INSIDE 04-2012

FOTO: CF-WESENBERG@KOLONIHAVEN.NO

PORTRETT ERNA SOLBERG

– Staten blander seg Feirer 30 år for mye inn med radio på luften

innsiden

KULTUR & FEATURE

Studentavisen ved Handelshøyskolen BI ONSDAG 14. MARS 2012 NR. 4 ÅRGANG 48

LAST NED AVISEN I PDF PÅ WWW.INSIDE24.NO

BERGENSBØLGEN PORTRETT MED ERNA SOLBERG PASTELLFARGER I VINDEN

Norske studenter:

BI krever 22 500 for fag Buzungu ikke tar

Tar norsk laks til india NYHETER SIDE 8 OG 9

Unngå skattefellen

NYHETER SIDE 4 OG 5

ØKONOMI SIDE 12 og 13

VI HJELPER DEG MED EN FOT INN I NORSK NÆRINGSLIV

Økonomi

%

Regnskap

%

IT

%

Salg

%

Markedsføring

%

Administrasjon

02 LEDER & KOMMENTAR

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

Ansvarlig redaktør: Camilla T. Visjø camilla.visjo@inside24.no

Mur av muligheter Fremtiden sto for ham som en mur av muligheter, lyder kloke ord fra den avdøde forfatteren, Nils-Fredrik Nielsen.

Mulighetene er mange for dagens studenter, vel på vei mot en lysende fremtid. Ja, kanskje flere enn noen gang. 8.mars ble mange av disse mulighetene malt utover skolens oase og omkringliggende områder da kunnskapens høyborg nok en gang arrangerte Åpen Dag. Muligheten til å mikse drinker, spise cupcakes, drikke Rockstar eller muligheten til å hive seg utfor i BIs lille miniatyr-hoppbakke, til glede for alle idrettsinteresserte ferskinger. Videregående-elever i drøssevis inntok skolen, og det så ikke ut til at de avskrekkes av en skole de beskriver som nokså «sossete», med «pene mennesker» i alle ganger og forelesningssaler.

BI-studentene griper mulighetene som aldri før, skal man tro mange av sakene i denne utgaven av INSIDE. Fem ambisiøse studenter har kjempet for å få norsk laks inn på det indiske markedet, og BI-studentenes Bemanningsbyrå distribuerer jobber som varmt hvetebrød til erfaringssultne og blakke studenter som håper dette endelig vil gi dem tyngden de trenger.

Store muligheter er som regel forkledd som hardt arbeid, derfor vil de fleste mennesker ikke se dem, sa en gang spaltist, Ann Landers.

Hardt arbeid i form av intens trening og kroppsbevissthet er hva som skal til for å få frem tydelige mageruter, skal man tro Personlig trener, Pia Seeberg, som kommer med den gledelige nyheten om at alle mennesker har sixpack. Hvorvidt de er forkledd med lag på lag av Grandiosa og Cola, er derimot utfordringen. Til oppmuntring har alle muligheten dersom de følger tre «enkle» steg til punkt og prikke. Muligheten er der.

Carpe Diem!

THOMAS JENSEN Redaksjonssjef, INSIDE

Åh herregud, tenkte jeg forleden etter å ha lest et innlegg i Aftenposten. Det handlet om den tidligere britiske statsminister, Margaret Thatcher. Innlegget tok utgangspunkt i baronessens senile demens, en sykdom som kom lenge etter at hennes politiske virke var avsluttet. Selv var jeg kommet hjem fra kinoen kvelden før med noe blandede følelser. Filmen fremstiller Margaret Thatcher i senilitetens prisme. Dette er filmens konstante tematikk, og hennes politiske liv blir derfor summarisk og andpustent. Vi skal nemlig helt inn.

Helt inn i de hallusinatoriske samtaler med den avdøde ektemannen, forvirringen, ensomheten, sorgen. Det er som om, vi i denne tid, alle skal være noe. Syk. Homo. Innvandrer. Handicappet.

Fordervet. Skinhead. Psykopat.

Fattig. Grådig. Noe utenfor normalen. For i den forestillingen eksisterer det ikke minoriteter. Og i den forestillingen er vi alle likestilte. Normaliteten er opphevet,

Og for dem som trives best hjemme i kontorstolen forann PCen; selvangivelsen står snart for tur og med påfølgene eventuelle skattesmell kan dette skape dype, og ikke minst unødvendig arr i lommeboka for studenter som ikke setter seg inn i hva slags knep de kan benytte seg av for å unngå dette. Det finnes nemlig flere gode tips som kan gjøre det nokså overraskende skatteoppgjøret som kommer som et smell i april, litt mer overkommelig.

Litt ekstra penger på kontoen vil komme godt med når du vil komme deg ut av den store BI-bobla når du skal ta deg en real kveld ute. Chateau Neuf har tidligere vært et sted for Blindernstudenter, men samtidig har de mange foreninger med ulike interessefelt, utallige arrangementer og ikke minst en utmerket plass for nye bekjentskaper.

Mulghetene er altså mange. Hvertfall for en del av oss. For noen er det ikke muligheter, men begrensninger som setter sterkt preg på hverdagen og fremtiden. Valery Buzungu studerer på BI og må betale et par titalls tusener for fag han hverken trenger eller ønsker å ta. Han blir tvunget til å betale dyrt for tyngden BI mener han trenger, men som han faktisk allerede har. Er vi ekstra heldige vil Erna Solberg bli Norges neste kvinnelige statsminister, og lover med det å gi privatskole-studenter samme muligheter og vilkår som de som går på offentlig skole.

Muligheter eller ei. Enten om man vil omfavne dem eller ikke, om man ser dem eller om de gjemmer seg bak forkledninger, står de der som en mur. Klare til å bli revet ned med full kraft.

Studentavisen INSIDE er en fri og redaksjonelt uavhengig riksdekkende studentavis, av og for studenter generelt og BI-studenter spesielt. Avisen ble grunnlagt i 1966 av Einar Corneliusen.

ANNONSESALG Space Media AS, Tlf. 98 28 69 93 annonsesalg@spacemedia.no www.spacemedia.no INSIDE er en del av Studentsamkjøringen, www.studentsamkjoringen.no

PRESSENS FAGLIGE UTVALG INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmennheten mot pressen i presseetiske spørsmål.

PFU, Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

og når normaliteten er opphevet, er vi jo alle likestilte. Happy happy....samtidig er det ikke noe privatliv. Ikke noe er groteskt, stygt eller redselsvekkende, men gir bare karakter og viser mangfoldighet. Derfor ender en film, om et konservativt ikon i det 20. århundre, med å handle om en i virkeligheten helt likegyldig sykdom i slutten på livet hennes, fremfor om den livsgjerningen hun gjorde. Og før noen sier til meg at demens er likegyldig, så glem det. Jeg har selv hatt den grufulle og verdighetsdrepende sykdom ganske tett på livet. Den er forferdelig. Men at den skal være en tematikk i denne sammenheng er for meg ubegripelig. Og jeg orker ikke å se den pålydende sakenspent forran en slik vogn. Så er jeg en fanatiker? Har jeg allergi for syke mennesker? Er jeg homofob?

Lider jeg av forakt for innvandrergrupper? Ser jeg ned på kvinner fordi de er kvinner? Fortsett selv listen. Svaret er nei. Men i grunn er jeg lei. Lei av påstanden om at alt skal forstås gjennom en sykdom, en minoritet, en sexualitet, et kjønn. Thatcher blir i filmen tillagt synspunktet at vi skal være noen i denne tiden. Og derfor ikke får gjort noe. Det kan vel være et sant synspunkt. En analyse som fører til at filmer laget om store politiske skikkelser, istede for hva de har gjort, handler om aldersbetinget avmakt.

Det er en forvrengning av virkeligheten som er slitsomt. Og kanskje grunnen til at så mange mennesker i høyere og høyere grad blir selektive i deres valg av nyhetsformidling og input.

Jeg gidder ikke mer. Demp alt det snakket, skrålet og skrikingen om alt mulig, som folk kan om fuldstendig selv, men som grundleggende ikke er interessant. Det gir støy… Jeg kan ikke unngå å tenke – er det ikke noen, som rent faktisk har et liv, en jobb og en virkelighet å passe på?

FOTO: Scanbox REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør: Camilla T. Visjø Redaksjonsjef: Thomas Jensen Desksjef: Didrik Skodje Fotosjef: Anne Marit Stabforsmo Nyhetsredaktør: Helin Àsta Kalef Økonomiredaktør: Hans Iver Odenrud Kulturredaktør: Gitte Paulsbo Featurredaktør: Kathrine Opseth Moteredaktør: Thea Roll Rakeng Daglig leder: Magnus Myhre Distrubisjonsansvarlig: Magnus Myhre

KONTAKT STUDENTAVISEN INSIDE Nydalsveien 15, 0484 Oslo E-post: post@inside24.no Tlf. 46 41 09 31 (Redaksjon) Tlf. 46 41 09 30 (Administrasjonen) Utgiver: Studentavisen INSIDE AS Trykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70 www.borgerne.no

ANNONSE 03

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

ZZZ SZF QR NDUULHUH

En uforglemmelig helg i rĂĽ natur PwC Challenge

Arrangeres: $XJXVW VHSWHPEHU Søknadsfrist: PDUV

En helg med bĂĽde faglige og fysiske utfordringer PwC Challenge er et annerledes karriereseminar som retter seg mot talentfulle studenter med ett til tre ĂĽr igjen av utdannelsen. , Ä&#x;UH LQWHQVLYH GDJHU EOLU GX XWIRUGUHW IDJOLJ VSRUWVOLJ RJ VRVLDOW 9LUNHOLJKHWVQĂˆUH FDVH JLU GHJ HW JRGW LQQEOLNN L KYD YL MREEHU PHG WLO GDJOLJ LQQHQIRU EÆGH UHYLVMRQ RJ UÆGJLYQLQJ , WLOOHJJ KDU 3Z& &KDOOHQJH HW VSHQQHQGH VRVLDOW SURJUDP RJ KHIWLJH utendørsaktiviteter i storslĂĽtt norsk natur.

Š 2012 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer �PwC� seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PricewaterhouseCoopers Skatterüdgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.

04 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

300 FLERE INGENIØRER TRONDHEIM: For å bidra til å løse problematikken rundt ingeniørmangelen i Norge vil NTNU ta opp 300 flere internasjonale ingeniørstudenter på masterprogrammet sitt høsten 2012 enn i fjor, melder Under Dusken. Programmet vil foregå på engelsk, slik at studentene ikke skal trenge å bruke tid på å lære norsk og dermed rask bli ferdig med utdannelsen sin. Avisa melder at norsk industri har behov for 16 000 fler ingeniører enn den har per dags dato.

NYHETER Nyhetsredaktør: Helin Ásta Kalef helin.a.kalef@inside24.no

FORBRUKERRÅDET OM BIS FRITAKSPRAKSIS:

Fritak. Fordi Valery Buzungu har kjøpt en studie-pakke ved BI i Oslo tvinges han til å betale 22.500 kroner for fag han ikke tar og ikke har behov for. – Fullstendig urimelig, mener Forbrukerrådet.

CAMILLA TRYGGESTAD VISJØ HELIN ÁSTA KALEF OSLO: Valery Buzungu (32) har Mastergrad i Informatikk fra Blindern og er Sivilingeniør.

Høsten 2011 ønsket han å bygge på utdannelsen sin og startet derfor på årsenheten Bedriftsøkonomi ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Studiet består av åtte fag og koster til sammen 60.000 kroner. Han ønsket fritak fra fagene Statistikk og matematikk som han avla eksamen i på Blindern samt Organisasjon og ledelse fra Høgskolen. I samtaler med BI fikk han opplyst at han måtte underskrive kontrakt og starte på studiet, før han kunne søke om fritak. Det han imidlertid ikke hadde regnet med var å måtte betale for de tre fagene han verken ønsket eller trengte å ta.

– Dette er en prinsipiell sak.

For å bli tatt inn så må man binde seg til betaling. Og først da kan man søke om fritak.

Dette er med på å skape et dårlig omdømme for BI, sier Buzungu, som erkjenner at han har signert BI sin kontrakt, men likevel stiller seg svært kritisk til BI og deres praksis.

Urimelige vilkår Han får støtte av rådgiver i Forbrukerrådet, Pål Bjønness.

– Her er det snakk om standardkontrakter ensidig utarbeidet av en profesjonell aktør, som alene synes å oppnå en gevinst ved at Buzungu ikke tar disse fagene, sier Bjønness.

Han erkjenner at det kan være vanskelig å skreddersy programmer for den enkelte student, men mener BI i slike situasjoner burde foreta en forholdsmessig reduksjon av se-

mesteravgiften.

– Det er snakk om en stor pengesum for de fleste, som eventuelt kunne vært benyttet til andre undervisningstilbud, jeg oppfordrer derfor BI til å tenke gjennom regelverket og praksis på dette punkt, sier han, og legger til: – Jeg antar at siden Buzungu ikke benytter seg av fagene, er ordningen en ren økonomisk fordel for BI og dermed full-

Misforståelse I kontrakten Buzungu underskrev står det at «Studenter som etter søknad innvilges fag-forfag fritak for eksamen på et av Handelshøyskolen BIs studietilbud på grunnlag av eksamener avlagt ved andre institusjoner eller realkompetanse, jf. § 2-8 (2) b), innrømmes ikke reduksjon i studieavgiften».

Før jul i fjor oppsto det ifølge Buzungu en del misforståelser mellom ham og BI. Buzungu hadde, etter samtale med en konsulent han ble henvist til av BI, forstått det slik at han kunne erstatte de tre fagene han hadde fått fritak for med andre fag.

– Jeg trodde jeg kunne velge andre fag istedet for de jeg

Dette er en prinsipiell sak. For å bli tatt inn så må man binde seg til betaling. Og først da kan man søke om fritak. Dette er med på å skape et dårlig omdømme for BI VALERY BUZUNGU

stendig urimelig.

Straffes dobbelt opp Bjønness mener ordningen slår ekstra negativt ut på Buzungu fordi den går dårlig overens med lånekassens regler og vilkår.

40 prosent av lånet Buzungu ble innvilget for de tre fagene han har fritak i vil nemlig ikke bli omgjort til stipend i og med at han ikke avlegger eksamen.

Dette betyr at Buzungu ender opp med et større lån enn sine medstudenter, og samtidig sitter igjen med et mindre læringsutbytte.

– I tillegg til å måtte betale for fag han ikke vil ha eller har behov for, innebærer ordningen at studenten får mindre stipend enn andre. Studenten blir med andre ord straffet dobbelt opp.

hadde fått fritak for, men det viste seg at vi hadde misforstått hverandre fullstendig.

Misforståelsen ble først oppdaget av Buzungu da han så at fagene han trodde han skulle ta, ikke var oppført i timeplanen hans. Han oppdaget samtidig at noen av fagene hans kolliderte, og bestemte seg derfor for å ta ett av dem som nettkurs.

Samme kveld ble Buzungu fjernet fra nettkurset fordi det ikke var blitt betalt for.

– Det var her problemet startet, sier Buzungu.

Ifølge Kristin Dahl, direktør for deltids- og nettstudier, poengterer at BI har en fullverdig opplysningsplikt og er uenig i at BIs kommunikasjon ovenfor studentene kan være utydelig og villedende.

– Vi er klare over at det ve en anledning ble gjort en feil da Buzungu snakket med BI, men dette ble det rettet opp i.

Dessuten har vi i denne spesifikke saken dokumentasjon på at studenten har fått en omfattende mail med all relevant informasjon lenge før vedkommende søkte om fritak.

– Snakk om en god del penger Han forsto etter å ha signert kontrakten at han også hadde samtykket å betale for fag han aldri skulle ha.

– Dette dreier seg om 22.500 kroner, altså en god del penger.

For min del så har jeg begynt å betale disse pengene, men jeg vil at andre skal vite at dette er praksis hos BI. Lureriet er på en måte at BI tvinger deg til å skrive kontrakt, og er man først inne, er man inne for godt, sier Buzungu.

Bjønness poengeter at BI har en klar opplysningsplikt ovenfor studentene i tilfeller som dette, og sier at ordninger med underliggende konsekvenser må gjøres klart for studenten før de binder seg.

– For enkelte vil dette kunne være avgjørende ved valg av studieopplegg og skole. Man har kanskje planlagt å være heltidsstudent, og innrettet seg deretter, sier han.

Avviser kritikken Buzungu stiller seg undrende til hva BI bruker pengene hans på.

– Hvordan kan BI sitte trygt og forsvare bruk av 22.500 kroner på ingenting? Hva får jeg igjen for dette? Jeg jobber og tjener penger, men dette er jo samme situasjonen som mange andre studenter også opplever, som gjerne ikke er like bra økonomisk stilte. BI selger et produkt som jeg har kjøpt, men er ikke villige i det hele tatt til å se på hva jeg kan få ut av programmet, sier han oppgitt.

Ifølge Dahl, stemmer det ikke at dette er en ordning som fører til ren gevinst for BI.

URIMELIG: Rådgiver i Forbukerrådet, Pål Bjønness, mener det er fullstendig urimelig at Buzungu må betale for fag han verken ønsker eller trenger å ta.

FOTO: CF Wesenberg/Kolonihaven

NYHETER 05

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

KAN MANGLE 18.000 LÆRERE

FÅ STRYKER PÅ NHH

LÆRERE: En mangel på 18.000 lærere i 2020 kan bli realitet dersom utviklingen fortsetter slik den har gjort til nå, skriver VG Nett. Resultatet fremkommer av tall statistisk sentralbyrå har samlet inn på oppfordring fra kunnskapsdepartementet. Leder for utdannings-

BERGEN: Norges handelshøyskole(NHH) har en av de lavste strykprosentene i landet, melder studvest. I fjor var det kun 2 prosent av studentene som strøk. Lars Mathiesen, dekan ved bachelorprogrammet ved NHH, sier til avisen at høye inntakskrav ved høyskolen er hovedårsaken til den lave strykprosenten. De siste 15 årene har strykprosenten ved høyskolen vært stabil viser tall fra Database for statistikk om høgre utdanning.

forbundet, Mimi Bjerkestad, ser på dette som en utfordring, og sier til nettavisen at rekrutteringen av lærerstudenter går tregt, samt at de som først utdanner seg ofte velger andre yrker. Hun mener at tiltak må bli satt igang for å få bukt med situasjonen.

OPPGITT: Valery Buzungu stiller seg undrende til at BI krever betaling for fag han ikke tar, ei heller trenger eller ønsker å ta.

– Det er ikke riktig at dette ikke koster oss noe. Disse pengene gir studenter alle rettigheter og tilgang til kurset.

Han blir registrert som vanlig student og er eksamenspåmeldt i alle kursene. I tilegg brukes pengene til omfattende saksbehandling, fastlår Dahl.

– Godt av litt oppfriskning På spørsmål om hun mener det er urimelig at Buzungu må betale 22.500 for fag han ikke tar, og ei heller har mulighet til å kompensere med andre fag, henviser hun til pakketilbudet BI tilbyr.

– Det er disse fagene som ligger i pakken. Det er mulig å få

fritak fra enkelteksamener, men man må betale avgift for hele kurspakken, sier hun.

Videre mener Dahl at mange studenter kan ha godt av litt oppfriskning av fag de tidligere har tatt.

– Mange som søker fritak har gjennomført eksamen langt tilbake i tid. Mange er ute etter kunnskap, noe som er ferskvare.

Da kan det være en verdi å få litt oppfriskning fra et annet studiested enn hvor de tok eksamen, noe som kan gi en trygghet og mulighet til læring og ytterligere kompetanse.

Kunne fått reduksjon Dahl kan fortelle at dersom Bu-

zungu hadde hatt fritak fra ett fag til, kunne han ha fått dette godkjent som en halvårsenhet og dermed oppnådd reduksjon i studieavgiften. Men ettersom dette ikke er tilfelle må han betale for alle fagene, til tross for at han har tatt fagene før.

– Vanligvis har ikke studenter fritak for så mange fag, men dette er tre kurs og det er klart at dette utgjør en stor sum for ham.

– Ikke avgjørende På Buzungus påstand om at tilfeller som dette er med på å gi BI et dårlig omdømme, samt Forbrukerrådets uttalelser om at dette kan ha innvirkning på

FOTO: Anne Marit Stabforsmo

hvilke studiesteder en student velger, stiller Dahl seg uenig.

– Det er ingen grunn til å tro at dette vil være avgjørende for valg av skole. Vi opplever at det er såpass attraktivt med vitnemål fra BI og at man her har mulighet til å kombinere fag fra ulike studiesteder. Vi har ingen erfaring med at dette er et stort problem.

Dahl ønsker midlertidig ikke i stor grad å kommentere Forbrukerrådets uttalelser om at BI bør revurdere sine rutiner og at avtalevilkårene er helt urimelige.

– Her er det nyanser som Forbrukerrådet ikke har fått innsyn i. Vi er ikke enige i at avta-

levilkårene er urimelige.

– Sånn er det rett og slett Fordi Buzungu ikke oppnår like mange studiepoeng som sine medstudenter, sitter han igjen med et langt høyere studielån, i bytte mot et langt lavere læringsutbytte.

– Sånn er det rett og slett.

Dette er Lånekassens bestemmelser og bygger på avtale mellom dem og enkeltstudenter.

– camilla.visjo@inside24.no helin.kalef@inside24.no

06 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

Åpen Dag. Når Anine, Selma og Isabelle skal bestemme hvilke skole de skal velge til høsten, lar de seg ikke skremme av rykter og fordommer rundt BI. – Det er jo koselig å se pene mennesker, sier Isabell Marthinsen.

CARINA CHARLOTTE CARLSEN MERETHE LØNSTAD Torsdag 8.mars arOSLO: rangerte Handelshøyskolen BI i Oslo Åpen Dag for å gi potensielle nye studenter et innblikk i studiehverdagen på skolen. Her fikk de muligheten til å møte linjeforeninger, utvalg og studieveiledere på stands, få omvisning på skolen og delta på Nydalen prøveforelesninger.I hadde flere besøkende i år enn i fjor. Utvalg og interessegrupper tror de har klart å reruttere flere nye studenter og skapt et mer positivt inntrykk av skolen på tross av fordommer.

I løpet av dagen snakket INSIDE med interesserte deltakere som kunne tenke seg å begynne på BI. Fordommer Anine Viktorsen forteller at det som tiltrekker henne mest med skolen er interessante studieretninger og at skolen er næringslivsorienterte. Både hun og venninnene Selma Victoria Hansen og Isabell Marthinsen, er opptatt av at BI retter seg mot næringslivet. I tillegg spiller alle de sosiale tilbudene og utval-

gene BI har å by på en stor rolle når det kommer til valg av skole.

Jentene er enige om at BI utpeker seg på nettopp det sosiale planet, og mener det er bedre på BI enn på Høyskolen og Universitetet.

– Alle skryter av studentmiljøet på BI Oslo, sier Hansen.

De forteller at det er kjent at det ligger mye fordommer rundt BI som skole.

– Det er jo litt sånn “sosse”skole. Du ser jo hvem som går her, forteller Viktorsen.

Dette ryktet har likevel ingen betydning i valg av skole for jentene.

– Det er jo koselig å se pene mennesker, sier Marthinsen.

Positivt inntrykk Etter å ha vært på BI i flere timer gikk jentene hjem med et positivt inntrykk, og et steg nærmere et endelig skolevalg.

De er spesielt begeistret for alle mulighetene skolen har utenom studier, og mener det er mye å engasjere seg i. De fikk også med seg prøveforelesninger i både markedsføring og økonomi, og var imponert over foreleserne.

– Det har vært en lærerik dag, sier Marthinsen, og innrømmer at hun vurderer BI sterkere etter

LINN-BIRGIT K. KRISTENSEN OSLO: –Vi har tidligere gjennomført en undersøkelse vi kalte «Fasilitetsundersøkelsen», og i denne ble det fokusert mye på tradisjonelle, mer konkrete ting knyttet til det fysiske læringsmiljøet, poengterer Anders Tveit i LearningLab. De ønsker nå å finne ut hvilke forhold som er knyttet til studentenes mestringsfølelse og opplevelse av å tilrettelegge for læring.

Behøver respondenter Årlig bruker BI millioner

av kroner på utvikling av læringsmiljøet ved skolen. Tveit understreker at studentenes innspill bidrar til å gjøre satsningen fra skolen sentralt, mer målrettet.

