INSIDE 03-2012

INSIDE VAR PÅ SURFEKURS I MAROKKO INNSIDEN SIDE 26-31

PORTRETTET CHRISTIAN STRAND

ONSDAG 22. FEBRUAR 2012 NR. 3 ÅRGANG 48

Studentavisen ved Handelshøyskolen BI

Spar tusen-­ lapper ved å binde renten

INTERN UNDERSØKELSE AVSLØRER:

Studenter med tre-årig fast rente betaler 4 463 kroner mindre i halvåret enn de med flytende rente ØKONOMI SIDE 12-13

Unngå bomkjøp Ikke la deg villede av Akademikas boklister NYHETER SIDE 08

1 av 10 ansatte vurderte å slutte Arbeidsmiljøundersøkelser fra 2008 og 2010 avslører blant annet at flere ansatte ved Handelshøyskolen BI i Oslo føler seg overlumpet med arbeid.

Mange ansatte mener også at de må skifte arbeidsplass for å utvikle seg videre. BI-Professor frykter for arbeidsmiljøet. NYHETER SIDE 4 og 5

Ditt naturlige boligvalg som BI-student Send inn en uforpliktende søknad på www.bsn.no

02 LEDER & KOMMENTAR

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

Mediene og 22. juli LØRDAG

THOMAS JENSEN

Ansvarlig redaktør: Camilla T. Visjø camilla.visjo@inside24.no

SORGTUNG STOLTENBERG: – De skal ikke få ødelegge oss

23. JULI 2011 NR. 194 UKE 29 - 144. ÅRG.

Redaksjonssjef, INSIDE

ÅRETS REGIONAVIS I EUROPA

www.bt.no

Studentavisen INSIDE er en fri og redaksjonelt uavhengig riksdekkende studentavis, av og for studenter generelt og BI-studenter spesielt. Avisen ble grunnlagt i 1966 av Einar Corneliusen.

ANNONSESALG Space Media AS, Tlf. 98 28 69 93 annonsesalg@spacemedia.no www.spacemedia.no INSIDE er en del av Studentsamkjøringen, www.studentsamkjoringen.no

PRESSENS FAGLIGE UTVALG INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmennheten mot pressen i presseetiske spørsmål.

PFU, Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

Uke 29 Nr.

Uke 29

Kr. 20,00

ng kr. 25

152. årga

SIDE 2–15, DEL 1

AD AUDEST

90 24 83

Colbjørnsen uttalte i forrige utgave at de ansatte blir ivaretatt når de små studieprogrammene legges ned. Men hvordan kan han mene de blir ivaretatt når det virker som om usikkerhetsmomentet stadig bygger seg opp hos mange ansatte som frykter for sine enkelte studieprogrammer? Undersøkelsene viser relativt stabile tilstander fra 2008 til 2010. Det blir virkelig spennende å se hva resultatene vil vise til våren. Skal man tro Peggy Brønn står arbeidsmiljøet fremfor en utfordring, ved at flere ansatte føler at de ikke har organisasjonen i ryggen, en av faktorene som kan påvirke arbeidsmiljøet i negativ retning.

Hvor mange arbeidsvillige ildsjeler av bier er BI villig til å miste som følge av strategien om nedprioriteringen av mindre ressurseffektive studieprogrammer, er et spørsmål man kan stille seg.

Når alt kommer til alt og den nye undersøkelsen vil bli lagt frem til våren, får man bare håpe at det ikke skal altfor mange smertefulle vepsestikk til for at vepsene som følge av lite motivasjon og for mye arbeid, gjør en dårligere jobb eller i værstefall forlater kunnskapens vepsebol for mer attraktive alternativer.

23. juli 2011

23. juli 201 1

05 29 61

En av ti vurderer nemlig ofte å forlate vepsebolet og enda flere mener at andre vepsebol kan gi dem bedre muligheter til å utvikle seg. Samtidig sier en av fem at de ikke blir motivert av toppledelsen til å nå BIs felles mål. Blant disse målene ligger ønsker om å rangeres på 20. plass på Financial Times liste over verdens beste høyskoler og universiteter. Men hvordan skal biekongen kunne klare dette dersom han ikke har hele biesvermen i ryggen? Og hva vil skje dersom flere studieretninger nå står i fare for å legges ned, slik Peggy Brønn frykter? Hvordan skal biene kunne arbeide for å nå BI s mål når disse målene i større grad fremover vil gå i full kollisjon med deres egne om å sikre en fremtid for disse studiene?

LØRDAG

Lørdag

7

BI har i underkant av 1000 ansatte og med det kan det vel ansees som naturlig at det forekommer noe misnøye rundt arbeidsmiljøet. Men at nesten halvparten av de ansatte mener de blir overlumpet av for store mengder arbeid og at 14 prosent får en vond magefølelse av å tenke på jobben er vel ikke akkurat gode nyheter?

Når Colbjørnsen nå har som mål å klatre oppover på internasjonale rangeringsstiger, noe som i stor grad innebærer blant annet nedleggelser av de mindre ressurseffektive studieprogrammene, skal det ikke mye til før han kan få seg et skikkelig smertefullt vepsestikk. Dette i form av misfornøyde, stressede, usikre og umotiverte bier, hvorav store svermer summer rundt etter nye vepsebol å arbeide i.

Nr. 201

11 22-07-20

L FOTO: PAA

INSIDE fortsetter å vie oppmerksomhet mot kritikkverdige forhold ved BI. Denne gang er det arbeidsmiljøet som blir satt i fokus, beskrevet av BI-forsker, Peggy Brønn, som et vepsebol.

Vepsebolets betydning ved overføring til arbeidssituasjonen på BI innbyr imidlertidig til ulike tolkninger. Men at ordet brukes i utbredt grad til å beskrive et miljø preget av et fiendtlig og hektisk miljø med motsetninger og konfrontasjoner, er ikke til å stikke under en stol. En annen dimensjon kan også tillegges begrepet, i form av en dronningbie som symbol for høy maktkonsentrasjon. I BIs tilfelle, kongebien Colbjørnsen.

Vepsebol er som kjent ikke akkurat enkle å håndtere. Å sørge for at alle biene er fornøyde og samtidig gjør den jobben som dronningbien skal ha dem til å gjøre kan være en utfordrende oppgave.

22.07.11

FOTO: TERJE AKERHAUG

Kunnskapens vepsebol

Jeg vil gjerne unnskylde. På min profesjons journalistikkens vegne. Siden ingen andre føler noen trang til å gjøre det. Å unnskylde er enkelt sett det mest redelige å gjøre, når man skal diskutere lekkasjer av avhørsrapporter, bilder og bevismateriale, lek av psykologiske vurderinger og alt annet følsomt materiale i forbindelse med 22. juli rettsaken.

Jeg vil ikke gå inn i kildebeskyttelsesproblematikken selv om det er tydelig at antallet som bryter deres taushetsplikt hos politiet og hos bistandsadvokater gir inntrykk av at alt kan kjøpes for penger eller byttes i tjenester i de kommersielle avisene.

Jeg skal ikke gå inn i mediers selvforelskelse, særlig i VG, hvor ethvert spørsmål om medier og 22. juli blir gjort til en moralsk sak hvor VG-journalister befamler seg selv, og sjefsredaktør Torry Pedersen i sitt forsvar av lekkede opplysninger over de pårørende etter 22.juli, likner Saddam Hussein i ferd med å hylle demokrati og medmenneskelighet.

For kjære lesere- det er ganske enkelt for dere. Jeg forstår utmerket godt at dere stanser opp og ler- noen må bare unnskylde for uredeligheten i hele denne redelighet.

Når opplysninger på denne kalkulerende måten faller ned i turbanen på VG og Dagbladets journalister er det ikke en tilfeldighet. Dette er kalkulert «spin» fra de som leverer opplysningene. Kalkulerende kommunikasjonsfolk for bistandsadvokater og politiet som desperat vil kjøre en rettsak utenom den nærtforgående demokratiske rettsaken i april. Problemet er bare at ofre og deres familier skal gjennomgå to rettsaker. En i mediene som kommunikasjonsfolkene og journalistene skaper i fellesskap, og den egentlige demokratiske rettsaken.

Det er her unnskyldningen fra journalistene er på sin plass, for vi vil gjerne gjøre det til at det er kommunikasjonsfolkene «De dystre konger»- som via lekkede opplysninger skaper denne medieskapte rettsaken.

Problemet er bare at det er det ikke!.. For hvis disse kildene er «dystre konger» så gjør det journalistene til «kongenes pent tilpassede tjenere».

Så la meg si at det er ingen

HORDALAND, SOGN OG FJORDANE KR 20. LANDET FOR ØVRIG KR 25

FAKSIMILE: BERGENS TIDENE / AFTENPOSTEN / VERDENS GANG

journalister som vil fortelle sine lesere om lekkede dokumenter i aviser, dokumenter som kan få opplag til å stige fra den ene dagen til den andre til det dobbelte.

Mellom kommunikasjonsfolk og journalister utveksler man opplysninger. Det blir avtalt forsidehistorier i korridorene.

Det vil det alltid bli. Kommunikasjonsfolk eller ei. Det blir med gjensidig avhengighet plassert historier i de mediene dere leser, som alltid har funnet sted, kommunikasjonsfolk eller ei.

Ja, det utleveres dokumenter under bordene som smies til overskrifter. Det er ikke noe nytt, kommunikasjonfolk eller ei. Alt dette kan det ikke forandres.

Dette kan kun- i enkelte tilfeller- gjøres ulovlig. Men det vil på tross av dette alltid skje.

Så nå som Torry Pedersen og andre lederskribendter kjemper om håndvasken i operasjon «rene hender» og konkurrerer om å holde disse hendene nyvaskede og defansive opp foran seg med ordene «Vi publiserer dette i demokratiets navn», så la meg fastslå: Aviser lever av å selge aviser.

Kommunikasjonsfolk lever av å

REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør: Camilla T. Visjø Redaksjonsjef: Thomas Jensen Desksjef: Didrik Skodje Fotosjef: Anne Marit Stabforsmo Nyhetsredaktør: Helin Àsta Kalef Økonomiredaktør: Hans Iver Odenrud Kulturredaktør: Ida C. B. Jakobsen Featurredaktør: Kathrine Opseth Moteredaktør: Thea Roll Rakeng Daglig leder: Magnus Myhre Distrubisjonsansvarlig: Magnus Myhre

kommunisere det som er mest fordelaktig for dem de representerer. Det eneste dere har å støtte dere til, kjære lesere, er dyktigheten, undersøkelsesevnene og redeligheten blant journalistene i 22. juli redaksjonene i landets aviser. Så jeg skal unnskylde for at journalistene inntil nå i den undersøkende journalistikkens navn kun har undersøkt Breiviks skostørrelse, hva han hadde på til fastelaven på skolen, for alt annet de har publisert har blitt utlevert av disse unavngitte kommunikasjonskildene. Dere kjære lesere skal ha en unnskyldning for denne stupiditeten, hvor deres elskedes avisers journalister har forvaltet denne saken og til og med nå sørger for å legge feilene på andre enn seg selv. Vi journalister må konstatere at de kalkulerende kommunikasjonslekkerne av opplysninger sensasjonelt har dekket 22. juli bedre enn mange SKUP-vinnende redaksjoner.

Systemet journalistikken har kun «konger» i den utstrekning at journalistene opptrer som maktens nyttige idioter. Kan vi få lov til å unnskylde dette og vende tilbake til det egentlige?

KONTAKT STUDENTAVISEN INSIDE Nydalsveien 15, 0484 Oslo E-post: post@inside24.no Tlf. 46 41 09 31 (Redaksjon) Tlf. 46 41 09 30 (Administrasjonen) Utgiver: Studentavisen INSIDE AS Trykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70 www.borgerne.no

ANNONSE 03

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

www.pwc36seats.com

Ta din plass blant nordens talenter 36 Seats - København 2012

36 Seats er PwCs nye, ambisiøse nordiske eventyr. På et fort i Københavns skjærgård skal 36 nordiske toppstudenter løse problemstillinger fra den virkelige verden.

I løpet av to intense dager blir du utfordret til å vise deg fra din beste side – både faglig og sosialt. Du vil måtte takle overraskelser og komme opp med kreative løsninger. Vi gir deg trening i teknikker for både presentasjon og ledelse. Du får et nordisk nettverk og minner for livet. Sist, men ikke minst - du blir kjent med Nordens største innen revisjon og rådgiving.

36 Seats arrangeres 2.- 4. mai. Åtte plasser går til Norge.

Søk innen 16. mars på www.pwc36seats.com © 2012 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer ”PwC” seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.

04 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

NYE STUDENTBOLIGER I BERGEN

NYHETER Nyhetsredaktør: Helin Ásta Kalef

helin.a.kalef@inside24.no

BOLIG: For 2012 søkte Studentsamskipnaden i Bergen(SiB) om penger til å bygge 439 nye studentboliger, men kunnskapsdepartementet bevilget dem nok penger til å bygge 100 boliger, melder Studvest. Avisa forteller at Bergen per dags dato har en dekningsgrad på 12,7 prosent, og at SiB har som mål å øke dette til 20 prosent.

– Med en tildeling på 100 studentboliger i året vil

det ta oss ti år å nå en dekningsgrad på 20 prosent, sier Boligdirektør i SiB, Thorbjørn Haug. Han mener likevel at kunnskapsdepartementet har fordelt boligene jevnt utover landet. I årets fordeling av penger til studentboliger gikk omtrent to tredeler av pengene til de store byene.

BI-FORSKER OM ARBEIDSMILJØET:

–Frykter det vil bli Arbeidsmiljø. En intern arbeidsmiljøundersøkelse foretatt i 2010 viser at tolv prosent av de ansatte på BI ofte vurderte å slutte i jobben. Nå frykter BI-forsker en forværret situasjon som følge av økt usikkerhet blant de ansatte.

CAMILLA T. VISJØ camilla.visjo@inside24.no

HELIN ÁSTA KALEF helin.a.kalef@inside24.no

OSLO: Mens resultatet av undersøkelsen viste at andelen ansatte som følte seg mobbet på arbeidsplassen falt fra ti prosent i 2008 til til tre prosent i 2010, har mesteparten av de andre faktorene holdt seg relativt stabile.

Våren 2012 vil det bli gjennomført en liknende undersøkelse.

BI-forsker Peggy Brønn stiller seg kritisk til BIs strategi, og tror at dette vil påvirke resultatet fra undersøkelsen i negativ retning.

– Jeg frykter at det blir værre fremover, fordi det har skjedd svært mange endringer i det siste, spesielt i form av nedleggelser av programmer.

Tenker på å slutte Undersøkelsen viser blant annet at tolv prosent av de ansatte på BI ofte tenker på å slutte i jobben, elleve prosent at de kan komme til å slutte, og elleve prosent at de sannsynligvis vil lete aktivt etter ny jobb. HR-direktør ved Han-

delshøyskolen BI i Oslo, Wenche Nilsen, skriver i en mail til INSIDE at det kan være mange grunner til at de ansatte orienterer seg i arbeismarkedet.

– Ofte er det et ønske om nye oppgaver og utfordringer, og da er det naturlig å søke nye jobber internt og eksternt. BI har ingen indikasjoner på at arbeidsmiljøet er årsak til turnoverintensjonen, beretter hun.

Hun forteller at BI ønsker å fremstå som en attraktiv arbeidsplass som fokuserer på lønns- og arbeidsvilkår for å bidra til å rekruttere, motivere og beholde godt kvalifiserte ansatte.

Ifølge Seniorforsker i Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), Asbjørn Grimsmo, er det vanskelig å kommentere disse tallene generelt, men han poengterer at det vil variere mye mellom type bedrift og bransje man befinner seg i.

– BI er jo en utdanningsinstitusjon hvor en gjerne har stipendiater, og blant dem skal det jo være en høy turnover, sier han.

– Usikkerhetsmoment blant de ansatte Brønn beskriver på sin side BI som et vepsebol, og savner et

bedre miljø på jobben.

– Arbeidsmiljøet er litt opp og ned. En dag er det bra, mens andre dager er det ikke det, sier hun.

Ifølge professoren bidrar nedleggelsen av linjer og påfølgende mangelfull kommunikasjon med ledelsen, til et arbeidsmiljø hun mener kunne vært bedre.

– Det var et sjokk for alle da BI la ned to linjer i fjor. Det betyr jo mye endringer. Rektor har så mye i sving, noe som fører til et stort usikkerhetsmoment blant de ansatte, spesielt hos de som jobber på mindre bachelorlinjer, sier Brønn, som selv nå kjemper for å sikre PR og kommunikasjonsledelse en fremtid på BI. – Alle mindre studieprogrammer står nå i fare. Jeg har et enormt press på meg for å sørge for at PRlinjen overlever. Jeg bruker masse tid og energi og føler ikke alltid at jeg har organisasjonen i ryggen, noe som skaper et stort uromoment, sier Brønn, og legger til at hun savner litt mer oppmuntring og anerkjennelse fra BIs side.

– Nordmenn er ikke så flinke til å rose hverandre. Alt dette er med på å påvirke arbeidsmiljøet, sier Brønn.

Hun har likevel forståelse for at det ikke er en enkel oppgave for BI å sørge for et arbeidsmiljø som alltid er på topp.

– BI er en spesiell organisasjon. Å balansere den sunne konkurransen og ikke la dette gå over til noe usunt, er en utfordring.

HR-direktør, Nilsen opplyser at omstilling og organisasjonsendring er en følge av at strategien vedtatt av BIs styre i 2010 er i ferd med å implementeres. Ofte vil slike endringer medføre en viss usikkerhet blant de ansatte.

– BI forsøker å ha gode prosesser for å gjennomføre endringer og for å ivareta ansatte som berøres, slår hun fast.

– Vi leker ikke lenger Brønn kan fortelle om et langt bedre arbeidsmiljø på BI da Peter Lorange var rektor for 20 år siden.

– Vi tok blant annet hele bygget og holdt stor fest for de ansatte og holdt blant annet rebusløp. Nå leker vi ikke lenger, sier hun, og legger til at skolen en gang hadde en egen dame som skulle sørge for at de ansatte hadde det bra sammen.

– Nå har vi julelunsj, men dette er ikke bra nok. Vi spiser jo bare, også drar vi. Det er jo litt trist.

– Hindre for kommunikasjon Brønn verdsetter i høy grad muligheten for den faglige staben til å samles og ha det bra sammen, både faglig og sosialt sett. Hun

FAKTA Arbeidsmiljøundersøkelsen 2010 – Foretatt blant 769 ansatte på BI i Oslo, hvorav 628 svarte – Foretatt i perioden 15-27 april – Svarprosent: 82 – Liknende undersøkelse gjort i 2008.

– Neste vil gjennomføres våren 2012 Kilde: Arbeidsmiljøundersøkelsen BI 2010

mener kantinen for den faglige staben i 7.etasje burde fungert som samlingspunkt for de ansatte, men at siden den også blir brukt mye av masterstudenter, blir dette vanskelig.

– Den bygger hindre for kommunikasjon. Jeg savner et bedre samlingspunkt for den faglige staben hvor vi kan snakke sammen. En mer helhet blant de ansatte. En løsning for å skape et bedre arbeidsmiljø kan være å gjøre denne kantinen bedre, eller finne et annet sted hvor vi kan diskutere og dele erfaringer og kunnskap. Vi må bygge mer kunnskap, og da kan dette være løsningen, sier hun.

– Skal ikke få helseproblemer av jobben Nesten halvparten av de ansatte mener de har for mye arbeid og for lite tid. Seniorforsker i AFI, Asbjørn Grimsmo mener dette har sammenheng med helse.

OSLO: I tillegg til at flere føler seg overlumpet av arbeid, forteller 14 prosent at de får en vond magefølelse når de tenker på jobben og én av tre at de føler at de aldri har fri.

–Det høres jo ut som en del av dette henger sammen med helse. Folk skal ikke få helseproblemer av jobben. Her må det skje en dialog hvor man setter seg inn i partenes situasjon, sier

Grimsmo.

HR-direktør ved Handelshøyskolen BI i Oslo, Wenche Nilsen, skriver i en mail til INSIDE at stor arbeidsbelastning er en av flere årsaker til at ansatte føler stress i hverdagen, og at BI har identifisert negativt stress som et fokusområde i arbeidsmiljøet.

– Det er igangsatt en rekke prosjekter for kontinuerlig forbedring som fokuserer på ef-

fektivisering av administrative arbeidsprosesser, beretter hun.

Hun poengterer også at arbeidsbelastning og prioritering av arbeidsoppgaver er viktige forhold som den enkelte leder og medarbeider skal ta opp både i den løpende dialog og i de årlige medarbeidersamtalene som gjennomføres på instituttene.

– Når det gjelder stress og konflikthåndtering er dette to områder som er i kontinuerlig fokus i BIs helse, miljø og sikkerhets (HMS) arbeid blant annet gjennom lederopplæring og åpne kurs for ansatte.

Grimsmo opplyser at det i de fleste sammenhenger er inter-

essekonflikter som gjør det vanskelig å opprettholde et godt arbeidsmiljø.

– Arbeidstakere og arbeidsgivere har ofte motstridende interesser hvor arbeidsgiver må ta hensyn til økonomi , mens arbeidstaker er mer opptatt av sin enkelte arbeidssituasjon. For å finne frem til gode løsninger når det har med reelle interessekollisjoner, må en få til en dialog mellom disse to partene.

Ifølge forskeren brukes arbeidsmiljøundersøkelser blant annet spesielt for å kartlegge forekomst av trakassering. Undersøkelsen gjort blant BI-ansatte viser at tre prosent i 2010 følte seg

Seniorforsker i AFI, Asbjørn Grimsmo

mobbet på arbeidsplassen, et fall fra ti prosent i 2008.

– Hva gjelder mobbing skal man ha nulltoleranse. Men vanligvis er andelen ansatte som blir mobbet på fem prosent, så BI ligger lavt sammenliknet med andre.

NYHETER 05

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

BARNESKOLEELEVER INN PÅ UIB

NTNU PÅ TOPP I NORDEN

UIB: Når Møhlepris barneskole i Bergen skal pusses opp høsten 2012, vurderer Bergen kommune å innlosjere barna på Sydenshaugen skole, en del av Universitetet i Bergen(UiB). Om dette vedtas kan det bety at studenter ved UiB flyttes ut i brakker.

