INSIDE 11-2013 by Studentavisen INSIDE AS

DEBATT: Tone Vesterhus Svein Tømmerdal D.Y. André Almås Christiansen

INNSIDEN SIDE 34-35 INNSIDEN SIDE 28-31

NYT LIVET HER OG NÅ

FRA BI TIL HIGH-END MOTE

Studentavisen ved Handelshøyskolen BI TIRSDAG 29. OKTOBER 2013 NR. 11 ÅRGANG 49

BI SØKER I NSO

11 måneder studieer snubletråd ØKONOMI

NYHET SIDE 7

4-26 PORTRETTET SIDE 2

NYVALGT SBIO-LEDER

MEDLEMSKAP

BI VANT OVER SKATT ØST

WWW.INSIDE24.NO

Y D A L R I A F N E

SIDE 4-5

Mangler 1/3 av ledelsen

Styreleder varsler ekstraordinær generalforsamling

SiO HJELPER DEG GJENNOM EKSAMEN Få gode råd om hvordan du kan forberede deg til eksamen på www.sio.no!

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 29. OKTOBER 2013

Grunnlagt 1966 av Einar Corneliusen www.inside24.no

Når grasrota avg jør

et ble en hard kamp om ledervervet til ledelsen i SBIO. Per Olav Myhre ble danket ut av Fadderullansjef Espen Haugen som ny SBIO-leder. Også de andre ledervervene vakte mye debatt. Vedtektene til SBIO krever at for å kunne få stillingen, må man vinne med høyeste flertall. Effekten av dette ble svært tydelig under forrige ukes generalforsamling. Tre av stillingene i ledelsen står nå tomme. Herman Sjøberg i Valgkomiteen sier til INSIDE at han er skuffet over at så mange av de som var innstilt ikke ble valgt inn i ledelsen. En kan spørre seg om det også er andre effekter som spiller inn, når generalforsamlingen velger å trosse valgkomiteens innstillinger. Flere av de som var innstilt hadde ingen eller liten fartstid i SBIO. Noen kom også direkte fra videregående. Det gjør at førsteinntrykket spiller en vesentlig rolle for om man skal bli valgt eller ikke. Myhre var i følge valgkomiteen den best egnet personen til å bli leder, med bakgrunn fra både BI Studentersamfunn (BIS) i Trondheim og sentralt. Han sitter også i styret til BI og valgkomiteen for rektorvalget. Han har likevel ikke noe fartstid i SBIO. Haugen har derimot vært en sentral person innad i SBIO som de fleste kjenner til. Det kan derfor være enklere for generalforsamlingen å trosse valgkomiteens innstilling og stemme for det kjente. Haugen har tross alt gjort seg bemerket som en dyktig leder gjennom Fadderullan. I interne papirer INSIDE har fått innsyn i, begrunner valkomiteen innstillingen av Myhre med at han i større grad viste innsikt i lederrollens omfang rundt temaer som omhandler administrasjon og ledelse, samt det å være fremste talsperson. Visjoner var dermed viktig for valgkomiteen, mens daglig drift og det kjente var viktig for grasrota. En oppfordring fremover, vil være å se på endringer i vedtektene rundt høyeste flertall. Så kanskje en kunne unngått å sitte med en halvfull ledelse ved neste valg.

Hittil har vi levd i en liten boble oppe i Nydalen

BI Oslo skal nå søke om medlemskap i Norsk Studentorganisasjon. Som landets største private høyskole, er det viktig at vi har en stemme også i de nasjonale diskusjonene og politikken. Hittil har vi levd i en liten boble oppe i Nydalen. NSO-medlemskap har siden organisasjonens oppstart blitt diskutert blant SBIO-ledelsens politikk- og samarbeidsansvarlige, men ble først tatt frem i lyset før sommerferien. Kaia Marie Rosseland har siden den gang jobbet aktivt for å opplyse BI-studentene og Styret om hvilke fordeler og ulemper vi som studenter får ved et eventuelt medlemskap. Før sommeren tapte hun kampen med knappe to stemmer, nå etter sommeren vant hun igjennom med høyeste flertall. Det vil nå fremover være viktig for BI å finne sine allierte i organisasjonen, for å fremme sine sykspunker og få gjennomslag for saker. Handelshøyskolen i Bergen har allerede vist tegn til ønske om samarbeid, samtidig som også Universitetet i Oslo vil spille en viktig rolle. Det blir spennende å se hvordan mottagelsen av BI blir blant landets studenter. For det er ikke alle som har et like positivt inntrykk av studentmassen i Nydalen.

Studentavisen INSIDE er en fri og redaksjonelt uavhengig riksdekkende studentavis, av og for studenter generelt og BI-studenter spesielt. Avisen ble grunnlagt i 1966 av Einar Corneliusen. ANNONSESALG HS Media, Tlf. 629 41 036 / 924 22 644 ks@hsmedia.no www.hsmedia.no

Norske studenter er nordiske mestre i frafall MARIA RYKKJE LØNNEID Redaksjonssjef, INSIDE

a kvalitetsreformen for høyere utdannelse innen høgskole og universitetssektoren ble vedtatt av Stortinget i 2001 var et av hovedmålene å legge til rette for bedre og sterkere læreinstutisjoner. Kunnskapsdepartementet la i mai dette året frem tilstandsrapporten, som redegjør for status innad utdanningssystemet. Denne gangen kom det blant annet frem at norske skoler opplever stadig høyere frafall innen høyere utdanning. Faktum er, aldri tidligere har tallene vært like høye. «Høsten 2012 var det registrert omlag 261.000 studenter ved universiteter og høgskoler i Norge, medregnet de norske studentene i utlandet», informerer Statistisk Sentralbyrå (SSB) på sine hjemmesider. En av fire fullfører ikke en grad i løpet av ti år. De fleste av disse er menn. «Andelen kvinner i aldersgruppen 19-34 år som studerer, er høyere enn andelen menn. Dette er tilfelle både blant innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og i befolkningen generelt», opplyser SSB.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmenn– heten mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

En ting har studentene som faller av sine studieløp til felles, tross grad, offentlig eller privat studiested: livssituasjonen forandres. Og årsakene er mange. I mediene raser debatten om hvordan en skal opprettholde fullføringsprosessen. Om hvordan en skal tilrettelegge for en og enhver, mens man samtidig holder utdanningsetterspørselen høy og kvaliteten på studiene på internasjonalt nivå. Hvordan man skal tilrettelegge en økonomisk støtteordning, bygge boliger samt endre fremtidsholdninger for å engasjere demotiverte studenter. Alle er viktige tiltak. Studenter fremstilles ofte som ofre for feilslått politikk, og som konsekvens blir frafall negativt. For mange er nok også dette realitet. Men hva med de resterende? - Frafall er ikke bare trist og leit. Mange fant seg ganske enkelt noe helt annet å gjøre. De fant seg for eksempel en jobb, kommenterer NIFUforsker Elisabeth Hovdhaugen gjennom universitetsavisa.no. Hun poengterer noe viktig. Majoriteten av studenter er unge mennesker som etter grunnskole og videregående er av den oppfatning av at det er nødvendig å begynne rett på høyere utdanning. - I dagens samfunn har vi mange valgmu-

REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør: Didrik M. Skodje Redaksjonssjef: Maria Rykkje Lønneid Desksjef: Emma Rokseth Kenny Fotosjef: David Gallefoss Nyhetsredaktør: Eli Stokke Harstad Debattredakt: Stian Michalsen Økonomiredaktør: Stilling ledig Kultur- og featureredaktør: Sandra Dale Daglig leder: Elisabeth Olsen Markedsutvikler: Christina Scmitz Økonomiansvarlig: Helin Ásta Kalef

ligheter og støtteordninger som gir en muligheten til å velge det en vil. Det åpner for at studenter som tar et valg i ung alder kan ombestemme seg i løpet av studiene, kommenterte leder for BIs Studentsamfunn (BIS), Maren Sofie Sivertsen til E24 tidligere i høst. Mange oppdager underveis i studieløpet at valget av studieretning ikke var det riktige, og ender derfor opp med å bytte. Andre ønsker å oppleve noe annet enn tekstbøker og lange dager på lesesalen. Med dagens støtteordninger og generelle økonomiske velstandsnivå ser mange muligheter til å realisere egne drømmer, før en tar fatt på seriøse studier og staker ut en fremtidskurs. De siste årene har samfunnet sett en oppblomstring av organisasjoner og bedrifter som har spesialisert seg på eventyr. Verden-rundt reiser, frivillighetsarbeid samt studietilbud utenfor nordiske grenser er noe av mange muligheter. På sosiale medier blomster tidslinjer med bilder, statuser og oppdateringer av opplevelseberetninger. Vi er nysgjerrige og vil derfor se, utforske og oppleve, før vi tar avgjørende beslutninger. Før vi finner ut hvem vi er. Kanskje har vi blitt nordiske mestre i å realisere oss selv? maria.r.lonneid@inside24.no

KONTAKT STUDENTAVISEN INSIDE Nydalsveien 37, 0484 Oslo E-post: post@inside24.no Innlegg: debatt@inside24.no www.inside24.no Eier: Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo Utgiver: Studentavisen INSIDE AS Trykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 29. OKTOBER 2013

ANNONSE 03 Sebastian Ludvigsen/Tinagent

Nå kan enda flere reise med et hint av business Som student og honnørpassasjer kan du nå reise billettløst med Flytoget og fremdeles få rabatten du har krav på. Registrer ditt kredittkort på flytoget.no, så kan du bare dra kortet neste gang du skal ut og reise. God tur!

04 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 29. OKTOBER 2013

G4S FIKK MEDHOLD I KLAGESAK

NYHETER Nyhetsredaktør: Eli S. Harstad eli.s.harstad@inside24.no

SIKKERHET Universitetet i Oslo nektet vaktselskapet G4S å delta i anbudsrunden om vakttjenester. Klagenemda for offentlige anskaffelser vedtok denne uka det var i strid med loven. UiO aksepterer avgjørelsen, men er uenig i begrunnelsen. - UiO ønsker at våre leverandører

opptrer i samsvar med universitetets etiske verdier, sier Ole Petter Ottersen, rektor ved UiO til Uniforum. Ledelsen for G4S i Norge er svært fornøyd med avgjørelsen. - Dette var en viktig prinsippavgjørelse for oss, sier landsjef Vidar Berg i en pressemelding.

■ VARLSER EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING

3 plasser fortsatt tomme Generalforsamlingen trosset valgkomiteen, noe som resulterte i at tre av ni verv står tomme i ledelsen. Espen Haugen danket ut valgkomiteens innstillte Per Olav Myhre i kamp om den gjeveste stillingen.

I SJETTE TIME. Etter en seks timers lang generalforsamling klarte ikke generalforsamlingen å fylle plassene til ledelsen i SBIO. Foto: Didrik Skodje

ISELIN ROSVOLD DIDRIK SKODJE HELIN ÁSTA KALEF OSLO

-V

i registrerer at generalforsamlingen har en annen konklusjon på flere av vervene, sier Herman Sjøberg i valgkomiteen. Ved valg av ny ledelse for Studentforeningen ved ved Handelshøyskolen BI i Oslo(SBIO) under generealforsamlingen forrige uke ble fire av Valgkomiteens ni innstillinger avvist av forsamlingen. Lederstillingen gikk ikke til instilte Per Olav Myhre, men til Espen Haugen, som benket under møtet. I tillegg ble verken økonomiansvarlig, politikk- og samarbeidsansvarlig og prosjektansvarlig ble satt. Disse står nå tomme. – Vi har brukt mange timer på diskusjon og til å sette innstillingene. Jeg tror ikke helt generalforsamlingen har skjønt hvor mye ressurser vi har lagt ned for å finne de riktige kandidatene til stillingene. Det ligger jo mye kompetanse og arbeidsmetodikk bak innstillingene våres, sier Sjøberg. – Er du skuffet? – Ja, det kan jeg si at jeg er. Valgkomiteens viktigste funksjon er å gi generalforsamlingen et best mulig beslutningsgrunnlag i personvalg. Jeg vil oppfordre generalforsamlingens medlemmer til å be oss redegjøre nærmere i de sakene der man vurderer å stemme mot vår innstilling. Her har mange tatt en beslutning på et unødvendig tynt grunnlag. sier en oppgitt Sjøberg. Vil ikke spekulere Etter det INSIDE kjenner til, er det flere som har har stilt spørsmålstegn ved at så mange nye personer uten fartstid i studentorganisasjonen ble innstilt, og at det er bagrun-

SKUFFET. Herman Sjøberg i valgkomiteen er skuffet over utfallet av generalforsamlingen forrige uke. Foto: Ingunn Straalberg

BEKYMRET. Veronica Kristensen, styreleder i SBIO, håper hele ledelsen er satt innen november. Foto: Didrik Skodje

nen for at generalforsamlingen ikke godtok alle instillingene. Sjøberg mener det kan ha en påvirkning, men har ikke lyst å spekulere for mye i det. – Dette blir jo bare spekulasjoner, men hadde jeg skulle stemt så hadde jeg bare hatt informasjonen fra valgkomiteen og det inntrykket man får av presentasjonen til kandidaten på generalforsamlingen. Enten vet generalforsamlingen noe ikke valgkomiteen vet, eller så gjorde kandidatene ikke et så godt førsteinntrykk, sier Sjøberg. For å kunne bli innstilt kre-

ves det i vedtektene høyeste flertall, noe som verken ble oppnådd for de tre tomme plassene, eller ved valg av leder. – Det er noe jeg vil oppfordre generalforsamlingen til å se nærmere på. Enhver skjønner at det er uheldig å ha ubesatte verv, sier Sjøberg. Kamp om lederverv Det ble en hard kamp om ledervervet i SBIO-ledelsen. Ved første avstemning oppnådde ingen av kandidatene høyeste flertall, og det ble omkamp. Under den nye avstemningen var det allminnelig flertall som

skulle oppnås, og da var det Espen Haugen som trakk det lengste strået. Interne dokumenter som INSIDE har fått tak i, viser at valgkomiteen i større grad ønsket å satse på utvikling av videre drift og en leder som kunne være visjonær. Det for å kunne bedre SBIOs rennomme og bli mer attraktiv utad. Ifølge dokumentene mente Valgkomiteen at Per Olav Myhre var bedre rustet til dette enn Haugen. Samtidig kommer det frem av dokumentene at Myhre fremsto med et høyere energinivå, mer entusiasme og større motivasjon til stillingen.

- Jeg har fått begrunnelse for hvorfor jeg ikke ble innstilt som leder. Vi var begge kvalifisert, men vi hadde forskjellig fokus under intervjuene. Jeg valgte å fokusere på konkrete ting som jeg vil forbedre her og nå, mens Per Olav snakket om mer langsiktige visjoner, sier Haugen. Haugen forteller at han valgte å benke som leder fordi han syns at man bør ha god kjennskap til SBIO hvis skal sitte i ledelsen. – Også fordi jeg har tro på at jeg kommer til å gjøre en god jobb, og at jeg tar med meg den erfaringen jeg har som

NYHETER 05

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 29. OKTOBER 2013

FOTO: DIDRIK SKODJE

BI BERGEN INN I STUDENTSAMSKIPSNADEN STUDENTVELFERD BI Bergen valgte under generalforsamlingen forrige uke å melde seg inn i Studentsamskipsnaden i Bergen (SiB). Dermed får samskipsnaden 2000 flere medlemer fra fra 2014. – Nå er det opp til administrasjonen å føre forhandlinger med SiB videre.

Vi håper på det beste og ser frem til medlemsskapet, sier leder for BI Studentforening (BIS), Torgeir Saue til Studvest. Administrerende direktør i SiB, Per Kristian Knutsen, kunne melde til at studentavisen at han synes det er positivt at BI nå velger å gå inn i SiB.

– Jeg synes det var svært positivt at studentene ved BI ønsket å bli medlem hos oss. Det viser at de vurderer velferdstjenestene vi tilbyr som gode til å gjøre deres studiehverdag bedre, sier han. Dette betyr også at BI Bergen vil få to studentrepresentanter i Velferdstinget.

■ STYRELEDER BEKYMRET FOR LEDELSENS OVERLAPPINGSPERIODE

i den nye SBIO-ledelsen

NY SBIO-LEDER. Espen Haugen ble valgt som ny leder for studentforeningen ved Handelshøyskolen Oslo.. Foto: Didrik Skodje

Lang fartstid OSLO: - Det føles herlig! Jeg vil takke generalforsamlingen for tilliten og jeg vil jobbe knallhardt for å leve opp til forventningene som ny SBIO-leder, Espen Haugen, til INSIDE etter generalforsamlingen torsdag. Dagen etter var det en opplagt påtroppende SBIO-leder som møtte INSIDE, tross en solid feiring kvelden i forveien. – Ble det sent? – Det ble litt sent, men jeg kom meg vel hjem i to tiden, sier Haugen.

linjeleder, prosjektleder og utvalgsleder inn i ledelsen. – Det å skulle sette seg inn i SBIO, hvis man er helt ny, rekker man ikke på verken to måneder eller et år. Ikke bekymret Den nyvalgte SBIO-lederen tror ikke mangelen på en full ledelse vil påvirke tilliten og overlappingsperioden til den nye ledelsen, hvor kandidatene skal forberede seg til vervet. - Jeg tror ikke dette vil påvirke tilliten til ledelsen, heller tvert i mot. Når man da tar hele prosessen på nytt og kvalitetssikrer i enda større

grad, får vi kanskje noen som er bedre kvalifisert enn de som var innstilt på generalforsamling, sier Haugen og fortsetter; – Det å sette seg inn i den nye stillingen som man har fått, skal man klare ganske greit på de drøye to månedene før vi tar over for fullt. Varsler ny generalforsamling Styreleder i SBIO, Veronica Kristensen, varsler nå en ekstraordinær generalforsamling, for å fylle opp de resterende stillingene til ledelsen. – Vi kommer nå så fort som mulig til å sette en dato for en

ekstraordinær generalforsamling. Konkret hvordan vi skal gjøre det nå er vi ikke kommet frem til, men det vil bli viktig å finne gode kandidater til de ledige stillingene. Forhåpentligvis vil alle være satt før november. Kristensen er, i motsetning til Haugen, bekymret for at utsettelsen vil kunne påvirke overlappingen. – Absolutt. Det er det ikke noe tvil om. Når man mister en måned med overlapping har det mye å si, men det betyr likevel ikke at det ikke kommer til å bli en god ledelse, sier hun. post@inside24.no

Vil ha mer engasjement Selvom det fortsatt er to og en halv måned til Haugen tar på seg ledelsesansvaret, har han klare formeninger om hva han vil oppnå med vervet sitt. – Studentpolitikk er en utfordring jeg skal ta tak i. Det er for dårlig engasjement og vi må bli hørt av andre enn oss her inne på BI. Det holder for eksempel ikke med kun fire representanter hos Velferdstinget, sier Haugen. I tillegg vil Haugen rette blikket utover og bruke SBIO til å klatre på internasjonale rangeringslister. – Jeg ønsker at SBIO skal være en bidragsyter til BI, slik at vi klarer å klatre opp på

rangstigen over Nordens beste handelshøyskoler. For å klare dette trenger blant annet å fortsette det det nordiske samarbeidet, med for eksempel erfaringsutvikling. Det har jeg stor tro på. Med utdannelse innen journalistikk, og deltidsjobb som journalist for Nettavisen, er Haugen godt vant med media. Dette er noe han vil utnytte seg av i ledervervet sitt. - Jeg ønsker å få frem BIstudentene mer i media og vise alt det fantastiske vi gjør. Flere lederverv Haugen har hatt lang fartstid i SBIO siden han startet på Bachelor i Medieutvikling og Journalistikk ved Handelshøyskolen BI høsten 2010. Samtidig som han har fullført bacheloren sin har han hatt flere verv i SBIO de tre årene han har studert ved skolen. Disse inkluderer leder for linjeforening for medieutvikling og journalistikk, nestleder i Outdoor, nestleder, kommunikasjonsansvarlig og grafisk ansvarlig i Bergensbaneløpet. Og senest som leder for Faderullan 2013, vara og representant i velferdstinget og som medlem av ballkomiteen. Han er dermed et kjent !es i gangene hos SBIO.

06 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 29. OKTOBER 2013

Sier ja til NSO

POSITIV. Rosseland tror det er høy sannsynlighet for at SBIO blir med i NSO. Foto:Amanda Borch Pacheco

Tross negativ innstilling til å søke medlemsskap i NSO i vår, har SBIO generalforsamling nå vedtatt å søke medlemsskap i Norges største Studentorganisasjon. ISELIN ROSVOLD OSLO

-J

eg synes det er kjempebra at generalforsamlingen ønsker medlemsskap i Norges Studentorganisasjon (NSO), og håper vi blir tatt imot med åpne armer, sier Kaia Marie Rosseland, politikk og samarbeidsansvarlig i Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO) til INSIDE. Torsdag kveld vedtok SBIOs generalforsamling at Handelshøyskolen BI i Oslo skal søke om medlemsskap i Norges studentorganisasjon (NSO). For at forslaget skulle vedtas, krevdes høyeste flertall. Kun fem medlemmer i forsamlingen stemte imot, og forslaget gikk derfor igjennom med god margin. Ved forrige votering i vår, tapte forslaget med knappe to stemmer.

- Noe av grunnen til at det ble vedtatt denne gangen var nok at styret og ledelsen var enig om saken. I tillegg til at de hadde fått mer informasjon om hva NSO står for. Informasjonen til de stemmeberettigede på generalforsamlingen var nok også bedre denne gangen, forklarer Rosseland.

Det er viktig at studentene på BI får være med å påvirke de store sakene i NSO. Kaja Marie Rosseland, SBIO

Styret snudde Under vårens generalforsamling stilte SBIO-styret seg negative til at Handelshøyskolen i Oslo skulle søke medlemsskap i NSO. Men over sommeren har styret gjort en helomvending, og det var en langt mer positivt innstilt styreleder som møtte forsamlingen torsdag 24. oktober. - Bakgrunnen for at vi sa

nei ved siste avstemning var at vi ikke hadde nok informasjon. Vi føler nå at vi har fått den informasjonen vi trenger gjennom informasjonsmøter med representatner fra NSO og SBIO-ledelsen. Det viktigste vi har fått svar på er at uroen som var i NSO i vår har roet seg. De skolene som vurderte å trekke seg ut av organisasjonen i vår, har nå valgt å bli, sa styreleder i SBIO, Veronica Kristensen til forsamlingen. Hardt arbeid lønnet seg - Det ble holdt et infomøte i forkant av generalforsamlingen, med styret i SBIO, lederne i linjene, stabsfunksjonene, prosjektene og utvalgene. På informøtet snakket nestleder i NSO, Andrè Almås Christiansen, og leder for studentparlamentet UiO, Gabrielle Legrand Gjerdsett. Det ble også sendt ut informasjon om organisasjonen i forkant av generalforsamlingen. I tillegg har nestleder i NSO, Andrè Almås Christiansen, vært med på styremøte for å svare på eventuelle spørsmål SBIO-

styret hadde til NSO, forklarer Rosseland. Rosseland begynte å se på NSO-saken allerede da hun startet i SBIO-ledelsen for ni måender siden. Etter mye hard arbeid, kunne en lettet Rosseland vitne at saken gikk igjennom. - Jeg har lagt ned mye arbeid i denne saken, både før forrige møte og før denne generalforsamlingen, sier Rosseland. Endelig et ord med i spillet - Jeg tror det er høy sansynlighet for at vi kommer med i NSO. Det virker som det er god stemning for det, sier Rosseland. Hvis NSO vedtar SBIOs medlemskap, kan også BI-studenter få være med å påvirke studentpolitikken på et nasjonalt nivå. Med BI representert i NSO, er det mulig å fremme saker som gjerne er mindre viktig for de offentlige skolene i NSO. - Det er viktig at studentene på BI får være med å påvirke de store sakene i NSO. Men også at vi kan fremme vår egen politikk, forteller Rosseland.

06 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 08. MAI 2013

Vil inn i utskjelt organisasjon Misnøyen rundt Norsk Studentorganisasjon (NSO) diskuteres hyppig innad i studentmiljøene. Likevel vurderer SBIO å melde BI inn i organisasjonen. MARIA R. LØNNEID OSLO

-V

i skal nå skape et engasjement rundt denne saken, og få en god debatt innad i BI-miljøet, før en eventuell avgjørelse angående medlemskap blir tatt, sier politikk- og samarbeidsansvarlig Kaia Rosseland i Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO).

