Campus#3 2013 by StudentTorget

NORGES STØRSTE STUDENTMAGASIN

#3 – 2013 – GRATIS!

STUDENTØKONOMI - Deltidsjobber, ekstra stipend og et par tusen studentrabatter KRIGSVETERAN THOMAS NYSTED OG KONA CAROLINE GUNDHUS NYSTED:

I krig og kjærlighet REISEGUIDE TIL PARIS:

STOR STUDIEGUIDE:

En oppd(r)agelsesreise for studenter

UTDANNING I STORBRITANNIA

Karriereportrett:

HJELPER DEG TIL

Gaza-lege Mads Gilbert

- Sykdom og fattigdom er samme dom

EKSPERTENE

TOPPKARAKTER

EINAR TØRNQUIST

-Han har Norges mest smittsomme latter, en upåklagelig bart og en IQ på 138. Slikt blir det humorkarriere av.

Foto: Øyvind Sætre

FÅ TIL NOE

STORT!

Aibel er et ledende oljeserviceselskap med nær 6000 ansatte. Vi har kontorer i fem land, med hovedsete i Norge. Hos oss er mulighetene mange og begrensningene få. Ved å bli med på vårt lag, kan du jobbe med noen av de største og mest spennende prosjektene innen olje, gass og fornybar energi.

Aibel Norge: Hammerfest Harstad Kristiansund Stjørdal Bergen Haugesund Stavanger Asker

– AIBEL GJØR DET www.aibel.com

Haben Sie in Deutschland studiert, geforscht oder gearbeitet? Interessieren Sie sich für aktuelle Themen aus Politik, Gesellschaft und Kultur oder für Stellenangebote, Kooperationspartner oder Netzwerke an der Schnittstelle zwischen Norwegen und Deutschland? Das Alumniportal Deutschland bietet Ihnen:

ein weltweites Netzwerk für Deutschland-Alumni Kontakt zu Unternehmen, Organisationen und Projekten mit Deutschlandbezug interessante Diskussionsforen aktuelle Veranstaltungstipps Weiterbildungs- und Stellenangebote aus Ihrer Region

Registrieren Sie sich noch heute kostenlos im Alumniportal Deutschland und werden Sie Mitglied des Netzwerkes Deutschland-Alumni in Norwegen. Herzlich willkommen!

Alumniportal Deutschland – en nettportal for deg som har studert, forsket eller arbeidet i Tyskland. For deg som er interessert i aktuelle politiske, kulturelle og samfunnsmessige tema, og for deg som ønsker å følge med i jobbmarkedet og nettverksutvikling mellom Norge og Tyskland. Her får du tilgang til:

et verdensomspennende nettverk av Tyskland-alumni organisasjoner, bedrifter og prosjekter knyttet til Tyskland i Norge interessante diskusjonsfora aktuelle arrangementer i Norge relevante jobbannonser

Registrer deg gratis og bli en del av det norske nettverket i Alumniportal Deutschland. Hjertelig velkommen!

www.alumniportal-deutschland.org

Hva er Alumniportal Deutschland? Alumniportal Deutschland er en nettportal for yrkesmessig og privat nettverksbygging mellom Tyskland-Alumni. TysklandAlumni er mennesker fra hele verden som enten har studert i Tyskland eller som har studert, forsket på eller arbeidet med tysk språk, kultur og historie og lignende. Men også studenter som har lært tysk på skolen eller som har vært på reise i Tyskland er hjertelig velkommen. Alumniportal Deutschland ble opprettet i 2008 på initiativ fra den tyske regjeringen og administreres blant annet av Gesellschaft für internationale Zusammenarbeit (GIZ), Deutscher Akademischer Austauschdienst (DAAD) og Goethe Institut. Å være medlem i portalen er gratis.

Når kom nettverket til Norge? I Norge startet lanseringen av Alumniportal Deutschland i 2012, og vi har en egen gruppe i portalen for norske Tyskland-alumni og tyske organisasjoner i Norge. Her kan norske studenter knytte kontakt til andre Tyskland-alumni og til organisasjoner, firma og prosjekter som jobber i skjæringspunktet mellom Norge og Tyskland.

Hva er målene til Alumniportal Deutschland i Norge? Det finnes mange forskjellige institusjoner, nettverk og naturligvis bedrifter i skjæringspunktet mellom Norge og Tyskland. Nå handler det om å samle disse kreftene og føre dem sammen i et online-nettverk. Vi vil skape en infrastruktur for Tyskland-alumni og for de tyske nettverkene som allerede finnes i Norge. Det viktigste målet vårt er å støtte opp om og bygge ut kontaktene mellom Norge og Tyskland.

Hvordan kan nettportalen være nyttig for bedrifter? Folk med bakgrunn fra Tyskland er ettertraktede medarbeidere. I motsetning til andre sosiale nettverk har Alumniportal Deutschland et community av personer med en spesiell viten, “tyskland-kompetanse”. Brukerne har sine personlige erfaringer fra Tyskland, mange av dem snakker godt tysk og har sitt eget kontaktnettverk i Tyskland. Kjennskap til tysk språk og kultur blir stadig viktigere på det norske arbeidsmarkedet, og det er nettopp folk med slike kjennskaper alumniportalen dekker.

Intervju med Alumniportal Deutschland:

„Folk med bakgrunn fra Tyskland er ettertraktede medarbeidere.“

Hvem er Alumniportal Deutschland interessant for? I Norge er portalen selvsagt først og fremst interessant for norske Tyskland-alumni – altså for alle som har studert, forsket, arbeidet eller tatt videreutdanning i Tyskland. Alumniportal Deutschland gir dem muligheten til å bevare nærheten til Tyskland etter hjemkomsten, ved å holde kontakt med andre alumni og knytte nye kontakter, eller bare ved å holde seg oppdatert når det gjelder Tyskland og det tyske språket. I Alumniportalen får man regelmessig tips om tyskrelevante arrangementer i Norge, som regel forumsdiskusjoner om aktuelle temaer og internettbaserte etterutdanningstilbud. Spesielt interessant i denne sammenhengen er Webinarene – interaktive videokonferanser på engelsk og tysk. Tematisk spenner disse konferansene over emner fra aktuelle diskusjoner om EU-utvidning, migrasjonsforskning og utviklingspolitikk til spørsmål om klimapolitikk og fornybar energi. Alumniportalen har også en stor jobb- og karrierebørs med tilbud fra norske, tyske og internasjonale arbeidsgivere som er rettet direkte mot Tyskland-alumni. Dessuten gir portalen tilgang til et online-nettverk for tyskere i Norge der forskjellige aktører fra næringsliv, politikk og akademia er representert.

For norske bedrifter betyr det helt konkret at de kan bruke nettverket til å finne kvalifisert personale, rekruttere medarbeidere for sine aktiviteter i Tyskland eller konsultere eksperter for å iverksette oppdrag. I jobb- og karrierebørsen kan norske bedrifter legge ut stillingsannonser kostnadsfritt, offentliggjøre oppdrag og ta kontakt med søkere. Og til syvende og sist gir Alumniportalen norske bedrifter muligheten til å presentere seg for et internasjonalt publikum av eksperter. Over hele verden, og helt gratis.

Hvordan kommer jeg i gang? Registering er ukomplisert: Med din e-postadresse genererer du passord og oppgir hvor i verden du er. Deretter står Alumniportalens dører åpne for deg med alle sine funksjoner. Her har du mulighet til å bygge opp din egen profil og presentere deg eller bedriften din. Ved å bli medlem i den norske gruppen for Tyskland-alumni får du lett tilgang til informasjon om aktuelle arrangementer i Norge, stillingsannonser og nyheter om vitenskap, kultur, samfunn og næringsliv. Og – ikke minst – du får kontakt til andre Tyskland-alumni i Norge.

Du kan registrere deg gratis her:

https://www.alumniportal-deutschland.org/en/start-page.html

Etter registreringen kan du bli medlem i den norske gruppen i nettverket her: http://alumniportal-deutschland.de/group-alumni-norway

LEDER - Du kan jo ikke komme på jobb med våt buksebak! Da kommer jentene til å le av deg istedenfor å blunke til deg, vet du! Haha! - Hehe, ja mulig det. Men det var da veldig til service, tusen takk! klarte jeg å stotre frem. - Hvis frisk ungdom skal jobbe og holde landet i gang, så må gamlinger som meg sørge for at de har tørre rumper, vet du! Haha! Like kvikk som i kommentaren, snudde han seg rundt og ruslet kjekt videre nedover Jens Bjelkes gate. Leaving on a high note? tenkte jeg. Det skulle han ha.

EN SNØRRKLUT I NØDEN Jeg hadde akkurat bippet løs en bysykkel fra stativet ved Botanisk hage på Tøyen i Oslo. I det jeg dro hånden over sykkelsetet for å få av nattens regn, dukket det opp en eldre herremann med et lommetørkle i hånden. - Hei, jeg fikser det der jeg, vet du. Han nøyde seg ikke med et grovt sveip heller, her var det møysommelige poleringsbevegelser med en upåklagelig presisjon. - Åja, var det jeg kom på å si.

ANSVARLIG REDAKTØR Olav Ertsås FOTOSJEF: Bo H. Slettjord Forsidefoto: Ina Damli Med: Einar Tørnquist ART DIRECTOR Maylen Bertelsen JOURNALISTER Anne Marte Stange Smebye

Men påstanden om at jeg er en av dem som holder landet i gang var kanskje å legge godviljen til. Selv om vi alle utfyller en viss rolle, er det strengt tatt andre som fortjener mer honnør for den oppgaven. Mens det ropes varsku om mangel på alt fra ingeniører og helsepersonell til kvalifiserte lærere, så forventer jeg ikke noen klapp på skulderen for å ha utdannet meg til «noe innen media». Karrierefilosofien min er nemlig skremmende lik den hos attenåringen som ikke vil inn til førstegangstjeneste. «Jeg gidder ikke kaste bort et år av livet på det så lenge Norge er så trygt. Da finner jeg

Jeg vil heller drive med det jeg virkelig har lyst til, istedenfor å la meg skremme av prognoser om fremtidens arbeidsmarked og løpe mot nærmeste realfagsbygg. For så trygt arbeidsmarkedet er i Norge i dag, så kan vi kanskje unne oss det. Om det skulle bli en prekær mangel på viktige yrkesgrupper, da skal jeg heller brette opp ermene og trå til der det trengs. Med eller uten skikkelig opplæring fra autoritetspersoner. Det var andre tider da den gamle mannen med lommetørkledet var i sin beste alder. Han er fra generasjonen som bygde landet, som det kalles. I etterkrigstiden, da landets infrastruktur skulle bygges opp igjen, ble folket aktivisert som ingeniører og håndverkere i tråd med behovene som meldte seg. Og ikke minst var det de som kjempet innbitt for å beholde oljen som de tykkfalne amerikanere gjerne ville ha fingrene sine i. Først bygde de landet for oss, og nå tørker de jammen meg av sykkelsetene våre også. Så vi bør kanskje huske å være takknemlige ovenfor de som bygde et land hvor selv ukurante utdanninger fører til jobb.

Lena Verås Eriksen Joar Hystad Eirill Dalan Kitty Byng Randi Jøsendal Johansen Annette Bjørndalen Søreide Anders Solhøi Olav Ertsås Silje Sandgrind Ida Sundmoen Dahle

Vidar Dons Lindrupsen Bo H. Slettjord Ida Sundmoen Dahle Andreas Berget Victoria Marie Stewart

FOTOGRAFER Ina Damli Michaela Klouda

DAGLIG LEDER Bjarne Vasset jr. bvasset@studenttorget.no

StudentKatalogen.no Campus redigeres etter Vær Varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk. StudentKatalogen.no Campus betinger seg retten til å lagre og utgi alt stoff i elektronisk form. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innsendte manuskripter.

ogen.no talogen.no

heller frem høygaffelen den dagen det skulle bli krig.»

ILLUSTRATØRER Tonje Berner Thomassen Margareth Haugen Robin Haugaas

SALGS- OG MARKEDSSJEF Steinar Egset Nupen steinar@studenttorget.no UTGIVER StudentTorget AS www.studenttorget.no Youngstorget 4 0181 Oslo Tlf: 24 20 04 12 OPPLAG 30 000 TRYKK Kroonpress EU

INNHOLD 08 – Bidragsytere

64 – Velg riktige utenlandsstudier

fakta om utdanning layout: margareth haugen

12 – Tørnquiz

22 – Vi vil endre verden

50 – Har du det de andeL med fuLLført grad

økning i høyere utdanning

ser etter?

261 164

186 002 132 359

1990 2000 2012 Hvis du fullfører en grad på høgskole eller universitet, vil du være blant de 8 prosentene av verdens befolkning som har oppnådd en grad innen høyere utdanning.

Antall nordmenn under høyere utdanning fra 1990 og frem til i dag.

PoPuLÆre fag

37 – Morgendagens teknologi Økonomi, samfunnsfag og jus:

6 238

14 – Studentene mener

Helse- og sosialfag:

Humaniora og estetikk:

66 – Infographics Naturvitenskap om utdanning Andre og teknologi: fag:

2 448 525 –084Dette jobbet stjernene med

1 607

883

Dette er de mest populære fagene blant de 16 260 norske studentene som tok en hel grad i utlandet i fjor.

utdanning i utLandet

høyt utdannende nasjoner

kjønnsfordeLing

Canada: 51% Israel: 46%

24 – Studentapper

Japan: 45%

1995: 8 249 2013: 16 260

1985: 11% 2012: 33%

Antall norske studenter som tok en hel grad i utlandet fra 1995 til 2013.

USA: 42%

1985: 15% 2012: 27%

New Zealand: 41%

Utdanningsnivået i prosentandel blant kvinner og menn fra 1985 til 2012.

Dette er landene med høyest andel høyere utdanning blant befolkningen.

Kilder: educationrequirements.org / ssb.no / ansa.no / lanekassen.no 66

StudentTorget.no

54 – Ydmyke flinkinger 16 – Veien til toppkarakterer

68 – Stor studieguide Storbritannia 38 – Portrett: Einar Tørnquist 26 – I krig og kjærlighet

20 – Snarvei til en bedre studentøkonomi

31 – Kunsten å feriere i PARIS

46 – Mye mer enn pengene

58 – Medisinmannen

74 – Noen vil sponse utdanningen din 7

BIDRAGSYTERE KITTY BYNG (F. 1982)

Etter å ha utdannet seg til psykolog og jobbet som det i et par år, ble hun for et års tid siden gjenfødt som det hun definerer som «skrive-chick». Hun har bodd i København de siste syv årene, og er nå i gang med å reintegrere seg i Oslo. Største karriereforbilde: Hannah Arendt, fordi hun begynte som filosofistudent, ble skribent og professor, og skrev deretter boka Ondskapens Banalitet, som var subtilt sarkastisk og genialt innsiktsfull på samme tid. Og så røyket hun alltid under intervjuer. Kitty har skrevet to saker om deltidsjobber og saken om hvordan nyutdannede undervurderer sin egen kompetanse på arbeidsmarkedet.

BO H. SLETTJORD (F. 1990)

Bo er fra Lofoten oppe i det høye nord. Etter å ha studert medieproduksjon ved Høgskolen i Østfold emigrerte han til hovedstaden, hvor han nå er film- og fotoredaktør for StudentTorget.no og fotosjef i Campus. Største karriereforbilde: Christopher Nolan, Nicolas W. Refn, Martin Scorsese, Andrew Dominik og Brian H. Warner er personer som jeg er stor fan av. Drømmejobben må være hos Vice.com og/eller hos BBC med dokumentarer. Bo har vært fotograf på sakene om studierelevante deltidsjobber og veien til toppkarakterer.

ANNE MARTE STANGE SMEBYE (F. 1988)

Anne Marte er utdannet tekstforfatter ved Westerdals Høyskole i Oslo. For øyeblikket jobber hun som idéutvikler og tekstforfatter i Strix televisjon, men klarte ikke å si nei da Campus trengte hennes ekspertise. Største karriereforbilde: Jeg setter pris på en mørk historieforteller. André Bjerke, Tove Jansson og Lars von Trier mener jeg har mestret kunsten bra. Anne Marte har skrevet portrettet med Einar Tørnquist.

IDA SUNDMOEN DAHLE (F. 1983)

For to år siden ble Ida lei av å tråkke i samme gamle spor i Oslo, og flyttet til Paris for å lete etter grønnere gress. Hun har mange prosjekter på gang. Ida driver ohcherie.no, som er et nettmagasin for kvinner, hun blogger på idasundae.com, jobber som frilanser og tar strøjobber når det trengs. Største karriereforbilde: Har ikke ett spesielt forbilde, men jenter og gutter som bruker sine kunnskaper og erfaringer til å starte sine egne bedrifter gjør meg svært inspirert. Norge trenger flere flinke, kreative entreprenører som tør å satse på egne ideer! Ida har skrevet og vært fotograf på reiseguiden til Paris.

StudentTorget.no

LOUD AND CLEAR AS

FAVORITTER UNDER

JULETREET

En sjøens helt - Skytteren

Det henger en engel alene i skogen

“Sidene nærmest blar seg selv ... En bok med stemning, spenning og driv.” - Cathrine Krøger, Dagbladet Veil. 399,-

Nå 349,-

Guinness world records 2014 Mer spektakulær enn noen gang - Nå i 3D! Veil. 339,-

“Spenning helt i særklasse!” - Helge Kjøniksen, Moss Avis

Nå 297,-

Veil. 349,-

Manuelas magiske jul Manuelas julefavoritter og spiselige gaver - søtsaker, kaker, cupcakes og cookies.

Nå 305,-

Veil. 399,-

Varme hender

Mat til sinns

Fasadefall

Demp stress og uro med den riktige maten!

Ny kvalitetskrim fra Marklund!

Nå 297,-

Veil. 289,-

Nå 253,-

Ingrid Damen som forandret norske matvaner - En biografi. Veil. 399,-

Nå 349,-

53 oppskrifter på stilige strikkevotter for hele familien! Veil. 339,-

Flere gavetips finner du på haugenbok.no Norges raskeste nettbokhandel

Veil. 379,-

Nå 332,-

Strikk til barn - sjarm i hver maske Over 60 oppskrifter på nydelige plagg til barn. Veil. 399,-

Nå 349,-

haugenbok.no - Norges raskeste nettbokhandel haugenbok.no AS - Postboks 175 - 6101 Volda - Telefon 70 07 45 00 - epost@haugenbok.no - www.haugenbok.no 9

Studerer du pedagogikk?