Oppussingen kan vare i opptil tre år og Humanistisk stundentutvalg (HSU) er ikke fornøyde med dette alternativet. – Det at UiB i det hele tatt vurderer å kaste studentene ut i brakker er forkastelig, og vi ser ikke hvordan universitetsledelsen kan ta dette forslaget på alvor, sier HSU-leder Tor Sivertsen Prestegard til studvest.no.

NTNU: I den nyeste undersøkelsen gjort av Webometrics’ kommer NTNU ut som Nordens beste universitet. På listen, som er en ranking av de beste universitetene i Europa, plasseres NTNU på 16 plass, mens Universitetet i Oslo(UiO) kommer på 32 plass. Siden sist har NTNU klatret to plasser, mens UiO har falt fra 6. plass. Undersøkelsen utføres av Webometrics’ på vegne av forskningsorganet CSIC en gang hvert halvår. Webometrics vektlegger vitenskapelig aktivitet og synlighet på internett, og NTNU-rektor Torbjørn Digernes forteller til Under Dusken at NTNUs forskere har gått aktivt inn for å for å promotere sitt arbeid på internett.

værre fremover

USIKKERHET: Professor Peggy Brønn mener nedleggelse av linjer på BI fører til usikkerhet blandt de ansatte, og etterlyser mer sosialt samvær blant de ansatte på BI for å bedre arbeidsmiljøet FOTO: MAGNI SØRLØKK / ANNE MARIT STABFORSMO

– Havner ofte i skuffen Etterarbeidsmiljøundersøkelsene i 2008 og 2010 ble det ifølge Nilsen iverksatt tiltak både på lokalt- og organisasjonsmivå. Det ble blant annet utviklet retningslinjer for konflikthåndtering og mobbing, samt opplæring av alle ledere.

INSIDE har vært i kontakt med flere BI-ansatte som kan fortelle at de har sett svært lite til tiltak og handling satt i gang som følger av resultater fra undersøkelsene.

Brønn kan fortelle at de ansatte blir godt informere, men at det kan være tendenser til at denne informasjonen i stor grad går én vei og i liten grad legger grad opp til dialog og kommunikasjon mellom de ansatte og ledelsen.

– Avstanden mellom ledelsen og oss blir stadig større, sier Brønn.

Ifølge Grimsmo, skjer det i mange tilfeller at prosessen ofte stopper opp.

– Et stort problem er at resultater og handlingsplaner ofte havner i skuffen. Et viktig poeng er at arbeidet med det psyko-

sosiale arbeidsmiljøet gir riktig mening og framdrift først når det øker muligheten for å løse de daglige arbeidsoppgavene. Det psykososiale arbeidsmiljøet må derfor stadig finnes opp på nytt.

Ser frem til resultater Nilsen opplyser på sin side at både resultatene fra undersøkelsen og tiltak som er iverksatt er blitt kommunisert gjennom blant annet e-post og intranett, men at det på grunn av stor variasjon på tvers av avdelinger og institutter ble lagt vekt på å identifisere og iverksette lokale tiltak. Det er imidlertidig for tidlig å si om noen av tiltakene har ført til forbedring, da det ikke er blitt gjort noen systematisk kartlegging siden 2010.

– Arbeismiljøundersøkelsen som skal gjøres i 2012 vil gi oss en indikasjon på hvordan situasjonen er. Vi ser frem til resultatene da slike undersøkelser er viktige for å få en systematisk og overordnet kartlegging av hvordan organisasjonen oppfatter arbeidsmiljøet.

Utfordring Hun forklarer videre at med over 800 ansatte, er det en utfordring for BI i forhold til å etablere sosiale arenaer som favner hele organisasjonen. Hun mener at den ansattes avdeling ofte er den nærmeste sosiale arenaen i arbeidsmiljøsammenheng.

– Undersøkelsen viser at de fleste opplever at arbeidsmiljøet er meget godt på ens egen avdeling eller institutt.

Hun mener likevel det er viktig å ha noen felles arenaer på organisasjonsnivå.

– BIs velferdstilbud omfatter blant annet kulturaktiviteter, bedriftsidrett og hytteturer som favner bredt. Likeledes er sommerfest og julelunsj årlige fellesarenaer. Personalkantinen er også en viktig arena. At denne deles med executivestudentene er det noen som finner vanskelig, mens andre synes det er trivelig.

Skal sette agendaen Etter å ha fått presentert deler av arbeidsmiljøundersøkelsen kan Seniorforsker, Grimsmo fortelle

om noen dilemmaer ved slike målinger.

– For meg høres det ut som det er gjort en del lokale tilpasninger av standardspørsmål eller laget egne i arbeidsmiljøundersøkelsen ved BI. Den kan virke litt hjemmesnekret. For å kunne sammenlikne med andre arbeidsmiljøer bør man helst gjøre målingene på samme måte som i de virksomhetene man ønsker å sammenlikne seg med. Når en undersøkelse er etter skreddersøm, vil jeg være forsiktig med sammenlikninger, sier han.

Han forklarer videre at en undersøkelse kan være en drivkraft i å vite om man gjør det bedre eller dårligere enn andre, men at det viktige er at resultatene gir mening til de som eier arbeidsmiljøet.

– Resultater fra arbeidsmiljøundersøkelser er med på å sette agendaen for arbeidsmiljøutviklingen, men de er ofte vanskelig å omsette til handling.

Må være bevisst For å lage en

god

ar-

beidsmiljøundersøkelse mener Grimsmo det er viktig å ta utgangspunkt i Arbeidsmiljøloven og tilse at den dekkes.

– Loven stiller krav til blant annet psykososial og organisatorisk arbeidssituasjon. Den sier en hel del om forholdene og hvordan det bør være. Den sier blant annet spesifikt at alle ansatte skal ha en meningsfylt arbeidssituasjon. For å få dette til er noe av trikset at de ansatte ikke bare blir involvert, men får medvirke i arbeidsmiljøutviklingen.

Ifølge Grimsmo må man være bevisst på hva man ønsker å kartlegge og jobbe med før man gjennomfører en slik undersøkelse.

– Det som lett skjer er at man legger mye vekt på hvordan ansatte opplever ting og hva de føler. Bedriften må da vite hvordan og hvorvidt de skal jobbe med disse følelsene, holdningene eller konkrete arbeidsforhold.

06 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

KUNNE UTDANNET FLERE INGENIØRER

MANKO PÅ DOKTORANDER

UTDANNING: 1015 personer kjempet om 250 plasser på HiSTs forkurs for teknologiutdanningen i fjor. Ledelsen mener de kunne ha utdannet 30-40 prosent flere ingeniører dersom de hadde hatt mer ressurser, skriver Aftenposten. Den voldsomme etterspørselen har gjort at høyskolen nå utvider kurstilbudet til 280 plasser til høsten. –De som går på forkursene blir ofte de beste studentene våre, fordi de lærer de nødvendige arbeidsmetodene. Vi kunne tatt inn mange flere, men da må vi ha flere studieplasser, sier dekan ved avdeling for teknologi med HiST, Einar M. Hjortol til Adressa.no. For å utdanne flere venter de nå på finansiering fra staten til å bygge et nytt høyskolebygg.

UTDANNING: Det utdannes langt færre folk med doktorgrad i Norge enn hva som er ønskelig i forhold til behovet de kommende årene. –Vi merker et generelt sug i markedet etter folk med PhD-kompetanse, sier daglig leder ved Nofas Management i Drammen, Lars Henrik Krogh til Dagens Næringsliv. Det er spesielt innen matematikk- og teknologifag hvor det er mest kritisk. En ny rapport viser at det estimerte behovet er rundt 2000 doktorander i året, mot en sannsynlig antall på rundy 1300 slik situasjoen er i dag.

Oppfordrer studentene til å klage

KLAGER: Kassekontakt for førsteklassingene på Øk.Ad, Tom Myrås, og fagansvarlig for Øk.Ad styret, Thomas Kallevig Aalerud har i vinter vært i dialog med BI angående klage på foreleser.

FOTO: ANNE MARIT STABFORSMO

Undervisning. Om du ikke er fornøyd med foreleseren din, er rådet fra BI å organisere seg gjennom klassekontaktene og klage så fort som mulig.

TRINE SOLBERG post@inside24.no

OSLO: Etter hvert kurs som gjennomføres på handelshøyskolen BI, blir det sendt ut en avsluttende undersøkelse som blant annet tar for seg kvaliteten på forelesningene, pensum og foreleserne. I et blogginnlegg datert 6. februar, skriver BI-rektor Tom Colbjørnsen følgende om disse undersøkelsene: «Riktignok gjennomfører vi spørreundersøkelser når semesteret går mot slutten. Men her er det vanskelig å fange opp nyanseforskjeller mellom fag, samtidig som svarprosenten er lav – naturlig nok har studentene begynt å tenke mer på neste kurs, enn på det de allerede er ferdige med.»

Måtte klage Til tross for at de summative undersøkelsene er til for å forbedre kurset til neste gang det starter opp, er det noen studenter som ser seg nødt til å klage på forelesere.

– Vi så at studentene organiserte seg kraftig etter jul, spesielt fysisk i sosiale medier og vi skjønte at dette var noe vi måtte ta tak i, forteller BI-student Tom Myrås.

Myrås er klassekontakt i Økonomi og administrasjon på første året. Han forteller at flere studenter i høst til slutt gikk sammen om å sende en skriftlig klage til administrasjonen, da de var misfornøyde etter første semester.

– I begynnelsen gikk flere enkeltstudenter opp til administrasjonen for å klage, men dette

skal egentlig gå gjennom meg, derfor tok det litt tid å få samlet alle. Målet er å få en dialog med studentene slik at vi sammen kan planlegge veien videre og slik at det kan bli bedre kommunikasjon med foreleser. Vi vil nå prøve å rette opp i situasjonen, sier Myrås.

Vil ha dialog underveis Kjersti Gummerson, Administrasjonssjef ved handelshøyskolen BI i Oslo mener det ikke er noen grunn til å vente til evalueringen som gjennomføres på slutten av semesteret.

– Det beste for alle, både studenter og foreleser, er at konstruktive innspill kommer så tidlig som mulig, slik at forbedringene kan skje i løpet av semesteret. Dersom studentene føler at de ikke blir hørt på denne måten, kan de sende inn en skriftlig klage.

På spørsmål om hvordan, som i tilfelle til Myrås, det kan gå så langt at studentene ser seg nødt til å sende BI en klage legger Gummerson igjen vekt på

viktigheten av å bruke klassekontaktene til å få til dialoger med foreleser underveis i semesteret.

– I flere tilfeller har ikke studentene snakket med foreleser før de sender klage eller svarer på undersøkelsene. Vi oppfordrer studentene til å bruke klassekontaktene aktivt for å skape et

best mulig læringsmiljø underveis i semesteret. Klassekontaktens rolle er å være talsperson for alle studentene i klassen.

Løpende, direkte tilbakemelding fra klassekontakt til foreleser underveis i semesteret er det beste for begge parter, både studenter og foreleser.

DIALOG UNDERVEIS: Administrasjonssjef på BI Oslo, Kjersti Gummerson oppfordrer studenter til å sende eventuelle klager tidlig, slik at forbedringene kan skje i løpet av semesteret.

ANNONSE 07

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

Ernst & Young University [2]

Hva: Bransjens mest attraktive

arbeidsgiver inviterer nysgjerrige

studenter med til fjells for å prøve

hverdagen vår i praksis!

Hvor: Dr. Holms hotell på Geilo Når: 11. -­ 13. april Hvem: 3.-­ og 4. kull @ngj\Yf2 D]k e]j$ k] Õde$ g_ k·c naY

www.ey.no/karriere innen 1. mars!

Deltakelse på EY University [2] er ikke betinget av deltakelse på EY University [1].

Vi gleder oss til å se deg til fjells!

08 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

Unødvendige pensumbøker Pensum. I flere tilfeller har bøker som står oppført som obligatoriske på pensumlistene til Akademika vist seg å være unødvendige kjøp for studentene.

CHRISTINA ANDERSEN

HELENE SPETS

christina.andersen@inside24.no

helene.spets@inside24.no

OSLO: Mange studenter ved Handelshøyskolen BI opplever å kjøpe alle bøkene som står oppført på litteraturlistene til Akademika før kursstart. Dette har vist seg å bli en unødvendig dyr affære, når mange får helt andre beskjeder når de kommer til første forelesning.

Fordi lovverket sier at man ikke kan kopiere opp mer enn 15 prosent av en bok, betyr dette at foreleserne må legge til boken på pensumlisten, hvis pensum er på mer enn ett kapittel.

seg i samme bygg».

Spar penger Foreleser i Medieøkonomi og Medieutvikling, Mona K. Solvoll rådet studentene sine høsten 2011 til ikke å kjøpe alle bøkene som sto oppført på pensumlisten. Dette fordi det kun var tre kapitler som var pensum i den ene boken, og den kunne lånes på biblioteket.

– Hvis det er en liten del av boken som er pensum og jeg ikke har lov til å gi det ut, så sier jeg det til studentene slik at de kan spare penger. Men den informasjonen får jeg ikke gitt før første forelesning. Jeg vet ikke hvorfor det ikke blir opplyst om, jeg må jo sende inn hva som er pensum i god tid til ledelsen. Jeg publiserer alltid tidlig på it’s learning, men de fleste studentene bruker helst listene fra Akademika. Det er studentenes feiltagelse når de følger Akademikas bokliste, i stedet for BIs, sier Solvoll.

Videre oppfordrer Solvoll andre forelesere til å legge ut detaljert pensumplan fortest mulig gjennom de kanalene de har til rådighet. Hun mener det er viktig at studentene gjør som foreleserne sier, i stedet for å høre på en «uavhengig aktør, som tilfeldigvis befinner

Kjøper ikke alle bøkene Christin Sebastiansen studerer Revisjon ved Handelshøyskolen BI, i Oslo. Ved å kjøpe alle bøkene på pensumlisten de to første årene av studiet sitt, har hun erfart at dette ikke alltid lønner seg.

– I begynnelsen kjøpte jeg alle bøkene, men jeg har svidd meg på det så mange ganger, så nå har jeg sluttet med det, sier Sebastiansen.

Hun opplyser at hun nå heller venter noen uker inn i semester til hun har fått oversikt over faget før hun kjøper bøkene.

– Ved å vente med å kjøpe bøkene, unngår jeg bomkjøp, sier Sebastiansen.

Hun synes noen forelesere er flinke til å opplyse om hvilke bøker man ikke trenger å kjøpe, og mener dette ofte er foreleserne som foreleser på tvers av fagene.

– Foreleserne vet jo hva som står i de forskjellige bøkene, og når det bare er noen kapitler som er relevante for faget, er det mye bedre om de bøkene hadde stått oppført som anbefalt istedet for obligatorisk, slår hun fast.

Sebastiansen tror det stort sett er førsteklassingene som brenner seg på å kjøpe unødvendige bøker, fordi de ofte ønsker å komme forberedt til frøste forelesning. Hun mener det beste BI kan gjøre er å få på plass studieguidene igjen.

– Det er det beste hjelpemiddelet du har til de bøkene du ikke klarer å komme deg igjennom.

Synes det er trist Akademika syns det er trist når studentene kommer tilbake med kjøpte bøker, ofte bare

SMART?: Mange studenter brenner seg økonomisk på å følge Akademikas boklister slavisk. Studenter etterlyser oppdaterte

noen timer etter kjøp. Litteraturlistene er gitt til Akademika fra BI, men ofte uten forklaring på hvor stor del av boken som er pensum. Derfor hender det også at Akademika tar inn en stor mengde bøker som ingen kommer og kjøper, fordi selv om bøkene står på listen hender det at foreleser opplyser om andre muligheter.

– Det er trist, fordi det tyder på at kommunikasjonen mellom oss og BI ikke er så god som den burde være, sier butikkleder, Annette Nordheim.

Ifølge Nordheim er det viktig for Akademika at deres

pensumlister er riktige, slik at studentene på BI kan stole på dem og ikke føle seg lurt.

Vanskelig å anslå pensummengde I en mail til INSIDE forklarer administrasjonssjef, Kjersti Gummerson prosessen som skjer når de skal bestemme pensum. Det er kursansvarlig som foreslår pensumlitteratur for kurset, og videre behandles kursbeskrivelsen inklusiv pensum i Undervisningsutvalget hvor også studentene er representert. I de fleste kurs er hele boken eller nesten hele boken

pensum, og det hender også at ulike deler av samme bok er pensum i flere kurs på samme studium. I noen tilfeller blir det spesifisert veldig nøyaktig i kursbeskrivelsen hvilke kapitler som er pensum, men ettersom kursbeskrivelsen publiseres lenge før kurset skal gå, og ofte før den aktuelle utgaven av boken er klar fra forlaget, så er det ikke alltid mulig å angi kapitler på forhånd.

Derfor kommer noen ganger slike spesifiseringer først ved kursstart.

4 PÅ BI 1. Kjøper du alle bøkene på pensumlisten? 2. Hva tenker du når du har kjøpt en dyr bok, men finner ut at du ikke trenger den likevel?

ALAN MARTIN LUCERO (BBA) 1. Normalt ja, men noen ganger trenger jeg ikke en gang å åpne boka og det er irriterende. Kan jeg kjøpe e-bok så gjør jeg heller det. Accounting og The Firm er en av tilfellene hvor jeg ikke har hatt bruk for boken.

2. Jeg ble ganske irritert, og har lært på den harde måten at jeg alltid må skjekke med foreleser før jeg eventuelt kjøper bøker på Akademika.

APINEYA JEYASEELARAJAH (ØKAD) 1. Jeg gjorde det men ikke nå lenger.

Nå venter jeg til læreren sier hva som er viktig. Økonomi og virksometsstyring er et fag hvor jeg føler at jeg ikke hadde bruk for boken.

2. Jeg blir veldig irritert når sånt skjer, og det er jo heller ikke alle bøker man får solgt.

SHAROZ SANJUA (BBA) 1. Det er ikke noe vits å kjøpe alle bøker. Marketingboka brukte jeg for eksempel bare en gang.

2. Jeg blir irritert. Det er altfor dyrt.

ERIK KNUTSEN (Siv. Øk.)

1. Ja, jeg trenger stort sett alle bøker.

2. Jeg syns det er forferdelig. Jeg har opplevd det for eksempel i Matte og Mikroøkonomi.

En gang hadde vi kun bruk for ti sider i en bok, og det var en bok til 400 kr. Det er 40 kr per side.. Det er surt.

NYHETER 09

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

blir pengesluk

Over 1000 nye studentboliger fordelt OSLO: Kunnskapsdepartementet har fordelt 242 millioner kroner til bygging av 1039 nye studentboliger for 2012. Siden 2005 har regjeringen totalt bevilget midler til byggingen av 6318 studentboliger.

– Tilgang på rimelige boliger er viktig for studentenes økonomi. Med årets tildeling viderefører vi den historisk store satsingen på studentboligbygging og understreker den rødgrønne regjeringens politikk om at alle skal ha en lik rett til utdanning, sier statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland.

I årets fordeling blir om lag 2/3 av studentboligtilskuddene gitt til pressområdene. Dette er gjort fordi det er et særlig behov for studentboliger i de store byene. Samtidig er det fortsatt et betydelig behov for flere stu-

FOTO: KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

dentboliger i hele landet. Ved tildelingen er det også lagt vekt på antallet internasjonale studenter og boligmarkedet rundt studiestedet.

INSIDE SØKER JOURNALISTER

pensumlister fra foreleserne før studiestart.

FOTO: ANNE MARIT STABFORSMO

Vi søker flere journalister til å dekke saker til økonomi- og nyhetssidene våres.

Søknad sendes til post@inside24.no

10 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

VINNERNE: Endelig kunne NTNU-studentene puste lettet ut etter de dro inn seieren med sin gode innstilling. F.v: Einar Bjering(23), Maria T. Nygaard (23), Maren Flasnes (24) og Erling Laugsand (22).

FOTO: CHRISTINE H. LUNDER

Følte ikke press; dro inn seieren Case. Den årlige casekonkurransen «Oppdraget» er gjennomført. Etter 24 timer med intensiv jobbing, stakk laget fra NTNU av med seieren.

CARINA C. CARLSEN carina.carlsen@inside24.no

GITA J. SIMONSEN gita.simonsen@inside24.no

OSLO: 16. og 17. februar arrangerte Bekk Management Consulting og NSB casekonkurransen «Oppdraget». Forberedelsene startet allerede i august. Ansvarlig arrangør for konkurransen, Per Gunnar Hagevik, forteller at det har vært mye å gjøre, men at alt har foregått uten store hindringer. Tre studentlag fra henholdsvis Norges mest anerkjente økonomiskoler, Norges handelshøyskole(NHH), Handelshøyskolen BI og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet(NTNU), la frem strategiske råd for årets oppdragsgiver; NSB. Mange søkere Årets oppdrag hadde mange søkere, og de utvalgte lagene har gått igjennom en lang søkerprosess. I tillegg til gode akademiske resultater, har engasjementet, i blant annet studentorganisasjoner, vært viktig.

Problemstillingen var en reell utfordring for oppdragsgiveren, og studentene presenterte rådene sine for en jury som besto av høytstående personer i NSBs konsernledelse og representanter fra Bekk Managemet Consulting. Mens laget fra NHH vant i fjor, var det NTNU som stakk av med seieren i år.

Ingen superklar vinner Laget vant fordi de kom med de beste strategiske rådene til NSB.

FAKTA CASE: «Oppdraget» - Deltakerne dannet selv lag på tre-fire studenter og sendte inn felles søknad.

- Tre lag fra hver skole ble plukket ut til kvalifiseringsrunde.

- Tre lag gikk til finalen i Oslo.

Kilde: bekk.no

– Det var ingen super klar vinner, men NTNU utmerket seg med bedre organisasjonsstruktur og grundighet, forteller Hagevik.

NTNU vant med det 25 000 kroner til laget og 25 000 kroner til en veldedighetsorganisasjon.

Pengene vil laget donere til Røde Kors. Erling Laugsand fra NTNU forteller at det var veldig morsomt å vinne.

– Vi hadde ikke forventet å dra i land seieren, så det var en positiv overraskelse å vinne.

