Campus #1 2015 by StudentTorget

NORGES STØRSTE STUDENTMAGASIN

#1 – 2015 – GRATIS!

Alt du trenger å vite om

utdanning

i Canada slik velger

du riktig utdanning

kostholdet som gir deg superhjerne

Truls Svendsen «Verdensmester

i skippertak»

Jobbsøknaden steg for steg

Ankerkvinnen

Helt siden barndommen har Mah-Rukh Ali sagt det hun mener. Det har ikke alltid vært like populært.

VIL DU UTVIKLE LEVENDE BYER? (HOS NORGES STERKESTE FAGMILJØ) Se hvordan vi jobber på www.ramboll.no

/rambollnorge

NORDENS LEDENDE SAMFUNNSRÅDGIVER INNEN BYGG & ARKITEKTUR, TRANSPORT, ENERGI, MILJØ, OLJE & GASS OG MANAGEMENT CONSULTING.

LEDER

Det tilfeldige valget «Hva vil du bli når du blir stor?» er et spørsmål man kan svare på med stor sikkerhet som femåring, men som blir vanskeligere og vanskeligere å besvare jo eldre man blir. Mitt fem år gamle jeg utbrøt selvsikkert: - Jeg vil bli sangstjerne! Manglende evne til å holde tonen satte imidlertid en stopper for den planen. På ungdomsskolen hadde jeg funnet et nytt svar på spørsmålet: forfatter. Tanken på å sitte i en villa på den franske rivieraen og klimpre løs på tastaturet dagen lang, virket veldig forlokkende på ei lita jente med stor skrivelyst. Jeg kom dessverre aldri like langt som TV 2-Nyhetenes Mah-Rukh Ali, som fikk publisert sin første bok i en alder av 15 år. En bragd du kan lese mer om i portrettet på side 34-38. Jeg hadde ikke tålmodighet nok til å skrive en hel bok. På videregående var jeg ikke helt sikker på hva jeg ville bli lenger. Journalist kanskje?

Karakterkravet for å komme inn på journalistikk var høyt. Få timer før søknadsfristen gikk ut, satt jeg der (med rette) med en følelse av at jeg burde ha en plan b, i tilfelle journalistikklinja i Volda ikke ville ha meg. Men hva skulle jeg velge? Statsvitenskap eller sammenlignende politikk? Jeg endte opp med å trykke panisk på medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

dersom du ønsker en pangstart på karrieren. Kanskje drømmer du heller om en karriere på sjøen? Bla opp på side 50 for å hente inspirasjon fra maritim bransje.

Jeg hadde flaks og fant meg godt til rette både i Bergen og på medievitenskap. Fem år senere hadde jeg en master i hånden.

- Du har tydeligvis havnet på rett plass, sa en karriereveileder nylig til meg.

Veien fra medievitenskap til journalistyrket skulle vise seg å ikke være så altfor lang. Noen måneder etter fullført utdanning hadde jeg sneket meg inn i journalistikken via en praktikantstilling i StudentTorget.

Jeg pustet lettet ut og tenkte: «Heldigvis!» Dessverre er ikke alle like heldige når de tar utdanningsvalget i siste liten. På side 60-64 kan du lese om hvordan du egentlig bør gå frem når du skal velge utdanning og finne et studiested du vil trives. Kanskje er Oslo din drømmestudentby? En liten smakebit på hva Norges største studentby kan tilby får du på side 20-21. Vurderer du å studere i utlandet bør du også sjekke ut saken på side 74-76. Her får du tips om hvilke land det lønner seg å studere i

Valg kan noen ganger virke tilfeldige. Heldigvis kan de ha et positivt utfall hvis man også har en god dose flaks. Utdannings- og yrkesvalget er imidlertid altfor viktig til å overlates til tilfeldighetene. Min oppfordring er derfor: Tenk nøye igjennom hva du vil bli når du blir stor! Jeg hadde i hvert fall ikke turt å sette min lit til flaksen hvis jeg var deg.

INNHOLD 42 – Jakten på den perfekte arbeidsgiveren 46 – Vurderer du frilanstilværelsen?

12 – Studentene mener 48 – Jobbsøknaden som får deg på intervju

14 – Min studietid: Truls Svendsen

50 – Dråper i et hav av muligheter

16 – Jeg skal bare 54 – Karriereportrettet: Kristin Krohn Devold

20 – En smak av Oslo

60 – Det viktige valget

22 – Kostholdet som gir deg superhjerne 64 – Utdanningene som lønner seg

26 – Verdt å vite om studentøkonomi

66 – Stor studieguide: Utdanning i Canada

28 – Quiz

30 – Kjærlighetssorgens sinnslidelse

72 – Med ekstra kompetanse i bagasjen

34 – Portrettet: Mah-Rukh Ali

Bidragsytere Ansvarlig redaktør Silje Sandgrind FOTOSJEF: Ruben Kvamme Forsidefoto: Ruben Kvamme Med: Mah-Rukh Ali Art Director Maylen Bertelsen JOURNALISTER Annette Bjørndalen Søreide Anne Marte Stange Smebye Erika Ribu Herman Berg Kitty Byng Olav Ertsås Silje Sandgrind Trine Solberg FOTOGRAFER Bo H. Slettjord Ruben Kvamme DAGLIG LEDER Bjarne Vasset jr. bvasset@studenttorget.no SALGS- OG MARKEDSSJEF Steinar Egset Nupen steinar@studenttorget.no UTGIVER StudentTorget AS www.studenttorget.no Youngstorget 4 0181 Oslo Tlf: 24 20 04 12 OPPLAG 25 000 TRYKK Kroonpress EU

Campus redigeres etter Vær Varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk. Campus betinger seg retten til å lagre og utgi alt stoff i elektronisk form. Redaksjonen forbeholder seg StudentKatalogen.no retten til å forkorte innsendte manuskripter. StudentKatalogen.no

Trine Solberg, journalist

Fra Oslo. Var en litt ubesluttsom student, og har gjort et heroisk forsøk på å runde Blinder’n. Jeg gikk til og med en hel dag på japansk før jeg gikk hjem og la meg i fosterstilling. Kvelden i fosterstilling ledet meg videre til journalistikkutdanninga på NKF, og så ble det journalist av meg. Mitt drømmeintervjuobjekt: Veldig mange. For eksempel alle band jeg liker, kongen og Malala. Tror jeg sier J.K. Rowling. Men etter å ha skrevet for lokalavis i to år, har jeg hørt utrolig mye spennende av «helt vanlige folk», så man skal ikke kimse av mannen i gata heller. Trine har skrevet «Min studietid»-portrettet med Truls Svendsen, studieguiden til Canada og saken om hvordan du finner den perfekte arbeidsgiveren.

Erika Ribu, journalist

Fra Oslo og bor for tiden i hovedstaden etter å ha jobbet og bodd i Spania i fire år. Jeg jobber som journalist og studerer journalistikk, klimaendringer og yoga. Mitt drømmeintervjuobjekt: Naomi Klein. En kanadisk forfatter, journalist og politisk aktivist som har skrevet flere radikale klimabestselgere de siste årene. En utrolig kul dame med bein i nesa som tør å ta opp kampen med de virkelige problemene i klimakrisa. Erika har skrevet saken om fordeler og ulemper ved frilanstilværelsen, og om hvordan du skriver en god jobbsøknad.

Annette Bjørndalen Søreide, journalist

Har alltid vært en nysgjerrigper, så det kom vel ikke som noen overraskelse på noen at jeg ble journalist. Etter å ha bodd i Irland i tre år, kom jeg tilbake med en journalistutdanning i hånda, og endte etter hvert opp hos StudentTorget og Campus. Fritiden brukes gjerne til å lese altfor mye nyheter, klatre fjell eller brygge øl. Mitt drømmeintervjuobjekt: Mitt drømmeintervjuobjekt måtte nok ha vært Sidsel Wold eller Odd Karsten Tveit. Eller, når jeg tenker meg om, kanskje Christiane Amanpour eller John Pilger. De er alle tøffe journalister og har vært en stor inspirasjonskilde for meg. Annette har skrevet sakene om kostholdet som gir deg superhjerne og studentbyguiden til Oslo.

n.no ogen.no

StudentTorget.no

Join DNV GL’s Summer Project 2015!

WHY DO YOU GET UP IN THE MORNING? SAFER, SMARTER, GREENER

Are you a 4th year master student and eager to participate in our Summer Project ? We are looking for 10–12 students with the right attitude.

Application date: 15 February Apply at dnvgl.com/careers or use the QR code to go directly to the registration page.

Ledige stillinger

Bedriftspresentasjoner

Traineeprogrammer

Internships

Franchisemuligheter

Gratis karriereproďŹ l

Alt om jobb og karriere pĂĽ ett sted

StudentTorget.no

Studentene

mener

Ida Høisveen (25) Studerer ved Film og TV-linja på Westerdals Oslo ACT, Campus Vaterland

Marius Solberg Reitan (22) studerer Odontologi ved UiB Bergen

1. Det viktigste for meg var å velge noe jeg hadde virkelig lyst til å gjøre. Ikke bare i framtiden, men noe jeg ville gjøre akkurat nå. Noe gøy som jeg var interessert i. Og det er vanvittig gøy å lære å lage film.

1. Det å kunne jobbe med andre mennesker var helt klart det viktigste kriteriet ved valg av studium for meg. Deretter ønsket jeg å velge noe utfordrende og interessant. Det var også viktig for meg å finne noe som kunne gi meg valgfrihet og sikkerhet på jobbmarkedet, i tillegg til gode inntektsmuligheter.

Sara Brækkan (25) studerer Bachelor i ernæring ved Norges Helsehøyskole Campus Kristiania Oslo

Tekst: Trine Solberg

Studiet du velger er første skritt på karrierestien du kanskje skal følge resten av livet, så det er ikke et enkelt valg. Vi har spurt åtte studenter om hva som var viktig for dem da de sto ved dette veiskillet, og hvilke råd de har til dem som står der og tripper nå. 1. Hva var viktigst for deg da du skulle velge utdanning? 2. Har du noen tips til andre som står foran det valget nå?

2. Mitt tips er å velge for deg selv, og ingen andre. Det er du som skal studere, det er ditt liv, så ikke la foreldrene dine eller noen andre presse deg til å kjøre det «safe». Og husk at det er lov å ombestemme seg og bytte studieretning.

2. Å ikke stresse dersom man ikke er sikker på hva man vil bli. Prøv gjerne ulike studieretninger eller årsstudium for å finne ut om du liker det, eventuelt ta opp fag til du kommer inn der du vil. Ettersom studenthverdagen og tiden etterpå kan være ganske forskjellige, bør man tenke gjennom hvordan jobbhverdagen vil se ut etter endt studieløp, og om dette er noe man kunne tenke seg.

1. Det var viktig for meg å velge noe jeg er interessert i. Jeg jobbet som sykepleier, men hadde en drøm om å bli klinisk ernæringsfysolog. Nå følger jeg drømmen min, og det er det viktigste for meg. 2. Det viktigste du gjør er å ta deg god tid til å tenke over hva du faktisk har lyst til. Gå på utdanningsmesser og undersøk om du kan hospitere hos noen som har yrket du ønsker deg. Det kan være lurt å tenke på hva slags jobb du vil få etter endt studium, og om det er noe du vil trives med. Ta deg tid til å finne ut hva du har lyst til. Det er aldri for sent å studere. Har du en drøm, så gå for den!

StudentTorget.no

Mathias Kristian Emil Andersen (23) studerer Statsvitenskap ved Universitetet i Agder Kristiansand

1. Første gang jeg skulle søke, var det nok jobbmuligheter som preget valget mitt. For min del sto det mellom å studere økonomi i Trondheim eller Kristiansand. Etter ett år med økonomi fant jeg ut at det var hverken noe jeg interesserte meg for eller kunne tenke meg å jobbe med senere, og hoppet over på statsvitenskap. 2. Prøv å finne ut hva du interesserer deg for og kunne tenke deg å jobbe med i livet, ikke bare tenk jobbmuligheter og lønn. Jeg valgte økonomi første året mitt på grunn av jobbmuligheter og angrer på at jeg ikke valgte studium ut fra interesse.

StudentTorget.no

Stian Sollid Sydsæter (28) Studerer Animasjon ved Høgskulen i Volda

1. Det viktigste for meg var å finne en praktisk orientert utdanning, som var relevant for mine interesser. I tillegg var det viktig at skolen hadde et bra omdømme, når det gjaldt faglig kompetanse, og også at det fantes et godt studentmiljø. 2. Ikke ta studievalget basert på en eventuell jobbsikkerhet, det er mer givende å studere noe du brenner for! Vær heller ikke redd for å prøve og feile. Det er ingen skam i å avslutte et studium om det ikke innfrir forventningene.

Per Kristian Næs (23) studerer Profesjonstudium Medisin ved Norges tekniske og naturvitenskaplige universitet (NTNU) Trondheim

1. For meg stod det mellom lege, lærer eller sivilingeniør. Jeg visste at jeg ville jobbe med mennesker. Jeg følte også for å komme meg litt bort og starte litt på nytt, derfor søkte jeg på skoler som lå litt unna der jeg kommer fra. En tredje ting som var viktig, var å søke et sted som var kjent for et godt studentmiljø. 2. Det er bare å hoppe i det. Du blir sjelden sikker på hva du vil ved bare å vente med å studere. Velg ut i fra hva du synes er spennende og interessant, og ikke tenk så mye på hvor mye du vil tjene og så videre. Det er bedre å studere noe du har lyst til, og ikke noe du må slite deg gjennom.

Malin M. Aakre (25) Studerer Sosialt Arbeid ved Høgskolen i Østfold Fredrikstad

Ola Rydland (24) studerer Sosiologi (bachelor) ved NTNU Trondheim

1. Først og fremst ville jeg studere noe som gir meg en profesjonstittel, og som vil gi gode jobbmuligheter når jeg er ferdig. I tillegg er det viktig for meg å ha en innholdsrik, givende og selvrealiserende jobb.

1. Siden jeg var usikker på hva jeg ville studere, var det viktig å finne noe som virket interessant, slik at eksempelvis det å lese ikke bare ble for lesingens skyld. Må innrømme at da jeg tok valget, så gikk det ikke mye dypere enn det.

2. Jeg har tatt en bachelor innen organisasjon og ledelse tidligere. Jeg valgte det tilfeldig fordi jeg ikke visste hva jeg ville, og det vil jeg ikke anbefale. Denne gangen valgte jeg med hjertet og hodet. Jeg vil anbefale å ta studier som passer ens personlighet, som en tror en kan drive med i et lengre perspektiv, og som det er behov for i samfunnet.

2. Prøv å finne et studium som virker morsomt og interessant, men gå samtidig litt dypere i søket enn «oi, det hørtes morsomt ut». Altså, hva er det man faktisk studerer, hva er læringsmålene etc. Det kan også være lurt å undersøke hvilke jobbmuligheter man står overfor etter fullført utdanning.

Ja-menneske og unnasluntrer I studietiden var Truls Svendsen tom for ambisjoner og en verdensmester i skippertak. Men det er takket vĂŚre eiendomsmeglerstudiet pĂĽ BI at vi i dag kjenner ham som en av Norges humorkonger. Tekst: Trine Solberg Foto: Ruben Kvamme 14

StudentTorget.no

- Jeg var på Kroa ofte. Det gikk nok noen forelesninger bort på grunn av det. Men takk og pris for at jeg engasjerte meg i andre ting. Og for skippertak. Det var helt feil valg, innrømmer Truls Svendsen. Bare tøv. Hadde han kunnet gå tilbake, ville han ha studert noe helt annet. – Jeg tror jeg ville begynt som kokk. Jeg elsker å lage mat. Og jeg får det til, men har ikke alle basiskunnskapene. Det kunne jeg virkelig tenkt meg, sier han.

Møtte Harald Rønneberg

Men det er ikke helt riktig. Hadde han ikke som 24-åring tenkt at det var på tide å få seg en utdanning, troppa opp på BI mest fordi han kjente folk som gikk der og sittet i timen akkurat den dagen, ville han vært langt unna der han er i dag. Han hadde aldri stått på en scene før. Han kunne ha meldt seg opp til revyene som ble holdt ved juletider på videregående, men det var 100 prosent lønnstillegg i videosjappa på helligdager. Så kom tredjeårsstudenten Harald Rønneberg inn i timen på BI og spurte om noen ville være med i revy. Svendsen, ja-mennesket over alle ja-mennesker, rakte opp hånda. – Det er jo ekstremt tilfeldig.

Skippertaksteam

Og det er hans tips nummer én; si ja. – Det er veldig ofte man sitter og tenker «klarer jeg det? Jeg har lyst, men..». Det må du aldri tenke. Han sa ja den gangen, og det gjør han i aller høyeste grad fortsatt. Ja til å drikke seg full på TV, og, når en dame som Cecilie Skog spanderer drikke og spør, ja til å gå over Grønland på ski.

StudentTorget.no

– Det var langt. Og jævlig, forbanna, satans tungt. Jeg er jo ikke en sånn fyr som skal gå over Grønland, sier han om serien «Tjukken og Lillemor», som i disse dager vises på TV 2. Det var han ikke i studietiden heller. Det var lite turgåing, men innebandy, fotball og god mat og drikke. Ellers sto han i gaten på Fornebu og informerte reisende om når og hvor ombordstigningen for Braathens-avgangene fant sted. Gjerne i 17-timers skift. – Det var topp. Helt topp. Og da kunne jeg roe´n resten av uka. Da burde jeg jo brukt tiden til å lese, men det gjorde jeg ikke. For det gikk i skippertak. Den største utfordringen med det å være student, var rett og slett å ha disiplin nok til å sette seg ned med bøkene når det var så mye annet å finne på. Det første året var skippertakstaktikken en grei løsning, men så funka det ikke så bra lenger. – Det som var bra, var at jeg fant en fyr i klassen som jeg matcha veldig med. Han og jeg skippertaka i lag. Å jobbe i grupper og bruke hverandre er helt gull, tipser han. – Og så elska jeg sånne kompendier, legger han til, sammen med det som må være landets mest smittsomme latter.

Lever i nuet

Han var altså ikke veldig hypp på å bli eiendomsmegler, og hadde ingen ambisjoner om en karriere verken på scenen eller skjermen. Så hva var planen? – Jeg har egentlig vært dårlig på langsiktige planer. Jeg har tatt det litt som det har kommet, men kjørt på når mulighetene har bydd seg. Jeg var 24 år gammel da jeg begynte å studere, og det gjorde jeg mest

fordi jeg følte at jeg trengte utdannelse, ikke fordi jeg hadde så veldig interesse for det. Så ambisjonene har kommet etter hvert. De hadde jeg ikke da jeg var ung. Det er han glad for at han har nå. Han leter etter mål hele tiden. Etter «Meglerne» og Grønlandsturen er han på jakt etter nye. – Det er et tips; finn ting du drømmer om. Finn mål. Noe du virkelig har lyst til. Og om du ikke når dem, så er det ekstremt god læring i det óg.

– Ikke bare sitt og les

Svendsens beste minne og det som henger igjen etter studietiden, er uten tvil revyen. Vårt beste minne av ham er kanskje den gangen han drakk seg sørpefull under «Quantum of Solace»-premieren i 2008.

– Det er jo ett av de beste eksemplene på at når noe går til helvete, kan det være bra, det óg. Det ordna seg jo. Et halvt år etterpå fikk jeg Gullruten for årets TV-øyeblikk. Festing ble det også en del av i studietiden. Gjerne på Kroa på Schous i Oslo. – Jeg var på Kroa ofte. Det gikk nok noen forelesninger bort på grunn av det. Men takk og pris for at jeg engasjerte meg i andre ting. Og for skippertak. Det er jo ikke å anbefale, men jeg var heldig. Hva er ditt beste tips til studenter i dag? – Engasjer deg. Man kan studere det man vil, men engasjer deg i andre ting også. For det første så er det gøy. For det andre lærer du kanskje ting som tar deg i litt forskjellige retninger. For det tredje så får du så mange venner og du får et kontaktnett. Ikke bare sitt og les.

