INSIDE 06-2014 by Studentavisen INSIDE AS

Debatt: Torbjørn, tar du utfordringen? spør Kaia Marie Rosseland, side 20-21 SIDE 4-5

SiO kjøper Sats Vulkan GRUNNLAGT 1966 - STUDENTAVISEN VED HANDELSHØYSKOLEN BI

Mangler fortsatt master Satser i Amerika Etter seks års planlegging har fortsatt ikke BI Bergen fått opprettet master. SIDE 15

Amanuel Kidane gjør det stort i USA som manager til Nico og Vinz SIDE 30-31

TIRSDAG 6. MAI 2014

UTGAVE 6

ÅRGANG 49

GRATIS

NHH med nedgang på 10 prosent Stadig flere velger å ikke studere økonomi og adminstrasjon. SIDE 8-10

OPPDATERTE STUDENTNYHETER WWW.INSIDE24.NO

«Turbulens har ikke vært hovedsaken i min hverdag» I åtte år har Tom Colbjørnsen styrt BI-skuta. Gjennom sin periode har han fått både skryt og mistillit fra de ansatte. Vi har snakket med han om BIs strategi, lederstilen og hvordan det blir å slutte som rektor.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6. MAI 2014

Tirsdag 6. mai 2014

Hvilket utdanningsNorge vil dere ha?

ret er 2014, og det er 200 år siden grunnloven kom til verden. På disse 200 årene har Norge gått fra å være et utviklingsland til å bli verdens beste land å bo i, og dette er ikke ufortjent. Utdanningen har stadig blitt viktigere for Norge. De siste årene har vi sett at bedrifter i blant annet Europa ønsker norsk arbeidskraft innenfor ledelse og økonomi. Dette kan vi på mange måter takke utdanningen for. I 1811 ble universitetet i Oslo grunnlagt av Kong Fredrik av Danmark. Det var det aller første universitetet i Norge. Altså tre år før grunnloven ble skrevet på Eidsvoll. Hele 132 år senere, i 1943, ble det Bedriftsøkonomiske Institutt grunnlagt av Finn Øien. Her var utgangspunktet å tilby kveldsskole, men i løpet av det neste tiåret kunne Bedriftsøkonomiske Institutt tilby dagsstudium. Dette var starten på BI slik vi kjenner det i dag. I 2014, 71 år senere har BI bygget seg opp, og er nå blant Europas 50 beste handelshøyskoler, og er forhåpentligvis i ferd med på bli en skole med Triple Crown-akkreditering. Selv om nåværende rektor Tom Colbjørnsen flere ganger har vært i hardt vær – har han likevel klart å styrke BIs faglige posisjon på flere områder – noe som også Når flere hoder med studentene leter etter. Utdanningen er med på å en god utdanning forme fremtidens Norge, og et tenker sammen er gammelt ordtak tilsier at flere resultatene dømt til hoder tenker bedre sammen. Når flere hoder med en god å bli gode utdanning tenker sammen er resultatene dømt til å bli gode. I Norge kan vi mene det vi vil, si det vi vil og bli det vi vil. Og dette er noe å ta vare på – demokratiet har ikke alltid vært der i Norge, men gjennom demokratiet en økt levestandard og friheten kommet – friheten til å utdanne oss til det vi vil. NHO-konferansen tidligere i år ga et noe differensiert syn på fremtidens utdannings-Norge. Når utlandet etterspør norsk arbeidskraft er dette en mulighet for Norge til å kunne vise hvilke gode utdannelser vi har. Studier kommer til å "ernes og nye studieplasser kommer til å etableres. Det er opp til politikerne å vise hvilke utdannelser som er verdt å satse på for å ta Norge videre i fremtiden. Norge har vært igjennom utrolige omveltninger de siste 200 årene – og mye vil også forandres de neste 200 hundre årene. Utdanningen har skapt smarte hoder, bygget landet, og kommer i fremtiden til å ta det videre.

Ansvarlig redaktør Daniel Gauslaa Redaksjonssjef Iselin Rosvold Nyhetsredaktør Eli Stokke Harstad Debattredaktør Stian Michalsen Kultur- & featureredaktør Lars Volden Økonomiredaktør Ajanthan Christopher Nettredaktør Didrik M. Skodje

LITE SAMHOLD. Studenter ved BI Oslo har dårligere samhold enn BI Kristiansand. Foto: Ingunn Straalberg

Til tross for studentmangfoldet i BI-boblen i Nydalen, har vi en lang vei å gå før studentmiljøet kan sammenlignes med den gode stemningen på BI Kristiansand

Bør strebe etter bedre studentmiljø Kommentar ISELIN ROSVOLD

Redaksjonssjef, Studentavisen INSIDE

I i Oslo har over 6000 fulltidsstudenter. Det sier seg selv at skolen ikke bare har studenter som passer den seriotypiske BI-profilen. Studentmassen utgjør mange ulike personer med forskjellige ambisjoner, holdninger og meninger. Derfor undrer jeg på hvorfor ikke studentmiljøet er så mye bedre enn det faktisk er. BI-Kroa burde være et rekreasjonsted for studentene, der de kan samle krefter i fellesskap, etter en lengre dag med nesen i tørre bøker om totalkapitalrentabilitet og forbrukernes persepsjon. Likevel går Kroa så dårlig at den nå holder steng på mandager. Jeg mener dette kan forklares med mangelen på et godt studentmiljø på skolen. Før påske var en gruppe Insidere på tur for å besøke noen av de andre BIskolene. Da vi kom til BI Kristiansand, begynte vi å tvile på hva vi egentlig gjorde på BI Oslo. Studentmiljøet der nede var noe helt annet enn hva vi er vant til. Stemningen i gangene var avslappet og hyggelig. Alle studentene smilte og hilste på hverandre, og ingen tvilte på om de hadde tid til å slå av en

prat, som de fleste gjør i Nydalen. Etter at BI Kristiansand fikk beskjed om at de skal legges ned, har BISledelsen på skolen endret sin strategi, og satser på å inkludere alle studentene på skolen gjennom arrangementer. Tydeligvis virker dette. Et arrangement i regi av BIS fant sted samme kveld vi var på besøk, og alle vi møtte på skolen skulle være med på dette. Det er litt utrolig at en skole som skal legges ned om et drøyt år, har et så mye bedre samhold enn vi som lever i BI-boblen i Nydalen. Når vi er inne på BI-boblen: Hvorfor klarer ikke BI Oslo å samarbeide med studenter fra andre skoler? Studentene ved BI Kristiansand arrangerer Næringslivsdagene sammen med studenter fra Universitetet i Agder. Dette styrker og definerer næringslivet i området, i stedet for å stykke det opp. Kanskje vi burde lære litt av våre medstudenter i Kristiansand. Ikke bare når det gjelder samholdet mellom studentene, men også mellom studentene og resten av skolen. Der nede er administrasjonen, foreleserne og studentene på fornavn med hverandre, og har mye lettere for å ta opp problemer og diskutere frem løsninger. Jeg mener BI Oslo kan lære mye av å se til BI Kristiansand og hvordan de bidrar til studentmiljøet i sørlandsbyen.

ANDRES MENING

INSIDE arbeider etter Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmenn–heten mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

Eier: Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo

En investering i rådgivertjenesten på offentlig skole kan likevel bli billigere enn å stille en masse unge overfor en mastersyke de ikke hadde trengt å få, hadde de kjent til alternativene.

Alle vet at UiB har et omfattende samarbeid med Statoil, men UiB har ikke vært flinke til å redegjøre for omfanget av samarbeidet. Det er synd at UiB i så liten grad bidrar til en debatt basert på fakta.

Utgiver: Studentavisen INSIDE AS Trykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70

Å si at arbeidet de gjør ikke er viktig viser manglende forståelse for hva studentpolitikerne gjør, men slik de fremstiller seg selv viser de samtidig manglende forståelse for hva de fleste studenter interesserer seg for.

Universitas

Sudvest

Radio Nova

KONTAKT Nydalsveien 37, 0484 Oslo E-post: post@inside24.no Innlegg og kronikk: debatt@ inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6. MAI 2014

Are you ready to make the right choice? Choosing your first job is an important decision to make. Apply for our Recruitment Camp and find out if you are made for a career as a management consultant in Quartz+Co. Quartz+Co Recruitment Camp Oslo, October 9-10, 2014.

Quartz+Co is a one of the leading management consulting companies in Scandinavia.We represent a Nordic alternative to the traditional consulting model.

ANNONSE 03

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6. MAI 2014

NYHETER

Nyhetsredaktør: Eli Stokke Harstad Telefon: 936 24 489 E-post: eli.s.harstad@inside24.no Sakstips: post@inside24.no

Velferdstinget sitt arbeidsutvalg testet ut det nyinnkjøpte flaggskipet til SiO Athletica lørdag. I tillegg til å tilby kondisjons-, gruppe- og styrketrening, har senteret garderobeanlegg med badstue, steambad og kaldkulp.

Styrker treningstilbudet EMIL GJERDE ENGEBRETSEN OSLO

velden før 1. mai ble det kjent at Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) kjøper treningssenteret SATS Vulkan. Kaia Marie Rosseland, leder i Velferdstinget i Oslo og Akershus, er svært fornøyd med samskipnadens avgjørelse. — Vi er veldig fornøyde med at SiO Athletica nå kan utvide sitt treningstilbud. Dette kommer både studentene og hele byen til gode, sier Rosseland, som i tillegg fulltidsstillingen sin som leder, skriver Bacheloroppgave ved Handelshøyskolen BI denne våren. Da kommer trening og overskuddet det gir godt med. Høy markedsrisiko Også styreleder i SiO, Magnus Nystrand, er veldig fornøyd med oppkjøpet. SiO sin årsrapport for 2013 viser at vel 35 prosent av medlemsinntektene til Athletica, kommer fra andre enn studenter. Han understreker at alle ikke-studenter er velkomne på det populære senteret også, ikke minst de eksisterende medlemmene på SATS Vulkan. — Vi ønsker å ta godt vare på alle som trener eller jobber på SATS Vulkan i dag, og opprettholder det populære treningstilbudet i lokalmiljøet både for studenter og andre. I SiO sin årsrapport erkjenner styret at det er en tøff bransje de velger å utvide i, og skriver «SiO Athletica opererer i et marked med hard konkurranse og markedsrisikoen anses som relativt høy. Effekten av et tenkt omsetningsfall i SiO Athletica på konsernets

resultater, likviditet og soliditet er imidlertid begrenset.» Olav Thorstad, Administrerende direktør i Health & Fitness Nordic AB, som eier SATS, forteller at Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus tilfredsstiller alle deres krav, og at de er trygge på at de vil ta svært godt vare på både ansatte og medlemmer — Da Konkurransetilsynet påla oss å selge SATS Vulkan la vi vekt på å finne en ny eier som både var profesjonell og solid, sier Thorstad. Anklaget studenter for prisdumping Forholdet mellom SATS og studentsamskipnader har ikke alltid vært rosenrødt. I 2003 mente SATS at studentenes egne treningssentre dumpet prisene og mottok ulovlig statsstøtte, og meldte studentsamskipnaden i Bergen (SiB) inn til EFTAs overvåkingsorgan ESA. I 2009 fikk de avslag.

Det er viktig at SiO tenker på hele studenthverdagen, og fysisk aktivitet er en viktig del av det.

Kaia Rosseland, leder i Velferdstinget i Oslo og Akershus Når vi spør om dette kan skje igjen hvis SATS Vulkan senker prisene, er Thorstad ordknapp. — Jeg ønsker ikke å kommentere dette, svarer han. I eposten til Inside avslører sjefen i SATS at det var femseks andre aktører med i budrunden om Vulkan. Selv om

sio AthleticA ■ SiO Athletica har 19.000 medlemmer ■ De eier fire treningssentre, Athletica Domus, Athletica Centrum, Athletica Blindern og Athletica Nydalen.

sAts ■ SATS er nordens ledende treningsbedrift med 108 egeneide treningssentre. ■ SATS finnes i de største byene i Norge, Sverige og FInland ■ De har over 270.000 medlemmer i Norden. sentere ble solgt, er han opptatt av å få frem at i motsetning til resten av konsernet, har det vært et lønnsomt treningssenter. — Vi kan bekrefte at SATS Vulkan har gått med overskudd de siste årene. SATS Vulkan er et toppmoderne treningssenter som vi har investert mye i og hvor vi har fornøyde medlemmer. «Hverdagen enklere for studentene» Med utvidelsen på Vulkan har SiO totalt fem treningssentre i Oslo. Med økende studenttall trenger byens studenter et stadig bedre velferdstilbud. Fysisk aktivitet bidrar til bedre helse og livskvalitet, noe som er spesielt viktig, mener Rosseland. — Det er viktig at SiO tenker på hele studenthverdagen, og fysisk aktivitet er en viktig del av det. Sunne og friske studenter gjør det bedre på studiet, og at SiO utvider treningstilbudet sitt er viktig for at Oslo skal være den beste studentbyen i

GLADE BEN. Arbeidsutvalget løper til nye SiO Vulkan. Foto: Didrik Skodje

landet, forklarer Rosseland. Studentlederen ser også oppkjøpet i et større perspektiv. Hun forklarer at senteret ligger i en spennende bydel med mange studentboliger og utdanningsinstitusjoner i nærheten. — Senteret på Vulkan ligger i en spennende bydel i vekst.

Dessuten bor mange studenter privat på St. Hanshaugen og Grünerløkka. Ikke bare gjør det hverdagen enklere for studentene her, men det gjør også at studentsamskipnaden blir en integrert del av byutviklingen, noe som er veldig spennende, fortsetter Rosseland.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6. MAI 2014

«Jeg kan ikke her og nå si at OL i 2022 er over for Norges vedkommende. Meg bekjent er det helt uavklart hva de andre partiene mener. »

«Jeg er fornøyd med at det fortsatt er god søkning til høyere utdanning, og spesielt fornøyd med at den positive utviklingen til lærere, teknologi og realfag fortsetter»

Frp-leder Siv Jensen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding

UNGE FRISKUSER. Velferdstinget sitt arbeidsutvalg presser seg selv på mølla. Foto: Didrik Skodje

FeM oM sAlGet MURAD AHMAD — Det blir noe nytt. Før var det Oxigeno her, så SATS, og nå SiO. Jeg syns det er både positivt og negativt. ANETTE HØIBY — Jeg syns det er veldig dumt, spesielt siden både Ila og Vulkan kommer til å bli forandret. STEFFEN MUSSCHE — Jeg syns det er tipp topp, men jeg håper at åpningstidene videreføres så jeg kan trene før jobb. OLE PETTER HARBITZ — Jeg har ingen formening. Jeg har bare så vidt hørt snakk om det da jeg ble medlem for kort tid siden. JANE KRISTINE — Vet ikke så mye om det, men positivt med tilbudene til SiO.

sAts norGe Tall i 1000

2012 609.592

2011

2010

586.407 571.570

-1447

-12.662

-12.826

5748

-14.494

-13.617

studentidretten - sio Tall i 1000

2012 694.133

STÅR PÅ. Arbeidsutvalget tester blant annet magetrening. Foto: Didrik Skodje

TESTING. Gutta koser seg på «gymmen». Foto: Didrik Skodje

SiO forblir billig Når INSIDE ringer til Konkurransetilsynet for å spør om studentene i Oslo kan frykte at SiO må øke prisene som følge av å ha kjøpt et «high-end» treningssenter, beroliger avdelingsdirektør Gjermund Nese de unge treningsentusiastene. — Det er kun hvis SiO blir en

ke kriterier de vil gå igjennom. Det kommer også an på hvor raske SiO og SATS er til å gi dem informasjonen de trenger. — Først og fremst vil jeg understreket at det er SATS som har tilbudt seg å selge Vulkan, som følge av vår rapport om den nye kjeden ville fått altfor stor markedsmakt i Oslo. Vi

betydelig aktør at de kan bli straffet for prisdumping. Foreløpig er det ingen fare for dette og de kan sette prisen til et studentvennlig nivå. Hvis de fortsetter å utvide i Oslo-området vil vi holde et øye med dem. Konkurransetilsynet har enda ikke godkjent kjøpet og Nese forklarer at det er en rek-

har ikke besluttet hvilke sentere de må kvitte seg med, de har SATS og ELIXIA plukket ut selv. Videre forteller avdelingsdirektøren at Konkurransetilsynet vil stille krav om at kjøper er uavhengig av SATS og ELIXIA, har tilstrekkelig med ressurser og beviselig har den relevante ekspertisen til å drive

2011

2010

685.459 538.000

68.182

70.214

76.000

45.731

39.904

49.000

virksomheten videre. — Vi vil også forsikre oss om at SiO har insentiver og muligheter til å opprettholde og videreutvikle Vulkan til en fortsatt levedyktig og aktiv konkurrent til SATS, ELIXIA og andre aktører i markedet, avslutter Nese. emil.engebretsen@inside24.no

06 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6. MAI 2014

«Vi var selvfølgelig sku BI Kristiansand ble bestemt nedlagt i 2012, og skolen er allerede slanket ned til kun andre og tredje klasse. Dette setter likevel ikke et hinder på det gode studentmiljøet. ISELIN ROSVOLD DANIEL GAUSLAA KRISTIANSAND

I Kristiansand ble bestemt nedlagt i 2012, og skolen er allerede slanket ned til kun andre og tredje klasse. Dette setter likevel ikke et hinder på det gode studentmiljøet. — BI Kristiansand har alltid vært kjent for å ha et veldig godt studentmiljø, og jeg vil tørre å påstå at vi kanskje har det beste av BI skolene. Nedleggelsen har kanskje gjort oss mindre, men det har også skapt et enda tettere samhold mellom studentene våre. Vi har nesten blitt en folkehøgskole eller en liten familie, forteller leder i BIS Kristiansand, Simen Ravndal. I dag er det omtrent 120 elever på skolen, fordelt på andre og tredje trinn. Til høsten er det antatt å være 50 studenter igjen. Ravndal påpeler at en positiv følge av at det er en liten skole, er det gode miljøet på skolen. — Det har blitt et utroligt trygt miljø hvor du kan være den du er uten et «sosialt press». Vi kjenner vel mer eller mindre alle studentene våre, og har noen kjente å snakke med uansett. Samtidig er det slik at både foreleserne og administrasjonen kjenner studentene på fornavn, så det skal utrolig lite til for å kontakte hverandre, noe som også bidrar til det faglige miljøet på skolen, sier Ravndal og fortsetter: — Jeg har brukt en metafor veldig mye dette året, noen vi kanskje si at den har blitt en klisje, men den går som følger «BI Kristiansand den lille skolen, med det store hjerte». Offer for strategien BI Kristiansand fikk beskjed i desember 2012 at de skal legges ned ved utgangen av juli 2015. Dette ble vedtatt av styret, til tross for at skolen i hadde rekordhøyt opptak på 180 nye studenter samme høst. — Vi ble nedlagt fordi BI ønsket å samle sine ressurser på de største skolene og bygge opp fagligheten på disse. For å oppnå ulike akkrediteringer og være en av de ledende internasjonale handelshøyskolene i Europa, ble dette nødvendig, forklarer avdelingsleder ved BI Kristiansand, Linda M. StibergJamt. Etter avgjørelsen var flere studenter som valgte å slutte på skolen. Stiberg-Jamt forteller at de har mistet mange stu-

NØDVENDIG. Avdelingsleder ved BI Kristiansand, Linda M. Stiberg-Jamt forteller at de ble nedlagt til fordel for akkrediteringer. Foto: Ingunn Straalberg

denter i denne prosessen. Hun påpeker at det er leit å måtte legge ned en avdeling i vekst, i en by som også er i utvikling og vekst. — Personlig syns jeg beslutningen om nedleggelsen er trist fordi Kristiansand er en by i stor vekst. Det er mange pågående utbyggingsprosjekter både i næringsvirksomhet og i boliger. I tillegg til at vi nettopp har fått et universitet, sier hun. Ravndal forteller at BIS Kristiansand var opptatte av å fronte studentene våre sin sak under nedleggningsavgjørelsen. Men når nedleggelsen var et faktum, var det å gå videre, det beste de kunne gjøre. — Først og fremst ble vi veldig skuffet, det kom nok som lyn fra klar himmel for de aller fleste. Det gikk knappe fem uker fra vi fikk beskjed om at det var tatt opp i styret, til nedleggelsen var et faktum. Vi i BIS var selvfølgelig skuffet og forbannet over avgjørelsen. BI Kristiansand hadde rekord-

BI Kristiansand har alltid vært kjent for å ha et veldig godt studentmiljø Simen Ravndal, leder i BIS Kristiansand

mange søkere det året vi ble lagt ned, og utsiktene så fantastiske ut, sier Ravndal. Holder motet oppe Stiberg-Jamt synes selv at administrasjonen har fått til et god samarbeid med studentene og studentforeningen, noe som kan være utfordrende med tanken på nedleggelsen. — Vi skal holde humøret og motet oppe for studentene og kollegaene, og ikke minst for oss selv. Vi skal ha samme kvalitet på undervisningen, ha like

godt samarbeid med BIS, og motivere dem til å ha like mange aktiviteter som før, forklarer Stiberg-Jamt. Silje Holteberg, prosjektleder ved BI Kristiansand, er enig i at beslutningen om nedleggelse har gitt nye utfordringer. Hun mener likevel at arbeidsmiljøet er godt i varetatt. — Vi er jo få som driver skolen administrativt og nå har vi bare blitt færre og færre, så det er klart at det er en utfordring, i forhold til å hele tiden få nye arbeidsoppgaver. Vi opplever likevel mye støtte i kollegaer og studenter, og det betyr mye for arbeidsmiljøet, forteller Holteberg. Endret satsingsområde Det å drive en studentforening på en skole som skal legges ned, er annerledes, mener Ravndal. Det var gjort at BIS har endret strategi og satser vi blant annet på små arrangementer og mange forskjellige aktiviteter på skolen. — Det har til tider vært tøft for du jobber på en måte i «motgang», men samtidig har det vært utrolig gøy å se hvordan studentene og administrasjonen ved BI Kristiansand virkelig har jobbet for å motivere hverandre. Studenter tar intiativ for å skape det gode miljøet. VI i BIS har endret strategi fra tidligere, nå satser vi kortsiktig og ønsker å være så aktivitetskapende som overhode mulig. Dette har blitt naturlig som følger av at vi legges ned sommeren 2015, sier Ravndal. Han forteller at det ikke har blitt mindre å gjøre som følger av nedleggelsen, heller tvert imot. — Arrangementer er like tidskrevende nå som tidligere, selv om vi er færre studenter så kreves det like mye planlegging og organisering for at arrangementene skal være vellykket, samti-

dig har vi vært utrolig opptatt av at de siste årene på BI Kristiansand ikke skal være bra, men de skal være de beste. Ingen hinder for engasjementet — I år har vi også hatt rekordmange engasjerte studenter i Studentskipnaden i Agder (SIA), og dette sier noe om studentene ved BI Kristiansand. Istede for å legge seg ned å se positivt så har de faktisk brettet opp armene og fortsatt som aldri før. Så engasjementet på skolen er utrolig imponerende spesielt med all motgangen vi har hatt den siste tiden.

