INSIDE 05-2012

DEBATT Mediene nyter åpenbart å skape et negativt inntrykk av BI-studenter, side 16

Nå er det rekordlav boliglånsrente

Aspiri får konkurranse fra nyetablerte Konsiso

ØKONOMI SIDE 12 OG 13

NYHETER SIDE 4 OG 5

SIV JENSEN

Studentavisen ved Handelshøyskolen BI ONSDAG 18. APRIL 2012 NR. 5 ÅRGANG 48

LAST NED AVISEN I PDF PÅ WWW.INSIDE24.NO

Oppfordrer studenter til å jobbe h ardt

STUDERER PÅ KINESISK:

-­Det blir lite tid til festing KINA-­EKSPERT: Siris erfaringer med språket og kulturen i Kina kan gi henne en mektig posisjon i fremtiden

NYHE TE SIDE 6 R -7

innsid SIDE 2

STUDENTIDRETTEN

Tren for kun kr 650,-* frem til 14. aug.

Kort i salg fra 2. mai.

Test ut våre fine tennisbaner på Domus Athletica!

*Gjelder studenter ved BI Oslo

en

3-29

www.sio.no/trening

02 LEDER & KOMMENTAR

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

Ondskapen er der ute THOMAS JENSEN Redaksjonssjef. INSIDE

Ansvarlig redaktør: Camilla T. Visjø camilla.visjo@inside24.no

I et dårlig lys? Åge Sending skriver i innlegget sitt i denne utgaven av INSIDE, blant annet om mange journalisters inngrodde BI-fobier og om en fremstilling av høyborgens beboere som han mener er langt ifra balansert.

«Det er synd at BI-studentene selv, gjennom blant annet INSIDE, regelmessig gjør intense og gode forsøk på å sverte seg selv, og dermed også BI, gjennom juks-artikler osv. Om INSIDE for eksempel serverer en god overskrift med 50 prosent stryk i matte på BI, vil neppe utenforstående tenke at det kan være noe galt med oppgavene, men vil først og fremst få en ny bekreftelse på myten om udugelige og bortskjemte pappajenter. En del BI-studenters opptreden som nyttige idioter for Aspiri trekker sterkt i samme retning», lyder det i innlegget.

Sending har forsåvidt et poeng. Journalisters fokus på strykprosenter, juksing og urimelige stereotypier kan få betydelige konsekvenser, til særs hva gjelder skolens omdømme. Og INSIDEs journalister er intet unntak. Om vi åpenbart nyter å skape et negativt inntrykk av BI-studentene, slik Sending hevder mediene gjør, mener jeg derimot ikke er tilfelle for INSIDE. Som BI-studentenes avis har vi dog en plikt til å rette fokus på slike forhold, og da er det klart det blir en vanskelig balansegang for ikke å sette studentene i dårligere lys enn nødvendig.

I tillegg skrives det i denne utgaven om en strykprosent i Finans og økonomistyring I som er enda høyere enn i !or vår, med nesten 40 prosent av studentene som strøk på eksamen, høsten 2011. Aspiri-direktør hevder BI bruker kurset til å luke ut studentene, noe BI nekter for. Fokuset havner så i artikkelen på at foreleserne legger skylden over på studentene, og er langt ifra enige om at kurset og eksamensoppgavene kan være i overkant litt for vanskelige for ferske førsteårsstudenter. Det er rett og slett studentene som legger for lite egeninnsats i faget, skal man tro de kursansvarlige. Og ja, det er ikke akkurat mye ved artikkelen som kan sette BI i et positivt lys, på noen som helst måte. Men hvordan skal man kunne klare å se lyst på at nesten halvparten av oss stryker i dette kurset?

Samtidig som denne eksamensstatistikken ble publisert, ble det annonsert at toppstudenter fra BI nå skal ta opp kampen mot den tidligere monopolisten Aspiri. Det er altså et marked for eksamenskurs i stadig vekst, og skal man tro strykprosentene, vil nok ikke veksten avta med det første.

Men at BI-studenter er latere enn andre studenter, slik det ofte fremstår, spesielt i mediene, tar Sending tydelig avstand fra.

«Det finnes ikke noe holdepunkt for en påstand om at BIstudenter er late, mens andre studenter ikke er det. Men det er godt grunnlag for å hevde at en stor andel studenter ved norske høgskoler og universiteter, også BI, legger ned en arbeidsinnsats langt under det en seriøs deltakelse i studiene krever».

Oppløftende er det å lese at det er håp for oss som ikke akkurat legger inn maks arbeidsinnsats i henhold til den normerte studietiden i hvert kurs. Ifølge Sending er det nemlig noen BIstudenter som klarer å oppnå gode resultater selv med en ikke uvesentig innsats utenom studiene, gjennom jobbing, studentaktiviteter, som alenefedre etc. Og ikke bare kan vi gjøre det bra, men arbeidsgiverne står visstnok med åpne armer for å få tak i oss som kanskje er litt late, men som allikevel oppnår gode resultater og tar oss tid til arbeid utenom studiene og leve på litt mer enn et minimumsbudjsett. Det kan kanskje være litt allright å være en typisk lat BI-student?

Studentavisen INSIDE er en fri og redaksjonelt uavhengig riksdekkende studentavis, av og for studenter generelt og BI-studenter spesielt. Avisen ble grunnlagt i 1966 av Einar Corneliusen.

ANNONSESALG Space Media AS, Tlf. 98 28 69 93 annonsesalg@spacemedia.no www.spacemedia.no INSIDE er en del av Studentsamkjøringen, www.studentsamkjoringen.no

Jeg husker at det som gjorde størst inntrykk på meg etter 11. september, var minnegudstjenesten i Københavns Domkirke og biskoppens ord: «Ondskapen finnes. Vi hadde bare glemt det». Med de ordene endret våre liv seg. Fra en uskyld etter murens fall i 1989, frem til vi gjenoppdaget ondskapen den 11. september 2001. Det er som om en krets nå har blitt sluttet. I 2011 så vi at ondskapen, som Koffi Annan har formulert det, ikke kun kom utenifra. Den er også hos oss selv. Noe vi burde ha visst hele tiden. Det bor en KZ-vakt i oss alle. Ondskapen er ikke noe som bare tilhører sære utskudd. Ondskapen er i oss alle.

Og hver for oss, må vi hver dag, forsøke å holde den i sjakk. Det gjør de aller fleste, heldigvis. Men for andre skjer det ikke. Det skjer i en sammenheng hvor disse menneskene ser det som politisk legitimt, i mot alle humane og grundfestede etiske rettigheter, å handle som de selv vil, ubundet av noen eller noe som helst.

Slik skjedde jødeutryddelsene.

Et bevisst politisk ønske fra naziTysklands diktator. Slik fant 11. september sted. Et bevisst politisk ønske fra Osama Bin Laden. Og så fant tragedien her i Norge sted. Et bevisst politisk ønske fra én mann, hvis navn jeg ikke kan få meg selv til å skrive eller legge i min munn.

Hva er det som fører til at slike mennesker kan begå slike handlinger? Hvorfor? Hvis vi ikke prøver å forstå, hvis vi prøver å gjøre hver hendelse til en hendelse helt for seg selv, så kan vi ikke forebygge at slike handlinger gjentar seg. Derfor må det refleksjon til. Og en forståelse av at ondskapen finnes, er her, og skal bekjempes. Hver dag. Og at vi alle må gjøre hva vi kan for at

MENINGER? Leserinnlegg: Maks 600 ord Kronikk: Maks 1000 ord Innleveringsfrist til neste utgave er: onsdag 02. mai klokken 12.00.

Leveres til post@inside24.no merket «Debatt». Legg ved et portrettfoto.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmennheten mot pressen i presseetiske spørsmål.

PFU, Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

det skjer.

Jeg må ærlig innrømme at jeg har vært bekymret for den eskaleringen vi ser i tonen i samfunnet vårt, i lang tid.

Saken er den, at det har blitt moderne på diverse bloggfora, i den politiske debatten og i den faktiske verden, å ta seg selv til rette. Å ha en «jeg vet bedre enn demokratiet og rettsstaten»holdning. Så betrakter man alle de andre som volder skade, og tenker «de er onde», «de er gale», men samtidig er man med på å, IKKE ved liknende handlinger, men ved å insistere på sin helt egen private rett til å krenke, hate og tilsidesette, å sette demokratiet og rettsstaten under press.

Noe for de ganske få, galninger, idioter, eller mer presist mennesker, hvor ondskapen tar overhånd, blir til slike handlinger som 11. septemper og de flyktelige drapene i Norge.

Vi er NØDT til, etter det som har skjedd i Norge, å revurdere

tonen i den politiske debatten. Vi er nødt til, hver enkelt av oss, å revurdere om vi bidrar til en brutalisering av ekstremismen. Eller om vi er med på å minske den.

I stort og smått. Det gjelder også meg selv...

Men den nærgående rettsaken med all oppmerksomheten de etterlatte etter 22. juli skal gjennom, merker jeg at befolkningen i Norge er sjokkert. Jeg merker at jeg er dypt sjokkert. Mine tanker går til de sårede, de etterlatte og de døde. Til dem finnes ingen ord. På båndet, med kransen, som en liten jente la ved Domkirken i Oslo, stod «Guds fred med vore døde», Grundtvigs ord. Det ordene er også våres. Vi må gjøre hva vi kan for at deres minne ikke forsvinner. Det må vi gjøre ved å dyrke og skape et fellesskap, hvor ondskapens bekjempes med alt vi har. Der går frontlinjen. Mellom demokratiske rettsstattilghengere. Og resten.

NYHETER Aspiri får konkurranse av det nyetablerte firmaet Konsiso. kampen om studentene er allerede igang.

LES SAKEN PÅ SIDE 4-5, NYHETER

ØKONOMI Stadig flere unge mottar uførepensjon i følge NAV. Siv Jensen mener landets konkurranse svekkes.

LES SAKEN PÅ SIDE 14-15, ØKONOMI

REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør: Camilla T. Visjø Redaksjonsjef: Thomas Jensen Desksjef: Didrik Skodje Fotosjef: Anne Marit Stabforsmo Nyhetsredaktør: Helin Àsta Kalef Økonomiredaktør: Hans Iver Odenrud Kulturredaktør: Gitte Paulsbo Featurredaktør: Kathrine Opseth Moteredaktør: Thea Roll Rakeng Daglig leder: Magnus Myhre Distrubisjonsansvarlig: Magnus Myhre

KONTAKT STUDENTAVISEN INSIDE Nydalsveien 15, 0484 Oslo E-post: post@inside24.no Tlf. 46 41 09 31 (Redaksjon) Tlf. 46 41 09 30 (Administrasjonen) Utgiver: Studentavisen INSIDE AS Trykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70 www.borgerne.no

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

ANNONSE 03

Lykke til på eksamen! Å jobbe i KPMG, enten som revisor, rådgiver eller advokat, innebærer å bli utfordret. Har du mot, kommer vi til å gi deg arbeidsoppgaver og utfordringer som du vil vokse i takt med. Vi trenger både fagspesialister, generalister og ledere de kommende årene og har mange spennende muligheter for deg. Vi ser fram til å møte deg når vi besøker din skole til høsten. Følg med på våre karrieresider for oppdatert aktivitetskalender og søknadsfrister.

KPMG ønsker deg lykke til med eksamenstiden. kpmg.no/karriere

04 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

FÅR PENGER FOR Å ANSETTE KVINNER

NYHETER Nyhetsredaktør: Helin Ásta Kalef helin.a.kalef@inside24.no

ANSETTELSER: Universitetet i Bergen(UiB) mottar et honorar på 300.000 kroner for hver kvinne det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet(mat.nat) ansetter i en vitenskapelig stilling melder Studvest. I 2012 mottok UiB 900.000 kroner fra kunnskapsdepartementet for tre ansettelser i 2010. Leder for mat.nat på

universitetet er positiv til honoraret fordi han mener det kan være med på flate ut kjønnsbalansen i fakultetet. Universitetsrepresentant ved Uib stiller seg derimot negativt til ordningen. – Det er mye snakk om kvinnestilling, og ikke så mye om likestilling, sier hun til avisa.

BIs toppstudenter tar opp kampen mot Aspiri Eksamenskurs. Det nyetablerte selskapet Konsiso tar dette semesteret opp kampen om studentene som ønsker eksamenforberedende kurs. Aspiri stiller seg skeptiske til den nye konkurrenten.

CHARLOTTE HAUGE

også underviser og veileder.

KONSISO

OSLO: Hittil har Aspiri vært den eneste aktøren som har tilbudt BI-studenter eksamensforberedende kurs. Nå tar det nyetablerte selskapet Konsiso opp kampen om studentene, og starter denne våren opp med kurs i tre ulike fag på BI.

Stiller høye krav Ifølge Skøien stiller Konsiso skyhøye krav til underviserne sine, med blant annet toppkarakter i faget man vil undervise i, fullført bachelorgrad, høyt karaktersnitt og relevant undervisningserfaring som krav for ansettelse. I tillegg blir alt kursmateriale og presentasjonsteknikk kvalitetssikret før det benyttes i undervisning, ifølge Skøien.

–Vi har alle sammen flere år med relevant erfaring og vi har startet opp dette for å kunne fortsette i denne rollen også i fremtiden, påpeker Skøien. Knudssøn uttaler i en pressemelding at det er en selvfølge at kravene til kursforeleserne skal være skyhøye, nettopp for å gi studentene som melder seg på kursene en trygghet om at kurset er en god investering.

s

Drives av BI-studenter Bak selskapet står Per Skøien og Marius Knudssøn, to femteårs BI-studenter som begge ble uteksaminerte som beste studenter på sine respektive bachelor-studier.

Med på laget har de fått Krister Kristiansen, som ble uteksaminert fra NHH med A i snitt for fem år siden. Han har holdt presentasjonskurs for ulike næringslivsledere og vil sette en svært høy prestasjonsstandard i Konsiso, ifølge Per Skøien.

– Vi får leve med at han valgte «feil» handelshøyskole, uttaler Per Skøien i en pressemelding.

Foreleserne har alle minst tre år med relevant erfaring som veiledere og har blitt rekruttert til noen av de mest attraktive jobbene på markedet.

– Målet er at flest mulig BIstudenter skal se tilbud de kan ha bruk for og være fornøyd med. Det skal være et komplement til det studiet vi også har hatt her, forklarer Skøien, som i tillegg til å drive selskapet,

Frykter ikke Konsiso Andreas Bjerkedal, administrerende direktør i Aspiri AS, ønsker konkurransen velkommen.

– Jeg synes det er gøy med konkurranse, men synes det er litt irriterende at den kommer fra de vi selv har lært opp, sier han, og sikter til Knudssøn og Skøien, som har gått til undervisning og trening hos Aspiri tidligere.

Bjerkedal mener de er faglig dyktige alle sammen, men at de

s s

Startet av tre studenter, hvorav to er BI studenter 4ILBYR DENNE VÌREN KURS I &INANS OG KONOMISTYRING ) OG )) OG -IKRO KONOMI 'RUNNLEGGERNE STÌR FOR UNDERVISNINGEN Kilde: Konsiso

mangler litt på formidlingen. Aspiri har, i følge Bjerkedal, 16 års kompetanse i å trene undervisere i formidling.

– Det krever langt mer enn å være god på skolen for å bli en dyktig formidler, sier Bjerkedal, og legger til at Aspiri jobber fem prosent av tiden med kursavholdelse og resten med trening av underviserne, utvikling av kursmateriale og kundeservice.

Aspiri frykter ingen stor konkurranse fra Konsiso. Dels fordi de mangler erfaring og kompetanse på underviserutviklingen og dels fordi alle grunnleggerne skal ut i krevende fulltidsstillinger, mener Bjerkedal.

– Dette er ikke forenlig med å drive en god kursbedrift.

Bjerkedal mener i midlertid at det er veldig bra, både for dem og studentene at de får konkurranse.

– Konkurransen vil bidra til å gjøre markedet for eksamenskurs større og vi vil sette inn store ressurser på å levere et enda bedre produkt.

NY KONKURRENT. Gründerne (f.h) Per Skøyen og Marius Knudssøn vil gjennom selskapet Konsiso gi BI-studentene et større tilbud av eksamenskurs.

Foto: Pernille Borchgrevink.

EKSAMENSRESULTATER. ASPIRI AS Eksamensresultater fra Aspiri for høstsemesteret 2011. Gjennomsnittet er basert på frivillig tilbakemelding til selskapet.

1. klasse Finans & økonomistyring Bedriften Forretningsjus Matemtikk for økonomier 2. klasse Finansregnskap og regnskapsanalyse Mikroøkonomi

A

B

C

D

E

F

11,11% 9,23% 10,34% 18,18%

23,23% 41,54% 55,17% 33,77%

15,15% 30,77% 24,14% 28,57%

22,22% 15,38% 10,34% 10,39%

14,14% 3,08% 0,00% 7,79%

14,14% 0,00% 0,00% 1,30%

15,38%

30,77%

30,77%

15,38%

0,00%

7,69%

17,39%

30,43%

39,13%

8,70%

0,00%

4,35% 2012 © Grafikk Kilde: Aspiri

Flere kursalternativer Konsiso brukte Studconsult til å gjennomførte en markedsun-

dersøkelse blant BI-studentene for å kartlegge hvor de burde legge trykket i forhold til studentenes

NYHETER 05

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

VERV VIKTIGERE ENN KARAKTERER

HYBLER FOR FOTBALLENTUSIASTER

VERV: Anne Grete Schiøtz, Director of Human Resource i Visma, sier til Studvest at jobbsøkere som har hatt relevante verv i studietiden kan stille sterkere enn andre selv om de kun har middelmådige karakterer.

Utenlandsopphold, jobberfaring og

STUDENTBOLIGER: En ny studentby på 612 nye hybler bygges for dette øyeblikk like ved Lerkendal stadion i Trondheim. Studentbyen vil bestå av 6 blokker på 39 etasjer, melder Under dusken. Grunnleia på hyblene vil være rundt 4500 kroner, i tillegg

personlige egenskaper trekkes også frem som viktige faktorer. Konserndirektør i BKK, Jostein Søfteland er enig med Schøytz. Han trekker frem at gode karakterer er viktig, men at å påta seg verv i studietiden er et klart pluss.

kommer strøm. Utbyggingsmetoder som inkluderer tett hus og isolasjon fører til energikostnader på under 150 kroner i måneden forteller Prosjektutvikler Arvid Eriksen til avisa.

Målet er å ha tre av blokkene ferdigstilte innen høstsemesteret 2013.

Utelukker ikke Konsiso BI-student Farahat Hassan ser på Konsiso som en stor konkurrent til Aspiri fordi mennene bak selskapet selv har tatt eksamen i fagene de underviser.

CHARLOTTE HAUGE OSLO: Av hva INSIDE erfarer, har Konsiso foreløpig ikke blitt særlig kjent blant studentene.

BI-student Farahat Hassan utelukker derimot ikke at Konsiso kan være et alternativ når hun skal velge eksamenskurs.

I likhet med flere studenter har hun store planer om å melde seg på et eksamenskurs før eksamenene setter i gang for fullt, – På den måten slipper jeg å lese på ting som kanskje ikke er like relevant. I tillegg får jeg trent på oppgaveløsning som er ekstremt viktig til eksamen, sier Farahat, som ser på Makroøkonomi som det mest relevante eksamenskurset denne våren. Fordi Konsiso på dette tidspunkt ikke tilbyr dette, falt valget på Aspiri.

Farahat hadde ikke hørt om Konsiso, men utelukker ikke at de er aktuelle hvis hun skulle trenge et eksamensforberedende kurs i et kurs Konsiso tilbyr.

– Det vil være mer lokkende og betryggende å velge Konsiso ettersom de kan faget, sier Farahat. Hun er villig til å prøve litt forskjellig, selv om Konsiso er nytt. Men ettersom hun ikke har stor kjennskap til dem, vil det ikke være så naturlig å velge dem som første valg. charlotte.hauge@inside24.no

behov og ønsker, ved hjelp av en markedsundersøkelse.

– De hjelper oss med å skreddersy et tilbud som treffer BIstudentenes ønsker og behov. Det finnes vel ingen som er flinkere til dette enn nettopp BI-studentenes eget konsulentselskap. De er jo selv dyktige BI-studenter og er en naturlig partner for Konsiso, sier Skøien.

I markedsundersøkelsen kom det frem at studentene ønsker en blanding av teori og oppgaver og ønsker forskjellige lengder på kursene.

Løsningen ble at Konsiso skal ha både tre-, to,- og ett-dagerskurs i hvert fag, slik at studenten selv kan velge hvilket som passer best for han eller henne.

– De som ønsker, eller har behov for å ta et kurs over flere dager, får også mer teori og flere oppgaver. Så hvis du ønsker et lenger kurs, får du bare mer oppgavetrening, sier Skøien.

Introduksjonspris Dette semesteret vil Konsiso tilby kurs i Finans og økonomistyring I og

II og Mikroøkonomi.

– Vi har ambisjoner om å vokse og tilby kurs til de kursene som går på BI, sier Skøien.

Prisene varierer, basert på hvor lange kurs en velger å gå på.

Gründerne har valgt å ha introduksjonspriser på kursene, med priser som starter på 495 kr og går opp til 995 kr.

Sammenliknet med Aspiri er ordinærprisene like, sett bort i i fra at Konsiso varierer prisen ut ifra lengden på kursene. charlotte.hauge@inside24.no

UNG LIVSKRISE GIR ARBEIDSLEDIGHET LEVEVILKÅR: Panikk, kvalme og anger rammer en stor del av nyutdannede britiske studenter.

The Times beskriver den såkalte «Kvartlivskrisen», også kjent som «The Freedman’s Dilemma», som en av hovedårsakene til den store arbeidsledigheten blant unge, nyutdannede i Storbritannia. The Office of National Statistics kan opplyse at denne gruppen står for hele 22 prosent

av den totale arbeidsledigheten i landet. I følge nettstedet studentpad.co.uk kan studiehverdager med mye frihet og korte forelesningstimer være vanskelig å gi slipp på for mange.

Etter studiene venter et konkurransefylt arbeidsmarked og et økt press om å skille seg ut i mengden, dette kan rett og slett bli en for stor påkjenning for mange, hevder nettsiden.

06 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

Utveksling. Kina-ekspert Martin Jacques mener studenter med dyp innsikt i Kina, vil ha betydelige fordeler i den kommende verdensøkonomien. Samtidig ønsker studiesjef for BI i Kina å se flere norske studenter til landet.

CAMILLA T. VISJØ HELIN ASTA KALEF

min University of China i Beijing, et av Kinas mest prestisjetunge universiteter. Hun er nå på sitt KINA/OSLO: Martin Jacques er tredje år på Bachelor i Økonomi til daglig tilknyttet Asia Research og Handel, som eneste europeer Centre ved London School of i kullet. Med kinesiske venner og Economics som forsker og blir be- kinesisk samboer, har hun hatt traktet som en av verdens frem- store fordeler hva gjelder å lære ste eksperter på Kina. Før påske seg språket flytende.

– Det går mye raskere og gjestet han BI i forbindelse med Næringslivsdagene for å fortelle lettere å lære seg språket når studentene om Kinas stadig sterk- man har kinesiske venner og ere posisjon i verdensøkonomien. folk rundt seg, sier Siri, som I foredraget påpekte han at Kinas under sitt første år møtte sin økonomi nesten vil være dobbelt nåværende kinesiske kjæreste.

Fremover ønsker hun å stuså stor som den amerikanske innen 2050. Ifølge Jacques vil dette dere til master på Peking Unimedføre en drastisk økende tilst- versity som i år ble kåret til Kiedeværelse av internasjonale nas beste universitet. For å få bedrifter i Kina, og det blir derfor til dette må hun ha både gode stadig viktigere for vestlige å be- karakterer, samt komme seg herske det kinesiske språket og gjennom en krevende intervjuprosess. Hun forkulturen. teller at de fleste – Snakker klassekamerdu kinesisk atene hennes flytende vil du ønsker å studer få en ekstrem evidere etter innsikt og vil stå bachelor og at i en svært mekdette fører til tig posisjon. et høyt press på bachelorstuTrege i Norge dentene.

