Campus #3 2014 by StudentTorget

NORGES STØRSTE STUDENTMAGASIN

#3 – 2014 – GRATIS!

Luksusfellens forbrukerøkonom

hjelper

deg med STUDENTBUDSJETTET

KARRIEREPORTRETTET:

JAN EGELAND

«A PEACEKEEPING MACHINE»

STOR

STUDIETEKNIKKEN

SOM FUNGERER

STUDIEGUIDE:

INTERNSHIPET DØRÅPNEREN DU TRENGER

UTDANNING I

DANMARK

THOMAS SELTZER - Jeg hadde jævlig bra karakterer

en meningsfull karriere er svaret Spørsmålet er om du ønsker å teste din kunnskap i en virksomhet som er opptatt av å skape inspirerende løsninger til beste for samfunnet, oss som lever i dag og de som kommer etter oss. Kom og snakk med oss på universiteter og høyskoler for å vite mer hvordan det er å jobbe i Rambøll. Sjekk nettside eller facebook for hvor vi er tilstede i løpet av studieåret. www.Ramboll.no

FACEBOOK.COM/RAMBOLLNORGE

Vi har prosjektert den prisbelønte gangbrua akrobaten. arkitekt: l2 arkitekter

STUDENTER, VI GIR BORT FRI BRUK I TO UKER SMART KONTANT STARTPAKKE MED FRI BRUK AV TALE, SMS, MMS OG 250 MB DATA INKLUDERT. NetCom feirer studiestart med noe vi vet du vil ha – fri bruk av mobilen. Da får du én utgift mindre å tenke på de første ukene av semesteret. Ta med deg studentbeviset og hent en SMART Kontant Startpakke i en av våre 60 NetCom-butikker. Les mer på netcom.no/student Lykke til med studiene!

Ingen bindingstid! Tilbudet varer til og med 30. september 2014. Ordinær pris 99,-. Fri bruk gjelder ikke utland eller spesialnummer. Én Startpakke per pers.

LEDER

LES OG LÆR - Næh, du kødder! Tre ganger så stort som kråkereiret hjemme, liksom! Det var som å se meg selv da jeg var på min første visning. Høyt stemmeleie og anspente kroppsbevegelser, ruset på følelsen av å se kåken som skulle definere studenttilværelsen. Empatien ble bare forsterket av at jeg var i neste, men svært like, fase selv. Det bedritne kollektivrommet hvor jeg hadde mistrivdes i to år var på vei ut av livet mitt, med en upåklagelig strøken leilighet ved Kiellands plass i vente. - Faen, jeg tar den! sa han, som om det var opp til han å avgjøre. Fyren var jo i lykkerus. Han hadde lest på StudentTorget.no at det kom til å bli rift om husrom i hovedstaden frem mot studiestart, og det stemte i aller høyeste grad. Sammen med 14.000 andre studenter kjempet han om utleiernes gunst i søken etter et tak over hodet før fadderuka var i gang. Den enorme boligmangelen blant studentene er en av grunnene til at rommet kostet mer enn det strengt tatt 6

var verdt. For å ha penger til husleien burde han ha lest saken om et bærekraftig studentbudsjett på side 18, hvor Luksusfellens forbruker-økonom Silje Sandmæl konkluderer med at man ikke slipper unna en deltidsjobb ved siden av studiene. Og for så vidt saken om hvordan du finner den riktige deltidsjobben på side 54. - Når kan jeg flytte inn? spurte 20-åringen med den største selvfølgelighet. De to andre kollektivmedlemmene kikket på meg med en bekreftende mine. De kjente fyren fra før, og stolte tydeligvis på at han også egnet seg som samboer. De kunne hatt nytte av å lese side 22 i Campus, hvor man får innspill på hvordan man takler overgangen fra «venn» til «venn og samboer». Synd blekka ikke var ute enda. Espen, som han viste seg å hete, var ny i Oslo. Han var fra Porsgrunn, i likhet med de to andre i kollektivet. Jeg tenkte med meg selv at han kunne hatt nytte av noen tips om det å være ny student i en fremmed by, noe studentpsykologen Kitty Byng skriver om på side 28. For å bli kjent med nye medstudenter under fadderuka,

burde han også ha lest tipsene fra festpanelet på side 14. Fanken, både han og jentene trenger egentlig å lese denne utgaven av Campus fra perm til perm. Hun som sliter med å få seg jobb etter studiene, burde bladd opp på side 46 for å lese om hvorfor et internship kan være løsningen. Hun andre skal på utveksling til Danmark neste semester, og burde derfor lest saken om utveksling på side 64 og studieguiden til Danmark på side 68. For ikke å snakke om portrettintervjuene med Thomas Seltzer og Jan Egeland, som begge kunne lært dem en ting eller to om å lykkes gjennom å gjøre det man virkelig brenner for. Jeg kjenner i det minste adressen deres, så det dumper nok et eksemplar ned i postkassen deres snart. - Hva er greia med at du ikke vil bo her lenger da? Det er jo helt rått, det rommet her! - Njaa, sa jeg. Det er vel på tide å få seg en egen leilighet. Og så har det noe å gjøre med at jentene og jeg ikke tok hensyn til det som står på side 22 i magasinet som jeg sender deg om et par uker.

INNHOLD 32 – Syv steg for en vellykket kollokviegruppe 34 – Kom i form på 30 minutter

38 – Portrettet: Thomas Seltzer

12 – Studentene mener

46 – Internshipet – døråpneren du trenger

14 – Festpanelet

56 – Karriereportrettet: Jan Egeland

18 – Studentbudsjettet: Luksusfellens Silje Sandmæl hjelper deg

64 – Utveksling: Snarveien til ekstra kompetanse

22 – Kunsten å leve kollektivt 68 – Stor studieguide: Utdanning i Danmark

24 – Infographic: Den ultimate søvnguiden

74 – Den forvirrende valgfriheten

26 – Når nei betyr ja

28 – Urban ensomhet i studiestarten 30 – Studieteknikken som fungerer

BIDRAGSYTERE ANSVARLIG REDAKTØR Olav Ertsås FOTOSJEF: Ruben Kvamme Forsidefoto: Ruben Kvamme Med: Thomas Seltzer ART DIRECTOR Maylen Bertelsen JOURNALISTER Annette Bjørndalen Søreide Aon Raza Naqvi Helene Høimyr Ida Sonko Løwer Kitty Byng Lars Taraldsen Olav Ertsås Silje Sandgrind FOTOGRAFER Bo H. Slettjord Ruben Kvamme ILLUSTRATØRER Ingrid Aarvik Berge Tonje Berner Thomassen DAGLIG LEDER Bjarne Vasset jr. bvasset@studenttorget.no SALGS- OG MARKEDSSJEF Steinar Egset Nupen steinar@studenttorget.no UTGIVER StudentTorget AS www.studenttorget.no Youngstorget 4 0181 Oslo Tlf: v 20 04 12 OPPLAG 30 000 TRYKK Kroonpress EU Campus redigeres etter Vær Varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk. Campus StudentKatalogen.no StudentKatalogen.no betinger seg retten til å lagre og utgi alt stoff i elektronisk form. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innsendte manuskripter.

LARS TARALDSEN, JOURNALIST

Fra Risør. Jeg bor for øyeblikket i hovedstaden, etter å ha flyttet fra Bergen, Stavanger, Narvik, Chiang Mai, Bangkok, Dublin og Vadsø. Jobber som journalist i Teknisk Ukeblad og skriver om levebrødet vårt: Hydrokarboner. Poet, tom for poesi. Har bikket 30. Liker best når bartendere kan navnet mitt. Mitt råd til ferske studenter: Vær så lite hjemme som mulig. Bli kjent med 7-elevenansatte. Sov på ymse sofaer. Finn en stamkneipe rett ved skolen. Drikk kaffe til skjelven tar deg, gå over til øl. Vær flink, men ikke hektisk. Les så mye som mulig. Skriv om det senere. Gled deg til neste dag. Og, selvfølgelig, studer i Bergen. Lars har skrevet portrettintervjuet med Thomas Seltzer.

KITTY BYNG, JOURNALIST

Da jeg sa som barn at jeg ville bli forfatter, var det ingen som lo, så da tenkte jeg at jeg fikk bli det. Men så ble jeg psykolog i stedet, og siden journalist, og siden begge deler. Det er fint. Jeg vet om de bruneste bulene i København og snakker flytende dansk hvis jeg vil. Og så er jeg ok til å stupe. Mitt råd til ferske studenter: Når du er ny student, synes jeg du burde melde deg inn i en studentforening. En som arrangerer fester eller debatter, eller begge deler. Der møter du masse kule folk, og senere, lenge etter at du er ferdig utdanna, vil du møte dem på alle mulige rare steder. Da har de spredt seg og er over alt. Kitty har skrevet portrettintervjuet med Jan Egeland, skrevet studieguiden til Danmark og saken om urban ensomhet i studiestarten.

RUBEN KVAMME, FOTOGRAF

28 år ung mann, født og oppvokst i Oslo. Startet nylig som bilderedaktør for Campus, og har jobbet som frilans-fotograf de siste fem årene, for det meste med kommersielle og redaksjonelle oppdrag. Jeg tok fotoutdanning ved å være lærling, noen år etter å ha gått på Medier og kommunikasjonslinja på Elvebakken skole. Mitt råd til ferske studenter: Først og fremst, studer noe du interesserer deg for! Uten interesse er det vanskelig å bli god i det fagfeltet du studerer, eller skal studere. I tillegg mener jeg at det er viktig å ta valget selv, ikke la andre få påvirke ditt studievalg for mye. Ruben har blant annet tatt bildene til intervjuene med Thomas Seltzer, Jan Egeland og Silje Sandmæl

n.no ogen.no

StudentTorget.no

mustwork

DINE IDEER VIL FORANDRE FREMTIDEN Multiconsult har forandret fremtiden i mer enn 100 år. Det handler om å se muligheter der andre ser hindre. Det handler om å sprenge grenser fremfor å gå rundt dem. Som et av landets ledende miljøer innen rådgivning og prosjektering er vi helt avhengige av nye tanker for å utvikle oss. Vi har derfor et bredt tilbud til deg som er student, enten du akkurat har startet studiene eller snart skal få deg jobb. Must er Multiconsult for studenter: www.multiconsult.no/must

MC_Tech

Video Video

careers.fmctechnologies.com 1 min ago

Jeg jobber i revisjonen. Riksrevisjonen. OK, så er det kanskje ikke akkurat slik vi arbeider, men det kreves likevel litt spesielle talenter om du vil være med og vokte fellesskapets verdier.

Riksrevisjonen kontrollerer forvaltningen for å sikre at fellesskapets verdier brukes slik Stortinget har bestemt. Dette gjør vi gjennom revisjon, kontroll og veiledning. Derfor trenger vi mennesker med analytiske evner og et sterkt samfunnsengasjement.

Har du det som skal til for en karriere hos oss? Kan du tenke deg en meningsfylt jobb hvor du bidrar til å ivareta fellesskapets verdier? Er du opptatt av at velferdsstaten fungerer så godt som mulig? Da kan det hende at du passer til en jobb i Riksrevisjonen. Vi er nemlig på jakt etter revisorer som skal sjekke og godkjenne både statsregnskapet og regnskapene for departementer og underliggende virksomheter. Vi trenger også økonomer og jurister som skal kontrollere at statens interesser i ulike selskaper

StudentTorget.no

ivaretas på en god og hensiktsmessig måte. Og ikke minst ser vi etter samfunnsvitere og andre som kan gjennomføre systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og effekter av de tiltak forvaltningen gjør. Sammen bidrar vi til en bedre forvaltning.

Vil du bli en av oss? Les mer på www.riksrevisjonen.no

STUDENTENE

MENER

EVEN VAA (33) STUDERER KREATIV HAAKON TOVERØD MARKEDSDAVIDSEN (21) KOMMUNIKASJON STUDERER POPULÆR VED NORGES MUSIKK VED NISS KREATIVE HØYSKOLE

CHARLOTTE HEGGELI (25) STUDERER PSYKOLOGI VED UNIVERSITETET I TROMSØ

Tekst: Ida Sonko Løwer

STUDIESTART INNEBÆRER IKKE BARE STARTEN PÅ ET NYTT STUDIEÅR – DET ER OGSÅ STARTEN PÅ FLERE NYE BEKJENTSKAPER. VI HAR SNAKKET MED ÅTTE STUDENTER OM HVORDAN MAN KICKSTARTER DET SOSIALE LIVET PÅ CAMPUS. 1. HVOR MYE BETYR MEDSTUDENTENE FOR STUDIEHVERDAGEN DIN? 2. HAR DU NOEN TIPS TIL FERSKE STUDENTER SOM SKAL ETABLERE ET NYTT NETTVERK?

1. Å ha venner har vært veldig viktig for meg gjennom studiet. Det er de du møter hver dag som motiverer, engasjerer og gjør det morsomt å studere. I tillegg er det jo veldig hyggelig å ta en øl med dem du studerer med. 2. Mitt beste tips for å danne seg et nytt nettverk, er å være med på så mye som mulig av det som blir arrangert. Jeg bor med fem andre gutter, og slik har jeg blitt kjent med folk som studerer andre ting på sammenkomster hjemme hos oss. Ha et åpent sinn når du treffer nye mennesker.

1. «It takes two to tango», var det noen som sa. Og for meg som studerer kreativ markedskommunikasjon, sier det seg nesten selv at medstudentene er viktige i studiehverdagen. Hvordan kan jeg kommunisere med et marked, dersom jeg ikke kan kommunisere med de andre i klassen? 2. Ikke gjem deg bort, bli med på ting og vær frivillig der du har mulighet. Det høres kanskje ut som en klisjé, men det funker. I tillegg kan du alliere deg med andre fra klassen i forkant av studiene via skolens Facebook-side. Går alt i vasken, er det bare å kaste seg på Tinder.

1. De har alt å si! Hvis man skal gå gjennom studiet helt alene, kan det fort bli tungt. Det er fint å ha noen å jobbe sammen med som forstår hva man går igjennom, som støtter deg hvis studiet blir tøft og feirer sammen med deg etter eksamener. 2. Vær med på det som skjer! Fadderuke, studentforeninger, studentidrett eller meld deg som frivillig på studentarrangementer, så får du fort et nettverk. Å bo i kollektiv har jeg hatt variert erfaring med, men noen av de beste vennene jeg har fra studentmiljøet, møtte jeg i kollektiv.

StudentTorget.no

SIMEN JOSEF GRIMELAND (26) STUDERER DANIEL HUNDVIN INDUSTRIELL KÅBØ (25) STUDERER GRETHE HØYER (25) ØKONOMI OG STRATEGI OG LEDELSE VED NORGES STUDERER GRAFISK TEKNOLOGILEDELSE HANDELSHØYSKOLE DESIGN VED NOROFF VED NTNU

THOMAS HANSEN (25) FENGSELSMARTINE HAUGMO BETJENTSTORVAND (21) UTDANNINGEN STUDERER SYKEPLEIE VED KRIMINALVED UNIVERSITETET I OMSORGENSNORDLAND UTDANNINGSSENTER

1. Dei har betydd veldig mykje. For meg gir det energi å koble av frå studiene med sosiale aktiviteter, enten det er ein lunsj eller ein helgetur til Barcelona. Det blir ein artigare skulekvardag. Og studievenner er gode støttespelarar i lange og tunge eksamensperioder, både sosialt og faglig.

1. Vennene jeg har fått gjennom studiet, betyr mye for studiehverdagen min. Man sitter sammen i forelesninger, spiser lunsj sammen og lignende. Ellers er det ganske greit å henge sammen der man er studenter og utfører like oppgaver i hverdagen når det kommer både til skolearbeid og jobb.

2. Mitt beste tips er å engasjere seg i si lokal studentforening, enten gjennom idrettslag, interessegrupper eller liknande. Det er erfaringsmessig ein god måte å blir kjent med nye menneske på. Invitere andre med på aktiviteter du kanskje ellers ville gjort aleine, eksempelvis å gå på IKEA eller trene, kan også vere eit tips.

StudentTorget.no

1. De har kjempestor betydning! Å ha venner på studiet gjør det helt klart enklere å jobbe med det faglige. Kort sagt hjelper gode medstudenter på motivasjonen til å studere. 2. Det arrangeres jo en rekke student-events i starten av studiet, så mitt tips er å være med på alt! Som regel er man flere på studiet som ikke kjenner noen fra før, og det gjør det enklere å danne et nettverk. Det gjelder å ikke være så kresen, men være mottakelig for alle.

1. Gode venner har mye å si for studiehverdagen. Et fag kan by på like så mye spennende kunnskap som fryktelig frustrasjon, som er fin å dele med andre. Ellers er det jo hyggelig å ha en gjeng å finne på aktiviteter med etter skoletid. 2. I Trondheim tilbyr linjeforeningene et fantastisk tilbud av ulike aktiviteter. Mitt forslag er å være med på alt du synes er spennende for å finne likesinnede personer. Bokollektiv er jeg også veldig tilhenger av, fordi man tvinges inn på folk, og en fargerik vennegjeng byr på en mer spennende hverdag.

2. Under fadderuken ble det organisert ulike gruppeaktiviteter, og jeg samlet sammen en gjeng som har holdt sammen siden. Det er lurt å være frempå og åpen når man kommer i ny klasse, by eller skole. Ellers er det bare å delta aktivt på festligheter, aktiviteter og lignende.

1. Vi har obligatorisk oppmøte, så det å ha gode mennesker rundt seg som man skal studere veldig tett på, er befriende og nødvendig for min del. Både med tanke på at det er viktig med gode relasjoner når det skal samarbeides, men også for å kunne koble av i pausene. 2. Den frykten du har med tanke på en ny by, vil garantert forsvinne. Jeg flytta fra Tromsø til Oslo uten å kjenne noen. Universiteter og høgskoler er flinke med «bli-kjent-fest», så meld deg på det meste, by på deg selv og kos deg i studietiden. Du kommer til å elske det!

FESTPANELET

PÅ SAMME MÅTE SOM ETT BILDE SIER MER ENN TUSEN ORD, BLIR MAN BEDRE KJENT MED SINE MEDSTUDENTER GJENNOM ÉN FEST ENN GJENNOM TUSEN FORELESNINGER. CAMPUS’ DESIGNERTE FESTPANEL GUIDER DEG GJENNOM STUDENTFESTENES USKREVNE SOSIALE KODER! Tekst: Ida Sonko Løwer Studietiden handler ikke bare om hva du studerer – den handler like mye om hvem du studerer med. Utover studieløpet vil dine medstudenter bli dine beste venner, motivere deg til å møte opp på forelesninger og fungere som uvurderlige støttespillere i eksamensperioder. Studiestarten innebærer derfor en solid dose bli-kjent-fester, slik at du kan sette fart på ditt sosiale nettverk fra dag én. Men for oss som kjenner både ubehag og nerver i møte med nye mennesker, kan all festingen bli en utfordring. For å stille best mulig rustet med alt av essensielle sosiale verktøy, har vi satt sammen et kompetent festpanel bestående av fire meningsbærende og utadvendte personligheter. I løpet av studietiden har paneldeltakerne brukt utallige timer på forberedelser til alt fra kveldens antrekk, til spillelister og flytende proviant.

DETTE ER FESTPANELET: Ingeniørstudenten og radioverten Daniel (26) elsker en god fest. Tromsø-gutten er ikke redd for å by på seg selv, tidligere har han nemlig gjestet TV3s Paradise Hotel. Snorre (23) kjører til daglig en dresskledd stil, men la deg ikke lure av den tilsynelatende formelle juristen. I løpet av studietiden har han tatt del i- og arrangert utallige fester, til egen og andres store glede. Hotell- og ledelse-studenten Stella (24) er på topp når hun får møte ukjente mennesker i nye omgivelser. Stavangerjentas sans for detaljer har gitt henne rykte som den perfekte vert. Maiken (24) skyr ikke unna for en fest. Nylig returnerte jusstudenten fra et to-semesters studieopphold på solkysten av Australia.

En internasjonal partygirl, med andre ord.