Etter nedleggelsen har BIS, sammen med Universitetet i Agder (UIA), arrangert de to største Næringslivsdags-konferansene noensinne. I 2013 var også konferansen den største på sørlandet, og de to siste årene har budsjettet vært dobbelt så stort som tidligere, selv om vi skal legges ned. — Jeg føler at vi i BIS og studentene på BI Kristiansand ønsker å vise at denne nedleggelsen er feil, og at vi fortsatt har mye å komme med, sier Ravndal avslutningsvis. iselin.rosvold@inside24.no daniel.gauslaa@inside24.no

NYHETER 07

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6. MAI 2014

uffet og forbannet»

FeM PÅ Bi Hva syns du om at skolen blir nedlagt? IDA RØSSLAND — Det er kjipt, men vi gjør jo det beste ut av det, og vi har et veldig bra studentmiljø på skolen nå. ANDREAS AAS-LYNGBY — Det er litt leit at næringlivet i Kristiansand mister en skole som BI. BI mister jo mange søkere, spesielt fra sørlandet. Jeg er litt skeptisk til nedleggelsen, men regner med ledelsen i Oslo har gjort nok vurderinger, ettersom de har grunnlag for å legge ned. NORA ELISE GRASTVEIT — Det er litt trist, i og med at det er så godt miljø og så koselig. Antall studenter har jo vokst. Det er jo litt dumt at skolen skal legges ned når den blir større og bedre. I tillegg har vi ganske gode resultater, så det kjedelig. SIMEN JØRGENSEN – Det syns jeg ikke er noe bra. Jeg er jo ferdig nå, så det gjør ikke noe for min del. Men det er jo et stort tap for hele næringslivet i Kristiansand og hele religionen. KRISTOFFER BARDOFF - Det er ikke så veldig greit. Vi føler at det kanskje var på litt feil grunnlag, i forhold til hva foreleserne og de andre i administrasjonen har sagt.

BSN annonse INSIDE Forside:BSN annonse INSIDE

12-02-08

13:52

Side 1

BI KRISTIANSAND. I fjor ble BI Kristiansand flyttet hit til mindre lokaler i Kunnskapsparken som ligger på Gimlemoen. Foto: Ingunn Staalberg

Ditt naturlige boligvalg som BI-student Send inn en uforpliktende søknad på www.bsn.no

08 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6. MAI 2014

Til tross for at økonomi og administrasjon fortsatt er den mest populære utdanningen i Norge, opplever NHH en nedgang på over ti prosent som førstevalget hos nye studenter. I tillegg har det totale søkertallet deres gått ned med 7,6 prosent.

Taper søkere: «NHH burde lære av BI» EMIL ENGEBRETSEN LARS VOLDEN OSLO

2013 opplevde Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen å bli forbigått av BI på rangeringen av European Business Schools av Financial Times. Både lederen av Norsk Studentorganisasjon, Ola Magnussen Rydje, og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, har gjentatte ganger sagt det er for mange av disse utdanningene, og at fokuset på kvalitet er for svakt. Selv om siviløkonomstudiet ved NHH fortsatt er Norges mest populære innen økonomi og ifølge rektor Frøystein Gjesdal, holder høy kvalitet, opplever de at kun fem utdanningsinstitusjoner har større nedgang. Erkekonkurrenten, Handelshøyskolen BI i Oslo, har 11 prosent flere søkere på tilsvarende studieretning. BI spretter ikke champagnen Gjesdal erkjenner at konkurransen fra spesielt real- og ingeniørfag har vært tøff i år. Han mener grunnen til denne forskyvningen er til dels at det satses stort på å få opp søkertallet i disse fagområdene fordi det er knapphet. — På den annen side har det også kommet spådommer fra Statistisk Sentralbyrå om overskuddstilbud på økonomiskadministrativ arbeidskraft i fremtiden. Dette kan også ha virket negativt for oss, forklarer han. Når rektor på Handelshøyskolen BI, Tom Colbjørnsen, får presentert tallene, sprettes det ingen champagne. Han trekker frem at for eksempel eiendomsmeglerstudiet opplever nedgang, noe usikkerheten i eiendomsmarkedet kan ha skapt. Med en kraftig økning ved masterstudier på 22 prosent, havner BI omtrent på "orårets søkertall. — Tar man bare siviløkonomstudiet så er det riktig at vi har hatt gode søkertall denne gangen. Det er sånn at det går opp

og ned, og etter en god prestasjon kommer som regel en litt dårligere. Bare spør Bayern München sier han, og referer til 4-0 tapet den tyske fotballklubben fikk mot spanske Real Madrid. «Litt for komfortabel med topplasseringen» NHH-student og eksternansvarlig i studentforeningens ledelse, Jørund Thomassen Gjesvik, er uenig med rektorene i at endringene i søkertall er noe man skal ta lett på. Han har i tillegg et litt mer selvkritisk svar. Han skylder på generelt flere søkere til Bergen og antyder han at NHH «hviler på laurbærene». — Jeg tror skolen har blitt litt for komfortabel med topplasseringen som Norges mest søkte studium, og har altfor lett å tenke at søkerne kommer av seg selv. Jeg håper at disse tallene kan virke som en liten tankevekker for administrasjonen. Gjesvik får støtte av lederen i studentforeningen ved BI i Oslo, Espen Haugen. Han mener også at mediefokuset

Jeg tror skolen har blitt litt for komfortabel med topplasseringen som Norges mest søkte studium, og har altfor lett å tenke at søkerne kommer av seg selv Jørund Thomassen Gjesvik,

på realfag, helse og teknologi som faktorer, men hovedårsaken til at BI opplever høyere økning til sitt siviløkonomstudie, skylder skolen sin gode markedsføring. — Grunnen til at BI får en økning er fordi de er bedre til å markedsføre seg og får frem budskapet sitt mye bedre enn

det NHH gjør. Det er ingen tvil om at BI er mer synlig i mediebildet enn det NHH er. På spørsmålet om BI sitt markedsbudsjett på 20 millioner har gitt god avkastning, komplimenterer han sitt eget studiested for innsatsen det siste året — Ja, jeg vil si at BI har brukt markedsføringsbudsjettet sitt fornuftig. De har gjort mange gode strategiske valg av mediekanaler for å nå studentene de ønsker, mener Haugen, som for øvrig gleder seg over stabile søkertall og til å ta imot alle de nye studentene i fadderukene. Studenter mister faglig tyngde Gjesvik trekker frem at det er altfor mange institusjoner som tilbyr økonomisk og administrative studier. Han henger seg på kritikerne som mener man ødelegger utdanningskvaliteten ved å spre fagmiljøene så mye som man gjør i dag. I tillegg mener han at NHH må bli mer aktive i jakten på nye studenter. — Om utviklingen fortsetter kan dette skade statusen til NHH, men så langt tror jeg ikke det har skjedd. Selv om NHH tradisjonelt sett har vært det mest populære studievalget i Norge, er det viktig at man ikke blir tilbakelent og tenker at søkerne kommer av seg selv. Colbjørnsen deler også Gjesvik sin kritikk og trekker frem konsekvensene på sikt. I januar deltok han på NHO sin årskonferanse, der «læringslivet» var tema. Han forklarer at BI har kuttet ned på studiesteder for å skape et tyngre fagmiljø. Dette mener han resten av systemet også bør gjøre, og følger derfor kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen med spenning. — Jeg er redd for at dette på sikt kan komme til å få store konsekvenser for fagene innen økonomi og administrasjon, fordi kvaliteten blir for dårlig. Det kommer for mange studenter ut som ikke har god

nok faglig tyngde. Det har BI gjort en innsats ved å få en studiestruktur med fagmiljøer som er solide nok til å sette bak hvert studiested. «Kan lære av BI» Rektoren ved NHH utelukker planer om å snakke ned real- og ingeniørfag. Utover dette har Gjesdal ingen klar formening om hva som må til, bortsett fra at det trengs en satsning. Han er heller ikke bekymret for at et spredt fagmiljø kan ødelegge for NHH. — Vi har ikke vært så bekymret for dette på egne vegne fordi vi får de beste studentene, og de vil alltid greie seg bra på arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedsundersøkelsen vår tyder ikke på at markedet for nye siviløkonomer fra NHH er blitt svekket på noen måte. Gjesvik sier seg enig med Haugen i at BI markedsfører

IKKE PANIKK. Rektor ved NHH, Frøystein Gjesdal er ikke redd for at studentene har sviktet NHH. Pressefoto

seg bedre enn sin egen høyskole, og at de burde se mot konkurrenten i øst. — Jeg tror NHH blant annet kan lære av BI som har vært mye mer aktiv i markedsføringen av skolen og tross alt bruker mer enn syv ganger så mye på profilering som NHH, avslutter den tillitsvalgte studenten. emil.engebretsen@inside24.no

__________________________________________ Se også side 10-11

NYHETER 09

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6. MAI 2014

VIL LÆRE AV BI. Eksternansvarlig i Kjernestyret ved Norges Handelshøyskole, Jørund Thomassen Gjesvik, mener skolen har noe å lære av BI. Foto: Didrik Skodje

sØKere til ØKonoMii & AdMinistrAsJon/siVilØKonoMi* Utdanningsinstitusjon

2013

Norges Handelsehøyskole*

2176

Endring ▼

2014 2018

Høgskolen i Sør-Trøndelag

901

▼

890

Høgskolen i Oslo og Akershus

921

▼

822

Høgskolen i Bergen

584

▼

514

Universitetet i Stavanger

540

▼

454

Universitetet i Agder

416

▼

320

Norges arktiske universitet*

248

Høgskolen Stord/Haugesund

202

▲

240

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

202

▲

222

Høgskolen i Buskerud og Vestfold

204

▼

175

Høgskolen i Lillehammer

135

▼

127

Høgskolen i Ålesund

▲

123

Universitetet i Nordland

▲

105

Universitetet i Agder

145

▼

Høgskolen i Østfold

135

▼

Høgskolen i Ålesund

▼

Høgskolen i Telemark

▲

Høgskolen i Molde

▼

Høgskolen i Gjøvik

▲

NLA Høgskolen

▼

Høgskolen i Nord-Trøndelag

▲

Høgskulen i Sogn og Fjordane

▼

Høgskolen i Narvik

▲

UiT Norges arktiske universitet

Universitetet i Nordland*

▲

Høgskolen i Hedemark

▼

disse utdAnninGsinstitusJonene oPPleVer stØrst ØKninG Utdanningsinstitusjon

2013

Endring i %

2014

Diakonhjemmet Høgskole

945

▲ 36,72%

1292

UiT Norges arktiske universitet

4283

▲ 31,61%

5637

Lovisenberg diakonale høgskole

336

▲ 25,89%

423

Sámi allaskuvla / Sámi University College

▲ 23,08%

Haraldsplass diakonale høgskole

206

▲ 16,50%

240

Høgskolen Stord/Haugesund

1009

▲ 15,06%

1161

Utdanningsinstitusjon

2013

Endring i %

2014

Høgskulen i Sogn og Fjordane

1576

▼ 22,84%

1216

... oG disse oPPleVer stØrst nedGAnG

Høgskolen i Harstad

622

▼ 20,90%

492

NLA Høgskolen

740

▼ 13,78%

638

Høgskolen i Nord-Trøndelag

1887

▼ 13,67%

1629

Det teologiske Menighetsfakultet

207

▼ 11,11%

184

Norges Handelshøyskole

2265

▼ 10,91%

2018

«Gamle travere appellerer ikke» OSLO: Partner i NOR PR og vinner av Konsulentprisen 2014, Trond Albert Skjelbred, mener det er vanskelig å si hva søkertallene til Norges Handelshøyskole og Handelshøyskolen BI betyr, men fremhever rektor Tom Colbjørnsen som en suksessfaktor for BI sin tydelig profil og deres økning. Omdømmeeksperten er selv utdannet siviløkonom fra NHH, og mener rangeringer som i Financial Times primært er noe høyskolene er mest opptatt av seg imellom. Kommende økonomistudenter oppfatter ikke dette i særlig stor grad, sier han, i den grad de oppfatter det i det hele tatt. — Det har mer å si for rekrutteringen av nye studenter at Handelshøyskolen BI har blitt spissere og flinkere til å profilere seg, spesielt ved rektor Tom Colbjørnsen, som har vært en uredd

og tydelig stemme i den offentlige debatten. Dette bidrar til å styrke BI sin posisjon som en viktig og relevant utdanningsinstitusjon, forklarer Skjelbred. Trendene innenfor ingeniør-, helse- og teknologifag trekker også PReksperten frem som viktige faktorer i nedgangen til NHH. Han mener i likhet med rektoren på NHH, Frøystein Gjesdal, at økonomiinteresserte elever nå kanskje velger disse fagene fremfor økonomi og administrasjon. — NHH er fortsatt en svært populær utdanningsinstitusjon og har et veldig godt rykte, som ligger forankret langt tilbake i tid. Dette kombinert med et høyt inntakskrav og at det er gratis å studere på NHH, gjør at den fortsatt vil være den desidert mest populære økonomihøyskolen i Norge, sier Skjelbred.

Han mener likevel at NHH kan bli mer fremoverlente, og i sine generelle tips til hvordan han mener en utdanningsinstitusjon kan bygge omdømmet sitt, trekker han frem fire fokusområder; Studentlivet, bruke mediene aktivt til å sette dagsorden, bygge opp helter blant unge forskere og få ut flere gode og relevante historier. — Vis frem studentmiljøet! Det er det beste utstillingsvinduet en høyskole kan få. Bruk mediene til å løfte frem aktuell forskning, dette er populært hos nyhetsredaksjonene. Gjennom dette kan høyskolene også bygge opp unge forskningsprofiler, gamle travere appellerer ikke i like stor grad til elever fra videregående skole. Sist vil jeg trekke frem de gode historiene om studenter som har lykkes og hvilke jobbmuligheter som finnes etter studiene.

INSIDE spurte også kommunikasjonsrådgiver i Ole Christian Apeland, i Apeland AS, om hva NHH og andre tilbydere av økonomiske utdanninger kan gjøre for å øke søkertall og popularitet. Selskapet hans er norsk partner for Reputation Institute, verdens fremste fagmiljø innen omdømmebygging. Apeland mener imotsetning til Skjelbred, at studentmiljøet får litt for mye fokus. — Det har vært en rekke kampanjer og aktiviteter de siste årene for å få unge til å velge ingeniørutdanning, men jeg har ikke registrert noen større innsats fra økonomiutdanningene. Når man søker på YouTube er det studentforeningenes fester som dominerer, ikke studieinformasjon. Her må studiestedene bli bedre! emil.engebretsen@inside24.no

10 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6. MAI 2014

Lokker m til 270.00 Handelshøyskolen BI skal ha brukt hele 270.000 kroner på kampanjen lokkemat. Det tilsvarer fem prosent av utdanningsinstitusjonens totale markedsføringsbudsjett for Master of Science-markedet. LARS VOLDEN TRONDHEIM

Nedgang i antall BI-søkere S BI opplever en liten nedgang i antall søkere. Totalt har 10.069 personer søkt seg til de fire BI-skolene. EMIL ENGEBRETSEN OSLO

otalt har Handelshøyskolen BI i år mottatt 10 992 søkere, mot 11069 i 2013. Den lille nedgangen skyldes hovedsakelig det store frafallet av søkere til den internasjonale linjen Business and Administration (BBA). Rektor Tom Colbjørnsen forklarer nedgangen på bachelorstudiene med at det var en del «uekte» søkere i "or. For å gjøre søkertallene mer reelle har BI innført et nytt søkersystem som har tydeliggjort opptakskrav og pris. – Nedgangen skyldes stort sett at vi hadde en situasjon i "or der vi hadde masse søkere som var ikke-reelle fra afrikanske land, som asylsøkere for eksempel. Vi har også hatt en nedgang på bachelorstudiet i år. Men hvis man ekskluderer de, så er vi omtrent på null. På det norske markedet forteller Colbjørnsen at søkertallene er cirka de samme som i "or. Tallene fra samordna opptak viser at dette er en sterk prestasjon. Både Norges Handelshøyskole (-7,6 prosent), Trondheims økonomiske høgskole (-1,2 prosent) og Høgskolen i Oslo og Akershus (-10,74), opplever nedgang på sine økonomiske linjer. - Tar du økonomi og administrasjon generelt i Norge, så er det en nedgang på cirka 2,5 prosent. Så det har vært en viss tilbakegang på disse studiene i Norge. BI holder

toPP 3 ØKninG studieretninGer BAchelor Utdanningsinstitusjon

2013

Endring i %

2014

Finans

115

▲ 38%

159

Entreprenørskap og økonomi

126

▲ 32%

166

Retail Management

167

▲ 28%

195

toPP 3 nedGAnG studieretninGer BAchelor Utdanningsinstitusjon

2013

Endring i %

2014

Business Administration (BBA)

1536

▼ 38%

911

Økonomi og administrasjon

1967

▼ 32%

1785

Kultur og ledelse

160

▼ 28%

148

toPP 5 ØKninG i sØKere FrA utlAndet Utdanningsinstitusjon

2013

Endring

2014

Sverige

▲ 85

163

Vietnam

▲ 15

Polen

▲ 11

Kina

▲9

India

▲8

toPP 5 BAchelor nedAnG i sØKere FrA utlAndet Utdanningsinstitusjon

2013

Endring

2014

Nigeria

215

▼ 163

Pakistan

194

▼ 115

Ghana

123

▼ 64

Kamerun

▼ 50

Bangladesh

▼ 35

Nedgangen skyldes stort sett at vi hadde en situasjon i #or der vi hadde masse søkere som var ikke-reelle fra afrikanske land, som asylsøkere for eksempel sin posisjon, kanskje littegrann bedre enn snittet, forklarer rektoren. Den største søkerveksten på bachelornivå er Finanslinjen med 38 prosent og Entreprenørskap og økonomi med

32 prosent økning. Finans er fortsatt blant de minste linjene, men det legger ikke noen demper på gleden til lederen av linjeforeningen til Finans, Henrik Berg Klemmetsen. - Jeg vil tro at noe av årsaken er at folk har fått øynene opp for at bachelor i finans på BI er av ypperste klasse. I tillegg har folk oppdaget muligheten studiet gir til å gå en mer spisset vei enn siviløkonomistudiet allerede på bachelornivå. Dette kombinert med mye oppmerksomhet rundt verdens økonomiske situasjon i media, har bidratt til at flere velger å studere finans, mener Berg. emil.engebretsen@inside24.no

å langt har BI produsert 1500 vaffelposer, 1500 brus og 1000 lompepakker. Målet med kampanjen er å lokke tilbake studenter fra BI sin største konkurrent på masternivå. Nemlig utlandet. – BIs største konkurrent på mastergradstudier er skoler i utlandet, og vi ønsket derfor å gjøre studenter som vurderer en mastergrad oppmerksomme på tilbudet ved BI på en morsom og annerledes måte. Kampanjen retter seg derfor mot byer i utlandet hvor det oppholder seg norske studenter som studerer innenfor økonomisk-administrative fagområder. Vi ser at i en tøff internasjonal konkurranse om å tiltrekke seg de beste studentene, blir det viktig å minne utenlandsstudenter på hvilke fordeler som finnes ved å ta en mastergrad i hjemlandet, foteller markedssjef Arne Wellberg ved Handelshøyskolen BI. Spiller på emosjoner Han legger ikke skjul på at det å spille på studentenes smosjoner har vært en viktig del av kampanjen. – Dersom vi kun hadde fokusert på det rasjonelle, risikerer man å nå ut til dem som allerede vurderer å komme tilbake til Norge for mastergraden. Vi valgte derfor å fokusere på det mer emosjonelle og spille på studentenes hjemlengsel. Sluttresultatet viser at vi har lykkes i å nå ut bredt til studentene, noe vi selvfølgelig er glade for. Kjell Terje Ringdal ved Markedshøyskolen forteller til dinepenger.no at det er smart av BI å bruke nasjonalkulturelle virkemidler i markedsføringen av masterstudiene. - De spiller på hjemmelengsel? - Ja, det gjør de, og det er nok et smart grep. Nordmenn flest har et iboende sug for å være i Norge, som BI har valgt å bruke aktivt. Dette er virkemidler som henvender seg til helt andre sanser

enn fornuften og hodet. Det går rett inn til hjertet. Det er søtt, uten å bli for alvorlig, sier Ringdal til nettsiden. Dette er retorikk i et nøtteskall. Sitter du i en rotten leilighet i et dårlig strøk i Paris, kan tanken på om å komme trygt hjem til lefser og bestemor bli veldig appellerende. Jeg tror BI tenker riktig, og tror dette kan gi god effekt, sier han. Tror ikke det vil få store utslag ANSA-president Vibeke

NYHETER 11

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6. MAI 2014

med mat 00 kroner Studenter utfordrer hverandre i sjakk OSLO: Selv i eksamensforberedelsen brukte studenter hodet på en litt annen måte på en onsdag ettermiddag. I forbindelse med Chess Olympiaden i Tromsø, arrangerte deres hovedpartner, KPMG, sammen med Norges Sjakkforbund, sjakkturnering for amatører på BI-Kroa 30. april. - KPMG ønsker å gjøre mer enn å være hovedsponsor for de aller beste, forteller Guro Steine, kommunikasjonsdirektør for KPMG. Hun legger til at

dette er en fin arena for næringslivet å treffe studenter. Det var 26 mannlige studenter som deltok i BI-turneringen, og ingen jenter. Vinneren, Mithunan Sivagnanam, får spille mot vinnerne av de andre skoleturneringene i sluttfinalen i Tromsø, som skjer samtidig som Sjakk-OL. Han får også VIPtilgang til deler av olympiaden. - Vi håper også på å få være med på finalespillet i OL og avslutningsseremonien i Tromsø, sier Steine.

Ubenyttede semesteravgifter gir godt resultat for SiO ØKONOMI Mandag offentliggjorde SiO årsrapporten for 2013. Konsernomsetningen endte på over 1,2 milliarder kroner, 6,7 prosent høyere enn i 2012. Den største nyheten er at årsresultatet før skatt er økt til hele 59,3 millioner, mot 18,7 i 2012. Ubenyttede semesteravgifter som følge av at de ikke har klart å bruke pengene til å utvide kapasiteten innen SiO Helse,

sio Konsern Tall i 1000

2013

2012

1.213.450

1.136.655

88.835

51.448

59.344

18.663

er hovedårsaken til det gode resultatet. En annen grunn som trekkes frem er rekordgode rentevilkår.

