INSIDE 02-2013 by Studentavisen INSIDE AS

Foto: Vilde Caspersen

Anmeldelser: Kurt Nilsen Superfamily Beady Belle Violet Road INNSIDEN SIDE 26-27

INNSIDEN SIDE 22-25

STUDER I AFRIKAS FERIEPARADIS

innsiden

SNEAKERDILLA

Studentavisen ved Handelshøyskolen BI ONSDAG 30. JANUAR 2013 NR. 02 ÅRGANG 48

FACEBOOK.COM/INSIDEAS

BI MERKER ASPIRI-KURS SOM «UBRUKELIG» FOR STUDENTER:

VINTERMORO I ALPE NE NY SPALTE: LIVET I SH ANGHAI DILLA PÅ SNEAKERS

BI driver

«Jeg er har stor forståelse for at en del reagerer på nedleggelsene»

skremsels-

propaganda SIDE 6-7

SØK BARNEHAGEPLASS!

Colbjørsen kommenterer BIs strategi Debatt, side 4

Nyheter, side 8

Gjør deg klar til vors på BI

Gode opplevelser gjennom lek, læring og omsorg. Studentbarnehagene - fordi ditt barns barndom er NÅ. Søk på

www.sio.no

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 30. JANUAR 2013

Et steg i riktig retning EIRIK NYMO ISAKSEN Grunnlagt 1966 av Einar Corneliusen Ansvarlig Redaktør: Helin Ásta Kalef

Hvorfor stresse nå, når vi vet at det er så lenge til eksamen? Eksamen. Hvorfor snakker vi om det nå? Det er jo lenge til. Mange føler nok at skolen nettopp startet, og at de har uendelig tid til å lære seg alt som må læres før den store eksamensdagen. Innen da skal vi nyte bekymringsfrie dager, kose oss med pensum og slappe av i forelesningssalene. Og blir det krise, har vi alltids eksamenskursene. Jeg vil tørre å påstå at alle BI studenter har hørt om Aspiri. Aspiri-leder Andreas Bjerkedal forteller at mange BI-studenter benytter seg av kurset, og at 9 av 10 velger å komme tilbake. Hvor mange BI-studenter som benytter seg av disse kursene er vanskelig å fastslå, For hvordan står men en ting er sikkert, og det er at det finnes det egentlig langt flere eksamenstil med BI-forelesernes forberedende kurs rettet mot BI studenter, formidlingsevner? enn mot studenter ved andre læringsinstitusjoner her i landet. Aspiri, Konsiso og enkeleksamen.no tilbyr alle, nesten utelukkende, eksamenskurs rettet mot BI studenter. Hvorfor er det slik? Hvert år meldes det i media at BI-studenter er de som stryker mest. Er det slik at BI-studenter er late? Er det fordi vi velger fest og fyll fremfor studiene? Er det fordi vi kan kjøpe oss inn på skolen uavhengig av karaktergrunnlaget vårt? Eller er det fordi alle som går her har penger nok til å kjøpe seg plass på disse kursene? Kanskje studentene ikke er problemet? For hvordan står det egentlig til med BI-forelesernes formidlingsevner? BI-studentene betaler mye for å gå på skolen og det er aktuelt av dem å forvente at de ikke sovner av monotone forelesere som leser direkte fra notatene sine. Det finnes gode forelesere på BI, og det finnes også de som kanskje aldri burde satt foten sin inn i en forelesningssal. Men når det er sagt må studentene utvilsomt ta seg litt i nakkeskinnet. For det finnes jo mange studenter som går ut av BI med gode karakterer, uavhengig av nivået på foreleserne og kvaliteten ellers på kursene. Alle disse studentene kan umulig være genier, og bak de fleste gode karakterene på BI ligger nok godt og strukturert arbeid. Et annet fellestrekk for studenter med gode karakterer er at de starter tidlig. Vi har hørt det før, og vi vil høre det igjen: skippertak nytter ikke. Hvert fall ikke alltid. Eksamenskurs eller ikke, er det nok fornuftig å begynne å tenke på eksamen allerede nå.

Studentavisen INSIDE er en fri og redaksjonelt uavhengig riksdekkende studentavis, av og for studenter generelt og BI-studenter spesielt. Avisen ble grunnlagt i 1966 av Einar Corneliusen. ANNONSESALG Space Media AS, Tlf. 98 28 69 93 annonsesalg@spacemedia.no www.spacemedia.no INSIDE er en del av Studentsamkjøringen, www.studentsamkjoringen.no

Kommentator, INSIDE

ange har meninger og mye er sagt, om hvordan BI har utviklet seg de siste årene. Det har blitt færre lokale skoler; nå sist ble det bestemt at Drammen og Kristiansand avvikles, som de første etter en rekke skoler ble lagt ned i 2006. Det har blitt gjort harde prioriteringer; politisk økonomi forsvant i 2011, marko og PR skal bli ett studie, og entreprenørskapmasteren ble nettopp besluttet lagt ned, for å nevne noe. Studietilbudet er spisset og BI har større preg av å være en ren business-skole. I 2011 ble BIs engelske navn endret fra BI Norwegian School of Management til BI Norwegian Business School. Om man liker dette eller ikke, handler nok mye om hvor berørt man er. Det er klart det er kjedelig når skolen din blir lagt ned, eller studiet du nettopp fullførte ikke er å finne på nettsidene til BI lenger. For de som begynte på BI for å studere entreprenørskap, blir ikke studiet nå helt slik de hadde tenkt seg. De umiddelbare negative konsekvensene er enkle å se, men det er verre med de langsiktige gevinstene. De fleste studentene merker ikke så mye til de strategiske grepene. At forskningsmiljøene samles, eller at ressursene skal utnyttes bedre er litt vanskelig å merke den praktiske nytten av sånn over natten. De potensielle gevinstene har gjerne et etterslep på noen år, men er det så nøye? For hva er egentlig det

viktigste for studentene? Mange vil nok si det faglige, eller det sosiale ved studiene. Likevel er det noe som trumfer alt, det er grunnen til at vi studerer: Vi skal ha en jobb. Den skal være interessant og aller helst gi godt betalt. Rektor Tom Colbjørnsen har ved flere anledninger uttrykt sin interesse for de internasjonale rangeringene av business-skoler og MBA-er. Mye av strategien til BI er myntet på å gjøre det bedre i disse rangeringene. BI hoppet åtte plasser opp fra 2011 til 2012 og ligger nå på 62. plass blant de europeiske businessskolene, ifølge Financial Times’ rangeringer. BI er fortsatt bak NHH, og kan sies å ha et stykke igjen til toppen. Det er likevel å håpe at siste års hopp er et tegn på at strategiene virker. Åtte plasser er bra i en verden der alle prøver å bli bedre. Man kan være enig eller uenig i rangeringene og metodene, men det er ikke tvil om at arbeidsgivere ser på hvilken skole studentene

kommer fra når de skal ansette folk. Det er forskjell på en bachelor i økonomi- og administrasjon fra en høyskole på bygda og den samme graden fra BI, eller NHH. Det er ikke nødvendigvis den store faglige forskjellen, men heller skolens rennomé som skiller de mest. Den kanskje viktigste fordelen ved å gå på en skole som er høyt rangert, er at den tiltrekker seg gode, kunnskapsrike, smarte og ambisiøse studenter. Studenter du definitivt ønsker å kjenne før og etter du havner i arbeidslivet. Poenget er: Det er ikke så viktig at de strategiske grepene BI gjør i dag får umiddelbar virkning på studiehverdagen. Mer viktig er hva strategien betyr for BI i fremtiden, og hvilken posisjon BI har når vi som studerer i dag en gang skal søke jobb. Da tror jeg mange vil være takknemlige for at BI gjør som de gjør, at de satser på en plass i de internasjonale rangeringene.

Snart SiT-tilknytning i Trondheim HÅKON BERGER SÆTHER Leder, BIS Trondheim

v forskjellige årsaker har aldri BI Trondheim vært tilknyttet Studentsamskipnaden i Trondheim, men de siste årene har spørsmål rundt dette vært et hett tema på samtlige generalforsamlinger i BI studentsamfunn Trondheim. Derfor følte jeg og mitt styre i sommer at det var på høy tid å ta tak i denne viktige saken! Så godt som samtlige av de andre store utdanningsinstitusjonene i Trondheim er i dag

PRESSENS FAGLIGE UTVALG INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmennheten mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

tilknyttet SiT, og BI er egentlig den eneste som har ”manglet” i deres portefølje. Tilgang på et rimelig treningstilbud, studentboliger og ikke minst velferdstilbudet har vært naturlige argumenter for at man ønsker seg inn. Samtidig har BI-studentene i Trondheim hatt et ønske om å bli mer inkludert i Trondheims bybilde, og ser på SiT-tilknytning som et viktig skritt. Ønsket om tilknytning ble behandlet og endelig vedtatt på høstens generalforsamling, og i etterkant har undertegnede og styret forøvrig jobbet ivrig for å få realisert vedtaket så fort

REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør: Helin Ásta Kalef Redaksjonssjef: Camilla Tryggestad Visjø Desksjef: Emma Rokseth Kenny & Didrik Skodje Fotosjef: David Gallefoss Nyhetsredaktør: Eli Stokke Harstad Økonomiredaktør: Stilling ledig Kultur- og featureredaktør: Camilla Veka Daglig leder: Elisabeth Olsen Markedsutvikler: Fateh Ahmed Cheema

som mulig, noe som ikke overraskende har vist seg å være et rimelig omfattende prosjekt! Men – en formell søknad fra BI til Kunnskapsdepartementet skrives i disse dager, og alle parter jobber nå mot et mål om at BI Trondheim skal være tilknyttet fra og med skolestart 2013! Dette har vært en viktig fanesak for meg da jeg ser det som helt naturlig at også BIstudenter er en del av et slikt fellesskap. Det er derfor meget gledelig å kunne uttale at dette nå høyst sannsynlig blir et faktum.

KONTAKT STUDENTAVISEN INSIDE Nydalsveien 37, 0484 Oslo E-post: post@inside24.no Tlf. 46 41 09 31 (Redaksjon) Tlf. 46 41 09 30 (Administrasjonen) Utgiver: Studentavisen INSIDE AS Trykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70 www.borgerne.no Mamma & Pappa AS

DEBATT 03

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 30. JANUAR 2013

«SBIOs politikk - vårt politiske måldokument» KAIA MARIE ROSSELAND

Politikk- og samarbeidsansvarlig, SBIO

høst vedtok SBIOs generalforsamling et nytt politisk måldokument. Dokumentet er skrevet av Studentpolitisk utvalg (SPU) og en av velferdstingsrepresentantene fra SBIO. Hensikten med dokumentet er at SBIO- ledelsen, SPU og Velferdstingsrepresentantene skal kunne forholde seg til noen retningslinjer og felles meninger. Jeg vil her presentere tre viktige saker SBIO vil jobbe med dette året. Stipend for skolepenger I måldokumentet er saken stipend for skolepenger en viktig hovedsak. Dagens ordning strider i mot prinsippet om lik rett til utdanning. BI tilbyr flere utdanninger som det offentlige ikke har innenfor markedsføring og økonomi. Det er ingen tvil om at disse utdanningene

er svært viktige for samfunnet. Det studietilbudet BI har er dermed et viktig supplement til den utdanningen det offentlige tilbyr. Vårt mål er at studenter ved offentlig godkjente private utdanningsinstitusjoner, som Handelshøyskolen BI, skal ha et studiestøttesystem der 50 prosent av skolepengene på bachelornivå, og 70 prosent på masternivå, blir omgjort til stipend etter bestått eksamen. Med et slikt studiestøttesystem vil vi bli mer likestilt andre studenter, og studenter som velger å ta utdannelse utenfor Norden på skoler som krever skolepenger. Lånekassen subsidierer nemlig skolepengene for norske studenter i utlandet. Hvorfor skal studenter på BI ikke få støtte da? Stipendet skal ikke gjelde private aktører som har profitt som mål, men for utdanningsinstitusjoner som reinvesterer overskuddet i institusjonen. Det fører til at det bare er studentene som

SKOLEPENGER. Kaia Marie Rosseland etterlyser mer pengestøtte til BI-studenter. Foto: INSIDE, Arkiv

tjener på det. Slik det er i dag er det kun studentene som går ut som tapere, i form av skyhøye studielån etter endt utdanning. Økt studiefinansiering Flere av de andre kampsakene i politisk måldokument er tilsvarende krav fra andre studentorganisasjoner. Vi me-

ner blant annet at studiestøtten skal økes til 11 måneder, samt at studiefinansieringen skal være på 1,5G i året og at den årlig justeres etter grunnbeløpet i Folketrygden. Studentboliger Til slutt kan det nevnes at det ikke er en ukjent problemstill-

Vil du bli med på en reise du sent vil glemme? Voyage@deloitte juni 2013 Voyage@deloitte er et helt nytt rekrutteringsarrangement som avholdes i Oslo 7 til 9 juni i år. I løpet av langhelgen vil du få en kombinasjon av faglige og sosiale aktiviteter. Hoveddelen av arrangementet vil finne sted ombord på seilskuta Christian Radich. Det blir et uforglemmelig seiltokt hvor du får utfordret dine samarbeidsegenskaper i en rekke aktiviteter. Benytt anledningen til å bli godt kjent med våre medarbeidere og andre dyktige studenter på en glimrende arena for teambuilding! Hvordan kan du bli med? Arrangementet er fortrinnsvis for studenter som går på 3. og 4. år av studiet. Vi søker etter engasjerte og talentfulle studenter på tvers av studieretninger. Søknadsfristen er 14. mars. Gå inn på www.joindeloitte.no for å søke. Spørsmål? Kontakt rekrutteringskoordinator Sara G. Hauge norekruttering@deloitte.no Foto: Einar Corwin

ing at flere studenter står uten bolig hvert år. Derfor mener SBIO at dekningsgraden for studentbolig skal økes til 20 prosent og det skal bygges 2000 studentboliger i året, med prioritet på steder med stor tilflytting. BLA OM FOR FLERE INNLEGG

04 DEBATT

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 30. JANUAR 2013

De strategiske kuttenes tid er forbi LEGGER NED. BI skal i fremtiden satse pĂĽ storbyene Oslo, Bergen (bilde), Stavanger og Trondheim. Skolene i Drammen og Kristiansand legges ned. Foto: Didrik Skodje

TOM COLBJĂ&#x2DC;RNSEN Rektor ved HandelshĂ¸yskolen BI

siste nummer (9. januar 2013) har Insides redaktĂ¸r en leder, og Linn-Birgit K. Kristensen en kommentarartikkel, med interessante betraktninger om BIs strategi. De, og mange med dem, er sĂŚrlig opptatt av om det planlegges fortsatte nedleggelser av studier og studiesteder. Det er ikke sĂĽ rart at dette spĂ¸rsmĂĽlet reises. Som det fremgĂĽr av siste Inside besluttet vi rett fĂ¸r jul ĂĽ avvikle studiestedene i Drammen og Kristiansand. Siden den tid har vi ogsĂĽ besluttet ĂĽ legge ned master of science - studiet i innovasjon og entreprenĂ¸rskap. Planlegges det mer i samme gate? Svaret er nei. Slik jeg vurderer det har vi nĂĽ gjennomfĂ¸rt de kuttene som er nĂ¸dvendige for ĂĽ kunne konsentrere vĂĽre knappe ressurser om de aktivitetene som vi vil satse videre pĂĽ fremover. Det har vĂŚrt nĂ¸dvendig ĂĽ gjennomfĂ¸re strukturelle endringer i BIs studiesteds- og kursportefĂ¸lje. Aktiviteten har vĂŚrt for spredt. Vi har brukt for mye ressurser pĂĽ ĂĽ opprettholde studiesteder og studier som har hatt for fĂĽ studenter, eller for liten aktivitet. Det kunne vi ikke fortsette med, nĂĽ som vi skal ut i en krevende internasjonal konkurranse. Da trenger vi ĂĽ samle ressursene om de aktiviteter som er ettertraktede for studenter og bedrifter, og som er bĂŚrekraftige pĂĽ sikt. Jeg har stor forstĂĽelse for at en del reagerer negativt pĂĽ nedleggelsene. BIs spredte modell har tjent bĂĽde BI og studentene godt i mange ĂĽr. Det kan virke urettferdig at mange som har gjort en kjempejobb, eller meldt seg pĂĽ et studium ut

fra en forventning om ĂĽ ta hele studiet lokalt, nĂĽ tvinges til ĂĽ omstille seg. Vi kunne sikkert fortsatt en stund til med den gamle modellen. Men pĂĽ sikt har vi ikke noe valg. Vi makter ikke mĂ¸te den

Vi kunne sikkert fortsatt en stund til med den gamle modellen. Men pĂĽ sikt har vi ikke noe valg internasjonale konkurransen med knappe ressurser spredt pĂĽ aktiviteter som fĂĽ studenter og bedrifter finner attraktive. Derfor er det riktig ĂĽ ta endringene nĂĽ, nĂĽr vi har ressurser og Ă¸konomi til ĂĽ gjennomfĂ¸re dem pĂĽ en ansvarlig mĂĽte overfor studenter og ansatte som mĂĽ

omstille seg. NĂĽ ser vi fremover. Utfordringen er ĂĽ benytte det fundamentet vi har bygget gjennom strukturendringene til ĂĽ lĂ¸fte oss ytterligere. Noen mener vi har vĂŚrt for ensidige og kun lagt ned ting i det siste. Det har imidlertid vĂŚrt gjort for ĂĽ frigjĂ¸re faglige og andre ressurser til ĂĽ forbedre og styrke skolen. Nedleggelser har gĂĽtt sammen med investeringer i forbedringer pĂĽ vĂĽre faglige satsingsomrĂĽder, og pĂĽ studiestedene som vi satser videre pĂĽ. Studentene merker dette med flere lĂŚrere ĂĽ forholde seg til, mer digitale lĂ¸sninger, og bedre fasiliteter. Vi har for eksempel fĂĽtt rĂĽd til nye lokaler i Bergen, og skal nĂĽ bygge ut lokaler til studentaktiviteter i fĂ¸rste etasje i D â&#x20AC;&#x201C; blokka i Nydalen. Det kunne vi ikke gjort dersom vi skulle fortsatt med

binde opp ressurser i studier og studiesteder som ikke er Ă¸konomisk bĂŚrekraftige. Det er selvsagt umulig ĂĽ garantere at alt BI driver med i dag skal fortsette i all fremtid. BI har ikke noe sugerĂ¸r i statskassen som gjĂ¸r det mulig ĂĽ tenke slik. Vi mĂĽ levere noe som tilstrekkelig mange studenter og bedrifter vil ha, og det endrer seg over tid. Vi mĂĽ omstille oss i takt med etterspĂ¸rselen. Samtidig Ă¸ker konkurransen. Det skaper et visst press og en viss usikkerhet. Men det mĂĽ leve med, og det har vi heller ikke vondt av. BI ville ikke ha vĂŚrt der vi er i dag dersom de som har bygget opp skolen ikke hadde vĂŚrt nĂ¸dt til hele tiden ĂĽ vĂŚre pĂĽ hugget for ĂĽ levere det som ikke bare er faglig topp, men ogsĂĽ noe det er betalingsvilje for.

