INSIDE 07-2013 by Studentavisen INSIDE AS

Debatt: Tom Colbjørnsen Christophe Cunen-Classens Mats Kirkebirkeland innsiden SIDE 16-18

innsiden SIDE 19

SYNDENES BY

POSTKORT FRA PARIS

Studentavisen ved Handelshøyskolen BI ONSDAG 07. AUGUST 2013 NR. 07 ÅRGANG 49

NÅ OGSÅ PÅ NETT: WWW.INSIDE24.NO

NSO-RAPPORT AVSLØRER: MANGLER 13.000 STUDENTBOLIGER

BLIR VED IDRETETETTSTIDEE1N 4-15

PORTR

BOLIGKRISE SLUTT PÅ GRATIS skaper

kaos

PARKERING

SIDE 4-5

på markedet

ANSA OM STØTTE TIL USA-STUDIER:

Frykter rankinglister avgjør studiestøtte

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 07. AUGUST 2013

Fargen er blå MATS KIRKEBIRKELAND

Grunnlagt 1966 av Einar Corneliusen Ansvarlig Redaktør: Helin Ásta Kalef

Engasjert?

elkommen som student ved Handelshøyskolen BI eller en av de andre utdannelsesinstitusjonene rundt om i landet. Studentlivet kan både være utfordrende, engasjerende og slitsomt på samme tid. Likevel er valget om å ta en høyere utdannelse det viktigste du har gjort. Denne høsten skjer det mye spennende rundt din studie— hverdag som (BI-)student. Vi vil derfor oppfordre deg til å ta del i det som skjer og engasjere deg. Det er et problem at mange norske studenter ikke er politisk aktive eller kjemper for sine rettigheter. Mulig vi har det for bra her i Norge? Avskjermet fra virkeligheten, mens våre likesinnende sør i Europa kjemper imot lavere studiestøtte og stadig dyrere skolepenger. Man skal ikke lengere enn til vårt naboland Danmark, hvor studentene går i demonstrasjonstog mot kutt i studiestøtten (SU). Hvert år er køene for studentboliger store, studiestøtten dekker ikke de månedlige utgiftene og vi blir stadig flere studenter per foreleser. Så hvor vil du med student-Norge og BI? Denne høsten vil det skje tre (to) valg som du vil kunne være med å påvirke. Den 9. september er det Stortingsvalg. De ulike partiene representerer en rekke ulike løsninger for hva de mener er best for deg. En ting som er sikkert, er at ved et regjeringsskifte kan din studiehverdag forandres. Om du mener dette er positivt eller negativt vil du merke de fire kommende årene. Så bruk stemmeretten din! Det vil nok en gang også bli en diskusjon frem mot SBIOs generalforsamling om BI Oslo burde melde seg inn i Norsk Studentorganisasjon (NSO). Forslaget falt med knappe to stemmer før sommerferien, da med stor splittelse mellom styret og ledelsen i SBIO. Bakgrunnen for at BI ikke meldte seg inn, var at man manglet informasjon om NSO. Men hvordan spre informasjon når så mange ikke bryr seg eller deltar i diskusjonen i de forumene som finnes. Er det riktig at BI, Norges største private utdannelsesinstitusjon, skal stå utenfor landets største studentorganisasjon? Eller er det det at vi er dypt uenig i en av dens grunnprinsipper om at utdannelse skal være gratis. For ikke bare strider dette med BIs grunnmur, men det vil også bety at vi melder oss inn i en organisasjon som jobber mot noe vi støtter opp om. Likevel burde spørsmålet være om vi har «råd» til å stå utenfor. Er ikke tapet større om vi ikke melder oss inn? Denne høsten begynner også arbeidet med å finne en ny rektor til BI. En prosess studentene her ved skolen får ta liten del i. Ved andre utdannelsesinstitusjoner som Universitetet i Oslo og Norges Handelshøyskole får studentene delta i rektorvalget ved å avgi sin stemme. En demokratisk og god løsning på et valg som påvirker din studietid betraktelig. Ved BI utnevnes skolens øverste leder av styret og nomminasjonskomiteen. Men hvorfor bry seg? Det er da ikke viktig hvem som er rektor sier du? La oss gi deg noen eksempler: De siste årene har BI lagt ned to av sine høyskoler, lagt ned linjer både på master- og bachelornivå og det tas inn stadig flere studenter til tross for at det stadig er umulig å finne leseplasser i eksamenstiden. Alt dette besluttes av skolens øverste leder(e). Det vil derfor være ekstremt relevant for deg, hvem som styrer. Så la deg engasjere. Ditt engasjement vil være et viktig innspill i debatten. Derfor skal vi som studentavis denne høsten dekke de hendelsene og temaene som vi mener at er viktig å få frem i søkerlyset og være et talerør for og av studentene. Du er velkommen til å delta i denne prosessen enten gjennom en av SBIOs aktiviteter eller som enkeltperson. Så skal vi gjøre våres jobb. Nemlig å være en uavhening studentavis. Lykke til.

Studentavisen INSIDE er en fri og redaksjonelt uavhengig riksdekkende studentavis, av og for studenter generelt og BI-studenter spesielt. Avisen ble grunnlagt i 1966 av Einar Corneliusen. ANNONSESALG HS Media, Tlf. 629 41 036 / 924 22 644 ks@hsmedia.no www.hsmedia.no INSIDE er en del av Studentsamkjøringen, www.studentsamkjoringen.no

Politisk leder, DKSF

et sies at alle nordmenn i bunn og grunn er sosialdemokrater. Med dette menes et velferdssamfunn som gir like og samme rettigheter til alle med norsk statsborgerskap og som sikrer et anstendig liv om man skulle være så uheldig å bli syk, arbeidsledig eller ufør. Norge har i mange generasjoner vært et egalitært samfunn, hvor det har vært mindre forskjeller mellom de «gamle klassene» og kjønn, sammenlignet med det øvrige Europa. Forskning viser at egalitære samfunn med like muligheter for alle, skaper sterkere institusjoner, høyere lykkefølelse og bedre produktivitet blant befolkningen. Dette er verdier som sitter dypt i ryggraden til enhver nordmann, også hos Høyre. Det var faktisk den borgerlig Bortenregjering som i 1966 innførte folketrygden, selve bærebjelken i velferdssamfunnet. Dagens regjering har allikevel hittil i valgkampen drevet med en grunnløs skremselspropaganda om at en Høyre-regjering, kommer til å rasere velferdsstaten. Jeg vil heller påstå at hvis velferdsstaten en dag bryter sammen, så vil det skje heller med en regjering ledet av Arbeiderpartiet enn en ledet av Høyre. I dag er det 2,2 personer over 67 år per tiende person som er i yrkesaktiv alder. Dette er ventet til å øke til tre-fire personer, når de store etter-krigskullene pensjoner seg om ti til 20 år. I dag er én av fem nordmenn i arbeidsfør alder på trygd, som tilsvarer hele 657.000 årsverk. I 2012 gikk 35 prosent av hele statsbudsjettet, totalt 370 milliarder kroner på å lønne 1,3 millioner nordmenn som ikke jobber. Som man kan se blir det en stadig større bør for de som er i jobb og er netto skatteytere. Samtidig jobber 34 prosent av alle sysselsatte i offentlig sektor. Både utgifter og arbeidskraftsbehov er forventet å øke vesentlig innen helse og omsorgssektoren, når pensjonistene blir flere og lever lengre. Det er overskuddet fra privatsektor som finansierer det meste av offentlig sektors inntekter (utover statens andeler i næringslivet og oljesektoren). Norsk næringsliv går heldigvis veldig bra, og det er

PRESSENS FAGLIGE UTVALG INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmenn– heten mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

«VI TRENGER JERN-ERNA». Dagens regjering med LO luskende i bakgrunnen, vil aldri være tøff nok til å gjennomføre de smertefulle, men svært nødvendige reformene som trengs, skriver artikkelforfatteren. Foto: Kristina Hopland

ingen store utfordringer med å finansiere offentlig sektor i dag, med stor trykk på ordet i dag. Det er nemlig en utvikling, hvor vi ser en todeling av privat næringsliv. Bedrifter som enten er dirkete eller indirekte involvert i oljesektoren har aldri hatt det bedre. Med «oljesmurte» lønninger i hele befolkingen går det også veldig bra i tjenestesektoren. Det er nemlig eksportbedrifter som produserer tradisjonelle varer og tjenester som sliter. I 2013 er lønnskostnadene i industrien 69 prosent høyere i gjennomsnitt, enn i EU. Dette tapper industrien for fremtidig investeringskraft og bidrar til betydelig utflagging og nedlegging av industri. Norge er altså i gang med å gå «all in» i energi produksjon. Vi staser ikke bare i energi sektoren generelt, men med produksjon av en spesifikk energi form, nemlig olje og gass. Er vi i ferd med å blåse opp en gigantisk karbon-boble? For å løse dette problemet og samtidig sikre en bærekraftig velferdsstat trengs det betydelige reformer i hele samfunnet. «Uproduktive» skatter som formueskatten og arveavgiften må "ernes. Bedriftskatten må ned fra dagens 27 prosent til 2223 prosent, som de har i Sverige og Storbritannia. Samtidig må vi holde igjen lønnsveksten i privat og offentlig sektor. Dette vil bidra til å både stimulere nye bedrifter og arbeidsplasser,

REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør: Helin Ásta Kalef Redaksjonssjef: Camilla Tryggestad Visjø Desksjef: Emma Rokseth Kenny Fotosjef: David Gallefoss Nyhetsredaktør: Eli Stokke Harstad Økonomiredaktør: Stilling ledig Kultur- og featureredaktør: Camilla Veka Daglig leder: Elisabeth Olsen Markedsutvikler: Christina Scmitz IT-ansvarlig: Didrik Skodje

samtidig som dagens næringsliv får økt investeringsvilje i Norge. Det trengs store også reformer i offentlig sektor, spesielt innen trygdeordningene og helse og omsorg. Man bør i større grad slippe til næringslivet for å løse deler av «flaskehalsene» i helse Norge. Mange av de lettere og ikke livstruende skadene/ sykdommene, kan det private løse mer effektivt og billigere. I tillegg trenger man å gå igjennom hele trygdesystemet med «nye øyne». Nordmenn generelt har aldri vært friskere og hatt så høy forventet levealder. Allikevel har vi en høyere andel uføre og et mye høyere sykefravær enn våre nordiske naboer. Samtidig er pensjonsalderen fremdeles 67 år. Hvordan få flere uføre personer til å komme tilbake i arbeid, hindre at flere blir uføre og få ned sykefraværet? En viktig setning er; at det alltid skal lønne seg å jobbe. Trygdesystemet er i dag altfor rigid og det trengs mer fleksibilitet og bedre incentiver. Dagens regjering med LO luskende i bakgrunnen, vil aldri være tøff nok til å gjennomføre de smertefulle, men svært nødvendige reformene som trengs. Derfor trenger vi «Jern-Erna» som statsminister. ----------------------------------------------------■ Hva mener du? INSIDE følger Storingsvalget og inviterer deg til å delta i debatten. Trenger Norge et regjeringsskifte? www.inside24.no

KONTAKT STUDENTAVISEN INSIDE Nydalsveien 37, 0484 Oslo E-post: post@inside24.no Innlegg og kronikk: debatt@inside24.no Tlf. 46 41 09 31 (Redaksjon) Tlf. 46 41 09 30 (Administrasjonen) Eier: Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo Utgiver: Studentavisen INSIDE AS Trykkeri: Borg AS / Trykk1, Tlf. 40 00 23 70

ANNONSE 03

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 07. AUGUST 2013

Fast stilling? Søknadsfrist 1. september

Les mer og søk på pwc.no/karriere

© 2013 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer ”PwC” seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.

04 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 07. AUGUST 2013

SKEPTISK TIL «TURBOSTIPEND»

NYHETER

STIPEND NSO-leder Ola Magnussen Rydje og VT-leder for Oslo og Akershus Gabrielle Gjerdset mener studenter ikke burde belønnes for å gjennomføre graden på normert tid. Det kommer frem i Dagens Næringsliv, etter at ny forskning SSB viser at økonomiske motiver vil få studentene til å gjennomføre studiene raskere. «Med dagens lave studiestøtte har vi ikke mulighet til å studere på heltid, og et turbostipend vil ikke på noen som helst måte gi bedre muligheter til å gjennomføre studiene, sier Rydje til avisen.

