INSIDE 05 - 2015 by Studentavisen INSIDE AS

Debatt: Germanwings-styrten fikk frem det verste i tyske medier, skriver Christina Schmitz, s. 17

SIDE 12-13

Tapte for 14. år på rad

GRUNNLAGT 1966 - STUDENTAVISEN VED HANDELSHØYSKOLEN BI En av disse blir Norges neste studentleder. SIDE 8-9

Regissørsuksess

Hvem blir Norges neste studentleder? TIRSDAG 14. APRIL 2014

UTGAVE 05

ÅRGANG 50

Justin Bieber valgte Reinert Olsen fra Haugesund. SIDE 20-21

GRATIS

Studentopprør i Cape Town Fjernet statue av britisk kolonist. SIDE 6

OPPDATERTE STUDENTNYHETER WWW.INSIDE24.NO

Disse studentene frykter for fremtiden

NYHETER

SIDE 4-5 og 10-11

Tren 30 dager Helt fornøyd eller pengene tilbake

Prøv oss gratis! Fra 199,-

u/ Binding

Fornøydgaranti

Send TRENING til 2454

Storo | Røa | Bislet | Hasle

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 14. APRIL 2015

Endelig, snart vår! Nei, vent, eksamenstiden er jo her.

Tirsdag 14. April 2015

Avviser studentevalueringer

tter at stortingsmeldingen om struktur i høyere utdanning ble lagt frem 27. mars, var det flere som reagerte på en setning i meldingen: «Det er ikke gitt at studentene klarer å skille ut de viktigste faktorene for kvalitet». Regjeringen mener altså at studentene ikke er skikket til å vurdere om utdanningen de tar er god eller dårlig. Studiebarometeret blir dermed ikke tatt med når utdanningskvaliteten skal vurderes. Tollak Mikal Kaldheim og Tommy Aarethun, ledere av henholdsvis Studentparlamentet ved Høgskulen i Sogn og Fordane og Universitetet i Bergen, er blant dem som synes dette er skuﬀende lesing. De understreker at det er studentene som hver dag kjenner undervisningens kvalitet på kroppen. Tilbakemeldinger er derfor en viktig del av arbeidet med å øke utdanningskvaliteten. Regjeringens argumenter for ikke å bruke Studiebarometeret er at det studentene rapporterer, ikke nødvendigvis sammensvarer med det de lærer. De skriver også at mange studenter er mest fornøyde med undervisere som gir gode karakterer og minst fornøyde med dem som stiller høye krav. I stortingsmeldingen refereres det blant annet til forskning som viser at hvis en stiller studenter generelle spørsmål om tilfredshet, blir det for abstrakt. Det er da vanskelig å peke på hvorfor studentene er fornøyde eller ikke fornøyde. Men ser vi på Studiebarometerets spørreskjema, er spørsmålene forholdsvis Regjeringen mener spesifikke. I en artikkel det refereres til, altså at studentene hevdes det også at studenter ikke er skikket til å foretrekker «lette eksamener», vurdere om utdan- «snille lærere med lave krav» ningen de tar er god og «ingen obligatoriske forelesninger». Dette er på bakgrunn av eller dårlig en undersøkelse fra et ungarsk universitet. Det bør ikke bli tatt som en selvfølge at slike resultater kan overføres til norske studenter. Regjeringen avviser likevel ikke studentevalueringer helt. De skriver at Studiebarometeret gir viktig informasjon om utdanningskvalitet, men at svakhetene gjør at slike undersøkelser må «brukes med varsomhet». De har også tro på at Studiebarometeret kan utvikles til å bli et nyttig verktøy i fremtiden, spesielt hvis det skjer i tråd med internasjonale erfaringer. Det er flott at regjeringen ønsker å gjøre Studiebarometeret mer avansert, men vi trenger ikke vente på dette for å ta studentenes evalueringer i bruk. Dagens Studiebarometer er godt nok for å bidra til en vurdering av utdanningskvaliteten, og regjeringen bør ha tiltro til at studentene har tilstrekkelige vurderingsevner til å vite hva som er god og dårlig undervisning.

Ansvarlig redaktør Miriam Øyna Redaksjonssjef Sara Neziri Nyhetsredaktør Daniel Gauslaa Debattredaktør Even Rasmussen Kultur- & featureredaktør Lars Volden Økonomiredaktør Tarjei Garsjø Nettredaktør Vina Abdullah

INSIDE arbeider etter Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmenn–heten mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

KONTAKT Nydalsveien 37, 0484 Oslo E-post: post@inside24.no Innlegg og kronikk: debatt@ inside24.no Eier: Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo Utgiver: Studentavisen INSIDE AS Trykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70

En typisk BI-student? Kommentar SARA NEZIRI

Redaksjonssjef i Studentavisen INSIDE

en snek seg rundt hjørnet igjen, akkurat i det stressnivået fra desembers prøvelser hadde sunket til det normale. Eksamenstiden, den eneste tiden i året hvor lesesalene på BI er fylt til randen av studenter med et større mål enn å sosialisere seg. Mindre smarte eller bare late? Hvert år blir det trukket frem i aviser og blogger om hvor stor prosentandel av BI-studentene som stryker. Er det så rart? Ja, egentlig. En skulle tro vi ble lei av å lese om det samme hvert år, men statistikken sier tydeligvis noe annet. Noe som igjen dytter meg videre til spørsmålet om BI-studenter virkelig er dårligere enn andre studenter i Oslo. Sannsynligvis ikke, men det vi kanskje ikke har til felles med andre høyskoler og universiteter, er forberedelsesstilen til eksamen. Mens studenter fra UiO og HiOA sitter klistret til bøker og fyller lesesaler gjennom hele året, tar mange BI-studenter seg friheten til å gjøre andre ting før skippertaksmåneden - eller kanskje -uken. Prioriteringer Studiebarometeret la tidligere i år ut tall som viste at BI-studenter bruker gjennomsnittlig 26 timer i uken på studier. Hvis en kan tenke seg at hver forelesning er på tre timer og det er fem forelesninger hver uke, ja, da kan vi konkludere med at vi bruker i gjennomsnitt rundt ti timer ekstra i uken på lesing og arbeidskrav. Er det nok? De fleste i min klasse på BI har jobber, hobbyer og ikke minst, et liv i tillegg til studier. Når jeg snakker med venner fra andre høyskoler, klarer de ikke å forstå hvordan det er mulig å klare det. Joda, sier jeg, det er mulig, bare se på strykprosentandelen hvert år. Men er det så simpelt? Er det slik at BI-studenter flest har for mye annet å gjøre i tillegg til skolen, eller er prioriteringen satt litt på hodet? Kanskje begge deler. Vi er avhengige av å jobbe, men det er andre studenter også. Vi har verv og hobbyer,

men det har jo andre også… Vi kan bli bedre «Work hard, play hard». BI-stilen fokuserer nok ofte på play hard i noen måneder, før de virkelig går inn for work hard den siste måneden før eksamen. Uansett, er du fornøyd etter eksamen, så vil jeg tro det går greit. Vi har jo alle forskjellige gjennomføringsmåter. Hvem trenger vel å latterliggjøre BI sin? En kan jo derimot ikke la være å tenke på hvor langt BI som skole ville klatret dersom alle studenter hadde gjort sitt ytterste hele året. Vi ville vært best!

Mens studenter fra UiO og HiOA sitter klistret til bøker og fyller lesesaler gjennom hele året, tar mange BI-studenter seg friheten til å gjøre andre ting før skippertaksmåneden Men igjen, da hadde vi kanskje ikke gått på BI. BI-studentenes styrke Jeg velger å tro at den gjennomsnittlige BI-student ikke er ute etter arbeidsgiverne som setter mest pris på lesehestene. Ja, selvfølgelig er økonomi en stor del av vår hverdag, men ikke en gang i de fagene er du klistret til hvert ord i fagbøkene. Det handler om å forstå betydningene av det en leser, nemlig lære det i praksis. Kanskje det er dette som er BI-studentens styrke? Det vet jeg ikke. Det skal derimot sies at hardt arbeid lønner seg. Så uansett om vi velger å tro at vi jobber best under press, er det ikke til å legge under teppet at vi hadde oppnådd noe mer ved litt mer engasjement gjennom hele året. sara.neziri@inside24.no

ANNONSE 03

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 14. APRIL 2015

R E T S O NÅ K T E D N PIZZAE A D M O S E M SAM R E F I N N E J G O D A R B ! P P O SLO

ALLTID 20 % STUDENTRABATT PÅ ALT. GJELDER IKKE ALLEREDE RABATTERTE PRISER.

04 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 14. APRIL 2015

NYHETER

Nyhetsredaktør: Daniel Gauslaa daniel.gauslaa@inside24.no

Oljestudenter frykter for fremtiden Lave oljepriser og nedgang i oljeinvesteringene gjør studentene nervøse. VINA ABDULLAH OSLO

tatistisk sentralbyrå (SSB) spår minst 30.000 jobber innen oljenæringen vil forsvinne som resultat av nedgang i oljeinvesteringene. Dette gjør petroleumsstudenter bekymret for sin fremtid. Student Eigil Indrehus ved Nortrain Norwegian Drilling Academy, forteller at nedgangen i bransjen ofte er hovedtema i samtalene med medelevene. — Jeg frykter å ikke få jobb etter endt utdanning. Utsikten ser dårlig ut for petroleumsteknikere. Jeg kjenner flere avgangselever som står uten jobb. Flere studenter på studiet mitt har fått sparken i jobbene sine. — Jeg har flere ganger tenkt tanken på å endre utdanningsretning da jobbutsiktene ikke ser lyse ut, sier Indrehus. Større etterspørsel tidligere Tidligere fikk studentene jobbtilbud før endt utdanning. Indrehus har selv to år igjen av utdannelsen, men aktivitetsnedgangen i oljebransjen gjør han demotivert. — Jeg ser at det er veldig få stillinger som er utlyst. For et par år siden var etterspørselen etter petroleumsteknikere mye større. Det er en vanskelig situasjon vi kommer til å være i som nyutdannede, det er ofte personer med bred erfaring som står fremst i køen når bedrifter ansetter nye. Positiv Rektor ved skolen, Per Inge Worren, ser optimistisk på situasjonen. Rektoren mener det vil være mangel på arbeidskraft når investeringene

begynner å ta seg opp igjen. — Etter vår mening er det viktig å se de positive sidene ved aktivitetsnedgangen, da konjunkturskifter ikke er uvanlig i denne næringen. Vi ser at industrien kommer sterkere ut etter en slik aktivitetsnedgang. Analyseselskapet Rystad Energy mener også at oljeservicebransjen vil være på vei opp igjen fra siste del av 2016. — Prognoser viser at veksten vil gå opp igjen i slutten av året etter, men resultatet av dette igjen vil være mangel på folk med relevant kompetanse til denne industrien. Det betyr at de som tar utdanningen i dag, vil være klar for jobb når oppturen kommer. Det vil med andre ord være enklere å få seg jobb for de som studerer nå, enn for de som var ferdig med sine studier ett år tilbake, forteller Worren. Lys fremtid I en periode på ti år fra 2004 og frem til 2014 økte de årlige investeringene på norsk sokkel fra 70 milliarder til 214 milliarder kroner. Denne tredoblingen i de årlige investeringene viser at det er en bransje i sving. — Et stort problem for industrien er at kostnadene for å bore nye brønner, og å vedlikeholde produksjonsbrønnene, har nådd et altfor høyt nivå. Vi ser derfor nå en sunn korreksjon når det gjelder disse kostnadene. Resultatet på sikt kan bli at vi kan få utbygginger av felt som står i fare. Dette kan gi et økt behov for arbeidspersonell i industrien, forteller Worren. Rektoren forteller at det er smart av studenter å styrke sin posisjon ved å bygge seg opp faglig i mellomtiden. vina.abdullah@inside24.no

«Høykompetent arbei OSLO: BI-professor Hilde C. Bjørnland mener Norge har for få næringer som drar nytte av oljefallet. — Hva vi skal leve av «etter oljen» blir veldig "ernt. Det er heller ikke noe poeng i å gjette på dette, sier professor Hilde C.Bjørnland til Dagens næringsliv. I en kronikk om omstillingsdebatt på avveie skriver hun at de positive virkningene av oljeprisfallet ville vært større dersom vi hadde flere næringer, og flere ben å stå på. Til dagens næringsliv fortel-

«Hva vi skal leve av «etter oljen» blir veldig fjernt. Det er heller ikke noe poeng i å gjette på dette» Hilde C.Bjørnland, professor

ler hun at dersom flere konserner hadde utnyttet dette så det fått ringvirkninger til andre næringer. Da ville de også kunne dra nytte av fallende gasspriser. Professoren ved Handelshøyskolen BI påpeker også at sammenlignet med andre land scorer Norge lavt på undersøkelser om innovasjon og nyetableringer av små bedrifter. — Land som Sverige og Nederland er blant de ti mest innovative i verden. Scheelutvalget har påpekt at selska-

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 14. APRIL 2015

INNGANGSORD. Bildetekst kommer her. Foto: Fotografens navn

KORTNYTT

Strengere sensurregler STANDARDISERING I en rapport fra Senter for økonomisk forskning ved NTNU kom det i 2013 frem at karaktersettingspraksisen er svært forskjellig både mellom og innad i utdanningsinstitusjonene. Universitets- og høgskolerådet har dermed sendt flere forslag ut på høring for å sikre at karakterskalaen brukes likt, i hvert fall innenfor samme fagområde. Det skriver Dagens Næringsliv. Et forslag er at landets sensorer hvert år skal bli kalt inn

til samlinger for at de skal bli mer samstemte. Økt bruk av eksterne sensorer er også foreslått. — Vi ser behovet for en større grad av kvalitetssikring, at en ekstern sensor er med å sette en standard og vurderer i hvert fall deler av besvarelsene, sier Oddrun Samdal til Dagens Næringsliv. Han er viserektor for utdannelse ved Universitetet i Bergen og leder av arbeidsgruppen som kom med anbefalingene som nå er på høring.

