INSIDE 11-2012 by Studentavisen INSIDE AS

Anmeldelser: Vamp Beth Hart 13 Assassins Miss Bala Brake No! , Side 28-29

«LAGDE SAKER OM SADDAM HUSSEIN» SIDE 24-25

TRENING SIDE 26-27

SLIK TRENER DU EFFEKTIVT JE HANS-TORE B

N E D I T E L E MÅ H K K Ø R T E D HOL ETTET 20-22

Studentavisen ved Handelshøyskolen BI ONSDAG 24. OKTOBER 2012 NR. 11 ÅRGANG 48

GRÜNDERNE

FRA INGENTING TIL ARBEIDSPLASS PÅ 54 TIMER NYHET

SIDE 4-5

PORTR BESKJEDEN ØKNING I STUDIESTØTTE:

LAST NED AVISEN I PDF PÅ FACEBOOK.COM/INSIDEAS

HURTIG-

BSN annonse INSIDE Forside:BSN annonse INSIDE

RK A AS

12-02-08

13:52

Side 1

ØKONOMI SIDE 12,13, 14 & 15

Må fortsatt prioritere jobb fremfor lesesal

NYHET

SIDE 6-7

Studentene slår tilbake

Ditt naturlige boligvalg som BI-student Send inn en uforpliktende søknad på www.bsn.no

02 LEDER & KOMMENTAR

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 24. OKTOBER 2012

Ansvarlig redaktør: Eirik Nymo Isaksen eirik.nymo@inside24.no

Om offentligg jøring

entrale personers forklaringer til 22. julikommisjonen ble offentliggjort fredag den 19. oktober, etter at kulturministeren tok Stortingets anmodning til etterretning. Klokt vil mange si. Litt sent sier nok noen. Da det ble kjent at de skulle holdes hemmelig var både Stortingets kontrollkomite og pressegeneral Per Edvar Kokkvold, ute på banen. Kokkvold sa blant annet til Dagbladet den 10. september at «dette hemmeligholdet er helt meningsløst», og han peker til at ingen har argumentert med bekymringer for rikets sikkerhet. Nå har altså Hadia Tajik gått med på offentliggjøring, og mediene koser seg. Det er medienes I skrivende stund er intervjuene toppsaker hos rolle å formidle alle de store mediene. Det diskuteres om man denne informasjonen har tatt sikkerheten nok på alvor, om politiet kunne vært tidligere på Utøya uten Deltas innblanding, og det diskuteres hvem som burde gå av. Hva enn man måtte mene om disse problemstillingene, så er det et poeng med offentliggjøring av dokumenter med mindre det finnes sterke arguementer imot. Det er viktig for folk å få vite hva som skjer og hva som skjedde, og det er medienes rolle å formidle denne informasjonen. Da må den være tilgjengelig. Et annet dokument som nettopp er offentliggjort er ikke like alvorlig, men veldig viktig på en annen måte. Skattelistene kommer som vanlig på høsten, slik at alle i Norge kan se hva alle i Norge tjener, eier og betaler i skatt. Noen liker ikke snokingen og noen bryr seg ikke, men listene har viktige funksjoner. Det handler om tilliten til skattesystemet. Skatten kan føles som et stort innhugg i hardt tjente kroner, og da er det fint å se at den er rettferdig og gjelder for alle. For andre år på rad blir ikke hele listen distribuert fritt, men kun tallene for personer det er redaksjonelt interessant å skrive om. Resten av listen kan det søkes i på Skatteetatens side, der det kreves innlogging. Balansen mellom offentliggjøring og personvernet er gjort på en god måte. Når BI-rektor Colbjørnsen nekter å gi fra seg listen med alle BI-studentene, er det andre hensyn enn offentliggjøring som settes høyest. Her vil et selskap bruke listene kommersielt. Informasjonen de potensielt kunne ha fått skulle inneholde både navn, adresse, fag og eksamenstidspunkter til de mange tusen nåværende og uteksaminerte studentene. NTNU har gitt etter, både UiO og BI tviholder på sine lister. BI- og UiO-studentene har altså all grunn til å være fornøyd, NTNUstudentene ikke så mye. Rektor kaller det «utidig innsyn», og han har muligens rett. At studentene slipper å bli kontaktet uten å ha bedt om det er uansett bra. Studentavisen INSIDE er en fri og redaksjonelt uavhengig riksdekkende studentavis, av og for studenter generelt og BI-studenter spesielt. Avisen ble grunnlagt i 1966 av Einar Corneliusen. ANNONSESALG Space Media AS, Tlf. 98 28 69 93 annonsesalg@spacemedia.no www.spacemedia.no INSIDE er en del av Studentsamkjøringen, www.studentsamkjoringen.no

Johnsens oljefest i Norge - hvor lønnsveksten eksploderer og oljepumpene tuter og går.

HANS IVER ODENRUD Redaksjonssjef, INSIDE

-V

i ser at det går bra i Norge, vi skiller oss mer og mer ut, sier finansminister Sigbjørn Johnsen til fremmøtte studenter på Universitetet i Oslo (UiO) den 10.oktober. Han innledet presentasjonen om statsbudsjettet med å fortelle om oljekroner og veksten i norsk økonomi. Videre la han til at Norge er en del av den globale økonomien, og at Ola og Kari Normann er midt i den europeiske virkeligheten, med alt det innebærer av rekordhøy arbeidsledighet og proteststreiker mot sparetiltak i Spania og Hellas. Likevel virker Sør-Europa veldig !ernt

PRESSENS FAGLIGE UTVALG INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmennheten mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU, Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

Studentene utkonkurreres Johnsen legger til grunn en lønnsvekst på fire prosent for 2013, og forteller at reallønnen i Norge i gjennomsnitt har økt med tre prosent de siste tretten årene - det dobbelte av svenskenes lønnsvekst. I tillegg har de norske lønningene vokst med fem ganger mer enn i Euroområdet, og er tall unge grekere og spanjoler kun kan drømme om. Spørsmålet er om norske studenter får nyte godt av superlønningene, hvis lønnsfesten fortsetter, og studenter fra handelspartnere og naboland bestemmer seg for å ta del av Johnsens oljeparty. Tall fra EUs statistikkbyrå, Eu-

REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør:Eirik Nymo Isaksen Redaksjonssjef: Hans Iver Odenrud Desksjef: Didrik Skodje Fotosjef: Stilling ledig Nyhetsredaktør: Maria Skrede Økonomiredaktør: Stilling ledig Kultur- og featureredaktør: Camilla Veka Daglig leder: Magnus Myhre Distrubisjonsansvarlig: Magnus Myhre

rostat, viser en arbeidsledighet på 11,4 prosent i EU. I Hellas og Spania er ledigheten på henholdsvis 24,4 og 25,1 prosent – i tillegg er over halvparten av unge mellom 16 og 24 uten jobb. Samtidig sliter Danmark med svak økonomisk vekst etter krisen i Europa, og både Sverige og Danmark har ledighet på over sju prosent. I Norge er ledigheten rundt tre prosent. Bare norsk nachspiel igjen? Finansministeren sier at statsbudsjettet «verken bremser eller gir gass, og budsjettet er godt tilpasset det vi ser rundt oss i Europa». Samtidig setter han ny rekord i oljepengebruk over statsbudsjettet, og drar gullkortet på til sammen 125 milliarder oljekroner. I tillegg ser vi at konkurransen om oljeutvinning bare blir

KONTAKT STUDENTAVISEN INSIDE Nydalsveien 15, 0484 Oslo E-post: post@inside24.no Tlf. 46 41 09 31 (Redaksjon) Tlf. 46 41 09 30 (Administrasjonen) Utgiver: Studentavisen INSIDE AS Trykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70 www.borgerne.no

LEDER & KOMMENTAR 03

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 24. OKTOBER 2012

STATSBUDSJETTET 2013. Finansminister Sigbjørn Johnsen på vei til presentasjonen av Statsbudsjettet for 2013. Foto: Arbeiderpartiet

Norsk byråkrati hindrer internasjonale studenter Studenten Santoshi Parajuli må reise tilbake til Nepal når hun er ferdig med sin norÈÀĲ Ã¶ÃÈ¾ºÇÉº ÊÉ¹¶ÃÃ¾Ã¼ Á¾Ç hun i Norge, må hun betale tilbake all støtte hun har fått i ÈÉÊ¹¾ºÉ¾¹ºÃ ÊÃ ÅÇÄÈºÃÉ ¶Ë internasjonale studenter blir i £ÄÇ¼º ºÉÉºÇ ºÃ¹É ÊÉ¹¶ÃÃ¾Ã¼

gangene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er det stor trafikk av norske og internasjonale studenter på vei til dagens første undervisningstimer. Blant flere morgentrøtte "es møter vi Santoshi Parajuli (29) som har kommet fra Nepal til Norge for å ta en master i International Social Welfare and Health Policy. Hun kunne godt tenke seg å bli i Norge for å jobbe, men er tvungen til å dra tilbake til Nepal når studieoppholdet er over. – Jeg har kommet hit på et stipend, som har sine positive sider med at jeg får støtte til å studere her. Men det betyr også at jeg må dra hjem med en gang jeg er ferdig. Blir jeg, må jeg betale tilbake alt jeg har fått i støtte, inkludert renter. Jeg er i tillegg pålagt å bli i Nepal i minst to år før jeg kan dra ut igjen, forteller Parajuli.

tøffere, og ny teknologi gjør at det ikke bare er Norge som kan produsere olje lenger. Johnsen sier at én tredjedel av kongerikets oljeformue fortsatt er i bakken, og at statens pensjonsfond

Likevel virker Sør-Europa veldig fjernt i Norge - hvor lønnsveksten eksploderer og oljepumpene tuter og går vil vokse mye fremover. Joda, Johnsen – men det hjelper ikke med olje i brønnen når pumpa er for dyr til å driftes. «Har innfridd» I presentasjonen på UiO forteller Johnsen at budsjettet ikke dekker bygging av nok student-

MENINGER?

Leserinnlegg: Maks 600 ord Kronikk: Maks 1000 ord Innleveringsfrist til neste utgave er: onsdag 7. november klokken 12.00. Leveres til post@inside24.no merket «Debatt». Legg ved et portrettfoto.

boliger. I en pressemelding fra august skriver Norsk Studentorganisajon at over 15.000 studenter var i studentboligkø ved skolestart i år. Få studentboliger bidrar til at flere presses ut i privatmarkedet, som igjen øker boligprisstigningen. – Vi ser at behovet for studentboliger er større, men løsningen må finnes innenfor de rammene som vi har, sier Johnsen. Til INSIDE forteller statssekretær, Ragnhild Setsaas, i Kunnskapsdepartementet at de er fornøyde med satsingen på studentboligbygging. «Studentene krevde 1000 studentboliger i året og regjeringen har innfridd dette, sier hun. Det er vel og bra at departementet har oppnådd målet sitt, men vi kan ikke vente 15

år på studentboliger – spesielt ikke når antallet studenter vil fortsette å øke i årene fremover. Samtidig som det blir stadig flere studenter, og relativt færre studentboliger, øker gjelden til norske husholdninger. I gjennomsnitt har vi en gjeld på rundt to ganger inntekten vår – og flere skylder både fire og fem ganger inntjeningen. Gjelden har aldri vært høyere. Så alle medstudenter – prøv å nyt tilværelsen. Om noen år står vi igjen med gjeld til ørene, uten bolig - og jobbutsikter, og ser svenskene, danskene og spanjolene innta Statoil og Telenor – mens vi sitter igjen og lurer på hvor de fete lønningene og mulighetene tok veien. Kommentar: «SPARE ELLER JOBBE ENDA MER?» side 15

ØKONOMI Statsbudsjettet 2013: – Studenter må fortsatt prioritere jobb fremfor lesesalen. LES SAKEN PÅ SIDE 12-13, ØKONOMI

Kun 12 prosent blir I dag samles norsk næringsliv under Oslo Global Mobility Forum hos Abelia for diskutere utfordringene det norske samfunnet vil møte i årene som kommer, med et arbeidsmarked som skriker etter mer kompetent arbeidskraft. Tall på utenlandske studenter som velger å bli i Norge viser at mer må gjøres. Antallet studenter som kommer til landet har økt betydelig de siste årene, fra 9000 i 2005 til over 15.000 i 2011. Til tross for dette har andelen som velger å bli ikke endret seg. Kun 12 prosent av alle internasjonale studenter ved norske utdanningsinstitusjoner skaffet seg arbeidstillatelse eller familierelatert oppholdstillatelse etter endte studier. «Begynnelsen på en verdenskrig» At så få utenlandske studenter tar seg jobb i Norge bekymrer daglig leder i Oslo Handelskammer, Lars Kåre Legernes. Han mener vi må ta bedre vare på de som velger å komme hit. – Vi ser nå begynnelsen på en ny verdenskrig. I dag mangler vi over 16.000 ingeniører i Norge. Vi slåss med

REISER TILBAKE. Student Santoshi Parajuli. Foto: Pressenytt

mange andre land om de beste hodene. Det er utrolig viktig at vi tar vare på de som kommer til Norge og sørger for at de blir gode ambassadører for landet, mener han. Administrerende direktør i Abelia, Paul Chaffey, sier Norge for øyeblikket kun er for spesielt interesserte. – De aller fleste attraktive arbeidstakere i verden har ikke en gang tenkt tanken på å jobbe her, og bedriftene kan oppleve at det er vanskelig å få folk til flytte hit. Vi må tenke nytt når det gjelder å koble internasjonale studenter til norsk næringsliv. Vi har ikke råd til å sende mennesker vi trenger ut av landet. Mange blir skuffet Som internasjonal student i Norge står både kulturelle og samfunnsmessige utfordringer i kø. Lusine M arutyunuan fra Armenia studerer også ved HiOA, men har i motsetning til Parajuli kommet til Norge på egenhånd uten støtte gjennom stipend. Marutyunuan tror språkproblemene mange internasjonale studenter møter kan føre til at de ikke ønsker å bli i Norge. – Det er mange som blir skuffet. Det er det vanskelig å få seg jobb ved siden av studiene, og for de som kommer hit på egenhånd kan dette være en nødvendighet. Det kan få mange til å tro de ikke har det som skal til i konkurransen om norske arbeidsplasser, og ser derfor ser de heller etter jobb i andre land, sier hun. Vanskelig vei til Norge Hun beskriver veien for å bli student i Norge som vanskelig, med mye ekstra papirarbeid. – Skolesøknaden tok sin tid, og først når den ble godkjent kunne jeg søke om visum. Armenia er ikke medlem av EU, så det tok over tre måneder før jeg fikk det godkjent. Det var veldig frustrerende og demotiverende å vente så lenge, forteller hun. Pressenytt

NYHETER Inside tok tempen på Oslo Innovation Week. LES SAKEN PÅ SIDE 4-5, NYHETER

04 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 24. OKTOBER 2012

NYTT MULTIMEDIASENTER VED BI

IKT 16. oktober åpnet Tom Colbjørnsen multimediasenteret, BI LearningLab. Senteret skal jobbe med kvalitet i undervisningen og utvikle et IKT-støttet læringsmiljø ved BI. Det nye senteret ble åpnet i forbindelse med konferansen, «BI 2020». Temaet for konferansen var morgendagens digitale undervisningsformer. BI LearningLab bidrar med råd og veiledning i utviklingen av kurs og studier, arrangerer kurs og konferanser. Handelshøyskolen BI

NYHETER Nyhetsredaktør: Maria Skrede maria.skrede@inside24.no

Hurtiggründerne Innovasjon. Gruppen Swwwipe brukte tre dager på å utvikle en applikasjon for å unngå tekniske problemer på presentasjoner. Den 21.oktober ble gruppen belønnet med førsteplass i Startup Weekend Oslo. HANS IVER ODENRUD EIRIK NYMO ISAKSEN OSLO

-V

i er fornøyde med å vinne, kontorlokaler i to måneder er vel det viktigste for oss av premiene. Det har vært over 12 timers jobbing alle dagene, sier Håkon Eide, i vinnergruppen Swwwipe. Startup Weekend Oslo arrangeres i forbindelse med det internasjonale entreprenørskapseminaret Innovation Week. I midten av oktober samles alt fra forretningsfolk, designere og entreprenører i Oslo i en rekke forskjellige presentasjoner, gruppeoppgaver og samlinger. Alt for å stimulere til nyskapning og innovasjon. Startup Weekend startet fredag 19. oktober med frokost klokken ni, og ble avrundet med gruppenes presentasjoner foran de andre gruppene og en jury søndag den 21.oktober. «Fokusert på visualisering» Swwwipes idé er utformet i løpet av helgen og går ut på å samle power point- presentasjoner og andre presentasjonformer i en dropbox-lignende applikasjon. Nederlandske Horia Cernusca var lei av tekniske problemer i forbindelse med klassepresentasjoner på universitetet i Nederland, og funderte frem en løsning han tok med seg til Startup Weekend Oslo. Der ble gruppen formet og arbeidet startet helt fra starten. Gruppen overbeviste juryen og mottok førsteplassen i årets entreprenørsamling. – Vi har ikke hatt tid til å lage et ferdig produkt i løpet av helgen, men vi fokuserte på å kunne visualisere produktet og har lykkes i å lage en prototype. Det må være det som

OSLO INNOVATION WEEK ■ 15. - 19. oktober i Oslo: Konkurranser, møter og programmer rundt om i Osloregionen ■ For globale og norske investorer, gründere, forskere og bedriftsledere ■ Skal sette innovasjon og verdiskaping på dagsorden ■ Eid av Oslo Kommune, Akershus fylkeskommune, NHO og Innovasjon Norge ■ Startup Weekend avslutter programmet gjorde at vi trakk det lengste strået, sier Cernusca. Gruppen mener de vant konkurransen fordi de er en godt sammensatt gjeng som jobber bra sammen. – Vi har forskjellige områder vi er sterke på og har ulik bagrunn. Vi er en bra gruppe, sier Håkon Eide. Får oppfølging – Vinnerne får mye støtte og verktøy til å bygge videre på ideen sin. De får ikke noen pengesum utbetalt men får blant annet kontorlokaler og tilgang til flere strategisk verktøy, som vil hjelpe dem med å utvikle forretningsideen, sier prosjektleder Erik Holthe Eriksen for Startup Weekend Oslo. Han forteller at arrangementet arrangeres for femte år på rad, og at det holdes to ganger årlig. – Det er lagt til en helg så både folk som har fulltidsjobb og studenter kan delta. I Norge har alle trygg jobb, og mange har vanskelig for å ta risiko. Vi utfordrer folk til å hoppe ut i det, sier han. Flertallet av ideene fra Startup Weekend er ifølge Holthe Eriksen innen tjenestevirksomhet, og mange lager

egne websider og apper. – Mange bruker Facebook og Twitter som distribusjonskanal, sier han. Han er svært godt fornøyd med arrangementet og ser fremt til neste entreprenørsamling i mars. – Det er jo svært mange gode ideer og deltakere, og helgen er hektisk. Det skal være litt kaos, det er med på å fostre det innovative miljøet her, sier han.

sjonene ikke er laget bare for helgen. Jeg har inntrykk av at flere av gruppene vil fortsette med utvikling og prøve å skape bedrifter også etter helgen er ferdig, sier Jens Hauglam, jurymedlem og innovasjonsleder i Finn.no Han mener deltakerne er seriøse, og peker på et av lagene som allerede i løpet av helgen har klart å skaffe seg kunder. –Folk her er virkelig gira, avslutter Hauglam.

«Folk her er gira» – Det virker som om presenta-

hans.odenrud@inside24.no eirik.nymo@inside24.no

«Det er mye OSLO: BI-studenten, Olga Kzavchenko, fra Russland deltok under Startup Weekend, og er godt fornøyd med erfaringen, selv om hun ikke hentet hjem seieren. Kzavchenko går første året master i innovasjon og entreprenørskap, og ble oppfordret av foreleseren sin til å delta. Sammen med gruppen sin Smart’ Up Your Time utviklet de en online timeplan for å få enklere oversikt over hverdagen.

NYHETER 05

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 24. OKTOBER 2012

APPLE INNRØMMER BARNEARBEID

FORESLÅR SEKSTIMERSDAG FOR SMÅBARNSFORELDRE

KINA Bedriften Foxconn som produserer elementer til Apples produkter i Kina, har blitt anklaget av menneskerettighetsaktivister for å ha lærlinger helt ned til 14-årsalderen. Foxconn sier at det er i strid med kinesisk lov å bruke arbeidskraft som er under 16 år, og at det i tillegg bryter bedriftens egne regler. Både Apple og Foxconn har blitt tvunget til å bedre arbeidsforholdene på fabrikkene sine i Kina etter at søkelyset ble rettet på en rekke selvmord og dårlige arbeidsforhold ved bedriftene. NRK

ARBEIDSLIV Yrkesorganisasjons fagforbund (YS) ønsker å gi småbarnsforeldre sekstimersdag med full lønn når barna er mellom ett og tre år. – Vi tror forslaget vil føre til at kvinner i mye større grad enn i dag holder seg i heltidsstillinger, samtidig som vi unngår at fedrene jobber for mye overtid, sier Hege Herø, fagansvarlig for likestillingspolitikk i YS. Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) er uenig med YS. - Selv om det skulle føre til at noen kvinner fortsetter i heltid, så er det like fullt en reform som vil gjøre at en stor del av arbeidsstyrken går ned i redusert stilling for en periode, sier Lars Jacob Hiim, avdelingsdirektør for Arbeidsliv i NHO. Aftenposten

Veldig lange gründerdager

OSLO. Oslo innovation Week 2012 åpnes. Foto: Gründernes Hus

Sovepose på kontoret, lange dager/netter og vanvittige mye oppgaver som skal løses parallelt, er beskrivelsen Odd Moe har av en gründers arbeidsdag ODA KRISTIN KORNELIUSSEN OSLO

IMPONERT. Silvija Seres delte sine erfaringer fra Silicon Valley på et foredrag lørsdag 20. oktober. Foto: Eirik Nymo Isaksen

ENTREPRENØRER. Øyvind Nordbø, Per Weum, Henning Steen, Håkon Eide, Simen Mosberg og Hennin Steen vant Startup Weekend den 21.oktober. Foto: Hans Iver Odenrud TRAVELT. Her har gruppene jobbet nærmest døgnet rundt i tre dager. Foto: Eirik Nymo Isaksen

atmosfære» – Jeg hadde en idé da jeg kom hit på fredag og ville vise frem den til andre. Det handler ikke bare om å vinne, det er mye atmosfæren, og bare sjansen til å delta på et slikt arrangement. Jeg er usikker på hvordan det kommer til å gå, og jeg tror kanskje planen min ble presentert litt for komplisert, sa Kzavchenko til INSIDE etter presentasjonen sin, og før resultatene ble kjent.

