INSIDE 12-2011 by Studentavisen INSIDE AS

REPORTASJE Kriserammede Litauen

Juleøltest ÅRETS

ONSDAG

16. november 2011 NR. 12 Årg. 46

ESPEN ECKBO

NISSENE ER TILBAKE PÅ TV-SKJERMEN

innsiden KULTUR & FEAT

REPORTASJE: KR ISERAMMEDE LIT AUEN SIDE 30-35 PORTRETT: ESPE N ECKBO OSLO WORLD SIDE 26-29 MUSIC FESTIVAL SIDE 48-49

FOTO: ANNE MARIT

STABFORSMO

URE

Flere studenter med innvandrerbakgrunn NYHETER SIDE 10-11

Hver tiende student sliter med eksamensangst

Studentene strømmer til Aspiri- kurs Dobbelt så mange førsteårsstudenter er påmeldt til høstens Aspiri-kurs sammenliknet med i fjor. Flere studenter mener BI sin undervisning ikke er tilstrekkelig.

NYHET SIDE 4-5 NYHETER SIDE 12-13

EUROKRISEN: GRESKE UTVEKSLINGSSTUDENTER TVINGES TIL Å TA UTDANNING UTENLANDS

Økonomi

Regnskap

Salg

Markedsføring

Administrasjon

ANNONSE

VI HJELPER DEG MED EN FOT INN I NORSK NÆRINGSLIV

ØKONOMI SIDE 16-17

02/ STUDENTAVISEN INSIDE / NYHETER / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

LEDER

ANSVARLIG REDAKTØR: EIRIK HEITMANN RASCH

Historien utvikler oss INSIDE nummer 12 er årets siste. 2011 går snart inn i historiebøkene. Og for et innholds- og begivenhetsrikt år det har vært, på både godt og vondt. Vi har hatt VM på ski i Oslo, der Marit Bjørgen gjorde rent bord. Westlife ble endelig oppløst. Vi har registrert at mange studenter har måttet bo i telt, fordi det ikke er nok studentboliger til alle. Herrelandslaget i fotball har nok en gang unngått å kvalifisere seg til et mesterskap. Osama bin Laden er blitt likvidert. Black Sabbath har gjort comeback, og legger snart ut på verdensturnè. Brasil fikk sin første kvinnelige president. Aftenposten gikk forbi VG i opplag for første gang siden 1981, og ble Norges største avis. Den legendariske gitaristen Gary Moore døde i Spania. Vi har alle følt avsky mot terrorhandlingene 22. juli, stått sammen som nasjon i den tunge tiden, men til slutt sett en slukøret justisminister tre av etter umenneskelige mengder kritikk. Karl Ove Knausgård har omsider gitt ut sitt siste bind, mens Lady Gaga har mottatt priser på European Music Awards uten hode. Menneskeheten har rundet syv milliarder medlemmer. Universitetet i Nordland ble opprettet i Bodø. Maria Amelie ble pågrepet, sendt ut av landet, og fikk komme tilbake igjen. Prins William fikk sin Kate. Kates søster fikk oss til å sperre opp øynene. Vi har bevitnet flere borgerkriger og statskupp foran den trygge tv-skjermen. Manchester United har vunnet Premier League igjen. Og Silvio Berlusconi har endelig erkjent sin besøkelsestid. INSIDE har hatt to ansvarlige redaktører, 15 underredaktører, en drøss med journalister og fotografer, og avdekket den ene hendelsen etter den andre dette året. Vi har skrevet avslørende og saftige reportasjer, vi har portrettert flere profilerte personer innen forskjellige bransjer. Vi har dekket spennende saker, innenlands og utenlands. Høstens valg, for eksempel. Vi har dekket grusomme saker, som 22. juli. Og vi har anmeldt utallige plater og filmer.

«INSIDE har også utviklet seg enda et steg i riktig retning dette året» INSIDE har også utviklet seg enda et steg i riktig retning dette året, og fortsatt den gode utviklingen avisen har hatt de siste årene. Vier blitt en mer seriøs avis, og har fått nytt design. Det har kommet stadig flere nye bolker i avisa også, blant annet en egen økonomidel, en frisk og sunn kostholds- og treningsspalte, vår uortodokse venninne «Bill.mrk: Desp», selvfølgelig, og til slutt større og utbedrede motesider. Alt i alt relevant stoff for våre lesere, som spenner fra studenter til næringslivstopper. I tillegg har vi tatt distriktene mer i øyesyn i 2011, og skrevet flere artikler om de andre BI-byene enn Oslo, som Trondheim, Bergen og ikke minst samarbeidsskolen ISM i Litauen i denne utgaven. INSIDE har jubileum i år. Det er 45 år siden grunnlegger Einar Corneliussen stiftet avisen. Vi benytter anledningen til å gratulere oss selv, men lover å ikke hvile på laurbærene. Forhåpentligvis vil vi fortsette den gode trenden fra 2011 på det 46. året, og at dette bærer frukter for årene som følger. Til slutt gjenstår det bare å ønske alle lesere en riktig god jul, et godt nytt år, og ikke minst lykke til på eksamen til alle studenter.

Studentavisen INSIDE er en fri og redaksjonelt uavhengig riksdekkende studentavis, av og for studenter generelt og BI-studenter spesielt. Avisen ble grunnlagt i 1966 av Einar Corneliusen. ANNONSESALG Space Media AS, Tlf. 98 28 69 93 annonsesalg@spacemedia.no www.spacemedia.no INSIDE er en del av Studentsamkjøringen, www.studentsamkjoringen.no

FOTO: FLICKR / SENTERPARTIET

Kommentar. Johnsrud mener Ola Borten Moe tråkker både den forrige og den neste generasjonen på tærne.

Oljesandheten Statoils engasjement i ojesandutvinning i Canada har den siste tiden skapt ny debatt om hvordan staten som eier bør opptre, og ikke minst hvordan Storting og regjering skal forvalte våre interesser. I søndagsavisa på P2 fikk olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) det glatte lag av sin egen ungdomsorganisasjon som mener han er alt for positiv til oljesand. Borten Moe selv er opptatt av at oljesand uansett vil bli tatt i bruk, og at det da er gunstig for Statoil å være til stede i denne utvinningen. Han argumenterer også med at etter hvert som teknologien blir bedre, så vil utslippene forbundet med denne kontroversielle oljevirksomheten gå ned. Helt rasjonelle argumenter, men det han feier til side er det som i dag er faktum. Oljesand er radikalt mer forurensende enn for eksempel Nordsjøolje. At Canada ønsker utvinning av en potensielt svært verdifull ressurs er det ikke vanskelig å forstå, men jeg har vanskelig for å forstå hvordan styret i Statoil kan mene dette er en forsvarlig virksomhet. For majoritetseieren i selskapet, staten, har forpliktet seg til å være med på å redusere utslippene både

PRESSENS FAGLIGE UTVALG INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmennheten mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU, Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

hjemme og ute i årene fremover. Sosialt entreprenørskap har blitt et nytt motebegrep i norsk næringsliv. Tanken er at selskap skal finne en nisje som er til beste for samfunnet og selskapets inntjening. Gjerne ved å løse sosiale problemer som ellers ikke blir plukket opp. Dette gjelder også når man investerer i andre selskaper gjennom for eksempel sammensetting av fond etc. Ferd med Johan J. Andresen i spissen, er en ivrig tilhenger av det første. Når det gjelder investeringsprofil, er Storebrand blant de navnene som nevnes først. Til og med oljefondet har et eget etikkråd som vurderer hvorvidt fellesskapet skal være tilstede som investor i enkeltselskaper. De vurderer alt fra virksomhetens produkter og tjenester til arbeidsvilkår for de ansatte, miljøhensyn og andre etiske problemstillinger knyttet til det å være eier i et selskap. Nordmenn har begynt å se lenger enn sin egen nesetipp. Vi er ikke lenger fornøyd med å bare hente ut så mye penger som mulig fra havbunn og sandbanker. Samvittigheten har fått en langt viktigere rolle når vi gjør våre finansielle valg.

REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør: Eirik Heitmann Rasch Redaksjonsjef: Magnus Myhre Nyhetsredaktør: Camilla Visjø Økonomiredaktør: Eirik Nymo Isaksen Kulturredaktør: Ida C. B. Jakobsen Featurredaktør: Kathrine Opseth Desksjef: Didrik Skodje Fotosjef: Ada Moe Fause Daglig leder: Caroline Hanssen Distrubisjonsansvarlig: Magnus Myhre

Ola Borten Moe er likevel hensynsløs på vegne av den neste generasjonen, og på vegne av den forrige. Den oppvoksende generasjon skal få et best mulig utgangspunkt og den avtroppende generasjonen skal få sin pensjon. Han vil øke oljeformuen for en hver pris. Han opptrer nærmest som en bedriftsleder som nådeløst søker størst mulig profitt. En viss herr Gekko tvinger seg frem i hjernebarken og får meg til å lure på hvem Borten Moe egentlig har gått i skole hos? Som nasjon har vi mulighet til å ta de valgene som ikke alltid er de mest lønnsomme, men som likevel er de beste valgene. De som gir de beste resultatene på lang sikt. Og jeg har en flau nok smak i munnen fra før av når jeg sier Statens Pensjonsfond Utland. Som en av de mange hundre tusen Borten Moe ønsker å gi en trygg fremtid, sier jeg klart og tydelig, at ikke for en hver pris!

KRISTIAN JOHNSRUD Kommentator

KONTAKT STUDENTAVISEN INSIDE Nydalsveien 15, 0484 Oslo E-post: post@inside24.no Tlf. 46 41 09 31 (Redaksjon) Tlf. 46 41 09 30 (Administrasjonen) Utgiver: Studentavisen INSIDE AS Trykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70 www.borgerne.no

Lykke til på eksamen! KPMG ønsker deg til lykke med eksamenstiden. Vi ser fram til å møte deg når vi besøker din skole igjen. Følg med på våre karrieresider for oppdatert aktivitetskalender. kpmg.no/karriere

04/ STUDENTAVISEN INSIDE / NYHETER / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011 FØRSTEÅRSSTUDENTER PÅ BI SØKER EKSTERN EKSAMENSHJELP:

NYHETER REDAKTØR: CAMILLA T. VISJØ

KJEMPER FOR PC PÅ EKSAMEN EKSAMEN: IT-studenter ved NTNU har startet en landsomfattende underskriftskampanje for bruk av pc på eksamen. De har sett seg leie på å måtte bruke penn og papir på noe som vanligvis blir gjort ved programmering på datamaskinen. – Det blir vanskelig å prestere godt og vise hva vi kan når eksamenformen ligger så langt unna en normal arbeidssituasjon, sier initiativtaker Beate Baier Biribakken til studentavisen Under Dusken. Prorektor for utdanning og læringskvalitet, Berit Kjeldstad ved NTNU forteller at hun har

Aspiri. Daglig leder i Aspiri, Anders Bjerkedal, tror studenter i større grad vet hva de går til når de melder seg på eksamenskurs. tatt saken opp som en problemstilling, men vil ikke gi noe tidsperspektiv for når pc på eksamen kan være en realitet, da det ikke er noen som jobber konkret med denne saken ennå.

STUDENTER FÅR IKKE FORELDREKVOTE PERMISJON: Yrkesaktive fedre har krav på tolv uker permisjon forbeholdt seg og barnet, mens studentfedrene har ingen. – Jeg skulle ønske jeg hadde fått noen uker forbeholdt datteren min og meg. Da kunne jeg fått tid til å bli bedre kjent med henne, sier student og far, Per Gunnar Solheim, til studvest.no. Leder i Norsk studentorganisasjon, Kim O. Kantardjiev, synes det er merkelig at studentfedrene ikke inkluderes i fedrekvoten. – Jeg blir overrasket hvis det er greit å unndra studenter i dette. Dette vil løses, men kan ta tid og må løses i statsbudsjettet, sier han.

REKORDOPPSLUTNING I STUDENTVALG VALG: Aldri før har så mange studenter som 16,7 prosent stemt ved studenttingsvalget som i år. Dette er en solid økning fra 12,5 prosent i 2010, skriver studentavisen Under Dusken, på sine nettsider. Valgresultatet viste at det var en tydelig skjev fordeling mellom de to campusene ved NTNU.

En større andel av studentene avla stemme ved Gløshaugen enn ved Dragvold. – Det ligger en utfordring i å få flere stemmer blant samfunnsviterne. Mange av oss studerer tross alt politikk, sier Eivind Rindal som ble valgt inn for SVT-fakultetet for tredje gang.

VIL UTSTYRE KVINNER MED VOLDEKTSAPPLIKASJON VOLDTEKT: Professor i informatikk ved Universitetet i Bergen, Kai A. Olsen, foreslår nå en app som kan motvirke voldtekt og ran. I korte trekk slår man på appen når man skal gå hjem, og slår den av når man har kommet hjem. Bevegelsene dine registreres da på en server hos politiet. Dersom det er store rystelser på mo-

– Antall Aspiripåmeldinger doblet på ett år

bilen, vil alarmen bli aktivisert hos politiet, og du vil bli ringt opp. Hvis man ikke svarer vil politiet kunne kjøre til stedet og sjekke at alt er i orden, sier Olsen til Aftenposten.

HELIN ÁSTA KALEF helin.a.kalef@inside24.no

OSLO: I begynnelsen av høstsemesteret 2011 ble alle studentene i første klasse ved Handelshøyskolen BI i Oslo tilbudt gratis kalkulatorkurs av Aspiri. Ifølge daglig leder Andreas Bjerkedal kan kalkulatorkurset være en viktig årsak til at mange har meldt seg på andre kurs. Han peker også på positiv omtale blant studenter som mulig påvirkningsfaktor. – Vi kan ikke tvinge studenter til å melde seg på kurs. Grunnen til at så mange har meldt seg på, kan være positiv omtale fra eldre studenter eller gratiskurs i kalkulator som alle førsteklassingene fikk tilbud om i begynnelsen av semesteret, sier han til INSIDE. Bjerkedal mener at det er lettere å melde seg på kurs på forhånd når Aspiris kurs er etablert og man vet hva man går til. – Vet man ikke hva man går til, kan man fort blir skeptisk, spesielt siden eksamensforberedende kurs er et nytt konsept for de fleste, sier han. – Må prestere Aspiri har tilbudt studenter ved BI eksamensforberedende kurs siden høsten 2010. Ifølge Bjerkedal er førsteklassestudentene på BI et ideelt segment fordi mange studenter tar eksamen i samme kurs. – I førsteklasse tar over 2.000 studenter noen av de samme eksamenene. Med en såpass sentrert kundegruppe blir rykter om kursene raskt spredd, både positive og negative. Dette gjør også at vi ikke kan gå på kompromiss med kvaliteten på undervisningen. På den måten er det også ideelt for kundene, sier han. Han mener i tillegg at jobb ved siden av og nedprioritering av studiene, samt festing, kan føre til at mange studenter har behov for ekstra undervisning. – Mange BI–studenter fester eksempelvis på torsdager, jobber og har tidkrevende verv ved siden av. Folk har behov for eksamensrettet undervisning fordi det går rask frem i forelesningene, og man ligger fort bak om man går glipp av en time, sier Bjerkedal. Sprikende nivå Bjerkedal forteller at det er

sprikende nivå på studenter som melder seg på kursene. – Noen av studentene ønsker å gå fra F til bestått, mens andre vil løfte karakteren sin fra en C til en B. Kurset er en investering for å få høyere karakter. Toppstudenter som nekter å gå glipp av noe kan også være kursdeltagere. Han påpeker imidlertid at kursene ikke er et alternativ til undervisningen på BI, men heller et supplement for de som har behov for det. – Kursene er et alternativ til å sitte alene på lesesalen i eksamenstiden. Man kan melde seg på kurs for å vite at man er på ballen i forhold til hva som er relevant for eksamen. Dessuten forplikter man seg også til å jobbe med faget intensivt før eksamen, sier Bjerkedal. – Drittslenging fra forelesere Aspiri er en privat aktør som driver uavhengig av BI, og Bjerkedal forteller at Aspiri og BI har lite kontakt. Prorektor ved BI, Dag Morten Dalen, skriver i en mail til INSIDE at Aspiri ikke har anledning til å markedsføre eller tilby sine tjenester på BI sine studiesteder, og at de ikke har anledning til å benytte seg av BI sine forelesere. Om årsaken til at såpass mange studenter melder seg på Aspirikursene skriver han at «det er nærliggende å tro at dette uttrykker BI–studentenes ønske om å gjøre det best mulig på eksamen.» Dalen poengterer at BI er opptatt av å gjøre undervisningen og kursene sine best mulig, med solid faglig forankring og næringslivsrelevans. Han forteller at BI ikke har noen synspunkter på hva andre selskaper tilbyr av undervisningsrelaterte tjenester, så lenge disse fremstår som klart uavhengige av BI. Likevel hevder Andreas Bjerkedal å ha opplevd negativ omtale av enkelte forelesere ved BI. – Jeg har hørt fra studenter at enkeltpersoner på BI slenger dritt mot oss på forelesning. Men disse foreleserne har aldri vært på noen av kursene våre, og det blir helt fjernt at de snakker om oss når de ikke har noen bakgrunn for det. Denne påstanden ønsker ikke Dalen å kommentere.

GOD INVESTERING: Daglig leder i Aspiri,

– Får ikke nok Aspiri. BI-student Mira Hval Jurisin, syntes hun lærte mer på Aspiri-kurs enn hun lærte i undervisningen på BI. HELIN ÁSTA KALEF helin.a.kalef@inside24.no

OSLO: Jurisin, som studerer økonomi og administrasjon, har meldt seg på Aspiri-kurs i fagene «finans og økonomistyring», «bedriften» og «forretningsjuss». – Jeg meldte meg på fordi jeg var på kalkulatorkurs i begynnelsen av semesteret og jeg forstår mer av det jeg lærte der enn det jeg lærte i timen, forteller hun. Videre forteller Jurisin at hun meldte seg på såpass mange kurs fordi hun fikk dem til halv

STUDENTAVISEN INSIDE / NYHETER / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

/05

FAKTA ASPIRI AS – Aspiri er Nordens største og ledende leverandør av eksamensforberedende kurs og kompendier. – Aspiri ble opprettet i København i 1993 og har tilbudt sine tjenester i Norge siden høsten 2010. – I Norge arrangeres Aspiri kurs for elever ved Handelshøyskolen BI i Oslo, Drammen og Bergen. I tillegg arrangeres kurs i Exphil for studenter ved Universitet i Oslo. Kilde: Aspiri

FOTO: ADA MOE FAUSE

Andreas Bjerkedal, mener Aspiri-kurs er en investering for å få høyere karakter.

k ut av BIs undervisning pris, men hun føler «finans og økonomistyring» er det eneste kurset hun trenger mer undervisning i enn hun får i forelesningene. – «Finans og økonomistyring» er det vanskeliste kurset. Det er et stort kurs og alt er nytt. Jeg får litt ut av forelesning, men ikke nok til at jeg virkelig lærer. Jeg føler fortsatt at jeg trenger mer, sier hun. Utenom undervisningen i faget, leser Jurisin på stoffet i kurset med opptil fem medstudenter, og mener også de andre sliter med å tyde det de lærer i undervisningen. Hun kjenner flere som skal på Aspiri-kurs og hun tror at kursene i «finans og økonomistyring» er det mest populære kurset. Dette bekreftes langt på vei på Aspiri sine hjemmesider, der det står at det kun er få plasser igjen på deres kurs. Årsaken til at såpass mange

melder seg på nettopp dette kurset tror hun er at fagets omfang, samt at foreleserne holder for høyt tempo i timene. – Foreleser går for fort frem i timene. Under gjennomgangen av hvordan kalkulatoren skulle brukes, gikk det så fort at man ikke rakk å skrive ned det læreren sa. Dette førte til at alt var glemt etter timen. Jurisin mener også at det er stor variasjon mellom foreleserne i kurset «finans og økonomistyring». – Min foreleser i faget var så dårlig at jeg begynte å gå i andre timer. Dette skjer også i andre kurs, men er kun i «finans» at problemet var så stort at jeg måtte bytte foreleser. Kursansvarlig i «Finans og Økonomistyring», Rolf Gunnar Strand, nekter å gi noen kommentar i denne saken.

5 PÅ BI:

1. Har du meldt deg på Aspiri-kurs 2. Hvorfor/ Hvorfor ikke?

MARTIN ANTONIO M. D. VEIGA

THERESE JOHANESSEN

1. Ja, jeg har meldt meg på kurs i Finans og Økonomistyring. 2. Fordi det er det tøffeste faget. Jeg kommer rett fra videregående og har ikke hatt økonomiske fag før, så da syntes jeg det var greit med et ekstra løft.

1. Ja, skal på kurs i Finans og Økonomistyring og i matte. 2. Disse kursene er de viktigste å være på for meg siden jeg føler at jeg kan lese på de andre fagene selv.

PER OLAV BODAHL

FREDRIKKE RIIS LINDAHL

1. Nei 2. Jeg har ikke meldt meg på fordi det ikke er noe tilbud for oss i tredje klasse. Men jeg ville ikke meldt meg på uansett fordi jeg har en god kollokviegruppe og trenger ikke noe ekstra.

1. Nei 2. Jeg har ikke behov for det , men i fjor var jeg på kurs i Finans og Økonomistyring og fordi jeg følte jeg trengte å lære litt mer.

VANESSA ROGNSTAD 1. Nei 2. Jeg meldte meg på Finans og Økonomistyring i fjor fordi jeg syntes forelesningene var dårlige og jeg følte ikke at jeg lærte noe i timen. I år har jeg ikke meldt meg på kurs fordi vi har bedre undervisning, mindre klasser og mer veiledning.

06/ STUDENTAVISEN INSIDE / NYHETER / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

I AKSJON: Andreas Kordahl taler til BI-studentene på standen under studentaksjonen.

FOTO: JON GUSTAVSEN

Har samlet 50.000 til Afrikas Horn Gavmilde BI-studenter Veldedighet. Studentaksjon nærmer seg målet på 100.000 kroner. I tillegg kan studenter legge gaver under juletreet på BI som går til Fattighuset. MARIA SKREDE maria.skrede@inside24.no OSLO: Studentaksjonen «Redd Liv - Sammen for Somalia» er et samarbeid mellom det kristne studentutvalget Sakkeus, BIs muslimske studentutvalg (BIMS) og SBIO. Pengene går uavkortet til Kirkens Nødhjelp i Somalia. Aksjonen oppfordrer flere studenter til å gi en slant til de sultrammede. Studenter står sammen for å redde liv i Somalia Lederen for studentaksjonen, Andreas Kordahl, tok initiativ til en innsamlingsaksjon for BI-studenter etter å ha mottatt en forespørsel fra medisinstudenten Anne Louise Hubert. Hun har tidligere høstet mye oppmerksomhet for sitt

innsamlingsengasjement, og har opprettet en egen bistandsorganisasjon som heter «Aid in Acton». I samarbeid med Kirkens Nødhjelp og studenter over hele Norge, har hun så langt samlet inn over en million kroner. Kordahl var allerede medlem i Sakkeus og kontaktet derfor BIMS for et samarbeid. De to gruppene dannet sammen en aksjonskomite. Ernst & Young med på laget Aksjonskomiteen har opprettet et eget SMS-nummer som studentene kan bruke for å donere penger. Ved å sende «MAT BI» til 2090 kan du enkelt støtte saken med 200 kroner. De har satt seg et mål om å samle inn 100.000 kroner, og har så langt fått inn 80.000, hvorav 50.000 kommer fra studentene, mens

Oppfordres også til å gi gaver til Fattighuset de restrerende 30.000 er donert av Ernst & Young. Innsamlingen vil foregå frem til jul, og Kordahl håper så mange som mulig vil støtte saken slik at de når målet. – Jeg oppfordrer alle til å sende en giver-SMS før semesteret er over og folk tar juleferie, sier en engasjert Kordahl. Vil engasjere BI-studenter Denne høsten har aksjonskomiteen jobbet for å rekruttere og engasjere BI-studenter til å støtte saken. De startet i slutten av september med å fortelle om aksjonen i forelesninger og holde stands på skolen. Det ble også holdt en appell på oktoberfesten på SHNAS. Kordahl er fornøyd med givergleden, og opplever at de fleste studentene stiller seg positivt til initiativet. Oppfordrer til å gi gaver I tillegg til studentaksjonen, har også BI en årlig gaveinnsamling. I år som i fjor blir gavene donert til Fattighuset. Arrange-

mentet er et samarbeid mellom SBIO, Internservice, Eurest og Studentvelferd. Vibeke Aarflot, velferdskoordinator for Studentvelferd ved BI, forteller at årets innsamling startes med en markering 28. november. – Studentprest Nils Jøran Riedl vil si noen ord, BIs guttekor (UFDA) skal synge, det deles ut pepperkaker, gløgg og

julegranen tennes, sier Aarflot. Hun forteller videre at det i fjor ble samlet inn overveldende mye gaver, og at Fattighuset var svært fornøyd med BI-studentenes innsats. – I år håper vi på enda bredere profilering av innsamlingen og enda større oppslutning, avslutter Aarflot.

ENGASJERTE: Rabia Khanam og Jon Gustavsen på stand for studentaksjonen på BI. FOTO: JON GUSTAVSEN

5 PÅ BI 1. Har du støttet aksjonen «Redd Liv – Sammen for Somalia»? 2. Har du hørt om BIs årlige gaveinnsamling til Fattighuset? 3. Kunne du tenkt deg å donere en gave til Fattighuset?

THEA ØLSTAD (PR) 1. Nei, men jeg har tenkt til å gjøre det. 2. Nei, det har jeg ikke hørt om før nå. 3. Ja, absolutt.

HENRIK SANDBERG (Finans) 1. Nei 2. Nei, det har jeg ikke hørt om. 3. Ja, absolutt.

FREDRIK OLIMB (PR)

CHARLOTTE BECH BLINDHEIM (IT)

ERLEND OPDAHL (BI Executive)

1. Jeg har ikke støttet aksjonen, men jeg promoterte for den på PR og kommunikasjonsledelse sin hjemmeside. Jeg har tenkt å støtte aksjonen. 2. Ja 3. Ja

1. Nei 2. Ja, det har jeg fått med meg 3. Ja, jeg gjorde det også i fjor.

1. Nei, det har jeg ikke gjort 2. Ja, det har jeg lagt merke til. 3. Jeg kunne tenkt meg å gjøre det.

EN MASTER FRA BI VISER AT DU ER KLAR FOR KOMPLEKSE OPPGAVER Anne Røren Andreassen – STOREBRAND Les mer om hvilket av våre 8 masterstudier som passer deg på www.bi.no/msc TYNGDEN DU TRENGER

08/ STUDENTAVISEN INSIDE / NYHETER / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011 HĂ&#x2DC;YRE VIL STYRKE HEIMVERNET

BILLIG KJĂ&#x2DC;TTDEIG ER KVALITETSVINNERNE

HEIMVERNET: HĂ¸yre vil at Heimvernet skal kunne stille med soldater klare til ĂĽ bekjempe terror inelfor landets grenser i lĂ¸pet av ytterst fĂĽ timer. - Heimvernet mĂĽ vĂŚre relevant og da mĂĽ styrkene derfra vĂŚre skarpere, bedre trent og ha en betydelig kortere responstid enn i dag, sier leder i Forsvarskomiteen pĂĽ Stortinget, Ine Marie Eriksen SĂ¸reide (H), til VG Nett. HĂ¸yre vil derfor bruke hundre millioner kroner pĂĽ ĂĽ styrke Heimvernets kapasitet i en krisesituasjon i sitt alternative statsbudsjettet.

TRONDHEIM: Gildes nye 100 prosent storfekjĂ¸tt med 30 prosent mindr fett ble testens vinner, med full pott pĂĽ alle fronter, i lag med Coops kjĂ¸ttdeig uten salt og vann. Det er ikke fritt frem for produsentene ĂĽ bruke masse fett og kalle det for kjĂ¸ttdeig. De feteste er medisterdeig, sĂĽ fĂ¸lger familiedeig, deretter kjĂ¸ttdeig, og aller mest proteinrikt og fettfattig: karbonadedeig.

Foto: Flickr

â&#x20AC;&#x201C; StudielĂĽnet strekker ikke til Studenter. En undersĂ¸kelse om studenters levekĂĽr, gjort av Statistisk SentralbyrĂĽ, viser at to av fem studenter mĂĽ jobbe ved siden av studiene for ĂĽ dekke utgifter til bolig og mat. MAGNUS MYHRE navn.etternavnd@inside24.no

OSLO: Statistisk SentralbyrĂĽ har pĂĽ vegne av Kunnskapsdepartementet gjennomfĂ¸rt en undersĂ¸kelse om studenters levekĂĽr. Den viser at 60 prosent av studentene jobber. 65 prosent av studentene i denne

andelen, [som representerer 39 prosent av respondentene], oppgir at de mĂĽ jobbe ved siden av studiet fordi studielĂĽnet ikke strekker til. Av disse svarer igjen 63 prosent at de gjĂ¸r dette for ĂĽ dekke viktige utgifter til bolig og mat. Studenter som er i parforhold og har barn fĂ¸ler i stĂ¸rst grad seg nĂ¸dt til ĂĽ job-

be av ovennevnte grunn. 93 prosent av studentene i denne gruppen som mĂĽ jobbe fordi studielĂĽnet ikke strekker til oppgir bo- og matutgifter som grunn til dette, mot 57 prosent av borteboende, enslige studenter i samme situasjon. IfĂ¸lge undersĂ¸kelsen jobber universitetsstudenter minst. 57 prosent av universitetsstudentene som svarte oppgir at de jobber ved siden av studiet. Til sammenlikning jobber henholdsvis 64 prosent og 67 prosent av hĂ¸yskole- og BI og Campus Kristiania-studenter som svarte i denne under-

sĂ¸kelsen. Sistnevnte gruppe jobber i gjennomsnitt ti timer ved siden av studiene, og tjener i gjennomsnitt 7.342 kroner i mĂĽneden, mot universitetsstudentenes sju timer per uke og mĂĽnedslĂ¸nn pĂĽ 6.090 kroner. Flere fullfĂ¸rer I en komparabel undersĂ¸kelse gjennomfĂ¸rt i 2005 svarte 72 prosent av studentene at de gjennomfĂ¸rte samtlige 30 studiepoeng i innevĂŚrende semester. I 2010 oppgir 75 prosent det samme, noe som tilsvarer en vekst pĂĽ omlag 4 prosent. Regjeringen eksekverte Kval-

itetsreformen i 2003, og statsrĂĽd for forskning og hĂ¸yere utdanning, Tora Ă&#x2026;sland, tilskriver veksten til reformen. â&#x20AC;&#x201C; Et viktig mĂĽl med Kvalitetsreformen var at flere studenter skulle lykkes i studiene sine. Jeg registrerer med stor glede at flere studenter enn i 2005 gjennomfĂ¸rer studiet pĂĽ normert tid, etter en utdanningsplan. Dette viser at reformen var et riktig grep og ikke minst at den har blitt fulgt godt opp, sier hun i en pressemelding fra Kunnskapdepartementet.