Medisinfeber på Samordna opptak

idskraft er veien å gå» psskatten i Norge bør ned for å kanalisere investeringer mot bedrifter, sier hun til DN. Bjørnland mener Norges styrke sammenlignet med Nederland høykompetent arbeidskraft. — Nederland har utnyttet sin høykompetente arbeidskraft meget godt, ved at mange også jobber deltid med egen firmaer som for eksempel selger konsulenttjenester. Dette kan derfor være en vei å gå for oss også forteller hun. vina.abdullah@inside24.no

SØKERTALL 119.000 søkte opptak til høyere utdannelse gjennom Samordna opptak i 2014. Dette er rekordmange ifølge studenttorget.no. Studiet med høyest karakterkrav var høstsemesteret til Medisin på Universitetet i Oslo. Poengsummen var 67,9 på ordinærkvoten. På 2. plass kom vårsemestret på samme studium. 3. plass på

ordinærkvote var Medisin på NTNU. Medisin på Universitetet i Bergen var det 4. mest ettertraktede studiet i "or. På førstegangskvoten er det NTNU som troner øverst med studiumene Nanoteknologi, Medisin og Ind.øk med henholdsvis 61,8, 60,2 og 60,2 poeng. post@inside24.no

Endret maktbalanse MAKTSKIFTE En undersøkelse fra det amerikanske landbruksdepartementet viser en maktskifte i løpet av de neste 15 årene. Kina vil ligge kun 2.000 milliarder dollar bak USA, altså doble BNP til skyhøye 22.200 milliarder dollar. Da vil USA stå for 20 prosent av verdens totale BNP fra dagens 23 prosent, skriver E24. India er likevel det størst voksende økonomien i verden. Landet vil trolig ligge på

en tredjeplass over verdens største BNP i løpet av de neste 15 årene. Tallene er derimot ikke like lyse for Japan som sliter med stor gjeld, til tross for at den japanske regjeringen har innført flere økonomiske lettelser i håp om å få økonomien opp igjen, skriver E24. Skal vi tro undersøkelsen vil Jamaica være det landet som faller minst i BNP til en 136 plass i verden. post@inside24.no

06 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 14. APRIL 2015

Statue av erkerasist !ernet Statuen av Cecil Rhodes ved universitetet i Cape Town har skapt demonstrasjoner i en måned. Torsdag i forrige uke ble den !ernet. RIKKE GUNDERSEN CAPE TOWN

et hele startet da en student kastet menneskelige ekskrementer på statuen for en måned siden. Siden da har studenter demonstrert mot statuen. Det største argumentet har vært at den viser undertrykkelsen de hvite har gjort mot de svarte. Sort plast og malt grønn I påsken sto statuen der den pleide å stå: i trappen opp til universitetet, dekket i sort plast. Da statuen ble "ernet med kran torsdag forrige uke, jublet studentene. Mange hoppet opp på statuen og slo den, mens andre kastet maling på den, skriver The Guardian. Britisk kolonist Universitetet i Cape Town er Sør-Afrikas eldste og regnes ofte som kontinentets beste. Det var Cecil Rhodes som donerte jorden der hvor universitetet ligger: rett nedenfor Table Mountain, med ut-

sikt over byen. Cecil Rhodes var en britisk kolonist, som blant annet tjente seg rik på å utnytte naturressursene i Sør-Afrika. Han jobbet for å utvide det britiske imperiet og mente at de britiske var den fineste rasen i verden. I sin karriere var han statsminister i Kappkolonien, og han jobbet aktivt med å dytte de svarte ut av eiendommene deres for industriell utvikling. Andre grupper mot riving Men det har også vært motprotester. Afrikandiske solidaritetsgrupper, som AfriForum – etterkommere av nederlandske bosettere, mener at å "erne statuer av kolonister er å ignorere arven deres. I en uttalelse sier de at afrikandere blir sett på, i et historisk perspektiv, som kriminelle landetyver. De sa også at hvis ikke regjeringen vil ta vare på arven deres, så vil ungdomsmedlemmene ta vare på den selv. Uttalelsene kommer av at også andre statuer har blitt demonstrert mot i andre deler av Sør-Afrika. Demonstrasjonene hjalp Elevrådet stemte til slutt for å "erne statuen, og den er nå plassert på et hemmelig sted, sier universitetet selv. Det er ikke klart hva som vil skje med statuen ennå, men trolig vil den plasseres på et museum. rikke.gundersen@inside24.no

Søk om mentor og få en karriere som tar av Les mer på www.facebook.com/Finansforbundetstudent

KONTROVERSIELL. Studentene ved universitetet i Cape Town har reagert sterkt på statuen av den britiske kolonisten. Foto: Rikke Gundersen

ANNONSE 07

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 14. APRIL 2015

INSIDE SØKER: INSIDE er en av Norges største studentaviser med et landsdekkende opplag på 10.000 aviser hver tredje uke. Vi er et aksjeselskap drevet av studenter på frivillig basis. Nå er vi i en spennende periode, hvor vi trenger løsningsorienterte, engasjerte og kreative medarbeidere.

ANSVARLIG REDAKTØR Vi ser etter en person som kan tre inn i rollen som sørger for at avisen når sine deadlines og som er med på å videreutvikle avisen. Journalistisk kompetanse og erfaring er nødvendig, i tillegg til interesse for ledelse og mulighet til å sette av tid til arbeidet i avisen. Utover dette vil påtroppende redaktør få all nødvendig opplæring.

DESKSJEF

Desksjefen vil ha hovedansvaret for den grafiske utformingen av avisen og være med på å forme avisens grafiske uttrykk. Du må være kreativ og ha øye for godt design. Det er ønskelig at du har kjennskap til programvarepakken til Adobe, da spesielt InDesign. Du må i tillegg være villig til å sette av tid, spesielt i dagene før publisering hver tredje uke.

SEND SØKNAD OG CV TIL: styret@inside24.no (for stillingen som ansvarlig redaktør) miriam.oyna@inside24.no (for stillingen som desksjef)

FRIST: 26. april 2015

08 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 14. APRIL 2015

Hvem blir Norges n Tommy Aarethun Tommy Aarethun (24) ønsker en storstilt digitalisering for å åpne opp for mer dialog i undervisningen. – Hva er dine tre hjertesaker? ■ At NSO tar et større nasjonalt ansvar for studentenes læringsmiljø. ■ Variasjon i undervisningsog vurderingsformer. ■ Bedre oppfølging av og samarbeid med medlemslagene. – Hvorfor stiller du som NSO-leder? — Det gjør jeg fordi jeg har den erfaringen og de tankene som trengs for å utvikle politikken og NSOs organisasjon videre. Etter snart to år på fulltid lokalt, har jeg for tsatt et brennende ønske om å arbeide for studenters interesser i Norge.

PROFIL FOTO: DANIEL GAUSLAA

■ Navn: Tommy Aarethun ■ Alder: 24 år ■ Kommer fra: Lærdal i Sogn og Fjordane ■ Studieretning: Sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB) ■ Nåværende stilling: Leder av Studentparlamentet ved UiB

– Hva skiller deg fra motkandidaten? — Det som skiller oss mest, er nok bakgrunnen vår. I tillegg til at jeg har ledererfaring fra et lokalt studentdemokrati, har jeg jobbet mye med velferd og læringsmiljø lokalt. – Det har ikke vært en kvinnelig leder siden opprettelsen av NSO, kan det påvirke årets valg? — Jeg tror at fokuset på

dette i organisasjonen har ført til at langt flere kvinnelige kandidater har stilt til valg til Arbeidsutvalget i år. Det er bra. Jeg tror landsmøtet vil velge den lederen de mener er den beste til å styre NSO det kommende året. – Det blir nå en overgang fra et landsstyre til et sentralstyre. Hvilke fordeler og ulemper kan dette innebære? Et sentralstyre vil være mer fleksibelt og kunne møtes oftere ved behov. Jeg tror denne overgangen vil være bra for organisasjonen, dersom en lykkes med å sikre gode møtearenaer for å forankre politikken. Det er nødvendig for å sikre at de medlemslagene som ikke har noen i sentralstyret, også blir hørt mellom landsmøtene. – Hvordan vil du følge opp stortingsmeldingen om utdanningskvalitet? — Den skal fylles med NSO-politikk. Det er ingen som er bedre i stand til å si noe om utdanningskvalitet, enn dem som kjenner denne på kroppen hver dag, nemlig studentene. Vi må begynne tidlig å arbeide langsiktig, både i media og gjennom lobbyarbeid, for å sikre at dette blir en stortingsmelding som virkelig løfter utdanningskvaliteten i norsk høyere utdanning. – Hvordan kan dagens undervisningsog vurderingsformer bli bedre? — Jeg ønsker en storstilt digitalisering, både i undervisningen og i vurderingen. Ikke for digitaliseringen sin egen skyld, men på denne måten åpner en opp for mer dialog og færre monologforelesninger. Vi må utnytte de mulighetene som den digitale hverdagen gir, i utformingen av undervisningen. Det er viktig at en ser undervisning og vurdering i sammenheng og sikrer at en har vurderingsformer som faktisk vurderer det en lærer. – Hvordan kan NSO bli synligere blant studenter? — Jeg tror dette er todelt. En må være enda synligere i mediebildet, delta i samfunnsdebatter og markere at NSO er en tydelig aktør på vegne av alle landets studenter. Videre må en gjennom medlemslagene synliggjøre at det finnes et nasjonalt ledd som jobber for studentenes interesser. Det er viktig for NSOs legitimitet at flest mulig studenter vet hvem NSO er og hva vi jobber med. – Hvem er Norges neste NSO-leder? — Det er den som landsmøtet mener er best i stand til å lede og videreutvikle NSO det kommende året. Jeg mener det er Tommy Aarethun.

NYHETER 09

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 14. APRIL 2015

nye studentleder? Therese Eia Lerøen Therese Eia Lerøen (24) ønsker mer aktiv undervisning og mener at alt ikke bør stå å falle på en avsluttende eksamen. – Hva er dine tre hjertesaker? ■ Lik mulighet til utdanning ■Varierte undervisningsog vurderingsformer ■ Likestilling i akademia – Hvorfor stiller du som NSO-leder? – Jeg har fulgt organisasjonen en stund nå og ønsker å bidra til å videreutvikle NSO det neste året både politisk og organisatorisk. Det neste året blir et litt mer friere politisk år, og det ønsker jeg å bruke til å snakke om de tingene studentene møter hver dag. Jeg ønsker at NSO skal være en organisasjon som finner gode løsninger på de utfordringene sektoren har. – Hva skiller deg fra motkandidaten? – Vi har ulik erfaring og bakgrunn. Jeg har fire år med engasjement i NSO bak meg hvor jeg det siste året har sittet på fulltid og har opparbeidet meg god kjennskap til organisasjonen. Jeg har utviklet en breddekunnskap til NSOs og sektorens politikk og knyttet nære kontakter med samarbeidspartnere og andre aktører NSO samarbeider med. – Det har ikke vært en kvinnelig leder siden opprettelsen av NSO, kan det påvirke årets valg? – Det vil jeg ikke spekulere på. Jeg mener det er viktig at NSO ikke fremstår som en organisasjon drevet av menn. I år er det flere kvinnelige kandidater til arbeidsutvalget enn det var i "or. Likevel er det ikke på bakgrunn av mitt kjønn at folk skal stemme på meg, men fordi jeg er den beste kandidaten.

– Hvordan kan dagens undervisningsog vurderingsformer bli bedre? – Forelesere må legge opp til at det føres en dialog, ikke en monolog i undervisningen gjennom diskusjoner eller oppgaveløsning. Dette ville bidratt til mer aktive undervisningsformer. Studentene må testes på forskjellige måter i løpet av utdanningen, alt bør ikke stå å falle på en avsluttende eksamen. Sekstimerseksamen på gjennomslagsark er den billigste, men ikke den beste måten. Studentene må vurderes etter andre egenskaper enn pugging og reproduksjon av fakta de kunne googlet seg til. – Hvordan kan NSO bli synligere blant studenter? – Vi må gjøre oss enda mer relevante gjennom å snakke om det studentene møter hver dag. De 220.000 studentene NSO representerer, skal føle en tilhørighet og kjenne seg igjen i de sakene NSO er opptatt av. Vi skal være synlige i ulike medier rundt om i landet. – Hvem er Norges neste NSOleder? – NSO trenger en leder som har den bredden og erfaringen som skal til for å gjøre NSO enda bedre det neste året. Jeg er den lederen.

PROFIL ■ Navn: Therese Eia Lerøen ■ Alder: 24 år ■ Kommer fra: Stavanger ■ Studieretning: Førskolelærerutdanning, Høgskolen i Oslo og Akershus ■ Nåværende stilling: Fagpolitisk ansvarlig i Norsk studentorganisasjon

FOTO: MIRIAM ØYNA

– Det blir nå en overgang fra et landsstyre til et sentralstyre. Hvilke fordeler og ulemper kan dette innebære? – Vi går fra å være 44 representanter til 13, som kan føre til at avstanden til sentralleddet kan virke stor. Her blir det viktig å videreutvikle de møteplassene vi har der hvor alle medlemslagene er representert. Sentralstyremedlemmene er landsmøtevalgt og skal representere alle studenter. De har muligheten til å møtes hyppigere, og jeg har en ambisjon om at sentralstyret skal brukes mer strategisk og være et kollegium sammen med arbeidsutvalget.

– Hvordan vil du følge opp stortingsmeldingen om utdanningskvalitet? – For meg er det viktig at den varslede stortingsmeldingen skal være så konkret som mulig på tiltak for å bedre kvaliteten på utdanningen. Jeg vil bruke tid på å snakke om dette i media, sammen med medlemslagene og med politikere i løpet av året. Jeg mener det er viktig at vi i arbeidet løfter frem utfordringer og konkrete tiltak for hvordan å løse dem. Stortingsmeldingen skal være preget av NSOs utdanningspolitikk, og tiltakene skal være på studentenes premisser.

Velge 18. a s pril

10 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 14. APRIL 2015

SMÅ FAGMILJØER. NSO-leder Anders Kvernmo Langset mener flere utdannelser innen økonomi bør slås sammen. Foto: Iselin Rosvold

Usikker fremtid for flere økonomiutdanninger Halvparten av utdanningsinstitusjonene i Norge tilbyr økonomisk-administrative utdanninger. Nå skal institusjonene se på hvilke studietilbud som kan legges ned. MIRIAM ØYNA OSLO

ovedbudskapet i stortingsmeldingen om struktur i høyere utdanning er at konsentrasjon vil føre til kvalitet: «Der to eller flere institusjoner har små miljøer innenfor samme eller tilgrensende fagområder, vil det ofte være mest hensiktsmessig å samle disse ved én institusjon», heter det i meldingen.

Små økonomimiljøer Økonomi er et område som har mange og spredte fagmiljøer. Rundt halvparten av alle norske universiteter og høgskoler utdanner økonomer. Anders Kvernmo Langset, leder av Norsk studentorga-

nisasjon (NSO), er enig med regjeringen i at dette ikke er bra for utdanningskvaliteten. — Vi smører professorene for tynt utover. Når vi har så mange av samme type utdanning, skal det litt til for at alle er så gode som de bør være. Langset mener institusjonene må gi slipp på fagmiljøene som ikke er prioriterte. Han synes de i stedet bør bruke ressurser på fagområdene de er gode på. — Noe vi setter spørsmålstegn ved, er hvorfor institusjoner som ikke har økonomi som sin faglige profil skal ha økonomiutdanning. BI og NHH, for eksempel, har satset hardt på økonomi, og det er da mer naturlig at disse har økonomi enn høgskoler som i utgangspunktet har

andre satsningsområder, sier Langset. Seks forskjellige campuser Et eksempel Aftenposten har trukket frem, er Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV), som tilbyr økonomi og administrasjon ved fire studiesteder. De skal slå seg sammen med Høgskolen i Telemark (HiT), som har økonomiutdanning ved to steder. — Det gir ingen mening at en stor institusjon skal ha økonomiutdanning på seks forskjellige campuser, sier Anders Kvernmo Langset til Aftenposten. «Ingen planer» Ida Huitfeldt, leder for Studentparlamentet i Buskerud og Vestfold, reagerer på bruken av HBV og HiT som eksempel i denne sammenhengen. Hun sier det i dag ikke er noen planer om sammenslåing eller nedleggelse av deres økonomiutdanninger. — Langset leder en nasjonal studentorganisasjon og

har ikke forutsetninger til å vite hva som faktisk jobbes med i våre fagmiljø, i våre studentråd med tillitsvalgte eller hvilke strategier vi har

«Jeg synes det er uheldig for de av våre studenter som nå er redde for at utdanningene deres blir lagt ned». Ida Huitfeldt, leder av Studentparlamentet i Buskerud og Vestfold.

for å løfte kvaliteten ytterligere i våre utdanninger. Jeg synes det er uheldig for de av våre studenter som nå er redde for at utdanningene

deres blir lagt ned, forteller Huitfeldt. Hun er positiv til at universitetsog høgskolesektoren nå får et insentiv til å heve utdanningskvaliteten, men sier det er viktig å sikre et godt samarbeid underveis. — Jeg mener det er svært viktig at en ikke slår sammen fagmiljøer uten grundig forankring blant ansatte og studenter. Jeg håper institusjonene følger opp stortingsmeldingen med gode faglige synergier, slik at en faktisk oppnår høyere utdanningskvalitet og ikke bare sammenslåinger «på papiret», sier Huitfeldt. «Uproblematisk eksempel» Som svar til Huitfeldt sier Anders Kvernmo Langset at blant andre studentlederne ved HBV og HiT selv har trukket frem problemstillingen tidligere, og at det derfor er naturlig å henvise til disse i denne saken. — Det vi har gjort, er å bruke HBV og HiT som eksempel

NYHETER 11

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 14. APRIL 2015

VIL HEVE KVALITETEN. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ønsker å heve utdanningskvaliteten. Foto: Didrik Skodje

Regjeringen har presentert ni kvalitetskriterier for å vurdere om utdanningsinstitusjonene har gode nok fagmiljøer.