Nå får du utvalgte pensumbøker som e-bok

En e-bok gir deg muligheten til blant annet å legge til notater og bokmerker som utheves i teksten. I tillegg finnes en rekke andre funksjoner. Se oversikt over bøkene på www.gyldendal.no/ped-ebok og delta i konkurransen om å vinne en iPad mini

StudentTorget.no

TØRNQUIZ! EINAR TØRNQUIST ER IKKE BARE MENSA-MEDLEM, TALKSHOW-VERT OG INNEHAVER AV NORGES MEST KLEDELIGE BART. HAN ER OGSÅ ET VANDRENDE ATLAS. FØR DU FÅR ET INNBLIKK I EINARS URIMELIG GODE GEOGRAFIKUNNSKAPER I POTRETTET PÅ SIDE 38 – 42, KAN DU TESTE UT HVORDAN DU SELV LIGGER AN I HANS IMPROVISERTE TØRNQUIZ TIL ÆRE FOR CAMPUS SINE LESERE:

1. HVA ER DEN NORDLIGSTE, DEN SYDLISTE, DEN ØSTLIGSTE OG DEN VESTLIGSTE STATEN I USA? 2. HVILKEN HOVEDSTAD HAR EN ELV SOM RENNER GJENNOM SEG, SOM ER ET ANAGRAM AV HOVEDSTADENS NAVN? 3. HVILKE TO LAND I VERDEN HAR IKKE SELV KYST OG GRENSER HELLER IKKE TIL LAND MED KYST? 4. HVOR LIGGER INDRE MONGOLIA? 5. 18 LAND I VERDEN HAR INGEN ELVER. HVILKE? 6. WARSZAWA ER BYEN MED DEN STØRSTE POLSKE POPULASJONEN I VERDEN. HVILKEN BY HAR DEN NEST STØRSTE?

Tonga, Tuvalu, Vatikanstaten og Yemen. 6) Chicago, USA Marshall-øyene, Monaco, Nauru, Oman, Qatar, Saudi-Arabia, biske Emirater, Komorene, Kiribati, Kuwait, Maldivene, Malta, kistan. 4) Nord i Kina. 5) Bahamas, Bahrain, De Forente Arasom renner gjennom heter Ubangi). 3) Liechtenstein og Usbe2) Bangul, hovedstaden i Den sentralafrikanske Republikk (Elva 1) Alaska, Hawaii, Alaska, Alaska (Datolinjen krysser Alaska). RIKTIGE SVAR:

StudentTorget.no

e l e gh

e d ed

m r e Vi

n e i ve

L Ă&#x2026; M Â

T T I D Â

T O M

Vi setter opp et personlig tilpasset treningsprogram fĂ¸rste gangen du kommer, og tilbyr personlig oppfĂ¸lging hele veien frem til mĂĽlet, alt dette er inkludert i medlemskapet. Dette er inkludert i ditt medlemskap pĂĽ Actic: Â&#x2019; >Sà]\ZWU cbT]`[Sb b`S\W\Ua^`]UÒ[ [SR W\ab`cYbÂ¤` Â&#x2019; :Â¤^S\RS ]^^TÂ¤ZUW\U [SR W\ab`cYbÂ¤` ]U \gbb b`S\W\Ua^`]UÒ[ Â&#x2019; 5`c^^Sb`S\W\U ^y cbdOZUbS O\ZSUU aS eee OQbWQ \] Â&#x2019; Full tilgang til svĂ¸mmehall pĂĽ utvalgte anlegg. (se www.actic.no) Â&#x2019; Personlig trener ved utvalgte sentre. KONTAKT DITT NĂ&#x2020;RMESTE SENTER FOR Ă&#x2026; BOOKE KOSTNADSFRI PRĂ&#x2DC;VETIME ALLEREDE IDAG!

www.facebook.com/actic

StudentTorget.no

STUDENTEN Tekst: Annette Bjørndalen Søreide

FOR Å GJENREISE HELTIDSSTUDENTEN ER DET MANGE SOM MENER STUDIESTØTTEN MÅ ØKES TIL ET NIVÅ HVOR STUDENTER IKKE TRENGER Å JOBBE VED SIDEN AV STUDIENE FOR Å KLARE SEG ØKONOMISK. VI SPURTE STUDENTENE OM HVA DE SELV MENER:

EIRIN VETAAS (22) KRISTIANSAND

ERIK KJÆRSTAD (25) DRAMMEN

JACOB EIDSBØ LINDHOLM (27) OSLO

JOANNA T ANTONIAK (21) GURSKEN

Grunnskolelærerutdanning ved Universitetet i Agder

Master i strategi- og kompetanseledelse ved Høgskolen i Buskerud, avdeling Hønefoss

Juss ved Universitetet i Oslo

Grunnskolelærerutdanning ved Høgskulen i Volda

1. Jeg jobber ved siden av studiet, og får noe støtte hjemmefra når foreldrene mine har mulighet til det, men det går jo litt ut over skolen fra tid til annen. 2. Jeg hadde nok brukt mye mer tid på å lese og forberede meg til timene dersom jeg hadde hatt muligheten til det, men om jeg skal være veldig realistisk hadde jeg nok også brukt mer tid på de vervene jeg har i stedet for studier.

1. For å klare meg økonomisk har jeg gjort mye forskjellig, som å balansere fast jobb med å starte egen bedrift. Ellers har det vært sommerjobbene under studiene som har reddet meg. Jeg har ikke vært nødt til å jobbe på fast basis under studiene og priser meg lykkelig for det. 2. Jeg sier ikke at høyere studiestøtte ikke hadde hatt en effekt. De første årene da det var sommerjobbene som dekket opp for kostnaden, levde jeg på et stramt budsjett hele året. Det var rett fra studier til sommerjobb, tilbake til studier.

1. Jeg har alltid jobbet endel ved siden av studiene. Ellers er jeg heldig med foreldre som gir meg studiestøtte, men jeg liker å spare penger for å kunne bruke det på ferier og moro når jeg har fri. 2. Hvis studiestøtten hadde vært høyere tror jeg det hadde ført til at jeg jobbet mindre. Selvfølgelig hadde det vært fint med mer studiestøtte, men jeg er veldig fornøyd med støtten jeg har fått. Det var svært viktig når jeg tok et semester i utlandet.

1. Eg har jobba ved siden av studiet heilt sidan byrjinga av studieløpet mitt. Eg såg på dette som nødvendig, sidan eg ikkje hadde noko særleg lyst til å leve på «nudler og vatn» dei to siste vekene før kvart stipend/lån. 2. Dette har fungert fint så langt, sjølv om om eg hadde fått valet om å heller bruke jobbtida mi på å fokusere på studiet, so hadde eg gjort det på stedet. Eg synes det blir litt knapt med tid til lesing, sjølv om alt går med litt godvilje.

StudentTorget.no

NE MENER

1. Hva gjør du for å klare deg økonomisk i studietiden? 2. Hvis studiestøtten hadde vært høy nok til at du klarte deg uten deltidsjobb, hvordan hadde det påvirket tiden du bruker på studiene?

KRISTIAN THEMTE (24) MJØNDALEN

LINDA BORGERSEN (29) LILLEHAMMER

MARIE MÆLUM (21) MOLDE

TOBIAS SÆTHER (21) OSLO

Grunnskolelærerutdanning ved Høgskolen i Buskerud

Bachelor i barnevern ved Høgskolen i Lillehammer

Vernepleie ved Høgskolen i Molde

Europastudier ved Universitetet i Oslo

1. Jeg er nødt til å jobbe en del for at budsjettet skal gå opp. Jobber hver lørdag, og leier ut stallplass for å få nok penger. Jobber cirka 20 timer i uka.

1. For å klare meg økonomisk jobber jeg deltid. Prøver å være sosial med klassekamerater og venner, men dette har jeg ikke alltid samvittighet til når jeg hele tiden må tenke over økonomien.

2. Hvis jeg hadde fått høyere studielån, hadde det gjort at jeg kunne brukt mer tid på skolearbeid, og løftet meg en karakter opp på skalaen. Dessuten hadde jeg nok også fått en ikke så alt for travel hverdag.

StudentTorget.no

2. Hvis studiestøtten hadde vært høyere kunne jeg fokusert mer på skolen. Det hadde ikke vært like stor økonomisk bekymring, og den energien kunne blitt brukt på pensum og lesing. Det hadde gjort meg sikrere og mer forberedt til eksamen, og det ville vært synlig på resultatene.

1. For å klare meg økonomisk så jobber jeg ved siden av i studietiden. Alt hjelper veldig fordi jeg ikke klarer meg kun på pengene fra Lånekassen. For meg er det helt vanlig å ha jobb ved siden av fordi jeg har gjort det siden jeg var 16 år, og det gir meg både faglig påfyll og verdifull erfaring. 2. Jeg jobber en del helger, og det er ofte i helgene jeg må sitte med oppgaver, så da hadde jeg nok jobbet mindre og ikke vært så avhengig av lønnen.

1. Jobber litt ved siden av studiene, samt har studielån. Synes jeg greier meg fint. 2. Det er ikke gitt at mer penger og tid glir rett inn i mer læring. Studietiden handler om å lære, skaffe seg erfaring og utvikle seg som menneske slik at man er klar for arbeidslivet. Da er det gull verdt med arbeidserfaring samt erfaring med å greie seg selv. Det er dessuten sannsynlig at man blir mer bevisst på bruk av penger dersom man har tjent de selv.

VEIEN TIL TOPPKARAKTERER

Det er sent på høst, eksamensinnspurten er like rundt hjørnet og alle studenthjerter gleder seg. Det siste er kanskje løgn, men med hjelp fra to studenter med A i snitt og forfatterne bak ToppkarakterSystemet, kan eksamenslesingen gi gode resultater. Tekst: Randi Jøsendal Johansen Foto: Bo Slettjord, Andreas Berget

StudentTorget.no

La oss begynne med toppstudentene. Campus møter Henrikke Bryn og Rasmus Knutsen Stenebråten på Handelshøyskolen BI i Oslo. Her studerer de henholdsvis master i regnskap og revisjon, og master i business med major i finans. Det kan jo også nevnes at Bryn og Stenebråten i år mottok BI Presidential Scholarship, på lik linje med atten andre studenter. For å kvalifisere seg til stipendet som dekker studieavgiften må studenten ha et karaktergjennomsnitt på A. - Gode karakterer gjør at man stiller sterkere når studietiden er over. Det øker sjansene for å få den jobben du virkelig ønsker deg, sier Bryn. Stenebråten er enig. - Det at jobbmulighetene blir flere med gode karaterer fungerer som en slags gulrot gjennom studietiden.

STRUKTUR OG MOTIVASJON

Henrikke Bryn fikk drømmejobben hos Ernst&Young for to år siden, og har nå permisjon fra jobben for å videreutdanne seg. Stenebråten ble utnevnt til beste avgangsstudent på sin studieretning, bachelor i økonomi og administrasjon, ved BI Drammen. Begge mener det er viktig å være strukturert i studiehverdagen. - Jeg prøver å sette opp en plan fra uke til uke, og holde de fristene jeg setter meg, forteller Stenebråten. - Og så kan man prøve å se på studiene som en jobb, og at man har en viss arbeidstid i løpet av dagen. Da er det lettere å skille mellom skole og fritid, sier Bryn. Det har også vært viktig for dem begge å studere noe de interesserer seg for. - Hvis man ikke er interessert i det man studerer, klarer man heller ikke å motivere seg selv. Og det er lettere å mestre noe man er interessert i, forteller Bryn.

UNNGÅR SOSIALE MEDIER

Mange studenter opplever å bli distrahert av mobil, data, nettbrett og ikke minst sosiale medier. Dette gjelder imidlertid ikke for de to toppstudentene. - Det blir veldig lite Facebook på meg i skoletiden. Jeg tenker at man heller får logge seg på om kvelden når man har tid. Det er ikke sånn at jeg sitter og chatter

StudentTorget.no

med kompiser mens jeg løser oppgaver. Det nytter bare ikke, sier Stenebråten. - Man kan heller bruke sosiale medier når man har kommet hjem eller har pause i lesingen. Og når man trenger en pause kan man selvfølgelig logge seg på Facebook, men helst ikke mens man sitter og leser, legger Bryn til. Hun forteller at hvis hun vet at hun må gjøre noe, eller har en frist å overholde, blir hun ikke så lett distrahert. - Og så er motivasjon en veldig viktig faktor for meg. Så lenge jeg er motivert, lar jeg meg ikke så lett distrahere.

ET LIV UTENFOR SKOLEN

For begge studentene er det viktig å ha et liv utenfor skolen. De mener det er bra å kunne koble helt av fra studiene når man lukker sammen pensumboka. - Det er motiverende for lesingen å vite at man for eksempel har planer med venner på kvelden. Man jobber mer effektivt, og tar kanskje ikke så mange unødvendige pauser hvis man vet at man skal ha det gøy etterpå, sier Bryn. Hun mener også at det å være sosial etter en lang dag på skolen er positivt for morgendagen. Stenebråten er enig, og han synes det er viktig å få tankene over på noe annet. - Jeg tror det er sunt å skille mellom studier og fritid. Jeg har selv stått i mål i ishockey, og da nytter det ikke å tenke på studiene. Er du på skolen, så er du på skolen. Og spiller du ishockey, så spiller du ishockey. Du kan ikke stå ute på banen og tenke «Hm, hva var det den oppgaven handlet om igjen?». Du må bare sette en grense for når du tenker på skole og når du tenker på andre ting, sier han.

HVORDAN BLI EN SUPERSTUDENT?

Så over til eksperthjelpen. Kompisene Pål R. Hetland og Nikolai Høibo, forfatterne bak ToppkarakterSystemet, har i løpet av de siste årene blitt eksperter på hvordan studenter kan oppnå toppkarakterene. De har solgt nærmere 2 000 bøker, og har reist land og strand rundt for å holde foredrag for om lag 10 000 studenter

5 TIPS FRA TOPPSTUDENTENE 1. Velg et studie du interesserer deg for. Da er det lettere å finne motivasjon.

2. Sett deg klare målsetninger. 3. Vær strukturert og fokusert. Les når du ved landets høyskoler og universiteter. Men hvordan kom to studiekompiser på å ideen om å skrive en toppkarakterguide? - Det var vel et forsøk på å klø vår egen kløe. Vi var studenter selv og ønsket å få gode karakterer. Problemet var bare at lesingen ofte kom i andre rekke. Det er jo fort gjort å leve det gode studentliv på bekostning av selve studiet. Så vi fant ut hvordan man kan få toppkarakter uten å være født skoleflink. Hvordan man kan bli en superstudent. Vi laget rett og slett en komplett guide som vi skulle ønske vi fikk utdelt da vi studerte, forklarer Høibo.

ret, og bruk teknikkene fra skippertaksmetoden. Alle vet at man får gjort mye på kort tid når man tar et skippertak, forklarer Hetland. Det velkjente skippertaket går inn under de tre hovedstrategiene, «toppfokus», «topplæring» og «topprestasjon», som tar for seg hvordan man får gjort ting på kortere tid, hvordan man lese raskere, lære smartere og lagre ting i langtidshukommelsen, og til sist hvordan man skal få mestringsfølelse og klare å prestere i eksamensperioden. - Man skal ikke jobbe hardere, man skal jobbe smartere, forklarer Hetland.

TRE HOVEDSTRATEGIER

Ved å benytte hurtiglesingsappen fra ToppkarakterSystemet kan du tredoble lesehastigheten din på bare tre minutter. Campus sine lesere får denne appen gratis til pc eller iphone ved å gå inn på Toppkarakter.no/Campus

Hvordan skal man angripe pensumbøkene når det nærmer seg eksamen? Hetland og Høibo foreslår å utnytte skippertakene. De ser på skippertak som noe positivt, og oppfordrer studenter til å bruke kraften av skippertaket gjennom hele semesteret. - Det betyr ikke at du skal legge deg tilbake og utsette alt til rett før eksamen. Jobb heller jevnt gjennom hele semeste-

skal lese, ikke la deg distrahere av andre ting.

4. Du må forstå det du leser og hvorfor ting er som de er. Det nytter ikke alltid å pugge.

5. Skill mellom skole og fritid. Det er viktig å få noe annet å tenke på. Fysisk aktivitet hjelper.

5 TIPS FRA EKSPERTENE 1. Finn måter å verne om fokuset ditt på. 2. Få en oversikt over pensum og finn det

viktigste du kommer til å bli spurt om på eksamen.

3. Gå i dybden på det viktigste. Fokuser på hvorfor, ikke bare hvordan. Det er viktig å forstå det man leser, da er det lettere å huske.

4. Memorer det du har lært. 5.

Reduser unødvendig eksamensstress. Ikke bry deg om småting. Det er naturlig å være spent og nervøs, men stress på selve dagen kan føre til jernteppe.

StudentTorget.no

mustthink

Dine iDeer vil foranDre fremtiDen Multiconsult har forandret fremtiden i mer enn 105 år. Det handler om å se muligheter der andre ser hindre. Det handler om å sprenge grenser fremfor å gå rundt dem. Som et av landets ledende miljøer innen rådgivning og prosjektering er vi helt avhengige av nye tanker for å utvikle oss. Vi har derfor et bredt tilbud til deg som er student, enten du akkurat har startet studiene eller snart skal få deg jobb. StudentTorget.no

Must er Multiconsult for studenter: www.multiconsult.no/must

SNARVEIEN TIL EN BEDRE STUDENTØKONOMI Tekst: Studenttorget.no Illustrasjon: Robin Haugaas Å STRAMME INN PÅ PENGEBRUKEN BETYR IKKE AT DU MÅ DROPPE ALT SOM HETER SHOPPING, FRITIDSAKTIVITETER OG «UNØDVENDIGE» UTGIFTER. DET GJELDER BARE Å FÅ ALT VELDIG MYE BILLIGERE.

I et trangt studentbudsjett merker man fort om man klarer å spare inn noen hundrelapper eller mer hver måned. Og det er fullt mulig – uten å kutte ut et eneste innkjøp. På StudentTorget.no finnes det i skrivende stund hele 1881 studentrabatter, medlemsfordeler og dealer – og antallet øker kontinuerlig. Her kan man få betydelige avslag på produkter og tjenester man enten har som faste utgifter hver måned, eller som man unner seg av og til. Søkefunksjonen gjør det enkelt å finne frem til hvilke studentrabatter som finnes der du bor. Bare velg en kategori og hvilken by du bor i, eller skriv inn et søkeord. Det er også flere rabatter og medlemsfordeler som kan benyttes på nettbutikker – helt uavhengig av hvor du befinner deg. Her er noen av de mest populære studentrabattene og medlemsfordelene fra StudentTorget.no.

DATA OG ELEKTRONIKK

Om du trenger en ny PC, Mac, iPad, nettbrett eller annet datautstyr til studiene, er det mange rabatter å velge mellom fra flere ulike produsenter. Med opptil 18 prosent avslag er det potensielt mye penger å spare her! Det gjelder også elektronisk utstyr til fritiden som fotokamera, printer eller TV til studenthybelen. Du vil også finne flere rabatter på populære programvarer til både studier og fritid.

TANNLEGE

Over hele landet finnes det tannleger som tilbyr studentrabatter. Med alt fra gratis undersøkelsestimer, egne studentpriser og opp til 50 prosent avslag på tannlegeregningen er det mye å spare på en utgift som potensielt kan bli veldig stor. Noen steder finner du til og med studentrabatt på tannbleking og andre kosmetiske behandlinger. Les mer på StudentTorget.no/studentrabatt-tannlege

Les mer på StudentTorget.no/studentrabatt-data

TRENING OG TRENINGSUTSTYR

Det finnes mange studentrabatter som gjør det billig å være aktiv i studietiden. Dette gjelder selvfølgelig på mange av treningssentrene rundt om i landet, men også på det som følger med av treningsklær, kostog treningstilskudd og annet utstyr. Om du har mer spesifikke treningspreferanser finnes det også rabatter på blant annet yoga, tennisklubber, svømmehaller og dansesentre. Les mer på StudentTorget.no/studentrabatt-trening

StudentTorget.no

FRISØR

Et besøk hos frisøren kan fort koste mye – spesielt hvis det innebærer både klipp, farging og ulike hårbehandlinger. Men heldigvis finnes det frisører som tilbyr studentrabatter i de fleste studentbyene rundt om i landet. Det innebærer alt fra tilbud på konkrete behandlinger og produkter til prosentavslag på klipp og farge. Mange av disse tilbyr også hudpleie og andre skjønnhetsbehandlinger til rabatterte priser.