– En utfordring med en slik undersøkelse er å få høy nok svarprosent. Vi velger ikke å sende den ut til et utvalg av studenter fordi vi ønsker å gi alle heltidsstudenter en mulighet til å svare.

Det var et alternativ til denne undersøkelsen. Det skal lanseres en nasjonal undersøkelse som kunne gjort det mulig å sammenligne BI med andre studi-

dagens besøk.

Unødvendige lokkemidler Godteri, cupcakes og flytemadrasser konkurrerte om de besøkendes oppmerksomhet, men John Gustav Hammerstad og Jann Jensen fra linjeforeningen til Økonomi og Administrasjon mener dette er unødvendige lokkemidler.

– Vi er opptatt av å promotere det faglige, ikke cupcakes, poengterer de.

Tydeligvis fungerte denne taktikken siden det til stadighet var mye trafikk rundt nettopp Økonomi og Administrasjon sin stand. Hammerstad og Jensen var opptatt av å bruke salgsteknikker for å promotere linjen sin, og tror at de gjennom dette har klart å rekruttere mange nye studenter.

Bedre enn i fjor I fjor var Åpen Dag en stor suksess på BI. Men Christian Fornes fra Markedsavdelingen mener det har vært enda bedre i år, og kan rapportere om bra oppmøte i prøveforelesningene og flere besøkende enn i fjor. Markedsavdelingen har i år markedsført seg gjennom Facebook og hjemmesidene sine, og er svært fornøyde med resultatet.

– I tillegg synes jeg de som står på standsene er mer engasjerte enn tidligere, sier Fornes.

Fornøyde utvalg Interesseutvalgene sa seg også fornøyde med dagen. Helene Rognskog fra Cheerleadergruppen Midas mener også det har vært flere besøkende enn tidligere. Hun stod også på stand under fjorårets arrangement, og sier seg godt fornøyd med årets

FOTO: Merethe Lønstad

fremmøte. ved Cheerleedernes stand.

– De som kommer innom er gjerne de som har drevet med cheerleading før, men vi føler vi har lykkes med å vise oss frem og rekruttere nye medlemmer.

BI Relevans Det første som møtte de besøkende i dag var PR-teamet til Markedsavdelingen, som kunne fortelle om BI Relevans, som var nytt høsten 2011.

– Potensielle studenter kan registrere seg og sette opp interessene sine, også får de tilsendt forskjellige studietilbud basert på dette, forteller Christoffer Sapienza, som mener det er bedre markedsføring å rette informasjonen mer direkte til hver enkelt student.

– carina.carlsen@inside24.no merethe.lonstad@inside24.no

esteder.

– Vår erfaring er at vi ofte ikke kan bruke svarene fordi antallet som svarer er for lite, understreker Tveit.

Utfordringer i kø BI har de siste årene gjort en rekke grep for å forbedre hverdagen til studentene. Biblioteket i Nydalen er blant annet utvidet med flere grupperom og en ny stillesal. Dette er kun en del av utfordringene man har med læringsmiljøet ved BI. – Utfordringen vi stadig jobber med på BI er å tilby samme høye kvalitet i alle kurs og alle kursgjennomføringer, sier Tveit.

Garanterer anonymitet Undersøkelsen vil inneholde cirka femti spørsmål, og bakgrunnsdataen vil de hente i fra studentregisteret til skolen.

– Innledningsvis i under-

FOTO: ARKIV / INSIDE

Læringsmiljø. Torsdag lanserer BI en læringsmiljøundersøkelse som skal finne ut hvordan studentene oppfatter sin egen studie hverdag.

BESØKENDE: Fem besøkende som håper på studieplass ved Handelshøyskolen BI.

søkelsen informerer vi om dette hvor vi samtidig garanterer den enkeltes anonymitet. Alle resultater fra undersøkelsen vil kun behandles og rapporteres statistisk for så store grupper at den enkeltes svar ikke kan identifiseres.

via en mail som kommer fra Tom Colbjørnsen. Håpet er at dette skal gi studentene mer lyst til å svare.

– Vi håper at denne undersøkelsen over tid vil få stor tilsluttning fordi det blir kjent at vi gjør noe med forhold som avdekkes, avslutter Tveit.

Mail fra Colbjørnsen Undersøkelsen vil distribueres

– linn-birgit.kristensen@inside24.no

ANNONSE 07

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

«DNV DEPENDS ON GOOD COOPERATION WITH THE BEST ACADEMIC INSTITUTIONS. TODAY WE HAVE NUMEROUS BI GRADUATES WORKING IN OUR OFFICES AROUND THE WORLD.» Christian Ruhs, Head of Financial Governance hos Det Norske Veritas

Handelshøyskolen BI tilbyr masterstudier som gir deg en bredt sammensatt kompetanse som er ettertraktet på det globale arbeidsmarkedet. BI leverer i dag internasjonalt anerkjent forskning innen en rekke fagfelt, og i de fleste masterstudiene undervises det på engelsk av anerkjente professorer og forelesere fra hele verden. Tar du en master på BI får du også muligheten til å ta deler av graden ved en utdanningsinstitusjon i utlandet. Dette gir nyttig internasjonal erfaring som kan være avgjørende i et stadig mer globalisert arbeidsmarked.

Les mer om våre 7 ulike internasjonale heltids masterstudier på bi.no/msc

TYNGDEN DU TRENGER

08 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

India. Gjennom International Business Project (IB) reiste en gruppe på fem norske studenter i januar til India. Målet var å undersøke markedsmuligheter for norske bedrifter i landet.

HELENE SPETS BJØRSETH OSLO: En gruppe på tolv studenter fra Handelshøyskolen BI, Norges Handelshøyskole(NHH) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har gjennom prosjektet jobbet sammen for å finne nye markedsmuligheter for norske bedrifter i utlandet. Prosjektet ble startet for første gang i 1984 av innovasjon Norge, og i år var fokuset rettet mot India. Av de tolv studentene som jobbet på prosjektet, fikk fem dra til India.

I India var studentene i møter med Aker Solutions, Kongsberg Gruppen, DNB, Telenor, samt flere store norske selskaper.

Magnus Hasseleid og Robert Nystad er to av studentene fra årets IB-gruppe, og de mener et prosjekt som dette er viktig både for studentene som deltar og for skolens renommé.

– Når studentene jobber så tett opp mot de store bedriftene, vil dette føre til at fremtidige arbeidsgivere får et positivt inntrykk av BIstudenter generelt, sier Nystad.

mange mennesker med stor kjøpekraft, sier han.

Han er likevel ikke fremmed for at det kan bli vanskelig å utvikle dette markedet.

– Problemet ligger mye i infrastrukturen, det er dårlige veier og fisken skal være fersk.

Men finner man gode samarbeidspartnere, de rette kanalene og jobber med infrastrukturen vil nok dette løse seg, slår han fast.

– Verdikjeden fra produsent til konsument er for dårlig, de har dårlig med frysere og frysedisker, det er i tillegg lite utviklete supermarkeder. Det er stort sett familiedrevene bedrifter, så vi får ikke de store volumene. Heldigvis er dette nå i ferd med å endre seg, legger Nystad til.

Når studentene jobber så tett opp mot de store bedriftene, vil dette føre til at fremtidige arbeidsgivere får et positivt inntrykk av BIstudenter

Vil ha norsk laks til India Rapporten fra årets tur vil i hovedsak fokusere på sektorene shipping, finans, maritim og IT. I tillegg til dette har gruppen utført et studium for Eksportutvalget for fisk, hvor de har undersøkt hvilken muligheter det er for norsk laks på det indiske markedet. Selv om det allerede er et lite marked for den norske laksen på dette markedet i dag mener Hasseleid det er mer å hente.

– India har en økonomisk vekst på åtte til ni prosent hvert år, og på sikt vil det bli veldig

Brasil neste år IB er et prosjekt som går på tvers av tre skoler, og studentene blir ikke bare kjent med hverandre, men knytter også mange kontakter som kan hjelpe de senere i livet. En av samarbeidspartnerne til prosjektet er Norwegian Risk Consulting International (NRCI). Hasseleid forteller at NRCI har et forum som heter Norwegian Risk Forum hvor de tar opp problemstillinger ved å opprette foretak i forskjellige land. De hadde i fjor et studie vedrørende problemstillingene i India, i år omhandlet det Brasil. Neste års IB-gruppe skal også studere problematikken i Brasil og utvalget har derfor bestemt seg for å jobbe med NRCI fremover.

– I slutten av mars skal den nye gruppen møte ledelsen i NRCI deriblant Arne Elias Corneliussen (CEO), det blir da hovedsakelig BI-studentene. Dette er fordi det er vi som holder til

i Oslo, så det blir vi som opprettholder kontakten.

I en mail til INSIDE forteller Corneliussen at studentene fremstod som høyt motiverte, reflekterte og intresserte i å lære. Han ser også fram til å videreføre samarbeidet til årets Norwegian risk Forum ”Risk & Rewards for Norwegian Business in Brazil.

Ikke bare jobb Studentene møter hverandre tre ganger i løpet av vårsemesteret før de drar på ”ekskursjon” i januar.

Hasseleid sier det er spennende å jobbe på denne måten.

Selv om studentene tar oppgaven seriøst er det også mye

sosialt som skjer og han mener det er minst like viktig for å få til et godt samarbeid i løpet av året.

– Vi møter potensielle arbeidsgivere på en helt annen måte enn hva vi ville gjort på et intervju, eller på stand, sier han, og legger til: – I India jobbet vi hele dagen, og var ute å spiste med samarbeidspartnerne på kvelden. På en av de to fridagene våre, var vi og så Taj Mahal.

Utfordrende Årets prosjektleder, Kristina H. Brunes fra NHH, forteller at det har vært utfordrende å koordinere et så stort prosjekt på tvers av skolene, men at det har vært et morsomt prosjekt å jobbe

med.

– Alle har vært veldig initiativrike og jobbet godt på egenhånd, sier hun.

Ifølge Brunes har det vært en morsom jobb å lede studentene.

– Det har ikke vært noe problem i det hele tatt. NHH og BI skal jo liksom være fiender, men vi er alle økonomistudenter, så vi har et fundamentalt likt mindset. Samarbeidet oss i mellom har vært veldig bra. Jeg gir BI-studentene en tommel opp, sier hun og ler.

– helene.spets@inside24.no

NYHETER 09

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

MARKEDSFØRER: Norske studenter i India for å promotere norsk laks. F.v: Ingrid Bakke, Magnus Hasseleid Ida Fjeldstad Robert Nystad, og Kristina Brunes FOTO: Privat

Reiselystne BI-studenter Utveksling. I forrige uke tikket det inn tilbud om utveksling for skoleåret 2012/13 til i overkant av 400 BI-studenter.

HELIN ÁSTA KALEF OSLO: Hvor mange som ender opp med å reise ut av landet ved neste studieår er fortsatt usikkert, da opptelling av antall som har takket ja til tilbudet enda ikke er gjennomført.

Flere vil reise I en mail til INSIDE skriver Programme Manager ved Internasjonalt kontor ved handelshøyskolen BI, Hanne Framnes, at det har vært en økning i antall studenter som søker på utveksling fra BI de seneste årene, men at antallet søkere fra i fjor til i år er stabilt. Likevel kan antallet øke fordi siviløkonomstudentene, som ikke reiser ut før våren 2013, kan søke om utveksling til sommeren etter at de har fått sensur fra årets vårsemester.

Flest vil til engelsktalende land Omtrent halvparten av søkerene ønsket seg til engelskspråklige land, der Nord-Amerika og Australia utpekte seg som to favoritter, men interessen for Asia er også stor.

– Spesielt kan vi nevne San Diego State University, Unierstiy of Florida og Pace University i New York. Hong Kong og Singapore er spesielt populært for bachelorstudenter, forteller hun.

Framnes opplyser at BI også sender mange studenter til Europa. Da mottar studentene Eramusstipend (red.anm:EUbasert stipendordning), i tillegg til støtte fra lånekassen.

– I Europa utpeker spesielt St.Gallen i Sveits, Copenhagen Business School(CBS), Bocconi i Italia og Mannheim i Tyskland seg som populære skoler. I tillegg har vi mange som ønsker

SØKER STORBYEN: Pace University i New York er ett attraktivt sted for BI-studenter som ønsker å utveksle til utlandet.

FOTO: Kramchang /Flickr

å dra til Frankrike.

FAKTA

Krever A i snitt Ifølge Internasjonalt kontor ender ofte de mest populære studiestedene på et A-snitt, men Framnes påpeker at en helhetsvurdering legges til grunn og at motivasjonsbrevet søkeren må legge ved søknaden også er viktig.

– Tendenser er likevel at plasser utenfor Europa hovedsaklig går til studenter med minimum B i snitt, slår hun fast.

For å søke om utveksling gjennom BI er den generelle regelen at man må ha minst C i snitt og Framnes opplyser at det alltid er noen søkere som ikke kvalifiserer. I tillegg er det en del studenter som kvalifiserer, men som fortsatt ikke har fått tilbud.

– Mange har kun søkt de mest populære stedene og dersom ikke motivasjonsbrevet gir noen indikasjon på alternativer, må vi kontakte studentene. Vi er i dialog med flere og håper vi kan gi tilbud innen kort tid til et av de stedene hvor vi fortsatt har plass, forteller hun.

– Frist for å søke utveksling er 1.

Februar for utveksling i høstsemesteret –I tilegg til søknaden må studenten skrive ett motivasjonsbrev – Du må ha bestått alle fagene du skal ha bestått på programmet ditt innen søknadsfristen Ved ett hengefag kan du fortsatt være akutell forutveksling i Europa Kilde: bi.edu

Øst-Europa minst populært Utfra søkertallene kan Framnes fortelle at interessen for ØstEuropa ikke er veldig stor blant utvekslingsstudentene.

– Det er ikke nødvendigvis ett spesifikt land, men vi ser at studenter i mindre grad ønsker Øst-Europa, likevel har Tjekkia, Polen og Russland søkere hvert år, avslutter hun.

– helin.kalef@inside24.no

Sommerjobb som konsernsjef Vil du lede 7000 medarbeidere og 500 ansatte i én måned? (månedslønn kr 100.000) Ta testen og søk innen 31/3 – konsernsjefen.no

10 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

KAN DOPINGTESTE STUDENTER

BI-STUDENTER TIL UTLANDET

NARKOTIKA: Om du skriver under treningskontrakten til Studentsamskipnaden i Bergen(SiB),samtykker du samtidig at du kan bli testet dersom det er mistanke om doping. Studvest melder at Antidoping Norge og Datatilsynet sammen har utviklet nye konsesjonsvilkår for å følge opp mulig bruk av dop på treningssentre. De lanserte i sommer antidopingprogrammet “rent senter”, som SiB nå går i gang med. På SiBs hjemmesider står det om programmet at dersom det er mistanke om doping vil en samtale mellom ansatte ved treningssenteret og kunden gjennomføres. Videre står det at dopingkontroll kan bli iverksatt etter samtalen, “eller kunden gis mulighet til å si opp sitt medlemsskap”.

UTVEKSLING: 13 prosent av alle som avsluttet sitt siviløkonomstudie ved handelshøyskolen BI i 2011 reiste til utlandet etter endt eksamen.

Dette er en økning på ti prosent fra året før. Tallene kommer frem av arbeidsmiljøundersøkelsen som er foretatt for 2011 kullet, medler bi.no. Videre viste rapporten at halvparten av de uteksaminerte valgte å arbeide for internasjonale bedrifter i Norge. “Mange av disse reiser antageligvis ut i fremtiden etter å ha blitt del av internasjonale bedrifters karrieresystem” sier rektor ved høyskolen BI i Oslo, Tom Colbjørnsen, til Dagens Næringsliv.

JOBBER PÅ SPRENG: Stian Tufte jobber fra morgen til kveld for å finne studierelevante jobber til de mange studentene som ønsker seg en studierelevant jobb.

FOTO: Christina Andersen

Stadig flere vil kickstarte karrieren Bemanning. BI-studentenes Bemanningsbyrå (BIBB) fikk kjørt seg under Karrieredagene, da studentene kastet seg over omtrent alle jobbene de hadde å tilby.

CHRISTINA ANDERSEN

seg blant studentene, opplyser Tufte.

ber alltid for å få flere kunder og flere studenter ut i studierelevante jobber, uansett om det er en deltidsjobb ved siden av skolen eller en 100 prosent stilling. De tar kun oppdrag som kommer studentene til gode, og jobber nå for fullt for å hjelpe studentene som uteksamineres sommeren 2012 ut i arbeidslivet.

OSLO: Ifølge daglig leder, Stian Tufte har byrået hatt opp- og nedturer. Nå jobbes det i midlertid på spreng for å møte etterspørselen. Siden sommeren 2011 har bemanningsbyrået vokst med 120 prosent.

– Etter at jeg tok over og fikk på plass en ny administrasjon har vi virkelig begynt å blomstre, sier Tufte BIBB jobber alltid for å finne flere jobbmuligheter til studentene og mener at kundene gjennom dem får en unik tilgang til mange flinke BI-studenter.

– Vi jobber for studentenes beste, og vi ser at BIBB sitt gode rykte har begynt å spre

I oppgang På Karrieredagen hadde de hendene fulle med studenter som strømmet på, og gjerne ville ha jobb. Nå jobber de for fullt for å skaffe flere oppdrag, og er glade for at BI-studente endelig begynner å få øynene opp for hva de kan gjøre for dem.

– Det er mange som jobber på steder som Peppes eller Dolly Dimples, og de trenger jo flinke folk de også. Men det beste for studentene hadde vært å ha en jobb som er mer relevant for studiet, og det er der vi kommer inn, sier Tufte.

Bemanningsbyrået har nå 85 studenter i arbeid, og job-

Fornøyd student i jobb André Nordal Sylte er en av de mange studentene som har søkt jobb gjennom bemanningsbyrået. Han ønsket seg en deltidsjobb som var relevant for sitt studium for å skille seg ut fra de andre uteksaminerte studentene når han på alvor skal ut i jobbmarkedet.

– BIBB ble valget da de hadde mange interessante stillinger å tilby, sier Sylte.

Bare to uker etter at han søkte, ble han innkalt til to spennende intervjuer. Ett hos en nyoppstartet bedrift, og det andre hos et stort internasjonalt selskap.

Sylte valgte et stort inter-

nasjonalt selskap, og håper nå på en 100 prosent stilling når han uteksamineres i 2013.

Han jobber for tiden 20 prosent som markedsanalytiker, og stortrives med å bruke det han lærer på skolen i praksis.

– Om ikke BIBB hadde vært der for meg i fjor, ville jeg ikke hatt sjansen til å jobbe for et av de største selskapene i verden innen deres respektive bransje.

Jeg vil på det varmeste anbefale BIBB til andre BI-studenter, sier Sylte.

Til høsten kommer BIBB ut med en masssiv markedsføringskampanje for å gjøre studentene mer bevisst på mulighetene de kan tilby.

– Vi fungerer litt som studentenes manager. Mens du fokuserer på skolen, står vi for alt av jobbsøking og det som hører til det. På denne måten får du bare en telefon av meg når vi har fått et intervju til deg. Vi jobber for studentenes beste, avslutter Tufte.

FIKK JOBB: 24 år gamle André Nordal Sylte studerer MSc in International Management, og er svært fornøyd med jobbhjelpen fra BIBB.

BIBB s s

s s

Er en del av SBIO. Gir studenter studierelevante jobber. Inntektene for dette genereres tilbake til SBIO. Stian Tufte tok over som daglig leder i mars 2011.

Siden sommeren 2011 har byrået hatt en vekst med 120 prosent.

– christina.andersen@inside24.no

Kilde: Stian Tufte

ANNONSE 11

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

Q SKYR Müsli – Proteinrik og fettfri

12 ØKONOMI

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

ÅTTE AV TI BI-STUDENTER HAR DELTIDSJOBB

ØKONOMI Økonomiredaktør: Hans Iver Odenrud

hans.odenrud@inside24.no

JOBB I gjennomsnitt hadde 83,5 prosent av avgangselevene fra Handelshøyskolen BI deltidsjobb i fjor. Siviløkonomene var den gruppen som hadde aller høyest andel av studenter med deltidsjobb på hele 86,7 prosent, ifølge Arbeidsmarkedsundersøkelsen for avgangskullet 2011. I samme undersøkelse kommer det frem at 85,9 prosent av bachelorstudentene og 77 prosent av mastergradsstudentene hadde deltidsjobb. Totalt har 1,4 prosent flere av avgangselevene jobb i 2011 enn året før. Kilde. DN.no

BENYTT DEG AV MULIGHETENE SOM FINNES: Gry Nilsen oppfordrer ungdom til å sjekke selvangivelsen nøye og benytte seg av de mulighetene for skattefradrag som finnes.

FOTO: Bo Mathisen

Den amerikanske børsen NASDAQ vil i fremtiden slå hardt ned på den mye omtalte robothandelen på børsen. Like før midnatt onsdag kveld sendte børsen ut en melding om at den vil innføre nye regler for å skjerme investorer. Strategiene til robotene baseres på at de leg-

ger inn og kansellerer ordrer på aksjer lynrask, slik har robotene mulighet til å manipulere markedet. I tillegg er robotene vanligvis raskere enn vanlige aksjemeglere, skriver e24.no.

Også den tyske børsen har hatt problemer med aksjeroboter.

En talsmann for selskapet som

er ansvarlig for handelssystemet på den tyske børsen forteller at de verste tilfellene nå vil bli rammet av bøter.

– Årsaken bak våre handlinger er i hovedsak for å sikre integritet i vårt system. Vi vil fjerne fordelene våre medlemmer får ved å bruke dumme algoritmer

som resulterer i lavt antall handler, men i et høyt antall transaksjoner. Den typen tradere bidrar ikke med noe verdi, de utnytter bare systemets kapasitet., sier Andreas Heuer i Xetra til Financial Times.

ØKONOMI 13

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

TUNGE VERV GIR TOPPJOBBER

HELLAS NEDGRADERES

VERV: Studenter med toppverv har mye større muligheter til å få toppjobber senere i livet ,skriver Dagens Næringsliv fredag 9.mars. Tall DN har samlet sammen viser at de siste 50 lederne av studentforeningen ved NHH har en snittinntekt på 1,6 millioner kroner etter skatt. – Å ha et slikt toppverv signaliserer at du er vant til å ha mange baller i lufta, at du er pliktoppfyllende og vant til å ta ansvar. Det er klart at det er en unik ledelseserfaring å vise til, og som kan inspirere til fremtidig karriere, sier leder ved Karrieresenteret i Bergen, Rønnaug Tveit til DN.

HELLAS: Kredittvurderingsbyrået Fitch gir Hellas konkurskarakteren RD etter at landet fikk godkjent det såkalte gjeldsbytte. Fredag 9. mars ble det klart at Hellas fikk med seg de private kreditorene i landet på gjeldsbytteavtalen. Byttet gikk ut på at de private kreditorene, som i hovedsak består av store greske og utenlandske banker, byttet ut statsobligasjonene sine mot nye statspapirer med lengre løpetid og lavere renter. Torsdag kveld forrige uke ble det etter hvert klart at nok kreditorer gikk med på avtalen, og landet vil dermed motta redningspakken som vil gjøre Hellas i stand til å betale lånene som forfaller den 20. mars.

5 PÅ BI 1. Sjekker du selvangivelsen nøye?

2. Kjenner du til hvilke skattemuligheter du har?

Skatt. Studenttiden er for de fleste preget av alt annet enn stor økonomisk frihet. Det finnes imidlertid flere gode skattemuligheter for studenter som ønsker å benytte tilbudene som kommer dem til gode.

MARIA SKREDE OSLO: 20. mars starter utsendelse av selvangivelsen. Eksperter fra Skattebetalerforening ber studentene bruke skattemulighetene som finnes, for ikke å gå glipp av flere tusen kroner.

Sjekk selvangivelsen nøye Når selvangivelsen kommer er det mulig å gjøre feil. En typisk feil er at mange unge ikke sjekker selvangivelsen nøye nok.

– Vi ser at ungdom i større grad enn voksne tror selvangivelsen er ferdig utfylt, men dersom man lever i den troen kan man gå glipp av mye, skriver advokat og fagsjef i Skattebetalerforeningen, Gry Nilsen, i en pressemelding. Skattebetalerforeningen trekker frem noen punkter som ungdom bør våre spesielt påpasselige på når det gjelder skatt, sparing og selvangivelsen.

