INSIDE 07-2014

Debatt: Andreas Fredriksen Inge Jan Henjesand Daniel Nygård

SIDE 28-29

GRUNNLAGT 1966 - STUDENTAVISEN VED HANDELSHØYSKOLEN BI

«Boligkrisen er større enn noen gang» TIRSDAG 12. AUGUST 2014

UTGAVE 7

Cirka 15.000 studenter er uten studentbolig på landsbasis. Av disse står 3500 i boligkø i Oslo SIDE 4-5

ÅRGANG 49

Roadtrip i California

«Jeg er en kontrollfascist»

Tilbake til hverdagen

SIDE 24-26

Mange sliter med døgnrytmen etter en lang sommerferie. Vi gir deg tipsene for å få døgnrytmen tilbake. SIDE 6

Gjennom perfeksjon har Hans Geelmuyden drevet kommunikasjonsfaget videre i Norge. Møt han i portrettet.

GRATIS

sPÅdde et GOdt LakseÅr I JaNUar

OPPDATERTE STUDENTNYHETER WWW.INSIDE24.NO

Vant konkurranse med samme portefølje BI-studentene Kristian Westre og Bendik Aurstad i børsgruppen Aktie hadde troen på laksemarkedet. Det skulle vise seg at de hadde rett.

SIDE 16-17

02

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12. AUGUST 2014

Tirsdag 12. august 2014

BI, la studentene styre Kroa

T

il neste år går kontrakten mellom Handelshøyskolen BI i Nydalen og Eurest, ut. Hvem som kommer til å ta over serveringsstedene er ennå ikke bestemt, men dette vil vise seg når vi begynner å nærme oss 2015.

I 2015 har BI holdt til i Nydalen i ti år. For ganske nøyaktig to år siden ble Studentenes Hus Nydalen AS (Shnas) lagt ned, og siden den gang har ikke BI-studenene i Oslo fått drive sitt eget studentsted. Nå er det Eurest som driver Kroa, dette er fordi selskapet har enerett på å drive alt av serveringsfasiliteter på BI. Rett før jul i "or gikk Mats Kirkebirkeland og leder for bartender-utvalget (BUFF) på BI, Jørgen Broch, ut og uttalte at studentene har et ønske om å drive Kroa. Nå er det BI som bestemmer hvem som skal få drive Kroa. Nå er det BI det står på.

— BUFF ønsker å drifte kroa til det fulle og ha en daglig leder ansatt av SBIO som sitter med det overordnede ansvaret. Vi ønsker at Kroa skal være et sted for alle studentene ved BI. Eierskapet er så viktig. Det skal henge i veggene, alle skal føle seg velkommen og studentene skal Vi ønsker at Kroa kunne prege det, sa Broch til skal være et sted INSIDE den gangen. for alle studentene Det å drive Kroa er en form ved BI. Eierskapet for læring i seg selv, og vil er så viktig. Det skal være enkelte studenters første møte med næringslivet. BI er henge i veggene blant annet med på å utdanne morgendagens ledere og økonomer, og her får studentene mulighet til å skaffe seg praktisk erfaring. Det er bare BI som står i veien.

Handelshøyskolen BI bør støtte opp om engasjerte studenter som ønsker eierskap til sin egen studentkro.

Hvordan skal studentene kunne få eierskap til et sted de selv ikke kan drive? Det finnes utallige eksempler på studentdrevne studentsamfunn og utesteder der studentene får vist at de klarer å drive sine egne steder.

Om det blir studentene eller et annet villkårlig selskap som driver Kroa etter årsskiftet gjenstår å se - og svaret får vi ikke før senere i høst. Men én ting er sikkert - Studentene er engasjert nok, og fortjener å drive Kroa.

Ansvarlig redaktør Daniel Gauslaa Redaksjonssjef Iselin Rosvold Nyhetsredaktør Stilling ledig Debattredaktør Stian Michalsen Kultur- & featureredaktør Lars Volden Økonomiredaktør Stilling ledig Nettredaktør Stilling ledig

INSIDE arbeider etter Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk.

Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmenn–heten mot pressen i presseetiske spørsmål.

PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

KONTAKT Nydalsveien 37, 0484 Oslo E-post: post@inside24.no Innlegg og kronikk: debatt@ inside24.no Eier: Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo Utgiver: Studentavisen INSIDE AS Trykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70

FOR FÅ. Norge trenger flere studentboliger. Foto: NSO

I år igjen, står mange tusener studenter uten studentbolig før studiestart. Dette presser opp boutgiftene, som tar et enda større kakestykke av studiestøtten.

Nå er det på tide at studentene får litt mer til overs.

Stopp å øke boligutgiftene Kommentar ISELIN ROSVOLD

Redaksjonssjef, Studentavisen INSIDE

N

orsk Studentorganisasjon (NSO) sin studentboligundersøkelse for 2014 viser at 86,2 prosent av norske studenter kan glemme å få plass i offentlige studentboliger. I tillegg kommer det frem at studentboligenes dekningsgrad av Oslostudentene har gått ned, sammenlignet med året før.

Hallo verden, er vi ikke lei av å ha denne diskusjonen hver eneste høst?

Hvert år hører vi om en stakkers 19-åring som kommer utenbys fra, og ikke har fått et sted å bo til studiestart.

Eller om en nervøs stakkar som brukte alle sparepengene sine på å betale dobbel husleie i tre måneder, før han hadde mulighet til å flytte inn i sin nye leilighet. Bare fordi han var redd han ikke skulle ha tak over hodet når studiene begynte.

Dette er med god grunn, såklart. I følge tall fra Studentsamskipnadene selv, står det tilsammen 11.400 studenter i boligkø i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø. I disse byene blir det stort press på privatmarkedet, som gjør at leieprisene går opp. Dette har i år resultert i at boutgiftene for gjennomsnittsstudenten har steget med 1000 kroner i måneden fra i "or, og studentene ender opp med å måtte gi bort hele 74 prosent av studiestøtten for å ha et sted å bo. Det er ikke rart forbrukerøkonom Silje Sandmæl, mener norske studenter har fått langt dårligere levevilkår de siste årene.

Alt dette har resultert i at 94 prosent av landets studenter skaffer seg inntekt utenom studiestøtten. Deltidsjobber

går dessverre ofte utover studiene og fører til at studenter sliter med å komme seg gjennom, og til og med faller fra drømmen om å bli noe relatert til det de har valgt å studere.

Både statsministeren og kunnskapsministeren har uttalt at kunnskapssamfunnet er regjeringens store satsing. Men det henger jo ikke på greip når dagens studenter ikke har muligheten til å faktisk bruke tiden sin på å studere.

Studentsamskipnadene søker hvert år om å få midler til flere studentboliger enn de får tildelt. Dette er veldig synd. De står jo klare til å bygge flere boliger, men får ikke mulighet av staten. Såklart får vi ikke nok studentboliger til alle landets studenter. Men får vi litt fler, blir det litt mindre press på leieprisene på privatmarkedet, og studentene får umiddelbart bedre

De står jo klare til å bygge flere boliger, men får ikke mulighet av staten råd. Jeg stiller meg bak Leder i Velferdstinget i Oslo og Akershus, Kaia Marie Rosseland, når hun poengterer at med økende studenttall og stadig økende leiepriser, er studentboligbygging den beste måten å styrke studentøkonomien på.

I "or klarte regjeringen å presse inn 1259 studentboliger i statsbudsjettet.

I år krever NSO-leder Anders Kvernmo Langset, at regjeringen satser på 3000 nye boliger. Det hadde gitt gode kjedereaksjoner for studentenes økonomi, og kanskje vil til og med boutgiftene gå nedover, for en gangs skyld.

ANNONSE 03

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12.AUGUST 2014

InSIDE SøkEr: INSIDE er en av Norges største studentaviser, som har landsdekkende opplag. Vi er et aksjeselskap drevet av studenter på frivillig basis. Nå er vi i en spennende periode, hvor vi trenger løsningsorienterte, engasjerte og kreative medarbeidere.

Nyhetsredaktør Studentavisen INSIDE søker nyhetsredaktør som vil være med på å utvikle avisens nyhetsinnhold. INSIDE har de siste årene gjennomgått store endringer når det gjelder hvordan vi fremlegger nyheter, og vi vil ha deg med på laget. Ønsker du deg en lederstilling i INSIDE, vil være med på å utvikle avisen videre og er opptatt av nyheter? Da er dette stillingen for deg.

økONOMIredaktør Studentavisen INSIDE søker nyhetsredaktør som vil være med på å utvikle avisens nyhetsinnhold. INSIDE har de siste årene gjennomgått store endringer når det gjelder hvordan vi fremlegger nyheter, og vi vil ha deg med på laget. Ønsker du deg en lederstilling i INSIDE, vil være med på å utvikle avisen videre og er opptatt av nyheter? Da er dette stillingen for deg.

SEnD SøknAD OG CV MErkET MED HVILkEn STILLInG TIL daniel.gauslaa@inside24.no

FrIST: 25. AUGUST

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12.AUGUST 2014

NYHETER

Nyhetsredaktør: Eli Stokke Harstad Telefon: 936 24 489 E-post: eli.s.harstad@inside24.no Sakstips: post@inside24.no

3500 Oslostudent På landsbasis mangler det i skrivende stund 15.000 studentboliger. Like før studiestart sto det 3500 studenter i boligkø i Oslo. — Norske studenter opplever i år en boligkrise som er større enn noen gang tidligere, sier lederen i norsk studentorganisasjon, Anders Kvernmo Langset.

EIRIK L. BJERKLUND DANIEL GAUSLAA OSLO

I

over en måned har Halvor Gangnes (22) vært på utkikk etter et sted å bo sammen med to andre kompiser i Oslo. Nå tar han fatt på sitt andre år med Økonomi og administrasjon på Handelshøyskolen BI i Oslo.

— Det tok en stund før vi fant noe, og vi var på en del visninger. Vi begynte letingen rundt 20. juni, og fikk leiligheten først i slutten av juli, sier Gangnes til Inside.

Han forteller at de tre kompisene var på flere visninger rundt om i Oslo. I flere av leilighetene de var på visning, var det andre fra hele landet som var i samme situasjon.

— Det var aldri aktuelt å skaffe seg bolig gjennom Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). Vi var fast bestemt på å bo i et kollektiv. En bolig gjennom SiO var siste løsning, forklarer andreårsstudenten.

Han forteller at de tre 22-åringene hadde satt en maksgrense på 15 000 kroner for en leilighet med tre personer.

— Det er ganske få leiligheter innenfor ring tre på denne størrelsen som oppfyller våre ønsker og som ligger sentralt nok etter vårt ønske. I de få leilighetene som har ligget ute har pågangen vært ganske stor.

På Grünerløkka og Majorstuen har man måttet komme opp i 17.000 - 18.000 kroner for tre personer, uten brebånd og strøm inkludert i leien.

De fant til slutt en leilighet på Tåsen i Oslo.

«Presset boligmarked» — Det er et presset boligmarked i Oslo, med over 3500 studenter i kø hos Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). Boligprisene på leiemarkedet, i Oslo er noen av landets høyeste, sier leder Kaia Marie Rosseland for Velferdstinget i Oslo og Akershus.

Hun forteller at det er vanskelig å finne seg en bolig på et stu-

MANGLET BOLIG. Halvor Gangnes var på jakt i en måned før han fikk bolig.

Foto: Privat

dentbudsjett.

— NSOs studentboligundersøkelse viser at hele 9 av 10 studenter jobber i løpet av året og over 60% jobber i semesteret.

Dette viser tydelig at studiestøtten er for lav.

Ifølge Rosseland må studiestøtten økes.

— Vi vil at det innføres studiestøtte i 11 måneder og at den bindes til 1,5 G (132 555). For at det skal kunne realiseres må staten gi mer i støtte til studentsamskipnaden.

Samskipnaden står klar med spadene, men trenger mer tilskudd fra staten Kaia Marie Rosseland, velferdstinget Oslo

Studentboliger er prioritert — Studentboliger er en av våre hovedprioriteringer, og det vil gavne alle. Flere studenter i studentboliger vil lette på det private leiemarkedet, sier Rosseland.

Hun forteller at Velferdstinget i Oslo og Akershus håper å nå målet om 20 prosent dekningsgrad i Oslo innen 2020.

— Samskipnaden står klar med spadene, men trenger mer i tilskudd fra staten.

— Vi jobber for at staten skal gi tilskudd til bygging av 4000

studentboliger i året, legger Rosseland til.

— Hvis du hadde møtt Erna i dag, hva hadde du da sagt til henne?

— Jeg ville sagt til Erna at jeg håper Regjeringen innfrir sine løfter om å bygge flere studentboliger og fortsetter å legge vekt på kunnskapssamfunnet.

«Boligkrise større enn tidligere» Leder Anders Kvernmo Langset i Norsk studentorganisasjon (NSO) er klar på hva han mener om mangelen på studentboliger.

— Norske studenter opplever i år en boligkrise som er større enn noen gang tidligere. Derfor er det viktig at flere studenter får studentboliger. For et par uker siden fikk de studieplass, og nå er hardkjøret i gang.

I NSOs nasjonale studentboligundersøkelse kommer det frem at dekningsgraden for studentboliger ligger på 13,83 prosent på landsbasis. Det er en nedgang fra i "or.

— Det er derfor enda hardere press enn i "or, sier Langset, som understreker at det er en generell boligmangel for studenter i Norge.

— Stavanger har blant annet en dekningsgrad på studentboliger på 12, 54 prosent. I Oslo er dekningsgraden på 13,29 prosent. I Bodø er den på 8,13 prosent. Mangelen er stor over hele landet.

Synes det ikke er gjort nok Han forteller at målet er å

TRANGT OM PLASSEN. Kaia Marie Rosseland forteller at det er flere tusen som er står i kø etter bolig i Oslo.

Foto: Amanda Borch Pacheco

kunne ha en nasjonal dekningsgrad på 20 prosent.

– Per nå mangler vi cirka 15.000 boliger, og i "or sto nesten 14.500 studenter i boligkø.

Langset synes ikke regjeringen har gjort det som er nødvendig for at sikre studentboliger til de trengende studentene.

— Regjeringen har ikke innfridd ennå, konkluderer han.

Han har likevel store forventninger til regjeringen det kommende året. Spesielt når det kommer til å styrke studentbo-

ligtilbudet i Norge. NSOs krav er at det bygges 3000 studentboliger i året.

For et par uker siden var Langset selv på leting i etter en bolig i Oslo, men han fant en til slutt.

— Mesteparten av boligene blir tatt før du greier å komme deg på visning. Det er høye priser og der jeg har vært på utikk, både i Oslo og Bergen, har markedet vært veldig presset. daniel.gauslaa@inside24.no eirik.bjerklund@inside24.no

NYHETER 05

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12.AUGUST 2014

«Selv var jeg bilferiebarn. Mine foreldre pakket den gamle Ford Escorten og la i vei nedover mot Europa.»

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om oppveksten

ter står i boligkø

Ikke bedre i Trondheim eller Bergen OSLO: I Bergen er det studenthybler til de fleste, men prisene er veldig høye. Det skal godt gjøres å finne en studenthybel i Bergen til under 5000 kroner. I slutten av juli sto rundt 500 hybler tomme, men det var før de fleste nye studentene hadde startet boligjakten.

— Det vil bli enda mer kritisk i år enn i "or. Nye studenter

må nok forvente å bo på sovesaler i hvert fall en måned før de finner seg noe, sier leder for Leieboerforeningen i Bergen, Stig Høisæther, til Bergens Tidende.

Foreningslederen er kritiske til bolighaiene i Bergen, som tjener mye penger på å leie ut til studenter.

— Det er jo huseiere som

drar inn 40-50.000 kroner i måneden på store bofellesskapsleiligheter, sier han.

Utleiemegleren bekrefter overfor Dagens Næringsliv at det blir trangt om plassen for studentene.

— I Bergen er det alltid press på studentboliger. De siste årene er det blitt bygget flere studentboliger, men i forhold

til behovet er det ikke mange nok, sier leder av Utleiemegleren i Bergen, Eirik Hove.

Dekningsgraden i Trondheim er heller ikke mye å skryte av. En oversikt Adresseavisen har utarbeidet, viser at kun snaut 7000 av byens drøyt 30 000 studenter har tilgjengelige studenthybler.

— Selv om det nok er mulig

å finne bolig for alle studentene i Trondheim, er behovet for nye studenthybler stort.

Vi må få luket bort de dårligste boligene som aldri skulle vært leid ut, og de dyreste som studentene egentlig ikke har råd til, sier administrerende direktør i SiT, Knut Solberg til Adresseavisen.

06 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12.AUGUST 2014

DÅRLIG DØGNRYTME. Sliter du med å stå opp om morgenen?

Bjorvatn gir deg tipsene for å snu døgnet. Illustrasjonsoto: Karl Myrvang

Slik får du tilbake døgnrytmen etter ferien Har du tatt deg friheten til å ta noen sene kvelder, enten i utlandet eller på norgesferie, eller kanskje du til og med har snudd døgnet helt? Her er tipsene slik at du kan snu døgnet tilbake til normalen.

DANIEL GAUSLAA EIRIK L. BJERKLUND OSLO

E

tter en lang sommerferie har mange studenter forskjøvet døgnet. Er døgnrytmen din helt snudd, blir det vanskeligere å få den tilbake til normalen. Bjørn Bjorvatn er professor ved Universitetet i Bergen, og jobber som lege på Bergen søvnsenter.

— Å få tilbake døgnrytmen avhenger av hvor mye ute av kurs døgnrytmen er. Det er

lett å justere hvis den kun er litt forstyrret, hvis man for eksempel har lagt seg to timer for sent. Hvis døgnrytmen er helt snudd, og man har sovet fra 04 til 13, tar det lengre tid å snu rytmen, sier Bjorvatn.

— Hvilke tiltak kan hjelpe hvis døgnrytmen er dårlig?

— Gradvis tilpasning av rytmen før skolestart. Ellers er lyseksponering på korrekte tidspunkter veldig effektivt for å forskyve rytmen. Hvis rytmen er veldig låst, og lys har lite effekt, kan det benyt-

tes melatonintabletter i behandlingen.

Bjorvatn anbefaler Nasjonal kompetansetjeneste for søvnproblemers nettsider om søvnproblemer. Gå til sovno. no, og se i venstremargen.

— Hold på faste tidspunkter for når du legger deg og når du står opp. Det vil være lettere å stå opp neste dag hvis du eksponerer deg selv for lys rett etter at du har stått opp, råder søvnforskeren.

Lyseksponering er viktig Den biologiske døgnrytmen er ganske stabil, og vil opprettholdes selv om personer isoleres fra faktorene som påvirker rytmen. Søvn reguleres i hovedsak av tre faktorer: hvor lenge vi har vært våkne, døgnrytmen og atferden vår.

Det betyr at man, selv uten påvirkning av lys og mørke, vil forsette å følge den indre klokken. Det har vist at den biologiske klokken ikke følger det vanlige døgnet på 24 timer, men at den innebygde døgnrytmen i gjennomsnitt er på nærmere 25 timer.

Følg faste rutiner Kun 1,5 prosent av voksne har alvorlige søvnproblemer, viser en amerikansk studie fra 1993. Det er like mange menn og kvinner som får søvnproblemer.

— Mange mennesker bryr seg ikke om å følge faste rutiner, og da vil naturlig nok døgnrytmen bli dårligere. Mange endrer døgnrytmen helt i helgene for å få med seg fester til langt på natt, og sover til langt ut på ettermiddagen. Det er ikke bra for døgnrytmen, men er kanskje veldig gøy av andre grunner, forklarer Bjorvatn.

Slike problemer utvikles oftest i ungdoms- og pubertetsalderen, og utvikles svært sjeldent etter man har blitt 20 år. Har man god døgnrytme frem til denne alderen, vil du med svært stor sannsynlighet ha det resten av livet.

— Unge mennesker sliter mest, det har med flere forhold å gjøre. Voksne har ofte forpliktelser som barn og jobb.

