INSIDE 12 - 2014 by Studentavisen INSIDE AS

Debatt: SBIO - en misoppfattet organisasjon? spør Caspar Fagerstöm, side 20

Vi gir deg oversikten over hvilke serveringsaktører som kommer til BI Oslo GRUNNLAGT 1966 - STUDENTAVISEN VED HANDELSHØYSKOLEN BI

Dette er årets juleøl INSIDE har testet årets juleøl. SIDE 32 – 33

BI best i Norge i ny rangering BI har havnet på 26. plass over verdens beste handelshøyskoler i ny rangering. SIDE 14

TIRSDAG 18. november 2014

UTGAVE 12

ÅRGANG 49

GRATIS

Starbucks, Coca Cola og Gastro catering er blant annet noen av aktørene som kommer til BI Oslo. SIDE 12 – 13

Tidligere BI-student vil bli FIFAdommer Har fulltidsjobb i markedsavdelingen til Color Line. SIDE 30 – 31

OPPDATERTE STUDENTNYHETER WWW.INSIDE24.NO

«Denne SMS-en har du ikke fått av meg» Slik avsluttes tekstmeldingen som ble sendt til leder for BI Outdoor, Janne Lilledragen. — Uprofesjonelt, sier hun, og er i likhet med Andreas Næss misfornøyd med valgkulturen og valgprosessen i SBIO. NYHETER SIDE 4-5

DEL DINE BESTE EKSAMENSTIPS! Vi premierer det beste med et reisegavekort på 5000 kroner slik at du kan dra hjem til jul, eller hvor du ellers vil etter eksamen.

#eksamensboost

@siostudentliv

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18. NOVEMBER 2014

Tirsdag 18. november 2014

I år igjen, skal vi bruke alt for mye penger på julegaver. Det er på tide vi tar et oppgjør med vårt materialistiske julegavefråtseri og heller gir bort noe nyttig.

Ny kontrakt — nye muligheter

Slutt å kjøpe tull

ti år har Handelshøyskolen BI holdt til i de lokalene vi kjenner i dag. 2015 er også året hvor serveringsavtalen som BI arvet fra Avantor, går ut. Dette har åpnet for nye muligheter. Studieåret 2015/2016 vil by på en selvdreven studentkro, Starbucks, en helt ny kantine og Coca Cola-drevne automater. Det er mange som har mener at Eurest burde vært byttet ut for lenge siden. Ulike anmeldelser og tilbakemeldinger har også vist at tilbudet har vært varierende. Nå er det kanskje på tide at vi får inn nye aktører. Det blir ikke lenger et enevelde i Nydalen, men et mangfold av flere ulike aktører som skal gi studentene et variert tilbud. Gastro Catering har en stor plass å fylle, og det blir nå opp til de to tidligere BI-studentene å gi den rette maten til den rette prisen. De to største nyhetene ved serveringsavtalen er at Starbucks kommer til BI Nydalen i tillegg til at Kroa mest sannsynlig får bli drevet av studentene. I fjor høst skrev INSIDE at studentene selv ønsket å I fjor høst skrev drive Kroa. Nå ser dette ut INSIDE at studentil å bli en realitet. Et annet spørsmål er om studentene tene selv ønsket å klarer det, og om dette drive Kroa. Nå ser åpner for nye muligheter dette ut til å bli en for studentene. På Norges realitet. Et annet handelshøyskole (NHH) har spørsmål er om stu- studentene drevet sitt eget dentene klarer det. utested, Klubben, en stund nå, og det er vel bare på sin plass at BI-studentene får muligheten til å gjøre det samme. Dette er et positivt steg i retning av et komplett tilbud av studentaktiviteter i Nydalen. Når det kommer til Starbucks er det vel flere lykkelige studenter enn negative. Men de finnes, de også. BI i samarbeid med SBIO har tilsynelatende gjort en god jobb når det kommer til å finne de riktige serveringstjeneste for studentene. Selv om en ikke kan tilfredsstille alle, er nok dette et skritt i riktig retning for å gi det studentene det de ønsker. Nå som eksamenstiden nærmer seg, er det en gladnyhet at det kommer flere, og det som skal bli bedre, serveringstjenester til BI. Ansvarlig redaktør Daniel Gauslaa Redaksjonssjef Iselin Rosvold Nyhetsredaktør Stilling ledig Debattredaktør Stian Michalsen Kultur- & featureredaktør Sofus Greni Økonomiredaktør Tarjei Garsjø Nettredaktør Stilling ledig

INSIDE arbeider etter Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmenn–heten mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

KONTAKT Nydalsveien 37, 0442 Oslo E-post: post@inside24.no Innlegg og kronikk: debatt@ inside24.no Eier: Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo Utgiver: Studentavisen INSIDE AS Trykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70

Kommentar ISELIN ROSVOLD

Redaksjonssjef, Studentavisen INSIDE

er i Norge har vi det så godt at vi klarer å bruke mange tusen kroner hver på julegaver. Uten å nøle drar vi visakortet, kanskje til og med masterkortet, for å kjøpe ting til andre som de mest sannsynlig ikke trenger. I mange tilfeller har de ikke engang lyst på det du har kjøpt. Vi kommer ikke unna den forpliktelsen, at vi hvert år ved juletider er nødt til å løpe rundt på kjøpesentre som gale mosh pitdeltagere, for å tilfredstille familie og venner med en innpakket ting de kan legge under juletreet. Men hva er denne tingen? Har du kjøpt noe vedkommende faktisk har lyst på? Eller har du bare tatt med noe du fant i siste liten i mangelen på en bedre gave? Vi har vel alle fått den pyntetinget som blir skubbet ned i en skuff ? Den boken som aldri ble lest? Og den stygge genseren fra bestemor du ikke hadde samvittighet til å bytte og derfor lot den ligge i skapet til det hadde gått så lang tid at det var ok å kaste den? Vi vil jo at de vi kjøper gaver til skal like det de får, men det er ikke alltid like lett å finne gaver som passer til alle. Mange av gavene vi kjøper blir liggende ubrukt, og er rett og slett bortkastet.

“

Noen mener man heller bare kan bytte penger i stedet for gaver. Men det er jo litt av julekosen å gi gaver. Likevel må vi spørre oss selv hva som egentlig er intensjonen med julegavene vi kjøper? Gir du gaver for å få gaver, eller hadde du gitt selv om du ikke hadde fått tilbake? Jeg mener julen handler om mer enn det konseptet å bytte gaver. Det handler om å være generøs. I julens ånd, blir til og med gjerrigknarken Mr. Scrooge generøs. En byttehandel er business, og har ingenting med julen å gjøre. Mange er «taktiske» når det gjel-

Jeg mener juleaften handler om mer enn konseptet å bytte gaver. Det handler om å være generøs der julegaver, og skiver lange lister over hva de ønsker seg. Dette er en skummel ukultur som som resulterer i høye forventninger og materialistisk fråtseri. Hos mange unge fører dette til skjult konkurranse i vennegjengen om hvem som får de dyreste og flotteste gavene av foreldrene. Det er blitt et økonomisk kappløp blant foreldre, som skaper illusjonerte materialistiske verdier blant barna. Det er en utrolig tafatt utvikling. Det er flaut hvordan vi i vårt rike lille land svømmer i dyre presan-

Det er flaut hvordan vi i vårt rike land svømmer i dyre presanger på juleaften, mens i andre land er de glad de får en skål med suppe de kan dele med sin familie på fem

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18. NOVEMBER 2014

JUL. Det er ikke alle i verden som er like priviligert som oss nordmenn når det kommer til feringen av jul. Foto: Flickr

ger på julaften, mens i andre land er de glad de får en skål med suppe de kan dele med sin familie på fem. Tenk om vi kunne tatt halvparten av pengene vi bruker på gaver, og heller brukt de på noen som faktisk trenger det. Det er heldigvis blitt ganske populært de siste årene å kjøpe en geit i gave, som gis til en familie som trenger det. Det er litt bedre enn å gi en stusselig konfekteske fylt med rare sjokolader som ingen liker uansett. Det

BSN annonse INSIDE Forside:BSN annonse INSIDE

er mange organisasjoner som også har konkrete gaver du kan kjøpe, der deler av kjøpssummen går til veldedighet. Verden er ikke rettferdig. Det er ikke din fortjeneste at du er født og oppvokst i et land som gir deg velferd, trygghet og muligheten til å tjene dine egne penger. Så slutt å kast bort disse pengene på tull som ingen vil ha og ender opp med å forsøple den allerede skrøpelige kloden vår. 12-02-08

13:52

Side 1

Jeg sier ikke at vi skal slutte å kjøpe julegaver til hverandre, det er jo tross alt jul. Men heller tenke mer gjennom hva vi kjøper. Din far trenger vel strengt tatt ikke flere kaffekopper og den to år gamle nivøen din har nok mer enn nok lekebiler. Ikke minst, tenk gjennom hvorfor vi skal bruke så ufattelig mye penger på meningsløse ting som etter kort tid blir offer for den utbredte bruk-og-kastmentaliteten.

Ditt naturlige boligvalg som BI-student Send inn en uforpliktende søknad på www.bsn.no

04 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18 NOVEMBER 2014

NYHETER

Nyhetsredaktør: Stilling ledig Sakstips: post@inside24.no

«Valgkomiteen har ikke lenger min tillit»

Janne Lilledragen og Andreas Næss er misfornøyd med valgkulturen og valgprosessen i SBIO. De opplever prosessen som rotete og uprofesjonell. SOFUS GRENI OSLO

kjølevannet av pengespillsaken har det fra flere hold blitt uttrykt misnøye til SBIO. Det har kommet kritikk mot SBIO-styrets hånderting av pengespillsaken og valgprosessen i SBIO. Leder for Aquila Sailing Team, Andreas Næss, forteller at han opplever det som seriøst og profesjonelt av SBIO å utsette Generalforsamlingen, gitt at rykte om pengespill var troverdige. Likevel savner han mer informasjon fra styret. — Jeg skulle ønske det ble gitt mer informasjon i løpet av prosessen, noe jeg synes siste side i denne utgaven av Universitas beskrev ganske godt. Det er også viktig at styret tar tak i de problemene de fikk informasjon om i løpet av prosessen (som ikke gjaldt pengespillryktene) og behandler disse med den samme seriøsitet og profesjonalitet, forteller Næss.

En rotete valgprosess — Jeg opplever valgprosessen som litt rotete og til dels udemokratisk. Det ser nok en gang ut til at vi ikke får satt alle vervene i SBIO-ledelsen, og det er svært uheldig. Det kan selvfølgelig være mange faktorer som spiller inn, men jeg tror det til dels kan tilskrives valgprosessen, uttaler Næss. Videre forteller Næss at han er misfornøyd med valgprosessens organisering. — Det er uheldig at det kun er valgkomiteens innstillinger som får presentere sitt kandidatur ved valg, og at man må benke for å presentere et motkandidatur. Dette gir for mye makt til valgkomiteen og skaper en udemokratisk prosess. En bedre løsning ville være at alle kandidater får presentere

sitt kandidatur og at valgkomiteen presenterer sine innstillinger og forklarer disse. Dette vil gitt Generalforsamlingen flere kandidater å velge mellom, og vi vil ikke endt opp i en posisjon slik vi var i i fjor, da flere verv ikke ble besatt. Det vil også redusere behovet for å benke, og gjennomføringen av valgene vil bli enklere å planlegge og å gjennomføre. Jeg jobber med å få til de samme endringene i valgprosessen i SBIO Athletics. Ukultur – Hvordan opplever du valgkulturen i SBIO? Opplever du at den er styrt av kameratslighet? — Til en viss grad er valgkulturen styrt av kameratslighet, men at SBIO er lukket oppfatter jeg som et større problem. Det er vanskelig for utenforstående å komme inn i verv i SBIO, og i valgprosesser vektlegges tidligere verv i SBIO veldig høyt

sammenlignet med relevant erfaring. Jeg tror vi på mange måter er for redde for kritikk. Selv om jeg er langt ifra enig i alle punktene Henrik påpekte i sin kronikk i Dagbladet, og senere det Joakim skrev i INSIDE, så kommer de med noen gode poeng. Jeg tror fremtiden må preges av større grad av åpenhet, forteller Næss. Hemmelige tekstmeldinger Janne Lilledragen, leder for BI Outdoor, forteller at hun er misfornøyd med valgkulturen på BI. Dagen før Lilledragen skulle på intervjue hos valgkomiteen mottok hun en tekstmelding fra ukjent opphav. Her blir hun oppfordret til søke til en annen stilling enn det hun i utgangspunktet hadde gjort. Lilledragen forteller at dette er nok et eksempel på ukulturen i SBIO og at terskelen er for lav til å sende slike meldinger. Videre viser hun til

eposter som ble sendt under fjorårets SBIO-valg. — Den viser hvordan ting foregår. «Vi anbefaler deg å ikke benke på generalforsamlingen» – dette viser hvor greit det er på BI å sende ut slike meldinger. Det har blitt en legitim greie at 17 stykker kan få beskjed om å ikke benke. Alle har rett til å benke, det blir derfor tullete og bli bedt om å ikke gjøre det. Slike mailer burde ikke komme, forteller Lilledragen. Næss forteller at han har hørt om lignende episoder, men at han personlig ikke har blitt berørt av slike meldinger. Valgkomitémedlem Christoffer Sapienza bekrefter, på vegne av Valgkomiteen, at den noe uheldige meldingen kommer fra et av deres medlemmer. — Ordlyden som ble brukt i meldingen kan vi ikke stå inne for, og vi skal gå gjennom

rutinene våre for å sikre at noe lignende ikke skjer igjen. Formålet med meldingen var å oppfordre en kandidat til å fokusere på det vervet vi mente personen ut fra en helhetsvurdering passet best til, og dette står en samlet valgkomite fortsatt bak. Kunne vi skrudd tiden tilbake hadde det fortsatt kommet en SMS med samme hovedbudskap men med en helt annen ordlyd. – Uproffesjonelt Lilledragen forteller videre at hun opplever at valgkomiteen har opptrådd uprofesjonelt: — Jeg har ikke tillit til valgkomiteen. Et eksempel er når jeg kommer inn på intervjuet og de starter med å si at de skal sjekke referansene mine. Dette stusset jeg over siden jeg ikke hadde oppgitt noen referanser, uttaler Lilledragen og fortsetter:

NYHETER 05

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18 NOVEMBER 2014

LITE ÅPENHET. Leder for Aquila, Andreas Næss oppfatter valgkomiteen som en anonym gruppe med liten grad av åpenhet. Foto: Erling Pande Braathen

— Videre under intervjuet, måtte en av de som var tilstede forlate møte for å ta en viktig telefon, men da møtet er ferdig og jeg går ut så ser jeg vedkommende sitte å spise pizza med vennene sine. Det gir meg et inntrykk av at de er veldig uprofesjonelle. Når du skal ta en viktig telefon, og den viktige telefonen er pizza, da tar du ikke intervjuobjektet ditt seriøst. Det er dårlige signaler å sende. Mistet tillit Næss har i likhet med Lilledragen mistet sin tillit til Valgkomiteen. — Valgkomiteen har ikke lenger min tillit. Til det har jeg hørt for mye som tyder på rotete prosesser. Mer åpenhet, og mindre makt vil endre dette, utaler Næss og utdyper: — Jeg oppfatter valgkomiteen som en anonym gruppe

Jeg oppfatter valgkommiteen som en anonym gruppe med liten grad av åpenhet. Andreas Næss, Leder i Aquila

med liten grad av åpenhet. Slik valgkomiteen presenteres på SBIO sine websider fremstår den som er gruppe med gode kvalifikasjoner og som tilfører valgprosessen noe verdifullt. Likevel oppfatter jeg at det er kun noen av valgkomiteens medlemmer som er med i prosessen. Jeg har også forstått at det er flere i valgkomiteen som ikke presenteres på sbio.no. Valgkomiteen har et image og kommunikasjonsproblem som bør adresseres. Sapienza forteller at dette er et glipp fra valgkomiteens side. — Næss har rett i at det mangler presentasjon av noen av VKs medlemmer på sbio.no. Dette er de to nyeste medlemmene - Martin Fossedal og Katrine Aune - der har vi ikke fått oppdatert godt nok enda. De resterende medlemmene er presentert der, og brorparten har på en eller annen måte

vært delaktige i prosessen. Alle studentrepresentantene fra VK har fysisk deltatt i selve intervjuprosessen. Alle, sett bort fra to av de eksterne, har deltatt i denne rundens prosess. Enten gjennom fysisk oppmøte, eller støtte og backup rundt screening og andre spørsmål vedrørende prosessen. Beklager Sapienza beklager at Lilledragen opplevde at VK opptrede uprofesjonelt. — Vi kan bare beklage vår uprofesjonalitet i den aktuelle situasjonen. Det er i utgangspunktet slikt som ikke skal skje. Faktum er at flere i valgkomiteen har flere engasjement, og vedkommende måtte svare på denne viktige telefonen og beklageligvis forlate selve intervjuet. Da vedkommende var ferdig i telefon og oppdaget det var kort tid igjen av intervjuet,

ble det besluttet at det ikke var hensiktsmessig å gå inn igjen og forstyrre siste delen av intervjuet. At hendelsen fant sted på samme tid med matpausen er ikke annet enn ren tilfeldighet. Vi har forøvrig også hatt Kontrollkomiteen til stede på omlag 1/3 av intervjuene, og de kan bekrefte at slikt ikke er representativt for prosessen. Har tillit Thomas Skovli, leder for SBIOstyret, er beskjeden i sine uttalelser, men presiserer at styret har tillit til valgkomiteen. — Vi tar slike tilbakemeldinger på alvor, men presiserer at vi har full tillit til valgkomiteen, sier styreleder Thomas Skovli. (Jour.anm: Christoffer Sapienza jobber også som journalist i INSIDE, men har ikke hatt en redaksjonell tilknytning til saken.) sofus.greni@inside24.no

06 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18.NOVEMBER 2014

Finner ikke hold i peng Styreleder i SBIO, Thomas Skovli, vil ikke gå nærmere inn på hva slags rykter det var snakk om. Ifølge styrelederen har det ikke kommet frem noe i saken som tilsier at det er hold i disse ryktene. Hvor mange som har stått bak, eller hvor store beløp ryktene skal ha omhandlet, vil imidlertid ikke styrelederen kommentere. DANIEL GAUSLAA OSLO

en ordinære generalforsamlingen i SBIO skulle egentlig vært holdt den 23. oktober, men ble utsatt på grunn av rykter om pengespill. I forrige utgave skrev INSIDE at SBIO-styret feide pengespillryktene under teppet uten å gi ut mer informasjon. SBIO-styret ønsker heller ikke nå å kommentere ryktene i større grad, og er tilbakeholdne med informasjonen. — Feier SBIO-styret på nytt pengespill-ryktene under teppet? — Pengespill-ryktene har aldri blitt feid under teppet – snarere tvert i mot er dette rykter vi har tatt tak i, sier styreleder Thomas Skovli i SBIO. — Kan du fortelle litt om hva som skjedde da dere fikk nyss om pengespillet? — Vi fikk et tips om pengespill på kandidater før generalforsamlingen. I etterkant av dette bestemte vi oss for å ha samtaler med stemmeberettigede og kandidater til verv. Gjennom samtalene fikk vi ingen bekreftelser på ryktene om pengespill, sier styreleder Thomas Skovli i SBIO. Basert på samtalene har det ikke fremkommet noe som tilsier at det har foregått pengespill. La ut en melding I forrige uke la SBIO-styret ut en melding på SBIO sine nettsider der de forklarer noe av det som har skjedd siden avlysningen av generalforsamlingen. «Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI Oslo skulle avholdt generalforsamling den 23.10.2014. Én dag i forkant mottok styret i SBIO tips om at det kunne foregå pengespill på kandidater til ledige verv. Styrets fremste bekymring var at pengespillene kunne ha innvirkning på utfallet av valgene på generalforsamlingen». Slik begynner meldingen SBIO la ut torsdag 13. november. Videre fortsetter de med å konkretisere at styret er ansvarlig for gjennomføringen av generalforsamlingen og «anser det som uansvarlig å gjennomføre en generalforsamling dersom det er uviss-

het rundt demokratiske prosesser og avgjørelser». «Styret hadde på daværende tidspunkt begrenset oversikt over situasjonen, og besluttet derfor å utsette generalforsamlingen for å kunne tilegne seg mer informasjon. I etterkant har styret gjennomført samtaler med kandidater til verv og stemmeberettigede. Hensikten med samtalene har vært å finne ut om det er hold i ryktene om pengespill og om dette kunne true demokratiske valg og avgjørelser på generalforsamlingen. I løpet av samtalene har det ikke fremkommet informasjon som har understøttet ryktene om pengespill. Samtalene har gitt styret en trygghet om at det nå er forsvarlig å gjennomføre generalforsamlingen som planlagt» SBIO-styret sier ennå ingen ting om hva penge-spillene omhandler, og heller ikke hva slags pengespill det er snakk om, men skriver likevel at de har sett ønsket om mer informasjon i denne saken. «Det har vært et ønske om mer informasjon den siste tiden, noe styret har stor forståelse for. Fra generalforsamlingen ble utsatt har fokuset vært å gjennomføre prosessen på en ryddig måte samt å ivareta personvernet til kandidater, stemmeberettigede og andre involverte parter. Vi ber om forståelse for at hensynet til dette har lagt premissene for vår kommunikasjon mot studentmassen. Det presiseres at styret har full tillit til valgkomiteen, kontrollkomiteen og at valgprosessen ikke har blitt påvirket av pengespill». «Ønsker ikke å spekulere» Overfor INSIDE ønsker ikke Skovli å gå nærmere inn på ryktene. — Vet dere hvor store beløper ryktene var basert på? – Jeg ønsker ikke å spekulere i dette. — Hva slags pengespill var det snakk om? — Ryktene gikk på pengespill på kandidater til verv, mer enn det vil vi ikke kommentere. Jeg ønsker verken å spekulere i hvor mange som har vært involvert i ryktene eller hvor store beløper det er

snakk om. — Hva er grunnen til at SBIO ikke kom med noe oppklarende informasjon om ryktene tidligere? – Vi ønsket arbeidsro i forbindelse med oppklaringen av ryktene. Skovli forteller at styrets fokus har vært å ta hensyn til alle som har vært med i prosessen. — Gjennom samtalene har det ikke kommet frem noe som tyder på at det har vært hold i disse ryktene. Gjennomføres som normalt — Hvordan gjennomføres neste generalforsamling?

