INSIDE 03-2014

Debatt: Mats Kirkebirkeland Joakim Møllersen Eirik Skoglund Godal

INSIDE HAR LODDET STEMNINGEN I OL-LANDET REISEREPORTASJE

PORTRETTET

PETTER STORDALEN

-TID TIL

SELFIE

Studentavisen ved Handelshøyskolen BI TIRSDAG 25. FEBRUAR 2014 NR. 03 ÅRGANG 48

HOLD DEG OPPDATERT PÅ STUDENTNYHETER WWW.INSIDE24.NO

NYHET

NY REKTOR VED HANDELSHØYSKOLEN BI

Inge Jan Henjesand tilbake etter

SIDE 10

SKAL KJEMPE BIs SAK PÅ NSOLANDSMØTE NYHET

SIDE 4-5

REKTORBRUDD

OPPFORDRER

TIL KVINNE-

RUSH

02

STUDENTAVISEN INSIDE

Folkeavstemming o Grunnlagt 1966 av Einar Corneliusen Ansvarlig Redaktør: Daniel Gauslaa

Vil du øke fokuset på studentforeningene, Henjesand?

BI

-professor Peggy Brønn kalte utnevnelsen av den nye rektoren «et sjokk». Dette skrev DN.no.

Etter det INSIDE erfarer sa BIs nye rektor, Inge Jan Henjesand, opp stillingen som prorektor på BI etter samarbeidsproblemer med nåværende rektor Tom Colbjørnsen i 2007. I august 2014 kommer Henjesand tilbake til BI og tar over som rektor etter Colbjørnsen som har sittet i maksperioden på åtte år.

Kirkebirkeland rosColbjørnsen var er Mats imidlertid Colbjørnsen i dagens utgave av INSIDE, verken kjent det er også vel fortjent for å ha ukentlige møter og etter blant annet å ha hørt med SBIO-ledelsen eller på studentene, og sikret BI plassen over NHH i FinanBIS-ledelsen cial Times rangering over Europas beste «business-skoler».

BI-systemets kanskje viktigste nøkkelpersoner er studentene, og disse bør også være i fokus i fremtiden.

Colbjørnsen hørte på studentene, men var verken kjent for å ha ukentlige møter med SBIO-ledelsen eller BIS-ledelsen. Med totalt 20.000 studenter i BI-systemet følger det et ansvar. Et ansvar Colbjørnsen kanskje ikke var den beste på. Nå gjenstår det for Henjesand å øke fokuset på studentforeningen gjennom BIS- og SBIO-ledelsene.

Studentene må kunne ha tillit til Henjesand og vite at han ønsker å høre på dem og skape en god dialog med tett oppfølging. Kommunikasjon er kilden til forbedring.

Med en god dialog er det mye som kan bli gjort. Studentene er gruppen på BI som bør være i størst fokus. For at undervisningen skal kunne bli bedre, er BI-ledelsen avhengig av tilbakemelding fra studentene. Det er tross alt studentenes og fremtidens Norge det er snakk om, og det kan ikke tulles med.

Andre rektorer i høyere utdanningsinstitusjoner har omtrent ukentlige møter med sine studentforeninger.

Dette har nok ikke vært realiteten på BI de siste årene.

Lærings-Norge er i endring. I konstant endring – og etter NHO-konferansen i våres kommer kanskje endringene enda raskere enn før. Endringene handler om arbeidskraften også i fremtiden. Innen 2030 har NHO spådd 30.000 for mange med en mastergrad i økonomi og administrasjon.

Selv om Henjesand har uttalt at han ønsker å videreføre Colbjørnsens strategi, blir det spennende å se hvilke grep den nye rektoren ønsker å gjøre for at BI skal kunne bli et enda bedre utdanningsinstitusjon.

Henjesand, om du vil gjøre BI til et bedre sted for studentene, kan god dialog med skolens studentforeninger være et godt sted å starte. Her får du førstehåndsberetningene og kan være med på også å se inn i studentenes hverdag.

Velkommen tilbake til BI, og lykke til i jobben som ny rektor.

Studentavisen INSIDE er en fri og redaksjonelt uavhengig riksdekkende studentavis, av og for studenter generelt og BI-studenter spesielt. Avisen ble grunnlagt i 1966 av Einar Corneliusen.

ANNONSESALG HS Media, Tlf. 629 41 039 / 952 40 815 ks@hsmedia.no www.hsmedia.no Hold deg oppdatert på studentnyheter www.inside24.no

Side2 kommentar STIAN MICHALSEN Debattredaktør INSIDE

«A

lle» har fått med seg at Sveits nylig gjennomførte en folkeavstemming om innvandring til landet, som endte med knappest mulig flertall for å begrense antallet innvandrere landet tar i mot. I kjølvannet av dette resultatet har flere, blant dem FrPs Mazyar Keshvari, tatt til orde for å holde en tilsvarende folkeavstemming i Norge. I år er det tross alt 200 års-jubileum for grunnloven, og hva hadde vel ikke vært en bedre feiring enn å tilbakeføre direkte makt til folket? Svaret er: ganske mye.

Og det er ikke spørsmålet om innvandring som er kjernen i problemet, det er metoden.

Misforstå meg rett, for når de blir korrekt gjennomført er folkeavstemminger det ypperste av demokratiske verktøy.

De skaper ofte entusiasme og engasjement, og er en fantastisk gjennomslagskraft for folkeviljen inn mot de sittende politiske eliter. Det er vanskelig for et respektabelt demokratisk regime å se bort i fra resultatet av en slik avstemming. Likevel er det grunner til at folkeavstemminger er unntaket og ikke regelen når man diskuterer moderne liberaldemokratier og statsforvaltning.

Ikke minst i Norge, og spesielt ikke når man snakker om et så generelt og omfattende tema som innvandring.

Problemet er nemlig at folkeavstemminger er noe som funker godt på papiret og i teorien. De er et demokratisk ideal, men veldig vanskelige å få til å fungere i praksis. Folkeavstemminger er kronglete, kostbare og ofte splittende i sin natur. La oss illustrere med innvandring som eksempel. Første problem oppstår allerede i startfasen.

Hva skal man egentlig spørre om? Når du har et forslag oppe til en generell avstemming må spørsmålet være klart definert, lett forståelig og svaralternativene skal helst være ja eller nei. Så enkelt, og likevel så vanskelig. Ser vi bort i fra folkeavstemmingen om OL i Oslo 2022 har vi her på berget hatt to slike avstemminger i moderne tid, henholdsvis i 1972 og 1994, begge om vi skal melde oss inn

PRESSENS FAGLIGE UTVALG INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmenn– heten mot pressen i presseetiske spørsmål.

PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

FOLKEAVSTEMMING. Folkeavstemminger er kronglete, kostbare og ofte splittende i sin natur, skriver debattredaktøren. Foto: Flickr

i EU eller ikke. Disse endte med nei, som også ble det endelige resultatet da Stortinget skulle ta stilling til saken. Spørsmålet var enkelt og oversiktlig. Skal Norge bli medlem av den Europeiske Union? «Ja» eller «Nei». Om innvandring vil dette være bortimot umulig å gjøre, fordi innvandring er et fantastisk vidt begrep. Snakker vi om asylsøkere? Familiegjenforeninger? Arbeidsinnvandring?

EØS-borgere? Utenlandske ektefeller? Kan man lage ett enkelt spørsmål som dekker dem alle, eller eventuelt skiller ut de gruppene man vil ekskludere?

La oss uansett si at vi holder en folkeavstemming. I Sveits hadde innvandringsavstemmingen et oppmøte på 55.8 %, noe som er den høyeste oppslutningen en slik avstemming har hatt de siste årene. Men hva var det egentlig de bestemte?

De bestemte å innføre flere og strengere kvoter på innvandringen til landet, uten forbehold om hva som ville bli kon-

REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør: Daniel Gauslaa Redaksjonssjef: Iselin Rosvold Desksjef: Emma Rokseth Kenny Fotosjef: Ingunn Straalberg Nyhetsredaktør: Eli Stokke Harstad Økonomiredaktør: Stilling ledig Kultur- og featureredaktør: Lars Volden Nettredaktør: Didrik Skodje Daglig leder: Axel Aastad Markedsutvikler: Christina Scmitz

Problemet er nemlig at folkeavstemminger er noe som funker godt på papiret og i teorien sekvensene. Et samlet politisk landskap sto i mot, støttet av fagforeninger, arbeidsgiverforeninger og forvaltningen. Hvorfor var det så bred oppslutning mot forslaget? Fordi de vet at dette vil få uante konsekvenser for økonomien og de internasjonale samarbeidsavtalene Sveits er en del av. Dette fører oss over til det største problemet for folkeavstemminger som de facto metode for avgjørelser: tesen om den informerte velger. Teorien handler om at mennesker sjelden innehar nok informasjon til å ta en velbegrunnet avgjørelse, vel vitende om konsekvensene av sine valg. Kan man stole på at den generelle befolkningen

KONTAKT STUDENTAVISEN INSIDE Nydalsveien 37, 0484 Oslo E-post: post@inside24.no Innlegg og kronikk: debatt@inside24.no Tlf. 991 60 201 (Redaksjon) Tlf. 991 01 201 (Administrasjonen) Eier: Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo Utgiver: Studentavisen INSIDE AS Trykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70

03

STUDENTAVISEN INSIDE

og demokrati

KOMMENTAR

13. februar kom nyheten om at Henjesand blir ny rektor for BI fra 1. august i år. Men før Henjesand starter i sin stilling bør man gjøre opp regnskapet til nåværende rektor Tom Colbjørnsen, skriver Mats Kirkebirkeland.

Colbjørnsens fotavtrykk MATS A. KIRKEBIRKELAND

Politikk og samarbeidsansvarlig, SBIO-ledelsen 2012

T

om Colbjørnsen tilredte som rektor i august 2006 og har sittet i to perioder. Colbjørnsen sitt store prosjekt har vært å «spisse» institusjonen for at BI skal hevde seg blant de ledende europeiske handelshøyskoler. Dette har vært en helt riktig strategi, både sett fra studentenes perspektiv og det norske samfunnet.

Colbjørnsen fikk også den vanskelige oppgaven med å bygge en ny felleskultur etter samlokaliseringen av de fire forskjellige BI-høyskolene i Nydalen i 2005. Det virker som om dette er håndtert på en god måte og det er ihvertfall fra et studentperspektiv lite kulturelle forskjeller fra om du studerer finans, eiendomsmegling eller markedsføring.

Til forskjell fra Universitetet i Oslo, så spiller det mindre rolle hva du studerer på BI. Det viktigste er at man er BI-student, og det er ikke det samme som å være en vanlig student.

Under Tom Colbjørnsen tid som rektor på BI, har det blitt lagt ned 9 lokale BI-skoler i to omganger. I 2006 ble det bestemt at de syv BI-skolene som lå i Gjøvik, Lillestrøm, Østfold, Vestfold, Telemark, Ålesund og Tromsø ble lagt ned i 2008. Mens en ny nedleggelsesrunde ble vedtatt i 2012, hvor det ble besluttet å legge ned BI-lokalitetene i Drammen og Kristiansand.

Begge beslutningene ble tatt til tross for protester fra både ansatte og studenter. Å legge ned disse skolene har vært viktige tiltak for å sikre likere kvalitet på studiene, og legge til rette for både tyngre og mer spissende fagmiljøer. Noen vil kalle det for dårlig ledelse og ikke sikre lokale forankring før et vedtak, men å få forankring for å nedlegge seg selv er en nærmest umulig oppgave.

forstår implikasjonene av hva de bestemmer? Folkeavstemminger tvinger den faktiske forvaltningen, altså embetsmennene, departementsansatte og byråkratene, til å jobbe etter resultatene av ofte populistiske forslag. Det høres kanskje elitistisk ut, men spenningsforholdet mellom teknokratiet og demokratiet er en evig diskusjon i debatten rundt hva som er god forvaltning. I Norge har vi løst det med å institusjonalisere deltagelsen fra ikke-governmentale organisasjoner, både privateide og offentlige. For eksempel er det staten, NHO og LO som årlig forhandler om lønn og arbeidslivspolitikk. Det kan vanskelig argumenteres for at folkeavstemming vil være et bedre alternativ. Kan fiskere fra Lofoten, bilmekanikere fra Senja eller aksjemeglere fra Stavanger ta et kvalifisert valg på hva som er fremtidige, nødvendige arbeidsressurser for sykehus i Nord-Trøndelag? Nærhetsprinsippet om at berørte

parter skal være med i utviklingen av politiske vedtak havner i andre rekke for en romantisk idé om kvalifisert folkemeninger. Det kan få mange negative konsekvenser.

Folkeavstemmingers styrke bør ikke undervurderes. De er viktige demokratiske verktøy, og den ytterste formen for uttrykk av folkesuvereniteten. Nettopp derfor bør de kun brukes til de viktigste spørsmålene stater står ovenfor. Grunnlovsendringer, medlemskap i overnasjonale institusjoner og utforming av styresett er eksempler på spørsmål der folkeavstemminger bør være normen. Men ikke bland dem inn i spørsmål rundt ren daglig forvaltning.

Der bør fortsatt de menneskene med nærhet, erfaring og ekspertise på område få den tilliten de trenger for å gjøre jobben sin. Den totale pakken innvandring utgjør i samfunnet er et slikt område.

MENINGER?

NYHETER

ØKONOMI

Fadderullan har inngått en gigantkontrakt.

Johan H. Andersen oppfordrer til å tenke nytt

Leserinnlegg: Maks 600 ord Kronikk: Maks 1000 ord Innleveringsfrist til neste utgave er: onsdag 12. mars.

Leveres til debatt@inside24.no merket «Debatt».

Legg ved et portrettfoto.

debatt@inside24.no

NY REKTOR. Inge Jan Henjesand (til venstre) tar over for nåværende rektor Tom Colbjørnsen 1. august 2014. Foto: Heidi Widerøe/ Handelshøyskolen BI

Akademia preges av en svært konservativ kultur, hvor alle endringer oppfattes truende.

For eksempel er det langt over 30 forskjellige økonomi og administrasjons bachelorgrader i Norge i dag. Norske studenter skal samtidig møte en globalisert konkurranse og arbeidsmarked. Man er fullstendig virkelighets"ern, hvis man tror at Norge kan ha over 30 fagmiljøer innen økonomi og administrasjon som holder en internasjonal standard. På samme måte er det lite trolig at man greier å ha en like god kvalitet og faglig tyngde på 15 forskjellige BI-campuser, som Colbjørnsen startet med i 2006. Det er mange rektorer i offentlige utdanningsinstitusjoner som burde vært like tøff som Colbjørnsen, ved å legge ned både campuser og studier som ikke har livets rett.

BI har i løpet av Colbjørnsens tid klatret jevnt og trutt på internasjonale rangeringslister. Og i høst gikk BI forbi «erkerivalen» NHH på Financial Times rangering over Europas beste «business-skoler». Mitt inntrykk er ikke at ambisjonene om listeklatring har vært pga. av den statusen det gir å være høyere på listen, men mer de indirekte effektene det har på studiekvaliteten ved å faktisk klatre. Colbjørnsen har også

forstått at god faglig kvalitet henger sammen med et godt sosialt miljø og god studentvelferd. SBIO har fått solid støtte både finansielt og ved rektors tid og fokus. Ved min tid i SBIO-ledelsen i 2012 opplevde jeg at studentenes ord ble lyttet til og tatt på alvor.

Til stor forskjell fra studenttillitsvalgte på offentlige utdanningsinstitusjoner, hvor studentene må ut i media for å få oppmerksomhet. Kronen på verket er Colbjørnsens støtte til de nye lokalene i D-blokken, hvor det er lagt en solid grunnmur for å bygge opp en sterk studentforeningskultur for fremtiden. (selv om jeg personlig syntes Kroa ble litt «fisefin»). Det er også viktig å huske på at man som BI-student idag også vil ha sin utdannelse fra BI på sin CV om 30 år også. Derfor bør alle studenter være opptatt av hvilken strategi og retning BI legger seg på. Om BI forsetter å hevde seg på Europeiske lister, har det en stor verdi for meg også i 2030. Colbjørnsen fortjener etter mitt syn en stor takk for den åtte år lange innsatsen som «studentenesrektor» ved Handelshøyskolen BI!

SE OGSÅ DEBATT, SIDE 20 OG 21

innsiden Petter Stordalen forteller åpent om livet sitt

µ

04 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE

NORGE INNFØRER SANKSJONER MOT UKRAINA

NYHETER Nyhetsredaktør: Eli Stokke Harstad post@inside24.no

POLITIKK Norge vil innføre tilsvarende sanksjoner mot Ukraina som de EU har vedtatt, opplyser statsminister Erna Solberg. – Det er viktig at vi opptrer samordnet slik at sanksjonene skal virke mest mulig effektivt.

Derfor har vi sagt at vi vil slutte oss til de sanksjonene som et samlet EU nå har stilt seg bak, sier statsminister Erna Solberg (H) til NTB. – Situasjonen i Ukraina er utrolig kritisk. Vi kommer til å følge situasjonen tett i samråd med EU og nabolandene våre i dagene som kommer, sier Solberg.

Henjesand tilbake etter rektorbrudd Inge Jan Henjesand er fra august 2014 tilbake på Handelshøyskolen BI som ny rektor. Forrige gang brøt han opp rektorparet, da han sa opp sin stilling som prorektor, etter lengre sykemelding og intern koflikt.

TANWIR HAYDER ZIA ISELIN ROSVOLD OSLO

13.

februar offentliggjorde valgkomiteen at Inge Jan Henjesand blir ny rektor på Handelshøyskolen BI. Henjesand har tidligere vært prorektor på handelshøyskolen, men valgte å gå av etter fire måneders samarbeid med nåværende rektor Tom Colbjørnsen i 2007, der to av månedene forsvant i sykemelding. Etter hva INSIDE erfarer, var årsaken til rektorbruddet en konflikt mellom Colbjørnsen og Henjesand. Ingen av dem ønsket å kommentere om de hadde samarbeidsproblemer da INSIDE skrev om saken samme år. Henjesand fortalte derimot at grunnen til hans avskjed var at han hadde lyst.

Til tross for konflikten, har ikke Henjesand noen umiddelbare planer om å endre handelshøyskolens strategi. Han mener den nåværende strategien Handelshøyskolen BI følger er god, og noe han ønsker å bygge videre på. Henjesand ville dog være litt forsiktig med å uttale seg alt for mye angående dette, da han mener at strategiplaner og endringer er for tidlig å snakke om.

– Jeg starter ikke som rektor før over sommeren, og ønsker å opptre ryddig i forhold

INSIDE 21. mars 2007

til dette. Dessuten er det for tidlig å komme med programerklæringer før jeg er i gang med jobben. Men det jeg kan si, er at den nåværende strategien er god. Vi må strekke oss slik at BI også utenfor landets grenser skal være et attraktivt studiested. Verdien av et vitnemål fra BI skal stå høyt i kurs.

I så måte er vi helt avhengig av sterke fagmiljøer som de beste forskerne internasjonalt ønsker å være en del av. BI skal være en foretrukket samarbeidspartner med næringsliv og offentlig sektor. BI skal ha læringsfasiliteter og bruke ny teknologi slik at læringskvaliteten settes i høysetet. I sin tid var jeg delansvarlig for

utviklingen av læringsmiljøet for studentene da vi planla og bygget BI i Nydalen, sier Henjesand.

Drømmejobb Selv om Henjesand ikke trer inn som rektor før sommeren 2014, kan hovedpersonen fortelle at dette er en handelshøyskole med høy kvalitet og at rektorstillingen her, er sannsynligvis den mest spennende lederjobben han kan tenke seg. Henjesand har store forventninger til handelshøyskolen.

– Jeg ser frem til å bli rektor for en internasjonal, relevant, ambisiøs og kvalitetsfokusert virksomhet. BI har en svært

god posisjon, både nasjonalt og internasjonalt. Dette skal vi bygge videre på. BI skal fortsette å være et attraktivt studiested for de beste studentene, samtidig som vi skal tiltrekke oss de beste forskerne. Å være rektor på en handelshøyskole med så mange flinke studenter

og ansatte er den mest spennende lederjobben jeg kan tenke meg, sier Henjesand.

Vil bedre skolen På spørsmål fra INSIDE om hvilken lederrolle han ønsker å være for å kunne oppfylle sine forpliktelser som BIs rek-

Problemer i toppetasjen ►

August 2005: Etter åtte år som BI-rektor kunne ikke Torger Reve sitte lenger. Tidligere BIstyreleder Gunn Wærsted ledet valg-komiteen, som brukte ett år på å finne Reves etterfølger.

