INSIDE 10 - 2014 by Studentavisen INSIDE AS

Debatt: Et rødere og grønnere Europa, skriver Snorre Skjevrak, side 22—23

Det lille byrået med de store musklene SIDE 28-29

GRUNNLAGT 1966 - STUDENTAVISEN VED HANDELSHØYSKOLEN BI

Fyller ikke kvoten – får likevel støtte

Selvutnevnt Tinderkonge

Universitas får tildelt støtte av Velferdstinget i Oslo og Akershus, men oppfyller ikke kriteriene om 10 prosent engelsk. SIDE 4-5

K.Kai gjør storsuksess på instagram med Tinder-samtaler.

Skaff deg drømmejobben INSIDE gir deg tipsene slik at du får den jobben du drømmer om. SIDE 10

SIDE 26-27

TIRSDAG 7. OKTOVER 2014 UTGAVE 10

ÅRGANG 49

GRATIS

OPPDATERTE STUDENTNYHETER WWW.INSIDE24.NO

«Jeg har selv sett på mine egne og andres karakterer» ■ Ifølge studentassistenen er det fortsatt mulig å snoke i andres karakterer. ■ Studiesjefen i Studentservice mener det er alvorlig dersom taushetsplikten brytes.

NYHETER SIDE 8-9

Vi skaffer drømmejobben! www.vikarpartner.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 7.OKTOBER 2014

Tirsdag 7.oktober 2014

Hvorfor er studentene glemt?

tudiestøtten har ikke vært tilsvarende 1,5 G (folketrygdens grunnbeløp) på flere tiår nå. Kort fortalt betyr dette at de som studerte på eksempelvis 1970-tallet hadde bedre råd enn dagens studenter. I morgen legges statsbudsjettet frem, og studiestøtten havner trolig ikke denne gangen på 1,5 G nå heller. Omgir man seg studenter hører man stadig om studenter som må jobbe fordi de ikke har nok å til å klare seg i hverdagen, og er nødt til å jobbe for å tjene litt ekstra. Dette går på bekostning av verdifull tid som kunne vært brukt på skolearbeid i stedet for. Vi hører stadig om politikere som bevilger mer penger til studentboliger. Dette skjer en gang i året. Det kan virke som om politikerne bevilger penger til studentene én gang i året, og glemmer studentene etter den tid. Det er hele tiden snakk om prioriteringer. Og det virker som om studentene kommer langt ned på denne listen. Studentene fortjener å bli hørt. Det virker på dagens samfunn som om de ikke blir tatt seriøst fordi de ennå ikke har en utdanning og en fast jobb. Det er på tide at politikerne begynner å høre på studentenes stemmer. Bare i Oslo sto det i august flere tusen i boligkø. Statsbudsjettet som blir lagt frem på onsdag bør inneholde budsjettposter som kommer Studentene har lagt studentene til nytte. Enten det er flere studentboliger, 11 månedfrem sine krav, nå ers studiestøtte eller studiestøtte må regjeringen som tilsvarende 1,5 G. Hvis ikke regjerhar fått flertall i be- ingen innfrir denne gangen heller, svikter de studentene. folkningen vise hva Erna Solberg og Siv Jensen, de kan levere dere må se dere nødt til å vise at studentene at dette er en gruppe i samfunnet dere ønsker å satse på. Dere må komme dere opp av skinnstolene deres på kontoret og se realiteten inn i øynene. Det er mange som stiller krav til dere, men det er studentene som er fremtiden og skal ta dette landet videre. Det kan ikke sies nok ganger. Jeg har en utfordring til dere; Dere har vært studenter før, men prøv å lev i hverdagen til dagens student, som står opp tidlig om morgenen, er på skolen noen timer, for så å dra på jobb før det er tid for studier igjen. Døgnet har ikke mange nok timer, men studentene kan tjene mer på sikt om mulighetene for å jobbe mindre byr seg. Studentene har lagt frem sine krav, nå må regjeringen som har fått flertall i befolkningen vise hva de kan levere. Uten mer i studiestøtte er studentene nødt til å jobbe mer, og dette går som nevnt tidligere på bekostning av verdifulle timer på lesesalen. Dersom studentene ikke blir hørt denne gangen heller, har dere bevist at dette er et område dere ikke ønsker å satse på. Hør på de mange studentenes stemmer, og innfri ønskenes dere, så vinner dere kanskje det neste valget også. Ansvarlig redaktør Daniel Gauslaa Redaksjonssjef Iselin Rosvold Nyhetsredaktør Stilling ledig Debattredaktør Stian Michalsen Kultur- & featureredaktør Lars Volden Økonomiredaktør Stilling ledig Nettredaktør Stilling ledig INSIDE arbeider etter Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmenn–heten mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

KONTAKT Nydalsveien 37, 0484 Oslo E-post: post@inside24.no Innlegg og kronikk: debatt@ inside24.no Eier: Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo Utgiver: Studentavisen INSIDE AS Trykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70

Det har kommet frem at studentassistenter på Handelshøyskolen BI har muligheten til å snoke i karakterer til alle studentene, uten begrensninger. Skal vi studenter finne oss i dette?

Bør begrense muligheten til å snoke Kommentar LARS VOLDEN

Kultur- og featureredaktør INSIDE

å Handelshøyskolen BI har vi mange studentassistenter som tydeligvis har tilgang til å se på karakterene til alle BI-studentene. I utgangspunktet er ikke dette et problem, så lenge disse studassene holder tittingen på et profesjonelt nivå, der de kun ser på resultatene som er nødvendig for å gjøre arbeidsoppgavene sine. Men det er jo tydeligvis ikke tilfelle. En anonym kilde som INSIDE har snakket med, «Ola», har gitt oss inntrykk om at det ikke er uvanlig praksis blant studentassistenter på BI å snoke i karakterene til medstudentene sine. Det er ikke greit. Karakterer er jo forsåvidt ikke sensitiv informasjon for studenter, men det kan skape fordommer og stigmatisering av studenter med mindre gode resultater. Studentassistentene ved Norges Handelshøyskole (NHH) har visst gått så langt at de sjekker resultatene til deres klassekamerater for å se hvem de vil samarbeide med på gruppeoppgaver, i følge studentavisen deres. Nå har det nettopp kommet frem at fire av NHHs studentassistenter har mistet jobben på grunn av at de ikke har klart å holde seg unna fristelsen av å sjekke opp studenters resultater. Da er spørsmålet: hvorfor har de denne muligheten?

Rutinene på NHH har blitt endret etter denne oppdagelsen. De har begynt å loggføre hva assistentene gjør under arbeidstiden og tar stikkprøver på om de går utenfor arbeidsoppgavene sine. Det er jo helt naturlig å være nysgjerrig på om klassekameraten din løy om at han fikk A på siste eksamen, når du vet at det er så lett å sjekke om det er riktig. Selv om det føles litt feil å gjøre det. Denne informasjonen bør ikke være ubegrenset tilgjengelig for alle studentassistentene ved Handelshøyskolen BI. For det er ikke få av dem her på skolen. Det bør innskrenkes på tilgjengeligheten for å sikre at ikke disse misbruker stillingen sin. For mange er det ubehagelig å vite at hvem som helst av dem kan søke opp navnet ditt og se alle resultatene dine på studiet.

—Det bør innskrenkes på tilgjengeligheten for å sikre at ikke disse misbruker stillingen sin. Lars Volden

Jeg stiller meg bak leder i kjernestyret ved NHH, Dina Mikalsen, når hun sier at det er viktig for studentene at ikke informasjonen om deres resultater blir misbrukt. Dette handler om å ta hensyn til at deres personvern blir ivaretatt. lars.volden@inside24.no

ANNONSE 03

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 7.OKTOBER 2014

pwc.no/karriere

PwC Scholarship Mentor, kontor og stipend

Klarer du å utfordre oss innenfor ditt fagområde? Vi gir deg kontorplass og en erfaren sparringspartner slik at du kan bygge relasjoner i et sterkt fagmiljø der mulighetene er store. Søk semesteret før du skal skrive masteroppgave. Les mer og søk på pwc.no/karriere

Søknadsfrist: 12. oktober 2014

© 2014 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer “PwC” seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS, PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS og PricewaterhouseCoopers Services AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited. Foto: Annette Larsen

04 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 7.OKTOBER 2014

NYHETER

Nyhetsredaktør: Stilling ledig Sakstips: post@inside24.no

Universitas får tildelt st men oppfyller ikke krit Arbeidsutvalget favoriserer Universitas. Avisen får tildelt millionbeløp av studentenes penger, til tross for at de ikke oppfyller Velferdstingets søknadskriterier. SOFUS GRENI OSLO

–V

i har valgt å tildele penger til Universitas i år, selv om de ikke oppfyller kriteriet om at 10 prosent av tilbudet er engelskspråklig, forteller leder for Arbeidsutvalget, Kaia Marie Rosseland. Uproblematisk, mener redaktør for Universitas Geir Molnes. Molnes forteller at avisen har fått beskjed om å etterstrebe dette kravet fra Velferdstinget og bekrefter at Velferdstinget er klar over og godkjenner situasjonen slik den er per dags dato. — Jeg synes det er uproblematisk. Velferdstinget leser Universitas. Det er ingen som leser Universitas nøyere enn studentpolitikere, så de vet hva vi skriver om, forklarer han. Oppfyller ikke søknadskriteriet Ifølge Velferdstingets paragraf 2 – kriterier for støtteberettigelse, heter det blant annet følgende: i) sørge for at 10 prosent av tilbudet er engelskspråklige. Videre i Velferdstingets vedtekter står det: Alle studentmedier som tidligere har fått støtte, må oppfylle tildelingskriteriene på søknadstidspunktet. Dersom kriteriene ikke oppfylles innen fristen, kan det ikke utbetales støtte. — Jeg skal ikke legge skjul på at vi ikke oppfyller kravet om å ha 10 prosent av tilbudet på engelsk. Det er vanskelig å gjøre det i praksis på papir, fordi det engelske stoffet vil drukne i det norske. Men vi holder på med nye nettsider, og der vil det komme en engelsk seksjon med oversatte og egenproduserte artikler, slik at vi oppfyller kravet. Per dags dato er det vel heller ingen andre studentmedier som oppfyller dette kravet, forklarer Molnes. Likevel har Velferdstinget tidligere utbetalt millionbeløp til Universitas.

TILBUD FOR ENGELSKSPRÅKLIGE. Geir Molnes, redaktør for Universitas, forteller at det snart kommer en engelsk seksjon på avisens nettsider. Foto: Erling Pande Braathen

Uinformert kontrollkomité Det er arbeidsutvalget, VTs utøvende organ, som plikter seg til å følge opp Velferdstingets vedtatte politikk, og som lager innstillingene for Radio Nova og Universitas. Rosseland forteller at de er klar over at Universitas ikke oppfyller det ene kriteriet, og at Arbeidsutvalget tidligere har gitt, og vil gi støtte til Universitas. Likevel forteller kontrollkomiteen i Velferdstinget at de ikke visste om dette. — Vi i kontrollkomiteen var ikke klar over dette. Vi har ikke mulighet til å kontrollere alle innstillinger til tildelinger som Arbeidsutvalget gjør, forteller kontrollkomitémedlem Ådne Hindenes. Rosseland synes likevel det ikke er problematisk å gi ut midler til Universitas. — Alle i Arbeidsutvalget er enig i at Universitas er unndratt det kriteriet, men vi har en muntlig avtale om at de skal etterstrebe dette kriteriet digitalt. Hvis Velferdstinget mener at vår vurdering ikke holder mål i henhold til retningslinjene, så kan de velge å forslå en ny innstilling, så tar man en ny avgjørelse.

— Jeg opplever det som mer problematisk om vi ikke gir støtten Kaia Marie Rosseland

Skjønnsmessige vurderinger — I sakspapirene skriver vi begrunnelser og vurderinger, der skriver vi hva vi mener er viktig og hva vi har nedprioritert. Men hva blir konsekvensen? Hvis en ikke ønsker å gi penger til Universitas på grunn av kriteriet, så kan konsekvensen bli at Universitas må nedlegges. Det er veldig

kompetente mennesker som sitter i Velferdstinget og de er forpliktet til å sette seg godt inn i vedtektene, som vi i Arbeidsutvalget, forteller Rosseland. Kan man ta skjønnsmessige vurdering som overtrer de nedskrevne vedtektene? — Ja, det kan man, det er Velferdstinget som bestemmer hva Universitas og de andre mediene skal få av midler på tildelingsmøte, mener Rosseland og fortsetter: — Man kan opplyse om det muntlig, men hvis en representant har lagt merke til dette punktet, så kan man stille spørsmål ved det. Jeg opplever det som mer problematisk

om vi ikke gir støtten. Rosseland forteller at det er vanlig å holde et overordnet perspektiv når Arbeidsutvalget fremlegger sine innstillinger for Velferdstinget. — En forteller hvordan man har gjort prosessen, og en går ikke inn på det enkelte. Jeg kan jo ikke lese opp hele reglementet, dette ville jo tatt en evighet. Videre forteller Rosseland at det ikke er uvanlig at man fraviker regler. — Se for eksempel i politikken, hvor ofte har du ikke hørt en politiker lover bort masse penger også skjer det aldri, dette står jo også svart på hvitt i partiprogrammet.

NYHETER 05

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 7.OKTOBER 2014

«Oppsiktsvekkende at Stortingspresidenten ikke nevnte støtte til demokratiforkjempere over hele verden. Heikki E. Holmås om demonstrasjonene i Hong Kong

tøtte, teriene

Noen ganger er det snakk om løftebrudd. Det er det ikke her. Vi har sett oss nødt til å gi Universitas penger for at de skal kunne opprettholde en forsvarlig drift. Vår jobb er å vurdere støttebehovet og kriteriene skjønnsmessig. I demokratiske prosesser vil det alltid være en viss porsjon skjønn. Kan ikke gå imot vedtektene Budsjettkomiteen for Velferdstinget i Bergen har tilsvarende oppgave som Arbeidsutvalget i Oslo. Leder for komiteen i Bergen, Mikkel Andreas Eriksen, forteller at de ikke kan lage innstillinger som går imot Velferdstingets

vedtekter. — Generelt sett er det unødvendig i en organisasjon å ha vedtekter som en ikke følger, da bør en heller kutte disse vedtektene, eller gjøre de om til retningslinjer, forteller Eriksen. Synes det er leit Redaktøren for studentmagasinet Argument, Andrea Othilie Rognan, forteller at hun er positiv til at Universitas får tildelt midler til å opprettholde sin drift, men synes det er leit hvis noen får særbehandling. — Om det er tilfelle synes jeg det er leit. En forutsetning for tildelingen bør være

FRAVIK FRA REGLER. Kaia Marie Rosseland forteller at det ikke er uvanlig at man fraviker regler. Foto: Erling Pande Braathen

trygghet i at alle mediene behandles på likt grunnlag og etter vilkårene som gjelder. Jeg er positiv til at studentmedier får støtte til å lønne

sentrale stillinger. Velferdstingets oppgave er å stimulere til aktivitet og vekst hos studentforeninger og studentmedier. Men det er først

og fremst kvaliteten på produktet som bør veie tyngst, ikke størrelse eller fartstid, uttaler Rognan.

isasjonen og få gjennomslag for politikken VT vedtar. ■Kulturstyret tar seg av søknadene fra studentforeninger. Hvert år behandler de mellom 250 og 300 søknader, og fordeler cirka 2,9 millioner kroner. For å få innvilget støtte må en oppfylle kulturstyrets kriterier. Studentmediene søker til kulturstyret, ved unntak av Universitas og Radio Nova. Universitas og Radio Nova sine

søknader blir behandlet av Velferdstinget og ikke Kulturstyret. Velferdstinget og Kulturstyret har forskjellige søknadskriterier ■Kontrollkomiteen er en komite bestående av tre medlemmer som har i oppgave å kontrollere at VTs og dets organer overholder VTs vedtekter og andre bestemmelser som gjelder for VT og dets organer.

sofus.greni@inside24.no

FAKTA ■Velferdstinget er en interesseorganisasjon og øverste politiske organ i velferdsspørsmål for studentene som er tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) ■■Deler av studentavgiften innbetalt til SiO blir gitt til VT. Disse midlene skal VT videre dele ut til studentforeninger. ■Arbeidsutvalget skal følge opp vedtak ved å bygge organ-

Kilde: studentvelferd.no

06 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 7.OKTOBER 2014

TIPS FOR MESTRING. Richar Quest ga gledelig INSIDE tips til å bedre i å blandt annet diskutere. Foto: Erling Pande Braathen

— Det handler om å våge Quest Means Business og gir deg svarene på det du lurer på. INSIDE gir deg her Richard Quests beste tips for å mestre diskusjon, samtaler og small talk. THERESE NESSETH TØRLEN OSLO

m du er i en debatt, et jobbintervju, mingler eller fører en generell

samtale, kan det noen ganger være vanskelig å få flyt i samtalen eller fart i diskusjonen. Richard Quest, kjent engelsk journalist fra CNN og «Quest Means Business», var i Norge og holdt debatt på Handelshøyskolen BI. Her fikk han svarene han lette etter, og grillet blant annet Siv Jensen. INSIDE fikk noen ord med hovedpersonen, som gjerne delte tips om hvordan bli bedre i diskusjoner og samtaler. ■Ha en plan på hvordan samtalen vil kunne utvikle seg»

Sitter du i et jobbintervju eller en diskusjon er det viktig å ha tenkt over hvordan samtalen kan arte seg, og hvilke spørsmål som kan kunne komme. Dette gjør at du kan finne argumentasjoner, svar eller støttende kommentarer og «ha en kjøreplan med statistikk og kommentarer klar». Kjøreplanen gjør at du kan ■Vær på med en gang, og ikke la personen få pause. For å få flyt i samtalen og holde en aktiv debatt gående, er en viktig komponent å ikke la motparten få pauser.