% ! ! " # ,-' ! # % )

! % ! * * * ) ! " " ' ! " ' ! )

!! %!! ! ! " % ! " ! ! )

! !! ( ! # ' ) # # % # # ! )

! ) +1)++ * ,2)++) ! #

! ! ) ( -- -. -, 0+ * 2++ .010/ ! " ' # ( $$$) % )

10/ STUDENTAVISEN INSIDE / NYHETER / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

– Må bryte barrierer Innvandring. Det er stor vekst av studenter med innvandrerbakgrunn i Norge. – Det handler om at noen må vise vei, og andre følge etter, sier masterstudentene Usman Asif og Baton Haxhimehmedi. FAKTA

– Må vise vei De tror den økende andelen av studenter med minoritetsbakgrunn skyldes at studenter fra deres miljø tidligere har brutt barrierer, og vist vei. Når de tok bachelorgrad, merket de at mange av disse studentene hovedsaklig gikk eiendomsmegling eller økonomi og administrasjon. Men nå ser de et mer variert studie- og linjevalg på BI. – Studenter med minoritetsbakgrunn kan ha et «handikap» i forbindelse med at de fleste ikke har foreldre som er utdannet eller jobber innen profesjonsyrker. De har derfor ikke fått god nok kjennskap om profesjonsbransjer innen økonomifeltet fra barndommen av. Dette har begynt å endre seg, og det er mye hjelp å hente hos tidligere studenter, venner og bekjente, sier Asif. De merker at studenter med minoritetsbakgrunn, i likhet med etnisk norske, ofte samler seg i egne grupper når de sitter på skolen. Masterstudentene tror først og fremst det er fellesinteresser og tidligere bekjentskap, framfor etnisk bakgrunn, som bringer gruppene sammen. – Det er nok slik at folk med lik bakgrunn, enten det er snakk om etnisk bakgrunn

20 15

PROSENT

Kilde: SSB

Den øvr ige befolkni ngen

Norskfø dte med innvand rerforeld re

rere Innvand

I alt

OSLO: Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) gikk 38 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre mellom 19 og 24 år, på høyere utdanning høsten 2010. Tall for tilsvarende studenter mellom 25 og 29 år er 18 prosent. Til sammenlikning er den totale andelen for landet henholdsvis 31 og 15 prosent. Usman Asif og Baton Haxhimehmedi forteller at andelen av studenter med minoritetsbakgrunn har gått jevnt opp de siste årene. De går siste året på masterprogrammet i regnskap og revisjon (MRR) på Handelshøyskolen BI i Oslo. – Når jeg begynte på økonomi og ledelse i 2005, var det et fåtall studenter med minoritetsbakgrunn utenom meg i klassen. Ser man på kullene på samme linje i dag, er det en god del flere, sier Haxhimehmedi.

Studenter i høyere utdanning i prosent av registrert årskull 19-24 år, etter innvandringskategori. 1. oktober 2010

navn.etternavnd@inside24.no

MAGNUS MYHRE

eller at de har spilt fotball sammen, har flere fellesinteresser enn noen med ulik bakgrunn. Men når folk setter seg i slike grupper, isolerer de seg nødvendigvis ikke fra hverandre. Det er god kommunikasjonsflyt mellom studentene i skoletiden enten det gjelder studie eller det sosiale, mener MRR-studentene. Slutter seg til utvalgene De mener det ikke er noen begrensning på deltakelsen i sosiale arrangementer eller i studentforeninger for studenter med minoritetsbakgrunn. Asif og Haxhimehmedi understreker at studentforeningene holder arrangementer hvor alkohol er med i bildet, og det kan virke ekskluderende for studenter med en mildere drikkekultur, eller studenter som ikke drikker i det hele tatt. – Det må innrømmes at deltagelsen nok er lav av studenter med minoritetsbakgrunn, men samtidig må det presiseres at arrangementer også innebærer sosiale aktiviteter, og at disse tiltrekker seg minoriteter i stadig økende grad, slår de fast. MRR-studentene trekker fram at BIs flerkulturelle studentsamfunn (BIFKSS) og BIs muslimske studentsamfunn (BIMSS) stadig får flere medlemmer. Disse foreningene samarbeider med andre foreninger. – Dette medfører at mange minoriteter blir kjent med

SER ØKNING: Masterstudentene Usman Asif og Baton Haxhimehmedi rapporterer om stadig flere studenter med minoritetsbakgrunn på BI.

allmenne foreninger, og hopper over til disse på grunn av interesse. Det er med andre ord en blyghet som forsvinner med økt interaksjon og kommunikasjon, sier Asif. – Lite diskriminering Asif og Haxhimehmedi er begge ansatt hos Ernst & Young. De har sett oppslag om folk med minoritetsbakgrunn som føler seg diskriminert når de søker jobb. Selv om studentene ikke vil utelukke at jobbsøkere blir filtrert ut som følge av deres bakgrunn, tror de ikke at dette er et fenomen blant seriøse og profesjonelle aktører i jobbmarkedet. – Hvis man tenker fra en arbeidsgiver sin side, er det en investering som legges i en potensiell arbeidstaker. Profesjonelle rekrutteringsansvarlige er derfor ute etter kvalifiserte jobbsøkere som bidrar til vekst. Jo flere som er involvert i søknadsprosessen,

jo mindre sannsynlig er det at søkere blir diskriminert basert på «unorske» etternavn eller etnisk bakgrunn, sier Haxhimehmedi og Asif. – De få som sorterer med bakgrunn i navn eller kulturell opprinnelse eller diskriminerer med bakgrunn i kjønn, henger ikke med i tiden og vil tape på dette. Mangfold uansett kjønnsmessig, etnisk eller geografisk bakgrunn er en betydelig fordel som styrker bedriftene i en stadig mer globalisert verden, legger Asif til. Begge har opplevd at deres foreldre har oppfordret dem til å ta høyere utdannelse og ikke ta disse mulighetene til dette for gitt. Det har hele tiden ligget et engasjement bak gode prestasjoner på skole og i arbeid. BådeAsif og Haxhimehmedi har minoritetsbakgrunn, og mener at bakgrunnen ikke har vært et hinder i forbindelse

med studier, det sosiale livet og ellers i arbeidslivet. Begge har flere års erfaring med praksis innen revisjonsbransjen. – Det å snakke om min bakgrunn, kan like greit være starten på en god samtale. Mange synes min bakgrunn er spennende uten at jeg blir sett på som annerledes, sier Haxhimehmedi. Masterstudentene mener studenter med innvandrerbakgrunn ikke vegrer seg for å snakke om sin etniske bakgrunn eller kultur, og forteller at dette tvert imot kan være en god start på samtalen. – Vi har snakket om vår etniske bakgrunn på jobb og skole, og dette har aldri vært noen problemstilling. Studenter med minoritetsbakgrunn kan glede seg til et spennende arbeidsliv etter endt studie, konkluderer de.

STUDENTAVISEN INSIDE / NYHETER / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

/11

SiO legger ned 95 barnehageplasser

Foto: Flickr

SiO. På bakgrunn av kutt i rammetilskuddene og endring i studentenes behov har SiOs hovedstyre vedtatt å avvikle Sognsvann, Kringsjå og Smutthullet studentbarnehager. OSLO: Sognsvann, Kringsjå og Smutthullet studentbarnehager skal avvikles fra august 2012. De berørte barnehagene har i alt 95 barnehageplasser og rundt 40 medarbeidere, skriver SiO i en pressemelding.

FOTO: DIDRIK SKODJE

Skiller ikke på studentene Innvandring. BI Studentvelferd ønsker å skape en felles plattform for studenter med forskjellig tilhørlighet. MAGNUS MYHRE magnus.myhre@inside24.no OSLO: Trude Tanum, leder for Studentvelferd på Handelshøyskolen BI, forklarer at de jobber med å skape trygge og gode rammer for studentene. I en kombinasjon av gode nettverk, bra steder å møte folk og et variert aktivitetstilbud, skaper dette bedre læring gjennom et sterkere studentmiljø.

«I dette arbeidet skiller vi ikke på studenter, og inviterer åpent uten å ha fokus på bakgrunn», skriver Tanum i en mail til INSIDE. Hun skriver videre at et av Studentvelferd sine mål er at studenter har steder der de kan møtes på tvers av studier og annen tilhørlighet. Hun trekker fram arrangementet Binner, som samler tre- til fire hundre studenter til middag hver første tirsdag i måneden. Selv om mesteparten av studentene er internasjonale studenter, registrerer de en stadig større andel norske studenter. «Jeg vil også trekke frem BIDialogen, som er et nystartet prosjekt der vi inviterer ulike fagfolk og meningsbærere til å komme og diskutere aktuelle temaer rundt religion, etikk, samfunnsansvar, aktuelle me-

diasaker og annet som fanger vår og studentenes interesse», skriver hun. Hun forteller at «Rom for tro og tanke» blir mest brukt av det BIMSS, men at det kristne utvalget Sakkeus også deltar aktivt der. Det er etablert et brukerråd for rommet, der SBIO og Studentvelferd er representert, i tillegg til de ovennevnte utvalgene. Dette har ifølge Tanum ført til fellesprosjekter som innsamlingen til Afrikas Horn i høst. «Vi inviterer alle, og vi forsøker å bidra til at vi har aktiviteter som gir større variasjon og mangfold i studentmiljøet. Vi er engasjert i aktiviteter der alkohol ikke står i fokus, noe som er viktig for alle studenter.», slår Tanum fast.

Kutt i tilskuddene Ansvaret for tilskuddsordningen til ikke-kommunale barnehager ble fra 2011 overført fra stat til kommune. De nye rammetilskuddene og forskrift fra byråden har medført at det økonomiske grunnlaget for Studentbarnehagene er svekket. Resultatestimatet for 2012 viser et budsjettunderskudd på 5,9 millioner for Studentbarnehagene. – Selv om tilskuddene fra kommunen etter planen skal økes frem mot 2015 må SiO tilpasse seg nå for å sikre sunn økonomisk drift. Vi ser samtidig at det er endringer i studentenes behov og færre barn på venteliste, sier administrerende direktør i SiO, Lisbeth Dyrberg Ingen mister plassen Ingen av dagens brukere

mister barnehageplassen sin som følge av vedtaket. Barna i de tre berørte barnehagene vil få tilbud om plass i en av SiOs øvrige studentbarnehager ved avviklingen i august neste år. Det er også et mål å tilby de rundt 40 medarbeiderne annet arbeid i Studentbarnehagene. Erfaringsmessig vil dette kunne la seg løse gjennom naturlig avgang gjennom året.

Viktig velferdstilbud Studentbarnehagene er et viktig tilbud som bidrar til lik rett til utdanning gjennom tiltak som fleksibel åpningstid og inntak av barn under ett år, tiltak som er avgjørende for å kunne følge studieåret. – SiOs hovedstyre legger til grunn at det fortsatt skal være et kvalitativt godt og egenprodusert barnehagetilbud i SiO. Studentbarnehager er et utdanningspolitisk virkemiddel, og vi vil fortsatt ha cirka 600 plasser til byens studenter, sier styreleder i SiO, Fredrik Øren Refsnes.

FLERE HOPPER AV UTDANNELSEN STUDENTER: Stadig flere studenter klarer ikke å fullføre utdannelsen sin skriver studenttorget.no. I en ny undersøkelse av statistisk sentralbyrå kom det frem at 37 prosentpoeng av de som startet på udannelsen sin i 1999 ikke hadde fullført graden sin ti år senere. Dette er en økning med to prosentpoeng fra de som startet å studere i 1989. Ifølge leder ved Norsk Studentorganisasjon, Kim Kantardjiev skyldes økningen at studenter får for lite veiledning i løpet av studiene.

FLEST JUKSERE I OSLO STUDENTER: Ifølge tall Universitas har samlet inn fra de største læringsinstitusjonene i Norge, kommer det frem at studenter ved Universitetet i Oslo(UiO) og Høgskolen i Oslo og Akershus(HiOA) oftere blitt tatt i juks enn studenter ved andre skoler i landet. Høyres representant i Stortinges kirke- utdannings og forskningskomité sier til Universitas at han ikke tror flere studenter jukser ved disse skolene i forhold til andre skoler, men at årsaken kan være at ikke alle skoler slår like hardt ned på juks.

12/ STUDENTAVISEN INSIDE / ØKONOMI / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011 TØFFERE JOBBMARKED JOBB: Ifølge rapporten «Levekår blant studenter 2010», som nylig ble lagt frem av statistisk sentralbyrå, er det flere som tar lenger utdannelse, skriver Dagens Næringsliv. Leder i Norsk studentorganisasjon, Kim Kantardjiev, sier til avisen at dette ikke nødvendigvis er positivt da det kan føre til at arbeidsgivere krever høyere utdanning enn nødvendig. Han sier videre at Bachelorgraden har mistet sin tyngde i arbeidsmarkedet, og mange studenter frykter et tøffere jobbmarked.

50 MILLIONER AV TV-AKSJONSPENGENE GIKK TIL LØNNINGER OG ADMINISTRASJON PENGER: Nærmere en fjerdedel av pengene som ble samlet inn under årets Tv-aksjon gikk til lønninger og administrasjon, skriver Kapital. Dette gjelder omtrent 50 millioner av de 211 millioner kronene som ble samlet inn. TV-aksjonens kommunikasjonsansvarlige Henning Brikt Andersen ønsker ikke å si noe om lønningene utover at han hevder at det utbetales helt normal lønn. Lønningene betales i hovedsak til de 34 som jobber i sekretariatet i TV aksjonen, resten går til administrasjon og prosjektoppfølging i Norge.

RETT RUNDT HJØRNET: For mange melder eksamensangsten sitt inntog allerede ved semesterstart, rett og slett fordi de er redde for å lese, ifølge sjefspsykolog i SiO, Rigmor Mogård.

PSYKOLOG OM EKSAMENSANGST:

– Studenter vurderer å sykmelde seg Mange søker råd hos psykolog Eksamen. Sliter du med med hjertebank, kaldsvette, kvalme, svimmelhet eller panikk bare ved tanken på eksamen? Hver tiende student sliter med eksamensangst, viser undersøkelse. CHARLOTTE HAUGE charlotte.hauge@inside24.no

OSLO: Eksamen er rett rundt hjørnet og mange begynner å merke sommerfuglene som danser i magen. Ifølge Studentenes helseog trivselsundersøkelse 2010 sliter så mange

som hver tiende student med eksamensangst. 28 prosent kvinner har mye problemer med eksamensangst eller redsel for muntlig fremlegg. 15 prosent menn har samme problem. – Redde for å begynne å lese Studentsamskipnaden i Oslo

Slik takler du eksamensstresset (SiO) har i flere år hatt mange studenter på besøk som trenger å prate om det som plager dem. Deriblant studenter med eksamensangst. – Det kommer ikke spesielt mange studenter rett før eksamen. Det sprer seg jevnt gjennom hele semesteret, sier sjefpsykolog ved Studenthelsetjenesten i Oslo, Rigmor Mogård. – De som søker hjelp er ofte studenter som har slitt med dette i lang tid. Det hender det er studenter som vurderer å sykmelde seg rett før eksamen, fortsetter hun. For noen melder eksamen-

sangsten seg allerede ved semesterstart. De er rett og slett redde for å begynne lese.

kan være høyt presterende og få gode karakterer, til tross for angsten, forteller Mogård.

Eksamensangst kan være positivt Folk med psykiske plager er ofte nedstemt og deprimerte, som igjen går utover konsentrasjonen. Men det er ikke dermed sagt at alle gjør det dårlig selv om angsten sitter i kroppen før eksamen, ifølge Mogård.

Men sterk eksamensangst, sammen med tvil på evnen til å takle eksamenspresset, virker lite prestasjonsfremmende.

Litt stressfølelse før eksamen kan nemlig bedre prestasjonene. – Studenter med eksamensangst

Råder til å gjøre prøveeksamener Det finnes mange råd og tips til hvordan du kan takle eksamensangsten og stresset på en bedre måte. – Tenk deg at eksamen bare er en av de arbeidsoppgavene du

STUDENTAVISEN INSIDE / NYHETER / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

/13

LABERT ENGASJEMENT POLITIKK: Erin Nordal, nestleder i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB), er bekymret for at få med minoritetsbakgrunn er engasjerte i studentorganisasjoner i Bergen. – Dette er et problem som må tas på alvor, sier hun til studentvest. Hun forteller videre at lav deltagelse av studenter med minoritetsbakgrunn er uheldig for studentdemokratiet. Hun støttes av Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen, Kjernestyret ved Norges Handelshøyskole og Studentersamfunnet i Bergen som alle opplever det samme som Nordal.

FØLG INSIDE PÅ TWITTER TWITTER.COM/INSIDEBI

– Eksamen er ingen undergang

5 PÅ BI: 1. Hvordan opplever du tiden før eksamen? 2. Hva gjør du for å unngå eksamensstress?

SJEFSPSYKOLOG: Rigmor Mogård PERNILLE 21, JOURNALISTIKK 1. Som kaotisk og stressende 2. Jeg prøver å forberede meg godt i forkant. Det blir en blanding av skippertak og strategisk lesing.

SUKSESSOPPSKRIFT: Sigrid T. Sandnes hevder hun vet hva som skal til for å få gode karakterer.som sliter med eksamensangst. FOTO: PRIVAT

Eksamen. Går det skeis får du alltid en sjanse til, sier toppstudent. Hun har allikevel flere råd til studenter som ikke ser på kontinuasjon som et alternativ. CHARLOTTE HAUGE charlotte.hauge@inside24.no

ILLUSTRASJONSFOTO: ADA MO FAUSE

SIO TIPSER SiO har noe som heter «eksamensangst-gruppe» som de holder hvert semester for de som trenger det. Se www.sio.no/helse for mer informasjon, eller ring 22 85 31 81. På SiO sine hjemmesider kan du også finne «Ti tips mot eksamensstress» (sio.no/helse). 1. Ikke skyv eksamen unna. Forbered deg mentalt på å ta den. Husk: Eksamen er en arbeidsoppgave, ikke et mål i seg selv! 2. Styrk motivasjonen din; finn et godt motto som hjelper deg til det. 3. Legg merke til pusten din nederst i magen og ryggen. Avspent kropp husker best. 4. Lær deg en avspenningsmetode. 5. Start med lesingen i god tid. Skaff deg oversikt over pensum, og lag en realistisk arbeidsoppgave. 6. Tenk igjennom hva du skal gjøre på eksamensdagen. Lag deg en prøveeksamen.

7. Gjør deg kjent med eksamenslokalet. 8. Ta deg tid til å lade batteriene. Legg bort bøkene og slapp av kvelden før eksamen. Du har en energikrevende dag foran deg. Spis og sov godt før eksamensdagen. 9. Når du får oppgaven; les den grundig! Det er lett å overse detaljer i oppgaveteksten, hvis du ikke er konsentrert. Begynn med det du mestrer. 10. Ta pauser under eksamen. Beveg og strekk deg.

Kilde: SiO

skal gjøre i studiet. Finn deg så en typisk eksamensoppgave. Prøv å besvare den på for eksempel tre eller seks timer i en eksamensliknende situasjon, som for eksempel i en lesesal eller på

biblioteket. På denne måten har du begynt å forholde deg til at du skal ta eksamen, og ikke unngår den. Så gjelder det å skrive så godt man kan, sier hun.

OSLO: Sigrid T. Sandnes studerer industriell design ved NTNU i Trondheim, men lar seg ikke stresse av eksamenstiden. Hun jobber mye med skolearbeid, samtidig som dansing, trening og sosialt liv har en stor plass i hverdagen hennes. – Jeg prøver selvfølgelig å jobbe så jevnt som mulig under hele semesteret, men det blir ofte et skippertak og lange kvelder inn mot innleveringer og eksamener, sier hun. Det hender hun blir stresset i forbindelse med eksamen, innleveringer eller fremføringer, men dette går stort sett i perioder. – Jeg prøver å ikke bli stresset av andre rundt meg og prøver å fokusere på det jeg kan/ikke kan. Man kan stort sett mer enn man tror, avslutter hun. Gode notater Hvordan Sigrid legger opp lesingen sin har mye med hvor lang tid hun har, men hun liker å få en viss oversikt over hva hun skal kunne, slik at hun vet hva som er viktig å legge vekt på når hun leser eller gjør oppgaver. Hun blir stresset hvis hun ikke har oversikt over pensum, har dårlig tid eller ser at andre ligger mye bedre an enn henne. – Jeg liker å lage oversiktlige notater som senere gjør at man raskt kan få et overblikk. Uansett hvor lang tid man har, rekker man sjelden å lese pensum fra perm til perm. Derfor pleier jeg ikke å starte på side én, og lese

kjempenøyaktig og ta masse notater. Da rekker man ikke komme gjennom alt.

ANN LOUISE, 38, MARKEDSFØRING 1. Ultrahektisk! Viktig å få unna alle oppgaver, forkjølelser og helst alle julegavene óg. Så man ikke har unnskyldninger til å ikke lese. 2. Tja, ikke så mye å gjøre med det. Prøver å sette meg delmål i lesingen, det hjelper litt.

Sigrid mener hun har suksessoppskriften på hvordan å lykkes på eksamen. Sigrids råd til en fulltreffer på første forsøk - Finn en arbeidssituasjon og metode som gjør deg konsentrert, men samtidig motivert. Er dette hjemme, på universitetet, biblioteket eller lesesal, liker du best å lese alene, sammen med en venn eller en gruppe osv? - Sett deg mål for dagen/uka om hva du skal komme gjennom. - Lag gode notater. På den måten får du et bra overblikk. - Ta gode pauser. Koble av. Hodet klarer ikke være konsentrert så lenge uansett. Ta deg en løpetur, treningsøkt eller lignende. - Forbered deg på eksamenssituasjonen. Gjør så like oppgaver som mulig. Tidligere eksamensoppgaver er alfa og omega. Prøv å simuler en eksamenssituasjon så godt du kan før eksamen både med tanke på tid og oppgaver. På den måten er du mer forberedt når eksamen kommer. - På eksamensdagen. Prøv å være fokusert på det du gjør og ikke alle de andre som er rundt deg. Selv om sidemannen skriver så blekket fyker, kan det han/ hun skriver være like mye vrøvl som noe annet. - Eksamen er ingen undergang. Gjør ditt beste. Det er kun én dag, og går det skjeis har du alltid en sjanse til.

MARTE, 22, PR OG KOMMUNIKASJON 1. Stressende. Det er en stor mengde som skal leveres samtidig. 2. Jeg jobber fra dag én. Jobber jevnt og trutt med fagene for å unngå skippertaket i november.

FARHAT, 21, ØKONOMI OG FORRETNINGSJUS 1. Stressende. Jo nærmere du kommer eksamen, jo mer stressende blir det. 2. Prøver å komme i gang litt tidlig. Lover meg selv at jeg skal begynne tidligere hvert år, men det skjer som regel ikke.

PETTER, 20, BEDRIFTSØKONOMI ÅRSENHET 1. Kaotisk og stressende. 2. Jeg prøver å forberede meg så godt jeg kan. Starter å lese i god tid.

14/ STUDENTAVISEN INSIDE / NYHETER / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

– Lykkepromille på 0,5 Alkohol. Fire av ti studenter drikker for mye, ifølge undersøkelser. Samtidig oppgir 70 prosent av studenter at de synes det drikkes for mye i studentsamfunnene. CAMILLA VISJØ camilla.visjo@inside24.no

OSLO: Ifølge Studenters helseog trivselsundersøkelse 2010 (SHoT) har 43 prosent av studenter alvorlig risikoatferd knyttet til alkohol. Det kommer også frem at flere kvinner har et farlig drikkemønster enn menn, og at høyt alkoholkonsum i mange tilfeller er knyttet til dårligere livskvalitet. Blant de 16 prosentene av studenter som drikker alkohol flere ganger i uken, befinner majoriteten seg i Oslo, Bergen og Tronheim, mens det drikkes klart mindre alkohol i Stavanger. Tror trenden vil snu Leder i studenthelsetjenesten i SiO, Marit Eskeland, er svært fornøyd med at det blir rettet søkelys mot at det stadig er studenter som topper statistikken for helseskadelig konsum av alkohol. – Dette er absolutt et godt utgangspunkt for at positive endringer skal kunne skje, sier hun. Tall fra en rapport gjort av Statens institutt for rusmiddelforskning(SIRUS) i 2006, viser omtrent like tall som SHoT-undersøkelsen gjorde i 2010. Eskeland ser dermed positivt på utviklingen. – Fra 1996 til 2006 så man en betraktelig økning i studenter med et bekymringsverdig alkoholkonsum, men denne økningen har vi ikke sett noe til siden. Kanskje denne stabiliseringen viser at trenden er i ferd med å snu, sier hun.

Flere alkoholfrie arrangementer Eskeland kan fortelle at SiO registrerer mange positive tiltak som blir gjort for å rette fokus på studenters alkoholkonsum, men ønsker ikke å fremtre som en moralist. – Vi ønsker ikke å få studenter til å slutte å drikke alkohol, men vi ønsker å få frem at de positive effektene ved alkohol er størst når man ikke drikker i store mengder. En lykkepromille på 0,5 er optimalt, skal man tro forskere fra Bergen som jeg har vært i kontakt med, forteller Eskeland. I SHoT-undersøkelsen oppgir 70 prosent av studentene at de synes det drikkes for mye i studentsamfunnene. – Dette er jo et viktig signal, spesielt til dem som lager arrangementer og til oss som er opptatte av denne problemstillingen. Vi ser blant annet at flere alkoholfrie arrangementer settes i gang, avslutter Eskeland. Lav studiemestring Undersøkelsen bekrefter også tidligere funn om at risikoatferd knyttet til alkohol er mer utbredt i Trondheim enn i Oslo, og at 17 prosent av studentene har et drikkemønster som innebærer alvorlig risiko hvis det vedvarer. Blant kvinner er det en sammenheng mellom alvorlig risikoatferd knyttet til alkohol og psykiske symptomplager, en sammenhengen man ikke finner blant menn. Det kan også knyttes paralleller mellom alvorlig risikoatferd knyttet til alkohol, og lav studiemestring og gjennomføringsevne.

FESTING: Høyt alkoholkonsum er i mange tilfeller knyttet til dårlig livskvalitet, slår en ny undersøkelse fast.

– Reduserer fettforbrenningen med Alkohol. Ifølge ernæringsfysiolog Lise Von Krogh har alkohol forkjørsrett i kroppens forbrenning. Noen drinker er det best å styre unna, skal man tro eksperten CAMILLA VISJØ camilla.visjo@inside24.no

OSLO: Ernæringsfysiolog Lise Von Krogh i Bramat.no tror hovedårsaken til at man ofte spiser mer usunt når man drikker, er at man blir mindre kritisk til valg av mat i beruset tilstand. Hun mener mange studenter med et høyt alkoholkonsum bør være klar over de langsiktige konsekvensene som kan oppstå ved et høyt alkoholkonsum. Samtidig oppfordrer hun studentene

som er opptatte av å ta best mulig vare på helsa, til å tenke både på hva de drikker og spiser på fest. – Ikke et næringsstoff Ifølge Von Krogh skrus ofte appetitten opp når man drikker, samtidig som følelsen av metthet døyves. – Etanol er ikke et livsviktig næringsstoff, og er abolutt ikke ønskelig for kroppen. Med alkohol følger ofte en dårlige dømmekraft, så det at man spiser mye i fylla kan både ha

fysiologiske og psykologiske årsaker. Når vi blir brisne, drives vi mer av instinktet og har mer lyst på mat, sier Krogh. Grunnen til at mange får vondt i hodet når de drikker alkohol eller dagen derpå, er svært enkel, ifølge von Krogh. – Hodepine kommer som oftest av at man er dehydrert eller fordi man er følsom for stoffene i drikken. Alkohol gjør at man flyr oftere på toalettet, og da mister man mer væske i produksjonen av urin. Advarer studentene Ifølge krogh kan en jente drikke en enhet alkohol per dag, mens en gutt kan få i seg to enheter per dag uten å skade kroppen. Holder man seg innenfor disse grensene, er dette assosiert med redusert risiko for hjerte-

og karsykdommer. – Men fyller man denne kvoten hver dag, så bør man altså droppe helgefylla. Leveren får ekstra å slite med, og sjansen øker dessuten for å få kreft, spesielt i munn, spiserør og tarmsystemet, samt at risikoen for hjerneslag og beinskjørhet øker, sier von Krogh, som mener mange studenter ikke tenker på de langsiktige konsekvensene som vedvarende helgefyll kan medbringe. Von Krogh mener blant annet mange studenter gjør en unødvendig beslutning når de velger tørre viner fremfor søte fordi de tror dette inneholder mindre kalorier og karbohydrater. – Det blir så små forskjeller mellom søte og tørre hvitviner når det gjelder kaloriinnhold,

at det så og si ikke har noen betydning, fastslår hun. Blir full, men ikke feit Øl og vin gir minst energi av alkoholholdige drikker, per enhet, fordi det inneholder lite sukker. Kalorier kommer i hovedsak fra etanolet, og er derfor energimessig det mest fornuftige å drikke, kan Krogh fortelle. – Man blir full, men ikke feit. Drinker som margaritas, mojitos og Long Islands derimot, gir ekstra mye unødvendig energi fordi de inneholder sukkerholdig blandevann. Sukker lar seg nemlig lett løse i vann, og gir dermed svært konsentrert sukkervæske som brukes mye i drinker, sier hun. Ifølge ernæringseksperten er det spesielt en drink som er sjefen over alle drinker hva

STUDENTAVISEN INSIDE / NYHETER / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

er optimalt

/15

Økt salg av svakere alkohol Alkohol. Mens totalsalget av brennevin har hatt en nedgang på 3,6 prosent siden i fjor, har salget av svakere spritprodukter økt med 19,7 prosent. CAMILLA VISJØ camilla.visjo@inside24.no

OSLO: Salgstall fra Vinmonopolet viser at det totale salget av deres produkter økte med 0,8 prosent fra januar til september i år sammenliknet med samme periode i fjor. Imidlertidig har det skjedd en økning i salget av øl med 19,1 prosent, alkoholfrie produkter med 23 prosent og svakere brennevin med 19,7 prosent. Preben Owren, kategorisjef i Arcus, Norges største leverandør og produsent av vin og brennevin, er ansvarlig for mange av de mest solgte vodkaproduktene i landet. Han kan fortelle om kunder som er ute etter stadig mer spennende produkter og om hvilke produkter som kan gjøre deg mest og minst fyllesyk.