For å se hele utvalget av studentrabatter og medlemsfordeler kan du skanne disse kodene med telefonen, eller besøke StudentTorget.no/studentrabatter og StudentTorget.no/medlemsfordeler

RABATTER OG MEDLEMSFORDELER PÅ STUDENTTORGET.NO -FORSIKRING -MAGASINER OG AVISER -HELSETJENESTER -TANNLEGE -UNDERHOLDNING

Les mer på StudentTorget.no/studentrabatt-frisor

-NETT-TV -REISER

REISE

Utgifter til reise og ferie er noe som ofte havnet et stykke ned på prioriteringslisten for studenter. Men det finnes gode rabatter som gjør det oppnåelig. I tillegg til pakkereiser til eksempelvis Tyrkia, Tunisia og Egypt, finnes det flere studentrabatter på blant annet fly, buss, leiebil, flytog og hoteller. Du finner også rabatter på medlemskap i ulike turistforeninger som leier ut rimelige hytter over hele Norge. Les mer på StudentTorget.no/studentrabatt-reise

MEDLEMSFORDELER

-HUDPLEIE -PC OG MAC -TRENING -FRITIDSAKTIVITETER -STRØM -FOTOPRODUKTER OG FREMKALLING -PROGRAMVARE -BREDBÅND -FRISØR

STUDENTRABATTER

-RESTAURANTER OG KAF-EER -FLYTTEBYRÅ -ELEKTRONIKK -KLÆR -BRILLER OG LINSER -PENSUMBØKER

StudentTorget.no

VI VIL ENDRE VERDEN! Det har skjedd mye spennende innen studentpolitikken denne høsten. Nestleder André Almås Christiansen i Norsk studentorganisasjon (NSO) gir oss en oppdatering på hva statsbudsjettet og regjeringsskiftet vil bety for studentene. Tekst: André Almås Christiansen

TØFT UTGANGSPUNKT FOR NY REGJERING

Studenter er de viktigste verktøyene i verktøykassa for å realisere den nye regjeringens kunnskapssamfunn. Erna Solberg og hennes regjering har et stort forventningspress fra utdanningssektoren etter store ord og gode løfter i valgkampen. Deres evne til å levere, og levere raskt, vil være viktig for å møte forventningene. Studentene forventer økt oppmerksomhet i tiden som kommer.

STUDENTSAKER I VINDEN

Studentene kom ut som historiske vinnere i årets forslag til statsbudsjett med 11 måneders studiestøtte og flere studentboliger, samt flere mindre tiltak for grupper som sårt trengte bedre rammevilkår. Tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen, og de rødgrønne partiene, så seg nå helt nødt til å gjøre noe med studentøkonomien for å etterleve et ideal om lik rett til utdanning. Levekårsundersøkelsen som ble utført av SSB på bestilling av Kunnskapsdepartementet viser at et økende antall studenter får støtte hjemmefra, og for første gang siden oppstarten av Lånekassen var andre inntektskilder, som deltidsjobb og støtte hjemmefra, større enn den summen studenten fikk fra Lånekassen i året. Vi har store forhåpninger til den nye kunnskapsministeren og at

han vil fortsette en god trend Halvorsen avsluttet. Det betyr et åpent øre og et ønske om god dialog. Røe Isaksen sa som noe av det første som minister, at han vil lytte og samarbeide med aktørene i sektoren. Vår første beskjed til kunnskapsministeren har i så måte vært; bevar 11 måneder studiestøtte, og du har en flying start når det kommer til tiltro og støtte fra studentene.

FREMTIDEN NÆRMER SEG

Kampen for økt studiestøtte, flere studentboliger og økt tilrettelegging for studenter med barn, er noen av tiltakene vi som studentbevegelse har kjempet de siste årene. Det er ikke noe behov for oss å stakkarsliggjøre oss selv, eller si at vi er en utsatt gruppe som trenger puter under armene for å bare ha det fint i hverdagen. Vi som studenter vil ikke være, og er etter vår oppfatning ikke, navlebeskuende og tenker bare whats in it for me. Studenter skaffer seg utdanning for å bringe kunnskap og evner ut i samfunnet for å forbedre og fornye, for å skape verdier og ta vare på både mennesker og milliarder. Det er innovative og reflekterende mennesker med varme hender og kloke hoder, som kan bringe samfunnet framover og gjøre Norge og verden til et bedre sted å være, vi ønsker å bidra til. Derfor er muligheten til å få maks ut av tiden hvor man er nærmest kildene til disse egenskapene så viktig for oss. Derfor 11 måneder studiestøtte, derfor flere studentboliger. Vi håper en regjering som vil realisere kunnskapssamfunnet, og en minister vi håper å kalle en studentminister, leverer raskt og ser på studenter som de essensielle verktøyene for å bygge fremtidens Norge. Ikke ha lave ambisjoner, la oss endre verden!

StudentTorget.no

2 ukers gratis prøveabonnement Finansavisen gir deg nyheter, Trygve Hegnars ledere og gode råd hver dag, med en stor lørdagsavis som ukeavslutning, og med 44 siders Motor magasin. I tilegg har vi flere egne magasiner i løpet av året innen Eiendom, Sport og Fritid, Fashion, Regnskap, Jus og Motor. For at du skal få ta del i dette gir vi deg avisen gratis i 2 uker, du velger selv om du vil ha avisen levert hjem i din egen postkasse eller din kontoradresse hver morgen i 2 uker. Bestill på

www.finansavisen.no MAn

OG FÅ 2 UKERS GRATIS PRØVEABONNEMENT

dAG

12. Nov

embeR

2012

| LØS SALG KR

25,—

| ÅRGA

Banks på Hafjmell ell SID

E 14

NG 21

| NR. 264

Perso

nlig øk onom

Fo skattermuesbolig n hever prisen e

SIDE OG 20 21

Redder liv med

golf • Ville tilstan

der i finans •

sport

&frit id

Nummer

4 | 17. august

2012 | Årgang

Revisorkamp

JUS

i Birken

Numme

r 6 | 19.

oktober

regnska p omist

er 2012

&økon

Nummer

2012 | Årgang

yring

2012 | Årgang 1

Bond jakter på Boss Det er duket for krig på parfymemarkedet

Super yacht er på

billi Salg g-

MOTOR NR. 44| 10 . NOVEMB E

R 2012 | Å RGANG 9

Stor trendguide:

Mørkt og landlig

Årets heteste stiler for høst og vinter

ned

Styrer gigant fra Lofoten

Norges te best betalter: advoka

topp 1000

Nordmenn boliger

til topps i

Dollar Svenske kr Britiske pund

Slik bør menn kle seg

– Norsk design er

Sliter i gode

tider • Fører

regnskap på

Sri Lanka • Vil

trendy

ha flere kvinne

Norske designere er for alvor i ferd med å innta det internasjonale motemarkedet.

5,74 85,22 9,14

Jobbmote:

Økonor-sjef Johan-T homas Hegdah vil gå i «krigen l og små regnska» mot både revisorer pskontorer.

mest Dyrt øker

e: Leieprisen blir 800 Kontorbygg

2 | 8. juni

Nr 2 | September

2012

Ola Mæle:

Jakter

novemb

M EIENDO Numme

konebalansen

r 3 | 2.

FASHION

0,01 -0,39

0,00

10 år stat rente US 10 år rente 1,93 Dow Jones 1,68 12819,93

-0,03

-0,10

8,61

I strupen på Cayenn e

heGN

Vi gjør www .hertzle ase.no

TEST: Med 468 hestekrefter og 0-100 km/t på Cherokee SRT8 4,9 sekunder klar til å ta opp er Jeep Grand kampen med Porsche Cayenne Turbo.

Nasdaq FTSE 100 Nikkei

2909,26 5766,84 8757,60

13,68

-9,21 -79,55

OSLO

BØRS

436,64

-1,21

EUROKUR

SEN

0,00

AR om

Carste

n O. Five.

foRm ueSSkAtt eN:

Tapp selskap er for peng er er SIDE

TEMA: 17 SiDER iT 2

Skandi abanken med tiggerb rev SID

E 17

Fravæ –80%: tvingerr av kjøpere til dramaselgerne priskutt tiske . 4SID E OG 7,30

SID 6 OGE 7

Perso trener nlig 250 m for ill.

ting po sitivt – ring annerled oss og es vi fort eller hvord an.

Tlf: 66

3-MND.

RENTEN

+0,01

1,88

BRENT

1. POS

107,00

-0,24

10 99

Markede ts mes t flek sible biladmi nistrasj on

USA

6mm

ere nk fisk Sla ten u

Tidsskrift for næringsliv, børs og økonomisk politikk. Nr. 14 – 23. august 2012

ERNAS 2013-

Nr. 14 – 23. august 2012

PRØV

REGJERING

42. årgang

s las pa tte hy ill. lge 0 m se til 4 Må

Spania, Portugal, Frankrike, Italia, Hellas, England og Sverige:

PRISENE FALLER, SKATTESJOKK I VENTE? Mona Høiness og 100 mill.-arven:

Sorenskriver hevder avdød

www.kapital.no

299,-

NYTT NUMMER I SALG NÅ!

Tidsskrift for næringsliv, børs og økonomisk politikk. Nr. 13 – 9. august 2012

42. årgang

6 utg

5 9 3 Reidar Michaelsens

“rise and fall”

6mm

Nr. 13 – 9. august 2012

aver

www.kapital.no

SPESIALTILBUD

enke var “totalt senil”

Konsernsjefene som

blir styreproffer

8mm

Olav Fjell

NYTT NUMMER I SALG NÅ!

rte ule ek as sp ärth r trid t M ge As bor pen

Norges ledende businessblad hver 14. dag

Tidsskrift for næringsliv, børs og økonomisk politikk. Nr. 12 – 28. juni 2012

Svein R. Brandtzæg

Idar Kreutzer

Nr. 12 – 28. juni 2012 42. årgang

Nyheter, aktuelle næringslivsreportasjer, viktige avsløringer, tips og råd om personlig økonomi, aksjer, skatt, renter, jobb & karriere, internett, økonomiske prognoser, kåring av Norges mektigste kvinner, de 400 rikeste, årets næringsby m.m.

Ole Enger

OVERBETALTE Terje Mjøs Evry

Richard Fain

TOPPLEDERE Kinas nye ambassadør:

www.kapital.no

Vil bedre forholdet Rekorddyrt til Norge slottstak Norges NORGES

STØRS

TE BEDRI

SPESIALUTGAVE

500 2012

FTER isten

Kickbacks i helsevesenet

ale l

I dobbeltspill og lurte partnerne

origin

Erik Løfsnes:

Den

Bestill på: www.kapital.no

Zhao Jun

største bedrifter

Bedriftene med De mest produktivehøyest omsetning De største arbeidsgivern Resultatvinne rne Nykommerne e Kapital

StudentTorget.no

12/2012

201

SYV APPER SOM ER NYTTIGE FOR STUDENTER tekst: Silje Sandgrind HAR DU LYST PÅ BEDRE STUDIEVANER OG EN ROMSLIGERE ØKONOMI? VI HAR FUNNET SYV APPER SOM VIL GJØRE STUDENTTILVÆRELSEN LITT BEDRE.

ØLPRISER

Dette er appen for alle ølelskende studenter som er lei av å tømme bankkontoen hver gang de skal ut på byen. Appen gir deg oversikt over utvalget og ølprisene til over 3000 utesteder i hele Skandinavia. Du kan blant annet lese brukeromtaler og sortere utestedene etter pris for å finne de billigste alternativene der du er. Priser og utvalg kan du også enkelt oppdatere selv. Pris: Gratis Tilgjengelig for Android og iOS

BILL BUDDY

Når du bor i et kollektiv kan det ofte være vanskelig å holde styr på hvem som har betalt for hva. Én betaler husleien og en annen for fellesmiddagen dere hadde i forrige uke. Med Bill Buddy kan du enkelt finne ut hvem som skylder hva. Appen hjelper deg med å holde oversikt over de ulike utgiftene og viser hvordan dere kan gjøre opp regningen på en rettferdig måte.

FLACHCARD TOUCH

Pugging kan til tider være uutholdelig kjedelig. Med Flashcard Touch blir pensumlesingen imidlertid både morsommere og lettere. Appen gir deg mulighet til å lage dine egne spørsmål og svar, slik at du kan teste deg selv i disse oppgavene. For hvert flashcard får du tid til å svare inni deg før det riktige svaret kommer opp på skjermen. Slik kan du gjøre den kjedelige puggingen om til en lek. Pris: 7 kroner Tilgjengelig for: iOS

STUDENTAPPEN

Ønsker du å holde deg oppdatert på studentrabatter og arrangementer? StudentAppen vil gjøre studenttilværelsen både enklere og billigere. Appen gir deg oversikt over alle rabattene du får gjennom StudentTorget.no og informasjon om kommende studenthappeninger i hele landet. Pris: Gratis Tilgjengelig for: iOS

Pris: 10 kroner (gratis med annonser) Tilgjengelig for: Android (har du iPhone kan du sjekke ut Share-a-bill appen til 28 kr)

PROMODORO

Om du sliter med å jobbe konsentrert og effektivt kan denne appen være midt i blinken for deg. Promodoro hjelper deg med å organisere lengden på arbeidsøktene og pausene dine. Du velger hva du skal jobbe med, hvor lange arbeidsøktene skal være og hvor lange pauser du vil ha mellom øktene. Appen sier fra når én arbeidsøkt er ferdig og når den neste starter, og det er strengt forbudt å avbryte en økt eller en pause før appen gir deg beskjed om det. Pris: 7 kroner Tilgjengelig for: iOS (har du android-telefon kan du sjekke ut appen Pomodoro Timer til 11 kr) 24 24

VIBER

Er du student i utlandet og liker å ringe hjem til venner og familie? Med Viber kan du forhindre de skyhøye telefonregningene. Så lenge du har tilgang til Wifi eller 3G kan du tekste, ringe og sende MMS til andre Viber-brukere helt gratis. Pris: Gratis Tilgjengelig for: Android og iOS

MATTILBUD

Er du lei av å vandre fra butikk til butikk på jakt etter de beste mattilbudene? Denne appen gir deg enkelt informasjon om tilbudene som finnes i de store dagligvarekjedene. Oppgi byen du befinner deg i og butikkjedene du ønsker å sjekke ut, og få oversikt over hvor du finner priser som er vennlige mot en stakkars studentlommebok. Pris: Gratis Tilgjengelig for Android og iOS

StudentTorget.no

Jeg jobber i revisjonen. Riksrevisjonen. OK, så er det kanskje ikke akkurat slik vi arbeider, men det kreves likevel litt spesielle talenter om du vil være med og vokte fellesskapets verdier.

Riksrevisjonen kontrollerer forvaltningen for å sikre at fellesskapets verdier brukes slik Stortinget har bestemt. Dette gjør vi gjennom revisjon, kontroll og veiledning. Derfor trenger vi mennesker med analytiske evner og et sterkt samfunnsengasjement.

Har du det som skal til for en karriere hos oss? Kan du tenke deg en meningsfylt jobb hvor du bidrar til å ivareta fellesskapets verdier? Er du opptatt av at velferdsstaten fungerer så godt som mulig? Da kan det hende at du passer til en jobb i Riksrevisjonen. Vi er nemlig på jakt etter revisorer som skal sjekke og godkjenne både statsregnskapet og regnskapene for departementer og underliggende virksomheter. Vi trenger også økonomer og jurister som skal kontrollere at statens interesser i ulike selskaper

StudentTorget.no

ivaretas på en god og hensiktsmessig måte. Og ikke minst ser vi etter samfunnsvitere og andre som kan gjennomføre systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og effekter av de tiltak forvaltningen gjør. Sammen bidrar vi til en bedre forvaltning.

Vil du bli en av oss? Les mer på www.riksrevisjonen.no

StudentTorget.no

I KRIG OG KJÆRLIGHET Tekst: Olav Ertsås Foto: Michaela Klouda I 2010 BLE OFFISER THOMAS VICTOR NYSTED LIVSTRUENDE SKADET I ET BAKHOLDSANGREP UNDER ET OPPDRAG SOM BOMBERYDDER I AFGHANISTAN. I DAG ER HAN OG KONA CAROLINE GUNDHUS NYSTED STUDENTER OG BOKAKTUELLE MED HISTORIEN OM HVORDAN DE KLARTE Å REISE SEG SAMMEN. Over høyttaleranlegget i det store auditoriumet på Rikshospitalet i Oslo høres rytmiske skuddsalver og drønn fra granater som treffer bakken. Samtidig høres stemmer fra norske soldater som roper mellom skuddvekslingene. Offiser Thomas Victor Nysted spiller av et lydopptak fra bakholdsangrepet han og en gruppe norske soldater ble utsatt for i et uttørket elveleie ved den afghanske landsbyen Tutak, den 2. mai 2010. I angrepet ble Thomas truffet av et prosjektil da han forsøkte å hjelpe en såret medsoldat i dekning av det pansrede kjøretøyet. Prosjektilet traff ham i ryggen, kun få centimeter under kanten på den skuddsikre vesten. Det fortsatte gjennom flere vitale organer og gjorde omfattende skade før det kom ut gjennom brystet. Hadde det ikke vært for den livreddende innsatsen fra medsoldatene, ville han vært død allerede før han ankom feltsykehuset i

StudentTorget.no

Meymaneh. Hjemme i Norge satt Caroline, som ventet på at kjæresten hennes snart skulle komme hjem fra Afghanistan. I salen sitter intensivsykepleiere fra hele landet og følger med når Thomas og hans kone Caroline Gundhus Nysted forteller om det dramatiske angrepet, om tiden på Ullevål sykehus hvor Thomas svevde mellom liv og død, og deres felles kamp for å finne tilbake til en normal hverdag. I dag er Thomas og Caroline erfarne foredragsholdere, noe de drifter gjennom selskapet Amor Fati. De har også nylig gitt ut boken «Også vi, når det blir krevet», hvor de to veksler mellom sine ulike perspektiver i tiden før, under og etter den traumatiske hendelsen.

en støkk i meg, for det var første gang jeg fikk høre noen si «vi trenger deg ikke». Da ble motivasjon til å inn i Forsvaret sterkere. Jeg ville ha muligheten til å motbevise dem, sier Thomas. Dermed ble det førstegangstjeneste i Marinen høsten 2001. Den 11. september satt han foran tv-en på basen i Bergen, da de to flyene krasjet inn i World Trade Center. Det vekket noe i ham, og han innså at Forsvaret var noe mer enn førstegangstjenesten. Derfra søkte han seg til befalsskolen, og videre til Krigsskolens kvalifiseringskurs før han tok en rekke bomberyddingskurs på skoler i Norge og utlandet. I 2005 dro han ut på sitt første oppdrag

EN KARRIERE I FORSVARET

Helt fra barndommen har Thomas vært det han selv beskriver som «ganske urolig». Da han gikk på videregående i hjembyen Risør, var han helt klar på at de strenge reglene og autoriteten i Forsvaret ikke var noe for ham. På sesjon forsøkte han å slippe førstegangstjenesten, men fikk beskjed om at det gikk ikke. Men så kom kontrabeskjeden: - Jeg fikk plutselig tilbud om å slippe, fordi de hadde det personellet de trengte til førstegangstjenesten det året. Og det satte

i Afghanistan. Det var ikke før i 2008 at han vurderte å slutte for første gang, da vognføreren og makkeren til Thomas valgte å forlate Forsvaret og begynne et liv i det sivile. - Jeg vurderte å gjøre det samme, forteller Thomas. Jeg kom inn på ingeniørutdanningen og hadde sagt opp jobben i Forsvaret. Men da det var to uker igjen av oppsigelsestiden skjønte jeg at jeg søkte ikke fordi jeg selv ville det, men fordi alle andre gjorde det. Da dro jeg tilbake til sjefen min i Forsvaret og sa: Du, jeg kan ikke slutte. Jeg vet det, sa han, jeg har oppsigelsen din her. Han hadde ikke engang levert inn papirene. Så da rev han de i to, og jeg fortsatte i Forsvaret. Da han møtte Caroline året etter var det allerede bestemt at han skulle tilbake til Afghanistan. Det var på den neste turen det skjedde, det som ikke skulle skje. At han i det hele tatt overlevde var i mot alle odds. Som en av legene hans uttalte: Han hadde en fot i graven og den andre på bananskallet.