Nyhetsredaktør: Eli Stokke Harstad eli.s.harstad@inside24.no

NY NSO-RAPPORT AVSLØRER:

Mangler 13.000 studentboliger

Bare 14,2 prosent av studentene i Norge kan bo i studentbolig. Nå skal Norsk studentorganisasjon (NSO) kjempe for å oppnå en dekningsgrad på 20 prosent. Grafikken under gir en historisk oversikt over utvikling av antall hybelenheter for studenter og antall studenter. Utregningen har gjennom perioden vært den samme, men resultatet kan til tider ha blitt påvirket av hvilke institusjoner som melder seg ut og inn av studentsamskipsnadene, renovering og oppussing av boliger. Studentsamskipsnadene har også til en viss grad ulike rapporteringsrutiner. Hybelenheter

Dekningsgrad

2008

2011

2006 2007

LEIER PRIVAT. Trondheimsstudentene Julie Amundsen og Hermann Andrè Gundersen måtte ty til det private boligmarkedet, da de ikke fikk tak i en student-bolig. Foto: Didrik Skodje

2009 2010

2005

2002 2003

2001

1999 2000

1998

1997

13,84%

15,7%

14,38%

14,7% 14,6%

14,9%

14,7% 14,3% 14,3%

13,7% 13,4%

17,3%

12,8% 13,8% 14,9%

50.000

14,4% 15,5%

100.000

14,2%

13,82%

150.000

14,10%

200.000

2013

Studenttall

2012

250.000

1995 1996

en årlige studentboligundersøkelsen til NSO viser at bare 14,2 prosent av studentene i Norge kan bo i studentbolig. NSO har som mål å få en dekningsgrad på 20 prosent. Det betyr at det må bygges 13.194 studentboliger. NSOs krav til statsbudsjettet for 2014 er at det blant annet skal bygges minst 3000 studentboliger årlig. - Å oppnå en dekningsgrad på 20 prosent er essensielt når vi ser hvor stort behovet er, sier leder i NSO, Ola Magnussen Rydje. - Dersom vi bygger 3000 studentboliger i året, vil vi oppnå en dekningsgrad på 20 prosent innen utgangen av neste regjeringsperiode. NSO skriver i en pressemelding at tilgangen til billige studentboliger er et av de viktigste tiltakene for å sikre lik rett til høyere utdannelse. - Konsekvensene av å ha for få studentboliger er at leieprisene øker, samt at studentene må jobbe ved siden av studi-

Flere studenter i boligkø

1991 1993

ELI STOKKE HARSTAD OSLO

Kilde: Norsk studentorganisasjon / GRAFIKK: Didrik Skodje, Studentavisen INSIDE

ene, kommenterer Rydje. - Dette svekker kvaliteten på investeringen som samfunnet gjør i utdannelse. Leier billigere privat - Siden skolen vi er studenter ved, Norsk Fotofagskole, ikke er medlem av Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT), er utvalget av studentboliger begrenset, sier Julie Amundsen (21). Amundsen og kjæresten Herman Andrè Gundersen

(22) prøvde lenge å finne en billig studentbolig i Trondheim. Jakten på studentbolig skulle derimot vise seg å bli vanskeligere enn forventet, og kjæresteparet måtte derfor ty til det private leiemarkedet. – Vi fikk høre at det skulle være ledige hybler hos Rosenborg Studentby. Det viste seg at vi ikke fikk lov til å dele leilighet sammen, og at vi derfor måtte betale 5900 kroner hver. Noe som ikke var aktu-

elt, forteller Gundersen. – Vi betaler nå 9200 kroner for en leilighet sammen. Så for oss blir det billigere å leie privat, sier Amundsen. Både Amundsen og Gundersen mener at det burde gjøres noe med boligsituasjonen og at tilbudet for studenter både innenfor SiT og utdannelsesinstitusjoner utenfor SiT er for dårlig. - Det burde ikke være slik at man sliter med å finne et sted å

bo. Det burde helt klart bygges flere studentboliger og tilbudet burde forbedres betraktelig, kommenterer Gundersen. Oppfylte Soria Moria II-kravet I Soria Moria II-erklæringen, ble det programfestet å bygge 1000 studentboliger i året. Dette målet er mer enn oppfylt og regjeringen har ved to anledninger, og senest i inneværende år, gitt tilskudd til om lag 1500 studentboliger.

NYHETER 05

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 07. AUGUST 2013

STUDENTER HAVNER I LODDTREKNING

FLERE TIL REALFAG OG TEKNOLOGISKE STUDIER

SØKERTALL Studenter som har søkt seg inn med Kvote 1 i Danmark, kan få seg en positiv overraskelse hvis de ligger like under opptakskravet. Ved eventuelle ledige studieplasser vil det bli gjennomført loddtrekning for de som ligger noe under kravet for å komme inn. «Vi har loddtrekning flere steder. Når det er loddtrekning og når man ligger på kanten, så kan man enten være heldig eller uheldig» sier spesiallkonsulent i departementet for forskning, innovasjon og høyere utdannelse i Danmark til Politiken.

SØKERTALL Rekordmange nye studenter fikk i juli tilbud om studieplass ved realfaglige og teknologiske studier. Det er også ny rekord i antall utsendte studietilbud totalt. «Norge vil i tiden fremover trenge flere realfags- og teknologikandidater. Det er svært bra at disse utdanningene også i år opplever vekst i opptaket av nye studenter. Årets opptak er en bekreftelse på at regjeringens langsiktige arbeid med å styrke rekrutteringen til realfagene gir gode resultater» sier statssekretær Ragnhild Setsaas i en pressemelding.

Misfornøyd med valget av Olav Thongruppen I starten av sommerferien ble det bestemt at Olav Thongruppen skal stå for utbyggingen av de nye studentboligene i Bjørvika. Det liker Velferdstinget i Oslo og Akershus lite. OSLO: De 500 nye studentboligene som skal oppføres i Bjørvika vil bli bygget og driftet av Olav Thon-gruppen. Det ble bestemt i juni. Boligene er en forlengelse av det nye hovedbiblioteket og næringslivslokaler som skal ligge mellom Operaen og Oslo sentralbanestasjon. Men valget av utbygger skaper misnøye blant studentpolitikerne i Oslo. Leder for Velferdstinget i Oslo og Akershus, Tone Vesterhus, mener de nye boligene kun vil gagne de kjøpesterke studentene. - Bare den aller mest kjøpesterke studentgruppen får bo der. Thon er forpliktet til å leie ut til studenter, men han er fortsatt ikke forpliktet til å holde prisene på et nivå som studentene kan leve med, sier Vesterhus til Osloby. Byråd Ola Elvestuen mener derimot at det ikke er Olav Thongruppen som er hovedproblemet, men at prosjektet mangler statsstøtte. - Vi har fått en god avtale med Olav Thon, men grunnproblemet er at man må sørge for at prosjekter som har en høy kostnadsramme må få en statlig støtte. Dette blir jo rent lokalt finansiert, sier Elvestuen til Osloby. Elvestuen mener avtalen mellom Olav Thon-gruppen og HAV Eiendom er med å sikre at prosjektet blir gjennomført. Han påpeker samtidig at det ikke er sikkert at det er Thon som skal stå for driften av boligene, og at Studentsamskipsnaden i Oslo og Akershus (SiO) fortsatt kan få mulighet til å drifte studentboligene. post@inside24.no

- Jeg vil råde studenter som nå har fått studieplass, men står uten bolig, til å bruke nettverket sitt, sosiale medier og sjekke det private markedet, sier Kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en pressemelding. - Jeg vil dessuten oppfordre private aktører til ikke å utnytte situasjonen og ta urimelige høye priser. «Sett utdanning på dagsorden» – Bygging av minst 3000 stu-

dentboliger årlig er hovedprioriteringen vår dette året, kommenterer Rydje. - Tror du et regjeringsskifte om en måned kan utgjøre en forskjell på boligpolitikken? - Våre krav er uavhengig av hvilken regjering som vinner valget. Alle partier lover løft i bygging av studentboliger. Nå er det opp til politikerne å innfri. - Har du en oppfordring

til den nye regjeringen ved stortingsvalget om en drøy måned? – Sett utdanning på dagsorden og sørg for at det bygges 3000 studentboliger i året. Boligkravet fra Vesterhus Tone Vesterhus, leder av Velferdstinget i Oslo og Akershus, er ikke fornøyd med dagens boligsituasjon. – Vi stiller oss 100 prosent bak kravet til NSO om bygging

av minst 3000 studentboliger årlig. Innen året 2020 bør vi ha bygd 4000 nye studentboliger i Oslo. Da vil vi ha en dekningsgrad på 20 prosent. Dette er med forbehold om dagens studenttall, men dersom studentveksten fortsetter, da spørs det om bygging av 4000 boliger i Oslo er nok, sier Vesterhus. For tiden er Vesterhus travelt opptatt med å promotere kampanjen «Boligkravet».

Sammen med sine kollegaer i Velferdstinget i Oslo og Akershus, kjører hun rundt med en hjemmesnekret studentbolig for å skaffe politisk oppmerksomhet og for å vise sin misnøye over boligsituasjonen i Oslo. – Kampanjen er et samarbeid med Velferdstingene i Oslo og Akershus, Trondheim og Bergen og Norsk Studentorganisasjon, forteller Vesterhus. eli.s.harstad@inside24.no

06 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 07. AUGUST 2013

Kulturhistorisk museum fortsetter på Tullinløkka Kulturhistorisk museum forsetter på Bygdøy, Tullinløkka og Økern. Det betyt at Universitetet i Oslo kan jobbe videre med sikringen av kulturminnene.

driften fra samme sted, vil det bety at staten nå vil se på alle sine tilgjengelige byggninger i området. Det betyr dermed at også Nasjonalgalleriet vil bli inkludert i denne vurderingen. Dette vil skje i samarbeid med UiO.

REDAKSJONEN OSLO

-E

ndelig har vi fått en avklaring. Nå kan Universitetet i Oslo (UiO) og Kulturhistorisk museum arbeide videre både med sikring av vikingskipene og planlegge for videre utvikling av både Kulturhistorisk museum og Vikingskipshuset, sier Kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en pressemelding. Det har i lengre tid vært usikkerhet om vikingskipene skulle flyttes sammen med resten av samlingen til et nytt museum i Bjørvika. Bakgrunnen for besluttningen som nå har kommet av lokaliseringen, kommer av konseptevalueringen og resultatene av anbefalingene til det internasjonale utvalget som vurderte risikoen av flyttingen av vikingskipene. Rapporten ble lagt frem i!or.

BLIR STÅENDE. Naturhistorisk museum fortsetter på Tullinløkka i Oslo. Foto: CeBepuH, Flickr/CC

Samlingen blir nå stående på Tullinløkka, Bygdøy og Økern. – Regjeringen er tydelig på at det skal legges til rette for utvikling av en vikingtidssamling på Bygdøy og historiske samlinger på Tullinløkka. Lager og kon-

serveringsaktiviteten skal opprettholdes og eventuelt utvikles i de nye lokalene på Økern, understreker Halvorsen. – Hvor store arealer som kan bygges ut på Bygdøy er foreløpig usikkert, det kan ikke av-

klares før det er gjort ytterligere geotekniske undersøkelser. Vi regner likevel med at det vil være forsvarlig å bygge lokaler for vikingtidsamlingen, sier Kunnskapsministeren. Ved at museet nå fortsetter

Fornøyd rektor Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, er svært fornøyd med at Regjeringen har funnet en løsning for museet. – Vi er selvsagt glad for at regjeringen lander på det som nå er vårt eget ønske - en delt løsning mellom Bygdøy og Tullinløkka. Jeg synes også det er fint at regjeringen åpner for at staten ser på alle sine tilgjengelige bygninger i området rundt Tullinløkka og at både Historisk museum og Nasjonalgalleriet kan inngå i vurderingen når planene skal legges for videreutviklingen av Kulturhistorisk museum, sier Ottersen i en kommentar til Uniforum. Også han ser på Nasjonalgalleriet som en mulig del av de framtidige lokalene til Kulturhistorisk museum på Tullinløkka, sier Ottersen til Uniforum.

TIDLIGERE HØYRE-TOPP BLIR STYRELEDER FOR NTNU LEDELSE Kunnskapsdepartementet oppnevnte i sommer nye styreledere og medlemmer til styrer ved universiteter og vitenskaplige høyskoler for perioden 2013 til 2017. – Universitetene og de vitenskapelige høyskolene er viktige samfunnsinstitusjoner, og med ekstern representasjon i styrene tilføres impulser, kompetanse og erfaring utenfra. Gjennom dette ivaretas samfunnsinteresser og samspillet mellom institusjonene og samfunnet styrkes, sier Kunnska-

psminister Kristin Halvorsen i en pressemelding. Blant de mest kjente navnene på listene er den sentrale Høyre-toppen Per-Kristian Foss som har sittet som stortingsrepresentant siden 1981. Tidligere meldte Foss at han ikke ønsket gjenvalg på Stortinget etter valget i september. – Jeg mener vi har funnet frem til mange dyktige personer med stort engasjement og bred erfaring, som vil gi gode innspill i styrearbeidet ved institusjonene, sier Kristin Halvorsen. FOTO: DIDRIK SKODJE

BERGEN FÅR FORSKNINGSBASE FORSKNING I en konkurranse mellom 12 europeiske land, etableres det nå et nytt hovedkontor for en europeisk datatjeneste for samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning i Bergen. Datatjenesten vil betjene over 30.000 forskere og studenter fra Europa og resten av verden. Consortium of European Social Science Data Archives (CESSDA) som er EUs fremste prosjekt når det kommer til infrastruktur innenfor forskning. Det nye hovedkontoret vil ligge rett på Nygårshøyden, rett ved

studentsenteret og universitet. – Norge vil med dette stille i fremste klasse når det gjelder kompetanse på forskningsdata og når det gjelder tilgang til data. Det at vi nå får en så viktig og sentralt plassert enhet i Norge, vil få stor betydning for forskningsmiljøene innen flere fagfelt. Teknologien som utvikles og den brede tilgangen til data som etableres, vil legge til rette for økt forskning og samarbeid på tvers av fagfelt og landegrenser, avslutter kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en pressemelding.

ANNONSE 07

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 07. AUGUST 2013

AMM:-) R EN OGSÅ T R MO MER KOM

Best når det kreves KPMG leverer tjenester og rådgiving i verdensklasse. Vår vekst og suksess avhenger av våre medarbeidere. Vi ser derfor etter deg som vil være best når det kreves. Vi legger vekt på at du er engasjert og modig, og opptatt av både egenutvikling og teamarbeid. Ser du for deg at du kan trives i en organisasjon som utfordrer deg til å vokse, håper vi at du søker jobb hos oss. Velkommen til Åpent hus: tirsdag 27. august, kl. 18.00 - 21.30 på KPMG Huset. Underholdning ved Morten Ramm. Buss går fra skolen kl. 17.15 og kl. 17.30.