DET VIKTIGE FØRSTEINNTRYKKET Endelig ankommer du festen som er full av mennesker du virkelig vil bli kjent med. Dere skal tross alt studere sammen i flere år fremover. Du er i ditt ess, har en bra hårdag og har høye forventninger til kvelden. Men hvordan går du frem for å gjøre et godt førsteinntrykk? - I møte med nye mennesker, venner og venners venner, ønsker man bare at kvelden skal gå smooth. Derfor blir jeg så oppgitt over folk som ikke lar seg engasjere i en normal samtale og tilbyr et slapt håndtrykk når man skal hilse på, sier Maiken. Daniel bryr seg lite om hilseritualet på fest. Hvis folk ikke hilser, kan det skyldes at de er sjenerte, mener han. Skal første-

StudentTorget.no

DANIEL

MAIKEN STELLA

inntrykket først bli dårlig, handler det om at folk har for mye selvtillitt, ikke for lite. - En person som ikke hilser på meg, eller gir meg et slapt håndtrykk, er ikke noen big deal. Det er de som er høye i hatten og ser ned på andre, som plager meg mest. Vi er jo alle på samme fest, så ro det ned et hakk, sier han. Snorre nikker med forbehold fra siden. Han tenker i likhet med Daniel at ikke alle er like sterke i klypa. Snorre avskyr de som ser ned på andre, men oppfordrer til å være høy i hatten. - Jeg er enig med Daniel, men ikke om at folk må roe seg ned. Du kan ikke komme og fortelle Petter Stordalen at han skal roe seg, sier Snorre. - Jeg kunne ikke vært mer enig med Snorre. Like barn leker best. Jeg kjeder meg fort rundt de som er for reserverte og vil selv

StudentTorget.no

gjerne påvirke andre for å få opp stemningen. Jeg elsker å se folk komme ut av skallet sitt, legger Stella til. Maiken vil gjerne få gjennom poenget. For henne handler det ikke om hvor sterk man er i klypa, det handler om hvilke signaler man sender med et slapt håndtrykk. Det skal ligge litt anstrengelse bak et godt førsteinntrykk, sier hun og fortsetter: - Alle kan potensielt være sjenerte. Det er mange ganger jeg har kommet inn på en fest og følt meg lettere utilpass, men herregud. Det er jo derfor vi har alkohol! Gå på badet og ta deg en shot, så ordner det seg, ler hun.

DET RIKTIGE ANDREINNTRYKKET Da Maiken først startet på jusstudiet, tenkte hun at det var flere av hennes medstudenter hun ikke ville komme

SNORRE

overens med. I ettertid har hun sett at hun tok skrekkelig feil. Det samme gjelder for Snorre, som ved flere anledninger har sett dårlige førsteinntrykk bli vendt til det positive. En slik utvikling liker han, og sier at det alltid føles godt å vite at man tok feil. - Jeg arresterer meg selv gang på gang i å ha forhåndsdømt noen på førsteinntrykket. Som oftest gjør jeg meg selv til skamme fordi jeg åpenbart har tatt helt feil, forteller han.

DEN BESTE FESTEN Selv om fester som regel er fantastisk gøy, har de fleste opplevd en mindre vellykket fest. Spørsmålet er; hvordan blir det en vellykket fest? Stella, som er over gjennomsnittet trygg på seg selv, elsker nye impulser. Derfor er den beste festen for stavangerjenta, en fest

hvor hun kan møte nye mennesker. - Det beste er å ankomme en fest hvor du nesten ikke kjenner noen. Man har kanskje med seg en buffer, men jeg er en trygg person, så når jeg er i ukjente omgivelser, skjer det noe magisk. Nettverket blomstrer i løpet av bare én kveld, sier Stella.

- Der sa du det, Maiken. En av de tingene som irriterer meg mest, er når sangen som spilles, har større betydning enn hvem som faktisk er på festen. Det er jo helt håpløst, sier Snorre.

I likhet med Stella er Snorre lite avhengig av å kjenne menneskene han fester med. Det betyr ikke at de er mindre viktige av den grunn. For ham er det to ting som skal til for å skape en legendarisk fest.

At musikken kan sette en demper for festopplevelsen er ikke Stella fremmed for. Men hun mener det er én avgjørende faktor de andre ser ut til å glemme betydningen av, nemlig lokalet.

- For å få til en skikkelig bra fest er det to viktige kriterier som må oppfylles. Det ene er trivelige mennesker, og det andre er god drikke, sier han med et smil.

- Det må være tilrettelagt for fest. Gjerne med balkong og flere rom slik at festen sprer seg. Jeg mener at en dårlig location kan ta livet av enhver fest, og hvis det er skittent, er det game over for min del, sier Stella.

Festpanelet er unisont. Det viktigste av alt er hvem du fester med. Maiken er selvsagt ikke noe unntak, hun ønsker bare å tilføye hvor viktig musikken er for stemningen. - Blir det et lite dansegulv på festen, så vet du at det er en bra en, skyter hun inn.

IRRITASJONSMOMENTER PÅ FEST Idet festpanelet gjør seg klare for å snakke om hva som irriterer dem på fest, inntar Daniel en fremoverlent posisjon. Han har helt klart mye på hjertet. Han lar seg irritere mildt over de som glorifiserer militærtiden sin. Mer irritert blir han av snylterne som aldri har med seg nok drikke. Skal likevel toppen av irritasjonsskalaen nås, kreves det at gitaren dras frem. - De som tar frem gitaren. Det er hyggelig med en sang eller to, men ikke start en firetimers intimkonsert bestående av «Wonderwall» og «Nothing Else Matters»! Maiken ler og stiller seg støttende bak Daniels frustrasjon. Alle i festpanelet lar seg forøvrig irritere over de som bruker kvelden på å tigge etter drikke. For Maikens del er musikken helt avgjørende for en god fest. - Musikken er superviktig. Er det DDE og allsang hele kvelden, blir jeg rett og slett dritforbanna. Jeg setter meg ned, krysser armene og furter over hvor dårlig musikken er, sier hun.

Et lurt smil brer seg over leppene på Snorre, som ser på Maiken med et oppgitt blikk.

DEG KAN JEG LIKE Det er «jeget» som skal selges i møtet med ande. Som Stella sier, «vi er vår egen reklame». Om vi selger godt, avhenger av om vi gir en troverdig presentasjon av oss selv på genuine premisser. - Optimister. Jeg tiltrekkes av mennesker som er fornøyde og glade. Selvironi er sexy hos både gutter og jenter, sier Daniel. Snorre er enig, han bare rett og slett elsker de som har en positiv utstråling. For Maikens del gjelder det å kunne formidle. Klarer du å imponere den bereiste jenta med en morsom historie, vil hun bli forelsket – nærmest uavhengig av kjønn. - De som har en sjuk historie er velkomne til å fortelle mer. Misforstå meg rett, du må ikke føle et behov for å fortelle lange historier. Noen er bare morsomme og har glimt i øyet, sier Maiken. Apropos glimt i øyet. Stella merker et kraftig ubehag hvis hun skal føre en samtale med en som flakker med blikket. - Blikkontakt og tilstedeværelse er viktig. Det skader heller ikke om du er kjekk, sier hun og ler.

FESTPANELET OPPSUMMERER: • Et godt førsteinntrykk krever litt anstrengelse. Gi et fast håndtrykk og hold god blikkontakt. • Festpanelet elsker mennesker som er trygge på seg selv. Senk skuldrene og nyt festen. • La gitaren ligge, og overlat musikkstyringen til de som bryr seg mest om den. Festen handler om å bli kjent med andre – ikke om å skryte av seg selv. • La negativiteten bli igjen hjemme. Festpanelet ønsker å bli møtt med et smil når de er på fest. • For guds skyld, ikke ta andres drikke!

StudentTorget.no

SkjĂ¸rt fra 49,Skjerf fra 19,- Jakker fra 149,- Topper fra 39,- StĂ¸vletter fra 79,StudentTorget.no

Den som leter skal finne17

KUREN MOT EN DØDSDØMT STUDENTØKONOMI:

ET BÆREKRAFTIG

STUDENTBUDSJETT

Tekst: Olav Ertsås Foto: Ruben Kvamme

ETTER Å HA LEKT SEG GJENNOM SELV DE MEST SKAKKJØRTE TILFELLENE I LUKSUSFELLEN PÅ TV3, VAR DET PÅ TIDE AT FORBRUKERØKONOM SILJE SANDMÆL FIKK EN SKIKKELIG UTFORDRING: Å BALANSERE ET HELT ORDINÆRT STUDENTBUDSJETT. Som student vil du motta hele 48 925 kroner i basisstøtte per semester fra Lånekassen. Om du fortsatt hadde bodd på

det lune rommet hjemme hos foreldrene dine, med alle måltider inkludert hver dag – da hadde det kanskje vært grunn til å feire. Men dette blir hardt. Hvis du skal overleve studietiden, må du sørge for en viss kontroll over forbruket ditt. Det innebærer dessverre å forholde seg til et nøye kalkulert studentbudsjett. Siden det er lettere sagt enn gjort, ba vi om eksperthjelp fra Luksusfellens forbrukerøkonom Silje Sandmæl – dama som helst ikke vil ha norske studenter med i tv-programmet sitt.

EASY COME – EASY GO Både foreldre og politikere som uttaler seg om studentøkonomi, sier gjerne det

samme: De 19 570 kronene du får utbetalt i starten av semesteret må du ruge på og ikke kaste bort på fest og fine ting. De skal porsjoneres utover hele semesteret – da skal du visstnok klare deg greit. Forbrukerøkonomen har derimot skjønt at denne utbetalingen er større av en grunn. - Når man får den første utbetalingen i august, bør man først konsentrere seg om utgiftene forbundet med studiestart; som semesteravgift, bøker og skolemateriell. Hvis man har noen penger igjen etter dette, er det heller en bonus som man kan fordele utover semesteret, eller sette av til juni og juli, hvor man ikke får studiestøtte fra Lånekassen.

StudentTorget.no

UTGIFTER Leie av bolig

4 000

Mat, drikke, dagligvarer og husholdningsartikler

3 180

Klær og sko

660

Personlig pleie

520

Lek og fritid

950

Månedskort kollektivtrafikk

390

Møbler Telefon, mediebruk og fritidsartikler SUM UTGIFTER Studiestøtte per måned Annen inntekt

320 1 470

11 490 7 338,75 4151,25

UNDERSKUDD/OVERSKUDD

*Leiepris er et overslag basert på gjennomsnittspris for studentboliger og private boliger. Månedskort kollektivtrafikk viser studentpris for Oslo. De øvrige satsene er basert på SIFOs Referansebudsjett for forbruksutgifter

Les flere tips til studentøkonomien på StudentTorget.no/stundentokonomi

Med kun 7 338,75 kroner å leve for i måneden resten av semesteret, skal det godt gjøres å klare seg uten andre inntekter for å holde balansen i studentbudsjettet.

studiene, 24 prosent får økonomisk støtte hjemmefra, og 37 prosent tærer av oppsparte midler, sier hun.

ved å jobbe. Du kan selvfølgelig stramme inn på dette budsjettet ut fra individuelle behov; selv spiste jeg mye tomatsuppe som student.

- Det er et tøft budsjett studenter må forholde seg til i dag, hvis man skal leve på studiestøtten alene. Det er egentlig ikke realistisk siden det koster så mye å bo, sier hun og blar i papirer på leting etter den bekreftende statistikken.

DEN UUNNGÅELIGE DELTIDSJOBBEN

Samtidig presiserer hun at en eventuell ekstrainntekt kommer med visse begrensninger. I 2014 har Lånekassen nemlig en inntektsgrense på 157 265 kroner.

- Ifølge en undersøkelse IPSOS MMI har gjennomført for DNB, bruker studenter i gjennomsnitt 6000 kroner i måneden bare på boligutgifter. Faktisk er det kun seks prosent som klarer seg på studielånet alene. 73 prosent jobber ved siden av

StudentTorget.no

Det er altså ikke et spørsmål om du bør skaffe deg en supplerende inntekt – det er heller et spørsmål om hvor mye. - I Luksusfellen bruker jeg noe som heter SIFO-satser. Det er et budsjett som man kan gå ut fra at folk klarer å overleve på. Ut fra dette budsjettet bør en student egentlig ha 7 490 kroner bare i leveutgifter. Når boligutgifter kommer oppå dette igjen, da har du et minus som må dekkes inn

- Hvis man overskrider dette beløpet, vil man få redusert stipend. Så hvis man er flink til å jobbe og spare, så blir man trukket i den andre enden. Man blir på en måte straffet for å være flink, og det kan man si er rimelig urettferdig.

SILJES SPARETIPS FOR STUDENTER 1. Ikke ta opp mer studielån enn du trenger hvis du kommer til å

8. Sett av penger for å komme deg inn på boligmarkedet.

bruke opp pengene. Sparer du pengene, lønner det seg å ta opp maksimalt med studielån slik at pengene kan forrente seg. Husk at lån skal tilbakebetales med renter. I tillegg kan det spise av lånebeløpet til bolig.

Har du en skattbar inntekt, spar i BSU.

2. Har du mulighet, bør du jobbe ved siden av studiene. I tillegg til inntekt får du verdifull arbeidserfaring, samt pensjonsopptjening i Folketrygden.

3. Sjekk om du kan søke støtte utover Lånekassen. UNIFOR er Forvaltningsstiftelsen for fond og legater. UNIFOR administrerer og forvalter ca. 230 fond og legater til ideelle formål. I Legathåndboken får du vite alt om cirka 2 300 stipend, legat, fond og andre støtteordninger.

9. Vær prisbevisst. Se på prislappen før du handler. Smør matpakke i stedet for å kjøpe lunsj, fyll opp vannflasken i stedet for å kjøpe drikke.

10. Vent på salg. Kjøp inn jule- og bursdagsgaver når det er gode tilbud i butikkene.

11. Vær tålmodig. Lag en ønskeliste med ting du vil ha og ønsk deg det til jul og bursdag.

12. Planlegg matinnkjøpene, handle en gang i uken og kjøp frossent i stedet for ferskt og billigere alternativer.

4. Lag budsjett for å ha kontroll. Bestem deg for hvor mye du skal bruke på mat, klær og lignende, og følg med på budsjettet ditt i nettbanken.

13. Kjøp brukt. Sjekk om du kan kjøpe brukte pensumbøker. Bruk nettet for å kjøpe møbler, interiør, sykkel osv.

5. Betal alltid regningene dine ved forfall for å unngå purregebyr.

14. Sjekk ut studentrabattene.

6. Begrens strøm og mobilforbruket ditt. Sjekk om du kan spare

15. Utnytt biblioteket for gratis aviser, bøker og dvd-er.

penger på å bytte leverandør.

7. Bo heller i utkanten av bykjernen hvor leieprisene er lavere. I tillegg lønner seg å leie sammen med noen.

16. Lag middagsgrupper slik at dere kan lage middag på omgang. (Kilde: Silje Sandmæl, DnB)

StudentTorget.no

HER ER DET

GRATIS PENGER! Tekst: Olav Ertsås

SOM STUDENT HAR DU MULIGHET TIL Å SØKE STØTTE FRA TUSENVIS AV STIPEND, FOND OG LEGATER. DETTE ER HVORDAN DU FORMER EN VINNENDE SØKNAD. Hvert år deler organisasjoner og stiftelser ut millioner av kroner til norske studenter gjennom ulike stipend, fond og legater. For å kvalifisere til de ulike stipendene er det som regel noen kriterier, som alder, kjønn, sosial bakgrunn, hjemsted eller inntektsnivå. Pengene skal som oftest dekke utgifter til pensumlitteratur, skolepenger, semesteravgift, husleie, studiereiser eller praksisarbeid. Når du har funnet ut hvilke stiftelser eller organisasjoner du vil sende en søknad til, bør du ta kontakt for å innhente infor-masjon. Du bør også undersøke hvordan de ønsker å motta søknaden – det er nemlig ulik praksis for om de bruker et særskilt søknadsskjema eller om de ønsker en skriftlig søknad i fritekst. Når du skal i gang med selve søknadene er det lurt å skreddersy hver enkelt søknad ut fra de individuelle betingelsene. Felles for alle søknadene er at du bør få med følgende punkter:

StudentTorget.no

HVEM ER DU? Fortell kort om deg selv og fremhev dine beste meritter og annet som gjør deg kvalifisert til det konkrete stipendet.

HVORFOR SØKER DU? Utdyp hvorfor du søker og hva du skal bruke pengene til. Stiftelsene som deler ut stipendene vil selvfølgelig at pengene skal brukes til matnyttige formål – ikke for å finansiere festing, shopping eller charterferier. Spesifiser utgiftene dine i en kostnadsplan for å vise hvordan pengene skal brukes. Hvilke utgifter som bør føres opp, vil variere ut fra formålet med de ulike stipendene.

HVORFOR AKKURAT DEG? Du må være forberedt på at konkurransen kan være hard. Forsøk derfor å overbevise om at det er akkurat du som fortjener stipendet. Her gjelder det med andre ord å glemme Janteloven og skryte av seg selv etter beste evne.

ANBEFALINGSBREV OG REFERANSER: Be en lærer, arbeidsgiver eller annen relevant person om å skrive et anbefalingsbrev for deg. Du kan også oppgi kontaktinformasjon til referansepersonene, men husk i så fall å informere dem i forkant om at de kan bli kontaktet.

FÅ MED VEDLEGGENE: Det finnes forskjellige krav til hva som skal legges ved søknaden. Det vanligste er å måtte legge ved CV, vitnemål, kursbevis/ sertifikater, helseerklæring, prosjektplaner, attester eller bevis på folkeregistrert adresse. Undersøk hva som kreves til de ulike stipendene.

HER FINNER DU STIPEND, FOND OG LEGATER - UNIFOR.NO - LEGATHANDBOKEN.NO - LEGATSIDEN.NO - LEGATER.NU - GLOBALGRANT.COM - AKTIVUNGDOM.EU

TENK PÅ FORMEN: Som med jobbsøknader er det lurt å holde selve søknaden relativt kort. Som regel vil én A4-side være nok til å få frem alt som bør nevnes. Pass for all del på å luke bort eventuelle skrivefeil og rette opp dårlig språk. Få gjerne noen som er stødig på rettskrivning, til å lese korrektur.

KONTAKTINFORMASJON: Ikke gjør deg vrien å få tak i overfor folk som vil gi deg penger. Ta med alt av relevant kontaktinformasjon, som postadresse, telefonnummer og epost. Og styr unna epostkontoer med «artige» brukernavn som yolo88@epost.no.

Les mer på StudentTorget.no/ legater-og-stipender

KUNSTEN Å LEVE KOLLEKTIVT NÅR GODE VENNER FLYTTER SAMMEN I ET KOLLEKTIV, KAN VENNSKAPET BLI SATT GRUNDIG PÅ PRØVE. HER ER HVORDAN DERE GJØR OVERGANGEN FRA «VENNER» TIL «VENNER OG SAMBOERE» SÅ SMOOTH SOM MULIG.

Ikke alle har det samme forholdet til å betale regninger i tide, til hva som er et akseptabelt støynivå og til hva som er definisjonen av rent. Alle er heller ikke like innstilt på å inngå kompromisser – noe som i aller høyeste grad kreves når man bor sammen med andre.

Les flere nyttige tips til kollektivtilværelsen på StudentTorget.no/bolig

Når man treffer på ulikheter i disse tingene, kan det gå hardt utover selv de beste vennskap. For å gjøre overgangen fra «venn» til «venn og samboer» så smertefri som mulig, bør du tenke gjennom følgende tre trinn:

TRINN 1: SE PÅ DEG SELV I utgangspunktet har du kanskje en viss formening om hvordan du er å leve sammen med. Hvis du for eksempel er klar over at du har et veldig sterkt behov for privatliv eller kontroll, bør du være innstilt på å ofre en god del av begge deler. Du har sikkert også litt innsikt i hva som er de «mindre sjarmerende» sidene ved personligheten din. Vær klar 22

over at de vil bli mer synlige overfor samboerne dine enn det de er overfor vennene dine. Spørsmålet er om du er villig til å jobbe for å bli kvitt uvanene dine, eller i det minste lære deg å kontrollere dem.

god venn, være det samme du ser etter i en god samboer. Hvis du tenker tilbake på tidligere erfaringer, kan du for eksempel stole på at vennen din vil betale husleie og fellesutgifter i tide?

En viss grad av konflikter er nærmest uunngåelig når flere mennesker lever sammen. Hvis du er typen til å hardnakket

Du har sikkert vært mye hjemme hos vennen din og fått innsikt i hva slags forhold han eller hun har til rydding og

Illustrasjon: Dreamstime/Tribalium

Å flytte sammen med en eller flere venner er en smart måte å spare penger på – og ikke minst kan det bli den morsomste perioden i livet ditt. Men det kan også bli roten til mye uenigheter med påfølgende slitasje på vennskapet. Å dele en bolig med andre betyr også at man må dele på regninger, husarbeid, fellesarealer og tynne vegger uten nevneverdig lydisolasjon.

insistere på at din mening er den riktige, er du dømt til å skape dårlig stemning. Og hvis du er av den mer konfliktsky typen, som lar deg overkjøre og tie for fredens skyld, da vil du neppe trives på lengre sikt. Hvis du tilhører en av disse persontypene, er det viktig å gå i seg selv og gjøre en innsats for å lære å takle konflikter på en rolig og produktiv måte.

TRINN 2: SE PÅ VENNEN DIN En god venn trenger ikke nødvendigvis å være en god match i et samboerskap. Derfor bør ikke det du ser etter i en

vasking. Du kan sikkert takle vedkommendes rotete soverom, men hvordan vil du takle å ha den samme standarden på badet og kjøkkenet dere skal dele? Eller i motsatt tilfelle, hvordan vil du takle å måtte forholde deg til vedkommendes overpertentlige vaskerutiner? Du bør også tenke etter hvilke uvaner og irriterende sider ved personen som kan bli et problem for deg. Hvordan håndterer vennen din konflikter? Er han eller hun i stand til å inngå kompromisser? Hvis vedkommende er urimelig sta eller en typisk «push-over», vil

samboerskapet kunne bli en utfordring.

