INSIDE 05-2014 by Studentavisen INSIDE AS

Debatt: Nikolai Fjågesund Thor Olav Iversen Phillip André Johannesborg INNSIDEN SIDE 26-27

INNSIDEN SIDE 28-29

«Blogg er the shit»

high-eND tursuksess i NorD

Studentavisen ved Handelshøyskolen BI TIRSDAG 08. APRIL 2014 NR. 05 ÅRGANG 49

FACEBOOK.COM/INSIDEAS

BI REINVESTERER OVERSKUDDET FRA 2013 Nyheter SIDe 7

BI OSLO:

lavest strykprosent blant SIDE 16

Digitaliserer

eksamener Gå inn på SiOs Facebooksider og del dine beste tips og råd. Vi premierer de beste forslagene.

Nyheter SIDe 13

Nhh seiret For 13. gANg PÅ rAD #eksamensboost

Hvordan forbereder DU deg best til eksamen?

Bi-skolene

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08. APrIL 2014

Grunnlagt 1966 av Einar Corneliusen Ansvarlig Redaktør: Daniel Gauslaa

Studenter – husk selvangivelsen

ange studenter har tendenser til ikke å bry seg med selvangivelsen og ikke føre de fradragene de har krav på, og dermed få mer igjen på skatten. Her bør særlig økonomistudenter gå foran som gode eksempler når det kommer til det å føre opp de riktige fradragene. Er det en studentgruppe som bør ha orden på økonomien, er det nemlig disse. En kjent sak er jo at økonomistudenter kanskje ikke er like flinke til å ta tak i sin personlige økonomi, men dette er det kanskje på tide å gjøre noe med. Mange opplever kanskje Med andre ord at vennene rundt seg og andre i omgangskretsen kan latskap ikke gidder å se igjennom koste deg dyrt selvangivelsen og legge inn rettinger, endringer eller føre opp fradrag. Ved å gjøre dette kan man ende opp med å få mer igjen på skatten. Det er flere av de som velger å ikke gjøre noe med selvangivelsen, som gjør dette på grunn av latskap, uvitenhet og fordi de kanskje vil ha pengene i juni i stedet for i august. Med andre ord kan latskap koste deg dyrt. For det som er fakta er at studentenes latskap faller tilbake på deres økonomi. Det er virkelig ingen god grunn til ikke å føre opp fradragene på selvangivelsen, så her må virkelig studentene selv ta ansvar for deres personlige økonomi. Det skal imidlertid svært lite til for å sette seg inn i reglene som gjør at du kan få en økonomisk vinning. Som student har du gjerne lite penger i juni, og trenger kanskje pengene sårt, men ved å vente til august, kan du få igjen så mye mer. Flere medier, inkludert INSIDE, har kommet med tips til hvilke fradrag en kan føre opp for å få mer igjen på skatten. Spørsmålet er om man snylter på staten eller ikke. Her kan det ikke trekkes noen sammenheng. I de fleste studenttilfeller er pengene tjent opp selv. Selv om samfunnet tjenes best med at vi betaler skatt, har vi likevel rett på de pengene vi betaler for mye, men for å få disse er det viktig at fradragene føres opp. Har du for eksempel husket å føre opp BSU og reisefradrag i selvangivelsen? Har du ikke gjort dette kan det være lurt å ta en titt på selvangivelsen for å se om det er noe å vinne her. Dersom du venter til august kan fortjenesten bli mye større om du husker å legge inn alle fradragene og i det hele tatt ta en ekstra titt på selvangivelsen. Med andre ord: studenter, slutt å vær late, kom dere opp, så kan dere få noen ekstra kroner igjen

Studentavisen INSIDE er en fri og redaksjonelt uavhengig riksdekkende studentavis, av og for studenter generelt og BI-studenter spesielt. Avisen ble grunnlagt i 1966 av Einar Corneliusen. ANNONSESALG HS Media, Tlf. 629 41 039 / 952 40 815 ks@hsmedia.no www.hsmedia.no Hold deg oppdatert på studentnyheter www.inside24.no

ØNSKER DIGITALISERING. BI ønsker at samtlige eksamensformer på BI skal bli heldigitalisert. Foto: NTNU Info

KOMMENTAR

Ja, vi elsker digital eksamen Rektor Tom Colbjørnsen ønsker at samtlige eksamensformer på BI skal bli heldigitalisert. Det er å tenke stort, innovativt og ikke minst – det er absolutt nødvendig. ELI STOKKE HARSTAD

Nyhetsredaktør INSIDE

finne nye løsninger som forenkler arbeidshverdagen vår, innebærer å stille spørsmålene: «Er løsningene våre gode nok?», «Er vi konkurransedyktige nok i fremtiden?» eller «Hva må vi gjøre for å bli enda mer konkurransedyktige?». For å oppnå bedre løsninger må du tenke stort og se langt inn i framtiden. Dermed utvikler du deg. På denne måten blir du bedre. Ja, vi elsker å utvikle oss. BI våger å tenke stort. BI ønsker at samtlige eksamensformer på BI skal bli heldigitalisert. Dette innebærer at BI-studentene om noen få semestre studerer på en fulldigitalisert skole, en e-campus. I denne utgaven av INSIDE meddeler rektor Tom Colbjørnsen at Handelshøyskolen BI vil bruke overskuddet for 2013 til å investere i digitale eksamener. Er på hugget Foreleseren min i Strategic

PRESSENS FAGLIGE UTVALG INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmenn– heten mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

Marketing Issues, Tor Wallin Andreassen, oppsummerte strategien og nødvendigheten til enhver bedrift for å utvikle seg i tre ord: Innovér eller dø. Og det er nettopp det BI gjør nå. De tenker stort og innoverer. Dermed blir BI en bedre skole og enda mer konkurransedyktig. — Vi synes det er mye bra med skolepenger. Det tvinger oss til å være på hugget med tanke på hva studentene – og næringslivet vil ha. Å kjempe om studentene slik vi må gjøre, er skjerpende, sa rektor Tom Colbjørnsen til Dagens Næringsliv 20. mars. Colbjørnsen og ledelsen ved Handelshøyskolen BI er skjerpet. Ved å tenke stort og langsiktig og ha mål om bli et e-campus, står BI sterkt i en stadig tøffere internasjonal konkurranse. Hva om? Vi vet ikke hva fremtiden bringer og hvordan fremtidens undervisning ser ut. Hva skjer dersom fysiske forelesninger blir erstattet av digitale forelesninger? Hva

REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør: Daniel Gauslaa Redaksjonssjef: Iselin Rosvold Desksjef: Kari Odenrud Fotosjef: Ingunn Straalberg Nyhetsredaktør: Eli Stokke Harstad Økonomiredaktør: Ajanthan Christopher Kultur- og featureredaktør: Lars Volden Nettredaktør: Didrik Skodje Daglig leder: Axel Aastad Markedsutvikler: Christina Scmitz

om tavleundervisning, fysiske møter i auditorium og grupperom, blir erstattet med digitale klasse – og grupperom? Tom Colbjørnsen skriver i et blogginnlegg for to år siden at det er påfallende lite diskusjon om de langsiktige konsekvensene som digitalisering har for måten universitet og høgskoler driver høyere utdanning på. — Konsekvensene kan bli dramatiske, skriver han. Dersom vi tar mediebransjen som et eksempel. Ettersom flere og flere velger å lese nettavisene i stedet for å kjøpe eller abonnere på papiravisene, tvinges mediehusene til å finne nye løsninger og måter de kan møte den uomtvistelige utviklingen. For utviklingen kommer. Sakte, men sikkert. Når Colbjørnsen og BI stiller spørsmål om hva framtiden bringer, vil BI stå sterkt rustet når omveltningen kommer. For det er bare et tidsspørsmål, og vi må stå beredt. Så – ja, vi elsker framtiden og digital eksamen!

KONTAKT STUDENTAVISEN INSIDE Nydalsveien 37, 0484 Oslo E-post: post@inside24.no Innlegg og kronikk: debatt@inside24.no Tlf. 991 60 201 (Redaksjon) Tlf. 991 01 201 (Administrasjonen) Eier: Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo Utgiver: Studentavisen INSIDE AS Trykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70

ANNONSE 03

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08. APrIL 2014

fer,

Kristof e n e t t u und g BI in og Åsm t r a M in e v Vinoth, S skal inn e d r ø f t d smiler bre sin løsning e r e t n e s å pre rne. for domme

KPMG ønsker

å takke BI lagene for innsatsen i årets Case Competition. Vi håper BI stiller sterkt og tar revansj til neste år!

KPMG International Case Competition

2014

Christian, Jean ette, Ingvild og Kris ter jubler ov

er innsatsen e tter første dag i case com petition.

Møt oss på sosiale medier:

04 NYHETER

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08.APrIL 2014

«OSLO KAN BLI EN BY I VERDENSKLASSE INNEN FINANS»

NYHETER Nyhetsredaktør: Eli Stokke Harstad post@inside24.no

FINANSMETROPOL Oslo har lykkes i å bli et viktig internasjonalt kompetansesenter innen finans, med nøkkelkompetanse på finans relatert til energisektoren, shipping og sjømat. Dette bidrar til at næringen klarer å tiltrekke seg internasjonale

talenter, fremholder forskerne Marius Nordkvelde, Anton Diachenko, Robert Alexandru og Torger Reve i en fersk forskningsrapport fra Handelshøyskolen BI. Forskerteamet har gjennomført en studie som tar sikte på å vurdere om kapital-

forvaltning kan utvikles til å bli en ny norsk vekstnæring. Forskerne har gjennomført en omfattende analyse av den norske finansnæringen og sammenligner den med noen av våre viktigste internasjonale konkurrenter, melder BI.

Ikke fraskriv Russland helt ennå

Russland dominerer nyhetsbildet for tiden, men hvordan påvirker en egentlig veldig ustabil situasjon studenter som har, eller ønsker å ha, Russland som kunnskapsområde? ODA NYBORG ELISABETH PATRICIA OLSEN RUSSLAND

orge har i løpet mange år nå lagt flere klare politiske linjer som viser til et ønske om et nært samarbeid med Russland. Dette så vi blant annet da Kunnskapsdepartementet i desember 2012 ga Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) i oppdrag å styrke Norges kunnskapsgrunnlag av prioriterte samarbeidsland utenfor Europa. Dette gjaldt BRIKS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og SørAfrika) og Japan. SIU sin landrapport «Samarbeid med Russland i høgare utdanning (2014)», viser at internasjonalt samarbeid er et av de viktigste prioriteringene russiske utdanningsinstitusjoner har de kommende årene. Internasjonale samarbeid er et ledd i å nå målene om kvalitetsheving og å styrke kvalitetssikringen av russiske universiteter. For det foregår store endringer i det høyere utdanningssystemet i Russland, noe SIU konkluderer med vil ha omfattende positive ringvirkninger på samarbeidet mellom Norge og Russland framover. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen poengterer også nødvendigheten ved dette. — Et av målene med BRIKSstrategien er å få flere norske studenter til å studere i disse

landene. Universitetene og høyskolene våre skal inngå gode samarbeid, som vil bidra til å styrke kvaliteten på både utdannings- og forskningsaktiviteten deres, uttaler Isaksen på regjeringens hjemmesider. Se mot nord Statoil har i over 20 år vært en av Norges mest synlige aktører i Russland, og utvider stadig satsingen i nord. Blant annet samarbeidet med det russiske statseide oljeselskapet Rosneft. Dette beskrives av Knut Rostad, Statoils pressetalsmann for internasjonale operasjoner, til INSIDE som et viktig steg i satsingen på å bygge opp en sterk langsiktig posisjon for Statoil i Russland. — Vårt eget Nordområdeinitiativ skal være en pådriver for å realisere selskapets strategi om bærekraftig petroleumsvirksomhet i arktiske strøk og å etablere Statoil som en foretrukket operatør i Nordområdene i og utenfor Norge, sier Rostad. Statoil tilbyr i dag internships til blant annet russiske og norske studenter, i og utenfor Norge. Dette gjelder både sommer-internships og igjennom universiteter Statoil samarbeider med i Russland. Flere arbeidsspråk, i tillegg til gode engelskkunnskaper, og internasjonale studier eller arbeidserfaring, poengteres også som svært ønskelig av Rostad når

han forteller om hva som må til for å få jobb innenfor Statoil. En innvekslingsstudents synspunkt Ksenia Bodolsaya (24) er innvekslingsstudent fra en av BIs samarbeidsskoler i Moskva og går master i Organisasjonsledelse. Hun har tidligere studert markedsføring ved International Business School og holder nå på med sitt siste år i master i organisasjonsledelse. Hun sier at det ikke er store forskjeller på hennes studier i Russland sammenlignet med hvordan hun studerer i Norge. — Studiehverdagen vår er lagt opp til at vi har forelesninger hvor vi lærer all den teorien vi trenger å kunne i kurset også har vi seminarer hvor vi får en praktisk innføring av pensum. På BI er det lagt opp til en mer selvstendig læring enn det jeg er vant til, sier Bodolsaya, og fortsetter: — Alt vi trenger av pensum får vi høre fra lærerne i forelesningen.Det er sjeldent at vi må kjøpe bøker til kursene. Det bruker som oftest å være enkelt å låne bøkene fra biblioteket. Hun legger også til at selve prosessen ved det studere er mye lettere i hjemlandet hennes og gjør at studenter kan ha det mer moro i studietiden. Det spørs selvsagt på hva du ønsker å oppnå med studiegraden din.

POSITIV. Ksenia Bodolsaya (24) er innvekslingsstudent fra Moskva. Hun oppfordrer sine norske studenter til å studere i Russland. Foto: Hans Erik Haugen Olsen

— Vil du anbefale norske studenter til å dra til Russland for å studere? — Absolutt. Hvis du har lyst til å oppleve noe annerledes. Å bo, leve og studere i Russland er annerledes på grunn av folket, deres mentalitet og kultur. Jeg vil si at det ikke er like seriøst å studere i Russland som det det er i Norge. Gratis studie I følge pressekontakten ved den russiske ambassaden fin-

nes det stipendordninger som gjør at norske studenter kan studere gratis i Russland. — Årlig har vi rundt 10.000 studenter som får studiet sponset av den russiske federasjon. Blant norske studenter er det en «statlig kvote» på 30 norske studenter dette semesteret som får studie sponset av den russiske føderasjonen. I tillegg vil jeg tipse om senter for internasjonalisering av utdanning (SIU). De gir ut stipend til studenter som ønsker

NYHETER 05

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08.APrIL 2014

BEDRE VILKÅR FOR STUDENTFORELDRE

KJØNNSBALANSE PÅ JOBB

RETTIGHETER – Det er viktig å legge til rette for å kombinere studier med å få barn. Praksisen er ulik ved forskjellige institusjoner. Derfor lovfester vi nå dette, sier Kristin Vinje, stortingsrepresentant for Høyre, og fraksjonsleder i Kirke-, utdannings- og

LIKESTILLING – For å forstå det delte arbeidsmarkedet, både når det gjelder kjønn og etnisitet, er det viktig å ta med i beregningen at dette ikke bare handler om at noen velger deg bort. Du velger også bort muligheter selv, sier Julia Orupabo. Hun er sosiolog og sti-

forskningskomiteen til Universitas. Bestemmelsen gir mor rett til utsatt eksamen hvis eksamenstidspunktet er i perioden tre uker før fastsatt termin, eller seks uker etter fødsel. Far har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdato er to uker etter fødsel.

pendiat ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), og disputerte tidligere i år med en doktoravhandling der hun undersøker hvorvidt det kun er arbeidsgivere som velger bort kandidater på grunn av kjønn og etnisitet, kommer det frem i en artikkel fra forskning.no

Universitet med internasjonalisering i fokus Det blir stadig satt større fokus på internasjonalt samarbeid og for Higher School of Economics i St. Petersburg, Russland, er det ikke noe unntak. ODA NYBORG ELISABETH PATRICIA OLSEN RUSSLAND

t av universitetene INSIDE har snakket med i Russland er Higher School of Economics (HSE) i St. Petersburg. Universitetet arrangerte i uke 7, «International week», hvor de inviterte studenter fra hele Europa, inkludert sine utvekslingsstudenter ved deres campus i Moskva. Det var hovedsakelig studenter fra Tyskland, Østerrike og Norge som deltok på programmet som ga et bredt overblikk over hva HSE og St. Petersburg kunne tilby utveksingsstudenter. I tillegg til introduksjonsforelesninger fra samtlige instituttledere hadde universitetet arrangert forelesninger av professor Simo Mikkonen

fra universitetet i Juväskulä, Finland og professor Raymond Taras fra Tulane University, New Orleans, USA. Resten av programmet for uken var alt fra intensive russisk kurs, sightseeing og bedriftsbesøk. — Vi ønsker å få flere internasjonale studenter til vårt campus i St. Petersburg. Formålet med dette arrangementet er derfor å synliggjøre vårt tilbud ved HSE. , sier Marina Nosacheva, internasjonal koordinator på HSE. Elena Kornychkova ble nylig ansatt som direktør ved Internasjonalt institutt ved HSE og har ansvar for all internasjonal utdannelse ved universitetet. Hun sier at fra og med nå er internasjonalisering høyt prioritert på hele universitetet. — Internasjonale studenter som velger å komme hit vil få tett oppfølging med av foreleserne og administrasjonen, i motsetning til å studere på et mye større universitet der man kanskje vil bare være en av mange. Det betyr også at vi kunne være mer fleksible med våre studenter slik at vi kan

hjelpe våre studenter for at de skal nå målene sine. — Vi ønsker å maksimere verdien av utdanningen til studentene våre. Det er veldig viktig for oss at studentene våre får varierte, kulturelle erfaringer og mangfold som både russiske og utenlandske studenter kan dra nytt av. Vil du si at HSE er en av de beste universitetene dersom du ønsker å studere økonomi og administrasjon? — Økonomi, definitivt! Det samme gjelder institutt for administrasjon. Vårt institutt for økonomi er veldig bra. Hvis du ser på hvilken som helst økonomi-program på TV eller hører på radio Moskva der når de henter inn de mest kjente, liberale ekspertene og så er det bare intervju med Higher School of economics-alumni. Deres universitet er per i dag ikke en av samarbeidspartnerne til BI, men Direktør for internasjonal utdannelse ved universitet, viste klar interesse for å starte et samarbeid i den nærmeste fremtid. oda.nyborg@inside24.no elisabeth.olsen@inside24.no

Oxford vant overlengent over Cambridge Oxford gikk av med seieren i den tradisjonsrike rokonkurransen på Themsen i London søndag. DIDRIK SKODJE LONDON

6. Et av målene med BRIKS-strategien er å disse landene

Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister (H) å jobbe eller studere ved russiske, statlige utdanningsinstitusjoner. SIU er et statlig organ som er underlagt kunnskapsdepartementet og jobber med å fremme internasjonalt sam-

arbeid gjennom hele utdanningsløpet. Videre minner han om at det også er mulig å få stipend fra lånekassen. oda.nyborg@inside24.no elisabeth.olsen@inside24.no

april klokken 18.00 britisk tid var det klart for den tradisjonsrike rokonkurransen mellom universitene Oxford og Cambridge på Themsen sørvest i London. Med en tid på 18 minutter og 36 sekunder gikk Oxford av med seieren for 78. gang med hele 11 båtlengder foran konkurrenten. Over 200.000 hadde samlet seg langs Themsen for å få med seg arrangementet, drikke pimps og oppleve stemningen i et velkjent britisk vær med både vind og gråe skyer. Allerede ved start tok Oxford ledelsen, men ble kjapt tatt igjen av Cambridge. Det

så fort ut som det skulle bli en gjevn konkurranse. Det ble likevel stor dramatikk da årene til Cambridge og Oxford klaffet sammen, og Cambridgets roer Luke Juvkett falt rett etter Hammersmith Bridge. Cambridge la inn protest ved målstreken, men protesten ble ikke godkjent. – Jeg tror ikke det forandret på noe, og jeg er veldig fornøyd med det vi gjorde i dag, sa Oxfords lagkapteinen Malcolm Howard til BBC Sport. Det var et tydelig skuffet lag som måtte innse at konkurrenten hadde vunnet med et massiv forsprang. – Veldig fustrerende måte å tape på, men jeg er fornøyd med innsatsene til laget. Men som sagt, veldig fustrerende, sa Cambridges lagkaptein Steve Dudek til BBC Sport. Konkurransen mellom universitetene har blitt arrangert hele 160 ganger, noe som gjør

FAKTA ■ The Boat Race er en årlig rokonkurranse mellom Oxford Universitys roklubb og Cambridge Universitys roklubb. ■ Den første konkurransen ble arrangert i 1829, og siden 1856 har det vært årlige konkurranser. ■ Oxford har vunnet ni av 14 rokonkurranser siden milleniumsskiftet. ■ I 2003 var den gjevneste konkurransen noe sinne, med bare 30 cm mellom båtene. ■ Rekorden på ruten er 16 minutter og 19 sekunder og ble tatt av Cambridge i 1998. det til en av verdens eldste sportsarrangement. Oxford har vunnet 78 ganger og Cambridge 81 ganger. Med en distanse på 6,8 kilometer ror åtte deltagere fra hvert universitet fra Putney til Mortlake. didrik.skodje@inside24.no

06 NYHETER

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08.APrIL 2014

SPREKT. Neste år kommer bysykkelstativ til Nydalen. Foto: Ingunn Straalberg

Snart kan du bysykle til skolen For en pris på 110 kroner kan du fra og med neste år, sykle til og fra Handelshøyskolen BI på en bysykkel. ODA KORNELIUSSEN OSLO

or BI-studenter som er lei av å ta t-banen eller gå til skolen, er det en gladnyhet at det snart blir mulig å bruke bysykkel til og fra skolen. Dette gjelder for studenter som ikke blir ferdige på BI i løpet av 2014, vel og merke. Clear Channel har nemlig utlyst at det skal opprettes et stativ med bysykler i Nydalen-området. I år er det utlyst en ny anbudskonkurranse for bysykler, og hvem som blir den nye aktøren blir avgjort før høsten. Det er Bymiljøetaten som står ansvarlige for hvor stativer blir plassert. Roar Horn er forretningsutvikler for Clear Channel, som leverer bysykler til Oslo, Trondheim og Drammen. — BI-studenter kan forberede seg på at de kan begynne å sykle til skolen en gang i løpet av våren 2015, sier Horn. Videre forteller han at nøyaktig plassering for stativet, ikke har blitt avklart enda. — Før vi kan fastslå en plassering helt sikkert, er vi avhengige

av å få en endelig godkjennelse av Miljøetaten. Det forutsetter at ny aktør for leveranse av bysyklene blir avklart i løpet av sommeren, forteller Horn. Billigst i Europa Fattige studenter kan glede seg over at en dyr by som Oslo, tilbyr bysykler til en svært liten kostnad. Venstre-politiker Guri Melbye, er vararepresentant for Stortinget, og byråd for miljø og samferdsel i Oslo. Hun er opptatt av at studenter bør benytte seg av dette tilbudet. — Det koster kun 110 kroner i året å bruke bysykkel i Oslo. Dette er blant de billigste bysyklene som finnes i Europa, forteller Melbye. Hun mener en annen fordel med byens bysykkelordning er at systemet er raskt og lettvint. — Å leie bysykkel er en svært enkel oppgave. Det er bare å klikke seg inn på nettsiden, og så kommer det et elektronisk bysykkel-kort i posten, forteller Melbye. Godt for klima og helsa Studenter som velger å sykle til skolen, gjør ifølge Melbye og Horn et godt valg.

