INSIDE 02-2012 by Studentavisen INSIDE AS

23 SIDER INNSIDEN Tidligere talsmann i WikiLeaks:

Brenner for et mer åpent samfunn

» Portrett med Honningbarna » Crossfit-trening » Dette skjer på By:Larm » Møt motebloggerne , Spradebassene

n e d i s inn

Studentavisen ved Handelshøyskolen BI ONSDAG 1. FEBRUAR 2012 NR. 2 ÅRGANG 47

ATURE

R & FE

KULTU

OSLO KTE BI D BESØ INDEN A T S E P V I GEIR LIP INGBARNA LSMANN HONN IDLIGERE TA AKS T WIKILE

INNSIDEN SIDE 24, 25 og 26

NYHETER SIDE 4 & 5

BI vil beskytte studenter mot useriøse spørreundersøkelser. Men på «It’s Learning» er det fritt frem. NYHETER SIDE 10-11

Egon er unik. Siden starten i 1984 har vi servert små og store, unge og eldre, venner og familier i vårt lune miljø med låvepanel, murstein og god stemning som ramme rundt måltidet. Med 32 restauranter spredd over hele Norge, serverer vi et herlig utvalg av smakfulle måltider hver eneste dag

Vil du bli en del av Egon?

en av norges aller mest suksessrike restaurantkjeder

Vi er stadig på jakt etter ambisiøse kandidater for lederstillinger i Egon restauranter. Egon tilbyr aktuelle kandidater bransjens beste lederopplæring i en utfordrende bransje, med meget gode lønnsbetingelser, muligheten til å utvikle seg selv i et spennende arbeidsmiljø og muligheten til å lykkes i Norges mest veldrevne restaurantkjede! For nærmere informasjon og detaljer rundt ledige stillinger og mulighetene i Egon: www.egon.no/jobb

02 LEDER & KOMMENTAR

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

FOTO: FLICKR

Ansvarlig redaktør: Camilla T. Visjø camilla.visjo@inside24.no

BI på vei opp elfenbenstårnet? I den siste tiden har BI og rektor Tom Colbjørnsen høstet mye kritikk for å legge ned nok et studie og for å nedprioritere fag som ikke ansees som kostnadseffektive og lønnsomme. Å klatre oppover på de internasjonale kåringene, til særs Finanial Times´ liste, ser ut til å få en stadig større betydning enn det å tilby et godt og bredt studietilbud på BI. Skolen ligger nå på 70. plass, en nedgang fra 61. plass i 2009. Kjernefag prioriteres og BI kommer til å bli en tydeligere «business school» ifølge Colbjørnsen. Han har også høstet kritikk for sin lederstil som av Petter Stordalen har blitt omtalt som kondomledelse. Nedleggelsene av linjer har langt i fra dempet denne kritikken. I denne utgaven har INSIDE fått Colbjørnsen på tomannshånd og går tett på både lederen som person og hans tanker om skolens fremtid som et av Europas beste handelshøgskoler. Målet er ifølge Colbjørnsen at BI skal bli blant Europas 20. beste universiteter. At dette målet ligger til grunn for nedleggelsen av tre linjer bare det siste året, sier han seg uenig i.

«Det er et verktøy for å bedre utnyttelse av våre ressurser på BI.... kodeordet må være maksimal læring og maksimal lønnsomhet.» «Lønnsomhet gjør at vi kan investere i fremtiden og ta sjanser», forteller han oss. Men virker det ikke som skolen tar stadig færre og færre sjanser? Kan det å etablere en utdanninsinstitusjon som tilbyr en sterk økonomi- og ledelseskjerne anses som en sjanse i motsetning til et sikkert kort å spille? Oppsiktsvekkende er det at BI ikke ønsker å sette en tidsramme for når de har tenkt å nå målet om høye rangeringer i internasjonale kåringer. Ei heller kan de garantere at ikke flere studieretninger vil falle offer for å bli nedlagt. Skal man tro Colbjørnsen har ikke målet direkte sammenheng med studiene BI tilbyr, men at det er skolens rennome som er satsningsområdet. Tre linjer har altså blitt bestemt lagt ned det siste året. Hva kan nå studentene vente seg i fremtiden? Vil Kultur og ledelse være det neste til å gå, tatt i betraktning størrelsen på studiet? Colbjørnsen poengterer i intervjuet at BI og NHH er svært ulike, men ønsker ikke å kommentere konkurrenteN. Da NHH i 1986 hadde 50 års jubileum i 1986 fikk de et elfenbenstårn i gave fra BI. Dette symboliserer som kjent noe som er lukket og fjernt og som isolerer seg fra samfunnet og fra menneskelig engasjement. NHH hadde og har fortsatt et snevert tilbud hva gjelder studieretninger de tilbyr enn BI.... enn så lenge. Nokså ironisk er det at det nå ser ut til at BI kjører en strategi som stadig likner mer og mer på NHHs, hvor en faglig og mer samfunnsmessig bredde blir stadig mer nedprioritert. Kanskje er det BI s tur til å motta et elfenbenstårn i forbindelse med sitt 70 års jubileum neste år?

Studentavisen INSIDE er en fri og redaksjonelt uavhengig riksdekkende studentavis, av og for studenter generelt og BI-studenter spesielt. Avisen ble grunnlagt i 1966 av Einar Corneliusen. ANNONSESALG Space Media AS, Tlf. 98 28 69 93 annonsesalg@spacemedia.no www.spacemedia.no INSIDE er en del av Studentsamkjøringen, www.studentsamkjoringen.no

Kommentar. 2012 er et nytt år med nye muligheter på BI. Nye studenter i august og nye beslutninger fra tyngdens høyborg: rektor Tom Colbjørnsen.

Alle står i sjakk Halvannet år før Stortingsvalget neste år er allerede posisjonering og valg av hjertesaker godt i gang. Kurtise, stollek, utspill og taktikk sys sakte, men sikkert sammen til et valgkampapparat. Så lang tid i forveien er det helt meningsløst å si noe om hvordan valget ender, men jeg tillater meg likevel å gjøre et forsøk på å se i glasskulen. For enkelte ting virker ganske klart allerede nå. KrF holder seg til det kjente og kjære med verdispørsmål og familien som fundament i sin aktivitet. Det som er nytt i denne valgkampen er at de har fått tilbake en spydspiss i organisasjonen. Knut Arild Hareide har overasket og imponert i sine første måneder som partileder og hoster riktignok opp mange av de samme gamle flosklene som forgjengerne har perfeksjonert, men har i tillegg både sjarm og humør. Høyre har fornuftig nok valgt å vokse på egne premisser. De nekter å la seg binde til FrP ved å hele tiden forsikre om at en regjering med Høyre vil føre en ansvarlig økonomisk politikk. Dette retoriske grepet gjør at AP ikke klarer å henge FrP sin påståtte uvørne omgang med oljepenger på hovedmotstanderen. Fremskrittspartiet på sin side har omsider valgt å sette partiets klart beste debattant frem i lyset. Ketil Solvik Olsen vil i tiden frem mot valget føre FrP frem på meningsmålingene igjen så fremt skandalene uteb-

PRESSENS FAGLIGE UTVALG INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmennheten mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU, Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

lir.

Venstre halter videre, og har så langt vært partiet som synes å være dårligst forberedt på valgkampen. Men kan likevel fort havne i en svært god posisjon. Vokser Høyre videre kan et sentrumssamarbeid være like interessant som samarbeid med Fremskrittspartiet. I regjeringsbygget har Jens og co helt andre bekymringer enn valg av regjeringspartner foran valget. Det rødgrønne alternativet ligger fast, men har sin til nå største kneik å komme over. SV har i den siste tiden opplevd flere katastrofale målinger hvor partiet kun vil få inn lederkandidat Heikki Holmås på Stortinget om valget hadde stått nå. Om det er nevnte Holmås eller Audun Lysbakken som skal lede partiet opp av gjørmegropa og berge mulighetene for fire nye år i regjering blir avgjørende. Lysbakken er mannen som kan holde på sentralstyremedlemmenes entusiasme, Holmås er den som kan vinne sofavelgerne. Spørsmålet blir da om SV vil sitte og nyte eget speilbilde, eller nok en gang havne i posisjon til å få gjennomført egen politikk. Senterpartiet har en posisjon hvor de kan tape valget, men likevel ende opp i regjering. Kanskje ikke det mest sannsynlige alternativet, men en Høyre/ sentrums regjering er på ingen måte umulig. Frem til valget har

REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør: Camilla T. Visjø Redaksjonsjef: Thomas Jensen Desksjef: Didrik Skodje Fotosjef: Anne Marit Stabforsmo Nyhetsredaktør: Helin Àsta Kalef Økonomiredaktør: Hans Iver Odenrud Kulturredaktør: Ida C. B. Jakobsen Featurredaktør: Kathrine Opseth Moteredaktør: Thea Roll Rakeng Daglig leder: Magnus Myhre Distrubisjonsansvarlig: Magnus Myhre

stått vil dog dette kun være fantasi. De rødgrønne kommer til å gå under felles fane også i 2013. Dermed får vi den situasjonen Jens Stoltenberg så hyppig poengterer. Vi har ett regjeringsalternativ før valget og en haug med enkeltstående partier som ennå ikke vil røpe kortene på hånden. Høyre gjør seg så godt som samarbeidspartner for både FrP og sentrum at ingen vil stille ultimatum for å få bli med på leken. Og Høyre vil ikke forplikte seg til noe som helst så lenge målingene går i riktig retning. Dette gjør det også vanskelig for Arbeiderpartiet som den sterke parten i regjeringen å velge valgkampstrategi. Begge sider av det politiske landskapet står i sjakk og er tvunget til stillstand. Det avgjørende punktet i valgkampen blir det øyeblikket Høyre velger å erklære hvem de ønsker å inngå regjeringssamarbeid med - Sentrum eller Jensen. Det er i dette øyeblikket vandrevelgerne som går mellom AP og Høyre vil ta sitt standpunkt, og det er da det blir avgjort om høyrefolket får velferd, veier eller en ny ørkenvandring.

KRISTIAN JOHNSRUD Kommentator, INSIDE

KONTAKT STUDENTAVISEN INSIDE Nydalsveien 15, 0484 Oslo E-post: post@inside24.no Tlf. 46 41 09 31 (Redaksjon) Tlf. 46 41 09 30 (Administrasjonen) Utgiver: Studentavisen INSIDE AS Trykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70 www.borgerne.no

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

LEDER & KOMMENTAR 03

Dette skjedde. Geir Lippestad foreleste på Handelshøyskolen BI i Oslo tirsdag 17. januar. Tema for forelesningen var kommunikasjon. Foto: Sjur Stølen / Dagbladet

NEXT PRACTICE MANAGEMENT CONSULTING Quartz+Co ansetter nå nyutdannede. Vi søker kandidater med sterke faglige resultater og gode analytiske evner som deler våre ambisjoner. Les mer om oss og søknadsprosessen på www.quartzco.com Søknadsfrist for fast stilling er 29. februar.

Quartz+Co er et av Skandinavias ledende selskap innenfor management consulting med 140 konsulenter fordelt på kontorer i Oslo, København og Stockholm. Vi representerer et nordisk alternativ til den tradisjonelle konsulentmodellen.

04 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

SVARTELISTER JUKSEMAKERE

NYHETER Nyhetsredaktør: Helin Ásta Kalef

helin.a.kalef@inside24.no

FUSKING: Kunnskapsdepartementet har bevilget en million kroner til å opprette et nasjonalt register over studenter som jukser på eksamen. Oversikten skal hindre studenter som tas i juks ved et universitet fra å ta eksamen ved et annet lærested melder Under Dusken. I løpet av 2012 vil dermed alle studenter som blir tatt i juks bli registret med både fødselsnummer samt hvordan de har jukset. Et eget fagorgan skal vurdere graden av alvorlighet ved de forskjellige tilfellene. Alle forsøk på juks vil bli notert uansett alvorlighetsgrad.

– BI skal ikke styres Nyhetsportrett. BI-rektor Tom Colbjørnsen vil ikke sette en tidsramme for BIs mål om å bli blant Europas 20 beste handelshøyskoler.

THOMAS JENSEN thomas.jensen@inside24.no

OSLO: I løpet av et drøyt halvt år har Handelshøyskolen BI annonsert at de legger ned tre forskjellige studier. Samtidig tar de sikte på å klatre på Financial Times’ rangering av Europas beste handelshøyskoler. I et ærlig, men faglig intervju forsøker INSIDE å skissere lederen, som etter sigende står bak denne strategien, Tom Colbjørnsens versjon av saken. Hvem er ditt forbilde som leder? – Det er mange som har inspirert meg, men skal jeg plukke ut en her i Norge som jeg har veldig respekt for som leder, så er det Tormod Hermansen og det han fikk til med det gamle Televerket. Måten han transformerte det til et internasjonalt telecomselskap som i dag er blant verdenseliten er forbilledlig. Det er min klare oppfatning at ledelse mer og mer handler om omstillinger og endringer, og dette er beundringsverdig hos Hermansen. Samtidig er det viktig for meg at jeg ikke skal prøve å «være» Hermansen når jeg ikke er det! Men jeg skal bruke min beundring for ham som inspirasjon og ikke til etterlikning. Beundring og etterlikning er jo to vidt forskjellige ting. Hvem er ditt politiske forbilde som leder? – Hvis jeg måtte velge en uten at det henger sammen med min politiske overbevisning vil jeg si Jens Stoltenberg. Hans evne til å kombinere det analytiske og løsningsorienterte med tilstrekkelig fokus på fremtidige visjoner er veldig imponerende. Jeg opplever at han ikke lar seg rive med av medie-samfunnets ønske om hurtige løsninger, men han jobber intenst med å forhandle løsninger samtidig som han har et fokus på det langsiktige. Har du selv et ønske om en politisk karriere?

– Nei, aldri. I min tid var jeg som mange andre en radikal studentpolitiker, men lysten til det forsvant. Jeg er jo i dag professor når jeg ikke er rektor, og en akademiker ønsker å tenke fritt og stille spørsmål. Jeg fant ut at det er vanskelig å gjøre når man er bundet opp i et politisk partiprogram. Vil du betegne BI som en liberal skole? – Liberal i form av akademisk frihet, som er en av våre kjerneverdier. Hvis du tenker økonomisk liberalisme vil jeg si ikke uten videre. Det ser man også på BIs ansatte, som er veldig mye framme i mediebildet. Samtidig vil jeg si jeg av og til får klager fra folk som opplever mine egne og ansattes faglige holdninger i media som støtende. Mitt svar på det er alltid at vi ikke driver intern sensur. Oppfatter du BI som en høyskole eller bedrift? – Det er en vitenskaplig høyskole som også må ledes som en bedrift. Dette fordi vi er avhengige av å skaffe inntekter gjennom salg av utdanning. Det betyr at vi har fellestrekk med en bedrift, men BI er primært en vitenskaplig høyskole. Gjør det at du betrakter BIstudenter som elever eller kunder? Som studenter! Men hva legger du i kundebegrepet? Det er jeg som stiller spørsmålene! Ok. Hvis du med kunde mener en som alltid vet hva de trenger, vil jeg si en student ikke er en kunde. For grunnen til at studenter går på BI er at vi har kunnskap vi kan tilføre. Altså en kunnskap studentene ikke har på forhånd. Ellers hadde de ikke hatt noe å hente her. Grunnen til at jeg ikke liker å bruke ordet elever, er at det forbindes med passive mottakere av kunnskap. Folk som går her er aktive læringspartnere, og det gjør dem til studenter. Tror du dine egne ansatte vil betrakte deg som en tøff leder? – Det har jeg ingen formening om, og jeg har heller in-

NYHETSPORTRETT TOM COLBJØRNSEN Stilling: Rektor, Handelshøyskolen BI siden august 2006 Utdanning: Siviløkonom og sosiolog. Tidligere professor i organisasjon og ledelse ved NHH. Kilde: BI.no

gen trang til å karakterisere min egen lederstil. Jeg snakker gjerne med medier om ledelse generelt, både akademisk og mer jordnært. Hvordan jeg oppfattes der jeg fungerer som leder snakker jeg om med mine medarbeidere. Jeg ser ingen grunn til å gjøre det til tema i det offentlige rom. Det er ikke ensbetydende med at jeg ikke tar diskusjoner om ledelse generelt i det offentlige rom, som jeg gjorde i fjor. Der liker jeg å bli utfordret, det utvikler meg også. Men min personlige leder tar jeg internt med medarbeiderne. Hvorfor synes du internasjonale rangeringer er viktig for BI? – Det er fordi internasjonal rangering legges merke til. Vi er, om vi vil det eller ikke, i en bransje der renommé er viktig. Vi er avhengige av renommé for at vi kan tiltrekke studenter, ansatte – men viktigst av alt for studentene, bedrifter som vil rekruttere herfra. Kritikerne kan si at rangeringene er metodisk svake, men det er et faktum at de legges merke til. Hva er målet? – Hvis vi bruker Financial Times’ rangering som indikator, og den er viktigst i vår bransje, er målet å være blant de 20 beste. Det kan virke lite ambisiøst, men vi må være realistiske. BI er en skole i Europas utkant. Med det mener jeg at vi er langt unna de politiske beslutningssentre og langt fra mange av de økonomisk store

COLBJØRNSEN: Kan snakke med media om ledelse genrelt, men vil ikke diskutere sin e

virksomhetene. Det gir utslag i hvor attraktive vi er som studiested, eller for ansatte. Når mener du BI konkret har nådd dette målet? Det er et spørsmål som kommer om og om igjen, og det fører til at BI blir nødt til å spørre,

«skal vi sette en tidsramme for dette?» Det ønsker vi ikke å gjøre. Fordi det ikke er et mål vi skal styres av i hverdagen, det har ihvertfall ikke en direkte sammenheng med studiene vi tilbyr. Den måten vi når målet på er ved at vi utvikler oss og jobber med å forbedre vårt

NYHETER 04

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

FLERE UNGE PÅ TRYGD

FÆRRE TILRETTELAGTE STUDENTBOLIGER

TRYGD: Norsk Psykologforening melder at psykiske lidelser blandt unge har ført til at flere er blitt uføretrygdet. I år lever 4600 personer mellom 18 og 29 år på trygd, dette er en økning på 300 fra i fjor. Nav opplyser at økningen må ses i sammenhegn med økning i psykiske lidelser. Arbeidsog velferdsdirektør Joakim Lystad mener det er viktig å tak tak i problemet ved å prøve ut mange forskjellige måter for å komme ut i arbeid og at for å få til dette må arbeidsgivere være villige til å ansette mennesker til tross for at de ikke kan yte maksimalt.

STUDENTBOLIGER: Birgit Lovise Røkkum Skarstein, nyvalgt leder for Velferdstinget i Oslo og Akershus mener at det er stort behov for flere studentboliger, men at det bør bygges færre boliger som er tilrettelagt for handikappede studenter, melder Universitas. Et forslag lagt frem av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) foreslår å redusere kravet om å bygge boliger med universell utforming fra 100 til 20 prosent. Både Norsk studentforening(NSO) og studentsamskipnaden i Oslo(SiO) støtter forslaget, mens leder for Unge funksjonshemmede, Anne Kathrine Wexels Wold, reagerer med vantro.

av rangeringer jen har vært preget av at mange studenter har sluttet der, og det vil pålegge BI store investeringer å løfte det til masternivå igjen. Det ville ikke være riktig å gjøre det på et så lite studium. Jeg vil imidlertid komme med en garanti til dem som er inne i studiet om at de vil få et fullverdig tilbud så de kan gjennomføre. Vil BI se flere nedleggelser i framtiden? – Ikke nødvendigvis, men vi vil være mer nøye på hvordan vi utnytter våre ressurser effektivt. Kodeordet må være maksimal læring og maksimal lønnsomhet. Det er viktig for BI å drive lønnsomt for å gi skolen rom til videreutvikling. Lønnsomhet gjør at vi kan investere i fremtiden og ta sjansen, og dermed skape dynamikk. Kan man si BI kjører strategien, med hensyn til nedleggelser av små linjer, som Norges Handelshøyskole gjorde for ti år siden? – Jeg ønsker ikke å uttale meg om våre konkurrenter, men jeg vil si BI er ganske forskjellig fra Norges Handelshøyskole.

FOTO: ATELIER OSLO / LUND HAGEM

egen lederstil.

faglige renommé. Det er viktig å huske at internasjonale rangeringsmål er et mål. Det er imidlertid viktig å sette mål slik at vi viser oss selv og våre omgivelser at vi ikke synes vi er gode nok, og at vi vil heve oss. Er ikke nedleggelsene av for-

skjellige studielinjer et resultat av at BI skal nå dette målet? – Nei, ikke direkte, men det er et verktøy for å bedre utnyttelse av våre ressurser på BI. Den viktigste grunnen til at vi legger ned for eksempel «Master of Science Political Econ-

omy» har å gjøre med utnyttelse av disse ressursene. Det viser seg at et fåtall studenter la beslag på en uforholdsmessig andel fagressurser, og det er viktig for BI å ikke spre fagressursene for mange steder, men konsentrere dem. Det er klart når fagmiljøet rundt denne lin-

I din kronikk i Dagens Næringsliv den 16. januar 2012, skriver du at kommunikasjonsfolk har overtatt de tillitsvalgtes roller innenfor et spesifikt tema. Vil du utdype dette? – Ja, det er et eksempel på at der man tidligere løste utfordringer i virksomheten i dialog mellom ledelse og ansatte, nå blir løst i det offentlige rom. Dialog mellom ledelse og ansatte, som er den nordiske modellen, er et ganske detaljert regelverk for konfliktløsning i det organisasjoner. Nå erstattes de felles gode løsninger av diskusjoner av politisk kontekst i det offentlige rom. Det er klart når man beveger seg ut i det offentlige rom istedenfor å forhandle i lukkede møter hvor det finnes klare retningslinjer, skal man vite noe om kommunikasjon, hvordan man skal opptre. I den forbindelse ser vi at kommunikasjonsrollen er i gang med å profesjonalisere seg selv. Vi ser det for eksempel i departementet hvor kommunikasjonsfolk knyttet til regjeringsapparatet er stigende. Det offentlige rom er blitt en viktig

arena, kan man si. Mener du dette er en god utvikling? – Nei! Og det begrunner jeg med at organisasjoner, slik jeg ser det, selv skal finne fram til gode løsninger i fellesskap. Da tror jeg de ordninger man har bygget opp gjennom historien fungerer ganske godt. Ved å ta diskusjoner om eksempelvis omstillinger ut i det offentlige rom, gjør man det til en offentlig konflikt. Det er ikke sikkert det er bra for virksomheten, men heller ikke sikkert det bra for substansen av det partene egentlig vil diskutere. En av de grunnleggende mekanismer som inntreffer ved å ta det i det offentlige rom, er at det i større grad blir et spørsmål om man taper prestisje i forhold til det man har sagt til medier og liknende. Dermed blir det en «get even»effekt, og dette låser diskusjonen, eller situasjonen om man vil, og det er synd. Det er kommet betydelig flere kommunikasjonsfolk på BI de seinere år, er ikke det en motsigelse av hva du sier? – Jo, definitivt. Men man må ta konsekvensen av den verden man lever i. Det er imidlertid viktig å påpeke at det er et poeng i å ha profesjonelle kommunikasjonsfolk til å hjelpe ledere som meg når journalister har spørsmål. For meg handler det rett og slett om at vi lever i et samfunn der det å bevege seg ut i det offentlige rom kan være vanskelig, og derfor ønsker jeg ikke å svare på alle spørsmål fra journalister, eksempelvis om min egen lederstil. Avslutningsvis forteller undertegnede om historien som er omtalt i denne utgaven kronikk «Myten om plastikkblomstene». Hvilket inntrykk gjør det på deg? – Det gjør meg stolt av både de studenter vi har på BI, og de studenter som har et ønske om å at utdanning her. Studenter på BI arbeider hardt for å ta en utdanning her, og de arbeider hardt for å skape en god tilværelse for dem selv. Derfor vil BI hjelpe dem med å bli akseptert i utdanningssystemet i Norge, slik de fortjener.

06 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

Kjemper for «SHNASen» fremtid Studentkro. Tross åtte millioner kroner i tilskudd fra BI i året klarer ikke SHNAS å få kabalen til å gå opp. Nå krever rektor at det tenkes nytt slik at studentene kan få et fullverdig sosialt tilbud. HELIN ÁSTA KALEF helin.a.kalef@inside24.no

IDA SKOTLAND HANSEN ida.skotland@inside24.no

HELENE SPETS helene.spets@inside24.no

OSLO: I desember i fjor meldte Studentforeningen ved BI i Oslo (SBIO) at SHNAS vil stenge dørene etter første semester 2012. Årsaken er at etterspørselen ikke er stor nok blandt studentene. SBIO er nå, i samarbeid med SHNAS og BI, i gang med å etablere en egen eventgruppe som skal jobbe for å opprette det sosiale tilbudet for studentene. Ikke nok brukt – SHNAS skal ikke legges ned, men den driftmodellen de jobber etter i dag har man avtalt å gradvis avvikle, sier rektor Tom Colbjørnsen. Han forteller videre at grunnen til dette er at driften koster for mye i forhold til antall studenter som benytter seg av tilbudet. SHNAS er et AS med eget styre, og i samarbeid med BI og studentforeningen er de blitt enige om at det ikke lenger fungerer på med den måten det har blitt drevet til nå. – Det er viktig å presisere at BI bruker åtte millioner kroner på SHNAS i året, dette er betydelige midler som vi mener må komme flere studenter til gode enn de få som benytter seg av tilbudet der nede i dag.

DÅRLIG OPPSLUTNING: For få studenter ved BI Oslo har lyst til å feste på skolens studentkro. Q\KHWHU

et ordentlig sosialt tilbud for studentene i Nydalen. Ifølge ham vil det settes ned et eget utvalg som skal jobbe med å finne et alternativ som kan fungere. – Mest sannsynlig vil vi flytte til et nytt lokale men dette er ikke sikkert, det er slike problemstillinger gruppen skal jobbe med, forteller Joys.

BI ønsker ikke å trekke tilbake disse midlene, men skal sammen med studentforeningene diskutere hvordan disse pengene kan brukes slik at flere får glede av dem. – Jeg ønsker at vi skal kunne skape en god campusfølelse på BI som kan komme flest mulige studenter tilgode, sier Colbjørnsen.

Jobber for fremgang Prosjektansvarlig i SBIO, Semi Pettersen Dahmane, vil få ansvaret for eventgruppen. Han skriver i en mail til INSIDE at gruppen skal settes sammen av representanter fra BI, Studentvelferden og SBIO-ledelsen, i tillegg til BULL og BUFF. – Dette tror vi er en god blanding for å få til et best mulig tilbud til studentene våre, forteller han. Det er ifølge Dahmane for tidlig i prosessen til å si noe mer om prosjektets fremgang og resultat.