Misnøye Etter NSO sitt landsmøte i april, har flere skoler uttrykt misnøye ved organisasjonens pengebruk, struktur og virkemåte (se side 4-5). Samtidig diskuteres et potensielt medlemsskap for Handelshøyskolen BI. Rosseland forteller at tiden mot neste NSO-landsmøte blir spennende for SBIO. - Det er viktig å huske at NSO er en ung organisasjon, og at vi nok kommer til å se forandring, sier Rosseland. Hun mener utviklingen i organisasjonen, og debattklimaet rundt nok kommer til å tas hyppig opp innad i de store utdanningsinstitusjonene i Norge, frem mot neste landsmøte. BI-studenter ikke velkomne Etter hva INSIDE erfarer, er det negative holdninger til Handelshøyskolen BI i NSO, hva mener dere om det? - Innad i NSO sitter det enkeltpersoner som har egne meninger om privatskoler. NSO fører en politikk der grunnlaget for gratis utdanning er viktig. Dette strider imot de høye summene BI-studenter betaler for utdanning. Mange reagerer på dette innad NSO, svarer Rosseland og legger til: -Vi er jo som alle andre, bare private. Ingen økonomiske konsekvenser - Vi BI-studenter betaler like mye til samskipnaden som andre studenter ved utdanningsinstitusjoner som er medlem av NSO, sier Rosseland. INSIDE skrev tidligere i vår at BI-studenter betaler 32 kroner mer i semesteret for samme velferdstilbud sammenliknet med andre studenter i Oslo. Bidraget til NSO blir ikke trukket fra avgiften BI-studenter betaler til Studentsamskipnaden i Oslo. – Et potensielt medlemskap vil ikke ha noe å si for den enkelte student økonomisk sett, da vi allerede betaler samme sum, legger hun til. Medlemskap positivt Rosseland presiserer at BI studenter er lik alle andre stu-

VIL INN. Kaia Marie Rosseland, politikk- og samarbeidsansvalig i SBIO, vil jobbe for at BI skal melde seg inn i NSO. Foto: Amanda Borch Pacheco

08 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 13. MARS 2013

Betaler mer for samme velferdstilbud andre til Studentsamskipnaden kampen for BI-studentene. MARIA LØNNEID OSLO

–D

et er urettferdig at BI-studenter skal betale mer enn andre studenter for samme velferdstilbud, sier Politikk og samarbeidsansvarlig i SBIO, Kaia Marie Rosseland. Hvert studieår betaler BIstudenter, som alle andre studenter, en avgift på 550 kroner til SiO. For studenter som er medlem av Norsk Studentorganisasjon (NSO), går 32 kroner av avgiften til NSO per semesteret. BI er ikke medlem av organisasjonen, men likevel betaler BI-studenter

like mye som andre studenter. – Dette vil si at BI-studenter i lang tid har betalt ekstra mye til SiO, uten å få noe tilbake for det, sier Rosseland. På BI i Oslo går det per dags dato om lag 8 000 studenter. Tar man utgangspunkt i at alle disse betaler semesteravgift til SiO, utgjør dette tilsammen 500 000 kroner i året.

ker som i et demokrati, der flertallet bestemmer. Vi har i det siste tatt tak i denne situasjonen, og har planer om å undersøke den grundig utover våren. Vesterhus forteller at BI ikke er alene om å betale, men at det er flere andre utdanningsinsitusjoner som ikke er medlem av NSO, som likevel må betale standard studentavgift.

søkt å få tak i informasjon om hva som skjer med de resterende 32 kronene på BIstudentenes regning. -– Det må være noen som ikke gjorde leksen sin da vedtaket om studieavgiften ble vedtatt i 2005. Det er rart at BI-studenter skal betale like mye i foreningsavgift som studenter ved institusjoner innunder NSO, sier CunenClassens.

Demokratiet råder INSIDE har vært i kontakt med SiO, som ikke ønsker å kommentere saken, men henviser til Velferdstinget. Saken har vært oppe hos Velferdstinget flere ganger, og på spørsmål om hvorfor det ikke er tatt hånd om tidligere, svarer leder Tone Vesterhus: – Det er demokratiet som råder. SiO behandler alle sa-

BI-studenter har i lang tid betalt ekstra mye til sio, uten å få noe tilbake for det. Ikke gjort leksen sin SBIO-leder Christophe Cunen-Classens, har lenge for-

Studentvelferd dyrere for BIstudenter Ifølge Vesterhus går de resterende 32 kronene direkte til SiO, og til utbedring av studentvelferden i Oslo og Akershus. – Midlene fordeles på gode formål innad i de forskjellige studieinstitusjonene, og brukes der vi ser det kan ha et positivt utslag, sier Vesterhus.

Kaja Marie Rosseland

Velferdstinget er det øverste studentorganet i SIO. De jobber aktivt for å forbedre diverse tilbud til de 60 000 studentene bosatt i Oslo og Akershus. NSO mot private skoler NSO har tidligere uttalt at de er imot privatisering av utdanningsinstitusjoner. - Dette kan være en av årsakene til at Handelshøyskolen BI ikke er medlem, sier Vesterhus, og fortsetter: - En av kampsakene NSO setter høyt, er tilbudet om gratis utdanning. Det sier seg selv at dette står i konflikt med Handelshøyskolen BI og deres studieavgifter. Blant NSO-medlemmer finner man utdanningsinstitusjoner i hele Norge. Denne listen inkluderer blant annet Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo.

Håper på tidenes student-NM BI-utvalget, Aquila Sailing Teams, skal for første gang arrangere NM i studentseiling.

–V

i vil gjøre det enda større enn det har vært tidligere, sier Ingrid S. Nyhus, nestleder i Aquila Sailing Teams. Etter mange år i Trondheim er stafettpinen overlevert til Oslo, som nå skal arrangere norgesmesterskap i studentseiling 2013. Nyhus håper det vil bli lettere å

trekke publikum og deltagere nå som arrangementet skal holdes i hovedstaden. Kjempearrangement Startskuddet går av 31. august i indre Oslo!ord, og Aquila er allerede godt i gang med planleggingen. – Vi håper at så mange som muli g ønsker å være med på å gjøre dette til tidenes StudentNM. Studentene har mulighet til å være en del av crewet, el-

ler bare komme å heie frem BI til seier, sier Nyhus. Stafetten foregår over to dager og deltagerne vil konkurrere mot hverandre i Match båter. – Med Kongelig Norsk Seilforening i ryggen er vi sikre på at dette vil bli et kjempearrangement, sier Nyhus. Norges største Aquila Sailing Teams motto er «seiling for alle», dermed kan

alle studenter som er interessert i å seile, eller vil lære seg det, bli medlemmer. Utvalget ble opprettet høsten 2006 og med sine 153 medlemmer, er de BIs nest største utvalg, og Norges største studentseilforening. – For å være med i utvalget er det ingen krav, men for å bli med i konkurransen er kriteriet at man skal kunne seile, avslutter Nyhus.

INSIDE SØKER

JOURNALISTER send søknad til post@inside24.no

post@inside24.no

INSIDE 1. mars 2013

ØNSKER BI VELKOMMEN. André Almås Christensen, nestleder i NSO. VI HA MED BI. Trygve Lehne fra NHH ønsker Bi som støttespiller i NSO. Foto: Didrik Mejlbo Skodje

denter, med unntak av at BIstudentene betaler en høyere studieavgift. – Derfor er det naturlig at også vi som skole får sagt vårt når det kommer til saker som angår studentnorge, sier hun. NHH vil ha BI med på laget Eksternansvarlig i Norges Handelshøyskoles studentforening (NHHS) i Bergen, Trygve Lehne, forteller at bergensskolen mer enn gjerne vil ha BI inn i NSO. - NHH er veldig gira på å ha med Handelshøyskolen BI. Sett bort ifra studiepengene,

er vi veldig like, faglig sett, sier Lehne, og fortsetter. - Det er viktig at skolene med felles stemme i studentnorge står sammen i studentpolitikken. Det er større sjanse for å oppnå noe da. I tillegg mener Lehne at BI ville spilt en sentral rolle i NSO, fordi handelshøyskolen ville fått inn mange mandater. -Det ville man merket på avstemningen, sier han. Rosseland i sier seg enig med Lehne. – Skulle BI bli medlem, stiller vi sterkere sammen med NHH, da vi deler mange like

interesser, sier Rosseland, som presiserer at dersom handelshøyskolene hadde slått sammen mandatene sine, ville skolene hatt stor slagkraft under avstemninger og vedtak på fremtidige landsmøter. Ønsker BI velkommen Nestleder i NSO, André Almås Christiansen forteller at NSO som organisasjon ser positivt på det faktum at BI muligens ønsker å søke om medlemskap. – BI ville bidratt med mye positivt, det er jeg sikker på, sier Christiansen Han sier at NSO allerede har

mange medlemslag som er private, og at BIs innmelding derfor ikke er noe nytt for organisasjonen. – Forskjellen er vel den at Handelshøyskolen er såpass stor, og dette vekker nok noen reaksjoner, sier han. Likevel mener han det er viktig å samarbeide i kampen om å forbedrede studenttilbudet. – Dette tror jeg de fleste utdanningsinstitusjoner skjønner. Det er viktig at studentnorge står samlet som en front, sier Christensen. maria.r.lonneid@inside24.no

INSIDE 8.mai

Fornøyd NSO-leder Leder i NSO, Ola Magnussen Rydje, er fornøyd med at SBIO nå ønsker å bli medlem av organisasjonen. - Jeg syns det er kjempebra at BI Oslo ønsker å bli med i NSO. Det er jo på en måte en tillitserklæring fra studentene på BI, at de mener det er en verdi i å ha medlemskap. I tillegg er det godt formangfoldet i organisasjonen, forteller Rydje. iselin.rosvold@inside24.no

NYHETER 07

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 29. OKTOBER 2013

ÅRETS LINJE: BI SIVILØKONOMER KÅRING Under det årlige SBIOballett på Grand Hotel i Oslo, gikk Næringslivsdagene av med seieren som årets prosjekt. Årets linje ble BI Siviløkonomer, årets stabfunksjon ble BUFF og årets leder gikk til Jørgen Broch. Christoffer Sapienza ble årets

ildsjel, mens årets utvalg ble Børsgruppen Aktie. – Det føles veldig bra, og jeg er både ydmyk og stolt over at jeg faktisk får den. Det morsomste er likevel å vinne med NLD! sier en tydelig glad Sapienza.

RIDDERE AV NYDALEN GENERALFORSAMLING Kaja Marie Snare, Jørgen Holte og Andreas Romeo ble utnevnt som riddere av Nydalen ved SBIO sin generalforsamling 24 oktober. Det er en æresorden for tidligere og

nåværende medlemmer av SBIO som gjerne har innehatt flere verv i, har vist stort engasjement innen organisasjonen og har vært ressurspersoner over en lenger periode.

BI vant over Skatt øst BI. DANIEL GAUSLAA OSLO

hnas hadde ikke bare Skandinavias største innendørs lydanlegg i sin tid, men slet også med millionunderskudd, regnskapsrot og inkassokrav. Den 14. og 15. oktober møtte Handelshøyskolen BI Skatt øst i retten. Etter et vedtak av Skatt øst 21. mars 2013 om etterberegning av moms, skulle BI ha betalt 3,7 millioner i utestående moms. Dette kravet bestred BI som måtte se seg nødt til å gå til sak mot Skatt øst.

Mener kravet er ugyldig BI så på kravet som ugyldig som følge av feil faktumforståelse og feil rettsanvendelse. Handelshøyskolen skal ikke ha kjøpt velferdstjenester av Shnas. Stiftelsen uttalte i retten at skolen har interesse i et godt og aktivt studentmiljø, men at studentvelferden for BI-studentene ivaretas av Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). Handelshøyskolen uttalte at tilskuddene fra BI til Shnas var et forsøk på å realisere det opprinnelige konseptet. Mener vedtaket er korrekt Skatt øst på sin side mente at vedtaket bygget på korrekt faktum og rettsanvendelse. Etaten mente det var avgjørende at en eventuelt foreliggende omsetning måtte være

SHNAS

en vurdering av om Shnas i realiteten har ytt motytelser til BI i form av velferdstjenester. Skatt øst kunne ikke se at det hadde betydning at også SiO tilbød studentvelferdstjenester til BI-studentene. Måtte betale saksomkostningene Oslo tingrett fant det riktig at Skatt øst sitt vedtak av 21. mars 2013 oppheves hva gjelder etterberegning av utgående merverdiavgift. I tillegg fant retten det rimelig at staten ved Skatt øst betaler saksomkostningene for tingretten med 149.450 kroner. «At BI rent faktisk har betalt beløpene til Shnas, og at Shnas rent faktisk har forvaltet/driftet studenttilbudet er ikke i strid med saksøkers synspunkt om at de har for-

STUDENTENES HUS NYDALEN AS Tall i 1000

2012

2011

9241

9004

2010 8147

-3471

-361

-1504

-1602

-318

-1602

holdt seg til en ensidig avtale om driftstilskudd til et konsept. Hvordan partene har forholdt seg i ettertid er

■ Studentenes Hus Nydalen AS (Shnas) ■ Var BIs studenthus frem til sommeren 2012 ■ Shnas har vært eid av Handelshøyskolen BI, som også garanterte for husleien. ■Shnas har gått med underskudd hvert år siden oppstarten i 2004. Samtidig har studenthuset mottatt millionstøtte fra BI hvert år. ■ Bygget ligger i Nydalen og bestod av to barer og konsertscenen Spikerboks ■ Det private selskapet Nydalen Drift AS tok over driften for Shnas i 2010. Shnas-selskapet fortsatte som utleier til Nydalen Drift AS og eksisterer fortsatt. derfor ikke noe argument for at det er tale om ytelse mot vederlag». daniel.gauslaa@inside24.no

08 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 29. OKTOBER 2013

Dobbelt så my Med en tildeling fra VelferdSBIO tildelt nærmest dobbelt så mye som ifjor.

STUDENT MAIKEN KILDEBO (20). –Det å bo alene til en overkommelig husleie er helt fantastiskt. Foto: David Gallefoss

Studentrush til containerby inn i den nye conteinerbyen på Kringsjå i Oslo. MARI WESTRHEIM OSLO Over hundre studenter kunne denne måneden flytte inn i flunkende nye studentboliger i Oslo. Med 110 møblerte ettromsleiligheter med kjøkken og bad har Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) nå fått kortet ned boligkøen litt. «Helt fantastisk» Maiken Kildebo (20), som til daglig studerer idrettsbiologi ved Norges Idrettshøyskole, var en av de heldige som sikret seg en studentbolig i containerbyen. Hun er godt fornøyd studentsamskipnadens midlertidige botilbud. Husleien er lagt til 4100 kroner for en ordinær ettromsleilighet på 15 kvatdratmeter. - Det å bo alene, til en overkommelig husleie er helt fantastisk. Det var også en av hovedgrunnene til at jeg valgte å flytte hit, sier Kildebo. Det er to boenheter i hver modul, og alle leilighetene er møblert med seng, skrivebord, kjøleskap og komfyr. I tillegg har alle eget bad. - De nye studenthyblene var møblert, noe jeg tror de fleste studenter ser på som positivt. Jeg kan heller investere i andre, og minst like viktige ting, og da

slipper jeg å tenke på hvordan jeg skal kvitte seg med møblene senere, sier Kildebo, som likevel ikke var helt fornøyd med Samskipnadens interiørvalg. - Men når det er sagt, hadde jeg møbler fra mitt tidligere bosted, som jeg valgte heller å bruke. Jeg synes at det er med på å gi hybelen særpreg, og man føler at det nye hjemmet blir litt mer personlig, sier Kildebo. Studenthyblene ligger med matbutikk og T-bane i øyeblikkelig nærhet. I tillegg har studentene tilgang til fotballbane, og marka er kun et steinkast unna. Nærmeste nabo er også resten av SiOs studentby på Kringsjå. Burde bygge permanent Den årlige studentboligundersøkelsen til Norsk studentorganisasjon (NSO) viser at bare 14,2 prosent av studentene i Norge kan bo i studentbolig. NSO har som mål å få en dekningsgrad på 20 prosent. Det betyr at det må bygges 13.194 studentboliger. NSOleder Ola Magnussen Rydje er fornøyd med å få flere studenter ut av boligkø. – Jeg er svært positiv til flere nye studentboliger, men man burde i fremtiden heller burde satse på permanente boliger. Det er de som på lang sikt lønner seg og fordi de har en bedre levetid enn containerboliger, sier Rydje til INSIDE.

Grafikken under gir en historisk oversikt over utvikling av antall hybelenheter for studenter og antall studenter. Utregningen har gjennom perioden vært den samme, men resultatet kan til tider ha blitt påvirket av hvilke institusjoner som melder seg ut og inn av studentsamskipsnadene, renovering og oppussing av boliger. Studentsamskipsnadene har også til en viss grad ulike rapporteringsrutiner. Hybelenheter

Dekningsgrad

2011

2009 2010

2006 2007 2008

2002 2003 2005

2001

1999 2000

1998

1997

1995 1996

1991 1993

14,2%

15,7%

14,38%

14,7% 14,6%

14,9%

14,7% 14,3% 14,3%

13,7% 13,4%

17,3%

12,8% 13,8% 14,9%

50.000

14,4% 15,5%

100.000

13,84%

13,82%

150.000

14,10%

200.000

2012 2013

Studenttall

Ses under ett – Jeg synes det er positivt at Arbeidsutvalget i Velferdstinget (VT-AU) har valgt å sette SBIO i en egen kategori og at det blir tatt hensyn til at linjene ikke lenger kan søke til Kulturstyret, sier Rosseland. Tidligere har SBIO blitt behandlet enten som et studentdemokrati eller en kulturinstitusjon. De har dermed hatt mulighet til å søke midler fra både Velferdstinget og Kulturstyret. Nytt i år er at VT-AU går bort fra å se SBIO som det ene eller det andre, og heller vurderer organisasjonen helhetlig. Dermed kan SBIO kun søke midler fra Velferdstinget, noe som førte til at både søkesummen og tildelingssummen ved årets tildelingsmøte økte betraktelig. - Økonomistyringen vår gjør slik at vi ikke er søknadsberettigede av midler fra Kulturstyret. Under årets tildelingsmøte ble vi vurdert til både å ha en kulturfunksjon og et studentdemokrati. VT-AU tok dette i betraktning med sin innstilling, og for å kompensere for dette øker SBIO sitt fordelingsbudsjett i 2014 til 1,3 millioner forklarer økonomiansvarlig i SBIO, Niels Hansegård.

mari.westerheim@inside24.no

Flere studenter i boligkø

250.000

ISELIN ROSVOLD OSLO nder !orårets tildelingsmøte fikk Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO) et tilskudd på knappe 300.000 kroner, i tillegg fikk de omtrent 100.000 kroner fra Kulturstyret. I år fikk de tildelt 750.000 kroner. – Det blir en liten økning når man legger sammen det vi fikk av Velferdstinget i !or og Kulturstyret. Jeg synes det er veldig bra vi har fått denne økningen ettersom vi gikk i underskudd i !or. Alt i alt er vi veldig fornøyd med tildelingen, sier Kaia Marie Rosseland, Politikk- og Samarbeidsansvarlig i SBIO.

Kilde: Norsk studentorganisasjon / GRAFIKK: Didrik Skodje, Studentavisen INSIDE

Fornøyd med resultatet VT-AU skriver også i sin begrunnelse at SBIO fikk økt tildelingssummen såpass fordi: «SBIO behøver å komme seg opp på et nivå i tildelinger som tilsvarer det høye aktivitetsnivået i organisasjonen». - Studentforeningen ved BI er i stadig utvikling og vekst, noe som fører til økte driftskostnader. At dette er tatt i betraktning av VT-AU er jeg derfor fornøyd og tilfreds med tildelt beløp. I kombinasjon med nye kontorlokaler og studentkro vil støtten fra VT-AU bidra til økt studentaktivitet og velferd blant studentmassen på BI Nydalen, forteller Hansegård.

STØRST VINNER. Med en tildeling på 1,7 millioner kroner ble Radio Nova en av de største vinnerne ved Velferdstingets tildelingsmøte. Foto: Didrik Skodje

FAKTA ■ Organisasjoner som søker midler fra Velferdstinget deles i tre kategorier: studentdemokratier, studentmedier, kulturinstitusjoner og SBIO. ■ Kulturstyret søker støtte fra velferdstinget som de så deler ut til studentaktiviteter og de mindre studentmediene. ■ Midlene som deles ut fra Velferdstinget og Kulturstyret kommer av semesteravgiften. Ville kutte med 100.000 Under møtet kom Venstrealliansen med et forslag om at SBIO skulle kuttes med 100.000 kroner. Representant, Signy Grape, begrunnet dette med at det er få studenter ved Handelshøyskolen BI i Nydalen, og dermed fikk SBIO betydelig mer penger per student enn de andre studentdemokratiene. Forslaget gikk ikke igjennom. iselin.rosvold@inside24.no

Studen OSLO: I Velferdstingets tildelingsmøte var det i år studentmediene som kom best ut. En av de største vinnerne var Radio Nova som fikk tildelt 1,7 millioner kroner, en økning på nesten 160.000 i kroner i forhold til i!or. - Vi er veldig fornøyd med summen vi fikk innvilget. Vi søkte om 1,8 millioner kroner og fikk litt over 1,7. Dette gjør at vi nå har mulighet til å oppruste maskinparken vår og fokusere på DAB, som er vår hovedprioritering, forteller ansvarlig redaktør i Radio Nova, Erlend Buflaten. «Studentmediene er helt essensielle for et levende studentdemokrati, for studentkulturen og er viktige for å skape en

NYHETER 09

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 29. OKTOBER 2013

ye til SBIO STYRKER BI´ RENOMMÉ. Studentene vil også nyte gått av statusen ifølge Rektor TomColbjørnsen. Foto: Kar Wig

BI jakter på Triple crown

Handelshøyskolen BI nærmer seg eksklusiv status som Triple Crown-skole. ALEJANDRO DECAP OSLO – Triple Crown vil styrke BIs renommé, noe som igjen vil smitte over på våre studenter. Samtidig sikrer det at vi holder studiekvaliteten på et høyt internasjonalt nivå, forklarer Tom Colbjørnsen, rektor for BI Oslo. I disse dager går BI sakte, men sikkert mot Triple Crown status. En status som kun 59 skoler handelsskoler i 24 land har oppnådd, og ingen i Norge per dags dato har. For å oppnå statusen må en skole akkrediteres av de tre tungvekterorganisasjonene AACSB (The Association to Advance Collegiate Schools of Business), AMBA (The Association of MBAs) og EQUIS (European Quality Improvement System). Akkreditering får man basert på forskjellige kriterier som organisasjonene setter, blant annet krav om hvordan forskningsresultater brukes og publiseres. For eksempel krever AMBA at forsking og publikasjoner publiseres i anerkjente internasjonale tidsskrifter.

per behandling. SiO har estimert at pristaket og prisreduksjonen vil koste 500.000 kroner tilsammen per år. AU begrunner denne satsingen med at «Tannhelse er en av de største enkeltutgiftene studenter har, og å ytterligere subsidiere tannhelse er derfor viktigere enn for eksempel å utvide refusjonsordningen for fastlegene». Representant fra venstrealliansen, Signy Grape, var raskt ute med en innvending om at systemet lett kan utnyttes og at personer med høye tannlegeregninger vil melde seg opp som student kun for å bli kvitt dem. Men debatten ble etter kort tid avsluttet og tiltaket ble vedtatt.