BLI ENIGE OM NOEN GRUNNREGLER Ofte ligger årsaken til konflikter i husreglene – eller rettere sagt; mangelen på dem. Selv om alle parter mener det sterke vennskapet vil overvinne eventuelle hindringer, er det lurt å ikke satse alt på at det er tilfelle. De uskrevne reglene i vennskapet kan vise seg å være vanskelig å overføre til samboerskapet. Få grunnreglene ned på papiret. Ved å snakke gjennom ting på forhånd og bli enige om selv de minste detaljer, kan man forebygge en haug med unødvendige krangler. Hvis vennen ikke er villig til å forhandle om vilkårene for samboerskapet, bør du presisere at han eller hun vil få like stor innvirkning på reglene som deg, og at dette er ment til å forebygge konflikter i fremtiden. Dersom vennen din går med på dette, vil selve prosessen med å samarbeide om reglene sannsynligvis ha en positiv effekt i seg selv. Når mennesker går sammen om å definere hva de forventer av seg selv og andre, etablerer man en gjensidig respekt og en følelse av forpliktelse overfor den andre personen. Til slutt, husk at disse reglene uansett ikke kommer til å definere kollektivtilærelsen. Så lenge alle er klar over hva som står i husreglene, vil dette mest sannsynlig gå smertefritt og bli en av de beste periodene i livet ditt! StudentTorget.no

Norges beste for unge?

Hvorfor velge Danske Bank: Boligl책n Ung BSU 24/7 Ung

3,30 % * 4,85 % Gebyrfritt

Bli kunde p책 tre minutter. Se danskebank.no/ung *Effektiv rente 3,40 %. 2 mill o/25 책r. Totalt 2 956 503

danskebank.no/ung StudentTorget.no

DEN ULTIMATE SØVN-GUIDEN

ETTER SOMMERFERIENS UBEGRENSEDE FRIHET ER DET PÅ TIDE Å STRAMME INN PÅ DEN UTFLYTENDE DØGNRYTMEN. SAMMEN MED EN LITEN DOSE SELVKONTROLL VIL DISSE TIPSENE HJELPE DEG GODT PÅ VEI.

LOGG AV HOLD DEG HYDRERT Drikk et glass lunkent vann før du legger deg. Det har en avslappende effekt, samtidig som det forhindrer dehydrering i løpet av natten.

Ikke bruk nettbrett, pc eller mobiltelefon før du legger deg. Lyset fra skjermen undertrykker det søvnfremmende hormonet melatonin – noe som gjør det vanskeligere å sovne.

DAGENS VIKTIGSTE MÅLTID Planlegg en spennende frokost som vil friste deg til å stå opp med én gang du våkner.

ALLTID HA EN BACKUP I tillegg til alarmen på telefonen bør du gå til anskaffelse av en vekkerklokke som kan plasseres i andre enden av rommet. Når du først må ut av sengen for å skru den av, gjelder det bare å motstå fristelsen til å rusle tilbake til sengen.

CHILL OUT Forskning viser at man sover best når temperaturen i rommet er mellom 16 og 21 grader.

StudentTorget.no

LYSSKY HORMONER Sørg for å slukke alle lyskilder slik at det er helt mørkt i rommet når du skal legge deg. Det søvnfremmende hormonet melatonin produseres i mørke.

TAKTISK PLANLEGGING Planlegg en kaffe eller frokost på skolen sammen med venner før første forelesning. Jo mer lystbetont planene du skal rekke, er - jo enklere vil det bli å stå opp.

AKTIV LIVSSTIL Forskning viser at de som er i jevnlig aktivitet som regel sovner fortere og sover bedre enn de som ikke er aktive.

StudentTorget.no

(Kilder: forskning.no, entrepreneur.com, lommelegen.no, helpguide.org)

Ha alltid en god bok å lese på i sengen før du sovner. Ved å ha noe å glede seg til, vil terskelen for å legge seg bli mindre.

Les flere helse- og livsstiltips til studiehverdagen på StudentTorget.no/helse-og-livsstil

SENGELEKTYRE

NÅR NEI BETYR JA.

VAR DET EN A PÅ EKSAMEN SOM SKAPTE LEGENDENE? Tekst: Aon Raza Naqvi Illustrasjon: Ingrid Aarvik Berge Den engelske forfatteren Kenneth Robinson sa en gang: Hvis du ikke er forberedt på å ta feil, vil du aldri finne på noe originalt. Og på mange måter har historien vist oss at de største navnene innenfor kreative bransjer som tekst, kunst og musikk har blitt fortalt at de er i feil bransje, og at de burde gi opp. Finnes det en fellesnevner? Handler det bare om talent? Selv om suksess ikke alltid kan forklares med en formel, kan det forklares med en ideologi. Vi har funnet ut

at de fleste legender som ble avvist, hadde samme livsmotto: Jeg skal ikke gi meg.

DE BLE AVVIST, MEN DE BLE LEGENDER: J.K Rowling ble avvist av 12 forlag for Harry Potter. The Beatles ble fortalt at de ikke hadde en framtid i musikkbransjen. Jimi Hendrix ble buet ut da han varmet opp for bandet The Monkees. Manageren til Elvis Presley ba ham om å gå tilbake til å

THOMAS ALVA EDISON BLE FORTALT AV LÆREREN SIN AT HAN VAR FOR DUM TIL Å LÆRE NOE SOM HELST. HAN LAGDE 1000 LYSPÆRER, FØR HAN OPPFANT EN SOM FUNGERTE.

bli trucksjåfør. Paulo Coelhos ”Alkymisten” solgte bare 900 kopier, og forlaget sluttet å printe boken. Vincent Van Gogh solgte ett maleri i sin livstid, til en venn, til tross for at han malte over 800. Albert Einstein snakket ikke før han var fire, og kunne ikke lese før han var syv år gammel. Foreldrene hans trodde at han var psykisk utviklingshemmet. Stephen Spielberg ble avvist av filmskoler. Michael Jordan ble kastet ut av basketball-laget sitt på High School. Walt Disney fikk sparken fra avisen han jobbet i, fordi han ikke hadde nok fantasi, ifølge redaktøren. Thomas Alva Edison ble fortalt av læreren sin at han var for dum til å lære noe som helst. Han lagde 1000 lyspærer, før han oppfant en som fungerte. Så når noen prøver å knuse drømmene dine, ikke la dem få det til. Og når de tror at de vet bedre enn deg, innse at de ikke gjør det. Som Steve Jobs en gang sa: Når du innser at alt rundt deg er skapt av noen som ikke er spesielt smartere enn deg – da forandrer alt seg.

EN FLOTT ERFARING Anna Wintour, redaktør av amerikanske Vogue, stod en dag foran en gruppe unge, aspirerende moteskribenter på en konferanse i New York. Her avslørte den mektigste kvinnen i magasinverdenen at hun fikk sparken fra Harpers Bazaar, et annet motemagasin, i sine yngre dager. - De sparket meg. Jeg anbefaler at dere alle får sparken, det er en flott erfaring, forteller kvinnen som er kjent for å styre med jernhånd. Den personen som stiller klare krav, har ofte sett mangler. Anna Wintour er også et eksempel på en person som har fulgt sin visjon, og kommet langt med den. Med innstillingen «jeg skal vise dem», er det mange som tar sin jernhånd og slår den på riktig stortromme. Og lyden som kommer ut, kan høres av generasjoner i mange år etter.

«SELF-CONCEPT» Studenter ved Cornell University i New York gjorde en studie hvor de undersøkte 26

StudentTorget.no

hvilke mennesketyper som gjør avvisning til en kreativ trigger. Den sære kunstneren, musikeren med det store egoet og popsangeren som er en diva – disse klisjeene er til av en grunn. Studiene deres viser at de folkene som gjør avvisning til noe kreativt har noe som heter ”Self-concept”; det betyr mer eller mindre at de har en klar tanke om hvem de er akademisk, seksuelt, etnisk eller som person. Det er evnen til å tro at man er noe. Det er det motsatte av janteloven. Det er å være sta om de riktige tingene. Det er samme tankegang som atleter har i sin siste kilometer i et milelangt løp. Noen folk sier at de skal bli forfattere, noen sier at de er forfattere – det er en forskjell.

HVEM TROR DU AT DU ER ’A?! Vi blir flaue. «Kleine». Din tanke er fri, fri som en fugl som er låst til sitt habitat. Og derfor tør vi ikke fly høyt nok, eller drømme for stort. Kenneth Robinson mener vi dreper vår egen fantasi ved å ta seg nær av avvisninger. Og han skylder på skolen. De forutsetningene vi har for ting, positive eller negative, har mye å si om utfallet av situasjoner der mestringsfølelsen er

StudentTorget.no

essensiell. Dersom læreren forteller deg at du er utrolig dårlig til å tegne, og du blir gjentatte ganger fortalt av de rundt deg at du er dårlig, vil du faktisk bli dårlig til å tegne, om du begynner å tro på det. Man snakker ofte om Janteloven, men vi glemmer at Alf Cranner lærte oss at «din tanke er fri».

HVA SÅ? Så hva om alle disse folkene som er nevnt skulle gitt opp? Om Thomas Alva Edison hadde gitt opp lyspæren, hadde ikke Steve Jobs kunne lagd Apple, i teorien. Ingen skjerm uten lyspærer. Av de som skapte nyskapende melodier, til de som resirkulerte dem sampling av musikk. Vi hadde renessansen fordi araberne sparte på kunnskap fra antikken og mer. Uten de arabiske landene hadde ikke Da Vinci sett lyset. Om det et eller annet sted i historien hadde vært annerledes, hadde kanskje vi vært annerledes. Disse menneskene er de modigste folkene i verden.

OM THOMAS ALVA EDISON HADDE GITT OPP LYSPÆREN, HADDE IKKE STEVE JOBS KUNNE LAGD APPLE, I TEORIEN. INGEN SKJERM UTEN LYSPÆRER. hadde ikke eksistert og solsystemets utseende hadde kanskje fortsatt vært et mysterium. Det er selvsagt umulig å si hva som egentlig hadde skjedd om disse personene hadde gitt opp. Akkurat som det er umulig for deg å vite hva du egentlig kunne blitt, om du gir opp nå. Å feile kan være det beste som noen gang har hendt deg.

Kanskje hadde ikke musikalene sett ut som de gjør, om Gianna Lynne hadde fått ADHD-medisin. Kunst hadde vært annerledes. Einsteins relativitetsteorier

- ENSOM, JEG? NEEEEEEI, NEI NEI. JEG BARE TEKSTER MED MINE ANDRE VENNER. BARE INNRØM DET: DU VIL JO HA VENNER. SOM FERSK STUDENT I EN NY BY, GJELDER DET Å IKKE LA STOLTHETEN STÅ I VEIEN FOR Å TA KONTAKT MED FOLK. Tekst: Kitty Byng Urbanisering skjer. Jordas over syv milliarder mennesker vil helst bo sammen i byer, og du er antagelig med på det. Du har flytta til en større by enn den du kom fra, for å gå på skole. Men ikke bare derfor. Det er i storbyene det skjer: frihet, fester, kebabsjapper, unge menn med fullskjegg, økokollektiver, identitetsbygging, befriende anonymitet, og likevel for mange: ensomhet. Selv om flere folk samler seg på tettere plass, er ensomhet ironisk nok ikke på retur. Det at vi gnikker inntil hverandre på trikken, gjør ikke at vi kan dele livsdrømmer for det. Vi bor mer alene enn før, noe Fjordland er beviset på, og vi bor sjeldnere to hus borti gata fra barndomsvenner. Folk flytter på seg. Universitetene i byene er fulle av unge som deg, som har lasta mammas stasjonsvogn halvfull, røsket opp røttene, og sagt farvel til hjemstedet. Veien til høyere utdanning er på sett og vis brolagt med brutte bånd, både på godt og vondt. Å flytte er generelt stressende. Å flytte til en ny by er en risikofaktor for ensomhet. Når støvet har lagt seg og du

har pakka ut dine tre bagger med klær, må du gjerne starte fra bunnen av med å bygge et nettverk, aka skaffe deg venner. Ensomhet er subjektivt. Selv om man er alene, trenger man ikke føle seg ensom, og motsatt kan man godt føle seg ensom selv om man er omgitt av folk. Men om du føler deg ensom (mer enn bare et blaff på en fyllesyk søndag), er det et tegn på at du bør gjøre noe med det. Å rekke ut en hånd til andre mennesker kan være veldig vanskelig. Ikke rent praktisk selvfølgelig, men på grunn av stolthet. Stolthetens kryptonitt er avvisning, for stoltheten tror den må vinne og være kul hele tida. Man vil ikke virke desperat. Som en som trenger venner (Gud forby), og som ikke har planer syv dager i uka. Å være ensom er ikke bare ensomt, det er nesten skamfullt.

med en felles interesse, og blir kjent med folk fordi man omgås dem på en naturlig måte. Cluet er å ikke forvente det verste når du tar kontakt med folk, men å ha som utgangspunkt at folk flest vil bli kjent med deg. I en trivselsundersøkelse blant studenter fra 2011, oppga syv prosent av kvinnelige- og 17 prosent av mannlige studenter at de følte seg ensomme (kvinner er generelt bedre til å danne sosiale relasjoner). Hvis du flytter alene til en ny by, vil starten av studiene nødvendigvis innebære en mangel på nære venner, fordi det tar tid å bygge slike relasjoner. Men det kommer etterhvert. Om du legger noe i potten selv, da. De kommer sjelden og banker på hybeldøra di, selv om det jo finnes de som er heldige med dem de deler kjøkken med på studenthybelen.

Den andre siden av det, er hva vi tror om andre. Sosiale medier bidrar utvilsomt til et inntrykk av at andre lever fetere liv enn oss. Det er lett å tro at andre har 15 nære venner, minst fire festinvitasjoner i helga og adskillig bekjente på skolen, mens vi halter etter med en SMS fra pappa om at marsvinet savner oss. Det er derfor mange ensomme som later som de ikke er det. Og for all del, det er lov. Men på handlingsplan er det viktig at du ikke skyter deg selv i leggen ved å spille uinteressert, fordi det er så flaut å ville ha nye venner. De fleste synes antagelig det er veldig hyggelig om du slår av en prat, spør om å joine til lunsj eller bli med på torsdagsbar. Og vil du legge forholdene bedre til rette for deg selv, kan du bli med i en studentforening. Det er mitt hete tips. Da gjør man noe sammen, har kanskje til og

KITTY BYNG ER PSYKOLOG OG SKRIBENT, OG DRIVER PSYKOLOGPRAKSISEN STUDENTPSYKOLOGEN, I OSLO.

StudentTorget.no

Hvilket IT-selskap gir deg de mest spennende utfordringene?

We bring information to life EVRY er et av Nordens ledende IT-selskaper med sterk lokal og regional tilstedevĂŚrelse i 50 nordiske byer. Gjennom innsikt, lĂ¸sninger og teknologi utvikler vi fremtidens informasjonssamfunn. StudentTorget.no

Psykologer og forskere har testet effektiviteten av alle tenkelige studieteknikker allerede fra de første skolene så dagens lys, noe som har resultert i en haug med sprikende konklusjoner. I 2013 samlet derfor en gruppe forskere, ledet av John Dunlosky ved Kent State University, all forskningen i en egen studie, med det mål å finne fellesnevnerne som ville avdekke de egentlige sannhetene. Her er noen av funnene fra studien «Improving Students’ Learning With Effective Learning Techniques», som ble publisert i den psykologisk-vitenskapelige journalen «Psychological Science in the Public Interest»:

LITE EFFEKTIVE STUDIETEKNIKKER

STUDIETEKNIKKEN SOM FUNGERER SELV OM ENKELTE STUDIETEKNIKKER ER MYE BRUKT, VIL IKKE DET SI AT DE ER DE BESTE. HER ER HVA FORSKNINGEN SIER OM NOEN AV DE MEST POPULÆRE STUDIETEKNIKKENE.

MARKERING OG UNDERSTREKING - Merking av potensielt viktige deler av pensum med markeringstusj er en svært populær studieteknikk blant studenter. Studien konkluderte derimot med at merking og understreking i pensumbøkene hadde liten effekt ut over det man får ved vanlig gjennomlesning. De hevder faktisk at det kan ha negativ effekt på læringsutbyttet, spesielt dersom hensikten er å forstå de større sammenhengene i en tekst. Teknikken kunne hatt mer nytteverdi dersom man kunne effektivisert måten man markerer på, men dette vil kreve mer forskning på hvordan man i så fall bør gå frem, lyder konklusjonen.

FLERE GJENNOMLESINGER - En annen populær studieteknikk er å pløye gjennom den samme teksten flere ganger, i håp om Det er bare å stikke finger’n i jorda og innse det med én gang: Hvis du vil oppnå at man husker innholdet bedre for hver toppkarakterer, nytter det ikke å dune seg gjennom forelesningene og stole på det berømte gjennomlesing. Selv om det kan ha skippertaket i eksamensinnspurten. Her må det noen gjennomtenkte studieteknikker til. tydelige fordeler for enkelte studenter, er Hvilke studieteknikker man bør bruke, er derimot et kinkig spørsmål i seg selv. Ny forskning det ifølge forskerne hovedsakelig rokker nemlig ved de tradisjonelle antakelsene rundt hvilke studieteknikker som faktisk individuelle faktorer som spiller inn på hvor fungerer. god nytteverdi man har av dette. Tekst: Olav Ertsås Illustrasjon: Ingrid Aarvik Berge

StudentTorget.no

«THERE ARE THREE KINDS OF LIES: LIES, DAMNED LIES, AND STATISTICS. » Det konkluderes med at det er studenter med generelt god hukommelse og læringsevne som har mest utbytte av dette. For gjennomsnittsstudenten vil det derimot være mer lønnsomt å bruke tiden på teknikker som scorer høyere i studien. SAMMENDRAG - Her sikter de ikke til å lese sammendragene som finnes på slutten av kapitlene i mange lærebøker, men å skrive egne sammendrag for å memorere hovedtrekk og kartlegge hva man ikke husker. Siden pensum innen høyere utdanning ofte innebærer enorme mengder informasjon, vil man ofte forsøke å identifisere hva som er viktig og hva som er mindre viktig å lære seg. Mange velger derfor å skrive egne sammendrag underveis i lesingen. Forskerne understreker at denne teknikken bør forbeholdes fagene hvor konkrete fakta, som årstall og navn, er det viktigste. Dersom man skal forstå de store sammenhengene i et fag eller i et tema, slik som ofte er tilfellet i akademia, blir oppsummeringene ofte for tynne. Bruk dem i så fall som et verktøy for å huske spesifikke fakta i tillegg til å ha forstått helheten gjennom andre metoder.

VISUALISERING – Dette er en memoreringsteknikk som går ut på å danne seg mentale bilder mens man leser pensum eller lytter aktivt under forelesningene. Mange bruker denne teknikken fordi vi mennesker husker bilder bedre enn verbal eller skriftlig informasjon. Bilder er konkrete, mens informasjon er abstrakt. Visualiseringsteknikken skal konvertere abstrakt informasjon til noe konkret, som dermed er lettere å huske under en eksamen. Studien konkluderer med at visualisering kun egner seg til visse typer informasjon, som faktisk lar deg skape et logisk bilde i hodet. I likhet med sammen-

StudentTorget.no

drag og markering, har det mest nytteverdi dersom målet er å huske veldig spesifikke fakta – og ikke en generell forståelse av et tema.

DEN MEST EFFEKTIVE STUDIETEKNIKKEN DISTRIBUERT LÆRING – Begrepet «distribuert læring» innebærer (logisk nok) at man distribuerer læringen over tid. Forskning viser nemlig at vi mennesker lærer bedre gjennom flere korte økter over lengre tid, fremfor intensiv pugging over kortere perioder, slik som mange av oss vil kjenne igjen fra skippertaksmetoden. Skippertaket er selvfølgelig bedre enn ikke å lese noe som helst, men forskerne er krystallklare i sin konklusjon: Hvis det samme antallet studietimer blir fordelt ut over lengre tid, er det ekstremt mye mer effektivt. Distribuert læring handler altså mer om når man bør studere, fremfor hvordan man bør studere. Nøkkelen ligger med andre ord i å studere til rett tid. Så da blir spørsmålet; hva er «rett tid»? Vel, det kommer an på hvor lenge man har lyst til å huske det aktuelle stoffet. Forskningen viser at de beste resultatene får man når pausen mellom studieøktene er omtrent 10-20 prosent av hvor lenge man vil at det skal sitte i hukommelsen. For eksempel, hvis man vil huske stoffet i én uke, bør studieøktene være med 12 til 24 timers mellomrom. For å huske noe i fem år, bør studieøktene være med 6 til 12 måneders mellomrom. Siden målet for studenter hovedsakelig er å gjøre det bra på eksamen, antyder forskerne at om lag én måneds opphold mellom øktene er ideelt for studenter. Altså; temaet som tas opp på forelesningen 1. september bør bearbeides den 1. hver

måned frem mot eksamen. Læringsøkter bør derfor organiseres etter de fire stadiene forarbeid, arbeid, etterarbeid og repetisjon, med jevne mellomrom. Ironisk nok dreier øktene seg om å bruke noen av studieteknikkene som i studien ble vurdert som mindre effektive individuelt sett.

