INSIDE 04 - 2015 by Studentavisen INSIDE AS

Veien til sommerjobb SIDE 10-11

GRUNNLAGT 1966 - STUDENTAVISEN VED HANDELSHØYSKOLEN BI

Sendt ut flere år gamle fakturaer Økonomisk opprydning i SBIO. SIDE 8-9

by:Larm

Starter ny studentavis

Nordiske scenetalenter i et bredt spekter av sjangere. SIDE 22-23

Konkurrent til K7 Bulletin. SIDE 6

TIRSDAG 17. mars 2015

UTGAVE 04

ÅRGANG 50

GRATIS

OPPDATERTE STUDENTNYHETER WWW.INSIDE24.NO

Mener BI-studenter har for dårlige IT-kunnskaper

Starter eget IT-tilbud NYHETER

SIDE 4-5

Tren 30 dager Helt fornøyd eller pengene tilbake

Prøv oss gratis! Fra 199,-

u/ Binding

Fornøydgaranti

Send TRENING til 2454

Storo | Røa | Bislet | Hasle

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 17. MARS 2015

Tenker du noen gang over at hva du leser i avisen påvirket ditt syn på saken?

Tirsdag 17. mars 2015

Reduser antall utvalg

n uke i mars var svært innholdsrik for Handelshøyskolen BI i Oslo. Næringslivsdagene og Åpen dag var med på å vise hvor variert studentliv BI har og hvor stort engasjementet er blant studentene. En rekke linjeforeninger og utvalg fikk vist seg frem og formidlet arbeidet de gjør og hvilke faglige eller sosiale aktiviteter de tilbyr. Flere sto på stand for å rekruttere nye medlemmer, noe mange sårt trenger. For selv om engasjementet blant studentene er stort, er antallet mulige steder å engasjere seg kanskje enda større. Konkurransen om de aktive BI-studentene er knallhard. Per dags dato har Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO) 30 utvalg. Hvis en også regner med linjeforeninger, staber og prosjekter er tallet over 60, dette ved en skole med 9000 studenter, hvor omtrent 2000 er aktive i SBIO. Bare hittil i 2015 er to nye utvalg godkjent og fire til er i prosess for å bli godkjent. Mange gjør en god og viktig jobb, men det er tydelig at flere utvalg mangler ressurser til å fungere i lengden. Enkelte utvalg har også blitt kritisert for å drive useriøst og ha festing som hovedaktivitet. Flere utvalg har også de siste årene vært preget av økonomisk rot. Seilutvalget gikk Selv om engasjementet med store underskudd i flere år og ble tvunget til blant studentene er å gjøre to båter klare for stort, er antallet mulige salg. De hadde mye utsteder å engasjere seg estående fra medlemmer som ikke hadde betalt inn kanskje enda større. det de skyldte, og utvalget slet med å samle inn Konkurransen om de Dette har vært aktive BI-studentene er pengene. et problem også i andre knallhard. utvalg, noe SBIO-ledelsen nå ønsker å rydde opp i. Som INSIDE skriver om i denne utgaven, har tidligere medlemmer av Shippingutvalget mottatt flere år gamle fakturaer, som de ikke vet hva gjelder for. De mener dette ikke bidrar til noen opprydning, snarere tvert imot. Selv om det ikke er enkelt, bør SBIO-ledelsen vurdere å redusere antall utvalg. Slik vil en kunne bruke ressursene på en mer hensiktsmessig måte og skape større engasjement rundt utvalgene som har en god visjon. Og selv om det må mer til for å rydde i økonomien, kan færre utvalg gjøre det enklere å styre økonomien i en god retning.

Ansvarlig redaktør Miriam Øyna Redaksjonssjef Sara Neziri Nyhetsredaktør Daniel Gauslaa Debattredaktør Even Rasmussen Kultur- & featureredaktør Sofus Greni Økonomiredaktør Tarjei Garsjø Nettredaktør Stilling ledig

INSIDE arbeider etter Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmenn–heten mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

KONTAKT Nydalsveien 37, 0484 Oslo E-post: post@inside24.no Innlegg og kronikk: debatt@ inside24.no Eier: Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo Utgiver: Studentavisen INSIDE AS Trykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70

Journalistikkens letthet Kommentar SARA NEZIRI

Redaksjonssjef i Studentavisen INSIDE

være journalist er for mange et yrke som forbindes med kun å distribuere informasjon fra en kanal til en annen. Vi er mer enn som så. For å være det jeg vil kalle en god journalist, må du i første omgang være nøyaktig, uavhengig og opptre til en viss grad som observatør. Det krever en god dose samfunnsansvar for å gjøre dette på en noenlunde fullkommen måte. Men er alle journalister like kritiske til hva de skriver? Svaret mitt vil selvsagt være nei! Etter å ha lest flere saker i løpet av uken, stiller jeg meg undrende til hva noen medier er ute etter å oppnå. Har mediene fått et såpass stort tidspress at det går utover kvaliteten på avisene? Kanskje. Hvis ikke dette er problemet, så kan direkte latskap være svaret. Hensikten Bilder, sitater og ordleggelse er alltid en viktig vurdering i enhver avis. Det er her evnen til å plassere informasjon i en kontekst er viktig. Ethvert sitat kan bli snudd til å omhandle det skribenten vil, og et bilde kan si mer enn tusen ord. I mange tilfeller kan et bilde forsterke de ordene en journalist velger å bruke. Men er kildene som blir brukt reliable, eller er deres oppgave å fylle en avisside? Hovedmålet burde være å gi leserne innsikt i saken, ikke påvirke dem med sine egne holdninger. Om alle journalister lykkes med dette, er en annen sak. Forskningsgrunnlag Pressen har blitt omtalt for å være den «!erde statsmakt», dette for å bevare demokratiet i landet så vel som å ha et åpent samfunn. Det er viktig å ha tillit til at innehavere av informasjon presenterer stoﬀet ærlig og riktig til publikum. Enda viktigere er det at både journalister og lesere stiller seg kritisk til informasjon som blir gitt. Hvordan vurderer du som leser hva som er til å stole på? I Dagbladet og VG ser vi flere eksempler på tekster som «Kaﬀe fremkaller kreft»,

«Lavkarbo er best for hjertet» eller «Flåttalarm». Utallige slike overskrifter preger tabloidavisene hver dag. Altså, flått har vi hvert år og kaﬀe drikkes hver dag av nordmenn flest. Hvor kommer grunnlaget for tekstene fra? Mest sannsynlig forskning, for det nevnes jo ofte. Ny forskning viser at... Klart det, en forskning kan ha mange konklusjoner. Jeg synes det derimot er viktigere å undersøke datagrunnlag og metode for å konkludere med noe. Dette er ofte ikke nevnt. Det som skjer, er at når Kari fra Toten leser teksten om at lavkarbo er best for hjertet, snur hun seg mot sin

Hvis ikke journalister er kritiske til sine kilder og grunnlag for konklusjoner, hvordan skal lesere være det?

ektemann og forteller om de nye matendringsplanene fremover. Jo, grunnen til det er at Per har hatt et dårlig hjerte i mange år, og hun har funnet hva som kan hjelpe. Hvis ikke journalister er kritiske til sine kilder og grunnlag for konklusjoner, hvordan skal lesere være det? Viktig å være kritisk Journalister har en kraftig påvirkningsevne. Den tilliten som ofte utnevnes medier er noe som i enhver situasjon burde gjengjeldes publikum. Vi må stille oss kritiske til hvilke kilder som blir brukt, og hvilke saker som trenger å bli satt lys på. Journalister må aldri slutte å stille kritiske spørsmål fordi det kanskje er mer bekvemt å la være. Like viktig er det at lesere ikke stoler blankt på en artikkel, men selv stiller seg åpen for flere tolkninger. sara.neziri@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 17. MARS 2015

Illustrasjon: Ingunn Straalberg

‘‘

Det er alt for tidlig å dø i 20-årene. Takket være blodoverføring har jeg fått muligheten til å leve videre! Anniken (28) fikk lymfekreft i 2009.

’’

Foto: Blodbanken

Bli blodgiver – redd liv! www.blodbanken-oslo.no Tlf: 22 11 89 00 www.oslo-universitetssykehus.no

04 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 17. MARS 2015

NYHETER

Nyhetsredaktør: Daniel Gauslaa daniel.gauslaa@inside24.no 905 29 917

«BI gir for lite opplæ BI-studenter er ikke rustet for arbeidslivets behov. Det mener en gruppe studenter som nå starter sitt eget opplæringstilbud i ulike programvarer. MIRIAM ØYNA OSLO

I-studenter er ikke rustet for arbeidslivets behov. Det mener en gruppe studenter som nå starter sitt eget opplæringstilbud i ulike programvarer. Da Petter Markussen og to andre studenter ved Handelshøyskolen BI i !or var på utveksling i Canada, fikk de tilbud om business technology management-kurs, og IT-verktøy ble aktivt brukt i undervisningen. — Vi opplevde at hele studiet var mer tilrettelagt til det praktiske. Det savner vi her på BI, hvor undervisningen stort sett handler om å fylle opp en stor sal og å gå igjennom teori på tavla. Vi blir i liten grad oppmuntret til å bruke IT-verktøy. Markussen mener BI-studenter stiller svakt i arbeidslivet på grunn av manglende erfaring med viktige programvarer, og at arbeidsgivere derfor må bruke unødvendig mye ressurser på opplæring ved nyansettelser. Viktig i arbeidslivet Ina Malén Torp, senior HRkonsulent i KPMG, forteller at gode IT-kunnskaper er et tydelig konkurransefortrinn i arbeidsmarkedet. — Bruken av IT-verktøy har økt de senere årene, og denne utviklingen vil bare fortsette. De som nøler med teknologi, vil stå stadig lenger bak konkurrentene når startskuddet går i rekrutteringsprosesser. Torp forklarer at som et minimum må nyutdannede KPMG-kandidater beherske Oﬃce-verktøyene. Hun mener en del ikke har lært disse godt nok gjennom studiene, men at de som har hatt relevante deltidsjobber, ofte stiller noe bedre rustet. — Det handler ikke bare om å pugge Word og Excel, men om å utvikle en interesse for hvordan man på best mulig måte kan bruke IT-verktøy i sine omgivelser – det kan lønne seg på mange måter.

Legger ansvaret på studentene Inge Jan Henjesand, rektor ved BI, mener studentene selv må ta ansvar for å få erfaring i bruk av IT-verktøy. — Jeg tenker at dette er verktøy som må tas inn i måten dere studerer på, enten det er Excel eller andre programvarer. Så det handler om å benytte de verktøyene dere kommer til å bruke i arbeidslivet når dere jobber med fagene. Likevel er Henjesand åpen for diskusjon rundt hvordan studentenes IT-kunnskaper kan bli bedre. — Vi kan se på hva som gjøres og vurdere hvordan ulike programvarer i enda bedre grad kan bli integrert i studiehverdagen, sier Henjesand. Nødvendig med kurs Petter Markussen er enig i at studentene kan ta i bruk ITverktøy selv, men at dette er vanskelig når man ikke har vært igjennom noen opplæring. — Mulighetene i Excel, for eksempel, er uendelige. Da er det vanskelig å finne ut av hvordan man skal bruke det i studiesammenheng, sier Markussen. Han er ikke imponert over BIs innledende Excel-kurs som går over to timer. — Dette er kun et veldig grunnleggende innføringskurs hvor man ikke lærer så mye mer enn enkle summeringsfunksjoner. Jeg har spurt kursholderne om de har planer om å tilby noe videreføringskurs. Det har de ikke. Bedre ved NHH Kaja Karinsdatter Toset, fagpolitisk ansvarlig ved Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS), forteller at NHH har gode tilbud i ITopplæring. — NHH-studenter har et eget kurs i databehandling allerede i første semester og får derfor muligheten til å bygge på sin teknologiske kompetanse gjennom hele graden sin. Toset mener dette er en klar fordel når studentene skal ut

Undervisningen handler stort sett om å fylle opp en stor sal og å gå igjennom teori på tavla. Vi blir i liten grad oppmuntret til å bruke ITverktøy. Petter Markussen, student ved Handelshøyskolen BI

i arbeidslivet. — NHH tilbyr også enkelte valgfrie kurs, mulighetene å sertifisere seg i for eksempel PRINCE2 – en programvare mye brukt i prosjektledelse som mange kan ta nytte av senere. Tar selv grep Sammen med fire andre som studerer økonomi og ledelse ved BI, har Petter Markussen startet «Nettverksutvalget» som i samarbeid med flere

bedrifter vil gi BI-studenter opplæring i IT-verktøy og webutvikling. Men Markussen skulle helst sett at BI selv ga et tilbud til studentene. — Det er vanskelig for oss å dekke alle fagområdene. Dersom BI hadde hatt et ITtilbud i studieforløpet, ville det blitt enda mer relevant for de fagene vi har. Når vi gjør det selv, får vi bare med et lite bilde av det som er mulig, avslutter Markussen. miriam.oyna@inside24.no

NETTVERKSUTVALGET ■ Grunnlagt av fem siviløkonomstudenter ■ Stiftet 26. januar 2015 ■ Underutvalg av Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO) ■ Ønsker å fremme interesse for IT-systemer og kunnskap om ITsystemers verdi for organisasjoner ■ Vil arrangere opplæring tilpasset næringslivets behov ■ Delt i to enheter: webutvikling og dataverktøy Kilde: nv.sbio.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 17. MARS 2015

æring i IT-verktøy» IT-KOMPETANSE. Petter Markussen mener BI-studenter stiller svakt på grunn av manglende erfaring med viktige programvarer. Foto: Ingunn Straalberg

INNGANGSORD. Petter Markussen mener BI-studenter stiller svakt i arbeidslivet på grunn av manglende erfaring med viktige programvarer. Foto:

Verdifulle Excel-kunnskaper Handelshøyskoler bør prioritere opplæring i Excel fremfor andre programvarer, mener konsulent i Quartz+Co. MIRIAM ØYNA OSLO

koler som ønsker å gjøre studenter godt rustet for næringslivet, både teoretisk og praktisk, bør etter min mening inkludere relevante programvarer i undervisningen og fokusere mindre på programmer som for eksempel SPSS, sier Magnus Hasseleid som er konsulent i Quartz+Co

og tidligere BI-student.

Excel mye brukt Hasseleid understreker at det først og fremst er forskere som benytter statistikkverktøy som Stata og SPSS, mens det er Excel som i stor grad brukes i næringslivet, hvor de fleste studenter fra handelshøyskoler vil ha sin karriere. – Det aller meste av det vi gjorde i SPSS under studiene, kunne vært gjort i Excel. Dersom vi hadde blitt kurset og oppfordret til å bruke Excel i større grad, ville vi vært bedre rustet for arbeidslivet. Ifølge Hasseleid er det i Quartz+Co ikke noe krav om at studentene skal kunne Excel godt før de bli ansatt.

– Alle nyutdannende som starter hos oss, lærer relativt kjapt det de må kunne for å gjøre gode analyser. Likevel vil studenter som har kjennskap til for eksempel macroog pivotmulighetene i Excel før de starter, ha en stor fordel. Etterlyser kurs Etter fem års studier er Hasseleids erfaring at det er lite fokus på opplæring i relevante programvarer ved BI. – Det er lett å lære litt selv, men en kommer mye lenger med god kursing. Jeg vet at NHH-studenter har mulighet for å ta fag innen databehandling. Dette er noe BI også burde vurdere sterkt. miriam.oyna@inside24.no

NYTTIG. Hasseleid har fått mye bruk for Excel i jobben. Foto: Ingrunn Straalberg

06 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 17. MARS 2015

K7 Bulletin og Studvest har fått ny konkurrent Tidligere medlemmer av K7 Bulletin har startet opp en ny studentavis på NHH. Nå får «Bulle» konkurranse under samme tak.

STRID. Anna Eitrem går egne veier med sin nye studentavis Stoff. Foto: Privat

Avisen har mange erfarne journalister hvor flere har jobbet i aviser som blant annet Aftenposten, Dagens Næringsliv og Finansavisen Anna Eitrem, ny ansvarlig redaktør i den nye studentavisen, Stoﬀ

VINA ABDULLAH OSLO

toﬀ er navnet på den nye studentavisen i Bergen. Tidligere redaktør i K7 Bulletin Anna Eitrem ble vraket av sine egne da redaksjonen hennes rettet kritikk mot studentforeningens fadderopplegg. Nå tar Eitrem revansj ved å danne en helt ny studentavis. — Jeg har alltid hatt en drøm om å starte noe på egenhånd, uten å være medlem av en organisasjon som støtter oss økonomisk. Stoﬀ vil bli finansiert gjennom annonser, forklarer Eitrem.

Ønsker å drive kritisk journalistikk Den nye studentavisen Stoﬀ ønsker å være en uavhengig avis og drive kritisk journalistikk. Det ble vanskelig fra den plattformen «Bulle» var.