«Dreier seg om å utfylle hverandre» OSLO: Tidligere Microsoft-leder og profesjonell styremedlem, Silvia Seres, forteller at Startup Weekend (SW) gir studenter en gyllen anledning til å prøve ut ideene sine. Seres deltok som en av foredragsholderne under årets SW. – Her er man så positiv, og alle er optimistiske. Flere kommer med ideer de er helt forelsket i og har jobbet en del med på forhånd. For de som har ideer gjelder det å selge planene sine

videre til andre deltakere, som sammen kan finne ut om ideen er gjennomførbar, sier hun. Arrangementet samler personer med svært forskjellige bakgrunner, og Seres mener det er en av styrkene til OIW. – Det er svært vanskelig å lykkes som entreprenør, og kanskje fem av hundre ideer som kommer fra her som klarer seg og blir bedrifter. Det dreier seg rett og slett om å finne flinke folk som utfyller hverandre, og

jobber sammen for å skape noe salgbart, sier hun. Hun mener studentene ikke nødvendigvis trenger å være toppstudenter, men sier det viktigste suksesskriteriet er motivasjon, talent og stå-på vilje. I tillegg går mye på struktur og selvdisiplin. – Alle grupper trenger en nerd, en visjonær og en strukturert person, en slags CEO, som kan være litt streng, sier hun.

Gründernes Hus er en kontorklubb for gründere, frilansere og andre næringsdrivende, og kaller seg gründerenes ambassade. Odd Moe står bak iniativet til bedriften, og under Oslo Innovation Week 2012 holdt han et foredrag der han presenterte forskjellige online verktøy som kan bli brukt til å skaffe investorer. – Dagens studenter skal bygge neste generasjon Norge, og blir utslagsgivende i arbeidet med å bygge en plattform for å kunne opprettholde velferdsetaten, forteller Moe. Han mener miljøet for gründere er i vekst, og at det virker som om antall personer som ønsker å skape noe selv øker. Moe vil anbefale studenter med ønske om å starte noe eget å tidlig gå ut til potensielle kunder for å sjekke at det er et behov for produktet/ tjenesten man ønsker å tilby. – Bruk mye tid på forretningsmodell og presentasjon, og mindre tid på forretningsplanen, råder han. I tillegg mener Moe man tidlig må trekke inn hjelpere slik at man kan fokusere på salg, kapitalinnhenting og produktutvikling. Lange dager og netter En god gründer må i følge Moe kunne selge og fremstå som fokusert og troverdig. I tillegg sier han man må være forbredt på lange og harde arbeidsdager. – Sovepose på kontoret, lange dager/netter og vanvittige mye oppgaver som skal løses parallelt, mener Moe er kjennetegn ved en gründers arbeidsdag. oda.korneliussen@inside24.no

06 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 24. OKTOBER 2012

SIVILØKONOMENE ØKER LØNNEN MER ENN SIVILINGENIØRENE ARBEIDSLIV Siviløkonomene har hatt en lønnsvekst som er 3,3 prosentpoeng større enn sivilingeniørene fra 2009 til 2011. E24 har hentet tall fra NHOs nyeste lønnsstatistikk. President i Norges Ingeniør - og Teknologiorganisasjon (NITO), Trond Markussen, sier til E24

at det kan være to årsaker til forskjellen. Den første er at siviløkonomer i større grad enn ingeniører sitter i administrative stillinger. Det andre er at sivilingeniører er mer opptatt av fag i forhold til lønn og mindre flinke til å selge seg inn enn siviløkonomer. E24

REKORDMANGE STUDERER I UTLANDET

UTVEKSLING 23.442 studenter valgte å studere i utlandet i studieåret 2011-2012, viser tall fra Lånekassen. En økning på sju prosent fra året før. «Mens det var en nedgang på midten av 2000-tallet, har antallet norske studenter i utlandet hatt en stabil vekst de siste årene», sier Chris A. Eidsaunet som er regionsdirektør ved utlandskontoret i Lånekassen. 15.328 studenter valgte å ta hele utdanningen sin i utlandet forrige undervisningsår.

STUDENTER I KREDITTKORTFELLA ARBEIDSLIV Rundt 15 prosent av de 240.000 som tok opp studielån i 2010, har en gjeld som er fem ganger større enn inntekten, skriver Universitas. Dagsavisen melder at aldri før har så mange studenter hatt

gjeld på over fem ganger det de tjener. AUF-leder Eskil Pedersen vil knipe igjen forbukslånene og forby pushing av kredittkort for å stoppe det unge gjeldsslaveriet.

- INSIDE SØKER ANSVARLIG REDAKTØR Ansvarlig redaktør er redaksjonens øverste leder. Som ansvarlig redaktør er du juridisk ansvarlig for INSIDEs redaksjonelle virksomhet, og rapporterer til styret. Ansvaret omfatter å håndtere redaksjonelle forhold både internt og eksternt. Ansvarlig redaktør sørger for avisens produksjon, og at innholdet i avisen er produsert etter Vær varsom-plakaten. Som ansvarlig redaktør får du muligheten til å lede en redaksjon og å delta i arbeidet med å utvikle og implementere INSIDEs strategi. Stillingen fordrer en strukturert person, med evne til å lede og motivere andre og å jobbe under press. Stillingen er en ulønnet fulltidsjobb, men byr på utfordringer som stimulerer personlig utvikling og gir unik relevant erfaring. For spørsmål om stillingen, kontakt ansvarlig redaktør Eirik Nymo Isaksen: Telefon: 482 47 898 E-post: eirik.nymo@inside24.no Søknadsfrist: 5 november

SEND SØKNAD TIL post@inside24.no

Menkin får mun Rekrutteringssjef, Glenn Menkin, i DNB har sett seg lei på useriøse studenter i næringslivsutvalg som bare fester. «Menkin burde vite bedre» svarer NU-leder. HANS IVER ODENRUD EIRIK NYMO ISAKSEN OSLO

-D

et stemmer selvfølgelig ikke at pengene fra rekrutteringsdagene og andre arrangementer blir brukt på festing, forteller LiseLotte Sande Koivunen, leder av Næringslivsutvalget på BI. Samtidig mener hun Glenn Menkin i DNB burde vite bedre enn å skjære alle over en kam. – Menkin generaliserer her, og det mener jeg er meget uheldig av en person i hans stilling, sier hun. Rekrutteringssjef, Glenn Menkin, i DNB har i Dagens Næringsliv uttalt at han har sett seg lei på useriøse tillitsvalgte studenter som bruker overskudd fra karrieredager på kjempefester. Han mener representantene i næringslivsutvalgene har større fokus på egen person enn studentene som gruppe. – De poserer på hjemmesidene i pene dresser og har titler som «president» og «head of marketing», uttalte Menkin til Dagens Næringsliv den 12.oktober. I tillegg mener han skolene skulle hatt større ansvar for arrangementene, og mener studentene bidrar til for lite kontinuitet og useriøsitet. – Det virker ikke som om de er drevet av en lyst til å skape en god møteplass for studenter og næringsliv, men er mest opptatt av å profilere seg selv, sier han til DN. Sande Koivunen sier hun forstår deler av kritikken på bagrunn av uttalelsene fra rekrutteringssjefen, og mener NU har feilet i kommunikasjonen om hva utvalget driver med, og hva pengene går til. Pengene bedriftene betaler inn for bedriftspresentasjoner og under rekrutteringsdagen går til Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI (SBIO), som videre fordeler pengene utover på underorganisasjoner og utvalg, forteller NU-lederen. Ifølge nettsiden til Næringslivsutvalget betaler hver bedrift opp mot 30.000 kroner for én dag med bedriftspresentasjon på BI. Rekrutteringsdagene i år omsatte for rundt 1.4 millioner kroner. – Vi henviser alle som har spørsmål i denne saken til Marit Giske, du kan få nummeret hennes av meg, sier Menkin når INSIDE ringer han. Vil du ikke kommentere uttalelsene dine om selvopptatte studenter i utvalgene? – Vi henviser alle som har ytterligere spørsmål til Giske,

UENIG. NU-leder, Lise-Lotte Sande Koivunen mener det er dumt at Menkin generaliserer studentene. Foto: Maria Vanessa heisig

De poserer på hjemmesidene i pene dresser og har titler som «president» og «head of marketing» Glenn Menkin, rekrutteringssjef i DNB fortsetter han. INSIDE kontakter informasjonsrådgiver, Marit Giske, som gir beskjed om at hun vil besvare spørsmålene på SMS. Dagen etter kommer det en mail med kommentarer fra informasjonsdirektør Thomas Midteide i DNB. Hva er grunnen til at Menkin ikke får uttale seg selv i saken?

MUNNKURV. Rekrutteringssjef Glenn Menkin i DNB. Foto: DNB

– Menkin var lite fornøyd med vinklingen intervjuet i DN fikk. Poenget hans var ikke at studentene som jobber med dette gjør en dårlig jobb. DNB har et mangeårig tett og godt arbeidssted med studiene. Vi er også blant de mest attraktive arbeidsgiverne for økonomistudenter. Ett oppslag i DN endrer ikke på det. hans.odenrud@inside24.no

NYHETER 07

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 24. OKTOBER 2012

nnkurv av DNB

” Finansforbundet knuste drømmen min om evig slaraffenliv.” Bli studentmedlem i Finansforbundet i dag!

«De liker å ha kontroll» OSLO: Omdømme-ekspert og professor ved BI, Peggy Brønn, mener det var uheldig av Glenn Menkin å komme med uttalelsen sin til DN 12. oktober. – Det er ikke bra for noen av partene, sier hun og fortsetter: «DNB har nok bedt han om å holde kjeft.» Da Inside prøvde å snakke med Menkin, ble vi henvist til DNBs kommunikasjonsavdeling med beskjed om at han ikke fikk uttale seg i saken. Brønn mener at vi ikke kan vite hva han har sagt til journalisten i DN, og at de kan ha vridd på noe som i utgangspunktet hørtes helt greit ut. At DNB nå velger å gi Menken munnkurv

er i følge Brønn typisk for slike, store organisasjoner. – De liker å ha kontroll, sier hun. – Å havne på defensiven er ikke bra for hverken DNB eller studentene, mener Peggy Brønn. Hun sier at «DNB godt kan nekte folk å prate, men at slike historier kommer til media uansett.» – For studentene er det viktig å møte kritikk med fakta og informasjon om hvordan de har brukt pengene. 50 prosent til fest er nok ikke bra; Jeg vet ikke hva som er riktig andel. BIstudentene starter nok fra et litt dårlig punkt, da det har vært en del historier tidligere, men det

er blitt bedre. Blåruss-stemplet er nok der fremdeles. Brønn tror mange tenker i samme baner som Menkin i DNB, og at saken i DN nok bygger opp under manges stereotyper. – Jeg tror han reagerer litt på at utvalgene som for eksempel arrangerer karrieredagene er mer seriøse enn de som deltar fra næringslivet, sier Brønn og fortsetter «Studentene er veldig typiske, og i stedet for å bygge opp om stereotypene og gjøre alt som andre har gjort før, kunne de kanskje satt sine egne spor og hatt egne ideer om hvordan studentene skal være». eirik.nymo@inside24.no

Har du ambisjoner om å jobbe innen finansnæringen? Ønsker du å utnytte potensialet i deg selv og i utdannelsen din? Da bør du bli studentmedlem i Finansforbundet. Som studentmedlem får du en rekke fordeler som gir deg en god studietid og en enda bedre start på arbeidslivet. Send STUD <e-post> til 1960 eller les mer på finansforbundet.no/student

08 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 24. OKTOBER 2012

Tjener rått på meglerstudentene Eiendomsmeglerstudentene ved BI betaler 203. 800 kroner totalt for tre år. Det er hele 32. ÀÇÄÃºÇ ÂºÇ ºÃÃ ¹º ĳ ºÈÉº andre studentene ved BI betaler for sine studier. MARIA SKREDE OSLO

iendomsmeglerstudiet er det desidert dyreste studiet ved BI, tett etterfulgt av Bachelor of Business Administration (BBA) og Bachelor of Shipping Management, som begge koster 203.000 kroner for tre år. På tredjeplass kommer internasjonal markedsføring som har en studieavgift på 185.200 kroner for tre år. De øvrige bachelorstudiene ved BI koster 171.800 kroner totalt. Det betyr at differansen mellom det dyreste studiet og det billigste studiet ved BI utgjør 32.000 kroner. Studiedirektør for Bachelor ved BI, Jan Frode Lien, forteller at for Eiendomsmeglerstudiet ble prisen opprinnelig lagt på det nivået Norges Eiendomsmeglerforbund hadde da BI overtok utdanningen for en del år siden. - I dagens prisbilde er tilleggstjenestene at studentene får NEFs håndbok og at det gjennomføres en muntlig eksamen ved avslutningen av studiet, forteller Lien. - For BBA og Shipping Management er begrunnelsene at studiene er dyrere å drifte fordi det kreves mer individuell rådgivning, opptaksarbeid og at de er mer ressurskrevende, sier Lien. Han forteller at eksamen for disse linjene er dyrere på grunn av et begrenset antall studenter og en gjennomføring av eksamener. - Undervisningen krever mer arbeid for faglige ressurser, forteller Lien. I følge Lien er prisendringene stort sett årlige justeringer i forhold til konsumprisindeksen.

«Feil at vi skal betale mer» Lederen for Eiendomsmegle-

URETTFERDIG. Lederen for eiendomsmeglerne, Øystein Opheim, mener prisforskjellene mellom studieretningene er urimelige. Foto: Privat

Det er en sak som absolutt bør ses nærmere på og eventuelt gjøres noe med på sikt.

Øystein Opheim, leder for Eiendomsmeglere BI

re BI 2012, Øystein Opheim, mener det er feil at eiendomsmeglerstudentene skal betale mer for utdanningen. – Vi har ikke mer forelesninger enn studenter ved andre studieretninger, og jeg regner ikke med at BI bruker mer ressurser på oss enn på andre linjer. Per dags dato er vi 684 registrerte studenter på linjen, sier Opheim. Opheim fortel-

ler at studieavgiften har blitt tatt opp tidligere og at mange studenter ved linjen stiller spørsmål ved prisforskjellen, men at det foreløping ikke har skjedd noe. – Det er en sak som absolutt bør ses nærmere på og eventuelt gjøres noe med på sikt, uttaler Opheim. Lederen for BBA, Rodrigo de Almeida, sier han blir overrasket når han får høre om forskjellene. – Det er viktig å vite hva vi som studenter betaler for og hvorfor det er forskjellig, sier han. – Men så lenge det er verdt å betale litt mer, bryr jeg meg ikke nevneverdig, uttaler de Almeida.

SÅ MYE KOSTER STUDIET DITT:

maria.skrede@inside24.no

Noe som burde komme i søkerlyset? Sitter du på et sakstips? Eller ønsker du å sende inn et debattinnlegg? Send det til:

post@inside24.no DEBATTINNLEGG: Maks 500 ord Kronikk: Maks 1000 ord

Bachelorstudier

1. år

2. år

3. år

Bachelor of Business Administration

65.400,-

68.800,-

Bachelor of Shipping Management

65.400,-

68.800,-

Økonomi og administrasjon

52.600,-

59.600,-

Økonomi og forretningsjus

52.600,-

59.600,-

Eiendomsmegling

52.600,-

75.600,-

Entreprenørskap

52.600,-

59.600,-

59 600,-

Finans

52.600,-

59.600,-

Revisjon

52.600,-

59.600,-

Markedsføring

52.600,-

59.600,-

Markedskommunikasjon

52.600,-

59.600,-

Reiselivsledelse

52.600,-

59.600,-

Varehandelsledelse

52.600,-

59.600,-

PR og kommunikasjonsledelse

52.600,-

59.600,-

Internasjonal markedsføring

52.600,-

59.600,-

73.000,-

Kultur og ledelse

52.600,-

59.600,-

Økonomi og ledelse / Siviløkonom

52.600,-

59.600,-

Kilde: Handelshøyskolen BI

GULLKORNPRIS TIL BI-STUDENTER

PR BI-studentene Helge Moe Eriksen, Henriette Mikkelsen og Celine Moe gikk av med seieren med sitt forslag til kampanjeplan for Red Bull, «Et mer ansvarlig Red Bull». Målsetningen var å øke oppfattelsen av Red Bull som en god samfunnsaktør i Norge, samt å skape aksept hos foreldre for at deres tenåringsbarn drikker Red Bull. I konkurransen deltok studenter fra Universitetet i Agder, Høgskolen i Østfold og Handelshøyskolen BI. BI-studentene fikk prisen for sin grundige research, metode, forståelse for faget og for god presentasjon. mobil.kampanje.com

NYHETER 09

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 24. OKTOBER 2012

■ FORBRUKEROMBUDET: BI HAR IKKE BRUTT MARKEDSFØRINGSLOVEN §22 ■ BI: BREVET FRA FORBRUKEROMBUDET TAS TIL ETTERRETNING

Buzungu får ikke medhold Valery Buzungu har nylig fått svar på sin klage til Forbrukerombudet. I brevet Forbrukerombudet har sendt Buzungu er dommen klar: BI har ikke brutt markedsføringsloven § 22. På tross av at Buzungu ikke får medhold i klagen, mener han allikevel at BIs praksis er svært uheldig. Han håper BI endrer praksisen rundt fag-for-fagfritak på sikt.

MARIA SKREDE OSLO

orbrukerombudet vektlegger i sin klagebehandling at de er til dels enig med Buzungu, og skriver blant annet: «Det kan fremstå noe uklart om det er fag-for-fag-fritak eller innpassing som er aktuelt for den enkelte student som ønsker faglig godkjenning av utdanning som allerede er tatt. Det fremgår av studiehåndbokens informasjonsside om faglig godkjenning at innpassing kun gis for 30 studiepoeng eller mer. Dette fremgår etter hva Forbrukerombudet kan se imidlertid ikke av studieforskriften. Dette må etter Forbrukerombudets oppfatning karakteriseres som en uklarhet i vilkårene». Allikevel fastslår de at BI ikke har brutt markedsføringsloven § 22. I Forbrukerombudets brev skriver de: «Forbrukerombudet er enig med klager i at det hadde stilt forbrukerne i en gunstigere situasjon om det hadde blitt gitt en forholdsmessig reduksjon i studieavgiften per fag man får innvilget fritak fra. Avtalevilkårene kunne også vært klarere. Imidlertid finner vi ikke at vilkåret det klages på er urimelig etter markedsføringsloven § 22, og det er dermed heller ikke grunnlag for inngrep fra vår side». «Tar brevet til etterretning» - Handelshøyskolen BI tar brevet fra Forbrukerombudet til etterretning, uttaler Marianne Schei, studiedirektør ved BI. Schei påpeker at Forbrukerombudet skriver i sin konklusjon at de ikke ser at vilkåret det klages på er urimelig etter markedsføringsloven § 22. Hun trekker også frem at BI ikke kan holdes ansvarlig for eventuell reduksjon i studiestøtten som følge av lavere studiepoengproduksjon enn forutsatt i studentens søknad om studiestøtte. - Forbrukerombudet skrev i sitt vedtak at BI burde vurdere hensiktsmessigheten av sin praksis, og det mener jeg var en klok anbefaling fra Forbrukerombudet, som BI burde vurdere å følge, sier Buzungu.

URIMELIG: Valery Buzungu synes fortsatt BIs praksis er urimelig og håper BI vil endre praksisen på sikt.

BUZUNGU-SAKEN Inside har skrevet om BI-student Valery Buzungu, som ble pålagt av BI å betale 22 500 kroner for fag han hadde fått fritak for, to ganger tidligere. Saken er nå ferdig behandlet av Forbrukerombudet.