BSU gull verdt Boligsparing for ungdom (BSU) er en fordel som enhver student bør kjenne til, i følge Nilsen. I 2011 fikk over 300.000 personer skattefradrag for innskudd på BSU. Hvert år kan man spare opp til 20.000 kr. Setter du inn maksbeløpet på kontoen får du 4.000 kroner i fradrag. For at man skal få igjen penger på skatten må man tjene over frikortbeløpet som for 2011 var 39.950 kroner. Nilsen sier at man må tjene minimum 56.000 kroner for å få

igjen hele fradraget. Grunnen til dette er fordi man ved dette beløpet betaler minst 4.000 kroner i skatt/trygdeavgift. Nilsen påpeker videre at BSU ikke står oppført som en egen post i selvangivelsen, men i skatteberegningen.

– Den største feilen ungdom kan gjøre med BSU er å ta ut penger fra kontoen hvis de skulle ha dårlig råd en periode. Man har bare en sjanse til å bruke BSU, og når man tar ut penger fra kontoen til noe annet enn kjøp av bolig eller betaling av avdrag og renter på boliglån, blir ordningen avsluttet, sier Nilsen. Blir ordningen avsluttet er det ingen vei tilbake og du har ikke muligheten til å opprette en ny BSU-konto på et senere tidspunkt. I og med at du kan spare i BSU fra du er ungdom og til du blir 34 år, og med rentesatser opptil 5.35 prosent, får du en gylden mulighet for å få god avkastning av pengene du sparer.

Flere avdrag for studenter Nilsen trekker frem muligheten for fradrag og utdyper at dersom man har sommerjobb på studiestedet og pendler hjem i løpet av sommerferien, kan man ha krav på kostfradrag på 189 kroner (2011) per døgn disse ukene.

I tillegg kan foreldre og besteforeldre som har muligheten til å gjøre det, støtte ungdom mens de studerer. Årlig kan det gis avgiftsfri studiestøtte under visse vilkår. Hver av foreldrene

kan gi inntil ½ G tilsvarende 39.608 kroner i 2012, i årlig gave til den neste generasjonen.

Veldedige formål Flere ungdom donerer i løpet av året penger til veldedige formål.

Gir man et pengebeløp som overstiger 500 kr får man igjen penger på skatten.

– Hele 28 prosent av penge-

Har man negativ inntekt, men allikevel flere fradrag til gode, vil disse bli overført til neste år.

Disse restfradragene vil ikke automatisk bli oppført i selvangivelsen og det er derfor viktig at man selv passer på at disse avdragene kommer med året etter, sier Nilsen. Et annet punkt som kan være verdt å merke seg er for studenter som har flere arbeidsgivere. Her er det viktig å passe på at alle arbeidsgiverne har rapportert inn lønnen din i tide til selvangivelsen. – Det er viktig å sjekke at all inntekt har kommet med, ellers risikerer man faktisk tilleggsskatt, påpeker Nilsen.

Den største feilen ungdom kan g jøre med BSU er å ta ut penger fra kontoen hvis de skulle ha dårlig råd en periode. doneringen blir omgjort og tilbakebetalt på skatten, sier Nilsen. Det som er viktig å passe på er at gavedonasjonene ikke blir oppført til skattemyndighetene hvis du ikke oppgir fødselsnummeret ditt.

Nilsen oppfordrer alle studenter å sjekke at fødselsnummeret er registrert.

Ditt ansvar At selvangivelsen er riktig utfylt er ditt eget ansvar. – Enkelte kan ha såkalt negativ inntekt, det betyr i praksis at man har fått såpass mange fradrag at inntekten blir oppført som null i selvangivelsen, uttaler Nilsen.

Mest typiske feil Nilsen mener at typiske feil når man sjekker selvangivelsen er at man ikke er nøye nok når det kommer til å sjekke om man får kostfradrag eller får fradrag for støtte til veldedige organisasjoner. I tillegg bør man passe på hvis man har såpass høye fradrag for ett år at man ikke har fått brukt opp alt. De resterende avdragene overføres til neste år, men dette må man passe på selv at blir gjort. Nilsen anbefaler all ungdom å sitte sammen og se gjennom selvangivelsen.

– maria.skrede@inside24.no

GURPREET KAUR (student deltid) 1. Nei 2. Nei, det gjør jeg ikke.

BENDIK BIGSET (Øk.Ad.) 1. Nei 2. Ja, jeg vet om BSU.

NILS KRISTIAN PILSKOG (Eiendomsmeg.)

1. Nei 2. Det er sikkert flere enn jeg vet om, men jeg kjenner til BSU og reisefradrag.

ANDERS HOLTH EGEBORG (Siv.Øk) 1. Nei, det gjør jeg ikke.

2. Jeg tror jeg kjenner til skattemulighetene jeg har.

INGRID ANDERSON HAGEN (PR) 1. Mamma gjør det.

2. Ja, for eksempel reisefradrag.

FLERE VELGER UTLANDET

BI HEVDER SEG I AKSJETOPPEN

INTERNASJONAL: 13 prosent av siviløkonomstudentene valgte å reise til utlandet etter eksamenene i 2011, ifølge Handelshøyskolen BI sine nettsider. Det er en oppgang på 10 prosent fra året før. Rundt halvparten av studentene fra samme år valgte å jobbe for internasjonale bedrifter i Norge. Rektor ved Handelshøyskolen BI, Tom Colbjørnsen, uttaler Dagens Næringsliv at mange av studentene som starter i internasjonale bedrifter antagelig reiser til utlandet senere etter å ha blitt en del av det internasjonale karrieresystemet.

STUDENTER PÅ BØRS: Studentlaget BI Nydalen deltar i aksjekonkurransen Studenter på Børs i den øverste divisjonen Eliteserien. Laget har vært med i toppen siden konkurransen startet og ligger fredag ved børsens stengetid på andre plass i toppdivisjonen. Laget deltar med fiktive penger og har siden oppstart hatt en avkastning på 11,9 prosent. Laget Hobbyinvestorene på UIA leder Eliteserien med en avkastning på 19,5 prosent. Det er likevel laget fra Trondheim Økonomiske Høgskole, RNM Invest, som fredag hadde høyest avkastning uavhengig av divisjon med 20,2 prosent.

14 ØKONOMI

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

TROR PÅ LAV RENTE

BP MED FORLIK I MEXICOGOLFEN

RENTE: Sjeføkonom i Terra Gruppen, Jan Andreassen, mener at uroen i europeisk økonomi kommer til å holde Norges Banks styringsrente lav i lang tid fremover. Andreassen har vært en av de mest pessimistiske norske økonomene med tanke på utvikling i årene som kommer. Han har samtidig vært en av de aller beste med rentespådommer det siste året, ifølge NRK.no. – Dagens utfordring i Europa er så omfattende og store at vi må regne med at rentene holder seg lave i en mannsalder, sier Andreassen til NRK.

OLJE: Oljeselskapet British Petroleum har inngått forlik med fiskere, hotelleiere og andre private saksøkere som ble rammet av det store oljeutslippet i Mexicogolfen for to år siden.

Forliket etter «Deepwater Horizon»- utslippet vil koste rundt 44 milliarder kroner, opplyser NRK.no.Elleve mennesker omkom da det brøt ut en eksplosjonsartet brann i boreriggen Deepwater Horizon. 4,9 millioner fat olje lekket ut før BP etter nesten tre måneder fikk forseglet oljebrønnen.

Startlønn. Interesseorganisasjonen Econa mener lønninger med tilleggsytelser gir feil sammenlikningsgrunnlag og ber studenter fokusere på grunnlønn.

HANS IVER ODENRUD Oslo: Denne uken ble resultatene fra den årlige Arbeidsmarkedsundersøkelsen fra Handelshøyskolen BI offentliggjort.

Undersøkelsen tar blant annet for seg gjennomsnittslønnen for avgangskullet i 2011 både før og etter eventuelle bonuser. Ifølge rapporter tjente i gjennomsnitt ferdig utdannete bachelorstudenter 403 000 kroner inkludert tilleggsytelser i fjor. Siviløkonomer og mastergradsstudenter hadde i gjennomsnitt henholdsvis 480 000 kroner og 475 000 kroner etter tilleggsordninger, om vi skal tro rapporten. Økningen er i gjennomsnitt på mellom 1,5 og 2,6 prosent fra året før. Uten tilleggsytelser var lønningen for bachelorstudenter 351 000. For masterstudentene som gikk ut i 2011 var gjennomsnittelig startlønn på 415 000, og for siviløkonomistudentene var lønnen 420 000.

Markedsføring og konkurranse Administrerende direktør i Econa, Tom Bolstad, mener flere skoler ser seg tjent med å bruke tilleggsytelser for å oppgi en høyest mulig lønn etter endte studier. Han mener markedsføring og konkurranse spiller en viktig rolle i tallene som blir presentert.

– Jo høyere lønn skolene kan tilby etter utdanningen, jo bedre markedsføringsverdi har, det sier Bolstad.

Han råder studenter til å konsentrere seg om grunnlønnen, og forteller at det er det som er den vanlige måten å sammenligne lønninger på. Videre forteller han at det er grunnlønnen som legges vekt på ved blant annet søknader til banklån.

– Det hjelper lite å komme til banken med høy kompen-

KRITISK: Administrerende direktør for Econa, Tom Bolstad, ber studentene fokusere på grunnlønninger.

FOTO: Econa

sasjon fra arbeidsgiver hvis du skal kjøpe deg bolig. Slike lån baseres på grunnlønn uten tillegg, sier Bolstad.

Bolstad tror at elever fra videregående og andre høyskolekandidater vil trekkes mot skolene som kan tilby de høyeste lønningene, men gjentar viktigheten av sammenligningsgrunnlag. – Bruk av grunnlønn som sammenlikningsgrunnlag brukes av jamt over hele samfunnet, alt fra politi til lærere, presiserer Bolstad.

Relevant jobb viktigst Avdelingssjef ved Karriereservice på Handelshøyskolen BI, Adriana Jansen, forteller at lønningene som kommer frem i undersøkelsen er realistiske.

Hun utdyper at det som er opplyst under tillegg ikke nødvendigvis er direkte økonomisk utbetalte bonuser.

– Innenfor tilleggsytelser er det mange forskjellige kompensasjonsmetoder. Det kan være alt fra aksjeopsjoner og videreutdanning til betalt telefonregning og firmabil. I tillegg er det

noen som rapporterer betalt overtid som tillegg, sier Jansen.

Hun avviser imidlertid at Handelshøyskolen BI bruker tilleggsytelsene til å justerer opp lønningene for å lokke til seg studenter. Hun sier undersøkelsen rapporterer og legger vekt på både grunnlønn alene og grunnlønn med bonus.

– Her hos Karriereservice bruker vi begge de forskjellige tallene når vi gir råd til studenter. Det er veldig viktig å tenke på stilling. I en salgsjobb vil for eksempel en bonusbit bety mer

enn i en jobb med høy fast lønn, forteller avdelingssjefen.

Videre forteller hun at jobblønningene til BI-studentene er relevante, men ikke det viktigste for skolen som utdanningsinstitusjon.

– For Handelshøyskolen BI sin del er det viktig at studentene får en relevant jobb etter utdannelsen. Det er det viktigste. I tillegg er det også positivt med høy lønn, avslutter Jansen.

– hans.odenrud@inside24.no

NYHETER 15

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

INTERNASJONALT IRAN: Professor Abdolreza Ghanbari, foreleser ved Payame Nour Universitetet i Iran har blitt beskyld for Moharebeh (fiendskap mot Gud). Etter å ha mottatt uønsket e-post fra en væpnet opposisjonsgruppe han ikke har noen tilhørlighet til.

Ghanbari har ventet på dødscelle i påvente om en benådning siden dommen falt i Teherans lagmannsrett i april 2010. Kravet om benådning ble avvist 28.

Februar av rettferdighetskommisjonen i Teheran. Hvilket betyr at myndighetene står fritt til å gjennomføre henrettelsen. det har blitt rapportert at antallet henrettelser i Iran har økt med nesten syv prosent, fra under 100 henrettede i 2003 til 670 eller mer i 2011. *

ØKONOMISK STØTTE TIL STUDENTENE SØR-KOREA: Sørkoreanske universiteter kutter studieavgiftene med 4,5 prosent i gjennomsnitt dette året. dette gjør universitetene for å lette den økonomiske byrden til studentene.

Dette er første gang siden 1948.

Den sørkoreanske regjeringen har satt av 1,75 billioner won (USD 1,56 milliarder) i undervisningsstøtte i 2012. *

FOTO: TJ SENGEL

FORELESER VENTER PÅ DØDSSTRAFF

Samtidig kan det gjøres i særskilte tilfeller der studenter har utmerket seg akademisk, men dør før graden har blitt utdelt, forteller universitets talsperson.

Gjennom en underskriftskampanje har gruppen samlet inn nesten 3.000 underskrifter og planlegger en demonstrasjon på skolen onsdag. Dette skjer samme dag som popstjernen Lady Gaga kommer i forbindelse med sin egen antimobbe kampanje, «Born this Way».

AUSTRALIA: Den Australske regjeringen har fjernet restriksjoner som tidligere har hindret universitetene i å ta inn flere studenter. Studieplassene har økt med 27 prosent siden 2007, dette betyr at 150 000 flere studenter får en universitetsutdannelse i Australia. En sjettedel av studentene som nå har blitt tatt opp under det nye systemet er av lavere sosialøkonomisk bakgrunn, og mange av de er de første i sine familier som tar en høyere utdanning. *

UNIVERSITETSKRISE I HELLAS

Utviste homofile studenter USA: «Their day in the Yard», en gruppe bestående av studenter, fakulteter og alumnistudenter fra Harvard University, har lagt press på eliteskolen til å honorere syv tidligere studenter med deres universitetsgrad. Studentene ble utvist for deres antatte homofile legning for over 90 år siden. Tirsdag forrige uke ble søknaden om gjenopprettelse avvist av universitet i følge avisen «The Associated Press».

– Vi tildeler vanligvis ikke grader til avdøde personer.

ØKER STUDENTTALLET MED 30 000

«Their day in the Yard» ble etablert i 2010 etter at det ble kjent at Harvard i hemmelighet hadde utvist ni studenter i 1920 for deres homofile legning eller mistanke om den. Detaljer rundt utvisningene ble først kjent i 2002 da studentavisen The Harvard Crimson ved universitetet avslørte at en gruppe rapporterte og overvåket studenter de hadde mistanke om.

To av de ni utviste ble i senere tid innskrevet ved universitetet igjen.

Kilde: Latimes.com

HELLAS: Universitetene i hellas er hardt rammet av den økonomiske krisen som har herjet landet i to år. De nye styringsreformene møtes med stor motstand både fra studenter og akademikere. mens utdanningsdepartementet og universitetsrektorene lenge har vært i tottene på hverandre er det nå store forskjeller mellom de akademikerne som støtter den nye reformen og de som er i mot. * ____________________________ * Kilde: universityworldnews.com/

16 DEBATT

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

Leserinnlegg: Maks 600 ord Kronikk: Maks 1000 ord

DEBATT

Innleveringsfrist til neste utgave er: fredag 24. mars klokken 12.00. Leveres til post@inside24.no merket ÂŤDebattÂť. Legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til ĂĽ korte ned innlegg som sendes inn.

Sterke meninger? Engasjert? eller ønsker ü bli hørt?

Send ditt innlegg til Post@inside24.no

INSIDE VAR PĂ… SURFEKURS I MAROKKO

TOM COLBJĂ˜RNSEN Rektor ved Handelshøyskolen BI

INSIDE bruker forsiden pü sin siste utgave til ü �avsløre� at en av ti ansatte pü BI vurderer ü slutte i jobben. Avisen mener dette mü bety at det stür dürlig til med arbeidsmiljøet pü skolen. Redaktøren antyder i sin lederartikkel, etter ü ha intervjuet Ên av vüre ansatte, at BI minner om et vepsebol �‌ preget av et fiendtlig og hektisk miljø med motsetninger og konfrontasjoner�.

Beskrivelsen av arbeidsmiljøet ville vÌrt oppsiktsvekkende, dersom den hadde vÌrt riktig.

Det stemmer at en av ti tenker pü ü slutte pü BI. Men det betyr jo samtidig at ni av ti ansatte, dvs. langt pü vei alle, üpenbart finner seg sü godt til rette her at de i stedet planlegger ü bli, i det minste for en god stund. Sü godt som arbeidsmarkedet er i Norge ville de neppe gjort det dersom arbeidsmiljøet var �fiendtlig og hektisk og preget av motsetninger og konfrontasjoner�.

Selvsagt har BI et forbedringspotensial nür det gjelder arbeidsmiljø. Hvilke bedrifter har ikke det? Vi kan bli bedre pü blant annet stressmestring og konflikthündtering. Men det at 10 prosent av de ansatte tenker pü ü slutte gir ingen grunn til ü püstü at BI skulle vÌre verre enn andre. Snarere tvert i mot: Statistisk Sentralbyrü (SSB) har i en ürrekke gjennomført representative levekürsundersøkelser der de har spurt folk om de er i ferd med eller vil komme til ü søke seg til en annen arbeidsplass de neste par ürene. I 2009 var tallet 27 prosent.

BIs tall ville nok vĂŚrt høyere enn 10 prosent dersom vi hadde brukt SSBs spørsmĂĽlsformulering. Men neppe sĂĽ mye høyere. Ă˜nsket om ĂĽ forlate arbeidsplassen er derfor antakeligvis ikke sterkere pĂĽ BI enn i andre bedrifter. Sannsynligvis er det motsatt – BIs medarbeidere er jevnt over sterkere knyttet til arbeidsplassen sin enn det som er vanlig andre steder.

Dessuten, og det er mitt hovedpoeng: Vi trenger omstilling og mobilitet. I Europa er arbeidsledigheten i mange land rekordstor. Det rammer i sĂŚrlig grad de unge, med mellom 20 og 40 prosent ledige i mange land.

INNSIDEN SIDE 26-31

PORTRETTET CHRISTIAN STRAND

Hvem skal velges?

ONSDAG 22. FEBRUAR 2012 NR. 3 Ă…RGANG 48

Studentavisen ved Handelshøyskolen BI

Spar tusen-­ lapper ved ü binde renten

INTERN UNDERSĂ˜KELSE AVSLĂ˜RER:

Studenter med tre-ĂĽrig fast rente betaler 4 463 kroner mindre i halvĂĽret enn de med flytende rente Ă˜KONOMI SIDE 12-13

Unngü bomkjøp Ikke la deg villede av Akademikas boklister

1 av 10 ansatte vurderte ü slutte Arbeidsmiljøundersøkelser fra 2008 og 2010 avslører blant annet at flere ansatte ved Handelshøyskolen BI i Oslo føler seg overlumpet med arbeid.

%61 DQQRQVH ,16,'( )RUVLGH %61 DQQRQVH ,16,'( 6LGH

NYHETER SIDE 08

Mange ansatte mener ogsü at de mü skifte arbeidsplass for ü utvikle seg videre. BI-Professor frykter for arbeidsmiljøet. NYHETER SIDE 4 og 5

Ditt naturlige boligvalg som BI-student Send inn en uforpliktende søknad pü www.bsn.no

FAKSIMILE: INSIDE 3/2012

Grunnen er at man ventet for lenge med omstillinger. Mens flere og flere arbeidsplasser flyttet østover og sydover, ble det ikke skapt nye og mer kunnskapsintensive bedrifter. I Norge har vi greid oss sü langt, fordi oljeinntektene har finansiert økt sysselsetting i offentlig sektor. Men ogsü vi mü omstille oss.

Det gjelder ogsü universiteter og høyskoler. Derfor var statsrüdens viktigste beskjed pü kontaktkonferansen mellom Utdanningsdepartementet og skolene nylig at omstilling og fornyelse nü mü settes øverst pü dagsorden. Vi mü endre oss i takt med nÌringslivets nye behov for relevant kompetanse som kan gi kunnskapsintensive arbeidsplasser!

Det gjelder ogsü BI. Vi kan ikke opprettholde den samme studieporteføljen til evig tid, uansett hvordan studenttilstrømningen utvikler seg. Det vil vÌre dürlig samfunnsansvar ü binde fagressurser opp i studier andre kan levere bedre enn oss. Vi mü vÌre forberedt pü endre og omstille oss, vi som alle andre. Den usikkerheten mü vi tüle. Vi hündterer den best ved ü vÌre pü hugget og hele tiden fornye oss i takt med samfunnets behov, og ikke ved ü klamre oss til det som ga trygghet i forgagne tider.

Faglige omstillinger pü BI vil nødvendigvis føre til at noen ser seg om etter arbeids- og utviklingsmuligheter andre steder. Det trenger ikke vÌre et tegn pü dürlig arbeidsmiljø, men heller et uttrykk for at büde BI og medarbeiderne har den nødvendige omstillingsvilje til ü hindre at Norge ender opp i den samme grøfta som mange europeiske land i dag befinner seg i, en grøft der sÌrlig de unge har havnet.

KRONIKK THOMAS JENSEN Politikere er avhengige av publisitet. I den politiske hverdagen handler det mer, enn noe annet, om ü vÌre aktuell. Deretter gjelder det ü ikke begü feil. Og før da ü eventuelt ville gjøre noe for oss borgere, ser det ut til.

Beklageligvis virker det som at alle er mest opptatt av det med ĂĽ ikke begĂĽ feil.

Poenget er at politikeres personlige moral og utseende preger mediebildet uendelig mye mer enn deres politiske substans.

Hvorfor blir politikk fremstilt som reality-TV? For hva handler reality-TV egentllig om? Mange rikssynsere her i landet hevder at det er umoralsk underholdning, hvor deltakerne drikker seg inn i kjendistilvĂŚrelsen. Det handler om ĂĽ bli kjent og ikke noe annet. Men reality-TV som ÂŤBig BrotherÂť, ÂŤRobinson ekspedisjonenÂť og lignende konkurranser handler om ĂĽ kĂĽre det beste mennesket.

Det er selvfølgelig dypt moralsk fjernsyn. Muligens det mest moralske man har i hele sendetiden, og TV-stasjoner i Norge synes det virker som gode ideer.

Men er det klokt ĂĽ ogsĂĽ veie moralske dyder, nĂĽr man skal finne nasjonens beste ledere?

La oss ta et lite tankeeksperiment: Tenk deg at det skal velges en ny verdensleder. Din stemmen, kjÌre leser, avgjør valget. Det er hyret inn et konsulentfirma til ü hjelpe deg, kanskje et av de firmaene som det sü flott reklamerers for pü BI. Det er tre kandidater: Kandidat nummer Ên samarbeider med politikere som ikke har rent mel i posen. Han rüdfører seg i politiske beslutninger med astrologer. Har to elskerinner, røyker 40 sigaretter om dagen og stür ikke pü ski. Han drikker ütte til ti martinier om dagen.

Kandidat nummer to er blitt kastet ut av embete tre ganger, strøl pü eksamen pü universitetet, stür ikke opp før middagstid og drikker en kvart liter whiskey til kvelds.

Kandidat nummer tre er en høyt dekorert krigshelt. Han er vegetarianer, uniformen sitter pü millimeteren, han drikker kun en øl en sjelden gang og bruker mesteparten av sin tid pü jobben. Han har aldri vÌrt utro mot sin kone.

Hvilken av de tre kandidatene ville du valgt, og hvem av de tre kandidatene ville konsulentselskapet valgt?

Betrakter man medieturbulens og den offentlige debatten rundt politiske ledere er det ingen tvil hvem Ola Nordmann, representert av mediene, ville valgt.

De ville valgt kandidat nr. tre: En politiker som üpenbart ikke er moralsk fordervet. En leder som ikke har noe forhold til en av de syv dødssynder.

Størst betydning for den moralske oppstandelsen rundt nütidens toppolitikere ser ut til ü vÌre at det i visse medier er sü ekstreme svingninger at de opererer uavhengig.

I de aktuelle sakene vi ser i øyeblikket er innholdet underordnet. Ingen snakker om hva Audun Lysbakken egentlig tenkte da han mente det var en god idÊ med selvforsvarskurs. Da kunne daglig lese om overfallsvoldtekter i Norge.

De fĂŚrreste forstĂĽr vel egentlig teknikalitetene i Jens Stoltenberg sin arvesak i Nord-Norge.

Det avgjørende er om de opptreder moralsk riktig.

Men er det i det hele tatt lurt, eller klokt, ĂĽ veie private moralske dyder nĂĽr man skal finne den rette lederen for en nasjon? Historien tyder ikke pĂĽ det.