■Stil spørsmål med en gang etterpå. Ved å stille spørsmål, motspørsmål eller argumentere for det motsatte, vil du trigge responser fra den/de du diskuterer med, og de får mindre tid til å tenke over svaret: «Du vil få ærligere svar». ■Vær lyttende. Det aller viktigste i alle samtaler er å lytte aktivt til den eller de du snakker med. «Still så spørsmål ut fra det personen sier, og grav dypere». ■Finn øyekontakt og hold på denne. Selv om det kan være ubehagelig, merker du når

det er oppstått kjemi. Utnytt dette til å styre samtalen og debatten». Richard Quest demonstrerte denne teknikken under samtalen med INSIDE, noe som resulterte i at undertegnende svarte på spørsmål hun selv ikke visste hun hadde svart på. ■Quest Means Business, og det aller viktigste er å våge å stille spørsmål og være nysgjerrig». Klisjeen «det finnes ingen dumme spørsmål» eksisterer fortsatt, og Quest anbefaler å være den som våger. post@inside24.no

NORGE LEKER IKKE DEBATT En uoffisiell stemming under en debatt Richard Quest (CNN) ledet om Norges søknad til OL i Oslo 2022 var deltakende studenter, professorer og næringslivsdeltakere, i likhet med resten av landet, uenige i synet om endelig søknad til OL. I likhet med Siv Jensen var flere i salen enig om at kostnaden rundt å arrangere et OL for høyt i forhold til godene som en satt igjen med etter arrangementet. Ja siden diskuterte

for fremtidige gevinster, infrastruktur og optimisme og entusiasme i befolkningen. Siv Jensen avsluttet seansen med å si at hun var skuffet over studentene som studerer økonomi at de ikke ser på de store kostnadene rundt en slik søknad og arrangement. Etter at Høyre stemte nei 1.oktober har Norge nå trukket sin søknad til OSLO 2022.

ANNONSE 07

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 7.OKTOBER 2014

KPMG INTERNATIONAL CASE COMPETITION 2015

Ikke gå glipp av erfaring i caseløsning! KICC er en av verdens største konkurranser i caseløsning. 16 000 studenter fra over 400 universiteter i 23 land konkurrerer hvert år i å løse komplekse business case. KICC vil utfordre deg og ditt team i å analysere og presentere den beste løsningen.

Påmelding: marked@sbio.no Frist: 16. oktober 2014

Innledende runder arrangeres på BI, 21. oktober kl. 10.00. Det norske vinnerlaget mottar en pengepremie på 20.000 samt deltakelse og opphold i den internasjonale finalen i Dubai 2015.

Grip muligheten. Utfordre deg selv. Flytt grenser.

kpmg.no/karriere

© 2014 KPMG International Cooperative (“KPMG International”), a Swiss entity. Member firms of the KPMG network of independent firms are affiliated with KPMG International. KPMG International provides no client services. No member firm has any authority to obligate or bind KPMG International or any other member firm vis-à-vis third parties, nor does KPMG International have any such authority to obligate or bind any member firm. All rights reserved.

08 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 07. OKTOBER 2014

Kan snoke i karakt Studentassistentene ved Handelshøyskolen BI har tilgang på eksamensresultatene til alle studentene på skolen. Jeg må innrømme at jeg selv har sett på både mine egne og andres karakterer, sier en tidligere ansatt. KARL MYRVANG OSLO la» har tidligere jobbet som studentassistent på Handelshøyskolen BI. Han forteller til INSIDE at alle studentassistentene på BI som bruker intranettet har mulighet til å sjekke karakterene til alle studentene på skolen. De har tilgang til å søke opp resultater for både enkeltpersoner og fag. —Det er ganske enkelt å søke opp karakterene når du først vet hvordan du gjør det. Jeg må innrømme at jeg selv har sett på både mine egne og andres karakterer. Men jeg har aldri brutt taushetsplikten min ved å fortelle andre hva klassekameratene fikk på eksamen. «Ola» forteller videre at muligheten for karaktersnoking er kjent blant studentassistentene og at det er noe som går fra munn til munn mellom de. Han tror ikke sjefene er klar over at studentassistentene vet om denne tilgangen. —Det var nok litt implisitt blant studentassistentene at dette ikke er greit, sier han.

«O

Taushetsplikt uten tidsbegrensning Nils Øby, studiesjef i Studentservice forteller at alle studentassistentene har signert en arbeidskontrakt ved tilsetting som inneholder et avsnitt om konfidensialitet som plikter den ansatte til taushet om

— Vi er klar over at det fra tid til annen går rykter om at studenter bedriver det dere beskriver som «karaktersnoking» Nils Øby, studiesjef i studentservice blant annet studenters karakterer, uten tidsbegrensning. —Dersom det forekommer brudd på dette er det noe vi ser alvorlig på, sier Øby. Han forteller videre at han ikke er kjent med noen tilfeller der karaktersnokingen har resultert i at ansatte har brutt denne taushetsplikten. —Vi er klar over at det fra tid til annen går rykter om at studenter bedriver det dere beskriver som «karaktersnoking», men vi har såvidt jeg kjenner til ikke avdekket brudd på reglene om konfidensialitet. —Er greit å sjekke andres karakterer så lenge de ikke bryter taushetsplikten? —Det som betegnes som «karaktersnoking» synes jeg ikke er greit. Utenfor arbeidsinstruksen —Ingen av oss som jobbet i min avdeling hadde behov for å søke opp karakterene i jobben vår, forteller «Ola», og fortsetter: Jeg vet egent-

lig ikke om det ikke er lov til å snoke i karakterene for sin egen del, så lenge man ikke deler informasjonen med andre. Øby påpeker at det å sjekke medstudenters resultater uten at det er en del av den enkeltes arbeidsoppgaver, vil være

utenfor arbeidsinstruksen. Han forteller at det likevel er mange av studentassistentene som ikke kan unngå å se andre studenters karakterer for å utføre enkelte arbeidsoppgaver. —I forbindelse med mange av studentassistentenes oppgaver vil det å få kjennskap

KONTAKT INSIDE

ALVORLIG. Nils Øby, studiesjef i Studentservice mener det er alvorlig dersom det er brudd på taushetsplikten. Foto: Handelshøyskolen BI

til andre studenters karakterog eksamensforhold være en del av studentassistentenes arbeidsoppgaver. Det er for eksempel vanskelig å skrive en karakterutskrift uten at man ser innholdet av denne. Videre vil en bekreftelse på oppnådde eksamensresulta-

NYHETER 09

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 07. OKTOBER 2014

terene dine

Fokus med Sofus:

Berus dere! SOFUS GRENI

Journalist i Studentavisen INSIDE

SNOKER. «Ola» forteller at han har sjekket andres karakterer uten tillatelse. Foto: Ingunn Straalberg

—De som hadde gått utover sine tjenstlige behov ble først suspendert, deretter ble arFikk sparken beidsforholdet avsluttet, sier Fire studentassistenter på Nor- leder av opptakskontoret ved ges Handelshøyskole (NHH) ble NHH, Heidi Sund, til avisen. Øby mener NHHs handling oppsagt på grunnlag av at de hadde snoket i medstudenters er en naturlig konsekvens ved karakterer, i følge skolens avis brudd på arbeidsavtalen. Han BSNBulletin. annonse INSIDE Forside:BSN annonse INSIDE 12-02-08 forteller at det å passe på at K7 ter nødvendigvis medføre at man må kontrollere disse.

studentassistentene ved BI ikke går utenfor sine retningslinjer, er en del av lederoppgaven til deres overordnede, og at det ikke er planlagt å gjøre noe med dette videre. —Så lenge vi ikke har avdekket brudd på arbeidskontraktene er det ikke planlagt noen 13:52fastslår SideØby. 1 tiltak,

rdene depresjon og ensomhet preger atter en gang nyhetsbildet. Lene Marlin blottlegger sine utfordringer og det kommer frem i nye undersøkelser at psykiske lidelser øker hos de unge. Ingen overraskelse! Siden startet av 1900-tallet har galskapen som preger det moderne mennesket blitt skildret gjennom litteratur og kunst. Et splittet subjekt i strid med seg selv, en opplevelse av verden som paradoksal, fremmed og meningsløs må sies å være hele grunnlaget for det moderne liv. Og hvorfor skulle vi ikke bli gale? Hvordan skal en stakkars sjel orientere seg i livstilstand hvor, for å sitere Marx, «all that is solid melts into air». Det er en verden i oppløsning, en opplevelse av livet som en evigvarende malstrøm som sluker mennesker ned i fortvilelsen. I storbyene er det vanskelig å unnslippe ensomhetens lenker. En tur på t-banen fra Nydalen til Jernbanetorget under rushtiden er en situasjon som er velkjent for mange. Med bare centimeters avstand står passasjerene tett i tett og, hvis en våger, kan en kan løfte blikket og stirre i de fremmede ansikter. Så nærme, men likevel så

Han kan ikke gi et nøyaktig tall på på hvor mange studenter som har tilgang til å se karakterene. Formål bak snokingen I følge K7 Bulletin hadde studentassistentene ved NHH snoket i karakterene til medelever med det formål å finne samar-

fjerne. En brutal påminnelse om det sosiale felleskap en ikke er medlem av, og det er i dette øyeblikk at en innser: ingen ensomhet er større, enn ensomheten i mengden. Klart en kan bli ensom! Videre hyler nyhetene om Ukraina-krisen, flyktnings kaos i Syria, folkemord og Petter Northug sin fyllekjøring. Nettavisene sidestiller verdens grusomheter med nye oppskrifter fra Fotball-Frue. Javisst kan dette medføre psykiske lidelser hos kritisk tenkende mennesker! Men vi gjør som barn flest når de blir skremte, vi drar dynen over hodet og håper at monstrene i rommet skal forsvinne. Om dette ikke hjelper mine kjære medstudenter, skal jeg fortelle dere det min nære venn Charles sa til meg en sen kveld; «For ikke å merke Tidens forferdelige åk som knekker skuldrene og knuger dere mot jorden, må dere beruse dere – uten stans. Men på hva? Med vin, poesi eller med dyd, alt etter behag. Men berus dere.». Så ta en slurk, stålsett nervene og titt over dynekanten, fordi en må alltid huske dette faktum: visshet er bedre, enn mørket under dynen. sofus.greni@inside24.no

beidspartnere til eksamener og prosjekter. «Ola» forteller at han aldri sjekket andres karakterer for å finne ut om han skal samarbeide med noen, men heller ut av nysgjerrighet. — Jeg har snoket i karakterene til klassekameratene mine, men fikk ingen overraskelser. karl.myrvang@inside24.no

Ditt naturlige boligvalg som BI-student Send inn en uforpliktende søknad på www.bsn.no

10 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 7.OKTOBER 2014

KJERNEEGENSKAPER. Det er ikke bare gode karakterer som avgjør om du får drømmejobben. Foto: Flickr

Slik sikrer du deg drømmejobben Vil du øke dine muligheter for å komme i en posisjon for et intervju med din drømmebedrift, kan det lønne seg å tenke på denne måten. BENJAMIN PETROVIC OSLO

vilken jobberfaring under studietiden som gir mest uttelling, om du ikke har fullført utdanning på normert tid, og hva de ulike bedriftene er på jakt etter av egenskaper og erfaringer, er vanlige spørsmål som blir stilt av studenter i hele Norge. Jon Paulsen er rekrutteringssjef for Manpower Oslo og er klar på hva han ser etter i en søknad, CV og selve ansettelsesprosessen. — Kandidater som har vist gode evner til å strukturere hverdagen med studier, jobb og andre aktiviteter og samtidig kommer i mål med gode akademiske resultater, har et fortrinn som en potensiell kandidat. Jo mer ansvar du kan vise til at du har tatt eller fått, jo bedre er det. Bruk alle muligheter du har til å kommunisere dine fortrinn, forklarer Paulsen Vurderer ut fra «kalde fakta» — I søknadsfasen vil utvalgskriteriene være om du kan utføre oppgavene, om du vil gjøre jobben og ikke minst

MÅLRETTET. Jon Paulsen i Manpower vet hva han ser etter. Foto: Pressefoto

din egen motivasjon. Du blir vurdert ut fra hva du kan og hva du har levert gjennom «kalde fakta» i CV og søknad. Dette er dine innsalgsdokumenter, derfor er det viktig å få frem ditt kandidatur så godt som mulig. Personlige egenskaper og en mulig match mellom deg og en bedrift, får du først vist fram på møte eller intervju og gjennom tester. Paulsen mener at det ikke nødvendigvis slår negativt ut å ikke gjennomføre utdannelsen på normert tid. — Har du gjort andre ting

eller skiftet retning, så bruk dette på en positiv måte slik at du begrunner tidsbruken. Erfaring gir uttelling Paulsen forteller at all informasjon en søker oppgir om seg selv, vil være med å bestemte personens muligheter og begrensninger. Sannsynligheten for å oppnå drømmejobben, går i takt med erfaringer en kandidat tar med seg til den nye arbeidsplassen. I tillegg er relevant arbeidserfaring et stort pluss. — En relevant utdannelse er det du i første omgang kvalifiserer deg videre i prosessen på. Husk at det er opp til de som rekrutterer å avgjøre hva som er relevant. Er du usikker på om din utdannelse er relevant, kan det være fornuftig å ta kontakt for å sjekke dette ut, understreker han. — Relevant deltidsjobb gir uttelling, og dersom man ikke har det, så vil den jobberfaringen man har kunne fortelle mye om personens arbeidskapasitet, erfaring fra arbeidslivet, og vilje til å ta ansvar, legger han til. — Er kun relevant arbeidserfaring viktig? — Bedriftene er først og fremst på jakt etter riktig kompetanse som kan være både et kritisk behov og et ønsket behov for framtidig utvikling. Relevant erfaring

vil naturligvis være et stort pluss. I tillegg er motivasjon og personlige egenskaper viktige faktorer. Han legger

— Jo mer ansvar du kan vise til at du har tatt eller fått, jo bedre er det Jon Paulsen

også til at talentene de søker hos Manpower, er det som skal kunne «løse dagens utfordringer, og ikke minst morgendagens utfordringer». Ha en plan B Rekrutteringssjefen påpeker at det kan ta noe tid som nyutdannet å finne den første relevante jobben. Han mener at det kan være klokt å utarbeide en plan B. Han understreker at en del nyutdannede har begrenset med relevant jobberfaring, og at all informasjon om deltidsjobber, verv og tema for masteroppgaven, vil være kilder for informasjon om søkeren som kandidat. Han beskriver dette som en relevant interessevekker for videre prosess. — Det kan være en annen jobb i en bedrift du ønsker å vise deg fram i, eller en jobb

du kan bygge kompetanse som kan øke din konkurransedyktighet inn mot drømmejobben, legger han til. Talentenes kjerneegenskaper Det foreligger en del egenskaper som de aller beste besitter, og dette er egenskapene bedriftene ser etter. Det er ingen tvil om at arbeidsgiverne satser langsiktig i sin arbeidskraft. «Det stilles ikke bare krav til dagens utfordringer, men også morgendagens» Rekrutteringssjefen beskriver det som er å betegne som kjerneegenskaper som talentene besitter, og noen av «morgendagens utfordringer». Dette er vinneregenskapene i følge Paulsen: ■ Jobbe smartere og raskere ■ Forstå markedet og utvikle nye løsninger/produkter ■ Leveransedyktighet ■ Evne til å ta endringer og dyktighet på omstillinger ■ Press på marginer ■ Krav til effektivitet ■ Krav til lønnsomhet ■ Økende konkurranse ■ Ny teknologi For å rette fokus riktig vei mener Paulsen at du bør ta kontakt med bedriften før du sender søknaden. — Ikke minst, ta kontakt direkte med drømmebedriften for nærmere spørsmål, lykke til, avslutter Paulsen. bejnamin.petrovic@inside24.no

ANNONSE 11

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 7.OKTOBER 2014

Hvordan lykkes som leder?

Les mer p책 BI Business Review BIBizReview

BI_BizReview

12 ANNONSE

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 7.OKTOBER 2014

INSIDE SØKER: REDIGERERE Studentavisen INSIDE søker deskmedarbeidere som vil være med å utvikle avisens design og grafikk. INSIDE har de siste årene gjennomgått store endringer når det gjelder hvordan vi fremlegger nyheter, og vi vil ha med deg på veien videre.

NYHETSJOURNALISTER Studentavisen INSIDE søker nettjournalister som ønsker å jobbe med studentnyheter.Avisbransjen står ovenfor store endringer i møte med teknologien, og studentavisene er ikke vernet. For at brukeraktiviteten skal kunne opprettholdes er det viktig at vi er først ute med de viktigste nyhetene for studentene.

ANNONSE 13

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 7.OKTOBER 2014

INSIDE er en av Norges største studentaviser, som har landsdekkende opplag. Vi er et aksjeselskap drevet av studenter på frivillig basis. Nå er vi i en spennende periode, hvor vi trenger løsningsorienterte, engasjerte og kreative medarbeidere.

ØKONOMIREDAKTØR Studentavisen INSIDE søker ny økonomiredaktør! Som økonomiredaktør vil du ha hovedansvaret for innholdet på økonomisidene våre og ha stor innflytelse i avisen. Denne stillingen for deg som liker ansvar og som har lyst til å bidra til å gjøre en av Norges beste studentaviser enda bedre.

NYHETSREDAKTØR Studentavisen INSIDE søker nyhetsredaktør som vil være med på å utvikle avisens nyhetsinnhold. INSIDE har de siste årene gjennomgått store endringer når det gjelder hvordan vi fremlegger nyheter, og vi vil ha deg med på laget. Ønsker du deg en lederstilling i INSIDE, vil være med på å utvikle avisen videre og er opptatt av nyheter? Da er dette stillingen for deg.