Nye lokaler Styreleder i SBIO, Christopher Sudmann Joys, er enig med rektor i at antall studenter som benytter seg av SHNAS i dag, ikke veier opp for ressursene som må til for å opprettholde tilbudet. – BI leier lokalene og i og med at de ikke brukes nok kan vi ikke forsvare den nåværende modellen. I 2011 ble partene enige om å øke antall studenter som benyttet seg av stedet, men dette lyktes de ikke med. Likevel er Joys fast bestemt på at det skal opprettes

Langt fra sentrum Fra sin arbeidsplass på SHNAS kan krosjef i BUFF, Jørgen Holte, fortelle at mye er blitt gjort det siste halvåret for å lokke studentene til kroen. – Vi har fornyet hele lokalet, hengt opp storskjermer på veggene, fått bedre service og skjerpet DJ-ene, i tillegg til å komprimere til ett lokale for å gjøre det mer intimt. Han mener avstanden mellom sentrum og SHNAS er en av de største årsakene til at studentene ikke trekker til stedet, da

Til glede for flere

S 2010 17. MAR

øk på Nytt fors ONS DAG

SBIO-KRO

rbeid meltett sama og drive s i book ing Torn ado et Kroa en tilbyr lom Sult, es. Samm I januar åpn Glori a Flam erter, noe opmed kons e vil de cafè på nytt med r stude nten ler og de selv mene av. pussede loka å satse nyte godt men er ikke ønsk Sam Vi e. tilby – å nye eier r- stort på cafédrift, meniteter på ulike aktø g til aktiv skal nå tre dette i tilleg stude nten e. Det for re cafedforkl arkveld stid er kombine set vårt, er hove dfoku enhje lm. serter for rift og kon er Aass Knag han samm en har e. Håko n Likev el g leder, BI-studenten en ny dagli meny med foran dret OG FOTO) . På den Pette rsen, LD (TEKST en ny kokk e tilby MARI GISVO og ansa tt side24.no r de å kunn Mari.gisvold@in måte n håpe på mate n en myk re stand ard tidlig ere Vi har hatt r med en høye mene r det OSLO: – jeg regne enn det de Men mot opp start. vært. at aktiv vil ta seg g- har sikke r på at driften det arran opp, – Jeg er Da skal vil ta seg alen med høsten. i cafée n enhje lm. erter i stors artister, iteten Aass Knag eres kons e forte ller og gaml både nye bookingansvarlig, ny blem fritt lm. forteller Knagenhje Ikke pro e er fornø yde Fredr ik Aass riften ikke går for nye eiern e måne der. ro. De At cafed først med helt med årets har ikke vært , tar han fullt enda Men disse t at rt men yog skal prob lemf rie. fores peile på Opp date – Vi ble tenk e kjøpt opp, slipp e å Kroa er som vi skull e ring, noe mark edsfø ller Pette, forte ikke stem seg at terse n. også vist met Det har lings syste beta Cash lessfung erer. -kroa ikke som på SBIO et syste m er – Dette tidlig ere etter de oss for vi overt ok beste mte e. Etter eiern e. Vi en sjans å gi det der har vi derinoen måne at syste met ikke t vi erfar mot skal, og som det fung erer nytt kassr nå et plan legge Pette rsen. avslu tter esyst em, FREDERIK

AASS KNAG

VISEN INSID STUDENTA

suksess 16/

FOTO: Flickr E / ØKONOMI

/ ONSDAG

26. OKTOBER

2011

/17

FAKSIMILE E / ØKONOMI

VISEN INSID STUDENTA

/ ONSDAG

26. OKTOBER

2011

U TRENDEN

SN SHNAS VIL

Øyner d overskud r å te til nes

e og lite dårlig rykt r for e kostnader, nge SHNAS. Høy lenge vært utfordri r i Nydalen har kontinuitet i Nydalen. Daglig lede ingen. har løsn de studentkroa tror Brdakic, Drift, Emir TALL

REGNSKAPS DRIFT (tall i 1000)

POSITIV:

Daglig leder

d med driften

en er fornøy

Håkon Petters

av Kroa så

langt.

ENHJELM

Oslo allerede har et utelivstilbud som dekker studentenes behov. – Det er mange utesteder mellom Frogner og Nydalen, det er blandt annet vanskelig å konkurrere med «Horgans». Viktig for skolemiljøet Tross dårlige prognoser kan man finne fornøyde studenter på SHNAS en torsdagskveld. BIstudentene Benedikte Østerhaug og Simen Drabløs forteller at beliggenheten og billig drikke er en klar fordel ved utestedet. – Det er bra at det ligger nærme BI, om det er sene forelesninger er det lett å dra hit etterpå og ta en øl, forteller Drabløs. Han støttes av Østerhaug som kan fortelle at hun er der omtrent en gang i måneden og at stedet har gitt henne mange gode gode minner. – Jeg var her både i fadderuken og ellers på forskjellige arrangementer. Jeg tror SHNAS er viktig for å opprettholde et godt miljø på skolen, slår hun fast.

NYDALEN ISAKSEN 2010 EIRIK NYMO 24.no eirik.nymo@inside 7449 inntekter len Sum drifts -151 overtok Nyda at OSLO: I 2010 n av studenthuDriftsresult -182 Drift AS drifte Etter flere år skatt len. Nyda Resultat før hvert i n -182 set aktører anneNydalen med nye Årsresultat nthuset e Stude stabil år, har nå funnet et læreår for AS (SHNAS) skal vi tro Emir her. 2010 var å se hvordan kelig leietakere, len Drift, for å si delte ut sta- Nyda så Brdakic. ikke vært har det fungerer. Vi nesten gratis har var – Det som Det er det . Nye mat her. Det her og ekstremt bilitet her. ager emet midd probl ha av han. ikke på å vært litt r, forteller år fungerer lave prise eiere hvert Man tar ikke med er et slikt sted. lærer. Folk har har lært mye, Selv om de ting man ikke seg det man og så kommer noen galt, gjort ting og gjør akkurat de det alltid så mye med. Store og det nye folk ne, sier han og kan gjøre r i både inntekter variasjone samme tinge av dem, ifølge vi kostnader er en at tro fortsetter: år vil jeg . Et ar– Til neste å nærme oss et Brdakic. svinger veldig kjemne i Det at – begyn nok kan funke har , og jeg tror e oss i rangement kan kan mmer at de omoverskudd feil tidspunkt å komm men innrø men klare det , vi er det er pebra år skal mye kic, noen problemer med jobDet det helt. Sånn r som i balanse. det, de får som ttingen ødelegge mål og gå jo igjen for det de legger hatt et til utvalgene og lys. studentbye alltid vært målse Det får dømm men med store som har n. Vi må og styrer lyd er redd er også dyrt. nivå sponset, sykt. Jeg ber i baren noe med å se på Oslo og Berge hva andre gjør. produksjon min. oppe er på ykket at ned er helt på – Det er de arrangemenveldig anlegget vi har følge med og Rock- for at folk har det inntr Det ne varierer eten på n jobbet ge- med Sentrum Scene for å feste. Lærekurve fortelle at de har Besøkstalle r 12.500 hver de bare er her for det er jo et kvalitsom er her. Vi har her, og nt til arran koste geme r jo, tene fra arran efeller. Det tas i bruk. Brdakic kan de tok over. skjønner jeg de er virkelig ar- mye med de som jobbe nomingalt ment. gang det skal lært mye siden utested, men er seriøse og har nå er jo BUFF og BULLn for bedet som gikk med flere De r – Mye av finnes det n til. beidsjern. SBIO til prise fått at man starte I tillegg ikke Seriøse BUFFtil: – Det er viktig møter hver torsdag. S, repre- ert av g. Mange har nok i fjor er ader å ta hensy og man vet r er anutval SHNA Bir- ste blanke ark, ting fungerer her. faste kostn kostnadene er van- Han legge omiske at vi har for at dette Utleieren, og for det økon an daglig leder øynene opp – Strøm .anm) t bilde og viftehelt hvord ndere, journ journ. sentert ved er enig med Brdaje et anne høye her, Man får kansk det man trodde. nvittig Lunn, her er dyrt. BUFF (barte og lys, enn eanlegget å skru av an- og BULL (lyd . De gitte det varm og gratis av stedet r og feile, glemmer så merker anm.) som jobbe i fjor. El- Hvis en Man må prøve en vi gjorde om kveld t Mye vi det at n. vel legge si var vil jeg ikke på økonomie ler, egentlig blomstrer det vir- vi det nå feilet, for

FOTO: Eirik

Nymo Isaksen

ic. enterer Brdak er, komm gå bedre i 2011 har har gjort At det vil Emir, som å kontro på. mer tid til med oket vi strekker en strålende jobb for eksem- de beggehar så å si fullbo ic. hit. Men, n– Vi som kommer ver, sier Brdak lsen bedrifter, for at stude gå gjennom oss ganske langt ønsker. Vi er taktekan legge lønningspi det helgene framo økonomisk der vi skal vil tro at pel det de å si, og Jeg fungerer få Emir, gere ut – lovmye skal som e er heldi tene det hva hadd hit. Det har også for student- sett kommer man i fjor, avsalt for å se ikke fungerer. Jeg åpne for alt, så lenge ic. enn det man e dre utvalg ler Lunn. lønner seg Hvis det går med i år enn man gjord må gjøre lig kan du si, sier Brdak og hva som ingen. arbeidet vi trodd, fortel . tilbake om at tenker at bedre foren kudd så faller det større lutter Lunn en tanke ut til å gå gir overs ser det nå nå, er å lageher uten å krabbe og , r forkAt det n og utleie til studentene Krabbe hjem le at de samar- du kan være Lunn. hun. både drifte ykk fortel heter, sier , BULL hjem, bedyrer ryktet har vi jo for hun slik: Hun kan at mulig fått et inntr både BUFF larer – Mange har er for studentvært til hjelp n– For å bedre hadde for ekbeider med Drift for å lage et – Det har Vi på stude stedet bare og Nydalen for studentene. fjernet mye. Erotica” her før, SHNAS avlaster litt gitt av at . Det har av ny sempel ”Party godt tilbud t. Ingen skal tarrangementene det valg de – Nå blir og BULL, og et- som vi har fjerne sjenerte når FOR ØKOKRIM med e å føle seg ledelse i BUFF EDERLAG ha et møte e og treng OTN vi skal ROB og Svend ter det gammel ledels Peder Veiby ny ledelse, ØKONOM: frikjent i Borgating er e «roEgil Larsen ett i den såkalt BUTIKKER Lagmannsr

SKE

VERIER I NOR

MILLIARDTY

–

Jeg

fornøyd

med

NYE STORSKJERMER OG BEDRE MUSIKK: Krosjef i BUFF, Jørgen Holte, kan fortelle at det allerede er gjort små justeringer på Shnas, i ønske om å lokke flere studenter. FOTO: IDA SKOTLAND HANSEN

ANNONSE 07

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

DOING MY MASTERS AT BI WILL ENABLE ME TO EXPLORE WORK OPPORTUNITIES ALL OVER THE WORLD. Andra fra Romania tar en master i finansiell økonomi

Handelshøyskolen BI tilbyr masterstudier som gir deg en bredt sammensatt kompetanse som er ettertraktet på det globale arbeidsmarkedet. BI leverer i dag internasjonalt anerkjent forskning innen en rekke fagfelt, og i de fleste masterstudiene undervises det på engelsk av anerkjente professorer og forelesere fra hele verden. Tar du en master på BI får du også muligheten til å ta deler av graden ved en utdanningsinstitusjon i utlandet. Dette gir nyttig internasjonal erfaring som kan være avgjørende i et stadig mer globalisert arbeidsmarked. Les mer om våre 7 ulike internasjonale heltids masterstudier på bi.no/msc TYNGDEN DU TRENGER

08 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

EKSAMEN: 17 virkedager etter avlagt eksamen skal sensuren foreligge

FOTO: CHARLOTTE HAUGE

Færre forsinkede sensurer Sensur. I 2010 var en av fem sensurer forsinket ved handelshøyskolen BI. Skolen hevder nå at rutinene er blitt bedre, men kan ikke fortelle hvor stor forbedringen er. CHRISTINA ANDERSEN

CHARLOTTE HAUGE

post@inside24.no

charlotte.haugef@inside24.no

OSLO: Ifølge NOKUTs evaluering av system for kvalitetssikring av utdanning, var 17 prosent av sensurene forsinket på BI i 2010. Fristen sensorene har på å karaktersette studentene etter en eksamen er 17 virkedager. Det har vist seg at dette ikke alltid har blitt opprettholdt.

svikter når sensuren blir forsinket. Noen av satsingsområdene har blitt innføring av kvalitetsrutiner, slik at besvarelser sendes til sensur senest dagen etter eksamen. Det har også blitt satt i gang bruk av den hurtigste postgangen, og sporing av pakker som ikke kommer fram. Det vil i tillegg bli satset på å gi bedre informasjon til studentene hvis en slik situasjon likevel skulle oppstå. – BI kan ikke sette de frister som passer seg etter eget forgodtbefinnende. Han-

Forbedringsplaner Etter NOKUTs rapport kom ut i januar i 2010, har BI gjort nye grep for å forbedre sin praksis. Dette er blitt gjort ved å kartlegge hva som vanligvis

delshøyskolen jobber målrettet med å redusere antall forsinkelser, og andelen forsinkelser synker jevnt, skriver direktør ved studieavdelingen ved Handelshøyskolen BI, Marianne Schei, i en mail til INSIDE. Kan bli flinkere Tor Olav Nordtømme er foreleser i Økonomi- og Virksomhetsstyring på BI i Nydalen og har selv vært sensor opptil flere ganger. - Jeg synes vi har god nok tid til sensurer, men det er verre med karakterbegrunnelser. Der er det nok mange som kan bli flinkere, sier Nordtømme. Videre forteller han at som sensor blir man fort rutinert og at man fort ser feilene hvis det er noen. Han legger til at han mener det er unødvendig å ha to sensorer i alle fag, da det i noen kurs bare er snakk om riktige eller feil svar.

FAKTA § Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. § Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener og kan i midlertidig forskrift etter sjuende ledd fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifisMARIANNE SCHEI erte sensorer som er nødvendig for Foto: Pressebilde, BI å avvikle sensuren på tre uker. § Styret selv kan i forskrift etter sjuende ledd fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider. § BI tar høyde for at når eksamene gjennomføres på geografiske spredte steder, kan det ta lengere tid enn fastsatt dato på karakterfristen. Kilde: bi.no

GOD NOK TID: Nordtømme mener sensorer har god nok tid. FOTO: Christina Andersen

5 PÅ BI

1: Har du fått forsinket sensur? 2: Hva tenker du om dette?

HANNAH M. ENDRESEN (siv.øk)

NINA NGUYEN (Internasj. MRK.)

NILS-PETTER HOEL (MRK)

MARIUS IVERSEN (Øk.Ad)

HÅKON JOHANSEN (Siv.øk)

1: Fikk ikke noen forsinket, men nå sjekket jeg dagen etter fristen. 2: Helt OK. Sjekker ikke før noen dager etterpå. Men det er dumt. Det skal jo være en frist.

1: Ja, det har jeg. 2: Synes det var greit. Var kun én dag etter.

1: Har hatt forsinket karakter i Bedriften. 2: Ikke noe gøy. Det var 1 dag forsinket.

1: Ja, i Bedriften. Det var ca. 2-3 dager forsinket. 2: Det er litt kjipt. Man sitter og gruer seg litt.

1: Har opplevd det én gang mens jeg gikk Bachelor. 2: Det er ikke helt optimalt.

NYHETER 09

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

På jobb for studentene SBIO. På spørsmål om hva SBIOs nye leder, Fredrik Morberg skal jobbe for fremover kommer svaret bestemt: – Studentene. TRINE SOLBERG post@inside24.no

OSLO: Som leder i Studentforeninga ved Handelshøyskolen BI i Oslo(SBIO), vil 22 år gamle økonomi og administrasjonsstudent Fredrik Morberg jobbe med tilrettelegging av informasjon og aktiviteter i studentforeninga, rekruttering av nye aktive studenter, samt at han vil forbedre dagens tilbud i foreninga på flere plan. - Vi vil jobbe videre med å rekruttere aktive studenter til SBIO. Som medlem i foreninga har man i tillegg til de sosiale, også faglige fordeler. Man har muligheten til å møte mennesker med like interesser som en selv, danne kollokviegrupper og skape et nettverk. Han kan fortelle om et variert tilbud av studentaktiviteter som han mener kan være med på å gjøre at studentene får mest mulig ut av studietiden sin. - Av studentaktiviteter tilbyr vi både sportslige og faglige aktiviteter hver uke, pluss at det

arrangeres større events iblant, som for eksempel utvalgsmesterskapet, forteller han. Til tross for et allerede variert tilbud, står også forbedring av dagens tilbud på agendaen, slik at alle studentene finner aktiviteter som passer dem. Morberg vil også jobbe for å inkludere internasjonale studenter i større grad ved å sette fokus på tilrettelegging av informasjon og studentaktiviteter. For studentene på BI er relasjoner med næringslivet

viktig, noe SBIO vil fortsette å ha fokus på. Morberg kan blant annet fortelle om næringslivsdagene der to dager går med til gjesteforelesninger av landets næringslivstopper. For den nye lederen er det viktig å få frem at SBIO-ledelsen er der for studentene og alltid er åpne for å høre hva de har å si. - Vi jobber for studentene og alle kan ta kontakt med ledelsen enten de er aktive i foreninga eller ikke.

Savner like forutsetninger for studentene Levekår. Lav studiestøtte og for store forskjeller mellom kommunene gjør at studenter har for ulike forutsetninger for å lykkes, mener leder for Norsk

TRINE SOLBERG post@inside24.no

OSLO: – Man skal studere under samme forutsetninger over hele landet, sier Kantardjiev og sikter blant annet til de store forskjellene på studentbarnehagetilbudene mellom kommunene. 16. januar satt han i panelet på Studentsamskipnadens seminar om studenters levekår på Blindern i Oslo. Seminaret fant sted i kjølevannet av Statistisk Sentralbyråd(SSB) sin rapport om studenters levekår i 2010 som ble publisert i november i fjor. Sentralt i debatten var sammenhengen mellom økonomi og levekår generelt og i sitt innlegg rettet Kantardjiev stort fokus på at han vil ha tilbake heltidsstudenten. – Da er vi tilbake på rettferdighetsspørsmålet. De som ikke jobber har større mulighet

til å gjøre det bedre. Etterlyser 500 flere studentboliger En forutsetning for at studenter skal ha og gjøre det bra er ifølge Kantardjiev, i tillegg til økning av studiestøtten, at det bygges flere studentboliger. Ifølge SSBs rapport skulle 19 prosent av studentene som ikke bor i studentbolig, ønske at de gjorde det, hovedsakelig fordi studentboligene er billigere enn leiligheter på det private markedet. Dette er en økning på fem prosent siden 2005. Kantardjiev og NSO ber nå om at målet for antall studentboliger som bygges årlig økes fra 1000 til 1500. Han mener også at studentboligene er for dyre og at staten må ta på seg mer av bokostnadene til de som bor i studentbolig, samtidig som han også mener kommunene må ta mer ansvar. Gjennomsnittlig husleie for studenter i studentboliger er

ifølge SSB 3900 kroner, mens for studenter som leier på det private markedet er den gjennomsnittlige husleien på 700 kroner mer. Dette mener Kantardjiev er en alt for liten forskjell. – En studentleilighet bør være vesentlig billigere enn en leilighet på det private markedet, sier han. Pulverisert ansvar Truls Wicholm (A), i Stortingets Kirke-, utdannings og forskningskomité etterlyser i sitt innlegg en bredere debatt omkring hvem det er som har hvilket ansvar for å gjøre studenters levekår bedre. Han mener en stor utfordring er at ansvaret er for vagt fordelt og at det må klarlegges hvem som har ansvar for hva før man kan gå videre. – Det er for tidlig å si «dette skal vi gjøre». Det er mange meninger rundt hvem som har hvilket ansvar, men det er ikke sikkert de i

NY RAPPORT AVKREFTER MYTER OM FORSKERES ARBEIDSTID FORSKNING: Norske forskere har de de siste 12 årene ikke hatt noen endring i tiden de bruker til undervisning og forskning. Det kommer frem i en ny rapport som er utarbeidet av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Samtidig slås det fast at de bruker vesentlig mindre tid på administrative oppgaver enn tidligere. – Det er gledelig å få bekreftet at organisering av arbeidet ved universitetene og høyskolene ikke truer forskningen. Derimot jobber norske forskere mye – kanskje for mye. Dette skyldes først og fremst at de har høye faglige ambisjoner og høye faglige forventninger. Det er flott med engasjement. Jeg tror neppe det er mulig, og heller ikke ønskelig, å hindre denne typen ambisjonsdrevet arbeid, sier statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland i en pressemelding.

RUTER ØKER PRISEN PÅ STUDENTKORT

KLAGEBREV PUBLISERT PÅ NETT

KOLLEKTIV: I dag økes prisen på studentkort for Oslo- og Akershus-studentene fra kroner 355,til kroner 380,-. Billetter som er kjøpt før 1. februar kan fortsatt benyttes frem til 30. april 2012, men etter dette vil det ikke være mulig å benytte kortet lenger. Du kan imidlertidig refundere billetten kostnadsfritt ved Trafikanten eller et av Ruters servicepunkter.

OFFENTLIGGJØRING: En student ved UiB som sendte inn en klage på eksamenskarakteren, fikk sin klage publisert offentlig på studentportalen MiSide, melder Studvest. – Vi legger oss helt flate og beklager det som har skjedd, sier administrasjonssjef ved Institutt for informasjons-og medievitenskap hos Universitetet i Bergen, Wenche Førr.

APPLE INNGÅTT E-BOK-AVTALE MED AMERIKANSK LÆREBOKFORLAG

E-BOK: Apple har inngått en samarbeidsavtale med med en rekke store forlag innen skole- og utdanningssektoren, som tilsammen har en markedsandel på 90 prosent, melder dinside.no. Gjennom denne avtalen vil Apple få tilgang til å tilby elektroniske skolebøker gjennom tjenesten «iBooks 2». Makspris på E-bøkene vil være 14,99 dollar. – Utdanningssektoren er på mange måter ennå i den mørke middelalderen, og har utfordringer som er svært grunnleggende, sa markedsdirektør i Apple, Philip Schiller, under lanseringen.

SAMFUNDET UTVIDER

FLERE STUDENTER TIL NORGE

STUDENTSAMFUNN: Samfundet i Trondheim vedtok for kort tid siden igangsettelsen av det lenge planlagte Søndre side-prosjektet, melder Under Dusken. Tilbygget vil sikre bedre ankomst for bevegelseshemmede, samt mulighet for uteservering.

EØS: Antall studenter som reiser til Norge er neste tidoblet siden Norge ble med i EUS ERASMUSprogram for høyere utdanning, kommer det frem i den nye rapporten om EØS-avtalen. Norske studenter velger i første rekke land som Tyskland, Storbritannia og Frankrike.

UD SKAL LUKE UT FARLIGE STUDENTER SIKKERHET: Utenriksdepartementet jobber nå med en vær varsom-plakat som skal hindre at studenter med uærlige hensikter skal få tilgang til informasjon og kunnskap. - Vi ser at Norge trenger et mer forutsigbart system for å kunne hindre uheldig kunnskapsoverføring, sier fagdirektør Anne Kari Lunde i UD til Studenttorget.no

10 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

Ble nektet å distribuere Student: Skaper problemer for oppgaveskriving BI: Tillater kun undersøkelser internt og fra samarbeidspartnere Undersøkelser. Student, Erik Oramas skrev bacheloroppgave ved BI Bergen basert på studentundersøkelser. Alle utdanningsinstitisjonene lot ham sende ut spørreundersøkelsene, med unntak av hans egen skole. MARIA SKREDE maria.skrede@inside24.no

OSLO: Masterstudent ved BI, Erik Oramas, mener skolen håndterer regler rundt spørreundersøkelser blant studenter dårlig. Han håper BI får klarere retningslinjer for hvordan man gjennomfører studentundersøkelser. Flere studenter deler hans oppfatning. Nå etterspør han klarere retningslinjer og håndhevelse av spørreundersøkelser blant studenter. Krever omfattende kvalitetskontroll I fjor skrev Oramas bacheloroppgave ved BI Bergen og utformet i den anledning en spørreundersøkelse i samarbeid med en frivillig organisasjon. Undersøkelsen ble gjort blant alle utdanningsinstitusjonene i Bergen, deriblant Høyskolen i Bergen (HIB), Universitet i Bergen (UIB) og Norges Handelshøyskole (NHH). Til sammen fikk han omkring 1400 respondenter. Oramas måtte søke til hver enkelt skole for å få lov til å sende ut undersøkelsene, men de andre skolene hadde klare retningslinjer på hvordan dette ble gjort og Oramas fikk dermed rask tilbakemelding og godkjenning. –Den eneste utdanningsinstitusjonen som nektet å sende ut undersøkelsen til sine studenter var BI som sa det gikk i mot deres policy å sende ut undersøkelser uten en omfattende kvalitetskontroll, forteller Oramas. –Studenter behandles ulikt Oramas mottok i likhet med nesten 3000 andre studenter mange undersøkelser på «It’s learning» fra studenter i faget «Metode- og dataanalyse». Han stiller spørsmål ved om de oppfylte noen som helst krav til kvalitetskontroll og reagerer på det han mener er forskjellsbehandling av studenter der bachelorstudenter i utgangspunktet ikke får lov til å sende ut spørreundersøkelser. –Dette viser at studenter behandles ulikt og at bachelorstudenter som ønsker å gjøre un-

dersøkelser på skolen straffes for å prøve å gjøre det gjennom offisielle kanaler, sier Oramas. Han stiller spørsmål ved hvorfor det er slik at i utgangspunktet hvem som helst kan sende ut undersøkelser til et stort antall studenter på «It’s learning» uten at BI reagerer, men at han, som kontaktet BI Bergen, ikke fikk lov fordi undersøkelsen ikke var blitt godkjent av skolen. Etterlyser klarere retningslinjer At undersøkelsen måtte sendes til BI Oslo for at sentraladministrasjonen der skulle godkjenne den, fikk ikke Oramas opplyst av sin veileder ved skolen i Bergen. Dette skjedde, ifølge Oramas, fordi veilederen ikke var oppmerksom på det. Dette mener han bør endres. Han påpeker imidlertid at han ellers var fornøyd med hjelpen fra veilederen og at han ikke vet om det per i dag finnes et reglement for hvordan undersøkelser skal utformes. Hvis det i tilfelle finnes et regelverk bør disse reglene gjøres mer kjent, mener han. –En sentralisert beslutningsprosess hvor alt må gjennom en koordineringsgruppe i Oslo høres ut som en svært inneffektiv organisering som strider mot ledelsesprinsippene som BI selv underviser. Jeg tror den beste organiseringen er å ha modererte mail-systemet og ha klarere retningslinjer med delegert beslutningsmyndighet til veiledere og den lokale administrasjonen, sier Oramas. Han håper BI fremover vil ha klarere retningslinjer for hvordan dette skal gjøres og at disse reglene gjøres kjent og lett tilgjengelig for alle. –Det er ikke ment som kritikk mot enkeltpersoner, og jeg stiller ikke spørsmål ved hvorfor kvalitetssikring er nødvendig, men jeg håper BI tar problematikken innover seg og at det på sikt vil bli klarere prosedyre på hvordan dette gjøres, sier Oramas. Studenter klagde på mange undersøkelser Markedssjef for heltidsstudiene ved BI, Arne Wellberg, forteller at det er en gruppe på BI som ledes

SKAPER PROBLEMER: Masterstudent ved BI, Erik Oramas, etterlyser klarere retningslinjer og høyere av en markedsanalytiker, som bestemmer hva som godkjennes av undersøkelser. Retningslinjene rundt undersøkelser ble bestemt for omkring syv til åtte år siden, informerer Wellberg. – Før dette direktivet ble besluttet så man at svarprosenten i lengre tid hadde gått nedover, og studentene klagde på for mange undersøkelser. Etter retningslinjene ble bestemt gikk svarprosenten opp, ifølge Wellberg. Det gis tillatelse til egne administrative BI-undersøkelser, faglige forskere ved BI sitt arbeid og andre viktige samarbeidspartnere, blant annet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SIO), NOKUT-undersøkelser og Stiftelsen Norsk institutt for studier av innovasjon,

SKAL BESKYTTE: Colbjørnsen vil beskytte studentene fra useriøs overeksponering av undersøkelser FOTO: MAGNI SØRLØKK

NYHETER 11

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

studentundersøkelser

FOTO: ANNE MARIT STABFORSMO

datasikkerhet ved BI. forskning og utdanning, ifølge Wellberg. –Alt annet sier vi nei til, og under her faller BI-studenter. Vi sender ikke ut studentundersøkelser tilføyer Wellberg. Ønsker å beskytte studentene Wellberg mener det er viktig for BI å avgrense hvem som får tilgang til å sende ut undersøkelser fordi de ønsker å beskytte studentene mot å bli eksponert for undersøkelser fra hvem som helst. Det er ikke åpnet for at studenter selv skal kunne gjennomføre undersøkelser på «It’s learning». Hvorfor det allikevel er slik at flere tusen elever har mottatt undersøkelser på «It’s learning» ønsker ikke Wellberg å uttale seg om.