Høyere krav til høgskoler og universiteter MIRIAM ØYNA OSLO

a kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen la frem stortingsmeldingen «Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetsog høgskolesektoren» fredag 27. mars, var det tydelig at regjeringen ønsker å samle ressursene på færre, men sterkere utdanningsinstitusjoner. Flere høgskoler har allerede blitt enige om å fusjonere, dermed vil 14 institusjoner bli til fem. Norsk studentorganisasjon (NSO) ønsker strukturendringene velkommen, men understreker at fusjoner ikke bare må bety sammenslåing av administrative tjenester på toppnivå. – Vi trenger også en konsentrering av fagmiljøer for å kunne tilby enda bedre utdanning og forskning, sier Anders Kvernmo Langset, leder av NSO.

UENIG. Ida Huitfeldt reagerer på Anders Kvernmo Langsets utspill. Foto: HBV

på en stor institusjon som vil ha til dels samme studietilbud på flere campuser. Vi ser på det som et uproblematisk eksempel, men er tydelige på at det er institusjonens ansvar å vurdere hvordan en skal organisere seg etter fusjonen, sier Langset. Han understreker at NSO vil ta for seg det nasjonale, og at det er utdanningsinstitusjonene selv som skal styre prosessen lokalt. Sammen med studentene er det de som vil vurdere hvilke utdanninger som skal opprettholdes og hvilke fagmiljøer som kan slås sammen. — NSO har ingen mening om hvilke fagmiljøer som skal slås sammen. Vår rolle er å reise debatten om hvor mange fagmiljøer vi bør ha

DISSE SLÅR SEG SAMMEN Disse slår seg sammen: ■Universitetet i Tromsø med høgskolene i Harstad og Narvik ■Universitetet i Nordland med høgskolene i Nesna og NordTrøndelag ■NTNU med høgskolene SørTrøndelag, Gjøvik og Ålesund ■Universitetet i Stavanger med Høgskolen Stord/Haugesund ■Høgskolen i Buskerud med Høgskolen i Telemark Kilde: Meld. St. 18, 2014 - 2015

på landsbasis for å sikre god utdanningskvalitet. miriam.oyna@inside24.no

Studiebarometeret utelatt I stortingsmeldingen er det presentert ni kvalitetskriterier for å vurdere om universitetene og høgskolene har god nok kvalitet på sine fagmiljøer til å stå alene eller om de burde slås sammen med andre. Blant kriteriene er publisering, internasjonal orientering og søkertall. Flere reagerer imidlertid på at et godt resultat i Studiebarometeret, den nasjonale studentundersøkelsen, ikke er blant kriteriene. Tollak Mikal Kaldheim, leder for Studentparlamentet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, mener regjeringen bør stole på at studentene vet sitt eget beste. – Studentene er dem som daglig kjøper tjenester av høgskolen og er derfor best egnet til å vurdere kvaliteten på

FAKTA Regjeringens ni kvalitetskriterier: ■Årsverk i førstestillinger ■Søkning ■Gjennomføring ■Studentenes tidsbruk ■Publisering ■Eksterne forskningsinntekter ■Størrelse på doktorgradsutdanningene ■Internasjonal orientering ■Samspill og samarbeid Kilde: Meld. St. 18, 2014 - 2015

«Å sikre et godt studentdemokrati kan være en utfordring, spesielt der institusjoner skal fusjoneres over store områder» Anders Kvernmo Langset, leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO)

hovedproduktet. Derfor må Studiebarometeret inn som et kvalitetskriterium, sier Kaldheim. Krav til tidsbruk I tillegg til en rekke krav til utdanningsinstitusjonene, vil regjeringen også vurdere studentenes innsats. Dersom studentene bruker lite tid på studiene, vil dette kunne spille inn på vurderingen om fagmiljøet er sterkt nok. Anders Kvernmo Langset i NSO sier han er enig i at det må stilles høye faglige krav til studentene, men at de da for-

venter at regjeringen følger opp med penger i statsbudsjettet, slik at det er mulig å bruke mer tid på studiene. – Dette går ikke når studenter som lever på studiestøtten, går 3800 kroner i minus per måned. Vi burde fokusere på tid brukt på faglig arbeid, ikke tid brukt på deltidsjobb, sier Langset. Studentinvolvering Utenom kravet om tidsbruk, er NSO-lederen positiv til stortingsmeldingen. Han mener endringene vil bidra til å opprettholde et godt studietilbud, forutsatt at studentene blir godt involvert i prosessen. – Å sikre et godt studentdemokrati kan være en utfordring, spesielt der institusjoner skal fusjoneres over store områder, for eksempel Universitetet i Nordland som skal slås sammen med høgskolene i Nesna og Nord-Trøndelag. Det samme gjelder for storfusjonen til NTNU, som inkluderer høgskolene i Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag, sier Langset. Han oppfordrer institusjonene til tidlig å inkludere studentene i fusjonsprosessene og understreker at det i flere tilfeller kan bli nødvendig å finne nye organiseringer for studentdemokratiene. – På den måten kan vi sikre at studentenes rettigheter blir ivaretatt og studentenes stemme hørt, sier Langset. Stortingsmelding Torbjørn Røe Isaksen har tidligere varslet at strukturmeldingen vil følges opp med en stortingsmelding som vil ta for seg andre tiltak som er nødvendige for å øke kvaliteten på utdanningene i Norge. Regjeringen vil legge den frem for Stortinget i løpet av 2017. miriam.oyna@inside24.no

12 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 14. APRIL 2015

Enda en seier for NHH

Norges Handelshøyskole (NHH) vant Bergensbaneløpet for 14. år på rad, men BI halverte tapstiden fra i !or.

MIRIAM ØYNA OSLO

–J

eg er ikke overrasket over resultatet, men det er alltid deilig å vinne. Vi er veldig fornøyde med løpernes innsats, sier Anja Stefanovic i NHHs stafettkomité. NHH har vunnet Bergensbaneløpet hvert år siden 2002, og 2015 var ikke året hvor denne seiersrekken ble brutt. Likevel ble det et jevnere løp enn i "or, da BI totalt sett lå en og en halv time bak NHH. — I år ledet vi med tre kvarter, så BI har dratt inn mye sammenliknet med i "or, forteller Stefanovic. — Det blir mer spennende når det er jevnt, så det er flott at BI begynner å ta oss igjen, sier Åshild Fossum, som også sitter i NHHs stafettkomité. Gir alt Fossum peker på det gode miljøet og samholdet blant NHH-studentene for å forklare suksessen. Hun forteller at engasjementet er stort, noe det har vært i mange år. – Alle ved NHH vet om Bergensbaneløpet, og mange ønsker å være med. Dermed har vi mulighet til å plukke ut de raskeste, forklarer Fossum. Fem testløp leder opp til uttaket for selve arrangementet, og Fossum forteller at teamet gjennomfører med stor iver. — Det beste med Bergensbaneløpet er å se løperne yte sitt aller beste. Det å se dem være utslitt når de har gitt fra seg stafettpinnen, å se at de har gitt alt, det er utrolig gøy. Logistikkutfordringer Bergensbaneløpet krever nøye planlegging på forhånd. Stafettkomiteene fra både BI og NHH har i lang tid jobbet for å koordinere de ulike postene på programmet og sørge for at sikkerheten blir godt nok ivaretatt. Anja Stefanovic deltok som

BERGENSBANELØPET ■ Årlig stafett mellom NHH og BI ■ Arrangert første gang i 1973 ■ NHH har vunnet 32 ganger, BI ni ganger ■ Cirka 110 etapper ■ Går fra Bergen-Oslo oddetallsår og Oslo-Bergen partallsår Kilde: bbl.sbio.no

«Det blir mer spennende når det er jevnt, så det er flott at BI begynner å ta oss igjen» Åshild Fossum, internansvarlig i NHHs stafettkomité

løper under Bergensbaneløpet i "or og fikk i år som medlem av stafettkomiteen et større inntrykk av helheten. Hun forteller at det var mye som måtte ordnes samtidig som løpet pågikk, i tillegg til planleggingen i forkant. — Det var mange småting underveis som vi måtte ta tak i, for eksempel når tidsskjemaet ikke stemte med virkeligheten. Dette tok stafettkomiteene hånd om, og det er ikke noe løperne la merke til. Stefanovic synes utfordringene ble håndtert på en god måte. Da det dukket opp problemer, holdt stafettkomiteen seg rolig og satte seg ned for å snakke om det, forteller hun — Vi fant alltid en løsning, så dette er ikke noe vi tenker på i etterkant. Nå skal vi bare nyte seieren. miriam.oyna@inside24.no

Stort frafall blant BI-løperne OSLO: Flere som egentlig ikke skulle delta i Bergensbaneløpet på grunn av skader, måtte trå til da ti BI-studenter meldte avbud på avreisedagen. Onsdag 8. april, da teamet fra BI var klare for å reise til Bergen for å konkurrere mot NHH, fikk BIs stafettkomité en rekke meldinger fra løpere som ikke kunne stille likevel. — Så da måtte vi begynne å ringe rundt. Løsningen var å ta inn halvskadede folk som bare hadde tenkt å følge løpet som supporter, forteller Marius Røed Wang i stafettkomiteen. — Han tror dette var hovedgrunnen til at NHH var sterkere i år, for BI hadde flere raske

løpere på laget, som Astrid Sørset og Sindre Buraas. Sistnevnte løp den lengste etappen på 7,6 kilometer og slo en av NHHs beste løpere med fire minutter. — Det var veldig morsomt å se, han løp ekstremt fort. Vi som satt i bilen som fulgte ham, måtte stort sett ligge i tredje gir, for han hadde en snittfart på 22 kilometer i timen. Preben Langdal, eliteansvarlig i BIs stafettkomité, forteller at de jobber med å rekruttere flere gode løpere. — Siden BI har omtrent 10.000 studenter, sammenliknet med NHHs 3500 studenter, ligger det et stort potensial i det. Ifølge Langdal er det mange

«Mens det ved NHH er mest status å være løper, har det ved BI vært mest status å være en del av supportergjengen FFL» Marius Røed Wang, stafettkomiteen

NYHETER 13

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 14. APRIL 2015

GA ALT. BI hadde flere sterke løpere, men det holdt ikke til seier. Her heies Peder Bjerke frem. Foto: SBIO Media

som er godt trent på BI, men at en del ikke deltar fordi de ikke har hørt om Bergensbaneløpet. En av årsakene til at det har vært vanskelig å nå ut til alle studentene, er at BIs stafettkomité har vært nødt til å jobbe målrettet for å finansiere prosjektet, i stedet for å bruke ressursene på å få med løpere. I "or hadde BIs stafettkomité ingen inntekter og gikk med underskudd, mens i år har de fått inn flere sponsorer, som sannsynligvis vil være med videre. — Dermed kan vi til neste år ha mer fokus på rekruttering og jobbe for å være mer synlig på BI, sier Langdal.

Marius Røed Wang tror også en kulturendring må til for at BI skal vinne Bergensbaneløpet. — Jeg tror noe av problemet er at mens det ved NHH er mest status å være løper, har det ved BI vært mest status å være en del av supportergjengen FFL (Full før lunsj). Wang forteller at de jobber for å heve statusen blant løperne i tillegg til å heve kjennskapet til Bergensbaneløpet. — Hvis vi får mindre frafall neste år og klarer å få med oss flere av de gode løperne, da tror jeg det kan gå veien. miriam.oyna@inside24.no

STAFETTGLEDE. Lederen for BIs stafettkomité Magnus Lystad var blid selv om det ble tap også i år. Foto: SBIO Media

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 14. APRIL 2015

ØKONOMI

Økonomiredaktør: Tarjei Garsjø E-post: tarjei.garsjo@inside24.no Sakstips: post@inside24.no

Lønnshopp på 30.000 for NHH-studenter Startlønnen for nyutdannede studenter fra Norges Handelshøyskole (NHH) nærmer seg 540.000 kroner.

DIDRIK M. SKODJE REDAKSJONEN OSLO

yutdannede studenter fra Norges Handelshøyskole i Bergen kan vente seg en høy startlønn, skal en tro skolens årlige arbeidsmarkedsundersøkelsen. Fra 2013 har den gjennomsnittlige startlønnen inkludert bonus, overtid og goder økt fra 507.000 kroner til 536.000 kroner i 2014. Det er en økning på 5,6 prosent, for handelshøyskolen som uteksaminerte 714 masterstudenter i 2014. — Det er gledelig å se at arbeidsmarkedet fremdeles er godt for siviløkonomer fra NHH. Lønnsnivået øker stadig, og de aller fleste kommer i arbeid før de er ferdige med studiet eller kort tid etter, sier rektor Frøystein Gjesdal i en pressemelding. Men selv om studentene kan glede seg over en økning i startlønnen, er det likevel flere som må ta til takke med en mindre relevant jobb. 82,6 prosent av de utdannede fra NHH opplyser at var i relevant arbeid et halvtår etter fullførte studer, mens

LØNNSHOPP. Norges Handelshøyskole i Bergen. Foto: Daniel Gauslaa

«Det er gledelig å se at arbeidsmarkedet fremdeles er godt for siviløkonomer fra NHH» NHH-rektor, Frøystein Gjesdal

året før var tallet 86,6 prosent. Det er en nedgang på fire prosent. ■ 82,6 prosent av NHH-kandidatene opplyser at de var i relevant arbeid et halvår etter fullførte studier. Året før var tallet 86,6 prosent. ■ 25 prosent av kandidatene fikk jobb i revisjonsbransjen, 23 prosent i konsulentbransjen og 11 prosent i bank/forsikring/finans. Økningen er sterkest i revisjonsbransjen. ■ 94 prosent av NHH-kandidatene finner jobb i Norge. Andelen som får jobb i utlandet synker fra 10,9 prosent i 2013 til 6 prosent i 2014. ■ 58,7 prosent får jobb i Oslo, 19 prosent i Bergen og

10,1 prosent i Stavanger. Lavere startlønn på BI I BIs årlige arbeidsmarkedsundersøkelse som sendes ut til 1200 avgangsstudenter, kommer det frem at ni av ti er i jobb etter et halvt år. Likevel må BIstudentene se seg slått av NHHstudentene når det kommer til lønn. En ferdig utdannet siviløkonom fra BI kan regne med en startlønn på 478.000 kroner. — Til tross for et tøﬀere arbeidsmarked bekrefter undersøkelsen at det er et stort mangfold av muligheter for studenter med en økonomiskog administrativ utdanning fra BI, sa rektor Inge Jan Henjesand.