Det gjør at de må holde døgnrytmen stabil, noe mange ungdommer ikke må. Unge er ofte mer opptatt av utelivets gleder enn de voksne. Mange er også B-mennesker, noe som gjør det lett for å holde seg våkne om natten. Jo eldre man blir, jo mer A-menneske blir man vanligvis, utdyper professoren. daniel.gauslaa@inside24.no eirik.bjerklund@inside24.no

InSIDE SøkEr nYHETSJOUrnALISTEr KVALIFIKASJONER God presentasjon av nyheter er viktig for at leseren skal kunne finne interesse i nyhetsinnholdet. Det er derfor viktig at du besitter gode språkferdigheter. Du må være samfunnsengasjert og kunne bidra med egne ideer.

ARBEIDSOPPGAVER Du vil være med å dekke nyhetsbildet rundt studentlivet i Oslo og resten av landet både på nett og papir.

Søknad sendes til post@inside24.no

Søknadsfrist: Snarest

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12.AUGUST 2014

ANNONSE 07

Bedriftspresentasjon

Vår suksess er avhenging av våre medarbeidere. Vi ser alltid etter mennesker som er dyktige, engasjerte – og ikke minst: modige.

Kun det beste er godt nok for KPMG og våre kunder. Kvalitet har derfor alltid vært i fokus hos oss. Det har også samarbeid. Vi vet hvor viktig det er med godt samarbeid på tvers av fagmiljøer for at vi skal lykkes. Derfor har vi i dag en bedriftskultur der kunnskapsdeling og kvalitet står i fokus.

KPMG har også et globalt perspektiv. Som nyutdannet hos oss vil du få muligheten til å jobbe med et bredt spekter av kunder i et pulserende internasjonalt miljø.

26. august har KPMG stand på BI og presentasjon på KPMG Huset om kvelden.

Dit går det busser fra BI Nydalen kl. 17.15.

Vi gleder oss til å bli bedre kjent med deg denne dagen og i årene fremover!

Møt oss på sosiale medier:

KPMG har et av verdens ledende kompetansemiljøer innen revisjon, rådgivning og regnskap, med over 150.000 ansatte i mer enn 155 land | kpmg.no/karriere

08 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12. AUGUST 2014

Drastisk nedgang i BIs vitenskapelige publiseringspoeng Handelshøyskolen BI gikk ned 18,5 prosent i vitenskapelig publiseringspoeng fra 2012 til 2013. Konkurransen om forskningsmildene blir stadig hardere, mener forskningskordinator Svein Ole Borgen.

FÆRRE PUBLIKASJONER. Handelshøyskolen BI mister publiseringspoeng.

Arkivfoto.

KARL MYRVANG OSLO

-K

unnskapen som BI utvikler og formidler er sterkt etterspurt.

Konkurransen om eksterne forskningsmidler har imidlertid blitt stadig hardere, og det har blitt mer utfordrende å skaffe tilstrekkelig ressurser til store satsninger, forklarer forskningskoordinator ved handelshøyskolen, Svein Ole Borgen.

142 av Handelshøyskolen BIs faglige medarbeidere publisert 183 artikler i vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering, 54 kapitler i vitenskapelige antologier og 4 vitenskapelige monografier.

Slik oppnådde de 180,5 publiseringspoeng i henhold til Universitets og høyskolerådets modell for måling av vitenskapelig produksjon. Dette er en nedgang på 18,5 prosent fra 2012, som var rekordhøyt med 221,5 poeng.

Fortsatt attraktiv Borgen forsikrer om at forskningen ved BI ikke har blitt mindre attraktiv, og mener BIs forskere kontinuerlig bidrar med artikler i topp-rangerte journaler, selv om antall pu-

bliseringspoeng falt i 2013.

— BIs faglige ansatte har stor gjennomslagskraft både nasjonalt og internasjonalt, og vi hevder oss svært godt i den nordiske konkurransen innen våre prioriterte fagområder.

Vi har ambisjoner om å øke publisering per ansatt, og jobber hardt for å få det til, sier Borgen.

Ikke nødvendigvis varig Borgen forklarer at hovedårsaken til nedgangen i 2013, sammenlignet med rekordåret 2012, er at det ble produsert færre vitenskapelige monografier i 2013. Ettersom det er denne typen publikasjoner som gir mest publiseringspoeng. Han

Fudan University refset i ny anti-korrupsjonsrapport BIs samarbeidspartner Fudan University, har blitt irettesatt i en ny rapport til en av Kinas anti-korrupsjonskomitee. Nå oppfordrer de Fudan å rette opp driften.

Som ledd i Kinas kampanje mot korrupsjon, har flere av landets ledende universiteter blitt undersøkt. Blant disse er et av BIs samarbeidspartnere Fudan University. I sin nyeste rapport har «Central Commission for Discipline Inspection», nevnt Fudan i håp om at offentligheten skal være på vakt.

Kommisjonen anklager universitetet for å ha misbrukt forskningsresultater, og ha dårlig sikkerhet relatert til konstuksjonen av universitetets nye campus. I tillegg til dårlig regulering av universitetets selskper, som blant annet flere sykehus, driftet av univeristetet. I rapporten oppfordrer de til strengere overvåkning.

Svakhet i systemet Dong Hong, leder for inspeksjonsgruppen har også referert til kommersielle aktiviteter utført av universitetsledelsen mens de

påpeker at nedgangen ikke nødvendigvis vil bestå.

— Statistikk over vitenskapelig publisering må sees over tid før man evtentuelt kan konkludere med en nedadgående utvikling.

Nedgangen i publiseringspoeng i 2013 behøver dermed ikke betyr at BIs publiseringsvirksomhet vil forbli tilsvarende lav eller lavere i 2014, forteller han.

Ved spørsmål om hvorfor det kun var 142 av BIs over 400 ansatte som bidro til forskningspoengene i 2013, forklarer Borgen at det kun er de vitenskapelig ansatte ved BI som har et publiseringskrav. I alt hadde BI ca. 200 vitenskapelige ansatte med denne type publiseringskrav i 2012. var på kontoret, og anbefalte at institusjonens styremedlemmer blir utestengt fra forretningsvirksomheten.

Forvaltningen av forskningsmidler ble funnet å være «kaotisk», ifølge kommisjonens inspeksjonrapport. Inspektører hadde hørt klager fra publikum, intervjuet enkeltpersoner og undersøkt universitetsdokumenter.

Kommisjonen konkluderte at det hadde «samlet ledetråder» for videre etterforskning, og anbefalte Fudan å rette smutthullene sine og bedre effektiviteten.

Problemene var dypt rotfestet på grunn av manglende tilsyn av Fudan kommunistparti komiteen, ifølge rapporten. Zhu Zhiwen, Fudan sin partisekretær, sa universitetet

— Universitets- og høyskolesektoren består av ansatte som også har andre oppgaver enn forskning og publisering. I tillegg tar det tid å komme frem til publiserbare vitenskapelige artikler, og mange jobber med forskningsprosjekter som ennå ikke er publisert, sier Borgen.

Forskermiljø i toppklasse — BI har som mål å skape et forskermiljø i toppklasse for å hevde seg innenfor våre prioriterte områder: markedsføring, finans, samfunnsøkonomi, strategi, organisasjonsatferd, foretaksøkonomi og forretningsjus.

Uansett faglige og tematiske valg, vil BI også i årene framover drive forskning som er re-

ville «rette problemene» og styrke ledelsen for å hindre

levant for undervisningen, sier Borgen.

Til tross for den harde konkurransen om forskningsmidler, forteller Borgen at BI har fokus på å videreutvikle fagmiljøet på BI med mål om å kunne tilby forskningsbasert undervisning til studenter og bedrifter i fremtiden.

— Tiden får vise hva resultatet blir, men konkurransen blir hardere og vi har et kontinuerlig fokus på å synliggjøre BIs forskning internasjonalt.

Målsettingen står ellers fast i form av publiseringspoeng: 1 poeng per person pr. år over en femårsperiode, avslutter han. karl.myrvang@inside24.no

korrupsjon. iselin.rosvold@inside24.no

NYHETER 09

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12. AUGUST 2014

Går av etter nesten 30 år som direktør Nåværende direktør Bjørn W. Amundsen på BI Trondheim går av etter nærmere 30 år i stillingen som direktør ved BI Trondheim. 15. september i år tar Asgeir Opland over stillingen.

DANIEL GAUSLAA OSLO

–D

Han forteller at jobben har vært så meningsfull og givende at tanken på å trappe ned har vært "ern.

— Tiden på BI har vært begivenhetsrik, og det er vanskelig å rangere de ulike inntrykkene. Imidlertid vil jeg huske samarbeidet med entusiastiske medarbeidere, både lokalt ved BI Trondheim og ved BI sentralt. Ikke minst vil jeg savne de daglige møtene med energiske og flotte studenter.

— Asgeir har en både spennende bakgrunn og gode kvalifikasjoner for å lede BI Trondheim. Jeg ønsker han lykke til med å videreføre og utvikle BI Trondheim fremover, sier divisjonsdirektør Jens Petter Tøndel til BI.no.

«Head of Corporate Analytics» i den Danske Bank. Av utdanning har Asgeir en MBA i Corporate Finance fra NHH i tillegg til Siviløkonom.

— Jeg skal bruke tiden på å bli kjent med kollegene. Det blir for så vidt en liten overgang å gå fra Danske Bank til BI, selv om jeg også har vært tilknyttet BI som foreleser siden 1990 og har således en akademisk-praktisk erfaring som jeg tror kan være nyttig i min nye jobb.

Han har troa på at den nye jobben på BI kommer til å bli veldig spennende.

— Den nåværende jobben i Danske Bank har blant annet bestått av finansiell rådgivning innen Business Banking, og jeg håper å kunne videreføre noe tankesett omkring kundetilfredshet, i BI-sammenheng Studenter, i min nye funksjon ved BI.

et er vemodig å forlate BI etter nærmere 30 år i stillingen.

Samtidig er jeg takknemlig for det privilegiet det har vært å få «Blir veldig spennende» bidra til å utvikle BI Trondheim Påtroppende direktør Asfra en liten kveldsskole til en geir Opland forteller han er fullverdig høyskolecampus med ydmyk overfor den jobben cirka 1200 studenter på heltid, Amundsen har gjort, og vet i tillegg til et betydelig antall hva han skal bruke tiden på Se hva som er bra kursdeltagere på deltid, sier når han tiltrer 15. septem- — Hva som kan gjøres ved BI BSN annonse INSIDE Forside:BSN annonse INSIDE 12-02-08 13:52 Side 1 Amundsen. ber. I dag jobber Asgeir som Trondheim får vi se på etter

PENSJONERER SEG. Etter 30 år som direktør takker Bjørn W. Amundsen for seg.

Foto: Privat

hvert. Først og fremst får vi se på hva som er bra, for deretter å se om det er noe som kan gjøres på en annen måte.

Han ønsker først å se hvordan saker og ting fungerer den kommende uken.

— Det er jo en stilling som ikke blir ledig hvert år, men det blir spennende å få jobbe i et akademisk miljø der jeg kan

trekke inn praktiske ting fra næringslivet.

Leder Sondre Jentoft for BIS Trondheim har store forventninger til et godt samarbeid med den påtroppende direktøren ved BI Trondheim.

— Jeg har ikke møtt han ennå, men ser frem til å møte ham, sier Jentoft. daniel.gauslaa@inside24.no

Ditt naturlige boligvalg som BI-student Send inn en uforpliktende søknad på www.bsn.no

10 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12.AUGUST 2014

PROSJEKTGRUPPE. Wenche Dahle er blant medlemmene i prosjektgruppen som bestemmer hvem som får styre serveringstjenestene i BI-bygget.

Foto: Torbjørn Brovold

Konkurranse om serveringstjenestene Kontrakten mellom BI og Eurest går ut i 2015. Anbudsdokumentene er lagt ut på markedet, noe som fører til stor konkurranse fra eksterne aktører.

Hvem som har vist interesse hittil, er foreløpig ukjent.

TANWIR HAYDER ZIA OSLO

D

et var tidligere byggeier av BI-bygget Avantor, som hadde kontrakt med Eurest. Da BI flyttet inn, valgte de å fortsette kontrakten.

Etter 10 år er kontrakten ved veis ende, noe som åpner for konkurranse om serveringsstedene mellom andre eksterne aktører. Etter hva INSIDE erfarer skal det være mulig å dele på kontrakten.

BI lager prosjektgruppe Wenche Dahle ved BI Facility, er med i prosjektgruppen BI har satt sammen for å velge hvem som får styre serveringsstedene i bygget. Dahle kan fortelle at prosjektgruppen har blitt laget for å ha fokus på å dekke behovene til studentene, de ansatte og andre leietakere.

— Avtalen løper ut somme-

ren 2015 og BI har i den forbindelse valgt å sette sammen et prosjekt som har gått grundig gjennom de behov BI har for å dekke serveringstjenester for sine studenter, ansatte og leietakere. SBIO er representert med 2 medlemmer i prosjektets styringsgruppe, og prosjektet har nå kommet så langt at anbudsdokumenter er lagt ut på det åpne markedet.

Her kan de som ønsker legge inn et tilbud på hele eller deler av leveransen, sier Dahle ved spørsmål om hvorfor BI velger å avslutte samarbeidet med Eurest etter 10 år.

Selv om Eurest gjennom årene har fått en del negativ oppmerksomhet, vil de allikevel ha mulighet til å legge inn tilbud. Dahle kan fortelle at prosjektgruppen ikke har tatt stilling til all den negative oppmerksomheten Eurest har fått.

— Det er ikke tatt stilling til om samarbeidet med Eurest skal videreføres eller avsluttes sommeren 2015. Eurest vil på lik linje med andre aktører kunne levere et tilbud på nytt serveringskonsept ved BI Oslo. Anbudsfristen er primo august og prosjektet vil i løpet av de neste månedene gå igjennom de innkomne tilbudene og vurdere hvilken løsning som blir best for våre brukere, sier Dahle.

Avslutningsvis kan Dahle fortelle at prosjektgruppen vil ha fokus på både kvalitet og pris for studentene.

— BI ønsker til en hver tid å levere studenttilpasset tilbud,

og i anbudsdokumenter er både pris og kvalitet viktige kriterier, sier Dahle bestemt.

Sunt med konkurranse En annen som sitter i prosjektgruppen er Espen Haugen, leder for Studentorganisasjonen ved BI i Oslo (SBIO). Haugen er klar over at Eurest har fått en del kritikk gjennom årene, og mener at det bare vil være sunt at det kommer inn andre aktører.

– Eurest har hatt en tiårskontrakt på BI-bygget og jeg tror det vil være sunt med litt konkurranse og nytt blod. Det er ingen tvil om at Eurest har fått mye pepper opp igjennom årene, og de er klar over at det de har levert hittil ikke har vært godt nok. Om Eurest forsvinner helt er ikke avklart, men de vet at de må heve standarden, sier Haugen.

Det har også vært utført spørreundersøkelser angående mat og kantinen på Handelshøyskolen BI. Denne undersøkelsen viser at studenter er villige til å betale litt mer om kvaliteten holder og at studentene ikke er fornøyd med sitteplassene. Disse to punktene vil prosjektgruppen ha fokus på, ifølge Haugen.

— Det har vært gjennomført flere spørreundersøkelser blant BI-studentene om kantinen, de viser blant annet at prisen er for høy med tanke på dagens kvalitet. De viser også at studentene er villige til å betale litt mer for maten, så lenge kvaliteten er god. Det er også viktig for oss at stu-

KAN BYTTES UT. Når kontrakten med Eurest går ut i 2015, kan flere av BI-byggets serveringssteder bli byttet ut. Foto: Arkivfoto

dentene skal kunne ha tilgang på et sunt og billig alternativ.

Samtidig har vi fått mange tilbakemeldinger på at spiseområdene ikke er tilfredstillende, derfor vil det også bli gjort noe med dette, sier Haugen.

«BI er et spennende lærested» Administrerende direktør ved SiO Mat og Drikke, Per Christensen, forteller at han ser Handelshøyskolen BI som et spennende lærested og at SiO har veldig lyst til å tilby sine tjenester og produkter til studenter og ansatte ved Handelshøyskolen BI. Ved spørsmål fra INSIDE om SiO vil ha en fordel ved å etablere ved Handelshøyskolen BI grunnet all den oppmerksomheten Eurest har fått gjennom årene, sier Christensen at de fokuserer først og fremst på seg selv.

— SiO sin ambisjon er å sørge for et best mulig måltidstilbud til studenter og ansatte og vi vil gjøre alt vi kan for å leve opp til dette hvis vi får muligheten til å etablere oss på BI. Det som teller er vår egen evne til å levere og møte kundenes behov, forteller Christensen.

Christensen er ganske sikker på at en eventuell etablering på Handelshøyskolen BI vil styrke omdømmet til SiO, med et positivt fortegn.

— Omdømme, og spesielt kundetilfredshet er viktig for oss og jeg håper i hvert fall at en eventuell etablering vil styrke vårt omdømme ovenfor BI sine studenter og ansatte, sier Christensen.

Eurest valgte å ikke svare på INSIDE sine henvendelser grunnet den pågående anbudsrunden. tanwir.zia@inside24.no

ANNONSE 11

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12. AUGUST 2014

HEADSPIN ADVERTISING

Norges beste for unge?

Hvorfor velge Danske Bank: Boligl책n Ung BSU 24/7 Ung

3,30 %* 4,85 % Gebyrfritt

Bli kunde p책 tre minutter.

Se danskebank.no/ung *Effektiv rente 3,40 %. 2 mill o/25 책r.

Totalt 2 956 503

danskebank.no/ung

12 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12.AUGUST 2014

«Norges sikreste fad Ikke bare satser Fadderullan på å være norges største fadderuke, men også norges sikreste.

Slik styrker Fadderullan sikkerheten i år.

DANIEL GAUSLAA OSLO

L

eder for Fadderullan Vebjørn Myhre, og sikkerhetsansvarlig Damir Pasic forteller at de i år har økt fokuset på sikkerhet rundt deres arrangementer.

— Vi har ganske strenge retningslinjer på adferd under hele Fadderullan, her også spesielt for fadderne. De skal fremstå som gode forbilder og gi en trygg introduksjon både til BI, Oslo og Fadderullan, sier Myhre.

Ifølge Myhre blir de kastet ut dersom de er for fulle.

— Fadderne skal opptre som ansvarlige, og det vil derfor være strengere for dem enn for fadderbarna.

Kan bli utestengt Han forteller at eventuelle voldsepisoder, og andre lignende hendelser, vil føre til at faddernes bånd klippes og at de blir utestengt fra de resterende arrangementene.

— Alle hendelser som skjer gjennom hele Fadderullan vil bli tatt veldig seriøst og vil bli fulgt opp i etterkant.

Han forteller at de på lik linje med alle andre arrangementer, følger norsk lov. I tillegg vil alle hendelser vil bli tatt videre med tett kontakt med politiet og norsk folkehjelp.

— Vi har et godt samarbeid med politiet. De er godt inneforstått med hva som skjer under hvert enkelt arrangement, og hvor vi er til enhver tid.

Politiet har også god kontakt med sikkerhetsansvarlig under hele arrangementet, sier Pasic.

Blir sikrere — Nå som Sector Alarm er med på laget, har vi mulighet til å ikke bare å være Norges største fadderuke, men også Norges tryggeste, men det koster penger. Sail Challenge er et godt eksempel, der vi blant annet har kjørt ned kapasiteten per båt. Det er dyrt, tap i billettintekter og det koster å sette inn vektere på hver en-

Vi har et godt samarbeid med politiet. De er godt inneforstått med hva som skjer under hvert enkelt arrangement Damir Pasic, sikkerhetsansvarlig i Fadderullan 2014 kelt båt, men vi gjør det for å gjøre arrangementet tryggere, sier Myhre.

Han forteller at Sector Alarm har bidratt til å gjøre Fadderullan sikrere.

– De ønsker virkelig å bidra

på en god måte og ha innsikt i hva de er med på å bidra til.

Det er sikkerhet, sier Myhre.

Profesjonelt sikkerhetsselskap Myhre og Pasic forteller at de samarbeider tett med et profesjonelt sikkerhetsselskap under absolutt alle arrangementene. I tillegg til at de bruker Norsk folkehjelp under de arrangementene de mener er nødvendige å være med på, hvor det kan skje uforutsette hendelser.