–Det vil undergrave hele direktivet ved å tillate noen å sende undersøkelser og andre ikke, derfor har vi retningslinjer på at studenter ikke har lov. Det er markedsanalytikerens jobb å koordinere når undersøkelser gjennomføres i henhold til hverandre for å sikre at studentene skal bli skjermet mot for mange undersøkelser på samme tid. Retningslinjene skal være kjent Wellberg sier at alle retningslinjer ligger på intranettet til BI, at de har blitt kommunisert på høyskolemøter og at det forventes at man holder seg oppdatert på de retningslinjer som gjelder. Han legger allikevel til

at det i enkelte tilfeller kan være slik at ikke alle veiledere er hundre prosent oppdaterte på de aktuelle reglene, og at det sånn sett var dumt for Oramas. At Oramas aldri mottok noe godt svar fra BI angående disse undersøkelsene vil ikke Wellberg uttale seg om. – Utrolig pågang av slike undersøkelser Rektor, Tom Colbjørnsen, uttaler seg generelt i saken og opplyser at det ikke er forbud mot studentundersøkelser, men at BI er nødt til å kvalitetssikre undersøkelsene. – Det har vært en utrolig pågang av slike undersøkelser og det er vår oppgave å beskytte studentene ved å kvalitetssikre

disse undersøkelsene. En del av spørsmålene som blir stilt er veldig private, eksempelvis er det en sak i departementet der man forsøker å få en liste over alle studenter på en høyskole. BI er en konkurransebedrift og skulle det komme noen fra andre høyskoler som ønsker å lage sammenligningsundersøkelser av våre studenter, ønsker vi å kvalitetssikre undersøkelsene i forkant før de blir sendt ut til studentene. Alt annet er ikke rettferdig fordi alt for mange får frem av undersøkelsene hva de selv ønsker, forteller Colbjørnsen. Han påpeker imidlertid at spørsmålet omkring undersøkelser ikke er et enkelttema fordi personvernsproblema-

tikken også er innblandet i dette. –Det er også derfor vi og andre høyskoler har begynt å ta opp dette med departementet for å belyse regelverket ordentlig. Grunnen til at vi og andre reagerer er fordi flere studenter har opplevd at disse undersøkelsene har vært veldig aggressive, og det kan og vil vi rett og slett ikke slippe inn hos oss, men det er viktig å si at det ikke er noe forbud på tross av dette, avslutter Colbjørnsen.

TIPS INSIDE POST@INSIDE24.no

12 ØKONOMI

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

APPLE LEVER OPP TIL FORVENTNINGENE

ØKONOMI Økonomiredaktør: Hans Iver Odenrud

hans.odenrud@inside24.no

APPLE: Mange ble skuffet da Apple lanserte Iphone 4s i stedet for den etterlengtede Iphone 5-modellen i fjor høst. Likevel ble det solgt 37 millioner Iphone 4s telefoner i fjorårets siste kvartal, skriver Dagens Næringsliv. Totalt var Apple sin rekordomsetning i fjerde kvartal 2011 på 46 milliarder dollar. – Vi er overbegeistret over disse fremragende resultatene og rekordomsetningen av Iphone, Ipad og Mac. Apples fremdrift er utrolig kraftig, og vi har noen fantastiske produkter på gang, sier konsernsjef i Apple, Tim Cook.

Én av fire studenter Sparing. Forbrukerøkonom oppfordrer studenter til å spare av januarstipendet. Samtidig mener studenter at de ikke har nok igjen til sparing.

HANS IVER ODENRUD hans.odenrud@inside24.no

OSLO: DNB oppfordrer studenter til å spare av pengene fra januarstipendet. Årets første utbetaling fra Lånekassen for heltidsstudentene er på 18.160 kroner. I tillegg kommer eventuelle skolepengene som gjør at 46.000 kroner tikker inn på kontoen rundt den 15.januar. På tross av dette sliter flere studenter økonomisk om vi skal tro ny undersøkelse. Urealistisk å spare Fredrik Dahl er heltidsstudent på linjen «Bachelor i Business Administration» ved Handelshøyskolen BI, og synes ikke studenter har noe spesielt godt grunnlag for å spare penger fra januarstipendet. Selv må han jobbe en til to ganger i uken for å få endene til å møtes. For Dahl kommer regningen fra Handelshøyskolen BI for våren 2012 på 34.040 kroner, noe som ifølge han selv er rundt 10.000 kroner mer enn hva de fleste andre bachelorstudiene koster på skolen. – Jeg betaler 5000 kroner i måneden i husleie, i tillegg kommer mange kvartalsfakturaer og andre regninger i januar. Medlemskap på treningssenter og innkjøp av skolebøker er noen av kostnadene. Uten jobb hadde det jo ikke gått rundt, sier Dahl som legger til at han kan se langt etter å spare. Dahl forteller at han satte opp budsjett tidligere, men problemet var at det alltid dukket opp noe uforutsett som

måtte betales. Han mener i utgangspunktet at å føre budsjett er en god ide, men tror ikke studenter er strukturerte nok til å følge det. – Jeg mener selv jeg er fornuftig med pengebruken, men støtten fra Lånekassen blir for lite å spare av, også i januar, sier Dahl. Han får støtte fra Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO). Politikk og samarbeidsansvarlig i SBIO, Mats Kirkebirkeland, forteller at ledelsen jobber for bedre studiefinansiering og høyere satser fra Lånekassen. – Slik vi ser det er det ikke noe særlig med grunnlag for å spare deler av januarstipendet. I januar skal skolepenger og bøker betales og regninger som gjelder over lengre tid som strøm, NRKlisens og forsikring forfaller ofte i januar, skriver Kirkebirkeland i en e-post til INSIDE. Burde spare litt Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, mener januarutbetalingen gir studenter en gyllen anledning til å spare litt. Ifølge en undersøkelse Synovate har gjennomført for DNB kommer det frem at en fjerdedel av studentene ikke sparer i det hele tatt. I samme undersøkelse avdekkes det at 39 prosent av studentene er «ofte» eller «av og til» blakke. I tillegg kjøper en av tre studenter ting de egentlig ikke har råd til. – Noen er nok flinke til å bruke pengene fra Lånekassen fornuftig, mens andre sløser. Det som er viktig å tenke på er at dette er lånte penger og de skal

5 PÅ BI

Har du spart av januarstipendet?

CHRISTOFFER SAPIENZA (siv.øk) – Sparer i ”knusekassa” hvis det skulle trenges. Pengene er satt av på en vanlig sparekonto.

EMMA FURUSETH (PR) – Nei, har ikke gjort det. Har betalt regninger, leie og kjøpt bøker.

HENRIK SALBERG (VAREHAND.)

ISELIN JOHNSEN (MRK)

– Jeg har spart mesteparten til klassetur i slutten av februar. I tillegg har jeg månedlig trekk til BSU.

– Nei, har ikke det. Det er ikke nok å spare av.

ØKONOMI 13

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

Sparingens pris

INGEN TRO PÅ BOLIGBOBLE OLAV THON: Olav Thon uttalte at han ikke tror vi står ovenfor en boligboble da han besøkte Handelshøyskolen BI tirsdag 25.januar. Under foredraget med tema «Grunderens muligheter og utfordringer» utelukker Thon

at boligprisene har nådd toppen. – Nei, boligprisene vil fortsette å stige de neste ti årene. Det er jeg sikker på, sier Thon, som var på Handelshøyskolen BI Oslo i anledningen «Rektor inviterer».

KOMMENTAR

sparer ikke HELIN ÁSTA KALEF helin.a.kalef@inside24.no

tilbakebetales med renter, sier Sandmæl. Forbrukerøkonomen presiserer at den siste utbetalingen for vårsemesteret 2012 kommer 15. mai og at dette neppe rekker frem til neste utbetaling som er 15.august. - Spar derfor nå når du har anledning, og jobb gjerne ved siden av studiene og i deler av ferien. Sistnevnte gir både inntekt og god arbeiderfaring, sier Sandmæl, og legger til at det fremste sparemålet studenter bør ha er bolig. Avhengige av ekstrainntekt Ifølge Statistisk Sentralbyrå sin rapport «Levekår blant studenter 2010» har studenter problemer med å spare av støtten

fra Lånekassen til langsiktige formål. Rapporten viser at 88 prosent av landets studenter kommer til å bruke opp hele støtten fra Lånekassen i løpet av det inneværende semesteret. Leder for Norsk Studentorganisasjon, Kim Kantardjiev, er enig i at det er lurt for alle studenter å tenke på å spare inntekten fra januarstipendet utover året. Samtidig presiserer han at mange har ekstra utgifter i starten av året, noe som gjør det vanskelig å spare store beløp. Han sier at støtten fra Lånekassen i seg selv ikke er tilstrekkelig til å spare penger. – Det er fullstendig urealistisk å spare på lån og stipend alene, avslutter Kantardjiev.

SLITER: Fredrik Dahl klarer ikke å få januarstipendet til å strekke til. Foto: Anne Marit Stabforsmo

FORBRUKERØKONOMENS RÅD TIL STUDENTER

SIGURD VIRIK (BBA) – Ja, jeg setter av 500 kroner i måneden.

1. Ikke ta opp mer studielån enn du trenger hvis du kommer til å bruke opp pengene. Sparer du pengene, lønner det seg å ta opp maksimalt med studielån slik at pengene kan forente seg. Husk at lån skal tilbakebetales med renter. Tar du opp for mye studielån kan det også føre til at du senere ikke får tatt opp et stort nok boliglån. 2. Jobb ved siden av studiene hvis du har muligheten til det. Det vil gi deg både inntekt, verdifull arbeidserfaring og pensjonsopptjening. Tjener du mer enn 145.400 kroner i 2012 blir stipendet ditt redusert med 5 prosent per måned av den inntekten som er over beløpsgrensen. 3. Sjekk om du kan søke støtte utover lånekassen. UNIFOR administrerer og forvalter cirka 230 fond og legater med ideelle formål. I Legathåndboken får du vite alt om cirka 2.300 stipend, legater, fond og andre støtteordninger. 4. Lag budsjett for å ha kontroll. Bestem deg for mye du skal bruke på mat, klær osv., og følg budsjettet ditt. 5. Få oversikt over pengebruken din. Bruk SMS-varslinger fra nettbanken eller sjekk nett- eller mobilbanken med jevne mellomrom. 6. Betal alltid regningene dine ved forfall for å unngå purregebyr. 7. Begrens strøm- og mobilforbruket ditt. 8. Bo heller i utkanten av bykjernen hvor leieprisene er lavere. I tillegg lønner det seg å leie sammen med noen. 9. Sett av penger for å komme deg inn på boligmarkedet. Har du skattbar inntekt, spar i BSU. 10. Vær prisbevisst, se på prislappen før du handler. Smør matpakke i stedet for å kjøpe lunsj. Fyll opp vannflasken i stedet for å kjøpe drikke. 11. Vent på salg, kjøp inn jule- og bursdagsgaver når det er gode tilbud i butikkene. 12. Vær tålmodig, lag en ønskeliste med ting du vil ha og ønsk deg det til jul eller bursdag. 13. Planlegg matinnkjøpene. Kjøp frossent i stedet for ferskt og lavprisprodukter. 14. Kjøp brukt. Sjekk om du kan kjøpe brukte pensumbøker, og bruk finn.no for å kjøpe møbler, interiør, sykkel osv. 15. Sjekk ut hvilke studentrabatter du kan få. 16. Utnytt biblioteket for gratis aviser, bøker og dvd’er. Kilde: DNB

Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, mener det er lurt å spare av januarutbetalingen fra Lånekassen, spesielt med fremtidig boligkjøp i tankene. Det er et meget godt råd – det vil si, for dem som har muligheten. Undersøkelsen denne saken bygger på viser at 39 prosent av studentene ofte eller av og til er blakke. Noen vil hevde at prinsippet bak økonomistyring er rimelig enkelt. Du har en viss mengde penger, og da legger du deg ikke til et større forbruk enn at denne mengden holder. Slik er det for studenter også. Når den nevnte undersøkelsen viser at en av tre studenter kjøper ting de ikke har råd til blir forbruket høyere enn pengehaugen de har til disposisjon. Så kan man diskutere hvor problemet ligger. Er det studentenes mangel på struktur og manglende evne til å innse at studenttilværelsen har økonomiske rammer, eller er det forholdene som ikke ligger til rette for studentene?

Når leieprisene i de store byene spiser opp studielånet, er mange studenter nødt til å ta seg jobb. Skal man leve, ikke såvidt bare holde seg i live, krever det at man må jobbe mye. Skal man spare, må man jobbe ennå mer. Og innimellom jobben skal man jo finne tid til å studere. Spørsmålet man kan stille seg er om dette er løsning samfunnet er tjent med. Det er vel og bra at man har jobbet, og spart penger til bolig. Men når banken spør hvordan man skal betale tilbake lånet, er det greit å ha brukt tiden på studier og ha en solid inntektskilde å vise til. Ellers blir det vanskelig å få lån. Da kan det ha vært en fordel å ha spart januarutbetalingen fra Lånekassen. Men med de økonomiske vilkårene studentene har, kan slik langsiktig tenking ha en høy pris.

Eirik Nymo Isaksen Korrespodent, Moskva

Utdanningssystem i krise Finanskrisen. Flere italienske universiteter sliter økonomisk og trues av konkurs, skriver nettavisen for Universitetet i Bergen, På Høyden. HANS IVER ODENRUD hans.odenrud@inside24.no

Nettavisen skriver at mens norske og franske universiteter har fått statlig stimuleringspakker etter finanskrisen i 2008, har høyere utdanning i Italia fått redusert statlig bevilgning med 20 prosent siden 2008. Professorene Gabriella Alfieri og Giovanna Alfonzetti ved Universitetet i Catania sier at den høyere utdanningssektoren er blitt sulteforet av Silvio Berlusconis regime. – Det er vanskelig for de offentlige skolene, helt fra grunnskolen og opp til de høyere utdanningsinstitusjonene. De får ikke nok ressurser, lønningene er lave og respekten for lærerne er helt borte. Hele utdanningssystemet er i krise, sier Alfonzetti til På Høyden. Professor Gabriella Alfieri mener at krisen i hele utdanningssystemet nå fører til at italienske barn og unge ikke vil prioritere skolen. Hun mener dette i verste fall kan føre til at en hel generasjon

italienere velger bort utdanningen. Førsteamanuensis i italiensk lingvistikk ved institutt for fremmedspråk ved UIB, Marco Gargiulo, mener Berlusconis regjering konsekvent har ødelagt offentlige universiteter til fordel for private skoler. Gargiulo så seg nødt til å ta jobb i utlandet på grunn av forholdene ved de offentlige italienske institusjonene. – Utviklingen for universitetene gjorde at jeg ble tvunget til å dra utenlands hvis jeg skulle ha en sjanse til å få en jobb innen akademia. Jeg synes jeg i det minste fortjener en mulighet til å bruke den kunnskapen jeg har jobbet så hardt for å oppnå, sier Gargiulo. Likevel er han forsiktig optimist. – Infrastrukturen er der fremdeles, mange gode lærere og professorer finnes fortsatt i utdanningssystemet. Men det trengs en stor endring i riktig retning, og den må pågå over tid, avslutter Gargiulo.

14 DEBATT

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

Leserinnlegg: Maks 600 ord Kronikk: Maks 1000 ord

DEBATT

Sterke meninger? Engasjer? eller ønsker å bli hørt? Send ditt innlegg til Post@inside24.no

Innleveringsfrist til neste utgave er: fredag 17. februar klokken 12.00. Leveres til post@inside24.no merket «Debatt». Legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å korte ned innlegg som sendes inn.

«Myten om plastikkblomstene» Kronikken nedenfor er basert på 102 timers intervju med 36 BI-studenter og 11 fremtidige studenter. Ryktesmedenes myter om BI-studenter er mange: UÊ ÃÌÕì ÌiÀÊ v ÀCÀiÃÊ >À> ÌiÀiÀÊ v À` Ê v Ài `Ài iÊ >ÀÊ LiÌ> ÌÊ v ÀÊ ìÀiÃÊ ÕÌ`> }° UÊ ÃÌÕì Ìi iÃÊv Ài `ÀiÊiÀÊÀ iÊv ÀÀiÌ }Ãv ÊvÀ>Ê"Ã Ê6iÃÌ° UÊ ÃÌÕì Ìi iÊiÀÊv> Ã iÊ i iÃ iÀ°Ê > } i Ê Ì Ê iÊ v> Ã ÌÊ iÀÊ i Ê « >ÃÌ L ÃÌ]Ê > ÌÃFÊ iÊ Ã Ê ìÃ«iÀ>ÌÊ «À©ÛiÀÊ FÊ iÊ iÊ ì Ê iÊ iÀ°Ê iÊ «FÊ ÛiÀy>Ìi Ê iÀÊ >ÌÕÀi ÃÊi Ìi]ÊÃ« Ài ìÊ Û]Ê i Ê Ûi`Ê CÀ iÀiÊ ÃÌÕ` iÀÊ > } iÀÊ ì Ê >ÕÌi Ì Ã ÌiÌÊ }Ê `°Ê i iÊ v> Ã iÌi Ê L ÀÊ Û À i }} ÀÌÊ v ÀÊ ÀÞ ÌiÃ iì i]Ê} i Êi ÊÃ ÞÊ>ÛÊ i ` ÃiÀÊ i`Ê Ìi i ÌÕi Ê À Ã ÌÊ Ì ÃÛ>Ài ìÊ i Ê ÊqÊÀi> ÌÞÃ Üì Ì> iÀiÊ i`ÊÌ ÌÌi i Ê ÃÌÕì Ì °

iÌÊ ÌÃ>ÌÌiÊ >ÛÊ v> Ã iÌÊ iÀÊ >ÕÌi Ì Ã ÌiÌ]Ê }Ê>ÕÌi Ì Ã ÌiÌÊiÀÊFÊÛi }iÊ1 ÛiÀÃ ÌiÌÊi iÀÊi Ê> i Ê vvi Ì }ÊÃ i°Ê

iÌÊ ÌÀÞ iÌÊ > Ê > Ê ÛiÀÌv> Ê vFÊ FÀÊ 1 ÛiÀÃ Ì>ÃÊ LiÃ À ÛiÀÊ ]Ê i iÀÊ FÀÊ ÃÌÕì Ìi iÊLiÃ À ÛiÀÊ Û À`> ÊìÊL ÀÊ ÌÌ>ÌÌÊ >ÛÊ ÃÌÕì ÌiÀÊ Ã Ê iÊ ÃÌÕìÀiÀÊ «FÊ °Ê iÀ i`Ê Û À i }} ©ÀiÃ Ê ÀÞ ÌiÃ iì iÃÊ ÞÌiÀ°Ê Ê ÞÌiÊÛ Ê> `À Ê > Ê>Û ÛiÊiÀÊ>ÌÊ > ÊLiÌ> iÀÊv ÀÊÃÌÕ` i iÊ«FÊ ÊqÊ }ÊìÌÊiÀÊ`ÞÀÌ°Ê ÊÃÌÕ` i} i `Êv©ÀÊÃÌ «i `Ê «FÊxää°äääÊ À iÀÊiÀÊ iÊÕ À > Ì°Ê Û>Ê iÀÊìÌÊÃ Ê} ©ÀÊ>ÌÊÛ Ê iÛi ÊÛi }iÀÊì iÊ ©Ã }i ¶Ê ÀÊ ìÌÊ v À` Ê Û Ê iÊ iÀÊ Ê > `ÀiÊ ÃÌiìÀ¶Ê iÀÊ iÀÊ ìÌÊ v À` Ê ÛFÀiÃÊv Ài `ÀiÊi iÀÊ>ÀLi `Ã} ÛiÀiÊ} >ì }Ê LiÌ> iÀ¶ iÀÊ w iÃÊ i Ê > i Ê Û À i } iÌÊ i Ê ì ÊÀÞ ÌiÃ iì iÃÊ ÞÌiÀÊ>ÛÃ«i iÀ° Ê Û À i } iÌÊ Ã Ê Ã >«iÀÊ ÃÌ ÀÊ Õ `À }]Ê iÀÊ >ÌÊ ìÊ Õ >Ã Ã> ÃÛ>À }i]Ê Ã> vÕ Ã Ì> ÌiÀ]Ê ÛiÀLiÌ> ÌiÊ Ìi iv «>ÃÃiÀiÊ v ÀÊ L ©À Ãi ]Ê Ã« ` Ì ÀiÀÊ qÊ >]Ê CÀÌÊ L>À Ê >ÀÊ > }iÊ >Û ]Ê >ÀÊÛ> }ÌÊFÊ iÊ} ©ÀiÊìÌÊÃ Êv ÀÌÀ ÃÛ ÃÊ LÕÀìÊ ÛCÀiÊ ìÀiÃÊ Õ >Ã Ã iÃÃ }iÊ ««}>ÛiÊ qÊ i }Ê ìÌÊ FÊ LiÃ À ÛiÊ Û À i } iÌi °Ê iÌÌiÊ Ã>}ÌÊ i`Ê v ÀÃÌFi ÃiÊ Ê >ÌÊ Ã« ` Ì Ài iÊ iÊ iÀÊ ÕÀ > ÃÌiÀ]Ê Ã Ê iÀÊ «F >}ÌÊ FÊ LiÃ À ÛiÊ Û À i } iÌ°Ê Ê ÃÌÕì Ìi iÃÊ Û À i } iÌÊ iÀÊ iÀ i «iÌ> ÃiÊÛ Ì }iÀiÊi Ê>ÀÌiv> ÌiÀ°Ê ÊÛFÀÊÛ À i } iÌÊ > Ê > Ê iÊ >ÌÀiÊ «FÊ ÌiÀ >Ã > iÊ À> }iÀ }iÀÊ ÕÌi Ê FÊ Õ iÊ v ÀÃÌFÊ Û À i } iÌi Ê Ì Ê ìÊ Ã Ê LiÌ> iÀÊ ÃÌ ÀiÊ ì iÀÊ >ÛÊ ìÀiÃÊ © °Ê > Ê > Ê iÊLiÃ À ÛiÊÛ À i } iÌÊvÀ>ÊiÌÊ Ì À°Ê iÌÊv ÀÕÌÃiÌÌiÀ]Ê ÊÌ i}}ÊÌ Êì Ê «iÌ> Ãi Ê > ÊLiÃ ÌÌiÀ]Ê>ÌÊ > ÊÌ>ÀÊÃi}ÊÌ `Ê Ì ÊFÊ iÊ i`Ê }Êv© i]ÊÃ > i]Ê }ÊÀ©ÀiÊ ìÌÊ Ã Ê v Ài}FÀÊ L > ÌÊ ìÊ ÃÌÕì ÌiÀÊ }Ê v Ài iÃiÀiÊ > ÊÀi«ÀiÃi ÌiÀiÀ°Ê