KONKLUSJON Selv om forskningen kan gi oss en pekepinn på hvilke studieteknikker som er mest effektive, bør man selv prøve seg frem med hvilke studieteknikker som fungerer. Alle lærer på forskjellige måter, så det er ingenting i veien for å eksempelvis lese teksten flere ganger dersom du føler at det funker for deg. Det er nemlig mye sannhet i hva den amerikanske forfatteren Mark Twain (1835 – 1910) sa om den tilsynelatende troverdigheten i statistikkbasert forskning : «There are three kinds of lies: lies, damned lies, and statistics. » Den viktigste lærdommen vi kan hente fra denne studien, er heller at det lønner seg å studere jevnt og trutt ut over hele semesteret, og droppe den paniske puggingen i dagene og timene før eksamen.

(Kilde: Studien «Improving Students’ Learning With Effective Learning Techniques», publisert i den psykologisk-vitenskapelige journalen «Psychological Science in the Public Interest» i 2013)

Les mer om effektive studieteknikker på StudentTorget.no/studieteknikk

OPPSKRIFTEN PÅ EN VELLYKKET KOLLOKVIEGRUPPE KOLLOKVIEGRUPPEN KAN VÆRE BOOSTEREN SOM TAR STUDIENE DINE TIL ET NYTT OG BEDRE NIVÅ, MEN UTEN RIKTIG SAMMENSETNING OG VELDEFINERTE RAMMER, KAN DEN OGSÅ GJØRE VONDT VERRE. Tekst: Annette Bjørndalen Søreide Illustrasjon: Ingrid Aarvik Berge For å få mest mulig utbytte av studiet ditt kan det være lurt å ta del i en kollokviegruppe hvor du og dine medstudenter samarbeider om å lære pensum. En slik studiegruppe kan gi deg bedre innsikt og viten om emnet du studerer, og gjøre deg godt forberedt til eksamen. Organisasjonspsykolog Tommy Antonsen i Norsk psykologiassistanse har god erfaring med gruppedynamikk og hvordan kollegaer kan arbeide effektivt i grupper. Dette er hans tips til hvordan kollokviegruppen jobber mest effektivt:

1. STØRRELSEN TELLER Hørt uttrykket «jo flere kokker, jo mer søl»? Dette gjelder ikke bare på kjøkkenet. Når dere skal sette sammen en kollokviegruppe kan det være lurt å ikke lage for store grupper, men heller holde det til et maksimum på eksempelvis fem personer. Blir dere for mange, vil effektiviteten kunne gå på bekostning av uenigheter om oppgavefordeling og dårlig planlegging.

2. UNNGÅ DINE BESTE VENNER En kollokviegruppe skal studere, ikke skravle om alt mulig annet. Derfor kan det være lurt å sette deg sammen med noen du ikke kjenner så godt. Ved å danne en studiegruppe med noen du ikke henger med til daglig, vil det bli mye lettere for gruppen å holde praten innenfor temaet og arbeide mer effektivt på sikt. Dere skal tross alt studere hardt og lære

noe, ikke høre om sladderet fra helgen.

3. HA TYDELIGE RAMMER Skal dere ha en effektiv studiegruppe, bør dere bli enige om grunnrammer som arbeidssted og hvordan dere skal arbeide. Planlegg hvor møtene skal holdes. Er det mye bråk eller andre forstyrrelser i kantinen, bør dere kanskje booke et fast samlingsrom eller være hjemme hos noen i gruppen hvor man kan studere i fred. Bli enige om dere skal ha møteledere, hvor ofte dere skal møtes og hva man skal forvente av hverandre. Er det noen som sluntrer unna arbeidsoppgaven sin gang på gang, bør dere ha en plan for hvordan dere skal takle dette. Som straff kan personen kanskje bake en kake til neste studiekveld?

4. HOLD DERE TIL RAMMENE Når dere har blitt enige om hvor dere skal jobbe og hvordan det skal utføres, kan det være lurt å sette opp målsetninger for hva dere skal få unna hvert kollokviemøte. Dette kan eksempelvis gjøres ved studiekveldens slutt, hvor gruppeleder sender ut en plan for hva som skal gjøres til neste gang dere møtes.

5. ALLE MØTER OPP FORBEREDT At noen i gruppen ikke møter opp forberedt, eller ikke har gjort oppgaven sin som avtalt, vil fort kunne gå utover hele gruppens effektivitet. Folk som ikke respekterer andres tid kan være veldig irriterende og føre til dårlig stemning ellers i kollokviegruppen.

Har dere gjennomført punkt tre, og laget tydelige rammer for hvordan dere skal takle unnasluntreren, er det bare å glede seg til kakespising ved neste studiekveld.

6. EVALUERING AV ARBEIDET Avslutt gjerne hver kollokviekveld med en oppsummering og evaluering av fremgangen deres. Hva fungerer og hva fungerer ikke? Er det noe som tar lengre tid enn planlagt? Alle har forskjellige styrker og svakheter. Er det noen i gruppen som kanskje kunne ha passet bedre til en annen oppgave? Ta dere tid til slike evalueringer, hvis ikke kan dårlig arbeidsform slite på effektiviteten over tid.

7. BELØNNING Godt arbeid skal belønnes, og det er ingen grunn til ikke å belønne dere selv hver gang dere har gjort en solid innsats. Belønning for hardt arbeid vil føre til større arbeidsglede og inspirere til å fullføre målene som er satt. Hva med å sette av et par minutter mot slutten av studiekvelden til noe godt å spise og prat som omhandler andre ting enn studiene? Sett gjerne opp en aktivitet dere kan gjøre etter at eksamen er ferdig. Hvorfor ikke avslutte semesterets siste samling med en fest, og samtidig feire at samarbeidet (forhåpentligvis) førte til gode eksamensresultater? Les mer om effektive studieteknikker på StudentTorget.no/studieteknikk

StudentTorget.no

Verdensrommet Mellom havbunn og overflate er vĂĽr verden. Det er rommet hvor vi leverer komplette lĂ¸sninger: engineering, konstruksjon, installasjon og vedlikehold. Vi mestrer alle typer farvann, havdyp og klima. I vĂĽr verden elsker vi utfordringer. www.subsea7.com

StudentTorget.no

seabed-to-surface

KOM I FORM PÅ MINUTTER!

StudentTorget.no

SLITER DU MED Å FÅ TID TIL TRENING I STUDIEHVERDAGEN? DET ER FAKTISK MULIG Å KOMME I FORM MED KORTE, MEN EFFEKTIVE TRENINGSØKTER! Tekst: Helene Høimyr Foto: Ruben Kvamme For studenter er høsten som en ny start når det kommer til studier, men også på treningsfronten. Selv om studiehverdagen ofte er travel, er det svært viktig å komme inn i gode treningsvaner. Studiene krever mye når det kommer til fokus og konsentrasjon, men er dessverre ofte stillesittende. Kommer du i gang med treningen i høst, vil du ikke angre! Hva med å ta treningsøkten ute?

TREN EFFEKTIVT UTENDØRS Utetrening i frisk luft er både gøy og effektivt, det gjelder bare å se mulighetene! Bruk bakker, benker, trapper og sand til å få opp pulsen med enkle, men tøffe øvelser. Som regel finnes det treningsmuligheter som venter på å bli utnyttet rett utenfor døra, eller i nærområdet der vi bor.

TREN SMART For at en treningsøkt skal bli effektiv er det viktig å planlegge økten i forhold til hva du ønsker å trene mot. Skal økten passe inn i en travel dag, eller før frokost, kan 30 minutter være nok. Men det krever hardt arbeid hele økten. Kjappe økter kan utføres på utallige måter, og det viktigste å bestemme seg for er om du ønsker å trene kun utholdenhet, styrke eller spenst, eller få inn elementer av alle delene for en helhetlig treningsøkt som kjennes skikkelig godt. Et godt tips til planlegging av effektive og raske treningsøkter er å legge inn øvelser som krever mye muskelarbeid, for eksempel spensthopp av ulike typer,

bakkeløp, pushups eller andre øvelser som raskt får opp pulsen. Har du en plan, blir det enklere å faktisk gjennomføre treningsøkten.

DU MÅ TRENGE PAUSENE Et annet tips til hvordan vi kan gjøre treningsøkten mest mulig effektiv er å begrense pausene mellom øvelsene, noe som gjør at intensiteten holdes høy selv om vi bytter på ulike øvelser. Dette vil naturlig nok føre til at vi kan arbeide hardt og svært intensivt i korte perioder, og at vi faktisk trenger de få pausene som er lagt inn i økten. Alt for mange bruker mye tid på trening som er lite effektiv, og et tegn på dette er at vi faktisk ikke føler at vi må ha pause for å klare å fortsette på neste øvelse, runde eller intervall. Selvfølgelig er det forskjell på økter, og under en langkjøring med moderat intensitet gjelder det å jobbe over lange perioder. Men under en effektiv økt på 30 minutter, hvor målet er å utfordre kroppen mest mulig, må intensiteten holdes relativt til svært høy.

SIRKELTRENING FOR HELE KROPPEN! Her får dere et eksempel på en effektiv 30 minutters treningsøkt som gjennomføres som en sirkeltrening. Økten inneholder utfordringer for hele kroppen, med kondisjon, spenst, styrke og balanse. Start med rolig oppvarming, enten med rask gange, eller lett gjennomgang av

øvelsene du skal gjennomføre etterpå. Oppvarming forbereder kroppen på aktivitet, og vil være med på å forhindre eventuelle skader ved brå og uventede bevegelser i øvelsene nedenfor. 1. BAKKESPURT: Finn en bratt og ikke så lang bakke. Her er målet å løpe så raskt du kan opp til toppen, og jogge rolig ned igjen. Hold i gang uten pauser på toppen eller i bunnen. Denne øvelsen får raskt opp pulsen og utfordrer både kondisjon og muskler i underkroppen. 2. RYGGHEV: Finn en benk hvor du legger deg med hofteleddet på kanten og overkroppen utenfor. Hold fast med bena på yttersiden av benken, og løft overkroppen opp slik at du blir så vannrett som mulig. Strekk gjerne armene så langt du kan fremover. Denne øvelsen styrker de lange ryggstrekkerne som er viktige for en god kroppsholdning, i tillegg vil magemusklene måtte arbeide. Kniper du sammen rumpa på vei opp, vil du aktivere setemusklene også. 3. SPENSTHOPP PÅ BENK: Bruk en benk med en høyde du klarer å hoppe opp på. Husk at de første hoppene er verst med tanke på å tørre. Etter hvert som du blir trygg kan du øke høyden. Denne øvelsen er en super spenstøvelse, og utfordrer deg både muskulært og mentalt. 4. PUSHUPS: Klassisk styrkeøvelse for bryst, skulder, mage og rygg. Du kan veksle mellom bred og smal avstand mellom hendene, strake ben eller på knær, og bred eller smal avstand mellom føttene. Husk at pushups er en øvelse som krever mye styrke i mage

DU FINNER FLERE TRENINGSTIPS PÅ STUDENTTORGET.NO/HELSE-OG-LIVSSTIL og rygg, så pass på at du holder kroppen strak som en planke når du senker kroppen ned mot under laget, og når du presser opp igjen. 5. SIDEPLANKE: Stå på strak eller bøyd arm med kroppen strakt ut sidelengs, bena kan være strake, eller du kan ha det nederste benet bøyd. Strekk den øverste armen strakt opp slik at overkroppen ikke synker sammen foran. Hev opp hofta, slik at du står i en sidelengs planke. Her kan du gjerne heve og senke hofta underveis for å utfordre ekstra. Denne øvelsen styrker både mage og rygg, og er en god utfordring for balansen vår. Bytt på side. 6. DIPS: Finn en benk eller trapp. Sitt på kanten,

og plasser hendene rett ved rumpa. Strekk ut bena, eller ha en liten knekk i knærne. Senk rumpa ned mot underlaget, og press opp igjen med bakside arm. Albuene skal peke rett ut bakover, og bena skal ikke hjelpe til. Denne øvelsen trener triceps, men også mage og rygg, da vi alltid skal ha en god holdning underveis.

Ingen pauser mellom øvelsene, men gi deg selv en kort pause mellom hver runde av sirkeltreningen.

KVALITET OVER KVANTITET Utfør hver øvelse på tid, for eksempel 40-60 sekunder der du fokuserer på at hver repetisjon skal være av god kvalitet. Husk at kvalitet alltid går foran kvantitet på trening!

Et godt tips er å starte med arbeidstid på 60 sekunder, og korte ned etter to runder, slik at det blir mer motiverende de siste rundene der du bør være svært sliten.

Med ca ti minutters oppvarming, og 4-5 runder med arbeidstid på for eksempel 60, 50 eller 40 sekunder blir dette en supereffektiv treningsøkt for hele kroppen på ca 30 minutter!

God trening! Start med øvelse 1, og bytt til øvelse 2 etter tiden du har bestemt. Utfør alle øvelsene, 1-6.

StudentTorget.no

SE ALLE PRODUKTER WWW.PROTEINFABRIKKEN.NO

STORT UTVALG, RASK LEVERING GRATIS FRAKT PÅ ORDRE OVER 800,-

Kom i gang med treningen – vi har det du trenger! SPECIAL EDITION 4000G - KONGEN AV PROTEIN

100 % Whey Protein er perfekt for deg som ønsker et hurtigvirkende proteintilskudd som støtter en rask og effektiv restitusjon rett etter trening. Produktet inneholder alle de viktige essensielle aminosyrene og er velegnet for å reparere og bygge muskulatur.

598,-

Webpris:

KREATIN MONOHYDRAT - 500G

Kreatin gir uovertruffen effekt på styrke. Kreatin Monohydrat er det mest dokumenterte kosttilskuddet som finnes. Kreatin Monohydrat gir mest effekt og er Kongen av kreatin. Kombiner med D-ribose

139,-

Webpris:

999,-

Webpris:

KOMPLETT SLANKEPAKKE

Ta bort inntill 6 kg fett og veske på 12 dager. Rydd opp i kosten og kjør dette programmet for raske resultater*

The only bad workouts are the ones that never happened

1199,-

Webpris:

KOMPLETT TRENINGSPAKKE I Startpakke Trening har vi samlet de viktigeste basisproduktene du trenger for å komme igang med treningen.

WWW.PROTEINFABRIKKEN.NO - DIN LEVERANDØR AV SPORTSERNERING OG TRENINGSTØY37 StudentTorget.no

MANNEN MED DET REAKSJONÆRE HJERTET

THOMAS SELTZER SYNES AT ALLE, UANSETT BAKGRUNN OG ETNISITET, HAR GODT AV Å VASKE GAMLINGER I RÆVA.

Tekst: Lars Taraldsen Foto: Ruben Kvamme Han veit at det ikke er pils som renner fra overleppa hans. Det er noen år siden nå, og han står på Fisk og Vilt i Oslo sammen med Harald Eia da ei jente med dreads og nesa full av amf har kylt et ølglass rett i leppa hans. Blodet renner, og av gammel vane etter å ha jobbet på serveringssteder, holder han henne fast, sjekker lommene etter legitimasjon, før hun setter kjeften i armen hans, river seg løs og stikker. Det er noe av grunnen til at Thomas Seltzer alltid rydder tomme ølglass når han er ute.

ERIK BYE JUNIOR

han gikk i lære hos «Skavlis», nærmest som en følge av at Norge arrangerte Eurovision, statskanalen var i sparemodus og Trygdis måtte på radio.

- Haha. Da er det hjertet som snakker.

Da ringer selveste pratekongen Fredrik Skavlan og spør om ikke Thomas vil jobbe i redaksjonen hans. Noe han gjør.

- Nei, egentlig ikke. Det er sånn jeg er. Jeg er for velferdsstaten, og er vel en slags sosialdemokrat. Jeg er også for en viss innvandring. Jeg tror ikke det monokulturelle samfunnet egentlig har eksistert. Samtidig er det noen fine ting vi liker å kalle norske verdier, som egentlig er universelle. Tillit, anstendighet og det å ta vare på folk. Den greia der.

Nå har han selv fått innpass på NRK 1, og deathpønkeren Happy-Tom har plutselig sneket seg inn i de tusen hjem. - De gamle hundene rundt meg har begynt å kalle meg Erik Bye. «Næmmen, er det ikke Erik Bye junior som kommer spankulerende?». Men jeg synes egentlig ikke det er noen motsetning mellom musikken og å være på NRK 1, sier han.

Juli, 2014. - Det er litt motsatt med meg. Vanlige norske menn som bikker førti, er venstrevridde til å begynne med, så blir de litt høyrevridde oppi huet. Men hjertet er alltid litt svakt for venstresiden. Jeg for min del har et reaksjonært hjerte. Jeg er motsatt: Høyrevridd i hjertet. Venstrevridd i huet. Den plutselig stuereine programlederen fra Trygdekontoret – eller Trygdis, som han kaller det – sitter på Alex Sushi, har bestilt seg en hvit meny, fått seg en innfødt øl, og snakker om alt: Hvordan turnélivet har forandret seg de siste 15 årene. Hvordan

LIKE MYE BRUS I BEGGE GLASSA Videre, på Alex Sushi, snakker Seltzer mer om politikk, og om sitt reaksjonære hjerte. - Jeg kan reagere – litt som Stutum, på en måte – hvis jeg ser somaliere som sitter og feter´n på en sånn somalisk klubb på en uteservering i Torggata midt på dagen og tygger khat. Da tenker jeg, fy faen, enten så skaffer du deg jobb, eller så kan du pelle deg til hælvete ut av landet. - Er det huet eller hjertet ditt som sier det?

- Men blir ikke folk forbanna når du sier det?

Han tenker litt, tygger i seg en bit tunfiskmage. Fortsetter: - Jo, på den ene siden er jeg fan av kapitalismen, for den er en sånn gigantisk motor som driver ting fremover. På den annen side så kan jeg ikke fordra privatskoler. Da synes jeg i så fall at alle barn i Norge skal gå på privatskoler, hvis det er så dårlig stelt. Samtidig er jeg for at folk skal få en sjanse og få innpass, uten at det skal vippes over, sånn som høyresida mener, med at det blir trygdesvindel og sjukemeldinger med en gang de kommer av flyet. - Men mellom hjernen og hjertet mitt, så har jeg en rettferdighetssans på linje med en ni år gammal unge, en sånn som måler med sugerør at det er like mye brus i begge glassa. Sånn kan jeg nok være.

StudentTorget.no

- JEG HADDE JÆVLA GODE KARAKTERER.

MYE NARKO OG JESUS Han er født på sekstitallet, og er amerikansk. På 70-tallet flyttet familien til Nesodden. Mor var psykolog og far var en amerikansk arbeiderklasse-mann, sterkt radikalisert av Vietnam-krigen og mordet på Kennedy. Det første han kan huske fra barndommen, er farens religion: Rock. - Han hadde en Jeep, husker jeg. Vi satt inne i den og hørte på «Wild Horses» av Stones. Jeg har fortsatt et godt forhold til den låta. Men familien på Nesodden hadde lite penger, og de bygde seg opp litt etter litt. - Iblant tenker jeg litt på dette, når du ser skuespillerunger med tre etternavn som sier: «Ja, jeg føler veldig med underklassen, for vi hadde ikke noen penger hjemme.» De tror at de er underklasse. Jeg så en skuespiller ved Riksteateret for en stund siden, og han sammenlignet sin livssituasjon med taterne, at de er omreisende folk som blir spytta på og ikke har penger. Da tenker jeg at det er å dytte tateren litt foran seg, når du heter Motzfeldt Smith… Huitfeldt, eller noe. - Men nei, jeg vokste opp i ei hytte som

faren min etter hvert bygde ut til en enebolig på Nesodden. Det er et jævla spesielt sted. Mye narko og Jesus. Bedehus og industriarbeidere, alkoholisme og MC-klubber. Det er litt som Grenland. Eller kyst-Norge. Han forteller at han fikk en god porsjon politikk inn gjennom farens politiske engasjement på venstresiden. - Jeg fikk med meg kulturmarxismen som enkelte kaller det. Det har jeg i blodet, at man tenker at det ikke alltid er fri vilje som styrer folk. Folk tror man er veldig indrestyrt, men det tror jeg ikke alltid stemmer.

