INSIDE 11 - 2014

Debatt: Ta makten tilbake, skriver Caspar Fagerström, side 16-17 SIDE 20-21

GRUNNLAGT 1966 - STUDENTAVISEN VED HANDELSHØYSKOLEN BI

Vi har sjekket ut statsbudsjettet for studenter

Omg jorde karakterer til bestått/ ikke bestått SIDE 10-11

SIDE 4, 13 og 14

TIRSDAG 28. september 2014

Billboardfotografen

UTGAVE 11

ÅRGANG 49

GRATIS

OPPDATERTE STUDENTNYHETER WWW.INSIDE24.NO

SBIO avlyste generalforsamling etter pengespill-rykter ■ Nå holder SBIO-styret kortene tett til brystet og feier valgkaoset under teppet.

■ Styreleder i SBIO: — Nå er vårt fremste fokus å sikre at generalforsamlingen blir avholdt på en ryddig og demokratisk måte.

DEL DINE BESTE EKSAMENSTIPS! Vi premierer det beste med et reisegavekort på 5000 kroner slik at du kan dra hjem til jul, eller hvor du ellers vil etter eksamen.

#eksamensboost

@siostudentliv

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 28.OKTOBER 2014

Ifølge det nylig fremlagte statsbudsjettet får studentene en mindre økning i studiestøtten til neste år enn økningen i år. Studentenes løsning blir nok mer tid til deltidsjobben(e) og mindre tid til studiene.

Tirsdag 28. oktober 2014

Er SBIO med på å skape flere rykter?

R

ykter om pengespill førte til at generalforsamlingen til studentforeningen ved Handelshøyskolen BI Oslo (SBIO) ble utsatt. Hva slags pengespill det var snakk om, eller hvor mange personer som har vært involvert, eller noen slags oppklaring som helst har ikke vært mulig å få tak i fra SBIO-styret.

Til tross for alvorlige rykter virker det ikke som det ønskes noen åpenhet rundt ryktene – verken for å bekrefte eller avkrefte disse. Så langt har styret kun uttalt at det har vært rykter, og ikke kommet med noe informasjon som har vært med på å avkrefte eller bekrefte ryktene rundt pengespill i forbindelse med valget som skulle ha funnet sted under høstens generalforsamling i SBIO. Mer åpenhet er kanskje løsningen. Det kan i hvert fall motvirke at flere rykter går og at feilinformasjon spres. Det virker som studentforeningen graver sin egen grav, der liten åpenhet kan føre til flere rykter.

Når det er sagt, står det respekt av at SBIO-styret valgte å avlyse generalforsamlingen etter at ryktene om pengespill først nådde styret. SBIO-styret viser med det at orden i egne rekker er førsteprioritet, og det viser i tillegg profesjonalitet fra perspektivet til en studentforening.

Pengespill er noe som ikke Pengespill er noe hører hjemme under valg i en studentforening. Det hører ikke som ikke hører hjemme noe som helst sted når hjemme under valg det er beslutninger som skal tas. i en studentforening Dette er spill som fører til gale valg, og som får mennesker i posisjon som ikke skulle ha hatt posisjonen i utgangspunktet.

Noe av det siste som har gått som en varm kule i pressen det siste året, har vært kampfiksing i fotballen. Den 20. oktober skrev VG en sak om syv personer som har blitt tiltalt for grov korrupsjon i forbindelse med kampfiksingssaken i norsk fotball. Påtalemyndigheten har sett at denne saken blant annet svekker tilliten til fotballen generelt som idrett, og til hele tippesystemet.

Pengespill i SBIO er også noe som hadde ført til svekket tillit av SBIO, og dette hadde absolutt ikke vært heldig.

Dersom ryktene skulle vise seg å være mer enn rykter, bør de involverte trekke seg fra sine verv i SBIO og heller ikke gå for de vervene de hadde sett for seg. Dette hadde i så fall ført til store tillitsbrudd innad i SBIO, for deres egen karriere videre og ut mot resten av student-Norge.

Men når alt kommer til alt bør SBIO-styret veldig snart vise større åpenhet rundt saken, og de bør være med på å oppklare saken overfor studentene. Styreleder i SBIO, Thomas Skovli: Det er mange som ønsker et svar – enten om det er å bekrefte eller avkrefte ryktene.

Ansvarlig redaktør Daniel Gauslaa Redaksjonssjef Iselin Rosvold Nyhetsredaktør Stilling ledig Debattredaktør Stian Michalsen Kultur- & featureredaktør Sofus Greni Økonomiredaktør Tarjei Garsjø Nettredaktør Stilling ledig

INSIDE arbeider etter Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk.

Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmenn–heten mot pressen i presseetiske spørsmål.

PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

KONTAKT Nydalsveien 37, 0442 Oslo E-post: post@inside24.no Innlegg og kronikk: debatt@ inside24.no Eier: Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo Utgiver: Studentavisen INSIDE AS Trykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70

Ikke tving oss til å jobbe enda mer da Kommentar ISELIN ROSVOLD

Redaksjonssjef, Studentavisen INSIDE

J

eg snakker nok på vegne av de fleste studenter når jeg sier at vi ikke er særlig fornøyd med statsbudsjettet for 2015. Her har hver enkel student fått tildelt 3050 kroner mer i studiestøtte enn i fjor. Dette høres jo i utgangspunktet mye ut. Men dette vil si at vi har 305 kroner ekstra å leve på hver måned til neste år, mens vi i år har hatt 375 kroner mer å leve på enn i fjor. Vet ikke med dere, men jeg synes 70 kroner er mye i form av en ukes forbruk av First Price-nudler, eller hele to øl på BI-Kroa. To 0,33-liters øl, da, men det er verdt litt likevel.

NSO-leder, Anders Kvernmo Langset, har et godt poeng når han setter disse beløpene opp mot grunnbeløpet i folketrygden (G), forutsatt at det øker like mye i 2015 som det gjorde i 2014. Her kommer han frem til at studiestøtten er svekket fra 1,107 G i 2014 til 1,103 G i 2015. Dette ser ikke ut som en betydelig forskjell, men vi må se på disse i en litt lengre tidshorisont. Er statens satsing på studiefinansiering virkelig på vei nedover? Skal støtten svekkes litt etter litt i årene fremover? Det kan vi ikke finne oss i.

Jobb først, studiene etterpå En av fire studenter får økonomisk hjelp hjemmefra. Heldiggrisen dem, sier jeg. Det er ikke alle som har foreldre som har mulighet til å skjemme bort ungene sine etter at de har blitt

“

voksne og burde klare å forsørge seg selv.

Vi ser stadig nye undersøkelser som viser at studenter jobber for lite med skolearbeid og for mye med deltidsjobben(e), som for øvrig ofte er i flertall. Med en synkende (real)-studiestøtte må vi jo jobbe enda mer enn vi allerede gjør. Vi har tross alt stigende utgifter i tråd med grunnbeløpet. Sist jeg sjekket, har verken grafen for lei-

- Skal støtten svekkes litt etter litt i årene fremover?

Det kan vi ikke finne oss i

ekostnadene eller matprisene snudd sørover.

Tror virkelig vår relativt nye regjering at vi studenter, aka. Norges fremtid, skal tilføre landet verdi innen vårt utvalgte studiefelt når vi nesten ikke får tid til å faktisk studere dette fagfeltet? Derimot må vi heller sette deltidsjobben(e) i første rekke. De fleste norske fulltidsstudenter studerer ikke et antall timer i uken tilsvarende en 50 prosent stilling engang. Det er absolutt ingen vits med økonomisk satsing på høyskoler og universiteter for å lønne forelesere når studentene ikke har mulighet til å dukke opp i forelesningene deres.

Skippertak er nok et tiltak som er godt kjent for flere studenter enn skolene tør å innse. Jeg må selv innrømme at

Tror virkelig vår relativt nye reg jering at vi studenter, aka Norges fremtid, skal tilføre landet vedi innen vårt utvalgte studiefelt når vi nesten ikke får tid til å faktisk studere dette fag feltet?

03

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 28.OKTOBER 2014

STATSMINISTER. Erna Solberg.

Arkivfoto

skolebøkene og jeg gjerne ikke møtes før vi er farlig nært eksamen, så blir vi bestevenner i en liten periode, før jeg ditcher dem i bokhyllen, og plutselig har glemt alt de har lært meg. Bulimisk læring, kaller jeg det.

det enda mindre mening. I undersø- å gi studentene enda en tungt fordøyekelsen kom det frem at studentenes lig tyggis å bekymre seg for. Vi har nok psykiske helse er kraftig forverret i av dem i dagens studiehverdag, som løpet av de siste årene. I kjølvannet Langset beskrev så pent på fremleggelav fremleggelsen av undersøkelsens sen av SHoT-undersøkelsen: resultater, har hele landets politiker«Vi møter økt arbeidspress, vi møter ne og samfunnsengasjerte snakket stress i studier og utenfor studier, og om at vi må sette i gang tiltak for å vi sliter med studiemestring. Det er en Hjelper ikke på psyken Ser vi dette i lys av resultatet av den snu denne utviklingen og bedre si- krevende hverdag.»

Den eneste løsningen jeg ser når ikke så ukjente undersøkelsen av stu- tuasjonen.

BSN annonse INSIDE Forside:BSN annonse 12-02-08 13:52 Side 1 dere gir oss en såpass stusselig stuDaINSIDE er det ikke akkurat noe sjakktrekk dentenes helse og trivsel (SHoT), gir

diestøtte, er mer lønnet arbeid, som selvsagt fører til mindre studietid og en mer krevende studenthverdag. Jeg stiller meg bak Langsets skepsis til om studiestøtten egentlig opprettholder dens funksjon: å gi alle en reell mulighet til å studere. Så når man tenker over det, kjære regjering, er det ikke så dumt med 1,5 G i studiestøtte fordelt over 11 måneder likevel, som er blant NSOs største ønsker.

Ditt naturlige boligvalg som BI-student Send inn en uforpliktende søknad på www.bsn.no

04 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 28.OKTOBER 2014

NYHETER

Nyhetsredaktør: Stilling ledig Sakstips: post@inside24.no

Hører ikke branna Studenter hører ikke brannalarmene fra studentboligene sine. Skummelt, mener student.

Helt trygt mener BSN.

ALEJANDRO DECAP OSLO

—N

å har det vært to tilfeller der brannalarmen har gått og vi har fått vite det per Facebook, eller fra de som hadde vinduet åpent og hørt det, kan Christian Altmann Schjelderu fortelle. Han er en av en rekke mennesker som har tatt kontakt med Inside om at de ikke hører brannalarmen når den går i studentboligene.

— Første gangen så hørte jeg ikke noe som helst, da ble jeg skrevet til av en venninne på Facebook at brannalarmen hadde gått, som jeg så en halvtime etter. Andre gangen var for et par uker siden, på en torsdag. Igjen fikk jeg vite det over Facebook. Da var det noen som sa jeg måtte ha døren til kjøkkenet åpent for å høre det, men både kjøkkendøren sto åpen og det var ikke noe lyd i det hele tatt.

Schjelderu forteller at han ikke er redd for å brenne inne, men at det blir helt feil at man ikke hører alarmen når den først går.

— Det er jo studentenes HMS vi snakker om. Det er ikke så veldig ofte studentene tar initiativ til å sette seg inn i generell HMS der de bor. Det er ikke på vår dagsagenda til vanlig. Det er her bekymrede foreldre komme inn i bildet og sørger for at studentene deres er trygge, og legger til — Det er veldig skummelt.

Tenk om det skjer noe virkelig, virkelig ille. Om brannalarmen går i hele bygget og en etasje og alt står i fyr etter at en har sovnet fra pizzaen, eller hva det måtte være.

Schjelderup legger ikke fingrene i mellom rundt hva han synes om brannalarmproblemet. Nå skal saken tas videre innad i systemet, og håpet er at situasjonen skal ordnes.

— Vi har en beboerrepresentant, Robert Dutta, som kommer

til å ta det videre. Jeg har bodd der siden august, så jeg vet ikke om det har vært slik tidligere heller. Det er i hvert fall alt for dårlig at det ikke har kommet på plass en ordning slik at vi kan høre brannalarmen inn på rommene våre.

Tryggest i Oslo — Dette er ikke et hotell. På hotell må de ha klokker i hvert av rommene, mens i leiligheter er det andre krav, sier Jan Henrik Ruud, daglig leder i BSN. Han forteller at det ikke er første gang han har hørt kritikken, men forteller at studentene kan være sikker på at de bor trygt i boligene. Han forteller at sett ut ifra at de fleste oslobyggene er ført opp før 2000 så er boligene deres noe av du tryggeste du kan få.

— Leier du en hvilken som helst leilighet i Oslo kan jeg

garantere at de ikke er like sikre som de vi har her. Dette er et av de aller tryggeste boligene i hele Norge. Vi har direkte tilkobling til brannvesenet, røykvarslere i alle rom, felles sentralalarm og røykvarslere i korridoren.

Flere studenter Inside har snakket med som bor i SIO boliger, melder om at de har klokker inne i leilighetene siden. Det er viktig å poengtere at Inside på ingen måte kan bekrefte at dette er tilfelle på alle studentboligene ved SIO når denne saken gikk til trykk.

Ruud sier dette om forskjellen i praksis mellom dem og SIO. — Det er deres valg. Brannforskriftene er det som gjelder og det er det brannkonsulentene har forholdt seg til under prosjekteringen. Vi har et opplegg som er helt etter forskriftene, og på noen punkter går vi lengre for eksempel ved å ha

utvendige klokker.

Han påpeker også at hadde de ikke fulgt forskriftene så hadde ikke bygget blitt ferdig.

— Når et bygg blir prosjektert så er det en brannkonsulent inne som skal sikre at brannforskriftene opprettholdes, og vi må være innenfor eller så hadde ikke bygget blitt ferdig.

Godkjent I tillegg til at BSN følger alle moderne byggeforskrifter, i

— Første gangen så hørte jeg ikke noe som helst, da ble jeg skrevet til på Facebook at brannalarmen hadde gått Christian Altmann Schjelderup

følge Ruud, så har det blitt kjørt øvelser og vedlikehold på systemet.

— Brannvesenet har arrangert brannøvelser for oss. I tillegg til brannsyn har vi selvfølgelig rutinemessig oppfølging samt service fra utstyrsleverandør.

— Har det noen gang blitt testet om man kan høre brannalarmen fra inne i rommene? ­— Nei, ikke under drift mens jeg har vært her. Dette ble vel sjekket når det ble bygget, om det var i henhold til forskriftene, noe jeg vet det er.

Rom for forbedring Under intervjuet med Inside gjentar Ruud flere ganger at sikkerheten er noe de tar meget seriøst, og er klar på at de aldri hadde gjort noe som hadde gått på bekostning av brannsikkerhet.

Derfor har de økt lyden på utendørsalarmene, som de har

NYHETER 05

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 28.OKTOBER 2014

«De som har vokst raskt, har et mål eller ønske om å vokse som er veldig sterkt. Det er et kjennetegn ved gasellene. De tør å drømme større. Det handler om det å ville fly til månen, og tro på at man skal lykkes med det» Førsteamanuesis ved Markedshøyskolen Casper Claudi Rasmussen til DN

alarmen POPULÆRT. Det er svært mange studenter som velger å bo på Boligstiftelsen Nydalen.

Arkivfoto

GLADNYHET. Til neste år kan vi forvente flere studentboliger. Arkivfoto

Norsk studentorganisasjon (NSO) håpet på 3000 nye studentboliger i året. Det var det samme som Høyre lovet i fjorårets valgkamp. I statsbudsjettet for 2015 går regjeringen kun inn for halvparten.

200 flere studentboliger enn i fjor DANIEL GAUSLAA OSLO

Å plassert der for at alarmen skal høres klarest mulig , forklarer Ruud. Vinduene er mindre lydisolert enn dørene og dermed er det enklere å høre alarmen om det er plassert utenfor. Ruud sier dog at det alltid er rom for forbedring.

— Jeg skal ta dette opp med service-personalet, og sjekke hvordan det er i resten av markedet og hvordan ting gjøres ellers. Jeg må forhøre meg med ekspertisen før jeg lover noe.

For studenter som ønsker å gi sin tilbakemelding så kan man benytte sjansen når beboerundersøkelsen sendes ut. Svarene der vil kunne ha innvirkning på veien videre til BSN. — Nå før jul skal vi kjøre beboerundersøkelser, og der kan det være at vi legger til legger til et spørsmål om dette. Hvis beboeren ønsker det, og ikke har tillitt

BEKYMRET. Christian Schjelderup er en av flere som uroer seg for dårlig brannvarsling på BSN. Foto: privat

til et av Norges sikreste boliger så vil vi utvide. Brannsikkerhet er høyt prioritert hos oss allerede, men det er dermed ikke sagt at vi ikke gjør mer, man kan alltid forbedre seg. Jeg skal kunne se foreldrene i øynene den gangen det skjer noe. alejandro.decap@inside24.no

rets statsbudsjett er lagt frem og verken studentforeningen ved Handelshøyskolen BI Oslo (SBIO) eller NSO jubler over boligprioriteringen i årets statsbudsjett.– Vi hadde jo håpet og trodd at 3000 studentboliger eller noe nærliggende ville være mulig på landsbasis. I år justerte regjeringen opp antallet, men ikke på langt så mye som er nødvendig for å møte den økende studentmassen. Det er såpass mange år med etterslep på studentboliger i de store byene at dersom regjeringen virkelig ville satset på studentene, så kunne de prioritert dette bedre, sier politikk og samarbeidsansvarlig Caspar Fagerström i SBIO. Også NSO-leder Anders Kvernmo Langset er skuffet over det regjeringen nå har lagt frem i forslaget til statsbudsjett for 2015.

— I valgkampen uttalte Høyre at de ville bygge 3000 nye studentboliger årlig - hva tenker dere om at de ikke innfrir?