► August 2005: Den

danske dekanen Ole Stenvinkel Nilsson staret som BI-rektor 1. august, og forsvant igjen 1. desember samme år - grunnet sykdom.

Han er i dag tilbake ved CBS i København.

►

Desember 2005: Prorektor Inge Jan Henjesand rykket opp som konstituert rektor, mens Inge K. Hansen leder valgkomiteen som skal finne ny rektor.

►

August 2006: Tidligere NHH-professor Tom Colbjørsen overtar rektorstolen. Henjesand «rykker ned» til prorektorstillingen igjen.

Sammen skal de lose BI gjennom NOKUT-prosessen.

NYHETER 05

STUDENTAVISEN INSIDE

NORGES BESTE OG DÅRLIGSTE HØGSKOLER

USIKKER FREMTID FOR STUDENTER

UTDANNELSE Høgskolene i Hedmark og Bergen er de beste av alle statlige høskoler, basert på andel toppkarakter og lavest strykprosent i 2013. Dårligst ut kommer Høgskolen i Gjøvik.

- Vi tror jo at denne innsatsen gir resultat i form av bedre kvalitet i utdanningene våre, men det er også noen andre forklaringsfaktorer som gjør at vi kommer høyt opp på statistikken det vises til her, sier Kommunikasjonssjef Frode Skår ved HiH til Khrono.

UTDANNELSE Studenter som velger en utdannelse innen samfunnsfag, økonomi og administrasjon, eller humanistiske fag kan møte en usikker fremtid på jobbmarkedet, i følge Statistisk Sentralbyrås (SSB) prognoser for tilbud og etterspørsel etter forskjellige utdanningsretninger frem mot år 2030.

– Disse skiller seg ut som grupper det vil utdannes for mange av de neste 20 årene i forhold til behovet. Konsekvensen er større rift om jobbene, sier prosjektleder Nils Martin Stølen i SSB til Dine Penger.

TILBAKE PÅ BI. Inge Jan HenINNGANGSORD. Bildetekst jesand kommer fraIngunn stillingen kommer her. Foto: som direktør for forskning, Straalberg innovasjon- og næringspolitikk i NHOs landsforening Abelia.

Foto: Ingunn Straalberg

FERDIG SOM REKTOR. Tom Colbjørnsen går av som rektor den 1. august i år. Foto: Didrik Skodje

tor, kan Henjesand fortelle oss at han vil prøve å fremstå som en rektor både ansatte og studenter kan være stolte av. Videre kan han fortelle at han aktivt vil jobbe med å gjøre Handelshøyskolen BI til et enda bedre sted, både for studenter og ansatte.

► August 2006:

Nestleder i BI-styret, Inge K. Hansen, «rykker opp» som styreleder, etter at Gunn Wærsteds periode utløper.

– Jeg håper jeg kan være en rektor som både de ansatte og studentene ved BI kan være stolte av, noe som innebærer et bredt arbeid på flere arenaer.

Som rektor skal jeg fronte BI utad nasjonalt og internasjonalt, overfor næringsliv, offentlig sektor og politiske myn-

► Februar 2007:

Prorektor Inge Jan Henjesan kaster inn hånkledet etter fire måneder med Colbjørnsen.

Samarbeidsproblemer er årsaken.

digheter. I tillegg er det helt avgjørende å få andre til å lykkes. BI har svært mange dyktige medarbeidere både i fagstaben og i administrasjonen. Min oppgave blir å bidra til at de også i framtiden gjør BI til en attraktiv handelshøyskole å studere og jobbe hos. Jeg er glad i mennes-

► Juli 2007:

Leder i Forskerforbundet Bjørn Eriksen beskylder Tom Colbjørnsen for å inntatt en gammeldags lederstil.

ker og liker å se at andre lykkes med det de gjør. Jeg vil være tilgjengelig både for ansatte og studenter, sier Henjesand.

Henjesand, og han håper den nye rektoren fortsetter å videreutvikle Handelshøyskolen BI på en positiv måte.

– Jeg ser frem til at Inge Jan er på plass som rektor. Jeg forventer at han er ambisiøs og engasjert, og at han ønsker å videreutvikle Handelshøyskolen BI ytterligere. Jeg er også sikker på at SBIO vil få til et godt og konstruktivt samarbeid med vår nye rektor, slik at vi kan fortsette vårt gode samarbeid med BIs ledelse, sier SBIO-lederen på spørsmål om hva han forventer av den påtroppende rektoren.

SBIO-lederen mener at studentene bør være hovedfokuset til Henjesand når han tar over som rektor til sommeren. Haugen håper at Henjesand blir en rektor som er klar ovenfor studenter og ansatte på hvilket mål som blir satt.

– Som rektor ved Handelshøyskolen BI må man være tydelig overfor både studenter og ansatte på hvilke mål man har, og hvordan han ser for seg å nå disse. Han må kunne kommunisere godt og være åpen for innspill, spesielt fra studentene. Viser han i tillegg et godt engasjement er jeg sikker på at han vil gjøre en god jobb som rektor, sier Haugen avslutningsvis. post@inside24.no

Positiv SBIO- leder Leder for Studentorganisasjonen for BI i Oslo (SBIO), Espen Haugen er positiv til

► FEBRUAR 2013:

Forskerforbundet fremmer mistillitsforslag mot Tom Colbjørnsen og styreleder Terje Venold. 25. februar konkluderer styret at de fortsatt har tillit til rektor og styreleder.

OGSÅ KOMMENTARER, µ SE SIDE 2 OG 3 ► FEBRUAR 2014:

Styret ved Handelshøyskolen BI har ansatt Inge Jan Henjesand som ny rektor. Han tar over roret etter nåværende rektor Tom Colbjørnsen 1. august 2014 som har sittet i åtte år.

06 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE

Oppfordrer kvi Forretningskvinne og oljeanalytiker i Nordea Markets, Thina Margrethe Saltvedt, mener det fortsatt eksisterer barrierer for kvinner i næringslivet. Nå oppfordrer hun jenter til å søke

JournEY [Go To Gate] på Geilo - bli med til fjells og lær om hverdagen vår Vi i EY inviterer nysgjerrige studenter til to dagers workshop der du får muligheten til å utfordre deg selv, både faglig og sosialt sammen med oss!

Hva: Hvor: Hvem: Dato: Søknadsfrist: Kontakt:

JournEY [Go To Gate] Geilo 3. og 4. årsstudenter 2. - 4. april 2014 26. februar 2014 kl. 12.00 Kjersti Arntsen | 40454931 rekruttering@no.ey.com

© 2014 Ernst & Young AS. All Rights Reserved.

Søk på: www.ey.no/karriere

ISELIN ROSVOLD OSLO

–J

eg mener at det dessverre fremdeles eksisterer barrierer til en viss grad. Alle vil nok ikke være enig i det, og har heller ikke opplevd det slik – det er selvfølgelig veldig bra, men personlig har jeg opplevd å bli forbigått eller undervurdert på grunn av kjønn. Det er veldig viktig at vi tør ta denne debatten og at vi får den frem i lyset. Likevel synes jeg det er viktig at vi har kommet svært langt i Norge når det kommer til likestilling og det er det viktig å få frem.

Både fordeler og ulemper Som forretningskvinne i et manndominert yrke, har Saltvedt selv opplevd skepsis på bakgrunn av kjønn. Men hun påpeker at det også er foredeler ved å være kvinne i et slik stilling.

– Det var noen utfordringer da jeg startet. Mennene i bransjen var ikke vant til å lytte til feminine damer som snakket om finans. Det tok litt tid å få aksept og jeg var heller ikke villig til å fire på å være kvinne. Det gjorde nok at det tok litt ekstra lang tid. Det var fremmed at en kvinne i kjole skulle stå å fortelle dem hvordan finansmarkedet skulle utvikle seg, forteller Saltvedt.

– Etter at man har bygget seg opp kredibilitet og aksept er det en fordel å være dame. Fordi man skiller seg ut får man også flere muligheter. Nå er heldigvis mye av skepsisen borte. Mennene er vant til at kvinner dukker opp og konkurrerer med dem også innen finans slik at mange av disse barrierene nå har forsvunnet. Den delen blir et mindre og mindre problem for kvinner som ønsker å jobbe innen finans, fortsetter hun. Ønsker flere søkere Saltvedt håper arrangementet kan bidra til å bryte ned noen barrierer for å søke seg inn i finanssektoren, i tillegg til å "erne noen myter den er forbundet med. Hun mener det er viktig som kvinne å tørre å bevege seg utenfor sin egen komfortsone og gripe de mulighetene man får.

– Ingen gjør alt rett alltid – alle bommer av og til, men det lærer man av. Mitt tips er at jenter bør tørre å stå frem og vise hva de er gode for. Tørre å skryte av de tingene man er gode på, tørr å si ifra hvilke oppgaver man ønsker å gjøre og tørre å stå for sine holdninger, oppfordrer Saltvedt.

– Så sist, men ikke minst – jobb hardt det betaler seg alltid

KVINNE I MANNSYRKE. Thina Saltvedt ønsker at flere kvinner tør å søke til finansbransjen.

Foto: Nordea Bank

i det lange løp, legger hun til.

Stiller opp for å motivere Saltvedt stilte som en av foredragsholderne under Næringslivsutvalges arrangement, JenteCamp. Her får 40 jenter muligheten til å delta på motivasjonsforedrag fra både Saltvedt og Siv Jensen, og dra på bedriftsbesøk i ledende bedrifter i det norske næringslivet.

– Jeg vil oppfordre jentene til å tørre å kaste seg ut i den store og spennende finansverdenen.

Det handler om å våge å bryte å stikke hodet frem, tørre å skryte litt av seg selv og de tingene man er flink til, si hva man ønsker og mener og å ta sjansen på å bevege seg utenfor sin egen komfortsone. Vi jenter er minst like flinke som det mennene er så vi må bare tørre å stå frem – tørre å vise oss, står for våre meninger så har vi ingen grunn til å stille bak mennene.

Det bransjen er ute etter dyktig, motiverte og arbeidsvillige folk – uansett kjønn, sier Saltvedt.

Videre forteller Saltvedt det er et veldig godt å viktig tiltak for å prøve å få flere kvinner inn i finans, i tillegg til at det gir en mulighet til å avkrefte en del myter om matchokultruen og spisse albuer i finansverdenen.

NYHETER 07

STUDENTAVISEN INSIDE

inner til å innta finansverden FOR MYE. 17 prosent av studenter innehar et drikkemønster som vil være farlig hvis mlnsteret forsetter.

Foto: Flickr

SiO lurer fortsatt på om 17 prosent drikker for mye Sårbar økonomi, alvorlig drikkemønster og konsentrasjonsvansker var i 2010 store trusler mot norske studenters hverdag EIRIK LØKKEMOEN BJERKLUND VOLDA

– JenteCamp gir en unik mulighet til å få diskutere muligheter, utfordringer, tanker og opplevelser rundt finansverdenen med en utvalgt gruppe interesserte og kunnskapsrike jenter.

Dette er et seminar studentene selv har meldt seg på og det skal derfor bli veldig morsomt å møte en motivert gjeng som er interessert i finans og har lyst til å få et nærmere innblikk i hva denne sektoren har å tilby, sier hun.

det som er nødvendig, og det Fordommer og forventninger er kanskje det som hindre dem En av jentene som skal bli med i å i det hele tatt prøve å kom- på campen, er studenten Gørild me seg inn i manssdominerte Anett Bakkevoll. yrker. Hvis man tør å ta første – Jeg håper på å bli enda mer steget, så tror jeg ikke det er så inspirert og se hvordan fremtiille som man skal ha det til. Du den vil være. Videre håper jeg må tørre å søke. Hvis du får nei på å bygge nettverk, kanskje første gangen, må du ikke la det jeg finner min fremtidige arhindre deg i å fortsette å prøve. beidsgiver. Det er jo flere jenter Det er ikke alle som klarer det fra BI, som jeg regner med er på første forsøk, og det gjelder motiverte studenter, forteller selvfølgelig gutter også. Du må Bakkevoll. ikke gi opp så lett, forklarer Selv om Bakkevoll påpeker at Mull. kvinner juridisk sett er blitt mer «Mer redd enn nødvendig» – Vi har nok av eksempler på likestilt, mener hun at det fortLeder i JenteCamp, Alexandra kvinnelige toppledere, som jeg satt finnes en barriere for kvinMull, sier hun ønsker å få flere mener tyder på at hvis man er ner i næringslivet, på grunn av jenter til å søke i mannsdom- villig til å arbeide så mye som andres forventninger. minerte yrker når de er ferdig det kreves, så er ikke det å være – Forventninger en del har til på med sin utdannelse på BI. – kvinne i seg selv et hinder, legdamer er annerledes enn hva BSN annonse INSIDE Forside:BSN annonse INSIDE 12-02-08 13:52 Side 1 Jenter er kanskje mer redd enn ger hun til. vi har til menn. Selv om vi har

kommet ganske langt, så er vi ikke helt i mål. Mange har fordommer om at de tror kvinner ikke kommer til å satse på karriere like hardt som de tror menn vil gjør. Noe som jeg tror er forbundet opp mot familieliv, forklarer hun.

Likevel mener Bakkevoll kvinner må ta i et tak selv.

– Jeg syns at kvinner skal ta mye av skylden selv også. Menn kan er tøffere og tør å si at de er gode, mens kvinner er mer tilbakeholdende. Der syns jeg kvinner virklig må ta i et tak selv, sier Bakkevoll.

– Jeg er ikke redd for å søke på høyere stillinger. Jeg kommer helt klart til å gjøre det, legger hun til. iselin.rosvold@inside24.no

Det kom frem forrige gang Studentenes helse- og trivelsundersøkelse (SHoT) ble lagt frem.

I dag sendes årets undersøkelse for andre gang ut til studenter over hele landet. Alle studenter bør kikke i e-post-innboksen sin fremover.

I 2010 opplevde rundt 20 av studentene arbeidspress og konsentrasjonsvansker som et stort problem. Mange flere rapporterte dette som et problem i mindre grad. Kvinner utsettes oftere for dette enn menn.

- Ved å svare på undersøkelsen får samskipnadene kunnskap om hvordan studentene har det, og svarene hjelper oss med å lage enda bedre helse- og velferdstilbud til studentene, sier Kari Jussie Lønning, leder for SiO Helse.

Ikke overraskende er 30 prosent av studentene i en sårbar økonomisk situasjon. 17 prosent av studentene innehar et drikkemønster som vil være farlig hvis mønsteret fortsetter I forrige undersøkelse rapporterte 14 prosent av deltakerne om alvorlige psykiske plager, men kun en tredjedel av disse søkte hjelp.

I en pressemelding fra Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) har resultatene fra forrige undersøkelse vært en viktig veileder for arbeidet til SiO Helse.

Ditt naturlige boligvalg som BI-student Send inn en uforpliktende søknad på www.bsn.no

08 ANNONSE

STUDENTAVISEN INSIDE

Ett steg foran Blir du med på et av disse arrangementene garanterer vi at du kommer ett steg nærmere drømmekarrieren. Møt oss på stand på BI under Næringslivsdagene 11.-13.mars hvis du vil høre mer om studentarrangementene!

PwC Scholarship Klarer du å utfordre oss innenfor ditt fagområde?

Vi gir deg kontorplass og en erfaren sparringspartner slik at du kan bygge relasjoner i et sterkt fagmiljø der mulighetene er store.

Søk semesteret før du skal skrive masteroppgave.

© 2014 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer “PwC” seg til Pricewaterhous PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS og PricewaterhouseCoopers Services AS

ANNONSE 09

STUDENTAVISEN INSIDE

PwC Experience Prøv ut revisjon i praksis i Bergen, Oslo eller Trondheim 1. april.

For hvem?

Deg som studerer på andre- til fjerdeåret.

PwC Challenge Høstens vakreste eventyr er for deg som er nysgjerrig på hele PwC – Revisjon, Deals og Consulting. Avholdes i Oslo og Lofoten 27. - 31. august, og vi lover en fantastisk helg med minner for livet!

For hvem?

Deg som studerer på tredje- eller fjerdeåret.

Søknadsfrist 16. mars Søk på pwc.no/karriere

seCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS, som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.

10 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE

LIONESSES TIL TOPPS I STAVANGER

UTDANNINGSBOOM I SØR-KOREA

SPORT I helgen ble det arrangert en innendørs lacrosseturnering i regi av Studentidrettslaget ved Universitetet i Stavanger. Til sammen deltok 18 lag, og blant disse var BI Oslos egne Lions og Lionesses. Til tross for svært god innsats fra begge Lions sine guttelag holdt det dessverre ikke denne helgen. Lionesses hadde derimot hellet på sin side, og vant en jevn og nervepirrende finale mot GSI Cubs fra Grimstad med stillingen fem-fire.

INTERNASJONALT Sør-Korea topper listen over OECDland som har størst andel av høyere utdannende. Hele 63,8 prosent av befolkningen mellom 25 og 34 år har høyere utdanning. Resultatet er en hard kamp om relevante jobber etter endt utdanning. Bare halvparten klarer å få seg en fast jobb i løpet av det første året etter studiene, og nærmere én av fire mellom 20 og 24 år er hverken i jobb eller utdanning.

SER FREM TIL Å BLI HØRT. Fra venstre, SBIO leder, Espen Haugen og politikk og samarbeidsansvarlig Caspar Fagerström.

Foto: Ingunn Straalberg

Vil være et friskt pust i nasjonal studentpolitikk Lederne for linjeforeningene i SBIO valgte tirsdag 11. februar syv studenter som skal representere Handelshøyskolen BI i Oslo på landsmøtet til Norsk Studentorganisasjon (NSO), i Tønsberg 28.-30. mars.

EMIL GJERDE ENGEBRETSEN OSLO

L

ederen av Studentforeningen på BI Oslo (SBIO), Espen Haugen, er én av de heldige som fikk tillit av studentene på BI. I tillegg til SBIO kommer det omtrent 250 studentrepresentanter fra hele Norge til landsmøtet.

- Det er veldig morsomt å få representere SBIO på NSOs landsmøte. Jeg ser frem til at SBIO endelig får være en del av den største studentstemmen i Norge. Jeg er sikker på

at SBIO vil komme inn som en konstruktiv bidragsyter og et friskt pust på landsmøtet.

Haugen forteller videre at de er en kompetent gjeng som skal tale BI-studentene sin sak i slutten av mars. I tillegg til han selv som har hatt flere omfattende verv i SBIO, har de og med seg lederen av Velferdstinget i Oslo & Akershus, Kaia Marie Rosseland.

- SBIOs delegater har ulik bakgrunn og erfaringer fra studentpolitikk og studentforeningsarbeid. Sammensatt er det en slagkraftig delegasjon som blir sendt fra Handelshøyskolen BI i Oslo, utdyper han.

Stipendendring Politikk & Samarbeidsansvarlig i SBIO, Caspar Fagerström, trekker frem stipend for skolepenger og å sørge for at også de private skolene sin stemme blir hørt i me-

dia som de viktigste sakene.

SBIO-lederen er enig.

- For oss er det viktig at stipend for skolepenger er noe som fremdeles blir jobbet for.

Vi ønsker at en større del av det vi betaler inn i skolepenger skal bli omgjort til stipend etter endt utdanning, forteller Haugen.

Med kun syv av 250 representanter kan ikke SBIO få gjennomslag for saker alene, og på spørsmålet om de har fått allierte svarer Fagerström at de har god dialog med alle i NSO om å fremme sakene deres.

- I tiden foran landsmøtet blir fokuset å sette lys på denne problematikken og høre hva de forskjellige studentforeningene mener om sakene våre. Og så skal vi også jobbe for saker som vi alle er best tjent med, eksempelvis 11 måneders studiestøtte og saker som har vært i media i det siste, avslutter han. emil.engebretsen@inside24.no

HER ER BI’ REPRESENTANTER TIL NSO LANDSMØTE: Ine Sophie Atterås, 22 år og 1. året PR & Markedskommunikasjon.

Verv: Leder i Studentpolitisk Utvalg.

Reidar Vøllo, 21 år og 2. året Siviløkonomstudiet.

Verv: Velferdstingsansvarlig i Studentpolitisk Utvalg Silje Vatningen, 19 år og 1. året Siviløkonomstudiet.

Verv: Prosjektansvarlig i Studentpolitisk Utvalg og ambassadør for Næringslivsdagene.

Thomas Rorgermoen, 21 år og Økonomi & Administrasjon.

Verv: Tidligere engasjert i Unge Venstre

Kaia Marie Rosseland, 24 år og 3. året Økonomi & Administrasjon.

Verv: Leder for Velferdstinget i Oslo og Akershus 2014 og Politikk og Samarbeidsansvarlig i SBIO-ledelsen 2013.