SEND SØKNAD OG CV MERKET MED HVILKEN STILLING TIL daniel.gauslaa@inside24.no

FRIST: 1. NOVEMBER

14 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 7.OKTOBER 2014

TÅLMODIGHETSPRØVE. Marte Øen Johnsen og Sondre Barkli ble begge nødt til å vente en god stund før de fikk klagesensur. Foto: Lise Samuelsen

Ventet i fem måneder på klagesensuren Studentene ved BI Bergen må smøre seg med tålmodighet dersom de ønsker å klage på karakterer. IDA BJØRNSTAD VRANGEN, STUDENTAVISEN SLIPPEN, BI BERGEN

-J

eg lurte på om de hadde glemt meg, sier Marte Øen Johnsen, som går internasjonal markedsføring på BI Bergen. Etter å ha mottatt sin karakter i kulturforståelse i fjor, mente hun at karakteren ikke stemte med det hun hadde prestert på eksamen. — Jeg synes jeg hadde oppfylt alle kravene for å få en B og ikke en C, og derfor klaget jeg. Marte fikk resultatet av sin eksamen i slutten av desember, og ba først om en karakterbegrunnelse.

Dette tok en hel måned, og jeg måtte få utsatt fristen for å klage på karakteren min, forteller hun. Det viste seg at det å klage på «bedriften», valgte han å klage siden han mente karakteren ikke karakteren skulle ta vel så lang tid. Etter to måneder gikk Marte til skolen for å etterlyse svaret på klagesensuren. —Da fikk jeg beskjed om å smøre meg med tålmodighet, fordi dette var en kjempelang prosess. Hva tenkte du på denne tiden? —Jeg var veldig usikker på hvan som skjedde denne perioden, jeg tenkte hele tiden at det var noe galt eller at noen hadde glemt det, svarer Marte, som ikke synes den måten å bli behandlet på var særlig profesjonell. Først utover våren, helt i slutten av mai, fikk Marte svar på klagesensuren. —Samtidig som jeg fikk karakterene for vårsemesteret fikk jeg endelig svar og gikk opp fra en C til en B.

BI mistet eksamen Økonomi-student Sondre Barkli opplevde det samme. Etter å ha fått sin karakterbegrunnelse for eksamen i faget stemte overens med oppgaven han hadde levert. —Det tok kjempelang tid, forteller Sondre. Da jeg ikke hørte noe tok jeg kontakt med administrasjonen. Der fikk han samme beskjed som Marte: dette er en svært omfattende og lang prosess. Videre hørte ikke Sondre noe mer, og tok dermed kontakt med skolen igjen. —Da jeg snakket med de for andre gang, fikk jeg beskjed om at de hadde mistet eksamenen min. Det var veldig kjipt, og man skulle jo tro de hadde et bedre system på det. Heldigvis fant Sondre blåkopien av oppgaven sin og sendte denne inn, og fikk dermed svar på klagen: Det var i slutten av mai, da fikk jeg endelig svar om at jeg hadde gått opp en karakter. Hva tenker dere om konsekvensene av at prosessen er så lang?

—Det gjorde jo ikke så mye for meg, siden jeg gikk første året, sier Marte. Men hadde det skjedd nå hadde det vært mye verre. Jeg går internasjonal markedsføring, og skal dra på utveksling hele neste år. Det kan være vanskelig å komme inn på en skole når man ikke har fullstendig vit-

Tonje Kvassheim, som ble nødt til å trekke sin klage på en gruppeoppgave fordi de andre på gruppen ikke ville rekke å sende inn vitnemålet for masterstudier i tide. De fikk dermed ikke anledning til å forbedre karakteren på grunn av tiden det tar å få ny sensur.

—Da jeg snakket med de for andre gang, fikk jeg beskjed om at de hadde mistet eksamenen min.

Lover forbedringer Sissel Larsen, studiesjef på BI Bergen beklager forholdene. —Det er svært uheldig at det i enkelte tilfeller har tatt lang tid å få svar på klagesensur, noe vi beklager. Prosessen knyttet til klagesensur har vært omstendelig og tidkrevende, noe som dessverre har medført lang ventetid. Fra høsten 2014 er det gjort endringer i våre rutiner for å sikre en bedre og raskere håndtering av klagesensur, og vi mener dette vil gi en mer forutsigbar prosess for våre studenter. På sikt er målet å få en mer digitalisert og dermed raskere administrativ håndtering av klagesensur på Handelshøyskolen BI.

Sondre Barkli nemål eller dårligere karakter enn det man skal ha. Det kan få ganske store konsekvenser. —Hadde det vært nå hadde jeg vurdert å droppe klagen for å være sikker på å komme inn, men det hadde jo vært urettferdig. Det er kjipt å sitte igjen med en C når man egentlig fortjener en B, mener Marte. I august skrev BA også om

post@inside24.no

NYHETER 15

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 7.OKTOBER 2014

Smarte studenter velger Brilleland Fast studentpris:

320,-

på synsprøve hos Brilleland FORNØYD. Et prøveprosjekt med kortere arbeidsdag viste gode resultater hos Tines sentrallager i Heimdal. Foto: Skjermdump NRK

Suksess med seks timers arbeidsdag Ved Tines sentrallager i Heimdal høster de i dag fruktene av et prøveprosjekt som gikk over all forventning.

kun 1,-

ved start av linseabonnement! Velg blant kjente merkevarer, før opptil 1.099,-

TARJEI GARSJØ OSLO

ebatten om sekstimersdagen blusser opp med jevne mellomrom, og her i landet har særlig LO, med Fagforbundet i spissen, kjempet for redusert arbeidstid. Argumentet har vært å sette livskvalitet foran forbruksvekst. I 2007 startet Tine opp et HMSprøveprosjekt ved sitt sentrallager i Heimdal, hvor nettopp seks timers arbeidsdag var et av tiltakene. Svært gode resultater skulle etter hvert tikke inn. — Sykefraværet halverte seg, fra 11 prosent i 2006 til under 6 prosent i 2013, sier Kåre Pedersen, hovedtillitsvalgt i Tine Heimdal. Samtidig viser han til dokumentasjon på at effektiviteten økte med over 30 prosent i løpet av disse årene. — Og kostnadene? — Vi kan ikke dokumentere at de har økt som følge av sekstimersdagene, fastslår Pedersen. Da prøveprosjektet endte i 2009, ble det ansett som så vellykket at det umiddelbart ble innført som permanent ordning. Pedersen legger imidlertid til at grunnlaget for suksessen med seks timers arbeidsdag ble lagt ved en endring fra en

Solbriller

Gjelder t.o.m. 31. desember 2014. ØKT EFFEKTIVITET. Kåre Pedersen, hovedtillitsvalgt i Tine Heimdal, forteller om en effektivitetsøkning på 30 prosent siden 2007. Pressefoto.

autoritær lederstil til en mer inkluderende, delegerende lederstil hvor de ansatte har reell medbestemmelse. Christina Nerstad, postdoktor i organisasjonsatferd ved Handelshøyskolen BI, antar at dette kan ha vært det mest betydningsfulle for de gode resultatene. — Ettersom en reform med flere endringer har blitt innført, er det vanskelig å si hvilken faktor som har gjort størst utslag. Men det eksisterer mye forskning på både de negative sidene ved autoritære lederstiler, og de positive effektene ved økt autonomi. Uavhengig av årsak kan de Tine-ansatte i Heimdal se frem til fortsatt lange ettermiddager. — Dette er en ordning vi tenker å beholde, avslutter Pedersen. tarjei.garsjo@inside24.no

3 for 1 Kjøp en brille til deg selv, få med en ekstra + en til en medstudent! Tilbudet gjelder komplett brille inkludert Basis enstyrke glass fra 799,- eller Basis progressive glass fra 1.299,-. Synsprøve 320,-, brilletilpasning 300,- og evt. oppgradering av glass kommer i tillegg. Kan ikke benyttes med andre tilbud og rabatter. Kampanjen gjelder i perioden 13. oktober t.o.m. 24. desember.

16 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 7.OKTOBER 2014

BIS utsetter innmeld BI studentsamfunn (BIS) ser noen ulemper ved en innmelding i Norsk studentorganisasjon (NSO) og venter dermed med en innmelding. DANIEL GAUSLAA OSLO

or noen uker siden samlet BIS seg i Stavanger på et styringsgruppemøte. En eventuell innmelding i NSO var en av de sakene som sto høyt på listen. Det var på det 43. landsmøtet at styringsgruppen vedtok om det skulle fremmes en søknad. —Det er for så vidt noen ulemper som må tas i betraktning. Etter hva vi kjenner til er det ingen andre medlemsorganisasjoner i NSO som har samme organisasjonsstruktur som BIS, hvilket betyr at vi må gjennom en litt annen prosess enn andre søkere, sier leder Andreas Fredriksen i BI studentsamfunn (BIS). Hvordan gikk behandlingen av NSO-posten i Styringsgruppen? —Styringsgruppen har ikke per dags dato vedtatt en eventuell NSO-søknad. På en annen side hadde vi gjennomgang av det potensielle samarbeidet sammen med Nestleder i NSO, Alexander Løtvedt, under Nasjonalt Styreforum i Stavanger. Her tok vi for oss flere av BIS sine relevante problemstillinger med tanke på NSO, i et forum bestående av de lokale BIS-Lederne, Traverne, HRansvarlig, meg selv, og Nestleder i NSO, sier Fredriksen. Han forteller at BIS ser flere fordeler ved en eventuell innmelding i NSO. —NSO er et fantastisk fo rum å ta opp dagsaktuelle politiske saker. BIS har i lengre tid sett på muligheten til å bli mer politisk innflytelsesrik, og NSO er et perfekt forum for å oppnå nettopp dette. NSO består også av majoriteten av norske universiteter og høyskoler, noe som betyr at BIS vil kunne knytte et sterkere nettverk. Flere aspekter må trekkes inn Fredriksen forteller at det for så vidt er noen ulemper som må tas i betraktning før BIS eventuelt kommer til å melde

seg inn i NSO. Han mener at ettersom dette er en sak av både politiske og økonomiske konsekvenser, vil det være uansvarlig å foreta et vedtak når det ikke foreligger nok informasjon. —Etter hva vi kjenner til er det ingen andre medlemsorganisasjoner i NSO som har samme organisasjonsstruktur som BIS, hvilket betyr at vi må gjennom en litt annen prosess enn andre søkere. Ettersom NSO gjennomgår diverse større organisatoriske forandringer, foreligger det usikkerhet rundt BIS sin innmelding. Tidligere har det vært studentsamskipnadene som har vært grunnlaget for Landsstyredelegatfordelingen – dette betyr at BIS måtte ha meldt seg ut av to tredjedeler av studentsamskipnadene vi per dags dato er medlem av for å kunne samles under én. —Nå går NSO over til en Sentralstyreordning. Denne trer i kraft 1. juli 2015, og baserer

seg ikke, etter min oppfatning, på skipnadssystemet. Det mest forsvarlige av BIS å gjøre i en slik situasjon er å overvåke denne overgangen på avstand, deretter fatte et vedtak, og dermed ikke søke på premisser som forsvinner om kort tid. Ikke satt på vent BIS-lederen forteller at de per nå ikke har satt en innmelding i NSO direkte på vent. —Et eventuelt vedtak vil bli fattet under neste styringsgruppemøte, som finner sted den 15. november i Oslo. Det er kommet et tidlig forslag om å utsette avgjørelsen om søknad til våren 2016. Dette gir oss muligheten til å undersøke om det finnes andre alternativer som forhåpentligvis ikke berører studentene våre i like stor grad. Holder en åpen prosess Fredriksen forteller at BIS holder en åpen prosess og

har invitert NSO til sine møter. —Vi har også hatt en kontinuerlig dialog med NSO. Denne har jeg selv vært en del av. NSO er, og har alltid

—NSO er et fantastisk forum å ta opp dagsaktuelle politiske saker. Andreas Fredriksen

vært, velkommen til å besøke våre lokaler og møte de lokale styrene og studentmassene. Hvis det er blitt oppfattet som at vi har holdt NSO på avstand, er dette beklagelig fra min side. Han forteller videre at BIS er fullt åpne for nye argumenter, og oppfordrer til innspill fra både BIS og andre studentorganisasjoners medlemmer. —BIS sine møter, om det er

på lokalt eller sentralt hold, er åpne for alle BIS sine medlemmer. Det skal også legges til at BIS sitt forhold til NSO er meget bra, og vi akter å holde på dette forholdet – uavhengig av vedtak. Sender representanter til landsstyret Fredriksen forteller at styringsgruppen har fått mandat fra det 43. Landsmøte til å vedta om det skal fremmes en søknad. Hvis styringsgruppen godkjenner saken, vil saken gå videre til sentralstyre ved leder, som utformer søknaden. —Det er en del av det liggende forslaget å sende representanter til NSO til Landsmøte. Hvis vi evt. ender opp med å utsette søknaden til 2016, ønsker vi å opprettholde et tett forhold med NSO, og forhåpentligvis komme nærmere deres delegater. Dette er for å få et best mulig oversiktsbilde av organisasjonen.

NYHETER 17

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 7.OKTOBER 2014

ding til NSO

«Alle innleveringer er kansellert»

MIDT I KAOSET. Norske utvekslingsstudenter befinner seg for tiden i Hong Kong som har vært preget av demonstrasjoner den siste uken.Foto: Skjermdump, NRK.no

Demonstrasjonene i Hong Kong eskalerer, og midt oppe i det hele står flere norske utvekslingsstudenter. TARJEI GARSJØ OSLO

NSO ER EN MULIGHET. På styringsgruppemøtet til BIS, bestemte de seg for å utsette en eventuell innmelding i NSO. Foto: Ingunn Straalberg

— Hvorfor ønsker dere å vente med en innmelding i NSO? — Ingenting er avgjort enda. Dette er en sak som kan endre hverdagen til BIS sine medlemmer, og da er det Styringsgruppen sitt ansvar å gjennomføre en

grundig og gjennomtenkt evaluering av de ulike alternativene. Fredriksen forteller at BIS har forhørt seg med flere NSO-engasjerte, både fra offentlige og private høyskoler så vel som universiteter.

—Disse spiller en stor rolle i BIS sin avgjørelse, ettersom de sitter i høye verv, eller tillitsroller, innad i NSO. Tilbakemeldingene vi har fått fra ovennevnte har vært både positiv og negativ. daniel.gauslaa@inside24.no

tudentdemonstrasjonene i Hong Kong har tatt flere dramatiske vendinger de siste dagene. Øverste regjeringssjef Leung Chun-ying nekter å etterkomme kravene om å gå av, og demonstrantene blir møtt med hard motstand fra både politi og pro-Beijinggrupperinger. En av studentene som er berørt av opptøyene, er norske Unn Anett Fenne. Hun forteller om hvordan skolene legger til rette for at studentene skal få demonstrere uten at det er til ulempe for dem. — Alle innleveringer er kansellert, og det blir ikke tatt fravær i noen av timene, sier hun. Hun forteller videre at det også blir satt opp ekstra timer for dem som har gått glipp av noe på grunn av demonstrasjonene. Det som opprinnelig skulle være en behersket, ukeslang protest, ble etter hvert mer og mer preget av.

Ambisjoner om å jobbe i finansnæringen? Da bør du bli studentmedlem i Finansforbundet. • • •

Gratis seminarer Nettverkstreff Studiestipend

Les mer om tilbudene på: finansforbundet.no/student

De siste dagene skal flere tusen av demonstrantene ha truet med å storme regjeringskontorene. Lederen deres, 17 år gamle Joshua Wong, sa denne helgen at de nå er villige til å gå i dialog med regjeringen. Det er uvisst hvordan demonstrasjonene kommer til å utvikle seg og hvordan samtalene kommer til å ende. tarjei.garsjo@inside24.no

FAKTA ■■Etter tilbakeføringen til Kina i 1997 har Hongkong operert med en politikk basert på en tankegang om “ett land, to systemer”. ■■Øverste leder blir valgt av en forsamling med 1200 medlemmer, en forsamling Kina har stor innflytelse over. ■■Kinesiske myndigheter bestemte i august at kandidater som stiller til valget i 2017, skal godkjennes av en nominasjonskomité. ■■Sett på som nok en innskrenking av demokratiet og økt styring fra Kina, innledet studenter i Hongkong en boikott av all undervisning og tok til gatene med krav om flere demokratiske rettigheter. ■■Rundt 80 000 demonstranter anslås å ha tatt del i det som etter hvert utviklet seg til voldsomme opptøyer. (Kilde: Reuters, BBC, NTB)

18 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 7.OKTOBER 2014

Bedre karakterer med godt syn Mange er av oppfattelsen at synsproblemer er noe du er født med eller noe som utvikler seg etter fylte 40 år. Dette er absolutt ikke tilfellet. Synsproblemer kan oppstå i alle aldre og alle deler av livet – da spesielt i studietiden, skriver optiker Karin Lund i en pressemelding. REDAKSJONEN OSLO

«I

tenårene vokser øyets «lengde», noe som ofte forårsaker nærsynthet. Det vil bli vanskeligere å fokusere på hva som står på tavlen, noe som pleier å være det første fremtredende hintet om at synet er i endring. Når det kommer til ytre påvirkninger, viser flere studier at mye nærarbeid også kan medvirke til nærsynthet og øking av synsstyrkene, og at utendørsaktiviteter kan bremse utviklingen av nærsyntheten, skriver Lund som er optiker og fagansvarlig i Brille-

land i pressemeldingen.