Noen av de betydeligste utenlandske politiske skikkelsene

DEBATT 17

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

«Jeg stiller meg også litt uenig i det

Colbjørnsen skriver om at INSIDE påstår at BI er verre enn andre» CAMILLA VISJØ, ANSVARLIG REDAKTØR I INSIDE, SVARER PÅ COLBJØRNSENS INNLEGG

ULF SVERDRUP Direktør, ved NUPI og professor ved BI. Ledet sekretariatet for Europautredningen

I INSIDE 22. februar har Jens Kihl, leder i studentutvalget i Nei til EU, et innlegg om Europautredningen. Tittelen på innlegget hans er «Eit vegg-til-vegg teppe fullt av hol». Kihl fremfører to argumenter. Det første er jeg enig i, det andre krever et tilsvar.

ILLUSTRASJON: PÅL ANDREAS LØYNING

hadde et privatliv som ville fått VG og Dagbladet til å hyperventilere av opphisselse mens de ryddet forsidene. Her kan vi nevne Winston Churcill, viss forhold til dyd og arbeidsdisiplin neppe hadde overlevd Siv Jensens strenge protestantiske arbeidsmoral. Eller så kan man nevne John F. Kennedy, som var i konstant skjørtekrig på de private kamre, men reddet verden fra en atomkrig i sitt embete. Eller hva med Bill Clinton som åpenbart håndterte multitasking. Han var både en omstridt sjef i det ovale rom og en besluttsom mann utenfor.

Man skal være varsom med å moralisere. Ser man på politikere – kan deres led-

erhabitus og politiske dømmekraft sagtens være omvendt proporsjonalt i kvalitet med deres private. Uten at jeg nødvendigvis mener dette er gjeldene for Lysbakken og Stoltenberg.

Poenget er – ønsker man å finne en leder med en oppriktig og kanskje ennå selververvet fornemmelse av samfunnet og problemene, som spesifiseres her, er den beste kandidaten neppe personen som har levd et selvgodt og nesten uprøvd liv tilbaketrukket fra flertallet.

Kvikke lesere har nok ant en felle i kronikkens innledende tankeeksperiment med de tre kandidater. Så la meg trekke teppet ned og avsløre deres

identitet.

Den kjederøykende, martinidrikkende, elskerinne – og astrologiglade kandidat nummer én, er USA sin tidligere president Franklin D. Roosevelt.

Den sent vågende, opiumsbrukende og whiskeydrikkende kandidat nummer to er Englands tidligere statsminister Winston Churchill.

Og kandidat nummer tre, den ikke røykende vegetarianeren med militær orden i parforholdet, er Adolf Hitler. En mann med uplettet omdømme og tårnhøy moral. Inntil det motsatte er bevist.

Vi er enige om at studenter vil ha godt av å lese Europautredningens sluttrapport (NOU 2012:2). (Last ned gratis som pdf). Studenter på BI og andre universiteter og høyskoler kan ikke forstå Norge, norsk økonomi, politikk og samfunnsliv uten også å ha kjennskap til hvordan Norge er vevd sammen med andre europeiske land.

Utredningen bretter ut og analyserer hvordan Norge er vevd stadig tettere sammen med EU. Det er ikke bare EØS-avtalen som bidrar til integrasjon, men vi har også fått et stort antall innenfor alt fra justis- utenriks-, kultur og utdanningspolitikk med mer. Utredningen beskriver forholdet mellom Norge og EU, den analyserer drivkrefter og vurderer virkningene på ulike samfunnsområder. Utredningen bidrar således til å danne grunnlag for en realitetsorientert debatt om Norges forhold til EU. Utredningen finner at Norges avtaler med EU har hatt klare positive virkninger for norsk økonomi. Men Kihl hevder at utredningen selv mener det er «umogleg å dokumentere en slik positiv utvikling». Bård Vegar Solhjell har fremført liknende argumenter i Dagsavisen 28. februar. Det er feil. Jeg vil be Kihl og Solhjell om å lese teksten en gang til.

Vi er enige i at det kan være vanskelig å isolere og kvantifisere den eksakte økonomiske effekten av EØS-avtalen, men det må ikke forveksles med at den ikke har noen effekter. Det

er en klassisk feilslutning.

Perioden med EØS-avtalen har vært en svært gylden periode i norsk økonomi, med stor vekst, lav arbeidsløshet, økt sysselsetting og utbygging av velferdsgoder. Mye av den gunstige utviklingen skyldes naturligvis oljeøkonomien. Men et klart flertall av medlemmene mener det er mulig å analysere, drøfte og vurdere virkningene av EØS på et faglig grunnlag.

Utredningen trekker da også frem flere forhold som har bidratt positivt til norsk økonomi.

La meg trekke frem fire forhold: For det første, er norsk økonomi tett vevd sammen med EUs. Det har derfor stor betydning å få tilgang til markedet og ha en forutsigbar ramme for samarbeidet. EØS-avtalen sikrer dette. Gevinstene av EØS er også større for Norge (tilgang til et marked på 500 mill. innbyggere) enn for EU (tilgang til et marked på 5 mill. innbyggere).

For det andre, i en moderne økonomi er felles regler og standarder svært viktige for å sikre handel. EØS-avtalen sikrer felles standarder i hele EU/EØSområdet.

For det tredje, EØS-avtalen sikrer tilgang på arbeidskraft.

Norge har høstet store gevinster av arbeidsinnvandringen fra EU-land. Arbeidsinnvandringen har bidratt til økt sysselsetting og redusert presset for utflytting av bedrifter. Det var svært lite arbeidsinnvandring fra Øst-Europa før EU/EØS utvidelsen i 2004. EØS-avtalen gir også rettigheter og vern til de arbeidstakerne som kommer.

For det fjerde, EØS-avtalen har bidratt til å understøtte en generell modernisering av Norge gjennom blant annet regelverket om statsstøtte, konkurranseregler, offentlige anskaffelser og næringsprogrammer med mer.

Den som er interessert i å lære mer vil finne analyser i utredningens kapittel 14 og 15.

Les selv.

STERKE MENINGER? Send inn ditt innlegg til post@inside24.no

18 DEBATT

CAMILLA T. VISJØ Ansvarlig redaktør i INSIDE

I forrige utgave satte INSIDE arbeidsmiljøet på BI i fokus etter å ha fått innsyn i et par av skolens arbeidsmiljøundersøkelser. Her kom det blant annet frem at én av ti BI-ansatte vurderte å slutte i jobben i 2010, at mange føler seg overrumplet av arbeid og får en vond magefølelse av å tenke på jobben.

ARE TÅGVOLD FLATEN Redaktør av amerikanskpolitikk.no

Den republikanske nominasjonskampen har pågått i mer enn tre måneder, men den er på langt nær over. Og det er helt greit for President Obama.

Kampen om den republikanske presidentnominasjonen står nå mellom fire kandidater: Mitt Romney, Rick Santorum, Newt Gingrich og Ron Paul. Tidligere Massachusetts-guvernør Romney er fortsatt favoritten til å vinne til slutt, og tidligere Pennsylvania-senator Santorum er hans sterkeste utfordrer Romney har fått flest stemmer, vunnet desidert flest nominasjonsvalg, og leder klart i jakten på de 1144 delegatene som sikrer nominasjonen. Men på tross av at alle tegn peker i retning av Romney – som også støttes av etablissementet innen partiet – så er det et segment av partiet som ikke har lyst til å hoppe om bord på Romneyvogna helt enda. Og mens disse velgerne så til Newt Gingrich i slutten av januar, er det nå Rick Santorum som er den konservative fløyens håp.

Med dette som bakteppe kan valgkampen fram til nå oppsummeres på følgende måte: Overraskelser, solide seire til Romney, og en tendens i pressen og blant velgerne til å la det til enhver tid ferskeste valgresultatet overstyre tidligere analyser og preferanser.

Få dager før primærvalget i South Carolina snakket jeg for eksempel med Tea Partymannen Don Rogers (72) fra Greenville, South Carolina, som

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

Rektor Tom Colbjørnsen var raskt ute med å plukke opp pennen, og kommenterer i denne utgaven arbeidsmiljøet som han mener er langt bedre enn hvordan INSIDE fremstilte det i artikkelen.

Deler av kommentaren er etter vår mening basert på feiltolkninger fra Colbjørnsens side.

Innledningsvis skriver han at INSIDE mener det står dårlig til med arbeidsmiljøet på skolen og at jeg i min lederartikker antyder at BI minner om et vepsebol «preget av et fiendtlig og

mente Santorum måtte kaste inn håndkleet for å la Gingrich utfordre Romney alene. ”Rick Santorum er den mest prinsippfaste og pålitelige konservative av de gjenværende kandidatene, men han har dessverre ikke en vei videre. Han ville vært mitt valg,” sa Don den gang. En uttalelse jeg også hører nå om dagen, men nå er det Gingrich må tre til side.

I løpet av samme periode har mållinja for hva som kreves for at Romney skal ha en god dag blitt flyttet med jevne mellomrom. Dersom han vant Florida, så var det over. Og det samme ble sagt om hjemstaten Michigan og vippestaten Ohio. Romney vant dem alle, men marginen var knepen i de to siste statene.

Som Comedy Centrals Jon Stewart påpekte i ettertid: Det var visst ikke nok å vinne allikevel!

Dagen etter ”supertirsdagen” den 6. mars, da Romney vant 6 av 10 stater, ble det for eksempel skrevet at han egentlig burde ha vunnet med flere stemmer, og så videre.

Det er ingen hemmelighet at mediene vil at denne nominasjonskampen skal fortsette lengst mulig. Og jeg håper personlig jeg får muligheten til å dekke primærvalget i California i juni.

Knivingen mellom kandidatene selger godt, og desto mer blod republikanerne klarer å søle på gulvet desto bredere smiler pressen.

Og presidenten har også grunn til å smile. For mens republikanerne kjemper med nebb og klør om hver eneste av de 2286 delegatene, kan presidenten planlegge gjenvalgskampanjen sin i ro og mak.

Det gjør heller ingenting for presidenten at de republikanske kandidatene synker i popular-

hektisk miljø med motsetninger og konfrontasjoner».

Vi ønsker her å poengtere at INSIDE og jeg som redaktør ikke har trukket egne konklusjoner uten grunnlag. Vi har derimot videreformidlet uttalelsene til en av de ansatte vi intervjuet, altså blant annet at vedkommende mener BI og arbeidsmiljøet kan beskrives som et vepsebol. Videre er det ikke mine direkte ord som sier at situasjonen på BI er “preget av et fiendtlig og hektisk miljø med motsetninger og konfrontasjon-

er”. Dette skriver jeg for å forklare hvordan ordet vepsebol ofte brukes og hva slags situasjoner det ofte benyttes til å beskrive.

Samtidig vil jeg poengtere at det i lederartikkelen åpnes for ulike tolkninger av begrepet og dets betydning.

Colbjørnsen skriver også at INSIDE påstår at situasjonen på BI er verre enn på andre steder. Det mener jeg er noe vi ikke har tatt stilling til i artikkelen, men at vi inkluderer nyansert ved også å fokusere på de områdene hvor BI har blitt betydelig bedre, særlig hva gjelder mobbing.

STERKE MENINGER? Send ditt innlegg til post@inside24.no

FOTO: FLICKR / DAVELAWRENCE8

itet blant folk flest desto lengre nominasjonskampen fortsetter.

2008-versjonen av Obama ble kvesset av den lange nominasjonskampen mot Hillary Clinton, og han stod igjen som

Are Tågvold Flaten er redakno. Her kan du lese alt rundt

en sterk kandidat, mye takket være valgkampens prøvelser.

Det kan fortsatt tenkes det samme gjelder republikanernes kandidat.

Men i den nåværende valg-

tør for amerikanskpolitikk. nominasjonsvalget til repub-

NEWS 19

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

STOCK ROBOTS TO BE FINED

NEWS Translator: Maximilian Sandbaek

maximilian.sandbaek@inside24.no

The American stock exchange NASDAQ wants to deflate the robot trading. The stock exhange aims to shield investors through new rules, it states in as message. The strategy of the robots is to rapidly put in and cancel stock orders, by doing so they gett he opportunity to manipulate the market. In addition, the robots are usually faster than the investors, according to e24.no. The German stock exchange has experienced problems with the robots as well. A spokesman for the company responsible for the trading system at the German stock exchange claims the worst incidents will be fined. ”We want to remove the advantages of using stupid aligorithms conducing few trades, but many transactions. These traders do not provide any value, they only exploit the capacity of the system, says Andreas Heuer at Xetra to Financial Times.

Students want India to eat Norwegian salmon India. A group of five Norwegian students travelled through the International Business Project (IB) to India in January. The aim was to investigate market opportunities for Norwegian companies in the country.

HELENE SPETS BJØRSETH OSLO: A group of twelve students from the Norwegian Business School (BI), the Norwegian School of Economics (NHH), Norwegian University of Science and Technology (NTNU) worked together through the project in order to find new market opportunities for Norwegian companies abroad. The project was initiated for the first time in 1984 by Innovation Norway, and this year the focus was directed towards India. Of the twelve students who worked on the project, five were allowed to go to India. In India, students participated in meetings with Aker Solutions, Kongsberg Gruppen, DNB, Telenor, as well as several large Norwegian companies.

Magnus Hasseleid and Robert Nystad are two of the students from this year’s IB group, and they believe a project like this is important both for the students who participate and for the school’s reputation.

“When students work so closely with major companies, this will lead to future employers having a positive impression of BI-students in general”, says Nystad.

Want Norwegian salmon in India The report from this year’s trip will mainly focus on the sectors of shipping, finance, maritime and IT. In addition to this, the group conducted a study for the Norwegian Seafood Council, where they investigated which opportunities for Norwegian salmon on the Indian market exist. Although there already is a small market for Norwegian salmon on that market today, Hasseleid believes that there is more to retrieve.

“India has an economic

growth of eight to nine percent a year, and eventually there will be many people with high purchasing power”, he said.

Nevertheless, he is aware of the fact that it can be difficult to develop this market.

“Much of the problem lies in the infrastructure, there are bad roads and the fish has to be fresh. But if we find good partners, the right channels and work with the infrastructure will probably solve the problem”, he said.

“The value chain from the producer to the consumer is not good enough, as they have too few freezers, and in addition the supermarkets are poorly developed. It’s mostly family-run businesses, so we do not get the big volumes. Fortunately, this is now about to change”, adds Nystad.

Brazil next year IB is a project that involves three schools, and students do not only get to know each other, but also expand their network which can help them later in life. One of the partners of the project is the Norwegian Risk Consulting International (NRCI). Hasseleid says that NRCI has a forum called Norwegian Risk Forum, where they bring up issues surrounding the creation of enterprises in different countries. Last year they had conducted a study regarding issues in India, this year it was about Brazil. Next year’s IB group will also study the issue in Brazil and the committee has therefore decided to work with NRCI in the future.

“In late March, the new group is going to meet NRCI’s management including Arne Elias Corneliussen (CEO), it will mainly be the BI students.

This is because we are based in

Oslo, so we are the ones who are maintaining contact.”

In an email to INSIDE Corneliussen explains that the students appeared highly motivated, reflective and interested in learning. He also looks forward to continue the collaboration for this year’s Norwegian Risk Forum “Risk & Rewards of Norwegian Business in Brazil.”

Not just work Students meet each other three times during the spring semester before they go on a “field trip” in January. Hasseleid says it is exciting to work this way.

Even if students take the task seriously, there are also several so-

cial occasions and events which he believes to be equally important in order to achieve a good collaboration during the year.

“We meet potential employers in a completely different way than what we would have in an interview, or at the stand”, he says, and adds: “In India we worked all day and went out to eat with the partners at night. On one of the two days, we visited Taj Mahal.”

Challenging This year’s project manager, Kristina H. Brunes from NHH, says that it has been challenging to coordinate such a large project across schools, but that

it has been a fun project to work with.

“Everyone has been very enterprising and worked well on his own”, she says.

According to Brunes, it has been a fun job to lead the students “There have been no problems at all. NHH and BI are in a way supposed to be enemies, but we are all business students, so we have a fundamentally similar mindset. The collaboration between us has been very good. Thumbs up to the BI students”, she says and laughs.

– helene.spets@inside24.no

20 NEWS

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

INSIDE SØKER

ØKONOMIJOURNALISTER Som økonomijournalist i INSIDE vil du bidra med å utvikle økonomidelen i avisen.

Du vil jobbe selvstendig med studentrelaterte økonomisaker og med oppfølging fra økonomiredaktør. Du må være ansvarsfull, engasjert og ha interesse for økonomisk journalistikk. Journalistisk erfaring er en fordel.

SANDIEGO STATE UNIVERSITY: A popular choice for BI-students.

FOTO: San Diego Shooter/Flickr

BI students keen on studies abroad

Eventuelle spørsmål kan rettes til økonomiredaktør Hans Iver Odenrud: tlf. 958 16 230 eller epost: hans.odenrud@inside24. no

Exchange. Last week, exchange offers for the school year 2012/13 for more than 400 BI students came in.

HELIN ÁSTA KALEF OSLO: The definite number of students taking a semester abroad is still uncertain, as the accepting students has not been counted yet.

More want to travel In an email to INSIDE the Programme Manager at the International Office at BI, Hanne Framnes, states that there has been an increase in students applying for exchange from BI in recent years, but that the number of applicants from last year to this year is stable. However, the number can increase as “siviløkonom” students, who do not travel before the spring of 2013, can apply for exchange this summer after they have received grades from this years spring semester.

The majority to English speaking countries About half of the applicants applied for English-speaking countries. North America and Australia stood out as the two favorites, but interest for Asia is also great.

“In particular, San Diego State University, University of Florida

and Pace University in New York can be mentioned. Hong Kong and Singapore are particularly popular for bachelor students”, she says.

Framnes said that BI also sends many students to Europe. Students receive an Erasmus scholarship (editors note: EU-based scholarships), in addition to support from the Student Loan Fund.

“In Europe especially St.Gallen in Switzerland, Copenhagen Business School (CBS), Bocconi in Italy and Mannheim in Germany are popular schools. In addition, we have many students who want to go to France.”

applying for exchenge, is to behold a minimum of C-average and some applicants will not qualify. In addition, there are some students who do qualify, but still haven´t received an offer.

“Many have only applied for the most popular places and if the motivation letter gives no indication of alternatives, we need to contact students. We are in dialogue with several of them and hope we can make an offer within a short period of time to one of the partner institutions where we still have a place”, she says.

Requires an A average According to the International Office the most popular exchange institutions end up requiring an A-average. Framnes points out that a complete assessment forms the basis and that the motivation letter, the applicant submits with the application is important.

“The tendency is nevertheless that places outside Europe mainly go to students with a minimum B-average”, she states.

The general rule for BI students

Eastern Europe least popular Based on the number of applicants Framnes can say that interest in Eastern Europe is not very high among the exchange students.

“It is not necessarily a specific country, but we see that students are less interested in Eastern Europe, yet Czech Republic, Poland and Russia receive applicants each year”, she concludes.

– helin.kalef@inside24.no

VI TILBYR: En selvstendig, utfordrende og lærerik stilling i en stadig mer agendasettende studentavis.

FACTS – The deadline for applying for exchange is the 1st of February for exchange in the fall semester – In addition to the application the student must write a motivation letter – You must have passed all the courses you have taken in your program within the deadline If you have failed one course however, exchange within Europe can still be possible Source: bi.edu

Studentavisen INSIDE ble stiftet i 1966 av Einar Corneliussen. Det er Norges eldste og eneste riksdekkende studentavis.

Som eget aksjeselskap omsetter avisen for rundt 2 millioner kroner, med et opplag på 10 000 aviser på samtlige utgivelser.

SØKNAD SENDES TIL ØKONOMIANSVARLIG hans.odenrud@inside24.no

innsiden

FOTO: GITTE PAULSBO

KULTUR & FEATURE

BERGENSBØLGEN PORTRETT MED ERNA SOLBERG PASTELLFARGER I VINDEN

22 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

En kvinne for likhet Erna Solberg er kjent som en av jernkvinnene innen norsk politikk. Hun leder et parti i stadig vekst og er ikke redd for tanken på å bli statsminister.

Men hvorfor er hun politiker og hva brenner hun egentlig for?

THOMAS JENSEN I ført en blåjakke og hvitprikkete skjerf, med kaffekoppen på bordet sitter vi inne på kontoret hennes på Stortinget. Et tilsynelatende ryddig kontor, men papirer ligger i bunker litt her og litt der. Solberg gikk inn i Unge Høyre da hun var 16 år, med likestilling, den tredje verdens problemer og skolepolitikk som hovedområder. Men at valget landet på Høyre var ikke selvfølgelig.

– Det var en stor overveielse hvor jeg skulle plassere meg partipolitisk fordi jeg gikk inn i en jentegruppe på gymnaset, som var meget radikale i likestillingen og kvinnefrigjøringen.

De var opptatt av at klassestruktur og kvinner var et slags offer for patriarkalske systemer.

Selv var hun mest opptatt av like muligheter for alle, utdanning og kompetanse. Sterkest sto nok individets muligheter til å løfte seg selv.

Liberalkonservative Høyre Solberg trekker fram Høyre som et liberalkonservativt parti etter norske normer. Konservative på den måten at de mener samfunnet skal utvikle seg gradvis, og at mennesker trenger å ha røtter og et fundament i kulturen og kunnskap om landet de lever i. Liberale nettopp fordi de er opptatt av at hvert enkelt menneske må utvikle sitt eget talent og muligheter, samtidig som individet skal ha et sosialfokus for hverandre.

På spørsmål om hva som skiller Høyres tankegang fra Arbeiderpartiets, er svaret klart.

– Jeg oppfatter at Arbeiderpartiet kommer fra en tankekultur, hvor grupper er i fokus, og ikke individet. Styring ovenfra og ned, kan man si. Arbeiderpartiets tankegang er også

at man skal systemreformere samfunnet. Vi tenker mer på at utvikling må skje nedenfra og opp, og at vi som politikere ikke er samfunnsingeniører, men at vi er til for å sette lave rammebetingelser som igjen gjør at individet kan utvikle seg og dermed oppstår nyskapning i samfunnet.

Høyres visjon er «muligheter for alle», hvor enkeltindividet kan strekke seg så langt det måtte ønske. Summen av dette samfunnet skal bidra til at man bedre kan hjelpe de som selv ikke kan. Staten skal ikke sette grenser på vegne av den enkelte, det klarer de fint selv, poengterer hun overfor oss.

Moralens plass i politikken Som partileder for Høyre har begynnelsen av mars budt på en rekke prøvelser. En av hennes partikolleger er innblandet i en narkotikasak, og har fått ryktet sitt ødelagt. Det stilles spørsmål rundt de folkevalgtes moral, eller mangel på sådan. For henne går grensen ved lovspørsmål og det hele handler om å stå inne for de verdier politikerne forventer at andre skal leve etter.

– En KrF—politikker som fyllekjører ville også fått en tøff behandling. For Høyres vedkommende har vi nulltoleranse mot narko, så vi må også praktisere det selv.

Tillit er viktig Det hele handler om ordet tillit for Erna. Uten tillit er politikk og politikere ingenting. Hun mener det må være en sammenheng mellom det en sier og det en gjør. Men Solberg opplever ikke at politikere forventes å være helgener.

– Politikere må ha lov til å leve ulike liv, men grensen går ved lovbrudd. Det er klart at politikere blir sett mer i kortene

PORTRETTET Navn: Erna Solberg Født: 24.februar 1961 Sivilstatus: gift, to barn Stilling: Partileder i Høyre og stortingsrepresentant

En KrF— politikker som fyllekjører ville også fått en tøff behandling. For Høyres vedkommende har vi nulltoleranse mot narko, så vi må også praktisere det selv.

enn andre folk, og sånn skal det også være.

Hun påpeker at det sitter personer på Stortinget som har voldsdommer på seg, og at det har sittet folk som har underslagsdommer mot seg. Solberg trekker et skille mellom hva en gjør mens en har tillitsverv, og hva man har gjort før i livet, og er glad norske politikere blir gått etter i sømmene som enkelte kollegaer i utlandet.

– Vi har heldigvis ikke de samme forhold i Norge som i andre land, hvor eksempelvis folks seksuelle habitus blir hengt ut, altså hvor det ikke foreligger noe lovbrudd, og jeg håper det aldri blir sånn i Norge.