Espen Haugen, 22 år og er ferdig med bachelor.

Verv: Leder for SBIO. Har vært leder for Fadderullan og en lang rekke andre styreverv.

Kristian Brandsberg, 26 år og studerer markedsføring. Er i dag inne i sitt andre år som Verv: Crewansvarlig i Fadderullan & BI-revyen. Tidligere faddersjef for BI i Stavanger.

STUDENTAVISEN INSIDE

ANNONSE 11 Sebastian Ludvigsen/Tinagent

Nå kan enda flere reise med et hint av business Som student og honnørpassasjer kan du nå reise billettløst med Flytoget og fremdeles få rabatten du har krav på. Registrer ditt kredittkort på flytoget.no, så kan du bare dra kortet neste gang du skal ut og reise. God tur!

12 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE

Fikk tak i Jordan Belfort – så trakk sponsorene seg Årets Næringslivsdager på BI fikk tak i Jordan Belfort, men mannen det nå er laget film om, glapp på grunn av sponsorer som trakk seg. I stedet sitter de igjen med navn som Rune Bjerke, Bjørn Kjos og Hans Olav Lahlum.

DANIEL GAUSLAA OSLO

Å

rets Næringslivsdager (NLD) går av stabelen på BI 11.–13. mars i år. I forkant av dagene ligger blant annet mange timer med hardt arbeid og en video dedikert til Stargate.

— Vi har siktet høyt fra dag én. Vi begynte med å skrive ned mange navn, mange

usannsynlige navn. Jordan Belfort, som sikkert mange kjenner fra filmen Wolf of Wallstreet, ville vært en god kandidat, sier en av to foredragsansvarlige, Christoffer Omberg i årets Næringslivsdager på Handelshøyskolen BI Oslo.

Omberg forteller at de fikk tak i sekretæren til Belfort, og at de holdt kontakten via skype.

Hentet inn sponsorer Prisen på Belfort hadde vært høyere enn budsjettet, selv om en av Wall Streets mest kjente finansmenn satte ned prisen for å komme til Norge for å inspirere fremtidige økonomer.

— Vi måtte være realistiske og tok kontakt med rundt 50 bedrifter som kunne være med på finansiere Belfort. Vi endte opp med to realistiske bedrifter som ønsket å finansiere Belforts tur til BI, sier Omberg og legger til: — Det som stoppet dem fra å gå inn i prosjektet var at de var bekymret for mye medieomtale, både positiv og negativ, om mannen i og med at «Wolf of Wall Street» er en så ny film, sier Omberg.

Omberg forteller at Belfort virket veldig interessert i å snakke med studentene.

— Han vet i hvert fall hva

Handelshøyskolen BI er og Næringslivsdagene, sier Omberg.

Fikk svar av Stargate Omberg forteller at de også kom i kontakt med Stargate.

— De hadde dessverre ikke mulighet til å stille fordi de skulle på en session i Los Angeles og New York.

I høst laget Næringslivsdagene en film for å prøve å få Stargate til å komme på besøk til Næringslivsdagene.

— Stuntet med Stargate var et «longshot», og vi følte det var vellykket. Vi gikk inn med intensjoner som tilsa at det var et 50/50 mål og markedsføring på den andre siden, sier Omberg.

— Hvor fornøyde er dere Espen Lind når dere forsøkte å få tak i Stargate?

— Stuntet vi hadde med Stargate er vi uansett veldig

fornøyd med, og vi har hatt nesten 5000 visninger på You Tube på den filmen. Dette var hovedhensikten med stuntet, og vi visste fra start at det var en «longshot» å skaffe en av verdens største musikkprodusenter. Vi har snakket med Stargate i etterkant hvor de takket veldig mye for filmen og var riktig imponert, sier leder Espen Sunde i årets næringslivsdager.

Jobbet målbevisst og profesjonelt — Vi er strålende fornøyd med foredragsholderne vi har hentet inn. Dette var personligheter vi ønsket fra starten av prosjektet, og sammensetningen av personligheter er veldig bra i forhold til forskjellige linjer og studieretninger på BI, sier Sunde.

Han er overbevist om at

NYHETER 13

STUDENTAVISEN INSIDE

SKAPTE DEBATT. Unge Venstre-debatt skapte stort engasjement på Norges Handelshøyskole i Bergen. Foto: Erik Hapnes, NHHS Foto

Unge Venstre NHH tatt inn i varmen Unge Venstre NHH ble først nektet status som interesseorganisasjon i studentforening ved NHH. Onsdag forrige uke ble det klart at de likevel oppnår status som interesseorganisasjon.

ISELIN ROSVOLD OSLO Unge Venstre NHH ble forrige uke avvist som interesseorganisasjon i NHHS’ foreningsmøte torsdag 13. februar. Etter at Unge Venstre NHH klarte å samle inn tilstrekkelig med underskrifter, måtte vedtaket i går tas opp til urneavstemning. Onsdag klokken 12 var resultatet klart. Et flertall stemte for å la Unge Venstre NHH få status som interesseorganisasjon i studentforeningen.

I følge Jørund Thomassen Gjesvik, eksternansvarlig i Kjernestyret og leder for Studentpolitisk utvalg (SPU) i NHHS, vil ikke interessegruppe-statusen til Unge Venstre NHH ha noe særlig formell betydning.

— Hvis Unge Venstre ikke blir tatt opp som interessegruppe, kan de fortsette å være en gruppe ved NHH. Men de mister en del fordeler, og vi mister en del kontroll dem, forklarer han til Studvest.

DRISTIGE LØFTER. Vi lover glam, hud og en akustisk gitar, sier leder for Næringslivsdagene, Espen Sunde til INSIDE. Foto: Privat

Stuntet med Stargate er vi uansett veldig fornøyd med, og vi har hatt nesten Christoffer Omberg, foredragsansvarlig i Næringslivsdagenew alle studenter på BI kan finne en eller flere foredrag de ønsker å gå og bli inspirert på.

— Samtidig kan vi gjøre elementer som aldri har vært prøvd før på NLD med noen av disse foredragsholderne, og det er spennende.

Arrangerer jentekveld Årets Næringslivsdager har ingen kvinnelige foredragsholdere i sitt program. Nytt av året er en jentekveld det kan virke som de prøver å ta seg inn igjen med.

For første gang prøver Næringslivsdagene ut et nytt konsept; en jentekveld, som

blant annet Sunde har erfart et er en stor suksess på blant annet BI Bergen.

— Vi bestemte oss tidlig for å være innovative og nytenkende i NLD 2014, og har kommet opp med mange nye konsepter som ambassadører, NLD International for internasjonale studenter og vi prøver nå å starte en tradisjon med NLD Jentekveld den 8.mars, sier Sunde.

— Jentekvelden blir en helaften for jentene på BI, hvor de blir inspirert av kvinnelige personligheter, og servert og vartet opp av Næringslivsdagenes sjarmerende, sexy og

engasjerte gutter for anledningen. Vi lover glam, hud (mannlig) og en akustisk gitar, sier Sunde. Årets overraskelse Et annet konsept som er nytt av året er årets overraskelse.

— Næringslivsdagene er BIs største motivasjonsdag, og derfor er det viktig å skape stemning og engasjement blant studentene, sier Sunde.

Sunde er ikke redd for at studentene ikke skal møte opp selv om det er en overraskelse.

— Absolutt ikke, vi har heller tro på motsatt effekt. BI studenter er nysgjerrige, og vi har allerede dekket interessen med undersøkelse blant våre 40 ambassadører og de fleste sier at Årets overraskelse er den de gleder seg til, sier han. daniel.gauslaa@inside24.no

Ønsker nøytralitet En av de som var i mot Unge Venstre NHHs ønske, er Hans L. Falck, leder i NHHS baseball.

Han poengterer at det ikke er partiet Venstre han har noe i mot, men vil holde alle politiske partier utenfor studentforeningen.

— Når studentforeningen i dag velger sin politikk innenfor studentsaker, kan den uttale seg på vegne av over 3000 studenter som alle kan stille seg bak, nettopp fordi studentforeningen er partipolitisk nøytral. Mens ethvert parti har en etablert måte å opptre på, det være både å fremme partiets allerede vedtatte politikk, samt å rekruttere medlemmer og velgere. Dette kan skape splittelse, forteller han.

I følge Studvest har Falck tenkt å foreslå en endring i «Lov for Norges Handelshøyskoles Studentforening», som tilsier at ingen politiske partier kan bli en interesseorganisasjon i NHHS. — Den store grunnen til at jeg gjør dette er fordi jeg har fått overveldende støtte fra andre

underutvalg, interessegrupper og andre studenter som ønsker å holde partipolitikken utenfor studentforeningen, sier Falck.

Mangel på politikk Tidligere leder i kjernestyret ved NHH, Saliba Andreas Korkunc, mener det er synd at ikke studentforeningene inneholder mer politikk.

— Å tro at man skal begynne å krangle eller bli indoktrinert fordi man får en politisk interessegruppe synes jeg tyder på at man har en manglende demokratiforståelse og forståelse av politikkens rolle i samfunnet.

Det er heller det motsatte av indoktrinering, forteller han til K7 Bulletin.

«Vil ikke oppfattes politisk» I dag er det ingen andre politiske partier som er representert som interesseutvalg i NHHS. Høyres studentforening NHH derimot, var med frem til i "or. Da de mistet retten til å være en interessegruppe ettersom de fusjonerte med Høyres Studentforening i Bergen.

Professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot, skjønner hvorfor NHHS ønsker å holde seg partipolitisk uavhengig.

– Dersom Høyre fremdeles var med, hadde det selvsagt vært helt på trynet om Venstre ble nektet. Men dette er ikke tilfellet her, sier Aarebrot til Studvest og utdyper: — Det eneste et avslag fra studentforeningen betyr, er at studentforeningen ikke ønsker å assosieres med Venstre, fordi den ikke ønsker å oppfattes som politisk.

Lukkede dører hos SBIO Leder for Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo, Espen Haugen, sier det ikke vil være aktuelt å la politiske partier slippe til i studentforeningen.

— SBIO er partipolitisk og religiøst nøytralt. På bakgrunn av dette er det ikke aktuelt å åpne opp for at politiske partier skal være en del av SBIO og det har heller ikke vært noe ønske om det, sier Haugen til INSIDE. — Ungdomspartier har imidlertid fått lov til å stå på stand inne på BI, i tillegg til at det arrangeres politiske debatter der alle partiene blir invitert, avslutter Haugen. iselin.rosvold@inside24.no

14 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE

Faderrullan, for en avtale!

Mandag 17. februar inngikk Sector Alarm og Fadderullan den største samarbeidsavtalen i studentforeningens historie. Førstnevnte håper å rekruttere mange BI-studenter fremover. Avtalen gjør at Fadderullan må endre logoen.

EMIL GJERDE ENGEBRETSEN OSLO

Gammel

R

e k r u t te r i n g s a n s va rl i g Elisabeth Berg hos Sector Alarm forteller at de tok kontakt med Fadderullan i januar for å høre om hva de kunne gjøre for å markedsføre selskapet mot BI-studenter.

- Vi har kun hatt stand på BI tidligere, men aldri et lignende samarbeid. Håpet er at vi kan rekruttere mange nye «sectorianere».

Markedsansvarlig i Fadderullan, Christian Altmann Schjelderup, forteller at styret deres møtte hele ledergruppen til Sector som var veldig entusiastiske. I møtet ble det lagt frem tre forslag til sponsorpakker. Ingen av dem passet Sector Alarm.

- Viggo Skeisvoll som er administrerende direktør, sa de ville ha «alt».

Berg utdyper dette med at når de først vil noe, vil de «all in» og at de tre alternativene aldri var aktuelle.

Markedskoordinator Karen E. Lærdal Skuland hos Fadderullan innrømmer at de ble litt satt ut når Skeisvoll pekte på logoen deres og sa han ville ha plass til Sector Alarm der.

Sector Alarm og Fadderullan vil ikke kommentere det økonomiske omfanget av avtalen, men INSIDE kjenner til at de økonomiske betingelsene overgår tidligere avtaler signert av noen i studentforeningen med nesten det dobbelte.

Vil at Sector Alarm skal bli mest synlig av alle bedrifter - Hva annet enn logoendring går samarbeidet ut på?

- Vi ønsker at Sector Alarm skal bli den mest synlige be-

Ny logo

LOGOENDRING. Fadderuken måtte bytte logo etter at avtalen ble signert.

driften på BI. Vi ønsker å gi de samme muligheter til eksponering som KPMG, PWC og andre store selskaper får på BI. Hvilke arrangementer Sector Alarm skal bidra mest på, avslører vi ikke før programslippet lørdagen før Fadderullan, slår Skuland & Schjelderup fast. Økonomidirektør Kjell-Arne Hagen og Berg forklarer at hovedformålene med avtalen er rekruttering av nye ansatte og profilering av selskapet.

- Forhåpentligvis vil samarbeidet føre til flere medarbeidere, økt kjennskap for tjenesten vår, Sector Alarm som arbeidsplass og en styrket merkevare generelt, utdyper han.

Begge to understreker flere ganger at de har opplevd Fadderullan som veldig profesjonelle og entusiastiske.

- For å være ærlig hadde jeg moderate forventninger, men jeg er imponert over måten Fadderullan har gjennomført hele prosessen på. Fra innsalg og presentasjon, til utarbeidel-

se av kontrakt og en oversiktlig aktivitetsplan for kontraktsperioden, forteller Hagen.

Vil ikke forbindes med alkohol - Hva gjøre at dere velger å samarbeide med Fadderullan?

Det er mange arrangementer på BI å velge mellom og Fadderullan har jo et rykte på seg for å inneholde en del alkohol.

- Fadderullan er en superspennende målgruppe for Sector Alarm. I tillegg oppfatter vi Fadderullan som veldig mye mer enn alkohol og alkoholholdige arrangementer.

Rundt alkohol har vi hatt noen diskusjoner, og så vidt vi vet har ikke tidligere samarbeidspartnere til Fadderullan hatt noen reaksjoner på det. Vi har vurdert det slik at det ikke vil ha noen negative effekter for merkevaren vår. Vi vil følge opp dette tett. Gjennom Fadderullan treffer vi godt i målgruppen for rekruttering, vi får muligheten til å styrke vår merkevare og vi mener et slikt samarbeid totalt sett er veldig positivt for Sector Alarm.

Hagen poengterer at de ikke vil at Sector Alarm sin logo skal forbindes med alkohol, og at det har vært forslag oppe som de har takket nei til fordi det ikke er noe de vil assosieres med. Schjelderup mener også at Fadderullan aldeles ikke kun består av fest og moro, men at man i tillegg legger det sosiale grunnlaget for de tre neste årene på BI. Tok én dag å utforme logo Skuland forklarer at de brukte én dag på utformingen av den nye logoen.

- Hvordan synes dere løsningen med ny logo er blitt?

- Det var den beste løsnin-

gen å sette Sector Alarm sin over vår, mener hun.

- Kommer arrangementet fortsatt til å hete Fadderullan, eller Sector Alarm Fadderullan?

- Navnet vil ikke endres. Vi tok noen diskusjoner på om vi skulle endre navnet og lillafargen vår til rødt. Lilla forbindes med Fadderullan og den ønsker vi å beholde. Jeg synes dette ble kjempestilig og man får en kontrastfølelse, sier Schjelderup.

- Kommer fadder t-skjortene til å bli rød?

- Vi har diskutert det óg. Fargen har endret seg hyppig de

Bror Petter Gulden

Revisors Håndbok

GRATIS STUDENTMEDLEMSKAP IFRS PÅ NORSK

Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder

2014

GIR 40 % BOKRABATT

Bokføringsloven

Etikk, moral og revisjon teori, analyse og handlingsvalg

2013

Se flere bøker på revisorforeningen.no

NYHETER 15

STUDENTAVISEN INSIDE

SIGNERER. Her inngår økonomidirektør i Sector Alarm Kjell-Arne Hagen (fra venstre), markedsansvarlig i Fadderullan Christian Altman Schjelderup og markedsansvarlig i SBIO Karl Söderman Reistad avtalen.

Foto: David Gallefoss

siste årene så det er godt mulig de blir røde.

Vil forlenge hvis begge er fornøyd — Er Sector Alarm fornøyd med eksponeringen?

— Det er et veldig spennende konsept. Vi er fornøyd med det vi er blitt enige om.

Det er viktig for oss å være synlige og det er første gangen vi har et slikt samarbeid med en studentforening. Vi har ikke vurdert andre studentforeninger i samme grad som vi gjorde med Fadderullan, sier Berg og Hagen.

Begge to gleder seg til å fortelle den spennende historien til Sector Alarm for BIstudentene.

— Måten vi driver markedsføring på er ganske heftig og vi liker å teste ut nye ting selv om vi vet hva som funker. I hele konsernet er vi over 1000 ansatte, det er mye unge folk her og et salgsrettet miljø, da blir det høy turnover. Vi har et team på fire personer som rekrutterer løpende. Vi trenger alltids folk fordi vi vokser og vi har full tiltro til sultne BIstudenter. Hvis samarbeidet er bra for begge parter vil vi forlenge, avslutter de. emil.engebretsen@inside24.no

Ekspertene gir tommel opp OSLO: Fadderullan og Sector Alarm får skryt fra employer branding ekspert, Hans Petter Stub som er daglig leder i Magneta AS. Han har stor sans for aktører som «vil ha alt» når de først satser på et samarbeid.

— Et kjent begrep fra medieverden er «concentrate and dominate», med andre ord å investere stort i noen få utvalgte kanaler og samarbeidsprosjekter for å dominere disse, snarere enn å smøre markedsbudsjettet tynt ut over mange flater.

Han mener det er avgjørende at Sector Alarm utnytter samarbeidet ut over ren synlighet som den nye logoen til Fadderullan gir.

— Kjennskap er en forutsetning for å styrke sitt employer brand, men det er først når Sector Alarm klarer å formidle relevant kunnskap gjennom et slikt sponsorat at det har en verdi det er interessant å snakke om. Jeg ser ikke umiddelbart den naturlige sammenhengen mellom et alarmselskap og en fadderuke, men håper på begges vegne at de finner en

felles arena for å gjøre seg selv relevante for hverandre.

Logoplassering treffer øverst i «rekrutteringstrakten» Country Manager i Universum Norge, Lars Digerud, trekker også frem økt kjennskap som en sentral effekt av en slik samarbeidsavtale. Selskapet hans gjennomfører årlige undersøkelser om hvilke firmaer som er de mest attraktive arbeidsgiverne blant studenter.

— Ser vi isolert på tiltak som logoplassering og «logopush» på campus, plassert inn i Universums rammeverk for «Employer Branding», vil dette kunne treffe på øverste nivå i vår «rekrutteringstrakt» - man kan øke kjennskapen til bedriften, det vi kaller «Awareness». Flere vil med andre ord kunne kjenne igjen logoen eller navnet.

Stub og Digerud trekker begge frem utfordringer med denne type samarbeid. Digerud nevner de tre øvrige nivåene i «rekrutteringstrakten», som bedriftene også bør fokusere på: «Consideration» (bedriften vurderes), «Desire» (bedriften

GIR SKRYT. Daglig Leder i Magneta AS, Hans Petter Stub. Pressefoto

velges som idealarbeidsgiver) og «Application» (det at studenten til slutt faktisk søker på jobben).

— Vi vet at de ulike nivåene krever ulik og tilpasset kommunikasjon, ofte fra forskjellige funksjoner i bedriften (ledelse, HR, marked osv.).

Det kreves normalt også andre tiltak enn profilering for å få på plass en «sunn» rekrutteringstrakt som er tilpasset bedriftens ambisjon.

Stub mener og at en del virksomheter som ikke utnytter den langsiktige muligheten et arrangement gir. Han håper Sector Alarm har en plan for å følge opp studentene i etterkant av fadderuken.

— En fadderuke bør ikke sees på som et enkeltstående event, snarere en anledning til å starte en langsiktig dialog med studenter. Det er en del virksomheter som ikke utnytter den muligheten.

16 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE

KAN BLI DYRT. ANSA-president Vibeke Munthe-Kaas frykter for økt semesteravgift for norske studenter hvis Skottland melder seg uavhengig og kastes ut av EU. Foto: Didrik Skodje

Frykter økte studieavgifter ved skotsk uavhengighet ANSA-lederen frykter høyere studieavgifter for 700 norske studenter ved et eventuelt ja til skotsk uavhengighet.

DIDRIK SKODJE OSLO

18.

september går fire millioner skotter til valgurnene for å stemme over den 307 år gamle unionsavtalen med Storbritannia. Skulle et flertall si ja til skotsk uavhengighet, vil landet ikke automatisk bli medlem av EU. I praksis vil det kunne bety at Skottland ikke lenger trenger å forholde seg til EUs regelverk om ikke-diskriminering av andre EU/EØS-borgere.