EKSAMEN. Dårlig syn fører til ineffektiv lesing og svakere eksamensresultater. Foto: Amanda Borch Pacheco

Lesing er en stressfaktor Hun skriver videre at lesing og nærarbeid er en sterk stressfaktor for øyet. – Vi er ikke «laget» for å ha blikket fokusert på kort avstand så mange timer som et studie eller jobb foran PC påtvinger oss til. Dette sliter på synsfunksjonen, og kan for mange resultere i at man blir sliten, får hodepine, sliter med å konsentrere seg om innholdet og ikke får med seg hva man leser. Symptomer Hun skriver at når man skal se et objekt på nært hold må man nemlig bruke de indre øyemusklene for å fokusere på bildet, samt at man må bruke de ytre øyemusklene for å dreie øynene sammen. Dette er en tung øvelse for øynene i lengden, og synet blir rett og slett for statisk når man sitter lenge med kort arbeidsavstand, skriver hun i pressemeldingen, og legger til: Har man samsynsproblemer kan man også slite med at bokstavene «hopper», linjeskift blir vanskelig og man leser den samme linjen flere ganger. Lesingen blir rett og slett ineffektiv, lesehastigheten går ned og man bruker unødvendig mye tid og krefter på å lære seg pensum. Lund trekker frem noen

vanlige symptomer: ■ Hodepine ■ Tretthet i øynene ■ Spenninger i nakkemuskulaturen ■ Konsentrasjonsvansker ■ Dobbeltsyn ■ Bokstavene hopper ■ Hopper over ord ■ Mister plassering i teksten/ leser samme linje flere ganger

‘‘

■ Man blir fort sliten og søvnig av å lese Slik kan du minske plagene Lund har flere tips til hvordan man kan minske plagene: ■Ta hyppige pauser og se ut på lang avstand for å få øyemuskulaturen til å slappe av ■ Sørg for å ha god belysning

■ Holde boken på litt lengre avstand – ikke sitt med boken helt opp i ansiktet ■Øke skriftstørrelsen og skyv PC-en lenger unna ■ Blending og skinn fra vinduer når man jobber på PC kan skape ubehag. Sørg derfor for at PC-en er plassert rett foran vinduet. post@inside24.no

Det er alt for tidlig å dø i 20-årene. Takket være blodoverføring har jeg fått muligheten til å leve videre! Anniken (28) fikk lymfekreft i 2009.

’’

Bli blodgiver – redd liv! to: Blodbanken

Send SMS: Gi blod til 2007

www.blodbanken-oslo.no Tlf: 22 11 89 00

NYHETER 19

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 7.OKTOBER 2014

Vil ha studenter til utforming av Osloregionen Oslo kommune og samarbeidsalliansen Osloregionen ønsker at studentene skal involvere seg til et prosjekt som dreier seg om å posisjonere Oslo og omegn internasjonalt. INGUNN STRAALBERG OSLO

sloregionen er den regionen i Europa som vokser raskest, og i de kommende årene er det ventet en enorm befolkningsvekst. Med et innbyggertall på 2,8 millioner i 2040, betyr det en økning på 700.000 i løpet av drøyt 25 år. The Oslo Region Place Positioning and Strategy project (TOPS) er et samarbeidsprosjekt mellom Osloregionens 75 eierkommuner med en langsiktig målsetning om å styrke regionens omdømme på internasjonalt nivå. — Vårt utgangspunkt er at Osloregionen er for lite kjent internasjonalt, og det fører til at vi ikke er flinke nok per idag til å tiltrekke oss en del av de talentene vi trenger for å utvikle regionen, forteller Øyvind Såt-

vedt, direktør i Osloregionen. Prosjektet har som mål å involvere alle sektorer i samfunnet i utformingen av visjonen om den moderne Osloregionen. De ønsker å få ideer og innspill fra studentene. Disse skal de bringe videre inn i en budskapsplattform som skal være et grunnlag for hvordan historien om den moderne Osloregionen skal bli fortalt i tiårene fremover. — Vi vet at Stockholmsregionen, Københavnregionen og andre store regioner i Europa har jobbet målrettet på denne måten i veldig mange år. Det er en av grunnene til at vi føler at det er på høy tid at vi også gjør dette. Vi ser at hvis vi ikke henger med og markerer oss på samme måte som andre så taper vi, sier Såtvedt. Anne-Marthe Øien, tidligere BI-student og konsulent i prosjektet, forteller til INSIDE at studentkonkurransen er en taktikk for å involvere studentene. — De får mulighet til å forme det som eventuelt blir deres Osloregion, forteller Øien. Bra bidrag De fem beste besvarelsene som blir sendt inn vil den 23.oktober holde en presentasjon foran en jury, hvor Oslos næringsbyråd, Hallstein Bjercke,

OSLOREGIONEN. Øyvind Såtvedt, Anne-Marthe Øien, Olav H. Selvaag og Michael Eriksson ønsker at Osloregionen skal utmerke seg internasjonalt. Foto: ingunn Straalberg

er formann. Med seg i juryen har han Olav Hindahl Selvaag, Hadia Tajik, Martin Boisen, Anita Khron Traaseth, Simen Staalnacke og Kjersti Løken Stavrum. — Dette er noe som virkelig rører ved kjernen av det vi driver med og har drevet med i flere generasjoner. Jeg syns det er spesielt spennende å få litt innspill på hva de yngre har av ideer, for vi jobber jo med hvor

folk kommer til å ønsker å bo, sier Olav Selvaag, eier og styremedlem i Selvaag Gruppen. Selvaag syns at studentkonkurransen er et veldig bra initiativ og gleder seg til å sitte i juryen. — Hele prosjektet er kanskje et bra bidrag til en prosess som vi er nødt til å gjennom i Osloområdet for å tenke mer helhetlig, forteller han til INSIDE.

Tidligere BI-student deltar Michael Eriksson ble ferdig med sin bachelor på BI i PRog kommunikasjonsledelse våren 2014, og er en av deltakerne i studentkonkurransen. ingunn– Konkurransen i seg selv kan bli utrolig kul. Den største drivkraften man kunne gjort i Oslo er å få et Oslo OL i 2022, da tror jeg vi har varig drivkraft også i 2030, forteller Eriksson. ingunn.straalberg@inside24.no

WANT TO GET A TASTE OF REAL LIFE BEFORE GRADUATION? At Quartz+Co, we want to give students a taste of what management consulting is all about. Apply for one of our three student programmes and get the chance to combine study life with hands-on work experience, while getting a head start on your career. Junior Consultant Kick-start your consulting career as a Junior Consultant. You will be employed part-time during your studies, and get the opportunity to work on client projects in close cooperation with experienced consultants. Intern Experience consulting the true way as an intern. You will join our team full-time for 4-10 weeks, to work on intriguing projects and be exposed to actual client issues from day one. This programme is an obvious opportunity if you are studying outside Oslo.

Mentoring programme Become a mentee and let us guide and challenge you on your career dreams. One of our consultants will be assigned to you as your personal mentor, to help you make a qualified decision on which career dreams to pursue and how to achieve them – whether in management consulting or elsewhere. Read more about your career opportunities and how to apply at www.quartzco.com/career. The application deadline is October 13. You can also find us at www.facebook.com/quartzco.

Quartz+Co is one of Scandinavia’s leading management consulting companies with 170 consultants working from offices in Oslo, Copenhagen and Stockholm.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 7. OKTOBER 2014

ØKONOMI

Ansvarlig redaktør: Daniel Gauslaa Telefon: 905 29 917 E-post: daniel.gauslaa@inside24.no Sakstips: post@inside24.no

Dette forventer de av Onsdag denne uken legges legges statsbudsjettet for 2015 frem. NSOs statsbudsjettkrav er krystallklare: 3000 studentboliger og 1,5G i studiestøtte, fordelt over 11 måneder. Dette kan leder Anders Kvernmo Langset i Norsk studentorganisasjon (NSO) fortelle. DANIEL GAUSLAA OSLO

eder for SBIO, Espen Haugen, tror ikke politikerne er tøffe nok til å gjennomføre elleve måneders studiestøtte i årets statsbudsjett. — Dessverre, sier han og fortsetter: Det er synd, fordi det hadde vært et effektivt tiltak for å øke andelen med «heltidsstudenter» i Norge, noe som igjen vil føre til økt kvalitet i norsk høyere utdanning. Krever flere studentboliger Langset forteller at kunnskapsministeren har vært tydelig på at han mener studentboliger er et godt tiltak, og NSO krever at byggetakten må økes for å svare til behovet. Regjeringspartiene har vedtatt at de ønsker flere studentboliger, og vi regner med at dette vil gjenspeile seg i statsbudsjettet. Haugen håper regjeringen sier ja til de 3000 studentboligene. Langset forteller at NSO har store forventninger til årets budsjett.

— Hva som blir resultatet må vi se når dette legges frem, men vi er utålmodige på at regjeringen viser i tall, hva de lover i ord — Her har regjeringen muligheten til å vise et tydelig mål om økt kvalitet i norsk høyere utdanning. De har sagt de ønsker å satse stort på kunnskap, og da må statsbudsjettet legge til rette for dette. Politikk- og samarbeidsansvarlig i SBIO-ledelsen, Caspar Fagerstöm, er klar i talen når det kommer til hva han forventer av statsbudsjettet for 2015. — SBIO forventer at regjeringen skal stå ved sine uttalelser om kvalitet i høyere

LIKESTILLING. Caspar Fagerström ønsker at BI-studenter skal bli likestilt med offentlige studenter. Arkivfoto: Didrik Skodje

utdanning. Det har blitt snakket mye om å skape gode forskningsmiljøer og et høyt akademisk tak. Vi mener BIstudenter representerer en gruppe som er et godt tilskudd til arbeidsmarkedet, og at regjeringen burde likestille oss med studenter som betaler skolepenger i utlandet, sier Fagerström. Studentenes økonomiske situasjon Langset forteller at NSO forventer at regjeringen tar studenters økonomiske situasjon på alvor og bruker budsjettet til å sørge for at studenter kan studere på heltid. — Vi er klare på hva som er våre krav til budsjettet, og kunnskapsministeren er godt kjent med studentenes forventninger. Hva som blir resultatet må vi se når dette legges frem, men vi er utålmodige på at regjeringen viser i tall, hva de lover i ord. En satsning på kunnskap må innebære at studentenes økonomiske hverdag blir bedre. Tall fra SSBs levekår for studenter viser at for 94% prosent av studentmassen er studiestøtten fra Lånekassen en sekundærinntekt. Dette skriver NSO på sine nettsider. Fagerstöm forteller at SBIO mener det er urettferdig at Lånekassen forskjellsbehandler studenter. — Derfor ønsker vi at regje-

ringen skal hylle sine lovnader de har kommet med i opposisjon og gi oss stipend for skolepenger, slik utenlandsstudenter får, sier Fagerström og fortsetter: — Kunnskapsminister Røe Isaksen har berømmet BI for sine akademiske resultater, og burde derfor stå for sine lovnader og vise at kvalitet lønner seg. Elleve måneders studiestøtte I fjor fjernet regjeringen forslaget om elleve måneders studiestøtte da de la frem sin tilleggsproposisjon. — Vi har ikke fått noen signaler på at de har endret ståsted i den saken. Justeringen av studiestøtten ga støttesummen en større økning enn på mange år, og vi har store forventninger til at årets justering blir like bra. Likevel skulle vi selvfølgelig ønske oss at regjeringen hevet studiestøtten og ikke bare hindret at studentene sakket ytterligere akterut i forhold til resten av samfunnets velstandsutvikling. — Men tilbakemeldingene jeg har fått tilsier at vi kan glemme det i 2015. Flere studentboliger er også et tiltak som vil gjøre levevilkårene til studenter vesentlig bedre. Vi mangler rundt 13 000 studentboliger i Norge, og arbeidet med å bygge flere burde vært i gang for mange år si-

den, sier Haugen. «Tror det blir bedre i år» — Jeg tror statsbudsjettet blir et lite hakk bedre for studentene i år enn i fjor, slik at den sittende regjeringen kan gå ut og fokusere på det, uten at det vil imponere mange. Det blir nok en liten økning i studentboliger og studiestøtte, men langt unna det som skal til for å heve levevilkårene til Norges studenter, forteller Haugen. Haugen håper regjeringen vil se nærmere på den finansieringsordningen som er i høyere utdanning i dag. — I år ble det tilbudt rundt

32 000 flere studieplasser enn det Kunnskapsdepartementet finansierer. Det er heller ikke bedre forhold hos de private institusjonene. Dette fører til at institusjonene er avhengig av frafall, i stedet for å fokusere kreftene på å forhindre det. Jeg har stor tro på at bedre oppfølging for studentene i 1. klasse vil være med å øke trivselen og studiekvaliteten i høyere utdanning, sier Haugen. Fagerström er klar i talen og håper at regjeringen holder ord og viser at kvalitet hos studenter er betydningsfullt for Norge ved å gi oss et skikkelig løft i både stu-

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 7. OKTOBER 2014

«Fra et økonomisk perspektiv bør usunn og «klimafiendtlig» mat beskattes mer enn sunn og mer miljøvennlig mat.» Mats Ekran om usunn og sunn mat

v årets statsbudsjett

KREVER. Anders Kvernmo Langset og NSO forventer at byggetakten økets for å møte behovet til studentene. Arkivfoto: Didrik Skodje

dentboliger og studiestøtte. Da viser de at det de snakket om under valgkampen faktisk ikke bare var tomme løfter. «Satse på kunnskapspolitikk» Også Kong Harald har tatt til orde for kunnskapspolikken i forbindelse med årets åpning av Stortinget. — Vi blir stadig flere. Og vi blir stadig flere eldre. Oljeaktiviteten vil ikke lenger være motoren for vår økonomiske vekst. Og vi må tilpasse oss det jordkloden tåler av karbonutslipp, sa kong Harald da han leste trontalen i Stortinget på vegne av regjeringen torsdag til DN.no.

Videre skriver Dagens Næringsliv at disse endringene vil prege Norge i tida fremover, fremholdt han. Regjeringens svar er blant annet å satse på kunnskapspolitikk, et samfunn med små forskjeller og frihet for den enkelte. Jo før, jo heller: — Den største trusselen for den norske samfunnsmodellen er at vi ikke klarer å omstille i tide. Regjeringen mener det haster med å komme i gang, leste kongen fra trontalen. Det skriver DN på sine nettsider. daniel.gauslaa@inside24.no

TVILER. SBIO Leder Espen Haugen har lite tro på at det blir elleve måneders studiestøtte med årets statsbudsjett. Arkivfoto: Didrik Skodje

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 7. OKTOBER 2014

DEBATT

E-post: debatt@inside24.no Hovedinnlegg/kronikk: Maks 1000 ord Innlegg: Maks 600 ord Svarreplikk: Maks 250 ord. Legg ved portrettfoto og stilling.

Debattansvarlig: Stian Michalsen stian.michalsen@inside24.no

Et rødere og grønnere

Snorre Skjevrak skriver om EUdirektiver, forordninger som er innlemmet i de norske lovene allerede. Politikk SNORRE SKJEVRAK

Bystyrerepresentant (Ap) og nestleder i Europeisk Ungdom

er om dagen rundet Stortinget 10.000. Ti tusen av EUs direktiver, forordninger og rettsakter er innlemmet i norsk lov, nesten alle enstemmig. Norge er et av tre land i EUs indre marked som ikke er med i EU. Vi er mer integrert enn mange medlemsland, men når beslutninger blir tatt i Brussel eller Strasbourg, sitter norske politikere her hjemme og venter på å bli oppdatert. Fax-demokratiet er det norske paradoks. Få, om noen, er fornøyd med dagens situasjon, men utenforskapet forblir. Behovet for et europeisk fellesskap etter de enorme ødeleggelsene under den andre verdenskrigen førte tidligere fiender sammen for fred og gjensidig samarbeid. Kontinentale beslutningsprosesser ble flyttet fra belgiske skyttergraver til møtebord i samme land. Fra vest-europeisk rikmannsklubb ble grenser flyttet, og øst ble vest. Land som for bare 25 år siden var kommunistiske diktaturer, er nå liberale demokratier med høyere levestandard og frihet for millioner av mennesker. Dette europeiske fellesskapet fremmer økonomisk vekst og demokratisk utvikling i land hvor slike begreper fortsatt er fremmedord. Alle våre naboland vi liker å være bekjent med har funnet veien hit. EU er vår viktigste handelspartner, og medlemslandene i det europeiske fellesskapet er våre viktigste samarbeidspartnere i nærmest alle relevante fora. Men hvorfor si ja, når det går så bra? Ingen norske politiske partier setter EU på dagsorden. Den nye regjeringen har utnevnt en Europaminister, men ingen Europapolitikk. Den forrige regjeringen bestod av to partier som helst ser at globaliseringen ikke finner sted, mens

Arbeiderpartiet gikk med på å ikke diskutere EU. Det er synd. Et ansvarlig politisk parti må våge å ta debatten. Spørsmålet om Norges forhold til Europa er for viktig til å bli forhandlet bort, endatil for viktig til å gjemmes bak en statsrådspost og noen punkter i en politisk plattform. Når norske medier en sjelden gang rapporterer om hva som skjer sør for Skagerrak, er det kort vei til krigstypene og krisevarslene. Europa sliter, det samme gjør mange andre land. Millioner av arbeidsledige ungdommer er ofre for finansbransjens svikt. Vi skylder de og fremtidige generasjoner å hindre at noe lignende skjer igjen. Solidariteten må strekke seg lenger enn til vårt eget speilbilde, utover Norges grenser og også til fremtidige generasjoner. Solidariteten er

vårt våpen mot ekstreme økonomiske forskjeller, og økende politisk uro. Solidariteten er et grunnleggende prinsipp for det europeiske fellesskapet, men i lys av de siste års mørkeblå demokratiske flertall i Europaparlamentet finnes grunn til uro. Både den forrige og den nye