Positivt Det er ikke bare for skolens omdømme akkrediteringene vil ha en positiv effekt for, også studentene vil nyte gått av statusen, i følge Colbjørnsen - Økt annerkjennelse kan gjøre det lettere å tiltrekke seg internasjonale partnere både innen akademia og næringslivet. BI vil stå sterkere i konkurranse om å tiltrekke seg studenter, gode lærere og fremstå attraktivt for arbeidsgivere, utdyper han. Per dags dato har BI allerede oppnådd EQUIS akkreditering, og i september var AMBA sine representanter og AACSB sine representant på besøk hos BI og Colbjørnsen kan fortelle at skolen nå er ganske nærme avklaring på om BI skal trå inn i det ekstremt gode selskap. –En gang på nyåret vil vi få vite om BI oppnår Triple Crown, sier han.

iselin.rosvold@inside24.no

alejandro.decap@inside24.no

ntmediene årets vinner felles studentidentitet i Oslo og Akershus» lyder begrunnelsen til at Velferdstingets Arbeidsutvalg (VT-AU) valgte å satse på studentmediene i årets tildelingsmøte for Oslo og Akershus. Valuta for pengene VT-AU nevner i saksnotatene til tildelingsmøtet at ifølge Velferdstingets medieundersøkelse 2013 er flertallet av studentene enten «positiv» eller «svært positiv» til at studentmediene finansieres av semesteravgiften. Ifølge Buflaten er Radio Nova er avhengig av denne støtten, og viser til at studentene får et bedre radiotilbud ved at DABsatsningen finaniseres. - DAB-satsing er veldig viktig for oss. Spesielt fordi FM-nettet

skal stenges i fremtiden. DAB har også flere fordeler, blant annet at vi har muligheten til å bli en 24/7 kanal. Det betyr

Vi søkte om 1,8 millioner kroner og

Erlend Buflaten, redaktør i Radio Nova at Oslo-studentene får en egen kanal med kvalitetsinnhold, forklarer Buflaten. Overraskende rolig møte Tildelingsmøtene til Velferd-

stinget er kjent for å gå langt over tiden og er preget av uenighet, lange debatter og usikkerhet om habilitet. Årets møte gikk derimot knirkefritt, med knapt noe diskusjon. Møtet ble dermed unnagjort to timer før tiden. Uttaler som «Takk for et godt møte og en rettferdig innstilling», ble gjentatt flere ganger under møtevurderingen. VT-AU fikk mye ros for en god fordeling av studentenes penger. Tannhelsesatsing I møtet ble det foreslått et tiltak om at prisene for SiOs tannhelsetjenester skal reduseres med ytterlige 20 prosent, som en fortsettelse på tannhelsesatsingen fra 2012. I tillegg ble det satt en grense på 3000 kroner

10 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 29. OKTOBER 2013

BI-PROFESSOR PEGGY BRØNN TOK ÅRETS HEDERSPRIS KOMMUNIKASJON Den 23. oktober var det klart for Gullkorn 2013 i regi av bransjeorganisasjonen autoriserte kommunikasjonsbyråer (KOMM). Gullkorn er markering av kommunikasjonsbransjen. Under årets markering var cirka 200 byråmedarbeidere til stede. Årets Gullkorn gikk til Apeland, og Peggy Brønn, professor ved Institutt for kommunikasjon på BI stakk av med hedersprisen. – Gullkorn har etablert seg som en arena for å vise hva PR-

bransjen arbeider med, og hvilken effekt dette har. I kveld er vi glade for å kunne vise frem et bredt spekter av oppdrag på vegene av ulike kunder innen både privat og offentlig sektor, sier Morten Woldsdal, styreleder i KOMM som arrangerer Gullkorn. Tidligere har Kai Krüger Henriksen, Hans Geelmuyden, Nils Marius Apeland, Berly Lund Grønning, Lars Erik Grønntun og Ole Christian Apeland fått hedersprisen.

54. PLASS. Rektor Tom Colbjørnsen er svært fornøyd med Bis plassering i rangeringen. Foto: Kathleen Buer

Blant de beste i verden Handelshøyskolen BI debuterer med en 54. plass på Financial Times rangering over de 100 beste EMBA programmene.

MARI HOEL OSLO

samarbeid med Fudan University, ett av de ledende universitetene i Kina, rangeres Handelshøyskolen BI som nummer 54 blant de beste høyskolene og universitetene i verden på Financial Times liste over Executive Master of Business Administration (EMBA). EMBA er et masterprogram i business og ledelse som særlig retter seg mot personer i lederjobber. «Fornøyd rektor» Rektor ved Handelshøyskolen BI, Tom Colbjørnsen, er svært

fornøyd med BIs plassering i rangeringen. – Det er gledelig at BI og Fudan University er inne på listen over de beste deltids- MBA programmene. Rangeringen representerer de tyngste utdannings- og forskningsmiljøene i verden, og resultatene bekrefter at vi leverer en relevant utdanning med høy faglig kvalitet, sier Colbjørnsen i en pressemelding. BI var den første undanningsinstitusjonen som fikk godkjent en MBA i Kina. Landet har en voldsom økonomisk vekst de siste årene og per dags 30 millioner kinesiske studenter som går på ett av de i overkant av 3000 universitetene og høyskolene rundt om i landet. Av disse 3000 universitetene tar omkring 600 av disse imot internasjonale studenter.

- Det er viktig for BI og lykkes i Kina, sier Colbjørnsen. Med en stadig tøffere internasjonal konkurranse er det derfor svært gledelig at vi rangeres foran sterke utdanningsinstitusjoner i Europa. BI har samarbeidet med Fudan University siden 1996, og var den første utdanningsinstitusjonen i verden som fikk godkjent en internasjonal MBA i Kina. Siden den gang har cirka 2000 kinesiske mellomledere en grad herfra. I Kina rangeres programmet som ett av de ti beste på markedet, sier Colbjørnsen. Best i Skandinavia Sammen med BI er også flere utdanningsinstitusjoner i nabolandene representert i rangeringen. Danmarks handelshøyskole, Copenhagen

Business School, havner på plass nummer 79. Det er 13 plasser opp fra "orårets plassering på 92. Det finske universitetet Aalto University går to plasser tilbake fra 83 i 2013 til 85. Stockholm School og Economics havner på en 99. plass. Dermed vinner BI plasseringen mellom de nordiske MBA- programmene. Kellogg School og Management, og deres samarbeid med Hong Kong UST Business School, har toppet listen flere år på rad, noe de også gjør i år. Rangeringen over deltids MBA- programmet er blant annet basert på studentenes karriereutvikling, lønnsutvikling og skolens faglige profil. BI tilbyr ikke MBA på fulltid. mari.hoel@inside24.no

FAKTA ■ En executive MBA eller EMBA, er et høyere nivå siviløkonom. ■ En executive MBA-programmet er mye som en vanlig MBA-program. Den viktigste forskjellen er at en executive MBA-programmet er primært designet for å utdanne arbeider ledere, ledere, gründere og andre næringslivsledere. ■ Handelshøyskolen BI var den første utdanningsinstitusjonen i verden som fikk godkjent en internasjonal MBA i Kina. ■ FT har 5 delrangeringer og BI deltar nå i 4 av disse, den femte er for skoler med fulltids MBAprogrammer som BI ikke har.

BlA om For å se hele rAngeringen

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 29. OKTOBER 2013

ANNONSE 11

Tar du utfordringen? KPMG leverer tjenester og rådgiving i verdensklasse. Våre kunder er blant de mest komplekse både nasjonalt og internasjonalt. Dette innebærer fantastiske karrieremuligheter, og for å utvikle oss videre rekrutterer vi fremtidens fagspesialister og lederemner. En karriere som revisor, rådgiver eller jurist i KPMG innebærer personlige prestasjoner på høyt nivå. For å lykkes hos oss må du trives med å kastes ut på dypt vann, møte utfordringer og stadig utvikle deg. Vi sørger for at du får arbeidsoppgaver som utfordrer deg. Tør du? kpmg.no/karriere

12 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 29. OKTOBER 2013

Financial Times: Dette er verdens Executive MBA Ranking 2013

Rank 2013

Rank 2012

Rank 2011

3 year average

School name

Country

Programme name

Salary today (US$)

Salary increase (%)

Career progress rank

Work experience rank

Aims achieved rank

Women faculty (%)

Women students (%)

Women board (%)

International faculty (%)

International students rank

International board (%)

International course experience rank

Languages

Faculty with doctorates (%)

FT doctoral rank

FT research rank

FT.com Business School Rankings

Kellogg / Hong Kong UST Business School

China

Kellogg-HKUST EMBA

416,806

Tsinghua University / Insead

China / Singapore / UAE / France

Tsinghua-Insead EMBA

306,664

Columbia / London Business School

UK / US

EMBA-Global Americas and Europe

247,838

Trium: HEC Paris / LSE / New York University: Stern

France / UK / US

Trium Global EMBA

282,818

UCLA: Anderson / National University of Singapore

US / Singapore

UCLA-NUS EMBA

243,677

Washington University: Olin

China

Olin-Fudan EMBA

263,291

University of Pennsylvania: Wharton

Wharton MBA for Executives

226,401

100

Duke University: Fuqua

Duke MBA - Global Executive

229,259

100

University of Chicago: Booth

US / UK / China

EMBA

229,039

Ceibs

China

Global EMBA

265,040

Insead

France / Singapore / UAE

Insead Global EMBA

195,041

Iese Business School

Spain / US

GEMBA

210,196

100

Nanyang Business School

Singapore

Nanyang EMBA

206,660

CUHK Business School

China

EMBA

278,426

100

Georgetown University / Esade Business School

US / Spain

GEMBA

235,058

IE Business School

Spain

EMBA

183,431

110

National University of Singapore Business School

Singapore

Asia-Pacific EMBA

235,567

Kellogg / WHU Beisheim

Germany

Kellogg-WHU EMBA

179,978

IMD

Switzerland

IMD EMBA

226,764

100

London Business School

UK / UAE

EMBA

176,938

Warwick Business School

Warwick EMBA

153,899

100

Korea University Business School

South Korea

EMBA

241,279

100

University of Oxford: Sa誰d

Oxford EMBA

189,002

Northwestern University: Kellogg

Kellogg EMBA

234,421

ESCP Europe

France / UK / Germany / Spain / Italy

European EMBA

146,831

Kellogg / York University: Schulich

Canada

Kellogg-Schulich EMBA

162,426

OneMBA: CUHK/RSM/UNC/FGV S達o Paulo/EGADE

Brazil / China / Mexico / Netherlands / US

OneMBA

175,081

Arizona State University: Carey

China

Carey / SNAI EMBA

207,795

ESMT - European School of Management and Technology

Germany

EMBA

157,951

100

Columbia Business School

EMBA

195,363

Georgetown University: McDonough

EMBA

187,316

100

Shanghai Jiao Tong University: Antai

China

EMBA

214,249

Imperial College Business School

EMBA

139,497

New York University: Stern

NYU Stern EMBA

183,268

100

City University: Cass

UK / UAE

EMBA

152,885

University of Toronto: Rotman

Canada

Rotman EMBA

147,452

Cornell University: Johnson

Cornell EMBA

215,912

Fudan University School of Management

China

Fudan EMBA

202,611

Rice University: Jones

Rice MBA for Executives

197,672

University of Michigan: Ross

EMBA

215,849

Cornell University: Johnson/Queen's School of Business US / Canada

Cornell-Queen's EMBA

167,872

UCLA: Anderson

EMBA

190,677

100

University of Western Ontario: Ivey

Canada / China

Ivey EMBA

188,189

Kedge Business School

France / China

Global MBA

159,372

Essec / Mannheim

France / Germany

Essec & Mannheim EMBA

135,283

WU (Vienna University of Economics and Business)/ University of Minnesota: Carlson

Austria

Global EMBA

152,798

Kozminski University

Poland

EMBA

144,103

Rotterdam School of Management, Erasmus University Netherlands

RSM EMBA

129,517

100

Emory University: Goizueta

Weekend EMBA

167,936

Ohio State University: Fisher

Fisher EMBA

183,640

Cornell University: Johnson/Queen's School of Business US / Canada

STUDENTAVISEN INSIDE 42 39 39 UCLA: Anderson TIRSDAG 29. 37 OKTOBER 2013

Cornell-Queen's EMBA

167,872

EMBA

190,677

100

NYHETER 13

University of Western Ontario: Ivey

Canada / China

Ivey EMBA

188,189

Kedge Business School

France / China

Global MBA

159,372

Essec / Mannheim

France / Germany

Essec & Mannheim EMBA

135,283

WU (Vienna University of Economics and Business)/ University of Minnesota: Carlson

Austria

Global EMBA

152,798

Kozminski University

Poland

EMBA

144,103

100

183,640

Women students (%)

Women board (%)

International faculty (%)

International board (%)

International course experience rank

Languages

Faculty with doctorates (%)

FT doctoral rank

China China

Kellogg-HKUST EMBA HKU-Fudan IMBA

416,806 120,282

47 97

9 74

3 97

3 88

23 29

18 44

19 6

78 21

5 96

83 54

30 75

1 2

95 95

5 24

17 75

Tsinghua University / Insead Georgia State University: Robinson

China / Singapore / UAE / France US

Tsinghua-Insead EMBA EMBA

306,664 171,638

65 55

5 67

2 43

23 55

25 34

21 27

8 13

50 29

26 44

75 15

10 51

1 1

94 82

3 63

40 51

Emory University: Goizueta

Ohio State University: Fisher

RSM EMBA

129,517

Weekend EMBA

167,936

40 74

FT research rank

Fisher EMBA

University of Hong Kong Fudan University Kellogg / Hong Kong UST/Business School School of Management

Rotterdam School of Management, Erasmus University Netherlands

International students rank

Women faculty (%)

Aims achieved rank

Work experience rank

Career progress rank

Salary increase (%)

Salary today (US$)

Programme name

Country

FT.com Business School Rankings

School name

3 year average

Rank 2011

Rank 2012

Rank 2013

beste Executive MBA i 2013 Executive MBA Ranking 2013

1 51

1 54

1 -

2 51

4 63

3 53

2 44

3 -

Columbia / London Business School University of California at Irvine: Merage

UK / US US

EMBA-Global Americas and Europe EMBA

247,838 152,375

85 56

7 93

25 44

10 74

18 40

19 24

17 19

69 27

11 85

46 5

8 58

1 1

98 96

16 57

6 27

4 54

3 -

2 -

3 -

Trium: HEC Paris / LSE /School/ New York University: Stern BI Norwegian Business Fudan University School of Management

France / UK / US China

Trium Global EMBA BI-Fudan MBA

282,818 145,831

51 91

62 54

1 86

9 100

25 24

21 46

17 19

73 18

7 94

49 53

1 39

1 1

99 77

9 39

20 85

5 55

5 50

9 -

6 -

UCLA: Anderson / National University of Singapore Antwerp Management School

US / Singapore Belgium / Russia

UCLA-NUS EMBA EMBA

243,677 154,685

64 56

14 29

8 52

21 79

28 32

14 29

18 20

74 21

13 76

93 90

3 26

1 2

94 91

41 92

43 94

6 56

9 54

15 45

10 52

Washington University: Olin University of Texas at Austin: McCombs

China US

Olin-Fudan EMBA Texas EMBA

263,291 147,767

61 45

55 48

12 89

28 33

17 25

33 26

12 12

92 30

62 75

98 2

40 69

1 1

97 87

81 14

14 13

7 57

8 62

7 41

7 53

University of Pennsylvania: Wharton University of Pittsburgh: Katz

US US / Czech Republic / Brazil

Wharton MBA for Executives EMBA Worldwide

226,401 157,339

56 41

57 20

77 59

25 77

21 28

23 15

12 9

34 73

47 46

47 3

76 23

1 1

100 90

1 51

1 48

8 58

16 -

6 85

10 -

Duke University: Fuqua University of Strathclyde Business School

US Switzerland / Greece / UAE / Bahrain / Oman

Duke MBA - Global Executive Strathclyde EMBA

229,259 119,629

48 67

63 27

9 90

17 67

16 36

14 28

12 35

45 69

38 1

43 35

3 85

1 1

100 78

13 61

3 79

9 59

10 75

5 47

8 60

University of Chicago: Booth Cranfield School of Management

US / UK / China UK

EMBA Cranfield EMBA

229,039 135,706

51 53

33 49

16 55

31 39

16 30

14 29

13 19

77 46

12 25

40 31

28 51

1 2

97 91

10 44

5 87

10 59

7 66

11 67

9 64

Ceibs SDA Bocconi

China Italy

Global EMBA EMBA

265,040 143,247

52 53

12 73

39 56

37 61

9 37

31 20

17 31

68 27

39 90

50 69

23 36

1 2

98 89

92 27

57 60

11 61

6 -

4 -

7 -

Insead Renmin University of China School of Business

France / Singapore / UAE China

Insead Global EMBA EMBA

195,041 181,557

53 48

69 95

6 63

15 82

15 32

18 25

17 10

90 5

8 95

83 24

6 59

1 2

95 85

22 2

19 83

12 62

14 66

13 45

13 58

Iese Business School National Taiwan University College of Management

Spain / US Taiwan / China

GEMBA NTU EMBA

210,196 208,969

49 39

30 97

7 64

2 86

20 24

27 29

21 0

55 11

22 67

88 0

12 85

2 2

100 100

79 40

44 92

13 63

Nanyang Business School Centrum Cat坦lica

Singapore Peru / Colombia

Nanyang EMBA Global MBA

206,660 192,829

71 38

36 78

45 26

98 95

38 19

27 28

21 31

65 57

19 80

58 69

13 8

2 2

96 78

54 90

54 100

13 64

17 56

14 78

15 66

CUHK Business School University of St Gallen

China Switzerland

EMBA EMBA HSG

278,426 138,400

56 51

80 17

22 27

96 13

23 10

26 16

50 50

54 77

35 30

100 50

36 34

1 2

97 76

69 80

29 77

15 65

19 58

Georgetown University / Esade Business School Texas A & M University: Mays

US / Spain US

GEMBA Texas A&M EMBA

235,058 182,044

47 37

45 66

5 15

59 19

29 28

27 13

22 24

65 19

29 45

78 0

3 85

1 1

95 79

74 67

64 32

15 66

12 73

8 67

12 69

IE Business School Fordham University Graduate School of Business

Spain US

EMBA Fordham University EMBA

183,431 164,768

110 51

59 77

49 71

26 80

33 35

23 45

28 23

55 14

33 40

82 15

85 76

1 1

96 86

68 92

67 74

17 67

26 59

19 49

21 58

National University of Singapore Business School Vanderbilt University: Owen

Singapore US

Asia-Pacific EMBA Vanderbilt EMBA

235,567 149,118

68 55

85 70

18 73

47 52

33 14

23 17

14 9

59 25

15 87

29 6

16 50

1 1

91 100

73 84

65 28

18 68

18 -

17 54

18 -

Kellogg / WHU Beisheim National Sun Yat-sen University

Germany Taiwan

Kellogg-WHU EMBA EMBA

179,978 153,088

58 55

6 96

14 94

5 16

22 25

13 25

16 29

79 7

28 98

66 43

28 36

1 1

94 96

11 32

16 96

19 69

20 -

16 -

18 -

IMD HHL Leipzig Graduate School of Management

Switzerland Germany

IMD EMBA Part-time Master Program in General Management

226,764 106,082

50 67

26 2

4 100

14 99

14 20

11 28

19 6

96 25

4 42

85 11

21 7

1 2

100 100

92 50

69 93

20 70

15 60

10 67

15 66

London Business School University of Pretoria, Gibs

UK / UAE South Africa

EMBA Modular and Part-time MBA

176,938 187,079

53 57

24 58

31 92

20 62

23 27

24 33

32 44

85 12

3 81

82 11

20 56

1 1

99 58

28 89

9 98

21 70

24 70

34 57

26 66

Warwick Business School Yonsei University School of Business

UK South Korea

Warwick EMBA Corporate MBA

153,899 149,775

100 49

4 43

78 98

7 63

35 13

13 36

12 50

72 10

32 98

12 50

60 67

1 2

99 100

19 59

49 86

22 72

12 63

23 -

19 -

Korea University Business School University of Illinois at Urbana-Champaign

South Korea US

EMBA EMBA at Illinois

241,279 144,892

82 45

53 72

95 28

1 68

6 21

8 21

11 19

8 16

98 55

11 2

31 83

2 1

100 87

53 42

70 31

23 72

38 70

29 70

30 71

University of Oxford: Sa誰d Rutgers Business School

UK US

Oxford EMBA Rutgers EMBA

189,002 155,357

57 44

8 32

13 41

6 71

16 19

21 29

39 27

57 31

14 68

61 0

35 76

1 1

98 81

45 29

39 72

24 72

23 76

17 94

21 81

Northwestern University: Kellogg University of Miami School of Business Administration

US US

Kellogg EMBA University of Miami EMBA

234,421 170,324

48 32

40 52

35 99

45 89

23 27

20 35

17 12

41 40

50 57

8 0

85 85

1 1

93 95

7 86

8 45

25 75

21 63

31 52

26 63

ESCP Europe Temple University: Fox

France / UK / Germany / Spain / Italy US

European EMBA Fox EMBA

146,831 143,841

69 39

11 94

21 29

8 92

36 28

32 31

39 24

66 36

20 21

43 51

2 25

2 1

95 82

87 62

90 58

26 75

27 70

11 83

21 76

Kellogg / York University: Schulich University of Washington: Foster

Canada US

Kellogg-Schulich EMBA EMBA

162,426 160,727

48 29

39 86

19 48

50 93

26 30

30 30

19 24

86 19

2 69

69 11

18 64

1 1

95 91

8 34

11 21

27 77

24 -

26 -

OneMBA: CUHK/RSM/UNC/FGV S達o Paulo/EGADE Incae Business School / Universidad Adolfo Iba単ez

Brazil / China / Mexico / Netherlands / US Peru

OneMBA EMBA

175,081 190,602

55 43

42 92

30 79

42 94

23 11

21 22

24 13

83 42

18 89

59 48

11 45

1 1

97 91

12 91

37 95

28 77

21 79

20 70

23 75

Arizona State University: Carey SMU: Cox

China US

Carey / SNAI EMBA SMU Cox EMBA

207,795 166,193

76 35

75 19

72 54

51 78

26 22

25 20

8 13

95 25

97 72

0 3

85 84

1 1

87 93

31 92

38 66

29 79

40 86

ESMT - European School of Management and Technology Tongji University/ENPC

Germany China

EMBA Shanghai International MBA (SIMBA)

157,951 117,732

61 73

1 91

34 82

4 97

27 39

18 48

27 17

82 7

34 93

9 58

26 85

1 1

100 84

92 26

73 88

30 79

32 92

25 76

29 82

Columbia Business School Copenhagen Business School

US Denmark

EMBA CBS EMBA

195,363 121,716

54 41

44 60

93 32

75 69

15 30

26 21

12 27

59 35

37 58

35 9

76 48

1 1

97 90

20 15

4 50

31 81

35 66

35 -

34 -

Georgetown University: McDonough Boston University School of Management

US US

EMBA Boston University EMBA

187,316 188,178

65 25

37 84

69 24

24 90

28 30

31 31

15 4

31 32

53 86

17 65

46 60

1 1

100 80

92 85

30 46

32 81

Shanghai Jiao Tong University: Antai University College Dublin: Smurfit

China Ireland

EMBA EMBA

214,249 112,741

72 53

51 87

83 62

91 70

28 26

32 26

11 18

3 50

92 70

37 54

19 85

2 1

88 100

25 66

82 63

33 81

31 99

23 73

29 84

Imperial College Business School University of Alberta/University of Calgary: Haskayne