— Når det gjelder arrangementer der det ikke er så lett å opprettholde sikkerheten, som for eksempel Sail Challenge, har vi i år valgt å ha vek-

tere om bord på alle båtene under hele arrangementet, sier Pasic.

– På alle samtlige arrangementer der det er alkohol involvert, i alle lokaler, alle utesteder, alle konserter og alle telt, så er det sertifiserte vektere til stede, sier Myhre.

Sail Challenge blir sikrere Etter det INSIDE erfarer var det en voldhendelse under Sail Challenge i "or som gjorde at en av båtene måtte kjøre inn til land.

— Ønsker dere å skjerpe sikkerheten etter voldshendelsen som skjedde under Sail Challenge i !or?

— Jeg vil ikke gå konkret inn på den hendelsen som skjedde i "or, men for meg som sikkerhetsansvarlig hadde jeg gjort det uansett.

Pasic synes det er rart det ikke ble gjort mer for å gjøre arrangementet sikrere i "or.

— Sikkerheten burde uansett ha vært der selv om det skjedde eller ikke. Den ekstra sikkerheten rundt arrangementet skulle ha vært der uansett. Vi gjør ikke dette i år for å forhindre det, men vi gjør det slik at helheten av arrangementet skal være mye sikrere, sier Pasic.

— I "or måtte båten kjøre inn igjen, men i år har vi rustet oss veldig godt mot uforutsette

NYHETER 13

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12.AUGUST 2014

dderuke» VELLYKKET. Godstemmning på en av fjorårets konserter under Fadderullan. Foto: Kommunikasjonsavdelingen

Prisløfte på pensum Vi kutter prisen hvis du finner pensum billigere!

Hundrelapper å spare Langt billigere enn i butikk!

Rask levering Bøker på lager sendes innen 1 virkedag

Stort utvalg Norske og engelske bøker til alle fag og studieretninger

Fri frakt For studenter!

BILLIGST I PRISTEST!

Sammenlign prisene våre med HVEM du vil.

FRI FRAKT Mye billigere enn FOR i butikk!

TER!

STUDEN

Gjelder alle norske pensumbøker for universitet og høyskole (bokgruppe 2.1)

Garantert forn øyd!

SIKKERHETSANSVARLIG. Damir Pasic har ansvaret for tryggheten under Fadderullan 2014. Foto: Fadderullan.no

kasjon meget viktig, avslutter Pasic. daniel.gauslaa@inside24.no

_

_

_

hendelser. Dersom det skjer noe, vil det bli informert om veldig raskt. Folk vil være på stedet mye kjappere enn i "or.

Pasic forteller at de i år har jobbet med å sikre seg bedre kommunikasjon under Sail Challenge, som han trekker frem som det arrangementet som er mest krevende når det kommer til sikkerhet.

— Vi har bedret kommunikasjonen både mellom sikkerhetsribben der blant annet norsk folkehjelp er, og alle de båtene hvor vi har sikkerhetspersonell ombord. Dette er også en veldig viktig ting vi har jobbet med i år. Dersom det skulle skje noe er kommuni-

_

14 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12. AUGUST 2014

TIPS. Forbrukerøkonom Silje Sandmæl har forståelse for at studentenes økonomi er trang.

Her er hennes tips til å holde budsjettet. Foto: Pressefoto

Ti råd for å overleve på studentbudsjett Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, mener studentenes levekår har blitt forverret de siste årene, her er hennes tips for å overleve på studentbudsjettet.

ISELIN ROSVOLD OSLO

-S

tudentene har fått langt dårligere levevilkår de siste årene, fastslår forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl.

Dagens gjennomsnittstudent har 1000 kroner mer i boutgifter i måneden, enn for ett år siden. Dette har ført til at tre av fire nå opplever at studiestøtten ikke strekker til, og en like stor andel jobber ved siden av studiene. Dette kommer frem av en fersk undersøkelse som Ipsos MMI har utført for DNB. -Det er blitt dyrere å leve, spesielt å bo, og studiestøtten har ikke holdt tritt med utviklingen. Dette har ført til at de som ikke får økonomisk hjelp av foreldrene sine må jobbe langt mer enn studiene tillater. Godt over halvparten av studentene som jobber ved

siden av, mener at jobbingen går utover studiene, og paradoksalt nok får mange av disse redusert studiestøtten som følge av at de tjener for mye, påpeker hun.

■ Få mest ut av pengene – Det er måter studenter kan forsikre seg om at de får mest mulig for pengene, uttaler Sandmæl. Nedenfor finner du hennes beste tips.

■Søk om maksimalt studielån Som en tommelfingerregel bør du ikke ta opp mer enn det du trenger, med mindre du er disiplinert nok til å spare, understreker Sandmæl.

- Flertallet av norske studenter i dag vil trenge å ta opp hele lånet, legger hun til.

■ Søk om finansiell støtte, legater og stipend - Skaff deg legathåndboken, eller gå inn på legathandboken.no. Der kan du søke blant mer enn 2000 stipender. I papirutgaven får du

informasjon om stipendene, informasjon om søknadsfrist og prosedyre. Dette anbefaler jeg på det sterkeste. Det er mange som ikke benytter seg av dette tilbudet, og det er derfor en rimelig sjanse for å få støtte, sier Sandmæl.

■ Hvis du har jobb, hold deg under lånekassens grense.

- Denne er per 2014 151.216, og i 2015 162.769. Er man uforsiktig kan stipendet ryke, noe som kommer til å få store økonomiske konsekvenser for deg når det kommer til å betale tilbake studielånet ditt, sier Sandmæl.

■ Bo sammen med andre – Å dele bolig med andre studenter er i seg selv en flott opplevelse. Men det er også en viktig økonomisk beslutning. Alle utgifter, som internett, vann, strøm, og oppvarming blir da fordelt mellom flere personer. Leien på hybler er dessuten langt høyere enn på rom i kollektiv.

■ Møbler er gratis - Ikke vær redd for å tenke utenfor boksen. Det finnes flere steder du kan skaffe møbler helt gratis. Se for eksempel under gis bort på Torget, på finn.no.

■ Forsikring – sjekk med mamma og pappa Mange studenter er fremdeles registrert ved sine foreldres adresse i folkeregisteret.

Hvis dette er tilfellet vil mest sannsynlig dine foreldres innboforsikring dekke deg.

Sjekk også reiseforsikring.

■ Lag et budsjett Ved å lage et månedsbudsjett vil du få bedre kontroll på utgiftene dine, også dine unødvendige utgifter.

■ Bruk studentrabatter – Det er det de er til. Et tilbud alle bør kaste seg på er treningssentre i regi av universitetene. Det finnes også en rekke andre tjenester som tilbyr studentrabatter, som kollektivtilbud og tannlege.

StudentTorget har en god oversikt på nettet.

■ Uten mat og drikke, duger studenten ikke – Dette betyr ikke at det er bærekraftig for en studentøkonomi og kjøpe dette på impuls. Planlegg måltidene dine, gå i matbutikken en gang i uken, og smør matpakke.

■ Kjøp pensumbøker brukt Det er ingen hemmelighet at pensumbøker er et stort sluk

i studentøkonomien. Dette kan gjøres billigere ved å kjøpe brukt. I tillegg kan det være gunstig å dele bøker med andre. De du ikke trenger hver dag naturligvis. Sist men ikke minst, bruk biblioteket!

■ Arbeid er ikke alltid negativt Sandmæl presiserer at det å jobbe ved siden av studiene er nødvendig og lærerikt. I tillegg er det viktig for både å forberede seg til arbeidslivet, og for å sanke pensjonsopptjening. Likevel er det påpeker hun at arbeidet ikke må gå for mye utover studiene.

- Ingen er tjent med at studentene må jobbe så mye at de får dårlige karakterer, bruker langt flere år enn de ellers ville gjort, eller i verste fall dropper ut av studiene. Derfor bør studiestøtten oppjusteres i takt med lønns- og prisutviklingen slik at det blir mulig for alle, og ikke bare for de som får økonomisk støtte hjemmefra, å gjennomføre et studie på tilnærmet normal tid, avslutter hun. iselin.rosvold@inside24.no

FOTO: PALOOKAVILLE / SIMON SKREDDERNES

Norges Beste Arbeidsplasser 2014 Norway

TAR DU UTFORDRINGEN? – VELG TRAINEEPROGRAMMET I BDO!

TAR DU UTFORDRINGEN? – VELG TRAINEEPROGRAMMET I BDO BDO TRAINEES – Andreas Jung, Marte Ingeborg Lund og Joachim Solvang.

Traineeprogrammet i BDO er et unikt karrierevalg for deg med ambisjoner, talent og sterk motivasjon til å lykkes.

Programmet går over to år. I løpet av denne perioden går du gjennom en bratt og inspirerende Traineeprogrammet i BDO et unikttett karrierevalg for deg med ambisjoner, talent og sterk til å lykkes. læringskurve. Du fårerjobbe med selskapets ledelse innenfor allemotivasjon våre forretningsområder.

Programmet går over år. Ibreddekompetanse løpet av denne periodenog gårhelhetsforståelse du gjennom en bratt for og inspirerende Dette gir deg en to unik selskapet.læringskurve. Du får jobbe tett

med selskapets ledelse innenfor alle våre fire forretningsområder. Dette gir deg en unik breddekompetanse og helhetsforståelse for selskapet.

Vårt mål med traineeprogrammet er å gi deg den beste mulige plattformen for din videre

karriere i BDO i tråd med er dine ambisjoner og selskapets Vårt mål med traineeprogrammet å gi deg den beste mulige plattformenbehov. for din videre karriere i BDO i tråd med dine ambisjoner og selskapets behov.

Søknadsfrist for nyutdannede er 2. september 2014. Søk allerede nå på bdo.no/karriere.

Søk traineeprogrammet på bdo.no/stillinger.

Søknadsfrist for nyutdannede er 21. februar kl. 12. Søk allerede nå på www.bdo.no/karriere1

TRAINEEPROGRAMMET I BDO ER ET BEVISST VALG. TAR DU UTFORDRINGEN?

TRAINEEPROGRAMMET I BDO ER ET BEVISST VALG. TAR DU UTFORDRINGEN? For mer informasjon, send en e-post til rekruttering@bdo.no besøk ossbesøk på bdo.no/karriere For Eller mer informasjon, oss på: www.facebook.com/bdonorge – www.bdo.no Følg BDO Norge på Facebook og LinkedIn Eller send en mail til: rekruttering@bdo.no

BENNETT AS Foto:Geir Mogen

ANNONSE 15

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12. AUGUST 2014

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12. AUGUST 2014

ØKONOMI

Ansvarlig redaktør: Daniel Gauslaa Telefon: 905 29 917 E-post: daniel.gauslaa@inside24.no Sakstips: post@inside24.no

Vant med aksjeportefølje de anbefalte i januar I januar i år spådde porteføljeforvalterne Kristian Westre og Bendik Aurstad i børsgruppen Aktie, at det kom til å bli et godt år for lakseaksjer. Et halvt år senere har de vunnet en aksjekonkurranse med akkurat samme portefølje.

DANIEL GAUSLAA OSLO

-L

aksesektoren har vært sterk gjennom hele 2013, og vi tror at denne sektoren også vil være sterk i 2014, sa porteføljeansvarlige i Børsgruppen Aktie Kristian Frederik Westre og Bendik Aurstad til INSIDE i januar i år.

Ved slutten av andre kvartal 2014 viser det seg at lakseaksjene har gått som forventet.

– Laksesektoren har gått opp svært mye i 2014. Det er fortsatt sterk etterspørsel etter laks. I tillegg forventer man en moderat nedgang på tilbudssiden i 2014. Dette kan bidra til fortsatt høye laksepriser og god avkastning i sektoren, sier Aurstad.

Trakk frem Marine Harvest I januar trakk Aurstad og Westre frem oppdrettsselskapet Marine Harvest som en god aksje for 2014.

– Marine Harvest har gode driftsmarginer og har høyere resultatmarginer per kilo sløyd laks. Slår vi dette sammen med en teknisk analyse, kommer Marine Harvest bedre ut enn de andre norske oppdrettsselskapene som Lerøy Seafood og Salmar, sa de til INSIDE den gangen.

Aurstad mente laksesektoren var en meget sterk sek-

tor sammenliknet med andre sektorer på Oslo Børs. Dette skulle det vise seg å være rett.

Vant porteføljekonkurranse Med den samme porteføljen som de anbefalte i januar, gikk de inn i Nordnets aksjekonkurranse, Skoleduellen - kun med noen justeringer.

Skoleduellen går ut på at Nordnet lar børsgrupper ved ulike høyere utdanningsinstitusjoner prøve seg i aksjemarkedet med virkelige penger.

Studentgruppene konkurrerer mot hverandre og mot en portefølje Nordnet selv setter sammen. I tillegg sammenlignes de kontinuerlig med hovedindeksen. I Børsgruppen ved BI er det Aurstad og Westre som har hatt hovedansvaret for porteføljen.

–Å vinne er selvfølgelig veldig morsomt. Spesielt gøy er det at vi seiret over NHH, som lenge har vært en av våre største konkurrenter. Det faktum at Oslo Børs (OSEBX) i løpet av perioden har steget med 13 prosent, mens vår portefølje har steget med 23,6 prosent er vi også svært fornøyd med, sa Aurstad tidligere i sommer.

Tror ikke på stor vekst BI-studentene forteller at lakseprisene har gått ned fra de ekstreme prisene vi så tidligere i år.

– Lakseprisen ligger i dag på rundt 35 kroner per kilo, som er en høy laksepris historisk sett. Oppdrettsbransjen er en syklisk sektor og selv om vi er positive til laksesektoren, er vi mer avventende en vi var tidligere i år, sier Westre.

I januar kunne Westre og Aurstad forteller om rekordhøye nivåer på lakseprisen per kilo. Da lå kiloprisen på 50 kroner. Da var de også spesielt positive til Marine Harvest fordi de forventet høyere laksepriser, og at selskapet var godt rustet til å dra nytte av de økte prisene.

– For et halvt år siden var det svært gode marginer på hva det kostet å anskaffe sløyd laks og hva de fikk solgt den for i markedet. Per i dag tror vi at den gode nyhetsstrømmen og inntjeningen i laksebedriftene

er priset inn i aksjen, forteller porteføljeforvalterne.

Westre og Aurstad forteller at de ikke er direkte negative til sektoren enn så lenge, men mener at det kan være sunt med en korreksjon, og holder seg derfor borte fra oppdrettssektoren. Russland sin blokade av norsk laks har bidratt til et sterkt fall i lakseaksjene de siste dagene og kan fortsette å prege markedet negativt i en tid fremover. Videre er det viktig å vektlegge at selv med en 12 prosent korreksjon i sektoren de siste ukene, er Oslo Seafood Index fortsatt opp 21,9 prosent.

Satser på solide balanser Til høsten spår BI-studentene at det kan være smart å bytte beite.

– Mange kvalitetsaksjer har

blitt dyre. Derfor tror vi at kapitalflyten vil gå mot store selskaper med solide balanser og sterke kontantstrømmer, forklarer Aurstad.

BI-studentene forteller at hvis man har en tilnærming der man ser på syklusene i økonomien, ser man ofte at konsum og boligaksjer har en tendens til å begynne å stige først. Dette er eksempelvis selskaper som RCL og Norwegian.

– Nå som disse sektorene har gått mye og blitt relativt dyre mener vi det derfor kan være på tide å posisjonere seg mot de større industriselskapene som ofte bruker lengre tid på å komme seg ut av en lavkonjunktur. Vi anbefaler derfor kvaltitetsaksjer som Norsk Hydro, Kongsberg Gruppen,

17

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12. AUGUST 2014

Mener det kan være lurt å være defensiv BI-studentene har troen på tredje og fjerde kvartal på Oslo Børs.

— Inntjeningen i selskapene på Oslo Børs har hittil vært i takt med den prosentvise stigningen på Oslo Børs. Det norske aksjemarkedet er rimeligere priset enn mange av de andre børsene i verden, sier Aurstad.

De fortelle at at USA setter den globale stemningen i aksjemarkedet, og den amerikanske økonomien viser tegn til bedring, selv om markedet er relativt dyrt priset.

– Derfor mener vi at det kan være på tide å innta en mer defensiv posisjonering i

SPÅR GODT ÅR. Kristian Westre (til venstre) og Bendik Aurstad har vunnet en aksjekonkurranse. Foto: Daniel Gausalaa

Orkla og Yara, sier Westre.

BI-studentene forteller at mange av selskapene på Oslo børs har gått svært bra og har blitt relativt stivt priset. De trekker frem Norsk Hydro som en favoritt i tredje og "erde kvartal i år.

– Norsk Hydro har hengt etter og er priset billig i forhold til de underliggende verdiene.

Aluminiumsmarkedet ser ut til å ha bunnet ut og for første gang på lenge er det balanse mellom tilbud og etterspørsel i sektoren, sier Aurstad.

Studentene forteller at veksten i bruttonasjonalproduktet (BNP) i USA har vært god i det siste som styrker faren for at de setter opp renten.

– Høyere rente er negativt for aksjemarkedet på kort sikt.

Selv om høyere renter er sunt

på lenger sikt siden det viser bedring i økonomien.

– Derfor kan det tenkes at mange investorer vil se etter mer trygge havner fremover, som vi tror kan føre til en kapitalflyt inn i solide selskaper som Norsk Hydro.

Høyere risiko Om du er ute etter litt høyre risiko er studentene også positive til det mindre forsikringsselskapet Protector Forsikring. Protector Forsikring har 20 prosent årlig akkumulert vekst i totale premier over de siste åtte årene – Hvis man sammenligner selskapet med Gjensidige Forsikring har de en årlig veksttakt på cirka tre prosent, forklarer Aurstad og Westre.

De oppfatter det som at ak-

LAKSEAKSJENE PÅ OSLO BØRS HITTIL I 2014 SELSKAP

ENDRING

Marine Harvest

▲ 17,40%

Salmar

▲ 63,51%

Austevoll Seafood

▲ 18,03%

Lerøy Seafood Group

▲ 29,38%

Bakkafrost

▲ 31,05

Oslo børs hittil i år (OSEBX)

▲ 9,77%

sjen har en «rabatt» i forhold til de andre aksjene innenfor samme sektor.

– Det fundamentale bildet styrkes også av at aksjen er teknisk positiv og det har også vært en rekke aksjonærer som sitter i styret i selskapet som har kjøpt aksjer, altså innsidekjøp i selskapet. daniel.gauslaa@inside24.no

aksjemarkedet, selv om vi anser det som mest sannsynlig med videre oppgang på Oslo Børs fremover, oppfordrer porteføljeforvalterne.

De vil forbli positive så lenge de amerikanske og europeiske Purchasing Managers’ Indexestallene (PMI) er på den positive siden, også at de ikke ser noen større tekniske vendeformasjoner på en eller flere av de ledende indeksene i verden.

— Man ser altså at det norske aksjemarkedet er priset til en rabatt i forhold til det amerikanske aksjemarkedet. Det kan man forklare som det amerikanske aksjemarkedet også er «dyrere» enn Oslo Børs.

Billigst å bli syk i Oslo Studentene i Oslo og Akershus er de heldigste i landet.

Egenandelen for helsetjenester hos studentsamskipnaden er den laveste i hele Norge.

Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) egenandel for helsetjenester er den billigste blant alle studentsamskipnadene i landet. Som student her står du best ruttet når sykdommen har kommet.

Egenandelen er på kun 200 kroner. Resten dekker SiO, helt opp til den høyeste grensen til Helseøkonomiforvaltningen (Helfo). Den er på 2000 kroner.

Over dette må utgiftene dekkes ved hjelp av frikort.

— Helse er noe vi prioriterer høyt, og det har vi gjort lenge.

Det er viktig for oss at det skal være et lavterskeltilbud for studentene, derfor får de støttet

alt mellom egenandelen på 200 kroner og frikortgrensen, forklarer leder Kaia Marie Rosseland i Velferdstinget i Oslo og Akershus til Dagens Næringsliv.

De fleste av studentsamskipnadene i Norge har en egenandel på mellom 500 og 1000 kroner.

I Trondheim er studentene mindre heldige. Der må studentene dekke hele beløpet selv.