CBS lanserer ECTS-nettkurs UTDANNELSE Til høsten lanserer Copenhagen Business School (CBS) studietilbud på internett, hvor du har mulighet til å ta eksamen og få tildelt ECTS-poeng. – De tre kursene er ikke et hint om at CBS er på vei til å bli et nettbasert universitet. Det er for å gi studentene muligheten Minthe-Kaas på sin side kan fortelle dinepenger.no har hun synes at kampanjen er kreativ, men at norske studenter i utlandet trolig ikke vil bite på lokkematen. - Vi opplever at studentene som tar bachelor i utlandet allerede ser store verdi i å ta utdannelsen sin ute og gjerne velger å fortsette med det. - De vil ikke bite på lokkematen? - Jeg tror nok ikke at denne kampanjen vil føre til at studenter flokker hjem til Norge for å ta master. De aller fles-

te kjente jo til BIs tilbud fra før, og valgte likevel å reise ut, sier ANSA-presidenten til Dine Penger. Kampanjen er avsluttet for i år, men Arne Wellberg forteller at BI på grunn av den massive responsen vil fortsette med den utradisjonelle lokkingen av utenlanske studenter også neste år. – Interessen fra utenlandsstudentene har vært over all forventning, noe vi er veldig glade for. Alt i alt har BI mottatt hele 2500 bestillinger fra folk i utlandet. I tillegg har

studentene selv bidratt til å spre kampanjen gjennom sosiale medier på Facebook, Twitter og Instagram. Det kan også se ut at BI til neste år vil kunne sende ut «et lite stykke Norge» neste år, uten at dette er noe Arne Wellberg vil bekrefte. – BI har foreløpig ikke sendt ut melkesjokolade fra Freia - men vi kan avsløre at det er inngått et samarbeid med dem i forbindelse med kampanjen, avslutter markedssjefen. lars.volden@inside24.no

til å arbeide mer fleksibelt, slik at studenter på utveksling skal kunne ta kurs, sier prodekan for læring, Annemette Kjæraard til CBS Observer. Kursene skal tilbys på lik linje som resten av valgfagene, og er ikke en del av Massive Open Online Courses (MOOCs).

Nytt tidspunkt for omgjøring fra lån til stipend STIPEND Lånekassens ordning for omgjøring fra lån til utdanningsstipend er endret. Tidligere fikk studentene omgjort lån til stipend fortløpende etter bestått eksamen, for så eventuelt å få gjort om til lån igjen på grunn av for høy inntekt eller formue. Nå vil omgjøringen fra lån til stipend skje i én prosess, etter at Lånekassen har mottatt likningsopplysningene fra Skatteetaten om

høsten året etter at studenten besto eksamen. Endringen gjelder for utdanning som er bestått fra og med vårsemesteret 2013. – Studentene må vente litt lenger enn tidligere på omgjøringen, men til gjengjeld vil prosessen og det endelige vedtaket bli enklere å forstå. Ingen kunder vil tape økonomisk på endringen, sier Liv Simonsen, fagdirektør i Lånekassen.

12 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6. MAI 2014

BIS åpner for å bli med i NSO

Nå får muligens BISskolene mulighet til å melde seg inn i NSO. Dette stiller BIS-lederne ved BI Bergen, BI Trondheim og BI Stavanger seg positive til. DANIEL GAUSLAA OSLO

BIS

a v h o l d t landsmøte 11. – 13. April i Trondheim. Etter at Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO) fikk godkjent medlemskap i Norsk studentorganisasjon (NSO) i høst ble BI studentsamfunn (BIS) bitt av NSO-basillen. – På landsmøtet ble det vedtatt at styringsgruppen skulle jobbe videre med et eventuelt medlemskap. Landsmøtet stilte seg bak forslaget til vedtak, sier påtroppende leder i BIS sentralledelsen, Andreas Fredriksen, og legger til: – Det er ikke avgjort at BIS kommer til å bli medlem i NSO. En del som gjenstår BIS sin styringsgruppe, organet som indirekte representerer landsmøte, får i oppgave å jobbe videre med medlemskapet. – Dette er spesielt positivt ettersom landsmøte representerer i all hovedsak den

avtroppende delen av BIS, og styringsgruppen har sitt første ordinære møte neste semester – noe som gjør at NSO-medlemskapet må blir godkjent av to etterfølgende styringsgrupper, sier Fredriksen. I og med at landsmøtet kun har åpnet for videre utredning for en eventuell innmelding i NSO ved en senere anledning, ønsker BIS en litt lenger samtale med NSO om alle detaljer. – Det er viktig å inkludere lokalavdelingene en veldig stor grad i slik avgjørelse, så det blir nok et ganske mange samtaler til både avtroppende og påtroppende ledere, forteller Fredriksen. «Kunne vært trøblete» BIS Bergen er per dags dato ikke innmeldt i noen studentsamskipnad. – Et eventuelt medlemskap i NSO må kommer etter dette, sier Fredriksen. Nåværende leder Torgeir Kjepso Saue for BIS Bergen forteller at de ser positivt på et eventuelt fremtidig NSOmedlemskap. – Dette i den forstand at vi får ta del i de større nasjonale studentpolitiske sakene, og la vår stemme blir hørt i Norges største studentorganisasjon. Kjepso Saue forteller at studentene ved BI Bergen vedtok på generalforsamlingen høsten 2013 at de ønsket å bli en del av Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). – Dette har vi jobbet mål-

VIL INN I VARMEN. BIS åpner seg for medlemskap i NSO. Foto: Didrik Skodje

rettet med siden den gang, sier han. 25. mars semesteret underskrev administrasjonen i SIB og BIS Bergen kontrakten som tilsier at medlemsskapet blir reelt fra august 2014. – Gjennom SiB betaler vi allerede til NSO, og det hadde vi gjort uavhengig om vi ville vært del av NSO eller ikke. Det er med dette veldig naturlig også å bli med i NSO etter at vi er blitt medlemmer i SiB, forklarer Kjepso Saue. «Vil nok gå smertefritt» Både påtroppende leder ved BIS Stavanger, Erik Taranger og nåværende leder ved BIS Trondheim, Stian Smedsrud ser positivt på et eventuelt fremtidig NSO-medlemskap. – Vi i Stavanger er positive

Jeg tror dette vil kunne knytte studentforeningene i de ulike byene mer sammen, her tror jeg det ligger en positiv synergieffekt Stian Smedsrud

til et BIS-medlemskap i NSO. Dette vil gi BIS en arena for å uttale seg om våre saker. Et medlemskap i NSO vil gi BIS mer tyngde enn om man hadde stått alene, sier Taranger. – Jeg ser på dette som posi-

ØNSKER BIS VELKOMMEN. Anders Kvernmo Langset, påtroppende leder for norsk studentorganisasjon (NSO) i midten av bildet. Foto: Didrik Skodje

tivt for BIS sitt politiske engasjement fremover. Jeg ser på BIS som en svært veldreven og profesjonell organisasjon, og et politisk ståsted og engasjement tror jeg er viktig for fremtiden, både for BI-studentene og andre studenter, sier Smedsrud. Taranger er spent på hva styringsgruppen kommer frem til i tiden fremover, og håper et eventuelt medlemskap også vil gi BI Stavanger noen fordeler. – Ved et medlemskap i NSO vil vi knytte sterkere bånd til andre studentsamfunn. Dette vil gi oss erfaringer som vi kan ta med oss i den kontinuerlige jobben med å forbedre vår egen lokal avdeling. Smedsrud tror et fremtidig NSO-medlemskap vil slå positivt ut for BIS Trondheim når det kommer til det politiske engasjementet fra BIS.

– Jeg tror dette vil kunne knytte studentforeningene i de ulike byene mer sammen, her tror jeg det ligger en positiv synergieffekt, sier Smesrud. Ønsker skolene velkommen Påtroppende leder for norsk studentorganisasjon (NSO), Anders Kvernmo Langset ser veldig positivt på at BIS ønsker et medlemskap i NSO. – Et medlemskap i NSO vil gi studentene en sterkere stemme sammen, så dette er jo en god nyhet, sier den kommende NSO-lederen. Han forteller at de ser frem til søknader fra BI-skolene, og forteller at NSO absolutt ønsker et møte med styringsgruppen. – Deretter må landsstyret i NSO ta stilling til den søknaden, sier han. daniel.gauslaa@inside24.no

NYHETER 13

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6. MAI 2014

Er det egentlig nødvendig med en sentralledelse i BIS, spør Karl Myrvang.

Lykke til med arbeidet videre Kommentar KARL MYRVANG Kommentator Studentavisen INSIDE

n ny BIS sentralledelse er valgt, til høsten tiltrer også en ny rektor på Handelshøyskolen BI. Det er opp til Inge Jan Henjesand å vise studentene at han også er opptatt av studentforeningene og legge det best mulig til rette for studentorganisasjonene, da også BIS. Studentene forventer at BIS-ledelsen jobber for å gjøre deres studenthverdag enda

bedre enn det den allerede er, og dette håper vi at BIS-ledelsen klarer å innfri. Dersom BIS-ledelsen ønsker å skape en bedre studenthverdag for studentene ved deres skoler, må de også vise Henjesand at de er interesserte i et samarbeid i tiden som kommer. Et annet spørsmål er om BIS sentralledelsen er nødvendig for at BIS skal kunne fungere. De holder årlige landsmøter, og andre arrangementer flere ganger i året der BIS-ledelsene ved de ulike skolene møtes. Kunne BIS spart seg for flere hundretalls tusen kroner i året ved å kutte sentralledelsen og heller sette samarbeidsan-

svarlige internt. Disse kan ha møtes interaktivt og planlegge de større arrangementet over nettet fremfor å møtes. Det

Kunne BIS spart seg for flere hundretalls tusen kroner i året ved å kutte sentralledelsen? å møtes har selvfølgelig en sosial gevinst, men samtidig er kostnaden ved interaktive møter betydelig mye lavere. For hva gjør egentlig BIS

sentralledelsen? De er en samlende studentorganisasjon som skaper et fellesskap for alle de andre BI-skolene utenom BI Oslo. I nær fremtid forsvinner ytterligere to BIskoler – BI Kristiansand og BI Drammen. Når disse forsvinner er det kun tre BI-skoler med BIS som studentorganisasjon igjen. Nødvendigheten av BIS sentralledelsen var betydelig større da det var totalt 13 BI-skoler rundt om i hele Norge, men bør man se på sentralledelsen i BIS i fremtiden? Det er enklere for tre skoler å ha et godt samarbeid seg imellom enn det er for tolv skol-

er over hele det ganske land. BIS sentralledelsen blir med dette kanskje noe utdatert når det kun gjenstår tre skoler igjen. Som skrevet over, finnes det kanskje andre muligheter BI-skolene kan samarbeide på uten å ha en samlet sentralledelse – samtidig som dette ligger jo mulighetene til rette for å kunne spare mangfoldige summer, og heller bruke disse på å skape bedre studentaktiviteter på hver av skolene som alle studentene kan få glede av. Kjære BIS sentralledelse, nå er det opp til dere å rette fokuset og pengene mot studentene.

Dette er den nye BIS-ledelsen Andreas Fredriksen

■ Påtroppende leder ■ 20 år ■ Sivilstatus: singel Jeg studerer økonomi og administrasjon ved BI Stavanger. Mitt hovedmål er å forbedre BIS sine eksterne relasjoner ovenfor eksterne aktører, spesielt andre studentorganisasjoner. Har dessverre ikke hatt så alt for mye fritid siden jeg startet på BI, men er meget glad i fotball og politikk.

Tone Colette Smogeli

■ Påtroppende prosjektkoordinator ■ 24 år ■ Sivilstatus: forhold I løpet av året mitt som prosjektkoordinator vil jeg gjøre mitt beste for at Trondheim skal gjennomføre Vinterlekene 2015 med glans! Jeg skal jobbe for å skape motivasjon og kompetanseheving på NSF og styremøtehelgene, i tillegg skal jeg videreutvikle BIS som organisasjon. Jeg er jenta som alltid har ett smil, skaper latter og glede rundt meg, mye fordi jeg er ekstremt klumsete og uheldig. Som for eksempel at jeg sleit av leddbåndet og knakk en tå da jeg skulle løpe til busseen, to måneder etterpå knakk jeg nesa da bussen kræsjet.

Tor Olav Madland

■ Påtroppende HR-ansvarlig ■ 21 år ■ Sivilstatus: singel Til daglig studerer jeg eiendomsmegling på BI Bergen, hvor planen er å fullføre master i boligutvikling med tiden. Som fremtidig HR-ansvarlig er et av målene mine å skape enda bedre samarbeid mellom lokalavdelingene. Til daglig liker jeg å løpe etter jenter, se fotball eller bare være i gode venners lag.

Tommy Vu Tran

■ Påtroppende økonomiansvarlig ■ 25 år ■ Sivilstatus: samboer Organisasjonen som en helhet skal ha fokus på å være kostnadseffektive. I tillegg til at både lokalavdelingene og studentene får inntrykket av at midlene blir brukt til å bedre studentenes studiehverdag.

På landmøte til BI Studentersamfunn 11.-13. april ble det valgt ny sentralstyre. Andreas Fredriksen tar over som leder etter Maren Sofie Sivertsen.

Kristine Langøe Vevevatne

■ Påtroppende HR-ansvarlig ■ 24 år ■ Sivilstatus: singel Mitt mål for det kommende året er å skape en så god kommunikasjon som mulig internt i organisasjonen BIS. Dette mener jeg kan oppnås ved å bli ordentlig godt kjent med hverandre, ved å holde jevnlig kontakt med lokalavdelingene og ved hyppig utveksling av erfaringer og idéer. Når jeg nå har studert markedsføring i tre år, og skal bruke ett år på å ta opp fag og jobbe før jeg begir meg ut på masterstudiene, synes jeg det er gøy å fortsette med det å engasjere seg. Jeg har tidligere vært KVK i BIS Bergen, og har virkelig fått mersmak av å ha verv. Det er utrolig gøy å se at man faktisk gjør en forskjell for egen og andres studiehverdag. Bonusen er å møte likesinnede, dyktige mennesker på veien!

Thomas Rokke

■ Påtroppende kommunikasjonsansvarlig ■ 21 år ■ Sivilstatus: singel Studerer økonomi og administrasjon på 2.året hos BI Drammen, og flytter inn til Oslo neste år! Har vært sosial- og kommunikasjonsansvarlig i år, og kan med det røpe at jeg er veldig glad i en(+) pils og å ha det gøy. Over snittet glad i å reise kan også nevnes. Ett av målene som jeg ønsker å jobbe for i år, er å nå ut til flere med alt det fantastiske BI Studentsamfunn og de forskjellige skolene holder på med.

Tiril Sulland

■23 år ■Påtroppende marked- og næringslivsansvarlig ■Sivilstatus: ukjent Jeg kommer fra den lille, vakre sommerbyen Sande"ord. Akkurat ferdig med tre år som trønder. Jeg er utadvendt, elsker å engasjere meg og sitter sjeldent stille. Er super distré, mister lommebok, mobil og nøkler hvertfall en gang daglig. Jeg bruker kun ensfargede sokker. Mine må er å skape større samarbeid på tvers av lokalavdelingene, likt tilbud fra karriereservice til alle studentene og fokus på BIS som en profesjonell organisasjon.

■ BI Studentsamfunn (BIS) er en studentforening for alle studenter ved Handelshøyskolen BI sine regionale skoler - Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Drammen. ■ Per 2013 har studentforeningen rundt 4500 medlemmer. ■ BIS ble opprettet den 07.02.1987. Det opprinnelige navnet på organisasjonen var Norsk Bedriftsøkonomisk Landsforbund (NBS).

14 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6. MAI 2014

Mer makt til lokalstyrene Til høsten av kan BIS-skolene få bestemme mer lokalt gjennom sine generalforsamlinger. DANIEL GAUSLAA OSLO

ette forslaget ble fremmet på landsmøtet til BIS før påske. – Selve forslaget som ble fremmet var å oppheve de standardiserte vedtektene. Dette betyr at de individuelle skolene skal få kunne vedta endringer lokalt, via generalforsamlingene sine, forteller påtroppende leder Andreas Fredriksen i BIS sentralledelsen. Forslaget ble ikke vedtatt som det forelå, men med en endring om at styringsgruppen skulle bestemme hvilke vedtekter som skulle forbli standardiserte, for å holde en rød tråd i organisasjonen. – De resterende vedtektene, som ikke forblir standardisert, kommer må bli godkjent av de lokale skolene via en ge-

neralforsamling som må forekomme før de resterende blir godkjent av styringsgruppen, sier han. Håpet er at disse endringene kan tre i kraft fra høsten av. BIS Bergen fremmet forslaget Det var BIS Bergen som fremmet forslaget til vedtektsendring. – Kort fortalt går det ut på at vi ønsket mindre standardiserte lokale vedtekter, som skulle være like for alle de fem BISskolene, og heller la de være vanlige lokale. Da kan det bli stemt over forandringer i vedtektene under generalforsamlingene til hver enkelt lokalavdeling. Dette ser vi på som mer demokratisk enn dagens prosedyre hvor det må opp i landsmøtet og stemmes over i en liten forsamling, hvor de fleste delegatene ikke går på

Alle skolene vil bruke alle de vedtektene vi har nå som utgangspunkt, men mulighet til å endre de på generalforsamlinger i fremtiden Torgeir Kjepso Saue, leder for BIS Bergen

samme skole, sier nåværende leder Torgeir Kjepso Saue for BIS Bergen. Han forteller at det eneste som var av uenighet var hvorvidt det skulle være noen helt grunnleggende standardiserte vedtekter i bunn eller ei. – Dette var tanken min fra start, men det var bare ikke formulert godt nok i forslag til vedtak, så sånn sett gikk

denne saken akkurat som jeg ønsket, sier Kjepso Saue og legger til: – En av grunnen til at vi ønsker dette er fordi vi ser det faktisk er stor forskjell på skolene, og hva som fungerer på en skole fungerer nødvendigvis ikke på alle andre. Vi har i dag nesten 2500 studenter, Stavanger ligger på rundt 600. Spesielt gjennomføring av generalforsamling og valg ønsker vi å se på forbedringspotensialet rundt. Vi må nå ut til langt flere, og har sett at dagens system kan gjøre det vanskelig for oss. I tillegg er det noen vedtekter som ikke har blitt gjennomført, da vi alltid har gjort ting annerledes hos oss. Dette gjelder for eksempel valg av NLD-leder, som vi ikke gjør på generalforsamlingen, som per i dag er vedtektsført at en skal. Han poengterer at det her er viktig at det ikke vil foreligge noen endringer fra start av. Det er mer en oppheving av mange av de standardiserte vedtektene, slik at det blir lokale. – Alle skolene vil bruke alle de vedtektene vi har nå som utgangspunkt, men mulighet til å endre de på generalforsamlinger i fremtiden, sier Kjepso Saue. «Enklere å få oversikt» Påtroppende leder i BIS Trondheim, Sondre Jentoft, forteller om en omfattende strukturell

endring i vedtekstsettet. – Etter endringen som nå er gjort vil det være enklere å få en overordnet oversikt over organisasjonens oppbygging, i tillegg til at det vil gi hver lokalavdeling en større mulighet til å forme sine egne vedtekter og tilpasse seg sin lokale driftsmåte, sier Jentoft til INSIDE. Han ser positivt på på saken fordi det ikke vil gi de ulike lokalavdelingene mulighet til å skli fra hverandre, da det fortsatt vil foreligge én til to sider med standardiserte lokale vedtekter, som skal sikre at alle driftsavhengige og vitale vedtekter blir vedvart hos alle lokalavdelingene i BIS. – Dette er en positiv endring i våre øyne, da det vil skape en større tilhørighet til et vedtektsett som vil passe den enkelte lokalavdeling i mye større grad, uten at det er en fare for organisasjonens oppbygging og fremtid på noen som helst måte, sier Jentoft. Stor tillit Erik Taranger, påtroppende leder for BIS Stavanger forteller at de har stor tillit til vedtektskommitéen og det arbeide det har lagt ned, og beskriver de endringene som er gjort for fornuftige endringer. – Disse endringene vil gjøre hverdagen litt lettere og mer effektiv enn før. Dette er vel den største forskjellen, sier Taranger. daniel.gauslaa@inside24.no

NYHETER 15

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6. MAI 2014

BI Bergen har allerede brukt seks år på å planlegge masterstudier ved lokalavdelingen. Fortsatt er det en vei å gå før BI Bergen kan utdanne studenter på masternivå.

Fortsatt ingen master ISELIN ROSVOLD OSLO

VENTER PÅ MASTER. Etter seks år har BI Bergen fortsatt ikke fått på plass en master. Foto: Didrik Skodje

-V

i visste at dette ville ta tid, men vi skulle nok ønsket at vi var kommet litt lenger enn vi er, forteller Elisabeth A. Seim, direktør ved BI Bergen. Hun og resten av administrasjonen ved Handelshøyskolen BI Bergen har arbeidet med å innføre masterstudier ved skolen, som et tilbud etter de nåværende bachelorstudiene. Prosessen har pågått i hele seks år, og de er enda ikke i mål. Likevel er Seim positiv. - Vi har hatt denne drømmen noen år, og begynte for alvor å planlegge dette for seks år siden. Mange av våre bachelorstudenter har ytret ønske om å kunne ta Master i Bergen. Torgeir Kjepso Saue, leder i BIS Bergen, mener at noe av grunnen til at det har tatt lang tid er at skolen har flyttet lokale i løpet av denne perioden. - Det kan settes spørsmål ved om det er nødvendig å bruke så mange år, men om administrasjonen føler at en lang planleggingsprosess kan forbedre det fremtidige tilbudet, kan de sees på som en god vurdering, sier han. Interesse for Master Birgitte Jeeves Hammer studerer Bachelor i markedsføring ved BI Bergen, og er en av flere studenter som gjerne ville tatt master på Bergenskolen, dersom det hadde vært et eksisterende tilbud. - Jeg håper BI Bergen vil tilby masterstudier. Det å ta en Master på BI Bergen er absolutt noe jeg gjerne ville ha gjort om det var mulig. Bare synd at de allerede har brukt seks år på å planlegge det, forteller Jeeves Hammer. Kjepso Saue er positiv til at det skal komme et mastertil-

Det kan settes spørsmål ved om det er nødvendig å bruke så mange år, men om administrasjonen føler at en lang planleggingsprosess kan forbedre det fremtidige tilbudet Torgeir Kjepso Saue, leder i BIS Bergen

bud i Bergen, men mener at det kan være noen utfordringer ved det. - Noen av de nåværende studentene har luftet bekymringer om plassmangel og andre praktiske elementer. Jeg håper og tror likevel at en lang og grundig planlegging har gjort at skolen er klar for å etablere masterstudier, og håper å se et godt mastertilbud i Bergen innen relativt kort tid, sier Kjepso Saue. Hindringer underveis Seim forteller at avdelingen ønsker å starte med Master of Science i ledelse og organisasjonspsykologi, men mener støtten fra hovedadministrasjonen i Oslo har vært litt blan-

det. Så langt i prosessen har administrasjonen undersøkt markedet, og sett på hva som trenges av faglige krefter, i tillegg har de utarbeidet en plan for rekruttering av faglige. - Det er en utfordring å finne faglige personer med rett profil, påpeker hun. Eget masterområde Da skolens nye lokaler, Campus Marineholmen, var under planlegging, ble det satt av egne rom til masterstudenter. Selv om skolen flyttet til disse lokalene høsten 2011, forsikrer Seim at de avsatte masterrommene ikke har stått urørt. - Da vi planla Campus Marineholmen satte vi av egne rom til masterstudenter.