Ole Fossgård – Jeg har omhar jobbet som MARTIN JACQUES KINA-EKSPERT trent 24 timer studiesjef for BI i Kina i tre år. Han har vært med forelesning i uken, i tillegg vitne til at antall studenter fra BI til at jeg leser mye på egenhånd. som reiser til Fudan University i Det er ikke et utpreget festmiljø Shanghai har doblet seg på to år. blant studentene. Det har vi ikke Likevel mener han nordmenns tid til. Om vi skal hygge oss går interesse og omfavnelse av Kina, vi heller ut og spiser sammen eller tar en øl, sier Hegna før hun kunne og burde vært større.

– Vi er litt tregere enn andre til haster avgårde til forelesning. å ta innover oss viktigheten av Kina her i Norge, sier Fossgård Interessen for Kina øker som mener svenskene er hakket Ifølge Statistisk sentralbyrå reiste under tre prosent av norske stumer på hugget enn nordmenn.

Fossgård vektlegger denter på utveksling i 2011. Kun viktigheten av å gi studenter mu- to av ti reiser til land der hovligheten til å studerer i landet, edspråket ikke er engelsk. Mest og håper flere norske studenter populært er USA, med 1.309 velger å reise til Kina i fremtiden. norske studener og Australia – Kina blir viktigere og vikti- med 663 studenter. Ser man på gere, både økonomisk og poli- BRIKS-landene, var det totale tisk. Forstår du ikke Kina vil du antallet 502 norske studenter nesten ikke forstå verden i frem- i fjor, hvorav 161 dro til Kina.

Dette er en økning fra 118 i 2010. tiden.

Vi har det alt for lett her i vesten og konkurransen vil øke drastisk de kommende årene.

Eneste vestlige i klassen Etter å ha brukt to år på å lære seg flytende kinesisk og et år på forberedende kurs, kom norske Siri Solheim Hegna inn på Ren-

Vi kan lære av kineserne Jacques presiserer at vesten har ligget foran så lenge at vi ikke kan tenke oss noe annet, men at det ikke er sikkert at moderniserin-

USIKRE OM FREMTIDEN. Sally og Carry studerer ved Fudan University i Shanghai. De er vitne til et land i stadig forandring, og har vanskelig for å se hvor Kina vil være om bare få år. Foto: Camilla T. Visjø

gen vil ende på vestlige termer.

– Det er veldig mange unge og imponerende mennesker i Kina som kan lære oss et par ting om viktigheten av å ha en utdannelse.

Vi har det alt for lett her i vesten, og konkurransen vil øke drastisk de kommende årene, sier Jacques.

– De vestlige fester mer Carry og Sally studerer begge til master i henholdsvis Politisk forskning og Engelsk ved Fudan University i Shanghai. De har begge lagt merke til den økende tilstedeværelsen av vestlige studenter i byen, ogkan fortelle om visse kulturelle forskjeller.

– De vestlige er mer avslappet

enn oss når det kommer til skole.

Vi merker mer press fordi vi er mange, noe som fører til stor konkurranse, sier Carry.

– Også fester de vestlige mye mer enn oss, legger Sally til.

Det er heller ikke til å legge skjul på at Kinas ettbarnspolitikk bidrar til et utdannings- og arbeidspress svært ulikt fra i vesten.

– Det blir ofte svært mye press på barna fordi man sjelden har søsken, sier jentene, som begge er enebarn. I tillegg til økt innvandring fra vesten, har jentene vært vitne til at landet har gjennomgått store forandringer.

De forteller blant annet om et

NYHETER 07

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

USIKRE OM FREMTIDEN. Kristiane Roe Hammer håper på endringer for å få flere studenter til østen. Foto: ANSA

President i ANSA mener dårlig finansiell støtte fører til at studenter velger bort Kina. Nå håper hun en ny finansiell ordning vil føre til at flere drar.

CAMILLA T. VISJØ HELIN ASTA KALEF

avansert t-banenettverk med 13 linjer som har vokst frem på kun få år. I tillegg har flere kinesiske studenter enn før deltidsjobber.

Begge jentene jobber ved siden av studiene, blant annet som leksehjelpere. De kan fortelle at de, i likhet med mange av sine kinesiske medstudenter, ønsker å jobbe i internasjonale selskaper etter endt studie, men at de store forandringene i landet fører til lite sikkerhet rundt hva de ender opp med å gjøre.

– Jeg vet ikke hvor jeg er om 20 år. Jeg vet ikke engang hvor Kina er om 20 år, sier Carry. camilla.visjo@inside24.no helin.kalef@inside24.no

KINAS TOPP TI UNIVERSITETER. 1 2 3 4 5

Peking University, Beijing Shanghai Jiao Tong University, Shanghai Fudan University, Shanghai Zhejiang University, Hangzhou Xi'an Jiaotong University, Xi'an

6 Nanjing University, Nanjing 7 Tsinghua University, Beijing 8 University of Science and Technology of China, Hefei 9 Wuhan University, Wuhan 10 Renmin University of China, Beijing

OSLO: President i ANSA, Kristiane Roe Hammer, opplyser at ANSA de siste fem årene har sett en dobling i antall studenter som reiser til Kina. Likevel mener hun dårlig tilrettelegging og støtte til finansiering fører til at mange velger bort landet når de skal på utveksling.

– Skal man ha flere norske til Kina må man legge til rette for det, ser hun.

Vanlig praksis er at Låneassen ikke gir støtte til det første året om man skal ta en utdanning i Kina. En ny ordning som tiltrer til høsten har i midlertid ført til at man kan få støtte til førsteåret ved utvalgte lærersteder.

Kriteriet for å motta støtte er at skolen er å finne på den siste utgaven av minst en av følgende rankinglister: Times Higher Education, Academic Ranking of World Universities eller QS World Universities Ranking.

– Denne ordningen burde asbolutt omfatte flere skoler, sier Hammer.

Språkbarrierer Videre forteller Hammer at mange norske studenter hindres i å starte på kinesiske utdannelser på grunn av språket.

– Det krever mye å ta en bachelor i Kina. Det er store kulturelle og geografiske forskjeller, i tillegg er språket en stor utfordring.

Opprinnelig fikk man støtte fra Lånekassen til å ta et halvt

år språkkurs i landet man vil studere i, dersom man går rett på videre utdanning ved endt kurs.

Fordi kinesisk er et vanskelig språk å lære seg, er det vanskelig for norske studenter å benytte seg av dette tilbudet. Ordningen har nå blitt endret til at studenter får støtte til ett helt års språkkurs før man starter på utdanningen.

Regjeringen har lenge hatt som mål å øke antall norske studenter i Kina, noe ANSA har bevist at er mulig, gjennom bedre tilrettelegging.

En undersøkelse gjennomført av ANSA i oktober 2010, viser at 14 prosent av utenlandsstudentene i 2010 hadde vurdert å studere i BRIK-landene. De som til slutt valgte å studere andre steder, pekte på språkbarrierer (31 prosent), usikkerhet tilknyttet godkjenning av grad fra disse landene og manglende førsteårsstøtte (23 prosent) som de største hindrene for å studere i disse landene. Hadde studiestøtten for disse landene blitt bedret, svarte en av fire at de ville vurdert å studere i BRIK-landene.

Vil ha flere til Kina ANSA ser gjerne at flere studenter reiser til Kina og for to år siden ble ANSA Kina ble opprettet.

– Når man skal reise ut for å studere i utlandet har man en million ting å tenke på. ANSA er her for å hjelpe til med dette.

Styret i ANSA Kina består av studenter fra Beijing, Hong Kong og Shanghai. Deres oppgave er å arrangere aktiviteter for ANSAmedlemmene som oppholder seg i landet og være et bindeledd mellom medlemene og ambassaden, samt det norske næringslivet i landet.

– ANSA fungerer som samskipnaden for studenter i utlandet. Medlemsskapet er frivillig men omtrent 60-65 prosent av alle norske studenter som er reiser ut er medlem av oss, sier Hammer. camilla.visjo@inside24.no helin.kalef@inside24.no

08 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

5 PÅ BI teknisk 1. Har du opplevd problemer med printer på skolen?

2. Visste du at flere av skolens datamaskiner ikke tar USB? 3. Ville du sett på en mail fra BI som informerer deg om dette som spam?

MATS BILDEN (Internasjonal MRK) 1. Nei, aldri.

2. Ja, det visste jeg.

3. Nei, det ville jeg ikke.

JAN ANDREAS ENSTRØM (Øk.

Ad.) 1. Nei, det har jeg ikke.

2. Nei, det visste jeg ikke.

3. Ja.

MARTIN THOMASSEN (Entreprenør) 1. Ja, men da fant jeg bare en annen.

2. Nei, det visste jeg ikke.

3. Nei, ikke hvis det kommer fra skolen.

JONAS STRØMME (Entreprenør) 1. Ja, oppgaven kom ut uskarpt.

Ble lite representabelt.

2. Nei. 3. Nei, hadde sett på det som positivt. Det er jo ingen som ønsker å havne i den situasjonen rett før innlevering.

JENNIFER OVESEN (Entreprenør) 1. Ja, har opplevd det men da fant jeg bare en annen, så det var ikke et problem.

2. Nei, det visste jeg ikke.

3. Nei, jeg ville ikke sett på det som spam.

TIPS INSIDE

Tips oss om relevante studentsaker som burde komme frem i søkerlyset. INSIDE er til for å sette fokus på kritikkverdige forhold ved din utdannelse. Benytt deg av denne muligheten! post@inside24.no

GJØR ENDRINGER. IKT staben på BI vurderer nå å merke alle skolens PCer som har USB tilgang. Gründe. Foto: Kristin Ward Heimdal

Tekniske problemer. Overbelastning, gammelt software og printere, i tillegg til vanskeligheter med å koble til ekstern harddisk er noe studenter må ta høyde for når eksamenperioden nærmer seg.

CHRISTINA ANDERSEN OSLO: I eksamenstiden er det alltid en del studenter som river seg i håret, blant annet fordi de ikke får printet ut oppgavene sine. På tross av at biblioteket ikke har noe med skolens datamaskiner og printere å gjøre, er det de som må motta mange av klagene fra studenter som sliter med gamle printere før innlevering. Et annet problem som mange studenter ikke er klar over, er at flere av datamaskinene ikke kan kobles til ekstern harddisk. Dette kan føre til problemer for dem som skal printe ut i siste liten.

Printerne ryker flere ganger om dagen Det er over 50 printere på skolen som er i gjennomsnitt syv år gamle og som inneholder software som av og til blir overbelastet.

– Det har jo skjedd mye med printerteknologien de siste ti årene, sier IT ansatt Espen Helgesen.

Flere ganger om dagen må ensatte på dokumentsenteret ut for å ordne opp med en printer.

– Det blir hektisk i eksamen-

stiden, og noe overtid, forteller teamleader Øystein Okstavik til INSIDE. Han håper på nye printere innen sommeren 2013, og håper også at man skal kunne printe ut ved hjelp av iphone og ipad. I mellomtiden mener han printerne er stabile, men at det er printernes kompatibilitet med ny teknologi som blir den store utfordringen. Et annet problem er overbelastning, da mange studenter bruker printerne samtidig, noe som ofte er tilfellet i eksamenstiden.

Utskrift av store bilder og presentasjoner med høyoppløselige grafikk kan skape problemer, skriver Direktør for IKT, Knut H. Jørgensrud, i en mail til INSIDE. I tillegg legger også mange inn papiret på feil måte, noe som gir papirkrasj. BI har derfor en egen person som sjekker alle skrivere hver morgen og legger inn papir.

– Slike saker er det vanskelig å unngå, siden det vil være umulig at alt papir legges inn av oss. Det skrives ut fra 800 000 til 1.2 millioner ark i måneden av studentene på BI, avslutter Jørgensrud.

Fikk ikke levere eksamen INSIDE har snakket med en student som ikke ønsker å stå frem med navn og bilde, men som leverte eksamensoppgaven sin forsinket på grunn av printertrøbbel, høsten 2011. Årsaken til at hun ønsker å være anonym, er at hun snart skal ut i arbeidslivet og ikke ønsker at en potensiell arbeidsgiver skal se henne i et negativt lys. Samtidig innrømmer hun at hun kunne ha printet ut oppgave dagen i forveien.

– Fordi jeg er perfeksjonist valgte jeg å vente til siste dagen slik at jeg kunne gå over opp-

gaven en gang til og påse at alt var i orden, sier hun.

Hun var på skolen to timer før innlevering, men på grunn av overbelastning på printerne kom oppgaven feil ut i printen. Dette tok sin tid å få ordnet på, og som følge av dette ble oppgaven levert forsinket.

Eksamenskontoret ville ikke godkjenne innleveringen på grunnlag av at alle studentene skal behandles likt.

– Hvor ble av det akademiske kvarter? spør studenten som leverte oppgaven sin bare to minutter for sent. christina.andersen@inside24.no

USB kan skape problemer OSLO: Av hva INSIDE erfarer, er det svært få studenter som er klar over at de fleste av skolens datamaskiner ikke tar USB. IT avdelingen forteller selv at de er usikre på hvilke maskiner som kan ta i mot USB eller ikke. Derimot står det på BI sine nettsider hvor datamaskinene befinner seg, noe mange ikke er klare over. Da INSIDE informerte IT om at det er stor usikkerhet blant mange studenter rundt hvilke datamaskiner som aksepterer USB eller ikke, bestemte de seg for å informere om dette via sine Facebooksider.

Direktør for IKT, Knut H. Jørgensrud skriver i en mail til INSIDE at grunnen til at studenter ikke har fått mer direkte informasjon om dette er fordi det er en grense

mellom hva som blir sett på som nyttig informasjon og hva som blir sett på som spam. Fordi problemet med ekstern harddisk ikke gjelder alle studenter, har de valgt å legge informasjonen inn på hjemmesidene. Øystein Tank-Nielsen som jobber med IT forteller at de ikke har hatt noe særlig problemer med USB-tilgang på tross av at mange av dataene ikke tar ekstern harddisk. Undertegnede prøvde selv å koble til en ekstern harddisk på datamaskinene på biblioteket, men dette feilet på tross av at instruksjonene gitt på BI sine hjemmesider ble fulgt. IT vil nå undersøke om det er mulig å merke dataene der det er mulig å bruke ekstern harddisk.

NYHETER 09

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

Åpningstider.

Eksamenstiden nærmer seg, og bibliotekene på Handelshøyskolen BI i Oslo fylles opp.

Nå utvider biblioteket åpings-tidene i helgene.

CHRISTINA ANDERSEN OSLO: BI sine stengetider skiller seg ikke ut fra andre skoler, men likevel ønsker flere elever lengre åpningstider når eksamen begTima Nesterov ynner å puste dem i ønsker å lese nakken. Biblioteket mer på biblipå BI i Nydalen har oteket. tidligere holdt oppe til klokken seks på hverdager, men fra og med 10.April utvider de åpningstidene til halv ti.

VED MÅLSTREKEN. Hele to timer før slutt var BI laget klar over at de kom til å krysse målstreken sist. De tapte med sammenlagt 50 minutter. Foto: Kristin Ward Heimdal

Bergensbaneløpet. For å være med som BI-supporter under årets Bergensbaneløp måtte du gjennom en søkeprosess, men tross godt kvalifiserte supportere tapte BI nok engang for NHH.

tidligere. Hun er imidlertidig også opptatt av kampen som foregikk utenfor løpebanen.

– Vi vant supporter kampen da!

NHH turte ikke å battle med oss engang å slutten, sier hun fornøyd.

vant første etappe med 1 minutt og 40 sekunder.

Den sprekeste skolen BBL er en årelig staffet som går mellom Oslo og Bergen. Stafetten ble i år avholdt 12-14 april. Hver etappe er rundt 3-6 kilometer noe som tilsvarer omtrent 120 etapper. Stafetten er en konkurranse mellom Norges Handelshøyskole (NHH) og Handelshøyskolen BI. Studentene kjemper for å bevise at de representerer den sprekeste skolen.

Den tradisjonellrike konkurransen ble avholdt for første gang i 1973, så i år er det 40 års jubileum. I løpet av disse førti årene har NHH stukket av med seieren 31 ganger, BI har ikke vunnet siden 2001.

BI VANT PRISEN «ÅRETS NETTSIDE»

Mye har skjedd siden 1973 Det har skjedd mye forandringer med BergeNSBaneløpet siden 1973, men Jørgen Randers, tidligere rektor på Handelshøyskolen BI, som løp stafetten for 30 år siden var også med i år. Han løp første etappe på Karl Johan mot Reidar Skaugstad, representant for NHH. – Jo da det gikk da aldeles strålende. Det er første gang på 30 år at jeg prøver å løpe en kilometer fort, så det var anstrengende, forteller Randers til NRK. Han

NETT: Handelshøyskolen BI vant prisen Årets Nettside i Åpen Klasse under Farmandprisen 15. mars. – Vi er stolte av å motta denne prisen kun seks uker etter lansering, sier kommunikasjonsdirektør Janne Log. Handelshøyskolen BI lanserte nye nettsider i januar og bi.no er en svært viktig rekrutteringskanal.

Juryen sier i sin begrunnelse at nettsidene er svært oversiktlige og tror de vil bidra til å gjøre BI mer attraktiv for høyskolens studenter og potensielle studenter, enten ambisjonen er

HEIAGJENG. BI-supporterne stod for det meste av stemningen under årets løp.

Gründe. Foto: Merethe Lønstad

CARINA CARLSEN HELIN ASTA KALEF OSLO/BERGEN: Elsker du BIløperne over alt på jord? Er du villig til å danse Jenka til føttene blør? Drikker du alle gutta under bordet? Ja da kan du være BI-supporter i BergeNSBaneløpet(BBL).

Det opplyser Kaja Spigseth, kvalifisert supporter for BBL 2012.

– De turte ikke å battle engang Hun forteller at stemningen i BIleieren var god hele veien, med sang og dans, til og med etter tapet.

– Man merker ikke så mye til det egentlig for i år ble det på en måte avgjort to timer før slutt, ser Spigseth som opplyser at løpet var mye jevnere i år enn det har vært

Bachelor- og Masterstudier eller et ønske om videreutdanning.

-Dette har vært en veldig stor ombygging av nettsidene våre på kort tid, sier Log. Vi har lagt vekt på tilgjengelighet og oversiktelighet. Og vi har kun brukt bilder av BI-studenter, faglige og BI-alumnus - og vi tror det vil bedre brukernes opplevelse av nettsiden.

Handelshøyskolen BI satser nå på flere store digitale prosjekt.

- Prisen for beste nettside gir nå energi og drahjep inn i andre store digitale prosjekt ved BI det neste året, avslutter Log. (BI)

carina.carlsen@inside24.no helin.kalef@inside24.no

Mønsterelevene som ”bor på skolen” Tima Nesterov som studerer internasjonal markedsføring forteller at han nærmest bor på biblioteket i eksamenstiden. Han etterlyser lenger åpningstider på biblioteket der det er mulig å jobbe i stillhet.

– Jeg snakker ikke for alle, men for mange, sier til INSIDE. Han mener det er mange dedikerte studenter som gjerne skulle sittet på biblioteket utover stengetid, og sluppet å måtte avbryte eksamenslesing for å flytte seg. Skolen er åpen lenger, men problemet er at det sitter mange og bare prater, og det er forstyrrende, sier Nesterov.

Lenger åpingstider I hverdagen kan ikke Nesterov og vennene hans forvente utvidede åpningstider på biblioteket, og må derfor flytte seg til andre steder når biblioteket stenger klokken 21.30. Dette er fordi det er umulig å holde biblioteket åpent, uten og også måtte holde hele bygget åpent. Biblioteket åpner en halvtime etter bygget selv er åpent, og en halvtime før skolen stenger om kvelden.

BI har de siste årene gjort flere tiltak for å optimalisere åpningstidene i Nydalen til studentenes behov, skriver Direktør for eiendomsforvaltning Wenche Dahl i en mail til INSIDE. – Et annet tiltak som er gjort i tillegg til utvidede åpningstider, er å ha åpent i U1 området til midnatt og på helligdagene i mai.

Disse tiltakene er foretatt på bakgrunn av tilbakemeldinger og på reelle tellinger på bruken av huset. Åpningstidene settes for ett år av gangen i forbindelse med budsjettprosessen på høsten. De settes på bakgrunn av innmeldte behov, tilbakemeldinger fra studentene og etter å ha vært på høring internt i organisasjonen, avslutter Dahl. christina.andersen@inside24.no

10 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

Eksamen. BIs eksamensstatistikk for 2011 viser at antall studenter som stryker i faget Finans og økonomistyring 1, fortsetter å øke. Administrerende direktør for Aspiri, Andreas Bjerkedal, tror BI bruker faget for å luke ut studenter. Fagansvarlige avviser påstanden.

MARIA SKREDE OSLO: Høsten 2011 avla 3 957 studenter eksamen i Finans og økonomistyring 1. 37,8 prosent av disse fikk strykkarakteren F, viser BIs eksamensstatistikk. Høsten 2010 strøk 34,5 prosent av studentene.

For liten egeninnsats Fagansvarlige for Finans- og økonomistyring 1, Rolf G. Strand og Knut Larsen, tror hovedgrunnen til den høye strykprosenten først og fremst er fordi studentene legger ned for lite egeninnsats i faget.

– BIs kursevalueringer viser at studentene jobber i snitt omkring 120 – 130 timer med kurset i løpet av semesteret, mens normert arbeidsmengde er ca 200 timer, sier Strand.

Han påpeker at flere studenter kun følger forelesninger og gjør de fem obligatoriske arbeidskravene, men at en svært liten del av studentene gjør de tre siste, frivillige arbeidskravene.

– Det er et høyt aktivitetsnivå på de fem første arbeidskravene på ca 80 prosent, mens for arbeidskrav seks, syv og åtte synker aktiviteten til neste halvparten, mellom 40 og 50 prosent, forteller Strand.

Larsen påpeker at en hel karakter skiller mellom de som utelukkende kun tar de fem obligatoriske arbeidskravene, og ikke besvarer de siste tre, og de som leverer noen eller samtlige av de frivillige arbeidskravene. Strand sier at hvis man sammenligner siviløkonomistudentene med de øvrige bachelorstudentene, legger siviløkonomistudentene i snitt ned noe høyere egeninnsats.

Mens studenter på de øvrige bachelorprogrammene bruker i underkant av fem timer per uke til arbeid utenom forelesninger, bruker siviløkonomistudentene i snitt en time mer per uke.

Luke ut studentene Aspiri tilbyr eksamensforberedende kurs og kompendier, og administrerende direktør for Aspiri, Andreas Bjerkedal, tror grunnen til at man får faget allerede første semester er for å gi studentene et godt grunnlag for økonomisk forståelse og luke ut de studentene som mangler motivasjon til

videre studier.

– Da finner man tidlig ut at dette ikke er riktig, sier Bjerkedal.

Strand avviser Bjerkedals påstand om at det er for å luke ut studentene.

– Jeg har aldri hørt dette i forbindelse med dette kurset eller andre kurs for den saks skyld.

Han sier videre at BI ikke har intensjoner om å luke ut studenter.

– Studentene påvirker selv hvordan dette går, men når man bare legger ned omtrent ca 6065 prosent i faget kan man ikke forvente toppkarakter, hevder Strand.

Nesten 1 000 påmeldte studenter Bjerkedal forteller at omtrent 1 000 studenter meldte seg opp til deres kurs i Finans- og økonomistyring 1, høsten 2011. Etter endt kurs ga 198 påmeldte studenter tilbakemelding til Aspiri via et svarskjema. Tilbakemeldingene viste at 14,4 prosent, tilsvarende 28 stykker, strøk på eksamen.

Tilbakemeldingene viste også at 66 stykker, tilsvarende 33 prosent, fikk karakteren A eller B. – Tallene er ikke 100 prosent fordi det ikke er alle som gir tilbakemelding, men de gir en viss statistisk signifikans, sier Bjerkedal.