Søknadsfrist: 28. august | kpmg.no/karriere

08 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 07. AUGUST 2013

Dagens ordning er sosialt urettferdig ANSA mener det må være studentenes kvalifikasjoner som bestemmer om de kommer inn på læresteder, ikke størrelsen på foreldrenes lommebok. Organisasjonen får støtte fra både NHO og LO. MARIA R. LØNNEID OSLO

-USA

er nå det eneste landet i verden det ikke gis støtte til en hel bachelorgrad fra Lånekassen. Det virker håpløst bakvendt at ikke kunnskapsnasjonen USA skal være gode nok for Norge, sier avtroppende leder Henriette N. Thommesen i ANSA til INSIDE. Organisasjonen som jobber for norske studenter i utlandet har denne sommeren jobbet med kampanjen «Yes We Candy». Målet er å få dekket det første av fire obligatoriske år som må til for å gjennomføre en bachelorgrad i USA, ettersom Statens Lånekasse kun støtter utdannelse til treårig bachelor. Kampanjen har fått stor oppmerksomhet blant studenter rundt om i verden, og kampanjen blir støttet av både NHO og LO. Thommesen tror dette kommer av at norske organisasjoner og bedrifter ser verdien av kunnskapen norske studenter bringer tilbake til Norge. – Ved å ikke gi studiestøtte det første året i USA, reduseres valgmulighetene betraktelig for de fleste. Fra før vet vi at terskelen er høy for å påta seg et så stort studielån som utenlandsstudenter gjør. - Om egenkapital er et krav i tillegg, er det i praksis ikke like muligheter for utdannelse, presiserer Thommesen.

USA er problemet Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) mener problemet ligger hos amerikanske myndigheter og ikke hos norske myndigheter. – Vårt utgangspunkt har vært at norske studenter ikke behøver freshman-året, siden vi mener det ligger på videregående nivå. Men når ikke amerikanske myndigheter er villige til å endre sin praksis, må vi likevel forsøke å løse de utfordringene

Anmeldelser: Michael Paskalev Eva and the Heartmaker Christel Alsos

LEVER LUKSUSLIVET I KINA INNSIDEN SIDE 29 INNSIDEN SIDE 22-28

FULLT MUSIKKJØR I SENTRUM

Studentavisen ved Handelshøyskolen BI ONSDAG 20. FEBRUAR 2013 NR. 03 ÅRGANG 48

ISSUU.COM/STUDENTAVISENINSIDE

«HVIS JEG ER IKKE SKRIV RLIG» BLIR JEG DÅ

ANSA SLAKTER REGJERINGENS STØTTEORDNINGER FOR USA-STUDIER

Mindre mangfold Flokker til «norske universiteter» Agenter inntar markedet NYHET SIDE 4 OG 5

TRYGVE HEGNA

R, PORTRETTET

16-21

27% STRYKER

I FINANSFAG PÅ BI NYHET SIDE 6

er det « Nåstudentenes representanter som har blitt etterdilterne og reddharene

VI KAN REALISERE DINE JOBBDRØMMER www.vikarpartner.no

INSIDE 20. februar 2013

STUDIESTØTTE ■ En amerikansk bachelorgrad varer i fire år. Statens Lånekasse mener førsteåret, gjerne omtalt som freshman-året, er for likt videregående pensum og støtter derfor kun tre av fire år. ■ Man kan også søke studiestøtte via en skole som har høyere semesteravgift enn Lånekassens samlede støtte per semester. Da har du krav på tilleggsstipend på 32.015 kroner. Det gjelder kun hvis undervisningsåret er kortere enn seks måneder og fulltid. Lignende regler finnes også for deltidsstudier ved samme utdannelsesinstitusjoner. ■ For å kunne få tilleggsstipend i USA, må man komme inn ved noen av USAs beste universiteter. På listen finner man universiteter som: Harvard, Stanford, Princeton, Berkeley, UCLA og Yale. Full liste finner på lanekassen.no

■ Det finnes i dag 1229 norske heltidsstudenter og 1416 utvekslingsstudenter i USA. ■ Det finnes over 4000 universiteter og andre høyere utdannelsesinstitusjoner å velge imellom. ■ En bachelorgrad koster mellom 15.000 til 30.000 amerikanske dollar per år, mens en mas-

tergrad koster mellom 15.000 til 50.000 amerikanske dollar per år. Noen universiteter utsteder stipender til søkere. Det finnes også muligheter for å søke idrettsstipend, som gjør det mulig å kombinere sport og utdannelse. Skolen dekker da helt eller delvis dine studier.

norske studenter i USA møter på grunn av denne uenigheten, sier Halvorsen til INSIDE. Det mener ANSA-lederen at Regjeringen ikke har gjort hittil. De kjemper derfor nå for at økonomi ikke skal være et seleksjonskriterium for utdannelse i USA. - Vi ser at norske studenter i stadig større grad søker seg til land med engelskspråklig undervisning. USA er et at-

traktivt studieland. Dersom man ønsker større geografisk spredning av studentmassen, til land som Tyskland, andre viktige handelspartnere og land med vekst økonomi, må man heller bedre insentivene til disse landene enn å gjøre studier i USA til et spørsmål om sosial bakgrunn, sier Thommessen og fortsetter; – Å ha økonomi som seleksjonskriterium til studier

i USA, går på bekostning av Norges totale kompetanse. Det må være studenters egne kvalifikasjoner som bestemmer om de kommer inn på læresteder i USA, ikke størrelsen på foreldrenes lommebok. Dagens ordning er sosialt urettferdig.

STUDIER I USA

Vil gjøre endringer USA er i dag verdensledende innen høyere utdannelse og

huser flere av verdens beste universiteter. Per dags dato gis det kun støtte til første året ved amerikanske skoler som anses for å ha ekstra høy studiekvalitet. - USA er en av Norges viktigste allierte, og allment anerkjent som verdensledende innenfor utdanning. Hvis Norge skal «leve av de kloke hodene», som politikere og næringsliv stadig hevder, er det å gjøre kompetanse fra USA så utilgjengelig som i dag en dårlig økonomisk vurdering, sier Thommessen. Kunnskapsministeren ønsker nå endringer og har som mål å innføre studiestøtte for rundt 340 nye amerikanske studiesteder. – Regjeringens mål er å innføre studiestøtte til det første året av utdanningen i USA, det såkalte freshman-året,

NYHETER 09

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 07. AUGUST 2013

Breivik har søkt studieplass ved Universitetet i Oslo Anders Behring Breivik har søkt studieplass på statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO). OSLO: Flere faglige ansatte ved UiO reagerer i følge TV 2 på at massedrapsmannen Anders Behring Breivik har søkt studieplass ved universitetet og vil nekte å undervise Breivik hvis han skulle komme inn. Rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen vil ikke uttale seg om enkeltsaker, men sier til TV 2 har forståelse for de ansattes reaksjoner. – Jeg forstår at det kommer reaksjoner. Det er menneskelig. Hvis det er slik at enkelte lærere reserverer seg må vi ta det seriøst og vurdere det i hvert enkelt tilfelle, sier Ottersen til TV 2. Forrige uke fikk flere tusen studenter over hele landet tilbud om studieplass gjennom Samordna opptak, men etter hva TV 2 erfarer skal ikke Breivik ha fått et endelig svar på sin søknad. Det er derfor ikke bestemt om han får lov å studere ved Norges største universitet. – Vi kan ikke nekte noen å studere ved Universitetet i Oslo. Vi er nødt til å forholde oss til de faglige reglene for opptak. Det er helt andre instanser som må vurdere om det er mulig å la en person studere ved universitetet av sikkerhetsmessige årsaker. Det er det Kriminalomsorgen som må ta vare på, sier rektoren til TV 2. FULL STØTTE. Det kun mulig å få full studiestøtte til bachelor i USA hvis du går ved en av de 60 eliteskolene som Lånekassen har valgt ut eller ved å skaffe deg et idrettsstipend. Her illustrert fra en fotballkamp ved Harvard University. Nå vil ANSA forandre regelverket Foto: j-fi/Flickr

etter de samme rankinglistene som gjelder for støtte i Brasil, Russland, India og Kina, og andre ikke-vestlige land. En slik utvidelse vil i så fall innebære støttemulighet til førsteåret ved rundt 400 amerikanske læresteder, mot dagens 60 utvalgte hvor det i dag gis støtte fordi det er læresteder av ekstra høy kvalitet, sier Kunnskapsministeren. Ikke en god idé ANSA-lederen mener rankinglistene derimot er en dårlig idé og sier det vil være absurd å benytte seg av en slik løsning. - Vi er redde for at politikerne kan vedta studiestøtte basert på rankingsystem, slik de har satt som betingelse for støtte til førsteåret for ikkevestlige land. Rankinglister

UIO-STUDENT? Anders Behring Breivik. Foto: Oslo politidistrikt

Onsdag ettermiddag la Kunnskapsdepartementet ut en pressemelding vedrørende Breiviks søknad. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) vil nå gå gjennom regelverket og rutiner til innsattes studiemuligheter. Samtidig presiserer Halvorsen at det ikke er konkludert om det er behov for å endre regelverket. – Vi har ikke tradisjon for å utestenge studenter som oppfyller opptakskravene med mindre de representerer en fare for medstudenter og ansatte eller de gruppene de skal virke for, sier Halvorsen. – Dersom Anders Behring Breivik vil få studere ved UiO, er det viktig å presisere at han på ingen måte vil delta i UiOs ordinære undervisning, studier eller eksamen. For en innsatt som soner med Anders Behring Breiviks sikkerhetsnivå, vil det dreie seg om selvstudium på cella, eksamen på cella og eventuell muntlig eksamen i fengsel.

FIKK IKKE SJEKKET VALGFAG Flere studenter ved Handelshøyskolen BI opplevde å ikke få sjekket hvilke valgfag de hadde fått tildelt på grunn av serverproblemer hos tjenesten @BI. Problemet skal nå være fikset og alle studentene skal nå kunne få sjekket valgfagene sine.

Taper kampen om utvekslingsstudentene

DÅRLIG IDÉ. Avtroppende ANSA-leder Henriette N. Thommesen mener rankinglister er en dårlig idé. Foto: ANSA

som kvalitetsverktøy og plassering på rankinglister som betingelse for studiestøtte, er et dårlig, byråkratisk grep. Rangeringslistene er ofte laget på bakgrunn av mastergradsut-

dannelser, noe som er absurd med tanke på at dette gjelder bachelorstudier. ANSA er sterkt imot en slik byråkratisk forenkling, sier Thommessen. maria.r.lonneid@inside24.no

STIPEND Tall fra OECD viser Internasjonale at Norge ligger langt etter våre studenter i utlandet naboland om å tiltrekke seg utAndel internasjonale studenter på utveksling til utvalgte land vekslingsstudenter til landet. I i 2011, fremvist i prosent. løpet av de siste seks årene har Australia 20 antallet utvekslingsstudenter Storbritannia 17 Sveits steget med 50 prosent, viser 16 New Zealand tall fra FNs utdannelsesorgan16 Østerike isasjon Unesco. Mens både 15 Belgia 8 Danmark og Sverige holder seg Sverige 8 rundt åtte prosent utenlandske Danmark 8 studenter, er Norge er på rundt Finland 5 Ungarn én prosent. Australia er det 4 USA landet som topper listen med 3 Norge over 20 prosent utvekslingsstu1 Kilde: OECD / GRAFIKK: Didrik Skodje, Studentavisen INSIDE denter, mens Storbritannia ligger som nummer to på listen med 17 prosent. Det viser tall fra 2011.

10 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 07. AUGUST 2013

FJERNER 280 GRATIS PARKERINGSPLASSER:

Vil ha slutt på trafikkfarlige situasjoner

Kødannelser og trafikkfarlige situasjoner i Nydalen parkering er blant annet årsaken til at eiendomsselskapet Avantor trekker tilbake de 280 gratis parkeringsplassene. ABDULLAH JAVED OSLO

tudentene ved BI Oslo har i lang tid vært misfornøyde med at det kun er 280 gratis parkeringsplasser til nærmere 10.000 studenter ved skolen i Nydalen, og studentene har i lang tid kjempet for å få utvidet tilbudet. 25. juni

kom beskjeden ingen hadde forventet: «De 280 gratis studentparkeringsplassene hos Nydalen Parkering faller bort fra 1. juli 2013». – I stedet for å kjøre vekk fra anlegget ved fullsatt parkeringshus, valgte BI-studentene å stille seg i kø for å vente på at det ble ledige parkeringsplasser, sier Roy Frivoll.

Frivoll er daglig leder i Avantor, selskapet som driver Nydalen parkering. Frivoll forteller at ordningen «førstemann til mølla» har fungert dårlig. – Lange køer oppsto og førte til at andre leietakere og tilfeldig parkerende ikke kom inn i parkeringshuset. Det har også oppstått trafikkfarlige situasjoner når studentene har rygget ut av parkeringshuset, på grunn av fullsatt parkeringshus. Må satse på kollektivt BI-studenten Jawad Malik bor i Jessheim og har benyttet bil i perioden han har studert ved BI Oslo. Det kom som et sjokk

på den 22 år gamle studenten at parkeringsordningen ble avviklet. – Det tar altfor lang tid å benytte seg av kollektivt. En av grunnene til at jeg valgte å studere her i Nydalen var parkeringsmulighetene. Jawad sier videre at avgjørelsen var uventet og han selv synes det er dumt. – Vi har kjempet for flere plasser og sitter igjen med ingen, iallefall så langt, men jeg håper selvfølgelig på det beste og velger å tro at BI finner en god løsning. Samtidig har BI-studenten innsett hva som kan bli situasjonen videre. – Da er jeg vel nødt til å stå

opp en time tidligere og satse på kollektivt. Etablerer 180 rabatterte plasser BI skriver i en pressemelding at som en erstatning vil Avantor fra 1. august etablere cirka 180 rabatterte parkeringsplasser på uteområdet øst for BI-bygget i Sandakerveien, på den åpne plassen over Tbaneløpet. Selv om disse plassene ikke bare forbeholdes BIstudentene, mener Avantor at øvrig publikum i stor grad vil velge andre parkeringsplasser i området. - I tillegg kan BI-studentene parkere på kommersielle vilkår i parkeringshuset under

NYHETER 11

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 07. AUGUST 2013

EU-DOM UTFORDRER STUDIESTIPENDET Delta i debatten

STIPEND To nye EU-dommer om studiestipend i Tyskland og Danmark skaper uro hos europeiske studenter. Den første dommen handler om at Tyskland nektet to av sine studenter stipend utover ett år ved studie i utlandet, med den begrunnelse at de ikke hadde bodd i Tyskland i tre sammenhengende år. EUdomstolen fastslo i juli at dette strider i mot prinsippet om fri bevegelse innad i EU. Dommen sier at det kan være legitimt for et medlemsland å gi støtte kun til studenter som har tilpasset seg til den ønskede graden av

Hva mener du om at BI-studentene nå må betale for parkering?

www.inside24.no

integrasjon i det tyske samfunnet, men at den nåværende regelen er for generell og ekskluderende. Domstolen ber derfor om at retningslinjene for utdeling av stipend konkretiseres. Samtidig har en annen dom i Danmark slått fast at rettigheter som er opparbeidet gjennom fast ansettelse i Danmark også gjelder personer fra andre EU-stater. Dette betyr at alle arbeidere i Danmark, og dermed også resten av EU, kan søke utdannelsesstipend i landet de jobber i uavhengig av nasjonalitet. For norske studenter kan disse to dommene bety både større sikkerhet for stipend ved utenlandsstudier, men også økt press på Lånekassen fra arbeidere fra EØSområdet.