Bi BerGen ■ BI Bergen er den største av BIs høyskoler utenfor Oslo. ■ Høsten 2011 flyttet BI Bergen inn på Campus Marineholmen. Her tilbyr vi moderne klasserom og auditorium med siste nytt innenfor avanserte undervisningsløsninger. ■ Skolekomplekset består av et undervisningsbygg og et kontorbygg bundet sammen via et mellombygg i glass. ■ Kostet cirka 500 millioner kroner å føre opp.

Disse står ikke tomme, men brukes i dag til Master of Management og Executive kurs. iselin.rosvold@inside24.no

Bror Petter Gulden

Revisors Håndbok

GRATIS STUDENTMEDLEMSKAP IFRS PÅ NORSK

Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder

2014

GIR 40 % BOKRABATT

Bokføringsloven

Etikk, moral og revisjon teori, analyse og handlingsvalg

2013

Se flere bøker på revisorforeningen.no

16 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6. MAI 2014

BI Studentsamfunn (BIS) sine vinterleker blir nå flyttet fra Bergen til Trondheim etter en gradvis redusert deltakelse fra de andre BI-skolene.

Vinterlekene flyttes fra Bergen til Trondheim DANIEL GAUSLAA OSLO

å landsmøtet den første helgen i påsken kom beskjeden som en overraskelse på BIS Trondheim. BIS Bergen ønsket vinterlekene flyttet vekk fra deres egen by, og gi stafettpinnen videre til BIS Trondheim. — Etter en lang, men sunn debatt, ble det vedtatt av Landsmøte at styringsgruppen skulle sette inneværende års prosjektgruppe. Det ble enstemmig vedtatt å plassere en denne prosjektgruppen i Trondheim, sier påtroppende leder i BIS sentralledelsen, Andreas Fredriksen. Kort tid etter landsmøtet ble det kalt inn til et ekstraordinært styringsgruppemøte der det ble enstemmig vedtatt at Trondheim for første gang i historien skulle avholde vinterlekene. — De siste årene en gradvis redusert deltakelse fra de andre skolene, altså BI Trondheim, BI Stavanger, BI Kristiansand, og BI Drammen, og for å hindre

at dette utviklet seg til en utrend, ble det fremmet å endre vertsskole, forteller Fredriksen videre. Ønsket lekene flyttet Selve saken ble lagt frem av ledelsen i BIS Bergen. — Eierskap til vinterlekene som arrangement har ligget i Bergen, noe som er flott med tanke på studentene derfra, men uheldig for studentene ved de andre skolene, sier påtroppende leder Jogvan Gunnarsson for BIS Bergen. Han refererer til det tidligere har vært dårlig lokal promotering. Derfor har alternativet med en ski- og hyttetur til Åre i Sverige vært mye mer spennende for Trondheimsstudentene. Bergen kan likevel ende opp med å arrangere vinterlekene i årene fremover. — For å løse dette «eierskaps-problemet» og øke fellesskapsfølelsen av nettopp BI-vinterlekene, så er det vedtatt at Bergen og Trondheim skal hvert år kunne

søke om å få arrangere, sier Gunnarsson. — Det skal være et nasjonalt arrangement, og flytting av styret er et middel for å øke engasjementet og deltakelsen fra Trondheim, som også er den nest største BIS-skolen etter oss, forteller nåværende leder Torgeir Kjepso Saue for BIS Bergen. Kom som en overraskelse På Stian Smedsrud kom med nyheten om at BIS Bergen ønsket at BIS Trondheim skulle ta ansvaret for vinterlekene overraskende på ved første informasjonsdeling under årets landsmøte. — Kort tid etter synes jeg dette var en flott tanke. Informasjonsdelingen har vært god underveis, både mellom lokalavdelingene og internt på lokalavdelingen her i Trondheim, sier Smedsrud Han forteller at BIS Trondheim ser på dette som en fin og spennende utfordring. — Arrangementet er stort og viktig, og vi i BIS Trondheim

SNART BARTEFEST. Vinterlekene trekker flere hundre BI-studenter hver år. Foto: BIS

er glade for å nå kunne påta oss en slik utfordring. Vi har de siste årene sett en fallende kurve over deltagerantallet fra Trondheim til vinterlekene, og vi tror et skifte av arrangørskole vil gi Trondheimsstudentene en tettere tilknytning og eierskapsfølelse til arrangementet, sier Smedsrud til INSIDE.

Smedsrud forteller at vinterlekene er et viktig arrangement for BIS, og som et prosjekt som har potensiale til å fortsette i lang tid fremover. — Arrangementet knytter både studentene fra de ulike lokalavdelingene sammen, i tillegg til å knytte sammen de engasjerte, sier han. daniel.gauslaa@inside24.noaa

ANNONSE 17

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6. MAI 2014

InSIDE SøkEr: INSIDE er en av Norges største studentaviser, som har landsdekkende opplag. Vi er et aksjeselskap drevet av studenter på frivillig basis. Nå er vi i en spennende periode, hvor vi trenger løsningsorienterte, engasjerte og kreative medarbeidere.

ØKonoMiAnsVArliG Arbeidsoppgavene er hovedsakelig budsjettering og økonomikontroll for vårt AS. Du vil jobbe kontinuerlig med kontantstrømmer, og gi utfyllende tilbakemeldinger til resten av administrasjonen. Ønskelige kvalifikasjoner for stillingen er struktur, god sans for økonomi, engasjement og lysten til å være del av et ambisiøst team.

ForretninGsutViKler Som forretningsutvikler i INSIDE vil du ha ansvaret for avtaler og opprettholde dialog med samarbeidspartnere. Det innebærer hovedsakelig distribusjon og markedsføring av avisen. Du vil være med på prosjekter som jobber mot å nå INSIDEs mål det kommende året. Vi ønsker en person som er kreativ, løsningsorientert og målrettet.

SEnD SøknAD OG CV MErkET MED HVILkEn STILLInG DU SøkEr PÅ TIL daglig.leder@inside24.no

FrIST: 18.MAI

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6. MAI 2014

ØKONOMI

Økonomiredaktør: Ajanthan Christopher Telefon: 954 51 976 E-post: ajanthan.christopher@inside24.no Sakstips: post@inside24.no

De fleste sparer på en sikker måte i form av tradisjonell banksparing. Når det kommer til langsiktig sparing, kan investering i fond være et bedre alternativ, i følge ekspertene.

Derfor bør du spare i fond AJANTHAN CHRISTOPHER OSLO

ondssparing innebærer at du indirekte plasserer sparepengene i såkalte aktivaklasser som for eksempel aksje-, obligasjons- eller eiendomsmarkedet. Det vil si at du overlater til andre, profesjonelle forvaltere, å plassere sparepengene på dine vegne. Det finnes et vidt spekter av fond som både plasserer i ulike aktivaklasser, geografiske markeder og bransjer. I tillegg har fondene ulike måter å investere på. — I norsk sammenheng er fond et regulert produkt med god forbrukerbeskyttelse. Ved å spare i fond, fordeler du i realiteten sparepengene på flere verdipapirer. På denne måten reduserer du risikoen sammenlignet med å investere i enkeltpapirer. Samtidig tar du høyere risiko enn ordinær banksparing, hvilket gir muligheter til ekstraavkastning utover den risikofrie «bankrenten», forteller sier Rolf Mæhle, fagsjef i Finans Norge. Styrket kjøpekraft Mæhle påpeker at høyere risiko også handler om å bevare sparepengenes kjøpekraft. Han mener at renten man ofte får på bankenes sparekonto ikke er nok til å kompensere for at pengenes verdi svekkes over tid. — Alle ønsker at pengene de setter til side i dag, minst skal ha den samme kjøpekraften den dagen pengene skal brukes. Inflasjon og eventuelt skatt, spiser av kjøpekraften, og for å kompensere må du ha en avkasting som minst tilsvarer dette. Med vedvarende lav bankrente, risikerer du over noen år at kjøpekraften fak-

tisk faller. Skal du spare langsiktig i bank må du i hvert fall forsikre deg om at innskuddsrenten er god. Alternativt kan du ta risikoen ved å plassere i aksjemarkedet, via for eksempel fond, og på den måten sikte deg inn mot nevnte ekstraavkastning, forklarer han. Mæhle belyser dette med et anerkjent studie av professorene Dimson, Marsh og Staunton. Der konkluderer de med at forventet gjennomsnittlig årsavkastning i det globale aksjemarkedet ligger tre til fire prosentpoeng over risikofri rente. — Dersom du oppnår denne risikopremien, vil den, i kombinasjon med renters renteeffekten, gi stort utslag i samlet avkastning, sier Mæhle avslutningsvis. Pass på kostnadene Nordnetbloggeren, Karl Oscar Strøm, er enig i at fondsparing er lurt, men advarer mot høye forvaltningskostnader knyttet til fondene. — Det er ofte risikoreduserende gjennom at en profesjonell forvalter passer på investeringene dine. Dette er også en kostnadseffektiv måte å eie en stor mengde aksjer på. Men pass på fondets kostnader. Mange fond har høye forvaltningskostander, og det er kun akseptabelt dersom fondsforvalteren klarer å levere vesentlig bedre avkastning enn referanseindeksen forvalteren sammenligner seg mot, sier Strøm. Han kommenterer at over tid har aksjer som aktivaklasse høyest forventet avkastning. Han forteller at det er et hierarki i forventet avkastning og risiko, og menet at ved å investere i aksjefond får du ta del i

bedriftenes verdiskapning, og dette vil være lønnsomt over tid. — Det er slik det må være i et kapitalistisk system, legger Strøm til. Hensyn til din risikoprofil Ungdomsøkonom i Nordea, Marie Helvik Roll, mener det er en stor gode at pengene blir tatt hånd om av forvaltere, så du slipper å følge med på markedet selv. Hun forteller at historien viser at over tid gir aksjemarkedet i gjennomsnitt en meget god avkastning, selv etter kostnader og skatt. — Derfor er det mange som ønsker å ta del i denne utviklingen. Man kan oppnå en meravkastning utover den vanlige bankrenten hvis man

velger alternativ sparing. På langsiktig basis kan det være lurt å spare i kombinasjonsfond med varierende andel av aksjer, eller i rene aksjefond. Da øker du sannsynligheten for å oppnå høyere avkastning enn hvis du investerer i noe som er lavrisiko, sier Roll. Hun forklarer at et kombinasjonsfond er et fond som både består av rentepapirer og aksjer. Jo større andel aksjer, jo høyere risiko tar du. — Husk at risiko beskriver svingninger i markedet, og svingninger kan også være positivt, legger hun til. Ulike fondsalternativer Kim-André Farago fra DNB Markets forteller at det er mange ulike fond, som kan

bestå av aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer. Han mener de største fordelene ved fond er muligheten for spareavtaler, samt at fondet gir deg tilgang til globale selskaper og verdipapirer på en enkel måte. Det er imidlertidig noen fond der du ikke får en spareavtale. — Det finnes børshandlede fond som må kjøpes som en aksje. Det gjør at du som kunde lettere bestemmer inngangspris og utgangspris. Ulempen per dags dato er at du ikke kan ha spareavtale på dem, men dette er under utvikling og vil mest sannsynlig bli mulig innen utgangen av 2014, kommenterer Farago, og avslutter med å poengtere at du bør ha et bevisst forhold til risiko:

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6. MAI 2014

«Et nedkjølnet politisk klima, en oljepris på 150 amerikanske dollar per fat og en høy grad av usikkerhet kan bidra til å sende Europa tilbake i resesjon» Oljeanalytiker Thina Saltvedt til E24

PASS PÅ. Nordnetblogger Karl Oscar Strøm advarer mot høye forvaltningskostnader knyttet til fondsparing. Pressefoto

ØKONOMISK ØKNING. Leder for Velferdstinget i Oslo og Akershus. Foto: Didrik Skodje

Økte tilskudd løfter Velferdstinget VT-lederen ser for seg en solid økonomisk fremtid. AJANTHAN CHRISTOPHER OSLO Velferdstinget i Oslo og Akershus hadde en samlet omsetning på overkant av 12,5 millioner kroner for 2013. Dette tilsvarer en økning på overkant av 3,7 millioner sammenliknet med året for 2012. Økningen i driftsinntekter skyldes av mer tilskudd fra Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus og Universitet i Oslo sammenliknet med året 2012. Driftskostnadene utgjorde på overkant av 12,3 millioner kroner, en økning på 3,2 millioner kroner sammenliknet med året 2012. Økningen skyldes en større andel bevilgninger enn tidligere.

Driftsresultatet for 2013 var positivt og ble 212.856 kroner. Dette var en økning på 45.463 kroner sammenliknet med driftsresultatet for 2012. Driftskostnaden var også mindre sammenliknet med året 2012. Dette utgjorde et positivt årsresultat på hele 221.386 kroner, en økning på 67.261 kroner sammenliknet for året 2012. En moment som skilte seg ut, var tilskuddet for 2013 sammenliknet med for 2012. - De hadde et behov og siden det gikk med et underskudd i 2012, har man valgt å søke mer sier Kaia Marie Rosseland, leder for velferdstinget. Budsjetterte resultatet for 2013 var et underskudd på kroner 27.290, med et mål for å gå i null står det i saksnotat. Samtidig sies det at Velferdstinget bør ha en solid egenkapital for bevillinger i den størrelsen hvert år og for å kunne holde driften

Folketallet i Hellas minsker drastisk

FORDELER. Kim André Farago , DNB Markets, forteller at den største fordelen ved fond er muligheten for spareavtaler. Pressefoto

— Aksjefond bør over tid gi langt bedre avkastning enn banksparing. Det er likevel viktig å ha et bevisst forhold til risi-

FORBRUKERBESKYTTELSE. Rolf Mæhle, fagsjef i Finans Norge, belyser fordelene ved at man fordeler sparepengene over flere verdipapirer. Pressefoto

ko, og tåle perioder med til dels store svingninger, sier Farago. ajanthan.christopher@inside24.no

BEFOLKNINGSTALL Den seks-årige økonomiske krisen i Hellas har ført til at landet nå er ett av landene i Europa der befolkningstallet synker raskest. Grunnet færre fødsler, økt dødelighet og tusenvis av unge grekere som flytter ut av landet er det nå en demografisk krise i Hellas, som er verre nå enn under andre verdenskrig. Grekere får stadig færre barn grunnet dårlig råd, dette synes på statistikken. I 1980 ble det født 15,36 barn per 1000 innbygger, mens i 2012 hadde dette tallet sunket til 9, i følge EUs statistikkbyrå Eurostat. – Fødselsraten stuper på grunn av den økonomiske krisen, sier professor og overlege ved Areteio, universitetssykehuset i Athen, Geroge K. Creatsas. Hellas har de siste årene mottatt store kriselån fra EU, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF). Landet har på grunn av dette måttet gjennomføre omfattende kutt. Idag er 20 prosent av befolkningen over 65 år, men ifølge estimater fra Eurostat vil dette øke til 32 prosent i 2050.

VelFerdstinGet i oslo & AKershus Tall i 1000

2013

2012

12.589

8864

212,9

-167,4

221,3

-154,1

på nivået i dag. Per dags dato er egenkapitalen lav i forhold til hva man bør ha til budsjettet og det er et ønske fra styret at den skal være solid. Selv om det manglet innbetaling fra tre institusjoner, var det en streng budsjettering tross alt til den positive driftsresultatet. Noen få poster er betalt og regnet på for 2014 regnskapet. 2013 utgjorde et meget god positiv resultat og slik vil det opprettholdes fremover. - Vi ser for oss en solid økonomisk fremtid uttaler Rosseland avslutningsvis. ajanthan.christopher@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6. MAI 2014

DEBATT

E-post: debatt@inside24.no Hovedinnlegg/kronikk: Maks 1000 ord Innlegg: Maks 600 ord Svarreplikk: Maks 250 ord. Legg ved portrettfoto og stilling.

Debattansvarlig: Stian Michalsen stian.michalsen@inside24.no

Regjeringen har gjort det til en fanesak å styrke norsk konkurransekraft, og da må man satse på utdanning, skriver leder for Velferdstinget Kaia Marie Rosseland.

Torbjørn, tar du utfordringen? Studiekvalitet KAIA MARIE ROSSELAND

Leder i Velferdstinget i Oslo og Akershus

14.

mai legger regjeringen frem sitt første reviderte nasjonalbudsjett. Sammen med statsbudsjettet i 2015 vil revidert nasjonalbudsjett vise om Høyre og Frp mener alvor når de snakker om kunnskapssamfunnet. Regjeringen har gjort det til en fanesak å styrke norsk konkurransekraft, og da må man satse på utdanning. Som regjeringen selv skriver i Sundvolden-erklæringen: «Norge kan aldri bli billigst, men vi kan bli best». Derfor må regjeringen prioritere å satse på studentene og på utdanning. For det er dagens studenter som skal bære morgendagens velferdsstat. Det er vi som skal finne opp nye ting, være de varme hendene og skape de nye arbeidsplassene. En satsing på høyere utdanning er en satsing på fremtiden, og det bør regjeringen ta inn over seg. Vi vil aldri få en kunnskapsbasert økonomi uten at studentene faktisk har mulighet til å studere. Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at leieprisene i Norge har økt med 71 prosent siden 2006. Det betyr at studentene må bruke stadig mer tid på deltidsjobben, i stedet for på lesesalen. Dette er synd og det gir en dårlig effekt i det lange løp. Det er ikke rart at Studiebarometeret tidlig denne våren viste at norske studenter bruker relativt lite tid på studiene. Vi har ikke råd til å være heltidsstudenter. Flere og flere får økonomisk støtte hjemmefra, og flere og flere må jobbe mer og mer for at økonomien skal gå rundt. Man lærer ikke

Vi vil aldri få en kunnskapsbasert økonomi uten at studentene faktisk har mulighet til å studere

hva man skal leve av etter olja når man sitter bak kassa på Kiwi, og norsk konkurransekraft er avhengig av at studentene har råd til å bruke tid på å studere. Vi trenger en mye bedre studentøkonomi - ikke for studentenes skyld, men for fremtidens skyld. For å styrke studentøkono-

mien er det spesielt en ting regjeringen bør gjøre: Bygg studentboliger, gjerne 4000 i året! Først og fremst hjelper studentboligene de som da får muligheten til å flytte inn i en rimelig hybel, drevet av en erfaren og seriøs utleier, og som kanskje også ligger

nært campus. I tillegg hjelper studentboligen alle de andre som også er på leiemarkedet i dag, og sliter med de høye prisene. Men det viktigste er at studentboliger er et tiltak som demper prisveksten for alle, og som gjør boligmarkedet litt mer levelig, både for studentene og for hele landet.

InSIDE SøkEr nyHETSjOUr KVALIFIKASJONER God presentasjon av nyheter er viktig for at leseren skal kunne finne interesse i nyhetsinnholdet. Det er derfor viktig at du besitter gode språkferdigheter. Du må være samfunnsengasjert og kunne bidra med egne ideer.

Søknad sendes til post@inside24.no

DEBATT 21

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6. MAI 2014

«Knausgård har gitt meg en opplevelse, et stykke litteratur jeg kan forholde meg til og som har gjort noe inni meg» Yahya Hassan til Morgenbladet

Gjesteinnlegg

Den økonomiske vekst i Norge har økt landets innflytelse på resten av verden. Vi er ikke lengre en stat som må reagere på de større makters politikk, skriver masterstudent Pål Røren.

Lilleputt vokser PÅL RØREN

Masterstudent i International Relations ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet

Regjeringen har snakket litt om tillitspolitikk, og vist at de er villige til å gjøre gode tiltak så lenge det nesten ikke koster penger. Nå som de har muligheten til å satse skikkelig får vi se om det er mer enn bare gode visjoner i Høyre og FrP. Kjære kunnskapsminister, tar du utfordringen?

rnALISTEr ARBEIDSOPPGAVER Du vil være med å dekke nyhetsbildet rundt studentlivet i Oslo og resten av landet både på nett og papir.