i}Ê ©ÌÌiÊ i Ê «> ÃÌ> Ã Ê i ÌiÊ «FÊ i Ê >vm°Ê Õ Ê ÕÀÌiÊ«FÊ Û>Ê i}Ê `ÌÊ«FÊ i`]Ê }Ê i}Ê v ÀÌ> ÌiÊ >ÌÊ ìÌÊ iÃÌiÊ > ÛiÊ FÀiÌÊ Ã > Ê i}ÊÛCÀiÊvÕ Ì `ÃÃÌÕì ÌÊ«FÊ °Ê Õ Ê v ÀÌ> Ìi]Ê>ÌÊìÌÊÃ > Ê Õ Ê }ÃF°Ê >Ài Ê LLiÀÊ >ÌÌÃ vÌÊÃ Ê`À Ã iÃ Fv©ÀÊv ÀÊ>ÌÊ Õ Ê Ã > ÊÌ>Êi Ê >ÃÌiÀÊ«FÊÃ i ÊÕÌi ÊFÊÌ>Ê ««Ê ÃÌÕ` i F °Ê > Ê © Ã iÀÊ ìÌÊ LiÃÌiÊ ÛÊ }Ê vÀi Ì `Êv ÀÊ > ÃÊ`>ÌÌiÀ]Ê }ÊìÌÌiÊiÀÊ > ÃÊ FÌiÊFÊÛ ÃiÊìÌÊ«F°Ê i}Ê Û Ê Ã«©ÀÀiÊ ÀÞ ÌiÃ iì iÊ Ê ìÊ ÌÀ ÀÊìÌÊ Û iÀÊiÌÊÃÌ ÀÌÊ«ÀiÃÃÊ«FÊ i Ì>Êv ÀÊFÊ iÊ i Ê i`ÊÌ «« >À> ÌiÀiÀ¶ i}Ê i ÌiÀÊFÊÌÀ ÊqÊ }ÊLi}ÀÕ iÀÊìÌÌiÊ i`Ê>ÌÊìÊyiÃÌiÊ«FÊ Ê >ÀÊì Ì `Ã LLÊi iÀÊvFÀÊLiÌ> ÌÊÕÌ`> }i Ê«FÊ ÝiVÕÌ Ûi ÛFÊ>ÛÊìÀiÃÊ>ÀLi `Ã} ÛiÀÊqÊ>ÌÊ«ÀiÃÃiÌÊv ÀÊ FÊ } i v©ÀiÊ i`Ê LiÃÌÊ Õ }Ê ÀiÃÕ Ì>ÌÊ iÊ© iÀ°Ê À Ã iÃ Fv©Ài ÊiÀÊ iÊÀ °Ê-ÌÕì ÌiÀÊ i`Êì Ì `Ã LLÊiÀÊ iÊÀ i°Ê iÊ v ÀÃ© iÀÊFÊvFÊÌ }ÊÌ ÊFÊ i }iÊÃ> i Êv ÀÊ FÊ vFÊ ìÌÊ LiÃÌiÊ ÀiÃÕ Ì>ÌiÌÊ Õ }Ê v ÀÊ ì Ê ìÊ i Ã iÀ°Ê Ìi Ê ìÌÊ iÀÊ ì Ê Ãi ÛÊ Ê i iÀÊ ìÀiÃÊ `>ÌÌiÀ]Ê iÀÊ ìÌÊ iÊ CÀivÕ Ì°Ê iÌÊ iÀÊ ì iÊÌÞ«iÊ«iÀÃ iÀÊÃ Ê}À>`Û ÃÊiÀÊ iÀÊ Ài}i i Ê i Ê Õ Ì> iÌ°Ê iÌÊ } i ìÀÊ LFìÊ «FÊ ÝiVÕÌ Ûi]Ê Û ÀÊi Êv À > ` }Ê Ê © Ê >ÀÊ Û À i }} ÀÌÊ ÃÌÕ` iÌÊ i iÀÊ L > ÌÊ ìÊ >À`Ì>ÀLi ì ìÊÕ }i°Ê ÊÛCÀiÊÕ }]Ê >À`Ì>ÀLi ì ìÊ }Ê iÊ À Ê iÀÊ iÊ i ÃLiÌÞì ìÊ i`Ê >ÌÊ > Ê iÊw iÀÊìÌÊ} `ÌÊ>ÌÊÕ }` Ã Õ ÌÕÀi Ê «FÊ ÊiÀÊi ÊÕ }` Ã Õ ÌÕÀÊ Û ÀÊÛ Ã` ]Ê v>} } iÌÊ }Ê ÃÌ ÀÊ © Ã Ê v ÀÃÌFi ÃiÊ LiÌÀ> ÌiÃÊÃ ÊCÀiÃvÕ Ì°Ê*FÊ ÊiÀÊìÌÊi Ê Õ ÌÕÀÊ Û ÀÊìÊÃÛ> iÊ iÊ`ÞÀ iÃ]Ê }Êì Ê «À `Õ Ì ÛiÊ iÊ ÃÌi i }} ©ÀiÃ]Ê Û ÀÊ ìÊ >ÌiÊ iÊÞ iÃ°Ê*FÊ ÊiÀÊ iÊ ` }i Ê>ÌÊìÌÊiÀÊÃÞ `Ê>ÌÊ > Ê iÊvFÀÊ`À© i LLi Ê Ã Ê > ÌÀ « }Ê iÌÌiÀÊ i `ÌÊ ÕÌ`> }Ê FÀÊ ìÌÊ > } iÀÊ Ãi }iÀiÊ Ê Ü ]Ê, Ê }ÃFÊÛ ìÀi°Ê*FÊ ÊiÀÊ > Ê iÊ v>ÌÌ }Êv À` Ê > ÊLiÌ> iÀÊì iÀÊ>ÛÊÕÌ`> }i ÊÃi Û]ÊÌÛiÀÌÊ Ê ÌÊiÀÊÛ Ê«À Û }iÀÌiÊ i iÃ iÀ]ÊÃ Ê >ÀÊiÛ iÀÊ }ÊiÀÊLi}>ÛiÌÊ i`Êi ÊÛiÀì Ê>ÛÊ Õ } iÌiÀÊiÌÌiÀÊi `ÌÊ ÕÌ`> }°Ê6 ÊÞ iÀÊ ÃÃÊ i]Êv À` ÊÛ ÊÛiÌÊ >ÌÊÛ Ê > Ê >ÀiÊìÌ°Ê*FÊ ÊLiÌi} iÀÊÛ Ê ÃÃÊ iÊ Ã Ê ÃÛ> iÊ v À` Ê Û Ê iÊ vFÀÊ LiÌ> ÌÊ i iÊ ÕÌ`> }i Ê >ÛÊ ìÌÊ vvi Ì }i°Ê 6 Ê > Ê ` iÀÌ `Ê ÃiÊ ìÌÊ «>À>` Ã> iÊ Ê >ÌÊ Û Ê vFÀÊ ÀÞ ÌiÊ «FÊ ÃÃÊ Ã Ê >« Ì> ÃiÀÊ Ã Ê iÊ ÃÌ©ÌÌiÀÊ iÌÃ«À Ã ««iÌÊ iÌÌiÀÊ i `ÌÊ ÕÌ`> }°Ê iÌÃ«À Ã ««iÌÊ } ©ÀÊ >ÌÊ ìÊ ÃÛ> iÊ Ê À}iÃÊ ÕÌ`> }ÃÃÞÃÌi Ê iÊ i }iÀÊ iÀÊ ì Ê i iÀÊ ì Ê Ã Ê vFÀÊ LiÌ> ÌÊ i iÊÃÌÕ` i>Û} vÌi Ê>ÛÊìÌÊ vvi Ì }i°Ê ÀvÕ }ÌÊ>ÛÊLÞÀF À>Ì > >ì iÌÊ- >ÌÌiiÌ>Ìi ÃÊ Ài} iÀÊ Ê Û ÀÊ ÞiÊ > Ê > Ê Ì i iÊÛi`ÊÃ ì Ê>ÛÊÃÌÕ` i i°Ê ÀvÕ }ÌÊ>ÛÊ iÌÃ«À Ã ««iÌÊ Ã Ê F«i ÌL>ÀÌÊ L>ÀiÊ vÕ }iÀiÀÊì Êi iÊÛi i °Ê i Ê iÃÌÊ>ÛÊ> ÌÊ v ÀvÕ }ÌÊ >ÛÊ Õ }iÊ ÃÌÕì ÌiÀÃÊ Li Þ À }iÀÊ Ê Û À`> ÊìÊÃ > ÊvFÊ Õ i iÊÌ Ê FÊ}FÊÀÕ `Ì]ÊiÌÌiÀÊ>ÌÊ} © i iÊ >ÀÊvFÌÌÊìÀiÃÊ > ì Ê Ì Ê }À>Ì ÃÊ ÕÌ`> }°Ê "}Ê Û>Ê } ©ÀÊ } © i i¶Ê © }iÀÊ ìÀiÃÊ >ÌÕÀ]Ê > iÀÊ ÃÃÊ ÕÃ `>À Ã i]ÊL ÀÌÃ i ÌiÊ }Ê ÀiÛiÀÊ iÀÊ qÊ iÀÊ iÌ °Ê i ÌÊÌ Ê`À Ã iÃ Fv©Ài ÊiÀÊ ÕÌÃ ÌÌÊ >ÛÊ >ÌÌÃ vÌiÌÊ v ÀÊ FÊ w > Ã iÀiÊ Ã Ê `>ÌÌiÀÃÊvÀ> Ì `°Ê

iÌÊ } ©ÀÊ i}Ê Û> Ê FÀÊ > Ê ` Ã Õ-

FOTO: NICOLAS TOURRENS / BI.NO

KRONIKK

ÌiÀiÀÊ i`Ê Õ }iÊ Ê "Ã Ê Ã Ê }FÀÊ «FÊ ÌÀÞ}`Ê }Ê} i iÀÊÃi}ÊL> Ê« Ì Ã iÊÛiÀ` iÀÊÃ Ê iÌ]ÊÃ> Ì ` }ÊÃ ÊìÊ >Ìi} À Ã Ê>ÛÛ ÃiÀÊFÊÃÌÕìÀiÊ«FÊÃ iÀÊÃ Ê Êv À` Ê > Ê Ãi ÛÊ FÊLiÌ> iÊv ÀÊi Êì Ê>ÛÊÕÌ`> }i °Ê /i Ê «FÊ ìÊ iÀ]Ê Ã Ê iÊ iÀÊ ÃFÊ i ` }iÊ>ÌÊìÊiÀÊv©`ÌÊ«FÊì iÊ iÊ« iÌÌi Ê Û Ê > iÀÊ Àì °Ê/i Ê Û ÀÊ > }iÊqÊÃi ÛÊ Ê ìÊ > `Ê Û Ê À > ÌÊ Ã> i iÀÊ ÃÃÊ i`]ÊÃ Ê FÊ} ©ÀiÊìÊÕÃ iÃÌiÊ LLiÀÊv ÀÊ L>ÀiÊFÊ iÊ Ê CÀ iÌi Ê>ÛÊFÊvFÊÃ> iÊ Ã > ÃiÊÃ ÊÛ ÊvFÀ°Ê

ÃÌiÀ ]Ê Þ LiÀ> i ]Ê Ài«ÕL > iÀi Ê }Ê ÕÃ `>À Ã iÊv> Ã iÊÃ Ã > `i À>ÌiÀ ¶

iÌÊ iÀÊ `iÀv ÀÊ Ê L© Ê Ì Ê Ài Ì ÀÊ / Ê L ©À Ãi ]Ê«FÊÛi} iÊ>ÛÊ`iÊ i}Ê >ÀÊ ÌiÀÛ ÕiÌÊqÊ i`ÊÀ Ã Êv ÀÊFÊ iÊ Ê ÃÊ Ã > i À ÊÃ> i Ê i`Ê*iÌÌiÀÊ-Ì À`> i Ê }Ê*i}}ÞÊ À© ]Ê>ÌÊ ÞÌi Ê Ê« >ÃÌ L ÃÌi iÊ>Û ÛiÃ°Ê

iÌÊ ÀiÛiÀÊ>ÌÊ Õ >Ã Ã i`>ÀLi ìÀ i]Ê Ã Ê Ã iÀi ìÊ Ê Ìi iÀÊ Ì Ê ÃÌÞ iÀ]Ê v> Ì Ã Ê Li}Þ iÀÊ FÊ Õ ÃiÀi°Ê Õ ÃiÀiÊ ÃÌÕì Ìi iÃÊ Û À i } iÌÊÌ Ê« Ì iÀi]Ê vvi Ì }iÊÃ iÀ]Ê i` iÀÊ }Ê ÃFÊ Û ìÀi°Ê 6 À i } iÌi Ê iÀÊ >ÌÊ Ê >ÀÊi Êi À ÊÃÌÞÀ iÊ Êv À Ê>ÛÊ Û> ÌiÌ°Ê Ài iÃiÀi]Ê v ÀÃ }Ã«À Ã i ÌiÀÊ }Ê ÃÌÕì ÌiÀ°Ê Ãi «i Û ÃÊ >ÀÊ Ì Ê ÃÌÕì ÌiÀÊ ÌÌ>ÌÌÊ i Ê «À ÃÊ vÀ>Ê >ÀÛ>À`°Ê >Ê ÃÃÊ ÃiÊ ì t

6i viÀ`Ê iÀÊ iÊ v Àì }Ê >ÛÊ iÌi ÃÊ Ã Þ `v© i Ãi°Ê 6i viÀ`Ê iÀÊ Ã iÀ iÌÊ Ê ÛiÀ`>}i Êv ÀÊìÊÃ Ê iÊ >ÀiÀÊÃi}Ê Ãi Û°Ê iÊÃÞ iÊ }ÊÕv©ÀiÊqÊ }ÊìÊÃ > Ê i «iÃt ÀÊL>ÀiÊi Ê}i iÀ>Ã ÊÌ L> iÊÛ>ÀÊìÌÊ FÊ}FÊ«FÊ«À Û>ÌÃ i]ÊÃÌÕìÀiÊi iÀÊ>ÀLi ìÊ iÌÊ iìÀÃÌi} °Ê iÌÊÛ>ÀÊ« }ÊFÊ iÊ} ©ÀiÊ i°Ê iÌÊ ÀiÛìÊ ÌÊFÊ i`ì iÊÃ Êv> iÊìÌÌi°Ê Ê`>}ÊiÀÊìÌÊi Ê iÛiÛi Ê FÊ ÌÌ>Ê ÕÌi ÊFÊÛCÀiÊÛ }ÊÌ ÊFÊLiÌ> iÊ iÊÌ L> iÊ -i ÛÊ Ê Ìi «iÀ>ÌÕÀi Ê Ê Þ`> i Ê >ÀÊ qÊìÌÊiÀÊL ÌÌÊi Êv ÀÛi ÌiÌÊì Ê>ÛÊ ÛiÌ°Ê À - F``Ê vi Ê }À>ìÀÊ Õ ìÀÊ vÀÞÃi«Õ ÌiÌÊ }Ê Ì iÀiÊ>ÛÊìÌÊ Ûi ÃÌFi ìÊÛ Ê iÛìÊ > Ê ìÌÊ Û À iÀÊ Ã Ê Ê Õ >Ã Ã i`Ê iÌÃ«À Ã ««iÌÊ Û Ê v ÀÃÛ>ÀiÊ ìÊ ÛiÀÃ Õ`ìÌÃÊ «Õ ÌÊ} ÀÊÕÌÃ >}ÊvÀ>Ê `ÃÛ> i°Ê FÛi ]Ê i Ê Ûi ÊiÀÊìÊÃÛ> i¶Ê iÌÊ ì ÃÊÌ ÊÃ ©Û]ÊiÀÊìÌÌiÊi Ê Ìi ÊÌ }ÊFÊ} ©ÀiÊ Û Ãi ìÊ> Ì> Ê ÞÌiÀi]Êi iÀÊìÌÊv> i ìÊ v ÀÊìÀiÃÊi Ìi]ÊLiÌ> i ìÊL ÃÌiÀt `ÀiÌ> iÌÊ Ã Ê } i Ê iÌÃv>V Ã i Ê ÌÛ }iÃÊ Ì Ê FÊ w > Ã iÀiÊ ìÊ >ÌiÊ }Ê THOMAS JENSEN ` Û i]Êv ÀÊìÀiÌÌiÀÊFÊL Ê iÀ iÌÊ >« Ì> Redaksjonsjef, INSIDE

DEBATT 15

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

På innsiden av nominasjonssirkuset VALG USA I 2008 sjarmerte demokraten Barack Obama det norske folk, og han vant attpåtil presidentvalget. Nå krangler republikanerne seg imellom om hvem som kan slå ham. Den lange valgkampen Selve presidentvalget går ikke av stabelen før den 6. november, men republikanernes nominasjonskamp har allerede pågått lenge. Spekulasjonene om hvem som kom til å stille som presidentkandidat begynte like etter forrige valg, og to presidentkandidater hadde kastet inn håndkleet før en eneste velger i det hele tatt hadde gitt sin stemme. I fjor vår virket presidenten nærmest uslåelig, og feltet med presidentkandidater så svakt ut sammenlignet med presidenten, som var i medvind etter nyheten om bin Ladens død. Men siden den tid har han falt i popularitet. Sett under ett opplevde Obama – vurdert ut ifra Gallups ”approval rating” – den laveste oppslutningen i en presidents tredje år ved makten siden Jimmy Carter i 197980. President Carter er den forrige demokraten som tapte gjenvalg, og derfor er det også mange republikanere som liker å sammenligne ham med Obama. Men Obamas gjennomsnittlige oppslutning på 44,5 % er kun 0,4 % lavere

enn Ronald Reagans i 1983-84. Og Reagan regelrett knuste sin demokratiske motstander i 1984. Men misnøyen med Obama henger sammen med den høye arbeidsledigheten, som nå ligger på 8,5 % (tall fra desember). Reagan kunne vise til en nedgang i ledigheten i valgåret, og det må også Obama. Sirkuset I januar har de republikanske kandidatene og undertegnede beveget seg fra vinteren i det sosialkonservative Iowa og det mer sosialt moderate New Hampshire, til det vårlige, konservative og veterantunge South Carolina, og deretter til en god norsk sommer i det mangfoldige og eldretunge Florida. Sju kandidater har blitt til fire, og i de tre første statene ble det tre ulike vinnere. Florida blir første stat som gir en av kandidatene overtaket, men nominasjonskampen kommer til å fortsette utover våren. Velgerne langs veien er enige om én ting: Obama må bort. Det er ikke akkurat overraskende gitt at jeg har møtt dem på republikanske valgkamparrangementer, men sinnet, og graden av motstand mot presidenten stikker dypt. Diskusjonen innad i partiet går på hvem som er best skikket til å overvinne Obama. Er det businesserfaring og snakk om å skape jobber som veier tyngst, eller er det evnen til å uttrykke velgernes sinne og frustrasjon, og til å utgjøre et klart alter-

FOTO: FOX NEWS

nativ til presidenten, som er det viktigste? Denne kampen står for øyeblikket mellom Mitt Romney og Newt Gingrich, og når dette skrives har førstnevnte fått et lite overtak i Florida, den største og dyreste staten å drive valgkamp i til nå. Rick Santorum er også med, og han håper å bli stående lenge nok til at Gingrich imploderer, for dermed og på ny bli vurdert som ikke-Romney kandidaten. Romney sees nemlig på som for moderat, og som for lik Obama, til at grasrota foreløpig kan stille seg bak ham. Og så er det Ron Paul da, 76-åringen som har de yngste og desidert mest en-

gasjerte tilhengerne. Liberterianeren er omtrent like populær blant studenter som Obama, og Paulkampanjen er også den eneste på republikansk side som foreløpig bruker studenter og unge folk aktivt i sin strategi. Men Paul vinner ikke nominasjonen, og Romney er fortsatt favoritten til å vinne. Og Obama får en tøff kamp til høsten.

Are Tågvold Flaten Redaktør, amerikanskpolitikk.no

Den urettferdige studiefinansieringen

Vi trenger motiverte studenter

STUDIELÅN

STUDIESTIPEND

BI-studenter og studenter ved andre private høyskoler vil ende opp med mye mer i lån fra Lånekassen enn studenter som tar sin utdannelse ved en offentlig finansiert høyskole og universitet. Etter 5 år på skolebenken vil en student som har tatt sin utdannelse på BI ende opp med en studiegjeld på 600.000 kroner mens en student som har studert like lenge på en offentlig skole får en studiegjeld på 300.000 kroner. Denne forskjellen forklares som de fleste vet av at man på BI betaler for utdannelsen av egen lomme. 300.000 kroner som er forskjellen mellom offentlig og privat utdannelse, er mye penger, som også inntreffer i en tid av livet hvor man ofte skal stifte familie og kjøpe bolig. Med den siste tidens økte egenkapitalkrav til å kjøpe bolig fra bankene kan 300.000 kroner fort bli forskjellen om man får innvilget lån eller ikke. Studentforeningen på BI i Oslo (SBIO) jobber for å inkludere de 300.000 kroner som betales i skolepenger også skal gi samme grunnlag for stipend fra Lånekassen. Studerer man på privatskole i utlandet gir Lånekassen 40 prosent av hele lånebeløpet som stipend. Med andre ord så ville en student på BI fått 240.000 kroner i stipend om skolen hadde vært lokalisert i England. Mot dagens stipend på 120.000 kroner. Vil det da si at en student fra BI er mindre verdt for samfunnet enn en student fra en privatskole i utlandet? Har ikke Norge behov for BI-studenter? Ifølge Statistisk sentralbyrå(SSB) vil man i 2030 trenge 80.000 personer med utdannelse innen økonomiske og administrative fag. Denne yrkesgruppen

Hvert eneste år begynner tusenvis av studenter i Norge på en bachelorgrad. Men bare 40 prosent av oss fullfører studiet vi begynner på. Det vitner om at mange studenter er demotiverte, og at vi har få insentiver til å fullføre studiene. I dag mottar de fleste studenter stipend, med mindre de har for høy arbeidsinntekt. Dette gir studentene feil signaler; vi motiveres ikke til å jobbe mens vi studerer, og ikke til å fullføre studiene vi har begynt på. Det er imidlertid avgjørende med jobberfaring og kompetanse i fremtiden. Faktisk helt nødvendig for å sikre velferd også for fremtidige generasjoner. Derfor vil Oslo Unge Høyre legge til rette for at studenter kan jobbe, og motivere oss til å gjøre ferdig utdannelsen vår. Oslo Unge Høyre har gått inn for at studielånet skal omgjøres til stipend når vi er ferdige med en bachelor- eller mastergrad. Da vil stipendet fungere som en motivasjon – en belønning for studentene som fullfører en treårig eller femårig grad. Dette vil gjøre at vi selv må ta konsekvensene ved å droppe ut av et studieprogram vi har søkt på. Og resultatet vil bli at studenter som ikke er motiverte, ikke begynner på en bachelorgrad. Det er både riktig og viktig at demotiverte studenter viker for studenter som er motiverte, og som har lyst til å fullføre det studieløpet de har søkt seg inn på. Dagens studenter er de som i fremtiden skal skape verdier og få Norge til å gå rundt. For at vi skal få til det, er det helt nødvendig at vi studerer, tilegner oss kunnskap, og ikke minst kommer

FOTO: ARIKIV / INSIDE

vil i 2030 bestå av 200.000 personer og ta igjen lærere som den største yrkesgruppen i Norge. Norge vil altså ha et stort behov for BI-studenter i fremtiden, men allikevel blir vi mindre verdsatt av regjeringen og myndigheter. I desember 2011 behandlet Stortinget utdanningsdepartementets budsjett for 2012. Høyre kom da med følgende forslag sammen med Frp og Venstre. «Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i studiestøttesystemet for studenter ved private institusjoner slik at en større del av tilleggslånet til studieavgifter kan gjøres om til stipend dersom eksamen er bestått innen normert tid.» Forslaget ble ikke særlig overraskende nedstemt av regjeringspartiene. Regjeringen har fremdeles forakt for private løsninger og synes tydeligvis at noen studenter er mer verdt enn andre. SBIO takker Høyre, FrP og Venstre for støtten. Vi takker også BI ved rektor Tom Colbjørnsen som har gitt sin støtte til sine studenter gjennom bloggen sin. SBIOledelsen skal i 2012 jobbe for å sette den urettferdige studiefinansieringen enda mer på dagsorden!

Mats Kirkebirkeland Politisk ansvarlig, SBIO

oss ut i arbeid. Ungdommer som gjør en innsats ved siden av studiene for å få erfaring og kompetanse, bør ikke møtes med redusert stipend. Politikerne bør i stedet sette pris på at vi studenter jobber. Derfor har Oslo Unge Høyre gått inn for at studenter skal kunne jobbe ved siden av studiene uten å miste stipendet. Dette vil bidra til at flere studenter kan ta seg en deltidsjobb, opparbeide seg erfaring og bli bedre rustet til arbeidsmarkedet etter endt utdanning. Det er heller ikke bærekraftig politikk å gi alle studenter stipend. Stadig færre arbeidere må betale for at stadig flere studenter skal motta studiestøtte. Slik kan det ikke fortsette i lang tid. Det er åpenbart at noe må gjøres med studiestøtten, og at politikerne må tenke nytt. Dessuten er det kun halvparten av et årskull som velger å ta høyere utdanning i Norge. Alle er like fullt med på å betale studiestøtten til oss som er studenter. Da mener vi at vi forplikter oss til å forvalte de pengene omsorgsfullt, slik at vi bare deler ut stipender der det virkelig trengs. Statistikken viser at det er bachelor- og masterstudentene som trenger et motivasjonsløft, og derfor vil Oslo Unge Høyre gi disse studentene stipend ved endt utdanning som en belønning. Vi trenger motiverte og arbeidende studenter. Det er den eneste måten vi kan sikre velferd i dette landet – også i fremtiden!

Kristoffer Gustavsen & Jenny Clemet von Tetzschner Leder og nestleder, Oslo Unge Høyre

16 NEWS IN ENGLISH

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

APPLE LIVING UP TO EXPECTATIONS

NEWS Translator: Maximilian Sandbaek

maximilian.sandbaek@inside24.no

APPLE: Many was left disappointed when Apple launched Iphone 4s instead of the longed-for 5-model last fall. The fourth quarter last year, however, Apples revenue was a record high 46 billion dollars. In total, 37 million Iphone 4s were sold, according to Dagens Næringsliv. “We are delighted. These results are excellent and the revenue of Iphone, Ipad and Mac are record high. Apple’s progress is remarkably strong, and we have some fantastic products going, says Tim Cook, group chief executive of Apple.