Bakgrunnen for striden mellom den tidligere redaksjonen i Bulle og studentforeningen var publisering av en artikkel som kritiserte egen studentforening for å legge opp til seksualisert lek under fadderuken. Studentforeningen svarte med å kaste hele redaksjonen, og erstatte med en ny. Studentforeningen ved Norges Handelshøyskole har en lang tradisjon å velge redaksjonen i avisen selv. Etter at redaksjonen ble kastet, har studentavisen Bulle fått en del kritikk rettet mot seg. Dårlige kildehenvisninger og manglende distribusjon er blant problemene som har møtt den påtroppende redaksjonen i Bulletin.

Ny visjon Nyoppstartede Stoﬀ består av 30 journalister fra tidligere K7 Bulletin. Avisen skal ha et annet fokusområde enn konkurrentene. — Avisen har mange er-

farne journalister hvor flere har jobbet i aviser som blant annet Aftenposten, Dagens Næringsliv og Finansavisen. Vi vil også fokusere på annen dekning. Dette blir på en måte et studentmagasin i av-

isform, vi vil ha mer featureog kultursaker. Vi vil gå bort fra typisk nyhetsdekning av det som skjer, men kanskje ha litt større reportasjer, forteller Anna Eitrem. vina.abdullah@inside24.no

Ønsker at film skal være med på å åpne studentforeningen Den siste uken har ledelsen i Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO) arbeidet med et hemmelig prosjekt. Selv påstår de at de aldri har bydd så mye på seg selv tidligere. DANIEL GAUSLAA OSLO

forrige uke spilte SBIOledelsen inn en presentasjonsfilm på varemottaket til BI i Nydalen. — Vi lager denne musikkvi-

deoen for å få en bedre stilling blant studentene, sier prosjektansvarlig Christoﬀer Omberg. Det er imidlertid informasjonsansvarlig Fredrik Christensen som er hjernen bak prosjektet. — Tanken bak å lage en musikkvideo var for å skape en annerledes presentasjon av SBIO-ledelsen 2015. I tillegg til dette ønsker vi å vise oss fra en annen side, hvor vi går langt utenfor komfortsonen og utfordrer oss selv. Vi ønsker å vise at vi også kan være uformelle og ha det gøy, noe jeg tror kan være med på å senke terskelen for å ta personlig kontakt med oss, sier Christensen. Han forteller at det i utgangspunktet ikke var tanken å lage en presentasjonsfilm. — Men vi ser jo at sånne

ting som dette her kan være å bidra til å åpne studentforeningen ytterligere, noe som alltid har vært og vil være et fokusområdet for hele foreningen.

SBIO-ledelsen da den skulle vært konstituert. Det har også i senere tid vist seg vanskelig å rekruttere nye hoder til SBIO-ledelsen.

— Vi gjør det mest for å vise at du kommer til å få et morsomt år dersom du begynner i SBIO-ledelsen, sier Reistad. daniel.gauslaa@inside24.no

Humoristiske — Vi i SBIO-ledelsen ønsker å vise hvem vi er på en humoristisk måte, forteller SBIO-leder Karl Söderman Reistad. Han forteller at han aldri før har bydd så mye på seg selv. — Jeg har aldri før vært i miljøer som tenker på så kreative og morsomme måter, fortsetter Reistad. — Jeg har aldri før bydd på meg selv, og så kommer det her, supplerer fagansvarlig Markus Knutsen i SBIO-ledelsen. Rekrutteringsrelatert For ett og et halvt år siden manglet en tredjedel av

BYR PÅ SEG SELV. Den nye presentasjonsvideoen til SBIO-ledelsen kan du se på www.inside24.no. Foto: SBIO

ANNONSE 07

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 17. MARS 2015

INSIDE SØKER: INSIDE er en av Norges største studentaviser med et landsdekkende opplag på 10.000 aviser hver tredje uke. Vi er et aksjeselskap drevet av studenter på frivillig basis. Nå er vi i en spennende periode, hvor vi trenger løsningsorienterte, engasjerte og kreative medarbeidere.

GRAFISK DESIGNER Som grafisk designer jobber du med den visuelle utformingen av avisen før den sendes til trykkeriet. Det er ønskelig at du har kjennskap til Adobe Indesign og gjerne Photoshop og Illustrator. Dårlig døgnrytme er en fordel.

FOTOGRAFER

På foto og video samerbeider du tett med journalistene for å skape godt visuelt innhold til artikler. Du bør ha fototekniske ferdigheter. Det er også en fordel om du behersker Adobe Photoshop, Lightroom og/eller Premiere Pro.

SEND SØKNAD OG CV MERKET MED HVILKEN STILLING TIL miriam.oyna@inside24.no

FRIST: 1. april 2015

08 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 17. MARS 2015

Krever inn beløp på fler SBIO har sendt ut krav til tidligere studenter om å betale fem—seks år gamle krav. Selv vet ikke de tidligere studentene hva de skylder penger for. DANIEL GAUSLAA OSLO

tudenter som fullførte utdanningen sin for flere år siden, stusser over nå å ha fått tilsendt fakturaer fra Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO). Fredrik Bjørlo, tidligere medlem av Shippingutvalget, forteller at han uten hell har forsøkt å finne ut av hva kravet gjelder. Utvalgets økonomiansvarlig fortalte at det gjaldt en billett, men han vet likevel ikke hva det er billett til. — Først og fremst må jeg finne ut av hva dette er for noe og hva det skal betales for, sier Bjørlo. Han tar det med et smil, men synes situasjonen er spesiell. Han sier beløpene som kreves inn til sammen utgjør flere titalls tusen kroner. «Uryddig økonomistyring» Andreas Ringstad, tidligere leder av Shippingutvalget, er enig i at situasjonen tyder på uryddig økonomistyring ved SBIO. — En studentforening er jo avhengig av at medlemmene

betaler for seg når man har deltatt på ulike arrangementer, men man kan jo stille seg spørsmål om siste årenes ledelse har hatt kontroll på økonomien når man opplever saker som det her. Ikke minst, har de dekning for

krav som dette? Er fordringen reell? Foreldede krav De tidligere studentene har fått beskjed om at fakturaene de har fått tilsendt må bli betalt innen 3. april, hvis

ikke blir de sendt til inkasso. Men Ringstad påpeker at kravene som er knyttet til arrangementer som ble holdt for mer enn tre år siden, ikke lenger kan kreves inn. — Hvis den er over tre år gammel, så anses kravet

foreldet og kan ikke kreves inn ved tvang, jamfør foreldelsesloven. Jeg synes dette virker useriøst og er vel ikke veldig bekymret på vegne av mine tidligere medlemmer som får slike krav mot seg, sier Ringstad.

Nokut vil sjekke hvor god den norske masteren er Nokut vil sammenligne den norske mastere med utenlandske masterprogrammer. REDAKSJONEN OSLO

om det første oﬀentlige kvalitetssikringsorganet i Europa skal Nokut prøve ut en modell for

å sammenligne masterprogrammer over landegrensene. Det skriver Forskerforum.no. — Vi er ikke interessert i å lage rankinglister eller fortelle på en tabloid måte om en norsk A er like god som en A fra utlandet. Vi vil undersøke mest mulig kvalitativt hvordan norske utdanninger står seg mot utdanninger internasjonalt, og da gjerne i land som kan

tenkes å ligge bedre an enn oss, sier tilsynsdirektør Øystein Lund i Nokut til Forskerforum. Nokut vil sammenligne alt fra studieplaner til undervisningsopplegg, for å kunne sammenligne det norske studietilbudet med tilsvarende studietilbud i utlandet. — Studentene har selvsagt krav på best mulig kvalitet, og vi vil gi studentene en

mulighet til å velge utdanninger som passer dem. Hvis kravene til hvor mye stoﬀ som skal læres, altså læringstrykket, er vesentlig høyere på et studium i England enn i Norge, fortjener studentene å få vite om det, sier Lund. Noen av indikatorene kan være mengden litteratur det er normalt å lese utover pensum i et gitt studium, krav til selvstendighet i studiene, samspill

med forskere og forskning, forventet læringsutbytte, samt eksamensoppgavenes relevans, sier Lund til Forskerforum. I første rekke vil Nokut sammenligne Norge med de skandinaviske landene, England, Nederland, Østerike, Sveits, Litauen og Polen. Alle populære land for norske studenter å studere i. post@inside24.no

NYHETER 09

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 17. MARS 2015

re titalls tusen ALVORLIG. Økonomiansvarlig i SBIO, Daria Fagerlund, varsler opprydning. Foto: Ingunn Straalberg

— Hvis dette er blitt gjort er det ganske alvorlig og vil bli tatt tak i. Opprydning Fagerlund bekrefter imidlertid at SBIO har sendt ut fakturaer til tidligere studenter, og at det gjelder flere enn medlemmer fra Shippingutvalget. — SBIO har dekket hull i budsjetter gjennom de siste årene på grunn av manglende innbetaling fra studenter. Dette gjelder egenandeler på turer, julebord, medlemskontingenter og liknende. SBIO jobber kontinuerlig med å fakturere utestående beløp, og dette er grunnen til at utvalgene har mottatt fakturaer. Fagerlund forteller at det er flere av fakturaene som er fra tidligere år, men er ikke enig i at kravene er foreldet. — Foreldelsen gjelder krav som er eldre enn mars 2012, men dette gjelder et fåtall krav og er noe vi må se nærmere på. Mesteparten er fra høsten 2013 og 2014 og er ikke foreldet.

«Sensitive personopplysninger» Fredrik Bjørlo forteller at en felles melding ble sendt til 30—35 personer, hvor alles fulle navn og summen av de utestående beløpene var listet opp. Dette har skapt re-

aksjoner, ettersom det andre skylder ikke skal deles med flere enn dem det gjelder. Daria Fagerlund, økonomiansvarlig i SBIO, kjenner ikke til at det er blitt sendt ut en felles e-post hvor sensitive personopplysninger er delt.

Rask løsning Selv om det er mange tidligere studenter som har fått tilsendt fakturaer, mener Fagerlund at problemet ikke er så stort som det kan se ut til. Hun forteller at en del av fakturaene var betalt fra før av, og at for dem dette gjelder, vil det raskt bli oppklart. — Enkelte har betalt tidligere uten å bruke KID-nummer og har da sendt oss bekreftelse på betaling og blitt kreditert, sier Fagerlund. Hun forteller at listene reduseres raskt, og at de har tro på at situasjonen snart vil bli løst.

FÅ DEN SPENNENDE DELEN AV PENSUM PÅ

BI BUSINESS REVIEW

daniel.gauslaa@inside24.no

BIBizReview BI_BizReview LÆRINGSUTBYTTE. Nokut vil undersøke hvor mye studenter får ut av den norske masteren sammenlignet med utenlandske masterprogrammer. Foto: Arkiv

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 17.MARS 2015

ØKONOMI

Økonomiredaktør: Tarjei Garsjø E-post: tarjei.garsjo@inside24.no Sakstips: post@inside24.no

Ikke skaﬀet sommerjobb ennå? De mest ettertraktede sommerjobbene fylles opp. Hvis du fortsatt ikke har startet søknadsrunden, kan det være lurt å sette i gang nå. VINA ABDULLAH OSLO

ange bedrifter har allerede utlyst ledige stillinger for sommeren. I disse månedene tar de fast ansatte fri, og da er det behov for sommervikarer. De mest populære sommerjobbene blant studenter er på kontor, i media eller i finanssektoren. Anne-Stine Talseth i bemanningsbyrået Adecco forteller viktigheten av å være tidlig ute i jakten på sommerjobben. — Begynn tidlig. Det er en dårlig strategi å begynne å tenke på sommerjobb dagen før du starter ferie. Jeg vet at tiden går fort, men jo tidligere du starter forberedelsene, desto bedre. — Forskjellige bransjer rekrutterer til sommerjobb til ulike tider. Noen lyser ut sommerjobbene sine rett over nyttår, andre ikke før i mai. Men det er alltid lurt å bruke god tid på å forberede seg. Og det er mye bedre å være litt for tidlig ute enn litt for sent, forteller Talseth.

Ta direkte kontakt Som andre jobber, utlyses heller ikke alle sommerjobber. Talseth anbefaler å ta direkte kontakt med bedrifter hvor du kunne tenke deg å jobbe. — Søk ikke bare på utlyste stillinger. Ring rundt, skaﬀ deg oversikt over hvordan de ulike bedriftene får tak i sommervikarer, og om de i det hele tatt ansetter vikarer for sommeren. Ofte er det flere stillinger ledig enn hva som blir utlyst, og det kan være smart å ta direkte kontakt med de ulike bedriftene. Det er også viktig å huske på at sommerjobben er en viktig arbeidserfaring, det kan være veien til fast ansettelse etter endt studie. Talseth forteller at

SLIK SIKRER DU DEG SOMMERJOBBEN ■ Start søknadsprosessen tidlig på året ■ Ta direkte kontakt med bedrifter ■ Ikke bind deg, vær åpen for jobb innen alle bransjer ■ Bruk tid på CV og søknad, skreddersy søknaden til den jobben du søker ■ Bruk nettverket ditt, la venner og bekjente vite at du søker jobb

det er viktig å ta jobben like alvorlig som en hvilken som helst annen jobb. — Vær voksen når du søker jobb. Alle arbeidsgivere ønsker seg motiverte arbeidere som virkelig har lyst til å jobbe for dem. Bruk tid på CV og søknad, og pass på at du viser deg fra din beste side når du er i kontakt med potensielle arbeidsgivere. Selv om det kanskje ikke er drømmejobben, la ikke dette gjenspeile seg overfor potensielle arbeidsgivere — det er en dårlig plan, forklarer hun. Ikke bare studierelatert arbeid Karriereveileder Agnete Harper ved Handelshøyskolen BI mener studenter ikke bør være kresne på relevant jobb. Arbeid ved andre bransjer er vel så verdifullt for en fremtidig arbeidsgiver. — Det er lurt å tenke bredt når det gjelder ulike bransjer og typer jobber som finnes. Ikke bare fokuserer på det en tenker er studierelevant. Tenk på andre typer jobber som også kan gi nyttig erfaring. Ta kontakt med en karriereveileder ved den aktuelle skolen — her kan det være både deltidsjobber og sommerjobber som studenter kan søke på. Det kan også være at en deltidsjobb kan lede til en sommerjobb. Bruk også de an-

dre jobbportalene som finnes online for å søke på muligheter. — Det er også viktig å huske på at alle søknader du sender må skreddersys den jobben du søker på. Arbeidsgivere skiller raskt en masseprodusert generell søknad fra den som er gjennomarbeidet og genuin, sier Harper. Arbeidserfaring Hun mener også at arbeidserfaring fra studietiden er en stor fordel å vise til ved jobbsøking etter endt utdanning. — Når man skal prøve seg på arbeidsmarkedet som nyutdannet med en fersk grad i hånden, er det alltid en stor fordel å kunne vise til relevant arbeidserfaring fra studietiden. Derfor er det også stor rift om de utlyste sommerjobbene som er mest relevante for studenter, forteller Harper til INSIDE.