Søknadsfrist: Snarest

1988 gav Jan Egeland ut boken Impotent Superpower – Potent Small Power. Egeland betegnet Norge som et lite land med potensial til å gjøre en forskjell på andre områder enn der stormaktene regjerte. Boken videreformidlet en sterk humanitær tradisjon i norsk utenrikspolitikk og bidro til et ordskifte som fremhevet Norges eksepsjonalisme i verden. Betegnelser som ”fredsnasjon” og ”humanitær stormakt” ble brukt for å legitimere roller i verdenspolitikken hvor Norge som lilleputt kunne manøvrere mellom super- og stormakter i søken på innflytelse og omdømme. Norge er den andre største eksportøren, og den syvende største produsenten av naturgass i verden. Vi er den femte største eksportøren av olje i verden, hvilket har ført til at EU-kommisjonen rangerer Norge som den "erde viktigste importpartneren for unionen. Den store olje- og gassektoren har muliggjort verdens største statlige velferdsfond som eier svimlende 1,2 % av alle aksjer i verden og hele 2,5 % av alle aksjer i Europa. I tillegg er Norge innehaver av verdens attende største territorium dersom man inkluderer den eksklusive økonomiske sonen. Det betyr også at staten krever suverenitet til omlag 30 prosent av Europas samlede land- og havområder. Vi trenger en ny utenrikspolitisk visjon som gjenspeiler Norges økte makt. Norske utenrikspolitiske kommentatorer har allerede begynt å utforme en slik visjon. I de konservative kretser har Asle Toje utfordret konsensusen i norsk utenrikspolitikk. Toje og en del av høyresiden har tatt til orde for en endring hvor engasjementpolitikken forvitrer og erstattes av et realpolitisk kompass som brukes for å navigere i et kaldt og fiendtlig internasjonalt anarki. I likhet med Toje tar Henrik Thune og Leiv Lundes nylig utgitte bok Hva Norge kan være i verden et normativt steg i retning mot å klassifisere bistand som et utdatert tiltak. Forfatterne hevder et mer passende tiltak er å prioritere de nære interessene - først og fremst Nordområdene - i en tid hvor de globale maktforskyvningene blir enda mer synlige. Den nye borgelige regjeringen kan realisere ideene til Toje, Thune og Lunde, da spesielt FrP

har gått i bresjen for å reorientere norsk utenrikspolitikk. Her må bistand vike til fordel for prioritering av norske nasjonale interesser. Dessverre for den utenrikspolitiske visjonen, vektlegger disse kommentatorene Norges restriksjoner i stedet for dets potensial. Norge er ikke lengre en stat som må reagere på de større makters politikk. Selv om de globale maktforskyvningene skjer uavhengig av oss kan Norge fortsatt være sentral i utformingen av en ny verdensorden.En alternativ visjon kan i stedet være å heve Norges status fra ubetydelig småstat til status som en mellomstor makt. På samme måte som rike mennesker omsetter sin rikdom til sosial status, ønsker også stater å omsette sin økonomiske makt til sosial status. Statene gjør dette fordi de vet at sosial status åpner opp for nye muligheter og økt innflytelse.

En overgang fra status som lilleputt til mellomstor makt vil ikke føre til en radikal endring i Norges prioriteringer På slutten av 1800-tallet var eksempelvis USA verdens rikeste land og ønsket derfor økt innflytelse på den internasjonale arenaen. Det var derimot ikke før på tidlig 1900-tallet at USA først kunne kalles en reell stormakt, mye som følge av at makten i delstatene ble samlet under føderalt nivå og overført til den utøvende makt. Dagens Brasil har visse likhetstrekk. Landet er verdens femte største, har verdens åttende største BNP og er i det øvre sjikt hva det gjelder militærutgifter. I en årrekke har Sør-Amerikas gigant prøvd å overbevise det internasjonale samfunnet om å anerkjenne landets tyngde ved å bli omtalt som stormakt, nettopp fordi Brasil vet at en ny maktstatus vil tjene landets ambisjoner. Stater bryr seg om status fordi de da er i bedre stand til å forme verden etter sitt eget bilde. Eksemplene viser at økonomiske ressurser ikke automatisk fører til ny status. De viser derimot at ønsket om økt status kommer når stater opplever økonomisk vekst. Norge vil aldri kunne nå stormaktsstatus, men en visjon om å heve landets relative maktstatus - fra li-

ten til mellomstor er helt klart innenfor rekkevidde. En overgang fra status som lilleputt til mellomstor makt vil ikke føre til en radikal endring i Norges prioriteringer. I det øvre sjiktet av dagens mellomstore makter finner vi stater som Canada og Australia. Det nedre sjiktet består av stater som Belgia, Nederland og Sverige. Norge scorer noe lavere enn mange av disse statene på militær utrustning og velstand, men avstanden er ikke avskrekkende. I tillegg besitter disse statene status som mellomstor makt først og fremst på grunn av deres adferd. Felles for alle er at de har et sterkt diplomati, prioriterer multilaterale avtaler og prøver å gjøre en forskjell på områder som utviklingshjelp, menneskerettigheter og internasjonal lov. Norges potensielle status som mellomstor makt trenger derfor ikke å gå på bekostning av de rolleerfaringene vi fikk på 90-tallet. Status som mellomstor makt er faktisk noe de fleste norske utenrikspolitiske røstene kan enes om. På den ene siden er det klart at materiell utrustning spiller en rolle når stater tildeles sin status. Dette vil blidgjøre de utenrikspolitiske Minerva-kommentatorene fordi Norge må videreutvikle sine realpolitiske instrumenter. Med andre ord: Norge må øke sin militære kapasitet, opprettholde økonomisk vekst og prioritere de sikkerhetspolitiske alliansene. For at Norge skal kunne oppnå status som en mellomstor makt må derimot også engasjementpolitikkens grunnpilarer videreføres. Det vil si at Norge må bruke sine militære styrker på fredsbevaring i konflikter, bruke sin velstand på bistand, humanitærhjelp og fredsarbeid, samt påvirke våre allierte til å motstå krigføring. Den akademiske og politiske konsensusen om at mykt makt går hånd i hånd med Norges nasjonale interesser har helt klart en empirisk forankring i norsk historie. Den humanitære og fredsbevarende politikken har blitt en del av Norges identitet, og det er lite trolig at den nye regjeringen kan endre denne kursen radikalt. Ved å søke status som mellomstor makt kan Norge møte av de reelle maktpolitiske utfordringene landet står overfor. Samtidig kan Norge utvikle en hybridversjon av engasjementpolitikken, - Egeland 2.0 om du vil. Da vil Norge få større innflytelse og samtidig bli bedre på de områdene vi valgte å prioritere etter den kalde krigen.

■ Teksten er hentet fra www.studentmeninger.no. Studentmeninger publiserer kronikker og debattinnlegg fra studenter og vil i hver utgave bidra med et gjesteinnlegg i INSIDE.

22 ANNONSE

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6. MAI 2014

rediGerere Studentavisen INSIDE søker deskmedarbeidere som vil være med å utvikle avisens design og grafikk. INSIDE har de siste årene gjennomgått store endringer når det gjelder hvordan vi fremlegger nyheter, og vi vil ha med deg på veien videre.

nettJournAlister Studentavisen INSIDE søker nettjournalister som ønsker å jobbe med studentnyheter på nett. Avisbransjen står ovenfor store endringer i møte med teknologien, og studentavisene er ikke vernet. For at brukeraktiviteten skal kunne opprettholdes er det viktig at vi er først ute med de viktigste nyhetene for studentene.

SEnD SøknAD OG CV MErkET MED HVILkEn STILLInG TIL daniel.gauslaa@inside24.no

FrIST: SnArEST

FOTO: INGUNN STRAALBERG

innsiden KULTUR & FEATURE

side 32-33

Moteagenturet som tar Skandinavia med storm en Gyllen FreMtid, s. 28-29 » hJernen BAK nico oG Vinz, s. 30-31 » Vi hAr testet sAMsunG GAlAxy s5 s. 36-37

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6. MAI 2014

Arven etter Tom BI-rektor Tom Colbjørnsen (63) ved Handelshøyskolen BI var på 1970-tallet en langhåret politisk engasjert SV-tilhenger. På sine åtte år som rektor har Colbjørnsen lagt ned ni skoler, #ernet flere studielinjer og løftet BI opp blant de 50 beste handelshøyskolene i Europa. TEKST LARS VOLDEN & DANIEL GAUSLAA FOTO DANIEL GAUSLAA

ite visste Colbjørnsen på 1970-tallet om rektorjobben han skulle få på Handelshøyskolen BI, og en inntekt på over to millioner i året. I sjette etasje, med god utsikt, henger persiennene halvveis nede – høyt nok oppe til at solen titter inn på kontoret. Hendene er foldet, den hvite skjorten og det stripete slipset er på. Ved siden av ham sitter kommunikasjonsdirektøren, lyttende. Et rolig ansikt og en tilsynelatende tilfreds Colbjørnsen minner lite om en rektorperiode med store endringer i BI-systemet, mistillit internt og nedleggelse av flere lokalavdelinger. To valg Da Colbjørnsen tiltrådte som rektor i 2006 mente han BI sto overfor to valg. Han ser raskt ut av vinduet – det samme som han har tittet ut av de siste åtte årene før han forteller videre om den krevende strategien. – Det ene valget var om vi skulle bli en av de mange norske høyskolene på et akseptabelt nivå med stor faglig bredde og stort innslag av samfunnsvitenskap og humanistiske fag. Det andre valget handlet om vi skulle sikte oss mer inn mot en internasjonal arena, og styrke de økonomisk-administrative fagmiljøene, slik at vi kunne få økt anerkjennelse som en business school. Og det har det vært min og styrets holdning at det er det siste vi skulle gjøre hele veien. Han forteller engasjert, og rekker nesten ikke å puste før han begynner på den neste setningen. — Nå er det jo sånn at rektor velges fire år av gangen, så da jeg begynte hadde jeg i første omgang fire år å se fremover til. I begynnelsen var det to oppgaver som lå i dagen og som vi var nødt til å gripe fatt i. Vi måtte skaffe oss en akkreditering som vitenskapelig høyskole i NOKUT. Usikkerheten rundt dette plaget organisasjonen. Det samme gjaldt skjebnen til alle de tolv studiestedene vi hadde utenfor Oslo. Mange var veldig små og trakk veldig mye på ressurser og som det var uforsvarlig å spre tynt ut på denne måten, dersom vi samtidig skulle kunne løfte oss faglig. Første periode var preget av disse to tingene. Colbjørnsen blir et øyeblikk stille før han trekker pusten og fortsetter. — Da jeg hadde vært rektor i tre år dukket det opp spørsmål om jeg skulle ansettes for fire år til. Etter at styret hadde vedtatt dette satte vi i gang med å lage den strategien vi har fulgt de fire siste årene. Vi brukte et år på det forberedende arbeidet før styret enstemmig vedtok strategien. Vi bestemte oss for å bli tydeligere på hvordan vi skulle løfte oss til et høyere europeisk nivå. Strategiens ambisjoner har hatt stor tilslutning, men enkelte av virkemidlene har skapt heftige diskusjoner i etter-

kant, blant annet dette med å legge ned ytterligere to studiesteder (BI Drammen og BI Kristiansand, red. anm) samt at vi har spisset oss veldig faglig. De vanskelige beslutningene På øverste hylle, bak skrivebordet og langs den bakre veggen på kontoret, står ulike diplomer, priser og andre utmerkelser. Vanskelige valg er tatt, og åtte år som rektor, på det som nå er en av Europas 50 beste handelshøyskoler, er snart over. Det er ikke første gang han tar seg en pust i bakken i den stolen han nå sitter i, men heller en av de siste gangene den muligheten byr seg. — Hva har vært det vanskeligste med å gjennomføre strategien? — Jeg vil nok si at det å legge ned studiesteder og studieprogram har vært de vanskeligste beslutningene. Han tenker tilbake på sin egen studietid i Bergen idet han sømløst, uten noen som helst tegn til bevegelse fortsetter. — Når man bestemmer seg for å begynne et studie, tenker man mye på det og gleder seg til å begynne. Det gjorde også jeg da jeg studerte. Man planlegger store deler av livet ut ifra det. Så begynner du, men får etter en liten tid beskjed om at skolen skal legges ned. Det er klart at jeg har veldig stor respekt for at nedleggelsene har utløst mange sterke reaksjoner. Ikke minst fra studentene. Rektoren ville tilsynelatende ikke ha vært i en slik situasjon selv, og dette tok han også med videre til studentene. — Det vi gjorde etter at studentene fikk sjokkbeskjeden var å si at vi skulle gjøre mest mulig fort at de skulle få gjennomført studiet som om studiestedet fortsatte. Og vi har hatt stor glede av samarbeidet med studentorganisasjonene i gjennomføringen. Men det har vært veldig vanskelige beslutninger det der altså. — Var det faglig kvalitet og økonomi som var de viktige faktorene? — Ja, i den rekkefølgen du nevner dem. Ressursbruken Colbjørnsen begynner å skissere opp et enkelt regnestykke for å forklare hvorfor nedleggelse av skoler ble en del av strategien. Solen forsvinner bak en liten sky før den etter få sekunder titter frem igjen. Han setter seg litt opp igjen i stolen før han begynner regnestykket. — La oss si at det begynner 50-60 studenter første året på ett av disse studiestedene. Så slutter kanskje 20-25 etter et år, for eksempel for å dra til Oslo og begynner på en annen linje som ikke tilbys lokalt. Da er det igjen 25-30. Så deler de seg på spesialiseringer. Så er det kanskje titolv på hver spesialisering. Så er to av dem på jobb, to av dem er syke, og en midt i et svangerskap. Da er det kanskje fem igjen i

Portrettet ■ Tom Colbjørnsen ■ Født: 31. mai 1951 i Oslo ■ Utdannet siviløkonom fra NHH ■ Har en master- og doktorgrad fra Universitetet i Bergen ■ Var professor på NHH fra 1990 til 2006 ■ Ble Rektor ved Handelshøyskolen BI i 2006 ■ Går av som Rektor 1. august i år, Inge Jan Henjesand overtar

Hele rektorperioden har vært preget av gjentatte «kick», når det har skjedd ting som har gitt en sterk følelse av at vi er på rett vei

klassen. Og det er klart at det å sende professorer ut å undervise så små klasser, når gode faglærere er det knappeste vi har, det er sløsing. Det sier seg nesten selv at vi ikke kan bruke fagkrefter fornuftig på en sånn måte. Da sprer vi ressursene for mye og kvaliteten blir ikke optimal på noe sted. Internasjonal oppmerksomhet Det er mye på kontoret hans som minner om åtte begivenhetsrike år. Han er sjefen. Både for forskerne og studentene. Triple Crown-akkrediteringen blant handelshøyskoler har Colbjørnsen fulgt med argusblikk. Etter åtte år er den snart i havn - det eneste som gjenstår er svaret fra amerikanerne. AACSB - The Association to Advance Collegiate Schools of Business er den siste av tre som mangler, og svaret er ventet snart – veldig snart. — Hele rektorperioden har vært preget av gjentatte «kick», når det har skjedd ting som har gitt en sterk følelse av at vi er på rett vei. Det kan være når vi oppnår krevende internasjonale akkrediteringer, eller når vi rykker opp på Financial Times liste, eller når jeg møter arbeidsgivere som sier at de blir stadig mer fornøyde med tidligere BI-studenter. Slike kick har gitt meg motivasjon. Jeg har jobbet i akademia i «330 år», og ikke bare vært interessert i fagene, men også akademias samfunnsrolle og betydning i det større. Det å få muligheten til å prege en institusjon som BI, som er så viktig, og som tross alt har 45 prosent markedsandel av all økonomi og administrasjonsutdannelse i Norge, har gjort det til et privilegium å få være rektor her i åtte år. Den gode balansen — Hva gjenstår av de målene du satte deg for åtte år siden? — Jeg vil si helt overordnet at den største strategiske utfordringen for BI hele tiden vil være å finne den gode balansen mellom å ha en solid og forskningsbasert faglig tyngde på den ene siden, men samtidig sørge for at vi klarer å omsette all den gode fagligheten i utdanningsprogram som gjør studentene våre attraktive for arbeidsgiverne. Og den balansen der er ikke alltid like enkel å få til. Colbjørnsen prater fortsatt engasjert, og har tilsynelatende plukket opp flere inntrykk i løpet av de åtte årene som han også tar med seg videre på veien. — For hvis vi legger oss for mye opp til hva arbeidsgiverne ønsker i dag så kan det ofte blir for lite forskning, og da blir vi fort hengende på etterskudd i forhold til utviklingen. Mens på en annen side, hvis det blir for ensidig fokus på forskning kan vi begynne å leve litt for mye i vår egen verden og bli irrelevante. Det å hindre at vi sklir ned i en av de grøftene er kanskje den overordnede utfordringen. Han tar en ørliten pause, og trekker pus-

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6. MAI 2014

ten i et lite, usynlig åndedrag. µ ± — BI har nok litt vekstsmerter i den forstand at vi har blitt for byråkratiske og pålagt oss selv for omstendelige beslutningsprosedyrer. Vi er ganske flinke til å lage regler for å passe på hverandre, og har ganske omstendelige måter å jobbe på. Det er vel det jeg føler er noe av utfordringen vår nå for å komme videre. Digitaliseringen gir oss et vindu som skaper muligheter for betydelige forenklinger. Vi har investert masse penger i dette som dere sikkert vet de siste årene. Studentene har merket det blant annet på @bi hvor du kan dra sømløst gjennom de ulike studenttingene. Vi går nå videre med digitale kanaler hvor søking, opptak, endring av kurs og alt mulig sånt skal gå mye lettere. Ikke minst skal eksamener digitaliseres. — Og alle disse tiltakene må også følges opp nå i ettertid? — Nettopp, svarer Colbjørnsen kort. — Kunne disse forandringene vært gjort like lett i det offentlige? — Mye taler for at BI kan være raskere på labben. Jeg snakker med mine rektorkollegier i det offentlige, og de sier til meg at de ville hatt mye vanskeligere for å legge ned studieprogrammer de ikke ønsker å fortsette med. Det er klart at den styringsmodellen vi har med tydelig ansvarsdeling mellom et styre og en rektor, der rektor har totalansvaret både for det administrative og det faglige, gir mer handlekraft enn det som er vanlig ved offentlige universiteter, som ofte har en direktør med administrativt ansvar og en rektor med faglig ansvar. De statlige skolene er jo også underlagt et departement. Det gjør jo at de er politisk styrt på en måte som ikke vi er. De står ikke så fritt til å agere etter skolens interesser. Mye taler for at vår modell har gitt BI fordeler i å vise strategisk gjennomføringskraft. Mistillitforslagene Det begynte kanskje i studietiden. Den fremtidsrettede rektoren. Han er ordknapp om privatlivet nå, og prøver å holde seg til jobben. Han tar en lengre tenkepause, og er fortsatt like avslappet før han fortsetter. — Hvordan har et mistillitsforslag og annet påvirket deg? — Turbulens har ikke vært hovedsaken i min hverdag. Jeg vil si at min hverdag i hovedsak har vært preget av konstruktivt og resultatorientert arbeid for å gjennomføre strategien. Men det er klart at strategien inneholder kontroversielle punkter. Jeg tenker blant annet på at vi har lagt ned studiesteder, og at vi har spisset studieporteføljen. Vi har jo lagt ned seks bachelorprogram og tre master of science-program, selv om mange av temaene i disse studiene ivaretas i andre studier. Det er å vente at slike omstillinger tidvis har skapt stor uenighet hvor det kan ha gått en kule varmt. Det er ikke å stikke under en stol. Jeg vil likevel si at vi har klart å håndtere dette på en rimelig ryddig måte, og at BI fremstår styrket etter omstillingene. Kritikken har etter hvert blitt en del av rektorjobben til Colbjørnsen. Både fra næringslivstopper som Petter Stordalen, medier som Dagens Næringsliv, Finansavisen og Studentavisen INSIDE, men han lar seg ikke rikke. Til tross for ubehagelige beslutninger for mange ansatte – har Handelshøyskolen BI de siste årene skaffet akkrediteringer og klatret forbi NHH på Financial Times sine rangeringer. – Det er klart at når det har stormet på det verste så har det også kommet frem, blant annet i INSIDE, kritikk som har gått på person mer enn sak. Slikt er aldri behagelig, men min holdning er at slike ting er en del av særlig topplederens jobb å måtte ta. Rektorjobben på BI er en topplederjobb i en rimelig stor bedrift der mange agendaer er i spill. Da må rektor av og til regne med å bli objekt for mange typer følelser. Det jeg har tenkt i sånne situasjoner er at det å stå i stormen er selve jobben, og at det egentlig ikke er meg som person, men rektorrollen, som eksponeres. Det har gjort at jeg har greid å bevare selvbildet mitt noenlunde intakt, og kunne fungere etter forholdene greit i jobben i de periodene dette har pågått. Men som sagt: Dette har langt fra vært min hverdag. Mer stolte nå enn før Hver gang en anledning har bydd seg, har Colbjørnsen stått opp for studentene og brutt ned mange av de fordommene utenforstående har overfor BI-studenter. — Jeg vil nok si at det som gleder meg aller mest er at studentene nå virker mer stolte av å gå på BI enn da jeg begynte. Det tror jeg vi har fått til ved å prioritere faglig kvalitet. Hvis du spør etter konkrete ting vil jeg trekke frem de internasjonale akkrediteringene, blant annet den amerikanske som vi er oppe til vurdering på nå. I tillegg er utdanningens relevans viktig. Vi har for eksempel styrket kontakten mellom BI og næringslivet med å innføre internshipsordninger. Disse øker nå i omfang, og er populære både blant studentene og i næringslivet. Det er veldig hyggelig at næringslivet reagerer stadig mer positivt på BI-studentene. Det er også en av de tingene som gjør meg stolt. Det er tydelig at dette temaet engasjerer. Han setter seg noe frem

AUGUST 2006 Tom Colbjørnsen blir rektor for BI.

DESEMBER 2006 Bestemmelse om nedleggelse av syv skoler: Gjøvik, Lillestrøm, Østfold, Vestfold, Telemark, Ålesund og Tromsø.

2007 BI Lillestrøm legges ned

BYGG TIL INSPIRASJON. Colbjørnsen er fornøyd med praktbygget i Nydalen. I 2013 kjøpe BI-stiftelsen hele bygget i Nydalsveien 37. Foto: Daniel Gauslaa

ØNSKET VELKOMMEN. Rektor Tom Colbjørnsen ønsket kronprinsesse Mette-Marit velkommen til Handelshøyskolen BI og informerte om kurset Ledelse, makt og mening, da hun begynte på BI i 2008. Foto: Cornelius Poppe, NTB Scanpix

« Først og fremst ønsker jeg å takke Tom Colbjørnsen for hans innsats og glød for Handelshøyskolen BI, og spesielt for studentforeningen SBIO. Selv om Tom til tider har hatt meget tøffe perioder som rektor, der han for enkelte har tatt upopulære valg, mener jeg at han leverer fra seg rektorkjedet for en skole som seiler i medvind» SBIO-leder Espen Haugen om Tom Colbjørnsen

2008 Handelshøyskolen BI blir akkreditert som vitenskapelig høyskole av NOKUT.

i stolen og prater engasjert. Som om Colbjørnsen var en student selv som sto opp og brøt ned fordommene. — Når jeg stadig er ute og representerer BI sier folk at det har merket seg at BI er inne i en god utvikling. De merker det på studentene. De synes alltid at det har kommet gode studenter fra BI, men nå syns de at det blir enda flere av dem, og det synes jeg er veldig hyggelig å høre. Også rangeringen til Financial Times er viktig. Den kan man godt være kritisk til, men uansett, det er klart at den betyr mye for renomméet vårt. Da vi fikk dette opprykket på 18 plasser nå i år, og passerte NHH, opplever jeg kanskje at studentene var de som ble mest glade. Det at vi har lykkes med å skape en skole studentene er mer stolte av, og som næringslivet er mer fornøyd med, og har større tro på oss, er til syvende og sist de viktigste suksesskriteriene for om vi har lykkes. I tillegg til en krevende periode med kritikk for de strategiske grepene er det i det hele tatt mye tid som går med til å være rektor. — Å ha en sånn jobb som dette gjør at jeg er mer eller mindre på alerten hele tiden. Uten at jeg skal lage et problem ut av det. Det er jo dette som også gjør jobben fascinerende. Men hvis du regner arbeidstimer hvor jeg sitter foran skrivebordet eller pc-en og jobber med BI-ting vil jeg si at jeg jobber rundt 50 timer i uken. Vinylavhengig Han er knapp når han forteller om privatlivet. På spørsmål om hva Colbjørnsen gjør for å koble fullstendig av når det «blåser på toppene» vet han hva han skal svare. Han har trukket det frem flere ganger tidligere i ulike sammenhenger; lidenskapen for vinylplater. — Jeg har jo denne vinylavhengigheten min da. Når jeg graver i en vinylbunke på en platemesse så er jeg i en egen boble, Da tenker jeg ikke på BI. Det samme når jeg spiller disse platene. Jeg har også en nerd i meg og platesamling appellerer også til dette gjennom å føre arkiv over platene, og studere forskjellige etiketter - litt sånn frimerkesamling-aktiviteter. Kobler veldig av med sånt. I til-

2008 Seks skoler legges ned. Gjøvik, Østfold, Vestfold, Telemark, Ålesund, Tromsø.

SEPTEMBER 2009 Tom Colbjørnsen blir gjenvalgt som BI-rektor.