Jeg

skal bare

Tekst: Silje Sandgrind Foto: Rawpixel / Shutterstock.com

Det å utsette skolearbeidet til dagen etter fungerer som en unngåelsesstrategi for studenter. Glem at det finnes en morgendag og se på studiene som en jobb hvor du må møte - hver dag.

Er du en av dem som gang på gang går i skippertaksfella? Da er det på tide å rette opp i gamle synder, og innarbeide bedre studievaner. Hos SiT Råd ved studentsamskipnaden i Trondheim har de lang erfaring med å hjelpe studenter gjennom studiehverdagens utfordringer. Vi har snakket med rådgiver og kursholder i tidsplanlegging, Marit Rønning Lund, for å finne ut hva som skal til for å oppnå en god balanse mellom studier og fritid.

Lær deg selv å kjenne

Tidsplanlegging dreier seg i stor grad om å

finne ut hvordan du vil ha det. - Det handler om å finne balansen i forhold til hva som fungerer for deg. Alle lærer forskjellig, sier Lund, og tilføyer: - Den største tidstyven for mange studenter er at de bruker læringsstrategier som ikke fungerer for dem. Fra førsteklasse til og med videregående, er vi liksom formet inn i et A4-format hvor vi skal fungere best mellom åtte og fire, men sånn er det ikke for alle. Det er også slik at noen henter energi ved å sitte alene og gjøre oppgaver, mens andre liker å samarbeide med andre. Noen liker å sitte på lesesalen, og noen liker å sitte hjemme.

StudentTorget.no

Betrakt studiet som en jobb

For å skape mer struktur i studiehverdagen oppfordrer Lund alle studenter til å dele døgnet inn i åttetimers bolker. - Da skal det være åtte timer jobb, åtte timer med fritid og åtte timer med søvn. Og når du jobber, velger du litt selv. Finn ut når du fungerer best. Er det fra tidlig om morgenen, eller er det fra klokken tolv og utover? Det er nemlig når du er på ditt mest opplagte, at du skal ta fatt på de vanskeligste oppgavene. Som student er det lett å få følelsen av at man aldri har helt fri. Det finnes alltid en pensumbok som bør leses eller øvingsoppgaver som må gjøres. For å bryte med denne tankegangen, og kunne ta fri med god samvittighet, bør du behandle studiet som en vanlig jobb med 40-timers uke, faste arbeidstider og helgefri. Når du er ferdig med arbeidsdagen, skal du ikke gjøre noe studierelatert, men bruke tiden på aktiviteter som gir deg energi. I travle perioder er det særlig viktig å finne på ting som får deg til å koble av, for eksempel trening eller et kafébesøk.

Prioritér!

At jevnt og trutt arbeid gjennom hele året lønner seg i form av mindre stress og arbeidsmengde før eksamen, er de fleste klar over. Likevel lar mange pensumbøkene ligge urørt til langt ut i semesteret. Hvorfor? - Jeg tror rett og slett at man mister litt oversikten i forhold til alt som skal gjøres. Man begynner på nye fag som man ikke er så godt kjent med, og så bare vokser det, sier Lund. Rådgiveren mener det å utsette skolearbeidet fungerer som en slags unngåelsesstrategi for en del studenter.

StudentTorget.no

- Du trøster deg for eksempel med at du «jobber best under press», og unngår å kjenne på at dette må du få unna fordi du gruer deg litt for å starte på oppgaven. Ifølge Lund sliter en del studenter med å prioritere. - Hvis du vet at du har veldig mange oppgaver å gjøre, blir alt like viktig hvis du ikke er flink til å prioritere det viktigste av det viktige. Du begynner å se deg rundt og tenke at «kanskje jeg skulle ha vasket klær» eller «kanskje jeg må vaske huset», og så må du bare gjøre det. Å få oversikt over alle gjøremål og prioritere ut fra det, er derfor et tips, sier rådgiveren.

- Hvis du har bestemt deg for at arbeidsdagen din slutter klokken tre, prøv å avslutte da, selv på dager hvor du er i flytsonen og kan sitte til klokken blir åtte. Da er det enklere å komme tilbake til flytsonen igjen dagen etter, fordi du allerede er påkoblet og ikke trenger å bruke så mye tid på å finne tilbake til der du avsluttet dagen før. Det handler om å sørge for en likevekt, sier rådgiveren.

Lag ukeplaner

For å få oversikt over ukens gjøremål, anbefaler Lund å lage ukeplaner hvor du setter inn alle faste aktiviteter; treningsøkter, forelesninger og deltidsjobb. Fyll også inn eksamensdatoer og innleveringer. - Hvis du har det nedskrevet, er det mer forpliktende overfor deg selv, og du vet hele tiden hvor du er i studiet. Det er veldig nyttig for å se om du er på rett vei mot eksamen og har fokus på det viktigste, opplyser rådgiveren. 17

En av de vanligste fallgruvene når man setter opp en arbeidsplan, er å planlegge for liten tid til oppgavene. - Helt i startfasen vil jeg anbefale at du setter av det dobbelte av tid i forhold til det du tror du vil bruke. Se heller på det som en buffer hvis du bruker kortere tid. Da kan du enten gjøre andre ting i den tiden du har «kjøpt» deg, eller ta fri, oppfordrer Lund. Rådgiveren anbefaler å legge inn én «bufferdag» i uken, hvor du ikke planlegger veldig mye. Tanken er at du da skal kunne gjøre alt du ikke har rukket å gjøre tidligere i uken. - Det er lurt å sørge for å ha en buffer så man ikke kjenner på at oppgavene vokser. Du kan gå med alt det du skal gjøre inne i hodet ditt, men så lenge du ikke har satt av plass til det, får du heller ikke gjort det, sier SiT-rådgiveren.

Planlegg dagen

I tillegg til ukeplanene kan du lage dagsplaner hvor du planlegger mer i detalj hva du skal gjøre i løpet av dagen; når du står opp, spiser frokost, drar på forelesning. Har du forelesningsfri, må du huske å fylle dagen med andre studierelaterte aktiviteter. - Før du forlater arbeidsplassen din, er det lurt å ha en evaluering og se litt på hva du fikk gjort, og hva du eventuelt gjorde istedenfor hvis du ble distrahert. Diskutér med deg selv hva som kunne ha hjulpet for at du skulle ha fulgt planen, før du igjen planlegger neste dag før du går hjem, oppfordrer rådgiveren. Når man skal utarbeide en arbeidsplan, kan det være fristende å sette opp et bestemt antall kapitler eller sider som skal leses hver dag. Fokuset bør imidlertid være på hva du skal lære. - Bytt ut les med forstå. Da er du enda mer klar over hva du er på jakt etter. Hvis noen spør deg hva du har lest om etter at du har lest fire kapitler, husker du kanskje ikke så

mye fra det du har lest fordi målet bare var å komme igjennom de fire kapitlene.

Tips

Husk også å sette av tid i planen til repetisjon og pauser, og ha samtidig i bakhodet at planen skal tilpasses din energisyklus og lærestil. - Vi pleier å si at det å skrive en god plan er nesten det samme som å legge et puslespill. Du må prøve ut flere ting for å finne det som passer deg best, sier Lund.

Motivasjonsboost

Selv om man lager gode arbeidsplaner, kan det til tider være utfordrende å ha selvdisiplin og motivasjon nok til å faktisk gjennomføre dem. Lund mener nøkkelen til økt motivasjon er å finne glede i det du får til. - Det handler om å være fornøyd med det du får til og om å belønne deg selv. Har du en stor oppgave som skal inn, må du sørge for å ha noen små gulrøtter. Dette er med på å øke motivasjonen for å nå målene. Motivasjon handler også om hva du sier til deg selv. Må og bør er negativt ladede ord som bidrar til å legge mer press på deg selv. Bytt ut disse ordene med vil, oppfordrer rådgiveren. Kutt også ut ordet prøve fra ditt vokabular. Hvis du sier at du skal prøve å få til noe, går du egentlig ikke inn for det.

- Lag

ukeplaner og dagsplaner faste aktiviteter

- Legg inn og eksamens- og innleveringsdatoer

fargekoder

- Bruk for å skille mellom oppgaver du ikke har gjort, oppgaver du har begynt på, og oppgaver du har fullført

dobbelt

tid

- Sett av så mye som du tror du trenger til hver oppgave

fokus

- Ha på hva du skal lære, ikke på antall sider du skal lese -

Belønn deg selv forstyrrende

- Fjern elementer når du jobber

- Studiene er noe du gjør frivillig, og da må den indre motivasjonen bytte ut må med vil, «dette vil jeg gjøre fordi jeg vet det har stor innvirkning på meg». Lund minner om at en arbeidsplan skal være stressdempende, ikke det motsatte. - Vi må akseptere at ikke alt går etter planen innimellom. Det er helt greit. Planen skal være stressdempende ved at du hele tiden vet hvor du er, avslutter hun.

For flere tips til god studieteknikk, se StudentTorget.no/studieteknikk

StudentTorget.no

“Be prepared to experience some of the most rewarding work you can do” – Lee Hankinson, Marine Biologist, Høvik

WHY DO YOU GET UP IN THE MORNING?

DNV GL is a merger of Det Norske Veritas and GL. Working with us, you will combine innovation and technology while contributing to society. We call that ‘opportunities beyond business’.

Get to know Lee and many other DNV GL employees at dnvgl.com/careers

SAFER, SMARTER, GREENER

StudentTorget.no

For å se hele studentbyguiden,

Smak av Oslo Det skorter ikke akkurat på tilbud av aktiviteter i hovedstaden. Kjenner du ikke Oslo fra før, og ønsker å bli bedre kjent med byen, gir vi deg full oversikt over hva om skjer. Her kommer en liten smakebit på hva du kan finne på når du er luta lei lesesalen, ønsker noe annet til middag enn nudler på hybelen, eller er fysen på litt kultur. For å se hele studentbyguiden, besøk StudentTorget.no/oslo.

Tekst: Annette Bjørndalen Søreide Foto: Ruben Kvamme og Operaen / Erik Berg

kultur Latter er hovedarenaen for humor i Oslo. Her kan du benke deg ned etter en lang og hektisk uke, og la deg underholde av ymse standupkomikere. Her serverer de både mat og drikke til underholdningen, noe som gjør Latter til et ypperlig valg hvis man ønsker å kombinere middag med en tur ut på byen. Holmens gate 1

Den Norske Opera og Ballett har blitt et viktig

landemerke i hovedstaden nede ved Bjørvika. Det store lokalet arrangerer kjente opera- og ballettforestillinger, som Svanesjøen, Madame Butterfly og flere. Kirsten Flagstads Plass 1

StudentTorget.no

besøk StudentTorget.no/oslo uteliv

NÅR

- er det heldigvis flere ting du kan finne på som ikke koster deg noen verdens ting:

Samfunnet Bislet er Høgskolen i

Oslo og Akershus´ egen pub. Den holder til i kjelleren i Frydenlunds gamle lokaler, og er dermed et perfekt samlingspunkt for høgskolens øltørste studenter. Samfunnet arrangerer pubquiz, standup og konserter. Pilestredet 52

Tilt! er stedet for dem som elsker

videospill og godt øl. Her har de flipperspill, shuffleboard og ymse arkadespill. Er du fan av pubquiz, arrangerer Magnus og Jon Cato fra «Level Up» videospill-quiz første tirsdag hver måned. Torggata 16

1. Akershus Festning og

aktiviteter HARALD HUYSMAN KARTING er

det eneste stedet i Oslo som tilbyr gokart, men har til gjengjeld en stor innendørsavdeling på Alnabru. Gokartsenteret er populært for yngre folk, så vel som firmaer, utdrikningslag og vennegjenger som ønsker fartsfylt moro. Har greie priser, alle rettigheter i baren og rabatt, hvis du ønsker å kjøre flere heats. Smalvollveien 34

«Du er ikke en skikkelig nasjon hvis du ikke har øl og et flyselskap. Det hjelper hvis du har et slags fotballag og atomvåpen, men øl må du i det minste ha». – Frank Zappa.

LOMMEBOKA ER TOM

GAASA ligger litt gjemt inni en bakgård

i Storgata. Men du har garantert gått forbi og lurt på hva slags koselig sted dette er. Siden de åpnet sine dører for omtrent to år siden, har Gaasa blitt et populært sted for dem som ønsker å spille biljard og drikke godt øl, eller ønsker å ta seg en matbit. Storgata 36 B

Forsvarsmuseet har fri entré og gratis guidet visning.

2. Oslo Kulturnatt

arrangeres i september hvert år, og tilbyr hundrevis av gratis arrangement spredt over hele byen.

3. Dra på pubquiz! Det pleier som regel å være gratis, og det er sikkert ingen som har noe imot at du sitter der hele kvelden uten å kjøpe noe i baren.

4. Turist i egen by er et årlig arrangement for Oslos befolkning, hvor du får fri tilgang til en rekke museer og attraksjoner. 5. Oslo har flere gratis festivaler i løpet av året, slik som

Granittrock, Musikkens Dag og Matstreif.

Foto: Nanisimova / Shutterstock.com

En Paintballkule får en gjennomsnittsfart

på

meter i sekundet.

– Guide2paintball.com

Foto: Joshua Resnick / Shutterstock.com

StudentTorget.no

Kostholdet som gir deg

superhjerne Tekst: Annette BjĂ¸rndalen SĂ¸reide Illustrasjon: Aleks Melnik / shutterstock.com

StudentTorget.no

Maten du inntar påvirker hvordan kropp og hjerne presterer i løpet av studiedagen. For å få mest mulig utbytte av innsatsen du legger i studiene, er dette maten du bør spise.

Mat er som drivstoff for kroppen vår, og hvilken mat vi inntar, har mye å si for «hvor mange mil du får på tanken». Spiser du hurtigmat og slurver med inntaket, er det derfor ikke rart om du presterer dårlig på studiene og er mye syk. Her er kostholdet som får deg til å yte ditt beste gjennom hele semesteret.

Pass på blodsukkeret

Allerede idet du står opp om morgenen, legger du grunnlaget for hvordan dagen kommer til å bli. Derfor bør du passe på at ditt første måltid gir deg den energien du trenger. - Lager du deg en smoothie eller havregrøt med litt frukt ved siden av, vil du få en god start på dagen som gir deg stabilt blodsukker og overskudd. Det kan gjøre det enklere å takle de utfordringene du møter i hverdagen, forteller Tine Sundfør. Hun er klinisk ernæringsfysiolog i Synergi Helse, og har lang erfaring med kosthold innenfor sykehus og idrett. Ifølge henne er det spesielt matvarer som inneholder mye siktet hvetemel, raske karbohydrater og en masse sukker, du bør unngå. Nøtter, frukt og grove kornprodukter inneholder langsomme karbohydrater. Disse skiller ut energi og næringsstoffer til kroppen over en lengre periode, og gjør at du forblir mett og holder blodsukkeret stabilt.

Hjernen absorberer mat

Det man spiser i løpet av dagen, vil ikke bare påvirke blodsukkeret, men også hjernen. Nevrologer ved Oslo Universitetssykehus har nemlig funnet ut at 20 prosent av maten vi inntar, vil bli absorbert og omdannet til energi i hjernen.

StudentTorget.no

De som spiser mat med langsom energi, vil derfor kunne klare å holde fokuset oppe over lengre perioder, og prestere bedre på eksamen. Det er heller aldri for sent å begynne å spise sunt, fordi næringsrik mat vil få hjernen til å prestere bedre der og da.

Mellommåltider Spis et lite måltid når du er sulten, men hold deg til sunne alternativer som metter og gir rikelig med energi. Dette kan for eksempel være grønnsaker, frukt og yoghurt med lite sukker og fett.

Spis regelmessig

Drikk mindre kaffe

Frokost Har du et utvalg med kornprodukter og råvarer, er det enklere å bli fristet til å spise frokost om morgenen. Er du ikke en frokostperson, kan en hjemmelaget smoothie være et godt alternativ. Det viktigste er at du får i gang fordøyelsen og energien om morgenen.

- Et for høyt koffeininntak kan gjøre at man blir nervøs, anspent og ukonsentrert. Det er ikke noe negativt å drikke én kaffe eller to om dagen, men det å ha et veldig høyt inntak over tid, viser at man blir mer rastløs og nervøs, forklarer Sundfør. Drikker du for mye kaffe , vil du kunne få problemer med å sove når kvelden kommer. Vær obs på at koffein også finnes i cola, energidrikker, mørk sjokolade og te.

Dette kan være utfordrende i en hektisk studiehverdag, men tar du hensyn til kroppens behov, blir det enklere å bevare energien og konsentrasjonen utover dagen. Legger du til deg vanen med å spise cirka hver tredje – fjerde time, bør du ha et godt utgangspunkt.

Lunsj Spis gjerne grovbrød, med magert pålegg som ost, skinke eller fiskepålegg. Er du lei av brød, kan du lage en salat, eller ta med rester fra gårsdagens middag. Middag Tenk kakediagram, hvor du deler en tallerken inn i fire kakestykker. Ett kakestykke kan bestå av kjøtt. To av kakestykkene bør bestå av grønnsaker, og det siste kakestykket kan være med potet, ris, pasta og lignende. Kveldsmat La gjerne det siste måltidet bestå av karbohydrater og protein, eksempelvis brød med kyllingpålegg og noe søtt å drikke til. Dette vil øke fremkomsten av aminosyren tryptofan, som sies å skulle gjøre deg både trøtt og glad.

Kaffe og studier er som hånd i hanske og kan være en god hjelper hvis du trenger å holde fokus. Heller du imidlertid innpå for mye kaffe, kan du fort oppleve å bli alt annet enn fokusert.

Kjappe løsninger har liten effekt

Det å ta kosttilskudd kan virke som en lettvint løsning hvis man har ligget på latsiden med matlagingen. Og det dukker stadig opp nye mattrender som gir råd til hvordan man kan få i seg nok vitaminer på kortest mulig tid. NRK - programmet «Folkeopplysningen» tok for seg mytene rundt supermat – mat som ofte kommer i pulverform og som hevder å gi ekstra konsentrerte mengder av næringsstoffer og vitaminer. Det som imidlertid kom fram i programmet, var at et sunt og variert kosthold var mer enn bra nok for å få dekket kroppens næringsbehov. Dette er også Sundfør enig i.

- Det har ingen dokumenterte effekter og er dyrt. Vanlig frukt og grønnsaker er veldig rike på antioksidanter og er kjent for å ha en helsefremmende effekt. Dette er ikke bevist ved erstatningspulver og piller, forklarer hun. I tillegg poengterer Sundfør at et normalt og variert kosthold gjør deg mett. Piller og «shakes» gjør ikke det. - Man skal også huske på at når man spiser mer frukt og grønt, så spiser man gjerne mindre av annet, og den helseeffekten er kanskje like viktig, påpeker Sundfør.