Videre forteller han at de var en gruppe som kjente hverandre veldig godt og at det kan ha hjulpet dem med å vinne.

– Vi er såpass trygge på hverandre at vi tør å komme med forslag. Vi kan fortelle hverandre hva som er bra og ikke bra, uten at stemningen forsvinner.

NTNU-laget følte ikke noe press under første konkurransedag, selv om de andre lagene mente det lå mest press på dem. Laget presiserte at de i hovedsak var der for å ha det gøy og fokuserte på egen utvikling.

Underdogsene tapte igjen Siden ingen BI lag har vunnet tidligere følte årets representan-

ter at de var litt underdogs. Det viste seg at denne merkelappen stemte godt, da BI-laget ikke nådde helt til toppen. Hagevik forteller at det var høyt nivå i år, og at BIs andreklassinger, som det yngste laget, presterte veldig bra. Juryen fikk inntrykk av at guttene var svært modne og at de hadde hatt et stort læringsutbytte.

– Totalt sett ble vi med i konkurransen for å få en praktisk tilnærming av det stoffet vi lærer på BI til vanlig og få en følelse av hva en konsulent jobber med, sier Jonathan Eikenaar Kjetså som går siviløkonomstudiet på BI. Ingenting å tape På konkurransens første dag ble lagene presentert for en problemstilling NSB står ovenfor. De fikk utdelt undermateriell og hadde muligheten til å intervjue

nøkkelpersoner i NSB. Studentene hadde 24 timer på å løse problemstillingen. I lokalene til Bekk Consulting var stressnivået høyt hos de forskjellige lagene.

Noen tok det litt mer med ro enn andre, men alle innrømte at de følte presset for å prestere.

BI studentene satt avslappet og tilbakelent i stolene sine, men uttrykte at de var stresset ovenfor konkurrentene.

– Jeg kjente jeg var litt stressa for jeg tenker at de andre har hatt strategifaget, det har ikke vi hatt enda. Det vi mangler på strategi måtte vi ta igjen på kreativitet, sier Kjetså. Hans lagkamerat og medstudent, Øystein Robberstad som går revisjon, presiserer: – BI har aldri vunnet før, så vi hadde alt å vinne, men ingenting å tape.

De forteller videre at det var kreativiteten de ønsket å satse på for å vinne. De har laget mange

gode idéer sammen som lag, og ønsket å gå utenfor boksen for å overbevise NSB om å følge deres råd.

Følte press hjemmefra Mens BI studentene var mest stresset for konkurrentene sine, følte NHH på presset hjemmefra.

– Så klart vi kjenner presset, også hjemmefra. Fra studenter som vant i fjor og fra medstudenter som ønsker oss lykke til og forventer at vi skal vinne, sier en ivrig Jan Lilleby.

Han forteller at siden NTNU og NHH hadde vunnet annet hvert år helt siden det startet, og at det derfor ville det vært gøy å kunne bryte trenden med å vinne andre året på rad.

RIVALENE: F.v: NHH-laget: Jan Lilleby, Henrik OLav Klevan, Kristian Klokk Holst og Joakim Noraas. NTNU-laget: Erling Raugsand, Maria T. Nygaard, Maren Flasnes og Einar Bjering. BI-laget: Jonathan Eikenaar Kjetså, Øystein Robberstad og Jardar Ryke. NTNU-laget som hevdet at de bare var med i konkurransen for gøy ble altså vinnerne til slutt.

FOTO: CHRISTINE H. LUNDER

NYHETER 11

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

Dette skjedde.

Staffet i utvalgsmesterskapet på Handelshøyskolen BI i Oslo.

NEXT PRACTICE MANAGEMENT CONSULTING Quartz+Co ansetter nå nyutdannede.

Vi søker kandidater med sterke faglige resultater og gode analytiske evner som deler våre ambisjoner.

Les mer om oss og søknadsprosessen på www.quartzco.com Søknadsfrist for fast stilling er 29. februar.

Quartz+Co er et av Skandinavias ledende selskap innenfor management consulting med 140 konsulenter fordelt på kontorer i Oslo, København og Stockholm.

Vi representerer et nordisk alternativ til den tradisjonelle konsulentmodellen.

Foto: Magni Sørløkk

12 ØKONOMI

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

SVAK AVKASTNING FOR OLJEFONDET

ØKONOMI Økonomiredaktør: Hans Iver Odenrud

hans.odenrud@inside24.no

FONDSSPARING: Avkastningen på Statens pensjonsfond utland kommer ut som en av de dårligste i en undersøkelse analysebyrået CEM Benchmarking har laget for Finansdepartementet. Den omfattende undersøkelsen har sammenlignet fond i perioden fra 2006 til 2010. Oljefondet fikk i perioden en totalavkastning på 3,5 prosent mot konkurrentenes medianavkastning på 5,3 prosent, skriver Dagens Næringsliv. Finansdepartementet begrunner resultatet med at det er vanskelig å sammenligne ulike fond over relativt korte tidsrom. – Sammenligninger av avkastning blir for eksempel vanskeliggjort av forskjeller i formål, risikotoleranse og referansevaluta, skriver Finansdepartementet.

Penger å spare på Rekordlav studielånsrente 12.juni kan du binde renten hvis du er ferdig med studier

Sparing. Flere eksperter INSIDE har snakket med tror ikke fastrenten på studielån vil bli lavere og anbefaler studenter å binde renten.

HANS IVER ODENRUD hans.odenrud@inside24.no

OSLO: Fra 1.oktober i fjor var det mulig å binde studielånet til en rente som var lavere enn den flytende renten. Onsdag 1. februar i år annonserte lånekassen at tidligere mottakere av studielån har muligheten til å binde renten til en rekordlav rente. Studenter som mottar støtte fra Lånekassen må likevel finne seg i vente til endte studier for å binde renten.

– Hvis du avslutter studiene denne våren, blir det regnet renter på lånet ditt fra 1. juli.

Det er fra denne datoen du kan binde renten. Da er fristen 12. juni, sier fungerende informasjonsdirektør i Lånekassen, Solbjørg Sørensen.

Fristen for å slå til på tilbudet om å binde renten gikk ut den 12. februar, og nye fastrenter kommer i april. De nye fastrentesatsene som gjelder for de som bant renten før 12.februar var på 2,379 prosent for tre år, 2,575 prosent for fem år og 3,162 prosent for ti års bindingstid. – Neste gjeldende fastrente blir fra 1.mai, og disse blir offentliggjort i starten av april, fortsetter Sørensen.

Solid norsk økonomi Renten på studielånet er markedsstyrt og baseres på beregninger fra Finansdepartementet. Den flytende renten på studielånet baseres på en gjennomsnittsrente av såkalte statskassevekslere, som er kortsiktige statspapirer. Den faste renten blir beregnet ut ifra

markedsrenten på statsobligasjoner. Siden studielånsrenten er basert på norske statsfinanser er den lav når den norske økonomien er god, samtidig som renten øker i tøffere tider. Solid norsk økonomi og høy kredittverdighet forklarer derfor mye av den rekordlave studierenten.

– Dette nyter kundene våre godt av, sier Sørensen.

I oktober slo 105 000 låntakere til på Lånekassen sitt tilbud til fastrente, og nå i februar hadde 280 000 personer muligheten til å binde renten.

Sparemuligheter Ved hjelp av prognosene til styringsrenten i Norges Bank sin pengepolitiske rapport har INSIDE regnet ut et eksempel på forskjellen på flytende og fast rente med fastrente over tre år.

Rapporten viser at sentralbanken sikter mot å øke styringsrenten fra dagens 1,75 prosent til i overkant av fire prosent i andre kvartal 2014. Med denne forutsetningen har vi beregnet en gjennomsnittelig årlig fastrente på studielånet til 4, 61 prosent.

Dette betyr ifølge INSIDE sine beregninger at studenter som velger treårig fastrente betaler 4463 kroner mindre i halvåret enn studenter med flytende rente.

Nye renter og nye muligheter til å søke om fastrente kommer i april. Lånekassekunder som ønsker å søke om fastrente kan gjøre dette gjennom å logge seg inn med MinID på lanekassen. no.

RENTEUTVIKLINGEN I LÅNEKASSEN 2011–2012 5,000

4,500 FAST RENTE I 10 ÅR

4,000 FAST RENTE I 5 ÅR

3,500

FLYTENDE RENTE

3,000

FAST RENTE I 3 ÅR

2,500

2,000 1.1.-28.2.2011

GRAFIKK

1.3.-30.4.2011

1.5.-30.6.2011

1.7.-31.8.2011

1.9.-31.10.2011

1.11.-31.12.2011

1.1.-29.2.2012

1.3.-30.4.2012

Kilde: lånekassen.no

ØKONOMI 13

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

TEGN TIL BEDRING I AMERIKANSK ØKONOMI USA: Sjeføkonom i Nordea, Steinar Juel, mener den amerikanske økonomien viser klare tegn til bedring selv om ettervirkningen av finanskrisen henger igjen. – Arbeidsledigheten går nedover og økonomien er mer oppegående. Bedringsfasen har en bred front. Vi kan si at finanskrisen er over, men ettervirkningene ser vi fortsatt.

Boligmarkedet henger igjen og det er fortsatt mange som ikke har jobb, sier Juel til NA24. Sjeføkonomen viser til

rekordsterke tall fra bilkonsernet General Motors i 2011 og forteller at økt bilsalg og rekordår tyder på at ting går bedre i USA. – Man skal likevel huske på at mange av bilene selges i utlandet, så vi skal være forsiktige med å friskmelde den amerikanske økonomien helt, avslutter sjeføkonomen.

fastrente FAKTA LÅNEKASSEN – Lånekassen offentliggjør nye renter seks ganger i året.

– Studenter som mottar støtte fra Lånekassen kan ikke binde renten.

– Lånerenten er markedsstyrt og baseres på diverse statspapirer.

– Neste fastrente blir offentliggjort i april og gjelder fra 1.mai.

– Fastrente kan søkes om gjennom MinID på lanekassen.no Kilde: lanekassen.no

INSIDE SØKER

ØKONOMIANSVARLIG Er du interessert i å være en del av redaksjonen til Norges eneste riksdekkende studentavis?

Som økonomiansvarlig i INSIDE har du hovedansvaret for avisens økonomiske forhold.

Stillingen gir muligheter for nye bekjentskap, relevant erfaring og personlig utvikling.

Søker bør like å jobbe med tall og regnskap.

SØKNAD SENDES TIL DAGLIG LEDER magnus.myhre@inside24.no

ØKONOMIJOURNALISTER Som økonomijournalist i INSIDE vil du bidra med å utvikle økonomidelen i avisen. Du vil jobbe selvstendig med studentrelaterte økonomisaker og med oppfølging fra økonomiredaktør. Du må være ansvarsfull, engasjert og ha interesse for økonomisk journalistikk. Journalistisk erfaring er en fordel.

VI TILBYR: En selvstendig, utfordrende og lærerik stilling i en stadig mer agendasettende studentavis.

Eventuelle spørsmål kan rettes til økonomiredaktør Hans Iver Odenrud: tlf. 958 16 230 eller e-post: hans.odenrud@inside24.no

FOTO: HANS IVER ODENRUD

EKSPERTENE: BURDE STUDENTER BINDE RENTA?

Studentavisen INSIDE ble stiftet i 1966 av Einar Corneliussen. Det er Norges eldste og eneste riksdekkende studentavis. Som eget aksjeselskap omsetter avisen for rundt 2 millioner kroner, med et opplag på 10 000 aviser på samtlige utgivelser.

SØKNAD SENDES TIL ØKONOMIANSVARLIG hans.odenrud@inside24.no

Erling Steigum

Harald Magnus Andreasen

Katrine Godding Boye

Professor i økonomi ved BI

Sjeføkonom Swedbank First Securities

Senioranalytiker i Nordea

Det finnes ikke noe fasitsvar som er riktig for alle. De fleste studenter vil nok være tjent med å redusere renterisikoen, altså binde renten. Men det finnes sikkert også studenter med sterk nok finansiell stilling og risikovilje til å være tjent med flytende rente.

Det er fornuftig å binde renta nå siden den er svært lav. Vi kommer ikke til å ha en så svak utvikling i økonomien fremover at den kommer til å holde seg så lav som nå.

Generelt sett er lurt å binde renten hvis du setter pris på forutsigbarhet. Det er lite sannsynlig at det blir et dårlig valg å binde renten nå. Vi tror hverken den flytende eller faste renten på studielån kommer til å bli noe særlig lavere.

14 ØKONOMI

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

FLERE UNGE MED BETALINGSANMERKNINGER

STRØMMER TIL NORGE

INKASSO: Nye tall inkassobedriften Intrum Justitia har hentet inn fra AAA Soliditet viser at 27 894 unge i aldersgruppen 18 til 26 år var registrert med betalingsanmerkning ved utgangen var 2011, ifølge NA24. Dette er en økning på 18,3 prosent fra året før. Administrerende direktør i Intrum Justitia, Reidun Korsnes, understreker alvorligheten og konsekvensene av

ARBEIDSKRAFT: Mens land i Sør-Europa sliter med historisk høy arbeidslediget, har Norge fortsatt store behov for arbeidskraft. Ansatte i Nav Eures har opplevd en eksplosiv pågang fra søreuropeere med ønske om norsk jobb. – Jeg vil si at tre fjerdedeler av innboksen min er e-poster fra spanske arbeidstakere som ønsker å dra til Norge, sier Euresrådgiver Eli Skaug Syvertse til Aftenposten.no

en anmerkning. – Det har vært en urovekkende økning i antall unge personer med betalingsanmerkning det siste året. Disse kommer til å slite i et allerede vanskelig boligmarked, forteller Korsnes, som legger til at mange utleiere foretar kredittsjekk før de signerer leiekontrakt.

Sugne på revansj Børs. Studentlaget fra BI lar seg ikke skremme av eurokrisen, ulmende bobligbobler eller nervøse investorer. Nå håper de på seier i aksjekonkurransen «Studenter på børs».

MARIA SKREDE maria.skrede@inside24.no

EIREN BIRKELAND eiren.birkeland@inside24.no

OSLO: 6. februar gikk aksjekonkurransen «Studenter på børs» av stabelen. Arrangementet i regi av Unge Aksjonærer er Norges største aksjekonkurranse for studenter over hele landet.

Oppfordrer studenter til å delta Med hensikten å fremme engasjementet rundt finansmarkedet, gir konkurransen studentene en gylden mulighet til å lære seg finans i praksis, ifølge lederen i Unge Aksjonærer, Fabian Harang.

Hvert lag får en million fiktive kroner til å investere i aksjer på Oslo Børs. Det laget som etter tolv uker har høyest avkastning ved konkurransens slutt vinner. Vinnerlaget blir premiert med gaver fra samarbeidspartner Hegnar Media og Cruisegavekort fra Stena Line.

Revansjesugne Handelshøyskolen BI har deltatt fast de siste årene, men har til tross for dette enda ikke stått helt øverst på pallen. Dette har derimot BI-laget «BI Nydalen», i regi av børsgruppen, tenkt å gjøre noe med. I fjor lå de på førsteplass nærmest hele konkurransen, men ble snytt for seieren på målstreken.

–I år går vi for gull, sier lederen, Salam Alam, som har store ambisjoner dette vårsemesteret. Han forteller at de er svært revansjesugne, men tror likevel det vil bli sterk kniving i toppen.

–I en slik konkurranse vet man nesten aldri hvem som stikker av med seieren før den er ferdig.

Stort læringsutbytte

UNGE AKSJONÆRER -Frivillig organisasjon -Interesseforening for finansinteresserte studenter -Arrangerer konkurranser, deriblant «Studenter på børs» og «Analysekonkurransen» Kilde: www.ungeaksjonaerer.no

STUDENTER PÅ BØRS - Består av tre divisjoner. 2. divisjon, Aksje-Norge og Eliteserien - Nasjonal konkurranse for finansinteresserte studenter - Varer i 12 uker - Arrangeres hvert vårsemester og høstsemester Kilde: www.ungeaksjonaerer.no

Han mener at for studenter som vil drive med dette videre og som vil jobbe med aksjer, vil det være en god læringsplattform for videre karriere. - Man vil få stort utbytte av å delta, fortsetter Alam.

Konkurransen er gratis og studenter fra alle linjer kan delta. Det er absolutt rom til flere BI-studenter og Alam oppfordrer flere til å delta. Interessen må likevel være noenlunde til stede, store deler av lunsjpausene våre går med til diskusjon og prat rundt aksjemarkedet, avslutter han med et lurt smil.

Gjennomtenkt investeringsfilosofi Alam kan fortelle at idèen og mye av magien bak investeringer i aksjer er å kunne identifisere hvilke aksjer som vil oppleve disse prissvigningene og når disse vil forekomme. Han legger ikke skjul på at det er svært vanskelig å forutse hendelser, men har imidlertidig noen tips til hvordan man kan lykkes.

–Ett av hjelpemidlene man kan bruke for å øke sannsyn-

POSITIVE: Lederen for studentlaget «BI Nydalen», Salam Alam, håper de klarer å vinne dette vårsemesteret.

FOTO: ANNE MARIT STABFORSMO

ligheten for å velge ut de riktige aksjene, er å ha en gjennomtenkt investeringsfilosofi samtidig som man benytter seg av veletablerte analysemetoder, sier Alam, og viser til blant annet fundamental aksjeanalyse, teknisk aksjeanalyse og makroøkonomisk analyse.

BI-laget kan fortelle at de forsøker å konsentrere seg mest om de tekniske og makroøkonomiske analysene.

–Dette er med utgangspunkt i at tidshorisonten for konkurransen er snaue to måneder, og da gjelder det å høste så mye avkastning som overhodet mulig på kort tid. Vi tror disse

metodene kan bidra til dette.

Når det er sagt, vil ikke det si at om man følger en fundamental tilnærming til utvelgelse av aksjer vil det ikke resultere i avkastning, men denne analyseformen er mer egnet for en lenger investeringshorisont.

–Klam hånd over markedene Han kan fortelle om et aksjemarked som for tiden er svært vanskelig å navigere i.

–Man har den tilsynelatende evigvarende europeiske gjeldskrisen som ligger som en klam hånd over markedene og gjør investorer nervøse, samtidig som man ser store underskudd

i handelsbalansen til USA og rykter om en ulmende boligboble i Kina. Disse refleksjonene som vi gjør her er så absolutt gjeldene i konkurransen, da premissene og den løpende utviklingen i konkurransen reflekterer virkelighetens hendelser og aksjekurser.

Alam oppfordrer alle som har en interesse for børs eller finans, til å være med i konkurransen.

–Det kan gi et innblikk i hvordan deler av det virkelige børs- og finansmarkedet fungerer, samtidig som man blir introdusert til Oslo Børs og hva denne institusjonen har å by på.

ANNONSE 15

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

Du er kreativ og ser løsninger der andre ser problemer. Du trenger utfordringer og ønsker frihet under ansvar. Du ønsker muligheten til å jobbe med profesjonelle leverandører innen markedsføring og kommunikasjon. Du er gjerne student og ønsker en fleksibel 50 % stilling som varer frem til oktober 2013.

VI LETER ETTER DEG Vi er kampanjeavdelingen i Høyre.

Vi har ansvaret for kampanje, fundraising og opplæring på strategisk og operasjonelt nivå. Vi samarbeider tett med alle avdelinger i organisasjonen over hele landet. Vi har mange spennende prosjekter som skal igangsettes i år og skal nå øke staben med to medarbeidere.

Bli med på Norges viktigste prosjekt: Sørge for at Høyre vinner valget i 2013!

Vil du vite mer om stillingen kontakter du HR-avdelingen ved personalsjef Øystein Bagle-Tennebø (975 67 345).

Søknad og CV sendes stilling@hoyre.no innen 29. februar 2012.

16 DEBATT

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

Leserinnlegg: Maks 600 ord Kronikk: Maks 1000 ord

DEBATT

Sterke meninger? Engasjert? eller ønsker å bli hørt?

Send ditt innlegg til Post@inside24.no

Innleveringsfrist til neste utgave er: fredag 17. februar klokken 12.00. Leveres til post@inside24.no merket «Debatt». Legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å korte ned innlegg som sendes inn.

Konkursboet EU KRONIKK

en økning på 569 prosent.

For tiden utspiller det seg en debatt om for og i mot en devaluering av euroen. I en nesten konstant konstatering kan vi se Tysklands Kansler tale i vrede i mot en devaluering. Hun beskriver det som noe uheldig, at en valuta fallereller øker i verdi, og i samme debatt forteller hun hvordan denne mekanismen vil skape et asosialt, anarkistisk Europa, som med all kraft må unngås.

Det er imidlertidig ikke kun Fru Merkel som orienterer verdens befolkning om dette. De markedsorienterte synes å ha gitt opp tanken om at valutaer må variere i verdi i forhold til hverandre. Politisk besluttede priser trodde jeg ellers kun var fra kommunismens sorte tidsalder. Politikere har bestemt seg presis for hvilken verdi danske kroner, greske drakmer, spanske pesetas har overfor euroen. Avskaffelsen av nasjonale valutaer gjorde at også markedskreftene ble avskaffet. Eurokratene argumenterte overfor nasjonene de skulle representere- og med et penselstrøk fikk de nasjonale kursene ikke lenger lov til å bevege seg fritt.

Det etterlater imidlertidig spørsmålet- hva skyldes disse svingene? Siden 1979 hadde slagensamarbeidet siktet etter å holde valutaer sammen. Deretter kommer spørsmålet om hvordan disse markante svingene kunne finne sted? Svaret er ganske enkelt- landets pluralisme hva gjelder økonomisk evne er forskjellig. Dette betyr at vi kan vende tilbake til spørsmålet om devaluering. For hvordan kan det være særlig dårlig at en valuta faller i verdi, hvis landets konkurranseevne er nedadgående.

Er ikke dette bare et uttrykk for markedsøkonomien, hvor i dette tilfelle lands konkurranseevne faller og økes i forhold til andre land som er sterkere og bedre?

Hvorfor dette skjedde skal vi se i et historisk perspektiv.

Beslutningen ble truffet på bakgrunn av en uttalelse som kommisjonen først har mottatt i år 2012.