— Fra et studentperspektiv er det bra for lommeboka sammenliknet med å kjøpe månedskort, forteller Melbye. I tillegg påpeker hun at det er positivt for klima og helse, pluss at studenter som bruker bysykkel unnslipper rushtrafikk. — Å bruke bysykkel er også en flott måte å bli kjent med byen på, mener Melbye. Horn er enig i at studenter bør benytte bysykler, og at det har klare fordeler fremfor det å bruke vanlig sykkel.

spektiv er det bra for lommeboka sammenliknet med å kjøpe månedskort Guri Melbye, Venstre-politiker

Han mener det er fordelaktig for studenter at de ikke trenger å bekymre seg for at sykkelen kan bli stjålet. — Bysykler gir deg full frihet til å plassere sykkelen i et stativ dersom du skal inn i butikken eller om du for eksempel har et møte, opplyser han videre. Horn mener absolutt at BI-

studentene bør kaste seg på bysykkel-bølgen. — Bruk bysykler! Vær effektiv og smart, og spar tid i hverdagen. I tillegg er det morsomt, og sunt for kropp og sjel, råder han. Sykler ikke nok Både Horn og Melbye mener Oslo-studentene sykler for lite. — Studenter sykler ikke spesielt mye, faktisk mindre enn befolkningen forøvrig, forteller Melbye. Hun håper dette vil endre seg i løpet av 2015. — Fra og med neste år planlegger vi å plassere bysykler både på BI og Blindern, opplyser Melbye. Hun forklarer videre at bysyklene til nå bare har vært tilgjengelig innenfor ring 2. Horn forteller at årsaken til at bysykkel-stativ ikke har blitt etablert i nærheten av BI før, er at Nydalen ikke lå inne blant adressene for prioriterte områder i det gamle bysykkelanbudet. Han håper derimot at endringene vil føre til at flere studenter begynner å benytte seg av disse syklene. — Vi har et konkret mål om å øke bruken av bysyklene i Oslo, og det er svært positivt at

ØKONOMISK. Guri Melbye mener det er både sunt og bra for lommeboka at det kommer bysykler til Nydalen. Foto: Sveinung Bråthen/Flickr

også studenter blir mer aktive brukere, utdyper Horn. Melbye anser også studenter som en viktig målgruppe for bysyklene. — Studenter er viktige fordi det er mange av dere, forteller hun. I tillegg tror Melbye det er viktig å etablere gode sykkelvaner tidlig i livet. — Dersom flere studenter bruker bysykler letter det trykket på kollektivtransport, og det skaper plass i gatene. Det kommer hele byen til gode, påpeker Melbye. oda.korneliussen@inside24.no

NYHETER 07

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08.APrIL 2014

SJOKKERENDE. Selv om BIskolene har høyere strykprosent i forhold til UIO og HiOA, har BI Oslo lavest strykprosent blant de andre BI-skolene. Arkivfoto

BI–studenter stryker mest Nye tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) viser klart at Handelshøyskolen BI står på toppen av listen over høyest strykprosent for høst, 2013.

— Vi ser at strykprosenten på masterstudiene er svært lav, og at det generelt er førsteårsfagene på bachelor som de fleste studenter sliter med.

BI innført progresjonskrav hvert år på bachelorstudiene, og høsten 2009 innførte BI i tillegg en studiemodell med konkrete arbeidskrav. Samtidig har vi økt veiledningstilbudet i de tøffeste fagene. Målet er at studentene skal jobbe mer jevnt med førsteårsfagene og dermed få bedre resultater.

Høyest strykantall i økonomifag Av alle fag på BI, hvor det ble avgitt eksamen, kommer flere år har studentene på Finans og økonomistyring 1, BI blitt kritisert for å ha for igjen ut med det høyeste an- BI studentene ved Oslo blant høy strykprosent, og igjen tallet av studenter som ikke de beste kan vi se at dette fortsetter. bestod. Det var derimot Ei- Hvis vi ser på tall innenfor BI, Blant de store skolene i Oslo, endomsmegling 1 som gikk kan vi se at Handelshøyskolen står Handelshøyskolen BI fort- av med seieren ift. strykpro- BI i Oslo kom godt ut i 2013. satt med en strykprosent over sent, med hele 48,4% prosent Her hadde skolen en betrakgjennomsnittet. stryk dette høstsemesteret. telig lavere strykprosent enn På spørsmål om hvorfor resten av BI-skolene i landet. Kjersti Gummerson kan denne statistikken fortsetter å BI Kristiansand kom dårligst fortelle at det er et mål å repetere seg selv har adminut, med en sju prosent høyere forbedre statistikken, og ha istrasjonssjef ved BI, Kjersti strykprosent økte krav til studieprogresjon. BSN annonse INSIDE Forside:BSN annonse INSIDE 12-02-08 13:52 Side 1 enn Oslo. Gummerson, et klart svar. — På bakgrunn av dette har Mens de fleste BI-

SARA NEZIRI OSLO

strykprosent blant alle BI skolene.

skolene har en varierende strykprosent for hvert år, kan vi se at BI Nettstudier har hatt en klar forbedring de siste årene. Strykprosenten fortsetter å gå ned for hvert år, og nettstudentene kan prise seg lykkelige over at de i høst 2013, hadde lavest

sara.neziri@inside24.no

STRYKPROSENT BLANT DE STORE HØYSKOLENE I OSLO Høst 2013 HiOA

7,0%

UIO

6,3%

STRYKPROSENT BLANT BI-SKOLENE 2011

2012

2013

BI Drammen

11,3%

14,2%

12,1%

BI Kristiansand

13,0%

12,9%

16,5%

BI Nettstudier

10,8%

10,6%

9,3%

BI Stavanger

13,5%

12,6%

12,2%

BI Trondheim

12,5%

12,4%

12,8%

BI Oslo

9,1%

9,4%

9,7%

BI Bergen

10,7%

11,1%

10,3%

Ditt naturlige boligvalg som BI-student Send inn en uforpliktende søknad på www.bsn.no

08 NYHETER

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08.APrIL 2014

Ledelsen i NSO har ne Når Norsk Studentorganisasjon (NSO) valgte sin øverste ledelse i helgen, ble kun én jente funnet god nok av landsmøtet. Det er andre året på rad at dette skjer. EMIL GJERDE ENGEBRETSEN TØNSBERG/OSLO

aren Golmen var aktiv i nasjonal studentpolitikk i mange år før hun etter endt utdanning ble organisasjonsrådgiver i Humanetisk forbund. Hun er opprørt over at det for andre året på rad, kun vil være én kvinnelig representant i studentenes øverste ledelse. - Jeg syns det er temmelig ille, faktisk. Kvinner utgjør i dag langt over halvparten av studentmassen, og da blir det veldig feil at de da er så sterkt underrepresentert i studentenes øverste ledelse. Det eneste som står om kjønnsbalanse i NSO sine vedtekter er paragraf 13.2 - Kjønnsmessig representasjon: Alle formelle organer i Norsk studentorganisasjon skal tilstrebe å ha kjønnsmessig lik representasjon. - Å tilstrebe holder jo åpenbart ikke, når kjønnsbalansen blir så skjev som den er nå, mener den studentpolitiske veteranen. «Jeg hadde rett og slett ikke nok tro på meg selv» Golmen mener man går glipp av talenter ved å ikke velge flere kvinner inn i disse posisjonene. Hun forteller at forskning som blant annet komiteen for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen) støtter seg på, viser at mangfold og kjønnsbalanse er viktig for forskningskvalitet og godt læringsmiljø. - Det tror jeg har stor overføringsverdi til et arbeidsutvalg også. Jeg er også redd for at et mannsdominert arbeidsutvalg vil føre til at problemstillinger som kanskje i større grad rammer den kvinnelige delen av studentmassen vil få mindre fokus. Golmen forteller videre at hun ble spurt av valgkomiteen om hun vil stille til valg som den første lederen av NSO i 2010, men takket nei fordi hun ikke turte. - Jeg visste jeg hadde kompetansen og erfaringen, men jeg så ikke for meg å greie å være en nok utadrettet kandidat som må delta i TVdebatter og lignende. Jeg følte jeg kunne være en sterk leder internt, men ikke eksternt. Jeg hadde rett og slett ikke nok tro på meg selv. Til tross for at Golmen ikke stilte, fikk allikevel NSO

en kvinne som første leder, dette er også den eneste så langt. «Ledelsen i NSO har nedprioritert likestilling» Nyvalgt medlem av Velferdsog likestillingskomiteen i NSO, Kaia Marie Rosseland støtter Golmen og synes det er svært uheldig at det ikke er flere jenter og en bedre kjønnsbalanse i arbeidsutvalget. - Jeg mener man kan spørre seg selv om det er slik at oftest så stemmer gutter på gutter og jenter på gutter. En mulig årsak til den dårlige kjønnsbalansen kan være at ledelsen i NSO har nedprioritert likestilling. Dette er kulturproblem som ledelsen må ta tak i. Rosseland er i tillegg leder av Velferdstinget i Oslo &amp; Akershus, og mener et gutteog mannsdominert arbeidsutvalg kan by på flere utfordringer, og at lik kjønnsbalanse er viktig for arbeidsmiljøet. - Det skal være sagt at jeg ikke er i tvil om at de vil få et godt arbeidsmiljø i arbeidsutvalget til NSO, men jeg tror det kunne blitt enda bedre med lik kjønnsbalanse. Det ville nok også vært det beste for organisasjonen og kanskje gjort terskelen mindre for enkelte til å søke arbeidsutvalget neste år. Går glipp av mange talenter Leder av valgkomiteen i NSO og den eneste jenta i arbeidsutvalget det siste året, Tuva Aune Wettland, er enig i at kjønnsbalanse har vært et nedprioritert arbeidsområde. - Min erfaring fra AU er at vi har veldig mye god politikk som vi ikke rekker å jobbe med i løpet av ett år, på grunn av hovedprioriteringene våre som tar sinnssykt mye tid. Det ser vi på landsmøtet også, at det er store uenigheter internt i organisasjonen om hva vi skal bruke tid på. På spørsmålet om NSO kun skal bruke tid på utdanningspolitiske saker, eller også bry seg om samfunnsspørsmålene, som for eksempel «flink pike syndromet», svarer hun at dette er noe som kan diskuteres. - Jeg er selv en jente som er rammet av dette og kjenner til konseptet godt, og det ville vært et spennende tema å jobbe videre med. Kanskje det er naturlig å ta det opp i sammenheng med arbeidsinnsats i studier.

KRITISERER NSO. Nyvalgt medlem av velferdsog likestillingskomiteen i NSO og leder for velferdstinget i Oslo & Akershus, Kaia Marie Rosseland. Foto: Didrik Skodje

Å tilstrebe holder jo åpenbart ikke, når kjønnsbalansen blir så skjev som den er nå

Karen Golmen, tidligere engasjert i nasjonal studentpolitikk Golmen sier hun trengte bred støtte og mye oppmuntring for å tørre å stille til valg. Hun har en klar beskjed til Wettland og resten av valgkomiteen. - Dersom de ikke gjør en ekstra innsats og kvinnelige studenter ikke en gang har kvinnelige rollemodeller som viser at det går an å innta de øverste maktposisjonene, tror jeg man går glipp av dyktige damer som ville gjort en kjempejobb om de bare ble pusha litt ekstra Uenige om tiltak Alle de tre kvinnene Inside har pratet med er enige om at man må ha en bevissthet

rundt kjønnsbalanse- og likestillingsutfordringene i organisasjonen. - Jeg hører ofte fra mange av mine jevnaldrende at vi ikke trenger likestillingsfokus lenger, fordi norske kvinner allerede er likestilte og har nøyaktig de samme mulighetene som gutta. De to siste årenes arbeidsutvalg viser vel temmelig tydelig at det er feil, utdyper Golmen. Wettland sier hun kan for lite om denne typen tiltak, og vil høre med miljøet rundt seg som har større kompetanse, og lære av dem. Hun mener det skal være opp til landsmøtet å vurdere om kvotering skal innføres.

MISTER TALENTER. Karen Golmen, organisasjonrådgiver i Humanetisk Forbund, mener NSO går glipp av gode kvinnelige talenter. Foto: Privat

- Jeg anerkjenner det som nødvendig, men er veldig stor fan av at vi skal se på andre løsninger først, som kanskje kan vare litt lenger. Landsmøtet må gi kvinner tillit Rosseland mener man må gå enda hardere til verks for å oppnå en jevn kjønnsbalanse, og tror at valgkomiteen har gjort en god jobb, men at medlemslagene i enda større grad kan oppfordre personer til å stille til de gjeveste vervene i studentpolitikken. - Man kan spørre seg om det er noe med organisa-

NYHETER 09

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08.APrIL 2014

edprioritert likestilling

sjonskulturen som gjør at kvinner har vervene i komiteene, mens det er menn i toppen. Golmen gjentar at det det hviler et stort ansvar på valgkomiteen til å finne gode kvinnelige kandidater, og å gi dem ekstra oppmuntring for å stille til valg. Landsmøtet sitt ansvar er å gi dem tilliten. - Når man ikke har bevissthet rundt kjønnsbalanse og er villige til å bruke noen tiltak for å oppnå det, som for eksempel kvotering, blir det gjerne slik at menn blir sittende med makta. Det ser vi i organisasjonslivet, i politikken, og i samfunnet for øvrig. Jeg vet at det finnes like mange godt kvalifiserte kvinner som menn til å styre student-Norge, avslutter en svært engasjert Golmen. emil.engebretsen@inside24.no

Oppfordrer jenter til å søke ISELIN ROSVOLD OSLO SBIO-ledelsens leder, Espen Haugen, og politikk- og samarbeidsansvarlig, Caspar Fagerström, oppfordrer jenter til å søke seg inn i NSOs arbeidsutvalg (AU) til neste år. Likvel mener de at det nyvalgte AU vil klare seg bra, til tross for den ujevne kjønnsbalansen. — Selvfølgelig er det ikke ideelt å ha en slik kjønnsbalanse i AU neste år også, men jeg tror uansett de vil klare seg bra, så lenge de har en åpenhet om dette. Vi har samme situasjon i SBIO-ledelsen, men vi har likevel et veldig godt samhold. Når det er sagt vil jeg oppfordre enda flere jenter til å søke seg inn i AU på neste landsmøte, for det er

enormt mange dyktige, kvinnelige studenter, som kan gjøre en god jobb, forteller Haugen.

en god jobb og de har mye å svare for så blir morsomt å se resultatet!

Kvalifikasjon over kjønn Fagerström mener det er kvalifikasjonene til personen som er avgjørende, selv om en godt samensatt balanse mellom kjønnene vil være for det beste. — Jeg mener personlig at kjønn ikke skal være tellende for hvem som sitter i AU, men heller kvalifikasjoner. Dog, så tror jeg at en mer mangfoldig sammensetning av kjønn vil være bedre for totalen, men det er jo til syvende og sist landsmøtet som velger. Derimot så vil jeg oppfordre flere til å søke da jeg vet at NSO består av mye flotte og dyktige damer som vil gjøre en god jobb dersom de ble valgt. Dette AUet vil gjøre

Fornøyd med resultatet — Anders vil bli en veldig god leder av NSO. Vi hadde et luksusproblem med å ha to gode lederkandidater, men jeg er veldig fornøyd med at Anders trakk det lengste strået. NSO vil nyte godt av hans erfaringer og ekspertise. Samtidig vil jeg gi mye honør til Gabrielle, som sørget for en intens og jevn valgkamp. Hun kunne også gått inn og blitt en god leder, sier Haugen. Fagerström har allerede spurt ut NSO-lederen, og er klar for å rette agendaen i NSO i SBIOs retning. Han mener likevel det ble et godt utfall på landsmøtet. — Ut ifra det jeg spurte han

om, hva slags syn han hadde på stipend på skolepenger etc så skulle jeg gjerne sett at han prioriterte litt flere saker for oss på private skoler, men majoriteten er jo voffentlige skoler, så forstår situasjonen hans. Det ble stående med det synet på den saken videre, men det er noe vi skal jobbe videre med! Jeg tror det ligger an til å bli en interessant periode, mener Fagerström. — Jeg synes det ble et godt utfall og det var jo til tider en del drama og uro om hvem som skulle bli den endelige AU lederen, men det ble et godt resultat. Alt i alt så tror jeg Anders vil gjøre en god jobb, men i år så var det to veldig gode kandidater så det ville blitt en godt AU uansett utfall, legger Fagerström til. iselin.rosvold@inside24.no

10 NYHETER

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08.APrIL 2014

Kjønnsbalanse, omstillingsprosess og statsbudsjett

Norges nye studentleder er 27 år, romsdaling og studerer ved Høgskolen i Bergen. EMIL GJERDE ENGEBRETSEN TØNSBERG

NSIDE var tilstede på landsmøtet til Norsk Studentorganisasjon (NSO) og fikk et av de første intervjuene med Langset, som overtar som leder 1. juli. Med seg får han fem personer, som til sammen utgjør et arbeidsutvalg. Disse skal jobbe med å gjøre hverdagen til studenter bedre. — Jeg synes at det er en fantastisk kompetent gjeng, som jeg ser veldig frem til å jobbe med. Og det er en ære å få lov til å være leder for så dyktige folk.

Omstillingsprosess må til Når arbeidsutvalget ble valgt, ble det gjort ved preferansevalg. Dette innrømmer Langset at alltid er utfordrende, og er åpen for å se på alternativer for hvordan Norges studentledelse velges i framtiden. — Vi landet på en løsning som jeg tror vil være veldig god for organisasjonen, og så kan vi diskutere om denne kunne vært gjort enda bedre. Nå skal vi gjennom en omstillingsprosess i NSO, og da er valgordningen en av de tingene vi må se på. Vervet som leder, innebærer at han må flytte til Oslo og jobbe med studentpolitikk på heltid i ett år, sammen med

resten av arbeidsutvalget. Han er klar på hvordan de skal starte. — Vi skal bruke skikkelig god tid på å bli godt kjent, finne gode rutiner for hvordan vi skal jobbe, hva vi er gode på, og ikke gode på. I tillegg skal vi bygge kompetanse så vi er klare til å overta når Ola og gjengen går av. Etterhvert skal vi druse på med politikk. Vil ha mange kandidater av begge kjønn Selv om det kun ble valgt inn én jente for andre året på rad, er han sikker på at dette også blir et bra arbeidsutvalg. Han forklarer at NSO har mål om en viss kjønnsbalanse, noe det har vært i de tre første arbeidsutvalgene. Det er i år og det kommende året at dette ikke har blitt oppnådd. — Jeg tror ikke det blir et problem i påtroppende arbeidsutvalg, men det er en problemstilling som vi skal være oppmerksomme på og ta veldig alvorlig. Vi har det som et mål og vi må se på hvordan vi kan legge til rette for at det skal være naturlig å stille med mange kandidater fra begge kjønn, slik at landsmøtet kan gjøre et best mulig valg. Langset vil heller ikke si til INSIDE hva han mener må til for å rette opp den skjeve kjønnsbalansen i arbeidsutvalget, men lover at det er noe de vil se på når de starter i juli. — Vi må se på at vi bruker rollemodeller av begge kjønn

NYVALGT. En glad Anders Kvernmo Langset som akkurat har blitt valgt som leder i NSO. Foto: Didrik Skodje

for organisasjonen og at vi har rekrutteringsordninger som legger til rette for at begge kjønn skal kunne trives som tillitsvalgte i NSO. Det tror jeg vi har, men vi kan sikkert bli enda bedre. Valgsystemet skapte problemer Romsdalingen avviser at det kan være en mentalitet blant representantene på landsmøtet som gjør at de foretrekker menn fremfor kvinner. Han forklarer med det delvis innviklede valgsystemet, og at en kvinne som ble valgt, trakk seg. — Jeg tror på ingen måte at landsmøtet har en slik mentalitet. Det som skjedde var at landsmøtet valgte inn to personer til samme verv. Vi hadde en fin runde der vi diskuterte om det var aktuelt å stille til andre verv, noe det ikke var. 26-åringen understreker at både menn og kvinner i NSO har god nok kompetanse til å jobbe på fulltid med studentpolitikk i ett år. — Vi har utrolig mange dyktige jenter og gutter i NSO, så det er ikke det det står på.