«Svært uheldig praksis» Buzungu forteller at han har opplevd BIs ledelse som arrogant, og med gjentagende misvisende informasjon og stadige forsøk på tåkelegging i mediene og overfor myndighetene. - Jeg har vært i kontakt med BI, Kunnskapsdepartementet, Forbrukerrådet og Forbrukerombudet, og det har vært interessant og nyttig. Jeg antar at det er andre instanser og etater i det norske samfunnet som det også kan være aktuelt å kontakte i anledning BIs praksis, og dette er noe jeg vurderer fortløpende, uttaler Buzungu. - Jeg synes fremfor alt at det er svært uheldig at en høyere utdanningsinstitusjon i Norge kan få lov til å ha en slik praksis, på tross av at både Kunnskapsdepartementet og Forbrukerombudet finner den delvis klanderverdig, sier Buzungu. Buzungu studerer fortsatt ved BI og betaler studieavgif-

Jeg antar at det er andre instanser og etater i det norske samfunnet som det også kan være aktuelt å kontakte i anledning BIs praksis, og dette er noe jeg vurderer fortløpende

Valery Buzungu, student

ter både for de emnene han tar, de han ikke tar og de tilleggsemnene han tar som erstatning for de han har fått fritak for. - Som konsekvens plikter jeg i vårsemesteret 2013 å betale BI cirka kr 17.000 kroner uten

Foto: Eirik Nymo Isaksen

12 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 12. SEPTEMBER 2012

NYHETER 13

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 12. SEPTEMBER 2012

Helt urimelige avtalevilkår av BI-systemet ■ SAKEN KLAGET INN TIL FORBRUKEROMBUDET

■ BI KREVER FORTSATT 22.500 KRONER FOR FAG BUZUNGU IKKE TAR

Fritak. Fag-for-fag fritak innrømmes ikke reduksjon i avgift opplyser BI på sin hjemmeside. Urimelig, mener Valery Buzungu, som ble pålagt av BI å betale 22.500 for fag han hadde fått fritak for. MARIA SKREDE OSLO

nside har tidligere skrevet om BI-student Valery Buzungu, som ble pålagt å betale 22. 500 kroner for fag han hadde fått fritak for på BI. Saken har også tidligere blitt omtalt av Tv2 hjelper deg. Buzungu har nå klaget saken inn til Forbrukerombudet. Henvist til Forbrukerombudet Buzungu har kontaktet Kunnskapsdepartementet i et forsøk på å få hjelp og svar på hvilke regler og prosedyrer som ligger til grunn. I brevet Kunnskapsdepartementet har skrevet til Buzungu står det følgende: «Departementet har ikke bestemmelser som regulerer private høyskolers adgang til å ta vederlag i forbindelse med at studenter søker om fritak fra emner. Dette er et privatrettslig forhold som reguleres mellom høyskolen og studenten. Kontrakten må imidlertid ikke inneholde urimelige avtalevilkår». Videre står det i brevet: «Etter markedsføringsloven (mfl.) § 34, jf. § 4 første ledd skal Forbrukerombudet føre tilsyn med at lovens bestemmelser om blant annet avtalevilkår overholdes. Forbrukerombudet har myndighet til å forby vilkår som må anses som urimelige etter markedsføringsloven § 22». Ut i fra dette avsnittet oppfordres Buzungu til å kontakte Forbrukeombudet for videre oppfølging. Klagen ikke vurdert – For at et vilkår skal regnes som urimelig må det en konkret vurdering til, sier fagleder hos Forbrukerombudet,

04 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

NYHETER Nyhetsredaktør: Helin Ásta Kalef helin.a.kalef@inside24.no

NYHETER 05

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

300 FLERE INGENIØRER

KAN MANGLE 18.000 LÆRERE

FÅ STRYKER PÅ NHH

TRONDHEIM: For å bidra til å løse problematikken rundt ingeniørmangelen i Norge vil NTNU ta opp 300 flere internasjonale ingeniørstudenter på masterprogrammet sitt høsten 2012 enn i fjor, melder Under Dusken. Programmet vil foregå på engelsk, slik at studentene ikke skal trenge å bruke tid på å lære norsk og dermed rask bli ferdig med utdannelsen sin. Avisa melder at norsk industri har behov for 16 000 fler ingeniører enn den har per dags dato.

LÆRERE: En mangel på 18.000 lærere i 2020 kan bli realitet dersom utviklingen fortsetter slik den har gjort til nå, skriver VG Nett. Resultatet fremkommer av tall statistisk sentralbyrå har samlet inn på oppfordring fra kunnskapsdepartementet. Leder for utdannings-

BERGEN: Norges handelshøyskole(NHH) har en av de lavste strykprosentene i landet, melder studvest. I fjor var det kun 2 prosent av studentene som strøk. Lars Mathiesen, dekan ved bachelorprogrammet ved NHH, sier til avisen at høye inntakskrav ved høyskolen er hovedårsaken til den lave strykprosenten. De siste 15 årene har strykprosenten ved høyskolen vært stabil viser tall fra Database for statistikk om høgre utdanning.

forbundet, Mimi Bjerkestad, ser på dette som en utfordring, og sier til nettavisen at rekrutteringen av lærerstudenter går tregt, samt at de som først utdanner seg ofte velger andre yrker. Hun mener at tiltak må bli satt igang for å få bukt med situasjonen.

FORBRUKERRÅDET OM BIS FRITAKSPRAKSIS:

Fritak. Fordi Valery Buzungu har kjøpt en studie-pakke ved BI i Oslo tvinges han til å betale 22.500 kroner for fag han ikke tar og ikke har behov for. – Fullstendig urimelig, mener Forbrukerrådet. CAMILLA TRYGGESTAD VISJØ HELIN ÁSTA KALEF OSLO: Valery Buzungu (32) har Mastergrad i Informatikk fra Blindern og er Sivilingeniør. Høsten 2011 ønsket han å bygge på utdannelsen sin og startet derfor på årsenheten Bedriftsøkonomi ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Studiet består av åtte fag og koster til sammen 60.000 kroner. Han ønsket fritak fra fagene Statistikk og matematikk som han avla eksamen i på Blindern samt Organisasjon og ledelse fra Høgskolen. I samtaler med BI fikk han opplyst at han måtte underskrive kontrakt og starte på studiet, før han kunne søke om fritak. Det han imidlertid ikke hadde regnet med var å måtte betale for de tre fagene han verken ønsket eller trengte å ta. – Dette er en prinsipiell sak. For å bli tatt inn så må man binde seg til betaling. Og først da kan man søke om fritak. Dette er med på å skape et dårlig omdømme for BI, sier Buzungu, som erkjenner at han har signert BI sin kontrakt, men likevel stiller seg svært kritisk til BI og deres praksis. Urimelige vilkår Han får støtte av rådgiver i Forbrukerrådet, Pål Bjønness. – Her er det snakk om standardkontrakter ensidig utarbeidet av en profesjonell aktør, som alene synes å oppnå en gevinst ved at Buzungu ikke tar disse fagene, sier Bjønness. Han erkjenner at det kan være vanskelig å skreddersy programmer for den enkelte student, men mener BI i slike situasjoner burde foreta en forholdsmessig reduksjon av se-

mesteravgiften. – Det er snakk om en stor pengesum for de fleste, som eventuelt kunne vært benyttet til andre undervisningstilbud, jeg oppfordrer derfor BI til å tenke gjennom regelverket og praksis på dette punkt, sier han, og legger til: – Jeg antar at siden Buzungu ikke benytter seg av fagene, er ordningen en ren økonomisk fordel for BI og dermed full-

Misforståelse I kontrakten Buzungu underskrev står det at «Studenter som etter søknad innvilges fag-forfag fritak for eksamen på et av Handelshøyskolen BIs studietilbud på grunnlag av eksamener avlagt ved andre institusjoner eller realkompetanse, jf. § 2-8 (2) b), innrømmes ikke reduksjon i studieavgiften». Før jul i fjor oppsto det ifølge Buzungu en del misforståelser mellom ham og BI. Buzungu hadde, etter samtale med en konsulent han ble henvist til av BI, forstått det slik at han kunne erstatte de tre fagene han hadde fått fritak for med andre fag. – Jeg trodde jeg kunne velge andre fag istedet for de jeg

Dette er en prinsipiell sak. For å bli tatt inn så må man binde seg til betaling. Og først da kan man søke om fritak. Dette er med på å skape et dårlig omdømme for BI VALERY BUZUNGU

stendig urimelig. Straffes dobbelt opp Bjønness mener ordningen slår ekstra negativt ut på Buzungu fordi den går dårlig overens med lånekassens regler og vilkår. 40 prosent av lånet Buzungu ble innvilget for de tre fagene han har fritak i vil nemlig ikke bli omgjort til stipend i og med at han ikke avlegger eksamen. Dette betyr at Buzungu ender opp med et større lån enn sine medstudenter, og samtidig sitter igjen med et mindre læringsutbytte. – I tillegg til å måtte betale for fag han ikke vil ha eller har behov for, innebærer ordningen at studenten får mindre stipend enn andre. Studenten blir med andre ord straffet dobbelt opp.

hadde fått fritak for, men det viste seg at vi hadde misforstått hverandre fullstendig. Misforståelsen ble først oppdaget av Buzungu da han så at fagene han trodde han skulle ta, ikke var oppført i timeplanen hans. Han oppdaget samtidig at noen av fagene hans kolliderte, og bestemte seg derfor for å ta ett av dem som nettkurs. Samme kveld ble Buzungu fjernet fra nettkurset fordi det ikke var blitt betalt for. – Det var her problemet startet, sier Buzungu. Ifølge Kristin Dahl, direktør for deltids- og nettstudier, poengterer at BI har en fullverdig opplysningsplikt og er uenig i at BIs kommunikasjon ovenfor studentene kan være utydelig og villedende.

– Vi er klare over at det ve en anledning ble gjort en feil da Buzungu snakket med BI, men dette ble det rettet opp i. Dessuten har vi i denne spesifikke saken dokumentasjon på at studenten har fått en omfattende mail med all relevant informasjon lenge før vedkommende søkte om fritak. – Snakk om en god del penger Han forsto etter å ha signert kontrakten at han også hadde samtykket å betale for fag han aldri skulle ha. – Dette dreier seg om 22.500 kroner, altså en god del penger. For min del så har jeg begynt å betale disse pengene, men jeg vil at andre skal vite at dette er praksis hos BI. Lureriet er på en måte at BI tvinger deg til å skrive kontrakt, og er man først inne, er man inne for godt, sier Buzungu. Bjønness poengeter at BI har en klar opplysningsplikt ovenfor studentene i tilfeller som dette, og sier at ordninger med underliggende konsekvenser må gjøres klart for studenten før de binder seg. – For enkelte vil dette kunne være avgjørende ved valg av studieopplegg og skole. Man har kanskje planlagt å være heltidsstudent, og innrettet seg deretter, sier han. Avviser kritikken Buzungu stiller seg undrende til hva BI bruker pengene hans på. – Hvordan kan BI sitte trygt og forsvare bruk av 22.500 kroner på ingenting? Hva får jeg igjen for dette? Jeg jobber og tjener penger, men dette er jo samme situasjonen som mange andre studenter også opplever, som gjerne ikke er like bra økonomisk stilte. BI selger et produkt som jeg har kjøpt, men er ikke villige i det hele tatt til å se på hva jeg kan få ut av programmet, sier han oppgitt. Ifølge Dahl, stemmer det ikke at dette er en ordning som fører til ren gevinst for BI.

OPPGITT: Valery Buzungu stiller seg undrende til at BI krever betaling for fag han ikke tar, ei heller trenger eller ønsker å ta.

– Det er ikke riktig at dette ikke koster oss noe. Disse pengene gir studenter alle rettigheter og tilgang til kurset. Han blir registrert som vanlig student og er eksamenspåmeldt i alle kursene. I tilegg brukes pengene til omfattende saksbehandling, fastlår Dahl.

URIMELIG: Rådgiver i Forbukerrådet, Pål Bjønness, mener det er fullstendig urimelig at Buzungu må betale for fag han verken ønsker eller trenger å ta. FOTO: CF Wesenberg/Kolonihaven

– Godt av litt oppfriskning På spørsmål om hun mener det er urimelig at Buzungu må betale 22.500 for fag han ikke tar, og ei heller har mulighet til å kompensere med andre fag, henviser hun til pakketilbudet BI tilbyr. – Det er disse fagene som ligger i pakken. Det er mulig å få

fritak fra enkelteksamener, men man må betale avgift for hele kurspakken, sier hun. Videre mener Dahl at mange studenter kan ha godt av litt oppfriskning av fag de tidligere har tatt. – Mange som søker fritak har gjennomført eksamen langt tilbake i tid. Mange er ute etter kunnskap, noe som er ferskvare. Da kan det være en verdi å få litt oppfriskning fra et annet studiested enn hvor de tok eksamen, noe som kan gi en trygghet og mulighet til læring og ytterligere kompetanse. Kunne fått reduksjon Dahl kan fortelle at dersom Bu-

zungu hadde hatt fritak fra ett fag til, kunne han ha fått dette godkjent som en halvårsenhet og dermed oppnådd reduksjon i studieavgiften. Men ettersom dette ikke er tilfelle må han betale for alle fagene, til tross for at han har tatt fagene før. – Vanligvis har ikke studenter fritak for så mange fag, men dette er tre kurs og det er klart at dette utgjør en stor sum for ham. – Ikke avgjørende På Buzungus påstand om at tilfeller som dette er med på å gi BI et dårlig omdømme, samt Forbrukerrådets uttalelser om at dette kan ha innvirkning på

FOTO: Anne Marit Stabforsmo

hvilke studiesteder en student velger, stiller Dahl seg uenig. – Det er ingen grunn til å tro at dette vil være avgjørende for valg av skole. Vi opplever at det er såpass attraktivt med vitnemål fra BI og at man her har mulighet til å kombinere fag fra ulike studiesteder. Vi har ingen erfaring med at dette er et stort problem. Dahl ønsker midlertidig ikke i stor grad å kommentere Forbrukerrådets uttalelser om at BI bør revurdere sine rutiner og at avtalevilkårene er helt urimelige. – Her er det nyanser som Forbrukerrådet ikke har fått innsyn i. Vi er ikke enige i at avta-

levilkårene er urimelige. – Sånn er det rett og slett Fordi Buzungu ikke oppnår like mange studiepoeng som sine medstudenter, sitter han igjen med et langt høyere studielån, i bytte mot et langt lavere læringsutbytte. – Sånn er det rett og slett. Dette er Lånekassens bestemmelser og bygger på avtale mellom dem og enkeltstudenter. – camilla.visjo@inside24.no helin.kalef@inside24.no

INSIDE 14. mars

Tonje Hovde Skjelbostad. Skjelbostad opplyser at Forbrukerombudet har mottatt klagen fra Buzungu og at en saksbehandler har fått utdelt saken. Per dags dato er ikke klagen vurdert og dermed uttaler Skjelbostad seg på generelt grunnlag. Skjelbostad peker på markedsføringsloven §22. annet ledd, som lyder som følger: «ved rimelighetsvurderingen skal det legges vekt på hensynet til balanse mellom partenes rettigheter og plikter og på hensynet til klarhet i kontraktsforhold». – Skal Forbrukerombudet komme med et forbud av vilkåret må dette begrunnes i allmenne hensyn og Forbrukerombudet har ikke hjemmel til å forby et vilkår med tilbakevirkende kraft, opplyser Skjelbostad. Skjelbostad poengterer at vilkåret må ses på i sin helhet og at det må legges vekt på hensynet til balanse mellom partenes rettigheter og plikter, og på hensynet til klarhet i kontrakten. – Den konkrete tvisten mellom BI og studenten kan ikke Forbrukerombudet avgjøre.

DETTE ER SAKEN ■ Valery Buzungu, deltidsstudent hos BI, må betale 22. 500 kroner for fag han ikke tar. ■ I utgangspunktet skulle Buzungu hatt åtte fag ved skolen, men har fått fritak for tre av fagene fordi han har hatt tilsvarende eller lignende fag tidligere. ■ Saken har blitt omtalt av blant annet «TV 2 hjelper deg». ■ Buzungu har nå klaget inn saken til Forbrukerombudet. Saken er ikke ferdig behandlet. OPPGITT. Buzungu må fortsatt betale for fag han ikke tar. Foto: Eirik Nymo Isaksen

- Den kan gå videre til Forliksrådet, der enten studenten eller BI gis medhold, forteller Skjelbostad. Ikke reduksjon i studieavgiften På BIs nettside opplyses det: «Studenter som etter søknad innvilges fag-for-fag fritak for eksamen på et av Handelshøyskolen BIs studietilbud på grunnlag av eksamener avlagt ved andre institusjoner eller realkompetanse, jf. § 2-8 (2) b), innrømmes ikke reduksjon i studieavgiften».

- I tilfeller der det gis betalingsfritak, er når studenter i forbindelse med opptak til et studium søker og får innvilget innpassing av annen formell utdanning. Typisk eksempel på dette er årsenhet eller kandidatstudium fra annen offentlig høyskole, der studenten får direkte opptak til andre eller tredje studieår, sier Kristin Dahl, direktør for nettstudier ved BI. Dahl forteller videre at BI aksepterer halvårsenheter som «utdanning». Det vil si

utdanning av 30 studiepoengs omfang. - Denne studenten var ikke aktuell for innpasning av utdanning, men har fått god informasjon om vilkårene rundt fag-for-fag fritak, herunder at det ikke gis betalingsfritak, og studenten var fullt klar over vilkårene da han signerte kontrakten, hevder Dahl. «Få studenter søker om fritak» Buzungu mener allikevel denne praksisen er svært urimelig

og at BI tjener gode penger på studenter som innvilges fritak for enkelte fag. – Det er absolutt ikke tilfelle at BI tjener gode penger på dette, uttaler Dahl. Dahl er uenig i BI har urimelige avtalevilkår når det gjelder fritak fra enkeltfag. – Kursene det søkes fritak for inngår i studier som gjennomføres uavhengig av fritakene, og som sagt har man anledning til å følge undervisning hvis man ønsker det. Det

er dessuten ekstra kostnader knyttet til den omfattende saksbehandlingen av disse sakene, forteller hun videre. - Søknader om fritak samles og saksbehandles sentralt, og jeg har ikke oversikt over hvor mange det er pr. år. Det jeg imidlertid vet, er at det er relativt få, og at det utgjør en veldig liten andel av BIs studenter. Det er langt flere som søker og får innvilget innpasning av utdanning fra andre institusjoner, som altså gir be-

talingsfritak, sier Dahl. For studenter som søker om fullt lån og stipend hos lånekassen krever lånekassen at du må ta 30 studiepoeng per semester. Består du samtlige studiepoeng omgjøres 40 prosent av studielånet om til stipend. – Du må produsere nok studiepoeng for å gyldiggjøre lånet hos Lånekassen, sier Buzungu. – For å få 60 studiepoeng godkjent hos lånekassen måtte jeg ta ekstra

fag hos Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Buzungu forteller at ved siden av studiene hos BI tok han et årsstudium hos HiOA i global forståelse. På denne måten fikk han omgjort deler av lånet til stipend. Håper BI trekker kravet – Jeg er klar over at BI har sitt på det rene når det kommer til kontrakten, sier Buzungu. – Men jeg stiller meg allikevel spørrende til om det er rimelig

å betale for fag man ikke får uttelling for, og det var derfor jeg kontaktet Kunnskapsdepartementet i håp om hjelp. - Ideelt sett håper jeg BI trekker kravet om at jeg skal betale 22.500, men jeg er ikke helt optimistisk, sier Buzungu. Han legger til at han kjenner til flere andre studenter som har opplevd lignende situasjoner. – Jeg får verken ny kunnskap eller studiepoeng for fritakene, uttaler Buzungu oppgitt. maria.skrede@inside24.no

INSIDE 12. september

at jeg skal ta et eneste emne der. Dette er jeg pliktig til i henhold til min kontrakt, og det er klart at jeg må betale ettersom

jeg har underskrevet, men for meg fremstår det nokså urimelig, uttaler Buzungu. maria.skrede@inside24.no

Hold deg oppdatert med

facebook.com/insideas

10 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 24. OKTOBER 2012

SÅ MYE TJENER DE: LEDELSEN

Inntekt

Formue

Skatt

Tom Colbjørnsen Rektor

2.634.599

4.476.968

1.227.528

Dag Morten Dalen Prorektor

1.485.991

644.459

Ulf Henning Olsson Viserektor

1.395.541

625.847

Jens Petter Tøndel Divisjonsdirektør

1.743.170

782.331

Lise Hammergren Divisjonsdirektør

1.433.959

622.802

977.569

436.259

1.060.647

515.542

Wenche Nilsen HR-direktør

879.544

380.585

FAGELIG ANSATTE

Inntekt

Formue

Skatt

Bård Kuvaas Ledelse og organisasjon

1.686.690

653.067

Cecilie Asting Ledelse og organisasjon

513.501

200.388

Christian Riis Samfunnsøkonomi

2.099.247

860.323

Eirill Bø Strategi og logistikk

1.617.456

2.458.110

740.579

Gerhard Schjelderup Innovasjon og økonomisk organisering

380.359

136.712

Jon Fiva Samfunnsøkonomi

430.579

164.917

Peggy Brønn Kommunikasjon - kultur og språk

701.836

292.215

Marius Eriksen Direktør Janne Marie Log Kommunikasjonsdirektør

TOPPLØNN. BI-rektoren tjener godt. Foto: Christian Døvle

Colbjørnsen på inntektstoppen Tom Colbjørnsen troner på lønnstoppen igjen. INSIDE har sjekket BI-lønningene.

om vanlig kommer skattelistene på høsten, slik at alle og enhver kan sjekke hva du tjener, eier og betaler i skatt. Inside har søkt opp ledelsen ved BI og et knippe faglige ansatte. Rektor Tom Colbjørnsen tjente 2,6 millioner i 2011, og totalt hentet ledergruppen på syv personer 11,6 millioner i lønninger. Colbjørnsen er fortsatt den best lønnede rektoren i Norge. Nestemann på listen er rektor ved Universitetet i Tromsø, Jarle Aarbakke, som tjente 1,6 millioner, mens Colbjørnsen tjente tre ganger så mye som rektor ved konkurrenten NHH.