UK Canada

EMBA Alberta / Haskayne EMBA

139,497 135,015

69 46

13 81

87 67

12 81

29 26

19 29

38 20

86 54

6 82

50 14

57 76

1 1

97 90

56 83

35 47

34 84

30 60

21 -

28 -

New York University: Stern EMLyon Business School

US France

NYU Stern EMBA EMBA

183,268 104,674

41 33

46 3

81 20

73 38

18 33

36 17

9 11

54 51

43 79

15 89

51 46

1 2

100 100

6 78

2 78

35 85

32 83

29 53

32 74

City University: Cass Aalto University

UK / UAE Finland / Singapore / South Korea / Poland

EMBA Aalto University EMBA

152,885 134,911

63 41

23 64

65 42

22 60

27 33

20 27

38 43

77 15

10 77

46 86

33 40

1 1

95 92

49 36

52 84

36 86

29 90

28 81

31 86

University of Toronto: Rotman Vlerick Business School

Canada Belgium

Rotman EMBA EMBA

147,452 117,194

44 56

50 35

33 88

29 46

24 28

37 12

41 16

75 31

48 52

53 100

85 76

1 1

98 91

4 82

7 80

37 87

35 96

26 -

33 -

Cornell University: Johnson HEC Lausanne

US Switzerland

Cornell EMBA EMBA

215,912 108,622

47 21

65 56

70 11

53 30

23 29

24 27

16 18

38 77

54 23

33 45

82 64

1 1

94 100

46 35

22 81

38 87

35 66

Fudan University School of Management University of Texas at Dallas: Jindal

China US

Fudan EMBA EMBA

202,611 140,048

80 33

99 71

61 60

32 85

28 24

22 26

4 22

9 55

84 73

67 2

85 68

1 1

93 80

18 47

89 18

39 89

46 -

40 100

42 -

Rice University: Jones Michigan State University: Broad

US US

Rice MBA for Executives Weekend MBA

197,672 133,327

56 37

22 15

66 91

44 87

24 32

15 30

18 30

26 19

31 64

0 8

85 85

1 1

93 86

92 76

26 33

40 89

34 92

32 84

35 88

University of Michigan: Ross Queen's School of Business

US Canada

EMBA Queen's EMBA

215,849 133,873

40 37

47 82

53 51

43 27

27 30

21 23

20 22

32 42

78 49

10 56

85 62

1 1

85 84

23 65

10 61

40 91

45 -

44 78

43 -

Cornell University: Johnson/Queen's School of Business US / Canada Incae Business School Nicaragua

Cornell-Queen's EMBA Global EMBA

167,872 159,556

60 38

10 98

75 50

56 72

27 9

18 24

20 12

72 56

17 24

48 62

62 32

1 1

88 93

48 92

41 97

42 92

39 100

37 -

39 -

UCLA: Anderson University of Zurich

US Switzerland

EMBA Zurich EMBA

190,677 121,266

38 25

31 28

46 17

18 48

19 9

31 8

19 17

48 70

56 65

13 42

51 51

1 2

100 100

33 17

23 53

43 93

43 86

36 -

41 -

University of Western Ontario: Ivey Tilburg University, TiasNimbas

Canada / China Netherlands

Ivey EMBA EMBA

188,189 99,786

46 47

76 38

40 96

65 54

23 20

33 26

15 17

61 46

61 51

29 0

64 69

1 1

98 96

55 21

36 55

43 93

48 91

61 62

51 82

Kedge Business School France / China University at Buffalo, The State University of New York US / Singapore

Global MBA EMBA

159,372 135,081

94 43

83 61

80 68

76 83

27 31

42 27

25 16

42 61

71 41

12 6

40 85

1 1

88 78

75 70

91 59

45 93

41 95

33 75

40 88

Essec / Mannheim University of Georgia: Terry

France / Germany US

Essec & Mannheim EMBA Terry EMBA

135,283 144,429

51 36

21 89

36 74

11 41

28 30

19 25

11 20

67 18

27 88

61 0

14 69

1 1

98 90

37 64

68 42

46 96

51 80

38 90

45 89

WU (Vienna University of Economics and Business)/ University of Rochester: Minnesota: Simon Carlson

Austria US / Switzerland

Global EMBA EMBA

152,798 128,414

44 40

41 79

10 47

36 64

32 19

17 23

27 11

44 24

9 66

90 14

17 22

1 1

93 86

43 71

56 34

47 97

46 80

Kozminski of University University Minnesota: Carlson

Poland US

EMBA EMBA Carlson

144,103 136,287

73 33

16 100

85 23

40 84

35 30

26 22

18 24

25 24

36 91

64 9

15 69

2 1

88 82

58 52

99 12

48 98

41 96

39 89

43 94

Rotterdam School Hankamer of Management, Erasmus University US Netherlands Baylor University:

RSM EMBA Baylor University EMBA

129,517 129,908

51 52

25 68

57 84

35 66

20 29

18 34

31 15

43 5

16 74

29 5

40 44

2 1

100 79

30 88

25 76

49 99

49-

41 65

46-

Emory University: Goizueta Stockholm School of Economics

US Sweden / Russia / Latvia

Weekend SSE MBA EMBA

167,936 119,051

53 37

34 90

58 38

34 58

22 21

26 23

24 19

18 31

63 60

2 0

74 48

1 1

94 99

77 38

24 71

50 99

56-

80 90

62-

Ohio State of University: University Houston: Fisher Bauer

US US

Fisher EMBA EMBA

183,640 137,956

42 43

18 88

37 76

57 49

28 25

18 15

16 12

28 26

83 59

4 6

85 69

1 1

83 85

60 72

15 62

14 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 29. OKTOBER 2013

BIRGITTE JORDAHL NY STATSSEKRETÆR

TIDLIGERE BI-STUDENT PÅ TOPP

UTDANNELSE Birgitte Jordahl ble av Kongen i statsråd 25. oktober utnevnt til statssekretær for kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Jordahl kommer fra stilling som Byrådssekretær(stabssjef ) for Byrådesleder Stian Berger

LEDELSE Alumni-student og konserndirektør i AF Gruppen, Andreas Jul Røsjø (32), ble kåret til årets ledertalent hos E24. Nettavisen kårer hvert år de 100 største ledertalentene i Norge. - Jeg hadde på ingen måte forventet dette. Dette er kjempemorsomt, sier årets Ledertalent, Andreas Jul Røsjø, til E24. Resultatene fra kåringen viser at en "erdedel av Norges 100 største ledertalenter har bachelor- eller mastergrad fra BI. Også nummer to på listen, Marit Krogh Owren, har en utdannelse fra skolen.

Røsland (H). Hun har tidligere vært Byrådssekretær for Helse- og sosialbyråd Anniken Haugli. De to statsekretærene i Kunnskapsdepartementet er Bjørn Haugstad og Birgitte Jordahl. Magnus Thue er politisk rådgiver.

Rektorjakten er i gang Tom Colbjørnsen er inne i sin siste periode som rektor ved BI Oslo. I februar får vi vite hvem som blir ny rektor. ABDULLAH JAVED TANWIR ZIA OSLO

eder av valgkomiteen som skal finne ny rektor til Handelshøyskolen BI, Marianne Stenius, vil ikke opplyse om hvor mange mange som har søkt seg til stillingen hittil. Likevel er hun sikker på at komiteen vil kunne velge mellom en rekke gode kandidater. – Søknadsfristen går ut 3.november og det i grunn for tidlig å uttale seg om antall søknader til stillingen. Men jeg er helt sikker på at vi får inn et tilstrekkelig antall utmerkede kandidater, ettersom rektorstillingen på BI er ett av de meste attraktive jobbene innenfor akademi i Norden, sier Stenius. Valgkomiteen vil i februar 2014 legge frem sitt forslag til ny rektor ved BI. I stillingsbeskrivelsen kreves det at søkeren har PhD-grad, samtidig som søkeren er samlende, tillitsskapende og samarbeidsorientert. Omstridt rektor Senest i februar i år stormet det rundt Tom Colbjørnen lederevne ved skolen. Styret i Forskerforbundet ved BI (FBI), som organiserer rundt 225 av de faglige ansatte, sendte et brev til styret om mistillit til Colbjørnsen. Flere ansatte har også reagert kraftig på hvordan skolens strategi har resultert i nedleggelser av en rekke linjer på bachelor og master. Han beholdt likevel tilliten i styret og strategien har gjort at BI har klatret oppover på de internasjonale rageringene. Høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI i Oslo, Gerhard Schelderup, sier til INSIDE at den nye rektoren må ha evnen til å motivere de ansatte. – Det er veldig viktig at den nye rektoren innehar evner til å støtte, motivere og utvikle sine kollegaer. Samtidig er det også veldig viktig at BIs nye rektor er tydelig i sin kommunikasjon, samtidig som akademisk verdiskapning også blir et hovedpunkt for etterkommeren.

TRENGER NY MOTIVATOR. Påtroppende rektor må være motiverende ovenfor de ansatte, det mener høyskolelektor Gerhard Schelderup. Foto: Abdullah Javed

LEDER. Marianne Stenius er leder i valgkomiteen som skal velge ny rektor. Foto: Didrik Skodje

SPRÅKKRAV. Professor på BI, Peggy Brønn mener språkkravene er for strenge.

-Hvilken akademisk bakgrunn mener du den nye rektoren bør ha? – Stillingsannonsen er veldig klar da den sier at alle kandidater bør ha kvalifikasjoner på minimum doktorgradsnivå. Det er dog ulike synspunkter på viktigheten av at kandidaten har en doktorgrad, da det også er de som mener at reell lederskapserfaring er vel så viktig, sier Schjelderup.

bli mindre, kan hun fortelle. Schjelderup sier seg enig og mener dette vil kunne utelukke sterke kanditater. Brønn håper at den nye rektoren ikke bare vil tenke økonomisk, men også ha et bredere syn på hvordan skolen skal opperere som en økonomisk handelshøyskole. – Jeg personlig håper det ikke blir noen innenfor finans eller økonomi, men nå er det vel fordommene som snakker. Jeg vil anta at noen innenfor organisasjonsteori eller ledelse vil få stillingen, da man har et bredere syn når det gjelder økonomisk utdannelse, sier Brønn.

Språkhinder BI-professor Peggy Brønn, har tidligere gått hardt ut mot hvordan Colbjørnsen har operert som leder ved BI. Allerede i februar etterlyste hun i INSIDE bedre retningslinger rundt val-

get av ny rektor, og at kommunikasjon burde være et kriterie. – Det sier jeg ikke fordi dette er mitt fagfelt, men selv Mintzberg hevder at en leders største jobb er god og effektiv kommunikasjon. Skolen trenger en leder som inkluderer mennesker i likningen, og ikke bare finans og økonomi, sa professoren til INSIDE tidligere i år. Brønn mener derimot nå at kriteriene for å søke er veldig presise, men at det er uheldig at det er et krav om at kandidatene må inneha gode språkkunnskaper når det gjelder nordiske språk. – Det vil bare føre til at mengden kandidater muligens vil

post@inside24.no

06 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 13. MARS 2013

Ledelsesekspert råder:

Colbjørnsen bør gå i dialog Ledelsesekspert mener Colbjørnsen bør utfordre de som er kritiske. BI-professor Peggy S. Brønn tror det er for sent med forsoning etter mistillitsforslaget. HELIN ÁSTA KALEF CAMILLA T. VISJØ HANS IVER ODENRUD OSLO

edelsesekspert og redaktør i Ukeavisen Ledelse, Magne Lerø mener Colbjørnsen har en betydelig jobb å gjøre for å få organisasjonen tilbake på rett kjøl. – Han må ta på alvor at så mange er misfornøyde. Rådet til Colbjørnsen er at han må forsøke å gå i dialog og utfordre de som er kritiske på om det er måten han leder på eller vedtak styret fatter, de reagerer på. Mange ledere lever med at en god del ansatte ikke har tillit til dem. Da blir motbakken lengre, det blir tyngre å lede, og lederen må leve med større emosjonell belastning, sier Lerø til INSIDE. Ikke overrasket Han er imidlertid ikke overrasket over styrets konklusjon etter møtet 25.februar. – Det er ganske vanlig i slike situasjoner at lederen får fortsatt tillit. Hvis en leder passer på å forankre det han gjør godt oppover i systemet, hos styret, har jeg sett flere eksempler på at styret støtter lederen når det kommer til en tilspisset situasjon med de ansatte, sier Lerø. «Colbjørnsen er ingen pusekatt» På tross av at han beskriver Colbjørnsen som en dyktig leder, legger han ikke skjul på at rektorens kontroversielle lederstil har sine negative sider. – Han er definitivt best på strategi og resultater og er ikke utstyrt med ti par følerhorm, slik at han fornemmer en hver stemning i den store flokken ansatte. Han er orientert mot jobben, strategien og er ikke opptatt av å bli oppfattet som spesielt følsom, lyttende og forsiktig, og dette mener jeg kan være negativt. Colbjørnsen er definitivt ingen pusekatt Mener rektor legger skyld på andre – Jeg tror det er for sent for forsoning, sier BI-professor Peggy S. Brønn. Hun går langt i å beskylde Colbjørnsen for å bruke klassisk taktikk for å reparere imaget sitt ved at han legger skylden på andre. – Han prøvde å få det til å høres ut som nedleggelse

MISTILLIT. Rektor Tom Colbjørnsen og Styreleder Terje Venold etter det ekstraordinære styremøtet 25.februar. Foto: Didrik Skodje

av skolene var den virkelige grunnen når dette ikke engang ble nevnt. Han fremstår som han ikke har har noen genuin interesse for å finne ut om grunnlaget er sterkt nok for mistilittsforslaget. Bare støttende utsagn er finnes på hans blogg eller på BIs hjemmeside. Det er som å lukke øyne og ører og blokkerer ut alt, som om ingenting har skjedd, sier Brønn til INSIDE. Hun etterlyser at BI forbedrer retningslinjene sine i prosessen med å velge en rektor, der kommunikasjon må være et kriterie. – Det sier jeg ikke fordi dette er mitt fagfelt. Men selv Mintzberg hevder at en leders største jobb er god og effektiv kommunikasjon. Skolen trenger en leder som inkluderer mennesker i likningen, og ikke bare finans og økonomi, sier professoren. Et symptom på selve problemet At kritikken kom som en overrakselse på rektor, mener Brønn er et symptom på selve problemet. – En empatisk leder plukker opp signalene tidlig, og tar tak i dem med en gang. Noen av rektors avgjørelser har vært så brutale for de involverte, at han ikke forstår det og ikke har medfølelse. Dette er bekymringsfult, sier hun.

INSIDE 13.mars

Psykolog og HR-rådgiver Erik Jullumstrø i Infotjenester, uttaler til INSIDE at han tror indikatorer på misnøye har forekommet, men at det kan ha gått rektor hus forbi. – Jeg er sikker på at det er mange som vil hevde at de har gitt signaler om misnøye, men det noen kanskje ville oppfattet som en storm, vil andre oppfatte som en mild bris. Men, i denne sammenhengen vil jeg bli forundret hvis man i etterpåklokskapens ånd, med hånden på hjertet, kan si at reaksjonene kom fullstendig som en bombe, sier Jullumstrø. Rykke tilbake til start Han mener en leder generelt bør møte et mistillitsspørsmål fra sine ansatte ved å rykke tilbake til start og begynne med blanke ark. Ansatte opplever tillit når de blir lyttet til og når de får være med i beslutningsprosesser. Mange bedriftsledere ser imidlertid på dette som en for tidkrevende og unødvendig prosess, ifølge Jullumstrø. Han påpeker at han blir forundret over ledere som ikke benytter enhver anledning til å tenke på hvordan man kan gjøre ting annerledes for å nå mål mer effektivt. – For å nå mål er det viktig å ha evnen til å tenke nytt, og en slik situasjon er en ypperlig mulighet til å gjøre nettopp dette, sier han. post@inside24.no

Styreleder tar ikke selvkritikk Styreleder Terje Venold vil ikke spekulere i hva som skjer om fagforeningene ikke løser seg. OSLO: Venold forteller til INSIDE at styremøtet var preget av en åpen, respektfull og ærlig dialog mellom styret, rektor og fagforeningene. Han vil derimot ikke spekulere i hva som vil skje om konflikten mellom partene ikke løser seg. – Vi tror i første omgang at dette er noe alle er innstilt på å bli enige om i felleskap. Både ledelsen, fagforeningene og styret vil legge alle kluter til for å få dette til å fungere. Styret følger opp mange saker, og det er klart at dette er en viktig del av arbeidsmiljøet, og derfor også en naturlig sak å følge opp, forteller han. «Ikke grunnlag for mistillit» Ser du noe i denne saken som du kunne gjort annerledes? – Jeg mener at det jeg har gjort, og at mine opplevelser av de påstandene som har blitt satt frem, er håndtert på riktig måte. Så kan man alltid diskutere om ting i fremtiden kan gjøres på andre måter, men det vil fremtiden vise. De sakene det har vært snakk om har jeg håndtert riktig. Derfor

er det heller ikke noe grunnlag for mistillit mot meg, sier han. Forrige uke møtte fagforeningene BI-ledelsen for å enes om hvordan de sammen skal få BI tilbake til det det en gang var. Fagforeningene ble forrige fredag invitert til et møte med BI-ledelsen for å etablere fora for å kunne jobbe med å forbedre samarbeidsklima. I forkant av dette holdt FBI et eget møte. – BI-styret tar initiativ til seminarer og opplæring rundt dette med varslingsrutiner, nettopp fordi dette er litt uklart i BI-systemet. Styret inviterer også begge fagforeningene til å meisle ut veien videre og finne frem til måter som gjør at man formodentlig kan komme tilbake til et BI hvor folk drar i samme retning og hvor det som måtte være av ukultur, elimineres, sier leder Tor Grenness i Forskerforbundet (FBI). Nå ønsker de å se fremover, heller enn å se så mye på hva som har blitt sagt og gjort. – Det har vært en del forhold som ikke har blitt oppfattet som bra, men vi får eventuelt underveis i samarbeidsprosessen, hvis det er behov for å konkretisere noe, gjøre det.

ØKONOMI 15

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 29. OKTOBER 2013

BOLIGSALG PÅ FINANSNIVÅ BOLIG I følge en ny rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse, er antallet usolgte nye boliger på finanskrise-nivå, melder DN.no. De siste to månedene har salget av antall nye boliger 35 prosent mindre enn samme periode i !or.

ØKONOMI Tips INSIDE om Økonominyheter post@inside24.no

- Dette er nok et tegn på omslaget i boligmarkedet. Høyt utbud av boliger gjør samtidig at beholdningen av usolgte boliger nå er på nivå med inngangen til finanskrisen, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk analyse til DN.no.

INNGANGSORD. Økonomiansvarlig Niels Hansegård i SBIO synes det er en fordel å flytte sosialkostnadene. Foto: Daniel Gauslaa

Sosialbudsjettet kuttet med 33,3 prosent DANIEL GAUSLAA OSLO

konomiansvarlig Niels Hansegård i SBIO forteller ikke at de har kuttet sosialkostnadene, men at de er overført til den generelle støtteordningen for aktiviteter der de forskjellige utvalgene kan søke om midler. – Det er lettere å forsvare noe lavere sosialkostnader utad nå enn tidligere, sier Hansegård. Han tror det er en fordel å legge midlene inn under en egen støtteordning til sosiale aktiviteter. Det vil da være lettere å se

flere av aktivitetene i interesseutvalgene og stabsfunksjonene. – Vi vil også kunne støtte flere gode aktiviteter for medlemmer, sier han. – Om utvalgene ønsker å søke om penger til sosiale aktiviteter, er det samme søknadsprosedyre som tidligere, sier Hansegård. På generalforsamlingen til SBIO i forrige uke, var det ingen som reagerte på endringene i budsjettet. Budsjettene ble også sendt ut én uke i forkant, heller ikke i denne perioden kom det tilbakemelding på endringene. Økte budsjetter til linjer og utvalg En annen endring fra tidligere er at budsjettet for driftsmateriale og utstyr har økt i enkelte

utvalg med hensyn på aktivitet og behov. – Vi har økt driftsbudsjettene til for eksempel outdoor og de ulike idretssutvalgene, forteller Hansegård. Budsjettet for utvalgene ligger på 390.000, mens linjeforeningenes budsjetter er totalt på kroner 500.000. Linjeforeninger har i 2014 ikke mulighet til å søke kulturstyret om driftsmidler. Prosjektbudsjett til ballet Selv om ikke de store endringene er vedtatt til budsjettet for 2014, er det opprettet et eget prosjektbudsjett for SBIO-ballet. – Tidligere lå budsjettet for SBIO-ballet under SBIO-ledelsen. Nå er det flyttet til et eget ballbudsjett, sier han. Nytt av året er også et bud-

sjett for aktiviteter på Kroa. Sett under ett er de største kostnadene til SBIO knyttet til drift. Lønnskostnader er også budsjettert til 1,2 millioner. Fadderullan og Næringslivsdagene (NLD) er to store inntektsposter for SBIO. Når disse postene er lagt til årets budsjett ender det opp på over ti millioner kroner. Eier to aksjeselskaper Studentavisen INSIDE er et aksjeselskap og er 100 prosent eid av SBIO i tillegg eier SBIO 34 prosent av aksjene i StudConsult. I sakspapirene til generalforsamlingen sto det at: «Selskapet er i en god økonomisk situasjon og SBIO-styret opplever at det legges ned mye bra arbeid i INSIDE. Aleksander

SBIO Tall i 1000

2014

2013

7565

7414

2012 7891

1348

1615

1154

1363

1164

Omre Fon er styreleder i INSIDE og går av 01. januar 2013”. ”Den siste tiden opplever styret å ha opparbeidet et godt samarbeid med StudConsult. Etter at Ida Gravdal Haldorsen gikk av som studentrepresentant har ikke SVIO hatt noen representant i styret til StudConsult. VI vil arbeide for å få dette på plass igjen». daniel.gauslaa@inside24.no

De sosiale kostnadene er redusert fra 300 til 200 kroner per person. De er ikke forsvunnet fra budsjettet, men den generelle søknadspotten har økt.

LES MER OM GENERALFORSMLINGEN FRA SIdE 4

16 ØKONOMI

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 29. OKTOBER 2013

11 måneder studiefina Fremskrittspartiet: –De

rødgrønne har invitert til stort selskap, men de tar ikke kostnaden Arbeiderpartiet: –Oppfølging av vår egen politikk ELI STOKKE HARSTAD OSLO

-F

orslaget om 11 måneder studiestøtte er et eksempel på snubletråd lagt ut av den rødgrønne regjeringen, sa nestleder i Høyre Jan Tore Sanner i et intervju i Dagsnytt 18 14. oktober, samme dag som forslag til statsbudsjett 2014 ble lagt fram. Bente Thorsen, fraksjonsleder utdanning i FrP, støtter Sanner sin kommentar. - Ja, dette er en snubletråd. Den avtroppende regjeringen har invitert til stort selskap, men de tar ikke kostnaden. Dessuten binder de den nye regjeringen opp til store kostnader. Thorsen tror at forslaget til 11 måneder studiestøtte ikke ville ha kommet dersom de rødgrønne hadde vunnet valget. - Jeg hørte aldri de rødgrønne snakke om 11 måneder studiefinansiering under valgkampen. Stortingspolitiker og medlem av Arbeiderpartiets utdanningskomité Martin Henriksen er av en annen oppfatning. - Nei, dette er ikke en snubletråd. Dersom Høyre mener at å gjennomføre Ap-politikk er å lage snubletråder for Høyre og FrP, så har vi laget åtte år med sammenhengende snubletråder. Henriksen forklarer at forslaget om 11 måneder studiefinansiering ble vedtatt i vår på landsmøtet til Arbeiderpartiet. - Dette er oppfølging av vår egen politikk. Vi har ikke arbeidet i åtte måneder for å lage snubletråder for Solbergregjeringen. Forstår fristelsen Stortingsrepresentant for KrF Anders Tyvand støtter uttalelsen fra Sanner. - De rødgrønne har ønsket 11 måneder studiefinansiering i åtte år. Det er verdt å merke seg at forslaget kommer først nå, noe som innebærer at det er den nye regjeringen som får hele regningen. Rent taktisk forstår Tyvand de rødgrønne og at det var fristende. - Innføringen av 11 måneder studiestøtte er en god, men en dyr sak. Tyvand opplyser videre at 11 måneder studiestøtte vil koste staten 2.3 milliarder kroner i året og vil bli kostnadsført først i juni 2015. Han tror det vil bli vanskelig for FrP og Høyre å !erne budsjettposten fra statsbudsjettet. - Vi i KrF er spente på hva

Høyre og FrP vil gjøre i sin Stortingsproposisjon. Det vil bli utfordrende å !erne budsjettposten, men også vanskelig å beholde den. Ballen ligger hos regjeringen nå. Vi må vente til revidert statsbudsjett og heller ikke da kan vi uttale oss med sikkerhet, siden vi først må vente på forhandlingene. - Avsporing og unnskyldning Henriksen forteller at for Arbeiderpartiet er det viktig at 11 måneder studiestøtte blir innført, da det vil bidra til at flere studenter kan prioritere lesesalen framfor deltidsjobben. - Høyre og FrP skaper rom for å kutte når de påstår at 11 måneder studiestøtte er snubletråd. Det er både en avsporing og en unnskyldning for å !erne budsjettposten. Forslaget om 11 måneder studiefinansiering ble i år prioritert inn og har vunnet kampen mot andre gode formål. Henriksen presiserer at Arbeiderpartiet skal følge opp den blå-blå regjeringen og minne regjeringen på viktigheten av 11 måneder studiefinansiering. - Bedre økonomi med HøyreFrP-regjering - Regjeringen skal følge regjeringsplattformen, sier Thorsen fra FrP. I følge regjeringsplattformen skal den Høyre-FrP-regjeringen øke inntektene utover pris-og kostnadsvekst til studentene. - Studentene vil få en bedre økonomi med en Høyre-FrPregjering. Thorsen synes det flere gode saker i forslaget til statsbudsjett. Forslag som er i tråd med Høyre og FrP sin politikk. - Blant annet innføring av studiestøtte til førsteåret ved bachelorstudier i ikke-vestlige land, full støtte fra Lånekassen til studier i USA og bygging av flere studentboliger. - Løft for studentene Venstre – og stortingspolitiker Iselin Nybø støtter de andre borgerlige partiene i at 11 måneder studiefinansiering er en snubletråd, men hun synes det er bra at 11 måneder studiefinansiering har kommet med i budsjettforslaget. - Studentene har vært akterutseilt, så dette er et viktig løft for studentene. Nybø forteller at det ligger forventinger til den nye regjeringen om å følge opp forslaget til 11 måneder studiefinansiering.