— Slik ordningen er i Trondheim i dag, er den best egnet for de med store helsekostnader, heller enn små, sier leder Vilde Coward i Velferdstinget i Trondheim til Dagens Næringsliv.

Fra 1. januar endres ordningen i Trondheim, og beløpet blir senket betydelig. Da nærmer det seg også beløpene de langt mer heldige studentene i Oslo og Bergen må betale.

18 ØKONOMI

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12.AUGUST 2014

50.000 PER KARAKTER: Ifølge Econa er belønningen 50.000 kroner per karakterhoopp for de som gjør det bedre på skolen.

Foto: David Gallefoss

A-studenter får 200.000 mer i lønn I følge Econas studentundersøkelse, er det hele 200.000 kroner i lønnsforskjell mellom en C-student og en Astudent. Det kan virke som de har høyere arbeidskapasitet, mener fagsjef i Econa, Joakim Østbye.

ISELIN ROSVOLD OSLO

K

arakterer kan forklare hele 200 000 kroner i lønnsforskjeller fra karakteren C til A. Dette kommer frem av årets studentundersøkelse til Econa, arbeidstagerorganisasjonen for siviløkonomer og masterutdannede økonomer.

Undersøkelsen viser at når vi ser på de som har ti år eller mindre i arbeidslivet og hvilke karakterer de gikk ut med, er belønningen 50.000 kroner mer for hvert karakterhopp.

–Det finnes selvsagt en rekke unntak, men tendensen er al-

likevel helt klar. Det er en tydelig sammenheng mellom karakterer og lønn, sier Joakim Østbye, fagsjef i Econa.

Flere jobbtilbud Det kommer også frem av undersøkselsen at det er en klar sammenheng mellom arbeidsinnsats, karakterer og hvor fort du får jobb. Mens 80 prosent av A-kandidatene fra 2014-kullet har fått jobbtilbud før endte studier, har kun 40 prosent av C-kandidatene hadde fått jobbtilbud. De flinkeste har også flere jobber å velge mellom. Over halvparten av de flinkeste studentene som har fått jobbtilbud, har fått flere enn ett jobbtilbud.

Personlighet spiller inn – Det er naturlig at personlige egenskaper som har gitt gode karakterer på eksamen er attraktive i arbeidslivet også.

Så ja, det er også mulig at det ikke bare er karakterene direkte som gir flere jobbtilbud.

Lærer man raskt og har stor arbeidskapasitet er det egenskaper som kan komme fram gjennom en ansettelsesprosess. Studentene med best karakterer er som oftest også de

Det er naturlig at personlige egenskaper som har gitt gode karakterer på eksamen er attraktive i arbeidslivet også Joakim Østbye, fagsjef i Econa

mest ambisiøse. Det er noe de fleste arbeidsgivere ser etter, forklarer Østbye.

Han mener det kan virke som A-studenter har en høyere arbeidskapasitet, ettersom de i gjennomsnitt bruker en hel dag mer på skolearbeid i uken enn C-studentene, til tross for at de jobber like mye betalt ved siden av studiene.

– I tillegg er de lett å motivere til innsats. Dette er trolig en vinnerkombinasjon også i arbeidslivet, legger han til.

Privat foran offentlig Tre av fire økonomistudenter foretrekker privat sektor, mens kun sju prosent av foretrekker å jobbe i det offentli-

KLAR TENDENS. –Det er tydelig sammenheng mellom karakterer og lønn, sier Joakim Østbye, fagsjef i Econa.

Pressefoto

ge fremfor det private når de velger sin første jobb. Denne tendensen har vært stabil de siste årene i følge en studentundersøkelsen.

– Offentlig sektor framstår gjennomgående som en mindre attraktiv arbeidsgiver for økonomistudenter. Dette er faresignaler som kommunesektoren bør være spesielt oppmerksom på. Det offentlige skal forvalte dine og mine skattepenger til fellesskapets beste. Høyere økonomikompetanse er derfor kritisk for å drifte moderne kommuner effektivt, sier Østbye.

Lønnsforskjellene er små mellom privat og offentlig sektor for nyutdannede, men Østbye påpeker at karrierestigen klart er brattere i privat sektor. Han mener at offentlig sektor har en kommunikasjonsutfordring.

- Offentlig sektor må mer på banen og konkurrere med de private aktørene på studiestedene om de nyutdannede. Vi ser at økonomistudentene har for lite kunnskap om arbeidsmarkedet og hvilke spennende jobber offentlig sektor kan tilby, sier Østbye.

Arbeidsmiljø viktigere enn lønn – Lønn har nok helt klart en betydning, men i følge undersøkelsen er det andre faktorer som er viktigere, forteller Østbye.

I følge undersøkelsen havner lønn på den nedere delen av listen over viktige kriterier ved første jobb etter endt studie. Arbeidsgivers omdømme, trygghet og karrieremuligheter innenfor selskapet er mer interessante kriterier, men det viktigste er arbeidsmiljøet. iselin.rosvold@inside24.no

ANNONSE 19

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12.AUGUST 2014

Nå har vi

TILBUD i butikk

BEST PÅ PENSUM akademika.no

fb.com/bokhandel

@akademika_no

@akademikaas

linkedin.com

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12. AUGUST 2014

DEBATT

E-post: debatt@inside24.no Hovedinnlegg/kronikk: Maks 1000 ord Innlegg: Maks 600 ord Svarreplikk: Maks 250 ord. Legg ved portrettfoto og stilling.

Debattansvarlig: Stian Michalsen stian.michalsen@inside24.no

Voksenlivets veiskille Studiestart ANDREAS FREDRIKSEN

Leder, BIS Sentralledelsen

G

ratulerer! Hvis du leser dette, er det en stor sannsynlighet at du nettopp er blitt BI-student. Du er kanskje lei de uendelig mange og lange velkomstbrevene du får tilsendt av enten skolen eller eksterne aktører (som du nå er nødt til å forholde deg til ettersom du er blitt student).

Akkurat denne teksten blir ikke et infosirkus av samme kaliber, men heller med et litt annet innhold.

Du står nå ved et veiskille av fargene blå og hvit. Dette skillet er viktig fordi det former størsteparten av din fremtid.

Skal du velge den gamle veien og fortsette hverdagen din slik som på videregående: møte opp til timen og dra når den er over, for så å ikke tenke så mye mer på skolen før neste forelesning er på dagsplanen?

Kanskje møte opp med kun ett åpent øye og konsentrasjon på halv maskin, for så å fortsette uken med underholdningsaktiviteter som passer deg selv best? Dette er sikkert en grei plan... helt til første eksamensperiode dukker opp.

Plutselig får ordet anger en helt ny betydning.

Dette er ikke videregående lenger; dette er den blå og hvite veien. Du har de viktigste årene i livet ditt i vente, og det er du som velger hvordan disse årene blir. En har ikke lenger tre uker til disposisjon på hvert kapittel, men tre kapitler på én forelesning.

Foreleser er ikke din kontaktlærer, noe du lærer rimelig fort. Du er eneansvarlig!

BI er en lederfabrikk. BI er Norges eneste Tripple Crownskole. Og BI er halve kroppen til Norges næringsliv. Med

over én "erdedel av Norges ledere utdannet fra BI, er det en signifikant sannsynlighet for at også du en dag vil være en av disse – hvis du yter en tilstrekkelig innsats.

Skolen er nå hverdagen din. Juni er ikke lenger festivalmåneden, den er nå én av flere eksamensmåneder.

Og stress er et ord som vil få en helt spesiell mening. Bare tenk på det: det er en grunn til stress er det ordet som mest sannsynlig nevnes i flest sammenhenger med navnet student.

Fortvil ikke. Mye (om ikke alt) av det verste er nevnt.

Husk også at studiehverdagen er den beste tiden av ditt liv!

Venner, nettverk, og utforskning; studietiden er voksenlivets startskudd. Hovedpoenget er å få deg som BI-student til å forstå realiteten og viktigheten av ansvar. Ta fatt i din nye hverdag med et stor smil og en positiv holdning; les når du ønsker å lese og engasjér deg der hjertet ligger, for det er da du kommer til å trives – dét er det garanti for.

Som dere sikkert forstår er forfatteren av denne teksten ikke kronikkekspert. Dette er mer et meningssegment basert på erfaring og observasjoner, og det er selvfølgelig opp til hver enkelt å skape fakta relatert til teksten. Undertegnede tør allikevel påstå (med stor sikkerhet) at etter tre år vil disse ordene bli mer objektive enn subjektive – og kanskje vil essensen bli mer kronikk enn helhetlig prat?

Som en sluttnote må det nevnes at du bør være stolt.

Du har offisielt startet på en reise av høy viktighet, der du selv er flaggbærer og gallionsfigur. Kanskje du er så heldig å ende opp der du ønsker eller kanskje ikke. Det viktigste er å huske at det er ditt ansvar.

Lykke til!

Ny BI-rektor, Inge Jan Henjesand, ønsker nye og gamle studenter velkommen til et nytt studieår på BI.

Velkommen til BI Studiestart INGE JAN HENJESAND

Rektor, Handelshøyskolen BI

D

et er en stor glede for meg å få ønske alle nye og gamle studenter velkommen til et nytt studieår ved Handelshøyskolen BI. Vi som har vår arbeidsplass her er veldig stolte over at dere velger å legge grunnlaget for deres framtid nettopp her hos oss.

Vi som jobber ved BI har alle et felles mål om at et vitnemål fra BI skal være et verdipapir i

et arbeidsmarked som i framtiden kommer til å kreve mer kunnskap, og som kommer til å være mer globalt. Denne våren oppnådde BI status som «Triple Crown skole». Med akkrediteringene av AACSB (The Association to Advance Collegiate Schools of Business), EQUIS (European Quality Improvement Systems), og AMBA (The Association of MBAs) inngår BI i et eksklusivt selskap sammen med noen av verdens ledende handelshøyskoler.

For deg som student betyr dette at et vitnemål fra BI i enda sterkere grad framstår som en garanti for kvaliteten på kom-

Enhver begynnelse gir en mulighet til å sette deg nye mål petansen du som student har ervervet, både internasjonalt og her hjemme.

Ved BI tilbyr vi undervisning som er basert på det nyeste fra forskningen. Vi har også tett kontakt med næringslivet for å sikre at undervisningen er relevant for fremtidens arbeidsliv.

Alle undersøkelser viser at et vitnemål fra BI gjør deg som uteksaminert student svært attraktive på arbeidsmarkedet.

21

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12.AUGUST 2014

FUNGERER IKKE. Overvåkning, kontroll og rigiditet frister ikke oss unge fremadstormende, Torbjørn.

Derfor frister ikke jobbtilbudet ditt lenger heller, skriver Daniel Nygård ved UiB. Foto: Didrik Skodje

Gjesteinnlegg

Å undervise i skolen var noe jeg godt kunne tenke meg å gjøre. Men ikke nå lenger.

Vi fristes ikke av tvang, Torbjørn DANIEL NYGÅRD

Studerer Retorikk ved UiB, og har en bachelorgrad i Administrasjon og organisasjonsvitenskap

K

Vårt løfte til deg er å gi deg den faglige tyngden du trenger til å jobbe med det du vil. Ditt løfte til deg selv må være å arbeide jevnt og trutt med fagene på timeplanen. Som vi alle vet, finnes det det ingen snarveier til kunnskap. Et tilbud du har, og som jeg vil anbefale er studiemestringskurset. Hvis jeg selv var student, ville dette vært noe av det første jeg orienterte meg mot.

Når du så har kommet inn i gode studierutiner, finnes det et vell av muligheter. Mitt råd er å omfavne det som passer deg med åpne armer! Bli gjerne aktiv i studentforeningen, dra på utveksling eller ta internship som valgfag. Hvis du våger å utfordre deg selv vil du få mange spennende, og helt sikkert nyttige erfaringer. Erfaringer som gjør at du skiller deg ut når du skal inn i arbeidslivet om noen år.

Gjennom studietiden kom-

mer du også til å knytte mange verdifulle vennskapsbånd.

Mange av menneskene du ser rundt deg akkurat nå og i de årene du er student ved BI, kommer til å forbli dine venner og kontakter gjennom hele livet. Et nytt studieår betyr en ny start. Både for deg som er ny student, og for deg som er tilbake etter en lang og varm sommer. Enhver begynnelse gir en mulighet til å sette deg nye mål. Nå kan du selv bestemme hva slags student du vil være.

Hva skal du bruke dette året til?

Hva skal du oppnå for deg selv?

Som alltid er det slik at du som jobber målrettet, vil ha lettere for å nå målene du har satt seg.

Og dersom det kommer krevende dager, skal du vite at vi er her for å rådgi og hjelpe deg videre. Vårt mål er at du skal lykkes. Jeg ser frem til å møte deg som student på BI og ønsker deg lykke til med en i krevende og fin studietid.

jære Torbjørn: Jeg tror du er på jakt etter slike som meg. Unge mennesker med god faglig kompetanse og motivasjon til å gjøre det lille ekstra, altså. «Har du det i deg?» spør kampanjen kunnskapsdepartementet ditt er med på. Ja, jeg tror faktisk jeg har det i meg, Thorbjørn. Jeg tror jeg har evnen til å engasjere, inspirere og rådgi elever. Jeg tror jeg har motivasjonen på plass, et ønske om å lære fra meg litt av den kunnskapen jeg sitter med. Problemet, Torbjørn, er at selv om jeg har det i meg vet jeg ikke om jeg har lyst på den jobben du kan tilby.

Du skjønner, slike som meg, unge på vei til å fullføre høyere utdannelse og som i tillegg har erfaring både fra arbeidsliv og organisasjonsliv, har ganske mange muligheter.

Arbeidsgiverne står kanskje ikke i kø etter oss, men vi er ganske attraktive. Og når vi skal velge arbeidsplass så ser vi etter steder som både kan tilby spennende oppgaver, god lønn og et bra arbeidsmiljø. De mest populære bedriftene strekker seg langt for sine ansatte. De har fleksibel arbeidstid, frihet i hvordan man utfører oppgavene og tilbyr mange frynsegoder.

Arbeidsplassen du vil ha meg til å søke på, Torbjørn, går i motsatt retning.

En god lærer er en som strekker seg litt lenger, gjør ting på orginale måter, varierer undervisningen og evner å koble sammen kunnskapen fra lærebøkene med det som skjer i verden akkurat nå. Men med de nye rammene for læreres arbeidstid tror jeg muligheten for det blir mindre. Jeg kjenner det igjen fra min egen studenttilværelse. Jeg skriver ikke de beste oppgavene eller debattinnleggene dersom jeg setter av tid og bestemmer meg for at «nå skal jeg skrive noe bra». Inspirasjonen kommer plutselig, og den kan like godt komme midt på natten som midt på dagen, og den kommer oftere mens jeg sjekker sosiale medier eller drikker øl på puben enn den gjør på lesesalen.

Inspirasjonen kommer plutselig, og den kan

like godt komme midt på natten som midt på dagen Slik tror jeg lærere har det også, Torbjørn.

Ideen til undervisningsopplegget som får det til å gå opp et lys for elevene og som engasjerer selv den skoletrøtte gutten på bakerste benk, dyrkes nok sjelden frem på et trangt og bråkete kontor med dårlig luft der læreren sitter sliten og trøtt etter en lang dag med undervisning.

Jobben du tilbyr, Torbjørn, har ikke spesielt høy lønn, og ikke virker det spesielt kjekt med alt rapporteringsarbeidet som overivrige politikere og byråkrater har pålagt lærerne heller. Det som fristet var muligheten til å få engasjere ungdom, få dele av kunnskapen jeg sitter med, få bidra til at unge mennesker legger grunnlaget for å klare seg i samfunnet. Men hvis jeg skulle gjøre det på en best mulig måte, hvis jeg skulle hattoverskudd og glede i jobben, så måtte jeg ha fått gjort ting slik jeg mente var best, til det tidspunktet som passet meg best.

KS kan velge å gi lærerne mindre frihet. Men friheten nyutdannede har til å velge bort læreryrket kan de ikke "erne.

Overvåkning, kontroll og rigiditet frister ikke oss unge fremadstormende, Torbjørn. Derfor frister ikke jobbtilbudet ditt lenger heller. Men jeg tror jo at du og jeg har samme mål, og at du bare har bommet litt på veien dit. For jeg har jo lest partiet ditt sitt stortingsprogram. «En bedre skole krever en sterkere satsing på lærerne. Dyktige og engasjerte lærere er grunnlaget for en enda bedre skole, og målet må være å styrke respekten for læreryrket» står det der.

Jeg håper jo du etter hvert vil innse at frihet på arbeidsplassen er viktig for å bidra til nettopp dyktige og engasjerte lærere, og at du da vil ta en prat med kameratene dine i KS. Det er ikke synd på meg og de andre studentene, Torbjørn. Vi finner oss nok spennende og motiverende arbeid andre steder. Men det er jo synd for elevene dersom de nye arbeidstidsreglene gjør at nyutdannede velger bort skolen som en mulig arbeidsplass.

KS kan velge å gi lærerne mindre frihet. Men friheten nyutdannede har til å velge bort læreryrket kan de ikke "erne. Dessverre tror jeg mange vil benytte seg av den.

■ Teksten er hentet fra www.studentmeninger.no. Studentmeninger publiserer kronikker og debattinnlegg fra studenter og vil i hver utgave bidra med et gjesteinnlegg i INSIDE.

22 DEBATT

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12.AUGUST 2014

GODE TILBUD HOS APOTEK 1 NYDALEN

TILBUDENE GJELDER FRA 13.-26. AUGUST

50% ALLE MUNNSKYLL

*

*Gjelder ikke legemidler og reisestørrelser.

30% VICHY NORMADERM

Hvordan takle en ny epoke i livet?

Studiestart ESPEN HAUGEN Leder,SBIO

T

usenvis av spente, forventningsfulle og sommerbrune studenter trapper inn på sitt nye studiested.

Et sikkert tegn på at sommeren er på hell, og et sikkert tegn på at studiestart står for tur.

Studentforeningenes fadderuker er det første som møter deg som ny student. Fartsfylte og engasjerende dager som ene og alene er til for at du skal få en morsom og inkluderende start på studenttilværelsen.

Men hva skjer når fadderuken er over? Vil resten av studietiden bli tilbrakt på lesesalen, med nesa begravd i pensumbøker tykkere enn regningsbunkene til luksusfellens deltakere?

Nei. Studietiden skal være en epoke av livet der du skal utvikle deg, knytte kontakter og få minner for livet. Hvordan skal jeg klare det, tenker du kanskje? Mitt tips er å engasjere seg i studentforeningen.

For hvert år ser jeg nye stu-

denter med høye forventninger til studentlivet, samtidig som mange står i villrede når det kommer til den viktige sosiale biten av det å studere. Som student ved Handelshøyskolen BI har du en fantastisk mulighet til å få den sosiale tilhørligheten som vil hjelpe deg gjennom studietiden. Denne muligheten får du gjennom å engasjere deg i studentforeningens mange aktiviteter.

Visste du forresten at engasjement i studentforeningen fører med seg en rekke gevinster for deg? Ikke? Da vil jeg lese de neste avsnittene nøye.

For det første vil du ha en psykologisk gevinst ved at du blir kjent med andre med samme interesse og får en sosial tilhørlighet. Undersøkelser viser at studenter som tidlig sosialiserer seg har bedre sjanse til å lykkes med studiene og fullføre på normert tid.

En annen grunn er for din fremtidige karriere. Engasjement i studentforeningen vil vise arbeidsgivere at du er en allsidig person som evner å ha flere baller i luften. Samtidig kan du bygge deg opp en praktisk kompetanse som du ikke vil

kunne tilegne deg gjennom studiene. For eksempel ved å ta et styreverv i studentforeningen.

Den tredje grunnen jeg ønsker å trekke det frem, er studiemiljøet på skolen, som du vil være med på å bedre med ditt engasjement. Et godt studiemiljø på lærestedet vil være med på å gi et kollektivt løft for alle studenter. Ikke bare blir det mer attraktivt å studere på lærestedet, men næringslivet vil få øynene opp for engasjementet studentene viser.

