INSIDE 02 - 2015 by Studentavisen INSIDE AS

Debatt: Like barn leker best, skriver Sigrid Mæhle Grimsrud, side 12 – 13

SIDE 18-19

INSIDE har besøkt PwC

GRUNNLAGT 1966 - STUDENTAVISEN VED HANDELSHØYSKOLEN BI

Merkevaren Kong Halvor

Tre av fire opplever at studiestøtten ikke strekker til

Ved å bygge seg opp i sosiale medier har Kong Halvor blitt «internet famous».

Over halvparten av studentene som jobber, mener det går utover studiene. SIDE 10-11

TIRSDAG 03. Februar 2015 UTGAVE 02

Skeptisk til opptakskrav Leder for BI Outdoor Janne Lilledragen om enkelte utvalg i SBIO. SIDE 7

SIDE 16-17

ÅRGANG 50

GRATIS

OPPDATERTE STUDENTNYHETER WWW.INSIDE24.NO

SAMKJØRT. Flere av kursene på BI krever at man avleverer eksamen i grupper. Her ser vi en gruppe som samarbeider med en eksamen. Illustrasjonsfoto: Ingunn Straalberg

Bidrar du lite på gruppeoppgaven – da risikerer du å bli tatt for juks

NYHETER SIDE 5

PRISLØFTE PÅ PENSUM

BILLIGST I PRISTEST!

Sammenlign prisene våre med HVEM du vil. Mye billigere enn FRI FRAKT i butikk! FOR

STUDENTER!

Gjelder alle norske pensumbøker for universitet og høyskole (bokgruppe 2.1)

Vi kutter prisen hvis du finner pensum billigere!

Garantert fornøy d! _

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 03. FEBRUAR 2015

Hvordan skal vi som studenter finne motivasjon når forelesere presenterer pensum som vanskelig og kjedelig? Tirsdag 3. februar 2015

Politisk og kommunikativt rot

nsdag 28. januar avholdt LO, Unio og YS politisk streik mot regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. I forkant av streiken uttrykte Norsk studentorganisasjon (NSO) sin støtte, noe ledelsen regnet med var uproblematisk. Mats Kirkebirkeland, politisk nestleder i Høyres studenter, og Vegard Elde Vefring, leder i Trondheim Unge Høyre, var blant dem som reagerte. I henholdsvis Universitas og Aftenposten uttalte de at dette var en støtte uten demokratisk forankring blant medlemmene. NSO ønsket å protestere mot midlertidige ansettelser i akademia, men det var ikke dette streiken først og fremst handlet om. Arbeidsforholdene i den offentlige universitets- og høyskolesektoren reguleres av tjenestemannsloven, en lov som ikke var en del av streiken. I tillegg omhandlet streiken mer enn midlertidige ansettelser, som overtid, søndagsarbeid og kollektiv søksmålsrett. Etter press fra flere hold var NSO dermed nødt til å presisere at de ikke støttet streiken i sin helhet. Dette tilfellet viser at ledelsen i NSO er nødt til å være mer oppmerksomme på sin partipolitiske nøytralitet. Som en landsdekkende interesseorganisasjon skal NSO representere over 200.000 studenter som stemmer langs hele den politiske skalaen. Dersom skillet mellom det studentDersom skillet mellom politiske og partipolitiske det studentpolitiske og viskes ut, vil ikke organpartipolitiske viskes ut, isasjonen lenger ha tillit vil ikke organisasjonen hos medlemmene. Med en så sammensatt medlemslenger ha tillit hos med- gruppe som studentene er, lemmene. er det ikke mulig for NSOledelsen å ta for gitt hva studentene selv mener. Organisasjonens politikk og uttalelser må være forankret i landsmøtevedtak. Behovet for oppklaring og presisering av uttalelser tyder like mye på et kommunikasjonsproblem som et politisk problem. Det var nok ikke NSOs intensjon å gå utover sitt mandat, men det var slik det fremsto. Organisasjonen har også tidligere hatt problemer med kommunikasjonen, spesielt angående hva deres prioriterte kampsaker har vært. Det er vanskelig for studentorganisasjonen å bli hørt utad når de skaper forvirring og misnøye blant sine egne, noe de i etterkant må rydde opp i. Situasjonen var imidlertid langt verre for to år siden, da organisasjonen var truet av splittelse grunnet misnøye rundt pengebruk, struktur og virkemåte. NSO fungerer i dag betydelig bedre, men den bærer fortsatt preg av å være en ung organisasjon, som har behov for opprydding i sine politiske grensesettinger og i sin kommunikasjon. Ansvarlig redaktør Miriam Øyna Redaksjonssjef Sara Neziri Nyhetsredaktør Daniel Gauslaa Debattredaktør Even Rasmussen Kultur- & featureredaktør Sofus Greni Økonomiredaktør Tarjei Garsjø Nettredaktør Stilling ledig

INSIDE arbeider etter Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmenn–heten mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

KONTAKT Nydalsveien 37, 0484 Oslo E-post: post@inside24.no Innlegg og kronikk: debatt@ inside24.no Eier: Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo Utgiver: Studentavisen INSIDE AS Trykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70

«Dette er vanskelig» Kommentar MIRIAM ØYNA

Ansvarlig redaktør i Studentavisen INSIDE

et er første forelesning, og studentene får presentert hva som skal gjennomgås i løpet av semesteret. På et tidspunkt forteller foreleseren at «Dette er fryktelig kjedelig, men vi må gjennom det» og «Denne delen av pensum er vanskelig». Hva er hensikten med en slik tilnærming? Flere forelesere sier dette med et smil, som et forsøk på å ta brodden av pensumet, ufarliggjøre det. Det at en høyskolelektor innrømmer at noe er vanskelig og kjedelig, kan også skape nærhet og gjenkjennelse. Men motiverende er det neppe. En foreleser som hver uke nevnte hvor vanskelig pensum var, og det uten glimt i øyet, forklarte at han henviste til læreboken som gjorde stoffet vanskeligere enn det det egentlig var. Tanken var å la studentene miste litt av respekten for boken og tenke mer selvstendig rundt faget. Dette var derimot ikke så enkelt å få med seg, da ordet som ble gjentatt gang på gang var «vanskelig». Tillit til studentene Å understreke den høye vanskelighetsgraden kan være et virkemiddel for å komme studentene i forkjøpet og forberede dem på hva de har i vente. På den måten kan forelesere forsøke å gi en oppvekker til studentene om at de er nødt til å jobbe hardt med faget. Dette kan imidlertid fort slå feil vei; studentene vil kunne føle de ikke vil klare det uansett, at det er nytteløst. En bedre taktikk er å ha tro på studentene og si «Dette skal vi få til sammen!». Vi starter med blanke ark ved inngangen til et nytt fag, med håp og

ambisjoner. Foreleserne gir ikke inntrykk av å dele vår tilnærming når de regner med at vi er akkurat som alle andre studenter som har kommet før oss. «Hvorfor gjør dere så mange feil på dette på eksamen?» Vel, du snakker nå om noen som allerede har tatt eksamen, det gjelder de færreste av oss som sitter i salen. Vi har eksamen foran oss og har alle forutsetninger for å gjøre det annerledes. Brenner for økonomi En høyskolelektor uttalte at man studerer litteraturvitenskap dersom man er interessert i litteratur, mens man tar økonomisk-administrative fag hvis man har lyst på jobb. Dette var en ut-

En bedre taktikk er å ha tro på studentene og si «Dette kan vi gjøre sammen»

talelse satt på spissen, men illustrerer likevel en vanlig oppfatning. Da er spørsmålet: Kan vi ikke brenne for økonomi, ledelse, strategi og forretningsutvikling uten å være rene karrierejegere? Det sterke jobbfokuset, sammen med presentasjon av pensum som vanskelig, bygger opp under en diskurs som oppfordrer oss til å slepe oss gjennom studiet, for der fremme venter høy status. I stedet burde vi motivere hverandre til å lese og lære mer, ikke fordi det er vanskelig, men fordi det er fryktelig spennende. miriam.oyna@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 03. FEBRUAR 2015

Illustrasjon: Ingunn Straalberg

Revisors Håndbok 2015 (36. utgave) er ajourført pr. årsskiftet 2014/2015.

Den norske Revisorforening

Tove Gunn Moen og Ingjerd Moen

Revisors Håndbok

BOKFØRINGSLOVEN

2015

Revisors Håndbok 2015

www.fagbokforlaget.no

Den norske Revisorforening

Nye utgaver i salg nå!

I Revisors Håndbok samles det viktigste av lover, forskrifter, regler m.m. som vi av erfaring vet at de som arbeider innen revisjon og regnskap, har bruk for i sitt arbeid.

ISBN 978-82-450-1770-0

,!7II2E5-abhhaa!

Revisors Håndbok 2015 facebook.com/fagbokforlaget e-post: ordre@fagbokforlaget.no telefon: 55 38 88 00 fagbokforlaget.no

IFRS på norsk

En samling av lover, forskrifter, regler mm. som er viktig i regnskap og revisjon. Ajour per årsskiftet 2014/2015.

kr 1099,-

Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) på norsk i konsolidert form. 6. utgave oppdatert per 14. november 2014.

kr 859,-

Egenkapitaltransaksjoner

Bokføringsloven

En oversikt over transaksjoner mellom et foretak og dets eiere, vurdert regnskapsmessig, skatte- og selskapsrettslig. Revisors erklæringer er omtalt. 6. utgave januar 2015.

kr 499,-

En praktisk veiledning i bokføringsreglene med konkrete eksempler og gjengivelse av lov, forskrift og uttalelser om god bokføringsskikk. 9. utgave kommer februar 2015.

kr 395,-

04 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 03. FEBRUAR 2015

«Ekskluderende og til tider mobbelignende opptakskrav» Flere utvalgsledere i SBIO reagerer kraftig på opptakskrav som kan virke støtende. LARS VOLDEN OSLO

—V

i har forståelse for enkelte opptakskrav som at du bør ha langrennserfaring for å gå skirenn, dessverre hører vi stadig om opptakskrav som ikke er relatert til utvalgets aktivitet, men heller krav for å underholde utvalgets medlemmer, ved å se at andre må pushe egne personlige grenser og verdier for å bli akseptert. Lederen av BI outdoor, Janne Lilledragen, mener at dette ikke hører hjemme i utvalg eller foreninger, og de tar avstand fra denne type rekrutreringsform. Hun legger også til at BI som skole har for slapp holdning til problemet. —Jeg syntes BI har en slapp holdning som aksepterer noen av utvalgenes eksluderende og til tider mobbelignende opptakskrav, sier hun. Slike opptakskrav fremstår som ekskluderende, spesielt overfor utenlandske studenter ved Handelshøyskolen BI. —BI Outdoor har ikke eksluderende opptakskrav, vi imøtekommer studentene ved å legge passende turer, hvor noen kan ta ekstra topper og har som mål å motivere alle til å nå toppene, sier hun. Et inkluderende utvalg —Vi i BI outdoor ønsker å være et inkluderende utvalg, vi har alle et stort engasjement for vår flotte natur og alle de mulighe-

SEMESTERBEVIS. Blir du tatt med det lilla klistremerket på studentkortet ditt under neste kontroll risikerer du å måtte betale 1150 eller 950 kroner til Ruters kontrollører. Foto: Privat

Lilla klistremerke kan koste deg dyrt UT PÅ TUR. Janne Lilledragen forteller at det kan være vanskelig å imøtekomme alle innvekslingsstudenter, men at det gir utvalget viktig erfaring. Foto: Privat

tene den gir oss, det har vi lyst til å dele med våre utenlandske studenter. For oss er det motiverende å se gleden og mestringsfølelsen blant innvekslingsstudenene vi har med oss. For oss er det ikke viktigst at vi har mange utenlandske medlemmer, men at vi er et imøtekommende og inkluderende utvalg. —Innvekslingsstudentene gir et større mangfold til gruppen, som gjør det mulig for oss å bli kjent med flere kulturer, tradisjoner og erfaringer. Lilledragen har selv erfaring fra BI outdoor at det er utfordringer med å imøtekomme noen av innvekslingsstudentene, men at det er viktig.

komme noen av innvekslingsstudentene i blant, da det av og til oppstår noen missforståelser. Men totalopplevelsen av å møte slike utfordringer gir oss viktig erfaring i å håndtere forskjellige kulturer, religioner og språk, noe som kommer godt med når vi skal ut i arbeidslivet. —Vi tror det ligger naturlig i nordmenn å ha litt fremmedfrykt. Det er veldig trygt å forholde seg til norsk/ skandinavisk- talende studenter. —Vi har flere i styret som har erfaring som utvekslingsstudenter og husker selv hvor viktig det var for trivelsen å bli inkludert blant det sosiale som foregikk på skolen vi gikk på.

Naturlig å ha litt fremmedfrykt —Vi synes selv at det kan være litt vanskelig å imøte-

lars.volden@inside24.no

Ønsker du informasjon om utdanning og yrkesvalg?