Ha et variert kosthold

Rådene fra Helsedirektoratet, som vi alle har vokst opp med, er altså ikke så altfor dumme. Spiser du mye frukt og grønt, grove kornprodukter, og mindre mettet fett og rødt kjøtt, er du allerede langt på vei til et sunt og variert kosthold som gir deg grunnlaget for å yte godt i løpet av semesteret. Dessuten kan det være lurt å følge anbefalingene om «fem om dagen». - Fem porsjoner à 100 gram per dag er viktig for å holde inntaket av antioksidanter oppe. Dermed beskytter du deg mot infeksjoner. De færreste av oss spiser mer enn to og en halv porsjon daglig, så du kan i grunnen bare doble inntaket, forteller Vidar Arnesen. Han jobber som avdelingsleder ved hovedkjøkkenet på Oslo Universitetssykehus, og jobber med å sette sammen næringsrike måltider for sykehuspasienter. Ifølge Arnesen er det noen konkrete matvarer du bør få i deg, hvis du har behov for en ekstra «boost» med vitaminer. - Appelsiner, rød paprika og kiwi er rike på vitamin C, som styrker immunforsvaret. Chili og ingefær gir varme til kroppen, som også er smart, forklarer Arnesen.

Spis fisk og drikk tran

Fisk og tran inneholder Omega 3-fettsyrer og vitamin D. Begge er viktige næringsstoffer for kroppen vår og motvirker flere sykdommer. Omega 3 fra

fisk er kjent for å kunne redusere risikoen for angst og depresjon, og Vitamin D hjelper kroppen vår med å ta til seg kalsium via kosten.

Spiser du fisk minst to ganger i uken, og litt fiskepålegg eller tran, får du dekket ukebehovet ditt for både Omega 3 og vitamin D. Spis gjerne litt mer fisk på vinterstid, da forsvinner nemlig solen, vår beste tilgang på vitamin D. Spis mindre kjøtt

Foruten helsegevinsten, vil det å kutte ned på inntaket av kjøttprodukter også bidra til et bedre matbudsjett. - Grønnsaker er desidert sunnest og billigst per kilo. Rotgrønnsaker metter også godt, slik at pris per mettende måltid også er i grønnsakenes og bønnenes favør, forteller Arnesen. Det er ikke bare smaken, men også proteinene som gjør at mange er glade i kjøtt. Proteiner er kroppens byggesteiner og inneholder aminosyrer som er livsviktige for kroppen. Men disse aminosyrene finnes i utgangspunktet kun i planter, og det er gjennom å spise planteetende dyr og grønnsaker at vi får i oss proteiner. Derfor trenger du ikke å spise kjøtt til middag hver dag for å få i deg nok proteiner via kosten. Kikerter og andre belgfrukter inneholder massevis av sunne aminosyrer, og kan smakstilsettes i det uendelige.

Frossent er like sunt

Vi nordmenn kaster faktisk 25 prosent av all frukt og grønt fordi det blir dårlig før vi

får spist det. Det samme gjelder andre ferske matvarer, som brød og kjøtt. Kjøper du frossenmat, kan du spare både penger og miljø. I tillegg viser det seg å være like sunt som ferskvarer. - Man trenger ikke kjøpe salmalaks for at det skal være sunt. First Price laks med fire frosne stykker i en pakke, er akkurat like sunt. Frysing er en ganske skånsom konserveringsmetode og ødelegger ikke de sunne vitaminene i maten, forklarer Sundfør. Spesielt i vinterhalvåret, da vi må importere mye av maten fra utlandet, er frosne grønnsaker det sunneste alternativet. Forskning viser nemlig at grønnsaker taper mye av næringsstoffene når de blir lagret over tid. Ved nedfrysning dannes en hinne som konserverer og tar vare på de sunne og viktige næringsstoffene i matvaren.

Planlegging er et «must»

Studenter flest har et beskjedent månedsbudsjett for mat. For å leve kostnadseffektivt, kommer man derfor ikke unna å sette seg ned og planlegge matinnkjøpene. - Planlegg utover uken og handle på matkjeder med billigere mat. Bli litt prisbevisst og ha et forhold til hva ting koster, slik at du kan sammenligne prisene, forteller Sundfør.

Og unngå det aller dummeste; å handle mat når du er sulten. Da handler du etter hva magen og øynene dine ønsker, og ikke hva kroppen egentlig har behov for. For tips om matlaging, besøk StudentTorget. no/studentkokeboka På StudentTorget.no/helse-og-livsstil, kan du lese flere saker om helse og livsstil.

StudentTorget.no

Foto: Thomas Bickh

ardt

Rein Design

LEDIGE

SØK ELEKTRON ISK VIA FRAMTI DSFYLKET.NO SØKNADSFRIST 16. MARS 2015

TRAINEESTILLINGAR

Foto Go’Kajakk: David Zadig • Håkon Haugsbø og Jørn Trollebø Kvalheim: pressefoto.

Eid vidaregåande skule

KARRIEREMESSER 2015 TRONDHEIM 29.01

JØRN TROLLEBØ KVALHEIM KULTURINNSLAG

OSLO 5.02

BERGEN 26.02

REGISTRÉR DI MESSEDELTAKING VINN KAJAKKURS MED GO’KAJAKK

KONFERANSIER HÅKON HAUGSBØ SAMFUNNSANSVAR I NÆRINGSLIVET

MELD DEG PÅ! KARRIERE

StudentTorget.no

UTVIKLING

NETTVERK LIVSGLEDE

Verdt å vite om studentøkonomi Illustrasjon: Aleks Melnik / shutterstock.com

Du er ikke den eneste som får «studiestøtte» hjemmefra

Hvor mye kan du tjene i deltidsjobben uten at det går utover stipendet, og hva er egentlig «grått arbeid»? Svarene får du her. 26

En undersøkelse som Respons Analyse har gjennomført på oppdrag for Sparebank 1, viser at fire av ti studenter får økonomisk støtte hjemmefra i studietiden. 70 000 studenter får mellom 500 og 2000 kroner i måneden, mens én prosent av studentene får inntil 8000 kroner i måneden fra foreldre eller annen familie.

Grått arbeid er lov Selv om svart arbeid er ulovlig, finnes det heldigvis en gråsone som gjør at du kan tjene litt ekstra penger – helt lovlig, uten å betale skatt. Ifølge fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen, kan man tjene inntil 6000 kroner skattefritt hvis man hjelper en privatperson med ting i hjemmet. Dette kan være alt fra å måke snø til å klippe gress. Du kan faktisk gjøre flere slike jobber uten å måtte skatte, såfremt du ikke får betalt for flere slike oppdrag fra samme person. Du kan ikke ha veldig mange oppdragsgivere, men det er ingen klar grense for hvor mye du kan tjene, forklarer Lothe. Man kan heller ikke profesjonalisere det og si at «jeg klipper plenen din for 6000 kroner», og så gjøre det mange ganger på forskjellige steder. Da risikerer du å tre ut av gråsonen og over til å drive næringsvirksomhet. Lothe anbefaler derfor å ikke tøye gråsonen altfor langt.

Snittprisen for å leie ett rom i bofellesskap i de tre største studentbyene: Oslo: 5198 kroner Bergen: 4589 kroner Trondheim: 4568 kroner Snittprisene gjelder for siste kvartal 2014. (Kilde: hybel.no)

Kutt i tannlegeutgiftene Et besøk hos tannlegen kan fort bli kostbart. Heldigvis finnes det tilbud som kan redusere disse kostnadene betraktelig. Studerer du i Bergen, Oslo eller Tromsø, kan du henvende deg til universitetet for å få tannlegetime hos tannlegestudentene. Der får du undersøkelser og behandling til reduserte priser, og i noen tilfeller gratis. Slik bestiller du time hos tannlegestudentene: Bergen: Odontologisk universitetsklinikk, telefon 55 58 66 00 Oslo: Det odontologiske fakultet ved UiO, telefon 22 85 21 14 Tromsø: Universitetstannklinikken, telefon 77 78 90 30

StudentTorget.no

1. januar økte frikortgrensen med drøye 10 000 kroner, fra 39 950 til 50 000 kroner. Tjener du 50 000 kroner eller mindre i løpet av året, slipper du altså unna med et frikort. Det vil si at du ikke blir trukket i skatt på inntekt opp til denne summen. Overstiger du fribeløpet på 50 000 kroner, vil du imidlertid måtte skatte 25 prosent av inntekten din, for en årsinntekt på under 69 650 kroner.

5 økonomitips fra «Luksusfellens» forbrukerøkonom: 1. Lag budsjett. Da har du en plan for pengene dine og oversikt over økonomien, viktig når hver krone teller. Du finner mange ferdige budsjettmaler på nettet. 2. Jobb deltid. En liten ekstrajobb må ikke gå ut over studiene, men betyr mye for en stram studentøkonomi. 3. Del på utgiftene. Bo sammen med noen og del på utgiftene til bredbånd, strøm og NRK-lisens – og spleis på store ting som vaskemaskin og møbler. 4. Bruk pengene smart: Handle mat i butikken – ikke i kiosken, kjøp brukt eller få gratis på finn.no, få med deg studentrabattene. 5. Du sparer penger når du: smører niste, dropper kjøpevann, stumper røyken, lager middag for flere dager, tar med termos på lesesalen, venter med mobilbytte, handler på salg, låner bøker, sykler, dropper taxi. (Kilde: Forbrukerøkonom Magne Gundersen, Sparebank 1)

StudentTorget.no

Ikke tjen for mye i deltidsjobben Studenter som mottar støtte fra Lånekassen hele kalenderåret, kan i 2015 tjene opptil 162 769 kroner og samtidig få fullt stipend fra Lånekassen. Tjener du mer enn dette fribeløpet reduseres stipendet. For å beholde maksimalt stipend (40 prosent) kan du heller ikke ha en nettoformue over 370 304 kroner.

Spar tusenvis av kroner med studentrabatter: På StudentTorget.no finner du Norges største samling av studentrabatter. I skrivende stund finnes det hele 1975 studentrabatter, medlemsfordeler og dealer tilgjengelig. Her er noen eksempler på studentrabatter du finner på StudentTorget.no/studentrabatter: Mac og andre Apple-produkter Pensumbøker Forsikring Magasiner og aviser Helsetjenester Tannlege Underholdning Nett-TV Reiser Hudpleie PC og datautstyr Trening Fritidsaktiviteter Strøm Fotoprodukter og fremkalling Programvare Bredbånd Frisør Restauranter og kafeer Flyttebyrå Elektronikk Klær Briller og linser

Så mye går studenter i underskudd hver måned Det er tøft å skulle klare seg med de 97 850 kronene du får i studiestøtte fra Lånekassen. Ifølge et budsjett utarbeidet av forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea, vil en gjennomsnittlig mannlig student gå hele 3634 kroner i minus hver måned, mens en kvinnelig student vil gå 3384 kroner i minus dersom man kun har lånekassestøtten å leve av. Dette tilsvarer henholdsvis 59 914 og 56 914 kroner i minus i løpet av ett år.

Her finner du stipend som supplerer Lånekassestøtten: Det finnes millioner av kroner som venter på å bli oppdaget. Her finner du dem: • Legathandboken.no 2000 ulike stipend • Legatsiden.no Diverse støtteordninger • Legater.nu Søkefunksjon for alle mulige stipend • Globalgrant.com 5000 ulike stipend og legater • Aktivungdom.eu Ungdomsprosjekt i regi av EU

Les flere økonomitips på StudentTorget.no/studentokonomi

Gavepakke fra Skatteetaten

Quiz 1. Hva blir man hvis man studerer odontologi? a) Ernæringsfysiolog b) Tannlege c) Tannpleier

2. Gerard Butler er i dag en av Hollywoods hotteste skuespillere, men hva er han egentlig utdannet som? a) Jurist b) Fengselsbetjent c) Ingeniør

3. Hvor mange universitet finnes det i Norge? a) 6 b) 7 c) 8

4. Når er siste frist for å søke om studieplass for høsten 2015 gjennom Samordna opptak?

7. I hvilken by finner man studenthuset «Det akademiske kvarter»? a) Bergen b) Oslo c) Stavanger

a) 15. mars b) 1. april c) 15. april

5. Forskerparet May-Britt og Edvard Moser ble i 2014 tildelt Nobelprisen i medisin. Ved hvilket universitet er de ansatt? a) Norges teknisknaturvitenskapelige universitet b) Høgskolen i Oslo og Akershus c) Universitetet i Agder

6. Hvilken utdanning har Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre? a) Statsvitenskap b) Økonomi og administrasjon c) Samfunnsøkonomi

8. Hva heter lederen for Norsk studentorganisasjon? a) Ola Magnussen Rydje b) Anders Kvernmo Langset c) Alexander Sæbø Løtvedt

9. Fullfør navnet på universitetet «Universitetet i Tromsø - …». a) Nordlysets universitet b) Nordens arktiske universitet c) Norges arktiske universitet

Vet du hvor mange universitet som finnes i Norge, eller hvilken utdanningsbakgrunn Jonas Gahr Støre har? Ta quizen og test kunnskapene dine! Fasiten finner du nederst på siden.

10. Hvilket studieland er mest populært blant norske studenter som tar hele graden sin i utlandet? a) USA b) Danmark c) Storbritannia

11. Hvor mange vitenskapelige høyskoler med statlig eierskap finnes det her til lands?

13. På hvilken av følgende utdanninger mottar du lønn mens du studerer? a) Tollerutdanningen b) Politiutdanningen c) Lektorutdanningen

14. Hvilken utdanningsinstitusjon Toppet Times Higher Educations World University Rankings 2014-2015?

a) 5 b) 6 c) 7

a) Harvard University b) University of Oxford c) California Institute of Technology (Caltech)

12. Hvor mange år tar det å fullføre profesjonsstudiet i medisin?

15. Hva heter den nåværende kunnskapsministeren?

a) 5 år b) 6 år c) 7 år

a) Bård Vegar Solhjell b) Robert Eriksson c) Torbjørn Røe Isaksen

Fasit: 1. b), 2. a), 3. c), 4. c), 5. a), 6. a), 7. a), 8. b), 9. c), 10. c), 11. a), 12. b), 13. a), 14. c), 15. c) 28

StudentTorget.no

Jeg jobber i revisjonen. Riksrevisjonen. OK, så er det kanskje ikke akkurat slik vi arbeider, men det kreves likevel litt spesielle talenter om du vil være med og vokte fellesskapets verdier.

Riksrevisjonen kontrollerer forvaltningen for å sikre at fellesskapets verdier brukes slik Stortinget har bestemt. Dette gjør vi gjennom revisjon, kontroll og veiledning. Derfor trenger vi mennesker med analytiske evner og et sterkt samfunnsengasjement.

Har du det som skal til for en karriere hos oss? Kan du tenke deg en meningsfylt jobb hvor du bidrar til å ivareta fellesskapets verdier? Er du opptatt av at velferdsstaten fungerer så godt som mulig? Da kan det hende at du passer til en jobb i Riksrevisjonen. Vi er nemlig på jakt etter revisorer som skal sjekke og godkjenne både statsregnskapet og regnskapene for departementer og underliggende virksomheter. Vi trenger også økonomer og jurister som skal kontrollere at statens interesser i ulike selskaper

ivaretas på en god og hensiktsmessig måte. Og ikke minst ser vi etter samfunnsvitere og andre som kan gjennomføre systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og effekter av de tiltak forvaltningen gjør. Sammen bidrar vi til en bedre forvaltning.

StudentTorget.no

Vil du bli en av oss? Les mer på www.riksrevisjonen.no

Kjærlighetssorg gjør deg gal. Det er ufattelig vondt og kan virke som slutten på alt godt. Likevel overlever de aller fleste. Du kan også hjelpe deg selv i denne prosessen.

Kjærlighetssorgens sinnslidelse Tekst: Kitty Byng Illustrasjon: Axro / shutterstock.com

- Det verste er at det kom som et lyn fra klar himmel, sier han. - Jeg trodde vi var lykkelige, at vi utfylte hverandre og skulle bli gamle sammen. Han sitter der med fire dominerende følelser: sinne, svik, sorg, og redsel. Redsel

for at dette var den ene sjansen han fikk på kjærlighet. Han har blitt dumpa. På brutalt vis, som sedvanen er. Å bli dumpa er alltid brutalt, uansett om den andre gjør det så skånsomt som mulig. Det brutale er uansett der: sviket. Du trodde dere var en enhet som planla ting sammen, en fremtid til og med, drøftet beslutninger og lo av

verden sammen, og så viste det seg at dere bare var to individ, hvor den ene planla å gjøre sin egen greie uten deg. Selv om man selv er den som har gjort det slutt, kan tvilen og savnet være sterkt etterpå, og man sliter med kjærlighetssorgens sinnslidelse.

StudentTorget.no

Drapet av drømmen

Samlivsbrudd, som man gjerne kaller det innen psykologien, er ikke bare et veiskille hvor man sier farvel til en person man elsket eller var veldig glad i, det er et veiskille hvor man må si farvel til den fremtiden man trodde man hadde. En ting vi mennesker gjør ganske kjapt og automatisk, er å se for oss fremtiden - en evne vi kan takke frontallappene våre for. I forhold, som ikke engang trenger å ha vart særlig lenge, ser vi for oss hvordan livet vårt med den personen vil bli. Vi snakker også om den felles fremtiden vi skal ha: Du blir med meg i broren min sitt bryllup; vi stikker fra alle og drar til Colombia neste jul; vi vil kjøpe en katt sammen som vi skal kalle Fi-fi; du vil helst ha en korthåret, og jeg en langhåret, men pytt med det; jeg skal bli forfatter mens du redder verden, og hvis vi fikk et barn sammen, ville vi aldri gitt etter for masing. Alt er håpefullt og grønne skoger. Oss to (pluss den katta). Det er ikke bare partneren vår vi knytter oss til, det er også denne håpefulle fremtiden. Med et samlivsbrudd står vi plutselig alene på Ground Zero, det tomrommet der fremtiden vår sto før flyet traff. Og med støvet virvlende i lufta, ser det ofte ut som at alt håp om en lykkelig fremtid er blåst bort. Vi blir gærne. På Ground Zero blomstrer vrangforestillingene: overdrivelser om hvor perfekt eksen din var (de færreste er så perfekte), at du aldri vil forelske deg igjen (all statistikk tyder på det motsatte) og at dere kanskje kan få det til å funke igjen, hvis du bare endrer deg! Det er savnet som snakker, ikke realisme i noen som helst avstøpning. Savnet river i innvollene våre. Det er som å slutte med en avhengighet, og bør behandles som det. Man trenger støtte.

StudentTorget.no

Det går over

En vanlig feil vi mennesker gjør, er å tro at følelser vil vare mye lenger enn de gjør. Når man har kjærlighetssorg, og føler seg håpløs, mislykka og ensom, tror man at man vil fortsette å føle seg sånn inn i evigheten. Men det vil man ikke. Eksistensiell psykologi, 101: Følelser, både positive og negative, går over. De er rett og slett ikke laget for å vare. Dette kan være litt trist å tenke på, hvis man for eksempel er forelsket eller føler seg som jordas lykkeligste person en dag, for dette, også, vil gå over. Det vil komme andre dager hvor livet behandler deg som sitt toalett. Når det har gått en stund, vil kjærlighetssorgen avta. Kniven dens vil ikke grave like dypt inn i såret i hjertet ditt. Så, en dag vil den være borte. Fuglene vil synge igjen, og du er kvitt avhengigheten (for denne gang).

- Tillat de triste, sinte og redde følelsene dine å være der, men ikke velt deg i selvbebreidende tanker. Det er ok å ta på seg noe av skylden, men hele skylden er neppe din. - Tillat deg selv å fungere litt dårligere i en periode, på jobb, skole og sosialt. Men ikke mur deg inne. - Skriv! Skriv emo-dikt, skriv dagbok, skriv brev og brenn dem. - Tren. Det gjør bra ting for både kroppen og hjernen din, og du får lettere sove om natta. - Rydd opp hjemme, og fjern ting som minner deg om eksen. Gjør det til ditt sted. - Skriv ned negative, irriterende, usexy, usympatiske ting ved eksen din, og les igjennom denne lista når savnet er stort.