– Det vil bli ekstremt vanskelig, om ikke umulig, å få EU-landene med på å slippe et uavhengig Skottland inn i Unionen, sier EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso til BBC. EUs regelverk innebærer at et område som har brutt ut av et medlemsland må søke om medlemskap for å bli værende i unionen.

Kan velge sum fritt ANSA-president Vibeke Munthe-Kaas frykter økte studieavgifter for de 700 norske studentene som studerer i landet, hvis et ja skulle bli reali-

teten og landet havner utenfor EU. – I praksis betyr dette at Skottland vil stå fritt til å sette så høye studieavgifter de bare måtte ønske for utenlandske, det være norske eller EU, studenter, sier Munthe-Kaas.

Norske statsborgere betaler i dag allerede store summer for å studere i Storbritannia.

Det kommer av en særavtale som landet fikk på plass under EØS-forhandlingene, hvor EØS-studenter ikke likestilles med studenter fra EUs medlemsland.

– Økte studieavgifter er en mulig inntektskilde for skotske universiteter som vi ikke må se bort i fra at de kan komme til å måtte ta i bruk.

Her er det viktig at den norske regjeringen går inn i dialog med skotske myndigheter og sørger for at vilkårene for norske studenter blir så gode som mulig, sier Munthe-Kaas.

Ingen norske goder Norske studenter nyter i dag ingen finansielle fordeler ved å studere i Skottland og betaler det som kalles «overseas fee», som gjerne starter på rundt 100.000 kroner og i de mest ekstreme tilfellene kan komme opp i godt over 200.000 kroner i året. Dette i motsetning til britiske bor-

gere hvor makssummen er på £9.000 (cirka 90.000 norske kroner) i året.

I dokumentet «Scotland’s Future» som ble publisert i november 2013 i "or, besvarer den skotske staten hvordan en eventuell uavhengighet vil påvirke studenter utenfor EU: «Kostnader tilknyttet internasjonale studenter er opp til det enkelte utdanningsinstitutt, noe som også vil være tilfelle ved et uavhengig Skottland».

I publiksjonen legges det samtidig opp til at: ■ Tilgang til høyere utdannelse skal være basert på «evne, ikke rikdom» ■ Skotske studenter skal fortsatt kunne studere gratis ved universitetene i landet ■ Forhandlinger med Westminster skal skje for å fremme rettferdig finansieringsmodeller for britisk forskning, basert på befolkningsandelen ■ Skottland skal utvikle sin egen innvandringspolitikk for å støtte opp studenter under og etter endt studie ■ Fremme skotsk høyere utdannelse gjennom diplomati og handelsnettverk.

Invester i kompetansen ANSA-lederen håper at regjeringen nå ser på mulighetene for å øke skolepengestipendet for studenter som velger å ta

utdannelsen i utlandet.

– Per i dag får man opptil 50 prosent i skolepengestipend på bachelornivå. Dette er for lavt, og gjør at utenlandsstudentene sitter igjen med en betydelig tyngre gjeldsbyrde enn de som velger å bli i Norge. Her må staten komme på banen og ta en større del av regningen. Eller som jeg foretrekker å kalle det: investere i den internasjonale kompetansen de bringer hjem til Norge.

Britisk misnøye Men selv om en skotsk uavhengighet kan bli en realitet, trengs det mobilisering fra ja-siden.

De siste meningsmålingene viser at nei-siden fortsatt leder.

En meningmåling fra The Sunday Times den 6. februar viser at 37 prosent ville stemt ja til uavhengighet, mens 49 prosent ville stemt nei. 14 prosent sier de ikke vet. Spesielt britene er misfornøyd med skottenes ønske om uavhengighet.

Den britiske kunnskapsministeren, David Willetts, stiller seg kritisk til uavhengighetsplanene og har advart skotske akademikerne om at de vil gå glipp av flere milliarder av forskningskroner. Willetts frykter også at skotske universiteter vil kunne møte en kunnskapstørke.

– Vi gjennomfører store ting

DETTE ER SAKEN ■ Folkeavstemningen om skotsk uavhengighet 2014 skal etter planen avholdes 18. september 2014 ■ Partiet SNP har programfestet folkeavstemning om skotsk uavhengighet og fikk rent flertall i det skotske parlamentet i 2011 og fremmet forslag om uavhengighet.

■ 26. november 2013 la den skotske regjeringen fram en lengre rapport som viser hvordan Skottland skulle organisere seg ved en uavhengighet.

■ De sentrale punktene i folkeavstemningen er Skottlands økonomiske styrke, forsvarsspørsmål, de videre forbindelser med Storbritannia og medlemskap i overnasjonale organisasjoner, særlig Den europeiske union og NATO. ■ Skulle Skottland bli uavhengig er det ikke sikkert de blir tatt direkte inn i EU. når vi er et integrert system, og et integrert system har større gjennomslagskraft. Vi mener dagens løsning er den beste for Skottland, og ønsker ikke se det fragmentert eller at det splittes, sier Willetts til den britiske avisen The Guardian. didrik.skodje@inside24.no

NYHETER 17

STUDENTAVISEN INSIDE

Uenigheter om klageordning fått resultater på eksamensoppgavene for høst 2013. Noen har gitt seg en stor klapp på skulderen, mens andre sitter igjen med en følelse av misnøye. I løpet av de siste årene har det blitt bedt om ny sensur på ca 1,8% av all offentliggjort sensur ved Handelshøyskolen BI. SARA NEZIRI OSLO

H

andelshøyskolen benytter seg av såkalt åpen sensur, mens vi i flere andre høyskoler og universiteter i Oslo kan se de benytter seg av blind sensur. Leder i SBIO, Espen Haugen, har en klar mening på hvor han står i denne saken.

— Jeg mener det er feil av BI å ha en åpen sensur. Med dette vil ikke den nye sensuren være 100 prosent nøytral, slik den burde være.

Eksamenssjef ved Handelshøyskolen BI, Tine Richardsen, er svært uenig med Haugen.

På spørsmål om hvorfor åpen sensur burde benyttes på skolen, har hun følgende å si: — Ved åpen sensur gis studentene mulighet til å legge ved begrunnelse for sin klage.

Dersom det hadde hatt blindsensur, ville ikke studenten blitt hørt i klageprosessen, noe som kan anses som et argument mot en slik ordning.

Positiv til blind sensur I 2011 ble det gjennomført en undersøkelse på klagesensurordningen ved 40 universiteter og høyskoler. Denne kartleggingen, som da ble utført av Universitets- og Høgskolerådet, viste at blindsensur gir en større sjanse for at sensor kan gi bedre karakter.

Høyskolelektor og eksamenssensor på BI i Oslo, Odd Gisholt, har i likhet med undersøkelsen et positivt syn på klageordningen.

– Jeg synes det går bra. Vi har gode og saklige sensorer på Handelshøyskolen, noe som gjør at dette fungerer.

Tine Richardsen støtter seg opp mot utsagnet, og mener dagens sensurordning er både korrekt og forsvarlig. Hun mener det er positivt da alt av saksmateriale som er tilgjengelig oversendes sammen med klagen, noe som fører til at man får en svært grundig klageprosess.

ÅPEN SENSUR. Handelshøyskolen BI velger å fortsette å holde klagesensurordningen åpen, på tross av misnøye fra leder i SBIO, Espen Haugen.

Foto: Didrik Skodje

DEFINISJON ■ Åpen sensur gir ny sensor mulighet til å se opprinnelig karakter på eksamensoppgaven.

■ Blind sensur gir ny sensor mulighet til å kun se eksamensbesvarelsen.

Selv om Tine Richardsen er svært positiv til ordningen, utelukker hun heller ikke at dette vil kunne bli endret i fremtiden.

– Handelshøyskolen BI evaluerer ved jevne mellomrom egen sensurordning, men har per i dag valgt å holde klagesensurordningen åpen.

Trygghet for studentene Espen Haugen sier til INSIDE at når en student bruker retten sin til å be om omsensur burde de være trygge på at sensuren ikke er farget av den opprinnelige karakteren og den opprinnelige sensoren.

– Sensorene burde være så trygge på hva som kreves for å oppnå de forskjellige karakterene, sånn at man får den karakteren man fortjener på bakgrunn av besvarelsen som er levert.

Videre synes han det viktig at studentenes anonymitet blir sikret til en hver tid.

INGENIØRSTUDENTER FÅR JOBB RASKERE UTDANNELSE Arbeidsundersøkelsen for 2013 av Tekna viser at ni av ti ingeniørstudenter fikk jobb innen tre måneder etter siste eksamen.

Hos sivilingeniørstudentene var det hele 85% som allerede hadde jobb før endt eksamen.

Høgskolene og universitetet i

Oslo kommer allikevel med de tregeste elevene, mens NTNU i Trondheim og Universitetet i Tromsø kommer ut med best resultater. Dette er neppe fordi Oslo-studentene er mindre kompetente, men heller mer kulturelt betinget, sier Kim Allgot, leder for Tekna-studiene.

18 ØKONOMI

STUDENTAVISEN INSIDE

SAKSØKER «WOLF OF WALL STREET» FOR 150 MILL.

ØKONOMI Tips INSIDE om Økonominyheter post@inside24.no

JUSS Andrew Greene saksøker produsentene bak filmen «The Wolf of Wall Street» for 150 millioner kroner. Dette skriver ABC News.

Greene mener karakteren Nicky «Rugrat» Koskoff

er basert på ham. I rettsdokumentene frem går det at den tidligere styrelederen anklager filmen for å ha svertet Greenes rykte.

«Filmen inneholder en rekke scener hvor Greenes karakterer blir portrettert

som en kriminell rusmisbruker, fordervet og/eller blottet for enhver moral eller etikk», heter det i rettsdokumentene. Dette skriver Dagens Næringsliv på nett.

JOHAN H. ANDRESEN JR.:

Tenk som en en

– Forestill deg at du jobber i NAV eller på Stortinget, og tenker som en sosialentreprenør der. Det hadde vært digg, det, sier Johan H. Andresen Jr. ELI S. HARSTAD OSLO

-J

eg har mest tro på ungdommen. De er ubesudlet av definisjoner. De har ingen bastante oppfatninger om hvordan ting skal være, sier Johan H. Andresen Jr., eier og konsernsjef i industri - og finanskonsernet Ferd og styreleder i Ungt Entreprenørskap.

Andresen forteller at det mest spennende han gjør er å prate med ungdommer.

Han håper de fleste av BIstudentene fortsatt er søkende på hvordan ting skal være og håper studentene ønsker å være med på å påvirke.

— De færreste av dagens ungdommer vil starte en bedrift i fremtiden. De fleste vil bli ansatt i en bedrift eller i offentlig sektor. Det som da blir viktig, er at ungdommene tenker som entreprenører der.

Andresen oppfordrer folk rundt om i Norge til å tenke mer med entreprenørhatten på, og tror at dersom flere lærer seg å tenke som en entreprenør, vil dette skape store verdier.

— Folk må bli dyktigere til å spørre seg, «Hvordan kan vi starte noe nytt på vår arbeidsplass, med de verdiene og det strategisettet vi allerede har?». Forestill deg at du jobber i NAV eller på Stortinget, og tenker som en sosial entreprenør der. Det hadde vært digg, det.

«Må få prøve seg» Andresen er ikke i tvil om hva som skal til for å få flere til å tenke som en entreprenør.

— Norge bør få en ny generasjon med ungdom, som har reflektert over hva det betyr å skape verdier. De må få mulighet til å prøve seg som entreprenører underveis i skoleløpet ved å starte en ungdoms - eller studentbedrift. Da vil de bli bedre rustet, og de vil forstå den mentale omstillingen

FAKTA ■ Ungt Entreprenørskap er en organisasjon som i samspill med utdanningsinstitusjoner og norsk næringsliv arbeider for å fremme gründerskap blant unge.

■ Elevbedrift (ungdomsskolen), Ungdomsbedrift (videregående skole) og Studentbedrift (høyere utdanning) er tre av programmene hos Ungt Entreprenørskap. Her får elever og studenter mulighet til å starte, driver og avvikle sin egen bedrift som en del av utdanningen.

■ Nærmere 3300 elever/studenter drev sin egen Elevbedrift, Ungdomsbedrift eller Studentbedrift i Oslo i 2012.

■ Organisasjonen er basert på et spleiselag mellom offentlig sektor og privat næringsliv. som skal til for å lykkes som entreprenør.

Han opplyser at etablering av ungdoms – og studentbedrifter handler mer om bevissthet enn om gründerskap, og mener at unge entreprenører kan tilføre norsk næringsliv mye.

— Som system er vi avhengig av at det hele tiden kommer en ny flora av bedrifter. Mesteparten av fremtidens arbeidsplasser er antageligvis ikke skapt enda.

«Får selvinnsikt» Andresen forteller at det som motiverer han mest i å investere i Ungt Entreprenørskap, er å se hvor mye selvinnsikt og gratis erfaring ungdom får av å etablere en ungdomsbedrift eller studentbedrift.

— Det viktigste ungdommene får, er troen på og forståelsen av hva som skal til for å etablere en bedrift.

Andresen mener det er viktig å gi ungdom innsikt i hva det vil si å ta risiko samt å senke terskelen for å ta risiko.

— Når ungdom etablerer en bedrift, vil de forstå hva de selv er gode på og hva de kan-

skje ikke er så gode på. De blir også dyktige til å bygge team.

I dag er det sånn at de som er gode til å bygge gode team, vil nesten alltid vinne.

Få unge gründere En internasjonal undersøkelse, Global Entrepreneurship Monitor, gjennomført i 2012 viser at antall unge gründere i Norge har gått kraftig ned siden 2009. I 2009 var 9 prosent av norske ungdommer i aldersgruppen 18-24 år enten i ferd med å starte sin egen bedrift, eller hadde nettopp vært med på å starte en bedrift.

Dette tallet var i 2012 kun 4.9 prosent.

Andresen mener at dette

har sin naturlige forklaring i at de fleste ungdommer velger å studere.

— De aller fleste ungdommer ønsker ikke å bli gründere.

Det å være gründer er dessuten risikofylt. Statistikken er tross alt i mot en entreprenør.

Andresen mener det derfor finnes gode grunner for å ta en solid utdannelse, men at det allikevel ikke betyr at alle bør ta en høgskole - eller doktorgrad.

— Vi har behov for mange praktikere, presiserer han.

— Men har vi for få unge gründere i Norge?

— Jeg er ikke en sånn advokat som mener at alle studenter kan og bør gå rett ut fra BI

å starte en bedrift. Studenter bør i stedet forsøke å starte en bedrift mens de studerer. På denne måten får de testet det ut og de vil dermed finne ut om dette er noe for dem.

Andresen mener dette er en mye bedre framgangsmåte enn å teste alt på ett lodd når studiene er avsluttet, eller hoppe av studiene for å starte en bedrift.

Nødvendig med nettverk Andresen forteller at for å lykkes som entreprenør må man ha en god idé og et godt konsept. Dette kan være et hinder for mange unge gründerspirer.

— Mange ungdommer kla-

ØKONOMI 19

STUDENTAVISEN INSIDE

FACEBOOKS OPPKJØP SKAPER PROBLEMER

IKEA NORGE PÅ SKATTESMELL

OPPKJØP Få dager etter at Facebook gikk ut og kunngjorde kjøpet av «WhatsApp» for 115 milliarder kroner, hadde meldingstjenesten problemer, lørdag.

Brukerne av «WhatsApp» slet i flere timer med å sende

SKATT IKEA har fått en skattesmell på 123 millioner kroner i Norge etter endringer i ligningene.

Skatteetaten har undersøkt tidligere omorganiseringer i den norske delen av Ikea-konsernet og har endret ligningen

og motta meldinger, lørdag.

Dette skriver hegnar.no. Problemene skal ha blitt bekreftet av selskapet på Twitter.

Kjøpesummen på 19 milliarder dollar er 18 milliarder dollar mer enn Facebook ga for Instagram for to år siden.

til Ikeas morselskap i Norge for årene 2007 til 2012, skriver Dagens Næringsliv lørdag.

Ikea Norge vil ikke kommentere endringene i ligningene, men opplyser til Dagens Næringsliv at kravet fra skattemyndighetene allerede er betalt.

ntreprenør SATSER PÅ UTENLANDSSTUDENTER. Christin Dammen, kommunikasjonsrådgiver i Lånekassen mener det er på tide at staten tar en større den av regningen for studenter som drar på utveksling. Foto: Jannecke Normann/Lånekassen

Over 20 fullførte studiene med millioner i gjeld I 2013 fullførte totalt 21 studenter utdanningen sin med over én million kroner i studiegjeld, ifølge nye tall fra Lånekassen.

EIRIK LØKKEMOEN BJERKLUND VOLDA

D

e fleste av studentene har hatt studieopphold i utlandet, mens de fleste studentene som kun har holdt seg innenlands har studert økonomi- og administrasjonsfag.

– Alle disse har studert i utlandet, i all hovedsak i Australia, Storbritannia og USA, opplyser kommunikasjonsrådgiver Christin Dammen i Lånekassen til Dine Penger.

STØTTER ENTREPRENØRSKAP. 12. februar holdt Johan H. Andresen Jr., eier og konsernsjef i Ferd, foredrag om entreprenørskap på Handelshøyskolen BI. Foto: Ingunn Straalberg

rer kanskje ikke etablere et nettverk rundt seg, som kan fortelle de hva de bør gjøre og ikke gjøre, og som kan tilby ulike ressurser.

Men han tror ikke at det er noe annerledes for norske ungdommer i alderen 18-24 enn det er for ungdommer andre steder i verden.

— Men det er klart at det er noen geografiske områder, hvor du har større mangfold av inspirasjon og bedre tilgang til kapital, for eksempel områdene rundt de store universitetene som Cambridge, MIT og Stanford. Norge mangler nok noe av denne typen infrastruktur. eli.s.harstad@inside24.no

Nedgang i gründervirksomheter Nyetablerte foretak i 2006 overled i 2007-2011, etter organisasjonsform. Tall fra SSB.

Totalt Aksjeselskap Enkeltpersonforetak Andre

30.000

25.000

20.000

15.000

10.000

5000

2007

2008

2009

2010

2011

«På tide staten tar en større del» Dammen forteller at mange av studentene som har gått på privatskoler, har store utgifter til skolepenger.

Det er ingen beløpsgrense for studiestøtte, men studenter kan maksimalt motta støtte i åtte år.

President Vibeke Munthe-Kaas i organisasjonen for utenlandsstudenter (ANSA) liker ikke at utenlandsstudenter ofte ender opp med høyere studielån enn studentene som bare holder seg til Norge.

– Vi mener det er på tide at staten tar en større del av regningen. Norge har et stort behov for internasjonal kompetanse, så dette bør regjeringen investere i gjennom å satse på utenlandsstudentene, sier hun til Dine Penger.

Maksimalt åtte år Det finnes ingen beløpsgrense for hvor mye man kan få i studielån, men man kan få lån og stipend i maksimalt åtte år, inkludert

folkehøyskole. For studieåret 2013/2014 utgjør basisstøtten fra Lånekassen 94.400 kroner i året. 37.760 av disse vil bli omgjort til stipend dersom du består alle eksamener og ikke overskrider Lånekassens inntektsgrense på 157.265 kroner.

Blant de som fullførte utdanningen sin i Norge i "or, var den gjennomsnittlige studiegjelden på 244.613 kroner. De norske utenlandsstudentene hadde derimot en gjennomsnittlig studiegjeld på hele 461.571 kroner.

Dette skriver Dine Penger.

De skjulte stipendordningene I forrige utgave av INSIDE stod det en artikkel om de skjulte stipendordningene som finnes her til lands.

– Handelshøyskolen BI i Oslo deler hvert år ut 20 BI Presidential Scholarship og andre ulike stipender, informerer fungerende pressesjef på BI, Ole Petter Syrrist-Leite til INSIDE. For å kvalifisere seg til dette stipendet må du ha A i alle fag.

Stipendet dekker to studieår og er tilgjengelig for master- og doktorgradsstudenter.

Syrrist-Leite anslår at det i dag er rundt 120 studenter som får studiene sine finansiert gjennom støtteordninger fra BI. – Konkurransen om toppstudentene blir stadig tøffere.

De får veldig mange tilbud fra veldig mange skoler. Å ha motiverte stjernestudenter på BI styrker hele fagmiljøet og inspirerer de andre. Derfor tilbyr vi stipend til de aller beste.