Gjennomsnittslønnen for alle studieretningene ved BI har gått opp med +0,3 prosent for BSc og +3,3 prosent for MSc fra 2014. ■ Lønn uten bonus: Bachelor: 367.000 kroner (406.000 kroner inkludert bonus); Endring til 2014: 0,3 prosent (1,0 prosent) ■ Lønn uten bonus Master: 444.000 kroner (475.000 kroner inkludert bonus); Endring til 2014: 3,3 prosent (3,0 prosent) ■ Lønn uten bonus: Siviløkonom: 438.000 kroner (478.000 kroner inkludert bonus); Endring til 2014: 2,1 prosent (0 prosent) didrik.skodje@inside24.no

Finansnæringen er Norges mest lønnsomm Ny rapport fra Handelshøyskolen BI slår bena under myten om at finansfolk bare er pengeflyttere. TARJEI GARSJØ OSLO

en rapport Handelshøyskolen BI har laget for Finansforbundet, fremgår det at finanssektoren i 2012 stod for om lag seks prosent av verdiskapingen. Med kun to prosent av alle ansatte,

gjør dette finansnæringen til den mest lønnsomme av alle. — Finansnæringen sysselsetter 50 000 personer, og er mer produktiv per ansatt enn alle andre norske næringer, sier BIprofessor Torgeir Reve til NRK. Han er en av tre personer som har laget rapporten.

Denne sektoren er i rapporten definert som å omfatte finansielle rådgivningstjenester så vel som banker, meglere, inkasso, forsikring og verdiforvaltning. Pål Hellman i Finansforbundet, som har bestilt rapporten, sier at det er disse bransjene som er navet i økonomien. — Det er hos vår bransje du får hjelp og støtte til å utvikle din egen næring, sier han til NRK.

Rapporten peker på den kompetanseintensive næringens høye verdiskapingsvekst, sysselsettingsvekst og produktivitetsvekst de siste årene, og kaller finansnæringen en del av svaret på fremtidens næringsliv i Norge. Forfatterne av rapporten etterlyser i samme åndedrag en målrettet og effektiv næringspolitikk «for å realisere dens konkurransemessige verdiskapingspotensial for det norske samfunn».

Marianne Marthinsen, finanspolitisk talskvinne i Arbeiderpartiet, mener også det er på høy tid at finansbedriftene får status som mer enn en gjeng med pengeflyttere. Samtidig etterlyser hun en egen næringspolitikk for finans. — Det å være gode på å forvalte kapital er en merverdi. Dette er en næring som i seg selv skaper verdier, sier Marthinsen til NRK. Christian Vennerød, økonom og programleder i «Luksusfel-

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 14. APRIL 2015

ØKONOMINYTT

Norsk stjerneøkonom til BI HJEMVENDT BIs institutt for finans er nå tiende best i Europa basert på publikasjoner i verdens tre fremste tidsskrifter. Nå henter de ytterligere forsterkninger, melder Finansavisen. Espen Henriksen er tidligere seniorøkonom i oljefondet og medforfatter til nobelprisvinner Finn Kydland. Han er ifølge Finansavisen en av få nordmenn som har lyktes som internasjonal finansaka-

VANT. BI-student Jonathan Spæren vant 1,3 millioner kroner og et par tøfler. Foto: NM i poker

Etter åtte timer rundt finalebordet ble det søndag kveld klart at Jonathan Spæren er vinner av NM i poker 2015. Han kunne vende hjem 1,3 millioner kroner rikere.

BI-student er Norges beste pokerspiller REDAKSJONEN OSLO

et tok åtte timer før 24-åringen fra Tønsberg slo ut de syv andre spillerne rundt finalebordet i Dublin søndag kveld. Jonathan Spæren fikk da den gjeveste tittelen under NM i poker, No Limit Texas Hold’Em. I premiepotten lå det 1,3 millioner kroner, et beløp som er ny rekord for mesterskapet. Årets poker-NM hadde også ny deltakerrekord; Totalt stilte 1275 spillere i det som kalles Main Event.

Krevende finalebord Spæren, som var yngst av finalistene, har spilt poker siden

han var 16 år. Årets NM i Dublin var hans "erde deltakelse og hans første store tittel. Spæren forteller til Bergens Tidende at det til tider var et vanskelig finalebord, men at det gikk seg til mot slutten. — Det har lenge vært en drøm å komme til finalebordet. Jeg fikk flere gode hender og slo ut to deltakere med en gang. Så gikk det litt nedover, men heldigvis klaﬀet alt til slutt og jeg vant hele greia, sier Spæren til Bergens Tidende. Student ved BI Bergen Jonathan Spæren studerer til vanlig eiendomsmegling ved BI i Bergen. Han har vurdert å spille poker på heltid, men har bestemt seg for å fullføre

studiene ved BI. — Jeg spiller jo en del på nett og i pokerklubber, men jeg må prioritere studiene. Jeg kan jo ikke bare ha det gøy, sier han til Bergens Tidende. Men en del gøy ble det i hvert fall etter seieren; Spæren forteller at alt fra arrangører til deltakere ble med på en skikkelig fest natt til mandag. NM hentes hjem Spæren blir trolig den aller siste norgesmesteren i poker som vinner prisen i Dublin. Ettersom Lotteritilsynet har gitt tilatelse til å arrangere pokerNM i Norge, kan mesterskapet i fremtiden bli holdt på norsk jord. post@inside24.no

me næring len», føyer til at et moderne samfunn ikke kan overleve uten en finansnæring som flytter pengene der det er mest behov for dem, og der de gjør størst nytte for seg. — Dette er ikke verdiskapning i en forstand som Karl Marx ville anerkjent, men i et moderne samfunn er det behov for mer enn fysisk arbeid, sier Vennerød til NRK.no. tarjei.garsjo@inside24.no

LØNNSOM. Ifølge en ny rapport er finansnæringen Norges mest lønnsomme næring. Foto: Flickr.com

demiker, og har den senere tiden holdt til i California. Nå vender han hjem, og tiltrer i stillingen som førsteamanuensis ved BIs institutt for finans. — Institutt for finans på BI klatrer på alle rankinger, og jeg har veldig tro på det laget instituttstyrer Richard Priestley og rektor Inge Jan Henjesand har på BI, sier Henriksen til Finansavisen. post@inside24.no

Forskjellene i Storbritannia øker ØKTE FORSKJELLER Den britiske økonomien vokser, men samtidig utvides velstandsfordelingen ytterligere, skriver The Economist. Storbritannias kvartalsregnskap kunne nylig vise piler som pekte i riktig retning for økonomien generelt, men langt fra alle tendensene inspirerer til optimisme blant øyboerne i vest. Selv om BNP og BNP per innbygger har kommet seg siden 2008, er netto disponibel inntekt per person fortsatt 5,1 prosent lavere enn før finanskrisen. Samtidig viser statistikken at

de som tjener minst har opplevd en nedgang i disponibel inntekt siden 2013. For de med høyest inntekt har imidlertid det motsatte vært tilfellet. Videre er forholdstallet mellom husholdningsinntekt og formue 1:1 for de som tjener minst, mens dette tallet er ti ganger så høyt for husholdninger med høy inntekt. En historisk gjennomgang av disse tallene avslører at ingen av de to store partienes politikk har klart å stanse denne skjevfordelingen, skriver The Economist. post@inside24.no

Ny støtte til bachelorstudenter i USA LÅNEKASSEN Tidligere har det ikke blitt gitt støtte til norske studenter som tar første året av bachelorutdanninger i USA og ikke-vestlige land, ettersom dette året ikke regnes å være på nivå med høyere utdanning i Norge. Dette vil derimot bli endret fra høsten av, ifølge Lånekassens nettsider. Likevel ber Lånekassen studentene være oppmerksomme på at Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

(NOKUT) ikke godkjenner dette året som likestilt med norsk utdanning på bachelornivå. Lånekassen vil også gjennomføre flere endringer for undervisningsåret 2015-2016, som økning av basisstøtten fra 9785 til 10.092 kroner per måned og valutajustering av lånedelen av skolepengestøtten, ikke kun stipenddelen som- tidligere. post@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 14. APRIL 2015

DEBATT

E-post: debatt@inside24.no Hovedinnlegg/kronikk: Maks 1000 ord Innlegg: Maks 600 ord Svarreplikk: Maks 250 ord. Legg ved portrettfoto og stilling.

Debattredaktør: Even Rasmussen debatt@inside24.no

Er samfunnet tjent med turbo Å kalle norske studenter late og trekke en slutning om at det trengs økonomiske insentiver til å ville fullføre, er en analyse som treﬀer dårlig, skriver Ina Libak. Politikk

INA LIBAK

Sentralstyremedlem i AUF og sosionomstudent ved Høgskolen i Oslo og Akershus

«E

r norske studenter late?» spurte Heidi Fuglesang fra Høyres studenter i et innlegg 17. mars. Hun mener de har en turbomedisin til trege studenter. Jeg synes det er veldig bra at Høyres studenter kommer med sin medisin for å få en bedre gjennomføringsgrad i høyere utdanning. AUF vil gjerne ta den diskusjonen. Spesielt fordi AUFs medisin er ganske annerledes, og fordi den også svarer til en litt annen sykdomsbeskrivelse enn den Høyres studenter kommer med. Unge Høyre og AUF er ofte uenige om hva som motiverer

mennesker. Hva gjør at vi ønsker å yte til samfunnet? Vi i AUF tror ikke at mennesker tar valg basert på hva som krever minst av dem. Vi tror ikke at det hele tiden må strammes inn for at de ikke skal sluntre unna, slutte å yte, slutte å gjøre noe. Vi tror mennesker ønsker å være til nytte, ønsker å bidra til samfunnet og at de motiveres av mange flere faktorer enn penger. For eksempel av gode fagtilbud, et inkluderende studentmiljø og tryggheten av å vite at man kan få hjelp hvis man sliter. Det kan jo godt hende at noen studenter er late, det er vi vel alle i perioder? Men å kalle norske studenter late og trege og derfra trekke en slutning om at det som mangler er økonomiske insentiver til å ville fullføre, er en rimelig enkel analyse som treﬀer

dårlig. For hvem er de norske studentene som ikke gjennomfører på normert tid? Det er alenemoren som trengte et ekstra år. Det er hun som jobbet frivillig i utlandet et år og fikk verdifulle erfaringer. Han som slet psykisk og ikke

«Det er én ting allerede stressa studenter ikke trenger: den ekstra belastningen det er å vite at hvis du ikke klarer å fullføre på normert tid, vil du sitte igjen med ekstra studielån» Ina Libak, sentralstyremedlem i AUF og sosionomstudent ved Høgskolen i Oslo og Akershus

fikk hjelp, og derfor ikke klarte eksamenene sine. Jeg, som begynte på nytt studie som

passet meg bedre. En av fem studenter har alvorlige psykiske plager. Det forteller en undersøkelse TNS Gallup gjennomførte på vegne av de tre største studentskipnadene i 2014. Dette er tall som må tas på alvor. En stor del av de psykiske plagene kobles til stress. Å gjøre den psykiske helsen blant studenter bedre vil kreve gode forebyggende tiltak og behandling av dem som sliter. Men det er én ting allerede stressa studenter ikke trenger: den ekstra belastningen det er å vite at hvis du ikke klarer å fullføre på normert tid, vil du sitte igjen med ekstra studielån. Norske ungdommer føler nok press på å lykkes som det er. De fleste studenter må jobbe ved siden av studiene, noe som bidrar til dårligere gjennomføring. AUF vil heller bruke pengene på å gi mer i studiestøtte til alle studenter gjennom hele året. Det tror vi vil hjelpe studenten til å kunne sitte på lesesalen uten å bekymre seg for om man har tjent nok til å betale

neste måneds husleie. Et «turbostipend» for de som er ressurssterke nok til å studere på fulltid, gir tross alt bare eﬀekt etter at studiene er over. Det er ikke der skoen trykker. Økt studiestøtte kan gi flere reelle heltidsstudenter, som igjen kan gjøre at flere gjennomfører. I tillegg vil ikke AUF straﬀe dem som er nødt til å jobbe for å klare seg, og som ikke klarer å fullføre på normert tid. Vår medisin er å øke studiestøtten og fordele den på elleve måneder for alle studenter. Å studere gir hver enkelt en stor verdi, men er ikke minst noe arbeidslivet og samfunnet etterspør. Skal Norge være konkurransedyktig i framtida, må vi satse på kunnskap. Heidi Fuglesang mener også at man må innføre studentavgift. Her er Høyres studenter og AUF veldig uenige. Vi i AUF mener at vi må verne om gratisprinsippet. Å argumentere med at de som sitter i kassa på butikken ikke skal bidra til andres utdanning, er en viktig forskjell mellom høyresiden og venstresiden i norsk poli-

DEBATT 17

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 14. APRIL 2015

PRIORITERING. Det viktigste er å skape kunnskapsrike studenter, ikke å få alle til å fullføre på normert tid, ifølge Ina Libak. Foto: Arkivfoto

Nyhetskommentar

Germanwings-flyet som styrtet, fikk frem det verste i tyske medier. Den uetiske håndteringen av hendelsen som tabloidaviser spesielt sto for, har vært en stor belastning for de pårørende.

Journalistikk i fritt fall CHRISTINA SCHMITZ

Disse måtte dermed få politibeskyttelse.