Anders Kvernmo Langset, leder NSO

Godt politisk klima for studentpolitikk Av politiske begivenheter trekker han frem statsbudsjettet som den viktigste til høsten. Det legges frem forslag i august og han er krystallklar på hva som er øverst på ønskelisten.

Det er det sittende arbeidsutvalget og leder Ola Magnussen Rydje som har ansvar for å påvirke forslaget som legges frem i august. De har derfor et stort ansvar for at det allerede da er så «studentvennlig» som mulig. Til tross for dette er det ikke aktuelt å skylde på Rydje & Co hvis

NSOS ARBEIDSUTVALG 2014/15. Sondre Jahr Nygaard, Helge Schwitters, Alexander Løtvedt, Anders Kvernmo Langset, Kristian Myhre og Therese Eia Lerøen. Foto: Karsten Werner Nielsen/NSO

– Vi kjemper knallhardt i hele NSO for at vi skal få vesentlig flere studentboliger og en bedre studiefinansiering. Det kommer viktige saker på løpende bånd utover høsten.

mange dyktige det er ikke det det står på

det kommer gode nyheter. — Det kan jeg absolutt ikke. Når regjeringen legger frem sitt forslag kan vi kommentere det, og samtidig bruke støttepartier på stortinget. Det er jo mindretallsregjering og et politisk klima for å forhandle om budsjettet når det blir lagt frem som forslag for stortinget. Han gleder seg også til å samarbeide med Norges virkelige studentsjef, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. – Jeg ser veldig frem til å samarbeide med Torbjørn. Jeg synes han er dyktig og at han har klart å starte mange spennende debatter. NSO har lyst til å være en sparringspartner for kunnskapsministeren og jeg har tro på at vi kan ha en god og konstruktiv tone. emil.engebretsen@inside24.no

NYHETER 11

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08.APrIL 2014

INGEN ISFRONT. Torbjørn Røe Isaksen diskuterer bygging av studentboliger med styrekeder i SiO, Magnus Nystrand. Foto: Didrik Skodje

Vil rydde opp i byråkratiet Under landsmøtet til Norsk Studentorganisasjon (NSO) 28.-30. mars, røpte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, hva som vil være den neste, store kampsaken studentene kan få viljen sin i. EMIL GJERDE ENGEBRETSEN TØNSBERG/OSLO

nder landsmøtet fikk INSIDE høre hva kunnskapsministeren svarte når styrelederen i Studentsamskipnaden i Oslo & Akershus (SiO), Magnus Nystrand, sa hvilke saker de ønsket velvilje fra hos kunnskapsministeren fremover. — Torbjørn snakker mye om at det er studentboliger som er viktig, og vi er glade for at kunnskapsdepartementet signaliserer måten man gir tilskudd på, og ser på om man kan gjøre det mer rasjonelt

og langsiktig. Det er vi glade for. Og vil selvfølgelig at det kommer flere studentboliger, forklarer Nystrand. En endring i tilskuddsordningen til bygging av studentboliger og forenklede byråkratiske prosesser, vil føre til at tiden fra det blir bestemt at det skal bygges og frem til boligene blir ferdig, kortes ned. Dermed kan boligkravet om 3000 nye studentboliger, potensielt realiseres raskere. - Merker at man har fått en ny regjering Røe Isaksen vil ikke gi noe eksakt tidspunkt for når det blir mindre byråkrati rundt bygging av studentboliger, men forklarer at det er satt i gang flere prosesser. — Vi må jobbe sammen med Kommunaldepartementet, og vil se på om det er mulig å få flere partnerskap og samarbeid

rundt samskipnadene som ønsker å benytte private aktører. Så det er flere ting vi ser på, men utgangspunktet er rett og slett at dagens system er nok litt for tregt, litt for byråkratisk og skaper unødige forsinkelser. Når INSIDE spør om endringene vil skje i 2014, forteller kunnskapsministeren at Kunnskapsdepartementet og Kommunaldepartementet må møtes. Sistnevnte har ansvaret for det byggetekniske og møter også studentsamskipnadene i denne saken. — Nøyaktig når, tør jeg ikke si, men at vi er en regjering som vil rydde opp i byråkratiet kan det ikke være noen tvil om. Nystrand svarer på Torbjørn sitt utspill at samskipnadene merker at man har fått en ny regjering, noe han synes er bra. Et skritt i riktig retning som han trekker frem, er å

legge alle prosesser under Kommunaldepartementet. Dette har allerede ført til forenkling av plan- og reguleringsprosessen. — Man ser på andre måter for at det skal bli lettere å bygge studentboliger. For eksempel at studentboligbygging blir et eget arealformål, noe vi er glade for. Samskipnaden er også en privat aktør Leder av Velferdstinget i Oslo & Akershus, Kaia Marie Rosseland, forventer at de forenkler byråkratiet så raskt som mulig og mener at det er samskipnadene som bygger studentboliger best. — Det er litt morsomt når man sier private aktører, fordi samskipnadene er private aktører som er eid av studentene, og som samarbeider med andre private aktører. Det er ikke samskipnadene som bygger boligene selv. Hvis private aktører skulle være heldige å få bygge studentboliger, sier hun de vil få en gavepakke fra regjeringen. — Det er en usunn måte å bygge studentboliger på, ved at private aktører får tilskudd fra staten for å bygge studentboliger, når de kan gjøre de om til vanlige boliger etter ti år. Det må være en fantastisk forret-

ningsmodell for de som får det tilbudet, slår Rosseland fast.

Fortsatt ikke #studentminister Den kvinnelige studentlederen støtter sin mannlige kollega på spørsmålet om hun også merker at det har skjedd et regjeringsskifte. — Det som er positivt med regjeringen nå, er at den ønsker å satse på studentboliger, og de har vært veldig lydhøre for studentenes mening. Det som også er relevant for oss er at statsministeren setter psykisk helse høyt. Rosseland mener at det er et lite stykke igjen før Røe Isaksen kan gjøre seg fortjent til tittelen som #studentministeren, en kampanje velferdstinget kjørte i etterkant av regjeringsskiftet for å få mest mulig gjennomslag hos Røe Isaksen. Hun understreker også at studentene fortsatt ønsker raske resultater. — Det spørs hva han ønsker å gjøre med saken om økt tilskuddsandel og hva han klarer å få gjort. Han er i hvert fall min studentminister foreløpig akkurat nå, siden han utførte reverseringen, men før jeg setter på han en krone vil jeg se at han gjør noe med studentboligbyggingen. emil.engebretsen@inside24.no

12 NYHETER

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08.APrIL 2014

VISER TILLIT. Kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen, taler til NSO sitt landsmøte. Foto: Didrik Skodje

Voksne bør få bestemme selv Kunnskapsdepartementet reverserer vedtaket den rødgrønne regjeringen innførte i 2012, da de fjernet studentsamskipnader. EMIL GJERDE ENGEBRETSEN TØNSBERG

unnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kunngjorde gladnyheten på landsmøtet til Norsk Studentorganisasjon (NSO). Vedtaket om krav til 2/3-flertall i styrene til studentsamskipnadene, blir nemlig reversert av Kunnskapsdepartementet. — Både Frp, KrF, Venstre og vi

var imot det da det kom i 2012. Jeg mente da at det så ut som et mistillitsforslag til studentene. Det er veldig få andre deler av samfunnslivet, eller andre styrer som har den type krav på seg. I tillegg når vi i departementet har gått grundig igjennom dette, ser vi at dette ikke er det ansvarlig drift, står og faller på – da er det kun mistilliten til studentene som står igjen. Vi har lyst til å ha en tillitsbasert politikk, forklarer Isaksen. Kjempeglade for tillit Som leder i hovedstyret for Studentsamskipnaden i Oslo & Akershus (SiO), har Magnus Nystrand selv vært «offer» for

den rødgrønne regjeringen sitt vedtak. Han har ikke hatt den avgjørende dobbeltstemmen som kunne vippet viktige beslutninger i studentenes favør. — I praksis har ikke du vært like vedtaksdyktig som tidligere ledere av SiO, hvordan føles det nå? — Vi er kjempe, kjempeglade for det regjeringen nå har bestemt seg for. For at de viser tillit til studentene. Som Torbjørn var inne på, er det ikke det her som sikrer god styring av samskipnadene, det er andre ting som opplæring og kompetansebygging hos studentstyrene. Vi er veldig glade nå, for at Isak-

sen viser oss tilliten og gir studentene flertallet tilbake, forteller studentlederen entusiastisk. Viktig med kompetente styrer Endringen den rødgrønne regjeringen gjorde, førte til at det ble krevd 2/3-flertall i «alle viktige saker» i styrene i studentsamskipnadene. Det viste sterk mistillit til studentene, som frem til da hadde mulighet til å fatte flertallsvedtak over sitt eget velferdstilbud. Da endringen kom var opposisjonen enig med studentene, og nå når flertallet har snudd, endres tillitssituasjonen også. — Isaksen, hvor viktig er det at

studentene får bestemme selv? — Det er viktig. Voksne folk burde få bestemme selv i størst mulig grad. Og så må man sørge for at man også ikke dummer seg ut, da. Det er viktig at man har kompetente styrer, flinke folk og ikke bruker penger som fulle sjøfolk. Det ligger der som en forutsetning. Ikke til fornærmelse mot sjøfolk, det er ikke noe galt med dem. Men at vi trenger en statlig påført 2/3 dels krav, det behøver vi ikke. Her er det nok med vanlig flertall sånn at studentene kan styre, det er viktig prinsipp at studentene eier og styrer studentsamskipnadene, avslutter Isaksen. emil.engebretsen@inside24.no

Reg jeringen innfører blind sensur Blind sensur har vært et viktig prinsipp for studentenes rettssikkerhet og 4. april ble det endelig vedtatt i statsråd at regjeringen ønsker en felles ordning for klagesensur, hvor klage på karakterfastsetting gjennomføres som blind sensur. EMIL GJERDE ENGEBRETSEN OSLO

dag er det mulig for institusjonene selv å velge hvilken dokumentasjon som skal

følge med ved ny sensurering etter klage over karaktervedtak. De kan enten velge en ordning hvor klagesensor er orientert om opprinnelig karakter, eller en ordning hvor klagesensor ikke er kjent med denne karakteren, såkalt «blind sensur». Dette blir nå endret og blind sensur blir standarden. INSIDE skrev i februarutgaven om at BI praktiserer åpen sensur, noe lederen i SBIO, Espen Haugen uttalte seg sterkt kritisk til. - Jeg mener det er feil av BI å

ha åpen sensur. Med dette vil ikke den nye sensuren være 100 prosent nøytral, slik den burde være. Eksamenssjef ved Handelshøyskolen BI, Tine Richardsen, var veldig uenig med Haugen, og sa til INSIDE at utdanningsinstitusjonen var godt fornøyd med den eksisterende løsningen. - Ved åpen sensur får studentene mulighet til å legge ved begrunnelse for sin klage. Dersom det hadde hatt blindsensur, ville ikke studenten

blitt hørt i klageprosessen, som kan anses som et argument mot en slik ordning, sa Richardsen som svar til Haugen i februar. Vedtaket til regjeringen fører allikevel til at BI må legge om på ordningen som de er fornøyd med. Vinnerne i saken er studentene, som ifølge nestleder i Norsk Studentorganisasjon, André Almås Christiansen, får et sterkere vern rundt sine rettigheter. - Rettferdig og lik behan-

dling av klager på sensur er viktig for å ha tillit til systemet. Nå blir den beste løsningen spredd til alle institusjonene i landet. Studenter i Norge og deres rettssikkerhet blir vinnerne med dette grepet, uttalte Christiansen i en pressemelding. Det er Stortinget som endelig må vedta forslaget til regjeringen, men på grunn av deres samarbeid med Venstre og KrF vil det med stor sannsynslighet, gå gjennom. emil.engebretsen@inside2.4no

NYHETER 13

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08.APrIL 2014

DEN 13. SEIEREN. NHH har nå vunnet 13 ganger på rad, over BI Oslo i Bergensbaneløpet. Foto: Karl Myrvang

Nok et nederlag for BI-løperne Tradisjonen tro var det NHH som trakk det lengste strået og stakk av med seieren under årets Bergensbaneløp. LARS VOLDEN BERGEN

rets tap for BI er nummer 13. på rad. Åpent og inkluderende er viktige faktorer forklarer lederen for stafettkomiteen til NHH, Knut Olav Øygard. — Det som er med NHH er at det er så stor etterspørsel etter å komme i gruppene at det kan bli litt lukket, mens Bergensbaneløpet er åpent og inkluderende tilbud som treffer egentlig hvem som helst som er glad i å trene, forklarer han. Emilie Narmo løp en av kvinnestafettene for BI den siste dagen. Hun mener at

forklaringen ligger i NHH sitt forhold til hele løpet. — Jeg tror BBL er mye større her på NHH enn på BI. Så de får samlet sine beste løpere. Imens på BI har veldig mange innstillingen om at BI kommer til å tape så da er det mange av de gode som ikke gidder å være med. Det er hvert fall slik jeg har fått inntrykk av at det er, forklarer hun. Hard konkurranse Hun var selv fornøyd med egen innsats, selv om det ikke gikk veien resultatmessig, for BI-studenten. — For meg gikk det egentlig ganske dårlig, skal jeg være helt ærlig. Jeg ble veldig stiv i starten for jeg løp i oppoverbakke. Så det var utrolig tungt. Jeg var veldig fornøyd med min egen innsats, men NHH var helt overlegen. Så

Jeg er veldig fornøyd med min egen innsats, men NHH var helt overlegen Emilie Narmo, BI-løper jeg hadde jo ikke sjans sier Narmo. Likevel er det andre ting med Bergensbaneløpet som har gjort de hele til en god opplevelse. — Turen opp hit var helt fantastisk fra dag én. Bare det å se alle "ellene og utsikten var nydelig. Så har jeg aldri vært i Bergen før heller. Er ganske kul å være med hele veien. Og stemningen er kjempe bra. Fornøyd, tross tap Thomas Clifford var én av de 110 stafettløperne fra BI. Selv

om han tapte med seks sekunder var han fornøyd med egen innsats. — Det var jevnt. Jeg tapte med seks sekunder, men er fornøyd med det. Det var en sterk løper fra NHH. Han startet et og et halvt minutt foran meg så vi så aldri noe til hverandre. Clifford tar sitt første år på masteren sin på BI i Strategic management. Dette er første gang han løper Bergensbaneløpet. — Dette er første gang jeg har hatt mulighet til å delta siden jeg ikke tok bacheloren min på BI. Grunnen til at jeg valgte å bli med i år var fordi det så veldig morsomt ut. Viktig med planlegging Bergensbaneløpet handler ikke bare om de 110 stafettene, men også om løpere, supportere og funksjonærer som skal ha

transport, soveplasser og mat. Alt dette må planlegges nøye, med god kommunikasjon mellom de to handelshøyskolene. — Vi begynner jo på høsten når fadderuka er over, med treningene og så går vi allerede inn i en dialog med BI om når man skal sette et høstmøte der styrene skal møtes. I år var det i Bergen, neste år blir det i Oslo. Der setter vi målene våre for årets Bergensbaneløp, hva var dårlig i "or, og hva kan man forbedre i år. Så avslutter vi med sosial hygge, slik at man knytter bånd og får lyst til å gjøre en god jobb for den andre komiteen. Når vinteren kommer har vi et vintermøte. Da skal alt spikres og man blir knyttet enda sterkere sammen, avslutter stafettkomiteen til NHH, Knut Olav Øygard. lars.volden@inside24.no

14 ØKONOMI

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08. APrIL 2014

CBS: UNDERSKUDD PÅ 20 MILLIONER

ØKONOMI

UNDERSKUDD Styret ved Copenhagen Business School godkjente i 2011 underskuddsbudsjettering i forbindelse med en plan for aktivitetsutvidelse. Beslutningen innebærer at egenkapitalen har blitt benyttet til å finansiere

Økonomiredaktør: Ajanthan Christopher post@inside24.no

utvidelsen som følge av at den statlige bevilgningen ikke strakk til. I 2013 resulterte dette dermed i et underskudd på 20 millioner danske kroner. Satsingen har blant annet resultert i flere fulltidsansatte og 45 nye doktorgradstipendiat.

Slik får du mer ut av sparingen Det finnes forskjellige måter å spare på til ulike formål. Man kan spare til mobil, leilighet, bil eller kanskje bolig. En heltidsstudent med et stramt budsjett, sliter gjerne med å spare effektivt. AJANTHAN CHRISTOPHER OSLO

-F

or de fleste er tradisjonell banksparing det beste ved et snarlig bilkjøp. Selv om den årlige avkastningen ikke er veldig høy, så er det en 100 prosent sikker spareform som gjør lettere å planlegge bilkjøpet, sier fagsjef for Finans Norge, Rolf Mæhle. Samtidig legger han til at folk som har boliglån, også kalt rammelån, bør nedbetale ekstra på lånet, for så å øke dette igjen når bilkjøpet er aktuelt. Langsiktig sparing Når det gjelder sparing med et mer langsiktig perspektiv som bolig, mener Mæhle BSU er et godt alternativt. I tillegg gir BSU skattefradrag. Når den ordinære BSU-kontoen er full, har enkelte banker også BSU 2.0 med like høy rente som ordinær BSU, men uten skattefradrag. — Du kan vurdere å plassere noe av boligsparingen i et bredt aksjefond, dersom det er forventet å bruke fem år, eller mer. Jo nærmere tidspunktet for boligkjøp kommer, jo mindre bør avsettes til fondssparing, og mer til sikker banksparing, legger han til. Renters rente — Selv små beløp kan gi en god sparekapital på sikt, om du starter tidlig, sier Mæhle. Han forklarer at det er en kombinasjon av lang sparehorisont med mange små sparebeløp, og renters rente-effekten, som gjør at du får opptjente renter. Dette kan lønne seg når du senere ønsker å ta opp et lån. — For en bank som skal vurdere

STUDENTBUDSJETT. Karl Oscar Strøm mener man må være bevvist på eget forbruk. Foto: Pressebilde Nornetbloggen.no

deg som en potensiell lånekunde, vil evne og vilje til sparing telle svært positivt, selv om beløpet du har spart opp ikke er veldig stort. - Løp og spar, sier Mæhle avslutningsvis. Lav eller ingen risiko — Når man sparer til noe med kort tidshorisont, er det mest fornuftig å plassere pengene i noe med lav eller ingen risiko. Det er fordi du er avhengig av at pengene er likvide, og da er det ikke så lurt å risikere at pengene må tas ut i en nedgangsperiode, sier Marie Helvik Roll, ungdomsøkonom i Nordea. Hun viser til produktet «Bufferspar konto», som gir 3 prosent rente uansett innskudd. — Dette er en meget god rente i dagens marked. Et eksempel på lav risiko kan være pengemarkedsfond, hvor du investerer bare i utlån til banker og kredittinstitusjoner, som anses som lavrisiko produkt, legger Roll til. Trygt og godt — Det viktigste er at pengene er plassert trygt og godt, men

UTFORDRING. Marie Helvik Roll mener det er en utfordring å spare med stramt budsjett. Foto: Privat

det er klart at man ønsker god avkastning på pengene i tillegg, kommenterer Roll. Hun mener at man bør spare på samme måte som sparing til kortsiktig. — BSU er selvfølgelig viktig å fylle opp først, og deretter spare i andre produkter hvis BSU blir full, legger Roll til. Stramt studentbudsjett — Sparing blir en utfordring for en student med stramt studentbudsjett, sier Roll. Hun tror likevel at det er mulighet for å kunne spare litt hver måned, men det handler om prioriteringer. — Prioriterer du den siste ølen på by`n, eller klarer du å sette de kronene inn på en høyrentekonto? Du trenger ikke å la vær å gå ut og ha det gøy, men du kan begrense deg med at du dropper den siste ølen, legger Roll til. Hun referer til et produkt kalt mikrospar, som gjør det mulig å spare ved at man har et fast beløp som blir trukket hver gang man drar bankkortet. Dette kan være aktuelt for de som har problemer med å spare. — Det er lurt å sette av noen kroner hver dag, føyer hun til.