Under billettkontroll på Ruter risikerer du å måtte betale dyrt om du fortsatt har høstklistremerket 2014 på student ID-kortet ditt. Men om du først har fått bot finnes det fortsatt en løsning. REDKASJONEN OSLO

ar du husket å få semesterbevis på studentkortet ditt? Studenter med månedskort i Oslo og Akershus reiser kun med gyldig billett om man har fått klistret på semesterets klistremerke på ID-kortet. Ved kontroll kan du risikere å måtte punge ut med 1150 kroner om du ikke har gyldig studentbevis eller 950 kroner om du betaler på stedet. Det skriver Ruter på sine hjemmesider. Om man blir tatt i billettkontroll uten gyldig studentbevis,

HALDEN 8.-9. JANUAR OSLO 12.-13. JANUAR SANDEFJORD 15. - 16. JANUAR KRISTIANSAND 19.-20. JANUAR STAVANGER 22.-23. JANUAR BERGEN 26.-27. JANUAR ÅLESUND 29.-30. JANUAR TROMSØ 2.-3. FEBRUAR BODØ 5.-6. FEBRUAR TRONDHEIM 9.-10. FEBRUAR LILLESTRØM 12.-13. FEBRUAR

Bredt utvalg av norske utdanningstilbud, studietilbud i utlandet, etterutdanning og kurs. Foredrag med aktuelle tema. Gå inn på vår nettside for å hente gratisbillett til messen! www.tautdanning.no

finnes det fortsatt en løsning for å slippe å betale gebyret om du avlegger Ruters kundesenter på Jernbanetorget et besøk. —Er du student, lærling/ lærlingekandidat, honnør eller ungdom med gyldig billett (student-, honnør eller ungdomsbillett), men mangler gyldig bevis på din rett til rabatt, vil du få gebyr ved en kontroll. —Møter du opp på Ruters kundesenter på Jernbanetorget inne tre virkedager, med gyldig bevis på din rett til rabatt på kontrolltidspunktet, vil vi frafalle gebyret, skriver Ruter på sine hjemmesider. post@inside24.no

NYHETER 05

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 03. FEBRUAR 2015

Slik lykkes du med gruppearbeidet Uansett om man velger gruppe selv eller blir plassert i en gruppe, er det viktig at man danner noen felles kjøreregler.

vurdert som juks, noe som har større implikasjoner enn bare det å ikke stå på eksamen.

INGUNN STRAALBERG MIRIAM ØYNA OSLO

n del studenter opplever frustrasjon knyttet til gruppearbeid. Man kan erfare å ende opp med å gjøre hele jobben selv, mens andre studenter er gratispassasjerer. I tillegg kan man oppleve at kjemien med de andre i gruppen ikke er god, og at man jobber i ulik retning. Vibeke Aarflot, rådgiver hos Studentpartner ved Handelshøyskolen BI Nydalen, får en del henvendelser fra studenter som synes gruppearbeid er vanskelig. —Flere studenter forteller om utfordringer knyttet til ulik ambisjonsnivå i gruppen, der noen deltakere kun vil få ståkarakterer, mens andre ønsker en A. Det samme gjelder om noen vil jobbe på dagtid, mens andre vil benytte kvelder og helger. Derfor er det viktig å ha et bevisst forhold til gruppearbeid, slik at forutsetningene for å lykkes er størst mulig, forteller Aarflot til INSIDE. Ifølge henne kjennetegnes et fruktbart gruppearbeid ved at gruppen jobber godt sammen, er samkjørte og føler at alle bidrar. —Sjansen for å lykkes med gruppearbeid er derfor større om man tidlig i gruppearbeidet har brukt litt tid på å lage noen felles kjøreregler. Disse kan handle om målsetting, forventninger, ambisjonsnivå og tidsplan, sier Aarflot. Vennefellen

GODT SAMARBEID. En samkjørt gruppe der alle bidrar øker sjansene for å lykkes . Illustrasjonsfoto: Ingunn Straalberg

Steffen Johannessen, høyskolelektor ved BI Nydalen og nasjonalt fagansvarlig for faget Kulturforståelse, forteller til INSIDE at ingenting synes å fungere helt knirkefritt når studenter skal danne grupper. —Når studenter kan velge grupper selv, tenderer de til å slå seg sammen med folk de kjenner fra før. Særlig for folk som kommer utenfra og tar sitt første fag på BI, kan det oppleves som vanskelig å skulle ta initiativ til å danne eller bli med på andres grupper, forteller han. Sammensetningen av gruppen har mye å si. I noen tilfeller kan BI-studentene selv velge hvem de vil være i gruppe med, mens man i andre tilfeller blir tildelt en gruppe. Det finnes fordeler og ulemper ved begge alternativene. —For studenter som av ulike grunner sliter sosialt eller har angst, kan det være vanskelig

å kontakte andre studenter for å danne gruppe. For dem kan det være enklere at gruppene allerede er satt opp. Likeledes er det ikke alltid bare positivt å danne gruppe med vennegjengen din, da gruppen gjerne kan bli for homogen, eller at terskelen for å gi tilbakemelding til hverandre blir for høy, forteller Aarflot. Konsekvenser for gratispassasjerer Ifølge Johannessen virker det som at terskelen er mye høyere for å akseptere at folk ikke stiller opp når gruppemedlemmene kjenner hverandre fra før. Eller motsatt: at det er lettere å droppe et møte, eller ikke forberede ting godt nok når en kjenner de som er på gruppa. —Dersom ingen melder fra om at de har gratispassasjerer på gruppa, er foreleserne relativt maktesløse. Mange klasser på BI er veldig store, og det

kan være vanskelig å få skikkelig oversikt over alle gruppene, - ikke minst alle medlemmene på gruppene, sier Johannessen, og fortsetter: —Mange opplever at de blir sittende med mesteparten, om nesten ikke alt, av arbeidet. Det er selvsagt helt uakseptabelt. For en som underviser i faget, kan det være veldig vanskelig å vite hvem som har gjort hva, og hva som skal gjelde som tilstrekkelig bidrag. Til syvende og sist koker dette ned til et spørsmål om juks. Jeg tror det er viktig, både for forelesere og studenter å være klar over dette og konsekvensene av det. Johannessen forklarer at det kan meldes inn til eksamenskontoret som mulig fusk når det viser seg at et gruppemedlem ikke har bidratt. Hvis studenten da ikke kan redegjøre for oppgaven og sitt bidrag i denne, vil det bli

KAREN GEELMUYDEN ■ Det viktigste er å vise at en bidrar i gruppen og interresse i det andre sier. ■ Ja, spesielt når nivået på gruppen er lik - bidragene blir mer verdifulle. ■ Best å velge selv, spesielt på masternivå når mte av karakteren bygger på gruppesamarbeid.

PIYUME HAUPEGE ■ Det viktigste er å lese og forberede deg godt. Gå på nett og lete etter relevant stoff. ■ Dette kommer an på gruppen, består gruppen av mer enn 3 personer er sjansen stor for at noen freerider. ■ Tildelt en gruppe. Personer pleier å velge de en kjenner og slik er det ikke i arbeidslivet.

Risikerer å tape karaktermessig Aarflot opplever stadig at flinke studenter er frustrerte over de andre gruppemedlemmenes innsats. Dersom du er en A-kandidat og havner på en gruppe med C-kandidater, havner du lett på B-nivået, og det er du som taper karaktermessig. —I de tilfellene der man kan påvirke valg av gruppe, anbefaler jeg ofte studentene å velge noen med omtrent samme ambisjonsnivå som en selv, og aller helst noen som er flinkere enn seg selv, sier Aarflot. Et problem som ifølge Johannessen ikke blir så mye diskutert, er at flinke studenter kan være skyld i at andre gruppemedlemmer blir gratispassasjerer. —Det jo tilfeller der studenter med høye ambisjoner ikke vil, eller tør, slippe andre til av frykt for dårlig karakter. Det går utover læringsprosessen på mange måter. Teamwork kommer da helt i bakgrunnen, og studenter kan føle at de ikke duger. Det kan være grunn til at noen etter hvert velger å ikke stille opp på møter, forklarer Johannessen. Anbefaler åpen dialog Aarflot opplever av og til at det kommer fortvilte studenter til henne fordi de er kastet ut av gruppen sin. —Dette er vanligvis fordi resten av gruppen er misfornøyd over vedkommendes innsats. I noen tilfeller prøver vi å mekle, men vanligvis ønsker vi at gruppen ordner opp i dette selv, forteller hun. Hvis alt skjærer seg med gruppearbeidet, anbefaler Aarflot at gruppen har en åpen dialog, der gruppedeltakerne ikke først og fremst fokuserer på hva som ikke fungerer, men på hva man tenker man selv kan bidra med for å få til et smidigere samarbeid. ingunn.straalberg@inside24.no miriam.oyna@inside24.no

FEM PÅ BI: GRUPPEARBEID 1. 2. 3.

Hva er det viktigste for at gruppearbeidet skal lykkes? Synes du gruppearbeid er en god læremetode? Hva er best, å bli tildelt en gruppe eller velge gruppe selv? INGA MAY CHRISTIAN GRIMSUND DAHL ■ Det viktigste ■ Viktigste er at for å lykkes i ambisjonsnivået gruppearbeid er det samme i er å lytte til hva gruppen, dette andre har å si er key success og fremme sine issue. egne forslag. ■ Hell Yeah. ■ Ja, sammen står vi sterkere. ■ Det er helt klart best å velge ■ Å velge selv er helt klart å gå selv. den minste motstands vei, mens å få tildeltgruppe på er en fin måte å lære av andre på.

SIGURD VIRIK ■ Nøkkelen til suksess er forberedelser. ■ Ja ■ Velge selv er det beste.

06 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 03. FEBRUAR 2015

Adecco søker studenter til sin stilling som konsernsjef i sommermånedene, og Scandic søker ny hotelldirektør på deltid. – De ønsker å være attraktive blant nyutdannede, mener ekspert.

Lokker studenter med direktørstillinger DANIEL GAUSLAA OSLO

or en knapp måned siden utlyste Scandic en stilling som ny konserndirektør for deres hotellkonsept «Scandic To Go». Om ikke lenge søker Adecco ny konsernsjef til en midlertidig stilling i sommermånedene. Professor Ole I. Iversen i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI antar at dette er en måte selskapene får oppmerksomhet på. Samtidig mener han det er en måte å drive merkevarebygging på. — Man ønsker å fremstå som en attraktiv arbeidsplass for nyutdannede. Når det gjelder Scandic-hotellet så er jo dette en deltidsjobb i helger og ferier. Scandic har helt sikkert en solid oppfølging og gode rutiner til å støtte den som får jobben, sier Iversen. — Adecco er jo først og fremst et vikarbyrå. For dem er det attraktivt å ha godt utdannede medarbeidere tilknyttet sin virksomhet. Spesielt hvis de ønsker å skitfe fokus fra utleie av sekretærer til utleie av kunnskapsmedarbeidere, sier Iversen. Han mener det øker deres anseelse i markedet blant både potensielle kunder og medarbeidere. — De signaliserer også at de tar unge nyutdannede på alvor og er villig til å gi dem en sjanse. Dette er en av flere måter å drive merkevarebygging på, og tatt i betraktning den oppmerksomheten de har fått, så er dette et bra tiltak. «Virker som et realityshow» Han mener det samme resonnementet kan brukes om Scandic og forteller at de også ønsker å være attraktive for ny-

OPPMERKSOMHET. Professor Ole I. Iversen ved Handelshøyskolen BI antar at Adecco og Scandic har opprettet stillingene for å få oppmerksomhet. Foto: Torbjørn Brovold, BI

Dette virker jo mer som et realityshow enn som en professjonell rekrutteringsprosess Ole I. Iversen, Professor i organisasjonspsykologi utdannede. —De legger opp til en prosess der kandidatene skal intervjues foran presse og publikum. Dette virker jo mer som et realityshow enn som en profesjonell rekrutteringsprosess. Derfor er jeg er veldig skeptisk til den prosessen de legger opp til. Jeg er tilbøyelig til å se på det hele som først og fremst et markedsføringstiltak, mener Iversen. Han tror ikke det vil komme mange av denne type deltidsjobber, men at det er

de som er først ute, som får oppmerksomhet. «Ettertraktet blant studenter» Direktør for markedsføring, kommunikasjon og PR Tine Birkeland i Scandic Hotels forteller at de søker en hotelldirektør til deres mobile hotellrom i Norge fra midten av februar og ut 2015. — Denne personen vil være med å sikre en god gjennomføring, gode gjesteopplevelser og være ansvarlig for Scandic To Go når det er på veien, sier Birkeland når hun skryter av stillingen. Hun forteller at Scandic opplever at stillingen er ettertraktet blant studenter, og at hoveddelen av søkerne er studenter eller nyutdannede. — Vi ønsker å ha en dedikert person som er med Scandic To Go i de periodene rommet er i Norge. Ettersom arbeidstiden i hovedsak er i ferie og helge-

perioder mener vi at jobben er perfekt å kombinere med studier for å få relevant erfaring når man senere skal ut i arbeidsmarkedet, sier Birkeland. På spørsmål om stillingen er et slags PR-stunt eller om det har en annen betydning for Scandic, er kommunikasjonsdirektøren noe vag i svarene. — Denne stillingen er svært viktig for suksessen til Scandic To Go i 2015. Direktøren som ansettes vil få et innblikk i hvordan det er å være hotelldirektør, og hun eller han vil i perioden engasjementet varer, ta del i våre felles fora sammen med alle de andre hotelldirektørene i Scandic. Omdømmekampanje Presseansvarlig Anne-Stine Talseth i Adecco forteller at grunnen til at de opprettet stillingen som konsernsjef i sommermånedene er flersidig. — På den ene siden er det

en omdømmekampanje for Adecco, og det er viktig for oss at mange studenter får øynene opp for hva vi driver med. Det er også viktig for oss å vise hva vi gjør, nemlig det å få folk i arbeid. På den andre siden vil vi gjerne gi noe tilbake til samfunnet i form av studenter og Norges fremtidige arbeidstakere. Vi vil bidra til at dagens studenter er beredt på det arbeidslivet som venter dem. Samtidig kommer de med mange gode ideer og ser ting utenfra. Dette har uten tvil stor verdi for bedriften. Hun forteller at Adecco også er opptatt av at den vikarierende konsernsjefen skal få reelle lederoppgaver og få den støtte og oppfølging jobben krever. — Vår «virkelige» konsernsjef vil derfor være til stede og fungere som en sparringspartner og mentor. Men, det er studenten som leder Adecco denne måneden. daniel.gauslaa@inside24.no