Vi fikk et tips om pengespill på kandidater før generalforsamlingen. I etterkant av dette bestemte vi oss for å ha samtaler med stemmeberettigede og kandidater til verv. Thomas Skovli, styreleder i Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo

— Neste generalforsamling gjennomføres den 27. november som normalt. I samarbeid med kontrollkomiteen har vi kommet frem til denne datoen. Vi har tatt høyde for vedtektene som gjelder for ekstraordinær generalforsamling. — Gjennom de samtalene vi har hatt nå, kan vi med trygghet gjennomføre generalforsamlingen, sier Skovli. Har gjennomført samtaler — Hvordan gikk intervjuene for seg? — SBIO-styret har hatt samtaler og stilt spørsmål som er naturlige å stille i denne

NYHETER 07

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18.NOVEMBER 2014

gespill-ryktene

Å lede folk du ikke ser. sammenhengen. Styret var redd for at pengespill skulle ha påvirkning på demokratiske valg og avgjørelser, sier Skovli. — Det er flere rykter som har oppstått etter hvert. Ønsker du å kommentere disse? — SBIO-styret har ønsket arbeidsro og ønsker ikke å spekulere i rykter som har oppstått underveis. — Det kommer ikke noe nytt frem i det du sier - prøver SBIO-styret å dempe situasjonen rundt pengespill-ryktene? — Vi ønsker ikke kommentere noe utover det som star på SBIO sine hjemmesider. daniel.gauslaa@@inside24.no

Forskning fra BIs digitale magasin. BIBizReview

GENERALFORSAMLING. Generalforsamlingen utføres som normalt den 27. november. Foto: Didrik Skodje

BI_BizReview

08 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18.NOVEMBER 2014

HØY STRYKPROSENT. 11,5 prosent av studentene ved BI strøk på eksamen våren 2014. Foto: Ingunn Straalberg

Her stryker 11,5 prosent av studentene Før sommeren strøk 11,5 prosent av studentene ved Handelshøyskolen BI til eksamen, mens hos konkurrenten i vest stryker bare 1,8 prosent av studentene. DIDRIK M.SKODJE OSLO

ens Norges Handelshøyskole i Bergen kun stryker 1,8 prosent av studentene, troner BI høyt på toppen med 11,5 prosent våren

2014. Det viser nye tall fra Database for statistikk om høyere utdanning. Universitetet i Oslo hadde en strykprosent på 5,9 prosent, Høyskolen i Oslo og Akershus hadde en strykprosent på 8,4 og NTNU 6,9 prosent. I en epost til Universitas skriver administrasjonssjef for Bachelor ved BI, Kjersti Gummerson, følgende om tallene for våren 2014: «De høyeste strykprosentene og det høyeste antallet studenter er på førsteårskursene, noe som trekker opp snittet i forhold til påfølgende år i studiene, der strykprosenten er lavere» Tidligere i vår uttalte også Gummerson følgende til INSIDE om de høye strykprosen-

tene hos BI-studentene høsten 2013: — Vi ser at strykprosenten på masterstudiene er svært lav, og at det generelt er førsteårsfagene på bachelor som de fleste studenter sliter med. Hun uttalte også at BI har et mål om å forbedre statistikken og økte kravene til studieprogresjon. — På bakgrunn av dette har BI innført progresjonskrav hvert år på bachelorstudiene, og høsten 2009 innførte BI i tillegg en studiemodell med konkrete arbeidskrav. Samtidig har vi økt veiledningstilbudet i de tøffeste fagene. Målet er at studentene skal jobbe mer jevnt med førsteårsfagene og dermed få bedre resultater.

DISSE FAGENE HAR HØYEST STRYKPROSENT PÅ BI KURSKODE

KURSNAVN

STRYKPROSENT

EXC 21221

Strat. Management Accounting

58,3%

BØK 35311

Finansregnsk. & regnsk.analyse

38,9%

BST 17031

Logikstikkledelse

36,4%

BØK 35321

Finansregnsk. & regnsk.analyse

32,1%

EXC 34511

Financial Report. & Analysis

31,7%

EXC 29104

Mathematics

31,7%

MRK 35201

Logistikk og markedsføringskanaler

30,6%

MET 34311

Statistikk

29,2%

FIN 35121

Corporate Finance

29,1%

BØK 34111

Finans og økonomistyring 2

28,3%

BØK 35511

Økonomi- og virksomhetsstyring

28,2%

MRK 35601

Massepåvirkning

27,3%

EXC 29102

Mathematics

27,3%

FIN 35151

Matematisk analyse

27,1%

BØK 34211

Finans og økonomistyring 1

26,9%

didrik.skode@inside24.no

KrF avviser skolepenger for internasjonale studenter OSLO: I KrFs alternative budsjettforslag avviser partiet skolepenger for internasjonale studenter utenfor EØS-området. Også Venstre har vedtatt at de er imot skolepenger. — Dette et veldig viktig for norsk høyere utdanning, og en god prioritering av KrF og Venstre. Gratis høyere utdanning gjør oss konkurransedyktige og sikrer et mangfold i akademia, sier Anders Kvernmo Langset, leder i NSO i en pressemelding. De to støttepartiene til regjeringen var også sterkt engasjert i saken når det første statsbudsjettet til den blåblå-regjeringen skulle legges frem ifjor høst.

— Et dårlig forslag blir ikke bedre av å foreslå det igjen året etterpå. Nå forventer vi at regjeringen putter forslaget i makuleringsmaskinen og slutter å resirkulere dårlige ideer som Stortinget tidligere har forkastet, sier Langset. Høyre og Frp ønsker å innføre skolepenger for internasjonale studenter utenfor EØS-området og Sveits, ettersom flere av nabolandene har innført det samme. Forslaget får også en direkte budsjettkonsekvens ved at det trekkes 80,5 millioner kroner i finansiering til institusjonene. post@inside24.no

SIKRER MANGFOLD. NSO-leder Anders Kvernmo Langseth er fornøyd med KrFs prioriteringer. Foto: Iselin Rosvold

NYHETER 09

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18.NOVEMBER 2014

ØNSKER. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ønsker å reservere vedtaket om studentflertallet i styrene til studentsamskipnadene. Foto: Didrik Skodje

Nå får studentene full tillit Tidligere i år kunne Kunnskapsministeren avsløre under NSOs landsmøte at regjeringen ønsket å reversere vedtaket om studentflertallet i styrene til studentsamskipnadene. Nå er forslaget lagt frem. EMIL GJERDE ENGEBRETSEN DIDRIK M. SKODJE OSLO

-D

et er en gledens dag å se det varslede forslaget på bordet om å vise tillit til studentene. Nå er det bare for Stortinget å gjeninnføre studentstyringen, sier Anders Kvernmo Langset, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) i en pressemelding. Bakgrunnen for forslaget er at den rød-grønne regjeringen i 2012 endret reglene slik at det ble krevd 2/3-flertall i «alle viktige saker» i styrene i samskipnadene. Studentene opplevde dette som en sterk mistillit og at de hadde blitt fratatt mulighet til å fatte flertallsvedtak over sitt eget velferdstilbud. Nå har regjeringen i samarbeid med KrF og Venstre sørget for å gi studentene tilliten tilbake.

Vi er kjempe, kjempeglade for det regjeringen nå har bestemt seg for Magnus Nystrand, leder for hovedstyret for studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) — Både Frp, KrF, Venstre og vi var imot det da det kom i 2012. Jeg mente da at det så ut som et mistillitsforslag til studentene. Det er veldig få andre deler av samfunnslivet, eller andre styrer som har den type krav på seg. I tillegg når vi i departementet har gått grundig igjennom dette, ser vi at dette er ikke er det ansvarlig drift står og faller på – da er

det kun mistilliten til studentene som står igjen. Vi har lyst til å ha en tillitsbasert politikk, sa Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til INSIDE i mars. (Se video på nett). I en pressemelding som ble sendt ut av Kunnskapsdepartementet igår, står det følgende: «I et vedtak fra statsråd fredag 31. oktober foreslår regjeringen å fjerne studentsamskipnadslovens § 6 syvende ledd. Her heter det at beslutninger om større låneopptak, oppstart av ny virksomhet, utvidelse av eksisterende virksomhet som har et kommersielt formål, eller større endringer i studentsamskipnadens interne organisering, krever tilslutning fra to tredeler av styrets medlemmer.»

Også leder for hovedstyret for studentsamskipnaden i Oslo og Akershus, Magnus Nystrand, uttrykte stor glede da nyheten ble sluppet under åpningen av NSOs landsmøte i Tønsberg. — Vi er kjempe, kjempeglade for det regjeringen nå har bestemt seg for. For at de viser tillit til studentene. Som Torbjørn var inne på, er det ikke det her som sikrer god styring av samskipnadene, det er andre ting som opplæring og kompetansebygging hos studentstyrene. Vi er veldig glade nå for at Isaksen viser oss tilliten og gir studentene flertallet tilbake, fortalte studentlederen til INSIDE. post@inside24.no

Dømt til livstid etter Pernille-drapet OSLO: Søndag 29. august 2010 ble Pernille Marie Thronsen funnet drept i City Guesthouse Flora i Ungarn. Nå er 27 år gamle Zhao Fei dømt til livstid for drapet på den 21 år gamle Oslo-jenta. Ekskjæresten, Zhao Fei, forlot landet få timer etter drapet, men allerede måneden etter meldte han seg til kinesiske myndigheter. Ungarn nektet å utlevere bevismateriell til Kina, fordi landet fryktet Zhaos med stor sikkerhet ville bli dømt til døden. — Nå har vi oppnådd rettferdighet for Pernille, sier Laila Marie Bendiksen, moren til til den avdøde studen-

ten til Aftenposten. Under straffesaken i Folkets 3. domstol i Beijing erkjente Zhao Fei i juni i år straffeskyld for overlagt drap. Domstolen fant Zhao skyldig samme dag, men har brukt fire måneder før straffeutmålingen ble kunngjort 2.november i år. Zhao mister også sine politiske rettigheter for resten av livet. Pernilles far, Pål André Thronsen, er tilkjent erstatning og kompensasjon på 19.000 yuan ( 1 yuan = 1,10 NOK), mens moren vil få kompensasjon på cirka 370.000 yuan, inkludert reiseutgifter og inntektstap, melder Aftenposten.

10 ANNONSE

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18.NOVEMBER 2014

INSIDE SØKER: DESKSJEF Som desksjef har du hovedansvaret for den grafiske utformingen for avisen, i tillegg til å være kontaktperson med annonsebyrået vårt. Det er ønskelig at du har kjennskap til programvarepakken til Adobe, da spesielt InDesign. Det er også en fordel om du kan å bruke Photoshop og Illustrator.

DESKMEDARBEIDERE Som deskmedarbeider bistår du desksjef med det grafiske designet av avisen. Det er ønskelig at du har kjennskap til Adobeprogrammet InDesign, men ikke et krav.

ANNONSE 11

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18.NOVEMBER 2014

INSIDE er en av Norges største studentaviser, som har landsdekkende opplag. Vi er et aksjeselskap drevet av studenter på frivillig basis. Nå er vi i en spennende periode, hvor vi trenger løsningsorienterte, engasjerte og kreative medarbeidere.

FOTOSJEF Som fotosjef har du hovedansvaret for at alle sakene i avisen blir supplimert med gode journalistiske foto. Du vil få varierte oppgaver som pressefotograf. Det er ønskelig at du har kjennskap til Photoshop og Lightroom.

NETTJOURNALISTER Studentavisen INSIDE søker nettjournalister som ønsker å jobbe med studentnyheter på nett. Avisbransjen står overfor store endringer i møte med teknologien, og studentavisene er ikke vernet. For at brukeraktiviteten skal kunne opprettholdes er det viktig at vi er først ute med de viktigste nyhetene for studentene.

SEND SØKNAD OG CV MERKET MED HVILKEN STILLING TIL daniel.gauslaa@inside24.no

FRIST: 7. DESEMBER

12 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18.NOVEMBER 2014

Slik blir den nye serveringsavtalen for BI Oslo I 2015 er det ti år siden BI flyttet til Nydalen. Det er samtidig året hvor serveringsavtalen som BI arvet fra Avantor, går ut. Studentene må forberede seg på at studieåret 2015/16 vil by på en selvdreven kro, Starbucks, helt ny kantine og Coca Cola-drevne automater. CHRISTOFFER SAPIENZA DANIEL GAUSLAA OSLO

I-studentene er endelig blitt hørt, og det er bred enighet blant administrasjonen og studentmassen om at det må drastiske endringer til på serveringstilbudet i Nydalen. Etter en årelang prosess har brikkene falt på plass, og BI Facility ved Hanne Vetaas forteller stolt om hvilke forandringer som vil tre i kraft fra og med neste sommer. Vi har i en periode nå hatt en styringsgruppe bestående av både studenter og ansatte, og etter flere runder har vi kommet frem til en løsning som vi er ganske sikre på vil treffe mangfoldet vi har her på BI. Målet er å i større grad kunne gi studentene muligheten til å nyte bygget, ikke bare som skole, men som en helhet. Vi ønsker å finne en god løsning for ulike studentgrupper, ansatte, konferanser og leietakere innenfor mat, drikke og sosiale samlingspunkter. Eneveldet faller bort Den store nyheten er at eneveldet som har vært på servering faller bort og det åpnes for konkurranse på bygget. To tidligere BI-studenter, Jon Holm og Jon Forkerudsæter, tar med sitt selskap, Gastro Catering, over driften av de tre store kantinene på bygget. Eurest vil fortsatt drifte Amigo, som også får en solid overhaling. Videre vil selskapet, gjennom sin internasjonale suksessavtale med

STUDENTENE FØRST. Espen Haugen mener at konkurranse vil være sunt. Foto: Ingunn Straalberg

Starbucks, drifte kafeen ved hovedinngangen. Tredje aktør som kommer

Espen Haugen, leder i SBIO

Ting vil generelt bli bedre når man kan gå til hvem man vil for å gjøre bestillinger. Det at BI heller ikke vil kreve husleie på fra kantinedriveren, vil også sørge for å holde prisene nede. Hver leverandør skal hele tiden etterstrebe å være best, og det skal være et naturlig valg å bruke en av dem. Ved å ha konkurranse internt på bygget vil vi i større grad kunne oppleve dette, forteller Vetaas videre.

inn er Coca Cola som i all hovedsak vil stå for maskinene på bygget, samt gjennom Gastro Catering servere kaffe gjennom deres Chaqwa konsept. Målet med flere aktører er å kunne tilby studentene det beste fra flere verdener, samt holde prisene på et naturlig nivå. Det skal videre være fokus på ærlig og real mat laget av ekte kokker.