Mange mennesker vurderer forhold ut fra sluttresultatet: Hvis det ikke endte med at vi ble gamle sammen, så betyr det at det var en løgn, det vi planla, det fine vi sa til hverandre. Det betyr det ikke. Forhold funker i den tiden det funker, og kan gi deg noe viktig i den perioden. Tenk over hva du fikk ut av forholdet mens det varte, og prøv å ta med deg dette videre på ferden.

I mellomtiden...

For å hjelpe deg igjennom ukene frem til fuglene kvitrer igjen, kan jeg gi noen råd: - Snakk med venner om hvordan du har det. - Vær sammen med folk som støtter og verdsetter deg. - Sett av tid hver dag til å gjøre ting du liker: Ta et bad, hør på musikk, gjør noe gøy.

Kitty Byng er psykolog og skribent,

og driver psykologpraksisen Studentpsykologen, i Oslo.

Syv ting som gjør studenttilværelsen

lettere

Ekstern harddisk

«Hva skal jeg med den?», tenker du kanskje. Men se for deg følgende scenario: Du har jobbet med en stor oppgave i flere uker og er endelig ferdig. Så, kvelden før innleveringsfristen mister du PC-en i gulvet og den går i svart. Oppgaven er borte. Hadde du tatt dine forholdsregler, og skaffet deg en ekstern harddisk ved semesterstart, kunne denne triste historien vært unngått. Når du har anskaffet harddisken, må du huske å ta backup med jevne mellomrom. Gjør du det, står du ikke lenger i fare for å miste hele bacheloroppgaven dersom PC-en skulle streike.

Støyreduserende hodetelefoner

Støynivået på lesesalen kan være frustrerende høyt til tider. Snufsing, hvisking, hosting og knitring i matpapir kan få selv den mest dedikerte student til å miste konsentrasjonen. Med støyreduserende hodetelefoner kan du stenge irriterende støy ute med favorittmusikken din, og lettere konsentrere deg om arbeidet. Gode hodetelefoner gjør dessuten de lange buss- og togreisene hjem til foreldre og kjæreste langt mer utholdelige.

Foto: Shutterstock.com

Printer

De aller fleste studenter har tilgang til en printer på studiestedet sitt. I eksamensperiodene kan imidlertid køen foran den ene printeren som finnes på biblioteket eller lesesalen, være lang. Med din egen printer på hybelen slipper du å titte stresset ned på klokken, mens du venter på at alle de andre skal bli ferdige med å skrive ut sine oppgaver.

Termokopp

Studietid og kaffe hører sammen. For mange er denne varme drikken helt avgjørende for å holde seg våken gjennom tidlige forelesninger. Kald kaffe er det imidlertid ingen som liker. Med en solid termokopp kan du nyte deilig og varm kaffe gjennom en lang dag på lesesalen.

Tøfler

Forskningsresultater tyder på at det å fryse, for eksempel på føttene, øker sjansen for å bli syk. Følg derfor besteforeldregenerasjonens råd, og ta dine forholdsregler mot kalde gulv og snikende trekk! Et par tøfler vil holde deg god og varm på bena gjennom hele vinterhalvåret og kanskje spare deg for en forkjølelse eller to.

Kokebok

Nudler kan fungere som middag en gang i blant, men dersom dette er den eneste retten du kan lage, risikerer du å ende opp med mangelsykdommer etter endt studietid. Et sunt og variert kosthold er helt nødvendig for at du skal kunne prestere på topp i studiene. Med en god kokebok kan du utvide ditt matrepertoar og samtidig unngå skjørbuk og det som verre er. Du finner også mange enkle og gode oppskrifter på StudentTorget.no/studentkokeboka.

Avtalebok/kalender

Som student har man til enhver tid hundrevis av ting å huske på. For å sikre at du får med deg alle forelesninger, møter med veiledere og kollokviegrupper er det lurt å ha en egen kalender som du kan skrive ned avtalene i. Her kan du dessuten notere ned alle eksamensdager og innleveringsdatoer. Dersom du ikke er fan av den gode gamle almanakken eller bordkalenderen, kan du bruke en av de digitale kalenderfunksjonene som er laget for PC og mobiltelefon.

StudentTorget.no

JENTA SOM INGEN KUNNE MÅLBINDE Tekst: Anne Marte Stange Smebye Foto: Ruben Kvamme

Mah-Rukh Ali har overkommet mange barrierer i løpet av sine 33 år. I 2005 gikk hun på skjermen hos Dagsrevyen som rikskanalens første nyhetsoppleser med utenlandsk opprinnelse, og i 2007 dukket hun opp på TV 2 Nyhetskanalen som det yngste nyhetsankeret i TV 2s historie. Hvordan får hun det til? 34

UTEN FILTER

På en Frogner-kafé rett før jul kommer en elegant Mah-Rukh Ali hastende inn fra kulden. Vi venter på henne lengst inne i lokalet, og Mah-Rukh må gå forbi den lange kaffebaren for å komme bort til bordet vårt. Folk titter diskret opp fra kaffekoppene sine når hun passerer dem. Hun har definitivt et slående vesen. Det var bare så vidt det dyktige nyhetsankeret fant et hull i kalenderen, slik at vi kunne gjennomføre intervjuet. Mah-Rukh har nemlig flere jern i ilden enn gjennomsnittet. Hun er alenemor og pendler mellom Bergen og Oslo. Hvordan klarer hun å få tid til alt og samtidig fremstå så avslappet og samlet, undrer vi. Mah-Rukh visste egentlig alltid at hun skulle bli journalist. Hun var ung da hun begynte å skrive, og gradvis vokste nyhetsinteressen hennes også. Faren hennes var journalist og snakket mye om jobb rundt middagsbordet. Mah-Rukh hadde alltid vært opptatt av formidling og å uttrykke seg, og farens journalisthistorier vekket interessen hennes og inspirerte henne. Journalistyrket ble rett og slett etter hvert et naturlig valg. – Når du vokser opp med en pappa som er journalist, så får du det litt inn hjemme, smiler hun. Allerede i oppveksten begynte Mah-Rukh å skrive om ting som engasjerte henne. Og mens andre 13-åringer leste TOPP og spilte GameBoy, var Mah-Rukh skribent for det antirasistiske magasinet Samora. – Hvordan klarte du å bli skribent så tidlig? – Skriving var en hobby for meg. Jeg skrev om spørsmål som opptok meg, jeg var opptatt av og som handlet om meg. Jeg sendte mye av det jeg hadde skrevet, inn til ulike avisredaksjoner. De fleste tekstene havnet nok bare i søppeldunken hos redaksjonen, men da jeg var 12-13 år, fikk jeg fast spalte i Samora. Med foreldre fra Pakistan og dermed pakistansk bakgrunn, ble hun raskt bevisst på sin egen identitet og stilte seg selv mange spørsmål som ung. – Jeg skrev mange avisartikler om identitet, spørsmål om identitet og rasisme.

StudentTorget.no

- Jeg ville finne min plass i det norske samfunnet.

StudentTorget.no

Det å ha en annen bakgrunn og retten til å være individ i et storsamfunn opptok meg veldig. Jeg ville finne min plass i det norske samfunnet. Et forlag fattet raskt interesse for jentas tekster og tanker – en drøm for 14 år gamle Mah-Rukh. Slik fikk hun skrevet debattboken «Den sure virkeligheten», som Tiden Norsk Forlag ga ut året hun fylte 15.

– Det er en bok som er veldig ærlig, slik ungdom er. Den har ingen filter, og jeg skrev det jeg følte uten å ta hensyn til hva folk skulle mene, forteller hun smilende.

ÆRESBESØK

Når en bok av en 14 år gammel jente med pakistansk bakgrunn blir publisert, går det ikke upåaktet hen. Boken fikk mye oppmerksomhet, dessverre også av den negative typen. Ali-familiens hus på

Vinderen i Oslo ble nedtagget med hakekors, men i stedet for å la seg munnbinde så familien hærverket som en mulighet til dialog. – Det som skjedde da huset vårt ble nedtagget med hakekors, var at vi så det som en fin anledning til å invitere to ytterfløyer til å stå sammen mot rasisme. Det blir fint symbolsk, tenkte vi. Kristin Halvorsen, Carl I. Hagen og en

StudentTorget.no

- Jeg kunne helt sikkert vært mer sosial. I stedet brukte jeg fritiden på jobb.

– Ja, i ungdomsårene tenkte jeg nok det. Jeg var engasjert, også politisk. Jeg fant likevel min plass i journalistikken da jeg ble voksen. – Er det noen likheter mellom det å være journalist og politiker, synes du? – Du må brenne for en sak, være brennende engasjert, og genuint opptatt av det du driver med. Men det er store ulikheter òg. Som politiker må du ha ubetinget lojalitet til partiet. Min lojalitet ligger bare hos leseren og seeren.

FRA FAISALABAD TIL LONDON

Mah-Rukh er født og oppvokst i Norge, men som liten dro hun og familien til Pakistan på ferie. Noen ganger dro de dit annethvert år, av og til sjeldnere. Ikke ofte nok for Mah-Rukh. Minnene som sitter sterkest fra somrene som barn i Faisalabad er grillingen, heten og besteforeldrene. Det var gøy med bestemoren og bestefaren, og forventningene til de pakistanske sommerferiene var alltid skyhøye. I Pakistan var det fellesskap, 40 grader i skyggen og en storfamilie som i størrelse ikke kunne sammenlignes med slekten hennes i Norge. Etter videregående ville Mah-Rukh oppleve Pakistan på egenhånd. Hun ønsket å komme inn på samfunnet på en annen måte enn det hun gjorde som turist. Som ei jente med stor tro på utdanning, startet Mah-Rukh på Punjab University i Lahore og tok en Bachelor of Arts. Da hun kom hjem, bygget hun videre på grunnlaget for journalistkarrieren og utdannet seg ved journalistikklinjen i Volda.

masse pressefolk møtte opp utenfor huset deres, men til manges overraskelse ville ikke Carl I. Hagen hjelpe til med å male over hakekorsene. – Hvorfor ville han ikke det? – Du får ringe og spørre ham, sier Mah-Rukh med et glimt i øyet. – Tenkte du noen gang at du skulle bli politiker?

StudentTorget.no

Det er stor forskjell på Lahore og Volda, og å flytte til den lille kommunen på Sunnmøre var en stor endring i livet hennes. Men ferden stoppet ikke der. Etter bachelor nummer to dro hun videre til London for å ta en master i International Studies and Diplomacy, selv om dette betydde at hun måtte ta permisjon fra jobben i TV 2. Mah-Rukh har alltid hatt en jobb ved siden av studiene, og startet karrieren først som skribent i Aftenposten, Dagbladet og Klassekampen, deretter som nyhetsjournalist og reporter i NRK. Å ta en

master i London hadde alltid vært intensjonen hennes, så dit skulle hun uansett dra. – Jeg tror det er det som gjør at du skiller deg ut fra resten. Tilleggskompetansen du har. Grunnlaget for å gjøre god journalistikk er tuftet på erfaringen og kunnskap du innehar, og hvordan du klarer å bruke den. – Hvordan har du klart å sjonglere jobb og livet som student? – Du må si fra deg en del. Jeg kunne helt sikkert vært mer sosial. I stedet brukte jeg fritiden på jobb. Slik fikk jeg engasjement i NRK. Det er ganske smalt i journalistyrket. For å få en fot innenfor må man begynne tidlig og satse. Hver gang NRK ringte, og lønnen jeg fikk for jobben dekket reisen min fram og tilbake til Volda, så tok jeg vakten.

MOT OG STYRKE

Baristaen kommer bort til bordet vårt med en cappuccino til Mah-Rukh. Hun benytter anledningen til å finne en ny sittestilling på den høye barkrakken og retter på skjørtet. Intervjuet glir ut i småprat. Det har akkurat vært Nobels fredsprisutdeling i Oslo. Tankene går til den 17 år gamle pakistanske jenta, Malala, som har imponert en hel verden. – Hun er modig, tøff, et forbilde og en stor inspirasjon. Det har vært veldig interessant å følge henne her i Norge. I en tid der kampen mot ekstremistene er en av de viktigste, er hun en desto viktigere stemme og et håp for mange. – Kan norske studenter hente inspirasjon fra henne? – Ja, sier Mah-Rukh resolutt. – Alle kan lære av Malala. Hennes historie er unik, og hun er eksemplarisk på mange måter. Jeg er veldig spent på å følge hvordan hun bruker stemmen sin fremover. Hun sier at hun vil tilbake til Pakistan en gang i tiden. Jeg håper hun kan og vil gjøre det, for å kunne bruke den internasjonale anerkjennelsen til å gjøre endringer i sitt eget hjemland og for å

fortsette sin kamp der. – Anser du deg selv som tøff?

– Føler du at du har et samfunnsansvar som journalist og nyhetsanker?

– Jeg er ikke så veldig opptatt av hvordan jeg fremstår, begynner hun.

– Ja, utvilsomt. Jeg driver med journalistikk fordi det gir meg mening. Det gjelder å opplyse, stille spørsmål og ansvarliggjøre. Samfunnsoppdraget vårt er bredt. Mediene er i endring, men journalistikken vil overleve selv om den vil skifte form og fasong.

– Jeg er mer opptatt av å gjøre ting som fremstår som riktig. Jeg bryr meg ikke så mye om hva andre synes. Om jeg er tøff eller ikke, vet jeg ikke. Men jeg er ikke redd for å ta avgjørelser som jeg tror på. Det er tydelig at Mah-Rukh er en dame med moral og prinsipp. Hun fremstår som nøyaktig og en rettferdighetsforkjemper med store forventninger til seg selv.

OPPSKRIFTEN PÅ SUKSESS

På mange måter lever Mah-Rukh drømmelivet til enhver journalist og romantiker. Hun er ung, pen, mor og har en jobb som betyr noe. Hun haster fra by til by og land til land, og har full kontroll når hun leser opp nyheter foran skjermen. Dette har hun fått til tilsynelatende uten noen form for karriereplan. For henne har det i stedet alltid handlet om å gjøre det hun har lyst til. Så hvordan får man kabalen til å gå opp på den måten? Når jeg spør Mah-Rukh om hva som har vært avgjørende for hennes suksess, blir hun blyg. – Suksess, synes du det? Hun smiler beskjedent.

Mah-Rukh Ali Født 1. januar 1982 Twitter: @mahrukhali NRKs første nyhetsoppleser med minoritetsbakgrunn. Det yngste nyhetsankeret i TV 2s historie.

– Men hvis du ser på ditt eget liv, hva vil du si skal til for å lykkes?

Har blant annet skrevet for Samora magasin, Aftenposten, Dagbladet og Klassekampen.

Mah-Rukh må tenke før hun klarer å svare. Det er tydelig at hun ikke tror det finnes et enkelt svar på dette spørsmålet. For henne er jobben en enorm del av livet, men hun anerkjenner at ikke alle har et slikt forhold til arbeidet sitt.

Skrev i 1996 boken «Den sure virkeligheten» som handlet om å føle seg norsk, men bli behandlet annerledes.

– Jeg har bare vært oppriktig opptatt av det jeg jobber med.

– Man skal finne en jobb som gir en mening, jobbe med noe man tror på. For meg er jobben en stor del av min identitet. En skal være mindre opptatt av hva andre synes, og satse på det man tror på selv. Mah-Rukh er stille i et ørlite sekund før hun avslutter med et varmt smil. – Det gjelder alt annet her i livet også. Foto: www.toellefsen.com

StudentTorget.no

Klar for nye utfordringer? siemens.no/jobb

I Siemens vet vi at de gode løsningene starter med gode spørsmål. Enten det er innenfor sektorene industri, helse, energi eller infrastruktur & byer, jobber vi med å finne løsninger på de viktigste megatrendene verden må forholde seg til; klimaendringer, demografiske endringer, økt urbanisering og globalisering. For å imøtekomme disse utfordringene, trenger vi smart bruk og utvikling av teknologi. Visste du at vår grønne produktportefølje gjør

StudentTorget.no

oss til en ledende leverandør av teknologi for en bærekraftig fremtid? Vi er stadig på jakt etter mennesker som er nysgjerrige, og som lar seg engasjere av nyskapende løsninger, inspirerende kolleger og spennende prosjekter. Ønsker du mer informasjon om våre spennende karriereog utviklingsmuligheter?

Les mer på siemens.no/jobb

StudentTorget.no

Karriere

42 – Jakten på den

perfekte arbeidsgiver

46 –

Frilanstilværelsen: Fordeler og ulemper

48 – Oppskriften på en god jobbsøknad

50 – En

introduksjon til den maritime bransjen

54 – Karriereportrettet: Kristin Krohn Devold

StudentTorget.no

Tekst: Trine Solberg Foto: Ruben Kvamme

Du er endelig ferdig med studiene og i ferd med å tråkke over terskelen og ta første steget inn i karrieren din. Men hvor skal du starte?

Jakten på den perf

Du har brukt ett, tre, kanskje seks år på å forberede deg til dette, og det er absolutt ikke tid for å slappe av ennå.

Når du velger din første arbeidsgiver etter studiene, bør du selvfølgelig sørge for at arbeidsoppgavene du får, er relevante i forhold til hva du har studert og hva du vil bruke resten av karrieren din til. Men den første jobben bør også gjenspeile personligheten din for at du skal få mest mulig utbytte av den.

Har bedriften samme verdier som deg?

Hvor glad er du i å ta sjanser? Blir du stressa av konkurranse? Vil du ha muligheten til å jobbe i utlandet, eller er du av den hjemmekjære typen? Det er en rekke mer personlige spørsmål du bør 42

stille deg før du bestemmer deg for hvor du vil starte arbeidslivet. Og spørsmål nummer én: Kan du identifisere deg med bedriften?

- Det er viktig at du kan identifisere deg med det bedriften står for, sier karriereveileder i Smart Karriere, Trude Kvammen Ekker. For gjør du ikke det, kan du risikere å gå på en smell. - Det vil kanskje fungere en stund, men så tror jeg de fleste vil føle at de går på akkord med seg selv. Det skal man være på vakt for. Det er dårlig for jobbhelsa, advarer hun.

Hvilken bedriftskultur trives du i?

Hva tenker du om å totalt skifte klesstil når du begynner å jobbe? Eller om å bare jobbe med folk som er 20 år eldre enn deg? Blir du smått klaustrofobisk om du ikke føler du får rom til å prøve og feile litt? Det er stor forskjell på miljø og kultur innad i forskjellige bedrifter. Dette kan påvirke hvilke kvaliteter de ser etter hos deg som arbeidstaker, så vel som at det har mye å si for din trivsel på arbeidsplassen, både sosialt og faglig. - Før du søker din første jobb, bør du gjøre research på kulturen på arbeidsplassene du vurderer å søke hos, råder Ekker. Google bedriften, les årsmeldinger, og

StudentTorget.no

fekte arbeidsgiver kjenner du noen som kjenner noen som jobber der, grip tak i dem.

sjefene dine og om det er viktig for deg å få mye ansvar tidlig.

- Det som kan være fint, er å orientere seg mot alumniorganisasjoner. Der er det veldig mange nyutdannede som er i sine første jobber. Se om du kan få tak i noen der med ganske lik bakgrunn som deg, og ring og spør. Hvordan er arbeidskulturen? Er det mye overtid? Mye spisse albuer og konkurranse? Hvordan er takhøyden? Sørg for at kulturen spiller på lag med din personlighet.

Det kan også være et spørsmål om hvorvidt du har bestemt deg for akkurat hva du vil jobbe med. I en større bedrift vil nemlig mulighetene for å kunne bruke spisskompetansen din være mer til stede. Her vil det være større rom for at du kan gå inn i en fagavdeling og konsentrere deg om et mindre felt. I tillegg er mulighetene for å få delta på kurs og videreutdanning større i en større bedrift.