Jeg ser positivt på konkurranse med utenlandske skoler, men vi trenger toppstudenter hjemme også, sa rektor ved handelshøyskolen, Tom Colbjørnsen, til DN høsten 2012. post@inside24.no

20 DEBATT

STUDENTAVISEN INSIDE

DELTA I DEBATTEN E-post: debatt@inside24.no Hovedinnlegg/kronikk: Maks 1000 ord Innlegg: Maks 600 ord Svarreplikk: maks 250 ord. Legg ved portrettfoto og stilling.

■ Alt stoff som leveres til Studentavisen INSIDE, må produseres i henhold til Vær Varsom-plakaten.

■ Ved innsendelse av innlegg gir

DEBATT

Sterke meninger? Engasjer?

Send ditt innlegg til: post@inside24.no

du oss retten til å lagre og publisere stoffet digitalt og på papir.

■ Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innsendte manuskripter og rette faktafeil.

Debattansvarlig: Stian Michalsen Telefon: stian.michalsen@inside24.no

Modellenes tyrrani JOAKIM MØLLERSEN

Student og styremedlem i Radikalt økonominettverk

D

a finanskrisa slo ut i full blomst høsten 2008 fikk økonomifagets kritikere vann på mølla. De færreste økonomer, både innen akademia og finansnæringen, hadde forutsett krasjet som fremdeles preger verdensøkonomien. En stor del av opinionen var klar til å legge bankenes hode på hoggstabben rett ved siden av fagøkonomenes.

Det virket åpenbart at endringer måtte til, men i dag, fem og et halvt år etter, har vi knapt rørt oss av flekken. Hva har egentlig skjedd?

Gjeldskrisa Det er viden akseptert at den økonomiske krisa er en gjeldskrise. En enorm vekst i boligmarkedet i USA gjorde at bankene ga lån nærmest til alt og alle. Når noen ikke kunne betale avdragene sine var ikke det så farlig siden boligen var mer verdt enn da lånet ble tatt opp.

De såkalte subprimelånene var de mest sårbare og forsikringer, derivater og andre verdipapirer basert på disse lånene var med på å spre denne sårbarheten ut i en hel finansnåring og slik i hele økonomien. Da disse verdipapirenes verdi ble trukket i tvil begynte hele fundamentet å slå sprekker og det viste seg fort at ståa ikke var mye bedre i Europa.

Norbert Häring, medforfatter av boka Economists and the Powerful, har gått gjennom samtlige studier Den europeiske sentralbanken (ESB) har gjort av krisa vel 100 i tallet. Til hans forferdelse nevnte ingen av disse tekstene gjeld som en av de utløsende årsakene. Dette på tross av at gjeldsnivået i de kriserammede landene steg voldsomt fram mot kollapsen og de landene med høyest privat gjeldsandel vanligvis var de som ble rammet hardest. Hvorfor dette skulle være så vanskelig å se før krisa og hvorfor ESBs analytikere ikke kan se det etter kan virke som et mysterium.

Løsningen til gåten bak denne absurditeten er imidlertid å finne i lærebøkene. Nyklassisk økonomi (heri inkluderes nykeynesianisme), som er den totaldominerende fagretningen innenfor samfunnsøkonomi, ser nemlig på gjeldsnivået som irrelevant i denne sammenhengen.

Blant de få som forutså finanskrisa var en uforholdsmessig stor andel av disse tilhengere av en annen retning enn nyklassisismen. De nyklassiske økonomene som klarte å forutse krisa gjorde det ved at de gikk utenfor den ortodokse lære og tok gjeldsnivå med i regnestykket (f.eks. Robert Shiller og Nouriel Roubini).

Den ikke eksisterende makta En trenger ikke å ha levd lenge for å skjønne at makt er ekstremt viktig når det kommer til økonomiske relasjoner. Dette gjelder på individ, bedrifts og nasjonalt nivå. Markedet vil ta større hensyn til en som har stor betalingsevne enn en som har liten. En bedrift med stor markedsmakt kan manipulere et marked og opptre på en helt annen måte enn sin lille konkurrent. USA har en helt annen evne til å få sin vilje i internasjonale relasjoner enn Burkina Faso fordi de kan sette en annen makt bak krav enn det vesle afrikanske landet. En bedrift er vanligvis mye mindre avhengig av en enkelt ansatt vaskehjelp enn den vaskehjelpa er av bedriften. Derfor har vi lover for arbeidslivet som skal rette opp i skjevheten i maktforholdet mellom de to partene slik at ikke den sterke part kan utnytte den svake. En monopolist må forholde seg til en del andre regler enn en vanlig bedrift på bakgrunn av sin utvidede makt. Eksemplene er mange.

Maktrelasjoner finnes overalt.

I politikken, på arbeidsplassen, i næringslivet og i familien, og disse er i stor grad med på å bestemme hvem som får hva og hvordan ressurser fordeles.

De er sannsynligvis grunnen til at Vestens regjeringer har gitt banknæringen penger etter å ha

drevet bedriftene sine på en elendig måte og vært sterkt delaktige til finanskrisa. Økonomifaget er dessverre blottet for maktanalyse og er derfor hjelpesløs i jakten på mange av de viktigste spørsmålene rundt økonomi.

Modellenes tyrrani Det nyklassiske økonomifaget er bygd opp rundt en rekke matematiske likevektsmodeller som er ment å simulere forskjellige aspekter av økonomien.

Måten disse modellen er bygd opp på er imidlertid snever. At visse ting er vanskelig kvantifiserbare, at andre ting ikke lar seg beskrive med den typen matematikk som brukes i dagens modeller, og tvangstrøyen at enhver modell må konvergere mot likevekt om bare markedet får jobbe i fred (kanskje med litt hjelp fra staten om man er nykeynesianist) setter klare begrensninger på hva nyklassisk økonomi kan være, så lenge alt må passe inn i den samme typen modeller.

Slik definerer nyklassisk økonomi seg selv, hva den omfatter og hvilke svar den kan gi ut i fra hva som passer inn i dens modellverden, i stedet for at modellverdenen formes etter hvilke økonomiske problemer som må løses. Det er én av grunnene til at maktanalysen er fraværende.

Alternativer Løsningen på dette problemet er at forsknings og undervisningsinstitusjoner åpner opp for andre måter å tenke og utføre økonomi på enn den nyklassiske. Det er en selvfølge i andre samfunnsfag, så hvorfor ikke i samfunssøkonomi?

Slik jeg ser det vil dette også kunne virke positivt på nyklassisk teori da den vil være nødt til å fornye seg på områder hvor dens konkurrenter har bedre løsninger. Å bli konfrontert med motstridende syn på verden vil også hjelpe de i egen tenkning, for det er mye sannhet i uttrykket «der alle tenker likt, tenker alle for lite».

Den østerrikske skolen er den av nyklassisismens utfordrere

som ligner mest på sin storebror.

Den har styrker i et mer realistisk syn på mye av penge og kredittmarkedet, men hviler tungt på en politisk tradisjon og den ideologiske slagsiden kan gjøre den forutinntatt.

Den marxistiske skolen har maktanalysen i sentrum og gir til tider en helhetlig analyse av systemet. Dogmatisme kan imidlertig gjøre seg gjeldende da

dens fremste talsmenn har en tendens til å henge seg opp i over 130 år gamle tekster av retningens navnefar.

Den postkeynesianske skolen har kommet langt i å analysere dynamiske prosesser i økonomien (den nyklassiske skolen baserer seg i hovedsak på statiske modeller). Den er mer eklektisk enn de to over nevnte alternativene, men er

DEBATT 21

STUDENTAVISEN INSIDE

HØRT SIDEN SIST

HØRT SIDEN SIST

Vårt mål er at det skal bygges enda flere, bedre og billigere studentboliger i Oslo

Det finnes for mange eksempler på at folk med behov for å bedre sin kompetanse faller mellom to stoler

Kaia Marie Rosseland

Torbjørn Røe Isaksen

TIL AFTENPOSTEN

I EN PRESSEMELDING FRA KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

GJESTEKOMMENTAR

«Jeg lover å respektere og verne borgernes rettigheter og frihet. Beskytte statens suverenitet, uavhengighet, sikkerhet og integritet.»

OL-gull i korrupsjon ERIK SKOGLUND GODAL Studerer statsvitenskap ved NTNU

S

FINANSKRISEN. Det virket åpenbart at endringer måtte til, men i dag, fem og et halvt år etter, har vi knapt rørt oss av flekken. Hva har egentlig skjedd?, spør Joakim Møllersen.

Her illustrert med DNB’ hovedkontor i Bjørvika.

Foto: Johan Stub, DNB

også ufullstendig og mangler også forklaringsmodeller på felt hvor dens konkurrenter tilbyr teorier.

Tross sine feil og mangler kan de alternative skolene gi perspektiver og løsninger de nyklassiske ikke kan i tillegg til at de gir alternative økonomiske verdensanskuelser. Det vil faget tjene på i lengden. debatt@inside24.no

lik lød Putins ord da han ble innsatt i sin tredje periode som Russlands president 7. mai 2012. Med 64 prosent av stemmene og absolutt flertall kunne Putin nok en gang tiltre som landets overhode. To år senere er det tid for Putins store prestisjeprosjekt – OL i Sotsji.

Vi forbinder gjerne OL med fest, glede og store idrettsprestasjoner. De fleste husker da Johann Olav Koss tok gull på hjemmebane i 94, eller da Thomas Alsgaard og Christian Zorzi i Salt Lake City milevis foran resten, byttet på å dra før Alsgaard spurtslo Zorzi på oppløpet. Det er slike minner vi liker å tenke tilbake på. Forhåpentligvis vil dette OL også gi oss en rekke fantastiske øyeblikk. Likevel har oppladningen til Sotsji-OL vært preget av en rekke ikke-sportslige begivenheter. Anklager om storstilt korrupsjon, miljøødeleggelser, brudd på menneskerettigheter og økonomisk vanvidd har preget nyhetsbildet. OL-saken har blitt et betent tema.

Da Sotsji ble tildelt OL i 2007, lovet Putin å sette av tolv milliarder dollar til lekene. Et budsjett som har blitt på over 300 milliarder kroner. Dette tilsvarer den totale summen som er brukt på Vinter-OL siden 1980.

Manchester United kan kjøpes 16 ganger for den samme summen.

Et velgjennomført OL skulle bli et monument over Putins suksess som Russlands president.

I IOCs OL-forskrifter står det at «den olympiske ideen skal lede til en harmonisk utvikling der menneskets verdighet ivaretas.»

I forkant av OL søkte minst 100.000 gjestearbeidere seg til Sotsji. Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Memorial var tallet på gjestearbeidere i 2013, 70 000. 30 000-40 000 av dem skal ikke ha fått lønn i det hele tatt. Mange av dem har arbeidet uten arbeidskontrakt. Uten kontrakt kan arbeiderne kastes ut når som helst. En eventuell utvisning medfører videre at arbeiderne ikke har krav på

utestående lønn. Med andre ord: uten dokumentasjon er det lett å bli offer for brutal uttnytelse og misforhold. Et OL med et budsjett på over 300 milliarder burde ha råd til å lønne sine arbeidere, men dengang ei.

Som parlamentsmedlem Dimitri Gudkov beskriver; «Jeg har lenge fundert over hvorfor Russland bruker så mye penger på de olympiske lekene. Sammenlignet med OL i London betaler vi tre ganger så mye. Likevel får ikke arbeiderne lønn.»

Arbeiderne som Gudkov viser til er de samme arbeiderne som har jobbet for at vi skal kunne lene oss tilbake i godstolen å se Marit Bjørgen ta OL-gull på fellesstart med skibytte.

Da er det grunn til å spørre seg hvor alle pengene har blitt av.

For det er utvilsomt at statlige midler har blitt pumpet inn i OL prosjektet. Likevel tyder alt på at det er stor mangel på kontroll på hvor disse pengene havner. Det er en sterk indikasjon på utstrakt korrupsjon.

Mange har spurt seg hvorfor i det hele tatt Sotsji ble tildelt OL på tross av at alternativene Salzburg og Pyongyang var rangert høyere enn Sotsji ifølge IOC. Kritikere og journalister mener at Gafur Rakhimov, tidligere boksemester og visepresident i det asiatiske olympiske råd, skal ha vært avgjørende for at Sotsji sikret seg lekene. Noe han selv har bekreftet overfor ABC News.

Rakhimov skal også være en fremtredende skikkelse i verdens heroinhandel, og skal gjennom kontakter og bestikkelser ha påvirket avstemningen. Selv lederen for Russlands olympiske

komité, en nær venn av Putin, har offentlig takket Rakhimov for sitt bidrag; «Jeg kan med overbevisning si at uten stemmene fra asiatiske land, ville det vært vanskelig for Sotsji å vinne. Disse stemmene tilfalt vår kandidat takket være Rakhimovs arbeid.»

Her skimtes det en forbindelse til den organiserte kriminaliteten. Utover Rakhimovs stilling som visepresident i det asiatiske olympiske råd, skal han også ha tilknytning til et russisk kriminelt syndikat kalt «Brothers’ Circle».

Denne organisasjonen har base i Krasnodar-regionen, der Sotsji ligger. Et tankekors i den sammenheng er at organisasjonen skal ha tilegnet seg en rekke byggekontrakter i forbindelse med OL-utbyggingen av Sotsji.

Syndikatet skal samtidig være tungt involvert i så å si alle firmaene som er tilstede i Sotsji.

Spørsmålet er hvordan kan dette ha seg?

Ifølge den anerkjente russiske journalisten Sergei Kanev, er dette ingen tilfeldighet.

Rakhimov skulle overtale de asiatiske landene til å stemme på Russland. Til gjengjeld skulle de selskapene Brothers’ Circle kontrollerte få oppdrag i Sotsji.

På den måten oppsto en form for trekanthandel mellom partene.

Pengene på sin side ble betalt av den russiske regjeringen til Krasnodar-guvernementet.

Guvernementet betalte videre til byggefirmaene, som igjen betalete lønningene til sine arbeidere. Når så mange har forsynt seg av kaka er det ikke rart det er lite penger igjen.

For å sette det hele i et større

perspektiv: Sjefen for det statlige jernbaneselskapet RZjD, en nær venn av Putin, fikk den største enkeltkontrakten i forbindelse med OL, vei- og jernbaneforbindelsen fra Sotsji og opp til skianleggene. Et prosjekt estimert til over 50 milliarder kroner. På tross av dette er arbeidsforholdene kjennetegnet med lav lønn, ulønnet overtidsarbeid og arbeidstider utover det dobbelte av det den russiske arbeidsmiljøloven tillater.

Sjefen selv skal ha fått bygget et gigantisk sommerhus til en verdi av svimlende 70-100 millioner dollar.

Ironisk nok uttalte president Putin i forkant av OL at dersom noen har konkrete bevis på korrupsjon i forbindelse med OL, ville det bli satt pris på om disse menneskene kunne komme til russiske myndigheter med opplysningene.

Når sant skal sies så er det vanskelig å bevise korrupsjon. Å trekke grensen mellom hva som ser mistenkelig ut og det som er regelrett kriminelt er vanskelig. Likevel kan man spørre seg hvordan den russiske staten som er såpass tungt involvert i OL-prosjektet der flere av Putins nærmeste har fått store kontrakter, flere med anklager om alvorlige mislighold, kan stille seg totalt uvitende til de forholdene som blir rapportert. Russland er ikke akkurat kjent for stå i bresjen for menneskerettighetene. At vi hører historier om slavelignende tendenser, trusler og korrupsjon utover de villeste fantasier er ingen overraskelse.

Beklageligvis.

Jeg mener IOC i henhold til deres egne forskrifter bør ta dette til ettertanke neste gang de olympiske leker skal tildeles. Så vel som en sterk oppfølging og kontroll av prosjektet i forkant.

Sotsji-OL har utvilsomt ikke vært særlig harmonisk for de russiske arbeiderne.

OL i Sotsji har for mange skapt mer sorg enn glede. Men nå som lekene har gått av stabelen, må det være lov å konsentrere seg om idretten. Det må være lov å glede seg over de resterende sportslige begivenhetene, selv om det gir en liten bismak.

■ Teksten er hentet fra www.studentmeninger.no. Studentmeninger publiserer kronikker og debattinnlegg fra studenter og vil i hver utgave bidra med et gjesteinnlegg i INSIDE.

22 NEWS

STUDENTAVISEN INSIDE

NEWS

English news editor: Markus Knutsen

Is higher education for everyone?

The Nordic welfare system aims for equal study opportunities for everyone, however student loans are limited and do not cover all living expenses.

STRONG SOCIAL WELFARE SYSTEMS. According to a report by OECD, the five Nordic countries that have public universities that do not charge tuition fees. Photo: Archive

KATRIN THYRI MAGNUSDOTTIR OSLO

T

he Nordic countries (Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden) are known for having developed very strong social welfare systems, aiming for equal rights for its citizens.

This means that social security benefits are high and many public sector services are free, such as medical care and education. According to a report

by OECD from 2011, the five Nordic countries are among only seven countries that have public universities that do not charge tuition fees.

Not charging tuition fees is not enough however, since the students need funding for living expenses during their studies. The solution is student loans, funded by the government. This makes financial aid for students an important part of the welfare system and a big part of the expenditures of the government. According to OECD, only a few countries have students loans amount of 0.2 percent of gross domestic product or more, and Norway, Sweden and Iceland are in that group. Still, is the amount offered to students high enough to cover all living expenses? Is higher education really a possibility for all Nordic citizens?

L책nekassen is the name of the Norwegian educational loan fund, offering financial aid to students consisting of loans and grants. A Norwegian university student, not living with parents can receive up to 94.400 NOK a year and a 40% of that amount is a grant, i.e. money given from the state. Students in private schools, like in BI, can receive a tuition fee loan of 57.870 NOK. That amount does not cover the tuition fee of BI. BI estimates living expenses for MSc students for the school year 2014-2015 to be 90.000 NOK. University of

Oslo estimates a rather larger amount, or approximately 10.000 NOK a month. If the living expenses of university students actually were 120.000 NOK per year, university students would need to find additional financing alternatives. The sum of the financial aid is divided up and students receive payment every month except in June and July. Therefore, it seems, as students need to count on finding a job for two months during the summer.

Of all the Nordic countries, Denmark offers the best financial aid. Danish students receive more than 6.500 NOK a month in a grant, for all 12 months of the year. Additionally, students can apply for loans up to 3.340 NOK a month and even a higher amount if they are studying abroad. Iceland is the biggest loser when it comes to the student loans and is the only Nordic country not offering any grants to students. An Icelandic university student can receive up to 89.000

NOK a year that needs to be paid back plus interest rates.

Denmark might be the only country in the world with truly equal university study opportunities for everyone.

The other Nordic students as well as all other students still need to count on saving up money before entering universities. They need to count on finding a job every summer or rely on a different type of financial aid, such as from parents or scholarships. For students wanting to study at private schools,

like BI, even more funding is needed.

If no changes are made, higher education in the Nordic countries will continue to be unattainable to everyone. If the Nordic countries are persistent in giving equal opportunities for higher education, they should seriously consider offering financial aid that students can live on. That would give a stronger meaning to the concept of the Nordic social welfare system. post@inide24.no

NEWS 23

STUDENTAVISEN INSIDE

INSIGHTS FROM THE WHITE HOUSE

- With Vinca LaFleur «THE RECIPE OF SUCCESS».

Vinva LaFleur says it is important to be passionate about your job and be prepared to face many challenges. Photo: Handelshøyskolen BI Archive

In a world succumbed by social cal devices that help people communicate faster, the art of public oratory has become more and more challenging for political leaders and their speech writers, as delivering successful speeches is not only about choosing the words that best capture the speaker’s ideas but also keeping the audience engaged.

NICOLETA BUBULAC OSLO

T

he “recipe” of success resides in education and strong determination.

When she talks about the incipient stage of her career, she recollects her French major at Yale, where she graduated among the top students. However, education is not the only ingredient she says; you also need to be passionate about your job and be prepared to face many challenges: “I think for young people, the most important is to know what they like to do, to know what they’re good at. When I look at my own career, I think that you can’t plan it out too well because you may think you know what you’re going to do, but life throws some unexpected things your way”.

Beginnings may be uncertain.

Vinca has always imagined herself becoming a Diplomat, but she failed the university’s standardized test, which was used to measure students’ administrative skills, abilities of writing and their culture sensitivity.

After graduating, she accepted a job as a legislative correspondent for an American senator.

Even though her job consisted mainly of administrative tasks,

she never gave up on her dream and a few years later, she applied for a job as a human rights analyst at the Helsinki Commission, obtained the position and moved another step closer to becoming an official writer.