UNNSKYLDNING: - Høyre og FrP skaper rom for å kutte når de påstår at 11 måneder studiestøtte er snubletråd, sier medlem av Ap- og stortingspolitiker Martin Henriksen. Foto: David Gallefoss

- Hvor realistisk er det at 11 måneder studiefinansiering vil bli innført? - Det gjenstår å se, men utvidet studiestøtte er et viktig tiltak for studentene. Det er dessuten flertall i Stortinget for å innføre utvidet studiestøtte. Regjeringen har sendt signaler om at de ønsker å foreta endringer i det nye budsjettet, men den påtroppende regjeringen har begrensninger i sitt endringsrom. eli.s.harstad@inside24.no

BI FÅR 10,3 MILLIONER SE NESTE SIDE

SIGBJØRN JOHNSEN. - Snubletråd, kommenterer de borgerlige om budsjettforslaget til 11 måneder studiefinansiering. Foto: David Gallefoss

ØKONOMI 17

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 29. OKTOBER 2013

ansiering er snubletråd

Dekker halve matbudsjettet - Dersom studentene får utbetalt 11.000 kroner mer i året utgjør dette 917 kroner mer i måneden, noe som utgjør halve matbudsjettet i måneden. OSLO: De rødgrønne sitt forslag til sitt forslag til statsbudsjett vil gi studentene over 11.000 kroner mer i studiestøtte årlig. Beregninger fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) viser at en kvinne i aldersgruppen 20-50 år vil ha

et månedlig forbruk på mat og drikke på 2000 kroner. For en mann i samme aldersgruppe er forbruket cirka 2500 kroner i måneden. - Dersom studentene får utbetalt 11.000 kroner mer i året utgjør dette 917 kroner mer i måneden. Dette beløpet utgjør omtrent halve husholdningsbudsjettet på mat og drikke, og kan medføre at studenter kan bruke mer tid på lesesalen framfor deltidsjobben, sier forbrukerøkonom Monica Haftorn Iversen i Danske Bank.

Iversen synes at forslaget til statsbudsjett 2014 hadde en god ung-profil. - Det var her de største positive endringene skjedde. Den rødgrønne regjeringens forslag til 11 måneder studiefinansiering er en gladmelding for alle studenter, sier. - Få overraskelser Statsbudsjettet bar ellers preg av få overraskelser og det var mindre endringer for folk flest. Nordmenn flest opprettholder kjøpekraften sin.

Iversen tror at dersom studentene får utbetalt mer i stipend og lån, vil dette medføre at studentene behøver å jobbe noe mindre. - Det viktigste for studentene er at de får studert og lest nok. Det er ikke usunt å ha en deltidsjobb, men innføringen av 11 måneder studiestøtte vil ha en positiv innvirkning. Har BSU-forventninger Statsbudsjettet bar ellers preg av få overraskelser og det var mindre endringer for folk flest.

Nordmenn flest opprettholder kjøpekraften sin. Iversen savner en satsning på BSU i forslaget til statsbudsjett som ble lagt fram 14. oktober. Hun mener at grensen for maksimal sparing per dags dato er for lav. - De borgerlige har signalisert under valgkampen og under sine samarbeidsmøter etter valget at vi kan forvente en økning i maksimalt sparebeløp i BSU. Det er viktig å begynne sparingen tidlig, også som student.

18 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 29. OKTOBER 2013

Regningen kommer først i 2015 Kommentar STIAN MICHALSEN Debattredaktør INSIDE

FINANSIERER BREDDEN: - Midlene vi får over statsbudsjettet er med på å finansiere vår bredde i studier, forteller rektor Tom Colbjørnsen. Foto: Daniel Gauslaa

10.3 millioner mer til BI - De økte bevilgningene skyldes nye studieplasser ved BI i 2011, kommenterer rektor Tom Colbjørnsen.

STATSBUDSJETTET ELI STOKKE HARSTAD OSLO

forslaget til statsbudsjett 2014 blir BI tildelt 255.7 millioner kroner, en økning på 10.3 millioner fra 2013. Tom Colbjørnsen, rektor ved Handelshøyskolen BI, forteller at bevilgningene over statsbudsjettet var som ventet. - De økte bevilgningene skyldes nye studieplasser ved BI i 2011, noe som gir økte bevilgninger i 2014 samt pris – og lønnsjusteringer. Colbjørnsen forklarer at beløpet er basert på hvor godt skolen har lykkes i forskning og utdanning tidligere år. - Men på grunn av et dårligere studentopptak i 2012 blir det et etterslep, presiserer han.

Det dårlige opptaket i 2012 gjør at BI «produserer» færre eksamener, noe som påvirker størrelsen på bevilgningene som skolen får over statsbudsjettet. - Midlene vi får over statsbudsjettet er også med på å finansiere vår bredde i studier, slik at BI kan opprettholde studier med få studenter. Colbjørnsen opplyser at den statlige støtten også er med på å finansiere doktorgradsstudiet ved skolen. - Doktorgradsstudiet ved BI gir skolen status som vitenskapelig høgskole, og skal vi opprettholde og finansiere studiet er skolen helt avhengig av statlige støtte, siden skolen ikke opererer med semesteravgift på dette studiet. Etterlyser forskningssatsning Rektoren skulle ønsket en større satsning på forskning i forslaget til statsbudsjett hos de rødgrønne. - Norge ligger på bunn i de nordiske landene totalt sett i

HOLD DEG OPPDATERT PÅ STUDENTNYHETER WWW.INSIDE24.NO

forskning og innovasjon. Forskning er viktig, spesielt med tanke på hva Norge skal leve av etter oljen. Dessuten er forskning en viktig investering for næringslivet, siden det gir næringslivet verdifull kunnskap. Colbjørnsen mener utfordringen ligger i å få til et bedre samspill mellom universitet, høgskole og næringslivets egen forskning. Colbjørnsen legger til at under den rødgrønne regjeringen ble det åpnet for at høgskoler og utdanningsinstitusjoner kunne konkurrere om å bli universiteter. Han mener at Norge er et for lite land til at dette er lønnsomt. - Dette fører til at fagressurser blir spredt, og Norge er et for lite land til at det er lønnsomt med spredte fagressurser. Solberg-regjeringen må fryse dette racet, hvor høgskolene konkurrer om å bli universiteter, slik at Norge får et løft i forskningen. Har Erna-forhåpninger

- Hvilke utfordringer og forhåpninger har du til den nye regjeringen? - Utfordringen er studieavgiften. Norske studenter ved private utdanningsinstitusjoner må betale alle skolepengene selv. Dette er en forskjellsbehandling sammenliknet med studenter ved utenlandske skoler, siden de får omgjort en del av skolepengene til stipend. Både Venstre, Høyre og FrP er positive til at studieavgiften blir omgjort til stipend. Min forhåpning til den nye regjeringen er at dette følges opp. Colbjørnsen mener at det ikke er noen saklig grunn til at studenter i Norge skal forskjellsbehandles ved ikke å få deler av skolepengene gjort om til stipend, dersom de fullfører på normert tid. - Våre studenter har forventninger om at samarbeidspartiene bak den nye regjeringen vil følge opp tidligere signaler om å endre på dette. eli.s.harstad@inside24.no

or de studentene som ikke har bodd under en sten de siste ukene vil jeg repetere: I det siste budsjettet lagt frem av den avgåtte rødgrønne regjeringen var studentene en av de store vinnerne. Med 1300 studentboliger, økt kostnadsramme og 11 måneders studiestøtte er vi nærmere heltidsstudenten enn det vi har vært på lenge. Men midt i feiringen og lovprisningen av budsjettet er det viktig å huske på at det enda ikke er sikkert at dette blir ordentlig gjennomført. For regningen fra Halvorsens studentløft kommer ikke før i 2015, og må betales av en annen regjering. Om den er villig. Dette er en tap-tap situasjon for Erna Solberg. Alle de borgerlige partiene gikk til valg på økt studiestøtte, men de rødgrønne har nå effektivt gjort det umulig for dem å komme godt ut av det. Hvis de viderefører politikken får Stoltenberg-regjeringen æren. Hvis de trekker det tilbake vil de måtte stå til rette for direkte løftebrudd. Det er ikke rart Høyrepolitikere er krasse i sin konklusjon rundt denne posten på statsbudsjettet, selv om partiet faktisk fikk den politikken de selv har etterlyst. For Stoltenbergs del er det egentlig en genistrek. De rødgrønne lovet 11 måneders studiestøtte i Soria-Moria I, uten å gjennomføre det. I Soria Moria II var det helt borte. At det nå kom inn i budsjettet sammen med økte bevilgninger og studentboliger vil sannsynligvis øke Aps popularitet blant studentmassen. Han og Halvorsen vil de neste årene kunne leve på dette mens de sitter i opposisjon. Det er for så vidt vanlig at avtroppende regjeringer legger inn en liten økonomisk hindring for den påtroppende. Stoltenberg og Halvorsen la igjen en av betydelig størrelse. Og selv om de kaller det en «videreføring av egen politikk» så kan et par observante øyne konkludere med at de langt på vei har lykkes i å legge føringer på kommende års budsjett. I hvert fall på utdanningsposten. Personlig vil jeg likevel gratulere studenter med en bedre økonomisk fremtid. Nå må vi bare håpe at Solberg svelger stoltheten og opprettholder sine egne løfter.

NYHETER 19

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 29. OKTOBER 2013

REKTOR TOM COLBJØRNSEN. Stort spenn mellom lønningene til landets rektorer. Colbjørnsen topper lista. Foto: Arkivfoto

«Turbo-Tom» topper Tom Colbjørnsen hadde en registrert inntekt på 2,6 millioner kroner i 2012. Det gjør ham til den best betalte rektoren i landet. MARI HOEL OSLO

følge skattelistene som ble publisert natt til 18. oktober, er Tom Colbjørnsen rektoren i landet med klart høyest inntekt. Colbjørnsen har tjent omkring 2,6 millioner kroner årlig de to siste årene. I 2010 og 2009 var Colbjørnsens lønninger på henholdsvis 2,7- og 2,8 millioner. Det vil si at rektoren på fire år har håvet inn over ti millioner kroner. Offentlige skoler Lønningene til landets rektorer har et stort spenn og det er ingen tvil om at Colbjørnsen topper lista med stor margin. Nestemann på lista, avgått rektor ved Universitetet i Tromsø, Jarle Aarbakke ligger en hel million bak BIrektoren, med en inntekt på 1,6 millioner. Tredjeplassen kapres av Ole Petter Ottersen, som er rektor ved landets største universitet, Universitetet i Oslo. Han ble registrert

med en inntekt på 1,5 millioner kroner i 2012. Styret bestemmer lønnen Tor Grenness, Professor ved institutt for kommunikasjon - kultur og språk ved BI i Oslo, mener det kan være flere årsaker til den høye lønningen ved BI, og den store forskjellen mellom offentlige og private institutter. – Uten å ta stilling til rektors lønnsnivå, er det naturligvis et poeng at øvrige universiteter og høgskoler er statlige, mens BI er en privat stiftelse. Videre er det også slik at mens rektorer ved de andre undervisningsinstitusjonene velges av de ansatte, er det styret ved BI som både tilsetter rektor og bestemmer lønnen, sier Grenness Ny rektor Grenness nevner også byttet av rektor ved BI, som skal skje til våren når han omtaler rektors lønnsnivå. – I og med at det nå er satt i gang en prosess for å finne frem til ny rektor, bør vel både styret og den komite som er nedsatt for å identifisere kandidater kunne si noe om hva slags lønnsnivå de mener er rett for den som skal være rektor på BI, sier Grenness

Lønnsforskjell i stiftelsen Mellom rektoren og direktørene ved de ulike BI- campusene rundt i landet er det også stor forskjell i lønningene. Direktørene i Trondheim og Bergen, Bjørn Werner Amundsen og Elisabeth Sein ligger begge på over 800.000 i årlig inntekt. Mens lønningen til Ragnhild Wiik, direktør ved BI Stavanger, tjente i 2012 1,1 millioner. Lav lederlønn Professor ved BI og ekspert på lederlønn, Bård Kuvass advarer mot å konkludere ut ifra tallene som vises på skattelistene fordi de viser netto inntekt og netto formue. – Det kan også hende at de har sideinntekter fra forfatterskap og annet. Det er vanskelig å si hvilken lønn de får fra institusjonene. Han syns også at mange av de statlig ansatt universitetsrektorene, som er oppført med en inntekt på rundt millionen, tjener lite i forhold til jobben de gjør. – Hvis du ser på størrelsen på institusjonene de leder, er det ikke høye tall i mine øyne. Det er store institusjoner og jeg tror det er tøffere å lede professorer og førsteamanu-

BI-rektor på inntektstoppen Rektor ved Handelshøyskolen BI, Tom Colbjørnsen, topper listen over hvem som hadde høyest inntekt i 2012. Enkelte rektorer har gått av siden 2012. Oversikten viser inntektene for de som satt i jobben i inntektsåret.

REKTORTOPPEN

Tom Colbjørnsen, rektor ved Handelshøyskolen BI Jarle Aarbakke, avgått rektor ved Universitetet iTromsø Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo Pål Andreas Pedersen, rektor ved Universitetet i Nordland Torbjørn Digernes, avgått rektor ved NTNU Trond Michael Andersen, nylig avgått rektor ved HiST Torunn Lauvdal, rektor ved Universitetet i Agder Jan I. Haaland, rektor ved Norges handelshøyskole i Bergen Sigmund Grønmo, avgått rektor ved Universitetet i Bergen Kari Toverud Jensen, rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus Hans Fredrik Hoen, avgått rektor ved UMB Marit Boysesen, rektor ved Universitetet i Stavanger Ole Gunnar Søgnen, rektor ved Høgskolen i Bergen

UTDANNINGSSEKTOREN

Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet Terje Mørland, direktør i NOKUT Kristin Halvorsen, nylig avgått kunnskapsminister Ola Stave, generalsekretær i Universitets- og høyskolerådet

DIREKTØRER VED BI

Ragnhild Wiik, direktør ved BI Stavanger Bjørn Werner Amundsen, direktør ved BI Trondheim Elisabeth A. Seim, direktør ved BI Bergen

Inntekt

Formue

Skatt

2.659.730 1.600.532 1.205.358 1.681.905 1.566.344 1.296.984 1.278.171 1.023.525 1.021.019 982.607 950.059 926.332 925.583 923.411 917.825

1.298.868 0 2.183.506 3.035.040 0 172.920 1.496.956 0 1.092.326 0 0 2.524.116

700.166 636.061 568.275 562.976 448.360 437.570 412.684 417.628 381.589 388.051 407.647 391.648

Inntekt

Formue

Skatt

1.925.364 2.754.418 875.318 1.078.129 2.207.040 466.632 1.016.509 403.050 434.261 836.342 347.043 Inntekt

Formue

Skatt

1.120.579 3.489.671 491.230 846.518 2.619.488 352.186 824.497 23.547 339.226 KILDE: Skatteetaten og Forskerforum GRAFIKK: Studentavisen INSIDE

enser enn å lede folk i oljeindustrien. Vi er nok litt mindre strigla og sier litt mer ifra enn det som er vanlig i andre sek-

torer. Og ikke tror jeg arbeidspresset er noe mindre heller, sier Kuvass til Forskerforum. mari.hoel@inside24.no

20 DEBATT

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 29. OKTOBER 2013

DELTA I DEBATTEN E-post: debatt@inside24.no Hovedinnlegg/kronikk: Maks 1000 ord Innlegg: Maks 600 ord Svarreplikk: Maks 250 ord. Legg ved portrettfoto og stilling. ■ Alt stoff som leveres til Studentavisen INSIDE, må produseres i henhold til Vær Varsom-plakaten. ■ Ved innsendelse av innlegg gir

DEBATT

Sterke meninger? Engasjert? Send ditt innlegg til: debatt@inside24.no

Obamacare, bare for deg TONE VESTERHUS

Leder, velferdstinget i Oslo og Akershus

USA

har nettopp vært stengt. Etter at Obama fremmet et nytt og bedre system for å tilby den jevne amerikaner et bedre helsesystem har republikanerene kastet seg ned på gulvet, sprellet med armer og bein, og skreket «Neeeeei, jeg vil ikke». De vil ikke. De vil ikke ha Obamacare. Et par måneder tidligere, på en liten gård i Setesdalen. Vesle Espen har gjort det brødrene hans, Per og Pål, ikke lykkes med før ham: han har blitt tatt opp som student ved en høyere utdanningsinstitusjon i Oslo. Han pakker snippsekken sin og reiser inn til hovedstaden. Espen ankommer Oslo, skaffer seg pensum og en pappeske under ei bru som han deler med et troll (for det er ikke flere ledige studentboliger). Han betaler 550 kr til SiO, og kan konstatere at han er blitt student. Etter hvert som høsten kommer blir det kaldere i pappesken, og Espen pådrar seg en stygg forkjølelse. En dag våkner han med 40 i feber. «På tide å ringe legen», tenker Espen. Telefonen ringer på legekontoret i Setesdalen. Legen gir ham en time klokken 10 samme dag. Espen rekker ikke å komme seg til Setesdalen i tide til legetimen. Han dukker ikke opp. Legen fakturerer ham for timen fordi han ikke avbestilte den senest 24 timer før. Ingen penger til mat resten av måneden. Forkjølelsen og sulten (og trollet han bor med) tærer på Espen. Til slutt svinner han hen og dør. Det Espen burde visst, er at han gjennom SiO kan knyttes til en litt bedre fastlegeordning – en slags studentenes Obamacare. Om han hadde hatt fastlege i SiO hadde fastlegekontoret vært like ved der han er hver dag - enten han hadde studert på Blindern, i Nydalen eller i sentrum. I tillegg kunne han fått refundert alle utgifter over 200 kr - også om han ble henvist videre til en spesialist. Og han hadde hatt en lege som var spesialist på studenter. Men det hadde han ikke. Så da gikk det som det måtte gå. Ikke gjør som Espen, gå inn på sio.no/helse og bytt fastlege i dag!

du oss retten til å lagre og publisere stoffet digitalt og på papir. ■ Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innsendte manuskripter og rette faktafeil. Debattansvarlig: Stian Michalsen Telefon: 92 22 98 97 stian.michalsen@inside24.no

Om velferd, Jesus, Rødt og SBIOs fulle lommer

SVEIN TØMMERDAL D.Y.

14.

Representant i Velferdstinget i Oslo og Akershus for Blå Liste ved Universitetet i Oslo

oktober møttes Velferdstinget i Oslo og Akershus (VTOA) på Det Teologiske Menighetsfakultet (MF) for å avholde det årlige tildelingsmøtet. På dette møtet vedtar VTOAs representanter hvor mye av semesteravgiften man ønsker å forvalte og til hvem det skal gis støtte. Studentdemokratier, medier og kulturtiltak søker og alle søknadene ses på med argusøyne. I år var derimot VTOA i en unntakstilstand. På handlingsplansseminaret for 2013 ble det vedtatt to viktige punk-

ter. Fra og med i år skulle vi slutte å straffe flertallet av Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus’ (SiO) medlemsinstitusjoners studenter hvis de ikke var medlem av én bestemt politisk interesseorganisasjon, i dette tilfellet Norsk Studentorganisasjon (NSO). Det andre punktet var at vi skulle tilbakebetale disse tidligere straffede studentene. Siden vi ikke har mulighet til å tilbakebetale hver enkelt student lød vedtaket at disse pengene skulle gå til den respektive institusjonens studentdemokrati. Så i det herrens år 2013, i det herrens hus MF skulle bot og bedring komme – trodde man i hvert fall. Innstillingen slik den ble presentert av arbeidsutvalgets

leder, Tone Vesterhus, prioriterte bort tilbakebetaling til fordel for å gi disse pengene til SiO under berettigelsen om intern budsjettprioritering. Men ikke bare dét, innstillingen kuttet flere søknader, deriblant den som rammes hardest av å fremdeles straffes for ikke å være medlem av NSO, nemlig Handelshøyskolen BI i Oslo. Slik falt det. SBIO søkte om 900.000 kroner, men fikk kun 750000 kroner. I henhold til handlingsplanen skulle dere også fått cirka 400.000 kroner i tilbakeførte midler, men det fikk dere heller ikke. Samtidig er det nå slik at SBIOs underutvalg og linjeforeninger mister søkerett hos VTOAs Kulturstyre da alt nå skal komme direkte til og fra SBIO.