Stor eller liten bedrift?

- Det er også tryggere når det gjelder lønn, pensjon og slike ting. Dette handler også om verdier og om det å søke trygghet, sier Ekker.

Når du spør deg om du vil jobbe i en stor eller en mindre bedrift, stiller du samtidig spørsmål om hvor viktig det er med mulighetene for å klatre internt i bedriften, hvor nær du vil jobbe de øverste

StudentTorget.no

I en mindre bedrift får du derimot gjerne muligheten til å prøve ut og smake på litt av det aller meste.

- Starter du i en liten bedrift, er det en fordel at du er mye tettere på alle prosessene i bedriften, og lærer mer intensivt om bedriftens verdier. Du får gjerne prøvd deg på mye forskjellig på kort tid. På den negative siden får du ikke nødvendigvis sjansen til å spesialisere deg like godt.

Hvor eventyrlysten er du?

Til tross for at Norge skal være et av landene der regelverket er best tilrettelagt for gründere, har undersøkelser vist at kun 30 prosent av alle nyetablerte bedrifter fortsatt er aktive fem år etter oppstart. Om du tør å satse på jobb i en bedrift som fremdeles befinner seg et sted i oppstartsfasen, har mye å gjøre med hvordan du er som person.

- Det er flott om du kommer inn i en bedrift med god standing og godt omdømme. Det vil følge deg positivt på CV-en videre.

- Det kommer veldig an på verdier og henger sammen med personligheten din. Er du trygghetssøkende av natur, ville jeg ikke satset på en nyoppstarta bedrift. Men er du mer villig til å ta risiko, så vil du ha sjansen til å få være med på et nytt lite eventyr som kan vokse. Du får være med i en gründerfase der du får lært veldig mye på kort tid, sier Ekker.

Hvor viktig er lønna?

Spørsmålet om lønn er uunngåelig, men ofte litt vanskelig. Hvor viktig er lønnen for deg når du skal ut i arbeidslivet? Er en tjukk lommebok viktigere enn spennende og relevante arbeidsoppgaver? De større, veletablerte bedriftene er altså gjerne tryggere når det gjelder både lønn og andre goder, så det kan være en idé å peile seg i den retningen dersom svaret er ja. Men du bør likevel huske på at det å bare gå på leting etter de tyngste lønningsposene før du har tilegnet deg erfaring, ikke nødvendigvis vil tjene seg i lengden. - Man skal ikke være for kravstor i starten. Du må gjerne bevise noe før lønna kommer. Om du starter på et normalt nivå, så har du gode sjanser for å stige i lønnsnivå om du gjør en god innsats. Noe jeg gjentar ofte, er at lønn kommer basert på motivasjon. Om du går etter jobber med høye lønninger og du ikke er motivert for oppgavene der, vil det falle helt igjennom, sier Ekker.

Start smalt

Ser du på den første jobben som et springbrett, der du kan lære mye, for så å starte den faktiske CV-byggingen etterpå? 44

Eller er du interessert i å finne en jobb der de interne karrieremulighetene er store? Hvor viktig er det å ha en anerkjent bedrift på CV-en? Vil du gjerne flytte utenlands? Hvor viktig er det med eventuelle utenlandske forbindelser? – Det er flott om du kommer inn i en bedrift med god standing og godt omdømme. Det vil følge deg positivt på CV-en videre, sier karriereveilederen. – Så lenge du selv kan identifisere deg med bedriften. Når du skal velge din første arbeidsplass, bør du først tenke langsiktig og kjenne etter hvor du vil i karrieren din. Den langsiktige tenkingen har mye med motivasjon og interesser å gjøre. Hvilke langtidsmål har du, og hvordan når du dem? – Men så kan det hende man må ha en del delmål underveis og ta det stegvis, sier Ekker. For det er selvfølgelig ikke sikkert at du får drømmejobben med én gang. Sannsynligvis blir du nødt til å ha litt vidsyn når du prøver å finne fram der ute. Et tips er å være målbevisst i starten, og så søke litt bredere etter hvert. Ekker legger vekt på viktigheten av å få relevant arbeidserfaring så fort som mulig etter studiene. – Det aller viktigste er relevansen i jobben. Det er ikke sånn at det trenger å være for alltid. Jeg synes godt man kan tenke at dette er et første steg, men det skal aller helst være relevant.

stilling, det er fint å vise til. Det perspektivet bør du ha, sier Ekker. Har du søkt lenge uten å få napp, er en mindre relevant jobb selvsagt mye bedre enn ingen jobb. Du vil uansett lære om arbeidslivet, få erfaring og skape nettverk.

– Vær målrettet og ydmyk

Når du har stilt deg alle disse spørsmålene og funnet den arbeidsgiveren du vil starte karrieren din hos, er det bare å komme i gang med den neste og hakket vanskeligere, oppgaven; å faktisk få jobben. Råd nummer én er å jobbe godt med CV og søknad. Ifølge Ekker er noe de fleste kan jobbe mer med, og som kanskje er desto viktigere når du ikke har arbeidserfaring som er direkte relevant fra før, formuleringen. Selv om du tenker at du står uten erfaring, bør du lete etter elementene i jobbene du har hatt før som kan være relevante likevel. Har du jobbet i butikk tidligere, og skal søke jobb som HR-medarbeider, legger du vekt på kundehåndtering og relasjonskompetansen du har tilegnet deg gjennom butikkjobben. – Vis det du har gjort på en sånn måte at det synes relevant. Ellers er det to nøkkelegenskaper som trollbinder enhver arbeidsgiver: – Vær målrettet og ydmyk. Det er en ubetalelig kombinasjon for en arbeidsgiver, råder karriereveilederen.

– Samtidig er det sånn at det er få arbeidsgivere som liker at du har hoppet fra jobb til jobb. Så et par-tre år i din første

StudentTorget.no

mustwork

BRUK SOMMEREN TIL Å FORANDRE FREMTIDEN I over 100 år har Multiconsult bidratt til å muliggjøre utviklingen av Norge. Som et av landets ledende miljøer innen rådgivning og prosjektering er vi helt avhengige av nye tanker for å utvikle oss. Vi har derfor et bredt tilbud til deg som er student, enten du akkurat har startet studiene eller snart skal få deg jobb. Vi tilbyr svært attraktive sommerprosjekter og flere andre spennende sommerengasjementer for studenter. Must er Multiconsult for studenter: www.multiconsult.no/must StudentTorget.no

Tekst: Erika Ribu Foto: Bonninstudio / shutterstock.com

Synes du det virker forlokkende å være din egen sjef og å kunne bestemme arbeidsdagen din selv? Frilanstilværelsen byr på mange goder, men med friheten kommer også ansvar og utfordringer.

Vurderer du

frilanstilværelsen? Frilansere finnes innen mange ulike fagfelt, og den største andelen jobber med kreative fagfelt som for eksempel journalistikk, kunst og grafisk design. Noen velger frilanstilværelsen bevisst. Andre blir frilansere fordi de ikke får fast arbeid eller fordi arbeidsplassene de gjerne skulle hatt, ikke finnes. Uavhengig om frilanslivet er foretrukket eller ikke, fører livsstilen med seg fordeler og ulemper du bør være klar over før du går denne veien.

Lykken i friheten

Frihet og fleksibilitet er den største grunnen til at mange velger å bli frilanser. Det kommer fram i frilansrapporten som Lars Aarønæs, frilansjournalist og redaktør i = Oslo, nylig la fram i samarbeid med Norsk Journalistlag, Norsk Kritikerlag og Forfatterforeningen. I rapporten svarer frilanserne at lykken ligger i å ha en god nok grunninntekt til å ta akkurat passe mengde frilansoppdrag og å kunne velge de mest interessante og utfordrende oppdragene. Og mange er villige til å gi opp godene i en fast jobb til fordel for friheten de får som frilansere. - Selv om du har masse frihet som fast ansatt, holder det ikke. Som frilanser er du i hvert fall mentalt fri selv om du er

forpliktet til å levere til kundene dine, sier Aarønæs.

til å velge selv trekker mange mot denne livsstilen.

Fleksibilitet

Fri, ferie og arbeidssted

Hvis du synes at du kaster bort tid i møter og at det er forstyrrende å sitte i et åpent kontorlandskap med snakkesalige kolleger, passer antakeligvis frilansyrket for deg. Da slipper du alt dette. Mange mener at frilanstilværelsen er ensom, men det blir hva du gjør det til. Er du selvdreven og organisert, blir det enklere. Fyll hverdagen med nok aktiviteter, kundemøter og oppdrag.

Et annet pluss er at du kan jobbe der du vil, hjemmefra, på hytta eller stranda. Så lenge du leverer til kundene, er det ikke viktig hvor du jobber. Du slipper altså å ha en sjef som tror at du ikke jobber når du ikke sitter på kontoret.

Mange passer ikke til en åtte-til-fire-jobb der sjefen bestemmer hva du skal gjøre, hvordan og når. Som frilanser er det du som bestemmer hva og hvordan du ønsker å produsere, og det er oppdragene som styrer arbeidsdagen, ikke omvendt. Jobber du raskt og effektivt, får du mer fritid.

- De frilanserne som klarer seg best, er de som greier å sjonglere mange ulike oppdrag samtidig, mener Aarønæs. Fordi du er sjefen, bestemmer du hvilke oppdrag du skal ta og ikke. I begynnelsen og innimellom må du kanskje ta noen mindre interessante oppdrag, men når ballen begynner å rulle, står du mer fritt til å velge selv. Frilanstilværelsen blir mer variert på denne måten, og muligheten

Du bestemmer hvordan arbeidsdagen din skal se ut og når du skal ha ferie. Om du har råd til å ta fri, må du selvsagt vurdere, men til syvende og sist er det du som avgjør det. Du slipper å kjøpe deg dyr ferie i fellesferien, men kan heller reise når det er billig.

Respondentene i Aarønæs’ rapport nevner at lykken i frilanserens hverdag ligger i friheten ved å hente barna tidligere en dag eller spise en lengre lunsj uten å behøve å forklare seg for noen. Men frilanstilværelsen er ikke bare frydefull. Og du bør ha, eller kommer i hvert fall til å få, bein i nesa av alle utfordringene denne livsstilen byr på.

Uforutsigbarhet og press

Å jobbe som frilanser betyr gjerne at du ikke vet hva som skjer neste dag eller

StudentTorget.no

neste uke. Hvor mange oppdrag du klarer å skaffe og hvor mye du får betalt vil også variere. Anette Selmer Andresen er leder i Frilansjournalistene, en avdeling i Norsk Journalistlag. Hun har arbeidet som frilansfotograf i åtte år. - Oppdragene renner ikke inn jevnt og trutt, noen ganger får du fem på en gang og andre ganger ingen, sier hun. Andresen trives godt med en uforutsigbar hverdag, men for andre kan det skape mye stress. De frilanserne som klarer seg best, er ofte de som er mindre usikre og trygghetssøkende. Som frilanser må du også tåle streng kritikk og ærlige tilbakemeldinger. Du må takle gjentatte avslag og manglende interesse for arbeidet ditt. Ofte vil du også merke mangelen på tilbakemeldinger, og noen ganger vet du ikke hva folk egentlig synes.

StudentTorget.no

Du vil også oppleve et stort press da du er den eneste som er ansvarlig for at pengene kommer inn. Hvis det går galt, har du bare deg selv å skylde på.

Lavere lønn og færre goder

De største problemene som frilansere møter på, dreier seg om økonomi. I dag får frilansere i gjennomsnitt betalt like mye som for 20 år siden, viser frilansrapporten. Honorarsatsene har ikke på noen måte holdt tritt med lønnsutviklingen. Ofte får man lite lønn for strevet, og det kan være tungt å motivere seg selv. I lengden blir derfor mange frilansere nedbrutte og desillusjonerte. Respondentene i rapporten sier at hvert oppdrag er så dårlig betalt at det kjennes som en fornærmelse, og at det kan oppleves nedverdigende i lengden. De fleste velger nok yrket av interesse, og ikke

av økonomiske grunner. - Du skal være virkelig motivert for å jobbe som frilanser. Yrket er beintøft og passer absolutt ikke for alle, sier Andresen, i Frilansjournalistene. Som frilanser går du også glipp av godene ved å være fast ansatt: du får ingen feriepenger, dårligere trygd, dårlig pensjonsordning, ingen minstefradrag, ingen velferdsgoder og ingen lønnsgaranti. Med andre ord betaler du dyrt for friheten din. Om du er i tvil om frilanstilværelsen passer for deg, koster det ikke mye å prøve. Å opprette et enkeltmannsforetak er gratis, og om det ikke funker, kan du alltids gå tilbake til fast jobb. Les mer om fordeler og ulemper ved å jobbe som frilanser på KarriereStart.no/frilanser

Jobbsøknaden som får deg på intervju Arbeidsgivere bruker mellom 30 sekunder og ett minutt på å lese jobbsøknaden din. Det betyr at du må fange interessen deres kjapt. Hvordan får du svar på her.

Her er Hellstens beste tips til søknadsskriving, steg for steg.

1. Fallende viktighet og motivasjon

Det første du bør gjøre, er å stille deg selv spørsmålene: Hvorfor søker jeg jobben? Hva er mitt viktigste bidrag for å kunne løse de overordnede oppgavene knyttet til stillingen? Hvis du ikke vet det, blir det også vanskelig å skrive det troverdig til en tredjeperson.

Tekst: Erika Ribu Foto: Bloomua / shutterstock.com

I begynnelsen skal du opplyse om hvor du har sett stillingen, deretter bør du komme med det viktigste poenget: hvorfor du er rett kandidat. Få tydelig fram din motivasjon samt det mest relevante i din bakgrunn. Pass også på å få med utdanning tidlig i teksten. - Tenk nyhetssak når du utformer søknaden. Hvis du ikke klarer å få fram motivasjonen din for hvorfor du vil jobbe i akkurat deres bedrift med én gang, kan arbeidsgiver fort miste interessen, sier Hellsten. Arbeidsgiver er også svært opptatt av at du skal være en del av deres kultur, visjon, målsettinger og måte å være på. Få derfor tydelig fram at du passer inn hos dem.

2. Analysér stillingsannonsen

- Jobb med å forstå stillingen før du argumenterer for hvordan du skal løse den. Hvis du ikke forstår den, er det også sannsynlig at du bommer i søknaden, mener Hellsten.

Søknadens formål er å få deg på intervju. For å klare det, må du først overbevise arbeidsgiver om at du er rett person. Leder for SIOs karrieresenter, Gisle Hellsten, har lang erfaring med å holde kurs for studenter som er på vei ut i arbeidslivet. Han vet hvordan du skal vinne innspurten til intervjuet med en søknad som skiller seg ut.

- Det arbeidsgiver først og fremst vil vite når hun leser søknaden din, er hvorfor du vil jobbe hos dem, hvorfor du selv mener at du er kvalifisert og bredden av kompetansen din. Ikke bare utdanning og erfaring, men også resultatoppnåelse, motivasjon og personlige egenskaper, sier Hellsten.

Se på hvilke forventninger de har til deg, for eksempel angående budsjetter, resultatoppnåelse, personalansvar og saksområde. Bruk tid på å analysere deres krav til deg før du begynner å skrive.

3. Skriv framtidsrettet

Ikke bare vis hva du har gjort. Beskriv hvilken kompetanse du har, og hva du kan gjøre med denne kompetansen i den stillingen du søker deg til. CV-en din skal representere fortiden,

StudentTorget.no

og søknaden fremtiden. Husk at arbeidsgiver ikke nødvendigvis er veldig opptatt av hva du har studert. Hun er opptatt av hva du kan, hva slags kompetanse du har og hva du kan bidra med. De fleste studenter vil antakeligvis begynne å jobbe med noe de ikke har erfaring med fra studiene likevel.

4. Vis med eksempler – Show, don’t tell

I de neste avsnittene bør du utdype hvordan du vil bruke din kompetanse og erfaring til å løse arbeidsoppgavene som ligger til stillingen. Her holder det ikke bare å påstå, men du må kunne argumentere med eksempler. En søknad skal helst være blottet for påstander. Når du argumenterer for at du har kompetansen som kreves, må du vise at du har vært i tilsvarende situasjon og at du forsto hva du skulle oppnå i situasjonen. Deretter skriver du hva resultatet ble. - Hvis du gjør det, blir det en troverdig historie man kan prate om på intervju, istedenfor påstander som er løse og vanskelige å etterprøve, argumenterer Hellsten.

5. Tydelig og samfunnsengasjert avslutning

Ikke bruk plass på floskler som «håper på et positivt svar» eller «kommer gjerne på intervju» i avslutningen. Det er sløsing med plass. Arbeidsgiver forstår at du gjerne vil det. En god avslutning er å løfte blikket, å klare og se din stilling og innsats i en større sammenheng. Enten det er for bedriften eller Norge som stat. - Slik viser du at du har kontroll på dine arbeidsoppgaver, men er også med på den store veien bedriften skal gå, ut fra det samfunnsoppdraget de har til enhver tid. Da viser du god forståelse både for din stilling og bedriftens posisjon i samfunnet, råder Hellsten.

StudentTorget.no

6. Skill deg ut

Vær personlig, unngå generelle vendinger og vær konkret. Din historie vil alltid være unik. Du kan godt få inspirasjon fra oppskrifter eller maler på internett, men du kommer lenger hvis du viser ditt originale jeg. - Man skiller seg ut ved å være personlig i den forstand at man skriver om seg selv og viser til eksempler hvor man kan dokumentere det man sier, mener Hellsten. Ikke bruk de samme ordene som alle andre; spennende, utfordrende og interessant. De er sikkert sanne, men de gir lite informasjon. Gå heller dypere og beskriv hva som gjorde erfaringene spennende, interessante og utfordrende.

7. Om å kontakte stillingsansvarlig for informasjon

Det kan være lurt å referere til en kontaktperson i bedriften. Hvis du kjenner en på innsiden som kan gå god for deg, har du et forsprang. For arbeidsgiver handler det om å eliminere mest mulig usikkerhet, og det vil hjelpe hvis du har referanser som kan bekrefte at du er en sikker kandidat. - Men, du bør bare kontakte noen i bedriften hvis du har noe fornuftig å stille spørsmål om. Det verste du kan gjøre er å ringe og stille dumme spørsmål, da bør du heller la være, råder Hellsten.

8. Må-krav og bør-krav

Du må også ta stilling til hvilke krav som stilles. Hellsten skiller mellom må-krav og bør-krav: - Må-krav er krav du må oppfylle for å bli betraktet som en seriøs søker til stillingen. Står det for eksempel at de søker etter en med mastergrad i juss, kan du la være å søke på stillingen dersom du ikke har denne kompetansen. - Bør-kravene er krav som at du bør ha to års relevant erfaring innenfor salg. Om du for eksempel har jobbet ett år i en butikk,

kan du da argumentere for at du likevel har den nødvendige kompetansen som trengs.

9. Dette skal du ikke ha med

Når du har fått med de overnevnte kravene, begynner du å få en god søknad. Videre er det et par ting du ikke bør gjøre. Ikke ha med IKKE. Hvis det er ting man ikke har erfaring med eller ikke kjenner til, skal man ikke omtale det. Når du skriver om det du kan, vil likevel det du ikke kan ligge der implisitt. Fremhev heller ikke veldig de kvalifikasjonene du ikke har. Som nyutdannet bør du for eksempel ikke skrive «som nyutdannet, fersk kandidat», da dyrker du det du ikke har. Overdrevent selvskryt som ikke er dokumenterbart, bør heller ikke med. Og du bør vurdere relevansen av erfaringen din i forhold til stillingen du søker på. - Erfaringen du har fått i en liten studentforening, kan kanskje ikke sammenliknes med å lede 750 mennesker med et budsjett på to milliarder. Vurdér hvor langt du kan strekke erfaringen, og når du framstår som naiv og med lav kompetanseforståelse.