Was denied to send Surveys. The student, Erik Oramas wrote his bachelor thesis at BI Bergen based on student surveys. All educational institutions let him send out the survey, except his own school. MARIA SKREDE maria.skrede@inside24.no

OSLO: Master Student at BI, Erik Oramas, said the school handles rules concerning surveys among students poorly. He hopes BI will clarify guidance on how to conduct a student survey. Several students share his opinion. He now requestes clearer guidelines and enforcement of surveys among students. Requires extensive quality control Last year, Oramas wrote his bachelor thesis at BI Bergen in which he designed a survey in collaboration with an NGO. The survey was conducted among all educational institutions in Bergen, including Bergen University College (HIB), University of Bergen (UIB) and the Norwegian School of Economics (NHH). In total he received about 1,400 respondents. Oramas had to apply to each school in order to be allowed to send out surveys, but those schools had clear guidelines on how this had to be done and Oramas thereby got quick feedback and approval. “The only educational institution that refused to send out the survey to their students was BI who said it was against their policy to send out surveys without comprehensive quality control”, says Oramas. “Students are treated differently” Oramas received along with nearly 3,000 other students many surveys on “It’s learning” from students taking the course “Business Research Methods.” He questions whether they meet any requirements for quality control and reacts to what he feels is unfair treatment of students as undergraduates initially are not allowed to send out surveys. “This shows that students are treated differently and that

undergraduates who wish to conduct surveys at school are punished for trying to make it through official channels”, says Oramas. He raises the question of why initially anyone can send out surveys to a large number of students on “It’s learning” without BI responding, but that he who contacted BI Bergen was not allowed because the survey had not been approved by the school. Calls for clearer guidelines Oramas’ supervisor at BI Bergen didn’t inform him about the fact that the survey had to be sent to BI Oslo in order to make the central administration approve it. This happened, according to Oram, because the supervisor was not aware of it. This he believes should be changed. He points out, however, that he was otherwise pleased with the help of the supervisor and that he does not know whether there currently exist rules for how surveys should be formulated. In case there exists a set of rules, these rules should be made more aware of, he says. “A centralized decision-making process where everything must go through a coordination group in Oslo seems like a very inefficient set-up that is contrary to the management principles that BI itself teaches. I think the best set-up is to have a moderated e-mail system and to have clearer guidelines with delegated decision-making authority for supervisors and the local administration” says Oramas. He hopes BI is going to have clearer guidelines for how to conduct surveys in the future and that these rules are made known and accessible to everyone. “It is not intended as criticism of individuals, and I ask no questions why quality assurance is necessary, but I hope BI will take the issue seriously and that there will eventually be a clearer

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

NEWS IN ENGLISH 17

MORE EXPENSIVE BUS CARDS

HITS ROCK BOTTOM IN 2050

PUBLIC TRANSPORT: February 1st, the price of bus cards for students in Oslo and Akershus increases. Counting 355 kroner before the increase, the new price of the bus cards will be 380 kroner. Bus cards bought before February 1st can only be used until April 30th, but you can, however, get a refund due this date, according to ruter.no

NORWEGIAN ECONOMY: Dubbed as the 26th most influential economy, Norway’s importance in the worldwide economy will decrease. The research department of the biggest bank group, HSBC, have been trying to predict the dominating countries in the economy 40 years from now. Norway is bound to drop 22 places, to a 48th place on the list, lead by China, USA and India. The bank group states that there are two ways a country’s economy can grow; either the workable population grows, or the workers become more effective, according to NRK.

out student surveys procedure on how this has to be done”, says Oramas. Students complained about many studies Marketing Manager for full-time studies at BI, Arne Wellberg, says that there is a group at BI headed by a market analyst, who decides what surveys are to be approved. “The guidelines concerning surveys were determined about seven or eight years ago”, informs Wellberg. “Before this directive was decided, you could observe that the response rate had gone down for some time, and students complained about too many surveys. After the introduction of the guidelines the response rate went up again”, says Wellberg. Permission is granted to its own administrative BI-surveys, academic researchers at BI and other key partners, including Student Life in Oslo and Akershus (SIO), NOKUT-surveys and the Nordic Institute for Studies in Innovation, Research and Education foundation, says Wellberg. “Everything else we say “no” to, including BI students. We do not send out student surveys”, adds Wellberg. Wants to protect students Wellberg thinks it is important for BI to restrict access to send out surveys because they want to protect students from being exposed to research from anyone. It is not intended that students conduct surveys for themselves on “It’s learning”. Why it is still the case that several thousand students have received surveys on “It’s learning” does Wellberg not want to comment on. “It will undermine the entire directive by allowing some to send surveys and prohibit it to others, therefore, we have guidelines that students are not allowed. It is the job of the market analyst to coordinate when surveys are carried out in accordance with each other in order to ensure that students will be sheltered from too many sur-

veys at the same time”. The guidelines shall be known Wellberg says that all policies can be found on BI’s intranet, that they have been communicated at college meetings and that one is expected to keep up with the guidelines. He adds however that in some cases not all supervisors are one hundred percent up to date on the current rules, which was unfortunately the case for Oramas. That Oramas never received a good answer from BI regarding these surveys does Wellberg not want comment on. Substantial influx of such surveys Headmaster, Tom Colbjørnsen, comments broadly on the issue and said that there is no ban on student surveys, but that BI has to ensure their quality. “There has been an incredible influx of such surveys and it is our job to protect students by ensuring their quality. Some of the questions being asked are very private, for example, there is a case in the Ministry aimed at getting a list of all students at a college. BI is a competitive business and if someone from other colleges wishes to make comparative studies of our students, we want to ensure their quality in advance before they are sent out to students. Everything else is not fair as too many people bring out from their surveys what they wish to bring out”, tells Colbjørnsen. He points out however that the issue surrounding surveys is not an easy one because privacy issues are also involved in this. “This is also why we and other colleges have begun to address the Ministry to elucidate the rules properly. The reason that we and others react is because many students have found that these surveys have been very aggressive, and they can’t and will simply not be approved by us, but it is important to say that there is no prohibition in spite of this”, says Colbjørnsen.

PROBLEMATIC: Master student at BI, Erik Oramas, asks for more lucid guidelines and higher data security at BI. FOTO: ANNE MARIT STABFORSMO

18 ANNONSE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

GZ dĂĄ\Vc VcV Uj\eZXV

Brand Managers Vi sĂ¸ker flere ambisiĂ¸se og dyktige medarbeidere som har lyst til ĂĽ skape resultater i hjertet av Orkla og Stabburet sin virksomhet. Hos oss fĂĽr du muligheten til ĂĽ jobbe med sterke merkevarer i et av Norges beste MarketingmiljĂ¸er. I tillegg fĂĽr du opparbeidet unik og ettertraktet kompetanse ved ĂĽ jobbe med lĂ¸nnsom vekst gjennom hele verdikjeden. Vi har ogsĂĽ flere tilbud innen videreutdanning - blant annet gjennom Orkla Brand Academy.

AnsvarsomrĂĽder: r 3FTVMUBUBOTWBS GPS FUU FMMFS ĂŤFSF BW WĂ&#x2021;SF LKFOUF NFSLFS r "LUJWU GPSCFESJOHTBOTWBS m EV TLBM TÂ&#x2018;SHF GPS MÂ&#x2018;OOTPN vekst gjennom bedret inntjening, Ă¸kt salg, og styrket markedsposisjon for dine merker r 'Â&#x2018;MHF PQQ PH GPSTUĂ&#x2021; NFSLFUT MÂ&#x2018;OOTPNIFU PH BOTWBS for ĂĽ initiere nĂ¸dvendige forbedrende tiltak gjennom hele verdikjeden Hovedarbeidsoppgaver: r 6UWJLMF SFLMBNF LBNQBOKFS QSPNPUJPOT PH 13 for merkene r -FEF PH FMMFS EFMUB J JOOPWBTKPOTQSPTKFLUFS r Â&#x2039;LPOPNJTL PH NBSLFETNFTTJH PQQGÂ&#x2018;MHJOH PH BOBMZTF r 6UWJLMF OZF GPSQBLOJOHTUZQFS PH EFTJHO r "SCFJE NFE GPSCSVLFSGPSTUĂ&#x2021;FMTF PH QSPEVLULPOTFQUFS

Ă&#x2DC;nskede kvalifikasjoner: r %V IBS FO .BTUFSHSBE GSB IÂ&#x2018;ZTLPMF VOJWFSTJUFU med gode resultater r %V UBS TFMWTUFOEJHF JOJUJBUJW FS OZTHKFSSJH PH TFS nye kreative lĂ¸sninger r %V IBS TUPS BSCFJETLBQBTJUFU LPNCJOFSU NFE MZTU til ĂĽ skape endring og resultater r %V IBS HPE GPSTUĂ&#x2021;FMTF GPS UBMM PH Â&#x2018;LPOPNJ J LPNCJ nasjon med en sterk interesse for marketingfaget r 7J MFHHFS WFLU QĂ&#x2021; BU EV IBS HPEF TBNBSCFJETFWOFS og gjennomslagskraft overfor dine omgivelser r %V NĂ&#x2021; WÂ&#x17D;SF BNCJTJÂ&#x2018;T MJLF VUGPSESJOHFS PH IB MZTU til ĂĽ strekke deg for ĂĽ skape fremgang for virksomheten

/Â&#x17D;SNFSF PQQMZTOJOHFS GĂ&#x2021;T QĂ&#x2021; www.stabburet.no/jobb, alternativt ved henvendelse til )3 ,POTVMFOU *OHWJME " # +FSWFO QĂ&#x2021; UFMFGPO 66 81 61 00. SĂ¸knad sendes via www.stabburet.no/jobb, innen 13.februar 2012. SĂ¸knader uten vedlagte vitnemĂĽl fra og med videregĂĽende skole vil ikke bli vurdert.

innsiden

FOTO: FLICKER / CHRISTINE THELEN

KULTUR & FEATURE

GEIR LIPPESTAD BESØKTE BI OSLO HONNINGBARNA I VINDEN WIKILEAKS TIDLIGERE TALSMANN

20 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

KULTUR & FEATURE 21

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

BARE PÅ TRASS

I løpet av et år har de gått fra lokalband fra Kristiansand til Urørt-vinnere, for så å avslutte med å rappe en spellemannspris foran øyene på Kaizers Orchestra. Hvis Honningbarna sier de vil ha verdensherredømme, så får de det. TEKST GITTE PAULSBO FOTO GITTE PAULSBO

– En, to, tre, fir! Subwofferne skyter ut desibel av et annet kaliber. Det høres trommeslag og snerrende gitarriff. Lyskasterne blinker spastisk. Edvard Vallberg denger systemet i ansiktet med en slegge av en vokal. Den foreløpig tomme storsalen på Studentersamfundet i Trondheim rister i to minutter før trommeslager Anders Eikås avslutter med et siste refs på symbalen. Så blir det stille. Generalprøven er over. Så er det noen som slår en vits. Og så er det noen som ler. To timer til sending. – Er vi ikke på plakaten en gang? Nei da gidder vi ikke spille, dette var dårlig, spøker gitarist Christoffer Trædal. De fem guttene ankom Trondheim by for en drøy time siden. Som vinnere av fjorårets Urørtfinale skal de tradisjonen tro spille ved årets finale før de sender stafettpinnen merket «Årets Urørt» videre. Lydprøvene er en drøy time unna, guttenes fokus er imidlertid rettet mot nærmeste kebabsjappe.

PORTRETTET NAVN: Edvard Vallberg (vokal og cello). Christoffer Trædal (Gitar), Fredrik Justnes (Gitar), Lars Emmelthun (Gitar) og Anders Eikås (Trommer) KJENT FOR: Urørt-vinner og spilt på en rekke store festivaler som Øya og Roskilde.

PANGSTART Det er nå to år siden Honningbarna spilte inn sine første låter i et portabelt studio. Kort tid etter gikk de i studio i Kristiansand, derfra tok det ikke lang tid før sirkuset var i gang: – Rett etter at vi hadde spilt inn i studio, spilte vi på Hovebattle, for Hovefestivalen 2010, forteller Vallberg. Der var blant andre Mats Bugge, P3s musikksjef, til stede. – Da begynte det virkelig å balle på seg, forteller han, før gitarist Fredrik Justnes fortsetter: – Vi fikk beskjed om at vi måtte legge låta vår ut på Urørt, og et par dager senere lå den ute. Søndagen samme uke, to dager senere, fikk jeg en telefon. Det var P3 som ville ha oss som ukas Urørt. Låta ble spilt på P3 neste dag, og det var først nå musikkarrieren virkelig skjøt fart for guttene. Kort tid etter fikk de en telefon av manager Louis Holbrook, som representerer »

22 KULTUR & FEATURE

« dem den dag i dag. – Det er egentlig et støtteaparat vi har hatt med oss helt siden da, og det er vi veldig takknemmelige for, sier Vallberg. Et snaut år etter slippes debutalbumet «La Alarmane Gå», som roses herfra og til månen av kritikerne. Guttene fulgte så opp med å turnere landet rundt på festival, og gjestet både Øya, Hove, Roskilde og Slottsfjellfestivalen i sommer, før de erobret både Island, Tyskland og Nederland.

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

Så om vi sier at vi skal ha verdens-herredømme om fem år, så blir det det. LARS EMMELTHUN gitarist i Honningbarna

BRUKER LOKALSAMFUNNET Selv om de gjorde tidlig suksess, setter Kristiansandguttene stort fokus på å bruke lokalsamfunnet for alt det er verdt. – Vi setter stor pris på det støtteaparatet vi har rundt oss også, og særlig det at alt er lokalt, forteller vokalisten. – Vi trykker blant annet band merchandise der borte, og vi har både manager og plateselskap i Kristiansand. Det var noe vi brukte da fordi det var det vi hadde innen rekkevidde, men nå bruker vi det bevisst, og vi vil prøve å holde det så lokalt som mulig så lenge vi kan. Det er gøy å bevise at man kan drive med musikk utenfor Oslo også, fortsetter han Trommeslager Anders Eikås legger til at at han mener miljøet for å lage egen musikk i Kristiansand og interessen for det og starte band også har vokst i takt med Honningbarnas suksess. – Det er blitt større kultur for å starte band. Det er mange som drømmer om å bli musikere, men nå er det fler og fler som faktsik setter i gang, sier Vallberg, og legger til: - Det er en bevegelse som har kommet først de siste årene, og det liker vi.

IKKE NOE PUNKEMEKKA Å spille musikk som viser finger til kapitalismen og glefser mot samfunnet har ikke akkurat vært attraktrivt i byen som ligger midt i bibelbeltet. – Kristiansand er ikke noe punkemekka. Det er jo en sånn småborgelig, kristenkonservativ kultur som hersker. Men det gjør det jo kanskje desto morsommere å holde på med det vi holder på med, forklarer Vallberg. – Men somsagt har det jo vært en veldig bølge for å starte band, og det kommer mer og mer. Jeg håper jo at vi kan ha vært en inspirasjon sånn sett, for det er jo liksom når du ser at musikken din påvirker at man ser verdien av musikken.

KUNNE IKKE ANNET EN CELLO Honningbarna spiller rå, norsk punkrock, men til forskjell fra sjangerbrødre som Raga Rockers og Skambankt akkompagneres vokalisten jevnlig av sin trofaste cello. Og selv om cello er noe de fleste ser på som noe heller uortodoks innenfor punksjangeren, later det

til å fungere for Honningbarna: – Det var jo i grunnen litt sånn «man tager det man haver»-type greie. Det er jo det jeg har spilt siden jeg var liten, så det føltes jo veldig naturlig. Jeg kunne jo ikke spille gitar for eksempel. De som kan spille gitar spiller gitar. – Vi spilte jo tamburin en periode også, mimrer gitarist Lars Emmelthun, før Justnes forteller at han engang brilljerte med trombone. - Så det er mye som har skjedd! Bandnavnet på sin side, ble dannet mest for å understreke et poeng, om det kan kalles det. – Vi var unge og dumme og 17 år gamle. Først het bandet «Å Faen», men så viste det seg at det var noe upopulært å nevne i familieselskaper og slikt, så da måtte vi bytte navn. Da endte vi opp med «Honningbarna», egentlig bare på trass, forteller Justnes.

INGENIØR OG FOTBALLPROFF Men egentlig var det ikke mange av guttene som noen gang hadde sett for seg en karriere innen musikk.

Vallberg begynte i sin tid på musikklinjen på videregående, men den gang hadde han planer om å bli ingeniør. – Selv om jeg la det fort fra meg da, i og med at jeg ble så skolelei. Jeg kunne imidlertid sett for meg å drive med musikk, men ikke på den måten vi holder på med nå. Men jeg driver heller med musikk enn med matematikk, ler han. Lars på sin side, ville bli fotballproff. Først på Manchester United, så for Liverpool. – Jeg kan iallefall med hånden på hjertet si at jeg aldri har villet bli rockestjerne eller fotballproff, sier Fredrik med en seriøs mine.

VERDENSHERREDØMME Hva fremtidsplaner angår, er det ikke så mye som er fastslått enda, og fem år fremover i tid har de ikke engang turt å tenke på. – Verdensherredømme, sier Lars. – Om fem år er vi oppløst for lenge siden, spøker gitarist Christoffer Trædal. – Nei, altså, vi ser det jo litt sånn at vi må gripe situasjonen da, fortsetter Vallberg. – Dette året her har vært helt uvirkelig, det er først når vi ser tilbake på det nå at vi skjønner hvor sykt det har vært. Så det er jo klart det er vanskelig å trekke konklusjoner. - Men når vi spilte på indiescenen på Øya i 2010, så var det jo folk som gikk og klappet oss spøkefullt på skulderen og sa at «ja, gutter, Hovedscenen neste år, eller hva?». Og det ble det jo, forteller Eikås, før Lars legger til: – Så om vi sier at vi skal ha verdensherredømme om fem år, så blir det det.

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

ANNONSE 23 LOS&CO

HA MED STUDIEBEVIS HVER GANG DU REISER Er du student og reiser med studentbillett, må du kunne fremlegge gyldig bevis, f.eks semesterkort i en billettkontroll. Studentbillett gjelder kun for deg under 30 år. Det lønner seg å lese av kortet på hver reise, da er du sikker på at du alltid har gyldig billett. Les mer på ruter.no eller se vår studentbrosjyre.

24 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

JUSS-

KUNSTNEREN - Det er faktisk veldig enkelt å være rolig, det er bare å stå stille det! Geir Lippestad demonstrerer spøkefullt sin egen stil foran humrende studenter på BI i Nydalen. TEKST LINDA SANNUM FOTO SJUR STØLEN / DAGBLADET

estikuleringen kommer resolutt da noen lurer på om hans stillestående og rolige fremtoning er en bevisst kommunikasjonsteknikk. Finn Øyen-salen på BI er sjeldent full, da forsvarer Geir Lippestad og hans kollega Vibeke Hein Bæra tirsdag 17. januar holder gjesteforedrag i kommunikasjon for studentene. Ikke siden Petter Stordalen eller Jens Stoltenberg har oppmøtet vært større. Temaet er «Terroristens advokat – kommunikasjon av verdier og integritet i stormens øye». Med den aktuelle og alvorlige saken som bakteppe forteller advokaten om viktigheten av sitt verdigrunnlag og moralske perspektiv i sin kommunikasjon. Underveis viser han frem litt andre sider enn de vi er vant med gjennom mediene på TV. Vi møter mannen som ikke lar seg vippe av pinnen. Vi møter også en mann som vet å ta seg et friminutt ved å kople av med et annet publikum enn han vanligvis møter. Geir Lippestad befant seg om bord i en seilbåt den 21. juli 2011. Barna hans satt på dekk, solen skinte etter tre uker med regnvær og han husker han tenkte: Ferie. Nå er alt bare deilig, nå blir det fredelig de neste ukene. Dagen etter braket det løs.

STRATEGISK KOMMUNIKASJON Lippestad åpner sitt foredrag med hjertelig tilstedeværelse: – Dette er det hyggeligste som har skjedd oss på fire måneder, å bli invitert hit til BI. Studentene ler og slapper av. De sympatiske og kloke sidene vi har lært å kjenne gradvis gjennom mediene det siste halve året, er lett gjenkjennelige. Han forteller hvilke tanker som ligger bak hans strategi, hvilke kvaler han hadde de første dagene etter at han fikk oppdraget. Hvordan han legger fundamentet for den vanskelige kommunikasjonen om rettsprinsipper og demokratiet vårt som innebærer at alle skal ha en rettsprosess selv om hele landet fordømmer hans handlinger. Alt på veien mot den vanskelige rettsaken. – Min rådgiver, som er min kone, rådet meg tidlig til ikke å snakke direkte på TV. Du kommer til å snuble, sa hun, og si noe som blir vinklet feil. Eller… kanskje ikke! Kanskje det er nettopp det du bør gjøre, så har du mer kontroll på situasjonen, det kan ikke så lett klippes og brukes ut av sin sammenheng, forteller han ivrig.

SKINHEAD, MEN INGEN NAZIST Det var nettopp det siste rådet fra sin kone han valgte å legge vekt på. Ved å gradvis bygge et solid fundament, ved å skape et solid gulv å stå på, som han selv formulerer det. Slik ble det mulig å stå i det, på tross av sterke følelser og mange meninger fra ulike kanter. Og det har vært mye pågang. I starten gikk det med mye tid på å forklare årsaken til at han var ønsket som forsvarer. At Breivik ønsket ham på bakgrunn av sin rolle i en ti år gammel sak om drapet på Benjamin Hermansen. Samt fordi de på et tidspunkt hadde jobbet i samme kontorbygg. Breivik hadde merket seg Lippestad allerede den gang. Folk trakk sine slutninger de første ukene. – I tillegg var jeg skinhead. Få kunne tenke seg at jeg faktisk er skallet på grunn av naturlig håravfall, sier han og smiler. Salen ler sympatisk med ham.

EN PRØVET MANN Det har vært mange henvendelser til forsvarsadvokaten. – Det var mange spennende ideer om hva folk ville gjøre med meg. Folk er kreative, sier Lippestad. Men nå er jeg på Twitter, så jeg får litt stemninger derfra også. Før var det bare mail og sms. Mye… I løpet av et par minutter etter det ble kjent at han skulle forsvare Norges mest forhatte mann etter 22. juli, dundret det inn over tusen mail og SMS. Alle ville ha tak i denne mannen, og årsakene var svært delte. Ved å være trygg på sine verdier, ved å forankre sitt valg om å si ja til oppgaven i de samme årsakene til at han ble advokat, kan han stå støtt i det. – Man må tro på de grunnleggende, mest basale årsaker til hvorfor man har tro på prosessen. Hvorfor det er riktig med en vanlig rettegang i det norske rettssystemet. Ved å starte der kunne han gradvis kommunisere sine verdier og egne synspunkter i kombinasjon med rollen som forsvarer. En nødvendig, bevisst og strategisk fremdrift, sier han selv. For at teamet på fire som jobber med saken på heltid skal kunne fokusere på arbeidsoppgavene, fordyper de seg blant annet i jussen. Små juridiske spissfindigheter som gjør saken både kompleks og interessant. – Det kan være utrolig morsomt, og jeg finner en glede i arbeidet med nettopp dette, sier Lippestad.

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

KULTUR & FEATURE 25

26 KULTUR & FEATURE

EN STØDIG FORSVARER TEKST LINDA SANNUM FOTO SJUR STØLEN / DAGBLADET

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

Vi får en prat med Geir Lippestad etter at foredraget er over. Han er mindre ruvende enn på TV-skjermen. Men som alltid, imøtekommende med et skjerpet og intenst blikk. Han har avrundet foredraget med å si at han alltid brukte å være først ute av lesesalen da han gikk på jussen. I dag blir han sist. Du har valgt å formidle dine personlige synspunkter og avsky både om saken og personen du forsvarer. Du har høstet mye sympati hos folk for dette. Hvordan kan du fortsette å balansere ditt eget ståsted med det juridiske forsvaret som skal bygges under rettssaken? – Det blir naturlig nok mindre av det når rettsaken starter, da vil det bli mer snakk om saken med fokus på oppgaven og prosessen. Jeg vil sitte ved siden av min klient. Jeg må stille kritiske spørsmål til vitner. Det hele blir en balansegang. Vi har advokatetiske regler å følge, og vi har som mål ikke å bryte disse. Forventer du at stemningen og sympatien for deg vil snu under rettsaken? – Det blir helt sikkert litt av begge deler. Vi må jo utfordre noe. Men vi håper «gulvet» ligger der når tonen snus og de juridiske oppgavene kommer. At vi frem til nå har vist det nødvendige verdigrunnlaget og integriteten gjennom kommunikasjonens forskjellige faser. Høyesterettsadvokat Alf Nordhus sa dette så godt. Han sa alltid «Jeg forsvarer aldri handlinger – bare

mennesket». Vi må være tydelige på rettssikkerheten. Du har fått mye positiv omtale og støtte i sosiale medier, også på Twitter hvor mange mediefolk er representert. Hva slags betydning har dette for dere i teamet? – Det gjør oppgaven hyggeligere, det er klart. Mine ungdommer hjemme leser om fattern i sosiale medier og da hjelper det at omtalen er positiv og hyggelig. I starten var det jo ikke like lett for dem å forstå valget mitt. Hvilke metoder bruker dere for å filtrere og sortere det som kommer frem i avhør, og hvilke avveininger gjøres med tanke på hva dere formidler til mediene? – Mediebildet må hele tiden vurderes, slik at informasjon og svarene tilpasses behovet. Det blir en balansegang med hva som er i fokus til enhver tid. Hva mediene skriver om og er opptatt av, sammen med sakens utvikling. – Tror du Breivik hadde ventet at du skulle bli så godt likt? Vet du om han er fornøyd med det? Lippestad smiler og tar poenget, men henter seg raskt inn med den velkjente seriøse minen vi kjenner fra TV. «Hehe. Han er jo fornøyd… Han har jo valgt å ha oss ennå!» Han pakker sammen dokumentmappen sin og ifører seg sin velkjente frakk. Geir Lippestad skal videre.

ANNONSE 27

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

På Egon hører alle hjemme Et godt måltid i et hyggelig miljø – det er kjennemerket for et besøk hos Egon Restauranter. Siden starten på Nordstrand i 1984 har Egon servert venner, familier og reisende i vårt orginale miljø med låvepanel, murstein og spennende dekor og innredning som sentrale elementer.

Menu in 7 languages

Lun atmosfære, hyggelig service og god mat – det

er vår oppskrift på din trivsel. Derfor har vi utviklet et konsept – kall det gjerne vår filosofi – som bidrar til å oppfylle oppskriften hver eneste dag. Interiøret og stemningen i våre restauranter har vi utviklet over mange år. Her nyter du måltidet med andre i et lunt miljø. Her er det koselig, sier våre gjester om Egon. Frokostmøte, lunchmøte, middagsmøte, kveldsmøte, overtidsmat, påskjønnelse o.l. På Egon har du muligheten for å få gjennomført alt dette. Møter i en uformell setting med god mat og drikke kan være virkningsfullt. Enkelte Egon har også egne rom med noe AV utstyr som kan disponeres. Spør din nærmeste Egon. Uansett har vi en egen krok hvor du usjenert kan gjennomføre ditt neste uformelle møte. Har du noe som skal feires? Ta med dine gjester til Egon. Vi er klare for å legge alt til rette for høy stemning og hyggelige opplevelser, uansett anledning.

www.egon.no

28 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

TALSMANN FOR

«VERDENS FARLIGSTE

NETTSIDE » Daniel Domscheit-Berg jobbet sammen med Wikileaksgrunnlegger Julian Assange gjennom flere år. Vi møtte han på IT-bransjens største messe utenfor Oslo, for å snakke om hans nye prosjekt og tiden med WikiLeaks. TEKST DIDRIK SKODJE & MAXIMILIAN SANDBAEK

ktober 2006 ble nettstedet WikiLeaks.org registrert. En nettadresse som skulle vise seg å bli et maktsentrum for grove avsløringer. En nettside som skulle få internasjonale bedrifter, organisasjoner og land til å skjelve om deres hemmeligheter skulle se dagens lys. Hjernen bak prosjektet var Julian Assange. En 40 år gammel internettaktivist fra Australia. Allerede året etter åpningen av nettsiden, annonserer grunnleggeren at 1,2 millioner dokumenter ventet på å bli publisert. Det skulle vise seg å være håndboken fra Guantánamo Bay, «Camp Delta Standard Operating Procedures». En stor mengde dokumenter som konstaterte at USA bryter med internasjonale menneskerettighetene og torturerer de innsatte. Når nyhetsbildet verden over lar seg fascinere av den store mengden

materielle som ligger tilgjengelig for dem, jobber USA intenst for å forklare seg ovenfor pressen. Samtidig på den andre siden av Atlanterhavet, sitter Daniel Domscheit-Berg i sin leilighet i Tyskland. En 32 år gammel teknologiaktivist, som senere skulle vise seg å bli en av nettsidens sentrale personer utad i pressen. Vi møter Daniel på Atea Community. Norges største IT-messe for bransjen selv. Her er han invitert med for å fortelle om sitt forhold til åpenhet og sin erfaring rundt arbeidet med ”verdens farligste nettside”. Han forteller i boken «Inside Wikileaks» om hvordan han først ble fascinert av prosjektet og hvilke muligheter det lå i et slikt prosjekt. Det var ikke før publiseringen rundt Guantánamo Bay, at han lot seg overbevise om at dette ikke kom fra myndighetene selv. Han tok kontakt med Assange via en chat for å tilby sin tjeneste til prosjektet. Først etter tre dager får han svar fra Assange

FRA WIKILEAKS TIL OPENLEAKS

Før Wikileaks har det alltid vært lekkasjer av sensitive dokumenter. Men aldri hadde verden sett et så stort omfang av publiseringer. Selv mener Daniel at dette har med å skape balanser for beslutninger. – I mine øyne trenger vi tilstrekkelig med informasjon for å treffe gode beslutninger i alle slags situasjoner. Den informasjonen som ofte kan påvirke våre avgjørelser, er den som ikke kommer frem til allmennheten. Prosjekter som WikiLeaks og OpenLeaks er med å skape en balanse på det informasjonsunderskuddet vi ser i det offentlige

WikiLeaks har nå vært aktivt i rundt et år og Daniel Domscheit-Berg begynner å besøke sidens chat

WIKILEAKS

2006

rom. Daniel valgte sammen med en rekke andre aktivister å forlate WikiLeaks og Assange august 2010. Siden den gang har WikiLeaks slitt med økonomiske problemer etter at store bedrifter som Visa, PayPal og andre store betalingsselskaper har fryst kontoene til nettstedet. Samtidig var Assange anklaget for både seksuell trakasering og voldtekt i Sverige. Nå er derimot Daniel i gang med en ny plattform kalt OpenLeaks. En nettside basert på samme grunnverdier og oppgaver som WikiLeaks, men i større grad sikrer den kildene sine. Dette nye maktsentrumet innen hemmeligstemplede dokumenter, ble lansert for første gang under «The Chaos Communication Congress» 30. Desember 2010. Et prosjekt der den som leverer dokumentene, selv bestemmer hvem som skal få tilgang til dem. – Den største forskjellen mellom WikiLeaks og OpenLeaks er at vi som

Daniel og Julian møtes for første gang på Chaos Computer Club i Berlin

Første publisering om den somalske opprørslederen Sheikh Hassan Dahir Aweys

WikiLeaks.org registreres av Julian Assange

TIDSLINJE

- «Fortsatt interessert i jobben?». Det Daniel den gang svarte ja til, skulle vise seg å sette hverdagslivet hans på hodet. Han sa senere opp sin vanlige jobb i et tysk firma, og viet livet fult og holdent til offentlighetens kamp.