The experience at the White House was impressive. Most of the speeches she wrote while working for President Clinton and the Secretary of State Warren Christopher reached the hearts of billions of people from countries all around the world. One speech in particular had an outstanding impact.

The year is 1995, and President Clinton is traveling to Belfast, Northern Ireland to hold a speech. Northern Ireland had suffered from intense civil un-

I think for young people, the most important is to know what they like to do, to know what they’re good at Vinca LaFleur rest for years and the conflict had seen over 47 000 injuries and 3500 deaths. The message delivered was; “What you’re doing is very hard, but nothing is more important, and you will have to find the courage and the inner strength to keep at it, to forgive one another, to sit down and make the hard decisions that are going to bring peace.”

She considers herself fortunate of having had the opportunity to participate at that historical moment, where she brought her own contribution by choosing the words that meant to bring unity and support.

Talking about the powerful leaders she met, she states that most of them are hardworking, ambitious and have great social skills. She does not believe in overnight success: “Sometimes it is easy to be deluded today.

There was a period in the US, a decade ago with the dotcom bubble, when it seemed like every day you read about some 22 year old who built a 5 million dollar app and sold it. It seemed like people were becoming instant millionaires out of nothing, but that does not happen very often and the truth is that most people who are successful, work hard for a long time.

There is a saying that it takes 20 years to become an overnight success”.

Looking back, Vinca agrees that her French Major along with her passion for writing, continuous dedication and strong determination to succeed were essential to accomplish her goals. She feels that she could not have chosen a more suitable career for herself. However, if she was given the chance to start it all over again, and would not have had the fortune of working in this area, her option would have been to study business: “If I were not a speech writer anymore, I would want to go to business school. I love to write, I have been writing for a long time, but professionally where I am going right now, is as the owner of a small business. This business founded by writers is now successful and I feel that I would really want to understand better the business side of our business“, she concludes. post@inside24.no

IFS JUNIOR CONSULTANT PROGRAM Are you ready for the challenge to become one of our future brilliant consultants? IFS Junior Consultant Program is your chance to join the world’s most modern business software company and to get a great start in your career.

We are looking for university graduates who have the potential to be our future brilliant Consultant.

The applicants should have a Bachelor’s or a Master's degree preferably in the field of Engineering or Economics/Business.

We are primarily looking for Junior Consultants for our offices in Oslo, Stavanger and Copenhagen. For further information and to apply, please visit our website www.ifsworld.com. We hope you want to join us in August 2014!

Closing date for applications: 2nd March 2014

24 NEWS

KARRIEREMESSER 2014 BERGEN 12.02

OSLO 13.03

Møt spennande verksemder frå Sogn og Fjordane på Framtidsfylket Karrieremesser i 2014

REGISTRER

DI MESSEDELTAKING PÅ

FRAMTIDSFYLKET.NO

FOTO: Fazett Studio ved Frøydis Geithus

TRONDHEIM 27.01

Rein Design

STUDENTAVISEN INSIDE

16 LEDIGE TRAINEESTILLINGAR

BRYNDIS STEINSDOTTIR OSLO

Framtidsfylket traineebedrifter 2014/2015:

M

FYLKESMANNEN

¤aedeh =beff[d IZaZ[dc/ *, -+ -+ %% Õ :"edhi/ \adeeZc5d`dcdg#cd

Eid vidaregåande skule

SØKNADSFRIST 24. MARS 2014

FOTO: Thomas Bickhardt/ Bickfoto

OPPSTART AUGUST 2014

FINN TRAINEESTILLIN GANE OG SØK ELEKTRONISK VIA FR AMTIDSFYLKET.NO

framtidsfylket.no

KARRIERE

UTVIKLING

NETTVERK LIVSGLEDE

How to get a job as an international student?

Have you thought about working in Norway after your studies? Benjamin Kuban, former BI student, tells us his experience to success.

FÅ EIN UNIK START PÅ KARRIERA

I SOGN OG FJORDANE

LANGUAGE BARRIER. Benjamin Kuban thinks learning Norwegian makes it easier to get a job. Photo: Private

any international students want to work in Norway after their studies and this has been an increasing trend over the last years.

At the same time, the demand for international experience in the Norwegian job market is increasing. At a quick glance, you might think that this creates easy access to the Norwegian job market. However, it is common that international students experience obstacles getting a job in Norway after their studies. One of the biggest obstacles they face is the language.

The majority of Norwegian employers require applicants to speak Norwegian fluently, reducing the number of job opportunities for those who do not master the language.

Fortunately, as Norwegian companies become more globalized English as a working language is becoming more common. Still for now, international students will have to make an extra effort in order to get a job after their studies.

So, what else does international students have to keep in mind when going into the Norwegian job market? I asked Benjamin Kuban, from BI alumni, how he succeeded in the Norwegian job market.

Benjamin is from the USA and graduated with a master’s degree in International Management from BI in 2012. When he started his master’s studies, he felt that he needed a solid strategy to get a job in Norway. His strategy was gaining working experience and learning Norwegian. Without good Norwegian language skills and network in the beginning of his studies, he felt it was important to have some working experience when going into the job market. Gaining working experience is also a good way to expand your social network.

Although Norwegian employers’ emphasises talents over relationships more compared to the world at large, social networking is still important when it comes to hiring. The more people you know, the more likely it is you will get a job! When you come from another country, you may not know many people and therefore it is even more important to expand your social network.

Just put yourself out there, get out of the comfort zone and talk to people.

Benjamin was working part time besides his studies, both as a student assistant at the MSc administration at BI and in the American Chamber of Commerce in Norway. Today, Ben has a great job at the Wilhelmsen Ships Service, where he works as a marketing consultant. He credits both his previous work experience and contacts through the network he built alongside his studies for landing his current job. His working environment is very international, where both his co-workers and the company’s customers are very diverse.

Even though his working environment is international and English is the working language, Benjamin stresses that learning Norwegian is still very important. It will help you adjust to the society since many Norwegians prefer to speak their own language in social settings.

According to Benjamin’s past and present colleagues, the most important elements that the employer looks at in a job interview is organizational fit, right education level, level of international experience, motivation, self-drive, flexibility and positive attitude. Thus, it is important to have an interest and motivation to work for the company you are applying for; you have to be able to show that in an interview. Furthermore, even though international students may have a disadvantage for not speaking Norwegian, they have international experience, which many employers see as a big advantage. post@inside24.no

FOTO: ELISABETH OLSEN

innsiden KULTUR & FEATURE

SIDE 34-35

På russisk visitt GRÜNDERJENTA, s 30-31 » BI-GUTTER PÅ AKETUR I OL, s. 36 » PORTRETTET: PETTER STORDALEN, s. 26-27

26

STUDENTAVISEN INSIDE

Hotellkongen Til tross for en hverdag som går i Marit Bjørgen-fart, klarer likevel forretningsmannen, mangemillionæren og ektemannen til Gunhild Anker Stordalen å flette inn et selfie til instagram.

TEKST MARI WETRHEIM FOTO INGUNN STRAALBERG

H

an forteller ofte om veien til suksess. Holder foredrag, motiverer og er den energifulle mannen han er. Petter Stordalen vokste opp i Porsgrunn, var jordbærselger om sommeren og innså allerede da at business var noe han også ville gjøre i fremtiden.

Som liten, drømte han om å overta butikken til sin far, og fortsette arbeidet han hadde startet. Slik gikk det ikke. Først ble han Norges yngste senterleder ved City Syd i Trondheim som 24-åring, og bare 33 år gammel kjøpte Stordalen sitt første hotell, og siden har han ikke sett seg tilbake.

Morgenrapporter fra 171 hoteller – En typisk hverdag for meg starter med en joggetur sammen med Gunhild. Så spiser jeg frokost, mens jeg leser aviser og morgenrapportene fra 171 hoteller. På kontoret har jeg daglige morgenmøter med Torgeir Silseth, administrerende direktør.

Så går det unna i Marit Bjørgen-fart. Prosjektmøter, twitter, flere møter, en selfie til Instagram, enda flere møter, skravle med Linda i kantinen, lunsj og så videre, sier Stordalen til INSIDE. Stordalen forteller til INSIDE at det i disse dager er stort fokus på EAT, en matkonferanse som går av stabelen i mai i Stockholm.

Nordic Choice Hotels er partner, og de håper at EAT kan bli en viktig arena for å diskutere mat og matproduksjon. Hotell og restaurant er en av mange bransjer der vi kan gjøre en stor og helt reell forskjell, tilføyer Stordalen.

EAT-konferansen er Gunhild Anker Stordalen sitt prosjekt. Konferansen har vært omdiskutert i ulike riksmedier den siste tiden.

«Nå kan alt skje!»

Det var det som var i tankene til Stordalen da han var ferdig med studietiden.

Som student var han veldig aktiv, noe på dagtid, men mest på kveldstid. Den Stordalen INSIDE møtte var ikke bare hyggelig, sprudlende og ¨busy¨, men også ærlig. På en ¨pent innpakket¨ måte forteller han at program som var utenfor det faglige området fort kunne bli litt mer interessant enn karakterer.

Finner motivasjon i andre – Det som driver meg, er tilfredsstillelsen av å skape noe. Se ideer bli realisert. Se mennesker blomstre, lære av de rundt meg og bli utfordra. I Nordic Choice så sier vi ”never settle”, og det har alltid vært min drivkraft.

Samtidig så tenker jeg alltid på hvordan jeg kan bli bedre i morgen, og muligheten for å kunne bli bedre har drevet meg framover.

Min drivkraft har alltid vært å skape spennende møteplasser. Steder mennesker kan komme sammen og kjenne seg hjemme. Gi folk flere gode grunner til å smile, tilføyer Stordalen.

Stordalen sier til INSIDE at for å komme dit man ønsker, må man se ned, jobbe hardt og fokusere på egen prestasjon. – Glem hva naboen gjør. Ikke tro at noen andre skal skape din karriere. Muligheter kommer. Men muligheter kommer i form av hardt arbeid.

Du har i realiteten bare en konkurrent – det er deg selv.

Når spørsmålet om hva Stordalens livsfilosofi er, er han klar i talen.

- «Selg de bæra du har, for de er de eneste du kan selge». Det er hva jeg kaller jordbærfilosofien. Den handler om at du må ta utgangspunkt i det du HAR, og ikke alt det du ikke har. Bruker du tid og energi på alle andre, kan du aldri bli bedre sjæl, sier Stordalen.

Stordalen mener at for å komme langt karrieremessig er gjennomføringskraft den viktigste egenskapen du kan besitte. Gode ideer og store planer er verdt null, hvis du ikke har pågangsmot og arbeidsvilje til å realisere dem.

«Handler om å byr seg» Hvordan er det egentlig å være forretningsmann, mangemillionær og ektemannen til Gunnhild?

– I forretning og i kjærlighet, så handler det om å være oppmerksom, bry deg om detaljer og være ærlig. I tillegg er jeg veldig heldig. I mine kolleger og i Gunhild har jeg mennesker rundt meg som jeg lærer veldig mye av, hver eneste dag. De er med å på gi meg tryggheten jeg trenger for å kunne se muligheter, være åpen og positiv, både som forretningsmann og som ektemann.

En plass må man jo begynne, og for Stordalen startet det som jordbærselger, på torget i Porsgrunn. Der stod han, hver eneste dag, sammen med de andre torgkonene og lærte om salg. På grunn av en jobbannonse i kantina på Markedshøyskolen ble livet til Stordalen brått forandret. Norges største kjøpesenter, CitySyd søkte senterleder, og den jobben ville Stordalen ha. Han kranglet seg til et jobbintervju og satte seg på flyet til Trondheim. Som en ¨underdog¨, ennå ikke ferdig på skolebenken, skjedde det et mirakel; han fikk jobben og ble Norges yngste senterleder. Beskjedent forklarer han mirakelet som en del flaks, og en del ungdommelig overmot. Deretter gikk veien videre til Steen & Strøm, i hvert fall for en stund.

For plutselig, da han var på høyden av sin kjøpesenterkarriere – fikk han helt uventet sparken.

PORTRETTET Navn: Petter Anker Stordalen Alder: 51 Bor: Oslo Kommer fra: Porsgrunn Stordalen er gründer, forretningsmann og mangemillionær.

Jobber som konsernsjef i Choice Hotels Scandinavia

Samtidig så tenker jeg alltid på hvordan jeg kan bli bedre i morgen, og muligheten for å kunne bli befdre har drevet meg framover

– Det tente noe i meg. Jeg skulle vise de at det å få sparken ikke var en katastrofe, men en mulighet. Så jeg kjøpte mitt første hotell, og det har vært et eventyr siden, forteller Stordalen.

«Reis deg opp igjen» – Men hva gjør man når man møter motgang?

– Reis deg opp igjen! Prøv igjen. Gi aldri aldri opp, sier Stordalen.

Han mener at ingen suksess starter som en suksess. Det første skritt på veien til suksess er ofte skuffelser, nedturer, motgang. De beste lærer mer av sine fiaskoer enn av sine oppturer.

– Har du gjort noe du angrer på?

– Nei. Selv om jeg har gjort mange feil, er det ingen jeg angrer på. Feil er en stor kilde til læring. I business, som i livet, så handler det aldri om å være best. Det handler om å være den beste eleven du kan være, forteller Stordalen.

Kunstlidenskap Hva var det som gjorde at du fikk så stor interesse for kunst?

- I begynnelsen så jeg det mest som en investering. Men jeg hadde ikke peiling.

Jeg kjøpte kunst fordi jeg trodde den ville vokse i verdi, ikke for at jeg skulle vokse. Nå er det helt annerledes. Jeg samler ikke på kunst fordi jeg vil tjene penger, men fordi jeg har oppdaget en helt genuin glede ved å bli utfordret av ideer og tanker som kommer fra et helt annet hode enn mitt. Det skulle et helt spesielt kunstverk til, et maleri av amerikaneren Ross Bleckner. Det åpnet øynene mine. I dag får jeg mye hjelp av min venn Sune Nordgren med å finne kunst til hotellene.

Som kunsten utfordrer meg, vil jeg gjerne utfordre gjestene våre, skape en uventa opplevelse, eller bare gi litt inspirasjon i hverdagen.

Stordalen fortsetter ærligheten og forteller hvordan han kobler ut for å slappe av.

– I tillegg så er jeg flink til å koble ut arbeidshverdagen når jeg skal kose meg. Det er viktig å kunne slappe av og tømme hodet med jevne mellomrom.

Stordalens «guilty pleasure» – Kan du fortelle en ting som få vet om deg?

– Det er nok ikke mye som ikke har blitt sagt om meg, men det finnes en hemmelighet. Jeg har en «guilty pleasure», som jeg alltid hører på når jeg er ute og reiser.

Det er sangen «Country Road», versjonen som Hermes House har spilt inn. Jeg vet ikke helt hvorfor, men den får meg i utrolig godt humør, sier Stordalen. mari.westerheim@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE

27

28

STUDENTAVISEN INSIDE

Marokko er et kulturrikt land med mye forskjellige mennesker. Vi opplevde en kombinasjon av den rolige atmosfere på landsbygden og det rotete bylivet da vi dro på studentsurfetur til landet.

Surf og kultur i Marokko

Marokko

I

ISELIN ROSVOLD

slutten av januar, dro en blanding av BI-studenter og andre unge voksene fra Norge, Sverrige og Danmark, på surfetur til solfylte Marokko. I regi av StudentSURF Oslo, fikk vi muligheten til å bli med på Lapoints surfecamp, uten å sprenge studentbudsjettet.

Campen holdt til I den lille fiskerlandsbyen Taghazout, i den sørlige delen av Marokkos kyst. Her bor en kombinasjon av religiøse marokkanske muslimer og surfere fra hele verden. Det var en morsom kombinasjon som resulterte i et aldri så lite kulturkrasj der muslimene gjerne ønsket at vi surfere gikk litt mer påkledd, og vi ønsket at muslimene kunne utsette den høylytte morgenbønnen til en tid det faktisk var normalt å våkne opp på.

Inshallah Med en mentalitet kalt «Inshallah», er landets befolkning ganske tilbakelent og stressfri. Det er nok derfor det er så mange surfere som trives her. «Inshallah» betyr «om gud vil», og dette var marokkanernes svar på det meste som skjedde. Er bussen en halvtime forsinket? Inshallah. Er kona utro med broren min? Inshallah. Har strømmen gått i hele byen? Inshallah. Sistnevnte skjedde faktisk ganske ofte.

Egentlig var denne mentaliteten ganske behagelig. Man trengte aldri å se på klokken, alle stolte på alle og ingen sure miner. For til syvende og sist var det jo gud som bestemte. Det var til og med en mann i en butikk som stolte på oss såpass mye at vi fikk lov til å betale halve kjøpssummen dagen etter at vi hadde

tatt varen med hjem. «Inshallah», sa han og kastet armene i været.

Surfeparadis Marokkos lange kystlinje strekker seg milevis både nord og sør for Taghazout, med sandstrender og rullestenstrender som er flotte surfespots for surfere på alle nivåer. Atlanterhavet skyver inn bølger i alle størrelser, som gir både nybegynnere og erfarne surfere en utfordring på brettet. Som nybegynnere, holdt vi oss på en flott sandstrand like ved et fem-stjerners hotell, ti minutter unna landsbyen. Her var det små bølger som ga oss muligheten til å ramle av brettet uten å bli dratt inn i en vaskemaskin hver gang.

På denne tiden av året er ikke tempera-

Hovedstad: Rabat Areal: 446.550 km2 Befolkning: 31.627.428 Styreform: Konstitusjonelt monarki Statsminister: Abdelilah Benkirane Offisielt språk: Arabisk Valuta: Marokkansk diram Nasjonaldag: 30. juli

turen høyere enn gjennomsnittlig norsk sommertemperatur. Varmt og godt i solen, men kjølig på kvelden. I sjøen var det heller ikke særlig varmt, så våtdrakt måtte være med når surfeleksjonene skulle settes ut i praksis.

Når vi var støl og stiv etter alle padletimene på surfebrettet, var det heldigvis en fridag. En kort kjøretur innover i landet tok oss til et flott "elllandskap.

Her følgte vi liten tursti som fører oss til Paradise Valley. På veien innover passerte vi flere søte små kafeer, før vi kom frem til en liten idyllisk plass med et ferskvann omringet av oransje "ell og noen små klipper man kunne hoppe fra. Det var et perfekt sted å tilbringe en solskinnsdag. Problemet vårt var bare at dette absolutt ikke var noe solskinnsdag

29

STUDENTAVISEN INSIDE

1

og da det blåste opp til storm, bestemte vi oss for å dra tilbake. Men da vi kom tilbake til bilen, kom typisk nok solen frem og den norske sommertemperaturen returnerte. Just my luck.

Kulturmiks Om du trives i mer urbane strøk, anbefales en tur, eller tre, til byen Agadir, som ligger omtrent førti minutters taxitur unna den lille landsbyen. Med i underkant av 700.000 innbyggere finner man en blanding av vestlig og arabisk kultur og mye liv. Du kan velge om du vil gå en handletur i kjente butikker som Zara og Mango, eller prute til deg falske Converse og ferskpresset arganolje på et lokalt marked, også kalt «Souk». I denne byen finner du også det noe ukjente fenome-

net, minibank.

I motsetning til Taghazout, er det mulig å få kjøpt alkohol i Agadir, men kun på få utvalgte steder. I tillegg har byen et rikt natteliv med vestlige nattklubber, ikke så ulik hvilken som helst annen storby. Nattklubben vi endte opp på, var kanskje litt dyrere enn andre steder.

Der måtte man ut med 200 marokkanske dirham, cirka 140 norske kroner, for en simpel drink. Vår konklusjon: den var ikke verdt det. Likevel var det en bra nattklubb, med noe kontroversiell dresscode for å være et arabisk land.

Sprellende fersk cuisine Den marrokanske maten var noe døv i smaken og inneholdt masse grønnsaker og couscous. Noe som var perfekt for

2

1. STRANDLIV. De fleste dagene ble tilbrakt på stranden ved Paradise Plage 2. STORE BØLGER. Marokko byr på surfebølger til alle nivåer.

3. STOLT. En lokal marokkaner viser frem butikken sin. 4. UTFLUKT. Tur til flotte Paradise Valley, med beliggenhet langt innover i fjellet.

mine overfølsomme smaksløker. Vi spiste de fleste av våre måltider på Lapoints surfecamp, hvor vi bodde. Der var det litt tryggere å spise, ettersom en del av restaurantene i byen var litt småskitten.

Det var likevel noen perler i området.

Blant annet var det en fiskerestaurant som fisket fisken etter at du hadde bestilt den. Det tok naturligvis litt ekstra tid å få maten, men det er greit når du får servert så fersk fisk, at den faktisk sprelte 20 minutter før den lå på tallerkenen.