ILLUSTRASJONSFOTO: Flickr

75 prosent gjelder energiinnhold. – En Long Island kan inneholde hele 780 kalorier. Man får altså i seg mer enn i en hel middag. En mojito derimot vil nok være det mest fornuftige å drikke dersom du skal ta deg en drink og samtidg holde kaloribudsjettet litt under kontroll, sier von Krogh. Fett forsinker alkoholopptaket Ifølge ernæringsfysiologen vil fett forsinke opptaket av alkohol. Drikker man alkohol for eksempel til et kraftig julemåltid med fett kjøtt og fete sauser, vil absorbsjonen av alkohol fra tarmen bli langsommere. – Dette kan være både positivt og negativt. Fordelen er at du kanskje ikke blir raskt

og plutselig full, som når du drikker på tom mage. Ulempen er at du kanskje klarer å drikke mye alkohol før du merker at du har fått for mye innabors, sier von Krogh. Bjørnetjeneste ved å velge cola Fester og drikker man ofte, vil kroppen stadig gi et energioverskudd. Det er spesielt fordi fettforbrenningen blir såpass redusert, noe som vil medvirke til å gå opp i vekt. – Når man er på fest og drikker mye alkohol, spiser mange også mye fett- og sukkerholdig mat. Det er derfor viktig å spise et sunt og balansert måltid før man begynner å drikke, sier hun. Hva man spiser dagen derpå har også mye å si for hvordan kroppen restituerer seg.

– Dagen derpå vil et magert, proteinrikt måltid være at bra valg. Fisk er veldig bra, men kanksje ikke det mest fristende alternativet. Men også kylling og taco er gode alternativer. Så lenge det blir laget på karbonadedeig, fullkornstortilla, kesam og masse grønnsaker, oppfordrer hun. Ernæringsekpertens viktigste råd til studenter er å drikke mye vann underveis, før du legger deg, og fortsette med dette dagen derpå. – Går du heller for cola, så gjør du deg selv bare en bjørnetjeneste. Da fortsetter du nemlig å pøse på med kalorier på toppen av kalorioverskuddet fra gårsdagen og natten, avslutter hun.

Ernæringsfysiolog i bramat.no Lise Von Krogh PRESSEFOTO

Sjokolade og chilli Owren forteller at det er vodkarelaterte produkter som selger mest på vinmonopolet. Han ser en økning i salget av produkter med lavere alkoholstyrke, og at det stadig lanseres nye og spennende smaker på markedet fra internasjonale produsenter. – Nå har vi nettopp lansert en nyskapende vodkabasert variant med pasjonsfrukt, sjokolade og chilismak. Denne er kun på 30 prosent, men brenner skikkelig på grunn av all chillien vi har tilsatt, sier Owren. Han tror slike produkter vil stå for mye av veksten fremover, ettersom forbrukerne blir stadig mer interesserte i nye smaker. – Vi ser også fra det amerikanske markedet at smakstilsatt vodka med lavere alkoholstyrke har et stort potensiale. Renhet på sprit spiller inn Ifølge Owren er det hovedsakelig mengden alkohol som avgjør hvor lang tid kroppen bruker på å restituere seg, men mener også at graden av renhet i produktet som nytes kan ha innvirkning på formen dagen derpå. – Sprit som vodka og akevitt har gjennomgått en meget avansert destillasjonsprosess, som skiller alkohol og urenheter som oppstår når alkohol produseres av gjær. Brandy, cognac og whisky derimot gjennomgår en enklere destillasjonsprosess, og inneholder derfor høyere konsentrasjoner av for eksempel metanol og andre ledsakerstoffer, sier Owren, som presiserer at det ikke finnes noen dokumentasjon på den fysiologiske betydningen av dette.

16/ STUDENTAVISEN INSIDE / ØKONOMI / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011 UTLÅNSSTOPP HOS DNB

ØKONOMI Søker muligheter i utlandet REDAKTØR: EIRIK NYMO ISAKSEN

BANK: DNB stenger dørene for nye bedriftskunder som ikke har noe kundeforhold til banken. Disse vil altså ikke få låne penger hos storbanken. – Vi er mer forsiktige nå enn vi var for noen uker siden, sier Leif Teksum, DNBs konserndirektør for utlån til storkunder, til Dagens Næringsliv. Dette kommer etter varslede økning i kapitalkrav for bankene. Bankene må dermed hente inn mer kapital eller låne ut mindre for å møte

kravene. Teksum sier til dn.no at det ennå er uklart hvilke konsekvenser de nye kravene får for DNB, og legger til: Så lenge vi ikke vet hvordan nye regler blir, er vi litt forsiktige. Vi er føre var. I tillegg til utlånsstoppen for nye kunder må eksisterende lånekunder belage seg på å betale mer for sine lån. Kilde: dn.no

Finanskrisen. Petros Leandros er gresk utvekslingsstudent ved Handelshøyskolen BI. Han ser ingen kortsiktig løsning på eurokrisen og er bekymret for Hellas’ fremtid. FAKTA HANS IVER ODENRUD hans.odenrud@inside24.no

OSLO: Krisen i eurosonen har den siste tiden trukket ned børser over hele verden og fått statsledere til å rive seg i håret. Flere land er påvirket av krisen og eksperter frykter en dominoeffekt som kan lamme hele finansverdenen om de første brikkene faller. Petros Leandros studerer egentlig «Management science and technology» i Hellas, men bor for tiden i Oslo der han går «Business administration». Han har stadig kontakt med kjente i hjemlandet. Selv har Leandros familie i hjemlandet og ser stadig at venner må reise utenlands for å få seg jobb. Selv kom han til Norge for å lære bedre engelsk og for å få en større internasjonal plattform. I tillegg til studiene tar han kurs i kinesisk. Han har ikke troen på å få seg jobb i hjemlandet etter utdannelsen. — Kortsiktig planlegging Leandros mener at den største grunnen til at Hellas nå er på randen av konkurs, er den utbredte korrupsjonen i landet. Politikerne har lenge brukt penger de ikke har, og den økonomiske planleggingen har vært svært kortsiktig. — Det var kun et spørsmål om tid før krisen ble et faktum, sier Leandros. Hjemme i Hellas klarer familien hans seg forholdsvis bra. Faren til Leandros er universitetsprofessor og har måttet gå ned i lønn, mens moren er hjemmeværende. — Familien min eier boliger som vi leier ut, men flere av leieboerne har ofte problemer med å betale leien, forteller Leandros som presiserer at svært

GRESK ØKONOMI - 30 % av økonomien er svart. - Gjeld: 160 % av BNP - Statsbudsjettet går 24 milliarder euro i underskudd Kilde: TV2 / NA24

mange grekere er verre stilt enn hans familie. Arbeidsløsheten til himmels Etter finanskrisens utspring i 2008 har den greske arbeidsløsheten nærmest fått vinger. Hele 43,5 prosent av grekerne under 25 år var uten jobb den 31. oktober i år, viser tall fra Eurostat. Leandros synes mange greske studenter har vært likegyldige, men mener de tøffe tidene nå har åpnet øynene til studentene i landet. — Mange flere studenter følger aktivt med på politikk og økonomi nå etter at krisen kom, forteller den greske utvekslingsstudenten. Han frykter konsekvensene dersom Hellas skulle bli kastet ut av EU. Hvis det skjer, vil landet miste Euroen og må ta seg tilbake den tidligere valutaen, Drakme. — Valutaen Drakme ville da vært så godt som verdiløs og inflasjonen vil stige, sier Leandros. Avtroppende statsminister i Hellas, Georgios Papandreou, har ifølge Leandros tatt mange dårlige beslutninger etter at han ble valgt til statsminister i 2009. Leandros forteller at han

— LEVD OVER EVNE: Den greske utvekslingsstudenten Petros Leandros forteller at grekerne har brukt penger de ikke har

hver dag ser oppdateringer på Facebook fra hjemlandet som inneholder sterke meninger om både statsministeren og regjeringen. — Ikke tilpasset EU Leandros synes Hellas burde være med i EU, men mener unionen er for tilpasset maktelitene Frankrike og Tyskland. Unionen burde vært mer spesialisert for hvert enkelt medlemsland, om man skal tro Leandros. — Unionen er laget for land med en industriell økonomi, noe som passer Tyskland sine behov svært godt. Hellas sin økonomi er i hovedsak basert på servicenæringen og er en turistindustri, sier han.

Utvekslingsstudenten mener arbeidsløsheten i hjemlandet kommer til å fortsette å stige fremover. Han tror ikke vi kommer til å se økonomisk stabilitet i Hellas hans på mange år. Det greske folket er ifølge Leandros et løsningsorientert folk i krise. Han håper at folket etter hvert samler seg og blir enige, slik at det blir en samlet løsning på problemene i hjemlandet. Han erkjenner likevel at den greske kulturen også kan ha sin skyld i gjeldskrisen. Befolkningen har ifølge Leandros tatt opp store lån for å kjøpe materielle goder. Flere kjøper seg dyre eiendeler de egentlige ikke har råd til. — Mange har tatt opp forbrukslån for å vise naboen at

de hadde råd til dyre biler, forteller Leandros. — Hellas er ferdig Professor ved Norges Handelshøyskole i Bergen, Ola Grytten, mener utsiktene for Hellas fremover er svært usikre. Landet kommer ifølge professoren til å streve fremover, og han tror det er stor fare for at landet ryker ut av EU. — Hovedproblemet for regjeringen fremover blir å imøtekomme kravene fra EU, samtidig som de må få med befolkningen i landet på dette, sier Grytten.

STUDENTAVISEN INSIDE / ØKONOMI / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

/17

ROBEK-KOMMUNER KJØPER NETTBRETT TIL POLITIKERNE

ATOM-STOPP GIR HØYERE STRØMPRISER

POLITIKK: Mange kommuner kjøper nå inn iPad i store kvantum til sine folkevalgte. Finansavisen har funnet over 14 kommuner som har kjøpt, eller skal kjøpe nettbrettet til politikerne. To av disse er på kommunaldepartementets svarteliste over kommuner med dårlig økonomi. Den såkalte Robek-listen inneholder kommuner som er underlagt statlig budsjettkontroll av departementet og fylkesmennene.

ENERGIPRISER: Tyskland skal innen 2020 ha faset ut alle sine atomkraftverk. Da tyskerne stengte syv atomkraftverk tidligere i år, førte energiunderskuddet til et prishopp på 15 prosent. Når Tyskland stenger de siste kraftverkene kan en forvente lignende stigninger i strømprisene. Norge er en del av det fellesnordiske kraftmarkedet, som er koblet til det europeiske. Ved lav strømproduksjon i Norge, må det importeres fra utlandet. Dermed vil økte strømpriser i Tyskland virke også på norske strømpriser.

En av kommunene som kjøper iPad, er svartelistede Eidskog kommune. De begrunner innkjøpet som et sparetiltak. – Vi bruker om lag 120.000 kroner i året til porto, trykking, konvolutter og håndtering av alt papir. Med iPad til alle de 29 kommunestyrerepresentantene har vi spart inn utgiftene i løpet av det første året., sier IKT-sjef Ann Helen Aurbakken i Eidskog kommune til Glåmdalen.

Kilde: aftenposten.no

— Norsk arbeidsmarked vil bli lite påvirket Finanskrisen. Sjeføkonom i First Securities, Harald Magnus Andreassen, tror ikke BI-studenter trenger å frykte jobbutsiktene fremover. HANS IVER ODENRUD hans.odenrud@inside24.no

OSLO: Sjeføkonomen mener krisen i Hellas er håndterbar, men presiserer at Italia og Spania er problemene. Han mener situasjonen i Hellas gir et forvarsel på det som kan skje i andre land i Europa. — Hellas er kanarifuglen i gruven, sier Andreassen. Sjeføkonomen frykter likevel ikke jobbsituasjonen for BI-studenter fremover. Han mener arbeidsmarkedene og rekruttering i Norge vil bli svært lite påvirket av krisen i eurosonen. Bedrifter som opererer i utlandet kan bli mer forsiktige med ansettelser. I stillinger som ikke krever norsktalende personer kommer konkurransen til å ta seg opp, om man skal tro Andreassen.

FOTO: DIDRIK SKODJE

5 PÅ BI

Frykter du Eurokrisen?

AGNES YVONNE LADING (MRK) – Nei, regjeringen har god kontroll på økonomien.

OLE ESKILD VANGLI (Siv.øk) – Nei, vi kommer oss nok i gjennom den. Vi har jo litt bedre styre i landet vårt enn det for eks. Hellas har.

INGAR VIKE (Siv.øk) – Nei, ikke i utgangspunktet, men hvis situasjonen først kommer ut av kontroll kan det fort rakne for alle.

MARI NYDAHL NILSEN (BBA)

Jørn Damkjær (Finans)

– Jeg frykter krisen hvis ting fortsetter å gå galt, og politikerne ikke ordner opp.

– Nei, jeg frykter ikke krisen. Norge selger det alle andre vil ha, så sånn sett er vi i en særstilling.

— Ikke konkurransedyktige Andreassen tror mange studenter fra middelhavslandene Italia, Spania og Hellas kommer til å se nordover fremover. Han mener likevel at studentene fra Sør-Europa stiller svakt i konkurransen med norsktalende studenter i Norge. — Det hjelper lite å komme til Norge fra et toppuniversitet i Italia uten å kunne snakke norsk, fortsetter Andreassen. Han sier løsningen på problemene i eurosonen er å få på plass handlekraftige politikere som kan kutte kostnader. Han sier videre at Hellas, Italia og Spania må klare å styrke statsfinansene og bruke mindre penger. Hellas har lånefinansiert lønninger i offentlig sektor, noe som over tid ikke er holdbart. — Landene er nå i gang med kostnadskuttene, spesielt i Italia, sier Andreassen. — Langt unna 2008 Eurokrisen er ifølge Andreassen ikke i nærheten av finanskrisen i 2008. Han sier krisen i 2008 var av langt større skala, siden den bredte seg over hele verden, mens eurokrisen i hovedsak får konsekvenser i Europa. — I 2008 var det en nedgang over hele fjøla, nå dreier det seg først og fremst om gjeld-

Harald Magnus Andreassen FOTO: PRESSEFOTO

sproblemer for europeiske stater, sier Andreassen, og legger til at eurokrisen kan spre seg dersom det ikke tas riktige grep av politikerne. — Investerer i utdanning Minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, sier at hennes jobb er å sørge for at studenter har mulighet til å skaffe seg den kunnskapen og kompetansen de trenger for å være attraktive på arbeidsmarkedet. — En solid utdanning er en god investering også i urolige tider, og Norge vil framover trenge stadig flere med høyere utdanning, sier statsråden. Aasland legger til at regjeringen begrenser de negative konsekvensene for studenter i krisetider gjennom sin finanspolitikk. Ifølge ministeren er de norske studiefinansieringsordningene de beste i verden. Norske studenter i utlandet vil derfor bli minimalt påvirket av krisen siden studielån og stipend utbetales i norske kroner. Dersom kronen styrker seg i forhold til andre valutaer, vil det gi utenlandsstudentene en fordel ved at det blir billigere for dem å leve. Studenter som betaler skolepenger, får skolepengestøtte til de faktiske skolepengene de skal betale, om man skal tro Aasland. — I de tilfellene kronekursen svekkes, er det etablert en ordning med valutajustering av stipenddelen av skolepengestøtte for å kompensere for dette, avslutter Aasland.

18/ STUDENTAVISEN INSIDE / ØKONOMI / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

Ny tabbe av Standard & Poor’s KREDITT: Kredittvurderingsbyrået S&P presterte torsdag 10. november å sende ut beskjed til flere kunder om at de nedgraderte Frankrikes kredittgjeld fra toppvurderingen AAA. Meldingen ble ikke

korrigert før det hadde gått halvannen time. I løpet av denne tiden rakk tiårs-renten på franske statsobligasjoner å stige med 0,21 prosentpoeng. Selv en liten stigning har mye å si med milliardsummene som

er i omløp i statsobligasjoner. Da S&P tidligere i høst nedvurderte USAs kredittvurdering, forsvant 7.500 milliarder dollar fra aksjemarkedene. Avgjørelsen om å nedvurdere USAs kredittvurderingen den

gang ble av det amerikanske finansdepartementet betegnet som en regnefeil og en tabbe, og kredittvurderingsbyråets leder måtte ta sin hatt og gå. Den siste glippen hvor Frankrikes kredittvurdering

feilaktig ble nedjustert er nå under gransking av det franske kredittilsynet. (NA24)

Krise-unionen

Tror på økt tillitt til markedet Børs. Aksjekonkurransen «Studenter på Børs» går mot slutten med bare to uker igjen. Flere BI-lag hevder seg i toppen.

HANS IVER ODENRUD hans.odenrud@inside24.no

OSLO: «Studenter på Børs» arrangeres hvert semester av foreningen Unge Aksjonærer. Arrangementet har pågått siden 12.september og 163 lag deltar i konkurransen. Lagene konkurrerer om å få porteføljen til å øke mest mulig i verdig. Deltakerne øker kontoverdien enten ved å kjøpe eller selge aksjer. Når et lag kjøper aksjer regner de med at aksjen kommer til å stige i verdi, såkalt long-posisjon. Lagene har også mulighet til å selge aksjer som de tror kommer til å synke i verdi, såkalt short-posisjon. Seks prosent Laget «Sør-Vest Invest» deltar for første gang i 2. divisjonen i høstens konkurranse. Ifølge nettsidene til Unge Aksjonærer hadde «Sør-Vest Invest» en avkastning på over seks prosent da børsen stengte torsdag 10. november. De tre

medlemmene i «Sør-Vest Invest» går alle i 2.klasse på BI. Nils Henrik Haga og Joakim Herigstad studerer økonomi og administrasjon ved henholdsvis BI Kristiansand og BI Stavanger. Christian Pinto går markedsføring ved BI Kristiansand. Porteføljen til Sør-Vest Invest besto mot slutten av uke 45 av Seadrill, BIONOR, Norske Skogindustrier, Yara og Aker Solutions. Laget sier til Unge Aksjonærer at de ikke har noen spesiell strategi for å velge aksjer. – Vi følger med og leser nyheter hver dag, og prøver å være oppdatert på hva som skjer, sier lagleder Haga. Lysere fremtidsutsikter Laget mener at Kinas velvilje til å investere i den kriserammede eurosonen kan øke investorene sin tillitt til markedet. De har troen på at dette kan bidra til vekst i aksjemarkedet fremover. – I tillegg har EU bedt om hjelp fra G20-landene. Vi kan

håpe på at en løsning vil kunne tre frem i forhåpentlig nærmeste fremtid, fortsetter laget, som selv har hovedfokus på oljesektoren etter at Aldous/ Avaldsnes-oljefunnene ble kjent. Laget med høyest avkastning torsdag forrige uke var likevel eliteserielaget «Norske Markets». Avkastningen var på 7,6 prosent og porteføljen besto av OBXEDDBULL. OBXEDDBULL er et derivat som baseres på indeksen til Oslo Børs. Investorene tjener penger på OBX bullderivatet ved å kjøpe aksjen dersom den stiger i verdi. Topper Eliteserien «BI Nydalen» leder fortsatt konkurransen sammenlagt og innehar topplasseringen i den gjeveste ligaen. Laget har innehatt førsteplassen siden de vellykkede investeringer i Frontline og Algeta i uke 40. De har siden oppstart av konkurransen hatt en avkastning på 10,6 prosent.

«Eurokrisen». Du har sett ordet før. Det er sannsynligvis det mest brukte ordet i økonomiske medier i det siste. I tett konkurranse kommer «Hellas», eventuelt «Papandreou», eller kanskje «Berlusconi». Det er i alle fall klart hva alle snakker om for tiden. Krisen i eurosonen er det som opptar. Hvordan flere land i Europa har havnet der de er, er ganske åpenbart. Gjeldskrise er ikke hokus pokus; Man bruker mer penger enn man får inn. Hvordan politikere lar det skje, er selvfølgelig et annet spørsmål. Nå ser vi at minst to av dem får svi. I Hellas har Papandreou måttet gå og Berlusconi i Italia har kastet inn håndkleet. Hva gjelder Papandreou kan man kanskje strekke seg til at det er far hans, den forrige statsministeren, som startet elendigheten. For Berlusconis del derimot blir det verre. I Aftenposten lørdag den 12. november leser vi om en statsminister som til sammen har vært to måneder på kontoret sitt siden 2008. Da er det ikke mye fornuftig man får gjort. Løftebrudd på løftbrudd, sikkert kombinert med litt for mange damer og skandaler, ble altså Berlusconis bane. Nå har Italia vedtatt en kriseplan med sikte på å få inn mer penger til statskassen. Hvem som er neste til å gå, kan man spekulere i. Både Frankrikes Sarkozy og Tysklands Merkel sliter for tiden med sviktende oppslutning. På den ene siden kjemper de for å opprettholde eurosonen og unngå konkurser i Europa, og på den andre siden begynner tålmodigheten til folk å ta slutt hva angår støtte til gjeldstyngede land. Her er det enklere for norske politikere. Norge har verken EU eller euro, men «bare» EØS. Dermed sikrer vi oss mange av fordelene av det åpne markedet

og samarbeidet i Europa, samtidig som vi sitter igjen med en langt mindre andel av regningen etter kriselandene, som for eksempel Hellas. En av tingene vi går glipp av er stemmeretten i Europaparlamentet, en stemmerett som ville gitt oss mellom en og to prosent av stemmene i parlamentet. Vi ville altså hatt like mye å si der som knøttepartiet Venstre har å si i dagens Storting; Praktisk talt ingen ting. Den innflytelsen vi går glipp av, tror jeg vi tar greit igjen gjennom andre kanaler. Uten å gå inn på en omfattende EU-debatt, er det verdt å nevne at vi når som helst kan melde oss ut av EØS, at vi har vetorett mot direktiver vi ikke liker og at avgjørelser i EU ikke automatisk blir norsk lov. For EU-medlemmer gjelder det evig medlemskap, null vetorett og et overstatlig organ som kan innføre lover ingen politikere i landet ønsker. Norske politikere kan prise seg lykkelige over at de ikke har satset på å melde oss inn i krise-unionen. Nå ville det trolig vært politisk selvmord å i det hele tatt foreslå det. Bare 14 prosent sier ja i en meningsmåling utført av Norstat for NRK. Vi har det nok komfortabelt slik det er, med lave utgifter til krisehjelp og tilknytting gjennom EØS. Så får vi håpe de dystreste spådommene om EU-krisen ikke får utspille seg. Går Spania, Portugal og Italia på en like stor smell som Hellas, så kan det være EU eller ikke EU. Da sliter vi uansett.

EIRIK NYMO ISAKSEN Økonomiredaktør

STUDENTAVISEN INSIDE / ØKONOMI / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

Svakere for Schibsted BUDSJETT: På tross for at driftsinntektene steg med 92 millioner kroner, til 3.380 milliarder, falt brutto driftsresultat fra 567 til 531 millioner kroner tredje kvartal i år, sammenlignet med i fjor. Analy-

tikerne hadde ventet større vekst i driftsinntektene og stigende resultat. Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal i Schibsted ser likevel på resultatet som tilfredsstillende. – Schibsted Media Group

fikk et tilfredsstillende resultat for tredje kvartal 2011. Virksomhetene innenfor online rubrikk har fortsatt god vekst både i omsetning og resultat, på tross av økte investeringer i etableringer i nye

INSIDE SØKER DESKSJEF

markeder. Mediehusene har et noe svakere resultat i år sammenlignet med et svært godt tredje kvartal i fjor, men viser fortsatt gode marginer, tatt i betraktning den strukturelle nedgangen for løssalgsaviser, sier Ryssdal. Annonseinntektene steg med ni prosent, først og fremst på grunn av sterk framgang på

/19

internett. Men på andre områder fortsetter tilbakegangen: – De siste månedene har uroen i verdensøkonomien hatt innvirkning på utviklingen i våre viktigste annonsemarkeder. I Schibsted har vi i tredje kvartal opplevd forsiktig tilbakegang i annonseinntekter for våre papiraviser, sier Ryssdal. (NTB)

Studentidretten står imot billigkjedene

Vi søker en ansvarlig og engasjert person som kan være med å videreutvikle INSIDEs layout. Du må like å jobbe I team, ha øye for godt design og ha kjennskap til Adobe InDesign og Photoshop. Dette er en unik mulighet til å skaffe deg nyttig erfaring utenfor studiene.

FOTOSJEF Vi søker en ansvarlig og engasjert person som kan være med å videreutvikle INSIDEs layout. Du må like å jobbe I team, ha øye for godt design og ha kjennskap til Adobe InDesign og Photoshop. Dette er en unik mulighet til å skaffe deg nyttig erfaring utenfor studiene.

REDAKSJONSSJEF Nestleder etter ansvarlig redaktør. Fungerer som veileder/mentor for underredaktør/journalister. Hjelper til med å utforme saksliste, skriver artikler m.m. Må være en engasjert og pliktoppfyllende person, og bør ha erfaring innen journalistikk.

FOTO: ADA MOE FAUSE

Studentidretten. Billigkjedene inntar markedet for treningsstudioer, noe Studentidretten legger merke til. De mener likevel å ha kontroll. INGVILD HOVLAND ingvild.hovland@inside24.no

VI TILBYR: En selvstendig, utviklende og utfordrene stilling i en stadig mer agendasettende studentavis. Eventuelle spørsmål kan rettes til nåværende ansvarlig redaktør Eirik Heitmann Rasch: Telefon: 464 10 931 eller e-post: eirik.rasch@sinside24.no. Studentavisen INSIDE ble stiftet i 1966 av E. Corneliussen. Det er Norges eldste og eneste riksdekkende studentavis. Som et eget aksjeselskap omsetter avisenfor rundt 2 mill kroner årlig, med et opplag på 10 000 aviser på samtlige 12 utgivelser.

SØKNAD SENDES TIL ANSVARLIG REDAKTØR: eirik.rasch@inside24.no

OSLO: Studenter i dag er opptatt av trening, og med en noe tom lommebok er det mange som velger billigkjedene fremfor Studentidrettens egne treningssentre. Billigkjedene har i stor grad kommet på banen de siste årene. Dette viser seg med minkende antall medlemskap hos de fire treningssentrene Athletica har, ifølge direktør i Studentidretten, Karin Herou. – De siste to årene har Studentidretten fått noe færre medlemskap i alle kundegrupper, men det er først og fremst eksterne brukere vi har mindre av. Blir bedre av billigkjedene Hun fortsetter. – Vi er glad for at så mange satser på fysisk aktivitet, og jeg tror at fokuset på betydningen av trening i studietid og arbeidshverdag bare blir større fremover. Billigkjedene som vokser frem virker skjerpende på oss i forhold til å se på egne kostnader og tilbudet vårt til studentene. Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) utvikler nå en ny strategi for Studentidretten på bakgrunn av utviklingen de

siste årene. – Utgangspunktet er at Studentidretten skal være et læringsmiljøtiltak for lærestedene, og har studentene som sin hovedmålgruppe. En god helse vil gi studenten bedre forutsetninger til å håndtere sine studier og oppnå gode eksamensresultater. Studentidretten er derav en viktig samfunnsaktør gjennom å påvirke til varige gode vaner for fysisk aktivitet blant unge, sier Herou. Mulighetene er mange Det er hittil i år solgt 30.546 adgangskort, og Studentidretten har en del tilbud billigkjedene ikke har. – Som student kan du eksempelvis leie en flerbrukssal sammen med venner, trene i studio, delta på en av våre gruppetreningstilbud, svømme eller bruke vårt nye multisportrom i Nydalen. Det unike med Studentidretten er også at det er i et studentmiljø, og det er en stor forskjell i forhold til andre aktører i markedet, sier hun og avslutter: – Hensikten er at studentene og lærestedene oppnår sine overordnede mål om å ha et attraktivt læringsmiljø som stimulerer til høy faglig utvikling.

20/ STUDENTAVISEN INSIDE / DEBATT / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

DEBATT INNLEGG? POST@INSIDE24.NO

TWITTER

Mindre frafall og bedre studieprogresjon er BIs viktigste samfunnsansvar!

Papademos overtar trolig for Papandreou. Hint om at vi kan forvente marginale forskjeller?

@HandelshoyskBI

@SindreNilsskod

@LarsVaular

Du er ikke ordentlig student før øl/ mat ratioen i kjøleskapet er større enn 4.

Når du er student, og finner deg selv i å lese gamle vgs mattebøker for derivasjon-hjelp. #denfølelsen

@bkvamme

@MathildeTG

Jeg er ingen tilhenger av subjektiv måling av lykke, for i noen land liker de å slite, skrive dikt og ha det jævlig. -lærern @MariusMelua

Fittedommer

SIGBJØRN JOHNSEN har ikke tatt nok hensyn til studentene i statsbudsjettet for 2012, mener politisk ansvarlig i SBIO. Her fra vandrehallen på Stortinget.

Marianne Aulie tar skrittet helt ut når hun forteller om hvordan det er å få Sand i øynene @Konghalvor

FOTO: Arbeiderpartiet

Skuffende statsbudsjett STATSBUDSJETTET

dannelse bli mye bedre.