ARBEIDSLEDIGHETEN ØKER I NORGE JOBB Arbeidsledigheten økte med 100 personer i juli, ifølge sesongjusterte tall fra NAV. Ved utgangen av juli var arbeidsledigheten på 2,8 prosent av arbeidsstyrken, mot 2,7 prosent på samme tid i!or. Ledigheten er høyest innen barne- og ungdomsarbeid med 5,5 prosent av arbeidsstyrken, og den er lavest

innen akademiske yrker med 1,1 prosent. Høyest arbeidsledighet finner man i hovedstaden og Østfold.

FÅ PENGENE RASKERE PÅ KONTO! Nå kan du signere studielånet raskt og enkelt med BankID eller Buypass. Kryss av for elektronisk signering når du søker om studielån. SKUFFET. - Jeg blir vel nødt til å stå opp en time tidligere og satse på kollektivt, sier BIstudent Jawad Malik, som har brukt å pendle mellom bostedet sitt i Bærum og skolen. Foto: Didrik Skodje

campus Nydalen, melder Handelshøyskolen BI. SBIO-ledelsen opplyser til INSIDE at BI er fullt klar over de mange studentene som er avhengige av å kjøre til skolen. – Skolen jobber med saken på en best mulig måte, men det er ikke BI som er ansvarlige for at vi mister disse plassene, kommenterer informasjonsansvarlig i SBIO, Hege Janson Skogen. Vil styrke studentvelferden Videre mener Skogen i SBIOledelsen at BI er heldig som nå får flere midler til å kunne investere i studentvelferd. INSIDE får opplyst at deler av midlene kan gå til drift av Kroa

08 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 8. MAI 2013

NYHETER 09

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 8. MAI 2013

Kollektiv egoisme

280 parkeringsplasser til 10.000 studenter

EMIL GJERDE ENGEBRETSEN

BI-student og representant i Velferdstinget Oslo & Akershus

ette innlegget er dedikert til deg som er student og bor innenfor ring 3 i Oslo. Og hvis du i tillegg disponerer en bil, håper jeg du leser dette. Ifølge SBB sin undersøkelse “Studenters inntekt, økonomi og boutgifter» fra 2010, er du en av fire studenter som har god nok økonomi til å gjøre dette, og det koster i snitt hver og en av dere 16.000 kroner i året. Det er uvisst om utgifter til parkering er inkludert i SSB sine tall, men med 200 kroner per dag spiser uansett parkeringskjelleren til BI opp, eller øker denne summen betraktelig. Jeg antar og at 1 av 4 studenter ikke bor utenfor ring 3. Siden INSIDE ikke evnet å stille det kritiske spørsmålet om hvorfor du som bor innenfor ring 3, velger å IKKE ta kollektivt til skolen, gjør jeg det nå. Et månedskort hos ruter koster 380 kroner. Er tusen kroner i måneden verdt gleden av å kunne kjøre fra dør til dør? Neste gang du kjører til skolen burde du tenke over hva du kunne brukt pengene på istedet; en

Du kunne fyllt opp halve BSU-kontoen din i året hvis du hadde kuttet ut bil og reist kollektivt i stedet ferie? Et par ekstra kvelder på byen per måned? Nye klær? Bedre eller mer mat? Kanskje sparing til egen bolig? For meg er alle de overnevnte alternativene mye bedre enn å nyte den kortsiktige gleden av å kunne disponere egen bil, i tillegg kommer miljøperspektivet. Du kunne fyllt opp halve BSU-kontoen din i året hvis

du hadde kuttet ut bil og reist kollektiv istedet. Tenk på din fremtid. Tenk også på hva du velger å bruke tid og energi på, er gratis parkeringsplasser en sak du ville gått i fakkeltog for? Det er opp til deg, men hvis stikker hodet ditt ut av bilvinduet, oppdager du at det er mennesker både i inn- og utlandet som har større utfordringer enn å ikke få parkeringsplass siden de ankommer parkeringshuset etter 08.00. Utfordringer som er verdt å gå i fakkeltog for. Klag litt mindre over at du ikke fikk gratis parkeringsplass, og tenk mer på hva som er best for deg og de rundt deg. Slutt med kollektiv egoisme, reis kollektivt.

PARKERINGSMULIGHETER VED BI MISFORNØYD. BI-student Umar Nadeem (22) kjører bil fordi kollektivtransport tar for lang tid. Det må han betale dyrt for. Foto: David Gallefoss.

Fordi gratisplassene til studenter ved Handelshøyskolen BI i Oslo er okkuperte mesteparten av dagen, sliter mange med å få parkert bilen. – Det blir fort dyrt for en studentlommebok, sier BI-student. DAVID GALLEFOSS OSLO

arkeringsmulighetene på BI er altfor dårlige, skal vi tro BI-student Umar Nadeem (22). Han mener det er for få plasser i forhold til hvor mange studenter som kjører til skolen. – Hvis man har forelesning klokken tolv, er det helt umulig å få plass, sier han. Etter å ha snakket med en rekke studenter, erfarer INSIDE at svært mange er misfornøyde med parkeringsmulighetene på skolen. Førstemann til mølla BI disponerer 480 parkeringsplasser i Nydalen P-hus som har en total kapasitet på cirka 1500 plasser. De 480 plassene

er fordelt mellom ansatte og studenter, hvorav 280 er dedikert de 10 227 elevene som studerer ved skolen. – Studentene bruker alle plassene stort sett hele dagen, spesielt mellom klokken åtte og tre, sier kommunikasjonsdirektør Pål Gleditsch i Europark, selskapet som drifter Nydalen p-hus. Han forteller at det er spesielt stor pågang tidlig om morgenen og etter lunsj, men ønsker ikke å kommentere forholdet videre, da Europark kun drifter bygget og ikke har noe ansvar i forhold til leieavtalen med BI. Studentene bruker studentbeviset sitt som adgangskort til huset. Ved innkjørsel får man beskjed om det er ledige plasser eller ikke. Her

gjelder prinspippet førstemann til mølla. Hvis det ikke er flere studentplasser igjen må man betale full pris på 19 kroner per påbegynte halvtime, eller makspris på 200 kroner i døgnet. Problematisk med parkering Ifølge Nadeem er det heller ikke nok parkeringsplasser rundt skolen i Nydalen, noe som fører til at det er vanskelig å finne rimelig parkering. Han kjører bil fordi det tar for lang tid for ham å bruke kollektiv transport. – Jeg kjenner til flere som synes det er problematisk med parkering på skolen, sier Nadim. – Bruker du mye penger på parkering? – Det blir jo dyrt om man

må betale, og av og til kjører jeg inn i parkeringshuset fordi jeg har dårlig tid før forelesning. Det blir dyrt for en studentlommebok. Leder i Studentforeningen ved BI Oslo (SBIO), Christophe Cunen-Classens, mener det er veldig synd, og ikke ønskelig når studenter som er avhengige av å kjøre møter et fullt parkeringshus. – Hvis de er avhengige av bil for å komme seg tidsnok til skolen er det naturlig at de har et tilbud på skolen å benytte seg av. – Er det rettferdig at en student skal risikere å betale 200 kroner dagen for å parkere ved skolen de studerer? – Det er vanskelig å si om det er rettferdig eller ikke. Det er ikke BI som eier parkeringshuset, og vi må dermed huske på at BI betaler mye penger for plassene, sier SBIO lederen. – Hvorfor øker ikke BI antall parkeringsplasser for studentene? – Siden BI betaler for plas-

sene kan en eventuell økning av antallet legge beslag på midler som brukes andre steder og dermed redusere andre tilbud. Miljøfyrtårn Ifølge fungerende presseansvarlig Ole Petter Leite ved Handelshøyskolen BI, jobber skolen med å tilrettelegge for et best mulig velferdstilbud for studentene. – Parkering på Campus er en del av dette tilbudet, skriver han i en epost til INSIDE. – Hvorfor leier ikke BI flere plasser til studentene når det er et tydelig behov for dette? – BI ble tildelt Miljøfyrtårnsertifiseringen i 2010. Dette er en sertifiseringsordning som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive miljøvennlig og samtidig lønnsomt. Vi oppfordrer derfor alle våre studenter og ansatte til å benytte seg av de gode transportløsningene til og fra Nydalen ved bruk av buss og t-bane. david.gallefoss@inside24.no

■ BSN: 10 kr per time, 80 kr per døgn. Bot 710 kr. ■ Storo senter: en time gratis, deretter 24 kr per time, bot 710 kr. ■ Nydalen ute: 45 kr per time, 1080 kr per døgn, bot kr. 700, NB maskinen veksler ikke.

■ Nydalen P-hus: 19 kr. Per påbegynte 30 min. 200 kr per døgn. ■ Utenfor BI: 45 kr. Per time, 1080 kr per døgn, bot 760 kr. ■ Parkere på gata, gratis. ■ Kommunen sine betalingsplasser har varierende satser på

SANDAKERVEIEN offentlig vei, gratis gateparkering ukjent om det er lovlig å parkere her KONTROLLAVGIFT VED ULOVELIG PARKERING 500 kr.

FIRE PÅ BI OM PARKERINGSHUSET

MARIUS LUNDEBY – Det er helt konge. Nå leier jeg fast plass til 1000 kroner i måneden. Jeg bor her og har fått en leieavtale. Før måtte jeg være tidlig ute for å få plass.

parkeringsavgift, men bøtene er like store. Boten for ugyldig/ingen parkeringsbillett på avgiftsbelagte parkeringsplasser er på 300 kr. Ved ulovlig parkering er boten på 500 kr.

ERIKA HAUG NILSEN – Jeg skulle ønske det var flere plasser. Man må opp tidlig for å få plass. Jeg bruker ikke penger her fordi det er billigere å parkere andre steder.

BSN P-PLASS Gunnar Shjeldrups vei 10 kr. per time/ 80 kr. per døgn KONTROLLAVGIFT 710 kr.

NYDALEN TORG Nydalsveien 45 kr. per time/1080 kr. per døgn KONTROLLAVGIFT 760 kr.

STORO SENTER Gunnar Shjeldrups vei én time gratis, deretter 24 kr. per time KONTROLLAVGIFT 710 kr.

UTENFOR BI OSLO Nydalen Allé 45 kr. per time/1080 kr. per døgn KONTROLLAVGIFT 700 kr.

KRISTIAN HAVIK –Det er bra så lenge du er her tidlig. Jeg må sjelden betale fordi jeg ofte finner meg en gratis plass i nærområdet.

ASTRI ÅMELLEM BRØTO –Det er bra når det er plass, men jeg må ofte betale og bruker mye penger på dette.Jeg må kjøre på grunn av barn.

KRISTOFFER AAMOTS GATE offentlig vei, gratis gateparkering KONTROLLAVGIFT VED ULOVELIG PARKERING 500 kr.

