INSIDE 04-2014

FOTO: DIDRIK SKODJE

DEBATT: Vibeke Munthe-Kaas Sverre Voje Blindheim Linn Birgit Kristiansen

innsiden KULTUR & FEATURE

Studentavisen ved Handelshøyskolen BI TIRSDAG 18. MARS 2014 NR. 04 ÅRGANG 49

WWW.INSIDE24.NO

PORTRETTET, 28-29

INNSIDEN, 34-35

EVENTKONGENE

PR-STUDENTEN SOM MØTTE DI CAPRIO

NSOs LANDSMØTE

SIDE 34-35

STJERNESPEKKEDE DAGER, s 33

Side kicking business

NYHET

Derfor er

forelesningene

OVERFYLT

NYHET

LEDERDUELL Hvem blir ny

NSO-leder

Dette valget

avgjør din

studentfremtid

02

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18. MARS 2014

DEBATTINNLEGG

Morna Tom Grunnlagt 1966 av Einar Corneliusen Ansvarlig Redaktør: Daniel Gauslaa

Alkoholen kan ødelegge det meste

P

å BI får mange høre at det er enkelte som begynner på skolen kun for å drikke og dra ut i helgene. Det er nok ikke typisk BI heller. Alkohol hører med i den generelle studenthverdagen – enten om man liker det eller ikke. Engasjerte studenter merker kanskje dette enda bedre enn andre studenter. Studenter har i mangfoldige år vært kjent som en samfunnsgruppe som står overfor utfordringer når det kommer til alkoholinntaket. Likevel tilsier statistikken at studenter drikker mer enn tidligere, og har begynt å adoptere et sydeuropeisk drikkemønster i kombinasjon med helgefylla.

Å endre på dette er nok heller ikke studentene interessert i, men oppfordringene fra studentforeningene er en annen. Selv om ikke studentforeninger rundt om i det ganske land ikke serverer alkohol direkte til studentene, er det jo en underbevisst klar oppfordring for å drikke alkohol enten man liker det eller ikke. Dette gjør det ikke lettere for de som er avholds som studenter – og kan samtidig gjøre det verre for de med et allerede høyt alkoholinntak. Man kan selv velge om man vil drikke eller ikke, opplyser flere studentforeninger.

Studentenes Helse- og trivselsundersøkelse (ShoT) kartlegger studentenes psykiske og fysiske situasjon, og ble sist gjennomført i 2010. I år er undersøkelsen på nytt sendt ut, og noe av det mer sentrale i denne er studenters alkoholinntak. Dette er nytAlkohol hører med tig både for å kunne forstå studentenes drikkemønster i den generelle bedre og forebygge alkoholstudenthverdagen - enten problemer. Og da mener vi problemer. Ikke bare man liker det eller ikke ødelegger alkoholen helsen, men den kan også ødelegge for karakterer, forhold og andre studentaktiviteter.

Undersøkelsen som ble gjennomført i 2010 viste blant annet at 40 prosent av Oslo-studentene befinner seg innenfor kategorien høy og alvorlig risiko. Dette er kanskje litt for høye tall – eller er det egentlig det. For studenttiden er en tid der man skal gjøre ting man ikke kan gjøre i arbeidslivet. Dette innebærer blant annet å stikke ut på byen på torsdager. Men bør holdningene til alkohol endres blant studentene? Eller skal man bare vente på endringene?

Leder for SiO Helse, Kari Jussie Lønning, snakker mye om problemene, og legger frem noen forslag til løsninger, men er disse egentlig de rette? Hvorfor satser ikke Helse- og Omsorgsdepartementet mer på edrupropaganda mot studentene, hvis alkoholinntaket er et så stort problem som de selv beskriver? Om drikkemønsteret peker i helt feil retning – og har gjort det siden 2010, vil årets undersøkelsen vise. Dersom pilene peker i feil retning er det tid for helse-Norge å reagere. Å endre et drikkemønster over natten er vanskelig, men å endre holdninger over tid kan fungere ved godt arbeid mot ett mål – å få pilene til å peke nedover. Når resultatene for undersøkelsen slippes, blir det spennende å se utviklingen. En ting er sikkert – alkohol bidrar til sosialisering, og det er jo positivt. Til en viss grad.

Studentavisen INSIDE er en fri og redaksjonelt uavhengig riksdekkende studentavis, av og for studenter generelt og BI-studenter spesielt. Avisen ble grunnlagt i 1966 av Einar Corneliusen.

ANNONSESALG HS Media, Tlf. 629 41 039 / 952 40 815 ks@hsmedia.no www.hsmedia.no Hold deg oppdatert på studentnyheter www.inside24.no

Mats Kirkebirkeland og jeg er enige om én ting – man bør gjøre opp Colbjørnsens regnskap når han nå skal slutte. Der stopper også vår enighet om Colbjørnsens lederstil og viktighet for BI som institusjon.

03 mener fremdeles at dette er et av Colbjørnsens største Folkeavstemming og demokrati feiltrinn og jeg kommer nok Masterstudent ved aldri til å si at det han gjorde Handelshøyskolen BI rundt nedleggelsene var et irkebirkeland starter sin godt strategisk valg. Stakkars kommentar med samJanne Log ble satt til å svare T lokaliseringen av BI som på spørsmål, men hun visste Colbjørnsens store oppgave, like lite som de studentene som han mener ble løst på en som søkte etter svar. Håndgod måte. Det kan godt hende, teringen var forkastelig og er men verken jeg eller Mats kan et sterkt argument mot Kirsi noe på det. Ingen av oss var kebirkelands utsagn om Colstudenter på BI på den tiden. bjørnsen som studentenes Det jeg derimot kan ha en rektor. mening om er hvordan dette Hva angår Financial Times opplevdes for foreleserne rankingen er det jo flott at BI og at det fortsatt hviskes og rykker frem. Problemet er INSIDE 25.februar tiskes i gangene i Nydalen om bare at jeg ikke vet hvorfor hvordan samlokaliseringen i all verden vi rykker frem. endret arbeidsmiljøet. Klart Stadig opplever jeg forelese- mer nøye på å røyke fredspidet vil bli en endring i arre som sliter med grunnleg- pe med professorer som stikbeidsmiljø når man plutselig gende pedagogikk og formid- ker nesa frem og mener noe, setter sammen en gjeng folk lingsevne, en umåtelig treg eller å gå rundt med nesa i som aldri har jobbet samadministrasjon som bruker sky og «ordførerkjedet» på i men, men håndteringen av tre måneder på å distribuere Oasen de få gangene han går det i etterkant har ikke vært en karakterbegrunnelse som utenfor kontoret. god, i følge forelesere jeg har foreleser ga dagen etter kraJeg er glad vi er kvitt Tom hatt gjennom mine fem år på vet kom, og ikke minst møter Colbjørnsen, av flere grunskolen. jeg en bedrift som nå har mis- ner enn jeg kan skrive ned Colbjørnsen har fått sterk tet kontakten med sine kun- her. Men mest av alt er jeg kritikk for sin lederstil, og der. For det er til syvende og glad på de ansattes vegne og jeg skjønner det godt. Man- sist en betalende kunde jeg nye studenters vegne. Kannen har fått verdens enkleste er. Når jeg minner BI på at skje de får oppleve en rektor jobb å hate, ingen kan like jeg er en betalende kunde får som faktisk er interessert i alt han gjør. Dermed blir han man en arrogant holdning, kursevalueringene og gjør også urettmessig skrytt opp i som ikke er en skole verdig. de om til faktiske evaluerinskyene som studentenes rek- Husk at det er vi som studen- ger? Kanskje foreleserne nå tor av Kirkebirkeland. Jeg lu- ter som betaler lønnen til får sårt tiltrengt pedagogisk rer virkelig på når Colbjørn- Colbjørnsen. Hadde ledelsen opplæring og slipper å stå sen gjorde ett korrekt grep satt det som et strategisk mål skjelvende foran et fullsatt i sammenheng med nedleg- at BI skulle øke pedagogisk Finn Øien når de skal ungelsen av linjer og nye sko- fokus, skape et arbeidsmiljø dervise? Kanskje de får en ler i årene 2011 til 2013. Som for ansatte preget av mindre rektor som er villig til å lytte rektor burde han ha innsett sjalusi, og virkelig satse på å på alle siders meninger når at timing og studentene spil- bli en skole for studentene han skal gjøre et strategisk ler en større rolle enn noen hadde kanskje ønskene for valg, og kanskje kan BI innse Financial Times ranking i for- Kroa blitt hørt. Det er ren at studentene er nøkkelen til bindelse med kutting av stu- spekulasjon, men jeg ser ikke at skolen eksisterer? Kanskje dieplasser. Han burde ha inn- hva godt Colbjørnsen egent- rektoren nå kan gå gjennom sett at nye studenter satte sin lig har gjort. Poenget er at Oasen uten «ordførerkjedet» lit til linjer som økonomi og den indirekte effekten FT- på, og kanskje får vi en rektor IT-ledelse, journalistikk og rankingen har på studiekva- som er opptatt av studiekvaøkonomi og politisk økono- liteten som Kirkebirkeland litet direkte, ikke indirekte. mi. I stedet velger Colbjørn- argumenterer for, har ikke En ting er i hvertfall sikkert, sen å slippe nyheten om ned- jeg som student sett noe som jeg ønsker Colbjørnsen lykke leggelse etter at fristen for helst til. Men det har kanskje til videre. Uheldigvis er jeg samordnet opptak har gått han som ikke går her lenger? ferdig som student omtrent ut, og sender en rekke stuÅ havne i høylytt menings- samtidig som han er ferdig denter på restetorget eller i utveksling med Petter Storda- på skolen og jeg får ikke glede verste tilfellene – enda ett len er ikke akkurat en bragd. den av å studere under en ny fri år og en ny runde om hva Jeg blir oppriktig flau over at rektor. Derimot håper jeg at man skal bli og hva man vil. jeg går på en skole med en jeg slipper å lese BI-rektor og Kirkebirkeland og jeg slapp rektor som tillater seg å opp- kondom i samme setning noe unna den runden, vi var al- tre så arrogant i riksdekken- mer i hele mitt liv. Gratulerer lerede BI-studenter, men vi de medier. Han snakker ikke som ny rektor Inge Jan Henjevar dypt uenige om hvorvidt noe om hvordan han kan stad. Du hopper ikke akkurat det var et godt strategisk valg fremme de dyktige foreleser- etter Wirkola, så dette bør bli å legge ned disse linjene. Jeg ne han har på huset. Han er en fin tid. Lykke til begge to!

LINN-BIRGIT KRISTENSEN

KOMMENTAR

13. februar kom nyheten om at Henjesand blir ny rektor for BI fra 1. august i år. Men før Henjesand starter i sin stilling bør man gjøre opp regnskapet til nåværende rektor Tom Colbjørnsen, skriver Mats Kirkebirkeland.

Colbjørnsens fotavtrykk

K

PRESSENS FAGLIGE UTVALG INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmenn– heten mot pressen i presseetiske spørsmål.

PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

MATS A. KIRKEBIRKELAND

Politikk og samarbeidsansvarlig, SBIO-ledelsen 2012

parter skal være med i utviklingen av politiske vedtak havner i andre rekke for en romantisk idé om kvalifisert folkemeninger. Det kan få mange negative konsekvenser.

Folkeavstemmingers styrke bør ikke undervurderes. De er viktige demokratiske verktøy, og den ytterste formen for uttrykk av folkesuvereniteten. Nettopp derfor bør de kun brukes til de viktig-

REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør: Daniel Gauslaa Redaksjonssjef: Iselin Rosvold Desksjef: Kari Odenrud Fotosjef: Ingunn Straalberg Nyhetsredaktør: Eli Stokke Harstad Økonomiredaktør: Stilling ledig Kultur- og featureredaktør: Lars Volden Nettredaktør: Didrik Skodje Daglig leder: Axel Aastad Markedsutvikler: Christina Scmitz

om Colbjørnsen tilredte som rektor i august 2006 og har sittet i to perioder. Colbjørnsen sitt store prosjekt har vært å «spisse» institusjonen for at BI skal hevde seg blant de ledende europeiske handelshøyskoler. Dette har vært en helt riktig strategi, både sett fra studentenes perspektiv og det norske samfunnet.

Colbjørnsen fikk også den vanskelige oppgaven med å bygge en ny felleskultur etter samlokaliseringen av de fire forskjellige BI-høyskolene i Nydalen i 2005. Det virker som om dette er håndtert på en god måte og det er ihvertfall fra et studentperspektiv lite kulturelle forskjeller fra om du studerer finans, eiendomsmegling eller markedsføring.

Til forskjell fra Universitetet i Oslo, så spiller det mindre rolle hva du studerer på BI. Det viktigste er at man er BI-student, og det er ikke det samme som å være en vanlig student.

Under Tom Colbjørnsen tid som rektor på BI, har det blitt lagt ned 9 lokale BI-skoler i to omganger. I 2006 ble det bestemt at de syv BI-skolene som lå i Gjøvik, Lillestrøm, Østfold, Vestfold, Telemark, Ålesund og Tromsø ble lagt ned i 2008. Mens en ny

NY REKTOR. Inge Jan Henjesand (til venstre) tar over for nåværende rektor Tom Colbjørnsen 1. august 2014. Foto: Heidi Widerøe/ Handelshøyskolen BI

Akademia preges av en svært konservativ kultur, hvor alle endringer oppfattes truende.

For eksempel er det langt over 30 forskjellige økonomi og administrasjons bachelorgrader i Norge i dag. Norske studenter skal samtidig møte en globalisert konkurranse og arbeidsmarked. Man er fullstendig virkelighets!ern, hvis man tror at Norge kan ha over 30 fagmiljøer innen økonomi og administrasjon som holder en internasjonal standard. På samme måte er det lite trolig at man greier å ha en like god kvalitet og faglig tyngde på 15 forskjellige BI-campuser, som Colbjørnsen startet med i 2006. Det er mange rektorer i offentlige utdanningsinstitusjoner som burde vært like tøff som Colbjørnsen, ved å legge

forstått at god faglig kvalitet henger sammen med et godt sosialt miljø og god studentvelferd. SBIO har fått solid støtte både finansielt og ved rektors tid og fokus. Ved min tid i SBIO-ledelsen i 2012 opplevde jeg at studentenes ord ble lyttet til og tatt på alvor.

Til stor forskjell fra studenttillitsvalgte på offentlige utdanningsinstitusjoner, hvor studentene må ut i media for å få oppmerksomhet. Kronen på verket er Colbjørnsens støtte til de nye lokalene i D-blokken, hvor det er lagt en solid grunnmur for å bygge opp en sterk studentforeningskultur for fremtiden. (selv om jeg personlig syntes Kroa ble litt «fisefin»). Det er også viktig å huske på at man som BI-student idag også vil ha

KONTAKT STUDENTAVISEN INSIDE Nydalsveien 37, 0484 Oslo E-post: post@inside24.no Innlegg og kronikk: debatt@inside24.no Tlf. 991 60 201 (Redaksjon) Tlf. 991 01 201 (Administrasjonen) Eier: Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo Utgiver: Studentavisen INSIDE AS Trykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70

ANNONSE 03

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18. MARS 2014

Vi feirer åpningen av NYE Akademika Nydalen

mandag 31. mars kl 12.00

STORT STORT ÅPNINGSÅPNINGSTILBUD! TILBUD! Gratis goodie bag til de 50 første!

akademika.no

04 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18. MARS 2014

SBIO HAR LAGET MOBILAPP TEKNOLOGI — Ved å lansere vår egen applikasjon til Android og iOS er vi nå tilgjengelige på de fleste platformer. Det fine med appen er at informasjonsflyten ut til studentene blir forenklet og aktivitetene på BI blir i større grad

NYHETER Nyhetsredaktør: Eli Harstad post@inside24.no

synliggjort og tilgjengelige, sier informasjonsansvarlig i SBIOledelsen, Martin Hoff Pedersen til Inside. Han forklarer også at den skal utvikles videre gjennom året, noe Inside kan bekrefte at trengs etter å ha sjekket den kjapt ut.

Derfor kan fylla ød – Utviklingen er at mange kombinerer det sydeuropeiske drikkemønster med den tradisjonelle norske drikkekulturen med helgefylla, sier leder for SiO Helse Kari Jussie Lønning.

ODA KRISTIN KORNELIUSSEN OSLO

A

lkoholforbruket til over 40 prosent av Oslo-studentene er så faretruende høyt at det ligger i sonen for høy og alvorlig risiko, ifølge Studentes Helse- og trivselsundersøkelse (SHoT). Caspar Fagerström (21) fra Studentforeningen ved Handelshøyskolen i Oslo (SBIO) har derimot ikke inntrykk av at studielivet oppmuntrer til drikking. Undersøkelsen ble gjennomført av TNS Gallup i 2010 og gjennomført av et tilfeldig utvalg studenter. Deltakerne studerte ved ulike studieinstitusjoner, fakultet og avdelinger, og undersøkelsen ble foretatt over internett. På landsbasis viser undersøkelsen at studentene i Oslo, Bergen og Trondheim drikker alkohol oftere enn resten av landet.

Leder for SIO Helse, Kari Jussie Lønning, utrykker bekymring for resultatet.

— Norske studenters alkoholforbruk øker med årene, meddeler hun. I tillegg bekrefter resultatet fra Statistisk Sentralbyrå sin levekårsundersøkelse at norske studenter drikker faretruende mye. Undersøkelsen avslører blant annet at studenters alkoholforbruk er langt høyere enn hos annen ungdom i Norge.

En samfunnstrend Undersøkelsen viste at studentene i aldersgruppen 2122 år drikker mer enn sine yngre og eldre medstudenter. Dette kan ifølge undersøkelsen tolkes som om folk tillegger seg nye drikkevaner utover studieløpet.

Lønning antar at mange lukker øynene for eget forbruk fordi det er akseptert å drikke mye som student. Ifølge undersøkelsen drikker 18 prosent av Oslo-studentene to til tre ganger i uka.

Det er i følge Lønning en tendens blant unge der mange overtar en drikkekultur

Drikkemønster blant studenter AUDIT er en internasjonal skala som måler alkoholrelaterte helseskader. Den er basert på 19 spørsmål som er basert på forbruksmønster, ubehag og MEN konsekvenser av drikking. Alkoholatferden N deles inn i fire kategorier: ingen eller liten risiko, noe risiko, høy risiko og alvorlig risiko.

Tallene er hentet fra Studentenes Helse- og trivselsundersøkelse (SHOT) 2010.

24% 18% KVIN

NER

Alkoholbruk i studentsamskipsnadene (prosent) 60

Totalt Oslo

50

Bergen Trondheim

40 30 20 10 0

Aldri

Mnd./sjeldere

2-4 ganger/mnd.

2-3 ganger/uke.

4 ganger/uke+

KILDE: Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse 2010 / GRAFIKK: Studentavisen INSIDE

SKEPTISKE. Kari Jussie Lønning og Caspar Fagerström syns studenter bør kutte ned på alkoholinntaket. Foto: SiO/Ingunn Straalberg

der mindre mengder alkohol inntas oftere. Utviklingen er at mange kombinerer det sydeuropeiske drikkemønsteret med den tradisjonelle norske drikkekulturen med helgefylla. Hun forteller at dette skaper et høyt alkoholforbruk, og understreker at dette er en samfunnstrend som ikke bare gjelder studenter.

— Derimot er ofte studenter i en sårbar situasjon, ved at de for eksempel har flyttet til en ny by eller bor alene for første gang. Dette kan gjøre

dem mer utsatt for press eller påvirkninger enn andre, som resulterer i et høyt alkoholforbruk, forklarer hun videre.

Jenter i faresonen Undersøkelsen viste blant annet 40 prosent av Oslo-studentene befinner seg innenfor kategorien høy og alvorlig risiko. Dette mener Lønning er svært urovekkende.

— Høyt alkoholforbruk kan gi større konsekvenser enn kun bakrusen dagen derpå, forklarer hun.

Det spesielle med alkohol

Høyt alkoholforbruk kan gi større konsekvenser enn kun bakrusen dagen derpå Kari Jussie Lønning, leder SiO Helse som rusmiddel er ifølge Lønning at terskelen for avhen-

gighet varierer sterkt fra person til person.

— Mange er ikke bevisste på at forbruket deres kan lede til en avhengighet som enkelte kan slite med i mange år, understreker hun.