2007

Daniel begynner å jobbe for WikiLeaks

Daniel blir pressekontakt for Wikileaks i Tyskland. Samtidig mottar de en trussel fra BND (Tysklands “PST“) om straffeforfølgelse, hvis de ikke sletter filer og rapporter relatert til BND

2008

Publiserer den andre listen over medlemmer av «The British National Party» Publisering av de største gjeldstakerne til Den Islanske banken Kaupthing

2009

Publiseringen private 9/11 samtaler

KULTUR & FEATURE 29

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

eier nettsiden ikke vil publisere dokumentene selv. Dette er i motsettning til WikiLeaks en sikrere og mer ansvarlig måte å offentliggjøre dokumenter anonymt for tredjeparten, altså kildene våre. Samtidig vil ikke vi som driver nettsiden ha noen form for redaksjonell kontroll, men kun fokusere på det tekniske knyttet til siden.

KONSEKVENSENE

I 2009 mottok WikiLeaks Amnesty internasjonale media Award, for sitt arbeid. Men det er ikke alle som liker deres arbeid rundt publisering av sensitiv informasjon. I 2010 gikk USA ut med en advarsel om at flere tusen dokumenter fra amerikanske diplomaters tilbakemeldinger til staten om forholdene i de landene de var representert. Norge var en av disse landene, og det skapte store overskrifter i dagspressen.

Svenske myndigheter godkjenner en arestordre på Assange, etter anklager om voldtekt Samtidig sparker Assange Daniel fra WikiLeaks

Publiserer 250.000 hemmeligstemplede USA-dokumenter fra landets diplomater.

Publiserer videoen «Collateral Murder»

2010

– Vi har i dag fått en generell orientering fra den amerikanske ambassaden om at Wikileaks har varslet at de vil legge ut nye dokumenter. Samtalen, som var på embetsnivå, hadde en generell karakter, sa kommunikasjonsrådgiver Marte Lerberg Kopstad i UD til Aftenposten.no den 25. November 2010. Blant disse dokumentene kom det frem at den nåværende og forrige USA-ambassadøren hadde rapportert til hjemlandet at Norge var lite hjelpsomme i Midtøsten, naive og førte en politikk som truet båndet mellom landene. Samtidig vakte det store opprop når 9/11-dokumentene og avsløringene rundt Tysklands hemmelige politis dokumenter om korrupsjonen i Kosovo, sammen med tysk media. Daniel har likevel aldri vært ved det punktet at han har vært redd for hvilke konsekvenser dette vil få.

PayPal, VISA,og Mastercard fryser kontoen til Wikileaks, samtidig fjerner Apple Wiki-appen

– Nei, jeg har aldri følt meg truet eller blitt truet personlig. Samtidig er det en selvfølge at enkelte personer har latt seg irritere over informasjon som de har ønsket skal være hemmeligholdt. Men det kan jeg leve med. Jeg synes det er viktig at man ikke må bli for paranoid, blir man det får en ikke utrettet noe.

ISLAND SOM FORBILDE

Island har lenge vært et forbilde for Daniel. Allerede i januar 2010 begynte Daniel og Julian Assange å jobbe i Island for prosjektet «Iceland Moderen Media Initative», også kjent under IMMI. Et prosjekt som er startet opp for støtte opp under publisering av gravede journalistikk. – For meg spiller Island en viktig rolle, med IMMI-prosjektet. De har en ledende rolle når det kommer til frihet knyttet til informasjon og gravende journalistikk.

IMMI er i dag innlemmet i det Islanske parlamentet, etter at den ble godtatt 18. Februar 2010. Noe Daniel ser på som noe særegent og positivt. – Island fremmer gjennom IMMI en modell for pressefrihet som andre land bør se opp til. Daniel forteller at drømmen er en verden der enn ikke trenger nettsider som WikiLeaks og OpenLeaks for å få frem den fulle sannheten. Frem til den tid, vil han jobbe målrettet for å oppnå bedre informasjonsflyt. – Først når informasjonen flyter fritt rundt oss i samfunnet og blir godtatt fra alle hold, vil våres jobb være overflødig, men det er fortsatt en lang vei å gå. Men jeg er overbevist om at alle vil nyte godt av en verden med mer informasjon- og ytringsfrihet.

«INSIDE WikiLeaks» kommer ut. Wikileaks nomineres til Nobels fredspris

OpenLeaks blir presenter for offentligheten

Daniel er på Norgesturné med IT-selskapet ATEA, og INSIDE møter Daniel på Telenor Arena. WikiLeaks fremtid er fortsatt usikker

2011

2012

30 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

SPRADEBASSENE Sprade|bass -e (subst.) Bøyningsformer: en ; moteløve; moteherre; dandy; laps; flottenfeier; TEKST THEA ROLL RAKENG FOTO PRIVAT

KULTUR & FEATURE 31

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

e to journalistene Herman Prein Mostue (25) Vidar Tran (27) syntes Norge manglet en moteblogg for menn som virket veiledende og som ikke var for overfladisk. De kom frem til at om det ikke var noen andre som prøvde seg, hvorfor ikke prøve selv? Slik steg Spradebass.no frem i lyset. «Vi er to spradebasser i alderen 25-30 år som vet å sette pris på et stilig klesplagg. Fascinasjonen for elegante og gjennomtenkte antrekk gjør at vi stadig holder oss oppdaterte på herremote – til alle døgnets tider.» Hva var motivasjonen bak å starte en moteblogg? Begge to hadde lenge prøvd å finne gode moteblogger for herrer i Norge. De som vi fant, hadde stort sett ganske enkelt innhold og var lite kreative og svært kommersielt rettet. Derfor fant vi ut at vi ville skrive få, men lange og innholdsrike innlegg om mote for menn. Vi tenkte selvfølgelig på hvordan dette ville oppfattes... Vår bekymring i starten var at norske menn ikke er så opptatt av stil og mote. Blir det for feminint? Er det bare jenter som er moteinteresserte? Men vi har slått oss til ro med bloggen ,og funnet ut at det faktisk er marked for moteblogger for menn der ute. Vi retter oss mot stilbevisste menn over 25 år, som ikke nødvendigvis ønsker å være hypertrendy. Vi tror det er blitt høyere takhøyde for at menn kan bry seg om hva de har på seg, uten at de får alle fordommene rettet mot seg. Men det er klart, det er fortsatt en vei å gå. Svenske og danske menn ligger milevis foran. Og da vi kom på navnet Spradebass, synes vi det hadde catch i seg og ble enige om at den satt ganske bra. Spradebass er for oss en livsstil. Det er ikke noe du

kjøper deg til over natten, men noe du bygger deg opp over tid. Vi har vært veldig bevisste på at vi ønsker å stimulere leserne våre til kjøpefest. De skal i stedet få veiledning og selv finne ut hva som passer dem. Altfor mange blogger oppfordrer folk til å endevende garderoben sin hver tredje måned. Som spradebasser tenker vi mer langsiktig enn det. Hvor mye tid bruker dere daglig på Spradebass.no? Spradebass er først og fremst en hobby siden vi begge har mye å drive med, vi studenter i midten av 20-årene og jobber ved siden av, men når vi oppdaterer bloggen, kan det fort gå to-tre kvelder på å lage et innlegg. Første dagen må man gjøre research, andre dagen bruker vi på å bearbeidet stoffet vi har funnet, og tredje dagen skriver vi. Vi er opptatt av å først finne gode ideer før vi skriver et innlegg. Så vi klarer vel ikke mer enn tre-fire innlegg i måneden. Blir dere inspirert av andre blogger? I så fall hvilke? Ja, både blogger og herremagasiner. Vi følger med på flere internasjonale moteblader for menn for å få inspirasjon, for eksempel det amerikanske bladet (jeg leser faktisk den franske utgaven mer enn den amerikanske) GQ, Esquire, Mote for menn (nettbasert, journ. Anm) (vi holder et øye med denne bloggen, fordi den er vår konkurrent, men ikke for å få inspirasjon) og Vouge for menn, som kommer ut èn gang i halvåret. Her er en liste over bloggene vi holder oss oppdaterte med og anbefaler: aroundstyle – norsk mann fra 1950 som blogger godt om sitt forhold til klær og stil. Convoy – originale bildesamlinger som inspirerer. Fredagsinspirasjon – flere originale bildesamlinger som

inspirerer. Nerd Boyfriend – viser deg hvordan du skal kle deg som ikonene i populærkulturen. Frank Ragnarsson – «Moteblogg for gutta!» sier alt om denne norske bloggen. Industribolaget – svensk livsstilsblogg som også omhandler herremote. Street Etiquette – to karer fra Bronx som kan kle seg uten at det koster skjorta. Hvordan ser dere for dere at bloggen utvikles og formes etterhvert? Vi vil gjerne ha flere skribenter etterhvert, så vi kan fordele ansvaret. Men vi ser nok også for oss at innleggene blir kortet ned og kanskje ikke trenger å være så meningsfylte som mange av dem er nå. Vi ser for oss kortere innlegg og mer hyppige oppdateringer. Vi håper det vil gi oss flere lesere. Kvaliteten skal selvfølgelig være der, men vi vil nok ha litt mer variert innhold i fremtiden, noen korte notiser i tillegg til lengre, tunge saker. På den måten får vi oppdatert bloggen hyppigere også. Hvis gutta skal invistere i en ting denne våren, hva mener dere at det burde være? Mange menn i midten av 20-årene er vel i ferd med å avslutte studier og skal etterhvert ut å søke jobber, så en jobbdress er ikke en dum invistering. Enten en grådress eller en blådress av et bedre merke som passer til forskjellige anledninger og som passer til deg og din fasong. Det er kanskje snobbete å invistere i en dyr dress, men til gjengjeld mener vi at hvis du kjøper klær/ sko av ordentlig kvalitet og går opp i pris, behandler du plagget deretter og får mye mer igjen for det senere.

32 TRENING & KOSTHOLD

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

TRENING & KOSTHOLD

«Jeg trodde jeg var i form helt til jeg prøvde CrossFit» Crossfit. Back to basics og forberedt på alt. Både styrke, kondisjon, smidighet og glede er i fokus. Hvordan er egentlig denne crossfittreningen? PIA SEEBERG pia.seeberg@inside24.no

OSLO: Overskriften er bare et av mange utsagn man får som resultat, ut av hundrevis av artikler, hjemmesider og blogger, om man søker opp ordet “crossfit” på Google. De fleste er engelskspråkelige, da treningsformen er forholdsvis ny her i Norge, og resten av Skandinavia. Den har sitt opphav i California på 1980-tallet, hvor man ble inspirert av amerikanske soldater ved fronten. Nøkkelordene var styrke, smidighet, balanse og koordinasjon, som alle ble samlet i en treningsmetode; Crossfit. Siden 1980-tallet har den hatt en jevn utvikling, og i dag regner man med at det er rundt 2000 Crossfit-studioer rundt omkring i verden. Crossfit Oslo Et av disse studioene befinner seg i Oslo, nærmere bestemt i Mølleparken 4, langs Akerselven. Senteret heter Crossfit Oslo, og har det siste året opplevd en hurtig økning i populæritet og medlemsmassse. De opererer med slagordet «effektivt, enkelt og målbart», noe jeg vil si meg delvis enig i. Ordet «enkelt» var ikke det første som slo meg når jeg sto med rumpa inntil anklene (dyp knebøy), en stang på 40 kilo over hodet, og smått vippende frem og tilbake i takt med mitt varierende tyngdepunkt. Tid for WOD De ulike treningsøktene som kjøres på Crossfit Oslo og generelt på et crossfit-senter, kalles WOD. Dette står for Work Of the Day, og omtaler dagens

treningsøkt. Den består som regel av en oppvarmingsdel, hoveddel og uttøying, som tilsammen utgjør en time. En del av mentaliteten rundt Crossfit er at man alltid skal være forberedt til å håndtere ulike stressitasjoner, som setter krav til ulike deler av kroppens funksjoner. Dermed får man vanligvis ikke vite hva dagens WOD går ut på, før man møter opp og er klar til innsats. «Puking without the hangover»? Selv var jeg smånervøs før min første WOD, da jeg har lite erfaring med crossfit-trening fra tidligere. Jeg skal ikke legge skjul på at nervøsiteten ble forsterket når jeg gikk inn i et røft innredet lokale, fylt med turnringer, gressmatter, vektløfterstenger og kjegler, for å nevne noen rekvisitter. Denne nervøsiteten glemte jeg derimot raskt idet jeg bevegde meg inn i treningsområdet. Tonen satt løst blant alle som var tilstede, og vi småpratet med både instruktøren og deltakerne før timen startet. Jeg fant fort ut at spriket i både erfaring, ambisjonsnivå og fysisk form, var stort, med både eldre, yngre, damer og menn. Kort oppsummert gikk hele situasjonen fra å være smått avskrekkende med sitater som «Crossfit; The masochist’s workout», «Puking without the hangover» og «We put the FIGHT back in fitness» frisk i minnet fra mitt siste Google-søk, til å bli, etter omstendighetene, en avslappet atmosfære hvor folk har lagt igjen hverdagen i garderoben. Vi var klare for å gjøre en jobb. En tung jobb. Effektivt og grense-

sprengende Økten starter med en oppvarmingssekvens på ca ti minutter, hvor vi gjør ulike øvelser for å spesifikt forberede kroppen på det som kommer. Deretter starter hoveddelen, som i dag består av overhead squats med vektstang. Dette er en av ni «fundamental movements» innenfor Crossfitsjangeren, hvor man gjør en dyp knebøy, samtidig som man holder en stang over hodet med bredt grep, hele veien ned, og opp igjen. Dagens består av tunge løft med bare fire repetisjoner per sett, og jeg kjenner allerede etter ti minutter at jeg har presset egne grenser både ved hjelp av en ny og spennende øvelse, men også med hjelp fra både instruktøren og de andre på WOD-en til å legge på mer vekt enn jeg i utgangspunktet jeg trodde jeg skulle klare. Effektivitet og tungt arbeid beskriver de 20 minuttene vi jobber med disse løftene, og når hoveddelen er ferdig kjenner jeg meg sliten helt inn til ryggraden. Både musklene og nervesystemet har fått kjørt seg ved å stabilisere, koordinere og jobbe med tungt muskelarbeid, alt på en gang. De som tror de er slitne etter Zumba og bicepscurl, burde prøve 20 min med overhead squats. Ingen økt er lik Et annet og mer intensivt eksempel på en WOD kan være en treningsøkt med lettere vekter, og flere repetisjoner, eksempelvis ved å få flest mulig runder innenfor en bestemt tid, eller et bestemt antall runder på kortest mulig tid. Man kan også eksempelvis møte opp og finne at dagens WOD består av flest mulig spurter på ti minutter. Man jobber seg gradvis oppover, hvor man i de siste minuttene teller millisekunder, ser stjerner og gjenopplever dagens lunsj, alt på en gang. Kort oppsummert er hoveddelen i en crossfit-økt spennende, intensiv og grense-

sprengende. Det faktum at man er flere om jobben appellerer til både konkurranseinstinktet og lagfølelsen på en gang, samtidig som instruktøren hjelper deg underveis med både tidtelling, teknikksjekk og peptalk. Dekker det meste Økten avsluttes med en tøyedel på ca 10 min, hvor vi bøyer og strekker på de viktigste musk-

lene i kroppen. Skadeforebygging og funksjonalitet er en stor del av treningen, og man er avhengig av å opprettholde god bevegelighet i muskulaturen for å kunne utføre øvelsene korrekt og få fullt utbytte. Kort sagt har vi gjennomført en treningsøkt bestående av funksjonell og spesifikk oppvarming, tung og funksjonell styrketrening, samt bevegelighet og tøying til slutt.

TRENING & KOSTHOLD 33

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

«Puking without the hangover»

FOTO: ANNE MARIT STABFORSMO

Det dekker vel mye av det man ofte ønsker seg i en treningsøkt? «Don´t use a machine, become one» I motsetning til andre treningsformer på ulike treningssentere, trenger man en viss kunnskap for å kunne trene crossfit. Hos Crossfit Oslo settes det krav til at man deltar på et forberedende kurs, hvor

man får en grundig innføring I grunnleggende øvelser som knebøy, armhevinger, roing, thrusters, snatch og markløft for å nevne noen. En fellestrekk er at dette er grunnleggende øvelser som de fleste burde ha som en del av sitt treningsprogram. Har du for eksempel tenkt over hvorfor noen velger å trene maskiner som leg curl, leg extension, leg curl og rumpe-

hev, når man egentlig kan slå fem fluer i en smekk og kjøre tunge knebøy med god teknikk? I tillegg vil en knebøy gi deg større treningsutbytte i form av bedre muskelutnyttelse, høyere puls og en gjennomgående sterkere kropp. Try it! Ulike treningsformer kommer og går, og til stadighet hører vi

om nye konsepter som lover gull og grønne skoger. Enten vi snakker om trening eller kosthold vil de grunnleggende prinsippene alltid være de samme, og ingen fancy navn og metoder kan endre på vitenskapelige fakta. Men i motsetning til mange andre «nyvinninger» på treningsfronten, går crossfit «back to basics». Enten man er nybegynner eller har trent en-

del fra før vil de ulike øktene kunne tilpasses deg og ditt nivå, noe som gjør at alle kan få en fullverdig treningsøkt på en WOD. Så er du på utkikk etter å prøve noe nytt, spennende og morsomt, men samtidig resultatorientert og effektivt? Prøv Crossfit! Hva har du å tape?

34 TRENING & KOSTHOLD

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

LOFOTTORSKENS

ROLLS ROYCE Kosthold. Skreien er et glimrende råvarevalg enten du skal tilberede et raskt måltid på studenthybelen, invitere til romantisk middag, eller ivareta nyttårsforsettene om å bli mer fast i fisken. Fadderullandei så godt!

LINDA SANNUM post@inside24.no

Den ferske skreien spiller en viktig ernæringsmessig rolle i kostholdet vårt på en årstid vi trenger det mest. Stappfull av vitaminer, proteiner og sunne mineraler har vi på denne mørke tiden av året ekstra godt av blant annet D-vitamin som styrker skjelettet, fordi lite dagslys gjør at vi ikke produserer nok selv. Omega-3 innholdet gjør godt for både hjertet og

hjernen. Samtidig er skreien mager fordi den lagrer overflødig fett i leveren i stedet for musklene, og muskler har den nok av etter den lange svømmeturen fra Barentshavet inn til beiteområdene langs norskekysten for en storslagen parringslek som pågår i perioden januar-mars. Fiskerne kaller det et av havets største orgier, der den kjønnsmodne torsken myldrer sammen rundt området ved Lofoten i milliontall på søken etter en partner.

Kvalitetsmerket kjærlighetsfisk I tiden rundt Valentinsdagen 14. februar har skreien nådd målet for sin ferd og søken etter make. Det er derfor ikke tilfeldig at fiskenæringen har utpekt skreien som selveste kjærlighetsfisken. Det høye omega-3 innholdet setter fart på både blodomløp, humør og aktivitetslyst. Vi fiskeelskere tror villig på at denne ekstra hvite og faste fisken gjør oss yre og lidenskapelige. Jo flere argumenter for å servere fisk, jo bedre! Da får det heller være at vi senere risikerer

å blir litt dorsk av torsk… Se etter skreimerket torsk i fiskedisken, da kan du være trygg på kvaliteten. Ikke all torsk er skrei. Det er utarbeidet en kvalitetsstandard som følges når fiskebedriftene pakker og sender fersk fisk. Skreimerket “SKREI®” i ryggfinnen sikrer kvalitet, ferskhet og oppbevaring i riktig temperatur. Her får du to varianter av skrei for ulike anledninger:

FOTO: Eksportutvalget for fisk / Godfisk.no

RASK OG LETT HVERDAGSSKREI

LØRDAGSSKREI

Tradisjonell skrei med gulrot og potet.

4. Server fisk, poteter og gulrøtter sammen med smeltet smør.

Pannestekt skrei med chorizopølse og purè av mandelpotet.

Tips! Ønsker å ”romantisere opp” denne retten med hjerteformer som på bildet? Ta forsiktig bort bukdelen av skreistykkene, så får du hjerteformen. Skjær kokte poteter i skiver, form så skivene til hjerter. Gjør det samme med gulrøttene.

Ingredienser til 4 porsjoner: - 800 g skreifilet, uten skinn og bein - 1 l vann - 0,5 dl salt - Solsikkeolje - 1 stk granateple - 1 stk sitron - 1 ss bladpersille

Ingredienser til 4 porsjoner: - 1,2 kg skrei i skiver - Poteter - Gulrøtter - Grovt havsalt - Smør Slik gjør du: 1. Kok opp rikelig med vann i stor kjele tilsatt salt, ca 2-3 ss pr. liter vann. 2. Trekk kjelen av plata og legg i fiskeskivene. Sett kjelen over varmen igjen og kok opp. 3. Trekk kjelen til side igjen og la fisken stå og trekke i 4-5 minutter. Se an tiden ifht mengde vann og fisk i kjelen. Kok gulrøtter og poteter ved siden av.

Mandelpotetpuré: - 800 g mandelpotet - 2 dl melk - 2 ss smør - salt og pepper Slik gjør du: 1. Skrell potetene og skjær dem i skiver eller terninger. Kok dem møre i usaltet

vann. 2. Hell kokevannet fra og damp potetene til de er helt tørre. Dette er viktig for å få en lett, fin purè. Mos dem og spe med varm melk. Rør inn smør, og smak til med salt og pepper. 3. Forvarm stekeovnen til 200 grader. 4. Skrap fiskeskinnet godt og skjær fisken i fire jevnstore stykker. 5. Rør saltet ut i vannet og legg fisken i. La den ligge i 15 minutter. Ta fisken opp og tørk den godt. 6. Brun fisken på skinnsiden i olje, og legg den deretter over på stekebrett med skinnsiden opp og etterstek den i ovn i ca. 4 minutter til den er akkurat gjennomstekt. Skjær pølsen i små terninger og stek deg gyllende. Ta kjernene ut av granateple og rør dem inn sammen med revet sitroskallet og finhakket persille.

ANNONSE 35

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

VI SØKER DESKMEDARBEIDERE Lyst å være med å utvikle Studentavisen INSIDEs design. Vi søker personer som er kreative og har lyst å lære mer om avislayout. Du burde ha kjennskap til programmer som Adobe Indesign og Adobe Photoshop, men ingen forutsettning. Som deskmedarbeider jobber du hver tredje uke, og får ta del i Norges eneste riksdekkende studentavis. Avisen har et opplag på 10 000. Søknad sendes til desksjef: didrik.skodje@inside24.no

HAR DU OGSÅ HØYE AMBISJONER? En god revisor er ikke nødvendigvis den som er flinkest til å regne eller som kan alle paragrafer på rams. Vi vurderer ikke kandidatene etter pressen i dressen eller fasongen på frisyren. Vi vil ha noe mer. Vi vektlegger selvfølgelig faglig kompetanse og interessen for revisjon, men er også opptatt av kandidatenes evne til å løfte blikket og se bak tallene. Samtidig som de ikke overser kunden. Vi forventer at våre medarbeidere vil opp på verdenscupnivå, ettersom barneskirenn er noe vi inviterer til én gang i året. Alle stillinger utlyses på www.bdo.no, men vi tar gjerne imot åpne søknader også. Vi er alltid på utkikk etter gode kandidater! Foto: Scanpix

For mer informasjon, se: www.bdo.no/karriere

36 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

VERDENSREKORD I TELEFONSAMTALE?

KULTUR Nyhetsredaktør: Ida C. B. Jakobsen

ida.jakobsen@inside24.no

STUDENTFORSØK: Eric R. Brewster og Avery A. Leonard i studentkunstgruppen ‘’The Harvard Generalist’’ prøvde å ta verdensrekord i lengde på en sammenhengende telefonsamtale forrige uke. Samtalen varte i 46 timer, 12 minutter, 52 sekunder og 228 millisekunder. Brewster og Leonard måtte

følge strenge regler fra Guinness rekordbok. De fikk ha 5 minutters pause for hver time de snakket i telefonen og kunne ikke være stille i mer enn ti sekunder i løpet av samtalen. Det gjenstår å se om forsøket er bra nok til å få en plass blant verdensrekordene i Guinness rekordbok.