Jeg fulgte spent med på studentpostene i statsbudsjettet for 2012 og ble i likhet med bidragsyterne til INSIDE sin artikkel i forrige utgave om samme tema, svært skuffet.

Veksten i lån og stipend gjennom lånekassen har i lang tid hengt etter den generelle lønnsveksten i samfunnet. I statsbudsjettet for 2012 foreslår regjeringen en økning i støttesatsene gjennom lånekassen på 1,9 prosent. Økningen tilsvarer 172 kr i måneden. Med et inflasjonsmål på 2,5 prosent vil studenter i realiteten få negativ lønnsvekst. Til sammenligning er den generelle lønnsveksten i 2012 spådd av SSB til å bli på 4 prosent. Jeg skulle gjerne likt å se reaksjonene til LO og YS om deres medlemmer fikk negativ reallønnsvekst.

Studenter er en stor, men splittet velgermasse. Dette er nok noe av årsaken til at studenter og studentsaker får lite oppmerksomhet fra myndighetene og politikere, sammenlignet med de store velgermassene som småbarnsfamilier og eldre. Skal Norge greie overgangen fra en oljeøkonomi til en kunnskapsøkonomi i fremtiden så må man satse på høyere utdannelse, studenter og forskning. I dag er satsingen alt for liten til å få en myk overgang. Bevilgningene til studenter og høyere utdannelse gir en svært god avkastning på samfunnets penger, og derfor må incentivene til å velge en høyere ut-

Det er nok ikke bare meg som har opplevd å få eksamen i midten av juni.. Det at man kun får studiefinansiering gjennom Lånekassen ti måneder i året, mens man i praksis er student i elleve måneder er for meg en gåte.

De fleste studenter jobber om sommeren og første lønnslipp kommer som oftest ikke før ut i juli. Allikevel må bolig utgifter betales og mat må kjøpes med store likviditetsproblemer som følge. Kampen for 11 måneders studiefinansiering er programfestet hos mange partier, men viljen til å gjøre noe har vært liten. Undersøkelser har vist at BI-studentene jobber flest timer per uke ved siden av studiene. 74 prosent av BIstudentene har deltidsjobb, mens tilsvarende andel hos NHH-studentene ligger på 56 prosent. Noe av årsaken er nok at en BI-student etter 5 år sitter igjen med en ekstra gjeld på rundt 250.000 - 300.000 kr i tillegg til studiegjelden de fleste studenter har på ca. 300.000 kr etter fem år med studier. Det vil si at en ferdigutdannet masterstudent på BI har med seg en gjeld på hele 600.000 kr på vei inn i den kritiske etabler-

ingsfasen. Dersom en andel av ekstralånet til skolepenger kunne blitt omgjort til stipend slik det øvrige lånet blir, så hadde man stilt på likere vilkår etter studiene. Men det er ikke bare den elendige økningen på 1,9 prosent i støttesatsene gjennom Lånekassen i statsbudsjettet for 2012 som erger meg. Det kommende budsjettet skjuler også en endring som kommer til å ramme mange studenter. Kapitalinntekt kommer ikke lengre til å bli fritatt ved utregning av stipendet. Her er noen eksempler på studenter som kan risikere og ikke lengre få fullt stipend: – Om du har vært flink å spare penger før du startet på utdannelsen eller har arvet penger (renteinntekter). – Finansierer inngangsbilletten til boligmarkedet ved å leie ut et rom eller to (leieinntekter). – Arvet aksjer/fond el-

ler om du bruker oppsparte midler på å øve deg i finansmarkedet eller starte egen bedrift (utbytte og kapitalgevinst). Studentpolitisk utvalg er et partiuavhengig utvalg og skal arbeide for økt studentvelferd for studenter på Handelshøyskolen BI. Studiefinansiering er en av mange saker vi vil jobbe med fremover, fordi det er viktig at vi som studenter engasjerer oss i saker som angår vår hverdag. Er det noen studenter der ute som tør å følge opp det politikerne har programfestet?

MATS KIRKEBIRKELAND

STUDENTAVISEN INSIDE / DEBATT / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

/21

UTENRIKS ...Det er slående å se hvordan demostrantene ved Wall Street har utviklet seg fra å være en en lokal demostrasjon i New York City, til å bli en bevegelse med stor global rekkevidde...

...Utgjør tog en fare for gjennomsnittspersonen? Vel, tog er store, bråkete og holder en rett linje. Likevel er det verdt å spøre seg, hvor dum må du være for å bli påkjørt av et tog?...

...I de mest ekstreme tilfellene har studenter blitt verbalt mishandlet og bøtlagt for ikke å hente ut brev fra steder de ikke teknisk sett har lov å besøke lenger...

What Occupy Does Do Right, leder i «The Harvard Crimson» Harvard University

Students on wrong track, leder i «The gazette» University of Western Ontario

Om byråkratiet for studenter som ønsker å ta opp eksamen, leder i «The gazette» University of Western Ontario

Noe på hjertet? Send inn ditt debattinnlegg eller kronikk til post@inside24.no. Debattinnlegg: maks 500 ord

Kronikk: maks 1000 ord

Frist til neste utgivelse (INSIDE 01-2012) er 05. januar 2012 kl 1200

Bror Petter Gulden 4. utgave Bror Petter Gulden

Etikk, moral og revisjon

IFRS er relevant for børsnoterte foretak og foretak med utenlandske investorer og andre regnskapsbrukere som ønsker IFRS-rapportering. Norske foretak som benytter norsk god regnskapsskikk kan

også bli berørt av IFRS-reglene. De norske regnskapsstandardene er påvirket av IFRS og har flere henvisninger som forutsetter tilgang til IFRS-standardene. Dette gjelder for eksempel NRS 15A om

aksjebasert betaling, NRS 6A om pensjon og NRS(V) om anvendelse av IFRS-løsninger innenfor god regnskapsskikk.

2011-utgaven er oppdatert per 1. mars 2011.

ISBN: 978-82-7082-310-9

resultater knyttet til revisorers og økonomers holdninger og handlingsvalg i verdispørsmål er gjengitt og drøftet. Bror Petter Gulden er statsautorisert revisor og siviløkonom fra NHH og er ansatt som studierektor ved Handelshøyskolen BI, med fagansvar for bachelorstudiet i revisjon og kursansvar på masterstudiet i revisjon og regnskap. Han har revisjonspraksis fra Arthur Andersen & Co og Ernst & Whinney A/S. Gulden har vært medlem i Revisjonskomiteen i NSRF og var med i Revisorrådet til det ble nedlagt i 1999. Andre bøker av samme forfatter er Den eksterne regnskapsstandarder revisor (Gyldendal Akademisk), Revisjon – teori og metode og Oppgavesamling i revisjonsfag med løsningsforslag (Cappelen Akademisk Forlag). Han er også medforfatter av Norsk Lovkommentar (Gyldendal Rettsdata) med ansvar for kommentarene til revisorloven, og han var medforfatter av håndboken Descartes – revisjonsmetodikk (Den norske Revisorforening). Gulden har skrevet en rekke artikler om revisorer og revisjon i norske tidsskrifter.

IFRS PÅ NORSK

Forsidebilde: René Magritte: La reproduction interdite (1937) © René Magritte / BONO 2010 Foto: © Museum Boijmans Van Beuningen, Rotterdam

2011

ISBN 978-82-7082-298-0

teori, analyse og handlingsvalg

til IFRS-reglene, inkludert regelverket for forenklet IFRS.

Generelle lærebøker i etikk fremstår ofte som lite relevante for en liberal yrkesutøver som ønsker innsikt i etiske spørsmål knyttet til egen profesjon. Denne boken er skrevet spesielt for revisorstudenter og praktiserende revisorer, og hovedformålet er å bevisstgjøre leseren på etiske og moralske sider ved et handlingsvalg og på egne etiske holdninger. Den gir en lettfattelig innføring i etisk teori og morallære og beskriver analyse- og beslutningsmodeller som kan anvendes for å identifisere etiske og moralske dimensjoner ved alternative handlinger, og gjøre det enklere å treffe rasjonelle handlingsvalg. Det er lagt om vekt påinternasjonale å illustrere stoffet med Forskrift praktiske eksempler hentet fra revisors arbeidsfelt. Boken inneholder også en samling eksempler på etiske og moralske dilemmaer en revisor kan stå overfor. Noen av eksemplene er inngående analysert og drøftet. De øvrige er ment benyttet i undervisningen som diskusjonsgrunnlag. Boken inkluderer dessuten oppgaver om etikk som er gitt til eksamen på bachelorstudiet og masterstudiet. I denne utgaven av boken beskrives også ulike opplegg som benyttes i empirisk forskning, og en del forsknings-

VERDIVURDERING TEORETISKE MODELLER OG PRAKTISKE TEKNIKKER FOR Å VERDSETTE SELSKAPER

Etikk, moral og revisjon

som ennå ikke er tillagt IFRS-forskriften. Del 3 gir en innføring i når og hvordan IFRS kan anvendes

av norske foretak i konsern- og selskapsregnskapene, og gjengir norsk regelverk som gjelder i tillegg

Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder

er basert på IFRS-forskriften med vedlegg. Bokens del 2 gjengir forordninger som er ventet, men

IFRS PÅ NORSK

Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder

Boken presenterer de internasjonale regnskapsstandardene (IFRS) på norsk. Standardsamlingen

2011

STUDENTRABATT på bøker fra IFRS PÅ NORSK

teori, analyse og handlingsvalg

VERDIVURDERING

2011

VERDIVURDERING gir leserne en praktisk veiledning i å verdivurdere selskaper og eiendeler. Boken gir en helhetlig fremstilling av de ulike problemstillingene man står ovenfor og er tilpasset norske forhold. Boken omhandler både verdsettelser for transaksjonsformål, og de særskilte krav som stilles til verdsettelser for regnskapsmessige, skattemessige og selskapsrettslige formål. Boken går derfor også inn på verdsettelse av materielle og immaterielle eiendeler, herunder hvordan man kan fordele selskapsverdien på poster innenfor og utenfor balansen. Fremstillingen er praktisk, men fokuserer samtidig på faglige problemer. De seneste årene har vist oss at markeder er ikke effektive til enhver tid, og at sannsynlighetsfordelinger ofte ikke er normalfordelte og uavhengige. Boken diskuterer hvordan vi kommer fra teoretiske modeller til markedsverdier. Boken er basert på forfatternes omfattende erfaring med verdsettelser i det norske markedet og stiller seg på flere områder tvilende til ukritisk bruk av utenlandsk empiri. Begge forfatterne arbeider til daglig med verdivurdering i ERNST & YOUNG.

Etikk, moral og revisjon teori, analyse og handlingsvalg

VERDIVURDERING TEORETISKE MODELLER OG PRAKTISKE TEKNIKKER FOR Å VERDSETTE SELSKAPER

ISBN: 123-45-6789-012-8

V(23E5GH*STKLMS(

16652_Bokomslag_Etikk_moral_rev.indd 1

Yngve Kaldestad og Bjarne Møller

09.07.10 11.19

En god revisor er ikke nødvendigvis den som er flinkest til å regne eller som kan alle paragrafer på rams. Vi vurderer ikke kandidatene etter pressen i dressen eller fasongen på frisyren. Vi vil ha noe mer. Vi vektlegger faglig kompetanse og interessen for revisjon, men er også opptatt av kandidatenes evne til å løfte blikket. Se bak tallene. Samtidig som de ikke overser kunden. Vi forventer at våre medarbeidere vil opp på verdenscupnivå, ettersom barneskirenn er noe vi inviterer til kun én gang i året.

HAR DU OGSÅ HØYE AMBISJONER?

Alle stillinger utlyses på www.bdo.no, men vi tar gjerne imot åpne søknader også. Vi er alltid på utkikk etter gode kandidater! For mer informasjon, se: www.bdo.no/karriere

Revisjon - rådgivning - skatt og avgift - regnskap og lønn.

22/ STUDENTAVISEN INSIDE / TRENING / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

TRENING

& KOSTHOLD MÅNEDENS OPPSKRIFT

RISKREM, THE HEALTHY WAY Konsistensen og utseende kan sammenliknes med riskrem, derav navnet. ”Riskremen” kan nytes både som frokost, mellommåltid og dessert, og den kan varieres i det uendelige ved å tilsette det du selv ønsker.

INGREDIENSER UÊ UÊ UÊ UÊ UÊ

½ boks kesam ½ boks cottage cheese Fun-saft med den smaken du ønsker Natreen søtningsmiddel Evt. andre ting du vil ha i, som nøtter, havregryn, sosikkekjerner, etv.

1. Bland inn Fun saft med kesamen. Hell i saft litt etter litt, og smak deg frem til du er fornøyd. 2. Tilsett cottage cheese og smak til med søtningsdråper. 3. Bland dette godt og la stå i kjøleskapet noen minutter. 4. Bør toppes med litt kanel på toppen! Bon apetit!

- TRENING GJØR DEG IKKE TYNNERE TRENING: Lavkarbodronningen Sofie Hexeberg mener at trening ikke gjør deg tynnere. Begrunnelsen til dr. Hexenberg er primært at trening gjør deg mer sulten, som igjen fører til at man spiser mer. Kritikere sier seg enige i at trening alene, uten kontroll over energiinntaket, ikke er spesielt effektivt som metode for å gå ned i vekt. «Trening er derimot veldig viktig for å holde vekten nede, etter at man har slanket seg. Videre har trening utallige helsefordeler utover vektnedgang, så å kun fokusere på kiloene blir veldig ensidig», skriver Robert Eilertsen, personlig trener og redaktør for nettstedet fitnessbloggen.no.

MIA GUNDERSEN SPISER SEG SUNN KOSTHOLD: I forbindelse med lanseringen av boken Beautyfood skrevet av Trine Berge og Sara Chacko, avslørte Mia Gundersen sin hemmelighet til et friskt utseende og sunn kropp; hun har kastet seg på beauty food-trenden, som innebærer næringsrik og lite varmebehandlet mat, trening og meditasjon. Hun spiser blant annet kosttilskudd som spirulina, gojibær og hampfrø. – Jeg merker det på hele helsen, uttalte Mia til Seher.no. Nå har jeg mer energi og systemet mitt fungerer bedre. I tillegg er jeg kvitt allergier som jeg hadde før.

TRÅR TIL: Til tross for at eksamenstiden nå trer inn for fullt er det fortsatt flere BI studenter å se på treningssenteret Nydalen Athletica

Lei av å være en ov Eksamensstresset smyger innpå, og til og med BUFF-gjengen pakker bort blandevannet til fordel for pensumbøkene. Men hva er egentlig stress og hva kan gjøres for å takle det med stil? TEKST PIA SEEBERG FOTO ADA MOE FAUSE Stress – hva er det? Eksamenstiden legger ofte et ekstra press på mange av oss, noe som kan medføre stress i både kropp og sinn. Man blir skremmende klar over alt det man burde ha lest gjennom året, eller kanskje føler man at man aldri får lest nok. Mange har forventninger til seg selv og fra andre om å prestere, noe som påvirker både kropp og hode. Det fører til at mange blir stresset. Stress er et vidt begrep, som omfatter en psykisk eller fysiologisk tilstand vi kan befinne oss i. Dette kan være på grunn av indre tanker og bekymringer, eller ytre hendelser og situasjoner. Begge fører til en subjektiv opplevelse av å være under press i en så stor grad at det blir ubehagelig, belastende eller plagsomt. Hormonproduksjonen, der alt begynner Stress er noe alle mennesker opplever på et eller annet tidspunkt i livet, og det er en naturlig del av å leve i et moderne samfunn. Opprinnelig

er en stressreaksjon kroppens forsvarsmekanisme, som fra menneskets opprinnelse skulle beskytte oss mot farer. Dette gjøres via hormonsystemet, et komplekst system som påvirker ulike reaksjoner i kroppen, som depresjon, lykke, seksuell spenning, sult og sorg. Enkelt sagt fungerer hormonene som budbringere til ulike vevstyper for å regulere ulike kroppsfunksjoner. Ved hjelp av det vi kaller «feedback-mekanismen» er det til gjengjeld kroppen selv som regulerer produksjonen av ulike hormoner, på bakgrunn av situasjon, miljø og påvirkning. Dermed vil eksamenstiden kunne registreres som stressende for mange studenter, når kroppen produserer hormoner som om det er «fare» på fære. Problemet med dette og annet moderne stress er at det nødvendigvis ikke har noe med reell fare å gjøre, men heller en vedvarende, egenopplevd stressende hverdag. Da kroppens stressreaksjon siden steinalderens tid er designet for å være på vakt, reagere, for der-

etter å slå av systemet og slappe av, har den i dag en tendens til å vedvare over lengre perioder. Det er dette som i dag kjennertegner moderne stress. Hva gjør vi? Så om dere ikke lurte på det før, så kanksje dere lurer nå; Hva kan vi gjøre for å unngå det verste stresset? Det er viktig å understreke at vi alle er forskjellige, og at ulike ting fungerer for ulike mennesker. Til tross for dette finnes det noen fremgangsmåter, justeringer og hensyn som kan tas i stressende perioder for å gjøre hverdagen litt lettere og litt mindre stressende. Trening Som vi nok alle vet, er fysisk aktivitet i bunn og grunn sunt. Men i perioder kan det også bli en ekstra påkjenning for kroppen, og kan ende opp med å bli en belastning i tillegg til alle hverdagslige utfordringer vi møter som studenter. Her er et noen gode råd som kan være greie å ha i bakhodet når vi går

STUDENTAVISEN INSIDE / TRENING / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

/23

PIA SEEBERG INSIDEs trenings- og kostholdsekspert. Utdannet personlig trener og instruktør ved Akademiet for personlig trening i Oslo. Studerer i dag journalistikk og mediautvikling ved Handelshøyskolen BI i Oslo. FOTO: ADA MO FAUSE

verstressa skippertakstudent? inn i en travel eksamensperiode. – Begrens treningen til en time Trening er en ypperlig måte å koble av på, og i ekstra stressende perioder blir dette viktigere enn noensinne. Prøv å begrense treningene dine til en time av gangen, og jobb mest mulig effektivt på denne tiden. Trener du mer enn en time vil kroppen din gå inn i en desto større nedbrytende fase, noe som er uheldig om du allerede er stresset. Lengre og tøffere treningsøkter setter større krav til restitusjon, noe du mest sannsynlig ikke får nok av om du leser pensumbøker hele dagen. Eksamensperioden er ikke nødvendigvis tiden for å sette nye treningsrekorder. – Eksempel på effektiv styrketrening Det kan være en utfordring for mange å trene effektivt innenfor en tidsramme på 60 minutter. Om man ikke vet helt hvor eller hvordan man skal begynne, kan en enkel og grei løsning være rullerende styrketrening. Fokuser på øvelser som bruker store deler av kroppen, som knebøy, push ups, skulderpress, chins, utfall, roing, rygghev og planke. Sett disse sammen til en sirkel, hvor du for eksempel gjennomfører 12 repetisjoner på hver øvelse, 3 ganger. På denne måten vil du få opp pulsen, samtidig som du trener styrken din. Hvis

du har tid og lyst, avslutt med 20-30 minutter rolig kondisjon for å skille ut avfallsstoffer og roe ned kroppen. – Hør på kroppen din Denne er kanskje mest rettet mot jenter som lider av flink pike-syndromet; Kroppen merker ikke forskjell på om du løper fra forelesning til biblioteket, eller om du haster av gårde på tredemøllen. Derfor skal du kjenne på dagsformen. Dersom du har noen tøffe dager foran deg og samtidig føler deg uopplagt, ikke stress med å komme deg på treningssenteret. Lytt til kroppen og gjør det du har lyst til, slik at du og kroppen din spiller på lag fremfor å jobbe i motsatt retning. – Eksempel på effektiv kondisjonstrening Som en variasjon til styrketreningen kan man løpe intervaller, som er svært effektivt, samtidig som det sparer deg masse tid. Intervaller kan gjennomføres på mange måter, men felles for alle er at pulsen skal presses opp mot maksnivå på forholdsvis kort tid. Bruk for eksempel en tredemølle, og varm opp i fem til ti minutter. Deretter kan du veksle mellom full spurt i 30 sekunder, for deretter å hoppe av å hvile i 30 sekunder. Gjenta dette ti ganger, ta deg fem minutters pause med rolig

jogg, før du gjentar ti ganger til. Avslutt med ti til femten minutters nedtrapping. – Til slutt; Ta en Madonna? De fleste av oss har hørt om yoga, men alle har kanskje ikke prøvd det? Yoga fokuserer på at vi skal være i stand til å bruke pusten vår riktig, dra tankene til pusten, og glemme «alt annet». Man lærer å være tilstede i nuet, noe som kan være verdifullt i en periode hvor tankene våre store deler av tiden fokuserer på eksamensdagene vi har i vente. I tillegg har vi alle godt av å strekke ut baksiden av kroppene våre i en hverdag hvor vi sitter mye. Yoga hjelper til med å øke bevegelighet i områder som hamstrings, setemuskulatur, rygg, skulder og bryst, som ofte blir stive med statisk arbeidsstilling. Kosthold Mat må man ha, og ekstra kjekt er det jo om vi kan innta næring som hjelper oss på veien mot bedre karakterer: – Følg tipsene fra forrige uke For å holde et godt, sunt og stabilt miljø i kroppen din, bør du først og fremst følge rådene fra forrige ukes artikkel. Kort oppsummert gikk det ut på å spise mer grønnsaker, proteiner og sunt fett, samt kutte ned på usunne karbohydrater. Dette er

grunnleggende ting du bør gjøre for kroppen din, slik at den har tilgang på det den trenger for å kunne prestere optimalt tilbake til deg. – Planlegg Det er ikke til å legge skjul på at hvis man ønsker å ha en litt sunnere hverdag, krever det litt planlegging. For å unngå en snartur til kiosken i sultnød, bør man i grove trekk tenke gjennom dagen sin, og hvor mye mat man trenger. På den måten kan man lage med seg sunne matpakker som hjemmelaget salat, rester fra gårsdagens middag, grove knekkebrød med kjøttpålegg og grønnsaker. Mulighetene er mange. Først når man kjenner seg mett og fornøyd og man vet at kroppen har fått det den trenger, kan man unne seg litt utskeielser. Men dette bør komme i tillegg, ikke istedenfor. – Drikk vann Vann bør være den optimale tørstedrikken for alle og enhver, og i prinsippet skal en gjennomsnittsperson drikke to liter hver dag. Prøv å ha en vannflaske ved din side til enhver tid, og sett deg et mål om å drikke nettopp denne mengden. – Det sorte gullet De fleste av oss er avhengige av en kopp kaffe eller ti for å komme oss gjennom hverda-

gen. Dette er i bunn og grunn en fin vane, da en kopp kaffe inneholder en god dose antioksidanter. Den hjelper oss altså ikke bare med å våkne opp, den styrker også immunforsvaret. Samtidig skal vi være obs på koffeinets effekt, og i perioder hvor vi drikker mye kan dette være med på å forstyrre døgnrytmen. Det gjelder ikke alle, men det kan være lurt å prøve å begrense kaffedrikkingen til tre til fire kopper om dagen, og ikke etter klokken fire på ettermiddagen. Dette gjelder i perioder hvor vi er avhengige av god søvn og innhenting til neste dag. Hør på deg selv Det er mye man kan gjøre og mange tips man kan følge, men når det kommer til kropp og helse vil det alltid være ett råd som gjelder over alle andre; lytt til kroppen din. Det viktigste er at du har det bra. Kanskje er du fornøyd med å være en overstressa skippertak-student, ruset på Red Bull og hockeypulver. Ingen skal i så fall få ta fra deg det, men vi er nok alle overbevist om at vi gjør oss selv og kroppen vår en tjeneste ved å ta noen sunnhetshensyn både i eksamenstiden, men også i hverdagen generelt. Kanskje gir det utslag på karakterkortet når det hele er over?

24/ STUDENTAVISEN INSIDE / NEWS / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011 CONVICTED FOR FAKING HIS WAY INTO HARVARD A 25-year old man from Delaware is convicted for fraud after faking his way into Harvard. Claiming to have attended Phillips Academy prep school and the Massachusetts Institute of Technology, he was accepted into Harvard. After applying for the school’s endorsement Rhodes and Fulbright scholarship, his fraud was uncovered, and he was kicked out of Harvard, according to msnbc.msn.com. He was subsequently accepted as a transfer student from Harvard to Stanford University, but was annulled after media reports on his arrest. The Delaware man is now sentenced to two and a half year in jail and ten years on probation.

NEWS

Seeks opportunities abroad European economy. Petros Leandros is a Greek exchange student at the Norwegian Business School. He sees no short-term solution to the euro crisis and is worried about Greece’s future. HANS IVER ODENRUD hans.odenrud@inside24.no MAXIMILIAN SANDBAEK TRANSLATION OSLO: The crisis in the eurozone has lately torn down stock markets around the world and made state leaders tear their hair out. Several countries are affected by the crisis, and experts fear a domino effect that could paralyze the entire financial world if the first parts fall into pieces. Leandros originally studies “Management science and technology” in Greece, but currently lives in Oslo where he attends the “Business Administration” program. He has regular contact with friends from his homeland. Leandros, whose family is living in his homeland, constantly observes his friends being forced to travel abroad in order to get a job. He came to Norway to improve his English and expand his international network. In addition to his studies, he attends a Chinese course. He has no faith in getting a job in his homeland after graduating.

“Short-term planning” Leandros thinks the main reason for Greece almost being bankrupt, is the widespread corruption in the country. Politicians have used money they don’t own for a long time and economic planning has been extremely short-term. “It was only a matter of time before the crisis became a fact”, says Leandros. In Greece, his family is doing comparatively well. Leandros’ father is a university professor whose salary has been reduced, while his mother is a housewife. “My family owns real estate that we rent out, but often many tenants have trouble paying the rent”, says Leandros. He points out that many Greeks are worse off than his own family. Explosive rise in unemployment After the financial crisis originated in 2008, the Greek unemployment strongly rose. According to the figures from Eurostat, entire 43.5 per cent of Greeks under the age of 25 were jobless on October 31st this year. Leandros thinks

many Greek students have been indifferent. He also believes the tough times nowadays have opened the eyes of the students in the country. “Many more students now actively follow politics and economical issues after the crisis occurred”, says the Greek exchange student. He fears the consequences if Greece is to be thrown out of the EU. If so, the country will lose the euro and has to take back its former currency, the drachma. “The drachma would be virtually worthless and inflation will rise”, says Leandros. Retiring prime minister of Greece, Georgios Papandreou, has, according to Leandros made many bad decisions after he was elected prime minister in 2009. Leandros says that every day he sees Facebook updates from his homeland that contain strong opinions on both the prime minister and government. “Not adapted to the EU” Leandros thinks Greece should be a part of the EU, but reckons the union is made too fit to the power elites France and Germany. The union should be more specialized for each individual member country, accordring to Leandros. “The Union is made for countries with an industrial economy, which suits Germany’s

PHOTO: DIDRIK SKODJE

needs very well. Greece’s economy is mainly based on the service industry and is a tourist industry”, he says. The foreign exchange student says unemployment in Greece will continue to rise in the future. He does not believe the Greeks are to experience economic stability in their homeland for many years. The Greek people are according to Leandros solution-oriented people in crises. He hopes they gradually assemble and reach an agreement, so that there is a collective solution to the problems in the country. He acknowledges, however, that the Greek culture may also be responsible for the debt crisis. The population has, according to Leandros taken up large loans to buy material goods. Many buy expensive assets that

they actually cannot afford. “Many have taken up loans without collateral to show their neighbor that they could afford expensive cars”, says Leandros. “Greece is done” Professor at the Norwegian School of Economics in Bergen, Ola Grytten, believes the outlook for Greece in the future is extremely uncertain. The country will, according to the professor struggle in the future, and he believes that there is great danger that it will not stay a member of the EU. “The main problem for the government will be to meet the requirements of the EU, while they simultaneously have to get the population of this country to want the same thing”, says Grytten.

Norwegian labour market will not be severely affected European economy. Chief Economist of Norwegian brokerage house First Securities, Harald Magnus Andreassen, does not believe Norwegian students need to be worried about their job outlook in the future. HANS IVER ODENRUD hans.odenrud@inside24.no MAXIMILIAN SANDBAEK TRANSLATION OSLO: The Chief economist believes the crisis in Greece is manageable, but points out that Italy and Spain are the problem. He believes the situation in Greece provides a warning of what may happen in other countries in Europe. “Greece is the canary in the mine”, says Andreassen. Nonetheless, Andreassen is not worried about the future job situation of Norwegian students. He believes that la-

bor markets and recruitment in Norway will be very little affected by the crisis in the euro zone. Companies operating in foreign countries may become more cautious about hiring. Jobs that do not require Norwegian-speaking people will be harder to get, according to believe Andreassen. “Not competitive” Andreassen believes many students from the Mediterranean countries Italy, Spain and Greece will try to come north. However, he believes students from Southern Europe will be less competitive compared with the Norwegian-speaking

students in Norway. “It does not help a lot to come to Norway from a top university in Italy without being able to speak Norwegian”, continues Andreassen. He says the solution to the problems in the euro zone is to have vigorous politicians who can cut costs. He added that Greece, Italy and Spain must be able to strengthen it’s state finances and spend less money. Greece has debt financed salaries in its public sector, which are not durable over time. “Countries are now working on cutting costs, particularly Italy”, says Andreassen. “Far away from 2008” The euro crisis is, according to Andreassen not comparable with the financial crisis in 2008. He says the crisis in 2008 was on a far greater scale, as it spread all over the world, while the euro crisis mainly affects

Europe. “In 2008 there was recession around the world, whereas today we are primarily dealing with debt problems in European countries”, says Andreassen, adding that the euro crisis may expand if politicians do not undertake proper measures. “We are investing in education” The Minister of Research and Higher Education in Norway, Tora Aasland, says that it is her job to ensure that students have the opportunity to acquire the knowledge and skills they need, in order to be attractive on the job market. “Also in turbulent times, a solid education is a good investment, and Norway will need more and more people with higher education in the future”, said the Minister. Aasland adds that the government limits negative conse-

quences for students in times of crisis through its fiscal policy. According to the Minister, the Norwegian study funding is the best in the world. Norwegian students studying abroad will therefore only be minimally affected by the crisis since student loans and scholarships are paid in Norwegian kroner. If the Norwegian krone appreciates relative to other currencies, students studying abroad will benefit from cheaper conditions of living in other countries. Students who pay school fees, get financial support for the actual tuition they have to pay, according to Aasland. “In those cases, where the krone depreciates, a system of currency adjustment for the scholarship portion of the student loans is established to compensate for this”, says Aasland.

innsiden

KULTUR & FEATURE

FOTO: ANNE MARIT STABFORSMO

REPORTASJE: KRISERAMMEDE LITAUEN PORTRETT: ESPEN ECKBO OSLO WORLD MUSIC FESTIVAL

SIDE 30-35 SIDE 26-29 SIDE 48-49

26/ STUDENTAVISEN INSIDE / INNSIDEN / 16. NOVEMBER 2011 PORTRETTET

STUDENTAVISEN INSIDE / INNSIDEN / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

PORTRETTET

/27

HUMØRLØS

NISSE

Han er redd for å satse, og syns det er banalt å snakke om drømmer. Privat er han ikke særlig morsom. TEKST IDA SKOTLAND HANSEN FOTO DIDRIK SKODJE

Espen Eckbo haster inn i resepsjonen til TVNorge, et par minutter for sent. Vi byr han på en kaffe, som han må hente selv fra maskinen. – Ja, dere er fra INSIDE dere, er ikke det et sånt jenteblad? Espen er lett og blid i humøret. 1. desember er humorkongen, tilbake på norske tv-skjermer med «Nissene over skog og hei». En av TVNorges storsatsinger denne julen. Det er nøyaktig ti år siden han og Kristian Ødegård lagde «Nissene på låven», til glede for en hel nasjon. Serien med 24 eksentriske karakterer i røde nissekostymer, innestengt på en låve i Fetsund, viste seg å bli en stor suksess. Dette til tross for lavt budsjett og minimalt med tid. Nå er de klare med oppfølgeren. Men i år skal nissene på tur.

KARAKTERENE ER VIKTIGST

– Ja, vi følte vi burde markere ti-årsjubileet med en oppfølger. Denne gangen er det litt sånn «71 grader nord»-inspirert. Men vi har ikke fått til de helt store toppturene, smiler han. Nissene blir testet i sparkkjøring, langrennsski og kanefart. Men han understreker at det ikke er dette som er det viktigste. – Det som gjør det interessant å følge med på serien, er jo dramaet som oppstår mellom karakterene!

PORTRETTET NAVN: ESPEN ECKBO ALDER: 22. APRIL 1973 (38 ÅR) YRKE: KOMIKER OG REGISSØR AKTUELL: NISSENE OVER SKOG OG HEI (TVNORGE)

Komikeren innrømmer videre at innspillingen med 24 nisser og et kamerateam på tur i norsk natur ikke alltid var like uproblematisk. Filmingen startet i februar i fjor, men våren kom litt for brått på. – Vi var sent ute med manus, og snøen forsvant. Vi måtte opp i Maridalen i september, og da måtte vi få kunstsnø flydd inn fra England, så vi hadde en opptaksdag i Maridalen med kunstsnø, reinsdyr og tre hester. Vi hadde nemlig et reinsdyr i våres som mistet geviret sitt. Reinsdyr feller visst gevir sånn på våren, og det hadde ikke vi fått beskjed om. Gudskjelov fikk det nytt gevir på høsten, men da var det ikke snø, så da måtte vi få inn snø i stedet.

ALDRI TURT Å SATSE

Vi husker han som smørsangeren M*Pete i bandet Boyzvoice, eller som Asbjørn Brekke, den rødvinsdrikkende ungkaren i eneboligen på Abildsø, der han gledelig bor med sin syke mor. Espen har blitt omtalt som en av Norges morsomste menn. –Når skjønte du at du ville jobbe med humor? Typen foran meg med rutete skjorte og rufsete hår lener seg over bordet og ser i taket. Så mimrer han til da han som åtteåring fikk være med de voksne og se revyer på Chat Noir. Der var det de gamle stjernene Dag Frøland, Arve Opsahl og Elisabeth Granneman som styrte showet. – Jeg husker den stemningen av å sitte i et mørkt lokale med masse voksne som ler rått av noen grove vitser som jeg ikke skjønte noen ting av. Bare den stemningen. De var guder der oppe på scenen som greide å få disse voksne til å le. Han sier det med gnist i øynene. – Jeg hadde nok lyst til å bli en sånn en…

STUDERTE JUS

Allikevel begynte han å studere jus. Teater og komedie ble noe han dyrket på si. – Jeg har hatt en følelse av at jeg skulle i retning av humor ganske lenge, men

28/ STUDENTAVISEN INSIDE / INNSIDEN / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011 PORTRETTET

jeg har aldri turt å satse helt. Hvis man satser veldig hardt på noe, blir det så skummelt om man ikke lykkes... Jeg har bare håpet på at det skulle gå seg til av seg selv. Og det gjorde det. Karrieren skjøt fart mens han studerte jus. Takket være kontakter i showbiz, og at han bodde i kollektiv med komiker Henrik Elvestad. I Thomas Giertsens show «Mandagsklubben», som gikk på TVNorge i 1998, fikk han mulighet til å lage sketsjer. – De visste at jeg var sånn som likte å fjase foran et videokamera. Jeg tok

«HVIS MAN SATSER VELDIG HARDT PÅ NOE, BLIR DET SÅ SKUMMELT OM MAN IKKE LYKKES»

ikke betalt. Det var liksom ikke en jobb. De lurte på om jeg kunne lage noe neste uke, og uka etter der, og plutselig hadde jeg gjort ni på rad og til slutt ble det en jobb. Han tok en pause fra jusen, men betalte fortsatt for bokskapet. Han har fortsatt problemer med å se på humorkarrieren som et yrke. – Det er bare en bonusting i livet, tenker jeg. Dette er jo en hobby som har tatt helt overhånd.

IKKE MORSOM

Han retter seg opp i stolen og klør seg

i pannen. – Jeg er egentlig ikke noe morsom privat. Jeg bruker mye tid på å bekymre meg, og å snakke om ting som ikke er bra nok. Jeg tror for eksempel ikke det er noe hyggelig å vise meg hva man har laget. Jeg er nok ganske humørløs og kritisk, der prøver jeg å jobbe litt med meg selv.

EGET FIRMA

Til daglig er Espen Eckbo manusforfatter og regissør, i produksjonsfirmaet Seefood, som han og Kristian Ødegård startet i 2001.

– Men vi rota det skikkelig til i en periode. Etter innspillingen av «Nissene på låven» i 2001 fikk duoen mye luft under vingene og hadde lite penger. Eckbo ble sykemeldt, og det var andre som tok seg av styringen. Det resulterte i en gjeldsforhandling. – Alternativet var å slå oss konkurs. Jeg var redd for å gå konkurs med tanke på media og alle. Det hadde vært så flaut. Etter å ha lært seg gjeldsforhandling «the hard way», og med en dose juristhjelp, startet de på bar bakke i

STUDENTAVISEN INSIDE / INNSIDEN / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

PORTRETTET

/29

På TVNorge. Espen Eckbos forrige julekalender «Nissene på låvenv» ble en suksess.

I kjent positur. Asbjørn Brekke er en 24 deltakere i årets julekalender «Nissene over skog og hei».

Foto Pressebilde TVNorge

«JEG ER EGENTLIG IKKE NOE MORSOM PRIVAT. JEG BRUKER MYE TID PÅ Å BEKYMRE MEG, OG Å SNAKKE OM TING SOM IKKE ER BRA NOK»

2003. Fra å ha eid 50 prosent av selskapet, tok de nå over alt.

GLAD I TALL

– Jeg satt med et excel-ark over hele driften, og hadde hele det administrative ansvaret. Nå, åtte år senere, har firmaet vokst ytterligere og de fikk en ny daglig leder. Komikeren har allikevel ikke noe i mot å fordype seg i et regnskap. – Jeg er egentlig veldig glad i tall, matte og sånn. Det er en helt annen måte å bruke hodet på. Kicket du får av å skjønne en eller annen økonomisk

formel, er ikke noe mindre eller mer verdt enn det kicket du får av å skrive en scene til en sketsj. Han mener det er gleden ved å få til noe som er den største gleden du kan ha, og at man ikke skal bekymre seg om man nødvendigvis er på rett sted. – Finner man maksimal glede i akkurat det man gjør, vil man automatisk styres inn mot det man har mest lyst til slutt, for da vil alltid dørene stå åpne.

REDD FOR Å MISTE GNISTEN

Komikeren foran meg vrir seg i stolen

når jeg spør om han har noen spesielle mål for fremtiden. – Jeg kan ikke begynne å snakke om drømmer… Han himler litt oppgitt med øynene – det blir så banalt og teit. Man mister jo lysten, nesten i det man sier det. Og lyst betyr mye for komikeren. – Lyst tror jeg er det viktigste man har, enten man er 20 eller 50 år, og uansett hvilken bransje man er i. Det er fort gjort at man har lyst til mye når man er ung, og har mange drømmer, men når man har gjort ting, eller det ikke går, så - han lener seg over bordet,

skjærer en grimase og stikker ut tunga. – Ja, man kan miste lysten. Mannen er allerede dreven i å lage juleunderholdning, men hva slags forhold har han egentlig til jul? – Oj. Jeg tror det er som med folk flest. Man har mange idylliske barndomsminner også bruker man resten av livet på å prøve å gjenskape julen slik den var. – For min del er det mest stress. Mye banning og sværting, det er ikke sånn at jeg koser meg noe særlig i julen. Men jeg håper jo at andre gjør det. Han gir oss et snilt julenisse-smil.

30/ STUDENTAVISEN INSIDE / INNSIDEN / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

STUDENTAVISEN INSIDE / INNSIDEN / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

BACK IN THE

U.S.S.R Litauen ble hardt rammet av finanskrisen, noe som tydelig vises i enorme kontraster. Studentene p책 BIs samarbeidsskole ISM er blant dem som kommer best ut. TEKST KATHRINE OPSETH FOTO ANNE MARIT STABFORSMO

/31

32/ STUDENTAVISEN INSIDE / INNSIDEN / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

«De tror vi bare er en gjeng rike unger som kjøper oss en grad»

Hovedstaden Vilnius har begynt å bli en turistby. Men man trenger ikke å bevege seg langt fra de mest populære turiststrøkene, før det begynner å demre at du er i et kriserammet land. Når du kommer til den mindre byen Kaunas er det ikke til å unngå å tenke at her har det ikke skjedd mye siden Gorbachev. Etter Sovjettiden hadde Litauen det dårligste utgangspunktet blant de baltiske landene, men det var også de som hadde størst vekst, og investeringsviljen var stor. Da finanskrisen kom i 2008, var det Litauen som igjen havnet i det største uføret, og de utenlandske investorene pakket sammen og dro hjem.

SKYHØY ARBEIDSLEDIGHET

Landet har i dag en arbeidsledighet på 17 prosent. Blant unge er den på nærmere 30 prosent, og i det den lugubre taxien uten takstameter snor seg gjennom folketomme gater i Kaunas, ser man at mange har blitt tvunget til å forlate hjemmene sine og etterlatt seg mørklagte rønner med knuste vinduer og nedtaggede fasader. Det finnes ingen bedre områder i Kaunas, bare et fåtall penere kvartaler. Plutselig, midt blant alle de falleferdige husene, dukker det opp et splitter nytt, moderne bygg. Et tegn på en sakte, men fremadrettet utvikling ut av et sovjetisk vanstyre som i overraskende stor grad fremdeles ligger i luften. Det som kjennetegner vanskeligstilte land er ikke at alle er fattige, det er de store forskjellene. Kontrastene er enorme, noe som syneliggjøres når vi ser en Audi S4 stå parkert utenfor et bygg hvor verandaen henger ned fra fasaden som en løs tann.

SAMARBEIDER MED BI

Midt ute i et strøk som får Tøyen til å se ut som Tjuvholmen, ligger ISM, en business-skole BI samarbeider tett med. Skolen utgjør en nesten malplassert oase i den ellers nedslitte byen. Bygget er nytt, pent og arkitekttegnet og studentene ser mer ut som BI-studenter enn hva BI-studentene gjør selv. Det er som å bytte tv-kanal og hoppe fra Lilja 4 Ever til Gossip Girl. Utenfor skolen henger et norsk flagg, og på veggen i gangen har de et bilde av alle rektorene ved skolen, inkludert Tom Colbjørnsen. Giedre Strazauskaite er som studentforeningsledere flest, og på denne lille skolen kjenner hun alle. Hun er tredjeårsstudent i økonomi. Hun forklarer at skolen er privat, i likhet med BI. – Det er lett å komme inn, men det er vanskelig å få bli værende. Jeg kjenner til flere eksempler på folk som ikke har klart kravene. Det er virkelig hardt arbeid. Vi opplever en del fordommer fra studenter ved andre, offentlige skoler. De tror vi bare er en gjeng rike unger som kjøper oss en grad uten å måtte jobbe. Sannheten er at vi ikke alle er rike, og at vi virkelig må prøve hardt for å lykkes. Hun viser stolt frem skolen sin og forteller engasjert om studentaktivitetene. Dagen etter skal de arrangere salsa-fest. BI Advantage - alumni-magasinet til BI ligger i gangen, tilknytningen til Norge er tydelig. Asta Svarcaite, lederen for studieadministrasjonen kan fortelle at de har et svært tett forhold til BI, og at det var BI som i sin tid grunnla skolen. De sender fire-fem utvekslingsstudenter til Oslo hvert år.

STUDENTAVISEN INSIDE / INNSIDEN / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

/33

34/ STUDENTAVISEN INSIDE / INNSIDEN / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

UTVEKSLING I NORGE ER POPULÆRT

– Vi har et veldig nært forhold til BI. Det var de som stiftet skolen, og en god del av styremedlemene er norske. Det er mange som har lyst til å dra til Norge på utveksling, men det er bare de beste som får dra. Vi har veldig høye krav til de vi sender. De som får dra får en såkalt «double degree», som vil si at på fire år får de to bachelorgrader. Men selv om studentene er relativt priviligerte per nå, får også de merke krisen på kroppen. Når de er ferdig utdannet skal de ut i et usedvanlig tøft arbeidsmarked. – I krisetider er det ofte lurt å studere, og mange planlegger å fortsette på en mastergrad i håp om bedre tider, men i utgangspunktet mener jeg at ISM-studentene er populære i arbeidsmarkedet.

Det hender vi får telefoner fra bedrifter, men det er klart at vi merker krisen. Noen av studentene flytter til utlandet for å jobbe når de er ferdig utdannet, dessverre. Forhåpentligvis kommer de tilbake en dag, sier hun.

UT PÅ BYEN

Etter skolen drar en større gjeng av studentene til en pub i gamlebyen for å drikke øl, selv om de har eksamen dagen etterpå. På vei ned mot sentrum er det veldig lett å se hvem som skal til skolen og hvem som skal noe annet. Gabriel Dekeryt , Saulius Vidrevi ius, Gabriel Gurauskait , Eimantas Gadrus og Augustas Muralis forteller om studiehverdagen sin. De får studielån akkurat som man gjør i Norge og ISM har en ordning hvor de flinkeste studentene slipper å betale den ordinære studieavgiften på

rundt 3.000 euro i året. – Jeg har foreløpig gode nok karakterer til å studere gratis, men det varer nok ikke lenge, sier Gabriele og ler. De fester og fjaser som studenter flest, men heller ikke de slipper unna bekymringer for fremtiden. – For det første er vi ikke bare rikinger, som de fleste tror, sier Eimantas strengt. – Men vi er smarte, vi vet hvordan vi skal få jobber. – Uansett trenger vi ikke å få jobb, for vi skal starte våre egne bedrifter, kniser Saulius. – Ja, det er klart at krisen påvirker oss også. Men nå som arbeidsmarkedet er så lite, leter de etter de mest kvalifiserte personene, og det er det vi håper på å bli. Vi har store prosjekter på skolen, og vi starter studentbedrifter. Vi kommer til å være godt kvalifisert innen økonomi og ledelse når vi er ferdige. I mellomti-

den har vi det gøy som studenter. Studentene, som overraskende nok ikke drikker vodka, men Grimbergen, må ta en tidlig kveld og forsvinner tilbake til studentboligene sine, som forøvrig koster circa 200 euro i måneden. 50 euro mindre enn minstelønnen i Litauen. Det er lett å henge seg opp i urettferdigheten og forskjellene, men faktum er at det er institusjoner som ISM som skal utdanne den generasjonen som forhåpentligvis får landet på rett kurs. Kler av seg for penger Et kjapt googlesøk på «Kaunas+travel guide» kan orientere om at forretningsreisende i Kaunas på ingen måte skulle behøve å sitte og kjede seg. Byen flommer nemlig over av damer som har for vane å «ta av seg klærne for penger». I lobbyen på hotellet ligger en rabattkupong til en av disse stedene, Vegas Gentlemans Club. Den står skrevet på

STUDENTAVISEN INSIDE / INNSIDEN / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

litauisk, men kan i hvert fall reklamere med 50 prosent avslag. 50 prosent avslag på hva da..? Strippeklubben er nesten tom så tidlig på kvelden, og en utrolig uinspirert stripper iført en kjole hun kunne gått i kirken med, fjoller frem og tilbake rundt en stang i halvmørket. På bordet står en utbrettbar meny hvor alle øltypene, vintypene, drinkene og lapdance variantene står listet opp. Lesbeshow i et privat VIP-rom koster 400 litas, snaue 900 norske kroner. Det begynner etterhvert å komme flere folk, og stripperne later til å ha en viss forretningssans - nå tar de av seg nesten alt. I stadig mindre latexkostymer tripper de ut på scenen og behandler strippestangen på en måte man ikke trenger å ha profesjonsstudie i psykologi

for å forstå hva skal symbolisere. Noen av dem er faktisk ganske akrobatiske, og også såpas veldreide at man begynner å lure på hvordan i all verden de endte opp her, i motsetning til de jevngamle ISM-studentene som sitter hjemme og leser til eksamen.

beskrive. I motsetning til i Norge, hvor stripping får momsfritak fordi det er «kunst», later det til å være en litt flytende grense mellom pole-dancing og prostitusjon i Litauen. Vi bestemmer oss for å ikke undersøke nærmere hva som egentlig foregår i det VIP-rommet.

UKLAR OVERGANG TIL PROSTITUSJON

FORLATTE HØYBLOKKER

På «normale» strippeklubber fungerer det som regel slik at hvis du prøver å røre damene uten å ha en seddel i hånden, kommer en dørvakt på størrelse med et kjøleskap for å knuse kneskålene dine. Slik fungerer det ikke her. En splitter naken dame spankulerer over gulvet og setter seg oppå en middelaldrende, creepy fyr med måne og bart, hvorpå han plasserer hendene sine på steder det blir presseetisk upassende å

Rett bak strippeklubben ligger en enorm, forlatt betongkoloss uten vinduer, et vanlig syn i landskapet. Det vokser et bjørketre på taket. – Det var et leilighetskompleks i Sovjettiden, forteller dørvakten. – Men ingen har vært der siden da. Det burde egentlig være mulig å bygge opp igjen, men det ingen som vil investere i noe nå. Etter Sovjetstyrets fall, ble en del av de massive betongkonstruksjonene fraflyttet og ribbet, mens andre aldri ble

/35

ferdigstilt. Ved døren henger det et stort skilt med bilde av et kamera med en tjukk, rød strek over, men vi spør pent om vi kan ta et bilde likevel hvis vi lover å ikke ta bilde av ansiktet. Dørvakten går og henter en av stripperne. – How much you pay?, svarer hun kontant. Hun stiller seg opp foran en rød lysslynge og poserer profesjonelt i et antrekk som helt garantert ikke er fra H&M. Hun klager på belysningen, men det går til slutt greit. Et kjent fjes iakttar seansen: – Where are you girls from? sikler den tvilsome fyren som fikk lap-dance, mens han lener seg henslengt mot en glassmonter full av sexleketøy. Det er på tide å dra.

36/ STUDENTAVISEN INSIDE / INNSIDEN / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

GJØR OSLO TRYGGERE For å forhindre vold i Oslo, vandrer Natteravnene gatelangs hver eneste helg. Andre helg i november var det dobbelt så mange frivillige som normalt. TEKST & FOTO KATHRINE OPSETH

Natteravnene i Oslo sentrum har opplevd en voldsom mobilisering de siste to helgene. Stine Pedersen, Sara Wilsgaard, Erik Stensson og Ingunn Gulbransen har funnet veien ut i Oslos gater. Stine Pedersen, som jobber i Natteravnene sier det er veldig spesielt med så mange frivillige akkurat nå. – Vi har hatt en ganske stor vervekampanje, og denne helgen er det rundt 40 frivillige i sentrum, mot 15-20 som normalt stiller opp. Vanligvis pleier vi bare å gå annenhver helg, men nå går vi hver helg. Ekstra spesielt er det at vi akkurat nå ser veldig mange unge mennesker. Stine instruerer de andre før de skal begynne å gå. De skal ikke gripe inn hvis de ser noe, de skal bare ringe politiet. Hvis de ser en slosskamp skal de holde god avstand, og ikke glo direkte på langere da det kan oppfattes som en provokasjon. Som regel holder det at natteravnene er i nærheten.

– OSLO ER IKKE UTRYGG

Stine har holdt på med dette lenge og sett mye i Oslo sentrum. Likevel mener

hun ikke at Oslo er en utrygg by. – Vi har selvfølgelig noen generelle problemer, som narkomane og prostituerte, men så lenge man tar sine forholdsregler er man ganske trygg. Veien går fra Storgata til Tøyen via Grønland. De har ingen spesielle ruter de følger, de bare går rundt. Både i hovedgatene og i trange, mørke bakgater. Ved en boligblokk på Tøyen hører de støy og går for å sjekke. Det viser seg at det bare er en ungdomsgjeng på en benk. Sara forteller at dette er første gangen hun er ute og går natteravn, og at hun valgte akkurat denne dagen etter å ha blitt provosert av all volden det har blitt skrevet om den siste tiden. – Jeg har egentlig tenkt veldig lenge på dette, men det som har skjedd i det siste var liksom det siste sparket i ræva da, forklarer hun.

POPULÆR GJENG

Som mange andre som er ute denne kvelden har hun latt seg provosere av den såkalte «voldtektsbølgen» som

STUDENTAVISEN INSIDE / INNSIDEN / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

/37

«TIL OG MED HELT EDRU FOLK KOMMER OG SPØR OM DE KAN FÅ GÅ MED OSS HJEM, OG DET ER AKKURAT DERFOR VI ER HER» Første gang. Hun er provosert over den økte volden, og i kveld skal Sara prøve seg som natteravn.

skal ha plaget Oslo den siste tiden. Men finnes den egentlig? Stine mener hvertfall ikke at hun ser mer vold akkurat nå enn hva hun gjør til vanlig. Det er uansett mange ute som setter pris på natteravnene, folk hilser og klapper for de når de ser dem, og mange kommer bort for å prate. Stine syns det som regel er veldig hyggelig å snakke med folk på byen. – For noen uker siden møtte jeg noen Brann-supportere, og da jeg fortalte at jeg heier på Start, kom det fire bergensere for å trøste meg, forteller hun og ler. Ingunn, som også er ute i kveld forteller at hun også hadde planlagt dette lenge men ikke klart å komme seg ut før hun fikk mail med invitasjon. Da svarte hun omsider ja.

SOVENDE SVENSKE

De finner en svensk gutt som har sovnet utenfor McDonalds på Grønland. Kameraten hans prøver å holde en burger under nesa hans, men han er virkelig bevisstløs. To av vennene hans kommer

og beklager seg på det svenske folks vegne og lover å ta han med hjem, så natteravnene lar han få sitte der. To vektere, som også går gatelangs for anledningen kommer og gir nummeret sitt til Stine. Forhåpentligvis i tilfelle det skulle være brå et eller annet sted. Det er tydelig, utifra mengden mennesker som er ute og går, at den siste tidens medieoppslag har gitt inntrykk. Natteravnene er mer en doblet i antall, vektere og politifolk er over alt og lysarbeiderne fra firmaet DAGSLYS flombelyser Tøyen-parken lørdag kveld. Men hvor nødvendig er egentlig dette? Det finnes ingen statistikker som kan si noe om hvorvidt Oslo har fått flere voldtekter eller mer vold den siste tiden. Det eneste man vet er at man har fått flere anmeldelser. For alt man vet kan dette være en positiv tendens. Dessuten blir de aller færreste overgrep begått av fremmede.

GATA ER IKKE DET STØRSTE PROBLEMET

– Statistisk sett er man vel egentlig tryggere i Sofienbergparken enn på naschpiel? – Absolutt! svarer Stine. Og det hender også vi prøver å hindre jenter i å sette seg inn i biler med fremmede eller i pirattaxier. Overgrep er mye mer enn det som skjer i parker. Det finnes mange gråsoner, fortsetter hun og forteller en historie hun har lest om en mann som ble frikjent for voldtekt fordi han visstnok hadde en hørselsskade og ikke hørte at hun sa nei. – Men en økning i anmeldte voldstilfeller trenger ikke å bety mer vold. Hvis politiet setter stort fokus på vold en periode, vil det nødvendigvis bli anmeldt flere tilfeller. Det betyr ikke at det er mer vold. – Vi har vært i Oslo lenge og er her for å få folk til å føle seg trygge, både gutter og jenter. Vi anbefaler at folk alltid går sammen med noen og er forsiktige. Til og med helt edru folk kommer og spør om de kan få gå med oss hjem, og det er akkurat derfor vi er her.

REDD FOR MER INNEVOLD

Stine og Sara er litt i tvil om hva de mener om forslaget om å innskrenke sjenketidene i Oslo til klokken to. – Det går jo tilsynelatende bra i andre kommuner, men jeg er ikke sikker på om volden bare flytter seg innendørs. Jeg er redd for at det bare blir flere naschpiel, sier hun. – Det er jo på en måte greit at ting skjer ute, for der er det i det minste noen som passer på. Natteravnene går fra halv ti til halv fire, med en liten pause i mellom. Det er meningen at det å gå natteravn skal være litt sosialt, og når alle gruppene møtes på Quality Hotel i Møllergata for å spise og drikke kaffe er det flere som nevner at de skal komme tilbake. Alle hevder å ha havnet på den aller beste gruppa. – Jeg planlegger å gå en gang til før jul, forkynner Sara. – Jeg synes det har vært kjempekoselig.

INSIDE SØKER

ØKONOMIREDAKTØR Ansvarlig for avisens økonomidel. Bør være en kreativ, samfunnsengasjert og ansvarlig person, og ha interesse av og kunnskap om økonomi. Skriver økonomiartikler til hvert nummer. Veileder/mentor/kontaktperson for økonomijournalister.

KULTURREDAKTØR Ansvarlig for avisens kulturdel, som blant annet anmeldelser og Student +-sidene. Bør være en kreativ og ansvarlig person, med interesse for kultur. Skriver kulturartikler til hvert nummer. Veileder/mentor/kontaktperson for kulturjournalister.

NYHETSREDAKTØR Ansvarlig for avisens nyhetsdel. Bør være en kreativ, samfunnsengasjert og ansvarlig person. Skriver nyhetsartikler til hvert nummer. Veileder/mentor/kontaktperson for nyhetsjournalister.

FEATUREREDAKTØR Ansvarlig for avisens featuredel, det vil si portrettintervju, reportasje og motesidene. Bør være en kreativ, samfunnsengasjert og ansvarlig person. Skriver featureartikler til hvert nummer, og er samtidig veileder/mentor/kontaktperson for featurejournalistene.

Studentavisen INSIDE ble stiftet i 1966 av E. Corneliussen. Det er Norges eldste og eneste riksdekkende studentavis. Som et eget aksjeselskap omsetter avisenfor rundt 2 mill kroner årlig, med et opplag på 10 000 aviser på samtlige 12 utgivelser.

SØKNAD SENDES TIL ANSVARLIG REDAKTØR: eirik.rasch@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE / INNSIDEN / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

/39 FOTO: FLICKR

BILL.MRK:

DESP

JENTE 25 Jeg har forstått det sånn at lykke kan defineres og måles på mange forskjellige måter. Hvor mye penger du har, hvor mange mil du løper, hvor høyt utdannet du er, hvor mange likes du har på Facebook, eller hvor mange kjærester du har hatt. Ingen av de nevnte punktene tiltaler meg i grunn på noe som helst område. Kanskje med unntak av antall likes på Facebook, men jeg er usikker på hvor lykkelig jeg egentlig blir av det. Jeg er både singel, blakk og går på BI. Og ikke har jeg særlig slitte joggesko heller. Når det er sagt, er det likevel ikke sånn at jeg er voldsomt deprimert av den grunn. Det er helt OK å være både utrent og blakk, men singellivet - det kan knekke enhver helt. Selv den stolteste einstøing vil tilslutt gå drit lei av å kjøpe Fjorland og frossenpizza til én. Så det er vel kanskje på tide å innse fakta; jeg er jævlig singel, og jeg har rundet desperat for lenge siden. Det er like greit å ta skrittet fullt ut. Ta skrittet (tolk den som du vil) inn i de desperates lekegrind, helvetes forgård - ja, selve endestasjonen. Mine damer og herrer, jeg gir dere Sukker. no. SUKKER, dere! Sukker som jo er for de desperate. For de tjukke ensomme nerdene. De som aldri har fått seg noe, og som fortsatt

drømmer om å få ligge med den digge norsklæren de hadde i syvendeklasse. Plutselig er jeg likevel en av dem, og klar for å finne meg en ensom tjukkas jeg også. Jeg går på med dødsforakt. Siste stopp, tenker jeg, og trykker for å registrere meg, - «du er nå kun 15 minutter fra å se hvem som passer deg best i kongeriket!». Såpass. Etter utallige forsøk på å endre navnet mitt i alle mulige slags varianter for å gi meg selv et frekt kallenavn, ender jeg til slutt opp med noe som minner mest om et uheldig eksemplar fra den gode, gamle mIRC-chatten á 1997. Jeg svelger en flokk med kameler og begynner å fylle ut den såkalte relasjonsprofilen. «Hvor lang utdannelse har du, hvor mange barn?» Dette var jo enkelt, neste side. Spørsmål 6 av 70. OK. Jeg gjør som jeg blir bedt om, og rangerer meg selv på en skala fra en til ti på alle mulige slags områder. Materialistisk: 5, religiøsitet: 3, åpenhet: 9. I det jeg kommer til spørsmålene rundt min egen attraktivitet og sexlyst, begynner jeg så smått å bli irritert. Herregud, det er jo langt enklere å få seg noe langs bardisken på Horgans enn på dette stedet her. Jeg er i ferd med å bli middels aggressiv, og innser at om Sukker hadde hatt en dørvakt, ville jeg vært på hue og rævva ut for lenge siden. Førtiåtte spørsmål senere, om alt fra alkoholkonsum til pornografibruk, er jeg en-

delig ved veis ende. «331.700 brukere venter på deg.» Å herregud, deler du det jevnt mellom gutter og jenter sitter du igjen med i overkant av 150.000 gutter. Og alle er single. Hvis du regner med at halvparten er ensomme tjukkaser er det fortsatt 75.000 single gutter på én og samme plass. Aggressiviteten forsvinner brått. Dette er tidenes utested. Jente25 er klar som et egg. Jeg blar meg nedover i mine toppmatcher, tar meg selv i å være i overkant ivrig, og får en slags forestilling av at jeg kan få hvem jeg vil der inne. Ingen vil si nei. Tross alt er jeg jo relativt oppegående, jeg har to bein og snart en bachelor. Folk som driver med nettdating kan vel strengt tatt ikke kreve noe mer. Jeg er hellig overbevist om at både TøffeTor, StautMann og Oslogutt vil ha meg. Jeg velger og vraker som jeg aldri før har gjort. Leser profiltekster, ser på bilder, vurderer og forkaster. «Liker jakt og fiske», neitakk. «Er svært religiøs», flott, men ellers takk. «Mener at trening er livet», fint for deg. Jeg klikker meg videre, antar at mine utkårede vil se at jeg har vært innom profilen, og venter på at de skal ta kontakt. Ingenting skjer. Jeg venter noen dager, klikker meg inn igjen. Ingenting. «Mann48 vil chatte med deg». Er det alt jeg skal få? Mann48?