Den populære foreleseren Tor Haugnes kommer ut med litt over en halv million, mens mangeårig BI-ansatt og tidligere rektor, Torger Reve, har større inntekt enn Colbjørnsen selv. De relativt kjente Peggy Brønn og Petter Gottschalk har henholdsvis syvhundretusen og 1,4 millioner i lønn i 2011. Blant de faglige ansatte er det store variasjoner, noe som nok gjenspeiler at mange har andre oppdrag ved siden av å være på BI. Dette gjør det vanskelig å sammenligne lønningene uten å ha andre opplysninger fra BI. At både ledelse og de faglige ansatte ved skolen har til salt på maten er det uansett ingen tvil om. post@inside24.no

STØRRE FORSKJELLER I USA ØKONOMI I 2010 satt de 20 prosent rikeste i USA på 88,9 prosent av verdiene. I 2007 var tallet 85 prosent. For de resterende amerikanerne betyr det mindre å rutte med; De fattige får mindre, de rike mer. Andelen amerikanere som levde under fattiggrensen var i 2010 den høyeste siden 1993. 15 prosent hadde under 11.000 dollar i året å leve av. - Det er en utvikling som har pågått over lang tid. Mye har nok sammenheng med at mye produksjon er flyttet til lavkostland i Asia, noe som har presset ned lønningene til de ufaglærte. Samtidig har USA hatt et skattesystem de siste ti-femten årene som favoriserer de rikeste, sier sjeføkonomi Steinar Juel i Nordea til aftenposten.no Foran valget er den økonomiske situasjonen antatt å være utslagsgivende for hvem som blir USAs neste president.

unnskapsminister Kristin Halvorsen markerte byggestart for ny studentby på Lerkendal i Trondheim. Studentbyen skal romme 612 studenter og skal være inflyttingsklar høsten 2013. - Siden 2006 har regjeringen bevilget til bygging av over 6300 studentboliger, og flere skal det bli. Det er over 2000 som studentboliger som bygges nå, og på landsbasis har vi en dekningsgrad på 15,5 prosent. Vi har tatt studentenes utfordringer på alvor – og gjort noe med dem, sier Halvorsen. Kunnskapsministeren håper at denne trenden kommer til å fortsette også i neste stortingsperiode. - Vi ønsker å øke ambisjonsnivået kraftig i neste stortingsperiode. Vi har doblet antallet studentboliger en gang, og vi kan doble det også neste gang. Lerkendal studentby skal bestå av 6 blokker og flere etasjer er oppført på de tre første byggene mens grunnarbeidene er godt i gang på de tre siste. - Dette kommer til å bli meget miljøvennlige bygg, med effektiv plasuntyttelse og er sentralt plassert. Det er slik vi ønsker studentboligene til å være. Kunnskapsdepartementet

Petter Gottschalk Ledelse og organisasjon

1.402.167

582.434

617.708

Pål Erik Korsvold Finansiell økonomi

1.162.191

913.844

466.346

Pål Lauritzen Samfunnsøkonomi

1.026.968

259.989

445.799

Ragnhild Silkoset Markedsføring

898.189

393.221

Rolf Gunnar Strand Regnskap - revisjon og jus

571.044

630.705

199.131

Thorvald Hærem Ledelse og organisasjon

534.555

1.490.890

215.394

Tor Bang Kommunikasjon - kultur og språk

403.389

1.159.992

149.565

Tor Haugnes Innovasjon og økonomisk organisering

544.299

226.396

Tor Morten Løland Markedsføring

812.618

34.949

338.441

2.646.016

3.404.184

1.221.856

Torger Reve Strategi og logistikk

Byggestart for Lerkendal studentby

«FORSTEMMENDE PROSESS» FORSKNING På første dag av representantskapsmøtet i Forskerforbundet ble det gjort kjent at prorektor Inga Bostad (UiO) og leder av realfagsbiblioteket Live Rasmussen (UiO) trakk seg som kandidater til forbundets hovedstyre. Live Rasmussen opplyser til Forskerforum at hun trekker seg på grunn av prosessen som har vært rundt valg av kandidat til leder av Forskerforbundet. Hun understreker samtidig at hun ikke taler på vegne av Inga Bostad. « Det har vært en uryddig og lukket prosess, som har vært lite egnet til å få opp de viktigste diskusjonene om de forskjeller i syn på hva en leder av Forskerforbundet bør være» sier Rasmussen til Forskerforum.

– INSIDE SØKER FORRETNINGSUTVIKLER Forretningsutvikler har ansvar for å kartlegge og vurdere Studentavisen INSIDEs markeder. Din hovedoppgave vil være å identifisere eksisterende eller potensielle annonsørers muligheter til å nå våre lesere. I samarbeid med ekstern annonseselger utarbeider du salgsargumenter annonseselgeren kan bruke i salgsmøter.

Ansvaret omfatter også å finne potensielle samarbeidspartnere som kan synliggjøre INSIDE for potensielle annonsører, såvel som ansvar for avisens distribusjon. Forretningsutvikler skal, sammen med daglig leder forhandle fram samarbeidsavtaler. Forretningsutvikler er en dels av INSIDEs ledergruppe, og legger fram sin orientering ovenfor styret.

For spørsmål om stillingen, kontakt daglig leder Magnus Myhre: Telefon: 464 10 930 E-post: magnus.myhre@inside24.no Søknadsfrist: 5 november

SEND SØKNAD TIL post@inside24.no

NYHETER 11

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 24. OKTOBER 2012

«OUR PROFESSORS ARE EDUCATED AT TOP SCHOOLS FROM AROUND THE WORLD AND PUBLISH ARTICLES AT THE RESEARCH FRONTIER.» Professor Bruno Gerard, Institutt for finansiell økonomi

Handelshøyskolen BI tilbyr masterstudier som gir deg en bredt sammensatt kompetanse som er ettertraktet på det globale arbeidsmarkedet. BI leverer i dag internasjonalt anerkjent forskning innen en rekke fagfelt, og i de fleste masterstudiene undervises det på engelsk av anerkjente professorer og forelesere fra hele verden. Tar du en master på BI får du også muligheten til å ta deler av graden ved en utdanningsinstitusjon i utlandet. Dette gir nyttig internasjonal erfaring som kan være avgjørende i et stadig mer globalisert arbeidsmarked. Les mer om våre 7 ulike internasjonale heltids masterstudier på bi.no/msc

TYNGDEN DU TRENGER

12 ØKONOMI

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 24. OKTOBER 2012

SER LØSNING FOR EUROKRISEN EUROKRISEN Det er Frankrikes president François Hollande som uttaler at en løsning på eurokrisen er «svært nær». Hollande uttalte nylig i et intervju med seks europeiske aviser at han vil støtte etablering av en tettere politisk union i EU først etter 2014. Foreløpig er det er stor uenighet om hvilke tiltak som skal få Europa ut av den økonomiske krisen. E24

ØKONOMI Tips INSIDE om økonomisaker: post@inside24.no

Behovet for studentboliger er mye større Sigbjørn Johnsen: - Må finne løsning innenfor rammene Norsk Studentorganisasjon: - Studenter må fortsatt prioritere jobb fremfor lesesal ELI STOKKE HARSTAD HANS IVER ODENRUD OSLO

Statsbudsjettet 2013

-R

Forslag 2013 Vedtatt 2012 Endring

«Behovet er mye større» Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Ragnhild Setsaas, er fornøyd med satsningen budsjettet gir til bygging av studentboliger. - Studentene krevde 1000 studentboliger i året og regjeringen har innfridd dette, sier

Studier i utlandet (tilrettelegging)

Studentbolig

Forslag 2013 Vedtatt 2012 Endring

250.233.000,242.229.000,+ 8.004.000,-

15.627.000,15.128.000,+ 499.000,-

Studiestøtte

Forskning Forslag 2013 Vedtatt 2012 Endring

Forslag 2013 Vedtatt 2012 Endring

5.549.184.000,5.120.792.000,+428.392.000,-

94.400,92.500,+1.900,-

Utvikling støttesatser og konsumprisindeksen (KPI) Beløp i kr.

KPI utvikling

95.000

Støttebeløp

Indeks KPI 140

90.000 130 85.000

120

80.000

75.000 110

2012-2013

2010-2011

2009-2010

2008-2009

2007-2008

2006-2007

2005-2006

2004-2005

60.000

2003-2004

65.000

2002-2003

70.000

2001-2002

egjeringen vil bygge 1000 nye studentboliger neste år og er fornøyd med satsingen på nybygging. Samtidig finnes det studentboliger til kun 13 prosent av studentene, og 15.000 står i boligkø. - Det er et om lag nøytralt budsjett. Det er et budsjett som verken bremser eller gir gass, og budsjettet er godt tilpasset det vi ser rundt oss i Europa, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. Mandag 8. oktober la den rødgrønne regjeringen frem forslaget til statsbudsjett for 2013. To dager senere møtte finansministeren ved Universitetet i Oslo for å presentere budsjettet og for å svare på spørsmål fra studentene. Budsjettet er det siste Johnsen legger frem før stortingsvalget i 2013. - Regjeringen har hatt en jevn utvikling av bygging av studentboliger. I perioden 2006 til 2012 ble det bygget 6318 studentboliger, sier Johnsen. I statsbudsjettet for 2013 blir det bevilget 1000 nye studentboliger, men fortsatt står 15.000 studenter i kø. - Vi ser at behovet for studentboliger er større, men løsningen må finnes innenfor de rammer som vi har, sier Johnsen.

Slik har regjeringen fordelt de ulike studentpostene for statsbudsjettet 2013.

100

Kilde: Lånekassen

... og så mye får BI ekstra: Forslag 2013 Vedtatt 2012 Endring

17.700.000

Setsaas. Ifølge Norsk Studentorganisasjon (NSO) er 1000 nye boliger i 2013 alt for lite. - Regjeringen har innfridd sine egne løfter, men behovet er mye større, forteller Øyvind Berdal, leder av NSO til INSIDE. Tall fra NSO viser at det finnes studentboliger til kun 13 prosent av studentene, og Berdal forteller at NSO vil jobbe videre frem mot neste statsbudsjett for å få økt byggingen av flere studentboliger. «Må prioritere deltidsjobb» I statsbudsjettet for 2013 leg-

245.500.000,227.800.000,+ 17.700.000,-

ges det opp til en økning i studiestøtten på 190 kroner mer i måneden. Dette innebærer en økning på 1900 kroner i studieåret. - Med en økning av studiestøtten på 190 kroner i måneden, må studenter fortsatt prioritere deltidsjobben framfor lesesalen for å få sitt eget budsjett til å gå opp, sier Berdal i en pressemelding. Han uttrykker misfornøyelse med regjeringens manglende satsning på høyere utdanning, og mener at dette svekker læringsutbyttet til studentene og kvaliteten på arbeidskraften i framtiden.

FORNØYD. Finansminister, Sigbjørn Johnsen, beskriver statsbudsjettet for 2013 som et nøytralt budsjett. Foto: Hans Iver Odenrud

I Soria Moria I avtalen lovte regjeringen å sikre en studiefinansiering som gjør det mulig å studere på heltid. En lovnad som ikke er gjennomført. - Dette er brudd på målet om lik rett til utdanning, sier Berdal. Berdal forklarer at de som ikke har foreldre som kan bistå økonomisk har større sjanse for å slutte, eller ikke ta utdanning i det hele tatt. Setsaas i Kunnskapsdepartementet sier at hun har forståelse for at studentene tar til orde for økt studiestøtte. Setsaas forklarer at økningen på 190 kroner per måned er et resultat av at studiestøtten økes

i tråd med forventet prisvekst. - Dette er i tråd med Soria Moria-avtalen, sier Setsaas. Et tøffere boligmarked I statsbudsjettet for 2013 foreslår regjeringen å øke ligningsverdiene av sekundærbolig fra 40 prosent til 50 prosent av anslått markedsverdi. Dette kan ramme utleiemarkedet med høyere priser, da utleierne velger å legge kostnaden over på leietakerne gjennom økte leiepriser. Særlig studenter kan oppleve et vanskeligere boligmarked dersom prisene blir høyere. Johnsen forklarer at en viktig årsak til

ØKONOMI 13

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 24. OKTOBER 2012

APPLE ANKLAGET FOR BARNEARBEID

NOBELPRISEN I ØKONOMI TIL AMERIKANERE

ARBEIDSLIV NRK skriver på sine nettsider at Foxconn, som produserer elementer til Apples produkter i Kina, bruker barn ned til 14 år i sin produksjon. Dette er i strid med internasjonale regler, skriver NRK. Arbeidsrettsaktivister i Kina anklager Foxconn og andre bedrifter for å bruke lærlinger som billig arbeidskraft for produksjon der det er vanskelig å finne unge voksne som vil ta lavtlønnet arbeid.

NOBEL Aftenposten skriver på sine nettsider at det var Lloyd Shapley ved University i California og Alvin Roth ved Harvard University som fikk nobelprisen i økonomi for deres forskning på hvordan markeder kan effektiviseres.«Skolesystemene i blant annet USA har lært noe av dem», sier økonomiprofessor Steinar Holden til Aftenposten. Holden viser til fordeling av leger til sykehus og søknadsprosesser til videregående skoler som områder forskningen er blitt anvendt på.

at regjeringen øker taksten på sekundærbolig i boligmarkedet, er for å dempe prispresset i boligmarkedet. - Dette vil bidra til å dempe prispresset i boligmarkedet og bidra til en bedre utvikling i boligmarkedet, sa Johnsen da INSIDE møtte han etter foredraget på Universitet i Oslo (UiO). Rehabilitering av kunnskapsbygg Rehabilitering av kunnskapsbygg er en stor utfordring i Norge. Dette bekrefter Setsaas. - Det er en utfordring å opprettholde standarden på

gamle undervisningsbygg i universitets- og høyskolesektoren, bekrefter statssekretæren. Flere av universitetene har en gammel eiendomsmasse som krever store avsetninger til vedlikehold, forklarer Setsaas. Setsaas forteller at i statsbudsjettet for 2013 er det foreslått startbevilgning på 18,5 millioner kroner til rehabilitering av Urbygningen på Universitet for miljø-og biovitenskap i Ås. Den samlede kostnadsrammen for dette prosjektet er cirka 368 millioner kroner, sier Setsaas, og legger til at prosjektet skal

være ferdig i 2015. Setsaas forteller at også rehabiliteringen for sentrumsbygningene ved UiO fortsetter i 2013, og ferdigstilles i 2014. Bevilgningsbeløpet i 2013 er her 142 millioner kroner, forteller Setsaas. I Aftenposten 9. oktober kunne vi lese at rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen, er skuffet over statsbudsjettet og mener at regjeringen mangler ambisjoner om å holde følge med resten av verden i forskningen, men Setsaas ved Kunnskapsdepartementet mener at regjeringen satser på forskning. - I statsbudsjettet for 2013 an-

slår Kunnskapsdepartementet at den samlede innsatsen til forskning og utvikling (FoU) er på 27,4 milliarder kroner. Dette gir en realvekst på 2,2 prosent fra 2012 til 2013, forteller Setsaas. - Regjeringen har økt den offentlige finansieringen med 6,7 milliarder kroner. Dette tilsvarer en realvekst på 32 prosent i perioden 2005 til 2013, sier Setsaas. Setsaas legger til at gjennom de offentlige investeringene i forskning, følger regjeringen opp prioriterte områder slik som klima-og polarforskning, internasjonalisering og samfunnssikkerhet og

beredskap. På spørsmål om hva Setsaas er mest fornøyd med i statsbudsjettet 2013, løfter hun frem lovnaden om å bygge 1000 studentboliger i året og regjeringens arbeid for å møte den sterke veksten i ungdomskullene. - Regjeringen vil i perioden 2006 til 2017 ha finansiert en økning på mer enn 23.400 studieplasser, sier Setsaas. Dette innebærer den kraftigste satsningen på høyere utdanning på mange tiår, og over 2,5 milliarder kroner i økt bevilgning til universiteter og høyskoler, avslutter Setsaas. eli.s.harstad@inside24.no

14 ØKONOMI

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 24. OKTOBER 2012

«Ikke akkurat mye å skryte av» -K

un 190 kroner ekstra i måneden er jo ikke akkurat mye å skryte av, spesielt ikke for studenter i storbyene, sier Maria Setsaas, ungdomsøkonom i Fokus Bank. Hun mener mangel på tilstrekkelig studiestøtte vil føre til en enda slankere lommebok for studentene, noe som betyr at flere må ty til deltidsjobber.

- Når studentene får mindre tid på skolen på grunn av deltidsjobb, betyr det at flere bruker lenger tid på å fullføre utdannelsen. Videre betyr det at studentene får mer i gjeld, forteller hun. Hvor mye burde studentene fått i studiestøtte? – Det har jeg ikke sett på, men det må sees i sammenheng

med utgiftene studentene har. 190 kroner i måneden er ikke tilstrekkelig, og flere vil bli avhengige av deltidsjobb eller foreldrestøtte, sier hun. Setsaas mener det er positivt at regjeringen har satt av 250 millioner kroner til 1000 nye studentboliger i 2013, men forteller at dette ikke er nok for alle studentene. Mange student-

er må fortsatt belage seg på å skaffe bolig i privatmarkedet. Hun mener flere studenter må vurdere å se på boligalternativer utenfor bykjernene. – Det kan være veldig mye å spare på å finne seg i å ta buss eller tog en halvtimes tid til og fra sentrum hver dag, avslutter hun. hans.odenrud@inside24.no

BSU-sparerne taper

– INSIDE SØKER –

DESKSJEF Desksjef er ansvarlig for INSIDEs grafiske utforming. Ansvaret omfatter rekruttering, opplæring av og teamleder- ansvar for avisens deskmedlemmer, samt kvalitetssikring av avisens layout. Som desksjef jobber du tett opp mot ansvarlig redaktør for å samordne avisens redaksjonelle innhold og layout. Stillingen innebærer frihet i utformingen av avisen, og passer for deg som er kreativ og løsningsorientert. Desksjef bør ha jobbet med Adobe InDesign og Photoshop tidligere, og mestre å jobbe i hektiske omgivelser. Stillingen er ulønnet, men byr på utfordringer som stimulerer personlig utvikling og gir relevant erfaring. VI TILBYR: En selvstendig, utviklende og utfordrene stilling i en stadig mer agendasettende studentavis. Eventuelle spørsmål kan rettes til nåværende desksjef Didrik Skodje: Tlf: 93269149 eller e-post: didrik.skodje@inside24.no. Studentavisen INSIDE ble stiftet i 1966 av E. Corneliussen. Det er Norges eldste og eneste riksdekkende studentavis. Som et eget aksjeselskap omsetter avisenfor rundt 2 mill kroner årlig, med et opplag på 10.000 aviser på samtlige 12 utgivelser.

SEND SØKNAD TIL post@inside24.no

OSLO: Sigbjørn Johsen forteller til INSIDE under presentasjonen på UiO den 10.oktober at BSU-ordningen ble utvidet i 2009, og at statsbudsjettet for 2013 verken korrigerer BSUordningen for boligprisstigning eller inflasjon. I realiteten betyr det at at skattefradraget på 20 prosent svekker seg. Statistisk Sentralbyrås prognoser for konsumprisindeksen, eller inflasjonen, er på 1,6 prosent for 2013, noe som betyr at BSUordningen svekkes med tilsvarende. – Den er blitt mindre og mindre hvert år og følger ikke

med i boligprisstigningen, den justerer ikke en gang for inflasjonen, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1 til INSIDE. Han forteller videre at dette ser ut til å være en del av regjeringens plan – å verken følge prisstigning eller boligprisvekst på flere år – for så å ta store jafs og forbedre ordningen med noen års mellomrom. I 2009 utvidet regjeringen det årlige sparebeløpet fra 15.000 kroner til 20.000 kroner. I tillegg økte samlet sparebeløp fra 100.000 – til 150.000 kroner.

Ikke lenger aktuelt med valgårsbudsjett OSLO: Ifølge valgforsker, Frank Aarebrot, ved Univsersitetet i Bergen, er det ikke lenger aktuelt å snakke om et valgårsbudsjett. Han forteller at utviklingen med medienes omløpshastighet på nett har gjort at eventuelle godbiter som legges frem i budsjettet, vil være glemt lenge før valget. I stedet mener han lekkasjer før budsjettet legges frem er blitt en ny trend for å få fokus på enkeltposter i budsjettene. – En regjering som holder på å tape et valg vil vanligvis ha mange budsjettlekkasjer. Det har vi sett mye av de siste tre årene, sier han til INSIDE. Han mener neste års budsjettlekkasjer fra Regjeringen blir viktige i forbindelse med Stortingsvalget 2013. – Om Regjeringen på sensommeren 2013 for eksempel lekker at de vil "erne eiendomsskatten for næringsdriv-

NY TREND. Aarebrott mener budsjettlekkasjer er en ny trend. Foto: Raymond Leine

ende, vil det være svært vanskelig for Høyre å håndtere i valgkampinnspurten. Det er mye strategi og taktikk i vente for velgeren. Lite eller ingenting er tilfeldig, sier Aarebrot til Aftenposten. hans.odenrud@inside24.no

Ny rekord i oljepengebruk OSLO: Sigbjørn Johnsen legger opp til å sette ny rekord i oljepengebruk med 125. milliarder kroner i forslaget til statsbudsjett for 2013. Oljepengene tilsvarer 3,3 prosent i budsjettet for neste år, og øker med fem milliarder sammenlignet med budsjettet for 2012. Oljefondets kraftige vekst bidrar til at Johnsen setter ny rekord i bruk av oljepenger, selv om beløpet er godt under hva handling-

sregelen tilsier. «Av hensyn til kronekursen ville det vært ønskelig med et enda strammere budsjett, fordi det ville gjort det enklere å holde renten lav. Men oljepengene skal jo brukes, og det vil legge et press på krona. Det er egentlig vanskelig å unngå. De bruker jo en del mindre enn fireprosentbanen og det er bra sier» sier professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo til DN.

ØKONOMI 15

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 24. OKTOBER 2012

Spare eller jobbe enda mer? Kommentar LINN-BIRGIT KAMPEN KRISTENSEN

Kommentator, INSIDE

tatsbudsjettet er alltid en morsom affære for de som kjemper for eller imot noe. Som student kjemper jeg for 11 måneders studiestøtte og økt stipend for oss alle. Dermed var årets budsjett ingen stor seier, og det hele virker smålig i verdens rikeste land. Visst har vi gratis utdanningstilbud i Norge, og vi har ganske gode vilkår for å være student, men det kunne vært bedre. Vi fikk en økning på 1900 kroner i år og det kommer jo godt med, men det burde vært mer. Vår reelle økning er på minus 0,65 prosent og det kan da vitterlig ikke kalles noen økning. Det skal også bygges 1000 nye studentboliger, mens det blir 3250 nye studieplasser. Dermed fortsetter krigen om studentboliger enda noen år til. Kanskje tiår. Studentene har ikke vært fattigere på de siste 37 år og heltidsstudenten kan en se langt etter. Samtidig opplever man på mastergradsnivå på BI at det ikke legges opp til en «normal» heltidsjobb heller. 37,5 timers arbeidsuke med studier er det

man skal gjennom hvis man er heltidsstudent, men hittil har masterstudenter blitt møtt med mellom 10 og 12 timers dager hele uken skal en komme seg gjennom alt. Derfor er det kanskje greit at heltidsstudenten ikke eksisterer, det burde heller bli kalt overtidsstudent. Så la oss si du er masterstudent på BI, mottar de sedvanlige 6500 kronene i studiestøtte i måneden, legger gjennomsnittlig ned ti timer hver dag i studier og tar igjen tapt lesetid på lørdager og søndager, er ny i byen og står på venteliste for studentbolig. Husleien din er på 7000 kroner i måneden i det private markedet. Hvordan skal du klare deg uten en deltidsjobb? Svaret er ganske enkelt; du klarer deg ikke uten deltidsjobbene. Personlig har jeg ingenting i mot en deltidsjobb, jeg trives med å jobbe kanskje mer enn å studere. Grunnen til det er at jeg får mye mer igjen for å jobbe. Jeg føler meg verdsatt på en helt annen måte som arbeidstaker enn jeg føler meg verdsatt av politikerne som student. Samtidig får jeg muligheten til å bygge opp CVen min, slik at jeg kan bli mer verdsatt av andre arbeidsgivere senere.