SBIO-leder er godt fornøyd Leder Espen Haugen i SBIO er godt fornøyd med de nye serveringsavtalene. — Vi har hele tiden vært klare på at det måtte til endringer i det konseptet vi har i dag, og det samme var BI. Vårt hovedfokus har vært å sette studentenes behov i høysetet. Det å få konkurranse inn på bygget vil være positivt ved at alle leverandørene må kjempe om å tiltrekke seg studentene. Hvis

Vi har hele tiden vært klare på at det måtte til endringer i det konseptet vi har i dag, og det samme var BI

de ikke er best på pris og kvalitet har studentene nå mulighet til å gå et annet sted. SBIO har også hatt fokus på at bespisningsområdene for studentene må bedres betraktelig, og innen studiestart i august 2015 vil det komme mange forbedringer for studentene. Haugen sitter selv i styringsgruppen til BI og har vært med på å forme de nye avtalene. — Vi vil også berolig alle som frykter at det vil bli dyrt å kjøp kaffe på BI nå som Starbucks gjør sin inntreden på skolen. Det vil fortsatt være et kaffetilbud som tilsvarer dagens tilbud, mens Starbucks kommer inn som et supliment. SBIO har vært klare på at man må ha et tilbud som er tilpasset studentene, og det får man med dette konseptet. sapeinza@inside24.no daniel.gauslaa@inside24.no

FAKTA ■■Coca Cola vil ha ansvaret for 5 kaffeautomater og 11 vendingmaskiner som er plassert på huset i fellesområdene. ■■Eurest AS vil ha ansvaret for kiosk og den største kaffebaren som ligger i tilknytning til resepsjonen. Kiosken vil fortsatt ha navnet Amgio, men vil fremstå som «ny og fresh» med et nytt og spennende vareutvalg. ■■Gastro Catring skal ha ansvaret for 1 studentkantine, 2 personalrestauranter, møtemat og en kaffebar. Kaffebaren er den som ligger glassgården med D-blokken. ■■Alle kontrakter som inngås har et fokus på leverandørens miljøansvar. Kilde: Handelshøyskolen BI

NYHETER 13

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18.NOVEMBER 2014

College i USA tolv ganger dyrere på én generasjon

STOLT. Hanne Vetaas er fornøyd med serveringstilbudet de kan tilby studentene neste høst. Foto: Karl Myrvang

merikanske studenter er mer gjeldstynget enn noen gang, og prisen for utdanning fortsetter å øke langt mer enn sammenlignbare levekostnader. For skoleåret 2012–2013 hadde private utdanningsinstitusjoner i USA en årlig snittpris på 43.000 dollar, om lag 270.000 kroner, mens offentlige skoler i snitt kostet 21.700 dollar, eller nær 140.000 kroner. Dette er en økning på hele 1122 prosent siden 1978, skriver det amerikanske tidsskriftet Mother Jones, som har gått gjennom tall fra byråene for utdanningsog sysselsettingsstatistikk. Til sammenligning har prisen for medisinsk behandling økt med mindre enn 600 prosent, og bolig- og matpriser mindre enn 300 prosent. Dette har ført til at den

totale studentgjelden har økt fra 260 milliarder i 2004 til svimlende 1,1 billioner i 2014, og utgjør nå en større post enn både billån og kredittkortgjeld. Mens norske studenter kan se seg fornøyde med en lav rente hos Lånekassen, har flere amerikanere i tillegg sin eldre studiegjeld låst i renter på ni prosent eller høyere. For å bøte på de enorme konsekvenser dette har for den yngre generasjonen, fremmet den demokratiske senatoren Elizabeth Warren et lovforslag som ville åpne for at rundt 25 millioner amerikanere kunne refinansiere sine eldre lån til dagens rentesats på rundt 4,5 prosent. Dette lovforslaget ble stemt ned i sommer, men er igjen oppe til høring. post@inside24.no

Kroa blir studentdrevet OSLO: I sammenheng med serveringskontraktene, diskuteres det forskjellige muligheter for studentdrift av Kroa i Nydalen. Her er det besluttet at studentene skal få drive denne, men det diskuteres fortsatt om hvilken selskapsform og ansvarsfordeling det skal være mellom skole og studentforening. Det er et gjensidig ønske fra alle parter om å kunne skape en arena som bygger opp under fellesskap og tilhørlighet til skolen, samt kunne bidra til mest mulig studentengasjement og læring. Ser på driftsmodeller Nestleder i SBIO-ledelsen, Karl S. Reistad, setter pris på

muligheten til å endelig kunne ta det blomstrende studentengasjementet på skolen enda et hakk videre. Nå er dog ingenting skrevet i sten, men vi jobber mot at vi skal få drifte selv, og vi er veldig takknemlige for at vi endelig får muligheten til å vise at vi kan drive Kroa selv. Vi vil i tett dialog med BI-ledelsen komme frem til en selskapsform som sørger for en god drift, samt muligheten til i større grad å tilpasse arrangementer og lignende til studentmassen. Med andre ord skal det bli godt å kunne styre showet litt mer selv. — Vi er nå godt i gang med

en større prosess der vi skal få på plass en ideel driftsmodell for Kroa. Det er satt ned en arbeidsgruppe fra SBIO som nå jobber med dette, i tett dialog med BI. Det er viktig for oss å ha en driftsmodell som sørger for en ryddig og god drift. Vårt fokus er at Kroa skal gi noe tilbake til alle studenter, både faglig og sosialt. Selvfølgelig vil vi også jobbe for å holde prisene i baren på et nivå som er godt tilpasset et stramt studentbudsjett, legger leder Espen Haugen i SBIO til. Godt fornøyd med tilliten Leder Espen Haugen i SBIOledelsen forteller de er godt

fornøyd med tilliten av BI til å drive Kroa. — Dette har vært et langsiktig mål for SBIO siden Studentenes Hus i Nydalen (SHNAS) ble besluttet nedlagt i 2012. Vi har som mål om å gjøre Kroa til en naturlig møteplass for BI-studenter, der det skal være aktivitet fra morgen til kveld. Han forteller at arbeidet med å ta over Kroa vil vare helt frem til studiestart i august. – Vi skal ha en driftsmodell klar i god tid før sommerferien. Alle relevante parter vil være med i denne prosessen, samtidig som vi selvfølgelig vil involvere samtlige studenter ved å gi dem mulighet til å komme med inn-

spill til hvordan man kan gjøre Kroa til den møteplassen man ønsker at den skal være. Det er bare å glede seg til august. post@inside24.no

FAKTA ■■Helt fra våren 2012, da det ble besluttet å legge ned driften av SHNAS har flere i SBIO jobbet hardt for å få til det som nå er blitt D-blokken. Høsten 2013 var det endelig klart for den offisielle åpningsfesten for lokalene. ■■Kroa drives idag av Eurest. Kilde: Handelshøyskolen BI, SBIO.no

14 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18.NOVEMBER 2014

26. BESTE. Handelshøyskolen BI havner på en 26. plass i verden i ny rangering. Foto: Ingunn Straalberg

BI en av de mest innflytelsesrike handelshøyskolene i verden Med 404 anbefalinger havner BI på en 26. plass i verden og havner på en 17. plass i Europa. Dette viser nye tall fra Eduniversal. DANIEL GAUSLAA OSLO

BI i en pressemelding.

Havnet på 55. plass For noen uker siden kom det frem av Financial Times´ rangering over de 104 beste Master of Business Administration-deltidsprogrammene (EMBA) i verden at BI havnet på en 55. plass. På denne rangeringen gikk Handelshøyskolen BI ned en plassering fra ifjor. — Det er svært gledelig at BI og Fudan University holder stillingen på listen over de beste deltids MBA- programmene i verden. Sammenlignet med i fjor gjør vi det også litt bedre på de fleste indikatorene. Rangeringen representerer de tyngste utdanningsog forskningsmiljøene i verden, og resultatene bekrefter at vi

et er det fjerde året på rad at 1000 rektorer og dekaner over hele verden har anbefalt BI som en av de mest innflytelsesrike handelshøyskolene i verden. — Det er hyggelig å se at en så stor andel handelshøyskoler over hele verden anbefaler BI. For at vi skal kunne være attraktiv for de beste studentene og de beste forskerne, er høy kjennskap til BI internasjonalt svært viktig. Det at så mange rektorer og dekaner anbefaler BI gjør oss også til en attraktiv samarbeidspartner for de beste handelshøyskolene i verden. - sier rektor Inge Jan Henjesand ved Handelshøyskolen

leverer en relevant utdanning med høy faglig kvalitet. Det skal vi ta med oss, og samtidig skal vi jobbe for å bli enda

Det er hyggelig å se at en så stor andel handelshøyskoler over hele verden anbefaler BI Rektor Inge Jan Henjesand ved Handelshøyskolen BI

bedre. Målsettingen vår er å klatre videre oppover på listen, uttalte Henjesand den gangen. Siden 1966 har BI samarbeidet med Fudan University, og til sammen har omlag 2.000 kinesiske mellomledere en mastergrad fra BI. Konkurransen fra andre leveranderer av MBA-utdanninger i Kina har økt kraftig siden oppstarten. Prorektor Sunniva Whitta-

ker ved Norges Handelshøyskole (NHH) forteller at de ikke har havnet på listen over de 104 beste MBA-deltidsprogrammene i verden fordi deres Executive-tilbud hovedsaklig retter seg mot det norske markedet. – Gitt at internasjonal profil vektlegges mye i rangeringen, er det ikke overraskende at våre programmer ikke er blant de 104 beste. BI får toppkarakter Årets resultater viser at BI oppnår fem «Palmes of Excellence» av totalt fem mulige. Med dette får BI betegnelsen som en «Universal business school with strong global influence». Dette skriver handelshøyskolen videre i pressemeldingen. Sammen med Copenhagen Business School og Stockholm School of Economics er BI én av tre skoler i Skandinavia som oppnår fem palmer. Det er kun ti prosent av de 1.000

skolene som er med i undersøkelsen oppnår denne scoren. Norges handelshøyskole (NHH) har imidlertid kun fått 112 anbefalinger har kun oppnådd fire «Palmes Of Excellence» av totalt fem mulige. Eduniversal Eduniversal, som er en del av det franske konsulentfirmaet SMBG, som det ledende franske selskapet i studentveiledning og HR, står bak den verdensomspennende kartleggingen. Anbefalingene er med på å danne grunnlaget for kåringen av verdens 1000 beste businesskoler. Foruten anbefalingene har de også fått en internasjonal vitenskapelig komité til å vurdere hvor stor internasjonal betydning den enkelte handelshøyskole har på de følgende parameterne: Universalitet, internasjonal anerkjennelse og kvalitet. daniel.gauslaa@inside24.no

NYHETER 15

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18.NOVEMBER 2014

VEDTATT. BIS-leder Andreas Fredriksen forteller at BIS har bevilget mer til lokalavdelingene. Foto: Ingunn Straalberg

Budsjettet enstemmig vedtatt etter lang debatt Under styringsgruppemøtet til BI studentsamfunn (BIS) denne helgen ble budsjettet for 2015 vedtatt. – Dette budsjettet gir mer til lokalavdelingene, sier BIS-leder Andreas Fredriksen. DANIEL GAUSLAA OSLO

–K

ort oppsummert vil det bli større fokus på lokalavdelingene.

Budsjettet, som var fremmet av økonomiansvarlig, og nestleder i BIS, Tommy Tran, ble enstemmig vedtatt etter en lang debatt. Fredriksen forteller at sentralledelsen har innvilget mer penger til formål som; Landsmøtet, kursing, erfaringsdelende aktiviteter, og relasjonsbygging på tvers av lokalavdelingene. — Vi har også valgt å kutte i poster som direkte omgår sentralledelsen, ettersom vi mener disse pengene kan brukes annerledes, for å gi de beste resultatene. Ga et løfte til BIS-medlemmene Fredriksen forteller at sentralledelsen ga et løfte til BIS-meldemmene om å være blant annet grensesprengen-

de og visjonære. — Hvis BIS som organisasjon skal utvikle seg i riktig retning, er vi nødt til å fokusere på at de engasjerte ikke bare skal yte mest mulig, men best mulig. Vi ønsker å prioritere saker og aktiviteter som gir resultater langsiktig, forteller Fredriksen. Lederen forteller at budsjettet fokuserer på å bevare erfaring og kunnskap på tvers av lokalavdelingene. — Dette er noe som er sårt er nødvendig, ettersom gjennomsnittlig vervsperiode er på ett år. Vi skal jobbe videre med det gode som har blitt skapt, og ikke starte på nytt hvert år nye ledelser blir valgt inn. Ønske for fremtidige ledelser — Hva må til for at det skal kun-

Dette er noe som er sårt er nødvendig, ettersom gjennomsnittlig vervsperiode er på ett år. Vi skal jobbe videre med det gode som har blitt skapt, og ikke starte på nytt hvert år nye ledelser blir valgt inn. Andreas Fredriksen, leder for BI studentsamfunn (BIS)

ne bli et enda bedre budsjett for studentene? — Vi ønsker at fremtidige ledelser skal være nytenkende, og ha et ønske om å ikke bare drifte organisasjonen, men også utvikle den. Å innvilge større kontantstøtte til formal som bygger kompetanse, og ikke minst tilhørighet ovenfor BIS sine medlemmer, burde være et mål i seg selv. Å fordele inntektene bare for å fordele er ikke akseptabelt, det må være ansvarlige og forsvarlige tanker bak hver respektive krone, sier Fredriksen til Studentavisen INSIDE. Han forteller at det totalt var ni personer som deltok på styringsgruppemøtet, derav fem med stemmerett. daniel.gauslaa@inside24.no

Bjerke med tips til lederspirer OSLO: Konsernsjef i DNB, Rune Bjerke, kunne fortelle under utdelingen av Ledertalentene 2014 komme med et knippe gode råd. til deltagerene. Å være sulten på kunnskap, forstå konkurrenten og fornye seg selv var noe av det Bjerke trakk frem, ifølge e24.no. — Jeg har vært leder i 42 år. Jeg tror ikke at man er født til å være leder, jeg tror ikke at man må bli leder som ung for å få suksess, men jeg tror det å være leder i ung alder gir et fortrinn og hjelper godt på veien

for å bli en god leder, fortalte Konsernsjefen. Viktigheten av godt omdømme og hvor fort det kan forsvinne igjen er også noe Bjerke fokuserte på. — Omdømmet betyr alt. Det tar lang tid å bygge opp, men det kan bli borte i løpet av en dag eller to, sier han til økonominettsiden. I intervjuet forteller Rune Bjerke at teamarbeid også et viktig for å være en god leder. — Team med god dynamikk gir resultater og det å stå samlet gir enorm kraft. Å komponere

team er viktigere for en leder enn for en fotballmanager som skal sette sammen et lag av 11 spillere.En kommuniserbar strategi er også et viktig punkt for DNB-sjefen. — Kraften fra én kan være større enn kraften fra mange. Vi i DNB hadde tidligere et House of brands - altså mange ulike merkevarer. Den 11.11.2011 slo vi alt sammen i én merkevare med felles målsett. Hadde vi ikke gjort det, hadde vi ikke klart å klatre oppover igjen etter å ha møtt veggen, fortalte Bjerke.

LANG ERFARING. Rune Bjerke har vært leder i over 40 år. Foto: Kjetil Ree, Flickr.com

16 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18.NOVEMBER 2014

SKAMMER SEG. Rektor Trond Blindheim tar kritikken til seg og lover forbedring. Foto: Ingunn Straalberg

Campus Kristiania får stryk av NOKUT — Det er alvorlig at de ikke har bedre kontroll på utdanningskvaliteten sin, sier NOKUTs direktør i en pressemelding. ISELIN ROSVOLD OSLO

øyskolen Campus Kristiania risikerer å miste retten til å opprette nye studier. Dette skriver Universitas. Det er funnet vesentlige mangler ved systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved Høyskolen Campus Kristiania, melder Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) i en pressemelding. Høyskolen har nå seks måneder på seg til å forbedre rutinene.

Omfattende omstrukturering — Høyskolen Campus Kristiania har gjennomgått en omfattende omstrukturering og har i denne prosessen ikke klart å tilpasse kvalitetsarbeidet sitt til den nye strukturen. Høyskolen utdanner tusener av studenter årlig. Det er derfor alvorlig at de ikke har bedre kontroll på utdanningskvaliteten sin, sier NOKUTs direktør Terje Mørland i en pressemelding. — Selv i en større omstrukturering har dagens studenter krav på god oppfølging og en utdanning av god kvalitet. Styret og institusjonsledelsen må ikke miste dette av syne. Høyskolen hadde opprettet flere råd og utvalg som ennå ikke var virksomme ved komiteens besøk. Det burde være en selvfølge at høyskolen har en klar strategi for å sikre utdanningskvaliteten før, gjennom og i tiden etter en slik prosess, fortsetter

Vi har ikke vært flinke til å bruke fagfellevurderinger av studiene våre. Men nå har vi dannet både bransjeråd og fagfelleråd som skal gå systematisk igjennom alle våre studier Mørland. Høyskolen stryker på følgende punkter: ■ Manglende demokratisk representasjon for nettstudentene ■ Bruk av uformelt tilbakemeldingssystem ■ Mangelfull bruk av ekstern fagvurdering ■ Overdreven bruk av salgsog markedsanalyser på be-

kostning av analyse av fagkvalitet ■ Små fagmiljøer med for stort ansvar for den enkelte ansatte

studier, sier han til Universitas.

«Tar skammen oss» — Vi tar oss personlig nær av dette. Når vi får sånne tilbakemeldinger, så tar skammen oss, sier Trond Blindheim, rektor ved Campus Kristiania, flankert av prorektor Sander Sværi og kommunikasjonssjef Stein-Oddvar Evensen til Universitas. Studentavisen skriver videre at høyskolen har i for liten grad innhentet formelle vurderinger av fagkvalitet fra eksterne fagfeller. Rektoren innrømmer at de ikke har vært flinke nok. — Vi har ikke vært flinke til å bruke fagfellevurderinger av studiene våre. Men nå har vi dannet både bransjeråd og fagfelleråd som skal gå systematisk igjennom alle våre

■■Høyskolen Campus Kristiania (CK) – Ernst G Mortensen Stiftelse er en utdanningsstiftelse i Norge. ■■CK består av fakultetene Markedshøyskolen, Norges Kreative Høyskole, Norges Helsehøyskole, NKS Nettstudier og Aktiv Læring. ■■CK har hovedsenter i Oslo, med avdelinger i Trondheim og Bergen. - I 2012 vedtok styret til CK å omorganisere virksomheten til én høyskole med underliggende fakulteter og avdelinger. Stiftelsen endret navnet fra Campus Kristiania til Høyskolen Campus Kristiania. ■■Skolen har litt over 2000 studenter

iselin.rosvold@inside24.no

FAKTA

Kilde: Wikipedia

NYHETER 17

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18.NOVEMBER 2014

NEDSTEMT. BIS-leder Andreas Fredriksen kan meddele at et eventuelt NSO-medlemskap ble nedstemt under helgens styringsgruppemøte. Foto: Ingunn Straalberg

NSO-medlemskap ble nedstemt i BIS Under styringsgruppemøtet til BI studentsamfunn (BIS) i helgen ble et medlemskap i NSO stemt ned. DANIEL GAUSLAA OSLO

tter forrige styringsgruppemøte, som tok sted i Stavanger, ble det presentert for- og motargumenter overfor et eventuelt medlemskap i NSO.

— Disse ble tatt med videre til de lokale styrene, som også skulle få mulighet til å komme med innspill. Selve behandlingen av et eventuelt medlemskap ble satt til helgens styringsgruppemøte. Vi valgte å dele opp selve debatten og voteringen i to ulike møter, ett på sommeren, og et på høsten, sier leder Andreas Fredriksen i BIS. Utsetter avgjørelsen — Medlemskapet ble stemt ned under styringsgruppemøtet hva skjedde? — BIS sin styringsgruppe, som består av representanter

fra alle BIS sin lokalavdelinger, samt sentralstyre, valgte enstemmig å stemme ned et medlemskap i NSO, og utsette denne avgjørelsen til våren 2016. – Ikke optimal Fredriksen forteller at NSO sin organisasjonsstruktur optimal i henhold til et eventuelt medlemskap med BIS per idag. — For å kunne få innvilget et fullt medlemskap, må to av BIS sine totalt fire lokalavdelinger meldt overgang fra sin lokale studentskipnader, noe som ikke ville gagnet deres studentmasse. Et eksempel på dette,

For å kunne få innvilget et fullt medlemskap, må to av BIS sine totalt fire lokalavdelinger meldt overgang fra sin lokale studentskipnader. Andreas Fredriksen, leder for BI studentsamfunn (BIS).

er at BIS-Bergen sine medlemmer måtte ha betalt studentskipnadsavgift til studentskipnaden i Stavanger. I tillegg til dette, ville også en søknad til NSO medført økonomiske konsekvenser ovenfor BIS som organisasjon, noe vi føler ikke er forsvarlig ovenfor vår studentmasse, sier Fredriksen. Han forteller at når NSO går over til den nye strukturen, som er sommeren 2015, ønsker BIS å observere organisasjonen eksternt i en bestemt tid, før de tar en ny stilling til et medlemskap. daniel.gauslaa@inside24.no

Kjønnsdelt eksamensstress Eksamensangst er dobbelt så utbredt blant kvinner enn hos menn. Det skriver Dagens næringliv på sine nettsider. REDAKSJONEN OSLO

tudentenes helse og trivselsundersøkelse viser at hver 5. student påvirkes negativt av arbeidspress og konsentrasjonsvansker. Undersøkelsen viser også at presset går mer utover kvinner enn menn. — Jeg har ligget i fosterstilling og grått og lurt på om jeg skal droppe eksamen, forteller Sandra Yeomans til Dagens Næringliv.