Journalist i Düsseldorf

lyet med 150 personer om bord som styrtet i de franske alpene 24. mars, tilhørte et tysk selskap, og de fleste passasjerene var tyskere. Det var derfor stor interesse for nyheten hos tyske medier. Måten mange journalister fulgte opp saken, ble en ekstrabelastning for mennesker i sjokk, sorg og forvirring.

ostudenter? tikk. Høyre mener at andre ikke skal være med på å finansiere noe som ikke kommer dem selv direkte til gode. Vi mener at alle skal være med på å finansiere en universell velferdsstat, og det som trengs for å omstille norsk økonomi fra en oljeøkonomi til en grønn økonomi. Når alle bidrar, får også alle igjen. Det er slik velferdsstaten fungerer, det er solidaritet i praksis. Det er også viktig å stille seg et annet spørsmål: Er det viktigste gjennomføring på normert tid for enhver pris? Hadde det vært bedre om jeg lot være å skifte studie til noe jeg virkelig brenner for fordi jeg valgte feil i første omgang? Jeg hadde kommet til å skifte studie uansett hvor mange økonomiske insentiver Høyre hadde fristet meg med. Det hadde vært kjipt å sitte igjen med et høyere studielån, men det er viktigere for meg å få gjøre noe jeg trives med. Når man trives i det man gjør, yter man også bedre i jobben. På sikt tjener dette samfunnet. Mange av studentene i statistikken har vært innom

arbeidslivet, bidratt til verdiskaping og betalt skatt. Andre har jobbet frivillig eller gjort andre viktige erfaringer de vil få nytte av når de kommer ut i arbeidslivet. Vi i AUF mener at det aller viktigste ikke er å få folk gjennom på normert tid for enhver pris, men at det kommer dyktige folk ut i arbeidslivet i andre enden. Det er sammensatte årsaker til at mange ikke fullfører på normert tid, eller faller fra. Løsningen er uansett ikke å gi mer penger til de som gjør det raskest og best. Et turbostipend er å belønne de som allerede klarer seg veldig bra. De økonomiske insentivene er allerede sterke, fordi man ikke får omgjort lån til stipend hvis man ikke har progresjon. Det som trengs, er å bruke penger på ting som funker: bedre rådgivingstjeneste i videregående så folk tar et veloverveid valg, studentvelferd, et godt psykisk helsetilbud og økt studiestøtte. Slik får vi motiverte elever som klarer å gjennomføre studiet sitt.

Overdrevet nyhetsdekning Allerede før det fantes noen fakta, var det direktesendinger i timevis. Det første som ble vist, var de gråtende pårørende. Den største tyske tabloidavisen BILD publiserte ofrenes navn og viste «de siste bildene av dem fra Barcelona». Pressens fagutvalg og journalistforeningen måtte oppfordre til å beskytte ofrenes og de pårørendes identitet, og til å ta hensyn til den tyske pressekoden, som tilsvarer den norske Vær Varsom-plakaten. Etter at de pårørende samlet tok kontakt med Germanwings, ba selskapet via nettsiden sin om at disse ikke skulle kontaktes av mediene lenger. Da det ble kjent at annenpiloten styrtet flyet med vilje, ble han presentert med navn og bilde. Ikke bare ble han «dødsflyveren», «horrorpiloten» og «amokpiloten», men også «vårt alles mareritt», «morderen fra cockpiten», og til og med «den største massemorderen etter 1945». Det at han trolig hadde depresjoner, var ikke nok til å forklare handlingene hans, derfor ble han kalt for «veldig depressiv», «tungt depressiv» eller «suicidal-depressiv». En kan nesten tro at hendelsen ikke var tragisk nok, når det måtte forsterkes på denne måten. Peter Huth, ansvarlig redaktør i tabloidavisen BZ sa at «en slik katastrofe kan bare formidles via følelser». Jakt på sensasjoner Da det ble kjent at 16 av de 72 tyskerne som døde i flystyrten var elever fra en skoleklasse i byen Haltern am See, ble byen fort beleiret av journalister. «Hvert følelsesutbrudd blir fanget av kameraer, og kort tid etter går den verden rundt», skrev elever på Facebook. Siden en sorgmarkering organisert av skolen ikke var tilgjengelig for oﬀentligheten, ba journalistene om å få kjøpe bildemateriell fra elever. Ordføreren i byen reagerte sterkt på dette. Liknende tilstander hersket i tettstedet Montabaur, der annenpiloten vokste opp. Flere hundre journaliser intervjuet hvem som helst for å få ny informasjon, selv om de færreste faktisk kjente piloten. Kirken der moren hans jobber, ble stormet i håp om å komme i kontakt med henne. I tillegg markerte nettaviser huset til annenpilotens foreldre på Google Maps.

Utilstrekkelige nyhetskilder Før det dukket opp bilder av annenpiloten, kom det en twitter-melding som viste et bilde av en annen mann som ikke en gang er pilot. På grunn av manglende kilder publiserte flere aviser dette bildet. Avisen Welt skrev en psykoanalyse basert på hva piloten likte på Facebook. Noen av de få som hadde noe å si om annenpiloten, var eieren av en pizzarestaurant der piloten og kjæresten gikk en til to ganger i uka. Også internasjonale aviser siterte pizzabakeren for å få frem at piloten oppførte seg kontrollerende mot omverdenen: «Han var ekstremt kresen med pizzafyllet sitt. Han måtte ha det på sin måte. Det var noe tvangsmessig over det». En stor mediekritisk blogg, BILDblog, kommenterte: «Dette er ikke journalistikk lenger. Det er en jakt». Dramatiske illustrasjoner I de første dagene etter ulykken brukte TV-kanalene såkalte «luftfartseksperter» på direktesendinger. Senere ble disse invitert til talkshow, og fagbladet Meedia fant i ettertid ut at flere av fagpersonene var ansatte i Germanwings. Man kan da spørre seg om de var uavhengige nok til å kunne belyse tragedien på en objektiv måte. Gjennom TV-dekningen beskrev luftfartsekspertene på en billedlig måte hvordan de siste minuttene til ofrene kunne ha vært for dem, noe som spaltisten i BILD også gjorde. Huﬀington Post kalte dette for katastrofe-porno, og Airbus-sjef Tom Enders sa at slike spekulasjoner er «misbruk av mediemakten» så vel som «hån mot ofrene». I talkshowet «Menschen bei Maischberger» bestemte de seg for å unngå spekulasjoner for å beskytte ofrenes familier. Likevel snakket de med en reporter på stedet som sa at det fantes ulver i "ellregionen, og en kunne «ikke engang forestille seg hva som skjer med ofrene». Spekulasjoner og ikke-saker Før etterforskerne publiserte konklusjonen om årsaken til flyulykken, kom mediene med diverse teorier, irrelevant og til og med feilaktig informasjon. De kunne ikke vente på etterforskningens resultater. I tider hvor det var lite nytt å melde, ble saken opprettholdt ved å lage ikke-saker som kunne relateres til flystyrten. I tidsskriftet Focus ble en upassende vits om tragedien fra en relativt ukjent rapper en stor artikkel. Og tabloidavisen BILD spurte til og med: «Er det å gå amok typisk for menn?» Jeg spør: Er det å gå amok typisk for journalister? c.schmitz@inside24.no

18 ANNONSE

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 14. APRIL 2015

FOTOSJEF Vi søker fotosjef som vil ha ansvaret for det visuelle innholdet i avisen. Fotosjefen vil være med å holde oversikt over fotojobber, ha det overordnede ansvaret for alt bildemateriell, samt veilede fotografene. Fototekniske ferdigheter er nødvendig, i tillegg til fotojournalistisk teft. Det er også en fordel om du har kjennskap til Adobe Photoshop og Lightroom.

NYHETSJOURNALISTER

Studentavisen INSIDE søker nyhetsjournalister som vil være med og dekke nyheter som er relevante for studenter generelt og BI-studenter spesielt, både på nett og papir. Gode språkferdigheter og samfunnsengasjement er egenskaper vi ser etter hos journalister. Utover dette vil vi gi god opplæring.

SEND SØKNAD OG CV TIL miriam.oyna@inside24.no

FRIST: 26. april 2015

FOTO: ERLING PANDE BRAATHEN

innsiden KULTUR & FEATURE

SIDE 20-21

Kjendis av det ukjente slaget FRANSK STUDIEKULTUR PÅ GODT OG VONDT, S. 23-25 » BEDRIFTSBESØKET: MOODS OF NORWAY, S. 26-27 »

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 14. APRIL 2015

Lys, kamera, action Suksessregissøren Ray Kay fra Haugesund er den mest kjente nordmannen du aldri har hørt om. TEKST HANNE SOFIE STAALNACKE FOTO ERLING PANDE BRAATHEN

angen Baby med Justin Bieber er den nest mest sette videoen på internett gjennom tidene. Visste du at regissøren av denne videoen er norsk? Reinert K. Olsen fra Haugesund, mest kjent som Ray Kay, har i løpet av sine elleve år i USA blitt en av verdens største regissører av musikkvideoer. Vestlendingen har samarbeidet med artister som Beyonce, Jay-Z, Britney Spears, Lady Gaga og Adam Lambert. Seriøs utdannelse Du skal ha mer enn flaks for å avansere fra lokalradioen i Haugesund til en arbeidsdag med en lettkledd Britney Spears. Den tilsynelatende beskjedne gutten fra Haugesund begynte i ung alder å se på musikkvideoer. Olsen zoomet helt inn på artistenes øyne for å se om lyssettingen var gjort riktig. Ved hjelp av avklippede endestykker på filmruller, filmet han korte klipp og satte dem sammen til små snutter. Han lærte seg etter hvert både lydteknikk og datagrafikk. — I utgangspunktet skulle jeg ha en «seriøs utdannelse». Derfor planla jeg å studere sivilingeniør innen datateknikk ved NTNU. I slutten av tenårene fant jeg ut at jeg kunne gjøre filmhobbyen min til et levebrød. Jeg satte meg høye mål. Da jeg var 20 år, satte jeg opp en tiårsplan. Målet var klart: Jeg skulle jobbe med verdens største popstjerner innen jeg var 30. Det klarte han. Keep on learning Kreativitet oppstår sjelden alene. Ray Kay har jobbet i lokal-TV og spilt i band. Det var før film- og musikkarrieren skjøt fart. Han fikk mye inspirasjon hjemmefra. Faren driver med både fotografi og kunstmaling. Til tross for dette, mener Ray Kay at det er lærdommen og erfaringen fra lokale medier i Haugesund han har fått best utbytte av. De stedene han fikk besøke og de miljøene han ble kjent med, var som et lekerom for en regissørspire, som kort tid etter ble verdenskjent for arbeidet sitt.

Hadde han startet i USA, hadde han ikke fått den samme lærdommen og de erfaringene han da fikk på et tidlig tidspunkt, forteller han til INSIDE. — Etter hvert som jeg lærte mer og ble flinkere, fant jeg alltid mentorer som jeg kunne lære mer av. Til slutt hadde jeg mentorer som var i verdenseliten. Man blir aldri utlært. Keep on learning. Prøvde ikke lykken Los Angeles ble et naturlig utgangspunkt for Ray Kay som ville jobbe med film og musikk. Uten særlig mange bekjentskaper, tok han en stor sjanse og flyttet fra familie og venner til fordel for å leve ut drømmen sin. Han bosatte seg etter hvert sammen med journalist Magnus Rønningen som også var nyinnflyttet og jobbet frilans. — Hvem var de første du ble kjent med i LA? — Rent profesjonelt hadde jeg allerede satt opp et nettverk med produksjonsselskap, agenter og produsenter da jeg flyttet over. Det var ikke en «prøve-lykken»-strategi, så jeg hadde allerede jobbet flere år i Norge og England, bygget opp portfolio, kunnskaper, håndverksmessige ferdigheter og nettverk over lang tid før jeg flyttet til LA. Nettverk er fint, men det hjelper ingenting om ikke alle de andre tingene er på plass fra før av. Det etablerte nettverket han nå har, har Ray Kay opparbeidet seg gjennom jobber og prosjekter han har utført. Videre uttrykker han at å bygge nettverk ikke er hans beste spesialitet, dermed har han prioritert en annen strategi for å nå frem: jobbe hardere enn konkurrentene, noe som til tider kan være svært tøft. De siste kronene Ray Kay forteller at det har krevd utrolig hard jobbing å komme dit han er i dag - da spesielt de første årene. — Jeg var nær ved å gi opp flere ganger og husker spesielt en gang jeg talte på de siste kronene og fant ut at jeg hadde et par uker igjen før jeg absolutt måtte flytte tilbake til Norge. Så om jeg skulle gjort noe annerledes, hadde jeg sørget for å ha bygget opp litt mer økonomisk sikkerhet fra

Miami-tips ■ Mondrian Hotel: Verdens beste utsikt og helt syke solnedganger ■ Ta en hel kveld med kosing på ultra-avslappende Standard Spa i Miami. ■ Spis brunch en rolig søndag ved vannkanten hos Smith & Wollensky mens cruiseskip seiler forbi og sørlandsstemningen stiger i sommertemperaturen. ■ Verdens beste restaurant er her, og den heter Zuma. ■ Hole-in-the-wall-stedet Jimmy’z Kitchen har verdens beste sandwich, og den heter Chicken Pomodoro.

jobbing i Norge på forhånd. — Det er lurt å ha en god bagasje fra Norge før en reiser over til USA. De som reiser over uten bakgrunn, kunnskaper, erfaring og portfolio fra Norge, sliter unødvendig mye i USA. Ikke noe for alle — Å være i verdenseliten i denne bransjen er som å prøve å vinne OL-gull hele tiden. Det kommer ikke av seg selv. Jeg har smakt på hva det koster. Å jobbe med film og populærkultur er dermed ingen dans på roser. Han forteller at det krever et ekstremt fokus og er absolutt ikke noe for alle. Selvtillit og tro på seg selv er sentrale stikkord for dem som ønsker å lykkes, og det er mye ved hjelp av mindset-jobbing og selvhjelpsbøker Ray Kay klarte å slå gjennom ved å gjøre visse endringer i måten han tenkte på. Ved å ha en geniun interesse for bransjen han jobber i og ha det skikkelig gøy når han er på jobb, får Ray Kay daglig inspirasjon til å fortsette å regissere musikkvideoer. — Hvordan endret tilværelsen seg etter at du slo gjennom som regissør? — Det tok mange år med knallhard jobbing, men etter gjennombruddet ble det selvfølgelig mye lettere å booke de prosjektene jeg hadde mest lyst på, og jeg har nå muligheten til å leve livet omtrent som jeg vil. — Så, hva har du brukt mest penger på i ditt liv? — Hehe, vel, mor hjemme i Haugesund ble ikke så veldig glad da jeg kjøpte min første Lamborghini. 100 prosent norsk Ray Kay har nylig flyttet til Malibu hvor han har flere nye prosjekter på gang. Men, til tross for at gutten fra Haugesund har bodd i USA i elleve år, føler han seg fremdeles 100 prosent norsk. — Hva er de største forskjellene mellom USA og Norge? — I USA er det større forskjeller i samfunnet, og de har også mange flere subkulturer. I Norge er det ikke like merkbart, og det er bra. De fleste har det veldig bra. hs.staalnacke@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 14. APRIL 2015

Foto: Camilla Visjø

Kommentar:

Amerika. Los Angeles. Hollywood. Anna Anka og hennes entourage, hvordan endte de egentlig opp som Hollywood-fruer? HANNE SOFIE STAALNACKE LOS ANGELES

va var det de gjorde for å få hus, bil og yatch med Californias rikeste menn? Etter knappe to uker i Los Angeles fikk jeg svaret: De gjorde ikke særlig mye. Midt i tjukkeste Hollywood, materialismens navle, omringet av silikon, botox og tenner hvite som laken - der var jeg. Pent itrukket en kjole strammere enn statsbudsjettet og sko høyere enn dollaren på en god dag. Sippende på en margarita satt jeg og min kjære kompis å observerte alt som gikk for seg på denne fancy baren. I det vi satt der og høylytt kritiserte alt og alle på vårt kjære morsmål, kom jeg i snakk med en kar. Eller, han kom i snakk med meg. Høy og mørk med velstelte negler og nyklipt hår introduserte han seg høflig. Han spurte naturlig nok hvor jeg var fra, men før jeg

fikk lokalisert Norge på verdenskartet, hadde han rukket å fortelle meg både hva han jobbet med, hvor han bodde, hvilken bil han kjørte, hvilke kjendiser han kjente og ikke minst hvor mye han tjente. Allerede der begynte det å harke. Skulle dette være av min interesse å vite? Skulle jeg bli imponert? Det ble jeg i så fall ikke. Hvor ble det av selvironien, den tørre humoren og de ironiske sjekketriksene som vi er så godt kjent med fra vårt vakre hjemland? Hva med å by på seg selv som person, i stedet for å ramse opp hva man eier? Før jeg visste ordet av det, satt jeg der med ikke mer enn to margaritas, og min kjære kompis var forduftet. Samtalen, eller monologen, fortsatte og jeg drakk margarita. Mye margarita. Etter langt om lenge stilte han også meg et spørsmål – han spurte hva jeg holdt på med. Jeg kunne fortelle at jeg var student og jobbet i klesbutikk. Tydeligvis vekket dette interesse. Kort tid etter fikk jeg nem-

lig tilbud om å bli med på tur til eksotiske Malibu – og om «kjemien var der», kunne vi flytte sammen i huset hans i Hollywood Hills. Jeg satte sugerøret i halsen. Han anbefalte meg å droppe ut av studiene, og klesbutikken jeg jobbet i, kunne han kjøpe opp slik at jeg hadde mulighet til å drive den her i L.A. Løsningsorientert type. Men, nei?! Den amerikanske materialismen strålte, og mine feministiske verdier ble tråkket på. Er en stram kjole, høye hæler, evnen til å lytte, samt et godt humør (takket være stabile mengder med tequila) alt som skal til? Er det virkelig det som trengs for å bli Hollywoodfrue? Til tross for dette sjenerøse tilbudet takket jeg pent nei og trasket oppgitt fra åstedet. For jeg tror nemlig ikke dette livet som Hollywood-frue er noe for meg. Men, om jeg skulle stryke i finans har jeg en plan B, om ikke annet…. hs.staalnacke@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 14. APRIL 2015

Heidi lever studentlivet i Paris

Utvekslingsstudent Heidi Nicoline Bjørnsdottir mener det er en stor overgang fra å være student ved Handelshøyskolen BI til å bli student ved en fransk skole med en helt annerledes kultur. µ

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 14. APRIL 2015

TEKST ISELIN ROSVOLD FOTO INGUNN STRAALBERG

eidi Nicoline Bjørnsdottir studerer siviløkonomi på Handelshøyskolen BI i Oslo, men dette semesteret valgte hun å utveksle til ESG Management School hvor hun tar kurs i International business. — Jeg valgte Paris fordi det er en unik storby med mange muligheter, også har det jo alltid vært en drøm å bo her, forteller Bjørnsdottir. Fransk virkelighet De velkjente fordommene om at franskmenn er arrogante og dårlige i engelsk, var også kjent for Bjørnsdottir. Likvel ble hun møtt med en annen virkelighet. — Da jeg kom hit, var jeg forberedt på den franske «arrogansen», men jeg ble positivt overrasket. Pariserne er hyggelige, og de er flinkere i engelsk enn hva jeg hadde sett for meg. — Det kan være litt vanskelig å komme i kontakt med franskmenn, jeg har nå brukt tre måneder på å varme dem opp. Tipset mitt er å vise at du er nysgjerrig og engasjert i å bli kjent med dem og kulturen deres, legger hun til. Kultursjokk — Det å komme inn i det franske skolesystemet, har vært et lite kultursjokk, sier Bjørnsdottir. Hun forteller at skolen i Frankrike stiller krav som norske studenter ikke er vant til.

Blant annet må en henvende seg til foreleserne som Monsieur eller Madamme, forelesningene varer i halvannen time, og vi må spørre om å få lov til å gå på toalettet. — I tillegg låser lærerne døren etter ti minutter, så du kan ikke komme for sent, påpeker Bjørnsdottir og legger til: — Ettersom vi er en internasjonal klasse, er det litt mer rom for at vi glemmer disse reglene. I motsetning til de fleste fagene på BI, blir man på den franske skolen vurdert utfra deltakelse i timen, motivasjon og oppmøte, og man har presentasjoner hver uke, ifølge Bjørnsdottir. — For eksempel kan man bli satt ned en hel karakter for hver time fravær man har. Her må jeg legge til at det er et helt annet karaktersystem enn hva vi er vant til. På godt og vondt Det at skolen er annerledes, ser Bjørnsdottir på noe som både er godt og vondt, og mener det er flere ting ved deres skolesystem som er positivt. — Her på den franske skolen får man en helt annerledes kontakt med lærerne. Man snakker med dem oftere, og de vet hvem du er, sier hun og fortsetter: — Det blir tilrettelagt for diskusjoner i timene. Lærerne er engasjerte, og de ønsker å gjøre oss så gode som mulig. Går utover fritiden — Det at man blir vurdert kontinuerlig

Paris ■ Land: Frankrike ■ Befolkning: 2.273.305 ■ Offisielt språk: Fransk ■ Religion: Katolsk, 75% ■ Valuta: Euro

underveis, er jo en god måte å henge med i fagene. Selv om de stiller høye krav, er fagene overkommelige, mener Bjørnsdottir. Hun påpeker at det har vært en stor overgang fra det systemet hun er vant med hjemme på BI. — Jeg kunne ønske at jeg hadde litt mer fritid, slik at jeg hadde hatt muligheten til å oppleve enda mer av byen. En del av det å være på utveksling er kulturen og opplevelsene, og det er vanskelig å få til dette samtidig som du skal henge med på skolen. Det er en hverdag her akkurat som

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 14. APRIL 2015

hjemme, sier Bjørnsdottir. Hun mener man må oppleve byen når man bor her og prøve å være en del av den franske kulturen. — Jeg hadde et lite prinsipp for meg selv da jeg dro hit. Det var å ikke kjøpe metro– kort, heller gå så mye som mulig. På den måten har jeg oppdaget nydelige, skjulte gater jeg ikke kunne funnet fra metro–vognen. Store forskjeller innad byen — Det er så stor forskjell på bydelene her.

De bydelene jeg liker best, er Le Marais og Saint German. I den sistnevnte ligger Jardin du Luxembourg, der jeg har min faste benk hver søndag. Det er så fint å sitte der med en kaﬀekopp og bare se på folk. Le Marais har mye kultur og små butikker. Det er en typisk fransk bydel, der du virkelig får føle på Paris, forteller Bjørnsdottir. Hun mener at mens man først er i Paris, må man benytte seg av det franske kjøkkenet. I tillegg anbefaler hun å oppleve de små delene av byen. — Mine tips når du skal besøke Paris, er

Heidi Nicoline Bjørnsdottir valgte å studere et halvt år i Paris.

I hovedgatene finnes mye forskjellig underholdning for forbipasserende.

å ikke alltid ha en plan når du går ut av døren. Det er en by med lang historie og masse kultur. Selvfølgelig må man se de typiske turistattraksjonene som for eksempel Eiﬀeltårnet og Notre Dame. Men det er i de små, lokale gatene du virkelig får føle livet i Paris. Ikke minst må man drikke Champagne og kose seg. — Som student i denne byen må man være tålmodig og akseptere at ting er annerledes her enn hjemme, avslutter hun. iselin.rosvold@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 14.APRIL 2015

søk Nytt be

i neste

! utgave

Glad arbeidsplass for glade folk Klesmerket Moods of Norway startet i 2003. Rosa limousiner, profilerte tilhengere og spektakulære moteshow har vært en del av Moodsuniverset. HR-sjef Christine Bækkelund forteller likevel at også i Moods består uken mest av hverdager. TEKST OG FOTO LARS VOLDEN

deen til det moderne folkeeventyret Moods of Norway ble skapt mange tusen nautiske mil fra moderlandet. Simen Staalnacke studerte på Hawaii og Peder Børresen på Australia. På hjemreisene til Norge mellomlandet Peder på Hawaii, og der begynte gründervirksomheten. Svensken Stefan, som delte rom med Simen på Hawaii, ble også med på laget. Det var kollektivets klesvaner som ga inspirasjon til den mood-baserte klesstilen. — På Hawaii var vi åtte gutter som bodde sammen på to soverom, og da hadde vi felles garderobe. Ideen var at man kler seg ulikt til hvilken situasjon eller stemning man er i. Vi lånte klær av hverandre. Man burde lage en garderobe som går til alle anledninger. Altså ulike klær til ulike moods, forteller Simen Staalnacke. Skråblikket på den norske følelsen ble også forsterket ved at designerne kjente på den lange avstanden til hjemlandet. — Jeg bodde fire år på Hawaii, og da ser du Norge utenfra. Jo flere nasjonaliteter man snakker med, jo mer eksotisk blir landet ditt, fortsetter han. Et tiår senere har nachspiel-ideen blitt til en bedrift med 300 millioner i inntekter så vel som å være arbeidsplassen til over 350 personer. Ønsket om å lage glade klær for glade personer er fortsatt Moods of Norway sitt hovedmål.

Storytelling og storydoing har vært to buzzord i den norske markedsførings- og kommunikasjonbransjen de siste årene. For Moods har historien til merket og produktet gått sammen helt siden starten i 2003. — Moods of Norway forteller den norske historien gjennom mediumet klær. Det er grunnpilaren i det vi driver med, sier Simen Staalnacke. Han forteller at historiefortellingen gjør det morsommere å tegne produktet, og at det igjen gjør det morsommere å både selge og bruke produktet. — Vi har drevet med historiefortelling og design. Mange driver bare med design, og så er det et reklamebyrå som hekter på en historie. At alt henger sammen er veldig viktig for oss. Hvilket produkt og hvilken historie som blir brukt, og samtidig hvordan det lanseres, hvordan det skal se ut i butikk og hvordan det promoteres. I tillegg til historiefortelling har kontraster blitt en del av Moods of Norway sitt særpreg. — Vi bruker kontraster veldig mye. Et klesmerke som har fiskebåt er morsomt, men en rosa fiskebåt er enda morsommere. En traktor hadde man heller aldri sett rosa før, forteller Simen Staalnacke. Ferguson TE20 Ideen om den ikoniske traktorlogoen dukket

I 2010 åpnet Moods of Norway sin største butikk i Hegdehaugsveien 34. I andre etasje finner man også kleskjedens Oslokontor.

opp ved en tilfeldighet. Moods-gründeren forteller at traktoren var den første bestselgeren til klesmerket. Den rosa silhuetten av en Ferguson TE20-traktor står i sterk kontrast til andre premium fashion-merker. — Ofte skal logoen for et merke være litt snobbete, som for eksempel et majestetisk dyr. Vi tenkte at traktor er mye morsommere. Skal du bli kjent, må du bli kjent for noe. Et snev av blåøydhet er alltid bra, og det var nok lurere å bruke traktoren enn vi trodde, sier Staalnacke. Tilbake i Norge begynte arbeidet med å skape det vi i dag kjenner som Moods of Norway. Staalnacke forteller at det ikke har vært noe problem å jobbe sammen, selv om man er venner. – Noen sier at man ikke bør jobbe med sine nærmeste venner. Men vi føler at vi har funnet de vennene det går an å jobbe med. Vi har jo skapt det her sammen fra dag én, så våre referansepunkter er helt like. Vi er som et rockeband der alle er gode på forskjellige ting. Det er en kjempefordel å være flere, sier Simen Staalnacke. — Vi har alltid vært flinke på å vite hva vi ikke kan. Vi har alltid ansatt folk som er bedre enn oss på andre ting. Ingen er verdensmestre på alt, fortsetter Moods-gründeren.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 14. APRIL 2015

3 HR-sjef i Moods of Norway, Christine Bækkelund, har selv bakgrunn fra BI. Hun forklarer at det er mange arbeidsoppgaver i organisasjonen som passer for ferdigutdannede BI-studenter. — Relevante jobber i Moods for BI-studenter er supply chain, regnskaps- og økonomiavdeling, markedsavdeling og HR, forteller Bækkelund. Moods of Norway er kjent for sine lanseringsfester og sin muntre kommunikasjon med kundene. HR-sjefen forteller at festlighetene ikke bare er forbeholdt gründerne. — Vi ligger nok godt over snittet på morsomheter i hverdagen, og inkluderer de ansatte i lanseringer og sånt. Det drypper litt på alle ansatte så langt det er praktisk mulig. Det er viktig å dele litt på disse annerledesdagene. Hun legger til at de tre Moods-skaperne også er flinke til å trekke frem de andre ansatte når søkelyset blir rettet mot bedriften. — Gründerne er flinke til å trekke frem designerne under lanseringer, og de er med på å fortelle hva som har vært tanken med kolleksjonen og hvert produkt. Så designerne får sole seg i glansen, de også, slår Bækkelund fast. Men selv om det tidvis er festligheter og ballonger på kontoret, legger Bækkelund til at Moods of Norway er en vanlig arbeidsplass de fleste timene i uken. — Humor selger og folk liker det som gjør dem i godt humør. Du har lyst til å være et sted hvor du tror det er litt morsomt. — Det er som i filmbransjen, det er ikke premierefest hver dag. Man skal ikke glemme at alle arbeidsplasser har en hverdag. Og den kan både være lang og tøﬀ og fylt av diskusjoner, men det er en vilje og kultur

for å komme til enighet om gode løsninger, fortsetter Bækkelund. Har endret kurs — Utfordringene står jo i kø. Starter man en bedrift, eller leder en, er det aldri «smooth». Men det er den dynamikken som gjør det morsomt, da. Plutselig er det en fabrikk som ikke kan levere noe, eller at man ikke får det stoﬀet man skulle ha, forteller Staalnacke. Det var i høst nyheten om at Moods of Norway måtte kutte 35–40 millioner kroner, og 20 ansatte mistet jobben, kom. HRsjefen forklarer at de nå er en mer fleksibel organisasjon enn tidligere. Nå er vi litt nettere, lettere og kjappe i vendingene enn vi var bare for et halvt år tilbake. Det er derfor vi har vært veldig aktive i det siste. Nå har vi mulighet til å være spontane, og det er veldig mye av kulturen. Hvis den frie spontaniteten ikke er mulig, blir gløden litt borte, forteller Christine Bækkelund. Usikre hav — Det som er bra med Moods er at det er kort vei fra tanke til handling og gjennomføring, legger Staalnacke til. HR-sjefen bruker en maritim metafor på å forklare strategiendringen Moods har gjort. — Skuta var rigget for å krysse verdenshavene, men så finner man ut at man trenger litt mer vind i seilene. De store havene er litt usikre om dagen. Det skjer veldig mye og verdensøkonomien er i endring. Kjøpekraften og forbrukersituasjonen er litt usikker, og vi er avhengig av å følge med på dette. Og det er sånn i tiårsfaser i en nystartet bedrift at man kommer til noen veiskiller,

Happy clothes for happy people. Christine Bækkelund, Simen Staalnacke, Peder Børresen og to ansatte i Moods sin klesbutikk i Hegdehaugsveien, Mia Holm og Fredrik Kingazi.