Problemet oppstår i det øyeblikket jeg innser hvor langt etter jeg ligger med studiene, fordi jeg har prioritert å jobbe for å få råd til brød, smør og noe annet enn nudler til middag. Men jeg liker jobben min, jeg liker kollegaene mine og jeg liker å anvende teori i praksis. Det er sunt å komme seg utenfor studentmiljøet og oppleve andre miljøer, jeg vil bare ha anerkjennelse fra politikerne for innsatsen jeg gjør. Jeg ønsker at de ser studentenes bidrag til nasjonen som noe verdifullt og viktig, og at de støtter meg mer i søken etter kunnskap, og ikke vil ha igjen penger fordi jeg samtidig høster arbeidserfaring. Soria Moria 2 sier at jeg ikke skal behøve å jobbe ved siden av studiene mine. Heltidsstudenten skal være mulig å oppnå, og det burde egentlig være en smal sak i et av verdens rikeste land. Samtidig innser jeg at det å motta støtte fra staten i 11 måneder kan være for mye å be om. Ser man realistisk på det så har jeg jo faktisk fri i to måneder om sommeren og da skal jeg jo ikke ha betalt for å drive dank. Det verste med det hele er at regjeringen ikke innser at jeg da faktisk jobber dobbelt så mye, tar på meg alt av ekstra jobbing jeg kan klare fordi husleien skal

betales og levekostnadene mine ikke har gått ned. Mange vil påstå at studentene er kravstore og ikke tar like stor del i utviklingen av Norge som nasjon. Vel, vi studerer for å bli smartere og for å kunne bidra til det norske samfunn med vår kunnskap og erfaring på et senere tidspunkt. Utdanning er investering i fremtidig avkastning, og det vil det alltid være. Det er på tide at regjering og storting innser dette, og hjelper oss på best mulig måte til å kunne gjøre den nødvendige investeringen i studiene. Gi oss 11 måneders støtte, og se på muligheten for å "erne tilbakebetalingen av studiestøtte på grunn av deltidsjobbene jeg tar på meg for å overleve. Send signaler om at arbeidserfaring under studiene er viktig for dere fordi dyktige og erfarne arbeidstakere ved endt studietid er viktig. Inntil det skjer vil studentene fortsette sin kamp for økt studiestøtte og flere boliger, og stadig flere studenter vil bli utbrent fordi de ikke klarer å jonglere deltidsjobb og overtidsstudier. Og det blir stadig viktigere at vi står sammen, for sammen kan vi bli hørt. Med dette ønsker jeg oss lykke til med kampen frem mot statsbudsjettet for 2014.

«Svært dårlig budsjett med studentenes øyne» OSLO: Politikkog samarbeidsansvarlig,Mats Kirkebirkeland, i SBIO mener årets statsbudsjett er svært dårlig sett med studentenes øyene. – Det hjelper lite med 1000 nye studentboliger i året, når det blir opprettet 3250 nye studieplasser og når flere tusen studenter allerede står i studentboligkø, sier han.

DET HJELPER LITE. Politikk- og samarbeidsansvarlig i Sbio, Mats Kirkebirkeland.

Ifølge Kirkebirkeland peker statistikk på at stadig flere studenter må jobbe ved siden av studiene, i tillegg til at studentene også jobber flere timer per uke. – Spesielt BI topper denne statistikken, sier han. Han synes ikke regjeringen følger opp løftet om å dyrke frem heltidsstudentene, og sier 190 kroner ekstra i måneden gir en nedgang i reel kjøpekraft på 0,65 prosent. - Etter sju år med Jens og Kristin har ikke akkurat studentene noe å juble for, avslutter han. hans.odenrud@inside24.no

REKRUTTERING 2012

HAR DU OGSÅ HØYE AMBISJONER? Vi er i sterk vekst og søker etter flere motiverte og engasjerte kolleger. I BDO handler revisjon og rådgivning om mennesker i utvikling som skaper verdier og gir kundene en opplevelse – mer enn å sette to streker under svaret. Hos oss er vi åpne, nære og modige og vi ønsker å finne nye løsninger på etablerte sannheter. Vi søker deg som vil utfordre, stille de vanskelige spørsmålene, se nye muligheter og gi det lille ekstra. Er du en kunnskapsrik utfordrer, hører vi gjerne fra deg. For mer informasjon, kontakt vår rekrutteringsansvarlig Katrine Feyling på tlf.: 23 23 76 05, e-post katrine.feyling@bdo.no eller se www.bdo.no. Du kan også besøke oss på Facebook: www.facebook.com/bdonorge BDO - Et bevisst valg

16 NEWS

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 24. OKTOBER 2012

THE SOLUTION TO THE EURO CRISIS IS CLOSE

NEWS

EURO CRISIS: It is the French President François Hollande, who said that a solution to the euro crisis is «very close». Hollande said recently in an interview with six European newspapers that he would support the establishment of a closer political union in the EU after 2014. Currently, there is considerable disagreement about what action to get Europe out of the economic crisis (e24.no).

Tips INSIDE om økonomisaker: post@inside24.no

The need for student accommodation is much higher Sigbjørn Johnsen: - Have to find a solution that is financially justifiable Norsk Studentorganisasjon: - Students must continue to prioritize working rather than studying How the government has distributed the various student posts in the state budget 2013.

Student housing

Studies abroad (facilitation)

Suggested 2013 250.233.000,Decided 2012 242.229.000,+ 8.004.000,Modified

Suggested 2013 15.627.000,Decided 2012 15.128.000,Modified + 499.000,-

Research

Funding

Suggested 2013 5.549.184.000,Decided 2012 5.120.792.000,Endring +1.900,-

Suggested 2013 94.400,Decided 2012 92.500,Modified +1.900,-

Developement of funding rates and consumer price index (CPI) Amount in kr.

CPI developement

95.000

Funding amount

IndexCPI 140

90.000 130 85.000

120

80.000

75.000 110

... and this is how much BI gets extra:

17.700.000 with the budget and commitment to the construction of student housing. - The students demanded 1000 student apartments a year and the government has achieved this, says Setsaas. According to the Norwegian Student Organization (NSO), 1000 student apartments in 2013 are by far not enough. - The government has fulfilled its promises, but the need is much greater, says Øyvind Berdal, head of the NSO to INSIDE. Data from NSO showed that there exists housing for only 13 percent of the students,

2012-2013

2010-2011

2009-2010

2008-2009

2007-2008

2006-2007

2005-2006

60.000

2004-2005

65.000

2003-2004

70.000

2002-2003

he government will build 1,000 new student apartments next year and is pleased with its focus on construction. At the same time there exists only housing for 13 percent of the students, and 15.000 are waiting in line. - It is a budget that implies an approximately neutral fiscal stance. The budget is in accordance with what we can observe in the rest of Europe, says finance minister Sigbjørn Johnsen. Monday 8th of October, the red-green coalition published its draft national budget for 2013. Two days later the finance minister visited the University of Oslo (UiO) in order to present the budget and answer related questions from students. The budget is the last publishment that Johnsen submits before the parliamentary election in 2013. - The government has steadily been involved in the construction of student housing. From 2006 to 2012, 6 318 student apartments were built, says Johnsen. The budget for 2013 implies the construction of 1,000 student apartments, but there are still 15 000 students looking for housing. - We are aware of the fact that the demand for student housing is bigger, but a solution must be found that is financially justifiable, says Johnsen. «The need is much greater» Parliamentary Secretary in the Ministry of Education, Ragnhild Setsaas, is pleased

The Norwegian State budget 2013

2001-2002

ELI STOKKE HARSTAD HANS IVER ODENRUD OSLO

100

FORNØYD. Finansminister, Sigbjørn Johnsen, beskriver statsbudsjettet for 2013 som et nøytralt budsjett. Foto: Hans Iver Odenrud

Kilde: Lånekassen

Suggested 2013 245.500.000,Decided 2012 227.800.000,Modified + 17.700.000,-

and Berdal mentions that NSO will continue working with the issue until the next budget in order to increase the construction of student accommodation. «Must prioritize part-time job» In the budget for 2013 financial support for students has been increased by 190 kroner a month. This implies an increase of 1900 kroner per academic year. - With an increase in the financial support for students by 190 kroner a month, the students must continue to

prioritize working rather than studying in order to cover their living expenses, says Berdal in a press release. He was not satisfied with the government’s lack of commitment to higher education, and feels that this weakens the learning outcomes of the students and the quality of the workforce in the future. By the Soria Moria agreement the government promised to ensure a scholarship that makes it possible to study full time. A promise which has not been fulfilled yet. - This is a violation of the goal of equal right to education, says Berdal. Berdal explains that those who do not

have parents who can help financially are more likely to quit or not get an education at all. Setsaas from the Ministry of Education says that she understands why students are demanding increased financial support. Setsaas explains that an increase of 190 kroner per month is the result of the study support being adjusted for expected inflation. – This is in line with the Soria Moria agreement, says Setsaas. «A tougher housing market» In the budget for 2013 the Government proposes to increase the assessed values of the secondary housing from

NEWS 17

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 24. OKTOBER 2012

APPLE ADMITS CHILD LABOR

CHINA: Foxconn company that produces items for Apple’s products in China, has been accused by human rights activists for apprentices as young as 14 years of age. Foxconn says it is in violation of Chinese law to use workers who are under 16, and that it also violates company policy. Both Apple and Foxconn have been forced to improve working conditions at its factories in China after the spotlight was focused on a number of suicides and poor working conditions at the plants (nrk.no).

40 percent to 50 percent of the estimated market value. This can affect the rental market at higher prices, as landlords choose to add the costs on to tenants through higher rents. In particular, students can experience a tighter housing market with increased prices. Johnsen explains that an important reason for the Government to increase the valuation on the secondary residential housing market, is to curb inflationary pressures in the housing market. - This will help to reduce the economic pressures in the housing market and contribute to a better development of the housing market, said

Johnsen to INSIDE when we met after the lecture at the University. Rehabilitation of knowledge construction Rehabilitation of knowledge construction is a major challenge in Norway. This is confirmed by Setsaas. - It is a challenge to maintain the standard of the old educational buildings in the higher education sector, confirms the State Secretary. Several universities have an old estate lots that require large provisions for maintenance, explains Setsaas. Setsaas says that in the state budget for 2013 is proposed initial allocation of 18.5 mil-

NOBEL PRIZE IN ECONOMICS FOR THE AMERICANS

NOBEL: Aftenposten writes in its website that it was Lloyd Shapley of the University of California and Alvin Roth of Harvard University who won the Nobel Prize in economics for their research on how markets can be more efficient. «School systems in countries such as the United States has learned anything from them,» says economics professor Steinar Holden told Aftenposten. Holden refers to the distribution of physicians to hospitals and application processes for secondary schools as research areas have been applied.

lion for the rehabilitation of The Norwegian University of Life Science. The total budget for this project is about 368 millions according to Setsaas. He adds that the project will be completed in 2015. Setsaas says that the rehabilitation of downtown buildings at the University of Oslo will continue in 2013 and completed in 2014. Grant amount in 2013 is 142 million, says Setsaas. «Lack of ambition» In Aftenposten 9th of October we could see that the Prinicipal of the University of Oslo, Ole Petter Ottersen, is disappointed with the state budget and believes that the government lacks the ambi-

tion to keep up with the rest of the world in research, but Setsaas says on behalf of the Royal Norwegian Ministry of Education and Research that the government is committed to research. - The budget for 2013 estimates that the Ministry of the overall effort to research and development of 27.4 billion. This represents a real increase of 2.2 percent from 2012 to 2013, says Setsaas. - The government has increased public financing of 6.7 billion. This represents a real increase of 32 percent from 2005 to 2013, says Setsaas. Setsaas adds that the public investment in research, follow up government priori-

ties such as climate and polar research, internationalization and Civil Protection. When asked what Setsaas is most satisfied with in the state budget for 2013, she lifts up the promise to build 1000 housing units a year and the government’s efforts to meet the strong growth in the age cohorts. - The government will in the period 2006 to 2017 have funded an increase of more than 23,400 studies says Setsaas. This means the strongest commitment to higher education for many decades, and over 2.5 billion in increased funding to universities and colleges, says Setsaas. eli.s.harstad@inside24.no

18 NEWS

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 24. OKTOBER 2012

High profit earned on the real estate students The real estate students at BI pay 203.800 kroner in total for a three year degree. This amount is nothing less than 32.000 kroner more than what most BI students pay for their studies. MARIA SKREDE OSLO TRANSLATION: ODA KRISTIN KORNELIUSSEN

he real estate degree is by far the most expensive program BI offers, followed up by Bachelor of Business Administration (BBA) and Bachelor of Shipping Man-

agement, which both charge 203.000 kroner for three years. International Marketing is number three on the ranking, with a study fee of 182.200 kroner for three years. The remaining bachelor degrees at BI charge in total 171.800 kroner. This means that the difference between the program with the highest and the lowest fees is 32.000 kroner. Jan Frode Lien, Director of Studies at BI, states that the fee for the real estate program was originally prized in accordance with the amount Nor-

THIS IS HOW MUCH YOUR STUDY PROGRAM COSTS (NOK): Bachelordegrees

First year

Second year

Third year

Bachelor of Business Administration

65.400,-

68.800,-

Bachelor of Shipping Management

65.400,-

68.800,-

Business and Administration

52.600,-

59.600,-

Business and Business Law

52.600,-

59.600,-

Real Estate

52.600,-

75.600,-

Entrepreneurship

52.600,-

59.600,-

59 600,-

Finance

52.600,-

59.600,-

Revision

52.600,-

59.600,-

Marketing

52.600,-

59.600,-

Marketing Communications

52.600,-

59.600,-

Tourism Management

52.600,-

59.600,-

Commodity Trade Management

52.600,-

59.600,-

PR and Communication Management

52.600,-

59.600,-

International Marketing

52.600,-

59.600,-

73.000,-

Culture and Management

52.600,-

59.600,-

Business and Management/ MBA

52.600,-

59.600,-

UNFAIR. The leader for the real estate students, Ă&#x2DC;ystein Opheim, says the price difference is unfair. Photo: Private

ways Real Estate Agents Association charged, when BI took over the study program several years ago. â&#x20AC;&#x201C; In the current prize situation, the additional services for the students are the NEF handbook, as well as an oral exam at the end of the study program, says Lien. â&#x20AC;&#x201C; BBA and Shipping Management have higher study fees because they are more expensive to operate since they require more individual counselling, admission work and recourses in general, states Lien. He tells that the low amount of students and exams to arrange at these programs make the costs of the exams higher.

â&#x20AC;&#x201C; The teaching requires more work for our academic resources, says Lien. According to Lien are the fee changes usually annual adjustments relative to the consumer prices. ÂŤWrong that we have to pay moreÂť The leader of Real Estate Agents BI 2012, Ă&#x2DC;ystein Opheim, means the real estate students shouldnâ&#x20AC;&#x2122;t have to pay more for their studies. â&#x20AC;&#x201C; We do not have more lectures than students at other study programs, and I do not think that BI are using more recourses on us than on other study programs. Today we are 684 registered students at the program, says Opheim.

Opheim tells that students have been questioning the high fees compared to other study programs at earlier dates, but nothing has happened so far. â&#x20AC;&#x201C; This case should absolutely be investigated further and possibly changed over time, states Opheim. The leader of BBA, Rodrigo de Almeida, says the price differences are surprising him. â&#x20AC;&#x201C; It is important to be aware of what we are paying for as students, and why differences exist, he says. â&#x20AC;&#x201C; But as long as it is worth paying a bit more, it does not bother me significantly, states Almeida. maria.skrede@inside24.no

.DSLWDOIOXNWNRQIHUDQVHQ â&#x20AC;&#x201C; 6NMXOWH SHQJHVWUÂĄPPHU VNDWWHSDUDGLV RJ NRUUXSVMRQ Â Oslo, Â 15.-Ââ&#x20AC;?16. Â november. Â Â WÄ&#x160;ĹľÄ&#x17E;ĹŻÄ&#x161;Ĺ?ĹśĹ? innen Â 1. Â november Â Ć&#x2030;Ä&#x160; www.taxjustice.no Â Â Â

Ĺ?ĹśÄ&#x17E; Ć?Ä&#x17E;Ć?ĹŠĹ˝ĹśÄ&#x17E;Ć&#x152; Ä¨Ĺ˝Ć&#x152; ĹľÄ&#x201A;Ć?Ć&#x161;Ä&#x17E;Ć&#x152;Í˛ Ĺ˝Ĺ? Ä?Ä&#x201A;Ä?Ĺ&#x161;Ä&#x17E;ĹŻĹ˝Ć&#x152;Ć?Ć&#x161;ĆľÄ&#x161;Ä&#x17E;ĹśĆ&#x161;Ä&#x17E;Ć&#x152;Í&#x2DC; ^Ć&#x161;ĆľÄ&#x161;Ä&#x17E;ĹśĆ&#x161;Ä&#x17E;Ć&#x152; ĆľĆ&#x161;Ä&#x17E;ĹśÄ¨Ĺ˝Ć&#x152; KĆ?ĹŻĹ˝ ĹŹÄ&#x201A;Ĺś Ć?Ć&#x2020;ĹŹÄ&#x17E; Ĺ˝Ĺľ Ć&#x152;Ä&#x17E;Ĺ?Ć?Ä&#x17E;Ć?Ć&#x161;Ĺ?Ć&#x2030;Ä&#x17E;ĹśÄ&#x161; Ć&#x2030;Ä&#x160; ĎÍ&#x2DC;ĎąĎŹĎŹÍ&#x2022;Í˛Í&#x2DC; <Ĺ˝ĹśÄ¨Ä&#x17E;Ć&#x152;Ä&#x201A;ĹśĆ?Ä&#x17E;Ĺś Ä&#x17E;Ć&#x152; Ĺ?Ć&#x152;Ä&#x201A;Ć&#x161;Ĺ?Ć?Í&#x2DC; Leif Â Drillestad Â ÍžWÇ ÍżÍ&#x2022; Â Dr. Â Prosper Â Ngowi Â ÍždÄ&#x201A;ĹśÇ&#x152;Ä&#x201A;ĹśĹ?Ä&#x201A;ÍżÍ&#x2022; Roger Â Schjerva Â Íž&Ĺ?ĹśÄ&#x201A;ĹśĆ?Ä&#x161;Ä&#x17E;Ć&#x2030;Ä&#x201A;Ć&#x152;Ć&#x161;Ä&#x17E;ĹľÄ&#x17E;ĹśĆ&#x161;Ä&#x17E;Ć&#x161;ÍżÍ&#x2022; Â Sol Â Picciotto Â Íž ĹśĹ?ĹŻÄ&#x201A;ĹśÄ&#x161;ÍżÍ&#x2022; Michael Â Tetzschner Íž,Ć&#x2020;Ç&#x2021;Ć&#x152;Ä&#x17E;Íż Â Wanda Â M. Â Montero Â Íž Ĺ˝ĹľĹ?ĹśĹ?ĹŹÄ&#x201A;ĹśĆ?ĹŹÄ&#x17E; Ć&#x152;Ä&#x17E;Ć&#x2030;ĆľÄ?ĹŻĹ?ĹŹĹŹÍżÍ&#x2022; Â Morten Â Torkildsen Â Íž KÍżÍ&#x2022; Dr. Â Attiya Â Waris Â Íž<Ä&#x17E;ĹśÇ&#x2021;Ä&#x201A;ÍżÍ&#x2022; Martin Â Hearson Â Íž ĹśĹ?ĹŻÄ&#x201A;ĹśÄ&#x161;ÍżÍ&#x2022; Â Arvinn Â Gadgil Â ÍžhĆ&#x161;Ä&#x17E;ĹśĆ&#x152;Ĺ?ĹŹĆ?Ä&#x161;Ä&#x17E;Ć&#x2030;Ä&#x201A;Ć&#x152;Ć&#x161;Ä&#x17E;ĹľÄ&#x17E;ĹśĆ&#x161;Ä&#x17E;Ć&#x161;ÍżÍ&#x2022; Hans Â Olav Â Syversen Â Íž<Ć&#x152;&ÍżÍ&#x2022; Â Sigrid Â KlĂŚboe Â Jacobsen ÍždÄ&#x201A;Ç&#x2020; :ĆľĆ?Ć&#x161;Ĺ?Ä?Ä&#x17E; EÄ&#x17E;Ć&#x161;Ç Ĺ˝Ć&#x152;ĹŹ â&#x20AC;&#x201C; EĹ˝Ć&#x152;Ĺ?Ä&#x17E;ÍżÍ&#x2022; Dr. Â Odd-Ââ&#x20AC;?Helge Â Fjeldstad Â Íž D/Íż Ulf Â Stridbeck Â ÍžhĹ?KÍżÍ&#x2022; Â Kristine Â SĂŚvold Â Íž D/ÍżÍ&#x2022; Â Inger Â A. Â E. Â Coll Â ÍžEĹ˝Ć&#x152;Ć?ĹŹ TĹŹĹ˝Í˛&Ĺ˝Ć&#x152;ĆľĹľÍżÍ&#x2022; Â Fanny Â Voldnes Â Íž&Ä&#x201A;Ĺ?Ä¨Ĺ˝Ć&#x152;Ä?ĆľĹśÄ&#x161;Ä&#x17E;Ć&#x161;ÍżÍ&#x2022; Ingrid Â Aas Â Borge Íž Ĺ&#x161;Ä&#x201A;ĹśĹ?Ä&#x17E;ĹľÄ&#x201A;ĹŹÄ&#x17E;Ć&#x152;Íż Â