I forkant av innføringen av euroen var det markante utsvinger i de sydeuropeiske valutaene. Rapporten viser de 17 eurolandenes valutaer regnet fra 1980 og fremover, satt opp mot euroens faste valutakurs. Et eksempel er den portugisiske escudos. Fra 1986, året Portugal ble medlem av EU, til år 2000, falt den portugisiske valutaen med 36 prosent i forhold til eurokursen. I år 2000 kostet en euro 200 escudos. I 1986 kostet den 147.

Tilsvarende er det for Italia som har vært medlem helt fra starten da fallitboet EU kalte seg EF. I 1980 kostet en euro 1189 lira, i år 2000 kostet den 1936, en økning på 62 prosent. Helt galt gikk det i Hellas som ble medlem i 1981. Den gang kostet euroen 59 drakme.

I 2000 var prisen 336 drakme,

Ganske klart er svaret innlysende ja. Det er her ungdommen i dag kan sende en tanke til våre foreldres generasjons hodeløse politikeres økonomiske politikk. For det er her frykten for devaluering har oppstått. En ting er når politikere bruker muligheten til å sette en valuta som et politisk verktøy, til å frasi seg gale beslutninger. Noe annet er det å la markedet avgjøre hva varens pris skal være. Den siste betraktning anvender vi med tilslutning. I dette tilfellet har EU s makthavere nemlig besluttet for oss alle sammen, at bytteforholdet mellom den finske, tyske, franske og greske etc skal ligge fast for all evighet i en ti år gammel valutanøkkel.

For ti år siden satt jeg og betraktet journalister (ikke eksperter) som advare mot å tro at de bevegelsene som hadde kjennetegnet valutabevegelsene i de foregående år, uten videre ville forsvinne, fordi man innførte en euro.

Eksperter turte den gang å prøve og spå fremtiden. Problemet var bare at den gang uttalte de at man hadde jo vekst- og stabilitetspakten.

Siden oppsto det bare to problemer. For det første overholdt ingen av eurolandene vekstog stabilitetspakten. Dette er nå innsett, og man overtar på den bakgrunn landenes rett til å føre finanspolitikk. For de andre var pakten slett ikke tilstrekkelig, da den alene sat-

te krav til den offentlige delen av økonomien.

Jeg kan ikke unngå etter å ha interessert meg for EU i mange år, å synes det er enkelt. Et lands underskudd er ikke noen vesentlig indikator for landets økonomi. Reelt er det mer et uttrykk for landets vilje eller evne til å kreve skatter. Et lands underskudd sier heller ikke noe om landets økonomi eller om de forhold, som i perioden før euroen fikk kursene til å øke og falle. Dette illustrerer jeg i et tankeeksperiment. Forestill dere to land, begge uten stat eller offentlig sektor. Ergo kan de heller ikke ha noe offentlig gjeld.

Den ene staten oppnår å lage effektive regler for arbeidsmarked, bygger opp et godt produksjonsapparat og holder lønnskostnadene nede. I den andre staten strides parter om eierskap, noe som betyr at landet rammes av streiker.

Arbeidsmarkedet går i stå og elendigheten sprer seg.

Begge disse nasjonene overholder vekst- og stabilitetspakten til en A. Er verdien av disse landenes produksjon den samme? Bør disse to landenes valuta ha samme verdi? I EU-sammenheng er svaret JA; I enhver annen virkelighet kan man riste på hodet. Naturigvis har to så vidt forskjellige økonomier ikke samme valutakurs. Det velstyrte landet (som det norske) vil stige, mens det dårlige styrte landet vil falle. Allikevel overholde de begge EUs krav.

Her er kjernen av problemer som er dypt printet i DNAet til euroen. EU landenes økonomier er nemlig vidt forskjellige. Er du i tvil er det en god ide å ikke kikke på landets offentlige underskudd- men på betalingsbalansen. Forrige år hadde Tyskland et overskudd på seks prosent. Underskuddslandene var Spania med 4,4 prosent, Italia med fire prosent og Hellas med 10,2 prosent. Alt dette er ikke noe som bare kan forståes med en professorgrad, for økonomiske forhold i form av lønnsutvikling, effektivitet i skatteoppkrevning, aksept av korrupsjon, pensjonsalder etc, varierer voldsomt disse landene imellom. Dette er ikke noe nytt. Det er normalt

i sydeuropa at man trekker seg tilbake tidligere, arbeider mindre, betaler mindre i skatt og i høyere grad kan bestikke seg til myndighetsavgjørelser.

Sådan har det vært i århundrer, og som følge av dette er landenes valuta i verdi overfor hverandre svært forskjellig. Naturligvis skulle en tysk D-mark ikke koste det samme som en drakme hvis tyskerne var ti prosent mer effektive. Etter euroens innførsel kan ikke landene lenger korrigere for denne forskjellen. Det er ikke lenger mulig for de sydeuropeiske landene å falle i valutakurs. For de har ingen valuta.

Dermed er vi ved det sentrale i min hovmodige betraktning. Betyr fraværet av valuta i de sydeuropeiske landene at disse forskjellene forsvinner? Naturligvis ikke.

Det betyr at landene mister

konkurranseevne. Verdien av deres produksjon blir mindre og prisen på varen (valutaen) blir relativt dyrere. Å la sin valuta falle i verdi er ikke bra- det gir mindre kjøpekraft i forhold til andre land. Dog er alternativet værre. Det gjennomføres nemlig en devaluering internt i landene. Det er hva ungdommen i Hellas, Italia etc, opplever for øyeblikket. Når greske pensjonister og offentlig ansatte går ned i lønn med 25 prosent er det devaluering, og det økonomiske styrkeforholdet utliknes.

Devaluering foretas bare internt og ikke eksternt, valuarisk som vi er vant til. Jeg sitter tilbake og tenker om ikke den greske sykepleier, lærer eller togsjåfør heller vil ha drakmer nedskrevet med 25 prosent enn få lønnen beskåret med tilsvarende? Med

DEBATT 17

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

KULTUR- OG NÆRINGSDAGEN 2012

Hvorfor kunst og kultur Kulturnæringen er den bransjen som øker mest i prosent i Norge. Det økende antall kunstnere, musikere og frilansere har ført til en stadig profesjonalisering innen kunstbransjen. Det er her bachelorgraden Kultur og Ledelse kommer inn.

For nei, bachelorgraden vår tar ikke for seg kulturforståelse mellom ulike nasjoner, som veldig mange tror. Altså ikke forelesninger om kulturkonflikter i handel med Østen, men om bransjer innen kunstindustrien som bok, film, musikk, galleri, scenekunst, og orkester. Dette sammen med en forståelse og kunnskap innen økonomi, markedsføring og organisasjonsledelse gjør at vårt studie er unikt i Norden.

Internasjonalt har fagområdet «Arts and management» hatt høy anerkjennelse, og har hatt mye lengre fartstid enn det vi har hatt i Norge. Dette gjør at vi studentene sitter på en kompetanse som Kulturnorge sårt trenger.

Samtidig er Kultur og Ledelse et relativt lite studie kontra de store linjene som siviløkonomi, øk.ad og markedsføring. Vi er dermed ikke alltid like synlige og det kan jeg for så vidt forstå.

Heldigvis har dette ført til et enormt engasjement hos studentene og en holdning om at ”Det blir ikke mer moro en det man gjør selv!” Derfor har Kultur og Ledelse flere faglunsjer, sosiale sammenkomster, studieturer og vårt største arrangement Kultur og Næringsdagen.

ILLUSTRASJON: PÅL ANDREAS LØYNING

en devaluering er det tross alt kun varene fra andre land som blir dyrere. Men med den nedskjæringen de nå påtvinges- for øvrig av en regjering de selv ikke har valgt – forringes deres kjøpekraft overfor gresk produserte varer imens en valutanedskriving har en hurtig virkning på konkurranseevnen og således evnen til å avsette egne varer, har den interne devalueringen lange utsikter. Island illustrerer dette så fantastisk. I 2008 var landets økonomi på sammenbruddets rand. Hva gjorde man? Fulgte Islendingene EU-kuren og insisterte på fastkurs overfor euroen? NEI, man lot valutaen flyte nedover. I dag er landet nærmere å være ute av krisen enn noe annet euroland. Det er gang i eksporten, man har fått folk til å arbeide og økonomien er fremadgående. Hvem kan finne en greker som ikke

ville byttet med en islending?

Det uutholdelige snakket om devaluering som det værste på jorden er ikke bare feil, det er dypt skadelig. EU-politikere som har satt seg som mål å fastholde et kynisk ønske om å rettferdiggjøre deres feilslåtte prosjekt EU med en valuta, som har lagt sydeuropa i ruiner. Da euroen ble offentliggjort ble den beskrevet som en valuta som ville skape stabilitet. Prøv å forklare det til de millioner av arbeidsløse i europa. Kun i et valutafellesskap, hvor produksjonsfaktorer og arbeidskraft flyter fritt- som eksempelvis USA- gir det mening å binde forskjellige staters økonomier fast i et valutasamarbeidet.

Forskjellige land uten sentral styring, kan ikke ha en felles valuta. Derfor er det kun to muligheter for euroen. 1: Å frata eurolandene retten til selv

å bestemme deres finanspolitikk og la alt styres fra Brussel/ Berlin. Eksempelvis kan det nevnes at Tyskland har foreslått at EUs finansminister skal kunne styre den greske finanspolitikken. EUs finansminister som i likhet med den greske regjeringen har det privilegiet å ikke være folkevalgt- hverken av grekerne eller noen andre.

Hellas har imidlertigid til hensikt å avvise denne modellen, dette hadde man vel også forventet av et land som tross alt fant opp demokratiet. Dette etterlater oss med den andre muligheten- gi opp euroen!!!.

Må jeg tross min lille økonomiske visdom og ingen tittel som ekspert anbefale dette.

Thomas Jensen Redaksjonssjef, INSIDE

De siste dagene har flere studenter ved BI Oslo mottatt en mailinvitasjon til Kultur- og næringsdagen 2012.

Spørsmålene rundt hva dette er har vært mange. KN-dagen, som den gjerne kalles, er en årlig heldagskonferanse som stadig har økt i størrelse, både med tanke på deltagere, antall foredragsholdere, tid og opplegg. Målet er å skape en faglig og sosial plattform for studenter som er interessert i kulturbransjen, kulturbransjen selv og øvrig næringsliv.

Markedsføring av kultur & kunst er årets tema for Kultur og Næringsdagen 2012 og er veldig aktuelt både for studenter og næringsliv. Dagen blir slik todelt og flere nasjonale og internasjonale foredragsholdere med sterk faglig tyngde presentere sine kunnskaper. Det er ikke slik at dette kun er for Kultur og Ledelsesstudenter. Kultur er noe som preger hverdagen til alle, uansett om du ønsker det eller ikke. Med en voksende kulturnæring, gjør dette

markedsføring og kunst og kultur ekstremt aktuelt. ”Hvorfor markedsføring?” har flere spurt meg. Jo, fordi markedsføring og kunst henger sammen. Markedsføring handler om kommunikasjon, og kunst er kommunikasjon på aller høyeste plan.

I tillegg er markedsføring tett knyttet til kreativitet og man ser stadig i resten av Europa, hvordan kunst og kunstnere brukes i markedsføring.

Bruken av kunst i markedsføring gjør at man differensierer seg. Å forbinde en bedrift med kunst, et kreativt og innovativt felt, burde gir en veldig ettertraktet imageoverføring. Derfor brukes kunst både i stunt, reklamefilmer og spesielt i forhold til profilering. En av Europas fremste merkevareeksperter, Nicholas Ind, vil snakke nettopp om kunst og branding. I Norge er et slikt bruk av kunst og kunstnere spesielt tydelig i DNB sitt nye samarbeid med den norske internasjonale kunstneren Bjarne Melgaard. Dag Arne Kristensen fra DNB vil snakke nettopp om dette samarbeidet hvor Bjarne Melgaard skal utsmykke DNBs nye lokaler i Bjørvika. I tillegg har DNB en av de største private kunstsamlingene i Norge, noe ukjent for de fleste økonomistudenter vil jeg tro.

Selv om markedsføring og kunst som kommunikasjon har noen fellestrekk er markedsføring av kunst og kultur er en helt annen greie.

Hvilke normer og regler som gjelder for å markedsfører en opera, en bok eller ett teaterstykke har helt andre forutsetninger, enn om du skulle markedsført tannkrem. Sånn sett ligner det i større grad markedsføring av opplevelser.

En av våre foredragsholdere Heather Maitland er ledende på dette feltet og har drevet med publikumsutvikling i flere år. Hun kommer til Norge, ene og alene for å snakke på KNdagen.

For å vise hvor tett markedsføring og kunst er kommer Aksel Kolstad.

Så, for å oppsummere: er du interessert i kunst? I markedsføring? I kulturbransjen? Da burde du sette av 23. mars til Kultur- og Næringsdagen 2012.

Tuva Narbuvold Leder, KN-dagen

18 DEBATT

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

Eit vegg-til-veggteppe fullt av hol EØS-AVTALEN NOU 2:2012 ”Utenfor og innenfor: Norges avtaler med EU” bruker 911 sider på å fortelje deg det eg no skal seie på seks avsnitt.

Europautgreiinga starta som eit krav frå Nei til EU om å få på bordet eit oversyn over EØS-avtalen. Våren 2008 gjorde rådet i Nei til EU vedtak om at ”Nei til EU krever at partiene og Regjeringa sikrer en bred gjennomgang av EØS-avtalen og dens konsekvenser for Norge, og av de alternativene som kan være aktuelle for å ivareta Norges interesser”. Fire år seinare ligg resultatet her; ei vegg-til-vegg-utgreiing som går grundig gjennom korleis desse avtalane har verka på ulike område i det norske samfunnet, men som ikkje tek for seg alternativa.

Med ein så stor utgreiing er det uråd for dei fleste å setje seg inn i breidda av moment Sejersted-utvalet kjem med, og dei fleste vil finne sitat til støtte for sitt eige syn. Ikkje minst er det svært mange dissensar gjennom dokumentet, noko som tydeleg peikar på at det finst meir enn éi sanning om Noreg og EU. Meir problematisk er hovudkonklusjonen til utvalet: Dei ser at EØS-avtalen har negative demokratikonsekvensar, men stiller dette mot dei positive økonomikonsekvensane avtalen har hatt. Likevel peikar utvalet sjølv på at det er umogleg å dokumentere ei slik positiv utvikling. Dersom dette er nivået norske Europa-forskarar held seg på, er det grunn til uro.

Det er sjølvsagt ein tragedie at Jonas Gahr Støre kravde at utvalet ikkje fekk greie ut om alternativ til EØS-avtalen. Det kan lett bli meiningslaust å lage ei utgreiing som peikar på positive og negative konsekvensar innanfor svært mange samfunnsområde, samstundes som dei har

svært lite spelerom for å gjere framlegg om moglege endringar frå status quo.

Difor har Nei til EU og fjorten andre organisasjonar frå fagørsla, landbruket og miljørørsla gått saman om prosjektet ”Alternativer til dagens EØS-avtale”. Vi bruker Europautgreiinga slik han bør brukast: Ikkje som ein fasit som fortel den evige sanninga om EU, men som eit utgangspunkt for vidare drøfting. Er det slik at vi ikkje hadde klart å selje gassen vår til Tyskland dersom vi ikkje hadde EØS-avtalen?

Finst det måtar å organisere vår EU-tilknytting på som gjer at vi framleis kan ta arbeid over landegrensene, men utan at systemet oppmodar til sosial dumping? Ville norske studentar kunne studere utanlands gjennom Erasmus-systemet dersom EØS blei erstatta av ein handelsavtale?

Det er mange grunnar til at studentar bør kaste seg over NOU-en. Nesten same kva område ein er interessert i, vil ein finne interessant informasjon i utgreiinga. Men: EU er i svært rask endring om dagen, og europarar går gjennom den verste krisa på mange tiår. I dette biletet blir det veldig underleg at leiande norske politikarar meiner at norsk EU-tilknytting bør vere fullstendig statisk. Det EU vi samhandlar med i 2012 skil seg på avgjerande punkt frå det EU vi signerte EØSavtalen med i 1992. Studentar flest bør ta oppgåva med å vere kjeldekritiske på alvor, og søkje alternativ informasjon. Dei fleste av oss studentar har levd under EØS-avtalen så lenge vi kan hugse. Difor bør vi ta ein real diskusjon om avtalen: Ikkje med skyttargravskrig og steile frontar, men fakta og framlegg til løysingar.

Jens Kihl Leiar i studentutvalet i Nei til EU

INSIDE SØKER

FOTO: Mats Kirkebirkeland

Velferdsseminaret sett fra SBIO STUDENTVELFERD Lørdag og søndag 11-12 februar hadde Velferdstinget sitt årlige seminar hvor representantene vedtar Velferdstinget sitt politiske grunndokument og arbeidsprogrammet for 2012.

Velferdstinget er det styrende og lovgivende organet ovenfor Studentskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). I Velferdstinget sitter det 37 representanter fra 24 lærersteder og representer 60 000 studenter som tilsvarer 1/4 av den totale studentmassen i Norge.

Studentforeningen på BI i Oslo (SBIO) stilte fulltallig med de fire representantene Eline Lysen Paulsen og Marie Butenschøn Lindheim fra linjen Kultur og ledelse, fra ledelsen i SBIO stilte undertegnende og leder Fredrik Morberg. SBIO delegasjonen bidro aktivt i debattene og fikk inn Eline og Marie i redaksjonskomiteen.

Redaksjonskomiteen sin oppgave under seminaret var å innstille en anbefaling på de innkommende forslagene fra representantene.

En ekstraordinær sak i årets seminar var at semesteravgiften skulle revideres.

Avgiften som alle studenter tilknyttet SiO betaler er med på å finansiere velferdstilbud som studentboliger,

studentbarnehager, studentcafeer, treningssentre, karrieresentre og helsetjenester.

Dagens semesteravgift ligger på 410 kr og er ikke blitt oppjustert siden 2002. Om man justerer opp avgiften etter konsumprisindeksen skulle den vært på ca. 500 kr i dag.

Innstillingen fra Velferdstinget sitt arbeidsutvalg lå på 550 kr og forslag helt opptil 600 kr ble fremmet. For BI-studentene er det viktig at denne avgiften ble så lav som mulig. Per dags dato er ikke BI-studentene flinke til å ta i bruke mange av SiO sine velferdstilbud. Det vil da si at BI-studentene på en måte «subsidierer» studentene fra hovedsakelig universitet og høyskolen i sentrum som er mye flinkere til å ta i bruk SiO sitt velferdstilbud.

Etter en intens debatt hvor SBIO hadde alliert seg med de mindre høyskolene i Oslo og Akershus, ble en foreslått økning til 550 kr vedtatt.

Det mest omfattende arbeidet som ble gjort på seminaret var utarbeidelsen av Velferdstinget sitt arbeidsprogram for 2012. Programmet inneholder ca. 60 punkter over områder og konkrete mål som Velferdstinget skal jobbe med i 2012. Arbeidsprogrammet inneholder også noen få konkrete hovedpunkter som

Velferdstinget skal jobbe ekstra mye for. Historisk er det disse punktene Velferdstinget har hatt størst slagkraft på.

Det var da ikke særlig overraskende at det var disse punktene som det ble størst kamp om. Etter en spennende debatt og litt lobbyvirksomhet fikk BI og fraksjonen fra de mindre høyskolene vedtatt sitt forslag om at: «Velferdstinget skal arbeide aktivt for å få ut informasjon om SiO sine velferdstilbud og promotere Velferdstingets arbeid ut til medlemmene» Dette var en viktig seier for SBIO, spesielt etter at SiO avgiften ble foreslått økt til 550 kr. De tre andre hovedpunktene gikk på studentboliger, tannhelse og bedre student månedskort på kollektiv transport. Punkter som SBIO støtter fullt ut. Med andre ord ble det fra mitt syn et godt resultat for BI-studentene fra Velferdsseminaret.

Jeg oppfordrer alle BI-studenter på det sterkeste til å orientere og benytte seg av SiO sine gode velferdstilbud.

Mats Kirkebirkeland Politikkansvarlig, SBIO

DESKMEDARBEIDERE Lyst å være med å lage og utvikle designet til Studentavisen INSIDE og bli en del av et kreativt team?

Du må ha øye for design og bør kjenne til programmet InDesign og Photoshop.

Ved spørsmål ang. stilling, kontakt desksjef: didrik.skodje@inside24.no SØKNAD SENDES TIL ANSVARLIG REDAKTØR CAMILLA.VISJO@INSIDE24.NO

NEWS 19

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

MORE YOUNG PEOPLE WITH PAYMENT DEFAULTS PAYMENT: New data Intrum Justitia has acquired from AAA Solvency show that 27,894 young people aged 18 to 26 years were registered with a payment remark in December 2011, according to NA24. This is an increase of 18.3 percent from the year before. Managing Director of Intrum Justitia, Reidun Korsnes, emphasizes the severity and consequences

NEWS Translator: Hans Iver Odenrud

hans.odenrud@inside24.no

of a payment remark. – There has been an alarming increase in the number of young people with payment record over the past year.

These are going to struggle in an already difficult housing market, says Korsnes, adding that many landlords make credit checks before they sign the leasing contract.

Save money on fixed interest rate

LÅNEKASSEN - Lånekassen announces new interest rates six times a year.

- Students who receive support from Lånekassen cannot fix the interest.

- The borrowing rate is market driven and based on various government securities.

- The next fixed rate will be announced in April.

- Fixed interest rate can be applied for through MinID on lanekassen.no

Interest. Several experts INSIDE has talked to believes the fixed interest rates on student loans has reached the bottom and recommends students to tie the interest rate.

HANS IVER ODENRUD hans.odenrud@inside24.no

OSLO: From October 1st last year, it was possible to tie student loans at an interest rate that was lower than the floating interest rate. Wednesday 1st February this year Lånekassen published a new press release that provides former recipients of the student loan system with a new opportunity to tie the interest rate at record low rates.

Students who receive support from Lånekassen must still find themselves in wait for the finished studies to fix the interest.

– If you graduate this spring, you can first fix the interest on June 1st, says acting vice president of Lånekassen, Solbjørg Sorensen.