«Studentenes språk» – Aspiri fungerer som et alternativ for de som ønsker målrettet eksamenstrening med underviser fremfor å sitte på lesesalen, hevder Bjerkedal. Han tror det er flere grunner til at studentene velger å melde seg på ekstrakurs i tillegg til forelesning de får fra BI. – For noen kan det å delta på kurs være en bekreftelse på at man har forstått pensum. For andre kan det være fordi man opplever at underviserne snakker ”studentenes språk”, eller fordi man ønsker flere undervisningstimer enn det BI tilbyr.

– Ikke løs oppgaver slavisk For å få bedre karakter i faget, anbefaler Larsen studentene til å prøve å se problemstillinger fra flere vinkler.

– Det hjelper å ikke bli bundet opp til én måte å løse oppgaver på eksamen.

UTLUKKER STUDENTER. Andreas Bjerkedal tror BI forsøker å luke ut studenter.

Foto: Gitte Paulsbo

Larsen mener den beste måten er å ikke løse oppgaver slavisk, men gjøre litt forskjellige typer oppgaver, finne ulike vinkler på oppgavene og definere hvilken problemstilling oppgaven dreier seg om. Førsteamanuensis ved Institutt for markedsføring, og associate dean for bachelor i markedsføring, Bendik Samuelsen, mener at repeterende oppgaveløsing og jobbing med oppgaver gir mønsterg jenkjenningsferdigheter.

Godt utviklet prosedyreerfaring gjør at man ikke blir skremt til eksamen, kjenner igjen lignende oppgaver og lykkes med en løsningsstrategi, ifølge Samuelsen.

– Det utvikles bedre løsningsferdigheter når man jobber mye med faget. Like lite som man blir flink til å kjøre snowboard av kun å observere andre, blir man heller ikke flink i økonomifagene uten å trene selv.

Må ta selvkritikk Larsen sier at midtveisevalueringen og sluttevalueringen er viktig.

– For min egen del bruker jeg tid på å få frem poenget og motivere til egeninnsats, legger han til.

Strand sier at studentene vurderer undervisningskvaliteten i faget til 3,8 på en skala fra 1 – 5.

– Faget skiller seg ikke ut fra andre fag, påpeker Strand.

Det ligger en utfordring i evalueringene.

– Svarprosenten på evalueringene fra studentene er lav.

Konsekvensene av at så få velger å svare er at enkelte forelesere og fagansvarlige kan føle at tilbakemeldingene ikke er representative, påpeker Samuelsen.

Han poengterer i midlertid at man må ta litt selvkritikk når man har muligheten til å evaluere, men velger å ikke gjøre det.

– Vi kan ikke handle på bakgrunn av rykter og snakk, men på

NYHETER 11

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

bakgrunn av midtveisevalueringen der man har samtaler med klassekontaktene, og den kvantitative sluttevalueringen, avslutter han.

Stor kabal Samuelsen forteller at BI forsøker å få en balanse med jevn fordeling av kvantitative fag, men at det er en stor kabal å få til å gå opp.

– Det har vært en diskusjon om vi skulle plassere faget i første eller andre semester, men bestemte til slutt at første semester var best etter som økonomisk forståelse er grunnlaget for svært mange andre fag, sier Samuelsen. Før reformen i 2009 var bedriftsøkonomi-kurset på tolv studiepoeng.

Samuelsen legger til at BI tenkte at det kanskje var litt for bratt for mange og etter innføringen av reformen har de forsøkt å spre belastningen i forhold til hvordan det var tidligere.

– I tillegg har kurset fått redusert omfang, og arbeidskrav er innført som et pedagogisk verktøy med tre formål: 1) studenter skal jobbe mer løpende gjennom semesteret, 2) få hyppigere tilbakemelding og 3) unngå skippertak før eksamen. Økonomisk forståelse viktig Samuelsen understreker viktigheten av gode økonomiske kunnskaper og ferdigheter.

– Man forholder seg hele tiden til tall i de fleste jobber man ender opp i etter utdannelsen. Det er den harde virkeligheten, poengterer Samuelsen. Økonomisk forståelse, kjennskap og kompetanse er viktig for videre jobb.

– Jeg har snakket med både uteksaminerte bachelorstudenter og masterstudenter som unisont mener at økonomisk forståelse er sentralt. Når du går på en han-

delshøyskole er det forventet at du kan argumentere for hvorfor investering i ditt merke er best, at du kan sette opp budsjetter og lage produktkalkyler for å nevne noe, sier Samuelsen.

– Vi mener at grunnleggende økonomisk forståelse og ferdigheter er viktig for jobber innen markedsføring, reiseliv, pr, og kommunikasjon, sier Samuelsen.

Larsen støtter opp under Samuelsen utsagn.

– Temaene som tas opp i «Finans- og økonomistyring 1» er relevante og man kommer til å ha behov for dette i andre fag og i arbeidslivet, slår han fast.

Del 1 av eksamen lettest Strand sier at de to siste delene av eksamen, inntekts- og kostnadsanalyse, og regnskap og regnskapsanalyse er det studentene sliter mest med.

– Det overrasker kanskje litt

at dette er det vanskeligste. Den første delen av eksamen, investering og finansiering, ser ut til å gå greit.

– Vi fryktet at investering og finansiering skulle bli et problem, i og med at dette har kommet i andre semester tidligere, men det har ikke vært noe problem, sier Larsen. Når mange studenter velger å droppe arbeidskrav seks, syv og åtte er det logisk at færre får trening i å løse oppgavene.

Bjerkedals inntrykk er at de tre delene av eksamen krever ulike typer forståelse. Noen studenter synes inntekts- og kostnadsanalyse er vanskeligst, mens andre opplever investering og finansiering som mest krevende. Bjerkedal tror allikevel at på generelt grunnlag er det del tre av eksamen, regnskap og budsjettering, som de fleste studentene sliter med.

VISUM: Misbruk av studentvisum har ført til at opp til 50 000 mennesker i det første året av regjeringens student migrasjonskontroller har kommet inn i Storbritannia for å arbeide i stede for å studiere. Det hevder en svært kritisk rapport fra riksrevisjonen (NAO).

Parlamentsmedlemmer har bedt det britiske innvandringsbyrået om å «skjerpe seg og fikse opp i hvordan de håndterer studentvisum» etter at rapporten ble lagt frem, melder the Guardian.

Riksrevisjonen sa at etaten har innført et poengbasert system, kjent som Tier 4, i 2009, uten viktige kontroller. Mangelen på kontroll kan ha ført til at flere tusen innvandrere har kommet inn i Storbritannia uten at det har blitt sjekket om de tilhørte universiteter, og at systemet gjorde lite for å forsikre seg om at studentene forlot Storbritannia hvis deres søknader om å forlenge oppholdet ble avslått.

I følge rapporten ble Tier 4 innført før de viktigste kontrollene var på plass. Det anslås nå at mellom 40 000 og 50 000 mennesker kan ha gått gjennom Tier 4 i sitt første driftsår for å arbeide heller enn studere.

- Dette er en av de mest sjokkerende rapporter på dårlig ledelse som fører til misbruk jeg har sett, og det er helt uakseptabelt at programmet ble lansert uten at viktige kontroller var på plass, sier Margaret Hodge, leder av Offentlig regnskapskomite i underhuset, til The Guardian.

Innvandringsminister Damian Green, uttalte at regjeringen har innført radikale reformer for å fjerne overgrep og gjenopprette orden i det ukontrollerte studentvisumsystemet.

- Disse tiltakene begynner å virke, vi har allerede sett at antall utstedte studentvisum har minsket i første halvår av 2011, sammenlignet med samme periode i 2010, sier han til avisen.

Nicola Dandridge fra gruppen «Universities UK» som representerer dekaner uttalte at: - Høyere utdanning er en suksesshistorie for Storbritannia, men det er ingen mangel på global konkurranse. Vi må sikre at legitime bekymringer om innvandring ikke ender opp som irreversible skader på en svært vellykket britisk eksport.

maria.skrede@inside24.no

(The Guardian)

12 ØKONOMI

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

NORDMENN STRØMMER TIL BØRSEN

ØKONOMI Økonomiredaktør: Hans Iver Odenrud

hans.odenrud@inside24.no

BØRS: Nordmenn ser ut til å ha fått tilbake troen på sparing i aksjer og fond viser tall i mars.

Ifølge Skandiabanken har det vært nettotegnet mer fond i årets første tre måneder enn i hele fjor. Folk kjøper omtrent like mye fond som i 2011, men selger seg ut sjeldnere. Spareøkonom i Nordnet Bank, Sissel Olsvik forteller at Oslo Børs har vist visse svakhetstegn i mars etter en

sterk oppgang tidligere i år.

– Kinesisk vekstbrems og en sterk oljepris har tynget børsen og verdensøkonomien, men uten å generere de ekstreme kursfallene. De små nedturene i mars kombinert med styrken markedet har vist den siste tiden har bidratt til at private aksjesparere vil inn i markedet igjen, sier spareøkonomen til e24.no

Rentekutt. Boliglånsrenten er rekordlav etter at Norges Bank kuttet styringsrenten i mars. Banker INSIDE har snakket med ber likevel studenter tenke seg godt om før de tar opp boliglån.

MARIA SKREDE HANS IVER ODENRUD

studenter flest kanskje ikke har denne muligheten.

OSLO: Onsdag 14. mars satte Norges Bank ned styringsrenta fra 1.75 til 1.5 prosent. Sentralbanksjef, Øystein Olsen, begrunnet rentekuttet med lavkonjunktur ute og en sterk norsk krone som bidrar til å holde inflasjonen lav og dempe økonomisk vekst i Norge.

Unormalt lav rente Kommunikasjonsrådgiver i Nordea, Jørgen Lønnquist, forteller at det er viktig å huske på at boliglån tas opp over langt tid.

– Selv om boliglånsrenten er rekordlav i dag, betyr ikke det at renten vil være like lav om to eller fem år. Det er derfor viktig å ikke ta opp et større lån enn at man tåler en renteoppgang på fem prosent, eller at boliglånet ikke misligholdes om man havner i en situasjon med lavere lønn en periode, sier Lønnquist.

Kommunikasjonsrådgiveren presiserer at lav boliglånsrente ikke bør være hovedgrunnen til at studenter velger å eie fremfor å leie. Han mener dagens boliglånsrente er unormalt lav og en normalrente på fire-fem prosent må legges til grunn når man regner på hva som lønner seg. I tillegg er det viktig å ha et tidsperspektiv på minimum fem år ved kjøp av bolig.

– Når du eier egen bolig har du mindre fleksibilitet til å flytte på grunn av kostnadene ved kjøp og salg sammenlignet med om du leier. Studenter som skal kjøpe bolig bør derfor vurdere sin livssituasjon frem i tid fremfor å kun se på hva som er billigst i dag av å eie eller å leie, sier han.

Bankene følger etter Etter at sentralbanken satte ned styringsrenten fulgte flere banker etter og satte ned lånerenten (se faktaboks). Dette har resultert i billigere boliglån til kundene.

Bankene INSIDE har snakket med advarer likevel studenter mot å ta opp lån på grunn av den lave renten, men ber studenter med boliglån om å benytte anledningen til sparing.

Kapital på bok Førsteårsstudent, Mikkel Taraldsen, fikk boliglån gjennom langvarig sparing og hjelp fra foreldre.

– Så langt har jeg ikke merket noe til at styringsrenten er satt ned, men dette kan ha en sammenheng med at jeg ikke har hatt lånet lenge nok til å merke en reell forskjell på økonomien, sier han.

Taraldsen har ikke benyttet seg av de lave boliglånsrentene til å binde renten og mener den flytende renten gjør at det går opp i opp totalt sett. Han klarer seg fint økonomisk siden han har deltidsjobb ved siden av studiene og en leieboer.

– Jeg skjønner at jeg er privilegert som hadde kapital på bok som gjorde det mulig for meg å ta opp lånet, uttaler Taraldsen.

Førsteårsstudenten har tatt høyde for en økning i rentene.

– Jeg har en økonomisk sikkerhet siden jeg har leietager, sier han, og legger til at han regner med å ha leiligheten i minimum fem år.

Han anbefaler andre studenter å kjøpe bolig såfremt de er i samme økonomiske situasjon som han selv, men påpeker at

Oppfordrer til sparing DNB-rådgiver, Vidar Korsberg Dalsbø, forteller at det er vanskelig å spå hvilken utvikling boligprisene tar og når det lønner seg å kjøpe bolig.

– Norges Banks rentekutt gjør jo at de fleste får mer penger mellom hendene, og det kan føre til at boligprisene kan bli høyere, sier Korsberg Dalsbø, og gjentar at det er svært vanskelig å forutse.

Han ber studenter med boliglån om å benytte seg av de lave rentene til å spare penger. Anledningen er god til å bygge opp en buffer til uforutsette utgifter.

– Det kan også være lurt å planlegge sparing til ny og større

NIBOR. NORSK PENGEMARKEDSRENTE (kursutvikling 1 år) 3,30

SEP 11

3,20 3,10 3,00

2,80

JAN 12

JUL 11

2,90

NOV 11 MAI 11

2,70 2,60 2,50

1 mnd.

MAR 12

3 mnd.

-10,08%

-14,71%

1 år -12,78%

2,40 2,30

2012 © Grafikk Kilde: Norges Bank/E24

2,20

bolig (for eksempel ved familieforøkelse) etter at studietiden er slutt. Skattefordelen på BSU-

sparing er svært gunstig, og selv om du allerede har kjøpt bolig, er det ingenting i veien for å spare

i BSU, avslutter Korsberg Dalsbø. hans.odenrud@inside24.no maria.skrede@inside24.no

ØKONOMI 13

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

LÅNEKASSEN ØKER FASTRENTEN

SPOTIFY FORTSETTER Å TAPE PENGER

STUDIELÅN: Etter en rekordlav rente på studielånet i mars stiger fastrenten på studielån med nesten 0.3 prosent. Tre og ti års fastrente øker med nærmere 0.3 prosent og fastrenten for fem år øker med nærmere 0.4 prosent. Nye satser fra 1.mai er 2.673 prosent på tre år, 2.967 prosent for fem år og 3.455 prosent på ti års bindingstid.

– Til tross for at fastrentene stiger noe, er de fortsatt meget lave, sier underdirektør i Lånekassen i en pressemelding.

SPOTIFY: Musikkstreamingselskapet Spotify har de to siste årene tapt 655 millioner svenske kroner skriver E24.no. Ifølge svenske Dagens Industri hadde Spotify en vekst på 160 prosent i 2011 noen som resulterte i en omsetning på 1690 millioner svenske kroner. Likevel sliter selskapet med resultatene på grunn av høye kostnader. I 2010 tapte selskapet 253 millioner svenske kroner og i fjor økte tapet til 402 millioner svenske kroner. Gründer Daniel Ek avviser ikke tallene og er ikke bekymret over resultatene de to siste årene. – Spørsmålet om når vi skal vise overskudd føles faktisk ikke relevant. Vårt fokus er på vekst. Det er prioritet nummer en, to, tre, fire og fem. Men selvfølgelig regner vi med å gå i pluss i det lange løp, sier Ek til Dagens Industri.

Foto: Didrik Skodje

LINN-BIRGIT K. KRISTENSEN Journalist, Inside

PRIVILLIGERT. Mikkel Taraldsen føler seg privilegert som hadde muligheten til å kjøpe bolig.

Selv klarer han seg fint med rentekostnadene.. Foto: Hans Iver Odenrud

Bolig. Nordea Markets anslår en boligprisvekst på seks prosent i år og tror ikke prisene vil flate ut før mot slutten av 2013.

OSLO: Lave renter gjør det mer attraktivt å kjøpe bolig siden boliglånskundene da vil ha lave kostnader. Samtidig vil lave renter føre til at flere låner penger og kjøper bolig, noe som vil få boligprisene til å stige.

– Boligprisene er sensitive for renteoppgang og hvis styringsrenten settes opp vil det kunne føre til fall i boligprisene, sier senioranalytiker i Nordea Markets, Katrine Boye.

Nordea Markets tror styringsrenten kommer ti l å ligge uendret til mars 2013 og med fire renteøkninger opp til 2.5 prosent mot slutten av 2013.

– Vi anslår at boligprisene vil stige i gjennomsnitt seks prosent i år og seks prosent i 2013. Utover i 2013 når vi får flere renteøkninger, vil boligprisveksten (på månedsba-

Det er alltid spørsmålet, og med leiepriser som kan kvele enhver studentlommebok har dette spørsmålet bare blitt mer viktig. Mikkel Taraldsen vet at han er privilegert, men det ligger langvarig sparing og velvillige foreldre i bunn. Spørsmålet blir da hva som skjer med de som ikke har anledning til å spare eller ikke har foreldre som kan stille opp.

DNB oppfordrer alle til å spare i BSU, og det er et godt alternativ.

Men når stipendet er på 6500 kroner i måneden og husleia er på 5000 kroner, er det vanskelig å sette til side stort mer enn det man trenger til brød og smør. At boligprisene kommer til å øke enda mer gjør ikke saken noe bedre.

Samtidig er det et ønske fra staten at man skal ha heltidsstudenten. En student som kun fokuserer på å studere, men hvordan skal man få til det?

Stipendene er for lave til at man skal klare det, og Taraldsen understreker at han har en leieboer og deltidsjobb i tillegg til studiene. Og han er ikke alene om dette. For å klare et lån på

to millioner bør man ha såpass, men hva skjer så når leieboeren flytter ut eller om man må gå arbeidsledig i påvente av jobb etter endt studie?

Denne bekymringen deler ikke bare bankene, men også én uten mulighet til å eie. For det er ikke slik som BI gjerne skal ha det til at 48 prosent av studentene går rett ut i jobb. Det finnes stadig flere som blir stående som arbeidsledige over en periode, i påvente av en jobb. Bekymringen blir enda større hvis man da har låneforpliktelser på 10 000 kroner i måneden. Samtidig er det kanskje en større sikkerhet å eie sin egen bolig enn å leie når leiemarkedet kommer opp i de prisene?

Nei, det er ikke enkelt å vite hva man skal gjøre med boligprisene og sin egen boligsituasjon. Å spare er ikke enkelt når man ikke har midlene til det, og det er ikke enkelt å vite hvordan fremtiden blir. Det økonomiske landskapet kan minne om en storm. Enten har du en båt som tåler litt uvær, eller så synker du som en stein til bunnen og håper at noen redder deg. Slik er også boligprisene. Enten har du blitt utstyrt med uværssikker båt, eller så prøver du å unngå stormen så lenge det går. Så enten du eier eller leier er det viktig å huske på én ting: du skal leve også, ikke bare bo.

GODT STUDENTLIV

sis) avta og etter hvert flate ut, sier senioranalytikeren.

– Foruten å sjekke de forhåndsutfylte tallene er det viktig å få med inntekter og fradrag som ikke er forhåndsutfylt i selvangivelsen, presiserer forbrukerøkonomen.

STUDENTØKONOMI: Med jobb og sjenerøse foreldre ser norske studenter ut til å klare seg bra om en skal tro nye tall. Ifølge Lånekassen fikk hele 35.400 studenter beskjed om at stipendet blir gjort om til lån på grunn av for høy inntekt, formue eller trygd i fjor. Levekårsundersøkelsen fra 2010 viser at kun tre av ti studenter hadde en sårbar økonomi. Forsker Elling Borgeraas ved SIFO (Statens in-

stitutt ved forbrukerforskning) har tidligere tatt til ordet for økt studielån.

– Men det er hvis det er slik at man skal gjeninnsette heltidsstudenten. Studielånet rekker jo ikke til vanlige levekår i dag, men jeg tror at så lenge mange jobber ved siden av eller får hjelp av foreldre, så har nok studentene det i dag ganske greit økonomisk, sier Borgeraas til Dagens Næringsliv.

14 ØKONOMI

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

ENDRING AV REGELVERK. Det vil bli enklere å bygge billigere studentboliger fremover. Her fra de nye studentboligene i Bjørvika Foto: Atelier Oslo/Lund Hagem

NLD 2012. Stadig flere unge under 30 år ender opp som uføre, ifølge NAV. Siv Jensen mener landets konkurranseevne svekkes og oppfordrer studenter til hardt arbeid.

HANS IVER ODENRUD

Bolig. Kommunal- og regionaldepartementet kunngjorde 30. mars en ny forskrift som forenkler byggingen av studentboliger.

HANS IVER ODENRUD

Studvest i april i "or.

OSLO: Flere studentorganisasjoner landet over har lenge kjempet for at det skal bygges flere studentboliger. Velferdstinget i Oslo og Akershus krevde i en pressemelding i mars at Oslo kommune og regjeringen må ta ansvar for byggingen.

Ifølge Statistisk sentralbyrå økte leieprisene på bolig i hovedstaden med 8.6 prosent i "or, skriver Velferdstinget.

Får respons Nå kan det se ut til at studentorganisasjonene har fått gehør.

Kommunal- og regionaldepartementet kunngjorde fredag 30. mars i år en ny forskrift om endring av tekniske krav ved oppføring av studentboliger.

Den nye forskriften stiller lavere krav til at studentboligene skal tilpasses personer med funksjonshemming. Krav til blant annet snuareal og brukervennlighet for rullestolbrukere reduseres.

Uakseptabelt Høyres Studentforening i Bergen (HSFB) har sammen med Studentsamskipnaden i Bergen tidligere krevd at studentboliger må fritas fra loven om universell utforming. Universell utforming betyr at alle offentlige bygg som bygges skal utformes for å sikre samfunnsdeltakelse for alle borgere i landet, ifølge StudVest.

Loven stiller høye krav til at boligene skal tilpasses personer med funksjonshemming, noe som øker byggekostnader og videre leiepriser for studentene.

– Det er uakseptabelt at studentene må ta regningen i form av økte leiepriser, sa leder i HSFB, Kristina Daae Smedsvig til

Arrogant Representant for Unge funksjonshemmede i Bergen, Anders Haave, mener foreningene opptrer arrogant når de krever unnlatelse fra loven.

– Å søke dispensasjon fra lovens bestemmelser viser arroganse overfor en gruppe som ikke er fullverdig med i samfunnet slik det er utformet i dag. Loven skal sikre et universelt utformet samfunn som inkluderer alle, uavhengig av om man har en funksjonshemming eller ikke, uttalte Haave til StudVest. hans.odenrud@inside24.no

OSLO: Partileder i Fremskrittspartiet, Siv Jensen, besøkte Handelshøyskolen BI i anledningen Næringslivsdagene 2012 i mars. Hun holdt et foredrag for BI-studentene om hvordan den økonomiske situasjonen i EU-landene gir muligheter og utfordringer for Norge. Partilederen vektla problematikken med unges høye krav til jobb og minnet studentene på viktigheten av å jobbe seg oppover.

– Det ser ut som om det er trygt og alt er bra her i landet, men vi er honningkrukken i Europa, uttalte Jensen, som mener vi vil merke konsekvensene av Eurokrisen om fem til ti år.

Partilederen sa under foredraget at hele Europa er på en omfattende slankekur og Norge gjør det stikk motsatte. Hun advarer mot å tro at alt er så bra i Norge som det ser ut som.

– Alle våre planer går i motsatt retning. Vi skaper flere velferdsordninger, større offentlig sektor og færre jobber. Dette skaper bare større problemer, og vi ligger igjen litt småfeite og sover, sa partilederen.

Hardt arbeid Tall fra NAV viste i mars at blant personer under 30 år økte antallet uføre med 8.5 prosent i 2011, sammenlignet med hele befolkningen som økte med 1.8 prosent.

Velferdsordningene kan virke passiviserende for noen unge, ifølge Jensen. Hun mener samfunnet har forandret seg og at vi må forholde oss til forandringene.

– Men det blir feil å stille

spørsmål som om jobben er kul nok og å ha høye krav til lønn, sier Jensen til INSIDE og viser til at hun selv var stuepike som ungdom. Årsaken til at Norge utvikler seg annerledes enn resten av Europa skyldes nok først og fremst at Norge, mye på grunn av oljen, har sluppet billig fra finanskrisen, mener Jensen.

– Der andre land har måttet gjøre kraftige kutt i utgiftene sine, har Norge fortsatt å la offentlig sektor vokse, uten samme krav til en effektiv og hensiktsmessig organisering.

At unge mennesker har store ambisjoner for yrkeslivet sitt er bra, samtidig som det er avgjørende at de skjønner at alle må begynne et sted, og at

Kjenner du noen som fortjener

75.000 kroner?

Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus skal dele ut den årlige Kristian Ottosen prisen. Prisen går til en person eller gruppe personer som i foregående år har utmerket seg gjennom innsats for å bedre studentenes faglige, økonomiske, sosiale eller kulturelle vilkår. Se www.sio.no for mer informasjon. Eventuelle spørsmål kan rettes til hege.damm.schwarz@sio.no.

Nominasjonsfristen er 5. mai 2012.

ØKONOMI 15

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

Selvangivelsen. Du kan spare flere tusen kroner på å avdekke feil i selvangivelsen.

Godt voksne er obs på dette og gjennomgår den nøye, mens den yngre garde lar selvangivelsen seile sin egen sjø.

OSLO: Hele 80 prosent av de mellom 40 og 60 år sjekker selvangivelsen før de returnerer den. 65 prosent av dem sjekker også om alle mulige fradrag er med. Av de mellom 18 og 24 år, ser bare halvparten over den, og kun 37 prosent av dem sjekker om alle mulige fradrag er med.

Dette fremkommer av en fersk undersøkelse som Ipsos MMI har utført for DNB. – Ikke la den elektroniske forenklingen bli en sovepute. All input til Skatteetaten er levert av noen, og alle disse kan ha feil i leveransene sine. I tillegg kan du spare mye penger på å få med alle fradragene du har rett på, gjør forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, oppmerksom på.

Hun minner også om at vi har plikt både til å oppgi realiserte gevinster og korrigere feil.

– Når det gjelder selvangivelsen har vi både rettigheter og plikter.

Hver enkelt plikter å påse at opplysningene er riktige. Glemmer du å oppgi inntekter eller formue, kan du risikere tilleggsskatt, i ver-

ste fall fengsel. Mange gruer seg til å gjennomgå selvangivelsen, men vær klar over at denne jobben ofte kan bli godt betalt.

Det kan også være lønnsomt å sette seg ned sammen med partneren sin.

– Ofte er boliglånet kun ført opp på hovedlånetaker, og det kan lønne seg å sjonglere gjeldsrentene mellom seg for å redusere alminnelig inntekt. Ektefeller kan fritt flytte gjeldsrenter mellom seg, mens samboere må vedlegge en kort beskrivelse av fordelingen, opplyser Sandmæl.

For å kontrollere at opplysningene er korrekte og fullstendige trenger du lønns- og trekkoppgave fra arbeidsgiver, årsoppgaver fra banker og annen relevant dokumentasjon. Alt dette har du fått tilsendt, enten per post, i nettbanken din eller på altinn.no.

– Foruten å sjekke de forhåndsutfylte tallene er det viktig å få med inntekter og fradrag som ikke er forhåndsutfylt i selvangivelsen, presiserer forbrukerøkonomen. (DNB) ANNONSE

INSIDE SØKER DESKMEDARBEIDERE SVEKKET KONKURRANSENEVNE. Siv Jensen tror vi vil merke konsekvensene av å være for glade i byråkrati om fem til ti år.

Foto: Magni Sørløkk

ILLUSTASJONSFOTO: FLICKR/theqspeaks

MOTTAKERE AV UFØREPENSJON. 18-29 ÅR ANTALL MOTTAKERE SOM MOTTAR UFØREPENSJON GJENNOM NAV FRA 2002-2011.

6000

4856 4583

5000

4219 3931

3900

4000

2531

3000

2701

2560

3064 2000

694

585

1000

2002

2003

2004

2005

978

2006

2007

2008

2009

18-19 ÅR 20-24 ÅR 25-29 ÅR

956

2010

2011

2012 © Grafikk Kilde: NAV

0

hardt arbeid er nødvendig for fremgang, skriver Jensen i en mail til INSIDE. Ut av EØS Finanspolitisk talsmann i Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, er delvis enig i argumentene fra Siv Jensen.

Han mener det er synd at ungdom vegrer seg fra praktiske jobber som butikkbetjening og lignende.

– Vi har utenlandsk arbeidskraft som kommer og vil ta jobbene som krever minst utdanning. Et resultat er at vi får mye mindre respekt for praktisk arbeid. Hvis Siv Jensen vil gjøre noe med dette må hun snakke opp yrkene med lav status hos unge og melde Norge ut av EØS, forteller Lundteigen.

Han sier det er prinsipielt riktig at Norge går en annen retning

Du burde ha kunnskap til Indesign og Photoshop. I tillegg til å ha et godt øye for detaljer og nye løsninger.

Stillingen er ulønnet.

Søknad med CV sendes til desksjef: didrik.skodje@inside24.no

3682

796

Har du det som trengs for å være med å videreutvikle avisens design? Vi søker kreative og ansvarsfulle personer til avisens designseksjon.

enn kriselandene, men mener Norge stiller samme krav til effektivitet som andre land i Europa.

– EU-land må svekke befolkningens trygghet fra det offentlige gjennom kutt i statsbudsjett. I Norge har vi gode statsfinanser og ikke det samme fokuset som i fattige land, avslutter Lundteigen. hans.odenrud@inside24.no

16 DEBATT

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

Leserinnlegg: Maks 600 ord Kronikk: Maks 1000 ord

DEBATT

Innleveringsfrist til neste utgave er: onsdag 02. mai klokken 12.00. Leveres til post@inside24.no merket «Debatt». Legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å korte ned innlegg som sendes inn.

Sterke meninger? Engasjert? eller ønsker å bli hørt?

Send ditt innlegg til Post@inside24.no

AAGE SENDING

Tidligere ansatt ved Handelshøyskolen BI i Oslo

Det er neppe noen uenighet om at norske journalister gjennomgående er svært venstrevridde og i liten grad speiler befolkningen. Dette preger mange av sakene de gir spalteplass, og det er sannelig ikke lenger lett å se forskjell på Klassekampen og Dagens Næringsliv. Klanen er selvsagt sterkt i mot at deres politiske ståsted skal bli alminnelig kjent, og betrakter det som helt unødvendig, for de er jo så objektive de! Det må være et dyptfølt hat mot ikke-offentlige opplæringsinstitusjoner og utslag av dype komplekser og utstrakt mindreverdighetsfølelse som ligger bak journalistenes jakt på BI og BI-studenter. På grunn av journalistenes BI-fobi er det viktig at andre benytter enhver anledning til å fremheve de mange gode BI-studenter, og at BI har en klart ledende posisjon innenfor de studier de tilbyr. Det er ikke uten grunn at BI hyppig blir kopiert. Men det er litt synd at BI-studentene selv, gjennom bl.a.

Inside, regelmessig gjør intense og gode forsøk på å sverte seg selv, og dermed også BI, gjennom juks-artikler osv. Om Inside f.eks. serverer en stor overskrift med 50 % stryk i matte på BI, vil neppe utenforstående tenke at det kan være noe galt med oppgavene, men vil først og fremst få en ny bekreftelse på myten om udugelige og bortskjemte «pappajenter». En del BI-studenters opptreden som nyttige idioter for Aspiri trekker sterkt i samme retning. Man bør heller være løsningsorientert og ta tingene opp internt. BI er definitivt mer endringsorientert enn de fleste offentlige studieinstitusjoner.

Det tar mange tiår å bygge det gode rennommé BI har blant kjennere, men det tar kort tid å ødelegge det. Og det er kraftig ris til egen bak om BI-studenter, den viktigste kilden til rennommebyggingen, bidrar til dette, noe man selvsagt taper stort på selv.

BI-studenter mer late enn andre studenter?

Dette er et spørsmål som har vært viet en del medieomtale, særlig i aviser og radio. Sist var det vel Universitas som tipset «gjengen» om potensielle angrepspunkter på BI-studenter.

Jeg ble, som noen kanskje har observert, intervjuet av Universitas om dette. De "ernet sine groveste fantasier om hva jeg hadde sagt, men unnlot å ta med viktige punkter til saksopplysning. De ble innstendig bedt om å være ærlige nok til å ta med at forskjellene mellom BI-studenter og universitetsstudenter mv. på de punktene de valgte å trekke fram, særlig mht. arbeidsinnsats, var helt symbolsk og lite utsagnskraftig. Dette var basert på at jeg hadde solide, konkrete og ferske erfaringer med universitetsstudenter innenfor sammenlignbare fag. Og BI-studentenes eventuelle minimale mindre innsats kan være mer enn kompensert gjennom et særs godt undervisningstilbud. Men Universitas avviste å gi mer balansert og riktig informasjon. Deres formål var å «ta» BI-studentene, og bare det. Og det er fint om jeg nå, uredigert, kan gi et endelig svar på om BI-studenter er late eller ikke. Skal det være enten ja eller nei, blir det definitivt: NEI! Det finnes ikke noe holdepunkt for en påstand om at BI-studenter er late, mens andre studenter ikke er det. Men det er godt grunnlag for å hevde at en stor andel studentene ved norske høyskoler (høgskoler i etablert språk) og universiteter, også BI, legger ned en arbeidsinnsats langt under det en seriøs deltakelse i studiene krever. Dette er vel kjent og ganske udiskutabelt ut fra studentenes egen rapportering av studieinnsats. Den lave innsatsen i gjennomsnitt skyldes nok en litt ubestemmelig blanding av at noen få kanskje virkelig er late, at noen er umotivert eller at det arbeides ved siden av studiet i et større omfang enn forenlig med kravene til studieinnsats, og kanskje ikke minst: Når så mange i Norge velger høyskoleog universitetsutdanning fremfor noe mer praktisk, ville det være oppsiktsvekkende, ja rent ut sagt utrolig, om det ikke slo ut på evnen til å gjennomføre. «Utdanningssamfunnet» er i realiteten blitt et begrep for stor studiedeltakelse, men lav gjennomsnittlig kompetanse, og hva er da verdien av dette, ut over å ha et sted å være? Studentenes selvmeldte gjennomsnittlig arbeidsinnsats er på rundt 65 % av innsatskravet for studiene. Om vi antar at 15 % av studentene jobber 120 % av et normalt studieårsverk og 35 % jobber 100 %, må de resterende 50 % av studentene bare jobbe 26

DEN LATE BI-STUDENT. Fremstilles studentene ved Handelshøyskolen BI på en riktig måte i mediene? Illustrasjon: Pål Andreas Løyning

% av et rimelig krav. Og da er vel årsaken åpenbar til at rundt 50 % av studentene innenfor øk-ad og tilgrensende områder stryker eller oppnår elendige resultater i sentrale fag. Noen BI-studenter klarer å oppnå gode resultater selv med en ikke uvesentlig innsats utenom studiene, gjennom inntektsbringende jobbing, studentaktiviteter, som alenefedre osv. Det er imponerende, og dette er kandidater arbeidsgivere står med åpne armer for å få tak i.

Mediene nyter åpenbart å skape et negativt inntrykk av BI-studenter «Late studenter» er behandlet foran, men BI-studentene er i journalistverden angivelig også spesielt «festglade studenter» og «bortskjemte studenter» i forhold til studenter i sin alminnelighet.

En viss festing har vel alltid hørt med for de fleste studenter, og det er neppe her hovedproblemet ligger. Men det er ikke sikkert at det er merkevareby-

ggende at man har nasjonal festdag hver uke særlig ikke på en kveld med påfølgede arbeidsdag.

Påstanden om bortskjemthet, har trolig sin bakgrunn i at BI-studenter får mer støtte fra foreldre enn mange andre studenter.

Dette kan jo ha en naturlig forklaring i større behov for støtte når man må betale skolepenger.

Det må være irriterende for disse BI-foreldrene, og for BI-studenter som betaler selv, at de først må betale eget studium, og i tillegg betale for såkalt gratis studieplasser til andres avkom gjennom skatteseddelen. Det er urettferdig, det! Men det poenget, at offentlige studieplasser langt fra er gratis, men koster langt mer enn effektive BI-plasser, ligger nok utenfor journalistenes fatteevne.

Pussig nok har mediene sjelden oppslag om middelmådige eller udugelige journalister, til tross for at dette må være en uuttømmelig kilde til sterke oppslag. Et riktig bilde av BI-studenter og andre studenter er vel at det er minst

like mange gode studenter som tidligere, trolig enda bedre, med en større bredde i kompetansen.

Men det er neppe noe godt poeng for norske journalister, som gjennomgående beskytter og fremelsker middelmådigheten i økonomi og arbeidsliv, ikke enerne, om det ikke er snakk om idrettsprestasjoner til mange millioner da.

En akademisk grad er ikke noen kvalitetsgaranti Det kan som nevnt være flere grunner til at mange studenter gjør en dårlig jobb i forhold til forventningene. Kunnskapsministeren burde kanskje for lengst ha initiert forskning for å belyse dette. Men man erkjenner jo ikke problemet, og da blir det åpenbart heller ikke gjort noe med.

Om man spør statsminister eller kunnskapsminister om tingenes tilstand på studieområdet, får man positive floskler på rekke og rad, hvorav intet er basert på faktakunnskap. At mange også ellers

DEBATT 17

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

i samfunnet gjør en dårlig jobb er neppe overraskende, ei heller formildende for studenter, men er kanskje en del av forklaringen.

Det er langt fra god latin å påpeke dette, og vi synes å gå i gal retning, selv om import av godt motivert arbeidskraft trekker gjennomsnittet litt opp. Vi tutes ørene fulle av at vi alle er likeverdige og prima mennesker, og det er sikkert riktig, men neppe prestasjonsfremmende. Likeverdig har aldri betydd at alle gjør en like god jobb. Og førsteklasses arbeidskraft skal ikke ha noe mer enn den middelmådige eller direkte svake, det er den norske modellen. Vi godtar resultatmåling i idrett fra vugge til grav, og der kan resultatlistene publiseres, og vi kan glede oss over naboens elendige tid i Birken. Men selv ikke naboens publiserte sluttider og mellomtider i Birken kan ikke skape samme entusiasme blant nordmenn flest som fråtsing i ligningstall på nett.

Er det kanskje på tide å stimulere studentenes arbeidsinnsats ved å

ha offentlige resultatlister? Det er kjempeforskjell på kandidater uteksaminert med A i forhold til E. Mange av oss, som vet hvor enorm forskjellen er, ville vel for enhver pris unngått å bli behandlet av en lege med de dårligst tenkelige studieresultater. Men heldigvis, for legene, får vi aldri noen informasjon om deres kvalitet. Bør vi f.eks. komme bort fra at man kan si at man er «lærer», siden «lærer» kan være så mangt. Bør vi heller si «lærer A», «lærer B» osv. slik at vi kan slippe å bedømme lærerens kvalitet etter antall skrivefeil i brev til hjemmet. Vår norske modell, hvor alle skal betraktes som strålende, enten man er i utdanning eller deltar i arbeidslivet, gjør det umulig å finne gode løsninger.

Man skygger unna problemene og vil ikke en gang erkjenne at de finnes.

Jobbkvalitet er viktig Norsk helsevesen dreper i gjennomsnitt en pasient hver 3.-4. time døgnet rundt på grunn av

feilbehandling, om vi kan stole på mediainformasjonen. Dette har imidlertid langt fra fått den oppmerksomhet og overskriftstørrelse man med rimelighet burde kunne ha forventet, og man kan spørre seg hvorfor det. Trafikken dreper 1/20 så mange, men får langt større oppmerksomhet i media og blant politikere. Det er viktig at man gjør jobben sin! For studenter er studieaktiviteten jobben i den fasen av livet. Gjør man en dårlig jobb som student, vil man ganske sikkert fortsette med det som arbeidstaker, med noen få unntak for de som leverer mye utenom studiet eller som tar seg sammen i ettertid. Og man må ikke lulle seg inn i vrangforestillingen om at alt er så bra.

Heldigvis vil nok konsekvensene av en dårlig jobb fra personer med økonomisk administrativ utdanning ikke ha samme skjebnesvangre konsekvenser som for helsepersonell. Men det er neppe grunn til å tro at dårlig utført jobb er mindre omfattende blant andre yrkesgrupper enn helsepersonell, ganske sikkert tvert om.

Men for all del, fokuset på det dårlige får ikke endre vår ærefrykt for det godt utførte arbeid. Men det godt utførte arbeid har vanskelig for å få oppmerksomhet i vår kultur for utflating fremfor prestasjonsorientering. Vi sier gjerne av det skal være lik lønn for likt arbeid. Men praksis har blitt samme lønn for godt som for dårlig arbeid. Mange svensker som har familie og kjenninger som jobber i Norge hevder at arbeidsmoralen er lav, som om vi ikke visste det. Den forrige amerikanske ambassadøren rapporterte det samme hjem, og det meldes nå om arbeidsgivere, også store, som foretrekker for eksempel polske arbeidstakere fremfor de mer velgjødde, men minst innsatsvillige nordmenn. Disse signalene, og mange lignende, sier at vi kan ha et samfunnsproblem som noen bør gripe fatt i. Politikere, spesielt dagens styrende, vil hevde at alt er fryd og gammen, og da kan det ikke påregnes noen endring. I alle fall ikke før kassa i NAV blir tom med synkende oljeaktivitet, eller tilgangen på mer arbeidsom arbeidskraft fra bl.a. Øst-Europa fyller opp det norske arbeidsmarkedet. I mange studier utmerker også mange flittige og motiverte studenter fra ØstEuropa seg, og de er en alvorlig trussel i arbeidsmarkedet for svært mange av sine norske kollegaer, men er svært verdifulle for Norge.

JENS KIHL

Leiar i Studentar mot EU

Kanskje har EØS vore viktig for norsk handel. Det er i alle fall sikkert at handelsargumentet er viktig for norske EØS-tilhengarar.

Sverdrup skriv i INSIDE 042012 at «perioden med EØSavtalen har vært en svært gylden periode i norsk økonomi, med stor vekst, lav arbeidsløshet, økt sysselsetting og utbygging av velferdsgoder. Mye av den gunstige utviklingen skyldes naturligvis oljeøkonomien. Men et klart flertall av medlemmene mener det er mulig å analysere, drøfte og vurdere virkningene av EØS på et faglig grunnlag».

Vi er samde i at dei siste tyve åra har vore gode for Noreg.

Men dagens røyndom står i sterk kontrast til det skremmebiletet ja-sida produserte før folkerøystinga i 1994, og som vi får ein kopi av når vi no diskuterer EØSavtalen. Faktum er at Noreg er mindre knytt til EU enn dei fleste vest-europeiske land. Faktum er at Noreg har klart seg betre, økonomisk sett, enn dei fleste vest-europeiske land. Eg er glad det ikkje er mi oppgåve å motbevise samanhengen.

Diverre legg Sverdrup til grunn at interessa for handelen med EU berre finnast i Noreg.

Sjølvsagt er EU interessert i ein stabil handel med sin femte største handelspartnar, på same måte som vi i Noreg er interessert i eit ordna forhold til landa rundt oss. Men vi kan fint gå frå éin stabil avtale til ein annan stabil avtale; det var til dømes det vi gjorde då EØS-avtalen avløyste handelsavtalen i 1992.

Sverdrup peikar òg på at ”felles regler og standarder svært viktige for å sikre handel”.

Det kan høyrest tilforlateleg ut, men i røynda er det jo EUs felles reglar som til dømes no gjer det ulovleg for medlemslanda å drive motkonjunkturpolitikk.

Og som EØS-tilhengaren Hallvard Bakke skreiv det i Dagsavisen 20.11.2003: «Betydningen av EØS-avtalen er meget sterkt overdrevet. At vi uten denne avtalen ville «spille hasard med norske arbeidsplasser», slik det har vært hevdet, har intet grunnlag i den virkelige verden.

Mange tror at EØS er avgjørende

for markedsadgangen til EU. Dette er ikke riktig. Ved bortfall av EØS ville den tidligere handelsavtalen med EU tre i kraft i samsvar med bestemmelsene i § 120 i avtalen.

Norge ville kunne selge sine varer uten toll og andre handelshindringer akkurat som før.»

Det må vere eit rimeleg samsvar mellom mengda regelverk og det området som er tenkt regulert. Med dagens EØS-avtale har vi ein handelsavtale som til dømes innfører massiv overvaking av innbyggjarane gjennom datalagringsdirektivet, eller avregulerer alkoholreklameforbodet på tv. Ynskjer vi verkeleg denne overstyringa av samfunnet vårt?

EØS-avtalen sikrar, som Sverdrup påpeikar, tilgangen på arbeidskraft. Men avtalen sikrar òg tilgangen på stadig nye direktiv, vedtak og domar som undergrev det organiserte, norske arbeidslivet. Det bør gjere inntrykk at tradisjonelt EU-venlege delar av fagrørsla no snakkar om ”lausarbeidarsamfunnet” og heilt ope diskuterer om dagens EØS-avtale bør avløysast av noko anna. Vi treng tilgang på arbeidskraft, men kan ikkje leve med dagens brutalisering av arbeidslivet.

Til slutt trekkjer Sverdrup fram ”en generell modernisering av Norge gjennom blant annet regelverket om statsstøtte, konkurranseregler, offentlige anskaffelser og næringsprogrammer med mer”. Nei til EU har i vårt høyringssvar til Europautgreiinga synt korleis mange av desse ordningane i dag er til hinder for utvikling i mellom anna kommune-Noreg. På den andre sida har ein utviklingsfremjande motor som den differensierte arbeidsgjevaravgifta vore kampsak mellom EU og Noreg i elleve år. Dette bør uroe EØS-tilhengarane slik det uroar alle oss andre.

Eg påstår ikkje at norsk økonomi ikkje har tent på EØSavtalen, men Sejersted-utvalet klarer ikkje å overtyde om kor stor denne fortenesta er, og ho ikkje hadde funnest om Noreg hadde vore tilknytt EU på ein annan måte enn i dag. Og ikkje minst: Dette landet gjennomgår ein avdemokratisering gjennom EØS-avtalen. Det er ein høg pris å betale.

18 DEBATT

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

Har Høyre blitt det nye Arbeiderpartiet?

THOMAS JENSEN Redaksjonssjef. INSIDE

Hun var eldre enn meg. Det var noe forførende med henne. Hun hadde hest, jeg snakket aldri med henne før eller siden. Blussende kinn, en grå hest, skogen og marken. En fasinasjon som en dag gjorde at jeg tok motet til meg og gikk over for å besøke henne.

Faren hennes var den lokale fagforeningens kasser.

Faren var den lokale fagforeningens kasser. Og jeg var advokatens sønn –han visste utmerket hvem jeg var. Huset lå litt lengre nede i veien, på den andre siden av skogen. Og der på engen visste alle, hvem hverandre var.

Slik var det. Slik er det ofte.

Jeg banket på gårdens todelte lukedør, og gikk inn i en verden jeg ikke trodde fantes mer. På kjøkkenet sto det en komfyr som skulle fylles med ved, store kubber, puttet inn i åpningen. Ved komfyren sto moren. Rått gulv. Jeg hadde aldri sett et slikt kjøkken før.

Han slet. Hver dag. Lagt til side, brukte ikke mer enn det ble tjent.

Det ble holdt sammen på det. Mye jord var det ikke der. Men det gikk.

Og hans datter fikk seg en utdannelse og en grå hest.

Nettopp de mennesker, som jeg ikke har unnet en tanke i mer enn 15 år, strøk gjennom min hukommelse, og bildene stod knivskarpt, da jeg betraktet ”Arbejderne – De gamle socialdemokraters” forbilledlig politisk demonstrasjon av ”De nye socialister” – tatt direkte fra ungdomspartiene – de, som aldri har hatt en ordentlig jobb- og deres uhyggelige utsalg av arbeiderklassens innerste verdier.

De nye sosialisters uendelige våpen har lenge vært de arbeidsledige, NAV’ere, som ynker seg over resten av Norge, over at de kun får få kroner tilbake. Når husleien, hundematen og sigarettene er betalt..

En slik familie ville aldri, om så faren hadde blitt tvunget, satt seg i en slik situasjon. Aldri.