CBS unngår å gi ansatte sparken 67 ansatte har frivillig sagt opp jobben ved Copenhagen Business School. Handelshøyskolen i København har de siste årene gått med underskudd og må spare 60 millioner danske kroner (cirka 70,9 millioner norske kroner). De varslet derfor sent i fjor at opptil 70 til 80 stillinger måtte legges ned. Nå viser det seg at et stort antall medarbeidere har valgt å KØBENHAVN:

si opp jobben frivillig, noe som medfører at CBS ikke trenger å gi noen ansatte sparken. De som frivillig har sagt opp, har både vært vitenskapelig- og administrative ansatte. I en pressemelding som ble sendt ut fra universitet, heter det at «De frivillige fratredelsene betyr at CBS’ undervisningsressurser kommer under press de kommende årene. Derfor skal aktivitetsom-

fanget og undervisningsformen tilpasses slik at CBS også fremover kan levere en bred og internasjonalt portefølje, både innen forskning og utdannelse». Flere universiteter i Danmark har måttet dekke store kutt etter at landets regjering holder på å innføre fremdriftsreformen. Fremdriftsreformen har til hensikt å få de studerende fortere gjennom

studiene og unngå å utdanne studenter til arbeidsløshet. Det betyr at universitetene blir straffet økonomisk, hvis ikke studentene gjennomfører studiene til normert tid. CBS er et av de universitetene som blir hardest rammet av tiltaket, da flere av studentene velger å ta både praksis og et utvekslingssemester under studiene. didrik.skodje@inside24.no

SLUTTET. Flere ansatte har sluttet på CBS. Foto: Bjarke MacCarthy, CBS

NYHETER 07

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 03. FEBRUAR 2015

Hvem skal eie Norge? Regjeringen ønsker å selge ut staten av flere selskaper. Det skaper debatt. SOFUS GRENI OSLO

MOTIV. Førsteamanuensis Sverre Christensen ved Handelshøyskolen BI mener sosialistisk ideologi ikke er et motiv. Foto: Ingunn Straalberg

TANKESMIEN AGENDA KOMPETENT? Jon Gunnar Pedersen (til venstre) og Trygve Slagsvold Vedum (til høyre) diskuterer om staten er en god eier eller ikke. Foto: Ingunn Straalberg

■■En ideell virksomhet organisert som et ideelt AS ■■Sentrum-Venstre orientert ■■En partipolitisk uavhengig tankesmie beslutninger blir foretatt i en norsk virkelighet og staten som kompensator for mangel på kapital. To argumenter som ofte er brukt for å legitimere privat eierskap, er maktspredning og at privat eierskap er mer kompetent enn statlig. I debatten ble sistnevnte argument tatt i bruk. Privat eierskap har bedre omstillingsevne, ble det argumentert

fra Jon Gunnar Pedersen fra Finansdepartementet. Formuesforvaltning ble også diskutert: – Det er bedre å eie ti prosent av ti flytog enn 100 prosent av ett flytog, uttalte Pedersen. – Det finnes mange eksempler på at staten har vært en dårlig eier, sier Tryge Slagsvold Vedum fra Senterpartiet. Vedum understreker at

det ikke er enten eller, men at staten er en god eier på noen områder og svakere på andre. Vedum forteller likevel at statlig eierskap er viktig i Norge, noe det rådet enighet om. Christensen forteller at han var enig med mye som ble sagt under debatten, men at den ikke var særlig spennende. – I det store bildet er det en

15 Sø . m kn ar ad s 2 sf 01 rist 5

egjeringen har ønsket å selge staten ut av selskaper som den bare har forretningsmessige interesser i, i tillegg til å selge staten ned til negativ kontroll i en rekke andre selskaper. Dette har skapt protester fra flere hold og dannet grunnlaget for debatten som fant sted på Kulturhuset, onsdag 28. januar. Privat eller statlig eierskap var temaet for debatten arrangert av tankesmien Agenda. Ivaretagelse av norske ressurser og omstillingsevne var noen av argumentene som ble satt opp mot hverandre i en debatt som ellers var preget stor grad av enighet. Sverre Christensen, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, la grunnlaget for debatten med et introduserende innlegg om statlig eierskap. Christensen understreker i sitt innlegg at sosialistisk ideologi ikke er motiv for statlig eierskap. Motivene er knyttet opp mot naturressurser, forskning og utvikling, kompetanse, sikre at strategiske

En unik start på sørlandet

Vi søker unge dyktige hoder! • • • • •

Traineeprogram for masterutdannede med oppstart 1. september 2015. Teknologer - fortrinnsvis innen oﬀshore industrien Økonomer, statsvitere, medievitere, organisasjon og innovasjon Plassering i tre ulike virksomheter på Sørlandet Mentorordning, kurs, nettverk, studieturer

Se mer på traineesor.no

stor grad av enighet, selv om de er uenige i de mindre sakene, uttaler Christensen. Han forteller at dette er unikt for Norge. I slike saker som omhandler privat versus statlig eierskap, er det ofte store uenigheter i andre land. I Norge derimot, er det som regel stor grad av konsensus. sofus.greni@inside24.no

08 ANNONSE

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 03. FEBRUAR 2015

Nå har vi

TILBUD i butikk

BEST PÅ PENSUM Følg oss på akademika.no

NYHETER 09

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 03. FEBRUAR 2015

ÆRLIGHET. Steen mener det er viktig å være tro mot seg selv når man skal drive med personal branding. Foto: Karl Myrvang

Personal branding - en nødvendighet Før i tiden var personal branding kun det lille ekstra – nå er det blitt en nødvendighet. Hvis du bruker internett i dag, har du et eget varemerke – uansett om du liker det eller ikke. JUNE SKOUG HAUGEN OSLO

å folk til å se hvem du er. Ditt personlige varemerke blir formet av din personlighet, holdning, kunnskap og erfaring, og er mest sannsynlig unikt for deg som person. Det er dette bildet som gir potensielle arbeidsgivere et inntrykk av hvem du er. Det gir enten et godt eller dårlig inntrykk av deg – avhengig av hva man finner når man søker på navnet ditt. Siw Dejligbjerg Steen, direktør i Orkla Commercial Excellence, oppfatter at den største forskjellen mellom det å markedsføre et produkt/en tjeneste og det å markedsføre seg selv, er at man ved merkevarebygging av et produkt/en tjeneste kan posisjonere det/ den slik man ønsker at forbrukeren skal oppfatte det/den. Ved personal branding må man være tro mot seg selv. — Det viktigste er å prøve å få folk til å se hvem du er og hva du står for. Du kan ikke være noe du ikke er, da blir ikke jobbsituasjonen behagelig verken for deg selv eller arbeidsgiveren, sier Steen. Googler alle kandidater Steen forteller at hun selv ofte søker opp relevante kan-

didater på nettet. — Dersom han/hun for eksempel har drevet med frivillig arbeid eller hatt verv i studentforeninger, er dette helt klart positivt. Det er også OK dersom det ikke kommer opp noe særlig. Om man derimot for eksempel fremstår som en ekstrem partyløve, trekker dette noe ned inntrykket av kandidaten. Steen presiserer derimot at alle har vært ung en gang, og ett uheldig festbilde er å regne som normalt. Personal branding-prosessen Alle som lever i dette århundret bør ha søkt på seg selv på Google for å sjekke hva som ligger ute på internett. Tenk på hva slags inntrykk folk kan få av det som ligger tilgjengelig, og hvis det er ille – vurder å fjerne noe av det som ligger der. Deretter bør man finne ut hvem man er, hva man vil gjøre med livet og hva ens styrker, svakheter og unikheter er. Når man starter å skape det nye merke sitt, kan man for eksempel oppdatere LinkedIn-profilen, starte en fagblogg eller oppdatere CV-en. Sabine Sønstebø, senior HRkonsulent i KPMG Norge AS, forteller at det å ha en godt gjennomarbeidet CV er den beste måten å brande seg selv

mot en fremtidig arbeidsgiver. Det er viktig at man setter opp CV-en slik at det er lett for en potensiell arbeidsgiver å identifisere hva som skiller nettopp deg fra andre søkere, sier Sønstebø. Hun, som tidligere BI-student, anbefaler studenter å bruke god tid på CV og søknad. En tilnærmet perfekt CV vil gi et godt førsteinntrykk, og det kan hjelpe deg langt på vei i rekrutteringsprosessen.

FÅ DEN SPENNENDE DELEN AV PENSUM PÅ

BI BUSINESS REVIEW

Opprettholdelse Ettersom man hele tiden vokser som person, må også merket vokse med personen. Opprettholdelse av sitt merke er viktig, også fordi verden rundt deg også er i konstant forandring. Man kan lett bli oppfattet som lite fremoverlent hvis man ikke følger med på nyheter og trender, og er negativ mot nye ting som dukker opp. Unngå skryting Husk at personal branding skal være autentisk, og gjerne begrunn med erfaring og lignende. Får arbeidsgiver følelsen av at man skryter og promoterer seg selv, kan dette virke negativt – prøv å følge den gylne middelvei. june.haugen@inside24.no

BIBizReview BI_BizReview

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 03.FEBRUAR 2015

ØKONOMI

Økonomiredaktør: Tarjei Garsjø E-post: tarjei.garsjo@inside24.no Sakstips: post@inside24.no

– Tre av fire opplever nå at studiestøtten ikke strekker til, opplyser forbrukerøkonom. Kristine Thue (20) klarte ikke lenger å kun leve på studiestøtten og skaffet seg nylig en deltidsjobb.

Flere må jobbe mer enn studiene JULIE TVEITEN DANIEL GAUSLAA OSLO

å Oslo-studenter klarer seg kun på pengene fra Lånekassen og blir nødt til å se seg om etter en deltidsjobb ved siden av studiene. Kristine Thue (20) er en av dem. 20-åringen fikk seg først en deltidsjobb i januar i år og har det første halvåret på Handelshøyskolen BI i Oslo klart seg kun på studiestøtten fra Lånekassen. — I tillegg har jeg måttet bruke penger jeg har spart opp. Thue opplevde det av og til som vanskelig å overleve på det tidligere studentbudsjettet sitt. — Det er spesielt vanskelig om man vil være med på sosiale aktiviteter og reise. Om man imidlertid planlegger litt, går det som regel opp. Hvor mye hun helst skulle hatt fra Lånekassen for å ha en god økonomi som student er hun ikke sikker på. Strekker ikke til — Tre av fire opplever nå at studiestøtten ikke strekker til. En like stor andel jobber ved siden av studiene. Dette fremgår av en undersøkelse som Ipsos MMI har utført for DNB, forteller forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB. — Det har blitt dyrere å leve, spesielt å bo, og studiestøtten har ikke holdt tritt med utviklingen. Dette fører til at de som ikke får økonomisk hjelp av foreldrene sine, må jobbe langt mer enn studiene tillater. — Godt over halvparten av

NYTTIG. Jobb er nødvenig og lærerikt i studietiden. Pressefoto DNB

studentene som jobber ved siden av mener at jobbingen går utover studiene, og paradoksalt nok får mange av disse redusert studiestøtten som følge av at de tjener for mye. Nesten halvparten av de som jobber ved siden av studiene møter denne problemstillingen, totalt 41 prosent og 49 prosent av de mellom 25 og 30 år, viser undersøkelsen. Sandmæl mener imidlertid at en jobb ved siden av studiene både er nødvendig, lærerikt og viktig for både å forberede seg til arbeidslivet og for å sanke pensjonsopptjening. — Men ingen er tjent med at studentene må jobbe så mye at de får dårlige karakterer, bruker langt flere år enn de ellers ville gjort eller i verste fall dropper ut av studiene. Derfor bør studiestøtten oppjusteres i takt med lønns- og prisutviklin-

Studiestøtte Sammenliknet med uviklingen av G (Grunnbeløpet i folketrygden) har studiestøtten hatt en mye dårligere utvikling enn den generelle velferdsutviklingen i Norge. 1,60