Bruk nettverket ditt Bilal Alam (20) studerer første året økonomi og administrasjon. Han har fått sommerjobb som markedsansvarlig hos Regnskapshuset Alpha. Alam forteller at det er viktig å benytte seg av nettverket sitt. Det var slik han fikk jobben hos Regnskapshuset Alpha. — Det er ikke slik at man søker på en jobb og treﬀer midt i blinken ved første kast. Jeg sendte søknader til mange bedrifter, men fikk avslag etter avslag. Det handler om å sette seg noen klare mål og jobbe målrettet mot det. Jeg satte meg tidlig et mål om å finne en jobb som er relevant for det jeg studerer. — Det er viktig å benytte seg av nettverket sitt og la bekjente vite at du er på jakt etter en jobb. Mange stillinger utlyses ikke. Det var først da en bekjent tok kontakt og anbefalte meg å

søke, at jeg fikk en fot innenfor murene. Torbjørn Viken (20) går andre året økonomi og administrasjon, og har i likhet med mange andre fortsatt ikke skaffet seg en sommerjobb ennå. — Jeg har søkt sommerjobb flere steder, men ikke fått jobbtilbud ennå. Jeg har fått en del respons og er fortsatt i kontakt med en del av selskapene. Jeg prøver å være så proaktiv og engasjert som mulig for å skille meg ut på en positiv måte. — Per dags dato jobber jeg deltid hos Nordnet Bank, men jeg søker en fulltidsjobb jeg kan ha i sommermånedene. Prosessen så langt har vært grei, men jeg merker at det er veldig hard konkurranse om de jobbene som finnes, og det er ganske hardt å få en relevant sommerjobb, forklarer Torbjørn Viken. vina.abdullah@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 17.MARS 2015

TITTEL. Bilal Alam (V) har sikret seg sommerjobb, mens Torbjørn Viken (H) fremdeles leter. Foto: Ingrunn Straalberg

ØKONOMINYTT

Lufthansa-piloter streiket ti ganger i 2014 STREIK Det er ikke bare Bjørn Kjos og Norwegian som har vært hardt rammet av arbeidskonflikter. Det tyske flyselskapet Lufthansa har vært preget av konflikter med fagforeninger over spørsmål om pensjon, lønn og den videre utviklingen av selskapet. Pilotene streiket totalt ti ganger i 2014. Lufthansa-streikene har kostet selskapet snaut to milliarder norske kroner. Til tross for lavere inntekt per passasjerkilomenter i 2014, forventer sel-

skapet et justert driftsresultat på 1,5 milliarder euro i 2015, opp fra 1,2 milliarder. Administrerende direktør Carsten Spohr forteller at kampen om kundene kommer til å bli enda hardere i fremtiden. — Gitt resultatene vi har oppnådd i kjernevirksomheten, kan vi ikke fortsette å tviholde på arvede strukturer som en mulighet for fremtiden, forteller Spohr ifølge Bloomberg. post@inside24.no

Økende økonomisk pessimisme i Norge

Noen punkter å huske ved ansettelse ARBEIDSKONTRAKT. Når en først har skaﬀet en sommerjobb, er det viktig å være klar over at en har krav på en skriftlig avtale. Etter arbeidsmiljøloven er det ingen unntak fra denne regelen. Kravet om skriftlig arbeidsavtale gjelder uansett hvor lenge arbeidsforholdet varer. Det er arbeidsgivers ansvar å utarbeide kontrakten. Dersom jobben har en varighet på mer enn en måned, skal avtalen være på plass så raskt som mulig, men senest innen en måned. Hvis arbeidsforholdet er kortere enn en måned, skal avtalen inngås umiddelbart. Innhold Før en signerer arbeidskontrakten, bør en lese den nøye

igjennom og se til at alle opplysninger er på plass. Som et minimum skal avtalen inneholde følgende: ■ Partenes identitet ■ Arbeidssted. Dersom det ikke eksisterer noen fast arbeidsplass, skal arbeidsavtalen gi opplysning om at arbeidstakeren arbeider på ulike steder. ■ Beskrivelse av arbeidet, tittel, stilling eller arbeidskategori ■ Arbeidsforholdets begynnelse, eventuelt også varighet ved midlertidig arbeid ■ Eventuelle prøvetidsbestemmelser ■ Rett til feriepenger, eventuelt ferie og reglene for fastsettelse av ferietidspunktet ■ Arbeidstakerens og arbeidsgiverens oppsigelsesfrister

■ Den gjeldende eller avtalte lønn, eventuelle tillegg og andre godtgjøringer, utbetalingsmåte og tidspunkt ■ Lengde og plassering av den avtalte daglige og ukentlige arbeidstiden ■ Eventuelle tariﬀavtaler som regulerer arbeidsforholdet ■ Overtid I strid med lovverket Dersom deler av en arbeidskontrakt går imot bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, vil avtalen være ugyldig for disse områdene, selv når den er underskrevet av både arbeidstaker og arbeidsgiver. Et eksempel på dette kan være dersom oppsigelsestiden er kortere enn det er gitt anledning til i loven. Kilde: arbeidstilsynet.no

PESSIMISME På spørsmål om hvordan folk vil beskrive den økonomiske situasjonen i Norge svarte 89 prosent «god» i mai 2014. Tallene sank til 71 prosent i februar 2015. På spørsmål om hvordan den økonomiske situasjonen vil være i Norge om ett år fra i dag, svarer 19 prosent «bedre enn i dag» i mai, og 14 prosent i februar i år. Undersøkelsen viser at optimismen i det norske folket har sunket kraftig på ni måneder. — Jeg tror pessimisme er den største utfordringen for økonomisk vekst, sier utenriksminister Børge Brende (H) til Bergens Tidende. Nytt hysteri rundt Hellas, krigstilstander i Ukraina, ustabile oljepriser, ISIL-ekstremistene har vunnet frem i Syria og Irak. En flyktningstrøm har krysset Middelhavet for å komme til Europa. En rekke negative elementer har grepet finansmarkedet.

— Det globale sikkerhetsbildet er veldig vanskelig, og dette smitter over i det økonomiske bildet. Samtidig er det en pessimisme som det ikke nødvendigvis er grunnlag for. Vi må sørge for at disse konfliktene ikke får påvirke den økonomiske veksten, forteller Brende. Utenriksminister Brende fikk innspill fra toppsjefer i en rekke av de største bedriftene i Bergensområdet under et lunsjmøte hos Bergen Næringsråd. — Jeg var positivt overrasket over at det var en betinget optimisme og tro på fremtiden. Men samtidig er det en realisme. Det kraftige fallet i oljeprisen er en utfordring for Norge, men det tvinger oss til å gjøre en del krevende omstillinger som vi uansett må ta før eller senere, forteller Brende til Bergens Tidende. post@inside24.no

Lett å komme unna med økonomisk kriminalitet KRIMINALITET Økokrim-sjef Trond Schea innrømmer at det i Norge er lett å slippe unna med økonomisk kriminalitet. Kun en av fire saker som blir sendt inn til økokrim blir behandlet. Av 77 anmeldelser og 22 henvendelser var det kun 25 prosent av disse som ble etterforsket. — Det var i hvert fall 25 saker i !or som vi ikke tok inn, men som vi gjerne skulle tatt, forteller han. Ifølge Dagens Næringsliv Magasinet la Økokrim ned sitt spesialiserte bedrageriteam i 2009. Statistikken på Økokrims nettsider viser at antal-

let bedragerisaker som ble etterforsket i !or var null. 47 saker ble etterforsket i 2004, og i løpet av ti år er antallet saker nærmest halvert til 25. På spørsmål om hvor mange som faktisk blir tatt for økonomisk kriminalitet, svarer Schea at 30 prosent høres litt for mye ut. — Men dere må være klar over at vi ikke ønsker 100 prosent. Det må være et balansepunkt. Men det er for få som blir tatt, det er helt sikkert. Det er det ikke bare jeg som tenker, sier Schea til Dagens Næringsliv Magasinet. post@inside24.no

12 ØKONOMI

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 17. MARS 2015

PRIORITERER. Velferdstinget, her ved leder Sigrid Mæhle Grimsrud, prioriterer økt stipend foran høyere inntektsgrense i årets program. Foto: Daniel Gauslaa

Vil ikke la deg tjene mer Velferdstinget har i programmet for 2015 besluttet å ikke lenger jobbe for at Lånekassens inntektsgrense for studenter skal økes. TARJEI GARSJØ OSLO

!orårets program var et av de klare delmålene for Velferdstinget at studenter skal kunne tjene mer uten å miste stipend, og daværende VT-leder, Kaia Marie Rosseland, sa den gang i et intervju med Radio Nova at redusert stipend for høy inntekt var å straﬀe hardtarbeidende studenter. Nå har VT snudd. Vil prioritere heltidsstudenten

Leder i Velferdstinget, Sigrid Mæhle Grimsrud, forteller at dette punktet ble tatt ut etter bred debatt på Velferdsseminaret i februar. – Vi ønsket en økt prioritering på å få realisert heltidsstudenten, sier hun. — For Velferdstinget er det viktig å presisere at man ved å !erne punktet ikke ønsker å straﬀe studenter som jobber ved siden av studiene. Vi ønsker heller å prioritere at studenter skal slippe å ta på seg mye jobb ved siden av studiet

på grunn av trang økonomi, fortsetter Grimsrud. Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB fortalte til INSIDE tidligere i år at tre av fire nå opplever at studiestøtten ikke strekker til, og at en like stor andel jobber ved siden av studiene. — Godt over halvparten av studentene som jobber ved siden av mener at jobbingen går utover studiene, og paradoksalt nok får mange av disse redusert studiestøtten som følge av at de tjener for mye. Nesten halvparten av de som jobber ved siden av studiene møter denne problemstillingen, totalt 41 prosent og 49 prosent av de mellom 25 og 30 år, fortalte Sandmæl videre. VT-leder Grimsrud mener !erningen av punktet om høyere inntektsgrense vil gi mer

Vi ønsker heller å prioritere at studentene skal slippe å ta på seg mye jobb ved siden av studiet Sigrid Mæhle Grimsrud, leder i Velferdstinget

tyngde til arbeidet for økt stipend. — Hvis Velferdstinget jobber for å øke inntektsgrensen, kan det tolkes dithen at det er like greit for oss at studentene jobber som at de får økt stipend. Det kan i alle fall tolkes slik når punktene ikke er tillagt en verdi i form av hvor mye vi prioriterer hvert enkelt punkt, sier hun. — Så punktene kan slå hverandre i hjel hvis begge inkluderes? — Ja, det er rett, avslutter Grimsrud. Velferdstinget har programfestet å jobbe for innføring av 11-måneders studiestøtte, binding av studiestøtten til 1,5G samt en økning av stipendandelen til 50 prosent. tarjei.garsjo@inside24.no

ØKONOMI 13

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 17. MARS 2015

AVBRYTE UTDANNINGEN. Emma Taberman risikerer å måtte slutte på studiet, grunnet manglende studiestøtte. Foto: privat

Har ikke rett til studiestøtte Gjennom å jobbe en periode i et annet nordisk land kan en miste tilgangen til studiestøtte. Taberman har opplevd å havne mellom to ulike systemer og risikerer å måtte avbryte utdanningen. CLARA LUNDBERG OSLO

venske Emma Taberman (23) studerer nå første året på sosionomutdanningen ved Universitetet i Agder, men har ikke rett til studiestøtte fra hverken Norge eller Sverige. Siden Taberman ikke har jobbet fulltid mens hun har bodd i Norge de siste to årene, har hun ikke rett til studiestøtte fra den norske Lånekassen. Hun får heller ikke studiestøtte fra Sverige fordi hun ikke har bodd lenge nok i hjemlandet de siste årene. Da Taberman hadde vanskeligheter med å få seg jobb i Sverige etter videregående, flyttet hun i februar 2011 til Norge. Nå har hun norsk kjæ-

reste og ønsker å få seg en utdannelse. — Situasjonen er utrolig vanskelig, for jeg vil skaﬀe meg utdannelse samtidig som jeg vil bo sammen med kjæresten min, sier Taberman. For å klare seg økonomisk må Taberman jobbe mye ved siden av heltidsstudiet sitt, noe som gjør at hun går glipp av mye på skolen. — For å få hverdagen til å gå rundt har jeg jobbet veldig mye. Jeg har også vært nødt til å leve på de pengene jeg sparte opp i løpet av de tre og et halvt årene jeg jobbet. Ikke informert Lånekassen vil ikke gi henne studielån fordi hun har job-

bet 80 prosent i stedet for 100 prosent de siste to årene. Taberman var helt uvitende om at hun kunne havne i en slik situasjon. — Jeg ringte til Lånekassen før jeg søkte på studier i Norge og fortalte dem om situasjonen. Personen jeg snakket med, fortalte meg at det mest sannsynlig ikke skulle være noe problem fordi jeg hadde jobbet 80 prosent i tre og et halvt år. Da jeg allerede hadde begynt på studiet, fikk jeg avslag. Det kom som et sjokk for meg, forteller Taberman. Den svenske versjonen av Lånekassen, Centrala studiestödsnämnden (CSN), gir heller ikke Taberman studiestøtte. Grunnen til dette er at hun ikke innfrir bosetningskravet om å ha bodd i Sverige sammenhengende i to år i løpet av de siste fem årene. Carl-Johan Stolt, utreder ved CSN, bekrefter at kunnskapen om bosetningskravet varierer. — Noen av de som planlegger å studere i utlandet, er ikke klar over det-

Situasjonen er utrolig vanskelig, for jeg vil skaffe meg utdannelse samtidig som jeg vil bo sammen med kjæresten min Emma Taberman (23), student

te bosetningskravet. Vi prøver å informere om reglene for dette, men når ikke ut til alle, sier Stolt. Et voksende problem Problemet eksisterer i Nordisk Ministerråds database som en hindring. Det har siden 2012 kommet et antall avgjørelser fra EU-domstolen som skal gjøre det enklere for studenter å flytte. — Det oppleves imidlertid stadig problemer på området, sier Jakob Schmidth, seniorrådgiver ved Grensehindringer. Antallet svenske studenter i Norge som har fått innvilget studiestøtte fra CSN, har økt fra 827 til 1008 mellom 2010 og 2014. Antallet avslag på grunn av bosetningskravet har i løpet av samme tidsperiode økt fra fire til 31. — Vi ser økninger både i antallet studenter og i antallet som får avslag av denne grunn, sier Carl-Johan Stolt, utreder ved CSN. clara.lundberg@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 17. MARS 2015

DEBATT

E-post: debatt@inside24.no Hovedinnlegg/kronikk: Maks 1000 ord Innlegg: Maks 600 ord Svarreplikk: Maks 250 ord. Legg ved portrettfoto og stilling.

Debattredaktør: Even Å. Rasmussen even.rasmussen@inside24.no

Blåfeminist og BI-student Politikk KAIA MARIE ROSSELAND

Bystyrekandidat i Oslo Høyre

vinnedagen 8. mars ble feiret for fullt med nesten 6000 mennesker i tog. Denne dagen skaper alltid et skille mellom venstre- og høyresiden i politikken. Historisk har den gjort det siden kvinnekampen startet. Jeg er selv BI-student, feminist, er aktiv i Høyre – og jeg gikk i tog. Kvinnekampen går tregt. Vi har kommet langt, men kvinner er fortsatt undertrykte. Vi kan takke personer helt tilbake til 1400-tallet for at kvinner, spesielt i den vestlige verden, har den friheten vi har. Opplysningstiden, revolusjoner, den moderne kvinnebevegelsen, sosialister, arbeidere, borgerlige og til og med mannen er alle bidragsytere for at kvinner har kommet dit vi er i dag. Mange assosierer kvinnedagen med en dag hvor kun de hardbarkede feministene tar del, rødstrømpene fra venstresiden. Flere velger av ulike grunner å ikke ta del i kvinnedagen. Man holder seg gjerne til å gratulere på sosiale medier. For meg er kvinnedagen en av de viktigste dagene i året. Dette er dagen jeg mener vi alle bør minnes om hvor langt kvinnekampen har kommet, hva vi har oppnådd, men også at det er store steg igjen til fullstendig likestilling. Norge er et av verdens mest likestilte land, men med et svært kjønnsdelt arbeidsmarked. Menn har en høyere årlig gjennomsnittslønn enn kvinner, det er flest menn i

lederposisjoner, og kjønnsfordelingen ser vi også i kommunestyrene, hvor det er flest menn. En ny studie viser at jo mer suksess en mann har, desto bedre likt er han, mens når en kvinne gjør suksess, blir hun dårligere likt. Glasstaket eksisterer, og vi skiller på kjønn. Sammen må vi jobbe for å utjevne disse forskjellene, uten å se på politisk ståsted. Vi har samme mål, men ulik fremgangsmåte. Høyre satser på kompetanseløft for de kvinnedominerte yrkene og en realfagssatsing som får flere jenter til å søke seg til mannsdominerte yrker. Flere må på banen, og næringslivet kan ta større ansvar. Det må bygges opp kvinnelige talenter. Næringslivet må være bevisst på rekruttering og beholde kompetente kvinner. Kvotering er ikke løsningen. Det rettferdige resultatet får man ved å jobbe strukturert med en god dialog mellom næringsliv og myndighetene om hva som skal til for å øke kvinneandelen. På BI ser man også forskjeller på hvilke studier kvinner og menn søker seg til. Det kan være vanskelig å få til 50/50, men å etterstrebe kjønnsbalanse bør være et minste krav. Det er bevist at det er positivt å ha en jevn kjønnsbalanse i klasserom og arbeidsmiljøer. Når jeg er ferdig utdannet økonom på BI, vil jeg likestilles med mine studievenner uavhengig av kjønn. Det er mine ferdigheter og kompetanse som skal avgjøre min fremtid og ikke mitt kjønn. Jeg håper vi sammen kan dra lasset og skape et mer likestilt samfunn.