ĹľÄ&#x17E;Ä&#x161; Ć?Ć&#x161;Ć&#x2020;Ć&#x161;Ć&#x161;Ä&#x17E; Ä¨Ć&#x152;Ä&#x201A;

ILLUSTRASJON: FILM FRA SØR

innsiden KULTUR & FEATURE

SØRLIGE INNBLIKK PORTRETTET: HANS-TORE BJERKAAS SLIK TRENER DU EFFEKTIVT

20 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 24. OKTOBER 2012

KULTUR & FEATURE 21

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 24. OKTOBER 2012

LITEN, STOR MANN I

SJEFSSTOLEN Da Hans-Tore Bjerkaas (61) tiltrådte jobben som kringkastingssjef etter John G. Bernander i 2007 satte han seg tre mål. Nå føler han at han har gjort det beste han kunne, og er klar for en ny hverdag. TEKST CAMILLA VEKA FOTO MARIA VANESSA HEISIG

ontoret hans i Radiohuset på Marienlyst har alle elementer som skal til for å kunne ha arbeidsro. For det er kanskje som terapi for mannen som har ledet NRK de siste seks årene, å kunne ta en pust i bakken, slenge bena på bordet eller slenge seg på den lysegule sofaen som er det første du ser når du kommer inn i rommet. Men slik er det ikke – ikke for denne mannen. Han har en jobb som gir lite rom for sykdom eller latskap. En jobb som har krevd en hel del av ham de siste årene. Solen treffer mykt siden av ansiktet hans, og betenkt forteller han om den utfordrende avgjørelsen han tok i august. – Sev om det var mye som veide positivt for at jeg skulle ta et nytt åremål, var avgjørelsen svært gjennomtenkt. Jeg trives veldig godt, og arbeidsfellesskapet er flott, samtidig som det går bra med bedriften, men seks år er brukbar tid i en slik stilling. Jeg utfordres stadig, må hele tiden holde trøkk og fornye meg, mener han. Tilfeldig møte med yrket For 40 år siden ante ikke Bjerkaas at han skulle sitte i sjefsstolen i NRK rundt 30 år senere. Etter videregående visste han ikke hva han ville bli og tok derfor fag på universitetet. Først og fremst fordi de interesserte ham, og valget falt da på historie og filosofi. Veien derfra var lite annet enn tilfeldig. Da han var ferdig på universitetet trengte han en sommerjobb og søkte på de stillingene som fanget oppmerksomheten hans. En av dem var i Radio NRK Tromsø. – To år senere begynte jeg som programleder for ungdomsprogrammet «Halvsju» som gikk på NRK. Det var første gang jeg var på TV overhodet, så jeg lærte veldig mye. – Jeg har nok endt opp med å finne en

jobb som er den jeg kunne ønsket meg aller mest da jeg ikke visste. Innen media og ledelse er jo denne jobben det ultimate, sier han. Egentlig var denne tilfeldige sommerjobben på mange måter Bjerkaas sitt første møte med journalistikken. Det eneste journalistiske han hadde gjort før det var litt arbeid i skoleavis. Og siden da har det gått slag i slag. Han gikk fra å være et såkalt tv-tryne til den ene NRK-avdelingen

JEG UTFORDRES

STADIG, MÅ HELE TIDEN

HOLDE TRØKK OG FORNYE MEG

etter den andre. For 20 år siden var han også innom TV2 som programdirektør i et år, kanalen som nå blant annet har overtatt OL-ilden etter 50 år i NRKs hender. Men det skal mer til for å bekymre mannen som har dratt i spakene til statskanalen på Marienlyst de siste fem årene. – Å miste rettighetene til både sommerog vinter-OL var et slag. Jeg synes det er veldig synd, men NRK står og faller ikke på det. Vi klarer å lage gode tilbud også uten OL, forteller han optimistisk. Når innadvendt blir utadvendt Jobben har utfordret ham på flere plan, kanskje mest av alt har han måttet venne seg til å tre utenfor sin egen komfortsone.

NRK-"eset er nemlig nokså innadvendt, en egenskap som kanskje byr på problemer i en synlig jobb. – Den største utfordringen har nok vært å trives med den utadvendte delen av jobben. Jeg vil ikke si at jeg innehar et spesielt utadvendtsgen, og har ikke hatt noe spesielt behov for å synes eller opptre. Jeg har jobbet med det selv om jeg aldri har følt at det har hindret meg, men nå er det greit. Forbilder har han et litt anstrengt forhold til og synes det er vanskelig å peke ut noen spesielle. I stedet trekker han frem to personer som har fungert mer som øyeåpnere for ham. Kollegaene Trond Viggo Torgersen og Kari Julsrud fra «Halvsju» satte nemlig en standard han hele tiden prøvde å strekke seg etter. Endringer De siste fem årene har også bydd på en og annen telefon fra bekymrede lisensbetalere. Men at de såkalte «medeierne» i NRK føler de må si i fra om det skulle være i positiv eller negativ forstand synes Bjerkaas bare er bra. Et øyeblikk undrer han hardt over de mest minnerike telefonsamtalene, før han kommer på den gangen han flyttet «Norge Rundt» fra fredager til søndager. Det falt ikke i særlig god smak hos en dame fra Østlandsområdet. – En dame ringte meg høflig en tidlig fredag kveld og sa at jeg hadde ødelagt fredagen hennes. Hun hadde nemlig et fast rituale der hun kom hjem, tok et bad og drakk litt champagne før hun koste seg med «Norge Rundt». Det viste seg imidlertid at den fortvilte damen hadde rett og han måtte flytte programmet tilbake til fredager. Han mener at det i slike sammenhenger handler mye om folkets vaner

22 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 24. OKTOBER 2012

Endringer. Under Bjerkaas’ tid hos NRK har mye forandret seg, både teknologisk og innholdsmessig. Han er tilfreds med gjennomføringen av målene han satte seg da han startet som kringkastingssjef.

Hadde han valgt en hvilken som helst ny jobb nå, hadde det blitt noe mediarelatert, siden det er det han kan, men hadde han derimot valgt sommerjobben på nytt i dag, hadde han nok valgt noe annet. – Journalistisk jobb ser annerledes ut nå enn det gjorde da. Det er en overkapasitet i utdanning i forhold til yrke. Det kunne betydd noe for avgjørelsen.

og om hva som føles nært. Derfor har han alltid behandlet slike tilbakemeldinger seriøst og vurdert om det er nødvendig å gjøre endringer. – Noen liker de endringene vi gjør, andre ikke, fastslår han. Selv er han også rutinemenneske. Eller hvertfall delvis. Vanlige dager er han litt avhengig av å ha ting hengt opp i rutiner, men mye av det er nok takket være jobben han har. Med mange møter ukentlig og flere reisedøgn setter han pris på system i jobben. Målene han satte seg da han bega seg ut på eventyret i 2007 føler han selv at han har klart å gjennomføre på en brukbar måte. Blant annet ville han forsterke nettilbudet til NRK og ha større variasjon i det som ble produsert. – Det har vært store prosesser internt og mye som måtte gjøres, men jeg synes vi har fått det til på en måte som er tilfreds. Jeg har gjort det jeg klarer.

Positiv. Hans-Tore Bjerkaas ser frem til mer tid med familien etter noen gode, men travle år i NRK.

Utfordring for familien Da Bjerkaas bestemte seg for å takke ja til jobben som kringkastingssjef var det en stor beslutning ikke bare for ham, men også for familien. De bodde i Tromsø og måtte vurdere om det skulle være en pendlerjobb hvor han kom hjem i helgene, eller om de skulle flytte til Oslo. Når han snakker om temaet er det liten tvil om at han synes det har vært tungt. Det er kanskje også litt av grunnen til at han nå til en viss grad ser frem til å reise seg fra sjefsstolen, men hva som er planen videre er kort han holder tett til brystet. – Det har ikke vært helt enkelt, la oss si det sånn. Nå har jeg bestemt meg for å ikke gå på et nytt åremål. Så får jeg kanskje litt mer tid til å slappe av og bli bedre kjent med barnebarna. Det er hyggelig med litt mer tid sammen med familien, forteller han.

Kontortid. Fra Radiohuset på Marienlyst har Bjerkaas tilbragt mye tid de siste årene. Foto: Andreas V

Beskjeden herremann Bjerkaas har hele tiden lagt vekt på å gjøre en så god jobb som mulig, alltid ha jobben i fokus og utføre den etter beste evne. En nokså beskjeden beskrivelse av seg selv, men han har nok blitt lei av slike øvelser. På spørsmål om hvem som bør overta etter ham, tenker han seg kort om , smiler lurt og overlater svaret til den utlyste stillingsannonsen. Når fokuset ikke er på jobb setter han seg godt til rette i sofaen med en god krimbok. Kanskje aller helst drar han med familien til et hus de har på Vestlandet. Da føler han at han får jobben ordentlig på avstand. Han er også glad i å gå turer, noe han pleide å gjøre med hunden sin som nylig måtte avlives. Ellers er heller ikke fotball å forakte. Hvilket lag holder du med? – Det blir jo Tromsø IL, er det noe valg? Og apropos Tromsø, så snakker vi om hjemlengsel – et tema det virker som om han både kjenner seg igjen i og ikke. Definisjonsspørsmålet er vel det største. For jobben i seg selv er nok til å bli truffet av hjemlengselen. – Jeg er ikke veldig stedbunden, men det er heller folkene, miljøet, barn og barnebarn som gjør at jeg for eksempel savner Tromsø. Familie og venner er for meg viktigere enn en by eller naturen i området.

KULTUR & FEATURE 23

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 24. OKTOBER 2012

GLADE. Ønsket om å se film fra andre områder enn USA og Europa er voksende, forteller Heidi Sandberg.

-M

ange av visningene har vært utsolgte, sier kunstnerisk leder for festivalen, Lasse Skagen og forteller at festivalen har hatt en kraftig publikumsvekst de siste årene.

FILMFESTIVALEN

SOM VOKSER

FOR HVERT ÅR

Festivalen Film fra Sør ble arrangert for 22. gang, og fant sted i hovedstaden fra den !erde til den 14. oktober i år. På plakaten stod det 89 filmer i tillegg til en rekke andre fristende arrangementer for kultursultne, og publikum strømmet til kinoene. TEKST LENE NÆSS FOTO FILM FRA SØR

Starten I 1991 var bare åtte prosent av filmene på norske kinoer laget utenfor Europa og USA, og som et svar på dette ble det etablert en filmfestival. Målet med festivalen var å la Norges befolkning få se mer film fra Asia, Afrika, Midtøsten og Latin-Amerika. Stiftelsen Film fra Sør lokker hvert år publikum med rundt 100 filmer, en rekke internasjonale gjester, debatter, seminarer og fester på programmet. Stiftelsen fokuserer sitt arbeid rundt filmer, filmskapere og andre kulturuttrykk, og har etablert seg som en viktig aktør i den norske film- og kulturbransjen med et produksjonsstøtte-fond, SØRFOND, som forvaltes i samarbeid med Norsk Filminstitutt. Heidi Sandberg, daglig leder for Film fra Sør, sier de ønsker at flest mulig skal utvide sin filmhorisont og at ambisjonene hvert år er å trekke flere publikummere enn året før. – Vi ser at ønsket om å se film fra andre områder enn USA og Europa er voksende. Det gleder oss, forteller Sandberg. Japansk satsing Hvert år reiser festivalstaben rundt på alle de store internasjonale filmfestivalene og plukker ut de beste og mest relevante filmene for Film fra Sør. Skagen forteller at de består av en gjeng med lidenskapelige og entusiastiske mennesker og at de driver med et intenst research-arbeid i forkant av hver festival. – Vi ønsker å sette sammen et inn-

holdsrikt og utfordrende program for vårt publikum. I år hadde vi med flere filmer fra Japan enn tidligere, med en stor retrospektiv serie med filmer fra det eldste filmstudioet i Japan, nemlig Nikkatsu. Studioet feirer hundreårsjubileum i år og dette var en glimrende anledning til å sette fokus på japansk film. I tillegg viser vi japansk animé-film, slik vi gjør hvert år. Nytt i år er at disse animé-filmene fikk sin egen programseksjon, Mangapolis. Dette er en konsept vi ønsker å videreutvikle i tiden som kommer, forklarer Skagen. Film fra Sør deler ut priser under festivalene til filmer og regissører, og i år fikk den japanske varulvtegnefilmen «Wolf Children» av Mamoru Hosoda både hovedprisen Sølvspeilet og publikumsprisen. Prisen for beste dokumentarfilm fikk Malik Bendjellouls for dokumentaren «Searching for Sugar» man, og den brasilianske «Kleber Medonca Filho» vant programseksjonen Nye horisonter for sin film Neighboring Sounds. En ny programseksjon Under årets festival ble Multicool Nord introdusert som et nystartet samarbeid mellom Film fra Sør, Antirasistiske Filmdager i Malmø og Salaam Film og dialog i København. Samarbeidet skal hjelpe med å fokusere på det kulturelle mangfoldet i Skandinavia ved hjelp av film, debatt og levende dialog. Diskusjonen om multikulturalisme, innvandring og integrasjon skal heves til et felles nordisk og europeisk nivå med programseksjonen. De fleste av filmene i seksjonen er laget av filmskapere med tokulturell bakgrunn. Filmskaperne bruker ulike innfallsvinkler og forskjellig uttrykk, men alle kretser rundt temaer som identitet og tilhørighet. µ

24 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 24. OKTOBER 2012

EN FILM OM

BRORSKAP Oslo, 19. Oktober 2012– Den 36 år gamle manusforfatteren og regissøren debuterte i år med sin første film «My brother the devil». Hun var en selvskreven gjest på festivalen Film fra Sør som tok plass i Oslo fra den 4. til den 14. oktober. TEKST LENE NÆSS FOTO FRIDA TØRRING

ilmen har allerede fått mye internasjonal oppmerksomhet og har ved utgangen av 2012 vært vist på over 40 festivaler verden rundt. I tillegg har filmen fått flere priser, blant annet for beste kinematografiske film på 2012 «Sundance Film Festival» og beste europeiske film på «2012 Berlin Film Festival». Når vi møter Sally El Hosaini i Oslo er filmen fortsatt ikke vist i hennes hjemland, England, og hun forteller at hun er ekstra spent på mottakelsen der. – Filmen er basert i Hackney i London, bare ti minutter unna der jeg vokste opp og bodde store deler av mitt liv, så det er veldig nervepirrende å vise en film som er så personlig og kjær, sier hun og ler.

En annerledes film Historien er om to brødre som i likhet med regissøren har en egyptisk bakgrunn. Brødrene vokser opp i et miljø preget av gjenger og vold, og mye av handlingen er satt ute i gatene med småkriminelle ungdommer. Man følger dem gjennom en personlig reise og utvikling samtidig som man får se og føle på hvordan det er å vokse opp i utkanten av storbyen der ungdommer følger sine egne uskrevne regler. – Fordi barna og ungdommene i filmen snakker lokal Hackney-slang, og fordi historien er basert i et slikt miljø trodde mange jeg skulle lage en ny, hjernedød, urban film om gjenger, dop og slåssing som ikke gir deg så mye mer enn underholdning i halvannen time. Jeg ønsket derimot å lage en smart film, med flere lag. En film hvor publikum blir sittende å føle og tenke, og hvor de kanskje til og med blir tilført noe spesielt. Bakgrunn med dokumentar El Hosaini, som selv vokste opp med mange brødre og søstre, var i filmverden i mange år før hun bestemte seg for å skrive manuset til sin første film. Hun var ofte stasjonert i Midtøsten for

å lage dokumentarer, og jobbet blant annet for BBC og Channel 4. – Jeg tror jeg fikk jobben med dokumentarene fordi jeg kunne arabisk. Det var ikke så mange som kunne det, og jeg ble sendt over for å lage saker om blant annet Sadam Houssein. Men jeg trivdes ikke så godt. Det var lite spillerom for å kunne gjøre som man mente selv var best. Du kunne være ute og jobbe i to-tre måneder for så å komme hjem hvor menn i dress på kontorene sine mente du fokuserte på feil ting og at du måtte finne en ny vinkling. Jeg ønsket å vise hvordan det faktisk var i Midtøsten, men det var ikke sensasjonelt nok for de der hjemme mente de. Forlot det trygge Etter 12 år med dokumentarer begynte El Hosaini å jobbe som produksjonsleder for uavhengige lavbudsjetts-spillefilmer. Der plukket hun opp flere triks, men tok ikke det store steget med å skrive manus til sin egen film før etter noen år i BBC. Hun forlot den trygge jobben for å skrive og jobbe på heltid med sitt eget prosjekt. – Det var hardt for jeg gikk tilbake til å leve som en student. Fra min bitte lille ettroms-leilighet skrev og jobbet jeg. Ofte måtte jeg be folk sitte i senga mi når vi skulle ha møter. Slik var livet i flere år. Men når man gjør noe man virkelig tror på og elsker så klarer man det. Filmen startet med det jeg vil kalle et mikro-budsjett, men vokste og vokste og selv om det er en lavbudsjettsfilm var det så mange flere involverte etter noen år at jeg visste at dette var noe jeg bare måtte gjøre. To hovedkarakterer Historien om brødrene kom av seg selv og El Hosaini var aldri i tvil om at begge karakterene var like viktige, men hun møtte mye motstand på veien. Blant annet rådgivere fra Sundance Instituttet i USA reiste på besøk for å hjelpe henne å skrive manuset

hun alltid hadde lyst å skrive. De rådet henne til å velge en av brødrene som hovedkarakter. Det var et råd El Hosaini ikke ville følge. – Filmen er om to gutter der ingen av dem er mer viktig enn den andre. De vises like mye begge to og man følger dem begge. Jeg så for meg et DNA-gen der de to stammene av genet representerer brødrene og at det tvistes rundt som livet deres tvistes rundt i filmen. Noen ganger er Rashid, storebroren, i fokus og noen ganger Mo, lillebroren, i fokus. En vanskelig scene Jobben med filmen fra manus til film tok til sammen seks år, og selve filmen

DET VAR HARDT FOR JEG

GIKK TILBAKE TIL Å LEVE SOM EN STUDENT. FRA MIN BITTE LILLE ETTROMS-LEILIGHET SKREV OG JOBBET

JEG

KULTUR & FEATURE 25

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 24. OKTOBER 2012

ble spilt inn på bare 28 dager. Men for El Hosaini var det ikke bare tidsklemma som gjorde opptaksdagene intense. Samtidig som de startet opptakene brøt det ut voldelige opptøyer blant ungdommene i London, og regjeringen forbød å filme visse scener i gatene av London. De ble nødt til å leie en gate i et studio som ikke liknet noe på gatene i Hackney. Scenen skulle filmes om natta i mørket, og med sommertid og bare noen timer til rådighet måtte El Hosaini og resten av mannskapet hennes arbeidet fort. – Scenen var så viktig for filmen fordi jeg ville vise hvordan vold egentlig utarter seg i et slikt miljø. Det er ikke som på film hvor det er en myk

start etterfulgt av en høy, bratt kurve. Da jeg gjorde research til filmen fulgte jeg flere gjenger, og så at det brukes mye tid på å ikke gjøre noe. Ungdommene bare henger rundt, men plutselig eksploderer det. De går rundt og føler seg som gangstere, men så bryter det ut og da er det ingen av dem som er klar over hva de er kapable til å gjøre. Og i ettertid kommer barnet frem i dem der de innser hva de har gjort. Det er interessant for de er jo bare barn. Flere filmplaner My brother the devil skal vises på enda et titalls festivaler frem til årsskiftet, og selv om El Hosaini er godt fornøyd

med suksessen filmen har fått gleder hun seg til å kunne sette seg ned og skrive igjen. Hun forteller at hun har startet på et nytt manus, men denne gangen i en helt annen verden en debutfilmen hennes. – Jeg gleder meg til å isolere meg igjen og ikke være så mye ute blant folk. Jeg tror jeg er en ganske sky person og selv om oppmerksomheten er fantastisk, så merker jeg hvor ufokusert og sliten jeg blir av å snakke med så mange hele tiden. Den neste filmen er ambisiøs, både budsjettmessig og filmatisk. Jeg har høye forventinger til den, men vi får se om det blir fem nye år med skriving og jobbing før den er ute. Håper ikke det.

Annerledes. «Jeg ønsket å lage en smart film, med flere lag. En film hvor publikum blir sittende og føle og tenke» forteller Sally El Hosaini.

26 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 24. OKTOBER 2012

SPAR TID,

IKKE KREFTER Lite kommer gratis her i livet, enten det er på jobb, skolen, trening eller livet generelt. Les hvordan du effektivt kan opprettholde både kondisjon, forbrenning og god form i eksamenstiden, uten å legge igjen timesvis på treningssenteret. TEKST PIA SEEBERG FOTO COLORBOX

jappe, men samtidig effektive løsninger på ulike problemstillinger er alltid en vinner. Eksamenstiden nærmer seg med stormskritt, og pensumbøkene blir en stadig større del av hverdagen. På tide å ofre morsomheter og sammenkomster til fordel for stille lesesal, Amigo-lunsjer og markeringstusjer. Ingen tvil om at mye må vike, men mange av oss er fortsatt lystne på å opprettholde en viss grad av aktivitet i hverdagen, som holder oss langt mer våkne, opplagte og effektive. Noen har trent grunnleggende god styrketrening gjennom hele året, kombinert med hensiktsmessig kondisjonstre-

ning. Andre har kanskje vært litt mindre seriøse, med et par saltimer,situps og noen bicepscurls i ny og ne. Uavhengig av hvilken kategori du velger å plassere deg selv i, vil du ha mye å hente på dette treningsopplegget. Det er kjapt, effektivt og hensiktsmessig, og ettersom man trener på bakgrunn av sitt eget utgangspunkt vil både slappfisken og duracellkaninen finne programmet utfordrende. Essensen er: bytt ut langvarige treningsøkter i form av spinningtimer, Zumbadansing og generelle langkjøringer med intensive intervaller, tre ganger i uken. Oppskriften er som følger:

Dag 1, på tredemølle Husk å alltid ha minimum 2.0 i stigning på tredemøllen. Noe mindre enn dette, i kombinasjon med hjelpen du får fra løpebåndet, setter mindre krav til løpssteget. Dermed vil du miste mye av overføringsverdien til løping utendørs. ■ Oppvarming 10 min på tredemølle ■ 45 sekunder full spurt ■ 15 sekunders pause ■ Gjenta 10 ganger. ■ 5 min nedkjøring til pulsen har roet seg.