- Til slutt, hva er ditt beste råd til søknadsskrivere?

- Send heller fem knallgode, spissede og gjennomarbeidede søknader enn å bombardere markedet. Jobb med språket, bruk din stil og ikke hør for mye på ekspertene. Det er din historie arbeidsgiver vil høre, ikke ekspertenes oppsett. Vær deg selv, oppfordrer Hellsten. Karrieresenteret er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus. De holder blant annet CV- og søknadskurs, og du kan få personlig veiledning til CV-en og søknaden din. For mer informasjon se uio.no/studier/karriere. Les flere tips til jobbsøknaden på KarriereStart.no/hvordan-skrive-soknad

DRÅPER I ET HAV AV MULIGHETER Har du lyst til å jobbe i en internasjonal bransje hvor du får sett verden? Tilgang på kvalifisert arbeidskraft er den største utfordringen for maritim næring frem mot 2020. Den norske skipsfarten jobber derfor knallhardt for å tiltrekke seg unge arbeidssøkere. Ofte er det skipsredere og meglere som stjeler overskriftene i skipsfarten, mens sjøfolk gjør grovarbeidet. Imidlertid består den maritime næringen av så mye mer. Det er behov for alle typer fagfolk på sjøen og på land, for eksempel rørleggere, sveisere, dykkere, kokker, snekkere, IT-faglærte, økonomer og ingeniører. Felles for alle jobbene innen næringen er at du vil møte utfordringer som krever teamarbeid, kreativitet og arbeid i et høyt tempo.

Rekordinteresse for maritime fag

Rundt årtusenskiftet var det en genuin bekymring for mangelen på interesse for havet blant norsk ungdom. Antall lærlinger sank, og gjennomsnittsalderen på norske sjøfolk økte i den samme perioden. Imidlertid har dette bildet endret seg. Søkertallene til høyere utdanning i maritime fag viste rekordøkning i 2014. 607 personer hadde maritim utdanning på førsteplass. - Vi ser en gledelig økning i søkningen til alle tre nivåene, og gleder oss over at dette bekreftes av søkertallene til høyere utdanning, sier Jørn Sund-Henriksen. Han er kompetansedirektør i Norges Rederiforbund.

Foto: Donvictorio / shutterstock.com

StudentTorget.no

Rekrutteringen til skipsarbeideryrket sees under ett for videregående, fagskole og høyere utdanning. Direktøren i Rederiforbundet sier det imidlertid er en balansegang når det gjelder inntakene. - Næringen tok inn rekordmange kadetter i 2013. Samtidig er inntaket av studenter og elever i dag for stort i forhold til antallet kadettplasser i næringen. Det er begrensninger på hvor mange opplæringsstillinger det er forsvarlig å ha på et skip, mener Sund-Henriksen. Etter en treårig bachelor i maritime fag skal studentene ut på skip som kadetter før de får utløst sine maritime sertifikater. Det betyr at utdanningen i realiteten ikke er ferdig før de har gjennomført kadettiden sin hos et rederi. - Samtidig som vi gleder oss over høy søkning, må vi be institusjonene om å ikke ta inn flere studenter enn det som er bærekraftig med hensyn til antallet opplæringsstillinger i næringen, sier han.

Viktig å sikre god rekruttering

At det er behov for nyutdannede innen maritim næring, er det ingen tvil om. I en rapport av FAFO-forskerne Tove Mogstad Aspøy og Jon Rogstad, som ble publisert høsten 2013, blir det stilt spørsmål om Norge kan fortsette å være en sjøfartsnasjon fremover. Uroen knyttes dels til manglende kapasitet i høyskoler og på fagskoler, dels til at arbeidstakere som arbeider innen de tradisjonelle delene av den maritime næringen, skal søke seg til rigg og offshorejobber hvor lønnen ofte er høyere. - Det vil være betydelig behov for kompetent arbeidskraft i den norske maritime næringen, sa forsker Jon Rogstad ved Fafo til Teknisk Ukeblad. – Det er ikke bare et spørsmål om rekruttering, men også hvorvidt Norge kan fortsette å være en sjøfartsnasjon framover. Mye står på spill i den globale økonomien, derfor er det viktig å sikre god rekruttering til bransjen. Det er også bekymring i bransjen om vi vil ha nok

StudentTorget.no

norske sjøfolk, ifølge forskeren.

Fleksible og mangfoldige jobber

Velger du en maritim utdanning og yrkesvei, må du uansett innstille deg på å bo nesten hvor som helst. Du forflytter deg mye. Du kan jobbe på cruiseskip til havs eller ferger og hurtigbåter langs norskekysten. Som matros, kaptein, styrmann og maskinist eller spesialist i utenriksflåten. Blir du lei av bølgene, kan du gå i land som offiser, og det åpner seg muligheter på kontorene til rederiene, innen sjøforsikring, teknologileveranse og innen hotellnæringen. Den maritime bransjen er avhengig av viktig kompetanse til administrasjon, forretninger og ledelse, samt det som kalles «forpleining». Det vil si støtteyrker som kokker, resepsjonister, messepersonell, bartendere med mer.

En sektor i vekst

I 2012 omsatte maritim næring for rekordhøye 456 milliarder kroner, stod bak en verdiskaping på 160 milliarder og skapte 105 000 arbeidsplasser («Maritim Verdiskapingsrapport 2014»). Med tolv prosent av den totale verdiskapingen i næringslivet (ekskludert oljeselskapene), er den en av Norges mest betydningsfulle næringer. Med nærmere 220 milliarder kroner i eksport er maritim næring den klart mest betydningsfulle eksportnæringen i Norge etter petroleum. Maritim næring eksporterte i 2012 mer enn fire ganger så mye som sjømatnæringen. Ser en bort fra eksport av olje og gass, stod maritim næring bak nesten 38 prosent av Norges vare- og tjenesteeksport i 2012. Den norske maritime klyngen består av rederi, verft, utstyrsprodusenter, maritime tjenester og sjøfolk, og næringen er svært viktig for kompetansebaserte arbeidsplasser langs hele kysten. Både den forrige rødgrønne regjeringen og dagens blå regjering er på offensiven når det gjelder maritime spørsmål for å

Foto: AlexKol photography / Shutterstock.com

ta vare på kystindustriene. Statsminister Erna Solberg og næringsminister Monica Mæland (begge Høyre) presenterte i fjor en ny maritim strategi som skal gi svar på hvordan Norge i fremtiden skal sikre rollen som en verdensledende maritim nasjon.

Foto: High Voltage / Shutterstock.com

Skipene må også produseres et sted. Og selv om mange av de norske skipene blir satt sammen i andre land, eksisterer det i dag fortsatt norske skipsverft. Det er som regel nisjespesialisert verftsaktivitet inn mot mindre spesialkonstruksjoner, som offshorefartøy, fisketrålere, forskningsfartøy, kystvaktskip, kystferger, fabrikasjon av plattformer og moduler til installasjoner på norsk sokkel.

- Dette er ledd i en strategi som næringsministeren har fått i oppdrag av regjeringen å utarbeide: En helhetlig politikk for vekst og verdiskaping i maritim næring som et ledd i det å gjøre Norge mer konkurransekraftig, sa statsminister Solberg til NTB.

Mange av verftene leverer også på en kombinasjon av reparasjoner, vedlikeholdsoppdrag, ombygging og nybygging. Ved større arbeid blir mange arbeidsoppgaver outsourcet til underleverandører, mens de mer avanserte og teknisk krevende delene av produksjonen, og dermed brorparten av verdiskapningen, blir beholdt i Norge.

Utsatt næring

Det er imidlertid ikke til å legge skjul på at også skipsfart er en industri hvor det ofte blåser opp til storm. Utviklingen kan svinge noe voldsomt. I beste fall vil skipsredere kunne se 18 måneder fram i tid, men som oftest er det flere år. Da må aktørene, enten man vil eller ikke, ta en risiko. Skipsfart kjennetegnes av fire markedssegmenter som omfatter hele skipets livsløp: Nybygging, markedet for brukte skip, fraktmarkedene og opphugging. Markedene er ekstremt konjunkturutsatt. Både veksten i verdenshandelen og den internasjonale politiske situasjonen påvirkes, samtidig som hvert undersegment har ulike drivere i forhold til tilbud, etterspørsel og rammebetingelser. Det koster å investere i et skip, og man skal helst være sikker på at man har bruk for det når det endelig er ferdig. Derfor er skipsfinansiering en nøkkel både med hensyn til egenkapital og lån. Den kommersielle skipsfarten er komplisert, med mange aktører og en rekke ulike segment og markeder.

Viktig klyngevirksomhet

Ikke alle aktivitetene som foregår ute på havet kan isoleres. På fastlandet er det vokst fram en lang rekke virksomheter til støtte for disse. Vi har rederi, oljeselskap, klasseselskap, offentlige tilsynsorgan,

Jobb på skipsverft?

verftsindustri, leverandørindustri for mekanisk, elektrisk og elektronisk utstyr til skip, plattformer og fiskebåter, maritime konsulentfirma, maritime undervisnings- og forskningsvirksomheter og så videre. Til sammen danner disse bedriftene det vi kaller maritime klynger. Sjøfolk som tar seg arbeid på land i norske bedrifter tilknyttet maritim klynge, er uvurderlige. Hele syv av ti bedriftsledere i maritim næring sier at de er avhengige av sjøbasert kompetanse for å drive videreutvikling av egen bedrift, skriver Maritim Framtid. Mangfoldet og spesialiseringen i de ulike klyngene er en av de fremste kvalitetene ved den maritime næringen i Norge. Du finner næringen på nær sagt hvert eneste nes. Tyngdepunktet ligger i de sterke klyngene langs kysten, men det finnes maritime bedrifter i samtlige av landets fylker. Ett eksempel er den maritime klyngen på Møre, som er en av de mest komplette klyngene i verden. Den teller i dag over 20.000 ansatte og omsetter for over 50 milliarder kroner. Et tett og godt samarbeid er en viktig årsak til at bedriftene i disse klyngene blomstrer.

Lukrativt skipsutstyr

Maritim næring er ekstremt sammensatt. Produksjon av skipsutstyr er også betydelig. Den var på 63 milliarder kroner i 2012. Verdiskapingen ble generert av 19.284 ansatte. Det vil si at hver ansatt i gjennomsnitt bidro til norsk BNP med én million kroner, ifølge Menon Business Economics i en rapport på oppdrag fra Norsk Industri (2014).

Dette kan du jobbe med i produksjon av skipsutstyr: 1. Mekanisk utstyr som leverer kraner, vinsjer, propeller og motorer. 2. Elektrisk og elektronisk utstyr, både hardware og software. 3. Skipsdesign. 4. Daglig drift: Skipsmaling, smøreolje, kabler, kjettinger og livbåter. 5. Handel: Kjøp og salg av varer til drift og vedlikehold av skip. På KarriereStart.no/maritim finner du et komplett bransjemagasin for den maritime næringen.

StudentTorget.no

Tekst: Kitty Byng Foto: Ruben Kvamme

Sunnmørsjenta som lærte å lære Tidligere forsvarsminister Kristin Krohn Devold er en orkan av effektivitet, men har aldri hatt noen karriereplan. Det mener hun ikke du trenger å ha heller. Bare bli noe!

Kristin Krohn Devold, i lobbyen på Næringslivets hus, hvor hun siden 2013 har vært administrerende direktør for NHO Reiseliv.

fort, ler hjertelig, slarver ikke. Kristin ba om å få spørsmålene til intervjuet på forhånd, og hun sendte tilbake seks sider med svar. Det er ganske usedvanlig.

- Hvilken etasje er det, da? spør jeg.

- Jeg gjør alltid det, smiler hun.

Det er femte. Et lurespørsmål, altså. Kristin vil lure i oss litt mosjon. Vi tar heisen. Kristin tar alltid trappene.

- Det er så mye mer effektivt. Så kan vi komme forbi alt det der kjedelige pjattet og komme til noe som er mer spennende.

Hun er overraskende blid.

Det undrer meg ikke. Hun er den typen person som gjør alle bevegelser raskt. Går

Jeg trodde kanskje det var en kontrollfrikgreie. Men nei. Det er en

- Skal vi ta trappene eller heisen? spør

StudentTorget.no

- Du ville ledd deg i hjel hvis du så kalenderen min, for der står det hvor jeg skal være hver eneste helg i 52 uker. effektivitetsgreie.

Ikke tid til bomull

Kristin skriver at hun liker direkte tale, og misliker omveier og feighet. Hun mener det er en sunnmørsgreie, kort og kontant. Bomullsprat, derimot, er en oslogreie, der budskapet blir så pakka inn, at det nesten forsvinner, forklarer sunnmøringen lattermildt. - Det er et valg jeg tok tidlig. At jeg har ikke tida, sier hun. Hun har ikke tid til å pakke inn ting i bomull bare fordi det er en risiko for at noen blir fornærma. Den risken tar hun. - Har du dårlig tid? - Ja, ler Kristin godt og hjertelig.

du når du kommer hjem? Da skal du kose deg, ikke sant? Da skal det være VELDIG annerledes. Da skal du sette deg i stolen, fyre i peisen, tenne på stearinlys og sette på litt musikk, sier Kristin med blid hyggestemme. Hun nesten koser seg bare med tanken.

leder i mange typisk mannsdominerte miljøer, ikke bare Forsvaret. Det har aldri vært et problem.

Fra møre til NATO

Lær deg å lære!

Kristin har vært effektiv lenge. Hun begynte som barn, den eldste av fire søsken og av 16 søskenbarn, som hun ledet og organiserte. Hun var kaptein og lagleder på håndballaget. Var alltid fysisk aktiv, og fløy rundt i Sunnmørsalpene. Lille Kristin i Ålesund, se henne for dere. Blond og beinhard, med sunnmørsdialekt. Visste kun at hun skulle ta høyere utdanning, for å kunne forsørge seg selv? Ville helst drive med noe som kunne kombineres med håndball.

- Men hvorfor har jeg dårlig tid? - Ja, hvorfor har du det? - Jo, fordi jeg har veldig mye kjekt jeg skal gjøre ved siden av jobben. Fritid, hobbyer, reise på hytta, være med familien min. Jeg planlegger, og har alltid gjort det. Du ville ledd deg i hjel hvis du så kalenderen min, for der står det hvor jeg skal være hver eneste helg i 52 uker, ler hun. Kanskje ville jeg ledd. Jeg ville grått hvis det var min kalender, men av Kristin Krohn Devolds kalender kunne jeg tatt meg en latterkule, for det er ikke mitt liv. Så får jeg heller ikke utretta så mye som henne, da, hverken av jobb eller fritid, så the joke is on me, I guess. Kristin ler i alle fall av det. Hun ler i grunnen mye. Det virker gøy å være henne.

- Jeg hadde virkelig ikke peiling på hva jeg skulle jobbe med, sier hun. Senere skulle hennes direkte måte å kommunisere på falle i smak hos USAs daværende forsvarsminister, Donald Rumsfeld, og skaffe Norge et VIP-pass hos både forsvars- og utenriksministeren. En diplomatisk seier for en forsvarsminister, og for den sunnmørske stilen. Ikke alle i Norge var like glade for dette VIP-passet, og Kristin ble flere ganger kritisert for å ha et ukritisk forhold til USA og deres krigføring. Det var Axis of evil-tider. Kristin var blitt utnevnt til forsvarsminister i Bondevik II-regjeringen, som tok setet rett etter 11. september, 2001. Det var spente tider.

- Ok? Hva er greia med stearinlys?

- Å lede betyr å bestemme, også når det er uenighet, og det er aldri populært. Kunsten er å legge det fra deg når du går hjem, og innse at kritikk følger med lederjobben, det er ikke personlig, forteller Kristin.

- Jo, hva er greia med stearinlys? Hva gjør

Det krever sin kvinne. Og Kristin har vært

Og på fritida er det mye stearinlys, forteller hun.

StudentTorget.no

- Jeg sliter ærlig talt mer i såkalte kvinnegrupper, der syting aksepteres, forteller hun.

Men tilbake til den unge jenta som ikke visste hva hun ville drive med. - Jeg tror ikke det er så viktig å vite hva man vil jobbe med. Jeg tror mange blir veldig stressa fordi de ikke har noen brennende lengsel etter å bli lærer eller sykepleier eller økonom. Jeg tror nesten ikke det spiller noen rolle hva du gjør, bare du bruker hodet ditt, og lærer å lære, sier NHO-toppen. Kristin lærte å lære. Først et år med matematikkstudier på UiO. Så en siviløkonomutdanning på NHH. Ved siden av dette var hun aktiv i om lag en trillion studentforeninger, og var arrangementssjef for Vestlandets nest største kulturfestival, Uken, hvor hun koordinerte 500 frivillige studenter. - Det var så utrolig gøy å jobbe med folk, og så ble du jo kjent med hele skolen, ikke sant? Nettverk. Og det er jo nesten ikke noen bedrift jeg kommer i kontakt med i dag, uten at jeg møter en eller annen som jeg husker igjen fra Uken, forteller Kristin. Ikke at hun er tilhenger av networking i den sleske, kalkulerende betydningen: - Jeg tror mer på at du tar vare på de du har blitt kjent med som du respekterer, og som du vet respekterer deg. Etter fire år med penger og business på NHH, tok hun mellomfag i sosiologi på UiB. - Jeg tenkte at det var det som var mest forskjellig fra økonomi av alle fag på kloden. På sosiologi stemte så å si alle AKP, gikk med røde skjerf, og var opptatte 55

av det helt motsatte. Vi lærte om kvinner og makt og maktfordelingen i samfunnet. Det var kjempemorsomt, ler Kristin. Jeg angrer på at jeg ikke spør om hun er skapsosialist. Hun var så klysete at hun tok mellomfaget på ett år, selv om det er normert til minst to. Men hun hadde i alle fall vett til å lyve om det, for å kunne gli inn i det sosiale. Ingen liker en streber, i alle fall ikke på sosiologi. Hun fortalte heller ikke at hun kom fra NHH. Smart dame. Burde blitt hemmelig agent.

å sutre for mye.

Retten til å falle ned fra et fjell

Kristin var generalsekretær i DNT i åtte år, hvor foreningen så en stor medlemsøkning. I 2013 ble hun administrerende direktør i NHO Reiseliv - en stilling som går ut på å sette den riktige dagsorden i forhold til reiselivsnæringens behov og utfordringer. - Hva har vært høydepunktet i karrieren din så langt?