Din mening på trykk her? Vi tar imot debattinnlegg og kronikker fra studenter og publiserer dem både på nett og i papiravisen. Send oss din mening til debatt@inside24.no Debattinnlegg: maks 600 ord Kronikk: maks 1000 ord

Har norske studenter blitt for late? Vi må heve produktiviteten

Turbomedisin for Strategi HEIDI FUGLESANG

Leder for Høyres Studenter

esten 70 prosent av bachelorstudentene ved Handelshøyskolen BI fullfører ikke graden på normert tid. Det er dessverre ikke bare BI som sliter med gjennomføring – landsgjennomsnittet ligger kun på 60 prosent. Ti år etter påbegynte studier er det fremdeles 40 prosent som ikke har fullført graden. Har norske studenter blitt for late? Produktivitetskommisjonen la frem sin rapport om produktivitetsutviklingen i Norge den 10. februar i år. I denne rapporten ble det viet stor plass til høyere utdanning – og spesielt ble den lave gjennomstrømmingen trukket frem som en utfordring for produktivitetsutviklingen. Dersom Norge skal opprettholde sitt høye produktivitetsnivå som konkurransefortrinn, samt sikre et godt velferdssystem også etter at eldrebølgen skyller

inn, må vi heve produktiviteten i høyere utdanning. Kommisjonen peker på flere strukturelle utfordringer i sektoren, men sier samtidig at det er mye som kan gjøres ved å gi bedre incentiver for den enkelte student. Høyres Studenter er sikre på at produktivitetskommisjonen er inne på noe her og har laget en oppskrift på en turbomedisin som skal gi bedre gjennomstrømming i høyere utdanning. Innføre turbostipend Vi tror først og fremt at en god dose incentiver kan virke motiverende for mange studenter. Prioriteringene og motivasjonen har en tendens til å endre seg med økonomiske incentiver. Turbostipend går ut på at studenter som fullfører graden sin på normert tid, vil få en større andel av studielånet omgjort til stipend. Forskning og tidligere prosjekter viser at et slikt incentiv også fungerer i praksis. I perioden 1990 til 1995 fikk studenter fra enkelte studieprogram en

økning i stipendet dersom de fullførte graden sin på normert tid. Andelen som fullførte graden på normert tid økte med nesten fire prosent. En gruppe forskere fra SSB la i 2013 frem en rapport som bygget på disse

Dersom Norge skal opprettholde sitt høye produktivitetsnivå som konkurransefortrinn, samt sikre et godt velferdssystem også etter at eldrebølgen skhyller inn, må vi heve produktiviteten i høyere utdanning resultatene. Rapporten viste at et turbostipend på 18.000 kroner reduserte studentenes forsinkelse med i gjennomsnitt et halvt år. Når kostprisen for en gjennomsnittlig heltidsstudent i

DEBATT 15

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 17. MARS 2015

Leserinnlegg

´Foto: privat

EMBLA BELSVIK

Eksternansvarlig i styret Norges Handelshøyskoles Studentforening

INCENTIVER. Heidi Fuglesang mener produktivitetskommisjonen har laget en oppskrift som vil gi bedre gjennomstrømming i høyere utdanning. Arkivfoto.

n i høyere utdanning, skriver Heidi Fuglesang.

r trege studenter 2013 var 186.000, utgjør en slik reduksjon betydelige besparelser for samfunnet. I tillegg fører høyere gjennomstrømming til færre studenter på universitetene og høyskolene. Dette vil gi mer plass i auditorier og lesesaler, mer oppfølging og bedre kvalitet på utdanningen. I 2014 ble det nemlig gitt tilbud om studieplass til 32.000 flere studenter enn det Kunnskapsdepartementet finansierte. Innføre studieavgift Ved å innføre en liten studieavgift tilsetter vi enda en dose incentiver for studentene. Motivasjonen for å gjøre en ekstra innsats på lesesalen vil nok øke betraktelig dersom det medfører et mindre studielån. Gratisprinsippet blir vernet om som en hellig ku, og alle som foreslår studieavgift blir raskt beskyldt for hindre retten til utdanning for alle. Sannheten er imidlertid at lik rett til utdanning kan sikres gjennom en lånegaranti for studieavgiften. På denne måten kan alle velge å ta høyere utdanning og samtidig

ta noe av kostnaden for den investeringen utdanning er. Det er ikke rettferdig at kassadama i naboleiligheten skal være med å fullfinansiere min utdanning som vil gi meg i snitt 28 prosent høyere lønn. Gratisprinsippet favoriserer også oﬀentlige universiteter og høyskoler og skaper et dårlig konkurransegrunnlag og grobunn for utvikling av norsk utdanning. Uansett hvor god kvalitet Handelshøyskolen BI kan tilby norske studenter, vil det økonomiske incentivet for å velge oﬀentlig utdanning veie så tungt at de fleste studenter velger det uavhengig av kvaliteten på utdanningstilbudet. Heve studiestøtten Til slutt må pillen sukres med et godt finansielt grunnlag for den enkelte student. I dag strekker ikke studiestøtten til, og 60 prosent av studentene jobber ved siden av studiene ifølge en levekårsundersøkelsen fra SSB. For mange studenter kan det å sjonglere mellom en jobb og heltidsstudium gjøre det svært

krevende å fullføre utdanningen på normert tid. Studiestøtten bør derfor heves slik at studenter ikke tvinges til å jobbe ved siden av studiene. Å øke studiestøtten til 1,5 G fordelt over 11 måneder er målet på lang sikt. Frem til en slik økning er gjennomført, ønsker vi at studentene skal få tilbud om et ekstra studielån som vil gjøre det mulig å velge vekk deltidsjobben. Kunnskapsdepartementet har tidligere gitt uttrykk for at dette er et gjennomførbart tiltak under dagens budsjett. Rett medisin? Om dette totalt sett er rett medisin for å få flere til å gjennomføre på normert tid er det ingen som sikkert kan si. Likevel er det slik med all ny medisin at den må prøves for å se om den fungerer. Rapportene fra produktivitetskommisjonen, ekspertutvalget som utredet finansieringssystemet og SSB gir uansett en pekepinn på at bivirkningene umulig kan bli verre enn tilstanden er i dag.

Ditt beste er godt nok I

høst ble en rapport om studenters helse og trivsel (SHoT) lagt frem. Rapporten viser at så mange som hver femte student opplever alvorlige psykiske symptomplager i hverdagen. Dette er en klar forverring fra 2010, og like ille er det at bare en tredel av de som sliter, faktisk søker hjelp. På et seminar om studenters psykiske helse sa helseminister Bent Høie at noe av utfordringen ligger i forventningene dagens studenter står overfor. Mens unge tidligere ble fortalt at man burde «bli noe», blir unge i dag fortalt at man «kan bli hva som helst». Det er med andre ord ikke bra nok å nå realistiske mål, man skal helst lande månen eller havne mellom stjernene. Med et konstant press for å levere er det kanskje ikke så rart at angsten kan komme snikende. Når hver femte student sliter i hverdagen, er noe galt. Noe skyldes kanskje tilfeldigheter, men jeg tror det meste skyldes forventningene man har til seg selv. Det er ikke nok å få gode karakterer og kapre drømmeinternshipet foran 500 andre søkere. Man skal også trene mye, spise sunt og være en likandes person. Det sier

seg selv at det kan være vanskelig å få til alt sammen. Når en tar seg selv i å tenke at en er middelmådig og ikke føler at man strekker til, kan det være godt å minne seg selv på at langt ifra alle har A i snitt, at ikke alle får drømmejobben og at de færreste har sixpack. Ditt beste er godt nok. Jeg håper vi som studenter kan hjelpe hverandre med å senke skuldrene og til å sette mål som vi faktisk kan klare. Og hvis en trenger litt ekstra råd og veiledning, bør man vite at det ikke er noen skam å be om hjelp. Studentsamskipnadene har gode rådgivere og psykologer som har et og annet godt råd i ermet, og det oppfordres til å bruke dem. Kontaktinformasjonen finnes på nettsidene deres.

STUDENTSAMSKIPNADENES TILBUD INNEN PSYKISK HELSE » Psykolog og psykiater » Psykomotorisk fysioterapi » Kurs- og gruppetilbud » Rådgivning » Fastlege Kilde: Sio.no

16 DEBATT

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 17. MARS 2015

Gjesteinnlegg Foto: Flickr

Fysisk distribusjon av musikk er ikke lenger nødvendig. Vi har egne byråer som kan markedsføre. Hvilken rolle skal plateselskapene spille?

Hva skal vi med plateselskaper? AUDUN MOLDE

Musikkviter og førstelektor ved Handelshøyskolen BI og på Westerdals Oslo ACT.

et tidløse forholdet i musikkbransjen som virkelig betyr noe, er relasjonen artist – fan. Det kan også kalles relasjonen kunstner – publikum. Og i vår verden av facebook-oppdateringer, instagram-bilder og tweets, føles ofte den avstanden kortere enn noen gang. Det vi omtaler som «bransjen» er gjerne alle mellomleddene i verdikjeden, fra artist og ut til publikum, fra kunstner til kunde. Her finner vi plateselskapene som en formidler, som en kurator, som en «megler». Som et helt nødvendig – eller unødvendig – mellomledd.

Platebransjens identitetskrise Jeremy Silver skriver om at «the band is the brand». Det er de færreste som kjøper plater på grunn av en label, navnet på plateselskapet. Det finnes unntak for noen indie-selskaper med tydelig profil, med spesielt dedikerte fans. Men oftest bryr ikke kundene seg så mye om hvilket selskap noe er utgitt på, like lite som hvilket produksjonsselskap som har laget filmen eller hvilket forlag som har utgitt boka. Silver sier at plateselskapet bør være usynlige og stå bak artisten, omtrent slik reklamebyrået er usynlige når de fronter produktet. Plateselskapene er ikke lenger de mektige og fryktinngytende portvaktene de en gang var. Hvem er de tre store i dag? De «tre store» i musikkbransjen i dag; er det Universal, Warner og Sony? Eller er det Google, Apple og Facebook? De ti siste årene har platebransjen

måttet redefinere seg selv; de store mistet sin spesielle posisjon og maktbase, de måtte bygge sitt omdømme på nytt, og alle måtte søke samarbeid med teknologi-innovatørene som la grunnlaget for mye av musikkbransjens vekst i dag. Mange har gjort en fantastisk jobb i å redefinere og reposisjonere seg som musikkselskaper i et digitalt, internasjonalisert marked. Noen fusjoneres, noen forsvinner, noen blir annerledes, nye kommer til; slik har det alltid vært. Det normale i musikkbransjen er endring. Hva gjør et plateselskap? Hva skal et plateselskap gjøre? Tradisjonelt tenker vi at de skal finne og utvikle artister, investere i produktet, distribuere, markedsføre og selge innspilt musikk. En artist trenger strengt tatt en funksjon som et plateselskap i den forstand at en kommersiell innspilling må ha en registrert copyright og en juridisk eier, som har finansiert innspillingen og er produsent og mastereier. Artisten kan gjerne både finansiere, eie og gi ut sin musikk selv, men da er man jo egentlig et plateselskap – et såkalt kjøkkenbordselskap. Enklere distribusjon Utfordringen i dag er ikke å få distribusjon. Noe av det mest fantastiske som har skjedd de siste årene, er at man nå har tilgjengelighet. I Norge er vi så heldige å ha solid kompetanse og lang erfaring i digital distribusjon gjennom Phonofile. Flere artister har avtaler med Phonofile på en måte som kan ligne på hvordan en forholder seg til en label – men uten at Phonofile opptrer direkte som en label.

Mange bruker tjenester som BandCamp eller SoundCloud til å legge ut musikken sin, YouTube har blitt en viktig kanal som alle kan bruke, og det finnes mer enn 30 000 Urørt-profiler. Det er altså ikke vanskelig å få distribusjon. Det er ikke nødvendig å kjøre ut lastebiler med plast lenger eller håpe på at akkurat din plate er blant de få utvalgte i hylla i platebutikken. Alt er tilgjengelig. Utfordringen er å bli sett og hørt. Markedsføring viktigere Markedsføring er derfor viktigere enn noen gang, men det koster kompetanse og tid mer enn bare penger. Plateselskapene er eksperter på markedsføring, men det er det også andre som er; du kan leie inn promoselskaper på prosjektbasis. En vesentlig del av inntektene fra Spotify, kanskje rundt 80 prosent, kommer nå fra spillelister. En viktig og ressurskrevende jobb for ikke minst indielabeler er følgelig å selge inn låter til spillelister. Spotify – som et eksempel – tilbyr en rekke gode verktøy for å kunne øke oppmerksomheten om din musikk, noe som er helt essensielt å lære seg, men ganske tidkrevende. Strømmingens tidsalder For å få til god marketing i streamingøkonomien må man jobbe dobbelt så mye og hardt som man måtte i den gamle CD-økonomien da alt var ganske oversiktlig. En artist vil aldri i det lange løp kunne greie dette helt alene uten å ha en form for apparat rundt seg. Å greie seg lenge uten selskap fungerer for noen, men ikke for alle. Som regel vil en artist bygge opp et apparat rundt seg, når hun har råd til dette; starte med

booking og tekniker, hjelp til promo, etter hvert en label, kanskje publishing, kanskje manager. En artist trenger ikke alltid den tradisjonelle «plateselskapsdelen» av et plateselskap, men heller det plateselskapet også er gode på: Marketing, branding, distribusjon, finansiering. Profesjonell ramme og plattform For en artist gir det å være på en label også en form for profesjonell ramme rundt det kunstneriske produktet; det gir en plattform, og har fremdeles en status. Fortsatt er en avtale med en label attraktivt for et ungt band med 20-åringer – men det er ikke der de starter. En uetablert artist vil dermed kunne se på plateselskapets rolle som å være en profesjonell aktør artisten kan kjøpe tjenester fra. Et plateselskap kan ha en viktig rolle som en investor, og som plattform for å løfte en karriere videre. Som artist trenger du dessuten også konstruktiv motstand, du trenger filtre og foredling, du trenger kunnskap. Den tjenesten man kjøper fra for eksempel et plateselskap eller et produksjonsselskap i 2015, er ikke teknologi. Det er kunnskap og kompetanse. Kommersielle formidlere av kultur I praksis ser det fortsatt ut som de aller fleste artister mener at de trenger plateselskaper – på et stadium i karrieren. Plateselskapenes rolle overfor artisten ligger hva de kan tilby i form av kompetanse, plattform, investor. Plateselskapenes rolle og verdi ligger i den jobben de gjør for artistene sine, og den relevansen og kompetansen de viser som kommersielle kulturformidlere mellom artist og publikum. debatt@inside24.no

FOTO: KARL MYRVANG

innsiden KULTUR & FEATURE

SIDE 22-23

Med byliv og by:Larm i sentrum » HOLMENKOLLEN; ARENA FOR SPORT OG FEST, S. 20-21 » TEKNOLOGI: MOBILSIRKUS OM FREMTIDEN , S. 24-26 »

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 17. MARS 2015

Dropper internship for å starte eget byrå I november fant de fire guttene ved BI Bergen ut at de ville starte opp et kommunikasjonsbyrå. Først ville de kalle byrået for Djengis Khan, men gjør nå suksess med navnet Kommunikasjonshuset O. TEKST DANIEL GAUSLAA FOTO HENRIK NOREM, KOMMUNIKASJONSHUSET O

agen før guttenes PR-eksamen i slutten av november i 2014, satte to av guttene bak kommunikasjonsbyrået seg ned på Bergensstudentenes kulturhus, Det akademiske kvarter i Bergen. Henrik Norem (20) visste ikke da at han kom til å bli kreativ leder. Brede Bjørhovd (25) visste heller ikke at han skulle bli strategisk rådgiver. De levde likevel med drømmen om å starte et eget kommunikasjonsbyrå ved siden av studiene i PR- og markedskommunikasjon ved BI Bergen. Etter hvert møtte de to Eirik Lilland Nerdal (21). Praten beveget seg etter hvert over mot oppstart av et eget kommunikasjonsbyrå. Praten ble mer avansert etter hvert, og Djengis Khan ble nevnt som et morsomt byrånavn, men guttene slo raskt ifra seg denne ideen. — I løpet av kort tid ble identitet og visuell profil for Kommunikasjonshuset O opprettet, og jeg ble ringt med spørsmål om å være daglig leder, sier daglig leder Tarald Fidjeland (22). — Dette takket jeg selvsagt ja til. Juletiden og nyåret ble brukt flittig til re-

gistrering i Brønnøysundsregisteret, utarbeiding av forretningsplan og videre arbeid med grafi sk profil, fortsetter den nybakte daglige lederen. Ifølge Fidjeland hadde førsteammanuensis Morten William Knudsen ved BI Bergen snakket om at klassen burde starte opp et kommunikasjonsbyrå, men at det kanskje hadde blitt litt mange med 40 stykker. Ikke internship Ettersom de fire guttene har startet opp et eget byrå, dropper de internship. — Dere starter byrået i stedet for internship - hva er grunnene til dette? — Først og fremst for å få den praktiske erfaringen man ikke alltid får ved et internship, samtidig som det er utrolig spennende å starte opp noe eget. Internship-ordningen ved BI er gull verdt, men det er forskjell på å skrive en oppgave hos en bedrift, kontra erfaringen du får ved å starte opp, utvikle identitet og konsept samt utføre spennende oppdrag for store kunder Fidjeland forteller at de ønsket å gjøre