EFFEKTIVT. Trener du mer effektivt, vil du ha bedre tid til datasurfing og pensumlesing.

Dag 2, med egen kroppsvekt ■ Oppvarming 10 min på tredemølle ■ 1 min knebøy ■ 30 sek pause ■ 1 min spensthopp ■ 30 sek pause ■ 1 min burpees (Google it) ■ 30 sek pause ■ 1 min hoppende utfall ■ 10 min nedkjøring på mølle.

Dag 3 ■ Oppvarming 5-10 min på tredemølle ■ 2 min intensiv jobbing på romaskin ■ 1 min pause ■ 2 min intensiv jobbing på romaskin ■ 1 min pause ■ 2 min intensiv jobbing på ellipsemaskin ■ 1 min pause ■ 2 min intensiv jobbing på ellipsemaskin ■ 10 min nedkjøring

Obs! Viktig at du utfører disse øvelsene så intensivt du klarer, med god teknikk. Prøv å øk i antall repetisjoner, fart og/ eller motstand på hver enkelt øvelse, fra uke til uke.

KULTUR & FEATURE 27

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 24. OKTOBER 2012

SURFETUR TIL MAROKKO

TRENING Lapoint arrangerer igjen surfetur til eksotiske Marokko på nyåret, hvor alle BI-studenter får rabatt. Datoene er 26. januar til 2. Februar, og det er allerede en god del påmeldte. Bli med på surfing, soling og kos, i kombinasjon med fysisk aktivitet og eksotiske opplevelser. Sjekk ut Facebookevent for mer informasjon.

HELSEKOST TIL EN SVÆRT BILLIG PENGE

TRENING Norge er ikke kjent for lave priser, spesielt ikke innenfor helsekost. Nettsiden www.iherb.com tilbyr alt innenfor helsekost, til en betydelig lavere pris enn her i Norge, Velger du billigste fraktmåte leverer de innen 10 dager, og sluttsummen etter levering og toll er fortsatt lav. Verdt et besøk! Nett: www.iherb.com

KREATIVITET OG PSYKISK SYKDOM

HELSE Psykisk sykdom og kreativitet henger sammen. En fersk undersøkelse utført av Karolinska Institutet i Stockholm, viser at mennesker med kreative yrker oftere har fått behandling for psykisk sykdom enn folk fra andre yrkesgrupper. – Den gamle myten om det gale geniet har eksistert siden antikken. Denne studien viser at den stemmer. Det finnes en klar sammenheng mellom psykisk sykdom og det kreative, sier lederen av forskergruppen og overlege i psykiatri, Simon Kyaga. NRK

RYGGPLAGER PÅ TOPP FEM-LISTE

Begrens deg Hver økt vil ta deg i underkant av 30 minutter, og dersom du har trent riktig vil dette være mer enn nok for å både sette i gang fettforbrenningen og trene kondisjon effektivt. For ja, vi skal spare tid, men ikke krefter. Dette er svært belastende for kroppen, og noe særlig utover tre slike økter i uken er sjeldent å anbefale for noen, spesielt ikke ved siden av en intensiv skolehverdag og kanskje jobb

(og et liv) ved siden av. Innsats, ikke varighet Når du begynner å mestre de ulike intervallene vil jeg understreke at du først og fremst bør øke intensitet, fart og motstand før du øker arbeidstiden. Men for de ekstra ivrige er det mulig å føye til intervaller for ytterligere progresjon. Men husk: poenget er at treningen skal være rask og effektiv. Dersom du føler du har behov for å øke

arbeidstiden har du mest sannsynlig ikke jobbet hardt nok. Jeg oppfordrer alle langkjøringsentusiaster til å prøve ut denne kondisjonstreningen en måneds tid, om ikke annet for å avlaste kroppen fra evinnelig lapskaustrening i grøtete pulssoner (satt på spissen). Kom deg på trening, gjør jobben, og bruk resten av dagen på effektiv eksamenslesing!

PIA SEEBERG INSIDEs trenings- og kostholdsekspert. Utdannet personlig trener og instruktør ved Akademiet for personlig trening i Oslo. Studerer i dag Medieutvikling og journalistikk ved Handelshøyskolen BI i Oslo.

HELSE Det Syddanske Universitet rapporterer at ryggvondt har blitt en av de fem mest alvorlige sykdommer internasjonalt. Ryggplager lå på en 105. plass på listen over sykdommer som hadde størst innflytelse på folks hverdag for ti år siden. I dag ligger den på topp fem. – Vi er nødt til å gjøre noe og angripe forskningen på en helt annen måte, sier Jan Hartvigsen, professor i Klinisk biomekanikk ved universitetet. Ryggspesialist Even Lærum, opplyser at ryggplager er den enkeltlidelsen som plager flest og koster mest i Norge. Cirka 80 prosent av den norske befolkning rapporterer at de har hatt plager fra muskelog skjelettsystemet siste måned. I følge en rapport fra FORMI er det er nakke- og rygglidelser som utgjør den største gruppen. NRK

28 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 24. OKTOBER 2012

MORSOM OG BRUTAL 13 assassins Regi: Takashi Miike Oslo OPPTUR. Forfatter Jo Nesbø har hatt en inntektsøkning på 100 millioner kroner. Foto: Erik F. Brandsborg

TJENER MEST

LITTERATUR Etter at skattelistene for 2011 ble fremlagt, viste det seg at Jo Nesbø hadde en inntektsøkning på ti millioner kroner. Trolig vil formuen hans også tippe 100 millioner iløpet av 2012. Forfatteren har hatt en økonomisk opptur de siste årene. Ikke bare har han gjort det bra i utlandet, krimromanen «Snømannen» gikk inn på bestselgerlisten i USA i !or. I tillegg har han solgt filmrettigheter, og det er ikke ukjent at «Hodejegerne» basert på hans bok med samme navn, ble godt mottatt på forskjellige kinolerreter, både her til lands og internasjonalt.

i er tilbake i 1840 hvor Japan ligger under den sadistiske Lord Matsudaira Naritsugus herredømme. Han driver landet med jernhånd og ser sport i å drepe og voldta sitt folk, og ingen kan røre han siden han er Shoguns sønn, en tidligere militær diktator som styrte over Japan. En eldre statsansatt innser at jo mer makt Lord Naritsugu får, desto farligere blir det for folket i landet. Han ansetter derfor en pålitelig samurai, Shinzaemon,

i all hemmelighet for å myrde mannen som ikke bryr seg andre enn seg selv. Lord Naritsugus menn finner ut at Shinzaemon har fått oppdraget og spionerer for å finne ut hvor i landet de kommer til å bli angrepet. Shinzaemon velger med omhu 12 samuraier han vil ha med i oppdraget og kampen mellom 12 samuraier og 200 av Lord Naritsugus menn er et faktum. Hele 40 minutter er viet til en storslått kampscene der det ikke spares på falskt blod eller krutt. Eksplosjoner, sverd-kamp, knivstikking, halshogging, gjørme, blod og lidende skrik er en del av oppskriften og du er nesten utslitt når filmen når veis ende. Men for en film og for en historie. Det er godt å kunne sette seg godt til rette for å

bli tatt med på en nesten magisk reise gjennom med samuraier og slåssing. Regissøren sparer ikke på noe og har passet på å få inn humoristiske øyeblikk for at du skal

KUNSTEN Å HOLDE PUSTEN I HALVANNEN TIME

GIR SEG I NRK

MEDIER Etter vel 20 år i kanalen, meldte komikerne Harald Eia og Bård Tufte Johansen, nylig at de avslutter samarbeidet. Johansen forteller til VG at de følte tiden var inne. Dermed blir deres nye stoppested kanalen TV Norge, hvor de med det første har planer om å sende programkonseptet «Brille». Duoen vil imidlertid bli innleid til kanalen gjennom sitt produksjonsselskap «Funkenhauser», noe som gir dem mulighet til å ha andre programmer på andre kanaler.

Film Brake Regi: Gabe Torres Premiere: 12. september 2012

MEST PENGER I KLASSISK MUSIKK

MUSIKK Artister innen klassisk musikk tjener mest skal vi tro en artikkel på nrk.no. Nrk har sjekket gjennomsnittsinntekten til 130 spellemannssnominerte musikere og plasserer musikere innen klassisk musikk på toppen. Tekstforfattere havner på en god andreplass, mens metalmusikere havner på bunnen. Av de 130 musikerne og bandmedlemmene som var nominert til spellemannsprisen, hadde cirka halvparten en inntekt på under 300.000 kroner i !or. Noen skiller seg imidlertid ut: vinner av prisen for klassisk musikk, Leif Ove Andenes, tjente hele 5,7 millioner kroner, mens Maria Mena, nominert i klassen for beste tekstforfatter, tjente 3,4 millioner. NRK

FEARNLEY-SKEPSIS

ARKITEKTUR Den britiske avisen The Guardian mener det ny Astrup Fearnley-museet er et «merkelig sjelløst sted». Der det videre skrives at museet minner mest om et bankhovedkvarter, hvor mange av rommene fremstår som «litt til overs»-korridorer, som om du skulle passere kunstverk på vei til toalettet. Aftenposten

kunne puste mellom slagene. Dette er et eventyr og en reise vi trenger innimellom når vi innser at hverdagen kan blir litt kjedelig og grå! Lene Næss

MISS FØLELSESLØS Miss Bala Regi: Gerardo Naranjo Oslo

2008 ble Laura Zúniga kåret til Miss Sinaloa i Mexico. Kort tid etter ble hun arrestert sammen med flere mistenkte gjengmedlemmer mens de kjørte en lastebil fylt med ammunisjon. Filmen er løst basert på denne ekte historien, og vi følger Laura, spilt av Stephanie Sigman, gjennom en rekke uheldige hendelser der drømmen om å bli Miss Bala blir oppfylt under helt andre omstendigheter enn hun hadde sett for seg da hun meldte seg på misse-konkurransen.

Etter en massakre på et utested i filmens begynnelse starter Laura letingen etter sin beste venninne som befant seg inne da flere mennesker ble sløyet ned. Midt oppe i letingen er hun plutselig side om side med flere godt organiserte dop-dealere som regelrett kriger mot politiet, og hun blir en brikke i deres spill i narkotika-handelen inn og ut av landet. Historien har en god driv og det er få kjedelige momenter. Med mye håndholdt kamera føler du ofte deg like stresset som Laura og du tar mer del i handlingen. Men til tross for smarte løsninger for å tilføre historien nye tvister, blir du sittende å undre deg over hvordan Laura i alle dager klarer å havne i de situasjonene hun gjør og hvorfor hun er så passiv som

hun er. Her savner vi mer av Lauras personlighet og følelser, for det er vanskelig å forestille seg at noen kan være så passiv og lavmælt i situasjoner man lett kan komme seg ut av. Gråte kan hun, men å snakke er tydeligvis ikke karakterens oppgave. Dessverre blir dette et irritasjonsmoment som varer filmen ut, men sett bort i fra Lauras ikke-eksisterende personlighet er filmens andre karakterer så spennende at det veier opp. Regissøren tyr til noen lettvinte løsninger i historien av og til hvor det hoppes i historien og du blir litt forvirret fordi sted og person ikke etableres godt nok. Dette er en film det er verdt å se hvis du liker action og drama, for det er det mer enn nok av. Lene Næss

en er nok bedre første gang du ser den, men dersom planen er filmkveld en av de nærmeste dagene, bør denne filmen stå på listen. I en time og 28 minutter kommer du til å sitte med hjertet i halsen og øynene vidåpne. Kanskje merker du ikke engang at 90 prosent av handlingen foregår på samme sted? Plottet er genialt – vi møter hovedpersonen, Jeremy, i en glassboks i et bagasjerom av en bil i starten av filmen, og følger hans kamp mot klokken og mot å komme seg ut. En nedtellingstidtaker, biljakt, desperasjon, frykt og mot er bare noen av ingrediensene i denne ekstremt gode filmen. Og Stephen Dorff gjør en utmerket jobb i rollen som den kidnappede agenten i Secret Service. Nesten ubevegelig i denne boksen må han gjennom både mental og fysisk tortur når terrorister prøver å få han til å røpe sensitiv informasjon som kan skade presidenten. Du møter også Chyler Leigh, kanskje bedre kjent som Lexie, søsteren til Meredith Grey i Grey’s Anatomy. Fra start til slutt er fokuset på TV-skjermen og du bør definitivt forberede deg på noen intense og overraskende minutter mot slutten! Camilla Veka

KULTUR & FEATURE 29

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 24. OKTOBER 2012

CHILE ANNO 1988; DIKTATUR ELLER IKKE? No Regi: Pablo Larrains Oslo

ilmen er basert på Chile i 1988 da Pinochet gikk med på å avholde en folkeavstemming etter internasjonalt press. I tjuesju dager skal ja og nei- partene hver dag få 15 minutter hver med "ernsynstid der de kan promotere sitt syn på diktaturet. Vil befolkningen ha Pinochet i åtte år til eller er det på tide med noe nytt? Vi følger Gael Garcia Bernal, som spiller den suksessfulle reklamemannen Rene Saavedra. Han står nå på nei-siden og skal selge ideen om Chile uten Pinochet, og han gjør det på samme måte som han ville solgt brus, tyggis eller joggesko. Med humor, farger og en kommersiell reklamestil viser han befolkningen hvordan det vil bli om de ikke lar Pinochet fortsette, og reaksjonene lar ikke vente på seg. Filmen er filmet med et billig videokamera som gir en troverdig retrofølelse, og det

klippes ofte til ekte filmklipp av både opprør, Pinochets taler og andre hendelser som faktisk skjedde under tiden med

Pinochet og valget. Det er ekte og sterkt, og noen scener gir deg frysninger fordi du vet det faktisk har skjedd en gang i ti-

den. Filmen gir deg mulighet til å friske opp litt i kunnskapene og du glemmer tid og sted. Det føles faktisk ut som at du er til-

bake på åtti-tallet. En solid film med gode skuespillere, humoristiske og gode dialoger og ekte hendelser. Lene Næss

RETT I HJERTET

FLØRTENDE RÅSKAP Musikk Bang Bang Boom Boom Beth Hart Warner music

luesrockdama Beth Hart sier selv at hun føler seg som et barn når hun snakker om arbeidet med sitt nye album «Bang Bang Boom Boom», og det er nettopp det som skinner gjennom - et lekent og flørtete, men samtidig rolig og intimt album. Låten «Swing my thing back around» tar deg rett inn på dansegulvet med ekte storbandmusikk og det er bare å lukke lynene og drømme seg bort. Harts stemme har et særpreg uten like og en skjørhet som nærmest brenner seg fast i øret. Den unike vokalen er kanskje for mange kjent i låta «Leave the light on». «Bang Bang Boom Boom» er oppfølgeren til «My California» fra 2010 og Joe Bonamassasamarbeidet «Don’t Explain» fra 2011. Hun klarer på sitt sjette album å føre sammen kontraster i ulike sjangere. Gjennom elleve spor leverer hun låt på låt med enten kraftfull soul eller rolig jazz. Albumet ble produsert av Kevin Shirley som har jobbet med blant andre Led Zeppelin. Klare høydepunkter er tittelsporet som flørtende trigger lytteren og hvor artisten

Musikk Liten fuggel Vamp Universal

byr på mye av seg selv. Da er det lett å skjønne at hun har følt seg som et barn mens hun har jobbet med albumet og skrevet samtlige låter. Giret, men også jordnær. I tillegg ut-

merker låta «With you everyday» seg med nydelig tekst og melodi. Det er heller tvilsomt at dette er det siste vi hører fra sangfuglen. Camilla Veka

utta fra Haugesund er nå ute med sitt niende studioalbum, og det er langt fra skuffende. Det er to år siden vi hørte «I full symfoni II » med Kringkastingsorkesteret og de har nok roet det litt ned med det nye albumet «Liten fuggel». Fortsatt imponerer de med nydelige tekster og melodier, og klarer å skape en stemning av nærhet og ro for lytteren. Musikken er en blanding av folkemusikk, viser og rock, og det er seks stjerner i boken for at de lager musikken sin på dialekt. Med innslag av den kjente fløyten som minnes vakkert fra låten «Tir n’a Noir», er den gode Vampfølelsen virkelig tilstede gjennom de 11 sporene på plata. I tillegg har du munnspill og det du trenger for sene kvelder på høsten, med noe rødt i glasset. På låter som «Sjel, men in-

gen skjorta» og «Benonis vuggesang» lurer bandet med sin kjente mystikk. Bandet har blant andre med seg Eivør Pálsdóttir fra Færøyene på låta «Se meg», som på mange måter frister til å slå seg ned i en god stol og ta inn alle inntrykk - det skal ikke mye til å skjønne at albumet er spilt inn nær havet, i idylliske omgivelser. Gutta har holdt på siden 1991 og blitt belønnet med fem Spellemannpriser og det er ikke uten grunn. Det klart største høydepunktet er låta «Åpen himmel» hvor Øyvind Staveland står for teksten og sønnen og vokalist står for melodien. Den er i likhet med flere og flere låter laget etter 22. juli, nok inspirert av tragedien. Teksten er direkte, ærlig, og brutal, men samtidig usannsynlig vakkert skrevet. Sammen med melodien treffer låten deg rett i hjerteroten. Den er det siste sporet på plata, og tar du deg tid til å høre gjennom alle låtene vil denne garantert bli ved deg en lang tid fremover. Camilla Veka

30 STUDENTLIV

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 24. OKTOBER 2012

STUDENT+ UP & COMING er et konsept hvor Bergen Realistforening vil fremme Bergens mange nyoppstartede band ved å gi dem sjansen til å spille på byens beste intimscene: Teglverket på Det Akademiske Kvarter. Det er cirka fire sjangerlike band med et sett på 15 til 30 minutter som opptrer hver gang det arrangeres. Dette er en super sjanse som gir en unik og lærerik erfaring for nye artister ved å møte et stort publikum og andre artister på en av Bergens største scener. KVARTERET, BERGEN, 09/11

OSLO SONDRE LERCHE er singer songwriteren fra Bergen som er aktuell med sitt sjette studioalbum. Rockefeller er første stopp på Norgesturneen og han har Dan Croll + Lovelovelove med seg som support. Han beskriver albumet som mer grovkornet og mørkere enn de han tidligere har laget. Det er også det mest kritikerroste albumet han har gitt ut, både her hjemme og i utlandet ROCKEFELLER, OSLO, 25/10

SBIO-BALLET står på programmet siste lørdag i oktober. Da er det duket for ball for alle BIs studenter. Finn frem din fineste dress og din peneste, lange kjole, og bli med på en magisk aften. Billetter selges frem til den 25. oktober. GAMLE LOGEN, OSLO, 27/10 ØLAKADEMIETS BRYGGEKURS gir den teoretiske og praktiske fagkunnskap som er nødvendig for å kunne lage sitt eget øl. Øl er ikke bare en verdensdrikk, men en drikk som har dype tradisjoner i Norge. Interessen for hjemmebrygging av øl er voksende og en stor hobby og lidenskap for mange. På kur-

Trondheim

FOLKELIG POP. First Aid Kit spiller på Rockefeller i Oslo i begynnelsen av november, og er det i nærheten av det de presterte under Øyafestivalen tidligere i år, kan du glede deg. Foto: Flickr/CC

set får man lære om ølbrygging, teknikker, smaking og øltyper. Deltakerne får smake på ulike øltyper og får servert de gode historiene om øl i Norge. På kurset lages øl, som deltakerne deler og tar med hjem for lagring. I løpet av dagen gjennomføres ølquiz og du vil få servert lunsj og middag, der øl inngår i og til måltidet. AKERSBERGET, OSLO, 27/10

monier, og det er så vakkert at det nesten er til å gråte av. Søstrene Klara og Johanna Söderberg spilte på hovedscenen på Øyafestivalen tidligere i år og ble belønnet med terningkast seks i VG, nå inntar de Rockefeller og det blir nesten garantert gåsehud i salen. ROCKEFELLER, OSLO, 07/11

CINEMA NEUF inviterer til en blodig Halloween-markering av de sjeldne! Her vises «The Texas Chain Saw Massacre», «Halloween», «A Nightmare on Elm Street» og «Scream». Det vil også deles ut premier for beste kostymer. LILLESALEN, CHATEU NEUF, OSLO, 31/10

KARPE DIEM er klar med konsert ikke lenge etter deres nye album «Kors På Halsen, Ti Kniver I Hjertet, Mor Og Far I Døden». De gav ut sin første plate i 2004 og har siden klatret lengre og lengre oppover i bransjen. De har spilt Norgesturneer siden de debuterte og nå kommer de endelig til Kvarteret i Bergen. På konserter kan man forvente alt fra gutta pluss DJ, til fullt strykeorkester, så det er bare

FIRST AID KIT gir deg fantastisk folkpop med intime vokalhar-

Bergen

til å glede seg. For tiden har de låtene «Toyota’n til Magdi» og «Her» på topplistene til P3, låter som for øvrig begge er på det nye albumet. KVARTERET, BERGEN, 25/10 CASA MURILO slapp sitt andre album i midten av oktober og nå kommer de til Bergen for å spille både gammelt og nytt. «The Rise And Fall» har blitt godt mottatt og inneholder blant andre førstesingelen fra albumet “Wrecking Ball”. Gutta er ikke kjent for kjedelige show, men heller opplevelser der publikum inkluderes, så dette er verdt å få med seg. HULEN, BERGEN, 25/10 EKKOFESTIVALEN går av stabelen i oktober for niende gang og byr på tre helger med konserter, utstilling, konferanse og DJ-set som sørger for årets høydepunkt på dansegulvet. ØSTRE, BERGEN, 20/17 - 03/11