1,50

1,40

1,30

1,20

2010

2000

1990

1980

1970

1,10 Kilde: Norsk studentorganisasjon/Lånekassen / GRAFIKK: Didrik Skodje, Studentavisen INSIDE

gen slik at det blir mulig for alle, og ikke bare for de som får økonomisk støtte hjemmefra, å gjennomføre et studie på tilnærmet normal tid. Har fått seg deltidsjobb Thue er selv klar på hvorfor hun fikk seg en deltidsjobb. Dette var ikke kun for å få pengene til å strekke til hver måned. — Det er veldig greit med jobberfaring til senere. Man lærer av alt man foretar seg, men hovedsaklig for å ha penger til å gjøre det jeg har lyst til å gjøre, eller kjøpe det jeg har lyst på. 20-åringen prøver å jobbe to til tre ganger i uken, men påser at arbeidet ikke går utover studiene. — Som studenter flest går mye av den månedlige inntekten min til husleie, mat, trening og sosiale aktiviteter. Hun prøver selv å bli flinkere til å handle inn for en hel uke i stedet for å gå på butikken hver dag. — Da er det også enklere å handle inn billigere lunsj

Ingen er tjent med at studentene må jobbe så mye at de får dårlige karakterer, bruker langt flere år enn de ellers ville gjort eller i verste fall dropper ut av studiene Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB

enn å ta turen til kantina hver eneste dag. Budsjettkalkulatoren Sandmæl refererer til til Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) som viser hva et alminnelig forbruk bør være for den gjennomsnittlige nordmann. Denne budsjettkalkulatoren viser at en kvinne fra 20 til 50 år vil ha et summert månedlig forbruk på 7.500 kroner. Her er det ikke medregnet boutgifter. — Som student må man gjerne leve med et lavere budsjett enn det som er et normalt forbruk i Norge i dag. Mitt råd er å tenke seg om to ganger, ikke handle på impuls, alltid reflektere over om man trenger det man har lyst til å kjøpe eller ikke. Hvis man ønsker å fornye klesskapet sitt, går det an å invitere til en byttekveld med venner. Alle tar med en pappeske med klær og sko de ikke bruker lenger, også får man fornyet garderoben sin uten at det koster en krone, oppfordrer forbrukerøkonomen.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 03.FEBRUAR 2015

Usikker fremtid for Chateau Blue gradient and linesNeuf CMYK

tillater

I høst truet mørke skyer den økonomiske situasjonen til Chateau Neuf, og flere medier rapporterte at det kunne nærme seg kroken på døra. I dag lever det tradisjonsrike tilholdsstedet på sparebluss. TARJEI GARSJØ OSLO

tter en lengre periode med økonomiske vanskeligheter klarte Chateau Neuf med nød og neppe å unngå konkurs. Dette ble gjort gjennom å gi aksjeselskapet, som besitter skjenkebevillingen, et lån fra Stiftelsen Chateau Neuf. Formand ved Det Norske Studentersamfund, Andreas Thomassen Slørdahl, forklarer at dette er penger som er igjen fra salget av Chateau Neuf til Universitetet i 1998. Tapper arvesølvet —Betyr det at det allikevel nærmer seg slutten? —I teorien kan stiftelsen gi mange flere slike lån før vi må sette kroka på døra, men dette er ikke en bærekraftig modell. Vi tapper på sett og vis arvesølvet vårt om vi fortsetter slik, og det er ikke noe jeg som formand er villig til å fortsette med, sier Slørdahl. — Hva er årsaken til at dere er på randen av konkurs? —Det er komplekst. Det er

Viktig med oversikt Sandmæl mener det er viktig med oversikt og kontroll for å kunne bruke pengene sine mest mulig riktig. — For å få oversikt må du lage et regnskap, for å få kontroll må du sette opp et budsjett. Start derfor med å se over gamle synder. Sjekk hva du har brukt penger på det siste halve året. Du kan enten gå over kontoutskriftene dine eller så finnes oversikten fiks ferdig i nettbanken. Hun forteller at små beløp du ikke tenker på i hverdagen, blir store når de summeres opp. — Så tar du frem sparekniven og skjærer bort de utgiftene du kan og setter opp et budsjett. Tenk: hva er sparepotensialet mitt på hver post? Forbrukerøkonomen mener at det å få oversikt er for mange en lettelse. — Det å se hvor mye penger du bruker er gøy. På den måten kan du bruke penger med bedre samvittighet, i tillegg vil du oppdage at du får rom til å spare mer. julie.tveiten@inside24.no daniel.gauslaa@inside24.no

Blue gradient and lines CMYK Blue gradient

mange faktorer som spiller inn her, men en del av det har nok ligget i at studentene ikke har sett drifta av Chateau Neuf i et helhetlig nok perspektiv de siste årene. Man har til en viss Blue gradient grad glemt at den mest grunnleggende oppgaven til StudenUSTABIL ØKONOMI. Tradisjonsrike Chateau Neuf går en usikker fremtid i møte. 80 tersamfundet må være å få Foto: Pressefoto 52 28 % betongklossen Chateau Neuf 0Y Blue gradient til å gå rundt økonomisk, sier Hjelp fra SiO Ikke et spørsmål 0K formanden. I tillegg til lånet fra Stiftelsen Slørdahl forklarer at Chateau 54 R —Hvilke grep tar dere nå for å Chateau Neuf, har også SiO Neuf ikke er en del av kultur95 G 80 C 170 stake ut en ny kurs for Chateau stilt opp med penger til Chate- 52 husordningen og dermed ikke M Neuf? støtte på denne måten. au Neuf det siste året. Styrele- 0mottar Y K er stort sett Velferdstinget —De grepene vi gjør nå, der i SiO, Tone Vesterhus, sier 0Det handler om å se kritisk gjen- følgende om lånet: og 54 R Stiftelsen som har tildelt G —SiOs hovedstyre valgte ved 95penger, nom utgiftene våre og se på så vel som at Univer170 B hvordan vi kan konsentrere årsskiftet i fjor å gi et betinget sitetet påkoster ivaretakelse av og rasjonalisere drifta vår. De lån til Chateau Neuf AS. Det bygningen. siste årene har det ikke vært så var en sentral betingelse fra —Er dette et resultat av for lite mange klare tanker om hvor- SiOs side at styret i selskapet støtte? intensiverte oppfølgingen av lines dan man best mulig kan tilby Blue —Jeg Gradient with lighter - tror 45ºhelt ærlig ikke det et grunntilbud til studenter styringsstrukturen, organise- er mengden penger vi får tilhver dag i uka, man har bare ring og oppgaver, økonomi og delt som er problemet. Vi får gjort som man alltid har gjort regnskapsoppfølging. nok penger til å få til drifta samtidig som man har sett om- Blue—SiO har i with ettertid avviklet Gradient lighter lines - helt 45ºfint. Det er heller organieierskapet sitt i Chateau Neuf. satoriske problemer som har setningstallene gå ned. —Nå går vi gjennom aktivite- Dette var naturlig i og med at gjort det vanskelig for oss å utten på huset og ser på hvordan selskapets rolle og funksjon nytte disse midlene godt nok, den aktiviteten vi ønsker oss på huset var endret med ny avslutter Slørdahl. Blue Gradientpåwith lighter lines - 45º driftsmodell hvor DNS har et tarjei.garsjo@inside24.no kan finansieres en rasjonell større ansvar, avslutter hun. måte, fortsetter Slørdahl.

Blue gradient and lines CMYK

Blue Gradient with darker lines - 45º Blue Gradient with darker lines - 45º

What do you do this summer?

Blue Gradient with darker lines - 45º

Your growth, is our growth

Telenor Summer internship application Deadline Feb. 9th Apply here: http://www.telenor.no/om/jobbitelenor

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 03. FEBRUAR 2015

DEBATT

E-post: debatt@inside24.no Hovedinnlegg/kronikk: Maks 1000 ord Innlegg: Maks 600 ord Svarreplikk: Maks 250 ord. Legg ved portrettfoto og stilling.

Det er grunn til å være optimistisk Politikk KRISTIN VINJE

Stortingsrepresentant for Høyre

SIVERT BJØRNSTAD Stortingsrepresentant for Fremskritspartiet

år studentene tar fatt på vårsemesteret ved landets universiteter og høyskoler, skal de vite at regjeringen ser på studentene som fremtidens verdiskapere. Derfor skal vi ha en sjenerøs studiestøtte, som gjør at alle – uavhengig av sosial bakgrunn – får mulighet til å studere. I høstens budsjettdebatt harselerte Trond Giske med at Torbjørn Røe Isaksen ble invitert på kakefest av studentene. Det kan Giske gjerne harselere over, men faktum er at Norsk studentorganisasjon (NSO) ville markere viktige politiske vedtak til beste for studentene. Det er god grunn for studentene til å være optimistiske. Siden Torbjørn Røe Isaksen overtok som kunnskapsminister i 2013 har studiestøtten økt i begge budsjettene utover forventet prisvekst. Takten i studentboligbyggingen er giret opp, og til neste år legges det opp til å bygge 2000 studentboliger – dobbelt så mange som det i snitt ble bygget årlig av den rødgrønne regjeringen. I tillegg har regjeringen lovfestet rett til utsatt eksamen i forbindelse med fødsel, slik at det blir lettere å kombinere studier med barne-

fødsler. Regjeringen har også fremmet forslag om å endre studentsamskipnadsloven, slik at studentene igjen får full medbestemmelse i styringen av studentsamskipnadene – en rett de ble frarøvet under den rødgrønne regjeringen. I budsjettet for 2015 er det også lagt opp til studiestøtte for Freshman-året ved amerikanske universiteter, slik at det blir lettere for studenter å studere i USA. Både stipend og lån vil fremover bli valutajustert for norske studenter i utlandet slik at staten skal ta risikoen – ikke studentene. Det innføres også en mer rettferdig sykestipendordning, slik at det blir mulig å kombinere sykepenger fra folketrygden med sykestipend fra Lånekassen. Alt dette vitner om en regjering som tar studentene på alvor. I budsjettforliket med Kristelig folkeparti og Venstre på Stortinget ble et offensivt budsjettforslag fra regjeringen ytterligere styrket. Forslaget om mulighet for å innføre skolepenger for studenter fra land utenfor EØS fikk ikke støtte, og dermed var et av studentenes viktigste ankepunkt mot budsjettforslaget reversert! Det blir flere spennende diskusjoner i det nye året, der både regjeringens fremlagte Langtidsplan for høyere utdanning og forskning og en Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning skal behandles i Stortinget. Vi ser frem til mange skarpe og utfordrende debatter med studentene, som jo er de som skal føre landet videre i fremtiden. debatt@inside24.no

Din mening på trykk her?

AKTIVT. Handelshøyskolen BI kan trekkes fram som et godt eksempel på en aktiv studentkultur, skriver artikkelforfatteren. Her fra Fadderullan ifjor. Foto: Kommunikasjonsavdelingen, SBIO

Det er lett å tenke at det er store skiller mellom utdanningsinstitusjonene i Oslo, skriver Sigrid Mæhle Grimsrud.

Like barn leker best Velferd

Vi tar imot debattinnlegg og kronikker fra studenter og publiserer dem både på nett og i papiravisen. Send oss din mening til debatt@inside24.no Debattinnlegg: maks 600 ord Kronikk: maks 1000 ord

Debattredaktør: Even Å. Rasmussen even.rasmussen@inside24.no

SIGRID MÆHLE GRIMSRUD

Leder for Velferdstinget i Oslo og Akershus

et er mange elementer som skiller institusjonene, men disse overkjører ikke fellesnevnerne blant studentmassen. Studentbevegelsen blir av mange tatt for

gitt. Det er alltid «noen aktive», også kalt «eliten», som driver dette frem. Slik tankegang kan være en av studentmassens store demokratiske fallgruver. I et samarbeidsperspektiv er det viktig å løfte fram fellesnevnerne og de store målene vi studenter jobber sammen for å nå. Det er forståelig å ha et stort fokus på intern studentpolitikk ved institusjoner, men jeg har et ønske om at vi

viser oss som en sterk samlet gruppe i samfunnet rundt oss. Oslo Kommune skal høre og se en sterk studentmasse som tør å løfte de viktige sakene. Oslostudenter kommer ikke like godt ut som andre storbyer når det gjelder trivsel og tilhørighet. Guttene er ensomme og jentene bekymrer seg. Skal det være sånn at det er vanskeligere å føle at byen er din når den er stor? En storby har ofte et bredere tilbud til nyinnflyttede, et større kulturtilbud, flere møteplasser og arenaer det er mulighet for å delta på. Tilbudet er bredt både på institusjonene og i bybildet ellers. Utfordringen ligger i å knytte et tettere bånd mellom studentene i storbyen. Handelshøyskolen BI kan trekkes fram som et godt eksempel på en aktiv studentkultur. Ikke bare daglig på campus i Nydalen, men ukentlig i byen på Lawo og ved semesterstart på Chateau Neuf. Studentene fremstår som en samlet gruppe, til tross for utallige forskjel-

DEBATT 13

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 03. FEBRUAR 2015

«De har hauset veldig opp hva dette handler om. Jeg tror det har vært mye skremselspropaganda» NHO-direktør Kristin Skogen Lund til Dagens Næringsliv om storstreiken onsdag forrige uke

Gjesteinnlegg

Ledelse blir ikke enklere når du skal lede folk du ikke ser i det daglige. Her er fire tips om hvordan du kan få det til.