Studentenes helse og trivselsundersøkelse viser også at 18 prosent av studentene tilhører det som kalles en idealgruppe. Det betyr at de har høy mestringsfølelse og stor gjennomføringsevne. De kjønnsmessige forskjellene slår inn her, for nesten dobbelt så mange menn som kvinner svarer at de tilhører denne gruppen. Undersøkelsen peker på at kun fem prosent er på den andre siden, og mener de har lav mestringsfølelse og manglende gjennomføringsevne. De fleste befinner seg et sted mellom disse ytterpungtene, heter det i undersøkelsen. Studieverkstedet på HiOA tilbyr ifølge Dagens Næringsliv eksamensforberedende kurs. Det forteller Rådgiver Ingunn Nilsen til avisen. At studenter som kommer rett fra en stu-

denthverdag på videregående skole trenger hjelp styre og organisere sin egen studiehverdag er noe som går igjen. — Å selv passe på tidsfrister, og selv bestemme når, hvor og hva de skal gjøre til enhver tid, sier hun. I tillegg til eksamensnerver og generell helse har Studentenes helse og trivselsundersøkelse også undersøkt studentenes forhold til studentmiljøet. 2/3 forteller at de etablerer nære vennskap gjennom studiestedet. Hver 10. forteller at de har et svakt sosialt nettverk. På dette området er det menn som sliter mer enn kvinner. At Fadderordningen er en viktig del av å etablere nære vennskapsbånd er også noe som kommer frem av undersøkelsen. post@inside24.no

EKSAMENSSTRESS. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse konstaterer at eksamensstresset oppfattes ulikt mellom kjønnene. Arkivfoto.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18 NOVEMBER 2014

ØKONOMI

Ansvarlig redaktør: Tarjei Garsjø E-post: tarjei.garsjo@inside24.no Sakstips: post@inside24.no

Hvordan lykkes med bu Kina har de siste årene vært gjennom en rivende utvikling og sterk økonomisk vekst. Dette har vært umulig ikke å få med seg, og stadig flere nordmenn har fått opp øynene for dette mangfoldige landet som representerer enorme forretningsmuligheter. Men hva skal til for å lykkes i Kina? Og ikke minst: Hvordan klare det med utdannelse fra Norge? SONJA CAO OSLO

ina har de siste årene vært gjennom en rivende utvikling og sterk økonomisk vekst. Dette har vært umulig ikke å få med seg, og stadig flere nordmenn har fått opp øynene for dette mangfoldige landet som representerer enorme forretningsmuligheter. Men hva skal til for å lykkes i Kina? Og ikke minst: Hvordan klare det med utdannelse fra Norge? Kommunikasjon viktig Studiesjef for BI-Fudan MBA Programme, Sissel Hammerstrøm (35), flyttet til Kina i 2005 etter å ha fullført en mastergrad i kinesisk ved UiO. I Kina opplevde hun i starten at det var et stort gap i kommunikasjonen. En setning på norsk har ikke nødvendigvis samme mening når den blir oversatt til kinesisk på grunn av ulik kulturell bakgrunn, og det gjør at man må kommunisere mye mer for å få gjennom det man egentlig mener, sier Hammerstrøm. Relasjonens rolle Som arbeidsgiver i Norge vet man mer eller mindre hva man kan få og forvente av en arbeidstaker. I Kina er det stor diversitet mellom utdanningsinstitusjonene, og både faglig og sosial kompetanse spenner seg over et bredt spekter. Et godt nettverk spiller en mye større rolle i Kina enn i Norge når det kommer til forretningsmuligheter og å finne gode samarbeidspartnere og ansatte. Da Hammerstrøm dro til Kina, undervurderte hun betydningen av relasjoner, eller guangxi som det blir kalt i Kina. En annen som har fått oppleve viktigheten av relasjoner i Kina, er Dan Bjørke (28), tidligere BI-student ved Internasjonal Markedsføring. Han dro til Shanghai som en del av studiene, ble værende og skrev bacheloroppgaven sin for Stressless. Tre år senere har han en master i kinesisk jus fra Fudan University og er Foun-

ding Partner av fire selskap i Kina. – Stressless åpnet mange dører, forteller Bjørke og understreker hvor viktig det har vært for ham å ha en kinesisk partner, blant annet med tanke på markedstilgang. Ikke tro at du kan ta hele Kina med storm Hr. Yao Sufeng, handelsattache i økonomi- og handelsavdelingen ved den kinesiske ambassade i Norge, forteller også om fordelene ved å ha en samarbeidspartner når man ønsker å starte opp for seg selv i Kina. – Det er vanskelig å starte en virksomhet helt alene, konstaterer han. Videre råder han til å fokusere på et avgrenset geografisk område i starten, og eksemplifiserer med Larvik

Noe av det som kjennetegner kinesisk arbeidsliv er det å være glad i å jobbe, jobben er på en måte livet Sissel Hammerstrøm, studiesjef for BI-Fudan MBA Programme

som utvinner larvikitt, Norges viktigste naturstein. Norge er konkurransedyktige i sektorer som shipping, sjømat, offshore/ olje og turisme, legger Hr. Feng Chun og Hr. Zhou Lichun til, henholdsvis 1. og 2. sekretær i økonomi- og handelsavdelingen ved den kinesiske ambassade i Norge. Helger og ferier er luksusvare Hammerstrøm og Bjørke er begge samstemte i at det teknisk sett ikke er vanskelig å starte en bedrift i Kina. Men man må være innstilt på å jobbe hardt og mye. En normal dag for Bjørke starter gjerne kl. 8 på kontoret hvor en lærer kommer og underviser i kinesisk språk, etterfulgt av et morgenmøte med tre andre kinesere. Resten

av dagen arbeider han, før han på kvelden gjerne har et event å delta på. Da er han ikke hjemme før kl. 22. Helger og ferier er luksusvare. Overveldende størrelsesforhold Geir Sviggum (38) er advokat og partner i Wikborg Rein og sjef for firmaets utenlandsvirksomhet. Han ledet Shanghaikontoret i perioden 2008–2013. Sviggum beskriver hans møte med næringslivet som «annerledes og overveldende», med tanke på størrelsesforholdene og dimensjonene sammenliknet med Norge. Han følte seg likevel godt mottatt av det kinesiske næringsliv. Han lærte at ting tar tid, at man bør være godt forberedt på hvem man skal møte, og at det å vinne tillit er utslagsgivende. Sviggum trekker frem to punkter for hva som er avgjørende for å lykkes i det kinesiske næringsliv: hardt arbeid og gehør for hvordan ting er rundt deg. «Har nordmenn noen spesielle fordeler i møte med det kinesiske næringsliv?» Som svar på spørsmål om nordmenns eventuelle fortrinn i Kina, trekker Hammerstrøm frem at vi er jordnære, lite formelle og tillitsfulle. Bjørke hevder at å bo i verdens dyreste land gjør at vi lærer produktivitet og effektivitet. Sviggum på sin side påpeker at vi er utadrettet, tilpasningsdyktige, har godt omdømme og kvalitet. Økonomi- og handelsavdelingen ved den kinesiske ambassade i Norge sier at nordmenn er ærlige, forutsigbare, imøtekommende og opptatt av likestilling. – Dere er også kjent for høy kvalitet og høye priser, sier en representant. «Hvilke utfordringer stiller nordmenn med?» – Noe av det som kjennetegner kinesisk arbeidsliv er det å være glad i å jobbe, jobben er på en måte livet. Så man må ikke være altfor glad i ferier og

OPPFØRSEL I KINA. Sissel Hammerstrøm understreker viktigheten av kommunikasjonsmåter, og det å ikke oppføre seg arrogrant i Kina. Foto: Sonja Cao

friluftsliv. Det er heller ikke så mye fasiliteter som vi er vant til i Norge, sier Hammerstrøm. Bjørke påpeker at vi er avtalefokuserte, mens kineserne er mer relasjonsorienterte. – Det er ikke alltid vi får med oss hvor viktig det er å bygge og opprettholde vennskap, sier han. Sviggum hevder at vi kan være arrogante, selvgode og litt for direkte i måten vi kommuniserer på. Økonomi- og handelsavdelingen ved den kinesiske ambassade i Norge konstaterer at det er store kulturforskjeller, så vel som annerledes tankemønster og andre verdier. Flokkmentalitet og fravær av selvstendig tenking blant noen nordmenn blir også nevnt. Hr. Yao trekker frem biler og fotgjengere som eksempel på kulturforskjeller. I Norge viker bilene for fotgjengere. I Kina er det derimot fotgjengere som viker for bilene. Han forklarer at dersom bilene skulle vike for fotgjengere, ville de aldri kommet frem til destinasjonen. Dette fordi folkemassen er enorm, og det alltid er mennesker som skal krysse veien. Mulighetens land Sviggum beskriver Kina som «mulighetens land», og utdyper dette for nordmenns vedkom-

Markedsføring handler om å fortelle en histore, og vurdere kunder i henhold til markedsteorier Dan Bjørke, tidligere BI-student ved internasjonal markedsføring

mende med at mange får mye ansvar i ung alder. Det er gjerne relativt unge mennesker som sendes ut av norske bedrifter for å inneha ansvarsfulle posisjoner. En lærer å stå på egne bein og å ta gode avgjørelser. Bjørke mener at Kina byr på mange muligheter, og at det er viktig å benytte seg av tilgjengelige ressurser. Å etablere seg i Kina er ingen billig affære, transaksjonskostnadene er høye, men flere og flere blir konsumenter med god kjøpekraft. Det betyr store muligheter for norske selskaper. «Assumption is the mother of all fuck ups» er et sitat Hammerstrøm lever fast og trygt ved i Kina. – Den er så utrolig dekkende for å drive business i Kina, sier hun og understreker at det å tro at ting ordner seg, aldri ender godt. – Du må rett og slett vite, og du må følge opp. Du kan ikke

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18. NOVEMBER 2014

Akkurat som om akademisk utdannelse skulle ha en form for høyere verdi enn yrkesfagene. Det er jo egentlig snakk om kort og lang formell utdannelse. Mats Kirkebirkeland

usiness i Kina

KORTNYTT

Tidenes laveste rente LÅNEKASSEN Den flytende renten fortsetter å synke, og vil fra november være 2,178 prosent det laveste nivået noensinne.Mens økende pris på utdanning og høy rente gjør studenttilværelsen stadig vanskeligere i land som USA, kan norske studenter fortsatt nyte godt av gode betingelser hos Lånekassen. Fra neste måned vil den flytende renten være rekordlave 2,178 prosent, en fortsettelse av en trend som har vært nedadgående siden finanskrisen. Regjeringen har i forslag til statsbudsjett

løse problemer uten å skjønne dem. «Det å være kvinne hjalp ikke» I starten syntes Bjørke at det var vanskelig å forstå de kulturelle forskjellene og å ta dem innover seg. Godt integrert føler han seg likevel, og uttrykker at det er ens eget ansvar. For Sviggum var det et tøft næringsliv som møtte ham, og spesielt kinesernes syn på kontrakter som en situasjonsbetinget intensjonsavtale som stadig kan endre seg. – Som ung kvinne med stort ansvar var det ganske vanskelig å få respekt, sier Hammerstrøm. – Det å være kvinne hjalp ikke. Det kinesiske miljøet var veldig tøft, og det var sterk konkurranse, minnes hun, men legger til at det nå går veldig fint. Kunnskap om kinesisk historie, kultur og geografi er viktig Hammerstrøm lengter etter et studieprogram i Norge som kombinerer kinesisk språk, kulturforståelse og næringslivskompetanse. – Det er veldig lett å gå i fellen og høre på andre, sier hun. I 2012 tok hun Executive MBA ved BI og føler at det har gitt henne næringslivskompetanse i tillegg til språkkompetansen hun al-

lerede besitter. Bjørke på sin side er storfornøyd med sin utdannelse fra BI (Internasjonal markedsføring), og synes den er veldig relevant. – Markedsføring handler om å fortelle en historie, og å vurdere klienter i henhold til markedsteorier, sier han. Sviggum trekker frem økonomi og tekniske utdannelser som relevante for studenter som har et ønske om å gjøre karriere i Kina, men ser mer på utdannelsen som et middel for å oppnå mål. Hr. Yao, Hr. Feng og Hr. Zhou er enige i at kunnskap om kinesisk historie, kultur og geografi er viktig. For BI-studenter spesielt mener de at det å kunne anvende opparbeidet kunnskap i det kinesiske markedet gir en stor fordel. Videre sier de at kinesere er mer imøtekommende overfor utlendinger, noe som kommer nordmenn godt til nytte. Dette må derimot ikke utnyttes. «Powered by nature» På spørsmål om hvilket inntrykk ledelsen i økonomi- og handelsavdelingen ved den kinesiske ambassade i Norge har av Norge og nordmenn generelt sett, blir fantastiske omgivelser og natur trukket frem. Videre blir den norske

paviljongen «Powered by nature» fra verdensutstillingen i Shangai i 2010 nevnt som et godt bilde på Norges klima og naturressurser. At befolkningen er opptatt av å være i aktivitet og delta på ulike sportsaktiviteter, nevnes også. Til slutt fortelles det at folk her er vennlige mot utlendinger, lette å omgås med, ærlige, hardtarbeidende og opptatt av likestilling. Noen tips til å lykkes med business i Kina: Hammerstrøm: ■ Vær åpen, nysgjerrig og hardtarbeidende, men ikke naiv. ■ Ha respekt og toleranse. ■ Ikke vær arrogant. Bjørke: ■ Vær ydmyk. ■ Vær nysgjerrig. Sviggum ■ Vær tålmodig. ■ Vær presis og fokusert på hvor behovet er. ■ Vær sensitiv. ■ Vær modig, men risikobevisst. ■ Vær godt forberedt. ■ Vær positiv. sonja.cao@inside24.no

for 2015 imidlertid foreslått å øke rentepåslaget på studielån fra 1 prosent til 1,25 prosent. Dette vil, dersom det kommer med i det endelige budsjettet, resultere i at renten på studenters lån vil øke med cirka 0,25 prosentpoeng fra 1. januar 2015. – Kunder som har en fastrenteavtale fra før forslag til statsbudsjett ble lagt fram, vil imidlertid ikke bli berørt av en eventuell økning i rentepåslaget før fastrenteavtalen deres går ut, presiserer kommunikasjonsrådgiver i Lånekassen, Hanne Bjertnes.

Kapitalismens omdømme skadet av bankene KAPITALISME Hvorfor er ikke kapitalismen elsket av flere? Mye kan skyldes moderne bankvirksomhet, skriver The Economist. På tross av å være det økonomiske systemet som har bragt enorm økning i levestandard og forventet levealder i landene som har omfavnet det, sliter kapitalismebegrepet med dårlig omdømme. En måling fra 2013, gjengitt i The Economist, viste at selv i USA – kapitalismens åndelige hjemland – hadde kun 54 prosent et positivt syn på begrepet. Spesielt etter finanskrisen har kritikken mot systemet haglet. Det britiske nyhetsmagasinet påpeker at dersom man derimot spør folk flest om hva de synes om et system som gir dem rett til å eie eiendom, vil svarene bli overvel-

dende positive. Konkurranse nyter vi godt av hver gang vi kjøper en vare eller velger restaurant. Det er altså kanskje et spørsmål om terminologi, skrives det, og det etterspørres et nytt begrep som favner privat eierskap og konkurranse, men som får folk til å tenke på den lokale kjøpmannen og andre bedrifter de kan relatere til. I stedet har kapitalisme de siste 30 årene i økende grad blitt assosiert med banksektoren, en bransje med sine egne omdømmeproblemer, og The Economist mener at når myndigheter og sentralbanker blir tvunget til å tre inn og redde finansgigantene, forsvinner også ideen om det frie marked. Kapitalismen, i mangel på et bedre ord, må reddes fra bankene.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18 NOVEMBER 2014

DEBATT

E-post: debatt@inside24.no Hovedinnlegg/kronikk: Maks 1000 ord Innlegg: Maks 600 ord Svarreplikk: Maks 250 ord. Legg ved portrettfoto og stilling.

Debattansvarlig: Stian Michalsen stian.michalsen@inside24.no

SBIO-LEDELSEN. SBIO får kritikk for manglende tilbud, skriver Caspar Fagerstrøm. Arkivfoto: Daniel Gauslaa

— Det er mange muligheter for å engasjere seg, dersom man vil, skriver Caspar Fagerström.

SBIO - en misoppfattet organisasjon? Studenter CASPAR FAGERSTRÖM

Politikk- og samarbeidsansvarlig i SBIO

en siste tiden har det blitt publisert to kronikker som hevder at Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO) er en lukket og eksklusiv studentforening. Vi synes det er trist at noen føler seg ekskludert, og det er stikk i strid med SBIOs ambisjon og målsetning om å skape en uforglemmelig studietid for alle BI-studenter. Dette gjør selvfølgelig at vi skal se på det interne arbeidet vi gjør for BIs studenter hver eneste dag. SBIO fikk kritikk for manglende tilbud, og det er fint at man ytrer ønske om mer

variert aktivitet. Det ønsker vi som alltid hjertelig velkommen. Ved studiestart får alle BI-studenter informasjon om det tilbudet SBIO har, samt en oppfordring om å gi beskjed om hva de mener mangler. Mange er flinke til å gjøre nettopp dette, og det har ført til at SBIO har økt studenttilbudet med rundt 33 prosent i løpet av de siste 3-4 årene. Studentforeningen består av et stort mangfold. Fra Næringslivsutvalget til Gourmetutvalget og fra Fadderullan til Lacrosse, som noen ytterst få eksempler. Forutsetningene for å bli aktiv er lagt godt tilrette for. Rundt 2000 BI-studenter er i dag aktive medlemmer av SBIO. Tar man med studentforeningens største prosjekter i beregningen aktiviserer SBIO godt over

5000 BI-studenter årlig, og for en organisasjon som ikke har fylt ti år er det noe vi er stolte av. Vi ønsker imidlertid å komme med en ny oppfordring til alle som studerer ved Handelshøyskolen BI. Er det noe som savnes av studenttilbud? Vi er opptatt av at hele studentmassen har et studenttilbud som de føler tilhørighet til og ønsker å være en del av. Når man kommer til kritikken om at SBIO er lukket, kan man selvfølgelig diskutere i det vide og brede. For å eksemplifisere: SBIO har to rekrutteringsdager i året, i begynnelsen av hver semester. Disse er til for å få med nye studenter på studentforeningens aktiviteter, samt å vise det mangfoldet som er i or-

Ved studiestart får alle BI-studenter informasjon om det tilbudet SBIO har, samt en oppfordring om å gi beskjed om hva de menger mangler Caspar Fagerström, politikk- og samarbeisdsansvarlig i SBIO ganisasjonen. Vi har også seks prosjekter som alle rekrutterer utenom vanlige rekrutteringsdager. Det er mange muligheter for å engasjere seg, dersom man vil. Rundt 90 stands på rekrutteringsdagene vitner om det. For å ta et personlig eksempel, jeg gikk inn i studentforeningsledelsen som

førsteklassing, så lukket er vel kanskje ikke det mest beskrivende adjektivet, men det kan jo diskuteres. Der det er vilje er det vei, sier jeg. Helt til slutt så er det viktig å påpeke at alle BI-studenter på lik linje med alle andre studenter i Oslo kan benytte seg av studentaktivitetene på Chateu Nuef. BI-studentene har også indirekte spyttet penger inn i studenthuset gjennom semesteravgiften til Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). Chateu Neuf skal være et supplement til aktivitetene på de forskjellige utdanningsinstitusjonene i hovedstaden. Det jobbes aktivt med Det Norske Studentersamfund (DNS) for å få BI-studentene klar over denne perlen og det mangfoldige tilbudet som også eksisterer der.