QUIZTIME

IMPROSHOWSHOW MED IMPROOPERATØRENE skal fylle Samfundet med en lystig strøm av spontane utbrudd og absurde replikker. Så synes du manus er feigt? Har du lyst til å se dristige mennesker begi seg ut på dypt humoristisk vann, for så å prøve å ro seg i land uten andre hjelpemidler enn en kjapp tunge og et fantasirikt sinn? Da må du få med deg dette! SAMFUNDET, TRONDHEIM, 24/10 Under TRONDHJEM ØLFESTIVAL er det duket for ølfest med mat etter tyske tradisjoner, herlig underholdning, ompamusikk og allsang hele kvelden. RIGNES, LADE, TRONDHEIM, 27/10 OG 03/11 CASIOKIDS + YOUNG DREAMS inviterer deg til å danse inn i novembernatten sammen med dem. Casiokids tar norsk elektro-pop til et nytt nivå med teatralske live-opptredener som inkluderer barnekeyboard, gigantiske hoder og animert og levende dukketeater. Young Dreams ble startet av Mathias Tellez som vant Urørt-finalen i 2008, som følge av en drøm om å skape et større lydbilde enn det han hadde oppnådd med tidligere prosjekter. Bandet har siden ekspandert, og måler nå på det meste hele 12 deltakere med bakgrunn fra band som Casiokids og The Megaphinic Thrift.

av Camilla Veka

01. Hvem bestemte seg i august for å gi seg som kringkastingssjef i mars 2013? 02. Hvilken politiker har den siste tiden fått hard medfart for sin røffe lederstil? 03. Hvem hoppet nylig i fallskjerm fra 39 kilometers avstand og gjennomførte dermed det høyeste fallskjermhoppet i historien? 04. Hvem troner øverst på “riking-listen” etter at skattelistene nylig kom? 05. Hvem går Nobels Fredspris til i år? 06. Hvilket kongelig par giftet seg i midten av oktober? 07. Hvilken amerikansk film- og TVstrømmingstjeneste ble nylig lansert i Norge? 08. Hvilken Ap-politiker er for tiden mye omtalt i forbindelse med den såkalte ordførersaken? 01. Hans-Tore Bjerkaas 02. Liv Signe Navarsete 03. Felix Baumgartner 04. Johan Henrik Andresen 05. Den Europeiske Union 06. Kronprins Guillaume av Luxembourg og Stéphanie de Lannoy 07. Netflix 08. Rune Øygard

ANDALUSIAN CONSPIRACY har i det bitte lille øvingsrommet sitt på Grünerløkka Lufthavn i Oslo skapt en helt egen sound hvor spanske elementer blandes med elektrobeats, pop, rock, soul og norsk folkemusikk. Resultatet er dampende blodfunky. Bandet slipper nå sitt debutalbum - «La revolución sera tuiteada». Andalusian Conspiracy stortrives på scenen, og bandet beskrives som et heftig liveband. COSMOPOLITE, OSLO, 26/10

STUDENTLIV 31

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 24. OKTOBER 2012

27 ÅR SIDEN 50% stryk... slik vil vi ha det BI er en institusjon med mange små kongedømmer. Seksjon for revisjon, regnskap og jurdiske fag regjerer over egne studenter! De følger selvkomponerte regler og normer og behøver ikke å høre på andres meninger og synspunkter. Gir dette systemet alltid det beste resultatet?

ANDERS HÆRNES

RRJ argumenterer med øket arbeidsbelastning for ikke å ville arrangere kontinuasjonseksamen i internregnskap. Vi får inntrykk av at dette ikke er mulig å gjennomføre uten store tilleggsbevilgninger. Det faller imidlertid naturlig å spørre hvordan det da i all verden kan ha seg at både NHH og HA greier å arrangere ALLE eksamner hvert halvår! Dessuten praktiserer de etter sigende fortløpende kontinuasjon, dvs. kontinuasjon et par måneder etter den ordinære eksamen! Har de så mye større midler til disposisjon, eller er det andre årsaker til denne forskjellen? Det er verdt å merke seg at ved å benytte denne ordningen med fortløpende kontinuasjon får NHH og HA fordelt arbeidsbyrden jevnere over året, i stedet for å få både ordinære og kontinuasjonseksamner lagt til de ordinære eksamensperiodene. Har SRRJ noen gang tekt over dette?

Høy stykprosent Nå må det i rettferdighetens navn sies til SRRJ’s forsvar at de har større problemer å stri med enn de fleste. For hvilket fag kan vise til 40-50 prosent strk år etter år... Nettopp, vi snakker

om INTERNREGNSKAP! For uinnvidde virker det naturlig å tro at noe er galt når en slik statistikk slenges på bordet. Men det er vel bare de som ikke vet bedre som vil tro noe slikt. Det skal nok være slik! De som likevel stiller seg noe tvilende til at det ikke går an å gjøre noe med dette faget, kan jo ta en titt i Fagutvalgets kursevalueringer for de senere år. Det det tydeligvis ingen faglig ansatte som har gjort! Dårligere resultater Tilbake til kontinuasjon. Det er ikke bare fordeling av arbeidsbyrden som tilsier at en ordning med fortløpende kontinuajson ville fungere bedre enn dagens ordning. Mange mener at det totale resultatet blant studentene ville stige. Dette kan begrunnes med at man får strykfag «ut av verden» slik at man kan konsentrere seg om de ordinære fagene i den ordinære eksamensperioden. Det er klart at jo flere fag man har å lese på til eksamen, jo mindre tid blir det på hvert. Dette synet kombinert med BI’s gjentatte argument om at det er dyrt å arrangere kontinuasjon leder til spørsmålet: Økonomi fremfor pedagogikk? Det er altså mangt som kan rettes på og gjøre bedre. Det som ligger nærmest her og nå er likevel å sette søkelyset på SRRJ’s høvdingrolle. Burde de vært degradert? Det finnes per idag ikke klare regler vedrørende hvem som skal få kontinuasjon. En ting er imidlertidig studentene enige om: SRRJ har strøket! Får de kontinuere? Nr. 10, 14. oktober 1985

TIPS INSIDE

MANDAG 06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Snakker ikke norsk 11.00 Studentnyhetene 11.03 A-lista 12.00 Taffellunsj 12.30 Oppvask 19.00 Bra Trommis Nisjemusikk, intervjuer med viktige artister og grundige reportasjer. 20.30 Sort Kanal Magasin for grensesprengende og sinnsutviklende musikk. 21.30 Dub Dubhead Mørk/basstung musikk a la dubstep, grime, uk funky, break, dancehall og hip hop 22.00 Goodshit 23.00 The O & Jo Show 00.00 Overkill TIRSDAG 06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Ry 10.30 Grenseløst 11.00 Studentnyhetene 11.03 Frokost med Bernt 12.00 Radio Nova Highlights ONSDAG 06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Tekst behandlingsprogrammet 11.00 Studentnyhetene 11.03 UD 11.30 Rabarbra 12.00 Studentradiolista 19.00 Kvegpels 20.30 Country Barn 21.00 Spillmatic Blanding av hip hop og dataspill 22.00 Funkiga Timmen Én time i uka sørger Pio og Pål for sjelevarmende funk på Radio nova 23.00 Neu Kunstprogram med fokus på samtid og lyd. Temabaserte sendinger og oppdatering på den alternative kunstscenen. 00.00 Når det rykker i støyfoten TORSDAG 06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Nova Noir 12.00 Det Fiktive Selskab FREDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Spillmatic 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Opplysningen 99.3 11.00 Studentnyhetene 11.03 Nyhetsfredag 12.00 Radiotjenesten 12.30 Skallebank 19.00 Gymtimen 20.00 Nova Nedstrippa Underholdningsprogram for live musikk med band på besøk i studio. 21.00 Magic Beat 21.30 Nova Amor 22.00 Musikk, Dans og Drama 00.00 XO Hiphop SØNDAG 00.00 Novanatt 07.00 Opplysningen 99,3 (R) 08.00 Ry 08.30 Grenseløst 09.00 Det Fiktive Selskab 10.00 Snakker ikke norsk 14.00 Stang ut 15.00 Sorgenfri 16.00 Søndagskvil

post@inside24.no

MANDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Alternatip 11.00 Skumma Kultur 12.00 Råmiks 12.30 Radio Eldrebølgen 13.00 Jazzonen Jazz blandet med intervjuer og reportasjer fra konserter og Bergens jazzmiljø. TIRSDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Klassisk Avsporing 11.00 Bulldozer 12.00 Hardcore 13.00 Dønn i Støtet Temabasert musikk- og utelivsprogram som skal bevise at alt har et soundtrack. ONSDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Soft Science 10.30 Gult Kakestykke 11.00 Grenseland 12.00 Fuzz Aktuelt talkshow om rock, metal og punk. 13.00 Studentersamfunnet på radio TORSDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Utenriksmagasinet Mir 11.00 Kinosyndromet Anmeldelser av filmer og oppdateringer innen undeholdningsbransjen. 12.00 Plutopop Musikkmagasin innen ferskeste kvalitetsmusikken fra alle genrer 13.00 Fotball på boks Det aller siste fra fotballens verden, både nasjonalt og internasjonalt. Med analyser og reportasjer. FREDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Venstreparty 11.00 GoRiLLa 12.00 Radiodokumentaren 12.30 Radio Eldrebølgen 13.00 Homegrown Engelsk talshow om lokal musikk og intervjuer. 21.00 Power Hour 22.00 Ordet på gaten (R) Ny og gammel hiphop, intervjuer, samt en god dose pisspreik! LØRDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding (R) 10.00 Brunsj 11.00 DNSRL 12.00 Vatikanet 13.00 Ordet på gaten Ny og gammel hiphop, intervjuer, samt en god dose pisspreik! 21.00 GoRiLLa (R) 22.00 Fuzz (R) 23.00 Dønn i Støtet (R) 00.00 Plutopop (R) SØNDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding (R) 10.00 Utenriksmagagasinet Mir (R) 11.00 Kinosyndromet (R) 12.00 Flytende Rente Humor med en syltynn tilknyttning til økonomi. 13.00 Bloodharry 21.00 Jazzonen (R) 22.00 Klassisk Avsporing (R) 23.00 Homegrown (R) 00.00 Alternatip (R)

MANDAG 07.00 Mornings 09.00 Ctrl+Alt+Del 11.00 Uillustrert Vitenskap 12.00 Nesten Helg 14.00 Lydsjokket 16.00 Katarsis 17.00 Feber 18.00 Feber 19.00 Alle Elsker Mandag Uhøytidlig program som tar digresjon på alvor. 20.00 Globus Utenriksnyheter 21.00 Kara fra Sahara 22.00 Live TIRSDAG 07.00 Feber 09.00 Sportsidiot 10.00 Badegristimen 11.00 Tweed 12.00 Alle Elsker Mandag 13.00 Globus 14.00 Hittegodsklinikken 15.00 Kara fra Sahara 16.00 Fakta på Laurbær 17.00 Påtirsdah 18.00 Blyforgiftning Aktuelt om metallen i dag og hvordan musikken utvikler seg. 19.00 Filmofil Aktuelt om filmverden med anmeldelser, konkurranser og nyheter. 20.00 Bokbaren 21.00 Katarsis 22.00 Feber ONSDAG 07.00 Mornings 09.00 Lydsjokket 11.00 Fakta på Laurbær 12.00 Katarsis 13.00 Bokbaren 14.00 Hagelangs 15.00 Farfisa Speedster 16.00 Globus 17.00 Ctrl+Alt+Del 18.00 Ctrl+Alt+Del Det siste innen spillverden. Anmeldelser, spillmusikk og nyheter. 19.00 Uillustrert Vitenskap Forskningsprogram om alt som befinner seg mellom himmel og jord. 20.00 Kara fra Sahara 21.00 Irie Radio 22.00 Påtirshda 23.00 Hittegodsklinikken TORSDAG 07.00 Live 09.00 Hittegodsklinikken 10.00 Nesten Helg 12.00 Kara fra Sahara 13.00 Irie Radio 14.00 Live 16.00 Uillustrert Vitenskap 17.00 Filmofil 18.00 Tweed 19.00 Sportsidiot 20.00 Fakta på Laurbær 21.00 Alle Elsker Mandag 22.00 Hittegodsklinikken 23.00 Hagelangs FREDAG 07.00 Studentradiolista 08.00 Sportsidiot 09.00 Kara fra Sahara 10.00 Filmofil 11.00 Alle Elsker Mandag 12.00 Katarsis 13.00 Bokbaren 14.00 Irie Radio 15.00 Nesten Helg 17.00 Badegristimen 18.00 Feber 20.00 Lydsjokket 22.00 Technovikingene LØRDAG 07.00 Selveste Palmehaven 08.00 Farfisa speedster 09.00 Ctrl+Alt+Del 11.00 Mornings 13.00 Globus 14.00 Uillustrert Vitenskap 15.00 Fakta på Laurbær 16.00 Nesten Helg 18.00 Badegristimen 19.00 Irie Radio 20.00 Feber 22.00 Technovikingene SØNDAG 07.00 Studentradiolista 08.00 Tweed 09.00 Ctrl + Alt + Del 11.00 Hagelangs 12.00 Badegristimen 13.00 Mornings 15.00 Sportsidiot 16.00 Selveste Palmehaven 17.00 Tweed 18.00 Bokbaren 19.00 Lydsjokket 21.00 Filmofil 22.00 Live

MANDAG 08.00 Kom deg opp Et aktualitet og underholdningsprogram for deg som ønsker å vite litt om det som skjer rundt omkring i studentbyen Stavanger, kulturelle arrangementer, intervju med band og artister og mye mer. TIRSDAG 21.00 Musikkmaskinen Et dynamiske musikkprogram med fokus på utoner og avmakt. Vi går for synergi, multimedialitet og digitalt dataverk og supranett sammen med web 2.0 og suppe. ONSDAG 21.00 OK Film Tre sexy gutter iført speedo og superheltmasker inntar studio for å levere de mest irrelevante filmnyhetene uken har hatt å tilby TORSDAG 08.00 Kom deg opp Et aktualitet og underholdningsprogram for deg som ønsker å vite litt om det som skjer rundt omkring i studentbyen Stavanger, kulturelle arrangementer, intervju med band og artister og mye mer. FREDAG 08.00 Temafest Våre programledere plukker ut musikken som får deg til å legge en lang uke bak deg, og gjør deg klar for helg

VOLDA STUDENTRADIO MANDAG 19.00 Sjå det bryr mæ 19.30 Geologi 20.00 Gjemte skatter og pusekatter 20.30 Sport og rock og sånn Tre gutter som tar for oss nyheter og klassikere innen både sport og rock, og når de går tom for ting å snakke om der, kommer de inn på; sånn. TIRSDAG 19.00 Uavgjort med 20 i stil 19.30 Smiths uvenner 20.00 Føkkit 20.30 Matt og menn 21.00 Hverdagsmas Et program fylt med quiz, funfacts og ulike tips & triks

ONSDAG 19.00 Levemenn 19.30 Gelé 20.00 Agentene

TORSDAG 19.00 Halvaktuelt 19.30 Musikkdepatementet

FREDAG 19.00 Frivillig blond 19.30 Kandis 20.00 Fårs på fredag 20.30 Musikkseksjon Tre musikkstudenter lover levende musikk med gjester i studio. Et perfekt musikkvors.

ANSVARLIG REDAKTØR

DESKSJEF

ØKONOMIREDAKTØR

GRAFISK UTFORMING

Charlotte Hauge

ILLUSTRATØR

Eirik Nymo Isaksen

Didrik Mejlbo Skodje

Silling ledig!

Pernille Gunbørud Hansen

Martine Bergli Hanevold

Pål Andreas Løyning

eirik.nymo@inside24.no

didrik.skodje@inside24.no

post@inside24.no

Ida Skotland Hansen

Stine Morken

--------------------------------------------

Telefon: 48247898

Telefon: 93269149

SØK NÅ!

Robert Johansen

Ingvild Hovland

ØKONOMIANSVARLIG

BESØKSADRESSE

--------------------------------------------

Emma Kenny Rokseth

Merethe Lønstad

Elisabeth Olsen

Nydalsveien 15

REDAKSJONSSJEF

FOTOSJEF

KULTUR- OG FEATUREREDAKTØR

Johanne Sundell

Carina Carlsen

--------------------------------------------

0484 Oslo

Hans Iver Odenrud

Stilling ledig!

Camilla Veka

Kaia Marie Rosseland

Gita Simonsen

----------------------------------------

hans.odenrud@inside24.no

post@inside24.no

camilla.veka@inside24.no

--------------------------------------------

Eiren Veen Birkeland

SOSIALE MEDIER

Telefon: 95816230

SØK NÅ!

Telefon: 93810488

JOURNALISTER

Helene Spets Bjørseth

Twitter.com/insidebi

--------------------------------------------

Terese Granheim

Ronja Rognmo

Facebook.com/insideas

DAGLIG LEDER

NYHETSREDAKTØR

FOTOGRAFER

Pia Seeberg

Karina Carlsen

----------------------------------------

Magnus Myhre

Maria Skrede

Christine Haanes Lunder

Pernille Westberg

Ylva Monsen

Les siste utgave på vår nettside

magnus.myhre@inside24.no

maria.skrede@inside24.no

Maria Vanessa Heisig

Eli Stokke Harstad

Maximilian Sandbaek (oversetter)

www.inside24.no

Telefon: 46410930

Telefon: 90691247

Lene Næss

Oda Kristin Korneliussen

Kristian Johnsrud (kommentator)

post@inside24.no

B-AVIS RETURADRESSE: INSIDE, NYDALSVEIEN 15, 0484 OSLO

4 1

STUDENTAVISEN INSIDE 6 5 WWW.INSIDE24.NO

Very

Sudoku enkelt

Tegneserie Hanne Sigbjørnsen

Easy

6 8

2 6

4 1

2 8

TIPS INSIDE

Sist & minst En keyboardkriger

post@inside24.no

Frilansjournalist, miljøverner og medredaktør i miljøtidsskriftet Tvergastein, Eivind Trædal, mener det nye statsbudsjettet er noe uinteressant ettersom hoveddebatten handler om tollsatser på oster. ODA KRISTIN KORNELIUSSEN OSLO

Hvem beundrer du? George Monbiot, fordi han er en dyktig og uredd skribent, Bradley Manning, fordi han har risikert dødsstraff for en viktig sak, og ikke lar seg stoppe. I Norge: Nansen, så klart. Kan lykke kjøpes for penger? Nei, men det kommer jo godt med. Det viktige er å vite hvor man skal legge lista, siden det er diminishing returns. Etter at jeg fant en vanntett MP3-spiller og sukkerfritt ingefærøl klarer jeg ikke å finne på flere ting jeg trenger, så jeg tror jeg har nådd taket allerede. Hva mener du om norsk miljøpolitikk? Veldig, veldig mye. Jeg mener den er alt for dårlig, at vi burde ha hatt en stor debatt om å redusere tempoet på oljeutvinninga og verne flere havområder mot olje, at vi ikke kan drive med oljesand og bør stenge ned Statoils risikable og talentløse utenlandssatsing generelt, og at alle burde sykle rundt og ha katt og kaniner og kjøkkenhager. Dessuten synes jeg det er trist at hverken or-

Magi

Medium 7

6 8

5 2

9 5 KJAPPIS

5 Trædal 9 2 Navn:8 Eivind Alder: 27 1 4 6 Aktuell: Medredaktør i 4 og frilansjournalist 2 3 Tvergastein c !2005-2012 http://www.PrintSudoku.com mye spennende kanskje, når hoveddebatten har gått om tollsatser på oster. Jeg synes det er dumt at vi bruker så vannvittige summer på investeringer i oljenæringa istedenfor å sluse dem over i nye, framtidsretta næringer, og jeg synes vi kunne satsa på hurtigtog. Det gjør visst i praksis FrP også. Det er rare tider. Hva gjør du for miljøet? Jeg er en keyboardkriger, så det går mye i tekstskriving. Skriver for tida masteroppgave om demokratiske miljøorganisasjoner, og planlegger et bokprosjekt om noe av det samme. Tidligere har jeg vært medlem i Natur og Ungdom i omtrent ti år, og jeg er nå medlem i Naturvernforbundet. Løkka eller Solli? Løkka. LYKKE. Eivind Trædar trenger kun en vanntett MP3-spiller og sukkerfritt ingefærøl for å være lykkelig. Foto: Maria Vanessa Heisig Hva dekkes det for mye av i media? ganisasjonene eller politikerene framover. Jeg håper i alle fall vi Skal vi danse, det er virkelig forEr rasisme et voksende lykkes i å engasjere vanlige folk unngår at innvandrere blir sett bløffende mye artikler om det. problem i Norge? i miljøpolitikken. Det er å pisse på som en naturlig underklasse. Nei, jeg tror det er på vikende Hva sto det på den siste i buksa for å holde seg varm. På min gamle ungdomsskole front. De som vokser opp nå SMS-en du fikk? er alle vaskefolka innvandrere «Heisann, så du ikke sendte Hva er overpriset i Norge? vokser opp med mange innvannå, jeg lurer på hvordan det drervenner og -bekjente, og det meg svarene på fredag. KomArbeidskraften til middelpåvirker holdningene til de som mer de i løpet av dagen? Hvis undergraver rasisme ganske efog overklassen, og spesielt går der. du trenger mere tid, gjerne si milliardærene. Jeg vedder på at fektivt. Men vi har hatt en rekordstor innvandring de siste åra, fra så jeg kan be om utvidet jeg kunne gjort John FredrikHva synes du om det nye og det vil nok merkes i samdeadline...hilsen Oda i Inside». sens jobb for en halv million i statsbudsjettet? funnsdebatten en god stund året. Det er i alle fall stort. Ikke så oda.korneliussen@inside24.no

8 9

VI KAN REALISERE DINE JOBBDRØMMER www.vikarpartner.no