FOND. Rolf Mæhle foreslår et bredt aksjefond ved langsiktig sparing. Foto: Pressebilde

Sikker spareform Karl Oscar Strøm er spare- og investeringsøkonom i Nordnet. Han forklarer at banksparingen er det tradisjonelle svaret til et slikt tidshorisont, men skal pengene stå inne i en periode lenger enn noen måneder, er høyrentefond et godt alternativ. — Om man har et klart formål for bruk av pengene i relativt nært tid, bør man spare i en sikker spareform, sier Strøm. Tidshorisonten bestemmer — Har man en skattbar inntekt i studietiden, er det få spareformer som slår BSU. I alle fall inntil den beløpsgrensen er fylt opp, kommenterer Strøm. Han mener at man burde stille seg et spørsmål til sparingen. — Hvis det er lenge til boligkjøp, spar i aksjefond. Men er

TIpS TIl SpARINg ■ Planlegg innkjøpene godt ■ Ha motiverende spareformål ■ Spar i BSU hvis du har skattbar inntekt ■ Bestill en time med rådgiver om plasseringsråd ■ Undersøk med banken om de har alternative spareformer det ikke lenge igjen, spar i høyrentefond, sier Strøm. Han forteller at det er mange som har spart mye på et stramt budsjett. — Det handler om å være bevisst på forbruk. For eksempel trenger man ikke å kjøpe vann på flaske til 30 kr halvliteren, når det samme vannet er gratis i springen, sier han. ajanthan.christopher@inside24.no

ØKONOMI 15

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08. APrIL 2014

VURDERER FINANSIERING AV HØYERE UTDANNING

78 MILLIONER TIL FORSKNING

POLITIKK Solberg-regjeringen har satt i gang flere prosesser i høyere utdanning, og lovet to nye meldinger. Til høsten kommer langtidsmelding om forskning og høyere utdanning. I 2015 kommer en stortingsmelding om strukturen i høyere utdanning, og før påske blir mandatet og sammensetningen av ekspertgruppen som skal se på dagens

KULTUR OG MEDIA Forskningsrådet etablerer et forskningsprogram om kultur- og mediesektoren på oppdrag fra Kulturdepartementet. Programmet skal gi ny kunnskap om kulturlivets og medienes samfunnsrolle og deres økonomiske og teknologiske betingelser. Programmet er plan-

finansieringsordning offentlig. — Gruppen kommer til å ha en høy grad av kompetanse også innen høyere utdanning, men jeg kan varsle allerede nå at det blir mange eksterne blikk i gruppen, sa Røe Isaksen på frokostmøtet til Unio, hovedorganisasjonen for universitets- og høgskoleutdannede, sa han til Uniform.no, UiO sin nettavis.

Er du Norges nye #finanstalent? Vi er på jakt etter talenter blant våre studentmedlemmer. Ta et bilde som viser oss hvilket spennende finanstalent som bor i deg. Tag med #finanstalent på Instagram innen 1.juni, så er du med i konkurransen om et stipend på 30.000 kr! Legg også inn tekst om hvordan du vil bruke stipendet. Få mer info og se bidragene på facebook.com/finansforbundetstudent Ikke medlem? Tegn medlemskap på finansforbundet.no

lagt med en ramme på 78 millioner kroner over fem år. I oppdragsbrevet legger departementet vekt på at programmet skal være kultur- og mediepolitisk relevant. Det skal styrke kunnskapsgrunnlaget for politikkutvikling, forvaltning og kultur- og mediefeltenes aktører.

16 ØKONOMI

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08.APrIL 2014

EFFEKTIVISERING. - Med DigiEx vil vi få bukt med forsinket sensur, sier rektor ved Handelshøyskolen BI, Tom Colbjørnsen. Foto: Arkivfoto

Investerer 45 millioner på digitale eksamener Handelshøyskolen BI reinvesterer overskuddet fra 2013 i digitalisering av skolens eksamens – og sensurprosess. ELI STOKKE HARSTAD OSLO

igiEx, et ledd i BIs nye digitale storsatsning, skal forenkle eksamens – og sensurprosessen, både for BIstudentene og foreleserne. Målet er at samtlige eksamensformer på BI skal bli heldigitalisert. — Vår ambisjon er at 50 prosent av alle eksamener skal digitaliseres innen 1. august 2014, sier Tom Colbjørnsen, rektor ved Handelshøyskolen BI. Det er anslått at 90 millioner kroner vil bli brukt på BIs storsatsning, noe som medfører at BI blir en fulldigitalisert skole, en e-campus. Dette skal skille BI fra andre tilsvarende høgskoler og universitet, både nasjonalt og internasjonalt.

Årsoverskuddet ved Handelshøyskolen BI blir investert i digitaliseringen. DigiEx, digitalisering av eksamens og sensurprosesser, ble startet i 2012, og første digitale eksamen ble gjennomført våren 2013. — Tilbakemeldingene fra studentene har vært svært positive, og allerede denne våren vil et stort antall innleveringsoppgaver sensureres gjennom BIs digitale sensurløsning. I 2013 investerte BI 73 millioner kroner i digitaliseringen. — Dette resulterer i at alle eksamener som besvares uten tilsyn denne våren (hjemme – og gruppeeksamener) leveres digitalt. I tillegg vil 70 prosent av alle eksamenene som gjennomføres på BI, sensureres og «etterbehandles» i DigiEx, Uvant med kladdeark Colbjørnsen forklarer at de

senere årene har BI erfart at det tradisjonelle kladdearket og oppgavedisposisjonen er uvante arbeidsformer for unge studenter. — Målet med DigiEx er å sørge for en mest mulig sikker og effektiv eksamensprosess, som skal støtte opp under en eksamens – og læringsform for fremtiden. Colbjørnsen forklarer at dette skal forenkle oppgavene til alle som er involvert i prosessen, fra oppgaveproduksjon til karakterbegrunnelser. Slutt på forsinkelser — Denne eksamensformen vil gjøre at studentene bruker PC ved gjennomføring av eksamen, og at ut – og innlevering vil skje på samme sted. Colbjørnsen opplyser at studentene vil få en elektronisk kopi av alle sine eksamensbesvarelser lagret på BIs studentportal @BI. — Sensuren vil dessuten bli

mer effektiv, og vi vil få bukt med forsinket sensur. Førstemann ut Colbjørnsen forteller at BI ønsker å være i førersetet blant utdanningsinstitusjonene i Norge, men også internasjonalt, når det gjelder digitale eksamener. — Dette er et unikt prosjekt som det forventes at andre utdanningsinstitusjoner vil fatte stor interesse for, når løsningen er på plass. Colbjørnsen opplyser at det fortsatt er for tidlig å si noe om hvor mye BI vil spare på DigiEx. — DigiEx handler ikke primært om å redusere kostnader, men om mer hensiktsmessige og raskere måter å gjennomføre eksamener på. Bedre bunnlinje i 2013 BI kan skilte med en bunnlinje på 73 millioner kroner i 2013, en økning på 6.6 millioner fra 2012. Også et stort student-

HANDElSHøySKOlEN BI tall i 1000

2013

2012

1395,1

1350,2

132,9

opptak høsten 2013 gjorde at det klirret ekstra godt i kassaapparatet til BI. Inntektene fra studieavgiftene ble 1051.3 milliarder kroner, et hopp på 30.2 millioner fra 2012. — BI har de siste årene opplevd et stort studentvolum, noe som har gitt gode økonomiske muligheter til å styrke faglig stab og sikre et godt læringsmiljø for våre studenter, sier rektoren. Han forteller at "orårets overskudd skal brukes til å styrke faglige ressurser. — Undervisning og digitalisering skal kobles tettere sammen og relasjoner med næringslivet og utlandet skal bygges ytterligere ut. eli.s.harstad@inside24.no

ANNONSE 17

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08.APrIL 2014

INSIDE SøKER:

INSIDE er Norges største studentaviser, som har landsdekkende opplag. Vi er et aksjeselskap drevet av studenter på frivillig basis. Vi er nå i en spennende periode, hvor vi trenger løsningsorienterte, engasjerte og kreative medarbeidere.

øKONOMIANSVARlIg Arbeidsoppgavene er hovedsakelig budsjettering og økonomikontroll for vårt AS. Du vil jobbe kontinuerlig med cashflow, og å gi utfyllende tilbakemeldinger til resten av administrasjonen. Ønskelige kvalifikasjoner for stillingen er struktur, god sans for økonomi, engasjement og lysten til å være del av et ambisiøst team.

FORRETNINgSUTVIKlER Som forretningsutvikler i INSIDE vil du ha ansvaret for avtaler og opprettholde dialog med samarbeidspartnere. Det innebærer hovedsakelig distribusjon og markedsføring av avisen. Du vil være med på prosjekter som jobber mot å nå INSIDE’s mål det kommende året. Vi ønsker en person som er kreativ, løsningsorientert og målrettet.

SEND SøKNAD Og CV MERKET MED HVIlKEN STIllINg DU SøKER pÅ TIl daglig.leder@inside24.no

FRIST: 22.ApRIl

18 ØKONOMI

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08. APrIL 2014

FÅ SOM SJEKKER. ..og enda færre gjør endringer på selvangivelsen. Illustrasjonsfoto: Ingunn Straalberg

Dette må du sjekke i selvangivelsen Til tross for alle fradragsmuav oss å ikke gjøre noen endringer. Her er sjekklisten over fradragsmulighetene. ISELIN ROSVOLD OSLO

april ble selvangivelsen tilgjengelig for 3,7 millioner nordmenn på altinn.no, og de resterende fikk den tilsendt samme dag via posten. De fleste av oss gjør ingen endringer, og i følge skatteetaten er det en del som ikke sjekker den i det hele tatt. Skattedirektør Hans Christian Holte, mener det er viktig å betale riktig skattebeløp, og oppfordrer alle til å se over selvangivelsen innen fristen. — Det er viktig at folk ikke betaler for mye skatt. Vi oppfordrer alle til å sjekke at opplysningene i selvangivelsen

Det er viktig at folk ikke betaler for mye i skatt Hans Christian Holte, skattedirektør

er fullstendige og korrekte, og til å føre opp eventuelle beløp som ikke er med. Du må spesielt huske på å inkludere fradragene som du kan ha rett på, Holte. Fradragsrett Du kan ha krav på å trekke fra visse utgifter på skatten. Disse kalles fradrag, og du krever dem i selvangivelsen. Noen er forhåndsutfylte, andre må du føre opp selv. På skatteetaten. no er det elektroniske kalkulatorer og lett tilgjengelig veiledning som hjelper folk å finne de rette fradragene. I år, har Skatteetaten laget flere enkle hjelpemidler for å sikre at folk ikke betaler for mye skatt. — Vi får mange spørsmål om regelverket for reising og pendlerfradrag. Derfor lanserer vi i år en elektronisk pendlerveiviser og -kalkulator, samt en reisefradragskalkulator. I tillegg lanserte vi i "or en fradragsveileder. Dette skal hjelpe folk til å finne ut av hva de har krav på i fradrag slik at de betaler riktig skattesum, sier Holte. Elektronisk kommunikasjon Fristen for å levere selvangivelsen er 30. april. Skatteetaten

ønsker at de som har endringer leverer elektronisk. Regjeringen har besluttet at digital kommunikasjon med det offentlige skal være hovedregelen. Derfor vil alle få selvangivelsen elektronisk fra og med neste år, hvis ikke du aktivt ber om å få den skriftelig. — Neste år går vi inn for å utvide dette til å gjelde alle nordmenn som ikke selv aktivt ber om å få selvangivelsen på papir. Det betyr at vi legger opp til at dette er det siste året flertallet av befolkningen får selvangivelsen på papir. De som leverer selvangivelsen på papir kan ikke vente å få skatteoppgjør i juni i år, men tidligst i august, sier Holte. Her er et utvalg av fradragene du kan ha rett på: ■ Gjeldsrenter: Du får vanligvis fradrag for alle renter du har betalt på dine lån i løpet av inntektsåret. Du får igjen 28 prosent av det du har betalt av renter i 2013. Gjeldsrenter føres i post 3.3.1 i selvangivelsen. Denne posten skal være forhåndsutfylt med renter og fradragsberettigede kostnader som du har betalt til banken. Pass på at det er riktig og om du har private lån

og renter, kan dette også føres opp. ■ Boligsparing for ungdom (BSU): Hvis du har innbetalt sparebeløp på BSU-kontoen din, har du krav på fradrag i skatten med en viss prosent av innbetalt beløp. BSU-fradraget gis til og med det året du fyller 33 år. For at du skal ha krav på fradraget, må banken din ha meldt til Skatteetaten at du faktisk har satt inn penger før utgangen av året. ■ Fradrag for kostnader til doktorgrad: Når du tar doktorgrad, har du rett på fradrag for utgifter i forbindelse med trykking, reising og doktorgradsmiddag. ■ Reisefradrag for reiser mellom hjem og fast arbeid: Du får fradrag for kostnader til reiser mellom hjem og fast arbeid som overstiger 13 950 kroner. Uavhengig av hvordan du reiser til jobb, kan du få fradrag for reisen. Dette gjelder uansett om du kjører selv, sitter på med andre, har firmabil eller kjører kollektivt. Reiseavstanden beregnes ut fra korteste strekning langs bilvei eller med rutegående transport, bortsett fra fly. ■ Gaver til frivillige organisasjoner: Du kan få

fradrag i skattepliktig inntekt for pengegaver til visse frivillige organisasjoner og tros- og livssynssamfunn. Disse inkluderer blant annet Miljøstiftelsen Bellona, Norsk Folkehjelp og Redd Barna. ■ Pendler: Har du hatt en sommerjobb i 2013, hvorav du har pendlet, kan du ha krav på fradrag for dine merutgifter til kost, losji og reiser til og fra pendlerboligen. Det er imidlertidig en del vilkår som må oppfylles for å få dette fradraget. Blant annet må du være lønnstaker og overnatte borte på grunn av jobb. ■ Foreldrefradrag: Som forelder eller foresatt har du krav på fradrag for dokumenterte utgifter til pass og stell av barn som du bor sammen med, i en alder av 11 år eller yngre. ■ Særfradrag for uførhet: Mottar du uførepensjon etter folketrygdloven eller andre eventuelle lover, fordi ervervsevnen din er nedsatt med mindre enn 2/3, har du krav på et halvt særfradrag. Særfradrag gis imidlertid ikke dersom du samtidig mottar arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. iselin.rosvold@inside24.no

ØKONOMI 19

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08. APrIL 2014

Tiltak mot arbeidsledighet Rekordhøy arbeidsledighet i Europa de siste årene, er grunnen til utformingen av den nye stipendordningen Erasmus+. Programmet retter seg mot alle utdanningsnivå, og er verdens største utdanningsprogram. SILJE FREDRIKSTAD ISELIN ROSVOLD OSLO

runnet rekordhøy arbeidsledighet i Europa de siste årene, satser EU stort på den nye stipendordningen, Erasmus+. Programmet samler utdanning, ungdom og idrett til et integrert program som lanseres på operaen i Oslo 23. mai. Alf Rasmussen, dirketør i Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), forteller at de jobber for å få flest mulig til å bruke stipendordningen og bli mer kjent med Europa. – Vi drar på seminarer og lærer opp institusjoner, slik at de kan ta av seg det praktiske. Ordningen støtter i tillegg til opphold på teoretiske skoler, også praksisopphold i andre land. Det er stor europeisk satsing på programmet. Budsjettet blir økt med hele 40 prosent sammenlignet med

forrige periodes programmer, sier Rasmussen. Kobling til arbeidslivet Noen av de mest sentrale satsningsområdene til programmet, er koblingen mellom utdanning og arbeidsliv. Dette kommer av at arbeidsledigheten spesielt har rammet de unge. Rapporter fra Europakommisjonen viser at nærmere seks millioner unge i EU-land står uten arbeid, samtidig som over to millioner stillinger er ubesatte. Dette viser et vidt gap mellom utdanningen og hvilke ferdigheter som etterspørres i arbeidsmarkedet. Erasmus+ skal bidra til at flere opparbeider seg kompetansen de faktisk har behov for gjennom studier og opplæring, mener Rasmussen. Gjennom stipendordningen vil fler enn fire millioner personer motta støtte til utdanning, opplæring, praksis eller frivillig arbeid i utlandet. En målsetting er å fordoble antall personer som får støtte gjennom programmet innen 2020. Varierende sum Utvekslingsstudenten

fra

STIPEND. Som tysk utvekslingsstudent i Norge får Nikol Toteva stipend fra Erasmus. Foto: Ingunn Straalberg

Tyskland, Nikol Toteva, studerer buisness and administration på Handelshøyskolen BI, og mottar 150 Euro i måneden i Erasmusstipend. Hun forteller at hvor mye studentene får i stipend, kommer an på både hvilket land de kommer fra, og hvor populært studiestedet er. – Det er mye informasjon rundt stipendet og det var ingen søkeprosess for å få det. Da ble jeg godatt av skolen,

fikk jeg automatisk stipend, forteller Toteva, og fortsetter: – Studenter som utveksler fra Tyskland får mindre i stipend I forhold til mange andre land i Europa, men mengden stipend kommer også an på hvor populært landet er. Land sør i Europa er mer populære å studere i enn Skandinavia, jeg hadde derfor fått mindre i stipend hvis jeg for eksempel hadde valgt Spania,

forteller Toteva. Hun mener at stipendordningen ikke var en faktor i hennes avgjørelse om å dra på utveksling, men tror det er en påvirkende faktor for mange andre studenter. – Jeg ønsket å dra på utveksling uansett, men tror det er lettere for folk å velge å studere i utlandet når det finnes en slik stipendordning. post@inside24.no

NYDALEN STUDENTHUS 80 NYE STUDENTHYBLER KLARE 1. APRIL! VÆR RASK SØK NÅ!

180 GRADERS UTSIKT - EGEN BALKONG - RETT VED BI - KORT TIL T-BANE OG BUSS - SOSIALT

UNIK MULIGHET FOR OSLOSTUDENTER! Nydalen studenthus er klar for innflyttning 1. april. Her bor du sentralt og med flott utsikt over byen. Hybel (13 m²) koster 3 300,- per md. + strøm.

Søk om studentbolig på www.sio.no - Se også bilder på www.facebook.com/sioinfo

20 ØKONOMI

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08.APrIL 2014

CBS OM INTERNASJONAL RANGERING:

Dårlige kvalitetsmål Copenhagen Business Schools egen akkrediteringsdirektør, Ole Stenvinkel Nilsson, mener ikke internasjonale rangeringer sier noe om handelshøyskolenes kvalitet og etterlyser større fokus på akkrediteringer. HANS IVER ODENRUD KØBENHAVN

-R

angeringene er en viktig grunn til at vi valgte å fortsette studiene ved Copenhagen Business School (CBS). Mens BI og NHH er svært kjente i Norge, er det mer avgjørende for studenter i utlandet at skolen er høyt rangert, spesielt hvis potensielle arbeidsgivere ikke kjenner til skolen. Det sier de tidligere BI-studentene Alexander Sooksri og Bendik Glenna Ruud i møte med Studentavisen INSIDE, innimellom karakteristiske gamle sykler og studenter, på CBS’ hovedbase, Solbjerg Plads, på Frederiksberg i København. Men på tross av tiltrekningskraften CBS’ rangering hadde på de to norske studentene, og selv om BI-rektor Tom Colbjørnsen flere ganger har uttrykt ambisjoner om å løfte Handelshøyskolen BI på listen over Europas beste handelshøyskoler, er det langt i fra alle som snakker like entusiastisk om rangeringene. — CBS prioriterer ikke rangeringene spesielt høyt siden de kun viser en svært begrenset del av virkeligheten. Vi har mye mer troen på ver-

FORETREKKER AKKREDITERINGER. CBS-direktør, Ole Stenvinkel Nilsson mener rangeringer er dårlige kvalitetsmål. Foto: CBS Observer

dien av akkrediteringer, sier akkrediteringsdirektør, Ole Stenvinkel Nilsson ved CBS til INSIDE, i forbindelse med at CBS’ årsrapport for 2013 nylig ble offentliggjort.