02 LEDER & KOMMENTAR

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 09. JANUAR 2013

Grunnlagt 1966 av Einar Corneliusen Ansvarlig RedaktĂ¸r: Eirk Nymo Isaksen

Nytt ĂĽr, nye muligheter

yttĂĽrsforsetter. De er der i ĂĽr, som i or. Vi skal trene. Minst fem ganger i uka. Kaloriene skal kuttes ned pĂĽ, vi skal lese mer enn i or, spare mer penger, feste mindre, ja rett og slett bli det perfekte mennesket. Med den store utbetalingen av penger fra lĂĽnekassen i begynnelsen av semesteret, virker alt oppnĂĽelig. Med over 18 000 kroner pĂĽ konto har vi nok penger til ĂĽ melde oss inn pĂĽ treningsstudio, kjĂ¸pe sunn mat og investere i en ÂŤsyvende sansÂť sĂĽ livet kan planlegges til punkt og prikke. I tillegg skal skolebĂ¸ker kjĂ¸pes. Ja ogsĂĽ mĂĽ man kanskje ha noen nye klĂŚr til skolestart, og noen nye treningsklĂŚr for ĂĽ Ă¸ke motivasjonen for ĂĽ trene. SĂĽ var det jo den sparingen. Gang pĂĽ gang minnes vi om at pengene skal betales tilbake. Med renter. Og gang pĂĽ gang leser vi om et stadig vanskeligere boligmarked vi alle skal inn pĂĽ etter hvert. Og er man en av de heldige som allerede er inne, er trusselen om en boligboble pĂĽ randen til sprekke likevel sterk nok til ĂĽ skremme enhver ÂŤBig spenderÂť. Uansett hvilke nyttĂĽrsforsetter man setter seg og om man klarer ĂĽ holde dem, er meningen ĂĽ gjĂ¸re ting bedre. De beinharde strategiplanene til BI rektor Tom ColbjĂ¸rnsen har ofte vĂŚrt omtalt i INSIDE. I 2010 vedtok BI-Styret en strategi for handelshĂ¸yskolen BI i perioden 2010-2014. Siden da har vi vĂŚrt vitner til nedleggelser av bĂĽde linjer og BI-skoler. At ColbjĂ¸rnsens nyttĂĽrsforsett hvert ĂĽr er ĂĽ gjĂ¸re BI bedre finnes det ikke tvil om. Om han har klart ĂĽ holde dette lĂ¸ftet er annen sak. For studentene og de ansatte ved de nedlagte linjene og skolene er svaret definitivt nei. Selv med lĂ¸fter om at ingenting skal endre seg for studentene pĂĽ de nedlagte linjene og skolene, vil man ikke umiddelbart klare ĂĽ se noe positivt i nedleggelsene. Men hva med det langsiktige perspektivet? BĂĽde strategien og ColbjĂ¸rnsen selv har hele veien vĂŚrt klar pĂĽ at BI skal heve seg blant ledende europeiske handelshĂ¸yskoler pĂĽ internasjonale rangeringer. Et av mĂĽlene er ogsĂĽ at et vitnemĂĽl fra BI skal vĂŚre ÂŤenda mer attraktivt for arbeidsgivere, ogsĂĽ i utlandetÂť. Senest rett fĂ¸r jul klatret BI ĂĽtte plasser pĂĽ Financial Times (FT) sin rangering av europeiske handelshĂ¸yskoler. SĂĽ kanskje ColbjĂ¸rnsens strategi er riktig vei ĂĽ gĂĽ pĂĽ lang sikt? I 2012 ser det i alle fall ut som han har oppfylt nyttĂĽrsforsettet sitt.

Uansett hvilke nyttĂĽrsforsetter man setter seg og om man klarer ĂĽ holde dem, er meningen ĂĽ gjĂ¸re ting bedre.

Foto: INSIDE bildearkiv

NĂĽr utdanning teller i Drammen og Kristiansand fikk litt vel mye tyngde fra BI i eksamenstiden fĂ¸r jul. Tyngden kom i form av

Kommentar LINN-BIRGIT K. KRISTENSEN Kommentator, INSIDE

et er mange minner fra ĂĽret 2012 jeg tar med meg videre i livet, men det er enda flere saker jeg gjerne skulle gjort noe med, sagt noe om eller latt vĂŚre ĂĽ si noe om. En sak jeg fĂ¸ler at det er pĂĽ tide ĂĽ si noe om er nedleggelsene BI har bedrevet de siste to ĂĽrene. Linjer har mĂ¸tt sitt siste inntak, fag har mĂ¸tt sin siste kontinuasjonseksamen og helt pĂĽ tampen av 2012 fikk to skoler beskjed om at siste inntak var i ĂĽr. Dette er, for meg, betenkelig. For mens resten av verden gĂĽr igjennom finanskriser med Ă¸kende arbeidsledighet, ledere som krangler om skattelette, sentralbanker trykker opp mer penger enn de noensinne har gjort og stadig flere tar valget om ĂĽ starte pĂĽ utdanning, stenger BI to skoler. NĂĽ har jeg blitt fortalt at BIs oppgave ikke er ĂĽ bedrive distriktspolitikk, men det er ĂĽ fremme lĂŚring og gi studenter â&#x20AC;&#x153;tyngden de trengerâ&#x20AC;?. Vel, jeg tror en del studenter

PRESSENS FAGLIGE UTVALG INSIDE arbeider etter VĂŚr Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mĂĽtte fĂ¸le seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til ĂĽ kontakte redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmennheten mot pressen i presseetiske spĂ¸rsmĂĽl. PFU, RĂĽdhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

For mens resten av verden gĂĽr igjennom ďŹ nanskriser med Ă¸kende arbeidsledighet, ledere som krangler om skattelette, sentralbanker trykker opp mer penger enn de noensinne har gjort og stadig ďŹ&#x201A;ere tar valget om ĂĽ starte pĂĽ utdanning, stenger BI to skoler. usikkerhet rundt sine egne studieplasser, manglende konsentrasjon og en usikkerhet med hensyn til hvor de skal mĂ¸te opp etter jul, eller neste studie ĂĽr. Denne usikkerheten som BI til stadighet gir sine studenter er en svakhet ved systemet, samtidig som det gjennom de siste to ĂĽrene har vist mangelfull interesse for hverdagen til studentene som blir pĂĽvirket av disse valgene. Samtidig kan jeg skjĂ¸nne BI

REDAKSJONEN Ansvarlig redaktĂ¸r:Eirk Nymo Isaksen Redaksjonssjef: Hans Iver Odenrud Desksjef: Emma Rokseth Kenny Fotosjef: Stilling ledig NyhetsredaktĂ¸r: Eli Stokke Harstad Ă&#x2DC;konomiredaktĂ¸r: Stilling ledig Kultur- og featureredaktĂ¸r: Camilla Veka Daglig leder: Magnus Myhre Distrubisjonsansvarlig: Magnus Myhre

pĂĽ noen punkter. Kostnadene ved ĂĽ fly forelesere til og fra Kristiansand blir hĂ¸ye over tid, og det koster ĂĽ drive en skole. Samtidig tror jeg ikke at skolemiljĂ¸ene blir bedre av ĂĽ bli invadert av en stadig stĂ¸rre studentmasse hver august. Det kommer et metningspunkt for BI Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger fĂ¸r eller senere. I Oslo fĂ¸les det som at metningspunktet allerede er nĂĽdd, nĂĽr jeg i desember slet veldig med ĂĽ finne en leseplass etter klokken 08.15, eller et grupperom i september. Har noen tenkt over dette i BI styret? NyttĂĽrsforsetter har aldri vĂŚrt min sterke side, ei heller den sterkeste siden til flertallet av befolkningen. Men jeg har et Ă¸nske, eller rettere sagt et nyttĂĽrsforsett pĂĽ BIs vegne; skape stĂ¸rre trygghet og gi bedre informasjon rundt avgjĂ¸relser som fattes som pĂĽvirker fler enn 40 studenter. Det burde ikke vĂŚre et stort problem for en skole med en stor kommunikasjonsavdeling. De burde ha tyngde nok til kommunisere bedre enn de har gjort hittil. Med vennlig hilsen Linn-Birgit K.Kristensen

KONTAKT STUDENTAVISEN INSIDE Nydalsveien 15, 0484 Oslo E-post: post@inside24.no Tlf. 46 41 09 31 (Redaksjon) Tlf. 46 41 09 30 (Administrasjonen) Utgiver: Studentavisen INSIDE AS Trykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70 www.borgerne.no

INSIDE 9. januar 2013

Men de strategiske kuttenes tid er forbi i denne omgang. NĂĽ ser vi fremover, og skal fortsette ĂĽ bygge et BI som makter ĂĽ hevde seg blant gode internasjonale skoler.

Det er dine penger, du bestemmer TONE VESTERHUS Leder for Velferdstinget i Oslo og Akershus

ommerkroppen 2013 sier du? Ikke keen pĂĽ 8000 i husleie for en kjip 1-roms? Vil du fĂĽ deg en ĂĽlreit jobb etter studiene eller ha penger til studentforeninga di? Youâ&#x20AC;&#x2122;re in luck, du er SiO-student. BI er en del av Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus. Dette betyr at alle BI studenter mĂĽ betale 550 kroner i semesteravgift til samskipnaden, i

tillegg til skolepengene. Disse pengene gĂĽr til ĂĽ drifte velferdstilbudene i SiO, som BI studentene har tilgang til. AltsĂĽ; du betaler lite, og fĂĽr mye. Du fĂĽr rett og slett mest for penga! Som en del av samskipnaden har du sykt mange muligheter du ikke ville hatt ellers. Vil du for eksempel ha hjelp til ĂĽ finne riktig jobb etter studiene? Da kan du ta deg en prat med en karriereveileder pĂĽ SiOs karrieresenter. Synes du karriere er kjedelig, eller er mer interessert i ĂĽ perfeksjonere sommerkroppen bĂ¸r du melde

deg inn i Studentidretten. Her kan du bĂĽde pumpe jern og stramme opp lĂĽrene etter eget Ă¸nske. Du kan ogsĂĽ fĂĽ time med personlig trener for ĂĽ legge opp

Som en del av samskipnaden har du sykt mange muligheter du ikke ville hatt ellers et treningsopplegg som passer for deg. Med semesteravgifta sĂ¸rger du rett og slett for at du har tilgang til alt du trenger for ĂĽ leve bra som student. Du har

tilgang til en rekke helsetjenester som lege, tannlege og psykolog. Har du ikke vĂŚrt hos tannlegen pĂĽ mange ĂĽr? SiO har nettopp redusert prisene pĂĽ tannlegebehandling med 20%, og ligger milevis under markedspris. Psykolog, psykiater og rĂĽdgivning betaler du ikke et Ă¸re for, og hos SiO-fastlegen din betaler du maks 200 kroner per semester. Det er mulig bare fordi du har betalt semesteravgift. Ikke minst har du anledning til ĂĽ bo i studentbolig istedet for ĂĽ betale skjorta for en kjip 1-roms med dĂĽrlig isolasjon. Nesten

halvparten av SiOs studentboliger har husleie pĂĽ under 3000 kroner i mĂĽneden. Det er ganske kult. Du bestemmer Best av alt er at studentene selv bestemmer hvilke tilbud vi skal ha. Gjennom Velferdstinget i Oslo og Akershus gir studenter fra alle medlemsinstitusjonene innspill til samskipnaden om hvilke velferdstilbud de Ă¸nsker. Vil BI-studentene for eksempel ha en egen burgersjappe? Ta det opp i Velferdstinget. Vi ser fram til ĂĽ hĂ¸re fra deg!

ANNONSE 05

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 30. JANUAR 2013

Er du den nye Grandiosa-sjefen? Vi søker flere dyktige Brand Managers Som Brand Manager i Stabburet vil du jobbe i et av Norges største og sterkeste merkevaremiljøer, hvor du får helhetlig resultatansvar for ditt eget merke fra dag 1. Vi søker nå kommersielle talenter som er sultne på en utfordrende og variert start på karrieren. 4.mars arrangerer vi Merkevaredag, som er en 2 dagers faglig samling med presentasjoner, casejobbing og intervjuer. Dette er en unik mulighet til å bli bedre kjent med jobben som Brand Manager, og et første steg til en karriere i Stabburet. Ansvarsområder: • Økonomisk resultatansvar for ett av våre kjente merker • Aktivt forbedringsansvar - du skal sørge for lønnsom vekst gjennom bedret inntjening, økt salg, og styrket markedsposisjon for ditt merke • Følge opp og forstå merkets lønnsomhet, og for å initiere nødvendige forbedrende tiltak gjennom hele verdikjeden Hovedarbeidsoppgaver: • Lede og/eller delta i innovasjonsprosjekter • Arbeide tverrfaglig med forbrukerforståelse og produkt- konsepter • Økonomisk og markedsmessig oppfølging og analyse • Utvikle reklame, kampanjer, promotions og PR for merket • Utvikle nye forpakningstyper og design

Ønskede kvalifikasjoner: • Du har en Mastergrad fra høyskole/universitet med gode resultater • Du tar selvstendige initiativ, er nysgjerrig og ser nye kreative løsninger • Du har stor arbeidskapasitet kombinert med lyst til å skape endring og resultater • Du har god forståelse for tall og økonomi i kombinasjon med en sterk interesse for marketingfaget • Vi legger vekt på at du har gode samarbeidsevner og gjennomslagskraft overfor dine omgivelser • Du må være ambisiøs, like utfordringer og ha lyst til å strekke deg for å skape fremgang for virksomheten

Vi oppfordrer særlig nyutdannede og kandidater med inntil 2 års arbeidserfaring til å søke. Oppstart høsten 2013. Arbeidssted er Mastemyr, rett utenfor Oslo. Nærmere opplysninger om Merkevaredagen og stillingene fås ved henvendelse til HR-konsulent Marta Rasmussen på telefon 66 91 61 00. Kortfattet søknad om hvorfor du vil delta på Stabburets Merkevaredag, sammen med CV og vitnemål (fra og med videregående skole), sendes via vår nettside stabburet.no/orkla.no. Søknader uten vedlagt vitnemål/karakterutskrift vil ikke bli vurdert. Søknadsfrist: 20. februar 2013

06 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 30. JANUAR 2013

SEKS AV TI BEDRIFTER UNNDRAR SKATT ØKONOMI NRK skriver på sine nettsider at mer enn annenhver skattepliktig bedrift i Norge betaler ikke skatt. Mindre enn 100.000 av landets 240.000 skattepliktige virksomheter betalte skatt i 2011. Enkelt-

NYHETER Nyhetsredaktør: Eli Stokke Harstad eli.s.harstad@inside24.no

personforetak er ikke med i manntallet, skriver NRK. –Jeg bekymrer meg sammen med etaten over dem so bevisst unndrar skatt. Det er mye skatteunndragelser, sier skattedirektør Svein Kristensen til NRK.

FØRSTELEKTOR VED BI BERGEN OM ASPIRI-LEDER:

Han er frekk som flatlus ELI STOKKE HARSTAD HELIN ASTA KALEF HANS-IVER ODENRUD OSLO/BERGEN

til hvordan jeg skulle bruke kalkulatoren, forteller Solov, som håper Aspiri kommer tilbake til Bergen.

-H

an er frekk som flatlus, sier førstelektor Johnny Olesen ved faglig Institutt for regnskap, revisjon og jus ved BI Bergen. Han sparer ikke på adjektivene når han beskriver Aspirileder Andreas Bjerkedal og de lange kranglene mellom BI Bergen og Aspiri. Ifølge Olesen har Aspiri, ved gjentatte anledninger, gått inn i forelesningssaler for å reklamere for tilbudene sine. – Han går også inn i pauser så snart jeg er ute, for å reklamere for Aspiri, sier førstelektoren. Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO) opplyser på sine hjemmesider at alle besøk i klasserom må avtales på forhånd med foreleser. BI har tidligere gjort det klart at de ikke ønsker noe samarbeid med Aspiri, og ifølge Olesen er Aspiri nektet adgang til BI Bergen både i 2011 og 2012. Negativ oppfatning Ifølge flere studenter INSIDE har snakket med, har mange BI-ansatte og forelesere, en negativ holdning til Aspiri. Dette er langt ifra ukjent for Bjerkedal. – Det er tydelig at enkeltpersoner ved BI har ulike oppfatninger om oss. Mange synes å agere ut fra sine egne agendaer, sier Aspiri-lederen. – Noen tyr til svært tvilsomme midler for at studentene ikke skal delta på kursene våre, mens andre

FRUSTRERT. Lema Solov måtte fly til Oslo for Aspiri-kurs. Foto: Privat

oppfordrer studentene til å bruke oss, legger han til. Opp tre karakterer – Jeg gikk fra karakteren E til karakteren B i Finans og Økonomistyring 1, forteller Lema Solov. Han er student ved BI Bergen og blant de mange som i or høst måtte fly til Oslo for å kunne delta på eksamensforberedende kurs hos Aspiri. – Det var dyrt å måtte betale for fly og hotellopphold, men det lønte seg. Jeg angrer ikke, sier Solov. Mer oppgavetrenging Solov forteller at han valgte å delta på kurs hos Aspiri fordi han ønsket å øve på eksamensoppgaver i stedet for å lese bøkene. – Det må være opp til hver enkelt student om de skal benytte seg av kursene til Aspiri eller ikke. Jeg hadde en god teoretisk forståelse, men trengte mer oppgavetrening. Hos Aspiri fikk jeg også hjelp

«Ikke bruk for Aspiri» Olesen mener Aspiris kurs er utelukkende opptatt av eksamen og gjør ikke noe forsøk på å dekke kunnskapstørste studenters behov. – Slike studenter innehar all den kunnskapen de trenger og har derfor ikke bruk for Aspiri. Aspiri benytter seg også av ufaglært arbeidskraft, sier Olesen. Han bekrefter at han har anbefalt studentene å ikke delta på kursene til Aspiri, men heller følge hans forelesninger. – BI driver bedre undervisning enn Aspiri fordi vi har bedre kvalifiserte og mer erfarne forelesere enn det Aspiri har, som hovedsakelig baserer seg på studenter, sier Olesen. «Skremselspropaganda» Bjerkedal mener det er underlig at mange forelesere som aldri har deltatt på kursene, advarer studentene mot dem. – Som akademikere bør de være klar over at advarsler som ikke er basert på noen form for empiri ikke kan oppfattes som annet enn skremselspropaganda. For øvrig ber vi alltid om karakterene til kursdeltagerne våre. Hvert år har de strøket langt mindre enn gjennomsnittet og fått bedre karakterer, sier Aspiri-lederen. På spørsmål om det er en vinn-vinn situasjon for BI at Aspiri hjelper kunnskapstørste studenter fram mot eksamen, svarer Olesen blankt nei.