The application deadline for the fixed interest rate was on February 12th, and the new fixed interest rates are published in April. The record low interest rates available for students who applied before the 12th of February was 2.379 percent for three years, 2.575 percent for five years and 3.162 percent for the ten year period.

– New interest rates are published in the beginning of April, and are applicable from May 1st, Sorensen continues.

Solid Norwegian economy The interest rate on the student loan is market driven and based on calculations from the Ministry of Finance. The floating interest rate on the loan is based on an average interest rate of short-term government securities. The fixed rate is calculated on the basis of market interest rates on government bonds.

Because the student loans interest rate is based on Norwe-

gian government finances, the interest is low when the Norwegian economy is strong, and the interest rate rises in more turbulent times. The solid Norwegian economy and a high credit rating are therefore explanatory factors for the record low interest rate.

– Our customers truly benefit from the stable economic situation in the country, Sorensen says.

In October, 105,000 borrowers settled for Lånekassen’s fixed interest rate. Now in February, 20,000 people accepted the fixed interest rate, where the majority tied the interest rate for five years at 2.575 percent, according to lanekassen.no.

Savings Opportunities Using forecasts from the Norwegian Central Bank’s monetary policy report, INSIDE worked out an example of the difference between floating and fixed interest rate assuming a fixed rate over three years. The report shows that the Norwegian Central Bank aims to increase its key interest rate from the current 1.75 percent to just over four percent in the second quarter of 2014. With this assumption, we calculated an average annual fixed interest rate for student loans of 4, 61 percent. This means according to INSIDE’s calculations that students who choose the three-year fixedrate pay 4463 NOK less semiannually than students with a floating interest rate.

New interest rates and opportunities to apply for a fixed rate are available in April. Customers of Lånekassen who wish to apply for a fixed rate can do this by logging in to lanekassen. no with MinID.

Source: www.lanekassen.no

PHOTO: HANS IVER ODENRUD

EXPERTS: ARE FIXED INTEREST RATES THE BEST OPTION FOR STUDENTS?

Erling Steigum

Professor of Economics, BI Norwegian Business School There is no definitive answer that is right for everyone. Most students will probably be best served by reducing the interest rate risk, i.e, by a fixed-rate loan. But there are probably students with a strong enough financial position and willingness to take risks to benefit from the floating rate.

Harald Magnus Andreasen

Chief Economist, Swedbank First Securities It makes sense to fix the interest rate now since it is very low.

We are not going to have such a weak economic future that it will remain as low as now.

Katrine Godding Boye Senior Analytic, Nordea Generally we believe it is a good idea to fix the interest rate if you appreciate the predictability. It is unlikely that it will be a bad choice to fix the interest now. We think neither the floating or fixed interest rate on student loans will be much lower.

20 ANNONSE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

www.pwc.no/karriere

PwC Experience Revisor for en dag Er du student?

Bli kjent med revisjon.

Bli kjent med PwC.

Neste PwC Experience avholdelser:b 12. april: Oslo 12. april: Trondheim 11. april: Bergen Søknadsfrist: Søndag 4. mars

Hvordan er det egentlig å jobbe med revisjon?

PwC Experience bytter ut teori med praksis. Ved et av våre kontoret blir deltakerne loset gjennom et heldagscase som tar utgangspunkt i et virkelig oppdrag. Dette gir en realistisk opplevelse av en revisors hverdag.

Vi står på stand på BI torsdag 1. mars.

For mer informasjon: www.pwc.no/karriere og Facebook-siden PwC Norge Student

© 2012 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer “PwC” seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.

innsiden

FOTO: PIA SEEBERG

KULTUR & FEATURE

SURFING I MAROKKO PORTRETT MED CHRISTIAN STRAND MUSIKKFEST I OSLO

22 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

DRØMMEN OM TV Programlederen og den tidligere BI-studenten tenker ikke på at han er adoptert. Bortsett fra når andre minner ham på det.

TEKST THOMAS JENSEN FOTO GITTE PAULSBO

Du har selv vært student på BI, hvordan opplevede du det?

– Jeg opplevede generelt det å være student som befriende på en måte. Jeg hadde faktisk jobbet mye med TV etter videregående, så jeg valgte å ta ett avbrekk for å studere. For meg betydde dette at jeg kunne fokusere på en ting av gangen, ett fag eller én eksamen. Og det var fantastisk! Det å kunne forholde meg til meg selv og ikke alle andre var befriende.

PORTRETTET

NAVN: CHRISTIAN STRAND ALDER: 31 YRKE: SKUESPILLER, JOURNALIST OG PROGRAMLEDER Var der noe du savnet ved studiemiljøet?

AKTUELL: NYHETSANKER I – Jeg møtte mange nye mennesker mens jeg studNRK OG PROGRAMLEDER I erte, men jeg savnet et eget campusmiljø hvor man FORBRUKERINSPEKTØRENE(FBI) kunne bygge tette relasjoner. Dette fordi de fleste på skolen allerede hadde venner utenfor BI. Da jeg senere var på utveksling i USA opplevede jeg et sånt campusmiljø.

Hvorfor valgte du BI? – Jeg visste ærlig talt ikke så mye om selve skolen før jeg startet der. Jeg begynte egentlig først på juss på Universitetet, men det skjønte jeg ble litt kjedelig og snevert. Så tenkte jeg at jeg måtte ha en utdannelse som kunne kombineres med TV, og derfor stilte jeg meg selv spørsmålet: «hva kan det være?» Konklusjonen ble at en BI bakgrunn ville gi meg forutsetningene for at kunne oppå min drøm.

Hva var drømmen?

– Drømmen var på det tidspunkt å starte et

måtte du være i timen for at få «credit», og det ble hele tiden sjekket om du kunne det faglige du skulle.

Det var veldig annerledes enn eksamensmetodene på BI. Likte du USA utenom skolen?

– Personlig må jeg innrømme at jeg likte USA veldig godt! Jeg kan godt se meg selv bo der engang i fremtiden. Det er jo der TV i mitt hode stammer fra, og det er ofte derfra jeg blir inspirert til nye ideer TVmessig.

produksjonsfirma innenfor TV og lage egne serier, spillefilm etc - Og selge det. Jeg kunne bare ingenting om økonomi og her lærte jeg utrolig mye på BI. Alle de fag jeg har tatt på BI har vært til stor nytte etterpå. BI gav meg også muligheten for utveksling, og jeg reiste i femte semester til USA.

Har du alltid visst at det var TV du skulle lage?

– Nei, overhodet ikke! Men jeg har alltid været fasinert av forskjellige måter å presentere ting på.

Altså å formidle ting. Dog skal det sies, at jeg frem til jeg var 18 år trodde jeg skulle leve av idrett. Men så en dag fikk jeg tilbudt en stor TV jobb – dette var på fulltid, og da måtte jeg jo ta et valg. TV eller løping?

Jeg trakk da den konklusjonen at muligheten for å lage TV på fulltid muligens ikke ville komme igjen – denne måtte jeg bare gripe!

Hvordan opplevede du det å være student i USA? – Det var helt fantastisk! Jeg bodde på campus, og ble veldig motivert av de amerikanske studentene fordi deres drøm om å gå på college var så stor. De jobbet veldig hardt med studiene sine. Det var annerledes enn på BI. I USA satset de unge alt på en god utdannelse og det var beundringsverdig. I USA

Er du blitt inspirert av medieverdenen hjemmefra?

– Både ja og nei… Pappa har jobbet mye innenfor medier som politisk redaktør, og i NRK. Så det har været mye samfunn i mitt hjem. Jeg tok et valgt om at jeg ville jobbe med underholdning. Helt motsatt av det han gjør. Men det siste året har vi beveget oss mot hverandre jobbmessig, på de områdene hvor

KULTUR & FEATURE 23

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

det dreier seg om samfunn og samfunnsspørsmål.

Da jeg fikk mitt eget talkshow skjønte jeg at en del av gjester som jeg snakkede med kjente pappa da alle sammen avsluttet med å si; ”hils hjem”.

Hva synes din far om denne utviklingen i din karriere?

– Han syntes jo det er gøy. Jeg tror egentlig han har likt det hele tiden. Det var han som kjørte meg til mine første auditions da jeg var 14 år og han visste at det var dette jeg ville. Da muligheten bød seg som programleder i NRK som 14 åring, støttet mine foreldre meg fult ut. Deres støtte betydde virkelig mye for meg, og gjør det fortsatt i dag. Senere da jeg var med i Hotel Cesar, ble jeg stolt av at de tok opp alle episodene. Samtidig gjorde de det også klart for meg at det å ha en utdannelse var viktig. Det å være på TV skjermen hele tiden har en tidsbegrensning, og de forklarte meg viktigheten av å ha noe trygt å falle tilbake på. Det å kunne mestre et bestemt felt, som utdannelse som journalist gjør, gir også et konkurransefortrinn. En annen ting mine foreldre hjalp meg med var å diskutere og utfordre meg innenfor politiske spørsmål, noe som har gitt meg ett godt kunnskapsgrunnlag.

Hvordan har du konkret kunnet bruke dette?

– Eksempelvis i talkshowet! Jeg visste mye om Stortinget og hvordan det fungerte. Og da jeg hadde utenriksminister Jonas Gahr Støre i studiet, kunne

jeg bruke eksempelvis en anekdote som jeg hadde hørt hjemme, nemlig spørsmålet; «stemmer det at du sover på gulvet nå du flyr?» Slike ting skaper en god stemning i intervjuet og får gjestene til å føle seg trygge.

Du er selv født i Indonesia. Hvordan har du opplevd det å være adoptivbarn i Norge?

– Da jeg ble adoptert i 1980 var jeg den eneste «mørke» der jeg bodde. I dag er det veldig mange flerkulturelle. I og med at jeg var den eneste ble jeg en form for et eksotisk innslag. Spesielt damene syntes det var søtt. Og innen sport kunne jeg heve mig litt. Jeg ble ikke mobbet for det, men i dag tror jeg det er vanskeligere. Jeg merker at man som adoptert ofte blir satt i bås med for eksempel innvandrere, og det er en tendens til å knytte dette opp mot noe negativt. Derfor er det blitt viktig for meg at vise at jeg er norsk! Min familie har også været tydelige på dette ved å si: «Ja, du er adoptert - Men du er norsk!»

De har aldri ønsket å prakke på meg en indonesisk folkedrakt, for at jeg skulle ha den delen med. De eneste gangene jeg merker at jeg er adoptert er når folk rundt meg sier det. «Skal du ikke reise til Indonesia og møte dine brødre? Har du en vakker søster?»

Etc. Jeg snakker med en del andre som også er adopterte og de sier at de føler det samme. Samtidig kan jeg jo se det når jeg ser meg selv i speilet, at jeg ikke ligner en typisk nordmann og at jeg ikke ligner min mor og far.

Som adoptert er det ekstra viktig å finne sin identitet – for meg ble det veldig tydelig hvor viktig språket var. Å snakke godt norsk er veldig viktig. Det å kunne fremstå som norsk, på alle måter, i tøy, sko etc. Når man er adoptert bør man føle at man er ønsket. Et ønskebarn! - for folk har jo reist hele veien ned for at hente DEG og valgt nettopp DEG. Det er noe å leve opp til! Jeg vil bevise at de ikke har valgt feil barn!

Hvordan opplever du Nordmenn med «annerledes» bakgrunn enn deg?

– Jeg opplever nordmenn som veldig inkluderende, men jeg opplever også at de kan være raske til å dømme. Det kan være vanskelig å passe inn hvis du ikke er en del av noe nettverk. Men alt i alt har jeg et stort hjerte for nordmenn og det norske folk, som jeg også fult ut betrakter meg selv som en del av.

Hvordan ser du på fremtiden?

– Personlig ser jeg veldig lyst på fremtiden.

Jeg skal for eksempel gifte meg til sommeren, og det er utrolig stor for meg. Karrieremessig håper jeg på nye fantastiske utfordringer både i Forbrukerinnspektørene(FBI) regi, men også med hensyn til fremtidige nye programmer.

24 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

Hverdagsluksus på studentbudsjett Hår

Gjennomsnittlig pris for å klippe seg hos frisøren ligger på rundt 600 kroner. Hvis du for eksempel skal både klippe, stripe og kure håret ditt, kan dette fort komme på over 1500 kr.

Søk på nettet for å finne en frisørskole i nærheten av der du bor. Sjansen er stor for at disse frisørskolene tar i mot kunder til en sterkt redusert pris.

I tillegg er det noen frisørsalonger som tilbyr studentrabatter eller som har halv pris hos lærling.

På hjemmesiden www.blivakker.no får du kjøpt eksklusive skjønnhetsprodukter til halvert pris. Nettbutikken tilbyr hudpleie, hårpleie, parfymer og negldesign. Noen av merkene som finnes er Redken, Clinique, Dior m.m.

Tips: Adam og Eva-skolen og Norges Frisørskole tar i mot studenter fra og med januar og tilbyr klipp til 150 kr, foliestriper til 270 kr og kur med hodebunnsmassasje til 110 kr.

Hud

Har du uren hud? Eller kanskje grå og gusten eksamens-hud? Ingenting er bedre enn en deilig hudpleietime! Men det koster. Hudpleie-skoler pleier ofte å ha kundedager flere ganger i året. Behandlingene kan være alt fra massasje og dyprens til akrylnegler og voksing av bikinilinje.

Norges Hudpleieskole finnes i flere byer i Norge og tilbyr det meste innen velvære-behandlinger.

Prisene er sterkt reduserte og robber på ingen måte student-lommeboken din. Dessuten tilbyr skolen diverse spabehandlinger for både ansikt og kropp, samt kosmetiske behandlinger med kroppsapparater som blant annet reduserer cellullitter.

Tips: På Hudpleieskolen kan du spare masse penger. Dyprens av ansiktet ligger på rundt 300 kroner og voksing av bikinilinjen koster 120 kroner.

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

KULTUR & FEATURE 25

Når du studerer må du ofte prioritere skolebøker, kalkulatorer og annet skolemateriell i stedet for et frisørbesøk eller en deilig massasje. Det er nettopp disse små tingene i hverdagen som kan utgjøre den store forskjellen når det gjelder velvære.

TEKST THEA ROLL RAKENG FOTO FLICKR

Shopping Trender kommer og går og det er ikke alltid økonomien klarer å henge med i svingene. Oppsøk en vintagebutikk , søk på Finn.no eller ta en tur innom Fretex for å sikre deg det siste «it-plagget». Dette er både miljøvennlig og et rimeligere alternativ når du vil friske opp garderoben.

Gå inn på hjemmesiden www.littluksus.no og lån deg en Chanel 2.55 for 600 kroner. Dette er et billig og smart alternativ for deg som har veskekrise og skal på en spesiell fest eller et arrangement. Nettsiden har et hav av vesker å velge mellom, og du kan selv bestemme hvor lenge du vil leie vesken.

Det er veldig sannsynlig at det som er på moten akkurat nå også har vært populært før. Kanskje mamma eller bestemor har noen gamle skatter på loftet? Det er verdt å ta en titt!

Rydd i klesskapet ditt og rensk ut plagg du synes er fine, men aldri bruker. Inviter 5-6 venninner og arranger en byttekveld. Dette er en fin måte å oppdatere garderoben på. Helt gratis er det også.

Tips: Fretex har utviklet egne butikker under navnet; Fretex Unika. Disse butikkene konsentrerer seg om mote og trender, og har førsterett på hovedlageret når plagg blir valgt ut til butikkene.

Mat & drikke

Selv om det sies at studenter skal leve på utvannet havregrøt og spagetti med ketchup, må man kunne gå ut å spise av og til. Mange restauranter tilbyr studentmenyer eller rabatter. Sjekk ut dette i din hjemby.

Er du tatt av caffe latte-bølgen og bare må ha en dobbel latte hver morgen for å fungere resten av dagen? Vel, i så fall, benytt deg alltid av kaffekort. De fleste caféer har denne ordningen, og en gratis kaffe i ny og ne hjelper på lommeboken.

Undersøk hvor det finnes utesteder og barer med hyggelige priser hvis du skal ut å svinge deg en kveld. Sannsynligheten er stor for at det finnes en studentbar der du bor.

Tips: Gå inn på hjemmesiden www.studentkatalogen.no og få en oversikt over hva restaurantene der du bor har å tilby studenter på budsjett.

Registrer deg på www.groupon.no og motta diverse restauranttilbud på mail. På Groupon finner du også mange andre tilbud som for eksempel ansiktbehandlinger, tannblekingssett til hjemmebruk, hairextensions og mye mer.

De forskjellige velvære-skolene og hjemmesidene tar utgangspunkt i tilbud over hele landet. Finn de beste tilbudene der hvor du bor og unn deg selv litt hverdagsluksus!

Finans-student debuterer på Oslo Fashion Week Mote. Gründer Johannes Marseth (23) har tatt merket Norwegian Couture fra idéfase til moteuken i Oslo på kun ett år.

TEKST THEA ROLL RAKENG FOTO PRIVAT OSLO: – Dette gikk over all forventning, Sier Marseth lettet.

Designdebutanten viste kolleksjonen sin ”Stiff Upper Lip” på Oslo Fashion Week tirsdag 7. februar, og det til stor jubel blant publikum. Marseth studerer finans på Handelshøyskolen BI i Oslo og har ingen tidligere erfaring fra motebransjen. Han har valgt å permitere seg i to år fra studiene for å fokuserte fullt og helt på klesmerket Norwegian Couture.

– Inspirasjonen bak Norwegian Couture er hentet fra den Victorianske perioden på 1800-tallet, blandet med den britiske skoleuniform-stilen, forteller Marseth.

UTGANGSPUNKT I SEG SELV Den tidligere Esmodstudenten Nina Welde Friberg har det kreative ansvaret for det nyoppstartede merket. Hun hjelper også Marseth med å få idéene ned på papiret.

–Norwegian Couture består av kvalitetsplagg. Vi er veldig opptatt av kvalitet og eksklusivitet, forteller Friberg.

Friberg og Marseth forteller videre at Norwegian Courture fokuserer på den motebevisste, men konservative mannen. Myrseth forklarer at han tok utgangspunkt i seg selv da han designet kolleksjonen og legger til at han har vært heldig og fått økonomisk hjelp hjemmefra.

–Jeg tar alltid utgangspunkt i klærne jeg selv bruker og pleier å se etter feil og mangler som jeg kan forbedre i Norwegian Couture, sier Myrseth.

SER PÅ OFW SOM EN STARTARENA Gründeren er godt fornøyd med å få vise kolleksjonen sin på Oslo Fashion Week, men sier samtidig at han ser på Oslos moteuke som en startarena.

–Hvis man vil satse stort må man nok bevege seg mer inn på det internasjonale markedet som Stockholm eller København Fashion Week, sier Marseth som heller ikke legger skjul på at OFW er en god arena for norske designere.

IMPONERENDE URBANT DESIGN På første rad sitter ungdommene Celine Vo (14), Marie Nustad (15) og Nicolas Perez (14). Alle tre er imponert over debutvisningen.

– Klærne hadde rette og fine linjer. De gav uttrykk av å være urbane samtig som de var tradisjonelle og konservative, sier Vo. Nustad og Perez synes det var kult at designeren hadde brukt farger. Nicolas Perez inrømmer at han er kresen i klesveien, men at han absolutt kunne tenke seg å kjøpe noen av plaggene .

– Mange av plaggene bestod av basisplagg, som man altså kan bruke i forskjellige sammenhenger, forklarer Perez.

Alle tre er imponerte over at designeren bare er 23 år og student.

– Det er veldig imponerede at han er så ung og likevel har klart å markedsføre seg så bra, sier Vo og legger til; – Det er stort å ha et show på Oslo Fashion Week i en så ung alder.

26 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

KULTUR & FEATURE 27

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

SURFEKUNST I

MAROKKO I januar/februar var det duket for surfetur til Marokko for studenter fra BI i Oslo. Sammen med studenter fra andre steder i Norge skulle vi sammen oppleve både sol, sene kvelder og ikke minst surfingens kunst. Hvordan ser egentlig en ukes surfetur for BI-studenter ut i praksis?

TEKST & FOTO PIA SEEBERG

«Med bølger i verdensklasse, overnatting med perfekt beliggenhet, et deilig klima og hyggelige mennesker å dele eventyret med, garanterer vi en spennende, sosial og uforglemmelig opplevelse! Og det beste av alt er at hele oppholdet er tilrettelagt så alt du trenger å fokusere på er surfing og sosial hygge» Lapoint.no Med disse ordene i bakodet var forventningene store denne lørdagen i slutten av januar, da vi tripper ut av flyet og kjenner varmen slå mot oss på flyplassen i Agadir, Marokko. Med kuldegrader og snø friskt i minnet, setter denne følelsen stemningen for resten av uken.

Surfelivet virker tiltrekkende på mange når man ser bilder av blågrønt vann, skummende bølger, sol og saltvann. For de fleste av oss virker det mer eller mindre uoppnåelig, vanskelig og forbeholdt de innfødte på Hawaii og skuespillerne i Blue Crush. Er det mulig å mestre surfing på kun syv dager?

– Mange har et inntrykk av at det er nærmest umulig å lære seg å surfe på en uke, men med målrettet trening og tips fra oss ser vi at nærmest alle mestrer det mer eller mindre. For å bli god er det naturligvis nødvendig med en god del trening, men de fleste skaper et godt grunnlag som man kan bygge videre på, forteller surfeinstruktør Samuel.

BØLGENE BESTEMMER TIMEPLANEN

«LET´S SURF»

De portugisiske instruktørene, Samuel Pereira, Joao Durao, Papù, Filip Ericeira og marokkanske Abdullah er surfere på hvert sitt nivå, og jobber på Lapoint i Marokko fra oktober til mars. Det er vanskelig å beskrive disse guttene, utover det faktum at de er, lever og puster surfing. Sammen med norske Ine Haugen og campsjef Marie Hermansson utgjør de staben på Lapoints surfcamp i Marokko. Når vi ankommer Lapoint har de alle vært her i fire måneder, hvor dagene blir bestemt av værmeldinger og tidevann. Dette er også grunnen til at dagene varierer for oss kursdeltakere her nede, da tidspunkt for surfekursene varierer i takt med vind og tidevann.