TILBAKE TIL SKOLEBENKEN

- Du kan si at min yrkeskarriere i Forsvaret begynte da jeg så det første flyet treffe World Trade Center. Den 2. mai 2010 ble jeg skadet. Den 2. mai 2011 tok de Bin Laden. Det ble en spesiell dag, da var ringen sluttet for Afghanistan og meg. Men så er ikke min karriere i Forvaret over enda, da. - I`ll be back! sier Caroline med en tilgjort stemme som får frem latteren hos Thomas. Og tilbake skal han. Han er nå kommet halvveis i en bachelorgrad i Fred- og konfliktstudier ved Bjørknes Høyskole i Oslo. - Jeg er så glad for at jeg jobbet i tolv år før jeg begynte med det studiet. Når jeg leser om politiske teorier og konfliktområder, så leser jeg dette med en erfaringsbank som gjør at jeg forstår det på en helt annen måte. Jeg tror ikke jeg hadde hatt det bildet hvis jeg hadde vært nitten år, sier han. - Han er ekstremt ivrig. Han kommer hjem og skal fortelle meg alt om krig og fred og religion og politikk og sånn, som vi har funnet ut at Thomas faktisk studerer, ler Caroline.

Utdanningen er betalt av Forsvaret, mot at han kommer tilbake og jobber for dem etter studiene. - For meg er det litt ekstraordinært siden jeg ble skadet i tjenesten. I Norge er vi så velsignet at vi har så få skadde i forhold til andre land, og derfor har Norge muligheter til å gjøre individuelle tiltak for de få det gjelder. Men de fleste av de som er i Afghanistan nå skal ut i det sivile etterpå, og mange er nødt til å omskolere seg. Forsvaret har en enorm utfordring med hva man skal gjøre med dem, sier Thomas.

SKYHØYE AMBISJONER, REALISTISKE DELMÅL

Allerede før hun møtte Thomas hadde Caroline en bachelorgrad i pedagogikk. Da Thomas ble skadet sluttet hun i jobben som lærer for å støtte ham tilbake til livet. Det var først da Thomas begynte på sin utdanning at hun lot seg overtale til å søke på

mastergraden i Familieterapi og systemisk praksis som hun hadde vurdert tidligere. Dette var en del av deres felles mål om å vende tilbake til en normal hverdag. - Vi har hatt et motto som heter «skyhøye ambisjoner, realistiske delmål». Thomas står for de skyhøye ambisjonene og jeg for de realistiske delmålene, sier Caroline. For å nå ambisjonene måtte de begynne med de små, men viktige skrittene. - Jeg tenkte at jeg bare kom til å bli skuffa, at jeg ikke ville komme inn. Men jeg sendte en halvhjerta søknad samme dag som fristen gikk ut, jeg tror til og med det manglet noen papirer. Så jeg ble veldig overrasket da jeg faktisk kom inn. Vi bor i fjerde etasje, og jeg satte opp post-it-lapper til Thomas hele veien opp trappa. Jeg tror det sto «Dude!» i større og større bokstaver, og på inngangsdøra festet jeg opptaksbrevet. I likhet med Thomas, har Caroline merket at erfaringene hennes har gitt utslag på

StudentTorget.no

hvordan hun tilnærmer seg studiene. - Jeg leser teorien på en helt annen måte enn jeg ville gjort uten den erfaringen jeg har. Så jeg føler jeg får mye mer utbytte av det, og det blir mer interessant å ta en master i noe som er så nært. Det er kjempefint at man må ha litt erfaring før man kommer inn på et slikt studie, men det trenger ikke nødvendigvis være sånn erfaring jeg har altså, sier hun og smiler.

LYSTEN TIL Å LEVE

At de i dag er foredragsholdere og har gitt ut en bok om sine erfaringer, er noe som gradvis ble en naturlig vei for ekteparet. Det begynte da Thomas allerede kort tid etter den første rehabiliteringsperioden ble bedt om å holde tekniske foredrag om hendelsen for ulike deler av Forsvaret. Og snart begynte de å holde foredrag sammen. De hadde oppdaget at historien deres skapte et enormt engasjement blant svært mange – både i og utenfor militæret. - Vi bestemte oss for å gjøre dette først og fremst fordi det var behov for det, at det var samfunnsnyttig. Gjennom engasjementet og interessen som ble vist for vår historie så vi en mulighet for å sette fokus på at det går an å gå igjennom et alvorlig traume, men likevel komme tilbake og leve et verdig liv etterpå, sier Thomas. Deres ramme er det som skjedde i Afghanistan, men erfaringene de deler gjennom foredragene og boken handler om å reise seg etter å ha gått igjennom tøffe opplevelser – uavhengig av om det dreier seg om en ulykke eller det å bli rammet av alvorlig sykdom.

sammen. Siden begge gir sin historie med sine stemmer og sitt perspektiv, er boken ganske unik, sier hun. De presiserer at dette er en historie om lysten til å leve. Det kunne fort blitt til at de hadde mistet livslysten etter å ha vært igjennom dette. - Det er ikke lett. Du skal stå sterkt i mot veldig mye gjennom flere tilbakesteg. Og vi er ikke ferdig, jeg må sannsynligvis inn og opereres flere ganger. Som pårørende står Caroline ved siden av og kan ikke gjøre noe for meg annet enn å være en støtte. Det blir man sliten av. Så det er ingen selvfølge at vi har klart å beholde den gode tonen mellom oss og at vi begge fortsatt har lysten til å leve. - Sammen, ikke minst! Det er jo det viktigste, at det ikke ble en trist avslutning på boka, sier Caroline. Selv om de tar for seg mye motgang og sorg, deler de også de ekstreme oppturene som følger de ekstreme nedturene, som da de giftet seg i Thomas sin hjemby sommeren 2012. - Det var veldig spesielt, det betydde så mye for oss. Gutta fra 2. mai var der også, og det gjorde det jo ekstra fint. Uten dem hadde jo ikke Thomas vært der. Alle som var med på feiringen hadde jo vært med oss gjennom alt. Så det ble mye tårer og grining, sier Caroline.

INGEN ANGER

- Det er mange som har spurt i etterkant om jeg ville gjort det samme i dag, om jeg hadde visst alt som har skjedd. Og jeg tror jeg hadde gjort absolutt alt om igjen. Hvis ikke hadde jeg ikke kunnet stå for det jeg gjør i dag, sier Thomas.

- Dette er relevant for yrkesgrupper som håndterer krisesituasjoner og vanskelige etiske spørsmål, men også for de som har vært igjennom kreft eller har vært utsatt for ulykker. De kan like gjerne kjenne seg igjen i historien, for det handler om det samme, forklarer han. For Caroline var det også viktig å få frem hva det vil si å være pårørende i en slik situasjon.

De timene og sekundene hvor alt var forferdelig er noe Caroline ikke unner noen å oppleve. Men samtidig er hun glad for å ha vært igjennom det.

- Vi så fra folk er interessert i å høre begges sider. Da vi fikk forespørsel om å skrive boken, tenkte vi at dette er noe vi må gjøre

- Og det synes jeg vi klarer, sier Thomas.

- Jeg ser ting på en annen måte, og det har vært med på å definere hvem jeg er. Det er rart å si det, men jeg ville også gjort det samme om igjen. Det handler om å bruke den erfaringen til noe positivt.

Da Thomas ble hedret med Medaljen for edel dåd i 2012, fikk han laget en egen medalje til Caroline som han festet til en plankett med påskriften: «Diplom og medalje tildeles Caroline Gundhus Nysted, for tapperhet og tålmodighet langt utover det som er å forvente.»

Foto: Torgeir Haugaard/Forsvarets mediesenter

StudentTorget.no

-EN OPPD(R)AGELSESGUIDE FOR NORSKE STUDENTER –BONJOUR, MADAME! WHERE’S LOUVRE, S’IL VOUS PLAÎT? DU KOMMER LANGT, ELLER I HVERT FALL LENGRE, MED LITT FRANSK I FRANKRIKE. Tekst og foto: Ida Sundmoen Dahle, blogger på idasundae.com

StudentTorget.no

! r u o Bonj

OUI, O UI!

Det beste med Paris er at det alltid er liv i gatene. Fra tidlig morgen, når trøtte arbeidere og aupairer med skolebarn haster avgårde og bistroene så smått gjøres klar til en ny dag, til sen natt, når hele byen vakler hjem. Du er aldri helt alene i Paris. Men, når du ikke er alene må du lære deg de lokale spillereglene. Du vil jo ikke være den brautende turisten, som krever at alt blir lagt til rette for deg. Vi gir deg en guide til hvordan du kan gli inn i mengden og bli en av dem!

HVORDAN BLI SOM EN PARISER

Mytene om franskmennene er mange. De er bedrevitere. De er uhøflige. De er urenslige. De er noen arrogante jævler uten evne eller lyst til å gi deg verken smil eller service. I tillegg nekter de å snakke på andre språk enn sitt eget. Er den stereotype franskmann bare en myte, eller er det ingen røyk uten ild? Uten å skjære alle over en kam, kan vi nok si at stereotypien lever, spesielt i hovedstaden. Derfor kan det være lurt å ta noen forholdsregler slik at du kan takle den bedre. Nøkkelen til god, eller bedre, service, ligger i språket. Du gjør lurt i å lære deg de viktigste høflighetsfrasene. “Men hvorfor skal jeg lære meg franske gloser, når jeg uansett ikke forstår svaret?”

! t î a l p s u o v S’il Tenker du kanskje. Vel, for at franskmenn i det hele tatt skal åpne seg opp for et annet språk, er det viktig at du prøver deg på fransk først. Den språklige arrogansen er nemlig bare skjult sjenanse. Det sies at for å overleve i Paris, må du bli litt som dem! Byen med forstedene har tolv millioner innbyggere, så tempoet er høyt. Ikke har de helt skjønt poenget med køsystem, og nede i undergrunnen er det lurt å ha både spisse albuer og et høflig “pardon!” på tungespissen. Vårt beste tips er å se enmannsforestillingen “How to become a Parisian in one hour”, et lynkurs på engelsk i nettopp hvordan du kan bli en pariser. Showet er morsomt, og går for fulle hus fire ganger i uka. Billetten koster 15 euro og kan reserveres på BilletReduc.fr.

KAFÉKULTUR OG UTELIV

Mange drømmer om å sitte på kafé i Paris, alene med skriveblokk og en café crème, eller skravlende med venner over en flaske vin. Grunnen er nok fordi den franske kafékulturen er forbundet med kreativitet, ettersom flere kjente forfattere har sittet og skrevet sine verk her. Franske kafeer har inspirasjonsgaranti! Et eksempel er Aux Folies (8 rue de Belleville). Denne sjarmerende baren er stedet hvor Edith Piaf pleide å henge. Det er som regel

StudentTorget.no

! i c r e M

Au revo ir!

Pardon! alltid fullt, helt fra baren til langt nedover fortauet. Rundt hjørnet finner du en graffitigate, hvor kunstverk blir til mens du ser på. Hot tips! Dersom du bare skal ha en kaffe, lønner det seg å drikke den ved baren. Setter du deg ned ved et bord, må du ut med dobbelt så mye. Som du sikkert vet, har franskmenn en litt mer moderat drikkekultur enn oss nordmenn. De nyter gjerne et daglig glass vin til maten, og når de fester er de flinke til å vite hvor grensen går. Kanskje vil du bli inspirert til å virkelig smake på det du drikker, framfor å bælme nedpå for å bli mest mulig full? To områder med yrende uteliv er Latinerkvarteret og Bastille. I Rue de Lappe har du en lang bargate med alt fra irsk pub til chicha-bar. I Rue Daval må du innom Le Lèche Vin, en mye omtalt bar, hvor dekoren består av religiøse symboler, mens på toalettet.. ja, du får nesten gå og se selv!

de la Seine), som ligger langs kanalen, hvor de unge har piknik og gamle menn spiller pètanque, når været tillater det. Franskmennene legger stor stolthet i kokkeleringen sin, og på menyen har de blant annet snegler, kanin, biff tartar, andebryst og crème brûlée. Hvorfor ikke teste ut froskelår eller den spesielle middagspølsa “andouillette” når du først har sjansen? For tradisjonell fransk mat og hyggelig atmosfære, besøk Au Bon Coin (19 Rue Gâtines) eller L’Entrepot’s (2 Rue Sorbier). I Paris drikker man også vin. Selvfølgelig gjør man det. Hvert år, på den tredje torsdagen i november slippes årets ferske vin. “Beaujolais Nouveau” blir drukket hjemme eller på bar for å feire en god innhøsting. Denne kan du nyte om du reiser i november-desember. Er du en ølperson, har Académie de la Bière (88Bis Boulevard de Port-Royal) en stor ølmeny. Her kan du også prøve franskmennenes favoritt, blåskjell og pommes frites. Husk nå endelig å takke deg gjennom hele måltidet, og legg igjen litt tips om det funker på servicen til servitøren din.

UTEN MAT OG DRIKKE DUGER PARISEREN IKKE

Tenk på dette: Du er nå i den kulinariske himmelen. Hamburgere kan du spise hjemme! Eller vent, du får Europas beste hamburgere på Big Fernand (55 Rue du Faubourg Poissonnière), det er ungt og hipt og du blir sluset kjapt inn og ut. Eller på Le Bellerive (71 Quai

StudentTorget.no

JULEMARKED OG VINTAGE

Det skal godt gjøres å reise til Paris uten å shoppe, så la oss snakke om de beste handlegatene. For det første er Champs-Élysées en

dyr affære. Som student drar man heller andre steder, om det ikke er for å vindushoppe eller se Triumfbuen. I desember er det dog verdt å dra hit for å få litt ekstra julestemning. Den to kilometer lange gaten er opplyst med julelys, og salgsbodene står på rekke og rad. For det virkelig autentiske Paris må du til Le Marais, området rundt hovedpulsåren Châtelet. Her går du på historisk grunn, noe du vil se på arkitekturen. Samtidig har området beholdt et ungt og flerkulturelt miljø, hvor blant andre jøder, asiatere, homofile og lesbiske har sine møtepunkt. Er du på jakt etter vintageklær, konfekt og spennende butikker er dette stedet for deg. Tips: Rue du Temple (vintagebutikker, American Apparel og den engelske bokhandelen I Love My Blender), Place de Vosges (antikviteter, kunst og smykker) og Rue de Rosiers (jødegata, byens beste falafel). Stikk også innom den toetasjes vintagebutikken Kilo Shop (69-71 Rue de la Verrerie), hvor du betaler klærne etter vekt.

OBLIGATORISKE SERVERDIGHETER Eiffeltårnet. For beste kameravinkel, ta metroen til Trocadero. For 5 euro kan du ta trappene opp til 2. nivå. Sacre Coeur. Basilika med fantastisk utsikt. I samme område ligger kafeen Ameliefilmen ble spilt inn og Moulin Rouge, den gamle cabaretscenen. Notre-Dame. Kjent katedral. Like ved finner du “kjærlighetsbroen” hvor turtelduer fester hengelåser fast og kaster nøklene i elva. Louvre. Mona Lisa henger her, ‘nuff said!

BO SMART, BILLIG OG HJEMMEKOSELIG

For å virkelig få smaken på hvordan det er å bo i Paris, anbefaler vi å finne en ekte parisisk leilighet gjennom airbnb.no. Her kan du søke blant hundrevis av annonser folk har lagt ut, og du betaler enten for en hel leilighet eller for et rom. For rundt 40 euro per natt kan du bo som en pariser i det området du foretrekker. Nettsiden videreformidler også husrom i andre byer og land. Søker du billigere overnatting, er ungdomsherberg tingen. Bastille Hostel og Le Village Hostel sies å være de beste med priser ned til 18 euro per seng. Ellers har du jo alltids couchsurfing.org, hvor du kan bo gratis hjemme hos folk. Er du heldig vil de gjerne vise deg rundt i byen og kanskje ta deg med på fransk fest? Der har nemlig franskmenn og nordmenn noe til felles – vi blir litt mer åpne og utadvendte med litt alkohol i blodet.

Père Lachaise. Her hviler Jim Morrison, Oscar Wilde og Edith Piaf. Château de Versailles. Marie Antoinette bodde her. Forhåndsbestill billetter, unngå timer i kø. Best på vårparten når hagene er i full blomst.

VERDT Å VITE Ryanair har de billigste prisene (NB! Legg til cirka 600 kroner for transport til og fra flyplassene), men om du er ute i god tid får du bedre service for omtrent samme pris hos Norwegian. Airbnb.no videreformidler leiligheter og rom for privatpersoner. Få følelsen av å bo i Paris for priser fra 40 euro per natt. Komfortable sko takler brostein og trapper! Byen har få drosjer, men et stort kollektivtilbud. I helgen er metroen kun stengt mellom 02.00-05.30. I mellomtiden har du nattbuss. Sjekk ratp.fr for beste forbindelse. Viktigste gloser: Bonjour! S’il vous plaît! Merci! Au revoir! Pardon!

Bon voyage! 34

StudentTorget.no

enfor Få en fot inn nsjen - prøv reiselivsbra eleder. deg som reis

VERDEN SOM ARBEIDSPLASS Som reiseleder for Apollo kan du kombinere et utenlandsopphold med spennende arbeidsoppgaver. Du får oppleve nye kulturer og jobbe med mennesker fra hele Skandinavia og Finland. I jobben som reiseleder får du fantastiske opplevelser og erfaringer, og gode muligheter for personlig og karrieremessig utvikling med på kjøpet.