«Vi ønsket å gjøre noe helt eget» Tarald Fidjeland (22), daglig leder i kommunikasjonshuset O.

noe helt eget. Ingen fast pult Selv om de fire guttene har startet opp sitt eget firma, har de ikke egne kontorlokaler. — Vi jobber en del på skolen fordi vi liker å jobbe litt her og der og på den måten bli mer kreative, slår den daglige lederen fast. Første kundemøte hadde de torsdag i forrige uke. — Nå begynner vi å få skikkelige jobber. Nå strømmer det på, og første kunde er allerede i boks. Ettersom de fire guttene studerer PRog markedskommunikasjon ved BI Bergen, er ønsket om å starte et eget byrå desto sterkere. — Vi er alle veldig glad i kommunikasjonsfaget. For oss var det da naturlig å starte et slikt byrå siden siden dette ville gi oss muligheten til å jobbe med det vil vil - nettopp kommunikasjon. Gjennom Kommunikasjonshuset O vil vi skape engasjement gjennom dristige og helhetlige løsninger i nye mediekanaler.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 17. MARS 2015

O-en i «Kommunikasjonshuset O» skal, ifølge Fidjeland, symbolisere en helhetlig kommunikasjon. — Vi tror på å involvere forbrukerne, altså mottakerne av kommunikasjonen. Fidjeland forteller at de i tillegg ser bransjeglidninger i dag. — Dette hvor PR og reklame blir mer integrert og brukes sammen strategisk. I en ny mediehverdag kreves det nye løsninger, og dette er noe vi vil være en del av. Vi er altså et fremtidsrettet kommunikasjonsbyrå som bruker det at vi er unge studenter som et fortrinn; vi vil være rimelige prismessig samtidig som vi ser alt fra et annet perspektiv enn det store deler av bransjen gjør i dag. «Positive tilbakemeldinger» På kort tid har Kommunikasjonshuset O fått flere kunder. Ifølge Fidjeland har både lanseringen og mottakelsen fra kundene vært god. — Vi har bare opplevd positive tilbakemeldinger og har også opplevd å bli tatt seriøst fra dag én - noe som er godt å se. Vi har allerede fått et oppdrag for en

kleskjede med over hundre butikker her til lands, men grunnet taushetsplikt kan vi ikke røpe navnet, sier Fidjeland med et glimt i øyet. Han forteller at de samtidig jobber med flere andre potensielle kunder. Fidjeland forteller at mottakelsen har vært god fra BI og foreleserne deres. Håper å nå langt De fire guttene er åpne om hva de ønsker med byrået. — Vi håper selvsagt å nå så langt som overhodet mulig, forteller Fidjeland åpenhjertig. Han legger ikke skjul på at de på sikt ønsker å være et betydelig byrå i Bergensregionen. — Vi tror også det er en styrke at vi starter opp under studietiden; da får vi konstant nye impulser. Det teoretiske får vi på skolen, mens det praktiske gjøres i byrået. Planen er nå å satse på markedet for små og mellomstore bedrifter. — Det vil være mest naturlig for oss. Likevel er den første kunden såpass stor

«Vi håper selvsagt å nå så langt som overhodet mulig» Tarald Fidjeland (22), daglig leder i kommunikasjonshuset O.

at det blir vanskelig å si. Vi vil stå på og gjøre kundene våre fornøyde, så håper vi arbeidet vårt vil tale for seg selv. «Bra tiltak» Førsteamanuensis Tor Bang ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI har hørt om oppstarten av byrået, og mener det er et bra tiltak. — Jeg har hørt at de allerede har fått en kunde. Det er jo en bedrift som ikke krever store investeringer ved oppstart eller noen stor substans. Det er hjernene deres som er substansen. Det ser veldig lovende ut. Høyskolelektor Morten William Knudsen ved Institutt for markedsføring ved BI Bergen er foreleseren til de fire gründerne. — Det er et fantastisk tiltak. De kommer til å lære mye, og det er nyttig for studiene deres, skriver Knudsen i en epost. Han tror de kommer til å nå langt på grunn av initiativet deres. daniel.gauslaa@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 17. MARS 2015

Å markedsføre den norske folkesjelen Når nordmannen skal lokkes til Kollen er det med ord som appelsin, Kvikk Lunsj og kakao. I praksis er Jäger, øl og kalde pølser også på menyen. Uansett er Holmenkollen en perfekt arena for sport og folkefest. TEKST & FOTO LARS VOLDEN

«N

este og siste stasjon er Frognerseteren». T-banen kommer inn på linje en sin endestasjon. Hydralikken som åpner dørene gir fra seg et mekanisk sukk og store mengder flaggkledde nærmest velter ut av t-banen. Folkebevegelsen setter kursen mot løypen der femmila skal gå. Kollen var fylt av Solo-logoer, Kvikk Lunsj og andre merkevarer som ville vært fornøyd om du nevner dem neste gang Ipsos MMI ringer for å høre hva du forbinder med «typisk norsk». Bergensbane-vors Også en en gjeng BI-studenter er på vei mot CAMPBEST der mange studenter og andre med ungt sinn samles for å ta del i folkefesten. Sihao Wang studerer økonomi og administrasjon på BI. Han er en av mange som har tatt banen opp til Kollen for å se på rennet. — Vi er en jovial gjeng fra BI som samles her og har god stemning. Været er strålende og det er lette og fine løpere, sier Sihao Wang, med en klar referanse til «lett og fin»-ropene under Bergensbaneløpet. Wang ser klare likhetstrekk mellom de to arrangementene. — Det er to ganske like eventer fordi vi er supportere som heier på de letteste og fineste menneskene i Norge. Stemningen er det ikke noe å si på. Det er like god stemning og jeg anbefaler flere å komme opp hit neste år, forklarer han. Næringslivsutvalget pluss moms Aleksander Berntsen er også student på Handelshøyskolen. Han forteller at den harde stammen består av Næringslivsutvalget og nære venner.

— Det som skjer er at det er en fin kombinasjon av idrett og sosialt samhold. Dette er for min del 3. gang, så da har det blitt en tradisjon. Det er Næringslivsutvalget pluss moms. Når vi er NU med nære venner, ender vi med å ha med folk fra Sandnes til Nordstrand til Drammen, Ullevål og Jessheim. Det er også veldig lett å bli kjent med andre oppi her også, sier Aleksander Berntsen. Både Sihao Wang og Aleksander Berntsen er enige om at arrangementet appellerer til det norske ved dem. — Det er absolutt noe som sitter langt inne i hjertet på det norske folket, og jeg har malt hele ansiktet mitt med det norske flagget. Og det er for å vise hvor mye kjærlighet jeg har til dette landet, forteller Wang — Dette er nordmannen på sitt beste. Vi er ute i naturen som vi er så ekstremt stolte av, og så er det det at vi liker å ta en liten fest, en liten øl for å lette litt på stemningen, forteller Aleksander Berntsen. Ønsket fornying Kommunikasjonssjef for Holmenkollen Skifestival, Emilie Nordskar, forteller at det å markedsføre den norske folkesjelen har vært viktig for dem. — Vi startet i mai i !or med en kraftig merkevareprosess hvor vi hadde en konsulent inne for å hjelpe oss, og det vi fant ut ganske tidlig var at den målgruppen vi har prøvd å kommunisere med ved å spille på roser i kinnene og norske flagg, anorak og appelsin i sekken og sånt, ikke er så interessert i å dra på sportsarrangement. Så da fant vi ut at vi måtte tenke litt nytt. Vi måtte fornye det, men likevel beholde det som folk elsker med Holmenkollen, som jo er

«Det er ikke så mye av det oppi her. Her er det mer Jäger og halvkalde pølser, men det er jo en del av folkesjelen det også». BI-student Aleksander Berntsen om assosiasjonsordene blå swix og appelsin.

skisportens vugge. Det var utgangspunktet, forteller Nordskar. Familien eller vennegjengen — Vi har fått nytt navn, Holmenkollen Skifestival. Vi har også fornyet programmet og prøvd å skape en festdag på lørdagen og en mer familiedag på søndagen. Tidligere hadde vi veldig mange målgrupper vi prøvde å snakke med. Nå har vi prøvd å snakke med to forskjellige. Og det er enten familien eller vennegjengen. Fredag formiddag kunne hun fortelle at de solgte rundt 250 billetter i timen til helgens V-cup. Målet for Skifestivalen har vært å selge 30 000 billetter. — Vi er heldige og har mange ivrige campere som slår seg til langs løypene. Så med kombinasjonen betalende gjester og stemningsskapende gjenger håper vi å samle ca. 100 000 i løpet av helgen. Kakao og Kvikk Lunsj For å appellere til folkesjelen har bestemte trigger-ord blitt brukt og plakatert på trikk og boards rundt omkring i Oslo. — Når det gjelder disse trigger-ordene konkret, har det falt litt på plass av seg selv. Vi satte oss ned og brainstormet litt rundt hva vi forbinder med Holmenkollen, og så testet vi det ut på noen utenforstående som ikke har noe med Holmenkollen å gjøre. Og det har fungert bra. Tilbake i marka har BI-studentene begynt å åpne sin andre og tredje øl, og gjør seg klare for herrenes femmil. Aleksander Berntsen forteller at det er andre triggerord enn blå swix og appelsin som er «top of mind»-assosiasjoner for hans del denne dagen.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 17. MARS 2015

— Det er ikke så mye av det oppi her. Her er det mer Jäger og halvkalde pølser, men det er jo en del av folkesjelen det også, forteller Berntsen. Den spanske BI-studenten Cristobal Pohle Vazquez forteller at dagen så langt har vært god. — Det har vært en suksessfull dag. Været, menneskene og atmosfæren har vært helt fantastisk. Den har vist Norge og kulturen på sitt beste og får meg til å se frem til 17. mai enda mer. Holmenkollen Skifestival er ikke første gang Kollen har måttet jobbe strategisk med sin kommunikasjon. Etter VM i 2011 møtte Kollen på tidenes antiklimaks. Verdenscupen i 2012 ble en stor publikumsflopp. Da ble kommunikasjonbyrået Geelmuyden. Kiese hyret inn for å snu på situasjonen. — 2012, året etter VM, var et veldig fiaskoår. Det kom veldig få publikumere, og da ble Geelmuyden.Kiese engasjert for å snu den trenden i 2013. Da lanserte de en visjon som het Kollen 100 000, hvor de jobben beinhardt for å skaﬀe publikum, forteller

kommunikasjonssjefen. Hun forteller at da konseptet rundt årets og fremtidens Holmenkollen-arrangement skulle utformes, var man ute etter et litt annerledes budskap enn i 2013. — Vi har nok hatt et litt annet fokus. Jeg jobbet ikke her da, men jeg har satt meg inn i den kommunikasjonsstrategien. Det er veldig mye bra der, og det er klart vi har tatt med oss mye, men dette er nok en litt annen dreining igjen da. Suksessen ligger i miksen Det er byrået LOS&CO som har bistått arrangementet med grafisk profil og noe PR. Å løfte egne kanaler har vært viktig, sier Nordskar. — Vi har jobbet ganske hardt med våre egne kanaler i år. Vi har fått ny webside og etablert oss på Facebook, Instagram og Twitter også. Vi har også lagt opp en redaksjonell plan som vi har fulgt fra punkt til prikke, fra billettsalget begynte i november. Vi er helt avhengig av å ha noe betalt kommunikasjon også i denne miksen, så vi

1) Aleksander Berntsen og Sihao Wang koser seg med hver sin pils. 2) Aleksander Berntsen, HanneMari Mannerud, Thea Kavli og Cristobal Pohle Vazquez. 3) En halv time før mennenes femmil var ikke en av de tyske hjelpemannskapene vonde å be når det ble bydd på litt øl langs løypen. 4) Sihao Wang var en av de mange BI-studentene som tok turen til t-banens linje en sin endestasjon

har brukt ganske store deler av budsjettet på det digitale, altså remarketing, display og så videre. Så har vi brukt en del på Facebook-annonsering. Hun legger til at samarbeid med Billettservice, som selger billettene, har fungert bra. — Jeg tror egentlig det er kombinasjonen av alle tingene som gir eﬀekt. Det er vanskelig å trekke ut én ting. Det er viktig å ha en god miks. Lørdag formiddag var det god stemning i Kollen. Masterplanen til Sihao Wang var like enkel som den var genial. — Først og fremst er det femmila med litt grilling. Så skal folk dra ned igjen til sentrum og kanskje slappe av litt og vaske oss i ansiktet før det er vorspiel. Så er det ut på byen og forhåpentligvis feire et nytt gull. Med en seierspall fylt opp av Sjur Røthe på plass nummer 1, sveitseren Cologna på 2. og Martin Johnsrud Sundby på 3. ble det altså grønt lys for en fest i Oslonatten. Hei hvor det går. lars.volden@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 17. MARS 2015

INSIDE

på m by:Lar

Musikkglede til folket

By:Larm 2015 er over, 113 konserter er fortært. Med artistnavn som Kakkmaddafakka, Marit Larsen, Bendik, Carl Louis, Kleerup og Silvana Imam fant rundt 6000 publikummere hver kveld veien til tappekranene rundt Youngstorget. TEKST CRISTOFFER SAPIENZA & MARIA LØNNEID FOTO KARL MYRVANG

rrangementet ble første gang holdt i Trondheim i 1998 og var den gang ment som et samlingspunkt for blant annet små og store norske plateselskap, agenter og promotører. I dag, over 15 år senere, har festivalen utviklet seg til å bli en av de viktigste møteplassene for nordisk musikkbransje. Den tiltrekker seg et bredt publikum og blir av mange ansett som det første, ordentlige steget ut i rampelyset for flere nordiske band. Prosjektleder Erlend Mogård-Larsen forteller at det ultimate målet er å gjøre by:Larm til en internasjonal snakkis. — Vi har de senere årene jobbet målrettet mot å gjøre by:Larm til et internasjonalt arrangement. Vi startet som et bransjetreﬀ for norsk musikk i 1998 og har sakte men sikkert utviklet oss til å bli en internasjonal møteplass. Vi er færre folk i Norge enn det er i London. Markedsfører vi oss sammen med de andre nordiske landene, kan vi få en internasjonal stemme som bærer. Det lages mye bra musikk i Norden. Under by:Larm får mange musikere en strålende mulighet til å vise frem sitt talent, og festivalen sies å ha båret frem artister som blant annet Big Bang, Sondre Lerche og Thomas Dybdahl. Vi tok en prat med musiker Bendik Hovik Kjeldsberg som under årets arrangement har hatt en rimelig hektisk hverdag. Den unge lovende trommeslageren spilte ikke bare i ett band, men nemlig fem. Unggutten var å se på scenen under konsertene til Lugn, Ben-

dik, Marit Larsen, Ivan Ave og No.4. Selv om det ble mye løping mellom konsertlokaler, var det hele en god opplevelse. — By:Larm er generelt god stemning, enten om man spiller selv eller får gleden av å se andre flinke folk live. Alle koser seg og man får i tillegg se Oslo, og utestedene, på en helt annen måte enn vanlig. Jeg syntes det er fett å få muligheten til å være en del av det hele, og hadde jeg hatt noe mer kapasitet, skulle jeg gjerne spilt flere konserter. Det er jo det beste med musikken, se at vi sammen kan skape noe og presentere det for publikum. Du får god feedback ved å spille live, og uansett dom så er det motiverende, og det gir en lyst til å jobbe mer med musikk. God stemning — Det er den store variasjonen av artister som gjør by:Larm så bra, og det at man møter mange nye mennesker, kommenterer Renate Haagen (25) til INSIDE når vi spør hva som er det beste med by:Larm. Og hun har rett. Artistene representerer et bredt spekter av musikksjangere og når derfor et variert publikum. Ingen tvil om at det regjerer god stemning rundt tappekranene. Publikum fikk etter vår mening definitivt valuta for pengene under årets by:Larm. De nordiske scenetalentene sto til forventningene, og det kan nesten sies at ikke ett eneste telt, eller venue, var under halvfullt gjennom den fire dager lange festivalen. Da det norske bandet «NO.4» sparket

BY:LARM

■ Festival og konferanse for den norske musikkbransjen ■ Band fra hele Norden ■ Arrangeres rundt Youngstorget i Oslo ■ I fjor inngikk BI en avtale med by:Larm

i gang som første band ut onsdag kveld på hovedscenen Tidal, var stemningen allerede god. Det var lett å se at arrangørene bak festivalen hadde lagt ned mye jobb i planleggingen. Festivalområdet rundt Youngstorget bød på spennende innspill når det kom til mat og drikke, der varierte alkoholutsalg samt spennende matboder appellerte til publikum. Da «Coucheron» entret scenen senere på kvelden og lowbeats fra singelen «Deep End» traﬀ publikum i P3-teltet, var by:Larm for alvor i gang. Asker-artisten fortsatte med sin nyslipte singel «Honkeydonk» og det ble trangt om plassen da de fleste blant publikum følte for å slenge ut et par fete moves. Dagene raste av gårde og både torsdag og fredag bød på utrolig bra konsertopplevelser. Særlig utmerket (les: sjokkerte) det norske bandet «KUUK» med sin ekstreme ordbruk fra scenekanten. I den mer uskyldige enden av skalaen ga de to noe sjenerte talentene bak nyoppdagede «Anna of the North» fredag en autentisk opplevelse til sitt publikum på Sentrum Scene. Da trønderjenta «Astrid» gikk på scenen på John Dee torsdag, var det ingen tvil om at reisen fra Idol til by:Larm har vært lærerik. Elektropopbeats og kult nytt image beviste en gang for alle hvor bra denne jenta kommer til å gjøre det i fremtiden. Teamet leverte bra og ble en snakkis de neste dagene. Og når vi først er i gang med namedroppingen, kan vi nevne Marit Larsen, som leverte en bra gjennom-

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 17. MARS 2015

ført konsert med kjente publikumsfavoritter. Lørdagen bød som siste dag på flere av de største festivalhøydepunktene. Det norske bandet «Slutface» entren scenen på John Dee med mengder av attitude. Vokalist Haley Shea ga publikum en lekse i selvtillit og sceneopptreden idet hun styrte store deler av showet. Videre dro bandet «LUGN» stemningen høyere oppunder taket da guttegjengen fra Oslo fremførte låta «Great Deceiver» til en stappfull konsertsal. Indiepop-generen er en folkefavoritt, og flere hevet ølen og sang med av full hals. Vokalisten kunne kanskje tatt et par øl mindre, men det er vel en del av sjarmen? Etter konserten med «LUGN» fulgte vi Bendik Hovik Kjeldsberg over til Sentrum scene, for å se ham på scenen med bandet «Bendik». Da de dro i gang i en fullstappet sal, var publikum med på notene fra første stund, noe som resulterte i en innfrielse av publikums forventninger. Artistene fremsto som scenevante og trygge og skapte dermed en magisk stemning denne kvelden. Videre leverte den svenske hip-hop artisten Silvana Imam, samt den norske gruppa $ushi x Kobe, noen ville konserter på Red Bull academy stage lørdag kveld til et stappfull telt. Det var mange slemme damer med snille !es som lyste opp da Bergensguttene fikk besøk av Kong Makko Makeba på scenen, og låten papi ble fremført. Siste og kanskje beste konsert i løpet av by:Larm sørget gjengen fra Bergen i ban-

det «KAKKMADDAFAKKA» for å utføre da de avsluttet festivalen på hovedscenen Tidal lørdag. Med sin gladrock leverte guttene et forrykende show. Slitne, fulle og glade publikummere skapte god stemning og takket for seg med en sittende publikumsbølge. Fete konserter og god stemning samlet Norden i årets by:Larm og la terskelen for neste års festival om mulig enda høyere. Mer enn musikk I tillegg til en stor festivaldel har arrangement et faglig fokus gjennom blant annet et omfattende seminar på dagtid, samt samarbeidsavtaler med flere aktuelle aktører. På seminaret får delegatene en variert og fin meny av temaer ment for å gi faglig påfyll og inspirasjon. I år fikk man blant annet muligheten til å høre Sean Percival fra det en gang så kjente sosiale mediet Myspace snakke om hvordan det hele utviklet seg, før det sakte men sikkert døde ut. Arrangementets fokus på kultur og entreprenørskap er ment for å kunne nå et bredere spekter og initiere potensielt spennende samarbeid. — Seminardelen har to hovedretninger. Education og inspiration. Gjennom education ønsker vi å vise en praktisk tilnærming til markedsføring, teknologi, politikk, et cetera. Når vi setter opp programmet for Inspiration, lager vi q&a`s med personligheter som har markert seg på forskjellige måter i musikkbrasjen, folk som har gått egne veier og har egenska-

«BI tilbyr by:Larm en faglig tyngde, og BI får vist seg frem på en ny, uforventet og viktig arena». Steﬀen Fidjeland, Markedsavdelingen BI

per og historier som kan inspirere, forteller Erlend. By:larm samarbeider med flere aktører og nå i senere tid flere kompetanseinstitusjoner på forskjellige nivåer. Erlend forteller videre hvor viktige slike samarbeidsavtaler er, og hvor mye de kan gi begge veier. — For oss er det positivt å samarbeide med alle kompetansjeinstitusjoner. By:Larm er en arena hvor kunnskaps skal utveksles. Når vi får noen av de viktigste stemmene på besøk i Oslo, må vi bruke dem til å inspirere så mange som mulig. Steffen Fidjeland i markedsavdelingen til Handelshøyskolen BI er enig i at det er viktig med slike tverrfaglige samarbeidsavtaler, som også gir gode eksponeringsmuligheter. Det å være musiker eller arrangør er krevende nok i seg selv. I tillegg er man gjerne ansvarlig for økonomi, lønn, merverdiavgift, kontrakter, forhandlinger, markedsføring, salg og branding. En forståelse for dette er avgjørende for å klare å leve av hobbyen sin over tid. Dette mener Steffen by:Larm også er dyktige til å sette fokus på i seminarene sine. — I dette krysningspunktet ser vi at vi får en vinn-vinn situasjon. BI tilbyr by:Larm en faglig tyngde, og BI får vist seg frem på en ny, uforventet og viktig arena. At vi får engasjert og bygget broer mellom faglige akademikere og praktikere, studenter og administrativt ansatte internt, er en gledelig bieffekt. sapienza@inside24.no maria.lonneid@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 17. MARS 2015

Sniktitt på LG og HTCs nye telefoner Det var ikke bare Samsung som lanserte sitt nyeste flaggskip. Vi traﬀ LG og HTC på Mobile World Congress.

Teknologi OSKAR GÅRDSRUD PAULSRUD Teknologijournalist Studentavisen INSIDE BARCELONA Tekst & Foto

Banantelefon nummer to LG lanserte på CES-messen i Las Vegas i 2014 LG G Flex. I år lanserte de oppfølgeren G Flex 2, og på Mobile World Congress fikk vi se den nye enheten. Telefonen har krympet i størrelse siden forgjengeren og er nå gått fra å ha en seks tommer stor skjerm, til det som nå er normalen, fem og en halv tommer. Dette utgjør en stor forskjell. Telefonen har gått fra å være nesten et nettbrett, til å bli en telefon som de fleste kan ha i lomma. G Flex 2 har fått beholde den karakteristiske buen og den fleksible skjermen, som bøyer seg tilbake hvis du prøver å bøye den. Skjermen har nå FullHD-oppløsning. Buen til telefonen gjør at den ligger perfekt inntil kinnet når du ringer, og dermed er mikrofonen på telefonen nærmere munnen slik at du, ifølge LG, får bedre talekvalitet. Totalt sett er LG G Flex 2 et godt flaggskip for at LG skal klare å differensiere seg fra massene. Telefonen kommer til Norge i begrenset opplag i slutten av april, til en veiledende pris på 5795 kroner. Mobilprodusentenes svar på bilindustrien HTC lanserte HTC One (m9) søndagen før messen. Telefonen er en liten oppdatering. Utseendemessig likner den mye på forgjengeren HTC One (m8). HTCs talsmann Alan Fatum fortalte at HTC så til bilindustrien da de skulle oppdatere HTC One-telefonen. Flest endringer har blitt gjort på innsiden, og en del små oppdateringer har blitt gjort på eksteriøret for å gjøre telefonen enklere å bruke. HTC har flyttet av/på-knappen fra toppen av telefonen, som var svært kronglete å nå, til siden, slik de fleste produsentene gjør i dag. De har også delt volumknappene fra å være en lang knapp til å bli to. For å kunne skille mellom volum- og av/på-knappen har de lagt på en tekstur som skal føles forskjellig. Men etter å ha kjent litt på telefonen, er det nok noe man må venne seg til. Følelsene i fingeren er ikke så fine at de klarer å kjenne forskjell på om en skrur på skjermen eller ned med volum. I tillegg til nye knappeplasseringer har HTC også lagt to farger på telefonen og litt skarpere kanter. Dette har de gjort fordi de fikk mye tilbakemelding at One (m8) var litt for glatt i hånda. Dette er en tydelig forbedring. Internt i telefonen er det ellers små forbedringer. De har oppdatert til nyere prosessor, de har !ernet ultrapiksel-kamera fra baksiden og lagt inn et med 20 megapiksler. Totalt sett er HTC One (m9) en liten, men svært velkommen forbedring. Telefonen kommer til Norge 31. mars med anbefalt utsalgspris på 6990 kroner.

MOBILE WORLD CONGRESS (MWC) ■ Mobilbransjens store årlige samlingspunkt ■ Arrangert for første gang i Cannes i 1987 ■ Kongressen er avholdt de siste 10 årene i Barcelona ■ Avholdt fra 2. – 5. mars ■ Over 93.000 deltok, fra 200 land i 2015 ■ Over 2.100 selskap med utstilling på messegulvet HTC, Samsung, LG, Huawei, og mange flere viste frem nye flaggskip som kommer iløpet av 2015

Kilde: GSMA

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 17. MARS 2015

Samsungs nye superhelter Vi har fått leke med Galaxy S6 og S6 Edge.

øndag 1. mars lanserte Samsung sine to nye flaggskip Galaxy S6 og S6 Edge på Mobile World Congress i Barcelona. Samsung har brukt lang tid på små oppdateringer og mye plast i alle sine telefoner siden de lanserte Galaxy S3 i London i 2012. Nå har produsenten endelig fått fingeren ut og laget to enheter som, sammenliknet med Galaxy S3, 4 og 5, minner om et stykke kunst. Glass og aluminium Samsung har lenge sverget til plast på sine enheter. Først med Note 4 og Galaxy Alpha gikk Samsung bort fra å male plastkantene sølvfarget, for å imitere metall, til å faktisk ha metallkanter. Nå med Galaxy S6 og S6 Edge har Samsung gått i en ny retning, med nytt designspråk og materialer som passer til så store enheter som S6 og S6 Edge. Telefonene har en ramme av aluminium, som Samsungs pressetalsmann stolt legger til at er utviklet for romfart, noe som vi som sluttbrukere mest sannsynlig ikke kommer til å merke stor forskjell på. For- og baksiden er dekket av Cornings Gorilla Glass fire. Gorillaglass er glasstypen som de fleste produsentene bruker, og ifølge Corning vil Gorillaglass fire, som S6-telefonene er utstyrt med, tåle harde fall på asfalt eller liknende underlag i 80 prosent av tilfellene, skal vi tro Corning. Under glasset har Samsung lagt en fargefilm, så fargen til telefonen reflekteres gjennom glasset. Dette gir en svært pen speileffekt. Kanten Samsung har satt på telefonen sin, minner svært mye om Apples iPhone, men det gjør ikke noe. Samsung kler designet på en helt annen måte enn iPhone og klarer å differensiere seg fra Apple. Bøyde kanter Nå som teknologien i telefonene har kommet til et så høyt nivå, må mobilprodusentene komme med nye ideer for å få differensiert seg og få laget en unik enhet. Samsung har laget to variasjoner av S6, en som er flat, slik en forventer at en telefon skal være, og en med kantene bøyd nedover på høyre og venstre side, som gir en helt unik brukeropplevelse og som kler operativsystemet svært godt. De bøyde sidene gjør at kantene på skjermen, slik vi ser på andre enheter, blir noe man ikke tenker over, dette er noe man spesielt merker når man ser video på enheten. Det glir bare i ett, og det er en helt ny opplevelse å se på video på en skjerm som så mykt og fint avslutter. Samsung har også lagt på noen tilleggsfunksjoner som utnytter seg av kantene. Du kan legge favorittkontaktene dine på den ene siden, her kan du velge slik at det blir naturlig for både høyre og venstrehendte. Legger du telefonen med skjermen ned på bordet,

vil også kanten lyse opp i den fargen som passer til kontakten du har valgt, slik at du ser hvem som ringer uten å måtte løfte opp telefonen, noe som kan være nyttig når du sitter i forelesning eller kollokvie og du kun ønsker å ta telefonen hvis det er noe viktig som har skjedd. Lyssterkt kamera Samsungs S6-telefoner er utstyrt med et 16 megapiksel-kamera som er svært lyssterkt med en blenderåpning på 1,9. De har også lagt inn en IR-sensor som måler avstand slik at de har kunnet lage en «Fast Tracking Auto Focus» som følger motivet du velger, selv om det er i bevegelse i høy hastighet. Det fremre kameraet, eller selfiekameraet, er et 5 megapikselkamera med de samme funksjonene og samme blenderåpning. Kameraet på baksiden er nå også dekket med safirglass for å unngå riper. Flere lademuligheter Samsung har for første gang integrert trådløslading i enheten. Tidligere har dette vært en funksjon som kun har vært tilgjengelig hvis du kjøper et ladekit med nytt bakdeksel og ny lader. Samsung støtter begge standardene for trådløs lading noe som betyr at nesten uansett hvilken lader du kjøper, vil S6-telefonene kunne bruke dem. En annen funksjon som Samsung har lagt inn og forbedret, er hurtiglading. S6 og S6 Edge lader 1,5 ganger raskere enn forgjengeren til Samsung, Galaxy S5. Samsung skriver i en pressemelding at det skal ta 80 minutter fra telefonen er tom for batteri til den har hundre prosent batteri. De fortalte meg også da jeg fikk prøve enheten, at 10 minutters lading gir 4 timers bruk. Hvor mye prosent batteri det er, oppgir de ikke. Super skjerm 2K er det nye begrepet når det kommer til mobiltelefonskjermer, og Samsung følger markedet med en 2K-oppløst skjerm med en pikseltetthet på hele 577 piksler per tomme. Sammenliknet har iPhone 6 en pikseltetthet på 326 piksler per tomme. Den høye oppløsningen gjør at skjermen er fantastisk å se på. Klarheten kan nesten sammenliknes med papir. Det er tydelig at Samsung virkelig har lagt sjela si i Galaxy S6 og S6 Edge. Endelig har Samsung klart å lage en enhet som gjør alle journalistene jeg har snakket med imponerte, noe som er mange år siden sist Samsung gjorde. Telefonen kommer ut i begynnelsen av april, og veiledene priser for 32 GB-modellene er 6590 kroner for Galaxy S6 og 7990 kroner for Galaxy S6 Edge. Telefonene vil komme i tre forskjellige størrelser, 32, 64 og 128 GB. 128 GB-modellene vil koste 8590 kroner

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 17. MARS 2015

Mobilsirkuset som viser fremtiden vår Teknologi OSKAR GÅRDSRUD PAULSRUD Teknologijournalist Studentavisen INSIDE BARCELONA Tekst & Foto

eg fløy i år ned til Barcelona til mitt !erde år som journalist for å dekke verdens største mobilmesse, Mobile World Congress (MWC). Groupe Speciale Mobile Association (GSMA) startet kongressen i Cannes i 1987, og den foregikk der frem til kongressen vokste ut av den franske byen i 2004. GSMA la da kongressen ut på anbud, og Barcelona ble valgt som et passende sted. I nå ti år har MWC blitt avholdt i byen, hvert år med økende deltakelser. Det har også gått fra å være en kongress med mye fremtidssnakk i fokus, til en gigantisk messe, med noe fremtidsrettet snakk i bakgrunn.