Av Oslo-studentene befant 18 prosent av de mannlige seg i kategorien høy risiko, og 30 prosent av de kvinnelige. Lønning

NYHETER 05

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18. MARS 2014

KJEMPET SEG INN I KANTINEVALGET

FRISKE STUDENTNYHETER

SKOLEMAT — Prosessen med å finne ut hvilken kantinedrifter vi skal ha på BI-bygget fra og med sommeren 2015 er i gang, og SBIO-ledelsen har klart å kjempe inn to studentrepresentanter som skal sitte i styringsgruppen til BI. I løpet av kort til vil det komme

NATUR Idrett og friluftsliv er i vinden som aldri før. Det har utdanningsinstitusjonene i Norge tatt konsekvensene av. Fra høsten av tilbyr Høgskolen i Hedmark årsstudiet «Jakt, fiske og naturveiledning» og en ny mastergrad i bærekraftig landbruk.

ut en spørreundersøkelse fra SBIO til studentene, der vi ønsker svar på flere ting rundt dagens serveringstilbud, orienterte SBIOleder Espen Haugen gjennom månedlige nyhetsbrevet «lederposten» som går ut til alle aktive i studentforeningen.

Høgskolen i Lillehammer oppretter en bachelorgrad i «Sports Management», mens Høgskolen i Molde utvider sin bachelorgrad til en mastergrad innenfor samme emne. HiL oppretter også et årsstudium i «Sports and outdoor tourism».

delegge fremtiden

FOR OFTE. Ifølge en undersøkelse gjennomført av TNS Gallup drikker studenter i Trondheim, Bergen og Oslo mest.

Illustrasjonsfoto: Flickr/Matt Hintsa

presiserer at dette ikke nødvendigvis betyr at jenter har høyere alkoholforbruk enn gutter, men at de ofte tåler mindre.

— Rent fysisk vil samme mengde alkohol inntatt av en jente og gutt kunne gjøre større skade hos jenta, advarer hun. Lønning forklarer at hvor mye alkohol som skal til for å oppnå samme promille

avhenger av kroppsstørrelse og muskelmasse.

– Jeg er opptatt av at kvinnelige studenter bør være bevisst på at de raskere havner i kategorien høy og alvorlig risiko, sier Lønning.

Hun understreker at dersom mange ikke er klare over dette er informasjonen desto viktigere.

— Både fagmiljøet og myndighetene har kunnskapen, men vi må ta det innover oss dersom vi ikke har nådd tilstrekkelig ut med informasjonen, mener Lønning.

Oppmuntrer ikke til drikking Undersøkelsen viser at omtrent seks av ti studenter i Oslo mener det drikkes for

mye i studentmiljøer. Fagerström understreker at SBIO aldri oppmuntrer til drikking, og at studielivet ikke er synonymt med drikkepress.

— Vi gir aldri ut alkohol i regi av SBIO. Vi gir ut pizza og brus, men alkohol er alltid noe man må betale og vurdere selv, opplyser Fagerström.

Videre forklarer han at de

som ønsker det kan dra på Kroa etterpå.

— Vi vil ikke oppmuntre til drikking, og ønsker alternativ for alle, sier Fagerström.

Lønning mener midlertidig at mange studenter ønsker flere tilbud uten alkohol er et signal som bør tas på alvor.

— Kanskje ønsker mange at det skal være flere

µ

06 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18. MARS 2014

ØNSKER PLANLEGGING. Kunnskapsminister Thorbjørn Røe Isaksen (H).

Foto: Didrik Skodje

Røe Isaksen varsler ny BRIKS-strategi – Norsk høyere utdanning trenger en nasjonal plan for langsiktig og strategisk samarbeid med BRIKS-landene. Det skal vi nå få, sa kunnskapsminister under åpningen av Internasjonaliseringskonferansen 2014 i Trondheim.

POPULÆRT. Utestedet Lawo er hver torsdag stappfullt av BI-studenter.

Arkivfoto: Kristian A. Myklevold

student arrangement uten alkoholservering, fordi de da ikke trenger å forklare hvorfor de ikke ønsker å drikke, opplyser hun.

Videre forteller Lønning at hun har fått inntrykk av at dette i økende grad er på agendaen hos mange universitet og høyskoler.

— Mange som arrangerer fadderuker og andre arrangement fokuserer nå på alternativ uten alkohol, meddeler hun.

µ

Går utover relasjoner Fagerström tror BI-studenter i første rekke bekymrer seg for at mye drikking kan gi negative konsekvenser for studieresultatet.

— Det handler om hvor bevisst man er på eget alkoholforbruk, folk vet selv hvor grensen går, forteller han.

At mange studenter drikker så mye at det ødelegger for studieresultater er ikke noe han tror er et problem på BI. — Dersom man drikker så mye at man hopper over mye forelesninger, får man jo mindre tilbake fra undervisningen, sier han.

Fagerström håper og tror at dette ikke er tilfelle hos mange studenter på BI. — Det kommer jo et liv etter studietiden også, understreker han.

Lønning har derimot inntrykk av at studenters hovedbekymring i forhold til skadevirkninger av alkohol er de akutte skadene eller konsekvenser av høyt alkoholforbruk. Dette anser hun som helt forståelig.

— I beruset tilstand er man mer utsatt for å havne i far-

REDAKSJONEN OSLO

Alkoholen er et alternativ, ikke et fundament for det som skjer Caspar Fagerström, SBIO lige eller ubehagelige situasjoner, vektlegger Lønning.

Videre forteller hun at en kjent konsekvens av å bli for full er at det kan gå utover sosiale relasjoner, som for eksempel krangler med venner og kjærester.

«Spennende og tøft valg» Fagerström tror årsakene til at en del studenter drikker minst en gang i uka varierer.

— Noen gjør det nok for å være sosiale, forteller han.

Fagerström mener derimot ikke at studenter som er avholds vil gå glipp av mye sosialt og legger til: — Alkoholen er et alternativ, ikke et fundament for det som skjer.

Fagerström tror at hvorvidt studiedagen blir annerledes for de som er avholds, avhenger av hvordan vedkommende er som person.

— De som er sosiale og liker å prate med andre mennesker, merker ikke forskjellen.

Han understreker at ingen tvinger noen til å drikke øl.

Videre sier Fagerström at han kjenner en del studenter som tar bevisst avstand fra alkohol.

— Å være avholds er et spennende og tøft valg, understreker han.

Lønning mener derimot at selv om det er individuelle årsaker til at studenter drikker, kan gruppepress utgjøre en viktig faktor.

— Mange studenter ønsker

nok å passe inn i studentmiljøet de befinner seg i. For mange kan det da være viktig å tilpasse seg de kravene en tror ligger der, eller som ligger der, forklarer hun.

Oppfordrer til å søke hjelp Av de mannlige studentene som havnet i sonen for høy risiko, har 72 prosent ikke forsøkt å redusere alkoholforbruket sitt. 84 prosent av de kvinnelige studentene har ikke forsøkt å drikke mindre.

Dette oppfatter Lønning som oppsiktsvekkende, og hun ønsker at flere søker hjelp.

— Vi i SiO Helse er har mye kompetanse og kunnskap om alkohol, rus og avhengighet, forteller hun.

Lønning vektlegger at de er svært opptatt av å nå ut til studenter. Hun understreker at det finnes hjelp for studenter som har et alkoholproblem, eller som tror de er i ferd med å utvikle et.

Lønning vil i tillegg anbefale studenter å ta SiO sin alkotest, som er fullstendig anonym. Alkotesten ligger på hjemmesiden til SiO Helse.

— Dersom du ikke ønsker å søke hjelp, ta det opp med noen du er fortrolig med, råder Lønning. Hun vil anbefale at alle studenter finner noen å snakke med dersom de opplever eller mistenker at de er i faresonen.

– Ingen bør bære på dette alene, mener Lønning. oda.korneliussen@inside24.no

Internasjonaliseringskonferansen 2014 (IK14) arrangeres i Trondheim 5. og 6. mars 2014, og samler over 500 deltakere fra norsk høyere utdanningssektor.

– Det er umulig å forestille seg a vi noen gang kan si: ‘Nå er vi internasjonale nok, nå har vi ikke mer å lære av andre’.

I det øyeblikket man sier noe slikt, har man spilt falitt. Så det vil være behov for en årlig Internasjonaliseringskonferansen i uoverskuelig framtid, sa Torbjørn Røe Isaksen ifølge SiU.no.

I sin åpningstale belyste kunnskapsministeren viktigheten av internasjonalisering sett med nye øyne. Da spesielt mot BRIKS-landene.

BRIKS-landene består av Brasil, Russland, India, Kina og SørAfrika.

– Det forgår en klar styrkeforskyvning globalt, og BRIKSlandene blir stadig viktigere, også for Norge. Hittil har vi manglet en nasjonal strategi for BRIKS-samarbeid, og den begynner vi å jobbe med nå, sa ministeren. Han la til at det er for tidlig å si noe om strategiens innhold.

Temaet for konferansen er strategiske partnerskap og allianser.

– Internasjonalisering er for viktig til å basere seg på enkeltforskeres nettverk, men må løftes strategisk og være en del av institusjonens arbeid.

Internasjonalisering må være viktig ikke bare i fagmiljøene, men også på ledelsesnivå, sa Røe Isaksen.

Regjeringen jobber nå med sjupunktslisten for satsningen på høyere utdannelse som ble fremlagt i januar. Selv om ikke

internasjonalisering er en del av denne satsningen, påpeker likevel kunnskapsministeren viktigheten av internasjonalisering.

– Internasjonalisering av norsk utdanning er ikke ett satstingsområde for oss, det er et perspektiv som må gjennomstrømme hele vår høyere utdanning, sa kunnskapsministeren.

Han trakk også fram Erasmus+ og Horisont 2020, EUs nye programmer for samarbeid innen henholdsvis utdanning og forskning 2014-2020.

– Norge deltar fullt og helt i EUs utdannings- og forskningssamarbeid. Vi forutsetter høy norsk deltakelse og gode resultater, ikke bare i kroner og øre, men i økt kvalitet og ny kunnskap som bidrar til en mer bærekraftig utvikling, sa ministeren.

«Holdningsendringen vi har ventet på» Kunnskapsministerens planer blir godt tatt imot av ANSAs president Vibeke MuntheKaas. Munthe-Kaas mener det viktigste som kan gjøres for å få flere til å studere i utlandet er å snakke høyt og tydelig om hvor viktig det er, og å gjøre det til en naturlig del av studieløpet.

- Ordene fra Isaksen vitner om en holdningsendring vi har ventet på, og at vi hører lignende tanker hos rektorene ved Universitetet i Bergen og NTNU viser at sektoren er på riktig spor, sier Munthe-Kaas i en pressemelding.

- Vi trenger en satsing på internasjonal kompetanse, men vi må se det som en integrert del av utdanningen. Uttalelsene fra kunnskapsministeren, sammen med lanseringen av arbeidet med en BRIKS-strategi, tyder på at de er på riktig vei. Samtidig er det viktig at strategien ender med konkrete tiltak med tydelige og målbare resultater.

ANSA jobber allerede med dette og vi er klare til å bidra og komme med våre innspill til kunnskapsministeren, forteller Munthe-Kaas.

NYHETER 07

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18. MARS 2014

HARDT. 171 spreke personer samlet på Torgallmenningen.

Alle foto: Iselin Rosvold

Verdens største bootcamp Studentfestivalen UKEN tok

— Vi har nå satt uoffesiell rekord i verdens største bootved å gjøre bykjernen i camp, med 171 mennesker som Bergen om til verdens var med på trening. Jeg er velstørste treningsleir. dig fornøyd med oppmøtet.

Det var kaldt og surt, og da ISELIN ROSVOLD er det kjempegøy at likevel så OSLO mange ble med på verdensrekordforsøket, forteller Marie ørdag 8. mars lå 171 men- Wiese, leder for PR-arrangenesker på bakken på Tor- ment i UKEN og ansvarlig for gallmenningen i Bergen, verdensrekordforsøket. og tok armhevninger og sit-ups, — Det er ikke ofte du kan etterfulgt av blant annet kne- se 171 mennesker liggende på bøy og spensthopp. Etter en Torgallmenningen og ta push45 minutters lang treningsøkt, ups, legger hun til. hadde de tatt verdensrekord i Det var studentfestivalen BSN annonse INSIDE Forside:BSN annonse INSIDE 12-02-08 verdens største bootcamp.

UKEN som stod bak organi-

L

Det er ikke ofte du kan se 171 mennesker liggende på Torgallmenningen og ta push-ups Marie Wiese, leder PR-arrangement i UKEN

seringen av rekordforsøket, noe som er en tradisjon når festivalen arrangeres, annen hvert år. Sammen med Barry’s Bootcamp, stilte de opp med t-skjorter, musikk og en profesjonell treningsinstruktør, for å få opp varmen på 13:52 Side 1 Torgallminningen.

— Vi ønsket å gjøre noe nytt under årets verdensrekordforsøk, og skille oss ut fra de andre forsøkene som UKEN har hatt.

Vi hadde mange runder med idemyldring og bestemte til slutt at «Verdens største Bootcamp» var den beste ideen. Trening er jo i vinden nå om dagen, og det er mye fokus på trening i dagens samfunn. Så da fikk vi med oss Barry’s Bootcamp på laget, og syns det var en dødskul ide, sier Wiese.

— Verdensrekordforsøket er en tradisjon som strekker seg tilbake til første UKEN i 1980. Da ble det satt opp en ergometer-

sykkel på Torgallmenningen hvor deltakerne syklet «hele veien til Afrika». Etter suksessen i 1980 har UKEN fortsatt å prøve å sette verdensrekorder, og så langt har UKEN arrangert 17 verdensrekordforsøk i diverse ulike aktiviteter, fortsetter hun.

— Er dette er siste forsøk på å få NHH-studentene i gang med trening for å slå BI i Bergensbaneløpet i april?

— Nei. Laget som skal løpe for NHH er godt nok trent fra før så jeg har troen på at NHH slår BI i år igjen, ler Wiese. iselin.rosvold@inside24.no

Ditt naturlige boligvalg som BI-student Send inn en uforpliktende søknad på www.bsn.no

08 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18. MARS 2014

SKAL PÅ UTVEKSLING. Solveig Kvassheim Sannes (21) og Unn Anett Fenne (22) har begge valg å dra på utveksling til Hong Kong.

Foto: Daniel Gauslaa

Dette er de mest populære utvekslingslandene USA og Australia har lenge vært de mest populære utvekslingsstedene, derfor har de også et begrenset antall studieplasser. Utvekslingskontoret ved Handelshøyskolen BI ser en økt interesse for skoler i både Asia og Europa.

SILJE FREDRIKSTAD OSLO

G

runnet få plasser ved skoler i USA og Australia kreves det høyere karakterer for å få studieplass. Blant bachelorstudentene har Hong Kong og Singapore blitt populære studiesteder.

— Her er det flere gode skoler innenfor finans, forteller Hege Jordheim ved utveks-

lingskontoret ved Handelshøyskolen BI. Ifølge utvekslingskontoret på BI sendes det rundt 30 studenter til Hong Kong og litt over 20 studenter til Singapore neste semester. Det er i tillegg stor interesse for å studere i europeiske land som Frankrike, Tyskland, Italia og Portugal.

Søkt seg til Hong Kong Solveig Kvassheim Sannes (21) og Unn Anett Fenne (22) går begge andre året på økonomi- og administrasjon ved Handelshøyskolen BI. Neste semester drar de på utveksling til Hong Kong University of Science and Technology (HKUST).

HKUST har fått veldig bra kritikk og er regnet som en av de beste skolene i Asia Solveig Kvassheim Sannes (21)

Sannes forteller at det er flere grunner til hennes valg av skole.

— HKUST har fått veldig bra kritikk og er regnet som en av de beste skolene i Asia. Skolen har i tillegg en egen businessavdeling. Hong Kong er et veldig internasjonalt studiested, og relevant for det vi tenker videre.

Videre poengterer de at det er nå de har muligheten til å dra på utveksling, og at det blir

Utviklet en PR-kampanje for Microsoft Årets KommCase gikk av stabelen 26. – 28. februar. – Tilbakemeldingene er utelukkende positive, forteller kommunikasjonsansvarlig Thomas Borge i KommCase 2014.

DANIEL GAUSLAA OSLO KommCase er en case-konkur-

ranse der deltagerne konkurrerer om å løse et case.

– KommCase er jo BIs største case-konkurranse. Det var visstnok vi som begynte først med case-konkurranser, sier Borge.

Han forteller at ledelsen er godt fornøyde med konkurransen. Årets konkurranse gikk ut på å utvikle en PR-kampanje for Microsoft sitt nettbrett Surface

pro og Surface 2.

– Tilbakemeldingene har vært utelukkende positive. Deltakerne er godt fornøyde med helheten av konkurransen. Caset, juryen, banketten og kontakten med næringslivet.

Borge tør å påstå at det vil bli en ny runde til neste år.

Det var vinnerlaget bestående av markedsføringsstudentene

spennende å oppleve noe helt annerledes.

Populært I følge utvekslingskontoret på BI reiser det studenter fra nesten alle linjene ved Handelshøyskolen, men det er spesielt populært blant elever ved linjene økonomi-og administrasjon og siviløkonomi. Hvilke land studentene søker seg til varierer.

— Det er opp og ned hvilke skoler som er populære hvert semester. Vi ser at mange studenter ønsker å dra til de samme stedene i samme semester.

Utvekslingskontoret mener det er positivt for studentene å lære økonomi fra et annet ståsted og oppleve at Norge ikke er «verdens sentrum».

Emil Gjerde Engebretsen, Alexander Tefre og Birgitte Vedvik.

– De gjorde god reasearch og utviklet en god PR-kampanje for Microsoft som spilte på Corporate Social Responsibility (CSR), sier Borge.

Borge forteller at de er mest fornøyd med tilbakemeldingene.

– Den første dagen var vi redde for hvordan folk kom til å reagere. De fikk en kjempeutfordring. Vi er glade for at de hadde det gøy, sier han.

Sannes og Fenne er enig i dette.

— Jeg tror at ved å dra på utveksling, ser man ting i et større perspektiv og finner ut mer om seg selv, forteller Sannes.

— Det er viktig å ta alle mulighetene man kan ta, da har man noe å se tilbake på, tilføyer Fenne.

Sannes og Fenne har veldig store forventninger til turen.

— Jeg er spent på hvordan det blir å forholde seg til så mange mennesker og hvor annerledes dagene blir. Jeg tror vi er vant til mer fritid her i Norge.

Hong Kong kan bli mer utfordrende enn om vi hadde valgt USA, men overgangen til Norge igjen blir da kanskje enda lettere, forteller Sannes. post@inside24.no

VINNERLAGET. Emil Gjerde Engebretsen, Alexander Tefre og Birgitte Vedvik var vinnerne av KommCase.

Foto: Martin Uteng/Handelshøyskolen BI

NYHETER 09

STEMMER IKKE AT VI ER LATE OG KRAVSTORE

Tidligere BI-student langer ut mot kritikerne av dagens ungdom Torsdag arrangerte studentorganisasjonen Serviceforum konferanse for hotell-, service- og reiselivsbransjen.

Temaet er generasjon Y, dagens ungdom og studenter.

målet sitt. Du må ikke la deg frustrere av at andre tilsynelatende har det veldig perfekt på Facebook og Instagram. Igno-

Illustrasjon: Ingunn Straalberg

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18. MARS 2014

rer det, husk at bak fasaden kan det være mye usikkerhet. Tenk heller på deg selv og dine egne mål, sier Sandberg.

Egon er en av Norges største restaurantkjede med 33 restauranter og en omsetning på 1,1 milliard (2013)

EIRIK LØKKEMOEN BJERKLUND VOLDA

I

nger Hanne Vikshåland er tidligere student på Handelshøyskolen BI, og er nå markedskoordinator i IT-firmaet Peanuts. Hun skrev bacheloroppgave om hvordan en bedrift leder ansatte i forskjellige aldre, og slår tilbake mot de som mener dagens unge ikke gir nok innsats.

– Det stemmer ikke at vi er late og kravstore. Vi har veldig høye forventninger til oss selv.

Det er en grunn til at overutdannede mennesker er et problem.

Det skyldes ikke at vi er late, sier hun til Dagens Næringsliv.

I bacheloroppgaven fant ut at forskjellene er små, men at generasjon Y hadde større behov for tilbakemeldinger.

– Det som skilte seg ut var at generasjon Y hadde et større behov for oppfølging av lederen sin. De ønsket en jevn strøm av tilbakemeldinger. Lederen skulle fungere mer som en coach og en mentor for å hjelpe den enkelte å bygge karrieren videre, sier Vikshåland.

Vikshåland tror sosiale medier har sørget for en kultur hvor tilbakemledinger og anerkjennelse er viktig for dagens unge. Hun ser ikke det samme behovet for støtte blant eldre arbeidstakere.

– Mange teoretikere mener at generasjoner ikke har noe å si, og at det kun gjenspeiler vår livsfase og alder. Kanskje foreldrene våre også trengte like mye oppfølging da de var ferske i arbeidslivet.

– Men vi kan dra paralleller til sosiale medier hvor man får likes og kommentarer umiddelbart. Kanskje det er blitt et jag etter å få en øyeblikkelig tilbakemelding på at det en gjør er ok og innenfor. At det er blitt en del av livet, tilføyer hun.