SKREMSELSPROPAGANDA. Aspirileder Andreas Bjerkedal mener de kritiske foreleserne driver skremselspropaganda Foto: Gitte Paulsbo

– Vi arrangerer alltid eksamensforberedende forelesninger i tunge fag, sier Olesen. Han forteller også at det ikke foreligger noen statistikk som beviser at en gjennomføring av et Aspiri-kurs fører til bedre karakter på eksamen. Kun faglært arbeidskraft Bjerkedal stiller seg uforstående til Olesens kritikk, og trekker frem at flere av Aspiris forelesere kommer fra BI.

– Vi benytter kun faglært arbeidskraft og vår foreleserstab består av dyktige formidlere med ulik bakgrunn, omtrent halvparten av dem kommer fra BI. Dersom Olesen selv ikke betrakter BIstudentene som faglærte, så er jo det litt underlig, svarer Bjerkedal på kritikken fra Olesen, og fortsetter: – En dyktig underviser som ham burde dessuten vite at så lenge underviseren kan faget, så er det måten han eller hun formidler det på som er avgjørende for hva studentene lærer.

NYHETER 07

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 30. JANUAR 2013

DIGITAL UNDERVISNING GIR FÆRRE STRYK UTDANNING Siden mai 2012 har norske vidaregående skoler sett over 80.000 visninger på Youtube. 165.000 minutter med digital undervisning er avspilt. Universitetet i Stavanger gjennomførte i perioden september 2011 - september 2012 et prosjekt der de digitalisere under-

Også øvrige studenter er godt fornøyde med Aspiri, mener Bjerkedal. – Når ni av ti kursdeltagere velger å kjøpe kurs neste semester, er dette også en klar indikasjon på dette. Ut fra de tilbakemeldingene vi får via evalueringer, har jeg inntrykk av at studentene er godt fornøyd med det vi leverer, sier Bjerkedal. Han forteller at til tross for at Aspiri nesten ikke markedsfører seg, deltar svært mange BI-studenter på kursene. Bjerkedal tror det at mange

studenter velger å delta på kurs hos Aspiri ikke er et signal på at forelesningene ved BI ikke holder mål, men at studenter ønsker å få gode karakterer. – Det er studentenes jobb å forberede seg til eksamen, og for de fleste holder det ikke å kun delta på forelesningen, sier Bjerkedal. Ifølge Bjerkedal får studentene som deltar på et eksamenforberedende kurs, 15 timer oppgavetrening med en foreleser som er ekspert på eksamen de skal opp i. Han presiserer at eksa-

visningen ved å legge ut podcasts fra forelsningar i iTunes. – Etter dette forsøksåret kunne en se en reduksjon i stryk med 1/3, og at karakterane A og B økte med 10 prosent, sier Gunnar Østgaard, daglig leder i Amendor, digitalt kompetansehus for utdanningsaktører til Under Dusken.

mensforberedende kurs er et veletablert konsept i de aller fleste land. – Jeg brukte selv alle kursene til Aspiri da jeg studerte, som et supplement til det jeg opplevde som meget gode forelesninger på Copenhagen business school (CBS), sier Bjerkedal. Savner et ryddig forhold Aspiri-lederen forteller at han savner en tydelig holdning og et ryddig forhold til Handelshøyskolen BI. – Det tror jeg de, vi og studentene vil være tjent med.

E-post: post@in-

Jeg har derfor tatt initiativ til samtaler med BI på nyåret der vi kan legge klare retningslinjer for sameksistens, forteller Bjerkedal. Alle kan tilby undervisning – BI har ikke noe faglig ansvar i forhold til tjenestene som Aspiri tilbyr, og ønsker ikke å bli assosiert med disse, sier ko m mu n i k a s j o n s d i re k t ø r Janne Log ved Handelshøyskolen BI. Ifølge Kunnskapsdepartementet er det ikke noen bestemmelser i Universitet-og Høyskoleloven som gir Han-

facebook. com/

twitter.com/ INSIDEBI

delshøyskolen BI myndighet til å nekte Aspiri å tilby eksamensforberedende kurs til BI-studenter. – I Norge har i utgangspunkt alle lov til å opprette og tilby undervisning og kursvirksomhet, sier Kunnskapsdepartementet. Bjerkedal mener forholdet til BI burde vært uproblematisk. – Både Aspiri og BI ønsker at flest mulig studenter skal lære mest mulig og få best mulige karakterer, forklarer Bjerkedal. post@inside24.no

08 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 30. JANUAR 2013

NY STUDENTAVDELING. Slik vil det trolig se ut dersom planene for første etasje i D-blokka blir gjennomført. Ifølge utvalgsleder vil dette kunne samle studentene i mye større grad. Foto: Nils Torp AS Arkitekt

Snart kan du vorse på BI andelshøyskolen BI er i ferd med å ferdigstille en kontrakt for leie av første etasje i D-blokka. Den skal være klar til bruk når de nye studentene ankommer skolen høsten 2013. – En intensjonsavtale er undertegnet, men noen merkantile forhold gjenstår før en endelig kontrakt foreligger. Målsetningen er at kontorene og studentkafeen skal være klar til semesterstart høsten 2013, men dette avhenger av både omfanget av nødvendig arbeid og tilgang på ressurser som kan utføre jobben, sier direktør for strategisk økonomistyring, Marius Eriksen, ved Handelshøyskolen BI.

nistrasjonen ved BI og SBIO i fellesskap jobbet med å finne alternative lokaler for blant annet studentaktiviteter. Ifølge Eriksen skal arealet i D-blokka blant annet inneholde kontorer for studentaktiviteter under SBIO, en studentcafé og et større areal som skal huse både leseplasser, gruppearbeidsplasser og møteareal for større arrangementer. – Det blir også en bar med plass til 300 øltørste studenter. Baren er oppe til klokken tolv på kvelden, så den er optimal for vorsing før det bærer av sted på byen, sier direktør Terje Jacobsen i økonomiavdelingen. D-blokka vil være tilgjengelig fra både Illy cafeen og Sparebank 1 i første etasje. Det økonomiske rundt prosjektet er ikke avklart, men ifølge Eriksen har styret til Handelshøyskolen BI bevilget en tilsfredsstillende investeringsramme.

Vors på skolen – I forbindelse med at SHNAS ble vedtatt nedlagt har admi-

Flere leseplasser – Antall leseplasser vil øke betraktelig, noe som letter trykket

Julia Pedersen Malyun Abdi OSLO

i eksamensperioden, sier Kaja Marie Snare, leder for studentutvalget som er medansvarlige i prosjektet. Hun opplyser at ingen planer er fastsatte for D-blokka enda, men at SBIO-ledelsen og to representanter fra BUFF håper på at omtrent 700 kvadratmeter vil gå til SBIO, og omtrent 250 kvadratmeter til kro. Da gjenstår i underkant av 1000 kvadratmeter til leseplasser. – Vi mener at BI-studentene vil få det siste, lille som har manglet for å ha en optimal studietid. En intim kro på skolen vil samle studentene i mye større grad, og vi tror og håper eierskapet og tilhørigheten til denne vil bli betydelig større for den enkelte BIstudent, enn hva tilfellet var med SHNAS, sier Snare. Økt profesjonalitet Spesielt for SBIO vil endringene bli store. Studentforeningen, som har vokst betraktelig de siste årene, vil trolig få en tredobling av arbeidsarealet. Dette gir bedre forutsetninger til å gjennomføre enda bedre

prosjekter og utvalgsaktivitet. Hele studentforeningen vil samles på ett sted, som vil gjøre at samarbeid mellom alle funksjonene vil bli enklere, og dermed forbedres. – I tillegg blir det mye mer

synlig enn hva tilfellet var på SHNAS og er i U1, så det setter krav til økt profesjonalitet, sier Snare. julia.pedersen@inside24.no malyun.abdi@inside24.no

NYHETER 09

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 30. JANUAR 2013

Internasjonalt

Korrupt utdanning Korrupsjon I 2012 ble det registrert rundt 40 tilfeller av korrupsjon i utdanningssektoren i Indonesia. Dette forårsaket staten et tap på 14,4 millioner dollar melder University World News. Korrupsjon ble funnet på alle utdanningsnivåer, fra grunnskolen til universiteter, og fra lokale utdanningsmyndigheter til Representantenes hus, forteller den frivillige organisasjonen Indonesia Corruption Watch(ICW). Ifølge organisasjonens siste rapport, ble rundt en tredjedel av hele landets utdanningsbudsjett underslått under innkjøp av varer og tjenester.

Færre søker på UK-universiteter søketall Søkertall hos universiteter i UK har falt med 8,4 prosent sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. Dette kommer frem av tall publisert av Universities and Colleges Admissions Service (UCAS), skriver The Student. Søkertallet til britiske universiteter ligger nå på 120 194, på samme tid i 2010 var det kommet inn 157 116 søknader. 2010 var det siste året med inntak før innføringen av 9 000 pund i avgifter. Til sammenligning falt søknadstallene fra EU borgere, som ikke betaler avgift, med kun

Afrika på elæringstoppen

Bladd opp seks milliarder til eliteuniversitet

e-læring Afrika er verdens mest dynamiske e-lærings marked, skriver University World News. Dette kommer frem i en analyse som ble presentert av det amerikanske analyseselskapet Ambient Insight i januar. Analysen konkluderte med at en kraftig økning i akademiske digitaliseringsprogrammer, økende bruk av nettstudier innen høyere utdanning og rask adopsjon av e-læring i eget tempo har ført til den enorme utviklingen. Av rapporten kom det også frem at Senegal ligger lengst fremme, tett fulgt av Zambia, Zimbabwe og Kenya.

donasjon Siden investor og borgermester i New York, Michael Bloomberg ble uteksaminert, har han gitt over seks milliarder kroner til John Hopkins University. Michael Bloomberg er den første i USAs historie som totalt har gitt mer enn 1 milliard dollar til en utdanningsinstitusjon, skriver E24. Søndag rundet den totalt donasjonssummen seks milliarder kroner, med en rekorddonasjon tilsvarende 1,9 milliarder kroner. – Hver dollar er gitt for å bedre institusjonen, og gjøre utdanning tilgjengelig for stu-

denter som ellers ikke hadde hatt midler til det. Å gi er bare meningsfullt hvis pengene kan forandre folks liv, og jeg vet ikke om noen annen institusjon som kan skape en større forskjell i folks liv enn gjennom Hopkins banebrytende forskning, særlig innen helse, uttalte Bloomberg i en pressemelding. Dette gjør Bloomberg til den mest sjenerøse amerikaneren overfor utdanningsinstitusjoner. Han er selv utdannet som elektroingeniør ved universitetet, før han studerte økonomi ved Harvard University.

Han er svært begeistret for utdanningsinstitusjonen. Siden han ble uteksaminert har han vært en flittig filantrop. Midlene har hatt enorm innflytelse på universitetet, som har brukt midlene til å forbedre forskning og undervisning. Universitetet har også fått et langt bedre omdømme de siste årene, og har klatret høyt opp på ulike rangeringer. Bloomberg er en av verdens rikeste menn med en formue på 25 milliarder dollar, ifølge New York Times. 70-åringen har lovt at hele formuen hans skal doneres bort når han dør.

Har kritikk mot Harvard juks Harvard University får nå kritikk for sin håndtering av en mye omtalt jukse skandale som fant sted ved skolen høsten 2012. Dette melder The Harvard Crimson. Kritikken kommer fra Thomas G. ‘71 Stemberg, grunnlegger av butikkjeden Staples og en fremtredende tilhenger av basketprogrammet til Harvard University. I brevet retter Stemberg hard kritikk mot den akademiske etterforskningen, som han kaller uærlig. Skandalen Stemberg refererer til var et juksforsøk som involverte 125 Harvardstudenter. The Harvard Crimson rangert skandalen som den viktigste nyhetsartikkelen for Harvard i 2012.

VI SØKER AMBISIØSE TALENTER TIL VÅRT TRAINEE-PROGRAM BDO har hatt en eventyrlig vekst gjennom de siste årene! Vi søker ambisiøse og modige talenter som ønsker å utfordre markedet sammen med oss! Vårt toårige traineeprogram vil gi kandidatene en helhetlig selskapsforståelse og en unik breddekompetanse gjennom arbeidserfaring innen spennende forretningsområder som revisjon, rådgivning og foretaksservice.

Er du ambisiøs og modig?

Send en søknad på www.bdo.no/stillinger! For mer informasjon, kontakt vår rekrutteringsansvarlig: Katrine Feyling - tlf 23 23 76 05 - katrine.feyling@bdo.no, eller se www.bdo.no

BDO - Et bevisst valg

10 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 30. JANUAR 2013

Verdifullt. Ida Langedalen Kristiansen deltok selv på mentorprogrammet i fjor og mener mange studenter går glipp av gode faglige samlinger og tett oppfølging slik hun selv fikk. Foto: Frida Tørring

Tidligere mentoradept om nedleggelse av programmet:

Studentene taper definitivt på dette

Mentorprogrammet på BI avvikles, grunnet lite interesse blant studentene. BI vil nå bruke ressursene på noe flere studenter er motivert for. Julia Pedersen Maluyn Abdi OSLO

–V

i avvikler programmet på bachelor fordi vi ønsker å satse mer på andre tilbud som favner flere studenter. For eksempel satser vi stort på Internships for bachelorstudenter, sier Adriana Jansen, avdelingssjef ved Karriereservice ved handelshøyskolen BI. I samarbeid med Bacheloradministrasjonen har Karriereservice hatt ansvar for det avviklede programmet. De mener markedsføringen av programmet har vært bra nok,

men at bachelor studentene ikke har vist nok interesse. Bra initiativ – Mentorprogrammet var et veldig bra initiativ. Studentene taper definitivt på dette, sier tidligere mentoradept Ida Langedalen Kristiansen. Kristiansen deltok i programmet i fjor, og ifølge henne fikk hun mye ut av ordningen både gjennom tett oppfølging på nettverksamlinger og personlige møter med mentoren sin. Tross avsluttet program drar hun fortsatt nytte av mentoren hun ble tilknyttet til gjennom ordningen. – Jeg er inne i en hektisk jobbsøkingsprosess for øyeblikket og min tidligere mentor hjelper meg i denne prosessen, sier Kristiansen. Hun mener mange studen-

ter går glipp av både gode faglige samlinger, samt muligheten til tett oppfølging fra en person som er godt etablert i næringslivet. Selv fikk Kristiansen mye drahjelp av sin mentor blant annet i oppstarten av sin egen bedrift. – Det har vært en fordel å kunne snakke om hvordan man skal lede en bedrift. Jeg har vært så heldig at jeg fikk en mentor som er byråleder, på den måten har jeg lært hvordan de jobber, samt hvordan man tiltrekker seg kunder. «Veldig synd» Kristiansens mentor, Siv Thorud, er byrådsleder i Cox Oslo AS. Hun mener mentorordningen var et viktig initiativ for etablerte skikkelser i næringslivet til å bli kjent med unge talenter.

– Jeg er veldig overasket over avviklingen av programmet, dette var synd, sier Thorud. Hun har selv deltatt i programmet to ganger og mener både hun og adeptene har hatt stort utbytte av deltagelsen. – For studentene tror jeg at det er bra å få ta del i erfaringene til de som har vært ute i arbeid noen år, fordi de kan få diskutert mange ulike problemstillinger. Med andre ord mener jeg at mentorprogrammet er verdifullt for både mentor og adept, sier hun. Ønsker å satse videre BI ønsker nå å satse videre på andre karriererelaterte tilbud for studenter. – Vi ønsker å tilby noe som studenter selv er interessert i, derfor skal vi kartlegge hvilke tilbud som er mest relevant og

mentorordningen ■■Hvert år har BI gjennomført et mentorprogram som startet i april og gikk over ett år. ■■Hver student (adept) ble matchet med en mentor ■■En mentor fungerte som en personlig veileder ■■Mentorene er erfarne yrkesutøvere som skal hjelpe med personlig og faglig utvikling, samt støtte til karriereplanlegging, jobbsøking og videre studier. ■■Ifjor var det cirka 130 studenter og cirka 70 mentorer som søkte. nyttig for studenter, og som de selv ønsker å bruke tid på. – Vi fortsetter med mentorprogram på masternivå, avslutter hun. julia.pedersen@inside24.no

Ønsker du informasjon om utdanning og yrkesvalg?

Oslo Spektrum 12. - 14. februar Tirsdag 12. februar Onsdag 13. februar Torsdag 14. februar

10.00 - 18.00 10.00 - 20.00 10.00 - 15.00

Inngang kr 70,For utstillerliste og mer info: www.tautdanning.no

Se video fra messen

NYHETER 11

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 30. JANUAR 2013

Nok en studieretning avvikles Helin Ásta Kalef OSLO

-J

eg synes det er trist at masteren ble nedlagt. Vi har lagt mye arbeid i år lage opplegget, og vi hadde gode planer for forbedringer, sier instituttleder ved innovasjon og økonomisk organisering Knut Sogner om nedleggelsen. Han påpeker at BI har flere kurs innen dette fagfeltet både på bachelor og master nivå og at nedleggelsen ikke betyr en stopp i utviklingen av fagfeltet på skolen. – Nå ser vi fremover for å lage nye kurs i andre sammenhenger, sier han. «Ikke prioritert» – BI har ikke noe sugerør i statskassen, og er avhengig av nok studenter på kursene for at de skal være økonomisk bærekraftige. Studiet avvikles fordi det har vist seg vanskelig å få nok studenter til vårt toårige masterprogram på heltid, og fordi studiet ikke er prioritert i vår strategi, sier rektor Tom Colbjørnsen. Colbjørnsen påpeker at innovasjon og entreprenørskap er et tema som dekkes innenfor flere av de andre studieretningene. Han sier også at bachelorstudiet vil fortsette som tidligere. Rett før jul ble det klart at BI Drammen og Kristiansand skal legges ned. Colbjørnsen kan ikke garantere at ikke flere studieretninger også vil bli avviklet. – Men slik jeg vurderer det har vi nå gjennomført den restruktureringen som er nødvendige for å kunne konsentrere våre knappe ressurser rundt de aktivitetene som vi vil satse videre på fremover, sier han.

trist. Instituttleder, Knut Sogner, sier de har lagt mye arbeid i å lage opplegget og at det er trist at masteren nedlegges. Foto: Ada Moe Fause

Nå ser vi fremover for å lage nye kurs i andre sammenhenger

Knut Sogner

«Veldig trist» – Vi må gjøre det beste ut av den resterende tiden, sier Anuj Jay Kumar, leder for organisasjonen Innovasjon og entreprenørskap på BI.