AP-UNGER OG SHIPPING-FOLK I 1985 får Thomas Seltzer sitt første møte med folk fra vestkanten. Han kunne både like og mislike det. - Jeg hadde jævla gode karakterer. Så kom jeg inn på Oslo katedralskole i 1985. Da hadde jeg aldri møtt noen fra Oslo vest før. Da kom jeg inn der med den politiske elitens barn, Ap-unger og shipping-folk. Det var mye hyggelige, bra folk det. Men jeg husker jeg kunne reagere på at de som ikke var spesielt smarte, ble jævlig sure for dårlige karakterer. De følte seg berettiget til

gode karakterer, forteller han. - Men jeg har en grunnholdning. Jeg merker at folk krever at siden de er fra den og den slekta, så skal de selvfølgelig ha den og den jobben, fordi forfedrene har gjort seg fortjent til det. Da tenker jeg: Nei, du skal få vaske et gølv i en kantine. Og med dette er han tilbake til politikken. Han har en kongstanke han mener politikerne bør ta tak i, et konsept som vil gjøre integrering lettere, der alle stiller på likt. - Mitt hovedpolitiske prosjekt henger litt sammen med dette med privatskoler. Den norske enhetsskolen har en funksjon. Alle skal møtes likt på pulter ved siden av hverandre. Dette tror jeg samfunnet har godt av senere. Jeg tror det er vanskelig å utnytte andre hvis dere har gått på skole sammen. Men det forvitrer nå. Det er noe med at ting går i oppløsning. Høyresiden kaller dette forflatning. Familien går i oppløsning. På venstresiden er man opptatt av solidaritet og samfunnsfølelse, men de snakker om den samme tingen: Fellesskapsplikt og hvordan den forsvinner ut i løse lufta. Han beveger seg videre i terrenget.

StudentTorget.no

- Min kjepphest er samfunnstjeneste. Når folk er ferdige med videregående, uansett kjønn, og etnisk bakgrunn, både skipsredersønnen og den pakistanske jenta, skal de få tildelt oppgaver, som å vaske på sjukehjem. Ett år med samfunnstjeneste tenker jeg er fint, sier han, og drar det ytterligere litt lenger. - En kompis av meg fra USA fortalte meg da han hørte om dette med militærtjeneste og siviltjeneste, at en del rich-kids i USA burde utsettes for å vaske gamlinger i ræva. Om dette hadde en tverrpolitisk appell, så kanskje vi hadde fått det til på et tidspunkt. Heldigvis er jeg jo for gammal selv. Haha, det er jo ikke tilbakevirkende kraft.

COLLEGE DROPOUT Med sin amerikanske bakgrunn blir det ikke noen militærtjeneste på Seltzer. Han spiller pønk. Men på et tidspunkt skal han videre med studiene sine. Han tar etter sin mor, psykologen. Starter på Blindern. - Jeg tok Ex. phil. først. Det var midt i en tid der jeg jobbet heltid, og spilte i band samtidig. Det var så vidt jeg greide det. Så var det noe, hva faen er det det heter, Ex. fac? Det var om å gjøre å komme inn på profesjonsstudiet i psykologi. Jeg har alltid vært interessert i disse greiene, det kognitive, ikke bare det å holde folk i hånda og snakke om fortida si og sånn, men hvordan menneskehjernen fungerer, hukommelse og mentale prosesser og sånt. - Så tok jeg mellomfag i dette, og greide å komme inn. Men da var det to og et halvt års ventetid. Men det var kult. Jeg hadde en del venner som gikk der. Etter hvert kom gutta som var fire år yngre enn meg. Det var Knut Schreiner, Torgny Amdam, Joachim Trier, en som er i ferd med å bli psykologkjendis som heter Lars Dæhlie og Peter Amdam. Da var det jævla fort gjort å sitte der. Bare drikke og kaste bort tida. Seltzer får aldri gjort ferdig profesjonsstudiet i psykologi. Når han er ferdig med teorien, og fem semester med praksis venter, velger han heller å leve rockelivet. Han hadde vært musiker i 15 år allerede – og visste at han skulle være det mye lenger.

StudentTorget.no

- FØR STOLTE JEG IKKE PÅ FOLK UNDER TREDVE. NÅ STOLER JEG IKKE PÅ BAND UNDER TREDVE. DE HAR IKKE HØRT NOK MUSIKK. DE TROR MUSIKKHISTORIEN STARTET MED PIXIES, LIKSOM. - Men for et par år siden vurderte jeg å fullføre. Jeg tok kontakt og fant ut at det var i grevens tid. Nå skulle de samle alle dropoutsa. Etter dette stengte døra. Jeg hadde tre uker på meg til å lese meg opp på alt. Da tenkte jeg: Føkk det, det gidder jeg ikke. Så jeg spurte om ikke jeg bare kan få en sånn cand.mag eller bachelor. Det fikk jeg.

KUNSTNERMYTEN Han har spilt med Turboneger i 25 år nå. Spiller fortsatt, og mener langt ifra at han er for gammel. Tvert i mot er headlinerne rundt forbi eldre enn dem.

Man må tenke inni boksen først. Så kan du tenke utenfor boksen. Vil du se en eksperimentell film av en filmstudent, eller vil du se en Spielberg-film, som følger alle kunstens regler? spør han.

@ HAPPYTOMOSLO

- Tarantino hadde sett 10.000 filmer da han jobba på filmbutikk, i stedet for å gå på filmskole. Og Odd Nerdrum spør dem han intervjuer til skolen sin om hvem de kopierer. De som svarer at de gjør sin egen greie, pælmer han rett ut. Vi i Turbo, vi har jo stjælt masse riff. Vi har stjælt av Ramones, AC/DC, Iggy and the Stooges. Vi veit akkurat når den og den akkorden skal komme. Vi kjenner formen på dette. Han viser til gonzojournalist Hunter S. Thompson, som skrev gjennom hele Hemingway-romaner på skrivemaskin, bare for å få det inn i blodet. - Jeg tror det kreative springer ut av dette, at det går an å få inn noe ukjent i det som allerede er gjort. Se på Aune Sand – jeg er jævlig glad i Aune, og har hatt ham som gjest og sånn – han skrur opp karakteren sin til elleve. Han sier sånne ting som at han aldri har lest en bok, og henter alt innenfra. Da blir jeg bare sittende og skogg-le. Resultatene blir jo deretter, sant? - Det er en kunstnermyte at alt kommer innenfra. Dette er mine tips til dere som er unge i dag.

- DET ER GREIT Tre år etter Seltzer-leppa blir flerret åpen, sitter han med et lett kledelig arr under nesa. Så får han en melding av ei dame på facebook. – Det var jeg som gjorde det, skriver hun. – Unnskyld.

- Før stolte jeg ikke på folk under tredve. Nå stoler jeg ikke på band under tredve. De har ikke hørt nok musikk. De tror musikkhistorien startet med Pixies, liksom. - Nei, det har vært mye utdriting av nerder. Kanskje spesielt gutter som er jævlig gode på én ting. Jeg mener heller at det er noe vi skal dyrke. Jeg tror det er jævla viktig, at man kan noe veldig godt. Mange snakker om det å tenke utenfor boksen. Ikke faen.

Det er greit, sier han nå. Han sitter midt i Oslo, på utestedet Skaugum. I morgen drar han på turné. Ute er det sommer. Han fjerner glassene. Kjøper en ny runde. For å lese mer om Thomas Seltzers studietid, se StudentTorget.no/Thomas-Seltzer

StudentTorget.no

Arbeidsmiljøet er helt supert og jeg liker at arbeidet er så variert og spennende. Tonje Dyngvold er utdannet automasjonsingeniør og har jobbet i NOV siden hun avsluttet studiene i 2009.

Det sier seg selv – hos en verdensledende innovatør som National Oilwell Varco er du garantert spennende arbeidsoppgaver. Og tallenes tale er klar: du vil trives hos oss. Hele 84 % av våre medarbeidere sier de trives bra eller svært bra på jobb. Det kan skyldes den fleksible arbeidstiden, som kan tilrettelegges etter din livssituasjon. Det kan være vårt fokus på din utvikling, både faglig og karrieremessig. Kanskje skyldes det trivelige kollegaer og sosiale fellesaktiviteter. Hva er viktigst for deg? For oss er det viktigst at du trives. Få full oversikt over ledige stillinger på www.nov.com/careers/norway

StudentTorget.no

KARRIERE

46 – Internshipet – Døråpneren du trenger

52 – Om jobb,

karriere og hardt arbeid

54 – Tre typer deltidsjobb

– Karriereportrettet: Jan Egeland – «A Peacekeeping Machine»

StudentTorget.no

INTERNSHIP – EN DØRÅPNER

HAR DU LYST TIL Å SKAFFE DEG RELEVANT ARBEIDSERFARING I LØPET AV STUDIETIDEN? DA KAN ET INTERNSHIP VÆRE NOE FOR DEG – UANSETT STUDIERETNING! Tekst: Silje Sandgrind Foto: Ruben Kvamme, Bo H. Slettjord Toppkarakterer er ikke alltid tilstrekkelig for å gå seirende ut av et jobbintervju. Kanskje konkurrerer du mot mer erfarne kandidater med CV-er så lange som et vondt år. Å kunne vise til relevant arbeidserfaring kan derfor være helt avgjørende for å kapre drømmejobben når du er ferdig med studiene.

EN SMAK PÅ ARBEIDSLIVET Internships forbindes kanskje særlig med teknologi-, advokat- og økonomibransjen. Sannheten er imidlertid at det finnes gode internshipmuligheter innenfor de aller fleste fagfelt, også for deg som studerer humaniora eller samfunnsfag. Som intern får du ta del i en bedrifts daglige gjøremål. Du får muligheten til å jobbe med relevante arbeidsoppgaver, og ikke minst få en viktig smak på arbeidslivet. Mette Ljungquist Marstrander, karriererådgiver i Karrierehuset, mener et internship kan ha stor nytteverdi for studenters videre karriere. - Du vil få innsikt i hvordan bedriften jobber og se hvordan teorier fungerer i praksis. Du vil også få erfaring fra fagfeltet ditt, som vil være verdifullt senere, samtidig som du vil utvide ditt nettverk innen fagfeltet, sier karriererådgiveren, og legger til: - Alle som studerer har godt av å se hvordan en bedrift fungerer i praksis, og av å få arbeidserfaring fra et relevant felt. I tillegg til relevant arbeidserfaring som kan settes på CV-en, får du gjennom

StudentTorget.no

internshipet en mulighet til å teste ut en bestemt bransje for å finne ut om dette er en karrierevei som passer for deg. Du får samtidig en god pekepinn på hvordan arbeidshverdagen og -oppgavene er i en konkret bedrift, og du vil kunne finne ut om dette er et sted du kan tenke deg å jobbe i fremtiden. Skulle det vise seg å være drømmearbeidsplassen, vil du dessuten ha en alle tiders mulighet til å markedsføre deg selv som en fremtidig arbeidstaker under internshipet.

full maskin, siden det foregår på høsten for masterstudentene og på våren og høsten for bachelorstudentene, sier Eivind Hoff, Employer Branding-ansvarlig i Nordea.

Karriererådgiveren mener et internship også er en ypperlig anledning til å utvide sitt profesjonelle nettverk og knytte kontakter som kan bli gull verdt når man senere skal ut på jobbjakt.

Foruten karakterkravet kan Hoff fortelle at de ser etter mange av de samme tingene som de ser etter i en ordinær rekruttering.

- Den dagen du skal ut på arbeidsmarkedet, er det utvilsomt positivt med et godt nettverk innen fagmiljøet. Sørg for å få en god referanse fra internship-perioden og bruk denne når du skal søke jobber, oppfordrer Marstrander som mener rekrutterere og arbeidsgivere ser svært positivt på at en kandidat har et internship på CV-en.

ØNSKER MOTIVERTE STUDENTER Nordea har i fire år vært med i internshipprogrammet til Handelshøyskolen BI. Ordningen gir BI-studenter på både bachelor- og masternivå muligheten til å ha et internship i løpet av skoleåret og samtidig få studiepoeng for det. - Det fine med dette programmet er at det foregår mens bedriftene er oppbemannet med full styrke, og virksomheten går for

Bedriften tar inn mellom ti og tolv interns i året. Studentene søker gjennom BI, og må ha B i snittkarakter og ellers være helt á jour med studiene for å delta i ordningen. Først etter at skolen har gjennomført sin screeningprosess, får Nordea en liste med kandidater som de kaller inn til intervju.

- Det handler selvfølgelig om motivasjon og interesse for akkurat det området du ønsker å jobbe på, og for Nordea som sådan. Så handler det om faglige kvalifikasjoner og nivå. Vi ser på hva de har gjort ved siden av studiene, og vi ser jo aller viktigst på i hvilken grad vi føler at dette blir en god match inn mot den avdelingen eller enheten de skal jobbe på. Det er det som til sist er utslagsgivende, for alle disse studentene er egentlig flinke nok. Ifølge Hoff har flere av studentene som har deltatt i internship-programmet, fått jobb i Nordea ved en senere anledning, både deltidsjobb, sommerjobb og noen også fast jobb. Han understreker imidlertid at bedriften først og fremst ønsker å være en læringsarena for studentene. - Det skal være et internship hvor de i utgangspunktet får anledning til å prøve ut teorier i praksis og lære å reflektere. Vi prøver å tone ned det at de liksom skal være en gratis arbeidskraft; det skal de ikke

være. Det er viktig for oss å understreke dette overfor dem selv også, for de vil jo så gjerne bidra og føler liksom at hvis ikke de er med, så er de ikke med. Det er derfor veldig viktig for oss å formidle at de er her først og fremst for å lære, men at det ikke er skadelig at de bidrar, for det er kjempebra.

teknologi påvirker bedrifter i dag, og som har interesse for å se det store bildet. De riktige kandidatene bør også ønske å jobbe i team og sammen med kunder, samt motiveres av å jobbe i et dynamisk og internasjonalt miljø.

EN GOD REKRUTTERINGSARENA

- Jeg synes at all jobberfaring er relevant, men da må man huske å argumentere eller forklare hva man synes man har lært utfra det og hvordan man kan bruke disse erfaringene videre. Verv på skolen setter vi også veldig stor pris på. Det viser at man har vært engasjert, at man har prøvd forskjellige ting og er villig til å lære fra flest mulig arenaer, sier HR-spesialisten som mener det er viktig at studentene i nkluderer all sin arbeidserfaring på CV-en.

IT-konsulentselskapet Avanade startet med sitt summer internship-program for fire år siden. - Tanken var at vi ville gi studentene muligheten til å bli kjent med konsulentrollen, en mulighet til å prøve den ut på ordentlig og se om dette er en karrierevei som kan passe dem når de er ferdig utdannet, sier Catalina Spiridon, rekrutteringsansvarlig i Avanade. Studentene er i bedriften i seks uker og får jobbe med prosjekter som involverer reelle kunder og er spesielt skreddersydd for dem, samtidig som de får veiledning av erfarne konsulenter og ledere som har ansvaret for programmet. - Vi ser hovedsakelig etter studenter som går fjerde klasse master og dermed har et år til på skolen før de er ferdige. Studentene får satt i praksis mye kunnskap fra skolebenken. Samtidig får man trening i å være strukturert, forstå krav og forklare løsninger på forskjellige måter, eller kjøre presentasjoner foran kunde og ledere. De forstår på en bedre måte hva det betyr å være konsulent og får bygge et nettverk som er gull verdt i dagens arbeidsmarked, sier Spiridon og legger til:

Spiridon forteller at de ser positivt på all arbeidserfaring.

Ifølge Spiridon ser Avanade også på internship-programmet som en god måte å rekruttere unge talenter. Hvert år har flere interns fått tilbud om fast jobb. - Hva kjennetegner de kandidatene som får jobbtilbud hos dere etter endt internship? - De er engasjerte og stiller mange spørsmål. Det er også viktig å tørre og ha tro på egen kompetanse og selvfølgelig kunne samarbeide med andre, jobbe godt i team, og utnytte de ressursene man har tilgjengelig. Det å være sulten på å lære mye, bygge nettverk og bruke ressursene og folk rundt deg, det gjør at du er en vellykket kandidat, forteller Spiridon.

BRUK TIDEN GODT

- Våre kunder setter veldig stor pris på innsatsen deres, og mange av ideene som kommer fra våre internship-deltakere er tatt med i videre utvikling.

Det finnes mange internship-muligheter der ute, av ulik form og varighet. For å finne et internship som passer perfekt for deg, bør du derfor reflektere over hvilken nytteverdi det kan ha for din videre karriere, mener Marstrander.

Avanades internship-program har så langt hatt mellom 90 og 110 søkere årlig, og kandidatene må igjennom en grundig screeningsprosess og to jobbintervjuer før de eventuelt får jobben.

- Tenk over hva det kan gi deg videre – er dette en bedrift som passer for din videre karriereutvikling? – og bestem deg for å gjøre mest mulig ut av perioden.

- Hvilke egenskaper ser dere etter hos søkerne?

- Hvordan får man mest mulig ut av internshipet?

- Det er veldig viktig at studentene viser motivasjon for programmet, og at de vurderer en konsulentrolle etter at de er ferdige på skolen. Vi ser etter studenter som har lidenskap for teknologi, som forstår hvordan

- Bruk tiden godt mens du er der. Vær åpen, interessert og engasjert. Spør dem du kan om hva de jobber med, hvordan deres arbeidsdag er, og vær behjelpelig med det du kan, råder karriererådgiveren.

HVA ER ET INTERNSHIP? - Gjennom et internship får man mulighet til å ta del i en bedrifts daglige arbeid, og dermed opparbeide seg erfaring med relevante arbeidsoppgaver. - Internships varer som regel fra én til seks måneder, og foregår ofte i sommermånedene. - Internships er for studenter og/eller nyutdannede. - I Norge har ikke internships vært vanlig før de siste ti årene, men i dag er det en populær ordning hos svært mange bedrifter. - Tidligere har det for det meste vært de store selskapene som kunne tilby internships, men i løpet av de siste årene har flere små og mellomstore selskaper også begynt å bruke dette for å rekruttere talentfulle studenter. - Det som skiller en trainee fra en intern er at traineer er ferdig utdannet og blir ansatt på opptil treårskontrakter. De skal i utgangspunktet lønnes på lik linje med en nyansatt i bedriften, og målet med programmet er som regel fast ansettelse. - Interns blir gjerne ansatt på korte kontrakter, ofte som en del av utdanningen. Internships er som oftest lavt lønnet eller ulønnet, og internen tilbys sjeldnere fast jobb etter endt kontrakt. Kilde: internships.no Finn ledige internships på KarriereStart.no/internships

StudentTorget.no

S T U D E N T E N E: D E R F O R

NAVN: ROLF HAMMERVIK ALDER: 24 ÅR UTDANNING: TEKNOLOGILEDELSE VED HANDELSHØYSKOLEN I TRONDHEIM INTERNSHIP I: AVANADE NAVN: CECILIE REINERTSEN ALDER: 21 ÅR UTDANNING: INTEGRERT MASTER I ØKONOMI OG LEDELSE VED BI INTERNSHIP I: NORDEA 1. HVORFOR SØKTE DU PÅ INTERNSHIP HOS NORDEA? Det første som slo meg, var at jeg hadde lyst til å gjøre noe litt annerledes et halvår. Jeg hadde lyst til å prøve et litt annerledes fag, og kunne tenke meg å se hvordan det var å faktisk bruke det man hadde lært i praksis. Se hva man har bruk for og hva man ikke har bruk for.

2. HVA LÆRTE DU I LØPET AV DENNE PERIODEN? Jeg har lært veldig mye om hva jeg trenger å lære mer om og hva jeg trenger å fokusere på videre i studiet. Jeg vet nå litt mer om hvilke fag jeg ønsker å fokusere på, og jeg føler jeg har fått et litt bedre innblikk i hva det brukes mye av i den typen stilling som jeg kan tenke meg i fremtiden. Jeg har også lært en del praktiske ting.

3. HAR DU NOEN TIPS TIL HVORDAN MAN KAN FÅ MEST MULIG UT AV INTERNSHIPET? For min del var det viktig at jeg tok til meg all informasjon som ble gitt, både faglige, bransjemessige, og også organisatorisk. Man bør følge med på det som skjer, de små detaljene, prøve å ha læreboka litt i bakhodet og prøve å henge ting litt på knagger og knytte det opp mot det man har lært fra før.

StudentTorget.no

1. HVORFOR SØKTE DU PÅ INTERNSHIP HOS AVANADE? Jeg søkte først og fremst fordi jeg ønsket å bli bedre kjent med Avanade, og for å finne ut om de var en like god match som jeg hadde inntrykk av fra før. Jeg hadde allerede en stor interesse for Avanade, men det er ganske begrenset hva man egentlig kan vite om en bedrift som student. På generelt grunnlag er jo et Internship også en fantastisk mulighet til å få prøve seg på spennende oppgaver med relevans for det studieløpet man går, samtidig som man blir kjent med nye folk og lærer mye.