Solisialdemokratiets viktigste oppgave er å gjøre Europa rødere og grønnere Snorre Skjevrak

kommisjonen, med tilhørende flertall i Europaparlamentet, vil fremme en politisk ideologi hentet fra kontinentets

ytterste høyrekrok. Med en iboende fobi for investering i ungdom og klima skal Europa bygges, lyder det nå fra vår nye hovedstad. Sosialdemokratiets viktigste oppgave er å gjøre Europa rødere og grønnere. Da må vi begynne med det viktigste politiske verkstedet vi har, vi må begynne med EU. Dog, på tross av EUs mangler, er det likevel ikke feilaktig å påstå at solidariteten er mangelvare like mye her hjemme som der ute. I et land som har råd til operahus, men ikke fattighus, et land som har nok penger til OL, men ikke til svømmehaller, i et land som lenge har gjort global karriere i å være seg selv nok, kan verden utenfor virke fryktinngytende og fremmed. Men Norge er en del av et europeisk og globalt skjebnefellesskap. Vi del-

tar, og tjener på, den globale konkurransen. Men med en finansbransje fri for fornuftig regulering, med økende klimagassutslipp og risikoen ved en tapt generasjon, står vi overfor utfordringer vi ikke før har møtt. Vi kan ikke oppnå mer selvbestemmelse uten også å ha deltakelse. Å stå utenfor det europeiske fellesskapet vil isolere, uten å demokratisere. Dette er en tid for å komme sammen om å bekjempe arbeidsledighet, diskriminering, klimaendringer og global fattigdom. Dette er en tid for å regjere, ikke demonstrere. Arbeiderpartiet har vært vårt lands statsbærende parti helt tilbake til mellomkrigstiden. Før handlet det om å bygge landet. Nå handler det om å bygge fremtiden. Arbeiderpartiet må og vil bli et rødgrønt parti, ikke bare et rødt parti

DEBATT 23

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 7. OKTOBER 2014

«Vi vil ha et OL med termos, brunost og IOCpamper som tar trikken» Ole Christian Apeland om OL i Oslo 2022

e Europa

Kronikk

Oslo 2022: Studene var gullkandidater MICHAEL ERIKSSON BI Alumi

nsdag 1. oktober ble Oslo 2022 lagt på is etter flere års planlegging, og like mange årmed eksponensielt tiltagende debatt. Debatten har dreiet seg mye om hvor mye et OL ville koste, men lite om hva vi ville få igjen for pengene. I enda mindre ble de mange medaljekandidatene løftet frem, alle de som hadde mye å vinne ved et OL i Oslo. Studentene var blant dem. Drivkraft Norge mangler i dag en tydelig drivkraft og retning. Hva er våre visjoner for fremtiden? Et OL kunne gitt oss retning og moment, og det kunne i debatten rundt IOC, bidratt til å skape en bevissthet rundt de verdier vi vil skal forme vår fremtid. Det er ikke slik at vi bør lene oss på idrettskonkurranser som vår eneste drivkraft, men få ting er så tverrsektorielt og berører så mange, som et OL. Vi måtte ikke alle vært enige, men meningsbrytningen mellom forskjellige interesser i årene frem mot- og etter et OL, ville i seg selv vært verdifult for utviklingen av landet vårt. Nå frykter jeg at mange vil lene seg tilbake i trygge Norge, når OL ikke lenger truer oss. Nå frykter jeg at mange her i trygge Norge vil lene seg tilbake.

SETT EU PÅ DAGSORDEN. Snorre Skjevrak mener at et ansvarlig politisk parti må våge å ta debatten om EU. Foto: Flickr

i en rødgrønn koalisjon. Som delegat på Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte hørte jeg Jonas Gahr Støre si at klima ikke er en sak, klima er saken. Det er vår tids største utfordring. Vår manglende evne til å ta de store beslutningene rundt de store møtebordene er vår tids største unnlatelsessynd. «Det kan være på sin plass å spørre seg hvor mye av den korte tiden en har på jorden en vil bruke på å frykte det fremmede og rase over medmennesker. Og hvor mye vil en bruke på å gjøre livet lysere for andre og bidra til at alle får det bra». Det sa i hvert fall min venn Tore, som jeg sist snakket med på Utøya. Tore startet prosjektet Europeisk Arbeiderungdom, et nettverk

av sosialdemokrater som tror på styrken i et samlet Europa, hvor undertegnede nå er prosjektleder. Europeisk Arbeiderungdom møtes i Oslo 8.-9. november for å diskutere Norge og Europa med Arbeiderpartiet, AUF, Bellona, Støttekomiteen for Vest-Sahara, Tankesmien Agenda og flere. Vi tror på et rødere og grønnere Arbeiderparti, og et Europa i samme fasett. Vi ønsker alle velkommen til å ta debatten med oss. Det sosialdemokratiske svaret på enhver utfordring er å finne løsningene som skaper mer frihet, mer likhet og mer solidaritet. Tiden er inne for å vise solidaritet sørover, fremfor å feire vår egen fortreffelighet innelukket i frihetens forpost her nord.

Inspirerende praktisk kompetanseløft Med behov for 20 000 frivillige ville studenter på tvers av studieretninger fått mulighet til å sikre verdifull praktisk erfaring. Frivilligheten under et OL handler ikke kun om vaffelsteking, men unike yrkesrelevante erfaringer som studenter vanskelig ville kunne erverve andre steder. Frivilligheten skaper alene massive muligheter, men med verdens øyne rettet mot oss ville vi med OL løftet oss i økt innovasjon og verdiskapning i et utall næringer. OL ville for mange blitt en fantastisk milepæl i tidlig yrkesliv. Idretten Anlegg og kompetanseutvikling ville kunne gitt breddeidretten kår som kunne motivert flere til

aktivitet og i lengre tid. Kanskje ville vi hatt flere medlemmer i studentidretten? Viktigere enn dette er idretten som sosial arena. Den ville kunne inkludert flere som ville fått en bedre oppvekst, bedre vei gjennom skolegang og ut i arbeidslivet. Studentboliger Det skulle bygges deltaker- og medielandsbyer med 6400 senger. Mange av disse skulle leve videre som sårt trengte studentboliger, slik Sogn har gjort fra ’52 til i dag. Ved BI forkynnes det at prosjekter med høyere investeringskost kan ha høyere langsiktig avkastning. Det var ved lanseringen av «billig-OL» at JA-siden i innspurten fikk en oppsving. Ved dette alternativ var mange varige boliger byttet med provisoriske brakker. Folket så på prislapp, og de elsker tilbud. Det var få som så på varen, og ingen lykkes i å formidle at toppmodellen ville lønne seg over tid. Det billigste alternativ En by kan utvikles og anlegg kan bygges også uten OL, mange har ment at dette vil være aller billigst. Når det nå står igjen som eneste alternativ, tar også byrådsleder Stian Berger Røsland (H) til orde for dette. Det vil kanskje bli utfordrende å få gjennomslag for en like helhetlig og ambisiøs utvikling, og han erkjenner at boliger og anlegg nok ikke vil komme ikke raskt. Om under 500 dager (februar 2016) arrangeres Ungdoms-OL på Lillehammer. Dette er leker av vesentlig mindre skala, men som allerede nå har gitt mange medaljevinnere.Lekene gir 360 nye studentboliger på rekordtid. OL i 2022 skulle gi også Lillehammer enda flere, de trengs også der. Unge over hele landet deltar i dag i lederkursing som gjør de rustet for store ansvarsoppgaver under UngdomsOL. Det blir leker av unge for unge, med kompetente gamlinger i mentorroller. Det vil gi dem kompetanseløft og det vil gi unik inspirasjon forvidere arbeidsliv. Arbeidsoppgaver kan utføres målløst, men en ansatt og en organisasjon som mangler mål og motivasjon presterer dårligere. OL var for mange et mål, for andre kunne det vært et fantastisk middel. Hvilke mål skal vi i Norge sikte mot og hva skal bidra til å gi oss retning og moment før vi sovner?

24 ANNONSE

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 7. OKTOBER 2014

INSIDE SØKER: INSIDE er en av Norges største studentaviser, som har landsdekkende opplag. Vi er et aksjeselskap drevet av studenter på frivillig basis. Nå er vi i en spennende periode, hvor vi trenger løsningsorienterte, engasjerte og kreative medarbeidere.

DAGLIG LEDER Er du en næringslivsstudent som ønsker å gjøre mer ved siden av studiene? Som et AS er INSIDE avhengig administrativ drift. Vi søker en ny daglig leder for det kommende året som kan være med på å lede en av Norges størse studentaviser. Som daglig leder vil du jobbe med å løse INSIDEs utfordringer i team med andre studenter. Ønsker du å være med på å videreutvikle bedriften, søk før 1. november!

ANSVARLIG REDAKTØR Som en studentavis med fokus på studentliv, politikk, økonomi og kultur er INSIDE svært opptatt av å opprettholde en høy standard på våre utgivelser. Vi leter etter en person som kan tre inn i rollen som sørger for at avisen når sine deadlines. Som ansvarlig redaktør vil du ha det overordnede ansvaret for der redaksjonelle innholdet, og i tillegg lede avisens redaksjon. Ønsker du å forme avisen det kommende året, søk før den 1. november!

SEND SØKNAD OG CV MERKET MED HVILKEN STILLING TIL daniel.gauslaa@inside24.no

FRIST: 1.NOVEMBER

FOTO: KAEL MYRVANG

innsiden KULTUR & FEATURE

SIDE 26-27

Tinder-frekkasen FERSKT REKLAMEBYRÅ, S. 28-29 » HVORDAN ER LIVET PÅ UTVEKSLING?, S. 30-33 INSIDE TESTER KAMERAER, S. 36-37 »

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 7.OKTOBER 2014

Tinderlicious K. Kai er en frekkas på sosiale medier i starten av 20-årene, og på et av sine siste år på Handelshøyskolen BI i Oslo. Han studerer på en av de røde linjene, og higer etter en karriere som innebærer menneskelige relasjoner og kommunikasjon. Erfaringene hentes fra både skole og sosiale medier, spesielt Tinder og Instagram. TEKST CHRISTOFFER SAPIENZA FOTO KARL MYVANG

nstagram-profilen med de frekke åpningsreplikkene har gått som en farsott på sosiale medier det siste året. Profilen oppstod som et resultat av K. Kais mange spenstige Tinder-samtaler, og guttegjengens stadige higer etter å toppe dette. De daglige forespørslene om å låne bort mobilen for inspirasjon, ble til slutt så mye at tiden ikke strakk til. Hvordan skulle han kombinere høy Tinder-aktivitet, samt hyppige oppdateringer av alle de fascinerte medstudentene? Det hele resulterte i noe studentene på de røde linjene kan best: nok en profil på enda et sosialt medie. Fra å være guttegjengens helt, ble han plutselig Oslo og Tinders svar på Dan Bilzerian. Det hele startet på en skolefest. I motsetning til mange andre gikk det fra den virkelige verdenen, til den digitale. — Vel, første møtet med appen? Hmm. Jo, det hadde noe med en fest å gjøre. Jeg flexet på hun som min tjommi Hellstrøm gjør med mat. Hun sa hun hadde Tinder og fikk overbevist meg på sin egen måte til å laste det ned. Den passet som hånd i hanske, fot i hose. Blodet pumpet, pulsen dunket, og jeg vet ikke om noe mer enn det passer på trykk. Vi kan si det var på Lawo. Når vi videre spør hvor mange matcher K. Kai har på Tinder, og hvorfor det er verdt å lese om han, svarer han kort og konsist. — Jeg vil ikke være for arrogant, men det jeg sier nå er sant. Når jeg sjekker hvor mange matches jeg har, så er det som når Olav Thon sjekker saldoen sin. Du kan jo bare tolke det sånn.

Kunnskap er makt K. Kai nevner i fleng tingene han har lært på skolen, som kan brukes på det digitale kjøttmarkedet. Gjennom flere år i Kapitalismens Høyborg har han tilegnet seg kunnskap innen alt av markedsføring og økonomi, viralitet og innhold, og effektiv kommunikasjon. Det er spesielt evnen til å koble kunnskap på tvers av fagområdene, og det å kunne se det større bildet, som henger best med. — Jeg har lært litt, da. Har dere hørt om han Keynes? «Viser økonomien tegn til stagnasjon, bidrar staten med økonomiske midler for å holde aktiviteten oppe.» Lærte det på BI. På Tinder er jeg liksom staten, og jeg følger den modellen. Hvis jeg får lite matches går jeg aktivt inn og liker mange «udigge» jenter slik at jeg skaper flere matches, og derav bedre selvtillit hos den gjennomsnittlige pike i Oslo og omegn. Videre slår han til med et statistisk gullkorn, og supplerer med et utmerket grafisk eksempel på hva markedsføring og overtalelsesteknikker tar for seg. — Det er på en måte negativ korrelasjon; når hun går ned, går jeg opp. Videre har jeg lært meg diverse overtalelsesteknikker og hvordan man får noe stort til å virke enda større. Dette spesielt på bilder. Du skjønner hva jeg mener? Disse tingene her har jeg brukt mye. Målrettet kommunikasjon Sjansen for å bli oppdaget er stor, men det er stadig vekk medstudenter som beskyldes for å stå bak profilen. Takket være et lite, men trofast nettverk av venner som vet om aktiviteten, har den ekte K. Kai ennå ikke

@tinderlicious ■■Antall innlegg: 170 ■■Antall følgere: 6518 ■■Første innlegg: desember 2013

blitt konfrontert med å stå bak profilen. Eller om han har det, det får dere uansett ikke vite. Det er dog mange mistanker ute og går i BIs ganger, og jeg kan bekrefte at personen er mer likandes enn mange tror og det inntrykket nettet kan etterlate. Takket være gode kommunikasjonsegenskaper skapes det en solid distanse til de mer spenstige aktivitetene alter egoet medbringer. — Jeg har faktisk sluppet å bli direkte konfrontert. Det som er så deilig, er at medstudentene mine gjør en formidabel jobb for min anonymitet, enten ved å begi seg ut for å være K. Kai, eller ved at andre bastant blamer noen bare på grunn av navn. Det er som Migos sier: «I’d rather be rich than famous.» Jeg går etter pengene, jeg går ikke etter berømmelsen. K. Kai legger videre til at jentene på BI kan det å kommunisere, at de opptrer godt på sosiale medier, men at økonomistudinene noen ganger kan være litt vanskelige. — Jeg opplever at de er veldig flinke til å skrive. De vet å trykke på de riktige tastene, og de vet hvordan de vil fremstå. Det finnes ingen jomfruer, bare løvinner – og da snakker jeg ikke stjernetegn. På de blå linjene er noen for «uptighte». Jeg liker piker som kan være litt søt baklengs. Ettersom praten går, lurer vi stadig på hvordan erfaringen kan brukes i fremtiden, og K. Kai avslutter kontant. — Jeg kan jo en del om hotell nå, ettersom det har blitt ganske mange one night stands. Kanskje jeg skal satse på hotellbransjen? Jeg kan videre fortsette innen det fagområdet jeg studerer: alt handler jo bare om å ha snakketøyet i orden. sapienza@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 7.OKTOBER 2014

En bransje i endring Reklame- og kommunikasjonsbransjen er i forandring. Noen PR-byråer tilbyr samme tjenester som de tradisjonelle kommunikasjonsbyråene og enkelte Reklamebyråer tilbyr PR-tjenester. — Det som var en tydeligere reklamebransje før er ikke det nå, forteller daglig leder i reklamebyrået POL, Monika Augstsson. TEKST OG FOTO: LARS VOLDEN

/A POL er et ungt reklamebyrå som startet opp i november 2013. Byrået ble startet opp av seks personer fra TRY/APT. I dag er det tolv ansatte i T/A POL. TRY/ APT er med det lille byrået på eiersiden, og de deler flere av sine kunder seg imellom, blant annet DNB og NSB. Monika Augstsson forteller at bransjen er i endring. — Det som var en tydeligere reklamebransje før, er ikke det nå. Det er mange av oss som har snakket lenge om at nettet er bare en annen måte å kommunisere på, en annen kanal. Og når man jobber med kommunikasjon må man forholde seg til alle de kanalene som finnes og alle de mekanismene man kan bruke. Og det gjør at alle må bli flinkere til alt. Vi kan ikke være spesialister innenfor én kanal lenger fordi alt henger sammen, og man har muligheten til å få ting til å spre seg. Og den muligheten må man passe på å bruke, forteller Monika Augstsson. For å illustrere dette poenget forteller hun om hva som skjedde da NRK sitt kringkastingsmonopol ble oppløst og kommersielle kanaler som var avhengige av reklame slapp til. — Da jeg begynte i bransjen i 1992 så hadde man ikke kreatører som kunne skrive radiomanus fordi det aldri hadde vært laget radioreklame før. Og i begynnelsen satte man det bort og hadde spesialister til å lage radioreklame. Når det har vært en stund blir man bare flink til det. På samme måte med nettet. Programmerere som lagde nettsider og ikke hadde kommunikasjon i seg i det hele tatt. Ting sklir inn i hverandre, og vi som jobber med kommunikasjon blir veldig gira på å bruke de flatene og mekanismene som finnes. Så det kommer til å gå kjempefort og en glidning som bare kommer til å skje. De siste tre årene har det vært en enorm utvikling, forklarer hun. — Det er mer og mer forventet at reklamen man lager skal bringe næring til PRbyrået, og at det er noe som kan spinnes videre på i media eller sosiale medier. Augstsson er utdannet fra BI. Imidlertid tror hun at skoler som BI kan legge bånd på kreativiteten. Likevel tror hun det finnes andre muligheter enn produksjon i reklamebransjen for personer med et vitnemål fra BI. — Jeg kommer selv fra BI. Så de som jobber med strategi er for det meste markedskommunikasjonsfolk. Og det er egentlig ikke noe problem at man kan hente kreative fra BI, men det som ofte skjer når man går på en type skole som BI er at man lager litt for mange rammer. Man leter mer etter fasit enn å utfordre opplagte sannheter. Men reklamebyråene trenger markedskommunikasjonsfolk som er flinke til å

samle problemstillinger og skrive strategier. Likevel må man ha litt mot hvis man skal jobbe i reklamebyrå, fordi veldig mye av det som lages ikke er gjort før. Og da må man tørre å stole på at det man gjør på en måte kan bli bra uten å skue på hva andre har gjort. Veldig ofte er det de som kommer fra BI som velger å være på kundesiden fordi der kreves det ikke like stort mot. Hun legger til: — Jeg tenker at alle som har sansen for kommunikasjon og skjønner hva som er god kommunikasjon kan jobbe i reklamebyrå. T/A POL er lokalisert midt i Oslo sentrum, like ved forlagshusene Aschehoug og Gyldendal og Det Norske Teateret. Lokalene er lyse og ser ut til å være innredet av noen med dyr smak; skinnsofaer, glass og parkett gir et inntrykk av et eksklusivt byrå. Monika Augstsson forklarer at lokalene har vært oppusset før de flyttet inn, men at det ikke er snakk om dyre designmøbler.