Kumar er student på andreåret på masteren som nå legges ned. Han ønsker å oppmuntre studentene som rammes til å tenke positivt og utnytte de ressursene de har tilgjengelig. – Vi synes jo selvfølgelig at dette er veldig trist, men vi forstår at BI er nødt til å legge ned, sier fagansvarlig Nilo Amnzadeh i SBIO. Hun forteller at verken SBIOledelsen i fjor eller i år har hatt noe forhold til nedleggelsen eller vært med i prosessen,

À jour januar og september

Logg inn med din eKode* på www.revisorforeningen.no Velg Bøker og tidsskrifter og eBøker Les brukeravtalen* Når du aksepterer brukeravtalen, er du innlogget og kan lese og/eller lagre PDF-filen. * trykt på 2. omslagsside

Revisors Håndbok Bhilland endita vit faccabo. Itatiate noneceperit fugiti bea tium dicaeptatum reruptatio. Loreseq uissunt mo optur? Qui ut quis saesequ idestiam dis es dolum sendi iumquam, te cor rumende veriostorrum fugia tum commo magnimpeles min vendit et alis ipsanima que doloruntur suntiis essecus, test ut iuntionsed modiore sunt qui alit alit facerrum re officitate odistium repudant omnimus net occabor simenihit lacepe et quaerum eum sam verions equiae pratur a vit in por ari busa nissum duciate prem eve lia id et accus eos se et aut volorum non nobis aut ipsape liquae elis doluptaque nonecte mporum quianiendae exerspero esti sitatem quibusam commo lupis eosam nis inulparibus sam quamus denima corerer uptatin rem hari aut fugiat od molupta turesed quamet endio. Dicitem eatusdae repedia ssun tis aliquodissi quam aut et faceatem et exeruntota natur.

Nedleggelser de siste årene ■■I 2011 ble Bachelorstudiene Medieutvikling og journalistikk og Økonomi og IT-ledelse lagt ned. ■■I 2012 ble Markedskommunikasjon og PR og kommunikasjonsledelse slått sammen til en linje, i tillegg ble Master i Politisk Økonomi og Bachelor i Reiselivsledelse lagt ned. ■■I 2013 ble det meldt at BI skolene i Drammen og Kristiansand skal legges ned.

finansielle instrumenter

En lisens til elektronisk bok (PDF) følger med den trykte boken.

2013

En gruppe advokater og statsautoriserte revisorer i Deloitte har skrevet boken.

Revisors eHåndbok 2013

helin.a.kalef@inside24.no

Revisors Håndbok 2013

Boken er en veiledning til revisorer, advokater, regnskapsførere, beslutningstakere, studenter og andre som ønsker å lære mer om fagfeltet og få innsikt i praksis.

fusjon og fisjon – skatt, regnskap, selskapsrett

STUDENTRABATT på bøker fra For å gjennomføre en skattefri fusjon eller fisjon, kreves god innsikt i de skatterettslige, selskapsrettslige og regnskapsmessige reglene og samspillet mellom dem. Boken er en praktisk veiledning i gjennomføring av fusjon og fisjon, godt illustrert med eksempler. En del sentrale temaer er drøftet teoretisk og grundig. Andre fagområder som kan ha betydning ved gjennomføringen av fusjoner og fisjoner, er også omtalt.

og at de derfor ikke har hatt muligheten til å ha noen innsigelser. Avviklingen innebærer at det ikke skal tas opp nye studenter på masterstudiet i Innovasjon og entreprenørskap fra høsten 2013. Ifølge Colbjørnsen og SBIO, vil kullet som ble tatt opp høsten 2012, få tilbud om å gjennomføre studiet som planlagt, mens de ansatte blir overført til andre undervisningstiltak.

Regnskapsmessig behandling innenfor GRS, IFRS og IFRS SME

ISBN 978-82-7082-316-1

y(7II2H0*SMNLQL(

Se hele boklisten på revisorforeningen.no

Torill H. Aamelfot • Stig I. Bjørken • Sylvi Bjørnslett • Kirsten L. Jacobsen • Odd Erik Johansen • Gunlaug N.Wilter

y(7II2H0*SMNNKR(

Arne Bjørnstadjordet

Reidar Jensen

Bart Kamp

Hans Robert Schwencke Børre Skisland

12 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 30. JANUAR 2013

TEKNOLOGISTUDENTER FORVENTER HØYEST LØNN

Foto: Mentz Indergaard/NTNU Info

Samler campus rundt NTNU UTDANNELSE Innen årsskiftet skal det avgjøres om studentmiljøet i Trondheim skal samles i en campus. – Dette er gjennombruddet for å kunne realisere én-campusløsning i Trondheim. Dette legger grunnlaget for mange vedtak som fører fram til at vi kan blir Nordens mest attraktive studentby i framtida, sier ordføreren i Trondheim, Rita Ottervik (Ap) til NRK. To muligheter Regjeringen skal ta stilling til

to mulige campusløsninger i Trondheim. En to-campusløsning som i dag, med utvidelse, renovering og ombygging av anlegget på Dragvoll, eller en én-campusløsning bygget Gløshaugen, Trondheims eldste campusområde. – Vi tenker oss en campus som strekker seg fra Kalvskinnet, Øya, Gløshaugen og opp til Sorgenfri. I dette området er jeg helt sikker på at vi finner plass til nye og moderne bygg som kan huse fagmiljøene som er på Dragvoll i dag, sier Ottervik til avisen.

Ifølge studentavisen Under dusken har debatten rundt utbygging av campusområdene i Trondheim foregått lenge. I en pressemelding fra regjeringen meldes det imidlertid at avgjørelsen fra regjeringens utvalget skal foreligge innen årskiftet. – Vi er klar over tilstanden og behovet for rehabilitering og utvidelse av universitetsanlegget på Dragvoll, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en pressemelding. NRK

UTDANNELSE Høyest forventninger om lønn etter ferdig utdannelse, har teknologistudentene ved Universitetet i Stavanger (UiS). Det viser en undersøkelse gjennomført av konsulentselskapet Universum i 2012. Det skriver DN.no. Rundt 2500 teknologistudenter og 3500 økonomistudenter svarte på undersøkelsen. Teknologistudentene ved UiS forventer å få utbetalt 476.000 kroner i året - før skatt. Nest høyest forventninger finner man blant studentene i Ås, ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). NTNU-studentene har en forventning til årslønnen som ligger 20.000 kroner under Stavanger-studentene. Lønnsstatistikken fra fagforeningen Teknas viser at studentene i oljebyen ikke skyter langt

over mål. Begynnerlønn i privat sektor var 469.576 kroner, ifølge 2012-tallene som ble publisert like før jul. Blant økonomistudentene er det klart høyest forventninger blant de som går på BI og Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH). NHH-studentene topper listen: I snitt forventer de en årslønn på 438.000 kroner. BI-studentene følger like etter med 436.000 kroner. Deretter er det et gap på nesten 15.000 kroner i året ned til de andre institusjonene. Uansett er det store sjanser for at økonomistudentene vil få seg en positiv overraskelse etter endt utdannelse. Ifølge bransjeforeningen Econa hadde siviløkonomer i privat sektor en begynnerlønn på 450.000 kroner i or. Dagens Næringsliv

NORDISKE LEDERFORSKJELLER LEDELSE Mens de nordiske landene har mange kulturelle likhetstrekk, er det mange forskjeller blant lederne i de forskjellige landene. Det er en undersøkelse fra Handelshøyskolen BI, publisert på forskning.no, som viser dette. Nordmenn er mer rett på sak enn sine nordiske kolleger, mens svenskene er mest

opptatt av å diskutere seg fram til en løsning. Danskene på sin side, er mer individualistiske, og vil ha ting gjort. Den finske lederkulturen er av det maskuline salget, og det er vanskeligere for å kvinner å bli ledere i Finland, viser undersøkelsen.

INSIDE SØKER JOURNALISTER Som journalist vil du være med å utvikle sidene til avisene ved å skrive nyhets-, økonomi-, feature og kultusaker. Søkere bør ha journalistisk erfaring, men dette er ikke et krav. Opplæring vil bli gitt. Stillingen er ulønnet, men byr på utfordringer som stimulerer personlig utvikling og gir relevant erfaring. VI TILBYR: En selvstendig, utviklende og utfordrene stilling i en stadig mer agendasettende studentavis.

E-post: post@inside24.

facebook. com/

twitter.com/ INSIDEBI

SEND SØKNAD TIL POST@INSIDE24.NO INSIDE ER STUDENTAVISEN VED HANDELSHØYSKOLEN BI. AVISEN ER ET EGET AKSJESELSKAP OG DRIVES PÅ FRIVILLIG BASIS.

NYHETER 13

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 30. JANUAR 2013

Impulshandling blir gjerne dyrt, særlig hvis du går inn i butikken sulten

Silje Sandmæl, forbrukerøkonom

PLANLEGG. Silje Sandmæl sier man kan lage rom for sparing ved bruk av budsjett Foto: DNB

Studér. Tren. Budsjetter. MARIA RYKKJE LØNNEID ELI STOKKE HARSTAD OSLO

-F

ordelen ved å ha et budsjett er at du får oversikt over hvor mye du kan bruke på hva, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB. Hun forteller at mye av sløsingen blir skrellet bort ved hjelp av et budsjett. – Du kan i større grad bruke penger med bedre samvittighet fordi du vet hva pengene går til, sier Sandmæl. For å få studiestøtten fra Lånekassen til å vare lengst mulig, bør man sette opp et budsjett slik at man vet hvor mye man har å rutte med hver måned, råder forbrukerøkonomen. Hun forklarer at ved å ha et budsjett lager man rom for sparing. – Bestem deg for hvor mye du skal bruke på mat, klær og så videre, og følg budsjettet, sier hun.

Unngå impulshandling Boutgifter og mat er gjerne de største utgiftspostene, og her er det ifølge Sandmæl mye å spare. – Leier du, kan du spare penger ved å leie sammen med flere og gjerne i utkan-

ten av byen. Mat er viktig å planlegge. Impulshandling blir gjerne dyrt, særlig hvis du går inn i butikken sulten. Skriv derfor en handleliste og planlegg gjerne middag og andre måltider for en hel uke, sier Sandmæl. Jobb ved siden av studiene For studenter med deltidsjobb er det viktig å være oppmerksom på at studiestøtten fra Lånekassen kan bli redusert dersom en har inntekt over en viss beløpsgrense. Tjener du mer enn 151 216 kroner i 2013 blir stipendet redusert med fem prosent per måned av den inntekten som er over beløpsgrensen. Sandmæl oppfordrer studenter til å jobbe ved siden av studiene. – I tillegg til en inntekt får du verdifull arbeidserfaring, samt pensjonsopptjening i Folketrygden, sier forbrukerøkonomen. Hun opplyser også at man kan søke støtte utover Lånekassen. – UNIFOR administrerer og forvalter cirka 230 fond og legater med ideelt formål. I Legathåndboken får du vite alt om cirka 2300 stipend, legat, fond og andre støtteordninger, forteller hun. BSU-sparing er nyttig – Bo heller i utkanten av bykjernen hvor leieprisene er lavere, sier Sandmæl.

Hun oppfordrer videre å sette av penger for å komme seg inn på boligmarkedet, og spare i BSU.

Forslag til månedsbudsjett

Bruk SMS-varsel Sandmæl oppfordrer å ha oversikt over pengebruken. –Bruk SMS-varslinger fra nettbanken eller sjekk nett/mobilbanken med jevne mellomrom, avslutter hun.

Arbeidsinntekt Renteinntekt Andre inntekter Sum inntekter per mnd.

Andre nyttige tips fra forbrukerøkonom Sandmæl i DNB: ■Betal alltid regningene ved forfall for å unngå purregebyr. ■Begrens strøm og mobilforbruket. ■Smør matpakke i stedet for å kjøpe lunsj. Fyll opp vannflasken i stedet for å kjøpe drikke. ■Planlegg matinnkjøpene. Kjøp frossent i stedet for ferskt. ■ Utnytt biblioteket for gratis aviser, bøker og dvd-er. ■Kjøp inn jul- og bursdagsgaver når det er gode tilbud i butikkene. ■ Sjekk ut studentrabattene. ■ Bruk internett for å kjøpe møbler, interiør, sykkel osv. Smart budsjettapp Her er et eksempel på hvordan et månedsbudsjett kan se ut. Ved hjelp av en budsjettapp fra for eksempel SpareBank1, kan en enkelt holde oversikt over egen økonomi. Ved å oppgi inntekt per måned og boligkostnader, kan man enkelt motta et forslag til månedsbudsjett

Husholdningens inntekt

6982,0,3000,9982,-

Husholdningens kostnader

FForslag l

Mine tall

Mat og drikke Klær og sko Helse og hygiene Lek og fritid Reisekostnader Andre dagligvarer Husholdningsartikler Møbler Telefon og mediebruk Driftskostnader bil Barnehage

2050,800,640,940,620,240,320,310,1450,0,0,-

2050,800,640,172,150,240,320,310,0,0,0,-

Sum husholdningens kostnader Samlede bokostnader Renter og avdrag annet Stordriftsfordeler Andre kostnader Fast sparing Sum kostnader per mnd. Overskudd per mnd.

9982,5300,0,0,0,0,12670,-2688,-

4682,5300,0,0,0,0,9982,0,-

Kilde: SIFO/Sparebank 1 - privatbudsjett / GRAFIKK: Didrik Skodje, Studentavisen INSIDE

– Ved hjelp av et budsjett kan man lage rom for sparing, sier Sandmæl. 5400 kroner i boutgifter I følge en undersøkelse gjort av Statistisk Sentralbyrå, leier syv av ti studenter bolig. Studentene hadde i gjennomsnitt 5400 kroner i boutgifter i måneden i 2010. En økning i løpende kroner på 16 prosent, i følge rapporten. Prosjektet «Leve-

kår blant studenter 2010», er finansiert av Kunnskapsdepartementet. I følge rapporten har halvparten av studentene høy boutgiftsbelastning. Det vil si at de bruker mer enn en erdedel av husholdningsinntekten på boutgifter. Studenter som bor sentralt i forhold til studiestedet har høyere boutgiftsbelastning, enn studenter som bor mer usentralt. FORTSETTER PÅ NESTE SIDE µ

14 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 30. JANUAR 2013

Trening gir høyere konsentrasjon -P

ersoner som er i god fysisk form har stort sett bedre helse og er i stand til å tåle dagens påkjenninger som for eksempel eksamensstress og innleveringsfrister bedre, forteller Per Kristian Nielsen. Han er personlig trener ved Studentidretten i Oslo og forteller at studenter som trener har bedre søvn, som gir bedre konsentrasjonsevner i forelesninger og når det blir sene kvelder på lesesalen.

Høyere selvtillit Flere studier har vist at fysisk aktivitet kan forbedre livskvaliteten og gi høyere selvtillit. – Andre studier viser til at man lettere får tankene over på andre ting dersom det er mye stress og mas i hverdagen, sier Nielsen. Når man har trent, blir det utskilt en rekke hormoner, blant annet endorfiner som er kroppens eget rusmiddel og man får en god følelse av velvære etter trening, forklarer Nielsen. Han legger til at fysisk aktivitet ikke har noen negative bivirkninger i motsetning til andre medisiner. Variasjon og progresjon Nielsen mener det er viktig å trene variert og å finne en treningsform som passer hver enkelt. – Ikke vær redd for å prøve noe nytt da det finnes et hav av treningsformer og ulike øvelser der ute, sier Nielsen. Han understreker at variasjon og progresjon er nøkkelen til suksess– Kombiner gjerne utholdenhet og styrketrening. Det er bra å supplere treningen

INSIDE SØKER FOTOGRAFER

med utholdenhet dersom man trener mye styrke og motsatt. Han råder til å kjøre øvelser som involverer mye muskelmasse. – Slik kan man forbrenne mer og samtidig bygge mer muskulatur, forteller han, sier den personlige treneren. Lag et hovedmål Ifølge Nielsen bør man sette opp et hovedmål med treningen. Målene må være spesifikke, målbare, ambisiøse, realistiske og tidsbestemte. – Dette gjør det lettere å beholde motivasjonen og man kan enkelt registrere fremgang. Dette gjør treningen mye mer givende, sier Nielsen. Ved å finne en god treningspartner, kan en pushe hverandre ekstra hver økt.

Legg i hovedsak vekt på øvelser som trener de største muskelgruppene

Per Kristian Nielsen

– Da vil en merke fremgang raskere og det er lettere å motivere seg for å trene. Fokuser på treningen. Ikke prat bort all tid, sier Nielsen. Sett delmål og behold motivasjonen – For å holde motivasjonen oppe, vil jeg anbefale å sette opp et delmål slik at man har noe å fokusere på for å nå hovedmålet man har satt seg. For å se om det en gjør er rett eller galt og om treningen gir effekt, bør man ifølge Nielsen sette opp testing underveis i programmet.

SEND MAIL TIL DAVID.GALLEFOSS@INSIDE24.NO

– Dette kan enkelt gjøres enten det er styrketreningen eller utholdenhet. Sett opp ambisiøse og realistiske mål og noter ned hver eneste økt du har og skriv ned økning for hver gang du trener. Det er morsomt å se tilbake til når man startet treningen og å måle fremgangen, sier Nielsen. Kjør intervaller Personlig liker Nielsen å variere treningen og liker godt å trene både utholdenhet og styrke. – Når det kommer til utholdenhet vil jeg foreslå at man kan kjøre intervaller og langkjøring om hverandre. Øk lengden på langkjøringene litt for hver eneste gang man er ute. Plutselig har man vært ute på løpetur i 30 minutter lengre enn da man startet med treningen, sier han. Også på intervallene bør man øke enten hastigheten eller lengden litt etter litt. – Det tar ikke lang tid før man får merkbart bedre form, sier Nielsen. Når det kommer til styrketrening, liker han å trene hele kroppen hver gang han trener styrke. Han understreker at det er viktig å variere belastningen. – Det finnes mange gode former for styrketrening, alt fra tradisjonell styrketrening, CrossFit, styrketrening i slynger og sirkeltrening, forteller han. Han anbefaler å vektlegge øvelser som trener de største muskelgruppene i kroppen og ikke fokusere så mye på de minste muskelgruppene, men mindre man har som mål å stille i en kroppsbygger-konkurranse.