— Det er beklagelig, og vi hadde forventet bedre. I mars sa statsminister Erna Solberg til NSO at vi trenger et taktskifte i studentboligbyggingen, og 200 nye boliger kan vel neppe kalles et taktskift, sier Langset.

Rektor Inge Jan Henjesand

ved Handelshøyskolen BI synes det imidlertid det er bra at det er bevilget mer til studentene.

— Det er bevilget mer til studentboliger, og det synes jeg er viktig, sier Henjesand.

«Ikke noe å juble for» Langset forteller at 200 nye studentboliger er et skritt i riktig retning.

— Vi vet at 74 prosent av studiestøtten går direkte til boutgifer, og I sommer stod over 15.000 studenter i boligkø hos landets studentsamskipnader.

Da er 200 nye studentboliger et viktig skritt i riktig retning, men det er ikke noe å juble for. Det er viktig at regjeringen fortsetter med denne opptrappingen i fremtidige budsjett, sier Langset.

Han har likevel klare forventinger til statsbudsjettet for 2016.

— Vi forventer at regjeringspartiene innfrir sine egne boligløfter, og gir tilskudd til mellom 2-3000 studentboliger. NSOs krav er 3000 i året, og det minste vi kan forvente er at partiene oppfyller sine egne mål.

«Rimeligere studentboliger» — Før valget gikk høyre ut og sa at det skulle bygges 3000 nye studentboliger i året - hva er grunnen til at dette heller ikke har blitt lagt inn i statsbudsjettet for 2015?

ANTALL STUDENTBOLIGER 2015

1500

2014

1300

2013

1500

2012

cirka 1000

2011

1000

2010

cirka 1000

— Det stemmer at noen sa det før valget, men det står ikke i vårt program. I år har vi et løft opp mot 1500 studentboliger. Dette er 200 flere enn ifjor. Vi skal også fortsette å bygge flere studentboliger i årene som kommer. Jeg mener årets statsbudsjett overfor studentene ligger på et godt nivå.

— Det skrikes etter flere studentboliger - i år sto over 15.000 studenter i boligkø.

Hva tenker kunnskapsministeren om dette?

— Studentene i boligkø ga en indikasjon, og vi skal bygge flere studentboliger. Det er satt i gang et arbeid med å forenkle og avbyråkratisere bygningsprosessen slik at det tar kortere tid fra et prosjekt starter til studentboligene står ferdig. Jeg er enig at det er at fortsatt er stort behov for flere studentboliger selv om de aller fleste studenter får seg et sted å bo. Dette handler om å bygge rimeligere studentboliger, men også å satse på å bygge flere. daniel.gauslaa@inside24.no

06 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 28.OKTOBER 2014

IKKE PRIORITERT. I langtidsplanen kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen la frem i begynnelsen av oktober er ikke økonomiskadministrative utdanninger et satningsområde.

Foto:Didrik Skodje

Regjeringen peker ut sine satsingsområder Regjeringen har pekt ut sine satsingsområder i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

– De økonomiskadministrative utdanningene er ikke blant de seks prioriterte områdene, sier kunnskapsminister Røe Isaksen.

DANIEL GAUSLAA OSLO

L

angstidsplanen for forskning og høyere utdanning 2015–24 ble offentliggjort samme dag som forslaget til statsbudsjettet 2015 ble lagt frem.

Regjeringen vil trappe opp bevilgningene innenfor seks langsiktige prioriteringer: ■ hav ■ klima, miljø og miljøvennlig energi ■ fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester ■ muliggjørende teknologier ■ et innovativt og omstil-

lingsdyktig næringsliv ■ verdensledende fagmiljøer — De økonomisk-administrative utdanningene er ikke blant de seks prioriterte områdene. Man skal fortsatt drive på med dette i stort monn, men det er ikke et av hovedsatsingområdene, sier Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

— Var NHO-konferansen i vinter utslagsgivende for dette?

— NHO-konferansen satte overskuddet av enkelte utdanninger på dagsorden, men den var ikke utslagsgivende for våre prioriteringer i langtidsplanen.

I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning kommer det igjen frem at det ligger an til å bli et overskudd av personer med økonomiskadministrativ utdanning. BIrektor Inge Jan Henjesand forteller at handelshøyskolen kommer til å jobbe slik at studiene skiller seg ut.

— Jeg tror ikke på en utvikling der det kommer til å bli for mange med en økonomiskadministrativ utdanning. BI kommer til å jobbe med at våre studier skiller seg ut og at et vitnemål fra BI betyr noe mer enn å ha et vitnemål fra en annen utdanningsinstitusjon. Derfor er det viktig med rangeringer, akkrediteringer og næringslivsrelevans, sier rektor Inge Jan Henjesand ved

Vi tror at langtidsplanen vil føre til et mer robust fagmiljø på tvers av utdannelser - Caspar Fagerström, politikk- og samarbeidsansvarlig i SBIO Handelshøyskolen BI, og legger til: — I fremtiden vil ikke arbeidsgivere bare spørre om du har en master eller bachelor, men de kommer også til å spørre hvor du har utdanningen din fra. Økonomer kan gå inn i en hel rekke funksjoner.

«Mer robust fagmiljø» Politikk- og samarbeidsansvarlig Caspar Fagerström i studentforening ved Handelshøyskolen BI Oslo (SBIO) har tro på at regjeringen vil ta kursen mer over i BIs retning.

— BI-systemet er i en særstilling ettersom vi er en stiftelse og underlagt andre reguleringer enn offentlig sektor. Vi har troen på at Regjeringen vil ta kursen i mer vår retning enn det som har blitt gjort tidligere. Vi vet at BI har vært før sin tid og spisset kompetansen. Vi har jo vært gjennom mange av de prosessene for å bedre forskningsmiljøet vårt og hevde oss internasjonalt som offentlige institusjoner nå skal gjennom, sier Fagerstöm.

— Vi tror at langtidsplanen

vil føre til et mer robust fagmiljø på tvers av utdannelser og føre til at Norge virkelig kan starte tanken om å bli et bedre kunnskapssamfunn. Dersom Regjeringen vil gjøre alvor av planene sine så må de som første bud gjøre det bedre å være student og satse mer på oss. Gå fra tanke til handling.

«Et taktskifte» Torbjørn Røe Isaksen kaller dette et taktskifte i norsk forskningspolitikk, og gir løfter om opptrappinger i forskningssektoren.

— Forskningsbudsjettet mener jeg er veldig bra. Dette er budsjettet for å gjøre om god forskning til gode produkter.

Her er det også en veldig kraftig styrkning.

Leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Anders Kvernmo Langset, forteller at NSO er positive til at utdannings-Norge omsider får en langtidsplan.

— Like fullt savner vi et fokus på utdanning i planen, det er nesten bare forskningstiltak. Vi mener at UH-sektoren må se forskning og undervisning i sammenheng, og at en av de største utfordringene sektoren har, er at 1 av 3 vitenskapelig ansatte vil gå av innen ti år. Da er vi helt avhengige av å rekruttere flere studenter til forskning. I tillegg mener vi at vi trenger en prioriteringsliste på nye bygg til universitetene

og høgskolene. I dag krangler rektorene seg i mellom før hvert statsbudsjett, og etterslepet på vedlikehold er faretruende stort. Dette er utfodringer langtidsplane burde svare på.

Skriver høringsinnspill Langset er klar på hva NSO kommer til å gjøre i forbindelse med langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

— NSO skriver akkurat nå et større høringsinnspill til planen, som vi sender til Stortinget før denne skal behandles.

Vi tar den også opp med de ulike partiene, det gjorde vi senest med utdanningsfraksjonen til Høyre på fredag i forrige uke.

— Hav, klima og miljø er blant annet trukket frem som viktige satsningsområder - har NSO noen tanker om dette?

– NSO mener vi skal ha tydelige prioriteringer for forskningssatsingen, og støtter de foreslåtte områdene. Vi mener spesielt at klimakrisen må prioriteres, samt forskning på global ressursfordeling og demokratiutvikling.

Dette er store områder som krever politisk vilje for å sikre en god utvikling. Vi mener også at studentene spiller en sentral rolle i forskning på disse områdene, men det er lite vektlagt i planen. daniel.gauslaa@inside24.no

ANNONSE 07

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 28.OKTOBER 2014

Brenner du for business?

0 1380 3 09 277 6 BI Business Review kommuniserer forskning og faglig innsikt innen temaene næringsliv, økonomi og ledelse fra Handelshøyskolen BI.

BIBizReview

BI_BizReview

08 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 28.OKTOBER 2014

ORDENTLIG. Leder i styret i SBIO Thomas Skovli forteller at de kommer til å ta seg god tid til å få til en demokratisk prosess ved valg på generalforsammling.

Arkivfoto: Ingunn Straalberg

SBIO feier valgkaos under teppet – holder kortene tett til brystet Etter rykter om pengespill i forbindelse med generalforsamlingen, avlyste styret i SBIO generalforsamlingen som opprinnelig skulle ha blitt avholdt forrige uke.

DANIEL GAUSLAA OSLO

E

tter rykter om pengespill i forbindelse med valg på generalforsamling til studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO), besluttet styret i SBIO å utsette torsdagens generalforsamling.

Leder i styret ved SBIO,

Thomas Skovli, understreket torsdag forrige uke at SBIO er opptatt av å ha en ryddig og demokratisk prosess ved valg på generalforsamling.

— Vi kommer nå til å ta oss den tiden som trengs før ny generalforsamling vil avholdes. Ledelsen ved Handelshøyskolen BI er orientert om saken.

Under torsdagens generalforsamling skulle det i utgangspunktet velges ny ledelse og valgkomité, så vel som representanter til Velferdstinget i Oslo og Akershus (VT) og Norsk studentorganisasjon (NSO).

Holder kortene tett til brystet SBIO uttalte i en ny pressemelding fredag morgen at de «ikke har forholdt seg til annet enn ryktene». Likevel ser det ikke ut som om SBIO har klart

BIs ledelse er orientert om saken. Vi har tillit til at styret i SBIO håndterer dette på en skikkelig måte - Ynge Kveine, kommunikasjonsdirektør ved Handelshøyskolen BI

å avkrefte ryktene da de skriver videre at: «Styret vil i samarbeid med kontrollkomiteen gjennomføre samtaler med kandidater som har søkt verv. I tillegg vil det gjennomføres møter med de stemmeberettigede i SBIO.»Etter gjentatte forsøk har det har ikke lykkes INSIDE i få en kommentar fra styreleder i SBIO, Thomas Skovli, etter at denne pressemeldingen kom ut.

Etter det INSIDE erfarer dukker det stadig opp nye rykter i forbindelse med det originale pengespill-ryktet.

«Har tillit til styret i SBIO» — BIs ledelse er orientert om saken. Vi har tillit til at styret i SBIO håndterer dette på en skikkelig måte, sa kommmunikasjonsdirektør Yngve Kveine ved Handelshøyskolen BI torsdag forrige uke.

Kveine fortalte at BIs ledelse holdt tett dialog med SBIO og bistod der det skulle være behov for det.

— Vet dere hvor store beløper og hva slags pengespill det er snakk om?

— Nei. Vi ønsker ikke å spekulere i beløp.

Pengespill på sentrale verv — Styret har fått informasjon om at det kan være snakk om at det kan ha foregått penge-

Ambisjoner om å jobbe i finansnæringen?

Da bør du bli studentmedlem i Finansforbundet.

• • •

Gratis seminarer Nettverkstreff Studiestipend

Les mer om tilbudene på: finansforbundet.no/student

spill på utfallet av sentrale verv i studentforeningen, sa styreleder Thomas Skovli i SBIO til Studentavisen INSIDE torsdag forrige uke.

– Nå er vårt fremste fokus å sikre at generalforsamlingen blir avholdt på en ryddig og demokratisk måte, la han til.

Skovli hadde ikke konkret informasjon om hva slags pengespill det kunne være snakk om, og ønsket heller ikke å spekulere i beløp.

— Informasjon om neste generalforsamling vil bli gitt når dette er klart Ingen kommentar — Jeg kan ikke kommentere saken ytterligere, uttalte SBIOleder Espen Haugen torsdag forrige uke, og fortsatte: — Vi er i en prosess for å få oversikt, og informasjon vil bli publisert på vår nettside. daniel.gauslaa@inside24.no

NYHETER 09

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 28.OKTOBER 2014

EKSAMEN. Det er vIktig å lese kursbeskrivelsen i faget før eksamen for å få riktig informasjon.

Arkivfoto

Unngå misforståelser med eksamensfusk ISELIN ROSVOLD OSLO

H

vert år får omtrent 8090 prosent av fuskesakene ved Klagenemnda sanksjoner, antar/uttaler leder for Klagenemnda ved Handelshøyskolen BI. Studenter har selv ansvar for å sette seg inn i eksamensreglementet og eventuelle tillatte hjelpemidler under eksamen.

40-50 fuskesaker blir behandlet av Klagenemnda ved Handelshøyskolen BI hvert år, i følge leder for Klagenemnda ved Handelshøyskolen BI, Jussi Pedersen. Han antar at omtrent 80 til 90 prosent blir ilagt fuskesanksjoner.

Han påpeker at det er studentene selv som har ansvar for å sette seg inn i eksamensreglemetet og hvilke hjelpemidler som er tillatt, slik at misforståelser unngås.

— Studentene har et veldig stort ansvar selv om å holde seg orientert om regelverket.

Det anføres i svært mange saker at kandidaten trodde at

fuskehandlingen var lov, men dette får kandidatene nesten aldri medhold i, forteller Pedersen, og legger til: — BI informerer på mange vis, men særlig kursbeskrivelsen for det enkelte fag er viktig. I tillegg gis informasjon av forelesere og undervisere.

Sterk uenighet Under eksamen i desember 2013, ble en av studentene anklaget for fusk, som studenten selv mener var en misforståelse. Den anklagde hadde tilrettelagt eksamen, og var derfor i et annet eksamenslokale enn resten av sine medstudenter. Dette gjorde at kandidaten ikke fikk beskjed om ulovlige hjelpemidler, slik de andre studentene gjorde. Dermed brukte denne studenten det ulovlige hjelpemiddelet, og ble mistenkt for å ha prøvd å fuske.

Selv om kandidaten innser selv at kursbeskrivelsen skulle vært lest gjennom på forhånd, føler personen seg urettferdig behandlet av sko-

len. Kandidaten påpeker at dersom det hadde blitt gitt beskjed om at dette hjelpemiddelet var ulovlig, hadde kandidaten aldri brukt det.

Eksamenskandidaten har kommentert saken følgende: «Jeg mener at jeg ikke har handler grovt uaktsomt. Jeg handlet i god tro ut ifra det jeg trodde var rett. …. Jeg mener at BI også burde se på hva de gjorde galt og at dette må virke inn på den vurderingen som skal gjøres i forhold til om jeg var grovt uaktsom.

Skal jeg bli straffet fordi jeg hadde tilrettelagt eksamen og hadde eksamensvakter som ikke kunne det de skal kunne, eller leste opp eksamensreglementet? Det oppleves som ekstremt forskjellsbehandling av meg og de andre studentene … » Fuskedømt BI besluttet at kandidaten hadde forsøkt å fuske. Det ble vedtatt at studentens eksamen skulle annulleres og studenten utestenges fra BI i

to semestre, i tillegg til å fratas retten til å gå opp til eksamen i samme periode.

Klagenemnda ved BI var enstemmig enig om at kandidatens klage ikke ga nok grunnlag til å endre BIs vedtak. Etter dette tok kandidaten saken videre til Felles Klagenemnd som også vedtok at BIs beslutning skulle stadfestes.

Studentene har et veldig stort ansvar selv om å holde seg orientert om regelverket. Det anføres i svært mange saker at kandidaten trodde at fuskehandlingen var lov - Jussi Pedersen, leder for Klagenemnda ved Handelshøyskolen BI

Alternative fuskemetoder Høsten 2013 informerte INSIDE om at fusking ved hjelp av smarttelefon, var et økende problem.

— Det kan være så enkelt som at du glemmer å ta mobilen ut av lomma under eksamen. Selv om du ikke bruker den blir det regnet som fusk, fortalte Nilo Amnzadeh, daværende fagansvarlig i Studentforeningen ved Handelshøyskolen ved BI Oslo (SBIO) til INSIDE den gangen.

Nå forteller Pedersen at antallet saker med smarttelefon som ulovlig hjelpemiddel har gått ned, og andre fuskemetoder er mer populært.

— De vanligste formene for fusk er nå bruk av ulovlige hjelpemidler, fuskelapper og lignende, ulovlig innarbeiding av lovlige hjelpemidler, som notater i lovsamling, og ulovlig samarbeid ved gruppearbeid. For et par år siden dominerte mobilsakene fullstendig, men nå er det færre av disse sakene. iselin.rosvold@inside24.no

10 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 28.OKTOBER 2014

BI vraket masterstu En foreleser for masterstudenter ved Handelshøyskolen BI har blitt sykemeldt.

Dette fører til at studentene ikke får karakterene A-F, men må klare seg med bestått/ ikke bestått. I et brev INSIDE har fått tilgang til, skriver studentene at dette er et betydelig brudd på kvalitet fra skolens side.

DANIEL GAUSLAA OSLO

I

starten av september sendte noen masterstudenter et brev til NOKUT med en bekymring. Der det blant annet står «Vi er en del studenter ved Handelshøyskolen Bli Oslo som sliter litt med en avgjørelse gjort av skolen».

Videre skriver studentene at det gjelder et fag de hadde i høst ved siden av masteroppgaven deres. «Etter eksamen ble foreleser langtidssykemeldt. Faget har en prosessevaluering der karakter er en totalvurdering av casearbeid og en skriftlig eksamen. Foreleser har rettet alle case, men har ikke fått rettet eksamen på grunn av sykefravær. Den har dog blitt rettet av eksterne sensorer».

«Meget uheldig» Studentene skriver videre at: «Problemet er at skolen da, i stedet for å bruke totalvurdering til å gi en karakter fra A-F, har gitt alle med ståkarakter «bestått», og dermed endret kursreformen i faget. Dette er meget uheldig for studenter som har lagt ned betydelig tid og krefter på å gjøre det godt i faget».