Tross dogma om «lik rett til utdanning» og flertallsvedtak i handlingsplanen ble utfallet både udemokratisk og prinsippløst. Hvorfor det, mon tro? Jeg har to hypoteser: ■ En første hypotese: Av SiOs 28 medlemsinstitusjoner er 16 institusjoner ikke medlem av NSO, deriblant BI (enn så lenge, og lengre får man håpe). De 12 institusjonene som er medlem er i den unike posisjon at de inkluderer Universitetet i Oslo (UiO) og Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Dette medfører at flertallet av VTOAs representanter kommer fra disse to institusjonene fordi de har flest studenter. Med andre ord har mindretallet av SiOs medlemsinstitusjoner flertallet av stemmene i VTOA. Dette fører til at i spørsmål

DEBATT 21

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 29. OKTOBER 2013

FØLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER ■ INSTAGRAM @INSIDE BI, husk også å tag bildet ditt med #insidebi ■ FACEBOOK www.facebook.com/insideas ■ TWITTER www.twitter.com/insidebi

µ GJESTEINNLEGG

Politikk har blitt butikk Jusstudiets fokus på den demokratiske prosessen kan oppfattes som mangelfull. Etter drøyt to år på jusstudiet har jeg aldri opplevd at det er blitt diskutert, eller stilt spørsmål ved, hvorfor folk eller næringer med stor kapitaltilgang skal kunne bruke ressursene sine til å påvirke til egen gunst. ØIVIND ARMANDO REINERTSEN Rettsvitenskap-student ved Universitetet i Bergen

DET ÅRLIGE TILDELINGSMØTE. Velferdstinget i Oslo og Akershus (VTOA). Foto: Didrik Skodje

som vedrører NSO-kontingent kan mindretallet av medlemsinstitusjoner diktere hvordan flertallets penger skal brukes. Da sier mindretallet: «Vi bruker vår del av semesteravgiften på konferanser hos NSO, men dere må bruke deres penger på generell studentvelferd til oss alle». Det er en trist form for mindretallstyranni. ■ En annen hypotese er litt mer lokalt forankret. Det har seg nemlig slik at for å tilbakeføre midler, og innvilge søknader til den summen de er satt, må den totale rammen for hva vi kan tildele være stor nok. I en innstilling som kutter søknader og forkaster tilbakebetaling er rammen naturlig nok lavere enn den ville vært om således ikke var tilfelle. Det var derfor med stor forundring

at jeg så hele BI-benken i VTOA stemte i mot å øke rammen for den totale tildelingen. Ikke tok de ordet for å diskutere denne saken, så det vites ikke hva som var tenkt, men utfallet ble i hvert fall at delvis takket være BIs egne representanter blir det ingen rettferdighet for BI og flertallet av SiOs medlemsinstitusjoner i år heller. Men det blir vel et neste år også. I mellomtiden sitter jeg på min UiO-tue og lurer på hva som blir det neste: Obligatorisk medlemsskapskontingent i Rødt? Eller kanskje var det Det Teologiske Menighetsfakultet som satte sitt preg på BIs representanter og minnet dem på Jesu ord i matteusevangeliet: «Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen» for da er dere blakk.

emokratiets struktur er allment kjent. En grunnleggende del av samfunnsstyringen er at vi velger representanter som vedtar lover på våre vegne. Vi setter også inn sanksjoner om noen krenker grensene vi har forhandlet frem i fellesskap. De fleste vil være enig i at demokratiet er rettferdig. Og at det i utgangspunktet er en vanntett løsning. Alle har mulighet til å påvirke gjennom å stemme. Videre blir flertallets mening den avgjørende og alle må tilpasse seg. Det er denne demokratiske forankringen som legitimerer vårt rettssystem. Etter drøyt to år på jusstudiet har jeg aldri opplevd at det er blitt diskutert, eller stilt spørsmål ved, hvorfor folk eller næringer med stor kapitaltilgang skal kunne bruke ressursene sine til å påvirke til egen gunst, gjennom massiv pengebruk på kommunikasjonsrådgivere ansatt i store PR-byråer. John Olav Egeland, kommentator i Dagbladet, skrev tidligere i høst om hvordan «Politisk makt er blitt et marked». Grunnlaget for vårt rettssystem finner vi i denne politiske makten. Kampen om innflytelse hos våre folkevalgte vil nødvendigvis svekke den enkeltes mulighet til å påvirke gjennom én fattig stemme. Lobbyist, konsulent eller kommunikasjonsrådgiver, kall det hva du vil. Faktum er at makten disse besitter går på bekostning av meningmanns mulighet til likeverdig påvirkning. Etter mitt syn utgjør PR-byråene med First House og Geelmuyden.Kiese i spissen et reelt demokratisk problem. Jeg vil prøve å forklare hvorfor. I Norge er det naturlig at vi har en sterk oljelobby. Det er tross alt olja som gir størst inntekter til statskassa. Dette er likevel problematisk når vi får lover som er tilpasset oljenæringen, i direkte kon-

trast til lover som er tilpasset mer langsiktig bærekraftige næringer. Et eksempel finner vi i den aktuelle kampen mellom oljeboring eller bevaring av fiskeriressurser i Lofoten, Vesterålen og utenfor Senja. Den siste tiden har det blitt en grønn konsensus om at vi bør tone ned utvinningen av ikke-fornybar energi med tanke på vår felles fremtid. Hvorfor skal man bry seg om dette, er det ikke bare slik systemet er bygd opp? For å sitere hiphop-undergrunnsheltene i Vaagsbygd Handy: «Jeg studerer systemet for å melke det og for å finne ut hvordan vi kan velte det». Tekstlinjen kunne like gjerne vært uttalt av Bjarne Håkon Hansen eller Mikkel Wara i First House. Gjennom påvirkning av det demokratiske systemet kan man melke kapasiteten til lovgiver. Samtidig som man velter systemet til fordel for en selv. I disse dager har det til og med blitt klart at Sylvi Listhaug fra FrP har blitt utnevnt til ny landbruks- og matminister. I utgangspunktet helt naturlig, men når hun kommer dirkete fra en stilling som rådgiver for First House, vil det kunne være vanskelig å se de klare skillelinjene for maktfordeling som vi må kunne forvente. Jusstudiet åpner for at vi skal kunne tilegne oss inngående kunnskap om det politiske systemet. Kunnskapen læres ikke for å melke eller velte det. Likevel burde alle ha forutsetninger for å være de som forstår systemet, vel så godt som de som påvirker. Det er tross alt juristene som forsvarer samtlige borgere ved lovbrudd. Jusstudiet har lært meg at det er likhet for loven. Kanskje har jeg fått en overdose indoktrinering, men jeg er faktisk overbevist om at likhetsprinsippet er nødvendig for å opprettholde en velfungerende rettsstat. Det oppstår likevel et problem når de som rår over store økonomiske ressurser, møter på lovgivning som stenger for deres egne interesser. Gjennom lobbyvirksomhet har man mulighet til å påvirke, og det er

godt mulig at problemet er løst neste gang man står overfor tilsvarende problem. Studiet har også lært meg at jussen ikke er noen eksakt vitenskap. De beste argumentene sett i lys av rettsregelen, vinner som regel kampen. Tilsvarende spilleregler gjelder i PR-bransjen. Norge har per dags dato ingen lovgivning som regulerer lobbynæringens påvirkningsmuligheter. Uavhengig av hva man måtte mene om bruk av lovregler som symbolsk virkemiddel, vil nok de fleste være enig i at det kan være fornuftig med en form for regulering eller kontroll på området. Hvordan skal man ha mulighet for å påvirke våre lovgivere? Med fare for å bli oppfattet som konspiratorisk, vil en slik lovgivning være til ugunst til de som tjener gode penger på at det ikke eksisterer en lov mot å drive PR-virksomhet opp mot de folkevalgte. Kommer det klart nok frem gjennom vår utdannelse hvordan kapitalvennlig lovgivning skapes? Ikke så vidt meg bekjent. Det som likevel gjør utdannelsen spennende, er at man blir skolert til å danne sitt eget bilde av den samme virkeligheten. Gjennom studiet får vi mulighet og kompetanse til å involvere oss i demokratiske problemstillinger, her eksemplifisert som lobbyvirksomhet. Problemet er at man kan være ferdig utdannet jurist uten å kjenne til problemet knyttet til PR-bransjens innflytelse på politikken. Kanskje bør de juridiske fakultetene ta sin del av samfunnsansvaret? Vi blir skolert i hvordan man skal forsvare lovbrytere. På motsatt side blir vi ikke skolert i hvordan man skal forsvare, eller angripe, de som ikke trenger å bryte loven, fordi de har mulighet til å forandre den. ----------------------------------------------■ Teksten er hentet fra studentmeninger.no. Studentmeninger publiserer kronikker og debattinnlegg fra studenter og vil i hver utgave utover høsten bidra med et gjesteinnlegg til Studentavisen INSIDE.

22 DEBATT

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 29. OKTOBER 2013

NORDISK FORUM. Alle skolene holdt en presentasjon om et selvvalg tema som utgangspunkt i diskusjonene. Foto: Eli Stokke Harstad

Et strålende studentinitiativ TOM COLBJØRNSEN Rektor ved Handelshøyskolen BI

tudentavisen INSIDE forteller den 9. oktober at studentorganisasjonene ved seks ledende handelshøyskoler i Norden nå samarbeider. Siktemålet er å skape en nordisk satsing slik at skolene hevder seg sterkere i den internasjonale konkurransen. Initiativet ble opprinnelig tatt av Norges Handelshøyskoles studentforening - NHHS. BI er representert med SBIO - Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Studentene har sett seg leie på at ikke bare ligger de nordiske skolene bak de beste i Europa på Financial Times sine rangeringer, men det er også en tendens til disse skolene faller lengre ned på

listen etterhvert som flere gode skoler melder seg på. Det er riktignok variasjoner blant de nordiske skolene - Stockholm School of Economics, som tidligere het Handelshögskolan i Stockholm, ligger et hestehode foran de andre. Men også den sliter med å komme inn blant de tjue beste. Jeg synes studentene har tatt et strålende initiativ. Vi har felles interesser med studentene i å hevde oss bedre på rangeringene. Man kan mene mye om rangeringenes innhold og metodiske kvalitet, men de legges merke til, både av arbeidsgivere og samfunnet forøvrig. Dermed er det viktig, ikke minst for hvor attraktive studentene er når de er ferdige, at skolene kommer godt ut. Til syvende og sist er det kvaliteten på læringsmiljøet som avgjør skolens kvalitet. Studentmiljøet er sentralt i

Heia Torbjørn ANDRÉ ALMÅS CHRISTIANSEN

Nestleder, Norsk Studentorganisasjon

y regjering gir selvsagt nye muligheter, men gir ny spenning og usikkerhet om hva som vil prioriteres og hva politikken egentlig innebærer for studenter framover. Vi i NSO må nå bli kjent med en ny minister og en ny

dynamikk på Stortinget. Torbjørn Røe Isaksen har allerede inviterte studentene til dialog, og det første vi skal få lagt frem er hvorfor studentøkonomi er viktig i regjeringens kunnskapssatsning. Vi er glade for å ha fått en god minister som kjenner studielivet godt, og gleder oss til å legge planer sammen med han om hvordan vi kan få til mye god politikk for studenter de neste årene.

Med et nordisk samarbeid vil studentorganisasjonene få rikere impulser gjennom erfaringsutveksling på tvers av land Tom Colbjørnsen, rektor ved Handelshøyskolen BI den forbindelse. Den faglige ligger naturligvis i bunnen, men den faglige kvaliteten får det være skolens ansvar å heve. Men læring i studietiden handler også om sosiale og organisatoriske ferdigheter, personlig utvikling og intellektuell dannelse. På dette området yter studentorganisasjonene et avgjørende bidrag gjennom alle de tiltak de har gående. Det skyldes ikke bare at de engasjerer studenter i læringsrike aktiviteter, men også at organisasjonsvirksom-

12 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 09. OKTOBER 2013

NYHETER 13

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 09. OKTOBER 2013

Satser på nordisk samarbeid i norsk !ellheim Ingen av Nordens handelshøyskoler er blant topp ti på Financial Times liste over de beste handelshøyskolene i Europa. Med et nordisk samarbeid kan dette snu.

Norden faller Nordens handelshøyskoler faller på Finacial Times’ rangering over Europas skoler som tilbyr Masters in Management. I år gikk Norges Handelshøyskole ned hele 15 plasser, mens Handelshøyskolen BI havnet på sisteplass. Handelshøyskolen BI 20

ELI STOKKE HARSTAD ISELIN ROSVOLD BERGEN

å en hytte utenfor Bergen har 24 studenter fra ledende økonomiske høgskoler og universiteter i Norden samlet seg med ett felles mål; å skape en nordisk satsning, for på denne måten å hevde seg sterkere i den internasjonale konkurransen. - Aalto University konkurrerer med økonomiske høgskoler og universiteter fra hele verden. Det er nødvendig at universitetet tenker globalt, sier Minna Rissanen, medlem av studentforeningen ved Aalto University i Finland. Aalto University som ligger i Helsinki kom i høst på 43. plass på den prestisjetunge kåringen til Financial Times over ledende økonomiske skoler i Europa. - Siden universitetet allerede er en av de beste skolene i Finland, er målet at skolen skal bli en av de beste i Europa. Rissanen er en av studentene som har samlet seg på hytten på Kvamskogen, en times kjøring fra Bergen. I to dager skal studentene utveksle erfaringer om sin skole, studentforening og skolekultur. - Når såpass mange gode skoler samles på ett sted, skapes mange gode ideer. Har CBS som forbilde Av de seks skolene som har samlet seg på hytten på Kvamskogen er det Stockholm School of Economics og Copenhagen Business School (CBS) som er høyest rangert på kåringen til Financial Times. - Norges Handelshøyskole har mye å lære av de andre skolene. CBS er ekstremt dyktige på å skape et internasjonalt miljø og Stockholm School of Economics har en flott språkkultur ved at studenter og lærere kun snakker engelsk, sier eksternansvarlig i studentforeningen ved Norges Handelshøyskole Trygve Lehne. Lehne forteller at skolene som er samlet på hytten er gode på hvert sitt felt og at dette skaper spennende diskusjoner. Har samme utfordring De gule og brune høstfargene på Kvamskogen utgjør et inspirerende bakteppe mens studentene deler seg inn i grupper, deler erfaringer og diskuterer. Selv om skolene

2010

2011

2012

2013

Norges Handelshøyskole UFORMELT. Avslappet og uformell stemning gjorde det lettere å delta i diskusjonene. Foto: Eli Stokke Harstad

2010

2011

Faller 15 plasser I september i år ble det kjent at NHH falt ned til 61. plass på rankingen til Financial Times. Det er 15 plasser ned sammenliknet med !orårets plassering. - Dette skyldes at NHH ikke er dyktige nok til å være internasjonale. Andre økonomiske handelshøyskoler i Europa har vært i bresjen lenge i den globale utviklingen, men NHH har sakket akterut. Når vi ser at NHH ikke er internasjonale nok, da må skolen ha noe å strekke seg etter. Da er det veldig fint å kunne se opp til de andre nordiske handelshøyskolene. Lehne tror også at siden arbeidsmarkedet i Norge tilbyr de beste arbeidsvilkårene og den beste lønnen, gjør at færre studenter flytter til ut-

2013

22 20

er konkurrenter, betrakter studentene «Nordisk Forum» som en mulighet til å stå sterkere sammen i den internasjonale konkurransen. Lehne forteller at skolene har mange av de samme utfordringene. - Å integrere de internasjonale studentene i studentforeningene er en utfordring for mange av skolene. Lehne opplyser at dette medfører at studentforeningen blir et talerør for kun de lokale studentene og ikke de internasjonale studentene. Copenhagen Business School (CBS) holdt et inspirerende foredrag om hvordan skolen gikk fram for å integrere de internasjonale studentene i studentforeningen. I stedet for å gjøre de internasjonale studentene danske, så var strategien å gjøre alle studentene ved skolen internasjonale.

2012

Copenhagen openhag Business School

INITIATIVTAKER. Trygve Lehne var blant initiativtakerne til forumet. Foto: Iselin Rosvold

2010

HYTTETUR. To av tre dager tilbrakte deltakerne på en hytte på Kvamskogen i strålende sol. Foto: Iselin Rosvold

2011

2012

2013

Aalto University Univ 20

2010

2011

2012

2013

Stockholm olm m School Scho hool of Economics Ec 20

18 23

FOREDRAG. Alle skolene holdt en presentasjon om et selvvalg tema som utgangspunkt i diskusjonene. Foto: Iselin Rosvold

GØY PÅ LANDET. Deltakere fra seks forskjellige handelshøyskoler var samlet ute i den norske naturen. Foto: Iselin Rosvold

2010

2011

2012

2013

KILDE: Financial Times GRAFIKK: Studentavisen INSIDE

Norges Handelshøyskole har mye å lære av de andre skolene

Trygve Lehne, eksternansvarlig i studentforeningen ved Norges Handelshøyskole landet for å jobbe etter endt utdanning. Et av kriteriene i kåringen til Financial Times er at mange studenter etter fullførte studier velger å søke jobb i utlandet. - Det er få studenter som flytter til London eller Tyskland for å jobbe etter fullførte studier i Norge. Dette skaper derfor et handicap for NHH og andre norske handelshøyskoler. - Vet hvor skoen trykker Studentene er profesjonelle når de diskuterer, men likevel er det en uformell og avslappet tone under diskusjonene. - Den uformelle tonen gir en lavere terskel for å delta i dis-

kusjonen og studentene tørr å si hva de mener, kommenterer Lehne. Lehne tror at siden det er studenter som deltar i diskusjonen og at det er studenter som har arrangert forumet, gjør utbyttet av forumet enda større. - Dessuten er det studentene som vet hvor skoen trykker - ikke administrasjonen ved skolene. Lehne tror også at et Nordisk Forum kan minske barrierene mellom de nordiske landene. Har mye til felles Lehne opplyser at Norges Handelshøyskole og studentforeningen ved skolen NHHS

har hatt kontakt med flere av skolene tidligere, men at kontakten tidligere hadde et sosialt fokus. - Det er først nå at vi har klart å samle skolene og etablere en faglig diskusjon. Alle skolene som er samlet på Kvamskogen har det til felles at de har en studentforening som har både et sosialt ansvar og et faglig ansvar ovenfor studentene. Lehne forteller at et samarbeid med disse skolene gjør det mulig å finne fram til mange felles problemstillinger og på denne muligheten sparre med hverandre. - Det er mer naturlig å innlede et samarbeide med disse skolene enn om vi skulle inngått et samarbeid med Universitet i Oslo, Universitet i Bergen eller NTNU som har en annen struktur enn oss. eli.s.harstad@inside24.no

Starten på et internasjonalt samarbeid BERGEN: For SBIO kan «Nordisk Forum» bli starten på et internasjonalt samarbeid med studentforeningene fra BIs konkurrenter i Norden. Blant deltakerne på Nordisk Forum var Kaia Marie Rosseland, politikk- og samarbeidsansvarlig i SBIO-ledelsen. Hun forklarer at BI har blitt med på dette for å lære av de andre skolene og dele hvordan de gjør ting i studentforeningen. - Vi har hatt en presentasjon og uformelle samtaler der vi har diskutert forskjellige saker i studentforeningene og studiestedene. Alle har kommet med synspunkter på ulike temaer og forklart hvordan de gjør ting på sine skoler. Jeg håper vi har klart å skape god kontakt med de andre skolene, og det blir

spennende å se om dette samarbeidet vil fortsette, forteller Rosseland. På forumet har Rosseland utvekslet erfaringer og opplevelser, og lært mye nytt som hun vil ta med videre til SBIO og ledelsen. - SBIO er en relativt ny studentforeningen i forhold til de andre studentforeningene som deltar her. Dermed er det flere ting vi kan lære av de andre studentforeningene. Blant annet er det noen av studentforeningene som bruker engelsk som språk til daglig. Vi har forbedret oss på dette ved å begynne å sende ut informasjon på både engelsk og norsk. Dette vil inkludere utvekslingsstudentene mer i studentorganisasjonene, forklarer Rosseland.

LÆRER AV HVERANDRE. Studentene gikk sammen for å dele erfaringer og lære av hverandres suksess. Foto: Iselin Rosvold

INSIDE 9. oktober

heten gir de aktive studentene erfaringer som er nærmest direkte omsettelig i yrkesrelevante ferdigheter. Med et nordisk samarbeid vil studentorganisasjonene få rikere impulser gjennom erfaringsutveksling på tvers av land. Nå er riktignok de

nordiske land ikke så veldige forskjellige i et globalt perspektiv, men de har allikevel tilstrekkelige historiske og andre særpreg til at de har mye å lære av hverandre. Jeg ønsker lykke til med utviklingen av det nordiske samarbeidet!

STUDENTAVISEN INSIDE AS SØKER

Desksjef

SØKNAD SENDES TIL: post@inside24.no

FOTO: PRIVAT

innsiden

BOLIGJAKTEN MOTEIMPULS PORTRETT: KRISTIN HALVORSEN

LANGSIKTIGHET. Kunnskap er det viktigse og mest langsiktige Norge investerer i, forteller Kristin Halvorsen. Foto: David Gallefoss

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 29. OKTOBER 2013

En fair lady Kristin Halvorsen (53) har nylig lagt bak seg 24 år som heltidspolitiker og fire år som kunnskapsminister. Nå skal hun trekke pusten, kjøpe seg et nytt spisestuebord og invitere venner til middagsselskap. TEKST ELI STOKKE HARSTAD FOTO DAVID GALLEFOSS

-J

eg har gått igjennom gamle papirer, dokumenter, gamle kort og hilsninger, sier Kristin Halvorsen. Halvorsen brukte forrige uke til å rydde seg ut av kontoret i Kunnskapsdepartementet. Nå har hun lagt 24 år som heltidspolitiker og fire år som kunnskapsminister bak seg. For to uker siden leverte hun fra seg kontornøklene i Kunnskapsdepartementet til den nye kunnskapsministeren, politisk motstander og Høyrepolitiker Torbjørn Røe Isaksen. Denne fredags formiddagen sitter hun på en kafé på Grünerløkka. Høstsolen skinner gjennom vindusruten og lyser opp ansiktet hennes. - Her om dagen fant jeg et kort fra Hanna Kvanmo fra stortingsvalget i 1993 da jeg holdt på å miste stortingsplassen min. «Opp med nebbet! Hilsen Hanna», sto det på kortet. Jeg synes det passer litt nå også, humrer hun. Halvorsen synes ikke det er vemodig at jobben som kunnskapsminister er over, men hun innrømmer at hun er bekymret. Bekymret for barnehagene. Bekymret for at privatiseringen og at markedskreftene skal dominere kunnskaps-Norge. - Så når det først sku’ være så gærnt, er det jo en trøst at det er en Porsgrunn-mann som vart kunnskapsminister. Det er jo en formildende omstendighet. Isaksen vokste opp bare noen få kilometer fra der jeg sjøl vokste opp i Porsgrunn. Riktignok flere år etter, humrer Halvorsen og gløtter utover Olaf Ryes plass.

Man må hele veien få nye utfordringer, se at man mestrer dem og så gå videre Stolt over barnehagedekningen Halvorsen synes hun har vært heldig som har fått mulighet til å jobbe med saker som engasjerer henne og som er viktig for andre mennesker. Når hun må fortelle hva som har vært det mest givende i jobben som kunnskapsminister, trekker hun fram ansvaret for å fullføre full barnehagedekning og at regjeringen har gitt over 60.000 barn en barnehageplass de siste åtte årene. - Når jeg går forbi en barnehage vet jeg at jeg har vært med på noe viktig. Det viktigste er å gi alle en så god start som mulig i livet. En barndom varer hele livet. Å jobbe med barn fortjener større anerkjennelse, også faglig sett. Forskning rundt de minste barna er avgjørende siden kvaliteten i barnehagene har stor betydning. Det er dessuten viktig å øke prestisjen for de som jobber med de aller minste. Halvorsen blir ivrig når hun snakker om kunnskap og om skolesystemet som følger mennesket som en rød tråd fra vuggen og inn i voksenlivet. Selv om hun ikke lenger er kunnskapsminister skal hun skal følge

nøye med fra sofakroken. Hun synes det vil bli ekstra spennende å følge med på om den nye regjeringen vil følge opp budsjettforslaget om 11 måneder studiefinansiering. - Kunnskap er det viktigste og det mest langsiktige Norge investerer i, for det tar lang tid fra et barnehagebarn er i eventuelt høyere utdanning. Samtidig tar det lang tid å se resultatene av investeringen. 24/7-jobb Halvorsen har hatt lange arbeidsdager som kunnskapsminister, men slik skal det være, mener hun. - Først og fremst er det er stort privilegium å være kunnskapsminister, men det er mye arbeid. Å være statsråd i en regjering skal være noe av det mest krevende du kan gjøre, men det er klart at det noe som blir satt på vent i livet. Å være statsråd er ingen åttetimers dag. Arbeidsdagene har ofte startet med å reise til Gardermoen i seks-halvsjutiden om morgenen for å besøke skoler, barnehager og høgskoler. Når hun kom hjem om kvelden lå det en bunke med saker klar og ventet på henne. Saker som hun måtte ta stilling til, og da ble det gjerne til at hun satt utover kvelden ved kjøkkenbordet for å gå gjennom dem. - Det er først når du klarer å støtte opp om det arbeidet som gjøres hver eneste dag, da er først da du kan lykkes med å bygge kunnskaps-Norge. Derfor er det viktig å snakke med mange, lære, høre etter og være åpen som kunnskapsminister. Mandela som forbilde - Jeg hadde ikke turt noe av det jeg har gjort

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 29. OKTOBER 2013

2 På visitt i Arendal sammen med fylkesordfører i Aust-Agder. Foto: Eirik Mykdal/Flickr 1 Halvorsen på lanseringen av «Opp av sofaen» på Egertorget i høst. Foto: Flickr kunnskapsminister. Foto: David Gallefoss 4 Tidligere kunnskapsminister besøker Alta Videregående Skole. Foto: Kari Bjørkli Thomassen/Flickr

3 Kristin Halvorsen er ferdig som

Når det først sku’ være så gærnt, er det jo en trøst at det er en Porsgrunns-mann som vart kunnskapsminister.

som voksen, hvis jeg ikke hadde vokst opp med foreldre som ga meg utfordringer og mye trygghet. Halvorsen vokste opp i Porsgrunn. Faren var direktør ved Hydro-anlegget på Rafnes og moren var utdannet lærer. Da hun gikk på ungdomskolen på 70-tallet meldte Halvorsen seg inn i en kvinnesaksgruppe. Da var hun 15 år. At det var starten på en politisk karriere, hadde hun få anelser om. På ungdomskolen var det to ting som engasjerte henne. Kampen mot Apartheid-regimet i Sør-Afrika og kvinnepolitikk. Halvorsen forteller at kampen mot urettferdighet alltid har vært en drivkraft. - Var det noen spesiell person i politikken som du så opp til? - Hanna Kvanmo, en meget sterk og replikkskarp dame fra Nordland. Og selvfølgelig Nelson Mandela. Når Mandela satt i fengsel på Robben Island, da måtte jo jeg gjøre litt her i Norge, smiler hun.