AUGUST 2011 Handelshøyskolen BI legger ned Bachelorstudiene: Medieutvikling og journalistikk, og Økonomi og IT-ledelse.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6. MAI 2014

samme gjaldt der, en veldig sterk politisering. Så fortsatte jeg å arbeide på Universitetet i Bergen og var professor i sosiologi da jeg i 1990 begynte på NHH hvor jeg fortsatte frem til 2006, før jeg da kom hit. Selv om han sitter i stolen på kontoret hans nå, har han en politisk historie i Bergen, og den er ikke bare helt fredelig. — Det har nok noe med tidsånden i samfunnet å gjøre at 70-tallet ble en spesiell tid når det gjaldt politisering av studiemiljøet. Det begynte i 1968 med studentopprøret i Paris, og det spredte seg inn i studentmiljøene i Norge også. Jeg var selv med å avbryte fakultetsrådsmøter ved Universitetet i Oslo med taktfaste rop av slagord. Vietnamkrigen var en viktig kilde til radikalisering, sammen med et antiautoritært ungdomsopprør mot etablerte maktforhold. P-pillen kom og førte til friere sex. Men så begynte 68-erne på sine karrierer, og etter hvert begynte også studentmiljøene å normalisere seg igjen. Det tror jeg var like greit. Det skader ikke med politikk i studietiden, og det kunne sikkert vært mer av det i dag, men det er også noe med den muligheten for personlighetsutvikling som følger med et bredere engasjement, slik vi ser nå, som jeg mener er veldig okay. Og som supplerer hele læringsmiljøet på en bedre måte enn om det bare er politisk engasjement. PROFESSOREN. Tom Colbjørnsen var tidligere professor ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Her fra et intervju med Aftenposten i 1998. Foto: Geir Nævdal, Aftenposten/NTB Scanpix

TURBO-TOM. Colbjørnsen skjønner at valget om å legge ned flere av BIs skoler og linjer har skapt misnøye blant studenter og stab. Likevel høster han lovord når BI stiger på rangeringene. Foto: Daniel Gauslaa

legg gjør jeg sånt alle andre gjør. Leser bøker, har et godt privatliv, trener en del og sånne ting. Men garantien for at jeg greier å koble av uansett hva som skjer på jobben er å dykke ned i en LP-bunke. — Og lukte på? — Du har skjønt hva dette handler om, sier Colbjørnsen med et smil om munnen. — Har du noe å anbefale? Er det progressiv rock fra 1960 og 70-tallet? — Ja, det er mest det det går i. Rock i vid forstand, men en forkjærlighet for psychedelic og progressiv rock fra 1966-1970. — Pink Foyd? — Pink Floyd var veldig okay fram til et viss tidspunkt hvor det begynte å bli litt mye sirup. Alle i rommet ler. — Frem til 1973 var bra. Til nød også deler av «Dark Side of The Moon». Men så skled de ut. Nå setter du meg i gang her altså. Mer latter. — Hva med «The Wall»? — Et par låter er OK, men generelt er den litt vel sausete etter min smak. Pink Floyd ble aldri det samme etter at Syd Barrett ble et av LSD-ens første tragiske ofre. NHH først ut En kan merke på Colbjørnsen at han hadde sine formative år på 70-tallet. Nærmere bestemt som student i Bergen. — 70-tallet var en spesiell tid å studere på. Det som kjennetegnet studentmiljøet på den tiden var en veldig sterk politisering. Jeg gikk jo på NHH først. Der var SV den største politiske organisasjonen. Foruten festene var det lite studentaktiviteter. Vi startet med Bergensbaneløpet riktig nok i 1973, men ellers var det veldig politisk. For noen uker siden åpnet Colbjørnsen årets Bergensbaneløp. Det er tydelig at han fortsatt er knyttet til studentaktivitetene, men på et annet nivå. — Jeg begynte på sosiologi etter at jeg var ferdig på NHH. Det

«Tom Colbjørnsen har vært en rektor som har tatt mange tøffe avgjørelser for BI, og lagt ned syv av de tidligere 12 skolene i sin periode. På den andre siden har han hevet BI på Finacial Times rangeringen betraktelig. Han har og vært en rektor som har gjort utrolig mye bra for BI, som å styrke merkenavnet, heve kvaliteten på skolen, sette fokus på studentene sine ønsker og så mye mer» BIS-leder Maren Sofie Sivertsen om Tom Colbjørnsen

Det gode samarbeidet Selv om Colbjørnsen beskriver seg som en lesehest med stor interesse for fagene, innrømmer han at han var en typisk skippertaksstudent de første studieårene. I løpet av studietiden ble han imidlertid med genuint interessert i fagene og arbeidsrom. Derfra var veien kort til den arbeidsplassen han nå har hatt de siste åtte årene. Han har selv hatt en lang studenttid, og har et godt inntrykk av det arbeidet studentorganisasjonene i dag legger ned. — Hva tenker du om studentorganisasjonene vi har på BI nå? — Jeg tenker veldig positivt om dem. Jeg har et veldig godt inntrykk av studentorganisasjonene våre. Det gode samarbeidet med studentene har vært noe av det mest positive med å jobbe som rektor i åtte år. Vi har møtt hverandre til jevnlig dialog flere ganger i semesteret. Jeg ser INSIDE mener på lederplass at vi burde ha møttes en gang i uken. Jeg har tenkt litt på det, og jeg tror at det kan bli litt i meste laget. Jeg er slett ikke sikker om i hadde hatt noe å snakke om hver eneste uke for å si det sånn. Vi har hvert fall hatt et veldig godt samarbeid hele tiden. Om Colbjørnsen trekker tankene ut ifra eget liv eller all den kunnskapen og forskningen han har tilegnet seg er for oss uvisst. — Noen sier at barndommen er den viktigste delen av livet, at det er der du formes mest. Jeg tror det er i studietiden. Derfor tror jeg at det å ha et levende studentmiljø, og ha veldig bredt tilgang på ulike engasjementer, er veldig viktig for personlighetsutviklingen. Dette er ting som vi som skole ikke kan delta direkte i, det ville være som om foreldrene skulle være med på festen. Ikke sant, det blir ikke noe stas, så her er vi helt avhengig av studentorganisasjonene, og det arbeidet de gjør. Vi er veldig stolte av studentorganisasjonene våre. — Virker som du har en høy standing blant studentene? — Det er hyggelig at du sier det, og kontakten med studentene har betydd veldig mye for meg. Studentene er at the end of the day den viktigste grunnen til at vi er her. De er vårt mission. Den gode kontakten jeg har hatt med studentorganisasjonene har vært veldig motiverende, og er noe av det jeg kommer til å se tilbake på med størst glede. Én tydelig handelshøyskole Åtte år har gått på Handelshøyskolen BI. Noen spøker ved å kalle handelshøyskolen i den norske industriens vugge, Nydalen, for kapitalismens høyborg. Colbjørnsens har satt sine spor – spor inn i fremtiden – som også skrives inn i historiebøkene. — Hva vil du si blir din arv? — Jeg håper det står igjen en tydelig handelshøyskole med ambisjoner om å hevde seg internasjonalt, og at det ikke er tvil om at faglig kvalitet og relevans skal være den viktigste driveren bak det vi leverer til studentene, arbeidslivet og samfunnet. Jeg håper at jeg har lykkes i å bidra til at vi har tatt noen skritt i den retningen i den tiden jeg har vært rektor. – Har du noen «tips» til vår neste rektor? – Om det har jeg ikke lyst til å si så veldig mye. I henhold til prinsippene for god selskapsstyring så skal en avtroppende daglig leder ikke ha så sterke meninger om hva som bør skje fremover. Men skal jeg si en helt generell ting så er det at oppskriften på suksess ligger i å finne den gode balansen mellom relevans og faglig tyngde. – Blir det vemodig å slutte? – Ja, det blir vemodig, men det oppleves samtidig som riktig. Åtte år er passe i en sånn jobb. Nå er det greit at det kommer inn et nytt regime for å løfte BI videre. lars.volden@inside24.no daniel.gauslaa@inside24.no

DESEMBER 2012 BI vedtar nedleggelse av skolene i Drammen og Kristiansand.

FEBRUAR 2013 Forskerforbund fremmer mistillitsforslag. Konklusjonen er at styret fortsatt har tillitt til Colbjørnsen.

AUGUST 2013 BI legger ned masterprogrammet innovasjon og entreprenørskap.

NOVEMBER 2013 Handelshøyskolen BI får AMBA-akkreditering.

DESEMBER 2013 Handelshøyskolen BI blir blant de 50 høyest rangerte handelsskolene i Europa. (av Financial Times).

NOVEMBER 2013 Besøk av komité fra AACSB, resultatene offentligjøres i mai 2014.

AUGUST 2014 Colbjørnsen går av som rektor.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6. MAI 2014

En gylden fremtid Ane Haugen er smykkedesigneren som ville skape sin egen jobb. Med to inspirerende utenlandsturer på CVen og eget foretak siden 2012 går det mot spennende tider for den målrettede BI-studenten. TEKST LARS VOLDEN FOTO INGUNN STRAALBERG

-N

år man utdanner seg som gullsmed lærer man om håndverket, men ikke hvordan bygge opp et varemerke eller hvordan håndtere den økonmiske delen av bedriften. Det er en av grunnene til at jeg startet på BI, forteller Ane til INSIDE. Det hele startet med en bachelor i smykkedesign fra Farnham University of Creative Arts i Surrey, Storbritannia. Etter å ha studert i tre år, ble hun tatt opp til et svært anerkjent studieprogram gjennom Bishopsland Educational Trust. Dette året innebar verdifulle kurs, workshops og rådgivning. Ane er hittil eneste norske som har blitt tatt opp til dette programmet. — Det "erde året var jeg på et verksted ute på landet, som var en gammel restaurert gård som hadde blitt gjort om til et gull- og sølvverksted. Der bodde jeg med 11 andre jenter, sier Ane. Dette året reiste hun rundt på messer og gallerier i England og solgte smykkene sine, blant annet på prestisjefylte Victoria & Albert Museum i London. I 2009 vendte hun tilbake til Norge. Gratis gravøropplæring i San Francisco Selv om Ane hadde solgt smykker i sin tid i England viste det seg at det ikke var like lett å fortsette hjemme i Norge. Det var imidlertid gründerhovedstaden, San Fransisco, som skulle by på et inspirerende utenlandsopphold til. — Etter fire år i England kom jeg tilbake til Norge og begynte å jobbe som servitør mens jeg prøvde å sette opp mitt eget verksted. Jeg fant ut at det var ikke så veldig lett, hvertfall ikke i den småbyen jeg er fra. Så var jeg så heldig å bli invitert til San Francisco. Jeg var der i tre måneder, ble inspirert av byen og holdt en soloutstilling på slutten av oppholdet. Da jeg var der bodde jeg på en gammel fabrikk med andre kunstnere fra forskjellige land, forteller Ane. Å tilbringe tre måneder i San Francisco er ikke noe Ane angrer på. — San Francisco var helt fantastisk. Fra å være i England hvor de var svært tradisjonelle, så kom jeg til et sted der alle idéene ble mottatt med entusiasme. Det økte kre-

ativiteten min og jeg tok flere sjanser. For eksempel fikk jeg ti dansere til å være utstillingsdukker i soloutstillingen min. De hadde laget en koreografi inspirert av smykkene mine og danset rundt publikum. Det var ganske morsomt, mimrer hun. Ane hadde lyst til å lære en teknikk innenfor gullsmedfaget som heter gravering. Da hun fant en gravør i San Francisco så hun seg nødt til å bli kjent med han. — Jeg banket en dag på døren hans og sa «hei, jeg er veldig interessert i gravering, kan jeg se på hva du gjør?». Det gikk kjempebra. Det endte med at jeg satt i tre måneder og lærte gravering av han. Helt gratis, forteller Ane. Svennebrev var en nødvendighet Da hun returnerte til Norge ble hun overrasket over hvor vanskelig det var å få jobb, på tross av mye erfaring og en bachelor i smykkedesign. — Da jeg kom tilbake til Norge fortsatte jeg med å jobbe som servitør for å ha penger til å betale for smykkematerialet. Etter å ha sendt flere jobbsøknader fant jeg ut at jeg ikke ble tatt på alvor som gullsmed, fordi jeg ikke hadde norsk svennebrev. Dette overrasket meg, fordi media og skolevesenet har poengtert at nordmenn som tar utdanning i utlandet er ettertraktet. Men det var ikke slik i mitt tilfelle. Så derfor tok jeg det norske gullsmed svennebrevet også, ler Ane. Etterhvert tok Ane skrittet mot det som skulle bli hennes egen bedrift. — Jeg startet allerede i England med å reise på messer og gallerier for å selge smykkene mine. Men jeg ventet noen år med å starte et enkeltpersonsforetak i Norge. Alt dette med organisasjonsnummer og papirarbeid skremte meg litt. Jeg så for meg at det var komplisert og at det var vanskelig alene. Men det er ikke til-

felle, det er faktisk veldig enkelt, forklarer Ane.

Etter å ha sendt flere jobbsøknader fant jeg ut at jeg ikke ble tatt på alvor som gullsmed

Norsk smykkedesign og dets utfordringer Nå har smykkene hennes flere utsalgssteder i Oslo; et av dem er Sugar Shop på Briskeby. Hennes nåværende mål er å kunne selge smykkene over nett. — Målet mitt for 2014 er å få opp en nettbutikk. Jeg har akkurat hatt en fotoshoot, og skal bruke flere av bildene til å bygge opp nettsiden. I gullsmedbransjen ser vi at flere og flere handler smykker over nett. Det er ingenting som antyder på at dette vil avta. Jeg får en del hendvendelser fra utlandet, og når jeg får nettbutikk blir det enklere for dem å handle, sier Ane til INSIDE. Ane forteller at en utfordring for norske smykkedesignere er det høye prisnivået som gjør det vanskelig å konkurrere internasjonalt. — Norske smykker kan ikke konkurrere med utenlandske merker på pris. Derfor bør vi ha et fokus på godt design, kvalitet og merkevarebygging for å kunne fange kundenes interesse, forteller Ane. Selv har hun gjort grep for å møte denne utfordringen. — Tidligere laget jeg hvert enkelt smykke for hånd. Det betyr veldig mange arbeidstimer og høye kostnader. For å være konkurransedyktig måtte jeg se etter utveier for å få ned kostnadene. Samtidig ønsket jeg å holde all produksjon i Norge. Nå har jeg et godt samarbeid med et norsk støperi og en norsk emaljebedrift som gir meg muligheten til å selge smykkene mine til bedre pris, forklarer hun. Smykkedesigneren avslutter: — BI har hjulpet meg til å tenke større, og jeg gleder meg over å nå få en nettbutikk. Den nye kolleksjonen min har fått mye interesse og jeg har solgt godt hos forhandlerne mine. Nå ønsker jeg å få Anesmykkene tilgjengelig for alle. lars.volden@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6. MAI 2014

FOTO: KARL MYRVANG

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6. MAI 2014

Hjernen bak

Nico & Vinz

Amanuel Kidane (23) studerte Bachelor of Business Administration (BBA) på BI, men hadde ingen planer om å søke jobb eller videre masterstudier. Han er i dag manager for Nico & Vinz, tidligere kjent som Envy, og har i skrivende stund forlatt Norge for å koordinere den amerikanske satsningen fra Englenes by, Los Angeles. TEKST OLAV AKRAWI OG CHRISTOFFER SAPIENZA FOTO KARL MYRVANG

Et naturtalent til å finne talent Flaks blir et overflødig ord for å forklare den tidligere BI-studentens rolle som manager for Nico & Vinz. I tillegg til minimumskravet til suksess, nemlig lange dager og strukturerte planer, er det en sterk mentalitet om at alt er mulig som står bak Kidanes posisjon i dag. Han forteller at han møtte en 15 år gammel Nico og anså unggutten allerede da som en kommende stjerne. Han forklarer videre at fordelen med å ha vokst opp på Holmlia, er alle de ambisiøse og hardtarbeidende menneskene han var omringet av. – Hvis jeg kunne velge mellom en med talent, men dårlig arbeidsmoral, og en som jobber hardt, men har mindre talent så ville jeg gått for det siste. Gjennom riktig og hardt arbeid vil man alltid klare seg bedre. Tanken til Amanuel var å eksponere Nico & Vinz for alt det var verdt, og være med på ferden for å kvalitetssikre duoen. Han forklarer at store deler av tiden gikk med på å «brande» artistene ved å være synlige på de riktige festivalene, drive med merchandising og ikke minst lage god musikk. Etter å ha sluppet låten «One Song», uavhengig av et plateselskap, i tillegg til å ha fulgt den holistiske markedsføringsstrategien, kom Universal inn på banen og åpnet øynene for 5 Star Entertainment og duoen. – Alt begynner med musikken og hvor-

dan det låter, men også hvordan man selger den. Du må kunne selge hele pakka: artist, låt og produktet det blir. Det er min jobb å overbevise plateselskapet om at vi er det neste store, og at de må investere i oss. Ta mulighetene du får Veien mot å få oppmerksomhet fra plateselskapene har vært utfordrende og tidskrevende. I 2009 prøvde Amanuel og Vinz å komme i kontakt med noen av plateselskapene, men med lite hell. Det var da tanken om å starte 5 Star Entertainment vokste frem. Det ville gjøre det mulig å synligjøre seg selv, og ikke minst beholde kontrollen over arbeidet. Det er minoriteten av studenter som tør å satse på seg selv, fremfor en mer trygg karrieregang hos de veletablerte selskapene. For Amanuel var det frykten for å gå glipp av eventyret han hadde foran seg som var med på å avgjøre at han ville ta den risikofylte rollen som manager for den da relativt ukjente duoen, med navn Envy. – Veien jeg har valgt er kanskje den veien mange skulle ønske de hadde valgt, men aldri gjorde. Jeg mener det er viktig at man tar alle muligheter man får, for du vet aldri om du får de igjen i fremtiden. Det jeg holder på med nå, kan være tidsbegrenset, men muligheten til å studere vil alltid være der. Verdien av nettverk Det var året da Amanuel skulle starte på BI, 5 Star Entertainment kom til verden. Han sammenligner jobben som manager med noe som er større enn en fulltidsstilling. Det er planlegging, møter og strategier som må gjennomføres. Det kommer indirekte frem at BI blant annet har gitt ham en god forretningsforståelse. Det bidro til å kunne sette opp aktivitetene i en økonomisk struktur, og ikke minst forstå den engelske fagterminologien som senere skulle bli en viktig del av hverdagen. Han nevner dog noe helt annet som det viktigste BI har gitt ham etter tre år i Nydalen: nettverket. – Your Network is Your Net Worth. Du

FOTO: TOM ØVERLIE, NRK P3

manuel hadde allerede før studiene på BI bestemt seg for at musikk skulle være en del av livet hans. Allerede som 19-åring startet han sitt eget selskap, 5 Star Entertainment. I likhet med en av de store forretningspersonene i musikkbransjen, Jay Z, var formålet med selskapet å skape et merkenavn og beholde kontrollen over musikken som ble produsert. Selskapet tiltrakk seg etter kort tid talent, og fikk blant annet Nico & Vinz under vingene – duoen som nylig ble presentert som «Beste nykommer» på American Top 40.

Karriereprofil ■ Amanuel Kidane (23) har en bachelor i Business Administration, og er manager for Nico & Vinz og produsentduoen Most Wanted (som for tiden er aktuelle med låten Snufs for Kaveh). For å realisere nye mål med Nico & Vinz, bosetter Amanuel seg nå i Los Angeles.

Det er min jobb å overbevise plateselskapet om at vi er det neste store, og at de må investere i oss Amanuel Kidane

vet aldri hvilke posisjoner de du møter i dag, er i om fem år. Jo mer en hjelper andre, jo mer får man igjen for det. På BI er det så mange forskjellige personer med ambisjoner, og man har mange muligheter. Mer enn musikk i englenes by For øyeblikket befinner guttene seg i Los Angeles, og planlegger deres mest omfattende prosjekt noensinne: satsningen i USA. Med seg på laget har han Warner Bros Records samt et co-management bestående av Troy Carter og J. Irving. Dette er to managere som har en imponerende klientportefølje, og som har jobbet med blant annet artister som John Legend og Lady Gaga. I likhet med Troy Carter og hans venture capital fond, har Amanuel også en interesse for teknologi og nye prosjekter både innen- og utenfor musikkbransjen. – Under oppholdet i L.A. er målet å kunne knytte nye bekjentskaper, bidra til å hjelpe Nico & Vinz og utvikle meg som manager. Men jeg har også en interesse for tech-verdenen og ønsker derfor å være våken nye prosjekter og muligheter som vil oppstå. sapienza@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6. MAI 2014

High-street fashion

Tidligere BI-student Mats Alver (34) jobbet deltid i brorens selskap under studiene, og gikk direkte inn i stillingen som fungerende daglig leder da han fullførte. Selskapet, Blender Agency, er i dag et av Norges ledende innen highend motemerker og blant Skandinavias største av sitt slag. TEKST CHRISTOFFER SAPIENZA FOTO INGUNN STRAALBERG

lender Agency ble stiftet i 2003 av Magnus Thorud og Mats’ bror, Kyrre. Guttene hadde allerede lang erfaring fra motebransjen før selskapet ble satt til livs. Kunnskapen hadde de tilegnet seg fra både agentur- og retailsiden av markedet, og Mats kunne skimte med erfaring han hadde tilegnet seg gjennom deltidsjobber og studier, og ble derfor tidlig en hjelpende hånd i det unge gründerselskapet, før han senere tok over den daglige driften og klatret rett inn i lederrollen. – Jeg hjalp dem i oppstarten ved siden av studiene, og da jeg i september 2005 leverte siviloppgaven, gikk jeg rett inn i selskapet som fungerende daglig leder. Rollen som leder har vært krevende, særlig med tanke på at vi har gått fra å være en liten gründerbedrift med aktive eiere, til å bli en veletablert aktør med 16 ansatte.

Selskapet representerer flere kjente merkevarer som blant annet Michael Kors, Marc by Marc Jacobs, Alexander Wang og Woolrich. Driften er typisk sesongbasert, og i perioder er det mye kundekontakt gjennom innsalg fra eget showroom i Oslo og København, samt showrommene til flere av merkene de representerer både i Milano og i Paris. Det er en viktig del av jobben å ha en så presis forståelse av markedet som mulig, noe de tilegner seg gjennom tett kontakt med kunder og leverandører og vel gjennomtenkte løsninger. – Vi har en god del leverandørbesøk fra utlandet, og med det følger møtevirksomhet og planlegging av kommende innsalg, og hvordan vi skal nå budsjettene våres i forhold til eksempelvis en treårsplan. Eksplosiv vekst Den krevende lederjobben skyldes ute-

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6. MAI 2014

lukkende selskapets suksess, og evnen til å disponere en kontinuerlige god merkeporte"øle. Mats og Blender Agency ser på seg selv som merkets forlengede arm i Skandinavia, og søker alltid å forvalte merkets integritet på best mulig måte. Utstrakt reisevirksomhet til blant annet New York, Paris, London, Milano og Tokyo har sørget for at selskapet alltid er på kartet når merker skal beslutte hvilke agenturer de ønsker å jobbe med i Skandinavia. Mats tydeliggjør også viktigheten av å tiltrekke seg sterke merkevarer, og synliggjøre disse på riktig måte. – Vi har bygget opp en portefølje som er ganske unik i global målestokk, takket være et internasjonalt nettverk vi har bygget opp over ti år. For våre ansatte blir nøkkelen til suksess derfor å forstå merkets DNA, og oversette dette til en rett distribusjonskanal og selge inn de ulike kolleksjonene på en måte som gjør at våre kunder oppnår gode resul-

tater. Vi blir heller aldri bedre enn det merkene våre har evne til å levere av produkter, leveringspresisjon, PR og markedsføring samt det gjennomsalget produktene oppnår i butikk. De seneste årene har Blender Agency, gjennom deres holdingselskap, investert i det norske motemerket FWSS, samt den nye Marc by Marc Jacobs butikken i Oslo. Forvaltningen av disse investeringene er gjennom aktivt eierskap, og er blitt en viktig del av hverdagen av den utvidede hverdagen selskapet har medbragt. I tillegg til dette kjøres det flere sideprosjekter for å vise selskapets tilstedeværelse. – Jeg er også personlig involvert i et prosjekt vi gjør med en italiensk skoprodusent, Diemme, hvor Blender Agency har det kreative ansvaret for kolleksjonsutviklingen, samt det globale salget utenom i Asia. Diemme selger vi fra messer i Firenze, Paris og New York opptil

Karriereprofil ■ Mats Alver (34) er daglig leder for et av Norge og Skandinavias fremste motedistribusjonsselskaper, Blender Agency. Han er utdannet siviløkonom fra BI Sandvika, og fullførte graden sin i 2005. ■ Selskapet representerer i dag flere kjente merkevarer som blant annet Alexander Wang, Marc by Marc Jacobs og Michael Kors.

fire ganger i året, og vi jobber med internasjonale toppbutikker som for eksempel Barney’s i New York.

Skolens rolle Mats forteller at styrken i hans posisjon i Blender Agency har vært, først og fremst, den bredden siviløkonomutdannelsen har gitt han. Det fagområdet han trekker frem som det absolutt viktigste er selve økonomistyringen, og det å kunne styre selskapet etter både lange og korte mål, beholde en så lav risikoprofil som mulig. – Det å ta avgjørelser basert på et sammensatt beslutningsgrunnlag, hvor en evner å belyse mange sider av en sak, kan jeg takke utallige caseoppgaver løst i glassgaten ute i gamle BI Sandvika. Økonomistyring vil alltid være nitty-gritty i min posisjon, da jeg til syvende og sist alltid må ha to øyne på cash flow når viktige avgjørelser tas. sapienza@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6. MAI 2014

Bedriftenes konstander til sykefravær grunnet muskel- og skjelettplager er enorme. SINTEF anslår bedriftenes kostnader ved sykefravær til 13.000 per uke. Det betyr 2600 per dag.

Tilrettelegger for å redusere sykemelding TEKST MARI WESTRHEIM FOTO INGUNN STRAALBERG

enne kostnadsestimeringen inkluderer ikke bedriftenes utgifter til lønn under arbeidsgiverperioden, som er de første 16 dagene av fraværet, der bedriftene i all hovedsak betaler full lønn til den sykemeldte arbeidstakeren. Karoline Jordet er utdannet fysioterapeut fra Saxion University of Applied Sience og har et fordypningshalvår i sportsfysioterapi og manuellterapeutiske teknikker. Hun har spesialiseringer innen smertebehandling med nåler og Kiensio Taping. Hun forteller til INSIDE at det handler om å holde ting i sjakk og at terskelen for å ta ut sykemelding ofte skal være mer enn at man føler seg litt stiv i nakken i perioder. Teambuildning - Det er ikke mange som tilbyr det vi gjør. Vi tilbyr ikke noe som bare er for hver enkelt ansatt, men for hele bedriften. De får trene sammen som en gruppe, noe som blir veldig sosialt, en form for teambuildning. Lokalene våre er store til å være en klinikk. Det er mye plass, så når vi er en gruppe på 15-20 personer fungerer det veldig bra rettet mot en bedrift på gruppetrening, sier Jordet. Videre forteller Jordet at selv om man føler at man har dårlige knær eller litt vondt i ryggen så skal de i muskelklinikken finne løsninger som føler at du kan pushe deg hardt og føle at du virkelig gir alt i en treningsøkt. Mestringsfølelse er noe vi fokuserer mye på. Let’s go! INSIDE ble invitert til muskelklinikkens splitter nye lokaler for å delta i en gruppetime sammen med deres erfarne PTér. Forventingene våre var verken høye eller lave. Vi visste egentlig ikke helt hva vi gikk til. Noen av oss var kanskje litt mer sliten enn andre etter gårdagens festligheter og hadde et lite håp om en rolig treningsøkt. Slik ble det ikke. Vi ble tatt godt i mot av PT´er og fysioterapauter som skulle trene sammen med oss. Informasjonen om at det kom til å bli en tøff og intensiv treningsøkt kom litt overaskende på noen, men innerst inne var vi alle klare for å gi alt vi hadde - og det gjorde vi. PT´ene pushet oss til det maksimale, motiverte, og rettet på eventuelle øvelser som ble gjort litt feil. Muskelklinikken tilbyr også bedriftsmassasje/ behandling på bedrift. Målet med bedriftsbehandlingen er å redusere sykefravær. - Det er mange som benytter seg av bedriftsbehandlingene som vi tilbyr og tilbakemeldin-

gene er svært positive. Kundene våre sier at hadde ikke de vært her så hadde de gått ut i sykemelding. De ansatte føler seg også veldig ivaretatt av sine ledere. At de har tatt et sånn tiltak til sin bedrift, sier Jordet. Triks kan forebygge Arbeidsdagene blir stadig lengre og mer tid tilbringes foran dataskjermen enn noen gang før. Muskel og skjelettlidelser alene utgjør hele 46 prosent av sykefraværet. - Vi tilbyr behandlig i arbeidstiden, bedriftsmassasje, og da kan vi også gå rundt og korrigere hvordan man for eksempel sitter med stolen i forhold til pc, og korrigere arbeidsstilling. Ofte sitter man med pulten for høyt eller har skjermen for lavt. Da sitter man veldig anspent og bruker mer

energi enn man trenger. Hvis man allerede har fått belastningsplager finnes det finnes mange forskjellige justeringer, som for eksempel å bytte til et annet type tastatur, annen type mus og så videre. Det er sånne triks man kan forebygge med. Dette kan vi hjelpe til med når vi er rundt på bedrifter, forteller Jordet. Kostnadseffektivt - Bedriftene sparer også mye tid på det, fordi vi er

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6. MAI 2014

Et stilrent lokale, gode venner og god musikk var det som skulle til da BIS Kristiansand inviterte til vårball i slutten av april.

Fullspekket festaften

TEKST KJETIL SOLLIE FOTO KJETIL SOLLIE & HENRIK NAGELL BJORDAL

ørdag 26 april arrangerte BIS Kristiansand vårball for studentene ved BI Kristiansand. Festen fant sted i den gamle bankkjelleren midt Kristiansand by. Nærmere bestemt i Marhkens gate. – Gjennom året har det vært ulike arrangementer. BI Kristiansand skal, som mange vet, legges ned. Dermed har det vært mye fokus på å skape et bra miljø på skolen. Med så få elever kan det være utfordrende å engasjere alle, men vi har sett at det er flere som er med på å bidra til et positivt miljø, sier sosialansvarlig Alen Gold Coralic ved BI Kristiansand og legger til: – Det er flere som er engasjert, i ulike verv og undergrupper, i år enn det har vært tidligere år. Det er utrolig gøy å se at en skolen som har opplevd det vi har, fortsatt har motivasjon og ståpåvilje til å gjøre de siste årene så bra. Elevene knytter bånd langt flere enn tidligere, ettersom man ikke opplever å få klikker som ikke involverer seg med andre grupper. Kunst av Kjell Nupen De ærverdige lokalene ble bygget i 1892, men er nylig pusset opp. Det spesielle med lokalene er at det er den nylig avdøde kunstneren Kjell Nupen som har designet lyset på gulvet. Lyset fra de to vinduene i lokalet treffer rett på kunstverket Nupen har lagt i gulvet. Lyset i gulvet står på 24 timer i døgnet i seks år, før det må skiftes ut.

på arbeidsstedet. De ansatte blir borte en halvtime på et kontor som vi benytter oss av, og så kommer de tilbake igjen. I stedet for at de skulle dra til sin fysioterapaut et annet sted med buss eller i bilkø og vært nødt til å ta halve dagen fri. Vi er på stedet, inn, ut og tilbake på jobb, forteller Jordet. Personellet på muskelklinikken var fantastisk og gav oss i INSIDE glede, latter og svette. mari.westrheim@inside24.no

Skolen med det lille hjertet BI Kristiansand har per dags dato rundt 100 studenter, og kalles i BIS-sammenheng for “Skolen med det lille hjertet”. Under vårballet var alle forholdene lagt til rette. Været var pent og sørlandet leverte varene, som den flotte byen Kristiansand er. Kveldens underholder var engelskmannen Richard Bowers, en entertainer som kan anbefales. Totalt var 34 elever med på å skape en minnerik kveld, som går inn i historiebøkene. Studentene var enige om en ting. Oppvartingen var eksepsjonell, med live musikk i bakgrunnen. Alle deltagere var meget fornøyd med kvelden og er stolt over å ta del i miljøet på «Skolen med det lille hjertet». – Elevene hadde det veldig gøy på ballet. Det var en ganske casual kveld, men det var de klassiske innslagene som damenes og herrenes tale. Det var en meget vellykket kveld, som kommer til å bli husket, avslutter Alen Gold Coralic. post@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6. MAI 2014

Samsung har blitt den store motspilleren mot Apples iPhone. Nå har Samsung kommet med sitt nyeste flaggskip Galaxy S5, med fingeravtrykkleser og pulssensor. Men er telefonen bra? INSIDE har testet telefonen.

Er dette årets beste Teknologi OSKAR GÅRDSRUD PAULSRUD

Teknologijournalist Studentavisen INSIDE

esignlinja til Samsung ble tydelig satt i 2012 da Samsung Galaxy S3 ble lansert i London, siden har det kun vært små endringer. Før Galaxy S5 ble lansert i februar gikk det mye rykter om at Samsung skulle bruke samme type falsk lær som de har brukt på Galaxy Note serien på bakdekselet, og endelig slutte med det billige plastdekselet som man følte skulle brekke hver gang man tok det av eller på. Det ble ikke skinndeksel. Istede ble det et plastdeksel med prikkete tekstur, som kan minne litt om plaster. Det kjennes ut som en mye mer premium telefon enn det de tidligere enhetene i S-serien har føltes ut. Men - det er et stort men med dekselet, det er fortsatt like tynt og bøyelig som før, og jeg har vært redd for å brekke det hver gang jeg tok det av eller på. Utseendemessing er S5 svært lik sin forgjenger. Men det er noen småting som skiller telefonen fra Galaxy S4. Samsung har gjort buene spissere, dekket til MicroUSBporten (og lagt inn USB 3.0 for høyere overføringshastigheter), og lagt inn en pulsmåler i en «grop» ved siden av kameralyset. Den 5,1” store HD Super AMOLED skjermen er svært god. Det er god fargegjengivelse og skjermen blør ikke noe lys. Hvitfagen er litt blå, men det er å forvente på en AMOLED skjerm og er ikke noe man ser før man legger telefonen inntil en annen med en annen type skjerm. Prosessorkraften i telefoner har sakte blitt sterkere og sterkere. Galaxy S5 er utstyrt med en firekjerners prosessor klokket til 2,5 GHz, med andre ord, en prosessor kraftigere enn den du får med i den billigste Macbook Pro datamaskinen. Med en slik prosessor forventer man at telefonen skal være rask og responsiv. I de fleste tilfeller var den det, men etter en uke med fingeren glidende over fingeravtrykkleseren over hundre ganger hver dag, var det noen situasjoner hvor opplåsningen var svært treg. Om det er fingeravtrykkleseren sin maskinvare eller om det er prosessoren vet jeg ikke, men det er et irritasjonsmoment en ikke skal ha i et flaggskip fra en så stor produsent. I tillegg til det var NFC-sensoren ganske vanskelig å finne ut hvor var, og det var flere ganger hvor jeg måtte skyve telefonen frem og tilbake for å få brukt NFC-funksjonaliteten. Dette er selvfølgelig en funksjonalitet som ikke alle bruker, men det hadde vært fint om Samsung hadde merket hvor sensoren var slik Sony gjør på sine enheter så det hadde vært lettere å få brukt NFC-funksjonaliteten. Dette vil være en teknologi som blir mer og mer aktuell når lommeboka vår flytter inn i mobilen. Batteri Samsung har satset på god batteritid med Galaxy S5, men har ikke lyktes så mye som de kunne ha gjort.

Forrige telefonen jeg testet var en Sony Xperia Z1 Compact, det var en telefon jeg fint kunne glemme å lade en natt for å så, så vidt, overleve dagen etter uten å lade hvis jeg var forsiktig. Galaxy S5 er ikke like bra. De første 50 prosentene bruker litt tid på å gå ut, dagen jeg skrev denne anmeldelsen var jeg på 47 prosent etter fem timer og 14 minutter. Etter å ha brukt de første femti prosentene, går batteriet fortere. Tre timer senere, med hyppig bruk var jeg nede i 14 prosent. Samsung har lagt inn en funksjon som kan redde de siste 14 prosentene. Ultra Power Saver, skal kunne holde telefonen i live opp til hele 12 dager fra 100 prosent. Du ofrer de fleste applikasjoner for det og har kun seks applikasjoner. Men

Samsung Galaxy 5S ■ Tilgjengelig fra 11. april ■Veiledende utsalgspris 6000 kr ■ Farger: hvit, svart, blå og koppergull ■ Vekt: 145g ■Størrelse: 142.0 x 72.5 x 8.1mm ■ Intern lagring: 16 GB ■ Ekstern lagring: opp til 128 GBw ■ Batteri: 2800 mAh ■ Ekstra: Fingeravtrykkleser (PayPal-sertifisert), Pulsmåler

tenker du over det så er det ikke mer du trenger hvis du er ute på tur, eller virkelig trenger å spare batteri. Telefonen påstår at når du har 18 prosent batteri igjen vil den holde i to dager, dette er nok en sannhet med modifikasjoner og kommer litt an på hvor mye du bruker telefonen. Du kan riktignok redde telefonen fra å gå tom for batteri etter en lang dag, så du kan bestille en taxi etter festing sent en torsdags kveld. Gode bilder. Kameraet på Samsungs flaggskip er svært godt, i dagslys vel og merke. Det gjengir farger bra og får med mye detaljer. Områdene som er ute av fokus får et veldig pixelert istedenfor uklart utseende noe som ser litt merkelig ut på noen av bildene. Autofokusen, som Samsung skryter av at skal være den raskeste i verden på en mobil, føles ikke noe raskere eller tregere enn sine konkurrenter på markedet. I mørke omgivelser er kameraet derimot ganske dårlig, igjen slik de fleste av konkurrente-

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6. MAI 2014

Anmeldelse

telefon?

Amin Maaloufs roman, De forvillede, omhandler en tematikk som sammenstiller kulturelle forskjeller med vennskap.

Gjensynsglede? Bok Roman «De forvillede» Forfatter: Amin Maalouf Forlag: Pax Forlag Sidetall: 408

ne er. Det er ikke mye å klage på, men ikke så mye å skryte av heller. Kameraaplikasjonen har også noen ulike morsomme funksjoner som en gjennomgangsfunksjon, Videokvaliteten er overraskende god. Du kan filme i 4K oppløsning som gir en særdeles god video. Jeg har ikke sett liknende videokvalitet på noen mobilkameraer tidligere og er mektig imponert. Programvare Minimalistisk er et stikkord for nye TouchWiz. Samsung har igjennom åra blitt flinkere og flinkere til å lage pen og intuitiv programvare. Programvaren har fått runde ikoner og menyer igjennom alle Samsungs applikasjoner. Innstillingsmenyen er en lang liste som isteden for den tradisjonelle instillingsmenyen har fått mange runde ikoner. I starten var dette veldig uvant og føltes ut som en knotete funksjon, men siden S5 har så mange innstillinger så ble det etter hvert den letteste og mest intuitive metoden å endre innstillinger med. Det skal sies at noen av ikonene kunne blitt slått sammen. Det er to lydinnstillinger, en under lyd og en under tilbehør, det er seks skjerminnstillinger som kunne blitt slått sammen til to, og det er to batterininstillinger. Helsefreakenes drøm Samsung har forbedret sin helse og treningsveileder «S Health». Når du starter applikasjonen første gang ber den deg om å logge inn eller opprette en Samsungkonto, hvis du ikke allerede har gjort det, og du må fylle ut informasjon om høyde, vekt, og aktivitetsnivået du mener du har til daglig. Deretter kommer du inn på hovedskjermen som lar deg aktivere, og vise skrittelleren, viser hvor mange kalorier du har brent og hvor mange kalorier du har spist, den har også hurtigtaster til kategoriene «skritteller», «trening» som er

en treningsveileder, «pulsmåler» og «flere apper» Det er i skrivende stund ingen flere applikasjoner tilgjengelige S Health. Treningsveilederen er en liten personlig trener som du kan velge distanse-, tids-, eller kalorimål, hvor telefonen motiverer deg igjennom treningsøkta di med en litt skummel damestemme med en litt merkelig norskuttale. På baksiden av telefonen er det en pulsmåler du kan legge fingeren på. Gjør man dette flere ganger over en lenger periode vil du få mulighet for å se grafer som viser hvordan gjennomsnittspulsen har vært gjennom den siste tiden. Pulsmåleren er som regel ganske nøyaktig, men vi klarte under et redaksjonsmøte å få målt 230 i puls på en av journalistene. En puls som i andre måling gikk ned til 100, så det er alltid lurt å sjekke mer enn en gang for å være sikker på at måleren viser riktig. Konklusjon Samsung har klart å lage en veldig god telefon, som er mye bedre enn de tidligere telefonene i Galaxy S-serien. Da jeg testet Galaxy S4 ble jeg skuffet. Det føltes ut som en svært dårlig oppgradering av S3. Med sine små og få feil er S5 en vel verdt oppgradering fra S3 eller S4. Den ligger godt i hånden, skjermen er svært responsiv og totalt sett er det den mest brukervennlige Samsung-telefonen som har kommet ut på en god stund. Jeg foretrekker som regel ren Android, slik Nexus-telefonene er, men S5 imponerer virkelig og gir deg en god telefon. Den veiledende prisen på 6000 er vel verdt det, eneste jeg savner er en MicroUSB 3.0 istedenfor 2.0 kabel i boksen og at det er innebygget QI-trådløs landing fra du kjøper den. Samsung fortjener mye skryt for denne telefonen, men dessverre er det noen feil som trekker den ned fra seksertronen. oskar.paulsrud@inside24.no

min Maalouf er både en internasjonalt og prisbelønnet forfatter. Det er relevant å nevne at han opprinnelig er fra Libanon og senere bosatte seg i Frankrike, med tanke på at betydningstettheten i «De forvillede» omhandler akkurat disse geografiske plasseringene. I forhold til hans nyutgitte roman, skaper dette et realistisk preg med gjennomførte skildringer. Bokens hovedkarakter, Adam, befinner seg i Paris da han blir oppringt av en tidligere barndomsvenn fra Libanon, Mourad. Grunnet politiske uenigheter, har de ikke opprettholdt kontakten på flere år, men i løpet av telefonsamtalen oppstår en helomvending – Mourad ligger for døden og ønsker å treffe sin gamle venn. Adam har ikke besøkt sitt opprinnelige fødested på 26 år, men reiser med første fly for å treffe sin tidligere venn uten ytterligere betenkeligheter. Han ankommer likevel for sent og Mourads kropp har allerede blitt dekket av et hvitt laken. Basert på ønskene til Mourads enke, forsøker han å arrangere et treff for barndomsgjengen. Til å begynne med ser han på oppgaven som et umulig oppdrag, med tanke på at de fleste har etablerte liv på vidt forskjellige verdensdeler, grunnet både eksil, politiske synspunkter og ulike livsvalg. Barndomsgjengen er nå todelt, som består av de utvandrende (én nyrik mangemillionær som har bosatt seg i Jordan, én journalist som har bosatt seg i Brasil, én Pentagon-arbeider som har bosatt seg i USA og Adam selv) og de gjenværende i Libanon (én munk, én hotelleier, én enke og én radikal islamist). De geografiske avstandene viser seg å ikke være en hindring – de fleste er positivt innstilt til gjenforeningen og ønsker at treffet skal gjennomføres. Det er refleksjonene rundt gjenforeningen, som bidrar til en fremgang i De forvillede. Blir det virkelig en gjensynsglede, med tanke på karakterenes individuelle kontraster? Har kultur og religion en påvirkning på hvordan de oppfatter og behandler hverandre etter en 26-års lang atskillelse? Romanen er både velskrevet og tankevekkende, og tematikken omhandler korrelasjonen mellom livsvalg og vennskap, på godt og vondt. De forvillede ender med en åpen slutt som skildrer en uforventet situasjon. Leseren sitter dermed igjen med et indre ønske om at boken inneholdt 50 sider til og ytterligere skildringer angående gjenforeningen. Romanens åpne slutt kan bli definert som både negativ og positiv. Det positive er at spenningselementet aldri forsvinner og at leserens spørsmål aldri blir besvart. Det negative er at spenningskurven bygger seg opp igjennom hele romanen, uten at hovedspørsmålene blir besvart. Etter 400 sider med adderende spenning, hadde det vært fint med en gjennomført avslutning, og ikke en avslutning som resulterer i at spørsmålet «hvorfor leste jeg hele romanen fra begynnelse til slutt?» oppstår. HEIDI HAUGSAND