Se apollo.no for mer informasjon og søknadsskjema. Vi ser frem til å høre fra deg!

kuoni.hro.nordic@kuoni.com � eller telefon 23 21 30 00

Vi ønskjer: - Økonomiutdanning på høgskule-/ universitetsnivå - Kunnskap om kommunal forvaltning - Resultatorientert, sjølvstendig, omstillingsdyktig, synleg og tydeleg - Gode samarbeids- og kommunikasjonsevner - God datakunnskap Vi tilbyr: - Ei spanande stilling med fleksibel arbeidstid, konkurransedyktig løn og gode pensjons- og forsikringsordningar.

MORGENDAGENS TEKNOLOGI Tekst: Anders Solhøi foto: produsentene Den teknologiske utviklingen har aldri gått raskere enn den gjør i dag. Det spys ut nye konsepter og produkter i rekordtempo, og de store selskapene kniver som aldri før om å komme ut med «the next big thing». Men hva som slår an blant massene er tydeligvis

aldri godt å vite. Campus har tatt en titt på noen forskjellige prototyper og produkter som hevder å skulle revolusjonere fremtiden, og være det neste store innen morgendagens teknologi.

EN NY VERDEN

Virtual reality-brillene Oculus Rift fra selskapet Oculus VR representerer noe av det nyeste innen spillteknologi, og har blitt godt mottatt av spilleksperter verden rundt. Brillene skal «fjerne veggen» mellom brukeren og spillet, slik at man ikke ser spillets univers utenfra, men heller gir deg følelsen av å være en del av spilluniverset. Oculus Development Kit kan for tiden bestilles på www. oculusvr.com for 300 dollar, altså rundt 1800 kroner. Anmelderne sier at de visstnok skal være verdt det.

SØKEMOTOREN BRUKER BRILLER

Google Glass er en mye omdiskutert nyskapning fra avantgardistene i ITgiganten Google. Brillen kan kobles opp mot mobilen eller datamaskinen for å se skjermbildet «i lufta» gjennom et prismeglass. Bildene kan styres med tale eller ved å svippe pekefingeren mot en sensor på brillestangen. Man kan for eksempel si: «søk opp StudentTorget.no» og brillen gjør dette uten å mukke. Når du er ute på tur kan du for eksempel få veibeskrivelser gjennom google maps, og følge beskrivelsene som kommer opp i synsfeltet ditt. Google Glass har derimot blitt kritisert for dårlig batteritid og høy pris. Lanseringsdato er foreløpig ikke kjent, men de vil koste om lag 1 500 dollar, eller nesten 9 000 kroner.

TOM CRUISE VAR INNE PÅ NOE

Det nyeste produktet fra Leap Motion Inc kan se ut som en light-versjon av det avanserte virtuelle datasystemet Tom Cruise står og veiver med armene foran i fremtidsfilmen Minority Report fra 2002. Dette er en sensor som gir brukeren mulighet til å styre maskinen ved å bruke håndbevegelser i luften foran skjermen. Selskapet ønsker å bryte barrierene mellom menneske og teknologi, og vil forandre måten vi interakterer med datamaskiner på. Kritikere har til nå omtalt produktet mer som en kul «gimmick», enn noe man virkelig får bruk for. Leap Motion kan uansett se ut til å åpne opp for en ny spennende utvikling. Prisen ligger på 79,99 dollar på www.leapmotion.com, noe som tilsvarer om lag 475 kroner uten fraktomkostninger.

StudentTorget.no

NY VIND I SEILENE

90 prosent av handelsvarene i verden blir fraktet sjøveien, og shipping er derfor en av de viktigste bærebjelkene i den internasjonale handelsøkonomien. Bakdelen er at skipsfarten alene er ansvarlig for tre til fire prosent av forurensningen i verden. Løsningen på dette kan være en prototype på en ny teknologi som er under utvikling ved University of Tokyo. Tanken bak UT-Wind-Challenger er å benytte seg av samme type supereffektiv teknologi som benyttes på sportsseilskuter. Det vil da festes åtti meter store hi-tech, selvjusterende, vindoptimaliseringene seil på enorme lasteskip. Dette skal dermed føre til mindre forurensning, uten at skipet mister nevneverdig mye hastighet. Det er flere store shipping-selskaper som har vist interesse for teknologien, og de første skipene er ment å stå klare i løpet av få år.

THERE’S ALWAYS ROOM FOR JELLO

IKKE SITT DEG UT

Under CEATEC-messen i Japan demonstrerte Honda sitt nye fremkomstmiddel UNI-CUB. Den elektriske stolen spiller litt på det samme prinsippet som en segway, men styres ikke ved hjelp av spaker. I stedet bruker du plasseringen av rompa for å justere fart og retning. UNI-CUB har en rekkevidde på seks kilometer, og når en toppfart på svimlende seks kilometer i timen. Honda ønsker også å bruke teknologien bak UNI-CUB til å lage smartere rullestoler i fremtiden. Det kan jo bli nyttig, særlig hvis normen skal bli å sitte seg dit man vil, i stedet for å bruke bena.

StudentTorget.no

Går vi lengre frem i tid, kan «Bio Robot Refrigerator» fra Electrolux se ut til å gi en indikasjon på hvordan fremtidens husholdningsteknologi kan se ut. Dette konseptproduktet presenteres som en prototype på fremtidens kjøleskap, hvor den tradisjonelle motoren skal erstattes av en bio-gele som innkapsler maten og oppbevarer den i optimal temperatur for den spesifikke varen. Metoden vil gjøre at kjøleskapet vil ta betraktelig mindre plass på kjøkkenet, samtidig som funksjonaliteten er langt bedre enn i dag. Det viktigste er uansett at kjøleskapet skal være med på å skape et mer miljøvennlig alternativ til dagens kjøleskapteknologi.

MANNEN BAK BARTEN

Tekst: Anne Marte Stange Smebye Foto: Ina Damli

Kapellmester, vernepleier og Masterchefdeltaker. Einar Tørnquist er en mangekunstner som i 2012 plutselig dukket opp på skjermene våre som talkshow-verten Tørnquist. Spørsmålet alle stiller seg er: Hvem er egentlig denne Tørnquist? – Jeg var mye på rektors kontor, forteller Einar. På Fuglen i Oslo, sitter Einar Tørnquist godt plassert i lenestolen. Einar vokste opp i Rakkevik. I nabohuset til fotballspilleren Ronny Johnsen. Han var en godlynt og glad unge, men veldig, veldig bråkete og alltid på jakt etter nærmeste vits. Til slutt ble det så mange møter hos rektor, at foreldrene bestemte seg for å ta Einar med til utredning.

Så foreldrene dine sa til slutt...?

– Oh yeah! Jeg fullførte med bravur på fire år! Måtte ta opp et par fag. I tredje var jeg så opptatt av å røyke sigaretter og være kul. Skulke matte og sånn. Einar ler godt. – Det var den fasen.

DEN UKRAINSKE VEILEDEREN Etter videregående dro alle utenom Einar i militæret. Militæret var slitsomt, og Einar ville dit det var jenter. Han begynte på musikklinjen på Rønningen Folkehøyskole i Oslo. Deretter startet han på lærerstudiet, men fullførte ikke. I stedet tok han seg jobb i bolig for funksjonshemmede, og ble inspirert til å bli vernepleier. Hvordan skjedde dette? Musikk til lærer til vernepleier?

miljøarbeider. Ryktet sier at du lurte den ukrainske veilederen din? – Ja, jeg var i praksis på et gamlehjem. Hadde grua meg gjennom hele studiet. Gamlehjem er så grusomme. Jeg skjønte med en gang at veilederen ikke helt visste hva det ville si å være veileder, og at hun var mest bekymra for at skolen skulle komme og overvåke henne. Dette kunne jeg benytte meg av, tenkte jeg, og fikk sneket meg unna mye liggesår og annen pleietrening. Einar humrer lurt. – Jeg skulle ikke jobbe med eldre uansett. Jeg skrev min egen praksisveiledning også. Hun kunne jo ikke norsk, så jeg sa: Gi meg skjemaene, så skal jeg ta meg av det! Og hun skrev under og gikk helt god for det som stod der.

– ...nå skal vi legge deg inn! Einar ler. – Neida, de sa ikke det. Jeg var helt med på det. Å ja, kan jeg få fri fra skolen for å være på utredninger på barne- og ungdomspsykiatriske? Jeg syntes det hørtes gøy ut. Det kom frem at Einar hadde en IQ på 138, og dermed tilhørte befolkningens 1 prosent mest intelligente. Gikk det bra på videregående?

– Musikk var veldig lett. Jeg hadde spilt trommer siden jeg var barn, så det var noe jeg kunne seile videre på. Og han som spilte bass i bandet på folkehøyskolen skulle bli lærer, så da ville jeg også bli lærer. Einar ler igjen mens han trommer med fingrene på kneet. – Det er lett å velge lærerstudiet. Du veit liksom hva du går til. Mye mer enn hvis du skal bli Key Account Manager for PriceWaterCooper. Det samme gjalt vernepleierstudiet. Jeg hadde jo alt begynt å jobbe som

Og du som ser så god ut! – Ja, jeg gjør det. Sier man ikke at stille vann har dypest bunn? – Hå hå hå! Jeg er ganske grunn altså. En pytt. En skikkelig brei pytt. Jeg stort sett rusler og går. Våkner opp med godt humør! Ingenting å klage på? – Nei, ingenting å klage på.

StudentTorget.no

«JEG MÅTTE TA OPP ET PAR FAG. I TREDJE VAR JEG SÅ OPPTATT AV Å RØYKE SIGARETTER OG VÆRE KUL.»

EINAR TØRNQUIST JOHANSEN FØDT: 23. JUNI 1982 FRA: RAKKEVIK, STOKKE UTDANNET: VERNEPLEIER AKTUELL SOM: TALKSHOW-VERT I TØRNQUISTSHOW PÅ VGTV. KJENT FOR: DELTAKELSE I MASTERCHEF ÅRETS GJENNOMBRUDD, KOMIPRISEN 2013 TROMMIS I CAPTAIN WALKER SKRIBENT FOR COMOYO.NO KAPELLMESTER OG STUNTREPORTER I STORBYNATT PÅ NRK. SPALTEN «MUSIKKMANESJEN» PÅ NRK P3

StudentTorget.no

«SIER MAN IKKE AT STILLE VANN HAR DYPEST BUNN? – HÅ HÅ HÅ! JEG ER GANSKE GRUNN ALTSÅ. EN PYTT. JEG ER EN SKIKKELIG BREI PYTT.»

IKKE SLIT DEG UT Du nevnte at du var så kul at du måtte ta opp fag. Hva er den perfekte balansen mellom et sosialt studentliv og gode resultater?

spille en del instrumenter til en viss grad. Og så kan jeg en del ting. Men Ylvis kan jo alt dritbra. Det kan ikke jeg. Jeg kan en del passe, så jeg er en juniorversjon. Men du kan en del geografi. – Der er jeg god!

– Det er noe av det viktigste man må finne ut av, i løpet av livet sitt som student! Du skal jo på en måte få en utdannelse, samtidig som du skal få så mange venner som mulig. Hvis du klarer å finne ut akkurat hvor gode karakterer du trenger for å få jobben, så ikke gjør noe mer enn det. Ikke få en sekser der det holder med en firer, som jeg pleier å si. Som jeg sa for første gang nå. Ikke slit deg ut. Dette går så bra. Lærte du noen mattips på Masterchef som studenter kan dra nytte av?

Kan man spørre deg om hva som helst når det gjelder hovedsteder? – Jeg kan ikke love noe. Men jeg kan alle hovedstedene i alle land i verden. Hvor mange hovedsteder er det? – Det er litt forskjellig, ettersom hva du regner som en suveren stat. Det er rundt 195. Hvilken har færrest innbyggere?

– Jeg lærte at det tar veldig lang tid å lage mat. Og det blir veldig mye oppvask av det. Ikke slit deg ut på sånt. Kjøp noe ferdigmat og stapp det i deg. Det viktigste med mat, er å bli ferdig med å spise. Da kan du løpe videre ut i verden. Det er det jeg lærte på Masterchef. Einar ler i barten før han ivrig skyter inn: – En annen ting jeg har lært på Masterchef, er at kokker ikke veit hva ordet enkelt betyr. «Det er enkelt! Det tar bare en time!» Bruke en time på å lage mat? Jeg er helt uenig i det. Kjøp sushi.

YLVIS LIGHT Du har gjort så mye. – Jeg føler ikke jeg har gjort noen ting. Jeg har spilt mye Playstation. Det er mulig jeg har blitt gammal. Jeg har blitt gammal, tror jeg.

– Det er et interessant spørsmål! I for eksempel Palau, var Koror tidligere hovedstad med rundt 10 000 innbyggere, men så ble hovedstaden flyttet til Melekeok, som har rundt 300 innbyggere. Ikke Ngerulmud som mange tror, for det er bare distriktet rundt Melekeok. Og så kommer det litt an på om du regner Kiribati og Tarawa som hovedsteder, da. Dette er veldig imponerende! Einar ler rått og fortsetter: – Og så kan du jo si, hvis du regner ikkesuverene områder, har du Pitcairn Islands som er det minste selvstyrte området, men som ikke er en suveren stat. Da er det Adamstown som er verdens minste hovedstad med 49 innbyggere. Det er facts. Dette er ganske sinnsykt. – De er alle sammen etterkommere av mytteriet på Bounty, forresten. Du vet den filmen fra 70-tallet.

Einar er beskjeden. Har du vært der? Er det ikke noen Ylvis-gener i deg? Einar drar på ordene mens han humrer: – Nei. Jeg vil ikke være han som går rundt og sier jeg har Ylvis-gener i meg. Jeg kan

StudentTorget.no

– Aldri vært der. Det er veldig vanskelig å komme seg dit. Det ligger helt øde langt uti Stillehavet. En god gammaldags øde øy. De har bare én liten kai, og det går ingen båter dit. Tenk på det.

BARTE-KONGEN Jeg tenkte jeg skulle avslutte med barten din, for den er så fin. – Tusen takk. Er den et fashionstatement eller ser du teit ut uten? – Jeg tror jeg ser teitere ut uten. I sommer hadde jeg ikke bart. Kjæresten min hadde lyst til å se hva det innebar for fjeset mitt. Og så var det gøy å se om den fungerer som kamuflasje. Og den fungerer perfekt som kamuflasje! Jeg er helt ugjenkjennelig! Jeg synes bart er kult, så lenge det ikke er ironisk. Det er viktig for meg å ikke kle meg for hipt, for da virker barten ironisk. Er det noen menn med bart som har inspirert deg? Einar ler. – Alle menn med bart har inspirert meg til alle tider! Nei, hvem er det som ser tøff ut med bart da? Jeg synes Paul McCartney så mye tøffere ut da han hadde bart i 1967. Jens Stoltenberg hadde sett ganske rå ut med bart. Og Kongen. Han hadde vært en ganske rå fyr med bart. Det er så kjedelig å ikke ha bart liksom. Når man først er så priveligert å ha veksten. Du har hatt den siden du kunne? – Tok den på med en gang jeg hadde den, jeg. Hva skjer videre, da? Blir det ny sesong Tørnquist-show?

@ FLESKEDRIKK

– Ja. Vi har ikke noen planer om å gi oss. Jeg lurer på hvem som er gjest i sesong 9. Hvem tror du? Er det keepern på Odd, liksom? Einar ler. Nei, det blir vel gjensyn? – Vi snur bunken. Ringer de samme folka om igjen.

StudentTorget.no

Jeg stortrives med å jobbe med utvikling av komplekse, fremtidsrettede produkter. Lars Erik Nilsen er utdannet maskiningeniør og jobber som Design Engineer Mechanical i NOV.

National Oilwell Varco er verdensledende innen design, fabrikasjon og salg av systemer og komponenter til den globale olje- og gassindustrien. Selskapet sysselsetter rundt 60.000 medarbeidere i over 60 land. Vi trives med å bryne oss på nye, komplekse oppgaver hvor vi får brukt vår kompetanse til å finne svarene på dagens og morgendagens utfordringer. Sammen skaper vi resultater. Sammen skaper vi fremtid. Les mer om NOV i Norge og se alle ledige stillinger på www.nov.com/careers/norway

StudentTorget.no

KARRIERE

52– DETTE JOBBET STJERNENE MED

46– MYE MER ENN PENGENE 54– YDMYKE FLINKINGER OG BRAUTENDE BRØDHUER

58– MEDISINMANNEN 50– HAR DU DET DE SER ETTER?

StudentTorget.no

MYE MER ENN PENGENE

ENHVER KARRIERERÅDGIVER MED TO HJERNECELLER KAN FORTELLE DEG AT DET ER SMART Å SKAFFE SEG RELEVANT JOBBERFARING MENS DU STUDERER. MARAL MIRSHAHI HAR SKJØNT TEGNINGA FOR LENGE SIDEN, OG ER ALLEREDE SOM MASTERSTUDENT I GANG MED KARRIEREN. Tekst: Kitty Byng Foto: Bo Slettjord

Hvorfor ikke snekre en karrierestige mens du jobber deltid? En studierelevant deltidsjobb kan gi deg et forsprang allerede ved startstreken. Men mange studenter benytter ikke denne sjansen. - Det finnes mange muligheter under studietiden, og deltidsjobb er kjempeviktig, for det gjør at du får en bredere plattform når du er ferdig, sier karriererådgiver ved SiO, Gisle Hellsten. - Men de relevante deltidsjobbene er en utfordring å finne, forteller han.

FAGLIG FORING

I Hausmannsgate i Oslo sitter Maral Mirshahi (27) og løser verdensproblemer på et lyst og luftig loftskontor. Hun tar en master i International Relations, og jobber 25 prosent som prosjektassistent ved Peace Research Institute Oslo (PRIO). Her holder hun trådene på blogger og seminarer som skal skape offentlig debatt om neglisjerte humanitære saker. Sist var det et seminar om hvorvidt fremtidens kriger kan komme til å føres av drapsroboter. - Det heter Institutt for Fredsforskning, men altså, det er jo ikke fred man forsker på, det er konflikter og kriger. Men da med henblikk på å redusere det, smiler Mirshahi. Å jobbe innenfor et studierelevant felt, gir faglige ahaopplevelser: - Når man kun studerer, blir noen emner kjedelige fordi man ikke ser sammenhengen. Men med en gang man jobber med det, bare en uke, så skjønner man, ”å ja, var det dette de mente?” smiler Mirshahi, som mener det er viktig å se koblingene mellom det man studerer og den virkelige verden.

SPRINGBRETT FOR MULIGHETER

Tross sin unge alder, er Maral Mirshahi nå på sitt tredje engasjement for PRIO, i tillegg til å ha vært praktikant ved den norske ambassaden i Katmandu og i FNs utviklingsprogram. - Jeg har alltid gått etter ting som jeg synes er spennende og morsomt. Dette er jo mye mer enn pengene, det er

StudentTorget.no

et springbrett for mange muligheter, sier hun. Og jobberfaringene gir henne ikke bare flere farger på paletten: de hjelper henne også til å finne ut hva hun vil. - Jeg har blitt bedre kjent med meg selv. Og det er bra, for det er ikke noe vits i å satse på en ting som er skikkelig stilig på papiret, men hvor jeg ikke trives eller er god, sier masterstudenten. Dette er NHO-leder Kristin Skogen Lund enig i: - Det er smart å få innblikk i hva arbeidslivet faktisk er, og dermed være bedre i stand til å knytte det du lærer i studiene til det. Og kanskje også vite bedre hva du faktisk er interessert i, og hva du ønsker å jobbe med, sier hun.