Hva skjedde med Oslogutt? Jeg må da være innafor hos han. Vi hadde jo 98 prosent match, betyr ikke det noen ting for han da eller? Jeg gulper kameler, tar mot til meg og sender en melding. Kort tid etter får jeg svar. Han er desperat, tenker jeg, men svarer likevel. Han svarer, jeg svarer igjen. Ballen har begynt å rulle. Noen dager senere tar jeg meg selv i å plutselig tenke på han under en forelesning. Dette er på ingen måte greit. Å dra med meg en fremmed kar hjem fra byen, ja. Å unne han en tanke dagen etter, OK. Men og i det hele tatt vurdere å tenke på en fremmed kar fra Sukker.no, som sannsynligvis er både tjukk og usjarmerende, - og antagelig har lagt igjen hele sitt sanne jeg i Photoshop. Nei. Det går noen dager, han svarer ikke. Ikke en lyd. Da begynner det å gå opp for meg; jeg er ditcha. Ditcha og dumpa av en fremmed tjukkas på Sukker. Jess, dette var på ingen måte planen. Og med det samme lover jeg meg selv å aldri mer undervurdere gleden over en angstfylt one night stand. Jente25 deaktiveres.

40/ STUDENTAVISEN INSIDE / INNSIDEN / ONSDAG. 16. NOVEMBER 2011

VIS MEG DITT

KLESSKAP TEKST & FOTO THEA ROLL RAKENG

STUDENTAVISEN INSIDE / INNSIDEN / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

Birte Silset Knoff Birte (20) studerer markedsføring på BI. De fleste skattene i skapet hennes er fra Velouria Vintage på Grunerløkka. Birte elsker hvite skjorter, og kan ikke leve uten dem. Hvordan vil du beskrive garderoben din? – Jeg har mye baggy overdeler, som store vintagegensere og flagrende silkeskjorter. Jeg har også mange bukser - favorittfasongen er skinny jeans. Mange av klærne mine er fra forskjellige vintagebutikker rundt om i Norge, men jeg har også klassiske plagg som hvite skjorter. Hvordan vil du beskrive stilen din? – Jeg vil beskrive stilen min som ganske vintage-preget men med et hint av minimalisme. Hvilket plagg kan du ikke leve uten? – Hvite skjorter. De spriter opp ethvert antrekk, og dessuten ser det veldig pertentlig ut, men allikevel kult. Hva ser vi deg aldri i? – Du ser meg aldri i kjoler hvis det ikke er en spesiell anledning. Det er ikke det at jeg ikke synes det er fint, men jeg bruker det bare aldri. Hvor shopper du? – Jeg shopper ofte på kjedebutikker som Weekday, Monki, H&M og Bik Bok. Når jeg er ute etter noe spesielt går jeg på Velouria Vintage eller Tonica Vintage.

/41

42/ STUDENTAVISEN INSIDE / INNSIDEN / ONSDAG. 16. NOVEMBER 2011

Amanda Kausland Amanda (21) studerer interiør på NKS og beskriver stilen sin som tidløs og elegant. Garderoben hennes er preget av duse naturfarger og herlige «it-vesker.» Hvordan vil du beskrive garderoben din? – Garderoben min består av gode, tidløse, elegante nøkkelplagg. Som for eksempel blyanskjørt, bluser, blazere og skinnbukser. Men jeg liker også å style dette med store smykker, kule heler og vesker. Hvordan vil du beskrive stilen din? – Jeg vi beskrive stilen min som feminin og elegant, men med innslag av statement-plagg. Kvalitetsplagg i jordfarger med et godt snitt setter jeg høyt på listen. Hvilket plagg kan du ikke leve uten? – Skinnbuksen min. Den elsker jeg! Den sitter perfekt, samtidig som jeg kan bruke den til hverdags og til fest. Hva vil ikke kjæresten se deg i? – Han vil helst ikke se meg i buksedress. Heller ikke haremsbukser eller sære blazere med spisse skulderputer. Hva ser vi deg aldri i? – Du ser meg aldri i neonfarger, joggesko eller i T-skjorter med teite påtrykk som «Here I am!». He-he…

STUDENTAVISEN INSIDE / INNSIDEN / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

Julie Brendengen Jensen Julie (21) studerer internasjonal markedsføring på BI. Hun har en sprudlende garderobe med masse farger og paljetter. Yndlingsvesken fra Cala and Jade er med henne nesten overalt. Hvordan vil du beskrive garderoben din? – Jeg vil si at den inneholder ganske mye basics som jeans, skinnjakker og gensere. Jeg er opptatt av å blande billig med dyrt, så jeg har mye basisplagg fra kjedebutikkene, men de mer spesielle plaggene er litt mer eksklusive. I tillegg er jeg veldig glad i sko. Converse til hverdags, og høye heler til fest. Hvordan vil du beskrive stilen din? – Jeg er veldig glad i fargerike plagg. Jeg har en sporty stil, og er opptatt av at klærne jeg går i er komfortable, men jeg følger også med i motebildet. I tillegg liker jeg godt å style antrekkene mine med smykker i forskjellige stilarter. Hvilket plagg kan du ikke leve uten? – Charlie Joe-paljett toppen min, og Cala and Jade-vesken. Toppen føler jeg meg alltid vel i, så det er alltid den jeg ender opp med når jeg har kleskrise. Cala og Jade-vesken spriter opp et hvert antrekk, og jeg bruker den omtrent hver dag. Gjenspeiler klesstilen også personligheten din? – Ja, det føler jeg. Jeg har et sprudlende humør, noe jeg føler gjenspeiles i klærne mine. Hva går du i hjemme? – Hjemme går jeg mest i avslappede, komfortable klær som joggebukser og deilige varme gensere.

/43

44/ STUDENTAVISEN INSIDE / INNSIDEN / ONSDAG. 16. NOVEMBER 2011

Juleøltest ÅRETS STORE

INSIDE har kastet terningen på årets juleøl. Her er resultatene fra testpanelet, i den rekkefølgen smaksprøvene ble konsumert. Panelet visste ikke hva de fikk servert, og noen typer er servert to ganger. TEKST EIRIK HEITMANN RASCH & ELIESE LAUSTSEN FOTO ADA MOE FAUSE

MUNKHOLM - AKOHOLFRITT JULEØL

RINGNES JULEBUKK

HANSA JULEBRYGG

C: Smaken klarer ikke å følge opp hva lukten lovet. 2 D: Clausthaler? Litt for lyst til å være juleøl. 2 M: Smakte oppkast. 1

C: Når jeg har tatt en slurk, angrer jeg. 2 D: Dette lukter sprit. Oj, dette minner meg om festivalfyll. 1 M: Uff, minner om Ølfestivalen i 2009, uff. Jeg drakk ikke øl på seks måneder etter det. 1

C: Jeg føler jeg ikke får ølånde av denne, men melkeånde. Ikke bra. 2 D: Smaker som ekstremt dårlig sjokolade, som har stått veldig lenge på kjøkkenbenken. 1 M: Den var ikke like dårlig som den forrige. Surt, men langt fra den verste. 3

FREDRIKSTAD JULEØL C: Smaker skikkelig smågodt. Ikke et øl du kan drikke alene, må ha feit mat til. 3 D: Lukter godteri! Smaker Bark. 3 M: Nei, lukter sprit. Og smaker sprit. 3

NORDLANDS JULEØL C: Klarer kunststykket å smake vann og bittert på en og samme gang. 2 D: Bitter. Ville aldri kjøpt den. 1 M: Minnet om den samme som nr.1. Oppkast igjen! 2

BORG JULEØL C: karakter: Er det meg eller lukter den ingenting? Skummet ligner en capuccino. Skulle det var det. 2. D: karakter: Øl i plastkopp? Men i ølet en americano. Smaker gammel øl. Er det fjorårets? 2. M: karakter: Smaken til en gammel øl, til tross for skummet til et nytt. 2.

FREDRIKSTAD JULEØL C: Lukter godt i hvert fall. Ja, den var digg. 5 D: Var veldig god. Smaker Ringnes! Kunne drukket meg full på denne. Det blir en god fest når denne blir servert. Slapp 5. M: Smaker faktisk øl. Midt på treet. 3

DAHLS JULEBRYGG C: Lukter tropisk frukt. Når jeg denne får servert, håper jeg den som heller, ikke heller på skrå. For skummet var det beste. 4 D: Smaker.. hm, kommer ikke på det. 2 M: Like bitter som meg. Når kommer det gode ølet? 2

RINGNES JULEØL STERK C: Lukter veldig klassisk juleøl. Om det er noe som heter rund lukt, så har denne det. Den får meg ti å glede meg til ribbe. Parfymeettersmak, så den får bare 4. D: Føler at jeg sitter i en gammel robåt. Det er bra. 4 M: Føler egentlig ingenting. Veldig søt, men samtidig veldig bitter. 3

DAHLS JULEBRYGG (2. GANG) C: Smaker som den forrige ølen jeg ga 5. Når man først skal lage et lyst juleøl, er det sånn det skal smake. 5 D: Øl som er regnet bort. Du vet når festivalølen regner bort? Den var veldig lys da. Det er litt godt. 5 M: Jeg sitter å tenker, men kommer faen ikke på en dritt. 3

TUBORG JULEØL C: Helt ok. 3 D: Smaker litt sånn tidlig desember. 1.advent eller noe. 3 M: Smaker helt greit, men bare om jeg drikker det fort. 3

FRYDENLUND JULEØL C: Denne var ikke noe god. Dette er den ølen foreldrene mine kunne avse til meg da jeg var under 18 og dro på fest. 2 D: Vørterølfølelse. Dette er en øl du drikker om du er gravid. 3 M: Dette minner om pappa! Eller når du lager deg saft, men du ikke har klart å blande den ordentlig ut. 2

HANSA JULEØL – EN KLASSIKER C: Synes det var godt jeg! Jeg ble litt svimmel av å drikke den. Tam smak, men jeg skjærer likevel grimaser. 3 D: Dessertøl. Er den lagret i gjennom flere år? Dette er vel noe du sparer og drar frem ved spesielle anledninger. På kanten til 4, men jeg gir ikke mer enn 3. M: Smaker litt kvalmt, men det er kanskje fordi jeg har vært gjennom mange vonde øl? 2

HANSA JULEØL C: Smaker som et typisk folkeøl. 4 D: Minner om den helautomatiske kaffen til Amigo på BI. Smaker som lufta i Amigo-kiosken. En kombo av svette boller, dårlig kaffe og arbeidslystne svensker. 3 M: Dette må være gammel kaffe med sprit. Eller noe. Jeg begynner å innse at jeg ikke er så glad i juleøl..? 2

DAHLS JULEØL C: Ettersmaken trekker for mye ned. Og du blir tørr i halsen. Drikker du denne i ørkenen, så dør du. 4 fra meg. D: karakter: Hva er det norske ordet for delicious? Hm, flammende smak? 4 M: Smakte sterkt, men ikke så jævlig mye av «juleøl». Men jeg liker at den er passe bitter, i motsetning til de fleste andre. Drister meg til 4.

LUNDERTANGEN JULEØL C: Det eneste digge er at dette er den først kalde ølen. 2 D: Smaker som dusjsåpe. Dårlig Europrissåpe. Uten tilsatt parfyme. Eventuelt en fra Lidl. 2 M: Minner meg om når jeg våkner opp, er klein og reparerer med en øl. 1

BORG JULEØL D: Som å kjøre en karusell. Det begynner med en smak, og så bytter den over til en annen med en gang. Merker dere det? Men den er drikkelig. 4 C: Det er bare hodet ditt, Didrik. Jeg synes den smaker litt karamell. Smaker bedre og bedre for hver slurk. 3 M: Apropos dårlig smak. Denne var dårlig. Tok seg aldri helt opp. Sterk 2

SØRLANDS JULEØL C: Hvis jula hadde vart helt til påske, hadde det vært denne jeg hadde drukket. 6 D: Kunne drukket dette til pinnekjøtt. Om jeg skulle pakke ett øl i sekken på vei til hytta, ville det blitt dette ølet. 5 M: Jævligste ølet jeg har smakt. 1

AASS JULEØL - ORGINAL C: Drikker du denne trenger du ikke aquaviten. 4 D: Forestiller meg at det er dette du drikker 2. juledag. Om du er alkoholiker. 9 % alkohol? 5 M: Sterk og stram i begynnelsen, men så begynner den å smake sukker og bakepulver. 3

STUDENTAVISEN INSIDE / INNSIDEN / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

DAHLS JULEØL (2. GANG)

HANSA JULEBRYGG - EKSTRA VELLAGRET

C: Om bestefar drikker juleøl, så er det dette. 5 D: Denne lukter sukkertøy igjen. Godt juleøl, men ikke mer enn ett glass. Kanskje om du har en kebab til. 5 M: Konsistensen var jævlig og tjukk. Litt som sement. Kommer til å våkne med hard mage i morra. 1

C: Dette er et koselig øl. Skal du ut på tur med Kvikk Lunsj og sånt, så er det dette ølet du skal drikke til. 4 D: Veldig god rund, litt varm. Peisen er fyrt opp, liksom. Litt tømmerhytteaktig. Og saueskinn på gulvet. 5 M: Det er dette ølet jeg ville ha dyppet marsipanen min i. Julemarsipanen, altså. 4

BORG JULEØL C: Skjærer grimase. Denne er sterk! Sterk hårspray. Får meg til å føle meg som en gutt som drikker manneøl. 2 D: Ja, et eller annet hårprodukt. Eller et klamt og ekkelt trailersete. 1 M: Det første jeg tenker er RC-cola med sprit. Hjemmebrent. 2. Nei, vent. 1

CB JULEØL C: Litt smakløst. Den lille smaken som kommer frem, smaker bittert. 2 D: Enig, tørr bitterhet. 3 M: Ja, en sur bitterhet. Skulle nesten tro jeg hadde dyppet meg i denne ølen. 2

AASS JULEØL PREMIUM CLAUSHALER C: Dette er ikke øl. 1. D: Lukter snus. Helt jævlig. Du trenger ikke ta en shot engang før du får lyst til å spy. 1 M: Ja, jævlig snus som har ligget på gulvet over en lang periode. Dette må være slik olje smaker. 1

RINGNES JULEØL D: Lukter skikkelig juleøl. Men du blir fort kvalm av flere slurker. 3 C: Ja, jeg får lyst til å gi meg selv en skumbart så jeg kan fortsette å lukte på den. Lukten av den er det beste. 4 M: Helt grei. Men den smakte ikke så mye jul. 4

RINGNES JULEØL (2. GANG) C: Smaker ikke så mye, men det lille jeg smaker, smaker veldig godt. Kan drikkes alene. 4 D: Uff, altfor tør. Rund i midten, men kjølig i kantene? 4 M: Synes den var veldig søt. Sterk og stikkende i begynnelsen, men så blir det altfor søtt. 4

JACOBSEN FRA CARLSBERG C: Kalinka møter sommerøl. 1 D: Veldig parfymert. Er det Chanel? 1 M: Ja, veldig parfymesmak. Jeg føler jeg slikker på en sånn halvdårlig deo i en kjedebutikk. 1

TUBORG JULEØL (2. GANG) C: Klarer ikke å bestemme meg. Den er i hvert fall verdt en 4. Ettersmaken er bedre enn selve smaken. D: Dette er i hvert fall boksøl. Tradisjonell. Du forventer ikke mer av juleøl. Denne byr ikke på noen overraskelser. M: Klarer ikke å definere om dette er søtt eller bittert. Ettersmaken trekker denne ølen opp til 4.

LUNDETANGEN JULEØL (2. GANG) C: Dårlig øl som er pimpet opp til å bli god. 4 D: Funker som en jule-utepils en solskinnsdesemberdag. Litt som en festivaløl som har ligget mange timer i sola før den åpnes. 3 M: Jeg tror dette er den verste ettersmaken i kveld. Nå er jeg på den melkeånden som vi fikk servert i stad. Dette er som sprit med melk. 2

C: Om Oslolosen drikker juleøl, er det denne. Og da mener jeg Oslolosen i Harald Eias skikkelse. D: Svett gammel hund og kommers på en gang. 1. M: Pub hvor røyken sitter i veggen. Noe à la Stargate. 1

TESTPANEL

Magnus Myhre

Didrik Skodje

Christian Døvle

/45

46/ STUDENTAVISEN INSIDE / INNSIDEN / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

Gin Tonic

Opprinnelse Bakgrunnen til Gin and Tonic sies å være britiske embetsmenn i India sitt behov for å få i seg den kininholdige tonicen, fordi kinin er et botemiddel mot malaria. Ettersom tidligere versjoner av tonic ikke smakte særlig godt, lette de etter noe som gjorde det lettere å få det i seg, og fant ut at ved å blande det med gin ble den ubehagelige smaken nøytralisert. Gin og tonic er med det en av de ytterst få drinkene hvor brennevinet opprinnelig fungerte som blandevann. Dette trenger du 4 båter lime 4 cl gin Tonic Slik lager du den Lime og gin moses sammen. Tilsett så tonic. Rør dette godt men rolig sammen slik at det blir litt vannet ut av isbitene. En gin tonic må lages litt elegant. Ved å bruke litt tid på å blande og behandle den er dette en drink som dør ut hvis du lar den vente for lenge med å bli drukket. Bruk til slutt en av limebåtene som garnityr. Denne drinken inneholder mer lime enn den vanlige oppskriften og krever litt mer behandling, noe som selvfølgelig spiller inn på smaken som er helt vidunderlig.

Tom Collins

Opprinnelse I 1874 fantes det en mann som var både den mest ettersøkte og foraktede personen i New York, men ingen hadde noen gang møtt ham. Navnet hans var Tom Collins, og lever videre den dag i dag. Han skal ha vært en bråkete og støyenede mann, kjent for å sitte i barer og snakke dritt om så og si alle han møtte, og i mange tilfeller, de han aldri møtte. Heldigvis hadde de som ble offer for Collins kritikk gode venner som informerte de fornærmede om at det ble snakket dårlig om dem. Vedkommende ville umiddelbart bli oppmuntret til å finne Collins for å konfrontere ham, men når han dro til baren hvor Collins var ment å være, var han aldri å finne. Grunnen til dette var selvfølgelig fordi Tom Collins aldri hadde eksistert. Dette trenger du 4cl gin 1cl sukkerlake 2 cl ferskpresset sitronjuice Slik lager du den Fyll glasset med is. Tilsett så gin, sukkerlake og sitronjuice. Sukkerlake kan du lage selv ved å blande 50/50 sukker og vann. Rist i mikseren til du kan skrape av rimet utenpå. Hell så over i glass fylt med is.

Daiqiri

Opprinnelse Dette er en av de eldste gentlemandrinkene som finnes. Coctailglasset den drikkes av ble en gang sett på som macho, men da drinken Cosmopolitan kom på banen, har dette ryktet snudd totalt. Driken ble oppfunnet av en gruveeier i byen Daquiri på Cuba, hvor folk i gamledager fikk rasjonert ut rom. De likte ikke smakene noe særlig godt, og gjorde derfor det de kunne for å gjøre den mer smakfull. De innføde blandet den blant annet ut med kaffe. Videre eksperimenterte de litt med lime og kom frem til denne herlige lille saken. Problemet var at de ikke fant noe navn på drinken, så den ble like så godt oppkalt etter byen Daiqiri. Dette trenger du 2,5 cl ferskpresset limejuice 2 ts sukker 5 cl bacardi rom En shaker Slik lager du den Kjøl først ned glasset ved å fylle det med knust is. Fyll så mikseglasset med halvparten knust is og halvparten vanlige isbiter. Dette for at drinken skal kjøles så godt som mulig og gi en god blanding. Rist alle ingrediensene helt til det blir rim på shakeren. Dette er nemlig et tegn på at drinken er klar for nytelse. Sikt blandingen så i det avkjølte coctailglasset som ikke skal inneholde is. Dette er en drink for deg som liker smaken av sprit.

Cuba Libre

Opprinnelse En general på Cuba sa til en bartender at han ville ha noe godt som lages på rom. De hadde ikke cola på denne tiden på grunn av forholdet til USA, men de hadde derimot mye lime. Rom er en veldig søt sprit, så lime gir en god balanse. På den tiden hadde de også litt mer tid, hvor bartendere kunne bruker fem minutter på å lage en drink. Etterhvert kom USA med colaen og gjorde drinken kommersiell, slik vi kjenner den i dag. Dette trenger du Fire limebåter 4cl rom Cola Slik lager du den Skvis tre limebåter som i bunn av glasset. Fyll med isbiter. Tilsett 4 cl rom. Fyll opp med cola. Til slutt, for utseendes skyld, pynt med en limebåt.

STUDENTAVISEN INSIDE / INNSIDEN / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

/47

FLASHING

PÅ VORS Drikker du ofte drinker som skummer? Da inneholder den nok eggehvite, skal man tro bartendere på SHNAS. De gir deg oppskriften på fire populære, men enkle drinker du kan lage hjemme. TEKST CAMILLA VISJØ FOTO ADA MOE FAUSE Tima Nesterov og Ole-Alexander Brekke har flere tusener av drinker bak seg som henholdvis barsjef og bartender på SHNAS. Begge kan de erklære seg som godt lommekjente i byens barer og utesteder og er enige i at drikkekulturen i Norge er noe annerledes enn i andre land. – Nordmenn er av det utålmodige slaget. Derfor har flere utesteder fokus på å pumpe ut flest mulig drinker på kortest mulig tid for å tjene mest mulig penger, og tenker derfor ikke så mye på kvalitet, sier Nesterov, og legger til; – Vår jobb er å gi deg en opplevelse.

FLASHING PÅ VORSPIEL

De to alkoholfantastene kan imidlertidig fortelle at det er flere utesteder som serverer knallgode coctails og drinker, men at man like så godt kan lage disse hjemme. – Skal man ha en ordentlig coctail laget av dyktige bartendere må man betale cirka 120 kroner, men jeg er overbevisst om at de som er ute etter ordentlig kvalitet ikke bør bry seg så mye om prisen. Hvis man også vil flashe litt på vorspiel så vil jeg anbefale alle å anskaffe seg en shaker, som ikke koster mer enn hundre kroner, anbefaler Brekke.

– BI-STUDENTER ER KLUBBFOLK

Både Nesterov og Brekke kan fortelle at det i mange tilfeller er markante forskjeller mellom drikkevanene hos for eksempel BI- og Blindern-studenter. – BI-studenter er klubbfolk og drikker dermed drinker. Men de er kanskje ikke like kvalitetsbevisste. Jeg vil tro at mange av studentene på Universitetet i Oslo sitter mer stille og diskuterer og dermed verdsetter kvalitet i høyere grad enn BIstudentene, sier Nesterov. Ifølge bartenderne er det Vodka og Redbull det selges mest av til tørste BIstudentene på torsdager. – Selv om dette ikke er særlig stilig, så er det jo smart å drikke, fordi man blir både gira og full, sier Nesterov.

ARBEIDERNES DRINK

Long Island er kanskje den mest kaloririke drinken man kan få i seg, nettopp fordi den så og si ikke inneholder noe annet enn sprit. Grunnen til at den er såpass sterk og er manges både elskede og forhatte fiende, stammer tilbake til da alhohol en gang var forbudt i USA. – Det startet med arbeidere som jobbet i New York som så gjerne ville drikke på jobb. De blandet derfor til sammen 20 centiliter contrieau, tequila, rom, gin og vodka med en liten skvett cola, sitron og sukker for at drinken skulle se ut som en alkoholfri iste, sier Nesterov. Ifølge bartenderne er det få steder i Norge å få tak i den originale drinken, fordi den er såpass dyr for barene å produsere, at de heller lager svakere varianter.

KUNSTSAMLER: Johan Alstad Øhren

– En fin bruk av penger Kunst har blitt et populært investringsobjekt. Men er det avkastningen eller lidenskapen som driver kunstsamlerne? TEKST TERESE GRANHEIM & IDA C B JAKOBSEN FOTO ANNE MARIT STABFORSMO Denne høsten har Arts & Business Norway i samarbeid med Blomqvist kunsthandler for andre gang gjennomført kurset «Morgendagens Kunstsamlere». Kurset var delt opp i to deler og innholdt alt fra kunstnermøter til panelsamtaler om kunstsamling og selvfølgelig sprudlende forfriskninger til slutt.

KUNSTERMØTE

Begge delene av kurset åpnet med et foredrag eller en presentasjon av en kunstner. Første del av kurset bestod av omvisning hos Blomqvist kunstavdeling, etterfulgt av foredrag ved Cecilie Malm Brundtland som satte deltakerne inn i historien om fotokunst. Her ble det blant annet diskutert hvordan fotografier idag har kommet dit at de også vurderes som kunst, og litt om hvordan man kan lykkes som kunstner. Dette ble fulgt opp i andre del av kunstfotograf Morten Andenæs, hvor han gikk gjennom sin egen kunst og sitt uttrykk.

FØLG HJERTET ELLER UTFORDRE DEG SELV?

Flertallet av kursdeltakerne var unge mennesker, men også noen var litt mer voksne og bevandrede i kunstverdenen. Et av spørsmålene som selvfølgelig ble stilt var; «Hva skal man tenke på når man kjøper kunst?». Brundtland anbefalte å gå i flere gallerier for å se hva som er på markedet. I tillegg er det lurt å snakke med folk som kan kunst og gjerne kjøpe noe som er fra en anerkjent kunstner, hvis man er opptatt av verdiøkning. – Det er også viktig å følge hjertet! Kjøp noe dere liker, anbefalte Brundtland. Også i del to av kurset var dette et tema som gikk igjen. Den kunstsamlende kemneren Petter Snare, begynte sin samling med to beinknokler hengende fra en ståltråd. Snare mener det heller er viktig at kunsten utfordrer kjøperen, og at den også må ha en eller annen form for estetisk kvalitet over

seg. – Jeg synes også det er interessant å kjøpe det man ikke liker, eller kjøpe noe man ikke skjønner, slik at man i ettertid kan lære seg å forstå det.

HVOR MYE?

– Jeg vil at folk skal kjøpe et kunstverk de er fornøyd med og som de kan ha glede av i mange år. Det anbefales heller å spare litt mer penger for å investere i det maleriet de virkelig vil ha, enn å kjøpe flere rimeligere malerier, sier gallerist Sigmund Bakken under omvisningen hans på galleri Rod Bianco. – Med mindre man ikke ønsker å kjøpe videre for å selge på profitt, er det viktig å følge hjertet, var Bakkens tips for de som skal kjøpe kunst. – Dersom man skal kjøpe for å selge, må man finne den beste kunstneren i sin generasjon, og opp i hvert fall opp mot 300.000 kroner. Men i oppstarten handler det i stor grad bare om å få ting opp på veggen, og man kan finne bra kunst til 10.000, sier Snare. – Da sår man et frø, følger Johan Alstad Øhren opp. Dyrt er altså ikke alltid et kvalitetsstempel når det gjelder kunst. Alstad Øhren er en 21 år gammel jusstudent, som kjøpte sitt første kunstverk da han var 15 år. – Men om man ønsker å gjøre gode kjøp, lønner det seg å lete etter kunnskap rundt på nettet, for eksempel kunstforum.no eller kunstkritikk.no, anbefaler Snare til de som har lyst til å prøve seg på kunstmarkedet.

STATUS SOM SAMLER?

Den siste tiden har det vært mange diskusjoner om hvorvidt kunstsamlerne kontrollerer markedet og hvilke kunstnere som skal få anerkjennelse. Senest i høst ble temaet tatt i NRK-programmet Nasjonalgalleriet. – Jeg synes det er en fin bruk av penger, og jeg tror de aller fleste er genuint opptatt av å finne ut hva kunsten dreier seg om, sier Alstad Øhren om sine

motiver forå samle på kunst. Videre sier 21-åringen at den tidlige interessen kan ha oppstått mye pågrunn av at kunsten har blitt mulig å tilnærme seg på en litt enklere måte. Han nevner blant annet den populære tv-serien Gossip Girl som stadig har kunst i kulissene. Fotograf og kunstner Morten Andenæs, synes det er vanskelig å ta stilling til at kunsten kommersialiseres gjennom kanaler som TVserier og kjendiser. – Er det egentlig nødvendig at flere blir opptatt av kunst? spør han løst, uten videre respons. Kunstneren mener heller ikke at samlere har noen langsiktig maktrolle i kunstbransjen, og møter enighet i resten av panelet. – Samlere maker eller breaker ikke kunstnere, men kunstnerne skal ikke klage på å bli kjøpt opp heller, følger kunstneren opp.