– Jeg sjekker værmeldingen hver kveld og morgen, for å hele tiden kunne planlegge neste dags opplegg, leksjoner, og hvilken strand som passer best for gruppens nivå. Slik får vi tilpasset hver dag og leksjon til ulike grupper, forteller instruktør Samuel. Han har surfet siden han var barn, og konkurrerer profesjonelt i sommersesongen.

Surfing på en uke, er det mulig?

Det er søndag, og klokken er 10.00. Frokosten er fortært, kaffen er drukket, og en gjeng smått slitne BI-studenter er klare for å ta fatt på ukens oppgave; å lære seg surfing.

På takterassen avholdes ukens første teori-kurs av Samuel og Joe, som informerer om sikkerhet og teori rundt surfing. Deretter er det klart for aksjon, og etter å ha fått utdelt hvert vårt surfebrett og våtdrakt, er vi på vei ned til stranden. Med fem minutters gange til strandkanten er det en smal sak, og innen klokken slår 12.00 er vi i full gang med dagens surfeleksjon på stranden. Etter oppvarming, litt teknikktrening og gjennomgang av ulike sikkerhetsregler er vi klare for å prøve ut ferdighetene i vannet. Papú´s stemme ljomer utover Panorama beach; «Let´s surf people!». Og idet vi griper brettet under armen og løper ut i havet med solen i øynene, tenker vi på noe vittig; Klokken er 12.30, og flesteparten av våre medstudenter tilbringer mest sannsynlig sin tid akkurat nå i kø på Amigo, venter i heisen, jobber på biblioteket, leser på lesesalen, eller tilegner seg kunnskap i form av en givende forelesning. Den tanken får det hele til å føles, om mulig, enda bedre. »

28 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

KULTUR & FEATURE 29

30 KULTUR & FEATURE

TØRKETROMMELEFFEKTEN AVTAR

Etter forholdsvis mange timer med både prøving og feiling, begynner både teknikken og prestasjonene å bli bedre. Jeg observerer et klart, blått hav med utallige hoder og tilhørende hvite brett jobbe seg frem og tilbake, frem og tilbake. Noen med bølgene, andre ikke. Men det er nå vi begynner å innhente mestringsfølelsen, etter hvert som én student etter en annen klarer å stable begge bena på brettet, samt flyte et par meter i samarbeid med bølgen. Noen nærmer seg til og med begrepet surfing. Tøretrommeleffekten og saltvannsslurker begynner å bli erstattet av antydning til kroppskontroll.

2,5 time kan kanskje høres kort ut, men etter mye opp og ned, bort og frem på både land og strand, blir man ganske sliten. Generelt delte vi de fleste dagene opp i to, hvor dagens første surfeøkt besto av leksjoner med hjelp fra instuktørene. Den andre økten var friere, hvor hver enkelt kunne bestemme om man ville surfe, eller gjøre andre ting som å sole seg, bade, kikke i butikker, gå turer, trene eller slappe av. Aktiv ferie eller ei, ferie

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

er fortsatt ferie!

OPPLEVELSER

BI-studentene i Marokko gjorde flere ting enn å bare surfe. Som et lite avbrekk i surfingen tok vi på onsdagen turen til Paradise Valley. Dalen ligger en times kjøring unna Taghazout, og deretter 20 minutters gange innover i skogen. Dagen ble tilbrakt i skjønn natur med naturlige badesklier og klipper på opptil tolv meter som de modigste kunne hoppe fra.

MASSASJE OG MARKED

Marokko er kjent for langt mer enn gode bølger og bra vær, blant annet salg av krydder, ulike typer stoffer og skjerf, smykker og skinnartikler. Alt dette og mye mer finner man hvis man reiser til Agadir, ca 20 minutter med bil fra surfecampen. Markedet, som også kalles souk i Marokko, tilbyr alt dette og langt mer. Her kan man finne alt fra kjøtt og grønnsaker til Luis Vuitton badesko og barbiedukker i menneskestørrelse. Som en

fin avveksling fra surfing og soling kan man ta en tur til markedet, og plukke med seg ting og tang som suvenirer, klær, pyntegjenstander og vesker. Det er definitivt noe for enhver smak, og vi kjøpte alt fra skjerf og vesker til dressjakker og salamandere. Her gjelder det å ta med seg prutetalentet, da en pris ofte kan snakkes ned til halvparten av utgangspunktet. Utover ulike utflukter fikk også mange av studententene massasje på et lite spa med beliggenhet rett over gaten for hotellet i Taghazout. Etter lange dager med uvante bevegelser og såre muskler, var det perfekt med for eksempel en times massasje til bare 200 kroner.

NÅR KAN DU REISE

Surfecampen i Marokko holder åpent fra midten av oktober til slutten av mars, hvor det er mulig å være med på både level 1 og 2 kurs, avhengig av hvor erfaren du er på surfebrettet. Generelt er det i gjennomsnitt hele 330 soldager i året i Marokko, og generelt mellom 18 og 25 grader midt på dagen i tidsperioden oktober til mars. Lapoint har også surfecamper andre steder i

KULTUR & FEATURE 31

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

LAPOINT s 4ILRETTELEGGER INNENFOR ACTIONSPORT UTENOM DET VANLIGE s !RRANGERER TURER TIL ULIKE DESTINASJONER s 4ILBYR SURlNG SNOWBOARD SKI

KITING OG TERRENGSYKKEL s 4ILBYR SURFEKURS PĂŒ ULIKE NIVĂŒER

BĂŒDE FOR NYBEGYNNERE OG VIDEREKOMNE s 0AKKETURER INKLUDERER SURFE LEKSJONER FROKOST PĂŒ TAKTERASSEN

VELKOMSTMIDDAG OG OVERNATTING PĂŒ HOTELL

verden, blant annet ĂĽpner deres camp i Portugal i mars og holder ĂĽpent til november. Utover dette tilbyr de ogsĂĽ surfing pĂĽ Costa Rica, i Stadt her i Norge, eller pĂĽ deres luksusresort pĂĽ Bali.

Campen pü Bali er i motsetning til de andre üpent üret rundt, sü man kan selv velge fritt nür man ønsker ü ankomme, samt hvilken pakke man ønsker.

SURFENDE FESTLĂ˜VER

En BI-student er sjeldent redd for en fest, noe som stemte ogsü i Marokko. – Vanligvis pleier gjestene ü spise middag, for sü ü legge seg forholdsvis tidlig for ü vÌre opplagt til neste dag og surfeleksjonene. Vi har merket denne uken at denne gruppen er litt mer glad i en fest enn hva vi er vant til, forteller Ine som jobber pü Lapoint. Hun er opprinnelig fra Stavanger, men har bodd pü surfecampen i Taghazout siden mars. Hennes jobb er ü ta seg av frokost og middag i samarbeid med restauranten pü hotellet, samt arrangere utflukter og vÌre tilstede for gjestene pü campen.

– Det er opp til gjestene som kommer hvordan de ønsker ü tilbringe sitt opphold her, enten man vil nyte rolige kvelder og fullstendig avslapning, eller litt senere kvelder med fest og moro, forteller hun videre.

Uten ü utdype for mye skal det ikke legges skjul pü at oppholdet var preget av sosialisering og BIs festmoral fra ende til annen, i skjønn forening med surfeleksjoner og strandliv. Etter hvert som dagene gikk ble vi samtidig stadig flinkere pü surfebrettet, og mange ble forholdsvis gode innen uken var omme. Og selv om majoriteten ikke er klare til ü ta fatt pü proffkarrieren helt enda, fikk vi alle bygget et godt grunnlag!

NÆRMER OSS SLUTTEN

Bob Marley spiller i bakgrunnen, mens solen gür stille ned i sjøen. Instruktør Philip lager rytmer med afrikanse trommer, og radarparet Sam og Joe danser en improvisert koreografi innimellom bartenderrollen.

Resten av takterrassen er fylt med solbrune studenter, lykkelig slitne etter en lang dag med surfing, sol og bading. Man har en følelse av god samvittighet etter

en dag i aktivitet, mestringsfølelse etter ü ha stütt pü en bølge eller ti, samt en rød nese som minner oss pü solens tilstedevÌrelse fra morgen til kveld. Det gür mot siste kvelden vür her i Marokko, og pü hotellet stelles det i stand til fest med büde sangria, grill, musikk og fine mennesker. Stemningen er vemodig idet det gür mot vür siste kveld sammen, men samtidig forventningsfull til fest og hygge for aller siste gang pü denne takterassen i den lille byen Taghazout. Idet vi stür og ser utover vannet og utsikten vi har beundret et utall ganger denne uken, er konklusjonen samstemt; Dette har vÌrt en ferie vi aldri kommer til ü glemme.

Pü en uke har vi opplevd alt fra surfing, bølger og sol til nattklubber, røykpipe og limbokonkurranser, sammen med büde gamle og nye venner. For vi fikk alle nye venner, gode opplevelser, ny kunnskap og ikke minst ny motivasjon. Med ett virker ikke -10 grader, lesesalen, It´s Learning og arbeidskrav fullt sü avskrekkende som det gjorde for 6 dager siden..

32 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

by:Larm Tissatrengthet og Madonnaenergi skaper god konsertstemning!

TEKST & FOTO GITTE PAULSBO

Jonas V Flere titalls hender strekkes i været. Alle har neven nesten knyttet, men unntak av peke- og langefinger. Fingrene spriker. Danner en V. Jonas V. Bergenseren som har så mye weed at han føler seg som en bladlus. Akkompagnert av mannen på mikseren, også kjent som Haakon, raserer han scenen med en energi lik Madonna. Men med større klær. Armene veiver til beaten. Fingrene danner en V. Jonas V rapper av hele sitt hjerte, på helsa løs. Tekstene til den siste mixtapen «21 gram» kastets ut i det lille konsertteltet.

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

Hanne Kolstø Det er høyt under taket i nokiateltet på youngstorget. En og annen diger papirfirkant i sjenerte pasteller dingler ned fra den sepiabrune teltduken. På gulvet står en middels stor folkemengde. Noen holder rundt hverandre. Noen ser drømmende ut i luften. Noen har blanke øyne fyllt med fasinasjon. Foran dem står en stor scene fyllt med et spinkelt utvalgt rekvisitta.

En hvit persienne, en gitar, noen glass, et stort keyboard, og et keyboard på størrelse med en freia sjokoladeplate. To hender.

Den ene griper tak i et vinglass, den andre i en skje. Anlegget presser ut den elegante lyden av krytall. Et par leopardmønstete sko trår forsiktig på mikseren. Loopen går. Nytt glass, ny lyd. Leopardskoene trår igjen. Loopen går. Hendene trekker frem en sort gitar. En sort gitar med paljetter. Så høres stemmen. Stemmen til Hanne Kolstø. Stemmen er ren. Ren, kraftig og kanskje litt melankolsk. Publikumet står helt stille. Et par hoder gynger så vidt fra side til side. Musikken fyller rommet.

Noen lukker øynene. Så stopper musikken. Hun som eier stemmen, Hanne Kolstø, smiler.

– Nå skal jeg spille siste sang for dere. Egentlig må jeg jævlig tisse, men det skal visst være bra å stå på scenen når man er tissetrengt, ler hun.

KULTUR & FEATURE 33

34 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

- PÅ GRENSEN TIL DØVT By:larm er de tre dagene i året hvor bransjen har lov til å utilslørt digge seg selv og hverandre. Montee stiller noe motvillig opp.

– By:larm spiller man på ut av nødvendighet. Det kommer ann på publikum om det blir bra. Hvis folk ikke er engasjert blir det sånn at man bare gjør det man skal gjøre på scenen og ikke noe mer, forklarer Erlend og legger til at festivalen er livligere i år enn tidligere: – Folk er betraktelig mer drita!

Ikke nevneverdig smarte Montee er ikke akkurat et garasjeband og med bakgrunn fra blandt annet JR

Ewing, Furia og Kill er det ikke rart musikkpressen omtaler de som en supergruppe. Men flinkiser, det er de hvertfall ikke: – Vi er ikke mentalt tilbakestående, men flinkis-begrepet eksisterer bare fordi enkelte har noe å tjene på å omtale band som det. Vi er ikke intellektuelle bare fordi vi ikke har eksosannlegg i ræva, ironiserer Anders.

– Vi er ikke et band som preges av et spesielt høyt intellekt, forsikrer Erlend.

Men vi er et band som balanserer på en knivsegg. Det skal være på grensen til døvt, uten å ramle ned på den andre siden.

Montee beskrives som flinkiser og intellektuell pop. I følge seg selv er de ikke spesielt glupe.

TEKST KATHRINE OPSETH FOTO GITTE PAULSBO

KULTUR & FEATURE 35

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

BILL.MRK:

DESP

Tidsfordriv I det jeg skulle til å sette i gang med å skrive ned nok en sliten fyllehistorie, og igjen legge ut i det vide og brede om en eller annen stjerneopptreden fra sengehalmen, slo det meg at disse natteeventyrene er et langt mer merkelig fenomen enn jeg faktisk helt ønsker å tilstå.

Hver eneste helg kaster vi fra oss alt vi har av fornuft, og hiver i oss en flaske vin for mye.

Vi drar på byen, vi møter en totalt fremmed fyr, vi prater litt og kliner litt, før vi tar han med oss hjem. Kanskje til og med hånd i hånd. Vi river klærne av hverandre, utveksler spytt og andre kroppsvæsker.

Før vi avslutter det hele, på helt naturlig vis, med å putte hverandres kjønnsorgan inn i munnen. Deretter kan det hende man benytter anledningen til å hilse på hverandre, hvis man har tid. Også snakkes man aldri igjen.

I utgangspunktet et helt OK tidsfordriv, mens man likevel venter på at drømmemannen skal finne ut at man sitter å venter på han. Men i edru tilstand, klokken tolv på en vanlig onsdag, fremstår det hele relativt absurd. For jeg er jo ikke voldsomt gira på å ta meg en tur ned Karl Johan i skrivende stund, for å slikke litt på så mye som fingeren til en fremmed mann. Men gi meg lørdag, og en flaske vin, så tar jeg helt ukritisk med meg totalt fremmede hjem, og putter hva som helst i munnen.

Lite joviale Fravær av intellekt til tross, vanskelig skal det være: – Jeg liker ikke trygg musikk, forklarer Anders. Jeg tror det er en skandinavisk greie, med mye staffasje og lite innhold.

Miljøet i Norge er så lite at det blir gjennomsiktig. Man skjønner det med en gang. Vi er nok ikke verdens mest joviale band, sånn sett.

To nye album De er kanskje ikke joviale av seg, men faktisk er de så flinke at de har intet mindre enn to album å utgi i 2012.

– Akkurat nå er vi kjempekreative.

Vi har 15-20 skisser til nye låter nå, vi

kan lett gi ut to album. Vi gir ut ett før sommern og ett rett etter. Denne gangen blir det litt mer kokko og dansegulvorientert. Det kommer til å bli overraskende. Musikk trenger ikke være uintelligent for å være fengende. Vi tar bort de kjipe tingene som gjør musikk fengende og bytter det ut med noe interessant i stedet.

Og når lørdagen går mot søndag, ligger man der plutselig, - kliss nakne, omslynget i hverandres svette kropper.

Du og den fremmede karen du dro med deg fra en eller annen bardisk, fordi han hadde en helt OK hårsveis. I den samme sengen som du kvelden før hadde en fin samtale med moren din på telefon, ligger nå Kristoffer, eller Magnus, eller Tobias å tar deg på steder moren din ikke har sett siden du var fem, og som selv ikke legen din får tilgang til med mindre det er absolutt nødvendig.

I takt med at alkoholen forsvinner ut av kroppen, forsvinner også den fremmede karen.

Og det samme gjør alle tanker om å sees igjen. For det skal

man jo liksom ikke. Så til tross for at sengetøyet ditt lukter stramt av mann, og at sokkene han antagelig fikk av bestemoren sin til jul ligger igjen på gulvet ditt, føles et lite poke på Facebook som en stor forbrytelse.

Isteden stalker vi. Vi stalker og googler til vi sitter med hele familietreet hans i fanget.

I løpet av få sekunder vet vi hva moren hans gjør, hvordan faren hans ser ut, og hvilken fest han «attendet» forrige helg. Vi blar oss systematisk igjennom russetiden hans, lillebrorens konfirmasjon, og familiens sydentur til Lanzarote i 97’. Og noen timer senere, når man er i ferd med å innse at det kanskje får være nok, har man plutselig full oversikt over hele livet til denne fremmede karen med en helt OK hårsveis. Alt fra tidligere idoler og barndomshobbyer, til hvem som er hans gode venner og ekskjærester. Det er ingenting du ikke vet. Og ikke et sted på kroppen hans du ikke har vært. Og det på tross av at du så vidt vet navnet hans, og at dere aldri skal sees igjen.

Dersom dere likevel skulle komme til å dumpe borti hverandre ved en senere anledning, er det selvsagt ingen av dere som sier noe. Litt fordi man liksom ikke helt husker hverandre, og litt fordi det hele er så kleint at man sliter med å få puste.

Du vet riktignok at han har et arr bak det på venstre låret, og at han sliter med å få det til når han er full. Og han er fullstendig klar over at du har et stort fødselsmerke på magen, og at nattbordskuffen din er fylt opp med barnebilder av deg selv. Og ettersom du naturlig nok ikke er den eneste av dere som har Facebook, kan du antagelig også belage deg på at han har funnet ut av at håret ditt egentlig ikke er brunt, at du en gang var med i et skikkelig teit band, og at du var på familietur til Egypt i fjor.

Likevel er det som om dere ikke kjenner hverandre. Og det gjør dere jo i grunn heller ikke.

Dere har bare hjulpet hverandre med å få tiden til å gå litt fortere, en eller annen lørdagsnatt, mellom 03.00 og 06.00.

– Bill.merk desp

36 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

Alltid fantastiske Varg Film

Film

DE DØDE HAR DET GODT

THE IRON LADY

VARG VEUM SF NORGE

REGISSØR/FORFATTER/ARTIST SELSKAP

Ikke mange månedene etter den forrige filmen er Varg Veum igjen på lerretet, like spennende og sarkastisk som alltid.

Som blodfan av Varg Veum har jeg høye forventninger når jeg setter meg ned i den røde fløyelen og venter på at Varg Veum, spilt av Trond Espen Seim, skal innta kinolerretet. Denne gangen er han tilbake i Bergen, og denne gangen er hans samboer, Karin, mye mer involvert. Karin, spilt av Lene Nystrøm, jobber i NAV hvor hun hjelper utenlandske tenåringsjenter som kommer til Norge. En kveld dør en av disse jentene, rett foran Varg, men liket blir ikke funnet før det dukker opp på havnen midt i sentrum. Varg mistenker fort at tenåringsjentene skjuler noe og det viser seg at disse blir utnyttet på det groveste. Vi følger Varg og Karins jakt på sannheten om hva som skjer med disse jentene.

Det viser seg etter hvert at dette er et maktspill det er vanskelig å vinne over.

Det er alltid underholdende å å være vitne til Varg Veums sarkastiske kommentarer, og hans evige spill med Hamre. Denne

FOTO: SF NORGE/ CINEMISO

gangen er intet unntak. Selv om vi aner hva som kommer til å skje dukker det opp nok overraskelser underveis som gjør filmen like fantastisk som alt annet med Varg Veum. Trond Espen Seim spiller rollen sin fantastisk, og Bergen viser seg fra sin beste side igjen. Plottet er bra og jeg sitter klistret til lerretet fra start til slutt. Ingen kan si annet enn at dette er høy kvalitet. Til og med Lene Nystrøm, eller Aqua-Lene om du vil, har forbedret seg. I den forrige filmen var hun elendig og ødela de delene av filmen hvor hun åpnet munnen, men nå begynner det å sitte litt bedre. Så kom deg på kino! Eller gled deg til DVD´en kommer!

Spennende electronica fra Thorstvedt Musikk SALOMÉ CHARLOTTE THORSTVEDT UNIVERSAL

Å snurre andres plater er ikke lenger nok for Charlotte Thorstvedt, nå er debutalbumet hennes Salomé ute.

Charlotte Thorstvedt har allerede gjort karriere som programleder på TV, modell og populær DJ, og tidlig i februar slapp hun debutalbumet Salomé.

Der har hun samlet sine egenproduserte låter, samt noen som er gjort i samarbeid med Nils Noa, David Sense og Christian Sol. Thorstvedt har fått to gjestevokaler med på to av låtene.

Tidligere Idol-deltager, Margaret Berger, bidrar på sangen «Arrythmia», mens Nosizwe Baqwa synger på «Treacle».

Albumet er tydelig inspirert av Thorstvedts DJ-karriere. Låtene passer bra til en lørdag kveld på dansegulvet og de blir trolig å høre på et utested nær deg.

Mindretallet av sangene er uten vokal, og for meg blir de litt kjedelige. Dog kunne de passet

Jernkvinne uten Margaret Thatcher er elsket og hatet blant det britiske folk.

Hennes motstandere har beskyldt henne for å rasere landet, mens tilhengere dyrker henne som en av tidenes dyktigste politikere. En kvinne som var den første til å innta Statsministerrollen i en således mannsdominert politisk miljø.

Filmen om Thatchers liv har skapt stor debatt i hjemlandet.

De konservative har beskyldt regissøren for å fokusere for mye på Thatchers seneste år, som er preget av sykdommen Alzheimers. Jeg skjønner dette godt.

For et problem med filmen er at uansett hvor enig eller uenig du er med Thatchers politikk, blir du sittende til slutt å syntes synd på en gammel og syk dame. Noe som sikkert ikke var meningen fra begynnelsen av, men som fort ble resultatet av filmen.

Men samtidig er det viktig å poengtere at uansett hva en mener rundt dette, er dette en viktig film om det politiske livet til en av Europas mest omdiskuterte ledere i nyere tid.

Maryl Streep tolker rollen til det ytterste. Hun portretterer en sterk, men samtidig sårbar kvinne som sliter med å legge tiden bak seg. Filmen tar utgangspunkt i den tidligere statsministeres liv i dag, samtidig som bli losjet gjennom en rekke tilbakeblikk til «Jernkvinnes» glansdager. Vi får være med inn i besluttninger som preget årene.

Der i blant bestemmelsen om å gå til krig om Falklandsøyene.

Her møter vi en sterk og kraftfull politiker med kanskje en av verdens største selvtillitt.