Påvirket av Qatar-opphold Fra hun var 14 til hun ble 17 år tilbrakte Halvorsen tre år i gulfstaten Qatar, et samfunn med store klasseskiller. Oppholdet påvirket henne. - De innfødte i Qatar hadde mange privilegier og 1989 - 2013 Stortingsrepresentant for Oslo

1989-1997 Medlem av Finanskomiteen

1997-2001 Konsultasjons organet for EØSsaker

underhold fra sjeiken. Amerikanerne og europeerne i landet hadde toppjobber, men de som gravde grøfter i ørkenen i varmen var pakistanere og afghanere. Under oppholdet ble hun syk og lagt inn på et sykehus. Hun husker godt rommet hvor hun lå. Kalifens rom nummer fem. - Lenger nede i sykehuskorridoren lå de andre pasientene på 20-roms og delte på ett bad. Det ble veldig tydelig for meg hvor urettferdig samfunnet var og hvor privilegert jeg var som europeer. Det har hatt en stor innvirkning på min politiske interesse å se et samfunn med så store klasseskiller på nært hold, forteller hun ettertenksomt. Ung TV-debattant - Jeg har et opptak av en TV-debatt fra 1983 hvor jeg stiller med Jens Stoltenberg. Da var jeg 23 år gammel, og du kan høre hvor skjelven jeg var i stemmen. Jeg var litt sånn, «Unnskyld for at jeg er her!», men Jens snakket som en sosialøkonom allerede da, ler Halvorsen. Halvorsen har fått mange sjanser i politikken og har tatt dem. Hun husker godt da hun stilte på Stortingets talerstol for første gang. Hun beskriver det som en nær-døden-opplevelse. 1997-2001 Medlem av kontrollog konstitusjonskomiteen

1997-2011 Leder i Sosialistisk Venstreparti

2001-2005 Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet

- Jeg har hatt mange rundt meg som har støttet meg. Ellers hadde jeg aldri turt. Jeg er ikke så frampå av natur. Man må hele veien få nye utfordringer, se at man mestrer dem og så gå videre. For Halvorsen har det vært avgjørende å ha folk rundt seg som har oppmuntrer henne og trøstet henne hvis det ikke gikk som planlagt. Det er den sterke overbevisningen om at alle mennesker har lik verdi og troen på at et samfunn med mindre forskjeller mellom folk og med rettferdighet er det beste samfunnet, som har motivert henne. - Det bør være en grunnleggende ideal at alle mennesker skal kunne bruke sitt potensial uavhengig av hvilken bakgrunn de har – rik eller fattig. Trekker pusten Halvorsen går en roligere hverdag i møte. Hva hun skal jobbe med framover er uvisst, men hun har bestemt seg for at hun ikke skal la seg stresse av dette. Først skal hun legge 24 år som topp-politiker bak seg, trekke pusten og orientere seg. - Nå sitter jeg på en kafé og klokken er ikke tolv engang, og jeg har en følelse av å skulke. Hun har ikke bestemt seg for hva hun skal jobbe med videre, men én plan har hun klar. Hun skal kjø2001-2005 Medlem av Utenrikskomiteen

2005-2009 Finansminister

2009-2013 Kunnskapsminister

ANNONSE 27

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 29. OKTOBER 2013

STUDENTAVISEN INSIDE AS SØKER

Daglig leder Oppgaver tilhørende stillingen er hovedsaklig den daglige driften, økonomistyring og budsjettarbeid. Det redaksjonelle styres av ansvarlig redaktør. Det vil i tillegg være fire styremøter i semesteret hvor daglig leder rapporter til aksjeselskapets styre. Stillingen er ulønnet og varer 1 år. Opplæring etter avtale. Tiltredelse 1. januar 2014.

VI KAN TILBY

Vi kan tilby interessante utfordringer med muligheter for utvikling i et godt og faglig og ikke minst sosialt arbeidsmiljø. Du vil få egen nøkkel til vårt kontor i D-blokka og kan selv velge når du ønsker å jobbe selvstendig eller i team med vår økonomiansvarlig, markedsansvarlig og/eller rekutteringsansvarlig. Det vil være gode opplæringsmuligheter. Nåværende daglig leder vil være med i avisa neste semester og derfor kunne fungere som en støttefunksjon.

SØKNAD SENDES TIL: styret@inside24.no

KORT OM STILLINGEN

KONTAKTPERSON FOR STILLINGEN

Bransje Stillingstype Målgruppe Arbeidsområde Type arbeid Søknadsfrist

Kontaktperson Kontaktperson tittel Kontaktperson e-post Telefon:

Media/Reklame/Marketing Deltid Studenter ved BI Administrasjon Lederstilling 03.11.2013

Elisabeth Patricia Olsen Daglig leder elisabeth.olsen@inside24.no 97002257

Studentavisen INSIDE er Norges eneste riksdekkende studentavis. I 2006 ble avisen et aksjeselskap registrert i Brønnøysund, heleid av Studentforeningen ved BI Oslo (SBIO). Organisasjonen drives på frivillig basis av og med studenter. INSIDE ble stiftet i 1966 av Einar Corneliussen og har siden den tid vært tilknyttet Handelshøyskolen BI. Avisen kommer ut hver tredje uke, i et opplag på 10.000 gratiseksemplarer. INSIDE distribueres til alle avdelinger tilknyttet Handelshøyskolen BI. Dette innebærer Oslo, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim. Det distribueres også et symbolsk antall aviser til Norges Handelshøyskole i Bergen og øvrige høyskoler i Oslo, samt enkelte fakulteter tilknyttet Universitetet i Oslo. Totalt utgjør utgivelsene tolv i løpet av et år.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 29. OKTOBER 2013

VEIEN TIL

tilstedeværelse TEKST SANDRA DALE FOTO NADA BOJIC

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 29. OKTOBER 2013

YOGAREDSKAPER: Yogaens grunnleggende verktøy. Foto: Stine Fagervik- Rosén

Vegg i vegg med en liten bokbutikk i Vibesgate på Majorstuen ligger yogasenteret «ROSÈN+ YOGA OG KUNST». Det lille lokalet som tidligere både har fungert som kafé og deretter som arkitektkontor, har nå blitt et møtepunkt for mennesker som søker en indre balanse i en ellers så hektisk hverdag. Innenfor den svarte tredøren står tre ivrige damer og gjør seg klar til dagens økt. De tente stearinlysene får logoen på vinduet til å danse bortover veggen, og idet musikken fyller rommet, skifter atmosfæren fra løs prat til stillhet og full konsentrasjon. Med 500 timer internasjonal yogalærerutdannelse bak seg, leder grunnleggeren av senteret, Stine Fagervik-Rosén, oss gjennom timen.

n uke tidligere møter jeg Stine for en samtale i studioet hennes. På et fargerikt, indisk klede plassert på det lyseblå tregulvet har hun dekket på til formiddagste. Døren står på vidt gap og inviterer inn lyden av menneskers hastende lørdagsskritt. Inne i studioet er atmosfæren derimot avslappet. Stine vandrer rundt i rommet og tenner lysene som står på antikkbrett før hun omsider setter seg ned og trekker de nakne føttene innunder seg. Med stødig stemme forteller hun meg hvordan hun, som ung student, mistet seg selv på stadig flere områder i livet. - Jeg befant meg i en tilværelse hvor jeg hadde mistet evne til å si ifra og gjøre meg selv hørt. Når man har mistet sin egen stemme blir andres stemmer veldig sterke. Hun stirrer ut i rommet. Ordene synker inn. Etter en liten stund tar hun opp tråden igjen og sier: - Og da mister man seg selv enda mer. Hun påpeker hvordan yogaen ble et viktig redskap for å finne tilbake til seg selv, få fokus og motet til å åpne sitt eget yoga og kunststudio. Fant seg selv Årene fra 2004 og frem til 2009 skulle vise seg å bli utfordrende for jenta som flyttet fra Oslo for å studere psykologi i Bergen. – Som mange mennesker i vår tid følte jeg meg styrt av en tilværelse hvor livet stort sett bestod av å prestere, nå neste mål, tilfredsstille andre mennesker rundt meg og leve opp til samfunnets økende krav til å være vellykket. Det førte nok til at jeg mistet min identitet og fokuset på hva som var bra for meg, og at jeg var og er god nok, forteller hun ærlig.

Stines umettelige kunnskapstørst har ført til sjonglerende hopp mellom den akademiske og kunstneriske verden. – Jeg har utdannet meg innen klesdesign, kunst, sosiologi og psykologi. Med god veiledning og støtte fra sin ektemann, Kristian (som har en bachelorgrad i entreprenørskap fra BI) føler hun at hun endelig har skapt noe unikt med sitt senter. – Det er ikke et eneste yogasenter i hele Oslo med mitt konsept om å forene yoga og kunst. For meg er det helt fantastisk å kunne slå sammen disse to virkningsfulle elementene og skape en unik opplevelse for menneskene som kommer hit. Hvis jeg kan gi et menneske et glimt av håp og ro er min dag meningsfull, sier hun. En langvarig kronisk muskelbetennelse i nakke, skuldre og arm hindret henne i å praktisere utdannelsen sin fra moteskolen, Esmod. – Jeg følte meg fanget i en tilværelse jeg ikke ville være en del av. Legemet mitt ble plutselig en hindring og ikke lenger en ressurs, sier hun med et snev av frustrasjon i stemmen. Etter utallige timer hos leger og fysioterapeuter var beskjeden klar; eneste løsning var kortison og operasjon. – Jeg har aldri vært glad i piller og har en grunnleggende holdning om at kroppen kan lege seg selv. Yoga ble livreddende for meg, sier hun og påpeker at hun ikke lenger sliter med muskelbetennelse. -Jeg vil påpeke at da jeg begynte med yoga så var det «før» og «etter». Jeg fikk tilgang til en del verktøy som gjorde at jeg klarte å få kontakt med meg selv igjen. Gjennom yogaen forstod jeg også at det var ikke bare «der ute» jeg skulle lete etter svarene. Svarene var allerede her inne, men jeg måtte stilne alle disse

NYT LIVET HER OG NÅ. Stine har praktisert yoga i flere år og understreker hvordan yoga kan bidra til en rikere hverdag. Foto: Kristian Fagervik- Rosén.

stemmene rundt meg for å kunne lytte til denne stemmen her, sier hun og legger håndflaten på brystet sitt. Hun påpeker at hennes indre stemme hadde stadig blitt hysjet ned i den tro om at den ikke var så viktig. Nå, flere år senere, innser hun at noen ganger kan det være godt å miste seg selv dersom man finner verktøyene til å hente seg selv inn igjen. – Vi mennesker er alt for opptatt av hva andre tenker om oss. Vi søker utover og det fører til at vi slutter å høre på intuisjonen og magefølelsen vår, og dermed mister vi kontakt med vårt indre «jeg». Opprett balansen Med mange akademiske skoleår bak seg, og enda noen igjen, har hun full forståelse for den hektiske tiden studentene nå går i møte. Stine påpeker at selv en busstur til skolen kan redusere stressnivået og opprette balansen igjen. – Det fantastiske med yogaen er at den kan du benytte deg av hvor som helst. Yoga er i sin essens tilst-

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 29. OKTOBER 2013

KOM I BALANSE. -Yoga er en prosess. Man skal tillate seg selv å være tilstede i øyeblikket, påpeker Stine. Foto: Privat

som treffer meg i ansiktet, sier hun spørrende og prikker fingrene lett mot kinnene sine. Det har hatt en utrolig god effekt på meg i utfordrende tider, legger hun til. Livreddende yoga Stine understreker at yoga én gang i uken kan være forebyggende for mange. Hun forklarer hvordan stress ikke er farlig så lenge det er fasisk: - Du kan stresse, men så må du ha en pause fra stresset slik at kroppen og sinnet får restituert seg. Det er som å trene opp en muskel. Tonisk stress innebærer at du stresser uten pause og før eller siden vil det føre til kollaps også referert til som utbrenthet. Stressutsettelsen er ikke nødvendigvis negativt dersom man har midler tilgjengelig for å imøtekomme utfordringene. Problemet oppstår når det blir ubalanse i systemet, påpeker hun. –Når man stresser så «lekker» man i alle retninger. Det mest kapasitetsberøvende for hjernen er oppmerksomhetsskifte. Det er som en harddisk der du har masse programmer oppe og til slutt blir det «crashdown», sier hun. 33 åringen påpeker at yoga handler om å nullstille hode og kropp, og fokusere sin energi fullt ut i den situasjonen man befinner seg i der og da. – Slik kan man prestere med et større nærvær og ro, sier hun og smiler.

YOGA HVA: Yoga og kunstsenter HVEM: Stine Fagervik- Rosén er kunstner og yogainstruktør, landsrepresentant for det Nordiska yogalærerforbundet og ambassadør for Run & Relax og driver ROSÉN+yoga og kunst HVOR: Vibesgate 15, Majorstuen PRAKTISK INFORMASJON: Personlig yoga i små grupper / duo / 1:1 og intime kunstutstillinger Hvert kunde får personlig oppfølging. Minimum tre personer for å kunne starte opp en gruppe og maksimum seks personer per gruppe.

edeværelse. Dersom du tar bussen til skolen eller sitter i eksamenslokalet og er stresset og nervøs er det små grep du kan ta i bruk for å snu det, sier hun og smiler. –En enkel øvelse er å fokusere på pusten. Det kan være så enkelt som at du legger en hånd på magen og teller fire innpust og fire utpust. Dette kan du gjerne gjøre litt overdrevet, legger hun til. Med hånden plantet på magen og med dype innpust og utpust demonstrerer hun hvordan det skal gjøres. Hun påpeker at poenget er å få oppmerksomheten automatisk på øyeblikkelig handling. – Nøkkelen i yoga er å unngå splittet fokus. Konsentrer deg om det som er i øyeblikket, vær tilstede her og nå, sier hun med rolig stemme. Ivrig etter å lære mer spør jeg hvilke andre teknikker man kan benytte seg av dersom man er stresset. – En annen øvelse kan være at man i et oppmerksomt nærvær kjenner på hvordan det er å sitte på akkurat «denne» stolen eller hvordan føles at solstrålene varmer på ansiktet ditt. Hvordan føles disse regndråpene

«Stopp og lukt på blomstene» -Yoga handler om å akseptere seg selv akkurat der man er i livet sitt. Det handler ikke om å være flinkest, eller flinkere enn medstudentene dine. Det handler hele tiden om å trene sinnet sitt til å akseptere nuet og prøve å sone ut det som er utenfor matten. – Men hva hvis du er din egen konkurrent, skyter jeg inn. –Det er det du skal forsøke å avlære. Nettopp fordi vi som mennesker er så selvkritiske og konkurransepregede hele tiden. Jeg sier ikke at vi ikke skal sette oss mål, men du skal praktisere å være i prosess uten å skynde seg hele tiden til neste mål, opplyser hun. Stine illustrerer poenget sitt ved å påpeke at livet er som en reise som vi haster oss gjennom. –Vi ønsker å bli fort ferdig med alt vi gjør, vi vil komme i mål. Når vi stadig setter oss nye mål mister vi «rommet» i mellom fortid og framtid. Vi lytter ikke til oss selv eller omgivelsene fordi vi lever i denne firkantede tilværelsen. Det er noe vi praktiserer i yoga. Man må være tilstede i hvert eneste øyeblikk. Ikke forlat tiden og øyeblikket, men dra deg selv tilbake. Stopp opp og lukt på blomstene i livet ditt. Det er mange av dem, sier hun og smiler. Èn time og 15 minutter har passert. Stines stemme fyller rommet. –Spenn av i hele ansiktet. La øynene falle dypt inn i øyehulen. Gi slipp på alt av spenninger i kroppen, bekymringer, ansvar. Alt du ikke trenger å bære på. Bare gi fullstendig slipp, sier hun med behagelig stemme. Som fredfulle sjeler ligger vi utstrakt på matter, innpakket i pledd med lukkede øyne. Yogatimen er over. Utenfor døren står allerede neste yogagruppe og venter på å bli sluppet inn slik at også de kan finne veien inn til tilstedeværelsen.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 29. OKTOBER 2013

HYBEL VS. KoLLEKtiV Kollektiv, hybel, privat eller studentbolig? Hvert år strømmer flere tusen norske og utenlandske studenter til hovedstaden for å studere. Felles for dem alle, er jakten på et sted å bo. TEKST & FOTO LINE SVENDSEN

eie-pris står i sentrum for de fleste studentene i deres jakt på et sted å bo. Som student har man ikke akkurat verdens tykkeste lommebok, og bolig er den største utgiftsposten for de fleste. Mens noen bor i kofferten sin mens de er på jakt etter en permanent seng, er det andre som får akkurat det de vil med en gang. Men hva bør en fersk student velge? Er det privatlivet som veier mest, eller kanskje muligheten til å møte nye mennesker? Hvor står plass trenger man? Og hvor viktig er egentlig beliggenhet? INSIDE har tatt en prat med et knippe studenter for å få deres syn på saken. Alt på 17 kvm Studentskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) er den største aktøren på markedet for studentboliger, og tilbyr over 7500 boenheter til studenter rundt om i Oslo. Det knives imidlertid om disse plassene, og for å få bolig må du være tidlig ute. Er du en av de heldige som får studentbolig får du boplass av god standard, ofte til en langt billigere penge enn på det private markedet. Gina Gjermundnes (20) fra Kristiansand, priser seg lykkelig over at hun fikk tilbud om en studentbolig fra SiO allerede ved skolestart. Som førsteåresstudent på PR og Markedskommunikasjon på BI er hun veldig fornøyd med å ha flyttet inn i en ettromsleilighet på Bjølsen studentby, kun et steinkast unna sitt nye studiested. – Det er ikke store plassen, men det funker helt fint for én, sier Gjermundnes. På 17 kvm har hun seng, klesskap og et lite kjøkken, samt eget bad. Den ferske BI-studenten har aldri bodd hjemmefra før, og som ny i hovedstaden innrømmer hun at det var skremmende å skulle bo helt alene. Likevel valgte hun egen bopel, fremfor å bo i kollektiv. – Jeg kjente ingen da jeg skulle flytte til Oslo og begynne på BI. Samtidig ville jeg ha noe eget bare nå til å starte med. Likevel fikk jeg en fin start på semesteret gjennom Fadderullan (Fadderuken ved BI Oslo, jou. anm.). Jeg skal ikke se bort ifra at det er en viss sjanse for at jeg etterhvert velger å bo i kollektivt, men nå trives jeg veldig godt på Bjølsen. Samtidig påpeker 20-åringen at det ikke bare er fryd og gammen å bo alene. – Det verste er å ta oppvasken og vaske klær, og alle de andre pliktene man har, og må gjøre helt alene. Særlig når man er vandt med å ha bodd hjemme og være flere om arbeidsoppgavene. Kroneksempelet på et kollektiv En time unna Nydalen med kollektiv transport, finner vi fire stu-

Det er ikke store plassen, men det funker helt fint for én

denter som har valgt å bosette seg i en motsetning av Gjermundes studentleilighet. I rolige omgivelser mellom velstelte hager og barnefamilier på Jar i Oslo, har guttegjengen Erlend Haugen (21), Nils Håvar Høgset (21) og Lars Vegar Høgset (24) leid seg en hel enebolig. De kaller det et «kroneksempel på et velfungerende kollektiv». Prisene på utleiemarkedet i Oslo er skyhøye. Kampen om de fineste leilighetene i de attraktive strøkene er hard, og flere søker derfor etter bolig utenfor bykjernen. – Her fikk vi stor plass og det å kunne bo i et stille nabolag er veldig greit, sier Nils Håvar Høgset og blir fulgt opp av storebror Lars Vegar Høgset: – Det er viktig ikke åvære så kresne med å se litt utenfor byen når man leter etter bolig, sier han. – Bruker dere virkelig så lang tid på komme dere til skolen? – Beliggenheten var ikke så viktig. Så lenge det er kort vei til kollektivtransport, så er det ikke noe problem å bo litt lengre unna, stemmer Haugen i. Til daglig studerer to av guttene ved Handelshøyskolen BI i

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 29. OKTOBER 2013

Viktig med retningslinjer OSLO: Kommunikasjonsansvarlig Nikolaos Farmakis er enig i at kollektiv ofte kan være den beste løsningen for studenter. - En kan bo billigere sentralt om man bor i kollektiv, og det kan gjøre mye for det sosiale om en havner i et velfungerende kollektiv, sier Farmakis til INSIDE. Han påpeker imidlertid at det er viktig å ha klare retningslinjer i kollektivet før man flytter inn. - I disse tilfellene er det imidlertid lurt å lage en samboerkontrakt der arbeidsoppgaver fordeles slik at en unngår konflikter og unødvendige situasjoner i kollektivet, sier han. Han forteller også at det er viktig å styre unna useriøse kontrakter, og passe på at kostnadene kun går på husleie og strøm, og at depositumet skal stå etter husleieloven. Dette bør du tenke på Kommunikasjonsansvarlig hos Utleiemegleren, Nikolaos Farmakis, mener det er tre viktige ting man må tenke på når du som student skal finne bolig: 1. Hvordan vil du bo, sentralt/dyrt eller usentralt/ billig? 2. Sørg for at kollektiv transport er i nærheten 3. Tenk at det skal være kortest og lettest mulig framkomst fra bosted til lærested.

1. Slik ser en singel hybelleilighet ut i Bjølsen Studentby. – Lite, men koselig!, sier Gina Gjermundnes 2. Det er lurt å bo i kollektiv med folk man kjenner godt og vet man kommer godt overens med, mener guttene i kollektivet på Jar. Fra høyre: Erlend Haugen, Lars Vegar Høgset, Nils Håvar Høgset 3. Simen Hvilen liker å være kreativ og studerer visuell kunst på NISS 4. – Loppemarked er faktisk undervurdert, sier Erlend Haugen og viser frem Budweiser-bildet han fant til til en billig penge.

Oslo, mens den eldste av Høgset-brødrene, jobber hos Enter Forsikring. Ingen av dem ville byttet den sosiale botilværelsen mot å leie egen bolig, og sier at de anbefaler alle å bo i kollektiv. Kriteriet for å bo på denne måten jm er imidlertid, ifølge guttene, at man er sikker på at man kjenner personene man skal bo med godt, og derfor vet at man går godt overens. – Det beste med å bo i kollektiv er helt klart det sosiale. Man trenger ikke vaske, spise, handle eller lage mat alene, man er alltid flere og alt går mye raskere når alle tar i et tak, sier Haugen Byliv utenfor vinduet Vi skal videre til Grünerløkka, ofte omtalt som Løkka på folkemunne. Mellom gatekunst, vintagebutikker og et yrende caféog uteliv ligger nok et guttekollektiv. En total motsetning til de rolige omgivelsene på Jar. Med trikkestasjon, utesteder og Bislett kebab som nærmeste nabo, ligger bylivet rett utenfor vinduet.