KUNSTBLOGGER OM GOSSIP GIRL

I tillegg til å være en ivrig kunstsamler, skiver Alstad Øhren bloggen accessableart.com, hvor han dekker kunsten som vises i Gossip Girl. Han tror ikke kunsten mister sin eksklusivitet ved å bli plassert i en kommersiell serie, men tror likevel at den tilgjengliggjøres mer for det yngre publikum. I bloggen presenterer han historien bak kunstnerne, kunsten i seg selv, og hvordan den er plassert i serien. Alstad Øhren forteller at interessen fanget han da han var på en Håkon Gulllvåg-utstilling i Nidarosdommen, og kjøpte et verk etter sin første lønning fra sommerjobben. – Akuratt som en bok, så har jeg jo lyst å eie kunstverket selv! Den unge kunstsamleren har merket at interessen for kunst har spredd seg i vennekretsen, og håper at kunstinteressen blant unge fortsetter å øke.

48/ STUDENTAVISEN INSIDE / INNSIDEN / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011 SIGUR RÓS JOBBER MED NY PLATE

FRA RIKSKONSERTENE TIL FESTSPILLENE

ISLAND: Det eksperimentelle islandske bandet Sigur Rós sier i et intervju med The Wall Street Journal at de forventer å slippe et nytt album til våren. Dette blir oppfølgeren til «Með suð í eyrum við spilum endalaust» fra 2008. Islendingene beskriver det nye materialet som det beste de noen gang har laget, og at sounden vil bli flytende, minimalistisk, introvert og ambient. Bandet er for tiden aktuelle med «Inni», en utgivelse bestående av live-opptak på cd og dvd.

RIKSKONSERTENE: Åse Kleveland, som har vært direktør for Rikskonsertene siden 2006, er nå i sin siste åremålsperiode. Den går ut til sommeren. Kulturdepartementet oppnevnte 1. november Kleveland til ny styreleder for Festspillene i Bergen. Hun overtar styreledervervet etter høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen fra 1. januar 2012. “Jeg er glad for å kunne bruke Klevelands erfaring og kompetanse i en av våre fremste kulturinstitusjoner”, skriver statsråd Anniken Huitfeldt regjeringens pressemelding.

DA VERDEN KOM

TIL OSLO I begynnelsen av november fyltes hovedstadens scener med artister og musikk fra hele verden. TEKST IDA C.B. JAKOBSEN FOTO MAGNI SØRLØKK

Oslo World Music Festival (OWMF) ble fra 2. til 6. november gjennomført i Oslo for 17. gang. På hele 13 scener var det booket over 300 artister fra hele verden i et vidt sjangerspenn. Scenemessig var festivalen å finne på alt fra hippe klubbscener som Blå og Parkteatret, til Oslo Konserthus og Kulturkirken Jakob, med konserter hver kveld. I 2010 hadde festivalen over 16.000 publikummere, og det er ingenting som tyder på noen nedgang i publikumstallet for årets festival.

3D-LASER OG «ETNO-KAOS»

Dette var siste året OWMF ble arrangert under Rikskonsertene. – Today the world is in Oslo, åpnet direktøren for Rikskonsertene, Åse Kleveland, da OWMF ble arrangert for første gang i 1994. – Kanskje det var litt «far fetched» på den tiden, men i dag er i hvert fall verden i Oslo, fulgte avtroppende direktør Kleveland opp i år.

Åpningsseremonien for festivalen ble holdt i Mathallen som ligger på Vulkan, et postmoderne fabrikkområde ved Akerselva som nå ser nytt lys. Det musikalske innslaget for åpningen ble holdt av den ukrainske gruppen DakhaBrakha. Gruppen, som beskriver seg selv som et «etno-kaos», og fusjonerer ukrainsk folkemusikk med indisk perkusjon, tradisjonelle rytmeinstrumenter fra Australia, cello, munnspill og trekkspill. Visuelle effekter som 3Dlaser, videoanimasjoner, dansere og eksperimentelt teater var med på å gjøre dette til en storslått fremførelse, perfekt til festivalens åpningsseremoni i en tettpakket mathall. En perfekt start for festivalen som i år hadde «Drømmer» som tema.

EGEN STIFTELSE

Betydningen av årets festival er på mange måter større enn før, da den for siste gang skulle arrangeres under Rikskonsertene. Festivalen frigjøres fra

STUDENTAVISEN INSIDE / INNSIDEN / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

/49

ASPIRO TIL BENELUX

HUITFELDT TIL BY:LARM-UNNSETNING

ISLAND: Platekompaniet solgte seg tidligere i høst ut av WiMP. Dette medførte at det norske selskapet Aspiro ble eneier av Spotify-konkurrenten. Aspiro signerte 3. november en intensjonsavtale med ett av Benelux-landene, for en egen versjon av musikkstreamingtjenesten. Vilkårene i den endelige avtalen vil kunne gi Aspiro en omsetning i på mellom 7 til 25 millioner kroner over en periode på fire år. – Aspiro er ute etter å få ut WiMP i nye markeder, og selv om vår hovedstrategi er å lansere med WiMP-varemerket direkte til konsument, er vi også fleksible overfor partnere som ønsker å bruke sitt eget varemerke. Denne avtalen kan generere en betydelig vekst for oss, sier administrerende direktør i Aspiro Gunnar Sellæg.

FESTIVAL: Tidligere i år ble det klart at By:larm ikke får noen offentlig støtte for å holde festival i hovedstaden neste år. Dette bunnet ut i at de tidligere verken har levert regnskap eller revisjonsberetning som pålagt, for å motta en slik støtte. Dette er noe Oslo kommune ser svært alvorlig på. Men denne måneden kom det fram at kulturminister Anniken Huitfeldt har vært i det gavmilde hjørnet og tildelt festivalen en pengesum på 400.000 kroner. Summen kommer godt med når festivalen sparkes i gang i starten av neste år.

Rikskonsertene når den går inn i sitt 18. år, og Kleveland sammenlignet den med et barn som skulle flytte hjemmefra for å endelig kunne stå fritt. Etter at fraskillingen ble offentliggjort tidligere i høst, har det vært uklart hvordan festivalens situasjon ville se ut i fremtiden. I en pressemelding fra Regjeringen og Kulturdepartementet 1. november kom svaret, og OWMF blir en egen stiftelse. «Etter at festivalen ble etablert under Rikskonsertene, har den utviklet seg til å bli en viktig institusjon på verdensmusikkfeltet. Det er nå riktig at Oslo World Music Festival står på egne bein», skriver kulturminister Anniken Huitfeldt i pressemeldingen. Festivalen som har vært den eneste festivalen i landet drevet i statlig regi, er nå blitt selvstending.

EN VIKTIG FEIRING

Festivalen er blitt et møtepunkt for hovedstadens, og landets, sammensatte befolkning. Etter 22. juli har dette aspektet

blitt enda viktigere enn før. Publikummet til OWMF er sannsynligvis det mest spredde segmentet i festival-Norge, og et bevis på at det er mulig å nå frem til nesten alle i samfunnet. Folk med ulike språk, aldre, etnisitet, religion og kjønn var samlet under samme tak, og danset i samme takt til den samme musikken. Det var også å legge merke til at klientellet som vanligvis var å finne på de ulike konsertstedene var utvannet av et helt nytt publikum. Når det greske bandet Imam Baildi spilte på Blå under festivalfredagen, var det et bredt klientell som møtte opp. Alt fra sølvhårete eldre damer, unge grekere til hipstere fra Grünerløkka, møtte opp for å se gruppen som blander tradisjonell gresk musikk med blant annet electronica og rap.

Parkteatret huset mange av festivalens beste konserter, og torsdagen stod to kvinnelige artister fra Nigeria for tur. Det skulle ikke mye til før publikumm var varme nok til å begynne å danse, mye takket være kveldens første artist Asa og hennes overbevisende band. Kontemporær RNB, pop og jazz fikk stemningen til å reise seg langt over taket, og publikum ble tatt med til et helt annet sted enn den vanligvis så hipsterorienterte scenen på Løkka. Neste artist, Nneka, mistet heller ikke publikum med sin følsomme soul, fusjonert med en god dose raggae og hip hop. Den tysknigerianske artisten har ikke uten grunn blitt sammenlignet med storheter som Lauren Hill og Erykah Badu, og imponerte det utsolgte Parkteatret.

MANGE KVINNER

HIP HOP FRA SØR

OWMF har fått mye oppmerksomhet for den store andelen av kvinnelige artister på programmet. Det var også kvinnene som stod for festivalens høydepunkter.

Parkteatret var også utsolgt på lørdagen, når mexicanske Niña Dioz og chilenske Ana Tijoux stod for tur. Noe av det som er mest fascinerende med OWMF er mu-

ligheten til å oppdage artister man aldri har hørt om, og oppsøke konserter uten å vite annet enn det som står på festivalprogrammet. En vanlig fordom mot verdensmusikken er at sjangeren i hovedsak består av folkemusikk og nasjonaldrakter, men denne kvelden på Parkteatret var nok et bevis mot dette. Urban hip hop fra storbyen Monterrey i Mexico møtte publikum når 23 år gamle Carla Reyna, med artistnavnet Niña Dioz, gikk på scenen. Det eneste tradisjonelle med denne artisten var at hun rappet på spansk, samt den fargerike ullgenseren hun hadde på seg. Ellers hadde rapperen en hardtslående flow, og en karisma som fanget hele Parkteatret. Kvelden ble rundet av med en vellykket konsert av Grammy-nominerte Ana Tijoux, født i Peru, men oppvokst i Frankrike, som lenge har hatt et anerkjent navn i LatinAmerika. Begge artistene var i Norge for første gang, og forhåpentligvis blir de å se her flere ganger.

50/ STUDENTAVISEN INSIDE / INNSIDEN / ONSDAG. 16. NOVEMBER 2011 FOTO: ERIK BERG, DEN NORSKE OPERA & BALLETT 2011

Tungt på Betong Konsert SOUTH OF HEAVEN KLUBBSCENEN, BETONG 04.11.2011

South of Heaven foregår én gang i måneden på Betong i Oslo. De serverer all slags metall for å innfri behovene til «metallhodene» her i byen. De gir ferske band en mulighet til å vise seg frem på scenen blant større band. Martine Bergli Hanevold WE BUILT THIS OCEAN

Etter rundt én times venting sparker We Built This Ocean i gang showet. Disse fem guttene fra Lillestrøm har spilt progressiv metal sammen i tre år. De spiller totalt fire låter, hvorav den første aldri blir introdusert. Lyden på dette punktet er dårlig, men gutta koser seg allikevel, og gitarist Christopher Glommen prøver å imponere anmelder med en liten lapdance mens han spiller solo. Det ble en god latter ut av det, i hvert fall. De spiller gjennomført bra, men siden lyden svikter, er helhetsinntrykket rimelig labert.

Grasiøst og fjærlett Ballett SVANESJØEN DEN NORSKE OPERA OG BALLET HOVEDSCENEN 29/10-12/11

JISHIN

JISHIN er et band fra Oslo og omegn som spiller sin andre konsert denne kvelden. Og sin første gig på to år. De har tatt seg god tid med å lage materiale, og det vises helt klart i fremførelsen. Lyden var horribel under den første låten, men den tok seg opp, og de imponerer. Publikum er med, og de koser seg på scenen. De fleste låtene deres er tittelløse, men det hindrer ikke guttene i å være profesjonelle. En meget positiv overraskelse!

SERENITY TRACE

Svanesjøen gikk på Den Norske Opera & Ballett for ett par år siden og nå i november var det ti nye forestillinger med det russiske mesterstykket. Den kjente og populære balletten fortjener så absolutt å vises igjen og igjen. Musikken til Peter Tsjajkovskij er vakker og kan beskrives som et mesterverk. Det er vanskelig å si noe annet om verket som regnes som «Balletten over alle balletter». Operaorkestret, dirigert av Tobias Ringborg, gjør en strålende jobb sammen med

danserne. Bortsett fra noen litt lange partier innimellom er balletten like underholdende i dag som den antageligvis var for over 100 år siden. Selve handlingen er fylt av kjærlighet og drama som uttrykkes i dansernes utstråling og kroppsspråk. Alt som utspiller seg på scenen er som et 1800-talls eventyr. Piruettene, hoppene og de grasiøse bevegelsene er akkurat slik en ballett skal være. Danserne er svært godt koordinert og gjør en fabelaktig opptreden. Rollen som Odette/Odile anses som en svært krevende rolle og blir høydepunktet takket være Yolanda Correas perfeksjonerte opptreden. Men også prinsen Siegfried spilt av Yoel Carreno, bør nevnes i samme kategori. De fire aktene tar publikum

gjennom en drømmeverden av flotte ballerinaer, små prinsesser, grasiøse svaner, spenstige prinser og majestetiske, grasiøse bevegelser som gjør at folk flest føler seg som stive 90-åringer. Jentene løftes som om de var lette som fjær, og flere av trinnene kunne gjort en høydehopper til skamme. Noe av det flotteste er allikevel svanene med sine glitrende overdeler og struttende ballerinaskjørt, som drar tankene tilbake til prinsessedrømmer man hadde som liten. Kostymer og kulisser gir den rette stemningen, og er med på å danne pakken som gjør at Svanesjøen fortsatt kan regnes som «Balletten over alle balletter».

Terese Granheim

Pubertal humor med sex og dop Musikk BALLS OUT STEEL PANTHER, 2011 UNIVERSAL RECORDS

80-tallet kommer aldri til å dø! Det mener i hvert fall de norgesaktuelle harrytassene i Steel Panther. Kraftig inspirert av Mötley Crüe, gjør de alt for å holde liv i 80-tallet. De er mer pubertale enn inspirasjonskilden sin, og de spiller veldig mye på humor, sex og dop. Disse karene gir blanke f i hva folk synes om dem. På denne skiva disser de både Tiger Woods i låten «Just Like Tiger Woods» og Charlie Sheen i «Tomorrow Night». Dette er bare gøy, men tematikken på skiva er

veldig lik den forrige de slapp. «Balls Out» er heller ikke like sjokkerende som den forrige. Nå vet vi hvertfall at det finnes et band der ute som ikke tar seg selv høytidelig. Det visste vi ikke da. Denne har heller ikke like mange rødmeøyeblikk som den forrige, men er like fullt meget underholdende. Hvor mange låter kan man egentlig skrive om analsex, kokain og ereksjoner? Det er det kun Steel Panther som har svaret på. Steel Panther er dyktige musikere, og de høres virkelig ut som om de kommer rett fra 80-tallet. Dette blir dessverre fort ensformig. Vi har hørt det før. Dette er ikke en skive du kan høre i hjel mens du går hjem fra jobb, men på fest funker den ypperlig! Ser du ikke humoren i tekstene,

FOTO: Pressefoto

Serenity Trace skal avslutte kvelden. De har spilt aktivt sammen siden 2004, da de het Boondock Saints. De kjører en gimmick ved å ha tørklær over munnene sine, noe som bare ser rart ut. Dette er det bandet publikum har ventet på i hele kveld, og de får servert to vokalister, to gitarister, en trommis og en bassist på en knøttliten scene. Det ser ganske kaotisk ut, noe som står i stil til musikken. Dette funker bare ikke. Og denne gangen kan man ikke skylde på lydteknikerne. De prøver så godt de kan og publikum er med, og et fornøyd publikum er vel alt som teller.

Utstillingen «Size Matters» er Helt siden uroppføringen i Moskva i 1877 har Svanesjøen blitt satt opp gjentatte ganger, til stor glede for alle som gjerne vil oppleve den verdenskjente balletten. Historien starter med unge prinsesse Odette som blir forvandlet til en svane av en ond trollmann. En dag blir hun oppdaget av prinsen Siegfried som inviterer henne på slottsball. Siegfried har forelsket seg i Odette og håper å oppheve trolldommen som hviler over henne. Men på slottsballet kommer trollmannens datter, Odile, i stedet for Odette. De er

begge helt like, bortsett fra at Odette er kledd hvitt og Odile i svart. Dermed lover prinsen evig kjærlighet til Odile i god tro om at dette er hans Odette. Når han oppdager hva som har skjedd forsøker han å finne igjen Odette som var prinsessen han egentlig ville ha.

er ikke dette et band for deg. Er du glad i ny glamrock derimot, ja da bør du sjekke ut Steel Panther. Den 13. mars skal de erobre Norge på Rockefeller. Så ta fram

vodkaen og leopardtightsen, og gjør deg klar for en hårete og fuktig kveld! Martine Bergli Hanevold

STUDENTAVISEN INSIDE / INNSIDEN / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

Intens hip hop

/51

Rått talent

FOTO: Pressefoto

Musikk VIOLENCE BEGETS VIOLENCE JEDI MIND TRICKS, 2011 ENEMY SOIL

Duoen Jus Allah og Vinnie Paz fra New Jersey er tilbake med sitt første album på tre år. Kjent for sitt aggressive ordspill, har disse to bemerket seg kraftig i hip hop-verdenen. Deres tidligere produsent Stoupe er ikke lenger med, da han har valgt å gå sin egen vei. Derfor er det mange som har spekulert i hva gutta finner på nå. «Serial killers do on a small scale what governments do on a large one» er introduksjonen av plata. Dette er bare starten på et intenst og dystert eventyr. Med Violence Begets Violence er Jedi Mind Tricks like, om ikke mer, energiske, kontroversielle og delvis ondskapsfulle som de har vært tidligere. Allah og Paz fungerer veldig bra sammen, og måten stemmene deres glir inn i beaten er bemerkelsesverdig. Vokalen til Allah er bedre enn noensinne, men samtidig er det noe som mangler. Jedi Mind Tricks provoserer innimellom, men tekstene slår deg ikke like hardt i magen som før. De prøver å være sintere, og det fungerer til tider. Duoen rapper ikke om damer, penger og storskjermer. De fokuserer på politikk og konspirasjonsteorier, og på en sær måte funker det som et slags friskt pust i de ellers så oppbrukte tematikkene i sjangeren. Siden Stoupe ikke er med på lasset lenger, har Jedi Mind Tricks klart å gjenskape musikken sin på en ny måte. Dette er klart inspirert av Vinnie Paz’ soloalbum «Season Of The Assasin», men det holdes fortsatt på den gamle stilen deres. Den 28. februar kommer Jedi Mind Tricks til Oslo. Eller på Spikerboks, for å være litt mer nøyaktig. Den siste skiva har mange bra elementer, og noen dårlige. Det bør ikke hindre noen i å ta turen, for disse gutta er en opplevelse i seg selv. Martine Bergli Hanevold

FOTO: Pressefoto

Musikk

Norsk dominans

SKYLINE YANN TIERSEN, 2011 MUTE RECORDS

Kommentar Kinoåret 2011 har vært preget av en sterk dominanse av norskproduserte filmer. Oslo kino kan melde at 95 prosent av deres program har vært norske- eller engelskproduserte filmer, en utvikling vi har sett siden starten av 2005. Det har blitt lagt et større fokus på bredde, men samtidig en kommersiell rettning. I tillegg har støtten til nye norske filmer økt. Dette har resultert i at over 30 norske filmer har kommet ut på markedet. Trier-effekten Norsk film har lenge vært preget av fjell og skog. Der det nasjonalromantiske settes på spill med grufulle drap. Den tid er forbi og vi har kommet oss ut av en boble, som våre naboland forlot for lenge siden. Det største gjennombruddet kom med Joachim Triers debuttfilm «Reprise». Filmanmeldere ble målløse over den unge regissørens talent og fortellermåte. Dette

er noe vi virkelig har savnet. Utlandet lot seg også fasinere og åpnet øynene for Norge. Også med sin film «Oslo, 31. august» beviste Trier at han kan mestre filmens kunst og lage noe særdeles unorsk. Redaktør for nettstedet Twitch Film, uttalte i Aftenposten 12. september at Norge nå har detronisert Danmark og overtatt førersetet for kreativ filmproduksjon i Norden. Samtidig ble Norge ansett som en av favorittene til Nordisk Råds filmpris. Selv om det ikke gikk vår vei, gir det et inntrykk av at norsk film er på fremmars. Men ikke all film er god Men med en så massiv økning i produksjoner, blir konkurransen hardere. Selv om konkurranse i seg selv er sunt, er det på tide å spørre seg selv om det den norske filmbransjen har kommet ut av kontroll. Det er flere norske filmer som har hatt hatt sviktene besøk-

stall og forsvunnet i mengen. «Pax» og «Bambieffekten» er gode eksempler på dette. I tillegg ser vi en Hollywoodeffekt av superkommversielle produksjoner som «Hjelp! vi er russ» og «Hjelp! vi er i filmbransjen» innta markedet. Greit nok det, men trenger vi opptil flere slike filmer hvert år? Det kan derfor være lurt å vurdere hvilken retning vi ønsker å bevege oss mot i Norge og hva det skal satses på i tiden fremover. For ønsker vi en mer kvalitetssikret produksjon, er ikke løsningen å gi støtte til alt og alle. Da vil det til slutt kun bli et brøktall igjen som vil vinne frem hos publikum.

DIDRIK SKODJE

På innsiden av WikiLeaks Bok INSIDE WIKILEAKS DANIEL DOMSCHEIT-BERG JONATHAN CAPE, 2011

Desember 2006 fikk verden oppleve åpenheten rundt internett og det nye fenomenet i 21. århundre. Wikileaks var en trussel for alle store bedrifter, land og organisasjoner som drev med uetisk virkomhet, der den ene store avsløringen etter den andre legges frem og skaper en diskusjon over hele verden. Historien om WikiLeaks og dens oppstandelse blir fortalt gjennom øynene av tidligere talsmann i Wikileaks, Daniel

DomscheitBerg. Der boken gir oss et innblikk i hvordan det er å samarbeide med grunnlegger Julian Assange, en mann som viser seg å være et utrolig kompleks menneske. Boken er lettlest og er ren underholdning hvis du har fulgt med på nyhetsbildet. Spesielt rundt historiene ved publiseringen av Scientologiens håndbok og samtalene rundt 9/11. Av mer underholdningsverdi er nok deres opplevelse på Island under finanskrisen i 2008. Der

Domscheit-Berg forteller hvordan han begynner å merke kjendisstatusen. Boken tar deg med inn i «redaksjonsrommet» timer før publiseringer, diskusjoner rundt viktigheten av et åpent samfunn og det å tirre de store selskapene i verden. «Inside WikiLeaks» er bygd opp i en kronologisk rekkefølge, der det ender med at Domscheit-Berg får sparken av Assange. Den er viktig for å forstå den tid vi lever i og er med å sette spørsmålstegn på hvordan vi i fremtiden skal møte utfordringer mellom internett og vernet fra den fulle offentligheten. Her er boken et viktig bidragsyter. Didrik Skodje

Yann Tiersen kjent som en dyktig filmkomponist. Det mest kjente er vel filmmusikken til «Den fabelaktige Amelie» fra 2001. Han har også gitt ut en del studioalbum, og Skyline er en av disse. I 2010 slapp han «Dust Lane» som han brukte to år på å lage. Nå kommer etterfølgeren «Skyline», hvor han fortsetter med den noe dystre stemningen som steg frem i forgjengeren. Selv om tekstene er dystre, er melodiene stort sett muntre. Dette gir en følelse av behagelig melankoli, og man kan lene seg tilbake og nyte musikken. Yann Tiersen har mestret det å eksperimentere med musikken sin. Noen ganger blir det litt for mye, som i låta «Exit 25 Block 20», hvor vokalen består av bjeffing. Rett og slett bjeffing. Da er det godt man har «Hesitation Wound», sporet som kommer etter. Her er behageligheten i både melodi og vokal tilbake. Hele albumet er variert, men det er også en klar rød tråd gjennom alle låtene. Den tråden er Yann Tiersen som er Yann Tiersen, med en liten dæsj inspirasjon fra Sigur Rós. Det finnes to klare høydepunkt på dette albumet, og det er førstelåta «Another Shore» pluss «Monuments». Begge to er til å få gåsehud av. De to låtene beviser det råe talentet som Yann Tiersen har. Kanskje han til og med klarer å stige ut av skyggen som «Den fabelaktige Amelie» la over ham. Det blir nemlig sagt at ingenting kan overgå det albumet. Hvis ikke, så er dette albumet hvertfall en sterk utfordrer! I disse kalde høsttider er det godt å sitte foran peisen med en kopp te og et pledd rundt seg. Skyline er den perfekte bakgrunnsmusikken til dette, med unntaket «Exit 25 Block 20» altså. Martine Bergli Hanevold

52/ STUDENTAVISEN INSIDE / INNSIDEN / ONSDAG. 26. OKTOBER 2011 FOTO: NRK P3

Krigersk middelalder-drama FOTO: FLICKR

Musikk DAYS OF TRANSCENDENCE PELBO, 2011 RIOT FACTORY

Trioen Pelbo fra Trondheim slo for alvor gjennom med den selvtitulerte plata som kom ut i fjor. De ble nominert til Spellemannsprisen 2010, og høstet gode kritikker over det ganske land.

Melodiene på plata er vanskelige å få taket på. De mangler rett og slett en hook. Det er lite som fester seg til lytteren; fort hørt og fort glemt! Noen av låtene bærer preg av å høres ut som om de kunne vært filmusikk til et krigersk middelalder-drama. Her fremkalles bilder på netthinnen av menn i rustninger på hest som rir gjennom skogen av full kraft. Kanskje noe for en ny sesong av Merlin? Det er lett å høre at gjengen i Pelbo er musikalske, det kan ikke benektes. De har en del kule vokalfraseringer lagt lag på lag som høres veldig friskt ut. Hadde bare melodiene vært like spenstige kunne dette blitt en ganske heftig affære. Men bandet beveger seg absolutt i riktig retning. Kanskje det glimter frem en aldri så liten fengende melodi på neste utgivelse? Iselin Strøm Sørvoll

Fra vors til nach Musikk BETYR MEG LARS VAULAR, 2011 NMG/G/COSMOS

Lars Vaular er den hippe bergenseren kjent for låter som «Solbriller På» og «Rett Opp Og Ned». Med banale tekster om alt fra sofaputer til tøser på slapp bergenser-dialekt, ser det ut til at han har funnet sin hitformel. Vaular er, ved siden av klubbrytmer blandet med rap, kan-

skje mest kjent for sine spesielle tekster. Han skriver om alt mellom himmel og jord, og dette gjelder også for låtene på den nye plata, «Du Betyr Meg». Det er dette som er med på å gjøre låtene spennende. Her er det mange dimensjoner, både innenfor komp og tekst. Noen av låtene er så spesielle at de er på grensen til å høres ut som soundtracket til en moderne kunstinstallasjon. Det er ingen som kan si at denne fyren ikke har sin egen stil. Men selv om den nye plata er preget av originale beats og spennende tekster, fenger det

ikke like mye som man skulle ønske. Her er ingen låter som har driven til «En Eneste», eller pumpende klubbrytmer som i «Rett Opp Og Ned». På «Du Betyr Meg» ser det ut til at fokuset har skiftet noe. De fleste låtene på plata er seige og ettertenksomme. Vaular har gått fra vors til nach. En låt det er verdt å trekke frem er den deilige og flytende «Supernaiv». Den er en fengende feel good-låt, med en kvinnelig vokal som løfter refrenget og gir låta et drømmende preg; en dagdrømmers soundtrack. I andre enden av

følelsesregisteret befinner den melankolske «En Siste Dans» seg. Her har Vaular teamet opp med John Olav Nilsen fra John Olav Nilsen & Gjengen, og Nilsen har helt klart satt sitt preg på verket. Det er en noe trist og ettertenksom låt, men absolutt fin! Det er ingen tvil om at Vaular har modnet både musikalsk og tekstmessig. Kanskje litt mye til tider. Men «Du Betyr Meg» er en fin blanding mellom spesielt og kommersielt; en linje han hårfint balanserer på! Iselin Strøm Sørvoll

Cola med iskrem og godteri på en gang Musikk TO THE TREETOPS TEAM ME, 2011 PROPELLER / UNIVERSAL

Gruppa som nå er A-lista på P3 med singelen med den fantastisk lange tittelen «With My Hands Covering Both Of My Eyes I Am Too Scared To Have A Look At You Now», ser ut til å virkelig være i siget for tiden. De har turnert med det britiske (og litt norske) bandet The Wombats, og legger snart ut på en lengre Europa-turne. Det er ikke dårlig bare det, men nå har de altså sluppet sin første langspiller også. Plata åpner med låta «Riding My Bicycle (from Ragnvalsbekken to Sørkedalen)». Det er en søt låt som åpner med en til dels irriterende m-ing som sender tankene til en slitsom lillesøster som står og geiper deg

i øret mens du febrilsk ber hun om å slutte. Men låta tar seg opp og melodien kombinert med en stemningsskapende koring i bakgrunnen gir en form for julestemning. I og med at julestria snart banker på døra, passer det jo ypperlig! Singelen med den ekstremt lange tittelen som jeg dropper å skrive nå, er en fengende glad-låt som absolutt er verdt å sjekke ut, men det kan til tider bli litt mye sukker. Dette gjelder for så vidt hele albumet. Det blir i lengden litt mye o-ing og a-ing. Plata kunne trengt litt mer tenner og klør, litt salt for å nøytralisere alt det søte. Låtene er absolutt fine og man får til dels et lite avbrekk fra den gladkristne positiviteten i låta «Favorite Ghost». Den er rolig og melankolsk og har et litt mer modent uttrykk, noe som blir godt tatt imot. Alt i alt er dette et koselig glad-album som sikkert vil falle

FOTO: NRK P3

På debutalbumet var sounden preget av en noe overdrevet og malplassert tuba, en pregløs og flat vokal og et stort knippe nødrim. Ikke akkurat den beste blandingen for å fenge, men på en eller annen måte utgjorde disse ingrediensene en oppskrift på suksess. På «Days Of Transcendence» har tubaen roet seg og funnet sin plass. Den er en stemningsskaper som holder seg litt i bakgrunnen, noe som passer utmerket. Tubaen høres ikke lenger ut som melkespann som skvulper i en bil som kjører over en over gjennomsnitlig humpete landevei. I hvert fall ikke i like stor grad som tidligere. Vokalen til Ine Kristine Hoem har blitt betraktelig fyldigere og varmere. Det er tydelig at hun har hentet frem mer av potensialet som stemmen hennes innehadde. Når det gjelder nødrimene er disse fortsatt til stede, dog ikke i like stor grad som tidligere, noe som løfter helhetsinntrykket noe.

i smak hos ganske mange. Men låtene preges av en noe barnslig vokal som kan gjøre det hele litt slitsomt å høre på i lengden, selv om gruppa skaper et spennende og variert lydbilde. Her finnes flere mulige P3-hits. Plata er til

tider som Cola med iskrem og godteri på en gang, men også fengende og radiovennlig pop. Enten liker du det eller så liker du det ikke. Iselin Strøm Sørvoll

STUDENTAVISEN INSIDE / INNSIDEN / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

/53

Violeta Violeta FOTO: ARTHAUS

Film PINA REGI:WIN WENDER PRODUSENT: JERMY THOMAS

Da regissør Wim Wenders fant ut at han ville lage en film om koreografen, danseren og ikonet Philippina «Pina» Bausch, tilfredstilte ikke teknologiene hans visjoner. Da 3D-teknologien endelig var blitt utviklet i den grad som Wenders ønsket og forberedelsene til filmen var satt i gang, døde danseren brått. Regissøren kansellerte produksjonen, men danserne i Tanztheater Wuppertal, dansegruppen hun etablerte i 1973, protesterte. Dansegruppen revolusjonerte dansen ved å kombinere moderne dans den med teater. Det som skulle bli en dokumentar, ble til en hyllest av Pina Bausch gjennom Wim Wenders øyne, uttrykt av hennes nære venner i dansegruppen hun en gang etablerte. «Pina» er ikke bare en dansefilm, men også en kunstfilm. Dette utfordrer publikum, særlig de som er lite opplyst i dansefeltet generelt. Filmen er i 3D, hvilket gjør dette til en danse- og filmopplevelse utenom det vanlige. Åpningen av filmen gir en følelse som minner mye om å sitte i setene i en

faktisk forestillingssal, og 3Dfilmingen forsterker effekten av dette enda mer. I det første stykket som blir fremført, en versjon av Stravinskijs «Vårofferet», beveger danserne seg på en scene dekket av jord. Det går ikke an

å si noe på dansen i seg selv, for den kan beskrives som nærmest perfekt. Leken med elementene gjør filmen til en enda større fornøyelse i det tredimisjonale formatet. I tillegg presenterer filmen ulike stykker tilknyttet teatetergruppen og Pina selv.