2. HVILKE FORVENTNINGER HAR DU TIL INTERNSHIPET? Først og fremst forventer jeg å bli godt kjent med Avanade, både arbeidsmiljøet og kulturen, samt håper jeg å få et innblikk i hvordan det er å jobbe som konsulent. Som en god bonus forventer jeg å lære en god del faglig.

3. HAR DU NOEN TIPS TIL HVORDAN MAN KAN SKILLE SEG UT BLANT SØKERNE? Foruten å kunne vise til gode karakterer og verv, tror jeg man kommer veldig langt ved å vise en genuin interesse for bedriften man søker hos. Både i form av at man skriver en god søknad hvor dette skinner gjennom, men også ved at man aktivt oppsøker den aktuelle bedriften. Bedriftene som lyser ut internships er også gjerne til stede på arenaer hvor det er mulig for studenter å treffe dem, for eksempel på karrieredager.

S Ø K T E V I P Å I N T E R N S H I P 49

NAVN: MAREN SANDO ALDER: 23 ÅR UTDANNING: BACHELOR I INTERNASJONALE RELASJONER FRA UNIVERSITY OF EAST ANGLIA, BEGYNNER PÅ EN MASTER I INTERNASJONAL POLITISK ØKONOMI TIL HØSTEN INTERNSHIP I: DEN NORSKE AMBASSADEN I LONDON 1. HVORFOR SØKTE DU PÅ INTERNSHIP VED AMBASSADEN? Du kan gjøre veldig mye innenfor internasjonal politikk, så jeg hadde lyst til å få litt praktisk erfaring for å finne ut hva jeg har lyst til å jobbe med når jeg er ferdig med studiene. Etter at jeg hadde fullført bacheloren, tok jeg meg et års pause for å jobbe. Jeg jobbet først tre måneder som praktikant i en tenkesmie i London. Da jeg skulle finne meg en ny jobb, var det ganske naturlig å prøve seg på utenrikstjenesten, hvor jeg kunne få et innblikk i hva det vil si å jobbe i UD, hvilke oppgaver de har, hvilke seksjoner som finnes på en ambassade og hvordan de samarbeider.

NAVN: VEGARD HERMANN TOBIASSEN ALDER: 25 ÅR UTDANNING: MASTER I RETTSVITENSKAP VED UNIVERSITETET I TROMSØ INTERNSHIP I: ADVOKATFIRMAET GRETTE OG ADVOKATFIRMAET DLA PIPER (NB! Innen jus brukes begrepet trainee om arbeidsopphold av samme varighet og karakter som et internship. Et traineeopphold innen jus tilsvarer derfor det som omtales som internship i andre bransjer)

1. HVORFOR SØKTE DU PÅ INTERNSHIP HOS ADVOKATFIRMAET GRETTE OG ADVOKATFIRMAET DLA PIPER? Jeg søkte fordi jeg ønsket å prøve ut den tillærte kunnskapen i praksis.

2. HVA LÆRTE DU I LØPET AV DENNE PERIODEN? 2. HVA LÆRTE DU I LØPET AV DENNE PERIODEN? Jeg lærte veldig mye faglig. Jeg jobbet et halvt år i politisk og økonomisk seksjon og lærte mye om britisk politikk og om norskbritisk politisk samarbeid. Jeg lærte også mye administrativt, om hvordan ambassaden planlegger og organiserer besøk, og å gjøre research og rapportere hjem til Norge om ting som er relevant for norsk politikk.

3. HAR DU NOEN TIPS TIL HVORDAN MAN KAN FÅ MEST MULIG UT AV INTERNSHIPET? Ta til deg så mye kunnskap som mulig når du er der! Får du internship et sted du har lyst til å jobbe senere, bør du forhøre deg om hvordan kollegene dine endte opp der og drive networking. Networking er utrolig kleint, men det virker!

I mange av sakene jeg jobbet med, hadde klient og motpart et løpende samarbeid, slik at når det dukket opp for eksempel kontraktsmessige problemstillinger, var det like viktig å finne en god løsning for begge parter som at klienten fikk rett. Her fikk jeg erfart hvordan advokatene fungerer som rådgivere på det forretningsmessige i tillegg til det rettslige. Dette var en erfaring som man ikke er veldig oppmerksom på i løpet av studiet.

3. HAR DU NOEN TIPS TIL HVORDAN MAN KAN SKILLE SEG UT BLANT SØKERNE? Motivasjonen for et internship-opphold er alltid viktig, og den mener jeg man bør fremheve i en søknad eller et intervju. Det er kanskje en klisjé, men vær deg selv. Det er det letteste i lengden.

StudentTorget.no

1. HVORFOR SØKTE DU PÅ INTERNSHIP HOS NRK? Jeg søkte fordi jeg var der i praksis på videregående i to uker og ville tilbake for å lære mer. Dette er en av de største bedriftene en kan komme innenfor i flerkameraproduksjon i Norge, og jeg har veldig lyst til å jobbe innenfor dette feltet.

2. HVA LÆRTE DU I LØPET AV DENNE PERIODEN? Jeg har lært utrolig mye. Det er i praksisen du lærer. Her fikk jeg gå i dybden og sette meg inn i akkurat det jeg ville. På skolen har jeg ikke fått jobbe så mye med kamera, som er det jeg egentlig vil arbeide med videre. I denne delen av utdanningen fikk jeg prøve å spesialisere meg innenfor flerkameraproduksjon, som jeg har lyst til å jobbe med senere. Jeg fikk være med på både små og store produksjoner og lærte hvordan det gjøres. Etter denne praksisen føler jeg at jeg har mye mer kunnskap til å kunne søke på jobb videre.

3. HAR DU NOEN TIPS TIL HVORDAN MAN KAN FÅ MEST MULIG UT AV INTERNSHIPET? Ta til deg all den informasjonen du kan få tak i. Spør hele tiden underveis om det er noe du lurer på. Alle som jobber på arbeidsplassen, har vært i din situasjon, så de er som oftest veldig villige til å lære bort.

StudentTorget.no

1. HVORFOR SØKTE DU PÅ INTERNSHIP HOS NCC? Jeg syntes at det var veldig positivt at de hadde et slikt program og at de satset på studenter. Når jeg leste litt om det og hørte med NCCs HR-sjef, så virket det veldig bra med tanke på oppfølging, mulighet til å skrive master der, og jobbmuligheter når du er ferdig. Det var egentlig det at det var så seriøst og at jeg fikk følelsen av at de satset på oss studenter som gjorde at jeg søkte.

2. HVA HAR DU LÆRT I LØPET AV DENNE PERIODEN? Jeg har lært mye om dynamikken på en byggeplass. Jeg har lært veldig mye av kollegene jeg har hatt, sett hvordan de har løst problemer, hvilke arbeidsrutiner de har og hvordan de gjør dagene sine mest mulig effektive. Jeg har også lært mye som jeg får igjen for på skolen. Når jeg kommer tilbake til NTNU og sitter på forelesning, så kjenner jeg igjen mye av det de går igjennom fordi jeg allerede har sett og erfart det.

3. HAR DU NOEN TIPS TIL HVORDAN MAN KAN SKILLE SEG UT BLANT SØKERNE? Snakk med noen! Finn ut hvem du bør snakke med og ta kontakt slik at de kjenner igjen ansiktet ditt når de får søknaden. En søknad forsvinner fort i mengden, så det er lurt å spørre, sende en e-post eller ringe, vise at du faktisk er interessert i jobben.

Les flere internship-intervjuer på KarriereStart.no/mitt-internship

NAVN: SUNNIVA FØRDE ALDER: 23 ÅR STUDIE: FJERNSYNSPRODUKSJON VED UNIVERSITETET I STAVANGER INTERSHIP I: BILDEGRUPPEN I NRK

NAVN: KRISTIAN VILLA RIKHEIM ALDER: 25 ÅR UTDANNING: SIVILINGENIØR I BYGG- OG MILJØTEKNIKK VED NTNU INTERNSHIP I: ER PÅ ANDRE ÅRET AV NCCS KOMPETANSE- OG REKRUTTERINGSPROGRAM

OM JOBB, KARRIERE OG HARDT ARBEID SLITER DU MED Å MOTIVERE DEG TIL ET STYKKE ÆRLIG ARBEID? HER ER NOEN INSPIRERENDE SITATER SOM KANSKJE KAN TENNE GNISTEN DU MANGLER.

- Hard work spotlights the character of people: some turn up their sleeves, some turn up their noses, and some don’t turn up at all. Sam Ewing (1949 - ), tidligere amerikansk baseballspiller

- Be nice to nerds. Chances are you’ll end up working for one. Charles J. Sykes (1958 - ), amerikansk forsker, radiovert, journalist og forfatter

- A society is great when men plant trees whose shade they shall never sit in. Gresk ordtak, ukjent opphav

- If I were given one hour to save the planet, I would spend 59 minutes defining the problem and one minute resolving it. Albert Einstein (1879 - 1955), tysk teoretisk fysiker og nobelprisvinner

- Making money isn’t hard in itself... What’s hard is to earn it doing something worth devoting one’s life to. Carlos Ruiz Zafón (1964 - ), spansk forfatter, manusforfatter og journalist

- The only place success comes before work is in the dictionary. Vince Lombardi (1913 - 1970), amerikansk fotballspiller og trener

- Labor disgraces no man; unfortunately, you occasionally find men who disgrace labor. Ulysses S. Grant (1822 - 1885), amerikansk general og USAs 18. president

- I used to work at the unemployment office. I hated it, because when they fired me, I had to show up to work anyway. Wally Wang, amerikansk forfatter og standup komiker

- A man is not idle because he is absorbed in thought. There is a visible labor and there is an invisible labor. Victor Hugo (1802 - 1885), forfatteren bak “Ringeren av Notre Dame” og “Les Miserables”

- Whatever you are, be a good one. Abraham Lincoln (1809 - 1865), USAs 16. president

StudentTorget.no

Photo: CF-Wesenberg/Kolonihaven

Become a maritime trainee and discover the maritime industry Martin-Alexander Steffensen was a trainee in Group 7 for Teekay Shipping in Stavanger, with head office in Vancouver, Canada. He holds an MSc in Naval Architecture from NTNU and has received 18 medals from national swimming tournaments, including 6 gold medals in national championships. He has also been a coach for young swimmers. Being born and raised in Bergen, Martin-Alexander is used to large amounts of water. He loves to work in global shipping.

Maritime Trainee Group 10 / Starts in August 2015

Maritime Trainee is a management trainee programme by the Norwegian Shipowners’ Association. The candidates are about to finish their master’s degree in technology, business, or law. The programme includes 6 academic modules in Norway, Singapore and London. You will be employed in one of the leading maritime companies in the world and will work in our most global industry, where Norway is one of the leading nations. The MT Alumni group now comprises some 200 present and past maritime trainees since the start in 2005.

Application deadline Oct. 1, 2014 For an overview of this year’s participating companies, visit our homepage on www.maritime-trainee.no

twitter.com/MaritimTrainee facebook.com/Maritim-Trainee

HVILKEN DELTIDSJOBB PASSER FOR DEG? NÅR DU SKAL SKAFFE DEG EN DELTIDSJOBB, ER DET I HOVEDSAK TRE ULIKE KRITERIER SOM AVGJØR HVOR DU BØR SØKE. HER ER HVA DU BØR TENKE GJENNOM PÅ FORHÅND. Tekst: Annette Bjørndalen Søreide Illustrasjon: Ingrid Aarvik Berge Hvilke behov man ønsker å dekke gjennom en deltidsjobb, kan være veldig forskjellig. Noen skaffer seg en deltidsjobb utelukkende for å spe på studiestøtten, mens det for andre er viktigere å ha en jobb hvor man har det gøy og kanskje får noen fristende frynsegoder. Noen tenker også et par steg lenger frem og skaffer seg en deltidsjobb som gir relevant arbeidserfaring på CV-en. Den ideelle deltidsjobben innebærer selvfølgelig en miks av disse tre kriteriene, men den kan bli en utfordring å finne. Så før du begynner å sende ut søknader, bør du tenke gjennom hva som er viktigst for deg.

1. OPPLEVELSER OG FRYNSEGODER Å jobbe noen få timer i uken trenger slett ikke være kjedelig og demotiverende. Finn en jobb som du synes er spennende, og som attpåtil kan gi deg noen lukrative frynsegoder. Her er noen eksempler:

KONSERTBRANSJEN Er du glad i å dra på konserter og festivaler, hvorfor ikke jobbe der i stedet? Konsertarrangører leter stadig etter frivillige eller deltidsansatte som kan hjelpe til med organisering, servering, billettsalg eller vakthold. Selv om du er på jobb, kan du fortsatt få sett favorittbandet ditt, og du skal ikke se bort fra at du får gratis eller rimelige billetter utenom arbeidstid. MEDIEBRANSJEN Perfekt for dem som studerer media, men kan også være gøy for dem som ikke gjør det. Får du en deltidsjobb i eksempelvis lokalavisen, kan du søke om medlemskap i

Norsk Journalistlag, som har egne kontingenter for studenter. Den største fordelen med dette, er at du får et pressekort som kan gi deg innpass på ulike arrangementer. Du må jo skrive og/eller ta bilder, men til gjengjeld kan du få oppleve mye spennende som du ikke ville ha fått muligheten til i andre jobber. RESTAURANTBRANSJEN I tillegg til å få CV-fyll som viser at du har erfaring med å jobbe under tidspress, får du gjerne gratis mat på jobb og medarbeiderrabatt som kan benyttes på fritiden. Får du jobb på kjøkkenet, får du i tillegg en ypperlig innføring i hvordan man lager mat. Og det kommer alltid godt med til senere. HOTELLBRANSJEN Får du deltidsjobb på et hotell, får du gjerne rabatt eller gratisopphold der også. Arbeider du for en hotellkjede, pleier dette dessuten å bety at du får rabatter på alle hotellene i kjeden, og det kan virkelig komme godt med hvis du skal ut og reise, eller føler for å sjekke inn på hotellet etter en fuktig kveld på byen.

2. LØNNEN I FOKUS Hva du vil få i timelønn kan variere veldig ut fra hvilken bransje du skal jobbe i. Den vanligste timelønnen i deltidsjobber som hverken krever utdanning eller erfaring, ser ut til å ligge mellom 120 og 140 kroner. Deltidsansatte får altså vanligvis ikke veldig godt betalt, men det finnes derimot unntak. Og er du villig til å jobbe hardt for det, kan du opparbeide deg en grei sum hver måned.

SALGSJOBBEN Telefonselgere er kanskje ikke den mest populære yrkesgruppen, men hvis du er flink til å overbevise folk, kan du tjene en god slant. Selgere jobber ofte etter provisjon med lav grunnlønn og bonuser basert på antall salg. Er du flittig og lærer deg å bli en god selger, kan du potensielt tjene veldig bra. Dette er også en god arbeidserfaring å ha på CV-en. Veldig mange arbeidsgivere verdsetter arbeidssøkere med erfaring fra salg og markedsføring. SERVERINGSJOBBEN Jobber du innen serveringsbransjen, får du ofte tips fra kunder. Får du deg i tillegg en deltidsjobb ved et serveringssted av den litt finere sorten, kan både tips og grunnlønn være ganske god. NATTJOBBEN Er du strukturert og flink til å prioritere egen tid, kan en nattjobb være noe for deg. Nattevakter ved sykehjem, taxisjåfører med arbeid i helgene og på nattestid og vekterjobber kan alle gi en fin månedslønn. Mange studenter tar på seg nattevakter som de fulltidsansatte ikke orker. Jobber du om natten, får du som oftest et bra timetillegg, noe som gjør at du tjener litt mer enn i en annen deltidsjobb.

3. RELEVANT ARBEIDSERFARING Arbeidsmarkedet er nå slik at gode karakterer og høy utdanning alene ofte ikke er nok til å få jobb der du ønsker. Det finnes alltid andre der ute med lengre arbeidserfaring innenfor ditt fagfelt. Har du planer om å skaffe deg en deltidsjobb i løpet av studietiden,

StudentTorget.no

kan det dermed være lurt å finne en jobb som er relatert til det faget du studerer.

alternativt og søke deg til en hvilken som helst posisjon i firmaet?

- Hvis en skal tenke litt mer strategisk, så kan man begynne å tenke på «hvor har jeg tenkt meg etterpå og hvilken retning er jeg interessert i? forteller Rønnaug Tveit, som er daglig leder for Karrieresenteret ved Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Hvis du for eksempel studerer økonomi- og administrasjonsfag, hvorfor ikke søke jobb som assistent eller sommervikar hos en attraktiv bedrift? Eller studerer du media og kommunikasjon, hvorfor ikke tenke litt

- For da har du vært innenfor og du begynner å få praksis i både den bransjen og enkeltselskapet. Det er alltid noen som husker den som satt i resepsjonen den sommeren, så pass endelig på å gjøre en god jobb der du er, forklarer hun.

StudentTorget.no

begynne med. Gjør du en god innsats, er sjansen desto større for at de kan gi deg litt bedre arbeidsoppgaver etter hvert. Og kanskje de til og med tilbyr deg fast jobb når du er ferdig utdannet? Les flere tips til deltidsjobben på KarriereStart.no/ deltidsjobb Finn ledige deltidsjobber på KarriereStart.no/jobb

- Ikke gi opp selv om du ikke får en jobb på dagen. Spør om du kan arbeide frivillig én dag eller to i uken til å 55

JAN EGELAND: VERDENS SAMVITTIGHET 56

StudentTorget.no

NORGES SUPERDIPLOMAT JAN EGELAND HAR JOBBET MED Å REDDE VERDEN I OVER 40 ÅR. SELV SYNES HAN DET ER EN FEST Å JOBBE MED LIV OG DØD OG SÅNN. Tekst: Kitty Byng Foto: Ruben Kvamme

OPPVÅKNINGEN PÅ TÅRENES KONTINENT

- Jan er fem minutter forsinket, får vi vite av mediekontakten hans. Han kommer rett fra et annet møte. Et intervju med Al Jazeera, der han har snakket om situasjonen i Nigeria med Boko Haram.

Vi skrur klokka tilbake. 1970-årenes Latin-Amerika er preget av demokratiets kamp mot halvfascistiske, høyreorienterte militærdiktaturer og ekstreme brudd på menneskerettigheter.

Jan Egeland spiser vaffel, og tilbyr oss kaffe. Vi sitter på kontoret hans hos Flyktninghjelpen, hvor jeg hadde ventet å se bilder av ham som håndhilser på Bill Clinton eller Yasir Arafat. Klassikerne. Men det er kun et familieferiefoto på veggen, fra en gang på nittitallet, da fargene var varmere. Her anslår jeg bare.

I Chile i 1973 blir den demokratisk valgte president Allende drept i et coup d ‘état ledet av general Augusto Pinochet. I 1975 lanseres den CIA-støttede Operasjon Condor, som over de neste årene står for kidnapping og tortur av flere tusen venstreorienterte i Argentina, Uruguay, Paraguay og Brazil. I Colombia kjemper fattige bønder en kamp på liv og død mot klasseskiller, utnyttelse og politisk utestenging.

Superdiplomaten, som i 1993 satte Norge på det internasjonale fredsmeklingskartet med Osloavtalen, har holdt en av de høyeste postene i FN, stått for redningsaksjoner av millioner av katastroferammede, og blir i Ylvis’ puddelrock-tribute til ham, kalt en «peace keeping machine». Han er en maskin. - Jeg vil gjerne snakke om utdanning og karriere og sånn, sier jeg. - Ja, nettopp, sier Egeland. Og så snakker han løs om internasjonale menneskerettighetsbrudd. Han brenner. Det høres at han brenner. Han er på de svakes side. De ressurssterke sier han, men svake. De kidnappede. De fordrevne. De voldtatte. De sultende, og de manglende. Han og de svake går «way back».

Jan Egeland, 19 år, stifter av en lokal gruppe av Amnesty International ved Kongsgård Gymnas i Stavanger, drar til Colombia for å jobbe med indianere i jungelen, og får en adrenalinsprøyte i hjertet, metaforisk talt.

var svart og hva som var hvitt. Og det likte jeg veldig godt. Her hjemme er det jo mer å flikke på for å gjøre en god modell bedre, men der var det jo å redde liv, nærmest, eller gi folk håpet igjen, i håpløshetens situasjon, forteller Egeland lidenskapelig.

STORE TING OG TAXFREE-KVOTER Jan Egeland var fra første stund trukket mot den store dramatikken. Det som har drevet ham i arbeidet, er den sterke troen på det han gjør, og at det nytter. Han ser at det nytter. Han skrev til og med en bok som heter «Det Nytter». Og han føler seg privilegert som får jobbe med de store tingene. - Da føler jeg ikke at jeg kaster bort tida mi. Det som for meg er store ting, er å få hjelpe folk til å hjelpe seg selv. Dette er ikke stakkarslige mennesker, det er ressursrike folk, som har havna i en forferdelig situasjon. Jeg hadde ikke vært særlig fornøyd med å jobbe med å flytte på penger eller papirer.