Det beste med å bo i kollektiv er helt klart det sosiale. Man trenger ikke vaske, spise, handle eller lage mat alene

Guttekollektivet består av fire gutter. En av guttene, Simen Hvilen (19) som studerer visuell kunst på Nordisk Institutt for Scene og Studio(NISS), er opptatt med å male idet INSIDE ankommer. Kreativiteten sitter i veggene på det hjemmekoselige kollektivet, og Hvilen er ikke i tvil om at han har valgt riktig bosituasjon. – Kollektiv er helt klart den beste måten å bo på som student. Det er fint å ha noen og gjøre noe samme med, samtidig som man blir kjent med nye via de andre som bor i kollektivet, sier Hvilen. Med en gjennomsnittspris på godt over 20.000 for en femroms i området, mot rundt 8500 for en privat hybel i samme område, kan det ofte være noe billigere å gå sammen og leie en større leilighet. – Det er kanskje ikke økonomisk sett så mye billigere, siden man tross alt er forskjellige med mennesker med forskjellige behov. Men allikevel kan man nok konkludere med at man generelt får litt mer igjen av å bo i kollektiv, selv om det nødvendigvis ikke er for alle, avslutter Hvilen.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 29. OKTOBER 2013

MOTEIMPULS

Annabel Rosendahl skulle egentlig bli økonom etter endt studie. I stedet gjør hun stor suksess som innkjøper og moteblogger. TEKST CHRISTOFFER SAPIENZA FOTO DIDRIK SKODJE

lant eksklusive og trendy merkevarer i high-end motehuset Eger på Karl Johans gate i Oslo, finner man tidligere BI-student Annabel Rosendahl (24). Etter å ha fullført bachelor i Økonomi og ledesle ved Handelshøyskolen BI, var det verken økonomikarriere eller masterstudier som fristet. I stedet valgte Rosendahl å satse fullt på sin største lidenskap – mote. I dag fylles hverdagen hennes opp av stylemagbloggen «www.annabelrosendahl.com» og jobben som innkjøper for Høyer på Egertorget. Økonomisk bakgrunn Selv om Rosendahl har gått i det mange vil klassifisere som motsatt retning av sitt bachelorstudie, benytter hun økonomikunnskapen hun tilegnet seg ved BI daglig i jobben. – Når en jobber som innkjøper er det viktig å ha fokus på resultater, alt handler jo til slutt om at en skal klare å selge, samt tjene penger på klærne som kjøpes inn. Som ansvarlig for over 90 forskjellige merker, er det ekstremt viktig å kunne lese statistikker, følge med på trender og ikke minst fordele budsjettene riktig. De fleste ordrene settes fire til seks måneder før klærne kommer i butikkene. Det er altså en del sjanser man må ta. Det flotte med Høyer er at de gir meg friheten til å «gutse», og ta sjanser på produkter jeg virkelig har troen på. Da er det spesielt deilig å se at vi selger unna og potensielt blir utsolgt raskt, sier hun og legger til: -Det beste med jobben er variasjonen mellom det kreative og det økonomiske. Rosendahl forteller at motekunnskapen kom

gjennom bloggverden, der hun opprettet bloggen som en fritidssyssel ved siden av studiene. Samtidig jobbet hun deltid med å selge moteplagg over disken på Høyer. – Jeg jobber med den største hobbyen min, noe som krever lange dager og mye research på fritiden. En må ha stor interesse for mote for å kunne jobbe med det på fulltid, sier Rosendal, som er overbevist om at hun aldri hadde kommet så langt som hun har nå, om hun ikke hadde lidenskap og interesse for faget. Verdensimpulser Som innkjøper mener Rosendahl det er viktig å få nye impulser og følge med i trender som oppstår rundt om i verden. Gjennom jobben får hun mulighet til å besøke showrooms i byer som Oslo, København, Milano og Paris. Ny inspirasjon skal hentes inn og fleksibilitet er derfor en stor del av arbeidstiden. – Jeg besøker flere byer og land hver sesong, og kom akkurat hjem fra to uker i Paris og Milano. Dette er reiser til fantastiske byer, som gir meg masse energi og inspirasjon til innkjøpene som gjøres. Det beste er jo muligheten jeg har til å se flere av de fantastiske kolleksjonene mange jenter drømmer om, før de faktisk kommer i butikkene, sier Rosendahl, som selv har en forkjærlighet for alle typer print, og elsker den franske chic-stilen. Rosendahl er nå også aktuell med egendesignete silkeskjerf i samarbeid med Holzweiler. Et prosjekt hun jobber med sammen med motebloggerne Maria Skappel Holzeiler, Marianne Theodorsen og Celine Aagaard. Silkeskjerfet mener de har fått sitt comeback, etter at flere av front row-bloggere under moteukene i New York City og Paris benyttet plagget.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 29. OKTOBER 2013

FORNﾃ郎D. Rosendahl er glad for at hun fﾃ･r bruk for bﾃ･de kreative og ﾃｸkonomiske egenskaper i jobben sin. Foto:Didrik Skodje

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 29. OKTOBER 2013

HUMORISTISKE. Alexander (t.v.) og Andrew forteller at humor og moro er en viktig del av deres musikk.

Sol, idyll og

rock’n roll

Med ett mål på agendaen reiste de to kameratene Alexander og Andrew til Spania og sperret seg inne i en leilighet. Resultatet ble en plate fullspekket med gitarbasert indierock popmentalitet. TEKST MADS JOHANNSON FOTO MATTIS FOLKESTAD, NRK P3

ye Emma Jedi er et band med humor, energi og massive gitarer. Hvordan de to bandgrunnleggerne Alexander Pavelich og Andrew Murray forvillet seg til idylliske og rolige strøk i Monda i Sør-Spania for å finne inspirasjon kan derfor virke som et mysterium. Fra Liverpool til Málaga Som en motreaksjon til at flere medlemmer forlot bandet ønsket Alexander (25) og Andrew (25) å finne tilbake til kjernen i deres musikk. I hundre dager sperret derfor de to musikerne seg mer eller mindre inne i en leilighet i Monda i Sør-Spania for å skrive og spille inn bandets kommende album. – I Eye Emma Jedi ønsker vi å spille gitarbasert indierock med popmentalitet. Jeg og Andrew hadde vokst litt fra hverandre året før og vi reiste til Spania for å finne tilbake til suksessformelen vi hadde når vi startet bandet, forteller gitarist og vokalist Alexander Pavelich. Frontmannen fra Nord!ordeid møtte den halvt skotske gitaristen Andrew Murray på Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA) i 2007, og det var her de sammen dannet bandet Eye Emma Jedi. Etter flere år med singelinnspillinger, utskiftninger i bandet og rundt sytti konserter verden over, bestemte de to seg for å gjøre noe de færreste musikere kan forestille seg. En novemberdag i 2012 startet en innleid lastebil ferden med å frakte alt studioutstyret fra øvingslokalet i Sandvika og ned til varmere strøk i regionen Andalucia. Et hjem og et studio ble skapt, men der hvor de fleste musikere opplever krea-

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 29. OKTOBER 2013

FOTO: OLA V STUBBER

LEN

FOTO: ØYAFESTIVA

Jeg og Andrew er såpass forskjellig med helt ulik bakgrunn, oppvekst, miljø, smak og innflytelse. Men sammen er vi en uslåelig kombinasjon, slår han fast.

Å være isolert så lenge med bare en annen person er jo et sosialt eksperiment, kanskje litt Big Brother over det hele

tivt press og en kamp mot klokken i sin innspillingsprosess var tilværelse til Alexander og Andrew en ganske annen. I en liten nedslitt landsby omringet av flerfoldige olivendyrkende bønder kunne de to musikerne utfylle hverandre i ro og mak. Med appelsintrær og paprika voksende i hagen virket det ellers hverdagslige jaget både !ernt og uvirkelig. – Vi spiste sikkert tusen appelsiner og fyrte i peisen på kveldene. Vi koste oss med kaffe, sjokolade og whisky. Det rolige stedet gjorde at vi gikk mer inn i oss selv og fant ideer vi ikke visste vi hadde, innrømmer Alexander. Et sosialt eksperiment Med solstek og strandliv lurende rett utenfor døren samt hundre dager til rådighet kan selv den mest feriekritiske turist bli fristet til å slå ut håret. Men Alexander og Andrew lot seg ikke rive med av de forlokkende fasilitetene. Ved hjelp av godt innarbeidede rutiner, tolvtimers arbeidsdager og besøksforbud, dreide alt seg om de to kameratene og deres kreative boble. Allerede før studioet var på plass i leiligheten var flesteparten av låtene skrevet, arrangert og innøvd. To kassegitarer og en knallrød solnedgang i bakgrunnen var alt som skulle til for å fylle blanke ark med fargerik musikk. Men selv om oppholdet føltes som et drømmescenario for de to bandmedlemmene innrømmer Alexander at det ikke bare var idyll å jobbe såpass tett på hverandre. De to musikerne er nemlig svært forskjellige. – Å være isolert så lenge med bare en annen person er jo et sosialt eksperiment, kanskje litt Big Brother over det hele.

Slipper lekenheten løs Skal vi tro komponistene selv låter det nye albumet mindre polert, mer helhetlig og mer «rett i trynet» enn bandets tidligere innspillinger. At den rolige atmosfæren i landsbyen Monda kan ha påvirket låtskrivingen legger Alexander heller ikke skjul på. Videre forteller han nettopp at tekstene bærer et positivt preg og tar for seg temaer som barndom, livets valg, kjærlighet og oppfordringer om at man aldri må gi slipp på barnet og lekenheten i seg selv. Det sistnevnte temaet er ikke bare uttrykt i lyrikken, men også en viktig del av bandets image og grunntanke. Blant annet oppsto bandnavnet Eye Emma Jedi som et resultat av et humoristisk ordspill. – Jeg og min venninne Emma diskuterte hvem som var den beste Jedi, som best kan beskrives som en slags spesialsoldat i Star Wars universet, forteller Alexander med et lurt smil om munnen før han avslutter: – Vi er veldig opptatt av å ha det morsomt i bandet og vi vil at det skal smitte over på publikum. Vi prøver å ta av så mye som mulig, jamme, smile og le. At folk skal ha det gøy med vår musikk er det viktigste. Det fascinerende oppholdet i Sør-Spania ble avsluttet i mars i år og det aktuelle albumet slippes først i 2014. Heldigvis kan du allerede nå få en smakebit på fire av låtene på bandets helt ferske EP som har tittelen ’88 EP. Og med god innlevelse og fantasi klarer du kanskje å høre suset av middelhavet og voksende appelsintrær i bakgrunnen av musikken, på samme måte som Alexander og Andrew gjorde på sin uforglemmelige reise.

38 STUDENTLIVET

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 29. OKTOBER 2013

Student+ et lite Stykke nerd aleJandro decap

Manga, et dødt prosjekt? I 2006 ble det solgt manga for rundt 1,2 milliarder kroner i Tyskland og Frankrike, mens i Norge har salget vært heller mislykket. Egmont og Schibsted prøvde å gi ut norskoversatt manga, men begge måtte gi opp som følge av dårlig inntjening. Tilbake står bare Outland-kjeden, og det med bare engelsk manga. Hva er det som gjør at manga-markedet virker dødt? Den japanske tegneseriestilen er allerede popularisert med Pokemon på TV 2, Mummidalen på NRK (regissert av Hiroshi Saitô) og Ghibli-filmene på kino. Et relevant element er nok at manga-serier kan leses gratis på nett som følger av at lesere scanner, oversetter og legger det ut gratis. Hvordan skal et forlag konkurrere med det? «Det er to veier som kan forfølges samtidig. Det første er at man satser på billige nettpublikasjoner der første episode er gratis og resten gis til en billig penge. Det andre er at man lager solide kvalitetsproduksjoner på papir og eventuelt tilført merverdi gjennom for og etterord, ekstramateriale og så videre.» sier Magne Tørring, som blant annet har oversatt mangaserien Death Note til norsk. «Det siste alternativet er nok mest aktuelt for det voksne, kresne og kjøpesterke publikummet.» Og her melder et annet problem seg, nemlig distribusjon. «Norske forlag har en god distribusjonskanal i Sentraldistribusjon, men de har ikke mulighet til å selge backlist i butikken, altså måtte folk i praksis plukke opp serien idet første nummer kom ut.» For mangaserier satt opp som en sammenhengende historie der alle sentrale karakterene blir introdusert tidlig i serien. Dermed kan man spørre seg om det er interessant for noen å starte midt i. Markedet kan virke mørkt men i skyggen av de store vokser det små forlag fram. «Forlag som Minuskel satser allerede på manga for voksne og har gitt ut Kikkeren av Yoshihiro Tatsumi i 2013. Andre forlag har også vist interesse, så mulighetene for flere utgivelser som fokuserer på kvalitet er definitivt der.», forteller Tørring. For tegneserier generelt konkurrere med spill, filmer og musikk i jakten på oppmerksomheten til kunden, og dermed må man være innovativ. Dermed kan det virke som det fleksible forlaget er nøkkelen til potensiell suksess.

John Mayer har blitt koStbar Musikk

John Mayer Oslo Spektrum Torsdag 17. oktober

ohn Mayer både sang og spilte fletta av publikum i Oslo spektrum 17. oktober, men formidlingsevnen hadde han lagt igjen hjemme. Enten har John Mayer blitt kostbar eller så har han blitt lei av å spille låter som garantert bryter isen mellom band og publikum. I hvert fall var dette følelsen som runget over salen i spektrum store deler av konserten. For foruten om høydepunktene som «Slow Dancing In a Burning Room», «Waiting On The World To Change», «No Such Thing» og «Why Georgia» kunne artisten plukket ut langt flere låter som er mer publikumsvennlige. Åpningslåten «Queen of California»

ble i tillegg introdusert med noe som lignet en psykedelisk jam, som også forplantet seg gjennom hele konserten. Etter et par låter ut i settlisten hadde John Mayer satt standarden for kvelden, dette skulle bli en rockekveld hvor han selv skulle være den som fikk viljen sin. Til og med på den ellers så poppregede låten «Half Of My Heart» var driv og fyrverkeri i fokus. Jeg har full forståelse for at Mayer ønsker å gi låtene et liveuttrykk, men når sjarme og sangkarakteristikk koker bort i en stor suppe av jamming, upersonlighet og gitarrunking ser jeg ikke helt poenget. Først på coverlåten «Free Fallin’» var det nok plass i lydbildet til at han virkelig fikk vist den kraftige og stabile stemmen han er så elsket for. Jeg tar av meg hatten for både Mayer’s sang og gitarspill som var imponerende feilfritt

OSLO SPEKTRUM. John Mayer manglet både innlevelse og formidlingsevne. Foto: NRK P3/ Flickr

på alle låtene han bega seg ut på. Mangelen på innlevelse derimot var en klar strek i regningen. For bortsett fra Mayer’s raske svarreplikk på en ivrig publikummers utsagn «I love you John», bød Mayer svært lite på seg selv. Med andre ord, er du

fan av gitarjamming og tekniske finesser hadde du storkost deg på denne konserten, om du derimot hadde sett for deg en åpen John Mayer som spilte og fortalte om sine største hits hadde du blitt skuffet. MADS JOHANNSON

redningen er nær Nydalen Sushi tilbyr et avbrekk fra ensformig kantinemat.

ksamenstiden kommer nå over oss som en klam hånd som minner oss på pensum som ikke er lest, og våre drømmer tas over av selvkostanalyser, Michael Porter og CSR. Dagene blir også lengre og lengselen etter mat som ikke smaker det samme dag ut og dag inn, blir sterkt. For det er en realitet at når man skal lage mat i en kantine for flere hundre personer, får man ikke servert kulinarisk vidunder-mat som får tungen til å hoppe av glede. Men det finnes løsninger på en lei tunges savn. Rett ved BI Nydalen, Nydalen Alle 1, finner vi Nydalen Sushi som til tross for gode studentrabatter, nærhet til BI og ganske god mat, har valgt å ha en særdeles diskret markedsføring. Det de har å tilby er blant annet sushiretter, nudler og våruller. Nudlene er av typen stekt, med kyllingbiter, kål og andre grønnsaker, servert i en hendig take away boks. Nudlene i seg selv er ikke så god at den havne i Michelinguiden med tre stjerner, men for ca 50 kroner så er den helt utmerket. Ikke bare smaker det greit, men mengden du får gjør at du ikke går rundt sulten, i tillegg til at du får energien du trenger til en lang dag på lesesalen.

BILLIG OG BRA. Nydalen Sushi serverer et stort utvalg av sushi for studentbudsjettet. Foto: flickr.com

Om nudlene ikke appellerer så har de et stort utvalg sushi, som du får studentrabatt på. For en liten 8 biters sushimeny betaler du bare 50 kroner, eller 6,25 kroner per bit. Menyen består av nigiri av laks, kveite, tunfisk. I tilegg får du laksemaki, som består av laks og avocado. For en medium 10 biters sushimeny betaler du 75 kroner, eller 7,5 kroner per bit. Her får du nigiri av laks, scampi, kamskjell og California roll med crabsticks, agurk og avokado For en stor 15 biters sushimeny betaler du 100 kroner eller 6,67 per bit. Her får du

nigiri av laks, scampi, kveite, tunfisk, røkt ål og laksemaki. Felles for alle menyene er at de er meget gode, og alle prisene er med studentrabatt. Det er dog noen ting som trekker opplevelsen rundt maten ned. Fordelingen mellom ris og fisk ser ut til å være ganske varierende, nudlene forblir det samme uke ut og uke inn, og menyen ser ut til å stå uforandret. Det er derimot ikke nok grunn til å ikke gå dit en gang i blant, for fisken er alltid fersk, betjeningen hyggelig og prisene meget gode. ALEJANDRO DECAP

Nydalen Sushi Nydalen Allé 1 Mandag – Fredag: 11:00 til 20:00 Lørdag – Søndag: 12:00 til 20:00 SERVICE

☆☆☆☆ KVALITET

☆☆☆☆ LOKALE

☆☆ PRIS VS. KVALITET

☆☆☆☆☆

STUDENTLIVET 39

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 29. OKTOBER 2013

12 ÅR SIDEN

Stiller til fire nye år Torger reve trakk seg sist mandag som styreleder i NRK. Han er sterkt uenig med dem som hevder at styrevervet i mediebedriften har gått på bekostning av jobben som rektor for BI-stiftelsen. Tvert i mot mener han at erfaringen styrker han som toppleder for BI. ESPEN ALMLID

an forteller til Inside at beslutningen om å fratre som styreleder i NRK var et riktig og nødvendig valg, og at han gjennom prosessen har lært ting om menneske han gjerne skulle vært foruten. Slik situasjonen ble, følte Reve det riktig å sette ned foten - før det gikk på intregriteten løs som rektor og styreleder. Han unner ingen andre å komme opp i en lignende situasjon, men sier han er blitt en mer robust mann etter halvåret som er gått. – Man må unngå verbale feilskjær på slike dager som i forrige uke. Det som støttet meg aller mest etter dobbel

quiz

runde i Tabloid og Redaksjon 21 var en mail fra en BI-student, der det stod blant annet «Du bør gå rak i ryggen ut av NRK. Jeg er stolt av at vi på BI har en slik rektor med slik styrke og innsikt styrearbeid». Slike ting er god støtte, sier Reve. Fortsetter på BI Reve forteller at han og Jan Grundt nylig har blitt spurt av BIs styre om å stille til gjenvalg til rektoratet ved stiftelsen. Dermed er det mye som tyder på at de to blir å finne i Sandvika de fire neste årene også. Da vil internasjonaliseringen og et femårig siviløkonomistudium være brannfaklene deres. Aller helst vil Reve få tatt seg tid til å forelese mer. – Ja! Det er jo det morsomste jeg vet. Det har dessverre blitt liten tid til det i det siste, men målet er noen forelesninger i hver klasse i Sandvika. Uansett kommer jeg til alle klasser nå fremover for å fortelle om BIs strategi sier Reve.

AV ELIN VENDELA MIKAELA HARTWIG

Statsbudsjettet består av tre deler, hvilke? Når tredde handlingsregelen i kraft?

Hvem var den første SSBs direktøren, som ble kalt for pioner i gjennombruddet av den moderne, organiserte stat med store samfunnsby ggende investeringer?

Når ble oljefondet opprettet?

Hvem tiltreder som Finansministeren i den nye regjeringen?

Hvem tiltreder som Utdanningsminister i den nye regeringen?

Hvor mange studentboliger er det vedtatt i det nye statsbudsjettet?

Hvem er nye SBIO leder?

1.Nasjonalbudsjettet, statsbudsjettets utgifter og statsbudsjetters inntekter. 2.2001 3.Anders Nicolai Kiær 4.1990 5. Siv Jensen 6.Trine Skei Grand 7.1003 8.Espen Haugen

1 2

ANSVARLIG REDAKTØR

DESKSJEF

DEBATTREDAKTØR

FOTOGRAFER

JOURNALISTER

Sukanya Adiseshan

Didrik M. Skodje

Emma Rokseth Kenny

Stian Michalsen

Amanda Borch Pacheco

Abdullah Javed

Lein Mann

didrik.skodje@inside24.no

desken@inside24.no

debatt@inside24.no

Ingunn Straalberg

Daniel Gauslaa

Mehak Adil

Telefon: 99160201

Telefon: 48204375

Telefon: 92229897

Frida Tørring

Erik Rath Olsen

Iselin Rosvold

--------------------------------------------

Snorre Kveim Leikanger

Eirik Skarå

Sonja Cao

REDAKSJONSSJEF

FOTOSJEF

KULTUR- OG FEATUREREDAKTØR

Linh P. T. Nguyen

Camilla T. Visjø

Isabell Thorsen

Maria Rykkje Lønneid

David Gallefoss

Sandra Dale

Nina Flatnes Bratbak

Lava Mah

Markus Knutsen

maria.r.lonneid@inside24.no

david.gallefoss@inside24.no

sandra.dale@inside24.no

--------------------------------------------

Michelle Placentra

Rudi S. Jensen

Telefon: 93088784

Telefon: 40556011

Telefon: 91758858

GRAFISK UTFORMING

Mads Johansson

Mari Westrheim

--------------------------------------------

Kari Odenrud

Hans Iver Odenrud

Mari Hoel

DAGLIG LEDER

NYHETSREDAKTØR

ANNONSESALG

Elin Vendela Mikaela Hartwig

Eirik Nymo Isaksen

Martine Lund Nielsen

Elisabeth Patricia Olsen

Eli Stokke Harstad

Kjetil Sagen

Amanda Borch Pacheco

Jonas Chaiba

Line Svendsen

elisabeth.olsen@inside24.no

eli.s.harstad@inside24.no

ks@hsmedia.no

Ingvi Þór Georgsson

Alejandro Decap

Linda Margrete Melsom

Telefon: 97002257

Telefon: 93624489

Telefon: 62941036 / 92422644

Malin Tøsdal

Qirrat Shahid

B-AVIS RETURADRESSE: INSIDE, NYDALSVEIEN 37, 0484 OSLO

FØLG OSS PÅ INSTAGRAM @INSIDEBI

Business Institute av FoXS

WWW.FOXS-ARTS.COM

7 STUDENTAVISEN INSIDE WWW.INSIDE24.NO

Sudoku Medium

Magi

Medium 4

1 6

2 3

5 8

#INSIDEBI

9 1 2

TIPS INSIDE post@inside24.no

7 4

6 7

c !2005-2013 http://www.PrintSudoku.com

Digger Vanilla Coke

På SBIO-generalforsamlingen i forrige uke valgte BI å søke om NSO-medlemskap. NSOlederen Ola Magnussen Rydje leser Knausgård og beskriver seg selv som en hyggelig kar. MARIA R. LØNNEID OSLO Om du skulle beskrive deg selv med tre ord, hvilke ville du valgt? - En hyggelig kar.

2 Hva gleder du deg mest til i tiden fremover? - En måned lang feiring av #studentministeren dersom Regjeringen foreslår 11 måneder studiestøtte og flere studentboliger i budsjettet sitt. fikk deg interes3 Hva sert i studentpolitikk? – Mer «hvem» enn «hva». Kine Nilsen Myre (senere nestlederen min i Velferdstinget i Trondheim). Et fantastisk

menneske! bok leser du 4 Hvilken akkurat nå? - En tid for alt, av Knausgård. Det går sakte. Veldig sakte. beundrer du? 5 Hvem - Lee Chong Wei, malaysisk badmintonspiller. Evig toer som aldri har gitt opp. motiverer deg? 6 Hva - «Fiender». Jeg liker å ha noen å kjempe mot. Hva setter du mest pris 7 på i jobbhverdagen?

- Humor og initiativ. ville du helst 8 Hvem spist en bedre middag med? - Ernest Hemingway. Gal og genial. en ting de fleste 9 Nevn ikke vet om deg. – Vanilla Coke er det beste jeg vet. hjem fra byen 10 Tidlig eller nachspiel? Nach. Soleklart. maria.r.lonneid@inside24.no

VI KAN REALISERE DINE JOBBDRØMMER www.vikarpartner.no

STUDENTMINISTER. NSO-leder Ola Magnussen Rydje gleder seg til en måned lang feiring av #studentministeren dersom regjeringen foreslår 11 måneder studiefinansing. Foto: Norsk Studentorganisasjon

SIST OG MINST Navn: Ola Magnusson Rydje Alder: 25 Aktuell: Potensiell leder for BIstudentene ved BI Oslo Leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO)