INSIDE 03-2013 by Studentavisen INSIDE AS

Anmeldelser: Michael Paskalev Eva and the Heartmaker Christel Alsos

LEVER LUKSUSLIVET I KINA INNSIDEN SIDE 29 INNSIDEN SIDE 22-28

FULLT MUSIKKJØR I SENTRUM

Studentavisen ved Handelshøyskolen BI ONSDAG 20. FEBRUAR 2013 NR. 03 ÅRGANG 48

ISSUU.COM/STUDENTAVISENINSIDE

«HVIS JEG ER IKKE SKRIV RLIG» BLIR JEG DÅ

ANSA SLAKTER REGJERINGENS STØTTEORDNINGER FOR USA-STUDIER

Mindre mangfold Flokker til «norske universiteter» Agenter inntar markedet NYHET SIDE 4 OG 5

VI KAN REALISERE DINE JOBBDRØMMER www.vikarpartner.no

TET AR, PORTRET TRYGVE HEGN

16-21

27% STRYKER

I FINANSFAG PÅ BI NYHET SIDE 6

Nå er det studentenes representanter som har blitt etterdilterne og reddharene

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 20. FEBRUAR 2013

Endelig er stillheten brutt LINN BIRGIT K. KRISTIANSEN Grunnlagt 1966 av Einar Corneliusen Ansvarlig Redaktør: Helin Ásta Kalef

Kommentator, INSIDE

S Farlig rykteflom D e siste to ukene har det flagret i media rundt BIrektor, Tom Colbjørnsen. Finansavisen var først ute og meldte at Forskerforbundet(FBI), som organiserer rundt 225 av de faglig ansatte, hadde sendt et brev til BI-styret der det uttryktes mistillit til Colbjørnsen og styrets leder Terje Venold. Rektors personlige lederstil får gjennomgå, og et element som trekkes frem i brevet er Colbjørnsens aggressivitet når han blir møtt med motargumenter fra ansatte. De siste dagene har INSIDE vært i kontakt med en rekke ansatte ved handelshøyskolen. Flere av dem har viktige opplysninger i saken, men ingen ønsker å stå frem. Hvorfor skal det Å snakke være slik? – At ansatte ikke vil utnegativt om tale seg i media, tyder arbeidsgiveren sin er aldri på at strukturen ikke er nok, sa ett sjakktrekk. Det vet gjennomsiktig Professor ved Universitealle. Men at folk skal være tet i Oslo, Peter Maassen, Universitas forrige regelrett redde for å ytre til uke. en eneste liten mening er Å snakke negativt om arbeidsgiveren sin er albekymringsverdig dri ett sjakktrekk. Det vet alle. Men at folk skal være regelrett redde for å ytre en eneste liten mening er bekymringsverdig. Det fører blant annet til ryktespredning som ikke gagner noen. Slik som ryktene verserer nå ville INSIDE blitt felt i PFU i morgen om vi hadde trykket alle opplysningene vi har fått rundt saken de siste dagene, det er det ingen tvil om. At rykter florerer på den måten uten noen som helst bekreftelse eller avkreftelse, kan blåse opp saken til å bli langt verre enn den egentlig er. Rektor, Tom Colbjørnsen, har heller ikke ønsket å uttale seg til media, men skriver blant annet følgende på sin blogg: «Det slår meg nok en gang hvor stor makt mediene har over dagsorden. Når saken dukket opp, overtar den fort det meste av både tid og oppmerksomhet.… …Jeg er opptatt av at situasjonen må behandles ryddig. Brevene er stilet til BIs styre, og derfor vil jeg forholde meg til styret i saken. Styret tar sikte på å avklare saken raskt.» Her kommer det tydelig frem at Colbjørnsen heller vil gjemme seg bak styret enn å ta stilling til saken. Et par små sitater fra ham kunne dempet rykteflommen betraktelig. I stedet sitter vi igjen med ansatte som virker tydelig misfornøyde og en studentmasse som ikke helt vet hva de skal tro eller mene. 25. februar skal mistillitsforslaget behandles av BI-styret. Da kan to ting skje: Rektor går av, eller han får fornyet tillitt. Frem til da må vi bare vente i spenning, men uansett hva som skjer får vi håpe Colbjørnsen eller noen andre tar bladet fra munnen og gir oss en skikkelig oppklaring i hva som egentlig har skjedd.

Studentavisen INSIDE er en fri og redaksjonelt uavhengig riksdekkende studentavis, av og for studenter generelt og BI-studenter spesielt. Avisen ble grunnlagt i 1966 av Einar Corneliusen. ANNONSESALG Space Media AS, Tlf. 98 28 69 93 annonsesalg@spacemedia.no www.spacemedia.no INSIDE er en del av Studentsamkjøringen, www.studentsamkjoringen.no

vært sjeldent har jeg vært så fornøyd med dagens nyheter som jeg var 6. februar 2013. Gjennom fire år som student på BI Oslo, har rektors beslutninger påvirket min nåtid og fremtid, og mange andres nåtid og fremtid. Så hva skjedde? Overskriften «Mistillit til rektor og styreleder» klang godt og var på sin plass. Endelig har de ansatte på BI vist seg frem og motbevist mitt inntrykk av dem som etterdiltere og «yes-men». Det har tatt noen år, men nå var begeret fullt. Rektor har gått for langt i sin strategi og har gjort for mange beslutninger uten å kommunisere godt nok. Samtidig har en rekke saker internt ikke har blitt behandlet på den måten det burde bli behandlet på. Vel, dette var da strengtatt ingen nyhet for oss som er studenter, men de ansatte har endelig oppdaget det samme. Det er ganske foruroligende at Colbjørnsen, som selv har undervist i organisasjon og ledelse, ikke klarer å implementere strategier som medfører at hans ledelsesstil oppleves som god ledelse. Selvsagt kan ikke alle like det han gjør, men når man har klart å hisse på seg forskerforbundet på BI har mye gått galt. Noen år har gått siden Colbjørnsen selv stod foran en klasse i en forelesningssal, og det kan være en av grunnene til at hans lederstil ikke matcher lederstiler av nyere tid. Kanskje har han vært for opptatt av kondomledelse-diskusjonen med Stordalen, og ikke tenkt over argumentene Stordalen kom med. Stordalen mente i 2011 at det ikke var behov for sterke ledere, og sa til DN «Det han snakker om kaller jeg kondomledelse; at du trer dine egne oppfatninger ned over hue på folk og dreper alt som er av bestøvning rundt i en organisasjon». Er dette tidspunktet Colbjørnsen skal innse at Stordalen har rett? Det ville i så fall, ikke kommet en dag for sent. Når det er sagt, forunder SBIO meg bare mer og mer. Avgjørelsen om å legge ned BI Drammen og Kristiansand var en sak som alle burde uttalt seg om. Men nei, i en samtale med Mats Kirkebirkeland på Twitter kom det frem at SBIO ikke kunne uttrykke så mye som et støttende ord til BIS, fordi det ikke angikk Oslo. Kirkebirkeland er ute av ledelsen, men nåværende ledelse later til å være av samme

PRESSENS FAGLIGE UTVALG INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmennheten mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

KRITISERT. BI-rektor, Tom Colbjørnsens lederstil blir kritisert av skolens ansatte. Foto: INSIDE arkiv

oppfatning. Er det slik det skal være i verden, kan vi vel slutte å tale andres sak når det snakkes om overgrep, tortur, urettferdig behandling og mangelfull likestilling. Det er kanskje å dra det hele litt langt, men prinsippet er det samme. Hvis vi ikke kan vise støtte til medmennesker fordi det ikke angår oss har verden virkelig blitt et fattig sted. Det medfører at BI er nødt til å få sine egne dissidenter lik de Sovjetunionen hadde på 50- og 60-tallet. En oppfordring til SBIO-leder, Christophe Cunen-Classens er å innkalle studentene til generalforsamling i SBIO for

Endelig har de ansatte på BI vist seg frem og motbevist mitt inntrykk av dem som etterdiltere og «yes-men». å komme med sine inntrykk rundt denne saken, samt at det stemmes over nye studentrepresentanter til BIs styre. Gjennom fire år som student på BI Oslo, direkte og indirekte berørt av styrets vedtak, og direkte forbanna, frustrert og med manglende tillit til studentrepresentantene i styret fremmer jeg forslag om å kaste dem. Sett inn nye personer som ikke er redd for å stemme mot forslag som rektor fremmer, og sett inn representanter som rett og slett kan stemme mot forslag som direkte rammer studentene. Samtidig må SBIO ta skjeen i en annen hånd. Nå er det studentenes

REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør: Helin Ásta Kalef Redaksjonssjef: Camilla Tryggestad Visjø Desksjef: Emma Rokseth Kenny & Didrik Skodje Fotosjef: David Gallefoss Nyhetsredaktør: Eli Stokke Harstad Økonomiredaktør: Stilling ledig Kultur- og featureredaktør: Camilla Veka Daglig leder: Elisabeth Olsen Markedsutvikler: Fateh Ahmed Cheema IT-ansvarlig: Didrik Skodje

representanter som har blitt etterdilterne og reddharene. Vi er en liten gruppe med studenter vi BI-studenter, og da må vi vitterlig kunne vise hverandre støtte og stå opp for hverandre. Cunen-Classens må innse at Colbjørnsen hverken er Gud, Allah eller Jahve. Han er en leder som kan kritiseres, roses og diskuteres. Vi har alle vår oppfatning av Colbjørnsen, og det vil jeg høre at SBIO anerkjenner og uttrykker. En samlet studentmasse stiller seg ikke bak uttalelser SBIO kommer med til enhver tid, og spesielt ikke i denne saken. For meg har det skjedd en liten revolusjon på BI ved dette mistillitsforslaget. De ansatte har startet å stå opp for sine verdier og overbevisninger, samt setter et eksempel for studentene. Dag inn og dag ut står de i forelesningssaler, leser gjennom forskningsartikler, lager forskningsartikler og skriver bøker for at vi som studenter skal ha best mulig kunnskap når vi går ut fra skolen. Men sjeldent har det kommet frem et bedre eksempel på hierarkisk ledelse og mulige utfall av hierakrisk ledelse fra vår egen institusjon. Det er nå vi endelig kan se på våre forelesere og forskere tilknyttet forskerforbundet på BI som faktiske rollemodeller, og ikke bare tørrvittige akademikere. Dette er den gledeligste delen ved dette mistillitsforslaget. Så velkommen kjære forelesere som stiller dere bak dette forslaget. Velkommen! Deres stemme har vært sårt savnet og er gledelig å høre.

KONTAKT STUDENTAVISEN INSIDE Nydalsveien 37, 0484 Oslo E-post: post@inside24.no Tlf. 46 41 09 31 (Redaksjon) Tlf. 46 41 09 30 (Administrasjonen) Utgiver: Studentavisen INSIDE AS Trykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70 www.borgerne.no Mamma & Pappa AS

ANNONSE 03

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 20. FEBRUAR 2013

Ernst & Young University [2] Hva: Hvor: Når: Hvem:

Bransjens mest attraktive arbeidsgiver inviterer nysgjerrige studenter med til fjells for å prøve hverdagen vår i praksis. Dr. Holms Hotell på Geilo 3.-5.april 2013 3. og 4.årsstudenter www.ey.no/karriere

Åpen søknadsfrist er 1.mars 2013 Kontakt:

Irene Leland | 24 00 26 16

04 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 20. FEBRUAR 2013

STUDENTENGASJEMENT FÅR SKYLDEN FOR LAV PROGRESJON

NYHETER Nyhetsredaktør: Eli Stokke Harstad eli.s.harstad@inside24.no

STUDIETID Halvparten av bachelor-studentene ved Norges Handelshøyskole i Bergen fullførte ikke studiene til normert tid. Det slår studentavisen K7 Bulletin fast i siste nummer. Kun 38 prosent av studentene fullførte bachelorgraden innen normert tid, mens 12 prosent fullførte studiet før graden var avsluttet. Dekan ved bachelorstudiet, Kjetil Bjorvatn, mener det

høye tallet kan forklares med høyt engasjement i studentforeningene. – Veldig mange arbeider mye i studentforeningen, og vi må regne med at dette kan gå på bekostning av studieprogresjonen, uttaler han til avisen. Tallene er basert på NHHs oversikt over studenter som startet ved skolen høsten 2009.

Skjevhet blant norske studenter i USA Regjeringens politikk strider med politiske mål om geografisk spredning og fører til en sosial skjevhet blant norske studenter i USA, mener ANSA. BERKELEY, USA / OSLO, NORGE

HELIN ÀSTA KALEF TEKST

CAmILLA T. VISJØ

TEKST & FOTO

EIRIK NYmO ISAKSEN TEKST

høst ble det besluttet at Lånekassen skulle gi full støtte til studenter som ønsker å ta hele bachelorgraden i ikkevestlige land. Alene står USA, som det eneste landet hvor studenter selv må finansiere førsteåret. Association of Norwegian Students Abroad (ANSA) mener dagens utdanningspolitikk strider med regjeringens mål. – Slik ordningen er nå får vi ingen geografisk spredning og mangfold av norske studenter i USA, slik politikerne vil. Det er et paradoks, sier ANSA-leder Henriette N. Thommessen.

«Styrker skjevheten» Vanskelighetene med å ta en hel bachelorgrad i USA, har ført til at agenter trer inn på markedet. – Selvfølgelig er det ikk alle som har foreldre som kan betale førsteåret for seg. Etter hvert har det kommet frelre agenter i Norge som har avtalr med enkelte universiteter i USA, og som hjelper norske studenter til å begynne rett på andreåret ved disse lærestedene. Et problem med dette er at det ikke løser den geografiske skjevheten og mangfoldet. Det er ikke om å gjøre å få alle nordmenn til ett studiested. Vi trenger komplementær kunnskap fra forskjellige institusjoner, sier hun. Det siste årene har det vært en økning i antall norske studenter som reiser til USA, og Thommessen forteller at denne økningen finner sted på de

institusjonene som, gjennom agenter, har åpnet for at man kan starte på andre året. Hun presiserer at mange av agentene koster en god del penger, noe ikke alle har råd til. – Svært få har penger til å betale førsteåret selv, og noen tar opp private lån på opp til 50.000 kroner for å betale disse agentene, sier ANSA-lederen. Historisk åpning Støtte til det første året av bachelorgraden i USA ble stoppet i 1985 med den hensikt å styre noe av studentstrømmen vekk fra USA. Siden den tid har antallet helgradsstudenter i USA blitt halvert, ifølge ANSA. Ved neste års budsjettplanlegging har Stortinget bedt Regjeringen om at en gjeninnføring av førsteårsstøtten til USA skal vurderes. Regjeringen er dermed forpliktet til å drøftye en slik utvidelse seriøst. – Dette er en historisk bevegelse i riktig retning, og dersom støtten gjeninnføres, er det grunn til å tro at flere vil ha råd til å studere i USA. Dessverre har vi siden førsteårsstøtten ble !ernet, blitt møtt med argumenter om at lånestøtte til hele bachelorgraden er for dyrt, sier Thommessen. Kunnskapsdepartementet sier de er kjent med synspunktene til ANSA og til utenlandsstudentene i USA. – Vi vil ta disse med oss videre. Vi kan derimot ikke kommentere dette ytterligere nå, da dette er et budsjettspørsmål, sier statssekretær Ragnhild Setsaas (SV). Spørsmål om tid Ifølge Stortingets utdanningskomite, innebærer en gjeninnføring av støttenbudsjettprioriteringerer en kostnadsstørrelse komiteen ikke har anledning til å gjøre på egen hånd. – Siden så mange stude-

SKUFFET. ANSA-leder Henriette N. Thommessen er misfornøyd med regjeringens utdanningspolitikk. Foto: Hans Iver Odenrud

rer i USA, vil det koste mange penger. Jeg tror at USA vil bli omfattet av ordningen på et tidspunkt. Vi har vedtatt at Lånekassen skal gi full støtte til studenter som velger å ta hele bachelorgraden i ikke-vestlige land. Det er et framskritt, som jeg vet ANSA er glade for, sier stortingsrepresentant Karin Yrvin (Ap). «Dårlig utdanningspolitikk» ANSA går ikke med på at argumentasjonen politikernes argumentasjon om at en gjeninnføring av førsteårsstøtten vil koste for mye penger. – Kunnskap er det Norge skal leve av etter oljen og avhenger av den beste utdanningen, internasjonal kompetanse og kulturell forståelse. USA har et stort utvalg av læresteder og forskningsmiljøer i verdensklasse. At norske studenter reiser til USA, fører til at Norge får uvurderlig kompetanse hjem. Dette er ikke dyrt. Det er dyrt å la være, da vi ser at det ofte er USA som skiller seg ut i ledende retning. Dette er dårlig utdannings,- og kompetansepolitikk, sier Thommessen.

AKTIV ROER. Tord Sund (21, t.v) fikk dekket sine to første år ved University og California Berkeley, fordi han var en aktiv roer. Kompisen Nawras Skhmot (27) skriver masteren sin ved skolen denne våren.

Vil ha flere til amerikanske eliteuniversiteter Forsknings- og utdanningspolitisk talsmann for Fremskrittspartiet (FrP), Trond Lien, mener det er tydelig at regjeringen ikke prioriterer å få norske studenter til USA. – Dette er ganske utrolig, med tanke på at noen av verdens beste universiteter ligger i USA. Med et så kompetansekrevende næringsliv som det norske, burde vi oppmuntre norske studenter til studier ved stjerneuniversitetene i USA, sier Lien. ANSA mener på sin side at det er problematisk å se tendenser av en internasjonaliseringspolitikk som i for stor grad fokuserer på såkalte eliteuniversiteter og mener politikerne prioriterer feil.

– Det er viktig at det ikke kun er de få som kommer inn på Harvard som har rett til støtte fra Lånekassen. For det første bør alle få lik mulighet til å studere i utlandet. For det andre, hvis ambisjonen er å sikre Norge internasjonal kompetanse, er det en dårlig strategi å kun gi studenter ved eliteuniversitet muligheten, fordi forskning viser at disse har størst tilbøyelighet til å bli værende ute. Målet må være å sikre bred internasjonal erfaring hjem, og det gjør man kun ved å bedre studiefinansieringsordningene - for alle, sier Thommessen. «Motoren i verdensøkonomien» FrP, Høyre, KrF og Venstre, har programfestet at de vil

NYHETER 05

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 20. FEBRUAR 2013 STUDENTAVISEN INSIDE / ØKONOMI / TORSDAG 15. SEPTEMBER 2011

/19

Fortrengte forpliktelser 31 PROSENT STUDENTER TAR OPP FORBRUKSLÅN ØKONOMI En undersøkelse som SENTIO har gjennomført for Norsk Studentunion (NSO) viser at 31 prosent av norske studenter må ta opp forbrukslån eller bruke kredittkort for å dekke basisutgifter

EIRIK NYMO ISAKSE KOMMENTAR

m barn lærte jeg tidlig at ukepengene som ble utdelt r lørdag, måtte det prioris hardt. Skulle jeg ha mer tre hekto smågodt, måtte kuttes ned på antall solo. det slutt på pengene, så var slutt. Å lære budsjettkoni tidlig alder er vi nok flere men som det står å lese i ne utgaven er ikke all barærdom nødvendigvis tatt d inn i de voksnes verden. eser at unge under 30 ofte om for penger før neste løng, at de ønsker å låne uten erhet, og at det samtidig er med laveste lønninger som åne mest. emmende, sier ungdomonomen. uksusfellen neste, sier forkerøkonomen. .000 i kreditt, sier Siba.

m BI-student lærer man at god likviditet ikke bare nt å ha, men også livsnøddig. Sånn sett kan det kanforsvares at Siba ser på seg som studentøkonomiens sias. Med sin gromme deal drømmedataen til null(!) sent rente er det «ikke nøddig med nudler til middag r dag». Vel, er det noe ande lærer bort på BI, er det

Spennende jobber

som mat, bo og helsetjenester skriver Dine Penger på sine nettsider. Basert på offentlig statistikk har studenter ikke hatt så lite å rutte med på minst 37 år, i følge beregninger som Dine Penger har gjort.

FUSJON I NORD-NORGE UTDANNELSE Det ble i statsråd 15. februar bestemt at Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø skal fusjoneres. Det nye navnet vil være Universitetet i Tromsø og vil tre i kraft allerede 1. august 2013. – Gjennom fusjonen vil de to institusjonene forene styrke og videreut-

vikle forskning og høyere utdanning av høy kvalitet i nord og i Norge. Navnet til det nye universitetet understreker det særlige ansvaret for regionen, og jeg er trygg på at universitetet også vil være seg bevisst den nasjonale og internasjonale rollen, sier kunnskapsministeren.

FOTO: Flickr / RogueSun Media

forskjellen på nominell og effektiv rente. For å ta et eksempel; Kjøper du noe til 3.000,- på nedbetaling over 12 måneder, betaler du 250,- i måneden, i tillegg til etableringsgebyret på 345,- og et fakturagebyr hver måned på 45 norske kroner. En liten nåverdiberegning og noen tastetrykk på Texas Instruments BI II vil trolig få

nudlene kjapt opp i kasserollen igjen. Vi snakker ikke boliglånsrenter eller skyhøye kredittkortrenter. Her snakker vi en årlig effektiv rente på over 70 prosent. Lønnsomheten er slående. At mange dytter utgiftene foran seg, kan Finanstilsynet fortelle mye om. Antall inkas-

sosaker blir stadig større. Det ligger kanskje i vår natur, det å dytte ubehagelige sannheter foran oss. Oppvasken som blir stående, legebesøket man utsetter, forhold man ikke kommer seg ut av og utgifter man ikke ønsker å betale. Dette gjelder også flere av økonomistudentene INSIDE har snakket med. Det er fint å tenke på at

våre kommende banksjefer, toppledere og finansministere kanskje har anstrengte forhold til kredittkort og gjeld og slikt. I motsetning til statsledere i Hellas, Irland, USA, you name it, har de imidlertid innsett at penger ikke varer evig. Kort er klippet og kreditt er sagt fra seg. Så er det kanskje håp likevel…

berkeleY, usa

Sosialt liv

Kort vei til alt

Trening ute og inne

Kulturopplevelser

berkeleY

Nydalen =

Fine boliger

fremtiden lyst i møte! avantor.no

ingen stØtte til fØrste året ■ Lånekassen gir ingen støtte til det første året av den amerikanske bachelorgraden som tar fire år. ■ Skolepenger varierer mellom offentlige og private universiteter og mellom delstatene. Følgende overslag er cirka skolepenger: ■ Bachelorgrad: US$ 15,000 til 30,000 per år ■ Mastergrad: US$ 15,000 til 50,000 per år ■ Lånekassen gir tillegsstipend til 57 utdanningsinstitusjoner i USA.

bacHelor tar fire år ■ En tradisjonell bachelorgrad i USA tar fire år å gjennomføre.: ■ Første året, også kalt Freshman year, er ikke direkte knyttet til den enkeltes studieretning, og derfor sammenlikner regjeringen dette med videregående skole og folkehøgskole. ■ En av de mest kjente agentene er American College, hvor man tar Freshman year i Norge og deretter er garantert opptak ved samarbeidsskoler i USA.

Økt samarbeid innføre studielån til førsteårsstudenter. – FrP har i mange år tatt budsjettkamper på dette i behandlingen av statsbudsjettet. Dessverre uten å lykkes, sier Lien. Han opplyser at partiet ikke kun ønsker å gi stipend og lån til førsteårsstudenter i USA, men vil også betale skolepengene til noen hundre av de aller beste norske studentene som har mulighet til å studere ved eliteuniversiteter i USA og andre land. – USA er fremdeles motoren i verdensøkonomien og i forskning og innovasjon. Når vi i tillegg tenker på de tette båndene mellom USA og Norge både historisk og gjennom næringer som shipping, og offshore/olje/gass burde det være en selvfølge at man leg-

ger best mulig til rette for studier i USA. Også Høyre har i en årrekke foreslått at de skal være studiestøtte til førsteåret i USA. – Den rødgrønne regjeringen har vært imot dette, men har det siste året løsnet litt på prinsippene. Vi vil fortsette kampen for å utvide ordningen, da det er viktig å legge til rette for at studenter skal studere i utlandet, sier stortingsrepresentant Svein Harberg (H). Han poengterer at et mangfold blant norske studenter i USA er svært verdifullt. – Vi mener at både innog utveksling av studenter er en viktig og god ordning som gir verdifulle bidrag til vår kultur og kompetanse, sier Harberg. post@inside24.no

Rodde seg til stipend Hadde ikke Tord (21) vært en aktiv roer, måtte han ha betalt dyrt for å studere USA. BERKELEY/OSLO: Tord Sund fra Oslo er blant de heldige som fikk idrettsstipend fra University of California Berkeley. De to første årene på sin bachelor i Politisk Økonomi fikk han fullt stipend fra sko – Er du god i en idrett, er sjansene større for å få dekket skolepengene. Nordmenn bør se på sjansene for å kunne utpeke seg i typiske europeiske sporter som for eksempel som alpint og fotball, sier Thommessen. Nå har han lagt årene til side og fått jobb som analytiker i Price Waterhouse Coopers i San Fran-

I oktober 2011, lanserte regjeringen en ny strategi for økt høyere utdanningssamarbeid med Nord-Amerika for perioden 2012-2015. Med strategien følger en satsing på 10 millioner kroner hvert år de neste fire årene. Formålet med den nye strategien er ytterligere å styrke samarbeidet mellom norske høyere utdanningsinstitusjoner og deres partnere i USA og Canada. Kilde: Regjeringen

sisco, allerede før han er ferdig utdannet. Dette til tross for at de fleste visum krever at man må bli sponset av en bedrift for å få lov til å bli igjen i landet for å jobbe. – Roingen tok masse tid, så jeg måtte rett og slett legge det fra meg. Men den tok meg langt, sier Sund. Han legger ikke skjul på at Lånekassen langt ifra strekker til i den amerikanske studiehverdagen. – Det dekker kun det man bruker på å leve, og resten, blant annet husleie, må man sørge for å betale selv. Du bruker de pengene du har. Jeg hadde ikke hatt mulighet til å studere her, hadde jeg ikke fått hjelp hjemmefra.

Skolene med flest norske studenter er også de skolene hvor man kan komme inn på andre året. ■ Hawaii Pacific ■ Berkley NY ■ University of North Dakota ■ Lutherian College California ■ Long Island University

post@inside24.no

Kilde: ANSA

Her går de norske studentene

06 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 20. FEBRUAR 2013

«Bare» 27 prosent stryk Strykprosenten i Finans og Økonomistyring I høsten 2012 er 26,6 prosent – en lav strykprosent sammenlignet med tidligere. «Vi ønsker å premiere studentene som har lest» sier fagansvarlig i Bedriften, Sverre Christensen. MARIA RYKKJE LØNNEID ELI STOKKE HARSTAD OSLO

–D

et er positivt at strykprosenten i 2012 er lavere og karakterene bedre i Finans og Økonomistyring I enn høsten 2011, kommenterer administrasjonssjef ved BI, Kjersti Gummerson. Høsten 2011 var strykprosenten i kurset 37,8 prosent. —Dette er positivt og kan skyldes at flere forstår at det lønner seg å gjøre alle åtte arbeidskrav-oppgavene og ikke bare fem som er minimum, sier Gummerson. Hun forteller at de kursansvarlige mener at strykprosenten i dette faget har vært høy fordi mange studenter undervurderer hvor mye det kreves av arbeidsinnsats, og derfor ikke jobber nok med faget. «Skippertak rett før eksamen fungerer dårlig» Men det er ikke bare Finans og Økonomistyring I som har høy strykprosent. Finans II hadde en strykprosent på 24,2 prosent høsten 2012. —Utfordringen er at studentene ikke legger inn nok arbeidsinnsats helt fra kursstart. Skippertak rett før eksamen fungerer dårlig i denne typen fag. Man må jobbe jevnt gjennom hele semesteret, sier Gummerson. Gummerson påpeker at utfordringen for mange BI-studenter, er at mange har en deltidsjobb ved siden av studiene. —Hvis studentene jobber for mye kan det gå ut over skolearbeidet, kommenterer hun. Mange får «sjokk» Gummerson mener strykprosenten i de bedriftsøkonomiske fagene er relativt stabil, dersom en studerer statistikken over flere år. Hun forteller at strykprosenten i de kvantitative fagene er høyere enn strykprosenten i de kvalitative fagene, selv om det også kan forekomme høy strykprosent i disse fagene også. —Mange får «sjokk» når de begynner på det første året på BI og oppdager hvor krevende det er. Det kan ta tid å innarbeide gode arbeidsvaner, og når de kommer litt lenger ut i studiene klarer de fleste seg bedre, sier Gummerson. Overraskende strykprosent i Bedriften På spørsmål om hvordan hun vil beskrive karakterstatistikken for høsten 2012, sier Gum-

FORNØYD. Administrasjonssjef ved BI, Kjersti Gummerson mener strykprosenten har gått ned fordi fler studenter gjør alle arbeidskravene. Foto: Didrik Skodje

Aspiri-stAtistikk HØST 2012

Finans og Økonomistyring 1

40,00%

32,00%

8,00%

14,00%

2,00%

4,00%

Bedriften

25,00%

42,86%

21,43%

7,14%

3,57%

0,00%

11,11%

23,23%

15,15%

22,22%

14,14%

9,23%

41,54%

30,77%

15,38%

3,08%

0,00%

HØST 2011 Finans og Økonomistyring 1 Bedriften

bi-stAtistikk FINANS OG ØKONOMISTYRING 1 V 2010

H 2010

V 2011

H 2011

V 2012

H 2012

Antall møtt til eksamen

428

3642

632

3957

686

4151

Prosent ikke bestått

41,40%

34,50%

31,20%

37,80%

32,80%

26,60%

BEDRIFTEN

EKSAMENSKURS. Andreas Bjerkedal mener eksamenskurs gir resultater. Foto: Ada Moe Fause

merson at det er overraskende at førsteårskurset Bedriften hadde såpass høy strykprosent som 11,8 prosent. —Strykprosenten ligger vanligvis mye lavere i Bedriften, kommenterer hun og oppgir at ved høsten 2011 var strykprosenten fire prosent. Fagansvarlig i Bedriften, Sverre Christensen, sier at tidligere eksamensoppgaver har vært standardiserte og forutsigbare. —«Bedriften» har hatt et rykte på seg for å være et lett fag, sier fagansvarlig i Bedriften, Sverre A. Christensen. Christensen forteller at tidligere

V 2010

H 2010

V 2011

H 2011

V 2012

H 2012

Antall møtt til eksamen

200

3732

244

3900

208

3665

% Ikke bestått

15,00%

6,20%

5,30%

3,90%

5,30%

11,80%

eksamensoppgaver har vært generelle, som en har kunnet svare på uten å ha lest og jobbet med faget. Eksamensoppgavene har nå blitt endret slik at studenter som har satt seg inn i pensum og ervervet dybdekunnskap, skal belønnes på eksamen. «Krever detaljkunnskap» Leder i Aspiri, Andreas Bjerkedal, beskriver årets oppgaver i Bedriften som mer krevende enn vanlig. —De var konkrete og krevde i høyere grad enn tidligere at man hadde detaljkunnskap fra pensum og ikke bare en generell forståelse, sier Bjerkedal.

Til nedgangen i strykprosent i Finans og Økonomistyring I kommenterer han at eksamensoppgavene dette høstsemesteret hadde relativ tilsvarende vanskelighetsgrad som tidligere, men færre nye oppgaver. —Dette gjorde at studenter som hadde løst mange oppgaver trolig gjorde det bra, understreker Bjerkedal. Økt etterspørsel etter eksamensforberedende kurs Bjerkedal forteller at etterspørselen etter eksamensforberedende kurs i Finans og Økonomistyring I og kurs i andreklasse-fagene har økt.

Finans og Økonomistyring I er det mest etterspurte kurset hos Aspiri. 20 prosent av kursdeltagerne ved Aspiri har sendt inn karakterene de fikk høsten 2012 til Aspiri. Selv om denne statistikken ikke er like dekkende som statistikken til BI, gir tallene en klar indikasjon på at gode eksamenskurs gir resultater for studentene. —Dette vitner om at kursene til Aspiri utgjør en forskjell, og at vi tiltrekker oss resultatorienterte studenter, enten de kommer for å vippe seg opp på en ståkarakter eller sikre en A, sier Bjerkedal. post@inside24.no

ANNONSE 07

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 20. FEBRUAR 2013

Vil du være ett skritt foran?

Da bør du huske søndag 10. mars

© 2013 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer “PwC” seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.

08 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 20. FEBRUAR 2013

STUDENTER RASER MOT NY REFORM UTDANNELSE Danske studenter er rasende over at regjeringen ønsker å kutte i studielånet, gjennom den nye SU-reformen. Bakgrunnen for sinnet kommer av at Utdannelsesministeren Morten Østergaard uttalte i finansavisen Børsen at pengene regjeringen sparer på kuttene vil gå til skattelettelser for næringslivet. – Det virker som om Morten Østergaard er blitt redd og har fått kalde føtter av den massive motstanden som har vært mot kuttene i SU’en, sier leder for de Danske studerendes Fællesråd, Jakob Ruggaard til Politiken.

SU-reformen har som formål å spare inn to milliarder kroner frem til 2020. Utdannelsesministeren svarer på kritikken fra studentene med at studentene ikke har deltatt aktivt for å komme med innspill til reformen. – Jeg har oppfordret studentene til å komme med innspill til SU-reformen, men har fått lite tilbake. Derfor stiller jeg meg uteforstående til kritikken. Vi legger frem en reform som det har vært god anledning til å diskutere fremover.

1065 STUDENTBOLIGER FORDELT BOLIG Kunnskapsminister Kristin Halvorsen markerte byggestart for 160 nye studentboliger i hovedstaden ved å ta de første spadestikkene på Grünerløkka. Totalt vil det bli fordelt 1065 nye boliger rundt om i landet dette året. Det er 526 mindre enn det som ble utdelt i 2009, og siden 2006 har det blitt gitt tilskudd til 7383 hybler totalt frem til i dag. – Norge fører en offensiv politikk for å sikre lik rett til utdanning. Det skal vi være stolte av. Studentboliger er et viktig virkemiddel for å sikre lik rett til høyere utdanning, og derfor har regjeringen satset sterkt på utbygging av studentboliger.

Det skal vi også gjøre i fortsettelsen, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Årets vinner, Studentsamskipsnaden i Nordland fikk tildelt 250 boliger innvilget, mens årets tapere ble Oppland og Sogn og Fjordane. Bakgrunnen for tildelingene begrunner Kunnskapsministeren med følgende: - Når vi har fordelt tilskudd til studentboliger for 2013 har vi lagt vekt på hvor det er størst behov, og på å følge opp og fullføre allerede påbegynte prosjekter. Flere studentsamskipnader har fått bevilget hele beløpet de har søkt om, forteller Halvorsen.

OVERSIKT OVER TILDELINGENE Studentsamskipnaden for Sunnmøre

Studentsamskipnaden i Agder

Studentsamskipnaden i Stavanger

Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus Studentsamskipnaden i Ås

168 54

Studentsamskipnaden i Bergen

100

Studentsamskipnaden i Oppland

Studentsamskipnaden i Sogn og fjordane

Studentsamskipnaden i Buskerud

Studentsamskipnaden i Trondheim

100

Studentsamskipnaden i Nordland

250

Studentsamskipnaden i Hedmark

Studentsamskipnaden i Tromsø

Studentsamskipnaden i Vestfold

DÅRLIG KVALITET PÅ BACHELOR-UTDANNELSER KVALITET Utviklingen i kvaliteten på bachelorutdannelser ikke har utviklet seg i tråd med intensjonen i kvalitetsreformen melder NOKUT i en ny rapport. Rapporten slår fast at studentene fortsatt er lite tilfreds med veiledning og tilbakemeldinger. Både studentene og lærerne deres er i tillegg samstemte om at mange bachelorprogrammer mangler tydelig kvalifikasjonsmål, helhet og sammenheng. – Rapporten underbygger bekymringer om at kvalitetsreformen ikke er i mål, og at det er på programnivået skoen

trykker. Gode studieprogrammer må designes med utgangspunkt i hvilket læringsutbytte studentene skal ha når de er ferdig. For at et program skal være noe mer enn summen av enkeltemner, kreves tydelig faglig ledelse og godt samarbeid mellom alle som bidrar i programmet, kommenterer NOKUT-direktør Terje Mørland på deres hjemmeside.

MÅ OVERBEVISE. Trondheims-universitetet må overbevise NOKUT om at deres kvalitetssystem er godt nok. Foto: Eirik Refsdal

NTNU kan miste retten til å opprette nye studier NTNUs handlingsrom kan bli innskrenket, hvis de ikke skjerper kvalitetssikringssystemet ved skolen. Ledelsen møter studentene i dag for å diskutere forberinger i kvalitetssystemet som slaktes av en sakkyndig komité. DIDRIK SKODJE OSLO

n sakkyndig komité anbefaler Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT) ikke å godkjenne NTNUs kvalitetssikringssystem for utdannelse. Det kommer frem i en 37-siders rapport om Trondheims-universitetet. Blir anbefalingen opprettholdt, vil NTNU bli det første universitet som opplever å få underkjent styringsverktøyet siden NOKUT ble opprettet i 2003, etter innføringen av Kvalitetsreformen. – Hvis styret kommer til at systemet ikke godkjennes, får NTNU seks måneders frist til å rette opp mangler og fremstille seg for en ny evaluering. Dersom ny evaluering viser at systemet fortsatt ikke kan godkjennes, mister institusjonen retten til å etablere nye studier. Handlingsrommet blir begrenset, i tillegg til skade på institusjonens omdømme, sier NOKUT-direktør Terje Mørland til Universitetsavisen. «Største alvor» I dag møtter ledelsen skolens studenter for å diskutere den sakkyndige komitéens anbefaling. Studentdemokratiet har i en lengre periode vært kritiske til hvordan referansegrupper som skal kunne gi

tilbakemelding på fagene har fungert i kvalitetssystemet og oppfordrer alle studentene til å møte opp på møtet. – Vi tar rapporten på det største alvor, og vil selvfølgelig gjøre alt vi kan for å rette opp manglene, sier prorektor for utdanning og læringskvalitet, Berit Kjeldstad. Samtidig påpeker Kjeldstad at det ikke er kvaliteten på undervisningen som er under kritikk, men kvalitetssystemet. Altså beskrivelser av rutiner og prosedyrer i kvalitetsarbeidet.

dringspotensial, sier leder for Studenttinget, Simon Utseth Sandvåg til Universitetsavisen. Til tross for at komitéen mener universitetes egen kvalitetsmelding de tre siste årene - som er universitetes egen årsrapport - innholder lite analyse av utdanningskvaliteten, programkvalitet eller læringskvalitet, inngår det gode inngående analyser av inntakskvalitet av studentene og mulighet til å forbedre denne. Men heller ikke fakultetenes tilsvarende rapporter holder høy nok kvalitet.

Ikke overrasket Anbefalingen kom heller ikke som et sjokk på Studenttinget, da de har vært klar over dens svakheter i en lengre periode.

Avgjørelsen treffes i april NTNU får nå muligheten til å komme med tilsvar til anbefalingen og det vil ikke bli fattet nye vedtak før styret ved NOKUT behandler saken på et møte i april. – Det er styret ved NOKUT som fatter endelig konklusjon. Som oftest har NOKUTs styre fulgt konklusjonen fra sakkyndig komité, sier Mørland til Universitetsavisen. Også flere universiteter i Norge skal gjennom samme evaluering i år, deriblant Universitetet i Oslo og Universitet i Bergen. De sakkyndiges rapport rundt disse skolene vil være klare i slutten av 2013. BI gjennomgikk samme evaluering i 2011. Handelshøyskolen fikk da tilbakemelding på fire utfordringer i kvalitetsarbeidet. Dette var innenfor læringsmål, gjennomstrømmming og progresjon, forankring og utførelse av kvalitetssikringsarbeid og redusering av forsinkelser knyttet til sensur.

Jeg ble ikke overrasket over NOKUTs konklusjon. Vi har lenge ment at kvalitetssikringsarbeidet har et stort forbedringspotensial Simon Utseth Sandvåg Spesielt referansegrupper har det vært svikt. Der studentene ikke har har følt seg hørt og kun har hatt muligheten til å kunne ta tak i småsaker. Referansegruppe har blandt annet ikke hatt mulighet til å kunne klage på dårlige forelesere i de ulike fagene. – Jeg ble ikke overrasket over NOKUTs konklusjon. Vi har lenge ment at kvalitetssikringsarbeidet har et stort forbe-

didrik.skodje@inside24.no

ANNONSE 09

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 20. FEBRUAR 2013

Vær ett skritt foran Søknadsfrist 10. mars Blir du med på et av disse arrangementene garanterer vi at du kommer ett skritt nærmere drømmekarrieren.

36 Seats - Sverige Ta din plass blant Nordens talenter Klar for et event utenom det vanlige? folk fra hele Norden. Jobb i team med å løse en casekonkurranse som du aldri har sett maken til og lær teknikker innen presentasjon og ledelse. Du som er på tredje- eller fjerdekull innen økonomi eller jus, gjør krav på din plass på Pappersbruket i Skåne, 17.-19. april.

PwC Challenge En uforglemmelig helg i rå natur Supersosial og eventyrlysten? Høstens vakreste eventyr er for deg med ett til tre år igjen av studiene, og som er nysgjerrig på PwC – Revisjon, Deals eller Consulting. Onsdag 4. til søndag 8. september går turen nordover, og vi lover en fantastisk helg med minner for livet!

PwC Experience En dag som revisor Lyst til å oppleve hva revisjon går ut på? Prøv ut revisjon i praksis i enten Bergen, Oslo eller Trondheim 11. april. For deg som har ett til tre år igjen av utdannelsen.

Vanskelig å velge? Søk alle tre! Søk på pwc.no/karriere. © 2013 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer “PwC” seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.

10 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 20. FEBRUAR 2013

Eurest -Beste alternativet for studenter?

INSIDE har undersøkt prisene ved studentkantinen Eurest, storkiosken Amigo og Rimi i Nydalen. Undersøkelsen viser at det er penger å spare ved å gå de ekstra meterne over gata til matbutikken.

MARIA RYKKJE LØNNEID OSLO

år magen rumler er det enkleste alternativet for studentene å kjøpe noe å tygge på ved en av stasjonene lokalisert i BI-bygget. Men lønner det seg? På spørsmål fra oss svarer de fleste studenter at de nok skulle ønske seg et noe mer variert, samt rimeligere alternativ, særlig gjelder dette varmmaten og salatbaren. I selve BI-bygget har studentene fem serveringsstasjoner å kjøpe fra. Her er tilbudet alt fra kaffe servert av dedikerte baristaer til diverse brødmat, varmretter og annet. Disse fem er storkiosken Amigo, Cafè Ritazza, Cafè Illy, Food Court samt VIP- det eksklusive alternativet i syvende etasje. Her er klientellet er i all hovedsak ansatte, mastergradsstudenter og eksterne kursdeltakere. Lokalisert utenfor BI-bygget har studentene mange alternativer til egen kantine. Nærliggende finner man matbutikkene Rimi og Ica, Godt Brød, Narvesen og Baker Hansen. På Storosenteret finner man diverse restauranter og caféer med variasjon fra sushi til indisk. Prisforskjell Ifølge driftsleder ved Eurest Vigdis Svendsen Løseth skal prisene ved serveringsstasjonene være på nivå med andre studentkantiner i Oslo. — De siste 2 årene har det vært små endringer i prisbildet generelt for alle produkter, understreker Løseth. Sammenlignet med andre universiteter og høyskoler er prisnivået på BI-kantinene stabile og på samme nivå med andre studenttilbud. Li-

Prisoversikt VARER

Amigo

Bi-kantine

Rimi

Baker Hansen

Salat

55,-

12,- hg

11,90,- hg 79,-

Imsdal 0,7l

30,-

28,-

20,-

Skyr

25,-

21,-

17,-

Baguette

40,-

35,-

69,-

Kaffe

17,-

8,- m/bi kopp

27,-

Iskaffe

24,-

20,-

16,-

Müsli youghurt

13,-

15,-

32,90,-

32,-

Frukt - eple

7,-

16,90,- hg -

Smoothie 250 ml 35,-

26,-

50,-

Iste lipton

28,-

21,-

Mineralvann

19,-

17,-

Varmrett

Pølse varmrett 66,35,- ink/ ink/drikke drikke

kevel lønner det seg å gå de ekstra meterne til dagligvarebutikkene. Ser man nærmere på prisforskjellene oppdager man raskt at det er kroner å spare. Prisforskjell på samme produkt finner man også mellom utsalgstedene på selve BI. Imsdal 0,7l koster 30,- i storkiosken og 28,- i kantineutsalget. Ved å kjøpe samme produkt hos Rimi, kan man spare hele 10,-. Eurest via Løseth ønsker å formidle at de stadig jobber for å bli et bedre tilbud for studentene — Hos BI ønsker vi å tilby studentene velsmakende og næringsrik mat til en rimelig pris, både til frokost, lunsj og middag, formidler Løseth. Forhåpentligvis er dette en prisvekker. Bak alle serveringstilbud på BI Oslo og Bergen står det private selskapet Eurest AS. Som en av Norges ledende aktører innen måltidstjenester serverer de over 100.000 mennesker hver uke, av disse utgjør

BI-studenter i gjennomsnitt 8000. Ifølge Løseth spesialiserer de seg på mattrender, kosthold og ernæring, kjøkken og bespisningslogistikk samt design for fremtidens kantine. —Hos BI ønsker vi å tilby studentene velsmakende og næringsrik mat til en rimelig pris, både til frokost, lunsj og middag” understreker Løseth. Driftssamarbeidet med BI går tilbake til 2005. På denne tiden har Eurest forsøkt å tilfredsstille kritiske BIstudenters behov og ønsker. Ifølge Wenche Dahl, direktør for BI Facility ved Handelshøyskolen BI i Oslo, er kontrakten tegnet frem til sommeren 2015. Kritikk Eurest som bedrift har måtte takle mye kritikk og omtale i medier med unge studenter som lesere. Dyr mat, dårlig produktutvalg og lite miljø-

vennlig drift av kantine har vært temaene som har dukket opp i mediene. Særlig er det prisnivået som har vært kritisert, da mange mener selskapet har overprisede produkter. På spørsmål om hvilke tiltak Eurest som bedrift tar for å imøtekomme kritikken, svarer Løseth at stadige endringer vedtas for å kunne forbedre studentenes tilbud. —Vi har kantinerådsmøter hvor Master, Bachelor, SBIO og BI har representanter. Der tar vi opp det som rører seg vedrørende kantinedriften. Eurest beste alternativ? Mange stiller spørsmål ved selve ordningen av et eksternt selskaps privatiserte drift av kantine ved BI. Mange er av den oppfatning at BI som organisasjon selv burde ha driftet

kantine, for så å la overskuddet gagne studentene. På spørsmål om dette begrunner Wenche Dahl valget — Dette har ikke vært diskutert i inneværende kontraktsperiode. En slik løsning ville betydd et økt ansvar for BI og studentene i henhold til de myndighetskrav som stilles til drift av kantine. Vi har ikke en organisasjon som er rigget for dette i dag. Eurest skrev kontrakt med BI etter en anbudskonkurranse der de kom med beste tilbud av mange. — Avtalen ble inngått av daværende gårdeier Avantor. BI ga innspill til kravspesifikasjon og arvet avtalen da BI kjøpte bygget i Nydalen, forteller Dahl. Om situasjonen forandres, gjenstår å se ved kontraktslutt sommeren 2015. maria.r.lonneid@inside24.no

NYHETER 11

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 20. FEBRUAR 2013

FeM på bi oM kantina ALEXANDER GUNDERSEN – Jeg synes den er bra, men skulle gjerne hatt en bedre salatbar. CATRINE HOFLAND – Litt overpriset, jeg synes de kunne hatt en litt bedre salatbar med mer utvalg. HENRIK FEHN LARSEN – Den er helt grei, jeg bruker den ikke så mye.

BENEDICTE HOLUM – Jeg kjøper ikke så mye mat, tar med mest hjemmefra. Kjøper eventuelt småsnacks mellom forelesningene. HANNAE AKBBAL – Jeg synes det er litt dårlig utvalg, ganske kjedelig i lengden. Synes ikke noe om varmrettene, dessuten er de altfor dyre.

visste du at... ■ Et eple gir deg raskere energi om morgenen enn hva en kaffekopp gjør? ■ En aktiv kropp trenger 2,5 liter vann hver dag for å fungere optimalt? ■ Proteiner til frokost gjør at du holder deg mett lengre?

HISTORIEUTDANNING FÅR KRITIKK

KRITIKK En studie utført av NAS hevder at amerikanske historiekurs på høgskolenivå framhever rase, klasse og kjønn og ikke politisk, intellektuell, økonomiske, diplomatiske og militær historie. Studien er basert på læreplanene til 85 kurs og 46 forelesere i amerikansk historieundervisning høsten

2010 ved Texas University i Austin og Texas A&M University. Rapporten konkluderer med at deres funn utover de to Texas universitetene og lignende egenskaper gjenspeiles i universiteter rundt om i USA, skriver studentavisen ved New York University. Professorer ved New York University er uenige i rapporten. Thomas Bender, amerikansk historie professor ved NYU, sier at selv om rase, kjønn og klasse spiller en viktig rolle i amerikansk historieutdanning, betyr ikke at alt annet er glemt. –Studier av rase, klasse og kjønn utestenger ikke studier av politikk, økonomi og diplomati, sier Bender til Washington Square News.

OBAMA ØNSKER BILLIGERE UTDANNING

ADVARER MOT KUTT FORSKNING Drew G. Faust som er president ved Harvard University har advart om at kutt til føderale forskningsmidler vil true innovasjon, økonomi og det «intellektuelle liv» i USA i en tale til det årlige møtet i American Association for the Advancement of Science. AAAS som utgir tidsskriftet «Science» har en årlig konferanse for å bringe sammen forskere, ingeniører, lærere og politikere fra hele verden.

UTDANNELSE I den årlige talen, State of the Union, tok Obama opp flere temaer knyttet til høyere utdanning. Obama understrekte jobbskaping og tverrpolitisk enighet i sin beretning om rikets tilstand. Selv om skattefradrag, tilskudd og gunstige lån har gjort utdanning rimeligere, ønsker Obama å !erne ytterligere byrde hos skattebetalerne for å finansiere høyere utdanning. Obama har foreslått reformer til Higher Education Act, som vil legge press på høgskoler for å opprettholde verdien på utdanningen, men samtidig gjøre utdanning rimeligere. Presidenten annonserte også «College Scorecard» som vil gi foreldre og studenter

muligheten til å rangere en høgskole basert på kostnader og kvaliteten på undervisningen. –Skyhøye kostnader presser unge mennesker ut av høyere utdanning eller påtvinger dem gjeld. Utdanningsinstitusjonene på gjøre sin del for å holde kostnadene nede, sier Obama. Washington Square News.

12 DEBATT

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 20. FEBRUAR 2013

Leserinnlegg: Maks 600 ord Kronikk: Maks 1000 ord

DEBATT

Innleveringsfrist til neste utgave er: onsdag 06. mars klokken 12.00. Leveres til post@inside24.no merket «Debatt». Legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å korte ned innlegg som sendes inn.

Sterke meninger? Engasjer? Send ditt innlegg til: post@inside24.no

Og @Honningbarna er Sørlandets kulturelle stolthet: Større enn Sabeltann, Svenno, Lindesnes trekkspillklubb og Julius, til sammen #bylarm ■ audunmolde, foreleser ved BI Oslo Kulturministeren har de egenskaper fremtidens statsministre vil trenge; vidd, varme og stor kulturkompetanse. Kultur i bred forstand. ■ abgran, professor ved BI Trosser alt det kule som skjer på blindern i dag og blir hjemme for å lade batteriene til #vtoa-seminar! Woop woop! @VT_OsloAkershus ■ stianlangstad, student Tror det er mer leker i studentpolitikken en det er i kroppsøvingsfaget. #vtoa #lekesammen ■ twittygloppen, styreleder Norges Idrettshøyskole Det er en skandale at @37bussen ikke kjører helt ned til Nesoddbåten. ■ okvalnes, førsteamanuensis på BI @VT_OsloAkershus , hva med å opprette en “spotted at #vtoa “ - side istedenfor å sende lapper rundt? Det funker på BI :) ■ EmilEngebretsen, SBIO-ledelsen @VT_OsloAkershus Hovedstyrestudentene har satt igang en intern limerick-konkurranse. Fire forslag er levert moroboksen, hvem er best? #vtoa ■ torkil, student og rektorkandidat ved UiO @torkil Dette inkluderer mitt første selvskrevne limerick.. Lærer noe nytt hver dag! @vt_osloakershus #vtoa ■ Kirkebirkeland, politisk leder for DKSF

Ønsker å synligg jøre no HENRIK M. STEPHANSEN

Næringslivsutvalget ved Handelshøyskolen BI Oslo

På tide å lese til eksamen i juni mens jeg ennå har mulighet! @hanneboston

ldri før har det globale arbeidsmarkedet vært så mobilt som nå. Høyt kompetente arbeidere blir hyret inn for kortere engasjement eller heltidsstillinger på tvers av land og kontinenter. Som Norges største og mest tradisjonelle handelspartner gjennom lang tid er Tyskland en høyt aktuell fremtidig arbeidsplass for dagens studenter. Tysklandskomitéen er en komité nedsatt av Næringslivsutvalget (NU) ved Handelshøyskolen BI Oslo. Medlemmene av komitèen jobber for å synliggjøre de norske studentene mer, samt øke tyske

bedrifter og universiteter sin bevissthet rundt de norske studentene. Til vanlig arrangerer Næringslivsutvalget rundt 70 bedriftspresentasjoner årlig, samt Karrieredagene ved Handelshøyskolen BI Oslo. Tysklandsprosjektet er et forsøk på å gjøre presentasjonene mer internasjonale og å få et større internasjonalt spekter på Karrieredagene. Dette gir muligheter for studentene å komme i direkte kontakt med utenlandske bedrifter. Andre uken i mars reiser de åtte medlemmene av Tyklanskomitéen (NU) til Tyskland. Reisens formål blir å lære om ulike bedrifter og gi dem mer informasjon om Handelshøyskolen BI, de akademiske

linjene og studentene på BI. Dette gir også muligheter for å komme i direkte kontakt med spesifikke kandidater til bedriftspresentasjoner til BI. Opplegget blir å holde en presentasjon for bedriftene og visa versa. Under reisen skal de holde et innlegg på SWIFO - the Scandinavian Business Forum (forkortes SWIFO på tysk). Dette er en konferanse hvor representanter fra flere nordiske og tyske bedrifter og organisasjoner er til stede for å knytte tettere bånd. For å etablere et større kontaktnett til andre universiteter og høyskoler skal gruppen besøke Universitet i Mannheim og studentgruppen på universitet, Arbeitskreis Börse, som

DEBATT 13

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 20. FEBRUAR 2013

Studenter i særklasse ALEXANDRA LØVLAND

Leder av velferdstinget i Tronheim

i studenter er en priviligert gjeng. Særlig i Norge. Vi stiller store krav til omgivelsene våre, samtidig som staten gjør både seg selv og oss en diger tjeneste ved å la oss ta utdannelse, og atpåtil låne oss pengene til å gjennomføre det. Sjenk de kriserammede landene sørover i Europa en tanke før du klager over dårlig råd neste gang. I Hellas har en hel generasjon - vår egen - fått bena slått under seg, og de som en gang var studenter, som skulle drive sitt land fremover, har måttet kortslutte alt håp om en trygg fremtid. Her hjemme har vi alt, og krever mer. Høyere studiestøtte, flere billige studentboliger, tilrettelagte idrettstilbud for å styrke både fysisk og psykisk helse, og spesialtilpassede helsetjenester når det en gang går galt på tross av alt dette. Men i et land der kunnskap har blitt handelsvare, og arbeidslivet nærmest ser med overbærenhet på deg om du ikke har minst en bachelorgrad å vise til, så må tilgangen til kunnskap være lik for alle. Lik rett til utdanning, sier Soria Moria 2. Og det er her vi finner krutt til å lade opp med nye argumenter, og gå på igjen - gang på gang. Lik rett til ut-

orske studenter Å gjøre seg synlig blant de mange økonomiskolene ute i Europa er en vanskelig oppgave. Men noe av det viktigste er at studentene selv synliggjør seg og viser engasjement og handlekraft

er tilsvarende utvalg som NU. Tanken er at det i fremtiden skal inkluderes flere business skoler i et årlig arrangement som knytter europeiske skoler sammen i et internasjonalt studentforum. En ordning som kan få internasjonale studenter til å få opp øynene for norske universiteter og at norske studenter får muligheten til å dra nytte av et internasjonalt kontaktnettverk i sin jakt på drømmejobben. Å gjøre seg synlig blant de mange økonomiskolene ute i Europa er en vanskelig oppgave. Men noe av det viktigste er at studentene selv synliggjør seg og viser engasjement og handlekraft. Tysklandskomitéens arbeid åpner derfor for større synlighet i framtiden.

FOTO: ALISON JASONIDES

danning innebærer ingenting annet enn at hvert menneske skal få muligheten til å kvalifisere seg til utdanning uten at diskriminerende hindere skal stå i veien. Skolepenger er ett slikt hinder. Dyre leieboliger et annet. Psykiske lidelser og fysiske handikap er de styggeste hinderne. Studenter fikk ikke rett til å være deltidssykemeldt før i 2012! Når Kunnskapsdepartementet «realiserer heltidsstudenten», så ser jeg det ikke. Når du er tatt opp som heltidsstudent, og ikke møter kravene, så er det 3 parter som presser deg oppetter veggen økonomisk. Lånekassen, utdanningsinstitusjonen din, og deg selv. Om du får en alvorlig depresjon, og ikke klarer å møte verden

på eksamensdagen, så sier Lånekassen «her har du et ekstra slag i trynet». Om du ikke holder følge i utdanningsløpet ditt, sier institusjonen din «du er ikke tøff nok». Og når du etterhvert står i fare for å miste boligen din på grunn av dårlig økonomi, så sier NAV «du får velge: student eller ufør». Derfor trenger vi studentboliger. Derfor trenger vi en mer generøs og trygg Lånekasse. Derfor trenger studentene deltidssykemelding, og derfor trenger vi Studier Med Støtte. For hvis du en gang har fått lov til å begynne jakten på høyere utdanning, så har noen gitt deg en mulighet. Å ta den fra deg igjen av noen annen grunn enn at du ikke er faglig kvalifisert, det er diskriminering.

Jeg mener at..... Send ditt debattinnlegg til

post@inside24.no Frist for neste utgave er 6. mars klokken 12.00

14 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 20. FEBRUAR 2012

Bolig og stipend på dagsorden Velferdstingets (VT) arbeidsprogram ble vedtatt på Velferdsseminaret 16. og 17. februar. I tillegg til satningsområdet studentboliger, skal VT også arbeide for 11 måneders studiestøtte. EIRIK NYMO ISAKSEN OSLO

-F

orslaget om å ha stipend som satningsområde ble først avvist av

redaksjonskomiteen, men jeg opprettholdt forslaget. Flertallet på møtet ville ha det i tillegg til hovedfokuset, som er på studentboliger. Da ble det slik, sier politikk- og samarbeidsansvarlig i SBIO, Kaia Marie Rosseland. Velferdstinget er en interesseorganisasjon og øverste politiske organ i velferdsspørsmål for studentene tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus.

- Grunnen til at jeg ønsker å ha punktet om stipend med selv om det ikke er en hovedprioritet i 2013, er at nå har Velferdstinget det med inn i valgåret som et signal om at økning av stipendet enda jobbes med og at det er veldig viktig at det settes fokus på stipend for å kunne bevare eller gjeninnføre heltidsstudenten, sier Rosseland. SBIO har i lengre tid arbeidet for økt studiestøtte, og da

spesielt støtte til skolepenger for studenter ved private institusjoner. Rosseland mener det er viktig å fortsette dette arbeidet. - Av andre viktige ting for BI-studentene ble det vedtatt å se på tildelingsordningen til VT, med tanke på bedre rettferdighet, langsiktighet og forutsigbarhet, avslutter Rosseland. post@inside24.no

VIL DU VISE DEG FREM FOR HELE LANDET?

SYKMELDER SEG PÅ GRUNN AV OMORGANISERING VED NHH OMORGANISERING Flere ansatte har blitt syke og flere har valgt å si opp etter at omorganiseringen av NHH ble satt i gang høsten 2011, skriver Dagens Næringsliv. Omorganiseringen av Norges Handelshøyskole (NHH) startet høsten 2011, og har ført til protester fra 14 professorer og tre instituttledere. Omorganiseringen har også utløst flere permisjoner, sykmeldinger og ansatte som har sagt opp ved administrasjonen ved NHH. (www.dn.no)

STUDENTAVISEN INSIDE ER NORGES

ENESTE RIKSDEKKENDE STUDENTAVIS 10.000 EKSEMPLER

TA STEGET MED OSS

ENGASJEMENT OG NYSGJERRIGHET

VIS VEI

Et verv i INSIDE-redaksjonen synliggjør arbeidet ditt i 10.000 opplag. Dermed har du et håndfast bevis på ditt arbeid når du møter en potensiell arbeidsgiver.

Med seks utgivelser per semester krever et verv i INSIDE kontinuerlig arbeid for å dekke studentlivet. Et slikt verv viser engasjement, nysgjerrighet og arbeidskapasitet.

Flere redaksjonsmedlemmer går videre ut i landets største medier. Hos oss kan du utvikle dine evner til å kommunisere og å jobbe under press. Det kommer godt med uansett hvilken karrierevei du velger.

I INSIDE kan du klarte i redaksjonsledelsen. Du får utvidet ansvar for avisen, og mulighet til å lede og koordinere andre.

LYS FRAMTID FOR PETROLEUMSFAGSTUDENTER INNTEKT Petroleumsfagstudentene går en lys framtid i møte. Norske oljelønninger ligger i snitt i underkant av én million kroner, skriver studentavisen Under Dusken. Forrige uke publiserte Hays Oil og Gas lønnsstatistikk for lønnstakere i olje-og gassbransjen for 53 av verdens land. I 2012 tjente nasjonalt ansatte i Norge i gjennomsnitt 993.453 kroner i oljeog gassindustrien. Det betyr at Norge stikker av med førsteplassen. Nederst på lønnsstatistikken ligger Sudan, Papua New Guinea og Yemen med årslønner på omtrent 160.000 kroner, skriver Under Dusken.

BI-STUDENTENES STARTLØNNINGER

INSIDE er studentavisen ved Handelshøyskolen BI. Avisen er et eget aksjeselskap og drives på frivillig basis.

INNTEKT Handelshøyskolen BI har undersøkt hvordan det gikk med kandidatene som ble uteksaminert våren 2012, skriver Dagens Næringsliv på sine nettsider. Siviløkonomene som ble uteksaminert våren 2012 oppgir en startlønn på 466.000 kroner, inkludert bonus. Bachelorstudentene for øvrig, oppga en startlønn på 406.000 kroner, inkludert bonus. Tallene er hentet fra Arbeidsmarkeds-undersøkelsen for 2013. (www.dn.no)

Foto: Frida TĂ¸rring

innsiden

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 20. FEbrUAr 2013

Trygve Hegnar

Trassalder i en

mannsalder Når Hegnar ikke er opptatt med å skrive ledere, hamle opp med næringslivet eller ta en samfunnsdebatt, slapper han av med å klappe på de vakre damene sine. Tekst Linda Sannum Foto David Gallefoss

ør de fleste har rukket å gni søvnen ut av øynene om morgenen, har redaktør og milliardær Trygve Hegnar (69) lest og fordøyd nærmere ti aviser. Fra fem, halv seks tiden går det i åtte norske, en svensk og en engelsk. Hver linje i Finansavisen skal leses før han gir både ris og ros på morgenmøtet klokken ni. –Jeg ville aldri i livet lest så mye hvis jeg ikke skrev ledere. Det er nettopp dette han gjør da han tar oss imot i Hegnar Medias kontorlokaler på Smestad. – Klassekampen skrev om privatisering av togtrafikken i Norge i dag. De vil ha Bjørn Kjos i Norwegian til å se på det. Jeg kjente med en gang at det må bli tema for dagens leder. Høyre og FrP mener det er en god ide, men jeg er uenig og da blir de vel sure på meg. Nå kom jeg forresten på en fin avslutning; «Ikke tut og kjør…» skal jeg skrive, humrer han. Ganske riktig, avslutningen på lederen dagen etter lyder: «Det blir ikke tut og kjør for private selv om vi får en ny regjering.» Mandag hele året Trygve Hegnar har mange sider, og en lang karriere bak seg. Interessen for transport og samferdsel sitter i ryggmargen. I forbindelse med siviløkonomstudiene i Tyskland skrev han diplomoppgave om norsk luftfartspolitikk og SAS. Han var transportøkonom før han ble mediemann. Han kom tidlig inn i cruisebransjen, og ble der i 18 år. Deretter ble det Hurtigruten. Da han lanserte bladet Kapital i 1971 innførte han en ny og pågående næringslivsjournalistikk i Norge. Han prøvde seg på eiersiden i Dagens Næringsliv, men solgte seg ut og startet i stedet Finansavisen i 1992. Filosofien bak Hegnars karriere er kort oppsummert: Mye lesing, kontinuerlig læring, engasjement, kunnskap og evnen til å formidle den. Da er det kan-

skje ikke så rart at mannen mener mye om mangt. Han jobber 10-12 timer hver dag, og tar sjelden fri i helgene. –Sånn sett kan du si at jeg lever et idiotisk liv. Jeg jobber hele året. Selv på julaften og i sommerferien. De som kjenner meg ler kanskje når de kjører forbi her og ser bilen min, mens de selv er på vei til !ellet for å gå på ski. Men jeg klager ikke, for jeg synes det er gøy det jeg driver med. – Har du noen tanker om å gjøre noe annet? Reise mer, lene deg mer tilbake? –Ingen sånne ønsker. Jeg gjør det jeg vil nå, jeg. Sommeren tilbringer han på Sørlandet. Da er han sørlandsturist og sommergjest i fem uker. Kjører båt og fisker. Og jobber litt. – Det går veldig fint å kombinere. Jeg jobber fra seks til ni hver morgen. Ingen gjør jobben min når jeg er på ferie. Skal man gjøre begge deler må man bare stå opp tidlig, konkluderer han. Matinteressen hans begrenser seg til selvfisket torsk. Det er ifølge ham selv det eneste han er god på innen mat og drikke. Interesse for vin og brennevin har han heller ikke. Det ville være for tidkrevende. Stå opp tidlig er han altså god på. Men fritid, det må man kunne si han er dårlig på. Å seile hele Hurtigruten fra Bergen til Kirkenes ville for eksempel ikke vært utenkelig å gjøre når han er hovedeier i selskapet. Det får komme senere, sier han. Foreløpig er det for tidkrevende å lede selskapet i tillegg til å være redaktør og aktiv samfunnsdebattant. Åtte tusen ledere Er det noe Hegnar tviholder på, er det de daglige lederne han skriver i Finansavisen og annenhver uke i Kapital. Omkring 8000 ledere er det blitt hittil. I 2003 gav han ut 600 av dem i boken «Hva var det jeg sa». Kanalen gir ham fast utløp for meninger når det klør i redaktørhånden. Det gjør det ganske ofte.

– Jeg finner som regel lett stoff å skrive om. Det er gøy å skrive om temaer som opptar meg og er viktig for samfunnet, og vite at jeg har et stort publikum. En gang på reise holdt Hegnar på å få hetta. Lederen skulle skrives, men han sto fast på en overfylt flyplass med utladet mobiltelefon, lange køer og ingen hjelpemidler. – Det gikk på et vis, jeg kom med flyet, og det har faktisk gått hver gang siden. Ikke sjelden føler han trang til å si ifra. Til noens vrede og andres glede, men alltid på sin kjente og særegne måte. Som når han skriver om politiske komplott, udugelighet over hele parti!øla, langer ut mot bønder og subsidier i landbruket, angriper pressestøtten eller går Mona Høiness etter i sømmene. Listen over kampsaker er lang. – Har du hørt uttrykket ”choose your battles”? Han ler. – Ja, men nei. Jeg vil ikke velge debatter med omhu. Er det noe jeg føler mangler motstykke, må jeg ta til motmæle. For eksempel etter Kulturminister Hadia Tajiks forslag om ny boklov. Da måtte han skrive en leder. Som naturligvis førte til debatt. – Hvis ikke jeg skriver blir jeg dårlig. Men mye av det jeg opptatt av er det dessverre få andre som bryr seg om. Jeg har skrevet om landbrukspolitikk i 40 år, men jeg har ikke oppnådd noenting med det, annet enn å bli landbruksekspert. Men jeg har ikke tenkt å gi meg selv om ikke politikere eller opinionen har endret mening. Hegnar anser ikke seg selv som kranglete, men en som tar et tidlig standpunkt i stedet for å henge seg på det andre sier. Da blir det litt gjerne motstrøms. Han blir stimulert av bare noen få, men gode tilbakemeldinger for sitt engasjement. I 2008 ble han kåret til Årets modigste redaktør av Norsk Redaktørforening. I juryen satt blant annet den avdøde

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 20. FEbrUAr 2013

1. Med Ferrari-skjerm går skrivingen unna på det hjemmekoselige og uformelle kontoret til Trygve Hegnar. 2. Styrerapporter, familieportrett og aviser. Skrivebordet til Hegnar bærer preg av en mann med hodet mange stede

mediemannen Kåre Valebrokk, tidligere Aftenpostenredaktør Kjersti Løken Stavrum og skribenten Elin Ørjasæter. – Dette vil inspirere meg til å holde på i 10-15 år til, uttalte Hegnar den gang. Ris og ros av PFU Da han i !or ble kritisert av Pressens Faglige Utvalg (PFU) etter en artikkel i tidsskriftet Kapital om arvestriden rundt Mona Høiness, ble det nok en gang debatt. – Hva mener du om PFUs rolle nå? – Pressens selvjustis er jeg i og for seg for. Men jeg liker ikke å bli kritisert for hva jeg skriver i en leder. Hvis jeg som redaktør mener det er viktig for saken, personen eller samfunnet, må jeg få skrive det. Min kritikk går på at de synser. PFUs generalsekretær Per Edgar Kokkvold ble i januar i år sitert i mediene på en uttalelse han hadde kommet med om Trygve Hegnar i et PFU-møte; – Hegnar er kontroversiell, politisk ukorrekt, og han utfordrer den alminnelige, politiske mening. Jeg har mange ganger reagert på hans form, og skulle ønske at Hegnar var like romslig når det gjelder den kritikk som rammer ham selv som det han forventer at andre skal være når de rammes av hans. På

Hvis ikke jeg

skriver blir jeg

dårlig

den annen side: Hadde ikke norsk presse hatt Trygve Hegnar, burde vi ha oppfunnet ham. – Hva tenkte du etter denne litt tosidige uttalelsen? – Jeg ble glad for den. Det er den sterkeste støtten jeg har fått noen gang. Det var voldsomt inspirerende ord. Jeg tror ikke han forstår hvilken effekt og betydning det har hatt for meg. Hegnar er nesten litt rørt når han sier dette. - Jeg ser ingen grunn til å gå i noen polemikk på det han sier om min romslighet. Her på huset er vi vidåpne for kritikk. Det er mulig jeg er litt hårsår, men det er kanskje fordi det er blitt personlig.

– Kokkvold går jo av som generalsekretær snart. – Kunne du tenke deg å overta etter ham? – Da måtte jeg sluttet som redaktør, ler Hegnar. Nei, jeg vil holde på her. Men det blir veldig spennende å se hvem som overtar etter Kokkvold. Han er romslig, han leser mye og er kunnskapsrik. Og han lytter. Skyr pensjonisttilværelsen 69-åringen ser ingen grunn til å trappe ned. Han føler seg verken gammel eller utbrent. Alt han vil er å jobbe som før. Men folk rundt minner ham stadig på at tiden går. Irriterende nok. – Du er medieeier, samfunnsdebattant, investor og familiemann. Hvem av disse holder lengst? – Godt spørsmål. Han drar på det. - Vet ikke. Man kan liksom ikke være halvt gravid heller. Det er vanskelig å trappe ned både redaktørrollen og samfunnsengasjementet. Jeg vil gjerne forvalte det jeg har, men man blir ikke mer lykkelig av penger. Det er det jo nok av, hvor flåsete det enn høres ut. – Du har jubileum i år. Gjør du deg noen tanker om det? – Nei, kommer det kontant. – Det er ingen glede å fylle 70 år. Det minner bare om at tiden går. Jeg skulle vært parkert for tre år si-

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 20. FEbrUAr 2013

er. 3.Den fagreste av damene som pryder kontoret er fra et britisk krigsskip som seilte verdens hav på 1800-tallet.

den hvis pensjonsreglene ble fulgt. Fordelen er jo at ingen kan sparke meg. Jeg bestemmer selv ut fra lyst, evner og krefter. Da han fylte 50 år slo han sammen bursdagsfeiring, bryllup og dåp av sønnen Jon Trygve. – Ja, det var mange ting på en gang. Det var økonomisk lurt, sier han lattermildt. – Noen planer om å kombinere ditt 70 års jubileum med tilsvarende begivenheter? – Ingen planer. Det kommer sikkert til å skuffe mange venner, men jeg er mer opptatt av å være frisk og oppegående. Vi som er realistiske vet jo at gjennomsnittsalderen for menn i Norge er 83 år. Men Olav Thon er 89. Hvis jeg klarer å holde meg like kvikk i hodet og rask som han, da er det ikke noe galt å fylle 70. Jeg smiler når jeg ser’n. Er det mulig, tenker jeg. Hegnar ser foreløpig ingen utenfra som kan overta hans livsverk. Han legger ikke skjul på at det ville vært en stor lykke hvis den økonomisk interesserte sønnen ville overta. Jon Trygve leste Finansavisen tidlig, og begynte å skrive allerede i 14-års alderen. Hegnar foreslo at han kunne studere ved Handelshøyskolen BI i Oslo og skrive for avisen på søndager. Han kjørte ham opp til Nydalen, viste ham bygget,

kafeene og treningsstudioet. Hegnar er fornøyd med at han valgte sin egen utdannelse, selv om han endte opp i Bergen på NHH. – Du har en datter på 17 og en sønn på 19. Hva har vært viktig å overføre av verdier og moral i oppdragelsen, for at de skal lykkes i arbeidslivet? – Det tenker jeg mye på. De er heldige i utgangspunktet, de kan gjøre hva de vil. Men i Norge holder det ikke å bare ha penger eller være i en posisjon, man får ikke respekt automatisk. Alle må ha en utdannelse. Folk skal ikke kunne si de har fått noe gratis. Datteren min er i en alder hvor hun er mer usikker på hva hun vil, men hun må snart ta et valg hun også. Jeg kunne kanskje vært strengere og mer ambisiøs, men de må få lov til å finne sine egne veier. De vakre damene En titt rundt i kontorene hos Hegnar vitner om maritime interesser. Treskip i montere. Prangende gallionsfigurer. Gamle sladrekompass fra skip. Det minner om kontoret til en skipsreder. Investeringen i Hurtigruten var i begynnelsen basert på noe romantisk; det fantastiske varemerket og norske ikonet. Senere ble han hovedaksjonær og styrele-

der i Hurtigruten, og det ble nok å ta tak i. Men over til damene. – Jeg kan ikke tenke meg noe særlig finere enn dem. Jeg ser på damene hver dag på vei inn til kontoret, de gir meg en god følelse. Jeg må klappe på dem, og så må jeg inn og skrive. Denne er utrolig vakker, sier han om den mest fremtredende med fyldige attributter. Alle de 25-30 damene mine er unike. Den vakreste har jeg hjemme. Et harmonisk drag kommer over ham når han sier dette. Allerede som ung begynte han å samle på gallionsfigurer. Noen av tredamene skriker etter restaurering, preget av tidens tann og med foruroligende sprekker. Luftfukter tør han ikke ha, han er redd de vil gå tørre og begynne å brenne. Etter å ha vært innom mange temaer Hegnar brenner for, er det gallionsfigurene som får frem en gutteaktig glød i ham. Hvis gløden er minst like sterk for levende kvinner, er det kanskje enkel logikk at han har en 31 år yngre kjæreste. Symbolikken mellom gallionsfigurene og Trygve Hegnar synes dessuten treffende: «Enhver seiler trodde at gallionsfigurene ville tilfredsstille havgudene og beskytte skipet på havet. De mente også at skipene trengte å finne sin egen kurs over vannet, og kunne bare så gjøre hvis de hadde øyne».

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 20. FEBRUAR 2013

I !or planla han å gi opp musikken. Nå har han fått platekontrakt, og skal i løpet av året gi ut et debutalbum. Tekst Lene Næss Foto Frida Tørring/ NRK p3

rif Salum, som han egentlig heter, er en del av B.A.W.S. Kollektivet i Oslo. I !or sluttet han i jobben i en klesforretning for å satse på musikken. Samtidig planla han at hvis det ikke ble noen karriere ut av det i 2012 skulle han gi seg. Nå ser det harde arbeidet ut til å lønne seg, og artisten trenger ikke å tenke på å gi opp musikken på en stund. Denne måneden sikret han seg nemlig Urørt prisen, Årets Urørt, 25 000 kroner og en platekontrakt med EMI. – Jeg har fått tilbud om platekontrakt før, men har takket nei fordi vilkårene ikke har passet meg og det jeg vil gjøre. Da EMI kom med et tilbud på Urørt-festen kunne jeg ikke takke nei. De gir meg den muligheten og friheten jeg trenger for å ta musikken videre et nivå, sier Arif. Den tøffe musikkveien Den 25 år gamle artisten har ikke alltid visst at det var musikk han skulle satse på, men forteller at han alltid har drevet med det på si, og opptrådt. Som mange gutter drømte også han om å kunne spille fotball og satset først for fullt på det. Da det ikke gikk på grunn av skader, fant han raskt tilbake til det han alltid hadde hatt i bakhånd. – Da jeg var kid pleide jeg å stå i Karl Johan, der Stress ligger nå, og danse. Naboen min pleide å ta meg med så jeg kunne stå der og danse til Michael Jackson. I 2007 bestemte den unge artisten seg for å satse fullt og helt på musikken, samtidig som han gikk på skole og jobbet. Men det var ikke alltid like enkelt og han måtte overbevise mange, deriblant en av hans største fans – moren. Hun ville heller at han skulle bli en akademiker, og frarådet ham fra å gå den lange harde veien mot musikkbransjen. – Det feteste med å vinne Urørt er egentlig at jeg har måttet overbevise mamma så jævlig lenge om at det her det jeg vil gjøre. Så det ble liksom et bevis på at jeg er på riktig vei. Da jeg

delsene, og en dag i desember, etter en hard fyllekule kvelden før, fikk han en telefon fra Urørt-redaksjonen. – De ringte og sa jeg var nominert. Jeg var skikkelig fyllesyk og hørtes ut som en uteligger, men ble dritglad. Skulle gjerne hatt lydfilen med den samtalen der. Tror det hadde vært lættis å høre på, forteller Arif. Uten helt å se Urørtfinalen som en konkurranse, men heller som en sjanse til å få vise seg frem ble Arif utropt til Årets Urørt. Deretter ble han signert hos plateselskapet EMI. I tillegg har han gjestet by:Larm med stor suksess, men artisten har ikke mistet bakkekontakten av den grunn. Han føler han fortsatt har mye å bevise. – Jeg tror bransjen er litt skeptiske, og at folk venter på å se hva jeg har å komme med. Helt ærlig, hadde jeg fått en kid som ville drive med dette hadde jeg vært litt sånn: ”Er du heeeelt sikker?”. Jeg mener, dette er vanskelige greier. Nå har jeg spist tunfisk i nesten et halvt år etter at jeg sluttet i jobben min. Det suger jævlig. Og helt ærlig, de 25 000 kronene jeg vant, det er jo ikke mye! Blir nok tunfisk i noen uker til ass, innrømmer Arif.

vant sa mamma at hun hadde snakket med en spådame da jeg var liten, og hun hadde sagt at jeg en dag skulle stå på en scene og at alle skulle høre mine ord. Jeg bare: «Mamma, det er ikke som om du har født Jesus, liksom!», ler Arif. Vant Urørt-prisen Arif hadde allerede sendt demoer til by:Larm fire år på rad, og var i ferd med å gi opp da han fikk beskjed om at han skulle få spille på festivalen i år. Han satte i gang med forbere-

Planer for fremtiden Frem til i !or lagde Arif mest låter på engelsk, men fikk god respons på det lille han hadde laget på norsk. Han har bestemt seg for å fortsette med det. I løpet av sommeren kommer han med en EP, og han har planer om å gi ut debutalbumet i løpet av året. Med seg på laget har han B.A.W.S. kollektivet og han har sørget for at EMI vet at kompisene følger med han i arbeidet med den nye platen. – Jeg tror jeg skal gi albumet ut på høsten. Høst er sexy ass. I mellomtiden skal jeg gi ut en EP, men jeg syns den er litt mørk. Jeg lagde den i vinter så den passer ikke så godt på våren eller sommeren. Lydbilde er jævlig viktig for meg, og at det passer til sesongen, sier Urørt-vinneren.

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 20. FEBRUAR 2013

TILFELDIG

TALENTFULL I

Tekst Lene Næss Foto Frida Tørring

den andre uken av februar ble den norske musikkonferansen og festivalen, by:Larm igjen arrangert i hovedstaden. By:Larm er den største musikkbransjefestivalen i Norden, og fordelt over fire dager får over 130 artister og band vise seg frem for både publikum og musikkbransjen. En av de som fikk muligheten i år var Andreas Kleve Rasmussen.

Bare en hobby Den 21 år gamle juss-studenten fra Ulsteinvik på Sunnmøre, går under artistnavnet Pandreas. Høsten 2012 slapp han sin første EP som høstet gode kritikker. Selv forteller han at musikkarrieren var tilfeldig ved at han la ut noe av det han hadde laget på Soundcloud, og senere på Urørt. Kort tid etter vant han en konkurranse om å få spille på Slotts!ell, og ble deretter utnevnt til Ukas Urørt. – Jeg har bare drevet med musikk på hobbybasis og tenkte ikke det skulle bli noe mer da jeg la det ut, men det er selvfølgelig kult å få spille for folk, sier Rasmussen. Samplebasert elektronika Musikkhobbyen startet ved at Andreas ville lage hip hop-beats, der han klipte opp soulsanger og la på trommer. Videre utviklet han det og brukte inspirasjonskilder som Four Tet og Gold Panda. I dag lager han stemningsfull samplebasert elektronika, og har bare gått under artistnavnet Pandreas i drøyt ett år. – Jeg vil vel kalle musikken en blanding av klubbmusikk og lyttemusikk. Jeg liker godt shoegaze (fortelle kort hva det er? journ.anm.) og mer melodiøse sjangere, men prøver å gjøre det elektronisk og rettet mot en klubbsetting. På by:Larm for første gang Under by:Larm stilte Andreas opp med vennen Jørgen W. Johansen for å få mer livepreg på konsertene. De spilte på de populære utestedene Stratos og Jaeger. Andreas selv har ikke de helt store forventningene til hva by:Larm kan gjøre for karrieren hans. – Jeg føler vel at jeg drukner litt i alle band og artister siden det er så mange, men det betyr mye å få spille på festivalen. Jeg håper jo på at det skal utvikle seg videre, og at jeg kanskje kan få til en avtale med et bookingbyrå eller en platekontrakt en gang i fremtiden, forteller Andreas. I mellomtiden skal den ferske DJ-en spille flere steder, og blir å finne på Revolver den 26. februar som oppvarmer for Dan Deacon.

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 20. FEBRUAR 2013

IKKE HELT OPTIMALT Konsert Young Dreams Wimp-teltet, By:Larm Publikum: cirka 600

uttene fra Bergen stod på scenen en av de første dagene av By:Larm med et ødelagt keyboard, et ødelagt pedalbrett og en ødelagt gitar klare for å vise seg frem for det norske publikummet. Bandet har fått mye oppmerksomhet fra utlandet og gjør seg i dag klare for å slippe debutplaten ”Between Places”. Matias Tellez er i tet og bergensbandet har sørget

for å få en booking-avtale med Billions og føyer seg dermed i rekken etter Bon Iver, Arcade Fire, Vampire Weekend og Fleet Foxes. Instrument-trøbbel eller ikke, guttene klarte ikke å slippe seg helt løs, og det gjorde ikke publikum heller. Det var vel ikke så heldig å spille i et telt med så mye klang på alle instrumentene heller, for lyden druknet og feedet. Med sitt store lydbilde og med en ren og herlig hipstersound skulle man tro de kom fra Brooklyn. Dette er en gjeng utrolig gode musikere, men den helt store konsertopplevelsen uteble, selv om det slettes ikke var dårlig. Det er tydelig at de vil gjøre det bra fremover, og at de vil få muligheten til å vise seg igjen. Lene Næss

ELLEVILLE DANSKER Konsert Konsert: Bottled in England Jaeger, By:Larm Publikum: cirka 40

ed et stusselig publikum entret to gira gutter scenen og spilte livskiten ut av Jaeger. De startet med mørke, barske og harde dub-step låter som virkelig tok balletak på de fleste i publikum før de bevegde seg over til rytmiske, levende og mykere låter der de hadde med seg to kvinnelige vokalister. Forventningen til bandet var noe helt annet enn hva bandet leverte, og det

kan man ikke si om alle band eller artister. Først av alt, dette var mye kulere enn forventet, og de var flinkere enn forventet. Trommisen i dette bandet bør få en premie for å være så dyktig. Og for at han tok av seg skjorta, noe det kvinnelige publikummet syntes var stas. Etter hvert som de spilte strømmet det flere publikummere til, men det tok aldri helt av på dansegulvet. Kanskje ble publikum så overrasket over hva de fikk at de ikke turte å slippe seg løs. Eller kanskje gav de heseblesende gale danskene publikum sjokk. Uansett, våre danske talentfulle venner kicket-ass. Neste gang er nok publikum litt mer klar for å bli musikalsk voldtatt av pumpende bass og elleville sinnsyke dansker. Lene Næss

VERDIG URØRT-VINNER Konsert Phil T. Rich Wimp- annex, By:Larm Publikum: cirka 500

ap kommer gjerne med synth og beats produsert i studio, men Phil T. Rich har bestemt seg for å ta med et band og konverterer hip hopen til noe mer rocka enn det man er vant med. Både band og artist er gira og gir 300 prosent på

scenen, noe som både fenger publikum og som beviser at mannen er verdig vinner av Årets Urørt. Som en hip hop versjon av Jimi Hendrix, virker Phil T. Rich stødig og som en fullverdig artist med mange års erfaring. De frekke tekstene og fengende rytmene drar deg med, og han leverer noe hip hop-Norge ikke har, men som det har trengt uten å vite om det. Halvtimen virker for kort, og det er bare å glede seg til å se mer til denne karismatiske frekke rapperen. Lene Næss

INSIDER GIR UT DIKTBOK LITTERATUR Denne våren debuterer Insides kultur- og featureredaktør, Camilla Veka, som forfatter. Diktsamlingen «Usynlige fotspor» gis ut på forlaget Publica bok, og består av rundt 20 svært personlige og nærgående dikt

som tar opp savn og håp. En novelle i midten av boken markerer et vendepunkt, og skildrer tapet av et familiemedlem. Bokprosjektet som startet med en selvskreven låt er en drøm som går i oppfyllelse for forfatteren.

DYBDALS KATTEMYKE TONER Konsert Thomas Dybdahl Sentrum scene, By:Larm Publikum: cirka 1000

t mannen har spilt konserter før, er det ingen tvil om. At han forført mennesker med sin sitte-vedsiden-av-sengen-din-å-syngetil-du-sovner-stemme før, er det heller ingen tvil om. Og at mann og kvinne fant hverandre til lyden av Dybdahls kat-

temyke toner, er det i hvert fall ingen tvil om. Mulig det har noe med at konserten var på selveste Valentinsdagen, men det virker ikke som en sjel innen Sentrum Scenes fire vegger vil være alene eller singel i øyeblikket Thomas trekker pusten og nærmer seg mikrofonen. Magien med Thomas Dybdahl er hans beskjedne, mørke vesen, hans myke stemme som gjør at du vil ligge i skje med han en hel dag og hans evne til å få deg til å føle at han har laget hver eneste låt spesielt til deg. Magien er her nå også. Ikke bare unnskylder han sitt fravær den siste tiden, men han åpner for spørsmål

underveis i konserten, og han passer på at publikum føler at de er delaktige med å få alle i gang på allsang til velkjente refreng. Mannen lirer av seg, og da kun i positiv formening, den ene godsangen etter den andre, og han er i toppform der han puser seg til med gitaren sin. Dette var konserten der lepper ble såre og hovne av all kliningen, hvor fremmede fant hverandre og hvor tiden stod stille. Så stille stod den at ingen merket at han dro konserten fra sine tretti By:Larm- minutter til en time inn i natten. Nytt album kommer dette året og alle hjerter gleder seg. Lene Næss

umulig å ikke like det. Stina, vokalisten i bandet, er både dyktig, engasjerende og veldig pen. Ingen dårlig kombinasjon. Publikumet ble revet med, og da de var ferdige var alle enige om at det var alt for tidlig. Denne

smakebiten gjorde derimot at lysten på å se de igjen og kjøpe albumet, som de holder på med i dag, bare ble større. La oss bare få sagt det, Sverige kan musikk. I hvert fall NONONO. Lene Næss

EN SMAKEBIT Konsert NONONO Jaeger, By:Larm Publikum: cirka 100

ONONO beviste at de er en ”force to be reckoned with” med festivalens korteste konsert. På bare 15 minutter fremførte de den ene gode danselåten etter den andre og publikum danset og digget. De beskriver musikken som urban indie, uten at det egentlig sier så mye. Kule rytmer, gode melodier, fantastisk vokal og fengende trommemaskin. Det er faktisk

TAR OVER NITIMEN RADIO Kåre Magnus Bergh er ny programleder i NRKs radioprogram Nitimen. Han tar over for Espen Thoresen, og kommer til å lede programmer fra mandag til onsdag fremover sammen med Ingrid Gjessing

Linhave som han også ledet Kvelden før kvelden sammen med. Bergh er nok for de fleste kjent som programleder på TV, men han har også radioerfaring som vikar i P3-morgen og på P4.

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 20. FEBRUAR 2013

VERDENSMESTERE I PRESENTASJONER Etter seks måneder med studier i Shanghai er vi nå midt i den kinesiske nyttårsferien, og har lært både nytt og gammelt, og hatt utallige presentasjoner.

Shanghai, Kina

MORTEN SØRENSEN

TEKST & FOTO

i er midt i den lange vinterferien her i Shanghai. Kinesisk nyttår startet 10. februar, og er en enorm feiring med fyrverkeri til alle døgnets tider. Kruttforbruket nådde sin topp !erde nyttårsdag, og jeg lurte på om jeg plutselig hadde havnet i et veldig krigsrammet land. Mye bråk og kinaputter, ironisk nok, overalt. Ferietid betyr reising, og mange av oss har vært på tur til land som India, Nord-Korea, Vietnam og Filipinene. En kan reise relativt billig til hele Asia fra Shanghai, så vi synes det er viktig å gripe sjansen. Selv var jeg i Thailand, og hadde det superdigg. Men vi er tross alt studenter og her for å gjøre en jobb. Vi går på Fudan University, School of Management, som ligger omtrent 20 minutter øst for Shanghai sentrum. Vi har de fleste forelesningene i et bygg ved navn Starr Building, hvor også BI-kontoret holder til. Dette er moderne lokaler med små auditorier, som nylig ble renovert på utsiden. Vi har hatt forelesninger i andre lokaler også, hvorav ett ikke var av samme kvalitet. Veldig varmt om høsten og iskaldt om vinteren. Av fasiliteter her kan jeg nevne at jentedoen er én renne som går på tvers av alle båsene, hvor ting flyter forbi fra de andre båsene, og til slutt skylles ned i den siste båsen. Jeg har personlig ikke hatt gleden av å benytte disse. Kinesisktimene har vi hatt i et hyggelig lite bygg ved navn Nordic Center, som fungerer som et slags kontaktpunkt for samarbeid med skoler i Norden. Det som anses som Fudans hovedbygg er en tvilling-skyskraper som ruver over hele campus. Som jeg skrev i forrige utgave hadde vi et intensivkurs i Mandarin i august, disse timene hadde vi i hovedbygget. Det ble et ganske imponerende møte med skolen. Når det gjelder det akademiske ved skolen har det vært god standard. Et par av fagene har vært litt forvirrende, særlig på grunn av språk og kulturforskjeller, dog har alle professorene vi har hatt sålangt vært dyktige i engelsk. Læringsmetodene er litt annerledes enn hva vi er vandt med fra BI. Siden vi er 33 nordmenn samlet i en klasse

1 Fudans campus er veldig rent, grønt og frodig - i stor kontrast til mesteparten av Shanghai. 2 Metrostasjonen nærmest Fudan, School of Management, Guoquan Road. Ca 15 minutter å gå til skolen. 3 Logoen til Fudan University. 4 Salabim, Norskeid restaurant i gågaten ved campus. Populært lunsjsted, som serverer alt fra laks til bolognese. Har halvliter Budweiser til 18 kr, supert mellom forelesninger. 5 Bygningene strekker seg høyt mot himmelen i Shanghai. 6 Inngangen til skolens hovedbygg, veldig stort og veldig imponerende.

krever professorene mye deltakelse, dette teller som regel 30 prosent av karakteren. I tillegg har vi hatt presentasjoner, min største skrekk, i alle fag. Nå er jeg kurert for den fobien. Vi har hatt fag som vi ikke har hatt hjemme i Norge, samt fag som har fungert litt som repetisjon av

markedsføringsfagene fra BI. De fleste fagene, med noen få unntak, har gått intenst over en kort periode, med eksamener fortløpende. Det har vært veldig greit. Når ferien er omme, om en drøy uke, starter vi igjen med to fag før vi for fullt setter i gang med bacheloropp-

gaven. Dette skal jeg skrive mer om når vi kommer så langt. PS: hunden Sebastian har det bra, og vi har startet prosessen med å klargjøre han for tur til Norge, med vaksiner og helsesjekker. Følg med i neste nummer for mer om livet i Kina.

MORTEN I SHANGHAI Jeg heter Morten Sørensen, og studerer Internasjonal Markedsføring via BI, i Shanghai i Kina. Gjennom dette semesteret vil jeg ha en fast spalte i INSIDE, hvor jeg skriver om hvordan det er å være student i Kina.

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 20. FEbrUAr 2013

Surfing og SelvSdiSiplin Med lærere som puster deg i nakken, og innleveringer som lurer bak hvert eneste hjørne, er du som norsk student i California, rent nødt til å legge fra deg skippertaket hjemme. Tekst og Foto Camilla T. Visjø & Helin Ásta Kalef Foto Eirik Nymo Isaksen & Michael Riddervold

-D

et er som å være tilbake på videregående skole, det er alltid noen som dytter deg i ryggen. Det er egentlig det totalt motsatte av BI der du kun har en eksamen på slutten, sier Monja Wenaas Myrann (20). Sammen med Christian Thorsen (21) er hun for øyblikket på utveksling fra BI Oslo til San Diego State University i California. De to siviløkonomi-studentene måtte begge ha høye karakterer for å kapre de attraktive utvekslingsplassene. Universitetet er det tredje mest populære blant BIstudenter. Ifølge BI, har nå 62 BI-studenter søkt seg til San Diego, men kun en får tilbud om studieplass til høsten. – Det er en tøff kamp om plassene på institusjoner som dette, og studentene her har opp mot A i snitt, sier Hege Jordeim ved internasjonalt kontor. BOR PÅ STRANDA Når INSIDE møter studentene har de kun vært i California i en måned. Thorsen har valgt å bosette seg ved stranda, som ligger en kort kjøretur unna universitetet. – Det er billigere for meg å bo utenfor Campus, men med utgifter til bil, som jeg er avhegig av, går det opp i opp, sier Thorsen. Han er godt fornøyd med å bo ved stranden i den solfylte staten, selvom det betyr at han er et stykke unna campuslivet.

Myrann valgte å bo ved skolen, noe hun ikke angrer på. – Jeg kom hit for å gå på skole, ikke for å bo på stranden, sier Myrann. Hun innrømmer at hun måtte gå noen runder med seg selv før hun tok det endelige valget. Nå er hun godt fornøyd med å bo på et rom i selveste fraternity-gata på universitetet. SURFING SOM VALGFAG Med surfing som valgfag tilbringer Myrann flere timer av skoleuken sin på stranden i San Diego. Hun forteller at utvekslingsstudentene ved skolen er de første som får registrere fagene sine, slik at de kan sikre seg de fagene de må ha for å få året godkjent. Surfing er et av fagene Myrann tar dette semesteret. Både hun og Thorsen er enige om at arbeidsmengden i USA er større enn i Norge, men at selve prøvene ofte er enklere. - Alle prøvene vi har hatt hittil har vært avkryssning, sier Thorsen. GÅR GLIPP AV MYE At den legale drikkealderen i USA er høyere enn i Norge, får mange studenter i USA kjenne på. – At man er under 21 år kommer opp hele tiden. Blir man tatt med mer enn 0,001 i promille og ikke er gammel nok, risikerer man å bli kastet ut av skolen, sier Myrann. – Man går glipp av mye, gliser Thorsen, som selv har fylt 21.

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 20. FEbrUAr 2013

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 20. FEBRUAR 2013

STUDENTDUO. Monja Wenaas Myrann (20) og Christian Thorsen (21) studerer Siviløkonomi ved BI og er på utveksling til San Diego State University.

FAST INNSLAG. Denne damen har tilbragt ukesvis på campus, hvor hun ivrig resiterer fra bibelen. Studenter flest går ubekymrede forbi, slik de pleier.

Han forsikrer oss likevel om at det er mye å henge fingrene i på fritiden. Basketballsesongen er igang, og selv om de norske studentene ikke har vært ivrige tilhengere før, er de begge blitt ihugga San Diego Aztecs supportere. FRA UCLA TIL HARVARD Ingrid Lobben (26) studerer ved University of California, Los Angeles (UCLA), og har nettopp fått gledelige nyheter for fremtiden. – Jeg har nettopp fått vite at jeg kom inn på master på Harvard, og det er litt big deal, smiler hun. Etter tre år på er hun i ferd med å avslutte bacheloren sin i psykologi. En bachelor medstudentene hennes har brukt fire år på. – Jeg er veldig opptatt og har brukt de siste somrene mine på skole, sier Lobben. Ikke nok med at hun tar fire skoleår på tre. Hun driver også med egne forskningsprosjekter, blant annet undersøker hun hvordan skilsmisser påvirker skolebarn. Yoga, frivillig arbeid med hjemløse og dyrerettigheter finner hun også på mirakuløst vis, tid til. – Det har vært litt ekstremt til tider. Men vil du inn på Harvard, er ikke gode karakterer nok. PRIVAT PRAKSIS I BEVERLY HILLS Annenhver helg setter hun seg på flyet til Boston for å besøke sin amerikanske kjæreste. De seks timene i lufta bruker

STRØKENT. Vilde Opdal studerer symbolske systemer ved Stanford University, et av verdens fremste universiteter. Boforholdene er ikke akkurat til å klage på.

hun på å studere. Når hun kommer frem er det ikke bare kjærestetid som står på planen. Mye av forskningen hennes finner nemlig sted i Boston, i samarbeid med kjæresten. Tid til å reise hjem til Norge på ferie, har Lobben sjeldent, men utenom familie og venner, er det ikke mye hun savner ved den norske tilværelsen, annet enn å stå på ski. Hun har ingen umiddelbare planer om å reise hjem til fedrelandet for godt. – Det er mulig jeg flytter hjem, men i så fall vil det bare blir for et år, før jeg drar tilbake til USA, sier hun. Fremtiden i California er allerede planlagt av den målbevisste jenta. – Jeg skal starte privat praksis i Beverly Hills sammen med kjæresten min. I USA er det tydligvis lov å drømme stort, og etter et par timer med Ingrid Lobben er vi ikke i tvil om at denne amerikanske drømmen vil bli til virkelighet. HARDT LIV PÅ STANFORD Vilde Opsal (20) studerer symbolske systemer på sitt andre år ved Stanford University i California. Av skolens omkring 4000 internasjonale studenter, er hun en av kun fire norske studenter ved det prestisjetunge universitet. Fra rommet sitt i det ambassadeliknende studenthuset, skuer hun fra vinduet

sitt, over et nærmest tropisk paradis, med perfekt klipt gressplen, kjøkkenhage, appelsintrær og en velplassert og meget innbydende hengekøye. Sistnevnte kan hun imidlertid se langt etter å nyte late dager i. På Stanford er det alt annet enn fritid og avslapping som står i fokus. Skoledagen starter som regel tidlig på morgenen, og etter en middagspause i fem-tiden er det tilbake til bøkene. Ønsker man å ha en fritidsaktivitet, må man gjøre harde prioriteringer. ALLTID PÅ SKOLEN – Vi er alltid på skolen og folk jobber hele døgnet. Om jeg ikke har noe å gjøre plutselig, så er det ingen av vennenne mine som har fri samtidig. Men det går også litt tid på tull, i !or tok jeg for eksempel en sirkusklasse. Hvis studentene virkelig skal slå ut håret og ta seg en fest i helgen, er det ikke uvanlig at de sitter med skolebøkene frem til klokken ni på kvelden, før de begynner å drikke. Første helgen i kvartalet er den eneste hvor man i det hele tatt har sjangs til å ta seg to dagers arbeidsfri. Skoleåret er delt opp i kvartaler på ti uker, noe som gjør at studentene starter med tentamener hver tredje uke. Svært ulikt fra Norge, er det uaktuelt å være borte fra skolen i flere dager. – Du kan ikke være syk i en uke. Er du syk en dag, slipper du kanskje unna.

Du skal lete lengre enn langt for å finne en Stanford-student som jobber ved siden av studiene. For Opsal er det uaktuelt å prioritere det å tjene penger fremfor skolearbeid. Ei heller er det mange muligheter for en norsk student i USA. Jobbene tilgjengelige er på campus og er nødt til å være en jobb som gir direkte nytte til studentene, for eksempel i biblioteket. – Om jeg hadde skaffet meg jobb, hadde det gått direkte utover karakterene mine, uten tvil. Selv om jeg får tilleggsstipend går jeg i underskudd i forhold til Lånekassen. Jeg får mye støtte, men det er fortsatt ikke nok. Hver sommer har jeg panikk for å ikke å kunne klare å jobbe inn nok penger. KONSERVATIV POLITIKK Utfordringene er mange ved et universitet som ansees som såpass konservativt som Stanford. – Det er litt vanskelig å være nordmann her, hvor mye er annerledes. Det er blant annet mye religion, noe som er veldig uvant for meg. Dessuten er det en mye mer konservativ politikk, selv om California er den mest liberale staten i USA. Det er også uvant å ha så mye respekt for autoriteter. Du kan for eksempel aldri kalle noen ved fornavn. Jeg synes det fortsatt er uvant å kalle professorene for doktorer. Grunnen til at hun startet ved det prestisjetunge universitetet var at hun

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 20. FEBRUAR 2013

PSYKOLOGISTUDENT. Ingrid Lobben er på sitt siste år på UCLA, neste år starter hun på Harvard.

LIBERALT. Berkeley er kjent for å være svært liberalt, med svært mange studentprotester. Det reflekteres på tavlene spredt rundt på campus.

lot seg friste av det høye nivået. Hun hadde ingen planer om å starte på et middelmådig universitet. Det er imidlertid ingen enkel oppgave å komme inn på det som regnes som et av verdens beste universiteter. Selv tror hun at det var det avanserte og litt sære mattefaget hun tok på egen hånd, som gjorde at hun fikk studieplass. Når studiene er på plass, ønsker hun til slutt å reise tilbake til Norge for å jobbe. – Jeg tror det kommer til å bli vanskelig å få jobb hjemme i Norge. Her i USA er du garantert god jobb om du har gått på et bra college, mens i norge er det ikke så viktig. «ALT BLIR FIKSET FOR DEG» Nå bor hun i et studenthus sammen med omkring 30 andre. Måltider tilberedes og kjøpes inn av enkelte studenter som får betalt for å diske opp. Som freshman, altså førsteårsstudent, er virkeligheten en helt annen. Da har du nemlig ikke mye du skulle sagt. Er du fra før en selvstendig og uavhengig person, kan førsteåret ved Stanford bli et realt kultursjokk. Med obligatorisk oppmøte i kantina som serverer alt annet enn det du vil betegne som akseptabel og næringsrik mat og forbud mot å spise andre steder, føler mange at de blir behandlet som et barn. Det positive er at du slipper å rydde i huset eller vaske klærne dine selv. – Alt blir fikset for deg, og du har

ikke mye valg. Dette er veldig uvant for oss nordmenn. En av mine venner fra Tyskland sendte et brev til administrasjonen for å klage på dette, men fikk til svar at studentene på første året ikke klarer å passe på seg selv fordi de aldri har bodd hjemmefra før. Studentene kan studere, men det er på en måte det eneste, virker det som. Mange er vant til å bli dullet med. LIBERALT PÅ BERKLEY På University of California, Berkeley, er atmosfæren noe mer avslappet. – Ta bilde av hu dama der, hun er typisk Berkley. Nawras Skhmot (24) peker entusiastisk mot en eksentrisk dame som står midt på campus og resiterer fra bibelen. – Du finner ikke en mer liberalistisk plass noe sted på jord, proklamerer han. Etter å ha utvekslet fra NTNU til Berkley på førsteåret av masteren i !or, kunne han ikke få nok av verken skolen eller den amerikanske kulturen. Etter et semester tilbake i Trondheim, valgte han derfor å reise til Berkley igjen for å skrive masteroppgaven sin, i samarbeid med Aker Solutions. – Møtene med Aker Solutions må foregå om natten på grunn av tidsforskjellen. Gjennom samarbeidet har han fått

jobb ved firmaet. På enkelte visum man jobber på i USA, er det sperrefrist på hvor man får lov til å jobbe. De første to årene etter endt utdannelse, må mange jobbe i Norge i to år. Nawras er fast bestemt på at det ikke kommer til å bli tre. – Jeg vil tilbake til USA, fordi jeg vil jobbe med store prosjekter. Bygge høybygg. Her går også ting raskere og man har større gjennomslagskraft. Mye her er motsatt fra Norge. Enten vokser du, eller så dør du. På et jobbintervju må du virkelig selge deg og vise at du har store ambisjoner. I Norge kan dette fort oppfattes som overentusiastisk. Som byggingeniørstudent var valget lett da Skmot skulle på utveksling. «SYKT MANGE NORDMENN» – Det er sykt mange nordmenn, og det finnes tre bygg med bare norske studenter. Idet han sier dette vandrer tre norsktalende blondiner forbi oss. -Jeg var på fest hos hun ene der i går, sier Skhmot. På tross av en hektisk skolehverdag, legger ingen av dem skjul på at de drar god nytte av utelivet i USA, og tar seg en tur ut i ny og ne. – Det er veldig dårlig festing her i forhold til i Norge. Men drar man inn til San Fransisco er det litt annerledes, sier Sund.

studenter på utveksling BI sender i skoleåret 2012/2013 ut 340 studenter. Skolen har avtaler med ca 175 universiteter over hele verden, og majoriteten av studenter reiser til Europa, deretter til universiteter i Asia, USA, Norden, Australia og New Zealand. Kilde: BI

San Diego State University ■ Antall studenter: 30.000 ■ Antall internasjonale studenter: 1000 UCLA ■ Antall studenter 40.000 ■ Antal Internasjonale studenter: 1600 UC Berkeley ■ Antall studenter: 36.000 ■ Antall internasjonale studenter: 5000 Stanford University ■ Antall studenter: 19.000 ■ Antall internasjonale studenter: 4200 Antall norske studenter i USA ■ 1229 på helgrad ■ 1416 på utveksling Lånekassen april 2012

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 20. FEbrUAr 2013

Bruk mål som motivasjon, Enten det kommer til områder innenfor jobb, skole eller helse er vi avhengige av en eller annen form for motivasjon slik at vi klarer å skape gode resultater over tid. Og eksagt hva som motiverer oss varierer enormt fra person til person! Kunsten ligger i å finne ut hva du vil oppnå og hvor du vil, og deretter legge en slagplan for å komme deg til mål.

Foto: Flickr

om svært mange av oss her på BI har fått innprentet; Måloppnåelse er både verdifullt og avgjørende for suksess, og i de fleste tilfeller vil det motivere til å sette seg og strekke seg etter stadig nye mål. Dette gjelder innenfor de fleste områder her i livet, ikke minst når det kommer til helse! Gjennom å fastsette tydelige mål gir du deg selv et klarere bilde på hva du ønsker å oppnå, og forskning viser at dersom du har et tydelig mål vil du strekke deg litt ekstra for å oppnå nettopp dette. Som på skolen; Vi vet at vi vil ha en bachelorgrad, og vi vet at vi vil ha gode karakterer. For å oppnå dette følger vi en plan med undervisning uke til uke og måned til måned, hvor hvert semester avsluttes med ulike eksamener for å sikre fremgang. Dette er selvsagt for de fleste av oss, hvor gode studievaner, progresjon og utvikling er en mer eller mindre naturlig del av bachelorgraden vi faktisk har investert i. Hvordan skal vi ellers komme i mål og få den utdannelsen vi ønsker? På mange måter er det overraskende at så mange har et annet syn på trening og kosthold. Metaforisk sett, dersom du spør studentene Anders og Lise på Domus Athletica om hvorfor de er der, tipper jeg de har et ganske klart svar. Dagens studenter er tross alt ganske sporty og sunne; de vil holde seg i form, bli slankere, få lavere fettprosent, stramme opp lårene, forbedre teknikk, bli sterkere.. Listen er lang. De er godt motivert til trening, de har et godt grunnlag, og de vil noe. Allerede da har man kommet langt, men desverre er det også her mange stopper litt opp. Faren er stor for at økad-student Anders fortsatt løfter 95 kg i markløft etter 6 måneder, mens midas-Lise fortsatt går på den samme Zumba-timen hver tirsdag. Dette er vel og bra hvis Anders og Lise tilbringer tid på treningssenteret for den faktiske gleden av å eksistere i treningslokalet. Men dersom de ønsker å oppnå noe utover dette vil nok de fleste dømme deres resultater til å være lite imponerende. Hva har de egentlig gjort alle de timene de har vært på trening? Dette er satt høyst på spissen, men understreker allikevel poenget; Man må vite hvilken vei man skal ta for å i det hele tatt komme frem dit man vil. Kanskje vegrer mange seg for å bli “for besatte” av trening og kosthold, og det er viktig å være klar over denne fallgruven. Samtidig er målsetting noe av det mest motiverende som finnes, og kan i mange tilfeller hjelpe deg ut av en ond sirkel. Ved å notere og visuelt se og føle din fremgang svart på hvitt vil du ikke trenge å tvile på din egen innsats og resultat; Den er dokumentert! Det er ingen tvil om at hensiktsmessig trening og et godt kosthold er to viktige byggestener for at du

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 20. FEBRUAR 2012

OG HA MOTIVASJON SOM ET MÅL!

PIA SEEBERG INSIDEs trenings- og kostholdsekspert. Personlig trener hos EVO Fitness og jobber som journalist i Det Nye ShapeUp. skal nå et mål innenfor fysikk og prestasjoner på trening. Det er en overflod av informasjon om begge deler, og dersom man gjør litt grundig research og virkelig vil gjøre en forandring for å nå et mål, vil selv den kleineste BUFF-bartender klare å sette opp en OK måltids- og treningsplan. Men hvorfor er det da så mange som syns det er vanskelig å oppnå det de vil? Her finnes det naturligvis mange variabler, bildet er langt fra svart-hvitt. Når det er sagt, mangel på fokus er erfaringsmessig sett en stor fallgruve for mange. Ved å fastsette og skrive ned et personlig mål du ønsker å oppnå, vil du både bevisst og ubevisst jobbe mer hensiktsmessig og konsekvent mot nettopp dette. Den økende trenden med personlige trenere understreker nettopp dette; vi tar en situasjonsanalyse, og fastsetter mål på bakgrunn av denne og kundens egne ønsker. Deretter legger vi en plan og sørger for at kunden faktisk oppnår disse målene på den tiden vi har til rådighet. Dersom vi ikke har fullt fokus på målet og får kunden dit han/hun blir vi overflødige, og kunden kunne like gjerne trent på egenhånd. Det finnes utallige fordeler med en personlig trener, men dersom man allerede er en sporty og trent person tror jeg mange også klarer seg fint på egenhånd. Hvorfor ikke ta det hele til et nytt nivå, og sett deg mål for hva du ønsker å oppnå innen eksempelvis juni. Du vil da sitte igjen med, i tillegg til fremragende eksamensresultater (.....), resultater som viser svart på hvitt at tiden du har lagt igjen på treningssenteret faktisk har bidratt til å gjøre deg til en bedre versjon av deg selv. Som jeg nevnte innledningsvis; kunsten ligger i å finne ut hva du vil oppnå og hvor du vil, og deretter legge en slagplan for å komme deg til mål. På sikt vil du merke at reisen fra startstreken til mål faktisk er ganske så motiverende i seg selv! God tur!

Foto: Flickr

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 20. FEBRUAR 2013

SCENEKUNST. Høytidlig markering på scenen i storsalen på Chateau Neuf. Foto: David Gallefoss

R Å S N E T N A L I B U IJ

og (u)høytidelighet over seg. Godt fornøyde russler vi ned til Betong, der prøvesmaking av defor res hjemmebryggede øl står nhaa nes ente stud ia tian tur. Kris t bryggerlaug har nemlig brygge iøse gras ne et jubileumsøl til den feiringen, døpt under navnet «Skippertak» i god studentånd. TEKST Didrik Skodje – Norges mesterskap i ølbryg& David Gallefoss aging, de som vinner i hovedk får se rran nku ølko aske fl rien februar startet feiringen av tego gge sitt eget øl hos Den nøgne Norges eldste studenter- bry Dette er en drøm for alle som samfunn, nemlig Det Nor- Ø. din, brygårs brygger, sier Lasse Lun ske Studentersamfund sitt 200 entenes stud a tian Kris i r este gem kick-off-fest i storsalen på Chateau . IDE INS til de haandbryggerlaug Neuf. Rundt 500 studenter had de t van pet rska este Norgesm samlet seg til markeringen der teølka aske fl nfor inne i aldr ets nok vi ble presentert for Samfund e dos god t gorien, men med en ledere gjennom to århundrer, sam me kom å vel like de - sjarm klarte hva vi har å vente i selve jubileum seg innenfor bryggeriets vegger/ såret. tønner. Haandbryggerlaug har Selve hedersg jesten «Hans », siden 2011 planlagt «Skippertak Majestet Den Gyllende Gris» ble en gori kate i NM de t van 1 og i 201 trillet inn og fikk sin hedersplass In«publikumsprisen» med en elig følg Selv m. liku pub t midt blan som e dett er dian Pale ale-øl. Det med sin egen spotlight. Der hisleskapte utgangspunktet for jubi sispe litt torien rundt den noe kro 80 ter kos dag i som ølet og ums elle maskoten ble gjennfortalt ner på Samfundet. begrunnet. At den opprinnlige Den inneholder mye humle av e, sken dan grisen var en gave fra ken som er- citra typen, derav sma var for eksempel nytt for und er citrus. Etiketten er hentet hint tegnede. fra ut fra riksarkivet, med et bilde Hele aftenen ble selvfølgerevy en , 1918 fra evy entr - en stud lig omsvermet av alkohol. Gra er som settes opp igjen i år. Målet vel er g ntin Inge . elig tis selvfølg ligHer . null i gå øl, at prosjektet skal bedre en å få servert litt gratis å kalle s heten, for de som velger men øl et cava og hjemmebrygg innog liter 0,5 mer rom det, det en mingler rundt i studentenes hol. holder 7,5 prosent alko storstue. Det hjemmebryggede Dette er en smaksøl man skal esforr ere ølet kommer vi til sen kose seg med, målet var ikke ten. å lage en ny Carlsberg, men Tilbake til showet i storsalen. drik- entsmakfult øl som beriker Teatergruppen fremførte en nok Lunse Las r SKIPPERTAK. Ølet elle fort , ren es kekultu så «klein» fremføring av der kommer i en velkjent din. . flaske fra Den Nøgne planer for det kommende året Skippertak er et øl med mye Ø. Foto: David Gallefoss teer Det sa; este fl de som er Det kraft, det lukter søtt med et hint ater. Filmklubben kan friste med av citrus og smaker tydelig hum filmer fra verdensrommet, der er et mm Sku er le, ganske bittert. Star Wars står på plakaten. Det en tykt, ølet er gromsete og har ge eføl rekk fortsatt uvisst hvilken pe nep er te Det e. farg n bru eike de vil spille filmene i. Ellers ble det Med - en øl å drikke seg full på. vi servert små innslag av musikal en avslutter vi, da resten av fest likva de ske nummere i varieren ere leng jer etas par et e SE OGSÅ SIDE 38 FOR ARRANGEMENTER m fortsatt tet. Men det hele hadde sin sjar PÅ DNS I FEBRUAR. opp i bygget.

Det Norske Studentersamfund fyller 200 år og det skal ikke gå uaktsomt hen. Det er lagt opp til et storslått jubileumsår med egetbrygget øl og en rekke arrangementer for en hver student - også BI-studenter.

BRYGGEMESTER. Lasse Lundin har jobbet i to år med å brygge «skippertak». Foto: David Gallefoss

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 20. FEbrUAr 2013

FOTO: ERIK F. BRANDSBORG

Svever av SteD Musikk Presence Christel Alsos Sony Music

Skaper Sitt eget univerS Musikk Traces Of You Eva & The Heartmaker Sony Music

va Weel Skram har sammen med sin ektemann Thomas Stenersen gjort noe det kan være stolt av. Syv år etter at de debuterte som Eva & The Heartmaker gir de ut sitt !erde studioalbum og det er en ordentlig heartmaker-verden.

De leverer energisk og supercatchy popmusikk som sjelden slår feil. Dasingelen og tittelsporet «Traces Of You» kom i høst satte de listen høyt for det kommende albumet – og de innfrir. Med en pangstart får vi hit etter hit på rad med «Too Late», «Joanna» og «Traces Of You». «Joanna» er en låt med snev av 80-talet som det ikke er vanskelig å like. Samme tidsepoke tar de oss tilbake til senere i albumet også. En fin brytning

til de ellers så rytmisk lekende låtene er balladen «Holding Pattern». Ett minutt midt i albumet drar den oss mot bakken før vi igjen svever opp i heartmakerboblen. Siden første album har de bare blitt bedre og det er lite å utsette på de 11 melodiene de her leverer. Det er bare til å lukke øynene, lene seg tilbake og nyte. Det gjør hvertfall ingenting om låtene ruller på radioen en god tid fremover. CAMILLA VEKA

hristel Alsos ble for alvor kjent i 2007 da hun debuterte med albubet «Closing The Distance». Hun har et personlig uttrykk og det er ikke vanskelig å høre at det er henne når stemmen hennes flyter ut fra høyttalerne. Nå har hun kommet med sitt tredje album «Presence» og byr på friske låter. Sangeren fra Nordland har personlig uttrykk som faller i smak hos mange. Med en fløyelsmyk røst og vakre melodier trollbinder hun med flere enn en av låtene på albumet. Førstesingelen «Conquer» er en stemningsfull låt med et mørkere teppe. Men som hun selv synger: «Kan jeg erobre hjertet ditt, kan jeg erobre verden». Hun synger om det hun kjemper for. Låtene står til hverandre og utgjør en helhet som virker gjennomarbeidet og god. Vårlige melodier får deg til å drømme om sol og varmere dager. Alsos spiller på det lyse versus det mørke og har her

Definitivt ikke en taper Musikk What’s Life Without Losers Mikhael Paskalev Pretty Boy Floyd/Universal

ikhael Paskalev imponerte nylig med kontorkosert for Wimp. Han spiller popmusikk med en tvist av indie og alternativ country-rock. Paskalev ble for alvor kjent da han vant Urørtfinalen på NRK P3 i2012. «What’s Life Without Lo-

sers» er hans debutalbum, og her får hanvirkelig vist at han er en stødig og interessant låtskriver og sanger. Albumet inneholder 13 spor, blant andre den populære låten “I Spy” som er et eksempel på Paskalevs evne til å lage fengende popmusikk. De første låtene er kanskje litt tyngre enn liveversjonene hans, men han åpner likevel med tittelsporet som er et godt stykke arbeid. Til tider blir litt for rett frem og for lite spenst, men jevnlig løfter han seg med

laget personlige og åpenhjertige låter. Hun har klart å lage et album med en god balanse mellom de rolige drømmende låtene og de mer rytmiske. Noen av høydepunktene er åpningslåten «Always Hoping», «Conquer», «Let’s Pretend» som for øvrig er en låt i samarbeid med vokalisten i svenske Kent. Alle ti låtene på albumet er spilt inn i !or sommer på vakre Gotland i Sverige, og er et resultat av samarbeid med den svenske produsenten Tobias Fröberg som også har jobbet med Ane Brun. Det er ingen gode grunner til ikke å nyte deler av eller hele dette albumet. CAMILLA VEKA

«THE SHANGRILAS»-PRODUSENT DØDE

låter som «Come On», «Jailhouse Rock», og «Hey Joseph». Førstnevnte er et klart høydepunkt. Dette er absolutt et album

verdt å bruke tid på. Det er nok også bare til å se frem til flere utgivelser fra denne dyktige sunnmøringen. CAMILLA VEKA

HANDELSHØYSKOLEN BI

BIBLIOTEKET

Har du mottatt en spørreundersøkelse fra biblioteket?