Å lede folk du ikke ser DONATELLA DE PAOLI Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI

rbeid er i endring, og det krever nye måter å tenke og utøve ledelse på. Vi lever i en virtuell tidsalder der vi bruker mye tid foran en skjerm eller via en smarttelefon både privat og på jobb. Teknologi er en pådriver og har ført til at vi gjør stadig mer av jobben utenfor kontoret, enten på reise eller hjemme, i form av telearbeid, mobilt arbeid, distribuert arbeid og virtuelt i team. Vi kommuniserer oftere med hverandre gjennom e-post, Skype, nettet, videokonferanser, sosiale medier og andre digitale kanaler i stedet for ansikt til ansikt. Ledere forholder seg i økende grad til sine medarbeidere i det virtuelle rom. Det er kostnadsbesparende, mer fleksibelt og mer miljøvennlig. Fenomenet kalles både e-ledelse, distribuert ledelse, virtuelle team, global multikulturell ledelse og virtuell ledelse. Forskning på ledelse av virtuelle team avdekker at ledelsesutfordringene øker i det virtuelle. Ledelse blir ikke enklere når du skal lede folk du ikke ser daglig eller kanskje ikke engang har møtt.

Studentene fremstår som en samlet gruppe, til tross for utallige forskjeller mellom studentene innad på BI. Dette er noe det er viktig å ta med seg videre opp og ut Sigrid Mæhle Grimsrud, leder for Velferdstinget i Oslo og Akershus

ler mellom studentene innad på BI. Dette er noe det er viktig å ta med seg videre opp og ut. Det er viktig å huske på at det også finnes andre steder å bruke engasjementet sitt. Med dette ønsker jeg ikke å flytte vekk engasjement fra institusjonen, men heller å utnytte det. Det finnes mange arenaer å delta på, men det er ikke alltid

like lett å få øye på mulighetene. Institusjonens ansvar ligger i å legge til rette for studenters hverdag på campus. Studentenes ansvar ligger i å utnytte mulighetene til å uttrykke seg opp mot institusjonen. Studentene har også et ansvar for å ytre sin mening i samarbeidsfora som Velferdstinget. Velferdstingets ansvar er å ta alle studentenes meninger videre oppover. Det er viktig at vi tør å sette agendaen i Oslo kommune. Jeg har selv studieerfaring fra to veldig ulike studieretninger. Noe jeg har bitt meg ved er hvor like utfordringer jeg møtte i begge retninger, både personlig og studiesituasjonen. Noe av det jeg har savnet er den fellesfølelsen av at studenter eier Oslo. Studentene betaler skatt her, bor her, spiser her og bruker kulturlivet aktivt. Student-Oslo må leke sammen, det er sånn vi leker best. debatt@inside24.no

Vanskeligere å lede Virtuell ledelse gjør det vanskeligere: ■ å oppnå tillit ■ å oppnå engasjement om oppgaven ■ å være kreativ og åpen ■ å kommunisere fordi du går glipp av kroppsspråk ■ å håndtere konflikt fordi folk tenderer å skjule uenigheter ■ å håndtere kulturforskjeller fordi det lettere oppstår stereotyper ■ å oppnå fokuserte møter på grunn av multitasking. Virtuell ledelse ble tidligere oppfattet som spesielt og unikt for internasjonale selskaper. Nå er det utbredt i alle typer organisasjoner. Det gjelder også når medarbeiderne befinner seg i samme bygning eller by. Tilgjengeligheten og brukervennligheten på internettbaserte program og kommunikasjonsverktøy har revolusjonert muligheten til relasjoner i det virtuelle «cyberspace». Nye krav til ledelse Moderne teknologi stiller nye krav til hvordan vi best kan utøve ledelse. Både nettet, programvare, kommunikasjonsteknologi og sosiale medier bringer med seg en mer transparent, kollektiv og nettverksbasert tenkning. Ledere kan også ta i bruk teknologiske virkemidler som blogger, sosiale medier og nettet. Det forutsetter at lederen viser større personlig åpenhet. Hva er den beste måten å praktisere virtuell ledelse på? Sentralisert ledelsesstyring kan være hensiktsmessig der møtene og oppgavene er forutsigbare og enkle. Enkelte typer møter er mer effektive via skjerm eller telefon, som for

KOMMER MED TIPS. Donatella De Paoli er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. Foto:Thorbjørn Brovold

eksempel statusrapportering i prosjekt. Der kan det være hensiktsmessig at lederen tar den styrende rollen. Undersøkelser jeg har gjort, viser at slike møter blir mer effektive fordi deltagerne er mer forberedt, fokusert og skjerpet om oppgaven. Det brukes lite tid på sosial prat. Skal du derimot lede medarbeidere og møter for å håndtere sammensatte, komplekse og unike oppgaver, er det ikke alltid like hensiktsmessig å ta den styrende lederrollen. Ledelse i det virtuelle rom taler for at vi må tenke nytt om ledelse, tilpasset den digitale virkeligheten. Virtuell ledelse krever en mer kollektiv og helhetlig tilnærming. Her kan vi hente inspirasjon fra skandinavisk og norsk arbeidslivsforskning som legger vekt på flatere og mer involverende ledelsesmodeller. Fire veier til virtuell ledelse Her er fire tilnærminger til virtuell ledelse i praksis: 1. Fra sentralisert ledelse til relasjonell ledelse. Teknologi kan støtte og stimulere en mer deltagende og delt ledelsesprosess. Det blir derfor viktig å fokusere og forbedre relasjonen mellom leder og medarbeidere. 2. Ledelse som et kollektivt fenomen. Virtuell ledelse taler for å avgi kontroll, dele kunnskap og involvere og bemyndige medarbeidere. Ansatte som har vokst opp med internett, er ikke vant til å bli styrt autoritært i det virtuelle. 3. Legg mer vekt på estetikk, stemme og språk. Enkelte sanser blir mer stimulert enn andre i virtuelle rom. Stemmebruk og språk blir derfor viktigere i telefonsamtaler, mens det visuelle får en annen betydning på Skype. Vi må lære oss å bruke egenskaper som å lytte, fokusere og engasjere med andre på et annet nivå enn ansikt-til-ansikt. 4. Betydningen av meningsfulle møtesteder. Forskning jeg har gjort, viser at det er viktig å møtes fysisk fra tid til annen for å lykkes med virtuell ledelse. Fysiske møter brukes til å dele informasjon og kompetanse og utvikle gode sosiale relasjoner. debatt@inside24.no

Referanse: Artikkelen er publisert i BI Leadership Magazine 2014/2015. BI Leadership Magazine er et formidlingsmagasin fra Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI. Artikkelen ble publisert for første gang i BI Business Reviw den 29. september 2014.

14 ANNONSE

LEDIGE TRAINEESTILLINGAR

Foto: Thomas Bick hardt

Rein Design

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 03. FEBRUAR 2015

SØK ELEKTRON ISK VIA FRAMTI DSFYLKET.NO SØKNADSFRIST 16. MARS 2015

KARRIEREMESSER 2015 TRONDHEIM 29.01

JØRN TROLLEBØ KVALHEIM KULTURINNSLAG

OSLO 5.02

BERGEN 26.02

REGISTRÉR DI MESSEDELTAKING VINN KAJAKKURS MED GO’KAJAKK

KONFERANSIER HÅKON HAUGSBØ SAMFUNNSANSVAR I NÆRINGSLIVET

MELD DEG PÅ! KARRIERE

UTVIKLING

NETTVERK LIVSGLEDE

Foto Go’Kajakk: David Zadig • Håkon Haugsbø og Jørn Trollebø Kvalheim: pressefoto.

Eid vidaregåande skule

FOTO: ERLING PANDE BRAATHEN

innsiden KULTUR & FEATURE

KPMG INTERNATIONAL CASE COMPETITION 2015

Ikke gå glipp av erfaring i caseløsning! KICC er en av verdens største konkurranser i caseløsning. 16 000 studenter fra over 400 universiteter i 23 land konkurrerer hvert år i å løse komplekse business case. KICC vil utfordre deg og ditt team i å analysere og presentere den beste løsningen.

Påmelding: marked@sbio.no Frist: 16. oktober 2014

Innledende runder arrangeres på BI, 21. oktober kl. 10.00. Det norske vinnerlaget mottar en pengepremie på 20.000 samt deltakelse og opphold i den internasjonale finalen i Dubai 2015. SIDE 18-19

Bedriftsbesøket: destination barcode Grip muligheten. Utfordre deg selv. Flytt grenser.

kpmg.no/karriere

© 2014 KPMG International Cooperative (“KPMG International”), a Swiss entity. Member firms of the KPMG network of independent firms are affiliated with KPMG International. KPMG International provides no client services. No member firm has any authority to obligate or bind KPMG International or any other member firm vis-à-vis third parties, nor does KPMG International have any such authority to obligate or bind any member firm. All rights reserved.

» KONG HALVOR - INTERNET FAMOUS, S. 16-17 » PÅ KURS FOR Å FORSTÅ NORDMENN, S. 21

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 03. FEBRUAR 2015

Kong Annerledes Alle på Twitter er rasshøl. Eller, det synes i hvert fall Halvor Harsem (26) som kanskje er litt over middels aktiv på Twitter og andre sosiale medier. Med tusenvis av følgere både på Twitter, Vine, Instagram og blogg, har Halvor, eller Kong Halvor de siste årene blitt det vi liker å kalle «Internet Famous». TEKST HANNE SOFIE STAALNACKE FOTO KONGHALVOR.BLOGG.NO

2010 startet Halvor bloggen konghalvor med glade bilder fra sin mobiltelefon, korte tekster og mye tegnsetting. Ærlige innlegg med usminkede bilder sto i kontrast til de da mest populære rosabloggerne og vekket derfor oppsikt. Lesertallene økte og Halvor opprettet en twitterkonto som etter kort tid fikk svært mange følgere. Blant de mange bloggerene som ønsker å skape sin egen merkevare gjennom sosiale medier, er den kreative gutten fra Asker blant de få som faktisk har hatt suksess med å skape sin egen merkevare. — Jeg fikk beskjed av hun jeg da var kjæreste med, om at jeg burde få utløp for hodebryet mitt på internett i stedet for å mase på henne. Det funket jo veldig bra for meg, og jeg finner mye terapi i alt tullet jeg driver med. Jeg gir faen For å differensiere seg har Halvor fokusert på å være trygg i det han gjør, i tillegg til å gi masse av seg selv. — Antageligvis gir jeg mye mer av meg selv enn samtlige av bloggejentene på topplisten. Jeg håper også jeg kan være et bedre forbilde for ungdommen enn det de er også. Han uttrykker at han brukte noen år på å bli komfortabel med sin stil på bloggen og finne ut hva han likte å skrive og lage filmer om. Ved å bli inspirert av folk som er flike til det de gjør, fikk etter hvert både bloggen og filmene han publiserte en gjennomgående stil. —Dette var også noe

leserne la merke til, og antall sidevisninger økte. — Hva tror du er grunnen til at hjemmesiden din er blitt så populær? — Jeg kommer med noe annet enn det folk flest gjør på internett. Alle har en fasade, men folk flest streber med å gjøre fasaden sin så fantastisk som mulig. Jeg gir faen. Verdigheten min forsvant den dagen jeg fikk bredbånd. Folk liker å se at andre gjør de «crazy» tingene de ikke tør å gjøre selv. Alle kan brukes til noe Nærmere ti tusen følgere på Twitter kommer heller ikke ut av intet, og Halvor forteller at han periodevis har gått aktivt inn for å markedsføre seg selv, men at han tidligere gjorde det han gjør uten følgere og lesere. — Jeg trives godt med at det jeg lager får oppmerksomhet. Jeg vil utvikle meg hele veien, og det gjør man ikke uten respons. Om man skal skape sin egen merkevare, er det essensielt med et godt nettverk som kan bistå på de feltene man ikke er full så god på selv. For å skape et slikt nettverk mener Halvor at det er viktig å «finne balansen mellom å være naiv og en douche.» — Man skal ikke bli overkjørt eller være den som kjører over. — Hvordan har du skapt det nettverket du har i dag? — Jeg har blitt kjent med svært mange gjennom Twitter spesielt, inkludert mennesker jeg kjenner eller har hatt relasjoner

Bloggkongen ■■Halvor Harsem ■■Født 1988, Asker ■■Internet famous ■■konghalvor.blogg.no ■■Twitter: @Halvorharsem

til fra før. Jeg inviterer alle til å være med på mine prosjekter. Alle kan brukes til noe. Dessuten lever jeg etter det mottoet at alle jeg møter skal huske meg med et smil. Jeg liker å tro at andre mennesker synes jeg er ålreit – Kreativ, produktiv og ålreit. 200 prosent stålkontroll Ifølge Halvor er det mange som ikke innrømmer de tenker på hvordan man fremstår i virkeligheten i forhold til hvordan de fremstår på internett - uansett hvor gærne de vil fremstå. Selv får han tilbakemeldinger om at han er ganske lik sitt alter ego «kong halvor» som egentlig kun er ytterpunktene av alt han gjør. — Jeg vil føle at jeg har 200 prosent stålkontroll over alt jeg foretar meg, både i virkeligheten og på internett. Alt skal skje på mine premisser — Ja, jeg er diagnosert… Negative kommentarer Et gjennomgående tema i bloggverden er de mange negative kommentarene folk kommer med. Mens noen bloggere velger å legge ned bloggen, gå ut i media eller endre seg selv, tar Halvor disse kommentarene til etterretning - om det skulle ligge noe i det. — Jeg mener det er helt avgjørende for en karriere at man har selvkritisk sans. Jeg føler ikke så mye på de typiske «haters»kommentarene, men de er vel altfor opptatt med å henge i kommentarfeltene til Fotballfruen. hs.staalnacke@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 03. FEBRUAR 2015

søk Nytt be

i neste

! utgave

Bedriftsbesøket: PwC PwC er en av de største revisjons- og rådgivningsfirmaene i Norge, og blir sammen med Deloitte, KPMG og EY omtalt som én av de fire store. Annbjørg Østebø ble ferdig med masteren sin på BI sist vår. I august i fjor var hun klar til å ta fatt på jobben som Associate i Consulting hos Price Waterhouse Coopers. TEKST LARS VOLDEN FOTO KARL MYRVANG

nnbjørg Østebø er glad for at PwC har hjelpsomme medarbeidere. —En ting som PwC har vært ekstra gode på er at folk er utrolig hjelpsomme. Senest på fredag hadde jeg en ny problemstilling jeg aldri hadde vært borti før. Da kan jeg bare snu meg i det åpne kontorlandskapet til en som sitter bak meg og få hjelp. Og da tar personen ti minutter pause fra sitt eget prosjekt for å hjelpe til. Når det kommer til åpent kontorlandskap mener hun at det fungerer godt, men at man må bli vandt til det. —Jeg synes at det fungerer veldig bra. Man har også små telefonrom. Så får man en telefon kan man gå inn der og ta den. Det er man litt avhengig av for å få det til å fungere. Det er en kultur man må bli vant med.