NYDALEN P-HUS GRATIS STUDENTPARKERING 280 plasser til studenter 19 kr. per påbegynte 30 min Maks 200 kr. per døgn INGEN KONTROLLAVGIFT

lanekassen.no

INSIDE 8. mai 2013

(studentbaren), men at det ennå ikke er helt avklart hvilke

SANDAKERVEIEN/NYCOVEIEN offentlig vei, gratis gateparkering KONTROLLAVGIFT VED ULOVELIG PARKERING 500 kr.

tiltak som vil forekomme. abdullah.javed@inside24.no

12 DEBATT

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 07. AUGUST 2013

DELTA I DEBATTEN E-post: debatt@inside24.no Hovedinnlegg/kronikk: Maks 1000 ord Innlegg: Maks 600 ord Svarreplikk: Maks 250 ord. Legg ved portrettfoto og stilling. ■ Alt stoff som leveres til Studentavisen INSIDE, må produseres i henhold til Vær Varsom-plakaten. ■ Ved innsendelse av innlegg gir

DEBATT

Sterke meninger? Engasjert? Send ditt innlegg til: debatt@inside24.no

du oss retten til å lagre og publisere stoffet digitalt og på papir. ■ Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innsendte manuskripter og rette faktafeil. Debattansvarlig: Stian Michalsen Telefon: 92 22 98 97 stian.michalsen@inside24.no

Takk for at du valgte Handelshøyskolen BI TOM COLBJØRNSEN

Rektor ved Handelshøyskolen BI

et er en glede å ønske deg velkommen til et nytt studieår! Sommeren ligger bak oss, og igjen fylles Handelshøyskolen BI opp med nye og gamle studenter. Vi er stolte og takknemlige for at du har valgt å studere hos oss! BI er en skole med høye faglige ambisjoner. Vi jobber hardt for å utvikle oss til å bli blant de beste handelshøyskolene i Europa. Derfor bygger undervisningen vår på det siste innen forskning. Samtidig legger vi vekt på å formidle stoffet på en måte som oppmuntrer deg til selvstendig faglig refleksjon. Vi trenger konstruktive og kritiske diskusjoner med aktive studenter. Det er imidlertid ikke nok for BI å være faglig på topp. Vi må også være relevante for næringslivet både i privat og offentlig sektor. Dette preger både undervisningen og miljøet på skolen. Blant annet blir det lettere å legge praksisperioder i næringslivet, såkalte «internships», inn i studiene. Du vil møte mange profilerte toppledere som stadig preger mediebildet, og som gjerne vil besøke oss med spennende

foredrag. Næringslivslederne liker å komme til BI, og vise hvordan lærebøkenes innhold anvendes i praksis. De liker også å bli utfordret av studenter som har annerledes synspunkter enn det de møter i sin hverdag. Næringslivet internasjonaliseres, og det setter i økende grad sitt preg på studiemiljøet på BI. Stadig flere utenlandske studenter kommer hit for å studere en kortere eller lengre periode. Vi har også en rekke tilbud om utveksling av norske studenter til spennende skoler i utlandet. Tradisjonelt har norske ledere vært lite åpne for å hente impulser fra utlandet. Samtidig viser det seg at de som har studert i andre land tilfører bedriftene verdifull kompetanse. Dette trenger norsk næringsliv. Jeg vil oppfordre deg til å benytte deg av de muligheter som BIs studier gir til å skaffe deg internasjonal erfaring i studietiden, og til å lære om kulturelt mangfold ved å omgås studenter fra andre land. De aller fleste ser tilbake på studietiden som en skjellsettende periode i livet. Den legger ikke bare et faglig fundament for karriere, men også gode muligheter for personlig utvikling og etablering av vennskap som for mange varer livet ut. Derfor skjer det mye mer på BI enn bare faglig

I UTVIKLING. Målet er å gjøre BI til en av de beste handelshøyskolene i Europa, skriver rektor ved Handelshøyskolen BI, Tom Colbjørnsen. Foto: Didrik Skodje

virksomhet. Våre studentforeninger har aktiviteter på nær sagt alle områder man måtte ha fantasi til å tenke seg. Og dersom du mot formodning ikke finner akkurat det du søker, er det ingen ting i veien for å ta initiativ å skape noe selv! Det følger mye glede og nettverksbygging med slik aktivitet. Det er mye å lære.

Den beste tiden i livet ditt CHRISTOPHE CUNEN-CLASSENS Leder av SBIO

ivet som student har mye mer å by på enn lange timer på lesesalen og i forelesning. Som student ved BI er du nemlig automatisk medlem av Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO). SBIO er foreningen for alle som ønsker å organisere og ta del i aktiviteter ved siden av studiene. Vi ser frem til å ønske deg velkommen under de forrykende fadderukene og bli bedre kjent med deg videre utover høsten. Ikke nøl med å ta kontakt, det er det samme om du lurer på hvor biblitoket er eller hvordan valgprosessen for ledelsen fungerer. Vi er her for deg, og har i dag i underkant av 2000 aktive

medlemmer som jobber for å gjøre din studiehverdag lettere og mer interessant, både faglig og sosialt. Det første steget har du allerede tatt. Du er automatisk medlem av din studieretnings linjeforening. Denne er ledet av et linjestyre som tilbyr

Mange sier at studietiden er den beste tiden i livet. La oss vise deg at dette stemmer arrangementer gjennom hele året. Hvis du fortsatt er på jakt etter opplevelser så tilbyr utvalgene og prosjektene det meste. Vil du spille Lacrosse, delta på hundesledetur i Finnmark, løpe stafett fra Oslo til Bergen, eller lære om aksjer

i New York? Uansett hva du liker så finner du det meste som passer dine interesser og timeplan. Ønsker du å engasjere deg enda mer så kan en stabsfunksjon eller utvalgsstyre passe godt for deg. Det er ikke noe i veien for å ha et verv samtidig som du jobber ved siden av studiene. Faktisk har de aller fleste det. Et verv kan gi deg praktisk tilnærming til mye av det du lærer om i pensumbøkene. Sist men ikke minst vil du få mange nye venner og ha det utrolig gøy. Mange sier at studietiden er den beste tiden i livet. La oss vise deg at dette stemmer: bruk den første tiden til å bli kjent med studentforeningen og til å finne ut hva som passer for deg. Vi sees i august, og ønsker deg en fantastisk tid som student ved Handelshøyskolen BI i Oslo.

Derfor vurderes et aktivt studentliv også positivt av mange arbeidsgivere når de skal ansette nyutdannede kandidater. Vi skal gjøre alt vi kan for å legge forholdene til rette for din faglige og personlige utvikling og karriere. Skal du få maksimalt ut av det må du imidlertid selv delta aktivt i skolens ulike tilbud, gjerne

også utenom det faglige, og legge ned det nødvendige arbeid og engasjement. Da kan vi sammen utvikle et gjensidig læringspartnerskap. BI vil bli en enda bedre skole, og du vil få med deg en faglig og sosial ballast som vil hjelpe deg med å virkeliggjøre dine ambisjoner. Velkommen!

INSIDE SØKER NETTJOURNALISTER Lyst til å jobbe i en avis som er i stadig utvikling? Søknad sendes til: post@inside24.no

Foto: Didrik Skodje

innsiden

POSTKORT FRA PARIS DET SOM SKJER I VEGAS... KJETIL ANDRE AAMODT

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 07. AUGUST 2013

Kombinert Kjernetid Familieliv kombinert med daglige doser idrett. Det er oppskriften på balanse i livet for Kjetil André Aamodt, syv år etter at han la opp som toppidrettsutøver. Nå vil han få oss til å stemme ja til OL i Oslo i 2022. Tekst og foto: Linda Sannum

å to hjul i svingene, i en lekker Volvo, farter verdens mest medaljerte alpinist Kjetil André Aamodt mellom gjøremål en ganske vanlig dag på jobb. Stadig med den karakteristiske stilen; tilsynelatende bedagelig men med en rask akselerasjon og et vinnende glis på lur. Jeg følger ham en hektisk dag. Fra Norges Idrettsforbund på Ullevål Stadion, via Olympiatoppens lokaler ved Sognsvann og videre til TV-opptak på Fornebu for programmet «Hvem kan slå Aamodt og Kjus».

Sport has the power to change the world Aamodt sa nylig ja til å være ambassadør for prosjektet om å få OL til OSLO i 2022. En selvfølge å bidra til å få folk til å stemme ja til et OL samtidig med stortingsvalget 9. september i høst, mener han selv. Han kan ikke tenke seg noe mer meningsfylt å jobbe for akkurat nå. Aamodt har en egen evne til å virke sånn passe engasjert. Når han kommer i gang er det imidlertid ingen tvil om engasje—mentet. – Jeg er jo Oslogutt og har vært med i fem OL. Jeg er glad for å kunne ha en fot innen idretten fortsatt, det er derfor jeg har engasjert meg i OL 2022. Idretten har gitt meg så mye i livet. Jeg tror veldig på ordtaket «Sport has the power to change the world». Et OL er både idrett og kultur. Det handler også om samhold, drømmer og mål. Det er et godt virkemiddel for å inspirere barn og unge, for barn elsker forbilder, sier Aamodt. – Men hva med Tromsø i 2018 da? – Den prosessen der var en kamp og jeg var en kasteball. Oslo og Trondheim var jo også med i den kampen, men det var flere ting der som var vanskelig. Fordelen med Oslo er at det blir gjenbruk fra Lillehammer OL i 1994, og en etterlengtet oppgradering. Det er i Oslo det bor flest mennesker, og så har vi faktisk færrest anlegg per innbygger, sier Aamodt. Før ferden går videre fra Olympiatoppens lokaler ved Toppidrettssenteret, blir det rullestol-rallykjøring med en lattermild medambassadør Birgit Skarstein, til ære for NRK. Aamodt kjører nesten ned fotografene med en skrattende Skarstein i rullestolen rundt på parkeringsplassen. OL i Oslo 2022 skal promoteres i kveldens sportssending. Livet med idretten og Kjus Siden Aamodt la opp i 2007 har han på ingen måte sluppet taket i idretten. Det meste han gjør ved siden av familielivet handler om det. For tiden går det i å holde foredrag for næringslivet, jobbe for Olympiatoppen, være Unicef-ambassadør, arrangere rennskole, jobbe for FIS, Statoil og Skiforbundets prosjekt; Morgendagens Helter, være ekspertkommentator for NRK, gjøre opptak for TV Norge-programmet «Hvem kan slå Aamodt og Kjus», som nylig spilte inn sin !erde sesong. På toppen av det hele jobber han nå for OL i Oslo 2022.

– Jeg lever av den utøveren jeg var. Jeg venter noen ganger litt på at det skal slutte, hva skal jeg gjøre når jeg blir voksen, liksom? Jeg føler meg heldig som kan bruke mine erfaringer inn mot idretten og næringslivet, sier Aamodt. – Har det vært en fin måte å lande på etter du la opp? – Ja. Det kan være utfordrende å legge opp, mange sliter med den overgangen, sier Aamodt. – Har du noen gang savnet å ha en mer akademisk utdannelse? – Ja, jeg har tenkt på det, svarer Aamodt og nikker ettertenksomt. Han forteller at det er mye han gjerne skulle lært mer om. Det at han bare fokuserer på idretten, gjør ham kanskje litt snever, mener han. Han skulle gjerne vært litt mer nysgjerrig som sin kollega og kompis Lasse Kjus. Men han har ikke noe behov for å realisere seg selv på nytt. Han gjør det han kan best, i rollen som seg selv. Han har valgt for livet. I tillegg sørger Aamodt for å være fysisk aktiv på flere arenaer. Han spiller fotball, ishockey og sykler Birken. Litt ski blir det tid til også. – Hvordan står man på ski etter at man legger opp? – Tja, jeg var litt lei da jeg la opp, lurte på om jeg kom til å stå på ski i det hele tatt. Men så endte det jo med at jeg tok med barna i skibakken, smiler Aamodt. Før vi går tilbake til sminkerommet og TV-opptakene med Lasse Kjus, snakker vi litt om det tette forholdet til den gamle lagkameraten. Aamodt og Kjus er fortsatt som et gammelt ektepar. Nå har de to barn hver og befinner seg i ganske lik livssituasjon. Igjen. De gjør fremdeles mye sammen, selv om familielivet står i fremste rekke for dem begge nå. I sminkerommet: Lasse Kjus: «Hva er det dette intervjuet handler om? OL? Kjetil, du liker jo ikke engang OL, og du gjør jo alt for penger», erter han. Og mener det motsatte. Så bærer det til en fotorunde i forkant av dagens konkurranse mot et team bestående av en kjent sandvolleyballspiller og en snowboardkjører. Etterpå får jeg fatt i Lasse Kjus. – Kjetil sier han skulle ønske han var litt mer nysgjerrig, sånn som deg. Hva tror du han kunne gjort hvis idretten ble et falmet kapittel? – Kjetil er jo genuint interessert i idretten, han kommer til å være der livet ut. Han har mye å gi, han er så kunnskapsrik. Engasjementet hans blir bare sterkere. Han er en bra ambassadør, med høy troverdighet, sier Kjus. – Han virker mer fortrolig med mediene nå enn før, og dønn ærlig. Er det et riktig inntrykk? – Ja, problemet er jo at han er for ærlig. Det er ikke noe skjult agenda der, nei. Det får han også litt tyn for av oss gutta, når det resulterer i opp-

slag som «Ber til gud flere ganger daglig. Hehe», ler Kjus. – Han går rimelig kjapt fra det litt nonchalante til et glødende engasjement når han snakker om idrett. Typisk ham? – Ja, ganske kontrastfylt, nikker Kjus. Helt lik sin far der. Og så har han en helt egen evne til å stenge av. Mer enn meg. Noen ganger måtte jeg ha en teknikk for å få kontakt, jeg måtte for eksempel vifte med en Snickers foran ansiktet hans. Om familieliv og oppdragelse Familielivet gir Aamodt en fin balanse i livet nå. Arbeidssituasjonen gir ham fleksibilitet til å levere sent og hente tidlig i barnehage og på skole. Han nyter å kunne prioritere barna. De første 13 årene med kona sovnet han først fordi han var så sliten etter all trening. Etter at han la opp har han lagt seg sist hver kveld. Fordi han ikke bruker kroppen like mye, og har mer energi på kvelden. – Står du for skiopplæringen av barna dine selv, eller har du outsourcet det? – Datteren min vil helst gjøre ting sammen med venninner nå, så vi leide faktisk inn en til å lære opp en liten vennegjeng, så det skulle bli mer morsomt. Men jeg har hatt dem med mye selv også, med mer eller mindre hell. Det har hendt at de står der og skriker at de ikke vil stå på ski. Da er det litt flaut å være meg. Da går vi bare inn på kafeen og lekerommet, og etter en halvtime vil de stå likevel.

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 07. AUGUST 2013

OL-ENTUSIAST. Si «OL» og smilet sitter løst hos alipinist Kjetil Andre Aamodt.

Aamodt forteller at det handler litt om å være med på det barna finner på, i stedet for å ha en plan og irettesette dem hvis det ikke går. Det viktigste er at de er ute og trives. Han er opptatt av at det skal handle om opplevelsene, at de skal kjenne glede og mestring, ikke at de skal høre hele tiden hvor flinke de er slik at de ender opp med bare å søke den aksepten. Derfor skriver han også en pedagogisk inspirasjonsbok sammen med Hedda Berntsen. Den skal handle om å ta med barna i naturen, og hvordan man hjelper dem å mestre. Livet med familien nå er bedre enn noen gang. Aamodt ler og beskriver hvordan han likevel er litt miljøskadet etter toppidretten. De var så opptatt av å være friske at de ikke tok på dørhåndtak. – Jeg «antibac’er» meg fortsatt døgnet rundt. Men man blir jo litt mer avslappet etter man får barn, når de omtrent driter på deg, hehe. Men målet mitt nå er at jeg er balansert og har overskudd til familien og barna. Det er vel det som gjelder uansett hva man driver med i livet. Om det å være best Aamodt har kvernet mye rundt det å prestere. Hvordan han kunne bli bedre. Han måtte lære seg å akseptere spenningsnivået ved konkurranser og slitsomme tanker om konsekvenser hvis noe gikk galt. Han forteller hvordan han ble i sin egen boble fordi han brant så mye for skikjøringen. For å prestere bedre måtte han det. Bobla, mestringsfølelsen og selvfølelsen man oppnår er viktig for livet, forteller han.