Fra korps til hovedrolle på Chat Noir Teaterkarriere. Ane Elfstedt Glendrange har tatt steget mange jenter drømmer om når de er små. Hun står på scenen og synger foran publikum og studerer «hvordan bli en stjerne?». For Ane har veien vært delt mellom det fornuftige og lysten. LINN-BIRGIT KAMPEN KRISTENSEN linn-birgit.kristensen@inside24.no

Familien Elfstedt Glendrange har alltid vært musikalsk, selv spilte hun kornett i korps som liten og byttet etter noen år til teater, sang og dans. Veien har ikke alltid vært like lett, men med hardt arbeid og god støtte hjemmefra har hun bare noen måneder igjen ved Bårdar Akademiet. Ikke lett å bestemme seg – Når jeg var på mitt siste semester på Øvrebyen Videregående skole var jeg rimelig blank på hva jeg skulle gjøre. Det eneste jeg visste var at jeg likte å gjøre og ville fortsette med var dans og sang. Med god støtte fra moren, søkte Ane på Bårdar og en rekke andre folkehøyskoler med dans som fordypning. Hun kom inn på Trøndertun før audition på Bårdar, men valgte allikevel å satse hardt på skolen i Oslo. Auditions og hardt arbeid – Jeg hadde jo allerede kommet inn på skole et sted, så det gjorde vel kanskje at jeg klarte å slappe av litt i forhold til audition selv om jeg selvfølgelig var spent og nervøs. Men med beskjed om å komme tilbake neste dag, ga Ane alt hun hadde og kom inn. På andre auditions får man beskjed umiddelbart om man er inne eller ikke, men ikke hos Bårdar. Ane dro hjem og ventet på brev i posten. Etter en ukes tid kom det brev og Ane kunne starte på karrieren hun drømte om.

FAKTA: Navn: Ane Elfstedt Glendrange Alder: 21 Studie: Student ved Bårdars tredjeår Bårdar International Aktuel: Spiller hovedrollen i «Cabaret» på Chat Noir.

Fornuft versus følelser For å fortsette på Bårdar må man bevise seg selv før hvert skoleår. Ane er en av dem som har kommet gjennom alle tre årene ved skolen, men hun har alltid hatt et sikkert kort i bakhånd. – Jeg kommer fra en veldig fornuftig familie, så å skulle gå inn i musikalbransjen er noe som kanskje strider litt i mot det veldig sikre. De har alltid vært veldig støttende selv om de også har prøvd å dytte meg litt inn i en “sikrere” utdanning. Jeg har for eksempel søkt på sykepleien hvert eneste år i tillegg til Bårdar Akademiet. Fornuften fikk ikke seire i dette tilfellet, og hun understreker at familienes frustrasjon over sine “vanlige” jobber er like store som gledene. Dermed ble hennes valg litt enklere. Hun ville gjøre det hun brenner for og har lyst til! Hverdagen For en musikalartist er hverdagen en god del anderledes enn for en finansmann. For Ane sin del har de siste ukene gått i teaterøvelser fra 10 om morgenen til 23 om kvelden. Sosiale hendelser i ukedagene må forsakes, men hun understreker at det er viktig å kose seg uansett hvordan hverdagen ser ut. For andre som har lyst til å prøve seg i musika-

CHAT NOIR: Ane Elfstedt Glendrange har hovedrollen i Cabaret, eksmensforestillingen til Bårdar internasjonal.

«Fokuser på deg selv og ikke være så opptatt av hva andre kan som du ikke kan» Ane Elfstedt Glendrange

lbransjen har Ane følgende råd, – Fokuser på deg selv og ikke være så opptatt av hva alle andre kan som du ikke kan. Man må sette seg mål og jobbe seg gjennom. Også må man kose seg i blant. Spise en sjokolade på en onsdag, det er mitt beste tips

New York og Broadway For en musikalartist er det to steder i verden som gjelder. West End i London og Broadway i New York. Ane har vært så heldig at hun fikk reise på studietur til «Jacobs Pillow», en anerkjent skole for musikalstjerner i sommer. Denne turen ble en liten fors-

KULTUR & FEATURE 37

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

MIKHAEL PASKALEV BLE ÅRETS URØRT MUSIKK: Årets Urørt-finale gikk av stabelen forrige helg og den heldige vinneren ble Mikhael Paskalev med låta ‘’I Spy’’. Dommerne la vekt på at Paskalev skriver sterke låter som når ut til en bred gruppe lyttere. Det viste seg at publikum og seerne var enig i dette. Han har

BILL.MRK:

DESP

også gjort seg bemerket tidligere, blant annet ble han kåret til ukas urørt i fjor høst og han har vært en Urørt-yndling siden da. Låta ‘’I Spy’’ blir hyppig spilt på P3 i disse dager og til sommeren blir han å finne på festivaler som Slottsfjell og Øyafestivalen.

Bestemortruser og sånn

HELIN ÁSTA KALEF helin.a.kalef@inside24.no

Foto: Anne Marit Stabforsmo

mak på hvor veien kan gå videre. – Planen er å søke videre utdanning i utlandet, England og New York, samt søke jobber på det som er i Norge. Så planen er å enten få skoleplass eller jobb fra høsten av. Men selvom skoleplass eller jobb står høyt på lista til Ane, drømmer hun om å dele samme

scene som Frank Kjosås og Heidi Gjermundsen Broch. Av regissører har den ene drømmen gått i oppfyllelse allerede. Chet Walker regisserer «Cabaret» og er en av Anes favoritt regissører. – Ellers er Svein-Sturla Hugnes et kjent navn i bransjen som har gjort mye spennende, avslutter Ane.

Teateret kaller og igjen skal Chat Noir fylles opp av publikum. Ane stråler på scenen og får alt til å fremstå som enkelt. – Det eneste som er helt sikkert er at dette er noe jeg skal fortsette med, konkluderer hun.

Det er de gangene hvor man ikke prøver, eller egentlig ikke vil i det hele tatt, det er da det skjer. De gangene når du egentlig bare skulle blitt hjemme og ligget i skje med deg selv og ostepoppen, det er da det, sagt på godt norsk: blir noe på deg. De gangene man lirer av seg det ene argumentet etter det andre for å overbevise alle rundt seg om hvorfor akkurat i dag er en jævlig dårlig dag å dra ut på. De gangene venninnene dine praktisk talt drar deg ut av sofaen og inn i et par slitne hæler, mens du stritter i mot med alt du klarer å oppdrive av muskler, for deretter å plutselig finne deg selv sittende på vorspiel og sutte på en vinflaske. Det er de gangene det skjer. Enten du vil eller ikke. Jeg svelger motvillig i meg vinen, og innser akkurat for sent at jeg er i ferd med å bli full. I det det viser seg at hele festen har tenkt seg på det eneste utestedet i byen hvor man må være idiot nok til å betale for bordene, er det ikke lenger noen vei tilbake. Jeg skal på byen. Jeg skal danse. Og jeg skal gjøre det så godt som udusjet, og med bestemortruser. Plutselig står jeg der, midt på dansegulvet med trusa gnagende opp i rompa, og en kjole som viser seg å være tatt på bakfrem. Svette gutter fra den riktige siden av byen presser Canada Goose jakkene sine opp i trynet mitt, mens jeg sloss med tanken på å helle øl over en eller annen tilfeldig kar med Uggs. Fordommene vokser seg større enn noen gang, mens den i overkant usexy trusa mi gnager seg inn i huden min, og med jevne mellomrom minner meg på at i kveld er ikke kvelden. Her kan jeg ikke være, likevel innser jeg at slaget er fullstendig tapt. Klokken er halv ett, og jeg er akkurat så full at det ikke er noe poeng i å dra hjem. I det øyeblikket jeg for første gang i mitt liv vurderer å bli lesbisk, klarer jeg på merkelig vis å peile meg frem til den eneste karen i lokalet som ikke har dødt dyr rundt halsen. Hvor han kom fra aner jeg ikke, men han er såpass søt og jeg er såpass full, at jeg plutselig ikke lenger kan komme på hvorfor i all verden jeg ikke skulle ta med noen hjem den kvelden. Jeg lirer av meg ett eller annet kleint, og han svarer noe i samme dur, før vi reiser oss og sjangler målbevisst mot utgangen. Vi vandrer oppover gata og prater om

sånne ting man prater med totalt fremmede folk om, i det jeg naturligvis plutselig treffer bakken, og ligger rett ut foran føttene hans med kjolen godt plassert over hode. Mens jeg tviholder på det jeg har igjen av verdighet, reiser jeg meg opp og marsjerer inn i nærmeste taxi. Utrolig nok følger han etter, og plutselig er vi på vei opp trappene til leiligheten min. I det jeg skal til å låse opp døren, går det opp for meg hvor dette bærer. Ikke bare har jeg på meg en truse som man i utgangspunktet ikke bør ha på seg når man er alene engang, men hele klesskapet mitt ligger strødd utover gulvet, og jeg har garantert nok hårvekst på kroppen til at jeg helt klart kunne vært forvekslet med en litt stor katt. Jeg bortforklarer rotet, mens jeg febrilsk leter etter unnskyldninger for ikke å kle av meg. Eneste logiske løsning blir naturligvis å fortelle han det som det er. Jeg legger åpenhjertig ut om mitt særdeles usexy undertøy, mens jeg diskret forsøker å rydde unna snytepapir etter den siste forkjølelsen. Han ler, og hevder å ikke bry seg. Jeg tar det som en utfordring og kler noe motvillig av meg, mens jeg forbanner det faktum at jeg i det hele tatt eier slike motbydelige tøystykker. Hår og ulekre truser til tross, er jeg på merkelig vis plutselig halvnaken, med en kar som viser seg å være langt mer allright enn hva som egentlig er greit på en kveld som dette, hvor alt går galt. På relativt usjarmerende vis forsøker jeg likevel så godt det går å entre sengen. I det jeg skal til å tenke at en uforberedt bytur muligens ikke var så idiotisk likevel, og at jeg kanskje bør vurdere å avansere fra å spoone ostepopposen til en litt mer menneskelig sengekamerat, - viser det seg at mitt noe uheldige møte med bakken tidligere på kvelden, gjorde langt mer skade på benet mitt enn jeg var klar over. Med blod overalt, innser jeg at det ikke kan finnes én feil i den mye omtalte boka jeg ikke har begått i kveld, og naturligvis var det akkurat på en sånn kveld at jeg skulle treffe på en relativt normal kar. Kanskje uten å mene det, men for å komme han i forkjøpet, stadfester jeg dermed raskt at vi aldri kommer til å sees igjen, samtidig som jeg priser meg lykkelig over at det ikke er han som skal hjem å skrive på en spalte med pinlige sexhistorier. – Bill.merk desp

38 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

MENINGER VERDT EN MILLION Da Team Me ble nominert til Statoil-stipendet på en million kroner, besluttet Synne Øverland Knutsen å forlate bandet. TEKST TERESE STEINSRUD GRANHEIM FOTO APPARATET Statoil-stipendet deles årlig ut på Bylarm for å gi «Morgendagens helter» større muligheter for å utvikle sitt talent. Stipendet har i det siste vært omdiskutert fordi flere nominerte artister har valgt å trekke seg grunnet uenighet om Statoils bruk av naturressurser. Synne Øverland Knutsen fra bandet Team Me er en av artistene som nylig fulgte i samme spor fordi hun og resten av bandet var uenige om å motta nominasjonen. Nå kan hun se tilbake på hektiske og spennende år med Team Me. – De to siste årene har ballen rulla så fort og det har vært vanskelig å få oversikt og få vurdert oss selv, forteller Øverland Knutsen. Tiden med Team Me har vært hektisk og gøy, og noe av det fine er at hun har fått muligheten

til å spille den musikken hun synes er fin og formidle den til andre. Politisk sak Tiden i Team Me er nå over for godt. –Det har vært tungt, og det er vondt å gi slipp på bandet for en god sak man tror på, sier hun, og forteller videre at årsaken til avgjørelsen er like mye at hun er kulturverner som miljøverner. – Dette er en politisk sak og jeg er opptatt av miljøet, men jeg er nok like mye kulturverner og mener at man ikke bør skape et avhengighetsforhold med kommersielle aktører som ikke har et kulturelt standpunkt, men som gjør det mer for å renvaske selskapet, fortsetter hun engasjert. Det er tydelig at dette er en viktig sak for Øverland Knutsen og hun

håper at hennes beslutning sammen med andre artisters tidligere boikott av Statoil vil ha en virkning. – Jeg er ikke naiv og tror at hele verden forandrer seg av dette, men jeg mener det er viktig å si i fra og at kanskje andre kan engasjeres, håper hun. Livet går videre På spørsmål om hva hun har lært av alt oppstyret den siste tiden svarer hun kjapt «hvordan formulere seg». 22-åringen sier selv at hun er i en læringsprosess og at temaet rundt klima er veldig sårbart og et minefelt, hvor hun er klar over at det også er mange motargumenter for hennes sak. – Men nå har jeg i hvert fall lært å stå for et standpunkt, konkluderer artisten.

Nå starter tiden uten Team Me, men Synne har nok av ting å henge fingrene i. Hun skal fortsette med noe musikalsk, gjerne skrive og engasjere. Nå lager hun musikkvideoer, er student og skriver. I tillegg ønsker hun å jobbe med kultursponsing og kanskje drive med teater etter hvert. – Ja, det er hektisk, men jeg prøver å bruke energien på musikken, avslutter hun. Selv om hun ikke har noen prosjekter hun skal i gang med nå er dette trolig ikke det siste vi hører fra Synne Øverland Knutsen. Men først har hun mulighet til å endelig ta inn over seg den store suksessen hun har hatt med Team Me.

KULTUR & FEATURE 39

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

HVA SKJER PÅ BY:LARM? TEKST GITTE PAULSBO FOTO FLICKR / NRK P3 Festival er ikke alltid synonymt med solbrenthet, sommer og teltliv. 16. februar sparkes årets By:Larm-festival i gang, og den dypfryste hovedstaden lover oss et bredt spekter av musikk og innegøy. Vi har gjort vårt for å gi deg en liten pekepinn på hva du kan forvente deg. Torsdag 16. februar: Etter er en dag fyllt med diverse foredrag om dagens musikkbransje kan du fra rundt klokken seks kose deg med singer/ songwriter Thea Hjelmeland(N) og den 20-år gamle Oslo-rapperen Emilio(N). Kvelden følger på med blant andre Lemâitre(N), Bendik(N), Jabba The Butt(N), Linnea Dahle(N), Envy(N) og LidoLido(N), for å nevne noen. Kvelden rundes av med artister som Mikhael Paskalev(N), Mira Craig(N), The Raveonettes(DK), Maya Vik(N), Sivert Høyem(N) og Casa Murilo(N). Fredag 17. februar: Om du er i humør for litt såkalt rå, sparkende grindcore kan Beaten To Death(N) gi deg akkurat det du trenger på Sub Scene. Senere bærer det videre til Tom Hell(N), Sirkus Eliassen(N), Autolaser(N), Jonas V(N), Husky Rescue(FI), Machine Birds(N), Bernhoft(N) og Cody(DK). Blant de

som ringer natten inn fra klokken 11 finner vi Charlotte Torstvedt(N), Hanne Kolstø(N), Reptile Youth(DK), Donkeyboy(N) og Team Me(N), og Hålogalandslaget spiller for de siste nattevandrerne klokken halv 3 før du beveger deg videre på nach eller kryper tilbake til din(eller noen andres) seng. Lørdag 18. februar: I dag er sannsynligvis den siste dagen i februar du kan være festivalrølpete i hovedstaden, så da er det godt at du har mye å kose deg med. Har du av en eller annen grunn gått glipp av noen av dine livs størtste musikkforbilder, spiller flere av artistene fra både torsdag og fredag i dag også. Av de som er nye på programmet finner du Bigbang(N), Nekromantheon(N), Mayhem(N), Kitchie Kitchie Ki Me O(N) og Rebecca & Fiona(N) som avslutter By:Larm for i år. Om du enten har glemt å kjøpe billetter, eller ikke visste hvor lyst du hadde til å dra på festival i februar før akkurat nå, finner du informasjon om både billetter, praktisk info og et lenger og mer utdypet liveprogram på www. bylarm.no.

40 KULTUR & FEATURE «Video Games»

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012 FOTO: PRESSEBILDE

FOTO: PRESSEBILDE

Musikk LANA DEL REY BORN TO DIE, 2012 INTERSCOPE RECORDS

Lana Del Rey, eller Elizabeth Grant som hun egentlig heter, er en singer songwriter fra statene. Hun er 25 år, og har nylig blitt verdenskjent for låten «Video Games». Denne låten er å finne på hennes rykende ferske album «Born to Die». Tenk at en sang som er skrevet i hjertesorg fordi en eks-kjæreste spilte altfor mye tv-spill, kan gi deg en lysende fremtid innen musikk, da! Denne jenta har vært heldig, men hun har også et strålende talent å skryte av.

Det finnes noen nedturer også. «Blue Jeans» er i grunn ganske så kjedelig å høre på. Det er en klassisk kjærlighetslåt, men det er ikke noe vi ikke har hørt før. «Lucky Ones» er avslutningslåten, og den er overraskende tam. Det er noe som ikke stemmer her, og den siste låten skal jo gjerne være ganske bra. Alt i alt er dette et fint album, og den passer veldig godt inn i vintermånedene vi nå er i. Lana Del Rey har det som skal til, og man bør bli fornøyd med «Born to Die». Martine Bergli Hanevold

Musikk THE LION’S ROAR FIRST AID KIT, 2012 WICHITA RECORDINGS/ JAGADAMBA RECORDS

Sjel, vakre harmonier og såre sangrøster er kanskje det som beskriver First Aid Kit best. De to unge jentene fra Sverige har gjort seg svært bemerket med låter så sjelfulle at man skulle tro at de allerede har levd et helt liv eller to. På «The Lion’s Roar»

skuffer de ikke. Tittelsporet og første låt ut gir Johanna og Klara flere sjanser til å virkelig få vist frem stemmeprakten, noe de også gjør. Dette er en låt som har alt; sår men sterk vokal, vakker melodi og et refreng som det virkelig er vanskelig å gi slipp på. Hele albumet er preget av en blanding av folk, pop og visesang og det er ikke vanskelig å se for seg disse jentene sitte rundt et leirbål og klimpre på gitaren mens folk flokker seg rundt og vugger fra side til side i takt med musikken. Er det noe «First Aid Kit» er

flinke til så er det å bruke stemmen som det instrumentet det er og utnytte det til det fulleste. De holder seg ikke kun i et toneleie, nei, her går det opp og ned, ned og opp. Hele registeret skal dekkes! Lydbildet er også en ting verdt å kommentere. Her er det mye variasjon og alle mulige instrumenter får prøvd seg. På låta «King of the World» klappes det iherdig og trompeter og fioliner bidrar til å løfte melodien på en spennende måte.

ter seg rett i hjerterota, bare vent til du hører refrenget, så skjønner du hvor skapet står. Her harmoniserer de to søstrene på en sjelden vakker måte. Helt magisk. Dette er perfekt musikk å sitte og høre på og rett og slett bare nyte. Det er lite, mer eller mindre ingenting, å sette fingeren på her. Dette albumet anbefales på det varmeste i vinterkulden. Iselin Strøm Sørvoll

«To a Poet» er en låt som set-

Hadde fungert bedre som singler Musikk FUTURE THIS THE BIG PINK, 2012 4AD

Britene i electro/rock/popbandet The Big Pink er kanskje mest kjent for låta «Dominos», fra debutalbumet «A Brief History Of Love», som blant annet ble hyppig brukt I bilreklamer på tv for en stund tilbake. De har siden den gang utviklet en litt mer nedtonet sound. På «Future This» kan det høres ut som om eksperimenteringen med lydeffekter har roet seg noe, villdyret har blitt tammere! Det har også melodiene blitt. Selv om plata åpner forventningsfullt med låta «Stay Gold», en gladlåt som kan, til tider, minne svært mye om deres tidligere hit «Dominos», er det svært få låter som strekker en hånd ut og tar tak i lytteren slik man skulle ønske. På «A Brief History Of Love» fikk

vi servert sterke, melodiøse låter som «Velvet» og «Love In Vain» i tillegg til hiten «Dominos». På «Future This» blir låtene så like i lengden at de har en tendens til å gli inn i hverandre og bli til en eneste lang låt. Bakgrunnsmusikk. Hvis man først har klart å skille låtene fra hverandre er det et par låter som får det til å rykke litt i slowdance-foten. Låta «Give It Up» har en groove som gjør at en får lyst til å svaie henda høyt i været og gi seg hen til rytmen. Singelen «Hit The Ground (Superman)» er også en av låtene som har størst sjanse for å muligens bli husket. Men det at den er en så generisk liten sak at det er vanskelig å finne noe mer spesifikt å si om låta annet enn at den bare fenger på en eller annen måte, sier vel sitt. Det er mulig at disse låtene hadde fungert bedre hver for seg, kun som singler. Alt i alt består albumet av fine låter selv

FOTO: PRESSEBILDE

De fleste har nok hørt «Video Games» i løpet av de siste månedene. De som liker den, kommer til å like resten av albumet også. Frøken Del Rey vet hvordan hun skal skape stemning med musikken sin, og da spesielt stemmen. Det er noe klassisk retro ved den, men samtidig er den moderne. Det er ikke rart at hun er populær, for dette er den perfekte kombinasjon nå om dagen. Noen av høydepunktene (i tillegg til «Video Games» selvfølgelig), er tittellåten «Born to Die». Sårheten som ligger i stemmen passer perfekt her. «Diet Mountain Dew» er det litt mer tempo på, enn det «schwinger». Denne er absolutt lett å like. Det samme gjelder låten «Dark Paradise», som også kan bli en klar favoritt blant de fleste.

Helt magisk

om de skiller seg lite ut. De har lett for å forsvinne i bakgrunnen som musikk som er bra å høre på mens man for eksempel snakker i telefonen eller har

folk på besøk. Bedre lykke neste gang! Iselin Strøm Sørvoll

KULTUR & FEATURE 41

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

Motvillig hundre år Bok

offeksperter har sjeldent gått arbeidsledig de siste hundre årene. Utstyrt med stadig mer avansert forståelse for å få ting til å gå i luften, totalt fravær av frykt for autoriteter, rikelig med brennevin og en sorgløs optimisme ble han bestevenn med alt fra Franco til Kim Il Sung, Stalin og Harry Truman.

HUNDREÅRINGEN SOM KLATRET UT GJENNOM VINDUET OG FORSVANT JONAS JONASSON FORLAG, ÅR

Allan Karlsson fyller motvillig hundre år og helsen nekter å svikte. Han hadde egentlig tenkt å dø på gamlehjemmet han ble plassert på, men i det ordfører, lokalpresse, en folkevond søster Alice og øvrige pleiepasienter gjør seg klare til å feire jubilanten, bestemmer han seg for at han heller vil dø et annet sted. Uten å kaste bort unødvendig tid på å planlegge klatrer han ut vinduet i bare tøfler, og setter kursen mot nærmeste busstopp. Der kommer han uheldigvis i skade for å stjele kofferten til en ung, rufsete mann. Ennå mer uheldig blir det i egenskap av at den unge mannen representerer en brutal, dyslektisk motorsykkelbande. Paralelt med dette begynner det også å bli klart for personalet på gamlehjemmet at den spreke jubilanten hverken befinner seg på rommet sitt, eller på Systembolaget der han pleier å gå når han stikker av, og med det befinner Allan Karlson seg på rømmen gjennom Sverige med både

Blodig småbyliv

politi og banditter i hælene. Mens skurkene i tur og orden går sine respektive, ulykkelige skjebner i møte og Allan stifter stadig merkeligere bekjentskaper, viser det seg at gammer´n har vært på reisefot før. Hvis noen er født i 1905 er det naturlig å annta at vedkommende har fått med seg en historisk begivenhet eller to, men Allan har konsekvent befunnet seg i begivenhetenes sentrum. Etter å ha brukt ungdomstiden sin på å sprenge hus, biler og grosserer i luften hjemme i Sverige titulerer han seg som «Video Games» sprengstoffekspert, og sprengst-

Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant er debutromanen til den svenske journalisten Jonas Jonasson, og var i 2010 sveriges mest solgte bok. I følge Wikipedia begynte Jonasson arbeidet med boken etter at han måtte slutte i mediabransjen på grunn av alvorlig utbrenthet, og det er ikke vanskelig å se for seg at historien som tok form løftet humøret en smule. Den er kanskje ikke blandt de tyngste romanene, men absolutt blandt de morsomste. Ikke minst er det snedig hvordan den Forlsnikutdanner deg i nyere historie via Allans sorgløse omgang med brennevinsfulle historiske personligheter gjennom hele det tyvende århundre. Katrine Opseth

Film STRAW DOGS THE WALT DISNEY COMPANY 2012

Noen filmer kommer kun på DVD og Straw Dogs føyer seg pent inn i rekken av filmer som ikke når opp til mer enn hjemmekinolerretet. Oppbyggingen til selve spenningstoppen er litt lang, og da den endelig kommer er den full av mye blod og gørr. Jeg synes blod og gørr er greit, og siden det skjer en del småkonflikter underveis henger jeg med uten å kjede meg. Dette er jo tross alt en thriller, men jeg synes den kunne vært litt skumlere. Amy (Kate Bosworth) og David, spilt av James Marsden, flytter tilbake til Amys hjemsted og inn i farens gamle hus. Charlie, Amys ekskjæreste, tilbyr seg å hjelpe til med å reparere taket på låven deres. Hverdagen i småbyen består av småkrangling på puben, fotball og den obligatoriske gudstjenesten på søndager, i stor kontrast til Amys og Davids livsstil fra storbyen. Dette utvikler seg til en konflikt mellom dem og Charlie, som i starten virker

Den fantastiske Nøtteknekkeren

Atmosfærisk, behagelig og eventyrlig

Ballett

Musikk

NØTTEKNEKKEREN OG MUSEKONGEN: EVENTYRLIG JUL

ALCEST LES VOYAGES DE L’ÂME , 2012 PROPHECY PRODUCTIONS

DEN NORSKE OPERA & BALLETT 2011

Med et stort, glitrende juletre, pakker, pynt og familiefest er det ingenting som kan gi mer julefølelse i Operabygget enn Nøtteknekkeren. Balletten fra 1892 ble satt opp på nytt i Den norske Opera og ballett i desember. Passende nok siden temaet dreier seg rundt julen og noen av de tradisjoner som følger med. Når lerretet går opp blir vi tatt inn i en stor stue med møbler fra forrige århundre og i bakgrunnen glitrer et juletre som strekker seg helt til taket i stuen. Det er duket for fest hos den rike familien Stahlbaum, på selveste julaften. Barna venter spent på pakker, mens de voksne konverserer. En av hovedpersonene, Clara, er ett av barna som venter på pakken sin. Blant gjestene som kommer er hennes onkel, herr Drosselmeyer, som har laget en spesiell gave til Clara, nemlig Nøtteknekkerdukken. Da Clara får Nøtteknekkerdukken blir hun med en gang forelsket i den fine dukken. Men dukken ødelegges i en drakamp mellom Clara og hennes bror. Mens Clara sover reparerer

FOTO: ERIK BERG DEN NORSKE OPERA OG BALLETT.