En annen av foredragsholderne er Christian Fredrik Sandberg, som i løpet av resepsjoniststudiene jobbet knallharde dager. Han jobbet fulltid under studiene, og hadde ofte dager på opp mot 14 dager.

– Når du gjør det ofrer du privatliv og venner. Det er egoistisk, og jeg vet ikke om det er riktig metode. Men med påvirkningen fra sosiale medier er det viktig at man holder stø kus mot

På Egon hører alle hjemme

ASS. MARKEDSANSVARLIG Egonkjeden ekspanderer i Oslo og omegn. Egon trenger derfor å forsterke markedsavdelingen med en person som kan være “hands on” og følge opp restaurantene på Østlandet.

Om du er engasjert, entusiastisk, energisk, ambisiøs, kreativ og har en god porsjon selvtillit er du om mulig den vi leter etter.

Dine oppgaver vil være:

Vi gleder oss til å få deg på laget

1

1 1 1 1 1 1 1

Bistå lederteam i utvikling av aktivitetsplaner Motivere til gjennomføring av aktiviteter Lokal representant for markedsavdelingen Jobbe vakter i restauranter for å kvalitetssikre intern markedsføring Koordinere diverse “stunts” ifbm større arrangementer. Konserter, festivaler, messer osv.

Jobbe med diverse prosjekter Kommunisere fortløpende med dine kollegaer i markeds- og driftsavdelingen

Egenskaper/kvalifikasjoner: 1 1 1

Bakgrunn fra Egon, men om du ikke har dette vil du få nok opplæring gjennom jobbing i restauranten, samt deltakelse på Egonskolen.

Litt faglig ballast fra en relevant skole Kreativ og full av ideer som du evner å selge inn Ikke redd for å ta i et tak

Spørsmål om stillingen fåes ved henvendelse til Ståle Nøst (markedsansvarlig) 926 866 26 Kort søknad med CV sendes på mail innen 30. mars til staale@norrein.no

www.egon.no

10 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18. MARS 2014

BI Lacrosse til Grimstad BI Oslos lacrosselag, Lions og Lionesses, drar på NM kvalifisering i Grimstad 20.– 23. mars. I løpet av helgen bestemmes hvilke lag som får muligheten til å spille om topplassering i NM som er i juni.

— Nå har vi trent knallhardt i flere uker og er forberedt på å knuse alt av motstand i helgens NM kvalikk i Grimstad, sier Heidi Dahle, spillende trener for Lionesses.

Løvinnene har trent opptil seks ganger i uken med innhentet hjelp fra guttelaget, Lions.

— Ambisjonene for årets NM er selvfølgelig å ta gull, noe vi har store sjanser for å gjøre etter årets utvikling og innhenting av nye lovende spillere, sier sosialansvarlig Charlotte Støelen.

Bakgrunnssjekk mer vanlig

I følge karrierestart.no velger flere bedrifter å gjennomføre en bakgrunnssjekk av jobbsøkere før ansettelse. Dette grunnet frykt for CV-juks som kan få svært negative konsekvenser for en bedrift som tap av omdømme og kompetanse, tap av informasjon gjennom industrispionasje og økt fare for vinningskriminalitet og vold. Det er innenfor yrker som krever lav utdanning at bakgrunnssjekken oftest avslører avvik som er så store at finalekandidaten ikke blir ansatt. Semac, Norges ledende leverandør av bakgrunnssjekker, opplyser at de har 11 standard sjekkpunkter de bruker når de kontrollerer jobbsøkere. Identitetssjekk, referansesjekk og vertifisering av dokumenter og arbeidsforhold i CV er blant disse sjekkpunktene.

DETTE BLIR SJEKKET ■ Identitetssjekk ■ Adressesjekk ■ Kredittsjekk ■ Kunngjøringer ■ Sjekk av næringsinteresser ■ Søk i åpne kilder ■ Sikkerhetsrelatert referansesjekk ■ Vertifisering av arbeidsforhold i CV ■ Vertifisering av dokumenter ■ Kontroll av arbeidstillatelse ■ Sikkerhetsintervju med kandidaten Kilde: karrierestart.no

Få relevante sommerjobber Antall studierelevante sommerjobber for BI-studenter er i år et fåtall, og konkurransen er høy. Karriererådgiver, Bjørn K. Svendsen, mener studentene bør være mindre kresne.

ISELIN ROSVOLD OSLO

T

il tross for at det allerede er registrert 2829 sommerjobber på Rubrikk. no, er situasjonen en helt annen for BI-studenter som ser etter studierelevant arbeid. Relevante sektorer har nemlig kun 83 stillinger registrert. Rubikk.no er et firma som gjør alle rubrikkannonser i Norge søkbare, og har dermed en komplett oversikt over stillingsmarkedet.

— For BI-studentene er det overraskende få relevante sommerjobber utlyst. Tallene tilsier at dersom du ønsker en relevant sommerjobb bør du søke allerede nå, forteller Madeleine Bredesen, informasjonskonsulent i Rubrikk.no.

Færrest innen økonomi I#or var konkurransen et hakk hardere, da det kun var registrert 547 sommerjobber på

samme tidspunkt. Den store økningen i sommerjobber hjelper lite for BI-studenter, da mesteparten av økningen ligger sektorer som blant annet helse og sosial, som har hele 1495 utlysninger.

Innen økonomi og regnskap er det kun tre utlyste stillinger, og i sektor for bank, finans, eiendom og forsikring ligger det ute seks stillinger. Selv om sektoren for salg og markedsføring har 27 sommerjobber ute, er kun åtte av disse registrert i Oslo. Sektoren generelt har hatt en nedgang på hele 37 prosent gjennom året. I følge Rubikk. no, tyder dette på å være et resultat av sammenslåinger og «effektivisering» innen sektoren.

I sektoren administrasjon, kontor og personal er det også registrert 27 sommerjobber. Få sommerjobber innen denne sektoren vitner om stadig nedskjæringer i større organisasjo-

TIPS TIL SOMMERJOBBSØKING ■ Få frem hva du har gjort utenom studier ■ Det meste av jobberfaring er relevant i søknaden ■ Send gjerne åpen søknad ■ Ikke send en generell søknad til flere bedrifter ■ Bli kjent med bedriften du søker deg til ■ Husk at du er på til-

budssiden og vis hva du har å tilby ■ Ring gjerne først, og forhør deg om relevante stillinger ■ Vær åpen for annet enn sommerjobb ■ Ikke vær kresen på å måtte ha studierelevant jobb ■ Søk tidlig

ner, mener Rubikk.no. For media, informasjon og PR er det 20 registrerte sommerjobber og de fleste jobbene er innen journalistikk.

dig stille om sommeren. Sånn at bedriftens mulighet til å gi deg oppgaver og oppfølging, kan ofte være veldig redusert i løpet av sommeren. En annen mulighet om man har funnet en interessant arbeidsgiver, er å se på om den kan brukes til prosjekter eller annen deltidsjobb.

Høy konkurranse Karriererådgiver hos Karriereservice ved BI Nydalen, Bjørn K. Svendsen, tror det er høy konkurranse om de jobbene som oppleves som mest studierelevant av studentene. Han mener at en av grunnene til at det er så få sommerjobber ute i disse feltene, kan være fordi sommeren er en stille tid, dermed har ikke arbeidsgiver mulighet til å gi gode arbeidsoppgaver og følge opp sommervikarer.

— Det er greit å være oppmerksom på at det er nok mulige arbeidsgivere som gjerne ønsker en eller flere studenter som ansatt, men har det vel-

Ikke vær kresen Svendsen oppfordrer til å også søke på sommerjobber som ikke nødvendigvis er studierelevant. Han mener mange legger listen for «relevant» jobb for høyt, og at butikk og andre former for servicerelaterte jobber også gir merverdi i videre karriere- og CV-sammenheng.

— BI-studenter trenger ikke å være så kresne på relevant jobb. Vi opplever ofte i kontakt med arbeidsgivere at de godt kan synes at en stressende job-

NYHETER 11

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18. MARS 2014

HA I BAKHODET. Det er viktig å søke tidlig hvis du vil ha drømmesommerjobben.

Illiustrasjonsoto: Ingunn Straalberg

VÆRE ÅPNE. Bjørn K. Svendsen mener BI-studenter ikke skal være kresne når det gjelder sommerjobber. Arkivfoto

berfaring fra restaurant, hotell eller butikk kan være en interessant del av en CV.

iselin.rosvold@inside24.no

Tenk deg en personlig trener.

For karrieren din.

© 2014 Ernst & Young AS. All Rights Reserved.

Unngå «teppebombing» Svendsen har tro på at åpne søknader eller ta direkte kontakt kan være effektivt når du skal søke på jobb. Men han råder jobbsøkere til å unngå å sendre generelle søknader.

— Vi tror lite på det vi kaller for teppebombing, der du sender en søknad til 100 arbeidsgivere og sier «Hei, jeg er BI-student og på jakt etter sommerjobb». Direkte jobbsøking fungerer best hvis den du søker til får en opplevelse av at du har brukt tid på å kun ta kontakt med akkurat den bedriften. Så gjør litt research og finne litt ut om de først, i tillegg til å finne ut hvem som er den rette personen å ta kontakt med, forklarer Svendsen.

— Jeg opplever at det er mange BI-studenter som har noe erfaring fra deltidsjobb, dette er viktig i mange sammenhenger. For eksempel fra arbeidsgiver sin side, når man skal ansette noen i sommerjobb er ofte erfaring fra service, salg eller kundebehandling også relevant, sier han avslutningsvis.

Allerede første dag på jobb i EY får du en egen mentor – en erfaren medarbeider som hjelper deg å oppnå dine mål.

Vi har selvfølgelig en baktanke. Vi vil at du utvikler deg hele tiden du jobber her hos oss. Kanskje er det derfor vi er kåret til en av Norges mest populære arbeidsplasser av Universum Student Survey – gang på gang.

ey.no/karriere

12 NSOs LANDSMØTE

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18. MARS 2014

Østlandet har nes Åtte av NSOs medlemsinstitusjoner kan i realiteten styre avgjørelsen om studentorganisasjonens syn på nedleggelser og sentralisering av studietilbudet.

NSOs LANDSMØTE 28. TIL 30. MARS EMIL GJERDE ENGEBRETSEN DIDRIK SKODJE OSLO

Å

tte av Norsk Studentorganisasjons (NSO) 42 medlemsinstitusjoner utgjør rent flertall på landsmøtet.

Det kan gjøre kampen for de små utdanningsinstitusjonene vanskeligere når landsmøtet skal diskutere nedleggelser og kvalitet i høyere utdanning.

Sør- og Østlandet besitter hele 59,3 prosent av stemmene og store deler av de stemmeberettige er tilknyttet universiteter og høyskoler ved de store byene. Selv om statistikken taler imot desentraliserte og små institusjoners innflytelse, mener ingen av institusjonene Inside har pratet med at mandatfordelingen er et stort problem. Samtidig innrømmer Marianne Haukland, delegasjonsleder fra Universitet i Tromsø, at den lange avstanden ned til østlandet gjør det litt mer problematisk for dem å nå direkte ut til østlands-skolene.

– Vi prøver å ikke se dette som ett hinder men heller som en utfordring å imøtekomme.

Vi har lyst til å delta i den politiske debatten, sier Haukland.

Leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo og lederkandidat til NSO, Gabrielle Legrand Gjerdset avviser at det finnes noe hemmelig nettverk mellom de åtte største skolene, og så vidt hun vet foregår det ingen samkjøring.

– Hver landsmøtedelegat representerer 1000 studenter, og jeg håper alle delegatene, uansett hvor de kommer fra, ønsker å vedta best mulig politikk for alle studenter i Norge som helhet.

Elena Bogen Slydal, leder for NTNUs delegasjon, gir støtte til Gjerdset sitt syn. Slydal mener også maktfordelingen i organisasjonen har lite å si.

– Selv om man er i samme landsdel trenger man ikke å være enig eller å ha noe til felles.

NTNUs delegasjon er NSOs nest største etter Universitetet i Oslo.

– Det er slik demokratiet fungerer i slike situasjoner der man har stemme ut i fra vekting. Nå skal det sies at det er ytterst sjeldent at de store institusjonene er enige på de store spørsmålene, så jeg ser ikke dette som en reel problemstilling, sier Slydal.

Nesna klar for kamp Leder av studentrådet ved Høgskolen i Nesna, en av de minste og mest desentraliserte medlemsinstitusjonene i NSO, Runa Steiro Storheil sier at de er klare for å kjempe sin sak, hvis institusjonen skulle bli truet ved en eventuell nedleggelse.

– Hvis studentrådet blir nødt til å stille opp mot kamp mot nedleggelse eller sammenslåing igjen, er det ingen tvil om at det kommer vi til å gjøre.

Ved saker som gjelder de mindre institusjonene vet jeg ved egen erfaring at ofte er det de minste som gjør mest støy ut av seg hvis noen tråkker på føttene deres, sier Storheil.

Studentrådet har ikke tidligere deltatt på landsmøtet til studentorganisasjonen.

Om to uker reiser to studentrepresentanter fra høgskolen utenfor Mo i Rana ned til Tønsberg.

– Det har blitt gjennomført før, og det er klart det er viktig for oss å få fram hvorfor det er så viktig at Høgskolen i Nesna består som den er i dag. Det er klart at det er viktig å være representert ved disse større møtene, slik at det blir klart hva vi står for, vi som er litt mindre, sier Storheil.

Vil snevre inn Tallene som Inside har fått tilgang til viser at hvis nedleggelser og kvaliteten av utdanningsinstitusjoner blir et tema det kommende året, vil de små høyskolene være spesielt utsatt. Det er også i samsvar med et av punktene i regjeringens prioriteringer for høyere utdanning og forskning, som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen la frem i januar.

– Vi skal ikke starte strukturarbeidet med å tegne kartet. Først vil vi sette tydelige kvalitetskrav, så vil strukturen i høyere utdanning følge av disse standardene. Jeg tror likevel det er sannsynlig at en

av konklusjonene i prosessen vil være at vi bør redusere antallet institusjoner. Det betyr ikke nødvendigvis en reduksjon i antallet læresteder eller campuser, men kvalitetskravene må få konsekvenser for strukturen, sa Røe Isaksen i en pressemelding.

I forkant av NHOs konferansen Læringslivet i januar, tok også NSO-lederen, Ola Magnussen Rydje, og NHO-lederen, Kristin Skogen Lund, til ordet for å legge ned en rekke utdanningsinstitusjoner og utdanningstilbuder.

Leder av NSO, Ola Magnussen Rydje har i tidligere uttalt at det må i større grad være fokus på kvalitet fremfor kvantitet når det kommer til enkelte studietilbud. Spesielt økonomi og administrasjon

AVVISER. Leder for Studentparlamentet ved Unversitetet i Oslo, Gabrielle Legrad Gjerdset. Foto: Didrik SKodje

UTFORDRING. Leder for Studentparlamentet ved Universitet i Tromsø, Marianne Haukland. Skjermdump/YouTube

fikk gjennomgå hardt i pressen.

– Hvis vi skal ha en arbeidsdeling mellom institusjonene må noen legge ned og noen opprette. Jeg har større problemer med å forsvare at studenter går på utdanninger som ikke holder god nok kvalitet, uttalte Rydje til Dagens Næringsliv i januar.

Også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen åpnet

i januar for å legge ned høyskoler som ikke har høy nok kvalitet.

– Hvis noen institusjoner ikke klarer å levere den kvaliteten vi kan forvente, må det få konsekvenser for dem, sa han til Aftenposten i januar. post@inside24.no

HVEM BLIR NORGES NYE STUDENTLEDER

µ

NSOs LANDSMØTE 13

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18. MARS 2014

sten flertall i NSO FLERTALL. Sør- og Østlandet besitter 59,3 prosent av stemmene i Norsk studentorganisasjon, samtidig kan de åtte største utdanningsinstitusjonene oppnå flertall sammen. her illustrert ved fjorårets landsmøte Foto: Øyvind Bjørgo, Flickr

Maktfordelingen i NSO De åtte største institusjonene Grafikken gir en oversikt over hvor mange delegater de som kan oppnå flertall sammen: ulike regionene i Norge besitter.

■Universitetet i Oslo (29) NORD-NORGE: 23 delegater ■NTNU (21) ■Høskolen i Oslo og Akershus (17) ■Universitetet i Bergen (14) ■Universitetet i Tromsø (11) ■Høgskolen i Buskerud og Vestfold (10) ■Universitetet i Agder (10) ■Universitetet i Stavanger (10) ■Høgskolen i Bergen (8) ■Høgskolen i Sør-Trøndelag (8) MIDT-NORGE: 40 delegater ØSTLANDET: 107 delegater

VESTLANDET: 51 delegater

SØRLANDET: 10 delegater

Norsk studentorganisasjons landsmøte arrangeres fra 28. til 30. april i Tønnsberg. Her velges også neste års leder for organisasjonen.NSO har cirka 230.000 medlemmer og representerer 42 utdanningsinstitusjoner KILDE: Norsk studentorganisasjon GRAFIKK: Studentavisen INSIDE

Er du Norges nye #finanstalent?

Vi er på jakt etter talenter blant våre studentmedlemmer. Ta et bilde som viser oss hvilket spennende finanstalent som bor i deg. Tag med #finanstalent på Instagram innen 1.juni, så er du med i konkurransen om et stipend på 30.000 kr!

Legg også inn tekst om hvordan du vil bruke stipendet.

Få mer info og se bidragene på facebook.com/finansforbundetstudent Ikke medlem? Tegn medlemskap på finansforbundet.no

!"

14 NSOs LANDSMØTE

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18. MARS 2014

Hvem blir Norges n Gabrielle Legrand Gjerdset Oslo-studenten Gabrielle Legrand Gjerdset (24) mener norske studenter er alt annet enn late.

PROFIL FOTO: DIDRIK SKODJE

■ Gabrielle Legrand Gjerdset ■ 24 år ■ Studerer bachelor i europastudier ved Universitetet i Oslo.

■ Kommer fra Torvik utenfor Molde.

■ Leder av Studentparlamentet

– Hva er dine tre hjertesaker?

– Lik rett til utdanning, tettere faglig oppfølging, og studenter som en samfunnsaktør.

■ Det viktigste for meg er lik rett til utdanning, noe som alltid må forsvares. Når seks av ti må jobbe mye ved siden av studiene og fire av ti får støtte hjemmefra er vi i ferd med å skape oss større sosiale skiller. Lik rett til utdanning betyr like muligheter til å studere, og det har vi ikke i dag.

■ Tettere faglig oppfølging handler blant annet om mer kontakt mellom studenter og professorer, flere krav, og flere gruppeundervisningstimer. Vi må tas med i akademia som en ressurs, og ikke som en byrde.

■ Studenter er ikke en adskilt del fra resten av samfunnet. Vi må vise at å investere i studenten gagner samfunnet som helhet og er med på å realisere kunnskapssamfunnet.

– Hvorfor har du valgt å stille som NSO-leder?

– Jeg har stilt som leder av NSO fordi jeg har veldig lyst, og fordi jeg er veldig motivert for oppgaven.

Studentpolitikk er gøy!

Men jeg stiller også som leder fordi jeg mener studentenes kamp og kampen for lik rett til utdanning er en kamp det er verdt å kjempe, og det er ingen andre enn oss studenter selv som kommer til å gjøre det. I tillegg har jeg mye å bidra med i organisasjonen.

– Er du for eller imot økt stipendandel for studenter ved private utdanningsinstitusjoner?

– Studentøkonomien er dårlig for alle studenter – også for de private. Førsteprioritet er å få økt studiestøtten for alle studentene i hele Norge.

I et statsbudsjett kjempes det om begrensede midler, og landsstyret i NSO har sagt tydelig ifra at det er en bedret studentøkonomi for alle som er hovedprioriteringen. Jeg skal jobbe hardt for det organisasjonen prioriterer.

– Finnes det for mange studietilbud i Norge og hva burde eventuelt gjøres for heve kvaliteten i utdanningssektoren?

– Ja! I et lite land som Norge er det åpenbart at ikke alle kan tilby de samme studieprogrammene. Problemet er ikke størrelsen på institusjonene, men på fagmiljøene. Et for lite fagmiljø er for eksempel like dår-

lig på NTNU eller Universitetet i Oslo som på alle andre institusjoner. Det er mye som må gjøres for å heve kvaliteten i utdanningssektoren. For eksempel ved å samle fagmiljøer og å la institusjonene dyrke det de er best på vil man få høyere kvalitet i utdanninga. I tillegg må institusjonene være ærlige på hva de tilbyr, og ikke markedsføre studiene feil bare for å få søkere. Det er uredelig overfor studentene.

– Er du for eller imot at private aktører får muligheten til å bygge og drifte studentboliger?