DEBATT 21

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18 NOVEMBER 2014

DÅRLIG INNFLYTELSE. Som leder trenger man bevissthet om hva som får andre til å yte. Illustrasjon: Ingunn Straalberg

Mange vil bli ledere. Da er det et paradoks at ikke flere er interessert i å lære hva som skal til for å lykkes som leder.

Sjefer som ikke kan lede Ledelse CECILIE ASTING

Høyskolelektor, Handelshøyskolen BI

alvparten av oss går rundt med en sjef i magen. Det viser en undersøkelse som Opinion har gjort blant et representativt utvalg på 1900 personer på oppdrag fra ManpowerGroup. Den viktigste motivasjon for de som ønsker å bli ledere, er utsikter til høyere lønn og økt innflytelse. Den samme undersøkelsen viser at nærmere halvparten av medarbeiderne svarer at det viktigste en leder kan gjøre, er å skape et godt arbeidsmiljø. Et høyt sykefravær i mange organisasjoner er et symptom på at ikke alle ledere lykkes like godt i å skape et godt arbeidsmiljø for alle medarbeidere. En vesentlig andel av sykefraværet skyldes dårlig ledelse. I tillegg blir folk syke på grunn av blant annet mob-

bing, konflikt og omstilling. Planlegging og gjennomføring av endringer, konflikthåndtering og ivaretakelse av medarbeidere inngår som en del av lederens oppgaver og ansvarsområder. Det må nok mer til enn økt lønn og innflytelse for å skape et godt arbeidsmiljø.

Ledere bør ha kunnskap om både tilrettelegging og om hva som får medarbeiderne til å yte. Sykemeldte medarbeidere yter ikke. Ledere har muligheten til å redusere sykefraværet gjennom å forbedre de sosiale faktorene. Men det forutsetter at temaet settes på dagsorden.

slik at ledelse først er noe vi lærer i situasjonen? Det kan jo argumenteres med at det kan være vanskelig å lese seg til noe som utøves i praksis og skjer i det sosiale samspillet mellom mennesker. Eller tenker vi kanskje at når vi fikk lederjobben så er vi så dyktige at vi vet best?

Hva får folk til å yte? Når det er så mange som vil bli ledere, er det ikke rart at vi ser stor søkning til høyere utdanning innen ledelse og administrasjon. Når motivasjonen er økt lønn og innflytelse, kan vi spørre om de har det beste utgangspunktet for å bli virkelig gode ledere. En vanlig definisjon av ledelse er “å oppnå resultater gjennom andres arbeid”. Det betyr at en leder må tilrettelegge for at andre skal kunne arbeide. Hvordan dette skal skje er avhengig av en rekke ulike faktorer for eksempel kjennetegn ved virksomhetens oppgaver og kjennetegn og medarbeidere.

Ledelse av andre God ledelse ser ut til å vurderes ulikt av ledere og medarbeiderne de skal lede. Skjer det noe med synet på hva som er et godt arbeidsmiljø når vi tar steget fra medarbeider til leder? Blir arbeidsmiljø mindre viktig? Innflytelsen, en av motivasjonsfaktorene for å bli leder, gir stor frihet, men også mye ansvar, blant annet ansvaret for “å oppnå resultater gjennom andre”. Det oppnås som regel dårlige resultater uten bevissthet om hva som får andre til å yte. Kanskje vet vi mer om hva som er et godt arbeidsmiljø enn hvordan vi skal skape et,

Ledelse i praksis Det er vanskelig å finne et entydig svar på årsakene til dårlig ledelse. Hva som er riktig eller god ledelse er også mangfoldig. Mitt anliggende i denne sammenheng er imidlertid noe som for meg framstår som et paradoks: Mange vil bli ledere. Men det gjenspeiler seg ikke i de framtidige ledernes interesse for ledelsesfag. Personer som oppgir å være motivert til å ta på seg lederoppgaver, burde i utgangspunktet utvise oppriktig interesse for fag som bidrar til økt kompetanse om tilrettelegging og ytelse. Det gir en betydelig mulighet for

innflytelse både på struktur og på de sosiale faktorene. Kan den tradisjonelle måten å undervise på være noe av forklaringen? Bør undervisning og læring i ledelsesfag i langt større grad være praksisorientert? Kan noe av den tradisjonelle læringen erstattes med mer aktiv læring? Bedre læring vil ikke fjerne problemet med dårlige ledere på kort sikt. Det vil ta tid før resultatene viser seg. Vårt lille bidrag blir å utfordre den tradisjonelle formidlingen gjennom utvikling av nye metoder. Vi må i sterkere grad se på hvilken rolle sosiale faktorer spiller for enkeltmennesker og samfunn. Målet er å skape større interesse og forståelse for dette viktige tema. På sikt kan vi håpe på at vi får flere ledere som er opptatt av å skape et godt arbeidsmiljø. ■■Denne kronikken ble nylig publisert i BI Leadership Magazine

22 ANNONSE

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18.NOVEMBER 2014

Sebastian Ludvigsen/Tinagent

Nå kan enda flere reise med et hint av business Som student og honnørpassasjer kan du nå reise billettløst med Flytoget og fremdeles få rabatten du har krav på. Registrer ditt kredittkort på flytoget.no, så kan du bare dra kortet neste gang du skal ut og reise. God tur!

FOTO: ERLING PANDE BRAATHEN

innsiden KULTUR & FEATURE

SIDE 26-27

Med hjerte til høyre WEEKEND-TUR TIL DUBLIN, S.28-29 » ANMELDELSE AV HØSTENS FILMER, S. 34-35 LEI AV MYKE PAKKER UNDER JULETREET?, S36-37

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18.NOVEMBER 2014

Alle dalstrøk med respekt for seg selv må ha en nisse Håndjern, truse, snø, bærbar PC, bleking av tenner – og ikke send bestefar sminke, dette er Cornelia på 10 år sine ønsker for julen 2014. Som titusenvis av andre barn fra hele verden sendte hun sin ønskeliste til Drøbak – for det er i Drøbak fetteren til julenissen holder til, og det er han som tar i mot alle brevene. TEKST HANNE SOFIE STAALNACKE FOTO FLICKR.COM

t nissen skulle bo i Drøbak er et formannskapsvedtak fra 1989, og siden den tid er det Tom Kristensen som har vært hele verden sin julenisse utad. — Med en god pondus, mulighet til å senke stemmen veldig lavt og gråsprengt i ansiktet har jeg alle kriteriene. Jeg er også veldig tålmodig – det hjelper ikke å ha kort lute og hisse seg opp når hele SFO kommer inn døra, så jeg er nok like romslig som figuren min og vaksinert mot kort lunte. Til tross for et noe sesongbetont yrke, har fetteren til julenissen nok å arbeide med hele året. Som kommuneansatt har han ansvaret for turistkontoret, hvor det ikke bare er jul som er i fokus. — Vi vil jo ikke tre jula over hue på folk, så jeg gjør andre ting også. Plutselig er det noen busser som må koordineres, et båtløp som må organiseres også videre... Det er en ganske sammensatt jobb. — Føler du et visst press til å være «nis-

sete» hele tiden? — Jeg er jo priviligert som får lov å være fetteren til nissen, og jeg trives med rollen. Man trenger ikke å være Coca Cola nisse og si «håo, håo» hele tiden. Det kan også komme inn en gresshoppesverm av japanesere midt på sommeren, når jeg helst går i jeans og t-skjorte – da er det bare å ta på seg strikkegenseren for å bli tatt bilde av. På alle kjøpesentre, julegrantenninger, barnehager og skoler dukker det opp julenisser og «slektninger» av julenissen – og det er derfor lett og tro at fetteren til julenissen i Drøbak har svært mange konkurrenter, men for Kristensen er ikke dette tema. — Jeg syns at alle dalstrøk med respekt for seg selv burde ha en nisse, så jeg har ingen konkurrenter, bare veldig, veldig mange kollegaer. Et spørsmål mange stiller seg er også hvordan julenissen, og hans fetter klarer å finansiere virksomheten, i og med at utgiftene nødvendigvis er litt større enn inntektene. Dette er et problem

Drøbak kommune har løst ved å budsjettere 50 000 kroner til å dekke porto på brevene som blir sendt ut. Tidligere har Utenriksdepartementet og fylket bidratt til å støtte virksomheten, men nå er ansvaret gitt til kommunen. Maskingevær og fred på jord Etter å ha lest tusenvis av ønskelister gjennom sin lange karriere som fetteren til julenissen, skal det mye til for å overraske – både når det gjelder kunstneriske tolkinger av juletrær og hva folk faktisk ønsker seg. Når man får ønskelister hvor barn ønsker seg fred på jord og maskingevær på samme tid, er det tydligvis ingen begrensninger. For å få oppfylt sine ønsker råder han at man kanskje burde ønske seg et visklær i stede for en pengemaskin, og uttrykker at selv kan han ikke gi annet enn varme hilsninger, da det er hans kollegaer som tar seg av pakkeleveringen. — Hva er typiske ønsker for julen 2014 så langt? — Det er sjelden kineserene og japaneserene ønsker seg ting. De ønsker seg som regel god helse, at jeg skal beholde min gode helse og at de får reise til Norge. Nordmenn ønsker seg oftest materielle gaver. — Vi ser jo selfølgelig variasjoner fra år til år.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18.NOVEMBER 2014

Skjermdump: nrk.no

For 8-9 år siden ønsket alle seg Hannah Montana effekter, men ikke nå lenger… Ellers er alt som begynner på “i” veldig populært; iPhone, iPad, iMac... I år er det også tydeligvis veldig populært med mikrofon, så jeg vil nok tro at det er mange som har en drøm om å stå på en scene en dag. —Hvem er det som hovedsaklig sender inn sine ønsker? – Nå er vi jo i midten av november, og

det er som regel de utenlandske brevene som kommer først. Da mest fra Kina, Japan og resten av Asia – de liker nok å være tidlig ute for sikkerhetsskyld. Ellers får vi ønsker fra resten av verden og selvfølgelig Norge. Julero Selv om Tom Kristensen nærmest har spesialisert seg på julegaver og ønskelister, er julegavehandelen i familien Kristensen

overlatt til andre – for pakker og gjenstander er ikke så viktig for selveste fetteren til julenissen, da han ikke er så stor på gavefronten. Når juleroen har senket seg og de siste brevene er sendt fra kontoret i Drøbak, er alt Kristensen ønsker seg å komme hjem til familien hvor det er fyr i peisen, duft av juleribbe i hele huset og bare nyte roen. – Da blir bekymringene lagt til side, både om Cornelia faktisk fikk håndjern og bleking av tenner, og at bestefaren hennes ikke fikk sminke. hs.staalnacke@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18.NOVEMBER 2014

Engasjement i forkledning Unge Høyre-lederen Kristian Riise har mer enn bare norsk politisk interesse i bagasjen. Han er en aktiv skriver av politiske kronikker og han har forfattet en bok om den politiske situasjonen i Venezuela. I tillegg er han en velkjent vandrer i sene netter, og kulturhuset er hans kilde. TEKST SOFUS GRENI FOTO ERLING PANDE BRAATHEN

-D

et er klart at det var litt risikabelt. En får litt kick når en besøker den tidligere forsvarsministeren som sitter i militært fengsel og som ikke har lov til å snakke med journalister. Når du da går ut med femten sider med notater på innerlomma, så tenker man litt: «okei, håper de ikke sjekker meg på vei ut nå». Kristian trekker på skuldrene og ler. Han har nettopp fortalt om den gangen han dro til Venezuela på eget initiativ for å undersøke den politiske situasjonen i landet. Overraskelsen og vantroen som kommer som reaksjon på hans fortelling stiller han seg nesten uforstående til. — Hva med penger og tid? — Jo, det koster noen kroner, men folk reiser da hele tiden på turer i flere uker for å slikke sol og sippe drinker også. Forskjellen blir bare at jeg reiste for å besøke politiske fanger. – Altså, for en gutt i tidlig tyveårene, er det ikke ganske unikt å dra engasjementet så langt? — Ja, eller er det egentlig det? Nei, jeg vet ikke. Det var et behov jeg hadde. Jeg trengte mer informasjon, og ikke minst for å få mer legitimitet i en debatt som jeg engasjerte meg i. Når du skriver så mye om forholdene i et land, får du et behov for å se det med egne øyne. Før risikable utflukter til Venezuela var Riise en engasjert ungdom i Stange. Høylytte middager — Jeg kommer fra en familie som alltid har diskutert veldig mye, så det blir ganske høylytt rundt middagsbordet. Jeg har to yngre brøde, og den yngste broren min pleide ofte å ha venner på middagsbesøk som kom rett og slett fordi de synes det var underholdene å høre på diskusjonene. I vår familie må du må ta ordet, du får det ikke. — Har det hjulpet deg i din politiske karriere? — Ja, jeg tror det. Det å lære seg å bryne seg på andres argumenter, det er klart det har hjulpet. Jeg kunne for eksempel ha timelange forhandlinger med pappa om ukelønn. Jeg satte opp et budsjett over hva jeg

trengte i løpet av en måned. Jeg overdrev selvfølgelig massivt, og Pappa underdrev tilsvarende, og deretter ble vi sittende og forhandle. Mine foreldre synes at det var viktig å ha egne meninger og lære seg å argumentere for det man står for. — Hva er det som har gjort deg så engasjert i politikken? — Jeg er ikke helt sikker. Siden jeg kan huske har jeg alltid vært interessert i samfunnet rundt meg. Første gang jeg husker å ha engasjerte meg i en politisk sak gikk jeg i første klasse og havnet på forsiden i lokalavisa. Da kjempet jeg for gang- og sykkelvei til barneskolen. Haha, ganske sympatisk egentlig, jeg ville at småsøskene mine og andre skulle ha en trygg skolevei. En radikal på musikklinja — Hadde du sett meg på videregående så hadde du definitivt ikke forestilt deg meg som Unge Høyre- mann. Jeg hadde hår helt ned til korsryggen og gikk i Iron Maiden tskjorte og slitne hullete jeans, smiler Riise lurt og forteller: — Det var nesten en protest-greie: faen heller, nå kjefter alle på høyre, da skal i hvert fall jeg melde meg inn og ta et standpunkt. Jeg meldte meg inn i høyre etter valget i 2005 hvor høyre hadde gjort sitt dårligste valg i historien. Så jeg var definitivt ikke medgangssupporter. Jeg kommer jo fra Hedmark, som kanskje er det rødeste fylke i Norge. I tillegg gikk jeg på musikklinjen på Videregående. Musikk, dans og drama pleier vel ikke å være en spesielt blå studieretning, så alt i alt var ikke Høyre så veldig kult på den tiden. Riise forteller at han var med på å starte opp Unge Høyre i Hedmark og at han fort ble veldig involvert i politikken. — I utgangspunktet meldte jeg meg inn som en slags støttegreie, men så ble jeg invitert med på en stortingstur. Det var meg og to til som dro, og på togturen snakket vi om at det var synd at det ikke var noe UH-miljø i Hedmark, så vi bestemte oss for å starte opp Unge Høyre Hamar. Derfra ble det gradvis mer og mer aktivitet.

Profil ■■Kristian Tonning Riise ■■Født i 1988 ■■Kommer fra Stange i Hedmark ■■Unge Høyre-leder fra 2014 ■■Forfatter av boken: Diktator i forkledning. Hugo Chávez: Den bolivarianske revolusjonens skyggeside, utgitt i 2013 ■■Skribent og samfunnsdebattant ■■Tidligere medlem i den liberale tankesmien Civita

Civita

■■Civita er en partipolitisk uavhengig tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om liberale verdier og løsninger. ■■Civita er en ideell virksomhet organisert som et ideelt AS Kilde: civita.no

Civita og forfatterskap Riise forteller at han flyttet til Oslo for å

studere idé-historie, men at engasjementet for politikken overskygget studentambisjonene. Han meldte seg opp til flere fag, men hadde samtidig flere politiske verv og var sterkt involvert i den politiske debatten rundt Venezuela. — Latin Amerika er på en måte det siste kontinentet som er gjenstand for «ideologisk stillingskrig» mellom høyresiden og venstresiden. Jeg synes Venezuela var et veldig godt eksempel på venstresidens vilje til å se gjennom fingrene på totalitære trekk når det er et selverklært sosialistisk regime. Jeg opplevde at det var mange på venstresiden som snakket om Venezuela som et progressivt demokrati, mens jeg mente det viste tegn på det motsatte. Jeg ble veldig interessert i debatten, og så begynte ballen å rulle. Etter sin egen initierte studietur til Venezuela, søkte Riise seg til den liberale tankesmien Civita. Civita viste interesse for Riises prosjekt og lot han arbeide med en bok som ble utgitt under tittelen Diktator i forkledning. Hugo Chávez: Den bolivarianske revolusjonens skyggeside i 2013 — Jeg var veldig heldig siden Civita lot meg sitte på heltid og skrive, for jeg hadde aldri klart å strukturere dette arbeidet på siden av noe annet. Jeg er veldig takknemlig for at Civita er så opptatt av å satse på unge talenter. Jeg tror ikke så mange andre hadde tatt inn en person, som ikke har noen høyere utdanning, og latt han skrive bok på heltid. Videre ambisjoner — Hva er ambisjonen videre? — Det ville vært rart å være Unge Høyreleder uten å ha høyere ambisjoner. Likevel synes jeg det er sunt å ha som ambisjon å gjøre en best mulig jobb der man er, det er sånn en får muligheter senere. I tillegg når det kommer til politikk så er det veldig mange faktor som spiller inn. For eksempel: du kan planlegge å bli en sinnsykt god jurist, hvis du jobber hardt, leser det riktige stoffet og har en god forståelse. I politikken kan du ikke tenke at hvis jeg gjør den og den jobben, så får jeg automatisk det eller det vervet. Det blir derfor vanskelig å planlegge.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18.NOVEMBER 2014

Sleivspark til Venstre — Hva var den siste debatten du engasjerte deg i? Riise ler: – Den siste var vel et lite sleivspark til venstre. Jeg skrev en kronikk i Minerva som jeg kalte «Sosialdemokratisk venstre», og det var skrevet i frustrasjon fordi jeg følte at venstre er liberalt på papiret, men i en del saker på Stortinget så har de brukt sin innflytelse på å trekke politikken i motsatt retning. Særlig i en del småsaker, og i spørsmål om forbud

og påbud. Jeg nevnte vel blant annet ostetollen, søndagsåpnebutikker og flytevestpåbud i teksten. Fuktig byturer — Hva gjør du for å koble av? — Man må en unne seg en fuktig bytur av og til, det må være lov. — Noen favoritt steder her i Oslo? — Det blir ofte Løkka eller rundt Youngstorget.