Dama som to år på rad ble kåret til Norges mektigste kvinne, og har hatt toppstillinger i alt fra Aftenposten til Coca-Cola, jobbet ikke nevneverdig ved siden av studiene, og hun angrer litt på det. - Hvis jeg kunne gjøre om den tiden, skulle jeg ønske at jeg hadde skjønt litt mer av hva jeg var interessert i mens jeg studerte. Jeg kunne spart meg selv noen år med forvirring og dårlig selvtillit hvis jeg hadde fått det inn tidligere, forteller hun.

DU MÅ TØRRE

Det er rimelig uproblematisk å si det er bra for karrieren din å ha en deltidsjobb på et prestisjefylt forskningssenter. Problemet er kanskje mer å vinne konkurransen om de studierelevante deltidsjobbene, hvor de andre deltagerne er åtti andre overachvers. Men Mirshahi mener likevel at mange studenter gir opp for tidlig, fordi de ikke tør, og går ut fra at de er underkvalifiserte. - Det var interessant, for de fortalte i ettertid at det var andre søkere som hadde høyere utdanning eller mer erfaring enn meg. Men det er kombinasjonen av hva du kan og hvem du er, som til syvende og sist gir deg jobben, sier hun.

Et godt utgangspunkt er derfor å søke på jobber du virkelig er interessert i, og som passer dine kvalifikasjoner - både faglige og personlige. - Jeg husker at søknaden til PRIO var veldig gøy å skrive, for det var så oppriktig. Jeg hadde kjempelyst til å jobbe med dette, fordi jeg visste at jeg kunne det det handlet om, og jeg visste at jeg hadde mulighet til å vokse på det. Og det tror jeg skinner veldig igjennom, i forhold til om man bare ramser opp ting man tror de vil høre, sier Mirshahi. - Når du skriver en søknad, kan det være en pekepinn: hvis du sliter med å forstå hvorfor du er riktig for jobben eller motsatt, så bør du kanskje revurdere. Tenk over hva som engasjerer deg, råder hun. På spørsmål om hvorfor hun ikke bare skaffer seg en fet jobb i en klesbutikk i stedet for å sitte og forske på døve verdensproblemer, smiler Maral. - Det kunne jo skjedd. Men jeg jobber bare med ting jeg synes er interessant for meg. Jeg shopper ikke, så jeg har ikke noen glede av rabatter.

PRIO - Peace Research Institute Oslo - forsker på betingelsene for fredelige relasjoner mellom stater, grupper og folkeslag. Master of Science in International Relations tilbys ved Universitetet i Ås, og handler om internasjonale relasjoner, utenrikspolitikk, sikkerhetspolitikk og utvikling. Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo har en nettside hvor du kan finne studierelevante deltidsjobber - sjekk uio. no/studier/karriere/jobbsoking/nyttige-lenker/ Besøk karrieresenteret ved ditt studiested for å få mer informasjon om hvordan du skaffer deg en studierelevant deltidsjobb.

StudentTorget.no

HAR DU Campus har tatt turen innom tre arbeidsgivere og spurt om hva de ser etter hos studenter som søker deltidsjobb, og hva som imponerer dem i søknaden og jobbintervjuet. Tekst: Kitty Byng Illustrasjon: Tonje Berner Thomassen

en åpen søknad: - Hvis du sender en generell søknad så skriver du også generelle ting. Men når vi har kommet med ønsker i en stillingsannonse så betyr det også at vi ser etter noe spesielt hos det mennesket, enten i bakgrunn eller fleksibilitet i forhold til arbeidsskjema, forteller Frimann.

En jobb er ikke bare en jobb. Forskjellige bransjer krever forskjellige kvalifikasjoner og egenskaper. Noen studenter tror at hvis de har laget en god CV og en åpen søknad, så kan de sende den til alt som kan krype og gå av arbeidsplasser, men der kan de skyte seg selv heftig i beinet. De arbeidsgiverne vi har snakket med, er alle opptatt av å få vite hvorfor akkurat du passer til stillingen. Og for å hjelpe deg til å forklare dem det, gir vi deg her innblikk i hva det er som er viktig for arbeidsgiverne. Og hvordan du får vist det.

IKEA vil ha medarbeidere som er ydmyke, har viljestyrke, er et godt eksempel, og “er underveis” (hvilket mange studenter jo “per def” er). Og så liker de at folk er opptatt av fellesskap og entusiasme. Disse tingene kommer IKEA inn på under intervjuet, og der spør de helst om eksempler: - Vi spør alltid om erfaringer i stedet for “hva tror du?” I forhold til det med ydmykhet, så observerer man jo mye på et intervju. Hvem er personen? forteller HR-generalisten.

SER ETTER MORAL, HOLDNINGER OG GODE VERDIER

Et hot tips er å søke om sommeren, for da trenger IKEA flere folk. Og det er gode muligheter for å fortsette også etter sommerferien.

SALG. IKEA ansetter 200 ekstra- og deltidsansatte på Furuseth alene. De rekrutterer lokalt, så hvis du er hypp, se etter et varehus nær deg! - Hvis vi søker etter deltider, så er det veldig ofte at vi ønsker å ha studenter faktisk. For vi er veldig opptatt av at de skal være fornøyde med å jobbe deltid, forteller Anniken Frimann, HR generalist ved IKEA Furuseth. Frimann anbefaler å søke på en spesifikk stilling heller enn å sende

- RUNDT REGNA ER DET GJERNE SAMFUNNSVITERE VI TAR INN PROSJEKTASSISTENT. Hos Rambøll Management Consulting kan unge smartinger jobbe deltid to til fire dager i uka. - Vi ser etter personer som har gode akademiske resultater og har en interesse for å ha en relevant studiejobb under studietida si. Og

StudentTorget.no

DET DE SER ETTER? ofte handler det om å være rett person til stillinga, sier Marianne Holmesland, seniorkonsulent hos Rambøll. Rambøll legger vekt på at du er fleksibel, initiativrik og selvstendig. Og så synes de det er bra hvis du har gjort noe annet enn å bare være på Blindern, som å studere i utlandet, eller jobbe for en frivillig organisasjon. Arbeidsoppgavene hos Rambøll kan være å booke intervjuer, purre på spørreundersøkelser, gjøre research, sammenfatte notater, renskrive intervjureferater, og være med på caser. - Man er på kontoret sammen med konsulentene og jobber der på dagtid, sier Holmesland, som selv startet som prosjektassistent for en håndfull år siden. - Vi ansetter i hovedsak studenter på masternivå innenfor samfunnsvitenskapelige fagområder, men også innenfor pedagogikk, organisasjonspsykologi og økonomi, forteller Holmesland.

KAN DU SPILLE ET INSTRUMENT, ER DU INTERESSANT

Mogård sier derfor det er like aktuelt for noen som går på musikkog sanglinjer, og har lyst på ekstrajobber, som det er for de som studerer sykepleier, fysioterapi og ergoterapi, Sykehjemsetaten legger vekt på at du snakker godt norsk, da mange av pasientene etterhvert har redusert språknivå. Og så er det en forutsetning at du har en personlig egnethet. - Det er klart at du må bry deg om mennesker. Det er ikke maskiner. Og det handler ikke om å få igjennom så mange salg som mulig, men om å bety noe for andre og å sette seg inn i andres behov, sier Mogård. Avdelingsdirektøren råder deg til å ta direkte kontakt med et sykehjem, hvis du kunne tenke deg en deltidsstilling: - Jeg tror at om du sender generelle søknader overalt, så kan du havne litt i skuffen. Så det er viktig å lage en god CV, slik at det kommer frem hvem du er og hvorfor tenker du at du egner deg. Deretter ringer du og sier at du har lyst på jobb og har lyst til å presentere deg, og så spør du om du kan få lov til å komme innom, råder Mogård.

OMSORG. I Sykehjemsetaten er det gode muligheter for å få deltidsjobb hvis du kan jobbe helger og finne på aktiviteter. - Det å være på sykehjem handler ikke bare om å mates og stelles, men om å ha et verdig liv. Derfor er det mye vekt på dette med aktiviteter, forteller Randi Mogård, avdelingsdirektør for Personal og Organisasjon i Sykehjemsetaten.

StudentTorget.no

Besøk KarriereStart.no eller skann koden med telefonen din for å finne ledige deltidsjobber.

DETTE JOBBET

STJERNENE MED FØR DE

BLE KJENT Tekst: silje sandgrind Foto: dreamstime

1. GERARD BUTLER er for tiden en av Hollywoods hotteste menn, men visste du at han også er utdannet jurist? Før Butler bestemte seg for å bli skuespiller studerte han nemlig juss ved Glasgow University. Etter å ha fått sparken fra sin første jobb på grunn av dårlig oppførsel bestemte han seg imidlertid for å gi opp denne karrieren. 2. OSCAR-VINNEREN GEORGE CLOONEY var også innom andre jobber før han satset på skuespilleryrket. Clooney har jobbet både som tobakkskutter og skoselger. 3. MORROMANN JERRY SEINFELD hadde mange jobber før han gjorde det stort som komiker. Seinfeld solgte blant annet lyspærer over telefonen og falske smykker på gaten. Servitør har han også vært. 4. JON HAMM ble verdenskjent gjennom sin innsats som Don Draper i TV-suksessen Mad Men. Før dette hadde han jobbet som dramalærer og servitør, og med å arrangere rekvisitter og kulisser på settet til mykpornofilmer.

5. HOLLYWOOD’S ”IT” GIRL EMMA STONE bestemte seg tidlig for å bli skuespiller. Hun droppet ut av skolen og flyttet til Los Angeles for å satse på showbiz-drømmen. Det gikk en stund før hun fikk sin første filmrolle, og Stone ble nødt til å jobbe deltid på et hundebakeri mens hun ventet på sitt store gjennombrudd.

6. AEROSMITH-VOKALIST STEVEN TYLER er kanskje mest kjent for sin store stemme og sitt dametekke. Mindre kjent er det at han vasket doer og redde opp senger på foreldrenes hytteresort i New Hampshire før han slo igjennom som musiker.

7. HOLLYWOOD-HUNKEN BRAD PITT hadde en særdeles uglamorøs jobb før han fikk fart på skuespillerkarrieren. Pitts jobb besto nemlig i å reklamere for restauranten El Pollo Loco mens han var iført et kyllingkostyme.

8. TOP GUN-STJERNEN TOM CRUISE drømte en kort periode om å bli prest. Cruise meldte seg faktisk på teologiseminar, men skiftet etter hvert beite da han kjente skuespilleryrket kalle.

9. FØR MUSIKKARRIEREN TIL P. DIDDY tok helt av, jobbet han som praktikant i Uptown Records. Der måtte han hente kaffe til de ansatte og vaske bilene deres. I dag er nok Diddy mer vant til at andre utfører disse oppgavene for ham.

10. HUGH JACKMAN gjør store penger på filmkarrieren sin, men før han slo igjennom i Hollywood jobbet Jackman som klovn for en langt lavere lønn.

11. TALKSHOW-KONGEN DAVID LETTERMAN startet sin karriere som radiovert. Før han fikk sitt eget talkshow jobbet han også som værmann ved en lokal TV-stasjon i Indianapolis. 12. INNSATSEN I ERIN BROCKOVICH GA JULIA ROBERTS en Oscar-statuett. Før hun bestemte seg for å satse på skuespillerkarrieren drømte Roberts imidlertid om å bli veterinær. 13. JOHNNY DEPP ønsket opprinnelig å bli rockestjerne. Da han fikk sitt store gjennombrudd med TV-serien 21 Jump Street hadde han prøvd lykken som musiker i flere år.

14. FØR RAPPER OG SKUESPILLER QUEEN LATIFAH ble superstjerne jobbet hun på en Burger King-restaurant. Latifah måtte blant annet vaske restaurantens toaletter, og har senere uttalt at hun må ha vært gal siden hun var villig til å gjøre denne drittjobben for minstelønn.

15. DEN TIDLIGERE IDOL-DOMMEREN SIMON COWELL har i dag tjent seg søkkrik på sine småfrekke kommentarer. Tidligere i karrieren hadde Cowell imidlertid den uglamorøse jobben som postmann hos EMI Records.

StudentTorget.no

YDMYKE FLINKINGER OG BRAUTENDE BRØDHUER FORSKNING VISER AT DE INKOMPETENTE TROR DE SELV ER GANSKE GODE, MENS DE MEST KOMPETENTE UNDERVURDERER SEG SELV. I ET ARBEIDSMARKED HVOR DET GJELDER Å SELGE SEG INN, KAN FLINKINGENE STILLE MED ET HANDICAP. Tekst: Kitty Byng Foto og illustrasjon: Victoria Stewart

Tomme tønner overvurderer seg selv mest. Dette har vært et veritabelt vitenskapelig faktum i minst ti år nå, etter at en rekke eksperimenter har påvist en alarmerende lav selvinnsikt hos de minst kompetente, og en overdreven ydmykhet hos de som presterer i toppsjiktet. Fenomenet heter Dunning-Kruger-effekten, og det morsomme er hvor vanlig den er. Den blir funnet i alt fra praktiske ferdigheter til det mentale: Fra bilkjøring til logisk tenkning til bankran tror de minst kompetente at de er langt bedre enn de er, mens de mest kompetente vurderer seg som dårligere. Men hvorfor er det sånn? Magnus Odéen er psykolog med doktorgrad ved cut-e Nordic og forklarer fenomenet: - Når man har veldig mye kunnskap om noe, blir man veldig bevisst på alt det man ikke kan. Man kjenner til sine egne begrensninger på en helt annen måte enn noen som ikke har den kunnskapen. Dette kan forklare hvorfor man uttaler seg mer høylytt om faget sitt under julemiddagen det første året av studiet, enn det femte. Man har lært seg å tvile på fullkommenheten av egen kunnskap. I tillegg viser det seg at de flinkeste folka tror at hvis noe er lett for dem, er det sikkert lett for andre også. På denne måten justerer de ned hvor de tror de ligger i forhold til resten av gruppa. De overvurderer andre. Så søtt. Motsatt vil de minst kompetente ikke bare mangle selve kompetansen, men også evnen til å vurdere hva det vil si å være god på området. - De som har mindre bakgrunn og utdannelse innenfor et område, vurderer seg selv som mye sterkere, fordi de ikke har den samme forståelsen av hvor de egentlig ligger i en større sammenheng, forklarer Odéen. Altså, man vet ikke hva man ikke vet. Men de inkompetente går i hvert fall ut fra at det ikke er så mye. De synes de har sånn rimelig godt styr på det.

NJA, TJA, HMM

Dunning-Kruger-effekten er ikke kun et morsomt “ha-ha-funn” fra forskningen, selv om den er det òg. I en jobbsøkersammenheng kan det være en fordel å virke overbevisende når du sier at du har den kompetansen jobben krever. For nyutdannede

StudentTorget.no

som ikke har relevant jobberfaring til å bevise hva de kan, kan tvil og nøling spenne bein og dynke dem med snø i nakken. - Når man har mye kunnskap, kommer man sjeldent med enkle svar, og man kan derfor virke usikker. Og en arbeidsgiver som ikke har forståelse for dette, vil jo da vurdere deg som svak, sier Odéen. Han suppleres av kollega og sjef i cut-e Nordic, Rudi Myrvang som er spesialist i organisasjonspsykologi: - Er du relativt inkompetent, men velartikulert og har veldig stor tro på deg selv, så er jo faren at dette kan bli tatt for god fisk. På den andre siden av bordet sitter Eirik Haslestad og har ansvar for rekruttering hos konsulentfirmaet Quartz+Co. Han leser hundrevis av jobbsøknader årlig og intervjuer dusinvis av jobbsøkere. - Hvis valget står mellom to ellers like kandidater, står nok den som virker mer sikker sterkere, rett og slett fordi vår jobb som konsulenter er å fremstå som tillitsvekkende og troverdige i en klientsetting der vi skal kommunisere hva vi har analysert. Haslestad forteller dog at Quartz+Co ser mye på karakterer, og bruker case-løsing for å avdekke kompetansene til kandidaten. Han blir mer skeptisk hvis søkere overselger seg i søknad og CV, og forteller om alle mulige fantastiske egenskaper, enn om de virker ydmyke. “Resultater talks, bullshit walks.” Og godt er det. Men forskningen sier likevel sitt: - Selvsikre personer klatrer fortere i hierarkiet. Så det hjelper å ha tro på seg selv. Det påvirker hvordan du blir oppfattet, forteller Rudi Myrvang.

TROR MAGEFØLELSEN STEMMER

Organisasjonspsykologene forteller at også mange arbeidsgivere er utsatte for Dunning-Kruger-effekten, og kan ha en overdreven tiltro til egne evner som menneskekjennere som kan vurdere kompetanse ut fra personlige møter. Standardiserte metoder og tester er mye bedre på å forutsi hvordan en kandidat faktisk vil gjøre det i jobben, men de møtes ofte med skepsis. - Tester blir sett på som veldig negative og farlige, og de holdes opp mot den ubevisste gullstandarden, “meg som menneskekjenner.” Faktum er at vi alle er relativt dårlige menneskekjennere. Jeg kan se på deg om du er glad eller lei deg, men jeg kan ikke se på deg om du er ærlig eller kompetent. Men allikevel så

bruker vi magefornemmelsen, for vi skjønner ikke at vi ikke kan det, sier Rudi Myrvang. - Poenget er at du skal være forsiktig med å lytte til hva folk sier om egne kompetanser, advarer han.

VANSKELIG Å SETTE ORD PÅ HVA MAN KAN

Magnus Odéen forteller at hvis du har vært lenge i et universitetsmiljø, vet du ofte ikke hvilken verdi du har i arbeidslivet, og må tørre å skryte litt av deg selv. - Jeg var ganske nervøs før jobbintervjuet, det skal jeg innrømme, forteller Eivor Hovde Hoff, som i 2011 fikk master i statsvitenskap fra UiO, og gikk ut med toppkarakterer. To måneder etter fikk hun jobb som førstekonsulent i Riksrevisjonen, og levde lykkelig i alle sine dager. - Jeg hadde forberedt meg masse, og fikk hjelp til å formulere hva som var mine kompetanser. Broren min var sånn, “Herregud, nå må du skjerpe deg, du kan sånn og sånn og sånn”, ler toppstudenten.

DU SKAL VÆRE FORSIKTIG MED Å LYTTE TIL HVA FOLK SIER OM EGNE KOMPETANSER

Hoff hadde karakterer som talte for seg selv, og gjorde rent bord på case-dagen, i tillegg til at det ble sånn digg nå-kan-vikødde-sammen-og-løsne-på-snippen-stemning på intervjuet. Så hun fikk vist hva hun kunne. Men hun tror det er en reel problemstilling for mange med lite håndfaste utdanninger at de synes det er vanskelig å sette ord på hva de kan. - Jeg tror jeg er bedre på å selge inn meg selv nå enn jeg var for to år siden. Når du jobber får du skilt ut noen egenskaper som du merker på deg selv. Hvis jeg skulle gjort det på nytt, så hadde jeg vært mye mer frempå, ringt, og liksom solgt inn meg selv mye mer enn hva jeg gjorde, sier Hoff.