– Det er private aktører som står for selve byggingen i dag. Jeg vil ha boliger av, med og for studenter fordi det er vi som kjenner behovene og som har studentvelferden og ikke profitten som mål. Investeringen i studentboliger hos samskipnadene er en investering i studentvelferd generelt. Regjeringen er nødt til å gi tilskudd til bygging av minst 3000 studentboliger årlig.

– Er norske studenter for late?

– Norske studenter er alt annet enn late.

Norske studente slites mellom deltidsjobb, en rekordlav studiestøtte, og lite krav og oppfølging fra institusjonen. Jeg mener man må kunne jobbe ved siden av studiene om man har lyst. Men i dag må for mange jobbe for mye.

– Regjeringen skal legge frem en langtidsplan for forskning til høsten. Hvilket langsiktig ønske skulle du ønske det ble satset mer på?

– Utenom studiestøtte og studentboliger vil jeg trekke frem to ting. 1) Vi trenger mer veiledning og oppfølging i studieløpet. 2) Langsiktige investeringer i utdannings- og forskningsinfrastruktur må med. Vedlikeholdsetterslepet er i milliardklassen, og flere studiesteder trenger nybygg. Det er uaktuelt at studenter skal sitte i trappa under forelesning – Burde det være enklere for høgskoler å oppnå universitetsstatus?

– Jeg syns man er altfor opptatt at navnet, og altfor lite opptatt av hva som faktisk foregår på institusjonene. Det viktigste er ikke hva de heter – det viktigste er at de utdanner kandidater med høy kvalitet som både individet og samfunnet drar nytte av.

Men ja, man bør se på om man heller skal akkreditere status etter hva institusjonen er god på og ikke hva den heter.

– Hva burde Norge gjøre for å tiltrekke seg flere internasjonale studenter?

– I alle fall aldri innføre skolepenger! NSOs viktigste oppgave her er å forsvare gratisprinsipppet. I Sverige forsvant 90 prosent av internasjonale studenter utenfor EU/ EØS etter skolepengene ble innført. Ellers må man passe på at rammene rundt ligger til rette i form av bosted og støtte. Å vise karrieremuligheter er også viktig. I tillegg må man smarbeide tett med kommune og stat for å gjøre studiestedene våre attraktive.

– Hvem er Norges neste NSO-leder?

– NSOs neste leder er meg, og jeg stiller opp med lærevilje, formidlingevne og entusiasme!

NSOs LANDSMØTE 15

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18. MARS 2014

nye studentleder?

Anders Kvernmo Langset Anders Kvernmo Langset er hellig overbevist om at det er studentene som best kan prioritere hvordan pengene skal forvaltes for å gi mest studentvelferd per krone.

PROFIL ■ Anders Kvernmo Langset ■ 26 år ■ Studerer master i undervisningsvitenskap ved Høgskolen i Bergen.

■ Kommer fra Tomrefjord i Vestnes kommune, utenfor Molde.

■ Tidligere leder for Studentparlamentet ved HiB ■ Nåværende leder for Fagog forskningskomiteen i NSO

FOTO: ISELIN ROSVOLD

– Hva er dine tre hjertesaker?

■Utdanningskvalitet – jeg mener at NSO må prioritere utdanningskvalitet vesentlig mer enn i dag. Som student skal du oppleve relevante og forskningsbaserte utdanninger av høy kvalitet, som blir formidlet av forelesere som er gode på å formidle faget sitt. Du skal også vite hvor du kan gå om utdanningen ikke svarer til forventningene dine. NSO må vise at vi har løsningene for god utdanningskvalitet, og vise norske studenter som ressurser for kunnskapssamfunnet Norge. Vi blir i for stor grad oppfattet som sytete, det vil jeg ha slutt på.

■ Flere studentboliger og en bedre studiefinansiering. Bolig er den største utgiftsposten studentene har, og cirka 74 prosent av studiestøtten går direkte til husleie. Dette fører til at ni av ti studenter jobber ved siden av, og for flertallet av studentene utgjør lønn fra deltidsjobb over halvparten av disponibel inntekt – altså mer enn det studiestøtten gjør. Det er nødvendig å bygge 3000 studentboliger i året og øke studiefinansieringen.

■ Samle organisasjonen – vi må jobbe med å få alle de 42 medlemslagene og de faglige og politiske komiteene i NSO til å jobbe i samme retning. Da vil vi få mer ut av NSOs mange tillitsvalgte, og vi kan legge større politisk press både lokalt og nasjonalt. Det er et viktig arbeid for meg.

– Hvorfor stiller du som NSO-leder?

– Jeg mener jeg har det som trengs av tyngde og erfaring, og har utrolig lyst til å være med på å bygge organisasjonen videre. Jeg kan NSOs politikk godt, og mener jeg kan tilføre politisk tydelighet og ha en samlende rolle internt i organisasjonen. Jeg stiller store krav til de rundt meg, men forventer også at de stiller store krav til meg som leder.

– Hva skiller deg fra motkandidaten?

– Jeg har ledererfaring fra alle nivåer i studentpolitikken tidligere, blant annet som leder av Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen, som nestleder i Studentsamskipnaden i Bergen og som leder for NSOs fag- og forskningspolitiske komité i to perioder. Jeg har også vært representant i Landsstyret i to år. Det gir meg en lengre og mer variert bakgrunn enn det Gabrielle har.

Jeg kjenner organisasjonen NSO godt, og har klare planer for hvordan NSO skal bli en utdanningspolitisk aktør som kan prege debatten om hva norsk høyere utdanning er, og skal være.

– Er du for eller imot økt stipendandel for studenter ved private utdanningsinstitusjoner?

– Det som er viktig er at private og offentlige institusjoner sikres med like rammebetingelser for å minimere behovet for

å motta skolepenger fra studentene. Da blir også behovet for økt stipendandel mindre.

– Finnes det for mange studietilbud i Norge og hva burde eventuelt gjøres for heve kvaliteten i utdanningssektoren?

– For meg er det viktig at kvaliteten på studietilbudene kommer først, og om det innebærer at noen fagmiljøer er for svake, så bør de legges ned. Det er ikke en menneskerett å få drive høyere utdanning. Derfor må NSO være tydelige på hva vi forventer av norsk høyere utdanning, og kreve at Kunnskapsdepartementet gjennom NOKUT sikrer at utdanningene holder god nok kvalitet.

Institusjonene skal ha en klar faglig profil slik at utdanningslandskapet er lett å orientere seg i, og slik at for eksempel navnet på utdanningen svarer til det du faktisk får. Vi må ha slutt på villedende markedsføring i høyere utdanning og gjøre det vanskeligere å opprette nye studium utenfor institusjonens profil.

– Er norske studenter for late?

– Norske studenter er definitivt ikke late, her tar Olav Thon grundig feil. Studentene balanserer studier, deltidsjobb og frivillig arbeid på en imponerende måte. Problemet er at vi skulle hatt mulighet til å prioritere studiene enda mer og være fulltidsstudenter – da hadde Norge fått mer ut av ressursene vi bruker på høyere utdanning.

– Burde det være enklere for høgskoler å oppnå universitetsstatus?

– Nei. Dagens krav til forskning og fagmiljøer for akkreditering til universitetsstatus er ok. Dette blir regulert av NOKUT, og jeg tror ikke det er lurt å svekke de kravene. I den kommende stortingsmeldingen om struktur i høyere utdanning forventer jeg at regjeringen sammen med NSO tar debatten om hvordan institusjonslandskapet skal se ut i fremtiden.

– Hvem er Norges neste NSO-leder?

– Det er en luring ved navn Anders Kvernmo Langset.

16 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18. MARS 2014

Bruker over 150.000 i reisekostnader BIS Sentralledelsen har budsjettert med 255.000 kroner i reisekostnader, overnatting og bevertning for 2014.

Leder i BIS Trondheim, Stian Smedsrud, mener noen av møtene kan tas over Skype.

ISELIN ROSVOLD OSLO

-BIS

har som oppgave å ivareta studentenes beste. Som et ledd av dette arbeidet er vi avhengig av noe reisevirksomhet for å koordinere og samordne våre felles aktiviteter. Fysiske møter kan ikke utelukkende erstattes av elektronisk kontakt, forteller økonomiansvarlig i BIS sentralledelsen, Trine Elise Vestvik.

Sentralledelsen har satt av 155.000 kroner i kun reisekostnader i budsjettet for 2014. Reisene gjelder blant annet styremøter og besøk til de fem lokallagene i landet.

Sammen med kostnader til overnatting og bevertning, er det budsjettert over 250.000 kroner. Dette inkluderer ikke kostnader til landsmøtet, som er budsjettert med ytterlige 190.000 kroner.

Kan bruke teknologien mer Leder i BIS Trondheim, Stian Smedsrud, mener noen av møtene kan erstattes virtuelt.

Selv om han påpeker at det naturlig nok vil utgjøre litt kostnader i form av reise, ettersom BIS består av fem lokalavdelinger i ulike deler av landet.

— Kostnader ved styrets reiser i Sentralledelsen er litt spesiell, grunnet at styremedlemmene er bosatt flere plasser i landet. Dette gjør at de naturlig nok er avhengig av å reise

SKY HIGH. Et så romslig budsjett tillater mange flyturer.

Illustrasjonsfoto: Flickr/MIke Miley

en del i løpet av ett år. Riktig nok mener jeg at teknologien er kommet såpass langt i disse tider, at mye av kostnadene burde kunne bespares i form av å ta styremøter og lignende over eksempelvis skype, forklarer Smedsrud.

– Posten for styrets reiser har blitt redusert år for år, noe jeg setter stor pris på om skulle fortsette, da jeg til tider føler at nødvendigheten ved noen få av deres reiser skulle vært vurdert noe tyngre, legger han til.

Omtalt post — Det har i det siste årene vært mye diskusjon rundt akkurat denne budsjettposten. Jeg vet

Sentralledelsen har fokusert på å kutte reisekostnader, og jeg håper de jobber videre med det fremover, sier Torgeir Kjepso Saue, leder i BIS Bergen.

Han påpeker at han ikke får utredning om budsjettet før Landsmøtet i april. Han syns likvel det er snakk om mye penger, og håper å se mest mulig av midlene gå ut til studentene på skolene.

— 155.000 er mye penger, men jeg tror og håper Sentralledelsen har tenkt aktivitetsmaksimerende da de satt opp budsjettet, fortsetter han.

Dekker nyttige seminarer Reisekostnader ved seminarer,

foredrag og kursing for ulike lokalavdelingene er også med i budsjettposten for styrets reiser i Sentralledelsen. Noe Smedsrud mener de får mye igjen for.

— Disse seminarene byr på mye god erfaring og lærdom for mine engasjerte her i Trondheim. Sett fra dette perspektivet ser jeg en god nytteverdi i reisekostnadene, da god lærdom for mine engasjerte gir positiv effekt til studentene i Trondheim, sier han.

Støtter sentralledelsen Leder i BIS Stavanger, Charlotte Kleming, mener reisekostnadene til sentralledel-

sen er nødvendig, og at deres interesse for lokallagene gjør BIS til en sterk og sammenknyttet organisasjon.

— Vi i Stavanger syns det er svært nyttig og få besøk av sentralledelsen på lokalavdelingene, og vil på kommende landsmøte også stille oss bak sentralledelsen i kostnadene som er brukt ved reising.

Sentralledelsen har i år gjort en veldig god jobb. Blant annet fordi de har vært tilstede ved behov og vært interessert i hva som skjer på alle lokalavdelinger. De har vært synlig og bidratt til læring og utvikling her i Stavanger og på andre skoler, forteller Kleming. iselin.rosvold@inside24.no

Satsing på internasjonal kompetanse ANSAs president Vibeke Munthe-Kaas mener kunnskapsministerens uttalelser om utenlandsstudier tyder på at ting går i riktig retning. Hun ønsker satsing på internasjonal kompetanse som en integrert del av utdanningen.

SILJE FREDRIKSTAD OSLO Kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen, fremsnakket utenlandsstudier under åpningen av internasjonaliseringskonferansen 2014 på studentsamfunnet i Trondheim

5. Mars.

— Vi trenger en satsing på internasjonal kompetanse, men vi må se det som en integrert del av utdanningen.

Ansas president Vibeke Munthe-Kaas er svært fornøyd med det hun hørte fra kunnskapsministeren og mener dette er et viktig signal til UH-sektoren og norsk ungdom.

— Ordene fra Isaksen vitner om en holdningsendring vi har ventet på, og at vi hører lignende tanker hos rektorene ved Universitetet i Bergen og NTNU viser at sektoren er

på riktig spor, sier MuntheKaas.

Ansa presidenten mener det viktigste som kan gjøres for å få flere til å studere i utlandet er å snakke høyt og tydelig om hvor viktig det er, og gjøre det til en naturlig del av studieløpet.

— Vi trenger en satsing på internasjonal kompetanse, men vi må se det som en integrert del av utdanningen.

Uttalelsene fra kunnskapsministeren, sammen med lanseringen av arbeidet med en BRIKS-strategi, tyder på at de er på riktig vei. Samtidig er

det viktig at strategien ender med konkrete tiltak med tydelige og målbare resultater.

ANSA jobber allerede med dette og vi er klare til å bidra og komme med våre innspill til kunnskapsministeren, forteller Munthe-Kaas.

ANSA mener at det er viktig å jobbe for å få flere norske studenter til å dra på utveksling og for at antall studenter som tar en hel grad i BRIKS-landene øker. Dette er personer som vil sitte med viktig kompetanse for norsk samfunn og næringsliv i årene fremover. silje.fredrikstad@inside24.no

UTVEKSLING. Vibeke Munthe-Kaas ønsker at utenlandsopphold skal bli en naturlig del av studieløpet for flere.

Foto: ANSA

NYHETER 17

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18. MARS 2014

Europeiske og norske studenter fordømmer russisk invasjon Norsk studentorganisasjon støtter norske myndigheter i fordømmingen av den russiske innblandingen i Ukraina.

REDAKSJONEN OSLO

-U

krainske studenter spilte en viktig rolle i kastingen av et autoritært og gjennomkorrupt regime i Ukraina. Veien videre skal Ukraina få styre selv, sier Ola Magnussen Rydje, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) i en pressemelding.

Russerne er i ferd med å ta makt over større delers av Krim-halvøya, en autonom republikk sørvest i Ukraina. Det amerikanske militære legger alle fellesøvelser, bilaterale samtaler, flåtebesøk og konferanser inntil videre på is. Det ble vedtatt natt til tirsdag.

Amerikanske sanksjoner De amerikanske senatorene ser på muligheten for å innføre sanksjoner mot russiske banker og fryse kontoene til russiske myndigheter og oligarker.

Men håper også EU vil komme med saksjoner mot russerne.

– Ensidige amerikanske sanksjoner mot Russland vil ikke gjøre mye nytte om Europa fortsetter å være en trygg havn for russiske banker og oligarker, sier den demokratiske senatoren Chris Murphy, i følge NRK. Studentstøtte NSO uttrykker i en pressemelding at de støtter norske myndigheter i fordømmingen av den russiske innblandingen i Ukraina.

- Selv om vi har gode samarbeid med Russland, er det viktig at Norge sier klart ifra at okkupasjon og undertrykking av andre stater er noe vi ikke tolererer. Norge er en fredsna-

KRIGSSONE. Dramatiske tilstander i Ukraina. Illustrasjonsfoto: Christian Triebert, Flick/CC

sjon. Det forplikter, sier Rydje.

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser som ikke er strengt nødvendig til Ukraina, samt alle reiser til eller opphold på Krim-halvøya.

Europeisk støtte Også Den Europeiske studentorganisasjonen ESU (European Students’ Union) uttrykker sin støtte til et selvstendig Ukraina, uten russisk innblanding. 1. mars sendte organisasjonen et brev til russiske og europeiske ledere med krav om at utenlandsk innblanding i Ukrainsk demokratiske utvikling må opphøre. ESU representerer 15 millioner studenter fra 39 land, inkludert Ukrainske studenter.

— Vi, studentene i Europa, krever at Ukrainas demokratiske utvikling skal være under ukrainsk kontroll, under støtte fra hele det internasjonale samfunnet. La Ukrainia bestemme sin egen skjebne, skriver Rok Primozic, leder av European Students’ Union.

Konfliktene på Krim-halvøya har blitt aktualisert med tanke på opprøret vi nylig har sett i Kiev, men har pågått siden Sovjetunionens oppløsning og dreier seg i bunn og grunn om områdets tilhørighet. Området har stor symbolsk betydning for Russland, opplyser NUPI på sine hjemmesider.

USAs utenriksminister John Kerry har også antydet at Russland kan miste med-

NSO-LEDER. Ola Magnussen Rydje. Foto: Didrik Skodje

lemskapet i den økonomiske stormaktsklubben G8, visarestriksjoner, å fryse russiske

trainee

Ønsker du en karriere som IT-konsulent?

Vi søker traineer innenfor: retail (logistikk, SCM), test, prosjektledelse, systemutvikling og interaksjonsdesign. Send søknaden innen 28.mars under ledige stillinger på www.ciber.no

konti, og handelshindringer som følge av invasjonen på Krim-halvøya.

18 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18. MARS 2014

Oppgitt av overfylte På Handelshøyskolen BI opplever studentene at forelesningssalene ofte er overfylt. Dette skyldes private årsaker hos studentene og foreleserene, sier direktør ved Bachelor Oslo, Kristian Haanes.

TANWIR HAYDER ZIA OSLO

E

tter det INSIDE erfarer, har studentadminstrasjonen ved Handelshøyskolen BI fått inn utallige mange klager når det gjelder overfylte forelesningssaler fra studenter.

Fagene det skulle dreie seg mest om, er førsteårsfagene Finans og Økonomistyring 1 og 2.

Studentene forteller at de noen ganger må nøye seg med å sitte på trappene i forelesningssalen, da det ikke er plass til alle.

Kvaliteten er viktigst INSIDE har kommet i kontakt med studenten Haider Syed som går sitt første år på Handelshøyskolen BI. Som resten av sine medstudenter er Syed frustrert over situasjonen, og har selv opplevd å komme i overfylte forelesninger. Noen ganger måtte han selv til ty til å sitte på trappene for å få med seg undervisningen.

— Jeg føler det er fullest i Finans og økonomistyring 2.

Grunnen til det, er at dette faget er det vanskeligste faget for de fleste, siden det er nytt og annerledes fag, sier Syed bestemt.

Videre kan Syed fortelle at han personlig bytter om sine timer, da han vil tilpasse sin studentplan best mulig med jobben. Syed mener dog at kvaliteten hos foreleseren er den avgjørende faktor, siden han ikke vil sitte i en time der han ikke får noe utbytte av forelesningen.

— Jeg velger å gå til en annen forelesning på grunn av den foreleseren som jeg syns er best og hva som passer min plan. Dette gir meg mulighet til å lage min egen timeplan som jeg kan følge. Med det sagt, er det alltid kvaliteten på foreleseren som er viktigst når jeg velger å bytte en forelesning, forteller Syed.

På spørsmål fra INSIDE om hvilket tiltak Syed ser for seg at Handelshøyskolen BI bør gjøre slik at kvaliteten mellom forelesere ikke blir for stor, mener Syed at foreleserne for de enkelte fagene bør snakke mer sammen og muligens finne andre måter å undervise på. Noen av forelesningene blir for ensidige og tørre, mener han.

— Hvis foreleserne snakker mer sammen og at de tar sam-

IRRITERT. Haider Syed er ikke alene om å være oppgitt over fulle forelesningssaler. Foto: Didrik Skodje

me tema for hver forelesning de har i løpet av uka, vil jeg tro at dette vil gi positiv effekt.

Det at foreleserne også finner andre måter å undervise enn bare den tradisjonelle måten, vil også føre til at teorien i et fag blir enklere å fordøye. Å gi eksempler fra det praktiske liv vil kanskje bidra til dette, forteller Syed undrende.

Ikke foreleserens feil Direktør for Bachelor Oslo ved Handelshøyskolen BI, Kristian Haanes, mener at det er ikke på grunn av foreleseren at studenter velger å bytte sine forelesninger, noe som fører til overfylte forelesningssaler.

Han starter med å gi et eksempel til INSIDE. — Hvis du tenker deg at BI har forelesning i samme fag på mandag morgen og mandag ettermiddag så velger noen studenter å gå til forelesning på ettermiddagen da det passer best med det vedkommende har planlagt for dagen og akkurat dette er et eksempel på at det er ingen automatikk at studentene rømmer på grunn av foreleseren, sier Haanes.

Når INSIDE møter Haanes, har han med seg Peter Biagoni som er konsulent for undervisningsservice ved Handelshøyskolen BI. Biagoni er enig i det Haanes sier, og utdyper videre.