Kulturhuset er jeg veldig fan av, det er et kult sted. Dessuten har de shuffleboard. Det er et stort pluss. — Hva er det «sykeste» du har opplevd i politikken og det sosiale rundt? — Tror jeg skal la nachspielhistoriene være usagt, ler Riise og fortsetter: – Men den første talen jeg holdt etter jeg ble valgt som leder for Unge Høyre var en veldig spesiell opplevelse. sofus.greni@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18.NOVEMBER 2014

Sjarmerende rølp Irlands hovedstad har alt du trenger og litt til. Bak den sjarmerende fasaden finner du snakkesalige lokale med noe annerledes vaner enn hva vi er vant med. TEKST OG FOTO ISELIN ROSVOLD

an kan lett tenke at Dublin er by ikke så ulik vår egen hovedstad. Med omtrent lik populasjon og størrelse, vestlig kultur og nordeuropeisk klima, er det mye som tilsier likhet. Dublin har i midlertidig mye mer å by på og innbyggernes mentalitet er et godt stykke unna den norske innesluttede kulturen. INSIDE var på besøk i den irske hovedstaden for å se hvordan studentene hadde det, og teste ut det berømte publivet. Handelshøyskolen BI samarbeider med Quinn School of Business som ligger en kort busstur unna Dublin sentrum. Her kan man dra på utveksling fra en rekke studier. Skolen innehaver Triple Crown akkrediteringen som også BI fikk i vår. Kanskje ikke så overraskende, er ikke skolens lokaler så ulikt BI heller. Moderne innredning og stort åpent bygg gir en profesjonell atmosfere over skolen. Som utvekslingsstudent på denne skolen bor du som oftest på campus, som er ganske mange ganger større enn det lille området til Boligstiftelsen Nydalen. Her er det små dorms, som minner om et gjennomsnittlig hotellrom, der du deler kjøkken og stue med andre studenter fra alle deler av verden. Gammeldags preg Når vi gikk lei av skolemas og lekser, tok vi ta et avbrekk i byen. Selve sentrum er en rar blanding av moderne bygg og små sjarmerende hus fra gamledager.

Mye av strukturen er halvhøye murbygg med dører i alle regnbuens knallfarger. Det sies at dørene fikk disse fargene for at beboerne skulle huske hvor de bodde, ettersom alt ellers ser helt likt ut gjennom gaten. Som alle europeiske storbyer har Dublin en stort utvalg i shopping. Egentlig ganske overraskende, med tanken på at det er en relativt “liten” storby. Med butikker som er noe sjelden i Europa og en rekke “high end fashion”-butikker, er byen et passelig reisemål for julegavehandelen. Noe av det mest fasinerende var å bare høre på de lokale snakke. Å gå fra den britiske til den irske dialekten, kan sammelignes med å gå fra norsk til dansk. En setning høres ut som ett langt ord, og du må virkelig konsentrere deg for å høre hva de prøver å si. Jeg klarer ikke å sette fingeren på om de høres ut som de er full eller bare har noe sittende fast i halsen. Øl og livemusikk Da det gikk mot kvelden gikk vi inn på første puben vi fant. Brunere pub skal du lete lenge etter. Når vi kom inn døren ble vi truffet av en varm og svett bris. Lokalet var mørkt, og luktet støv og gammel dame som var et tydelig tegn på at det ikke var pusset opp på en del århundre. En majestetisk trapp stod midt i rommet og i annen etasje dominerte en enorm lysekrone. Med lånekassens basisstøtte er ingen fattige i Dublins ølparadis. Samme ølen som kostet en hundrings i bogstadveien,

Dublin ■■Land: Irland ■■Befolkning: 525.383 ■■Areal: 115 km² ■■Språk: Irsk og engelsk ■■Styreform: republikk

gir her for knappe fem euro. Det var til og med bartenderens anbefaling, ettersom det var umilig å bestemme seg mellom de 18 forskjellige øltypene de hadde på tap. Vi skjønte fort at det bare var å gå inn på en hvilken som helt pub og føle på stemningen. For alle pubene er like brune, og alle er like koselig. Allsang av irske hitlåter og livemusikk preget så å si alle pubene i sentrum. Etter fientlige fotballkamper, ble irer og briter som venner igjen mens de skrek ut «I would walk 500 miles» og sølte øl på hverandre. Pratsomt folkeslag Hvis du ønsker et litt mindre rølpete klientell, er det også en del klubber i byen. Som student lønner det seg å ta festene i ukedagene, da flere av utestedene kan skilte med drinker og mugger med øl nede i to euro. Skal man forflytte seg mellom pubene og utestedene er taxi både raskt og rimelig. Men du må belage deg på å småprate med føreren. Uansett hvor fyllasyk eller avvisende du er, vil de absolutt vite om alt i livet ditt. Det er ikke bare i taxien du opplever dette, men de fleste steder du kommer borti en “local” med litt ekstra tid. Dette er et aldri så lite kulturkræsj med den norske vi-snakker-kun-medfremmede-i-fylla-kulturen. Spesielt rart er den delen når de overhyggelig avslutter setningen med «my love», eller «my dear», som for så vidt alle over dammen gjør. De har sjarmerende dialekt da, det skal de ha. iselin.rosvold@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18.NOVEMBER 2014

Smil til verden, så smiler verden til Ola Hobber Nilsen (28) er tippeligaens yngste fotballdommer. Han har en mastergrad i Internasjonal Markedsføring og ledelse fra BI, og jobber fulltid i Color Lines markedsavdeling ved siden av. Takket være gode rutiner og god struktur, kombinerer han fulltidsjobben med mer enn tusen fotballtimer i året. TEKST CHRISTOFFER SAPIENZA FOTO LISA SELIN/DRAMMENS TIDENDE, GILSE BJØRNEBY

a Ola var BI-student jobbet han deltid i BIs markedsavdeling, hadde to andre jobber og dømte på si. På BI jobbet han i skolens PR-team, og på skolens callsenter. Jobben innebar å reise rundt på videregående skoler, og presentere BIs studietilbud. Allerede her oppdaget han hvor mye motstand man kan møte, og hvordan å mestre det. Å besvare kritiske spørsmål er også litt av hverdagen til en fotballdommer. Ola har kommet langt på å være ydmyk, og ha troen på seg selv. — Jobben gjorde at jeg trivdes bedre på skolen og jeg utviklet meg som person. Jobben innebar å møte alle typer mennesker og det krever at man kan kommunisere godt og tilpasse seg miljøet man er i. Som utsendt opplevde jeg dessverre ofte fordommer mot BI. Mitt inntrykk var at mens vi var opplært til å ikke baksnakke andre skoler eller sette andre skoler i et dårlig lys, så var det akkurat det vi opplevde på messer og skolebesøk. Jeg husker ofte jeg startet presentasjoner med å forsvare kritikken fra andre skoler. Man kommer lengst ved å fokusere på seg selv, og det å være ydmyk. Ola gikk ut fra Handelshøyskolen BI med topp-

karakterer, men bedyrer likevel at han ikke var noen nerd. Han takker sin selvlærte studieteknikk, som han gledelig deler, for at skolen gikk som det gjorde. Det hele bunner ut i taktisk tekning, gode rutiner og struktur. — Jeg var sammen med venner og kjæresten i helgene og hadde i en periode tre jobber ved siden av skolen. Jeg satt ikke på lesesalen og leste i helgene. Jeg gjorde det unntaksvis nærmere eksamen. Jeg vil jo si at det viktigste er følgende: 1) ikke fokuser på å lese alt, men spør deg hvorfor du har kurset, 2) Spør medstudenter hva de mener er viktig, 3) Hva har foreleser brukt mye tid på, og gjentatt ofte? 4) Er spørsmålene på eksamen alltid fra de samme kapitlene i boken? Kan jeg disse kapitlene, og eventuelt hvilke kapitler må jeg lese for å forstå disse? Fleksibel arbeidsgiver I hverdagen er Ola, og hans mentale tilstedeværelse, forbeholdt Color Line og dens markedsaktiviteter opp mot bedriftsmarkedet. Selv om brorparten av kampene er tilknyttet helgene, kan det hende treninger og samlinger faller på ukedagene. Ola er derfor avhengig av en fleksibel ar-

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18.NOVEMBER 2014

“

Som dommer er man ofte utenfor komfortsonen, og det er deilig å kjenne på den følelsen

l deg beidsgiver, og ekstremt god planlegging. Det gjelder da å ha god struktur og vel planlagte dager, for å kunne være tilstede hundre prosent og evne å ta veloverveide og effektive beslutninger. Ola inrømmer at dømmingen og treningen gir mye energi og overskudd til dager med overtid og tøffe deadliner. — Hvis man ikke vet hva man skal gjøre når man kommer på jobb, hvordan skal man da kunne si at det ble en vellykket dag eller at man kom i mål? Jeg etterstreber å bruke mest mulig tid på det som faktisk gir resultater og minst mulig tid på tidstyver. Jeg er takknemlig for at arbeidsgiver har tilrettelagt for at jeg skal lykkes, også utenfor jobb. Når det er sagt, så er det ikke alltid slik at de som er lengst på jobb, er best på jobb – det har arbeidsgiver heldigvis også skjønt. En nøkkelfaktor for at jeg får det til å gå rundt er tett dialog og god kommunikasjon med leder, noe man kommer langt med. Helt avslutningsvis må jeg nesten få legge til at jeg tviler på at arbeidsgiver hadde vært så fleksible om jeg ikke hadde gjort jobben min på en tilfredsstillende måte.

Travle dager Som fotballdommer får man oppdrag en til to uker før kamp, noe som gjør det hele noe uforutsigbart. Ukedagene er lange, og ofte må helgen tas på bortebane. Likevel starter den mentale forberedelsen, og dagsplanleggingen så snart møte- og kamptider er inne. I jobben er mandag forbeholdt møter, gjennomgang av forrige ukes resultater og status på pågående prosjekter. Grunnlaget for uken blir lagt. Tirsdag til torsdag jobbes det med de større og mer strategiske oppgavene på jobb, og fredag skal arbeidet kvalitetssikres, før kvelden er forbeholdt samboer. Lørdag er det som oftest avreise til kampbyen, og søndag er det kamp. — Er jeg heldig så kommer jeg meg hjem samme kveld som kampene, men ofte blir det morgenfly mandag morgen direkte til jobb. Det er ofte hektiske uker og treningen må gjennomføres for å holde det fysiske nivået oppe. Videre er så mange kvelder som mulig forbeholdt samboer. Minst like viktig som det er å være hundre prosent tilstede på jobb og dømming, gjelder også det samme på hjemmebane. Har man ikke støtte av de nærmeste, er det umulig å takle det presset man blir eksponert for, spesielt som dommer. Glimt i øyet Som dommer utsettes man for mye press, fra alle parter. I motsetning til lagene, er

Karriereprofil ■■Ola Hobber Nilsen ■■28 år ■■Jobber fulltid i markedsavdelingen til Color Line ■■Dommer i Tippeligaen ■■Mål for neste år: Bli innstilt som FIFA-dommer av Norges Fotballforbund så han kan dømme internasjonal fotball

man kun et team på en håndfull mennesker. Visualisering og god kommunikasjonsteknikk er alfa og omega for å kunne takle utfordringene som en møter. En kan ta meg seg mye fra dommeryrket, kamplederen inn i næringslivet. — Som dommer er man ofte utenfor komfortsonen, og det er deilig å kjenne på denne følelsen. Det er minst like deilig å komme inn i komfortsonen igjen. Det gir både lettelse, og ren glede, spesielt når tilbakemeldingene er gode. Jeg overfører mye av det jeg lærer som kampleder til jobb. Jeg har erfart at mentale forberedelser gjør at de største utfordringer blir lettere å møte. I tillegg løser et glimt i øye de mest utrolige situasjoner. Smil til verden, så smiler verden til deg. Helt avslutningsvis deler Ola noen velvalgte karrieretips, som passer bra i disse dager hvor studenter utsettes for press fra alle kanter. — Ikke begynn på et verv fordi noen forteller deg at det er viktig. Dersom det ikke er viktig for deg, så er det ingen grunn til å delta. Se om det er noe annet som interesserer deg. Arbeidsgivere ser etter om du har det «lille ekstra», så da blir mitt spørsmål til deg som student: Hva er det «lille ekstra» med deg og hvordan skal du få dette frem i søknaden og i CVen? Dersom du vet dette, da er du allerede på god vei. sapienza@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18.NOVEMBER 2014

INSIDE TESTER JULEØL

I tradisjonens tro har INSIDE igjen forsøkt å teste årets utvalg av juleøl. Testpanelet består av fem modige studenter som sammen skal gjennom 28 forskjellige juleøl. Resultatene av årets test er muligens preget av testproduktenes påvirkning, men panelet gjorde et tappert forsøk på å fremlegge en noe saklig vurdering.

TEKST: AXEL AARSTAD FOTO: KARL MYRVANG

Hansa juleøl Rød (4,5%)

CB Juleøl (4,5%)

V: Lettdrukket. For de som ikke er glad i øl.

V: Mye smak. Mangler alkoholprosent.

T: Alternativ til pils.

T: Veldig lettdrikkelig juleøl, men for svak.

D: Lettere krydret pils.

D: Mye fyldigere smak. Passe krydret.

C: Mye sødme... dvass.

C: Denne smakte hakket mer som jul!

X: Vann.

X: Smaker jul, men svakt.

Tuborg juleøl (4,5%)

Munkhom alkoholfritt (0%)

V: Gurgler ølen. Litt lite smak.

V: Bjørns havergrynn og vann.

T: Liker fargen, men ingen smak i det hele tatt.

T: Denne smaker ikke som juleøl.

D: For store likhetstrekk med vanlig tuborg.

D: Alt for mye fuktighet. Lite fyldighet.

C: Lite smak og fargen lurer. Barnslig design.

C: Den var dvass og tom.

X: Fyldig konsistens. Mindre smak enn forventet.

X: Vann.

Borg juleøl (6,5%)

Hansa (6,5%)

V: God for de som ikke er glad i overdrevent smak.

V: Ganske sterk. Ikke direkte juleøl.

T: Svak smak, ta heller noe annet.

T: Pils med ekstra futt, men ikke juleøl.

D: Ingen distinksjon fra de andre.

D: Kun ettersmak. Ikke spesielt juleøl-aktig.

C: Smakte mindre dritt inn de andre. X: Spenstig krydret.

C: Jeg husker ikke hvordan den smaker… X: Du merker alkoholnivået,men ikke positivt. Som en dårlig drink på LAWO.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18.NOVEMBER 2014

Nordlands (4,5%)

Ringnes julebokk (9,0%)

T: Lett å drikke, litt smak. Ikke juleøl. D: Gir en smak, men finnes ikke ettersmak. C: Den var god, ja. Litt sånn.. passe smak, mørk og fin, bra juleøl.

V: Tung, veldig mektig. Mettende øl. T: God lukt. Kjempegod til julemat. Mangler Xfaktor, ellers veldig bra. D: God og fyldig, men veldig tung. C: Luktet jul, smakte litt mye for min smak. X: Drikker tre femtedeler brød. Måltid på flaske, det er ikke tull. Men smaksmessig god.

X: Fin farge. Smaken derimot.. helt ubrukelig. Jeg blir så skuffet. Som dritt i fåreklær.

CB (6,5%)

Jòl (6,0%)

V: Ikke så mye å si. Men en god sterkøl. T: Den var god. Smaken var perfekt. Her kan du drikke mye uten å bli kvalm. D: Her har de tatt juleølet på kornet. C: Perfekt. Ikke for besk, ikke for søt. Godt øl. X: Nærmer seg toppkarakter. Litt for søt, men frisk og fyldig. Liker dem jo slik.

Testneenrs vin

Nøgne Ø Special Holiday (8,5%) V: Jeg.. jeg, jeg klarer ikke drikke mer. Har ikke noe med ølen, men ja. T: Dæven, den lukter godt. Tyktflytende. Øl for spesielt interesserte. D: Overdøvende ettersmak. Karakteristisk, ikke nødvendigvis positiv. C: Det er sånn krydder i den. Veldig mettende, men... men ikke helt min smak. X: Eksotisk lukt. En riktig kraftful kulinarisk opplevelse med distinkt smak.

Dahls juleøl (6,5%) V: Umiddelbar sterk smak. Merkelig ettersmak, men lite. T: Smaker ikke så mørkt som den ser ut. Skal du imponere noen, velger du denne. D: Fargen gir falske forhåpninger, men den smaker godt. C: Ser ut som juleøl, smaker som pils. Liker ikke mørk øl, men denne var god. X: Smaker sugar

Borg, juleøl (4,5%) V: God øl som passer til juletiden. Ikke sterk, så du kan drikke mange. T: Fantastisk farge. Denne var faktisk god. D: God smak! Distinkt ettersmak. C: Liker fargen, hadde en grei ettersmak. Den var god. X: Nærmer seg en smak av jul… eller noen smak i det hele tatt.

V: Jeg synes den var god. Langsittende ettermsak. Stram, men frisk. T: Ettersmaken er ganske frisk. Lukter juleøl, men smaken følger ikke opp. D: Ikke begeistret for denne. C: Lukter julekrydder. Smakte kanskje pepperkakedeig... Denne kunne jeg valgt på julaften. X: Minner meg faktisk om jul. Konstant smak som sitter igjen.

Nøgne Ø Underlig jul (6,5%) V: Jeg synes den hadde en morsom pepperkakesmak. T: Man får julefølelsen av lukten. Men smaker bare krydder. D: Alt for krydret… Juleøl-overkill. C: Det kjennes ut som man dykker ned i krydderhyllen og aldri kommer ut igjen. Men smaker veldig jul da. X: Krydderbombe. Smaken setter seg på tungen

Nøgne Ø Julesnadder (4,5%) V: Veldig glad for at den ikke smaker som den lukter. T: Lukter amoniakk. I forhold til lukten smaker den bra. D: Skal den lukte sånn? Smaker god ale, men skuffende ettersmak. C: Den lukter sånn… Vet ikke om jeg tør å smake. X: Fy… Frokost. 25. desemberøl. Lukter bæsj, men smaker digg. Ostepop på en måte.