Lik behandling Jenta på 16 år som gikk inn i politikken ville fokusere på likebehandling og utdanning. I en alder av 51 år er hun fortsatt opptatt av dette. Høyre kjemper for like rettigheter i stipendpolitikken, hvor de som velger privat skal få samme behandling som de i det offentlige. Rammebetingelsene for å gå på en privatskole vil hun se nærmere på hvis hun får makten. Forholdene til privatskolestudentene skal bedres.

– Vi har det med fri skoler, hvor systemer regulerer hva barnefamiliene skal betale.

Staten hjelper dem som velger et privat alternativ. Systemet for høyskoler er slett ikke like godt for de studenter som velger et privat alternativ, og det burde vært langt bedre, poengterer hun.

Hun innrømmer at hun håper å bli den neste statsministeren. At hun er kvinne er underordnet i hennes ønske. Det viktigste for Solberg er å få et skift i politikken.

– Politikken trenger å bli flyttet over i et spor som gjør at det

kommer mer fokus på mangfold, utvikling nedenfra, bedre balanse i verdiskapningen og en mer langsiktig forskning og kompetanseheving.

Høyre-lederen vil ha instanser, som for eksempel helsevesenet, ut av den «byråkratiske låsen» hun mener de befinner seg i under den nåværende regjeringen. Høyre ønsker at de som leverer de beste helsetjenestene, skal få levere dem, enten de er private eller offentlige, og Solberg beskriver Norge som et fantastisk land å bo i, med fantastiske muligheter.

Medienes skapte samfunn – Mediene kan noen ganger tegne et bilde av Norge som et fryktelig land å bo i, mens sannheten er at Norge er et fantastisk land å bo i.

Og hun gir seg ikke med det.

Hun mener at media ikke nødvendigvis gjør feil i dette, men at politikernes fokus blir flyttet til fra andre saker og over på problemene media har skissert.

– Det er nemlig en kamp i politikken om hvor fokus skal ligge. Skal vi ha fokus på de områder som stimulerer til vekst, som vi mener, eller skal vi ha fokus på penger og bruk av sosiale ytelser, som Arbeiderpartiet mener?

Hun mener dette gjør at medienes fokus blir på problemene i samfunnet. De politiske midlene benyttes følgelig på disse problemene. Solberg mener det skyver at forhold som skaper vekst i samfunnet i skyggen.

– Jeg skulle ønske debatten i Norge var mer opptatt av eksempelvis de bedrifter, fag- og forskningsmiljøer som gjør det fantastisk. De som bidrar og strekker oss lengre. Dermed får folk en forståelse for hvorfor verdiskapning er viktig, slår hun

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

KULTUR & FEATURE 23

FOTO: Hﾃ郎RE / CF-WESENBERG@KOLONIHAVEN.NO

24 KULTUR & FEATURE

Dette skjedde.

Under åpen dag ved Handelshøyskolen BI, viser utvalget Midas sine ferdigheter.

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

Foto: Carina Carlsen

KULTUR & FEATURE 25

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

Goldmine smykker 3000,– Armbånd fra Isabel Marant 1000,– net-a-porter.com

Det er på tide å rydde bort Canada Goosen, sorell-støvlene og trause Ralph Laurenullgensere. La behagelige pasteller, metalliske og bohemske plagg tre inn i kleskapet ditt og møt våren med en frisk garderobe.

Navajogenser 199,– Mango

Hvit T-skjorte 149,– Cubus Tunika fra Isabel Marant 5000,– net-a-porter.com

Mintfarget genser 199,– Gina Tricot

Slangeskinnssko 349,– Bik Bok Gule sandaler 799,– Zara

Dus rosa Mulberry Veske Pris: på forespørsel

Hvite boots med studs 1159,– Zara

Metalliske bukser 399,– H&M

26 KULTUR & FEATURE

Der ingen skulle tru at en BIstudent kunne bu Nå som SHNAS har meldt sin nedleggelse er det på tide å spørre seg om hvor BI-studenten nå skal drikke sin øl.

INSIDE gir deg her en gjennomgang av et annet studentsted i Oslo, nemlig Det Norske Studentersamfund.

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

LINN-BIRGIT K. KRISTENSEN KATHRINE OPSETH På Majorstuen, like nedenfor Blindern og vegg-i-vegg med Norges Musikkhøyskole finner du Chateau Neuf. I et 70-talls murbygg med flatt tak holder Det Norske Studentersamfund til. Navnet betyr egentlig “det nye slott”, men det henspiller egentlig på ordet “nøff” og Hans Majestet Den Gyldne Gris Orden med Hans Majestet Grisen som er studentsamfunnets høyeste beskytter. Det Norske Studentersamfund har eksistert siden 1813, men fikk først permanent tilhold på Majorstuen i 1973.

Bygget var egentlig tenkt som et “palass for samfunnsdebatter og akademisk diskusjon”, og det er sikkert litt av det også men per i dag går det nok mest i øl. I tillegg til å være trofast leverandør av rabatterte drikkevarer til samfundets medlemmer, huser lokalet en rekke studentforeninger og utvalg.

Amnesty er der, Den Konserva-

tive Studenterforening og Venstrealliansen er der og ikke minst - det usedvanlig passende Kristianiastudentenes Haandbryggerlaug. For hva er vel et studentersamfund uten haandbryggerlaug? Dersom Frydenlund hos Tappetårnet blir for døvt, frykt ei - gjør det sjæl.

Haandbryggerlauget har nemlig som formål å “fremme interesse for og kunnskap om ølbrygging og ølkultur blant studenter i Oslo”. Kunnskap kanskje, men interessen for øl er det strengt tatt lite å utsette på blant Oslos unge voksne - Den kan for eksempel inntas på Betong: Betong Konsertforeningen Betong disponerer scenene Betong og Klubbscenen, som er to av byens største konsertscener og har huset kjente artister som «The Ramones», «The White Stripes», Frank Zappa og «Pearl Jam» og er kjent for å være et lite klekkeri for fremtidige festival- og musikkbransjefolk. KB på folkemunne er også kjent for å booke gode band som blir store, tidlig

KULTUR & FEATURE 27

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

FOTO: Sfk/Sfk

FOTO: Magni Sørlokk

FOTO: Sfk/kjeik

i deres karriere. Dette er stedet hvor Kronprinsen slo seg løs da han var ung. Dermed blir det nesten som å leke «Kongen befaler» når du danser vilt på gulvet.

Cinema Neuf Studentersamfundets kino het i sin tid «Blindern Filmklubb», men endret heldigvis navn til det mye mer catchy «Cinema Neuf», og har nå visninger hver tirsdag og torsdag. I tillegg til å være en av de få kinosalene i Oslo som kan skryte av både skjenkebevilgning og matservering, gjør de et poeng ut av å ikke vise deg filmer som gjør deg dummere.

Heldigvis. “Filmklubben har et særlig engasjement for kvalitetsfilmer; den seriøse og kunsteriske verdifulle filmen. Ved å vise film som ellers ikke importeres til landet, vil klubben være et supplement og et korrektivt til kinematografene og importbyråene”, i følge hjemmesiden.

Radio Nova Radio Nova oppsto opprinnelig på 1950-tallet under navnet

«Oslo Studentenes Radio Club», men da NRK sitt monopol på lokalradiosendinger ble opphevet i 1981 lærte de seg særskriving og begynte å drive lokalradio i Oslo under navnet Radio Nova i stedet. Kanalen sender 40,5 timer hver uke og består av rundt 150 frivillige. De er i disse

idag”, GalleriNeuf “alle som er intessert i kunst og galleridrift” og ikke minst, fantastiske og autentiske Aniara: Studentenes Science Fiction-forening. “for alle med interesse for fantastisk litteratur, film og annen kultur”, og det er aller beste: De avholder helt ekte science fiction

«Slik vennlighet har man ikke blitt møtt med siden det startet en ny svenske i kaffebaren på BI» dager i ferd med å feire sin egen trettiårsdag.

Huset med det rare i Hakket smalere er kanskje Norsk Klassisk Studentforening, en forening som “har som mål å fungere som nettverk for alle interesserte, for å spre informasjon og for å vise hvorfor antikken er interessant også

kongresser ved navn Norcon en gang i året, med kostymeworkshop, signeringer, debatter (Captain Kirk eller Captain Picard, eh?) og det hele.

Billig meningsutveksling Man vandrer sjeldent alene i gangene på DNS. BI-studentene har funnet sin vei til huset, selvom vi desperat prøver

å passe inn med resten av gjengen fra Blindern. Det ligger litt prestisje i å ikke bli tatt for en BI-student, og man hører praten om hvor man studerer rundt bordene. For skal man ha meningsfylte konversasjoner finnes det rom for dette også. Du får bare servert billig øl samtidig. Bokcafeén og biblioteket er stedet hvor man kan sitte i dunkel belysning, høre på obskur musikk og finne folk med «Karl Marx samlede verker» fremme.

Dette har aldri vært et vanlig syn på SHNAS og vil heller aldri bli det.

Krigen er herved over Vi trenger egentlig å legge krigen mellom BI og Blindern, eller Blindern og BI død én gang for alle. Kan vi ikke samles til meningsutveksling på «Akademisk Vorspiel» hver fredag eller i lystig duell under tirsdags-quizen? Tilbudet venter på å bli oppdaget av flere studenter. Benytt anledningen til å bli kjent med huset på «Alle Festers Mor» den 24.

mars, og orienter deg i de totalt 25 barene som da dukker opp i alle husets rom.

Vennlighetens høyborg Etter å ha tilbrakt de siste fire helgene på huset og eksantall timer på tirsdags-quiz fra januar til nå, så kan vi med hånden på hjertet si at det er koselig der. Folk prater med hverandre og med fremmede.

Nye fjes får et smil og “hei”.

Slik vennlighet har man ikke sett siden det kom en ny svenske i kaffebaren på BI, og det må man sette pris på. I tillegg til vennligheten fra de som er der, får man billig øl og rabatterte billetter til nesten alt som skjer på huset. Hvordan kan man unngå å ikke bli smigret?

Oppfordringen til BI-studentene er med dette klar: vi har faktisk en plass på et hus fremdeles. Vi må bare tørre å reise dit og bli engasjerte. linn-birgit.kristensen@inside24.no kathrine.opseth@inside24.no

28 TRENING & KOSTHOLD

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

TRENING & KOSTHOLD

Alle har en Kroppsforming.

I takt med tanker om sommer og sol, kommer ofte fokus på kropp og fysikk.

Mytene er mange, og kanskje blir veien til magerutene litt lettere etter disse tipsene.

PIA SEEBERG Oslo: En fast og stram mage er for mange det ultimate symbolet på en sterk og trent kropp.

Gutta streber etter sixpack, jentene etter definisjoner og mindre midjemål. Uavhengig av de ulike ønskene, sverger som regel Ola og Kari Nordmann til situps og mageapparater på treningssenteret, i den tro om at spesifikk magetrening med lite belastning og mange repetisjoner vil få frem magerutene. Om du av en eller annen grunn ikke har fått det med deg; Dette er en myte, og den er feil.

Alle mennesker har en sixpack. Den er bedre gjemt hos noen enn andre, men den finnes hos alle mennesker.

Derfor er fettprosenten en av de viktigste faktorene for å få frem magerutene. For å si det enklest mulig; Fettet ligger over alle musklene i kroppen vår, og ved å redusere denne polstringen vil musklene komme tydeligere frem. Det nytter ikke å trene magen i håp om å skape definerte mageruter, dersom du har et par år med Grandiosa og Coca Cola som glasur. Derfor vil det første (og dessverre, ofte det vanskeligste) steget på veien mot magerutene være; Energiunderskudd og fettreduksjon. Tren tung styrke på hele kroppen 2-4 ganger i uken (avhengig hvor mye du er vant til å trene), og ha et sunt kosthold med et moderat energiunderskudd. Enkelt formulert

gir du da kroppen din beskjed om å bevare muskelmassen, og den vil ta av kroppsfettet for å kompensere for energiunderskuddet.

Utover å kun trene for en definert mage, vil en sterk kjernem1usklatur gjøre deg sterkere i de fleste baseøvelser som for eksempel knebøy, markløft, militærpress og push ups. Mange er ikke klar over at disse øvelsene faktisk er blant de beste for å trene opp mage og kjernemuskulatur, da du må

jobbe beinhardt med stabilisering i kjernen din for å kunne utføre en bevegelse over så mange ledd, med tung belastning. Når de store baseøvelsene samtidig er de som bygger mest muskelmasse og forbruker mest energi, er det ingen tvil om at disse bør danne grunnlaget i de fleste treningsprogram.

Når du har steg 1 på plass, kan man begynne å implementere mer eller mindre spesifikk magetrening for å skape ytterligere resultater. Tatt for gitt at

man gjennomfører et treningsprogram med minst en baseøvelse pr. dag, vil man allerede her ha jobbet godt med kjernen om øvelsen gjennomføres riktig.

Deretter kan du legge inn spesifikke øvelser for magen senere i økten, enten i kombinasjon med en annen øvelse, eller som supersett på slutten av økten.

Punkt nummer 2 blir derfor; Hensiktsmessige, spesifikke kjerneøvelser som utfyller treningsprogrammet ditt. Her er

øvelsesutvalget stort, men det er tre viktige ting du skal tenke på når du velger øvelser. For det første er det avgjørende at du får god kontakt med magen. Eksempelvis kan du stå i planke til du blir grønn, men dersom du ikke har riktig teknikk med god kontakt i kjernen vil du få lite til ingen resultater på magen. Som et resultat av dette skal du for det andre velge øvelser som passer deg og din kropp. Det er ikke gitt at en øvelse som fungerer utmerket for din venn, passer like

TRENING & KOSTHOLD 29

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

«Man kan ikke deffe frem muskler som ikke finnes»

sixpack

KJERNEMUSKULATUR: Crossfit er en av mange treningsformer hvor man er avhengig av en sterk kjerne for å kunne prestere optimalt. FOTO: ANNE MARIT STABFORSMO

bra for deg. Dette avhenger av høyde, vekt, rett og slett hvordan kroppen din henger sammen.

Det siste man skal huske på er å bruke belastning. Magen består av muskler på samme måte som resten av kroppen, og den er avhengig av økende belastning over tid for at forandring skal skje. Tren magen med 2-3 sett på hver øvelse, med toppen 1015 repetisjoner. Når du klarer mer enn 15 repetisjoner, bør du øke enten belastningen eller vanskelighetsgraden.

Ha det moro i prosessen.

Dette punktet bør gjelde innenfor alt som har med trening å gjøre. Ja, trening skal være tungt, utfordrende og til tider ganske ille. Men alt i alt skal trening være noe positivt, som styrker deg, fremfor å svekke deg. Det er flott å ha mål om for eksempel synlige mageruter, men ikke la dette bli et stressmoment som gir deg dårlig samvittighet ved utskeielser. Vi er alle forskjellige, og når vi snakker om

magens utseende vil det være langt flere faktorer som gjelder enn trening og kosthold. Gener og muskelfester spiller en stor rolle i hvor lett det er å få frem magerutene, som er grunnen til at noen “aldri” vil få frem de to magerutene, mens andre er tilsynelatende født med eightpack. Men, ikke la dette stoppe deg i å prøve!

Ok, så modellene lever sunt, de trener, men allikevel har et fåtall av dem sixpack – hva er grunnen?

Mange tror at disse modellene har lav fettprosent, men det er langt fra sannheten. De er det man kaller «tynn-tynn», dvs. at de har en normal fettprosent men mangler muskler.

Problemet ligger i at de spiser altfor lite og ikke trener styrke.

De slanker rett og slett bort musklene sine, og går på et såpass kraftig kaloriunderskudd at kroppen tviholder på fettet til neste sultkatastrofe, og heller prioriterer å ofre muskelmassen.

Hadde disse jentene spist NOK mat og trent TUNG styrketrening ville de ha sett annerledes ut, og kunne hatt lav fettprosent med synlige muskler.

Men man kan ikke deffe frem muskler som ikke finnes.

– pia.seeberg@inside24.no

30 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

RIHANNA TIL NORGE

KULTUR Nyhetsredaktør: Gitte Paulsbo

gitte.paulsbo@inside24.no

FESTIVAL: Det ble sist uke kjent at Oslo får nok en stor musikkfestival til sommeren. Kollen Sommerfestival vil bli landets og vil kunne ha opptil 30.000 besøkende daglig.

Flere artister er allerede sluppet, som Rihanna og Sivert Høyem.

– Vi ser for oss at flere familier vil

bruke dagen til å oppleve musikk i Kollen. Vi byr på populære artister innen pop, rock og urban, og henvender oss til et annet publikum enn de andre festivalene i byen, forteller bookingansvarlig Pål Jakobsen til Oslopuls.

er vi tilbake foran Hovedscenen. teller om sine nyeste kriminalHolm og Hermansen har fun- romaner og hva som inspirerer net mordem til å deren, eller skrive bøker. rettere sagt Oppe i garderoben hvor Tradisjon? morderne.

For det viser «Mord i tespøkelsene holder til seg å være et var skjer det visst også et atret» par tvillingen original ekstranummer etter at blanding av brødre som har begått teaterkunst lysene er slukket. mordene i og historie. teatret.

Den gode Etter en kort pause kan vi lene blandingen av gammel musikk, oss tilbake med et glass vin og tidsriktige kostymer og 20 tallets lytte til bokbad med Karin Fos- omgivelser gjorde stemningen sum, Hans Olav Lahlum, Gregg helt spesiell og lett å leve seg inn Hurwitz og Chris Tvedt. De for- i. Selve rundturen var interes-

sant, men Agathas forsøk på å gjøre turen skummel lyktes ikke.

Men det var en annerledes og artig opplevelse det er verdt å få med seg.

For de som ville fortsette feiring av at den første Krimfestvialen er vel gjennomført var det mulig å delta på naschspiel hos Cappelen Damm. Intervjuer med forfattere, foredrag og opplesinger er noe av det tusenvis av Oslo-borgere har fått med seg. Og for de kriminteresserte kommer det nye muligheter neste år.

–

Festival. Med detektiver rundt hvert hjørne, noen lik og et herlig dryss av krimbøker gikk den første Krimfestivalen av stabelen i Oslo.

TERESE STEINSRUD GRANHEIM OSLO: Mens det fortsatt er mørkt og skummelt om kveldene ble Krimfestivalen arrangert av Cappelen Damm og Tanum bokklubber, første helgen i mars. Tre dager med et kriminelt program som tok Oslo-borgerne inn i en verden fylt av mord og mysterier. Inside var så heldige å få være med på lørdagens utgave av «Mord i teatret».

Mord i første akt Da vi ankommer Centralteatret blir vi tatt rett inn i 1920-årene.

To piker utkledd som hushjelper tørker støv av gamle statuer, mens musikken som triller ut fra høyttalerne er den samme som ble spilt da våre besteforeldre ble født. Før vi går inn til hovedscenen trekker vi et kort med navnet «Agatha» påskrevet.

Neppe tilfeldig siden dette tross alt er en Krimfestival. På scenen står Anders Hatlo og Johannes Joner klare som verter. Etter en kort introduksjon om Centralteatret og kveldens program, går de av scenen. Plutselig hører vi et høyt smell før de to kommer løpende ut på scenen igjen.

Denne gangen utkledd som Holm og Hermansen fra Olsenbanden. Det har skjedd et mord, og de er allerede på jakt etter morderen.

Forfattermøte I jakten på morderen blir publikum delt inn i grupper som blir guidet rundt i teatret. Ved første stopp er det dekket to overdårdige bord fylt av druer, kaker og champagneflasker. Midt foran oss sitter Tom Egeland klar til å lese et utdrag fra sin nyeste bok.

Mens alle følger med på Egeland høres plutselig et dunk og et lik lander på gulvet. Politibetjentene kommer stormende for å undersøke saken før vi blir sendt videre til neste rom fordi det ikke er trygt å oppholde seg der.

Nede i kjelleren venter Sigbjørn Mostue på å få lese fra «Operasjon Helena». Plutselig blir det mørkt og vi må skynde oss videre før morderen kommer. Vi blir nesten jaget opp på hovedscenen og da lysene rettes mot midten av salen sitter Ulrik Imtiaz Rolfsen klar med boken sin i hendene.

Spøkelseshistorier Som det ofte gjør med gamle bygninger følger det også spøkelseshistorier med Centralteatret. Da vi ankommer Søylesalen som er siste stopp på rundturen får vi høre historier om to av spøkelsene som visstnok vandrer rundt i teateret.

Søylesalen er for øvrig det eldste rommet i Centralteatret og tidligere drev de kondisjonerte i byen sitt eget amatørteater her.

En kveld var man skuespiller, mens en annen fikk man gleden av å se de andres opptredener.

Det går flere vandrehistorier om spøkelsene og en av dem er at en av skuespillerne kjenner nærværet til spøkelsesdamen før hun går på scenen. Oppe i garderoben hvor spøkelsene holder til skjer det visst også et ekstranummer etter at lysene er slukket.

Hvem er morderen?

Etter å ha sett politibetjentene løpe gjennom gangene, hørt dunket fra et myrdet menneske som går i bakken rett bak ryggen vår, og lyttet etter spøkelseslyder

terese.granheim@inside24.no

KULTUR & FEATURE 31

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

FEMENISTPUNKERE MOT PUTIN RUSSLAND: Vladimir Putin trer nå for tredje gang inn i det russiske presidentembetet, til tross for utallige beskyldninger om valgfusk og tusener av russere i protest. Blant opprørerne var femenistpunk-gruppa Pussy Riot, som protesterte med å holde små overraskelseskonsterter på uortodokse steder som t-baner og utenfor presidentpalasset i Kreml. Konsertopptredener med låter som påstår at «Putin driter nedover» og at «den ortodokse kirken er som en hard penis» fra alteret i Moskvas største katedral ble imidlertid i drøyeste laget for myndighetene. Nå risikerer seks av bandets medlemmer syv år i kasjotten. Foreløpig holdes de i varetekt frem til en avgjørende høring i april.

BILL.MRK:

DESP Bedre lykke neste gang Ny deadline 7.mars, går det bra? Naturligvis. Null problem. Jeg har masse å komme med. Jeg er jo proppfull av mislykkede forsøk på å finne kjærligheten. Eller hva nå enn det er jeg forsøker å finne. Eller skrive om. Deadline om en uke er ingen sak.

I løpet av de neste dagene får både en og to kjoler gjennomgå. Jeg skal jo på byen, og skaffe meg inspirasjon. Det er nemlig sånn man skal gjøre det har jeg hørt. Ibsen tok seg en tur på Theatercaféen, jeg foretrekker baren i bygget ved siden av. Jeg danser meg gjennom både torsdagen, og fredagen, og lørdagen. Og innimellom slagene setter jeg meg ned for å skrive. Jeg skal skrive bra, og kreativt, og ikke minst morsomt. Det skal bli jævlig morsomt. Jeg prøver meg på historien om den rødhåra dansken fra forrige helg, og den om den totalt mislykkede turen på homsebar.

I det jeg begynner å merke at det går irriterende sakte, forsøker jeg til og med å skrive en morsom kommentar om de kleine nye reklameplakatene til Kiwi. Men uten hell. Denne gangen går det ikke. Deadline 7.mars, kødder du?

Så der var den, den mye omtalte skrivesperra. Strengt tatt et ord det nesten ikke er lov å bruke som spaltist i en studentavis, tror jeg. For egentlig er vel det sånn man bare kan si at man får hvis man er av den litt mer seriøse typen, og ikke noe som oppstår hos en som skriver en spalte om sex, og fyll, og sånne mindre meningsfylte ting. Jeg bestemte meg derfor for å forsøke å løse problemet, og jeg ville gjøre det på samme måte som jeg løser alle mine problemer: Jeg googlet det. ”Ikke skriv fordi du må”, ”bare skriv noe”, og ”slik blir du kvitt kviser.” OK, takk for meg. Ikke har dette fantastiske søkeverktøyet klart å finne en mann til meg, så hvorfor jeg innbilte meg at det skulle få meg ut av denne skrivekrisa, det vet jeg ikke. Men kvisene mine, de kan Google ta knekken på.

Helt topp.