I brevet lurer studentene på om NOKUT kan hjelpe dem.

«Etter min mening er dette et betydelig brudd på kvalitet fra skolens side. Skal ikke gå utover studentene at en foreleser blir syk. Vi har fått valget om å ta en ny eksamen der 100 prosent av faget blir basert på en skriftlig eksamen.

Også uheldig i og med at de

NOKUT ■■Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – NOKUT er et statlig direktorat underlagt Kunnskapsdepartementet som gjennom evaluering, akkreditering og godkjenning av kvalitetssystemer, institusjoner og studietilbud har ansvar for å kontrollere kvaliteten på norske høyere utdanningsinstitusjoner.

■■NOKUT ble opprettet av Stortinget i 2002 og startet virksomheten 1. januar 2003.

Bakgrunnen for opprettingen av NOKUT var i behandlingen av Kvalitetsreform for høyere utdanning.

■■NOKUT skulle være det organet som gjorde den faglige vurderingen om hvorvidt de kunne bli universitet.

■■NOKUT har ansvaret for å utarbeide faglig anbefaling i spørsmål om akkreditering på institusjonsnivå, dvs. som universitet, vitenskapelig høyskole eller høyskole. Det er Kongen i statsråd som fatter endelig beslutning om institusjonell akkreditering.

■■NOKUT har også ansvar for akkreditering av høyere utdanningstilbud ved institusjoner som ikke har institusjonell akkreditering (disse har også rett til å bruke betegnelsen høyskole/høgskole/høgskule), og har fullmakt til å akkreditere studietilbud av inntil 2 års varighet.

SKUFFENDE. Flere masterstudenter ved Handelshøyskolen er misfornøyd med den endrede kursreformen. Foto: Amanda Borch Pacheco

denne sammenheng har det vært noen utfordringer med hvordan sluttkarakter skulle fastsettes, da deler av grunnlaget for evalueringen har vært utilgjengelig.

Schei forteller at saken er behandlet som en formell feil ved eksamen.

– Saken har vært bredt diskutert for å finne en løsning som ivaretar studentenes rettigheter og sikrer god studiekvalitet. I tilfeller som dette har BI i følge Universitets- og høyskoleloven to muligheter. Enten rette feilen ved ny sensur eller avholde ny eksa-

men, uttaler Schei.

Ikke det samme som dokument- T forfalskning

din fremtidige drømmejobb, og ikke minst følgene på politiattesten.

Blir du «tatt på fersken» med en annens legitimasjon, kan det gi uheldige følger for dine fremtide karrierevalg. Samtidig kan personer som låner bort legitimasjon til hverandre bli straffet for dette.

vens kapitel om forseelse «mot den alminnelige tillit».

— Dette kalles også en forseelse i motsetning til en forbrytelse, uttaler toppadvokaten.

Bruk av falsk legitimasjon er ikke det samme som dokumentforfalskning, i følge toppadvokat Per Ove Marthinsen. Han uttaler at dette ikke er en forbrytelse, men en forseelse.

Ikke dokumentforfalskning Overraskende nok går ikke bruk av en annens legitimasjon under dokumentforfalskning.

Marthinsen forklarer at bruk av falsk legitimasjon rammes av en egen bestemmelse i straffelo-

Kilde: Wikipedia

fleste er ute i jobb, og dette kun er noen uker til. I tillegg er faget veldig praktisk og har basert deg i stor grad på casearbeid». Slik avslutter studen-

tene brevet til NOKUT. «Noen utfordringer» Marianne Schei, direktør for studieavdelingen ved Handelshøyskolen BI, forteller at saken gjelder et kurs i fjerde semester på Master of Science innen finans for vårsemesteret 2014.

– Kurset har prosessevaluering der endelig karakter blir gitt på grunnlag av vurderinger av aktiviteter underveis i semesteret som klassedeltakelse, casearbeid i tillegg til skriftlig eksamen. Sensor i kurset ble rammet av sykdom i sluttfasen av kurset. I

BENJAMIN PETROVIC OSLO oppadvokat Per Ove Marthinsen har tidligere bakgrunn som underdirektør i justisdepartementet og påtalejurist. Han er i dag fast bistandsadvokat med jevne forsvareroppdrag for Øvre Romerike tingrett og Eidsivating lagmannsrett. Han forteller hvilken personopplysninger påtalemyndighetene kan gi ut til arbeidsgiver om arbeidstaker, konsekvenser ved bruk av falsk legitimasjon, om fremtidige virkninger det kan ha på

Forståelse for frustrasjonen Janicke Rasmussen, Dean for Master of Science ved Handelshøyskolen BI, forteller at de har et mål om å tilrettelegge for at studentene skal få sitt vitnemål.

– Vi har stor forståelse for den frustrasjonen våre studenter har hatt i dette tilfellet.

Et viktig mål har vært å tilrettelegge for at studentene får anledning til å motta sitt vitnemål denne høsten. Da foreliggende sensurgrunnlag ikke gir mulighet til å foreta en gra-

Dette er dine rettigheter Marthinsen konstaterer at bruk av falsk legitimasjon kan føre til bøter og fengsel opp til fem måneder, men at straffen som regel bare er en bot eller forelegg ved første gangs overtredelse.

— Man har de samme rettighetene som enhver som blir mistenkt for en straffbar handling. Dette innebærer rett til å la seg bistå av en advokat,

NYHETER 11

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 28.OKTOBER 2014

udentenes karakter

dert vurdering av studentenes kunnskapsnivå i kurset, har vi vedtatt å omgjøre karakterskalaen til bestått / ikke-bestått basert på det sensurgrunnlaget som har latt seg gjenskape.

I tillegg har vi tilbudt studentene å ta ny skriftlig eksamen der studentenes kunnskaper for hele kurset ble prøvd. De som tok denne eksamenen kan få karakter i kurset, sier Rasmussen.

I denne sammenheng har det vært noen utfordringer med hvordan sluttkarakter skulle fastsettes Marianne Schei, direktør for studieavdelingen ved Handelshøyskolen BI

Har mottatt 14 klager Schei opplyser om at de berørte studentene ble informert om vedtaket i begynnelsen av september. retten til å forklare seg og retten til å ta til motmæle, det som også kalles kontradiksjon, forklarer Marthinsen.

Medvirkning Advokaten understreker at det også hviler ansvar på vedkommende som låner ut sin legitimasjon. I praksis betyr det at hvis du blir tatt med falsk legitimasjon, kan personen du har lånt legitimasjonen av, stilles til medvirkningsansvar. Å gi andre adgang til å bruke din egen legitimasjon er straffbart.

— Dette er straffbart etter straffelovens paragraf 372,

tredje ledd, hvor strafferammen er bøter eller fengsel inntil 3 månder, altså litt «mildere» enn selve bruken av falsk legitimasjon, forteller toppadvokaten.

Advokatens anbefaling Politiet gir ut en såkalt tilståelsesrabatt. Dette betyr at når man tilstår det man eventuelt er mistenkt for, blir saksgangen hurtigere og straffen lavere. Tilståelsesrabatten er altså i praksis en belønning for å ha spart politiet for tid og ressurser.

— Blir man tatt på fersken, er det best å tilstå umiddelbart og dermed få tilståelsesrabatt etter

– BI har mottatt 14 klager som nå ligger til behandling ved avdeling for Eksamenskvalitet. Disse er blitt oversendt BIs klagenemd denne uken og vi har blitt lovet prioritert behandling. Så snart klagenemda har gjort sitt vedtak i saken vil studentene blir varslet. Vi kan dessverre ikke kommentere enkeltsaker, og vil kunne gi mer informasjon vedrørende dette når de innmeldte klagene er blitt ferdig behandlet, uttaler Schei.

Schei opplyser også om at BI holder på å innføre et nytt system for digital eksamen og dette systemet skal blant anbestemmelsen i straffelovens paragraf 59, andre ledd, hvilket med andre ord innebærer redusert straff.

Politiattest En slik forseelse ender med at personen blir registrert i bøte og strafferegisteret, selv om man velger å vedta forelegg.

— I politiets interne register blir man stående for alltid, så vidt jeg vet. Jeg ser ofte i straffesaker at politiet legger frem strafferegister over veldig gamle forhold, uttaler Marthinsen.

Politiet har ikke lov til å gi ut informasjon som går utover

net gi forbedrede rutiner for registrering av resultater underveis i kurs som har prosessevaluering.

– Vårt mål er at studentene ikke skal være skadelidende ved for eksempel sykdom eller andre uforutsette hendelser fra BIs side, sier Schei.

– For BI er det viktigste å ivareta både studentenes rettigheter og sikre god studiekvalitet. Et vitnemål fra BI skal være en garanti for kvaliteten på kompetansen studentene har ervervet, og vårt mål i denne typen saker er alltid å tilby en løsning til det beste for alle berørte studenter, sier Rasmussen.

«Sak for høyskolens klagenemnd» – Dette er først og fremst en sak for høyskolens klagenemnd.

Dere kan også ta opp organisering og gjennomføring av det som er oppgitt i politiattester. Videre blir mengden av informasjon regulert ut fra arbeidsmiljøloven. Dette betyr følgende: — Arbeidsgiver har ingen rett til å vite om graviditet, seksuell legning, religion også videre, men jeg vil anta at arbeidsgiver har rett til å spørre om man er tidligere straffedømt.

Marthinsen forteller at dersom man tidligere har godtatt forelegg for bruk av falsk legitimasjon vil ikke din fremtidige arbeidsgiver finne ut av dette.

— Ikke med mindre man forteller om forholdet selv, el-

studiet og eksamen gjennom de formelle organene som dere studenter har på høyskolen, sier seniorrådgiver Luna Lee Solheim i NOKUT. Kommunikasjonssjef Gard Realf Sandaker-Nielsen i NOKUT støtter opp om Lee Solheim.

– Vi oppfordrer studenter til å ta slike saker opp direkte med høyskolens egen klagenemnd. Høyskolen har et system for å følge opp slike klager fra studentene. Samtidig oppfordrer vi studenter til ta opp organisering og gjennomføring av studiet og eksamen gjennom studentdemokratiet. Bekymringsmeldingen noterer vi oss. Får vi flere liknende bekymringsmeldinger, er det noe vi vil se nærmere på. Et første steg kan da være å ta kontakt med institusjonen. daniel.gauslaa@inside24.no

ler det fremgår av politiattest.

Arbeidsgiver kan ikke bare ringe politiet og få den type informasjon. Heldigvis.

— Kan arbeidsgiver få vite om en arbeidssøker ligger registrert i bøte – strafferegistret, eller om vedkommende er tidligere domfelt?

- Bare hvis det fremgår av en politiattest. Ved en ordinær politiattest blir de straffbare forhold «slettet» etter en viss tid, jo mindre alvorlig forholdet er jo kortere tid vil forholdet være registrert på politiattesten, som for eksempel to år ved bot. post@inside24.no

12 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 28.OKTOBER 2014

Handelhøyskolen BI havner på en 55. plass på Financial Times’ rangering over de 104 beste MBA-deltidsprogrammene (EMBA) i verden. Selv om de har falt med én plass fra ifjor, er BI likevel høyest rangert i Norden.

BI best i norden i EMBA-rangering REDAKSJONEN OSLO

F

or andre året på rad ligger Handelshøyskolen BI på den presisjetunge rangeringen over verdens beste MBAdeltidsprogrammer til Financial Times (FT). Deltids MBA-program går også under navnet Executive Master of Business Administration (EMBA).

I samarbeid med ett av de ledende universitetene i Kina, Fudan University, er BI inne i det gode selskap med en 55. plass av de 104 beste EMBA programmer i verden. I Kina rangeres programmet som en av de ti beste på markedet.

– Det er svært gledelig at BI og Fudan University holder stillingen på listen over de beste deltids MBA- programmene i verden. Sammenlignet med i fjor gjør vi det også litt bedre på de fleste indikatorene. Rangeringen representerer de tyngste utdannings- og forskningsmiljøene i verden, og resultatene bekrefter at vi leverer en relevant utdanning med høy faglig kvalitet.

Det skal vi ta med oss, og samtidig skal vi jobbe for å bli enda bedre. Målsettingen vår er å klatre videre oppover på listen, skriver rektor ved Handelshøyskolen BI, Inge Jan Henjesand i en pressemelding.

Med en stadig tøffere internasjonal konkurranse er det ekstra gledelig at vi rangeres foran sterke utdanningsinstitusjoner i Europa og foran alle skoler i Norden

Samarbeidet siden 1966 Siden 1966 har BI samarbeidet med Fudan University, og til sammen har omlag 2.000 kinesiske mellomledere en mastergrad fra BI. Konkurran-

sen fra andre leveranderer av MBA-utdanninger i Kina har økt kraftig siden oppstarten.

– Med en stadig tøffere internasjonal konkurranse er det ekstra gledelig at vi rangeres foran sterke utdanningsinstitusjoner i Europa og foran alle skoler i Norden.

Vårt mål er å være næringslivets fremste partnerskole i Norge og utvalgte andre land.

Vi er stolte av det vi har fått til i partnerskap med Fudan University i Shanghai, sier Henjesand.

Ifølge en pressemelding på BI.no er rangeringen over deltids MBA-programmene blant annet basert på studentenes

Executive MBA Ranking 2014 Av de nordiske landene topper BI Norwegian Business School/ Fudan University School of Management rangeringen over verdens beste Executive MBA. Likevel er det langt igjen til toppen av listen hvor Trium: HEC Paris/ LSE / New York University: Stern ligger.

Topp ti Executive MBA 1 ▲ Trium: HEC Paris / LSE / New York University: Stern 2 ▼ Kellogg / Hong Kong UST Business School 3 ▼ Tsinghua University / Insead 4 ▲ UCLA: Anderson / National University of Singapore 5 ▼ Columbia / London Business School Featured business school 6 ▲ University of Pennsylvania: Wharton 7 ▼ Washington University: Olin 8 ▲ Nanyang Business School 9 ▲ Insead 10 ■ Ceibs KILDE: Financial Times GRAFIKK: Didrik M. Skodje, Studentavisen INSIDE

karriereutvikling, lønnsutvikling og skolens faglige profil.

Prorektor Sunniva Whittaker ved Norges Handelshøyskole (NHH) forteller at de ikke har havnet på listen over de 104 beste MBA-deltidsprogrammene i verden fordi deres Executive-tilbud hovedsaklig retter seg mot det norske markedet.

– Gitt at internasjonal profil vektlegges mye i rangeringen, er det ikke overraskende at våre programmer ikke er blant de 104 beste.

– Hva slags eventuelle ambisjoner har dere om å vise dere på denne listen på sikt?

– Økt internasjonalisering

er et satsingsområde for NHH i inneværende strategiperiode. Dette gjelder også executive-området.

Whittaker forteller at på det nasjonale markedet betyr ikke rangeringer så mye for NHH, utover den medieoppmerksomheten de gir.

– Norske studenter og kunder legger andre kriterier til grunn når de vurderer kvaliteten på våre tilbud. Internasjonalt er markedet svært uoversiktlig, og rangeringer gir en viktig synlighet. Etter vår mening er ikke FT-rangeringen den beste målestokken på kvalitet. post@inside24.no

91 Copenhagen Business School (84) 95 Stockholm School of Economics (99) 83 Aalto University (85)

55 BI Norwegian Business School/ Fudan University School of Management (54)

2 Kellogg / Hong Kong UST Business School (1) Tall i rødt er plassering 2014, mens tall i parantes er plassering 2013.

1 Trium: HEC Paris/ LSE / New York University: Stern (4)

3 Tsinghua University/ Insead (2)

NYHETER 13

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 28.OKTOBER 2014

FORNØYD. ANSA-leder Madeleine Mowinckel jubler etter fremleggelsen av statsbudsjettet.

Arkivfoto.

Har blitt hørt i sine to største saker ANSA jubler etter fremleggelsen av årets statsbudsjett.

– Valutajustering av skolepengene gir økonomisk trygghet og stabilitet til studentene, sier ANSApresident, Madeleine Mowinckel

Stortinget, sier ANSA-leder Madeleine Mowinckel.

Kunnskapsminister Røe Isaksen forteller at grunnen til valutajusteringen av stipend og lån er at det kan slå veldig urimelig ut dersom det kommer endringer i valutakursen.

– I bunn og grunn er handler dette om å gi utenlandsstudentene stabilitet og sikrer at de ikke blir rammet av store svingninger opp og ned i valutakursene. Dette er noe ANSA har ønsket i mange år, sier Røe Isaksen.

nesskoler og små colleges som kun tilbyr bachelorutdanning, men hvor de fleste går videre til noen av de beste universitetene i USA på master eller PhD. Dessuten synes jeg det er rimelig at vi ikke setter helt andre krav for studentene som vil til USA eller ikke-vestlige land enn for studentene som blir i Norge.

Hadde man kun gitt støtte til skolene i Norge som er på rankinglistene kunne man vel valgt mellom UiO, UiB, NTNU, NHH og BI. Det hadde ikke vært spesielt gunstig for norsk arbeidsliv.

DANIEL GAUSLAA OSLO

«Foreslår støtte til Freshman-året» Kunnskapsministeren forteller at regjeringen åpner for å gi studentene større valgfrihet, og foreslår derfor å gi støtte til Freshman-året.

– Dere ønsker å fjerne rangeringslistene, hva er bakgrunnen for dette?

– Dagens ordning med tilknytning til internasjonale rankinglister har store svakheter fordi listene i liten grad egner seg til å måle utdanningskvalitet. Vi mener studentene selv har forutsetninger for å vurdere hvilken utdanning de er best tjent med å ta i utlandet.

Mowinckel ser positivt på fjeringen av rangeringslistene mener de ikke gir et reelt og objektivt bilde av kvaliteten på førsteåret av en bachelorgrad.

– Det dekker for eksempel ikke mange spesialiserte busi-

«Fornøyd med valutajustering» Mowinckel er fornøyd med valutajusteringen og forklarer at det er fordi det gir økonomisk trygghet og stabilitet til studentene.