— Det er ikke alltid studentene «rømmer» for å slippe unna foreleser, som Haanes sier så er det mange faktorer som spiller inn. Hver elev tilhører et studentsett og du har

FULLT. Kristian Haanes og Peter Biagoni tror det er private årsaker for at studentene bytter foreleser.

Foto: Didrik Skodje

Jeg velger å gå til en annen forelesning på grunn av den foreleseren som jeg synes er best og hva som passer min plan Haider Syed, BI-student

en klasse du skal følge. Du har en timeplan som du har blitt kjent med før studiestart, og

jeg mener at studentene som for eksempel prioriterer jobb prioriterer litt feil, da man vet

hvilke dager man har undervisning. Det blir feil å satse på en annen gjennomføring slik at man får lest før man drar på eventuelt jobb, timeplanen er jo kjent før studiestart, sier Biagoni.

Det virker som dette er en sak Biagoni kjenner til, da han svarer bestemt og selvsikkert.

NYHETER 19

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18. MARS 2014

e forelesningssaler

Scorer høyt på NOKUT undersøkelse Etter en lengre samtale med INSIDE kan Haanes fortelle at Handelshøyskolen BI er en av de høyskolene som har studenter som er mest fornøyd med sine forelesere. Haanes baserer sitt utsagn på NOKUT undersøkelsen som viser at 79 prosent av studentene på

Handelshøyskolen BI faktisk er fornøyd med foreleserne.

— NOKUT undersøkelsen viser at 71 prosent av studentene er fornøyd med sine forelesere generelt sett, og på BI er det faktisk 79 prosent som er fornøyd. Dette betyr ikke at vi ikke kan bli bedre. Det er klart at vi kan jobbe mot 90 prosent og 100 prosent. Alli-

kevel er det betydelig klart at studentene på BI er mer fornøyd med sine forelesere enn andre studenter i Norge generelt, forteller Haanes.

Haanes sier avslutningsvis at Handelshøyskolen BI er ivrige etter å få tilbakemeldinger fra sine studenter, og det er veldig viktig at man bruker sine klassekontakter aktivt som et

talerør. Videre forteller han at handelshøyskolen gjør jevnlig med evalueringer, og disse har ikke tydet på at overfylte forelesningssaler er et dilemma.

— Det er en veldig viktig sak, som først og fremst må gå igjennom klassekontakter.

Vi gjør alt vi kan for å følge opp, da vi driver med en «un-

derveisevaluering» slik at vi kan få beskjed om disse tingene. Det har aldri vært en stor sak at det har kommet frem til «overflaten». Vi er veldig interessert i den feedbacken via klassekontakter, sier Haanes. post@inside24.no

20 ØKONOMI

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18. MARS 2014

DANSK SPRITIKON TIL NORGE ALKOHOL Produksjonen av det danske brennevinet «Gammel Dansk» flyttes fra Aalborg i Danmark til Gjelleråsen utenfor Oslo. I tillegg til den tradisjonsrike danske drikken, flyttes også flere danske akevittmerker sin produksjon til Norge. Et

ØKONOMI Tips INSIDE om Økonominyheter post@inside24.no

volum på snaut fem millioner liter skal produseres i Arcus’ sitt anlegg på Gjelleråsen. Med de nyinnflyttede danskene vil anlegget produsere 13 millioner liter i året. Der får de selskap av Linki Aquavit, Viking#ord og en del andre likør- og ginprodukter.

Slik kommer du deg inn på aksjemarkedet Når man skal inn i aksjemarkedet, er det både forvirrende og mye informasjon på engang. Vi har samlet viktige momenter og smarte tips, slik at aksjeinvesteringen din ikke slår ned på din personlige økonomi.

AJANTHAN CHRISTOPHER OSLO

«D

et er enkelt å handle aksjer på internett», sier Kim-André Farago, som jobber i DNB Markets.

Han mener det er mulig å kjøpe aksjer uten forkunnskaper, men anbefaler at du setter deg inn i handelsløsningen, markedet og risikoen knyttet til investeringene.

I følge Farago er en vanlig feil at man kjøper på topp og selger på bunn. Han sier videre at man må være forberedt

på både oppturer og nedturer i aksjemarkedet, og med det som utgangspunkt, være klar over risikoen ved å investere i aksjer.

— Historien viser at aksjer gir god avkastning over tid og det er opp til hver enkelt investor å vurdere hva som er en fornuftig eksponering. Man må klare å sove om natten, sier Farago.

«Cut the losses, and let the profit run» John Peter Tollefsen fra Aksjenorge mener at man bør

sette seg inn i den handelsplattformen ditt meglerhus tilbyr. Et meglerhus er enten frittstående nettmeglere eller en netthandelsløsning hos din bankforbindelse. Tollefsen påpeker at de aller fleste, ikke bare nybegynnere, selger aksjer når tapet er blitt stort, og dermed tar gevinsten for tidlig. Det er en regel som sier «cut the losses, and let the profit run». Han sier at prosentregning er viktig, og ikke minst å forstå verdien av renters rente effekt.

— Tenk deg at du har valget

mellom tre eller åtte prosent årlig avkastning. I det første tilfellet tar det litt over 23 år før man har doblet pengene, idet siste tar det under ni år. Det er vesentlig å ha en realistisk forventning og akseptere risikoen eller verdistigningene.

Tollefsen påpeker at det aller viktigste er å forstå selskapet man investerer i, og ha interesse for hva de driver med. Etter hvert kan man bli mer avansert, særlig på å forstå den finansielle informasjonen man får og hvordan den skal tolkes og analyseres. Han legger også til at man bør investere i selskaper som man identifiserer som bedre, og har større potensial og bedre fremtidsutsikter, enn andre.

Langsiktig investering — Jo mer kunnskap man til-

egner seg, jo bedre forutsetninger har man for å gjøre det bra, forteller Karl Oscar Strøm, Spare- og investeringsøkonom i Nordnet meglerhus. Han mener å investere gjennom fond er en god start for de fleste. Fond er tryggere enn aksjer, men det tar som oftest lenger tid å bli rik på. Strøm definerer klart at en «get rich quick»-innstilling er en av de vanligste tabbene.

— Aksjemarkedet er et godt sted for å bli rik sakte og ikke bli rik fort. For da blir man blakk ganske fort, påpeker han. Strøm mener at et selskaps funksjon bør være å tjene penger for sine aksjonærer.

Derfor tipser han om å se etter en sunn forretningsmodell, som er i vekst og som tjener penger.

ØKONOMI 21

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18. MARS 2014

SVAKE RESULTATER FRA SAS

STUDIELÅNSRENTEN UENDRET

STABILT Etter omfattende kutt er fortsatt resultatene til SAS for svake. For 1. kvartal er resultatet før skatt på 146 millioner i underskudd. Dette er langt unna det forventede, i forrige kvartalsrapport beskrev selskapet utsiktene som positive, og SAS forventet et positivt resultat. Lufthansa har ofte vært nevnt som en potensiell kjøper av SAS-gruppen, men toppsjef Christoph Franz avviser dette overfor DN. Det er ikke lukrativ nok for Lufthansa, som ikke vil drive med oppkjøp kun for å kjøpe opp.

RENTER Fastrenten for lån som er bundet i tre år synker svært lite, ned med 0,1 prosentpoeng. Renten for en tiårsperiode øker tilsvarende, melder Lånekassen.

Fastrentesatsene fra 1. mars blir dermed dette: 2,673 prosent for tre år, 3,162 prosent for fem år og 3,941 prosentpoeng for ti år. Renten hadde en liten oppgang høsten 2013, og gikk litt ned på starten av 2014, så sammenlignet med ett år siden, forholder rentene seg stabile.

LÆRERIKT. Guttene fra Børsgruppen AKTIE mener man lærer mye fra prøve og feilemetoden.

Foto: Ingunn Straalberg

BØRSFALL. I forrige uke falt børsen i Oslo med tre prosent. Arkivfoto

Kan ha vært starten på et større fall — Når forutsetningene for at du kjøper en aksje ikke lenger er til stede, er det OK å si takk for seg. Det er like mange grunner og teknikker for salg som for kjøp, forklarer Strøm. Han anbefaler i likhet med Farago å prøve seg på aksjer.

Prøving og feiling lønner seg Kristian Frederik Westre og Bendik Aurstad, er begge medlemmer i børsgruppen AKTIE ved BI Nydalen. Begge mener at man får kunnskap ved å bruke «prøve og feile»metoden. De anbefaler også å lese boka «Aksjeskolen» som inneholder grunnleggende informasjon om aksjer og aksjemarkedet.

— En typisk nybegynnerfeil er at man håper på at aksjen skal stige, selv om tapet al-

Ti tips om aksjemarkedet ■ Sett deg inn i handelsplattformen, risikoen og markedet knyttet til investering i aksjer. (ta kontakt med din bankforbindelse om kurs) ■ Sett deg inn i hvilke aksjer du skal kjøpe ■ Kjøp aksjer når de er billige og selg når aksjene er dyre.

■ Lag en strategi for når du skal kjøpe og når du skal selge.

■ Følg med i aviser og nettet om bedrifter.

■ Kutt tapene ut tidlig.

■ Ikke sats alle pengene i en aksje, men fordel pengene utover.

■ Tommelfingerregel: Ikke invester mer enn du har råd til å tape.

■ Meld deg inn i et meglerhus for å handle aksjer.

■ Delta på kurs som holdes av din bank.

GRAFIKK: Studentavisen INSIDE

lerede er stort. Man selger ikke aksjen og venter på at aksjen skal stige. Det er frykt og usikkerhet i aksjemarkedet. Derfor må man holde seg oppdatert ved å lese aviser og følge med på verden, forteller guttene.

Westre og Aurstad påpeker at man må sette seg inn den

aksjen man skal kjøpe, og sørge for å ha tilstrekkelig informasjon om bedriften.

— Man bør selge dyrt og kjøpe billig. Dette er selvfølgelig langt vanskeligere i praksis.

Derfor er det lurt å lage en strategi på når man skal kjøpe og selge. ajanthan.christopher@inside24.no

I forrige uke falt hovedindeksen på Oslo Børs. Søndag skrev Hegnar.no at fallet kan ha vært starten på et større fall.

REDAKSJONEN OSLO Sist uke falt hovedindeksen på Oslo Børs tre prosent fra 556,72 til 539,72. Det vil si at den hår gått ned 1,7 prosent siden nyttår, mens oppgangen de siste 12 månedene er på 12,8 prosent.

Dette skriver Hegnar.no.

Avisen skriver at de har vært usikre på den videre utviklingen på Oslo Børs, som blant annet har vært begrunnet med utviklingen i RSI-chartet og ubalansen mellom omsetningen og kursutviklingen.

Oppgangen på børsen har kommet på fallende omsetning, ifølge Hegnar.no. Dette betyr at nedgangen har kommet på

stigende omsetning.

Fallet på Oslo Børs sist uke kom på høyere omsetning.

Dette skal ha økt faren for at hovedindeksen kan falle videre.

Hegnar.no spekulerer i om vi kan snakke om et fall på knappe ti prosent fra toppen.

Fallende trend i RSI Utviklingen i uken som gikk bekreftet også signalene som har kommet fra RSI-chartet de siste ukene. Dette skriver Hegnar.no.

Ifølge avisen er den fallende trenden mer urovekkende nå enn tidligere. Dette er sammenlignet med forrige søndag.

Usikkerheten ligger i at det kan gå en stund fra den fallende trenden i RSI-chartet er blitt etablert, til hovedindeksen faktisk begynner å falle. Men det kan ha begynt i uken som gikk. Dette skriver Hegnar.no.

22 ØKONOMI

Dyktig. Åpen. Engasjert.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18. MARS 2014

Pengesekken til Handelshøyskolen BI vokser Årsregnskapet til Handelshøyskolen BI er ennå ikke offentlig kjent, men INSIDE har fått tilgang til det gjennom økonomirapport fra BI til Kunnskapsdepartementet.

AJANTHAN CHRISTOPHER DANIEL GAUSLAA OSLO

I Finanstilsynet kan du bruke dine beste egenskaper til å løse faglige utfordringer.

Vi rekrutterer jevnlig nye medarbeidere med ulike utdanningsbakgrunner, som siviløkonomer, revisorer, aktuarer, jurister og IT-spesialister.

Finanstilsynet arbeider for at finansinstitusjoner og finansmarkeder fungerer trygt og effektivt til beste for samfunnet og brukerne av finansielle tjenester.

Vi er om lag 280 ansatte og holder til i moderne lokaler i Oslo sentrum.

Les mer på www.finanstilsynet.no/jobb LinkedIn: Finanstilsynet (FSA Norway)

R

apporten viser at BI hadde 1,39 milliarder kroner i driftsinntekter i 2013.

Dette er 55 millioner kroner mer enn i 2012. Av disse driftsinntektene er én drøy milliard kroner i studieavgifter, mens staten bidrar med 246 millioner kroner.

Vi styrer først og fremst etter å ha en solid egenkapital Marius Eriksen, direktør for strategisk økonomistyring ved Handelshøyskolen BI

På bunnlinja sitter BI igjen med et ordinært driftsresultat på 132 millioner kroner. Dette er 33 millioner mer enn i 2012. Årsresultatet til Handelshøyskolen BI utgjorde i 2013 på 73 millioner kroner – dette er 5,4

HANDELSHØYSKOLEN BI Tall i 1000 (NOK)

2013

2012

millioner mer enn i 2012.

– Vi styrer først og fremst etter å ha en solid egenkapital slik at vi står rustet for å tåle økonomiske utfordringer i fremtiden. Da er det formålstjenlig på sikt å ha en resultatmargin på 5 prosent. Og vi skal ha en positiv likviditetsutvikling over tid, sa direktør for strategisk økonomistyring, Marius Eriksen, ved BI til Universitas i #or.

Godt studentopptak I 2013 var det et godt studentopptak sammenlignet med 2012. Det medførte imidlertid fikk inn mer i studieavgifter enn i 2012.

Dette skjer selv om BI de siste årene har gjennomført en større strategisk omlegging.

Flere fag og linjer har blitt kuttet, og i 2012 vedtok styret å legge ned BI-skolene i Drammen og Kristiansand.

– Nedleggelsene planlegges nøye slik at vi har god kontroll

GOD KONTROLL. Marius Eriksen, direktør for strategisk styring ved Handelshøyskolen BI. Foto: Handelshøyskolen BI

på nedtrappingen av kostnadene. Og så er det slik at den endelige økonomiske konsekvensen av en nedleggelse, ser vi først etter at vi vet hvor mange studenter som velger alternative tilbud til BI, fortalte Eriksen til Universitas i #or.

I tillegg ønsker BI å fortsette med digitalisering av sin virksomhet, innenfor et økonomisk forsvarlig styring. Dette kommer frem i økonomirapporten. post@inside24.no

ANNONSE 23

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18. MARS 2014

HOLD DEG OPPDATERT PÅ STUDENTNYHETER WWW.INSIDE24.NO

24 DEBATT

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18. MARS 2014

DELTA I DEBATTEN E-post: debatt@inside24.no Hovedinnlegg/kronikk: Maks 1000 ord Innlegg: Maks 600 ord Svarreplikk: maks 250 ord. Legg ved portrettfoto og stilling.

■ Alt stoff som leveres til Studentavisen INSIDE, må produseres i henhold til Vær Varsom-plakaten.

■ Ved innsendelse av innlegg gir

DEBATT

Sterke meninger? Engasjer?

Send ditt innlegg til: post@inside24.no

Livet utenfor verdens beste land VIBEKE MUNTHE-KAAS ANSA President

O

m ikke lenge presenteres UNDPs Human Development Report for 2014 med rankinglisten over verdens mest utviklede land. Setter du pengene på at Norge vil toppe listen kan du ikke regne med den store gevinsten – bortsett fra da islendinger på økonomisk bloddoping tilsnek seg førsteplassen i 2005 har Norge toppet listen hvert år siden

årtusenskiftet. At Norge etter anerkjente og relativt objektive målestokker i følge FN totalt sett er «verdens beste land», betyr det ikke at en tur ut er verdiløs. Tvert i mot.

Andre land og andre samfunn gjør ting annerledes enn oss.

Til tross for at vi er «verdens beste» og «verdens rikeste» land er vi langt fra perfekte.

Heldigvis. Det er mulig å organisere velferdsstaten på en annen måte. Det er mulig å bo mange mennesker tett sammen med en annen by- og distriktspolitikk enn den vi

har hjemme. Å reise ut for å studere handler ikke bare om å sitte på en annen lesesal og høre andre professorer forelese over samme pensum på et annet språk. Det handler om å få tilgang på et nytt perspektiv, på en annen måte å forstå verden på.

Veldig mye av det vi tar for gitt i Norge forstås på andre måter når du kommer ut. Forsøk å diskutere økonomi og statens rolle i Frankrike, og du vil møte en ganske annen holdning der enn du gjør her hjemme eller i anglosaksiske land. Tror du

velferdsstat, syv-og-en-halv times arbeidsdag og hjem halv fire for å hente i barnehagen er hugget i stein? Dra på utveksling til Japan eller Sør-Korea og møt en annen holdning.

Men å dra på utveksling handler ikke bare om å bli kjent med landet du reiser til. Det handler også om å se ditt eget.

Bor du et halvt år, et år, to år, tre år, fem år i et annet land vil du også se Norge med nye øyne. Du vil sannsynligvis se hvor mye som fungerer utrolig bra. Det er en grunn til at vi topper UNDP-rankingen år etter år. Men du vil også se alt som kan gjøre annerledes, kanskje til-og-med bedre, enn slik vi gjør det.

Hvorfor skal jeg dra på utveksling?

Det store flertallet av norske studenter studerer primært i Norge. 93 prosent tar graden sin ved et norsk lærested. Til

du oss retten til å lagre og publisere stoffet digitalt og på papir.

■ Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innsendte manuskripter og rette faktafeil.

Debattansvarlig: Stian Michalsen Telefon: 922 29 897 stian.michalsen@inside24.no

sammenligning studerte rundt en tredjedel av alle norske studenter i utlandet på 1950-tallet.

At Norge i dag, i motsetning til på 1950-tallet, har kapasitet til over 200.000 hjemmeværende studenter er imidlertid et dårlig argument for ikke å dra ut.

Så hvorfor skal du dra på utveksling? To korte svar: Fordi du er student og fordi du kan.

Ingen studiesteder, ei heller norske, er så gode og mangfoldige at et utenlandsopphold, noen måneder med andre medstudenter og andre forelesere, med andre kafésamtaler, med en annen kultur i et annet samfunn med andre problemstillinger, ikke er en berikelse.

Tilbringer du hele første halvdel av tjueårene i Nydalen eller på Blindern vil du kjenne stedet og kodene ut og inn, men du lærer lite om livet på innsiden av Ring 2 og utenfor Ring 3, hvor du sannsynligvis

DEBATT 25

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18. MARS 2014

HØRT SIDEN SIST

HØRT SIDEN SIST

Hvis Krim blir en del av Russland, må Moskva allerede i de kommende dager regne med sanksjoner

Når et overveldende flertall har stemt ja til å bli en del av Russland, er det nærliggende å frykte at russerne nå annekterer Krim i strid med folkeretten

Uttalelse fra Det Hvite Hus

Børge Brende (H)

WASHINGTON D.C

UTENRIKSMINISTER TIL NTB

INNGANGSORD. Bildetekst kommer her. Foto: Fotografens navn

GJESTEKOMMENTAR

En kamp mellom generasjoner Jeg har ventet på det første sammenstøtet i narkotika debatten, skriver Sverre Voje Blindheim.

SVERRE VOJE BLINDHEIM

Studerer filosofi ved Universitetet i Bergen

D

vil befinne deg mesteparten av tiden etter studiene.

Norges deltakelse i EUprogrammer som Erasmus+ og Horizon2020 gjør at både studenter og forskere har en åpen dør til Europas hundrevis av universiteter og høgskoler for kortere og lengere opphold. Samtidig har norske studiesteder ofte en plettfora av utvekslingsavtaler utenom Erasmus-paraplyen.

Det er trygt og enkelt å være hjemme, men du gjør deg selv en bjørnetjeneste hvis du ikke hopper på muligheten. Dette fører meg til det andre svaret – fordi du kan. Studietiden er de beste årene i livet ditt. Bare spør alle over 30. Du er ung, du har reist hjemmefra, du har få eller ingen virkelige forpliktelser og verden ligger for dine føtter. Det er nå du har muligheten. Det er nå du virkelig kan reise og se verden. Det

er nå du uten problemer kan tilbringe et eller to semestre i et annet land uten å måtte sette livet på pause eller røske opp hele tilværelsen med roten.

Norge har verdens mest generøse studiefinansieringssystem. Uten tvil. Den er ikke perfekt og den er ikke god nok satt opp mot de målene vi som samfunn har satt for studentene, men den er samtidig best i verden. Tar du et semester utenfor Norge oppleves den enda mer generøs.

Hva med de som vil andre veien?