– Jeg var en vinnerskalle, og jeg søkte nok litt aksept ved å være best. Men jeg likte aktiviteter fra tidlig av. Jeg kunne gå ut tidlig om morgenen med stoppeklokken, finne en ny sti og ta tida på meg sjøl, sier Aamodt. – Tittelen på boken din fra 2006, «Den neste er den beste», frister meg til å stille spørsmålet: Hva er det beste når det ikke er noe neste?

Jeg var en vinnerskalle,

og Jeg søkte nok litt aksept

ved å være best

– Jeg finner stadig nye mål gjennom de aktivitetene jeg holder på med nå. Forskjellen er at jeg måler kun mot meg selv og slipper å lese om det i avisen dagen etter. Jeg savner ikke det å stå på pallen på samme måte som jeg savnet familielivet da jeg var aktiv, sier Aamodt. – Du fremstår av type som litt bedagelig og laidback, en som ikke spretter ut av senga om morgenen. Er du egentlig slik? – Konkurranseinstinktet mitt har i så fall overvunnet det. Jeg liker for godt å komme meg ut tidlig og å være i bevegelse. – Hvor egoistisk må du være som toppidrettsutøver for å lykkes? Kan man kombinere vinnerinstinkt med det å være en snill gutt?

– Du trenger ikke være en drittsekk for å prestere. Men hvis noe vekker vinnerinstinktet i meg blir jeg ganske ivrig, da gjør jeg alt for å vinne. Det vet de som har konkurrert mot meg. Det gikk inn på meg hvis jeg tapte, så det var nok ganske gøy å slå meg. Men jeg er en fair idrettsmann. Han forteller at det fortsatt gir en god rus å ha gjort noe aktivt. Da smaker også middagen bedre, og så gir det overskudd til familien. – Vi mannfolk er jo litt krigerske, vi må få utløp for ting, så blir det litt mer ro på hjemmebane etterpå, sier han smilende med et snev av skyldfornemmelse. Han mener han ikke har vært noen gentleman i oppveksten, sånn sosiale sett. Han fokuserte ikke på å skjenke vann til sidedama, eller ha riktig farge på sokkene i et bryllup. Først etter han fylte 30 ble han mer bevisst på slikt. Det hjalp nok også å få kona, tror han. Så er det tid for TV-opptak. Aamodt og Kjus varmer opp i hamsterhjulet før de shower seg inn på scenen foran et engasjert publikum. En halvtime før har de gitt et pessimistisk intervju til TV Norge om sine labre forventninger til kveldens konkurranse mot et sterkt team. Men de mobiliserer krefter og kjører på som alltid. Et kvarter inn i showet kommer kona Stine og barna inn som publikum for å overvære kveldens konkurranse. Det er straks ferie for familien Aamodt. Frankrike venter om to dager.

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 07. AUGUST 2013

WHAT HAPPENS Harryfaktoren er høy i USAs partynavle. Likevel er det noe med denne syndens by som gjør at du føler deg som en million dollar. Tekst: Halin Asta Kalef, Camilla Tryggestad Visjø og Erik Nymo Isaksen

egas er byen du aldri glemmer, selv om du kanskje kunne tenke deg det. Det er nemlig ikke uten grunn at den øde byen, midt i Mojaveørkenen, også går under navnet syndenes by. Det er nesten som om den tørre lufta og glorete atmosfæren gjør at alle hemninger og sunn fornuft kaster kortene. Men hva er det egentlig som gjør at byen klarer å tiltrekke seg 36 millioner turister i året? Svaret kan være at det rett og slett er umulig å kjede seg i Vegas. Grunnlagt i 1905, er ikke Las Vegas stort eldre enn 100 år. Tross sin unge alder og lave tilflytting i starten, er den nå en av USAs raskest voksende byer.

GAMBLING Det første Casinoet åpnet i 1931, gambling var faktisk forbudt i Las Vegas fra 1911 til 1931.

Gambling og underholdning er det byen er bygget på, 87 prosent av alle som besøker Las Vegas spiller i løpet av oppholdet. Omtrent hvor man beveger seg finnes det en slotmaskin i nær omkrets, nærmere bestemt 200.000 stykker. I snitt bruker hver enkelt fire timer på gambling hver dag. Det er ikke vanskelig å få timene til å fly. Det er blinkende lys, høye jackpotter, og selv om du alltid taper, vinner du akkurat nok til å holde håpet oppe. I de fleste casinoene betaler du enda til bare en dollar i tips for drikke. Poker, som for eksempel det populære spillet Texas Hold’em, gir deg de beste sjansene til å gå hjem med penger i kofferten. Her spiller du mot andre spillere og ikke mot huset. Bare pass opp for lokale «regulars», som livnærer seg på spillet. Da drar du kjapt hjem fattigere enn du kom.

FESTING En tur til Vegas blir garantert vellykket også om du er den som ikke har planer om å spille bort en eneste krone, så fortvil ikke. Las Vegas har alt, og mer til for den festglade. Alle de store og kjente hotellene har en eller flere barer og nattklubber, som alle holder høy standard. The Wynn og Encore er kjent for å huse noen av byens hippeste klubber. Hard Rock Hotel & Casino har også et rykte på seg for å ha høy partyfaktor. Det samme gjelder Caesar’s Palace med nattklubben PURE . I sommerhalvåret holder de fleste hotellene store pool-parties. Blant annet er the Palms Casino Resort kjent for god stemning rundt bassenget. Det samme hotellet huser også en nattklubb med go-go dansere og et gambling-område med tilhørende dansegulv kalt «The Playboy Club», hvor kortdelerne sprader rund i «bunny»-kostymer. Kanskje ikke rart hele området er kjent som «Party Kingdom». Selv om det kan virke fristende å fare rundt på alle de spennede stedene på en kveld, må man huske at mange tar cover i inngangen, og prisene er like høye som i norge, om ikke høyere. For en billigere affere kan det være en ide å ta turen opp til nattklubben MIX som ligger i 23 eta-

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 07. AUGUST 2013

IN VEGAS... sje av THEHotel (tilknyttet Mandalay Bay). Her er det gratis inngang, samtidig som drinkprisene ikke er avskrekkende. I tillegg får du en fantastisk utsikt over byen. Før du ankommer byen kan det være en ide å sjekke ut om det er noen kjente artister eller DJer som spiller de datoene du skal være der. Den helgen INSIDE besøkte byen spilte både Avicii og David Guetta hver sin kveld på nattklubben som tilhørte hotellet vårt. Og da snakker vi ikke et konsertlokale på størrelse med Telenor Arena, hvor du må kjempe deg gjennom store svette folkemengder for å se hvem som egentlig står på scenen. Nei vi snakker en stilig nattklubb hvor du danser to meter unna ditt mulige DJ-idol. Bokstavlig talt. En unik opplevelse absolutt verdt inngangspengene på 70 dollar. Om du er jente slipper du til og med som regel unna med halvparten.

DOWNTOWN Om har god tid i Las Vegas og ser deg lei på «The Strip», kan det være en ideen å ta turen til den Downtown, den gamle bydelen. Her foregikk gamblingen før «The Strip» i det hele tatt fantes, og her kan du oppleve Vegas slik det var

på 50-tallet. Ifølge en ekte Las Vegas-patriot vi støtte på en dag, er det nettopp her de fastboende fester. Borsett fra de yngste jentene som doller seg opp hver helg for å prøve å komme inn på klubbene på «The Strip». Gjerne uten hell. Her finnes også «The Fremont Street Experience», en overbygget handlegate med tak dekket av lyspærer, en turistattraksjon som har vokst enormt i popularitet de siste årene. Men vær advart, denne delen av byen er, om mulig, enda mer glorete enn «The Strip», noen vil kanskje gå så langst som å kalle området harry. For å komme hit kan man ta buss, drosje eller monorail. SHOPPING Et hver shoppinghjerte vil banke ekstra hardt i Las Vegas. Her finner du noe for alle og enhver. De største hotellene huser som regel eksklusive butikker og de store merkenavnene, mens kjøpesentrene har billigere alternativer. På det enorme «Fashion Show Mall», finnes alle de kjente kjedebutikkene. Her finner du også større butikker som Macy’s og

Norström, i tillegg til en enorm Forever 21. Og mens de klesglade shopper bort pengene sine på de mer enn 250 butikkene i kjøpesenteret, kan de bilintreserte ta turen innom Ferraributikken en kort spasertur unna, i The Wynn hotel. Er du interessert i å gjøre et skikkelig kupp, har Las Vegas, som alle andre amerikanske byer, outleter i utkanten av byen. Et av de mest kjente er Primm Valley Outlets, som ligger på statsgrensen mellom California og Nevada. Her finner du alt fra Nike Factory Store, til Banana Republig, Ralph Loren og Tommy Hilfiger. Også GAP og Quicksilver har outlets her. MAT Tanker om slanking kan du bare legge igjen hjemme om du reiser til Vegas. Syndes bør det gjøres på alle områder. Byen er et prakteksemplar på amerikansk mat og porsjonsstørrelser. Å gå løs på byens buffeter er et defintivt must. For alt fra 100 til 1000 kroner spiser du så mye du vil, og utvalget er ikke til å tro.

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 07. AUGUST 2013

1. GATEBILDE. I bakgrunnen er det kjente MGM-hotellet. 2.FRA LUFTEN. Grand Canyon. 3. HOTELL. Mange av hotellene er rene turistperlene selv. Alle foto: Camilla Tryggestad Visjø 4. SKYLINE. Utsikten over «The Strip». Foto: Didrik Skodje

For et lite tillegg får du også champagne. Blant topp fem finner man buffetene på Wynn, Caesars, Bellagio, M Resort og selvstendige Wicked Spoon. HOTELLTURIST Helt unikt for Las Vegas er nok at man ikke må ut av hotellet for å oppleve severdigheter. De mange hotellene er nemlig rene turistperlene i seg selv. På Luxor får man se sfinksen. På Venitian venezias kanaler og i Paris Las Vegas Eiffeltårnet. Man kan bruke flere timer bare på å være hotell-turist. Men husk når du skal booke, at det er stor forskjell på hotellene. Alle de store bærer preg av luksus og ekstravaganse, men vær oppmerksom på at det man får, vil variere. På klassikerne Casers Palace og Luxor er stilen noe eldre, mens amn på hoteller som Mandalay Bay og Wynn kan vente mer moderne og stilren luksus. Og det aller beste med de ekstravagante hotellene?... Definitivt prisen. For rundt en 500-lapp får man en natt for to personer på blant annet Hard Rock, Luxor eller Paris. Går du opp enda 500 kroner kan du bo blant annet på Caesars, Bellagio eller Mandalay. For 1500 får du absolutt ekstrem luksus på hoteller som Wynn og Venetian. Og det er absolutt verdt prisen. INSIDE booket seg inn tre netter på Wynn i et av de enkleste rommet. Men en ting er sikkert. Ingen ting er enkelt på dette hotellet. Ikke en gang toalettpapiret kan man forvente at er av kun akseptabel standard. I stilige stoler og bobler i glassene kan man nyte utsikten over The Strip, gjennom vinduer fra gulv til tak. En perfekt start på en perfekt i kveld i Vegas. Musikken er det bare å koble opp til dockingstasjonen og lyset kan dimmes så intet annet enn lysene og livet fra The Strip stjeler oppmerksomheten. ■ MANDALAY BAY. Tropisk regnskog med pagoder, templer og jungelrom. Nyåpnet the Lion King Show i år.

INGENTING ER

ENKELT PÅ DETTE HOTELLET

■ MGM GRAND. Levende løve inne i hotellet, stor gulløve på utsida. Regnskog. ■ PARIS. En modell av Eiffeltårnet i halv størrelse med restaurant på toppen. ■ BELLAGIO. Eksklusivt italiensk luksus med en stor kunstig innsjø foran hotellet, en kopi av italienske Comosjøen. Fonteneshow hver time. Kunstgalleri med verdenskunst og hengende glasshage i taket. ■ CAESARS PALACE. Nyrenovert luksus i gammel romersk stil. Stor italiensk piazza med malt himmel inne i hotellkomplekset. ■ CIRCUS, CIRCUS. Hotellkasinoet inneholder verdens største permanente sirkus og en innendørs flere mål stor temapark. ■ EXCALIBUR. Kong Arthur og hans riddere er tema for dette hotellet som også har et bryllupskapell. ■ HARD ROCK HOTEL. En enorm gitar utenfor, lysekroner med saksofoner og rock’n’roll inne. ■ LUXOR. Inneholder Tut-ank-ahmons sarkofag og enkopi av den egyptiske sfinksen. ■ NEW YORK, NEW YORK. Frihetsstatuen, Empire State-bygningen, Brooklyn-brua, Grand Central Station samlet i et område. ■ TREASURE ISLAND. Tropisk svømmebasseng, og jacuzzi for 50 personer. Forestilling med Cirque de Soleil og burleskdansere.