Dahls rød, klasse D V: Ser ut som julebrus. Smaker lyst. Barnslig embalasjen er barnslig. T: Smaker fryktelig lite. Føles ut som et bedrag. D: Faller bort i mengden, for få kjennetegn. C: Oi, denne hadde mye kullsyre. X: Lite smak, mye kullsyre, litt søt.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18.NOVEMBER 2014

En actionfylt reise mellom tid og rom Science fiction Tittel: Interstellar Regi: Christopher Nolan Premiere: 7. november

☆☆☆☆☆☆

egissør Christopher Nolan er mest kjent for å ha laget Batman-trilogien, The Prestige, Memento og Inception. Filmene til Nolan er nesten uten unntak mesterlig utført og tematikken rundt følt tid og ikke-lineære plots er noe som går igjen i filmene, spesielt Memento og Inception. Den kinoaktuelle Interstellar er intet unntak fra disse punktene. Filmen starter i en amerikansk delstat i nær fremtid. Publikum blir introdusert uten et spesifikt årstall og overdådige sci-fi elementer, noe som gir et virkelighetsnært perspektiv på det hele. Ingen storbyer i brann eller aviser med krigstyper. Verden har problemer med å dyrke mat og sandstormer gjør jorden mer og mer ubeboelig. Det drømmende mennesket har blitt tvunget nedover i Maslows behovspyramide på grunn av den økologiske pre-apokalypsen. Mennesket har måttet gå fra selvrealisering til å kultivere mat. Cooper (Matthew McConaughey) er en av dem. Som tidligere romskippilot og ingeniør har det håpløse jordbruket som blir ødelagt av meldugg blitt hans nye arbeidsplass. Etter litt klabb og babb ender han opp som fører av et romskip som

på vegne av NASA skal finne en ny og beboelig planet. Hva? I vårt eget solsystem tenker du? Det har Nolan og broren Jonathan, medforfatter av manuset, også tenkt på. For etter det vi vet finnes det jo ingen planet i Melkeveien med oksygen. Svaret er ormhull. Altså en passasje fra et sted i vårt solsystem som ender opp i et annet solsystem hvor det kan være beboelige planeter. Dette er altså Interstellar sitt set up som skaper en actionfylt og filosofisk reise mellom tid og rom, bokstavlig talt. Lesten Nolan har bygget filmens manus på er relativt grunnleggende astrofysikk, filosofi og Hollywooddramaturgi. Inception var en slags eksemplifisering av følelsen av drømmer og Intersellar følger etter ved å ta i bruk Kip Thornes teorier innenfor gravitasjon og astrofysikk samt relativitetsteorien til Albert Einstein. Og det funker! I midten av all action og den tunge vitenskapseksposisjonen, oppstår det et mellommenneskelig drama hvor karakterene må forholde seg til hverandre under reisen. Dette er ulikt Nolan, som ellers kritiseres som kald. Han strekker seg ofte kun til en kjærlighetshistorie som surrer og går i bakgrunnen. Nolan måtte få karakterene sine vekk fra jorden og ut i rommet for å oppdage sine evner til å ta opp temaer som ensomhet, egoisme og det å ikke bryte et løfte man har gitt til noen man er glad. Det er befriende hvordan filmen balanserer på en knivsegg mellom å være en kommersiell A-typisk blockbuster og et epos som får publikum til å bedrive selvransakelse og til å stille spørsmål ved vår egen

levemåte på jorden. Det filosofiske strekker seg ikke lenger enn til et Erik Bye/vår herres klinkekule-kaliber, men det er like vel flott å få slike perspektiver inn i en teknologisk og vitenskapelig sci-fi. Fotoarbeidet er også et godt stykke arbeid, tidvis beslektet med storfilmen Gravity fra tidligere i år. Majestetiske bilder av verdensrommet og det ellers gigantiske skipet vist som en liten prikk på lerrettet setter virkelig menneskets storhet i perspektiv. Filmen er skutt med film og ikke digitalt, noe som gir en helt annen bildekvalitet. Når Hans Zimmer sin synth-orgelmusikk i tillegg pumpes ut idet Matthew McConaughey dyttes fra Melkeveien, inn i ormhullet og ut i det ukjente, blir frysningen et faktum. Lyd er også brukt som et nøkkelelement for å understreke miljøet de befinner seg i. Eksempelvis illustreres følelsen av verdensrommets tomhet gjennom en plutselig stillhet mellom intense actionfylte sekvenser. Dette er en film som er ment å nytes både visuelt og audiovisuelt. Interstellar byr like mye på mellommenneskelig kjærlighet som den byr på vitenskapsteorier. Du trenger derfor ikke forstå alle de vitenskapelige aspektene for å gi deg noe å tenke på i ettertid. Likevel er det er det noen brister, ikke i manus men heller det vitenskapelige. Nå er ikke Interstellar regissert av National Geographic, men av Christopher Nolan. Den krever at du er med på leken og den fortjener å bli tatt på alvor. LARS VOLDEN

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18.NOVEMBER 2014

Harold søker IKEA-hevn Krim/komedie Tittel: Her er Harold Regi: Gunnar Vikene Premiere: 31. oktober

☆☆☆☆☆☆

et er ikke så lett når alt går til helvete. Det får Harold (Bjørn Sundqvist) erfare når den møbelgiganten IKEA åpnes like ved Harold sin lokale og lille møbelbutikk. Gjennom noen effektive 20 minutter baller det på seg med konas død, et besøk hos en nylig arbeidsløse sønn og overlevelsefra et misslykket selvmordsforsøk. Dette er katalysatoren som får Harold til å vende blikket mot det som fikk den første dominobrikken til å falle: Ingvar Kamprad. Den 88 år gamle IKEA-gründeren er personen som må stilles til ansvar for infernoet Harold mener han har havnet i. Så bærer turen til Sverige med pistol i bagasjerommet og en mål om å kidnappe Kamprad. Filmen fremstår som en typisk nordisk thriller, med sterke komiske elementer. Bjørn Sundqvist spiller den livstrøtte Harold på en tørrvittig måte og hele rollen er type castet for Sundqvist. Vidar Magnusen som er kjent fra «side om side» og «underholdningsavde-

lingen, begge på NRK, spiller også en fin rolle som alkholisert sønn. Dette er en utpreget birollefigur, men er med på å skape en fin ramme rundt hele historien og skjebnen til Harold. Forviklingene og det klønete rundt hele bortføringsplotet er kostelig og det er forviklingene som skaper komikken i filmen. Det er spesielt den torets-lignende banningen som sprer de komiske elementene utover hele filmen. Det tragikomiske er også et viktig element gjennom filmen. Det er i disse scenene filmen virkelig er på sitt beste. At en eldre mann blir blandet inn kriminelle handlinger med humoristisk undertone bringer tankene fort over til «Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant» som er laget av Felix Herngren med den svenske komikeren Robert Gustafsson i hovedrollen. Det «Hundreåringen» klarer å skape som «Her er Harold» har større problemer med er det realistiske. For selv om «Her er Harold» har mer realistisk handling og foto føles det ut som dette hemmer hele fortellergleden i filmen. Humoren blir hele tiden holdt litt igjen, og noen sekvenser føles trege og nesten litt seige. Filmen kan nesten føles som et kaldt gufs fra 90-tallets Norske filmer. Jeg tror Her er Harold hadde kledd en litt mer leken og ikke så knirkete fortellerteknikk. Det som blir styrken til filmen er at tematikk rundt

alderdom og det å ikke ha noe å tape. De scenene hvor dette blir tatt opp føles det som om filmen har noe relevant å komme med. Hvordan Harold klarer å legge all skyld på en utenforstående IKEA-gründer og hvordan hevnmotivet fremstår så klart for han da konen dør. Det er interessant hvordan han hele tiden fokuserer på at han skal kidnappe Ingvar Kamprad, men at han ikke har noen tanker om hva han vil gjøre med han. Dette gjør at Harold fremstår mere desperat, nesten som en hund som løper etter en bil. Filmen tar også opp tematikken rundt det nye kontra det gamle. Harold har stor yrkesstolthet rundt sitt salg av møbler gjennom et langt liv. Ikke bare blir det kapitalistiske IKEA kritisert for å være overskjørende, også beskrivelsene på den generelle kvaliteten på møblene går gjennom hele filmen, med ulike variabler av synonymer på flatpakker og bannskap. At merkevaren IKEA eksplisitt blir brukt med logo og det hele er også bra. Dette kan selvfølgelig virke som en liten detalj, men det gjør noe med filmen at den gule og blå fargepaletten med jevne mellomrom går igjenn i filmen. Hadde det vært skaperen bak «ett eller annet svensk firma» med de svenske nasjonalfrgene i logoen som skulle kidnappes ville det stagnert hele fortellingen. Humoren ligger i det spesifikke. LARS VOLDEN

Fokus med Sofus SOFUS GRENI

Kultur- og featureredaktør i Studentavisen INSIDE

uksess! Suksess! Kom, så skal jeg gi deg oppskriften til storhet og lykke. Lære din tunge å forme setningene som De vil høre. Kle deg opp så flott at de vil la seg imponere. Vær engasjert! Ta på deg nøkkelverv i studentforeningene med smukke titler som vil komplimentere din CV. Erfaring! Det må en ha, så ta en deltidsjobb ved siden av. Studie! Bare toppkarakter for en som vil nå langt. Jobb hardt, alltid, arbeid, 110 prosent, ta affære! Så kan du endelig stå svett og klar med et ark i hånden, splintret med alle de egenskaper som du har.

Det finnes ingen grenser på hvor praktfulle vi kan fremstå på våre CVer, og vi perfeksjonerer gjennom jobbintervju-kurs, søknadskurs og CV-kurs. Sikkert vel og bra når du skal nærme deg næringslivet. Men det er meg den største fortvilelse, en tung byrd for hjerte, at dere glemmer! Glemmer at CVen deres er for å imponere en fremtidig arbeidsgiver, ikke en medstudent, venn, eller et medmenneske. Arbeid er vel et middel for å kunne, ja hva da egentlig? Leve ? Det er ikke lenger en sjel å se! Bare vandrende egenskaper, og hvem vil vel snakke med egenskaper. Å konversere over en øl er ikke et jobbintervju. Jeg spør aldri om hvor, hva og hvor mye. Rams da heller ikke opp dine flotte egenskaper. Fortell meg heller om deg selv! ..hvis du kan. Eller er det slik at du kanskje ikke finnes lenger? Har du forsvunnet der ute? Har subjektet glidd bort?

Har personen måtte vike? Er du blitt til det? Med andre ord; er du egenskaper uten mann? Du har alt en forventer, du oppfyller alle kriterier, du mangler bare én ting, én essensiell faktor: et menneske til å fylle egenskapene. «CV», er ikke det en forkortelse for et slags latinsk ord. Et ord som betyr: livets gang? Jo, det er vel slik, så hvorfor ikke fylle det med livet. De ting som du ikke putter på CVen som er viktigere enn et tomt tittelverv i en forening. Det er helt greit å dra ut i natten og besku livet, se på menneskene, le, elske, gråte og filosofere. Stopp aldri å tenke. Stopp aldri å lure, og stopp aldri å vokse som menneske. Fyll ditt subjekt med bøker, skrifter, filmer, musikk og kunst, så kan du komme igjen og fortelle meg om alt du vet. Ja, du kan komme å fortelle noe om deg selv. Ikke om egenskapene, men om mennesket bak.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18.NOVEMBER 2014

Ti harde pakker til under juletreet

Det nærmer seg jul, men hva skal du gi i gave? Vi har samlet ti dingser i alle prisklasser så du kan gi harde pakker til jul.

Teknologi OSKAR GÅRDSRUD PAULSRUD Teknologijournalist Studentavisen INSIDE

Chromecast – 290 kroner I dag ser vi mye TV på datamaskinen, mobilen eller nettbrettet vårt. De fleste leverandører av innhold har nå støtte for Chromecast. Chromecast er en liten HDMI-pinne som du stikker inn i HDMI-porten på TV-en din. Deretter kobler du den til det lokale trådløse nettverket via datamaskinen din og nettleseren Chrome. Når systemet er ferdig konfigurert, kan du bruke den til å speile skjermen på din Android-telefon, vise det du viser i Chrome nettleseren på datamaskinen din eller ulike støttede applikasjoner på Android og iOS. Blant disse støttede applikasjonene finner vi Netflix, NRK TV, Viaplay, YouTube og mye mer. Chromecast er en genial løsning for å se på film på TV-en til en billig penge.

LG G Watch R – 2490 kroner Smartklokker er det nye store. LG har kommet raskest inn på det norske markedet med Android Wear-smartklokker. Dette er klokker som kjører en ny standard av operativsystem. LG G Watch R er den første runde smartklokken som har kommet til Norge. Klokken er laget med et svært lekkert design, men skriker nok mer til de som ønsker en maskulin klokke. G Watch R lar deg sende SMS, navigere og sjekke notifikasjoner uten å ta opp telefonen fra lommen. Skal du ha klokken, må du ha en enhet som kjører Googles Android operativsystem. Klokken støtter foreløpig ikke norsk talegjenkjenning, så du må snakke på engelsk til den for at den skal skjønne hva du sier, eller når du dikterer meldinger.

WiMp/Spotify-abo – 3 mnd – w 249 kroner /s 297 kroner Musikk er noe alle har glede av. Kjenner du noen som har alt? WiMp og Spotify tilbyr ulike abonnementer som gavekort. Begge programmene har stor støtte av musikk og kan brukes på de fleste enheter. For tre måneder med premiumabonnementet til WiMp og Spotify har du en enkel gave for 249,- (WiMp Premium 3mnd) eller 297,- (Spotify Premium).

Galaxy Note 4 – 7000 kroner Samsung har lenge fått dårlig kritikk for byggekvaliteten på sine mobiltelefoner. Galaxy Note 4 endrer dette. Telefonen har en ramme i metall, en 5,7 tommers 2K skjerm, og et 16 megapiksel kamera. Telefonen er perfekt til deg som har mye å gjøre, og fungerer godt som en organisator av e-post, oppgaver du må gjøre og når du må gjøre dem. Note 4 er også en underholdningsmaskin. Med den nesten 6 tommer store skjermen, og en pikseltetthet på 518 piksler per tommer (iPhone 6 Plus har 401ppt) vil den være perfekt til å se på alt fra film til lese bøker. Samsung Galaxy Note 4 er perfekt for en som er mye på farten.

Jabird Bluebuds X – 1295 kroner Blåtannhøretelfoner er som regel store, klumpete og stygge. Har du en venn som er mye ute og jogger, og som alltid klager over at kabelen til øreproppene surrer seg sammen og detter ut hele tiden på joggeturen, da er Jabird Bluebuds X de perfekte øreproppene å gi til denne vennen. Batteritiden er opp til 8 timer og lydkvaliteten er svært høy til å være trådløse ørepropper. Er du redd for at de skal dette ut av ørene så bruker Jabird det norske haifinnepatenet som er en finne som stikker ut og sikrer øreproppene ekstra godt til øret.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18.NOVEMBER 2014

l å legge

TP-Link Nødlader – 399 kroner Med smarttelefonene kom det et nytt problem, batteritid. Batteritiden på de fleste telefoner har forbedret seg, men man lader som regel telefonen minst en gang om dagen, og er forsiktige med å ikke bruke for mye batteri på en gang. TP-Links 10400mAh Power Bank er en nødlader med et 10 400 mAt batteri innebygget. Det vil si at du kan lade opp en iPhone 6 tre og en halv gang før nødladeren er tom. Plutselig trenger du ikke å tenke på hvordan du bruker telefonen for at den skal holde ut hele dagen. Nødladeren er 8,8 cm lang og 4,4 cm dyp.

Microsoft Surface Pro 3 128GB – 8 439 kroner Står du mellom å kjøpe en datamaskin eller et nettbrett, er Microsoft Surface Pro 3 en svær god mellomting. Microsoft sitt mål da de lagde Surface Pro 3 var å kunne erstatte den tradisjonelle «laptopen» med et hybridnettbrett. Surface Pro 3 er rettet direkte inn for å konkurrere med Apples Mac Book air, og er et veldig godt alternativ. Alle kritikkene skrevet om Surface Pro 3 har vært gode. Ønsker du et tastatur med brettet, er det mulig å kjøpe et tastaturdeksel som har godt tastatur og samtidig beskytter skjermen når du legger den i sekken. Når du noterer i forelesninger, kan du også utnytte deg av kameraet på baksiden og filme med kameraet. Gå aldri mer glipp av forelesninger.

iZettle bluethoot – 999 kroner Dagens samfunn utvikler seg til å bli mer og mer kontaktløst, nyoppstartede små bedrifter må ut med store penger for å kunne ta imot kortbetalinger. Men nå er det blitt litt lettere. Det svenske selskapet iZettle lager kortlesere som du kan koble til smarttelefonen. Du slipper å betale for noe abonnement, men iZettle tar mellom 2,75 prosent og 1,5 prosent av hver transaksjon, dette varierer utfra hvor mye penger det kommer inn per transaksjon. Igjennom nettsidene til iZettle kan du se en oversikt over samtlige transasaksjoner gjort med kortleseren. iZettle Bluetooth støtter chip og magnetstripe fra alle de vanligste kort-leverandørene ( Jorn.anm.: Visa, Visa Electron, Vpay, Master Card, Maestro og JCB).

Livescribe 3 – 1690 kroner Studenter tar mye notater. Og noen kunne kanskje ønske de kunne komprimere skrivebøkene sine ned til størrelsen av et nettbrett. Livescribe 3 er en smartpenn som lar deg gjøre nettopp det. Du kobler pennen via blåtann med iPaden, eller iPhonen din, og skriver notater på ark som du pleier. Alle notatene overføres direkte fra pennen over til nettbrettet ditt. Du kan også ta opp lyd, men dette kan kun spilles av igjennom applikasjonen på nettbrettet, så hvis du vil ta notater med lydopptak kan ikke det spilles av på datamaskinen din i ettertid. Har du ikke noen iOS-enheter vil du dessverre ikke ha bruk for Livescribe 3, pennen støtter kun iOS. Du må også kjøpe spesialskriveblokker for at du skal kunne bruke funksjonaliteten.

LG WCD-100 Trådløs Lader – 499 kroner Flere og flere telefoner i dag støtter såkalt trådløs lading. Dette er lading som foregår via induksjon, og lar deg lade opp telefonen din uten å plugge i noen kabel i telefonen. LG prøver å presse dette ut på markedet, og selger flere ladere med en standard som heter QI. Foreløpig er det Nokia og LG som har dette som standard på mange av sine telefoner, mens Samsung lar deg kjøpe en tilleggspakke som gir deg støtte til dette. Det finnes også mange deksler til iPhone og andre populære telefoner. Trådløs lading er ikke like hurtig som vanlig lading, men hvis du sitter mye på kontoret eller hybelen og jobber, er det et veldig naturlig sted å sette fra seg telefonen. Laderen fra LG har en naturlig vinkel så du hele tiden kan ha oversikt hvis det skjer noe på skjermen.

38 STUDENTLIVET

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18. NOVEMBER 2014

ET LITE STYKKE NERD

Idée fixe Alle som har vært på messer har sett at den enorme forskjellen på utstillere som finnes. Noen velger å sette opp stands som ser så spektakulære ut at du stikker innom bare for å se. Andre ser ut som om de tror de er på et loppemarked. Øverst på min liste av gode stands finner du et konsulentselskap som hadde et enormt speil på kanskje 4 meters høyde og 10 meter i bredde og en informasjonsdisk i midten av gulvet plassert noen meter unna speilet. I første øyensyn var det vanskelig å forstå hvorfor speilet var der i utgangspunktet, men så la man merke til speilbildet til informasjonsdisken; det var firmaets logo som på grunn av avstanden kunne sees godt i området rundt. Noen meter unna hadde et annet konsulentselskap en tryllekunstner. Han hadde laget et show der han presenterte produktet til kunden, og integrerte visittkortene til de mange som hadde vært innom. Slik som dette er det dessverre enda ikke i nerdeverden. Her gir det meste en følelse av loppemarked, av helt uante grunner. Og jeg snakker ikke om bitte små selgere som ikke har råd til noe mer, nei her snakker vi om internasjonale selskaper med gode marginer og høy fortjeneste. På et av Europas største nerdearrangementer var det et internasjonalt selskap som solgte japanske produkter på nett representert, og de valgte å presentere sine produkter på noe som minte om hagebord, med knudrete plakater som etter det man kunne se var printet ut fra hjemmeprinteren. Når prisen på produktene lå høyt, men promoteringen var billig så kan du jo tenke deg hvor mye de faktisk solgte. Det virker som om det eksisterer en pandemi av folk som deltar på messer og tilsvarende, men som ikke tenker på hvordan de vil fremstå. De tenker ikke over at hvis du skal selge et dyrt produkt, så hjelper det om det ikke ser ut som om produktene har blitt stjålet. I tillegg for det også arrangementene til å virke billig å slitt. Så min bønn til alle som har tenkt å få firmaet sitt på messer, tenk over hvordan ting skal settes opp og fremstilles. For ingen kommer til å tro at du produktene du selger for over 300 kroner er verdt prisen når de kommer fra en Rema 1000 plastpose på et bord.

FRISTENDE. Crêpe med nutella og banan er et av flere alternativer du kan velge å kose deg med hos Crêperie de Mari. Foto: Alejandro Decap

Franske gleder

m du har vært i Frankrike noen gang, så kan du neppe ha unngått å ha sett, og kanskje også smakt, crêpes. Crêpes er en type tynn pannekake som i likhet med norske pannekaker spises med en stor variasjon av ingredienser. For den som har fått sansen for denne herligheten, eller har lyst til å prøve den så er det bare ett sted som gjelder, og det er Crêperie de Mari. I 2010 startet de opp i meget trange lokaler med adresse Torggata 7, og siden da har de flyttet til et nytt lokale og utvidet med en restaurant til. Dages Crêperie de Mari finner vi ved Thorvald Meyersgate 63-67 og ved Torggata 9 i Oslo. Lokalet ved Torggata er lite og intimt, med fine sitteplasser og rolig musikk i bakgrunnen. Servicen utføres effektivt og med et smil, og det går ikke mange minuttene fra du bestiller til du for noe godt å spise.