- Jeg fikk en voldsom oppvåkning over hvor sjokkerende stor kontrasten var mellom mitt hjemlige, fredelige, velferds-middelklasseliv i Stavanger, Norge, i forhold til militærdiktaturets Uruguay eller Colombias sosiale rettferdighetskamp for lutfattige indianere og bønder, forteller Egeland med lukkede øyne.

De store tingene er Jan Egelands kall. Han vil bringe dem til verdens oppmerksomhet, som han nettopp har gjort i Al Jazeeraintervjuet om Boko Haram, hvor han har kalt verdens oppmerksomhet mot et stort problem i Nigeria, nemlig dets 3,3 millioner fordrevne mennesker.

- Det var mye klarere hva som sto på spill for dem, og hva de kjempet for, hva som

- Det er vanskelig for enhver generasjon å prioritere stort fra smått, både nasjonalt og internasjonalt. Nå ser våre politikere ut til å

ha prestert å bli enige om et revidert budsjett, hvor de fant ut at det som var viktig å endre på der, var at vi som reiser mye, skal få mer taxfree, og vi som har sørlandsbåter, skal få billigere båtmotor. Og før det var det Segway og mulighet for å fyke rundt med snøscooter. Det mener jeg er små ting. Det er objektivt sett veldig smått, sier Jan Egeland nøkternt. Dette i motsetning til, tja, si vår tids største humanitære problem, for eksempel: de ni millionene flyktninger i Syria. Egeland mener regjeringen burde kunnet bli enige om noe stort der.

VEIEN MOT INTERNASJONAL SUPERHELT-MANN Etter sitt opphold i Colombia, kom Egeland inn i styret i Amnesty og ble leder der. I 1979 ble han valgt inn i Amnestys internasjonale styre, hvor han var i flere år, samtidig med at han tok en magistergrad i Statsvitenskap. Jan Egelands CV er for lang, for imponerende for ord, faktisk, for innholdsrik til å gjengi i sin helhet. Det vil bare bli encyklopedisk, og hvem orker vel det? Mange unge ildsjeler ville gitt en arm for å ha bare én av stillingene Jan Egeland har hatt. Jeg vil vite hvordan han har gjort det. - Når man tenker tilbake, så slår det jo én hvor tilfeldig mye er, og hvor viktig det er å være på riktig sted til riktig tid. Etter Colombia gikk det liksom fra Amnesty til Røde Kors, til UD, til FN, ved at jeg plutselig sto midt oppi det. Den ene utfordringen tok den andre, og den ene muligheten fulgte den andre, sier Egeland, som om han var en fredsmeklingens Forrest Gump. Men altså, det har aldri skadet noen å være på riktig sted, til riktig tid. Hver erfaring har vært et slags springbrett for neste mulighet, og Jan Egeland har sagt ja hele veien. Ja, ja, ja. - Og den gang var det kanskje færre som drømte om å bli hjelpearbeider, og det var også færre hjelpeorganisasjoner, legger han til. (Men mer om dette senere). Les Egelands tips til hvordan du får foten innenfor bistandsbransjen på KarriereStart.no/jan-egeland 58

StudentTorget.no

FRIHET PÅ STATSVITENSKAP Jan Egeland er statsviter. Han er Magister (som ingen vet hva er lenger, men det er visst en enorm greie) i statsvitenskap. Og han forteller at han var veldig fornøyd med å ta statsvitenskap, fordi det var en stor grad av frihet på studiet på den tiden. Mens han skrev avhandling, møtte han veilederne sine tre dager i året, og brukte resten av tiden på å utvikle Amnesty i nye land, og å være på studie- og forskningsopphold på Berkley, i Genève og Jerusalem. Egeland var ikke noen åtte-til-fire-student. Han trivdes med å kunne snu døgnet, og han ”sjokkleste”, som han kaller det, før eksamener. - Jeg lurer på hvor god jeg hadde vært i dag, med det å ta stadige småeksamener og masse kurs. Jeg valgte bevisst studier hvor jeg hadde maksimal frihet til å holde på for meg selv, og jeg lærte veldig mye av det, sier han. I sin karriere har Jan Egeland hatt mer nytte av sin praktiske erfaring enn den akademiske graden. Det var faktisk aldri noen som spurte ham om han hadde en utdannelse; ikke Thorvald Stoltenberg. Ikke Kofi Annan. De bare antok at han hadde en. Og det hadde han jo. Med en avhandling på 350 sider om Norges potensial for å jobbe aktivt for menneskerettigheter. - Jeg følte veldig sterkt at Norge hadde et uforløst potensial til å være mer aktivistiske i utenrikspolitikken sin for menneskerettigheter, husker Egeland. Og det potensialet var han med på å realisere som statssekretær i UD og sentral i forhandlingene opp til Osloavtalen. Litt fint for avhandlingen hans, i grunnen. - Det var en del som mente at Norge hadde mindre av et potensial enn det jeg påsto. Og så kom jo Osloavtalen, og da ble Norge i og for seg en større aktør på noen felter, smiler Egeland. Den luringen.

EN TRANG BRANSJE Det er mange om beinet i redde-verdenbransjen. Det mangler ikke på folk som vil jobbe med de store tingene, og stillinger

StudentTorget.no

i ideelle organisasjoner får hundrevis av søknader. Dagen før dette intervjuet fikk Jan Egeland en telefon fra en høytstående person, forteller han; navnet nevnes ikke. Vedkommende hadde blitt bedt av en høytstående person i et annet land om å ringe Egeland for å anbefale dattera til mann nummer to, som var blant 250 søkere til en stilling Flyktninghjelpen har i Genève. Her har vi høytstående fedre, som altså trekker på sine kontakter for å fikse dattera en jobb innen internasjonalt hjelpearbeid. - Da slår det meg at man skal være veldig klar over at det nå er mange som utdanner seg til internasjonalt arbeid, og skriver avhandlinger om for eksempel internasjonale fredsmeklingsteknikker, mens det er ganske få fredsmeklingsjobber her i verden, sier Egeland. Når det gjelder å få jobber i reddeverden-bransjen, er det å ha en relevant mastergrad og å snakke (meget) godt engelsk grunnlinja. Hvis du ikke har det, kan du bli eliminert. Men for å komme over neste hinder, er det praktisk erfaring som gjelder. - Den beste måten å komme innenfor på, er å bygge opp praksisarbeid litt etter litt, gjennom sommerjobber, internships og lokalt hjelpearbeid, råder Egeland. Og hvis du vil få beinet enda litt lenger foran, gjelder det å kunne et tredje språk. Egeland snakker tre (spansk), men burde ha snakket fire (fransk). - Jeg kan kommunisere på fransk, men jeg presterte altså å bo årevis i Genève, uten å lære meg skikkelig fransk. Det var en tabbe, sier Jan Egeland, nesten irritert. Det innbiller jeg meg i hvert fall.

TO ÅR I BANGUI? Aldri hørt om det? Ikke jeg heller. Det er hovedstaden i Den sentralafrikanske republikken. Og det er en type sted det er vanskelig å rekruttere gode folk til å jobbe i, forteller flyktninghjelpsjefen. Selv altså for folk som vil jobbe med utviklingsarbeid.

- Problemet med nordmenn er at de ikke vil være lenge ute. De vil hjem igjen. Folk vil gjerne dra i 10 dager, 20 dager, 30 dager, men det er ingen som vil bo der i to år. Nordmenn er veldig hjemmekjære, og det er jo i og for seg forståelig, for vi har det jo ufortjent godt her, sier Egeland. Borteboing har blitt vanskelig også for ham med årene, med en familie som trives best i Norge. Dattera hans på den gang ti år, sa som grunn til hvorfor hun ville flytte hjem fra New York: «Hvorfor skal jeg bo i land nummer ti på FNs indeks for menneskelig utvikling, når jeg var i land nummer én?». Dette var i 2005, da USA var langt nede i gjørma menneskelig utviklingsmessig. I dag er de nummer tre. Men nummer tre er stadig ikke nummer én. Jan Egeland har derfor tilbrakt mye tid med å løse verdenskriser over telefonen i stedet. - Det jeg har ofra, er jo at barna mine nok vil huske meg veldig mye med en mobiltelefon i øret, både fridager, kvelder og julekvelder, ved at jeg konstant var i en eller annen kriseløsningssituasjon, reflekterer Jan. Dette svaret kom egentlig på spørsmål om han hadde måttet ofre noe. Hans første respons var et nesten sjokkert «Hvem? Jeg??». Før han fikk tenkt seg litt om. Men verre var det heller ikke enn at barna vil huske ham mye i mobiltelefonen. Menneskerettighetsforkjemperen forteller at han ville ha vært verre å ha med å gjøre om han ikke hadde drevet med noe han brant for. Da ville han kanskje vært sur og grinete (som andre normale voksne). - Det er et utrolig spennende og privilegert arbeid, så jeg føler det har vært en fest hver dag i 40 år å få lov til å jobbe med det. Og jeg sier ofte at det er utrolig å få betalt for å få lov til å jobbe med noe man synes er så viktig og vesentlig, sier Jan. Der har du ham. En superhelt på jobb, er altså ikke på jobb, han er på fest. Og en superhelt på jobb kan godt glede seg til helga da han skal på hytta og hogge ved. Det fortalte han til meg. Les Egelands tips til hvordan du får foten innenfor bistandsbransjen på KarriereStart. no/jan-egeland 59

Jan Egeland besøker Flyktninghjelpens prosjekter i Bekaa dalen, Libanon (august 2013) Foto: Flyktninghjelpen/Ken Opprann

KARRIERE 1979 - 1985: Satt i Amnestys nasjonale- og internasjonale styre. 1985: Magistergrad i statsvitenskap, ved UiO. 1985-87: Forskningskoordinator i Henry Dunant Institute i Genève. 1987-90: Informasjonssjef i Norges Røde Kors og deretter leder i Røde Kors’ internasjonale avdeling. Jan Egeland, Pressekonferranse (2006) Foto: UN Photo / Tim McKulka

1990: Politisk rådgiver i Utenriksdepartementet. 1992-1997: Statssekretær i UD. 1993: Koordinerte de første hemmelige samtalene mellom Israel og PLO, som førte frem til Osloavtalen 13. september, 1993. 1992-94: Initiativtaker til NOREPS og NORDEM. Spredt over 90-tallet: Ledet flere fredsforhandlinger, både i Guatemala, Midtøsten, på Balkan, Kypros, og i Colombia. 1999: Undergeneralsekretær i FN.

Jan Egeland møter Ban Ki-Moon (2007) Foto: UN Photo / Mark Garten

2002: Generalsekretær i Norges Røde Kors. 2003-06: Undergeneralsekretær for humanitær bistand og nødhjelp i FN. 2006: Ble utnevnt av Time Magazine som en av verdens 100 mest innflytelsesrike personer, og ble kalt “verdens samvittighet”. 2007: Ga ut boken «Det nytter - Rapport fra frontlinjene ». 2007-11: Direktør i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). 2011-13: Europadirektør i Human Rights Watch.

Jan Egeland besøker Flyktninghjelpens prosjekterer i Bekaa dalen, Libanon (august 2013) Foto: Flyktninghjelpen/Ken Opprann

2013- : Generalsekretær i Flyktninghjelpen (Norwegian Refugee Council).

StudentTorget.no

INDUSTRI ENERGI student

VI SPONSER BØKENE DINE Studenter får tilbake kr. 6.000,- for utlegg til bøker gjennom bokpant ordningen til Industri Energi.

- Sikre fremtiden din, bli medlem hos oss. www.industrienergi.no/student

BOKPANTEN

StudentTorget.no

GJØR SOM 105.000 STUDENTER

Norges billigste Applebutikk. EKSTRA studentrabatt på Mac og på utstyr til Mac, iPad og iPhone

Norges billigste elektrobutikk for studenter! Meget gode priser for StudentTorgets medlemmer

Akademika skal være best på pensum. Som medlem av StudentTorget får du gavekort på 100 kr.

Actic trening gir gratis innmelding og egne studentpriser!

Medlemmer får 1 måned gratis TV2 Sumo, og deretter 30 % rabatt.

Våre medlemmer får 25 % rabatt på alle produkter hos Proteinfabrikken.no

Nytelse.no tilbyr alle våre medlemmer 20 % rabatt

Våre medlemmer får 25 % studentrabatt på linser, briller og solbriller.

Junkyard gir 12 % rabatt. Gjelder også på allerede rabatterte produkter!

UTDANNING

64 – Utveksling:

Snarveien til ekstra kompetanse

66 Telegram fra fortiden

68 – Stor studie-

guide: Utdanning i Danmark

74 – Den forvirrende valgfriheten

StudentTorget.no

DYPP TÅA I VERDENSHAVENE DU BØR STUDERE I UTLANDET, MEN HELST BARE LITT. DU BØR DRA ET STED DU TRIVES, MEN HELST IKKE FOR GODT. DU BØR STUDERE I VIKTIGE SAMARBEIDSLAND, MEN HELST IKKE LIKEVEL.

Fra 2012 til 2013 var det en økning på seks prosent i andelen norske studenter som tok en hel grad i utlandet. Samtidig var det kun en økning på to studenter som tok deler av utdanningen i utlandet. Men dette oppfyller bare delvis bestillingen fra «myndighetene»; altså koalisjonen mellom politikere, offentlige organisasjoner og det norske næringslivet.

Tekst: Olav Ertsås Foto: Korovin / iStock / Thinkstock

Myndighetene vil at flere skal studere i utlandet – uansett omfang. Den jevne økningen i antall helgradsstudenter de siste årene gjør at presset virker størst på at flere skal ta delstudier i utlandet. Hvis vi skal ta en norsk utdanning, bør vi altså i det minste innom utlandet et semester eller to. De vil nemlig at vi skal hente hjem internasjonal erfaring i form av språkkunnskaper, kulturforståelse og et solid nettverk i viktige samarbeidsland. Helt i orden, det høres for så vidt greit ut. Minner for livet sponset av Lånekassen, samtidig som vi blir mer attraktive på arbeidsmarkedet. Men bestillingen stopper ikke der. Det er hvor vi skal studere som er det store spørsmålet.

HIT VIL DE AT DU SKAL DRA

viser at hele to av tre norske delstudenter reiste ut av Europa til verdensdeler som USA og Australia i studieåret 2012-2013. Norske studenter vil altså til land hvor de kan studere på engelsk. Konsekvensen kan være at færre lærer seg andre språk som trengs i arbeidsog næringslivet, ifølge avdelingsdirektør Kjell Pettersen i SIU. – Det er positivt at mange blir bedre i engelsk av å studere i disse landene. Samtidig er det ønskelig at flere velger strategiske samarbeidsland som Frankrike og Tyskland, for å få andre språkkunnskaper. Norge trenger flere som kan tysk og fransk for å fremme forbindelsene mellom landene innen nærings- og arbeidsliv, politikk og kultur, uttalte han da rapporten ble offentliggjort denne våren. I tillegg til Tyskland og Frankrike, som mange av oss assosierer med A- og B-språkene fra videregående, er det BRIKS-landene som står øverst på ønskelista hos både det private næringslivet og det offentlige Norge. «BRIKS» er samlebetegnelsen på Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, som alle er store og voksende økonomier som vil være viktige samarbeidspartnere i årene som kommer.

Mobilitetsrapporten fra Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU)

StudentTorget.no

HIT VIL DE IKKE AT DU SKAL DRA Hvis du har vurdert å ta et semester i «syden», hvor strandlivet lokker mer enn pensumbøkene, har vi dessverre dårlige nyheter. Kunnskapsdepartementet varsler nemlig kraftige innstramninger på ordningen som gjør det mulig å ta studiepoeng gjennom en norsk høgskole ved eksotiske destinasjoner som Chamonix, Mexico og Bali. - Jeg er sterkt i tvil om den faglige kvaliteten ved disse studiene er god nok, og jeg har svært vanskelig for å se den faglige relevansen ved en rekke av disse studiene. Dessuten er det neppe en naturlig oppgave for norske statlige høyskoler å tilby ordinære utdanninger for norske studenter på eksotiske destinasjoner, som for eksempel Bali, uttalte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding før sommeren. Minst seks norske høyskoler tilbyr studier på eksotiske destinasjoner i utlandet gjennom et samarbeid med en kommersiell aktør. Gjennom disse ordningene har høgskolene det faglige ansvaret for studietilbudene, mens de kommersielle aktørene sørger for den praktiske tilretteleggingen på studiestedet. - Departementet vil følge opp berørte institusjoner. Studietilbud av denne

typen hvor utenlandsoppholdet har liten faglig relevans, er ikke i tråd med regjeringens forventninger til kvalitet i norsk høyere utdanning og skal fases ut, advarer Røe Isaksen.

THAT MAKES NO SENSE, SIR Ironien i utspillene er at han i et intervju med Aftenposten hevder at studier i blant annet Brasil, Sør-Afrika og Chamonix (Frankrike) «ikke kan begrunnes med god internasjonalisering». Dette er snakk om to BRIKS-land og et annen uttalt viktig samarbeidsland for Norge og motsier dermed det han tidligere har sagt. Den logiske konklusjonen vi trekker, siden kunnskapsministeren ikke ville utdype saken nærmere overfor Campus, er at Bali faller utenfor fordi det er et ferieland, mens Sør-Afrika og Frankrike (som også er gode ferieland) likevel faller innenfor på grunn av at de er politisk interessante.

NYTTIGE LINKER (Kilder: Lånekassen, Kunnskapsdepartementet, SIUs Mobilitetsrapport for 2013)

STUDENTTORGET.NO/ UTDANNING-IUTLANDET: Les intervjuer og tips fra norske utenlandsstudenter i alle studieland STUDIEVALG.NO Her finner du all informasjonen du trenger om utdanningstilbud i utlandet ANSA.NO Organisasjonen for norske studenter i utlandet LANEKASSEN.NO Alt om finansiering av utenlandsstudier gjennom Lånekassen

StudentTorget.no

- Education is what remains after one has forgotten what one has learned in school.

- If you want to get laid, go to college. If you want an education, go to the library.

Albert Einstein, tysk teoretisk fysiker og nobelprisvinner (1879-1955)

Frank Zappa, amerikansk komponist, gitarist, sanger og filmregissør (1940-1993)

- Those who consider themselves to be done with their education, are not educated, but done.

- Education: the path from cocky ignorance to miserable uncertainty.

Ukjent opphav

Mark Twain, amerikansk humorist, forfatter, journalist og foreleser (1835-1910)

- You can never be overdressed or overeducated. Oscar Wilde, irsk forfatter, dramatiker og dikter (1854-1900)

- I prefer the company of peasants because they have not been educated sufficiently to reason incorrectly. Michel de Montaigne, fransk adelsmann, statsmann, filosof og forfatter (1533-1592)

- Education costs money, but then so does ignorance. Sir Claus Moser, britisk satiriker og akademiker (1922-)

TELEGRAM FRA FORTIDEN DE SOM HAR EN MENING OM DET MESTE, HAR SOM REGEL OGSÅ EN MENING OM HØYERE UTDANNING. DETTE ER HVA NOEN AV HISTORIENS VIKTIGSTE PERSONLIGHETER HAR Å SI OM DET DU FYLLER DAGENE MED.

- Education is the sum of what students teach each other between lectures and seminars. Stephen Fry, engelsk komiker, forfatter, skuespiller, spaltist, filmskaper og TV-personlighet (1957-)

- Without education, we are in a horrible and deadly danger of taking educated people seriously. G.K. Chesterton, britisk forfatter og journalist (1874-1936)

- A man who has never gone to school may steal a freight car; but if he has a university education, he may steal the whole railroad. Theodore Roosevelt, USAs 26. president (1858-1919)

StudentTorget.no

Aibel er et ledende oljeserviceselskap med rundt 5.500 ansatte. Vi har kontorer i fire land, med hovedsete i Norge. Hos oss er mulighetene mange og begrensningene få. Ved å bli med på vårt lag, kan du jobbe med noen av de største og mest spennende prosjektene innen olje, gass og fornybar energi.

Aibel Norge: Hammerfest Harstad Kristiansund Stjørdal Bergen Haugesund Stavanger Oslo

– AIBEL GJØR DET StudentTorget.no www.aibel.com

4 1

STOR STUDIELANDSGUIDE:

DANMARK

HVIS DU ER GLAD I Å SYKLE TIL SKOLEN OG ØNSKER DEG SKANDINAVISK VELFERDSSYSTEM MED ET TØTSJ AV FRISINN, SÅ KAN DANMARK VÆRE DET PERFEKTE STUDIELAND FOR DEG. Tekst: Kitty Byng Det er utrolig deilig å være norsk i Danmark. Fortsatt. Og som student er det ikke annerledes. Danskene er kjent for bayer, røde pølser, design, og i hvert fall én ganske heftig festival. Men i tillegg har de et gratis og godt utdanningssystem akkurat som Norge, og fordelen av at mange av utdanningene er greie å få godkjent i Norge - også innenfor helsefag. Nordens Italia kan være et godt alternativ for deg som vil prøve noe annet enn stive Norge, men som samtidig har det fint med å være en times flytur fra hjemlandet.