2015 var det beste året for kongressen foreløpig, med over 93.000 deltagere fra over 200 forskjellige land. Med foredragsholdere fra Jon Fredrik Baksås i Telenor til Mark Zuckerberg i Facebook. Alle samlet på ett sted for å snakke om mobilteknologi og fremtiden. En vanlig messe for meg som journalist er å fly ned på søndag morgen, dagen før kongressen starter, dra på pressekonferanse til de store produsentene, Samsung, HTC, Huaweii, LG og Sony. Deretter reise hjem for å skrive, og så dra ut på middag med en av produsentene. Så begynner messa, en tar noen blider av seg selv utenfor messeommrådet og går inn fra møte til møte for å se på de nye enhetene som er lansert. Så trasker en tilbake i Mediabyen hvor man har godt internett og gratis kaﬀe og gode arbeidsforhold. Slik går dagene, på onsdagen har man stor sett tid til å gå rundt og oppdage duppeditter og programvare en ikke har rukket å se tidligere på messa. Kveldene bruker

man til å knytte kontakter på middager arrangert av ulike produsenter. Men det viktigste med Mobile World Congress er ikke middagene, det er ikke at de har 93.000 deltakere, men det er hva som blir vist frem til disse 93.000 deltakerne. Det er spennende å se hvordan ny teknologi kan gi videokonferanser nesten uten forsinkelser og hvordan spillenheter utvikles og endrer gaming. Nye generasjoner mobilnett kommer til som støtter andre ting enn bare telefoner og datamaskiner. Fremtiden viser at oppkoblete dingser er det neste. Alt fra klokka til dørhåndtaket og vasken på kjøkkenet skal kunne kobles opp til internett. Mobile World Congress er et enormt sirkus som viser hva vi mennesker er kapable til å gjøre nå, og i fremtiden. Det er bare å glede seg til å se hva som kommer ut av kongressen i fremtiden. oskar.paulsrud@inside24.no

Hvordan bruke opp studielånet på en gang June Skoug Haugen Journalist i Studentavisen INSIDE

i kjenner alle følelsen. Etter en uke med angst hver gang du drar kortet på butikken, tikker det inn en melding fra banken om at sju tusen kroner nå ligger trygt (enn så lenge) på kontoen din. Plutselig kjenner du ti tusen kilo bli borte fra skuldrene dine. Du er rik!! Da jeg var yngre, ble jeg fortalt at det var viktig å prioritere det viktigste først. Derfor forstår jeg at det første jeg burde gjøre når jeg får lønn, er å betale for husleie, strøm og det livsviktige in-

ternett. Andre prioritet burde være å kjøpe mat, betale treningssenteret og kollektiv transport. Dessverre er det slik at om man går etter denne strategien, er det kun femti triste kroner igjen til kaﬀe, klær og øl. Og alle vet jo at en ikke kommer særlig langt med femti kroner i Oslo, den tredje dyreste byen i verden. Min første impuls var derfor ikke å betale regninger, men å fylle kjøleskapet som kun har inneholdt tre ingredienser i en uke. Jeg mener, mat er jo faktisk helt livsviktig. Deretter dro jeg på kafé med en venninne og endte opp med å stikke innom en butikk for å kjøpe et par solbriller jeg «trengte».

Kanskje ikke like livsviktig som mat, men det føltes i alle fall viktig der og da. Senere i uka brukte jeg «ubevisst» litt penger i kantina og på en flaske «gratulerer-med-ny-leilighet-vin» til en kollega. Og så nærmer det seg helg... Idet jeg trer inn på polet på en ny polferd, tenker jeg igjen på hva pappa sa om at jeg måtte huske å betale det viktigste først. Likevel velger jeg å legge det bak meg og ta det som det kommer. Jeg har hørt at det ikke er sunt å bekymre seg. #YOLO, er det ikke det en sier? Jeg kan betale regningene mine i morgen. Det er jo ikke sånn at jeg kommer til å bruke opp alle pengene mine i kveld!

Så våkner en opp dagen derpå. Blakk som ei kirkerotte – igjen. Kanskje en liten hangover etter en ikke lenger så minnerik kveld. Husleien betales (med litt penger overført fra sparekontoen) rett før betalingsfristen. All maten jeg kjøpte i starten av uka, er nesten spist opp eller blitt gammel. Ja, da er det tilbake til tomatsuppe og angst i de neste ukene, da... june.haugen@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 17. MARS 2015

Illustrasjon: Ingunn Straalberg

Sex er sykt digg! J

a, helt riktig, nå har jeg gjort noe som er svært uanstendig. Jeg har brukt overskriften til å lure deg til å lese denne teksten, til tross for at overskriften lyver så det renner. Altså, den lyver ikke om det faktum at sex er digg, eller i hvert fall at det kan være det, alt ettersom … ja, du tar poenget. På den andre siden er det lite tvil om at overskriften lyver når den er satt opp til denne artikkelen. De har nemlig overhodet ingenting med hverandre å gjøre. Dårlig gjort, eller hva? Du har kanskje opplevd det før, at overskrifter lyver og lurer deg. Du er nok ikke alene med å bli irritert, og mens du som leser blir irritert, sitter vi i mediene og gliser bredt. Klikk, klikk, annonseinntekt. Det er nemlig annonseinntekter denne teksten handler om, og da også at «sex er digg», eller som tv2.no meldte for en uke siden: «Kutt strengen – få bedre sexliv», eller vg.no sin «7 eksperter svarer: Slik blir du kvitt magefettet», eller Nettavisen.no sin «Paradise Ho-

Fokus med Sofus

tel: – Natten har vært tøﬀ». Felles med alle disse overskriftene og lignende er at de ikke har noen reell nyhetsverdi. Derimot har de en faktisk verdi, de skaper nemlig det alle medier ønsker: de skaper «klikk». Og klikk folkens, klikk generer kapital. Det har vært mye snakk om ytringsfrihet i mediene de siste ukene. Det har da også blitt laget et bilde av mediene som «uavhengige». Dette bildet er svært misvisende, så la meg gi et mer korrekt bilde. Mediene er overhodet ikke uavhengige, de er det motsatte, de er svært avhengige. Av hva da? Joda, stemmer det vettu: cash, spenn, penger, gryn, kapital og så videre. Uten unntak, og hvordan skal mediene skaffe seg inntekter, noen forslag? Kanskje ved å levere god og seriøs journalistikk? Nei, det funker ikke, andre forslag? Kanskje ved å levere overskrifter med ord som «skandale, avsløring, sex, magefett og Paradise Hotel»? Bingo. Nå tenker du kanskje at dette er en

kritikk rettet mot mediene, hvis dette er saken, så tar du feil. Dette er en kritikk rettet mot deg, du som «klikker». For det er nemlig slik at det er leserne som må ta ansvar. Dine klikk er verdifulle, så ikke kast dem bort på dårlige saker og useriøs journalistikk. Vis litt anstendighet og verdighet overfor dine klikk. Jeg har forståelse for at sex er spennende, mye mer spennende enn seriøse, til tider lange nyhetssaker. Likevel bør vi stille oss spørsmålet: Hvilke journalister skal vi premiere, de som skriver svadasaker om null og niks, eller de idealistiske sjelene som tar sin rolle i samfunnet seriøst? Det forblir opp til oss, vi bestemmer. sofus.greni@inside24.no

Sofus Greni er kultur- og featureredaktør i Inside. sofus.greni@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 17. MARS 2015

Hvorfor lese? BI-bibliotekets skjønnlitterære samling blir lite brukt. Hvorfor bør næringslivsstudenter lese? TEKST SOFUS GRENI FOTO ERLING PANDE BRAATHEN

BOKSAMLINGEN SKAL VÆRE AKTUELL. Foto: Erling Pande Braathen

et er ingen selvfølge at et økonomisk fag- og forskningsbibliotek har en skjønnlitterærsamling. Likevel har biblioteket ved Handelshøyskolen BI en skjønnlitterær samling på totalt 2283 verker, men bøkene blir lite brukt. Hvorfor bør en lese skjønnlitteratur? — Det er flere grunner til det. Skjønnlitteratur har en rekke instrumentelle verdier, blant annet trener en opp språket, forbedrer kommunikasjonsevner og tilegner seg ny kunnskap. I tillegg mener jeg skjønnlitteraturen trener opp empatien, forteller seniorbibliotekar Kristine T. Pharo. Hun forteller at samlingen er et resultat av et samarbeid mellom Dagens Næringsliv og biblioteket. — Samlingen har fått navnet Nattbordet, oppkalt etter spalten På Nattbordet i DN. Dagens Nærings-

liv bevilger rundt 50.000 øremerkede kroner i året til innkjøp av skjønnlitteratur. Det er ikke et mål at samlingen skal vokse, så vi plukker jevnlig ut utslitte og lite utlånte bøker, sier Pharo. Hun synes det er trist at ikke flere studenter benytter seg av tilbudet og forteller at biblioteket prøver å markedsføre samlingen. — Samlingen skal være aktuell, og vi holder øynene åpne for «kapitalistfiksjon», altså bøker med handling fra næringslivet. Utover det har vi et bredt utvalg av litteratur, alt fra klassikere til «chick-lit», uttaler Pharo og smiler. — Jeg har sett studenter, med kilotunge pensumbøker under armene, stå og se på hyllene over nye bøker og sagt at de skulle ønske de hadde tid til å lese. Det er nok en luksus for mange å ha nok tid, det har jeg forståelse for. Pharo står ikke alene når hun sier det er viktiwg

å lese skjønnlitteratur. Tidligere BI-rektor Torger Reve deler sitt syn på skjønnlitteraturens rolle på bibliotekets nettside: — Økonomi- og ledelseslitteratur er teori om samspill mellom mennesker. Skjønnlitteratur er liv i praksis. Mennesker som baserer sitt virke utelukkende på faglitteraturens anbefalinger, kommer derfor fort til kort i møtet med det virkelige livet, sier Reve og fortsetter: — Skjønnlitteraturen gir ikke bare innsikt i menneskets sinn og relasjoner mellom mennesker, den gir oss også evne til kritisk tenkning, og den spenner en høyere himmel over økonomisk virke. Slik innsikt kan trenges i en verden hvor de kortsiktige økonomiske resultatene hylles hver eneste dag, mens fallene og feiltrinnene i næringslivet blir stadig større. sofus.greni@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 17. MARS 2015

BLODIGE SNØFLAK Bok Roman «Blod på snø» Forfatter: Jo Nesbø Forlag: Aschehoug (2015) Antall sider: 176 sider

o Nesbø er en fremstående og anerkjent kriminalforfatter i Norge. Hans tidligere utgivelser består av en krimserie som er basert på karakteriseringen av Harry Hole, barnebøkene om Doktor Proktor, Hodejegerne og Sønnen. Hans nyeste utgivelse, Blod på snø, viser til et nytt romanunivers – et univers som ligger utenfor forfatterens vanlige norm. Kriminalromanens hovedperson, Olav Johansen, er en dyslektisk leiemorder med en forkjærlighet for det litterære. Siden barndommen av har han hatt en personlig kamp mot ordenes flyt, men likevel forsøker han å forfatte et poetisk kjærlighetsbrev igjennom det meste av romanen. Basert på hovedkarakterens streben med ordene, leker Nesbø med det litterære uttrykk og en forenklet fortellerkunst. Skrivestilen blir et virkemiddel som demonstrerer substansen og troverdigheten i Olav Johansen sin jeg-fortellerstemme.

Både skildringen av Olav, hans tanker og handlinger viser til at han er en håpløs romantiker. Han har en tendens til å forelske seg. I Blod på snø blir dette en avgjørende svakhet som driver historien fremover. Han jobber som leiemorder for kongen av hovedstadens heroinmarked, Daniel Hoﬀman, og får i oppdrag å ekspedere sjefens kone. Under oppdraget observerer Olav eventuelle fremgangsmåter for det kommende drap og ender opp med å forelske seg i den vakre og forføriske konen. Handlingsomfanget endrer seg og Olav oppsøker sjefens rival, Fiskeren, for å komme seg unna juletidens siste og velbetalte ekspedering. Fiskeren er en narkoselger som bruker butikken sin på Youngstorget som dekkoperasjon for kriminelle handlinger. Konens frelse eskalerer rivaliseringen mellom Fiskeren og Daniel Hoﬀman, som resulterer i at Nesbø sitt kriminalunivers videreutvikler seg til uforventede plottfor-

dreininger. Romanens avslutning er både blodig og klønete på en humoristisk måte, og beviser at Blod på snø er en bok som går under kategorien ”må leses”. Det hadde ikke overrasket om romanen er en gjeldende kandidat for fremtidig filmatisering, med tanke på fortellingens kompakthet og preg av humoristisk krim. Det kan hende at både fortellerstil og innhold virker litt forenklet for tidligere lesere av Jo Nesbø, men det er grunnet en gjennomført personkarakterisering av Olav. Nesbø har forfattet Blod på snø med intensjonen om å fremheve perspektivet til en eldre dyslektisk mann, og det har blitt utført på et gjennomført og genialt vis. Nesbø mestrer likevel å tilby litterære kvaliteter som viser forfatterens eksistens, ved at det dukker opp tilsynelatende trivielle detaljer i handlingsforløpet, som senere viser seg å være av betydelig verdi i historieutviklingen. Blod på snø er en lettlest kriminalroman

og det tar ikke mer enn noen timer å lese seg fra første til siste side. Det anbefales derfor å koke seg en kopp med kaﬀe,

for deretter å ta med boken ut i det fine vårværet Nyt boken! HEIDI HAUGSAND

Når livet står i veien Film Kvinner i for store herreskjorter Regi: Yngvild Sve Flikke

vinner som har på seg for store herreskjorter, unge kvinner som forelsker seg i eldre menn, kvinner som gir opp karriere for å danne familie. Alt er det klisjéer, hvis vi skal tro karakterene i debutantregissøren Yngvild Sve Flikkes nye film «Kvinner i for store herreskjorter». I denne tankevekkende filmen er det akkurat disse klisjéene de tre kvinnelige gjennomgangsfigurene er livredde for. Å være skapende kvinne Litteraturstudenten Sigrid (Inga Ibsdotter Lilleaas) sier at den mannen som noen gang prøver å kle på henne sine skjorter, skal hun banke i hodet med en dildo. Hun ønsker å være den kvinnen hun er og vil ikke tasse rundt og se søt ut i en for stor herreskjorte. Trine (Henriette Steenstrup) er en performance-artist som blir gravid midt i karrieren. Trine mener hun er for egoistisk til å bli mor, og at hun absolutt ikke kan

la graviditeten stå i veien for hennes karriere. Den tredje kvinnelige karakteren er Agnes (Anne Krigsvoll), forfatteren som har hatt skrivesperre i snart 40 år, og derfor arbeider som lagersjef. Agnes har en konstant lengsel etter sin tapte sønn, som hun adopterte bort i ung alder for å hengi seg til forfatterlivet. Tematikken er veldig riktig i sin samtid, men samtidig tidløs. Jeg vil si at filmen i bunn og grunn handler om når livet kommer i veien for det livet man har planlagt. Samtidig er undertematikken samtidsriktig, da jeg tror mange kvinner kan kjenne igjen kompleksiteten i kombinasjonen av å være kvinne og skape karriere. Temaet er stort og bredt og oppleves for meg vanskelig å gripe tak i og bryte ned til en hverdagslig situasjon. Jeg må imidlertid si at jeg synes de klarer å løfte frem dette komplekse temaet på en enkel, komisk og nesten satirisk måte, med mange vulgære scener. Forvirrende fortellermåt Dramaturgien i filmen, som er basert på Gunnhild Øyehaugs bok «Vente, blinke», skaper uklarheter. De tre kvinnenes historier fortelles parallelt og har fellesnevnere

Foto: Motlys / Norsk Filmdistribusjon

i tematikken, noe jeg mener er helt uproblematisk. Men ikke langt inn i filmen smelter imidlertid to av disse historiene sammen, og jeg synes det skjer altfor kjapt og skaper mer forvirring enn hva det gir mening. Da to av disse tre parallelle historiene glir sammen, går det på bekostning av den ene karakterens historie, da regissøren

ikke klarer å likestille begge historiene videre i filmen. Tematikken holder Når kompleksiteten i det kvinnelige liv blir snudd på hodet av biologiske tilfeldigheter, er man ikke mer enn et menneske med et bankende hjerte. Foraktede klisjéer blir virkelighet, og livet kommer i veien for det livet du hadde

planlagt. Denne kompleksiteten blir her fremstilt på en komisk måte som utfordrer til refleksjon. Til tross for den tidvis bristende dramaturgien, mener jeg at helheten likevel blir bra, da tematikken er der og pusler de ulike delene godt sammen. CLARA LUNDBERG

30 STUDENTLIVET

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 17. MARS 2015

#INSIDEBI

@staurset

@ogp93

@israalberg

PØLSEVEV. Tilbehøret på Public matpub var ingen øyeåpner, men det var regningen. Foto: Alejandro Decap

@miroyna

QUIZ AV MIRIAM ØYNA 1. Et omstridt krav for ansettelsen av ny leder for Psykologisk institutt ved UiO ble 10. mars vedtatt fjernet. Hva gikk kravet ut på? 2. Hvem var leder for Næringslivsdagene 2015 ved BI i Oslo? 3. NSO-lederen har den siste uka argumentert mot to tiltak som lederen for Høyres Studenter har applaudert. Hvilke tiltak er det snakk om? 4. Med hvor mange prosent har antall internasjonale studenter i Norge økt de siste ti årene? 5. Når er NSOs landsmøte? 6. Hvor mange studentboliger har regjeringen gitt tilskudd til å bygge i 2015?

Public matpub – en perfekt skuffelse Med sine sterke, smaksrike pølser viser den tyske restauranten potensial, men klarer likevel ikke å imponere.

ysk mat er ikke noe du finner mye av i Oslo. I beste fall finner du en god leverandør av råvarene du trenger, slik at du kan lage det hjemme. Nå har du derimot et alternativ til dette, eller rettere sagt et helt ok alternativ, nemlig Public matpub. Du finner Public i underetasjen på Paleet og ser ut til å være en del av Paleets forsøk på en mathall, da du blant annet finner en italiensk restaurant, en tapasrestaurant og det de kaller en matpub. Lokalene er åpne med gråtonefarger på veggene, og det er ikke helt sikkert hvor ett spisested starter og et annet slutter.