Aldri hadde han opptrådt på !ernsyn og i kronikker. Han ville heller aldri latt seg fremstille som ”fattig”. Aldri. Også selv om årsinntekten, under formodning, neppe omregnet kunne matche en NAV’er…

De nye sosialistene prøver nå å trekke i land og hevde at NAV’erne har blitt misforstått. Det er ikke noe å misforstå. De nye sosialistene til venstre for arbeiderpartiets gamle mengde har ingen, absolutt ingen, respekt for folk i arbeid. Jeg har hørt og lest innslag fra unge sosialistdemokrater direkte fra ungdomspartiene at de egentlig ikke var opptatt av om mennesker fikk mindre ved å gå på jobb enn ved å være på passiv forsørgelse.

Begrepet ”det skal lønne seg å jobbe” medfører vanntro uttrykk og latterliggjørelse i de kretser.

HØYREBØLGE. Er Høyre blitt det nye arbeiderpartiet spør Thomas Jensen.

FOTO: Flickr/ Høyre pressebilde

For det er jo fattigdom mann bekjemper. Det skjer helt uten tanke for at man skaper insentiver hvor samfunnet gjør det mer attraktivt å ikke jobbe enn å jobbe.

Det ligger da i menneskets natur å slå igjennom, og noen vil finne det svært å finne motivasjon til å yte i stedet for å nyte. Det er da i den samme venstrefløyen de mener at folk på NAV har ”krav” på ferie: ”Dette er langt fra den sosialdemokratiske tenkning, å koble begrepene arbeid og ferie fra hverandre. Ferie er noe lønnsmottakere selv sparer opp til, ikke noe man får utlevert av det offentlige.” Forslaget er bare å legge fornærmelse til skade for det arbeidende folk. Et symbolsk

forslag, det sier alt.

Men det verste… Det verste er mangelen på respekt for verdien av arbeidskraft. Å tenke seg det er ellers hjerteblodet. Det er nettopp i kampen om fagbrevene og arbeidsgivere som har møttes gjennom hele det forrige århundre, og har forhandlet kødslået og studehandlet og lagde kompromisser. De definerte hva et stykke arbeide minst var verdt i forhold til minstelønn. Det snakker mann høyt og lavt om. I stedet skaper mann systemer en ung arbeidsfør NAV klient, fritt kan velge om han/ hun ønsker å ta en jobb. Hvis personen ikke har noen motivasjon til den aktuelle jobben, kanskje fordi jobben ikke går overens med

drømmene, er det ganske ok å si ”Nei takk.”

De nye sosialistene kan ikke si NAV eller trygd uten å snakke om et ”fattigdomsbegrep”, dermed oppstår det alltid relevante forslag som definerer fattigdom som noe som avhenger av hvor rike andre er. Det er ikke noe objektivt med definisjonene som her blir tatt i bruk. I Norge er det ingen tilgang medført det groteske, for det ville blitt færre statistisk fattige hvis regjeringen i morgen landsforviste Olav Thon og Petter Stordalen fra Norge.

Hvis de nye sosialistene hadde hatt noen respekt for verdien av arbeidskraft ville de innført en fattigdomsgrense som definerte seg mot minstelønnen. Verdien, som arbeidsmarkedets parter har blitt enige om ved beinharde forhandlinger, representerer det minste arbeidet frukt kan kaste av seg.

Og så ble det satt grense med en realistisk prosentnivå for offentlig forsørgelse. Det kunne være 10, 15 eller 20%, men i hvert fall alltid et stykke under. For man må aldri kunne få det samme eller mer ved å ikke være i jobb enn ved å være i jobb. Aldri. Det skal alltid være lønnsomt å være i arbeid. Det har alltid vært sosialdemokratisk politikk.

Men de nye sosialistene, levebrødpolitikerne uten virkelighetsforståelse, har aldri møtt familiene på trygd. I deres egen ansiktssvette får deres egen og Norges tilværelse til å henge sammen, og selv om det er vanskelig, vil det ikke. For dem er fattigdom et ideologisk begrep som i virkeligheten handler om skade, !erne og ødeleggelse av de rike og suksessfulle. Og til det kan man bruke fattigdommen som arbeidsverktøy. Så dumt at de flittige blir til latter.

Hvis man fratar de fattige virkeligheten i deres eget liv, hvis vi følger en situasjon der et menneske hevdes å stå til rådighet for arbeidsmarkedet, selv om vedkommende har mottatt penger fra NAV gjennom flere år, er fattigdom alltid noen andres skyld. Særlig blir de rike og flittige beskyldt, så vil man ikke forstå.

Det har alltid vært sosialdemokratisk politikk.

De som ønsker å bevare det unike fellesskapet vårt, hvor vi faktisk bærer et ønske om like muligheter og vil være de svakeste i vårt samfunn det beste, det er ikke de som hyllet et samfunn hvor arbeidets verdi undergraves og latterliggjøres av caffelatte folk.

Det har alltid vært sosialdemokratisk politikk.

De som ønsker at Norge overlever ved flittig, hardt arbeid og selvstendighet er verdier som kan bringe oss gjennom. Ikke betaling for sosial parkering, straff for ekstra innsats, belønning for å være passiv i fattigdommens hellige navn. Er dette ikke sosialdemokratisk poitikk lengre – Høyre har blitt det nye Arbeiderpartiet i Norge!

NEWS 19

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

NEWS

«We are left behind fat and sleeping» PAGE 22

STUDY BREAK. Chinese graduate students enjoying the sun while taking a break for their studies in front of Fudan University. FOTO: Camilla Visjø

Student exchange. China-expert Martin Jacques believes students should look to China to gain considerable advantages in the future of the world economy. BIs Chief of studies in China, Ole Fossgård, hopes to see more Norwegian exchange students.

CAMILLA T. VISJØ HELIN ASTA KALEF CHINA/OSLO: Researcher Martin Jacques is affiliated with Asia Research Centre at London School of Economics and is considered one of the world’s leading experts on China. He visited BI last month

to participate at Næringslivsdagene and inform students about China’s increasing position in the world economy. During the lecture he pointed out that within 2050 China’s economy will be close to twice as big as the American. According to Jacques this will lead to a drastic increase in the

presence of international businesses in China, and equally the importance of mastering the Chinese language and culture.

“It is becoming more and more important to be China literate. If you’re fluent in Chinese you will get an extreme insight and you’re in a very powerful position”, he says.

For the last three years Ole Fossgård has worked as BIs Chief of Studies in China. At the Fudan University in Shanghai, the number of Norwegian students has doubled in the last two years.

Yet he feels that Norwegians could and should embrace China and extend their interest in the

country.

“In Norway we have been slow to acknowledge the importance of China”, says Fossgård, who feels that the Swedes are more up to date on the situation.

Fossgård emphasizes how important it is to give Norwegian students the possibility to study in the China, and he hopes more students will choose to study in the country in the future.

“China’s importance in the world’s politics and economy is growing. If you don’t understand China, you will probably not understand the world in the future”, he says.

According to Statistics Nor-

way (SSB) less than three percent of Norwegian students studied abroad in 2011. And only two out of ten studied in countries where the native tongue was not English. With 1309 Norwegian exchange students, the US is the most popular destination, followed by Australia with 663 Norwegian students. If you look at the BRIC countries, the total number of exchange students was 502, whereof 161 went to China. This is an improvement from 118 in 2010.

After spending two years learning Chinese fluently and one year in preparatory courses, ___________________________________________ Continued on page 20 »

20 NEWS

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

RENMIN UNIVERSITY. Siri Solheim Hegna lives in a studioapartment with her chinese boyfriend only a ten minute bikeride from campus. Foto: Camilla T. Visjø

« Norwegian Siri Solheim He- master degree after completing gna was accepted to Renmin Uni- their bachelor, resulting in a huge versity of China in Beijing, one pressure upon the bachelor stuof Chinas top Universities. She is dents.

“We have 24 hours of class currently completing her third year of a Bachelor in Economics during the week and I also have and trade, as the only European in to read a lot on my own accord. her class. Having Chinese friends There is no typical party environand a Chinese boyfriend has been ment amongst the students; we don’t have time an advantage in for that. If we learning the lanIn the Western world have free time guage.

“You pick up we have it way to easy we will rather the language and over the next cou- go out for dinor grab a faster when you ple of years the com- ner beer”, says Heare surrounded by Chinese petition will increase gna before rushing of to class. friends, says drastically Jacques specHegna, who met her boyfriend MARTIN JACQUES CHINA-EXPERT ifies that the world has been during her first run by the West year in China.

In the future she hopes to be for so long, that it’s difficult to imaccepted to a masters program agine it being any other way. Howat Chinas most prestigious Uni- ever, he won’t guarantee that the versity, Peking University. To be world’s modernization process accepted, outstanding grades are will end on western terms.

“China is full of young impresrequired, in addition to a comprehensive interview process. sive people that can teach us a According to Hegna, most of her thing or two about the imporfellow students wish to pursue a tance of having an education. In

the Western world we have it way to easy and over the next couple of years the competition will increase drastically”, Jacques says.

Carry and Sally are completing their master in Political Science and English at the Fudan University in Shanghai. They both recognize the increasing presence of Western students in Shanghai.

“It doesn’t seem like the Westerners are as occupied with school as we are. I think we feel more pressure because the sheer number of people makes the competition hard”, says Carry.

“Also, the Westerners party harder than we do”, Sally adds.

In addition China’s one child policy results in more pressure for students than we are used to in Norway, both in studies and work.

“Parents usually put a lot of pressure on their child, because they only have the one, the girls explain, both being a lonely child”.

In addition to immigration from the Western world, the girls have witnessed their city

undergoing a huge change over the last couple of years. For example a complex network of 13 subway-lines has developed in only a few years, the girls explain. Also more students are starting to get part-time jobs, both of the girls work as tutors in addition to their studies.

Their dream, as well as that of many other Chinese students, is

to work in an international business, but the quick development of the country contributes to uncertainty about where they will work, the girls tell.

“I don’t know where I will be in 20 years, I don’t even know where China will be in 20 years”, says Carry. camilla.visjo@inside24.no helin.a.kalef@inside24.no

TOP COLLEGES & UNIVERSITIES IN CHINA 1 2 3 4 5

Peking University, Beijing Shanghai Jiao Tong University, Shanghai Fudan University, Shanghai Zhejiang University, Hangzhou Xi'an Jiaotong University, Xi'an

6 Nanjing University, Nanjing 7 Tsinghua University, Beijing 8 University of Science and Technology of China, Hefei 9 Wuhan University, Wuhan 10 Renmin University of China, Beijing

ANNONSE 21

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

&!'&#' &! ! &%' $' '$% &#%&#&$'& &#' ! $%! %& $&

%'$%&!# "$%' "' "# & $ $ &#' ' ! & ' ! $%! %& $&#' " &# ' ' &! ! &%&#& & '" ' '$%"# " ' ' & & #&' "#'# %&' %'" ' $' "# &' "$! !%&%& '$ ' "#% "##&%'%" %& "$$& '$ " ! '$ "$ " ' " ' ' " & &%$' "$ &$%&'!#%& #&%% !# & ' '!##' '

' & '!# ' '$ #" $$ & " '

!%%'#"% ! &' $%& " '$ ' $% &#%

22 NEWS

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

ILLUSTASJONSFOTO: FLICKR/theqspeaks

NLD 2012. More and more young peoRecipients of disability pensions. 18-29 YEARS ple under 30 end up being work disabled according to the Norwegian Labour and 4856 4583 Welfare Administration. Siv Jensen be4219 3931 3900 lieves the country’s competitiveness is weakened and encourages students to 2701 2531 2560 3682 work hard.

3064 NUMBER OF RECIPIENTS WHO RECIEVE DISABILITY FROM NAV FROM 2002-2011.

6000

5000

4000

3000

HANS ODENRUD OSLO: Party leader of the Progress Party, Siv Jensen, visited BI in connection with Næringslivsdagene 2012 in March. She held a lecture for BI students about how the economic situation in EU countries offers opportunities and challenges for Norway. The party leader stressed the problem of students being discerning when it comes to work and reminded students of the importance of working their way up the hierarchy.

“It seems safe and everything appears good in this country, but we are the honey jar in Europe”, said Jensen, who believes Norway will notice the impact of the euro crisis in about five to ten years. The party leader said during the lecture that Europe is on a comprehensive diet and Norway does the complete

opposite. She warns against believing that everything is as good in Norway as it seems.

“All of our plans are going in the opposite direction. We enhance the welfare state, increase the public sector and create fewer jobs. This only creates more problems and we are left behind, fat and sleeping”, said the party leader. Hard work Figures from the Norwegian Labour and Welfare Administration showed in March that for persons under 30 years work disability increased with 8.5 percent in 2011 while the total population increased by 1.8 percent. According to Siv Jensen, welfare schemes may seem passivating for young people. She believes society has changed and stresses that we must deal with the changes.

“It is wrong to focus on whether the job is cool enough or to have high wage require-

2000

694

585

1000

2002

2003

2004

2005

978

796

2006

2007

2008

2009

18-19 YEARS 20-24 YEARS 25-29 YEARS

956

2010

2011

2012 © Grafikk Kilde: NAV

0

ments”, says Jensen to INSIDE and points out that she was working as a maid when she was a youth.

“The reason that Norway develops differently than the rest of Europe is probably due to the fact that Norway, largely because of the oil, has gotten off cheap from the financial crisis”, says Jensen.

“While other countries have had to make serious cuts in their spending, Norway has continued to allow the public sector to grow, without following the same requirements for an effective and appropriate organization. The fact that young people have great ambitions for their professional life is good,

however it is crucial that they realize that everybody has to start somewhere, and that hard work is necessary for success”, Jensen writes in an email to INSIDE. Out of the EEA Political finance spokesman of the Centre Party representing the Government, Per Olaf Lundteigen, partially agrees with the arguments of Siv Jensen. He thinks it is a shame that young people are reluctant to work as shop operators and similar occupations.

“We have foreign workers willing to take jobs that require the least education. One result is that we get much less respect for practical work. If Siv Jensen wants to do some-

thing about this, she must advocate occupations with low status for young people and sign Norway out of the EEA”, says Lundteigen. He says it is in principle true that Norway is going in a different direction than the indebted Euro-countries, but believes Norway has the same requirements for efficiency as other countries in Europe.

“EU countries have to reduce the population’s feeling of safety from the public sector through cuts in the budget.

In Norway we have good government finances and not the same focus as in poor countries”, concludes Lundteigen. hans.odenrud@inside24.no

innsiden

KULTUR & FEATURE

PÅ UTVEKSLING TIL ØSTEN OPPLEV VÅREN I LONDON ALEKSANDER WALLMANN ÅSGÅRDEN

24 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

KULTUR & FEATURE 25

26 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

KULTUR & FEATURE 27

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

P

å BIs utvekslingskontor er talen klar; Kina er det nye “hotte” utvekslingslandet.

Selv etter 24 timers reise, inkludert åtte harde og høyst ubehagelige timer på en benk i Moskva, bobler energien ved synet av Shanghais skyline som sakte men sikkert gjør seg synlig langt borte i horisonten, idet vi ankommer byen.

Det er ikke mye som tyder på at vi er i Kina, i hvertfall ikke det Kina vi kanskje kjenner til, eller trodde vi kjente til. Vi har ingen vansker med å forstå nordmenn som utveksler til Østens New York.

DEN NORSKE BOBLA Antall utveksklingsplasser for Internasjonal markedsføring på BI ved Fudan har doblet seg på to år. I !or kom omtrent alle studentene som søkte, inn på ett års studier på et av Kinas mest prestisjetunge universiteter.

På Fudan menger BI-studentene seg med Shanghais elitestudenter, eller?

– Jeg skulle gjerne hatt mer kontakt med kineserne, sier BI-student Veronica Sommerchild, som innrømmer at studentene lever i en en norsk boble der festing flere dager i uken er langt ifra sjelden kost.

Likevel klarer de seg overraskende bra hva gjelder karakterer, fordi skolen ikke er så veldig vanskelig, ifølge Veronica.

Skolehverdagen i Shanghai er svært forskjellig fra hjemme på BI i Oslo.

– Vi har veldig mange innleveringer oppi hverandre, noe som gjør det svært hektisk.

Samtidig er undervisningen her mye mer praktisk. Det er ikke så mye pugging av teori, men mer fokus på praktisk anvendelse.

Før avreise hørte vi rykter om kinesiske studenter som leste hvert eneste frie sekund, ja til og med under treningsøkta.

Dette så vi i midlertid lite til denne fine vårdagen, en av de første etter en lang periode med regn og sludd i den store metropolen. På plenen foran signaturbygningen på universitet ligger kineserne henslengt som

nordmenn i parken ved årets første glimt av vårsol.

– De er egentlig ikke så forskjellige fra oss, sier Veronica.

Ifølge noen av de solslikkende kineserne er studentene veldig opptatt av hva som er hipt og hva som er ukult. Tai Chi er for eksempelt ikke actionpreget nok, mens yoga er sosialt akseptert for studentene, men merk kun for jenter, guttene liker basket.

STUDERER I KEISERNES HOFFHAGER Fra Shanghai går turen videre, 15 timer i en togvogn med seks senger på knappe åtte kvadratmeter, svette og snorkende passasjerer, til Kinas hovedstad, Beijing. 45 minutter forsinket, uten batteri på telefonen og etter utallige møter med taxi- og rickshaw sjåfører som tydelig hadde fått det for seg at vi skulle på “shopping”, og ikke til “Peking”, og var langt mer interesserte i å tjene en slant enn å sørge for at passasjerene kommer frem, ankommer vi Peking University. Vi har ett mål for øyet; å finne Karoline Myklebust, men vi aner ikke hvordan.

Vi ramler etter hvert inn på Café Paradiso, en tydelig hang out spot for expats (en som har bosatt seg i et annet land eller en annen kultur enn sin egen red.anm.). Her henger amerikanere og europeere, men få, om ingen kinesere. En amerikaner hjelper oss med å få tilgang til internett og for første gang denne dagen har vi faktisk flaks. Vi har til og med så mye flaks at vi i dette øyeblikk befinner oss på samme café som selveste Karoline Myklebust.

Etter en etterlengtet kaffe, tar Karoline oss med på tur rundt det enorme campus som, med et areal på nesten tre millioner kvadratmeter, består av intet mindre enn 60 spisesteder, flere museer, et teater, ja de har til og med sin egen innsjø. Over innsjøen rager selveste symbolet på universitet; Boya Pagoda, opprinnelig et vanntårn bygget i klassisk kinesisk stil. Kinas toppstudenter vandrer daglig i hoffhagene til det tidligere Qing-dynastiet og hagene-

strukturen fra den tiden har gjort campus kjent landet over som kinas vakreste. Har du først kommet inn på Peking, ja da skal du virkelig kunne føle at du går på Kinas beste universitet.

DEN STORE PRØVEN I teorien skal alle kinesere stille likt i prosessen for å komme inn på Kinas mest prestisjetunge universiteter. Karoline har derimot en noe annerledes historie å fortelle.

Testen, ved navn Gaokao, kjent for å være eksaminasjonen med høyest press i hele verden, avgjør enhver kinesisk tenårings fremtid. Bokstavelig talt. I to dager sitter ni millioner kinesiske 17-18-åringer og gjør eksamen i matematikk, engelsk, kinesisk samt noen valgfag. Prøven kan gjøres bare en gang og avgjør hvilket universitet man kommer inn på. Sammenlign det gjerne med Samordna Opptak. Og med en svært streng ettbarnspolitikk, kombinert med et universitetsmiljø i drastisk utvikling, lettes ikke akkurat presset. I tilegg til at selvmordsstatistikken blant unge øker betraktelig i perioden etter testen, snakkes det om leger som utskriver p-piller til kvinnelige studenter, fordi foreldrene vil være sikre på at barna ikke menstruerer under eksamen. Mange går på privatskoler og så og si alle har privatundervisning fra de starter på barneskolen.

– I utgangspunktet skal det være lik mulighet for alle til å gjøre det bra på denne prøven, men det er dessverre slik at de med mest penger kan bruke mest på privatundervisning.

Ifølge flere studenter vi har vært i kontakt med, vil nok 99 prosent av alle kinesere vite hva du snakker om hvis du nevner ordet Gaokao. Man skulle nesten tro at de to eksamensdagene er nasjonale helligdager. Ja, når bilene i Kinas største byer plutselig IKKE kjører med hornet på fullt kjør, og en usedvanlig, nesten skummel stillhet senker seg, er det ingen tvil om hvor viktig disse dagene faktisk er i Kina. »

28 KULTUR & FEATURE

WOW, DU MÅ VÆRE SMART –Når jeg nevner at jeg går på Peking, sier folk «wow, du må være smart», sier Karoline. En time med henne er nok til at vi tenker det samme. Selv om Karoline kom inn på Peking på en enklere måte enn sine kinesiske medstudenter, kan man trygt si at hun fortjener plassen sin. Med en påstartet master i folkehelse ved Harvard som hun bruker sommerferien sin på, en toårig mastergrad som hun tar i både Paris og Beijing, samt en deltidsjobb i UNICEF, er det ikke mye som tyder på at Karoline får tid til å leve studentlivet som vi i Norge kanskje er vant med. Man skulle tro hun hadde nok å gjøre, men da hun startet på master i Beijing, synes hun oppgaven ble for simpel og valgte derfor å fiffe den opp litt, noe som fører til at hun jevnlig reiser til Nepal for å forske på mulighetene ved å bruke ufaglærte helsearbeidere til å beskjempe fødselsasfeksi. Karoline er så opptatt at hennes medstudenter gjør narr av hvor mye tid hun bruker på skolearbeidet sitt.

Men vent, var det ikke kineserne som brukte hvert sekund på å lese?

Ikke på mastern tydligvis! Ifølge Karoline nileser studentene for å komme inn på bachelor, før de igjen pugger livet av seg for å komme inn på riktig master. Har de først kommet inn her, handler alt om å få seg riktig jobb, og da er ikke skolepresset så stort lenger. Litt omvendt av Norge egentlig.

COGNAC TIL TUSENLAPPER Ved mørkets fremgang blir stemningen i Kinas hovedstad en helt annen. De tradisjonelle kinesiske områdene i byen er mørkelagt og frem i lyset stiger det nye moderne Beijing.

Ved inngangen til utestedet VICS møter vi et stort skilt og et stor mann som begge ytrer det samme: no photo! Vi blir pent nødt til å henge fra oss kameraet i garderoben. At kinas unge garde, og spesielt studenter fester som gale er tydeligvis noe som skal holdes hemmelig og skjermet fra offentligheten. Men at kineserne kan feste, det er det ingen tvil om! Gjenger med unge gutter, omringet av lettkledde jenter, sitter med cognacflasker til tusenlapper, tårn med frukt og svære mugger med øl.

Avslappet og tilbakelent sitter de og følger med på det som ligner en konkurranse i

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

LADIES NIGHT Det er fantastisk å være jente i Kinas største byer. Hver onsdag kan jenter leve som gudinner med gratis champagne og drinker.

VICS // BEIJING Hip hop klubb med gratis inngang og gratis drikke fra utvalgt drikke-meny for jenter til 2.00. Ligger ved norsiden av Worker Stadium, Chaoyang District.

(5293 0333) CHINADOLL // BEIJING Tema Love Fever Ladies’ night. Her har jenter på seg rødt eller rosa og de drikker gratis vodka-drinker til 1.00. I tilegg går talentspeidere rundt i lokalet på jakt etter nye tv og filmstjerner. Går du med en skuespiller i magen kan du også gå på audition i et eget castinghjørnet inne i klubben.

3.3 Mall, 33 Sanlitun Beijie, Chaoyang District. (5136 5871/72) THE BEACH // BEIJING På denne Rooftop baren drikker jenter gratis frem til 23.00.

Block 8, Apartment 8 Complex, Chaoyang Gongyuan Xilu, Chaoyang District. (6508 8585) SUZIE WONG’S // BEIJING Her får jenter gratis drikke fra 21.0023.00 og spontane best-kledd konkurranser er ikke et ukjent fenomen i løpet av kvelden. I tilegg hyrer klubben inn mannlige dansere som underholdning for kvelden.

1A Nongzhanguan Lu (west gate of Chaoyang Park), Chaoyang District.

(6500 3377)

avansert “booty-shaking” på dansegulvet.