■ WYNN LAS VEGAS. Ekstremluksus. Ferrari-Maserati-rom. Kunstig "ell med kunstig foss som ender i kunstig innsjø. VEGAS FRA LUFTA Når man først er i Vegas, er det ingen vits i å spare på pengene. Det er IKKE hit man reiser på budsjettur, selv om en tur hit ikke nødvendigvis trenger å koste skjorta. En helikoptertur bør regnes som obligatorisk. For 1.200-2.400 kroner får du en 2,5-3 timers tur i et lite helikopter som lar deg se kjendishus, Hoover Dam, og ikke minst stjernen selv, Grand Canyon. Men husk å vær noenlunde opplagt og frisk når du skal opp i lufta. Å være fyllesyk og ikke ha sovet på et par døgn, kombinert med noen timer i et noe vinglende helikopter, anbefales ikke. Vil man spare litt penger, kan man også ta en dagstur med buss eller kjøre selv for å se Grand Canyon. Men regn da med å bruke hele dagen og kvelden. Bare kjøreturen vil ta ti, tolv timer totalt. Da er det andre ting i Vegas det er verdt å bruke tiden på. TRANSPORT Å kjøre til og fra Las Vegas, eller å kjøre i selve byen er som regel ikke noe problem. De fleste gatene springer ut ifra den kjente “The Strip” hvor alt skjer, og det er lett å navigere rundt i byen. utkjørslene fra de mest kjente hotellene ut til stripa har som regel hotellnavnet i gatenavet. I tillegg har de fleste hotellene gratis parkering. Å kjøre eller ta taxi langs The Strip er nesten alltid en dårlig ide, trafikken er gjerne tettpakket døgnet rundt. Det er imidlertid godt tilrettelagt for å gå, men beregn fortsatt god tid. Avstandene er større enn du tror, og det er alltid noe spennende å stoppe opp ved på veien.

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 07. AUGUST 2013

LES DEUX MAGOTS: Et besøk på Les Deux Magots har et historisk sus over seg. Her vanket kjente kunstnere som Pablo Picasso og Ernest Hemingway. Foto: Les Deux Magots

Postkort fra Paris Skal du føle deg som en ekte Pariser, må du ta livet med ro. Gjerne over en café crème på Les Deux Magots eller på den like hyggelige nabokaféen, Café de Flore.

Paris, frankrike

eLi stokke HarstaD

ersom du har lyst til å besøke Paris og har lyst til å føle deg som en ekte pariser, anbefaler jeg et besøk på kaféen Les Deux Magots. Les Deux Magots ligger sentralt plassert på Boulevard St-Germain. Her kan du sitte ved et av bordene utenfor kaféen og betrakte den travle trafikken på boulevarden, og kelnere i snippkjole og tversoversløyfe serverer deg mat og kaffe fra runde sølvfat. Det er på denne måten du kjenner pulsen til Paris. Et besøk på Les Deux Magots har også et historisk sus over seg. På denne kaféen vanket kjente kunstnere som Pablo Picasso, Simone de Beauvoir og Ernest Hemingway, men også i dag ser du lovende kunstnerspirer sitte her med en notisbok, blyant og en kopp kaffe. Kafé-livet er viktig for pariserne og er en viktig del av bykulturen og bybildet. En pust i bakken Ønsker du en pust i bakken,

er Luxembourgparken et ypperlig sted å besøke. Parken danner et skille mellom bydelene St-Germain-des-Prés og Latinerkvarteret. Her kan du betrakte parisere spille boules og tennis, og studenter fra Sorbonne som slapper av etter forelesning. Du finner også mange gode blinkskudd til fotoalbumet. Parken har flotte statuer og vakre blomsterbed. I denne parken ligger også Palais du Luxembourg. Foran palasset ligger det karakteristiske åttekantede bassenget. I denne parken kan du sitte flere timer i strekk i én og samme stol, lese en god bok og betrakte menneskene. «Lysenes by» Selv om du nok vil fortrekke å besøke byen på dagtid, er Paris like magisk på kveldstid. Når mørket senker seg, vil 10.000 lyspærer på Eiffeltårnet sørge for en glitrende lysoppvisning, og på toppen av Eiffeltårnet kaster et roterende fyrlys lange søkelys, som er synlige i en radius på 80 kilometer. En fin måte å oppleve lyss-

pillet på, er ved å ta et elvecruise i et av de mange sightseeing-båtene på Seinen. Det er ikke uten grunn at Paris blir kalt for «Lysenes by». Besøker du Place du Tracadéro vil du få en imponerende utsikt til Eiffeltårnet og Jardins du Tracadéro, parken som omkranser tårnet. Kunstnerisk atmosfære Montmartre ligger på en ås, nord for sentrum, med flott utsikt over Paris. Her kan se besøke turistmagneter som Sacré-Cæur og Moulin Rouge, men du kan også vandre i stille sidegater. Metroen frakter deg raskt fra sentrum til Montmartre. Gå av på metrostasjonen Blanche, og du får Moulin Rouge på høyre side. På kveld-og nattestid kan Montmartre være et lugubert sted, så jeg anbefaler å besøke Montmartre på dagtid. Kjente kunstnere som har virket på Montmartre er Pablo Picasso, Juan Gris og Georges Braque. I nummer 54 i Rue Lepic bodde Van Gogh. Han bodde her fra 1886 til 1888. Et yp-

perlig sted å spise lunsj er, La Maison Rose. Se eget kart for anbefalt rusletur. Oppdag byen til fots Metroen bringer deg raskt fra severdighet til severdighet, men du bør ikke undervurdere utbyttet av å besøke byen til fots. Jeg har besøkt byen tre ganger. Den første besøket var gjennom EF Språkreiser, og jeg ble kjent med byen ved å gå til fots. Paris er ikke en vanskelig by å finne fram i. Eiffeltårnet, Notre-Dame, Triumfbuen og Sacré-Cæur er monumenter som fungerer som kompass, og boulevardene fungerer som nerver som binder bydelene sammen. Med et godt kart, vil du få et stort utbytte, men dette krever god tid og et tålmodig reisefølge. Ta lunsjen i Versailles-parken En kort togtur unna Paris ligger Versailles. Et Versaillesbesøk gir størst utbytte når været er fint. Da kan du vandre rundt i den imponerende hagen som omkranser slottet, og du kan ta med mat og ha

frankrike ■ Hovedstad: Paris ■ Styreform: Demokratisk republikk ■ Befolkning: 64,43 millioner ■ Valuta: Euro og CFP-franc ■ BNP per innbygger: 35.910 USD piknik i parken. Få av rommene i slottet har oppslag med informasjon om det du ser. Derfor kan det være lurt å leie lydomvisning før du begynner å se deg rundt. Versailles var i utgangspunktet en jakthytte for Ludvig XIII. Da Ludvig XIV, også kjent som Solkongen, tok over tronen, startet sønnen utbyggingen av jaktslottet til det slottet vi kjenner Versailles som i dag. Utbyggingen av slottet var svært kostbart for den franske økonomien, og i 1661 flyttet Louis XIV og hoffet ut til slottet i Versailles. Slottet var maktens hovedsete fram til 1789, da de revolusjonære tok Solkongen til fange og tvang ham tilbake til Paris.

20 ANNONSE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 07. AUGUST 2013

Nå har vi

TILBUD i butikk

BEST PÅ PENSUM akademika.no/pensum

Følg oss på

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 07. AUGUST 2013

HVOR ER HVA PÅ BI

3 4

1 BIBLIOTEKET. I 5. etasje finner man biblioteket og lesesalene på BI der studentene kan lese på stillesalene, booke og bruke grupperom, arbeide på stasjonære pc’er, og finne relevant litteratur til oppgaver. Biblioteket strekker seg over to etasjer og virker som et utømmelig lager av kunnskap og alt det andre som kommer med. Foto: Nicolas Tourrenc

2 PRINTERE. Litt lengre inn i gangen fra studentservicesenteret befinner det seg mange printere. Informasjon om hvordan det nye printersystemet fungerer vil bli lagt ut på www.atbi.no i løpet av sommeren. Foto: Ada Moe Fause

DOKUMENTSENTERET. I en avsides krok i underetasjen ligger dokumentsenteret som tilbyr ulike artikkelsamlinger, print av plakater, kopiering og innbinding av bacheloroppgaver. Foto: Ada Moe Fause

4 CAMPUS NYDALEN. BI Nydalen er delt inn i fire ulike soner, merket som A, B, C og D. De ulike auditoriene der forelesningene blir holdt har fått navnene sine slik, som for eksempel auditorium A1-040, da det betyr at auditoriet befinner seg i A sonen i 1. etasje, rom 40. Det samme rommet er kjent som «Finn Øiens auditorie». Førsteårsstudentene vil tilbringe mange av sine forelesninger i Finn Øien, som er den største forelesningssalen på BI Nydalen. Foto: Sverre Vinje

SBIO-KONTORET. I underetasjen finner man SBIO-ledelsens kontor. Det er her Studentforeningen ved BI befinner seg. De jobber med å fremme studentenes faglige og sosiale velferd.

6 STUDENTADMINISTRASJONEN. Det er i Bachelor avdelingen i 3. etasje at studentene kan bytte kurs, hovedfag, klage på karakterer og be om karakterbegrunnelse. Foto: Ada Moe Fause

7 STUDENTSERVICESENTER. Studentservicesenteret befinner seg i underetasjen vis-a-vis kantinen og heisene. Hit går du for å få studentbevis og levere semesteroppgaver. Dette er også et sted du kan gå for å spørre om generelle spørsmål angående studier og studiehverdagen din. PS: husk å trekk kølapp. Studentassistentene er her for å hjelpe deg så ikke nøl med å ta turen innom. Foto: Ada Moe Fause

22 STUDENTLIVET

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 07. AUGUST 2013

Student+ OSlO

DE LA SOUL. Bandet er aktuelle med singelen ”Get Away”, som er den første smakebiten fra det kommende albumet ”You’re Welcome”. Dette er trioens første album på ti år, og det er en glede å annonsere at du kan oppleve dem live på Rockefeller 14. august. De La Soul består av Posdnuos, Trugoy og Maceo. Gutta fra Long Island, New York, slapp debutalbumet “3 Feet High and Rising” i 1989 og satt med det en ny standard for hiphop. ROCKEFELLER/ 14.08 EDDIE GRIFFIN. Komikeren er kjent fra både film og TV og er rangert som en av “Comedy Central’s top 100 greatest stand ups of all time.” Med sitt nye show Hilarous kommer den ikoniske stand up kommikeren til Norge for første gang. FOLKETEATERET/ 23.08 BAM MARGERA. Sceneshow med Jackass-stjernen Bam Margera, kjent som skater og fra MTV-suksesser som Viva La Bam og Bam’s Unholy Union. Liveshowet “Bam Margera as F***face Unstoppable” inneholder alt fra livemusikk til skøyerstreker i kjent Bamstil. Musikken som spilles er pur punkrock, og bandet covrer bl.a. klassikere fra band som Turbonegro, Clutch og Bloodhound Gang, blandet med egne låter. ROCKEFELLER/ 08.08 ØYAFESTIVALEN. Øyafestivalen er en av Oslos største musikkfestivaler med alt fra store internasjonale artister til lovende nykomlinger. Festivalområdet er Middelalderparken i Gamlebyen i Oslo, og her møtes natur og kultur til fire dager med konserter, mat, salgsboder og aktiviteter. Dagen før det begynner i Middelalderparken er det klubbdag med konserter på en rekke scener i Oslo. MIDDELALDERPARKEN/ 07.08- 10.08 OSLO JAZZFESTIVAL. Oslo Jazzfestival arrangeres hvert år i august, alltid med store navn på programmet. Festivalen ble etablert i 1986 med utspring i hovedstadens jazzklubber, og presenterer jazz i alle former. Etter over 20 år har festivalen etablert seg som en av Oslos sentrale kulturbegivenheter med stor betydning for byens og landets jazzliv. Kjente og dyktige norske og utenlandske musikere spiller på en rekke forskjellige scener rundt om i byen i løpet av den ukelange festivalen. OSLO/ 12.08- 17.08 LEONARD COHEN. Den populære sangeren og låtskriveren besøker Oslo Spektrum for første gang siden 2010. Hans siste album, «Old Ideas», toppet hitlister verden over da det ble utgitt i 2012. Det var da gått hele åtte år siden hans

ØYAFESTIVALEN. Rapperen Kendrick Lamar blir å se på Øyafestivalen 8. august. Bildet er tatt på Hovefestivalen i 2012. Foto: Tom Øverlie, NRK P3/Flickr

siste utgivelse, «Songs Of The Road». Kanadiske Leonard Cohen har en lang fartstid som artist, og med et eksepsjonelt godt og stort utvalg av låter byr han garantert på en musikalsk helaften du sent vil glemme. OSLO SPEKTRUM/ 20.08

trOndheim

KATIE MELUA OG DE TRE SMÅ KINESERE. Vi har gleden av å informere om at Katie Melua og Tre Små Kinesere vil gjøre en dobbeltkonsert i Borggården den 25. august 2013. Sist gang Katie Melua gjestet Borggården (2009) ble konserten raskt utsolgt, og stemningen var magisk. Det samme skjedde da Tre Små Kinesere gjorde sin konsert sammen med Roger Hodgens i 2010. Nå står de to publikumsfavorittene på samme scene, samme kveld! BORGGÅRDEN/ 25.08 PSTEREO-NACHPIEL. De har ikke rukket å holde på lenger enn to år, men Madison, Wisconsin-bandet rocket såpass greit under årets South By South West-festival at Pstereo ikke kunne unngå å booke dem. Det sju manns sterke bandet, med den særs sjarmerende brunetten Monica Martin i front, kommer for å sjarmere oss med kammerpop influert av Feist, altrock og banjo, for første gang i Norge. Lykkeligvis gikk indiekameratene med på å gjøre en ekstrakonsert på Byscenen lørdag kveld, så du får faktisk

to muligheter til å oppleve det mangfoldige livebandet! BYSCENEN/ 17.08 GATEFÆST. For syvende år på rad skal nedre del av Nordre gt og deler av Karl Johans gt. i Trondheim sentrum stenges av. Dette til fordel for årets villeste opplevelse med underholdning fra trønderske og nasjonale artister. Gatefæst har vært en stor suksess blant Trondheims studenter i seks fantastiske år og vi sikter nå høyt for det syvende. Kvelden byr på en krydret blanding av kultur og musikk midt i gaten. TRONDHEIM/ 22.08

BerGen

PERIFERFESTIVALEN. Havsus møter populærmusikk på Periferfestivalen. 2 dagers festival for deg som vil oppleve god musikk i et unikt festivalmiljø. I havgapet sørvest på Sotra ligger Glesvær, det perifere sentrum for Periferfestivalen. Bygda, havet og naustmiljøet gir stemning og atmosfære. Festivalen byr på artister som Karpe Diem, Timbuktu, Bigbang og Lars Vaular. HANSELSSTADEN GLESVÆR /23.08-24-08 DAVID GUETTA er en av verdens største popstjerner. Rolling Stone Magazine har tidligere skrevet at «DJ´s are the new rock stars», og David Guetta har med sine mange hits og samarbeidsprosjekter med andre artister tatt sjangeren elektronisk dansemusikk til et helt nytt nivå. David Guetta kommer nå til Bergen og Bergenhus Festning for aller første gang. BERGENHUS FESTNING/18.08

DETTE SKJER I REGI AV STUDENTFORENINGEN VED BI OSLO DE NESTE UKENE: 14. - 23. august: Fadderullan Opplev magiske øyeblikk og få nye venner, samt en herlig start på studiene. Se www.fadderullan.no for mer informasjon.