I mangel på et sted å begynne, setter jeg i gang med å jobbe meg gjennom Facebook på jakt etter gamle eventyr, og kleine historier jeg egentlig har forsøkt å glemme, mens jeg forbanner det faktum at livet mitt er blitt vanvittig kjedelig. Samtidig som jeg kjenner at mensen helt klart er på vei, er samtlige av mine tre vakre, og naturligvis svært vellykkede samboere på vei ut døra til hver sin date. Jeg blir sittende igjen, i en sliten

joggebukse fra russetiden, og med en boks full av brukte snus. Det er da jeg innser at kjedelig er en voldsom underdrivelse. Livet mitt er kjipt og så godt som ikke-eksisterende. Faktisk så kjipt og ikke-eksisterende at det ikke engang egner seg for en spalte som skal omhandle nettopp et kjipt og ikke-eksisterende liv. Jess.

Omsider bestemmer jeg meg likevel for å gå for tips nummer to fra Google: ”Bare skriv noe”. Jeg setter meg ned foran den tomme skjermen. Og, skriver noe. Jeg trøkker ut av meg ett eller annet småkleint, og forsøker så godt det går å vinkle det på en sånn måte at jeg høres både vulgær og svært desperat ut. Noe som, i utgangspunktet, ikke burde være så altfor vanskelig. I det jeg begynner å forstå at vulgært og desperat ikke nødvendigvis er synonymt med morsomt, blir jeg avbrutt av naboene som antagelig er i ferd med å lage både barn og pornofilm, på en gang.

Jeg blir sittende å høre på naboens usedvanlige usynkroniserte jokking, mens jeg forsøker å skrive en morsom tekst om den gangen jeg hadde sex på en takterrasse i Oslo et sted, og om hvordan kveldens sjarmerende type plutselig tok frem et kamera.

Nesten litt fornøyd skriver jeg side opp og side ned, før jeg innser at det hele får meg til å fremstå som en litt mer desperat person enn hva jeg egentlig ønsker. Jeg tenker at jeg isteden vil prøve meg på historien om den merkelige karen fra Fredrikstad. Han som dro frem gitaren, og aldeles naken fremførte sin egen versjon av kjenningsmelodien til Kongen av Queens, mens jeg ikke helt klarte å bestemme meg for om jeg ble kåt eller kvalm. Jo mer jeg skriver, jo mindre morsomt blir det, og to dager før deadline sitter jeg nok engang med en tom skjerm.

Med snørr og tårer om hverandre, blar jeg meg igjennom mine egne historier, og forsøker nok en gang desperat å komme opp med noe.

Hva med historien om da jeg debuterte på en utedo? Eller om den gangen jeg presterte å prompe? Kanskje jeg kan skrive om jenteturen til Kos i 2005, det fremstår vel ganske kleint å dra til Kos i utgangspunktet? Eller kanskje jeg bare skulle skaffet meg et liv.

Eller få meg noen venner. Eller startet en blogg.

Bedre lykke neste gang, da.

32 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

Bergensbølgen. Hvorfor er det Norges mest regnfulle by som leverer flest internasjonalt suksessfulle artister?

GITTE PAULSBO En sommernatt i Les Vielles i Frankrike presser et lite hav av festivalruset ungdom seg mot et spinkelt metallgjerde. På scenen foran står en mann i sort T-skjorte med påskriften «Misfits».

Han strekker hendene i været. og menneskehavet aper med.

Noen skriker i ekstase, andre veiver rundt med flagg. Trommeslag i reggaetakt strømmer kontrollert ut av to enorme sorte firkanter. En elektrisk gitar sniker seg inn i lydbildet, akkompagnert av et og annet pip fra en subtil synthesizer. Tarjei Strøm denger løs på slagverket for finalen. Året er 2004. Strøm er trommeslageren som i 1997 takket ja, da Erlend Sellevold etterlyste folk som kunne spille slagverk med ham på en fest i Bergen. Rykte spredte seg i musikkmiljøet og Thomas Lønneheim ble med.

Dette dannet bandet «Ralph Myerz & the Jack Herren Band»

hverandre, sier han.

Han forteller at Bergen da hadde to steder der musikkinteresserte kunne gå, delt inn i hvorvidt en foretrakk elektronika og klubbmusikk, eller valgte å kategorisere seg som rocker, punker eller poppunker.

I tillegg fantes Hulen der alle var velkomne.

– Den gang ble Hulen drevet av blant annet Totto Mjelde, han som jobber i NRK nå. Og da var det liksom sånn at det var trefire musikkjournalister i Bergen, hvorav alle gikk til de samme stedene og alle kjente alle. Og når alle går til de samme stedene og de som driver utesteder ofte også driver produksjon, blir det en klar forutsetning for et marked der man lettere kan få musikken sin opp og frem.

Den åttende februar annonserer Tellé Records sin nye stjerne, Anja Elena Viken. Etter

– Når alt kommer til alt handler det vel egentlig bare om hva du har på hjertet og hva som appelerer til deg, sier hun, og legger til at det er viktig å skrive tekster som folk kan kjenne seg igjen i.

I likhet med sine kolleger Lars Vaular og Jon Olav Nilsen og Gjengen synger Viken på morsmålet, noe hun neppe kommer til å gå bort fra.

– Jeg vet hva jeg vil og jeg vet hvilke elementer jeg vil blande.

Det å synge på min egen dialekt er liksom hele greien med musikken, og det å bruke de ordene og utrykkene som du selv bruker i hverdagen.

ALT PÅ ETT STED Der Bergen-by slutter og Byfjorden begynner, hviler et gammelt fabrikkbygg med en rød og solid mur. En høyreist fabrikkpipe stiger opp fra regnvåt, koksgrå takstein.

Innenfra høres en hard lyd av dråper som treffer de store, re k t a n g u l æ re vinduene.

Tilbake i 1784 drev fabrikkbygget produksjon av trebåter.

På begynnelsen av 1900-tallet stod murhuset for produksjon av hermetisk sardin i massive kvanta. Etter en mindre norsk næringslivrevolusjon på åttitallet stod sardinfabrikken nedlagt, og de tomme lokalene skulle vise seg å bli et knutepunkt for unge kunstnere og musikere i lang tid fremover.

I dag kjenner de fleste det gamle fabrikkbygget som USF Verfet, et av Norges største kulturhus. Her holder flere av Bergens unge kunstnere, musikere og forfattere til. Made Music har også funnet sin plass her blant spirene i kulturlivet.

– Jeg vet ikke helt hvorfor Bergen har blitt et så fritt og åpent sted for å lage musikk.

Men et eller annet sted på veien har det på en måte blitt et miljø som har rom for mange musikere og for å hjelpe hverandre og heie på hverandre, forteller manager Line Kleppe.

Sammen med resten av Made-teamet representerer hun

Man blir ikke kul av å drive med musikk i Bergen. Det er bare noe man g jør for å betale regningene.

DEN FØRSTE BØLGEN Bandet var begynnelsen på et musikkfenomen.

En gang på begynnelsen av totusentallet og slutten av nittitallet skjedde det nemlig noe i Bergen. Fenomenet var en plutselig uforutsigbarhet som alle snakket om og ville være en del av. Norges største havneby produserte kritikerroste artister på samlebånd. Navn som «Kings Of Convenience», Annie og «Datarock» var tilgjengelig i platebutikker over hele verden.

Og med årenes gang fortsatte Bergen å produsere nye artister med suksess. Internasjonal suksess.

FØR OG NÅ Vi er tilbake en kald fredag i februar 2012. Sjøfartsmonumentet på Torgallmenningen i Bergen står nypolert i glansen fra nyfalne regndråper. På «Bar Ujevnt» sitter vokalisten i «Datarock», Fredrik Saroea.

– I Bergen for nesten ti år siden var det så og si ingen steder å henge eller gå på konsert.

Det var den tiden da alle kjente

FREDRIK SAROEA

kun å ha gitt ut singelen «Klæssar deg ned», blir Viken spådd en lysende fremtid. Det er hun som vil «ta Bergensbølgen inn i 2012», og en drøy uke senere er hun å finne foran en storfornøyd publikumsmasse under by:Larm. Viken har nå tatt pause fra lærerstudiet og lever av musikken sin.

– Det var ikke egentlig en singel engang, det var bare en demo jeg la ut på «Urørt». Etter det tok Made kontakt med meg, og derfra har de egentlig ordnet alt, forteller hun. Made Music representerer store deler av den såkalte «Bergensbølgen», i nyere tid i det minste.

Viken skriver låter fra gata, og har til tider blitt sammenlignet med Ida Maria. Den rå, men lekne stemmen synger om ting hun selv opplever i hverdagen, og livet som 20-årig Bergenser fra Fantoft. Hun forteller at hun synes det er viktig å «holde det ekte».

Manager Line Kleppe Olsen(t.v) med Bergensbølgens nyeste tilskudd Anja Elena Viken(t.h).

Viken har gitt ut singelen «Klæssar deg ned» og gjestet by:Larm i år. FOTO: Gitte Paulsbo

KULTUR & FEATURE 33

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

BERGENSBØLGEN

Fjorden Baby: Påsken 2005 dannet fem gutter fra Loddefjord i Bergen et rockeband som var med på å sette startskuddet i den nye Bergensbølgen.

Lars Vaular: Rapper og låtskriver fra Åsane i Bergen. Har samarbeidet med bla. Tungtvann og Side Brok, og debuterte som soloartist i 2007.

Datarock: Bergensgutta Kjetil Mosnes og Fredrik Saroea har gjort internasjonal suksess siden 2000.

Gutta spiller en blanding av rock og elektronika.

Jon Olav Nilsen og gjengen: Syv gutter fra Loddefjord som siden slutten av 2006 har spilt det de selv omtaler som «gatepop». Står bak radiohiten Hundeår.

SAMLET MILJØ: Fredrik Saroea, vokalist i Datarock, mener musikkmijøet i Bergen har blomstret opp fordi folk holder seg fysisk samlet innenfor musikkmijøet i byen.

FOTO: Gitte Paulsbo

artister som Lars Vaular, Sondre Lerche, «Casiokids» og Jon Olav Nilsen & Gjengen.

Hun tror at nøkkelen til Bergensbølgens suksess kan ligge i den oppløftende holdningen musikerne har til hverandre.

– Det er klart at ikke alle er kjempefan av alles musikk, men det er en grunnleggende enighet om at det er bra at folk lager musikk og gjør det bra.

I likhet med Anja Eline Viken legger Kleppe også stor vekt på viktigheten av at artistene gjør «sin egen greie» og følger sitt eget tempo.

– Hvis man presser en artist til å lage musikk, så blir kvaliteten dårligere, mener hun.

LITE SAMFUNN Den tiden da alle kjente alle er imidlertid forbi. Til en viss grad i alle fall, mener Datarockvokalisten. Bergen som studentby vokser og havnebyen fylles stadig

opp med tilflyttere. Likevel har ikke dette påvirket musikkmijøet i noen negativ retning.

Tvert imot. Det skaper heller et større rekrutteringsmiljø. Ifølge Fredrik Saroea er det hele ganske enkelt: – Bergen består av 150 000 mennesker. Ti prosent av disse menneskene er studenter. Men i og med at alle studentene bosetter seg sentrumsnært samles omtrent hele studentmassen i sentrum. Og med en studentmasse får du: Et bredere publikum, flere som har lyst å drive med frivilligaktivitet og rektruttrering, og det oppstår et større marked av folk som har lyst å lage musikk. Og frivillig aktivitet og studentsamfunn samler folket.

Nettop fordi Bergen har en såpass samlet masse av unge musikere har det dannet seg flere gode møtesteder der studenter eller unge folk som vi

lage musikk kan være og utvikle musikken sin. En viktig faktor her er likevel at i stedet for å danne mange mindre og segmenterte øvingslokaler, har det dannet seg færre mellomstore, der flere holder til.

– Det at folk rett og slett har vært fysisk samlet har vært en enkel måte for band å oppstå, for folk å få spillejobber og for managere til oppdage nye band, sier Saroea, og legger vekt på at musikk er bare noe folk driver med for moro skyld, uten at det nødvendigvis ligger noe særlig jag over det å få være best.

– Man blir ikke kul av å drive med musikk i Bergen. Det er bare noe man gjør for å betale regningene, spøker han.

Er Bergen norges kulturhovedstad?

– Jeg tror det må være noe med Bergen som gjør at det er så mange kreative folk som får det til. Jeg tror at et tema som går igjen er den gatepoesien, og jeg tror byen i seg selv kan være litt inspirerende, sier Anja Elena Viken og konstanterer med et smil: – Bergen er hovedstaden for folk som lager fet musikk.

Torgallmenningen i Bergen ligger mørk og nyvasket en fredag kveld i februar. Den innpakkede lyden av livemusikk høres fra et lokale noen meter unna.

På himmelen samler en ny bylt med skyer seg. Kanskje kommer det enda en bølge snart?

KULTURHOVEDSTADEN The Beatles kom fra Liverpool.

Phoenix kommer fra Versailles.

Nirvana kom fra Seattle og Sondre Lerche kommer fra Bergen.

– gitte.paulsbo@inside24.no

_____________________________________ FOTO BERGENSBØLGEN: FLICKR / NRK P3

Röyksopp: Sent på 90-tallet møttes to Tromsøgutter i Bergen.

Siden da har de spilt elektronika verden rundt, og står bak bla. hiten «Happu up here».

Kings Of Convenience: Folk-pop-duo fra Bergen. Ga ut debutalbumet «Quiet is the new loud» i 2001, produsert av Coldplays produsent.

Sondre Lerche: Norsk musiker og låtskriver fra Bergen. Ga ut debutalbumet «Faces Down» i 2001, som tok en spellemann somme året.

34 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

I maktens sentrum Film MAKTENS MENN REGI. GEORGE CLOONEY, 2012 SF NORGE

En ren og enkel leseglede Litteratur DEN SYVENDE BØLGEN DANIEL GLATTAUER 2012 FONT FORLAG

Daniel Glattauer tok mange med storm med hans debutroman, «Mot Nordavinden». Her fulgte vi Leo og Emmi mens de ble kjent med hverandre på godt og vondt, kun via e-postkorrespondanse.

Alt startet med en feilsendt mail, og endte opp med mange forbudte følelser og frustrasjon.

Slutten på boken var nok den mest frustrerende.

I den politiske trilleren «Makens menn» møter vi guvernør Morris (George Clooney), presidentkandidat for demokratene i USA. Bak kandidaten finner vi den unge pressetallsmannen Stephen Meyers (Ryan Gosling) som blir et offer for stort politisk press og de mørkeste hemmeligheter i politikkens verden. Vi befinner oss midt i valgkampen, nærmere sagt primærvalget i Ohio. Her kjemper demokratene og republikanerne om presidentstolen. Med kjente visuelle artikler fra «Yes We Can»-valgkampen blir vi dratt rett inn det amerikanske sirkuset.

Gjennom filmen blir vi kjent med en meget utspekkulert, engasjert og lovende politikker.

Mayers har hele fremtiden foran seg, frem til han møter Paul Giamatti. Giamatti er kampanjeleder for en av Morris sine sterkeste motstander. Dette møte skulle aldri funnet sted, og blir oppdaget av den politiske journalisten Ida Horowicz fra New York Times. Søkerlyset rettes mot Mayers og han får i tillegg flere oppgaver å skjule og bortforklare for det offentlige. Spesielt når det viser seg at deres presidentkandidat er innblandet i

FOTO: SAEED ADYANI / ©2011 IDES FILM HOLDINGS, LLC. ALL RIGHTS RESERVED.

George Clooney står for både regi og manus av filmen. En film som er spesielt interessant i forbindelse med de republikanske nominasjonsvalg som foregår i disse dager. Filmen tar oss med bak teppes fall, der politikkens makt får utspille seg uten folket tilstede. En god, analyserende og velspilt Gosling

viser oss sitt kommende talent.

Han overrasket stort med filmen «Drive» i fjor, og dette er heller ingen skuffelse. Samtidig er dette noe av problemet.

For «Maktens menn» holdes oppe av gode og velspillende skuespillere som Gosling og Clooney. Historien i seg selv er en smule tam, og den sliter med å opprettholde spenningen hos publikumet. Det er verken nyskapende eller engasjerende.

Seksuelle skandaler er heller

ingen nyhet verken i USA eller Norge for den slags skyld, noe som gjør at det mangler et siste løftet for å kunne oppnå toppsiktet for filmer i 2012. Likevel er dette en filmen man burde få med seg, da den tar deg med bak pressens søkerlys på amerikanske politikere. Kort oppsummert kan en si at filmen har storslåtte visjoner, men med en rekke mangler.

«The Devil Inside» er ikke annet enn en ordinær kopi av tidligere horrorfilmer. Maria Rossi er innlagt på et mentalsykehus i Roma etter å ha drept tre medlemmer av den lokale menigheten. Datteren til Maria, Isabella (Fernanda Andrade), får vite at moren drapene skjedde mens det ble utøvet eksorsisme på moren. Isabella bestemmer seg for å reise til Roma for å lære mer om eksorsisme og finne ut hva som egentlig skjedde med moren.

I Roma starter Isabella på et eget kurs om eksorsisme og blir etter hvert kjent med noen prester som utøver dette i hemmelighet. Etter hvert får Isabella lov til å besøke moren på mentalsykehuset. Etter besøket hos moren får Isabella være med på eksorsisme for å lære mer om dette og det hele tar ikke overraskende en dramatisk vending.

Handlingen i filmen går sakte fremover og forsøket på å lage noe som skal se ut som en amatørvideo gir en film med for

dårlig kvalitet. Og vi har sett det før i tidligere horrofilmer. Plottet er ikke annet enn agurknytt og man lukter tidlig hvordan filmen vil ende. Filmen finnes ikke skummel og mangler mye for å strekke seg til noen flere prikker på terningen. Det eneste som trekker filmen opp er meget gode skuespillerprestasjoner. Å se denne filmen er bortkastet tid.

en seksuell skandale. For det er ingen politikk uten korrupsjon, løgn og skandaler.

DIDRIK SKODJE

I «Den Syvende Bølgen» kommer endelig fortsettelsen.

Møtes endelig Leo og Emmi, og hva skjer med Emmis ektemann, Bernhard? Glattauer har en magisk evne til å skildre følelser, og han tar deg med ut på en reise som gjør det utslitt, frustrert, deprimert og overlykkelig. Én av de klare forutsetningene for at dette skal skje, er selvfølgelig om «Mot Nordavinden» er blitt lest først. I den første boken blir vi kjent med Leo og Emmi, og hvordan de er som personer, dette basert på e-postkorrespondansen. På grunn av denne unike skrivemåten, gir forfatteren oss et klart innblikk i begge hovedpersonenes liv, og du ender opp med å «heie» på begge.

Det sies at Glattauer fremkaller «en enestående og intens rus».

Dette stemmer på en prikk, og det er en ren glede å lese de to bøkene hans. Vi kniser når Leo og Emmi flørter, vi roper av frustrasjon over at de ikke helt tør å møte hverandre, og vi blir triste på deres vegne når de er triste. Glattauer skriver med en magisk teknikk, som engasjerer lesere på en måte som gjør dette til en unik leseopplevelse. Dette bør ikke være Glattauers siste roman.

MARTINE BERGLI HANEVOLD

FOTO: UNITED INTERNATIONAL PICTURES

Grusomt dårlig Film THE DEVIL INSIDE REGI. WILLIAM BRENT BELL 2012 UNITED INTERNATIONAL PICTURES

TERESE STEINSRUD GRANHEIM

KULTUR & FEATURE 35

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

Kommentar

FOTO: MOTLYS / NORSK FILMDISTRIBUSJON

En fantastisk filmatisert familietragedie Film KOMPANI ORHEIM REGI. ARILD ANDRESEN, 2012 NORSK FILMDISTRIBUSJON

«Kompani Orheim» er bok nummer to om den nokså kjente Jarle Klepp. Den kom i 2005, og forfatteren var Tore Renberg.

Boken fikk strålende kritikker, og etter to suksessfulle filmatiseringer av henholdsvis «Mannen som elsket Yngve» og «Jeg reiser alene», var det naturlig at også «Kompani Orheim» skulle filmatiseres.

Dette er ingen typisk familiefilm. «Kompani Orheim» viser de dystre sidene ved det idylliske familielivet, som har

gradvis blitt ødelagt av sprit.

Synderen er Terje Orheim, som blir spilt av Kristoffer Joner.

Joner gjør en av sine beste roller noensinne, og hans portrett av Terje Orheim viser virkelig at han er en av Norges mest dyktige skuespillere. Introduksjonen til denne historien skjer ved at Jarle Klepp (i voksen alder spilt av Rolf Kristian Larsen), får budskapet om at faren hans er død. Deretter blir vi tatt tilbake til Jarles barne- og ungdomstid.

Vebjørn Enger spiller Jarle Klepp som ungdom, og han gjør det godt! De aller fleste ser ansiktet til Rolf Kristian Larsen når de tenker på Jarle Klepp. Dette har ikke hindret unge Enger i det hele tatt. Han setter et klart bilde på hvordan det var å være Jarle

Klepp i 1985, med en far som var glad i familien, men som lot spritflaskene styre sinnsstemningen sin. Jarle gjør opprør ved å bli i overkant politisk aktiv sammen med bestekameraten Helge Ombo (Glenn André Viste Bøe), og dette fører til et familieoppgjør som er så sårt og nødvendig.

Dette er en eksepsjonelt sterk film, og man kan ikke gjøre noe annet enn å gråte på Jarle og mor Trine (Cecilie Mosli) sine vegne. Samtidig er det fort gjort å ha vondt av Joners karakter. Filmen røsker i alle mulige følelser, og er en verdig filmatisering av den fantastiske romanen «Kompani Orheim».

MARTINE BERGLI HANEVOLD

Norsk tv- og filmproduksjon har fått en oppløftning det siste året.

Gjennom NRK-serien «Lilyhammer» har verden blitt betatt av det særnorske byråkratiet blandet med gangstermiljøet med Sopranos-stjernen Steven Van Zandt. Serien har gjennom nettjeneste Netflix blitt solgt til flere millioner brukere i USA, Canada og en rekke andre land i LatinAmerika. Samtidig har storkanalen BBC kjøpt rettighetene til originalversjonen. Det som er spesielt, er at når utenlandske serier kjøper seg rettigheter til Skandinaviske serier, er det gjerne for å lage en slags remake av filmen eller serien. Slike eksempler så vi sist med filmen «Menn som hater kvinner».

Det at utenlandske selskaper nå velger å sende NRK-serien i originalversjon, er ikke bare en anerkjennelse til de norske filmarbeidere, men også en god eksportvare for lille Norge.

Den norske studentfilmen «Tuba Atlantic» fikk riktignok ingen Oscar, og ble heller beskyldt for juks etter en kommunikasjonsfeil mellom studentene og NFI. Oscar eller ikke, filmen ble sett på som en av storfavorittene. Oppmerksomheten rundt filmen er kanskje på mange måter like viktig som prisen i seg selv. For med en gang noen nevner filmen, vil Norge komme opp som tema. Ikke bare er dette viktig for filmen, men også for nasjonens eksport av filmer.

Vi har lenge ligget etter svenskene og danskene i film- og TV-verden. Danskene har allerede hatt suksess med det politiske dramaet Borgen som har gått sin seiersgang på BBC4, og

andre store produksjoner som «Krøniken».

Det finnes også flere eksempler på at norsk film er på fremmarsj.

«Kompani Orheim» stakk akkurat av med «Årets beste nordiske film» i Gøteborg, samtidig som Joachim Triers filmer «Reprise» og «Oslo, 31. august» har blitt solgt til en rekke land i Europa.

Nå retter blikket seg mot storsatsingen «Kon-Tiki». Det finnes ingen grunn til at filmen ikke skal bli en publikumssuksess.

Med de samme regissørene som «Max Manus», kan vi forvente et storstilt prosjekt. Spenningen er også rettet mot hvordan denne filmen vil bli mottatt i utlandet. Vil vi få en ny eksportvare? og blir den kanskje nominert til en Oscar? Historien om Thor Heyerdahls reise med KonTiki er verdenskjent, og vil nok være til god hjelp for å skape oppmerksomhet rundt filmen.

Dette får bare tiden vise, men det som er sikkert er at norsk film er på vei ut i det internasjonale farvannet, der konkurransen er farlige og bølgene høye. Skal vi markere oss mer internasjonalt er det også viktig å åpne for mer filming nasjonalt.

Med skyhøye skatter og avgifter har dette hindret at flere store produksjoner har valgt Norge som innspillingssted. Dette gjør at land som Danmark, Sverige og New Zealand blir valgt til fordel for byråkratiske Norge. Vi får bare håpe at endringer er på vei, slik at den norske filmindustrien også kan få blomstre enda mer. Ellers går vi glipp av mye kompetanse fra utlandet.