En sterk og følelsesladd film som kommer til å fasinere og irritere gjennom flere år fremover.

Et must å få med seg på kino.

Didrik Skodje

Sjarm og ukulele Konsert SIRI NILSEN FOTO: PRESSE / UNIVERSAL

BY:LARM 2012

bra på et rolig utested med et glass vin i hånden.

Salomé gir litt av alt og det er tydelig at Thorstvedt har talent for dette også. Miksen av rolige og mer heftige rytmer gir en fint sammensatt meny. Debutalbumet er en spennende miks, allikevel håper jeg at eventuelt album nummer to blir en litt større overraskelse. Totalt hørt et bra album som sikkert blir godt mottatt.

Terese Steinsrud Granheim

En gravid Siri Nilsen fikk et helt sirkustelt til å smile.

Like før nyttår gav Siri Nilsen ut sitt andre album «Alle snakker sant», og torsdag kveld åpnet hun by:Larmnatten i Nokiateltet på Youngstorget. Foran scenen stod folk som sild i tønne og ved dørene stod folk i kø for å komme inn. På scenen står Siri Nilsen, akkompagnert av både korister, strykere, band og kule-

mage, og når hun i tillegg drar fram ukulelen sin kan ikke publikumet gjøre stort annet enn å smelte. Til tross for en og annen tonebom hos koristene og noe volumkluss hos lydmannen som forsterker dette, har Nilsen stålkontroll på publikum. Med den krystallrene stemmen fremførte hun mange godbiter fra sitt siste album. Da hun avsluttet sangen med samme navn som plata til stående applaus, hadde Siri Nilsen fått et hundretalls mennesker til å forelske seg på 30 minutter. Man kan vel ikke forvente mindre av ei jente som har vokst opp i Lillebjørn Nilsens gitarkasse.

Gitte Paulsbo

FOTO: GITTE PAULSBO

KULTUR & FEATURE 37

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

verdighet på film

Eventyrlig fra Alcest Musikk ALCEST, 2012 PROPHECY PRODUCTIONS

Alcest overgår alle forventninger med sin nysete plate.

Alcest startet som et blackmetal prosjekt i 2000. To av medlemmene i originalbesetningen valgte å forlate bandet i 2001, og da sto vokalist Neige igjen alene. Dette markerte en stor forandring i lydbildet, og Neige vendte seg fra blackmetal til en undersjanger i alternativ rock, kalt shoegazing.

Les Voyages de l’Âme er den siste skiva Alcest har sluppet.

I likhet med sine forgjengere er den atmosfærisk, behagelig og eventyrlig. Med én gang du hører Alcest, er det lett å forestille seg et eventyrlandskap, og man får assosiasjoner til skoger, daler og alt det andre fantastiske naturen har å tilby oss. Neige tok med seg trommis Winterhalter i 2009, ellers gjør Neige alt. Han står for gitar, bass, vokal og keyboard.

Han har et fantastisk talent, noe som låtene i Les Voyages de l’Âme gjenspeiler.

Forgjengerne Souvenirs d’un Autre Monde (2007) og Écailles de Lune (2010) er også veldig bra skiver, men Alcest topper seg selv med den nye utgivelsen. Introlåten ”Autre Temps” er et av skivens klare høydepunkter. Den er ekstremt rolig og behagelig, uten å bli kjedelig. Dette er fordi frontmann Neige har et klart syn på hvordan musikken bør flyte sammen.

Gåsehudfaktoren er høy! Noe av det nye med denne skiva er at noen av låttitlene er engelske, ikke franske. Dog, tekstene er på fransk.

Låten ”Beings of Light” starter like rolig som introlåten, men litt uti kommer litt av Alcests tidligere black-metal preg inn, og det uten å ødelegge stemningen.

Dette er et eksemplar enhver musikkelsker vil være stolt av å ha i CD-samlingen sin, uansett hvilken sjanger en må foretrekke. Alcest sin musikk kan alle like, tro det eller ei.

Les Voyages de l’Âme kan fort bli en av de beste utgivelsene i hele 2012.

Martine Bergli Hanevold

FOTO: PROPHECY PRODUCTIONS

Konsert LARS VAULAR SENTRUM SCENE, 2012

Det er noe magisk ved Sentrum Scene. Selv det mest tonedøve fylleræl blir fantastisk, og man trenger ikke lete lenge for å oppdage bergensbølgen når Lars Vaular entrer rommet.

Det er ikke mye som vitner om intelligens i hverken musikken eller tekstene, men det blir snarlig tilgitt. Det skal mer enn vodka og redbull til for å få undertegnede til å synge på grell

FOTO: NRK P3 / FLICKR

Lars Vaular på Sentrum Scene bergensdialekt og hoppe opp og ned som en peyoteruset indianer, men det er noe ved denne anmasende hordalendingen som får deg til å tenke «Det kan hende jeg dør av hjertearytmier nå… Og det er egentlig helt okey».

Det finnes bare en mann i verden som kan gjøre noe musikalsk ut av skarre-r, og det er simpelthen vakkert å se voksne mennesker oppføre seg som sukkerspeeda barnehagebarn.

Da han omsider, etter å ha spilt kostbar i en time, spilte “rett opp og ned” var det som å være i disneyland, dyrehagen og på sirkus på en og samme tid. Hvis

du er for lat til å danse, så er det greit, for gulvet gynger så mye at du spretter rundt enten du vil

eller ikke. Det er vanskelig for en elitist å finne rasjonelle argumenter for å like Lars Vaular. Alt,

absolutt alt, taler i mot. Men det er bare ikke til å unngå.

Kathrine Opseth

38 STUDENTLIV

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012

INSIDES TEGNESERIEMAKER BLE «ÅRETS BLOGGER»

STUDENT+ Vi holder deg oppdatert på hva som skjer i din studentby

BLOGG: 14.februar arrangerte Vixen Magazine sin årlige Blog Awards på Folketeateret i Oslo. Her ble de beste bloggerne kåret, hvorav Hanne Sigbjørnsen med bloggen Tegnehanne. no stakk av med den gjeveste prisen «Årets Blogger», skriver Side2.no. I bloggen skildrer hun livet sitt og sine

tanker i en blanding av tekst og tegneserieformat, med en god dose sarkasme og humoristisk tone. Signjørnsen er også INSIDEs tegneseriemaker. – Jeg er helt skjelven, sa hun fra scenen etter sin takketale. Premien var nemlig en diamant verdt 80.000 kroner.

KULTURKALENDER / Dette skjer i Norges største tre studentbyer / feb-mar LMFAO LMFAO lager en særegen form for smittende elektronisk hiphop, som de selv liker å kalle ”Party Rock”.

Musikken er spesielt designet til festing og klubbing, og konsertene deres er kjent for være en eneste stor fest fra ende til annen.

Spektrum, Oslo, 20/02 Protestdager: Kapitalisme i krise I kjølvannet av krisen ser vi sosialt og politisk opprør. Arbeidsledigheten i Europa er stigende, og Wall Street okkuperes. Likevel har man problemer med å artikulere et alternativ til det rådende systemet. Noen børster derfor støv av Marx, men finnes det ikke nyere alternativer til kapitalismen? Samfunnet tar debatten.

Kvartetet, Bergen, 23/02 TRYGDEKONTORET Trygd Across Norway Tour 2012 Programledelsen ved Thomas Seltzer har loset oss gjennom en meget vanskelig tid med stø hånd og ikke minst et kompromissløst kritisk blikk.

Til våren tar han med seg Leo Ajkic, Trygdebeistet, Heine Fjordland og en rekke spennende gjester både med og uten instrument for en tour de force rundt i det ganske land.

Rockefeller, Oslo, 23/02 KAPTEIN POP KAPTEIN POP kliner til med nok en trippelkonsert fylt med god stemning og fantastisk musikk. Du får oppleve pop/rock-bandet The Lionheads, indiepunk-rockerne Vanity Vanished, samt undergrunsbandet Autonomia.

Chateau Neuf, Oslo, 23/02 #munchmuseet #party #livetweet DJ, omvisninger i utstillingen, videovisninger av Munchs egen film – sist vist på Centre Pompidou i Paris, livetweets, åpen bar/café med ølservering til glade priser.

Munchmuseet, Oslo, 23/02 Fotoutstilling «Got Milk» Øystein Bjerke inviterer til fotoutstillingen «Got Milk» i samarbeid med Choice Hotels. Her presenteres en ekspressiv serie portretter av både kjente og mindre kjente fjes. Bildene foregår i en levende og surrealistisk setting, nemlig i en storm av melk!

Royal Christiania Hotel, Oslo, 24/02 NICO D JAM Promotion, Knirckefritt og EMI

Music feirer releasen av Nico D sitt debutalbum “Coming In From The Cold”. Nico D slo gjennom i 2009 da han fikk en stor hit både i Norge og på Jamaica med ”Ruff Times”. Låten gikk til topps på Jamaicas offisielle hitliste. Denne kvelden kan du også høre nye låter fra Sisi, Admiral P, Herreløse og Jaa9&OnklP! Rockefeller, Oslo, 24/02 M83 Anthony Gonzales er endelig klar med oppfølgeren til mesterverket “Saturdays = Youth” fra 2008. Med “Hurry Up, We’re Dreaming!” har franskmannen overgått seg selv med sin fantastiske drømmepop.

Sentrum Scene, Oslo, 24/02 Protestdager: Laurdagspils med Knut Nærum Endelig kommer Knut Nærum til Studentersamfunnet. De fleste kjenner Nærum best fra NRKs Nytt på nytt, men han har også skrevet en rekke bøker. De to siste voksenbøkene er Sitt ned og hold kjeft, en antiselvtillitsbok, og Ø som parodierer norske forfattere.

Kvartetet, Bergen, 25/02 tUnE-yArDs Tune Yards har gitt ut to strålende album og spilte på Øya ifjor. Endelig får vi en klubbkonsert med dette nydelige eksentriske bandet til Oslo. tUnE-yArDs er Merill Garbus, et enkvinnesorkester som blander folk og pop med R&B, blues og hjemmesnekrede, afrikanskinspirerte rytmer.

Blå, Oslo, 25/02 WILCO Jeff Tweedy & co. leverte en gnistrende konsert på et utsolgt Sentrum Scene i mai i fjor og nå tar de turen tilbake med et kritikerrost nytt album i bagasjen! Mye har skjedd siden Tweedy skilte lag med Uncle Tupelo og Jay Farrar og Wilco har vokst til å bli et av vår tids virkelig store og innovative rockeband.

Sentrum Scene, Oslo, 26/02 THE JAYHAWKS Det alternative countryrockbandet fra Minneapolis har alltid hatt mange fans her i landet med sitt gnistrende samspill og flotte harmonier.

Rockefeller, Oslo, 28/02 Kaizers Orchestra Kaizerne er ute med singel nummer to fra det kommende albumet “Vio-

TEGNESERIE av Hanne Sigbjørnsen / tegnehanne.blogg.no

leta Violeta volume 2” og etter en maktdemonstrasjon i et smekkfullt Oslo Spektrum i våres er Sentrum Scene stolte over å ha de tilbake.

Sentrum Scene, Oslo, 29/03 GLØSMESTERSKAPET 2012 Det er tid for kamp – Gløshaugens smarteste linjeforening skal kåres.

Det årlige Gløsmesterskapet i Ingeniørspillet går igjen av stabelen, og Tekna inviterer til et forrykende Game Show i Storsalen på Samfundet.

Samfundet, Trondheim, 01/03 THE YOUTH The Youth spiller vakker indie pop som treffer deg midt i hjertet, og kan sammenlignes med band som Radiohead, Gayngs, og Beach House.

Samfunnet, Trondheim, 02/03 TIRSDAGSQUIZ Hver tirsdag blir det avholdt quiz for alle bedrevitere og allmennkunnskapsnerder der ute. Det er fine premier til de to beste lagene hver kveld, samt en sjanse til å bli semesterets storvinnere og mottakere av en fantastisk premie!

Samfunnet, Trondheim, 06/03 BT-debatten: Heroinbyen Bergen I løpet av de siste syv årene har over hundre mennesker dødd av overdose i Bergen. Er Bergen i ferd med å tape kampen mot rusproblemene?

Hva skal til for å snu utviklingen, og hvordan kan vi bedre situasjonen for rusmisbrukerne?

Kvartetet, Bergen, 07/03 Det litterære Kvarter Denne høsten har de rødvinsdrikkende kulturengasjerte kvinnene på førti pluss blitt stemplet som kulturkjerringer. Samtidig vet vi at det er damene som leser mest – og slettes ikke bare bøker av kvinnelige bestselgere. Er derfor all skjønnlitteratur kvinnelitteratur, eller finnes det noen «objektive» kriterier for denne uglesette kategorien? Hvorfor har ikke «mannelitteratur» samme status?

Kvartetet, Bergen, 08/03 ØLFEST MED LIDOLIDO Tradisjon tro arrangerer Samfundet nok en gang Ølfestival på huset. Alle lokalene transformeres til forskjellige land, og du kan dra på verdensomseiling i kulinariske opplevelser (nesten) helt tørrskodd. Underholdningen står LidoLido for på Klubben.

Samfunnet, Trondheim, 09/03 Kan Morten Ramm fylle Spektrum?

Morten Ramm har et mål for 2012 – å fylle Oslo Spektrum! Kan den unge outsideren fra Tønsberg nå drømmen til enhver norsk komiker: å fylle Oslo Spektrum til randen? Ja det kan han!

Spektrum, Oslo, 24/03

Gabrielle Gabrielle er årets hitmaker med to A-listinger på P3, først med sommerhiten ”Ring Meg”, så med ”Bordet”.

I tillegg troner hun listen som årets meste spilte norske artist i WIMP og var nominert til Spellemann i kategorien årets hit. 2. mars slippes debutplata ”Mildt sagt”. I denne forbindelse holder hun konsert i Oslo.

Rockefeller, Oslo, 09/03

Jarle Bernhoft med band Jarle Bernhoft er kritikerrost som komponist, låtskriver og vokalist.

Men mest av alt er live-fenomenet Bernhoft kjent for sin unike evne til å forbløffe og fortrylle sitt publikum når han står på scenen.

Spektrum, Oslo, 14/04

El Caco Med tykke, brautende riff og tidvis perfeksjonert meloditeft har El Caco laget et navn for seg selv blant de de store rockebandene i Norge. Til fryd for rockerne i landet er bandet er i ferd med å slippe sitt sjette album, der de legger listen høyere enn noen gang! «Hatred, Love & Diagrams» skal være et riffbeist av en plate, så om ikke solen har begynt å tine de kalde kroppene våre innen 9.mars, kommer El Caco til Hulen og fikser det med litt Heat Heat!

Hulen, Bergen, 09/03

Hard

Very easy 8 5 Norges CD- og Platemesse 2 1 7 4 Meter på meter med stands. Her kan 2 3 du finne en sjelden9CD, yndlingsplata på vinyl og masse annet spennende.

1 7 5 Som vanlig er det forventet platesamlere fra nær og fjern for4 å se 9 på6 det store utvalget i vinyl, cd-er og 4 for selgere fra7 dvd-er. Messa er åpen kl. 08.00 og for publikum 6 9fra kl 101 til 15. På messa viser VG-journalist 9 3 ”PUNK 4 Børre Haugstad utstillingen Topp 100”, hvor plateomslag på 3 noen av vår tids mest verdifulle singleplater stilles ut. Rockefeller, Oslo, Easy 10/03

1 Kultur- og Næringsdagen 2012 En heldagskonferanse i 4 5regi av stu- 1 denter ved Kultur og Ledelse på 2 Handelshøgskolen BI. 3Med foredrag fra Aksel Kolstad, Heather 8 7 Maitland Nicolas Ind, Donatella De Paoli 9 4 og 6 Svanhild Sørensen. Senere på 6 kvelden blir det konsert med9 2 Casa Murilo.

8 BI Oslo & SHNAS, 23/03 4 3 6 1til Sentrum Scene M83 kommer den 24. februar

9

7

8

9

9

6

8

2 4

9

7 5 9

1

8

3

7

4

1

2

1

7

6 7

9

5

3

5 2

8

7 6

5 1

3 3

7 9

2

2

8

6

3

Regel: Det samme tallet (fra 1 til 9) kan ikke gjentas vannrett, lod- 3

6

drett eller innenfor 9 noen

2

av de ni «boksene».

1

6 8

6 4 2 9

4

1

Magic Sudoku

4

5

3

5

4

4

6

2

9

5

5

5 8

9

9

2

9

6

3

Very hard

7

2

6

4

5

8 3

4

7

7

1

7

6

3

Medium

4

1

6

8

SUDOKU av printsudoku.com 8

3

4 7

STUDENTLIV 39

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 22. FEBRUAR 2012 STUDENTAVISEN INSIDE / STUDENLIV / ONSDAG 24. AUGUST 2011

HONNINGBARNA-TROMMIS HYLLES

STUDENTRADIO

/39

FRA NO RGES STØRSTE 3 STUDEN TBYER

MUSIKK: Honningbarnas trommeslager Anders A. MANDAG Eikås ble tragisk drept i en trafikkulykke 31. januar i år.

06.00 Democracy Now! 08.00 STUDENTRADIOEN I OSLO Lytt til «Radio Nova» på FM 99,3 Til heder for sin savnede venn er Honningbarna nå ute Frokost 09.00 Studentnyhetene 11.00 Studentnyhetene 22.00 Funkiga Timmen 10.00 Studentnyhetene MANDAG Skumma Kultur 10.00 11.0309.03 Nyhetsfredag 23.00 spilt Neu 10.03 Ry Democracy med06.00 låten «detNow! nye», som for første gang ble under 12.00Studentnyhetene Radiotjenesten 00.00 Når det rykker i 10.30 Grenseløst 08.00 Frokost 10.03 Snakker by:Larm i Oslo.

En venn av bandet, Nils Jørgen Nilsen, 12.30ikke Skallebank støyfoten 11.00 Studentnyhetene 09.00 Studentnyhetene norsk 11.00 Studentnyhetene 19.00 Gymtimen 11.03 Du skulle ha vært der 09.03 Skumma Kultur sitter bak trommesettet12.00 i forbindelse medTORSDAG den nye san11.03 A-lista 12.00 Taffellunsj 20.00 Nova Nedstrippa Radio Nova Highlights 10.00 Studentnyhetene Oppvask gen.10.03 – Jeg erLove definitivt ikke like god til å være 21.0012.30 Magic Beat 06.00Anders Democracy som Now! People Music 21.3019.00 Nova Amor Til 07:00 ONSDAG 11.00 Studentnyhetene Bra Trommis Anders var, sier Nilsen til VG Nett.

22.00 Musikk, Dans og D. 08.00 Frokost 06.00 Democracy Now! 11.03 A-lista

Nisjemusikk, intervjuer med viktige artister og SØNDAG grundige reportasjer.

00.0020.30 Novanatt Sort Kanal 07.00 Opplysningen 99,3 (R) Magasin for grensespren08.00 Ry gende og sinnsutviklende 08.30 Grenseløst musikk.

09.00 Det Fiktive Selskab en gang sitt TIRSDAG 10.0021.30 SnakkerDub ikke norsk Dubhead esign, mote 06.00 Democracy Now! 14.00 Rabarbra Mørk/basstung musikk a la 14.30 Stang ut 08.00 Frokost dubstep, grime, uk funky, 15.00 Sorgenfri 09.00 Studentnyhetene 16.00 Poploggbreak, dancehall og hip hop 09.03 Skumma Kultur 22.00 Goodshit STUDENTRADIOEN I BERGEN Lytt til «SRIB» på FM 96,4/107,8 23.00 The O & Jo Show 12.00:00.00 VatikanetOverkill 18.00: Radio Tamil 21.00: SriB-podcasts MANDAG

eret, Oslo 8

tavanger

DYPDYKK ket, Bergen

BEN nt Charlie,

OLK FLEST ket, Bergen

NIK & JAY er, Oslo 8

BORGEN Oslo 0

enteret,

NG N! slo /10

FRANK ergen

DE PÅ ER EBI

08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Tekst behandlingsprogrammet 11.00 Studentnyhetene av Ida S.kotland 11.03 UD 11.30 Rabarbra 12.00 Studentradiolista 19.00 Kvegpels 20.30 Country Barn 21.00 Spillmatic

QUIZTIME

07.00: Morgenmusikk 08.00: Frokostblanding 10.00: Alternatip 11.00: Skumma Kultur 12.00: Hodgepodge 13.00: Jazzonen 14.00: Radio Puddefjord 18.00: Radio Tamil 19.00: Radio Puddefjord 21.00: SriB-podcasts

TIRSDAG 07.00: Morgenmusikk 08.00: Frokostblanding 10.00: Klassisk Avsporing 11.00: Bulldozer 12.00: Hardcore 13.00: Dønn i Støtet 14.00: Radio Puddefjord 18.00: Radio Tamil 19.00: Radio Puddefjord

09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Nova Noir 12.00 Det Fiktive Selskab FREDAG 06.00 Democracy Now! Hansen 07.00 Spillmatic 08.00 Du skulle ha vært der 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Opplysningen 99.3

ONSDAG 07.00: Morgenmusikk 08.00: Frokostblanding 10.00: Soft Science 11.00: Venstreparty 12.00: Fuzz 13.00: Aggresso!