– De slipper en overraskelse på 10.000 kroner på grunn av uflaks. Dette angår en høy andel av utenlandsstudentene og er et ganske enkelt grep å gjennomføre fra staten. Så det er jeg glad for at regjeringen vil ordne.

– Hvordan påvirker dette de norske studentene som studerer i utlandet?

– Flere kan ta bachelorgraden sin i utlandet, uten å trenge å betale hele det første året fra egen lomme. Og man slipper store uforutsette kostnader knyttet til valutasvingninger.

–A

NSA er alt i alt svært fornøyde med årets statsbudsjett. Vi har jo blitt hørt på to av våre viktigste saker! Det ene er fjerning av rangeringslister som krav for støtte fra Lånekassen på det første året av fireårige bachelorgrader. Dermed får man støtte for hele bachelorgraden så lenge den er godkjent – overalt i verden, uansett om den varer i tre eller fire år. Det andre er valutajustering av skolepengene, som gjør at studentene faktisk får utbetalt et beløp som tilsvarer det skolepengene koster når de får pengene utbetalt. Vi er ikke så fornøyde med at det er foreslått skolepenger for utenlandske studenter i Norge, så det jobber vi for å endre. Forhåpentligvis er det fjernet når budsjettet vedtas i

daniel.gauslaa@inside24.no

«Små justeringer» OSLO: Rektor Inge Jan Henjesand ved Handelshøyskolen BI sier at statsbudsjettet for 2015 ikke innebærer de store taktskiftene.

— Ved å gi ekstra midler til de store universitetene, og ta fra de andre, utfører Regjeringen en symbolsk handling som symboliserere at de ønsker å sate på spissing og kvalitet, sier Henjesand.

— Hva tenker BI om den foreslåtte støtten til institusjonen som er lagt frem i forslaget til

statsbudsjettet 2015?

— Det er små justeringer.

Budsjettet utgjør ingen stor forskjell for BI. For oss er det viktig å ha en forutsigbar finansieringsmodell som gjør at det lønner seg for oss å bli bedre.

Og denne forutsigbarheten blir i dag ivaretatt på en god måte.

I forslaget til statsbudsjett for 2015 mottar Handelshøyskolen BI 263,2 millioner kroner. Dette utgjør en økning på 7,5 millioner kroner fra 2014.

KORTNYTT

Høgskolen i Bergen åpner for å slå seg sammen med UiB FUSJON Høgskolen i Bergen åpner for en fusjon med Universitetet i Bergen. Det melder Studvest.

Nyheten kom etter at HiB avholdt styremøte onsdag.

Det har tidligere blitt diskutert en mulig sammenslåing mellom UiB, HiB og Norges Handelshøyskole.

Kunnskapsdepartementet ønsker færre utdanningsinstitusjoner i Norge og har gitt universitetene og høyskolene frist til å komme med innspill frem til november.

3. oktober møttes både rektoratet og dekaner fra HiB og UiB for første gang.

- Her kom det mange erkjennelser på hvor viktig samarbeidet mellom oss er, og at vi i fremtiden må samarbeide mye mer, sier HiBrektor Ole-Gunnar Søgnen til Studvest.

I etterkant har to av tre ved HiB frem til at en fusjon ville være det beste for høyskolen.

– Det er to likeverdige veier til det målet per i dag, gitt all den usikkerheten vi har rundt oss. Den ene er å fusjonere med UiB. Den andre er å fusjonere med høgskoler på Vestlandet, sier Søgnen til avisen.

INSIDE24

Får ikke utvide Grønneviksøren studentboliger STUDENTBOLIG Tidligere i år var SiB og byrådet i samtaler om å bygge ut Grønneviksøren studentboliger i Bergen. Nå har kommunen lagt andre planer for tomten.

– Denne tomten har vi akkurat stilt til rådighet for en svær europeisk arkitektkonkurranse for å bygge bybarnehager, sier Ragnhild

Stolt-Nielsen, avtroppende byrådsleder i Bergen til Studvest.

SIB mangler å bygge 1200 studentboliger, for å oppnå en dekningsgrad på 20 prosent innen 2020. Tomten på Grønneviksøren ble solgt fra kommunen til SiB for en krone og huser i dag 727 studentboliger. INSIDE24

Regningen kan bli opp mot 100.000 per student SKOLEPENGER Kunnskapsdepartementet anslår at cirka 1700 utenlandsstudenter kan bli møtt med krav om skolepenger og bekrefter at regningen kan bli på rundt 100.000 årlig per student. Det skriver nettavisen Khrono.

Det er statssekretær Bjørn

Haugstad i Kunnskapsdepartementet som bekrefter disse tallene overfor Khrono.

Bakgrunnen er at regjeringen ønsker å innføre skolepenger for studenter som kommer utenfor EU/EØS og Sveits. Både Danmark og Sverige har innført samme ordning. INSIDE24

Norske studenter bruker minst tid på studiene STUDIER Norske bachelorstudenter bruker i gjennomsnitt 32 timer på studiene og 11 timer på lønnet arbeid ukentlig. En internasjonal sammenligning viser at svenske og danske studenter studerer noe mer, henholdsvis 35 og 34 timer, og jobber mindre, 7 og 8 timer i uken.

Halvparten av norske bachelor- og masterstudenter, sett

32

timer bruker en norsk student på studiene. under ett, jobber ved siden av studiene, ifølge foreløpige tall fra studentundersøkelsen Eurostudent V.. INSIDE24

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 28. OKTOBER 2014

ØKONOMI

Ansvarlig redaktør: Tarjei Garsjø E-post: tarjei.garsjo@inside24.no Sakstips: post@inside24.no

Studentene har sakket akterut – Det er alt i alt et dårlig budsjett for studentene, sier leder Anders Kvernmo Langset i Norsk studentorganisasjon (NSO). – Dette er den nest største økningen på ti år, sier Kunnskapsministeren.

MISFORNØYD. Anders Kverno Langseth, her i diskusjon med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), er ikke begeistret med forslaget til statsbudsjettet i 2015. Foto: Ingunn Straalberg

DANIEL GAUSLAA OSLO

L

angset er klar på hva han mener om forslaget til statsbudsjett for 2015, og er ikke videre fornøyd.

– Det er alt i alt et dårlig budsjett for studentene. Regjeringen vil innføre skolepenger og har kuttet universitetene og høgskolene med 80,5 millioner. Denne regningen legger de på de internasjonale studentene. Gratis utdanning er et enormt konkurransefortrinn, og i Sverige falt andelen internasjonale studenter med 79 prosent etter innføring av skolepenger. Dette forslaget vil Norge tape på om det skulle bli vedtatt, sier Langset.

— Hvordan ble økningen i studiestøtte i forhold til det som var håpet fra deres side?

— Regjeringen foreslår å øke bevillingene til studiefinansiering med 413 845 000 kroner.

Det innebærer at studiefinansieringen for den enkelte student øker med kroner 3 050 årlig sammenlignet med studieåret 2014/2015. Går man ut fra at grunnbeløpet i folketrygden (G) øker like mye i 2015 som i 2014, er justeringen av studiefinansieringen en reell svekkelse av studenters økonomi, fra 1,107 G i 2014 til 1,103 G i 2015. NSOs krav er 1,5 G fordelt over elleve måneder.

— Hva tenker NSO om statsbudsjettet for studenter?

— Vi får så vidt litt bedre studentøkonomi, men det kommer ingen midler til studiekvalitet i budsjettet. I tillegg foreslår regjeringen å øke renten på studiestøtten med 0,25 prosent, noe som betyr at studentene i praksis betaler mye av økningen i studiestøtten gjennom økt tilbakebetaling etter endt studium.

Får hjelp av foreldrene Langset forteller at hver fjerde student får økonomisk hjelp fra foreldrene sine for å kunne studere.

— Det er slett ikke alle som

har foreldre som kan betale for det. I tillegg tjener flertallet av studentene i dag mer på deltidsjobben enn de får i studiestøtte, og da burde Torbjørn Røe Isaksen stille seg spørsmålet om studiestøtten fyller den funksjonen den er tenkt å ha, nemlig å gi alle reell mulighet til å studere. Når norske studenter også jobber mer ved siden av studiene enn våre nordiske naboland, viser det behovet for en bedre studiefinansiering.

«Nest største økning på ti år» Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) forteller at studiestøtten, i forslaget til statsbudsjettet for 2015, er den nest største økningen på ti år.

— Den største økningen var i fjor. Studentene har sakket akterut de siste ti årene. Jeg forstår at studentene gjerne skulle hatt enda mer, selv om vi sannsynligvis har en av de beste studiefinansieringsordningene i verden, sier Røe Isaksen og legger til: — Vi kan ikke love at vi kommer til å heve studiestøtten hvert år. Vi mener studiefinansieringen skal stige mer enn den har gjort tidligere og være en del av velstandsveksten.

Kunnskapsministeren forteller at det er mye som må prioriteres når regjeringen legger frem et statsbudsjett.

— Hvorfor har ikke regjeringen hatt et ønske om å heve denne mer?

— Ikke noen annen grunn enn at vi må prioritere gode formål opp mot hverandre.

Nå har vi hevet studiestøtten i to budsjetter på rad. Og denne økningen er den nest største på ti år – med over 6000 ekstra i studiestøtte over to år.

«Dette er for dårlig» — Vi mener at Regjeringen ikke har fulgt opp sine egne oppfordringer om at kunnskap er den nye oljen. Studenter fikk en økt studiestøtte som tilsvarer i overkant av årlig inflasjonsøkning. Dette er for dårlig. Det var ikke veldig mye nytt for å bedre livssituasjonen for studenter, og vi mener at studenter, helhetlig sett, kom dårligst ut. Vi mener at Regjeringen virkelig må prioritere annerledes dersom de vil at Norge skal bli et kunnskapsamfunn, for det starter med studentene, sier politikk og samarbeidsansvarlig Caspar Fagerström i SBIO. Han trekker også frem inntektsgrensen hos lånekassen.

øke inntektsgrensen hos Lånekassen slik at grensen før stipendet blir omgjort til lån, blir høyere. Dette ville gjort tanken om at det skal lønne seg fra tanke til handling. I dag er den for lav.

– Det har vært mye snakk om at det skal lønne seg å jobbe, kunnskapsamfunn og veldig mange «store» tanker, men veldig lite som faktisk i bunn og grunn eksemplifiserer dette. Et forslag som ville gagne studentene for eksempel ville vært å

daniel.gauslaa@inside24.no

Dårligere kår for studentene Norsk studentorganisasjon mener økonomien til studentene har forverret seg de siste årene. Tall fra SSBs levekår for studenter viser at for 94 prosent av studentmassen er studiestøtten fra Lånekassen en sekundærinntekt.

150.000

Nøkternt studentbudsjett

130.000

NSOs krav til studiestøtte

94.400

Dagens studiestøtte

Sammenliknet med uviklingen av G (Grunnbeløpet i folketrygden) har studiestøtten hatt en mye dårligere utvikling enn den generelle velferdsutviklingen i Norge:

Maks stipend i dagensstøtte

37.760

1,60

1,50

1,40

1,30

1,20

1,10 1970

1970

1970

KILDE: Norsk Studentorganisasjon GRAFIKK: Didrik M. Skodje, Studentavisen INSIDE

1970

1970

15

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 28. OKTOBER 2014

«Det går etter min mening ikke an å ha en topplederstilling og parallelt forvente at alt annet skal være perfekt. Du kan ikke sitte med en konstant veltrent kropp, ha huset på stell, perfekte barn og familie til enhver tid. Da sliter man seg helt ut.»

NHH-direktør Nina Skage til Aftenposten

BØR ØKES. Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, mener at BSU-grensen bør økes ytteligere. Pressefoto

Må vente på blå-blå valgløfte Til tross for tverrpolitisk enighet mellom de to regjeringspartiene samt støttepartiene KrF og Venstre om å heve BSU-grensen til 300.000, ligger grensen uendret etter fremleggingen av statsbudsjettet.

LARS VOLDEN OSLO

I

en kartlegging dinside.no gjorde et halvt år før Stortingsvalget i 2013, kom det frem at regjerings- og støttepartiene ønsket å heve maksimalt sparebeløp i BSU til 300.000. Venstre ønsket å fjerne maksgrensen helt.

Da Solberg-regjeringen reviderte den rødgrønne regjeringens siste statsbudsjett, ble årlig sparegrense flyttet fra 20.000 til 25.000 og maksimal sparegrense ble hevet med 50.000, fra 150.000 til 200.000. At BSU-grensen fortsatt ligger på 200.000 og ikke har blitt endret til 300.000 etter fremleggingen av statsbudsjettet, synes Silje Sandmæl, Forbrukerøkonom i DNB, er synd.

– BSU-grensen bør stå i stil til egenkapitalen du må ha for å få kjøpt deg bolig. Vi mener derfor at BSU-grensen bør økes ytterligere, forteller Sandmæl.

Noen hundretusen kommer godt med når man skal kjøpe seg bolig. Men det er med bankenes krav om 15 prosent egenandel ved bevilgning av boliglån at BSU-midlene kommer til sin rett. Fordelen med Boligsparing for unge er mange, men flest om man er skattepliktig. For med BSU får man 20 prosent skattefradrag på innbetalt beløp. Fyller man opp BSU-kontoen med 25.000, som er grensen for årlig innbetaling, får man 5000 kroner mer igjen på skatten neste år. I tillegg tilbyr banken deg en av de beste høyrentene det er mulig å få.

For å få disse fordelene må du være under 35 år, og de oppsparte midlene kan kun brukes til kjøp av bolig eller til nedbetaling av boliglån. Høyre, Venstre og KrF ønsket ifølge dinside.no å endre skattefradraget til 28 prosent, men på tross av Høyre sin regjeringsmakt og velsignelsen fra støttepartiene, er skattefradraget fortsatt på 20 prosent.

Vil bli vurdert ved neste korsvei At den tverrpolitiske enigheten om å øke BSU-grensen til 300.000 og øke skattefradraget til 28 prosent har måttet vike til fordel for momsgrense og

kutt i arveavgiften, betyr ikke at regjeringen har gitt opp økning i BSU-grensen. Det forteller Svein Flåtten, Finanspolitisk talsmann i Høyre.

– At det ikke er ytterligere justert i årets budsjett, betyr ikke at saken er endelig utkvittert med det. Det er mange saker i regjeringserklæringen som etter hvert skal og må prioriteres i de årlige budsjetter. I forslaget for 2015 ble det ikke prioritert videre økning. Det vil selvsagt igjen bli vurdert ved neste korsvei, og om det kommer ytterligere økninger for 2016 vil bli en avveining mellom dette og andre tiltak i budsjettet, forteller Svein Flåtten.

Ingen konkrete tall På spørsmål om hva som har skjedd med de konkrete ønskene fra Fremskritspartiet, viser kommunikasjonssjef André M Larssen til regjeringens politiske plattform.

– Styrking av BSU-ordning er for øvrig nevnt i regjeringserklæringen vår på side 26, der vi lovet å styrke BSU-ordningen slik at flere unge kan få råd til å kjøpe bolig. Beløpet er imidlertid ikke tallfestet der, forteller Kommunikasjonssjefen i Fremskrittspartiet.

I motsetning til i dinside.no sin kartlegging før valget ligger det som Larssen forteller ingen konkrete tall i Solberg-

regjeringens regjeringsplattform. BSU-ordningen er nevnt to ganger i Sundvolden-erklæringen, første gang under punkt fem, som er økonomi og næringsliv. I et punkt på en lengre liste med tiltak står det at regjeringen vil: «Styrke BSU-ordningen slik at flere unge kan få råd til å kjøpe bolig».

Under punkt ti, kommunal, står det en lignende formulering: «Styrke ordningen med Boligsparing for ungdom (BSU)».

Dette er altså per i dag de mest konkrete løftene om Boligsparing for ungdom. Larssen legger til at SV, SP og AP gikk mot endringene Solbergregjeringen la inn i det reviderte budsjettet for 2014, og at endringene har innebåret et betydelig skattekutt på 270 millioner kroner.

Kommunikasjonssjefen legger til at statsbudsjettet ikke bare handler om enighet, men også om helhet.

– FrP, KrF, V og H er enige om en rekke ting, men i et statsbudsjett må man også tenke på helheten. Statsbudsjettet bør være mer gjennomtenkt enn bare summen av gode ønsker.

Oppfordrer til å starte før Sparing i BSU er ikke bare et politisk spørsmål. Sparege-

FAKTA Dette ønsket de før valget: ■■H, V, KrF: 28 prosent skattefradrag ■■H, FrP, V, KrF: 25.000 som årlig maksbeløp ■■H, FrP, KrF 300.000 som total BSU-grense.

■■V ønsket ingen øvrig grense.

Kilde: dinside.no

Dagens betingelser: ■■20 prosent skattefradrag ■■25.000 årlig maksbeløp (var 20.000) ■■200.000 maks BSU-grense (var 150.000) vinst er også avhengig av at enkeltpersonene velger å spare.

Silje Sandmæl legger til at foreldre og skole bør oppfordre unge til å spare tidligere.

– Mange klarer ikke å komme seg inn på boligmarkedet i dag uten hjelp av foreldre. Mange unge starter også å spare for sent, gjerne etter de har flyttet hjemmefra. Det er når du bor hjemme at du har størst mulighet til å spare, så å utnytte det er min klare anbefaling.

Jeg mener foreldre og skole i større grad bør snakke om hvor mye det koster å komme seg inn på boligmarkedet slik at man starter å spare tidligere, forteller den kjente forbrukerøkonomen. lars.volden@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 28. OKTOBER 2014

DEBATT

E-post: debatt@inside24.no Hovedinnlegg/kronikk: Maks 1000 ord Innlegg: Maks 600 ord Svarreplikk: Maks 250 ord. Legg ved portrettfoto og stilling.