29. august: Rekrutteringsdagen Alle linjeforeninger, utvalg, prosjekter og stabsfunksjoner står på stand for å vise deg hvorfor du skal bli aktiv i studentforeningen. Det hele avsluttes med semesteråpning på Lawo i regi av SBIO sin bartenderforening - BUFF. Se www.sbio.no for mer informasjon

03. september: Informasjonsmøte kl. 16.00 Hva vil det si å være engasjert? Hils på Ledelsen i studentforeningen, og andre engasjerte studenter!

05. september: Valgtorg og debatt Lurer du på hva du skal stemme ved Stortingsvalget 09. september? Møt politikere og still dem spørsmål om studiefinansiering og boligkrise!

07. september: Aid to Play Veldedig idrettsturnering, møt opp og hei på bedrifter for en god sak! Se www.sbio.no for mer informasjon.

26. august - 12. september: Studenttilbud mm. Flere av studentforeningen sine samarbeidspartnere og andre aktører står på stand ved Amigo i første etasje, for å gi deg gode.

Fra 26. august og ut oktober: Bedriftspresentasjoner Vil du møte potensielle arbeidsgivere og få innsikt i næringslivet? Se www.n-u.no og BIs Karriereportal for oversikt og mer informasjon. SBIO sin hovedsamarbeidspartner KPMG, har bedriftspresentasjon 27. august.

STUDENTLIVET 23

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 07. AUGUST 2013

7 ÅR SIDEN

Søppelmisnøye i C-blokka

Mangel på søppelbøtter og såpe, samt møkkete toaletter er noe av det masterstudentene på Handelshøyskolen BI i Oslo er misfornøyde med. -Hygienen i Cblokka er rett og slett ikke bra nok. SIMEN STRAND JØRGENSEN OSLO

NSIDE utsendte ok seg en tur i masterstudentenes C - blokk for å få bekreftet ryktet om en svinesti uten like. Fullt så ille var det ikke, men misnøyen blant masterstudentene er stor etter som en del småting mangler her og der. -Bygget er stor og fint, men det er verken søppel bøtter i auditoriumene eller i gangen,

Quiz

sier en som kommer ut fra toalettet. -For dårlig, sier en annen. Det er aldri såpe i dispenserne og generelt møkkete på toalettet. Mørkt og kaldt Noen jenter som sitter og jobber med en oppgave klager også over toalettforholdene. -Jeg syntes jentedoen er mørkt og kaldt, så jeg går bort til B-bygget, sier en av de. Flere av de tilfeldig spurte masterstudentene mener dersom disse småfeilene blir rettet opp, har de ingen ting å klage på. - Kjempeflott bygg, man skal ikke behøve å gå helt til toalettet for å kaste fra seg den tomme kaffekoppen, sier masterstudent Anders Tøftemo.

AV AMANDA BORCH PACHECO

en 30 år lang alpin karriere?

3 Hvor ligger de norske fotball jentene på FIFA-rankingen?

4 Hvor mange millioner har høyre klart å samle inn til valkampen?

5 I hvilket land har amerikanske Edward Snowden fått asyl?

6 Hva er navnet til sønnen til Prins William og Kate Middleton?

7 Hvilken festival skal bli holdt i Oslo 7. til 10. august? 8 Hvilket land har nylig legalisert marijuana, og der med blitt verdens første land til å gjøre dett?

1) Ole Petter Ottersen 2) 2007 3) 10. plass 4) 16,4 millioner 5) Russland

2 Hvilket år pensjonerte Kjetil Andre Aamodt seg fra

6) George Alexander Louis 7) Øya Festivalen 8) Uruguay

1 Hvem er rektor ved Universitet i Oslo?

ANSVARLIG REDAKTØR

DESKSJEF

ØKONOMIREDAKTØR

FOTOGRAFER

Julia Pedersen

Elin Hartwig

Helin Ásta Kalef

Emma Rokseth Kenny

Stilling ledig

Amanda Borch Pacheco

Matias Buenaventura

Kine Marie Eide

helin.a.kalef@inside24.no

og Didrik Skodje

post@inside24.no

Lene Næss

Hans-Iver Odenrud

Amanda Borch Pacheco

Telefon: 48601687

desken@inside24.no

Søk nå!

Frida Tørring

Maria Rykkje Lønneid

David Gallefoss

--------------------------------------------

Guro Frey

Magnus Myhre

REDAKSJONSSJEF

FOTOSJEF

KULTUR- OG FEATUREREDAKTØR

--------------------------------------------

Oda Kristin Korneliussen

--------------------------------------------

Camilla Tryggestad Visjø

David Gallefoss

Camilla Veka

JOURNALISTER

Linn-Birgit K. Kristensen

ØKONOMIANSVARLIG

camilla.visjø@inside24.no

david.gallefoss@inside24.no

camilla.veka@inside24.no

Lene Næss

Eirik Nymo Isaksen

Malika Ismanova

Telefon: 93043091

Telefon: 40556011

Telefon: 93810488

Pia Seeberg

Lava Mah

--------------------------------------------

Sema Altunbas

Lars Halvard Grimsrud

MARKEDSUTVIKLER

DAGLIG LEDER

NYHETSREDAKTØR

ANNONSESALG

Eli Stokke Harstad

Erik Olsen

Christina Schmitz

Elisabeth Patricia Olsen

Eli Stokke Harstad

Knut Hartholdt

Oda Kristin Korneliussen

elisabeth.olsen@inside24.no

eli.s.harstad@inside24.no

knut@spacemedia.no

Morten Sebastian Sørensen

Telefon: 97002257

Telefon: 93624489

TELEFON: 98286993

Malyun Abdi

GRAFISK UTFORMING

B-AVIS RETURADRESSE: INSIDE, NYDALSVEIEN 37, 0484 OSLO

Meninger?

Buisness Institute av FoXS

Medium Sudoku 6

Debattinnlegg: maks 600 ord Kronikk: maks 1000 ord Frist for neste utgave er onsdag 21. august klokken 12.00

1 8

Sendes til: debatt@inside24.no

2 1

Magi 4

post@inside24.no

Medium 8

TIPS INSIDE

STUDENTAVISEN INSIDE WWW.INSIDE24.NO

c !2005-2013 http://www.PrintSudoku.com

Leder Den Gyldne Gris Det Norske Studentersamfund feirer i år 200 årsjubileum. Det skal feires med galla og studentkonserter. I fronten for det hele er formand Silje Andersen. ELI STOKKE HARSTAD OSLO Hva er du mest fornøyd med å ha fått til i jobben som formand for DNS? Så langt er det grepene vi har tatt for å bedre samarbeidet internt og oppte mer samlet både innad og utad. Blant annet har vi ny logo og profil. Og så er jeg veldig førnøyd med jubileet og arrangementene så langt, det har vært variert program og bra oppmøte. fyller 200 år i år. 2 DNS Hva gjør dere for å markere dette? Hovedtyngden av feiringen skjer første uka i oktober. Da skal vi ha lansering av jubileumsboken vår, kunstutstilling, offisiell markering i Storsalen med gratiskonsert og selvfølgelig «Den Store Grisefesten», vår jubileumsgalla. I tillegg skjer det mye gøy under STUDiO og utover høsten. Vi skal blant annet ha den siste partilederdebatten før Stortingsvalget hos oss 6. september. er det beste med 3 Hva å være formand for DNS? Når foreningene går sammen om å lage større arrangmenter som for eksempel «Star Wars»maraton på huset 23.-24. mai.

KJAPPIS

200 ÅR. Leder i Det Norske Studentersamfund, Silje Andersen, liker å lede en organisasjon som er eldre en Grunnloven. Foto: Aslaksen/Schrøder

Navn: Silje Christine Andersen Alder: 22 Aktuell: Formand i DNS

Når jeg ser hvor gira de er på å lage fest og gjøre Storsalen om til en gigantisk kino får jeg lyst til å stå opp om morgenen og legge til rette for at det skjer. brenner du for? 4 Hva Studentkultur. Og studenters rolle i samfunnet generelt. Vi er en undervurdert gruppe som bidrar utrolig positivt til både byen og landet, men som ikke får nok oppmerksomhet og anerkjennelse. fyller du som 5 Hva regel dagen med? E-post, møter, telefoner, planlegging, sakspapirer, søknader, samtaler, diskusjoner og øl. En stor del av jobben går ut på å prate med folk over en øl. beundrer du? 6 Hvem Pippi Langstrømpe for at hun alltid tror at det umulige er mulig. bok ligger på 7 Hvilken nattbordet? «How North Koreans see themselves and why it matters». Jeg skal til Korea i sommer og lære meg koreansk. har du lyst til å 8 Hvem spise en bedre middag med? Hans Majestet den Gyldne Gris så vi kan diskutere om Studentersamfundet virkelig var bedre før. er det som motive9 Hva rer deg?

Tanken på få være med å drive en organisasjon som er eldre enn grunnloven og som har

DEBATT: Din billett

Foto: Arbeiderpartiet

hael

Mic urie h La

INSIDE SØKER MEDARBEIDERE

ug le H

ha eW d th h an 21-23 : Noa SIDE lser SIDEN

elde Anm

FOR STILLINGSBESKRIVELSE BESØK WWW.INSIDE24.NO

M TIL I FOR EN KOM MMERSID EN INN -25 SO SID E 24

e innsid

T MAK ENS FARG LITIKKEN I PO

INN

Studentavisen ONSDAG 22.

.NO

dels

d Han

n ve

vise

enta

Stud

13 I 20 MA 08.

06 NR.

NG ÅRGA

SÅ NÅ OG

W.INS

TT: WW

Stud

PÅ WWW.INSIDE2 4.NO

4-5

Hindrer boligid-e 4, 5 og 6 byggS ing

BIO Å ER S RDER IG VU MTID ....... SA

vise

n ve

24. OK TOBE R

d Han

2012 NR. 11

E INN MELD

TENE TUDEN BI-S

NYHETER SIDE

delsh

øysk

ÅRGA NG 48

Hart

olen

LAST

NED

HANS

AVISE

IGN I PD

DERN

FRA IN TIL AR GENTING P L A S S B E I D STIMER PÅ 54

SLIPPER er l p m BUDKRIG PÅ Ste som l l e NSO unksjon LEIEPRISER dysf NYHETER SIDE

p Be th

HURT AG

AVISEN I PDF

Vam

13 As «L AG sassin DE s M iss Ba OM S SAKER la Br ADD ake No! HUSS AM , Side 28-29 EIN» TR SIDE ENIN 24-2 G 5 SLIK SIDE 26-27 TREN ER D U EFFE KTIV T

enta

ONSD

yskolen BI

lser:

GRÜN

PÅ NE

TET GEN: MEN ARLA TET I BER E ENTP STUD NIVERSIT U VED AG

ONSD

Anm elde

Gir opp TØFT PRIVATMARKED – MANGLER 3800 STU DENTBOLIGER SHNAS i Nydalen SANDRA VAR HE LDIG:

IDE24

len

Handelshøyskol en BI, side 16

ved Handelshø

AUGUST 2012 NR. 8 ÅRGAN G 48 LAST NED

FLYTTER TIL SENTR

ON RAVN ET: MARI EL PORTRETT & MERK VAL , MOTE MAKT BLE FESTI SJON PRESENTA

ko høys

til fremtiden på

«OPPLEVER IKK E DRIKKEPRESS UNDER ÅRE SIDE 10 OG 40-42 TS FADDERULL AN»

DNA

é Bubl

Hva er din store feriedrøm? Å ha tid til å reise på ferie.

vært enormt viktig både for studenter og for samfunnet de siste 200 årene. Det er stas.

F PÅ

MÅ HELE-TORE BJERKAAS HOLDE TIDEN T PORTRE RØKK JEDE TTET 20 N ØK -22

FACE BOOK .COM/ INSIDE AS

BESK

ØKON SIDE OMI 14 & 12,13, 15

NING

Må fo prio rtsatt r jobb itere f for lerems es a l

YH SIDE ET 4-5

SIDE 12-13

GRATIS STUDENTKAL

Stud Ditt slår entene tilba som naturlige ke BI-st uden boligvalg t

Send

ENDER

Ved semesterstar ut gratis studen t deler Studentsamskipnade tkalender. Du n i Oslo og Akersh finner den på us (SiO) ditt studiested.

www.sio.no

inn en

NYHE

SIDE

uforpl

iktend

e søkn

ad på

www .bsn.n

I STUD

6-7

IEST

ØTTE