Jeg sier ikke at engasjement i studentforeningen er et fasitsvar på å få en god studenttilværelse, men jeg er sikker på at studentforeningen har et tilbud som vil passe for deg. Et tilbud som ikke er for godt til å være sant. Et tilbud som vil gi deg mulighet til å utvikle deg, knytte kontakter og få minner for livet.

En ny epoke i livet står for tur, og studentforeningene står klare til å gjøre studietiden uforglemmelig.

Jeg ønsker deg lykke til med studietiden din, og gleder meg til å se deg ta en aktiv del i studentforeningens aktiviteter.

30%

LA ROCHE-POSAY EFFACLAR

Alltid 20% på alle varer* hos Apotek 1 Nydalen til BI-studenter med gyldig semesterbevis. *Gjelder ikke legemidler. Kan ikke kombineres med andre tilbud.

Apotek 1 Nydalen.

Nydalsveien 33, 0484 Oslo. Tlf. 23 00 78 30 Åpningstid: mandag - fredag 09-17, lørdag 11-15.

innsiden KULTUR & FEATURE

sIde 32-33

Headhuntet til luksusbransjen kONtrOLLFasCIsteN, s. 24-26 » NÅr deN 4.statsMakt PÅ Passes PÅ s. 26-27 » stUdeNtUr I CaLIFOrNIa, s. 28-29

24

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12.AUGUST 2014

I

våres blusset det opp en debatt om hemmeligholdet i PR- og kommunikasjonsbransjen. Hans Geelmuyden har selv vært kritisk mot First House og deres lukkethet. Som tilsvar åpnet Geelmuyden Kiese 81 prosent av sine kundelister og arrangerte «Open House». Der gikk de gjennom enkelte av sine kampanjer og hvordan de jobber. Likevel morer han seg over journalistenes fremstilling av hva de arbeider med.

— I år fyller GK 25 år og jeg synes det alltid er morsomt å se journalister prøve å beskrive hva vi gjør. De tror vi lever av å manipulere media på heltid. Så meningsløse liv lever vi ikke. I GK er vi ikke opptatt av kommunikasjonen i seg, men av den endring kommunikasjonen skaper.

Det kaller vi å flytte makt. Det kan være markedsmakt, politisk makt, mediemakt, finansiell makt eller ledermakt. Det er endringen vi lever for. Informasjon er bare virkemiddelet, ser du det?

— Ja, det blir en katalysator for selve handlingen?

— Nettopp, nettopp.

— Men blir det ikke den med fetest lommebok, for å bruke det begrepet, som får mest innflytelse?

— Ja, og det er et demokratisk problem.

Da har jeg alltid sagt at det kan samfunnet gjøre noe med. Hvis staten mener dette er et demokratisk problem, så stiller jeg gjerne opp i det som kan være fri informasjonshjelp. På samme måte som advokater stiller opp med fri advokathjelp. Så det kan staten jo bøte på om den vil. Men jeg må samtidig legge til at i vårt rettsliggjorte samfunn så er ikke kommunikasjonsbyråenes fakturaer avskrekkende. Vi hjelper alt fra individer, store konsern, departementer og organisasjoner. Kostnadene trenger ikke nødvendigvis være et uoverskridelig problem.

Hans Geelmuyden lener seg tilbake. Han virker trygg, reflektert og presis i sine formuleringer. Å snakke med mennesker og journalister har han gjort før. Kommunikasjon er hans fag. Et fag han mestrer og et fag han har drevet frem i Norge. Han fortsetter: — I GK sier vi at bedre informasjon gir bedre beslutninger, gir bedre samfunn.

Det er det som får oss til å sprette opp av sengen klokken fem om morgenen. Plante bena på bakken og løpe til jobben. Fordi vi tror og vi vet at ved å finne bedre informasjon hele tiden så blir beslutningene som tas i samfunnet bedre. Og det påvirker menneskeliv. Du kan tenke deg; hvis en masse beslutninger på mikronivå blir bedre, vil samfunnet på makronivå også bli bedre. Det er en enkel trossetning.

Lysakerbohemen Som 18-åring begynte Hans Geelmuyden

Karriereprofil ■ Født 26. januar 1957 på Lysaker ■ Utdannet siviløkonom fra NHH ■ Vært redaktør for økonomibladet Farmand og Morgenbladet ■ Grunnla Geelmuyden.

Kiese i 1989, et av nordens største Kommunikasjonsbyråer

som student på Handelshøyskolen i Bergen. Det var ikke selvsagt at han skulle bli økonom. Tanken om å bli lege hadde også streifet han.

Jeg lurte jo lenge på om jeg skulle bli lege, for jeg hadde gode karakterer på skolen og min onkel var lege. Og han var veldig opptatt av at familienavnet skulle gå videre i standen. Derfor sa han til meg, «du er nå den eneste som kan ta Geelmuydennavnet videre som lege». Så tilbød han seg å finansiere studiene for meg. Da min far hørte om denne konspirasjonen, som han oppfattet det som, sa han: «kjære sønn.

Norske pasienter har det ille nok om ikke

du også skal bli lege». Han mente jeg bare hadde ett omsorgsgen, og at jeg ville gjøre mindre skade i et annet yrke.

Geelmuyden vokste opp på Lysaker.

Han forteller at familien følte seg som en del av Lysakerbohemen. Det var kunstnerne, ikke økonomene, som var de store heltene.

— Onkelen min var forfatter og bodde rett i nærheten. Han hadde ikke noen barn, så han ble min H.C. Andersen. Og Lysaker var et eventyrlig sted. Det var jo masse kunstnere, og kjente mennesker.

Fridtjof Nansens ånd hersket på Lysaker, eller «Fjitiof Hansen» som jeg kalte han.

25

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12.AUGUST 2014

«Det er endringen vi lever for» Da Hans Geelmuyden dro hjem fra New York og en stilling i IBM for å begynne i Forsvaret var det for å beskytte demokratiet. Et demokrati bransjen hans har blitt beskyldt for å ødelegge.

Jeg er riktignok glad i mennesker, men 380.000 synes jeg er mange

TEKST LARS VOLDEN FOTO INGUNN STRAALBERG — Du er tett på, nå da!

— 71?

— Ikke dårlig. 73. Og Apple ble grunnlagt i 75.

Men den gangen på hovedkontoret i Armork satt sekretærene fortsatt på de røde kulehodemaskinene. De har dere sikkert aldri sett. Høsten 1980 introduserte IBM sin første PC. Det var en teknologi som IBM aldri fant opp selv. Andre lyktes jo mye bedre med den. Det var for eksempel et firma som het Compaq som var etablert i 1978. Og jeg husker i forbindelse med introduksjonen av IBMs første PC, så sa jeg at «hvorfor er dere så sent ute?». IBM sa «vel vel. Vi er ikke sikre på om denne teknologien vil lykkes. Og hvis den lykkes, så finner vi bare frem den store dampveivalsen vår og kjører over dem. Problemet var at Apple og Compaq kjørte Ferrari, så IBM ble frakjørt.

Da ble fru Nansen rasende, husker jeg. Jeg har aldri sett et så sint menneske, ler han.

Kommunikasjonsnestoren er bror av forfatteren og skribenten Niels Christian Geelmuyden. Skal vi tro Hans Geelmuyden er det den gamle flystripen på Fornebu som skapte brødrenes skrive- og kommunikasjonsevner.

— Min yngste bror er jo skribent og forfatter. Han pleier å si at vi hadde ikke noe annet valg enn å skrive i vår familie, fordi vi var født og oppvokst rett ved rullebanen på Fornebu. Det var veldig sjeldent vi hørte hva noen sa. Derfor begynte vi tidlig å skrive.

Den amerikanske drømmen Etter studietiden i Bergen med en siviløkonomut-

dannelse i baklommen fikk han i 1980 jobb ved IBM sitt hovedkontor i New York.

— Det må ha vært en opplevelse?

— Ja, det var helt fantastisk. New York er fortsatt min nummer én by i verden. Å få jobbe på hovedkontoret til IBM, som den gangen var en institusjon.

Den gang var det 380.000 ansatte. Det synes jeg blir veldig mye. Jeg er riktig nok glad i mennesker, men 380.000 synes jeg er mange. Så jeg fant vel ut at jeg ville ha det bedre i en mindre sammenheng, selv om jeg var veldig imponert over profesjonaliteten i IBM, og har fulgt selskapet med stor interesse siden.

— Vet du når mikroprosessoren ble satt i masseproduksjon?

— En gang på 70-tallet?

For alt vi har. Og alt vi er Det var tanken om hvor viktig det norske demokratiet er som fikk Geelmuyden til å takke nei til et «perfekt» liv i Amerika, og vende snuten tilbake til Norge. Han forteller at å snylte unna aldri var noe valg.

— Jeg kunne sikkert ha endt opp som Blodkvart på Håkonsvern, Jeg var jo ferdig utdannet siviløkonom.

Eller kanskje kunne jeg ha sluppet, men det var aldri i mine tanker. For jeg mener at dette landet er så bra, styreformen vår er så bra at det for meg er en selvfølge at man stiller opp med sitt liv for å forsvare den sivilisasjonen vi har utviklet. Så kan man si at «er det så farlig fra eller til om du stiller opp», men selvfølgelig er det det. Hvis alle skulle tenke at det ikke betydde noe fra eller til, hvor skulle vi havne da? Selv ble jeg tilbudt Green Card hos IBM, jeg hadde en kjæreste på Manhattan og hadde et fantastisk liv i USA, og lurte rett og slett på om jeg skulle ha blitt der. Og nå tenker mange at «søren også at det ikke gikk slik, så hadde vi blitt kvitt ham». Men jeg var altså veldig opptatt av å reise tilbake, og gjøre verneplikten min. Ikke bare gjøre verneplikten, men å gjøre den toårig. Derfor søkte jeg opptak på BSKA (Befalsskolen for Kystartilleriet), som det het, på Kystartilleriet på Oscarsborg. Senere var jeg på Grøtsund fort i Tromsø i ett år. Blant annet som stasjonssjef på Karlsøy radarstasjon. Det var en flott tid. Karlsøy var kåret til Norges mest umoralske kommune på den tiden. Målt i antall barn utenfor ekteskapet. Dette ga livet i felt en helt ny betydning.

— Mye festing?

Mye festing. De hadde også Europas nordligste marihuanaplantasje på Karlsøy. Jeg har veldig gode minner fra den tiden. Og det var nok ikke drapsteknikkene som tiltrakk meg, det var først og fremst en idé om at vi måtte slå ring om demokratiet vårt. Om så med våre liv.

Strukturfascisten Det jeg kan om ledelse mener jeg selv at jeg lærte på BSKA. Så kan du si, hva lærer man da? Jo, da

µ

26

lærer man rett og slett å jobbe i lag. Som fenrik har man en tropp. Og du lærer deg enkle ting som å gå foran. Ikke backe ut, ikke være redd for å få dritt under neglene selv.

Og da er det praktisk samarbeid, praktiske arbeidsoppgaver for å finne praktiske løsninger. Og det er det ledelse handler om.

Jeg er jo perfeksjonist. Mange sier at jeg har drevet faget videre i Norge, og det har jeg gjort gjennom perfeksjon. Jeg aksepterer ikke slendrian.

— Så brettekantene dine var perfekte?

— Ja, helt perfekte, og jeg er strukturfascist.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12. AUGUST 2014

µ

Kombinerer kreativitet og disiplin Jeg er opptatt av å prestere, og har hatt glede av å studere hva de beste gjør. De dyktigste, de kombinerer kreativitet og disiplin. Alltid kreativitet også. Det ene kommer ikke uten det andre. Ta Bjørn Dæhlie for eksempel. Han trente mye, men utviklet også helt nye treningsmetoder. De som har det ene er ikke gode nok. Man må ha begge egenskapene. Og jeg mener at de som kombinerer dette med evnen til å få mennesker til å tenke sammen. Kjærligheten til mennesket. Jeg kan ikke tenke meg en leder som ikke er glad i mennesker, som ikke er nysgjerrig på mennesker. Og når ledere sier at det er ensomt å lede, så tenker jeg at da bør de finne på noe annet.

Hans Geelmuyden ble altså født på Lysaker i 1957. Han har gjort konen til Fridtjof Nansen sint, jobbet ved IBM sitt hovedkontor i dataalderen sin spede begynnelse og sender i dag ut Ukebrev. Geelmuyden fremstår som et tidsvitne. Ikke som en «gammel krok» som forteller om hvor mye bedre ting var før, men en person som er «"etret» over utviklingen i samfunnet. Eller som han selv svarer på spørsmålet om studietiden på NHH: Du vet, alle som gikk på Handelshøyskolen tenker tilbake på det som en veldig fin tid. Men jeg er ikke sentimental. Min kone mener at sentimentalitet er dominant i menns følelsesliv, men forter seg å tilføye at dette er en av de få lytene jeg ikke har. Jeg hadde det aldri bedre før, jeg har det alltid bedre nå. Og for meg var det fint på Handelshøyskolen, men det er blitt enda finere etterpå. Det blir bedre og bedre for hvert år. Helt til krampen tar meg.

Amor fati!

Geelmuyden har mange refleksjoner, og deler som nevnt mange av disse i sitt ukebrev. Like sikkert som at innlegget er spisst og konsist, er det signert «Hold

Vakthund for samfunnets vaktbikkje Listhaugs liste, «demokratisk problem», Stanghelle sin kritikk og beskyldninger om hemmelighold. PR-bransjen, med First House i spissen, har det siste året fått mye uønsket omtale i media.

S

TEKST & FOTO LARS VOLDEN

elv om Geelmuyden.Kiese har ønsket større åpenhet i bransjen, holder flere byråer kortene og kundelistene tett inn til brystet.

Arbeidsmetoder og hvordan de bruker sitt politiske nettverk er også spørsmål som blir stående ubesvarte. For oss på utsiden dannes det et bilde av en bransje Hvor “P”en i PR ikke lenger står for Public, men Personlige.

PR - Personlige Relasjoner Da forfatteren Henrik H. Langeland skulle finne en ny bransje til sin romankarakter Christian Von der Hall ble han flyttet fra 2000-tallets medie- og dot combransje til den myteomspunede PR-bransjen anno 2013. Selv mener forfatteren at mye av mystikken er

medieskapt.

— Jeg hadde aldri mere planer om å skrive om han egentlig. Jeg var veldig ferdig med mediebransjen og Christian Von der Hall etter «Wonderboy». Men for et par- tre år siden tenkte jeg på hvilken bransje idag som har samme mystikk, status og hypetendensen som IT-bransjen hadde rundt årtusenskiftet. Det er åpenbart PR-bransjen. Ledet an av First House med denne medieskapte mystikken.

— Lukket?

— Ja, lukket men like vel innmari åpent også. Det er få bransjer som blir så mye omtalt som PR-bransjen, altså. Det er på en måte liksom-lukket, forteller forfatteren der vi sitter på Kaffebrenneriet på St. Hanshaugen.

27

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12. AUGUST 2014

Det jeg tenker er at problemet ikke nødvendigvis er PR-rådgivere, problemet er ofte journalistene Henrik H- Langeland

Hans roman «Wonderboy» kom ut i 2003 og handler om finansmannen Von der Hall og hans kamp rundt oppkjøpet av forlagshusene Gyldendal og Aschcoug. Det intressante med boken i tillegg til plottet er tidsånden og bransjen den beretter om.

I mai i "or kom oppfølgeren. I «Fyrsten» møter vi igjen Christian Von der Hall, bare at denne gangen har han flyttet seg over til den mystiske PR-bransjen.

Handlingen er lagt 13 år etter den berømte dot comboblen hvor handlingen fant sted sist. Når Erna Solberg og Høyre havner på Von der Hall sin kundeliste for å vinne valget i 2013 går startskuddet for en spennende, fiktiv og satirisk fortelling fra PR-bransjens indre liv.

— Så hva slags forhold hadde du selv til PR-bransjen før du skrev boken?

—Veldig liten egentlig. Det er vel det som var forskjellen. Da jeg skrev «Wonderboy», hadde jeg vært midt oppi Schibsted-konsernet i en tid man kan se på som en historisk fase. Det var en legendarisk fase altså rundt de årene det var en veldig vekst i IT-bransjen og internettbonanzaen.

Mystikken er «overalt» — Var det det lukkede i PR-bransjen som tente gnisten til prosjektet?

— Jeg mener at PR-bransjen ikke er mer eller mindre lukket enn andre bransjer. Supplysektoren liksom, legemiddelindustrien eller akademia for den sakens skyld. Det er nok mer det at journalister har et hat/elsk-forhold til det og det skapes en sånn mystikk rundt det som ikke nødvendigvis er reel. Mange PR-byråer vil jo selv gjerne at klienter skal være åpne om at de bruker dem, men det vil jo ikke klienten.

En sånn aura av mystikk kan være positivt for mange bransjer. Kan sammenligne det med de beste skolene i veden da.

— Ethen?

— Ja, for å ikke snakke om Ethen. Også Warten.

— Tror du det er budskapet laget av Geelmuyden.

Kiese eller First House kan føles som uekte blant befolkningen?

—Tror mange frykter det, men først og fremst overdriver de PR-bransjens innflytelse. Det er få bransjer som kommer så dårlig ut av det som PR-bransjen. Så

tror jeg at det handler i stor grad om at bedrifter og andre synes at medier er veldig uoversiktlige og veldig risikabelt. Det er veldig risikablet å forholde seg til media. Det kan slå forferdelig galt ut. Det kan i verste fall føre til konkurs. De ønsker bare å sikre dette.

Når den 4. statsmakt må passes på Da «Fyrsten» kom ble det forventet et kritisk blikk på PR-bransjen. Istedenfor retter forfatteren et kritisk søkelys mot den norske mediebransjen.

— Det å bli utsatt for media er en veldig risikabel greie og da ønsker man ikke å ta noen sjanser. Får du et juridisk krav mot deg, går du til en advokat. Jeg tenker at PR-byråene kun hjelper avsender med å tydeliggjøre og klarlegge hva personen faktisk mener.

Så er det egentlig opp til journalistene å forsøke å avdekke om det er tilfellet eller ikke. Min erfaring er at uerfarne journalister har litt paranoia mot dette.

Men erfarne journalister vet at all informasjon må sjekkes enten om det kommer fra en kilde, et anonymt tips, kommer fra en PR-rådgiver, direkte fra politikere, eller en utenlandsk avis.

At mediene trenger PR-bransjen som vakthund for samfunnets vaktbikkje, pressen, er ikke det eneste problemet skal vi tro den anerkjente forfatteren.

Klikkmagnet-kulturen er også problematisk.

— Journalister elsker jo at en politiker sier noe som er ugjennomtenkt, men det er ikke god journalistikk at «han sa noe dumt» så blir det en kjempeoverskrift.

Så får du masse klikk på en eller annen nettside. Det er ikke interessant at noen forsnakker seg. Jeg skjønner at politikere opplever stadig vekk at de jobber med politikk så ender det opp med at mediene fokuserer på noe som er totalt irrelevant.

PR-rådgivere profesjonaliserer journalistene Han trekker så frem eksempler fra nåtiden.

— Stabbur-saken til Åslaug Haga for eksempel. Er ikke noen stor politisk greie slik jeg forsto det. Det endte vel opp med at personen som leide det oppga noen feil summer. Det er ikke noe juicy å komme med politikken, det er juicy når politikere driter seg ut.

— Det journalister glemmer hele tiden, er at det er en bransje som har fryktelig mye mer makt enn alle

andre og det er mediene. Journalister har ufattelig mye makt.

I januar i "or siterte VG en sak om Marte Krogh fra Bladet Mamma. «Finansfrue Marte Krogh: Ta dere sammen og tren mer!» ble overskriften. I ettertid kom det frem at Krogh ikke mente dette som en pekefinger mot norske kvinner, men at hun som enkeltperson «bare måtte ta seg sammen og trene mer». Likevel kjørte medienorge på for fullt mot den tidligere fiolinisten og konen til Investor Jan Haudemann-Andersen. I ettertid har både VG og magasinet Mamma beklaget.