Debattansvarlig: Stian Michalsen stian.michalsen@inside24.no

Jeg synes ikke vi skal ta til takke med å få svaret «Det er ikke så enkelt». Jo, noen ganger så er det så enkelt.

Og ihvertfall når det er blitt en snakkis når man spør årskullene over seg om hva de synes om forelseren og de forsøkte å bli «kvitt» personen, skriver Caspar Fagerström.

Ta makten studenter Makt CASPAR FAGERSTRÖM

Politikk og samarbeidsansvarlig i SBIO

P

å årets generalforsamling til SBIO oppfordret jeg alle i salen til å engasjere seg mer i saker som angår dem selv.

Det kunne være misnøye med fag, misnøye med pensumbøker og så ta kontakt med meg og så skulle jeg ta det videre. Hvorfor oppfordret jeg til det?

BI-studenter er en av få grupper samfunnet som betaler for utdannelsen. Det varierer fra 28.000 kroner i semesteret til langt over 35.000 kroner og totalt sett så blir det mye penger akkumulert over flere år og er man så uheldig at man stryker så fortsetter «taksometeret». Vi betaler mye og er i særklasse hva det gjelder andre studenter. Vi har jo selvfølgelig noen fordeler. Vi har en veldig fin skole, fine fasiliteter, forelsere av ypperste kvalitet og en studentforening som kan gjøre det lille ekstra for studentene. Vi har alle hatt det veldig morsomt i fadderukene og alt annet som rører seg i SBIO, men skulle ikke egentlig det bare mangle?

At vi får det lille ekstra når vi betaler en god slump penger?

Noe jeg vet, etter mange år skolesystemet, er hvor mange gode lærere det er og hvor mange dårlige lærere som finnes. Vi har alle opplevd en lærer som skal være ypperste klasse hva gjelder kunnskap og fagfelt, men som mangler den pedagogiske tilnærmingen som trengs for å faktisk lære bort fagfeltet sitt. Forelsere som gang på gang foreslår mangelfulle pensumbøker, forelsere som sliter med språket og lærere som er sløve på arbeidskravene (les skrivefeile). Og er dette noe vi bare skal godta? Nei, det synes jeg ikke.

BI-studenter kan katogoriseres som «forbrukere». Det kan ikke helt settes i samme perspektiv, men jeg mener det er det mest nærliggende. Vi burde ha samme makten. Vi betaler penger for en tjeneste som vi burde ha muligheten til å klage på eller ihvertfall få noen form for forbedring når det ikke blir bedre. Kjøper

Vi betaler tusenvis av kroner og burde gis makt dithen

man middag og det ikke smaker godt, feil på maten etc så klager man og får som oftest kompansasjon for det. Og slik burde det være for BI-studenter også. Vi betaler tusenvis av kroner og burde gis makt dithen. Jeg sier ikke at det ikke finnes klagemuligheter, men de instansene som er tilstede plukker ikke opp disse feilene godt nok opp og når de først

gjør det så er det som oftest forsent.

Når vi tar en fagevaluering slik vi får hvert semester og en lærer gang på gang får dårlig vurdering så må noe gjøres.

Det kan ikke være slik at dårligere lærere bare skal få fortsette slik de gjør pågrunn av det «menneskelige» aspektet og aldri få en irettesettelse. Vi fortjener å bli hørt og bli tatt

seriøst når det år etter år kommer dårlige vurderinger på forelseren. Og ihvertfall når det er blitt en snakkis når man spør årskullene over seg om hva de synes om forelseren og de forsøkte å bli «kvitt» personen, men det gikk ikke.

Jeg synes ikke vi skal ta til takke med å få svaret «Det er ikke så enkelt». Jo, noen ganger så er det så enkelt. Vi

DEBATT 17

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 28. OKTOBER 2014

Vi vil gratulerer prisvinnerne, dette er en viktig tildeling for å sette fokus på ungdom og at alle, spesielt jenter skal ha rett til utdanning Anders Kvernmo Langset

Gjesteinnlegg

All of the parties in Stortinget has reasons to say “no” to educational fees for international students. Høyre has them even more than others. Here is why.

Stortinget should say “no” to educational fees for international students IURII KOZIK

Masters student in Philosophy Universitetet i Bergen

O

betaler mye penger og fortjener å bli hørt. Uten oss eksisterer det ikke noe BI og det må gjøres noe med. Jeg er kjempeglad i BI og alt BI representerer, men det er rom for forbedringer. Så kjære medstudenter. Krev deres rett som «forbrukere» og ikke nøy dere med middelmådighet. debatt@inside24.no

ctober 8th the government proposed a new budget which expects students outside of EEA to pay fees for the education in Norway. This question has been a hot topic for many years, right now however, the conservative coalition brings it to the table again. Since they don’t have a majority in the parliament, everything is in the hands of Venstre and KrF again. Last year they spoke out against the conservatives’ initiative. It is clear why.

It feels like Venstre can relate to the claim of a right to education and equality of EEA and non-EEA students. The latter claim has a point since the term “non-EEA” is very broad and blurry. Apparently it gathers together a myriad of countries with totally different level of economic development: Japan and USA, alongside with Uganda and Vietnam.

The claim of a right to education is disputable and, let me say, ideological. So it can work for Venstre, which has a social-liberal platform, and confesses the view of the right to education. It is hard to expect this argument be successful for other parties which might disagree whether education is a right, since to provide education means to pay for it.

The question which the proponents of university fees might raise is whether the implementation of this right should be paid for by the Norwegian taxpayers.

What is the reason for KrF to join Venstre against the conservatives? Well, in the times of secularism and a criticism of Christianity, KrF can appeal to the contribution Christianity has made to the education around the world. It wouldn’t be wrong to say that the Western model of education owes a great deal to middle-aged universities which have their origin in Christian cathedral schools appeared around 6th century.

The Western model was exported worldwide in the Age of Discoveries and the knowledge gained by Europeans was widely shared. To keep education free for non-EEA means to follow this path.

What about Høyre then? I will name several reasons why Høyre should not introduce fees for international students. To the difference to Venstre and KrF these reasons neither ideological nor historical. They are pragmatic.

1. It is likely to affect university rankings. According to QS World University Rankings UiB has score of 19.30 in terms of a number of international stu-

dents and takes the rank somewhere after 401, UiO has 42.50 score and 326th place. The results show that even now Norwegian universities are not very well with internationalization of education.

It is reasonable to say that introducing the fee for internationals would affect these scores and an overall ranking, since the lower figure in any rank affects the overall score. The score decreases the prestige of Norwegian universities in the ranking system.

2. It negatively affects the educational diversity. The Swedish experience shows a decline in international after introducing a similar fee. Many officials acknowledged that applications from outside Europe have declined by 90 percent (Insider 24, 19.11.13).Even more, since the fees have been introduced to non-European students, many think that it has created a division between European and non-European students and radically affected the diversity.

3. Education is the best contribution to solving the international problems.

Recent political events such as the Ebola epidemy and the Malaysian plane crush in Ukraine shows that the contemporary world is closely interlinked.

The problems of some countries affect others and one cannot bury his head in the sand. Norway spends lots of money for international aid, but to educate professionals is a form of international aid itself. To educate professionals means to help to solve the global problems and serve the humanitarian purposes.

4. Norway can tackle for talented minds. To give the green light to foreigners means to educate specialist who can work in the country later. To edu-

cate them in Norway, rather than competing for specialists educated elsewhere, gives a better opportunity to get to know both the professional skills and social compatibility with Norwegian society of a potential employee. It’s always easier to let stay those who have proven themselves.

5. Norway can strengthen international networking. What about those who come back? Foreigners returning to their home countries are long-term investment professionally and politically.

Regardless what degree a person has obtained, the time spent in Norway gives an opportunity to build up professional and social connections and keep them on a level of international cooperation even after graduation. Even more, since Norway is a relatively young country and a bit geographically remote in Europe, educating foreigners has a political advantage. Such students can represent Norway in their own countries and help building up the international relations in the future. The American Fulbright program, which offers scholarships for living expenses and tuition in US’ universities to the international students, shares this aim.

I believe these reasons should be considered by the conservatives before making the last decision. The conservative coalition presents itself as “pragmatic”.

So are these reasons. To introduce fees for internationals would definitely save some money in the budget, but will affect future perspectives of Norway in ways which are not easily quantifiable in the short-term proves profitable in the long run.

■■Teksten er hentet fra www.studentmeninger.no. Studentmeninger publiserer kronikker og debattinnlegg fra studenter og vil i hver utgave bidra med et gjesteinnlegg i INSIDE.

18 ANNONSE

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 28. OKTOBER 2014

INSIDE SØKER: INSIDE er en av Norges største studentaviser, som har landsdekkende opplag. Vi er et aksjeselskap drevet av studenter på frivillig basis. Nå er vi i en spennende periode, hvor vi trenger løsningsorienterte, engasjerte og kreative medarbeidere.

DAGLIG LEDER Er du en næringslivsstudent som ønsker å gjøre mer ved siden av studiene? Som et AS er INSIDE avhengig administrativ drift. Vi søker en ny daglig leder for det kommende året som kan være med på å lede en av Norges størse studentaviser. Som daglig leder vil du jobbe med å løse INSIDEs utfordringer i team med andre studenter. Ønsker du å være med på å videreutvikle bedriften, søk før 9. november!

ANSVARLIG REDAKTØR Som en studentavis med fokus på studentliv, politikk, økonomi og kultur er INSIDE svært opptatt av å opprettholde en høy standard på våre utgivelser. Vi leter etter en person som kan tre inn i rollen som sørger for at avisen når sine deadlines. Som ansvarlig redaktør vil du ha det overordnede ansvaret for der redaksjonelle innholdet, og i tillegg lede avisens redaksjon. Ønsker du å forme avisen det kommende året, søk før den 9. november!

SEND SØKNAD OG CV MERKET MED HVILKEN STILLING TIL styret@inside24.no

FRIST: 9. NOVEMBER

FOTO: LISA BJORHEIM

innsiden KULTUR & FEATURE

SIDE 20-21

Lovende fotokarriere

UNGE NORDMENN GJØR DET BRA I USA, S. 22-23 » BARE ET INTERVJU MED EGIL, S. 26-27 » MICROSOFTS GRATISVARER, S. 28-29

20

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 28.OKTOBER 2014

«Gå aldri og legg deg samme døgn du stod opp» Håvard Jørstad (27) jobber som kommunikasjonsrådgiver i Posten og Bring, og er samtidig fotograf og tekstforfatter via eget enkeltmannsforetak. Han har en bachelor i markedsføringsledelse, og kombinerte på det meste fem deltidsjobber og verv i studietiden. Håvard kan skryte av å ha fått foto på trykk i Billboard Magazine, og har jobbet med blant annet kjente artister som David Hasselhoff, Jason Derulo og Bruno Mars.

TEKST CHRISTOPHER SAPIENZA FOTO PRIVAT OG ADELINA LAIQ

U

nder studietiden på BI, samtidig som Håvard var info- og markedsansvarlig i BUFF, sjonglerte han studiehverdagen med en deltidsstilling i kommunikasjonsavdelingen til 1881, stilling som community manager hos Sony PlayStation Norge, bartender på Fugazi, webansvarlig for Spikerboks, en kort karriere som sisteleddsmarkedfører for Fresch Thinking, frilans for Tornado Booking og skribent og Tekstforfatter for Posten og Bring.

— Stillingen hos 1881 ga meg mersmak på kommunikasjonsfaget. Hos Sony Playstation gikk halvparten av stillingen ut på å modere de sosiale mediekanalene og den andre halvparten gikk ut på å spille Playstation. Da jeg ble ansatt ble jeg faktisk sendt hjem med en bunke spill, og fikk klar beskjed om å ikke komme tilbake for arbeid før jeg hadde spilt dem en uke. Bartenderkarrieren var ingen suksess, da jeg var latterlig dårlig på drinker.

Jobben hos Fresch Thinking avsluttet jeg etter et ydmykende oppdrag hvor jeg delte ut tannkremtuber i Bogstadveien, iført tannkremkostyme.

På SHNAS ble det ikke bare fokus på BUFF og alkohol. Tornado Booking hadde tilholdssted i bygget, og Håvard gjorde diverse strøjobber for dem. Det var i denne perioden

han også oppdaget fotoyrket, og den dårlige prestasjonen fra første oppdrag ga ham lysten til å fortsette.

— Enn hvor useriøst BUFF kan virke utad, så ga vervet meg mye. Det gikk riktignok på bekostning av 8-forelesningene, men relasjonene og mulighetene var mange. Det var på SHNAS, hvor Tornado holdt til, jeg oppdaget kameraets gleder. Tornado trengte å dokumentere en konsert, og jeg fikk låne kameraet til en kompis for å knipse noen bilder.

Bildene ble latterlig dårlige, men det ga meg bare lysten til å prøve å mestre det. Jeg begynte å ta bilder på alle showene de booket, og etter hvert som læringskurven steg kom det oppdrag fra plateselskaper, internasjonale artister, magasiner og andre bookingselskaper.

På det tredje studieåret, når interessen for kommunikasjonsfaget var på det høyeste, og det ikke var lenge igjen av graden oppdaget Håvard en stilling som kommunikasjonsrådgiver i Posten. Dette var en stilling han i utgangspunktet var underkvalifisert for, men alle de gode historiene han hadde hørt om kommunikasjonsarbeidet til Posten, gjorde at han likevel søkte.

— Etter alt jeg hadde hørt, så skulle jeg jobbe der. Jeg sendte inn en åpen søknad, hvor jeg var ærlig på at jeg ikke oppfylte kriteriene, men listet opp hva jeg kunne tilføre avdelingen. Etter en stund så ringte kom-

9

21

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 28.OKTOBER 2014

Karriereprofil

12

■■Håvard Jørstad ■■27 år gammel ■■Bachelor i markedsføringsledelse ■■Jobber til daglig som kommunikasjonsrådgiver for Posten og Bring ■■ Tilbringer ettermiddagene og kveldene som frilansfotograf ■■ Har blant annet jobbet med kjente artister som Bruno Mars, David Hasselhoff og Jason Derulo ■■Kan skryte av å ha fått bilder på trykk i Billboard

3

6

munikasjonssjefen og sa han satte pris på den utradisjonelle søknaden, og kalte meg inn til et intervju. Deretter opprettet de en egen deltidsstilling til meg, som senere ble utvidet til den jeg har nå.

Spennende oppdrag Tidsrommet 8–17 i ukedagene er forbeholdt Posten og Bring, og allerede her går det i mye reising. En av de viktigste oppgavene er å formidle informasjon om hva som skjer i konsernet, og når han ikke reiser går det i skriving og møtevirksomhet på kontoret i Posthuset. Selv med en strukturert og safe heltidsjobb, er det mye variasjon.

— Jeg ha i år blant annet vært med å fortolle geparder til dyreparken i Kristiansand, besøkt underjordiske avløpsbasseng hvor de utvinner biogass til fremtidens postbiler, blitt med de Posten- og Bringsponsede håndballandslagene til Wien og Serbia og vært med å levere varer på grensen til Russland.

Resten av døgnet går hovedsakelig med til fotooppdrag, og Håvard forteller om mange lange netter med Red Bull og redigering. De fleste oppdragene går på kveldstid i ukedagene, og selv om helgen forsøkes å holdes fri, så kan det gå utover den.

— Petter Solberg sier mye rart, men i et nylig intervju kom han med noe jeg selv lever etter: «Gå aldri og legg deg samme døgn du stod opp». Tar jeg bilder for et magasin, skal bildene helst ut dagen etter. Da må jeg sitte oppe litt. Det dukker også ofte opp jobber i helgene jeg ikke klarer å si nei til. Tidligere i måneden var jeg for eksempel i Malmö og tok bilder for David Hasselhoff og hans pågående turne.

Det kan fint sies at Håvard utnytter døgnets 24 timer til det fulleste, og han sier selv at det mest krevende er å få timeplanen til å gå opp med jobber, venner, trening og fest. Det er de mange forskjellige menneskene han møter som gir han motivasjon til å fortsette.

— Jeg får møte så mange mennesker jeg ikke har forutsetninger for å møte ellers. Da snakker jeg om hverdagshelter som postbud og sjåfører, til internasjonale artister som Bruno Mars og Jason Derulo. Jeg føler jeg alltid kan lære noe av alle jeg møter, enten smått eller stort. Jeg skulle gjerne ha hatt et par timer ekstra i døgnet, så jeg kunne sagt ja til flere oppdrag.

Lærdom fra BI Fra tiden på BI trekkes det spesielt frem hvordan mye av teorien har gjort det lettere å administrere et enkeltmannsforetak ved siden av vanlig jobb. Samtidig som det å jobbe i team med personer en ikke kan velge selv er en stor del av arbeidslivet, og her har case- og gruppeoppgavene fra skolen gitt mye lærdom. Det er likevel en enda mer praktisk erfaring som sitter igjen.

— Det at det faktisk finnes kantiner der ute i arbeidslivet som har like dårlig mat som kantina på BI er noe av det jeg tar med meg. Neida, fra spøk til alvor, jeg lærte mye viktig faglig, som jeg daglig bruker.

Helt avslutningsvis forteller Håvard om hvordan han vil anbefale studenter å gå frem for å sikre seg spennende deltidsjobber, og mulighetene frivillige verv gir for fremtiden.

— Jeg vil først og fremst anbefale BIs Karriereportal. Her fant jeg noen av mine mest spennende deltidsstillinger under studiene, og disse var ikke utlyst andre steder. Med andre ord innebærer dette få om beinet, og stillingene er tilpasset studenter. Videre mener jeg det er viktig å bruke tiden på BI til å bygge nettverk. Mange av jobbene jeg får på frilanssiden kommer fra tidligere medstudenter som har begynt å jobbe i mange ulike bransjer. Det kan være lurt å bli med i et utvalg hvor man får brukt teorien fra forelesningene i praksis. sapienza@inside24.no

22

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 28.OKTOBER 2014

Studentbedriften Techpear er som første norske bedrift tatt opp til 500Startups i Silicon Valley i USA - og dette etter kun et knapt år på Entrepenørskap og Økonomi på Handelshøyskolen BI. Med en bratt læringskurve ser de nå frem til å starte et amerikansk selskap og skape suksesshistorier.