Tankegangen bak utvekslingsavtaler er at når én student reiser ut skal en annen reise inn. Så også her hjemme. Vi trenger flere studenter, fra Spania, fra Ungarn, fra Kina, fra Brasil og fra USA, som velger å ta et semester eller to her.

Vi trenger studenter ved våre hjemlige læresteder som ikke

har vokst opp med langrenn på TV og tanken på at det er typisk norsk å være god. Vi trenger studenter som ikke tar alt det vi tar for en gudegitt samfunnsorden som en selvfølgelighet og som kan stille de uventede spørsmålene med annerledes premiss på forelesningene.

Samtidig kan utvekslingsstudenter i Norge forhåpentligvis lære et og annet om hvorfor Norge år etter år havner på toppen av UNDPs liste og ta noe av det med seg hjem igjen.

40 år har gått siden statsminister Korvald sa at «Norge er et lite land i verden». Til tross for at 40 år med velstandsvekst har plassert oss på toppen av UNDPs liste er vi fortsatt et lite land i verden. 93 prosent av norske studenter studerer hjemme. 99 prosent av verdens befolkning bor der ute. Er det ikke på tide å dra ut og bli bedre kjent med dem?

e siste fem årene har synet på «narkotikakrigen» endret seg.

Mange har vært meget kritisk til den, det er uttalt at krigen er tapt, og at det nå er på tide med en revurdring. I mange land som Nederland, Sveits, Uruguay og USA har vi sett store omveltninger i både synet på bruk og tilogmed i lovgivningen av narkotika, og da spesielt hasj.

I Norge har det vært tydelig i mange år at den oppvoksende generasjonen har et mye mer liberalt syn på «narkotikabruk» og at de ser problemet for hva det er, nemlig et sosialt problem og ikke et juridisk. Mange ungdomspartier har i de siste årene proklamert at de er klare for å forandre lovgivningen rundt enkelte «narkotiske» stoffer.

Nå får samfunnets kommende styrere for første gang møte hierarkiet og den svimlende tregheten vårt politiske system innehar. En Unge Høyre politiker, som har turt å ytre sine motforestillinger mot dagens lovgivning, blir i disse dager kneblet. Han har vært «dum» og fulgt sin moral i stedet for det han mener er en utdatert lov. Han har begått hybrisen som ligger i å trosse de etablerte maktstrukturene sitt lovverk.

Jeg kan høre maktens røster runge: «Om noe skal forandres, så er det VI og ikke dere unge jyplinger som skal forandre det.» I mine øyne er vi her ved et ganske kritisk punkt.

Hvis vi godtar at denne «ungdomspolitikeren» blir kneblet og tilsidesatt, så kommer denne debatten til å gå mange år tilbake i tid. Dagens ungdom vil føle enda sterkere på dette trege maktsystemet som man tilsynelatende ikke har muligheten til å forandre. Man kan vel våge seg til å forklare #orårets maktfor-

En Unge Høyre politiker, som har turt å ytre sine motforestillinger mot dagens lovgivning, blir i disse dager kneblet skyvning fra venstre til høyre med en gryende oppfatning av mangelen på valg og spesielt da effekten av dette valget.

Vi er fremtiden, men de som har makten ser ut til å komme med noen innvendinger. Disse innvendingene bærer med seg et snev av paternalisme. «Dere er ikke ordentlige politikere»; «Dere vet ikke nok om politikk til at dere kan ha noe å si».

For meg så fremtrer et bilde av oppdragelse, og jeg er redd for at det er en konformitetens oppdragelse; samtidig så er jeg overbevist om at konformitet ikke er svaret på fremtidens problemer, heller det motsatte.

De unge hører hjemme i politikken for å presse den fremover, mens de eldre er der for å se til at dette skjer på en forsvarlig måte. Glemmer vi det, så glemmer vi noe vesentlig. God politikk skapes i skjæringspunktet mellom nytenking og visdom. Har man kun nytenking, så er det som å ri en hingst uten tøyler. Har man kun visdom, så er det som å sitte på marka med tøyler i hendene. Personlig, så ønsker jeg at samfunnet skal gå fremover, men, på en forsvarlig måte.

■ Teksten er hentet fra www.studentmeninger.no. Studentmeninger publiserer kronikker og debattinnlegg fra studenter og vil i hver utgave bidra med et gjesteinnlegg i INSIDE.

26 NEWS

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18.MARS 2014

NEWS

English news editor: Markus Knutsen «STUDENT HERO». Prime Minister Erna Solberg (right) speaking at the NSO leader summit. Photo: NSO

NSO – «No Cojones» the lack of an overall PR strategy and is a humiliation of the students they are supposed to represent.

MARKUS KNUTSEN OSLO

A

fter a defeat in last year’s budget negotiations, it caught me by surprise that NSO decided to award Prime Minister Erna Solberg with the title of «student hero».

After cancelling the proposed eleven months of student loans and grants, you would think that NSO regarded the new Prime Minister as anything but a «hero». However, according to NSO leader Ola Magnussen Rydje, Solberg gave an important

signal by attending, for 45 minutes, a NSO leader summit in the beginning of March. At the summit, Solberg gave no promises in regards to NSO’s long-time demands of increased student financial support, nor did she indicate that the government’s policy on higher education was going to put more focus on student finance. The Prime Ministers message was quite simply that she «enjoyed engaging in the debate of student politics» and that «it’s important to hear the student voice». For anyone slightly interested in politics, it is easy to decode these messages into what they really mean: nothing. It is therefore frightening that the NSO leadership is so easily seduced by the Prime Minister’s visit.

If eleven months of student

financing is to become a reality NSO must approach the government with a sound PR strategy. Rewarding the government with honourable titles for trashing the one proposed legislation that really would ease the situation for thousands of students is not part of a sound strategy. Rather it seems more like a last-resort attempt to get cosy with the political elite. With a leadership change due to take place this spring, whoever takes over must correct the mistakes of the incumbent leaders and put into place a strategy that firmly promotes the interest of students, without humiliating them at the same time.

The political climate after last year’s election has created several opportunities for the NSO. The current government

It’s important to hear the student voice Erna Solberg, Prime Minister is a minority government and is dependent on the support of two centre-parties. One of these parties (Venstre) have officially placed eleven months

CONTACT INSIDE

of student financing as one if its top priorities. Furthermore, the opposition would not be in a position to oppose a new financing structure as they themselves tried to have it imposed. With this in mind, eleven months of student financing could be a reality next year, if NSO plays its cards right. markus.knutsen@inside24.no

FOTO: DIDRIK SKODJE

innsiden KULTUR & FEATURE

SIDE 34-35

Side kicking business STJERNESPEKKEDE DAGER, s 33 » BY:LARM, s 30-31 » PORTRETTET: SIRI TOLLERØD s 28-29

28

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18.MARS 2014

29

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18.MARS 2014

Fra catwalk til lesesal At den tradisjonelle julegaveshoppingen på kjøpesenteret i Kristiansand brått skulle endre livet hennes - og at hun kom til å tilbringe neste sommer i Milano som 16-åring, hadde hun aldri trodd.

TEKST MARI WESTRHEIM FOTO INGUNN STRAALBERG

-E

n dame kom bort til meg og spurte om jeg kunne prøve et klesplagg for henne.

Hun ville se om det var riktig størrelse å kjøpe i julegave til datteren hennes. Bare noen minutter senere kom en ny dame. Denne damen spurte hvor høy jeg var. «Jøss, skjer dette virkelig to ganger på en dag», tenkte jeg. Men den siste damen som spurte viste seg å være modellagenten Donna Ioanna. Hun ville ha meg med som modell. Siden jeg var så ung hadde vi først et møte med foreldrene mine, og den sommerferien dro jeg med mamma ned til Milano, sier Tollerød.

Da Siri Tollerød var ferdig med videregående skole reiste hun tilbake til Milano.

Etter et åtte-måneders opphold flyttet hun til New York, og bodde der i fem og et halvt år. Etter at hun flyttet til Oslo har hun for det meste tatt jobber som har passet hennes egen timeplan.

Livet i New York — Å bo i New York var veldig gøy, veldig tøft og hverdagen var veldig innholdsrik. Man visste egentlig aldri hva som kunne skje i løpet av den ene dagen. Da jeg var ute og gikk i byen kunne plutselig byrået ringe meg for å fortelle at jeg skulle reise til for eksempel Brasil. Da måtte jeg bare dra hjem igjen, pakke og hoppe på neste fly.

Videre forteller Tollerød at hun ikke kunne planlegge å reise på ferie om en måned, eller om tre uker for den saks skyld. Du får kanskje jobb i dag, eller kanskje du må jobbe hver dag neste uke, og så jobber du ingen av dagene likevel. Dermed kunne du egentlig ha reist på ferie – men så blir du igjen i byen fordi du tror kanskje at noe skal skje.

Så egentlig er man litt på «vent».

Til tross for travle dager som inneholdt

uforutsigbare ting og mye reising sier Tollerød til INSIDE at å bo i New York var en drøm som gikk i oppfyllelse. Men hun forteller at hun er nært knyttet til familien, og at det å bo så langt hjemme fra var det tøffeste.

— Nå savner jeg veldig New York. Oslo og New York er liksom ikke helt det samme, sier Tollerød.

Livet i Oslo — Nå for tiden er det veldig mye skole. Jeg studerer andre året PR og Kommunikasjonsledelse på BI. Vanligvis så er jeg på skolen fra klokken åtte og frem til ca. to, tre på formiddagen. Når jeg kommer hjem trener jeg gjerne, og treffer venner på kvelden. Hvis jeg har arbeidskrav så gjør jeg kanskje de. Jeg jobber hardt når jeg jobber, også synes jeg det er veldig viktig å ha noen fridager innimellom – så det gjør jeg, forteller Tollerød.

Tollerød har ingen spesifikke planer etter studiet. Hun tar en dag om gangen, men håper å få jobbe innen motebransjen etter at hun er ferdig med studiene.

— Hvordan fikk du jobben som programleder i top model?

— Det var de som kontaktet meg egentlig.

De lurte på om jeg var interessert og om jeg kunne komme på videocasting. Det gjorde jeg, og så fikk jeg jobben. De visste hvem jeg var fra modellkarrieren og ville legge det om til at det var en programleder som jobbet som modell nå, og ikke en som hadde jobbet som det tidligere. Da syntes de at jeg var en bra kandidat, sier Tollerød.

«Leonardo Dicaprio gjorde meg starstruck» — Jeg har aldri vært noe fan av han men i det jeg møtte han så ble jeg skikkelig starstruck.

Jeg ble faktisk helt paff. Det var i hans bursdagsselskap at vi endte opp der med noen venner. Jeg og venninnen min bare stående der å se på han. Helt sånn starstruck. Så kom han bort til oss og sa, «Hi, I’m Leo».

Foto: Sofia Sanchez & Mauro Mongiello/flickr

Portrettet Navn: Siri Tollerød Alder: 26 Bor: Oslo Kommer fra: Kristiansand ■ Siri er modell og har vært programleder for Top Model Norge. Nå studerer hun PR og Kommunikasjonsledelse på BI.

Jeg bare, «Hi, I’m Siri. Happy birthday.» Jeg kjenner at jeg blir helt flau bare av å snakke om det. Han utstråler veldig mye da. Det var et flott møte, sier Tollerød.

Den sjarmerende jenta fra Kristiansand beskriver seg selv som en snill, litt sta og omsorgsfull person.

— Hvor er du om 10 år?

— Da ser jeg vel for meg at jeg har en jobb, mann og barn. Om jeg er i Norge det vet jeg ikke, om jeg er i Europa det vet jeg heller ikke. Det er vanskelig å svare på hvor man er om ti år, eller fem år for den sak skyld. — Alt kan skje, sier Tollerød.

INSIDE stiller det klassiske «klisje» spørsmålet; Hva er den store drømmen din?

— Drømmen min er vel å leve et lykkelig liv, og ha det bra helt til jeg blir gammel og grå, sier Tollerød. mari.westrheim@inside24.no

30

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18.MARS 2014

By:Larm – Nordens feteste festival?

Med opptil 2000 håpefulle søkere hvert år er konkurransen om scenene stor, og prosessen dit kan bli lang for mange.

Låtskriver og vokalist i bandet «iampsyencefiction», Aleksander Johansen søkte fire ganger før han kom med.

TEKST CATHRINE ANGARD OG MARI WESTRHEIM FOTO CECILIA RIIS KJELDSEN

ALEKSANDER JOHANSEN 28 år gammel fra Lofoten, bosatt i Oslo låtskriver, gitarist og vokalist i bandet «iampsyencefiction»

H

allo Aleksander, hvordan var det i går, var du nervøs?

— Det var veldig gøy, og jeg følte egentlig ikke at jeg var så nervøs. Alt gikk som det skulle selv om tidsskjema ble dratt litt ut, men det var veldig god stemning.

— Var det billig øl?

— Nei, tror faktisk jeg betalte 240 kroner for tre øl, ler artisten.

Vi møter vokalist, låtskriver og gitarist i bandet ‘iampsyencefiction’, Aleksander Johansen, på Grünerløkka i Oslo dagen etter deres første konsert på By:Larm.

Det ferske bandet bestående av Simen Aasen, Eirik Kirkemyr, Nils Martin Larsen, Eivind Almhjell og Johansen selv slapp i #or høst ut sin første EP og jobber i disse dager med sitt første album.

De blir omtalt som «de nye indie-yndlingene», men selv karakteriserer de musikken sin som alternativ rock med en bredere appell. Deres første singel ‘Don’t stall’ ble i 2012 en av årets fem beste utgivelser oppsummert i musikkåret 2012 gjennom musikkbloggen «Nymusikkhverdag».

— Hva betyr egentlig navnet «Iampsyencefiction»?

— Vel, det betyr ikke noe kjempe konkret, men debutskiva til «UNKLE» heter «Psyence Fiction», og på den plata jobber vi blant annet med en ung Thom Yorke og en ung Richard Ashcroft, som begge er av mine favorittartister. I tillegg starter plata med et kutt fra den originale Star Wars-kinotraileren og en stemme som messer «Somewhere in space this may all be happening right now».

Det er i det hele tatt en del ting som er veldig tiltalende for meg ved den plata. Dessuten synes jeg det er morsomt å leke med ord og bokstaver, og sånn sett synes jeg navnet ser fint ut, smiler Johansen.

— Mange synes det er et vanskelig navn, og

noen anmeldere har sagt at de synes det er flåsete og teit, men det er ikke de som bestemmer, ler Johansen. Jeg mener, det er ikke navnet på bandet vårt som snakker for musikken, det er musikken som prater for seg. Navnet handler mer om hva vi ønsker å gi som førsteinntrykk, og vi ønsker ikke å gi et umiddelbart inntrykk i den forstand, vi ønsker å lage et annet bilde, noe som setter i gang tankeprosessen hos folk på egenhånd.

— Hva slags sjanger spiller dere?

— Jeg vil si at det er alternativ rock, jeg spiller med endel folk som har vært kjent i forskjellige indie-band i Oslo før, men dette er ikke indie-musikk på den måten, vi prøver å lage et band som har en bredere appell, vi prøver og nå et litt annet publikum, sier Johansen.

Da jeg begynte med prosjektet var det mer psykedelisk «lonerpop» møter singer/ songwriter-musikk. Så, etterhvert som jeg fikk tilgang på bedre forhold å jobbe under, gode forsterkere og gode produsenter og gode rom å jobbe i, så har det blitt veldig mye enklere å lage litt strammere og mer komponert musikk. Fjerne en del av de klangete, susende elementene. Leke mer med dynamikk.

— Hvordan skaper dere låtene deres? Hva er det som inspirerer deg når du skriver?

— Ofte plukker jeg opp setninger eller ord fra bøker som jeg leser. Jeg liker veldig godt å lese og sette i gang en prosess hos meg selv.

Jeg er veldig visuell av meg og har enkelt for å danne meg mine egne bilder når folk sier noe til meg, eller hvis jeg leser noe, eller ser noe, så kan jeg tenke videre ut i fra det og danne scenarioer inne i hodet mitt. Det handler om å prøve å sette i gang de prosessene på en litt unaturlig måte ofte. Tenke nye tanker.

Jeg liker å kickstarte med noe som jeg ikke vanligvis ville ha gjort selv. Og da synes jeg det er fint å lese eller å plukke opp ting fra samtaler som jeg hører folk har på bus-

sen eller hvor det skulle være. Stjele litt av livet deres, gå litt inn i det, og leve litt igjennom øynene til noen andre. Også liker jeg og gjerne leke med ord, snu på dem, uttale dem forskjellig, finne ut av hvordan de smaker. Litt sånn som jeg syns de gode rapperne gjør, bruker flyt, for det handler ikke så mye om og det skal rime eller at ordene alltid må ha en sammenheng. Jeg synes det er rytmikken i setningene som er spennende i en sånn idefase.

— Hvordan ble bandet til?

— Jeg hadde lenge hatt lyst til å spille inn låter med en produsent som heter Sjur Lyseid, som for eksempel også er ‘Little hands of asphalt’, en veldig flink mann med en låtteft som jeg gjerne ville innvies i. Han deler studio med Nils Martin Larsen, som også ble med i et slags kreativt puslespill av et team, da jeg ikke hadde et fast orkester med meg vanligvis og gjerne ville jobbe

31

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18.MARS 2014

med ganske mye lyd. Ellers trommet jeg sammen alle de flinkeste musikerne jeg kjenner og hadde noen sykt hyggelige dager sammen med dem mens vi lagde det som ble en selvtuitulert EP som slapp like før jul nå. Bandet har en slags stamme i jobben der.

— Hva drømmer du om? Hva er dine ambisjoner?

— Det er at jeg skal kunne bruke resten av voksenlivet mitt på å lage musikk. Jeg prøver jo å etablere meg som musiker nå.

Jeg liker å jobbe med kreative, spennende og fargerike mennesker. Bare det å få lov til å gjøre det i tillegg til å reise rundt, møte mennesker som er kreative, og som er litt i farta. Jeg kunne først og fremst tenkt meg å kommet meg litt ut av Norge og vist fram greiene mine. Det er jo ikke livsviktig det jeg holder på med, jeg tenker ikke at jeg skal endre så mange liv, men jeg registre-

rer jo at det er etterspørsel etter god musikkunderholding, og jeg synes vi er ganske gode til det, så jeg ser ikke noen grunn til at jeg ikke skulle få holde på. Spre glede!

— By:Larm, hvordan kommer man med?

— For oss, så ble vi kontaktet av by:Larm selv.

Videre forteller Johansen at de tidligere søkte ved å sende inn en demo, og at det er noe alle som har lyst til å bli med kan gjøre. Demoen blir vurdert av en fagjury på 40–50 mennesker som deler seg inn i grupper, går igjennom alle låtene, og gir grønt, gult eller rødt lys. Ambisjonen er at de skal sitte igjen et sted mellom 15–20 demoer, men jeg tror de får inn noe sånt som 1500 og 2000 stykker.

Pia Biermann har siden 2011 jobbet som frivillig med by:Larm ved siden av en fulltidsjobb som kommunikasjonsrådgiver i Trigger, som er et PR- og kommunika-

By:larm

■ By:Larm er en norsk musikkonferanse og -festival arrangert første gang i 1998 i Trondheim.

■ By:Larm avholdes hvert år i februar i Oslo, og er Skandinavias viktigste arena for nordisk musikk.

■ 2014 arrangeres festivalen fra 26.februar til 1.mars.

■ Om lag 1000 bransjefolk fra Norge, resten av Skandinavia og andre land deltar på arrangementet og ved festivalen i 2013 deltok om lag 130 band/artister fordelt på 300 konserter.

Kilde: Wikipedia

sjonsbyrå. Høsten 2013 ble hun hyret inn via Trigger for og jobbe som PR- og kommunikasjonsansvarlig for by:Larm.

— Med en fulltidsstilling som kommunikasjonsrådgiver i Trigger har jeg kundeansvar for aktører som blant annet Adidas, Miljøverndepartementet, Synsam, Elixia, Den Lille Nøttefabrikken og Slettvoll Møbler. Jeg har med andre ord en variert og fullspekket arbeidshverdag, sier Biermann til INSIDE. Etter bachelorgraden fra BI, Internasjonal markedsføring og ledelse har Biermann fått en CV som kan skille seg ut fra mange andre. Hun har utallige jobberfaringer, alt fra senterleder for Mercusenteret i Trondheim til foreleser og teamleder på Norges Kreative Fagskole.

— Jeg har alltid vært interessert i kommunikasjon, merkevarebygging og kulturnæring generelt, noe som vel gjenspeiler seg både i valg av utdanning, jobber og engasjement.

Videre forteller Biermann at hun gjennom de ulike jobbene og engasjementete hun har hatt, har skaffet seg verdifull erfaring og at hun virkelig har fått testet ut teoriene som hun lærte på skolebenken.