Over Moods of Norway sin butikk i Hegdehaugsveien 34 sitter blant annet designerene og pønsker ut neste års trender.

sier Bækkelund. Et annet grep klesmerket har gjort er å fokusere mer på salg gjennom egne butikker. — Vi går over til å bare ha egeneide butikker, og da har vi kontroll på hele prosessen fra «concept to consumer». Når du har distribusjon gjennom andre butikker, må du ta hensyn til vår varepakke versus den du har solgt inn og lovet, slik at du ikke konkurrerer med forretningskundene dine, forklarer HR-sjefen. — Sånn som årshjulet er nå, designer vi det som skal bli sommeren 2016 før vi i det hele tatt har opplevd sommeren 2015. Og når vi vet hvor fort trender skifter, er det en risikosport. Men når du har kontroll over egen retail, kan du tilpasse dette fortløpende. Den muligheten ønsket vi å ha, fortsetter Bækkelund. Moods of Norway har i disse dager lansert Magnus-genseren i samarbeid med VG og Magnus Carlsen. Flere kolleksjoner står også på trappene. Det er med andre ord nok å ta seg til i den unge kleskjeden. Utfordringene er mange, men de sprudlene Moods-gründerne står som stødige fundamenter i det norske klesmerket. — Grunnen til at man vil jobbe med disse Moods-gutta er at det er morsomme folk å være rundt. Det er potensial for å le litt i hverdagen. Det er vanskelig å forklare med organisasjonsteori, men min erfaring med lederskap er at folk vil henge med ledere som gjør dem i godt humør, og hvor det er kjappe replikker og humør oppi alt alvoret. For det er forbaska mye alvor fra mandag til fredag, avslutter Christine Bækkelund. lars.volden@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 14. APRIL 2015

Teknologi OSKAR GÅRDSRUD PAULSRUD Teknologijournalist i Studentavisen INSIDE Stockholm Tekst & Foto

Nye høyttalere fra Berlin INSIDE ble invitert til Stockholm for å få se den tyske lydprodusenten Raumfelds produkter, og vi ble imponerte.

aumfeld er et relativt nyetablert selskap, opprettet av Stephan Schulz og Michael Hirsch i 2008 med et mål om å forbedre kvaliteten på digital lyd. I 2010 ble Raumfeld kjøpt opp av Berlin Acoustics Group, kjent for sitt høyttalermerke Teufel. Raumfeld satser på trådløs flerromshøyttalere. Med hard konkurranse fra veletablerte selskaper som Svenske Sonos, har Raumfeld diﬀerensiert seg ved å strømme HiFi.

Fantastisk lyd I en suite på Grand Hotel i Stockholm møter vi PR-kontakten vår Andreas Wadensten og blir introdusert til gründerne bak selskapet Stephan og Michael. Høyttalerne deres er satt opp på rekke og rad, slik at vi får se alle høyttalerne Raumfeld har å tilby. Det er også høyttalere strategisk plassert på ulike områder i suiten. En av Raumfelds fem fremmøtte nøkkelpersoner setter på Pink Floyd i anlegget gjennom musikktjenesten Tidal HiFi (tidligere WiMP), og høyoppløst musikk strømmer ut av høyttalerne. Jeg er vant med et oppkoblet høyttalersystem og vanlig oppløste strømmingsfiler. Etter min erfaring er det ikke merkbar forskjell på høyoppløst og lavoppløst musikk, med mindre du er svært opptatt av musikk og har gode

høyttalere. Ut fra min opplevelse på hotellet i Stockholm er alle høyttalerne, fra den billigste One S til den dyreste Stero L, svært gode høyttalere. Demonstrasjonen gikk smertefritt bortsett fra et par små stopp, som skyldtes hotellnettverket. Og jeg satt igjen med en følelse av at dette er noe som kan konkurrere godt på flerromshøyttalermarkedet. Tidløst 80-tallsdesign Raumfeld gjorde et lett valg da de designet høyttalerne sine, og designspråket er svært tydelig på alle høyttalerne deres, med ett unntak. Kjøkkenhøyttaleren One M bryter med de rette linjene og 80-tallsdesignet og prøver å være mer moderne enn resten av produktsortimentet. Dette er noe jeg mener de ikke klarer helt. Det er en pen høyttaler, men den passer liksom ikke helt inn. Alle høyttalerne kommer i matt svart og hvitt, eller bare svart. De hvite høyttalerne skjærer godt ut en kontrast for å gjennomføre designet enda bedre. Designet er enkelt og minimalistisk og designet for at du skal kunne ha høyttalerne lenge. Raumfeld har også lagt på fire preset-knapper som du kan stille inn til å være radiokanalen du liker best, spillelista eller til og med favorittlåta di.

MINIMALISTISK. One S er den rimeligste høttaleren fra raumfeld

Dette har de gjort for at du skal slippe å dra opp telefonen eller nettbrettet hver gang du skal sette på musikk, og virker som en svært god idé. Selges kun på nett Raumfeld satser stort på netthandel og har satt opp en nettbutikk som lar deg bestille høyttalerne, prøve dem i 30 dager, og er du ikke fornøyd, kjører de og henter høyttalerne, og du får pengene dine tilbake. Raumfeld sier at dette er fordi du må prøve høyttalere for å kunne vite om de passer dine ønsker om hva et lydsystem skal gi. Og at en hører høyttalerne best der de skal stå. Dette er et unikt og godt tilbud fra produsenten. Høyttalerne kommer i seks forskjellige størrelser og priser. One S er den minste og billigste av høyttalerne. Den er tilpasset for våtrom, men med et lydbilde som fint kan fylle en studenthybel. One S koster 2299 på nettsidene til Raumfeld. Resten av høyttalerne er nok litt dyre til et studentbudsjett, med priser fra 3699 til 13.999. Se selskapets nettsider for resten av produktene selskapet tilbyr. oskar.paulsrud@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 14. APRIL 2015

Studenten JUNE SKOUG HAUGEN

Journalist i Studentavisen INSIDE

Illustrasjon: Ingunn Straalberg

Prokrastinasjon, latskap og eksamensbenektelse D

u vil mest sannsynlig ikke like å høre dette, men den triste sannhet er at eksamen nærmer seg. I og med at ingen av oss sitter på evnen at vi kan stoppe tiden, er det ingenting vi kan gjøre for å sette tiden på pause til vi er mentalt klare. Er du som meg, så sitter du på en følelse av at du ikke har gjort noe som helst i fire måneder. Selv om du er forferdelig oppmerksom på dette og at det bare er noen få uker igjen til eksamen, er du fremdeles veldig lite motivert til å starte og lese ordentlig mot eksamen. Kjenner du deg igjen?

Dette fenomenet kalles prokrastinasjon. Å utsette noe man har planlagt å gjøre, selv om man vet dette er negativt. Du vet når du setter deg ned og er klar til å starte på et nytt kapittel i pensumboka, men er ufokusert og det er viktigere å sjekke Facebook hvert andre minutt. Japp, dette er prokrastinasjon. Velkommen til klubben! Prokrastinasjon kan deles inn i fem faser. Den første fasen er falsk sikkerhet-fasen. Jeg var i denne fasen i starten av semesteret. Etter å ha brent meg så smått etter forrige semester, hadde jeg bestemt meg for å starte å lese mot eksamen tidlig. Men hvor tidlig er egen-

tlig tidlig? ‹‹Jeg har god tid. Det er lenge til eksamen!›› sa jeg til meg selv. Så istedenfor å bli på biblioteket etter forelesningene, dro jeg hjem og slappet av. Halvveis i semesteret trådde jeg inn i latskapsfasen. Nå var jeg ikke bare lat, nå var jeg lat selv om jeg visste jeg ikke burde være det. Jeg visste jeg burde begynne å åpne bøkene nå, men så måtte jeg bare sjekke Facebook en gang til. Så jeg valgte å la bøkene bli stående i bokhylla. Den dårlige samvittigheten lå og lurte, men jeg skjøv den bort. Jeg var rett og slett for lat til å bry meg. Etter hvert som tiden gikk, kom

jeg inn i fasen der man begynner å finne på unnskyldninger. Den dårlige samvittigheten hadde klart å trenge seg fram, og unnskyldninger var det eneste som kunne roe den. (Når jeg ser tilbake på det, hadde det å faktisk sette seg ned og jobbe også hjulpet, men det tenkte jeg tydeligvis ikke på der og da...) Jeg sa til meg selv at ‹‹det er helg, da kan jeg ta fri›› og ‹‹jeg bare må støvsuge leiligheten og rydde i klesskapet». Den eneste positive siden ved denne fasen er at jeg aldri har hatt så ren leilighet som akkurat da.

leilighet og masse metaforisk støv på bøkene. Jeg vet at jeg må starte med å lese ordentlig grundig til eksamen nå, men jeg vil ikke! Hvorfor må jeg? Jeg har fortsatt litt tid, har jeg ikke?

Nå, tre uker før min første eksamen, er jeg dypt inn i benektelsesfasen. Jeg har en ren

june.haugen@inside24.no

Fase fem kan egentlig best beskrives som ‹‹ååååshitshitshit!!!!›› og er en fase jeg ikke ønsker å oppleve igjen. Så nå har jeg bestemt meg for å skjerpe meg framover. Nå er det full fokus! Vi snakker sene kvelder på stillesalen, utlogging av sosiale medier og ikke mer skremmende ren leilighet. Ikke mer prokrastinasjon, jeg lover!

30 STUDENTLIVET

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 14. APRIL 2015

#INSIDEBI

@iselinlr

@insidebi

SMAKSRIK OG SAFTIG. Gyoza er en vanlig rett i Japan, spesielt på utesteder. Foto: Alejandro Decap

@miroyna

@danielgauslaa

Ikke bare sushi Pannekake med blekksprut og tang til ramen med egg, japan har mye mer enn bare sushi å by på for den som tar turen.

D @miroyna QUIZ AV MIRIAM ØYNA 1. I hvilken retning gikk årets Bergensbaneløp, Bergen-Oslo eller Oslo-Bergen? 2. Hva heter den nye rektoren ved HiOA? 3. I hvilke to sportsgrener har BI-studenter den siste tiden blitt norgesmestre? 4. Hva slags utdannelse bør du ifølge The Telegraph ta for å bli rik? 5. Hvilke to kandidater stiller til valg som leder i Norsk studentorganisasjon? 6. Hva mener UiO-studenter er farligere enn cannabis, ifølge Universitas?

en kanskje vanligste formen for japansk mat i Norge er uten tvil sushien. God, rå fisk på en klump av ris, med litt wasabi imellom har blitt så vanlig at den snart vil rivalisere fredagstacoen. Du kan spise det hjemme, på de mangfoldige sushirestaurantene gjennom landet, eller du kan kjøpe det ferdiglaget og ta det med deg på din vei. Men har Japan noe mer å tilby enn dette? Er Japan bare rå fisk med eller uten ris eller eventuelt i en sirkel dekket av tang? Faktumet er at det som har nådd oss, er nesten bare nålen i en ganske smakfull bunke med høy, og det vil en tur til Japan vise hvem som helst. Curry i Tokyo Det beste innslagspunktet for de aller fleste vil nok være Tokyo med en myrade av forskjellige retter, der bare lommeboken setter grensen. Jeg vil driste meg til å si at en av de første stedene man bør besøke, er Kingdom of Teppan i bydelen Shibuya ( Japans versjon av det engelske Regent Street). Her kan du starte med noe av det mest klassiske i japansk matvei, nemlig curry.

Curry i Japan har lite til felles med det indiske. Den er både mindre krydret og har betraktelig mer tykkere saus enn den curryen du finner andre steder. Den innholder kjøtt, poteter, gulrøtter og løk og serveres med ris. Du kan si at den har samme funksjonen i Japan som det kebabsjapper/ sushisjapper har i Norge. Det spises til lunsj, når man er full eller når man rett og slett har lyst. For den kanskje uvante ganen så er Kingdom of Teppan stedet å prøve. Curryen var både god og mektig med grønnsaker som hadde god tyggemotstand, med mørt og deilig kjøtt. Det er også veldig billig, som kanskje forklarer hvorfor det er så mange unge studenter der. Gyoza i Kanagawa Reiser du videre utover landet og tilfeldigheten leder deg til Kanagawa, så er det et sted du må ta turen innom, og det er Hakone. Foruten å være et meget naturskjønt sted er også Gyoza Central lokalisert der. Her får du gyoza i alle tenkelige smakfulle permutasjoner. Gyoza i sin vanligste form er en tynn deig som du putter svinekjøttdeig, kål, hvitløk, løk og ingefær i og så pannesteker og damper før den serveres med en blanding av soyasaus og eddik. Og den de serverer i Gyoza Central er både rik i smak og saftig, med en deilig sprø deig rundt. Gyoza har det til felles med curryen at det er en meget vanlig rett i Japan, spesielt på

utesteder, men dessverre en som ikke helt har nådd våre strender. Ramen i Kyoto De kulinariske opplevelsene stopper ikke der, og neste sted er turen til Kyoto, som er etter signende kjent for sin gode udon og ramen. Ramen består av nudler som serveres i en kraftbasert suppe med kjøtt, egg og vårløk, men her har du veldig mange forskjellige variasjoner som misoramen. Felles for dem alle er at etter å ha spist disse, blir det vanskelig å gå tilbake til hurtignudlene som du finner i butikken i Norge. Okonomiyaki i Osaka Vil du dog ha noe mer eksotisk, kan kanskje Osaka være stedet for deg. Der har de okonomiyaki, som lett oversatt betyr «hva du selv vil grille». Okonomiyaki kan du få fatt på over alt i Osaka, og retten forberedes foran deg på en varm stekeplate. På den legges det lagvis en form for flytende røre, etterfulgt av strimlet kål, kjøttet du har valgt, men vanligst svinekjøtt, etterfulgt av mer røre, toppet med en okonomiyakisaus som er noe søt og ganske tyktflytende, japansk majones, pulverisert tang og fiskefinner. Til retten får du en bitte liten stekespade til å kutte opp maten. Om dette høres rart ut, kan jeg si at du kan få denne retten med blekksprut, reker, ost og så videre. Retten er ulikt alt du har smakt før og veldig godt, nes-

ten som en omelett. Røren dominerer ikke i det hele tatt, og det du får på toppen, balanserer ut de skarpere smakene. Du har på sett og vis aldri vært i Japan før du har smakt dette. Tre tommelfingerregler Disse tingene er bare noe av det du rent matmessig kan oppleve i landet, og det er egentlig bare å kaste seg ut i det og nyte hver bit. Dog noen varsomhetstips det kan være greit å ha med seg, for ikke alt som skinner er gull. Etter noen uheldige opplevelser som bare brakte anger, har jeg tre tommelfingerregler for mat-tur. Nummer én er: Ikke gå inn på steder med innkastere. Går du forbi en restaurant med en innkaster stående utenfor, betyr det ikke at vedkommende jobber der, og om du sier ja til vedkommende, ender du opp med å havne et helt annet sted med fryktelig dårlig mat, som koster skjorten (relativt sett). Regel nummer to er at du aldri må finne på å gå på japanske restauranter som forsøker seg på europeisk mat, med mindre du liker pizza med poteter, tang og majones. Regel nummer tre: Alltid sjekk om det sitter andre enn bare turister på stedet du er på. For det er som regel en meget god indikasjon på at man kanskje skal gå videre. Utenom det er det bare å kaste seg ut på og nyte den spektakulære sammensetningen av smaksopplevelser og nytelse. Anmeldt av Alejandro Decap