TEKST HANNE SOFIE STAALNACKE FOTO PRIVAT

T

echpear er en tjeneste som hjelper studenter til å få arbeidserfaring gjennom internships. Gjennom deres tjeneste hjelper de bedrifter med å finne og teste interns slik at de får gode søkere og sparer tid i ansettelse prosessen. Dette er en rask voksende bransje, da det for studenter blir viktigere å få erfaring fra arbeidslivet så tidlig som mulig. Samtidig som bedrifter nå i økende grad er interessert i ung arbeidskraft som kan tilføre noe nytt til bedriften.

For et år siden var guttene i Techpear; Sebastian Almnes, Eivind Grønn og Paal Stian Agenæs med på en gründercamp i regi av Entreprenørskap og Økonomi hvor de ble satt sammen i et team. Etterhvert kom også Michael Rickert med på laget.

Ingen av de kjente hverandre fra før, men med en felles lidenskap for å «gjøre noe eget» utviklet det seg raskt en idé som senere skulle bli deres jobbhverdag – Allerede et halvt år etter måtte de gi opp skolen til fordel for å fokusere på utviklingen av Techpear.

— Hvem er/var deres viktigste støttespillere?

— Teamet! Det teamet vi fikk på et tidlig tidspunkt er definitivt det viktigste. Tor Haugnes var også en tidlig støttespiller som introduserte oss for incubatoren Star-

Techpear ■■Studentbedrift grunnlagt Entreprenørskap og Økonomi-studentene Sebastian Almnes, Eivind Grønn, Paal Stian Agenæs og Michael Rickert ■■Nettbasert firma som kobler internship søkere med bedrifter ■■Var basert hos Startuplab i Oslo før de nå flyttet kontorene til Silicon Valley i USA.

tuplab i Norge hvor vi har hatt kontor frem til vi dro til USA. — Har BI som skole støttet dere i oppstartsfasen?

— Ja, foreleser Tor Haugnes har vært en god støttespiller. Men BI har gjort det klart at de ikke kan forskjellsbehandle bedrifter, så det å ha en stand på BI har ikke vært mulig å få uten å betale det samme som miliardbedriftene – systemet er som det er, men vi har fått god hjelp av studentorganisasjoner og medstudenter.

De eldre vet best?

Det er ingen dans på roser å være ung gründer, og guttene uttrykker at den største utfordringen de har møtt så lagt er at «de eldre mener de vet best», da særlig i Norge. Til tross for dette har de klart å finne en løsning på hindringene de har møtt på veien – for de har kommet i kontakt med fremtidsrettede og interesserte personer som har tro på konseptet.

— I begynnelsen når vi jobbet med å utvikle plattformen, ga det ikke noe avkastning, og vi hadde ikke fått noen investeringer. Hva gjør man da? Det vi gjorde var å gjøre side oppdrag med å lage hjemmesider for bedrifter for å tjene penger for å kunne fortsette å jobbe.

– Vi har jo ikke møtt så store hindringer, men det tror jeg også er takket være team-

et sitt samhold og engasjement for å finne løsninger for å få ting til å gå fremover. Det er viktig å se på teamet sine kunnskaper og hva man kan gjøre, for det er mange muligheter!

Et marked med forbedringspotensiale Techpear er første bedrift fra Norge til å delta i 500Startups i Silicon Valley.

500Startup er en virksomhet som investerer i små og mellomstore selskaper, samt fører et akselerator program med mentorer på fire måneder for å hjelpe bedriftene i startfasen. Virksomheten har per i dag

23

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 28.OKTOBER 2014

takket selvsagt ja, og begynte å gjøre oss klare. Vi kom inn i prosessen litt etter søknaden, men det endte bra.

Norge vs. USA Etter at de flyttet kontoret til USA ser Techpear forskjellene mellom USA og Norge tydligere. Selv om de har sett at Norge ligger bak, er det et land i stor vekst hvor entreprenørskap og gründervirksomhet blir mer og mer vanlig.

— Norge har hjelp til de som vil skape noe nytt – og det er kjempe bra. De har litt å lære innenfor prosessen for å få det, det er fortsatt litt tungt for folk som har lite tid og mye å gjøre. Vi har fått investering fra et fond som satser på startups, og fikk nylig innvilget søknad til Innovasjon Norge.

Men du skal vite at det er mye du må ofre for å drive en startup – det krever fokus og kapital.

— Det vi har opplevd her i USA er at folk i store firmaer som Facebook, Apple og Google tar seg tid til å lytte. De ser stor verdi i startups og deres nyskapning – De sier ikke «jeg har vært I bransjen i 40 år, så jeg vet best».

Ti timer på kontoret er ikke så ille I USA er 500Startups blitt som en stor familie for Techpear, med kulturer fra hele verden, men alle med felles mål – det å gjør sin startup til en suksess. Dette ved å hjelpe hverandre og jobbe svært mye.

Til tross for store endringer i arbeidsmiljø og utvikling, har døgnet fortsatt bare 24 timer, så arbeidsdagen har ikke forandret seg særs mye – dagen starter tidlig og slutter sent.

— Her er vi jo lengre unna familie og venner, men det er litt sosiale arrangement blant selskapene her – Så det er fortsatt mange timer jobb hver dag, til og med i helgene er det vanlige arbeidsdager. Men, når du liker det du gjør, så er ikke ti timer på kontoret så ille!

investert i over 700 bedrifter over hele verden.

— Hvorfor ble akkurat dere den første bedriften fra Norge?

— Tja, det er vanskelig å svare på dette spørsmålet uten å virke overlegne. Vi gjør noe i et marked hvor det er stort forbedringspotensiale. Rekrutterings bransjen har stått stille en stund, og det å ta i bruk teknologi for å gjøre ting enklere er noe vi har troen på – Og det viser seg at andre er enige.

Bak dette ligger det en lang søkeprosess og mye arbeid. Etter søknad om delta-

kelse blir de beste kandidatene invitert til intervju, før 500Startups plukker ut circa 30 selskaper til hver pulje som de tar inn i varmen.

— Sean Percival som jobber i 500Startups var i Norge for å holde et foredrag.

Vi deltok på foredraget og spurte om vi kunne pitche han. Etter pitchen ba han oss sende et pitchdeck med info om bedriften, noe vi selvfølgelig gjorde. Så fikk vi svar om at de kunne tenke seg å ta oss inn til intervju – Vi ble intervjuet og så var det bare å vente. Omtrent en uke senere fikk vi tilbud om å være med i batch 11 –

Gi 120 prosent, og ikke la dere stoppe av hindringer. Det fins løsninger på problemer, men det gjelder bare å finne dem

Vil skape suksesshistorier I spørsmål om fremtidsutsiktene uttrykker de at det er vanskelig å forutse, men der ligger en drøm om å utvide ved å starte et amerikansk selskap, i håp om å kunne hente en serie A investering her I USA. — 500Startups er en fantastisk ressurs for Techpear. De har nettverk og koblinger til alle som er viktige i forskjellige bransjer.

De hjelper oss med å koble oss sammen med andre bedrifter og mentorer. Selv om programmet bare varer fire måneder, så er vi inne i 500-familien – det er noe å ta med seg videre.

— Hva er neste skritt i utviklingen av selskapet?

— Få opp det amerikanske selskapet, videreutvikle tilbudet vårt og få inn brukere — Både bedrifter og interns, forså å koble de sammen og skape suksesshistorier.

— Har du noen tips og triks til andre gründerspirer på BI? — Gi 120 prosent, og ikke la dere stoppe av hindringer. Det fins løsninger på problemer, men det gjelder bare å finne dem.

Det er også viktig å sette mål jobbe dag og natt for å nå dem – hold ut selv om dere møter motstand!

— Behold troen på team og ideen, ikke la dere stoppe av at noen sier det er umulig.

Det umulige har blitt gjort gang på gang! hs.staalnacke@inside24.no

24

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 28.OKTOBER 2014

Den store UKA på Norges minste universitet Da INSIDE tok toget mot Moss for å delta på studentuken i Ås, gjorde vi oss klare for et kulturkræsj som ville sette perspektiv på det homogene studentlivet på BI. Vi satte kollisjonskurs mot høyt alkoholkonsum i bondsk bygdafest-innpakkning.

Så smalt det.

TEKST SOFUS GRENI

P

re-smell: Klokken nærmer seg seks, men natten har allerede inntatt sin plass i Ås. I en labyrint av barer og konsertlokaler, er det allerede full aktivitet når det forberedes til kveldens begivenheter. Det er i dette lokalet at en støter på en finurlig innredning og selve hjertet i festivalen: et liggende åttetall av snirklende korridorer og over 20 drikkestasjoner, kalt «spritsløyfen». Denne institusjonens arkitektur har den svimlende effekt at én enhet fort føles ut som to. Om ikke en synes det var vanskelig å orientere seg i utgangspunktet, skal en ikke ta mange rundene i sløyfen før en har gått seg vill, og må regne med en tung morgendag.

Vi er selvsagt på Samfunnet, selve knutepunktet for Felleskjøpet-dress, slagstøvler og importert bondedialekt.

Det er her en møter studenter fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Universitet som bokstaveligtalt gjødsler den akademiske grobunn for de fire kuvommer og skogbruk. Det er disse studentene som arrangerer Norges lengste kulturfestival: UKA i Ås.

— Den har vært fabelaktig, forteller UKAsjef Kristen Gjeterud (24)

Gjeterud, som er ansvarlig for omfattende arrangementet som strekker seg fra 2.-27.oktober, forteller at han er veldig fornøyd med hva de har fått til i Ås.

— Det er veldig gøy å være UKEsjef fortiden, vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på revyen, konsertene og programmet for øvrig, uttaler Gjeterud.

Programmet har god variasjon med respekt for distriktenes tradisjon, og samtidig en inkludering av samtidens trender. Med andre ord, overskriftsbandene har variert fra DDE til Tinie Tempa og Lemaitre.

Videre kan programmet vise til UKErevyen, øl-festivaler, sportslige aktiviteter som idrettsdagen og faglige aktiviteter som debatter og foredrag. I tillegg har et utvalg studentforeninger stilt opp med hver sin tema-bar i «spritsløyfen», hvor vi blant annet finner «børsen», en finanspreget tema-bar laget av studentforeninger Broderskapet Unity.

En festival for alle UKA i Ås er en gammel tradisjon som strekker seg helt tilbake til 1924, og gjør at årets festival er nummer 47 i rekken.

Gjeterud forteller at UKA i Ås skal være en fest for hele Follos befolkning.

— Historisk sett er vi vært en veldig

UKA i Ås ■■ Norges lengste kulturfestival, varer fra 2-27 oktober.

■■ Over 1250 studenter som bidrar frivillig ■■ En tradisjon som streker seg tilbake til 1890-tallet ■■ UKA 2014 vi være den 47. i rekken ■■ NTNU og NMBU arrangerer UKA annethvert år ■■ Sist arrangerte UKA hadde besøkstall på omkring 20.000 mennesker kilde: ukaiaas.no

viktig kulturbærer i Follo. Vi ble blant kåret til århundres navn av Østlands Bladets lesere, og det sier noe om vår posisjon. Så vi har ambisjoner om å fortsette å være et tilbud for hele Follo, og ikke bare studentene.

Unikt studentmiljø NMBU er Norges minste universitet med rundt 5000 studenter, men størrelsen på studentmassen ser ikke ut til å ha en begrensende effekt på det aktive studentmiljøet. I Ås eksisterer det over 70 forskjellige student- og linjeforeninger, og under årets arrangering av UKA har over 1250 studenter jobbet frivillig.

— Ås er ikke akkurat en metropol, så vi må lage moroa selv, ler Gjeterud og forteller videre: — Vi har ikke så mange andre tilbud, så i stor grad foregår aktiviteten enten på campus, eller på Samfunnet. Dette gjør at det blir et tett og sammensveiset miljø. Det er også mange bygdefolk her, og de trives godt i små miljøer, smiler Gjeterud.

Hva tror du er årsaken til at så mange melder seg som frivillige under UKA? — Vi lager Norges lengste kulturfestival her i lille Ås, og det tror jeg mange er stolte av og har lyst til å bidra til. Jeg

25

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 28.OKTOBER 2014

1

2

FOTO: ERLING PANDE BRAATHEN

3

FOTO: ERLING PANDE BRAATHEN

4

FOTO: HENRIK A. SØVIK, UKA I ÅS

tror også at det er litt gruppepress om at dette er bra, og dette skal en få til. Så er det i tillegg noen smøregoder, som litt billigere billetter.

70 studentforeninger Det florer av studentforeninger i Ås, og over halvparten av studentene er aktive i en eller flere studentforeninger.

— Hele Samfunnet er tufta på foreningene, og det er veldig godt samarbeid og sosiale bånd mellom de forskjellige foreningene. Foreningene har også en sterk tilknytting til universitet, og rektoren ved NMBU har ved flere anledninger vært til stedet på ulike arrangementer, forteller Lars Raaen, administrerende direktør studentforeningen Hankattene st. 1902 Raaen er for anledningen ikledd foreningens uniform: en hvit og rød stripete pysjamas, med hvit skjorte og sløyfe. Rollen som direktør blir ytterligere understreket ved en flosshatt.

— Vi hannkatter er nattdyr, så vi sover hele dagen og dermed iført pysj når kvelden kommer, uttaler direktøren.

Raaen forteller at Hankattene st. 1902 er Norges eldste studentforening. Hankattene er ikke tilknyttet noen utdanningsinstitusjon eller politisk ståsted, men er opptatt av å gjøre studietiden til noe unikt

og samtidig være et kulturelt sentrum, forteller Raaen videre.

— Vår viktigste visjon er å tråkke nye stier der ortodoks fanatisme setter sperrer for menneskeheten, sier Raaen og utdyper: — Vi er kulturens evige beskyttere og veiledere.

Videre forteller den stripete direktøren at de stadig inviterer til kulturelle festligheter, hvor blant annet sentrale statsråder er invitert. En slik invitasjon ble også gitt til INSIDEs lesere da de ble invitert til en etterfest i foreningens private loft, et lokalt lokale kjent under navnet: «Hankattloftet».

UKA-revyen «Fôr fanden» er tittelen på årets revy, og revysjef Eva Christine Rørstad (26) forteller at landbrukspolitikk blir et sentralt tema i årets revy.

— Landbrukspolitikk blir en rød tråd gjennom revyen, og vi har tre matbaroner og James «Bonde» som går igjen.

Rørstad forteller at hun er veldig fornøyd med responsen som revyen har fått.

— Responsen har vært overveldende og jeg har fått kjempegode tilbakemeldinger.

Det har vært over 80 stykker som har jobbet veldig hardt, så jeg er veldig stolt og fornøyd

FOTO: MARTHE SCHIA, UKA I ÅS

1 God stemning på

over hva vi har fått til, forteller Rørstad.

D.D.E. sin konsert

2 Broderskapets Unity

sin temabar «Børsen» 3 Stor entusiasme under

UKAs konserter 4 D.D.E.s Bjarne Brøndbo underholder i «baris»

- Vår viktigste visjon er å tråkke nye stier der ortodoks fanatisme setter sperrer for menneskeheten Lars Raaen, administrerende direktør for studentforeningen Hankattene

Smellet Det er vanskelig å beskrive situasjonen, der en står blant landbruksstudenter og D.D.E. går på scenen. Det er en durende forventing som bygger seg opp blant publikum, og en merker halsen snøre seg sammen i spenning før en når klimaks, og spruter ut: «Her blir det liv, raj, raj!». En hopper i utakt mens øl og bakesnus fyker veggimellom, og før du vet ord av det, står en næringslivsstudent og hyler til Bjarne Brøndebo i baris.

Hvis Solli Plass er ditt faste vankested, bør du få med deg UKA i Ås. Det er en opplevelse alle bør få med seg. Det er en jordnær ærlighet som preger hele festivalopplevelsen. Den folkelige dugnadsånden skaper en avslappet og varm stemning som munner i ut det en kan kalle jovialisme i sin reneste form.

Post-smellet En må dog opptre varsomt. UKA kan oppleves som et skinnvestharaball uten like, og hvor det meste er akseptert. Den løsslupne stemningen gjør at veien kan være kort fra D.D.E.-konsert til borddansing, iført en potetsekk, på nachspiel i «Hankattloftet». sofus.greni@inside24.no

26

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 28.OKTOBER 2014

Siden midten av 1990 tallet har Bare Egil Band produsert folkelige viser, med joviale temaer som speider’n, Bergen og tagging. INSIDE møter Egil Hegerberg (44) før han skal spille på UKA i Ås.

TEKST SOFUS GRENI FOTO ERLING PANDE BRAATHEN

M

ellom bakker og berg, lydutstyr, bagger og klesstativer. Rundt et bord fylt med Hansaflasker, terninger og kortstokker, sitter en fem mannfolk og snakker lavmælt med hverandre. Belysningen er dempet, og et stearinlys er plassert i sentrum av begivenheten. En kvinne med radio og propp i øret lener, seg inn og spør: «Passer det nå?».

Gjennom et langt bustete hår og voldsom

skjeggvekst, gløtter Egil Hegerberg opp og nikker.

Studenttiden Egil Hegerberg, bedre kjent som «Bare Egil», skal snart spille sin nest siste konsert i sin avslutningsturné med Bare Egil Band.

Samtalen åpner med hans egen studietid.

Hegerberg tenker tilbake.

— Det er så lenge siden at jeg har nesten glemt at jeg var student, ler Hegerberg og fortsetter: Men ja, jeg studerte nordisk his-

Portrett ■■Egil Hegerberg ■■Født 23. mars 1970 ■■Låtskriver, vokalist, gitarist og bassist ■■Spiller i følgende bandene «Bare Egil Band», «Hurra Torpedo», «Black Debbath», «Thulsa Doom»

torie og psykologi på Blindern.