— Hvordan var en «vanlig» arbeidsdag for deg i forbindelse med by:Larm?

— I forkant av festivalen så har mye av tiden handlet om å legge gode planer for all kommunikasjon som skal ut sammen, med mine by:Larm kolleger.

Det har vært viktig å være tydelig på hva vi ønsker å formidle, både i egne kanaler (web, sosiale medier) og i fortjente kanaler. By:Larm består jo både av en faglig del med seminarer innen musikk og teknologi, i tillegg til selve festivalen, og det har vært viktig å sørge for at begge deler får riktig og godt fokus. Vi lanserte for eksempel by:Larm Interactive for aller første gang i år, noe som krevde en ekstra innsats. Rent praktisk så har jobben også gått mye ut på å utvikle ideer for innhold i egne kanaler samt sørge for å produsere dette, dialog med media, jobbe ut pressmeldinger om de ulike satsningene vi har ønsket å få fokus på, koordinere dialog med samarbeidspartnere og sponsorer og gjøre aktiviteter sammen med disse. Under festivalen var det fullt fokus på å kommunisere ut informasjon av praktisk art, besvare spørsmål fra publikum, presse og samarbeidspartnere - og ikke minst sørge for å formidle den fantastiske stemningen i alle våre egne kanaler, sier Biermann.

Pia sier at det er på by:Larm musikk- og teknologibransjen kan oppdage de største talentene og start-ups innen musikk- og teknologi, og at det er her publikum kan få sett de neste store bandene.

— By:Larm har blitt den viktigste showcasearenaen for nordisk musikk- og teknologi, og den posisjonen skal vi jobbe knallhardt for å gjøre oss fortjent til å fortsette å ha i årene som kommer. Etter at vi introduserte by:Larm Interactive så tok vi også enda et steg nærmere å bli Nordens svar på tech-, musikk- og filmfestivalen SXSW i Austin, som vi jo har en soleklar ambisjon å bli, sier Pia. Pia forteller at mye har skjedd siden det aller første by:Larm ble arrangert i Trondheim i 1998. Hovedmålet den gangen var å bli den viktigste møteplassen for små og store norske plateselskaper, agenter og promotører. Seksten år senere har by:Larm blitt den største musikk-konferansen og showcase festivalen i Norden, og by:Larm har uten tvil blitt et viktig bindeledd mellom norsk og internasjonal musikkindustri. Kombinasjonen festival og et sterkt seminarprogram med mange muligheter for musikk- og teknologibransjen til å møtes uformelt er ganske så unik, alt lokalisert midt i hjertet av Oslo. mari.westrheim@inside24.no cathrine.angard@inside24.no

32

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG, 18.MARS 2014

KOMMENTAR:

En dimensjon til besvær?

LARS VOLDEN

Kultur- og featureredaktør i INSIDE

3D

Håver inn på brillefint kinopublikum «Finnes også i 3D» har nærmest blitt en standard når store studioproduksjoner signert Hollywood møter kinomørket.

Påfølgende ukomfortable og lite stilfulle 3D-briller i plast hører da også med. Dette ga to søstre fra Stavanger muligheten til å briljere i engelenes by.

TEKST LARS VOLDEN FOTO PRESSEFOTO INGRI:DAHL

I

NGRI:DAHL heter brillemerket til tvillingene Kine og Einy Paulsen. Det var lidenskapen for film og mote som ble katalysatoren for ideen. Det hele startet med en finansutdannelse i filmenes Mekka, Los Angeles.

— Vi har alltid hatt lyst å ha vår egen bedrift, men hadde ikke noen idé. Vi har alltid elsket film og mote, så når vi ikke likte 3D briller de ga ut på kinoen, tenkte vi at kunne lage vårt eget par. Så gikk vi fra der, forklarer Kine Paulsen.

Siden det var estetikk og ikke interessen for teknikk som satte igang prosjektet ble det brukt mye tid på å lese seg opp på den da relativt nye 3D-teknologien. I

etableringen av INGRI:DAHL var det nok av utfordringer gründerspirene måtte få orden på.

— Mye research for å forstå teknologien og finne rett leverandør, finjustering av brillemodellene, og designe og bygge en online shopping-plattform.

Hvordan filmprodusentene vil anvende 3D-teknologien videre er vanskelig å vite. Tvillingene i INGRI:DAHL er hvert fall klare på hva de må gjøre for å drive bedriften fremover.

— Det går med overskudd, men alle midler går til videreutvikling, sier Kine Paulsen.

Søstrene Paulsen har også begynt pro-

duksjonen av vanlige solbriller.

I tillegg til å lese seg opp på hvordan 3D fungerer hørte de også med folk i bransjen om hva de syntes om ideen.

— Da vi startet var 3D en working technology, så vi testet ideen vår med å spørre alle vi kunne finne som jobbet med 3D her i LA. Vi fikk mye positiv tilbakemelding, så bestemte oss for å prøve oss med et par, forteller hun.

Så begynte ballen å rulle.

Når vi blir giret på en idé, stuper vi alltid 100% inn i prosjektet. Vi følte ikke vi hadde noe å tape. Feilet vi, hadde vi hvertfall lært noe, sier Kine Paulsen. lars.volden@inside24.no

-teknologien har kommet langt siden den gang man brukte pappbriller med røde og blå «glass». Nå er det Real 3D med blanke glass som har vært på markedet de siste årene. Blant de største filmene fra Hollywood har det nærmest blitt en standard. Men hva tilfører denne teknologien egentlig det kunstneriske uttrykket?

3D kan lett fremstå som en gimmick, og man kan lure på om 3D er like viktig på filmplakaten og i markedsføringen, som på det ferdige resultatet. Filmindustrien har hatt problemer i den digitale tidsalderen med å få folk tilbake til kinomørket og vekk fra Netflix. Studioene var så klare for denne teknologien at filmer som ble innspilt i 2D ble konvertert over til 3D. Dette for å kunne markedsføre filmen som en 3D-film. Resultatet etter at mange regissører og gjerne produsenter har tatt i bruk denne teknologien er noen objekter som flyr mot publikum. Dette gir i utgangspunktet ikke meg gåsehud. Kun et snev av vondt i hodet. Gir dette noe medverdi for kinopublikummet i det hele tatt?

Likevel ser man at enkelte regissører klarer å bruke det teknologiske verktøyet på en stilfull måte, og på kino kan 3D gi en god filmopplevelse.

Filmen «Gravity» fra 2013 er et eksempel der 3D gir filmen en ekstra dimensjon - bokstavelig talt. Når filmen etter hvert blir solgt som 3D Blu-ray til hjemmebruk og skal nytes på en 4050 tommers LCD-skjerm kan man lure på om det episke i filmen kommer gjennom skjermen – billedlig talt. TV-produsentene har også smått gitt opp 3D-teknologien og satser mer på 4K, også kalt Ultra HD. Det er bra at det jobbes med å få publikum tilbake til kinosalene. For film er jo best på stort lerret. Men om film er best i 3D er jeg ikke så sikker på.

INGRI:DAHL SINE 3D-FILMANBEFALINGER «Avatar» Regi: James Cameron «Life of Pie» Regi: Ang Lee

«Hugo» Regi: Martin Scorsese

«Pina» Regi: Wim Wenders

33

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG, 18.MARS 2014

Stjernespekkede dager Etter noen hektiske dager og måneder har Næringslivsdagene gått av stabelen og blitt gjennomført med profilerte forelesere, fornøyde sponsorer og stil. En fornøyd leder, Espen Sunde, puster lettet ut etter å ha holdt pusten gjennom de hektiske dagene.

TEKST LARS VOLDEN FOTO VEBJØRN MYHRE, KARL MYRVANG, AJANTAN CHRISTOPHER

D

et føles rart å være ferdig, men det er deilig. Spesielt når vi har fått så overveldene respons fra BI, våre samarbeidspartnere og publikum, forteller Espen Sunde.

Kjente foredragsholdere Sunde sier at de var i kontakt med rundt 100- 200 potensielle foredragsholdere. Det var også ønskelig å få tak i noen av årets OL-deltakere for å snakke om motivasjon. Det viste seg å bli vanskelig. Han er likevel fornøyd med årets foredragsholdere. Selv var det foredrag med fokus på motivasjon som falt mest i smak hos NLD-lederen.

— Vi har jobbet tett med foredragsholderne og absolutt alle har levert det som var forventet, forklarer lederen.

Jeg fikk frysninger av Espen Lind og Ailo Gaup sine foredrag. Spennende å høre om strategiske mål og motivasjonsfaktorer.

En strategi da de skulle finne foredragsholderne var å ta utgangspunkt i BI sine ulike linjer. For eksempel var Espen Lind var tenkt å vekke interesse blant studenter på kultur og ledelse og gründerne fra Moods of Norway skulle interessere Retail Management-studentene. Det var også viktig at årets tema skulle fungere som en rød tråd.

— Da vi skulle booke foredragsholdere tok vi utgangspunkt i årets tema, express your self, forteller han.

Blir trigget av prosjektarbeid Selv om planleggingen har krevd mye slit og arbeid har prosjektet vært veldig matnyttig for den unge lederen.

— Jeg mener at Næringslivsdagene er en av de beste prosjektene her på BI. Vi har samarbeidet tett med BI og sponsorene.

Jeg kunne selv tenke meg å jobbe i konsulentbransjen, så det har vært spennende å jobbe med vår hovedsponsor PwC legger Espen Sunde til.

I tillegg til å tilegne seg kunnskap på foredragene har prosjektarbeidet gitt Sunde mange erfaringer han vil ta med seg videre i karrieren.

— Det har vært gøy å se hvordan dynamoen i et prosjekt fungerer. Jeg har hatt ansvar for 40 frivillige. og jeg lærte hvor viktig det er å finne motivasjonsknaggene til hver enkelt. Jeg blir jo trigget av å jobbe med prosjekter. lars.volden@inside24.no

INNGANGSORD. Bildetekst kommer her. Foto: Fotografens navn

34

Da Henrik Graarud (25), Jarl Christer Bomann (24) og Fritdjof Bade (24) gikk på BI ville de jobbe åtte til fire som alle andre. I dag driver de, samt eier et av Norges yngste og mest lovende event- og managementselskaper.

Side kicking

business

TEKST CHRISTOFFER SAPIENZA FOTO DIDRIK SKODJE

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18. MARS 2014

M

idt i bachelorinnleveringsperioden, semesteret man er på utkikk etter jobb, gikk de tre tidligere BI-guttene sammen om å starte et selskap basert på deres felles interesse for arrangementer og gode opplevelser. Våren 2012 ble grunntankene bak eventbyrået lagt, og senere på høsten var selskapet en realitet.

Erfaringen guttene hadde innenfor eventbransjen var utelukkende basert på deres frivillige verv i skolens bartenderutvalg, BUFF, og de deltidsjobbene dette medbrakte.

– Etter å ha driftet Spikerboks i Nydalen fikk vi sansen for å jobbe med opplevelser. Da kontrakten mellom BI og Sult ble brutt, bestemte vi oss for å starte et eget eventbyrå. Høsten 2012 gikk med på å etablere selskapet og kjøre noen pilotprosjekter. Det var først i 2013 vi hadde vårt første ordentlige driftsår som endte med 3,5 millioner kroner i omsetning og et positivt årsresultat, forteller Henrik oss stolt.

Med slagordet «spar på pengene, ikke opplevelsen» slår Eventbyraaet godt fra

35

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18. MARS 2014

BI-guttene startet et eventbyrå som tar hånd om alt, slik at artisten kan yte sitt beste og fokusere på det kunstneriske.

seg i et av Norges mest etablerte og konkurransepregede markeder. Deres formål er å levere noe nytt og kreativt som kunder, partnere og andre involverte verdsetter.

– Det å skape uforglemmelige øyeblikk er faktisk en ganske rå følelse. Vi ønsker å gi folk det lille ekstra, uten ekstra kostnader. Dette er noe vi mener vi lykkes med da vi er hands-on, og engasjerer oss personlig i alle prosjekter vi påtar oss, forteller en overbevisende Fridtjof.

Nettverket blir større Etter en stund i bransjen begynte guttene å få gode kontakter, også med forskjellige artister. Da disse ofte er en naturlig del av større arrangementer, og de gjentatte ganger møtte på uorganiserte artister med uprofesjonelt støtteapparat, valgte de å ta grep. De utviklet en underavdeling, kalt Sidekikk Management, som skulle være en sterk støttespiller for artistene de representerte.

– Hva ville Batman ha vært uten Robin?

Våre artister er superheltene og vi er deres sidekick. For at artistene skal yte maksimalt er det viktig at vi tar hånd om

alt, slik at artistene kan fokusere på det kunstneriske forteller Jarl Christer.

Med seg på laget har Sidekikk Management blant stand-up komiker, programleder, klesdesigner og foredragsholder Dex Carrington. Mannen som er mest kjent fra det elleville reiseprogrammet «Dexpedition» på MTV og VGTV. Videre har de med seg den elektroniske duoen Fukuyama, og rapperen Damien. De Daft Punk-inspirerte guttene med base i Oslo er allerede et hett navn i store deler av verdenen, og de forsøker nå å vinne det norske folkets hjerter. Rapperen Damien satser også internasjonalt gjennom flere skandinaviske samarbeidsprosjekter.

Guttene trives godt med å ha både kjente og mindre kjente navn på listen, og hele tiden måtte levere for å utvikle artistene sine.

– Det morsomste med jobben er å kontraktsfeste prosjekter man har jobbet med over lengre tid. Det å kunne fremme en person, en merkevare, og se publisiteten som skapes basert på eget arbeid er helt rått, sier Jarl Christer, og legger til historien om hvordan de fylte Sawol på Damiens releasefest tidligere i

Karriere ■ I 2012 startet de tre BIguttene Henrik Graarud, Jarl Christer Bomann og Fridtjof Bade eventselskapet Eventbyraaet.

■ Selskapet utviklet seg raskt med positiv økonomi, og opprettet senere en managementavdeling kalt Sidekikk.

■ Guttene representerer blant annet alt-muligmannen Dex Carrington, musikkduoen Fukuyama og rapperen Damien.

µ

Se flere bilder på

www.inside24.no

år. Det er en helt spesiell følelse som ikke kan beskrives med ord, og det er dette som driver oss avslutter Henrik.

Gründervirksomhet og skole Da guttene studerte på BI hadde de hele tiden i bakhodet at det de lærte skulle benyttes ute i den virkelige verden. De har tatt med seg kunnskap om økonomi som er kritisk i forhold til budsjettering og regnskapsforståelse, og hvordan å bruke disse som arbeidsverktøy i den daglige driften, noe som er essensielt for å vokse. Kunnskap om hvordan å lage forretningsplaner og markedsplaner har blitt flittig brukt, samt kunsten av å være strukturert og organisert.

– Det er helt sinnsykt kult når man knekker koden mellom teori og praksis og ser at det man har lært faktisk brukes i den virkelige verdenen. I løpet av årene på skolebenken lærte vi hvordan å lære, og det er vel det vi har tatt mest nytte av forteller de samstemt, før Henrik legger til at det å drive for seg selv blir mer som en livstil, som krever en perfekt balanse av planmessighet og kreativitet. sapienza@inside24.no

36

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18. MARS 2014

FOTOT: 20TH CENTURY FOX

Film The Grand Budapest Hotel Regi: Wes Anderson Premiere: 21.mars

W

es Anderson er en moderne auteur. Ingen lager filmer som han.

I Andersons nyeste verk, «The Grand Budapest Hotel», tar han igjen i bruk sine særegenheter.

Pastellfarger, en utrolig detaljrikdom, dukkehuspastisj og innslag av stopp motion. Det er også en fryd å se et rikt stjernegalleri man ofte kun finner i store Hollywoodfilmer. Mange av dem er gjengan-

gere i Anderson sine filmer, og mange av de briljerer stort. Dette er tydelig en film signert Wes Anderson, dog ikke hans beste.

Filmen handler om M. Gustave, en stilfull hotelleier med britisk aksent og gode manerer.

Han blir så bekjent og senere god venn med lobbygutten Zero Moustafa som historien fortelles gjennom i retrospekt.

I tillegg til å utføre sitt daglige arbeid på The Grand Budapest Hotel har M. Gustave en hang til å gi «eksepsjonell service» til enkelte av de eldre, kvinnelige og gjerne blonde gjestene. Når en av kvinnene han har fått et ekstra godt øye til, Madame D,

Fasadespill Bok Roman

I

«Bridget Jones: Mad about The boy» Forfatter: Helen Fielding Forlag: Aschehoug

tidligere utgivelser av Helen Fielding, ble Bridget Jones’ hektiske singelliv i 30-årene og det å finne drømmemannen skildret. Menneskerettighetsadvokaten, Mark Darcy, ble da definert som den perfekte kandidat, og en avslutning på

Bridgets singellivsfase ble skapt.

I «Bridget Jones: Mad about The Boy», omhandler problematikken likevel de samme temaene, men med en ny vending. Bokens tidsperspektiv er basert på en 14-års karakterutvikling, og Bridget Jones går nå under tilnavnet Bridget Darcy – tobarnsmamma, 50-åring og enke.

Hennes tidligere ektemann, Mark Darcy, omkom i en dramatisk ulykke i løpet av et jobboppdrag. I «Bridget Jones: Mad about The Boy», blir konsekvensene av en slik uforventet situasjon

FOTOT: 20TH CENTURY FOX

Estestisk eventyr dør under mystiske omstendigheter, havner han på den rike enken sin arveliste. Dette resulterer i at han ender opp med maleriet «Boy With Apple» og påfølgende fengselsstraff på grunn av mistanke for mordet.

Dette kan virke noe banalt, men det er nettopp dette som danner premisset for det fartsfylte og estetiske eventyret.

For det er estetikken som som havner i forsetet når Wes Anderson setter igang med sin episke reise som «The Grand Budapest Hotel» er. Humoren er også stor, spesielt den Touretteslignende banningen til Ralph Fiennes som kommer bardurst,

men treffsikkert i mange av scenene. Det at filmen åpner opp en eventyrverden uten å bære følelsen av amerikansk samlebåndsproduksjon er også herlig unikt. Manuset, og spesielt replikkvekslinger er som andre Anderson-filmer veldig lekent og episk, men reisen til

M. Gustave og Zero Moustafa blir kanskje ikke storslått nok.

Filmen er koselig, søt og nostalgisk, men «The Grand Budapest Hotel» kunne nok vært så mye mer med enkle grep.

Likevel er det absolutt et anbefalt skue.

LARS VOLDEN

beskrevet. Hvordan håndterer Bridget det å være «gammel», alenemamma og nok en gang – singel? Til å begynne med møter vi en sårbar, ensom og emosjonell kvinne, som definerer seg selv som en gjenfødt jomfru.

Tanken på det motsatte kjønns eksistens, forbindes med dårlig samvittighet og et preg av noe uønsket. Hennes eksentriske vennegjeng oppfordrer derfor Bridget til å benytte seg av Twitter og nettdatingsider, slik at ensomhetsfølelsen kan bli redusert. En narsissistisk tankegang utvikler seg, og hun innbiller seg at det er mulig å oppnå et likestilt antall følgere på Twitter, som Dalai Lama og Lady Gaga.

I løpet av denne prosessen,

korresponderer hun med en mann i slutten av 20-årene, som blir hennes boytoy. Bridget blir nok en gang en seksuell og begjærende kvinne. Utskillelsen av endorfiner skaper en mer lykkelig hverdag og forholdet til barna forbedrer seg. I løpet av boken, oppstår én kontrast mellom Bridgets karakter og omverdenen. Det «perfekte» liv blir et sentralt element i Bridgets tankeforløp, som ikke innser at alt er et fasadespill. I det fasadene brytes én etter én, gjennomgår Bridgets karakter et omslag. Oppdagelsen av den faktiske realitet, medbringer en følelse av det å ikke være fullstendig mislykket.

«Bridget Jones: Mad about The Boy», er en lettlest og humoristisk bok. Tankegangen, replikkene og dialogene kan sammenlignes med tidligere utgivelser av Helen Fielding, som nok en gang har levert en gjennomført Bridget Jones-karakterisering. Innsynsvinkelen er mer intim, med tanke på at vi blir introdusert til et mørkere aspekter ved Bridgets personlighet. Etter bokens siste side, sitter vi igjen med følelsen av å virkelig kjenne Bridget Jones.

For å knytte et enda sterkere bånd til boken, anbefaler jeg at den leses på originalspråket – engelsk.

Nyt boken!

HEIDI HAUGSAND

37

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18. MARS 2014

Skal du ha deg ny telefon? Her er årets første telefoner, og et spartips deg som student.

Verdens største mobilmesse peker mot trening

H

ele verdens mobilbransje samlet seg i Barcelona 25.27. februar for å snakke om ny teknologi, dele ut priser og vise frem nye telefoner og nettbrett. Alt fra Samsung til Doro var på messen for å vise seg frem, mens giganten Apple var som vanlig ikke med på messen.