—Det som ofte skjer når man går på en type skole som BI er at man lager litt for mange rammer for seg selv Monika Augstsson, daglig leder i POL

Her så det ikke ut. Skikkelig 80-talls-stil med små rom. Men mye er kjøpt på Finn og er ting vi har funnet. Fikk tommel opp for reklamenestoren Hun forklarer at det ikke var noe dramatisk med at seks personer brøt ut av TRY/ APT og ville starte for seg selv. — Det startet med at det var er gjeng på rundt 40 år og hadde holdt på med dette her rundt 15 til 20 år og hele tiden har hatt en drøm om å starte noe eget. Samtidig har vi hatt det fantastisk fint i TRY. Skulle vi starte noe så måtte vi gjøre det nå. Da det ble annonsert for Kjetil Try, sa han at det passet veldig bra siden TRY hadde tenkt til å ha et mindre og annet type byrå. Augstsson forklarer at det å jobbe med flere bedrifter innen samme bransje kan svekke integriteten til et byrå. Det å da skape et nytt byrå så Try på som en mulighet til å få et større nedslagsfelt. — Det viktigste er at TRY har kunder innenfor alle bransjer. Det er veldig mange dører som lukker seg når det gjelder det å få nye kunder. Jobber et byrå for Kiwi, kan man ikke også jobbe for Rema 1000, for eksempel. Selv om T/A POL sine tolv ansatte jobber med egne prosjekter, står TRY/APT igjen

Fakta ■■T/A POL startet opp i november 2013 ■■Eies av reklamebyrået Apt/TRY og deler enkelte av kundene med moderbyrået ■■Har kunder som NSB, DNB, Norønna og Den Lille Nøttefabrikken ■■Har tolv ansatte og er lokalisert i Kristian Augusts gate i Oslo

på eiersiden. Det å kunne få med seg kunder fra TRY i starten, tror Monika Augstsson har vært avgjørende. — Oppstarten har vært veldig bra. Vi har hatt veldig mye å gjøre fra dag én, og har fått lov til å være med på mange byråpitcher. Det er mange som har tatt kontakt med oss. Det føles ut som vi har holdt på veldig lenge siden vi har hatt mye å gjøre. Det utfordrende har vært alt det administrative som vi ikke har hatt tidligere. Og alle som har startet firma vet at det er mye som må fikses med forsikringer, pensjonsavtaler, AA-registeret, Brønnøysundregisteret, advokater, gårdeier, oppussing etc. Så alt dette her har vi holdt på med på siden. Etter 3-4 måneder fikk vi rutine på de tingene.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 7.OKTOBER 2014

2 Forskjellen er prosessen, ikke nødvendigvis produktet Det som var kult for oss var at TRY gjerne ville være med og eie, og de har da halvparten av firma. Som en del av betalingen for det fikk vi kunder. Da fikk vi noe å gjøre med en gang. Det er det som er veldig viktig når man starter opp at man har noe å gjøre. Sånn at man ikke bruker et år på å ha dårlig likviditet og ingen inntekter. Etter et år har T/A POL blant annet produsert NSB sin underholdningsapp, boken Oppstartsboka for DNB som inneholder tips om å starte egen bedrift og reklamefilmen «trenger ikke» for DNB, som handler om den optimistiske gutten som ikke må gjøre lekser og annet fordi han har fått seg

bankkort. Denne filmen har gitt T/A POL sølvfisken for mai i år. Filmen er en del av den integrerte kampanjen «kortlappen». Hun forteller at forskjellen på TRY og POL ikke nødvendigvis er produktene, men prosessen. — Forskjellen på hvordan vi jobber går litt på det logistikkmessige. Nå er vi bare to team og to konsulenter. Så vi jobber ekstremt tett sammen. Men i TRY hvor det er elleve team og åtte konsulenter, er det slik at man er innom alle teamene. Da kan man ikke sjonglere med folks tid, man må ta den tiden man får tildelt. Her er man en gjeng som gjør alt det der sammen. Augstsson mener at det som differen-

1. I lyse lokaler i Kristian Augusts gate jobber tolv ivrige POL-ansatte. 2. Noe av reklamen som skal utarbeides er for DNB, NSB og Norønna. 3. Daglig leder, Monika Augstsson, har vært i bransjen i over 20 år.

sierer dem og andre byråer er de ansatte hun har fått med på laget. — Jeg tror at styrken vår er menneskene som er i POL. Og i all beskjedenhet synes jeg at vi har fantastiske kreatører. Med masse erfaring og masse nysgjerrighet fremdeles. Det synes jeg er de viktigste to egenskapene; hvert fall når man har store problemstillinger og skal jobbe effektivt. Og når vi er få må vi jobbe effektivt, hvis ikke lager vi vår egen kø. Så jeg synes vi har kloke og gode kreatører. I tillegg får vi veldig eierskap til produktene vi lager, avslutter hun. lars.volden@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 7.OKTOBER 2014

Livet på utveksling Et semester på utveksling er et eventyr uten like. Ny kultur, nye venner og utforskning av ukjent territorium er bare noe av de mange minnene som setter et inntrykk og folder et nytt blikk på verden. Utveksling er rett og slett en fantastisk reise til en ukjent destinasjon.

mmatrikuleringen blir ofte nevnt som den viktigste dagen i semesteret. Dette er den dagen hvor man offisielt begynner og endelig får møtt de andre studentene som er i samme båt som deg. For min egen del ble vi alle puttet i en forelesningssal, fikk utdelt masse unyttig info og hadde leker som man ofte forbinder med 1.-klassinger. Paradoksalt nok fungerte dette utmerket, ettersom de fleste på utveksling har samme mentalitet og bare er ute etter å skape nye relasjoner. Det å tørre å ta initiativ er viktig, og jeg er selv veldig fornøyd med at jeg møtte noen som var flinkere på det enn meg. Uansett er det ingen krise om man ikke er frempå fra første minutt. Jeg møtte ingen

TEKST DAVID HAMMERSTAD FOTO PRIVAT

av mine beste venner under immatrikuleringen. Det å havne i et studentkompleks som bestod kun av oss på utveksling gjorde hele prosessen med å treffe de andre lettere. Likevel er det bare å tre ut av komfortsonen sin og være frempå. De andre er minst like ubekvemme som deg. Hvis du vurderer å dra på utveksling, bør du sette deg grundig inn i fagene du kan velge mellom. Jeg hadde noen fag hvor jeg bare kunne skru på cruisekontroll og likevel resulterte det i en god karakter. Alle fag er ikke slik. Jeg hadde blant annet et fag som uten tvil var vanskeligere enn noen fag jeg har hatt på BI. Dette kommer av at faget i seg selv er komplisert, og systemet er helt annerledes. Der du regner

med at du kan skrive fakta du har lært om i timene, måtte man i England konstant referere til faglige artikler og journaler. Kulturforskjeller Man vil støte på store kulturelle forskjeller. Jeg husker fortsatt lunsjen under immatrikuleringen, hvor en kinesisk student spurte om jeg var kommunist siden jeg var fra Norge. Vi ble på et senere tidspunkt venner, men det var ikke all verdens til førsteinntrykk. Det er også lett å falle inn i et mønster hvor man holder seg med de som har større kulturell likhet. Amerikanere holder seg med kanadiere, asiatere med hverandre og europeere med hverandre. Selvfølgelig gir det et større grunnlag for vennskap hvis man har større likhet, men å bevisst søke det anbefales ikke, og det er ganske morsomt å møte andre som har et helt annet syn på alt.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 7.OKTOBER 2014

Etter egen erfaring fikk jeg like gode venner fra det amerikanske kontinent som det europeiske, og det å unngå å falle i det nevnte mønsteret gav overraskende mange nye inntrykk. Jeg møtte selvfølgelig studenter som kun kom på grunn av at skolen var anerkjent og fordi de skulle få toppkarakter i alt. De fleste drar likevel for å få en opplevelse utenom det vanlige. Reising krever tiltak Reis så mye som overhodet mulig, både i området du er og steder lenger unna. Jeg fikk selv muligheten til å reise jevnlig til London og Bristol, fotballtur til Cardiff, og en tur til flere store byer i Europa under mitt opphold. Dette er uten tvil et av de største frynsegodene ved utveksling. Noe av det jeg angrer mest på er at jeg ikke utforsket flere steder. Vi hadde en

påskeferie på rundt 10 dager, og vi utnyttet dette til det fulle ved å reise på en liten Europatur. Du ender kanskje opp med å sove på en saccosekk i London og dele hostell med åtte stykker i Berlin, men det er uansett ikke en prioritet, og blir ubetydelig i et større perspektiv. Det å oppleve et autentisk tysk slakteri hvor ingen snakker engelsk, eller dra på musikkfestival i Frankrike med venner du har bodd med i tre måneder, er uten tvil verdt alle andre tiltak som må til for å få endene til å møtes. Jeg husker spesielt godt at en busstur som tok 16 timer til Berlin, ble ubetydelig når man faktisk kom til Berlin og fikk smakt på en Gessner-pils. Det å stå i passkontroll i Tours, Frankrike,

for å diskutere hvorfor jeg er der på gebrokkent fransk, går i glemmeboka når man får jafset i seg croissanter til en latterlig pris. I konklusjon er ikke alt rosenrødt når man er ute og reiser, men det negative blir så voldsomt overskygget av det positive at man ikke ser meningen i å legge energi i å klage. Bath er en by med en rik historie. De romerske badene og templene ble bygget i år 60 etter vår tidsregning, og det har satt sine merker på byen. Nybebyggelser er under store restriksjoner og må fremdeles bygges i georgiansk stil, ettersom det ble en populær spa-by under denne tiden. Dette gir byen en sjarm som sjeldent finnes i dagens moderne samfunn, og man kan bevitne fantastiske historiske bygninger som gir assosiasjoner µ

± til små vest-europeiske byer. Til tross for dette har de klart å beholde engelske trekk, som barer på hvert kvartal og nye rugby- og fotballbaner. Byen er rett og slett fantastisk vakker, sett bort ifra at det tilhører sjeldenhetene med en dag uten regn. Utenfor byens sentrum står også universitetet, University of Bath, som er et av Englands beste universiteter med den høyeste studenttilfredsheten (2013) i England, og kåret til den tredje beste destinasjonen for turister (2014). Spesiell tilhørighet Man får en egen tilknytning til stedet man er. Selv om jeg dro til et relativt lite sted, hadde jeg store problemer med å se på meg selv som hjemme. Den illusjonen ble brått knust da vi den siste måneden kunne henvise turister til nærmeste kiosk, universitet og alt mulig annet byen kunne tilby. Utveksling er kun midlertidig og man er fullt klar over det, men uansett

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 7.OKTOBER 2014

får man en helt spesiell tilknytning til stedet. Det kan hende at man får en stampub, en fast kolonialbutikk eller lignende, og det blir veldig surrealistisk å forlate alt det. “Borte bra, men hjemme best” blir vanskelig å anvende når man definerer flere steder som hjemme. Det er ekstremt vemodig når det går mot slutten, spesielt på grunn av alle vennene du forlater. Det er ikke kun det konkrete stedet og minnene man forlater, det er også alle vennene man har møtt omtrent hver dag under hele oppholdet. Vennskapene man får på utveksling er helt unike, og ekstremt vanskelig å skildre. Du får noen venner du vet du kommer til å treffe jevnlig resten av livet, også har du noen som du aldri kommer til å møte igjen. Jeg var selv i Frankrike i sommer og traff noen venner, og tviler ikke på at vi kommer til å treffes igjen. På den andre siden har jeg folk jeg bodde med i fire måneder som jeg vet jeg aldri kommer til å møte igjen. Det kan ikke beskrives som

noe annet enn en veldig merkelig og rar følelse, men når det har gått litt tid er det lettere å innse realiteten. For å oppsummere vil jeg anbefale alle som har mulighet til å dra på utveksling. Det blir kanskje vinklet litt vel positivt, men det er fordi inntrykkene og minnene man tar med seg er det. Alt fra å komme til en ny by og møte nye forskjellige mennesker, til å dra på musikkfestival på en båt i Bristol, er helt spektakulært. Alt er ikke rosenrødt til enhver tid, og man må regne med litt motgang til tider, men det er absolutt verdt det. Selv om man sitter der de siste dagene og gremmes over at man må tilbake til Oslo. Det å tørre å gå utenfor komfortsonen og oppleve noe nytt vil gi deg et internasjonalt nettverk, masse ny erfaring og ikke minst et uforglemmelig opphold. Utveksling oppfyller alle dine ønsker og vel så det, det er rett og slett en surrealistisk reise som oppleves som drøm når den er over. post@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 7.OKTOBER 2014

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 7. OKTOBER 2014

En reise fra gutterommet til innspilling med Grammyvinnende produsent «7 Days to Alaska» er et navn som lyder ukjent for de fleste. Likevel har det norske bandet spilt konserter i både England og USA, samarbeidet med grammy-vinnende produsent Nathan Dantzler, og signert platekontrakt med Bisi Music.

akgården til Café Sara er et velkjent sted for de som vanker i Oslos kunstneriske og boheme miljøer. Klientellet sipper på halvlitere under frodige barter, ler så neseringene dingler, og samtaler om temaer som overgår oss som ikke setter tankemessige sysler spesielt høyt. I bakgården sitter tre unge gutter med et veldig godt humør. De kommer rett fra et møte hvor de har signert med plateselskapet Bisi Music. Med kontrakten i hånda, og utgivelse av singel senere denne høsten, forblir guttene ukjente fjes. Få har hørt om «7 Days in Alaska», og så langt har de ikke spilt én konsert i Norge. Så hva har skjedd på det snaue halvannet året som har gått fra oppstart i tidlig 2013 og platekontrakt i August 2014?

Hvordan det startet Guttene ler godt når spørsmålet kommer opp. — Det har skjedd utrolig mye på den lille tiden, og for å ikke henge oss opp i detaljer, kan vi ta den korte versjonen, ler Christer. Han forteller at det hele startet med at han selv ville fylle et tomrom i musikken. — Jeg ville lage musikk som beveget seg under områdene pop/rock og indie/rock, tanken var å lage kommersiell musikk, men samtidig holde på vår egen identitet i musikken. Christer spilte på den tiden i Storbritannia med sitt daværende band, John Snow (ingen relasjon til George R.R. Martins episke karakter). — Det var min daværende manager som oppfordret meg til å samle et nytt band, og jeg tenkte: «Jaja! Hvorfor ikke?». Jeg hadde

TEKST SOFUS GRENI FOTO ERLING PANDE BRAATHEN

uansett tenkt en del på å starte et nytt prosjekt, så jeg dro til Norge for å finne musikere. Jeg kontaktet noen venner som spiller i bandet The Flux, og de henviste meg videre til Mugisho. Mugisho ler og hopper inn i samtalen. — Første gang jeg traff Christer så spurte han: «Kan du spille med plekter?!». Det er en intern spøk for oss bassister, flirer Mugisho. Jeg har aldri spilt slik type musikk, har holdt på med mest Funk og Hip-Hop. Dette ble en helt ny greie, men da Christer forklarte idéen ble jeg veldig interessert. To prosjekter slås sammen Guttene satt seg ned og skrev musikk intensivt i flere måneder, før de dro til Storbritannia og spilte konserter under navnet Finding K9. Christer forteller at dette var før Ole Martin var med i bandet. Ikke lenge etter blir Christer kontaktet av Ole Martin, som var på vei til USA for å spille inn en plate. — Da jeg kontaktet Christer hadde jeg allerede et prosjekt, og var egentlig bare ute etter musikere. Men jeg ble fort interessert i hva Christer holdt på med. Våre prosjekter var ikke veldig langt fra hverandre, og vi valgte derfor å slå oss sammen under navnet 7 Days in Alaska. Internasjonal satsning Visjonen hadde hele tiden vært å stå på egne ben, skrive sin egen musikk og tekster, uten å inngå kompromiss med et plateselskap. Ole Martin forteller at de dro til L.A. for å spille inn tre singler sammen med Grammyvinnende produsent Nathan Dantzler. — Det var en helt utrolig opplevelse. Det er kanskje litt unormalt å starte i utlandet,

Bandmedlemmer ■■Ole Martin Bjerke (20), vokalist og frontfigur, fra Skien ■■Christer Gundersen (24), gitarist, fra Skien ■■Mugisho David Nhaonzi (21), bassist, student, fra Lillestrøm, bosatt i Oslo ■■Lars Takla (21), trommer, student, Fra Lillestrøm, bosatt i Danmark

men siden en del av oss har jobbet i utlandet tidligere ble det et naturlig valg, og vi ville i tillegg lage en veldig unorsk sound. Vi har stått på egne ben hele tiden, noe som har medført at prosjektet ikke akkurat har vært en billig affære, men nå klarte vi å lande kontrakt til slutt, flirer Christer. Videre blir det fortalt at det er en stor inspirasjon å se norske band, som Nico & Vinz og Lemaitre, gjøre det stort i utlandet. — Drømmen er internasjonal suksess, uten tvil, men med vårt nye samarbeid med Bisi Music skal vi i det små begynne å slå noen røtter i Norge, uttaler Mugisho. Kontrakt med Bisi Music -—Dere har hele veien stått på egne ben, hvorfor ønsker dere nå å inngå et samarbeid med Bisi Music? — Det er først og fremst på grunn av promotering. Dagens teknologi gjør det mulig å laste opp musikk på Spotify og Youtube over natten. Med andre ord, det er mulig for alle å «gi ut» musikk. Derfor føler vi at Bisi Music kan hjelpe musikken vår å nå de lytterne som vi ønsker, og samtidig skape et inntrykk. — Hva er bakgrunnen for navnet? — Alaska er kjent for sin ekstreme villmark. Tenk deg å bli kastet ut i villmarken. Dette ville være en stor utfordring for de fleste. Som band kan vi relatere til opplevelsen av å stå alene i en villmark. «7 Days in Alaska» er et symbol på all den viljen og dedikasjonen det kreves for å overleve som et band i dagens samfunn. I villmarken er det alltid farer som truer, og for hvert skritt bandet tar, er det alltid

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 7. OKTOBER 2014

en fare for å feile. Det blir en måte å leve på, forteller Christer. LA-innspillinger som en del av studenttilværelsen Guttene har fått til mye på veldig kort tid, noe som krever hardt arbeid. Likevel driver alle i bandet med andre aktiviteter ved siden av musikken. Mugisho og Lars er begge fulltidsstudenter. Lars går på en musikkskole i Danmark og Mugisho går på Norges Kreative Høyskole. — Det er klart at musikk er veldig mye arbeid og at det kan være vanskelig å kombinere med et fulltidsstudium. Heldigvis går både Lars og jeg på linjer som er relevante for musikkarrieren. For min egen del har jeg en del valgmuligheter i mitt studium og kan ofte integrere bandet inn i skolen, sier Mugisho.