Avslutningsvis vil jeg si at Marokko absolutt er et land du bør dra til hvis du liker å kombinere surfing og strandliv med et fargerikt reisemål. Spesielt når du holder deg unna turiststedene, og heller til de søte landsbyene, som for eksempel Taghazout.

30

STUDENTAVISEN INSIDE

Gründerjenta Malin Sjoner skulle engentlig bli ballettdanser. Nå tar hun en master i økonomi og ledelse ved Handelshøyskolen BI i Oslo, driver sitt eget selskap og rocker bloggverdenen med sin egen gründerblogg.

TEKST CHRISTOFFER SAPIENZA FOTO DIDRIK SKODJE

M

alin Sjoner (27 år) hadde som de fleste andre studenter en deltidsjobb underveis i bachelorgraden sin. Hun jobbet på en restaurant hvor muligheten til å jobbe mye, også på andre tider enn skoledagen, var tilstede. Lite visste hun om at denne jobben ville gi henne og en medkollega ideen til å starte et av Norges mest fremadstormende it-selskaper, TimeCloud as.

Ideen tar form Det hele startet da hun fikk i oppgave å lage en bemanningsliste for over 100 personer hver måned, i et helt blankt excelark uten noen som helst predefinerte formler. Her innså de raskt at det var et stort behov for effektivisering og begynte å gjøre litt research på hva slags IT-løsninger som fantes på markedet.

– Det lille som eksisterte var enten av eldgammel teknologi og/eller hadde et brukergrensesnitt mannen i gata aldri hadde forstått. Ideen var rett og slett å lage et system med en vaktliste basert på data om den ansatte, et stemplingsur og et vaktbyttetorg, samt en føring av personallister i etterkant så det kan eksporteres til lønning. Enkelt å ta i bruk og enkelt å bruke.

Videre forteller Malin at de vil lansere tjenesten offisielt i slutten av mars, men at de allerede har flere betalende kunder samt flere som tester systemet. På timecloud.no kan man nemlig registrere seg, og få tilsendt gratis tilgang til betaversjonen.

– Vi har i dag kunder innen hotell, restaurant og frisør. Alle tilbakemeldingene er positive. Vi vil jo kun levere det beste, og det er derfor vi har åpnet løsningen for noen allerede. Teamet vårt har fått til en helt rå løsning for vaktplan-

legging! Det er utrolig gøy å se at ideen har blitt et produkt som kundene nå er så fornøyde med.

Selskapet tar form Malin forteller at første steg i prosessen var å ta kontakt med kjente og ukjente, bruke nettverket sitt så langt det lot seg gjøre. De fikk napp hos en bekjent som jobbet i et konsulentselskap, som skulle hjelpe dem med å få et pristilbud på noen enkle prototyper på ideen, slik at de kunne jobbe videre og søke Innovasjon Norge. Etter å ha presentert ideen, solgt den inn, fikk de den muligheten de var ute etter hos selskapet. Det hele ga uttelling.

– En jeg kjenner jobbet i et konsulentselskap innen IT, og jeg brukte henne som inngang til å få et møte. De syntes ideen var såpass spennende at de kjørte et internprosjekt med oss, mot at vi fikk kjøpe ut en forenklet prototype til en gibort pris. Da fikk vi også noe vi kunne sende til Innovasjon Norge, der vi i etterkant har fått økonomisk støtte. Dette førte også til at vi hadde mulighet til å dra ut utvikleren vår av dagjobben sin og jobbe med oss på fulltid.

Etter hvert som selskapet har utviklet seg, og tatt form, har de fått muligheten til å dra til Silicon Valley med Innovasjon Norge for å lære mer. Den unge gründeren har fått muligheten til å være med på alt fra kapitalinnhenting og produktutvikling, til forretningsplan og salg.

Gründermentalitet og skole Malin rakk, før hun tok fatt på økonomiutdanningen, å fullføre en bachelor i ballett. Det var likevel hennes interesse for økonomi, mennesker og IT som i all hovedsak har ført henne dit hun er i dag.

Dette er også en av hovedgrunnene til at hun ønsker å dele sine, samt andres, historier og erfaringer på gründerbloggen

Malin (27 år) tar en master i økonomi og ledelse (siviløkonom) med spesialisering i forretningsjuss, skatt og regnskap ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Hun er medgründer av selskapet TimeCloud AS, samt medlem av talentnettverket Nova 100. Hun har tidligere tatt en bachelor i ballett og i økonomi og administrasjon. Driver for øyeblikket også bloggen www.grunderguru.com.

hennes grunderguru.com.

– Jeg har nok alltid vært litt datanerd, men jeg kunne ikke veldig mye om IT da vi startet TimeCloud. Derfor har jeg brukt nettverket mitt aktivt hele veien.

Generelt synes jeg det er spennende å få muligheten til å møte andre gründerselskaper med geniale ideer og selv få lov til å være med og skape noe. Derfor håper jeg også bloggen kan være med å hjelpe andre til å ta det første steget.

Videre forteller Malin hvordan hun bruker skolen i TimeCloud, og motsatt.

Gjennom å bruke selskapets reelle utfordringer blir pensumet mer forståelig, og igjen gir henne bedre beslutningsgrunnlag i egen bedrift.

– Jeg blir overlykkelig når vi gjennomgår aksjeloven på skolen, jeg er hun gærne dama som sitter på første rad og som spør masse spørsmål i pausen. Jeg hadde også et fag i "or innen forhandlingsteknikk som jeg har fått mye bruk for i praksis, avslutter hun. sapienza@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE

31

32

STUDENTAVISEN INSIDE

STUDENTAVISEN INSIDE

Fra St. Petersburg til Moskva

- en litt annerledes reisereportasje Âľ

33

34

STUDENTAVISEN INSIDE

På tur i Russland får du sett alt fra sommerpalass til vinterpalass, lært om russiske tsarer og vært med på umenneskelig mye sightseeing. Dette er hva vi har opplevd i OL-landet.

St. Petersburg/Moskva

ODA NYBORG TEKST

ELISABETH PATRICIA OLSEN

R

ett før jul mottar INSIDE en e-post fra Higher School of Economics i St. Petersburg som lyder som følger: ”Hei, vil dere komme å se på universitetet vårt?”.

Ja, hvorfor ikke? Slik karet to norske studenter seg til Russland sitt vindu mot vesten.

Det skal da sies at dette blir som et resultat ikke noen normal reisereportasje. Hele uken ga oss et intenst program der både universitet og by skulle selges for alt det var verdt, hvor ivrige studenter og faktisk vår egen guide higet etter å vise oss mest mulig. Vi anerkjenner derfor her og nå at det vi opplevde på en uke, vil resten av verdens dødelige turister bruke litt lengre tid på. Vi fikk også den enestående ideen om at vi skulle ta nattog til Moskva siste dagen, men det skal vi komme tilbake til.

Another day, another castle Eller var det katedral? Mye av begge deler var det i hvert fall. Det startet med en katedral som var overraskende lik St. Basils katedralen i Moskva, bygd til minne om tsar Alexander II på plassen hvor han ble drept. Om navnet «Church of the Savior on Blood» er en referanse til dette kunne ingen svare på, men det var et enormt førstemøte med turistattraksjonene i St. Petersburg uansett.

Som nevnt tidligere ble vi også kjapt introdusert for vår egen turistguide, som fulgte oss hele uken. Under en planlagt rundreise av byen ble vi vist Vinterpalasset, som det ryktes at hvis vi skulle bruke maks ett minutt på hver gjenstand ville vi brukt sju år å gå igjennom hele bygget.

Sju år hadde ikke vi, så etter et desperat forsøk på å få til et bilde som fanget dette bygget i sin prakt, bar det videre til St. Isaac’s katedralen. Katedralen var et stort ruvende bygg av marmor midt i det som kunne ligne et veikryss. På mange måter ga det mektige bygget også et inntrykk av dysterhet. Å trå inn i katedralen var derfor en surrealistisk opplevelse, for dens dystre ytre speilet ikke dens imponerende indre. Dette er verdens "erde største katedral, og med gull og imponerende dekorasjoner imponerte den selv disse skeptiske nordmennene. Som bildene viser må katedralen egentlig bare oppleves.

Vi rakk også en tur innom Peter og Paul katedralen, hvor nesten alle de russiske tsarene var gravlagt. Det var derimot om å gjøre å henge på guiden, så det eneste vi sitter igjen med fra den snarturen er et bilde av en statue av Peter den Store som var

Hovedstad: Moskva Areal: 17 075 200 km2 og er dermed verdens største land i utstrekning.

Folketall: 143.350.000 (estimert 2013) Grenser: 14 stater og to utbryterrepublikker Tidsoner: CET +8 President: Vladimir Putin Største byer: Moskva (11.600.000 innbyggere) og St. Petersburg (4.900.00 innbyggere) Kilder: Store norske leksikon, Utenriksdepartementet

Studiene var veldig tunge fordi det var russiske språkfag, noe som jeg ikke synes er så lett.

Stressnivået var ganske høyt de tre månedene studiene varte. Jeg hadde konversasjon, russisk politikk og grammatikk BLINDERN-STUDENTEN SOFIE MAY RÅNES VAR I RUSSLAND FORRIGE SEMESTER

litt for morsom, selv om guiden påstod at han var kjent for å ha et så lite hodet og tilsvarende små føtter. Pass også på kanonskudd som kommer overraskende på, da det slo ikke veldig godt ann å spørre om tredje verdenskrig hadde startet.

Etter lange dager med foredrag viste det seg at vi hadde en halv time til overs, så etter at vi fikk løpt på Mariinsky teateret for å få kjøpt billetter til Don Quijote, bar det rundt hjørnet fra universitetet for å ta inn St. Nicholas katedralen. Det sier vel kanskje seg selv, men de er en helt spesiell følelse å se disse mektige katedralene. Det er en overdådighet en ikke er vant til å se i norske kirkerom, rikdommer som ikke gjenspeiler den beskjedenheten en gjerne forbinder med religion. Heldigvis for oss turister er det fryktelig pent å se på da.

Siste dagen hadde det blitt chartret en minibuss for å ta oss til Katharinapalasset i Pushkin, men la oss egentlig bare døpe det sommerhytta. Må ikke forveksles med Peterhofpalasset, bygd for å huset Peter den Stores 150 fontener. Imponerende nok i seg selv, var det slående å se bilder av ødeleggelsene som rammet byen Pushkin og selve palasset etter 2. Verdenskrig, og det enorme restaureringsarbeidet som fortsatt legges ned som et resultat.

På kvelden tok vi i bruk billettene til operaen Don Quijote. Vi kan her anbefale å enten ha høyere energinivå enn oss, ta et intenst språkkurs i russisk, eller kanskje heller gå for en ballett hvis du har muligheten til det. For til forargelse for mange forelskede par på selveste Valentinsaften, var det ikke populært da vi valgte å powernappe igjennom hele første akt.

Moskva på en dag Opplevelsen som var Moskva startet vel da vi satte oss på nattoget. Vi hadde så lurt valgt bort muligheten for «bedre luft» da vi bestilte billetter, siden dette var litt dyrere. Vi gikk på toget med forutinntatte ideer om den transsibirske jernbane og ble faktisk møtt av en russer med navn Sergeij som drakk øl og spiste pølse, og ivrig ønsket å fortelle om motorsykkelturen han hadde tatt igjennom Finland og Norge.

Etter en natt med urolig søvn i kvelende luft på det som best kan beskrives som en benk sa vi velkommen til morgenluften i Moskva. Der bar det rett inn på en kaffebar for å spørre om de solgte «bare» brødskiver, fordi en viss lur nordmann hadde brukt altfor mye penger på svart kaviar og følgelig glemt at hun ikke hadde noen måte å holde det nedkjølt på. Så fortsatte vi videre mot den røde plass. Siden vi nå var uten vår russiske guide, måtte vi spørre om hjelp og ble så fint fortalt «It’s very close. Only 30 minutes! Ok, maybe not so close.»

Vi fant dog fram og trasket rundt Kreml, spesielt fascinert av de lange køene med russere i flotte militæruniformer. Vi stakk hodet inn på et turistkontor og spurte om det kanskje var russernes svar på 17 mai, men fikk beskjed om at det var slikt hver dag. Vi så Lenin sin grav og fikk tatt et et-

1. Vinterpalasset i St. Petersburg der de forhenværende tsarene residerte.

2. Obligatorisk bilde med militæret. Foran Church of the Saviour of spilled blood.

3. Den russisk kaviaren er verdenskjent og koster koster cirka 1000 norske kroner for 50 gram.

4. St. Isaks-katedralen er oppkalt etter den greske helgenen Isak av Dalmatia.

35

STUDENTAVISEN INSIDE

1

Slik er det å være russisk student

1.

Februar var søknadsfristen for å søke på utveksling til høsten.

Allerede en uke etterpå kunne internasjonalt kontor meddele at det i år var 315 studenter som har søkt på utveksling.

Ikke overraskende var det Australia, New Zealand og Nord-Amerika av de mest populære destinasjonene, i tillegg til Singapore og Hong Kong.

Men hvorfor ikke snu snuten østover til Russland? Som verdens største land har det mye å by på utover interessant historie, vakker arkitektur og OL i Sochi.

2

3

4

tertraktet bilde av St. Basil katedralen, side om side med en horde av russiske turister i skjærende Sochi-OL dunjakker. Vi rakk også en tur innom Pushkin Kafe som var beryktet for å ha det beste russiske kjøkkenet i Moskva, og vi ble ikke skuffet.

Obs, obs – turistfelle!

Denne reisereportasjen kan kanskje virke en smule useriøs, men om sant skal sies opplevde vi alt og litt til av det som her har blitt skrevet. Vi har da for eksempel ikke nevnt turistfellene som var vodkamuseet og det erotiske museet, begge som vi bestemte oss for at vi måtte se da vi endelig fikk lov til å gå litt rundt uten guider. For det skulle vise seg at vodkamuseet var et stusselig lite rom, og det erotiske museet ikke

huset en bit av Rasputins penis men derimot bare hadde skrytt på seg det som var en dårlig kopi. Vi måtte derfor bittert gi den russiske guiden rett i å advare oss om at det var en bomtur, da Rasputin ble brent og «there was no piece of the penis left». Av dette kan vi lære at selv om vi ønsket fri fra barnevaktene våre, var det kanskje dumt å overlate oss til oss selv.

Denne reisereportasjen, som egentlig ikke er noe særlig til en reisereportasje, kan rundes av med det vi så fint ble fortalt allerede første dagen, nemlig «anything is possible in Russia». I hvilken sammenheng overlater vi til fantasien. oda.nyborg@inside24.no elisabeth.olsen@inside24.no

Svært få søkere fra BI BI har utvekslingsavtale med St. Petersburg Graduate Management School, Lomonosov Moskva statlig universitet og Plekhanov russisk akademi for økonomi.

Likevel har det de siste årene vært fåtall av søkere.

Hvorfor det er så få som søker til Russland fra BI, skjønner ikke Leon Mondain.

Han går master deltid i «Organization development» ved FH Wiener Neustadt i Østerrike, men kunne godt ha tenkt seg å gått på sommerskole i Russland.

— Det vil bestandig være fordeler ved å studere utenlands, mener Mondain.

INSIDE lykkes ikke i å komme i kontakt med noen fra BI som studerer i Russland per i dag, men vi snakket med Paul Dreher som er utvekslingsstudent fra Universitetet i St. Gallon i Sveits.

Dreher studerer for tiden ved Higher School og Economics (HSE) i Moskva og forteller at han dro på utveksling dit fordi han hadde interesse for å lære språket og at han liker byen veldig godt.

— Moskva er en perfekt by hvis du ønsker å dra på utveksling et semester.

Du har muligheten til å bli kjent med en annen kultur, og utelivet er veldig bra det også.

Annerledes skoledag Ved å dra på utveksling vil du måtte tilvenne deg et nytt skolesystem. En skoledag ved et universitet i Russland vil være noe annerledes enn på BI. Der er det lagt opp til at man kan velge langt flere fag enn det er i Norge. Hvert fag veier fra 1 til 6 studiepoeng, så dersom du velger flere fag med 1 studiepoeng vil du ende opp med lange skoledager.

- Jeg tar fag på både på bachelornivå og masternivå. Etter min mening er det veldig vanskelig da mange av fagene er lagt opp til å være veldig kvantitative, sier Dreher.

Blindern-studenten Sofie May Rånes var i Russland forrige semester og er enig med Dreher om at det er et høyt nivå på studiene.

— Studiene var veldig tunge fordi det var russiske språkfag, noe som jeg ikke synes er så lett. Stressnivået var ganske høyt de tre månedene studiene varte. Jeg hadde konversasjon, russisk politikk og grammatikk. Jeg fikk selvsagt bedre kunnskaper om russisk,

St. Petersburg

Moskva

men kanskje ikke så mye som jeg hadde håpet på. For meg tar det litt tid å komme i gang, spesielt når man er i et nytt land og en ny by. Siden jeg nesten ikke hadde pratet russisk før ble det da mange kneiker å klatre over. Alt i alt vokste jeg veldig disse månedene. Da tenker jeg på at jeg ble «utsatt» for situasjoner – både faglig, sosialt og kulturmessig – som jeg ellers ikke ville ha blitt utsatt for. Altså, lærte jeg mer om meg selv og om hvordan jeg takler ulike situasjoner. Å dra til Russland kan være en utfordring når det kommer til språket og at de følger det kyrilliske alfabetet. I tillegg til dette er ikke russere akkurat kjent for å være på topp når det gjelder engelskkunnskaper, men russiske studenter på universitetsnivå er ganske flinke.

– Studentene ved Higher School of Economics er veldig flinke til å prate engelsk da dette er et kriterium når de søker til skolen. Jeg er ikke så god selv, men har bare møtt en student som er veldig usikker på språket. Da var det veldig typisk at vi ble teamet opp i en presentasjon vi skal holde til uka, sier Dreher.

Høy kvalitet på universitetene Daria Smirnova er en russisk student ved Higher School of Economics i St. Petersburg og mener at det ikke er noen vesentlige forskjeller mellom kvaliteten av utdanning i Russland og andre europeiske land.

– Dette gjelder da selvsagt når vi snakker om de beste universitetene i Russland, for eksempel, Higher School of Economics.

Selv om hun mener at russiske universitet er like bra som andre europeiske universitet ønsker hun å studere i andre land for å forbedre språkkunnskapene sine.

– Det letteste alternativet ville ha vært å studert i det landet du kommer fra, i den byen du er født i, hvor alle dine nærmeste bor, men jeg ser virkelig verdien av å dra utenlands og ønsker å studere videre i Tyskland neste år, informerer Smirnova. Ønsker å dra tilbake Andreas Haug Nygård studerte også i St. Petersburg forrige semester og kunne godt ha tenkt seg å dra tilbake å studere der igjen.

— Jeg dro til Russland på utveksling fordi jeg synes at det er et spennende land å utforske, sier Nygård.

— Det passet bra å ta et semester i Russland siden jeg tar bachelor i russisk ved universitetet i Oslo. På den måten kunne jeg bli bedre i russisk språk og også få et inntrykk av Russland – en liten del vel og merke. Jeg har også alltid vært glad i å studere i andre land og mener at dette gir, uavhengig om opplevelsen var positiv eller ikke, et bredere syn på verden, mennesker og kulturer, mener Rånes.

Rånes og Nygård er begge enige i at det ble en del festing i løpet av oppholdet.

— Det ble selvsagt mye festing. Siden jeg ikke møtte så mange russere på det senteret jeg studerte på var den eneste måten å praktisere russisk på å komme meg ut på en pub. Der kan du alltids finne noen å slå av en prat med, forteller Rånes.

— Ellers kan jeg jo nevne at å ta en drink med en russer virkelig åpner opp til dype samtaler.

36

STUDENTAVISEN INSIDE

Av 118 utøvere representert i Ol i Sotsji 2014, var det to som skilte seg ut. Tønnes Stang Rolfsen og Jo Aleksander Koppang er BI-studenter, og profesjonelle akere.

Akte seg til OL i Sotsji TEKST LINE SVENDSEN FOTO PRIVAT

118

utøvere ble tatt ut til å representere Norge i OL i Sotsji, og BIstudentene Tønnes Stang Rolfsen (26) og Jo Alexander Koppang (25) var to av dem. Aking høres ut som bare moro for mange utenforstående, men det Rolfsen og Koppang driver med, sammen med Thor Haug Nørbech, er rett og slett aking på et profesjonelt nivå.

Rolfsen studerer revisjon, mens Koppang studerer økonomi og administrasjon på BI, men begge studerer nå på deltid slik at de får tid til å satse for fullt på akingen, samtidig som de fullfører utdanningen.