Samsung Samsung inviterte oss på sitt årlige «Unpacked»-event. Dette eventet skjer minst to ganger i året hvor Samsung viser frem et nytt flaggskip i en av sine mobile produktkategorier. Denne gangen var det oppfølgeren til Galaxy S4 som skulle presenteres.

Galaxy S5 er en liten oppgradering fra S4, og på messegulvet dagen etter pressekonferansen gikk det mye snakk om at Samsung er i ferd med å lide av S-sykdommen. S-sykdommen er ordet for hvordan Apple gir ut enheter med kun små oppdateringer annenhvert år. Mange så på Galaxy S5 som en Galaxy S4S, hvis man skal bruke Apples-terminologi. Men hvordan er S5?

Samsung fokuserte veldig på at de hadde brukt mange markedsundersøkelser under lanseringen. På bakgrunn av undersøkelsene har de valgt å sette stor fokus på design, kamera, tilkobling og «stay fit».

Da Samsung skulle utvikle kameraet til S5 brukte de teknologi fra sin kameraavdeling for å få autofokusen til å bli raskere.

Slik får du tatt et bilde på 0,3 sekunder. I

tillegg har de lagt inn forbedring på HDRfunksjonen og en funksjon som gjør at du kan få kun subjektet du tar bilde av til å være det eneste i fokus.

Fitness Samsung har stort fokus på fitness. Telefonen er vanntett med såkalt IP67 sertifisert.

Det betyr at den er støvtett og vanntett på en meters dyp i en halvtime. Telefonen har også programvare som kan telle skritt, og du kan fylle inn hvor mye du spiser. Applikasjonen kalkulerer alt, og lar deg selv sette dine egne mål. Du kan også bruke telefonen som personlig trener. Samsungs sjef Jk Shin refererte til telefonen på pressekonferansen som «den eneste personlige treneren som ikke gir opp å trene deg».

På toppen av all denne programvaren har Samsung også lagt inn en pulsmåler som ny maskinvaredel. Hvor nyttig det er med pulsmåler på telefonen er et annet spørsmål, men Samsung får ihvertfall æren av å kunne være første smarttelefon med pulsmåler.

Samsung Galaxy S5 slippes på det norske markedet den 11. april til en anbefalt utsalgspris på 6000 kroner.

Opera Software Det norske selskapet Opera software var også i Barcelona. Pål Unanue-Zahl i Opera viste oss deres nye mobilapp til Android, som er perfekt for en student. Applikasjonen oppretter en såkalt VPN som gjør at all internett trafikk du har på mobilen gjennom mobilnettet går først til Operas

Teknologi OSKAR GÅRDSRUD PAULSRUD BARCELONA, SPANIA

Mobile World Congress ■ Mobile World Congress er en årlig verdensutstilling og kongress for mobiltelefonibransjen, der operatører, leverandører og innholdsleverandører møtes. Den arrangeres i Barcelona.

■ Kongressen het opprinnelig GSM World Congress, senere 3GSM World Congress, og kalles av mange fortsatt GSM World Congress eller 3GSM. ■ I 2008 besøkte cirka 55.000 personer messen.

Kilde: Wikipedia

server. Deretter blir den komprimert, og går inn på din enhet. Dette gjøres med alt bortsett fra kryptert informasjon. Du deler med andre ord ikke passord, men videoene du ser på YouTube, Vine og Instagram blir komprimert. Slik kan du, ifølge Opera, få opptil 50 prosent mer datatrafikk ut av ditt nåværende abonnement. Med andre ord er Opera Max en ideell løsning for en student som vil spare litt kostnader. Etter å ha brukt applikasjonen over et par uker har applikasjonen spart 20% av datatrafikken jeg har brukt, noe som fort kan føre til at en megabyte varer lengre enn uten applikasjonen.

Sony Sony lanserte to nye produkter i sin flaggskipserie. Z2 og Z2 Tablet følger opp suksessen med Z telefonene og nettbrett.

Xperia Z2 har fått en ny skjermteknologi så den ifølge Sony viser klarere farger enn noen annen produsent. I tillegg er skjermen større enn forgjengeren Z1, men Sony har alikevel klart å beholde størrelsen på telefonen cirka like stor.

Nettbrettet Z2 Tablet har også den samme nye skjermteknologien. Sony har oppgradert til nyeste maskinvare, lagt inn et større batteri og samtidig klart å gjøre det tynnere en forgjengeren sin Tablet Z. Totalt sett var Mobile World Congress 2014 ikke mye mer spennende enn årene før, men det var en konferanse som viste potensialet til mobilteknologien. Trening er årets satsing. Nå gjenstår det bare å se hva de andre enn oss mobiljournalister sier på

38 STUDENTLIVET

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18.MARS 2014

STUDENT+ ET LITE STYKKE NERD

UTSØKT. Hovedretten skuffet ikke.

Foto: Alejandro Decap

ALEJANDRO DECAP

Krig koster

D

et er ikke ofte at MMORPG-er havner på forsiden av noen av verdens største aviser, utelukkende som følger av hva som skjer inne i spillet. Men nylig skjedde akkurat det.

Den ubetalte leieregning utløste en av de største kampene inne i spillet EVE Online, med over 4000 spillere involvert.

Stridighetene vekket interessen hos både nasjonale og internasjonale medier, fra Forbes til NRK. Interessen var faktisk så stor at professor i økonomi ved universitetet i Athen, Yanis Varoufakis, kunne fortelle at han ble rent over av journalister som gjerne ville ha en kommentar på saken.

Hvorfor?

Vel, svaret kan enkelt å greit være at rundt 300.000 dollar, eller nærmere 1,8 millioner norske kroner gikk tapt i krigen, noe som virker uhørt når det er snakk om en virtuell krig, i en virtuell verden. Det hele startet med at PL (Pandemic Legion) glemte å betale husleien til en liten, men viktig base. Man kan i spillet kontrollere et område i EVE universet mot en leie.

Basen var for dette universet, det Normandie var for de allierte, et såkalt «staging area» med store mengder ressurser lagret. I lengre tid hadde det nemlig foregått en krig mellom blant annet N3 som PL samarbeidet med, og CFC (Clusterfuck Coalition) som nå så sitt snitt til å angripe denne viktige installasjonen. Med CFC sitt angrep på basen og N3 sitt forsvar så eskalerte ting meget fort.

Tapet av verdien skyldtes blant annet at skipene som gikk tapt koster en del, og det var mange av dem som var involvert. Rundt 75 titanskip, den største skipstypen i spillet, ble ødelagt, og de har en estimert verdi på ca. 18.000 kroner.

Grunnen til at du kan beregne dette er at man kan bruke ekte valuta til å anskaffe deg spill valutaen ISK (Inter Stellar Kredit). En valuta du kan bruke til å blant annet bygge skip, og det gikk mange milliarder ISK tapt i de harde kampene i spillet.

Med så store verdier i spill og så mange mennesker involvert er det kanskje lett å se hvorfor verden ble så fasinert over hva som skjedde internt i spillet. For det er ikke hver dag 4000 personer braker sammen til en massiv krig over en ubetalt regning.

Det er dog enda overraskende over hvor stor mediedekning det faktisk ble, kanskje det viser at det er mange nerder i de forskjellige

Eik; Historien om mat Eik restaurant viser en gang for alle at god mat i toppklasse ikke trenger å koste skjora, huset og en BI-utdannelse.

F

ra tidenes morgen, litt ut på dagen, som Øystein Sunde ville ha sagt det, har middag vært sentralt når mennesker samler seg for å feire.

En karakter man har jobbet seg til, en jobb man har fått eller en kjæreste man har vært sammen med i lang tid.

Alt er verdig en feiring, men begivenheter som dette krever mer enn Narvesen-pølser, Peppes og kebab. Dessverre har de virkelige store luksuriøse matopplevelsene en kostnadsramme som gjør det vanskelig for hvem som helst å oppleve dem.

Vel og bra er det at Ylajali har fått en Michelin-stjerne og er nok noe av det bedre spiseopplevelsen man kan få, men for 1295 kroner så vil nok opplevelsen svi mer en det smaker, og der er her restauranten Eik kommer inn.

I sine mørke og stilfulle lokaler på Universitetsgaten 11, serverer de mat i toppklasse, men til en pris som er på nedre klasse.

Det er derfor kanskje ikke

overraskende at de har fått Bib Gourmand-status av Michelin-guiden, som vil si at de er inspektørens favoritt.

Når man kommer inn gjennom dørene hos Eik, og har blitt vist sitt bord får man en meny der man kan velge mellom tre, fire og fem retters for forholdsvis 375 kr, 435 kr og 495 kr. Rettene er aldri de samme, og hver uke endres menyen.

Her er det ingen skam å gå for tre retter, men fire retter har en ekstra god rett som er verdt økningen på 60 kroner.

Mens man velger kan man nyte Eiks fantastiske brød, med knasende deilig skorpe og myk innmat.

Menyen settes opp slik at man først får en liten appetittvekker som skogsoppsuppe som gjør munnen klar for den euforiske opplevelsen som snart kommer. Før man får den første retten og deretter en ny appetittvekker som fungerer som bro mellom rettene, før man avslutter rekken med en søt dessert.

Hver enkel del står i fin kontrast til det som kom før og det som kom etter i menyrekken, som gjør at det hele blir på mange måter en total rett i stedet for mange små. Vil her legge til at jeg

sier det med forbehold, for en gang i blant sniker det seg inn mat som ikke står i stil til noe og som i seg selv er både usmakelige, uinteressant og omtrentlig like velkommen på fatet som en burger fra McDonalds.

For eksempel har Eik en gang servert foie gras som kunne ha vært Gilde leverpostei tilsatt gelatin dandert med biter av jeg-vet-ikkehva. Eller deres posjerte egg med røkt potet og friterte svorbiter som smakte mer plastikk enn svor.

Men man kan tilgi deres feil, når du får en meny der du får torsk med blant annet spelt-risotto, dill og eple som sammen ga en så deilig smak i munnen at etter fatet var tømt så var det vanskelig å akseptere at det ikke var mer igjen på fatet.

Kamskjell og sjøkreps med briochesmuler, rogn og østerskrem hvor kombinasjonen virkelig får fram den gode kamskjellsmaken og sjøkrepsen uten at det blir platt og kjedelig.

Avsluttet med en bringebærsorbet dandert med kiwibiter, kokos og hvit sjokolade som er prikken over i-en på en fantastisk meny.

Eik møter forventingene

Eik Universitetsgata 11 0164 Oslo, Norge Åpningstider: Tirsdag-lørdag: 1700-2300 SERVICE

☆☆☆☆☆☆ KVALITET

☆☆☆☆☆ LOKALE

☆☆☆☆☆☆ PRIS VS. KVALITET

☆☆☆☆☆☆

du har med full kraft og overgår den på alle måter.

Kokkene der hedrer med sin mat det du er der for å feire på den mest fortreffelige måten, også om du bare er der for å oppleve en euforisk matopplevelse i flotte lokaler.

Husk at det er lurt å bestille bord en til tre dager i forveien. alejandro.decap@inside24.no

STUDENTLIVET 39

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18.MARS 2014

11 ÅR SIDEN

TAR SJANSEN. Karl Henrik Kirkesæther lar seg ikke skremme av SARS og drar til Singapore for eksportstudier

SARS skaper eksporttrøbbel 28 av 30 eksportmarkedsfører-studenter på NMH har reist hjem fra singapore som følge av den alvorlige epidemien. Det er usikkert hvilke konsekvenser dette får for studentene som er involvert.

WHO frykter at SARS kan bli den farligste epidemien verden har sett siden spanskesyken smittet halve jordens befolkning og tok livet av mellom 30 og 40 mennesker. Den forkjølelsesaktige virussykdommen har hittil rammet Kina og Hong Kong hardest, med over 200 døde til nå. I Singapore er til nå langt over 100 smittet, mens 15 er døde. Dette har Norges Markedshøyskole tatt konsekvensen av, og utvekslingsstudentene i Singapore har fått muligheten til å reise hjem. Runar Framnes er ansvarlig for studentene i Asia.

Tre alternativer — Vi har hatt 30 studenter i Singapore.

Grunnet SARS-frykten gav vi dem før påske tre alternativer: Enten kunne de reise hjem til Norge umiddelbart. og få bestått/ikke bestått i de fagene de tok i Sin-

gapore. Dette er mulig fordi deltakelse i klasseme er langt viktigere i Singapore enn på BI. Studentene hadde også mulighet til å få eksamene ettersendt til Norge og ta dem her. Det tredje alternativet var å bli igjen i Singapore. To studenter har valgt dette, sier Framnes.

Runar Framnes har ikke snakket med de tilbakevendt studentene, men han tror ikke det har vært noen store faglige problemer knyttet til det avbrutte utenlandsoppholdet: – Studentene hadde ikke så veldig lenge igjen av semesteret, sier han.

Trosser frykten Eksternansvarlig for studiene i Singapore, Karl Henrik Kirkesæther, har gledet seg lenge til å reise til den anerkjente markedsføringsskolen Nanyang i Singapore. Avreise sksal etter planen skje i begynnelsen av juli, sammen med 29 andre medstudenter. Han har ingen planer om å vrake Asia. Singapore er jo nærmest en politistat allerede. Jeg har stor tro på at en velorganisert stat som dette klarer å få bukt med epidemien, sier Kirkesæther.

ANSVARLIG REDAKTØR

DESKSJEF

DEBATTREDAKTØR

FOTOGRAFER

JOURNALISTER

Oda Korneliussen

Daniel Gauslaa

Kari Odenrud

Stian Michalsen

David Gallefoss

Tanwir Hayder Zia

Oskar Gårdsrud Paulsrud

daniel.gauslaa@inside24.no

desken@inside24.no

debatt@inside24.no

Amanda Borch Pacheco

Line Svendsen

Eirik Løkkemoen Bjerklund

Telefon: 90529917

Telefon: 90940022

Telefon: 92229897

Frida Tørring

Alejandro Decap

--------------------------------------------

--------------------------------------------

--------------------------------------------

--------------------------------------------

Snorre Kveim Leikanger

Isabell Thorsen

ANNONSESALG

REDAKSJONSSJEF

FOTOSJEF

KULTUR- OG FEATUREREDAKTØR

Linh P. T. Nguyen

Mari Westrheim

Tor Gunnar Schøyen Aasnes

Iselin Rosvold

Ingunn Straalberg

Lars Volden

Nina Flatnes Bratbak

Hans Iver Odenrud

taa@hsmedia.no

iselin.rosvold@inside24.no

ingunn.straalberg@inside24.no

lars.volden@inside24.no

Karl Myrvang

Lara Mah

Telefon: 62941039/95240815

Telefon: 97188181

Telefon: 41790426

Telefon: 95831880

--------------------------------------------

Mads Johansson

--------------------------------------------

--------------------------------------------

--------------------------------------------

--------------------------------------------

GRAFISK UTFORMING

Qirrat Shahid

ØKONOMIANSVARLIG

DAGLIG LEDER

NYHETSREDAKTØR

NETTREDAKTØR

Emma Rokseth Kenny

Sukanya Adiseshan

Helin Ásta Kalef

Axel Aarstad

Eli Stokke Harstad

Didrik Skodje

Elin Vendela Mikaela Hartwig

Christoffer Sapienza

MARKEDSANSVARLIG

dagligleder@inside24.no

eli.s.harstad@inside24.no

didrik.skodje@inside24.no

Amanda Borch Pacheco

Emil G. Engebretsen

Christina Schmitz

Telefon: 99101201

Telefon: 93624489

Telefon: 93269149

Malin Tøsdal

Silje Fredrikstad

B-AVIS RETURADRESSE: INSIDE, NYDALSVEIEN 37, 0484 OSLO

FØLG OSS PÅ INSTAGRAM @INSIDEBI

Business Institute av FoXS

WWW.FOXS-ARTS.COM

STUDENTAVISEN INSIDE WWW.INSIDE24.NO

Sudoku Medium 6

3

4

1

6 8

2 9

2

4

1

5 3

6

4 5

TIPS INSIDE

1 7

6

7

8

5

6

#INSIDEBI

9

3

2 1

9

post@inside24.no

Dette blir det bråk av Høyskolelektor Tor Hauges (45) er kjent på BI for sine kontroversielle meninger og engasjerende læringsmetode.

Dersom han hadde kommet til makten, er han svært klar på hva han ville gjort.

INGUNN STRAALBERG OSLO Hvem beundrer du?

De som mener noe, og som tør å gå egne veier. fyller du som regel 2 Hva dagene med?

Undervisning og forberedelser til undervisning. Jeg er så heldig å ha en jobb hvor jeg får lov til å lese og forberede meg på de tingene jeg er opptatt av. er din største per3 Hva sonlige utfordring?

Jeg er ikke så veldig glad i å mingle faktisk, så det er en utfordring for meg å være flink til å være ekte sosial. er din største «ferie4 Hva drøm»?

Jeg er ikke så glad i å reise bort på ferie, og det er fordi jeg pendler. Jeg sitter på toget to timer hver dag èn vei fra Tønsberg og hit. Så når jeg har ferie liker jeg å ta det helt med ro. Jeg er nok litt kjedelig sånn. Å være i nærheten av naturen; enten ved sjøen eller på #ellet holder i massevis for meg.

5 Hvem har du lyst til å spise en bedre middag med?

Noen som vil spise middag med meg.

1

Om makten var din, hvem hadde du tildelt Nobels Fredspris?

Det måtte faktisk være de ekte «change-makerne». Det finnes masse grupperinger som vil endre verden, men jeg ville gitt den til de som faktisk gjør det fra innsiden, og gjerne nedenifra. Jeg ville i hvertfall ikke gitt den til de bestående maktpersonene idag, hverken politikere eller eiere av store virksomheter. Det fins mange fascinerende sosiale entreprenører over hele verden, som leter etter løsninger på sprekker i systemene våre. Sosiale entreprenører som finner løsninger på langsiktige problemer i velferdssamfunnet vårt, som f.eks. ensomhet,- altså ting som penger ikke kan løse. leser du akkurat nå?

7 Hva Jeg leser faktisk endel om disse tingene,- om sosialt entreprenørskap. Jeg blir mer og mer opptatt av det. Vi på BI kan og bør lære mer om hvordan forretningsmodeller kan brukes på andre områder. motiverer deg?

8 Hva Jeg er jo veldig glad i jobben min. Jeg liker både å undervise og diskutere med gode kollegaer. De er alle ulike, og definitivt ikke enig med meg i alt. Jeg får den faglige diskusjonen, og muligheten til å diskutere med dere unge mennesker som skal overta denne galskapen. du fikk være kunn9 Hvis skapsminister for èn dag, hva ville du gjort?

Dette kommer det til å bli bråk

6

PRIORITÉR RIKTIG. Tor HaugINNGANGSORD. Bildetekst nes oppfordrer studentene til å kommer her. Foto: Fotografens være navn tøffere på egne vegne, og ikke følge strømmen.

Foto: Ingunn Straalberg

av, for jeg vil jo legge ned skolen. Skolesystemet vårt er en antikvarisk overlevning fra industrisamfunnet. Det er bare helt komisk at vi skal opprettholde en slags idè hvor du fra seks-sju årsalderen begynner å bli skolelei. Dagens skolesystem er et meningsløst misbruk av ressurser. Jeg mener vi må slippe løs de som kan formidle, og et annet type system som gjør at elevene kan lære seg ting i sitt tempo. Det er bare å se på dropout-problematikken; da skjønner du at her er det noe feil. Alternativet er «kjøreskolelogikken», hvor du går opp til eksamen når du er klar for det.

Hvis du ikke får det til, får du prøve igjen. Hvis den typen logikk innføres i måten vi lærer, så endrer vi på alt, og da styres du utifra hva du er i stand til å lære deg. Vi må fortsatt ha lærere og vi må fortsatt ha lærebøker, men vi må ha en annen type gjennomføringsstrømningsidè. vil du si til studen10 Hva tene?

Jeg ønsker at studenter var litt mer modige på egne vegne, og ikke hele tiden fulgte strømmen. Ta valg på egen risiko og egen overbevisning, og stol på at det dere ikke kan det kan dere lære dere. Det å være student er en fantastisk arena

SIST OG MINST Navn: Tor Haugnes Alder: 45 Stilling: Høyskolelektor til å møte nye mennesker og prøve seg, som er litt mer beskyttet enn når du er ferdig og skal ut i arbeidslivet. Kanskje man egentlig vil melde seg inn i en linjeforening, men ikke tør fordi venninna eller kompisen ikke er der. Så bryt ut av den vennebaserte, navlebeskuende tilværelsen. Du har det ikke så travelt som du tror. Du får til alt du prioriterer. ingunn.straalberg@inside24.no