- Hvis du tenker sånn rangordning i samfunnet, så er forsvarsministerjobben høydepunktet i karrieren. Men jeg håper egentlig jeg blir husket som (ler fjelldronninga), en som gløda for det unike norske naturtilbudet, og dermed det norske reiselivet. Og Kristin ser lyst på norsk reiselivs fremtid. Fremtidens turister ser etter noe unikt, og det kan Norge tilby. - Hva blir det mer av i verden, og hva blir det mindre av? spør hun. - Det det blir manko på, er jo urørte

Voksenspeideren

Selv om hun holdt en av Norges mektigste posisjoner i en alder av 40 år, var det ikke planlegging i bildet. Det er merkelig hva man snubler over når man er supereffektiv og åpen for å prøve ting. Kristin ble headhuntet til Stortinget, på grunn av sin praktiske erfaring med organisering av Uken. - Jeg var åpen og tenkte det kunne være artig å prøve, smiler hun. Slik begynte Kristins politiske karriere. Via studentforening, til rådgiverstilling for industripolitikk, til bystyret, så inn på Stortinget som høyrepolitiker, og deretter forsvarsminister. Etter tolv år gikk hun ut av politikken, og ble generalsekretær i Den Norske Turistforening (DNT). Hun vendte hjem til fjellet, så å si. Hva har forsvarsministerjobben med fjell og natur å gjøre, spør du? Det samme gjorde jeg. Svaret er teltturer. Kristin beskriver Forsvaret som «litt sånn voksenspeideren». - Det var kanskje Forsvaret som virkelig gjorde meg oppmerksom på hvor flott og mangfoldig Norge er. Forsvarets oppdrag er på mange måter folkeoppdragelse i å utholde ubehag, forklarer hun. - Av og til fryser du, det må du leve med. Turistforeninga er litt sånn: Målet er å få nordmenn til å overleve ute i naturen uten

StudentTorget.no

områder, det er reint vann, det er temperaturer under 25 grader, frisk luft, å få lov til å høre fuglekvitter. Folk flest bor i dag i Kina, sier Kristin. De står tett på trikken og bor på tolv kvadrat. Her i Norge har vi lite folk, natur som er nesten som den var for 10 000 år siden, og 4G nett over alt. Og så har vi allemannsretten. - Folk synes at allemannsretten, friheten og retten til å dette ned og brekke en fot, er en unik egenskap. Og det er det vi må ta vare på, det er vi spesielle på, gløder Kristin.

Ja, hun gløder.

karriere eller et godt liv, du må skaffe det selv.

5 gode tips fra Kristin Krohn Devold til dagens studenter:

- Fyll ut din egen selvangivelse og la aldri noen andre ta det ansvaret for deg (særlig jenter), det er flaut, og på lang sikt farlig.

- Ta deg en god utdanning, og få relevant praksiserfaring gjennom studentaktivitet, frivillig arbeid eller feriejobber. - Vær meget åpen med hensyn til ulike jobber for både første, andre og tredje jobb. Vi kan trives med det meste bare vi har innsatsvilje.

- Det er fullt mulig å kose seg underveis, ved siden av jobb og studier. Ha noe å glede deg til hver uke, hver helg og hver ferie. Les Krohn Devolds tips til hvordan du får foten innenfor reiselivsbransjen på KarriereStart.no/krohn-devold.

- Det er ingen som kan skaffe deg en

Navn: Kristin Margrethe Krohn Devold Alder: 53 år Stilling: Administrerende direktør i NHO Reiseliv Utdanning: Siviløkonom; mellomfag i sosiologi; grunnfag i matematikk Sivilstatus: Samboer, en datter og en sønn

StudentTorget.no

utdanning

60 – Det viktige valget

64 – Utdanningene som lønner seg 66 – Stor studieguide: Utdanning i Canada 72 – Med ekstra kompetanse i bagasjen

StudentTorget.no

Tekst: Silje Sandgrind

Sliter du med å bestemme deg for hva du skal studere? Dette bør du tenke over før du tar en av de viktigste avgjørelsene i ditt liv.

Det viktige valget Veldig mange har problem med å svare når de får spørsmålet: «Hva vil du bli når du blir stor?». Valgmulighetene er mange, og hvert år dukker det opp nye studieretninger med fancy navn. Skal du bli lege, lærer, eller ta en bachelor i Sport Management? 15. april går søknadsfristen ut, og da gjelder det å ha bestemt seg. Denne guiden er ment for deg som skal velge studium for første gang. Deg som er usikker på om du skal studere, eller gå rett ut i arbeidslivet etter endt videregående. Deg som vurderer å bytte til et annet studium. Og deg som snart er ferdig med bachelorgraden, og lurer på om du skal ta en master eller bygge på med andre fag.

Steg 1: Motivasjon

Det aller første du bør tenke på, er om du i det hele tatt er motivert for å studere. Er svaret ja, bør du også reflektere over hvorfor du vil studere. I denne fasen bør du tenke nøye gjennom hva du virkelig har lyst til å bli «når du blir stor», og hva som er den største motivasjonsfaktoren din. Hva er dine ambisjoner og ønsker for fremtiden? Er du motivert til å ta en akademisk utdanning ved et universitet, eller ønsker du en mer praktisk utdanning ved en fagskole? Er du klar for å starte på et treårig studieløp, eller føler du behov for å ta et «friår», før du begynner å studere? Mette Manus er karriereveileder og daglig leder i Manus Motivasjon. Hun mener det kan være lurt å ta et friår dersom man er veldig usikker på hva man vil studere. Dette året kan brukes til å teste ut ting man er nysgjerrig på gjennom å jobbe, dra på folkehøyskole eller reise. - Hvis du er veldig kreativ, eller er glad i friluftsliv, kan du prøve ut det. Eller du kan reise eller jobbe med bistand. Det er mye du kan bruke dette året på, som gjør at du blir mer bevisstgjort. I løpet av denne tiden kan du finne ut om du vil gjøre noen av interessene dine om til et levebrød, eller om de bør forbli fritidsinteresser.

StudentTorget.no

- Selverkjennelse er viktig. Passer du til å jobbe mye selvstendig, som man ofte gjør på universitetet, eller passer du bedre på en høgskole hvor du følges mer opp? Steg 2: Dine forutsetninger

Når du har funnet ut at du vil studere og hvorfor, er tiden inne for å se på dine egne forutsetninger. Hvilke forutsetninger ligger til grunn for ditt videre studie- og karrierevalg? Se på dine personlige egenskaper. Hvordan er arbeidsvanene dine? Hvor disiplinert er du? Bør du jobbe med studieteknikken din? I denne prosessen er det viktig å være helt ærlig med seg selv. - Selverkjennelse er viktig. Passer du til å jobbe mye selvstendig, som man ofte gjør på universitetet, eller passer du bedre på en høgskole hvor du følges mer opp? sier Manus. Tenk også nøye over hva du tror du vil mestre, men ikke vær for streng mot deg selv. - Du må ikke legge listen for lavt. Det er utrolig hva du kan få til hvis du er interessert i noe. Jeg synes ikke at man skal sette så mange grenser for seg selv, men man må være motivert for det man velger, og for å bli motivert må man ha en mestringsfølelse. Hvis du ikke mestrer det første studieåret ditt, mister du all lyst til å gå videre, påpeker karriereveilederen. I tillegg til dine personlige egenskaper, bør du se på hvilke ytre forutsetninger som må ligge til grunn for at du skal kunne studere det du vil. Skal du ta utdanning i utlandet, er det for eksempel lurt å gjøre seg kjent med hvilke støtteordninger du kan søke om.

Steg 3: Valg av yrke

Neste steg er å finne ut hvilken yrkesvei du kan tenke deg. Her lønner det seg å reflektere over hva du liker å bruke fritiden din på, og hvilke fag du likte på skolen. - Gjør en grundig gjennomgang av hvem du er og hva du trives med. Hva du er god til, hvilke fag du kan tenke deg å utvikle videre av det du har smakt på, og hva du er nysgjerrig på, oppfordrer karriereveilederen.

StudentTorget.no

- Ikke vær så veldig opptatt av hva du fikk gode karakterer i, men fokuser på hva du likte og hva du vil lære mer om. Finn ut hva som er din største drivkraft for yrkesvalget. Er det høy lønn? Muligheten til å hjelpe andre? Er du typen som foretrekker å ha faste arbeidstider? Eller trives du best når ingen dager er like? Undersøk også hva jobbekspertene sier om fremtidens arbeidsmarked. - Før snakket vi bare om å velge med hjertet. I dag skal man velge med hjertet og hodet, for du må jo tenke på at du skal ha en jobb i andre enden av studiet, sier Manus. Karriereveilederen advarer imidlertid mot å velge et yrke kun basert på gunstige jobbprognoser. - Nå er det behov for ingeniører, men hvis du absolutt ikke mestrer matte og fysikk, så vil du heller ikke få noen jobb. Du vil ikke lykkes i den retningen, sier hun. Vurderer du et yrke med stor konkurranse om jobbene, må du være innstilt på at du går en usikker framtid i møte. - Tenk deg litt ekstra om hvis du velger noe det er fryktelig vanskelig å få jobb i. Da må du være ekstra motivert. Velger du for eksempel å gå en kunstnerisk vei, må du være innstilt på at det er tøft å tjene penger på dette, forteller Manus. Den største tabben du kan gjøre når du skal velge yrke, er å la andre ta valget for deg, ifølge karriereveilederen. - Når du har tatt valget selv må du også stå for det, men hvis noen andre har overtalt deg, kan du legge skylden på dem og si at «det var ikke jeg som ville dette». For at du skal kunne holde motivasjonen oppe gjennom en hel utdanning og trives i yrkeslivet, er du helt nødt til å være interessert i det du velger, påpeker hun. Oppfordringen fra Manus er å begynne å tenke på yrkesvalget tidlig.

- Ikke vent til en måned før 15. april, men begynn tidlig på høsten. Gå på yrkesmessene de har på skolen. Prat med folk som har ulike yrker. Hør litt med foreldre, venners foreldre og venner av foreldrene dine om hva de gjør i jobbene sine. Da vil du veldig raskt tenke «vil jeg trives med det?».

Steg 4: Valg av studieretning

Når du har bestemt deg for hvilken yrkesretning du vil gå, gjelder det å finne riktig studium. Vær oppmerksom på at det kan finnes flere veier til målet. Selv om du ønsker å bli journalist er det ikke nødvendigvis slik at en bachelor i journalistikk er eneste løsning. Orienter deg derfor om hvilke muligheter som finnes, og finn veien du bør gå for å nå målet ditt. Tenk også over omfanget av utdanningen. Ønsker du å gå rett på en tre- eller femårig utdanning, eller er det mer hensiktsmessig for deg å starte på et årsstudium? Før du tar det endelige studievalget, bør du gjøre grundig research på studieprogrammene du er interessert i. - Det er lurt å sjekke ut opplegget. Er det for eksempel mye selvstudium? Er det mye undervisning? Er det lagt opp litt praktisk? Hvilke valgmuligheter har du etterpå, når det gjelder å ta en mastergrad eller gå videre hvis du skulle ønske det? sier Manus.

Ta kontakt med skoler og andre studenter for å høre mer om studieprogrammene du er interessert i. Ha imidlertid i bakhodet at andre kan oppleve et studium helt annerledes enn deg selv. - Alle er forskjellige, så det er farlig å høre på for mye på venner. Selv om de liker et studium er det ikke sikkert at du vil like det, sier karriereveilederen.

StudentTorget.no

Steg 5: Valg av studiested og skole

Etter at du har funnet ut hva du vil studere, gjenstår det å finne ut hvor. Vil du studere i Norge eller frister det store utland? Ønsker du å bli værende i hjembyen din, i nærheten av venner og familie, eller kan du tenke deg å flytte til en annen del av landet? Manus mener det kan være lurt å velge et studiested utenfor hjembyen. - Vær litt åpen for å flytte på deg. Jeg tror du har mye å hente på å ikke studere der hvor du er født og oppvokst. Det kan være veldig sunt å dra et annet sted, oppleve en annen del av landet og treffe nye mennesker. Det er en slags utdanning, det også, sier karriereveilederen. Det er viktig å trives i studietiden. Studentmiljøet og det sosiale livet utenfor studiene har derfor stor betydning. Tenk igjennom hvilke omgivelser du trives best i. Hvordan vil du definere en god studentby? Liker du deg i storbyen eller på mindre steder? Når du skal velge utdanningsinstitusjon, lønner det seg å undersøke om skolen er kjent for å ha god kvalitet på det faglige. Tenk også over om du vil studere ved et universitetet, eller om en høgskole eller fagskole er mer fristende. Er du veldig usikker på om en skole eller studentby er riktig match for deg, kan det være lurt å dra dit for å prate med ansatte og studenter, og sjekke ut byen og campusområdet.

StudentTorget.no

Dersom du vurderer å studere i utlandet, bør du undersøke om skolen og utdanningen er godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) og Lånekassen. - Jeg ville i hvert fall undersøkt veldig nøye når det gjelder private skoler. Sjekket ut hvordan de er ranket, for det er mange bra og mange dårlige. Å bruke masse penger på en utdanning som ikke gir deg sjanse til jobb fordi det er en veldig dårlig skole, er dumt, sier Manus. Ønsker du å vite mer om hvordan det er å studere i utlandet, kan du ta kontakt med Association of Norwegian Students Abroad (ANSA).

Nyttige linker Besøk StudentTorget.no/valg-av-utdanning for å lese mer om valg av utdanning Se KarriereStart.no/karrierevalg for flere tips om hvordan du velger riktig karrierevei Alt om studier og skoler i Norge og utlandet finner du på Studievalg.no

utdanningene som lønner seg Tekst: Anne Marte Stange Smebye

I en verden der alle vil jobbe i overmettede bransjer som media og statsvitenskap, er det ikke dumt å heller ta en utdanning der du faktisk får betalt for å utdanne deg, og er garantert jobb. Med utdanningene nedenfor er økonomien og hverdagen din sikret de nærmeste årene. FENGSELSBETJENTUTDANNINGEN Om du liker Oz og Orange is the New Black, er fengselsskolen en ypperlig anledning til å få en smakebit på livet bak murene, uten at det går utover ditt plettfrie rulleblad og skinnende rene vandel. Fengselsbetjentutdanningen er toårig, og aspirantene får lønn under hele utdanningen. En gjennomsnittlig aspirantlønn ligger på 294 100 kroner per år. Etter utdanningen er du pliktig til å jobbe ett år som fengselsbetjent.

TOLLUTDANNINGEN Hvor mange liter vin kan man egentlig ta med over grensen? Og hvis typen din snuser på fest, og du bare skal kjøpe røyk

for faren din, kan lillebroren din ta med en ekstra flaske brennevin da? Dette vil du kunne svare på hvis du tar tollutdanningen. Men enda viktigere, som toller vil du medvirke til at milliarder kommer inn i statskassa gjennom toll og avgifter, og du vil bidra i arbeidet mot økonomisk kriminalitet og smugling av ulovlige varer. Grunnlønnen som tollaspirant ligger på 280 000-360 000 kroner i året. Plikttjenesten er på 22 måneder.

FØRERHUNDTRENER Er du glad i hunder og utendørslivet, kan førerhundtrenerutdanningen være noe for deg. Som førerhundtrener er ditt ansvar å finne og trene førerhunder til å passe sammen med svaksyntes behov og personlighet. Utdanningen er veldig ettertraktet blant søkere, men det er få plasser som utlyses. Det stilles høye krav for å bli førerhundtrener, og både arbeidserfaring og livserfaring teller når skolene gjør opptakene sine. Utdanningen er lønnet, og du går rett ut i jobb når du er ferdig.

UD-ASPIRANT En av landets kanskje mest høythengende utdanninger er Utenriksdepartementets aspirantkurs. Som UD-aspirant får du bidratt i utformingen av Regjeringens utenrikspolitikk innenfor eksempelvis sikkerhetspolitikk, økonomi, juss og kultur.

Kravene for å bli en av kursets 15 aspiranter er omfattende, og de som blir tatt opp, må belage seg på flere år i utenrikstjeneste. Aspirantene vil ved opptak bli avlønnet som førstekonsulenter og tjene omkring 451 500 kroner per år.

FORSVARET Hvis du har et ønske om å inspirere, bruke hodet og utfordres fysisk, er det mange muligheter i forsvaret. Forsvaret tilbyr lederutdanninger innenfor flere retninger, deriblant ingeniørutdanning, krigsskole, flygerskole og befalkurs i sjøforsvaret. Utdanningene er gratis, og du får lønn avhengig av type utdanning du velger. Plikttjeneste for ingeniør- og krigsskolestudenter er fire år. Tolv år for piloter.

FLYGELEDERUTDANNINGEN Elskes og hates du for din upåklagelige nøyaktighet? Er du glad i luftfart og penger, og har lyst til å ha ansvar for hundrevis av menneskeliv? Da kan flygelederutdanningen være noe for deg. Også kjent som luftens dirigent, har flygelederen en av landets jobber med minst rom for feiling. Til gjengjeld er stillingen godt betalt. Startlønnen ligger på rundt 560 000 kroner, og som elev har du en årslønn på 307 800 kroner under den praktiske treningen. Etter fullført utdanning er du forpliktet til tre års tjeneste i Avinor.

StudentTorget.no

Stor studielandsguide

Canada

Tekst: Trine Solberg Foto: shutterstock

Har du lyst til å oppleve det nordamerikanske campuslivet, men tenker at de amerikanske skoleavgiftene er for høye? Da er kanskje Canada tingen for deg? Verdens nest største land har en tendens til å havne litt i skyggen av broderlandet i sør, og assosieres vel gjerne med lønnesirup, ishockey og amerikanske karikeringer. Canada er en godt bevart hemmelighet, men det betyr ikke at landet ikke har en hel haug å tilby. Universitetene er anerkjente, folket vennlige, og landet byr på både mye natur og folkerike storbyer. Her får du både midnattssol, flotte nasjonalparker, diamantgruver, ymse festivaler og yrende byliv. I tillegg er mye av den kanadiske geografien veldig lik vår egen, og dermed deler også Norge og Canada en rekke næringslivsinteresser. Canada er dessuten et alternativ om du vil lære deg fransk, men samtidig vil ut av Europa.

Utdanningssystem

Canada har ikke et nasjonalt utdanningssystem, og myndigheten ligger derfor hos de ti provinsene landet er delt opp i. Likevel er det meste likt. Det kan ofte virke som om bruken av betegnelsene «College» og «University» brukes litt tilfeldig i Canada, og det er halvveis sant. «University» og «University College» brukes kun om institusjoner der du kan oppnå en grad, mens «College» kan brukes både om det som tilsvarer høyere-, og lavere utdanning i Norge. Dette er det dermed viktig å sjekke før man søker. En bachelorgrad vil i Canada gjerne ta fire år å fullføre, men du kan ofte korte ned tiden ved å ta flere fag per semester. Utdanningsinstitusjonene i Canada er i stor grad selvstendige, og det faglige innholdet kan dermed variere. Det er derfor viktig å sette seg godt inn i hvordan ting er lagt opp hos de forskjellige studiestedene. Besøk Studievalg.no eller skolenes egne nettsider for å finne informasjon om de ulike studiene.

Søknadsprosess og frister

Også søknadsprosessen kan variere mellom provinsene. Vil du studere i landets mest folkerike by, Toronto, eller et annet sted i provinsen Ontario, må du søke gjennom Ontario Universities’ Application Centre (OUPC), som tilsvarer det norske

Samordna opptak. Om du skal studere i British Columbia eller Alberta, kan du også bruke lignende søknadsportaler. Til studier i resten av landet kan du søke via nettsidene til det aktuelle studiestedet. Søknadsfristene er gjerne i slutten av februar eller i begynnelsen av mars, men kan variere. Pass derfor på å sjekke hvilke frister som gjelder ved universitetet du skal søke deg til. Når du sender med vitnemålet ditt, kan det være greit å sjekke hvilke krav studiestedet har til dette. Noen vil nemlig kreve at det sendes forseglet direkte fra ditt tidligere lærested i Norge. Et kanadisk skoleår starter som regel i september, og har ofte både høst- og våropptak. Sjekk alltid med studiestedet for å være sikker. Kanadiske universiteter vurderer søknaden din basert på vitnemålet ditt, motivasjonsbrev, referanser fra lærere eller fagpersoner, og eventuelt en portefølje. Du må i tillegg kunne vise til at du oppfyller språkkravene. Sjekk med lærestedet om du må ta en språktest. Noen steder holder det med karakteren fire i engelsk fra videregående. Kanadiske studiesteder vil også kunne kreve dokumentasjon på at du kan finansiere utdanningen din, og du må dermed legge ved en økonomisk garanti i søknaden.