14.00: Radio Puddefjord 18.00: Radio Tamil 19.00: Radio Arbeidet 21.00: SriB-podcasts TORSDAG 07.00: Morgenmusikk 08.00: Frokostblanding 10.00: Utenriksmagasinet Mir 11.00: Kinosyndromet 12.00: Plutopop 13.00: Fotball på boks 14.00: Radio Puddefjord

00.00 XO Hiphop

13.00: Ordet på gaten 14.00: Radio Puddefjord 17.00:TIRSDAG Radio Tamil Democracy Now! 08.00 21.00:06.00 Plutopop (R) 22.00:Frokost Poprevyen09.00 (R) Studentnyhetene 23.00: Dønn i Støtet (R) 09.03 Skumma Kultur 10.00 00.00: Alternatip (R)

19.00: Radio Puddefjord 21.00: SriB-podcasts

FREDAG 07.00: Morgenmusikk 08.00: Frokostblanding 10.00: Democracy Now 11.00: Smak 12.00: Radio Eldrebølgen 12.30: Homegrown 19.00: Voz Latina 21.00: Alternatip (R) 22.00: Kollektivtrafikk (R) 23.00: Fuzz (R) 00.00: Aggresso! (R)

Studentnyhetene 10.03 Ry 10.30

Grenseløst 11.00 Studentnyhetene SØNDAG 07.00:11.03 Morgenmusikk Frokost med Bernt 12.00 08.00: Frokostblanding (R) Radio Nova Highlights 10.00: Democracy Now 11.00: Brunsj 12.00:ONSDAG Poprevyen 13.00:06.00 Undikken Democracy Now! 08.00 14.00: Voz Latina 09.00 Studentnyhetene 19.00:Frokost Radio Arbeidet Skumma Kultur 10.00 21.00:09.03 Akademia 23.00:Studentnyhetene Klassisk Avsporing (R) 10.03 Tekst 00.00:behandlings Jazzonen (R) programmet 11.00

LØRDAG 07.00: Morgenmusikk 08.00: Frokostblanding (R) 10.00: Democracy Now 11.00: DNSRL

01. Hvor mange Gram06. Hva heter sangen Studentnyhetene 11.03 UD 11.30 mys mottok Adele i årets Tooji vant med i den Rabarbra 12.00 Studentradiolista STUDENTRADIOEN I TRONDHEIM L ytt til «Radio Revolt» på FM 100/106,2 19.00 Kvegpels Grammy Awards? norske finalen av Melodi 11.00:20.30 Livsstilsmagasinet U. Barn 18.00: Livsstil magasinet U. 22.00: Feber MANDAG Country 02.

Hva er navnet Grand Prix?

12.00: Mornings 19.00: Sportsidiot 07.00: Mornings 21.00 Spillmatic 14.00: Globus 20.00: Fakta på Laurbær ONSDAG 09.00: Feber på LidoLidos nyeste 07. Hva betyr Fastelavn? 15.00: Uillustrert Blanding Vitenskap av hip hop og 21.00: Alle Elsker Mandag 07.00: Mornings 11.00: Uillustrert Vitenskap 16.00: Fakta pådataspill Laurbær 22.00:dyreår Tweed 09.00: Fakta på Laurbær 12.00: Nesten Helg album?

08. Hvilket 18.00:22.00 Ctrl+Alt+Del 23.00: Hagelangs 10.00: Lydsjokket 14.00: Lydsjokket Funkiga Timmen 03.

Hvilket år kom12.00: Katarsis startet 23.januar 2012, 19.00: Internettet 16.00: Alle elsker mandag Én time i uka sørger Pio 19.00: Horror Night FREDAG 13.00: Bokbaren 17.00: Livsstilsmagasinet U. iPhone første gang14.00: på Hagelangs i følge den Kinesiske og Pål for sjelevarmende 21.00: Irie Radio 07.00: Sportsidiot 18.00: Tweed 22.00: Technovikingene 15.00: Farfisa Speedster 19.00: Studentradiolista markedet? kalender?08.00: Perrong Perrong funk på Radio nova 09.00: Vinyl 16.00: Globus 20.00: Globus 23.00 Neu 04.

Hva heter Beyonce 09.

Hva betyr det rusSØNDAG 10.00: Filmofil 17.00: Ctrl+Alt+Del 21.00: Irie Radio Kunstprogram med fokus 07.00: Hagelangs 11.00: Alle Elsker Mandag 18.00: Internettet siske ordet 22.00:Jay-Z Live og sitt nyfødte «mir»? på samtid og lyd. Tema08.00: Studentradiolista 12.00: Katarsis 19.00: Uillustrert Vitenskap 09.00: Ctrl+Alt+Del Bokbaren 20.00: Perrong Perrong TIRSDAG barn?

10. Hvem13.00: ble verdensbaserte sendinger og 10.00: Internettet 14.00: Irie Radio 21.00: Vinyl 07.00: Lydsjokket oppdatering på den altern05.

Hvilken norsk forfatmester i slopestyle 11.00: Tweed 15.00: Nesten Helgfor 22.00: Livsstilsmagasinet U. 09.00: Sportsidiot ative kunstscenen.

12.00: Mornings 17.00: Feber 23.00: Hittegodsklinikken 10.00:skrev Livsstilsmagasinet U. ter romanen «Det herrer, i årets snow14.00:00.00 SelvesteNår Palmehaven 18.00: Feber 11.00: Tweed det rykker i støyfoten 15.00: Sportsidiot 19.00: Ctrl+Alt+Del 12.00: Alle Elsker Mandag dyrebare» i 2011? TORSDAG board-VM i Oslo?

13.00: Globus 14.00: Hittegodsklinikken 15.00: Perrong Perrong 16.00: Fakta på Laurbær 17.00: Påtirsdah 18.00: Blyforgiftning 20.00: Bokbaren 21.00: Katarsis

07.00: Live 09.00: Hittegodsklinikken 10.00: Nesten Helg 12.00: Perrong Perrong 13.00: Irie Radio 14.00: Live 16.00: Uillustrert Vitenskap 17.00: Filmofil

20.00: Internettet 21.00: Hittegodsklinikken 22.00: Technovikingene

1. Seks 2. Pretty Girls & Grey Sweaters 3. 2007 4. Blue Ivy Carter 5. Linn Ullmann 6. Stay 7. Ordet kommer fra «vastel-avent» som betyr aftenen før fasten 8. Dragens år 9. Ordet betyr både fred og verden 10. amerikanske Chas Guldemond

GGIO t, Trondheim lgt» ID: 18

12.00 Snakker ikke norsk 19.00 Bra Trommis 20.30 Sort Kanal 21.30 Get to Know Grime 22.00 Goodshit 23.00 The O & Jo Show 00.00 Overkill

LØRDAG 07.00: Nesten Helg 09.00: Studentradiolista 10.00: Farfisa Speedster

16.00: Vinyl TORSDAG 17.00: Katarsis Democracy Now! 08.00 18.00:06.00 Bokbaren 19.00:Frokost Lydsjokket09.00 Studentnyhetene 21.00:09.03 Live Skumma Kultur 10.00 23.00: Vinyl

Studentnyhetene 10.03 Nova Noir 12.00 Det Fiktive Selskab

FREDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 08.00 …rundt halvparten av Fadderul...ny ansvarligSpillmatic redaktør er bleie-Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma lan havnet på legevakten etter skiftearbeider i fadderuka.

– Denne spalten kun er Kultur 10.00 Studentnyhetene _____________________________ en våt kveld. sidefyll 10.03 99.3 11.00 Anton er ånden som går på BI. 464 år ...INSIDE søker nye Opplysningen journalister 11.03 Nyhetsog konter fremdeles årsregnskap ...SBIO-styret ikke møtte opp med og utenStudentnyhetene klamydia.

Sushi er den Peppes fredag 12.00 Radiotjenesten 12.30 til–sin egen fest undernye fadder & Skallebank pizza crew-festen. ...de nye studentene varierer fra 19.00 Gymtimen 1 til 10 på skalaen.

20.00 Nova Nedstrippa ...rebusløpet handlet kun om – Den oppdaterte internetten Underholdningsprogram for sex ...BSN fortsatt er turn-off. fraogBIalkohol. er fryktelig dårlig live musikk med band på besøk i studio. ... minst 20 er bekreftet med ...at kommunikasjonsavdelingen – Det kreves tre INSIDE-jour21.00 Magic Beat klamydia hittil i fadderuken. er skolens største Facebooknalister for å dra på festival, 21.30 Nova Amor horer.

22.00 Musikk, Dans og Drama og ikke skrive et eneste ord ...BUFF-sjefen har fått herpes 1 00.00 XO Hiphop om det.

+DU GX K¡UW #

– Desksjefen er i Dubai

og 2 etter rebusløpet.

...vaskedamen på studentkroa vurderer å slutte, etter for mange vors i gangen. ...tidligere redaktør måtte dra fra arbeidshelg, for å rekke en våt bygdefest. WTF?

...kulturredaktør har klart å komme seg ut av skapet og inn SØNDAG på INSIDE-kontoret.

00.00 Novanatt 07.00 Opplysningen 99,3 (R) 08.00 Ry 08.30 Grenseløst 09.00 Det Fiktive Selskab 10.00 Snakker ikke norsk _________________________ 14.00 Stang ut 15.00 Sorgenfri Har 16.00 du hørtSøndagskvil noe?

MANDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Alternatip 11.00 Skumma Kultur 12.00 Råmiks 12.30 Radio Eldrebølgen 13.00 Jazzonen Jazz blandet med intervjuer og reportasjer fra konserter og Bergens jazzmiljø.

TIRSDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Klassisk Avsporing 11.00 Bulldozer 12.00 Hardcore 13.00 Dønn i Støtet Temabasert musikk- og utelivsprogram som skal bevise at alt har et soundtrack.

ONSDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Soft Science 10.30 Gult Kakestykke 11.00 Grenseland 12.00 Fuzz Aktuelt talkshow om rock, metal og punk.

13.00 Studentersamfunnet på radio TORSDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Utenriksmagasinet Mir 11.00 Kinosyndromet Anmeldelser av filmer og oppdateringer innen undeholdningsbransjen.

12.00 Plutopop Musikkmagasin innen ferskeste kvalitetsmusikken fra alle genrer 13.00 Fotball på boks Det aller siste fra fotballens verden, både nasjonalt og internasjonalt. Med analyser og reportasjer.

FREDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Venstreparty 11.00 GoRiLLa 12.00 Radiodokumentaren 12.30 Radio Eldrebølgen 13.00 Homegrown Engelsk talshow om lokal musikk og intervjuer.

21.00 Power Hour 22.00 Ordet på gaten (R) Ny og gammel hiphop, intervjuer, samt en god dose pisspreik!

LØRDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding (R) 10.00 Brunsj 11.00 DNSRL 12.00 Vatikanet 13.00 Ordet på gaten Ny og gammel hiphop, intervjuer, samt en god dose pisspreik!

21.00 GoRiLLa (R) 22.00 Fuzz (R) 23.00 Dønn i Støtet (R) 00.00 Plutopop (R) SØNDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding (R) 10.00 Utenriksmagagasinet Mir (R) 11.00 Kinosyndromet (R) 12.00 Flytende Rente Humor med en syltynn tilknyttning til økonomi.

13.00 Bloodharry 21.00 Jazzonen (R) 22.00 Klassisk Avsporing (R) 23.00 Homegrown (R) 00.00 Alternatip (R)

MANDAG 07.00 Mornings 09.00 Ctrl+Alt+Del 11.00 Uillustrert Vitenskap 12.00 Nesten Helg 14.00 Lydsjokket 16.00 Katarsis 17.00 Feber 18.00 Feber 19.00 Alle Elsker Mandag Uhøytidlig program som tar digresjon på alvor.

20.00 Globus Utenriksnyheter 21.00 Kara fra Sahara 22.00 Live TIRSDAG 07.00 Feber 09.00 Sportsidiot 10.00 Badegristimen 11.00 Tweed 12.00 Alle Elsker Mandag 13.00 Globus 14.00 Hittegodsklinikken 15.00 Kara fra Sahara 16.00 Fakta på Laurbær 17.00 Påtirsdah 18.00 Blyforgiftning Aktuelt om metallen i dag og hvordan musikken utvikler seg.

19.00 Filmofil Aktuelt om filmverden med anmeldelser, konkurranser og nyheter.

20.00 Bokbaren 21.00 Katarsis 22.00 Feber ONSDAG 07.00 Mornings 09.00 Lydsjokket 11.00 Fakta på Laurbær 12.00 Katarsis 13.00 Bokbaren 14.00 Hagelangs 15.00 Farfisa Speedster 16.00 Globus 17.00 Ctrl+Alt+Del 18.00 Ctrl+Alt+Del Det siste innen spillverden. Anmeldelser, spillmusikk og nyheter.

19.00 Uillustrert Vitenskap Forskningsprogram om alt som befinner seg mellom himmel og jord.

20.00 Kara fra Sahara 21.00 Irie Radio 22.00 Påtirshda 23.00 Hittegodsklinikken TORSDAG 07.00 Live 09.00 Hittegodsklinikken 10.00 Nesten Helg 12.00 Kara fra Sahara 13.00 Irie Radio 14.00 Live 16.00 Uillustrert Vitenskap 17.00 Filmofil 18.00 Tweed 19.00 Sportsidiot 20.00 Fakta på Laurbær 21.00 Alle Elsker Mandag 22.00 Hittegodsklinikken 23.00 Hagelangs FREDAG 07.00 Studentradiolista 08.00 Sportsidiot 09.00 Kara fra Sahara 10.00 Filmofil 11.00 Alle Elsker Mandag 12.00 Katarsis 13.00 Bokbaren 14.00 Irie Radio 15.00 Nesten Helg 17.00 Badegristimen 18.00 Feber 20.00 Lydsjokket 22.00 Technovikingene LØRDAG 07.00 Selveste Palmehaven 08.00 Farfisa speedster 09.00 Ctrl+Alt+Del 11.00 Mornings 13.00 Globus 14.00 Uillustrert Vitenskap 15.00 Fakta på Laurbær 16.00 Nesten Helg 18.00 Badegristimen 19.00 Irie Radio 20.00 Feber 22.00 Technovikingene SØNDAG 07.00 Studentradiolista 08.00 Tweed 09.00 Ctrl + Alt + Del 11.00 Hagelangs 12.00 Badegristimen 13.00 Mornings 15.00 Sportsidiot 16.00 Selveste Palmehaven 17.00 Tweed 18.00 Bokbaren 19.00 Lydsjokket 21.00 Filmofil 22.00 Live

MANDAG 08.00 Kom deg opp Et aktualitet og underholdningsprogram for deg som ønsker å vite litt om det som skjer rundt omkring i studentbyen Stavanger, kulturelle arrangementer, intervju med band og artister og mye mer.

TIRSDAG 21.00 Musikkmaskinen Et dynamiske musikkprogram med fokus på utoner og avmakt. Vi går for synergi, multimedialitet og digitalt dataverk og supranett sammen med web 2.0 og suppe.

ONSDAG 21.00 OK Film Tre sexy gutter iført speedo og superheltmasker inntar studio for å levere de mest irrelevante filmnyhetene uken har hatt å tilby TORSDAG 08.00 Kom deg opp Et aktualitet og underholdningsprogram for deg som ønsker å vite litt om det som skjer rundt omkring i studentbyen Stavanger, kulturelle arrangementer, intervju med band og artister og mye mer.

FREDAG 08.00 Temafest Våre programledere plukker ut musikken som får deg til å legge en lang uke bak deg, og gjør deg klar for helg

VOLDA STUDENTRADIO MANDAG 19.00 Sjå det bryr mæ 19.30 Geologi 20.00 Gjemte skatter og pusekatter 20.30 Sport og rock og sånn Tre gutter som tar for oss nyheter og klassikere innen både sport og rock, og når de går tom for ting å snakke om der, kommer de inn på; sånn.

TIRSDAG 19.00 Uavgjort med 20 i stil 19.30 Smiths uvenner 20.00 Føkkit 20.30 Matt og menn 21.00 Hverdagsmas Et program fylt med quiz, funfacts og ulike tips & triks

ONSDAG 19.00 Levemenn 19.30 Gelé 20.00 Agentene

TORSDAG 19.00 Halvaktuelt 19.30 Musikkdepatementet

FREDAG 19.00 Frivillig blond 19.30 Kandis 20.00 Fårs på fredag 20.30 Musikkseksjon Tre musikkstudenter lover levende musikk med gjester i studio. Et perfekt musikkvors.

Tips Anton på anton@inside24.no

ANSVARLIG REDAKTØR

DESKSJEF

ØKONOMIREDAKTØR

MOTEREDAKTØR

JOURNALISTER

ILLUSTRATØR

Camilla Tryggestad Visjø

Didrik Mejlbo Skodje

Hans Iver Odenrud

The Roll Rakeng

Terese Granheim

Pål Andreas Løyning

camilla.visjo@inside24.no

didrik.skodje@inside24.no

hans.odenrud@inside24.no

thea.rakeng@inside24.no

Maria Skrede

--------------------------------------------

Telefon: 46410931

Telefon: 93269149

Telefon: 95816230

Telefon: 40490970

Pia Seeberg

OVERSETTER

BESØKSADRESSE

--------------------------------------------

--------------------------------------------

--------------------------------------------

--------------------------------------------

Charlotte Hauge

Maximilian Sandbaek

Nydalsveien 15

REDAKSJONSSJEF

FOTOSJEF

KULTURREDAKTØR

GRAFISK UTFORMING

Martine Bergli Hanevold

--------------------------------------------

0484 Oslo

Thomas Jensen

Anne Marit Stabforsmo

Gitte Paulsbo

Pernille Gunbørud Hansen

Stine Morken

KOMMENTATOR

----------------------------------------

thomas.jensen@inside24.no

anne.stabforsmo@inside24.no

gitte.paulsbo@inside24.no

Ida Skotland Hansen

Ingvild Hovland

Kristian Johnsrud

SOSIALE MEDIER

Telefon: 91768852

Telefon: 99152627

Telefon:

Merethe Lønstad

--------------------------------------------

Twitter.com/insidebi

--------------------------------------------

--------------------------------------------

--------------------------------------------

--------------------------------------------

Carina Carlsen

MARKEDSANSVARLIG

Facebook.com/insideas

DAGLIG LEDER

NYHETSREDAKTØR

FEATUREREDAKTØR

FOTOGRAFER

Gita Simonsen

Linn-Birgit Kampen Kristensen

----------------------------------------

Magnus Myhre

Helin Àsta Kalef

Kathrine Opseth

Christine Haanes Lunder

Eiren Veen Birkeland

--------------------------------------------

Les siste utgave på vår nettside

magnus.myhre@inside24.no

helin.kalef@inside24.no

kathrine.opseth@inside24.no

Magni Sørlokk

Ida Skotland Hansen

KORRESPONDENT

www.inside24.no

Telefon: 46410930

Telefon: 48601587

Telefon:

Ada Moe Fause

Linda Sannum

Eirik Nymo Isaksen, Moskva

post@inside24.no

B-AVIS RETURADRESSE: INSIDE, NYDALSVEIEN 15, 0484 OSLO

STUDENTAVISEN INSIDE WWW.INSIDE24.NO

FOTO: NRK P3 / FLICKR

By:Larm 4 sider om musikkfesten i Oslo sentrum

TWITTERVJUET

Av: Linda Sannum linda.sannum@inside24.no

Først ut er BIs sosiale medieekspert, høyskolelektor Cecilie Staude (@ceciliestaude) ved Institutt for Markedsføring. Hun er fagansvarlig for kurset i sosiale medier, som i løpet av kort tid har blitt et av BIs mest populære valgkurs, både blant fulltidsstudenter og yrkesaktive kveldsstudenter. Cecilie har også fagansvar for kursene; Kommunikasjonsatferd, Omdømmebygging i Varehandel, Kampanjeplanlegging og Mediehåndtering.

@ceciliestaude

Linda Sannum @LindaSannum @ceciliestaude Da starter vi intervjuet om Sosiale Medier. #twittervju

ANTALL TWEETS SENDT: 3.895 ANTALL FØLGERE: 4.209 FØLGER: 1.017

Cecilie Staude @ceciliestaude @LindaSannum Jeg er klar for intervju. #twittervju

Linda Sannum @LindaSannum @ceciliestaude Kurset Sosiale Medier på #BI firedoblet studentantallet i høst, hva skyldes den store interessen? #twittervju

Linda Sannum @LindaSannum @ceciliestaude Du fortalte nylig på Twitter at du skal skrive bok sammen med @stmarthinsen. Hva skal den handle om? #twittervju

Cecilie Staude @ceciliestaude @LindaSannum Når #SoMe blir naturlige kanaler for meningsutveksling, øker behovet for kunnskap om hvordan potensialet utnyttes. #twittervju

Cecilie Staude @ceciliestaude Om hvordan #SoMe kan få betydning for hvordan demokratiet utvikler seg. #twittervju @stmarthinsen

Linda Sannum @LindaSannum @ceciliestaude Du bruker Twitter aktivt til deling, idèutveksling og fremheving av andre. Hvor unik er delekulturen her? #twittervju

Linda Sannum @LindaSannum @ceciliestaude Hvilke egne Twitter-øyeblikk husker du best? #twittervju

Cecilie Staude @ceciliestaude @Lindasannum Den er unik, tidvis rørende. Andres bidrag gjør at jeg selv lærer og tilfører studentene verdi utover pensumboka. #twittervju

Cecilie Staude @ceciliestaude @lindasannum Da jeg lenket til ”Å by på seg selv, være raus”: http://bit.ly/wZq349. Den satt langt inne. Og #PSoMe-analysene. #twittervju

Linda Sannum @LindaSannum @ceciliestaude Kan man kombinere profesjonell tilstedeværelse med bygging av sosiale relasjoner av mer privat karakter? #twittervju

Linda Sannum @LindaSannum @ceciliestaude Har du hatt noen Twitter-tabber? #twittervju

Cecilie Staude @ceciliestaude @lindasannum Jeg trodde ikke det var mulig, ser nå at jeg tok veldig feil. Har selv bygd relasjoner her som betyr mye for meg. #twittervju

Cecilie Staude @ceciliestaude @lindasannum Tror ikke jeg har tabbet meg skikkelig ut. Sender dog ut slanketips i ny og ne, til irritasjon for noen. #spam, #twittervju

Linda Sannum @LindaSannum @ceciliestaude Du anbefaler å løsne på slipset men ikke kaste skjorta i #SoMe. Hvor går din grense mellom personlig og privat? #twittervju

Linda Sannum @LindaSannum @ceciliestaude Takk for intervjuet, lykke til videre – og gratulerer med morsdagen! #twittervju

Cecilie Staude @ceciliestaude @lindasannum Det jeg skriver må samsvare med inntrykket jeg vil at folk skal ha av meg. Man må ha sin egen komfortsone. #twittervju

Cecilie Staude @ceciliestaude @lindasannum Selv takk, og i like måte! #twittervju

VI HJELPER DEG MED EN FOT INN I NORSK NÆRINGSLIV

Økonomi

%

Regnskap

%

IT

%

Salg

%

Markedsføring

%

Administrasjon