Studér smart med enkle grep Hvert høstsemester tilbyr Handelshøyskolen BI et kurs i studiestrategier for alle første-års studenter. Kurset øker stadig i popularitet, og tilpasses studentenes timeplan. På denne måten kan så mange som mulig være med. Opptil 300 påmeldte oppdager hver høst nye, effektive metoder som bidrar til en enklere studiehverdag. Kurset er laget med et mål for øyet: Å bidra til en enklere overgang til høyere utdanning. Hensikten er å gjøre studentene bevisst sine egne studievaner, motivasjon og lese- og notatteknikk samtidig som de blir presentert for ulike verktøy for planlegging og gjennomføring av læringsarbeid. Det å ta høyere utdanning stiller høye krav. Studiehverdagen er organisert på en annen måte enn mange tidligere er vant til, og mange finner

overgangen vanskelig. Ansvarlig for «Kurs i studiestrategier» ved Handelshøyskolen BI Oslo, Anna T. Steen-Utheim har et klart syn på hvilke feller studenter vanligvis går i. – De fleste sitter med en oppfatning av at man har god tid til å lese ved semesterstart. Det er viktig å sette seg godt inn i stoffet fra første dag, samt lage en detaljert studieplan for hele semesteret. Med dårlig planlegging kommer eksamen overraskende fort, sier Steen-Utheim. Hun anbefaler studentene å lage en detaljert studieplan for hele semesteret. – Nøklen er å planlegge og strukturere studiehverdagen din, presiserer hun. Hun presiserer at det er viktig å ha en god lesemargin for å gjøre det bra. - Start nå, semesteret går fort, sier hun. Begynn å lese med en gang! Ifølge Steen-Utheim er gode rutiner viktig i en studietilværelse. Som fulltidsstudent skal

NYHETER 15

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 30. JANUAR 2013

trening. Ved å sette seg et hovedmål og et delmål, kan en beholde motivasjonen Foto: Ola Matsson, Flickr

man lære mye, og lese mange sider. Å se på studiene som en fulltidsjobb funker for mange. – Sett deg faste tidspunkt for oppmøte på skolen i hverdagen. Det er viktig å utnytte dagene, og å komme seg opp om morgenen er en utfordring for mange, sier hun. I tillegg trekker hun frem nok søvn, et variert og sunt kosthold samt fysisk aktivitet som viktige faktorer for en lettere hverdag, og et mer lærevillig hode. – Det er viktig å legge forholdene til rette. Mental ubalanse og stress kan ødelegge læringsprosessen, sier Steen-Utheim. «Sett realistiske mål» Motivasjon og utholdenhet er også viktig for å lykkes med studier, mener Steen-Utheim. Når dagene er lange, kaffekoppen tømt utallige ganger og tiden på lesesalen drar ut i lange timer er det vanskelig å holde konsentrasjonen oppe. Hvordan motiverer man seg selv? – Ha fullt fokus på det du gjør i øyeblikket. Dette gjør at du lettere tar til deg stoffet, sier hun. I tillegg oppfordrer hun studentene til å prøve å ikke tenke på for mye om gangen. Målsetting er en stor del av å klare å holde motivasjonen oppe. - Å sette seg overkommelige og realistiske mål er viktig. Å sitte igjen med en følelse av å ha mestret målene du har satt deg

er god motivasjon. Belønn deg selv når du når målene du har satt, sier Steen-Utheim. Kvalitet foran kvantitet Videre presiserer hun at det ikke er timene man tilbringer på lesesalen som teller. Det er hva du får ut av den tiden du har satt av til materialet du skal igjennom. Det finnes mange tilnærmingsmåter til nettopp dette. Hvordan gjør man tiden man har mest mulig effektiv? – En læringsprosess består av tre faser. Planlegging, utførelse og evaluering, sier Steen-Utheim. Hun forteller videre at før du begynner lesingen er det viktig å være klar over hva det er du vil få ut av materialet du skal gå igjennom. Vit nøyaktig hvilke kunnskaper du vil sitte igjen med til slutt. Selve utførelsen varierer individuelt, men her er målsetting et godt tips. – Planlegg studiegangen. Å jobbe i intervaller, med mange og korte pauser hjelper hodet med å holde seg oppegående, sier hun. Dette øker ifølge henne kvaliteten på læringen. Evaluer og vurder etter utført studie. Hva burde du ha gjort annerledes? Hva kan du gjøre igjen? Lærte du effektivt? sier hun. Bli kjent med pensum Steen-Utheim forteller at det er

finnes mange teknikker for å få mest ut av en bok.Hvordan få mest mulig ut av en bok? – Ofte holder det å skumlese hele boken, med et utgangspunkt i overskriftene. Å gjøre seg kjent med overskriftene gjør det lettere å navigere innad stoffet, sier hun. Hun forteller at fordi det finnes utallige bøker på pensumlisten, kan man fort bli overveldet av mengden informasjon. – Det er viktig å gjøre seg kjent med pensum før man angriper enda en lærebok. Vit hva det er du skal lære av den før du begynner lesingen. Under selve lesingen finner mange det lurt å ha et kritisk blikk og relatere til egne erfaringer. På denne måten setter du konteksten i sammenheng med egeninteresse, noe som gjør materialet lettere å huske samt repetere, sier hun. Hun vektlegger nytten av pensumbøker med illustrasjoner. – Disse er ikke bare til pynt. I enkelte tilfeller kan disse gjøre det lettere å forstå materialet, sier hun. -Planlegg oppgaveskrivingen – Å skrive en oppgave er en krevende prosess. Det er viktig å komme i gang, men sørg for at du har planlagt oppgaven godt på forhånd, sier hun. Og oppfordrer studentene til å gjøre seg opp tanker om temaet, ha idemyldring sammen med an-

dre og lag tankekart. Samt å forberede seg ved å lese seg opp på type oppgave. -Karakterer glipper ofte ved unødvendige feil relatert til oppsettet av oppgaven. Ta deg god tid før du begynner å skrive, det lønner seg, forteller Steen-Utheim. «Still forberedt på forelesninger» Å gå på forelesninger er en stor del av studiehverdagen. Her presiserer Steen-Utheim hvor viktig det er å få mest mulig ut av oppmøtet ved å stille forberedt. – Les gjennom relevant materiale før forelesning og fokuser kun på det faglige. Legg mobilen i lommen, legg ned skjermen på pc-en og rett blikket mot podiet. På denne måten får du mye gratis læring av foreleseren. Steen-Utheim understreker viktigheten av å ta ryddige og oversiktlige notater. – Dette gjør det lettere å repetere i etterkant. Gå igjennom de uklare fragmentene etter forelesning. Diskuter stoffet i kollokvier. Å diskutere med andre er høyst effektivt og lærerikt! Repeter! En av de viktigste faktorene for å lykkes med studiene er repetering. Visste du at 70-90

Oppskrift på en fornuftig studiehverdag: ■■Planlegg studiegangen. ■■Ha struktur og oversikt. ■■Sett deg mål. ■■Gå på forelesninger. ■■Sørg for å gjøre andre ting en studier.

prosent av det du leste tidligere på dagen forsvinner innen 24 timer? 20% av all studietid bør være repetisjon. Sørg for å stadig repetere tidligere lesning og notater regelmessig, gjerne med andre. På denne måten blir tiden rett før eksamen mindre krevende. FUD (Fritid Uten Dårlig Samvittighet) En annen viktig faktor er ifølge Steen Utheim å ha nok FUD – Fritid Uten Dårlig Samvittighet. -Husk å prioritere å være sosial med venner og familie, og fortell de hva du holder på med og eventuelt hva du sliter med. Råd og tips fra andre som har vært, eller i er liknende situasjoner kan være til god hjelp og støtte for deg, sier Steen-Utheim. Det er viktig å ikke tilbringe altfor mye tid med hodet i boka. Kom deg ut, vær sosial og legg studiene til side!

16 NEWS

STUDENTAVISEN INSIDE WEDNESDAY 30th. JANUARY 2013

STUDENTS STUDYING ABROAD DON’T FEEL ACKNOWLEDGED Photo: Flickr

NEWS Translation by:

Magnus Myhre

EDUCATION A group of six students has established a council in conjuction with the business recruitment days at The Norwegian School of Economics. The group, consisting of elite students studying abroad, has this in common: top grades from higher

education and they feel their education from abroad isn’t acknowledged. In their opinion the standard of higher education in Norway is too low and that is why they have chosen to study abroad. This reports www.dn.no.

Another branch of study terminated TERMINATIONS IN RECENT YEARS HELIN ÀSTA KALEF

–T

o me, it is very sad to see the Master program getting dissolved. We have put down much work this year creating the prospect, and we have had serious plans on improving it, says Knut Sogner, Head of Department of Innovation and Economic Organisation at Norwegian Business School (BI). He points out the several other courses in this field of study offered both at Bachelor and Master level – the closure does not imply a stoppage in the development of the field at BI. –We are now looking forward to create new courses in other relations, says Sogner.

«Not preferred» –BI does not have a straw in the public treasury, and therefore it depends on an adequate number of students on each coruse for them to be economically sustainable. The study is to be dissolved, as the task of recruiting enough students to our two-year full time Master has proven difficult, says principal Tom Colbjørnsen. He points out that Innovation and Entrepreneurship will be covered in other branches of study. In addition to this, the Bachelor program in this study field will remain. Right before Christmas, it was announced that BI’s schools in two other Norwegian cities (Drammen and Kristiansand) is to be shut down. Colbjørnsen cannot guarantee that other branches of studies will not be terminated. –The way I see it, we have now gone through with the necessary restructuring to concentrate our scarce resources around the activities we want to focus on, he says. «Very sad» –We have to make the best out of the time we have left, says leader of the organization, Innovation and Entrepreneurship at BI, Anuj Jay Kumar. Kumar is a second year student at the Master program, which is now shut down. He wants to encourage the students who are affected by the shutdown to think positive

■ In 2011, Bachelor Programs Media Development and Journalism and in Economics and IT Management was shut down. ■ In 2012, Bachelor Programs Market Communication and PR and Communication Management was merged. ■ In 2013, it was announced that the BI school in Drammen and Kristiansand will be shut down.

Foto: David Gallefoss

and to exploit the resources they have to their disposal. –Obviously, this is very sad to us, but we understand BI’s need to terminate the program, says Nilo Amnzadeh, Head of Academic Relations

in the Student Union at BI (SBIO). She claims SBIO has not have any relation to the shutdown or the process around it, and could therefore not object the decision.

The shutdown implies no new students will be recruited to the Master in Innovation and Entrepreneurship when comes autumn 2013. But according to both Colbjørnsen and SBIO, the current stu-

dents of the Master study will complete their study as planned and the employees will eventually be transferred to other branches of study. Helin.a.kalef@inside24.no

NEWS 17

STUDENTAVISEN INSIDE WEDNESDAY 30th. JANUARY 2013

Islamists student society at UiO STUDENT SOCIETY According to www.document.no , an organization called Islam Net wishes to found a student society at the University of Oslo (UiO). The already existing Muslim Student Society (MSS) doesn’t rule out a possible collaboration if their

Interview day decisive

application gets approved by the management at the university. Islam Net is known for practicing gender segregation and to invite well-known foreign islamists who, among other things, defends women abuse, as speakers at their yearly conferences.

JOBs According to a study published in Psychological Science, you do, to greater extent, compete with candidates interviewed the same day as yourself, when applying for a job. If a candidate is considered as good, another candidate who is interviewed later

that day is likely to receive a worse consideration, even if the two candidates in technical terms are equal. The participants of the survey, that is, the interviewers, are experienced and have held many interviews throughout their carriers.

Photo: Flickr

Pre party at BI - coming soon Julia Pederson Maluyn Abdi Elisabeth Patricia Olsen (translator)

orwegian Business School (BI) is closing in on a rental contract for the ground floor of the D block. It is to be operative when students arrive at autumn 2013. –A letter of intent has been signed, but some mercantile terms remains before a final contract can be signed. Our aim is to finish the offices and student cafeteria when comes autumn and term start this year, but it depends on the dimension of necessary work and available resources to finish the job”, says Director of Strategic Financial Management at BI, Marius Eriksen. Pre party at BI –Because of the/Due to the closure of SHNAS, the management at BI has been working together to find alternative premises for student activities”, says Eriksen. According to Eriksen the area in the D block is going to contain offices for the student union. There will also be a student cafè and a bigger area consisting of more places to study. In addition to this there will separate rooms available for group work and meeting rooms for

larger events. –There will also be built a bar that can room up to 300 beer thirsty students. The bar will shut at midnight and will be a great place to pre party before a night out.” says Terje Jacobsen, Director of Department of Finance at BI There will be possible to access the D block both from the café “Illy” and Sparebank 1 on the ground floor. The financing of the project is yet to be decided, but Eriksen claims the board at BI has granted a sufficient framework of investment. More places to study According to Kaja Marie Snare, member of the committee that is co-responsible for the project, the amount of places for students to study will increase considerably, which will ease the pressure during the exam period. She informs

that no plans are yet set in stone for the D block, but the management at Student Union (SBIO) and two representatives from Barkeeper Society (BUFF), are hoping that around 700 square meters will go to the student union, and about 250 square meters to the new student café. This leaves approximately 1000 square for a brand new study area. - In our opinion, students at BI will get the last, remaining piece to complete their student days. We believe that adding an intimate café and bar at The Business School will gather the students in a way that will make them affiliate and connect more with BI, says Snare. Increased professionalism As for BI’s student union (SBIO) there will be major changes. SBIO, which have

INSPIRATIONAL PHOTOS. The new space in the D-block Foto: Niels Torp AS Arkitekter

grown considerably the past few years, will most likely get the triple amount of working space compared to what they have today. The premises for even better projects, and to offer a wider range of activities are thus in place, accordring to Snare. The whole student union will be gathered to one specific

area, which will increase the internal cooperation within the different student committees, and bring better results. –In addition, the new area will be more visible than the old student tavern, SHNAS, and U1. Therefore, there will be demands of increased professionalism”, says Snare. post@inside24.no

GJØR ET PENSUMKUPP! Din pensumbokhandel på campus Følg oss på

Finn din pensumliste på akademika.no/pensum

18 ANNONSE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 30. JANUAR 2013

INSIDE SØKER

JOURNALISTER Som journalist vil du være med å utvikle sidene til avisene ved å skrive nyhets-, økonomi-, feature og kultusaker. Søkere bør ha journalistisk erfaring, men dette er ikke et krav. Opplæring vil bli gitt. Stillingen er ulønnet, men byr på utfordringer som stimulerer personlig utvikling og gir relevant erfaring. VI TILBYR: En selvstendig, utviklende og utfordrene stilling i en stadig mer agendasettende studentavis.

SEND SØKNAD TIL post@inside24.no INSIDE er studentavisen ved Handelshøyskolen BI. Avisen er et eget aksjeselskap og drives på frivillig basis.

Foto: Vilde Caspersen

innsiden

VINTERMORO I ALPENE NY SPALTE: LIVET I SHANGHAI DILLA PÅ SNEAKERS

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 30. JANUAR 2013

GLUGGWEIN, UENDELIGE LØYPER

OG SENE KVELDER

erieuken er over, flyet har landet og 80 BI-studenter vrimler ut i taxfreen på Gardemoen. Som ved alle utenlandsreiser blir litt av magien brutt når man ankommer gode gamle Gardemoen, og i dette tilfellet går tankene fra snø, kos og øl til kvoter, flytog og hverdag. Idet man huker tak i sin bag fra bagasjebåndet og tusler mot utgangshallen er årets alpetur avsluttet, foreviget gjennom fantastiske bilder, gode opplevelser, herlig stemning og et par kleine BI-kropper!

Rimelig og bra Andre uken i januar var det duket for den BI´s mer eller mindre årlige alpetur i regi av BI-utvalget Stauren Extreme, i samarbeid med reiseselskapet Active Tours. Turen gikk til Serre Chevalier i Frankrike, hvor både fly, skibagasje, opphold, transport og heiskort var inkludert i en pakkepris på snaue 6000 kr. Vi bodde i gåavstand til både skibakke, utesteder og hverandres leiligheter, som var fullt utstyrt med kjøkken og bad. Dermed kunne man i stor grad styre utgiftene selv, noe som passet våre studentlommebøker svært godt. På godfot med sola Vi var heldige med været hele uken. Solen skinte og det var en mild bris i luften. Ettersom det enda var ganske tidlig i sesongen varmet ikke solen mye, så solbrente neser og skikjøring uten jakke måtte vi klare oss uten. Klar sikt, flotte løyper og køfrie stolheiser var derimot et faktum hele uken, og det var utrolig deilig å kunne kjøre fra heis til heis uten å måtte stå i kø for å komme seg videre. Det samme gjaldt på de fleste spisestedene vi var innom, hvor det var akkurat nok mennesker til at det ble god og befolket stemning, men ikke så mye at vi måtte ofre mange timer på bestilling og venting. Alpelykke i lavsesong For er det noe franskmennene i alpene kan, så er det sjarmerende afterski-steder. I de fleste bakkene kjørte man forbi innbydende trehus med ferdigstilte solstoler og sittegrupper. Noen dager spiste (og drakk) vi lange lunsjer med både fransk løksuppe

SKIANLEGGET OG REISEN TIL SERRE CHEVALIER ■ Antall heiser: 62 ■ Antall løyper: 101 ■ Terrengpark: Ja ■ Reisetid fly: Oslo - Grenoble ca 2.5 timer. Transfer fra Grenoble - Serre Chevalier 2-3 timer ■ Valuta: Euro ■ Språk: Fransk og turistengelsk og entrecote, mens andre dager var det hjemmela-

ACTIVE TOURS ■ Active Tours holder til i Vitaminveien 11 a, like ved Handelshøyskolen BI. ■ Spesialiserer seg på gruppereiser, og tilpasser ulike reiser til ulike behov ■ Tilbyr i tillegg til alpereiser mange andre type reiser innenfor fotball, friidrett, sykkel, golf og andre reiser ■ Tilbyr også kulturreiser til ulike land, blant annet Hellas, Spania, Frankrike, Peru, Marokko og Italia get matpakke og en pils som gjaldt. I ekte afterskistil gikk det også mye i Jagermeister, Irish Coffee og Gluggwein. Sistnevnte er en gløggliknende drikk, med rødvin, mandler og appelsin, som varmer kroppen på en god, fransk og alpeaktig måte. Alpelykken er komplett idet du slår deg ned i en Coca Cola-solstol, snører opp støvlene, lener deg tilbake med solbrillene på, med en gluggwein i den ene hånden og gjerne en repareringspils i den andre. Afterski på BI-måten Dagene i bakken ble som regel avsluttet på stamstedet Le Frog, en sjarmerende, brun, fransk og småharry restaurant i bunnen av skianlegget. Overraskende nok ble det ikke heidundranes Hemsedal-stemning, delvis på grunn av slitne skikropper, kombinert med lavsesong og ikke den helt store afterski-stemningen generelt i Serre Chevalier på dette tidspunktet. Få BIstudenter går derimot glipp av en fest, og mangelen på morsomheter etter bakken ble tatt igjen på byen

noen timer senere. Etter et par dager med dette var de fleste av oss glade for den heller rolige afterskien! Livet i Serre Chevalier Og slik gikk no dagan! Man våknet og brukte gjerne et par minutter i senga for å finne ut hvor man befant seg på kleinhetsskalaen. Uavhengig av resultatet man kom frem til forsvant det som regel som dugg for solen i det man kom seg opp og ut i frisk elluft. Skianlegget var massivt, og det fantes løyper for alle nivåer, både ski og snowboard. Desverre for noen var det litt lite snø til at forholdene var optimale for frikjøring og puddersnø, og vi måtte hovedsaklig holde oss i løypene. Heldigvis vil kanskje andre si (inkludert påhengsjournalisten og midt på treet-snowboarder meg selv). Man valgte bakke etter nivå og hva man ønsket, og studentlommeboken bestemte om man ville nyte lunsj på restaurant eller hjemmelaget matpakke. Første og siste kvelden spiste vi på Le Frog, og de andre kveldene varierte vi mellom å spise ute eller lage mat i leilighetene. Basert på hvordan vi bodde og hvem vi kjente fra før ble det noen naturlige grupperinger etterhvert, men alt i alt var det en svært sosial stemning hvor alle hang ut med alle. Alene på tur er det mest sosiale For en av de viktigste tingene å trekke frem ved en slik tur er alle de fantastiske menneskene man får lov til å bli kjent med. Som journalist reiste jeg på egenhånd, uten å vite særlig mye om bosituasjon eller deltakerne generelt. Jeg skal ikke legge skjul på at det er trygt å kunne gjemme seg bak journalistrollen som årsak til ensom ulv-syndromet de første timene, men det går ikke lang tid før man føler seg som en naturlig del av gruppen. Styret i Stauren var hele veien utrolig flinke til å gi beskjeder, samle oss og oppfordre til diverse aktiviteter, noe som gjorde at man aldri var alene. Dersom du har et snev av sosiale antenner, litt pågangsmot og evnen til å smile er det ingenting som stopper deg fra å bli med på en slik tur. Tro meg, å reise alene blir fort en berikelse fremfor en begrensning!