Danmark fortsatt «best» Grafen gir en oversikt over Copenhagen Business School (CBS) og Handelshøyskolen BIs plasseringer i Financial Times rangering over Europas beste Handelshøyskoler fra 2008 til 2013. 20

25 30

35 40

34 37

44 50

65 70

72 2008

2009

2010

2011

2012

2013

Kilde: Financial Times / Grafikk: Didrik Skodje, Studentavisen Inside

BI tar innpå CBS Årsrapporten viser blant annet at CBS’ utdannelser er mer populære enn noensinne og at skolens internasjonaliseringsfokus fortsetter, gjennom blant annet av at ansettelser av utenlandske forskere økte med 30 prosent i 2013. I tillegg kommer det også frem at CBS på de internasjonale rangeringenes kanskje mest prestisjetunge kåring, Financial Times’ «European Business School Ranking», har vært relativt stillestående plasseringsmessig, spesielt de tre siste årene (se grafikk). Siden 2011 har CBS klatret seks plasser, mens Handelshøyskolen BI i samme periode

har bykset 26 plasser. Om BIs rangeringsfremgang fortsetter, med gjennomsnittlige opprykk på nesten ni plasser i året siden 2011, vil BI kun være et par-tre plasser bak CBS når Financial Times gjør opp regnskapet for Europas beste handelshøyskoler i 2014. Det skjer i desember. Av akkrediteringer innehar

FAKTA Rangeringer skiller seg fra akkrediteringer ved at institusjonen vurderes opp mot andre deltakere basert på et sett med måleindikatorer. Indikatorene knytter seg til karakteristika ved skolenes tidligere studenter, utdanningsprogram og institusjonen generelt. For Financial Times-rankingen er lønnen

til skolens alumnier en av de viktigste indikatorene. Mens rangeringene typisk offentliggjøres årlig, blir skoler vanligvis akkreditert for flere år. Akkrediteringsprosessene er også ofte mer langtekkelige enn prosessene for rangeringer. Kilde: Handelshøyskolen BI/ Financial Times

både CBS og Handelshøyskolen BI den generelle kvalitetsakkrediteringen EQUIS og etterutdannelsesakkrediteringen AMBA. CBS er i tillegg akkreditert av AACSB, og er dermed en såkalt «Triple Crown»-skole. INSIDE har tidligere skrevet at BI i januar hadde besøk av komiteen som AACSB har oppnevnt, og det er ventet at styret i AACSB vil fatte et vedtak før sommeren, dermed kan også BI bli en «Triple Crown»-skole innen vårsemesteret avrundes. Skeptisk til rangeringer Stenvinkel Nilson har gjennom CBS’ egen nettavis, CBS Observer, i flere år vært svært skeptisk til internasjonale rangeringer. Til avisen har han tidligere

ØKONOMI 21

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08. APrIL 2014

RANGERING FOR ARBEIDSGIVERE. CBS-studentene Alexander Sooksri (t.v) og Bendik Glenna Ruud mener rangeringene er viktige, spesielt for norske studenter i utlandet. Her er de foran CBS’ hovedinngang i København. Foto: Hans Iver Odenrud

uttalt at rangeringene egner seg som markeringer for politikere og offentligheten, men ved spørsmål om rangeringene sier noe reelt om utdanningsinstitusjonens, eller forskningens kvalitet, svarer han følgende:

— Overhodet ingen. Han legger likevel til at høyt rangerte skoler kan tiltrekke seg flere internasjonale studenter, men presiseres at det er akkrediteringene, og ikke rangeringene, som er i fokus i København.

CBS prioriterer ikke rangeringene spesielt høyt

Ole Steinsvinkel Nilsson, akkrediteringsdirektør ved CBS

— En mer internasjonal skole Masterstudentene Sooksri og Glenna Ruud, som på BI studerte henholdsvis bachelor i business administration og tre år på siviløkonomstudiet, mener spesielt CBS utmerker seg som en mer internasjonal

skole enn BI, men legger til at rangeringene ikke nødvendigvis gir et godt nok bilde. — Det er absolutt grunn til å stille spørsmål ved hvor godt skolenes kvalitet kommer frem i rangeringene, avslutter de. hans.odenrud@inside24.no

Rangeringene får langt mer oppmerksomhet — Akkrediteringer er nok viktigere for kvaliteten enn Financial Times (FT) - rangeringen, men FT er på sin side viktigere for vårt renomme i samfunnsog næringsliv. Rangeringene får langt mer oppmerksomhet. BI er i renomme - bransjen, og vi kommer derfor ikke utenom FT - rangeringen, uansett hva vi måtte mene om den, sier Tom

Colbjørnsen, rektor ved Handelshøyskolen BI. Han vil ikke kalle FT-rangeringen for et dårlig kvalitetsmål, men han mener den er ufullstendig. Akkrediteringene gir et mer komplett bilde av utdanningskvaliteten og læringsmiljøet, mens rangeringene, og spesielt FT-rangeringen, måler særlig godt hvordan studentene

gjør det i arbeidslivet, ifølge Colbjørnsen. BI har i løpet av de siste årene klatret vesentlig hurtigere enn CBS på FT-rangeringen, men BI-rektoren vil ikke spekulere i om konkurrenten i København vil bli passert med det første. — Vi er mer opptatt av hva vi selv kan gjøre, enn av hvilke konkurrenter vi ønsker å gå for-

bi. Tiden får vise hva resultatet blir. Konkurransen blir hardere jo lenger opp på listen vi kommer, sier han. Fremover mot sommeren avklares det om BI blir akkreditert som «Triple Crown»skole. Colbjørnsen mener «Triple Crown» vil gjøre BI til en mer attraktiv skole for studenter, gode lærere og spen-

nende skoler å samarbeide med, spesielt i USA. Med EQUIS og AMBA på plass, er AACSB –akkrediteringen den tredje "æren som mangler i hatten. — Dersom vi får den, og vi er optimistiske, er den et uttrykk for at BI holder et høyt internasjonalt nivå på undervisning og forskning, sier han.

22 DEBATT

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08. APrIL 2014

DELTA I DEBATTEN E-post: debatt@inside24.no Hovedinnlegg/kronikk: Maks 1000 ord Innlegg: Maks 600 ord Svarreplikk: maks 250 ord. Legg ved portrettfoto og stilling. ■ Alt stoff som leveres til Studentavisen INSIDE, må produseres i henhold til Vær Varsom-plakaten. ■ Ved innsendelse av innlegg gir

DEBATT

Sterke meninger? Engasjer? Send ditt innlegg til: post@inside24.no

du oss retten til å lagre og publisere stoffet digitalt og på papir. ■ Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innsendte manuskripter og rette faktafeil. Debattansvarlig: Stian Michalsen Telefon: stian.michalsen@inside24.no

Norsk næringsliv har g av utvekslingsstudent NIKOLAI FJÅGESUND

Leder, Europeisk Ungdom

et å utveksle varer, personer og kunnskap på tvers av landegrenser er ikke et fenomen av det 21. århundre. Tvert imot har mennesker i alle år hatt en trangt til å utforske nye landområder og ta med seg noe hjem. I motsetning til tidligere har dette nå blitt en nødvendighet, framfor en forlystelse. Stadig flere stater deltar nå i ulike varianter for handelsavtaler. Det gir den unge generasjonen et ansvar for å tilegne seg en ny form for kunnskap. Jeg tar derfor til orde for at flere studenter skal studere i utlandet. Globaliseringen går i et stadig raskere tempo. Da mer effektive kommunikasjonsmidler ble introdusert på 1980-tallet, ble det også mye enklere å samarbeide på tvers av landegrenser. Informasjon som det tidligere tok noen dager å sende, blir nå overført med lysets hastighet til andre siden av jordkloden på et blunk. Krydder fra India er ikke lenger en spesialitet, men en selvfølgelighet på mange nordmenns middagsbord. Åtte av de ti landene vi importerer mest varer fra ligger i Europa. De samme gjelder for de ti største landene vi eksporterer varer til. Omtrent 75 prosent av all vår handel skjer med EU-land. For studenter betyr det at kontakt med kon-

tinentet kan gi en spennende karriere innenfor de fleste bransjer. Dette krever imidlertid en forståelse for hva de ulike kulturene krever, for eksempel

Et tappert forsøk på en petit PHILIP ANDRÉ JOHANNESBORG Informasjonsansvarlig i Kultur og Ledelse

oen ting går over; noen ting går under, mens de aller fleste ting går over, og da gjerne helt av seg selv. Dét er lett å forstå, men det finnes de som går bort. For disse er det også over, ofte helt av seg selv. Som regel. Et fenomen det er verdt å ta

en kikk på er disse som gir seg ende over. De vet vi lite om; hva drifter de egentlig med? Det eneste vi vet der i gården er hva de ikke drifter. Jeg tror kanskje de har overgitt seg. Også har du disse da som gjør det over en lav sko. Tenk om de hadde gjort det over en høy sko, altså en støvel. Det skulle tatt seg ut det. Da går det jo over alle støvleskaft. Godt å få dette overstått.

innen måten å drive forretning på. Det landet vi handler nest mest med er Tyskland. Derfor er det noe underlig at vi nå ser en dramatisk nedgang i antall studenter som velger å ta en hel grad i Tyskland. Man blir dessverre ikke godt nok kjent med tysk kultur av å ha tatt Kiel-fergen tur-retur et par ganger. Europa er et kontinent med flere av verdens beste universiteter innen flere fagdisipliner. Mange av de europeiske landene leder an i utviklingen av ny teknologi, ideer og kunnskap. Førstehånds kjennskap til dette gir verdifull erfaring på arbeidsmarkedet hjemme i Norge. Flere interesseorganisasjoner, deriblant NHO, har påpekt hvor viktig språk-og kulturforståelse er for norsk næringsliv. Denne

forståelsen må kombineres med faglig kunnskap og dette kan en student kun tilegne seg gjennom studier i utlandet. I møte med utenlandske bedrifter kan feil etikette utgjøre forskjellen på om man undertegner en kontrakt eller ikke. Endring i kurs Statistikk viser at studenter med en grad fra utlandet bruker lenger tid på å finne relevant jobb når de returnerer. De fleste studenter som kommer hjem etter endte utenlandsstudier, har ikke det samme nettverk som andre. Sannsynligvis legger det en demper på reiselysten hos flere potensielle utenlandsstudenter. Her har norske bedrifter en jobb å gjøre med å rekruttere bredere og

utenfor nettverkene sine. Enkelte argumenterer for at det er dårlig bruk av skattepenger å sende studenter til utlandet når de kan ta tilsvarende utdanning i Norge. Det mener jeg er feil. Å gjøre det gunstig for studenter å reise til utlandet er en investering som norsk økonomi vil tjene på i lengden. Dette vil flere sektorer nyte godt av, for eksempel i form av nytenkning og tilpasning til et globalisert marked. Regjeringen og kunnskapsministeren har også et særlig ansvar for å legge til rette for at de som ønsker å ta utdanning utenfor Norges grenser skal ha lik mulighet til det. Med dagens ordning har en bachelorstudent med utdanning fra utlandet 48 prosent mer i gjeld enn en

DEBATT 23

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08. APrIL 2014

HØRT SIDEN SIST

Det må ikke være et mål å ta utdannelse i flest mulig år. Målet må være å komme i jobb.

I Nordic Choice Hotels tar vi fest på alvor. Hvem har ikke drømt om å invitere vennene sine til den ultimate festen?

Kristin Skogen Lund

Petter Stordalen

AFTENPOSTEN

TIL HEGNAR.NO

godt ter

VIKTIG. Det er ingen ulempe å ha et utenlandsopphold på CVen. Illustrasjonsfoto: Jirka Matousek/Flickr

student som har tatt tilsvarende utdanning i Norge. Dette bidrar til å skape et skille mellom de som har økonomiske forutsetninger til å dra ut og de som ikke har det. Slik ivaretas ikke intensjonen i etableringen av Lånekassen, nemlig at alle skal ha lik tilgang til utdanning. Den tredje parten i dette er studentene. Når bedre ordninger kommer på plass, må også flere elever ta steget ut i verden. Utenlandsstudier fører både til personlig utvikling og det å bringe nye ideer, kunnskap og forståelse til Norge, noe både studentene og norsk næringsliv har godt av. Norges konkurransefortrinn er kunnskap. Kunnskap er en innsatsfaktor som må utvikles kontinuerlig for ikke å bli utdatert.

GJESTEKOMMENTAR

Kapitalismen kjenner ingen kastar Dei er lutfattige og diskriminert. Men ei salig blanding av maoistisk grasrotarbeid og kapitalisme gir framtidsvon for dei kastelause i Nepal, skriv Thor Olav Iversen THOR OLAV IVERSEN

-E

DRØYMER. Mange nepalarar drøymer om dei rike områda i Søraust-Asia og Golfstatane, men det er få kastelause som får draumen om til røyndom. Foto: Keso S/Flickr

Studerer samfunnsøkonomi ved UiB

g har fått litt høgare lønn, så livet er blitt betre dei to siste åra. Men ikkje sei det til nokon, seier ein mann som jobbar i jordbruket. Han er redd for at lønna vert sett ned igjen. Saman med ein tolk er eg i landsbyen Baijanathpur sør i Nepal på grensa til India. Her bur nokre av dei fire millionar kastelause i landet, dei 14 prosentane av innbyggjarane som står nedst i det hinduistiske kastehierarkiet (sjå faktaramme). Fattigast i Sør-Asia Mange frå høgare kastar kvir seg for setje føtene her. Dei kummerlege hyttene med stråtak utan innlagt vann og sanitæranlegg fortel om eit liv i slit i det aller fattigaste landet i Sør-Asia - bak land som Pakistan og Bangladesh. Nepal er eit av landa som får bistand frå Noreg. Utviklingssamarbeidet starta i 1996. No vil den norske regjeringa kutte i talet på bistandsmottakarar, og la i valkampen vekt på å redusere samarbeid utanfor Afrika radikalt. Det kan truge bistanden til Nepal, som i 2012 fekk 174 millionar kroner frå Noreg. Pengane går mellom anna til å støtte levekåra til dei kastelause. Kastesystemet har tradisjonelt delt folket i det "ellrike landet inn i grupper der yrke og sosial status går i arv, og er djupt rotfesta i kultur og religiøs tru. Delinga i kastar byggjer på motsetnaden mellom det reine og det ureine. På toppen av hierarkiet finn vi prestekasten, og i den skitne enden er dei kastelause, dei urøyrlege. Dei har tradisjonelt vore knytt til yrke som i hindutradisjonen blir rekna for å vere «ureine» fattigmannsyrke som til dømes gatefeiarar, prostituerte eller husmenn. Diskrimineringa av dei urøyrlege har opphav i ein tanke om at kontakt med kastelause - fysisk eller via mat og drikke - gjer dei andre ureine. Slik diskriminering vart forbode allereie i 1962, men skjer framleis. Kastelause vert ofte nekta inngang til

tempel eller tehus, og lyt bu for seg sjølv i eigne landsbyar. «Dei som et jordrotter» Kastelause lev kortare enn andre nepalarar, og færre kan lese eller skrive. Lovverket hindrar ikkje at det er mange døme på diskriminering i skulesystemet. Lærarar neglisjerer kastelause elevar, eller nektar dei å sitje med born frå høgare kastar. Blant den kastelause Musaharklanen (kastenamnet tyder «dei som et jordrotter») er heile ni av ti analfabetar. Mangel på utdanning gir få alternativ til å halde fram i tradisjonelle yrke. Desse yrka har særs låg løn, og fangar mange i ein vond sirkel av fattigdom og føydale avhengeforhold. Likevel har det skjedd ei utvikling dei siste åra som gir grunn til håp for familiar som i generasjonar har levd på botnen av samfunnet. Kritikkverdige metodar... Under den ti år lange borgarkrigen som byrja i 1996, freista opprørarane i den kommunistiske maoistrøyrsla å samle stønad blant Nepals mange kastelause og urfolk. Alle har kjent seg framandgjort av ein stat og nasjonsbyggingsprosess som har vore dominert av høgkastar. Maoistane gjekk inn i mange landsbyar og nytta harde botemiddel for å få merksemd om den urøyrlege saka. Metodane var mildt sagt kritikkverdige, likevel gav maoistkampanjen nasjonal merksemd til dei kastelauses byrd.

Under borgarkrigen deltok Noreg aktivt i fredsmeklinga mellom maoistrøyrsla og myndigheitene. Vi støtta også FNs innsats med personell og pengebistand. ... Uventa konsekvensar Men maoistrørslas kamp mot kastediskriminering fekk etter kvart uventa konsekvensar. Kampanjen bana på ironisk vis vegen for at kastelause har vorte i betre stand til å hauste fruktene frå ei gunstig kapitalistisk utvikling. I kjølvatnet av marknadsreformer på 80-talet fekk Nepal i likskap med India økonomisk vekst. Det har gitt ei monaleg betring i livshøva for den typiske nepalar, jamvel for dei på botnen. For dei kastelause merkas endringane best i nærleiken av dei meir moderne økonomiane i stor- og småbyar. Sterkare etterspurnad etter ufaglært arbeidskraft trekk til seg mange urøyrlege, som i større byar opplever mindre sosial kontroll og større mogelegheiter. Det er til dømes stort behov for ufaglærte arbeidarar i byggjebransjen. Kastelause som syner dugleik i slikt arbeid kan jamvel få vidare opplæring og bli faglærte handverkarar med betre løn og ny yrkesstoltheit. Slutt på husmannsliv Særleg kan ein fabrikkjobb lage ein sti ut av tronge kår. Etter fleire ulukker i sørasiatiske tekstilfabrikkar er vi i Vesten blitt vande med å tenkje på fabrikkar i utviklingsland som stader for

utbytting, låg løn og fryktelege arbeidskår. Men for fattigfolk på bygda kan arbeidet gi eit avgjerande steg opp den økonomiske stigen. For ein kastelaus kan ein slik jobb bety slutt på føydal avhenge til den lokale jordeigaren og husmannsliv. Veksten er ikkje eit gode berre for dei som skaffar seg betre arbeid i den moderne økonomien. Med fleire alternativ og større etterspurnad etter ufaglærte arbeidarar blir også arbeidskrafta til dei kastelause på landsbygda meir verd. Det vert vanskelegare for lokale jordeigarar å stengje dei ute frå resten av arbeidsmarknaden, og dei kastelause får ein styrka posisjon til å forhandle om eiga løn. For ein kastelaus gardsarbeidar kan lønspåslag gi ein ende på feilernæring og høve til å sende borna på skulen. Drøymer om Malaysia I landsbyen Baijanathpur møter vi ein kastelaus mann i slutten av 20-åra. Han byrja tidleg å jobbe, sparte pengar og starta ein bar som går så godt at han kunne kjøpe bil. Den vil han selje no. - Eg treng pengar. Eg vil reise til Malaysia for å jobbe, fortel han. Rike område i Søraust-Asia og Gulfstatane er nemleg draumen for mange nepalarar, men det er få kastelause som får det til. Føydalismen vil bestå så lenge Nepal er lutfattig. Sjølv med ei gunstig økonomisk utvikling vil det ta generasjonar med utjamning før dei fleste kastelause er på økonomisk og sosial like fot med andre nepalarar.

■ Teksten er hentet fra www.studentmeninger.no. Studentmeninger publiserer kronikker og debattinnlegg fra studenter og vil i hver utgave bidra med et gjesteinnlegg i INSIDE.

24 NEWS

StUDeNtAVISeN INSIDe tUeSDAy 08th APrIL 2014

NEWS

English news editor: Markus Knutsen

Women in suits Norway’s Minister for Equality and Children, Solveig Horne (43), recently proclaimed her opposition to the affirmative action policy that has, since 2005, compelled all ASA (public stock) companies in Norway to represent each gender in at least 40 percent of their boards of directors. SUKANYA ADISESHAN OSLO

his policy came about first in 2002 when Ansgar Gabrielsen, then Norway’s Secretary of State for Trade and Industry, proposed quota as a voluntary measure for all Norwegian firms. It was only made imperative by governmental legislation in 2005, after the voluntary initiative failed to increase female representation above 25 percent. As the legislation stated, any ASA company failing to comply with the stated rule by 2008 would be first penalised, then derecognised by the Oslo Stock Exchange, and finally dissolved entirely. The stated rule specified that the board must consist of 33-50 percent of either gender, and a mandatory 40 percent if the entire board consisted of 10 or more members. On introduction, this policy naturally attracted trenchant criticism from businessmen who felt that it would encourage token recruitment and promotions, leading to boards filled with barely competent members. Conversely, some women also objected to the quota because of the belief that tokenism would cause competent women to be under evaluated since they received institutional help in reaching the board position.

Solveig Horne clearly identifies with the latter. She made her views clear in a recent interview with the newspaper VG; «Am I here because I’m clever and capable, and because they needed my expertise, or am I here because they needed a woman? I wouldn’t wish that feeling on anyone.» However, there is no denying that affirmative action has worked marvellously well in this context. Not only are companies successfully maintaining gender-equal boards, there has also been little public decrial of any ill effects of having more female board members. On the contrary, it appears that the introduction of more women into boardrooms has led to a more positive outlook on diversity in general. Acquiring different perspectives and approaches to strategy is generally favourable for a company, which is not feasible in a more homogeneous board. Several obstacles in networking were encountered by women in the past. Gabrielsen was quoted in an interview to The Guardian in 2007 explaining why women needed action, «I saw how board members were picked: they come from the same small circle of people.» In the period since the legislation, womencentred executive search firms, mentor programs, and networking organisations (eg. Professional Board Forum) have arisen to combat this problem. The fears of tokenism are also being alleviated. For instance, Storvik & Teigen (2010) reported that contrary to expectations that female directors would be unqualified

40 PERCENT. Each gender must be represented with at least 40 percent in the board of directions in Norwegian ASA companies. Foto: Ilja C. Hendel/Regjeringen.no

for their positions, 36 percent of them had a university education, as opposed to 22 percent of the male directors. It is noteworthy that before the compulsory introduction of affirmative action, the Confederation of Norwegian Enterprise (NHO) was firmly opposed to it. After almost 10 years of active effort in implementing it via training programs and networking, they acknowledge that real change has been made by the legislation.

Horne’s concerns may therefore be surprising, since there does not appear to be a reigning public debate questioning the efficacy of the policy or the competence of women. Personal struggles of self-esteem aside; this could also be a valid inquiry of what happens when an affirmative action policy outruns its exigency. At what point are men and women equal enough that there is no need for a law that enables women to receive the same opportunities as men? Is it now?