– Ja, treningen har gått mye ut over skolen og hverdagen. Fra 1. oktober til midten av februar har vi bare hatt noen få helger hjemme, i tillegg til juleferie, forteller guttene.

– Vi har også reist mye for å trene i så man-

Ønsker du å jobbe med kjente merkevarer i sentrum av Oslo?

3 Trinn Fashion er en multibrandstore som fører kvalitetsklær til barn og ungdom. Vårt mål er å yte byens beste service. For å jobbe hos oss må du ha interesse for mote, og brenne for salg.

Send din søknad til post@3trinn.no!

ge baner som mulig rundt omkring i Europa og Nord-Amerika, sier Koppang.

OL som mål Norge var i år presentert i aking i vinter-OL for første gang på 30 år, og allerede da guttene var 18 år gamle hadde de OL som et mål.

–Vi begynte med aking da vi var tolv-tretten år gamle. Vi syntes det var veldig gøy og dro oftere og oftere til Lillehammer for å trene, sier Rolfsen.

– Etter noen år kom vi inn på juniorlandslaget og da vi ble gamle nok gikk vi videre til landslaget, fortsetter Koppang.

– OL har lenge vært et mål for oss.

Misfornøyd med resultatet Guttene nådde dessverre ikke helt til topps.

Koppang dro hjem med en 34. plass, mens Rolfsen kom seg opp på en 18. plass. Rolfsen var fornøyd med innsats, men ikke resultatet.

– For min del gikk det ikke så bra da jeg i tredje omgang falt halvveis av kjelken. Jeg kom i mål, men tapte veldig mye tid, sier Koppang.

Men tross litt ulike følelser angående resultatet sier guttene at det har vært gøy å konkurrere i OL, og de synes det var veldig stort å være en del av det norske OL-laget. line.svendsen@inside24.no

37

STUDENTAVISEN INSIDE

Den nye trenden i teknologimarkedet i dag er såkalte «wearables» - dingser du har på deg. Du får alt fra brikker du putter i skoen til klokker og briller.

Enhetene som g jør oss til roboter TEKST OSKAR GÅRDSRUD PAULSRUD FOTO GOOGLE/PEBBLE

T

reningstøyprodusenten Nike var blant de første som startet å produsere populær dingser til å bruke på kroppen.

Nike Plus er en skosensor som gir deg treningsdata fra joggeturen din.

Ut fra denne brikken har de klart å bygge en stor merkevare hvor de har fått med seg store samarbeidspartnere som Apple, Microsoft og klokkeprodusenten Polar.

Den lille brikken er ikke lengre i fokus. Nå lager de trenings-armbånd, klokker, applikasjoner og tv-spill som hjelper deg med å holde formen. I kjølevannet av Nikes suksess har flere produsenter kommet inn i treningsarmbånds-markedet og markedet har vokst kraftig.

Treningsmerket Adidas kom raskt ut med en konkurrent til skobrikken til Nike.

Her har også markedet utviklet seg, men Adidas har valgt å gå mot de virkelig treningsinteresserte enn mot den vanlige forbruker med puls-

belter og liknende produkter.

Klokker Men «wearables» er ikke bare trening. Sony, Samsung, Pebble, I’mWatch, G-shock, Google, Qualcomm, og Intel har alle begynt å satse på smarte enheter. Det største satsingsområdet er smartklokker.

På Mobile World Congress 2012 hadde undertegnede sitt første møte med en smartklokke, dette var andregenrasjonsklokkaen til Sony.

Sony Smart Watch. Da jeg igjen senere kjøpte denne klokka var dette et svært eksotisk produkt.

Ingen andre produsenter hadde noe liknende.

Men så, i 2013 eksploderte markedet, spesielt med den «crowdfonded» klokka Pebble.

Pebble var et lite konsept som var en klokke som koblet seg til telefonen din og viste notifikasjoner og lar deg styre musikk, slik også Sonys klokke gjør. Men med en stor forskjell. Pebbles klokke bruker elektronisk blekk. Noe som gjør at batteriet varer mye lengre enn den vanlige smartklokke, og salget har skutt i været. På Consumer Electronic Show 2014 kom Pebble med en ny og mer classy versjon av suksessen.

Etter Pebbles suksess har også

Samsung kastet seg inn i konkurransen rundt smartklokker og laget en klokke med så mange funksjoner du kan dømme om, men de fungerer kun med Samsungs enheter, noe som gjør at det salgstallet ikke er så bra som potensialet til en klokke som kunne ha mye større brukergruppe.

Briller Google har tatt et skritt len-

gre. Klokke er ikke praktisk, du må løfte armen og trykke på en knapp. Hvorfor ikke bare ha skjermen foran øynene? Det er nettopp det de har gjort.

Google Glass er brillene med stor B. Kun tilgjengelig for enkelte amerikanere, har de tatt teknologiverden med storm. Brillene med klare, og mørke glass UTEN styrke, koster for de enkelte som får

lov til å kjøpe må du ut med $1500, noe som tilsvarer rundt 9000 norske kroner for et par briller.

Google har de siste månedene samarbeidet med ulike designere og gir nå de få utvalgte muligheten til å få briller med styrke for en ekstra sum penger. Google har uttalt seg at de kommer til å presse prisene ned på brillene når de blir tilgjengelige for resten av verden, men det blir nok fortsatt en høy pris.

I dag er det svært mange produsenter som introduserer seg inn i markedet, det er omtrent bare førstegenerasjons-enheter ute på markedet, noe som vil si at de lider av svært mange barnesykdommer. Sony er i ferd med å perfeksjonere klokkene sine med sin tredjegenerasjonsklokke. Men det er fortsatt mye igjen til det blir vanlig å se briller og klokker som er smarte på alle forbrukerne.

Men «Wearables» er kommet for å bli! oskar.garsrud@inside24.no

38 STUDENTLIVET

STUDENTAVISEN INSIDE

STUDENT+ ET LITE STYKKE NERD ALEJANDRO DECAP

Er dataspill lærerikt?

I

2005 ble oppdraget å drepe karakteren “Hakkar” implementert i online-spillet World of Warcraft. Et av dens forsvar var å gi spillerne sykdommen Corrupted Blood, som gradvis tok livet av spillfiguren. Sykdommen var ekstremt smittsom, men var laget slik at den kun fungerte i et avgrenset område. En liten uforutsett feil i programmeringen derimot gjorde at de virtuelle kjæledyrene til karakterene kunne få sykdommen og ta det med seg utenfor grensene.

Konsekvensen ble en virtuell epidemi som drepte karakterer i spillet og svekket andre. Det endret også atferden i spillet med spillere som sto utenfor kontaminerte områder for å advare og folk unngikk hverandre i frykt for å bli smittet, mens andre fungerte som virtuelle leger og leget folk som ble syke.

Hendelsen i seg selv ga forskere en uventet mulighet til å studere en epidemi og menneskelig atferd i slike situasjon.

To som gjorde dette var Eric Lofgren og professor Nina Fefferman, som i journalen The Lancet Infectious Diseases skrev artikkelen «The untapped potential of virtual game worlds to shed light on real world epidemics ».

Her gikk de blant annet inn på at denne type virtuelle hendelser gjør det mulig å se på menneskers atferd som er vanskelig å ta med i epidemiologiske modeller.

Det er ikke alle som er enige om at dette er mulig, eller fornuftig, men det er uten tvil interessant som grunnlag for å teste modeller som er vanskelig å teste i det virkelige liv.

«By using these games as an untapped experimental framework, we may be able to gain deeper insight into the incredible complexity of infectious disease epidemiology in social groups», skriver Fefferman og Lofgren, og det igjen kan kanskje også redde liv. Dette er bare et eksempel på hvilken nytte spillverdenen kan gi oss.

INNGANGSORD. Bildetekst kommer her. Foto: Fotografens navn

BIs kulinariske perle God mat og BI henger sjelden sammen, men en gang i måneden endres dette - og det er gratis.

J

a, du leste både tittel og ingress riktig. Det finnes muligheter for å anskaffe seg god mat helt gratis inne på Bis lokaler, ved syvende etasje i regi av studentpresten ved skolen.

Ikke la det at det arrangeres av studentpresten skremme deg, for her ser man ikke et spor av religiøsitet, bare mange studenter som nyter hjemmelaget mat.

Det hele foregår ved at studentene kan hente seg en adgangsbong ved studentservicesenteret dagene før selve arrangementet, fremviser denne ved inngangen til ansattkantinen og så setter man seg ned. Etter et kvarter til en halvtime studentpresten

ønsker alle velkommen og så stiller man seg i kø og får et fat med mat og salat, før man igjen setter seg ned og spiser opp med gode venner og hyggelig stemning.

Vanskeligere er det ikke.

Maten tilbedes og serveres av blide og vennlige frivillige studenter, og matens tematikk endrer seg fra gang til gang og fokuserer på tradisjonell mat fra et nytt land hver gang.

Når jeg denne gangen tok turen var det Italia som sto for tur, og maten var følgelig lasagne med salat.

Lasagnen var helt standard med lagvis lasagne plater, tomatsaus med kjøtt, gulrøtter og bechamelsaus avsluttet med ost på toppen.

Ostemengden og sausen drepte ikke smaken av kjøttet og innholdet for øvrig passet helt fint med lasangen.

Skrivesperens resultat Bok Roman

M

Sannheten om Harry Quebert-saken Jöel Dicker Pax forlag A/S (2014)

arcus Goldman, en ung og anerkjent suksessforfatter, opplever yrkets verste mareritt – skrivesperren. I et desperat forsøk på hjelp, oppsøker han sin tidligere professor og venn, Harry Quebert, som er Amerikas svar på William

Shakespeare. I løpet av deres tid sammen, oppdager han at Harry hadde et forbudt forhold til femtenåringen, Nola Kellergan, da Harry selv var trettifire år. Året var 1975. Det samme året, endte deres forhold da Nola forsvant på et dramatisk og blodig vis.

Trettitre år etter forsvinningen, finner politiet et nedgravd lik i hagen til Harry, som momentant bli satt i varetekt.

Både indisiene, politiet og småbyen utpeker han til gjer-

ningsmannen. Mannen som har klatret til toppen av hierarkistigen, mister omverdens respekt. Marcus er hans eneste støttespiller i løpet av sakens prosess, og oppretter en selvstendig etterforskning for å gjenopprette Harry sin status i samfunnet. Etterforskningen korrelerer med Marcus sin fremgang når det gjelder skrivesperren. Han starter på manuskriptet til Harry Quebert-saken, etter hvert som det store spørsmålet, «Hvem

Smaksmessig var det kanskje ikke godt nok krydret, men lasagnen oppnådde å ha en god balanse på smakene og ingenting dominerte noe annet.

Porsjonene var store og siden smaken var god så spiste man opp og ble god og mett.

Til tross for noe tilfeldig fordeling av bechamelsausen, noen svidde kanter og sparsommelig krydring var opplevelsen nydelig.

For hva kan du egentlig forvente når maten er gratis?

For mitt vedkommende noe smakløst, lite og dårlig, eller rettere; Absolutt ingenting.

Det jeg fikk her var derimot overveldende med tanke på at jeg ikke betalte en krone.

For meg står denne som årets matopplevelse, laget av studenter med det som kan sees på som stolthet for sitt arbeid, i en vennlig og omgjengelig atmosfære. Kjedeli-

ge kantinelokaler til tross, det var utrolig hyggelig å sitte der med venner og nyte god mat.

Med andre ord; jeg kommer nok til å prøve å få med meg dette neste gang og jeg anbefaler at du gjør det samme.

Og et lite sleivspark helt på slutten her; Eurest kan godt lære av dette arrangementet når det kommer til mat.

er den skyldige i Nolas død?», gradvis blir besvart.

Bokens sentrale fokus kan bli sett på som todelt, med tanke på at Jöel Dicker gir leserne et innblikk i handlingsforløpet gjennom virkemiddelet – den skrivende forfatter, Marcus Goldman. Dette bidrar til at spenningsmomentet strekker seg ut til siste side. Hvis Marcus sin bok ikke er under produksjon, får vi ikke deltatt i hendelsene. Hvis skrivesperren ikke opphøres, blir det ingen historie. Boken handler dermed like mye om prosessen av det å skrive og det som skjedde med Nola.

Jöel Dicker har skrevet en gjennomført bok, som har flere uventede hendelser før den endelige sannheten inntrer. Han har benyttet seg av humoristiske karakterskildringer og dialoger, som setter smilebåndet på prøve. I tillegg, har han satt de relevante årstallene inn i historiske sammenhenger, som gir teksten en bredere følelse av troverdighet. Sannheten om Harry Quebert-saken tilbyr krim, romantikk og litterære referanser som resulterer i at enhver leser blir kastet inn i handlingen. Det blir spennende å se hva Jöel Dicker har å by på i framtiden.

Heidi Haugsand

BI-nner Åpent en gang i måneden.

Neste gang 4. mars SERVICE

☆☆☆☆☆ KVALITET

☆☆☆☆ LOKALE

☆☆☆☆ PRIS VS. KVALITET

☆☆☆☆☆☆

STUDENTLIVET 39

STUDENTAVISEN INSIDE

11 ÅR SIDEN

SENSURERT. Søren Wang, fagansvarlig i MØSS.

Krever reell omsensur Dagens regler for omsensur av eksamensbesvarelser gjør at studentene ikke får noen virkelig ny evaluering, hevder studentforeningene. Saken skal opp til behandling i kollegiet i slutten av januar.

til ny sensor. Slik kan vi sikre at det blir en virkelig omsensur, sier Søren Wang, fagansvarlig i Markedsøkonomisk Studentsamfunn (MØSS).

ed dagens regler kan studenter be om sensurbegrunnelse dersom de mistenker at karakteren er satt på feil grunnlag.

Påklagende besvarelser blir gitt gjennom blir gitt til en ny sensor, sammen med notatene og karakteren fra de forrige sensorene. Dette ønsker studentforeningene å endre på.

Forslag under arbeid Saken ble tatt opp etter initiativ fra MØSS, med støtte fra bedriftsøkonomisk Studentsamfunn (BS) og BIS, studentorganisasjonen for de regionale BI-skolene. Anledningen er at en større revisjon av studieregelementer er på trappene.

Administrasjonen arbeider nå med et nytt forslag for praksis ved omsensur. Det endelige opplegget skal diskuteres på et møte i kollegiet 31. januar.

Viser karakterstyrke – Vi mener at dette ikke er noen reell omsensur, bare en revisjon av de to første sensorenes arbeid. De første sensorenes notater og karakterer er med på å forme neste sensors avgjørelse. Derfor ønsker vi å "erne dem fra besvarelsen før den sendres

Rettferdig praksis –Ad m i n i s t ra s j o n e n s oppgave er å utforme en praksis som studentene oppfatter som rettferdig, men som er praktisk gjennomførbart og som det akademiske personalet finner håndterbart og fornuftig, sier Søren Wang.

EVEN TØMTE OSLO

M

ANSVARLIG REDAKTØR

DESKSJEF

DEBATTREDAKTØR

FOTOGRAFER

JOURNALISTER

Lein Mann

Daniel Gauslaa

Emma Rokseth Kenny

Stian Michalsen

David Gallefoss

Abdullah Javed

Rudi S. Jensen

daniel.gauslaa@inside24.no

desken@inside24.no

debatt@inside24.no

Amanda Borch Pacheco

Tanwir Hayder Zia

Christoffer Sapienza

Telefon: 99160201

Telefon: 48204375

Telefon: 92229897

Frida Tørring

Mari Hoel

Emil G. Engebretsen

--------------------------------------------

--------------------------------------------

--------------------------------------------

Snorre Kveim Leikanger

Line Svendsen

--------------------------------------------

REDAKSJONSSJEF

FOTOSJEF

KULTUR- OG FEATUREREDAKTØR

Linh P. T. Nguyen

Alejandro Decap

ANNONSESALG

Iselin Rosvold

Ingunn Straalberg

Lars Volden

Nina Flatnes Bratbak

Isabell Thorsen

Tor Gunnar Schøyen Aasnes

iselin.rosvold@inside24.no

ingunn.straalberg@inside24.no

lars.volden@inside24.no

--------------------------------------------

Mari Westrheim

taa@hsmedia.no

Telefon: 971 88 181

Telefon: 41790426

Telefon: 99160201

GRAFISK UTFORMING

Hans Iver Odenrud

Telefon: 62941039/95240815

--------------------------------------------

--------------------------------------------

--------------------------------------------

Kari Odenrud

Camilla T. Visjø

--------------------------------------------

DAGLIG LEDER

NYHETSREDAKTØR

NETTREDAKTØR

Elin Vendela Mikaela Hartwig

Lava Mah

ØKONOMIANSVARLIG

Axel Aarstad

Eli Stokke Harstad

Didrik Skodje

Amanda Borch Pacheco

Mads Johansson

Helin Ásta Kalef

dagligleder@inside24.no

eli.s.harstad@inside24.no

didrik.skodje@inside24.no

Malin Tøsdal

Qirrat Shahid

MARKEDSANSVARLIG

Telefon: 99101201

Telefon: 93624489

Telefon: 93269149

Sukanya Adiseshan

Christina Schmitz

B-AVIS RETURADRESSE: INSIDE, NYDALSVEIEN 37, 0484 OSLO

FØLG OSS PÅ INSTAGRAM @INSIDEBI

Business Institute av FoXS

WWW.FOXS-ARTS.COM

STUDENTAVISEN INSIDE

Sudoku Medium

#INSIDEBI

TIPS INSIDE

Fra bondedrøm til prest Bjørn Erik Bjerkreim-Bentzen har alltid vært fascinert av bønder og veiarbeidere. Likevel endte han opp som prest, og nå jobber han i Studentadministrasjonen. Bli bedre kjent med BIs nyansatte Studentprest.

INGUNN STRAALBERG OSLO Beskriv deg selv med tre ord.

Jeg har lyst til å bruke to på latin – semper major – alltid større. Et menneske er alltid større eller mer enn det du ser. er nok mange stu2 Det denter som ikke vet at BI har en egen studentprest. Hva går jobben din ut på?

Aller mest å ta imot den som ønsker en å snakke med. Noen ganger vet du ikke hva det er du trenger å si, før noen har tid til å lytte. Jeg har tid og taushetsplikt. ser en nor3 Hvordan mal arbeidsdag på BI ut for deg?

Jeg begynner gjerne med en tur innom Rom for tro og tanke for en liten stille stund. Så noen samtaler med studenter.

Til slutt gjerne forberedelser til Binner, Sunday in the City for internasjonale studenter eller gudstjenestene jeg er med på i kapellet på Slottet og kulturkirken Jakob. ville du bli da du 4 Hva var liten?

1

Hadde veldig lyst til å bli bonde slik mange av søskenbarna mine ble. Jeg har alltid vært fascinert av de som får det til å gro og vokse. Drømte også om å bli veiarbeider. Det virket av en eller annen grunn så gjevt å legge asfalt. vi ga deg mu5 Dersom ligheten til å reise hvorsomhelst akkurat nå, hvor ville du dratt?

Ingen tvil - Hong Kong! Som student tok jeg et friår for å drive gjestehus for backpackere der. Fantastisk by med deilige strender, fine frilufsmuligher og alt det andre storbyer har. forhold har du 6 Hvilket til OL? Savner langrennsløyper fulle av folk. Digger at svenskene tok stafetten. Endelig er temperaturen for alvor tilbake. gjorde du på Va7 Hva lentines Day? På vei hjem kjøpte jeg tulipaner til kona. Det elsker hun. Så koste vi oss med to episoder Homeland. Vi er hektet. bok ligger på 8 Hvilken nattbordet ditt akkurat nå?

«Faithful Change. The Personal and Public Challenges of Postmodern life» av James Fowler. Jeg tar et kurs i religionspsykologi. Og Stein Mehren «Samlede dikt 20022006». I Kulturkirken Jakob har vi byttet ut prekenen med dikt. du kunne velge, 9 Hvis hvem ville du hatt en

MED TID TIL Å LYTTE. På «Room of Faith and Reflection» kan studenter trekke seg tilbake for meditasjon, bønn og kontemplasjon. Foto: Ingunn Straalberg

bedre middag med?

Da hadde jeg gjerne gått på Ylajali, enten med kona eller pave Frans. sist, har du noen 10 Til vidsomsord du vil dele med studentene?

Det får bli et dikt av Hans Børli.

«Om jeg tror på Gud? Tja, jo da - på min måte, men det er vel mer et spørsmål om Gud tror på Meg»

SIST OG MINST Navn: Bjørn Erik Bjekreim-Bentzen Alder: 34 Stilling: Studentprest på BI Aktuell med: Nylig ansatt