Du kan påvirke studiehverdagen din! Svar på spørreundersøkelsen! Vinn et gavekort!

BORTGANG George Morton ble 72 år, og var innflytelsesrik i musikkbransjen på 1960-tallet. Han gav blant annet jentegruppa The Shangri-Las sin særegne sound, og produserte flere av gruppas hitlåter, som «Leader Of The Pack» og «Give Him A Great Big Kiss». I tillegg produserte han blant annet albumet «Too Much Too Soon» for glam-punkbandet The New York Dolls på 1970-tallet. Ifølge New York Times gikk han bort på Valentinsdagen i California, etter å ha tapt kampen mot kreften.

38 STUDENTLIVET

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 20. FEBRUAR 2013

Student+ OSLO

BIFFY CLYRO-konserten på John DEE i høst solgte ut på kun to minutter, og nå kommer de endelig tilbake til Oslo. Bandet ble godt kjent med hiten «Many of Horror» i 2010, og ga nylig ut sitt sjette studioalbum, «Opposites». Endelig er de klare for Sentrum Scene, og har med seg Blood Command som support. SENTRUM SCENE, 22/02 AMUND MAARUD, gitarfyrverkeriet fra Akershus er kjent for å sette Herr Nilsen på ende når han er innom. Benytt sjansen til å høre en av Norges beste gitarister i en intimsetting du ellers aldri får sjansen til. HERR NILSEN, 22/02 THE DARKNESS, De britiske glamrockerne slo igjennom med et brak med «Permission to Land» i 2003. Albumet er for lengst en klassiker, og inneholdt hits som «I Believe in a Thing Called Love» og «Love Is Only a Feeling». Siden brøt de opp, men kom med comebackabumet «Hot Cakes» i august i!or. Nå er det mulig å få sett The Darkness live i Oslo. Et revitalisert band med en fersk, knallsterk skive i bagasjen. ROCKEFELLER, 23/02 THE KILLERS. Las Vegas-bandet The Killers har det siste tiåret erobret verden. Med 15 millioner solgte album, tonnevis med priser i bagasjen og millioner på millioner med fans har bandet posisjonert seg som et av de mest innflytelsesrike rockebandene i nyere tid. Nå er nok en gang klar for å lage fest i Oslo. TELENOR ARENA, 01/03 CRYSTAL CASTLES, Bygget opp rundt Alice Glass’ skrikende og maniske vokal og Ethan Kaths elleville cocktail av heseblesende beats, 8-bit og Atari har du kjernen i Crystal Castles. Det lettere hyperaktive bandet fra Toronto har etter debutklassikeren «Crystal Castles» hatt et godt grep rundt 90-tallets hardcore techno og punk. Nå er de klare med den nye platen «III» og står på scenen på Rockefeller i mars. ROCKEFELLER, 05/03 JORN, Metalbandet med Jørn Lande i front er tilbake! Lande er en av Europas beste heavyvokalister og er også kjent fra Masterplan og Avantasia. Jorn har gjestet Rockefeller ved flere anledninger tidligere og nå er de aktuelle med albumet «Symphonic». ROCKEFELLER, 09/03

BeRGen

MR. C AND THE FABULOUS THREE er endelig tilbake på Madam Felle. Bandet serverer soul, R’n’B og blues med inderlig og god energi. Her blir det god stemning, og bandet leverer alltid varene. De be-

står av Magne Trengereid på trommer, Kai Taule på bass, Bjarte Aasmul på gitar, og Christian Øvreaas på piano/ vokal. MADAM FELLE, 22/02 CASA MURILO er engelskmennene Chris og Dan som flyttet til Norge og startet band. De spilte blant annet på Øya i !or og tok publikum med storm. Nå kommer de til Bergen og det er bare å glede seg. DET AKADEMISKE KVARTER, 23/02 HIGH ON FIRE. Seig stonerrock, buldrende Motörheadrock’n’roll og klassisk heavy metal tar turen til Bergen mot slutten av måneden. Det er bare å ta plass på Garage. GARAGE, 23/02

SANDRA KOLSTAD’S fabelaktige miks av pop, hip-hop, new wave og disco har vekket stor interesse i våre egne og utenlandske musikkmiljøer. Ikke nok med det, hun har også sjarmert publikummere i land som England, Danmark og Tyskland med sine forrykende og spennende sceneshow, og de skriker etter mer. HULEN, 28/03 DIGITAL PRIMITIVES. Frijazzbluesfunk med afrikanske røtter og masse humor! Digital Primitives består av CooperMoore på blant annet håndbygde instrument, banjo, fløyte og trommer, Assif Tsahar på tenorsax og bassklarinett, og

Chad Taylor på trommer og kalimba. Dersom du blander bluesete og groovy funk med frijazz og tilsetter afrikansk perkusjon, så har du en idé om hva Digital Primitives handler om. USF VERFTET, 01/03

2012 og musikkvideoen «I Spy» har over 600.000 visninger på Youtube. Han spiller popmusikk med røtter i indie og alternativ countryrock, inspirert av navn som Paul Simon, Tom Waits og Everly Brothers. BYSCENEN, 22/02 KLINSJ. Brutal boksesport blandes med anarkistisk klovnelogikk til en times svett boksekamp i grenselandet mellom performance og moderne klovnekunst. AVANT GARDEN, 22/02

CAZADORES er et av de mest ambisiøse og fremadstormende bandene i vårt land og de viser ingen tegn til å sakke ned farten. Deres hardtslående og fengende musikk har kapret pulikum over hele landet og er nå klare for å sjarmere Hulens publikum. HULEN, 01/03 PURPLE HEEP er et Bergensbasert band som spiller Deep Purple og Uriah Heep. Det har de gjort i noen år, og hatt spillejobber de fleste oppegående livesteder i Bergen og på Vestlandet. Bandet har etterhvert blitt en publikumsfavoritt, ikke rart, bandet leverer musikken fra to av 70-tallets største engelske rockeband med stor presisjon. MADAM FELLE, 02/03

tROndheim

MIKHAEL PASKALEV ble kåret til vinneren av Årets Urørt

IDA JENSHUS. I oktober slapp Ida Jenshus sitt tredje album «Someone To Love» til fantastisk mottakelse. Fra å bli omtalt som en countrydronning er hun nå klar til å ta skrittet til å bli rockens førstedame. AVANT GARDEN, 01/03 BLACK DEBBATH. Den vanskelige ventetiden er over og den herlige gjengen er tilbake! Og det med ny plate og turné. Norges tyngste og lengstlevende humorpolitiske tungrockband, Black Debbath, slipper om ikke så lenge ny plate og tar turen til Trondheim i begynnelsen av mars. BYSCENEN, 02/03 TURBONEGRO, et av verdens største undergrunnsrock’n’roll band gjester Samfundet i Mars! I Juni 2012 kom bandet med sin første plate på 5 år, den åttende studioplata i rekken siden bandet startet i 1989. Dette ble godt markert med livejobber over hele Europa. I vår gjester de det runde røde for å rocke Storsalen. SAMFUNDET, 02/03 GUNNHILD SUNDLI. GåteGunnhild er tilbake på musikkscenen – denne gangen som soloartist. I januar ga hun ut debutalbumet «Tankerop» etter noen år på teaterscenen. BYSCENEN, 09/03

FEBRUAR

DETTE SKJER PÅ

det nORSKe StudentSAmFund DEBATT. Politiske broilere: Stolte haner eller unnselige høner betong, onsdag 20/2 ------------------------------------------------FILM. Double Indemnity (1944) lillesalen, torsdag 21/2 ------------------------------------------------KONSERT. Dinosaur Jr. betong, torsdag 21/2 ------------------------------------------------KONSERT. Torsdags-jam betong, torsdag 21/2 ------------------------------------------------AKADEMISK VORSPIEL. Forteljingar om moralske felleskap biblioteket, fredag 22/2 ------------------------------------------------KONSERT. Odd Steinar Albrigtsen Kvartett + Whom lillesalen, fredag 22/2 ------------------------------------------------KONSERT. Crashdïe betong, lørdag 23/2 ------------------------------------------------FEST. 70-tallsfest: Upstairs at Studio 54 biblioteket, lørdag 23/2 ------------------------------------------------FILM. Dunderland (2012) lillesalen, mandag 25/2 ------------------------------------------------UPOP. Bak lukkede dører – om voldtekt biblioteket, mandag 25/2 ------------------------------------------------DIVERSE. Mørkeromstirsdag annetsted, tirsdag 26/2 ------------------------------------------------FILM. Drive (2011) og Pusher II (2004) lillesalen, tirsdag 26/2 ------------------------------------------------QUIZ. Tirsdagsquiz biblioteket, tirsdag 26/2 ------------------------------------------------QUIZ. Avskaffe den allmenne verneplikten? betong, onsdag 27/2 ------------------------------------------------FILM. «Metropolis» med Live Musikk av AvantGong lillesalen, torsdag 28/2 ------------------------------------------------QUIZ. Nyhetsquiz biblioteket, torsdag 28/2 ------------------------------------------------KONSERT. Burning Motherfuckers + supp.: Shaving The Werewolf klubbscenen, torsdag 28/2 ------------------------------------------------KONSERT. Torsdags-jam bokcaféen, torsdag 28/2 ------------------------------------------------OPPDATERT PROGRAM FINNES PÅ HTTPS://STUDENTERSAMFUNDET.NO

STUDENTLIVET 39

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 20. FEBRUAR 2013

15 ÅR SIDEN

Tilbake til russetiden Tradisjonen tro arrangeres det også i år temafest under BI-dagene’97. Men i år blir det ikke noe vanlig 70-tallsparty. Det er russetiden som skal gjenoppleves på Kjellær’n, med rebusløp, russedresser og annen aktivitet som vekker opp gamle minner.

ørk støv av russedressen, russeluen og russestokken. BI-dagene’97 gir deg muligheten til å dele ut de gamle russekortene du glemte igjen i skuffen hver gang russebussen/ bilen skulle ut. BI-dagene’97 gir deg anledning til å gjennoppleve den håpløse tilstand du befant deg i den våren da 17. mai strakk seg over 3 dager.

Slå ut håret! Etter vilt rebusløp, kaster vi alle hemninger nede på Kjellær’n. Kan-

Quiz

skje blir dette siste gangen du virkelig kan slå ut håret uten å miste tillit og respekt. På Kjellær’n blir det bytting av russekort, og for de ivrigste kan russesjekken være av interesse. Det blir ekstremt fuktig og selvfølgelig får du en slapp pølse som åpenbart vil bringe den gode russefølelsen tilbake. Knuter, korker, seigmenn, fyrstikker osv. i russeluen vil selvfølgelig gjøre deg populær og godt likt blant studentene. Trenger du russeutstyr, møt opp på russemote-showet tirsdag under BI-dagen’97. Kanskje får du se noen sexy modeller? Velkommen tilbake til den tiden vi ikke husker noe av. Velkommen til Kjellær’n torsdag 9. oktober under BI-dagene’97. INSIDE Extra-utgave 1997.

AV CAMILLA VEKA

«tatt over for» Gagnam Style?

2 Hvem skal representere Norge i Eurovision Song Contest i Malmø?

3 Hva er navnet på årets BI-revy? 4 Hvilket land ble nylig truffet av en meteoritt? 5 Hva heter det nyeste hotellet til Petter

Stordalen, som ligger på Tjuvholmen i Oslo?

6 Hvem vant prisen for best kledde kvinne under årets Costume Awards?

7 Hvem vant prisen for best kledde mann under årets Costume Awards?

1. THE HARLEM SHAKE 2. MARGARET BERGER 3. REVY OG LEDELSE 4. RUSSLAND 5. THE THIEF 6. ISELIN STEIRO 7. KÅRE MAGNUS BERGH 8. TOMMY WIRKOLA 9. MARTINE OG GEORG

1 Hva heter det nye nettfenomenet som har

8 Hvem har regissert den Hollywood-aktuelle

filmen «Hansel and Gretel: Witch Hunters»?

9 Hvilke to gikk videre fra den aller først semifinalen av Idol 2013?

ANSVARLIG REDAKTØR

DESKSJEF

ØKONOMIREDAKTØR

FOTOGRAFER

Hans-Iver Odenrud

MARKEDSUTVIKLER

Helin Ásta Kalef

Emma Rokseth Kenny

Stilling ledig

Christine Haanes Lunder

Maria Rykkje Lønneid

Fateh Ahmed Cheema

helin.a.kalef@inside24.no

og Didrik Skodje

post@inside24.no

Maria Vanessa Heisig

Magnus Myhre

--------------------------------------------

Telefon: 48601687

desken@inside24.no

Søk nå!

Lene Næss

Oda Kristin Korneliussen

ØKONOMIANSVARLIG

--------------------------------------------

Linn-Birgit K. Kristensen

Malika Ismanova

REDAKSJONSSJEF

FOTOSJEF

KULTUR- OG FEATUREREDAKTØR

JOURNALISTER

Eirik Nymo Isaksen

Camilla Tryggestad Visjø

David Gallefoss

Camilla Veka

Lene Næss

--------------------------------------------

camilla.visjø@inside24.no

david.gallefoss@inside24.no

camilla.veka@inside24.no

Pia Seeberg

GRAFISK UTFORMING

BIDRAGSYTERE

Telefon: 93043091

Telefon: 40556011

Telefon: 93810488

Sema Altunbas

Elin Hartwig

--------------------------------------------

Eli Stokke Harstad

Kine Marie Eide

DAGLIG LEDER

NYHETSREDAKTØR

ANNONSESALG

Oda Kristin Korneliussen

Amanda Borch Pacheco

Elisabeth Patricia Olsen

Eli Stokke Harstad

Knut Hartholdt

Morten Sebastian Sørensen

David Gallefoss

elisabeth.olsen@inside24.no

eli.s.harstad@inside24.no

knut@spacemedia.no

Malyun Abdi

Telefon: 97002257

Telefon: 93624489

TELEFON: 98286993

Julia Pedersen

B-AVIS RETURADRESSE: INSIDE, NYDALSVEIEN 37, 0484 OSLO Medium Sudoku

Tegneserie Hanne Sigbjørnsen

Medium

HAR DU ET TIPS TIL OSS? SEND DET TIL

STUDENTAVISEN INSIDE WWW.INSIDE24.NO

Mag 3 1

POST@INSIDE24.NO

Sist & minst

4 3

TIPS INSIDE post@inside24.no

7 4

c !2005-2012 http://www.PrintSudoku.com

Når rektor er borte tar Dalen styringen Dag Morten Dalen jobber til daglig som prorektor ved Handelshøyskolen BI. Han er professor i samfunnsøkonomi med doktorgrad fra Universitetet i Oslo. Dalen sørger for at den faglige kvaliteten på BIs studier og programmer holder mål. Når er rektor borte, tar Dalen styringen. MARIA RYKKJE LØNNEID OSLO

Hvem beundrer du? Basert på det jeg har lest: Nelson Mandela, og basert på det jeg har erfart: en god nabo. 2 Hva fyller du som regel dagene med? BI, familie og venner, mosjon med bikkja, og snuse på roser om sommeren . 3 Hva er din største personlige utfordring? Balansere jobb og privatliv på 1

en god måte. 4 Hva er den store feriedrømmen? En stappfull feriekonto, en kraftig leiebil med oppdaterte GPS-kart for USA og fire uker til neste ledermøte. 5 Hvem har du mest lyst til å spise en bedre middag med? Kvinnen som står meg nær! 6 Hva leser du akkurat nå?

Julie Barnes: The sense of an ending. 7 Hva ser du mest frem til i det nye året som kommer? Alt jeg ikke vet om ennå. 8 Hva ser du minst frem til? Timene med nettbanken. 9 Om makten var din, hvem hadde du tildelt Nobels fredspris? Med den makten ville jeg besluttet ingen i 2013, 2014,

KJPPIS Navn: Dag Morten Dalen Alder: 47 år Aktuell: Prorektor ved Handelshøyskolen BI 2015, 2016. Så får vi se i 2017. 10 Hva stod det på den siste tekstmeldingen du fikk? «Er syk i dag.» post@inside24.no