DAMER: FLEKS MED MUSKLENE!

Jenter skal også ta seg ekstra hardt i nakken, forteller ekspertene. Som gruppe vurderer menn seg sterkere enn det kvinner gjør, på områder hvor forskning viser at kvinner og menn reelt sett er like sterke, for eksempel kognitive evner. - Menn er som gruppe rett og slett mer brautende, tar mer plass og er mer selvsikre. Og da vurderes de til å være sterkere. Og det er urettferdig i forhold til de mer tilbakeholdne, sier Rudi Myrvang. Når det kommer til å faktisk lykkes i en jobb, er ekspertene likevel klare på at det å tro du duger, ikke er nok i seg selv. - Det blir som en kanon uten kule, men bare krutt, sier Myrvang.

MEDISINMANNEN Mads Gilbert har gjennom sin karriere som lege kjempet hardt for internasjonalt medisinsk solidaritetsarbeid. Nylig ble han utnevnt av Kongen til kommandør av St. Olavs Orden, «for medisinsk og samfunnsnyttig innsats». Nå forteller han om de sterke opplevelsene fra de siste 15 årene som lege i krigsherjede Gaza. Tekst: Lena Verås Eriksen Foto: Vidar Dons Lindrupsen Den israelske okkupasjonen av Palestina har vart i over 60 år. Den 27. desember 2008 angrep det israelske militæret Gaza og bombet store deler av området. Samme kveld i Norge, bestemte legene Mads Gilbert og Erik Fosse for å bistå sykehusene i det krigsherjede området, og allerede dagen etter var de på vei til Gaza. Gilbert og Fosse ble raskt kjent over store deler av verden, da de to norske legene var de eneste vestlige som slapp inn i Gaza og dokumenterte krigens brutaliteter. - Da vi kom inn var det israelsk bombing døgnet rundt. Palestinerne vasset i blod. Vi kom til et ordnet kaos på sykehuset, og en endeløs strøm av skadde, døende og døde pasienter. Det manglet strøm, vann, mat, mel og medisiner som følge av den langvarige israelske blokaden. Folk sultet og barna var underernærte, forteller Gilbert. - Palestinerne sa ofte at de trodde at de skulle blø i hjel uten at noen ville merke det, legger han til. I løpet av Israels 22 dager lange angrep mot den innestengte befolkningen på Gaza, ble mer enn 1400 palestinere drept og over 5000 skadd, det store flertallet var sivile.

DE ENESTE VESTLIGE

Gilbert har drevet medisinsk solidaritetsarbeid i Gaza gjennom de siste 15 årene, han hadde vært der to ganger i 2008 forut for angrepet og kjente situasjonen godt. Men nå var det bare han og Fosse som slapp inn i det krigsherjede området.

- Grunnen til at vi kom oss inn fra egyptisk side var nok at vi har arbeidet i mange år med palestinerne. De har tillit til oss. «Norge» er et godt merkevarenavn i Palestina. Egypterne ville nok også ha oss inn, og vi fikk avgjørende støtte fra den norske ambassaden i Kairo og Stoltenberg-regjeringen, sier Gilbert.

- DE STEMMELØSES STEMME

De to var de eneste vestlige legene som ble vitne til de israelske angrepene på Gaza. Dette medførte et stort internasjonalt press fra medier som al-Jazeera, CNN, ABC, Fox, BBC i tillegg til flere norske. De to legene ga mellom ti og femten intervjuer hver dag. - Det medisinske arbeidet hadde selvsagt første prioritet, men det opplevdes som desperat meningsfylt å gi disse intervjuene. Vi kunne til en viss grad være de stemmeløses stemme. Hver ettermiddag og kveld, på samme plass utenfor sykehuset, stod vi for å bli intervjuet. Jeg hadde skrevet ned antall skadde og døde på hånden hver dag, for å formidle korrekt informasjon, sier Gilbert.

«ØYNE I GAZA»

Etter solidaritetsreisen skrev Gilbert og Fosse boken «Øyne i Gaza». I boken forteller de to legene om pasienter de behandlet på Gaza, om det vanskelige medisinske arbeidet ved et sykehus i krig, om palestinsk heltemot og krigens brutale konsekvenser. En av historiene Gilbert trekker frem er møtet med den ni måneder gamle jenta, Jumana Samuni, som måtte amputere halve hånden ved Al Shifa-sykehuset. - Faren var drept, moren hadde forsvunnet og besteforeldrene var drept i en ren israelsk massakre i bydelen Zeitun, forteller han.

StudentTorget.no

- DE BLIR SYKE AV FATTIGDOM. FATTIGDOM OG SYKDOM ER SAMME DOM.

StudentTorget.no

MADS GILBERT ER FØDT I PORSGRUNN I 1947. 1973: Utdannet lege ved Universitetet i Oslo, 1983 spesialist i anestesiologi. 1991: Doktorgrad på hjertefysiologi, professor-II fra 1995 1992: Mottok Astra-prisen for fremme av norsk anestesi-forskning 1999: Mottok Lærdals ærespris for akuttmedisin fra Universitetet i Oslo (med Hans Husum) 2009: Mottok Eirik Byes Minnepris. 2009: Tildelt Fritt Ords honnør med Erik Fosse. 2009: Mottok Tahiti-prisen (med Erik Fosse) 2009: Mottok den danske Græsrodeprisen (med Erik Fosse) 2009: Kåret til «Årets mann» av bladet Mann (med Erik Fosse) 2010: «Årets Tromsdoktor», kåret av Troms legeforening. 2010: Mottok Veslebakkenprisen (med Erik Fosse) 2011: Tildelt «Formidlingsprisen», Universitetet i Tromsø 2013: Utnevnt av Kongen til kommandør av St. Olavs Orden, «for medisinsk og samfunnsnyttig innsats» 2013: Kåret til «Årets Nordprofil»

StudentTorget.no

I boken beskriver han hvordan israelerne hadde tvunget om lag hundre barn og voksne fra Samuni-familiene sammen i et lagerbygg over natten, for så å bombe huset. Til sammen ble rundt 30 sivile drept og titalls såret, blant dem Jumana. Gilbert rapporterte saken til norske og utenlandske medier. - Jeg besøker Jumana og familien hennes hver gang jeg er i Gaza. Hun er et lysende eksempel på kraft og overlevelsesevne. Det gir tro på fremtiden, forteller Gilbert. - I Norge tar vi det for gitt at vi har nok rent vann, mat, arbeid, menneskelig sikkerhet og lignende. Som for eksempel for befolkningen i Gaza er dette ingen selvfølge. De blir syke av fattigdom. Fattigdom og sykdom er samme dom, legger han til. Alle Gilberts inntekter fra «Øyne i Gaza» er brukt til å opprette «Tromsøfondet rettferd for Palestina», der man kan søke om reisestipend for å bidra til utveksling av palestinsk og norsk ungdom. - Det ble nesten en million kroner, men pengene er ikke mine. Pennen jeg skrev med er dyppet i palestinsk blod, og inntektene skal tilbake til palestinerne, sier han.

DEN FØRSTE SOLIDARITETSREISEN

Reisen til Gaza i 2008-09 er langt fra hans første solidaritetsreise. I 1981 bombet Israel Vest-Beirut og Gilbert organiserte et kirurgisk kriseteam fra Universitetssykehuset i Nord-Norge som dro ned for å bistå. - Dette var det første norske kirurgiske kriseteamet som ble sendt av Palestinakomiteen. Da vi kom frem var bombingen over, så det var ikke så mye å gjøre i Beirut, derfor arbeidet vi i en palestinsk flyktningleir i Sør-Libanon. Jeg dro tilbake neste sommer da Israel invaderte Libanon. Vest-Beirut ble beleiret og utsatt for massiv israelsk luftbombing og bakkeinvasjon. Da fikk jeg virkelig oppleve krigens brutaliteter. Det vil jeg aldri glemme, forteller Gilbert. - Å komme fra fredfylte Norge i en slik situasjon blir en brutal frontkollisjon med virkeligheten. Vi var mange norske solidaritetsarbeidere som mistet vår naivitet i Beirut-82 når det gjelder okkupasjon og krig, sier han.

StudentTorget.no

SKULLE IKKE BLI LEGE

Gilbert har jobbet med medisinske solidaritetsprosjekter og opplæring over store deler av verden, som blant annet i Burma, Kambodsja, Angola, Afghanistan og som nevnt Libanon og okkupert Palestina, særlig Gaza. Selv om han har en lang karriere som lege bak seg, hadde han som ung andre planer enn å jobbe med mennesker. - Jeg ville bli veterinær eller forstmann. Jeg startet på Veterinærhøyskolen i Oslo, men under mitt andre år på skolen ble min lillebror skadet i en trafikkulykke. Da jeg besøkte han på Ullevål slo det meg at jeg ikke skulle arbeide med dyr, men med mennesker, forteller han. Etter besøket avbrøt unge Gilbert veterinærstudiet, fikk seg jobb som pleiemedhjelper på Ullevål sykehus og kom året etter inn på medisinstudiet i Oslo. Våren 1973 var han ferdig utdannet og dro i turnustjeneste i Lofoten. Siden januar 1976 har Gilbert vært ansatt ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, hvor han nå er klinikkoverlege på Akuttmedisinsk klinikk og professor på Universitetet i Tromsø, Norges Arktiske universitet. Han skal tilbake til Gaza i desember. - For å kunne drive med slikt arbeid må du ha en motivasjon og nysgjerrighet. Du må ha et blikk for de andre, og ikke bare drukne i smørøyet her hjemme. Jeg sier alltid til studenter at de ikke må høre på meg, men reis ut, se verden, lær og følg hjertet ditt! Sier en engasjert Gilbert.

- JEG ER INGEN HELT

På Facebook er det opprettet en egen fan-side for Gilbert og hans arbeid. Den har over 21.000 følgere. Her er det flere som omtaler han som en helt, men slik vil han slett ikke beskrive seg selv. - Jeg er ingen helt. Jeg er et alminnelig menneske som har vært luksuriøst heldig. Heltene er de palestinske helsearbeiderne, sykepleierne, legene, ambulansepersonalet og de frivillige. Der og i alle andre krigs- og konfliktområder, det er de som er de virkelige heltene, avslutter han.

en meningsfull karriere er svaret Spørsmålet er om du ønsker å teste din kunnskap i en virksomhet som er opptatt av å skape inspirerende løsninger til det beste for samfunnet, oss som lever i dag og de som kommer etter oss. Kom og snakk med oss på universiteter og høyskoler for å vite mer hvordan det er å jobbe i Rambøll. Se vår hjemmeside for hvor vi er tilstede i løpet av studieåret. www.Ramboll.no

Vi har prosjektert den prisbelønte gangbrua akrobaten. arkitekt: l2 arkitekter

UTDANNING

64 – VELG RIKTIGE UTENLANDSSTUDIER

fakta om utdanning layout: margareth haugen

t grad

økning i høyere utdanning 261 164

186 002 132 359

68– STOR STUDIEGUIDE: STORBRITANNIA

1990 2000 2012

høgskole eller universitet, vil du være blant de 8 prosentene av r oppnådd en grad innen høyere utdanning.

Antall nordmenn under høyere utdanning fra 1990 og frem til i dag.

Helse- og sosialfag:

Humaniora og estetikk:

Naturvitenskap og teknologi:

Andre fag:

5 084

2 448

1 607

883

fagene blant de 16 260 norske studentene som tok en hel grad i utlandet i fjor.

det

49 60

kjønnsfordeLing

74– NOEN VIL SPONSE UTDANNINGEN DIN

66– INFORGRAPHICS OM høyt utdannende nasjoner UTDANNING Canada: 51% Israel: 46% Japan: 45%

1985: 11% 2012: 33%

StudentTorget.no

1985: 15% 2012: 27%

USA: 42% New Zealand: 41%

VELG RIKTIGE UTENLANDSSTUDIER Tekst: OIav Ertsås illustrasjon: vectomart Reis ut i verden og hent hjem all verdens kunnskap! Men først er det noen ting du bør vite om hvordan du velger riktige studier og studieland. Nå som temperaturen synker og det blir tidligere mørkt for hver dag som går, har du all grunn til å lure på hvorfor du ikke bor i et annet (og varmere) land. Men det er heller ingen som stopper deg fra å gjøre det. Både næringslivet, studentorganisasjoner og politikere ser faktisk helst at du gjør det. Alle tjener nemlig på at du drar ut i verden og skaffer deg en unik kompetanse – inkludert deg selv. Om ikke du vil binde deg til en hel grad i et fremmed land, er det alltids mulig å prøve seg frem med et semester eller to gjennom ulike utvekslingsprogrammer. Vidar Pedersen, avdelingsdirektør for høyere utdanning i Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), forteller at de helst ønsker mer av begge deler. - Vi vil at flere norske studenter skal ta utdanningen sin i utlandet, men vi ønsker også at flere skal ta et utvekslingsopphold på tre til tolv måneder i utlandet som en del av en norsk grad, sier han.

HJELP I INFORMASJONSJUNGELEN

Når man skal bestemme seg for hvor man skal legge utenlandsstudiene, er det et hav av muligheter å velge mellom. Så mange at all informasjonen kan virke som et helt pensum i seg selv. Heldigvis finnes det flere gode ressurser som kan gjøre prosessen veldig mye enklere. Gjennom den offentlige nettsiden studeriutlandet.no tilbyr SIU nyttig informasjon om utdanning i utlandet, samtidig som de forvalter flere utdanningsprogrammer og utvekslingsordninger.

godkjenning av studier, samt informasjon om finansieringsmuligheter og selve søknadsprosessen. Du kan også bestille en personlig veiledningstime med en av ANSAs konsulenter. ANSA er en offentlig støttet interesseorganisasjon som tilbyr nøytral og saklig informasjon uten partiske innspill fra kommersielle aktører. I følge Pedersen er det nemlig viktig å være kritisk til hvem man tar i mot råd fra. - Det finnes en del private agenter som tilbyr informasjon om utdanning i utlandet, men de er ofte norske representanter for utenlandske studiesteder. Mye av det de tilbyr er bra, men man bør alltid ha en sunn skepsis hvis man forholder deg til kommersielle agenter. Hos oss og ANSA finner man generell informasjon om det å studere i utlandet uten at det er en favorisering av enkelte steder, forklarer han.

ter fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har uttalt at kompetanse fra viktige samarbeidsland er noe som vil være svært ettertraktet både nå og i fremtiden. - Handelssamarbeidet med BRIKS-landene Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika er noe man bør ha i bakhodet, men samtidig kan det være smart å velge viktige europeiske samarbeidsland som Tyskland og Frankrike, hvor vi har altfor få norske studenter i dag. Det er viktig for Norge og de norske arbeidsgiverne at studentene skaffer seg kontakter og et nettverk i disse landene, sier avdelingsdirektør Vidar Pedersen i SIU. Han presiserer samtidig at valg av studieland også avhenger av hvilke fag man vil studere og hva slags jobb man ønsker seg etter studiene.

ER UTDANNINGEN GODKJENT?

I løpet av det siste året har det dukket opp flere saker i media hvor norske utenlandsstudenter har opplevd at utdanningen deres ikke blir godkjent hjemme i Norge, og at de derfor ikke kan utøve det yrket de har utdannet seg til. I følge Pedersen er disse sakene svært uheldige, men heldigvis svært sjeldne.

NOEN LAND ER ET SMARTERE VALG Når man skal velge studieland kan det være lurt å vurdere land som er viktige samarbeidspartnere for norsk næringsliv. Det gir deg nemlig en ekstra fordel på arbeidsmarkedet å ha språk- og kulturkompetanse som er ettertraktet hos både norske arbeidsgivere og internasjonale selskaper med avdelinger i Norge. Både tidligere næringsminister Trond Giske og representan-

Hos ANSA, som er organisasjonen for norske utenlandsstudenter, kan du blant annet få hjelp til å velge riktig studiested, vurdere kvalitet ved lærersteder, hjelp til

StudentTorget.no

- Helt vanntett kan ikke systemet være, men for de aller fleste går dette veldig bra. Man bør ta kontakt med NOKUT som står for godkjenningen av utdanninger. For helseutdanninger, som de fleste av disse sakene gjelder, bør man også henvende seg til Statens autorisasjonskontor. Dersom studiet er godkjent av Lånekassen betyr det at man har krav på støtte fra dem under utdanningen, men det er også alt.

Det vil ikke automatisk bety at skolen er godkjent eller at det er en garanti for kvaliteten på utdanningen de tilbyr. Uavhengig av hvilket studieland, skole og utdanning man bestemmer seg for, er det noen ting som kan være lurt å undersøke før du søker. - Man bør forsikre seg om at utdanningen man velger er anerkjent slik at det gir merverdi, samt at utdanningen vil bli godkjent hjemme i Norge. Og velg gjerne en utdanning som er kjent i det norske arbeidsmarkedet. Hvis du vil tilbake å jobbe i Norge etter studiene vel å merke, men det vil jo heldigvis de fleste, sier Pedersen.

TI TIPS TIL PLANLEGGINGEN: 1. START PLANLEGGINGEN TIDLIG! DETTE KAN VÆRE EN LANG PROSESS, OG KREVER NØYE PLANLEGGING. 2. FINN UT HVOR OG HVA DU VIL STUDERE. STUDIEVALG.NO OG ANSA HJELPER DEG. 3. DE ULIKE TIDSFRISTENE I SØKNADSPROSESSEN KAN VARIERE MYE MELLOM DE ULIKE SKOLENE. HUSK Å ORIENTERE DEG OM DISSE TIDLIG I PROSESSEN. 4. UNDERSØK TIDLIG OM DU TRENGER VISUM FOR Å STUDERE I DET AKTUELLE LANDET, OG SØK I SÅ FALL I GOD TID FØR AVREISE. 5. UNDERSØK OM STUDIET ER GODKJENT FOR ARBEID I NORGE NÅR DU ER FERDIG MED STUDIENE. DETTE GJELDER SPESIELT HELSEFAGLIG UTDANNING. 6. RANGERINGSLISTER KAN GI ET GODT INNBLIKK I KVALITETEN PÅ STUDIESTEDET. FOR EKSEMPEL ER TIMES HIGHER EDUCATION, ACADEMIC RANKING OF WORLD UNIVERSITIES OG QS WORLD UNIVERSITY RANKINGS ANERKJENTE INTERNASJONALT. 7. TIDLIGERE ELLER NÅVÆRENDE UTENLANDSSTUDENTER ER EN GOD KILDE TIL INFORMASJON. PÅ STUDIETTORGET.NO/ UTDANNING-I-UTLANDET KAN DU FINNE STUDIELANDENE DU ER INTERESSERT I OG LESE OM ANDRE STUDENTERS ERFARINGER DERFRA.