Valgene du har er mange, og du kan velge mellom ha alt fra sjokolade og frukt, til ost og tunfisk på crêpen din. For min del gikk jeg for den mer dessertorienterte crêpen, og bestilte med Nutella og banan. Her for du et tykt lag med Nutella (en italiensk Nugattivariant), med bananskiver omfavnet av pannekaken. Helt på toppen kommer det noen gode skiver jordbær. Du må kanskje gå femmila for å forbrenne for det du spiste, men du kommer til å spise den med et smil. Nutellaen kan fort bli litt for søt slik at det kveler de andre smakene du gjerne vil ha, men det er helt overlevbart. Spesielt siden frukten smaker ferskt og modent. Hadde de tyd til umoden frukt eller frossen frukt så hadde du nok ikke smakt noe som helst. Skulle du heller ha lyst til å gå får noe litt mer middagslignende så kan du også

#INSIDEBI

@sapienza

MATANMELDELSE

prøve deg på en galette som er en lunsj-crêpe. Her kan du for eksempel få en med ost og kokt skinke, med spinatblader, cherrytomat, ristet tomat, hvitløk og sprøtt bacon Høres kanskje meget uvant ut å ha det på en pannekake men smaken er upåklagelig, og grønnsakene smaker også her ferskt og god ut. Porsjonen er også stor nok til at du ikke trenger å spise noe særlig mye mer den dagen. Det blir vanskelig å gå tilbake til vanlige pannekaker etter dette. Hvis du noen sinne føler at du skal belønne deg selv for noe, kanskje du har gjort det bra på eksamen, kanskje du har fått deg en ny jobb eller du har funnet deg en kjæreste/partner/samboer/ ektefelle/filatelist så er dette stedet å gå. Raskt, billig og meget smakfullt Nutella og banan-crepen

Crêperie de Mari Adresser: Thorvald Meyersgate 63-67 og Torggata 9 Åpningstider: man–søn: 1100-2100 og man-fre: 1000-2000 lør: 1000-1800 Hjemmeside: creperiedemari.no SERVICE

☆☆☆☆☆☆ KVALITET

☆☆☆☆☆☆ LOKALE

☆☆☆☆☆☆ PRIS VS. KVALITET

☆☆☆☆☆☆

koster skarve 59 kroner, og mens galetten kommer på 109 kroner. alejandro.decap@inside24.no

Følg oss på Instagram @INSIDEBI

@istraalberg

@insidebi

STUDENTLIVET 39

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 18. NOVEMBER 2014

STUDENTRADIO

REDAKSJONEN Studentradioen i Oslo og Akershus FM 99,3 / DAB+ (13B)

MANDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Novarkivet 10.00 Das Kapital 10.30 Radio Folkefest 11.00 A-lista 12.00 Heroinhovedstaden 13.00 Det Fiktive Selskab (R) 14.00 Novarkivet (R) 15.00 Das Kapital (R) 15.30 Radio Folkefest (R) 16.00 A-lista (R) 17.00 Heroinhovedstaden (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Bra Trommis 20.30 Sort Kanal 21.30 Lillesalen konsertserie 22.00 Overkill 23.00 Rolige Vibber 23.30 Électronique 00.00 Fri Form Radio

16.30 Juss-Buss (R) 17.00 Duo (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Dokunova (R) Til 19:29 20.30 Sort Kanal (R) 21.30 Lillesalen konsertserie (R) 22.00 Overkill (R) 23.00 Rolige Vibber (R) 23.30 Électronique (R)

ONSDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Skumma Kultur 10.00 Tekstbehandlings programmet 11.00 Historietimen 11.30 Emneknaggen (R) 12.00 Snakker ikke norsk (R) 13.00 Duo 14.00 Mevit1814, forelesning TIRSDAG 15.30 Mevit1814, i dybden 06.00 Democracy Now! 16.30 Snakker ikke norsk 07.00 Frokost 17.30 Emneknaggen 09.00 Skumma Kultur 18.00 Democracy Now! (R) 10.00 Vitenselskapet 19.00 Kvegpels 10.30 Grenseløst 20.30 Country Barn 11.00 Teknova 21.00 Spillmatic 11.30 Juss-Buss 22.00 Funkiga Timmen 12.00 Snakker ikke norsk (R) 23.00 Neu 13.00 Du skulle ha vært 00.00 Fri Form Radio (R) der (R) 14.00 Skumma Kultur (R) TORSDAG 15.00 Vitenselskapet (R) 06.00 Democracy Now! 15.30 Grenseløst (R) 07.00 Frokost 16.00 Teknova (R) 09.00 Skumma Kultur

10.00 Nova Noir 12.00 Det Fiktive Selskab 13.00 Ærlig talt (R) 14.00 Skumma Kultur (R) 15.00 Nova Noir (R) 17.00 Ærlig talt 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Kvegpels (R) 20.30 Country Barn (R) 21.00 Spillmatic (R) 22.00 Funkiga Timmen (R) 23.00 Neu (R)

12.00 Radiotjenesten (R) 12.30 Skallebank (R) 13.00 Sånn er det bare 14.00 Det Fiktive Selskab (R) 15.00 Du skulle ha vært der (R) 16.00 Reservebenken 17.00 Lillesalen konsertserie 18.00 Pils og plater 20.00 Goodshit (R) 21.00 Nova Amor (R) 22.00 Dub Dubhead (R) 23.00 XO Hiphop (R)

FREDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Skumma Kultur 10.00 Opplysningen 99.3 11.00 Nyhetsfredag 12.00 Radiotjenesten 12.30 Skallebank 13.00 Bra Trommis (R) 14.30 Klagenemnda (R) 15.00 Opplysningen 99.3 (R) 16.00 Nyhetsfredag (R) 17.00 Radiotjenesten (R) 17.30 Skallebank (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Nova Nedstrippa 20.00 Goodshit 21.00 Nova Amor 22.00 Dub Dubhead 23.00 XO Hiphop

SØNDAG 01.00 Novanatt 07.00 Tanketog 08.00 Jazzonen (SriB) 09.00 Tidig (SriB) 10.00 Nova Noir (R) 12.00 Dokunova 12.30 Klagenemnda 13.00 A-lista (R) 14.00 Du skulle ha vært der 15.00 Sorgenfri 16.00 Snakker ikke norsk 17.00 Das Kapital (R) 17.30 Historietimen (R) 18.00 Opplysningen 99.3 (R) 19.00 Emneknaggen (R) 19.30 Nyhetsfredag (R) 20.30 Bra Trommis (R) 22.00 Spillmatic (R) 23.00 Nova Nedstrippa (R)

LØRDAG 01.00 Novanatt 09.00 Best of Frokost 11.00 Heroinhovedstaden (R) Studentradioen i Bergen FM 96,4/106,1/107,8 + Nettradio

MANDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Vinterhagen 11:00 Skumma Kultur 12:00 Samfunnet 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Tidig (R) 22:00 Kroppslig (R) 23:00 Du skulle ha vært der TIRSDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Komfortsonen 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til Galaksen 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer

21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet ONSDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00: Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Plutopop 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 MMA-Revyen 23:00 Offside (R) TORSDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Kommentarfeltet 11:00 Kinosyndromet

11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

12:00 Kroppslig 13:00 GoRiLLa 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Touchdown 22:00 Vinterhagen (R) 23:00 Hardcore (R) FREDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Tidig 11:00 Utenriksmagasinet Mir 12:00 Lydmuren 13:00 Nyhetsuka 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Frisk Fredag

SØNDAG 07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Historietimen (R) 10:30 Radiodokumentar 11:00 Tights 12:00 Ordet på Gaten 13:00 Jazzonen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

LØRDAG 07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet

Studentradioen i Trondheim FM 100/106,2 + Nettradio MANDAG 16.00 Postblueskolleksjonen 17.00 Uillustrert vitenskap 18.00 Alle elsker mandag TIRSDAG 16.00 Popstase

17.00 Påtirshda 18.00 Blyforgiftning 20.00 Bokbaren ONSDAG 16.00 Harselas 17.00 Ctrl+Alt+Delete 18.00 Reservebenk 19.00 Gumbo ya ya

TORSDAG 15.00 Filmofil 16.00 Filmofil 17.00 Live 19.00 Hittegodsklinikken FREDAG 15.00 Neste helg 16.00 Neste helg

17.00 Irie Radio 18.00 Feber 20.00 pink/noise LØRDAG 13.00 Garasjen 17.00 Sagtann 19.00 Institusjonen

SØNDAG 15.00 Postkåkk 16.00 Nashville 17.00 Lydsjokket 18.00 Gretne gamle gubber 20.00 Musikk elektrisk

Studentradioen i Volda Nettradio: voldastudentradio.no Blondekant og kamferdrops TIRSDAG 18:00 – 19:00 Sport er ALT 19:00 – 20:00 Veni, Vidi, Vici 20:00 – 21:00 Hus-

morporno 21:00 – 22:00 Vors med Forsman og Brunost ONSDAG 18:00 – 19:00 Globus 19:00 – 20:00

Plateprat TORSDAG 18:00 – 19:00 For kul for skolen 19:00 – 20:00 Sleggje 20:00 – 21:00 Absolute Music

Av Karl Myrvang

QUIZ I pausen under G20-møtet i Brisbane koser Putin og Obama med et dyr. Hvilket? 2 Hvor spilles sjakk-VM mellom Carlsen og Anand? 3 Hvilken årgang av INSIDE leser du 1

FREDAG 18:00 – 18:30 PL Fantasy 18:30 – 19:00 9 av 10 nordmenn

akkurat nå? 4 Hva heter selskapet som skal drive kantinene på BI Nydalen fra Høsten 2015? 5 Hvilket fagbrev har tidligere BI-student Mats Kirkebirkeland?

1. Koala 2. Russland 3. 49 4. Gastro Catering 5. Fiskeoppdrett

MANDAG 18:00 – 19:00 Appførsel 19:00 – 20:00 Peiling 20:00 – 20:30 Nudler uten krydder 20:30 – 21:00 Min kamp 21:00 – 22:00

Grunnlagt 1966 av Einar Corneliussen Ansvarlig redaktør Daniel Gauslaa Redaksjonssjef Iselin Rosvold Nyhetsredaktør Stilling ledig Debattredaktør Stian Michalsen Kultur- & featureredaktør Sofus Greni Økonomiredaktør Tarjei Garsjø Nettredaktør Stilling ledig

Kontakt ansvarlig redaktør E-post: daniel.gauslaa@inside24.no Telefon: 90529917

Isabell Thorsen isabell.thorsen@inside24.no Mari Westrheim mari.westrheim@inside24.no

Generelle henvendelser post@inside24.no

Hans Iver Odenrud (FRANKRIKE) hans.odenrud@inside24.no Christoffer Sapienza sapienza@inside24.no

Desksjef Kari Odenrud desken@inside24.no Telefon: 90940022

Tarjei Garsjø tarjei.garsjo@inside24.no

Redigerere Emma Rokseth Kenny (i permisjon) emma.rokseth@inside24.no Amanda Borch Pacheco amanda.b.pacheco@inside24.no

Silje Fredrikstad (i permisjon) silje.fredrikstad@inside24.no Oskar Gårdsrud Paulsrud oskar.paulsrud@inside24.no Eirik Løkkemoen Bjerklund eirik.bjerklund@inside24.no

Malin Tøsdal malin.tosdal@inside24.no

Heidi Haugsand heidi.haugsand@inside24.no

Benedicte Lindegaard desken@inside24.no

Benjamin Petrovic benjamin.petrovic@inside24.no

Marianne D. Meyer desken@inside24.no Fotosjef Ingunn Straalberg ingunn.straalberg@inside24.no Telefon: 41790426

Sølve Jacobsen solve.jacobsen@inside24.no Camilla Visjø camilla.visjo@inside24.no Therese Nesseth Tørlen tn.torlen@inside24.no

Fotografer David Gallefoss david.gallefoss@inside24.no Amanda Borch Pacheco amanda.b.pacheco@inside24.no Frida Tørring frida.torring@inside24.no Snorre Kveim Leikanger snorre.leikanger@inside24.no

Administrasjonen Axel Aarstad Daglig leder Telefon: 99101201 dagligleder@inside24.no Ajanthan Christopher Økonomiansvarlig Saleem Asaf Ali Markedsansvarlig og forretningsutvikler

Linh P. T. Nguyen linh.nguyen@inside24.no

Styret Therese Nesseth Tørlen Styreleder styret@inside24.no

Karl Myrvang karl.myrvang@inside24.no Erling Pande Braathen post@inside24.no

Iselin Rosvold INSIDE-representant

Journalister Tanwir Hayder Zia tanwir.zia@inside24.no

Christoffer Honningsvåg Eksternt styremedlem

Line Svendsen line.svendesen@inside24.no

Marius Mørch Larsen Eksternt styremedlem

Alejandro Decap alejandro.decap@inside24.no

Opplag: 10.000

Studentavisen Inside drives på frivillig basis av og med studenter. INSIDE ble stiftet i oktober 1966 av Einar Corneliussen og har siden den tid vært tilknyttet Handelshøyskolen BI. Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO) eier 100 prosent av aksjene til Studentavisen Inside as. Abonnement Vi sender avisen kostnadsfritt til enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter både i Norge og utlandet. Send en mail til distribusjon@inside24.no for mer informasjon. Avisen utkommer hver tredje uke, hvorav 12 utgaver per årgang. Annonsesalg Tor Gunnar Schøyen Aasnes taa@hsmedia.no Telefon: 62941039 Mobil: 95240815 Alltid oppdaterte studentnyheter www.inside24.no

Besøksadresse: Handelshøyskolen BI Nydalsveien 37 0442 Oslo

Sosiale medier Facebook: /INSIDEAS Twitter: @INSIDEBI Instagram: @INSIDEBI

Postadresse/faktura: Handelshøyskolen BI Nydalsveien 37 0442 Oslo faktura@inside24.no

Følg oss også på LinkedIn: www.linkedin. com/company/ studentavisen-inside-as

INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmenn–heten mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

B-AVIS RETURADRESSE: INSIDE, NYDALSVEIEN 37, 0484 OSLO

Business Institute av FoXS WWW.FOXS-ARTS.COM

STUDENTAVISEN INSIDE WWW.INSIDE24.NO 7

Sudoku Medium

Magic

Medium

2 7

6 5

2 1

6 1 9

2 6

8 4

c ⃝2005-2014 http://www.PrintSudoku.com

Ansvarlig redaktør i Universitas, Geir Molnes, syns regjeringens kutt i pressestøtten er latterlig.

Vil øke pressestøtten INGUNN STRAALBERG OSLO Beskriv deg selv med tre ord. — Stoisk, standhaftig og liker å tro at jeg er ganske hyggelig. gleder du deg til i 2 Hva tiden fremover? – Gleder meg til at vi skal få nye nettsider. Det har vi holdt på med ganske lenge og nå nærmer det seg. De gamle nettsidene har ikke vært helt på topp, så det blir bra å få på plass nye. Med litt skrekkblandet fryd gleder jeg meg også til juleøl-testen. Det er mye øl vi må gjennom, og fem-seks typer akevitt, men det blir bra. ønsket du å 3 Hvorfor jobbe som ansvarlig redaktør i Universitas? — Hadde vært nyhetsredaktør fra før, også syntes jeg det var veldig spennende å jobbe i Universitas. Jeg tenkte også at jeg hadde kommet til et punkt der jeg var i stand til å gjøre den jobben og det virket veldig spennende å styre og bestemme over den største studentavisa i Norge. tror du medi4 Hvor ebransjen er på vei i tiden som kommer? — Foreløpig peker alle pilene nedover, dessverre. Det er synd for de av oss som vil jobbe i media. Jeg sitter jo med et lite håp om at etter hvert så kan noen finne på en lur plan for å få nok be-

talt for det man lager på nett, men akkurat nå så går det jo i dass, dessverre. er Universitas’ 5 Hva største utfordring sett utifra mediebransjens utfordringer? — Det er jo hele tiden en utfordring å sikre økonomien her også. Det har vært en nedgang i annonsesalg, som skjer i hele bransjen for øvrig. Men jeg tror nok at nedgangen ikke rammer oss like hardt som alle andre. du kunne valgt 6 Hvis hvem som helst, hvem ville du intervjuet? — Kim Jong-un. Det hadde ikke vært noe problem å selge det inn i hvert fall. Å få litt tid med han, det kunne vært

interessant. ..og hva ville vinklin7 gen vært? — Det spørs egentlig på hva han har å si. Hvis du har fått et intervju med han, så er det en sak uansett. er statminister for 8 Du én dag. Hvilke endringer gjør du? — Jeg ville økt pressestøtten. Jeg syns det er ganske latterlig hvordan regjeringen nå gjør kutt i pressestøtten. Det er ikke snakk om store penger egentlig, så de sparer ingenting på det. ser du deg selv 9 Hvor om fem år? — Da jobber jeg forhåpentligvis som journalist for en god riksavis.

SIST OG MINST Navn: Geir Molnes Alder: 27 Stilling: Ansvarlig redaktør i Universitas Hva vil du si til BI-studentene? — Jeg vil si til BI-studenter og studenter generelt at de bør finne seg en forening eller noe de engasjerer seg for ved siden av det de gjør som student. Hvis du for eksempel har et bittelite håp om å bli journalist, da er det ganske idiotisk å ikke prøve å bli med i en eller annen studentavis. Du lærer mer av å jobbe enn av å studere.

ingunn.straalberg@inside.no

Tren 30 dager! Helt fornøyd eller pengene tilbake! Storo | Røa | Bislet | Hasle Tren på alle avd. uten å betale mer

Send TRENING til 2454

HAR DU HØRT@

■■BI Siviløkonomer wattett opp med ball på fredag som var? Ballet var en storslått feiring av foreningens 50 årsdag. Teknisk sett 50 år, da BI Siviløkonomer er direkte tronarving av Bedriftsøkonomisk Studentersamfund fra Sandvika. Det kule med dette er jo det faktum at foreningen har beholdt mange av de gode tradisjonene fra tidlig BI-historie, gjennom den Høyattede Høkerordenen som verdsetter studenter og andre personligheter som i stor grad har bidratt til foreningens studenters beste. I år er allerede Christophe CunenClassens utnevnt til ridder, og nå ble Christian Høie Lie ridder og Erik Grønn til Kommandør. Det finnes kun ti kommandører, og den første er selveste Finn Øien. ■■Studentavisen på NHH har fått ny redaksjon? Vi får bare gratulere den gamle redaksjonen med vel gjennomført graving av egen grav. Ja det er greit en ikke skal ta alt skolen sin kommer med som god fisk, men det er jo grenser på hvor mye dritt man skal klare å spy ut bare for å prøve å skaffe klikk og spredning. Vi vil ønske den nye redaksjonen lykke til, og håpe de i mindre grad klarer å underbygge egen utdanning og skole. Ut ifra ryktene som har nådd Nydalen, og tro meg vi har mange rykter, så forventes det at den nye redaksjonen på en leken måte skal ta avisen til gamle gamle høyder. De må dog lære seg å lage avis først. Så dersom det trengs stiller vi gjerne opp for å lære dere!