38 STUDENTLIVET

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6.MAI 2014

ET LITE STYKKE NERD

Jakten på et nedgravd (elendig) spill

enk deg følgende. Du har et stort og kjent spillselskap, som i sin tid skapte en av de mest ikoniske spillene i verden, nemlig Pong. Tenk deg nå at du skaper et av de dårligste spillene i manns minne. Hva gjør du da? Vel, et selskap havnet i akkurat denne situasjonen, nemlig Atari. I juli 1982 begynte selskapet med å lage spillet E.T. The Extra Terrestrial, basert på filmen med samme navn som burde være kjent for de fleste. De hadde tilsynelatende så stor tro på spillet sitt at de investerte over 700 millioner norske kroner i utviklingen av spillet og betalte over 150 millioner kroner bare for rettighetene. Det gikk dessverre ganske dårlig med investeringen. Blant annet meget kort produksjonstid, en elendig historie, og et enormt overskuddslager som rett og slett ikke ble solgt gjorde at spillet ble en katastrofe for selskapet med et underskudd på over tre milliarder kroner. I denne perioden var selskapet i fritt fall, og de var med på å bidra til et kollaps i spillindustrien med et omsetningsfall på over 90 prosent som konsekvens. I og for seg er dette en historie som vi alle har hørt før, om selskaper som stiger, faller og dør. Men denne historien ga opphav til en myte som du sannsynligvis har hørt om. Atari skal i 1983, ifølge historien, ha gravd ned flere hundre tusen E.T.-kassetter i New Mexico. Dette ble til en av de mest kjente spill-mytene og frem til nylig aldri blitt bekreftet. Så, som det ble rapportert i en mengde norske og internasjonale aviser, ble det sagnomsuste siste hvilestedet for tidenes dårligste spill endelig funnet av et dokumentarteam. Hvorfor spillet ble gravd ned på denne måten er enda noe usikkert, og en talsperson fra Atari kunne ikke gi noe fornuftig svar av den enkle grunn at selskapet har skiftet hender så alt for mange ganger siden da. En ting er dog sikkert, myten ble løst og et monument til hybris funnet. For det var hybris som sto bak dens skjebne, en hybris som skapte verdens verste spill i håp om å tjene de store pengene. Det er kanskje også derfor funnet genererte så stor interesse?

En folkelig opplevelse På uteserveringen til People’s kan man spise god og billig mat mens man nyter sommersolen.

ai måned har kommet, og med den sommeren. Hva er da bedre enn å sette seg ute med en god middag og en kald øl. Det er mye å velge mellom i Oslo, men skal man ha det billig og greit er nok utestedet People’s et godt sted å besøke. People’s holder til et steinkast unna Youngstorget, nærmere bestemt Arbeidersamfunnets plass 1. Interiøret spiller på at de heter People’s og holder til i Arbeidersamfunnets plass. Veggene er prydet med bilder som minner sosialistiske malerier, og inne i selve lokalet er møblene for det meste av tre foruten om en litt sliten sofa i enden av lokalene. Henspillingen til det røde i politikken stopper dog ved døren. Utenfor ser utestedet ut som et hvilket som helst

annet, med mulighet til å sitte under varmelamper, parasoller eller bare ute i det fri. Stedet er populært på sommeren så det kan være noe vanskelig å finne seg bord, og med beliggenhet rett opp mot sentrum scene er ikke dette stedet for den som liker et rolig og lavt volum når man spiser. For anledningen tok jeg plass utenfor, for med temperaturer som nærmer seg 14 varmegrader så må man nesten benytte sjansen. Menyen består av burgerretter kaldt «ghettoburgere», meksikanske retter og salater. På denne turen var det gratinert burrito med kjøttdeig valget falt på. Denne servers med bulgurris med salat, tomat, agurk, rødløk og jalapeño ved siden av. Du får også med salsa og hvitløksdressing. Servitøren var både blid og rask med bestillingen og det tok kort tid før retten kom på bordet. Selve burritoen smakte helt utmerket, og kjøttsmaken kommer greit fram mellom osten og lefsen. Lefsen kunne gjerne ha hatt litt mer

egensmak, og kjøttet kunne gjerne blitt krydret kraftigere, for mexicanske retter skal gjerne gi et lite spark. Dette er dog tilgivelig med tanke på at den norske ganen ikke nødvendigvis er så klar for sterk mat. Å servere burritoen med bulgur-ris (durumhvete som brukes ofte i pasta som er kokt, tørket og knust) synes jeg var er et ganske spennende valg, men som fungerte helt ypperlig. Bulgur-ris har en god egensmak som blander seg fint med burritoen uten å virke rart. Salaten var både fersk og god, og ingen av grønnsakene var dvassne, slik man ofte opplever når man får servert salater i Oslo. Dressingene var greie nok. Salsaen var av det ekstremt milde slaget, hvitløksdressingen hadde lite med hvitløk å gjøre og smakte heller rømmedressing fra Peppes Pizza en noe annet. Ikke det at det ikke passet, men en sterk salsa og hvitløkssmak hadde økt opplevelsen av retten. Svakhetene til tross, verd pengene er det så absolutt. For 129 kroner går du både

People’s Adresse: Arbeidersamfunnetsplass 1, 0181 Oslo Åpningstider: Mandag– Onsdag: 10:00 – 01:00 Torsdag – Lørdag: 10:00 – 03:00 Søndag: 10:00 – 01:00 Hjemmeside: cafepeoples.no SERVICE

☆☆☆☆☆☆ KVALITET

☆☆☆☆☆☆ LOKALE

☆☆☆☆☆☆ PRIS VS. KVALITET

☆☆☆☆☆☆

god, mett og fornøyd fra bordet. Det skal også nevnes at de har også et meget bredt ølutvalg med helt utmerkede priser, for den som liker å nyte noe litt ekstra til eller etter maten. alejandro.decap@inside24.no

Følg oss på Instagram @INSIDEBI

#INSIDEBI

@insidebi

MATANMELDELSE

@didrikskod

@kawwl

@insidebi

STUDENTLIVET 39

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 6.MAI 2014

STUDENTRADIO

REDAKSJONEN Studentradioen i Oslo og Akershus FM 99,3 / DAB+ (13B)

MANDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Novarkivet 10.00 Das Kapital 10.30 Radio Folkefest 11.00 A-lista 12.00 Heroinhovedstaden 13.00 Det Fiktive Selskab (R) 14.00 Novarkivet (R) 15.00 Das Kapital (R) 15.30 Radio Folkefest (R) 16.00 A-lista (R) 17.00 Heroinhovedstaden (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Bra Trommis 20.30 Sort Kanal 21.30 Lillesalen konsertserie 22.00 Overkill 23.00 Rolige Vibber 23.30 Électronique 00.00 Fri Form Radio

16.30 Juss-Buss (R) 17.00 Duo (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Dokunova (R) Til 19:29 20.30 Sort Kanal (R) 21.30 Lillesalen konsertserie (R) 22.00 Overkill (R) 23.00 Rolige Vibber (R) 23.30 Électronique (R)

ONSDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Skumma Kultur 10.00 Tekstbehandlingsprogrammet 11.00 Historietimen 11.30 Emneknaggen (R) 12.00 Snakker ikke norsk (R) 13.00 Duo 14.00 Mevit1814, forelesning TIRSDAG 15.30 Mevit1814, i dybden 06.00 Democracy Now! 16.30 Snakker ikke norsk 07.00 Frokost 17.30 Emneknaggen 09.00 Skumma Kultur 18.00 Democracy Now! (R) 10.00 Vitenselskapet 19.00 Kvegpels 10.30 Grenseløst 20.30 Country Barn 11.00 Teknova 21.00 Spillmatic 11.30 Juss-Buss 22.00 Funkiga Timmen 12.00 Snakker ikke norsk (R) 23.00 Neu 13.00 Du skulle ha vært 00.00 Fri Form Radio (R) der (R) 14.00 Skumma Kultur (R) Torsdag 15.00 Vitenselskapet (R) 06.00 Democracy Now! 15.30 Grenseløst (R) 07.00 Frokost 16.00 Teknova (R) 09.00 Skumma Kultur

10.00 Nova Noir 12.00 Det Fiktive Selskab 13.00 Ærlig talt (R) 14.00 Skumma Kultur (R) 15.00 Nova Noir (R) 17.00 Ærlig talt 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Kvegpels (R) 20.30 Country Barn (R) 21.00 Spillmatic (R) 22.00 Funkiga Timmen (R) 23.00 Neu (R)

12.00 Radiotjenesten (R) 12.30 Skallebank (R) 13.00 Sånn er det bare 14.00 Det Fiktive Selskab (R) 15.00 Du skulle ha vært der (R) 16.00 Reservebenken 17.00 Lillesalen konsertserie 18.00 Pils og plater 20.00 Goodshit (R) 21.00 Nova Amor (R) 22.00 Dub Dubhead (R) 23.00 XO Hiphop (R)

FREDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Skumma Kultur 10.00 Opplysningen 99.3 11.00 Nyhetsfredag 12.00 Radiotjenesten 12.30 Skallebank 13.00 Bra Trommis (R) 14.30 Klagenemnda (R) 15.00 Opplysningen 99.3 (R) 16.00 Nyhetsfredag (R) 17.00 Radiotjenesten (R) 17.30 Skallebank (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Nova Nedstrippa 20.00 Goodshit 21.00 Nova Amor 22.00 Dub Dubhead 23.00 XO Hiphop

SØNDAG 01.00 Novanatt 07.00 Tanketog 08.00 Jazzonen (SriB) 09.00 Tidig (SriB) 10.00 Nova Noir (R) 12.00 Dokunova 12.30 Klagenemnda 13.00 A-lista (R) 14.00 Du skulle ha vært der 15.00 Sorgenfri 16.00 Snakker ikke norsk 17.00 Das Kapital (R) 17.30 Historietimen (R) 18.00 Opplysningen 99.3 (R) 19.00 Emneknaggen (R) 19.30 Nyhetsfredag (R) 20.30 Bra Trommis (R) 22.00 Spillmatic (R) 23.00 Nova Nedstrippa (R)

LØRDAG 01.00 Novanatt 09.00 Best of Frokost 11.00 Heroinhovedstaden (R)

TIRSDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Komfortsonen 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til Galaksen 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer

21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet ONSDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00: Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Plutopop 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 MMA-Revyen 23:00 Offside (R) TORSDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Kommentarfeltet 11:00 Kinosyndromet

12:00 Kroppslig 13:00 GoRiLLa 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Touchdown 22:00 Vinterhagen (R) 23:00 Hardcore (R)

11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

FREDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Tidig 11:00 Utenriksmagasinet Mir 12:00 Lydmuren 13:00 Nyhetsuka 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Frisk Fredag

SØNDAG 07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Historietimen (R) 10:30 Radiodokumentar 11:00 Tights 12:00 Ordet på Gaten 13:00 Jazzonen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

LØRDAG 07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet

Studentradioen i Trondheim FM 100/106,2 + Nettradio Mandag 16.00 Postblueskolleksjonen 17.00 Uillustrert vitenskap 18.00 Alle elsker mandag TIRSDAG 16.00 Popstase

17.00 Påtirshda 18.00 Blyforgiftning 20.00 Bokbaren ONSDAG 16.00 Harselas 17.00 Ctrl+Alt+Delete 18.00 Reservebenk 19.00 Gumbo ya ya

TORSDAG 15.00 Filmofil 16.00 Filmofil 17.00 Live 19.00 Hittegodsklinikken FREDAG 15.00 Neste helg 16.00 Neste helg

17.00 Irie Radio 18.00 Feber 20.00 pink/noise LØRDAG 13.00 Garasjen 17.00 Sagtann 19.00 Institusjonen

SØNDAG 15.00 Postkåkk 16.00 Nashville 17.00 Lydsjokket 18.00 Gretne gamle gubber 20.00 Musikk elektrisk

Studentradioen i Volda Nettradio: voldastudentradio.no TIRSDAG 18.00 Den kalde krigen 19.00 Den kalde krigen 20.00 Primavoldas

ONSDAG 18.00 Sport er alt 19.00 Ja-fasen

TORSDAG 18.00 Det svakeste kjønn 19.00 Absolutt music 20.00 Vårrull 20.30 Husmorporno

Av Amanda Borch Pacheco

QUIZ 1 Hvilken destinasjon hadde Malaysia Airlines Flight 370? 2 Hvor mange år er det siden Norges Grunnlov ble vedtatt? 3 Dalai Lama kommer til Oslo 8. mai for å ha en åpen dialog med norske studenter. Hvor skal denne

FREDAG 18.00 Sleggje 19.00 Volda rapshow

samtalen finne sted? 4 Hva skal ungen til Tone Damli og Markus Foss hete? 5 Når startet Vladimir Putin sin karriere i KGB? 6 Hvilket lag vant Champions League 2013-14 for håndball?

Svar: 1) Beijing insternasjonale lufthavn 2) 200 år 3) Chateau Neuf 4) Billie Aaberge Foss 5) 1975 6) Györ

Mandag 18.00 Morrisons badekar 19.00 Promp og prakt 20.00 Sokker og sandaler

Kontakt ansvarlig redaktør E-post: daniel.gauslaa@inside24.no Telefon: 90529917

Emil G. Engebretsen emil.engebretsen@inside24.no

Desksjef Kari Odenrud desken@inside24.no Telefon: 90940022

Silje Fredrikstad silje.fredrikstad@inside24.no

Redigerere Emma Rokseth Kenny emma.rokseth@inside24.no

Oda Korneliussen oda.korneliussen@inside24.no

Elin Vendela Mikaela Hartwig elin.hartwig@inside24.no Amanda Borch Pacheco amanda.b.pacheco@inside24.no

Oskar Gårdsrud Paulsrud oskar.paulsrud@inside24.no Eirik Løkkemoen Bjerklund eirik.bjerklund@inside24.no Heidi Haugsand heidi.haugsand@inside24.no

Malin Tøsdal malin.tosdal@inside24.no Fotosjef Ingunn Straalberg ingunn.straalberg@inside24.no Telefon: 41790426

Cathrine Angard cathrine.angard@inside24.no Mehak Adil mehak.adil@inside24.no Kevin Andersen kevin.andersen@inside24.no

Amanda Borch Pacheco amanda.b.pacheco@inside24.no

Sølve Jacobsen solve.jacobsen@inside24.no Elisabeth P. Olsen elisabeth.olsen@inside24.no

Frida Tørring frida.torring@inside24.no Snorre Kveim Leikanger snorre.leikanger@inside24.no

Camilla Visjø camilla.visjo@inside24.no Administrasjonen Axel Aarstad Daglig leder Telefon: 99101201 dagligleder@inside24.no

Linh P. T. Nguyen linh.nguyen@inside24.no Karl Myrvang karl.myrvang@inside24.no

Helin Ásta Kalef Økonomiansvarlig

Hans Erik H. Schmolsen Journalister Tanwir Hayder Zia tanwir.zia@inside24.no

Christina Schmitz Markedsansvarlig Sukanya Adiseshan Rekrutteringsansvarlig

Line Svendsen line.svendesen@inside24.no Alejandro Decap alejandro.decap@inside24.no Isabell Thorsen isabell.thorsen@inside24.no Mari Westrheim mari.westrheim@inside24.no Hans Iver Odenrud (DANMARK) hans.odenrud@inside24.no Qirrat Shahid qirrat.shahib@inside24.no

Sukanya Adiseshan sukanya.adiseshan@inside24.no Christoffer Sapienza sapienza@inside24.no

Generelle henvendelser post@inside24.no

Fotografer David Gallefoss david.gallefoss@inside24.no

Studentradioen i Bergen FM 96,4/106,1/107,8 + Nettradio Mandag 07:00 Studentmorgen 10:00 Vinterhagen 11:00 Skumma Kultur 12:00 Samfunnet 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Tidig (R) 22:00 Kroppslig (R) 23:00 Du skulle ha vært der

Grunnlagt 1966 av Einar Corneliussen

Styret Therese Nesseth Tørlen Styreleder styret@inside24.no Phuoc Hanh Nguyen BI-representant Lara Mahmoud INSIDE-representant Christoffer Honningsvåg Eksternt styremedlem Marius Mørch Larsen Eksternt styremedlem Opplag: 10.000

Studentavisen Inside drives på frivillig basis av og med studenter. INSIDE ble stiftet i oktober 1966 av Einar Corneliussen og har siden den tid vært tilknyttet Handelshøyskolen BI. Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO) eier 100 prosent av aksjene til Studentavisen Inside as. Abonnement Vi sender avisen kostnadsfritt til enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter både i Norge og utlandet. Send en mail til distribusjon@inside24.no for mer informasjon. Avisen utkommer hver tredje uke, hvorav 12 utgaver per årgang. Annonsesalg Tor Gunnar Schøyen Aasnes taa@hsmedia.no Telefon: 62941039 Mobil: 95240815 Alltid oppdaterte studentnyheter www.inside24.no

Besøksadresse: Handelshøyskolen BI Nydalsveien 37 0448 Oslo

Sosiale medier Facebook: /INSIDEAS Twitter: @INSIDEBI Instagram: @INSIDEBI

Postadresse/faktura: Handelshøyskolen BI Nydalsveien 37 0448 Oslo faktura@inside24.no

Følg oss også på LinkedIn: www.linkedin. com/company/ studentavisen-inside-as

INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmenn–heten mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

B-AVIS RETURADRESSE: INSIDE, NYDALSVEIEN 37, 0484 OSLO Business Institute av FoXS

STUDENTAVISEN INSIDE www.INSIDE24.No

Sudoku Medium

WWW.FOXS-ARTS.COM

8 5

7 3

5 9

1 7

6 9

3 2

8 8

9 2

8 7

hAr du hØrt@ Med en av historiens mest fremdragende talere som forbilde, tar nå Andreas Fredriksen fatt på oppgavene i sin nye lederstilling i BIS Sentralledelsen.

BIS fremfor karakterer INGUNN STRAALBERG OSLO Beskriv deg selv med tre ord. Tålmodig, adaptiv og positiv. går den nye stil2 Hva lingen din ut på? Leder BIS har hovedansvaret for organisasjonens daglige drift, planlegge, iverksette, fordele, lede og kontrollere BIS Sentralstyrets samlede funksjoner og oppgaver. fikk deg til å øn3 Hva ske å søke på stillingen som leder i BIS? Etter å hatt to ulike verv i organisasjonen, både på lokalt og sentralt plan, fikk jeg god oversikt over BIS sine sterke og mindre sterke sider. Jeg ønsket å forbedre enkelte deler av driften, for at studentene skulle få mest mulig ut av sin studentorganisasjon. 4 Hvem beundrer du? Winston Churchill. 5 Hva er din største personlige utfordring? Karakterer vs BIS. BIS har vært klar vinner til nå. 6 Hva motiverer deg? De engasjerte. Det å se de engasjerte føle eierskap til sitt arbeid, og grue seg til å gi fra seg sitt verv når de er ferdige, er en evig motivator. gleder du deg 7 Hva mest til i tiden fremover? Jeg gleder meg mest til å

MOTIVERT. Andreas Fredriksen ser frem til tiden som leder i BIS Sentralledelsen. Foto:Privat

■ ...Lagnus Mystad ble valgt som leder av BBL gjennom alternative rekrutteringsmetoder? Prosjektet har etter flere år med tap innsett at det ikke hjelper med sportslig satsning, og velger derfor å gå for en mer party-profil de kommende årene, gjennom å satse på den tidligere Fadderullankongen som leder. Mystad siteres på at alle midler skal gå til å vinne noe BI-studentene faktisk kan vinne: banketten! ■ ...det gamle løpeglade SBIO-paret skal gifte seg? De fant kjærligheten på stillesalen i det som omtales som det «gamle» biblioteket i C5, og deres felles interesse for bøker var utslagsgivende for dette flotte lange monogame forholdet. Bryllupet kommer til å finne sted enten langs Bergensbanen, eller i et av BIs mange auditoriumer etter at begge har fullført hver sin doktorgrad innen idrettslære, logistikk og strategi.

se hvordan organisasjonen kommer til å vokse, både i omdømme og kompetanse. ville du spist en 8 Hvem bedre middag med? Styret mitt. vi ga deg mu9 Dersom ligheten til å reise hvor

du ville akkurat nå, hvor ville du dratt? Anfield road. Nevn en ting de fleste 10 ikke vet om deg. Jeg vil bruke enhver mulighet til å lage ordspill. ingunn.straalberg@inside24.no

sist oG Minst Navn: Andreas Fredriksen Alder: 20 Stilling: Påtroppende leder i BISsentralledelsen

■ ... sommerfesten for studentene på BIs flaggskip, i år tas til nye høyder? Båtturen skal nemlig ikke bare ha en stripper og hennes sinte manager, men TRE!! Ikke nok med at det er flere strippere, men disse kommer også fra BIs mindre skolelyse studier for å unngå problemer med gjennomtenkte valg. Kaffekokerne fra Markedsføring, ØKAD og KL har nemlig allerede funnet sin plass i hierarkiet – nemlig under sivøkstudentene. ■ ... INSIDE skulle arrangere fotballtrening i forbindelse forballturneringen mot Radio Nova og Universitas. Den ble avlyst.