FACTS ■ Norway has long been a forerunner of gender equality. Gro Harlem Brundtland, the former Norwegian Prime Minister, attracted international attention in 1986 when she formed a cabinet in which nearly half of the members were women. ■ Following the 2009 national election, women gained 40% of the seats in the parliament.

post@inside24.no

The road to entrepreneurship Building a successful career is a main concern for most young people, but given the high competition in the labor market, finding the right job has become quite challenging even for people with excellent education and a specific set of skills. NICOLETA BUBULAC OSLO Regardless of the field of studies, start-ups are a better choice than a well-paid fulltime job. The reason is that no job offers full certainty; and instead of

working a 9 to 5 job where potential and high motivation are difficult to develop and put to good use, the more innovative, creative and go-doers among us can use their skills to identify and fulfill unexplored areas or societal needs and avoid companies that go bankrupt without any notice or start to fire thousands of people to reduce costs or simply because they found an innovative solution that replaced human labor. In terms of well-being and satisfaction with their working conditions, entrepreneurs are the happiest individuals across

the globe. A survey conducted by Global Entrepreneurship Monitor, in 2013 on more than 197,000 individuals from all regions of the world representing a broad range of economic development levels, ranked by GDP/capita: factor-driven, efficiency-driven, and innovationdriven, reveals that people who own their own business exhibit relatively higher rates of subjective well-being in comparison to individuals who are not involved in the process of managing a business. Nowadays young entrepreneurs receive plenty of

support to develop their ideas. Complex networks are designed to help them get in touch with experts and benefit from qualified advice. Governments of most developed or developing countries allocate considerable resources for entrepreneurship education and start-ups. For instance, Norway invests more than 10 percent of the funds for regional development in establishment of new enterprises and training programs. The recipe of a successful start-up resides in finding an innovative solution to an exist-

ing social problem, or adjusting an existing business idea to fulfill societies needs better. If a simple concept is complemented with a well-researched business plan, determination to work hard, flexibility and a strong mindset, there is high chance to turn it into a fruitful occupation. Examples of such innovations are Twitter, Opera Software or Aptomar. Overall entrepreneurship is a feasible option for ambitious young people willing to take higher risks in exchange for more rewarding outcomes. post@inside24.no

FOTO: KARL MYRVANG

innsiden KULTUR & FEATURE

SIDE 32-33

Bergensbaneløpet: Ditt livs party DOBlET OMSETNINg HVERT ÅR, s 26-27 » BI-JENTA I NORD, s 28-29 » NORDEA-DRONNINgEN s 30-31

irik Nerengs lillesøster, Emilie «Voe» Nereng, gjorde i 2010 stor suksess med bloggen sin, og hadde på et tidspunkt over 130.000 unike lesere hver dag. Eirik og kameraten Vegard Bakke hadde brukt friåret sitt etter videregående til å hjelpe Emilie med å systematisere annonsørene som stadig ville selge produkter via bloggen hennes. — Blogg hadde et litt frynsete rykte, og de fleste store annonsørene holdt seg unna, forteller Eirik Nereng til INSIDE. I januar 2011 følte Emilie at nok var nok; hun var utbrent og bestemte seg for å legge ned bloggen «Voe». Eirik Nereng og Vegard Bakke hadde på det tidspunktet kommet i kontakt med annonseselskapet AdLINK, og var ikke klare for å slutte med blogg. — Vi brainstormet rundt hva vi kunne gjøre - vi hadde jo tross alt kommet i kontakt med et seriøst salgsteam, og hadde troen på at blogg var et utappet marked. Vi kom fram til at vi kunne lage et nettmagasin, hvor de største bloggerne kunne skrive innlegg, forteller Nereng. Nereng og Bakke var klare for å starte noe eget, men det var et lite hinder i veien for at Blogit.no kunne registreres: de manglet penger. Redningen kom da en kamerat tilbød dem å låne 500 kroner. — Vi ante heller ikke hvordan vi skulle drive et magasin eller hvordan man lagde en nettside. Vi fikk utrolig nok Thomas Bensmann, en kanondyktig webutvikler, med på laget. Vi hoppet i det, og i en god blanding av flaks, viljestyrke og søvnløse netter, klarte vi å lansere den, forteller Eirik oss. Per dags dato har Blogit et samarbeid med over 60 bloggere, deriblant flere store navn. De har i tillegg jobbet med kampanjer for merker som Pepsi, Nike, Coop, ICA og Imsdal for å nevne noen. «Er detta et skoleprosjekt dette a?» Iført Hawaii-shorts og skinnjakke, troppet Nereng i 2011 inn på Sparebank1 Ringerikes kontorer for å få bekreftelse på aksjekapitalen. Kleskoder er kun en formalitet, men kan fort bestemme hvordan man blir bedømt, mener Nereng. — Funksjonæren spurte: «er detta et skoleprosjekt dette ’a?». Etter det lærte jeg å kle meg penere. Jeg tror det er viktig at man fremstår som seriøs uten å være klysete. Det å være 20 år og gå i nypresset dress og sleik gir fort et dårlig inntrykk. Det hjelper også å tenke langsiktig, for å vise at du ikke er inne i dette for raske penger, råder Eirik Nereng. Etter relativt kort tid gikk det den riktige veien for guttene og Blogit. De fikk kontakt med store navn, som bloggeren Caroline «Fotballfrue» Berg Eriksen, og i tillegg valgte lillesøster Emilie å skrive litt på nettmagasinet. — Med dem på laget fikk vi plutselig en del oppmerksomhet, og på lanseringsdagen fikk vi over 240.000 visninger. Vi hadde samarbeidet tett med AdLINK hele veien, og hadde annonsører på plass fra dag én. Det var utrolig viktig, ettersom det ga oss penger til å drive videre. I tillegg fikk vi støtte til aksjekapital fra næringsstiftelsen til Sparebank1 Ringerike, og det var også helt avgjørende, forteller Nereng oss. Idag har AdLINK og Blogit samarbeidet i snart tre år, og etter alt å dømme fungerer maskineriet svært bra. — De skal ha et kyss på kinnet for å tørre

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08.APrIL 2014

Doblet omsetning hvert år Eirik Nereng (22), storebror til blogger «Voe», og hans partner Vegard Bakke (22) måtte låne 500 kroner av en kamerat for å opprette nettmagasinet Blogit.no. Idag, tre år senere, er de blant Norges største tilbydere av markedsføring på blogg og har omsatt for drøye fire millioner kroner. TEKST INGUNN STRAALBERG FOTO AMANDA BORCH PACHECHO

Eirik Nereng ■ Alder: 22 ■ Aktuell som: Daglig leder og gründer i Blogit AS, storebroren til «Voe» og kommunikasjonsstudent ved Universitetet i Agder

å satse på to unge jyplinger, som ruslet inn på kontoret og snakket om at «blog er the shit». Det var en vellykket gambling å overlate selve salgsansvaret til dem, og vi hadde aldri i verden fått de store annonsørene på banen uten dem, forteller Nereng. Content marketing Kjernen i Blogits arbeid går hovedsakelig ut på å tenke ut, samt gjennomføre kampanjer sammen med annonseselskapet AdLINK AS. Dette innebærer koordinering av større kampanjer med flere bloggere av gangen, som skal markedsføres via Instagram, Facebook og Twitter til eksakte tidspunkter. Den andre delen av arbeidet deres går ut på å hjelpe bedrifter til å lykkes på sosiale medier. De legger strategier for bedriftene, hjelper dem å publisere innhold og sette opp nettsider.

— God markedsføring er at du gir kundene dine noe av verdi. Lær dem noe nytt, fortell dem en god historie, gjør noe morsomt, gi dem en god opplevelse. Eksempel: Etter at jeg kjøpte meg kameraet GoPro, får jeg hver uke tilsendt spennende videoer andre GoPro-eiere har laget, samt tips for å få maksimalt ut av kameraet, forklarer Nereng til INSIDE. «Content marketing» er blitt et buzzord innen markedsføring, og er noe Blogit ønsker å spesialisere seg på. Nereng forklarer det slik: — I stedet for å kun leie andres kanaler bygger du din egen, og du fyller den med innhold som kundene dine gidder å lese og se. I praksis så betyr det at man er aktiv på for eksempel blogg og sosiale medier, og poenget er å vise at man har peiling på det man driver med. Viser du at du har

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08.APrIL 2014

Vi ante heller ikke hvordan vi skulle drive et magasin eller hvordan man lagde en nettside

vi! Skal vi gjeninnføre faksmaskinen? Visst pokker kan vi klare det! Så må jeg bare håpe at jeg er intelligent nok til å ikke prøve å gjeninnføre faksmaskinen, sier Nereng med et lurt smil.

peiling, får du tillit. Tillit skaper lojale kunder, forteller en engasjert Nereng. «Åt skogen med skole» Til tross for at Blogit krever mye av døgnets timer, har Nereng nylig blitt student ved UiA. Der studerer han et bachelorstudium i Kommunikasjon; en utdanning han mener er svært relevant for videre utvikling av både seg selv og som input til Blogits fremtid. En av oppgavene på studiet er å skrive en egen blogg, noe han allerede gjør. En annen oppgave er å analysere sosiale medier-satsningene til ulike bedrifter, noe han allerede jobber med i Blogit. — Det gikk dessverre til helvete for noen dager siden. Jeg klarte det i litt over et semester, men nå ble det sjakk matt. Vi ligger stødig på mellom 10 og 13 arbeidstimer på hverdager, samt at det alltid er noe som må gjøres i helgene. Jeg tok en linje som ikke krevde så mye oppmøte, og som dreide seg om det vi jobbet med til vanlig. I disse ukene skulle vi ha et prosjekt

som krevde mye oppmøte, og jeg fikk et ultimatum fra læreren. Det var ikke snakk om å nedprioritere Blogit, så da gikk det åt skogen med skole, sier Nereng. «Visst pokker kan vi klare det!» — Jo bedre bedriften gjør det, jo større verktøy er det for å gjøre hva man vil. Man kan gi folk arbeid, lage en kul arbeidsplass, jobbe med det man har lyst til, få til mål man setter seg uten at noen er i veien. Oppfylle egne og andres drømmer. Går det skikkelig bra, og man får nok ressurser, kan man gjøre en forskjell. Tenk så kult å ha pushet teknologien et lite skritt videre, eller å ha hjulpet andre mennesker som sliter, forteller Nereng oss når vi spør han om hva som motiverer han. Nereng beskriver seg selv som en kar med god skjeggvekst, store ambisjoner og en smule naivitet. Han forteller oss videre om hvordan selvtilliten har økt som følge av at bedriften fungerer så bra, og at det er lite som virker umulig å oppnå. — Skal vi gå inn i rederibransjen? Fuck it, det klarer

«Det er vanskelig å gå skikkelig på trynet i Norge» For å lykkes som gründer mener Nereng at det er viktig å ha en partner som man kan sparre med, og dele oppog-nedturer med. Han tror selv at han ikke hadde kunnet gjennomføre idéen dersom han hadde stått alene. — Det er også viktig å innse hva du er dårlig på og gjøre noe med det. Vi var for eksempel dårlige på salg, og inngikk dermed samarbeid med noen som var gode på det. Tjener du ikke penger er du kjørt. Ikke bruk for mye tid på ultradetaljerte forretningsplaner. Vår plan var kun å selge annonser på Blogit.no. Hadde vi ikke omstilt oss hadde vi vært konk etter et par måneder, sier Nereng til INSIDE. Skal man først starte en egen bedrift er det visse personlighetstrekk Nereng mener man bør inneha. — Ambisiøs, naiv, hyggelig, ærlig og dedikert. Jeg tror man må være litt naiv for å tro at du kan komme inn i en bransje å gjøre en forskjell. Det å starte opp noe eget tar uhorvelig mye tid. Du kommer garantert til å gå på noen smeller, og da må du ha et brennende ønske om å fortsette for ikke å bryte sammen, forteller han. Et annet råd Nereng mener det er viktig å formidle, er å ta seg nok betalt for det arbeidet man gjør - om man er dyktig på det. — Det er mange unge i startfasen i dag som er for snille, og som føler at de ikke har erfaringen nok til å ta vanlige priser, forteller Nereng til INSIDE. Frykten for at ting skal gå galt er en faktor som nok kan bremse en del unge med en gründer i magen, men Nereng mener det er viktig å minne seg selv på at man er i en bransje hvor ingen menneskeliv kan gå tapt dersom man møter motgang. — Hopp i det! Går det ikke, så er det ikke krise. I mange land har man ingen sikkerhetsnett som man har her i Norge. Familie, venner, NAV, lav arbeidsledighet. Det er vanskelig å gå skikkelig på trynet i Norge. Jeg tenker på alt jeg kan gjøre hvis jeg klarer å bygge en stor bedrift. Ser ned og erkjenner at jeg fortsatt har armer og ben. Går det til helvete så er verden fortsatt en sandkasse man kan boltre seg i, sier Nereng. — Til sist; hvor ser du deg selv om fem år? — Fortsatt i Blogit, uten tvil. Om fem år har vi laget egne produkter, driver et velstelt markedsføringsbyrå, og er i ferd med å bygge opp noe nytt og spennende. Vi har klart å doble omsetningen hvert år, så håper vi klarer det i fem år til, avslutter Nereng. ingunn.straalberg@inside24.no

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08.APrIL 2014

BI-jenta som setter NordNorge på verdenskartet Elisabeth Thun Braathen (34) ønsket et avbrekk i Alpene etter videregående. Nå, flere års erfaring og en bachelor senere, eier hun og driver et av NordNorges flotteste high-end turistmål, Lyngen Lodge. TEKST CHRISTOFFER SAPIENZA FOTO LYNGEN LODGE

lisabeth har en bachelor i økonomi og administrasjon fra Handelshøyskolen BI i Oslo. Hun har alltid hatt et brennende hjerte for skjønn natur, og har i dag videreutviklet sin egen hobby til å bli en utmerket business med store markedsmuligheter. Alpene Etter videregående gikk reisen til St. Anton i 2000, hvor Elisabeth i utgangspunktet ønsket å oppleve store skisystemer, høyere og mer dramatiske "ell, og generelt oppleve noe nytt. Reisen finansierte hun gjennom arbeidet som skiguide for Sportsreiser AS, hvor hun ble del av et team på ti personer. Det var lange dager, høyt tempo samt mange situasjoner som krevde kjappe beslutninger og problemløsninger. Mulighetene for å ta ansvar var tilstede, og Elisabeth opplevde raskt at hennes forslag og beslutninger var med på å effektivisere samt gjøre destinasjonen mer lønnsom. — Vi skapte flere og mer interessante aktiviteter for gjestene, gjennom egen interesse samt en god dose entusiasme. Jeg elsket det jeg gjorde, og jobben ble

en livsstil. Resultatet var ikke bare bedre inntjening, men også økt positiv omtale hos gjestene. Vi opplevde at gjestene ble gjengangere, og at de gjennom sine tilbakemeldinger var med på å anerkjenne den jobben vi gjorde, forteller hun entusiastisk. Ekspedisjon Nord-Norge Ett år ble til 7 år, og stillingen som skiguide ble til Destination Manager for hele Østerrike. Nettverket vokste seg stadig større, og nye avtaler ble inngått fortløpende. Den avtalen som viste seg å skulle påvirke Elisabeths fremtid mest, var avtalen med et selskap kalt Piste to Powder. Selskapet var drevet av, Graham Austick, og intensjonen var at de i felleskap skulle vise deres skandinaviske gjester off-piste mulighetene i St. Anton. Samarbeidet ble en hit, livet i Alpene ble en hverdag, og de besluttet å utvikle konseptet videre. Det ble arrangert ekspedisjoner til Alaska, Grønland, SørAmerika, Russland før de i 2004 endte i Nord-Norge og Lyngen. Ekspedisjonen kalte de Ski & Sail Norway, og intensjonen var å la ti betalende gjester oppleve toppturer i Lyngen. Turen ga mersmak, og Elisabeth og co bestemte seg for å arrangere

ELISABETH THUN BRAATHEN (34) Elisabeth har en bachelorgrad i økonomi og administrasjon med fordypning i HR Management, og hun eier og driver Lyngen Lodge, i Lyngen i Troms. Det ettertraktede turistmålet i Nord-Norge, har som mål å gi skikjørere fra alle verdens kriker og kroker en opplevelse utenom det vanlige.

samme tur året etter. Denne gangen med flere deltakere. — Vi hadde ingen markedsføring av turen, da gjestene fra første runde tok seg av dette. Gjestene som meldte seg på hadde til felles at de stort sett var selvstendig næringsdrivende, eller personer i høye stillinger, som trengte et avbrekk fra en travel hverdag. Det var under denne turen at tanken om å starte opp et permanent konsept i Lyngen, oppstod. Ideen ble drøftet med gjestene, med utelukkende gode tilbakemeldinger. Konseptet ble utviklet og tilpasset, og områdets første og eneste tømmerlodge ble reist. — Vi ønsket å skape et unikt konsept som tiltrakk seg den utforskende gjesten, som var ute etter den ultimate opplevelsen. Båt skulle fortsatt være vår hovedkilde for transport. Vi ville bygge en skilodge som vi selv drømte om å være gjest på. Formålet var å gi skikjørere fra hele verden en «once in a lifetime»-opplevelse. Summit to sea skiing De første årene fikk de engasjerte gründerne drahjelp fra pressen når det gjaldt markedsføring. Konseptet de skapte, Sum-

1 LYNGSALPENE. I Lyngen kan du stå på ski fra fjelltoppene, helt ned til snødekte strender. 2 LYNGEN LODGE. Nyt utsikten over Lyngenfjorden fra frokostbordet på Lyngen Lodge. 3 NATURELSKER. Tidligere BI-student Elisabeth Thun Braathen har gjort drøm til virkelighet i Lyngen.

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08.APrIL 2014

mit to sea skiing, var unikt. Tanken falt aldri inn på å markedsføre seg mot det norske markedet, de hadde skikjørere fra hele verden som målgruppe fra dag en. Forretningsplan og ideer ble presentert for Sparebank 1 Nord-Norge og Innovasjon Norge, noe som resulterte i et tilskudd på 2 millioner til egenkapital, for å igangsette byggingen. — Å stå på ski fra toppen av "ellet, helt ned til snødekte strender, det kan man ikke oppleve mange andre steder i verden. Det var disse kontrastene, i skjønn forening med komfort, vi ønsket å bruke for å selge Nord-Norge til verdenen forteller hun, og legger til: Vi startet markedsføringen i St. Anton, og hadde 85 prosent belegg for første vintersesong før grunnmuren i det hele tatt var ferdig. Vi var så gira, og hadde så tro på ideen at vi solgte turer, før huset i det -hele tatt stod ferdig. Skole og utvikling Etter å ha startet opp selskapet, ønsket Elisabeth noe faglig påfyll. Skolevalget falt på vår egen Handelshøyskolen BI i Oslo, nærmere bestemt økonomi og administrasjon med fordypning i HR Management. Det faglige gav henne bekreftelser på at mye av det hun allerede hadde gjort var bra, samt bidro med å tilføre henne ny kunnskap om hvordan å drive bedre og mer lønnsomt. Elisabeth hadde en travel hverdag da hun kombinerte fulltidsstudier og jobb, men merket fort at studiene ga svar på mange problemstillinger og jobben gjorde flere av fagene lettere å forstå. — Jeg merket at jeg gjennom ny kunnskap fikk et helt nytt engasjement for jobben, og de økonomiske fagene bidro til at jeg så nye sammenhenger innen både regnskap og HR. Gjennom skolen fikk jeg flere gode innspill på både personalledelse, rekruttering, lønnsomhet og strategi. Videre avslutter Elisabeth med å fortelle om hvordan det å faktisk brenne for det man tar for seg, samt ha en drøm om hvor bra noe kan bli, vil være avgjørende for å oppnå gode resultater. — Om man elsker det man holder på med, så vil en evne å jobbe hardere, mer målrettet og disiplinert over tid. Dette har jeg selv erfart, og selv om det er en klisje, så er det det eneste som står mellom deg og muligheten til å se drømmen bli en realitet. sapienza@inside24.no

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08.APrIL 2014

Ikke en reddhare Når sjefen for Nordea Norge, Gunn Wærsted (59), tar pause fra styringsrenten, valutakurser og økonomiske analyser, suser hun ned bratte slalåmbakker eller forsøker seg som snøbrettkjører. TEKST ISABELL THORSEN FOTO KARL MYRVANG

idt mellom et yrende folkeliv på Majorstuen og fredelige omgivelser i Frognerparken ligger hovedkontoret til Nordea Norge. Menn i dress og slips haster ut og inn fra bygningen som huser hovedkontoret til Norges nest største bank. Kontorbygningen bader i sollys denne vårdagen når INSIDE tropper opp i Middelthunsgate for å intervjue administrerende direktør, Gunn Wærsted. Når du møter en toppleder forventer du kanskje å møte en alvorlig og streng person, men Wærsted er en selvsikker og glad kvinne, som innrømmer at hun har havnet her ved tilfeldigheter. To år på rad, i 2008 og 2009, ble Wærsted kåret til Norges mektigste næringslivskvinne av VG. Kapital kåret henne i 2008 til nummer ni blant de 100 mektigste kvinner i Norge. Det å bli kåret som en av Norges mektigste kvinner ville nok gått de fleste til hodet, men det har det ikke gjort for Wærsted. — Jeg tenker ikke på det, akkurat som en ikke tenker på det faktum at en er kvinne, sier hun. Ei heller liker hun å kalle det for mektig. — Det er bedre å kalle det for innflytelsesrik, presiserer hun. Få kvinner i toppen At det er få kvinner i topp-posisjoner synes Wærsted er trist. Hun har alltid vært opptatt av å vise at det går an å kombinere en karriere, med å være kvinne og mor. — Det er ingen som ønsker et samfunn hvor man må velge mellom å ha barn og å ha karriere, forteller hun. Det som driver henne og som gjør at Wærsted fortsatt synes det er inspirerende å være med i toppen som leder, er det at hun føler at hun er med på å bidra med noe, men hun mener også at etterhvert som det blir 50 prosent kvinnelige studenter, vil det gå oppover i arbeidslivet også. — Vettet er likt fordelt, konstaterer hun.