DIDRIK SKODJE

Treffer ikke helt Musikk ETT FEL NÄRMARE RETT DEN SVENSKA BJÖRNSTAMMEN 2012, GOLDENBEST

Naiv radiopop

Bandet hadde stor suksess med deres sang «Vart jag mig i världen vänder» i 2011. De ble listet på både svenske og norske radiokanaler og vant senest i januar to priser under den svenske utdelingen P3 Guld. Hipstersvenskene er nå klare med sitt debuttalbum. Her er turen både humpete, forstyrrende og fengende på samme tid.

Musikk SILVER MOON DONKEYBOY, 2012 WARNER MUSIC NORWAY

Etter å ha fått halve nasjonen til å nynne på radiohiten «City Boy» slapp Donkeyboy sitt siste album tidlig i mars, denne gangen uten Linnea Dahle. Plata sparker i gang med låta med samme navn som albumet, og derfra går det stort sett i ett.

Flere av sporene går i et noe ensformig taktmønster med en til tider skingrene vokal, og trykket i låtene blir ikke stort bedre av

FOTO: NRK P3

den betydelige mangelen på bass. Vi finner likevel et par unntak gjemt mellom sporene som fortsatt kan gi drammensgutta kredibilitet som noe annet enn listepoppioneerer. Både «Pull Of The Eye» og «City Boy» synes å virke hakket mer spenstig enn resten av albumet, samt «All up to you», som sniker seg inn som

en nærmest akustisk gitarlåt nedover mot slutten av plata.

Donkeyboy spiller pop, i ordets sanne definisjon. Kort oppsummert består «Silver Moon» av en lett gladlåt eller to, og en lang liste enkel bakgrunnsmusikk.

Intet mer, intet mindre.

GITTE PAULSBO

For albumet består er et elsk-hat forhold fra start til slutt. «Svalkar vinden», «Indie Train» og «Vart jag mig i världen vänder» er det beste albumet har å by på, og viser hvilket potensial bandet besitter. Her har bandet funnet sin sjanger og den synthbaserte dansemusikken får deg til å trekke på smilebåndet.

Og det er det som kanskje også er problemet med det hele. At

det andre blir litt for useriøst.

En sitter med en mistanke om at alle har fått lov å velge seg en låt de liker å ha på albumet, så kjempet de om de siste låtene.

Resultatet ble en helt middels mixtape, som hadde funket på et middelmådig vors.

«Trumma Trumma» er også med sine ompa-ompa toner en fengende og enkel låt, men blir fort kjedelig. Med litt bedre regi og flere nyskapende tekster er jeg sikker på at vi vil høre mer fra disse svenske bjørnene fremover. I mens er det bare å si; vi träffas igen.

DIDRIK SKODJE

36 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

Europeisk uke på UiO Europeisk uke er programutvalget ved Europastudiers aktualitetsprosjekt. Der studenter kan få innsikt i europeisk politikk og kultur –samtidig. Her ønskes det velkommen til en lærerik uke på SV-fakultetet ved Blindern!

Det vil bli servert alt fra seriøse debatter om demokrati til lynkurs i street french!

Hold deg oppdatert – sjekk ut eventen «Europeisk uke!» på facebook

UNGARN ONS. 14. MARS Her blir det suppe og lange debatter! En fullspekket dag med litt for en hver smak.

FOTO: NORSKE OPERA OG BALLETT

Musikal

Musikalen basert på Kaizers Orchestras musikk drar publikum inn i resistansens harde kamp.

DEN NORSKE OPERA & BALLETT Sonny, Vicente og Victoria er REGI. BJØRN RAVN CARLSEN en del av resistansen og sammen kjemper de mot nazister under 2. Verdenskrig. Samtidig utspiller det seg stadig et trekantdrama mellom de tre hovedkarakterene, og djevelen lurer i bakgrunnen. Når Vicente, resistansens største håp blir forSONNY

rådt av sine medsammensvorne og tatt til fange blir nye allianser inngått. Og fienden blir plutselig en farlig støttespiller.

Musikalen gir Kaisers musikk en historie og musikkens karakterer et ansikt. Handlingen er til tider vanskelig å følge, og stemningen er ikke på Kaizer-isk nivå. Til tross for gode kritikker fra norsk presse er ikke dette

en musikal for alle. Skuespillerprestasjonene er noe varierende og kulissene står ikke til forventningene. Musikken var for øvrig fantastisk, og her leverer skuespillerne hver gang.

Musikalen passer seg derfor etter min mening best for de som har et forhold til og liker Kaizer Orchestras musikk.

09:00-10:00, Ungarns historiske utvikling fra 1vk.

10:00- 11:00, Minoritetspolitikk og Rom-folk 11:00-12:00, Grunnlovsendring og ny medielov. Demokratiet i krise?

12:00- 13:00, Filmvisning og Gulasjsuppe (Høyreekstremisme i østeuropa) 13:00- 14:00, EU-delegasjonen. EUs vurderinger av lovendringer i Ungarn 15:00- 16:00, Debatt. “Hvem ivaretar demokratiet best, EU eller nasjonalstatene?”

HELENE SPETS BJØRSETH

ITALIA TORS 15. MARS

Svensk DJ-duo: som sendt fra himmelen

Musikk I LOVE YOU MAN! REBECCA & FIONA POPE RECORDS 2011

Det hele begynte for fire år siden da Rebecca Scheja og Fiona Fitzpatric havnet på samme fest og bestemte seg for å gjøre “noe med musikk”.

Opprinnelig hadde de tenkt

å starte et band, men noen foreslo at de heller kunne bli DJs og sweet baby Jesus - det var kanskje den beste tanken svenskene har bidratt med siden Ikea.

Debutalbumet «I love you man!» er akkurat passe søtt, men samtidig house nok til at de ikke blir helt rosa heliko-

pter. De har så langt gitt ut fire singler fra skiva, og er en av de få innen sjangeren som fremdeles gidder å plundre med albumformatet, men det gjør de rett i. Neste samtlige av de tolv sporene kunne vært singelmateriale, og det gir oss en helhet og noe nytt, selv om de ikke er revolusjonerende.

De sier selv at de ikke investerer så mye tankevirksomhet i tekstene sine, men at hele livsstilen deres, med spice girls-platåsko, quirky hipstermote og barbiehår skal kommunisere glede og lykke. Og det kan man vel si de lykkes med. Det er noe med den litt trøtte sounden som får deg til å tenke på California. Og hvor har de kjøpt de skoene? Og hvordan får Fiona håret til å bli så fluffy?

For til det opplagte: Ja, de er flinke, de gjør alt selv, bla bla, men det aller aller mest oppsiktsvekkende ved disse snuppene er, desverre eller heldigvis, at de er pene. De er simpelthen helt hysterisk

pene, og som DJer får de da the element of surprise. Det er ikke ofte man ser DJer hvis ansikt hører hjemme på et cover og hvert fall ikke i en video.

På den ene siden føler man seg som en litt enkel, creepy mann, men på den andre siden blir man så takknemmelig for å ha snublet over noen som har alt. Disse to er fuckings gull for sjangeren sin. DJer som lager fantastisk catchy og delvis radiovennlig musikk, men som også kan kjennes igjen på gaten.

Musikalsk ligger de i nærheten av Robyn, bare uten kronisk kjærlighetssorg og litt lenger ut i elektronikaetern i retning Calvin Harris og «Deadmau5».

La oss inderlig bare håpe de ikke blir uvenner, for disse bertene her kan kommer så langt de bare gidder.

KATHRINE OPSETH

Hva er vel mer sexy en katolikker, fotballspillere og politikere uten moral? På italiadagen kommer Elisabetta Cassina Wolff for å prate om forholdet mellom det religiøse og politiske i Italia. På kvelden blir vår tradisjonelle studiets tradisjonelle europils for anledningen omdøpt til italiensk aften – her blir det med andre ord mafiakveld på Nero. Ta på deg den stilige hatten!

12:00-14:00, Religion og politikk i Italia 20.00 Europils - italian style.

Nero på Bislett.

FRANKRIKE FRE 16. MARS På fredag blir det kurs i hvordan være uhøflig og sexy på fransk, i regi av våre to frekkeste og flotteste frankofile studenter! Og ikke nok med det – det varmes opp til valget i Frankrike sammen med Raino Malnes!

10:00- 12:00, Street french v/ Martin Uleberg og Sophie Matlary 14:00- 16:00, Det franske valget v/ Raino Malnes

KULTUR & FEATURE 37

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

Jubileum, bok og kvegpels Radio Nova. I mars 2012 har Radio Nova drevet studentradio i 30 år. Det åpner for fest.

GITTE PAULSBO I mars 2012 har Radio Nova drevet studentradio i 30 år. Det åpner for fest.

Fra og med lørdag 10. mars arrangeres en ukeslang publikumsfestival som skal ferie radiokanalens fødselsdag. Radio Nova tar over hovedstaden og lager konsert og moro på blant andre Gamla, Mono og Blå, samt filmvisninger og debatter på Filmens Hus. – Dette er jo en mulighet for å vise oss frem litt, sier Kjetil Moen, styreleder i Novafest.

Han forteller at jubileumsfestivalen ikke bare lages for å hylle Radio Nova av faste lyttere, men også er en mulighet for å trekke et større publikum.

Når Radio Nova fyller 30 år, ser redaksjonen like gjerne en mulighet til å skrive historie.

Derfor skrives det også bok.

– Vi har vært litt sparsommelige på arkiveringen i Radio Nova, derfor kan det være vanskelig å vite hva som skjedde på for eksempel 80 og 90-tallet med mindre historiene blir fortalt, sier redaktør Jo Grunde.

Boken kommer til å bestå av historiske gullkorn fra de som har jobbet i radiokanalen opp gjennom tidene, samt selve historien om Radio Nova.

Siden Mars 1982 har Radio Nova avlet flere kjente fjes innenfor medie- og kulturbransjen. Studentradioen kan blant annet skryte av folk som Anne Lindmo, Harald Eia, Otto Jespersen og brødrene Christoffer og Aleksander Schou. Sistnevnte sender for øvrig fortsatt, hver

onsdag, under programnavnet «Kvegpels». Dette har guttene drevet med i 20 år. Til tross for dette holder de sin første livesending i forbindelse med jubileet denne uken.

Grunde tror Radio Nova har

klart å holde på kvaliteten oppe i så mange år fordi de som engasjerer seg i det har fått spillerom til å gjøre akkurat det de vil.

– Vi har et engasjement som aldri synes å slutte. Jeg tror folk velger å bli i Radio Nova fordi

de får rom til å utfolde seg sånn som de har lyst til, sier han, og legger til at god økonomisk støtte også har vært en viktig faktor for å kunne fortsette virksomheten.

Kvegpels kan du se på Chateu

Neuf onsdag 14. Mars. Videre kan Novafest skryte på seg en lineup bestående av blant andre Linnea Olsson, Kakkmaddafakka, Death By Unga Bunga og Dark Times. Vi gleder oss!

– gitte.paulsbo@inside24.no

TIPS INSIDE POST@INSIDE24.NO

38 STUDENTLIV

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012

STUDENT+ Vi holder deg oppdatert på hva som skjer i din studentby

FILM: Den norsk-britiske spillefilmen om Kon-Tiki-ekspedisjonen, med Pål Sverre Valheim Hagen i hovedrollen som Thor Heyerdahl, har festpremiere 23. august på selveste Operaen. Det er første gang Operaen brukes til en filmpremiere, og det stilles høye forventninger til visningen. – En stor film om

FOTO: Carl Christian Raabe

KON-TIKI VISES PÅ OPERAEN en stor mann fortjener en storslagen premiere. Kon-Tiki og Operaen er en perfekt kombinasjon, sier regissørduoen Espen Sandberg og Joachim Rønning til Aftenposten. Under premieren kommer balsaflåten til å ligge forankret til Operaen til glede for allmennheten.

KULTURKALENDER / Dette skjer i Norges tre største studentbyer / mars-april tidlig i 2012. Med et spenn av dansbare og fengende låter som “Son of a Bitch” og “Indian Summer” til det mer drømmende og nedtonede i “Everything sank in you” har de gitt ut en plate som har blitt hyllet av et samlet Norge som det store framtidige indiepophåpet.

Hulen, Bergen, 23/03

Innsamling til Studio Timbuktu Plateaktuelle Timbuktu og bandet hans Damn! fikk etter et besøk i Malawi med Plan Norge i 2009 lyst til å bygge et studio for barn og ungdom i Dakar-slummen. Nå gjør de det, og de vil ha med deg på laget!

Alle billettinntekter går til bygging av studioet. Støtt Studio Timbuktu, og få en helt spesiell fredagskveld på kjøpet!

Blå, Oslo, 16/03 =Oslo på teater Det månedlige gatemagasinet skrevet av rusmisbrukere og andre vanskeligstilte har nå blitt omformet til teaterstykke. På scenen ser du blant andre skuespillerne Nicolai Cleve Broch og Marianne Krogh. Stykket spilles utvalgte dager til og med 30. mars.

Det Norske Teatret, Oslo, 16/03 Superfamily Et av Norges beste liveband, Superfamily, er for tiden i studio og spiller inn plate nummer 4. Siden sist har Superfamily brutt med platebransjen og kommer til å gi ut sine sanger på eget selskap, som etter all sannsynlighet kommer til å hete ”Das Kirurg” eller ”Total Works”; begge disse navnene ble til i en drøm gitaristen hadde en natt. Kom og opplev gruppa på selveste St. Patrick’s Day! Samfundet, Trondheim, 17/03 Trondheim Metal Fest Det er klart for det tredje året med Trondheim MetalFest. Festivalen foregår i 3 dager, på 4 ulike scener, med 21 band, blant annet bandene Hail (US), Leprous (NO) og Sylosis (UK). I tillegg loddes det ut fete premier til publikum, blant annet et gavekort fra Purple Pain Tattoo på

3000,- og en B.C. Rich Masterpiece Bich gitar levert av Rebel Music!

Verkstedhallen, Trondheim, 15-17/03

Film og foredrag om Pushwagner Regissøren Even G. Benestad og August B. Hanssen, filmskaperne bak «Alt om min far» og «Pushwagner» kommer til Studentersamfundet. Vi får se Benestad og Hanssens tidlige skritt inn i filmskaperverden, deres interessante refleksjoner rundt dette og om samarbeidet med Pushwagner. Etter foredraget vises filmen «Pushwagner».

Samfundet, Trondheim, 18/03 Deathmatch 2012 DeathMatch er bandkonkurransen der Oslos feteste usigna band kåres!

Publikum styrer 70% av stemmene, en fagjury bestående av nestorer fra musikkbransjen sitter på de resterende 30%. Matchen foregår over 3 dager og vinneren stikker av med drøyt 40.000 kroner!

Café Mono, Oslo, 20-22/03 Jaga Jazzist I løpet av de 17 årene Jaga Jazzist har eksistert har de fått utfoldet seg på mange forskjellige scener. Jaga uforsker og eksperimenterer med dynamikk og lyd som gir mildt sagt overraskende effekter. De er kjent for innfall i møte med publikum, rare instrumenter og intrikate men absolutt fengende melodier. Enhver konsertscene hadde vært stolt over å ha de på besøk, men denne kvelden er de samlet på Hulen i Bergen. Dette blir en fantastisk kveld!

Hulen, Bergen, 22/03 HighasaKite Som en rakett eksploderte norske HighasaKite inn på musikkscenen

TEGNESERIE av Hanne Sigbjørnsen / tegnehanne.blogg.no

Lambchop supp. Cortney Tidwell Nashville-baserte Lambchop har solgt godt over en million album siden debuten for atten år siden. Det løst sammensatte musikerkollektivet under ledelse av vokalist og sangskriver Kurt Wagner har opp gjennom årene opparbeidet seg et velfortjent rykte som et makelaøst liveband, alltid interessant og med nye overraskelser på lur.

Teglverket, Bergen, 23/03 Chicago Style Workshop Danseinstruktør Jorge Lera inviterer deg til å bli Catherine Zeta-Jones i denne razzle-dazzle Jazz inspirerte danseklassen som passer for alle, der pole erfaring ikke er nødvendig.

Chicago er sterkt preset av Jazz koreografien til Bob Fosse, og med gode rytmer og sexy stemning har dette blitt en av verdens mest populære musikaler. Slipp deg løs, Chicago Style. Velkommen!

Sometimes Pole Studio, Oslo, 23/03 LidoLido Etter å ha gitt ut en rekke mixtapes på egenhånd og imponert bransje og publikum på by:Larm og SXSW i Austin, signerte LidoLido med Universal Music Norge. Nå er han A-listet på P3 med låta ”Different”, som er hentet fra hans debutalbum ”Pretty Girls & Grey Sweaters”.

John Dee, Oslo, 24/03 Alle Festers Mor Alle Festers Mor ble for første gang arrangert på Chateau Neuf for ...vel.. skikkelig lenge siden og er nå blitt til et av de kanskje aller sikreste tegnene på at våren har kommet til Oslo, både for studenter og ikkestudenter. AFM er en gigantisk temafest hvor studentforeninger fra hele byen forenes på Chateau Neuf for å bygge hver sin temabaserte bar rundt på huset.

Chateau Neuf, Oslo, 24/03 CunninLynguists Den amerikanske sørstatstrioen CunninLynguists ruver i toppen av stjernehimmelen i hip hop-sjangerens undergrunnsmiljø. Gruppen som består av Kno, Deacon The Villain og

”Twisted Little Star”, ”Adore Me” og mange flere. Musikken har også resultert i fire Spellemannspriser, to HitAwards, Gramart-prisen m.m. Nå er det klart for ny plate. ”Electric Feet” blir sluppet 16. mars.

Rockefeller, Oslo, 30/03

Natti slapp tidligere i år sitt femte studio album. ”Oneirology” fikk svært gode anmeldelser og gjestes av blant andre Big K.R.I.T og Freddie Gibbs.

Blå, Oslo, 28/03 Debatt: Graffitti Mister graffitien sin funksjon når den fjernes fra gata og plasseres i hvite, sterile gallerier? Det blir stadig mer vanlig å ta gatekunst inn i galleriet; norske DOLK selger som varmt hvetebrød i Bergen Kunsthall. Representerer dette gatekunst, eller mister det sin spontanitet og sitt politiske preg når det settes i ny kontekst? Direktøren for Bergen kunstmuseum, en billedkunstner og en graffittikunstner samles til diskusjon!

Teglverket, Bergen, 28/03

Team Me + Jonas Alaska Med sin perfekte indiepop har Team Me det siste året tatt både publikum og pressen med storm. Jonas Alaska er ute med sitt debutalbum som blir roset opp i skyene av norsk presse.

Med seg på albumet har han et stjernelag av artister som Thom Hell, Martin Horntveth, David Wallumrød m.fl. Jonas Alaska skriver låter som treffer oss i hjertet og blir nevnt i samme setninger som Paul Simon, John Lennon og Bob Dylan. Dette er en helaften du bare må få med deg!

Rockefeller, Oslo, 31/03

Bertine Zetlitz Norges popdronning er endelig tilbake! Bertine Zetlitz har gitt ut fem studioalbum og en “best-of” som til sammen har solgt nærmere en halv million album og et lass med singler. Vi nevner hits som ”Girl Like You”, ”Fake Your Beauty”,

Hard

Very easy 3

8 2

1

5

7

9

2

5

4 5

7

7

9

2

6

4

9

3

2

3 9

1

5

3 2

4

2 9

3

6

Very hard 2

9

1

4 1

4

2

9

3

7

3

8

7

1

7

2

8

4 6

9

3

3

1

8 4

LidoLido kan du se på 2 John Dee 24.mars.

FOTO: NRK P3 / FLICKR

6

9

Magic Sudoku Regel: Det samme gjentas vannrett, loddrett eller innenfor noen

1 8

2 6

1

3

6 5

3

tallet (fra 1 til 9) kan ikke

8 5

3 9

8

SUDOKU av printsudoku.com 4

7

5

8

2

2

9

Medium

1

1 6

1

3 6

4

4

3

5

1

1

7 9

2

3

6

1 8

6

5

9

7

6

1

8

5

7

9

9

9

2

3

2

2

5

7

1

4

av de ni «boksene».

9 4

3

7

1

6

Easy

8

4

5

5

8

4

8

8 9

9

1

3

4

3

7

1

4

8

1 6

6 5

7 3

2

5

7

6

STUDENTLIV 39

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 14. MARS 2012 STUDENTAVISEN INSIDE / STUDENLIV / ONSDAG 24. AUGUST 2011

FULLE GJESTER KAN FØRE TIL BOT

STUDENTRADIO

/39

FRA NO RGES STØRSTE 3 STUDEN TBYER

UTELIV: I håp om å få bukt med overberusende gjester MANDAG ved Oslos utesteder har Næringsetaten i Oslo etablert 06.00 Democracy Now! 08.00 STUDENTRADIOEN I OSLO Lytt til «Radio Nova» på FM 99,3 prosjektet SALUTT. I hovedsak skal prosjektet ha samFrokost 09.00 Studentnyhetene 11.00 Studentnyhetene 22.00 Funkiga Timmen 10.00 Studentnyhetene MANDAG Skumma Kultur 10.00 11.0309.03 Nyhetsfredag Neu sentrale Ry 06.00 Democracy Now! arbeid og kursing av 10.03 bransjens ansatte23.00 som 12.00Studentnyhetene Radiotjenesten 00.00 Når det rykker i 10.30 Grenseløst 08.00 Frokost 10.03 Snakker tiltak for å hindre overskjenking.

– Prosjektet blir mer 12.30ikke Skallebank støyfoten 11.00 Studentnyhetene 09.00 Studentnyhetene norsk 11.00 Studentnyhetene 19.00 Gymtimen 11.03 Du skulle ha vært der 09.03 Skumma Kultur sanksjonsrettet hvis vi 12.00 ikkeRadio lykkes på annet vis. Da vil vi 11.03 A-lista 12.00 Taffellunsj 20.00 Nova Nedstrippa TORSDAG Nova Highlights 10.00 Studentnyhetene Oppvask også10.03 gåPeople innLove forMusic bøtelegging med personlig straffansvar, 21.0012.30 Magic Beat 06.00 Democracy Now! 21.3019.00 Nova Amor Til 07:00 ONSDAG Studentnyhetene Bra Trommis sier 11.00 leder for prosjektet Johnny Brenna til Aftenposten.

22.00 Musikk, Dans og D. 08.00 Frokost 06.00 Democracy Now! 11.03 A-lista

Nisjemusikk, intervjuer med viktige artister og SØNDAG grundige reportasjer.

00.0020.30 Novanatt Sort Kanal 07.00 Opplysningen 99,3 (R) Magasin for grensespren08.00 Ry gende og sinnsutviklende 08.30 Grenseløst musikk.

09.00 Det Fiktive Selskab en gang sitt TIRSDAG 10.0021.30 SnakkerDub ikke norsk Dubhead esign, mote 06.00 Democracy Now! 14.00 Rabarbra Mørk/basstung musikk a la 14.30 Stang ut 08.00 Frokost dubstep, grime, uk funky, 15.00 Sorgenfri 09.00 Studentnyhetene 16.00 Poploggbreak, dancehall og hip hop 09.03 Skumma Kultur 22.00 Goodshit STUDENTRADIOEN I BERGEN Lytt til «SRIB» på FM 96,4/107,8 23.00 The O & Jo Show 12.00:00.00 VatikanetOverkill 18.00: Radio Tamil 21.00: SriB-podcasts MANDAG

eret, Oslo 8

tavanger

DYPDYKK ket, Bergen

BEN nt Charlie,

OLK FLEST ket, Bergen

NIK & JAY er, Oslo 8

BORGEN Oslo 0

enteret,

NG N! slo /10

FRANK ergen

08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Tekst behandlingsprogrammet 11.00 Studentnyhetene av Ida Skotland 11.03 UD 11.30 Rabarbra 12.00 Studentradiolista 19.00 Kvegpels 20.30 Country Barn 21.00 Spillmatic

QUIZTIME

07.00: Morgenmusikk 08.00: Frokostblanding 10.00: Alternatip 11.00: Skumma Kultur 12.00: Hodgepodge 13.00: Jazzonen 14.00: Radio Puddefjord 18.00: Radio Tamil 19.00: Radio Puddefjord 21.00: SriB-podcasts

TIRSDAG 07.00: Morgenmusikk 08.00: Frokostblanding 10.00: Klassisk Avsporing 11.00: Bulldozer 12.00: Hardcore 13.00: Dønn i Støtet 14.00: Radio Puddefjord 18.00: Radio Tamil 19.00: Radio Puddefjord

09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Nova Noir 12.00 Det Fiktive Selskab FREDAG 06.00 Democracy Now! Hansen 07.00 Spillmatic 08.00 Du skulle ha vært der 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Opplysningen 99.3

ONSDAG 07.00: Morgenmusikk 08.00: Frokostblanding 10.00: Soft Science 11.00: Venstreparty 12.00: Fuzz 13.00: Aggresso!