StudentTorget.no

4 1

StudentTorget.no

Denne kan du få av Lånekassen om du har søkt om studiestøtte fra dem. Skal du søke deg til et masterprogram, er det viktig å huske at en bachelor i Norge er kortere enn i Canada. Det er dermed ikke sikkert du kan søke deg direkte til en master i Canada om du har en norsk bachelorgrad. Du må ha studentvisum for å studere i Canada, og dette får du hos Canadian High Commission i London. Du kan først søke om studentvisum etter at du har fått opptak hos det aktuelle studiestedet. Søknadsprosessen kan ta opptil seks uker, så det er viktig å søke i god tid. Søknaden finner du på nettsidene deres, eller hos den kanadiske ambassaden i Oslo. Om du skal studere i Québec, må du sende en søknad om et Québec Acceptance Certificate (QAC) til immigrasjonsmyndighetene i Québec før du søker studentvisum.

Studiekostnader og finansiering

Som norsk student i Canada vil du måtte betale skolepenger. Prisene varierer veldig fra sted til sted og fra studium til studium. En bachelorgrad kan koste alt fra 26 000 til 110 000 kroner i året. En mastergrad koster gjerne litt mer. Lånekassen har godkjent alle studiesteder som er medlem av Association of Universities and Colleges of Canada (AUCC) og gir støtte til både tre- og fireårige bachelorgrader i Canada. Sjekk om studiestedet er godkjent av Lånekassen på lanekassen.no. Basisstøtten du får fra Lånekassen er på 97 850 kroner. Du kan også få opptil 120 433 kroner i støtte til skolepenger per undervisningsår, dersom lærestedet er godkjent. All skolepengestøtte under 61 590 kroner gis som delt lån og stipend. Om skolepengene overstiger denne summen, vil resten gis kun som lån. På masternivå og delstudier gis 70 prosent opp til denne summen som stipend. Du kan også få reisestøtte til to hjemreiser i året.

I tillegg finnes det en rekke andre stat- og skolestipend du kan søke på. Du kan lese mer om stipendordninger og få annen nyttig informasjon hos studycanada.ca.

Karaktersystem

De forskjellige studiestedene i Canada bruker ulike karaktersystem, men det mest vanlige er å bruke en skala opp til 8 eller 9, en prosentskala, eller en alfabetskala fra F til A+.

Språk

Canada har som kjent to offisielle språk, fransk og engelsk. I Québec-provinsen er fransk eneste offisielle språk. Er du tatt opp til et studium som gir støtte fra Lånekassen, og som har et annet undervisningsspråk enn engelsk, kan du få støtte til et forberedende språkkurs du tar før semesterstart. Du kan også søke om støtte til et tilretteleggingssemester om du skal studere i den fransktalende delen av Canada. Du får da utbetalt et lån over maks fem måneder, der 40 prosent kan gjøres om til stipend. Når du søker studium kan du bli bedt om å ta en språktest. Skal du studere på engelsk, er det vanlig å ta en TOEFL- eller en IELTS-test. TOEFL-testen kan tas ved American College of Norway i Moss og koster 1500 kroner. IELTS-testen koster 2395 kroner og kan tas ved Folkeuniversitetet i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Begge testene kan tas opptil to år før du starter studiene. Sjekk med studiestedet om du trenger å ta den først. Noen steder holder det om du har en firer i engelsk på vitnemålet. Skal du studere på fransk, kan du ta en språktest ved Institut français de Norvège i Oslo eller Stavanger.

Boforhold og prisnivå

Ved de aller fleste universitetene kan du bo på campus. Gjør du det, får du raskt kontakt med kanadiere, og det kan5bli en fin overgang for deg som ikke har bodd hjemmefra før. Du får vanligvis tilsendt informasjon om bomulighetene fra studiestedets Housing Office sammen

Foto: Xuanlu Wang / shutterstock.com

med opptaksbeviset, men det kan lønne seg å kontakte Housing Office før den tid. Velger du å bo på campus, kan det hende at du må dele rom med en annen student, samt kjøkken og bad med flere. Prisene ligger på mellom 17 000 og 43 500 norske kroner per år. Vil du heller bo utenfor campus, kan du leie på det private markedet, men pass på at du ikke blir svindlet. Møt alltid utleier personlig og hør med studiestedet om de har en liste over aktuelle utleiere før du begir deg ut i markedet på egenhånd. Prisene for å bo i et kollektiv varierer som regel fra rundt 1500 til 4000 kroner i måneden. Vil du bo alene i en leilighet midt i sentrum, er gjennomsnittlig leiepris på en ettroms 9600 norske kroner i Toronto og 5700 i Montréal. Til sammenligning koster det i gjennomsnitt 9600 kroner å leie en ettroms i Oslo sentrum. I Canada er det også ganske vanlig å bo hos vertsfamilier som student. Dette kan organiseres gjennom universitetet og koster mellom 2000 og 4000 kroner i måneden. Ellers holder prisnivået seg nokså likt det

StudentTorget.no

Verdt å vite HOVEDSTAD: Ottawa AREAL (KM2): 9 984 000 INNBYGGERTALL: 35 163 430 (2013) OFFISIELLE SPRÅK: Engelsk og fransk STATSOVERHODE: Elisabeth 2 STATSMINISTER: Stephen Harper MYNT: Canadisk dollar (CAD) = 100 cents (ca 6,50 NOK) (Kilde snl)

I 2013 var det 156 nordmenn som fikk støtte av Lånekaseen til å ta hele graden sin i Canada. De mest populære studiene for norske studenter i Canada er økonomi, business og administrasjon, og samfunnsfag.

Mest populære skoler University of British Columbia, Vancouver: 47 norske studenter University of Toronto: 14 norske studenter

Nyttige linker Finne studier i Canada: Se oversikten over alle studier og skoler i Canada på Studievalg.no Association of Universities and Colleges of Canada: aucc.ca vi har i Norge. Noen ting er langt billigere, mens noe er dyrere. En bussbillett koster omtrent det samme som den norske, tre «loonies», som kanadierne kaller dollaren sin. Du får et måltid på restaurant for mellom 50 og 130 kroner, mens for en halvliter øl må du ut med mellom 20 og 35 kroner.

Muligheter for jobb og internships

Flere kanadiske studiesteder tilbyr et program som heter Cooporative Education. Her kan du kombinere studiene med relevant betalt praksis. Husk at du da må ha arbeidstillatelse i tillegg til studentvisumet. Dette kan også være en gylden mulighet til å få videre jobb etter studiene. En annen mulighet du har i Canada, er at du kan bli igjen i landet og jobbe etter endt studium. Ordningen er slik at du kan jobbe i Canada like lenge som du har studert, men minst åtte måneder og maks tre år. Dette forutsetter at du oppfyller visse kriterier, som at du jobber innen samme fagfelt som du har studert.

StudentTorget.no

Om du vil ha en deltidsjobb ved siden av studiene, er det ikke sikkert du trenger arbeidstillatelse. Fra i fjor av kan nemlig utenlandske studenter jobbe opptil 20 timer i uken, kun med studentvisumet.

Kultur

Det er lett å sammenligne kanadierne med naboene i sør. Men selv om levesettet i Canada ved første møte kan synes å ligne på det i USA, kan du fort oppdage at kanadierne generelt sett er mer tilbakeholdne. Landet byr på en vennlig, men reservert sammensetning av ulike kulturbakgrunner. De dekker alt fra britisk ro og fransk livlighet, til inuittiske skikker, og til og med kinesiske tradisjoner. De siste finner man særlig i Vancouver, som har den største kinesiske befolkningen i noen by utenfor Asia. For mer informasjon om utdanning i Canada, se StudentTorget.no/Canada

Søknad om studier: Ontario: ouac.on.ca British Columbia: applybc.ca Alberta: applyalberta.ca

Andre nyttige linker Lånekassen: lanekassen.no Canadian Education Centre Network: studycanada.ca Den kanadiske ambassaden i Oslo: canadainternational.gc.ca ANSA: ansa.no/canada

Bildekreditering: 1. Foto: hdsidesign / shutterstock.com 2. Foto: mRGB / shutterstock.com 3. Foto: MountainHardcore / shutterstock.com 4. Foto: SurangaSL / shutterstock.com

(Kilder: Den Kanadiske ambassaden i Oslo, ANSA, SNL)

5. Foto: Jamen Percy / shutterstock.com 6. Foto: Ferenz / shutterstock.com

Norske

studenter

i canada 1. Hvorfor valgte du Canada som studieland?

2. Hva liker du best med å studere der? 3. Har du noen tips til andre som vurderer å studere i Canada? Les flere intervju med norske studenter i Canada på StudentTorget.no/Canada

Amanda Gran (21) STUDERER Political Science and International Relations VED University Of British Columbia (UBC)

Anniken Gravelsæther Årvik (23) STUDERER Internasjonale studier VED University of Toronto

1. I utgangspunktet hadde jeg en ambisjon om å dra til USA for å spille basketball ved hjelp av skolestipend. Jeg fant etter hvert ut at Canada var vel så attraktivt ettersom skolepengene er langt billigere. Det kreves ikke SAT, og Vancouver var fremdeles to timer fra grensen til USA.

1. Jeg valgte Canada som studieland fordi jeg ønsket å studere i et engelskspråklig land med en interessant kultur. Det multikulturelle Canada virket derfor som det perfekte valg. Det veide også tungt at universitetene i Canada generelt er veldig gode, og at University of Toronto legger tung vekt på det akademiske aspektet ved studiene.

2. Vancouver er en fantastisk by å studere i, hvis du er glad i utendørsaktiviteter som ski, fjellturer, surfing, klatring og padling, noe jeg har benyttet meg godt av! Det viktigste for min trivsel som student i Vancouver har nok likevel vært det imøtekommende studiemiljøet som møtte meg. 3. Det er bare å hoppe i det! Jeg garanterer deg at du ikke vil angre. Et par praktiske tips; vær tidlig ute med å søke studentvisum og om du ønsker å leie privat bolig, er Craigslist en god nettside.

2. Jeg har lært mer om meg selv på fire måneder her, enn jeg har gjort på to år hjemme i Oslo. University of Toronto har et enormt arbeidspress. Til gjengjeld sitter man igjen med utrolig mye kunnskap. Byen er utrolig fin, fylt med fantastiske restauranter, bra shopping, marked, vakre parker, high-risebebygning - for å nevne noe. 3. Det er ikke nødvendig å vurdere andre studieland! Velg Canada! Og husk at skolepengene er under halvparten av hva du betaler ved de fleste universitetene i USA.

Mona Gridseth (27) STUDERER M.Sc. Computing Science, VED University of Alberta

1. Canada har mange anerkjende universitet med høg faglig kvalitet. Dessutan vart eg tiltrekt av at Canada er eit svært multikulturelt land og av storbyen Toronto. 2. Eg liker måten arbeidet er strukturert på med mange innleveringar og vurderingar undervegs i semesteret. Dessutan har ein mykje tettare kontakt med professorar. Det er gode mogelegheiter for å kunne jobbe som forskningsassistent for ein professor, eller å få relevant erfaring gjennom internships eller co-op på bachelorgraden. 3. Sjekk søknadsfristar i god tid ettersom desse oftast er tidlegare enn i Noreg. Om det er mogeleg for deg, er det fint å bu i studentboligar på campus fyrste året, ettersom det gjer det lett å bli kjend med medstudentar. Gå til office hours og bli kjend med professorane dine, dei er hjelpsame og gode rettleiarar.

StudentTorget.no

Med ekstra kompetanse i bagasjen

Tekst: Olav Ertsås

Ved å velge riktig studieland, kan du bli populær på arbeidsmarkedet den dagen du kommer hjem med en grad i hånden.

StudentTorget.no

Det er selvsagt fristende å la valget av studieland styres etter hvor badevannet er varmest, stranden er hvitest, og ølprisene er lavest. Men, det kan også være smart å ta høyde for at valget av studieland kan ha innvirkning på den framtidige karrieren din. Ved å studere i land som er viktige samarbeidspartnere for norsk næringsliv, kan du gjøre deg svært ettertraktet den dagen du skal søke jobber hjemme i Norge. I et stadig mer globalisert arbeidsmarked har Norge et økende behov for internasjonal kompetanse. Norske bedrifter vil trenge flere ansatte som har kulturell forståelse, internasjonale perspektiv, et internasjonalt nettverk og ikke minst viktige språkkunnskaper fra land som er sentrale handelspartnere. - Næringslivet blir mer og mer globalisert, og internasjonal virksomhet og handel blir mer og mer viktig. Vi er opptatt av at flere norske studenter skal opparbeide seg det man kan kalle dobbeltkompetanse. At man har en språk- og kulturkompetanse i kombinasjon med annen kjernekompetanse som er viktig for bedriftene. Det sier Are Turmo, kompetansedirektør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), som representerer mer enn 24 000 norske medlemsbedrifter.

StudentTorget.no

UTENLANDSSTUDENTER HAR DET LILLE EKSTRA

Nordea har de siste årene begynt å reise til utlandet for å møte studenter i landene som er viktigst for dem. Foreløpig har de fokusert mest på Norden og Storbritannia, men neste år vil de også prioritere å reise til USA og Frankrike. - Da treffer vi dem der ute, det er en helt annen dimensjon, i tillegg til å treffe dem her. Så kan vi bygge relasjoner som vi kan fortsette med, sier Eivind Hoff, Employer Branding Manager i Nordea. Han var tilstede på ANSAs karrieremesse i desember. Hoff forteller at tilleggskompetansen man får gjennom utenlandsstudiene kan være utslagsgivende i en rekrutteringsprosess hos Nordea. - Hvis man tar en norsk og en utenlandsk student og setter dem ved siden av hverandre, og i teorien sier at de er like, så ville vi sannsynligvis velge den som kommer med en utdannelse fra utlandet, sier han.

DE VIKTIGSTE STUDIELANDENE

Uavhengig av hvilket land man studerer i, kan det være positivt å vise til utenlandsstudier på CV-en. Men, det er noen land som er gjevere å vise til enn andre.

Avdelingsdirektør Vidar Pedersen i Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er ikke i tvil om hvor behovet er størst. - Handelssamarbeidet med BRIKS-landene Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika er noe man bør ha i bakhodet. Men samtidig kan det være smart å velge viktige europeiske samarbeidsland som Tyskland, hvor vi har altfor få norske studenter i dag. Det er viktig for Norge og de norske arbeidsgiverne at studentene skaffer seg kontakter og et nettverk i disse landene, sier han.

STUDENTENE VELGER BORT TYSKLAND

Are Turmo i NHO er særlig opptatt av at Tyskland bør være høyt på listen når man vurderer studieland. Her er det nemlig ikke samsvar mellom behovet i norsk næringsliv og antallet norske utenlandsstudenter. I fjor var det kun 496 norske studenter som fikk støtte fra Lånekassen til å ta utdanning i Tyskland. Til sammenligning var det om lag 5500 norske studenter som studerte i Storbritannia. - Tyskland er vår suverent største handelspartner etter Sverige, og der er det altfor få norske studenter som tar en hel grad eller er på utvekslingsopphold. Og det har vært en nedadgående tendens over flere år, sier han.

Turmo forteller at det finnes eksempler på at norske bedrifter har mistet kontrakter utenlands fordi de ikke har hatt riktig kompetanse på språk og kulturforståelse. - Ved å kunne kommunisere på morsmålet til de du skal samarbeide med internasjonalt, vil du ha et betydelig fortrinn. Selv om noe kommunikasjon kan gå på engelsk, får du en helt annen inngang dersom du også behersker deres språk, sier Are Turmo.

TRE SENTRALE SPRÅK

I 2014 gjennomførte NHO en undersøkelse hvor de spurte medlemsbedriftene om de har konkrete behov for personer som behersker ulike fremmedspråk. Da kom selvsagt engelsk suverent på topp. - Det skjønner man jo, siden veldig mange bedrifter har behov for folk som kan godt engelsk. Men faktisk er det slik at én av syv bedrifter sier de har et konkret behov for folk som kan tysk. Det er jo ganske mange, når man tenker på at totalen er 24.000 bedrifter, sier Turmo. Undersøkelsen tyder også på at det er særlig innen ingeniør- og realfag at det etterlyses kompetanse fra utlandet, med økonomifag på en god andreplass. Hvis man for eksempel skal studere statsvitenskap, kan det heller lønne seg å vurdere Frankrike, ifølge Turmo. - Fransk er et sentralt språk i forhold til statsforvaltning. Det er for eksempel ett av to offisielle språk i OECD og andre av de internasjonale organisasjonene. Det kan være veldig nyttig hvis man sikter seg inn mot en offentlig karriere, for eksempel

innen departementene, forklarer han.

SPRÅKHJELP FRA LÅNEKASSEN

Ved å velge studier som har et annet undervisningsspråk enn engelsk, vil språkkunnskapene virkelig bli mye verdt for potensielle arbeidsgivere, ettersom man da lærer seg fagspråket i tillegg til dagligtalen. Hvis man studerer tre eller flere år i et annet land, vil det være oppnåelig å lære seg det lokale språket – selv om undervisningen foregår på engelsk. Da gjelder det å ikke utelukkende menge seg med andre internasjonale studenter, men heller forsøke å innlemme seg med de lokale, og dermed få daglig trening i å snakke det lokale språket. For dem som ønsker å ta utenlandsstudier på et annet språk enn engelsk, er Lånekassen rause nok til å stille opp for å gjøre det mulig. De tilbyr det de kaller «språklig tilrettelegging», som er en økonomisk støtte til opplæring i språk og samfunnsfag over ett semester i ikkeengelskspråklige land, bortsett fra i Norden. Kurset gjennomføres i landet der utdanningen skal tas, og normalt ved et universitet. Opplæringen må vare i minst tre måneder, men til lengre kurs kan det gis støtte i inntil ett semester. Dette gis ikke til de som kun tar deler av graden i utlandet. Man kan få 9 785 kroner i basisstøtte per måned i inntil ett semester. Unntaket er de to BRIKS-landene Russland og Kina, hvor man kan få støtte til to sammenhengende tilretteleggingssemestre på til sammen ti måneder. Støtten gis i utgangspunktet som lån, men 40 prosent av det totale beløpet

gjøres om til stipend dersom du innen ett år etter fullført språkopplæring begynner på en hel grad i det samme landet, hvor undervisningen foregår på landets språk. Lånekassen tilbyr også det de kaller «språkstipend». I motsetning til ordningen for språklig tilrettelegging, gjelder språkstipendet også de som kun tar deler av utdanningen sin i utlandet. Dette gis ved utdanning som har et annet undervisningsspråk enn engelsk, dansk eller svensk. Kurset må være på minimum 15 undervisningstimer per uke og vare i minst fire uker fordelt over minst tre dager per uke.

10 VIKTIGE SAMARBEIDSLAND Brasil Russland India Kina Sør-Afrika Japan USA Canada Tyskland Frankrike

På StudentTorget.no/utdanning-i-utlandet finner du komplette studielandsguider med informasjon om alt fra søknadsprosess og studiefinansiering, til studentmiljø og intervju med norske studenter i landet. På Studievalg.no finner du en komplett oversikt over alle studiemuligheter i utlandet.

StudentTorget.no

Hvilket IT-selskap gir deg de mest spennende utfordringene?

We bring information to life EVRY er et av Nordens ledende IT-selskaper med sterk lokal og regional tilstedevĂŚrelse i 50 nordiske byer. Gjennom innsikt, lĂ¸sninger og teknologi utvikler vi fremtidens informasjonssamfunn.