NYTTIGE LINKER: STUDERIUTLANDET.NO ANSA.NO SIU.NO STUDIEVALG.NO NOKUT.NO STUDENTTORGET.NO SAK.NO

StudentTorget.no

8. HUSK Å SJEKKE OM STUDIET ER GODKJENT AV LÅNEKASSEN, OG HVOR MYE STØTTE DU KAN FÅ. 9. UNDERSØK OM DET FINNES ANDRE STIPENDER ELLER LEGATER SOM KAN GI EKSTRA PENGER TIL UTENLANDSSTUDIENE. 10. SKAFF DEG FORSIKRINGENE DU TRENGER! VED FOR EKSEMPEL SYKDOM ELLER FRAFALL FRA STUDIENE KAN DETTE SPARE DEG FOR STORE SUMMER.

fakta om utdanning

illustrasjon: Margareth haugen layout: margareth haugen

andeL med fuLLført grad

økning i høyere utdanning 261 164

186 002 132 359

1990 2000 2012 Hvis du fullfører en grad på høgskole eller universitet, vil du være blant de 8 prosentene av verdens befolkning som har oppnådd en grad innen høyere utdanning.

Antall nordmenn under høyere utdanning fra 1990 og frem til i dag.

PoPuLÆre fag

Økonomi, samfunnsfag og jus:

Helse- og sosialfag:

Humaniora og estetikk:

Naturvitenskap og teknologi:

Andre fag:

6 238

5 084

2 448

1 607

883

Dette er de mest populære fagene blant de 16 260 norske studentene som tok en hel grad i utlandet i fjor.

utdanning i utLandet

kjønnsfordeLing

høyt utdannende nasjoner Canada: 51% Israel: 46% Japan: 45%

1995: 8 249 2013: 16 260 Antall norske studenter som tok en hel grad i utlandet fra 1995 til 2013.

1985: 11% 2012: 33%

1985: 15% 2012: 27%

Utdanningsnivået i prosentandel blant kvinner og menn fra 1985 til 2012.

USA: 42% New Zealand: 41%

Dette er landene med høyest andel høyere utdanning blant befolkningen.

Kilder: educationrequirements.org / ssb.no / ansa.no / lanekassen.no 66

StudentTorget.no StudentTorget.no

Dyktig. Engasjert. Modig.

Hos oss kan du bruke dine beste egenskaper til å løse faglige utfordringer. Vi rekrutterer jevnlig nye medarbeidere med ulike utdanningsbakgrunner, som jurister, siviløkonomer, samfunnsøkonomer, revisorer, aktuarer og IT-spesialister.

Les mer på www.finanstilsynet.no/jobb Finanstilsynet arbeider for at finansinstitusjoner og finansmarkeder fungerer trygt og effektivt til beste for samfunnet og brukerne av finansielle tjenester. Vi er om lag 280 ansatte og holder til i moderne lokaler i Oslo sentrum. StudentTorget.no LinkedIn: Finanstilsynet (FSA Norway)

STOR STUDIEGUIDE:

STORBRITANNIA

DENNE HØSTEN ER DET RUNDT 5000 NORDMENN SOM TAR HØYERE UTDANNING I STORBRITANNIA. MEN FØR DU FOSSROR OVER NORDSJØEN FOR Å BLI MED PÅ MOROA, ER DET EN DEL DU TRENGER Å VITE. Tekst: Eirill Dalan Foto: Dreamstime Britene fråtser i fordeler over dammen, og som et svært så generøst folkeslag deler de gjerne godene med deg om du velger å ta utdanningen din i Storbritannia. Storbritannia byr på alt du vil ha. Et yrende uteliv med alt fra utkledningsfester til konserter, vanvittig store klubber til små idylliske puber. Prestisjetunge universiteter som Oxford og Cambridge er også mulig om du er blant de som satser høyt. La deg rive med og ta deg turen over dammen. Det er nemlig ikke så skremmende og komplisert som du kanskje tror.

UTDANNINGSSYSTEMET

I Storbritannia går elevene ut fra secondary school på lik linje slik som vi nordmenn går ut fra videregående - med toppkarakterer, utslitte hjerneceller og et påfølgende friår. Den største forskjellen er at de kaller studiespeialisering for A-levels. Når britene skal

søke på universiteter gjør de det igjennom UCAS, som fungerer på samme måte som Samordna Opptak hjemme i Norge. Den eneste forskjellen er at du må legge inn litt flere opplysninger om deg selv. De britiske universitetene er veldig gode på å legge til rette for utenlandsstudentene. De tilbyr diverse kurs som forbereder deg på det britiske universitetslivet. Det holdes mange arrangementer, som blant annet barbeque- og themeparties og freshers week, som tilsvarer fadderuken i Norge. Meld deg inn i et eller flere societies, og plutselig står du igjen med mange nye venner. Universitetene i Storbritannia har noe varierende forløp. Det vanligste er at en bachelorgrad strekker seg over tre år, men mange steder kan bacheloren være fireårig. Mastergraden går som oftest over ett år, men det finnes også universiteter som tilbyr toårige mastergrader. I Storbritannia bruker de også begrepene undergraduateog postgraduate scheme, som tilsvarer bachelor- og mastergrad. Det aller lureste er å flytte inn på halls, altså studenthybel, siden dette er enkleste måte å skaffe seg et sted å bo. Det er også

utrolig sosialt og alltid masse å finne på. Du må bare venne deg til et litt lite rom med gulvtepper, et kjøkken uten vaskemaskin og du er ready to become a UK student.

FÅ STØTTE

Om du bekymrer deg over kostnadene ved å studere i Storbritannia, kan du senke skuldrene. Lånekassen er veldig gavmilde ovenfor utenlandsstudentene sine, og de dekker hele graden din pluss litt bonus til hus og mat. Vel å merke med en låneandel. Gjennomsnittsavgiftene på studier i Storbritannia ligger på £9000, altså om lag 90 000 kroner. I tillegg kan du søke om stipend fra universitetet, som kan redusere noe på lånesummen du vil ende opp med som ferdig utdannet. Informasjon om stipender finner du på nettsiden til ditt utvalgte universitet. Du vil også innse at ved å bo i Storbritannia med «lånekasselønn», sitter du igjen med mer penger enn det du ville gjort i Norge, siden prisnivået generelt ligger lavere. Du vil fort begynne å tenke på kursen hele tiden, og med en gang kursen har sunket til under ni vil du juble av glede. Nedgangstider for Storbritannia betyr nemlig mer penger for deg.

KARAKTERSYSTEMET

Når du flytter til Storbritannia vil du få prosenter som blir omgjort til bokstavkarakterer. Når du avslutter året legger de sammen prosentgjennomsnittet som de da kaller en first, upper second, lower second eller third. Prosentene kan variere noe fra universitet til universitet. Norske Britiske Britiske Britisk karakterer prosenter karakterer karaktersnitt 6 70-‐100% A 1st (First) 5

60-‐69%

50-‐59%

40-‐49%

2.1 (Upper second class) 2.2 (Lower second class) 3rd (Third)

0-‐20%

Fail

StudentTorget.no

30-‐39%

Fail

Oxford University

StudentTorget.no

SØKNADSPROSESS

Når du har bestemt deg for at du vil til Storbritannia, må du aller først opprette en profil gjennom UCAS. Det er der du legger til studiene du vil søke på, og du kan søke på opp til fem studier. Der skal du legge til alle detaljene de krever for å få sendt søknaden din. UCAS vil deretter sende søknaden din til universitetene og fakultetene du har søkt på. Du vil også motta ditt svar gjennom UCAS når søknaden din er behandlet. Det som tar mest tid vil nok være å få på plass alle detaljene du trenger for å sende søknaden. Sørg for å gå igjennom alle punktene på UCAS-profilen din før du trykker send. For å søke på to til fem studier koster det £23, altså om lag 200 kroner. £12 om du bare vil søke på ett studie.

FRISTER

Fristen for utenlandsstudenter er 30. juni. Det betyr at du har god tid, men pass på. Tiden flyr, og det er rullerende opptak, så om du er sent ute kan det hende at det ikke

er flere studieplasser igjen. Husk at fristene for å søke på medisin, tannlege, og veterinærstudier, eller på Oxford og Cambridge er 15. oktober. Det betyr at om du skulle søke på noe av dette allerede i høst, er du nok for sent ute. Men prøv likevel, det kan hende du er heldig!

HVA TRENGER MAN FOR Å SØKE?

-Oversette vitnemålet ditt: Det kan enten gjøres gjennom din videregående skole, gjennom et privat firma eller av for eksempel Study Across the Pond. For å kunne søke seg til Storbritannia må du ha fått 4 eller mer i Engelsk, eller ha tatt en IELTSeller TOELF-test. - Skrive et motivasjonsbrev: Det er et brev på rundt en side som forklarer litt om hvem du er, hvorfor du søker på universitetet og hvorfor du vil studere akkurat det du søker på. - Legge ved en referanse: Ta kontakt med en lærer eller en tidligere arbeidsgiver innen feltet du søker på, som kan forklare

hvorfor akkurat du burde bli tatt opp på studiet. Dette er det samme som et anbefalingsbrev. - Portefølje: I noen kreative fag kreves det at du også legger ved noe relevant arbeid du har gjort før for å vise dine faktiske kunnskaper. Det kan være bilder, tegninger malerier eller andre kreative verk. Du trenger ikke visum for å søke utdanning i Storbritannia.

NYTTIGE LINKER Ansa.no Ucas.co.uk Studenttorget.no/Storbritannia – Her finner du all informasjon du trenger å vite for å kunne søke deg til Storbritannia.

Lanekassen.no Studyacrossthepond.no Ets.org – her melder du deg på en TOELFprøve. Unistats.direct.gov.uk- her kan du blant annet se på hvilke skoler som utmerker seg innenfor feltet du søker på.

FAKTA OM STORBRITANNIA FOLKETALL: 63.7 MILLIONER AREAL: 244 820 KVADRATKILOMETER LANDENE I STORBRITANNIA: ENGLAND, SKOTTLAND, WALES OG NORD-IRLAND TIDSFORSKJELL: ÉN TIME. NASJONALDAG: 16. JUNI, MEN DEN FEIRES PÅ DRONNINGENS OFFISIELLE FØDSELSDAG, DEN ANDRE HELGEN I JUNI. ANTALL NORSKE STUDENTER: RUNDT 5000 ANTALL UNIVERSITETER: OVER 300

StudentTorget.no

SLIK HAR DE DET I STORBRITANNIA: 1. HVA STUDERER DU? 2. HVORFOR VALGTE DU STUDIESTEDET DITT? 3. HVA LIKER DU BEST VED Å STUDERE I STORBRITANNIA? 4. HVA ER DEN STØRSTE FORSKJELLEN PÅ Å STUDERE I STORBRITANNIA OG I NORGE?

FOTO: Anne Charlotte Sund

KRISTINE HUMERFELT

CHRISTINA KNOFF

MAREN GUNNARSDATTE REESE

MAGNUS PETER HARNES

Jeg studerer sang og musikk på Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA), også kjent som Paul McCartney Skolen.

1. Jeg studerer interiørarkitektur, men

1. Tar sisteåret av bachelorgraden i billedkunst (BA Painting) ved Camberwell College of Arts, som er én av seks skoler underlagt University of the Arts London.

1. Jeg tar en Ba (Hons) i Journalistikk

2. Jeg valgte studiestedet mitt siden

Fordi det er en svært anerkjent skole og fordi den kan gi meg de kontaktene og erfaringene jeg trenger for å lykkes som pop-artist. London ligger kun to timer unna, hvor det er et hav av auditioner og muligheter om man vil satse på musikk.

3. England er et fantastisk land, og jeg anbefaler alle å studere her. Det er bra uteliv og man blir kjent med folk fra hele verden, pluss at det er billige boog levekostnader. Shopping i England er skikkelig gøy! Det er bra butikker og studentrabatter nesten overalt.

Man lever betraktelig bedre på studielånet i England enn i Norge. I tillegg er det en stor fordel å lære seg det engelske språket ordentlig.

skal bytte over til arkitektur siden jeg tror det kan være et mer utfordrende og ettertraktet yrke.

det ligger nærme London, at det har en veldig bra arkitekturlinje som er verdenskjent, og fordi Oxford høres veldig kult ut.

3. Arkitekturen og bygningene, det å kunne bli kjent med en helt ny kultur, samt å møte mennesker fra hele verden. Jeg trives så langt ekstremt bra på skolen, og føler at det er et riktig valg for meg.

4. Du får oppleve mye mer her, siden det er mennesker fra hele verden som kommer til et lite land for å studere. De aller fleste tar det veldig seriøst, så de fleste er på samme bølgelengde. Det virker som om lærerne bryr seg mye mer om elevene her, og følger opp veldig bra. Det er veldig betryggende.

I sisteåret på videregående bestemte jeg meg for å søke meg inn på en bachelorgrad i London. Camberwell var den skolen jeg ønsket å gå på, både fordi læresystemet passet meg og fordi skolen er veldig anerkjent globalt.

3. Jeg har reist endel rundt i England nå, men London er fortsatt byen som føles riktig. London er full av liv, ulike mennesker og mye initiativ, og dette passer meg godt.

4. Min erfaring av å studere kunst her, er at du i veldig stor grad er avhengig av deg selv for å lykkes. Det eksisterer nok noen kulturforskjeller, men i den store sammenhengen tror jeg disse er minimale.

ved Kingston University i London.

2. Jeg ønsket å se Norge fra et nytt perspektiv. Samtidig var det å ta del i en ny og større kultur veldig lokkende. Å perfeksjonere engelsken var selvsagt også en faktor jeg la mye vekt på. Da ga det mye mening å flytte til London; en verdensmetropol som ikke gir nordmenn fullstendig kultursjokk, men en sunn forandring.

3. Uansett hvor godt du tror du kjenner byen er det stadig nye ting å oppleve; en blanding av gamle tradisjoner og en møtestasjon for alle verdens kulturer. 4. Min oppfatning er at forelesere ved mitt universitet følger opp studentene mye tettere enn det jeg hører fra forskjellige studier i Norge, og de er genuint opptatt av at studentene får mest mulig ut av studiene.

StudentTorget.no

NOEN VIL SPONSE UTDANNINGEN DIN SLITER DU MED Å FÅ ENDENE TIL Å MØTES I EN TRAVEL STUDIEHVERDAG? DA BØR DU LESE DETTE. DET ER NEMLIG FLERE MULIGHETER FOR Å SKAFFE SEG NOEN EKSTRA KRONER I TILLEGG TIL DET DU ALLEREDE FÅR FRA LÅNEKASSEN. Tekst: Joar Hystad Illustrasjon: Tonje Berner Thomassen Mange studenter har en deltidsjobb i tillegg til studiene. Dette er vel og bra, men ofte kan jobben gå utover studiene og tiden en bruker på skolearbeid. Dermed kan det kanskje være smart å sjekke om det finnes andre muligheter til å spe på inntektene. For det gjør det nemlig. Et kjapt søk på internett forteller oss at det finnes flere tusen ulike typer stipend, fond og legat. Oppfyller du de riktige kriteriene, er du faktisk bare noen tastetrykk unna en økonomisk romsligere tilværelse. Så hvis du for eksempel har en spesiell sykdom, foreldre i en spesiell arbeidssituasjon, eller om du ønsker å studere i utlandet, har du mange muligheter.

ser for deg. Det er smart å skrive flere søknader, slik at sjansene for å få innvilget søknaden øker. Det finnes alle slags mulige fond og legat, og ofte kan det ha mye å si hvor i landet du kommer fra. Er du bosatt i Steinkjer, Inderøy eller Stjørdal kommune kan du søke om Ragnhild Margrethe Øverland Skjemstads legat. Siden 1990 har rundt 50 søkere fått innvilget en støtte på mellom 20.000 og 50 000 kroner til studier og utdanning i Storbritannia. Lignende stipend- og legatordninger finnes det drøssevis av, over hele landet.

STØTTE TIL SYKE

STUDIER I UTLANDET

Er du en av de som planlegger å ta deler av eller hele utdanningen din i USA kan du på Legatsiden.no søke om 22 ulike stipend. Størrelse og krav varierer ut i fra hvilken utdanning du skal ta. Hvis du har planer om å ta en master og/eller en doktorgrad i USA, kan du for eksempel søke om Fulbright-stipendet. Får du innvilget søknaden er du straks en plass mellom 75.000 og 150.000 kroner rikere. Mulighetene for å søke om stipend hvis du skal studere i utlandet er store. Uansett hvor og hva du skal studere, og hvor lang tid du skal studere, finnes det garantert et stipend, et legat eller et fond som pas-

Har du en sykdom som preger livet ditt i stor eller liten grad kan du også søke om mange ulike stipend. Dette vet kanskje de aller fleste som er i en slik situasjon, men her er uansett et par eksempler: Ungdom mellom 18 og 30 som har epilepsi kan søke om støtte fra Kari Thrane-Steens fond til utdanning utover videregående skole og til prosjekt. Personer med psoriasis, cerebral parese, leddgikt eller lignende kroniske sykdommer, kan søke om støtte til mange ulike formål fra Halfdan Hjort og hustru Randine F. Kolstads legat. En slik type støtte krever selvsagt at du kan dokumentere din sykdomstilstand.

StudentTorget.no

STIPEND, LEGAT OG FOND STORE MULIGHETER

En annen ordning som kan være verdt å sjekke ut er EUs ungdomsprogram, «Aktiv Ungdom». Hvert å fordeler de rundt 25 millioner kroner til ungdomsprosjekter i Norge og Europa. For eksempel har de en støtteordning til ungdom mellom 15 og 30 år som setter i gang egne prosjekter, lokalt eller nasjonalt. Så er dere en kameratgjeng på fire eller flere, som for eksempel ønsker å starte en klubb eller et lag av et eller annet slag, kan dette være lurt å ta en kikk på. Dessuten kan man søke om støtte hvis man arbeider som ungdomsarbeider eller driver med ungdomspolitikk. Hvert år blir det delt ut millioner av kroner innenfor utdanning, reiser, idrett og kultur, håndverk og kunst, og helse. Det er viktig å huske på at man kan søke støtte til så å si alt. Hvis en ikke har noe veldig konkret å vise til, er det likevel mulig å for eksempel søke om penger til treningsleirer, språkreiser og musikkarrangement. Det gjelder bare å finne de rette instansene, nemlig de som er relevant i forhold til det man ønsker midler til. Til slutt vil vi påpeke at det er viktig å bruke god tid på selve søknaden, og på å formulere seg godt.

Et STIPEND er betegnelsen på en pengesum en person eller en organisasjon kan motta fra en stiftelse eller myndigheter for å fremme et bestemt formål. Et LEGAT er en pengegave som foræres personer som oppfyller bestemte kriterier. Et FOND er en kapital som er satt av til bestemte formål. Det er altså ikke mye som skiller definisjonene på stipend, legat og fond fra hverandre. Det finnes mange ulike nettsider med informasjon og ulike søknadsskjemaer. Her er noen av de mest populære og brukte sidene:

-2000 ulike stipend: WWW.LEGATHANDBOKEN.NO -Diverse støtteordninger: WWW.LEGATSIDEN.NO -Søkefunksjon for alle mulige stipend: WWW.LEGATER.NU -5000 ulike stipend og legater: WWW.GLOBALGRANT.COM -Ungdomsprosjekt i regi av EU: WWW.AKTIVUNGDOM.EU

StudentTorget.no

AK.47 SĂ¸regata 20 00000000000000000000000000000000000 00000000000000000000000000000000000000000 000000000000000000000000000000000000000000 00 0000000000

StudentTorget.no