Fakta ■■Bandet ble dannet i 2013. De fire medlemmene spiller pop/rock med stor inspirasjon fra One Republic og U2. Selv oppsummerer de uttrykket som Rocka, Hip og Causal. ■■Aktuell med platekontrakt og singelslipp denne høsten.

— Hvilke råd vil dere gi til andre studenter som også er musikere? — Det eneste vi kan si er at musikk krever et 110 prosent offer. Det å forlate sin trygge tilværelse er ingen enkel sak, men når det kommer til musikk, stilles det høye krav. Du må ta et valg om hva du vil drive med, så må du hengi deg til det målet du vil nå. Selv om noen av oss er studenter, er vi alle enige om at bandet er første prioritet og at det er musikk vi i hovedsak driver med, svarer bandet. V.I.P, playboy-jenter og manageren til Linkin Park Guttene forteller morsomme historier fra sine opplevelser som band. — Hele USA-turen var utrolig! Vi følte oss som superstjerner. Da vi dro ut på klubber

og fester hadde vi V.I.P-pass, egne båser og kelnere, med vakter som eskorterte oss rundt i klubbene. Vi er bare unggutter fra Norge og plutselig ser vi ut som pop-stjerner. Det var en rar følelse, forteller bandet. Videre forteller guttene at de fikk bo på en villa under oppholdet, og beskriver fester som kunne være hentet ut fra en Fitzgerald-roman. Her fløt det champagne i fontener og gjestene var alt fra kjente produsenter til playboy-jenter. — Første dagen i villaen møtte vi manageren til Linkin Park og ble invitert ned i studioet hans for å spille! Vi fikk dessverre ikke mulighet til å følge opp invitasjonen, men det ble et uforglemmelig minne, forteller Ole Martin. sofus.greni@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 7.OKTOBER 2014

Fang høstidyllen med disse kameraene Høsten er godt i gang og naturen viser seg fra sitt beste. Nå er kanskje tiden inne for å investere i et kamera for å fange høstidyllet, men hvilket kamera skal du ha? Vi har samlet ti kameraer i fem forskjellige kategorier for å hjelpe deg med å finne hva du skal velge i kamerajungelen.

Teknologi OSKAR GÅRDSRUD PAULSRUD Teknologijournalist Studentavisen INSIDE

r du typen som aldri gidder å ta med deg kameraet uansett hvor lite det er, og syntes det er på tide å investere i ny telefon i samme slengen er Samsung Galaxy K Zoom kameraet for deg. K Zoom er oppfølgeren fra Samsungs forrige telefonkamera Galaxy S4 Zoom som har fått ny teknologi som gjør at telefonen/kameraet er mye slankere men allikevel bedre. K Zoom er ikke den beste telefonen på markedet så ser du etter en toppmodell av en telefon må du nok heller se på LGs G3. K Zoom er hel-

ler ikke det beste kameraet du kan få som enestående kamera. Men skal du ha både telefon og kamera i ett er dette det eneste alternativet. K Zoom har en CMOS Sensor på 20,7 Megapiksler, Noe som tilsvarer et ikke alt for dyrt kompaktkamera. Du har muligheten til å bruke kameraet i ulike automatiske modus, men vil du ha 100% kontroll går det også ann å styre kameraet manuelt. K Zoom har 10 ganger optisk zoom, noe som gjør at du kan forstørre det du tar bilde av 10 ganger uten å miste noe bildekvalitet. Samsung Galaxy K Zoom koster ca 4 200 kr, en grei pris for et to i ett produkt ■ Sony QX30 Føler du for å ha et litt bedre kamera enn mobilkameraet ditt, men syntes det er kronglete å bære med deg et kamera er Sonys Lensstyle QX30 kamera perfekt for deg. QX30 ser

Sony QX30

ut som et objektiv men er så mye mer enn det. Kameraet har en bildebrikke som tilsvarer noen av kompaktkameraene til Sony. Det er med andre ord et kompaktkamera uten skjerm. For å bruke det kan du enten bare skru det på, og ta bilder som lagres på et microSDkort uten å se hva du tar bilde av. Eller du kan koble det til telefonen din ved en NFC-berøring som åpner en kameraaplikasjon på telefonen som overfører data over WiFi slik at det er stabilt og hurtig, du kan deretter feste QX30 på baksiden av telefonen med en klemme som følger med, og ta så mye bilder du vil. Har du iPhone kan du koble opp via blåtann, som videre setter opp ett WiFi nettverk sammen med mobilen. QX30 har som navnet sier 30 ganger optisk zoom og bruker en egenutviklet kamerasensor som er høyt annerkjent i

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 7.OKTOBER 2014

fotomiljøet rundt kompakte eller speilløse kameraer. Sony QX30 koster 2500 kr, kanskje litt dyrt, men svært unikt og du får nok verdi for pengene. To i midten ■ Sony Cyber-Shot DSC-RX100 III Årets kompaktkamera kåret av EISA, Den europeiske bilde- og lyd-foreningen. Kameraet har fått skryt for å stappe inn en stor sensor og en stor søker i et kompakt og lite format. Kameraet kommer med en 1 tommers CMOSsensor med 20,1 megapiksler, og et lyssterkt objektiv som støtter f-tall mellom 1.8-2.8, noe som betyr at du kan ta bilder selv i mørke omgivelser. Dette kameraet har også NFC og Wifi innebygget så du kan koble det til telefonen din slik at du kan bruke den som fjertkontroll til kameraet. Sony Cybershot DSC-RX100 III koster 7 500 kroner og er mye kamera for en god pris. Dette er nok et kamera som vil tilfredsstille de fleste ■ Fujifilm FinePix X20 Dette kameraet vant årets kompaktkamera for eksperter av TIPO i 2013, som er en organisasjon for fotojournalister og magasiner i hele verden. Kameraet er litt mindre oppløst enn RX100 III fra Sony med «kun» 12 megapiksler og en noe mindre bildebrikke. Dette gjør at dette kameraet ikke nødvendigvis er like lyssterkt som Sonys kamera i samme kategori. F-tallene er på 2.0-2,8 noe som gjør at det holder seg også godt lyssterkt og funger nok like bra på fest som i skogen. Designet er av høy kvalitet med en retrodesignet som Fujifilm er ekstremt gode på. Fujifilm FinePix X20 koster 3 900 kroner og er svært god verdi for en så liten pengesum. To gode ■ Sony Alpha a6000 Reiser du til Tokyo i dag ser du svært få som går og bærer på store speilreflekskameraer, i stedet bærer de på speilløse kameraer. Siden denne trenden virkelig startet i Asia er det de Japanske og Sørkoreanske produsentene som er best på dette formatet. Alpha a6000 er ett av de bedre kameraene i denne kategorien. Sony bruker sin Exmor APS HD CMOS sensor, som med andre ord er en høykvalitets bildesensor som tilsvarer mye av de sensorene som Sony bruker i sine mellomformatspeilreflekskameraer. Denne har som alle de andre nye Sonykameraene også mulighet for fjernstyring fra mobiltelefon. Kameraet tar 24,3 megapiksler store

punkter med autofokus og lar deg filme i fullHD (1080p) med en helt ok mikrofon innebygget. Kamerahuset til 5D Mark III koster 24 790 uten noe objektiv eller minnekort og er noe billigere enn konkurrenten fra Nikon.

bilder og har svært hurtig autofokus. Sony Alpha a6000 koster 7000 kr mer et 16-50mm objektiv. En god pris hvis du ønsker et kamera av høy kvalitet men mer kompakt størrelse er a6000 et godt alternativ ■ Samsung NX3000 Samsung har en av de mer populære kameraene i kategorien speilløse kameraer. Kameraet har en CMOS sensor med 20.3 megapiksler som er like stor som i et vanlig mellomformatkamera. I tillegg til det kaller Samsung kameraet for et «smar t-kame ra» dette er fordi kameraet kan fjernstyres med mobilen, og brukes som bl.a. babymonitor. Du kan kun bruke Samsungs NX objektiver med kameraet Samsung NX3000 koster 4 000 kr med Leica M et 16-50mm objektiv og gir deg god verdi for pengene hvis du ikke vil betale for mye for et godt kamera.

De to luksuskameraene ■ Leica M Dette er kameraet for deg som vil ta gode bilder mens du viser at du har penger. Leica er et av de dyreste og mest anerkjente-kameramerkene. Leica M er et speilløst systemkamera, det vil si at du kan bytte objektiv men kamera er fortsatt i en kompakt størrelse. Du får flotte bilder i 35mm format som er den tradisjonelle størrelsen til Leicas gamle kameraer med film. Designet er klassisk og rent. Leica M koster 55 000 kroner, det er ikke oppgitt om det er med eller uten objektiv. Dette er et kamera for deg som har alt for mye penger og er glad i å ta bilder.

To proffe ■ Nikon D810 Nikon oppgraderte sin nest beste modell nylig. D810 har kommet med noen forbedringer fra forgjengeren D800. Kameraet har en 36,3 megapiksel fullformats bildesensor, som gir deg gode store bilder. Det har 51 autofokuspunkter i søkeren som kan hjelpe deg med å få så nøyaktig fokus så raskt som mulig. I tillegg til en ny bildeprosessor kan også kameraet filme i fullHD (1080p) i 30 og 60 bilder i sekundet, litt synd at Canon EOS 5D mark III det ikke filmer i 4k oppløsning. Kamerahuset til D810 koster 28 800 uten noe objektiv eller minnekort, det må du kjøpe ved siden av. Dette er ikke et kamera for en amatør. ■ Canon EOS 5D mark III Nikon argeste konkurrent har også et kamera for deg som ser etter et kamera i proff-klassen. Canon EOS 5D Mark III har en 22,3 megapiksel fullformatssensor, som sammen med en god bildeprosessor gir deg god fargegjengivning og fine bilder. Med høy ISO-følsomhet har du muligheten til å ta mye bilder i mørke omgivelser. 5D Mark III har hele 61

■ Nikon DF Det noe billigere alternativet til Leica. Nikon DF er Nikons retrokamera, og ble lansert for nostalgiske Nikonfotografer. Kameraet er designet slik som de klassiske robuste gamle Nikon F-kameraene som ble solgt da film var populært, og har med det fått mye hjul og knapper for å kunne se ut som et typisk gammelt kamera. Oppløsningen er ikke spesielt stor til å være et dyrt systemkamera med en 16,2 megapiksel fullformatssensor. Dette veier riktignok opp med at kameraet er mer lyssterkt enn konkurrerende kameraer med flere megapiksler. Kameraet er robust, men moderne og tar alle nyere Nikon tilbehør og objektiver. Det har riktignok ikke mulighet for å filme. Nikon DF koster 25 390 kroner inkludert et 50 mm lyssterk objektiv. Det er lite kamera for mye penger, men vil du reise bakover i tid, men beholde ny teknologi er dette kameraet for deg. oskar.paulsrud@inside24.no

Trøstende fantasier Bok Roman «Månehund og fatter’n» Forfatter: Fredrik Høyer Forlag: Aschehoug

redrik Høyer (f.1988) sin debutroman, Månehund & fatter’n, viser til at et nytt talent innenfor norsk litteratur har ankommet butikkenes salgshyller. Romanen består av et særpreg, både når det gjelder innhold og skrivekunst. Det alminnelige og hverdagslige står i kontrast

til underfundige drømmeforestillinger og fantasier, som viser til hjernekapasitetens beskyttelsesinstinkt og prosesser. Månehund & fatter’n skildrer den vonde realitet bak det å miste en far grunnet sykdom. Sorgen over det å miste faren blir for uutholdelig. Det å håndtere virkeligheten blir for vanskelig. Det å ikke ha mulighet til å uttrykke sin kjærlighet til fatter’n, resulterer i at Fredrik flykter inn i en drømmeverden. Det er kun i fantasien at han mestrer å bearbeide smerten og min-

nene omhandlende faren. Romanens eventyrlige elementer viser til en reflektert fremstilling av det uforståelige ved farens bortgang. Et håp om at han fortsatt eksisterer er underliggende i teksten og viser til en sjelden sårbarhet i hovedkarakteren – en skribent som eviggjør farens eksistens med ordenes makt. Den trøstende fantasiverdenen til romanens hovedkarakter, Fredrik, kommer tydelig frem allerede i startkapittelet. Far og sønn tilbringer kvalitetstid sammen ved å

brenne bråte i hagen, da en flokk måker angriper og flyr av sted med faren. Faren har brått forsvunnet og Fredrik begir seg ut på en eventyrlig jakt for å få faren sin tilbake. Jakten innebærer èn nattlig skikkelse, èn «Epantamagraf», èn poet med et luftgevær som inneholder paralyserende kuler og et parallelt univers som går under betegnelsen «Ennået». Det å akseptere den brutale sannhet korrelerer med romanens fremgangsprosess og de trøstende fantasiene.

Månehund & fatter’n inneholder også en parallellhistorie som skildrer det reelle handlingsforløpet fra diagnosen tykktarmskreft til farens siste timer. Romanen viser dybden i et far-ogsønn-forhold og skildringene av ulike situasjoner kan defineres som ekte og fulle av varme. Dette er en roman som treffer leseren i hjerteroten og som alle som har mistet noen, kan kjenne seg igjen i. Nyt boken! HEIDI HAUGSAND

38 STUDENTLIVET

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 7.OKTOBER 2014

ET LITE STYKKE NERD

Å være eller ikke være engasjert.

et er en god variasjon i hvem som bryr seg eller ikke om sine

fans. Eksempelvis hadde jeg glede av å jobbe med James Cosmo, fra Game of Thrones der han spilte kommandanten i The Night’s Watch, under et arrangement. Jeg hadde avtale med han om å komme og holde et foredrag og snakke om det å være en fantasy-helt. I tillegg skulle han sette av en time for å møte fansen og ha en kort signering. Foredraget gikk uten problemer, og signeringen likeså. Signeringen som skulle ta én time tok nærmere fire, fordi det var mange som enda ikke fått signert sine bøker, plakater, filmer og så videre - og han ville ikke at noen skulle dra hjem skuffet. På den andre siden har vi Sean Bean, verdenskjent for å dø i nesten alle filmene han har spilt i. Han skulle ha nærmere en million kroner for en signering og et 45 minutters foredrag. I tillegg til førsteklasses hotell, fly, og reise frem og tilbake samme dag. Tilbake til Cosmo, han ville gjerne ha byens beste burger fordi det er hans tradisjon når kommer til en ny by. Burgeren fra Illegal Burger (for det var det vi anbefalte) ble spist med crewet som fikk anledning til å stille spørsmål og ta en hyggelig prat. Det er vanskelig å si hva denne vennligheten overfor fansen kommer av. Det er uten tvil økonomiske tanker bak dette, for produksjonsselskapene er det å sende disse kjempene til å møte fansen veldig billig markedsføring. Det er også slik at disse heltene i nerdeverdenen er avhengig av å ha et godt forhold til fansen sin, hvis ikke er det ingen som kjøper produktene deres. Mange av disse hadde ikke elendige tvprogrammer eller Se og Hør til å starte deres karrierer. De måtte bygget seg opp, Stephen King jobbet i et vaskeri og eide ikke nåla i veggen, Stan Lee som assistent i et forlag og G.R.R. Martin var lærer. De har dermed et tett forhold til sine fans. Personlig så tror jeg det handler mest om å måte folk som setter pris på det de har laget. For hvem vil vel ikke ha skryt fra folk på godt arbeid?