Danmark videregående uddannelser. Med det på plass, kan det nevnes at Danmark har åtte universiteter og et hundretalls andre høyere utdanningssteder, og ved disse kan man ta bachelor- og mastergrader (det siste noen ganger kalt kandidatuddannelser), samt profesjonsutdanninger, som radiografi, sykepleie og fysioterapi. Akkurat som i Norge, er studieåret delt inn i høst- og vårsemester, og hovedregelen er at studier har oppstart kun om høsten.

SØKNADSPROSESS OG FRISTER UTDANNINGSSYSTEMET Danskene har et utdanningssystem som ligner veldig på det norske, bare med navn vi brukte i gamledager. Barne- og ungdomsskole heter folkeskole, og videregående skole heter gymnas. Det vi i Norge kaller høyere utdanning, kalles i

StudentTorget.no

Hvis du vil søke et mastergradsstudie i Danmark, gjør du det direkte til den skolen du ønsker opptak ved. Opptak vil da skje på bakgrunn av dine karakterer fra bachelorgraden, som du må søke meritt for. Meritt vil si at din norske bachelorgrad tilsvarer den danske i det faget du vil ta master i. Hvis du får avslag på søknaden på grunnlag

av at din norske bachelorgrad ikke tilsvarer den danske, kan du ofte få tilbakemelding på hva du konkret mangler, slik at du har muligheten til å ta disse supplerende fagene, enten i Norge eller som utvekslingsstudent i Danmark. Til bachelorgrader søker man via Den Koordinerede Tilmelding, og dette gjøres digitalt på www.optagelse.dk mellom 1. februar og 15. mars kl. 12. Her velger du alternativet Søge uten cpr.nr. og oppretter en profil. På spørsmål om du har oppholdstillatelse i Danmark, velger du Nei, da nordiske statsborgere ikke trenger dette. Under fanen Adgangsgrundlag skal du velge Udenlands eksamen, deretter Anden, og så skrive inn Norsk vitnemål videregående opplæring. Deretter søker du frem og velger de utdanningene du ønsker å søke på. Husk å trykke gem (lagre) på hver fane.

I den siste fanen laster du opp de vedleggene du vil legge ved (eller bilag, som de sier i Danmark). Dette bør i alle fall inkludere vitnemålet ditt. I tillegg kan det være attester, motiverte søknader, bevis for kurs du er i gang med å ta, og liknende. Forskjellige studier kan kreve forskjellige vedlegg, og dette er det opp til deg å undersøke på skolens hjemmeside. Når de relevante vedleggene er lastet opp, haker du av (det er dette som på dansk kalles å ”markere med flueben”) hvilke vedlegg som skal knyttes til hvilke søknader. Du kan søke inntil åtte studier, og du får svar på opptak 30. juli. Etter 30. juli kan du søke på restplasser.

KARAKTERSYSTEM OG OPPTAKSKRAV Danmark følger ECTS-skalaen (European Credit Transfer and Accumulation System), men gjør det med sin egen vri. I stedet for å bruke bokstavkarakterer på høyere utdanninger, gir de karakterene 12, 10, 7 og 4 for beståtte prestasjoner, samt karakterene 00 og -03, som ærlig talt bare er å gni det inn, for ikke-beståtte prestasjoner. Opptakskrav til høyere utdanninger er generell studiekompetanse, med forskjellige karakterkrav på ulike utdanninger. For å omgjøre karaktersnittet ditt fra videregående til den danske skalaen kan du sjekke ut Ansa.no, men et lite utsnitt er som følger:

6 8 70

Norsk VGS karakter

Dansk karakter

2 3 4 5 6

2 2,5 5,3 9,8 12,7

Du skal være oppmerksom på at de gjeldende danske karakterkravene i kvote 1 er uten tilleggspoeng og forbedringer. Men hvis du søker opptak på høyere utdanning i Danmark under to år etter at du fullførte videregående skole, ganger de ditt danske

karaktersnitt med 1,08 som belønning for å starte på høyere utdanning kjapt. I Danmark blir 10 til 30 prosent av studieplassene tildelt via den såkalte kvote to, hvor det foretas en mer helhetlig vurdering av søkeren. Det varierer noe fra skole til skole hvilke kriterier som blir lagt til grunn i kvote to, men det kan være ting som arbeidserfaring, alder, folkehøyskoleopphold, utenlandsopphold og motivasjon for utdanningen, samt forbedret vitnemål. Når du søker om opptak via Den Koordinerede Tilmelding, vil du automatisk først bli vurdert i kvote en, og deretter i kvote to, så sant du har lagt ved nødvendig dokumentasjon og oppfyller skolens kriterier for denne kvoten.

SPRÅKKRAV Du har stort sett lov til å skrive på norsk på eksamener og skoleoppgaver i Danmark, men det kan være en god idé å ta kontakt med studieveileder på den danske skolen og avklare om du trenger en skriftlig dispensasjon å legge ved. Du bør også være oppmerksom på at den muntlige språkbarrieren er større enn man kanskje tror. Avhengig av din språkkyndighet eller erfaring med dansk, kan forelesninger være vanskelige å følge i starten. Det tilbys gratis danskkurs til norsk- og svensktalende gjennom kommunen du bor i, hvis du vil legge inn en ekstra innsats.

FINANSIERING Offentlig utdanning i Danmark er gratis for borgere fra EU og EØS, og det inkluderer oss nordmenn. Man er ikke berettiget til å motta den mer lukrative danske studiestøtten, SU, før man har bodd i Danmark i fem år, men Lånekassen gir støtte etter de samme reglene som gjelder for studier i Norge, for eksempel at utdanningen er offentlig godkjent i Danmark. Du kan søke støtte når du har mottatt opptaksbeviset ditt fra skolen i Danmark. Husk at du også kan søke reisestøtte, som dekker to tur-retur reiser hjem i året!

StudentTorget.no

BOFORHOLD OG PRISNIVÅ Generelt får man litt mer for pengene i Danmark enn i Norge. På boligfronten kan man søke om kollegieværelse, som er en studenthybel, eller man kan leie på det private markedet. Kollegieværelser er ofte litt billigere, men de krever at du skal gå på en fulltidsutdanning som varer minst et år, og det kan være ventetid på de som ikke ligger ute i Gokk. Kollegieværelsene tildeles gjennom Centralindstillingsudvalget (CIU), og på hjemmesidene deres kan du skrive deg opp på venteliste. Prisene ligger oftest mellom 1400 og 3000 DKK i måneden avhengig av størrelse og standard. Hvis du ikke gidder noe sentralt innstillingsutvalg og ventelister, kan du prøve deg på det private utleiemarkedet. Her ligger prisene for et rom i en deleleilighet på mellom 3000 og 5000 DKK avhengig av størrelse og hvilken by du skal studere i. København har for eksempel en dyrere kvadratmeterpris enn Aarhus. Gode portaler for å søke leiebolig i Danmark er dba.dk, lejebolig.dk og boligportal.dk. Det kan lønne seg å være frempå i konkurransen om utleierommene. Ring heller enn å skrive mail. Når det gjelder prisnivået ellers i Danmark, er det faktisk det høyeste i EU, men det er stadig lavere enn i Norge. Matvarer som kjøtt, frukt og ost er omkring 20 til 50 prosent lavere enn i Norge, og for alkohol og tobakk er prisen under det halve. Dette vil si at man i Danmark faktisk kan få to fulle handleposer for rundt en tohundrelapp, og dermed får man litt mer igjen for studiestøtten. Strøm er til gjengjeld noe dyrere, så sett av litt til dette. Hvis man bor i relativ nærhet til lærestedet sitt, slipper man unna utgifter til månedskort, da man kan sykle over alt, stort sett hele året.

PRAKTISK INFORMASJON Hvis du skal bli i Danmark i mer enn seks måneder, må du melde flytting til den kommunen du flytter til, den dagen du ankommer og senest fem dager etter.

Da vil du få et såkalt cpr. nummer/ sygesikringsnummer, som er danskenes personnummer. Dette trenger du til det meste i Danmark, for eksempel å melde deg inn i et treningssenter og å låne bøker på biblioteket. For å få det, må du ta med husleiekontrakt og gyldig legitimasjon til ditt nærmeste borgerservicekontor, og registrere deg. Du kan ikke få et cpr. nummer uten en husleiekontrakt, så dette må være i boks først.

I 2013 var det 2786 norske studenter i Danmark på helstudier, og 241 på utveksling.

Det er veldig lurt å få seg et dansk bankkort mens du bor i Danmark, da mange kortterminaler kun godtar et såkalt Visa Dankort.

MEST POPULÆRE SKOLER

Det finnes ikke mellomgrovt brød i Danmark, bare rugbrød, som er nesten svart, og det de kaller franskbrød, som er loff. Ønsker du noe midt i mellom, bør du begynne å bake selv. Observér god sykkelskikk, og følg reglene. Manglende signalgiving, uvarslede stopp i sykkelstien, eller sykling på fortau eller fotgjengerfelt kan medføre myndig tilsnakk fra tilfeldig forbipasserende, eller i verste fall dask.

De mest populære studiene for nordmenn i Danmark er økonomi, fysioterapi, psykologi, medisin og arkitektur.

Handelshøjskolen i København (CBS): 734 norske studenter København Universitet (KU): 329 norske studenter Professionshøjskolen Metropol: 149 norske studenter

NYTTIGE LINKER:

Hvis du leier rom i leiligheter med dansker, slukk for all del lys i rom du ikke er i, og gjerne også i rom du er i, da dansker er veldig opptatte av å ikke la lys ”stå og brenne”, som de kaller det.

Studievalg.no/danmark StudentTorget.no/danmark Optagelse.dk Dba.dk Ansa.no/danmark

Dansker flest synes ikke Team Antonsen - sketsjen om at danskene ikke forstår hinanden, er særlig morsom. Du behøver egentlig ikke vise den til dem.

BILDEKREDITERING:

Danskene har et tallsystem som ganger på snes, og som gir opphav til mye forvirring. Et snes er 20, og når danskene sier treds, betyr det at du ganger 20 med tre, altså 60. Halv treds er ikke 30, men halvveis fra forrige snes, som er 40, og blir da 50. Firoghalvtreds er for eksempel 54. Det er en logikk i det. Men hvis det blir for vanskelig, kan du også bare si du betaler med kort.

1-2: copenhagenmediacenter.com / Thomas Rousing 3-5: copenhagenmediacenter.com / Ty Stange 4: copenhagenmediacenter. com / Tuala Hjarnø 6: VisitDenmark / Lars Kruse 7: Roar Lava Paaske 8: Lars Just / Polfoto

NORSKE

STUDENTER I DANMARK 1. HVORFOR VALGTE DU DANMARK SOM STUDIELAND?

2. HVA LIKER DU BEST MED Å STUDERE DER? 3. HAR DU NOEN TIPS TIL ANDRE SOM VURDERER Å STUDERE I DANMARK? Les flere intervjuer med norske studenter i Danmark på StudentTorget.no/ Danmark

ELLA DE FIGUEIREDO LYKKE (22)STUDERER PSYKOLOGI VED KØBENHAVNS UNIVERSITET

1. Etter et utvekslingsår i Venezuela som 17-åring, var det på tide å reise ut igjen - dog ikke så langt vekk som sist. Danmark er langt nok unna til at du merker at du er i utlandet, men nærme nok til at man kan komme hjem en gang i blant. Og så er jo dansker generelt over gjennomsnittet ålreite. 2. Det beste med å studere i Danmark, eller nærmere bestemt København, er at byen er så studentvennlig. Jeg føler på mange måter at Oslo ofte krever at man har en del kapital for å kunne nyte det byen har å tilby. Her er det lettere å være fattig og lykkelig, da man kan sykle OVERALT og det ikke kreves så mye cash for et ”smørrebrød” og en øl. 3. Hvis du vil studere i Danmark, bør du bare starte tidlig med søknadsprosess og boligjakt. Ellers går det meste av seg selv; man blir tatt godt imot som student!

CHRISTINE SILJEDAL ARNESEN (27) STUDERER VETERINÆRMEDISIN VED KØBENHAVNS UNIVERSITET

1. Jeg valgte å reise på utveksling i et semester for å få nye impulser. Universitetet er kjent for å være dyktige innen veterinærmedisin, og kombinert med at det ligger i København syntes jeg at det virket som en perfekt kombinasjon. Samtidig var det deilig å studere et sted som ikke var så ulikt Norge, og heller ikke så langt hjemmefra da jeg tidligere har studert i både England og USA, og derfor vet hvor godt det er med en hjemtur i ny og ne.

THIAGO SJØBLOM TAVARES (21)STUDERER ARKITEKTUR VED DET KONGELIGE DANSKE KUNSTAKADEMI, KUNSTAKADEMIETS ARKITEKTSKOLE I KØBENHAVN

1. Det var primært på grunn av skolen. KADK er kjent for kvaliteten på studiet, og skolens renommé veide tungt da jeg skulle søke på skoler. Jeg hadde også et ønske om å studere et nytt sted, og København ble et ypperlig valg. Å studere i Danmark er gratis, og det er billigere å leve. For eksempel er husleien lavere enn i Norge, og man trenger ikke å reise kollektivt – alle sykler overalt.

2. Det må være byen København. En bedre 2. Danske priser på mat og studentby er vanskelig å alkohol! Og så mye mer; finne. Frihetsfølelsen man som et fantastisk byliv, får når man kan sykle hele gode restauranter til en året og tilbakelegge større rimelig pris og så mange avstander på sykkel, er noe spennende klesbutikker at av det beste. Havnen og lommeboken lett får lide. kanalene er så rene at det Siden jeg studerer bare er å hoppe i vannet. veterinærmedisin med fordypning hest, var det 3. Det eneste vanskelige dessuten en klar fordel er å finne sted å bo, så med Danmark som start tidlig med å søke og studieland, da de har en ikke vær kresen. Det er mye større hesteindustri ikke uvanlig å leie rom hos enn vi har hjemme i Norge. en familie; selv leier jeg et værelse hos en eldre 3. Gjør det! Du vil ikke dame. angre, det ER nemlig dejlig å være norsk i Danmark.

StudentTorget.no

VALGFRIHET KAN FORVIRRE Tekst: Annette Bjørndalen Søreide Illustrasjon: Ingrid Aarvik Berge

MANGE KLØR SEG I HODET NÅR DE FÅR BESKJED OM AT DE KAN VELGE VALGFRIE EMNER TIL Å SUPPLERE GRADEN SIN MED I LØPET AV STUDIETIDEN. MEN ER DET VIRKELIG FRITT FRAM, ELLER KAN VALGENE FÅ KONSEKVENSER FOR FREMTIDEN? Frie emner gir deg mulighet til å spisse kompetansen etter hva du selv ønsker, til den dagen du er ferdig med bacheloreller mastergraden din. Hvor mange frie emner du får, avhenger av hva du studerer. I noen tilfeller kan du også velge emner fra helt andre studieprogrammer. Du kan for eksempel kombinere fysikk med jus hvis du absolutt ønsker det. Hva bør du tenke på når du skal velge frie emner? Bare noe som er underholdende for å gjøre studietida mindre kjip, eller noe du faktisk kan få bruk for i senere tid? For valgene du tar nå, kan ha stor innvirkning på veien din videre – enten du skal ta mastergrad eller skal kaste deg ut i arbeidsmarkedet etter bachelorgraden. Derfor bør du kanskje ikke bare velge dine frie emner på måfå heller.

KARTLEGG HVA DU ØNSKER Å JOBBE MED Først og fremst er det viktig å identifisere hvilke jobbmuligheter du har etter at studietiden er ferdig. Du bør kjapt kartlegge om dine valg av emner gir deg

StudentTorget.no

fordeler på veien dit, for eksempel når det gjelder masterutdanning. Er du usikker på hva du bør velge, kan det være lurt å kontakte en studiekonsulent.

til masterstudiet den dagen du søker. Jacobsen anbefaler studenter som er i tvil, om å sjekke hvilke emner som kreves til den mastergraden de ønsker seg inn på senere.

- Slik at man forsikrer seg om at valg man tar nå, ikke ødelegger for valg man tenker på å ta siden. Det handler om at jo mer man vet om hvor man vil når man er ferdig med å studere, jo lettere er det å tilpasse disse valgene til det målet, forklarer karriereveileder Heidi Wertzberg Wold ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

- Det kan være lurt å velge emner i forhold til opptak til master og ting man kan ha nytte av senere. Hvis det er et masterprogram man ønsker seg inn på, kan det være anbefalte valgfrie emner, og det bør man jo tenke litt på, forteller hun.

Leser du deg litt opp om hvilke arbeidsoppgaver drømmejobben innbefatter, kan du også få et bilde av hvilke frie emner du bør velge. Kanskje det kan være lurt med økonomi og administrasjonsfag hvis du ønsker å kunne få en lederrolle på et tidspunkt? - Økonomi er egentlig koblet til alle profesjoner. Vil man ha lederansvar noe sted, bør man ha litt peiling på økonomi for å kunne ta de riktige beslutningene, forteller Wold. Seniorkonsulent Marianne Jacobsen ved det matematisk – naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, forteller at det ofte er studenter fra andre læresteder som har mest spørsmål om riktige valg av frie emner. - Emner fra andre læresteder er kanskje det som det er mest spørsmål om, og om de kan bruke dem her. Og det kan de så lenge de er fra et annet godkjent lærested, forteller Jacobsen. Og hvorfor ikke kontakte selskapet direkte? Snakker du med HR-avdelingen, vil de kunne gi deg en pekepinn på hvilke kunnskaper de ønsker hos søkerkandidatene. Forklarer du i tillegg hvilken utdanning du tar, gir de deg sikkert også råd om hvilken tilleggskompetanse du bør ha. I tillegg blir de oppmerksomme på hvem du er – noe som kan gi deg en fordel den dagen du skal søke jobb der.

KRAV TIL MASTERGRAD OG OVERLAPPING Er du i bachelorutdanning, med planer om å ta mastergrad videre, bør du være oppmerksom på hvilke emner de krever for at du skal komme inn på masterprogrammet. Velger du frie emner som ikke er relevante for ditt fag, kan det føre til at du ikke kvalifiserer deg

StudentTorget.no

Noen emner er såpass like at de overlapper hverandre. Har du frie emner som overlapper noen av de andre emnene dine, kan du ende opp med reduserte, eller ingen studiepoeng for det emnet når du er ferdig. Ta kontakt med studieveilederen ved ditt fakultet hvis du er usikker på emnet du velger og du ikke finner informasjon om dette på lærestedets nettsider.

FORSKJELL PÅ HØYSKOLE OG UNIVERSITET Studieprogrammene ved høyskolene leder ofte til en bestemt profesjon, og dette gjenspeiler seg også i hvilke frie emner studentene kan velge mellom i løpet av studiet sitt. Karriereveileder Heidi Hertzberg Wold forteller at det derfor skal mye til for at studentene gjør alvorlige feil i sine valg. - Veldig mange av våre studier leder til en profesjon, og da har de litt mer rammer også. Det innebærer at det er mindre risiko for at man kan ta valg som gjør at man ikke blir det man skal bli, når man er ferdig med å studere. Men så har man også mindre valgfrihet, forklarer hun. På Universitetet i Oslo er det derimot mer fritt frem. Jacobsen anbefaler både å sjekke opp kriterier for opptak på masternivå, og å ha en plan over hva man ønsker å gjøre etter studiet, før man velger frie emner. - Jeg ville tenkt på hva jeg skal bruke de til og hva jeg vil gjøre videre. Det varierer også veldig etter hvor mange valgfrie emner det er plass til på et program – noen har kanskje plass til ti studiepoeng, mens andre har plass til 50 studiepoeng. Tenk litt lurt i forhold til videre. Ikke bare ta ting fordi du må fylle det med noe. Tenk på om du skal inn på en master senere. Hva kan være fornuftig i forhold til det, eller vil man skaffe seg tilleggskompetanse? Tenk litt fremover, avslutter hun.

SJEKKLISTE TIL VALGFRIE EMNER • Kartlegg hva du ønsker å gjøre etter at du er ferdig – videre studier eller mastergrad? • Les deg opp om hvilke kvalifikasjoner drømmejobben krever, og hvordan du kan spisse kompetansen din med valgfrie emner • Ikke velg emner på måfå – tenk fremover i tid • Pass på at emnene ikke overlapper andre fag du tar • Rådfør deg med studieveileder eller andre rådgivere hvis du er i tvil om hva du bør velge

StudentTorget.no

COVER

StudentTorget.no

S COVER I T A FÅ GR

D N Å B BRED

UT 2014!

Før 289,-

Nå kr 0,per mnd. ut 2014 *

07900 homenet.no * Prisen er inkl. mva. og forutsetter 12 mnd. avtaletid. Ved avtaletegning før 1. september, vil minste totalpris være kr 2 312,- per år. Har du ikke et aktivt fasttelefoniabonnement, vil linjeleie på kr 79,- per måned komme i tillegg.