1. Bergen-Oslo 2. Curt Rice 3. Poker og papirflyging 4. Ingeniørutdannelse 5. Therese Eia Lerøen og Tommy Aarethun 6. Alkohol

STUDENTLIVET 31

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 14. APRIL 2015

STUDENTRADIO

REDAKSJONEN Studentradioen i Oslo og Akershus FM 99,3 / DAB+ (13B)

MANDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Novarkivet 10.00 Das Kapital 10.30 Radio Folkefest 11.00 A-lista 12.00 Heroinhovedstaden 13.00 Det Fiktive Selskab (R) 14.00 Novarkivet (R) 15.00 Das Kapital (R) 15.30 Radio Folkefest (R) 16.00 A-lista (R) 17.00 Heroinhovedstaden (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Bra Trommis 20.30 Sort Kanal 21.30 Lillesalen konsertserie 22.00 Overkill 23.00 Rolige Vibber 23.30 Électronique 00.00 Fri Form Radio

16.30 Juss-Buss (R) 17.00 Duo (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Dokunova (R) Til 19:29 20.30 Sort Kanal (R) 21.30 Lillesalen konsertserie (R) 22.00 Overkill (R) 23.00 Rolige Vibber (R) 23.30 Électronique (R)

ONSDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Skumma Kultur 10.00 Tekstbehandlingsprogrammet 11.00 Historietimen 11.30 Emneknaggen (R) 12.00 Snakker ikke norsk (R) 13.00 Duo 14.00 Mevit1814, forelesning TIRSDAG 15.30 Mevit1814, i dybden 06.00 Democracy Now! 16.30 Snakker ikke norsk 07.00 Frokost 17.30 Emneknaggen 09.00 Skumma Kultur 18.00 Democracy Now! (R) 10.00 Vitenselskapet 19.00 Kvegpels 10.30 Grenseløst 20.30 Country Barn 11.00 Teknova 21.00 Spillmatic 11.30 Juss-Buss 22.00 Funkiga Timmen 12.00 Snakker ikke norsk (R) 23.00 Neu 13.00 Du skulle ha vært 00.00 Fri Form Radio (R) der (R) 14.00 Skumma Kultur (R) TORSDAG 15.00 Vitenselskapet (R) 06.00 Democracy Now! 15.30 Grenseløst (R) 07.00 Frokost 16.00 Teknova (R) 09.00 Skumma Kultur

10.00 Nova Noir 12.00 Det Fiktive Selskab 13.00 Ærlig talt (R) 14.00 Skumma Kultur (R) 15.00 Nova Noir (R) 17.00 Ærlig talt 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Kvegpels (R) 20.30 Country Barn (R) 21.00 Spillmatic (R) 22.00 Funkiga Timmen (R) 23.00 Neu (R)

12.00 Radiotjenesten (R) 12.30 Skallebank (R) 13.00 Sånn er det bare 14.00 Det Fiktive Selskab (R) 15.00 Du skulle ha vært der (R) 16.00 Reservebenken 17.00 Lillesalen konsertserie 18.00 Pils og plater 20.00 Goodshit (R) 21.00 Nova Amor (R) 22.00 Dub Dubhead (R) 23.00 XO Hiphop (R)

FREDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Skumma Kultur 10.00 Opplysningen 99.3 11.00 Nyhetsfredag 12.00 Radiotjenesten 12.30 Skallebank 13.00 Bra Trommis (R) 14.30 Klagenemnda (R) 15.00 Opplysningen 99.3 (R) 16.00 Nyhetsfredag (R) 17.00 Radiotjenesten (R) 17.30 Skallebank (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Nova Nedstrippa 20.00 Goodshit 21.00 Nova Amor 22.00 Dub Dubhead 23.00 XO Hiphop

SØNDAG 01.00 Novanatt 07.00 Tanketog 08.00 Jazzonen (SriB) 09.00 Tidig (SriB) 10.00 Nova Noir (R) 12.00 Dokunova 12.30 Klagenemnda 13.00 A-lista (R) 14.00 Du skulle ha vært der 15.00 Sorgenfri 16.00 Snakker ikke norsk 17.00 Das Kapital (R) 17.30 Historietimen (R) 18.00 Opplysningen 99.3 (R) 19.00 Emneknaggen (R) 19.30 Nyhetsfredag (R) 20.30 Bra Trommis (R) 22.00 Spillmatic (R) 23.00 Nova Nedstrippa (R)

LØRDAG 01.00 Novanatt 09.00 Best of Frokost 11.00 Heroinhovedstaden (R)

TIRSDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Komfortsonen 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til Galaksen 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer

21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet ONSDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00: Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Plutopop 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 MMA-Revyen 23:00 Offside (R) TORSDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Kommentarfeltet 11:00 Kinosyndromet

TIRSDAG 16.00 Popstase

17.00 Påtirshda 18.00 Blyforgiftning 20.00 Bokbaren

12:00 Kroppslig 13:00 GoRiLLa 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Touchdown 22:00 Vinterhagen (R) 23:00 Hardcore (R) FREDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Tidig 11:00 Utenriksmagasinet Mir 12:00 Lydmuren 13:00 Nyhetsuka 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Frisk Fredag LØRDAG 07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet

ONSDAG 16.00 Harselas 17.00 Ctrl+Alt+Delete 18.00 Reservebenk 19.00 Gumbo ya ya

TORSDAG 15.00 Filmofil 16.00 Filmofil 17.00 Live 19.00 Hittegodsklinikken FREDAG 15.00 Neste helg 16.00 Neste helg

Blondekant og kamferdrops TIRSDAG 18:00 – 19:00 Sport er ALT 19:00 – 20:00 Veni, Vidi, Vici 20:00 – 21:00 Hus-

morporno 21:00 – 22:00 Vors med Forsman og Brunost ONSDAG 18:00 – 19:00 Globus 19:00 – 20:00

Vina Abdullah vina.abdullah@inside24.no

Desksjef Stilling ledig desken@inside24.no Redigerere Emma Rokseth Kenny (AUSTRALIA) emma.rokseth@inside24.no

LØRDAG 13.00 Garasjen 17.00 Sagtann 19.00 Institusjonen

Plateprat TORSDAG 18:00 – 19:00 For kul for skolen 19:00 – 20:00 Sleggje 20:00 – 21:00 Absolute Music

FREDAG 18:00 – 18:30 PL Fantasy 18:30 – 19:00 9 av 10 nordmenn

Eirik Løkkemoen Bjerklund eirik.bjerklund@inside24.no Heidi Haugsand heidi.haugsand@inside24.no

Malin Tøsdal malin.tosdal@inside24.no

Benjamin Petrovic benjamin.petrovic@inside24.no

Fredrik Ulla Staurset fredrik.staurset@inside24.no

Sølve Jacobsen solve.jacobsen@inside24.no

Fotosjef Ingunn Straalberg ingunn.straalberg@inside24.no

Camilla Visjø camilla.visjo@inside24.no Cathrine Angard cathrine.angard@inside24.no Didrik M. Skodje (DANMARK) didrik.skodje@inside24.no

Karl Myrvang karl.myrvang@inside24.no

SØNDAG 07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Historietimen (R) 10:30 Radiodokumentar 11:00 Tights 12:00 Ordet på Gaten 13:00 Jazzonen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

SØNDAG 15.00 Postkåkk 16.00 Nashville 17.00 Lydsjokket 18.00 Gretne gamle gubber 20.00 Musikk elektrisk

Oskar Gårdsrud Paulsrud oskar.paulsrud@inside24.no

Amanda Borch Pacheco amanda.b.pacheco@inside24.no

Erling Pande Braathen post@inside24.no

17.00 Irie Radio 18.00 Feber 20.00 pink/noise

Christoffer Sapienza sapienza@inside24.no Silje Fredrikstad (AUSTRALIA) silje.fredrikstad@inside24.no

Generelle henvendelser post@inside24.no

11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

Studentradioen i Volda Nettradio: voldastudentradio.no MANDAG 18:00 – 19:00 Appførsel 19:00 – 20:00 Peiling 20:00 – 20:30 Nudler uten krydder 20:30 – 21:00 Min kamp 21:00 – 22:00

Kontakt ansvarlig redaktør E-post: miriam.oyna@inside24.no Telefon: 417 50 477

Amanda Borch Pacheco amanda.b.pacheco@inside24.no

Studentradioen i Trondheim FM 100/106,2 + Nettradio MANDAG 16.00 Postblueskolleksjonen 17.00 Uillustrert vitenskap 18.00 Alle elsker mandag

Fotografer David Gallefoss david.gallefoss@inside24.no

Studentradioen i Bergen FM 96,4/106,1/107,8 + Nettradio MANDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Vinterhagen 11:00 Skumma Kultur 12:00 Samfunnet 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Tidig (R) 22:00 Kroppslig (R) 23:00 Du skulle ha vært der

Grunnlagt 1966 av Einar Corneliussen

Rikke Hildal Gundersen rikke.gundersen@inside24.no Clara Lundberg clara.lundberg@inside24.no

Journalister Iselin Rosvold iselin.rosvold@inside24.no

Administrasjonen Marte Vilming Daglig leder Telefon: 986 52 291 dagligleder@inside24.no

Lars Volden lars.volden@inside24.no

Ajanthan Christopher Økonomiansvarlig

June Skoug Haugen june.haugen@inside24.no

Saleem Asaf Ali Markedsansvarlig og forretningsutvikler

Merete Granli merete.granli@inside24.no

Styret Therese Nesseth Tørlen Styreleder styret@inside24.no

Julie Tveiten julie.tveiten@inside24.no

Jeanett Søly BI-representant

Hanne Sofie Staalnacke hs.staalnacke@inside24.no

Iselin Rosvold INSIDE-representant

Isabell Thorsen isabell.thorsen@inside24.no Charlotte Winther Søderholm charlotte.soderholm@inside24.no

Christoffer Honningsvåg Eksternt styremedlem Lars Magne Sunnanå Eksternt styremedlem

Mari Westrheim mari.westrheim@inside24.no

Opplag: 10.000 Hans Iver Odenrud (FRANKRIKE) hans.odenrud@inside24.no

Studentavisen Inside drives på frivillig basis av og med studenter. INSIDE ble stiftet i oktober 1966 av Einar Corneliussen og har siden den tid vært tilknyttet Handelshøyskolen BI. Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO) eier 100 prosent av aksjene til Studentavisen Inside as. Abonnement Vi sender avisen kostnadsfritt til enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter både i Norge og utlandet. Send en mail til distribusjon@inside24.no for mer informasjon. Avisen utkommer hver tredje uke, hvorav 12 utgaver per årgang. Annonsesalg Tor Gunnar Schøyen Aasnes taa@hsmedia.no Telefon: 62941039 Mobil: 95240815 Alltid oppdaterte studentnyheter www.inside24.no

Besøksadresse: Handelshøyskolen BI Nydalsveien 37 0442 Oslo

Sosiale medier Facebook: /INSIDEAS Twitter: @INSIDEBI Instagram: @INSIDEBI

Postadresse/faktura: Handelshøyskolen BI Nydalsveien 37 0442 Oslo faktura@inside24.no

Følg oss også på LinkedIn: www.linkedin. com/company/ studentavisen-inside-as

INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmennheten mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

B-AVIS RETURADRESSE: INSIDE, NYDALSVEIEN 37, 0484 OSLO

STUDENTAVISEN INSIDE WWW.INSIDE24.NO

Medium Sudoku Puzzles 16 www.printablesudoku99.com

Academic Quarter av FoXS

Sudoku Medium

WWW.FOXS-ARTS.COM Sudoku Puzzle

6 3

1 1

7 8

1 6 4 5 6 8 1 3 6 3 5 8 2 3 5 4 7 1 6 4 8 9 2 3 5

7 8 Puzzle Tidligere hadde høyskolelektor Knut Eikre Larsen utfordringer med å snakke foran større forsamlinger. I dag er hans 2 4 1 9 5 største personlige utfordring å formidle kostnadsteori på en engasjerende måte. 1 2 Sudoku

Inspireres av teaterscenen 9 8

INGUNN STRAALBERG OSLO

7 3

8 6 4 5 9 4 3 7 9 6 8 4 6 4 5 9 7 5 1 2 8

Hvem beundrer du? — Tony Buzan. Hans tilnærming til hvordan vi tenker og lærer har engasjert og motivert meg i snart 40 år.

Hva fyller du som regel dagene med? — De dagene jeg er i Nydalen: forelesninger og faglige-/administrative møter. De dagene jeg ikke er i Nydalen: faglig oppdatering og eksterne styremøter. Kveldstid og helger: litteratur og musikk.

Hva er din største personlige utfordring? — Opp gjennom årene har mine to største personlige utfordringer vært å prate i større forsamlinger og å ringe til folk jeg ikke kjenner. I dag er den største personlige utfordringen å formidle kostnadsteori på en engasjerende måte.

Hva skulle du bli da du var liten? — Arkitekt.

4 5

Hvordan ser en perfekt fredagskveld ut for

deg? — Jeg prøver å unngå selskapelige aktiviteter på fredager. Da har jeg behov for å roe meg ned og gjør det med en god bok og

I 40 ÅR. Knut Eikre Larsen forteller at han beundrer Tony Buzan som har engasjert og motivert han i snart 40 år. Foto: Daniel Gauslaa

dempet jazz-musikk i bakgrunnen. leser du akkurat 6 Hva nå? — Akkurat ferdig med «Edge of Eternity» av Ken Follett, holder på med «A History of Knowledge: Past, Present and Future» av Charles Van Doren og skal begynne på «An Ice Cream War» av William Boyd.

Hvilken musikk hører du på?

— Jeg har spesiell sans for låtskrivere som fremfører eget materiale som for eksempel Neil Young, Bob Dylan, Loudon Wainwright III, Lucinda Williams, Beatles, James Taylor og Rodriguez. Av norske artister hører jeg på Ole Paus, Lars Lillo Stenberg og Alf Prøysen.

elt trekke frem Toralv Maurstad og Helge Jordal og deres evne til å formidle et budskap gjennom god historiefortelling.

Henter du inspirasjon fra musikk/konserter når du foreleser? — Ja, men kanskje vel så mye fra teaterscenen. Her vil jeg spesi-

Hva ville du fortalt til den 20-årige utgaven av deg selv? — Vær litt mer opptatt av å lytte til andre. Alle har en historie å

Hva engasjerer deg? — Hvordan vi kontinuerlig kan videreutvikle vår evne til å lære og tenke mer kreativt.

Tren 30 dager Helt fornøyd eller pengene tilbake

Prøv oss gratis! Fra 199,-

u/ Binding

Fornøydgaranti

Send TRENING til 2454

Storo | Røa | Bislet | Hasle

SIST OG MINST Navn: Knut Eikre Larsen Stilling: Høyskolelektor og AD siviløkonom, Bachelor. Institutt: Institutt for regnskap, revisjon og jus Fra: Drammen Antall kaffekopper daglig: Fire Timer på BI daglig: Når jeg foreleser, 8 – 14 timer per dag. fortelle og noe de brenner for. Lytt og lær. ingunn.straalberg@inside24.no