—Folk er også flinke til å la småpraten gå ved kaffemaskinen og ikke for mye ved kontorplassene. Det er helt lov å snakke sammen i kontorlandskapet, men den sosiale praten går nok mer i gangene. Bygning 1 Barcode PwC-bygget er en del av Barcodekomplekset i Bjørvika i Oslo og huser rundt 750 ansatte i PwC. Bygningen er smal med sine 70 x 25 meter. PwC-bygget ligger i Dronning Eufemias gate 8 og er blant omkranset av DNB, Visma og de andre store revisjonsfirmane. Fasaden er hvit og blå med materialene glass og aluminium. Bygningen har også alternativt blir kalt Bygning 1 Barcode. Byggestart for PwC-bygget var januar 2006 og stod ferdig året etter som den første av Barcode-bygningene. Prislappen på bygget

PwC ■■Etablert i 1998 etter fusjon mellom Price Waterhouse og Coopers & Lybrand ■■Revisjons- og rådgivningsfirma ■■195.000 ansatte i 157 land ■■1650 ansatte i Norge og 36 kontorer ■■Administrerende direktør i Norge er Håvard S. Abrahamsen ■■Omsetning i 2012/13 på 2,3 milliarder kroner

var cirka 300 millioner kroner. Selv om byggningen er ny og moderne var ikke dette den viktigste faktoren for Annbjørg Østebø da hun skulle søke jobb etter studiene. —Det var ikke tungtveiende når jeg skulle søke PwC. Men jeg må si at det er veldig herlig å være i toppen når vi spiser lunsj og kunne se utover Oslo. Det er jo en fantastisk utsikt. Og det er veldig praktisk når man skal ut å jobbe på forskjellige steder. Da kommer man seg enkelt rundt og det er freshe lokaler. Nyansatte på kurs —Når man starter i PwC er alle nyansatte på et tre ukers kurs. Da er vi sammen med alle som har startet i revisjon, deals, consulting og alle som

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 03. FEBRUAR 2015

har kommet rett fra skolen i hele landet. Så har vi to uker med ulike kurspakker hvor vi går gjennom alt fra Power Point og Excel til mer økonomiske kurs som går på regnskapsforstårelse og revisjon. Etter kursdagene i Oslo drar de nyansatte til Portugal hvor målet er å bruke det man har lært de to ukene og praktisere de i ulike case. —Det som er fint med turen er at de har med skuespillere som er med på å trene deg i hvordan intervjusituasjoner er når man skal finne revisjonsbevis for eksempel. Sosiale tiltak —Jeg vil si det er mye sosialt i PwC. Vi har idrettslag og man kan gjøre det man har lyst til føler jeg, sier Annbjørg Østebø. Anne Eik Ismar er Senior Recruitment Consultant i PwC. Hun legger til at det er lett å starte opp nye sosiale aktiviteter. —Vi hadde ikke kitegruppe men det har vi nå siden

noen hadde lyst til å kite. Vi er også med i Holmenkollstafetten og i fjor hadde vi 17 lag, forteller Anne Eik Ismar. Annbjørg Østebø tror at det sosiale er viktige i alle type bedrifter. Det at mange av de som jobber med consulting jobber ute hos klientene mener hun at sosiale tiltak er desto viktigere. —Personlig tror jeg det er veldig viktig. Litt på grunn av designet på måten man jobber i dette selskapet. Det er jo sånn at man jobber mye ute hos klienter. Og ofte når man treffes så er det ikke alltid at man får det naturlige fellesskapet hele dagen siden man ikke jobber med kolegaene sine hele tiden. Det å ha sosiale ting på ettermiddagen der man kan treffes og knytte gode relasjoner tror jeg er veldig viktig. To nøkkelpersoner —For min del da jeg kom inn her så fikk jeg to nøkkelpersoner som jeg skulle forholde meg til. Den ene er en fadder som er en person man kan spørre små

og store praktiske ting og hvem man skal snakke med for å finne ut av ulike ting. —I tillegg har jeg noe som kalles en counselor som er medarbeideransvarlig som følger meg opp faglig. Og der har man jevnlige møter iløpet av året der man setter mål og tar en sjekk på hvordan man ligger an i forhold til de målene som er satt. Annbjørg Østebø påpeker at den tette oppfølgingen ikke skaper usunt press, men at det er hennes egen utvikling som er hovedfokuset. —Målene har én hensikt og det er at jeg skal utvikle meg. Det er jeg som setter mine egne mål og det er ingen andre som setter målene for meg . Når det gjelder overgangen fra BI til PwC mener Annbjørg Østebø at forskjellen er stor. Eksamensavleggingen er noe hun ikke vil savne med det første. —Det er jo mye nytt å sette seg inn i, men det er jo deilig å slippe å måtte reise til Hasle tennishall. lars.volden@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 03. FEBRUAR 2015

Teknologi OSKAR GÅRDSRUD PAULSRUD Teknologijournalist Studentavisen INSIDE

Fra 6. til 9. januar 2015 ble verdens største teknologimesse avholdt i Las Vegas, USA. Vi har sett på noen av de mange spennende nyhetene som ble lansert på Consumer Electronic Show (CES) 2015

Teknologiåret 2015 sparket i gang BMW eliminerer kollisjoner, parkerer og henter deg. BMW har jobbet mye med sin i-serie og på CES 2015 viste de ny funksjonalitet i deres elektriske i3. En ombygget i3 ble utstyrt med fire laserskannere som dekker 360 grader rundt bilen. Denne laseren kartlegger området rundt deg og en datamaskin prosesserer omgivelsene og bremser ned bilen hvis det kommer et hinder i veien. Dette gjør den rolig, og du stanser med centimeter presisjon, uansett hvor mye du tråkker på gassen. Dette systemet gjør det sikrere for sjåføren og alle rundt, selv når det er dårlig sikt for sjåføren. Når sjåføren snur unna hinderet, slipper bilen opp bremsene. BMW viste demo på CES 2015 hvor journalistene fikk beskjed om å prøve så godt de kunne å krasje bilen inn i noen av hindrene, noe som ingen klarte. Med denne smarte skannerteknologien tok BMW det også ett steg lenger. De lagde et system som kan kartlegge et parkeringshus og parkere på ledig plass uten at føreren trenger å være i bilen. Har du dårlig tid, kan du kjøre til inngangen til for eksempel kjøpesenteret du skal på, fortelle bilen at den skal parkere, og gå ut. Bilen gjør da resten av jobben, finner en parkeringsplass og parkerer. Når du skal ut igjen, kan du trykke på smartklokka di, og bilen starter opp og kjører

til inngangen hvor du forlot bilen sist. Du kan bare sette deg inn og kjøre ut. All teknologien som BMW viste frem, er en del av fremtiden til BMW, og er nok ikke noe vi nødvendigvis ser ut på markedet i 2015.

datamaskin Dell har sakte med sikkert gått fra å være en produsent av billige, dårlige forbrukermaskiner og dyre businessmodeller til å lage gode maskiner til både forbruker og businessmarkedet. På CES 2015 lanserte de en ny lekkerbisk av en datamaskin. Dell XPS 13” har en omtrent kantløs skjerm. Kanten rundt skjermen er nemlig på kun 5,2 millimeter. Dette gjør at maskinen er svært liten sammenliknet med andre 13 tommers datamaskiner. I tillegg til å være svært liten har XPS 13” en Quad HD skjerm, 15 timers batteritid og veier kun 0,7 kg. Datamaskinen leveres med Windows 8.1

Bananen fra LG LG G Flex var en svær 5.5 tommer buet telefon som kunne, som navnet sier, bøyes uten å bli ødelagt. Telefonen ble tatt imot med stor entusiasme i teknologimiljøet men på grunn av den store størrelsen ble det ikke en så folkelig telefon. Dette har LG gjort noe med. Den nye LG G Flex 2 er 0.5 tommer mindre, med andre ord like stor som LGs flaggskip fra 2014 LG G3. LG har forbedret skjermen fra forgjengeren og gitt G Flex 2 en full HD skjerm, med en pikseltetthet på 403 piksler per tomme, og LGs P-OLED skjermteknologi som gjør at skjermen bruker mindre strøm og får klarere farger. Batteriet er et 3 000 mAt batteri, dette er litt større enn batteriet i Apples iPhone 6 Plus. Ellers har telefonen et selvreparerende bakdeksel som reparerer små riper, en Snapdragon 810-prosessor og minnekortstøtte opptil 2 terabyte. Pris og detaljer rundt den norske lanseringen kommer i andre kvartal av 2015. Verdens minste 13 tommers

Lyd fra alle kanter Et nytt og morsomt produkt ble lansert fra Samsung: to nye såkalte multiroom-høyttalere som spiller av lyd fra alle kantene av høyttalerne. WAM7500 og WAM6500 sender lyden med, ifølge Samsung, «bass og diskant i perfekt balanse», 360 grader rundt i rommet. Det kommer to versjoner av høyttaleren. En helt trådløs med batteri (WAM6500) og en stasjonær (WAM7500). Begge høyttalerne kan kobles opp med alle Samsungprodukter og snakker med alle høyttalerne som ble lansert fra Samsung i 2014. Vi har ikke fått noe informasjon fra Samsung om pris og tilgjengelighet.

21. januar viste Microsoft frem sitt nyeste operativsystem, og sine nye innovasjoner. Microsoft viser at de fortsatt finnes og kan lage mye spennende selv om markedsandelen synker.

Nyskapning fra Microsoft Alt-i-ett Windows 10 heter Microsofts neste operativsystem. Microsoft har utviklet det til å fungere på alle enheter. Med dette har de slått sammen Windows Phone 8 og Windows 8, så Windows 10 kommer til å være samme system på alt fra telefoner til nettbrett og datamaskiner. Dette gjør også at applikasjon-

støtten til både Windows for datamaskiner og telefoner blir større og gjør at forhåpentligvis flere utviklere lager applikasjoner til Windows. Taleassistenten Cortana, som ligger i Windows Phone 8.1, vil også komme til datamaskiner og nettbrett. Cortana vil kunne hjelpe deg gjennom både tekst og tale.

Ny og bedre nettleser Project Spartan er utviklingsnavnet til den nye nettleseren som skal ta over for Internet Explorer. Spartan vil være den mest avanserte nettleseren på markedet. Den vil få helt nytt utseende og mulighet til å dele nettsider på nye måter med venner. Målet Microsoft har for Project Spartan, er at det skal være en enkel, rask og god nettleser med mange muligheter. Spill i fokus Windows 10 vil også komme med en ny Xbox-applikasjon som lar spillere og utviklere få tilgang til hele Xbox-nettverket på både Windows 10-maskiner og på Xbox One. Spillere skal

få muligheten til å spille inn og redigere spillingen slik at de kan dele videoer lettere med Game DVR-funksjonen. Man får også muligheten til å streame Xbox One spill til Windows 10 så man kan spille når man vil, hvor man vil. Fremtiden er her Holografikk er en teknologi som de fleste bare tenker på som en vag fremtidsdrøm. Microsoft har dratt oss inn i fremtiden med Virituell Realitet (VR). HoloLens er en slags Blanding av Googles Glass og Oculus’ VRmaskin Oculus rift. HoloLens legger hologram på rommet du sitter i. HoloLens lar deg jobbe med produktutvikling, ha kon-

feransemøter og gjøre alt annet du er vant til å gjøre i Windows på veggen, eller med en 3Dmodell på bordet ditt. Det amerikanske nettstedet The Verge testet prototypen og fortalte at det var surrealistisk å spille Minecraft når det så ut som at spillet lå naturlig på bordet som et vanlig brettspill. Microsoft lovet også at dette ikke kun er en fremtidsvisjon. HoloLens skal komme på markedet etter at du kan laste ned Windows 10. Windows 10 kommer til å være gratis for alle som har en Windows maskin som kjører Windows 7 eller høyere, eller en telefon som kjører Windows Phone 8 eller høyere i det første året. Windows 10 vil komme i løpet av 2015.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 03. FEBRUAR 2015

Utvekslingsstudenter tar kurs for å lære hvordan en skal omgås nordmenn. Er nordmenn virkelig så rare?