Toppleder - aldri et mål Wærsted hadde aldri som mål å komme dit hun er i dag. Derimot hadde hun som mål å kunne forsørge seg selv. — Setter du deg et mål om å bli toppleder, har du kanskje fokus på feil ting, presiserer hun. Hun medgir at det også handler om flaks. — Det er mye tilfeldigheter, det å være på rett sted til rett tid. Wærsted påpeker at det viktigste er nok ikke hva du gjør, men at du er i utvikling i arbeidslivet. Slalåm-entusiast Wærsted vokste opp i Drammen. Allerede da hadde hun lyst til å oppleve nye ting. En nysgjerrighet som aldri forsvant. Å prøve nye ting er hun ikke redd for. Da hun var 26 år fikk hun sine første slalåmski, og nå står hun på ski med den aller største glede. I en alder av 40 år prøvde hun snowboard for aller første gang. Hun ga seg ikke etter første forsøk. Etter tredje forsøk fant hun ut at det var brettet som var på tur med henne, og ikke hun som var på tur med brettet. Da la hun brettet på hylla, forteller hun og ler. — Å være åpen for nye ting er viktig, og å lære seg at man er god på noe, men ikke andre ting. Wærsted forteller at hun som barn og ungdom var glad i sport. Hun prøvde mange idretter, fra friidrett til håndball og basketball. Hun tror det å drive med lagspill er viktig for å få det sosiale i arbeidslivet til å fungere. Dette er noe hun har tatt med seg videre inn i arbeidslivet. Drømte om utenrikstjenesten Gunn Wærsted er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. Før hun startet på økonomistudiene, studerte hun engelsk. Hun ønsket å jobbe i utenrikstjenesten siden hun elsker å reise, men da hun ble fortalt at de fleste som studerer språk blir lærere, klarte hun ikke å forestille seg selv i dette

Gunn Wærsted

■ Født i Kviteseid 16.mars 1955 ■ Norsk siviløkonom fra Bedriftsøkonomisk Institutt i Oslo ■ Jobber i dag som adm. dir. For Nordea ■ Har tidligere hatt jobber som adm. dir i DnB Investor, banksjef i Den norske bank, Adm. dir i Vital Forsikring og adm. dir i Sparebank 1 gruppen ■ En av Norges mektigste kvinner

yrket. Wærsted endte da opp med økonomistudier på Handelshøyskolen BI. — Hadde noen sagt til meg da jeg gikk på BI at jeg skulle bli sjef for Nordea, hadde jeg sagt hva er det du snakker om, forteller Wærsted. Wærsted sier sjelden nei til utfordringer. Første gangen hun ble tilbudt jobb som leder, var hun gravid og takket derfor nei. Hun fortalte sjefen hvorfor. Kort tid etter kom sjefen tilbake. Han hadde nemlig ikke spurt henne om hun var gravid, men om hun ville ha stillingen, for han var sikker på at hun var rett person. Dette var bare begynnelsen på en vei som ledet henne til toppen. Prioriterer kulturbygging Da Wærsted var ferdig på BI hadde hun sine forestillinger om at hvis man forklarte ting rasjonelt, så ville organisasjonen automatisk gjøre det, men etter å ha hatt forskjellige lederjobber har hun innsett at det viktigste er kulturen i bedriften. Hun siterer Lillebjørn Nilsen sin sang; 100 mand kan jeg bære, men svigter under taktfast, når hun stolt forteller om Nordea og hvordan kulturbygging har fungert for dem. Dette er noe hun har blitt veldig opptatt av i arbeidslivet. Lite fritid Det å gjøre ting ved siden av jobben er noe som er viktig for Wærsted. Når hun først har fri, noe som er en mangelvare for en toppleder, leser hun bøker, spenner på seg langrennsskiene eller suser ned bratte slalombakker. — Da barna var små, synes jeg det var en luksus i de lange feriene å lese en bok som ikke hadde noe med jobben å gjøre. Når vi spør henne hva hun skal i påsken, svarer hun at hun skal på "ellet med familien. Med tre av fire barn og tre barnebarn. — Og så håper jeg på godt vær, sier hun spøkefullt. isabell.thorsen@inside24.no

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08.APrIL 2014

Russetid 2.0 En Hardangervidde med Housemusikk på full guffe og et hundretalls fulle ungdom er vel ikke verdens mest innlysende kombinasjon. Men et Bergensbaneløp uten ville vært helt utenkelig. Supporterklubbene vet hvordan man lager ditt livs party - eller russetid 2.0 om du vil.

et er tre supportergrupper som skaper liv ved supporterstoppene og rundt selve løpet. BIs Full Før Lunsj, Uimotståelige BI-Berter og NHH sin supportergruppe. Alltid Seier, Alltid Promille. Også kjent som FFL, UBB og ASAP. Man har hørt mange rykter om Begensbaneløpet. Få av ryktene handler om kilometere og kniving mellom to handelshøyskoler. Fyll og suppor-

TEKST LARS VOLDEN FOTO KARL MYRVANG terklubbene som trakker mest oppmerksomhet, og assosiasjoner til videregåendeelevenes russetid blir ofte dratt inn. Da INSIDE i år skulle dekke Bergensbaneløpet, var det et ønske om å fokusere ekstra på disse supporterklubbene. Fordommene viste seg fort å stemme med realiteten. Forskjellen er at russebukse, bussnavn og russeluer er byttet ut med tights, raske shades og heia-

rop. Alkoholkonsumet, lydnivået på musikken og festing langs veien var en fellesnevner. Vårt første møte med FFL, UBB og ASAP var langs veikanten i Elvenga i Ringerike. Solen skinte, det var skyfri himmel, sol og fint landskap. Med rop som «Lett og fin, lett og fin!» motiverte supporterklubbene løperne og skapte liv. Motivasjonskilde Thomas Clifford var én av de 110 BI-studentene

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08.APrIL 2014

1 som deltok under stafetten. Da vi snakket med han i den provisoriske sovesalen på Norges Handelshøyskole etter løpet hadde han kun gode ord å si om supporterklubbene. – Jeg synes det er veldig moro at FFL lager bra liv og gjør det ekstra morsomt for oss løpere. Jeg hadde en av de etappene som vekslet ved en av supporterstoppene og syntes det var morsomt. Det skaper liv og det gjør det litt ekstra stas forklarer han. Det er da ikke bare utøverene under Bergensbaneløpet som får nyte godt av supporterne. FFL, UBB og ASAP ser ut til å også sørge for økt omsettning på puber i griskgrente strøk. Blant annet et utested i Nesbyen som egentlig stengte 22:00, huset handelsskolestudentene langt utover nattestidene. Utestedet kunne kategoriseres som en brun pub hvor det var mulighet for å sette seg å nyte en øl eller ta av på det beskjedne dansegulvet. De fleste valgte å gjøre det sistnevnte. Nakenpub Det var også her ryktet om Nakenpub ble nedjustert til en ubehagelig sannhet. Gjennom noen vinduer kunne man skimte nakne kropper sittende rundt et bord i et eget rom. Da én av deltakerene

valgte å ta del i resten av festen. Selv om supporterklubbene visste hvordan man skulle ta seg en fest på nattestid, var det på de mange supporterstoppene og lunsjpausene de virkelig kom til sin rett. Gjerne dansene etter diverse partymusikk som kom fra BUFF sitt medbragte anlegg. Man kan jo stille seg spørsmålet om hvilken funksjon denne festingen har. På den tredje og siste dagen var det lunsj i Noresund før løpet skulle fortsette mot Bergen. I tillegg til grilte hamburgere, var det duket for høy partyfaktor på et torg i Noresund. Blant majestetisk natur og skuelystene mennesker tok FFL, UBB og ASAP av. Det å finne et edru intervjuobjekt viste seg å være vanskelig (les:umulig). Vi spurte ett av medlemene i ASAP om supporterne sin rolle oppi det hele. – Det er veldig gøy. På en skala fra én til veldig gøy - veldig gøy, forklarer Mangnus Liaaen. Hva er det som gjør dette veldig gøy? – Det er stemningen. Det er mer enn en stafett. Hva hadde stafetten vært uten supporterne? Det hadde vært kun løping. Det gjør hvert fall stafetten noe enda morsomere. Men hvorfor løper du ikke selv?

BILDETEKSTER: 1. HØY PARTYFAKTOR. Da den etterlengtede signalrøyken ble fyrt opp, var det eneste den signaliserte god stemning. 2. HYLLET. Rektor Tom Colbjørnsen var også representert i festlighetene. 3. KONTRASTER. Ikke ofte at norsk natur og festing møter hverandre på denne måten, men under BBL skjer det regelmessig. 4. RUSS? Buss, alkohol på plastflasker, og overdøvende housemusikk bringer assosiasjoner tilbake til russetiden.

Det som er veldig fint med BBL er at selv om vi synger masse dritt til hverandre så klarer vi å være gode venner Magnus Liaaen

– Jeg løper fordi jeg heier. Og jeg var i veldig dårlig form da det var testløp. – Det som er veldig fint med BBL er at selv om vi synger masse dritt til hverandre så klarer vi å være gode venner, synes jeg. Og selvfølgelig kan vi det. For både FFL og UBB er hyggelige folk. Men det betyr ikke at jeg går bort fra fakta: NHH er bedre enn BI, forteller han med glimt i øyet. Etter igjen å ha kastet seg inn i bussene, gikk veien videre mot Bergen. I en elv ved fylkesvei 7 ved Lona, ble det utløst en boks med tilsynelatende etterlengtet signalrøyk, som var enda ett ess i ærmet. Når det gjelder supporterne til Bergensbaneløpet, trenger vel ikke alt å ha en mening. Lederen for stafettkommiteen ved NHH, Knut Olav Øygard er bare positiv til det FFL, UBB og ASAP bidrar med. – Bergensbaneløpet uten løpere ville vært ingen ting, men Bergensbaneløpet uten supportere det hadde heller ikke vært noen ting. For det skaper en sånn ramme at det blir ikke så seriøst. Det blir sammhold og ekstremt god stemning. Og supporterne har oppført seg helt eksemplarisk. Vi har ikke hatt noe problem i det hele tatt. lars.volden@inside24.no

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08.APrIL 2014

Eplehjelperne Fra kjelleren på Handelshøyskolen BI driver Henrik Ruud (21) og kollegaene Epletips.no. Nettsiden hjelper Ola Nordmann når han lurer på noe om sitt Apple-produkt. TEKST CATHRINE ANGARD FOTO INGUNN STRAALBERG

a BI la ut et bilde på Facebook av Næringslivsutvalgets kontor med følgende oppfordring, «Har du en gründer i magen? Vi skal skape et gründerlandskap! Driver du eget selskap og har lyst på kontorplass på BI?», tenkte Henrik Ruud (21): «Fy søren, så sykt kult! Det kontoret må jeg bare ha». Ruud sendte en mail til Tor Haugnes og fortalte om gründerideen. Dette var starten på gründereventyret Epletips.no, og siden starten av januar 2014 har Epletips.no hatt kontor i kjelleren på Handelshøyskolen BI. — Jeg ble innkalt til intervju og ble tilbudt plass. Det var mange som søkte, og jeg ble derfor veldig glad for at vi fikk det. Det er helt rått at BI prøver å skape et gründermiljø, gjør det enklere for studentene å følge gründerdrømmen og gir oss denne muligheten, sier Ruud. Forenkler din Eplehverdag Gjennom timevis med kundekontakt i Mac-butikken Humac, så Ruud at folk trenger hjelp til enkle ting med sine Appleprodukter. Alt fra å sette opp en AppleTV, skifte simkort på Iphone eller opprette en mailkonto. Siden butikkene ikke har tid til å hjelpe kundene med disse problemene, kom han på gründerideen Eplehjelp.no, og i januar 2012 ble IT-konsulentselskapet etablert. Eplehjelp.no gikk fra å være et enkeltmannsforetak til å bli et aksjeselskap i rekordfart. Kommunikasjonsansvarlig i Epletips.no, Martin Fossedal (22) og kreativ redaktør Mathias Müller-Nilssen (20) ble kjent med Ruud gjennom Næringslivsutvalget på skolen. Sammen jobber IT-trioen mot et konkret mål; å sørge for at du får en enklere eplehverdag. Gjennom enkle og forståelige tips og nettbaserte kurs hjelper Epletips.no

deg med å utnytte Apple-produktene dine til det fulle. Ønsker å ufarliggjøre IT-guttene forteller at de på bestilling drar hjem til kundene og hjelper dem med Apple-problemer. — Dette ble svært populært. Kundene likte konseptet, ble fornøyde og etterhvert, gjennom jungeltelegrafen, ble også små og mellomstore bedrifter kunder, forteller Fossedal. Etter å ha jobbet med dette i to år, holdt mange kurs, både en-til-en og for større grupper, forstod Ruud at folk lurer på de samme tingene. — Det de egentlig bare trenger er et kurs som tar for seg det mest grunnleggende, der man sørger for å oppfordre kunden til å prøve ting selv og ufarliggjøre teknologien. «Learning by doing» er et viktig prinsipp i undervisningsmetoden til guttene. — Gjør kundene det selv, kommer de til å bli mindre redde for teknologien og etterhvert klarer de å løse problemene selv, fortsetter Ruud. Fossedal forteller at den største kundegruppen til Eplehjelp.no er den eldre generasjonen. — Kunden får gjennom våre tjenester, som også er slagordet og visjonen vår, en enklere eplehverdag. Det handler om å gi folk et lite dytt i riktig retning og gjøre teknologien mindre skummel. Det beste med det hele er at det ikke er så mye som skal til, smiler Fossedal. Kompiser, studenter og kollegaer. Guttetrioen arbeider 10–14 timer med Epletips.no hver dag. — Det er greit nok at vi alle er gode venner, men det er en prøvelse å skille vennskapet og det profesjonelle. Da er det jo ganske mye vi faktisk har lært oss i organisasjonsatferd og ledelse, sier Fossedal. Fossedal forteller at når man jobber så tett

Epletips.no ■ Datterselskap av Eplehjelp ■ Stiftet i januar 2014 av grunderen Henrik Ruud ■ Har som formål å hjelpe folk med deres Apple-produkter ■ Fokus på læring gjennom kurs på nett ■ Drevet av tre BI-studenter

Er du ikke glad i utfordringer eller å komme deg ut av egen komfortsone, så må du aldri finne på å starte ditt eget selskap Henrik Ruud

på hverandre, blir det viktig å kommunisere tydelig og klart, og å kunne gi og ta kritikk. — Jeg må jo også si at hvis ikke jeg hadde gått på BI, så hadde jeg sikkert klart å starte selskapet, men å være BI-student har gjort det mye lettere. Jeg er ganske sikker på at virksomheten ikke hadde blitt såpass vellykket som den har blitt, hvis ikke jeg hadde gått på BI. Skole er viktig og vi har lært mye av det, men dette handler om teamarbeid, driv og om å finne løsninger. Så det å engasjere seg i et utvalg der du kan utfordre og utvikle deg er like viktig, sier Ruud. Elsker utfordringer Å starte og utvikle et eget selskap er ikke annet enn utfordringer, i følge Ruud. — Er du ikke glad i utfordringer eller å komme deg ut av egen komfortsone, så må du aldri finne på å starte ditt eget selskap, ler Ruud. Han forteller at utfordringene er alt fra å lage en nettside til å markedsføre bedriften. Spørsmål og utfordringer som dukker opp kan være: «Når skal vi lansere?», «når er det bra nok?» og «hva er det neste steget vi må gjøre for å komme nærmere målet vårt?» Brenner for sine kunder — Vi skal selvfølgelig tjene penger på virksomheten. Virksomheten skal være bærekraftig, men driven og pågangsmotet kommer fra et brennende ønske om at så mange som mulig skal lære seg alt dette og få en enklere hverdag. Folk skal forstå hvordan de utnytter Apple-produktene sine fullt ut. Guttene synes det er utrolig givende å få tilbakemeldinger og å høre at ting blir enklere for folk og at kundene har nytte av det. — IT er jo alt. De fleste sitter foran en skjerm halve dagen, så vi er veldig opptatt at det skal være tilgjengelig og billig for så mange som mulig, avslutter Ruud. cathrine.angard@inside24.no

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08.APrIL 2014

GRÜNDERE. Martin Fossedal, Henrik Ruud og Mathias MüllerNilssen (fra venstre) opprettet Epletips.no for å hjelpe folk med deres Apple-produkter. Foto: Ingunn Straalberg

36 TEKNOLOGI

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08.APrIL 2014

BRILLEFIN. Magnus Brøyn er sjefen i Coxit PR som har gjennomført undersøkelsen. Foto: Oskar Gårdsrud Paulsrud

Personvern bekymrer Oslostudentene PR-byrået Coxit gjorde i Januar en omfattende undersøkelse blant 505 resipienter fra BI, Universitet i Oslo, Høgskolen i Oslo og Akershus, og Campus Christiania om tankene deres rundt personvern. Alle ble spurt ansikt til ansikt på de forskjellige utdanningsinstitusjonenes lokaler i Oslo. Teknologi OSKAR gÅRDSRUD pAUlSRUD

tudentene i bekymret for utviklingen det siste året. NSA og Edward Snowdens avsløringer har nok mye av grunnen til at hele tre femtedeler av de spurte var blitt mer bekymret for personværnet det siste året. Med det kanskje mest oppsiktsvekkende er at kun en brøkdel, 3,4 prosent, er mindre bekymret. Dagens samfunn er etter hvert blitt godt basert på kommunikasjon igjennom sosiale medier. De fleste studenter bruker Facebook Messenger mer enn de bruker tekstmeldinger. Dette fører til at en stor mengede personlig informasjon ligger på Facebooks servere i Santa Carla i California

i USA. Dette sammen med Edvard Snowdens avsløringer om at NSA overvåker privatpersoner ikke bare innenfor sine egne grenser, men også telefoner i blant annet Storbritannia og Tyskland, setter en usikkerfaktor på vår personlige informasjon som er lagret på nonen harddisker i Amerika, NSAs hjemland. Wearables Med all den bekymringen om personvern, hva er syntes da studentene om Google Glass? Brillene som lar deg blinke med det ene øyet for å ta blide, uten at skjermen i det hele tatt er påskrudd, for å deretter velge på dele rett på Facebookt, Twitter eller Google+, uten at personen som ble tatt bilde av har rukket å merke at det er en ovenfor seg som tar bilde, undersøleøsen viser at kun ¼ av de spurte syntes dette var et problem. Og halvparten så dette som et problem for personvernet. Til tross for at halvparten av de spurte syn-

Google Glass ■ Digitale briller ■ Gir deg informasjon rett på øye ■ Kontroleres via øyn, stemme og berøring ■ Vært i salg til en begrenset prøvegruppe i 2012 ■ Prisen på brillene er hele $1500

tes teknologi du har på kroppen er et problem for personvernet svarte kun 16% at det bør komme forbud for brillene. Dette viser at selv om ny teknologi kan være en trussel mot personvernet, ser dagens studenter at fremtiden vil ha teknologi som gjør at man må endre synet sitt på personvern. Ikke bekymret Inside fant en tilfeldig student å snakke med sammen med Magnus Brøyn i Coxit PR for å høre hva en student tenkte om temaet, mens han ubevist ble filmet og tatt bilde av med Brøyns Google Glass. Isak, som vi traff på i Oasen på BI i Nydalen, sa at han ikke var så veldig bekymret for teknologi som glass. Går man ute i offentligheten, så må man tåle å bli tatt bilde av. Da vi opplyste om at vi hadde filmet hele samtalen, gjentok ham at det er noe man må tåle når man går ut på offentlig området, men han ville helst at vi skulle unngå å dele filmen videre. oskar.paulsrud@inside24.no

TEKNOLOGI 37

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08.APrIL 2014

Slik er SBIOs nye app TEKNOlOgI OSKAR GÅRDSRUD PAULSRUD OSLO

Fakta ■ For iOS og Android ■ Pris: gratis

☆☆☆☆☆☆

Motorola sin smartklokke Moto 360 Foto: Motorola

To klokker forhåndsvist Motorola og LG slang seg på fra første stund med sine Android Wear-baserte smartklokker. Motorola har gått for det klassiske klokkedesignet, med en rund skjerm. Dette har blitt gjort mulig igjennom Googles optimali-

sering av Android Wear til runde skjermer. LG har gått for det «tradisjonelle» smartklokke-utseendet med en firkantet skjerm. Foreløpig er det ikke kommet noe mer informasjon om klokkene enn utseendet.

sen, men også innholdet i statiske kategorier er ufullstendige. I kategorien «Møt SBIO» er det foreløpig kun Utvalgsansvarlig Fredrik Blanch som er listet opp, dette er noe SBIO burde ha rettet på lenge før de publiserte applikasjonen på App-store og Google Play. Tabletversjone er derimot mye bedre. På Android-tablet følger SBIO alle rådene fra Google. Og bruker et menypanel som kan dras frem og tilbake for å se kategorier. Dette hadde vært enda bedre å sett på mobilversjone etter som det er ved enhåndsbruk en slik meny virkelig viser hva den er nyttig for. Til tross for en ganske god tablet-versjon er den ikke lagt ut til iPad. Det betyr at for å få den beste versjonen av SBIOs applikasjon må du ha et Android-tablet SBIO har litt igjen å strekke seg for å få en optimal applikasjon som er perfekt, foreløpig mangler appen litt på brukergrensesnitt og detaljer, den er også ganske treig og visse funksjoner hang seg opp på alle enhetene vi testet med, derfor får SBIOs applikasjon kun en 3er på INSIDEs terning. oskar.paulsrud@inside24.no