Drosselmeyer Nøtteknekkerdukken. Senere på natten våkner Clara og finner den like hele dukken på stuegulvet. Mens Clara er i stuen hører hun merkelige lyder og plutselig er hun omringet av musekongen og de andre musene. Hun blir hjulpet av Nøtteknekkerdukken som nå er blitt forvandlet til en ordentlig nøtteknekker og midt i alt virvaret besvimer Clara. Da Clara våkner igjen er hun blitt en ung dame. Og når hun møter Nøtteknekkeren har han blitt forvandlet til en ung prins. Slik fortsetter den eventyrlige historien med Clara som en ung dame og Nøtteknekkeren som en vakker prins. De bringes videre til dansende snøfnugg og til «Landet fullt av søtsaker» hvor man finner sukkertøy av alle slag. Fra første scene er man allerede bergtatt av den flotte oppsetningen. Julestemningen bringes frem for fullt av den julepyntede stuen og i gjenkjennelse av den spenningen man selv opplever

på julaften i påvente av alle pakkene. Kostymene er vakre og koreografien sitter som den skal. Både store og lille Claras dans er en fryd for øyet. Det samme kan sies om prinsen, Snedronningen og de andre figurene i dette eventyret. I tillegg er Peter Tsjajkovskijs musikk som alltid nydelig å høre på. Balletten er noe kortere enn de pleier å være og tiden går så fort at man ikke rekker å se på klokken. Til og med alle barna som er tilstede klarer å sitte i ro under de to aktene. Også på scenen er mange av danserne barn og det høres et sukk gjennom salen når de små snøfnuggene kommer på scenen. De blå danserne i ballerinaskjørt er nemlig små barn som får enhver barneelsker eller ikke til å smelte over hvor søte barna er når de tripper bortover scenegulvet. Nøtteknekkeren er en ballett som er magisk, vakker og sjarmerende fra start til slutt. Terese Steinsrud Granheim

Alcest startet som et black-metal prosjekt i 2000. To av medlemmene i originalbesetningen valgte å forlate bandet i 2001, og da sto vokalist Neige igjen alene. Dette markerte en stor forandring i lydbildet, og Neige vendte seg fra black-metal til en undersjanger i alternativ rock, kalt shoegazing. Les Voyages de l’Âme er den siste skiva Alcest har sluppet. I likhet med sine forgjengere er den atmosfærisk, behagelig og eventyrlig. Med én gang du hører Alcest, er det lett å forestille seg et eventyrlandskap, og man får assosiasjoner til skoger, daler og alt det andre fantastiske naturen har å tilby oss. Neige tok med seg trommis Winterhalter i 2009, ellers gjør Neige alt. Han står for gitar, bass, vokal og keyboard. Han har et fantastisk talent, noe som låtene i Les Voyages de l’Âme gjenspeiler. Forgjengerne Souvenirs d’un Autre Monde (2007) og Écailles de Lune (2010) er også veldig bra skiver, men Alcest topper seg selv med den nye utgivelsen. Introlåten «Autre Temps» er et av skivens klare høydepunkter. Den

FOTO: THE WALT DISNEY COMPANY

uskyldig, men som etter hvert glir over i noe mer alvorlig og som virkelig får frem en tøffere side av David. Skuespillerprestasjonene er bra og handlingen har en litt annen vri enn det man vanligvis ser. Straw Dogs er grei underholdning, men du har antageligvis sett noe lignende før. Terese Steinsrud Granheim

FOTO: PRESSEBILDE

er ekstremt rolig og behagelig, uten å bli kjedelig. Dette er fordi frontmann Neige har et klart syn på hvordan musikken bør flyte sammen. Gåsehudfaktoren er høy! Noe av det nye med denne skiva er noen av låttitlene er engelske, ikke franske. Dog, tekstene er på fransk. Låten «Beings of Light» starter like rolig som introlåten, men litt uti kommer litt av Alcests tidligere blackmetal preg inn, og det uten å ødelegge stemningen. Dette er et eksemplar enhver musikkelsker vil være stolt av å ha i CD-samlingen sin, uansett hvilken sjanger en må foretrekke. Alcest sin musikk kan alle like, tro det eller ei. Les Voyages de l’Âme kan fort bli en av de beste utgivelsene i hele 2012. Martine Bergli Hanevold

42 STUDENTLIV

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

TEGNESERIE

av Hanne Sigbjørnsen / tegnehanne.blogg.no

STUDENT+ Vi holder deg oppdatert på hva som skjer i din studentby

INSIDE SØKER

KULTURREDAKTØR Er du interessert i å være en del av redaksjonen til Norges eneste riksdekkende studentavis? Vi søker en ny kulturredaktør som vil få ansvar for avisens kulturseksjon. Søker bør ha kjennskap og interesse for det norske kulturlivet. Studentavisen INSIDE ble stiftet i 1966 av Einar Corneliussen. Det er Norges eldste og eneste riksdekkende studentavis. Som eget aksjeselskap omsetter avisen for rundt 2 millioner kroner, med et opplag på 10 000 aviser på samtlige utgivelser. SØKNAD SENDES TIL ANSVARLIG REDAKTØR CAMILLA.VISJO@INSIDE24.NO SØKNADSFRIST 15.02.2012

KULTURKALENDER MOTE MED MENING

SONDRE LERCHE + SUPP.

QUEER THEORY

TRYGDEKONTORET

Arrangsjeres i år for Karanba, en veldedig organisasjon som med fotball som virkemiddel hjelper barn og unge fra slumområdene i Rio de Janeiro med utdanning, utvikling og utfoldelse. Når: 03.02 Hvor: DogA, Hausmannsgate 16

Sondre Lerche har tatt turen hjem fra Brooklyn, New York. Han er nå aktuell med sitt sjette album: Sondre Lerche, som har fått strålende kritikker av landets kritikere. For å innlede kvelden kommer Chris Holm. Når: 10.02 Hvor: Studentersamfundet, Trondheim

Lurer du på hva Queer Theory er? Studentersamfunnet i Bergen og Landsforeningen for lesbiske og homofile (LLH) inviterer til kveldskurs i Queer Theory.

Trygdekontoret:Thomas Seltzer inntar Storsalen på studentersamfundet i Trondheim. I tillegg Holder Stein Torleif Bjella konsert.

WHEN SAINTS GO MACHINE

BY:LARM LIVE 2012

FIRST AID KIT

BUDDHISME I VESTEN

Det danske elektro-pop-bandet When Saints Go Machine ble i 2009 kåret til Danmarks største musikalske talent. Nå kan du oppleve de live på Hulen, i den studentdrevne grotten bak Nygårsparken. Når: 02.02 Hvor: Hulen, Bergen

Den tre dager lange festivalen består av konferanser på dagtid og konserter på kvelden. Musikkinnsalgene er fordelt på flere scener, og gjester blant annet LidoLido, Jonas Alaska, Donkeyboy, Bernhoft og Sivert Høyem. Når: 16.02-18.02 Hvor: John Dee, Rockefeller, Sentrum Scene, Oslo

Den svenske folk-inspirerte duoen First Aid Kit, bestående av søstrene Klara og Johanna, slipper i 2012 sitt andre album «The Lion’s Roar». Men før den tid kan du oppleve de i Oslo. Når: 10.02 Hvor: Blå, Oslo

Åndelig rotløshet? Eller trenger du å stresse ned litt? Buddhistisk senter I Oslo inviterer til meditasjon og foredrag (på engelsk), hvor du kan lære mer om den verdensomspennende religionen. Når: 03.02-04.02 Hvor: Kongengsgate 2, Oslo

MESTERSKAP I QUIZ

OSLO ESS + SUPP.

AVICII

SENT: SEX - SPESIAL

Quizmesterskapet på Grünerløkka er åpent for alle og det lokkes med fete premier. Kategoriene ryktes å bestå av alt fra allmen kunnskap til pop, noe som burde være spiselig for de fleste. Når: 09.02 Hvor: Café 33, Oslo

Punk/rock-bandet OSLO ESS har en syvdagers Oslo-turné og kan blant annet oppleves på den studentvennlige kroa Kjeller’n på Blindern. Konserten er gratis, ølen billig, men plassen er begrenset. Førstemann! Når: 02.02 Hvor: Kjeller’n, Oslo

Den svenske dj’en Tim Berg, best kjent som Avicii, ble for alvor kjent for to år siden gjennom hiten «Bromance». Nå kommer han endelig til Oslo. Etterspørselen er nesten like stor som hit’ene hans, og ekstrakonsert er satt opp. Når: 18.02 Hvor: Oslo Spektrum, Oslo

Uke 6 markeres av SENT på Teknisk Museum med utstilling og foredrag om seksualopplysning gjennom tidene. Bli også kjent med en gründers utvikling av vibratorer og hennes møte med verdensmarkedet. Når: 09.02 Hvor: Teknisk Museum, Oslo

INSIDE SØKER

ØKONOMIANSVARLIG FOR 2012 Er du interessert i å være en del av redaksjonen til Norges eneste riksdekkende studentavis? Skaff deg Som økonomiansvarlig i INSIDE har du hovedansvaret for avisens økonomiske forhold. Stillingen gir muligheter for nye bekjentskap, relevant erfaring og personlig utvikling. Økonomiansvarlig styrer INSIDEs økonomi, og plikter å gjøre dette i henhold norske lover og god forretningsskikk. Du er en del av avisens ledergruppe og legger fram din beretning om avisens økonomiske situasjon ovenfor styret. Søker bør like å jobbe med tall og regnskap. Vil du høre mer om stillingen? Ta kontakt med daglig leder, Magnus Myhre Telefon: 464 10 930 | E-post: magnus.myhre@inside24.no

SØKNAD SENDES TIL DAGLIG LEDER MAGNUS.MYHRE@INSIDE24.NO SØKNADSFRIST 15.02.2012

Når: 03.02 Hvor: Studentersamfundet, Trondheim

Når: 01.02 Hvor: Teglverket, Bergen

STUDENTLIV 43

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 1. FEBRUAR 2012

SUDOKU 8

av printsudoku.com

5 3

2 4

4 2

2 8

9 8

7 1

QUIZTIME

av Ida Skotland Hansen

01. I hvilken by åpnet nylig Petter Stordalen et nytt hotell? 02. Hva er hovedstaden i Indonesia? 03. Hvorfor ble Demi Moore innlagt? 04. Hvilken linje på BI blir lagt ned i 2012? 05. Hva heter den nye SBIO-lederen? 06. Hvilken norske kortfilm ble nettopp nominert til Oscar? 07. Hvilke to gasser består hovedsaklig Jordens atmosfære av? 08. Hva er agorafobi? 09. Hvilket land arrangerer årets Eurovision Song Contest ? 10. Hva er Skrillex’ egentlige navn? 1. Göteborg, Sverige 2. Java 3. Utmattelse 4. Master i Politisk økonomi 5. Fredrik Morberg 6. “Tuba Atlantic” 7. Nitrogen og oksygen 8. Angst for åpne plasser 9. Aserbajdsjan 10. Sonny Moore.

+DU GX K¡UW #

– Ingen på INSIDE har nøkkel til kontoret.

_____________________________ Anton er ånden som går på BI. 464 år og konter fremdeles årsregnskap

– INSIDE liker å skrive om rektor Colbjørnsen. – INSIDE søker dansk-norsk oversetter.

MANDAG 06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Snakker ikke norsk 11.00 Studentnyhetene 11.03 A-lista 12.00 Taffellunsj 12.30 Oppvask 19.00 Bra Trommis Nisjemusikk, intervjuer med viktige artister og grundige reportasjer. 20.30 Sort Kanal Magasin for grensesprengende og sinnsutviklende musikk. 21.30 Dub Dubhead Mørk/basstung musikk a la dubstep, grime, uk funky, break, dancehall og hip hop 22.00 Goodshit 23.00 The O & Jo Show 00.00 Overkill TIRSDAG 06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Ry 10.30 Grenseløst 11.00 Studentnyhetene 11.03 Frokost med Bernt 12.00 Radio Nova Highlights ONSDAG 06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Tekst behandlingsprogrammet 11.00 Studentnyhetene 11.03 UD 11.30 Rabarbra 12.00 Studentradiolista 19.00 Kvegpels 20.30 Country Barn 21.00 Spillmatic Blanding av hip hop og dataspill 22.00 Funkiga Timmen Én time i uka sørger Pio og Pål for sjelevarmende funk på Radio nova 23.00 Neu Kunstprogram med fokus på samtid og lyd. Temabaserte sendinger og oppdatering på den alternative kunstscenen. 00.00 Når det rykker i støyfoten TORSDAG 06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Nova Noir 12.00 Det Fiktive Selskab FREDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Spillmatic 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Opplysningen 99.3 11.00 Studentnyhetene 11.03 Nyhetsfredag 12.00 Radiotjenesten 12.30 Skallebank 19.00 Gymtimen 20.00 Nova Nedstrippa Underholdningsprogram for live musikk med band på besøk i studio. 21.00 Magic Beat 21.30 Nova Amor 22.00 Musikk, Dans og Drama 00.00 XO Hiphop SØNDAG 00.00 Novanatt 07.00 Opplysningen 99,3 (R) 08.00 Ry 08.30 Grenseløst 09.00 Det Fiktive Selskab 10.00 Snakker ikke norsk 14.00 Stang ut 15.00 Sorgenfri 16.00 Søndagskvil

TIRSDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Klassisk Avsporing 11.00 Bulldozer 12.00 Hardcore 13.00 Dønn i Støtet Temabasert musikk- og utelivsprogram som skal bevise at alt har et soundtrack. ONSDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Soft Science 10.30 Gult Kakestykke 11.00 Grenseland 12.00 Fuzz Aktuelt talkshow om rock, metal og punk. 13.00 Studentersamfunnet på radio TORSDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Utenriksmagasinet Mir 11.00 Kinosyndromet Anmeldelser av filmer og oppdateringer innen undeholdningsbransjen. 12.00 Plutopop Musikkmagasin innen ferskeste kvalitetsmusikken fra alle genrer 13.00 Fotball på boks Det aller siste fra fotballens verden, både nasjonalt og internasjonalt. Med analyser og reportasjer. FREDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Venstreparty 11.00 GoRiLLa 12.00 Radiodokumentaren 12.30 Radio Eldrebølgen 13.00 Homegrown Engelsk talshow om lokal musikk og intervjuer. 21.00 Power Hour 22.00 Ordet på gaten (R) Ny og gammel hiphop, intervjuer, samt en god dose pisspreik! LØRDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding (R) 10.00 Brunsj 11.00 DNSRL 12.00 Vatikanet 13.00 Ordet på gaten Ny og gammel hiphop, intervjuer, samt en god dose pisspreik! 21.00 GoRiLLa (R) 22.00 Fuzz (R) 23.00 Dønn i Støtet (R) 00.00 Plutopop (R) SØNDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding (R) 10.00 Utenriksmagagasinet Mir (R) 11.00 Kinosyndromet (R) 12.00 Flytende Rente Humor med en syltynn tilknyttning til økonomi. 13.00 Bloodharry 21.00 Jazzonen (R) 22.00 Klassisk Avsporing (R) 23.00 Homegrown (R) 00.00 Alternatip (R)

MANDAG 07.00 Mornings 09.00 Ctrl+Alt+Del 11.00 Uillustrert Vitenskap 12.00 Nesten Helg 14.00 Lydsjokket 16.00 Katarsis 17.00 Feber 18.00 Feber 19.00 Alle Elsker Mandag Uhøytidlig program som tar digresjon på alvor. 20.00 Globus Utenriksnyheter 21.00 Kara fra Sahara 22.00 Live TIRSDAG 07.00 Feber 09.00 Sportsidiot 10.00 Badegristimen 11.00 Tweed 12.00 Alle Elsker Mandag 13.00 Globus 14.00 Hittegodsklinikken 15.00 Kara fra Sahara 16.00 Fakta på Laurbær 17.00 Påtirsdah 18.00 Blyforgiftning Aktuelt om metallen i dag og hvordan musikken utvikler seg. 19.00 Filmofil Aktuelt om filmverden med anmeldelser, konkurranser og nyheter. 20.00 Bokbaren 21.00 Katarsis 22.00 Feber ONSDAG 07.00 Mornings 09.00 Lydsjokket 11.00 Fakta på Laurbær 12.00 Katarsis 13.00 Bokbaren 14.00 Hagelangs 15.00 Farfisa Speedster 16.00 Globus 17.00 Ctrl+Alt+Del 18.00 Ctrl+Alt+Del Det siste innen spillverden. Anmeldelser, spillmusikk og nyheter. 19.00 Uillustrert Vitenskap Forskningsprogram om alt som befinner seg mellom himmel og jord. 20.00 Kara fra Sahara 21.00 Irie Radio 22.00 Påtirshda 23.00 Hittegodsklinikken TORSDAG 07.00 Live 09.00 Hittegodsklinikken 10.00 Nesten Helg 12.00 Kara fra Sahara 13.00 Irie Radio 14.00 Live 16.00 Uillustrert Vitenskap 17.00 Filmofil 18.00 Tweed 19.00 Sportsidiot 20.00 Fakta på Laurbær 21.00 Alle Elsker Mandag 22.00 Hittegodsklinikken 23.00 Hagelangs FREDAG 07.00 Studentradiolista 08.00 Sportsidiot 09.00 Kara fra Sahara 10.00 Filmofil 11.00 Alle Elsker Mandag 12.00 Katarsis 13.00 Bokbaren 14.00 Irie Radio 15.00 Nesten Helg 17.00 Badegristimen 18.00 Feber 20.00 Lydsjokket 22.00 Technovikingene LØRDAG 07.00 Selveste Palmehaven 08.00 Farfisa speedster 09.00 Ctrl+Alt+Del 11.00 Mornings 13.00 Globus 14.00 Uillustrert Vitenskap 15.00 Fakta på Laurbær 16.00 Nesten Helg 18.00 Badegristimen 19.00 Irie Radio 20.00 Feber 22.00 Technovikingene SØNDAG 07.00 Studentradiolista 08.00 Tweed 09.00 Ctrl + Alt + Del 11.00 Hagelangs 12.00 Badegristimen 13.00 Mornings 15.00 Sportsidiot 16.00 Selveste Palmehaven 17.00 Tweed 18.00 Bokbaren 19.00 Lydsjokket 21.00 Filmofil 22.00 Live

TIRSDAG 21.00 Musikkmaskinen Et dynamiske musikkprogram med fokus på utoner og avmakt. Vi går for synergi, multimedialitet og digitalt dataverk og supranett sammen med web 2.0 og suppe. ONSDAG 21.00 OK Film Tre sexy gutter iført speedo og superheltmasker inntar studio for å levere de mest irrelevante filmnyhetene uken har hatt å tilby TORSDAG 08.00 Kom deg opp Et aktualitet og underholdningsprogram for deg som ønsker å vite litt om det som skjer rundt omkring i studentbyen Stavanger, kulturelle arrangementer, intervju med band og artister og mye mer. FREDAG 08.00 Temafest Våre programledere plukker ut musikken som får deg til å legge en lang uke bak deg, og gjør deg klar for helg

VOLDA STUDENTRADIO MANDAG 19.00 Sjå det bryr mæ 19.30 Geologi 20.00 Gjemte skatter og pusekatter 20.30 Sport og rock og sånn Tre gutter som tar for oss nyheter og klassikere innen både sport og rock, og når de går tom for ting å snakke om der, kommer de inn på; sånn. TIRSDAG 19.00 Uavgjort med 20 i stil 19.30 Smiths uvenner 20.00 Føkkit 20.30 Matt og menn 21.00 Hverdagsmas Et program fylt med quiz, funfacts og ulike tips & triks

ONSDAG 19.00 Levemenn 19.30 Gelé 20.00 Agentene

TORSDAG 19.00 Halvaktuelt 19.30 Musikkdepatementet

FREDAG 19.00 Frivillig blond 19.30 Kandis 20.00 Fårs på fredag 20.30 Musikkseksjon Tre musikkstudenter lover levende musikk med gjester i studio. Et perfekt musikkvors.

Bror Petter Gulden

Revisors Håndbok VERDIVURDERING TEORETISKE MODELLER OG PRAKTISKE TEKNIKKER FOR Å VERDSETTE SELSKAPER

Yngve Kaldestad og Bjarne Møller

Se hele boklisten på revisorforeningen.no

MANDAG 08.00 Kom deg opp Et aktualitet og underholdningsprogram for deg som ønsker å vite litt om det som skjer rundt omkring i studentbyen Stavanger, kulturelle arrangementer, intervju med band og artister og mye mer.

2012

STUDENTRABATT på bøker fra

MANDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Alternatip 11.00 Skumma Kultur 12.00 Råmiks 12.30 Radio Eldrebølgen 13.00 Jazzonen Jazz blandet med intervjuer og reportasjer fra konserter og Bergens jazzmiljø.

Etikk, moral og revisjon teori, analyse og handlingsvalg

B-AVIS

RETURADRESSE: INSIDE, NYDALSVEIEN 15, 0484 OSLO

SIST & MINST

REDAKSJONEN & ADMINISTRASJONEN

– Nå skal jeg hjem! Når man går på et nytt sted er det alltid noen usikkerhetsmomenter: hva skal man ha på seg, tar de kort i baren, hva er aldersgrensen og så videre. Slik kan man holde på helt til man blir gal, men man må ta en sjanse. Jeg gikk for et middels pent antrekk i min vennekrets og tok sjansen på at de tok kort i baren. Til mitt sjokk var middels pent antrekk på denne baren noe man kan sammenligne med gallaantrekk, og kort i baren? Hvem har hørt om kort? Jeg hadde gledet meg til turen ut. Nytt sted, nye mennesker og nye inntrykk å ta med seg videre i livet. Vel, jeg fikk alt dette, bare ikke på en positiv måte. Når jeg gikk inn døren innså jeg at jeg var helt feil kledd. Dette var nok til å få lange blikk og latter fra bordene, jeg prøvde desperat å betale med kort, hvilket ikke gikk. Resultatet av dette var at jeg måtte ut i kulden og snøen for å ta ut penger og bli vitne til den bedrøvelige statusen på kontoen min. Så trasket jeg inn igjen på utestedet og fikk igjen disse lange blikkene. De jeg kjente på stedet var korrekt antrukket i jeans og skjorte, mens jeg stod der i silkebukser og en litt penere tunika. Som et resultat av min håpløse påkledning den dagen ville kun én vedkjenne seg å kjenne meg, mens den jeg aller helst skulle dratt hjem med den kvelden

klarte ikke engang formulere et hallo. I stedet fikk jeg slengt «Nå skal jeg hjem» mitt i ansiktet og lysten til å være «overdressed» og utsatt for lange blikk på et nytt sted dalte. Dermed gikk turen hjemover.

så fort? Dere hadde jo nettopp kommet». Sannheten til min raske exit er at noen ganger innser man at man ikke passer inn i alle sosiale sammenhenger og bare har mest lyst til å fjerne seg selv fra situasjonen. Videre blir det komplikasjoner når den man veldig gjerne vil ha med seg hjem ikke klarer å formulere et hallo engang, og man innser at man aldri får med seg vedkommende hjem fra det stedet. Da er det for ens eget beste, bare å komme seg hjem, glemme kvelden og si «bedre lykke neste gang». Kvelden ble ikke slik man håpet på.

Da jeg endelig kom meg ut fra dette stedet gikk samtalen med en vennine i hvordan det er mulig å samle så mye alternativt på et utested og hvordan man kan få noen til å føle seg så utilpass som vi hadde følt oss den kvelden. Og jeg fatter det enda ikke. For hva er det som hindrer enkelte i å oppføre seg som siviliserte mennesker når man ser noen fremmede? Videre lurer jeg på hva i all verden som foregår i hodene til enkelte når de ikke klarer å pakke bort bestefars briller, men bytter glass i dem og bruker de til daglig. Det er disse menneskene som skal skule bort på andre og kommentere et helt ok+ antrekk. De kan ikke engasjere fremmede i en samtale, tilfelle samtalen stopper etter «hvem er du?». Jeg lurer på hva jeg har gjort når jeg ikke fortjener et hallo fra folk jeg kjenner, og om det kanskje var et hint i «Nå skal jeg hjem»-replikken. I ettertid har jeg innsett at det ikke var noe hint i det, for vedkommende tok oss igjen på veien hjem og prøvde desperat å fremstå som jovial med spørsmålet «hvorfor gikk dere

Min lille utflukt til et utested jeg aldri har vært på før beviser bare en ting. Jeg passer ikke inn i alle sosiale sammenhenger, men er ikke redd for å si det. Jeg håper også på at den jeg håper skal ta meg med hjem igjen, nettopp gjør det og at mine fordommer mot dette utestedet en dag skal bli motbevist. Dessverre har realiteten innhentet meg og jeg har funnet ut at livet mitt muligens er litt for kort til å vente, så neste gang er det min tur til å si «Nå skal jeg hjem». og skåling. Jeg skal med hånden på hjertet reise hjemmefra med et smil om munnen, og rope dette høyt ut: «Jeg gleder meg til neste jul hjemme!»

Neste INSIDE, nummer 03-2012, kommer ut onsdag 22. februar 2012 Annonsehenvendelser: Space Media AS, 982 86 993

Camilla T. Visjø Ansvarlig redaktør Journalistikk

Thomas Jensen Redaksjonssjef Journalistikk

Mgnus Myhre Daglig leder Siviløkonomi

Didrik Skodje Desksjef Kultur og ledelse

Anne Marit Stabforsmo Fotosjef Kultur og ledelse

Helin Ásta Kalef Nyhetsredaktør Journalistikk

Hans Iver Odenrud Økonomiredaktør BBA

Ida C. B. Jakobsen Kulturredaktør Kultur og ledelse

Kathrine Opseth Featuredaktør PR og kommunikasjon

Thea Roll Rakeng Moteredaktør NKF

Pia Seeberg Treningsjournalist Journalistikk

Pernille G. Hansen Desk ØkAd

Ida Skotland Hansen Desk & Journalist ØkAd

Maximilian Sandbaek Oversetter BBA

Kristian Johnsrud Kommentator Journalistikk

Charlotte Hauge Journalist Journalistikk

Iselin Strøm Sørvoll Journalist Kultur og ledelse

Terese Granheim Journalist Siviløkonomi

Martine Bergli Hanevold Journalist Kultur og ledelse

Stine Morken Journalist ØkAd

Maria Skrede Journalist PR- og komm.ledelse

Eric Macody Lund Journalist IM

Ingvild Hovland Journalist Journalistikk

Magni Sørløkk Fotograf Kultur og ledelse

Christine H. Lunder Fotograf Kultur og ledelse

Bill.Merk: Desp

Anton Viril Korrekturleser Mediemogul

Eirik Nymo Isaksen Korrespondent Moskva

Deg?

Linn-Birgit K. Kristensen Sosialansvarlig Kultur og ledelse

INSIDE SØKER

JOURNALISTER I TRONDHEIM OG BERGEN Er du interessert i å være en del av redaksjonen til Norges eneste riksdekkende studentavis? Skaff deg relevant erfaring og nye bekjentskaper ved å bli med i Studentavisen INSIDE. Som journalist vil du være med å utvikle sidene til avisen og skrive nyhets-, økonomi-, feature- og kultursaker. Du må være ansvarsfull, engasjert og se nye muligheter. Søkere bør ha journalistisk erfaring.

INSIDE er en del av Studentsamkjøringen, www.studentsamkjoringen.no

SØKNAD SENDES TIL ANSVARLIG REDAKTØR CAMILLA.VISJO@INSIDE24.NO

VI HJELPER DEG MED EN FOT INN I NORSK NÆRINGSLIV

Økonomi

Regnskap

Salg

Markedsføring

Administrasjon