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 30. JANUAR.2013

SNEAKERFRIKER µ

ordmenn stiller høye krav til fottøyet sitt. Sneakerskulturen har for lengst blitt en integrert del av motebildet i Norge, og vi lar oss ikke avfeie med hva som helst. Det skal være ekte saker, gjerne retro med klassisk look, men de skal være behagelige å gå med. Vi krever å høste fordeler av den teknologiske utviklingen, men fortsatt ha smale såler og en elegant silhuett. Klarer leverandørene å levere varene? Vi har tatt en smugtitt på vårens utgivelser. Det nye mantra Minimalisme og fri bevegelse er det nye mantra innen utviklingen av moderne joggesko, og tar mer og mer over for tradisjonelle, fulldempede joggesko. Det hele startet da den nå legendariske banetreneren Vin Lananna på begynnelsen av 2000-tallet tok treningen tilbake til gamle dager ved å utsette sitt lag av løpere ved Stanford University for barfotstrening på golfbaner. Dette resulterte ikke bare i utallige pallplasseringer for studentene, man oppdaget også raskt at løperne virket sterkere og sunnere, og at de opplevde mindre skader. Labrottene på Nike plukket fort opp tråden, og kunne etter tidenes mest grundige kartlegging av kroppens biomekanikk under løping og aktivitet lansere deres nye Nike Free 5.0 i 2005. Skoen skulle simulere barfotsløping, men samtidig gi en viss støtte og beskyttelse mot underlaget. Free-serien har blitt en suksesshistorie av de få, og modellen har kommet ut i utallige varianter og kombinasjoner av farger og materialer. Denne våren gjenopptas modellen Free+ 3.0 V4, som er noe lavere og smalere enn Free Run som har vært å få i butikkene det siste året. Roshe Run er et annet tilskudd på stammen av lette og minimalistiske sko fra Nike. Skoen er smidig og strømlinjeformet, med lette og behagelige materialer. Designerne hentet inspirasjon fra Zen-mestere for å forenkle og kutte ned en joggesko til kun de mest nødvendige komponenter, for så å lage en silhuett som oser av enkelhet og sjelefred. Resultatet er en av de letteste og mest behagelige sko undertegnede har prøvd, og det er lett å forutse at denne modellen kommer til å vise seg på mange føtter denne våren. Skokrig En annen og litt mer kontroversiell nyvinning handler om nye metoder i selve produksjonsprosessen. Nike lanserte med brask og bram sin første Flyknit Racer+ i Februar 2012, en sko hvor overdelen består av ett eneste stykke med maskinvevde polyestertråder, noe som ga en overlegen passform i en superlett sko. Juli samme år, dagen før åpningsseremonien til OL i London, lanserte Adidas sin egen sko, stort sett lagd på samme måte med de samme fordelene. De døpte barnet AdiRacer Primeknit, og bruduljene kunne starte: Nike gikk til søksmål for brudd på patentrettigheter, og debatten gikk høyt på diverse nettforum om hvem som var først ute med den nye teknikken. Adidas forsvarer seg med at deres sko har vært i utvikling over de siste fire årene, og at de umulig kunne ha kopiert Nikes konsept og teknikk på den korte tiden mellom lanseringene. (Det heteste ryktet for øyeblikket er at en ansatt som var med på utvik-

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 30. JANUAR 2013

Klassiske Vans i vårens farger

Grå med lilla swoosh, ikke feil dette her. Nike Vortex er en skomodell som har kommet for å bli

Vans Sk8 Hi Platform

Vans sin første sko modell noensinne, Vans Authentic

Min personlige vår favoritt, Adidas Gazelle

lingen hos Adidas sluttet og røpte hele konseptet da han gikk over til Nike, men dette kan selvsagt ikke bekreftes. Dessuten rapporterer vi ikke om rykter, knis). Uansett utfall av denne kranglingen representerer den nye produksjonsmetoden enorme miljømessige og økonomiske fordeler, og løpere rundt om i verden kan melde om en uovertruffen passform og løpsfølelse. Denne våren får vi dessuten se modellene i fine, moteriktige farger som også fungerer for de som er ute etter behagelige fritidssko. Vi kommer også, forutsigbart nok, til å se slipp av gode gamle klassikere også denne våren. Nike relanserer sine mest ikoniske Air Max-modeller gjennom tidene i en Air Max Vintage Pack som appellerer til sneakerhoder verden over . Nike introduserte sin Air Cushioning-teknologi med dempende luftputer i mellomsålen i 1979, men det var først åtte år senere med lanseringen av Nike Air Max 1 at den ble synlig gjennom et vindu bak på hælen. Nettopp denne skoen, sammen med et knippe av sine brødre og søstre i Air Max-familien, er å finne i utvalgte butikker akkurat nå. Alle fans av Nike Air Jordan kan glede seg til noen saftige relanseringer framover. Det er planlagt slipp av ny retromodell hver måned framover, men her gjelder det å være på jakt, disse er kjent for å være notorisk vanskelig å få tak i. Retromerke uten sidestykke Adidas er retromerket uten sidestykke, og opprettholder selvsagt profilen med eldgamle klassikere i nye skoesker denne våren. Ekte travere som Adi Racer og ZX700 vil gjøre seg gjeldende framover, både i nye og ikke helt så nye farger. En luring som mange holder høyt er Gazelle, en retro sko-silhuett som har vært på folks føtter i årevis. Fargene er fantastisk fine og passer fint med resten av vårens trender. Spezial vil mange kjenne igjen fra håndballbanen, da helst i blå med rågummisåle. Skoen har en god passform og et utseende som er lett å like. Basket Profil er en basket sko designet med klasse, første gang gitt ut i 1969. Den var en av de første basketballsko laget med nubuck, semsket skinn hvor man anvender de ytterste lagene av huden, noe som ga en langt mer slitesterk sko enn man var vant til. Denne våren kommer den både i en mid-cut og en lav utgave. Gjennom sin Consortium-linje får Adidas gitt ut sine mange klassikere med sylskarpe designmessige overhalinger. Kjøper du sko fra denne linjen kan du være sikker på at du ikke støter på mange andre som sprader rundt i de samme, noe som for mange betyr en hel del. Consortium fins bare i 38 butikker i hele verden, og heldigvis er Sole Service i Oslo en av dem. Både Gazelle Vintage (Wood Wood) og zx700 er med i linjen for våren 2013 og burde absolutt sjekkes ut. Fullblods skateboardmerke En annen linje som har høstet stor suksess de siste årene er Adidas Skateboarding. Adidas har alltid appellert til brettkulturen, men først de siste årene har de tatt steget til å bli et fullblods skateboardmerke som kan vise til et bunnsolid team av kjørere og et bredt utvalg av skatevennlige modeller. Her får selskapet spilt på hele bredden av retromodeller, mens de sniker inn ny teknologi og nye materialer og henter inspirasjon fra mange disipliner. Spesielt popu-

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 30. JANUAR 2013

lære er Busenitz Pro, hvor overdelen er basert på fotballskoen Copa Mundial, og sålen er hentet fra håndballskoen Spezial. Adidas Skateboarding kan kun kjøpes hos anerkjente skateboardforhandlere, og her på haugen er det foreløpig kun Frontside Skateshop i Lillestrøm som fører linjen. Vans er et annet merke med dype røtter i brettkulturen som man skal se opp for dette året. Da de åpnet sitt første fabrikkutsalg i Anaheim, California, under navnet The Van Doren Rubber Company, kunne kunder komme inn på morgenen for å bestille seg en sko med eget valg av farge, for så å hente det ferske paret samme ettermiddag. Mange benyttet seg av muligheten til å ta med sitt eget valg av tøy, om det så var en gammel kjole eller et sofatrekk, og få for-

vandlet fillene til et flunkende nytt par «style #44», eller Authentic som vi kjenner modellen som i dag. Med et rebelskt utseende og vulkanisert gummisåle som ga perfekt grep, ble skoene raskt plukket opp av skatere over hele California, men det var først da to gudfedre innen skateboarding, Stacy Peralta og Tony Alva, gikk sammen om å lage den nye «style #95», i dag kjent som Era, at Vans ble en av de aller største i skateboardverden. Alohamønster Denne våren satser merket hardt på disse historiske godbitene, ikke minst gjennom sin California Collection, hvor de blandt annet blir å se i et herlig lekent kamuflasje aloha-mønster. Den nye Sk8-hi Platform

Leopard er også garantert å fange en del blikk. Nå som Vans har trådd inn i rekken blant verdens største skoprodusenter, er det ikke overraskende å se at de også satser på ny teknologi for å tekkes våre bortskjemte tusseladder. Satsingen kalles LXVI og er en serie med sømløse og fjærlette sko hvor teknologien er gjemt godt inn i klassiske silhuetter. Denne våren blir serien lansert i hele sin bredde, og vil bli å finne i utvalgte sports- og streetwearbutikker. Om du er ute etter den nyeste og råeste teknologien, eller om du liker de gode gamle slagerne med tidsriktige oppdateringer, så sørger de store skoprodusentene for at du har mer enn nok å velge mellom denne våren.

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 30. JANUAR.2013

PÅ UTVEKSLING I

CAPE TOWN F

lere og flere norske studenter velger å ta deler av utdanningen sin i Sør-Afrika, og Cape Town er den mest populære byen. Gode universiteter, spennende kultur, engelsk som hovedspråk, og mange soldager frister flere forfrosne norske studenter på jakt etter nye erfaringer og opplevelser. Livet i Cape Town Livet i Cape Town er svært mangfoldig. Den avslappede surfekulturen man finner i Australia og California regjerer, med tilsvarende tilbakelent livsstil. I tillegg er Cape Town et mekka for sportsinteresserte, ettersom byen er en av få storbyer som besitter et relativt stort fjell som Table Mountain midt i sentrum. Table Mountain brukes aktivt av blant annet ekstremsportsutøvere, turgåere, joggere, syklister og fjellklatrere. Cape Town tilbyr et strålende cafe -og uteliv, og underholdningstilbudet for unge studenter er mangfoldig. Byens lange kystlinje og vakre strender er heller ikke å forakte. Miks av vestlig og afrikansk kultur Byen fremstår som en miks av vestlig og afrikansk kultur, noe som gjør den unik og spennende. Hanne Momrak (22) er en norsk utvekslingsstudent på University of Cape Town (UCT). Hun trives svært godt i byen og vil absolutt anbefale andre studenter å ta et semester eller to her. – Det er veldig høy livskvalitet her og mye å gjøre, forteller Momrak. Det beste med livet i Cape Town mener hun er kombinasjonen av storbyliv, sol og vakker natur. – Selv om man er i en millionby kan man klatre opp en fjelltopp eller dra på stranda, sier Momrak, som setter pris på at naturopplevelsene er veldig nærme. Mye for pengene Momrak mener norske studenter får mye for pengene i Cape Town, ettersom maten er god og billig, og husleien er lav. Hun mener det er enkelt å finne leilighet eller rom i kollektiv i byen. – Det er mange boalternativer for unge her, og lett å komme på visning, sier Momrak. Hun forteller at byens studentmiljø er stort, med mangfold av både internasjonale og lokale studenter. – I motsetning til Oslo der alle

Cape Town ■■Har i underkant av tre millioner innbyggere ■■Ingen tidsforskjell fra Norge i sommertid, en times forskjell i vintertid ■■Mildt og tørt klima med lang varm sommer og kort mild vinter Kilde: SNL.no

University of Stellenbosch ■■Skolepenger varierer fra 17.000 til 24.000 kroner per semester ■■Første semester går fra 6. februar til 29. juni, andre semester fra 23. juli til 14. desember ■■Antall studerende er i overkant av 24.000

man tar forhåndsregler, spesielt etter solnedgang. Det lønner seg å snakke med lokale når man ankommer, om hva som er fornuftig oppførsel i byen. University of Stellenbosch Majoriteten av norske utvekslingsstudenter i Cape Town velger å studere på University of Cape Town eller University of Stellenbosch. For BI-studenter er et studieopphold på University of Stellenbosch det enkleste, ettersom BI har en utvekslingsavtale med universitets Business School. University of Stellenbosch tilbyr et stort utvalgt av økonomi- og finansfag på både bachelor og masternivå, og er derfor et godt alternativ for BI-studenter. Universitet ligger i Stellenbosch, som er omtrent en halvtimes kjøretur fra Cape Town sentrum uten trafikk.

Kilde: University of Stellenbosch

studentene bor spredt rundt i byen bor de fleste studentene i Cape Town samlet rundt universitetet. At det finnes et stort studentområde der de fleste bor gjør det lett å bli kjent med andre studenter, forteller Momrak. Hun mener det er enkelt å komme i kontakt med andre i byen, og at folk er veldig åpne og sosiale. – Min eneste negative erfaring med å bo i Cape Town så langt er det iskalde vannet, forteller hun videre. Derimot kan ikke Momrak uttale seg så mye om studenttilværelsen ettersom det fortsatt er sommerferie i Cape Town og semesterstart er ikke før februar. Moderne og vestlig Cape Town er en moderne og vestlig by. Man får kjøpt alt man trenger i butikken, og strøm og internett er godt utviklet. Her er alt en bortskjemt nordmann trenger i hverdagen tilgjengelig. Byens offentlige transportsystem er derimot begrenset i forhold til hva vi er vant til hjemme i Norge. Mange internasjonale studenter velger å kjøpe bil som selges etter endt oppholdt, noe som både er enkelt og praktisk. Taxi er også et rimelig og tilgjengelig alternativ. SørAfrika er kjent for sitt høye kriminalitetsnivå. Livet i Cape Town er som i mange storbyer trygt så lenge

Stort faglig og sosialt utbytte Marthe Myren Leistad tok deler av BI-utdanningen sin ved MBA (Masters in Business Administration) linjen til University of Stellenbosch i 2011. Hun mener Cape Town er en fantastisk by å bo i, og at oppholdet på universitetet var lærerikt og ga stor faglig utbytte. Leistad var ikke bare fornøyd med det faglige, men også med det sosiale. – Våre klassekamerater fra Sør-Afrika var imøtekommende og hyggelige, og noen av disse deltok flere ganger på klassefester med utvekslingsstudentene, forteller hun. Anbefaler andre BI-studenter å reise Leistad forteller at helgene gikk blant annet med til å reise inn til de herlige vinområdene i Franschoek og Stellenboch, for å nyte de fantastiske vinene derifra. Videre forteller hun at fritiden ellers gikk med til å dra på stranden, gå på fjelltur opp Table Mountain, besøke Robben Island og andre severdigheter, reise på safari, og dra på biltur til Mozambique, Namibia og Botswana. – Med andre ord er det utrolig mye å oppleve i Sør-Afrika, sier Leistad. Hun vil absolutt anbefale andre BI-studenter å reise på utveksling her. – Kombinasjonen av faglig utbytte og at det er så mye å oppleve i Cape Town gjør at en utveksling her er noe man aldri vil glemme, forteller Leistad.

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 30. JANUAR.2013

1 Hollandsk byggestil i Tamberskloef. 2 Byen er kåret til verdens designhovedstad for 2014. 3 Nydelig utsikt fra Chapmans Peak.

Er du interessert i å søke utveksling i Cape Town, er en god start å kontakte internasjonalt kontor på BI. Her finner du informasjon om hvilket semester ditt studieprogram tillater at du reiser på. Søknadsfristen for 2013 er 1. februar, og mer informasjon finnes på BI sin hjemmeside. Slik som i mange andre land er fagene på Sørafrikanske universitet ofte bygd opp noe annerledes enn i Norge, med mer obligatorisk oppmøte og hyppigere innleveringer. Selv om det kan virke skremmende på noen slipper man den intensive puggingen i ukene før eksamen ettersom man jobber jevnere med pensum i løpet av semesteret.

Prisnivå ■■Husleie kan forventes å være mellom 1500- 3500 kroner i måneden, avhengig av bostandard. ■■Matpriser i butikk ligger en del under norske priser, men ikke så mye som mange forventer. ■■Mat og drikke på restauranter er veldig billig i forhold til Norge. En stor lunsj ligger som oftest på mellom 30 og 60 kroner, og et glass vin rundt 15 kroner. ■■Flybilletter fra Oslo til Cape Town ligger på 40008000, avhengig av årstid. Det er høysesong for turister i sommermånedene fra november- februar og da ligger prisene høyest.