– En ode til middelmådighet Få steder har servert så elendig mat som kantinen til BI Nydalen.

tudietiden har for lengst startet fort fullt, og allerede nå nærmer eksamenstiden seg med stormskritt. Når man skal lese og studere trenger man næring, og hva er da mer tilgjengelig en kantinen? Og det er nettopp den jeg skal anmelde i dag, nemlig Eurest-kantinen på BI Nydalen. Selve lokalet er som kantiner flest, sjelløst med ubehagelige stoler og som oftest med varierende grad av rene bord. Valgene du har spenner fra salater til varmmat. Varmmaten varierer fra uke til uke, og fra dag til dag. For anledningen var det karbonader servert med kokte poteter, karamellisert løk, blomkål

og brokkoli som sto på programmet. Porsjonene er ganske store med god mengde av grønnsaker og poteter. Men, du kan kanskje spørre deg om du egentlig ønsker store mengder av det du nettopp kjøpte for etter første tygget så var jeg neimen ikke sikker. Grønnsakene smakte lite av noe som helst og om det var noen forskjell i smak mellom blomkålet og brokkolien så merket i alle fall ikke jeg det. Karamelliserte løken var enda mer skuffende og smakte lite. Teorien min er per dags dato at disse tingene bare var på fatet som pynt, og egentlig ikke ment til å spises. Så kommer vi dessverre til brunsausen og karbonaden, som er toppen av denne kransekaken laget av ting som smaker pappmasje og skuffelse. Karbonaden smakte seigt

#INSIDEBI

@karlmyrvang

og ekstremt billig, og om det var krydret med noe så var det krydder av det homeopatiske slaget. Det er ikke ofte du kan si at Burger King lager bedre kjøttstykker, men sammenlignet fortjener Burger King Michelin-stjerne, for dette langt under det man burde ta seg betalt for. Brunsausen gjorde ikke saken noe bedre, og den druknet det lille som fantes av smak og erstattet det med noen som minnet om billig ferdigsauser som du aldri kjøper i butikken. Det eneste jeg kan si var positivt med denne opplevelsen var personalet. Som smilte, var hyggelige og utvekslet noen vennskapelige ord mens jeg betalte. Resten var rett og slett ille, og føres opp på min «ting jeg ikke trodde var mulig å gjøre galt»-liste. Det som er trist med denne opplevelsen er at jeg en sjel-

MATANMELDELSE

BI kantinen Adresse: Nydalsveien 37, 0442 Oslo Åpningstider: Mandag-torsdag: 07:45-19:00 Fredag: 07:45-17:00 SERVICE

☆☆☆☆☆☆ KVALITET

☆☆☆☆☆☆ LOKALE

☆☆☆☆☆☆ PRIS VS. KVALITET

☆☆☆☆☆☆

den gang har smakt god mat der, som faktisk får meg til å ville komme tilbake. Dessverre virker det som om det forblir et unntak og ikke en regel. alejandro.decap@inside24.no

Følg oss på Instagram @INSIDEBI

@insidebi

@karlmyrvang

STUDENTLIVET 39

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 7.OKTOBER 2014

STUDENTRADIO

REDAKSJONEN Studentradioen i Oslo og Akershus FM 99,3 / DAB+ (13B)

MANDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Novarkivet 10.00 Das Kapital 10.30 Radio Folkefest 11.00 A-lista 12.00 Heroinhovedstaden 13.00 Det Fiktive Selskab (R) 14.00 Novarkivet (R) 15.00 Das Kapital (R) 15.30 Radio Folkefest (R) 16.00 A-lista (R) 17.00 Heroinhovedstaden (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Bra Trommis 20.30 Sort Kanal 21.30 Lillesalen konsertserie 22.00 Overkill 23.00 Rolige Vibber 23.30 Électronique 00.00 Fri Form Radio

16.30 Juss-Buss (R) 17.00 Duo (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Dokunova (R) Til 19:29 20.30 Sort Kanal (R) 21.30 Lillesalen konsertserie (R) 22.00 Overkill (R) 23.00 Rolige Vibber (R) 23.30 Électronique (R)

ONSDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Skumma Kultur 10.00 Tekstbehandlings programmet 11.00 Historietimen 11.30 Emneknaggen (R) 12.00 Snakker ikke norsk (R) 13.00 Duo 14.00 Mevit1814, forelesning TIRSDAG 15.30 Mevit1814, i dybden 06.00 Democracy Now! 16.30 Snakker ikke norsk 07.00 Frokost 17.30 Emneknaggen 09.00 Skumma Kultur 18.00 Democracy Now! (R) 10.00 Vitenselskapet 19.00 Kvegpels 10.30 Grenseløst 20.30 Country Barn 11.00 Teknova 21.00 Spillmatic 11.30 Juss-Buss 22.00 Funkiga Timmen 12.00 Snakker ikke norsk (R) 23.00 Neu 13.00 Du skulle ha vært 00.00 Fri Form Radio (R) der (R) 14.00 Skumma Kultur (R) TORSDAG 15.00 Vitenselskapet (R) 06.00 Democracy Now! 15.30 Grenseløst (R) 07.00 Frokost 16.00 Teknova (R) 09.00 Skumma Kultur

10.00 Nova Noir 12.00 Det Fiktive Selskab 13.00 Ærlig talt (R) 14.00 Skumma Kultur (R) 15.00 Nova Noir (R) 17.00 Ærlig talt 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Kvegpels (R) 20.30 Country Barn (R) 21.00 Spillmatic (R) 22.00 Funkiga Timmen (R) 23.00 Neu (R)

12.00 Radiotjenesten (R) 12.30 Skallebank (R) 13.00 Sånn er det bare 14.00 Det Fiktive Selskab (R) 15.00 Du skulle ha vært der (R) 16.00 Reservebenken 17.00 Lillesalen konsertserie 18.00 Pils og plater 20.00 Goodshit (R) 21.00 Nova Amor (R) 22.00 Dub Dubhead (R) 23.00 XO Hiphop (R)

FREDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Skumma Kultur 10.00 Opplysningen 99.3 11.00 Nyhetsfredag 12.00 Radiotjenesten 12.30 Skallebank 13.00 Bra Trommis (R) 14.30 Klagenemnda (R) 15.00 Opplysningen 99.3 (R) 16.00 Nyhetsfredag (R) 17.00 Radiotjenesten (R) 17.30 Skallebank (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Nova Nedstrippa 20.00 Goodshit 21.00 Nova Amor 22.00 Dub Dubhead 23.00 XO Hiphop

SØNDAG 01.00 Novanatt 07.00 Tanketog 08.00 Jazzonen (SriB) 09.00 Tidig (SriB) 10.00 Nova Noir (R) 12.00 Dokunova 12.30 Klagenemnda 13.00 A-lista (R) 14.00 Du skulle ha vært der 15.00 Sorgenfri 16.00 Snakker ikke norsk 17.00 Das Kapital (R) 17.30 Historietimen (R) 18.00 Opplysningen 99.3 (R) 19.00 Emneknaggen (R) 19.30 Nyhetsfredag (R) 20.30 Bra Trommis (R) 22.00 Spillmatic (R) 23.00 Nova Nedstrippa (R)

LØRDAG 01.00 Novanatt 09.00 Best of Frokost 11.00 Heroinhovedstaden (R)

TIRSDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Komfortsonen 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til Galaksen 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer

21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet ONSDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00: Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Plutopop 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 MMA-Revyen 23:00 Offside (R) TORSDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Kommentarfeltet 11:00 Kinosyndromet

11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

12:00 Kroppslig 13:00 GoRiLLa 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Touchdown 22:00 Vinterhagen (R) 23:00 Hardcore (R) FREDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Tidig 11:00 Utenriksmagasinet Mir 12:00 Lydmuren 13:00 Nyhetsuka 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Frisk Fredag

SØNDAG 07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Historietimen (R) 10:30 Radiodokumentar 11:00 Tights 12:00 Ordet på Gaten 13:00 Jazzonen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

LØRDAG 07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet

Studentradioen i Trondheim FM 100/106,2 + Nettradio MANDAG 16.00 Postblueskolleksjonen 17.00 Uillustrert vitenskap 18.00 Alle elsker mandag TIRSDAG 16.00 Popstase

17.00 Påtirshda 18.00 Blyforgiftning 20.00 Bokbaren ONSDAG 16.00 Harselas 17.00 Ctrl+Alt+Delete 18.00 Reservebenk 19.00 Gumbo ya ya

TORSDAG 15.00 Filmofil 16.00 Filmofil 17.00 Live 19.00 Hittegodsklinikken FREDAG 15.00 Neste helg 16.00 Neste helg

17.00 Irie Radio 18.00 Feber 20.00 pink/noise LØRDAG 13.00 Garasjen 17.00 Sagtann 19.00 Institusjonen

SØNDAG 15.00 Postkåkk 16.00 Nashville 17.00 Lydsjokket 18.00 Gretne gamle gubber 20.00 Musikk elektrisk

Studentradioen i Volda Nettradio: voldastudentradio.no ferdrops

med Forsman og Brunost

TIRSDAG 18:00 – 19:00 Sport er ALT 19:00 – 20:00 Veni, Vidi, Vici 20:00 – 21:00 Husmorporno 21:00 – 22:00 Vors

ONSDAG 18:00 – 19:00 Globus 19:00 – 20:00 TORSDAG Plateprat

18:00 – 19:00 For kul for skolen 19:00 – 20:00 Sleggje 20:00 – 21:00 Absolute Music FREDAG 18:00 – 18:30 PL Fantasy

3 Hvem spilte Molde mot i cupfinalen? 4 Hvilket britisk selskap har eid Hovefestivalen de siste fire årene?

Kontakt ansvarlig redaktør E-post: daniel.gauslaa@inside24.no Telefon: 90529917

Christoffer Sapienza sapienza@inside24.no

Generelle henvendelser post@inside24.no

Emil G. Engebretsen emil.engebretsen@inside24.no

Desksjef Kari Odenrud desken@inside24.no Telefon: 90940022

Silje Fredrikstad silje.fredrikstad@inside24.no

Redigerere Emma Rokseth Kenny emma.rokseth@inside24.no

Oda Korneliussen oda.korneliussen@inside24.no

Elin Vendela Mikaela Hartwig elin.hartwig@inside24.no Amanda Borch Pacheco amanda.b.pacheco@inside24.no

Oskar Gårdsrud Paulsrud oskar.paulsrud@inside24.no Eirik Løkkemoen Bjerklund eirik.bjerklund@inside24.no Heidi Haugsand heidi.haugsand@inside24.no

Malin Tøsdal malin.tosdal@inside24.no Fotosjef Ingunn Straalberg ingunn.straalberg@inside24.no Telefon: 41790426

Cathrine Angard cathrine.angard@inside24.no Mehak Adil mehak.adil@inside24.no Kevin Andersen kevin.andersen@inside24.no

Amanda Borch Pacheco amanda.b.pacheco@inside24.no

Sølve Jacobsen solve.jacobsen@inside24.no Elisabeth P. Olsen elisabeth.olsen@inside24.no

Frida Tørring frida.torring@inside24.no Snorre Kveim Leikanger snorre.leikanger@inside24.no

Camilla Visjø camilla.visjo@inside24.no Administrasjonen Axel Aarstad Daglig leder Telefon: 99101201 dagligleder@inside24.no

Linh P. T. Nguyen linh.nguyen@inside24.no Karl Myrvang karl.myrvang@inside24.no

Helin Ásta Kalef Økonomiansvarlig

Hans Erik H. Schmolsen Journalister Tanwir Hayder Zia tanwir.zia@inside24.no

Christina Schmitz Markedsansvarlig Sukanya Adiseshan Rekrutteringsansvarlig

Line Svendsen line.svendesen@inside24.no Alejandro Decap alejandro.decap@inside24.no Isabell Thorsen isabell.thorsen@inside24.no Mari Westrheim mari.westrheim@inside24.no Hans Iver Odenrud (FRANKRIKE) hans.odenrud@inside24.no Qirrat Shahid qirrat.shahib@inside24.no

Sukanya Adiseshan sukanya.adiseshan@inside24.no

Styret Therese Nesseth Tørlen Styreleder styret@inside24.no Lara Mahmoud INSIDE-representant Christoffer Honningsvåg Eksternt styremedlem Marius Mørch Larsen Eksternt styremedlem Opplag: 10.000

Studentavisen Inside drives på frivillig basis av og med studenter. INSIDE ble stiftet i oktober 1966 av Einar Corneliussen og har siden den tid vært tilknyttet Handelshøyskolen BI. Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO) eier 100 prosent av aksjene til Studentavisen Inside as. Abonnement Vi sender avisen kostnadsfritt til enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter både i Norge og utlandet. Send en mail til distribusjon@inside24.no for mer informasjon. Avisen utkommer hver tredje uke, hvorav 12 utgaver per årgang. Annonsesalg Tor Gunnar Schøyen Aasnes taa@hsmedia.no Telefon: 62941039 Mobil: 95240815 Alltid oppdaterte studentnyheter www.inside24.no

Besøksadresse: Handelshøyskolen BI Nydalsveien 37 0448 Oslo

Sosiale medier Facebook: /INSIDEAS Twitter: @INSIDEBI Instagram: @INSIDEBI

Postadresse/faktura: Handelshøyskolen BI Nydalsveien 37 0448 Oslo faktura@inside24.no

Følg oss også på LinkedIn: www.linkedin. com/company/ studentavisen-inside-as

INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Av Amanda Borch Pacheco

QUIZ 1 Når begynte demonstrasjonene i Hong Kong? 2 I Hvilket land begynte Ebola epidemien?

18:30 – 19:00 9 av 10 nordmenn 19:00 – 20:00 Volda Rapshow 20:00 – 21:00 Improhørespill

1. 26. septmeber 2. Guinea 3. Vikiing 4. Festival Republic

MANDAG 18:00 – 19:00 Appførsel 19:00 – 20:00 Peiling 20:00 – 20:30 Nudler uten krydder 20:30 – 21:00 Min kamp 21:00 – 22:00 Blondekant og kam-

Ansvarlig redaktør Daniel Gauslaa Redaksjonssjef Iselin Rosvold Nyhetsredaktør Stilling ledig Debattredaktør Stian Michalsen Kultur- & featureredaktør Lars Volden Økonomiredaktør Stilling ledig Nettredaktør Stilling ledig

Fotografer David Gallefoss david.gallefoss@inside24.no

Studentradioen i Bergen FM 96,4/106,1/107,8 + Nettradio MANDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Vinterhagen 11:00 Skumma Kultur 12:00 Samfunnet 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Tidig (R) 22:00 Kroppslig (R) 23:00 Du skulle ha vært der

Grunnlagt 1966 av Einar Corneliussen

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmenn–heten mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

B-AVIS RETURADRESSE: INSIDE, NYDALSVEIEN 37, 0484 OSLO

Business Institute av FoXS WWW.FOXS-ARTS.COM

6 8

STUDENTAVISEN INSIDE 7 WWW.INSIDE24.NO 3

Sudoku Medium

Magic

Medium

1 9

2 6

2 8 2

6 6

5 3

8 6

4 7 6

7 9

HAR DU HØRT@

c ⃝2005-2014 http://www.PrintSudoku.com

Masterstudent i ledelse og organisasjonspsykologi, Thomas Skovli, har blant annet jobbet som leder for studentforeningen i Bergen (BIS). Nå har han tatt fatt på nye oppgaver som styreleder i SBIO.

Ja-kultur er smittsomt INGUNN STRAALBERG OSLO Beskriv deg selv med tre ord. Energisk, åpen, jovial. gleder du deg til i 2 Hva tiden fremover? Det må bli at julebrusen snart er tilbake i butikkhyllene og at jeg reiser til Hong Kong om en måned for å besøke dama. har din tid 3 Hvordan i SBIO-styret preget deg? Blitt mer positiv. SBIO generelt er preget av en ja-kultur som smitter. utfordringer 4 Hvilke har du møtt som styreleder? På generelt grunnlag vil jeg si det er å finne balansegangen mellom hva vi som styre legger retningslinjer for og hva som er opp til ledelsen. I tillegg har det vært utfordrende å sette seg inn i organisasjonen og hvordan ting fungerer i SBIO på relativt kort tid. Overgangen fra BIS til SBIO har vært større enn jeg trodde på forhånd. Hva mener du betegner godt 5 lederskap? En god leder tar ansvar, går foran som eksempel og får frem det beste i menneskene rundt seg. Hva motiverer deg? med driv, en6 Mennesker gasjement og positivitet. Hva setter du mest pris på i

■■Studentpartner på BI setter i gang en ganske kul greie? Under #brydegpåBI, så oppfordrer de studenter og ansatte i Kapitalismens Høyborg til å bry som sine medmennesker. Vi syntes dette er en så bra insj, at vi faktisk ikke klarer å tulle med den. Kudos til damene og presten i glassburet i C3, så nå er det bare opp til oss andre og spille ballen videre. ■■Vi må få denne studentforeningen til å tjene litt cash igjen? Dette kan du være med på å endre til det bedre ved å søke ledelsen. Ja, det er noe jobb – men herregud så mye hookups og gratis drikke, gjør det absolutt verdt det. Kul blir du også, faktisk en av de kuleste i D-blokka! Neida, fra spøk til alvor – flinke folk er det mange av på denne skolen, og nå har du muligheten til å lære masse samt gjøre en real innsats for dine medstudenter.

hverdagen? Humor - uten tvil. Hva leser du akkurat nå? Holder meg vanligvis 8 kun til pensum, men for øyeblikket leser jeg «Mann går på bar.» En fantastisk bok skrevet av en god venn fra militæret. Hvordan ser en typisk 9 fredagskveld ut for

deg? Fredager pleier å være av den rolige, uformelle sorten. På en typisk fredag samles som regel vennegjengen foran TVen - veldig ofte er det fotball det går i, men den siste tiden har «House of cards» vært en hit. Nevn en ting du alltid 10 har hatt lyst til å gjøre, men ikke gjort enda.

SIST OG MINST Navn: Thomas Skovli Alder: 24 Stilling: Styreleder i SBIO Vanskelig spørsmål, men må jeg velge én blir det roadtrip i USA. ingunn.straalberg@inside24.no

Tren 30 dager! Helt fornøyd eller pengene tilbake! Storo | Røa | Bislet | Hasle Tren på alle avd. uten å betale mer

Send TRENING til 2454

■■Linjeforeningene denne helgen var en tur på BI-pulen utenfor Oslo? Dette var en faglig og sosial tur hvor erfaringer, og tips skulle utveksles. Ryktene sier dog at mer ble utvekslet, og at flere tverrfaglige relasjoner ble opprettet. Eller hva Warl, hvor mange babes ble det denne helgen? Dette er uansett i henhold til BIs sterke ønske om åpent landskap, og de «godene» det medfører å «samarbeide» på tvers av linjene.