Foto: Pressebilde Google

BIO lanserte den 11. Mars sin egen applikasjon for iOS og Android, applikasjonen ligger tilgjengelig for nedlasting og har støtte for alle iOS telefoner og Android telefoner og Nettbrett. Applikasjonen er i bunn og grunn en simpel applikasjon som leser sbio.no og sender alt innholdet så det ser ryddig og fint ut på en telefon. Dette skaper litt småting som at applikasjonen ikke klarer å hente forside-bildet fra SBIO.nos WordPress-server og plukker derfor bilder fra inne i artikkelen, dette gjør at artikler som kun har ett forsidebilde ikke får noe bilde i applikasjonen og ender opp med en tom hvit firkant over tittelen og ingressen. Når du klikker deg inn i en artikkel får du tilbud om å dele artikkelen og nederst kan du klikke på en link som fører deg til det opprinnelige innlegget via nettleseren i telefonen. Nyhetskategorien generelt sett er godt gjennomført men halter litt og ser uferdig ut uten bilder på noen av artikle-

ne, men dette er noe som SBIO lett kan endre på ved å legge ved et lite bilde i alle artikler, ikke bare forsidebilde. Studentforeningen har lagt inn mange kategorier, sånn applikasjonen er satt sammen bryter den både med hva som hadde vært optimalt brukervennlig og på Android-telefoner bryter med designspråket som Google har anbefalt for applikasjoner. Nederst på skjermen er det en dockingstasjon hvor hver av kategoriene er listet opp, siden SBIO har lagt inn syv kategorier må man scrolle bortover på dette panelet, noe som på mange enheter ikke er tydelig og kan føre til at en ikke får med seg alle funksjonene i applikasjonen. For iOS er problemet i Androidversjonen fikset. Applikasjonen har lagt alle de minst nyttige kategoriene i en «mer» kategori så det er midre forvirring og veldig mye mer brukervennlig. Det er fortsatt de småfeilene som gjennomgår Andoidapplikasjoenen også, men iOS versjonen virker mye mer logisk satt opp. Det er tydelig at dette er en første versjon av applikasjonen, det er små mangler som bilder vi nevente tidligere i anmeldel-

Google lager Android for klokker Google gikk i tidlig mars ut og lanserte en ny versjon av Android for klokker og andre wearables. Android Wear er laget i samarbeid med mobilprodusenter og design-firmaer for å få den beste opplevelsen til smartklokker. Operativsystemet er en modifisert Androidversjon som er laget med tanke på enkelhet og brukervennlighet. Google har tatt mye inspirasjon fra applikasjonen Google Now som gir deg sanntidsinformasjon om alt du har pågående og som skal skje utover dagen, og samler data fra Gmail, kalenderen og posisjonstjenestene på telefonen for å forutse hva du skal gjøre og hvor du skal. Android-wear tar denne funksjonaliteten ett steg lengre og legger den på armen din, med mulighet for stemmekommandoer tilbake til klokka slik at du kan svare på sms eller søke opp nærmeste café.

38 STUDENTLIVET

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08. APrIL 2014

STUDENT+ ET lITE STyKKE NERD AlEJANDRO DECAp

Fantasy til folket

anledning en ny sesong av TV-serien Game of Thrones tenkte jeg å skrive om hva denne og flere andre verk har betydd for å bringe fantasy frem i lyset. Å være fantasy-nerd i disse dager er både akseptert og vanlig, skal man tro rene anekdotiske bevis. Nå er ikke lengre fantasy-verden forbeholdt nerdene, nei, den er blitt gjort allmenn. Hva skyldes det? Mye av takken skal gå til tre forfattere. Nemlig J. R. R. Tolkien, J. K. Rowling og G.R.R. Martin. Nå er det sikkert noen som leser dette og skriker mot avisen med spørsmålet hvordan jeg våger å ha J. K. Rowling med på den listen, eller hvor er den og den forfatteren. Og til dere sier jeg, disse tre har gjort fantasy-literaturen allmenn. For eksempel er det få forfattere som har motivert barn og unge som overhode ikke var interessert i å lese, til å velte inn på bokhandelen og biblioteket som J. K. Rowling. Få fantasybøker holder seg så bra som J. R. R Tolkiens mesterverk, som har bragt generasjon på generasjon inn i en verden med alver, dverger, riddere og drager, på en måte som verken var barnslig eller nedlatende. Med andre ord gjorde disse to fantasy allment. Men det var enda et skritt som manglet, før allmenngjøringen ble perfekt. For du kan si mye om disse bøkene, men at de er overveldende moralistiske er det vanskelig å si noe imot. Noe som er avskrekkende for alle og enhver som vil ha realisme i sine bøker. Både i Ringenes Herre og Harry Potter så tyter det ut moralisme fra hver pore av hver scene. Til og med de onde som blir gode, viser seg å være så gode at de valgte å bli onde for å være enda mer gode. Som svar kom J.R.R Martin med bokserien A Song of Ice and Fire. Full av blod, intriger og drager, blottet for kjedelige moralske forestillinger om godt og vondt. Blottet for at det gode vil seire, for det gode er død, og det onde feirer med å drepe enda flere. Mon tro om forlagene visste hva de gjorde når de satset på disse tre, for det kan umulig ha vært en enkel investerinsavgjørelse. Men nå, mange år etter, har alle tre generert massivt med penger, popularitet, og glede for alle, Fantasy har med andre ord kommet for å bli.

En storfavoritt Litt bortgjemt i Trondheim finner man Matute, en chilensk restaurant som er denne anmelderens favoritt-spisested i Norge.

«D

ette er en av mine favoritter», er noe jeg nesten aldri sier. Mye på grunn av at i 99 prosent av tilfellene så er det alltid noe som trekker ned. Enten det er presentasjon, service, lokaler, eller det mer sannsynlige: kvaliteten på maten. Det er dog et sted jeg prioriterer så ofte jeg kan mens jeg er ute på reise, nemlig Matute Restaurant og pizzeria, som holder til i Fjordgata 17 i Trondheim. Dette er ikke bare en perle i et hav av middelmådighet, men en sol på en ganske mørk kulinarisk himmel. Matute er så langt jeg vet den eneste chilenske restauranten i Norge og drives av en, nettopp, chilensk familie. Selve lokalene er på alle måter bortgjemte, og holder til i underetasjen til et anonymt bygg, med en anonym trapp ned til en like anonym dør. Det er faktisk så anonymt at det var nesten tilfeldig at jeg oppdaget den mens jeg gikk rundt i Trondheim by, hadde det ikke vært for bokstavene på vindusrutene deres der navnet og det at de er chilenske i matveien er å lese. Velger man å ta skrittet inn i det ukjente, så vil man bli godt

belønnet, så godt at man like greit kunne ha sagt «sesam, sesam» når man åpner døren. For inne blir du møtt med et hjemmekoselig lokale, med en kunstig peis ved inngangen, tradisjonelle bilder på veggene og en smilende dame som tar deg imot og som viser deg til bordet. Hun som tar bestillingen din er sannsynligvis også hun som eier stedet, og hun forteller blidt hva som står på menyen og hva hun kan anbefale. Menyen består i hovedsak av tradisjonsmat fra Chile samt, overaskende nok , pizza. Nå, jeg har enda til gode å forstå hvorfor noen vil velge pizza på et sted hvis mat holder et så høyt nivå og smaker så nydelig, som for eksempel det jeg er der for å spise; churrasco. Churrasco er i utforming som en burger, bare bedre, mer smakfult og mye mer spennende. Du har flere varianter å velge mellom, men for anledningen gikk jeg for den som var en kombinasjon av alle, og som hadde det klingende navnet King. Retten besto av grillet indrefilet toppet med bacon, løk, tomat, isbergsalat, smeltet ost, avokadoblanding, majones og aspargesbønner mellom to lag hjemmelaget brød. Brødet er i form et middels flatt rundstykke, som er både luftig og smakfullt, hjemmelaget etter tradisjonelt chi-

lensk oppskrift. Tomatene de har valgt å servere er gode og smakfulle og isbergsalaten knaser friskt og godt under kjøttet. Kjøttet er mørt, saftig og smakfullt dandert med baconbiter som verken er ihjelstekt eller seige. Om du går sulten hjem fra Matute så ta kontakt med ditt lokale sykehus for forskning, for du er uten tvil overmenneskelig. Jeg har meget lite negativt å si om maten, servicen eller lokalene. Ikke en gang prisen vil jeg si noe negativt om, for 145 kroner gir det meg langt over det jeg kunne forvente. Alt i alt er dette et sted jeg kommer til å besøke så lenge jeg kan.

Matute Restaurant og Pizzeria Adresse: Fjordgata 17, Trondheim Åpningstider: Mandag– Fredag: 15:00 – 22:00 Lørdag– Søndag: 14:00 – 22:00 SERVICE

☆☆☆☆☆☆ KVALITET

☆☆☆☆☆☆ LOKALE

☆☆☆☆☆☆ PRIS VS. KVALITET

☆☆☆☆☆☆

Kompleks korrupsjon Bok Roman «Sønnen» Forfatter: Jo Nesbø Forlag: Aschehoug Sidetall: 512

o Nesbø har igjennom tidligere utgivelser bevist at han mestrer det å forfatte politithrillere med et høyt nivå av spenningselementer. Harry Hole-bokserien defineres som hans kjennemerke innenfor denne sjanger, og han har nå gjort det igjen, men med én individuell thrillerroman. Sønnen, er Nesbø sin nyeste utgivelse på bokmarkedet, bestående av en tilnærmet lik problematikk og tematikk som tidligere, men med en ny innfallsvinkel. Sonny, én fengsel innsatt og rusmisbruker, soner sin straff for diverse kriminelle handlinger og mord. I fengselscellen har han konstant tilgang til heroin og derfor opprettholdes

misbruket, uten et behov eller håp om å slutte. Nedbruttheten til Sonny, oppstod da hans far begikk selvmord. I selvmordsbrevet innrømte han å være én korrupt muldvarp innenfor politiets vegger, som resulterte i en familieskandale og dramatiske hendelser. De andre innsatte definerte Sonny som en rolig og stille type, og flertallet benyttet seg av hans stillhet og likegyldige blikk, til å berette om sine kriminelle handlinger. Èn dag blir Sonny fortalt sannheten om sin far, og en kontrast oppstår i hans karakter. Han ender misbruket. Han blir aggressiv. Han rømmer. I løpet av hans tid utenfor fengselscellen, forsøker han å finne løsningen på et stort spørsmål: Var det virkelig hans far som var den korrupte? Resten av boken omhandler Sonny sin søken etter sannheten, samtidig som at bokens store politihelt, Simon Kefas, blir satt på saken. Han var en

nær bekjent av Sonny sin far, og et underforstått samarbeid om å løse det komplekse korrupsjonsspørsmålet oppstår. Det er ikke mulig å nekte for at Sønnen er av en underholdende karakter, men likevel består boken av en del faktorer som reduserer den endelige lesekvaliteten. Politithrilleren, mangler både originalitet og en handlingsskildring som kan assosieres med bokens lokalisasjon, nemlig Oslo. I motsetning, virker det som at fokuset har blitt satt på det amerikanske samfunn og deres fremgangsmåter innenfor krim. Resultatet av en slik vinkling, skaper et litt urealistisk preg når det gjelder handlingsprosessene i boken. Sønnen består av et stort karakteromfang, som både kan klassifiseres som positivt og negativt. Det høye karakterantallet påfører leserne spennende innfallsvinkler fra samfunnets hierarkistige. Man

sitter igjen med en følelse av empati for de velstående, middelklasseborgerne og «slummen» – narkotikamisbrukere, kriminelle og korrupte. Nesbø klarer på en strategisk og gjennomtenkt måte, å gi alle karakterer en mening med livet og en anerkjent plass i boken. Likevel, blir det litt for mye av det gode. Konsekvensen av det brede omfanget, er at det til tider blir vanskelig å huske hvem som er hvem, og hvorfor en vinkling fra deres perspektiv er relevant og nødvendig. Avslutningsvis, må det meddeles at dette er en bok som burde leses. Den består av mye spenning og en uforventet tvist – noe bare Jo Nesbø har kapasitet til å prestere på en såpass gjennomført måte. Sønnen er muligens ikke Nesbø sitt beste bidrag innenfor norsk krimlitteratur, men boken er garantert verdt lesetiden. HEIDI HAUGSAND

STUDENTLIVET 39

StUDeNtAVISeN INSIDe tIrSDAG 08. APrIL 2014

29 ÅR SIDEN Kineserne kommer til BI Allerede sensommers i år vil det være skjevøyde smil og munter kinesisk latter her på instituttet

august kommer nemlig det første kullet på 20 kinesiske siviløkonomstudenter. Og da kjære medstudenter, er det duket for eksotiske bekjentskaper. I samarbeid med Norsk Data a/s har BI lagt opp et EDB-basert studium for kineserne. Studentene vil benytte de to første ukene i landet til å komme seg over det værste kultursjokket. Forelesninger starter så, i det første 18. uker lange semesteret. Mellom hvert semester har kineserne mulighet for å relatere teori til praksis i 6-8 ukers lange perioder i norske bedrifter. Kineserne vil tilbringe et og et halvt år i Norge, for så å studere ved Bis filial i 11. etasje av Beijing Management Training Center det avsluttende semesteret. I alt vil de komme 40 kinesiske studenter for å studere i Norge. En gruppe kommer også i august 1986, slik at prosjektet er beregnet avsluttet sommeren 1988. Prosjektet er en gave til Kina og er verdt 2 millioner US dollar. Tidligere har også utvekslinger foregått mellom Kina og utenlandske høyskoler Men Bis colombie egg er at dette er et tilbud til mellomledere i det kinesiske næringsliv. Med andre ord ikke et tradisjonelt doktor eller Ph.D. program. En delegasjon fra BI reiser medio april til Kina. Prosjektleder Jan Evensmo og Direktør Svein Arne Jessen ved BIV, reiser med bla. Rektor Jørgen Randers for å informere om dip.øk. studiet og studieopplegget ved BI. De kinesiske studente-

ne vil bo på Kringsjå Studenthjem og bror parten av forelesningene vil bli holdt i de nyoppussede lokalene til Bis Videreutdanningssenter i «Gamle Schous Bryggerier» i Trondheimsveien 2. De kinesiske studentene vil også delta på engelskspråklige forelesninger på Nadderud. For å gi et totalbilde av vårt studium vil det bli opprettet faddergrupper hvor både forelesere og studenter vil ha anledning til å vise kineserne vår norske studenthverdag. Hva som kan komme ut av prosjektet er til en viss grad opp til oss studenter selv. Men at det lukter av interessante Kina-seminarer og mulige studentdelegasjoner, ligger vel i kortene. Sikkert er det at studentene i annen halvdel av dip.øk. studiet, vil få anledning til å hjelpe de fagansvarlige med prosjektet. Det er allerede satt av midler til Vit.Ass. stillinger for studenter. For ytterligere informasjon viser vi til orienteringsmøte fredag 12/4 klokken 12 på rom U 101. Videre har prosjektleder Evensmo skrevet artikkelen: «Databasert mellomleder opplæring for kineserne» u BI-Forum nr.4.BI-Forum fåes på sekretariatet.

ANSVARLIG REDAKTØR

DESKSJEF

DEBATTREDAKTØR

FOTOGRAFER

JOURNALISTER

Oda Korneliussen

Daniel Gauslaa

Kari Odenrud

Stian Michalsen

David Gallefoss

Tanwir Hayder Zia

Oskar Gårdsrud Paulsrud

daniel.gauslaa@inside24.no

desken@inside24.no

debatt@inside24.no

Amanda Borch Pacheco

Line Svendsen

Eirik Løkkemoen Bjerklund

Telefon: 90529917

Telefon: 90940022

Telefon: 92229897

Frida Tørring

Alejandro Decap

--------------------------------------------

Snorre Kveim Leikanger

Isabell Thorsen

ANNONSESALG

REDAKSJONSSJEF

FOTOSJEF

KULTUR- OG FEATUREREDAKTØR

Linh P. T. Nguyen

Mari Westrheim

Tor Gunnar Schøyen Aasnes

Iselin Rosvold

Ingunn Straalberg

Lars Volden

Nina Flatnes Bratbak

Hans Iver Odenrud

taa@hsmedia.no

iselin.rosvold@inside24.no

ingunn.straalberg@inside24.no

lars.volden@inside24.no

Karl Myrvang

Lara Mah

Telefon: 62941039/95240815

Telefon: 97188181

Telefon: 41790426

Telefon: 95831880

--------------------------------------------

Mads Johansson

--------------------------------------------

GRAFISK UTFORMING

Qirrat Shahid

ØKONOMIANSVARLIG

DAGLIG LEDER

NYHETSREDAKTØR

NETTREDAKTØR

Emma Rokseth Kenny

Sukanya Adiseshan

Helin Ásta Kalef

Axel Aarstad

Eli Stokke Harstad

Didrik Skodje

Elin Vendela Mikaela Hartwig

Christoffer Sapienza

MARKEDSANSVARLIG

dagligleder@inside24.no

eli.s.harstad@inside24.no

didrik.skodje@inside24.no

Amanda Borch Pacheco

Emil G. Engebretsen

Christina Schmitz

Telefon: 99101201

Telefon: 93624489

Telefon: 93269149

Malin Tøsdal

Silje Fredrikstad

B-AVIS RETURADRESSE: INSIDE, NYDALSVEIEN 37, 0484 OSLO

Følg OSS pÅ INSTAgRAM @INSIDEBI

Business Institute av FoXS

WWW.FOXS-ARTS.COM

StUDeNtAVISeN INSIDe www.INSIDe24.No

Sudoku Medium 9 5

1 6

#INSIDEBI

8 1

1 4 2

tIPS INSIDe

3 3

5 8

post@inside24.no

Jeg er en sportsidiot Avtroppende styreleder i SBIO og Unitedfan, Veronica Krissom tenåring og tok seg fri fra jobb for å se på OL i Sotsji. ISELIN ROSVOLD OSLO Om du skulle beskrive deg selv med tre ord, hvilke ord ville du valgt? En engasjert og snill livsnyter. gleder du deg mest 2 Hva til i tiden fremover? Jeg er flink til å glede meg til de små tingene i hverdagen, for eksempel noen glass vin med venninner. Ellers blir det selvfølgelig veldig gøy å fullføre masteren og begynne i ny jobb til høsten. Faktisk gleder jeg meg også veldig til desember – det blir første gang på mange år at jeg kan nyte førjulstiden uten eksamenstid! er din bakgrunn i 3 Hva SBIO? Mitt første verv i SBIO var som leder for Fadderullan 2010. Siden det har jeg sittet i styret til Næringslivsdagene og Studentaksjonen, også har jeg selvfølgelig løpt Bergensbaneløpet. Siden sommeren 2011 har jeg vært studentrepresentant i SBIO-styret og de to siste årene har jeg sittet som styreleder. I kraft av å sitte som styreleder i SBIO har jeg også vært så heldig å få representere BI-studentene i styret til BI, noe som har

vært veldig spennende og lærerikt. har den største 4 Hva utfordringen vært for deg som styreleder i SBIO? Det å finne en god balansegang mellom hva styret skal legge retningslinjer for og hva som skal være opp til ledelsen å ta en avgjørelse på. Det er viktig at styret ikke skal drive med detaljstyring, samtidig som vi har det overordnede ansvaret for det som skjer i SBIO. er din drømme5 Hva karriere? Akkurat nå har jeg fått drømmejobben som konsulent i Bearing Point også får vi se hvor veien går videre etterhvert. Det viktigste er at jeg har en jobb jeg trives i og hvor jeg får utfordringer. du fikk være kunn6 Hvis skapsminister for èn dag, hva ville du gjort? Jeg ville droppet obligatorisk nynorsk og tredjespråk i grunnskolen. Hvor viktig er det egentlig å kunne bestille en cerveza i Spania når du ikke vet forskjellen på «og» og «å»? Med tanke på høyere utdanning ville jeg innført 11 måneders studiestøtte og stipend for skolepenger. ville du spist en 7 Hvem bedre middag med? Kjæresten min. bok ligger på natt8 Hvilken bordet ditt akkurat nå? Jeg leser nok på skolen. Nevn en ting de fleste 9 ikke vet om deg.

ENGASJERT. Veronica Kristensen har hatt mange verv gjennom sin tid på BI. Foto: Ingunn Straalberg

Jeg er en sportsidiot. Fordi jeg er Unitedfan, flyttet jeg til Manchester etter videregående. Tok også ut ferie fra jobb under OL i Sotsji for å være sikker på at jeg ikke

gikk glipp av noe. en ting du alltid 10 Nevn har hatt lyst til å gjøre, men ikke gjort enda. Reise jorda rundt! iselin.rosvol@inside24.no

SIST Og MINST Navn: Veronica Kristensen Alder: 25 Stilling: Avtroppende styreleder i SBIO