Innimellom får vi høre danserne mimre om kvinnen, noe som gir publikum et mer personlig bilde av den tyske dansekoreografen. Dog dette er en film for spesielt interesserte, dansere og kunstinteresserte, kan selv den minst opplyste få en es-

tetisk nytte av «Pina». Filmen er vakker og eksperimentelle når det kommer til det visuelle, og det er en fryd å se 3D formatet brukt i noe annet enn i smurfefilmer og dårlig action. IDA C. B. JACKOBSEN

Studenter reiser for halv pris. Gjelder ungdom t.o.m. 20 år og studenter fra 21 t.o.m. 31 år, mot fremvisning av gyldig legitimasjon.

54/ STUDENTAVISEN INSIDE / STUDENTLIV / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011 TRØBBEL FOR MUNCH

Oslo internasjonale filmfestival

5 TEGNESERIE 1

4 5

6 4

3 9

3 MÅNEDENS ANBEFALING Easy

3 9

3 4 2

4 86

7 9

5 6

4 8

c !2005-2011 http://www.PrintSudoku.com 1 4 2 1

Sudoku #229

KAPTEIN POP: SPORV, OUT OF1 SOUTH OF 7 HEAVEN: ANTIHIS HANDS OG THE SOCIETY CHRIST, NEKROMANTHEON OF POOR ACADEMICS OG WITCHGRAVE

2 PUNGROCK #6: PREMONITION 13 (US)

9 KAPTEIN POP: EZRA 6 FURMAN SOLO (US), SUPPORT: SYMFONIORKESTERN (SE) 6 1

PUNGROCK #7: TOMBSTONES, RESONAUT OG PURPLE HILL WITCH 2

SMALT SOM FAEN: THE TIGER LILLIES

Kaptein Pop ønsker velkommen 5 til en latterlig billig trippelkonsert! Vi har hentet inn tre ferske, norske, spilleglade artister/band 4 3 fra diverse steder i landet som skal både glede1og varme denne ka-2 lde, mørke novemberkvelden! 17/11, Klubbscenen, Chateau Neuf, Oslo, ID: 18, 30,-*/50,-

Scott “Wino” Weinrich, en 1 legende innenfor stoner/doommiljøet, tar med seg sitt nye pros5 å spille jekt, Premonition 13, for hos oss.

Mannen har blitt sammenlignet 3 Bob Dylan og spilt4sammen med med selveste Lou Reed, og i desem1 ber kommer han8altså for å spille med deg. I tillegg får dere oppleve det snilleste bandet 7 i verden, nemlig Symfoniorkestern fra Sverige. 01/12. Klubbscenen, Chateau Neuf, Oslo, ID: 18, 70,-*/100,-

Tombstones og Resonaut er to blytunge band som spiller herlig seig stonerdoom og begge banda er virkelig på vei opp innenfor sjangeren. Purple Hill Witch er et nytt band som pumper ut deilige tunge riff i god 70-tallsånd. 03/12, Klubbscenen, Chateau Neuf, Oslo, ID: 18, 50,-*/80,-

En ekstraordiner trio med en gedigen fanskare i London og rundtomkring i Europa og de spiller for første gang i Oslo. Blanding av opera, sigøynersang og musikalske elementar fra Paris.

South Of Heaven byr på en solid 8 bestående av svensk 2 helaften thrash, death og heavy metal i form av de5tre fremadstormende 9 1 banda Antichrist og Witchgrave. I tillegg spiller de4lokale 6 heltene5i Nekromantheon 18/11, Klubbscenen, Chateau Neuf, Oslo, ID: 18, 150,-

22/11, Betong, Chateau Neuf, Oslo, ID: 18, 170,*/220,-

3 5

01. Når 8 er samenes nasjonaldag? 6 7 02. Hva betyr det latinske anatomiske begrepet ovariar? 03. Hva heter hovedstaden til Øst-Timor? 04. Når var Kåre Willoch statsminister i Norge? 05. Hva heter den polske valutaen? 06. Magic Hva heterSudoku barna til Michael Jackson? 07. Hva heter forplantningsorganet til blekkspruten? 6 08. Hva betyr det russiske ordet vodka? 09. Hva er en googol? 7 10. Hvilket år ble avisen VG (Verdens Gang) etablert? 4 11. Hva heter slangen til Justin Bieber? 12. Hva 1er den kjemiske forbindelsen til etanol?

1 7

FASIT

9 3

1 5

9 2

7 9

8 9

5 4

8 4 3 Very hard 5

9 3

8 2 6 9 DET7NORSKE STUDENTSAMFUND 5

Very hard QUIZTIME

2 6

SUDOKU

5 2

av Hanne Sigbjørnsen / tegnehanne.blogg.no

Vi nærmer oss en tid hvor studentvirkeligheten stor sett kommer til å bestå av bøker, pensum og markørpen6 9 ner. Det er mørkt når vi går ut døren hjemmefra og det er mørkt når vi kommer hjem. Så fort juletreet blir satt opp ved hovedinngangen til BI Nydalen, er tiden inne for at ek3 samenszombiene tar over skolen. Det kommer en tid hvor det ikke finnes noe annet en lesing, og alt annet faller bort. Av denne grunn burde man benytte sjansen til å rømme Easy bort fra virkeligheten og ta turen innom Oslo Internasjonale Filmfestival. Å se film er den mest perfekte måten å få 7 8 en pause fra eksamenslesingen, og hjernen får en avbrek fra blant annet Du Pont-modellen, ELM, standardavvik og 5 totalkapitalrentabilitet. Oslo Internasjonale Filmfestival gir deg mulighet til å 9 rømme fra ovennevnte temaer og gi deg et pust i bakken, hoppe inn i en annen verden i en halvannen times tid, samtidig som du får oppdatert deg på filmfronten. Tidligere års høydepunkter på Filmfestivalen har vært filmer som «Pans Labyrint», «Slumdog Milllionaire» og «Somewhere». Programmet preges som vanlig av uavhengige ameri6 kanske filmer, men i år er også Japan godt representert med hele åtte titler. Ellers er dokumentaren om George Harrison, Sigur Rós nye livefilm, kritikerroste indiefilmer og an4 dre filmfestivalfavoritter å se på programmet. Festivalen gir deg 45 ulike valgmuligheter, alt fra å drømme seg bort 1 i franske huler i 3D-format til surrealistisk, japansk kjærHard Very easy lighetsfilm. Årets åpningsfilm er «A Dangerous Method» av regissør David Cronenberg 7, som 7 8 er kjent 3for blant 4annet «Crash» fra 1996 og «Eastern Promises» fra 2007. Filmen handler Medium 1 8 om kjærlighetsdramaet 4 1 7som 5utspant seg 8 mellom Sigmund Freud, Carl Jung og Sabina Spielrein i psykoanalysens 5 rollelisten er blant annet Viggo 1 Mortensen, 7 barndomsår. På Keira Knightley og Micheal Fassbender. Filmen hadde ver2 2 1 5 6 2 denspremiere på filmfestivalen i Venezia, og3har høstet suksess i Toronto, New York, London og Wien. 9 4 9 6 Oslo Internasjonale Filmfestival dekker mange sjangre, og de fleste burde finne noe interessant på programmet 4 5 8 3 4 9 som substitutt for fylla i eksamenstiden. Visningene 64 6 9finner sted på Filmens Hus 5 og Sentrum Scene.

1. 6. februar 2. Eggstokker 3. Dili 4. 1981 til 1986 5. Zloty 6. Prince Michael Joseph Jackson jr. (12), Paris Michael Katherine Jackson (11) og Prince Michael Jackson II (7) 7. Ligula 8. «Lite vann» 9. En googol er et svært høyt tall; 1 etterfulgt av 100 nuller - mer matematisk korrekt skrevet som 10100 10. 1945 11. «Johnson» 12. C2H5OH

STUDENT+

BJØRVIKA: Det nye Munch-museet skulle opprinnelig bygges i Bjørvika, og planleggingen har pågått siden 2008. Museet skulle etter planen stått ferdig i 2014-2015, men på grunn av politisk uenighet blir dette forslaget nå vraket og det easy blir ikke noe museum i Bjørvika likevel. Valget står Hard nå mellom å huse de Very kjente maleriene på Tøyen eller i det gamle Nasjonalgalleriet på Tullinløkka. Det ser ut til at det vil bli utlyst en ny arkitektkonkurranse, og planleggingen vil starte 7 at det nå kan 6 helt fra bunnen 7 igjen. 8 Prosjektkoordinator 3 4 Ole Slyngstadlie mener ta fem til ti år før et nytt Munch-museum vil se dagens lys.

09/12, Klubbscenen, Chateau Neuf, Oslo, ID: 18, 150,-*/200,-

STUDENTAVISEN INSIDE / STUDENTLIV / ONSDAG 16. NOVEMBER 2011

/55

«MIN KAMP 6» LANSERES I MORGEN KNAUSGÅRD: Karl Ove Knausgårds mye omtalte sjette bok av Min Kamp lanseres 17. november. Boken vil være på hele 1.120 sider. Boken vil ha et førsteopplag på 25.000 eksemplarer. De fem første bindene har til sammen et opplag på 400.000 eksemplarer i ulike utgaver, inkludert Bokklubb. Knausgård har hatt stor suksess i utlandet og hans bøker utkommer nå på tilsammen 17 språk. (Oktober forlag)

INSIDE ØNSKER DERE ALLE

God jul og Godt nytt år

KULTURKALENDER OSLO INTER. FILMFESTIVAL

SIGURD JULIUS

ADAM COHEN

Oslo Internasjonale Filmfestival har invitert til unike kinoopplevelser. Det monteres et kinolerrett som dekker hele sceneåpningen. Når: 16.11 Hvor: Sentrum Scene, Oslo

Sigurd Julius er en singer-songwriter fra Melhus. Hans gamle, gule Saab er hans inspirasjon, noe som kommer til å merkes denne kvelden. Sært, men spennende! Når: 19.11 Hvor: Knaus, Samfundet, Trondheim ID: 18 år

Special guest: Mai Bloomfield Denne kanadiske låtskriveren er sønnen til Leonard Cohen. Siden han slapp et nytt soloalbum 30. September, kommer han nå til Oslo. Når: 23.11, Hvor: John Dee, Oslo ID: 18 år

BROKEN NOTE + STAGGA

COM TRUISE

VERONICA MAGGIO

Britisk dubstep er klar til å ta Stavanger med storm. Broken Note er kjent som en unik og hardtslående artisk innen sjangeren. Denne kvelden har de med seg Stagga, en aspirerende DJ. Når: 18.11 Hvor: Tou Scene - Maskinhallen, Stavanger

Support: Aact Rraiser Seth Haley startet som DJ. Heftig inspirert av M83 og Daft Punk har han startet funk/synth/chiliwave- prosjektet Com Truise. Han slapp sin første fullengde «Galactic Melt» i sommer, til stor jubel. Når: 20.11 Hvor: John Dee, Oslo ID: 18 å

Denne svenske tjeien spilte for et stappfullt Rockefeller når hun var i Oslo i oktober. Derfor kommer hun nå tilbake for en ekstrakonsert. Når: 24.11 Hvor: Sentrum Scene, Oslo

VREID + EINHERJER + KAMPFAR

SKRILLEX

EL CUERO

Disse tre bandene forenes i det nye konseptet Fire Walk With Me som skal besøke Fredrikstad, Drammen, Trondheim, Oslo, Stavanger, Bergen og Tønsberg. De spiller hardbarka norsk metall, og er et must for alle med bred musikksmak. Når: 18.11 Hvor: Blæst, Trondheim

Dubstep er i slaget om dagen, og Skrillex er et av de største navnene i verden innenfor dette. Nå kommer han for å gi Oslo en sjelden klubbopplevelse. Når: 22.11 Hvor: Oslo Spektrum, Oslo

El Cuero har tatt Norge med storm siden 2005 med sitt amerikanske lydbilde av rock og country. I mai slapp de den nye skiva si, og konsekvensene av dette er en fullbooket Norgesturné. Når: 25.11 Hvor: Hulen, Bergen ID: 18 år

KAISER CHIEFS

TIMBUKTU & DAMN!

CLUTCH

Gjengen fra Leeds er tilbake med den gamle mod-stilen. Etter en tre års pause slapp de albumet «The Future Is Medieval», og nå kommer de til hovedstaden for å spille opp til dans. Når: 19.11 Hvor: Sentrum Scene, Oslo ID: 18 år

+DU GX K¡UW # _____________________________ Anton er ånden som går på BI. 464 år og konter fremdeles årsregnskap

Denne konserten skulle egentlig foregå i desember, men ble flyttet. Forbered deg på svingende skånepunk på sitt beste. Hej, hej, hallå! Når: 23.11 Hvor: Sentrum Scene, Oslo ID: 18 år

Med sine ni studioalbum har Clutch etablert seg som et stort navn i rockeindustrien. I tillegg har de spilt sammen i 11 år. Med mange låter i bagasjen, kan man ikke forvente noe annet enn storhet denne kvelden. Når: 25.11 Hvor: Sentrum Scene, Oslo ID: 18 år

– Ingen i INSIDE-redaksjonen liker øl.

– INSIDE-journalister tok en Hoksrud 2 på besøk i Litauen?

– Og at han ene i panelet ikke liker juleøl.

– «Kroppsmassasje» ikke regnes som sex-kjøp blant INSIDE-redaksjonen?

– Ansvarlig redaktør unnskylder seg med sykt barn bare for å slippe å dukke opp? – Det er bedre å slite seg ut i frivillig verv enn å få betalt for å skrive notiser? – SBIO-styret vurderer å droppe revyen til fordel for sin nye standup-komet?

– Frukthylla på Eurest (kantina og kaffebarene) egentlig er en hemmelig insektsfarm? – INSIDE har gått tom for vitser om kulturredaktørens legning?

MANDAG 06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Snakker ikke norsk 11.00 Studentnyhetene 11.03 A-lista 12.00 Taffellunsj 12.30 Oppvask 19.00 Bra Trommis Nisjemusikk, intervjuer med viktige artister og grundige reportasjer. 20.30 Sort Kanal Magasin for grensesprengende og sinnsutviklende musikk. 21.30 Dub Dubhead Mørk/basstung musikk a la dubstep, grime, uk funky, break, dancehall og hip hop 22.00 Goodshit 23.00 The O & Jo Show 00.00 Overkill TIRSDAG 06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Ry 10.30 Grenseløst 11.00 Studentnyhetene 11.03 Frokost med Bernt 12.00 Radio Nova Highlights ONSDAG 06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Tekst behandlingsprogrammet 11.00 Studentnyhetene 11.03 UD 11.30 Rabarbra 12.00 Studentradiolista 19.00 Kvegpels 20.30 Country Barn 21.00 Spillmatic Blanding av hip hop og dataspill 22.00 Funkiga Timmen Én time i uka sørger Pio og Pål for sjelevarmende funk på Radio nova 23.00 Neu Kunstprogram med fokus på samtid og lyd. Temabaserte sendinger og oppdatering på den alternative kunstscenen. 00.00 Når det rykker i støyfoten TORSDAG 06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Nova Noir 12.00 Det Fiktive Selskab FREDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Spillmatic 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Opplysningen 99.3 11.00 Studentnyhetene 11.03 Nyhetsfredag 12.00 Radiotjenesten 12.30 Skallebank 19.00 Gymtimen 20.00 Nova Nedstrippa Underholdningsprogram for live musikk med band på besøk i studio. 21.00 Magic Beat 21.30 Nova Amor 22.00 Musikk, Dans og Drama 00.00 XO Hiphop SØNDAG 00.00 Novanatt 07.00 Opplysningen 99,3 (R) 08.00 Ry 08.30 Grenseløst 09.00 Det Fiktive Selskab 10.00 Snakker ikke norsk 14.00 Stang ut 15.00 Sorgenfri 16.00 Søndagskvil

MANDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Alternatip 11.00 Skumma Kultur 12.00 Råmiks 12.30 Radio Eldrebølgen 13.00 Jazzonen Jazz blandet med intervjuer og reportasjer fra konserter og Bergens jazzmiljø. TIRSDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Klassisk Avsporing 11.00 Bulldozer 12.00 Hardcore 13.00 Dønn i Støtet Temabasert musikk- og utelivsprogram som skal bevise at alt har et soundtrack. ONSDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Soft Science 10.30 Gult Kakestykke 11.00 Grenseland 12.00 Fuzz Aktuelt talkshow om rock, metal og punk. 13.00 Studentersamfunnet på radio TORSDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Utenriksmagasinet Mir 11.00 Kinosyndromet Anmeldelser av filmer og oppdateringer innen undeholdningsbransjen. 12.00 Plutopop Musikkmagasin innen ferskeste kvalitetsmusikken fra alle genrer 13.00 Fotball på boks Det aller siste fra fotballens verden, både nasjonalt og internasjonalt. Med analyser og reportasjer. FREDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Venstreparty 11.00 GoRiLLa 12.00 Radiodokumentaren 12.30 Radio Eldrebølgen 13.00 Homegrown Engelsk talshow om lokal musikk og intervjuer. 21.00 Power Hour 22.00 Ordet på gaten (R) Ny og gammel hiphop, intervjuer, samt en god dose pisspreik! LØRDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding (R) 10.00 Brunsj 11.00 DNSRL 12.00 Vatikanet 13.00 Ordet på gaten Ny og gammel hiphop, intervjuer, samt en god dose pisspreik! 21.00 GoRiLLa (R) 22.00 Fuzz (R) 23.00 Dønn i Støtet (R) 00.00 Plutopop (R) SØNDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding (R) 10.00 Utenriksmagagasinet Mir (R) 11.00 Kinosyndromet (R) 12.00 Flytende Rente Humor med en syltynn tilknyttning til økonomi. 13.00 Bloodharry 21.00 Jazzonen (R) 22.00 Klassisk Avsporing (R) 23.00 Homegrown (R) 00.00 Alternatip (R)

MANDAG 07.00 Mornings 09.00 Ctrl+Alt+Del 11.00 Uillustrert Vitenskap 12.00 Nesten Helg 14.00 Lydsjokket 16.00 Katarsis 17.00 Feber 18.00 Feber 19.00 Alle Elsker Mandag Uhøytidlig program som tar digresjon på alvor. 20.00 Globus Utenriksnyheter 21.00 Kara fra Sahara 22.00 Live TIRSDAG 07.00 Feber 09.00 Sportsidiot 10.00 Badegristimen 11.00 Tweed 12.00 Alle Elsker Mandag 13.00 Globus 14.00 Hittegodsklinikken 15.00 Kara fra Sahara 16.00 Fakta på Laurbær 17.00 Påtirsdah 18.00 Blyforgiftning Aktuelt om metallen i dag og hvordan musikken utvikler seg. 19.00 Filmofil Aktuelt om filmverden med anmeldelser, konkurranser og nyheter. 20.00 Bokbaren 21.00 Katarsis 22.00 Feber ONSDAG 07.00 Mornings 09.00 Lydsjokket 11.00 Fakta på Laurbær 12.00 Katarsis 13.00 Bokbaren 14.00 Hagelangs 15.00 Farfisa Speedster 16.00 Globus 17.00 Ctrl+Alt+Del 18.00 Ctrl+Alt+Del Det siste innen spillverden. Anmeldelser, spillmusikk og nyheter. 19.00 Uillustrert Vitenskap Forskningsprogram om alt som befinner seg mellom himmel og jord. 20.00 Kara fra Sahara 21.00 Irie Radio 22.00 Påtirshda 23.00 Hittegodsklinikken TORSDAG 07.00 Live 09.00 Hittegodsklinikken 10.00 Nesten Helg 12.00 Kara fra Sahara 13.00 Irie Radio 14.00 Live 16.00 Uillustrert Vitenskap 17.00 Filmofil 18.00 Tweed 19.00 Sportsidiot 20.00 Fakta på Laurbær 21.00 Alle Elsker Mandag 22.00 Hittegodsklinikken 23.00 Hagelangs FREDAG 07.00 Studentradiolista 08.00 Sportsidiot 09.00 Kara fra Sahara 10.00 Filmofil 11.00 Alle Elsker Mandag 12.00 Katarsis 13.00 Bokbaren 14.00 Irie Radio 15.00 Nesten Helg 17.00 Badegristimen 18.00 Feber 20.00 Lydsjokket 22.00 Technovikingene

LØRDAG 07.00 Selveste Palmehaven 08.00 Farfisa speedster 09.00 Ctrl+Alt+Del 11.00 Mornings 13.00 Globus 14.00 Uillustrert Vitenskap 15.00 Fakta på Laurbær 16.00 Nesten Helg 18.00 Badegristimen 19.00 Irie Radio 20.00 Feber 22.00 Technovikingene SØNDAG 07.00 Studentradiolista 08.00 Tweed 09.00 Ctrl + Alt + Del 11.00 Hagelangs 12.00 Badegristimen 13.00 Mornings 15.00 Sportsidiot 16.00 Selveste Palmehaven 17.00 Tweed 18.00 Bokbaren 19.00 Lydsjokket 21.00 Filmofil 22.00 Live

RADIO NOVA Studentradioen i Oslo Frekvens: FM 99,3

SRIB Studentradioen i Bergen Frekvens: FM 96,4 & 107,8

RADIO REVOLT Studentradioen i Trondheim Refkvens: FM 100 & 106,2

For mer informasjon: www.radionova.no

For mer informasjon: www.srib.no

For mer informasjon: www.radiorevolt.no

B-AVIS

RETURADRESSE: INSIDE, NYDALSVEIEN 15, 0484 OSLO

REDAKSJONEN & ADMINISTRASJONEN

Hvem skal lede landet? Athen har falt, Roma har falt og hvem blir den neste historiske størrelsen som må gi tapt for kombinasjonen kapitalisme og demokrati? Den europeiske drømmen om åpne markeder, frie grenser og en felles valuta har den siste tiden begynt å slå sprekker. Og en kan saktens spørre seg selv om kombinasjonen valgte politikere og markedskrefter er forenelig. Hellas har kjørt seg selv i grøfta og Silvio Berlusconi har kost seg med lettkledde søttenåringer og lekt katt og mus med det italienske rettssystemet. Dette har vært medvirkende til at jeg i løpet av de siste ukene har begynt å dele inn EU i to deler. Det er storebrorlandene – de som tar ansvar og rydder opp. Og det jeg kaller semi-bananrepublikklandene – som er styrt på frihånd og med en mentalitet at noen andre får rydde opp når det regjerende partiet går av med makten. Problemet er bare at det har alle regjeringene tenkt. På Skavlan forrige fredag var den svenske professoren Hans Rosling gjest, og i en ellers traust og trygg sending kom den

svenske eksperten på internasjonal helse med et tankekors av de helt store. For mens vi er ivrige forkjempere av demokrati, så sliter vi med flyktigheten i at politikerne våre bare blir valgt for fire år av gangen. Både storebrorlandene og semi-bananrepublikkene sliter med å se de lange linjene. Så mens Kina og India planlegger for både tjue og tretti år fremover, så planlegger sjelden vi lenger enn de neste tre årene. Og dette ledet meg videre inn på et tankeksperiment jeg har gjort for meg selv flere ganger før. Hva om vi i morgen gikk over til et slags opplyst flertallsvelde i Norge? Hva om vi satt de skarpeste hodene i landet til å lede oss de neste 20 årene og så hva som skjedde? De mest blåøyde vil nok si at det er de beste hodene som leder oss allerede. At Storting og regjering består av de menneskene vi har valgt på grunn av at de er våre beste menn og kvinner. Det er åpenbart ikke riktig. Kom ikke til meg og si at ikke Kåre Willoch er en klokere mann en Per Sandberg!

styreform i Norge. Kåre Willoch blir vår nye sterke leder. Han er ideologisk overhode og den som håndplukker sine nærmeste. Men jeg har et sterkt ønske om at disse få bør være blant annet Jussprofessor og sci-fi forfatter Jon Bing, NRK-kommentator Magnus Takvam, Venstreleder Trine Skei Grande og sist men ikke minst, BI sin egen briljante økonom, Erik Grønn! Tenk hva denne gjengen kunne utrettet om de fikk forvalte våre interesser i de kommende tjue årene. Nå skal man være ærlig nok til å si at kanskje ikke alle vil være med oss i fulle tjue år, men da har Kåre allerede de neste i rekken klare. De skarpeste blant oss tar de viktigste beslutningene. Valgfrihet og ubesluttsomhet byttet ut med det å prisgi helt Willochs nåde og handlekraft. I dager som disse heller jeg mer mot det siste enn det første. –Locutus

Eirik Heitmann Rasch Ansvarlig redaktør Journalistikk

Magnus Myhre Redaksjonssjef Siviløkonomi

Caroline Hanssen Daglig leder PR og kommunikasjon

Didrik Skodje Desksjef Kultur og ledelse

Ada Moe Fause Fotosjef Kultur og ledelse

Camilla Visjø Nyhetsredaktør Journalistikk

Eirik Nymo Isaksen Økonomiredaktør Siviløkonomi

Ida C. B. Jakobsen Kulturredaktør Kultur og ledelse

Kathrine Opseth Featuredaktør PR og kommunikasjon

Kristian Johnsrud Kommentator Journalistikk

Helin Ásta Kalef Journalist Journalistikk

Hans Iver Odenrud Journalist BBA

Pernille G. Hansen Desk ØkAd

Ida Skotland Hansen Desk ØkAd

Maximilian Sandbaek Oversetter BBA

Karl Wig Veileder Ringrev

Henrik Skjevestad Journalist Ringrev

Thea Roll Rakeng Journalist NKF

Christian Døvle Øltester Journalistikk

Charlotte Hauge Journalist Journalistikk

Pia Seeberg Journalist Journalistikk

Stine Morken Journalist ØkAd

Iselin Strøm Sørvoll Journalist Kultur og ledelse

Anne Marit Stabforsmo Fotograf Kultur og ledelse

Christine H. Lunder Fotograf Kultur og ledelse

Martine Bergli Hanevold Journalist Kultur og ledelse

Linn-Birgit K. Kristensen Journalist Kultur og ledelse

Terese Granheim Journalist Siviløkonomi

Bill.Merk: Desp

Anton Viril Korrekturleser Mediemogul

Maria Skrede Journalist PR- og komm.ledelse

Eric Macody Lund Journalist IM

Ingvild Hovland Journalist Journalistikk

Magni Sørløkk Fotograf Kultur og ledelse

Eliese Laustsen Freelancer Journalistikk

INSIDE SØKER JOURNALISTER I TRONDHEIM OG BERGEN Er du interessert i å være en del av redaksjonen til Norges eneste riksdekkende studentavis? Skaff deg relevant erfaring og nye bekjentskaper ved å bli med i Studentavisen INSIDE.

Jeg ønsker meg derfor en ny

Som journalist vil du være med å utvikle sidene til avisen og skrive nyhets-, økonomi-, feature- og kultursaker.

INSIDE er en del av Studentsamkjøringen, www.studentsamkjoringen.no

Du må være ansvarsfull, engasjert og se nye muligheter. Søkere bør ha journalistisk erfaring.

SØKNAD SENDES TIL ANSVARLIG REDAKTØR EIRIK.RASCH@INSIDE24.NO

1200,1000,-

600,-

New styles every week – check out www.bianco.com

Please note that not all products are available in all shops. The prices are recommended and subject to revision without notice.

Neste INSIDE, nummer 01-2012, kommer ut onsdag 11. januar 2012 Annonsehenvendelser: Space Media AS, 982 86 993

700,-

1000,-

Storo Storsenter Vitaminveien 7-9 2222 96 90

800,-

1000,-