14.00: Radio Puddefjord 18.00: Radio Tamil 19.00: Radio Arbeidet 21.00: SriB-podcasts TORSDAG 07.00: Morgenmusikk 08.00: Frokostblanding 10.00: Utenriksmagasinet Mir 11.00: Kinosyndromet 12.00: Plutopop 13.00: Fotball på boks 14.00: Radio Puddefjord

00.00 XO Hiphop

13.00: Ordet på gaten 14.00: Radio Puddefjord 17.00:TIRSDAG Radio Tamil Democracy Now! 08.00 21.00:06.00 Plutopop (R) 22.00:Frokost Poprevyen09.00 (R) Studentnyhetene 23.00: Dønn i Støtet (R) 09.03 Skumma Kultur 10.00 00.00: Alternatip (R)

19.00: Radio Puddefjord 21.00: SriB-podcasts

FREDAG 07.00: Morgenmusikk 08.00: Frokostblanding 10.00: Democracy Now 11.00: Smak 12.00: Radio Eldrebølgen 12.30: Homegrown 19.00: Voz Latina 21.00: Alternatip (R) 22.00: Kollektivtrafikk (R) 23.00: Fuzz (R) 00.00: Aggresso! (R)

Studentnyhetene 10.03 Ry 10.30

Grenseløst 11.00 Studentnyhetene SØNDAG 07.00:11.03 Morgenmusikk Frokost med Bernt 12.00 08.00: Frokostblanding (R) Radio Nova Highlights 10.00: Democracy Now 11.00: Brunsj 12.00:ONSDAG Poprevyen 13.00:06.00 Undikken Democracy Now! 08.00 14.00: Voz Latina 09.00 Studentnyhetene 19.00:Frokost Radio Arbeidet Skumma Kultur 10.00 21.00:09.03 Akademia 23.00:Studentnyhetene Klassisk Avsporing (R) 10.03 Tekst 00.00:behandlings Jazzonen (R) programmet 11.00

LØRDAG 07.00: Morgenmusikk 08.00: Frokostblanding (R) 10.00: Democracy Now 11.00: DNSRL

06. I hvilken by foregår 01. Hvor lang tid brukte Studentnyhetene 11.03 UD 11.30 start og målgang for Pippa Middleton på Rabarbra 12.00 Studentradiolista STUDENTRADIOEN I TRONDHEIM L ytt til «Radio Revolt» på FM 100/106,2 19.00 Kvegpels Finnmarksløpet? årets Vasalopp på 11.00:20.30 Livsstilsmagasinet U. Barn 18.00: Livsstil magasinet U. 22.00: Feber MANDAG Country 07. Hva ble brukt langrenn?

12.00: Mornings 19.00:kaffe Sportsidiot 07.00: Mornings 21.00 Spillmatic 14.00: Globus 20.00: Fakta på Laurbær ONSDAG 09.00: Feber som i den katolske 02.

Hvilken film omBlanding 15.00: Uillustrert Vitenskap av hip hop og 21.00: Alle Elsker Mandag 07.00: Mornings 11.00: Uillustrert Vitenskap 16.00: Fakta pådataspill Laurbær Tweed 12.00: Nesten Helg kirken på22.00: 1700-tallet? handler tyske og 09.00: Fakta på Laurbær 18.00:22.00 Ctrl+Alt+Del 23.00: Hagelangs 10.00: Lydsjokket 14.00: Lydsjokket Funkiga Timmen engelske i12.00: Katarsis 08. Hvilket ulovlig stoff 19.00: Internettet 16.00: Alle elsker soldater mandag Én time i uka sørger Pio 19.00: Horror Night FREDAG 13.00: Bokbaren 17.00: Livsstilsmagasinet U. ble frem til 1965 solgt Norge på 1940-tallet, og Pål for sjelevarmende 21.00: Irie Radio 07.00: Sportsidiot 14.00: Hagelangs 18.00: Tweed Perrong Perrong 15.00: Farfisa Speedster 19.00: Studentradiolista på norske08.00: apoteker som 22.00: Technovikingene med blant annet Rupert funk på Radio nova 09.00: Vinyl 16.00: Globus 20.00: Globus 23.00 Neu middel mot søvnløshet?

Grint i en av rollene?

SØNDAG 10.00: Filmofil 17.00: Ctrl+Alt+Del 21.00: Irie Radio Kunstprogram med fokus 07.00: Hagelangs 11.00: Alledyr Elskerer Mandag 18.00: Internettet 09. Hva slags 22.00: Live en 03.

Hva heter «Gotye» på samtid og lyd. Tema08.00: Studentradiolista 12.00: Katarsis 19.00: Uillustrert Vitenskap 09.00: Ctrl+Alt+Del TIRSDAG tigon? 13.00: Bokbaren sitt nyeste album? 20.00: Perrong Perrong baserte sendinger og 10.00: Internettet 14.00: Irie Radio 21.00: Vinyl 07.00: Lydsjokket 10. U.Hvilket bleHelg Roskil- 11.00: Tweed oppdatering på den altern04.

Når feires den 22.00: Livsstilsmagasinet 15.00:år Nesten 09.00: Sportsidiot ative kunstscenen.

Mornings 17.00: Feber 23.00: Hittegodsklinikken 10.00: Livsstilsmagasinet U. de-festivalen avholdt for 12.00: irske nasjonaldagen 14.00:00.00 SelvesteNår Palmehaven 18.00: Feber 11.00: Tweed det rykker i støyfoten 15.00: Sportsidiot 19.00: Ctrl+Alt+Del 12.00: Alle Elsker Mandag St.Patrick’s Day? TORSDAG første gang?

16.00: Vinyl 20.00: Internettet 07.00: Live 13.00: Globus TORSDAG 05.

Hva er hematofobi?

17.00: Katarsis 21.00: Hittegodsklinikken 09.00: Hittegodsklinikken 14.00: Hittegodsklinikken 15.00: Perrong Perrong 16.00: Fakta på Laurbær 17.00: Påtirsdah 18.00: Blyforgiftning 20.00: Bokbaren 21.00: Katarsis

10.00: Nesten Helg 12.00: Perrong Perrong 13.00: Irie Radio 14.00: Live 16.00: Uillustrert Vitenskap 17.00: Filmofil

22.00: Technovikingene

1. 7:13:36 2. Into the White 3. Making Mirrors 4. 17. mars 5. Fobi for blod 6. Alta 7. Antipotensmiddel 8. Cannabis 9. Krysning av løve og tiger 10. 1971

GGIO t, Trondheim lgt» ID: 18

12.00 Snakker ikke norsk 19.00 Bra Trommis 20.30 Sort Kanal 21.30 Get to Know Grime 22.00 Goodshit 23.00 The O & Jo Show 00.00 Overkill

LØRDAG 07.00: Nesten Helg 09.00: Studentradiolista 10.00: Farfisa Speedster

Democracy Now! 08.00 18.00:06.00 Bokbaren 19.00:Frokost Lydsjokket09.00 Studentnyhetene 21.00:09.03 Live Skumma Kultur 10.00 23.00: Vinyl

Studentnyhetene 10.03 Nova Noir 12.00 Det Fiktive Selskab FREDAG

+DU GX K¡UW # _____________________________ Anton er ånden som går på BI. 464 år og konter fremdeles årsregnskap

DE PÅ ER EBI

06.00 Democracy Now! 07.00 – Feature-redaktør henger 08.00 …rundt Fadderul...ny ansvarligSpillmatic redaktør er bleie-Frokost 09.00 på Dethalvparten NorskeavStudenterStudentnyhetene 09.03 Skumma lan havnet på legevakten etter skiftearbeider i fadderuka. samfund utelukkende for å Kultur 10.00 Studentnyhetene en våt kveld. finne seg en mann?

10.03 Opplysningen 99.3 11.00 ...SBIO-styret ikke møtte opp Uffda-guttene øvde& til–sin egen fest under fadder desperat kun timer før crew-festen.

...INSIDE søker nye journalister 11.03 Nyhetsmed og utenStudentnyhetene klamydia.

fredag 12.00 Radiotjenesten 12.30 Skallebank ...de nye studentene varierer fra 19.00 Gymtimen konserten?

1 til 10 på skalaen.

20.00 Nova Nedstrippa ...rebusløpet handlet kun om Underholdningsprogram for sex og alkohol. kultur-redaktør ...BSN fortsatt er turn-off.

– Tidligere live musikk med band på feiret kvinnedagen med besøk i studio. ... minst 20 er bekreftet med ...at kommunikasjonsavdelingen rørleggersprekk?

21.00 Magic Beat klamydia hittil i fadderuken. er skolens største Facebook21.30 Nova Amor horer.

22.00 Musikk, Dans og Drama – Enkelte Siv-Øk-studenter ...BUFF-sjefen har fått herpes 1 00.00 XO Hiphop ikke kjenner hverandre igjen? og 2 etter rebusløpet.

...vaskedamen på studentkroa vurderer å slutte, etter for mange vors i gangen. ...tidligere redaktør måtte dra fra arbeidshelg, for å rekke en våt bygdefest. WTF?

...kulturredaktør har klart å komme seg ut av skapet og inn SØNDAG på INSIDE-kontoret.

00.00 Novanatt 07.00 Opplysningen 99,3 (R) 08.00 Ry 08.30 Grenseløst 09.00 Det Fiktive Selskab 10.00 Snakker ikke norsk _________________________ 14.00 Stang ut 15.00 Sorgenfri Har 16.00 du hørtSøndagskvil noe?

MANDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Alternatip 11.00 Skumma Kultur 12.00 Råmiks 12.30 Radio Eldrebølgen 13.00 Jazzonen Jazz blandet med intervjuer og reportasjer fra konserter og Bergens jazzmiljø.

TIRSDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Klassisk Avsporing 11.00 Bulldozer 12.00 Hardcore 13.00 Dønn i Støtet Temabasert musikk- og utelivsprogram som skal bevise at alt har et soundtrack.

ONSDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Soft Science 10.30 Gult Kakestykke 11.00 Grenseland 12.00 Fuzz Aktuelt talkshow om rock, metal og punk.

13.00 Studentersamfunnet på radio TORSDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Utenriksmagasinet Mir 11.00 Kinosyndromet Anmeldelser av filmer og oppdateringer innen undeholdningsbransjen.

12.00 Plutopop Musikkmagasin innen ferskeste kvalitetsmusikken fra alle genrer 13.00 Fotball på boks Det aller siste fra fotballens verden, både nasjonalt og internasjonalt. Med analyser og reportasjer.

FREDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Venstreparty 11.00 GoRiLLa 12.00 Radiodokumentaren 12.30 Radio Eldrebølgen 13.00 Homegrown Engelsk talshow om lokal musikk og intervjuer.

21.00 Power Hour 22.00 Ordet på gaten (R) Ny og gammel hiphop, intervjuer, samt en god dose pisspreik!

LØRDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding (R) 10.00 Brunsj 11.00 DNSRL 12.00 Vatikanet 13.00 Ordet på gaten Ny og gammel hiphop, intervjuer, samt en god dose pisspreik!

21.00 GoRiLLa (R) 22.00 Fuzz (R) 23.00 Dønn i Støtet (R) 00.00 Plutopop (R) SØNDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding (R) 10.00 Utenriksmagagasinet Mir (R) 11.00 Kinosyndromet (R) 12.00 Flytende Rente Humor med en syltynn tilknyttning til økonomi.

13.00 Bloodharry 21.00 Jazzonen (R) 22.00 Klassisk Avsporing (R) 23.00 Homegrown (R) 00.00 Alternatip (R)

MANDAG 07.00 Mornings 09.00 Ctrl+Alt+Del 11.00 Uillustrert Vitenskap 12.00 Nesten Helg 14.00 Lydsjokket 16.00 Katarsis 17.00 Feber 18.00 Feber 19.00 Alle Elsker Mandag Uhøytidlig program som tar digresjon på alvor.

20.00 Globus Utenriksnyheter 21.00 Kara fra Sahara 22.00 Live TIRSDAG 07.00 Feber 09.00 Sportsidiot 10.00 Badegristimen 11.00 Tweed 12.00 Alle Elsker Mandag 13.00 Globus 14.00 Hittegodsklinikken 15.00 Kara fra Sahara 16.00 Fakta på Laurbær 17.00 Påtirsdah 18.00 Blyforgiftning Aktuelt om metallen i dag og hvordan musikken utvikler seg.

19.00 Filmofil Aktuelt om filmverden med anmeldelser, konkurranser og nyheter.

20.00 Bokbaren 21.00 Katarsis 22.00 Feber ONSDAG 07.00 Mornings 09.00 Lydsjokket 11.00 Fakta på Laurbær 12.00 Katarsis 13.00 Bokbaren 14.00 Hagelangs 15.00 Farfisa Speedster 16.00 Globus 17.00 Ctrl+Alt+Del 18.00 Ctrl+Alt+Del Det siste innen spillverden. Anmeldelser, spillmusikk og nyheter.

19.00 Uillustrert Vitenskap Forskningsprogram om alt som befinner seg mellom himmel og jord.

20.00 Kara fra Sahara 21.00 Irie Radio 22.00 Påtirshda 23.00 Hittegodsklinikken TORSDAG 07.00 Live 09.00 Hittegodsklinikken 10.00 Nesten Helg 12.00 Kara fra Sahara 13.00 Irie Radio 14.00 Live 16.00 Uillustrert Vitenskap 17.00 Filmofil 18.00 Tweed 19.00 Sportsidiot 20.00 Fakta på Laurbær 21.00 Alle Elsker Mandag 22.00 Hittegodsklinikken 23.00 Hagelangs FREDAG 07.00 Studentradiolista 08.00 Sportsidiot 09.00 Kara fra Sahara 10.00 Filmofil 11.00 Alle Elsker Mandag 12.00 Katarsis 13.00 Bokbaren 14.00 Irie Radio 15.00 Nesten Helg 17.00 Badegristimen 18.00 Feber 20.00 Lydsjokket 22.00 Technovikingene LØRDAG 07.00 Selveste Palmehaven 08.00 Farfisa speedster 09.00 Ctrl+Alt+Del 11.00 Mornings 13.00 Globus 14.00 Uillustrert Vitenskap 15.00 Fakta på Laurbær 16.00 Nesten Helg 18.00 Badegristimen 19.00 Irie Radio 20.00 Feber 22.00 Technovikingene SØNDAG 07.00 Studentradiolista 08.00 Tweed 09.00 Ctrl + Alt + Del 11.00 Hagelangs 12.00 Badegristimen 13.00 Mornings 15.00 Sportsidiot 16.00 Selveste Palmehaven 17.00 Tweed 18.00 Bokbaren 19.00 Lydsjokket 21.00 Filmofil 22.00 Live

MANDAG 08.00 Kom deg opp Et aktualitet og underholdningsprogram for deg som ønsker å vite litt om det som skjer rundt omkring i studentbyen Stavanger, kulturelle arrangementer, intervju med band og artister og mye mer.

TIRSDAG 21.00 Musikkmaskinen Et dynamiske musikkprogram med fokus på utoner og avmakt. Vi går for synergi, multimedialitet og digitalt dataverk og supranett sammen med web 2.0 og suppe.

ONSDAG 21.00 OK Film Tre sexy gutter iført speedo og superheltmasker inntar studio for å levere de mest irrelevante filmnyhetene uken har hatt å tilby TORSDAG 08.00 Kom deg opp Et aktualitet og underholdningsprogram for deg som ønsker å vite litt om det som skjer rundt omkring i studentbyen Stavanger, kulturelle arrangementer, intervju med band og artister og mye mer.

FREDAG 08.00 Temafest Våre programledere plukker ut musikken som får deg til å legge en lang uke bak deg, og gjør deg klar for helg

VOLDA STUDENTRADIO MANDAG 19.00 Sjå det bryr mæ 19.30 Geologi 20.00 Gjemte skatter og pusekatter 20.30 Sport og rock og sånn Tre gutter som tar for oss nyheter og klassikere innen både sport og rock, og når de går tom for ting å snakke om der, kommer de inn på; sånn.

TIRSDAG 19.00 Uavgjort med 20 i stil 19.30 Smiths uvenner 20.00 Føkkit 20.30 Matt og menn 21.00 Hverdagsmas Et program fylt med quiz, funfacts og ulike tips & triks

ONSDAG 19.00 Levemenn 19.30 Gelé 20.00 Agentene

TORSDAG 19.00 Halvaktuelt 19.30 Musikkdepatementet

FREDAG 19.00 Frivillig blond 19.30 Kandis 20.00 Fårs på fredag 20.30 Musikkseksjon Tre musikkstudenter lover levende musikk med gjester i studio. Et perfekt musikkvors.

Tips Anton på anton@inside24.no

ANSVARLIG REDAKTØR

DESKSJEF

ØKONOMIREDAKTØR

MOTEREDAKTØR

JOURNALISTER

ILLUSTRATØR

Camilla Tryggestad Visjø

Didrik Mejlbo Skodje

Hans Iver Odenrud

Thea Roll Rakeng

Terese Granheim

Pål Andreas Løyning

camilla.visjo@inside24.no

didrik.skodje@inside24.no

hans.odenrud@inside24.no

thea.rakeng@inside24.no

Maria Skrede

--------------------------------------------

Telefon: 46410931

Telefon: 93269149

Telefon: 95816230

Telefon: 40490970

Pia Seeberg

OVERSETTER

BESØKSADRESSE

--------------------------------------------

--------------------------------------------

--------------------------------------------

--------------------------------------------

Charlotte Hauge

Maximilian Sandbaek

Nydalsveien 15

REDAKSJONSSJEF

FOTOSJEF

KULTURREDAKTØR

GRAFISK UTFORMING

Martine Bergli Hanevold

--------------------------------------------

0484 Oslo

Thomas Jensen

Anne Marit Stabforsmo

Gitte Paulsbo

Pernille Gunbørud Hansen

Stine Morken

KOMMENTATOR

----------------------------------------

thomas.jensen@inside24.no

anne.stabforsmo@inside24.no

gitte.paulsbo@inside24.no

Ida Skotland Hansen

Ingvild Hovland

Kristian Johnsrud

SOSIALE MEDIER

Telefon: 91768852

Telefon: 99152627

Telefon:

Merethe Lønstad

--------------------------------------------

Twitter.com/insidebi

--------------------------------------------

--------------------------------------------

--------------------------------------------

--------------------------------------------

Carina Carlsen

MARKEDSANSVARLIG

Facebook.com/insideas

DAGLIG LEDER

NYHETSREDAKTØR

FEATUREREDAKTØR

FOTOGRAFER

Gita Simonsen

Linn-Birgit Kampen Kristensen

----------------------------------------

Magnus Myhre

Helin Àsta Kalef

Kathrine Opseth

Christine Haanes Lunder

Eiren Veen Birkeland

--------------------------------------------

Les siste utgave på vår nettside

magnus.myhre@inside24.no

helin.kalef@inside24.no

kathrine.opseth@inside24.no

Magni Sørlokk

Helene Spets Bjørseth

KORRESPONDENT

www.inside24.no

Telefon: 46410930

Telefon: 48601587

Telefon:

Ada Moe Fause

Linda Sannum

Eirik Nymo Isaksen, Moskva

post@inside24.no

B-AVIS RETURADRESSE: INSIDE, NYDALSVEIEN 15, 0484 OSLO

STUDENTAVISEN INSIDE WWW.INSIDE24.NO

Hvorfor har det seg slik at vestlandsbyen Bergen har gitt oss så mange store artister?

TWITTERVJUET

Av: Linda Sannum linda.sannum@inside24.no

Linda Sannum @LindaSannum @okvalnes Hei Øyvind Kvalnes, har det vært en god uke på Twitter? #twittervju Øyvind Kvalnes @okvalnes @lindasannum Jepp! Jeg har fått inn historier om habilitet i kommuner, til et bokprosjekt. Bidrag fra land og strand. Hurra! #twittervju –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– –––––––––– Linda Sannum Hvilke store spørsmål opptar mest deg i ditt virke ved Handelshøyskolen BI om dagen? #twittervju

Øyvind Kvalnes Jeg er opptatt av ytringsklimaet i organisasjoner, toleranse for uenighet og motstand rundt ledere. #twittervju –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Linda Sannum Du benytter gorillaer i forelesning, profilbilde, boken din ”Se Gorillaen! Etikk i arbeid”. Hva skyldes fascinasjonen? #twittervju Øyvind Kvalnes Jeg kom over en film av psykologen D. Simons som viser hvor lett man overser gorillaer. http://www.youtube.com/watch?v=vJG698U2Mvo #twittervju –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Linda Sannum Oj. Men det er da ikke så ofte vi blir utsatt for denne ”gorillaproblemstillingen”, hva mener du gjør den så aktuell? #twittervju

er filosof. Han er førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI. Der forsker og underviser han i emner som angår ledelse og arbeid. Kvalnes skriver bøker og artikler om etikk, dialog og menneskesyn. Kvalnes går ikke av veien for en dialog om sine favoritttemaer på det sosiale mediet Twitter.

Øyvind Kvalnes Gorillaene symboliserer det vi ikke ser i hverdagen, fordi vi er fanget i vaner og rutiner. #twittervju –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Linda Sannum Du sier at strenge regler fører til smutthullsetikk. Kan retningslinjer for ansatte i sosiale medier ha samme effekt? #twittervju Øyvind Kvalnes Ja, jeg er skeptisk til å gjøre etikk til regelfølging, i sosiale medier og andre steder. Det sløver ned fornuften. #twittervju –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Linda Sannum Twitter styres i stor grad av brukerne, uten mange skrevne regler. En nyttig plattform som forebygger smutthullsetikk? #twittervju Øyvind Kvalnes Det er nok regelryttere og moralister

BSN annonse INSIDE Forside:BSN annonse INSIDE

på Twitter også, men i lengden overdøves de av uregjer13:52 Side 1 lige stemmer. #twittervju

12-02-08

Linda Sannum @LindaSannum @okvalnes Røsker ikke de uregjerlige stemmene litt i det kjedelige her inne? Og hva med flørting? #twittervju Øyvind Kvalnes Alvor og spøk i blanding er bra, særlig når det er vrient å se hva som er hva. Litt som flørt og fornuft. #twittervju –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Linda Sannum Du twitrer ofte i koder, filosofisk flørtende og lekende med ord. Lokker dette frem flere hobbyfilosofer? #twittervju Øyvind Kvalnes Alle kan være filosofer. Noen av oss er #uvisshetensvenner, på grensen mellom blodig lek og harmløst alvor. #twittervju –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Linda Sannum Har enkelte av dine tweets aldersgrense 18 år mener du? #twittervju Øyvind Kvalnes Neida, men noen ganger er det fint å ta den psykedeliske robåten ut på dypt vann, og dorge litt der. #twittervju –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Linda Sannum Vakkert! ’Moralsk nøytralisering’ er også et fascinerende begrep du bruker. Hva betyr det egentlig? #twittervju Øyvind Kvalnes Moralsk nøytralisering er å omskrive noe vi mener er galt, til å bli akseptabelt, et moralsk selvbedrag. #twittervju –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Linda Sannum Er sosiale medier en arena for moralsk nøytralisering? Kan de påvirke oss på godt og vondt? #twittervju Øyvind Kvalnes Den beste medisinen mot moralsk nøytralisering er å få konstruktiv motstand. Det kan vi definitivt få her. #twittervju –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Linda Sannum Takk for ordskiftet! Ha en fortreffelig, leken og tankefull dag videre! #twittervju Øyvind Kvalnes Takk selv! Nå må jeg legge ansiktet tilbake i alvorlige folder, og forske videre. #twittervju Twitterjuet gjennomføres på det sosiale mediet Twitter. Ordvekslingen begrenser seg til 140 tegn per melding, og meldingene er tilgjengelige for alle.

Ditt naturlige boligvalg som BI-student Send inn en uforpliktende søknad på www.bsn.no

FOTO: NRK P3 / FLICKR

Bergensbølgen