«Nordmenn er praktikere i flørting» SOFUS GRENI OSLO

varet er ja, vi er virkelig vanskelige å bli kjent med. Det må faktisk et lite kurs til. Som et resultat av dette møttes utvekslingsstudenter i Oslo på Chateau Neuf den 21. januar for arrangementet «How to be a Norwegian student». Målet med hendelsen var å bli kjent med flere utvekslingsstudenter og samtidig lære mer om den norske kulturen og dens sosiale normer. —Arrangementet er en utvidelse av noe UiO har tilbudt sine internasjonale studenter flere ganger tidligere. Bakgrunnen er et ønske om å gi de nye studentene en mulighet til å bli kjent med studentforeninger i Oslo, fordi vi vet at det å bli med i en studentforening er det lureste de kan gjøre dersom de ønsker å bli kjent med nordmenn, uttaler studiekoordinator Kine Korsmo Robertsen ved Handelshøyskolen BI. —For at studentene skal forstå viktigheten av å engasjere seg i en studentforening, inviterte vi Julien Bourrelle til å holde et innlegg om sosialisering i Norge. Som fransk-canadier som har bodd i mange land, klarer han å sette ord på mange av utfordringene utlendinger møter når de kommer til Norge. Det kan være overdrevne likestillingsprinsipper, som å ikke åpne døra for jenter, eller redsel for å forstyrre

andre, eller ikke si hei til folk på bussen og så videre. Hovedpoenget er at nordmenn som regel blir kjent med hverandre gjennom en felles aktivitet. Han understreker altså viktigheten av å bli med i en forening for å bli kjent med nordmenn, forklarer Robertsen. Dette kan føles som en motsetning for utvekslingsstudenter, som ofte blir kjent først, for så å finne på ting sammen, forteller Shamime Garenne (24) fra Frankrike og Lizette Díaz-Mendoza Moguel (26) fra Mexico. De er begge innvekslingsstudenter ved BI dette semestret og forteller at det dette arrangementet var veldig nyttig. —Det var veldig morsomt og læringsrik, forteller Moguel og utdyper: —Da jeg først kom til Norge opplevde jeg at folk var overlegene og frekke. I ettertid skjønte jeg at dette ikke var helt riktig, nordmenn er bare mer reservert. Det at man ikke hilser eller snakker med fremmede, var veldig uvant, men nå har jeg vendt meg til det. Garenne er enig med Moguel og opplever også at nordmenn er mer reservert på denne måten. —Nordmenn liker veldig å ha et personlig rom rundt seg, og man har et veldig eierskap over sin plass. I Frankrike takker vi bilsjåførene som stopper og lar fotgjengere gå over

MEXICO. Meksikaneren Mougel forteller at hun først oppfattet nordmenn som overlegen. Foto: Ingunn Straalberg

FRANSK. Utvekslingsstudenten fra Frankrike mener nordmenn er reserverte. Foto: Ingunn Straalberg

veien. I Norge valser man ut i veien og tenker at: «dette er mitt rom, jeg har rett til å gå her», forteller Garenne. Garenne forteller også at de lærte om norsk flørting på arrangementet. —Nordmenn er mer praktiske i sin tilnærming til flør-

ting. I Italia eller i Frankrike så kan man flørte med å si ting som «jeg kan dø lykkelig hvis du var det siste jeg så før jeg døde», ler Garenne, men innrømmer at dette er satt litt på spissen. —Derimot kan nordmenn flørte ved å si at «wow, du har

blå øyne» eller gi et komplement ved å si «har du klippet håret?», det er litt uvant. Begge innvekslingsstudenter understreker at til tross for forskjeller stortrives de i Norge. —Det verste er mangel på sol, ler Garenne.

venn for et stort svik? Kan venner fortsette å være på en tilnærmet lik bølgelengde etter en uheldig ulykke? Blir kjærlighetslivene slik som forventet? Tittelen, Shotgun Lovesongs, er et interessant virkemiddel i seg selv. En undring angående valg av tittel foreligger fra og med første side, og spørsmålet om relevans blir besvart i bokens siste del. Spenningsmomentene bygger seg opp mot en innviklet og uforventet avslutningsscene, som forsterker romanens hovedtematikk og begrunner tittelen. Nickolas Butler har forfat-

tet en imponerende debutroman, og det blir spennende å følge med på hans fremtidige bidrag til den litterære verden. Butler fortjener å bli tildelt et godkjennelses-stempel for romanen, Shotgun Lovesongs, av lesere som fordyper seg i stemningsromaner på mørke vinterkvelder. Oversetteren, Hilde Rød-Larsen, har gjort en god jobb, men de vakre skildringene av vennskap, natur og harmoniske toner forsvinner litt med oversettelsen. Det anbefales derfor å lese boken på originalspråket. Nyt boken! HEIDI HAUGSAND

sofus.greni@inside24.no

Harmonisk tilhørighet Bok Roman «Shotgun Lovesongs» Forfatter: Nickolas Butler Forlag: Pax Forlag

omanens historieunivers består av en allvitende forteller, som endrer perspektiv mellom fem hovedkarakterer: Henry, Beth, Lee, Kip og Ronny. En slik fortellerteknikk viser oss den psykologiske dybden i hver enkeltkarakter og påvirker leseren til å endre sitt sympatiske medhold for hvert kapittel. Skrivestilen resulterer i at en tilkny-

tning til hvert enkeltindivid og en forkjærlighet for deres historie oppstår. Nickolas Butlers deskriptive skildringer av de ulike følelsesaspekter fører til at romanen, Shotgun Lovesongs, fremhever de nødvendige fasene i livets prosess – på godt og vondt. Henry, Beth, Lee, Kip og Ronny har vokst opp i småbyen Little Wing, Wisconsin. Deres samvær bestod av ekte vennskap, men et brudd mellom tenårene og det voksne liv medførte både en fysisk og psykisk distanse grunnet ulike barndomsdrømmer. Henry overtok familiens gårdsbruk og ektet seg med Beth. Den

resterende delen av gjengen flyttet vekk fra Little Wing. Ronny ble en anerkjent rodeorytter, Kip en suksessrik børsmegler og Lee en berømt rockestjerne. Karakterutviklingene gjennomgår en sirkulær prosess. De starter livet på lik linje i hjembyen, følger deretter deres drømmer til ulike delstater og ender til slutt opp i hjembyen på nytt, men på ulike tidsintervaller. Tematikken omhandler korrelasjonen mellom livsvalg og vennskap. En tilslørt hemmelighet fra tenårene blir avslørt og vennskapene må gjennom en prøvelse. Er det mulig å tilgi en barndoms-

22 STUDENTLIVET

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 03. FEBRUAR 2015

#INSIDEBI

BYTTET UT. I BIs akademia er Aristoteles byttet ut med studentassistenten Gunnar. Illustrasjon: Ingunn Straalberg

En student tar det piano i heisen på vei til lesesalen. @INSIDEBI

#Skippertaksonsdag artikkel levert @ogp93

Agendamorgen, hvem skal eie? @hokuspokussofus

QUIZ AV DIDRIK M. SKODJE 1.

3. 4.

Lånekassen varsler storkontroll for å ta de studentene som lurer til seg utdanningsstipend. Hvor mange studenter skal Lånekassen sjekke? Norsk studentorganisasjon fikk kritikk i forrige uke i Aftenposten i forbindelse med storstreiken. Hvorfor? Hvilken norsk studentavis ble frifunnet av PFU forrige uken? Hvilken norsk handelshøyskole vil kun gi 30 prosent av studentene A på masteroppgaven?

FASIT: 1) 50.000 studenter 2) For å ha gått ut over sitt mandat. 3) Universitas 4) Norges Handelshøyskole i Bergen

Merkevaren du trenger J

eg har aldri hatt noe imot saueflokker, og jeg takker gode gamle Henry for introduksjonen av rullebåndet i industrien. Likevel føler jeg meg nedstemt når jeg har blitt sauen, eller bildelen på rullebåndet. Jeg ligger på båndet og beveger meg hurtig fra A til B i Bedriftsøkonomisk Fabrikk. Fabrikken som har ett mål: profitt. Kanskje jeg har romantisert tanken på høyere utdannelse, men jeg hadde forventet at man studerte under forskere og professorer. Jeg bar et bilde av Platon og Aristoteles i hodet da jeg tegnet et bilde av fremtiden i akademia. Gleden var stor da jeg skrev min kvalifiseringsoppgave i Bedriften i høst. Etter mange timer brukt med Habermas og Weber, var jeg spent på tilbakemelding fra de dannede. Skuffel-

Fokus med Sofus

sen var en tung bør for hjertet da realiteten dasket meg i tryne: Platon og Studentassistent Gunnar, fra andreklasse i markedsføring. Dette er ingen fordømmelse av Gunnar for øvrig, han er sikkert en kompetent student. Likevel kan man forvente oppfølging på en høyskole? Eller er det for mye å be om? Det ble sagt i en klasse at det var for mange elever til å kunne gi tilbakemeldinger til alle. Jaha, er dette min feil? For 55 tusen i året burde vel den private skolen klare det samme som et offentlig universitet. Har vi ikke krav på mer enn én forelesning i uken per fag, et bygg med jævla mye vinduer, tilbakemeldinger fra Gunnar i markedsføring og teoribøker til 700 kroner hvor det (la oss være ærlige) er mer illustrerende bilder enn teori?

Sunn middag på studentbudsjett

et er ingen hemmelighet at det som student kan være vanskelig å få pengene til å strekke til. Likevel trenger ikke dette å være grunn til å ikke lage et sunt og næringsrikt måltid. Ved å lære seg nye og kreative måter å tilberede middag på, trenger du ikke lenger å sverge til pastaretter og havregrøt. Pizza laget med tunfisk-

bunn er i vinden om dagen på mange matblogger. Det er ikke uten grunn at kostholdsbevisste personer har kastet seg på denne trenden. Pizzaen er nemlig både proteinrik, rask og enkel å lage, og overraskende god. Oppskrift for én person: Pizzabunnn: ■1 egg

■1 boks med tunfisk i vann ■60-80 gram havregryn 1. Sett ovnen på 225 grader. 2. Bland egg, tunfisk og havregryn i en bolle til du får en fin deig. Ikke hell av vannet tunfisken ligger i, da den er en del av blandingen. 3. Smør tunfiskdeigen utover et bakepapir på en stekeplate til en tynn pizzabunn.

4.Forstek bunnen i ovnen på 10-15 minutter. 5. Legg på ønsket topping og stek pizzaen i ytterligere 10 minutter til osten har smeltet. Forslag til topping: Skivet champignon og brokkoli, røde salatbønner, karbonadedeig eller kyllingkjøttdeig og hvitost. post@inside24.no

Som en næringslivsstudent har jeg forståelse av at det er profitt å hente ved å la kundene (studentene) gjøre mesteparten av jobben. Dette høres faktisk ut som en veldig god modell, men dette er BI, ikke IKEA. På kontaktkonferansen for høyere utdanning ble det sagt at «utdanning uten dannelse er kunnskap uten samvittighet». Kanskje et nært forhold mellom lærer og elev har en verdi i høyere utdanning. For høyere utdanning skal ikke bare styre sauer og lage biler, men også forme mennesker. Kanskje kvalitet kan være bedre enn kvantitet i høyere utdanning? For min del vil jeg heller være håndlaget enn fabrikkert i Nydalen. Sofus Greni er kultur- og featureredaktør i Inside. sofus.greni@inside24.no

STUDENTLIVET 23

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 03. FEBRUAR 2015

STUDENTRADIO

REDAKSJONEN Studentradioen i Oslo og Akershus FM 99,3 / DAB+ (13B)

MANDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Novarkivet 10.00 Das Kapital 10.30 Radio Folkefest 11.00 A-lista 12.00 Heroinhovedstaden 13.00 Det Fiktive Selskab (R) 14.00 Novarkivet (R) 15.00 Das Kapital (R) 15.30 Radio Folkefest (R) 16.00 A-lista (R) 17.00 Heroinhovedstaden (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Bra Trommis 20.30 Sort Kanal 21.30 Lillesalen konsertserie 22.00 Overkill 23.00 Rolige Vibber 23.30 Électronique 00.00 Fri Form Radio

16.30 Juss-Buss (R) 17.00 Duo (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Dokunova (R) Til 19:29 20.30 Sort Kanal (R) 21.30 Lillesalen konsertserie (R) 22.00 Overkill (R) 23.00 Rolige Vibber (R) 23.30 Électronique (R)

ONSDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Skumma Kultur 10.00 Tekstbehandlings programmet 11.00 Historietimen 11.30 Emneknaggen (R) 12.00 Snakker ikke norsk (R) 13.00 Duo 14.00 Mevit1814, forelesning TIRSDAG 15.30 Mevit1814, i dybden 06.00 Democracy Now! 16.30 Snakker ikke norsk 07.00 Frokost 17.30 Emneknaggen 09.00 Skumma Kultur 18.00 Democracy Now! (R) 10.00 Vitenselskapet 19.00 Kvegpels 10.30 Grenseløst 20.30 Country Barn 11.00 Teknova 21.00 Spillmatic 11.30 Juss-Buss 22.00 Funkiga Timmen 12.00 Snakker ikke norsk (R) 23.00 Neu 13.00 Du skulle ha vært 00.00 Fri Form Radio (R) der (R) 14.00 Skumma Kultur (R) TORSDAG 15.00 Vitenselskapet (R) 06.00 Democracy Now! 15.30 Grenseløst (R) 07.00 Frokost 16.00 Teknova (R) 09.00 Skumma Kultur

10.00 Nova Noir 12.00 Det Fiktive Selskab 13.00 Ærlig talt (R) 14.00 Skumma Kultur (R) 15.00 Nova Noir (R) 17.00 Ærlig talt 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Kvegpels (R) 20.30 Country Barn (R) 21.00 Spillmatic (R) 22.00 Funkiga Timmen (R) 23.00 Neu (R)

12.00 Radiotjenesten (R) 12.30 Skallebank (R) 13.00 Sånn er det bare 14.00 Det Fiktive Selskab (R) 15.00 Du skulle ha vært der (R) 16.00 Reservebenken 17.00 Lillesalen konsertserie 18.00 Pils og plater 20.00 Goodshit (R) 21.00 Nova Amor (R) 22.00 Dub Dubhead (R) 23.00 XO Hiphop (R)

FREDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Skumma Kultur 10.00 Opplysningen 99.3 11.00 Nyhetsfredag 12.00 Radiotjenesten 12.30 Skallebank 13.00 Bra Trommis (R) 14.30 Klagenemnda (R) 15.00 Opplysningen 99.3 (R) 16.00 Nyhetsfredag (R) 17.00 Radiotjenesten (R) 17.30 Skallebank (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Nova Nedstrippa 20.00 Goodshit 21.00 Nova Amor 22.00 Dub Dubhead 23.00 XO Hiphop

SØNDAG 01.00 Novanatt 07.00 Tanketog 08.00 Jazzonen (SriB) 09.00 Tidig (SriB) 10.00 Nova Noir (R) 12.00 Dokunova 12.30 Klagenemnda 13.00 A-lista (R) 14.00 Du skulle ha vært der 15.00 Sorgenfri 16.00 Snakker ikke norsk 17.00 Das Kapital (R) 17.30 Historietimen (R) 18.00 Opplysningen 99.3 (R) 19.00 Emneknaggen (R) 19.30 Nyhetsfredag (R) 20.30 Bra Trommis (R) 22.00 Spillmatic (R) 23.00 Nova Nedstrippa (R)

LØRDAG 01.00 Novanatt 09.00 Best of Frokost 11.00 Heroinhovedstaden (R)

TIRSDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Komfortsonen 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til Galaksen 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer

21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet ONSDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00: Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Plutopop 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 MMA-Revyen 23:00 Offside (R) TORSDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Kommentarfeltet 11:00 Kinosyndromet

11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

12:00 Kroppslig 13:00 GoRiLLa 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Touchdown 22:00 Vinterhagen (R) 23:00 Hardcore (R) FREDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Tidig 11:00 Utenriksmagasinet Mir 12:00 Lydmuren 13:00 Nyhetsuka 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Frisk Fredag

SØNDAG 07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Historietimen (R) 10:30 Radiodokumentar 11:00 Tights 12:00 Ordet på Gaten 13:00 Jazzonen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

LØRDAG 07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet

Studentradioen i Trondheim FM 100/106,2 + Nettradio MANDAG 16.00 Postblueskolleksjonen 17.00 Uillustrert vitenskap 18.00 Alle elsker mandag TIRSDAG 16.00 Popstase

17.00 Påtirshda 18.00 Blyforgiftning 20.00 Bokbaren ONSDAG 16.00 Harselas 17.00 Ctrl+Alt+Delete 18.00 Reservebenk 19.00 Gumbo ya ya

TORSDAG 15.00 Filmofil 16.00 Filmofil 17.00 Live 19.00 Hittegodsklinikken FREDAG 15.00 Neste helg 16.00 Neste helg

17.00 Irie Radio 18.00 Feber 20.00 pink/noise LØRDAG 13.00 Garasjen 17.00 Sagtann 19.00 Institusjonen

SØNDAG 15.00 Postkåkk 16.00 Nashville 17.00 Lydsjokket 18.00 Gretne gamle gubber 20.00 Musikk elektrisk

Studentradioen i Volda Nettradio: voldastudentradio.no MANDAG 18:00 – 19:00 Appførsel 19:00 – 20:00 Peiling 20:00 – 20:30 Nudler uten krydder 20:30 – 21:00 Min kamp 21:00 – 22:00

Blondekant og kamferdrops TIRSDAG 18:00 – 19:00 Sport er ALT 19:00 – 20:00 Veni, Vidi, Vici 20:00 – 21:00 Hus-

morporno 21:00 – 22:00 Vors med Forsman og Brunost ONSDAG 18:00 – 19:00 Globus 19:00 – 20:00

Ansvarlig redaktør Miriam Øyna Redaksjonssjef Sara Neziri Nyhetsredaktør Daniel Gauslaa Debattredaktør Even Rasmussen Kultur- & featureredaktør Sofus Greni Økonomiredaktør Tarjei Garsjø Nettredaktør Stilling ledig

Kontakt ansvarlig redaktør E-post: miriam.oyna@inside24.no Telefon: 417 50 477

Plateprat TORSDAG 18:00 – 19:00 For kul for skolen 19:00 – 20:00 Sleggje 20:00 – 21:00 Absolute Music

FREDAG 18:00 – 18:30 PL Fantasy 18:30 – 19:00 9 av 10 nordmenn

Hans Iver Odenrud (FRANKRIKE) hans.odenrud@inside24.no Christoffer Sapienza sapienza@inside24.no

Generelle henvendelser post@inside24.no

Silje Fredrikstad (AUSTRALIA) silje.fredrikstad@inside24.no

Desksjef Fredrik Staurset desken@inside24.no

Vina Abdullah vina.abdullah@inside24.no

Redigerere Emma Rokseth Kenny (AUSTRALIA) emma.rokseth@inside24.no

Oskar Gårdsrud Paulsrud oskar.paulsrud@inside24.no Eirik Løkkemoen Bjerklund eirik.bjerklund@inside24.no

Amanda Borch Pacheco amanda.b.pacheco@inside24.no

Heidi Haugsand heidi.haugsand@inside24.no

Malin Tøsdal malin.tosdal@inside24.no

Benjamin Petrovic benjamin.petrovic@inside24.no Sølve Jacobsen solve.jacobsen@inside24.no

Fotosjef Stilling ledig post@inside24.no

Camilla Visjø camilla.visjo@inside24.no

Fotografer David Gallefoss david.gallefoss@inside24.no

Studentradioen i Bergen FM 96,4/106,1/107,8 + Nettradio MANDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Vinterhagen 11:00 Skumma Kultur 12:00 Samfunnet 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Tidig (R) 22:00 Kroppslig (R) 23:00 Du skulle ha vært der

Grunnlagt 1966 av Einar Corneliussen

Cathrine Angard cathrine.angard@inside24.no

Amanda Borch Pacheco amanda.b.pacheco@inside24.no

Didrik M. Skodje (DANMARK) didrik.skodje@inside24.no Administrasjonen Waqas Mahmood Daglig leder Telefon: 452 84 445 dagligleder@inside24.no

Karl Myrvang karl.myrvang@inside24.no Erling Pande Braathen post@inside24.no

Ajanthan Christopher Økonomiansvarlig

Journalister Iselin Rosvold iselin.rosvold@inside24.no

Saleem Asaf Ali Markedsansvarlig og forretningsutvikler

Lars Volden lars.volden@inside24.no June Skoug Haugen june.haugen@inside24.no

Styret Therese Nesseth Tørlen Styreleder styret@inside24.no

Merete Granli merete.granli@inside24.no

Jeanett Søly BI-representant

Julie Tveiten julie.tveiten@inside24.no

Iselin Rosvold INSIDE-representant

Hanne Sofie Staalnacke hs.staalnacke@inside24.no

Christoffer Honningsvåg Eksternt styremedlem

Isabell Thorsen isabell.thorsen@inside24.no

Lars Magne Sunnanå Eksternt styremedlem

Charlotte Winther Søderholm charlotte.soderholm@inside24.no

Opplag: 10.000

Mari Westrheim mari.westrheim@inside24.no

Studentavisen Inside drives på frivillig basis av og med studenter. INSIDE ble stiftet i oktober 1966 av Einar Corneliussen og har siden den tid vært tilknyttet Handelshøyskolen BI. Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO) eier 100 prosent av aksjene til Studentavisen Inside as. Abonnement Vi sender avisen kostnadsfritt til enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter både i Norge og utlandet. Send en mail til distribusjon@inside24.no for mer informasjon. Avisen utkommer hver tredje uke, hvorav 12 utgaver per årgang. Annonsesalg Tor Gunnar Schøyen Aasnes taa@hsmedia.no Telefon: 62941039 Mobil: 95240815 Alltid oppdaterte studentnyheter www.inside24.no

Besøksadresse: Handelshøyskolen BI Nydalsveien 37 0442 Oslo

Sosiale medier Facebook: /INSIDEAS Twitter: @INSIDEBI Instagram: @INSIDEBI

Postadresse/faktura: Handelshøyskolen BI Nydalsveien 37 0442 Oslo faktura@inside24.no

Følg oss også på LinkedIn: www.linkedin. com/company/ studentavisen-inside-as

INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmennheten mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

B-AVIS RETURADRESSE: INSIDE, NYDALSVEIEN 37, 0484 OSLO

Business Institute av FoXS WWW.FOXS-ARTS.COM

STUDENTAVISEN INSIDE WWW.INSIDE24.NO 3

Sudoku Medium 4

1 1 9

3 4

3 2

9 6

8 8

c ⃝2005-2015 http://www.PrintSudoku.com

SBIO har lite å frykte når Daria Fagervold skal beskytte økonomien. Foruten bred erfaring som blant annet kasserer og deltidsansatt i et regnskapsfirma, har hun også våpenlisens.

SBIOs økonomiske ryggrad INGUNN STRAALBERG OSLO Beskriv deg selv med tre ord. – Strukturert, sosial og sta.

Nevn en ting de aller fleste ikke vet om deg. – Jeg er medlem i Oslo Skyteklubb med våpenlisens.

Hvilke forventninger har du til din nye stil-

ling? – Jeg forventer å lære mye gjennom året samt å få bruke mye av det jeg har lært tidligere, både gjennom tidligere verv både i SBIO og andre slik som Studenter med Barn, i tillegg til studiene her ved BI. Mange utfordringer og mange morsomme opplevelser sammen med resten av SBIO.

Hvordan er det å være den eneste jenta i SBIO-ledelsen? – Jeg føler meg godt tatt vare på og stortrives. Jeg føler at man får en type søskenforhold der man tidlig finner sin plass i gjengen.

linjer, prosjekter og stabsfunksjoner. Jeg har også ansvar for stabfunksjonen Økonomigruppen. Jeg er klar for å ta det ansvaret som generalforsamlingen ga meg.

Hva innebærer ansvaret du nå har fått? – Jeg har overordnet ansvar for økonomi i SBIO, der jeg må holde oversikt over den økonomiske driften i alle utvalg,

Har du noen tidligere erfaringer som du får bruk for i denne stillingen? – De erfaringene jeg tar med meg inn i vervet er; en snart sluttført master i skatt, jus og

ERFARINGSRIK. Med mye erfaring i ryggen, er Daria Fagerlund er klar for å ta over ansvaret for studentforeningens økonomi. Foto: Ingunn Straalberg

regnskapsføring, den avsluttes høsten 2015. I tillegg tar jeg med meg erfaring som kasserer, økonomiansvarlig i SPU, Studenter med Barn, og en deltidsstilling i et regnskapsfirma.

Hvor ser du deg selv om tre år? – Om tre år bor jeg nok på fortsatt i Oslo og jobber innen revisjon eller tar MRR på BI.

Hvem ville du reist til en øde øy med? – Det kjæreste som jeg har, min sønn Lucas.

ingunn.straalberg@inside24.no

setter du mest pris 9 Hva på i hverdagen? – Jeg setter pris på muligheten man har til å treffe forskjellige mennesker hver dag gjennom SBIO. Alle dager blir sosiale, utfordrende og spennende.

Tren 30 dager Helt fornøyd eller pengene tilbake

Prøv oss gratis! Fra 199,-

u/ Binding

Fornøydgaranti

Nevn en ting du alltid har hatt lyst til å gjøre, men ikke gjort enda. Reise verden rundt.

Send TRENING til 2454

Storo | Røa | Bislet | Hasle

SIST OG MINST Navn: Daria Fagerlund Alder: 24 år Stilling: Økonomiansvarlig i SBIO-ledelsen 2015

Magic

Medium