Hegerberg forteller at han selv ikke hadde en veldig sterk tilknytning til det å være student, eller en del av studentmiljøet.

— Jeg husker at jeg var litt med i studentmiljøet, men det var alltid musikken som var i fokus.

Videre forteller Hegerberg at det ikke var studentmomentet ved UKA som gjorde at de valgte å spille der i år.

— Det var en vurdering basert mer på reise, tid og økonomi, smiler Hegerberg.

Hegerberg forteller at han har spilt flere ganger i Ås gjennom sin musikalske karriere.

— Jeg spilte inn halve delen av den første plata mi her på Samfunnet. Det var 19 år siden og her er jeg igjen, så det ser ut som om livet mitt står veldig på stedet hvil, sier Hegerberg med et glimt i øyet.

Beskjedene forventninger Hegerberg forteller at han har moderate forventninger til dagens konsert.

— Jeg opplever publikum som veldig engasjert, men de blir fort litt ukonsentrert.

Ofte tar deres egen fest over for det kultur-

27

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 28.OKTOBER 2014

Blindern. Han forteller at han opplever studentene ved BI som veldig opptatt av den mest populære samtidsmusikken, og at de har lite til overs for musikk som foregår utenfor denne sfæren.

— Nå skal ikke jeg disse, men de er ikke de mest kulturelt oppegående, ler han.

Hegerberg forteller at det er mye som skjer videre i år. Han forteller at han blant annet har vært i Spydeberg og spilt inn en ny plate med Black Debbath. – Det var bra at vi var i Spydeberg. Det er ikke dritt å gjøre der, så da ble mange timer i studio i stedet og vi fikk gjort mye.

Videre forteller Hegerberg at han er veldig travel med å spille på barneskoler rundt om i landet — det er utrolig morsomt. Jeg anklager barn for å være teite og dumme, da blir de veldig revet med og engasjerte, går inn i en veldig direkte dialog og det er artig.

Hegerberg forteller at det ikke spesielt motiv bak det å provosere barn, sett bort ifra at det er gøy.

— Hva skjedde egentlig med den fire år gamle gutten som så Arne snuble ned trappa?

— Utover det som blir fortalt i låten kan jeg kommentere, det får bli en åpen slutt, smiler Hegerberg sofus.greni@inside24.no

Anmeldelse Revy UKA-revyen Universitetet i Ås

arrangementet de har blitt betalt for å se.

Jeg tenker meg at det er mer musikk som Hellbillies og D.D.E. som faller i smak for dette publikumet, uttaler Hegerberg og fortsetter: — Men jeg har med et veldig bra band i dag, så det blir veldig gøy å spille.

«Ikke de mest kulturelt oppegående Samtalen plukker opp denne tråen og fortsetter rundt det kulturelle aspektet ved studentmiljøet. Hegerberg forteller at han opplever at studentmiljøene i Ås og på BI er mye mindre interessert i kultur enn for eksempel miljøene i Trondheim og på

ÅS: Landbrukspolitikk blir stående som hovedtema i årets UKE-revy. I revyen blir det rettet en kritikk mot landbrukspolitikken og forbrukerne. I et opprør mot norske matvareoligopoler sender bøndene ut sin helt «James Bonde» for å bekjempe de tre virkelighetsnære matindustribaronene Hagen, Reitan og Cornelius. James Bondes jakt på de tre baronene danner en rød tråd som snirkler seg gjennom flere forskjellige temaer. Det hele avsluttes med at matvarebaronene vinner kampen, og med hjelp av forbrukere blir James Bonde sparket av scenen.

Revyen byr på lokale temaer som navngiving av det nye universitet i Ås og livet som bonde. Sketsjer om skattevesenet og tvangsekteskap representerer temaer fra det mer nasjonale plan. Sosiale medier som Tinder og «Deathbook» kommer også med i revyen.

Revyen er godt skrevet, og den blir flott fremført av flinke musikere og skuespillere.

Noen av sketsjene blir imidlertid litt i lengste laget, og noen virker tilfeldig plassert i revyens helhet. Totalt sett er revyen underholdende, og en sitter igjen med en god opplevelse. Samtidig er det gode og aktuelle temaer som blir trukket frem, og dette medfører at sketsjene oppleves som relevante. Blandingen av lokale og nasjonale momenter trekker også opp.

FOKUS MED SOFUS

Blinderntrollet SOFUS GRENI

Kultur- og featureredaktør i Studentavisen INSIDE

S

tadige flere luksuriøse merkenavn lyser fra butikkvinduene i Oslos gater. Som svar hyler mediene etter debatt om snobberi. En må ikke la denne debatten gå lydløs forbi, men i stedet for å diskutere materialistisk snobberi, skal vi se nærmere på en annen, langt verre form av denne grusomme synd.

Som en velkjent vandrer i sene netter, går turen ofte innom Blinderns fuktige kjellere. Det er i slike grotter at du kan møte på både den ene og den andre, men også Blindern-trollet. Det hendte forleden dag at jeg snublet inn på et slikt sted og havnet i dialog med selveste trollet. Det er slik, mine kjære medstudenter, at hvis du har av en eller annen grunn skulle ha forvirret deg ned til Blindern, så må du være forberedt på å bli testet.

Blinderntrollet lurte på hvem som vandret på hans bro, og kjørte på med beinharde spørsmål fra filosofi, etikk og idé-historie til diskusjoner om meta-metafysiske komparative diskursanalyser. Bare svadaprat med andre ord, men jeg jattet med i god ånd. Det var på dette tidspunkt at blinderntrollet, begynte å kritisere det snobberiet og de materialistiske verdiene som han mente «kapitalistene fra Nydalen» representerte. Aldri før har jeg hørt slikt intellektuelt snobberi!

Denne selverklærte intellektuelle som påberoper seg autoritet fra de bøker som han har dyttet ned i Fjellrevensekken sin. Som skyter sitater fra Marx og Freud i alle retninger, og spyr om seg med tomme sjargonger og betegnelser.

Som flyr med nesa så høyt i den kulturelle sky at Ibsens buser faller nedover helskjegget. Du kan fordømme materialistiske verdier, men ikke tro et sekund at det ene skjerfet fra Fretex kompenserer for Dr. Martens’a til to lapper. Du får forresten ikke bedre musikksmak av å spille vinyler, og fem grep på kassegitaren gjør deg ikke til en musiker. Så ikke rett den kulturelle snobbefingeren din hitover, for du burde vite bedre. Hva tror du Marx ville sagt, når du stod der og snakket om kultur som en gammel aristokrat? En intellektuell hykler er alltid verre enn en enkel materialist. s

28

Her er gratisalternativene til

MICROSOFT OFFICE

MAC, WINDOWS, LINUX, ANDROID Open Office fra Apache har lenge vært nummer en på gratis office-pakker. For å spare penger blir Open Office i dag brukt av statlige institusjoner så vel som privatpersoner. Programvaren har åpen kildekode, som betyr at utviklere kan modifisere og endre programvaren slik de ønsker og laste det opp som sin egen versjon.

Apache har laget et program som minner veldig om Microsoft Office 2003 og eldre. Det ser veldig gammeldags ut, men kvaliteten er på lik linje med alle konkurrerende programpakker.

Siden Open Office har åpen kildekode, kan du laste ned små nyttige tillegsfunksjoner. Er du ikke fornøyd med stavekontrollen, kan du laste ned en annen språkpakke. Mulighetene er der, men etter at Google virkelig kom på banen med Disk, har Open Office mistet støttespillere. Open Office lagrer også dokumentene i en annen filstandard enn de fleste andre, så du må huske å endre fra ODT til DOC-format for å kunne dele dokumentet med andre. Det går an å endre standard i innstillinger, men dette er svært kronglete. Ønsker du et tradisjonelt program som er lik det du er vant med, er Open Office et godt alternativ som fungerer til det du forventer å bruke en Officepakke til – det bare ser veldig gammeldags ut.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 28.OKTOBER 2014

29

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 28.OKTOBER 2014

Eksamen og oppgaveinnlevering er i full gang, vi har funnet gratisalternativer til Microsoft Office

En psykologisk dannelsesreise

Teknologi OSKAR GÅRDSRUD PAULSRUD Teknologijournalist Studentavisen INSIDE

MAC, WINDOWS, LINUX Libre Office er en mer moderne Office-pakke. Denne er i ferd med å ta over Open Offices status som førstevalget av dokumentbehandlere. Når du laster ned Libre får du valg mellom «Fresh» og «Still». «Fresh» er den nyeste versjonen, som kan inneholde noen feil. «Still» er den nyeste stabile versjonen.

Jeg vil anbefale å laste ned «Still» med mindre du har svært gode datakunnskaper.

Programvaren er ikke like moderne som Microsoft Office eller Apple Pages i utseende, men ser allikevel mye mer oversiktlig og moderne ut enn Open Office. Som Open Office bruker Libre også ODT-formatet på dokumentene sine, men også her har du mulighet til å lagre i andre standardformater som DOC, i tillegg til å endre standardinnstillingen til å bli det du ønsker. Libre Office har det du forventer i en office-pakke, men har også et «tegne»-program som er kronglete, lite brukervennlig og minner litt om InDesign. Ønsker du et program som står alene og ikke er i nettleseren din, er Linbre Office ditt beste alternativ.

ALLE ENHETER, OFFLINE PÅ PC/MAC MED CHROME Google har lenge vært på banen med en god office-samling.

Google Disk (tidligere kjent som Google Dok) er en skytjeneste som samler alle dokumentene dine, og hvor du kan opprette nye dokumenter når du er både pålogget og avlogget.

For å bruke Google Disk sine programmer «Docs, Sheets og Slides» må du ha en Google-konto, og enten bruke en valgfri nettleser mens du er koblet til internett, bruke Googles egen «Chrome»-nettleser mens du er avlogget sammen med tillegsprogrammet «Office Editing for Docs, Sheets & Slides» eller mobil/nettbrettapplikasjonene som er tilgjengelige for både Android- og Apple-enheter.

Når du ønsker å opprette et dokument åpner du enten hurtigvelgeren som du får når du laster ned Chrome, eller går inn i disk via nettleseren. Herfra er alt slik som en forventer at en officepakke skal være. Du har også muligheten til å dele dokumenter og jobbe sammen samtidig på det (krever nettilgang).

I tillegg til alt dette kan du også laste ned et program som gjør at du kan ha en mappe i filsystemet ditt på datamaskinen din hvor du kan synkronisere mer enn bare dokumenter til nettskytjenesten.

Som gratisprogram er Google Disk kanskje det beste alternativet siden det har mange muligheter. Har du ett nettbrett og tastatur som du bruker for å ta notater i forelesninger er dette valg nummer en. Alt du gjør synkroniseres til alle enhetene.

Bok Roman «Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår» Haruki Murakami Forlag: Pax Forlag AS og Aschehoug Antall sider: 330 sider

H

aruki Murakami er en anerkjent forfatter fra Japan, med kjente utgivelser som Norwegian Wood, Kafka på stranden, Elskede Sputnik og 1Q84.

Murakami har ofte benyttet seg av surrealistiske særpreg i sine tidligere romaner, men slike elementer er fraværende i hans nyeste utgivelse.

Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår kan i motsetning bli definert som en realistisk roman, som omhandler tilfeldige omstendigheter som forandrer og skaper skjebnene til de fiksjonsbaserte karakterindividene. Èn enkelt hendelse fra fortiden forandrer hovedkarakteren, Tsukuru Taazaki, sitt livsløp.

Vanligvis innebærer en slik tematikk klisjeaktige historieutviklinger, men med romanen Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår, beviser Murakami at han til og med mestrer det å forfatte realistiske romaner med en oppbrukt tematikk – med gjennomført presisjon.

Romanens hovedkarakter, Tsukuru Tazaki, befinner seg i trettiårene og lever et enkelt og ensomt liv i Tokyo.

Han er en utdannet arkitekt, som spesialiserer seg innenfor det funksjonelle bak jernbanestasjoner. Kjærlighetslivet hans har bestått av en del lengre forhold, men et ønske om å knytte seg helt til et medmenneske har vært ikke-eksisterende.

Denne innstillingen gjennomgår en helomvending da han møter Sara, en kvinne han ønsker å dele resten av sitt liv med. Da forholdet deres er i startsfasen ønsker hun å finne begrunnelsen bak det at han er såpass emosjonelt fraværende og kommer frem til at livssynet hans stammer fra en enkelthendelse som oppstod i gymnasietiden.

I gymnasietiden var Tsukuru ett av fem medlemmer i en vennegjeng som holdt sammen i både godt og vondt. Vennegjengen ekskluderte og utstøtte han brått og det uten forvarsel og begrunnelse. Denne hendelsen forandret Tsukuru, i en introvert forstand. Red-

selen for det å knytte seg til andre individer oppstod og preget han i senere livsvalg. Drømmekvinnen hans, Sara, gir han et ultimatum: hvis du ikke tar et oppgjør med fortiden og undersøker begrunnelsen til den plutselige utstøtingen, vil ikke forholdet vårt videreutvikle seg. Hun påpeker at historien verken kan viskes ut eller skrives om.

Tsukuru oppsøker derfor sine gamle venner, én for én. Han gjennomgår en psykologisk dannelsesreise, som blir skildret parallelt i en indre og ytre forstand.

Vennegjengen har splittet seg og han må oppsøke både hjembyen, oppleve traumatiske nyheter og reise helt til Finland for å finne sannheten. Etappevis lappes enkelthistoriene seg sammen til en helhet, en helhet som resulterer i at Tsukuru kan velge å akseptere hendelsesforløpene i sitt eget liv og

Etappevis lappes enkelthistoriene seg sammen til en helhet, en helhet som resulterer i at Tsukuru kan velge å akseptere hendelsesforløpene i sitt eget liv og deretter seg selv som person

deretter seg selv som person. Tsukuru sitt oppgjør med fortiden henviser til et presist bilde av hvordan fortiden kan hjemsøke oss alle.

Haruki Murakami sin skrivestil består av en egendefinerbar romantikk. Oversettelsen fra japansk til norsk, Ika Kaminka og Magne Tørring, fortjener skryt. Det er likevel nødvendig å påpeke at romanes grammatikk består av en del slurvefeil, men det betyr så aldeles ikke at Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsreiser, ikke går under kategorien «a must read».

Dette er en roman som bør leses og som spiller på de emotive følelser.

Nyt boken!

HEIDI HAUGSAND

30 STUDENTLIVET

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 28. OKTOBER 2014

ET LITE STYKKE NERD

SMAKFULLT. Man trenger ikke lengre enn til Youngstorget for å få en smak av England.

Foto: Robyn Lee/Flickr

Sannheten er aldri helt klar

Å

drive et arrangement innebærer ofte at man må være mottagelig for kritikk og tilbakemeldinger.

Hos Desucon hentes det inn ved bruk av spørreundersøkelser, som sendes etter arrangementet for å se hva som fungerte og fungerte ikke.

I tillegg har vi også systemer på plass for å finne ut hva folk tenker om programmet, lokalene, stemningen og så videre under selve arrangementet.

Med andre ord, vi er en meget datadrevet organisasjon, for vi vil være så gode som vi kan. Det som er ganske fascinerende er det faktumet at det ofte er liten til ingen korrelasjon mellom undersøkelsene og feedbacken man får fra individer via sosiale medier.

Under et av arrangementene fikk vi for eksempel mye kritikk for at en av programpostene ikke ble gjennomført skikkelig. Kritikken var så kraftig at du skulle tro at hele arrangementet var en katastrofe.

Så kom dataen inn fra undersøkelsen og viste at tilfredsheten og vilje til å komme tilbake var på topp.

Nå vet jeg at det er veldig enkelt å peke på metodefeil, men undersøkelsene som er foretatt er basert på tung forsking innen forbrukeratferd.

Det er ikke bare på denne type ting sosiale medier ser ut til å gi en helt annen framstilling av ting, enn det data og reell atferd viser.

Gjennom tidene var det en enorm menge forespørsler over at vi skulle arrangere noe som heter cosplay-sjakk, der personer som er utkledd spiller sjakkbrikker – tenk trollmannssjakk fra den første Harry Potter-filmen. År etter år ble det sagt at vi kunne sette det opp gitt at folk meldte seg på, og det skulle ta flere år før noen faktisk gjorde det.

Jeg vet at det nok er mange som vil være uenig, men Facebook er en dårlig indikator på hva besøkende faktisk mener og det er langt fra representantivt.

Facebook er derimot et veldig bra system for å måle «likes», så om det er det du vil vite finnes det knapt bedre sted.

Havets gleder Du trenger ikke dra til England for å oppleve god fish and chips, du trenger bare å besøke Fiskeriet på Youngstorget.

G

jennom mitt liv har jeg erfart at fisk er noe man spiser hjemme hvis man vil at det skal smake godt. Med mindre det er snakk om torsk, for det er det med Norge at det blir ikke ekte torskemiddag med mindre det har kokt i vann så lenge at den stakkars fisken har blitt redusert til suppe.

Enda bedre er det når man skal ut på restaurant for å spise fisk, der den er enten tørr, ihjelkokt, smakløs eller rett og slett like interessant som den du kan lage hjemme for halv-

parten av prisen.

En restaurant har endret på dette, og det med utgangspunkt i en klassisk engelsk rett, nemlig fish and chips.

Plassert ved operapassasjen, og et steinkast unna Oslo kongressenter, er Fiskeriet et sted som det alltid er folk. Som dessverre er et lite problem, for sittemulighetene når det ikke er uteserveringtilbudet er minimalt. Lokalet er trangt, stolene ubehagelig og du sitter nesten oppå sidemannen når du skal spise.

Hvis du overlever dette, så vil du bli møtt med en hyggelig betjening som du kan bestille fra.

For mitt vedkommende var det fish and chipsen som sto for tur.

Retten kom fort, og ved første tygg var lokalets mangler glemt like raskt som en realitystjerne.