— Tenk på Marte Krogh, den gamle fiolinisten. En liten feilbemerkning, ikke det en gang. Hun ble egentlig feilsitert. Og mediene bare dundrer inn. Og folk spør seg hva man trenger PR-rådgivere til, jo, sånne ting. Det er dritfarlig. Det jeg tenker er at problemet ikke nødvendigvis er PR-rådgivere, problemet er ofte journalistene. Spesielt når det gjelder slurv og faktiske feil. Både villet og ikke- villet. Etter mitt syn er det bare bra at PR-rådgivere profesjonaliserer det for det tvinger journalistene til å bli mer proffe.

Langeland stiller seg også kritisk til hvor kort vei det er fra Akersgata og ned til Oslo politikammer.

— Om det skjer noe med en mer eller mindre kjent person i Norge, som politiet etterforsker så går det 20 sekunder, så vet VG om det. Linken mellom noen VG-journalister og politiet den er helt.

Han stopper opp og tenker seg om.

— De er nesten gift, ikke sant. Virker det på meg da, som sitter på utsiden.

Ikke gaffelfakturerende økonomer — Jeg opplever hvert fall at de jeg kjenner og har møtt i PR-bransjen jobber veldig hardt for å skaffe penger hele tiden. Hva er det man sier: «Always one paycheck away from the gutter».

— Så er det noen av disse PR-folkene på høyt nivå som er veldig smarte altså. Ganske interessante mennesker. Mange har politisk bakgrunn, men ikke nødvendigvis. Enten det er Sylvi Listhaug fra FrP eller Beate Nossum som er gammel SVer så er det folk som er interessert i samfunnet. Det skal man ikke glemme. De er ikke sånne gaffelfakturerende økonomer. De er ikke der i det hele tatt.

En gresk tragedie — De fleste politikere har en evne til å gjøre ting så komplekst at publikum ikke skjønner det. Det er ikke noe annet enn en advokat. Blir du beskyldt for noe ulovlig så forklarer du advokaten hva du har gjort så omformulerer han det slik at en dommer skjønner hva du mener. Politikere vil jo steile fullstendig om det kommer en PR-rådgiver som sier at du ikke kan mene det og det. Det er ikke det som funker.

— Listhaug-saken er jo interessant da. Åpenhetsproblemet der er jo absolutt interessant. Det er en demokratisk fordel om det er mest mulig åpent.

Skjønner ikke at du har behov for å skjule hvilken advokat du bruker. En litt enkel sammenligning, men…

Han stopper opp igjen.

— Du kunne ikke tenke deg å skrive om journalistbransjen da?

— Det blir ikke en roman, det blir en tragedie. En gresk tragedie, sier han treffende og ler. lars.volden@inside24.no

28

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12.AUGUST 2014

Englenes by på studentbudsjett Solstaten California lever opp til forventningene, pluss litt til.

Vi bega oss ut på bilferie, og resultatet ble en rundtur som overgikk alle forhåpninger.

TEKST & FOTO ODA KRISTIN KORNELIUSSEN

C

alifornia har langt mer å tilby enn kun evig solskinn og milelange sandstrender. Her finner du både kontraster og opplevelser i mangfold. Treng deg frem blant turister, hipstere og fitness-mennesker i Los Angeles, eller nyt det avslappende strand- og surfelivet i Malibu. Opplev San Fransiscos unike arkitektur og livlige uteliv, eller se storslått natur og enorme elefantseler langs USAs vakreste kystlinje, Big Sur. En bilferie på USA sin vestkyst er på mange måter den ultimate reisen for eventyrlystne, unge mennesker. For dyrt, tenker du? Det er absolutt mulig å gjennomføre drømmeferien på et noenlunde studentvennlig budsjett. Dersom man har en knippe triks i baklomma, vel og merke.

Golden State California kalles på folkemunne «Golden State». Kallenavnet ble tildelt på grunn av gullfunnene som resulterte i at statens økonomi skjøt fart. I dag er California verdens åttende største økonomi, og på grunn av statens størrelse og mangfold kan den for oss fra lille Norge fremstå som et eget land. Og kallenavnet kler forsåvidt California godt, tatt i betraktning velstan-

den, solskinnet og de luksuriøse villaene og sportsbilene som finnes ved hver en strandlinje.

Mads Elton Nilsen (21) fra Bergen tar bachelorgraden sin ved California State University i San Marcos (CSUSM). Han anbefaler norske studenter å legge ferien til den amerikanske vestkysten på grunn av klimaet, kulturen og atmosfæren. – California er litt sånn som du ser på filmer med sol hele tiden og en avslappet og veldig åpen kultur, forteller Nilsen. Han mener California har mye å tilby reiselystne, norske studenter. – Her kan man oppleve alt fra ørken til snøkledde "elltopper, og fra tette skoger til brede strender, sier Nilsen.

Kjendisjakt i verdensmetropolen Vi la ut på en to-ukers «roadtrip» i California, med Los Angeles som første stopp. Under vårt første møte med verdensmetropolen fikk vi oppleve en stor dose trafikkaos og bilkø. Vi ankom en mandags ettermiddag sent i mai, og det var fullt kaos på motorveien som skulle føre oss til gjestehuset.

«Har det skjedd en ulykke?»undret vi. Men nei, slik er trafikken alltid i Los Angeles.

Vi tviholdt på kart og GPS, og gjorde vårt

Gjør turen mer budsjettvennlig ■Styr unna høysesong i juli. Gjerne reis utenfor sommermånedene, da er det billigst.

■Alltid bestill hotell eller hostel på forhånd. Sammenlikn priser, og finn det rimeligste.

■Amerikanske porsjoner på restaurant er enorme i forhold til Norge. Del to på maten dersom dere ønsker kutte ned på matkostnader.

■Let på internett etter gratis arrangementer, utstillinger og konserter.

■Ikke gjør alt av dyre turistattraksjoner bare for å «ha gjort det».

■Er du vågal, eller bare veldig blakk, sjekk ut www.coachsurfing.org

beste for å orientere oss i kjempebyen.

Vi gjorde som turister flest, og satte først kursen mot Hollywood. Dersom du håper på å møte en kjendis eller en pen amerikaner på byen, er West Hollywood stedet å dra. Og valgmulighetene er uendelige. The Church Key på Sunset Boulevard er en ung og trendy restaurant der alt fra dimsum til sashimi står på menyen. Maten kan lett deles, noe som faller mange budsjettorienterte studenthjerter i smak. I Melrose Avenue er det bra shopping og plenty gode spisesteder og barer. Det anbefales absolutt å ta turen innom Urth Cafe, for kaffe eller dessert.

Det er en kjent sak at utseende er viktig i Hollywood, og bydelen har for fullt omfavnet supermat og helsekost-trenden. I West Hollywood er det overflod av cafeer som serverer organisk og vegansk mat. Vi har aldri sett så mange menyer med chiafrø, «acai bowls» og qinoagrøt før. De som synes dette høres forlokkende ut, bør avlegge et besøk. Er du derimot blodig lei av sunnhetsbølgen, ligg unna! Da kan du heller sette kursen mot Los Feliz, en bydel som grenser til Hollywood. Dette er hipster-området i byen, men hyggelig er det absolutt. Her er det

29

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12. AUGUST 2014

2

3

1

avslappede cafeer og stemningsfulle barer.

Forvirrede nordmenn som sliter med å orientere seg i storbyen, kan dra til Griffith Observatory Park. Utsikten er strålende dersom du går eller kjører til toppen av parken. De fleste amerikanere foretrekker sistnevnte, vel og merke. Ser du rett frem kan du beundre byens skyhøye palmetrær og milelange gater, og virkelig få inntrykk av hvor stor den er.

Snur du hodet mot høyre har du utsikt over Hollywood Hills, og de store hvite bokstavene i det sagnomsuste og glorete Hollywood-skiltet. Tar du med joggesko, kan du også gå tur opp til skiltet. Det faktum at det lever ville "elløver i Hollywood Hills, øker spenningsfaktoren litt.

Gatekunst og god mat Sentrumsområdet i Los Angeles er kjent som «Downtown LA». Historisk har Downtown vært utstrakt over et stort område, med lite cafeer og byliv. Dette er derimot i ferd med å endre seg. Downtown kan på ingen måte sammenliknes med gatelivet i New York, men et tettere bysentrum med yrende cafe- og natteliv er i fremvekst. Kreativitet og kunst gjen-

4

speiles i store deler av sentrum. Film- og musikkstudio, gallerier og gatekunst finnes på hvert gatehjørne.

Ettersom shoppingen er begrenset i Downtown, bør studenter som ønsker å spare penger trekke hit. Ta turen til Downtown Art District, og vandre rundt i gatene mens du beundrer de store, kunstbelagte murveggene på bygningene. Kommer sulten snikende, er Umami Burger et perfekt stoppested for lunsj.

Stedet er kjent for sin trøffel-burger og brede øl-sortiment. Er du på utkikk etter en ny smaksopplevelse, kan The Daily Dose i Industrial Street være stedet.

Ciabatta med stekte andeegg, sa du? I tillegg finnes det mange spennende matmarkeder. Los Angeles er kjent for sine «Farmers Markets» på søndager, som tiltrekker seg alt fra barnefamilier til motebloggere.

UCLA (University of California Los Angeles) befinner seg i Downtown, og sosiale studenter som er på utkikk etter et ungt og rimelig uteliv bør inkludere en stopp i området. Svært mange studenter bor her, og her er det mulighet for å bli kjent med unge amerikanere og oppleve følelsen av det amerikanske collegelivet i

1 Syklister og gatekunst er ofte å se i Englenes by 2 Life guard dekk på Venice 3 Fargerike Venice er et sted man ikke bør gå glipp av 4 Milelange strender finnes overalt i California

California. Drikk øl, spill «beer pong» og angre på at du ikke søkte på UCLA da du gikk ut fra videregående.

Sol, surfing og sykkel Venice beach er et av de mest kjente strandområdene i byen. Strandpromenaden er morsom, nedslitt og litt slitsom.

Men det som virkelig er verdt å få med seg er alle de fantastiske, små trehusene i Venice. Her bor det mange spesielle sjeler og kreative filmskapere. Ett hus har for eksempel fantasy-tema, og er dekt av store plaststatuer med inspirasjon fra ulike filmer og bøker. Når tørsten setter inn, stikk innom Limonade. Med interiør i ekte amerikansk diner-stil selger de byens beste limonade. Siri Juvik (25) tar mastergrad i Business Administration ved Californian Lutheran University (CLU), litt utenfor Los Angeles. Av aktivitetene hun har rukket så langt, ligger Venice høyt på listen. – Skateparken er verdt besøket, mener hun.

Når du får nok av Venice, kan du leie sykkel og dra videre til den roligere og mere eksklusive nabostranden Santa Monica. oda.korneliussen@inside24.no

30 ANNONSE

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12.AUGUST 2014

EXPERT PIONEE

R

WE LIKE

LEADER

LEFT-BRAIN THINKERS

innovative

AL

C LOGI

VE

TI CREA

ANALYTICAL

EXCELL

ENCE

WE LIKE

RIGHT-BRAIN VE

CTI E J B O

THINKERS

Graduate programmes in: Engineering, Manufacturing Engineering, Commercial, Customer Management, Purchasing, Planning and Control, Operations Management, Finance, Human Resources, Project Management

In fact, we like people who can combine the two.

With opportunities spanning a vast amount of areas –

We’re known the world over for creating high-

the prospects for all kinds of graduates and undergraduates

performance power solutions for use on land, at sea

at Rolls-Royce are huge. You’ll be given support to develop

and in the air. And now we want to work with minds

as an expert or leader in your field. All you need to bring is

like yours: the kind that can see the logical and the

well-grounded talent and the ideas to make it work.

innovative, who can analyse as well as inspire – who love to think as well as get hands-on.

www.rolls-royce.com/graduates

We like the way you think.

31

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12. AUGUST 2014

«Ølsøl – en del av sjarmen» Som det festivalmennesket jeg ikke er, må jeg likevel få starte med å si at Slotts!ellfestivalen og Kastellnatt er noe av det bedre jeg har opplevd i sommer.

Festivalen preges for min del av spesielt tre ting: Nye kreative løsninger, flott musikk (og damer) og en helt fantastisk atmosfære.

TEKST CHRISTOFFER SAPIENZA FOTO ERLAND LÅNKE SOLBU & KIM ERLANDSEN/NRK P3

M

ed sine nye løsninger gjør arrangørene festivalen til en sann fryd å gjeste. Jeg opplevde ikke en eneste gang, hverken på "ellet eller på Kaldnes, noen form for kø. Muligheten til å kunne fylle på penger på båndet direkte fra mobilen var både praktisk og delvis smertefullt, spesielt da det tikket inn mail for hver enhet som ble slukt. Det nye flotte (og fæle) ølglasset, er også en nyskaping som all-over bidro til en forbedret opplevelse. Ølglasset er flott fordi det fylles opp raskere og bedre, men dersom du er uheldig så tømmes det rimelig fort også. En lite imponert OnklP beskriver det til VGTV som noe «sånn idiot-greier dem har begynt med.. det er sånn hull…» - og resten får du tenke deg frem til selv. Til syvende og sist, når du kutter til nærmest null kø og svinn - så har vel ikke litt mer søling noe som helst å si? Ølsøl er uansett en del av sjarmen.

Festivalen i Tønsberg bringer også selvsagt frem de søteste pikesmil fra hele Sørog Øst-landet. Fra et mannsperspektiv får festivalen full pott på «babeskalaen»! Dog har dette (herlige) fenomenet svært lite å gjøre med gjennomførelsen av festival fra et administrativt perspektiv, men likevel fortjener Slotts"ell en høy femmer for sin latterlige høye standard på de nydelige solbrune festivaljentene.

Videre klarer de på "ellet i år igjen, uten at jeg er noe særlig ekspert på området, å booke gode – billige(re) – artister som likevel klarer å skape magi. Jeg vil nok si

at verdimessig så tror jeg "ellet fikk mer igjen, dersom en ser på pengebruk, enn det tilsvarende sommerfestivaler i Norges land har klart (nevner ikke navn, men tviler på at Bob Dylan var billig). Når det kommer til Kastellnatt, så leverer Christine Dancke fra P3 og hennes gjester Diplo og Dillon Francis en kanonåpning på torsdagen. Hva er ikke mer passende enn å avslutte med å oppsummere det hele, og rulle terningen? Jeg uttaler meg som den festglade allmenne nordmann, uten særlig ekspertise. Takket være eksepsjonelt bra gjennomføring, mye bra babes i alle aldre og meget godt vær så fortjener Slotts"ell 2014 en solid sekser!

Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder

3. utgave

Generelle lærebøker i etikk fremstår ofte som lite relevante for en utøver av et liberalt yrke som ønsker innsikt i etiske spørsmål knyttet til egen profesjon. Denne boken er skrevet spesielt for revisorstudenter og praktiserende revisorer, og hovedformålet er å bevisstgjøre leseren på etiske og moralske sider ved et handlingsvalg og på egne etiske holdninger. Den gir en lettfattelig innføring i etisk teori og morallære og beskriver analyse- og beslutningsmodeller som kan anvendes for å identifisere etiske og moralske dimensjoner ved alternative handlinger, og gjøre det enklere å treffe rasjonelle handlingsvalg. Det er lagt vekt på å illustrere stoffet med praktiske eksempler hentet fra revisors arbeidsfelt. Boken inneholder også en samling eksempler på etiske og moralske dilemmaer en revisor kan stå overfor. Noen av eksemplene er inngående analysert og drøftet. De øvrige er ment benyttet i undervisningen som diskusjonsgrunnlag. Boken inkluderer dessuten oppgaver om etikk som er gitt til eksamen på bachelorstudiet og masterstudiet. Boken beskriver også ulike opplegg som benyttes i empirisk forskning, og

en del forskningsresultater knyttet til revisorers og økonomers holdninger og handlingsvalg i verdispørsmål er gjengitt og drøftet.

Bror Petter Gulden er statsautorisert revisor og siviløkonom fra NHH og er ansatt som førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, med fagansvar for bachelorstudiet i revisjon og kursansvar på masterstudiet i revisjon og regnskap.

Han har revisjonspraksis fra Arthur Andersen & Co og Ernst & Whinney A/S. Gulden har vært medlem i Revisjonskomiteen i NSRF og var med i Revisorrådet til det ble nedlagt i 1999. Andre bøker av samme forfatter er Den eksterne revisor (Gyldendal Akademisk), Revisjon – teori og metode og Oppgavesamling i revisjonsfag med løsningsforslag (Cappelen Akademisk Forlag). Han er også medforfatter av Norsk Lovkommentar (Gyldendal Rettsdata) med ansvar for kommentarene til revisorloven, og han var medforfatter av håndboken Descartes – revisjonsmetodikk (Den norske Revisorforening). Gulden har skrevet en rekke artikler om revisorer og revisjon i norske tidsskrifter.

teori, analyse og handlingsvalg

IFRS PÅ NORSK

Bokføringsloven

teori, analyse og handlingsvalg

Etikk, moral og revisjon

GIR 40 % BOKRABATT

Etikk, moral og revisjon

Bror Petter Gulden

GRATIS STUDENTMEDLEMSKAP

2014

Revisors Håndbok

Bror Petter Gulden

Etikk, moral og revisjon ISBN: 978-82-7082-355-0

2013

Se flere bøker på revisorforeningen.no

y(7II2H0*SMNPPK(

Forsidebilde: © Museu Municipal Amadeo de Souza-Cardoso, Amarante, Portugal: Portrett av Francisco Ferreira Cardoso, olje på kartong, ca. 1914 Foto: © Luis Ferreira Alves

teori, analyse og handlingsvalg

32

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12. AUGUST 2014

Luksusmegleren Kristian Ask (26) var ferdigutdannet som eiendomsmegler fra BI i 2011, og ble etter tre korte år headhunted for å være med på kjendismegler Fredrik Eklund sin storsatsning mot eiendoms Norges luksusmarked.

TEKST CHRISTOFFER SAPIENZA, MARI WESTRHEIM FOTO EONY.NO

D

a de første artiklene om at Fredrik Eklund skulle åpne kontor i Oslo begynte å spre seg, satt Kristian hos Nordvik & Partners i Oslo på Majorstuen og solgte godt. Hans over gjennomsnittet energinivå, samt vinnerinstinkt, var godt kjent i markedet og han ble derfor ganske tidlig i prosessen forespurt om å være med på oppstarten av Oslo og Norges nye high-end eiendomsmeglerforetak, Eklund, Oslo – New York (EONY).

Eklund, Oslo – New York har et team bestående av meglere fra flere forskjellige meglerhus i Oslo. Kombinasjonen av unge og lovende, samt mer etablerte meglere gir en god mulighet til bedret kollektiv læring. Videre har Eklund kontorer i blant annet Stockholm og New York, noe som ytterligere gir meglerne et konkurransefortrinn som deres lokale konkurrenter ikke har – muligheten til å innhente internasjonal ekspertise og markedsføring.

— Vi jobber hver dag for å utgjøre en forskjell i markedet, og vi tenker alle veldig likt når det kommer til det å faktisk levere og være tilstede når det gjelder som mest, forteller Ask. Arbeidsglede Kristian ble trigget av muligheten til å kunne selge alle de fantastiske eiendommene Norge har å by på, samt muligheten til å bygge en internasjonal karriere med bekjentskaper på tvers av landegrensene.

Han vil ikke røpe for mye, men nevner

stolt at han tar til seg mye lærdom fra sine kollegaer.

— Det er helt ekstreme eiendommer du før bare har drømt om, som du nå skal finne kjøperen til. Vi skal nå komme inn med vår ekspertise, og sparke fra oss med noe nytt, unikt og sexy. Jeg lærer ufattelig mye om hvordan de gjør det i New York og Stockholm, noe jeg tror det norske markedet endelig er klart for. Dere får nesten komme på visning for å få oppleve hva jeg snakker om.

Videre forteller Kristian at han liker high-end markedet særlig godt, da det er et veldig takknemlig marked. Både selgere og kjøpere er mer bevisste gjennom hele prosessen, og vet i større grad hva som kreves for å oppnå de resultatene meglerne gjør. Dette gjelder ikke bare provisjon og omsetning, men også takknemlige kunder som videre gir gode salgsanbefalinger.

— Når du jobber i denne delen av markedet jobber du mer systematisk gjennom tidligere opparbeidet nettverk, som består av blant annet tidligere interessenter og kjøpsmeglere. Du bruker betydelig mer tid på hvert oppdrag, men det smaker desto bedre når man endelig selger, og alle parter er strålende fornøyde.