Stemningen er på topp, men når vi beveger oss til det innerste rommet er situsjonen en helt annen. Her er det betraktelig færre kinesere, expats søker tydligvis til hverandre, også når de er på byen. Folk henger, få danser og atmosfæren er mer avslappet, litt tammere. Det er som vi har beveget oss inn på en bar på Grünerløkka, men det er ikke dette vi har kommet for. Vi stikker heller tilbake til kineserne.

PROPAGANDA // BEIJING Ved å betale 30RMB i døra, får damene gratis drikke hele kvelden.

Stedet er kjent blandt byens studenter.

100m north of the east gate of Huaqing Jiayuan, Wudaokou, Haidian District. (8286 3991) I LOVE SHANGHAI // SHANGHAI Her får du de sterkeste drinkene i byen og kan delta på de sykeste temafestene. Damene drikker gratis fra 20.0001.00.

I Love Shanghai, 2/F, 1788 Xinzha YUCCA // SHANGHAI Jenter får 35 coctailer hele kvelden på denne mexikanskinspirerte baren. Kom med tre venninner og du får en flaske champagne gratis. Gratis inngang.

Yucca, 3/F, 26F Sinan Mansions, 45 Sinan Lu ZAPATAS // SHANGHAI Den eldste og trolig den mest morsomste. Damene drikker gratis til midtatt, med fri flyt av margaritas. Gratis inngang. Zapatas, 5 Hengshan Lu MAISON POURCEL // SHANGHAI Damene drikker gratis fra 21.00 til midnatt. De får også snacks, manikyrer og hårstyling gratis. Gratis inngang.

Maison Pourcel, 8/F, 85 Shaanxi Nan Lu KAIBA // SHANGHAI Hvis du er lei av de sykelig søte coctailene man vanligvis får på Ladies Nights, får du på Kaiba blant annet fruktøl, to for en. Gratis inngang Kaiba, 739 Dingxi Lu and 528 Kangding Lu

HAR HUSHJELP OG SKREDDER Tai que la, tai que la. Alt for mye alt for mye, lyder det fra en litt irritert men rolig masterstudent Amna Qureshi som har tatt oss med til et av Shanghais største markeder. Noe ulikt andre markeder er det ikke duften av gatemat som fyller luften mellom bodene som står tett i tett, men hylende og masete selgere som prøver å få oss til å kjøpe Canada Goose jakker til 2000 kroner og iphonedekseler

til 200. Man kan bare forestille seg hvor inneklemt og klamt det må være på dette innendørsmarkedet på sommeren. Amna har vært i Kina lenge nok til å vite litt om hvordan man håndterer selgerne på et av de gigantiske markedene i Shanghai. Og med et snev av kinesisk på leppene, har hun klart store fordeler. Med stil går hun videre til neste sjappe som selger akkurat de samme artiklene. Hun skal nemlig ikke gå derfra før hun har fått kjøpt seg et par gummistøvler. Ja, tro det eller ei, det kan bli temmelig dårlig vær i Shanghai også.

Amna studerer nå til master i Enterprise Management på sitt første år, og har mildt sagt blitt frelst av Kina. Med hushjelp som vasker huset og klærne hennes tre ganger i uken, jevnlige turer til spasalongen samt sin faste skredder, skal det ikke mye til for å forstå hvorfor hun foretrekker Kina som studiested fremfor Norge. Med sine velsittende klær strøkne negler og aldri et hårstrå med ettervekst, er ikke følelsen av at det er en student man møter, det første som slår oss. Med fullt lån og stipend fra Lånekassen samt en deltidsjobb som engelsklærer for kinesiske barn, lever hun godt økonomisk. Sammenlikner man med en nyutdannet bachelorstudent i økonomi i Kina, som tjener 8000 i måneden i startlønn, lever hun svært godt i forhold til hvordan situasjonen hadde vært hjemme.

Amna forklarer at i Shanghai kan man leve både dyrt og billig. Utenfor leilighetskomplekset der hun bor finner vi en Starbuck hvor du kan kjøpe kaffe til 40 kroner, lenger nede gata en kinesisk restaurant der man får fantastisk middag til 20. Vi skjønner hva hun mener!

Borsett fra vennskapet med skredderen sin ( ja, hun har vært der så ofte at de er blitt venner), kjenner ikke Amna så mange kinesere. Både klassen hennes på Tongji University og fritiden fylles for det meste av europeere. De fleste nordmennene og svenskene i byen kjenner godt til hverandre. Europeerne henger og bor stort sett på de samme stedene og til og med på den korte tiden vi er i Shanghai treffer vi tilfeldig på folk vi kjenner.

–Verden er ikke så stor for en europeer i Shanghai, sier Amna.

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

KULTUR & FEATURE 29

30 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

TRENING & KOSTHOLD

Å synliggjøre magemuskler og biceps på en mildt overvektig mann, på kun 12 uker, går det an? April-utgaven av FHM og fitnessbloggen.no har vist oss at det er det.

PIA SEEBERG Sixpack i en fei Det for noen kjente trening-, og kostholdsnettstedet fitnessbloggen.no har den siste tiden vært i medias søkelys, etter at FHM-redaktør, Martin Thronsen prydet forsiden av april-utgaven av mannemagasinet FHM, med den fengslende overskriften ”Så lett får du 6-pack på 12 uker”.

Enten vi liker det eller ikke vil de fleste av oss bli forholdsvis nysgjerrige på denne overskriften i disse vårdager, og man aner en mulighet til å gå fra påskemett livsnyter til gjennomtrent supermann/kvinne på nettopp; 12 uker. Men er det mulig?

Bort med fettet Svaret på dette kan man lese både på fitnessbloggens hjemmesider, samt aprilutgaven av FHM. Tilsynelatende har Thronsen gjennomført en tolv-ukers diett og treningsprogram, og på denne måten mistet 9 kilo, hvor hele 8 kilo var rent fett. I prosent tilsvarer dette en nedgang fra 17,5 prosent til 9,5 prosent kroppsfett.

Summen av dette ble naturligvis en langt mer markert kropp, bedre kondisjon, bedre helse, og som overskriften antyder; En synlig 6-pack, eller 8-pack om man legger godviljen til.

Ekstremdietten og prinsippene Guttene bak fitnessbloggen.no har satt Martin Thronsen på en diett som går under navnet PSMF – Proteinsparende modifisert faste. Uten at jeg kjenner til de eksagte detaljene rundt Thronsens kosthold og trening, er det et par kjennetegn som alltid vil gå igjen ved denne type diett; AUb gd]gYf a]b]aU`h aYX både karbohydrater og fett, og kostholdet går i all hovedsak ut på å spise magert kjøtt som torsk, sei, kveite, ulike typer skalldyr, kyllingfilet, svin, mager karbonadedeig, cottage cheese og mager kesam.

AUb g_U` _ib ]bbhU [fªbbsaker med et lavt kalori- og karbohydratinnhold, som agurk, brokkoli, blomkål, tomater og squash, etc. Grønnsaker som gulrøtter, kikerter, mais, avokado, og alle typer frukt, skal man unngå (i denne

sammenhengen) pga. høyt innhold av karbohydrater og energi.

8Yh Yf j]_h][ ibXYfghfY_Y at man ikke skal gå sulten i diettperioden, men spise seg passelig mett, samt passe på at man får i seg nok proteiner hver dag.

AUb g_U` ] U`` \cjYXgU_ utelate alle former for sauser og unaturlige krydder. Generelt skal maten man inntar være naturlig og ubehandlet, i tillegg til de overstående kriteriene.

AUb ]bbhUf f]_Y`][ aYX tilskudd av Omega 3, for å opprettholde hormonbalansen, proteinsyntesen, fettforbrenningen og din generelle helse. Det anbefales også å innta et tilskudd av multivitamin i diettperioden.

Gca bYjbh h]X`][YfY Yf aUb avhengig av å trene helkropps styrketrening underveis i dietten for å ikke miste muskelmasse.

Som de også understreker i artikkelen om FHM-redaktøren; Det er fullt mulig å gå raskt ned i vekt uten trening, men mange vil ende opp med å kun se ut som en tynnere versjon av seg selv, uten merkbar bedre fysikk (bedret fysikk = summen av økt muskelmasse og lavere fettprosent). Man ønsker jo ikke å slanke seg tynnfeit…

IhcjYf XYhhY j]` X]YhhYb formes av individuelle hensyn, som vekt, aktivitetsnivå, fettprosent og treningsmengden man er vant med før diettstart.

Så lett, men så vanskelig Kun ved hjelp av disse punktene håper jeg mer eller mindre at det fremkommer hvor omfattende dette egentlig er.

Ved første øyekast er det mange som vil bli forundret og overrasket over hvor lett disse tolv ukene fremstår i artikkelen, og til FHM-redaksjonens forsvar skal det godt gjøres å beskrive alle opp- og nedturer i detalj i en artikkel på fire sider. Og hovedprinsippene er faktisk lette; man spiser rent og kalorifattig over en lengre tidsperiode, noe som igjen resulterer i et energiunderskudd over tid.

Og når kroppen din, dag etter dag, opplever at den ikke kan hente energien til å fungere fra kostholdet, blir den nødt til å

Illustrasjonsfoto: Flickr

hente energien fra dine egne reserver, lagret på kroppen, til nettopp dette formålet; den spiser av kroppsfettet. Denne dietten vil på mange måter teste ut din psyke, viljestyrke og motivasjon, og mange opplever at det går på bekostning av humør, livsglede, energinivå og arbeidsglede på både skole og jobb. Videre står man i fare for å på bakgrunn av disse faktorene gi opp underveis, og dermed sitte igjen med en følelse av mislykkethet og massiv sult.

Dietten er på mange måter en ”quick fix” dersom du har behov for raske resultater, og det fungerer dersom det gjennom-

føres riktig, med 100 prosent innsats. Samtidig skal man være klar over at det finnes mange alternativer til det Martin Thorsen har oppnådd på disse 12 ukene, dersom man ikke har presset fra et av Norges største herremagasiner på skuldrene.

Den beste versjonen av deg selv Mennesker kommer i alle former og fasonger, og fra naturens side skal menneskekroppen ha fett på kroppen. Videre er menneskekroppen innstilt på å bevare fettreservene til verre tider, og jo mindre fett man har på kroppen, jo vanskeligere vil det være å tvinge det bort. Videre vil

genene alltid forme kroppen vår, og hvordan moren og faren din er satt sammen påvirker din sammensetning, enten du liker det eller ikke. Husk at det finnes mange veier til Rom, og ekstremdietter er ikke nødvendig for å få en flott fysikk. Når det er sagt defineres PSMF-dietten som den sunneste av de ekstreme tilnærmingene, og verdt å prøve dersom man kjenner seg motivert til et skikkelig skippertak mot sommeren. Vi streber jo alle (forhåpentligvis) etter å være den beste versjonen av oss selv, og det er kun du selv som bestemmer hva det innebærer for deg. pia.seeberg@inside24.no

KULTUR & FEATURE 31

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

Boken omhandler både verdsettelser for transaksjonsformål, og de særskilte krav som stilles til verdsettelser for regnskapsmessige, skattemessige og selskapsrettslige formål. Boken går derfor også inn på verdsettelse av materielle og immaterielle eiendeler, herunder hvordan man kan fordele selskapsverdien på poster innenfor og utenfor balansen.

Boken er basert på forfatternes omfattende erfaring med verdsettelser i det norske markedet og stiller seg på flere områder tvilende til ukritisk bruk av utenlandsk empiri. Begge forfatterne arbeider til daglig med verdivurdering i Ernst & Young.

ISBN: 978-82-7082-314-7

teori, analyse og handlingsvalg Generelle lærebøker i etikk fremstår ofte som lite relevante for en liberal yrkesutøver som ønsker innsikt i etiske spørsmål knyttet til egen profesjon. Denne boken er skrevet spesielt for revisorstudenter og praktiserende revisorer, og hovedformålet er å bevisstgjøre leseren på etiske og moralske sider ved et handlingsvalg og på egne etiske holdninger. Den gir en lettfattelig innføring i etisk teori og morallære og beskriver analyse- og beslutningsmodeller som kan anvendes for å identifisere etiske og moralske dimensjoner ved alternative handlinger, og gjøre det enklere å treffe rasjonelle handlingsvalg. Det er lagt vekt på å illustrere stoffet med praktiske eksempler hentet fra revisors arbeidsfelt. Boken inneholder også en samling eksempler på etiske og moralske dilemmaer en revisor kan stå overfor. Noen av eksemplene er inngående analysert og drøftet. De øvrige er ment benyttet i undervisningen som diskusjonsgrunnlag. Boken inkluderer dessuten oppgaver om etikk som er gitt til eksamen på bachelorstudiet og masterstudiet. I denne utgaven av boken beskrives også ulike opplegg som benyttes i empirisk forskning, og en del forsknings-

Bror Petter Gulden er statsautorisert revisor og siviløkonom fra NHH og er ansatt som studierektor ved Handelshøyskolen BI, med fagansvar for bachelorstudiet i revisjon og kursansvar på masterstudiet i revisjon og regnskap. Han har revisjonspraksis fra Arthur Andersen & Co og Ernst & Whinney A/S. Gulden har vært medlem i Revisjonskomiteen i NSRF og var med i Revisorrådet til det ble nedlagt i 1999. Andre bøker av samme forfatter er Den eksterne revisor (Gyldendal Akademisk), Revisjon – teori og metode og Oppgavesamling i revisjonsfag med løsningsforslag (Cappelen Akademisk Forlag). Han er også medforfatter av Norsk Lovkommentar (Gyldendal Rettsdata) med ansvar for kommentarene til revisorloven, og han var medforfatter av håndboken Descartes – revisjonsmetodikk (Den norske Revisorforening). Gulden har skrevet en rekke artikler om revisorer og revisjon i norske tidsskrifter.

VERDIVURDERING TEORETISKE MODELLER OG PRAKTISKE TEKNIKKER FOR Å VERDSETTE SELSKAPER Forsidebilde: René Magritte: La reproduction interdite (1937) © René Magritte / BONO 2010 Foto: © Museum Boijmans Van Beuningen, Rotterdam

y(7II2H0*SMNLOR(

Se hele boklisten på revisorforeningen.no

resultater knyttet til revisorers og økonomers holdninger og handlingsvalg i verdispørsmål er gjengitt og drøftet.

teori, analyse og handlingsvalg

Fremstillingen er praktisk, men fokuserer samtidig på faglige problemer. De seneste årene har vist oss at markeder er ikke effektive til enhver tid, og at sannsynlighetsfordelinger ofte ikke er normalfordelte og uavhengige. Boken diskuterer hvordan vi kommer fra teoretiske modeller til markedsverdier.

Etikk, moral og revisjon

Etikk, moral og revisjon

VERDIVURDERING gir leserne en praktisk veiledning i å verdivurdere selskaper og eiendeler.

Boken gir en helhetlig fremstilling av de ulike problemstillingene man står ovenfor, og er tilpasset norske forhold.

Bror Petter Gulden

VERDIVURDERING

TEORETISKE MODELLER OG PRAKTISKE TEKNIKKER FOR Å VERDSETTE SELSKAPER

VERDIVURDERING

Revisors Håndbok

2012

ISBN 978-82-7082-306-2

Revisors Håndbok 2012

STUDENTRABATT på bøker fra

Bror Petter Gulden

Etikk, moral og revisjon teori, analyse og handlingsvalg

ISBN 978-82-7082-298-0

Yngve Kaldestad og Bjarne Møller

16652_Bokomslag_Etikk_moral_rev.indd 1

09.07.10 11.19

32 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

INSIDE SØKER

SØKNAD SENDES TIL DAGLIG LEDER: MAGNUS.MYHRE@INSIDE24.NO

KULTUR & FEATURE 33

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

Gjør det selv – med nål og tråd Emma Nilsson skadet kneet for seks år siden, og begynte å sy vesker for å ha noe å gjøre. Nå er veskene blitt både en solid biinntekt, og en lidenskap.

JULIA M. CIARLO OSLO: – Jeg har sydd hele livet, og har det i blodet, forteller Nilsson.

Hun sitter ved kjøkkenbordet ved siden av Macen sin som sprer akustiske feel-good toner ut i det store rommet. Alt i leiligheten er fargerikt, fra den prikkete kaffekoppen , til de selvlagde putene på benken, til de oransje tøflene Nilsson har på seg - som minner mer om kosedyr enn fottøy.

De lystige og brukervennlige veskene går under merkenavnet Morotskvinnan (gulrotkvinnen på norsk). Nilsson er nemlig både svensk og rød-manket, så navnet passer ypperlig.

– Navnet fant jeg på da jeg gikk på videregående. Sangeren og låtskriveren, Olle Ljungstrøm var det store idolet, og er det strengt tatt fortsatt. Sangen hans, ”Morotsmannen”, er favorittsangen min, og dermed måtte merket

VESKEMAKER. Emma Nilsson syr sammen stofflapper til ved den fargerike arbeidsstasjonen sin hjemme. Foto: Julia M. Ciarlo

bli hetende Morotskvinnan. Også er det jo på grunn av håret også, smiler Nilsson.

Det hele startet da den svenske Oslo-beboeren skadet kneet på nyttårsaften i 2006, og ble sykemeldt.

– Jeg begynte å sy vesker for moro skyld, fordi jeg kjedet meg sånn borte fra jobben. Så sa

vennene mine at de var så fine at jeg burde prøve å selge dem. Jeg leide meg en plass på Vestkantorvet, og det gikk kjempe bra. Nå står jeg på Blå på Grünerløkka hver Søndag, forteller Nilsson.

29-åringen får mye stoffer av venner og familie, og resten kjøper hun helst på svenske loppemarkeder. Hun fortel-

ler at stoffene kan stamme fra kjoler, sengetøy, gamle gardiner og olabukser; egentlig hva som helst. Mye av gleden er å bringe nytt liv til et utdatert plagg.

– Jeg lagde en veske forrige uke, av en blomstrete kjole jeg hadde da jeg var liten og to belter, smiler Nilsson og viser frem det sjelfulle verket.

Crazy kreasjoner Nilsson sier at det er selve arbeidet som tilfredsstiller henne.

– Det er «moodet» jeg kommer i når jeg skaper noe som er så verdifullt. Når jeg setter i gang glemmer jeg alt annet, og kommer i en helt spesiell harmonisk flyt.

Nilsson er også tilfreds med inntekten på 250 kroner per veske, som danner en biinntekt ved siden av restaurantjobben.

– Jeg bruker rundt en time på å lage en veske. Det er inkludert klipping og tilpassing av stoff, og eventuell påtrykking av motiv.

Selve det å sy vesken kan ta ti minutter. Takket være moderat tidsbruk, og det at jeg får mye av stoffene, går jeg heldigvis alltid i pluss, forteller Nilsson.

Hun konstaterer, litt forundret, at det alltid er de veskene hun selv er mest fornøyd med som blir solgt først. Uansett «hvor crazy de er».

– Jeg synes jo at jo mer fargerikt og mønstrete jo bedre! Men de 20 aller første veskene jeg lagde var nok de mest kreative.

Nå tenker jeg mer på at noen faktisk må ville kjøpe og bruke dem.

Uavhengig av stil og design synes Emma Nilsson at håndlagede kvalitetsprodukter er det flotteste og mest sjelfulle man noensinne kan få. julia.m.ciarlo@gmail.com

Spørsmål om karriere?

Hver mandag kan Finansforbundets studentmedlemmer FKDWWH PHG HQ DY YÎUH VHUWLoVHUWH FRDFKHU 'H VYDUHU SÎ spørsmål om: Karrierevalg Intervju CV og jobbsøknad Lønnsamtale Medarbeidersamtale Selvledelse Les mer om tjenesten på: ZZZ oQDQVIRUEXQGHW QR NDUULHUH FKDW

Gratis karriere-chat hver mandag kl 8-12 og 13-17

34 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

SMAK AV SOMMER En langweekend i Storbritannias hovedstad ga påskeferien en deilig forsmak av sol og sommer.

TERESE S. GRANHEIM LONDON: Selv om Oslo hadde lyst opp med sol og utepilstemperaturer i et par uker allerede var det da jeg plantet bena i London at jeg virkelig følte at nå er det snart sommer. Været var varmere og folk gikk i sommerklær. Parkene var allerede grønne og fulle av nydelige blomster som hadde rukket å springe ut. Det var heller ingen ulempe at man kunne nyte et glass vin i den deilige vårsolen.

Jeg dro over tidlig fredag og følte jeg hadde fått gjort mye da jeg satte meg på flyet til Norge på mandag kveld.

Bosted Først og fremst er det greit å finne seg et hotell som er billig og sentralt. Som student har man ofte ikke råd til dyre hoteller, men det finnes flere rimelige muligheter som også er sentrale. Hotellene er små og ikke så moderne, men det er jo ikke hotellrommet man skal være på uansett. Eventuelt kan en bo på hostel eller Bed and Breakfast. Vi hadde opprinnelig booket et hotell i nærheten av Hyde Park.

Hyde Park ligger sentralt og er et fint utgangspunkt. Av andre steder det kan lønne seg å bo i nærheten av er Picadilly Circus, som er midt i smørøyet av sentrum. Paddington er også et godt alternativ, spesielt hvis man flyr til Heathrow, siden flytoget derifra stopper på Paddington stasjon. Dog kan det være lurt å kjøre underground fra flyplassen, det tar lenger tid (ca. en time), men det koster kun 2,5 pund. Ekspresstoget koster derimot over 20 pund, men bruker kun 15 minutter til Paddington.

Shopping Etter å ha satt fra meg bagasjen på hotellet var første stopp Oxford Street. Den er en av de mest kjente handlegatene i London.

I og rundt Oxford Street finner man det meste av butikker. Både de klassiske lavpriskjedene, designerbutikker, og blant annet varehusene Marks and Spencer og Selfridges. Her er alt et shoppinghjerte kan begjære av godsaker. Hvis været er dårlig kan jeg anbefale kjøpesenteret Westfield. Det ligger rett i nærheten av Notting Hill, hvor man finner det meste av klær, sko, vesker og treningstøy. Vi hadde også et stopp innom en av iskrembarene der hvor vi kjøpte italiensk is som var helt himmelsk.

Marked og cupcakes For å komme unna de vanlige butikkene finnes det flere markeder

i London. En venninne jeg møtte der var på markedet i Covent garden, mens vi gikk i Portebello Road som ligger i Notting Hill.

Her selger de alt mulig av gamle antikviteter, pyntegjenstander, leker, vesker, klær osv. I tillegg er det satt opp flere matboder hvor du kan nyte franske crepes eller annet godt. Markedene er populære så det kan være lurt å gå tidlig.

På ferden gjennom Portebello Road går man også forbi det berømte Hummingbird Bakery.

Det anonyme bakeriet, med en kolibri avbildet på markisen, er blitt populært for sine delikate cupcakes. Hummingbird Bakery har også gitt ut en egen kokebok hvor man finner oppskrifter på deilige cupcakes. Da vi nærmet oss bakeriet var det kø utenfor så vi nøyet oss med å kjøpe en cupcake utenfor bakeriet. Der har de nemlig forberedt seg på mye besøk og selger cupcakes til 2 pund.

Slett ikke ille pris for en real sukkerbombe.

Sightseeing Første gangen man er i London er det greit å sjekke innom noen av de mest kjente stedene. Big Ben, Tower Bridge, Buckingham Palace og Picadilly circus er steder det er verdt å besøke. Siden jeg har vært i London tidligere tittet jeg bare innom Big Ben, og Westminster Abbey som ligger rett ved siden av. London har utrolig mange flotte tilbud så det er bare å slå seg løs. Vi besøkte Sherlock Holmes-museet, nokså passende siden det var påske.

Museet ligger i Baker Street 221B og innredet etter hvordan Sherlock Holmes hadde det hjemme.

I nærheten av museet ligger Regents Park, en kjempestor park hvor man kan rusle rundt, sole seg i en av solstolene eller leie en tråbåt på vannet. Et godt alternativ er tidligere nevnte Hyde Park. Å tilbringe litt av ferien i en park er i tillegg et billig alternativ til dyre museer. Vi kjøpte også en kombibillett til London Dungeon og Sea Life.