Fra du kommer ned trappen til du får plass og utlevert en meny går det bare to minutter. Da det er tysk mat som er ambisjonen, går jeg for en bratwurst med sauerkraut (fermentert kål som på norsk er kjent som surkål, men ganske mye surere), potetmos og sennep. Der betjeningen var relativ rask, var maten det ikke og drøyde sin ankomst til det kjedsommelige. Det kan ha med å gjøre at det tilsynelatende bare var én kokk og to servitører på jobb. Da maten først kom, var den både dandert fint og luktet himmelsk. Potetmosen duftet hjemmelaget og godt krydret, pølsen likeså. Surkålen så og luktet surt, som er meningen, mens sennepen luktet kraftig nok til at den renset bihulene. Hadde lukt alene gjort deg mett, hadde denne retten fått topp markeringer, men lukten sto ikke i stil med smaken. Potetmosen smakte poteter som på restaurant ikke er en selvfølge, men var totalt sett tam og altfor lite krydret, og

jeg er usikker på om kokken har hørt om muskat, salt og pepper. Surkålen på sin side tror jeg har ligget så lenge i vann at alt som en gang var smak var vasket bort, for smaken var vanskelig å finne. Sennepen var derimot helt vanvittig god og sterk, altså akkurat det man skulle forvente til en tysk rett. Den passet pølsene perfekt, som jeg fikk to av på fatet. Pølsene var ganske gode og fulle av smak, men den karakteristiske bratwurstsmaken kom ikke godt fram. Totalt sett koster retten 175 kroner, som er veldig dyrt for to gode pølser og smakløst tilbehør. Dermed ble totalinntrykket dårlig, for pølsene redder ikke smaksopplevelsen. Det som irriterer meg mest, er hverken at tilbehøret smakte lite eller at prisen var høy, men at det hadde kostet dem lite å faktisk gjøre retten til den ultimate bratwurstopplevelsen i Oslo. Det hele fortoner seg som om Gustav Vigeland skulle ha valgt å lage monolitten til å bli fem meter høy i stedet for 17.

MATANMELDELSE

Public matpub Adresse: Karl Johans gate 39 Åpningstider: Mandag lørdag: 11 til 23 (kjøkkenet stenger kl 21) SERVICE

☆☆☆☆☆☆ KVALITET

☆☆☆☆☆☆ LOKALE

☆☆☆☆☆☆ PRIS VS. KVALITET

☆☆☆☆☆☆

De fem meterne hadde sikkert vært imponerende i seg selv, men om du visste hvordan den egentlig skulle bli, hadde du satt spørsmålstegn ved hans valg. Anmeldt av Alejandro Decap

1.Krav om profesjonsutdanning 2. Per Olav Myhre 3. Studieavgift og turbostipend 4. 100 prosent 5. 17.-19. april 6. 2000

STUDENTLIVET 31

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 17. MARS 2015

STUDENTRADIO

REDAKSJONEN Studentradioen i Oslo og Akershus FM 99,3 / DAB+ (13B)

MANDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Novarkivet 10.00 Das Kapital 10.30 Radio Folkefest 11.00 A-lista 12.00 Heroinhovedstaden 13.00 Det Fiktive Selskab (R) 14.00 Novarkivet (R) 15.00 Das Kapital (R) 15.30 Radio Folkefest (R) 16.00 A-lista (R) 17.00 Heroinhovedstaden (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Bra Trommis 20.30 Sort Kanal 21.30 Lillesalen konsertserie 22.00 Overkill 23.00 Rolige Vibber 23.30 Électronique 00.00 Fri Form Radio

16.30 Juss-Buss (R) 17.00 Duo (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Dokunova (R) Til 19:29 20.30 Sort Kanal (R) 21.30 Lillesalen konsertserie (R) 22.00 Overkill (R) 23.00 Rolige Vibber (R) 23.30 Électronique (R)

ONSDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Skumma Kultur 10.00 Tekstbehandlingsprogrammet 11.00 Historietimen 11.30 Emneknaggen (R) 12.00 Snakker ikke norsk (R) 13.00 Duo 14.00 Mevit1814, forelesning TIRSDAG 15.30 Mevit1814, i dybden 06.00 Democracy Now! 16.30 Snakker ikke norsk 07.00 Frokost 17.30 Emneknaggen 09.00 Skumma Kultur 18.00 Democracy Now! (R) 10.00 Vitenselskapet 19.00 Kvegpels 10.30 Grenseløst 20.30 Country Barn 11.00 Teknova 21.00 Spillmatic 11.30 Juss-Buss 22.00 Funkiga Timmen 12.00 Snakker ikke norsk (R) 23.00 Neu 13.00 Du skulle ha vært 00.00 Fri Form Radio (R) der (R) 14.00 Skumma Kultur (R) TORSDAG 15.00 Vitenselskapet (R) 06.00 Democracy Now! 15.30 Grenseløst (R) 07.00 Frokost 16.00 Teknova (R) 09.00 Skumma Kultur

10.00 Nova Noir 12.00 Det Fiktive Selskab 13.00 Ærlig talt (R) 14.00 Skumma Kultur (R) 15.00 Nova Noir (R) 17.00 Ærlig talt 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Kvegpels (R) 20.30 Country Barn (R) 21.00 Spillmatic (R) 22.00 Funkiga Timmen (R) 23.00 Neu (R)

12.00 Radiotjenesten (R) 12.30 Skallebank (R) 13.00 Sånn er det bare 14.00 Det Fiktive Selskab (R) 15.00 Du skulle ha vært der (R) 16.00 Reservebenken 17.00 Lillesalen konsertserie 18.00 Pils og plater 20.00 Goodshit (R) 21.00 Nova Amor (R) 22.00 Dub Dubhead (R) 23.00 XO Hiphop (R)

FREDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Skumma Kultur 10.00 Opplysningen 99.3 11.00 Nyhetsfredag 12.00 Radiotjenesten 12.30 Skallebank 13.00 Bra Trommis (R) 14.30 Klagenemnda (R) 15.00 Opplysningen 99.3 (R) 16.00 Nyhetsfredag (R) 17.00 Radiotjenesten (R) 17.30 Skallebank (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Nova Nedstrippa 20.00 Goodshit 21.00 Nova Amor 22.00 Dub Dubhead 23.00 XO Hiphop

SØNDAG 01.00 Novanatt 07.00 Tanketog 08.00 Jazzonen (SriB) 09.00 Tidig (SriB) 10.00 Nova Noir (R) 12.00 Dokunova 12.30 Klagenemnda 13.00 A-lista (R) 14.00 Du skulle ha vært der 15.00 Sorgenfri 16.00 Snakker ikke norsk 17.00 Das Kapital (R) 17.30 Historietimen (R) 18.00 Opplysningen 99.3 (R) 19.00 Emneknaggen (R) 19.30 Nyhetsfredag (R) 20.30 Bra Trommis (R) 22.00 Spillmatic (R) 23.00 Nova Nedstrippa (R)

LØRDAG 01.00 Novanatt 09.00 Best of Frokost 11.00 Heroinhovedstaden (R)

TIRSDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Komfortsonen 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til Galaksen 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer

21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet ONSDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00: Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Plutopop 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 MMA-Revyen 23:00 Offside (R) TORSDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Kommentarfeltet 11:00 Kinosyndromet

12:00 Kroppslig 13:00 GoRiLLa 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Touchdown 22:00 Vinterhagen (R) 23:00 Hardcore (R)

11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

FREDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Tidig 11:00 Utenriksmagasinet Mir 12:00 Lydmuren 13:00 Nyhetsuka 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Frisk Fredag

SØNDAG 07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Historietimen (R) 10:30 Radiodokumentar 11:00 Tights 12:00 Ordet på Gaten 13:00 Jazzonen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

LØRDAG 07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet

Studentradioen i Trondheim FM 100/106,2 + Nettradio MANDAG 16.00 Postblueskolleksjonen 17.00 Uillustrert vitenskap 18.00 Alle elsker mandag TIRSDAG 16.00 Popstase

17.00 Påtirshda 18.00 Blyforgiftning 20.00 Bokbaren ONSDAG 16.00 Harselas 17.00 Ctrl+Alt+Delete 18.00 Reservebenk 19.00 Gumbo ya ya

TORSDAG 15.00 Filmofil 16.00 Filmofil 17.00 Live 19.00 Hittegodsklinikken FREDAG 15.00 Neste helg 16.00 Neste helg

17.00 Irie Radio 18.00 Feber 20.00 pink/noise LØRDAG 13.00 Garasjen 17.00 Sagtann 19.00 Institusjonen

SØNDAG 15.00 Postkåkk 16.00 Nashville 17.00 Lydsjokket 18.00 Gretne gamle gubber 20.00 Musikk elektrisk

Studentradioen i Volda Nettradio: voldastudentradio.no MANDAG 18:00 – 19:00 Appførsel 19:00 – 20:00 Peiling 20:00 – 20:30 Nudler uten krydder 20:30 – 21:00 Min kamp 21:00 – 22:00

Blondekant og kamferdrops TIRSDAG 18:00 – 19:00 Sport er ALT 19:00 – 20:00 Veni, Vidi, Vici 20:00 – 21:00 Hus-

morporno 21:00 – 22:00 Vors med Forsman og Brunost ONSDAG 18:00 – 19:00 Globus 19:00 – 20:00

Kontakt ansvarlig redaktør E-post: miriam.oyna@inside24.no Telefon: 417 50 477

Plateprat TORSDAG 18:00 – 19:00 For kul for skolen 19:00 – 20:00 Sleggje 20:00 – 21:00 Absolute Music

FREDAG 18:00 – 18:30 PL Fantasy 18:30 – 19:00 9 av 10 nordmenn

Hans Iver Odenrud (FRANKRIKE) hans.odenrud@inside24.no Christoffer Sapienza sapienza@inside24.no

Generelle henvendelser post@inside24.no

Silje Fredrikstad (AUSTRALIA) silje.fredrikstad@inside24.no

Desksjef Fredrik Ulla Staurset desken@inside24.no

Vina Abdullah vina.abdullah@inside24.no

Redigerere Emma Rokseth Kenny (AUSTRALIA) emma.rokseth@inside24.no

Oskar Gårdsrud Paulsrud oskar.paulsrud@inside24.no Eirik Løkkemoen Bjerklund eirik.bjerklund@inside24.no

Amanda Borch Pacheco amanda.b.pacheco@inside24.no

Heidi Haugsand heidi.haugsand@inside24.no

Malin Tøsdal malin.tosdal@inside24.no

Benjamin Petrovic benjamin.petrovic@inside24.no

Fotosjef Ingunn Straalberg ingunn.straalberg@inside24.no Fotografer David Gallefoss david.gallefoss@inside24.no

Studentradioen i Bergen FM 96,4/106,1/107,8 + Nettradio MANDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Vinterhagen 11:00 Skumma Kultur 12:00 Samfunnet 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Tidig (R) 22:00 Kroppslig (R) 23:00 Du skulle ha vært der

Grunnlagt 1966 av Einar Corneliussen

Sølve Jacobsen solve.jacobsen@inside24.no Camilla Visjø camilla.visjo@inside24.no Cathrine Angard cathrine.angard@inside24.no

Amanda Borch Pacheco amanda.b.pacheco@inside24.no

Didrik M. Skodje (DANMARK) didrik.skodje@inside24.no Administrasjonen Marte Vilming Daglig leder dagligleder@inside24.no

Karl Myrvang karl.myrvang@inside24.no Erling Pande Braathen post@inside24.no

Ajanthan Christopher Økonomiansvarlig

Journalister Iselin Rosvold iselin.rosvold@inside24.no

Saleem Asaf Ali Markedsansvarlig og forretningsutvikler Styret Therese Nesseth Tørlen Styreleder styret@inside24.no

Lars Volden lars.volden@inside24.no June Skoug Haugen june.haugen@inside24.no

Jeanett Søly BI-representant

Merete Granli merete.granli@inside24.no

Iselin Rosvold INSIDE-representant

Julie Tveiten julie.tveiten@inside24.no

Christoffer Honningsvåg Eksternt styremedlem

Hanne Sofie Staalnacke hs.staalnacke@inside24.no

Lars Magne Sunnanå Eksternt styremedlem

Isabell Thorsen isabell.thorsen@inside24.no Charlotte Winther Søderholm charlotte.soderholm@inside24.no

Opplag: 10.000

Mari Westrheim mari.westrheim@inside24.no

Studentavisen Inside drives på frivillig basis av og med studenter. INSIDE ble stiftet i oktober 1966 av Einar Corneliussen og har siden den tid vært tilknyttet Handelshøyskolen BI. Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO) eier 100 prosent av aksjene til Studentavisen Inside as. Abonnement Vi sender avisen kostnadsfritt til enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter både i Norge og utlandet. Send en mail til distribusjon@inside24.no for mer informasjon. Avisen utkommer hver tredje uke, hvorav 12 utgaver per årgang. Annonsesalg Tor Gunnar Schøyen Aasnes taa@hsmedia.no Telefon: 62941039 Mobil: 95240815 Alltid oppdaterte studentnyheter www.inside24.no

Besøksadresse: Handelshøyskolen BI Nydalsveien 37 0442 Oslo

Sosiale medier Facebook: /INSIDEAS Twitter: @INSIDEBI Instagram: @INSIDEBI

Postadresse/faktura: Handelshøyskolen BI Nydalsveien 37 0442 Oslo faktura@inside24.no

Følg oss også på LinkedIn: www.linkedin. com/company/ studentavisen-inside-as

INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmennheten mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

B-AVIS RETURADRESSE: INSIDE, NYDALSVEIEN 37, 0484 OSLO Academic Quarter av FoXS

7 STUDENTAVISEN 4 INSIDE WWW.INSIDE24.NO 8 2

Sudoku Medium

WWW.FOXS-ARTS.COM

Magic Su

Medium

3 6

2 1

9 3

7 8

9 6

c ⃝2005-2015 http://www.PrintSudoku.com

I april skal BI Oslo igjen konkurrere mot Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergensbaneløpet. Til det har styreleder Magnus Lystad (24) bestilt strålende vær.

«Målet er selvfølgelig å vinne» INGUNN STRAALBERG OSLO Beskriv deg selv med tre ord. — Aktiv, dedikert, hyggelig.

Hva gjør du i stillingen som styreleder? — Jeg er en sparringspartner med de ulike styremedlemmene og bistår der det trengs hjelp.

forventninger 3 Hvilke har du til årets BBL? — De siste årene har vi hatt strålende vær, så det er noe vi har bestilt i år også. Når det gjelder selve løpet, skal vi sørge for at det blir gjennomført på en god måte, slik at løperne presterer optimalt med en fantastisk ramme rundt, som blant annet inkluderer heiarop fra supporterne. Målet er selvfølgelig å vinne. I tillegg kommer Holmenkollstafetten som vi satser tungt på. Hva har du lært om deg selv i jobben? — Jeg har lært at det er stor forskjell på folk, i hvordan en liker å jobbe, hvor-

FAKTA

MÅLRETTET. Magnus Lystad (24) satser på seier i årets Bergensbaneløp mot konkurrenten NHH. Foto: Ingunn Straalberg

Navn: Magnus Lystad Alder: 24 Stilling: Styreleder for Bergensbaneløpet 2014/2015 Studerer: 3. klasse Økonomi og administrasjon Fra: Skotterud Antall kaffekopper daglig: 0 Timer på BI daglig: 7 dan en jobber sammen i en gruppe og hva slags forventninger en har til de ulike rollene i et styre. Hva gjorde du før du startet på BI? — Før BI tok jeg en bachelorgrad i Sport Management ved Norges Idrettshøgskole.

Hvilke egenskaper mener du at en god leder har? — At en er visjonær og klarer å få med alle og enhver til å jobbe mot visjonen.

Hva er din største drøm? — Min største drøm er å jobbe som sponsorsjef i et internasjonalt selskap innenfor luksusbransjen, som bruker

idrett i sin merkevarebygging. Hva er din største skrekk? — At jeg er gjennomsnittlig fornøyd med livet når jeg er 40-50 år og angrer på at jeg ikke ga mer i mine yngre år.

Søk om mentor og få en karriere som tar av Les mer på www.facebook.com/Finansforbundetstudent

Hvor tror du at du er om fem år? — Da har jeg funnet meg en jobb som jeg trives godt i, og setter nye rekorder i både løping og langrenn.

Gir BI deg tyngden du trenger til å jobbe

med det du vil? — På Norges Idrettshøgskole fikk jeg ikke businesstilnærmingen, og derfor valgte jeg å begynne på BI. Jeg er sikker på at det blir mange muligheter etter endt mastergrad på BI. ingunn.straalberg@inside24.no