Teori versus praksis Det er nå tre år siden Kristian gikk ut av BI, og han møter stadig vekk på problemstillinger som han kjenner igjen fra studietiden.

Eiendomsmeglingsfagene, med jus i spissen, og flere av forelesernes eksempler fra

Karriereprofil ■ Navn: Kristian Ask (26) ■ Stilling: eiendomsmegler ■ Aktuell: headhuntet for å være med kjendismegler Fredrik Eklunds storsatsning inn mot eiendoms Norges luksusmarked.

studiet møtes på daglig. Kristian opplever likevel at det er stor forskjell mellom teori og praksis, og at mye av teorien faller litt bort.

— Beklageligvis glemmer man mye fort, men det meste sitter. Det er også stor forskjell mellom teori og praksis. Det er nok spesielt vanskelig for en foreleser å formidle det vi driver med på en måte som gjør at studentene forstår og kan bruke det konkret i jobb i ettertid.

Karrieretips Helt avslutningsvis fikk vi Kristian til å dele noen enkle karrieretips han mener er viktig for å kunne gjøre en god meglerkarriere. Alt bygger i bunn og grunn på vinnerinstinkt, selvtillit og ønsket om å levere varene på det stadiet en befinner seg i og langsiktighet.

Eiendomsmegling er et yrke hvor du jobber med referanser og anbefalinger fra tidligere kunder, som må benyttes strategisk inn mot fremtiden.

— Start å jobb et sted hvor du kan få en mentor som har tid til deg, og start i det markedet du kan tenke deg å jobbe i om også ti år. Du må ha en god porsjon selvtillit og være bevisst på at jobben du gjør, alltid er den beste. Du må ville litt mer enn alle andre, og rett og slett jobbe litt mer enn du selv tror er mulig. Sist men ikke minst må du holde det du lover. Lover du for mye og ikke innfrir går det ikke lenge før det blir trøbbel.

Alle kan, man må bare ville det nok! sapienza@inside24.no mari.westrheim@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12. AUGUST 2014

33

34

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12. AUGUST 2014

Slik kan iPhone 6 bli Nettet florerer med rykter om hvordan det nye flaggskipet til de ulike mobilprodusenter kommer til å se ut. INSIDE har samlet alle de nyeste ryktene om Apples neste telefon, iPhone 6, som vi forhåpentligvis får se i september.

TEKST OSKAR PAULSRUD FOTO MARQUES BROWNLEE

Teknologi OSKAR GÅRDSRUD PAULSRUD Teknologijournalist Studentavisen INSIDE

D

esignmessig har det kommet mye detaljer på skjermen. I starten kom det rykter om at Apple hadde tatt patent på safirglass.

Disse ryktene har fått mer tyngde da noen amerikanske journalister fikk tilsendt et glasspanel til det de tror er iPhone 6. Skjermen er 4,7 tommer stor, dette er 0,3 tommer mindre enn HTC’s flaggskip HTC One (M8). Dette sier også at telefonen vokser fra sin nåværende 4 tommers skjerm. Det er også rykter om en 5,5 tommers versjon men den er det ikke lekket så mange detaljer om enda.

I tillegg til skjermen har de også noen dummy-modeller. Disse er laget slik at de som lager deksler skal kunne ha deksler til telefonen ute rett etter at telefonen kommer ut til salgs. Modellen er lekket ut av Sonny Dickson, som er kjent for gode troverdige rykter fra de tidligere iPhonemodellene. Ut i fra det som er lekket foreløpig, blir den neste iPhonen mellom seks og syv millimeter tynn og mest sannsynlig 130 mm høy og 65 mm bred. Sammenlik-

net med dagens iPhone som er 7,6 mm tykk, 123 mm høy og 58,6 mm bred, er dette en ganske stor forstørrelse. I tillegg har Apple valgt å skjære telefonen ut av et stykke aluminium med et design som minner mye om HTCs flaggskip, One (m8).

Kamera I dag bruker Apple en 8 megapixel kamerasensor, og lenge så det ut som om selskapet ville fortsette med dette kameraet til iPhone 6. Nå har nye rykter fra Kina sagt at Apple har nå lagt inn en bestilling fra Sony på kameraet Sony Exmor IMX220. En kamerabrikke som har 13 megapixler, er kapabel til å filme 1080p videoer og har en halv tommers stor kamerasensor. Flere rykter sier også at telefonen skal få optisk sportsstabilisering i kameraet, noe som vil gjøre iPhone 6 til en svært stødig kameratelefon.

Apple-logo Apple har alltid vært foregangsinnovatører på notifikasjonslys. Dette er noe de har hatt i sine notebooks siden de het powerbook, hvor man kunne trykke på en knapp for å skjekke batteriet. Dette, og en stor satsning på notifikasjonsprogramvaren med de siste versjonene av iOS og OS X, har gjort at vi journalister ofte har

sett på iPhone og spurt, hvor er notifikasjonslyset? Nå som det har lekket ut bakdeksler fra iphone begynner ryktene å gå for fullt om hvorfor applelogoen er skåret ut og lagt på plast i stedet for metall. En kilde som det amerikanske mobilnettstedet PocketNow har snakket med, sier at det er laget en brikke til Apple-logoen som støtter notifikasjonslys, som gjør at logoen lyser når du for eksempel får en sms, og NFC. Sistnevnte er noe som Nokia startet med for lenge siden, men først ble tatt seriøst da Google la teknologien inn i sitt utviklerverktøy og sine Nexus-telefoner.

Det er også flere lommeboksystemer som støtter NFC-teknologien, og alle NETs bankterminaler i Norge skal per dags dato støtte mobilbetaling med NFCteknologien, Visas kontaktløse betalingsstandard. Hvis dette er sant, vil nok Apple sparke NFCutviklingen i været med en gang Apple endelig har alle mobilprodusentenes NFC i telefonene sine, og det kan bli en standard. Dette kan gjøre at telefonen kan overta både lommeboken og nøkkelen din.

Ryktet om det utskårede bakdekselet er svært tynt, det har også kommet inn rykter om at eneste grunnen til at de gjør det er fordi de vil dra inn iPad designet i iPhone 6.

Ta med kupongen til en av våre restauranter og få

DOLLY DIMPLE’S – SMAKEN DU BLIR HEKTA PÅ!

0 44 40

dolly.no

PÅ VALGFRI STOR PIZZA * * Gjelder ved kjøp av stor pizza som spises i restauranten.

Kun én kupong pr. kjøp. Tilbudet gjelder til og med 31. oktober 2014.

35

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12. AUGUST 2014

Wimp for iPhone i ny drakt W

imp lanserte nylig sin tredje versjon av sin musikkstrømmingsapplikasjon for iOS. Applikasjonen har gått gjennom store designendringer, har ryddet opp i det rotete gamle designet, laget en mye penere applikasjon med godt brukergrensesnitt, i tillegg er det lagt inn nye funksjoner som videoavspiller og HiFi-støtte.

Wimp har endelig støtte for losless FLAC-og ALAC-format på alle sine applikasjoner. Dette gleder alle HiFi entusiaster, men for den vanlige bruker vil ikke dette være en merkbar forskjell.

Wimp har lenge satset høyt på redaksjonelt innhold for å skille seg fra konkurren-

Wimp ■ Musikkstrømningstjeneste fra Telenor, Platekompaniet og Aspiro ■Norsk spotify konkurrent ■ Gir deg muligheten for Hi-Fi kvalitet ■ Har ekslusive avtaler med artister som John Lennon og Pink Floyd

tene Spotify og Google Play Music. Med den nye applikasjonsoppdateringen har strømmingstjenesten gjort det enda enklere å nyte ukjent og spennende musikk sammen med kjent og trygg musikk gjennom ulike sjangerspillelister og redaksjonelle spillelister.

I den nye appen får du nå spillelister som heter: «Slappe av», «Party», «Trening» og så videre. I tillegg til de spillelistene Wimp al-

lerede har implementert fra starten av.

Wimp for iOS har lenge vært gammeldags og brukergrensesnittet har frem til nå sett ut som det passer bedre til Apples gamle iOS utseende. Med denne nye oppdateringen passer musikkstrømmingsapplikasjonen igjen inn med Apples iOS 7 og kommende 8 versjon.

Strømmingsalternativer til studentpris?

I dag har de fleste studenter et abonnement på musikkstrømmingtjenester som Spotify og Wimp. Men hvor mye trenger det egentlig å koste?

Spotify Spotify lanserte tidligere i år at du ikke lenger trenger å betale 99 kroner for å kunne høre på muskk på telefonen. Har du en dataplan som gir deg 5 GB data eller mer i måneden og gidder å høre på en reklamesnutt en gang i blant, kan du helt fint klare å bruke spotify gratis på telefonen. Du får imidlertidig ikke bruke Spotify uten nett, men har du et godt dataabonement så er dette en god måte for en student å spare penger.

Stort musikkbibilotek Har du mange CDer og digitale musikkfiler samlet opp gjennom årene og ikke ønsker å opprette en Spotify eller Wimp brukerkonto for å måtte lete opp all favorittmusikken,

kan Google Play Musikk være tjenesten for deg. Google har to versjoner av strømmingstjenesten. Har du en Google-konto fra før er alt du trenger å gjøre å logge inn. Ved første innlogging får du valget om du vil ha musikkstrømming eller bare tilgang til den digitale avspilleren. Musikkstrømming fra Google koster 99 kroner måneden, men hvis du har mye musikk fra før, kan du velge gratis-alternativet. Google gir deg en digital lagringsplass i skyen hvor du kan laste opp 22. 000. 000 sanger (uansett filstørrelse og kvalitet). Når du har lastet opp har du muligheten til å laste ned en applikasjon på Android og iOS. Det finnes også en applikasjon som støtter Google Play Musikk til Windows Phone, men

denne koster 8 kroner. Du kan også spille av musikken direkte fra nettleseren på de fleste enheter.

Med disse tjenestene kan du være fattig student men likevel nyte god musikk.

KONTAKT INSIDE

Vi søker deltidsmedarbeidere som ønsker garantilønn og salgserfaring

Send

NYJOBB til 2007 – så kontakter vi deg!

36

Foto: Marvel™

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12. AUGUST 2014

Guardians of the Galaxy Film Guardian of the Galaxy Regi: James Gunn Premiere: 1. august

H

va får man hvis man krysser et syreparty, en dæsj Hollywood star power og Comic-Con? Svaret er filmen Guardians of the Galaxy.

Filmen er signert studioet bak The Avengers, Marvel, og er basert på en noe ukjent tegneserie med samme navn som filmen.

Plotet er enkelt, men likevel uhyrlig komplisert, i hvert fall om man går ned på mikronivå.

Uansett, piloten Peter Quill (Chris Pratt) forsøker «i en galakse langt, langt borte™» å få tak i den verdifulle steinen «The Orb» før den faller i hendene på Kree-krigeren Ronan (Lee Pace) som vil ødelegge hele galaksen.

Filmen preges av sterk Iron Man-stil når det gjelder selvironi og det å ta seg selv lite høytidelig. Det er mye humor og snertne kommentarer. Dessverre blir humoren i tynneste laget.

Selvfølgelig kan denne Family guy-humoren fenge mange, men den virker påklistret, nesten strategisk brukt som en

gimmick fra Marvel sin side.

Likevel er dette et slags frisk pust i en sjanger som ofte tar seg selv litt for seriøst, så dette er ikke det største problemet til filmen.

Det som virkelig blir komplekset til Guardians of the Galaxy er et svært trangt eksposisjonshull der alt av informasjon om handling og karakterer skal dyttes igjennom i løpet av de første 20 minuttene. Da faller man fort av.

Det ser ut til at filmen prøver å kompensere dette med å kjøre på med enda flere actionsekvenser og CGI-skapte stunts.

Det som er det største pro-

blemet for Guardians of the Galaxy er at jeg rett og slett ikke skjønner premisset for universet det hele utspiller seg i. Plutselig blir folk skutt, de dør. Så blir noen andre skutt ned, ting eksploderer, men de overlever. Når slike hendelser blir så lite regelrette og man observerer slike plothull blir man ukonsentrert.

Man kan jo stille seg spørsmålet om det ikke skal være lov å sette seg i kinomørket og bare nyte en underholdningsfilm signert Hollywood.

Og selvfølgelig, det er absolutt deilig. Dessverre snubler

all eksposisjonen og plothullene i sine egne ben og "erner fokus fra den befriende lekenheten.

Men det er ikke bekmørkt.

Det beste med filmen må være dynamikken mellom karakterene, spesielt Groot (Vin Diesel) og Rocket (Bradley Cooper). De hadde nesten fortjent sin egen Pixar/dreamworksfilm. Det er jo også gøy med CGI av høy kvalitet og det kler det store lerretet. Likevel tror jeg at dette er en film som finner sitt rette element ulovlig nedlastet på et klamt gutterom.

LARS VOLDEN

37

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12 .AUGUST 2014

Den Tyske Legen Film Den Tyske Legen Regi: Lucía Puenzo Premiere: 25. juli

J

osef Mengele var Nazi-doktoren fra helvete. Bokstavelig talt. Det var han som utførte dødelige eksperimenter på utallige jøder og andre dødsdømte i Auschwitz som nazistene ikke anså som en del av den ariske rasen. Dette er et faktum.

«Den tyske legen» forteller imidlertid ikke noe om dette.

Historien som filmen bygger på tar del etter krigen og er

lagt til i Argentina, hvor flere Nazister rømte til etter krigen.

Det er også her den fiktive fortellingen om Josef Mengele begynner.

For filmen beveger seg inn i en kontrafaktisk virkelighet.

Hva om, hvis om, dersom?

Mengele, eller Helmut Gregor som han kaller seg selv i Argentina, stifter bekjentskap med en argentisk familie. Han flytter så inn på hotellet som familien driver.

Enzo, som er mannen i huset, er også dukkemaker. Dette spiller sentral rolle videre i filmen.

Det er den kortvokste datteren Lilith som skaper en ekkel fornemmelse blant oss som

publikummere. Hva vil skje når Mengele/Gregor begynner med sin doktorgjerning igjen?

Det er en slik type terror som bæres gjennom hele filmen.

Det er vemmelig, skummelt og en styrke med filmen. Og hva skjer når han begynner å forske på tvillingene som moren Eva skal føde?

Når Mengele/Gregor får for seg at han skal hjelpe Enzo med å masseprodusere dukkene hans og de at alle skal være helt perfekte, like og sømløse er dette et ubehagelig ekko fra fortiden.

Dette er en god film, en historie som virker original. Selv om den er fiktiv, er det en styrke at den spinner rundt

den virkelige, og ekle personligheten Josef Mengele.

Fotoarbeidet til Nicolas Puenzo er også helt fantastisk.

Skuespillet er det heller ingenting å utsette på. Også unge Florencia Bado som spiller Lilith overbeviser i sin debutrolle.

Så er det noe feil med denne filmen? Tja. Filmen er basert på boken Wakolda. Bokens forfatter, Lucía Puenzo, er også filmens manusforfatter og regissør. Det skal i utgangspunktet bare være en fordel, men i «Den Tyske Legen» kan det virke som det er adaptasjonen som har vært problemet. Det er noe mangler.

Filmen går ikke langt nok

inn i det interessante stoffet og det spennende persongalleriet. Kanskje er det faktum at hele historien bygger på en fiksjon som gjør at Puenzo ikke har turt å gå for langt inn i psykologien rundt Mengele sine gjerninger.

En merverdi er at filmen er satt til Argentina og at alle skuespillerne enten snakker tysk eller argentinsk. Det kjennes autentisk, ikke som en sterilt lyssatt scene fra en sound stage i Hollywood.

På tross av at «Den Tyske Legen» er en fiksjon er det like vel en interessant film som vil skape en ekkel stemning i kinosalen. Den anbefales!

LARS VOLDEN

Troverdighetens nyanser Bok Roman «Nattfilm» Forfatter: Marisha Pessl Forlag: Gyldendal Antall sider: 616

N

attfilm, forfattet av Marisha Pessl, er en intrikat krimthriller som inneholder mange spenningselementer.

Tjuefireåringen, Ashley Cordova, blir funnet omkommet i en forlatt lagerbygning på nedre Manhattan. Hun var en anerkjent pianist, vakker og datteren til en legendarisk kultfilmregissør – Stanislas Cordova. Politiet er overbevist om at dødsårsaken befinner seg under kategorien selvmord, men den prisbelønnede gravejournalisten Scott McGrath har

andre mistanker. Han oppretter et uforventet samarbeid med to medlemmer av den yngre generasjon og sammen er de på jakt etter sannheten, i både godt og ondt.

De blir besatt av å løse gåten rundt Stanislas-familien. Da er det ikke bare snakk om ungpikens mystiske dødsfall, men også hemmelighetskremmeriet rundt familienavnet. Stanislas Cordova forsvant fra det offentlige øye for mer enn tretti år siden, hans første kone omkom i en drukningsulykke på deres verdensberømte tomt, «The Peak», og alle omstendigheter rundt Cordova-familien er taushetsbelagt.

Likevel mestrer Stanislas Cordova å produsere skrekkinngytende filmer som de mest dedikerte tilhengerne

kan få tak i. Filmene hans fokuserer på det mørke, det uhyggelige og det foruroligende ved de menneskelige egenskaper. Filmscenene virker såpass troverdige og ekte at Scott McGrath begynner å mistenke at de blodige sceneinnspillingene kan stamme fra virkelige hendelser. Benytter Stanislas Cordova seg av ekte menneskeblod? Er datterens død virkelig et selvmord? Og sist, men ikke minst, hva slags mørke krefter ligger bak en mann som dyrker og hyller det uhyggelige og mørke i verden?

Marisha Pessl har benyttet seg av ulike virkemidler og elementer som i løpet av romanens forløp skaper et samlet og helhetlig bilde fra puslespillbrikkestadiet.

Bruken av dokumenter som politirapporter, bilder, sosiale medier, avisutklipp og nettsider lager en illusjon om at leseren selv er med på å avsløre historiens mystiske og gåtefulle situasjon.

De moderne og teknologiske virkemidlene, resulterer i en innlevelse og en troverdighet som allerede oppstår fra romanens prolog.

Romanen, Nattfilm, beviser også at Marisha Pessl har tatt bevisste valg når det gjelder bokens struktur. En konflikt mellom det overnaturlige og det realistiske er et gjentagende hovedtema, som speiler seg i bokens oppsett. I siste halvdel av romanen oppstår det ett brudd på seksti sider, uten tildelt kapittel, som skildrer under-

bevisstheten og det urealistiske. Et slikt brudd skaper en kontrast til de resterende delene av boken, som fokuserer på realistiske hendelser – Bokens oppsett fremhever hovedtematikken i Nattfilm.

Innholdet i Nattfilm består av humoristiske tankeskildringer og dialoger, politiske og samfunnsbevisste sammenligninger, indirekte sarkasme og ironi – som også kommer frem i den norske utgaven. Vibeke Saugestad sin oversettelse fra engelsk er velkomponert og gjennomført. Språket har en flyt som vanligvis ikke eksisterer på annet enn originalspråket. Nattfilm er en velskrevet spenningsroman, som anbefales på det sterkeste.

HEIDI HAUGSAND

38 STUDENTLIVET

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12. AUGUST 2014

ET LITE STYKKE NERD

For ille til å være sant Når jeg først hørte om denne historien så trodde jeg at det var en spøk, men akk det var det ikke.

I juli denne sommeren gikk Dashcon av stabelen i USA, et arrangement myntet på fangrupper med sine tilholdssted i det sosiale mediet Tumblr.

Dashcon samlet noen av sine midler via crowdsourcing og resten via billettinntektene, og lovnadene samt ambisjonene var på topp. De hadde fått med seg folkene bak den populære podcast-serien Welcome to Night Vale (WTNV) og forventet mellom 3000 til 7000 besøkende.

Men hybris leder som regel til fall, og det var nøyaktig det som skjedde.

For på den første dagen av Dashcon kom det en melding fra arrangørene om at de trengte å samle inn 17 000 dollar, litt over 100 000kr, innen slutten av dagen for å betale et påstått uforutsett pengekrav fra lokalleier.