London Dungeon er et horrorhus som tar deg gjennom historien til noen av England verste mordere. Dessverre var ikke huset så skummelt og det beste var egentlig rotta jeg fikk holde på armen. Sea Life derimot er et av Europas største akvarier. Det er fylt av fargerike fiskearter, pingviner, haier, skilpadder og en liten alligator. Sea Life er absolutt verdt et besøk.

Uten mat og drikke, duger turisten ikke Da jeg reiste Oxford Street for å misbruke visakortet litt, fant jeg

dårlig med spisesteder for å lade batteriene, så jeg endte opp med en McDonalds-meny. Men det finnes bra spisesteder i nærheten. På lørdag ble vi nemlig tatt med til en restaurant som het Vapiano, liggende i en sidegate fra Oxford Street. Når du kommer inn får du et verdikort som du bruker til å handle alt du vil ha av mat og drikke, og når du er ferdig leverer du kortet i døren og betaler. Mat og drikke bestiller og henter du ved kjøkkenet. Det høres ut som å komme til McDonalds, men stedet bar absolutt ikke preg av det. Det var bra stemning og atmosfære der, og maten kom bokstavelig talt rett fra ovnen.

Maten var også kjempegod og prisene var lave, et perfekt sted for en fattig student.

London er et flott reisemål på våren siden temperaturen ligger litt foran Norge. Men det kan være greit å ha med litt varme klær i tilfelle sur vind.

For å reise rundt anbefaler jeg å kjøpe Oyster card. På dette kortet fyller du på en viss sum og registrerer hver tur du kjører.

Og er det igjen penger på kortet når du kommer tilbake til flyplassen kan du donere det til et veldedig formål der.

Husk også å gå innom tax refund hvis du har handlet mye.

Hvis du har lyst til å se en av de mange musikalene eller teater er det lurt å bestille billetter på forhånd for å unngå at de er utsolgt eller overpriset. Og selvfølgelig, se opp for lommetyver. terese.granheim@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

KULTUR & FEATURE 35

36 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

JK ROWLING MED «VOKSENBOK»

THEA ROLL RAKENG Hvorfor meldte du deg på The Voice og ikke for eksempel Idol eller Norske talenter? og hvorfor nå?

– Jeg likte først og fremst konseptet med at de går etter stemmen veldig godt. I tillegg hadde det mye å gjøre med programmets mentorer. (Sondre Lerche, Hanne Sørvaag, Yosef WoldeMariam og Magne Furuholmen.

Journ. Anm.) The Voice er et program som fortsetter der de andre talentprogrammene slutter, på en måte.

Du har tidligere uttalt at du vil kunne leve av musikken, når fant du at det var nettopp dette du ville drive med?

– Det fant jeg ut av i sommer da jeg skrev min første låt, «Don’t let go». Jeg hadde

nattevakt natt til 23. juli og var veldig preget av det som hadde skjedd på Utøya. Da jeg satt og spilte på gitaren for å prøve å slappe av, kom orda av seg selv. Dagen etter skrev jeg ferdig min første låt og en uke senere spilte jeg sangen på en festival i Risør. Jeg fikk mange positive tilbakemeldinger på låta og opplevde det hele som et vendepunkt. Da jeg gikk av scenen i Risør tenkte jeg at det er nettopp dette jeg vil gjøre for resten av livet.

Når begynte din interesse for musikk, og spesielt innenfor sjangeren indiepop?

– Jeg har vært heldig og er oppvokst i en musikalsk familie.

Morfor spiller gitar og morfor spiller piano, så vi har alltid spilt og sunget sammen. Jeg liker mye forskjellig typer musikk, men jeg

er opptatt av at sanger skal ha en god tekst som treffer. Som Ed Sheran sine sanger for eksempel.

Hvilken artist er favoritten?

Eller har du flere?

– Mentoren min, Sondre Lerche har jeg stor respekt for.

Ellers liker jeg Ed Sheeran, Ben Howard, Jarle Bernhoft, Jonas Alaska og Kjell Ove Knutsen. (Sistnevnte er deltager i The Voice.

Journ. Anm.) Ser du for deg at du kommer til å fortsette å skrive sanger selv?

– Ja absoutt. Jeg har skrevet masse sanger den siste tiden.

Du har nevnt tidligere at du først turte å stå på en scene i fobindelse med Utøya-sangen din. Hvordan har det vært å opptre foran så mange mennesker i The Voice?

– Helt sprøtt! Men når jeg først stod på scenen under blind-auditionen var jeg så fokusert på å synge, så jeg blokkerte ut alt annet.

Alle fire mentorene i The Voice snudde seg på din blinde audition, var det vanskelig å velge?

– Nei. Selvom jeg har enorm re-

spekt for alle sammen hadde jeg på forhånd tenkt ut at det måtte bli Sondre.

Hanne Sørvaag kom med strålende tilbakemeldinger på den første auditionen din.

Hun nevnte også at du var «superhot» – hva tenker du om det?

– Hehe... Det var veldig koselig å høre. Hun ga jo først og fremst god tilbakemelding på stemmen min, men det var absolutt en hyggelig bonus.

Er du 100 prosent singel?

– Ja! 100 prosent.

Du er sykepleierstudent, hva skjer med studiene nå?

– Jeg har slutta på studiene og satser alt jeg har på musikken. All in!

Beskriv deg selv med tre ord.

– Energisk, positiv og glad.

Hvilken person har betydd mest for deg i livet?

– Både mamma, pappa og onkelen min betyr veldig mye for meg.

Hvis jeg må velge mellom de tre...

Mamma.

Det viktigste for Aleksander er at folk skal sitte igjen med noe etter å ha hørt musikken hans. Det klarer han. thea.rakeng@inside24.no

FOTO: Baecon Radio / FLICKR

The Voice. Deltageren Aleksander Walmann Åsgården (26) synes det er for lite fred og kjærlighet i verden. Antall tatoveringer han har på kroppen er ukjent. Han beskriver seg selv som et følelsesmenneske og er mest redd for å dø fordi livet er så sinnsykt bra.

BOK: Med boktittelen «The Casual Vacancy» skal JK Rowling for første gang etter Harry Potter-suksessen forsøke å trollbinde det mer voksne publikum.

Boken utgis 27. september i år og Rowling kan røpe at boken vil bli svært forskjellig fra alt hun har skrevet tidligere.

– Friheten til å utforske nye områder er en gave Harrys suksess har gitt meg, sier hun til BBC. «The Causal Vacancy» omhandler en tilsynelatende idyllisk britisk landsby, hvor det etterhvert vil oppstå sprekker i den blanke fasaden. Historien beskrives som provoserende, inneholdende av svart komedie og med stadige overraskelser.

Hennes siste Harry Potterbok ble utgitt i 2007, og samlet har de syv bøkene blitt solgt i mer enn 450 millioner eksemplarer verden over.

KULTUR & FEATURE 37

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

POLITISK TRIO. Det politiske livet på Borgen er ingen enkel oppgave. Her med (f.v) Bent Sejrø (Lars Knutzon), Birgitte Nyborg (Sidse Babett Knudsen) og Kasper Juul (Johan Philip Asbæk) FOTO: DR1

Tv-serie BORGEN, SESONG 2 DRAMA SKUESPILELRE: Sidse Babett Knudsen, Pilou Asbæk, Birgitte Hjort Sørensen mm.

Mandag gikk startskuddet for andre sesong av det politiske TV-dramaet «Borgen» på NRK. Danmarks første kvinnelige statsminister – Birgitte Nyborg Christensen (Sidse Babett Knudsen) har kommet seg gjennom sitt første år og blitt varmere i trøya, men det hjelper lite da prob-

lemene kommer på rekke og rad i politikken, og med pressen som vaktbikkje. I andre sesong blir vi som seere vitne til store visjoner og mål langt utover Danmarks landegrenser, men samtidig personlige problemer.

Den tidligere justisminister Höxenhaven overtar utenriksdepartementet, og markerer seg fort etter en kapring av et dansk fartøy utenfor Somalia i pressen. Birgitte Nyborg besøker Afghanistan og stiller spørsmål ved danskenes innsats i landet. Samtidig som det settes søkelyset på fredsforhandlingene den danske regjeringen går inn med, for å løse borgerkri-

gen mellom Sør- og Nordkharun.

Det mangler ikke på visjoner, og den danske regjeringen gir alt for å kunne gjennomføre sine store visjoner. Likevel sliter regjeringen på hjemmebane.

Miljøpartiet er ikke fornøyd med den nye klimareformen som ligger til forslag og trekker seg fra regjeringssamarbeidet. Heller ikke samarbeidet mellom Arbeiderpartiet er uproblematisk. Det ender i personlige tragedier og store endringer i den danske politikken.

Forholdet mellom statsministerens spinndoktor Kacper Juul (Pilou Asbæk) og journalisten Katrine Fønsmark (Birgitte Hjort

Sørensen) tar nye vendinger når Juul avslører hemligheter rundt sin egen barndom.

Etter skilsmissen har Nyborg hatt problemer med å forholde seg til familien, og sliter med å snakke med mannens nye kone.

Samtidig går pressen langt inn i hennes private liv da hun må legge inn sin datter på et privat sykehus, stikk i strid med partiets politikk. Det hele ender med at hun tar et politisk valg som både sjokkerer og skaper uro i både de politiske og journalistiske miljøene.

Danskene troner som nummer én i Norden på drama. Borgen er

en intens, velskrevet og engasjerende dramaserie om hvor hardt det kan være i politikken. Der personlige relasjoner, vennskap og fiender har alt å si for om du vil lykkes i ditt arbeid.

Det er derimot deilig å se at sesong to lykkes i å gjennskape de gode scenene som den klarte å skape i første sesong. Ved å trekke inn internasjonal politikk, gjør dette at vårens sesong tilfører noe nytt inn i serien og forblir aktuell.

Der er samtidig spennende med tanke på at Danmark i !or fikk sin første kvninnlige statsminister i virkeligheten. Totalt sett en gledlig gjenforening.

Didrik Skodje

TIPS INSIDE post@inside24.no

38 STUDENTLIV

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

STUDENT+ Vi holder deg oppdatert på hva som skjer i din studentby

MUSIKK: Jack White, mest kjent fra bandet The White Stripes, kommer nå med sitt første soloalbum «Blunderbuss», som slippes 23. april. Han sier til avisen The Guardian at han i utganskpunktet ikke tenkte å utgi noe med sitte eget navn, men etter en tilstelning hvor flere av musikerne ikke

FOTO: Pixxiestails /FLICKR

JACK WHITE MED SOLOALBUM dukket opp, så han seg nødt til å spille noen av sine egne sanger. Dette skal ha satt tankene i spinn, og «Blunderbluss» ble spilt inn i Whites egne studio i Nashville. White er også kjent fra bandene The Raconteures , The Dead Weather, samt med filmmusikken til Cold Mountain og Quantum of Solace.

KULTURKALENDER / Dette skjer i Norges tre største studentbyer / april/mai FriDans Swing Hver onsdag inviterer BokCafèen og OSI-Dans til FriDans Swing i Biblioteket, dette er et åpent arrangement for alle som har lyst til å komme å danse swing. Dansegulvet står klart fra kl 20.00 og fylles fort opp med danseglade mennesker, du finner også en del instruktører som gjerne lærer bort litt underveis. Om du er glad i å danse, så er Biblioteket på Chateau Neuf stedet å være på Onsdager!

Biblioteket på Chateau Neuf, Oslo, 18/04 Klesbyttemarked Ta med deg noen klær du er lei av og bytt de inn i noe gammelt!

Dette er den ypperlige måten å fornye klesskapet ditt på, det er gratis og miljøvennlig!

Biblioteket på Chateau Neuf, Oslo, 19/04

Eye Emma Jedi Under konserten på Øya i 2011, omtalte NRK Lydverkets anmelder at dette var et band med ”..usannsynlig livsglade og naive danserock...”.

Helt greie skussmål å få, spesielt siden dette var bandets andre konsert – totalt. Det fem-mannssterke norske bandet har tross kort levetid gjort seg bemerket. Musikkmessig er de beskrevet som danserock, og kan sammenlignes med Bloc Party og The Wombats. Fredag 20. april kommer de til Hulen, og vi håper du dukker opp for å teste ut dine jedi-skillz.

Hulen, Bergen, 20/04 In Flames Dagbladet kalte bandets konsert på Norway Rock-festivalen for “showmessig fyrverkeri” og Lydverket og Pyro, rapporterte om en “fantastisk helaften med In Flames” da bandet nylig gjestet Oslo Spektrum som headliner sammen med et kobbel andre flotte metalkolleger. Da er det bare å glede seg til 20. april. Da står det svenske bandet på scenen i Storsalen i Trondheim Storsalen, Trondheim, 20/04 Oslo

Grand

Prix

2012 Åpent mesterskap i Athletic Fitness, Bodyfitness, Classic Bodybuilding & Bodybuilding.

Med over 8.000 Euro i prispenger!

Arrangør: NKF-IFBB. Sentrum Scene, Oslo, 21/04 Honeytraps

Estelle kommer til Rockefeller 3.mai FOTO: anna_t / FLICKR

TEGNESERIE av Hanne Sigbjørnsen / tegnehanne.blogg.no

Honeytraps har blitt beskrevet som et indieboyband, noe som ikke er langt fra sannheten dersom de flørtete og høyenergiske liveshowene er hva man tufter beskrivelsen på. Men den herlig skamløse blandingen av 90-tallets britpop og nyere dansbar indie ispedd bongotrommer og mye bass er nok den viktigste grunnen til at folk sjeldent går fra Honeytrapskonserter uten å få hoppet fra seg.

Knaus, Trondheim, 21/04

hyller det beste fra 90 tallet, og er en nostalgisk reise gjennom dette tiåret.

Showet var en gigantsuksess i Norge i 2011 med nesten 30 000 besøkende.

Nå er showet tilbake , med masse spennende nyheter, en gigantproduksjon med lys, pyro og lasere, helt ny dekor og enda større arenaer. Artistene som kommer til Oslo er blant andre E-Type, Vengaboys, Reset og Infinity!

Telenor Arena, Oslo, 28/04

Maria Mena Maria Mena feirer ti år som artist med en intim jubileumskonsert på Parkteatret scene! En av norges aller største artister inviterer venner og fans til en konsertfest av de sjeldne på dagen ti år etter at hun slapp sitt første album.

Møt opp for en sjelden konsertopplevelse med en stor artist på en mindre, intim og flott scene!

Parkteatret Scene, Oslo, 22/04

Pungrock: The Apricot Våren er på vei og i den anledning fyres det opp en skikkelig godstemningkonsert i form av The Apricot, hvor herlig, lett og groovy psykedelisk pop-rock i beste 60-tallsstil legger grunnlaget. Under fjorårets Klubb:Øya spilte de for et fullstappa Pigalle, og nå gjester de endelig Betong.

Betong, Oslo, 28/04

Heroes & Zeros Heroes & Zeros tok norsk musikkbransje med storm på slutten av 00-tallet. De vant Zoom, fikk flere Spellemannsnominasjoner og har siden den gang gjort rundt 200 konserter. Etter et år med intens turnering i Tyskland og USA har bandet endelig sluppet ”Ghostly Kisses”, oppfølgeren til kritikerroste ”Simian Vices & Modern Devices”. For tiden er bandet ute på norgesturné og er minst like hardtslående som i debuten.

Mono, Oslo, 26/04 Susanne Sundfør Susanne Sundfør er en av Norges fremste komponister og låtskrivere, og med sin spesielle stemme klarer hun å bergta oss gang på gang. Hun mottok fantastiske kritikker for sitt forrige album ”The Brothel”, som tilbragte 30 uker på VG-lista og solgte over 40.000 eksemplar i Norge. Hun er nå aktuell med albumet “The Silicone Veil” som har fått strålende kritikker!

Rockefeller, Oslo, 28/04 We love the 90’s We Love The 90s er et av Europas mest populære partykonsepter og

Estelle Sensasjonelle Estelle tok verden med storm med sitt prisvinnende album ”Shine” i 2008, og har markert seg som en fremragende hiphop/soulartist. Hitlåten ”American Boy” hun gjorde sammen Verymed easyKanye West klatret til topps på listene verden over, og 1 7 sørget for Grammy for ”Best rap/song Collaboration”. Hun er 8 4 nå aktuell 2 9 med det etterlengtede albumet ”All 5 1 4 Of Me”, som blant annet inneholder 1 (Feat.3 Nas) og låtene ”Fall In9 Love” ”Break My Heart” (Feat. Rick2 Ross) 9 5 Rockefeller, Oslo, 03/05 3 6 Ricky Gervais 2 9 3 Ricky Gervais la verden for sine føt5 6 4 ter da han regisserte og spilte hove3 drollen i den populære komedieserien «The Office». Gervais er også kjent Easy som den sleivkjefta programlederen på Golden Globe der han i 3 år har 8 2 fyrt løs med spydigheter til noen av 5 3 6 Hollywoods største stjerner.

Folketeatret, Oslo, 6 20 og 3 21./04 1

8 Jerry Seinfeld5 LIVE! Jerry Seinfeld er utvilsomt 8 6 verdens5 mest kjente stand-upper. Gjennom 6 4 2 ni sesonger og utallige repriser av 8 7 den legendariske tv-serien som4 bærer navnet hans9har vi hatt rikelig 1 3 5

2

anledning til å bli kjent med Seinfelds tørre og ofte overraskende skrudde blikk på livet. Og nå kommer selveste Jerry Seinfeld til Bergen. Etter at oppunder 20 000 mennesker kjøpte billett til showet i Telenor Arena tidligere i år, er det liten grunn til å anta at ikke “lille”, intime Vestlandshallen skal bli utsolgt ganske raskt.

Vestlandshallen, Bergen, 09/05 Harrys Gym Harrys Gym ga ut sin selvtitulerte debut i 2008, og høstet strålende kritikk. De stakk seg fram første gang under By:Larm samme år, der de imponerte stort og konserten ble rangert topp 5 av det britiske musikkmagasinet Hard NME. I år gir bandet ut sitt tredje album. Den 7 2Oslo-baserte kvartetten består av 6 vokalist Anne Lise Frøkedal, Bjarne 1 6 Stensli på trommer, Erlend Ring2 3 5 7 seth på tangenter og Ole Myrvold 3 på 6bass. Harrys Gym spiller melodiøs poprock med elektroniske 8 4 elementer som løfter musikken opp 7 2 7 til melankolihimmelen.

9 Hulen, 8 Bergen, 10/05

7 1 6 3 9 Emergenza Festival 2012- FINALE 5 4Dette er 1 en internasjonal konkurranse for nye band! Envy (Oslo) hard vant Emergenza Very Festival internasjonalt i 2011 og bandet har opplevd 3 5 stor suksess i ettertid med den pla4 tinaselgende singlen “One Song” på Universal Music og 6 de vant Spel3 9 2 lemannspris for beste video med 5 6samme 1 sang. Dessuten har de spilt 5 for 8 på 2Øya, Hove og varmet opp Snoop Dogg! NB! 1Konkurransens 9 semifinalener går av stabelen i 6 319.,20. 1og 21. april på John DEE. 9 2 Rockefeller, Oslo, 12/05 7

SUDOKU av printsudoku.com 5

1

9 6

3

1

3

6

4

5

2

1 6

2

2

7

4

8 6

4

9 9

8

7

8

Magic Sudoku Regel: Det samme tallet

9

2 vannrett, loddrett eller innenfor noen av de ni

5

4

7

5 7

2

9

(fra 1 til 9) kan ikke gjentas

6

6

4

1

4

Medium

8

7

3

«boksene».

Styrke:

6 8 4

8 2

1

8

3

5

2

3

5

5

7

1

STUDENTLIV 39

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012 STUDENTAVISEN INSIDE / STUDENLIV / ONSDAG 24. AUGUST 2011

FEMINIST FIKK FRITT ORDS PRIS

STUDENTRADIO

/39

FRA NO RGES STØRSTE 3 STUDEN TBYER

TILDELING: Fritt Ords Pris for 2012 er tildelt til samMANDAG funnsdebattant, feminist og spaltist i AP, Sara Azmeh 06.00 Democracy Now! 08.00 STUDENTRADIOEN I OSLO Lytt til «Radio Nova» på FM 99,3 Rasmussen.

Fritt Ords10.00begrunnelse for 22.00 overrekkelsen Frokost 09.00 Studentnyhetene 11.00 Studentnyhetene Funkiga Timmen Studentnyhetene MANDAG Skumma Kultur 10.00 skal06.00 være hennes 11.0309.03 Nyhetsfredag 23.00 Neu engas10.03 Ry og kompromissløse Democracy Now! «..modige 12.00Studentnyhetene Radiotjenesten 00.00 Når det rykker i 10.30 Grenseløst 08.00 Frokost 10.03 Snakker jement for individets ukrenkelighet, for ytringsfrihet og 12.30ikke Skallebank støyfoten 11.00 Studentnyhetene 09.00 Studentnyhetene norsk 11.00 Studentnyhetene 19.00 Gymtimen 11.03 Du skulle ha vært der 09.03 Skumma Kultur religionskritikk». – Jeg trodde jeg ble oppfattet som for 11.03 A-lista 12.00 Taffellunsj 20.00 Nova Nedstrippa TORSDAG 12.00 Radio Nova Highlights 10.00 Studentnyhetene Oppvask konfronterende i stilen til å få Fritt Ord-prisen.

MenNow! jeg 21.0012.30 Magic Beat 06.00 Democracy 10.03 People Love Music 21.3019.00 Nova Amor Til 07:00 ONSDAG 11.00 Studentnyhetene Bra Trommis ble veldig glad, sier Azmeh Rasmussen, til Aftenposten.

22.00 Musikk, Dans og D. 08.00 Frokost 06.00 Democracy Now! 11.03 A-lista

Nisjemusikk, intervjuer med viktige artister og SØNDAG grundige reportasjer.

00.0020.30 Novanatt Sort Kanal 07.00 Opplysningen 99,3 (R) Magasin for grensespren08.00 Ry gende og sinnsutviklende 08.30 Grenseløst musikk.

09.00 Det Fiktive Selskab en gang sitt TIRSDAG 10.0021.30 SnakkerDub ikke norsk Dubhead esign, mote 06.00 Democracy Now! 14.00 Rabarbra Mørk/basstung musikk a la 14.30 Stang ut 08.00 Frokost dubstep, grime, uk funky, 15.00 Sorgenfri 09.00 Studentnyhetene 16.00 Poploggbreak, dancehall og hip hop 09.03 Skumma Kultur 22.00 Goodshit STUDENTRADIOEN I BERGEN Lytt til «SRIB» på FM 96,4/107,8 23.00 The O & Jo Show 12.00:00.00 VatikanetOverkill 18.00: Radio Tamil 21.00: SriB-podcasts MANDAG

eret, Oslo 8

tavanger

DYPDYKK ket, Bergen

BEN nt Charlie,

OLK FLEST ket, Bergen

NIK & JAY er, Oslo 8

BORGEN Oslo 0

enteret,

NG N! slo /10

FRANK ergen

08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Tekst behandlingsprogrammet 11.00 Studentnyhetene av Ida Skotland 11.03 UD 11.30 Rabarbra 12.00 Studentradiolista 19.00 Kvegpels 20.30 Country Barn 21.00 Spillmatic

QUIZTIME

07.00: Morgenmusikk 08.00: Frokostblanding 10.00: Alternatip 11.00: Skumma Kultur 12.00: Hodgepodge 13.00: Jazzonen 14.00: Radio Puddefjord 18.00: Radio Tamil 19.00: Radio Puddefjord 21.00: SriB-podcasts

TIRSDAG 07.00: Morgenmusikk 08.00: Frokostblanding 10.00: Klassisk Avsporing 11.00: Bulldozer 12.00: Hardcore 13.00: Dønn i Støtet 14.00: Radio Puddefjord 18.00: Radio Tamil 19.00: Radio Puddefjord

09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Nova Noir 12.00 Det Fiktive Selskab FREDAG 06.00 Democracy Now! Hansen 07.00 Spillmatic 08.00 Du skulle ha vært der 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Opplysningen 99.3

ONSDAG 07.00: Morgenmusikk 08.00: Frokostblanding 10.00: Soft Science 11.00: Venstreparty 12.00: Fuzz 13.00: Aggresso!