Støtte fra Lånekassen ■■Lånekassen gir støtte til skolepenger. ■■Etter bestått eksamen blir 70 prosent av støtten til skolepenger omgjort til stipend, og de resterende blir lån. ■■Vanlig månedlig utbetaling av studielån kommer i tillegg. ■■Lånekassen gir støtte til to hjemreiser i året, i Cape Town får man rundt 6000 Kroner for en vei. Kilde: Lånekassen

Tar BI-hverdagen til

et nytt nivå

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 30. JANUAR 2013

-D

ette er noe alle kan kjenne seg igjen i, uansett om de er BI-student eller ikke. Det er et skikkelig godt samarbeidsprosjekt hvor publikum får møte gjenkjennelige karakterer. Litt av innholdet er internt, men ikke så internt at folk ikke kan komme. Vi har tatt ulike stereotypier og gjort dem enda større, forteller instruktørene for årets revy, Camilla Halvorsen og Tina Kiønig Smedberg. - Det er mye folk tror om BI, så kanskje dette kan være litt som et motsvar til nettopp det, legger Camilla til. 24. februar står seks skuespillere, tre gutter og tre jenter, på scenen på <<Det andre teatret>> med revyen de har gitt navnet <<Revy og ledelse>>. Den handler litt om hverdagen på BI og gruppen har mye selvironi. Sammen med band har de ambisjoner om å fylle salen som tar rundt 160 personer ved alle tre forestillingene. Søndagen etter står de nemlig på scenen igjen. Målet er å underholde med både humor og sjarm. Camilla Halvorsen (33) og Tina Kiønig Smedberg (24) studerer begge kultur og ledelse på BI, men har aldri jobbet med revy sammen. Camilla er utdannet skuespiller, mens Tina har erfaring fra revy gjennom ulike skolerevyer, dramalinjen på videregående og Revyskolen. Da de ble spurt om de ville være med på revy, ta et tak og gjøre et prosjekt av

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 30. JANUAR 2013

det, sa begge ja, vel vitende om at de måtte begynne het fra scratch. - Vi tok en råsjanse, men det har fungert kjempefint. Det er en god gjeng og vi gjør mye moro sammen. Det er godt å få jobbe med så hardtarbeidende studenter, sier Camilla. En felles møteplass Revyen har blitt et møtepunkt for den lekne og glade gjengen. Alle går nesten kun ulike linjer på BI og ble med på revyen for å ha det gøy og for å treffe nye mennesker. Oppmøtet på auditionen de hadde i høst stod ikke helt til forventningene. Det har resultert i at instruktørene selv må steppe inn også som skuespillere. - Det er en utfordring å måtte være sin egen instruktør. Det har vi ikke gjort før, så det er en ekstra utfordring å ha begge rollene, forteller de. Når Inside får møte instruktørene og en annen fra showet, Tonje Jordbakke (22), er de i full sving med å øve på åpningsnummeret. Guttene er på sin side i rommet tvers over gangen og øver på en dans sammen med koreograf Anneli Moe. I arbeidet med de musikalske innslagene har de bevisst brukt kjente melodier til tekstene de har skrevet slik at publikum skal kunne synge med. Og du skal ikke se bort fra at nettopp denne låten setter seg på øret til flere. - Nå er revyen i ferd med å ta form, og vi har jobbet hardt som en gruppe og hele revyen har vi

skrevet sammen, sier Camilla. - Vi er veldig innenfor skjema. Jeg er vant til mer stress, så dette er egentlig luksus for meg, sier Tina. Ekstra press Siden det er to år siden forrige revy og folk flest tilsynelatende ikke husker noe fra den gang, kjenner instruktørene nå et ekstra press for å få revyen tilbake på kartet. - Man føler jo et ekstra press, men vi har valgt det selv. Vi har mye kvaliteter å gå på, sier Camilla. Hun synes det er gøy at BI endelig har et lite kulturinnslag blant studentidretten og at det har vært mangelvare. - Vi må jobbe ekstra hardt for å synes. Revyen er et godt prosjekt på en gruppe- og temabasert skole som BI er. Sånn sett er revy en veldig god måte å jobbe på, sier hun. Tina mener revyen er viktig for skolen. - Det er viktig med et sånt prosjekt for BI. Det kan være med på å trekke studenter. I tillegg blir man bedre kjent med seg selv og får muligheten til å tøye grenser, sier hun. Det viktigste for instruktørene har vært fokus på teamjobbing og det å jobbe sammen i en gruppe. De synes det er kjekt at alle skuespillerne er forskjellige og har ulike uttrykk, da har de mer å ta av. - På den kunstneriske siden er det viktig at vi spiller frem hverandre og at hver enkelt er trygg

på motspillerne. Det er viktig av alle har det gøy, sier Camilla. Brikkene faller på plass Det gøyeste med å jobbe med revy er både følelsen av å prestere bra og det å kunne få frem barnet i seg. - Det beste er å føle at vi får det til, sier Tina. Camilla har spesielt vært glad i mandagsøvingene de har hatt i høst. Da har gruppen drevet både improvisasjon og lek. Men det har ikke alltid vært like lett å stelle i stand en hel revy. Lenge gikk de nemlig uten et sted å spille. - Det var en utfordring å ikke vite hvor vi skulle spille. Etterhvert var også mange steder opptatt fordi tiden begynte å renne fra oss, sier Camilla. - Vi prøvde til og med en kirke, sier Tina. - Så fant vi <<Det andre teatret>>. Først tenkte vi at det ikke var et alternativ, men det var det altså, sier Camilla. Nå ser de frem til premiere. En liten publikumskare har inntatt øvingsrommet til de dansende guttene. Jentene er spente, og guttene litt nervøse. De settes smått ut av at det plutselig er publikum som ser på. Tross småfeil heies, klappes og ropes det fra sidelinjen. Lagånden er det ingenting å si på. Dansen skal terpes og mer øving må til før neste møte. Det er instruksen fra Camilla og Tina. Og de er enige om en ting: Det blir en bra revy. Saken fortsetter på neste side µ

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 30. JANUAR 2013

Synkroniserte gutter øver på dans med et smil. Fra Venstre; Tobias Andsem Harang, Kristian Brandsberg & Jonathan Eikanger Kjetså

Tonje Jordbakke

Tobias Andsem Harang

Kristian Brandsberg

SKUESPILLER

Hvorfor ville du være med på revy? - Jeg elsker å leke. Også synes jeg det er veldig gøy å stå på en scene og fremføre for andre og få dem til å le. Det er kjekt å få være med på en så morsom prosess fra start til slutt. Hvilken bakgrunn har du fra revy? Jeg har vært med i barne- og ungdomsteater. Ellers har jeg bare drevet med det på hobbybasis. Sist jeg stod på scenen var jeg kanskje 14 år, da var jeg med i revy på ungdomsskolen. Hva har vært den største utfordringen? - Det har ikke vært en kjempeutfordring, men det har vært veldig nytt å bidra med tekstskriving. Det har jeg måttet sette meg litt inn i. Hva har vært det gøyeste? Det har vært å få leke. Jeg har fått gode venner som jeg har knyttet tette bånd til. Jeg trives med skuespillet og improvisasjon, da er jeg i mitt ess.

Hvorfor ville du være med på revy? Jeg har drevet mye med teater da jeg var yngre. Nå har jeg ikke stått på scenen på rundt halvannet år, så jeg synes det var på tide. Hvilken bakgrunn har du fra revy? Jeg har drevet med teater halve livet mitt. Det gjelder både barneteater, musikaler og TV-dubbing. Hva har vært den største utfordringen? - Det har vært å skrive tekster. Jeg har ikke skrevet så mange revytekster av dette kaliberet, men det er veldig gøy med noe nytt. Jeg tar utfordringer med et smil. Hva har vært det gøyeste? - Øvingshelgen vi hadde for noen uker siden var veldig bra. Da jobbet vi mer målrettet og fikk alle tekster på plass. Det er en deilig følelse å se at dette klarer vi.

Hvorfor ville du være med på revy? Jeg var ny på skolen i høst. For å få venner må du engasjere deg, så jeg tenkte jeg ville være med på noe som var gøy for å skape et nettverk. Hvilken bakgrunn har du fra revy? - Jeg var revysjef for russerevyen, men det var på et lavere nivå enn dette. Tanken på revy trigget meg, men jeg hadde nok ikke blitt med hadde det ikke vært for at jeg har prøvd det før. Hva har vært den største utfordringen? Definitivt dansingen. Jeg føler jeg bryter en barriere, men hadde ikke kommet så langt hadde det ikke vært for at det er et godt apparat rundt oss. Hva har vært det gøyeste? Det må være å mestre ting jeg ikke føler meg trygg på. I tillegg kjente jeg jo ingen av dem andre fra før så det har vært veldig kjekt å treffe dem gjennom revyen.

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 30. JANUAR 2013

SPYTTING, SPRÅK OG SPISSE ALBUER 2

Shanghai, Kina

MORTEN SØRENSEN TEKST & FOTO

ultursjokk er en helt naturlig del av det å flytte til Kina. Svært få kinesere her snakker engelsk, så det å forstå og gjøre seg forstått er svært vanskelig i begynnelsen. Men språkbarrieren er ikke det eneste som kan skremme nye studenter. Kinesere er veldig glad i å spytte. De harker opp slim fra halsen, og spytter. Deilig. Ellers er ikke kinesere noe særlig glad i å stå i kø. På super’n er det førstemann til mølla når det gjelder å betale, så man kan godt ha litt spisse albuer. På T-banen skal alle helst presse seg ombord før andre får kommet seg av. Noen ganger trenger man ikke en gang løfte på bena, man blir bare båret ombord med de andre passasjerene. Vi ser enorme sosiale forskjeller her i Shanghai. Kontrastene er gigantiske. Midt blandt de flotte, nye boligblokkene er det også slum hvor de fattige lever. Staten jobber fortløpende med å rive slummen, for å bygge nye boligkomplekser. Men det er svært mye fattigdom. Rett utenfor mitt kompleks er det et stort marked som brer seg oppover en gate i slummen her, hvor jeg vanligvis kjøper det jeg trenger av frukt og grønnsaker. Kjøttet der, det holder jeg meg unna for sikkerhets skyld. Fra skolestart, til midten av januar har vi hatt undervisning i mandarin. Det har vært litt som å være tilbake i førsteklasse på barneskolen, fordi vi begynte med et helt nytt språk. Timene gikk i både leker og fellessang, og kurven for læringsmål var ganske brå. En del av oss hadde på forhånd tatt et intensivkurs i kinesisk i august, og dro stor nytte av dette. Dette er å anbefale for studenter som skal til Kina senere. Også i kinesisktimen møtte vi kulturforskjeller, i form av sosialt akseptable samtaleemner. Kinesisklæreren har sagt til studenter ting som «you look fat», «why are you so tall?» og «you´re a giant». Meget direkte. Selv ble jeg kalt «pretty-boy». Kunne ikke klage på det. De fleste av oss nordmenn fra IM-klassen har bosatt seg omtrent midt mellom sentrum og skolen vår, Fudan University. Dette området heter Hongkou, og er mest praktisk med tanke på skoleveien. Alle bor i fine leiligheter i alt fra 7. til 30. etasje, og betaler et sted mellom 2500

1 Nanjing Road er Shanghais største turistgate, her finnes alle slags folk. Denne jenten har kledd seg i japansk Harajukukostyme. 2 Shanghai byr på mange forskjellige shoppingmuligheter, men utvalget er noe snevert når det kommer til vestlige klær. 3 Det er store forskjeller mellom fattig og rik. Denne lille gutten bor i slummen mellom høyhusene. 4 På skoleveien min, gjennom slummen, er det et kjøtt- og grønnsaksmarked oppover gaten. Veldig praktisk og billig, i motsetning til å bruke timer på et supermarket. 5 Rushtid på metroen. Det er trangt om plassen og lukter som regel veldig dårlig ånde. Digg. 6 Dette er bajasen Sebastian. Å ha hund er status i Kina, og hver kveld er det hundetreff på torget ved Linping Road, hvor alle kan ta med hundene sine for å leke med andre hunder.

til 4000 yuan i måneden (2250 - 3600 norske Kroner.). Taxi til skolen koster rundt 20 kroner, og tar i underkant av ti minutter, mens t-bane tar omtrent en halvtime inkludert gange til og fra stasjonene. Sålangt har vi hatt et kjem-

pespennende år, og lært mye, og vi har det veldig godt her. I et litt svakt øyeblikk har jeg også kjøpt meg en liten hund. Han heter Sebastian jr., og er en Toy-puddel. Vi skal nå kose oss med den siste eksamensskrivingen, så kommer jeg

tilbake med mer detaljer om skolen, utelivet og andre aspekter ved å leve i kina, i senere utgaver. PS, bikkjen blir naturligvis med meg hjem til Oslo i slutten av mai. ■ Husk at søknadsfristen for utveksling er 1. Februar.

MORTEN I SHANGHAI Jeg heter Morten Sørensen, og studerer Internasjonal Markedsføring via BI, i Shanghai i Kina. Gjennom dette semesteret vil jeg ha en fast spalte i INSIDE, hvor jeg skriver om hvordan det er å være student i Kina.

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 30. JANUAR 2013

FULL KUNSTNERISK KONTROLL Musikk

FULL POT Superfamily leverer et solid og fengende andrealbum. Foto: Pressefoto

All American Superfamily Das Kirurg/Tuba

et har gått tre år siden vi har hørt noe fra bandet Superfamily og nå er de tilbake med ny giv. De har etablert sitt eget plateselskap og har dermed blitt et selvfinansiert og selvstendig prosjekt med full kunstnerisk kontroll. Og kontroll det har de. Alt er nemlig spilt inn live i studio, til og med vokalen er spilt inn live med bandet, noe som skiller seg stort fra bandets innspillingsmetoder, og det gir albumet en annen og helt ny innfallsvinkel til materialet. Vokalist Steven Wilson er halvt amerikansk og selverklært «anti-amerikansk», og albumets tema baseres på et ambivalent forhold til USA. Dette albumet skiller seg fra tidligere album med at tema og preget er mer personlig og intimt. Fra albumene «Warsawa» (2007) og «Guns Tonight» (2009) som handlet om det kalde krigen og store temaer, slipper bandet publikum mer inn i intimsfæren

GITARIST I SEPTEMBER WHEN DØD

med dette albumet. Lydbildet er varmt og med noen likheter fra tidligere album, men både materialet og bandet har modnet. Platens andre låt «I move from town to town to find someone» er solid, fengende

og viser hva Superfamily er gode for. Vokal og instrumenter smelter sammen og driver albumet videre. Låten «Our Hometown» og «Some girls» rocker godt, og både lydbilde og sound kan minne om både

The Hives og The Killers. Live er Superfamily super gode, og det er bare å glede seg til dette albumet skal til pers på konsertscenen. LENE NÆSS

GLAD-POP. Violet Road leverer et velbalansert og vakkert lydbilde. Foto: Knut Åserud

SOUL MED SJEL

FULLKLAFFEN FOLKEROCKEN

Musikk

ette er det sjette albumet fra souljazz-trioen Beady Belle, og alle tekstene på albumet er basert på romanen «White Teeth» av Zadie Smith. Vokalist Beate S. Lech har en fyldig og behagelig stemme, og i flere segmenter av albumet høres hun ut som en bedre versjon av Simone Larsen fra D’sound. Albumets lydbilde preges av minimalisme, analoge keyboard, rustne trommemaskiner og el-bass. At bandet også driver med jazz kan være litt vanskelig å høre på denne platen, for her er det funk og soul som renner ut av høyttalerne. «Saved», albumets

LITTERATUR I april i år kommer den kjente advokaten Lippestad med en egen bok om hans egen urolige ungdomstid. Boka er titulert ”Det vi kan stå for” og skal gis ut gjennom Aschehoug forlag. I følge Lippestad selv kunne han endt opp på andre siden av fengselsmurene, og boken er en refleksjon på ungdomstiden og de indre og ytre reisene han har vært med på de siste årene. Dagbladet

FYLDIG. Beady Belles siste album er inspirert av romanen «White Teeth. Foto: Pressefoto

Cricklewood Broadway Beady Belle Jazzland Recording/Universal

GEIR LIPPESTAD BLIR FORFATTER

første låt, er definitivt platens største høydepunkt der både tempo, vokal, instrumenter, sound og rytme sitter som like godt som reggisen til en ortis. Den litt røffe og skitne stilen med et catchy soul refreng som gjør at det rykker litt i disco-foten er befriende. Det er morsomt å høre norsk musikk som hever seg opp i verdenstoppklassen, men helt opp når de ikke, dessverre. Det er bare en viss lengde man kan gå med unnskyldningen om at «de er norske» før det er nødt til å ta en form og gi mer substans til publikum. Låtene gjentar seg selv og med den samme oppbyggingen og samme sounden blir det litt kjedelig i lengden. De kunne med fordel jobbet med å ha noen låter som kunne skille seg ut. Med andre ord, «close, but no cigar» denne gangen. LENE NÆSS

Peter Every and His Marching Band

Violet Road Sony Music

andet består av fire brødre fra Tromsø og gir ut sitt tredje album. De har Åge Aleksandersen som dedikert fan, og herr Aleksandersen er til og med på låten «Last Days In India». Dette albumet er smekkfullt av glad-pop, rockeriffer, festlyst, melankoli og en stor porsjon folk. Gutta holder ikke tilbake på instrumentene og farger låtene med trekkspill, saksofon, mandolin og tangenter i mange varianter. Platens første låt av samme tittel «Peter Every And His Marching Band» sparker i gang en standard de holder hele albumet igjennom. Vokalist og band har en slags synergief-

fekt der du som lytter er nødt til å bli i godt humør, danse, få gåsehud eller bare blir sittende å smile av ren og skjær musikkglede. Produsentene Jon Marius Aareskjold og Jonas Lie Theis som blant annet har jobbet med Minor Earth- Major Sky albumet til A-ha og artister som Kurt Nilsen, har lagt deres magi på denne platen, og det skuffer ikke akkurat. Velbalanserte instrumenter og et bredt og vakkert lydbilde tar publikum med inn i bandets verden. Denne platen er så godt gjennomført og variert at det blir spennende å se om dette kan være albumet som for alvor setter bandet på musikkartet for både det norske og internasjonale publikum. Låter på albumet det er verdt å merke seg: «Peter Ever And His Marching band», «Down in the city», «Sweden», «Burning up». LENE NÆSS

MUSIKK Morten Mølster døde brått den 14. januar som følge av hjertestans. Han er mest kjent som gitaristen i bandet The September When, der han spilte med blant annet Morten Abel, men Mølster var også svært aktiv som gitarist og musiker i andre sammenhenger. Mølster og Abel var bestevenner og gjennom sosiale media har Morten Abel uttrykt både sorg og tanker rundt det tragiske dødsfallet. Mølster etterlater seg kona Trude, og barna August, Bendik og Ella. Aftenposten

MUSIKKSALGET OPP I 2012 MUSIKK Det totale musikksalget i Norge gikk opp i løpet av 2012 for første gang på åtte år. Musikksalget gikk oppmed syv prosent, og ikke siden 2004 har salget økt. Årsaken til økningen i salget er streaming av musikk på nettjenester som Spotify, Wimp og Beat.no. Streaming av musikk utgjør hele 45 prosent av totalsalget, mens betalt nedlastning bare utgjør 16 prosent. Fysisk salg har også en liten økning og ligger utgjør hele 39 prosent av totalsalget. I følge Aftenposten er streamingtjenester blitt artister og plateselskapenes redning. Aftenposten

NOTABENE SLÅTT KONKURS

LITTERATUR Styret i bokhandlerkjeden Notabene har begjært konkurs og jobber nå sammen med selskapets hovedbank DNB om å sikre driften inntil nye eiere er på plass. Årsaken til konkursen er svekket omsetning og resultater, men butikkene skal fortsatt holde åpent til eierskifte er gjennomført. Notabene-kjeden har omtrent 1000 ansatte i 139 butikker fra Kirkenes i nord til Mandal i sør.