Dermed var det duket for en spontan innsamlingsaksjon der de besøkende kunne donere penger via paypal og eller bare gi kontanter.

Overraskende nok så greide de å samle inn alle pengene, men innsamlingen fikk en del mennesker til å begynne å stille spørsmål.

Spesielt med tanke på størrelsen på kravet og at det eieren av lokalet var hotellkjeden Marriott.

Det skal sies at arrangøren holder enda ved at hotellet ba om pengene under arrangementet, og hotellet har per dags ikke villet kommentert om dette faktisk stemmer. Uansett så utalte arrangøren at de innsamlede pengene skulle tilbakebetales til de som ønsker.

Problemene startet og stoppet dog ikke med dette, for simultant med alt det som skjedde, så fant enkelte VIP-er ut at overnatting og reise ikke var betalt, noe som førte til at WTNV trakk seg fra arrangementet.

Det var egne billetter til panelet som WTNV skulle avholde, så hva gjør et con overfor de som hadde skaffet seg dette men som nå gikk glipp av panelet?

Nei, de gjorde ikke det.

Det de gjorde, var å la alle som hadde billetter muligheten til å underholde seg selv oppe i et lite oppblåsbart barnebasseng full av plastballer - som var én av få aktiviteter som ble noe av.

De bestemte seg for å arrangere et nytt arrangement til neste år også.

SPENNENDE. Dette er en av rettene man kan få servert hos Frau Holle.

Foto: Eva Maria Grieger

Et lite stykke Tyskland Frau Holle bringer det beste av tysk matkultur til Norge hver uke.

D

et er enklere å finne Soria Moria enn et sted som serverer gode pølser i

Oslo.

For utover en sjelden restaurant, så er kiosker det eneste stedet man får tak i pølser.

Pølsene man for der smaker nesten identisk, kun variert i hvor ihjelkokt eller tørre de smaker. Til og med når de går ut av sin vei for å lage noe spennende som en bratwurstpølse, forblir det en svak imitasjon av den ekte tyske herligheten.

Derfor var det med stor interesse jeg mottok et tips om at et en tysk forretning hadde åpnet på Youngstorget ved navn Frau Holle, der tradisjonelle tyske pølser var å oppdrive.

Selve utsalgstedet består av en hvit matbil med et enkelt bord utenfor, og en stor grill som sprer lukten av nygrillet fersk pølser og kjøtt.

For der utsalget er sparsommelig, så er maten langt fra det.

Du kan velge mellom flere forskjellige pølser og kjøtttyper, med en god variasjon med tradisjonell tysk tilbehør som hjemmelaget sauerkraut.

Jeg valgte å prøve currywurst med currysaus, brød og salat som koster 60 kroner.

Currysaus er en form for tomatketchup med currypulver og er normalt sett mye mer rikere i smak og er mer flytende en tradisjonell ketchup.

Selve pølsen var rik i kjøttsmak og ligger på toppsjikt når det kommer til pølser solgt i Norge. Smaken danser på tungen, og bringer til skamme de vanlige pølsene du får kjøpt ellers.

Eieren av Frau Holle forklarte at pølsene ett kjøttinnhold på over 90%, noe som merkes på den gode og rike smaken.

Brødet og salaten var helt simpel og ikke noe voldsom smaksopplevelse, noe som er helt greit. For de er mer statister i denne kulinariske

#INSIDEBI

@karlmyrvang

forestillingen. For i Norge er det ekstremt kjeldent jeg har smakt noe så godt.

Servicen er også strålende, både serveringen og bestillingen gjøres med et stor smil.

Den klareste kvalitetstegnet rundt maten er at i den halve timen jeg spiste hos Frau Holle så var det over 20 tyskere som var innom på jakt etter mat enten til å spise der eller til å ta med seg hjem.

For her får du også pølsene rå slik at du kan ta det med deg hjem, og etter hva mine tyske venner som selv har vært innom der er det absolutt verd det.

Prisen ligger på 190 kroner kiloen og etter å ha prøvd hjemme så må jeg også si meg enig.

Et lite tips her er å servere det med hjemmelaget potetmos, og sauerkraut som de også selger. Og tro meg, terskelen for hva du er villig til å akseptere av pølser kommer til å gå en del opp etter at du har laget disse i ditt eget hjem.

MATANMELDELSE

Frau Holle Adresse: Youngstorget Åpningstider: onsdager 11-18 Hjemmeside: facebook.com/ polsehimmel SERVICE

☆☆☆☆☆☆ KVALITET

☆☆☆☆☆☆ LOKALE

☆☆☆☆☆☆ PRIS VS. KVALITET

☆☆☆☆☆☆

Alt i alt er dette et fantastisk sted, og du får ikke noe tilsvarende i Oslo. En tur til Frau Holle innebærer ikke praktfulle lokaler, musikk og spennede drikke. Det du derimot får er en praktfull matopplevelse som du må dra til Tyskland for å komme i nærheten av, eller overraskende nok Bergen (men det er en annen anmeldelse). alejandrop.decap@inside24.no

Følg oss på Instagram @INSIDEBI

@anejewellery

@didrikskod

STUDENTLIVET 39

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 12. AUGUST 2014

STUDENTRADIO

REDAKSJONEN Studentradioen i Oslo og Akershus FM 99,3 / DAB+ (13B)

MANDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Novarkivet 10.00 Das Kapital 10.30 Radio Folkefest 11.00 A-lista 12.00 Heroinhovedstaden 13.00 Det Fiktive Selskab (R) 14.00 Novarkivet (R) 15.00 Das Kapital (R) 15.30 Radio Folkefest (R) 16.00 A-lista (R) 17.00 Heroinhovedstaden (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Bra Trommis 20.30 Sort Kanal 21.30 Lillesalen konsertserie 22.00 Overkill 23.00 Rolige Vibber 23.30 Électronique 00.00 Fri Form Radio

16.30 Juss-Buss (R) 17.00 Duo (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Dokunova (R) Til 19:29 20.30 Sort Kanal (R) 21.30 Lillesalen konsertserie (R) 22.00 Overkill (R) 23.00 Rolige Vibber (R) 23.30 Électronique (R)

ONSDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Skumma Kultur 10.00 Tekstbehandlingsprogrammet 11.00 Historietimen 11.30 Emneknaggen (R) 12.00 Snakker ikke norsk (R) 13.00 Duo 14.00 Mevit1814, forelesning TIRSDAG 15.30 Mevit1814, i dybden 06.00 Democracy Now! 16.30 Snakker ikke norsk 07.00 Frokost 17.30 Emneknaggen 09.00 Skumma Kultur 18.00 Democracy Now! (R) 10.00 Vitenselskapet 19.00 Kvegpels 10.30 Grenseløst 20.30 Country Barn 11.00 Teknova 21.00 Spillmatic 11.30 Juss-Buss 22.00 Funkiga Timmen 12.00 Snakker ikke norsk (R) 23.00 Neu 13.00 Du skulle ha vært 00.00 Fri Form Radio (R) der (R) 14.00 Skumma Kultur (R) Torsdag 15.00 Vitenselskapet (R) 06.00 Democracy Now! 15.30 Grenseløst (R) 07.00 Frokost 16.00 Teknova (R) 09.00 Skumma Kultur

10.00 Nova Noir 12.00 Det Fiktive Selskab 13.00 Ærlig talt (R) 14.00 Skumma Kultur (R) 15.00 Nova Noir (R) 17.00 Ærlig talt 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Kvegpels (R) 20.30 Country Barn (R) 21.00 Spillmatic (R) 22.00 Funkiga Timmen (R) 23.00 Neu (R)

12.00 Radiotjenesten (R) 12.30 Skallebank (R) 13.00 Sånn er det bare 14.00 Det Fiktive Selskab (R) 15.00 Du skulle ha vært der (R) 16.00 Reservebenken 17.00 Lillesalen konsertserie 18.00 Pils og plater 20.00 Goodshit (R) 21.00 Nova Amor (R) 22.00 Dub Dubhead (R) 23.00 XO Hiphop (R)

FREDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Skumma Kultur 10.00 Opplysningen 99.3 11.00 Nyhetsfredag 12.00 Radiotjenesten 12.30 Skallebank 13.00 Bra Trommis (R) 14.30 Klagenemnda (R) 15.00 Opplysningen 99.3 (R) 16.00 Nyhetsfredag (R) 17.00 Radiotjenesten (R) 17.30 Skallebank (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Nova Nedstrippa 20.00 Goodshit 21.00 Nova Amor 22.00 Dub Dubhead 23.00 XO Hiphop

SØNDAG 01.00 Novanatt 07.00 Tanketog 08.00 Jazzonen (SriB) 09.00 Tidig (SriB) 10.00 Nova Noir (R) 12.00 Dokunova 12.30 Klagenemnda 13.00 A-lista (R) 14.00 Du skulle ha vært der 15.00 Sorgenfri 16.00 Snakker ikke norsk 17.00 Das Kapital (R) 17.30 Historietimen (R) 18.00 Opplysningen 99.3 (R) 19.00 Emneknaggen (R) 19.30 Nyhetsfredag (R) 20.30 Bra Trommis (R) 22.00 Spillmatic (R) 23.00 Nova Nedstrippa (R)

LØRDAG 01.00 Novanatt 09.00 Best of Frokost 11.00 Heroinhovedstaden (R)

TIRSDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Komfortsonen 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til Galaksen 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer

21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet ONSDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00: Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Plutopop 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 MMA-Revyen 23:00 Offside (R) TORSDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Kommentarfeltet 11:00 Kinosyndromet

12:00 Kroppslig 13:00 GoRiLLa 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Touchdown 22:00 Vinterhagen (R) 23:00 Hardcore (R)

11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

FREDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Tidig 11:00 Utenriksmagasinet Mir 12:00 Lydmuren 13:00 Nyhetsuka 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Frisk Fredag

SØNDAG 07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Historietimen (R) 10:30 Radiodokumentar 11:00 Tights 12:00 Ordet på Gaten 13:00 Jazzonen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

LØRDAG 07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet

Studentradioen i Trondheim FM 100/106,2 + Nettradio Mandag 16.00 Postblueskolleksjonen 17.00 Uillustrert vitenskap 18.00 Alle elsker mandag TIRSDAG 16.00 Popstase

17.00 Påtirshda 18.00 Blyforgiftning 20.00 Bokbaren ONSDAG 16.00 Harselas 17.00 Ctrl+Alt+Delete 18.00 Reservebenk 19.00 Gumbo ya ya

TORSDAG 15.00 Filmofil 16.00 Filmofil 17.00 Live 19.00 Hittegodsklinikken FREDAG 15.00 Neste helg 16.00 Neste helg

17.00 Irie Radio 18.00 Feber 20.00 pink/noise LØRDAG 13.00 Garasjen 17.00 Sagtann 19.00 Institusjonen

SØNDAG 15.00 Postkåkk 16.00 Nashville 17.00 Lydsjokket 18.00 Gretne gamle gubber 20.00 Musikk elektrisk

Studentradioen i Volda Nettradio: voldastudentradio.no TIRSDAG 18.00 Den kalde krigen 19.00 Den kalde krigen 20.00 Primavoldas

ONSDAG 18.00 Sport er alt 19.00 Ja-fasen

TORSDAG 18.00 Det svakeste kjønn 19.00 Absolutt music 20.00 Vårrull 20.30 Husmorporno

4 konkurs for andre gang på 13 år?

Over tusen personer har død av et vi5 rus med 90 prosent dødelighet i vestafrika. Hva er navnet på viruset?

Utbyggingen av Oslo Lufthavn Gar6 dermoen gikk på nok en milliardsprekk. Hva er sluttsummen?

Kontakt ansvarlig redaktør E-post: daniel.gauslaa@inside24.no Telefon: 90529917

Emil G. Engebretsen emil.engebretsen@inside24.no

Desksjef Kari Odenrud desken@inside24.no Telefon: 90940022

Silje Fredrikstad silje.fredrikstad@inside24.no

Redigerere Emma Rokseth Kenny emma.rokseth@inside24.no

Oda Korneliussen oda.korneliussen@inside24.no

Elin Vendela Mikaela Hartwig elin.hartwig@inside24.no Amanda Borch Pacheco amanda.b.pacheco@inside24.no

Oskar Gårdsrud Paulsrud oskar.paulsrud@inside24.no Eirik Løkkemoen Bjerklund eirik.bjerklund@inside24.no Heidi Haugsand heidi.haugsand@inside24.no

Malin Tøsdal malin.tosdal@inside24.no Fotosjef Ingunn Straalberg ingunn.straalberg@inside24.no Telefon: 41790426

Cathrine Angard cathrine.angard@inside24.no Mehak Adil mehak.adil@inside24.no Kevin Andersen kevin.andersen@inside24.no

Amanda Borch Pacheco amanda.b.pacheco@inside24.no

Sølve Jacobsen solve.jacobsen@inside24.no Elisabeth P. Olsen elisabeth.olsen@inside24.no

Frida Tørring frida.torring@inside24.no Snorre Kveim Leikanger snorre.leikanger@inside24.no

Camilla Visjø camilla.visjo@inside24.no Administrasjonen Axel Aarstad Daglig leder Telefon: 99101201 dagligleder@inside24.no

Linh P. T. Nguyen linh.nguyen@inside24.no Karl Myrvang karl.myrvang@inside24.no

Helin Ásta Kalef Økonomiansvarlig

Hans Erik H. Schmolsen Journalister Tanwir Hayder Zia tanwir.zia@inside24.no

Christina Schmitz Markedsansvarlig Sukanya Adiseshan Rekrutteringsansvarlig

Line Svendsen line.svendesen@inside24.no Alejandro Decap alejandro.decap@inside24.no Isabell Thorsen isabell.thorsen@inside24.no Mari Westrheim mari.westrheim@inside24.no Hans Iver Odenrud (DANMARK) hans.odenrud@inside24.no Qirrat Shahid qirrat.shahib@inside24.no

Sukanya Adiseshan sukanya.adiseshan@inside24.no Christoffer Sapienza sapienza@inside24.no

Generelle henvendelser post@inside24.no

Styret Therese Nesseth Tørlen Styreleder styret@inside24.no Lara Mahmoud INSIDE-representant Christoffer Honningsvåg Eksternt styremedlem Marius Mørch Larsen Eksternt styremedlem Opplag: 10.000

Studentavisen Inside drives på frivillig basis av og med studenter. INSIDE ble stiftet i oktober 1966 av Einar Corneliussen og har siden den tid vært tilknyttet Handelshøyskolen BI. Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO) eier 100 prosent av aksjene til Studentavisen Inside as.

Abonnement Vi sender avisen kostnadsfritt til enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter både i Norge og utlandet. Send en mail til distribusjon@inside24.no for mer informasjon.

Avisen utkommer hver tredje uke, hvorav 12 utgaver per årgang.

Annonsesalg Tor Gunnar Schøyen Aasnes taa@hsmedia.no Telefon: 62941039 Mobil: 95240815 Alltid oppdaterte studentnyheter www.inside24.no

Av Didrik Skodje

QUIZ 1 Hva heter den nye rektoren for BI? 2 Hvilket norsk band toppet den britiske hitlisten for første gang på 28 år?

Oljefondet kjøpte nettopp eiendom 3 fra Den engelske kirke. Hvor mye handlet de for?

Hvilket sør-amerikansk land gikk

FREDAG 18.00 Sleggje 19.00 Volda rapshow

1. Inge Jan Henjesand 2. Nico & Vinz 3. 3,6 milliarder 4. Argentina 5. Ebola

Mandag 18.00 Morrisons badekar 19.00 Promp og prakt 20.00 Sokker og sandaler

Ansvarlig redaktør Daniel Gauslaa Redaksjonssjef Iselin Rosvold Nyhetsredaktør Stilling ledig Debattredaktør Stian Michalsen Kultur- & featureredaktør Lars Volden Økonomiredaktør Stilling ledig Nettredaktør Stilling ledig

Fotografer David Gallefoss david.gallefoss@inside24.no

Studentradioen i Bergen FM 96,4/106,1/107,8 + Nettradio Mandag 07:00 Studentmorgen 10:00 Vinterhagen 11:00 Skumma Kultur 12:00 Samfunnet 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Tidig (R) 22:00 Kroppslig (R) 23:00 Du skulle ha vært der

Grunnlagt 1966 av Einar Corneliussen

Besøksadresse: Handelshøyskolen BI Nydalsveien 37 0448 Oslo

Sosiale medier Facebook: /INSIDEAS Twitter: @INSIDEBI Instagram: @INSIDEBI

Postadresse/faktura: Handelshøyskolen BI Nydalsveien 37 0448 Oslo faktura@inside24.no

Følg oss også på LinkedIn: www.linkedin. com/company/ studentavisen-inside-as

INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmenn–heten mot pressen i presseetiske spørsmål.

PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

4

B-AVIS RETURADRESSE: INSIDE, NYDALSVEIEN 37, 0484 OSLO Business Institute av FoXS

6 3

8

9

5

8

STUDENTAVISEN INSIDE 1 WWW.INSIDE24.NO

Sudoku Medium

WWW.FOXS-ARTS.COM

5 5

2

3 9

7 5

1

7

6

5

8

3

3

9

4

6 5

9

2

4

2

6

9

6

2

3 7 8

2

7

1

c !2005-2014 http://www.PrintSudoku.com

Fadderullans leder, Vebjørn Myrhe, har ikke ligget på latsiden i sommer. Sommerjobb prosjektleder og nytt konsept for fadderullan med resten av fadderullanstyret, har holdt han opptat.

Magiske øyeblikk GOD PÅ KAKER. En ting mange ikke vet om Vedbjørn Myhre, leder for Fadderullan er at han er sinnsykt god til å bake kaker og hekle. Foto:Privat

INGUNN STRAALBERG OSLO Beskriv deg selv med 1 tre ord.

Ambisiøs, energisk, kreativ. har du brukt 2 Hvordan sommerferien din?

Jeg har brukt sommeren på Fadderullan og sommerjobb hos Grieg Seafood Finnmark, hvor jeg var prosjektleder for økonomiavdelingen. Sommeren har vært preget av mye endringer i Fadderullan programmet, som har tatt ekstremt mye tid. er/har vært den 3 Hva største utfordringen

som Fadderullans leder?

Den største utfordringen som leder for Fadderullan har vært å komme inn i et så stort prosjekt, å lede 11 så ulike personer, samtidig som jeg var ny på denne skolen, med lite innsikt i Fadderullan og SBIO. arrangement 4 Hvilket under Fadderullan gleder du deg mest til?

Neonsplash er et konsept som kombinerer store DJ-er, LEDroboter, dansere, akrobater og tusenvis av liter med maling.

Dette er uten tvil den dagen jeg gleder meg mest til! egenskaper me5 Hvilke ner du en god leder bør

ha?

Jeg mener en god leder må være stabil, strukturert og beslutningsdyktig. Man må være psykisk sterk, og i stand til å lede mennesker på en god måte, samtidig som man møter mye motgang. er ditt drømmeyr6 Hva ke?

Det siste året har gitt meg så ekstremt mye, og læringskurven har gått over alle forventinger. Med dette kan jeg konkludere med at ledelse er noe jeg trives veldig godt med, og drømmejobben er en lederstilling i et selvoppstartet selskap.

Hvis du kunne velge, hvem ville du spist en bedre middag med?

Jordan Belfort, men siden NLD ikke klarte å booke han, så blir nok det en stund til!

Hvis vi hadde gitt deg 8 en flybillett til en valgfri destinasjon; hvor ville du dratt?

Da ville jeg dratt til Ibiza for å få vært med på Neon Splash som deltager selv. en ting de fleste 9 Nevn ikke vet om deg.

Jeg er sinnsykt god til å hekle og bake kaker. sist; har du et 10 Til budskap du gjerne vil

7

9

Magic

Medium 8

1

sIst OG MINst Navn: Vedbjørn Myhre Alder: 20 Stilling: Leder, Fadderullan

formidle til de nye studentene?

Utnytt studietiden din til det fulle, og bruk studentforeningen for alt det er verdt. Du er nå på en fantastisk skole, og er så heldig at du kan utfordre deg selv med relevante arbeidsoppgaver ved siden av studiene.

Lykke til! ingunn.straalberg@inside24.no