Fisken blir servert med pommes frites, syltet løk, sitron, sylteagurk og tartarsaus.

#INSIDEBI

@insidebi

MATANMELDELSE

Pommes frites var nydelig i all sin usunnhet, og om jeg kunne hadde jeg kåret den til Norges beste pommes frites. Til og med saltingen var fantastisk, med verken for mye eller for lite.

Fisken var nydelig sprø på utsiden og saftig på innsiden.

Fiskens gode smak kom godt fram, og med litt tartarsaus var det en opplevelse som jeg ikke ville skulle ta slutt.

Resten av tilbehøret passet også perfekt for fisken, og den totale opplevelsen var gjennomført og god.

Herligheten koster 159 kroner, og om du bestemmer deg for at trange lokaler ikke er det du ønsker deg så kan du få retten som takeaway for bare 99 kroner.

Det er rart å si det, men opplevelsen som blir servert hos Fiskeriet, rent smaksmessig, overstiger langt den jeg har opplevd i England. Fiskeriet er

Fiskeriet Adresse: Youngstorget 2, 0181 Oslo Åpningstider: Man-Tirs: 11:00 - 19:00 Ons-Fre: 11:00 - 20:00 Lørdag: 11:00 - 19:00 Hjemmeside: fiskeriet.com SERVICE

☆☆☆☆☆☆ KVALITET

☆☆☆☆☆☆ LOKALE

☆☆☆☆☆☆ PRIS VS. KVALITET

☆☆☆☆☆☆

rett og slett et sted jeg gladelig reiser tilbake til. alejandro.decap@inside24.no

Følg oss på Instagram @INSIDEBI

@insidebi

@insidebi

STUDENTLIVET 31

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 28 .OKTOBER 2014

STUDENTRADIO

REDAKSJONEN Studentradioen i Oslo og Akershus FM 99,3 / DAB+ (13B)

MANDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Novarkivet 10.00 Das Kapital 10.30 Radio Folkefest 11.00 A-lista 12.00 Heroin­hovedstaden 13.00 Det Fiktive Selskab (R) 14.00 Novarkivet (R) 15.00 Das Kapital (R) 15.30 Radio Folkefest (R) 16.00 A-lista (R) 17.00 Heroin­hovedstaden (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Bra Trommis 20.30 Sort Kanal 21.30 Lillesalen konsertserie 22.00 Overkill 23.00 Rolige Vibber 23.30 Électronique 00.00 Fri Form Radio

16.30 Juss-Buss (R) 17.00 Duo (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Dokunova (R) Til 19:29 20.30 Sort Kanal (R) 21.30 Lillesalen konsertserie (R) 22.00 Overkill (R) 23.00 Rolige Vibber (R) 23.30 Électronique (R)

ONSDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Skumma Kultur 10.00 Tekst­behandlings­ programmet 11.00 Historietimen 11.30 Emneknaggen (R) 12.00 Snakker ikke norsk (R) 13.00 Duo 14.00 Mevit1814, forelesning TIRSDAG 15.30 Mevit1814, i dybden 06.00 Democracy Now! 16.30 Snakker ikke norsk 07.00 Frokost 17.30 Emneknaggen 09.00 Skumma Kultur 18.00 Democracy Now! (R) 10.00 Vitenselskapet 19.00 Kvegpels 10.30 Grenseløst 20.30 Country Barn 11.00 Teknova 21.00 Spillmatic 11.30 Juss-Buss 22.00 Funkiga Timmen 12.00 Snakker ikke norsk (R) 23.00 Neu 13.00 Du skulle ha vært 00.00 Fri Form Radio (R) der (R) 14.00 Skumma Kultur (R) TORSDAG 15.00 Vitenselskapet (R) 06.00 Democracy Now! 15.30 Grenseløst (R) 07.00 Frokost 16.00 Teknova (R) 09.00 Skumma Kultur

10.00 Nova Noir 12.00 Det Fiktive Selskab 13.00 Ærlig talt (R) 14.00 Skumma Kultur (R) 15.00 Nova Noir (R) 17.00 Ærlig talt 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Kvegpels (R) 20.30 Country Barn (R) 21.00 Spillmatic (R) 22.00 Funkiga Timmen (R) 23.00 Neu (R)

12.00 Radiotjenesten (R) 12.30 Skallebank (R) 13.00 Sånn er det bare 14.00 Det Fiktive Selskab (R) 15.00 Du skulle ha vært der (R) 16.00 Reservebenken 17.00 Lillesalen konsertserie 18.00 Pils og plater 20.00 Goodshit (R) 21.00 Nova Amor (R) 22.00 Dub Dubhead (R) 23.00 XO Hiphop (R)

FREDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Skumma Kultur 10.00 Opplysningen 99.3 11.00 Nyhetsfredag 12.00 Radiotjenesten 12.30 Skallebank 13.00 Bra Trommis (R) 14.30 Klagenemnda (R) 15.00 Opplysningen 99.3 (R) 16.00 Nyhetsfredag (R) 17.00 Radiotjenesten (R) 17.30 Skallebank (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Nova Nedstrippa 20.00 Goodshit 21.00 Nova Amor 22.00 Dub Dubhead 23.00 XO Hiphop

SØNDAG 01.00 Novanatt 07.00 Tanketog 08.00 Jazzonen (SriB) 09.00 Tidig (SriB) 10.00 Nova Noir (R) 12.00 Dokunova 12.30 Klagenemnda 13.00 A-lista (R) 14.00 Du skulle ha vært der 15.00 Sorgenfri 16.00 Snakker ikke norsk 17.00 Das Kapital (R) 17.30 Historietimen (R) 18.00 Opplysningen 99.3 (R) 19.00 Emneknaggen (R) 19.30 Nyhetsfredag (R) 20.30 Bra Trommis (R) 22.00 Spillmatic (R) 23.00 Nova Nedstrippa (R)

LØRDAG 01.00 Novanatt 09.00 Best of Frokost 11.00 Heroin­hovedstaden (R) Studentradioen i Bergen FM 96,4/106,1/107,8 + Nettradio

MANDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Vinterhagen 11:00 Skumma Kultur 12:00 Samfunnet 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Tidig (R) 22:00 Kroppslig (R) 23:00 Du skulle ha vært der TIRSDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Komfortsonen 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til Galaksen 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer

21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet ONSDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00: Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Plutopop 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 MMA-Revyen 23:00 Offside (R) TORSDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Kommentarfeltet 11:00 Kinosyndromet

11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

12:00 Kroppslig 13:00 GoRiLLa 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Touchdown 22:00 Vinterhagen (R) 23:00 Hardcore (R) FREDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Tidig 11:00 Utenriksmagasinet Mir 12:00 Lydmuren 13:00 Nyhetsuka 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Frisk Fredag

SØNDAG 07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Historietimen (R) 10:30 Radiodokumentar 11:00 Tights 12:00 Ordet på Gaten 13:00 Jazzonen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

LØRDAG 07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet

Studentradioen i Trondheim FM 100/106,2 + Nettradio MANDAG 16.00 Postblueskolleksjonen 17.00 Uillustrert vitenskap 18.00 Alle elsker mandag TIRSDAG 16.00 Popstase

17.00 Påtirshda 18.00 Blyforgiftning 20.00 Bokbaren ONSDAG 16.00 Harselas 17.00 Ctrl+Alt+Delete 18.00 Reservebenk 19.00 Gumbo ya ya

TORSDAG 15.00 Filmofil 16.00 Filmofil 17.00 Live 19.00 Hittegodsklinikken FREDAG 15.00 Neste helg 16.00 Neste helg

17.00 Irie Radio 18.00 Feber 20.00 pink/noise LØRDAG 13.00 Garasjen 17.00 Sagtann 19.00 Institusjonen

SØNDAG 15.00 Postkåkk 16.00 Nashville 17.00 Lydsjokket 18.00 Gretne gamle gubber 20.00 Musikk elektrisk

Studentradioen i Volda Nettradio: voldastudentradio.no ferdrops

med Forsman og Brunost

TIRSDAG 18:00 – 19:00 Sport er ALT 19:00 – 20:00 Veni, Vidi, Vici 20:00 – 21:00 Husmorporno 21:00 – 22:00 Vors

ONSDAG 18:00 – 19:00 Globus 19:00 – 20:00 TORSDAG Plateprat

18:00 – 19:00 For kul for skolen 19:00 – 20:00 Sleggje 20:00 – 21:00 Absolute Music FREDAG 18:00 – 18:30 PL Fantasy

3 En artist har lansert et eget smartarmbånd, hvem er dette?

4 Idag er tollgrensen på 200kr, hvor mye er det foreslått å heve den til?

Ansvarlig redaktør Daniel Gauslaa Redaksjonssjef Iselin Rosvold Nyhetsredaktør Stilling ledig Debattredaktør Stian Michalsen Kultur- & featureredaktør Sofus Greni Økonomiredaktør Tarjei Garsjø Nettredaktør Stilling ledig

Kontakt ansvarlig redaktør E-post: daniel.gauslaa@inside24.no Telefon: 90529917

Isabell Thorsen isabell.thorsen@inside24.no Mari Westrheim mari.westrheim@inside24.no

Generelle henvendelser post@inside24.no

Hans Iver Odenrud (FRANKRIKE) hans.odenrud@inside24.no Christoffer Sapienza sapienza@inside24.no

Desksjef Kari Odenrud desken@inside24.no Telefon: 90940022

Tarjei Garsjø tarjei.garsjo@inside24.no

Redigerere Emma Rokseth Kenny (i permisjon) emma.rokseth@inside24.no Amanda Borch Pacheco amanda.b.pacheco@inside24.no

Silje Fredrikstad (i permisjon) silje.fredrikstad@inside24.no Oskar Gårdsrud Paulsrud oskar.paulsrud@inside24.no Eirik Løkkemoen Bjerklund eirik.bjerklund@inside24.no

Malin Tøsdal malin.tosdal@inside24.no

Heidi Haugsand heidi.haugsand@inside24.no

Benedicte Lindegaard desken@inside24.no

Benjamin Petrovic benjamin.petrovic@inside24.no

Marianne D. Meyer desken@inside24.no Fotosjef Ingunn Straalberg ingunn.straalberg@inside24.no Telefon: 41790426

Sølve Jacobsen solve.jacobsen@inside24.no Camilla Visjø camilla.visjo@inside24.no Therese Nesseth Tørlen tn.torlen@inside24.no

Fotografer David Gallefoss david.gallefoss@inside24.no Amanda Borch Pacheco amanda.b.pacheco@inside24.no Frida Tørring frida.torring@inside24.no Snorre Kveim Leikanger snorre.leikanger@inside24.no

Administrasjonen Axel Aarstad Daglig leder Telefon: 99101201 dagligleder@inside24.no Ajanthan Christopher Økonomiansvarlig Saleem Asaf Ali Markedsansvarlig og forretningsutvikler

Linh P. T. Nguyen linh.nguyen@inside24.no

Styret Therese Nesseth Tørlen Styreleder styret@inside24.no

Karl Myrvang karl.myrvang@inside24.no Erling Pande Braathen post@inside24.no

Iselin Rosvold INSIDE-representant

Journalister Tanwir Hayder Zia tanwir.zia@inside24.no

Christoffer Honningsvåg Eksternt styremedlem

Line Svendsen line.svendesen@inside24.no

Marius Mørch Larsen Eksternt styremedlem

Alejandro Decap alejandro.decap@inside24.no

Opplag: 10.000

Studentavisen Inside drives på frivillig basis av og med studenter. INSIDE ble stiftet i oktober 1966 av Einar Corneliussen og har siden den tid vært tilknyttet Handelshøyskolen BI. Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO) eier 100 prosent av aksjene til Studentavisen Inside as.

Abonnement Vi sender avisen kostnadsfritt til enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter både i Norge og utlandet. Send en mail til distribusjon@inside24.no for mer informasjon.

Avisen utkommer hver tredje uke, hvorav 12 utgaver per årgang.

Annonsesalg Tor Gunnar Schøyen Aasnes taa@hsmedia.no Telefon: 62941039 Mobil: 95240815 Alltid oppdaterte studentnyheter www.inside24.no

Besøksadresse: Handelshøyskolen BI Nydalsveien 37 0442 Oslo

Sosiale medier Facebook: /INSIDEAS Twitter: @INSIDEBI Instagram: @INSIDEBI

Postadresse/faktura: Handelshøyskolen BI Nydalsveien 37 0442 Oslo faktura@inside24.no

Følg oss også på LinkedIn: www.linkedin. com/company/ studentavisen-inside-as

INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Av Benedicte Lindegaard

QUIZ 1 I hvilket land ble det født to hvite løveunger?

2 Hvor mange land er Lillyhammer solgt til?

18:30 – 19:00 9 av 10 nordmenn 19:00 – 20:00 Volda Rapshow 20:00 – 21:00 Improhørespill

1. Polen 2. 130 land 3. Will.I.Am 4. 500kr

MANDAG 18:00 – 19:00 Appførsel 19:00 – 20:00 Peiling 20:00 – 20:30 Nudler uten krydder 20:30 – 21:00 Min kamp 21:00 – 22:00 Blondekant og kam-

Grunnlagt 1966 av Einar Corneliussen

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmenn–heten mot pressen i presseetiske spørsmål.

PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

B-AVIS RETURADRESSE: INSIDE, NYDALSVEIEN 37, 0484 OSLO Business Institute av FoXS WWW.FOXS-ARTS.COM

7

1

2

4

6

9

8

5

STUDENTAVISEN INSIDE 6 WWW.INSIDE24.NO

Sudoku Medium

Magic

Medium

5

4

6

9

9 2

7

3

8

4

9

6

1

6

5

7 7

8

4 6 2

5

9

5

8

3 3

1

9

9 6

8

HAR DU HØRT@

c ⃝2005-2014 http://www.PrintSudoku.com

Per Olav Myhre er masterstudent og leder for Næringslivsdagene 2015. Han mener studietiden er til for å bygge erfaringer, ikke bare vitnemål.

— Studenter, engasjer dere!

INGUNN STRAALBERG OSLO

1

Beskriv deg selv med tre ord.

Ambisiøs, empatisk og rolig.

Hva er det som gjør deg til 2 en god leder?

Jeg føler selv at jeg har en god evne til å holde hodet kaldt i vanskelige situasjoner, er flink til å ta hensyn til individuelle behov, pluss at jeg har en viljestyrke og arbeidskapasitet som kommer godt med når prosjekter og grupper skal drives fremover.

Hva tror du vil bli den størutfordringen som 3 ste NLDs leder? Å legge til rette for et arrangement hvor vi har full sal på alle foredrag. Litt flåsete sagt er det vesentlig enklere å trekke et stort publikum med en kjendis som ikke nødvendigvis er en god foredragsholder, enn hva det er med en skikkelig god foredragsholder som kanskje ikke har det mest kjente navnet. Det synes jeg er litt trist.

Hvilke forventninger 4 har du til NLD 2015?

At det skal være et bunnsolid arrangement, fra A til Å. Jeg mener SBIO på sikt har muligheten til å ha Norges beste næringslivskonferanse, og jeg forventer at vårt arrangement skal slå veldig godt fra seg i 2015.

■■... SBIO-ballet, som er neste uke kommer til å bli helt insane? «Ryktene» sier at det er veddet på hvem som vinner de forskjellige kåringene, og at pengene er ment å gå til noen leskende godbiter i baren. Dette er selvsagt rykter ingen har hørt om, bortsett fra noen få: de samme som også lager ryktene. Det er dog viktig å ta alle rykter til etterretning, og blåse opp situasjonen maksimalt.

■■... Universitas, får mer penger enn de fortjener?

Ja, alle studenter har nok hørt det, men som resten av Norge vendt seg til sosialistiske organisasjoner som enkelt å greit suger penger ut av felleskassen. Det er lite vi får gjort med det, bortsett fra å fortsette vår greie her oppe i Nydalen, så de i hvert fall får noen saker folk har lyst til å lese: alle liker jo internasjonale saker på engelsk, og saker som tydelig preges av journalisters forhåndsdømmende øye av mennesker som er dyktigere enn dem selv.

Hvor ser du deg selv om tre år?

— Da håper jeg å være i en jobb hvor jeg trives så godt at jeg ikke har lyst til å gå hjem klokken 16.00 bare fordi det er fredag. motiverer deg?

6 Hva Muligheten til å påvirke. ser du frem til i ti7 Hva den fremover?

Først og fremst gleder jeg meg til juleferie sammen med familien. Samtidig blir det veldig greit å få levert første del av

5

masteroppgaven i januar.

Hvem ville du spist en 8 bedre middag med?

Jeg kunne veldig gjerne tenkt meg en rødvinsaften foran peisen sammen med Barack Obama og Vladimir Putin. Tenker det kunne blitt både lærerikt og høyinteressant.

9 Nevn en ting du alltid har hatt lyst til å gjøre, men ikke gjort enda. mitt eget selskap.

10 Starte Hva vil du si til studen-

SIST OG MINST Navn: Per Olav Myhre Alder: 24 Stilling: Leder for Næringslivsdagene 2015 tene?

Engasjer dere! Studietiden er til for å bygge erfaringer, ikke bare vitnemål. Den praktiske erfaringen man får gjennom studentverv er helt uvurderlig. ingunn.straalberg@inside24.no

Tren 30 dager!

Helt fornøyd eller pengene tilbake!

Storo | Røa | Bislet | Hasle Tren på alle avd. uten å betale mer

Send TRENING til 2454

■■... Regjeringen valgte å kutte miljøvernkapittelet fra Nasjonalbudsjettet? Dette skyldes enkelt å greit Frp og Høyres mål om å bryte mest mulig valgløfter, og hvordan å skuffe flest mulig innbyggere på veien dit. Hadde de vært smarte, så hadde det latt det stå, og heller latt Jonas Gahr Støre og eventuelt andre tåkekonger skrevet kapitellet – innholdet ville da gitt så lite mening, at det på en Arbeiderpartisk (om det er lov å si) måte, ville tilsvart det steget å ta bort hele kapittelet.