14.00: Radio Puddefjord 18.00: Radio Tamil 19.00: Radio Arbeidet 21.00: SriB-podcasts TORSDAG 07.00: Morgenmusikk 08.00: Frokostblanding 10.00: Utenriksmagasinet Mir 11.00: Kinosyndromet 12.00: Plutopop 13.00: Fotball på boks 14.00: Radio Puddefjord

00.00 XO Hiphop

13.00: Ordet på gaten 14.00: Radio Puddefjord 17.00:TIRSDAG Radio Tamil Democracy Now! 08.00 21.00:06.00 Plutopop (R) 22.00:Frokost Poprevyen09.00 (R) Studentnyhetene 23.00: Dønn i Støtet (R) 09.03 Skumma Kultur 10.00 00.00: Alternatip (R)

19.00: Radio Puddefjord 21.00: SriB-podcasts

FREDAG 07.00: Morgenmusikk 08.00: Frokostblanding 10.00: Democracy Now 11.00: Smak 12.00: Radio Eldrebølgen 12.30: Homegrown 19.00: Voz Latina 21.00: Alternatip (R) 22.00: Kollektivtrafikk (R) 23.00: Fuzz (R) 00.00: Aggresso! (R)

Studentnyhetene 10.03 Ry 10.30

Grenseløst 11.00 Studentnyhetene SØNDAG 07.00:11.03 Morgenmusikk Frokost med Bernt 12.00 08.00: Frokostblanding (R) Radio Nova Highlights 10.00: Democracy Now 11.00: Brunsj 12.00:ONSDAG Poprevyen 13.00:06.00 Undikken Democracy Now! 08.00 14.00: Voz Latina 09.00 Studentnyhetene 19.00:Frokost Radio Arbeidet Skumma Kultur 10.00 21.00:09.03 Akademia 23.00:Studentnyhetene Klassisk Avsporing (R) 10.03 Tekst 00.00:behandlings Jazzonen (R) programmet 11.00

LØRDAG 07.00: Morgenmusikk 08.00: Frokostblanding (R) 10.00: Democracy Now 11.00: DNSRL

Studentnyhetene 11.03 UD 11.30

06. Hva heter det nye 01. Hva het Norges Rabarbra 12.00 Studentradiolista STUDENTRADIOENalbumet I TRONDHEIM Lytt til «Radio FM 100/106,2 19.00 Kvegpels til Linnea Dale?Revolt» på første kvinnelige 11.00:20.30 Livsstilsmagasinet U. Barn 18.00: Livsstil magasinet U. 22.00: Feber MANDAG Country 07. Hvilken statsminister?

12.00: Mornings 19.00:helligdag Sportsidiot 07.00: Mornings 21.00 Spillmatic 14.00: Globus 20.00: Fakta på Laurbær ONSDAG 09.00: Feber er også kjent som «den 02.

Hvor mange land er Blanding 15.00: Uillustrert Vitenskap av hip hop og 21.00: Alle Elsker Mandag 07.00: Mornings 11.00: Uillustrert Vitenskap 16.00: Fakta pådataspill Laurbær Tweed 09.00: Fakta på Laurbær 12.00: Nesten Helg førtiende22.00: påskedag»? med i EU? 18.00: Ctrl+Alt+Del 23.00: Hagelangs 10.00: Lydsjokket 14.00: Lydsjokket Funkiga Timmen 03.

Hvilken by skal12.00: Eu-Katarsis 08. Hva er Kinas nasjon- 19.00:22.00 Internettet 16.00: Alle elsker mandag Én time i uka sørger Pio 19.00: Horror Night FREDAG 13.00: Bokbaren 17.00: Livsstilsmagasinet U. alrett? 07.00: Sportsidiot rovision 2012 holdes i? og Pål for sjelevarmende 21.00: Irie Radio 14.00: Hagelangs 18.00: Tweed 22.00: Technovikingene 08.00: Perrong Perrong 15.00: Farfisa Speedster 19.00: Studentradiolista 09. Hvilke tre astrolo04.

Hva heter verdens funk på Radio nova 09.00: Vinyl 16.00: Globus 20.00: Globus 23.00 Neu giske stjernetegn faller høyeste bygning som SØNDAG 10.00: Filmofil 17.00: Ctrl+Alt+Del 21.00: Irie Radio Kunstprogram med fokus 07.00: Hagelangs 18.00: Internettet på våren?11.00: Alle Elsker Mandag 22.00: Live også er kjent fra filmen på samtid og lyd. Tema08.00: Studentradiolista 12.00: Katarsis 19.00: Uillustrert Vitenskap 09.00: Ctrl+Alt+Del 13.00: Bokbaren 20.00: Perrong Perrong TIRSDAG 10. Hva er det ofisielle Mission Impossible? baserte sendinger og 10.00: Internettet 14.00: Irie Radio 21.00: Vinyl 07.00: Lydsjokket navnet på15.00: landet Burma, 11.00: Tweed oppdatering på den altern05.

Hva er de to 22.00: Livsstilsmagasinet Nesten Helg U. 09.00: Sportsidiot ative kunstscenen.

12.00: Mornings 17.00: Feberi 1989?

23.00: 10.00: Livsstilsmagasinet U. som ble endret offisielle språkene i Hittegodsklinikken 14.00:00.00 SelvesteNår Palmehaven 18.00: Feber 11.00: Tweed det rykker i støyfoten 15.00: Sportsidiot 19.00: Ctrl+Alt+Del TORSDAG 12.00: Alle Elsker Mandag Canada?

13.00: Globus 14.00: Hittegodsklinikken 15.00: Perrong Perrong 16.00: Fakta på Laurbær 17.00: Påtirsdah 18.00: Blyforgiftning 20.00: Bokbaren 21.00: Katarsis

07.00: Live 09.00: Hittegodsklinikken 10.00: Nesten Helg 12.00: Perrong Perrong 13.00: Irie Radio 14.00: Live 16.00: Uillustrert Vitenskap 17.00: Filmofil

20.00: Internettet 21.00: Hittegodsklinikken 22.00: Technovikingene

1. Gro Harlem Brundtland 2. 27 3. Baku 4. Burj Khalifa 5. Engelsk og fransk 6. Lemoyne Street 7. Kristi himmelfartsdag 8. Peking and 9.

Væren, Tyren og Tvillingene 10. Myanmar

GGIO t, Trondheim lgt» ID: 18

12.00 Snakker ikke norsk 19.00 Bra Trommis 20.30 Sort Kanal 21.30 Get to Know Grime 22.00 Goodshit 23.00 The O & Jo Show 00.00 Overkill

LØRDAG 07.00: Nesten Helg 09.00: Studentradiolista 10.00: Farfisa Speedster

16.00: Vinyl TORSDAG 17.00: Katarsis Democracy Now! 08.00 18.00:06.00 Bokbaren 19.00:Frokost Lydsjokket09.00 Studentnyhetene 21.00:09.03 Live Skumma Kultur 10.00 23.00: Vinyl

Studentnyhetene 10.03 Nova Noir 12.00 Det Fiktive Selskab FREDAG

+DU GX K¡UW # _____________________________ Anton er ånden som går på BI. 464 år og konter fremdeles årsregnskap

06.00 Democracy Now! 07.00 – To av studentavisens 08.00 …rundt halvparten av Fadderulredaktør er bleie-Frokost 09.00 medarbeidere trolig hadde ...ny ansvarligSpillmatic Studentnyhetene 09.03 Skumma lan havnet på legevakten etter skiftearbeider i fadderuka. seksuelt samkvem på SHNASKultur 10.00 Studentnyhetene en våt kveld. toalettet?

10.03 Opplysningen 99.3 11.00

...INSIDE søker nye journalister 11.03 Nyhets...SBIO-styret ikke møtte opp med og utenStudentnyhetene klamydia.

INSIDE spår kinesisk fredag 12.00 Radiotjenesten 12.30 til–sin egen fest under fadder &verdenSkallebank sherredømme. crew-festen. ...de nye studentene varierer fra 19.00 Gymtimen 1 til 10 på skalaen.

20.00 Nova Nedstrippa ...rebusløpet handlet kun om – Det er fullt mulig å bli lei Underholdningsprogram for sex alkohol. ...BSN fortsatt er turn-off. avogsushi! ... minst 20 er bekreftet med klamydia hittil i fadderuken.

DE PÅ ER EBI

...BUFF-sjefen har fått herpes 1 og 2 etter rebusløpet. ...vaskedamen på studentkroa vurderer å slutte, etter for mange vors i gangen. ...tidligere redaktør måtte dra fra arbeidshelg, for å rekke en våt bygdefest. WTF?

live musikk med band på besøk i studio. ...at kommunikasjonsavdelingen 21.00 Magic Beat er skolens største Facebook21.30 Nova Amor horer.

22.00 Musikk, Dans og Drama 00.00 XO Hiphop ...kulturredaktør har klart å komme seg ut av skapet og inn SØNDAG på INSIDE-kontoret.

00.00 Novanatt 07.00 Opplysningen 99,3 (R) 08.00 Ry 08.30 Grenseløst 09.00 Det Fiktive Selskab 10.00 Snakker ikke norsk _________________________ 14.00 Stang ut 15.00 Sorgenfri Har 16.00 du hørtSøndagskvil noe?

MANDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Alternatip 11.00 Skumma Kultur 12.00 Råmiks 12.30 Radio Eldrebølgen 13.00 Jazzonen Jazz blandet med intervjuer og reportasjer fra konserter og Bergens jazzmiljø.

TIRSDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Klassisk Avsporing 11.00 Bulldozer 12.00 Hardcore 13.00 Dønn i Støtet Temabasert musikk- og utelivsprogram som skal bevise at alt har et soundtrack.

ONSDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Soft Science 10.30 Gult Kakestykke 11.00 Grenseland 12.00 Fuzz Aktuelt talkshow om rock, metal og punk.

13.00 Studentersamfunnet på radio TORSDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Utenriksmagasinet Mir 11.00 Kinosyndromet Anmeldelser av filmer og oppdateringer innen undeholdningsbransjen.

12.00 Plutopop Musikkmagasin innen ferskeste kvalitetsmusikken fra alle genrer 13.00 Fotball på boks Det aller siste fra fotballens verden, både nasjonalt og internasjonalt. Med analyser og reportasjer.

FREDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Venstreparty 11.00 GoRiLLa 12.00 Radiodokumentaren 12.30 Radio Eldrebølgen 13.00 Homegrown Engelsk talshow om lokal musikk og intervjuer.

21.00 Power Hour 22.00 Ordet på gaten (R) Ny og gammel hiphop, intervjuer, samt en god dose pisspreik!

LØRDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding (R) 10.00 Brunsj 11.00 DNSRL 12.00 Vatikanet 13.00 Ordet på gaten Ny og gammel hiphop, intervjuer, samt en god dose pisspreik!

21.00 GoRiLLa (R) 22.00 Fuzz (R) 23.00 Dønn i Støtet (R) 00.00 Plutopop (R) SØNDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding (R) 10.00 Utenriksmagagasinet Mir (R) 11.00 Kinosyndromet (R) 12.00 Flytende Rente Humor med en syltynn tilknyttning til økonomi.

13.00 Bloodharry 21.00 Jazzonen (R) 22.00 Klassisk Avsporing (R) 23.00 Homegrown (R) 00.00 Alternatip (R)

MANDAG 07.00 Mornings 09.00 Ctrl+Alt+Del 11.00 Uillustrert Vitenskap 12.00 Nesten Helg 14.00 Lydsjokket 16.00 Katarsis 17.00 Feber 18.00 Feber 19.00 Alle Elsker Mandag Uhøytidlig program som tar digresjon på alvor.

20.00 Globus Utenriksnyheter 21.00 Kara fra Sahara 22.00 Live TIRSDAG 07.00 Feber 09.00 Sportsidiot 10.00 Badegristimen 11.00 Tweed 12.00 Alle Elsker Mandag 13.00 Globus 14.00 Hittegodsklinikken 15.00 Kara fra Sahara 16.00 Fakta på Laurbær 17.00 Påtirsdah 18.00 Blyforgiftning Aktuelt om metallen i dag og hvordan musikken utvikler seg.

19.00 Filmofil Aktuelt om filmverden med anmeldelser, konkurranser og nyheter.

20.00 Bokbaren 21.00 Katarsis 22.00 Feber ONSDAG 07.00 Mornings 09.00 Lydsjokket 11.00 Fakta på Laurbær 12.00 Katarsis 13.00 Bokbaren 14.00 Hagelangs 15.00 Farfisa Speedster 16.00 Globus 17.00 Ctrl+Alt+Del 18.00 Ctrl+Alt+Del Det siste innen spillverden. Anmeldelser, spillmusikk og nyheter.

19.00 Uillustrert Vitenskap Forskningsprogram om alt som befinner seg mellom himmel og jord.

20.00 Kara fra Sahara 21.00 Irie Radio 22.00 Påtirshda 23.00 Hittegodsklinikken TORSDAG 07.00 Live 09.00 Hittegodsklinikken 10.00 Nesten Helg 12.00 Kara fra Sahara 13.00 Irie Radio 14.00 Live 16.00 Uillustrert Vitenskap 17.00 Filmofil 18.00 Tweed 19.00 Sportsidiot 20.00 Fakta på Laurbær 21.00 Alle Elsker Mandag 22.00 Hittegodsklinikken 23.00 Hagelangs FREDAG 07.00 Studentradiolista 08.00 Sportsidiot 09.00 Kara fra Sahara 10.00 Filmofil 11.00 Alle Elsker Mandag 12.00 Katarsis 13.00 Bokbaren 14.00 Irie Radio 15.00 Nesten Helg 17.00 Badegristimen 18.00 Feber 20.00 Lydsjokket 22.00 Technovikingene LØRDAG 07.00 Selveste Palmehaven 08.00 Farfisa speedster 09.00 Ctrl+Alt+Del 11.00 Mornings 13.00 Globus 14.00 Uillustrert Vitenskap 15.00 Fakta på Laurbær 16.00 Nesten Helg 18.00 Badegristimen 19.00 Irie Radio 20.00 Feber 22.00 Technovikingene SØNDAG 07.00 Studentradiolista 08.00 Tweed 09.00 Ctrl + Alt + Del 11.00 Hagelangs 12.00 Badegristimen 13.00 Mornings 15.00 Sportsidiot 16.00 Selveste Palmehaven 17.00 Tweed 18.00 Bokbaren 19.00 Lydsjokket 21.00 Filmofil 22.00 Live

MANDAG 08.00 Kom deg opp Et aktualitet og underholdningsprogram for deg som ønsker å vite litt om det som skjer rundt omkring i studentbyen Stavanger, kulturelle arrangementer, intervju med band og artister og mye mer.

TIRSDAG 21.00 Musikkmaskinen Et dynamiske musikkprogram med fokus på utoner og avmakt. Vi går for synergi, multimedialitet og digitalt dataverk og supranett sammen med web 2.0 og suppe.

ONSDAG 21.00 OK Film Tre sexy gutter iført speedo og superheltmasker inntar studio for å levere de mest irrelevante filmnyhetene uken har hatt å tilby TORSDAG 08.00 Kom deg opp Et aktualitet og underholdningsprogram for deg som ønsker å vite litt om det som skjer rundt omkring i studentbyen Stavanger, kulturelle arrangementer, intervju med band og artister og mye mer.

FREDAG 08.00 Temafest Våre programledere plukker ut musikken som får deg til å legge en lang uke bak deg, og gjør deg klar for helg

VOLDA STUDENTRADIO MANDAG 19.00 Sjå det bryr mæ 19.30 Geologi 20.00 Gjemte skatter og pusekatter 20.30 Sport og rock og sånn Tre gutter som tar for oss nyheter og klassikere innen både sport og rock, og når de går tom for ting å snakke om der, kommer de inn på; sånn.

TIRSDAG 19.00 Uavgjort med 20 i stil 19.30 Smiths uvenner 20.00 Føkkit 20.30 Matt og menn 21.00 Hverdagsmas Et program fylt med quiz, funfacts og ulike tips & triks

ONSDAG 19.00 Levemenn 19.30 Gelé 20.00 Agentene

TORSDAG 19.00 Halvaktuelt 19.30 Musikkdepatementet

FREDAG 19.00 Frivillig blond 19.30 Kandis 20.00 Fårs på fredag 20.30 Musikkseksjon Tre musikkstudenter lover levende musikk med gjester i studio. Et perfekt musikkvors.

Tips Anton på anton@inside24.no

ANSVARLIG REDAKTØR

DESKSJEF

ØKONOMIREDAKTØR

MOTEREDAKTØR

JOURNALISTER

ILLUSTRATØR

Camilla Tryggestad Visjø

Didrik Mejlbo Skodje

Hans Iver Odenrud

Thea Roll Rakeng

Terese Granheim

Pål Andreas Løyning

camilla.visjo@inside24.no

didrik.skodje@inside24.no

hans.odenrud@inside24.no

thea.rakeng@inside24.no

Maria Skrede

--------------------------------------------

Telefon: 46410931

Telefon: 93269149

Telefon: 95816230

Telefon: 40490970

Pia Seeberg

OVERSETTER

BESØKSADRESSE

--------------------------------------------

--------------------------------------------

--------------------------------------------

--------------------------------------------

Charlotte Hauge

Maximilian Sandbaek

Nydalsveien 15

REDAKSJONSSJEF

FOTOSJEF

KULTURREDAKTØR

GRAFISK UTFORMING

Martine Bergli Hanevold

--------------------------------------------

0484 Oslo

Thomas Jensen

Anne Marit Stabforsmo

Gitte Paulsbo

Pernille Gunbørud Hansen

Stine Morken

KOMMENTATOR

----------------------------------------

thomas.jensen@inside24.no

anne.stabforsmo@inside24.no

gitte.paulsbo@inside24.no

Ida Skotland Hansen

Ingvild Hovland

Kristian Johnsrud

SOSIALE MEDIER

Telefon: 91768852

Telefon: 99152627

Telefon:

Merethe Lønstad

--------------------------------------------

Twitter.com/insidebi

--------------------------------------------

--------------------------------------------

--------------------------------------------

--------------------------------------------

Carina Carlsen

MARKEDSANSVARLIG

Facebook.com/insideas

DAGLIG LEDER

NYHETSREDAKTØR

FEATUREREDAKTØR

FOTOGRAFER

Gita Simonsen

Linn-Birgit Kampen Kristensen

----------------------------------------

Magnus Myhre

Helin Àsta Kalef

Kathrine Opseth

Christine Haanes Lunder

Eiren Veen Birkeland

--------------------------------------------

Les siste utgave på vår nettside

magnus.myhre@inside24.no

helin.kalef@inside24.no

kathrine.opseth@inside24.no

Magni Sørlokk

Helene Spets Bjørseth

KORRESPONDENT

www.inside24.no

Telefon: 46410930

Telefon: 48601587

Telefon:

Ada Moe Fause

Linda Sannum

Eirik Nymo Isaksen, Moskva

post@inside24.no

B-AVIS RETURADRESSE: INSIDE, NYDALSVEIEN 15, 0484 OSLO

STUDENTAVISEN INSIDE WWW.INSIDE24.NO

Opplev sommerfølelsen i Europas metropol, med sol, øl & English breakfast. Les mer på side 34-35.

TWITTERVJUET

Av: Linda Sannum linda.sannum@inside24.no

Linda Sannum @LindaSannum @torhaugnes Hei Tor. Du utfordret nylig deg selv til økt satsing på #SoMe. Har du funnet rytmen og nettverket på Twitter ennå? #twittervju

Tor Haugnes @TorHaugnes @lindasannum Nja-nei, har en plan på å øke aktiviteten og finne formen. Er historiker, liker best ting som har skjedd… #twittervju –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Linda Sannum Kurset Bedriften har fylt storsalen på BI i Nydalen siden 2009. Har studenter godt av denne «dannelsesreisen»? #twittervju Tor Haugnes Absolutt, er viktig å vite hvor vi kommer fra. Uten kunnskap om dette ingen meningsfull diskusjon #twittervju –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Linda Sannum Klarer du å vekke den gjennomsnittlige BI-student til å tenke på innovasjon, samfunnsansvar, etikk og moral? #twittervju Tor Haugnes Jeg prøver med alle midler, rop og skrik om nødvendig. Naiv som jeg er tror jeg at jeg kan gjøre en forskjell #twittervju –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Linda Sannum Hvordan står det egentlig til med bærekraft og samfunnsansvar hos oljeselskaper for tiden?

Tar de nok ansvar? #twittervju Tor Haugnes Jeg mener at #Statoil kan og bør gå foran, men de vegrer seg «når ingen andre» gjør det. Skikkelig modig, not. #twittervju ––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

er høyskolektor ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering. Tor er utdannet historiker (og bedriftsøkonom fra BI) og har jobbet som timeforeleser på BI siden 1999 og i Nydalen fra 2008. Tor underviser i kurset Bedriften, i flere entreprenørskapsfag og ved internship på bachelorprogrammet. Selv om Tor er glad i å snakke er han mer opptatt av handling, mindre av ord.

Linda Sannum #Statoil kunne vel hatt nytte av en forelesning eller ti i kurset Bedriften, men de tør kanskje ikke? #twittervju Tor Haugnes he-he, det kunne vært spennende, #Statoil eller hvem det måtte være må bare ta kontakt - om de tør. #twittervju –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Linda Sannum Å Google deg: Flammekasterpedagog, begeistret provokatør, fistel, foreleser, historiker. Hva lever du best med selv? #twittervju Tor Haugnes Spiller ingen rolle så lenge jeg motiverer studentene til å lese, undre, diskutere og gjerne krangle… #twittervju –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Linda Sannum I bloggen din tar du oppgjør med rotnorsk kultur, selvtilfredshet og latskap. Er det ikke typisk norsk å være best? #twittervju

Tor Haugnes Nei, det er patetisk, og jeg bruker dette som utgkt i forsøk på «å se oss selv, innbyggerne av lykkelandet utenfra» #twittervju –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Linda Sannum Du bruker også polvotten som metafor for det norske samfunnet. Kan du utdype dette? Hva utgjør foret, feks? #twittervju Tor Haugnes nei, det er umulig i Twitter-format, men polvotten er blå, kald utenpå, myk inni, akkurat som BIstudenten? #twittervju –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Linda Sannum Du ble mediekjent etter et filmopptak fra forelesning spredt via YouTube som «Genial foreleser». Ble det mye debatt? #twittervju Tor Haugnes Ja, fikk satt pedagogikk m.m. på dagsorden.

Veldig nyttig og lærerikt. Fikk opp «øya» for #SoMe. #twittervju –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Linda Sannum Du skal delta på Venture Cup-arrangementet ved BI Nydalen 19. april og snakke om nettopp #SoMe - hva er viktigst? #twittervju Tor Haugnes Stikkord: digital CV, hva skjer når noen googler deg. Kanskje jeg rekker å «forstå» Twitter også innen 19.4. #twittervju –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Linda Sannum Det rekker du nok! Kan du som foreleser benytte #SoMe i større grad i undervisningen? #twittervju Tor Haugnes Ja, og det handler om å våge, prøve seg fram omtrent som i alle andre sammenhenger… dessuten, studentene er jo ”der” #twittervju –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Linda Sannum Har du noen tips til travle BI-studenter før eksamensperioden? #twittervju Tor Haugnes Hm, organiser tiden din, du rekker mye mer enn du tror, snakk sammen - og det er lov (og viktig) å ha det gøy! #twittervju –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Linda Sannum Som om BI-studenter trenger å minnes på det siste… ;-) Takk for ordvekslingen, Tor. Ha en begeistret dag videre! #Twittervju Tor Haugnes bare hyggelig, morsomt å bli twittervjuet – bare jeg ikke uttwitret meg helt. #twittervju Twitterjuet gjennomføres på det sosiale mediet Twitter. Ordvekslingen begrenser seg til 140 tegn per melding, og meldingene er tilgjengelige for alle.

VI HJELPER DEG MED EN FOT INN I NORSK NÆRINGSLIV

Økonomi

%

Regnskap

%

IT

%

Salg

%

Markedsføring

%

Administrasjon

FOTO:TERESE STENSRUD GRANHEIM

LONDON-GUIDE