PORNOPUNG BLIR FILM

FILM Romanen «Pornopung», skrevet av Mads Larsen, var svært kontroversiell da den ble utgitt for ti år siden. Filmens handler om unge menns forhold til kvinner og sex, møtet med storbyen og jakten på suksess Filmens har premiere 19. juli i år. Aftenposten.

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 30. JANUAR 2013

VESTLANDSVAKKERT Sjanger Inni en god periode Kurt Nilsen Sony Music

MUSIKK I ALT. Et spesielt album for spesielle anledninger. Foto: Pressefoto

Særegen musikkunst

Musikk

Elements of Light Pantha Du Prince & The Bell Laboratory Rough Trade/Playground

endrik Weber går under navnene Pantha Du Prince, Panthel eller Glühen 4, og er en tysk musikkprodusent og DJ som er kjent for sin minimalistiske techno eller «Sonic House» som han selv kaller det. Han er opptatt av at det er musikk i alt, og akustisk lyd og musikk er hovedingrediensen i alle hans produksjoner med en god dose shoegazing. Sounden er velkjent og dyp, og noen vil si at musikken han lager er for de spesielt interesserte. Med seg på dette albumet har han den norske perkusjonsgruppen The Bell Laboratory, og ideen bak albumet dukket frem for første gang

under en opptreden de gjorde sammen på Øya-festivalen i 2012. Platen inneholder bare fem låter der to av dem til gjengjeld varer i drøye 17 minutter. Det er ingen start eller slutt mellom låtene og albumet kan beskrives mer som et verk, slik man omtaler kunst, med en electronicainnrammet symfoni der de bruker et 3-tonns klokkespill og et slagverkensemble. Det er ingen tvil om at det er dyktige folk med når man vet at ensemble består av musikere fra Jaga Jazzist, Madrugada og Oslo-filharmonien. Albumet er spesielt, sært, vakkert og beveger seg fra det myke til det harde konstant. Kontrastene og lydbildet Panta Du Prince skaper gjør det hele interessant og han drar lytteren med inn en eventyrverden bare han har kunnet se tidligere. Dette er et spesielt album for spesielle anledninger. Lene Næss

BRITISK SUKSESS TIL USA FJERNSYN Den britiske E4serien «The Inbetweeners» gjorde stor suksess i hjemlandet og i 2011 ble det serien klar for spillefilmformatet. Det er ikke første gang amerikanerne lager sine egene versjoner av populære britiske ungdomserier fordi orginalversjonen innholder for mye sex og dop, senest med serien «Skins». Den amerikanske versjonen hadde premiere på MTV 27. januar klokken 20.00.

TIPS INSIDE

post@inside24.no

urt Nilsen sang seg inn i hjertene våre for første gang for ti år siden, og i år er han mer i vinden enn noen gang. I starten av januar ga bergenseren ut sitt første album på norsk, produsert av Espen Lind. Og det var verdt å vente på! Den tidligere Idol-vinneren, nå Idol-dommer byr på seg selv på en helt annen måte enn tidligere – og lykkes. Hans englerøst gjør seg i en bergensk drakt. Musikken fremstår som mer personlig og melodiene setter seg fast på øret. Med platen «Inni en god

periode» tar han oss med inn i et univers av både rock, ballader, reggaerytmer og country. Tittelsporet er en fest og kanskje den mest catchy låten av dem alle. Platen speiler hans rekkevidde når det gjelder vokalen. En melodiøs skjønnhet er gjennomgående i alle låtene. «I kveld» er en helt nydelig låt og teksten treffer deg rett i hjertet. På mange måter kan det tenkes at kjærligheten til familien må være bakgrunn for mye av musikken vi får høre. Selv har artisten uttalt at noen av låtene er skrevet blant annet til hans kone og sønn. «Den gamle dansen», «Svaret er det samme» og «Du sa» er også klare favoritter. På sistnevnte briljerer også Kurt med plystreferdighetene sine.

På norsk. Tidligere Idol-vinner Kurt Nilsen, gir ut sitt første norske album. Foto: Pressefoto

Kanskje Kurts norske låter også er lettere å kjenne seg igjen i for de er hvertfall lett å like. Tviler på at det gjør noe om det kommer flere album med norsk musikk fra bergenseren. Go for it!

VIL DU VISE DEG FREM FOR HELE LANDET? STUDENTAVISEN INSIDE ER NORGES

ENESTE RIKSDEKKENDE STUDENTAVIS 10.000 EKSEMPLER

TA STEGET MED OSS

ENGASJEMENT OG NYSGJERRIGHET

VIS VEI

Et verv i INSIDE-redaksjonen synliggjør arbeidet ditt i 10.000 opplag. Dermed har du et håndfast bevis på ditt arbeid når du møter en potensiell arbeidsgiver.

Med seks utgivelser per semester krever et verv i INSIDE kontinuerlig arbeid for å dekke studentlivet. Et slikt verv viser engasjement, nysgjerrighet og arbeidskapasitet.

INSIDE er studentavisen ved Handelshøyskolen BI. Avisen er et eget aksjeselskap og drives på frivillig basis.

Flere redaksjonsmedlemmer går videre ut i landets største medier. Hos oss kan du utvikle dine evner til å kommunisere og å jobbe under press. Det kommer godt med uansett hvilken karrierevei du velger.

I INSIDE kan du klarte i redaksjonsledelsen. Du får utvidet ansvar for avisen, og mulighet til å lede og koordinere andre.

34 STUDENTLIVET

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 30. JANUAR 2013

Student+ OSLO

Bokcafeen Hver torsdag er det jazz-jam i BokCafeen. Enten du er ute etter et forspill før resten av torsdagen eller et nachspill etter en lang dag på lesesalen, finner du alltid jazzmusikere fra musikkhøgskolen som fyller BokCafeen med herlige improviserte jazztoner. Jazz-jam / Chateu Neuf / 31/01 Mote med mening er et moteshow hvor inntektene går uavkortet til en god sak. Tidligere har pengene gått til: Kreftsaken, Barn Av Rusmisbrukere, Caramba «brasiliansk fotballskole og flere andre hjelpeorganisasjoner. I år går pengene til Education for Life. Mote med mening / Rockefeller / 01/02 Valentourettes Jokkes to gamle backingband, Valentinerne og Tourettes, spiller opp til fest med gode gamle låter. Gruppa holder liv i Jokkes udødelige rockesanger og enestående hverdagspoesi. NB! Høy allsangfaktor. Valentourettes / Rockefeller / 02/02

datarock. Se Datarock på Kvarteret i Bergen. Foto: Thomas Brun

Valkyrien Allstars har siden de startet i 2005 vært et unikum i norsk musikk, og har rukket å bli en attraksjon over store deler av verden. De har tre kritikerroste album bak seg, hvor de virkelig har fornyet den norske folkemusikken. Tuva Syvertsen har nylig vært å se i Stjernekamp på NRK, hvor hun kom til finalen. Bandet solgte ut Parkteateret i november og nå er de klare for å innta Rockefeller. Support er Viken/Brimi. Valkyrien Allstars / Rockefeller / 09/02 Kendrick Lamar Nærmest over natten ble han omfavnet som alles favorittrapper etter utgivelsen av EPen under eget navn i 2009. Han hylles som «The Voice Of A New Generation». Allerede har han blitt døpt til vår tids Bob Dylan av Pharrell Williams, og lovordene fortsetter å hagle rundt denne sympatiske rapperen. I februar inntar han Sentrum Scene. Kendrick Lamar / Sentrum Scene / 12/02 by:Larm live 2013 by:Larm er Skandinavias største musikk-kongress som hvert år holdes i Oslo. Som tre av landets viktigste scener for norske og internasjonale artister er selvsagt Rockefeller, John Dee og Sentrum Scene en del av by:Larm 2013. Konseptet er todelt med en festival og en konferansedel. Den skjer på kveldstid og er en glimrende anledning til å få med seg nye, spennende artister. Thomas Dybdahl, Synne Sanden, Mikhael Paskalev og Honningbarna er noen av

spille arbeidersangen Internasjonalen, og for å ha et teatralsk sceneshow med streng regi. De mest kjente låtene er «Taxi Dancing», «It’s a lie», «The Radio Has Expressed Concerns About What You Did Last Night», «I could be a real winner», «Warszawa» og «Let’s Go Dancing», som alle har blitt listet på NRK P3 og en rekke andre norske radiokanaler. Superfamily / Kvarteret / 08/02

Trondheim

Jonas Alaska. Opplev Jonas Alaska og TrondheimsSolistene i Nidarosdomen i februar. Foto: Tom Øverlie/NRK P3

artistene det er mulig å få med seg. by:Larm live 2013 / Rockefeller / 14-16/02

BERGEN

Stand Up Bergen gir deg muligheten til å oppleve noen av Norges, nordens og verdens beste komikere for en latterlig lav pris. Show hver onsdag og fredag. Stand Up klubbkveld / Rick´s kjelleren / 30/01 Datarock Bergensgruppen som nylig tok seg videre til finalen i Melodi Grand Prix 2013 er i starten av februar å se på scenen på Kvarteret. Det er duket for fest. Datarock / Kvarteret / 01-02/02 Dandylion Sanger og låtskriver Marianne Sveen er

kjent fra bandet Katzenjammer, men har holdt på med soloprosjektet Dandylion siden 2004. Det siste året har hun gitt ut debutalbumet «Images Under Construction» i tre deler. Lydbildet er både sårbart og kraftfullt, melodisk og harmonisk, soulfullt og rocka. Dandylion / Kvarteret / 07/02 Superfamily er en poprockgruppe fra Moss som debuterte med EPen Champagne EP i 2004, og albumdebuterte med Back in Paris i 2005. Det nasjonale gjennombruddet kom imidlertid med deres andre album, Warszawa, i 2007. Bandet har jevnlig toppet norske radiolister fra 2005 til 2010. De er også kjent for å starte alle konserter med å

Christine Koht Etter fem års turnering med showet Koht på scenen er Christine Koht tilbake med nye ablegøyer og verbale fulltreffere: Koht fyrer løs – er det mulig å få fred? er et nytt dypdykk i den norske folkesjela, en kjærlig beskrivelse av nordmenns liv og levnet – og forsøk på å være lykkelige. Om showet sier Christine: Livet er egentlig enkelt. Lykken ligger i hverdagen og alt går bra hvis vi tenker positivt. Likevel kan alt når som helst bli et helvetes bråk! På jobben. I forholdet. Med familien. Hvordan får vi det til? Hvor vanskelig kan det være? Er det ikke mulig å få fred? Koht fyrer løs - Er det mulig å få fred? / Olavshallen / 01/02 Eva & The Heartmaker I 2011 var Eva And The Heartmaker nesten konstant i bevegelse, massive radiohits, fantastisk omtale fra inn- og utland deriblant New York Post, og toppet året med spellemannsnominasjon og MTV-pris for Best Norwegian Act. Syv år etter at Eva Weel Skram, sammen

med ektemann Thomas Stenersen platedebuterte som Eva & The Heartmaker, er neste kapittel her. Singelen Traces Of You er en retur til et mer organisk, kjøtt-på-beinet sound, etter de florlett programmerte lav-karbo landskapene på den forrige langspilleren Dominoes. Traces Of You er energisk og catchy – hjertemakerne lager fortsatt musikk å kjøre bil til, med vind i håret og albuen ut vinduet. Det nye albumet kommer i februar, så det er bare å glede seg til mer deilig pop. Eva & The Heartmaker / Samfundet / 02/02 Pål Moddi Knutsen er musikeren som sjarmerte det norske folk med sin mors enorme trekkspill, en kronisk ustemt mandolin og en halvblå gitar. Med disse instrumentene både lager og spiller han musikk inspirert av verden, og dens mange mennesker, steder og situasjoner. Moddi / Samfundet / 08/02 Jonas Alaska Når en av Norges mest lovende unge artister, Jonas Alaska, og et av våre mest spennende unge ensembler, TrondheimSolistene, møtes i Nidarosdomen vil musikalsk magi bli skapt. Det har gått to år siden Jonas Alaska tilsynelatende dukket opp fra intet og etablerte en imponerende karriere på rekordtid. Nå er hans andre album på vei og i midten av februar inntar han Nidarosdomen med TrondheimSolistene, som er et av de mest spennende unge ensemblene som opptrer på den internasjonale scenen. Jonas Alaska og TrondheimSolistene / Nidarosdomen / 14/02

STUDENTLIVET 35

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 30. JANUAR 2013

20 ÅR SIDEN

4.000.000 rett i lomma 1992-regnskapet for BI-stiftelsen viser et overskudd på 6,9 millioner kroner. Av dette er 4 millioner avsatt som bonuslønn til ansatte. Administrasjonen skal motta bonus for første gang, og det kan føre til en konflikt mellom interesseorganisasjonene. martin arentowicz

ørst og fremst skal 25 prosent av potten dekke arbeidsgiveravgift og feriepenger. De resterende 3 millionene fordeles i forholdet 2:1 mellom faglig og administrativ stab som til sammen utgjør cirka 220 ansatte.

Vanskelig fordeling Det er flere kriterier som ligger til grunn for fordeling av nonus. De faglig ansatte tildeles bonus basert på prestasjoner som forskning, publikasjoner og citizenship. Ansatte i administrasjonen får bonus etter en gruppebasert ordning, men det må her blant annet tas hensyn til fravær for hver ansatt. Man kan ikke ha en individuell vurdering siden det kan føre til at trynefaktoren vil gjelde og et godt måleapparat er vanskelig å gjennomføre. Det hele blir med andre ord ganske komplisert og den endelige fordelingen er ikke vedtatt. Hjerneflukt skal unngås Bonuspotten på 4 millioner kroner er, for å være nøyaktig, 58 prosent av overskuddet. Det er en betydelig andel som virker urime-

post@inside24.no

lig sett med øyne fra en student som betaler studentavgift, siden BI skal være en nonprofitt-institusjon. Ifølge Yngvar Gryvill, personaldirektør på BI, finnes det en forklaring. På grunn av de økonomiske problemene i 1991 ble 40 årsverk i administrasjonen slanket bort, men som følge fusjonen i 1992 har belastningen per ansatt økt. Bonuslønn blir da en ekstra godtgjørelse for påkjenningen den administrativt stab hadde i forbinnelse med fusjonen. En annen viktig faktor er at staten kommer til å innføre et liknende bonussystem for sine ansatte og dette kan medføre at de beste fra BI flykter til staten og bedre lønninger. Yngvar Gryvill påpeker at BI ikke skal være en lavtlønnsbedrift. Målet med bonuslønn Målsetningen er å gi bonus for prestasjoner og ved p bruke overskuddet til dette, gis det et klart signal til de ansatte. Men fremtidig bonus vil være mindre i forhold til hele overskuddet, sammenliknet med den som gis for 1992.

Ansvarlig redaktør

DESKSJEF

ØKONOMIREDAKTØR

FOTOGRAFER

JOURNALISTER

ØKONOMIANSVARLIG

Helin Ásta Kalef

Didrik Skodje &

Stilling ledig

Christine Haanes Lunder

Lene Næss

Malika Ismanova

helin.a.kalef@inside24.no

Emma Rokseth Kenny

post@inside24.no

Maria Vanessa Heisig

Pia Seeberg

Telefon: 48601687

desken@inside24.no

Søk nå!

Lene Næss

Sema Altunbas

BESØKSADRESSE

--------------------------------------------

Eli Stokke Harstad

Nydalsveien 37

Redaksjonssjef

FOTOSJEF

KULTUR- OG FEATUREREDAKTØR

GRAFISK UTFORMING

Oda Kristin Korneliussen

0484 Oslo

Camilla Tryggestad Visjø

David Gallefoss

Camilla Veka

Elin Hartwig

Morten Sebastian Sørensen

----------------------------------------

camilla.visjø@inside24.no

david.gallefoss@inside24.no

camilla.veka@inside24.no

Kine Marie Eide

Malyun Abdi

SOSIALE MEDIER

Telefon: 93043091

Telefon: 40556011

Telefon: 93810488

Amanda Borch Pacheco

Julia Pedersen

Twitter.com/insidebi

--------------------------------------------

David Gallefoss

Hans-Iver Odenrud

Facebook.com/insideas

DAGLIG LEDER

NYHETSREDAKTØR

Maria Rykkje Lønneid

----------------------------------------

Elisabeth Patricia Olsen

Eli Stokke Harstad

Magnus Myhre

Les siste utgave på vår nettside

elisabeth.olsen@inside24.no

eli.s.harstad@inside24.no

Oda Kristin Korneliussen

www.inside24.no

Telefon: 97002257

Telefon: 93624489

B-AVIS RETURADRESSE: INSIDE, NYDALSVEIEN 37, 0484 OSLO Tegneserie Hanne Sigbjørnsen

STUDENTAVISEN INSIDE WWW.INSIDE24.NO

TIPS INSIDE

4 3

1 7

POST@INSIDE24.NO

9 8

TIPS INSIDE

6 8

1 3

7 4

9 2

c ⃝2005-2012 http://www.PrintSudoku.com

NYVALG. SBIO-lederen skulle gjerne tatt fri fra telefon, e-post og sosiale medier. Foto: SBIO

Redd for steriotypi Hvem beundrer du? Mange! Men kanskje mest av alt lederne som driver verden fremover, fra Gandhi, gjennom Reagan og til Obama. Dagsaktuell er Helge Lunds håndtering av terrorangrepet i Algerie. 2 Hva fyller du som regel dagene med? De siste ukene har vært veldig travle! Men det er gjerne først møter, deretter forelesning , tilbake til SBIO-arbeid og til slutt forhåpentligvis trening. 1

3 Hva er din største personlige utfordring? Å holde fokus på realiteter og begrensninger; uten å bli revet med av kreativitet og pågang. 4 Hva er den store feriedrømmen? Lang rundtur i Toscana; epost, telefon og sosiale medier liggende hjemme i Norge. 5 Hvem har du mest lyst til å spise en bedre middag med? Ja, si det! Taylor Swift kanskje?:) For å få henne på bedre tanker selvfølgelig.

6 Hva leser du akkurat nå? Parallelt «Poltava» av Peter Englund og «The Last Tycoon» av F. Scott Fitzgerald. 7 Hva ser du mest frem til i det nye året som kommer? Alle de fantastisk arrangementene som er i regi av SBIO og alt det fantastiske engasjementet. 8 Hva ser du minst frem til? Hvis jeg må nedprioritere deler av studentforeningens aktivitet av økonomiske hensyn, i tillegg til en feilaktig fremstilling av BI og BI-studenter i media.

KJAPPIS Navn: Christophe Cunen-Classens Alder: 22 Aktuell: Nyvalgt leder for SBIO 9 Om makten var din, hvem hadde du tildelt Nobels fredspris? Den katolske kirke. 10 Hva stod det på den siste tekstmeldingen du fikk? «Neida. Jeg er pp farta i balla uansett». True story. post@inside24.no

VI KAN REALISERE DINE JOBBDRØMMER www.vikarpartner.no

post@inside24.no

Mag

Sudoku Medium

Medium