Campus #3 2008 by StudentTorget

Verneplikt â&#x20AC;&#x201C; loven lik for halve folket Cathrine Sandnes â&#x20AC;&#x201C; et lykkelig arbeidsjern Karrieretips fra P3-vert Finn roen i Tokyo

LEDER

FATALE VALG Sommerferien er en gyllen anledning til å synkronisere sine framtidsvalg med ferdigheter og ønsker. Skrekken er å møte dagen du skjønner at én gang, for mange eksamener siden, valgte du trygt framfor rett. Nå sitter du og hater i hundre prosent stilling. Mange må ta valget i sommer. Men ferien går fort når man restitueres aktivt slengende på et festivaljorde. Kanskje må du tjene penger til å finansiere alle vasene, sengepleddene og putene du skal handle inn til høstens bo. Rekvisitter du uansett ikke vet hvor du skal gjøre av, når du om et par år bestemmer deg for å drøye studiene og reise jorda rundt. Men pass på. Selv ble jeg forsøkt lobotomert til troen på at man ikke kunne leve med seg selv uten å ha studert stråhyttebeboere i Afrika på nært hold. Den sjeleberikende reisen blir fort til år, og det blir viktigere å observere stammefolkets offerritualer med en tolerant, antropologisk distanse under en parasoll ved Elfenbenskysten, enn å fullføre studiene. Mens man får servert druer på fat fra gjestmilde innfødte, bestemmer man seg for å heller samle inspirasjon til å skrive nok en uunnværlig klassiker, ved navn som «De evige krenkelser», eller «De intetanende», mens man drikker nype-te i en blå vinduskarm. Boken begynner med en furten kritikk av vestens ondskap mot andre lands gjestfrihet, og ender med at jungelstammer og Vesten forenes i et flaggrikt syttende mai-tog, hvor toleransen og verdensvantheten åpenbares i samstemt kvad av alle verdens nasjonalsanger. Så sitter man der med konsekvensene av feil valg når manuset blir refusert av alle forlag. Sommernummeret av Campus søker å gi oversikt i jungelen av valgmuligheter. Kanskje blir du nødt til å sone verneplikten, så les nyhetsdokumentaren på side 14. La deg inspirere av en svært aktiv Cathrine Sandnes i portrettet på side 24. For deg som står ved livets skillevei og må søke jobb, kan du høste råd fra «jobbsøkerskolen» på side 48. Da har du litt å bryne deg på. Ha en strålende sommer!

«Skrekken er å møte dagen du skjønner at én gang, for mange eksamener siden, valgte du trygt framfor rett»

Ida Marie Haugen Redaktør

ANSVARLIG REDAKTØR Ida Marie Haugen ida@studenttorget.no REPORTASJEREDAKTØR Sian Constance O’Hara sian@studenttorget.no FOTOSJEF Henrik Lindal henrik@studenttorget.no VISUELLE STREBERE Markus Ackermann markus@studenttorget.no Thomas Kjellberg thomask@studenttorget.no

Skribenter Audun Mortensen Cathrine Mosberg Heidi Sævareid Ingrid Stakkestad Joakim Møllersen Kristin Østerhus Nicolay Strøm-Olsen Sara Gabriella Rønneberg Torgeir Pedersen Krokfjord Øystein Hagen FORSIDEFOTO Andreas Harvik

Fotografer Anette Karlsen Camilla van Paaschen Henrik Lindal Ingrid Stakkestad Janne Rugland Kirsti Irgens Ertsås Kristine Agøy Sand Torgeir Pedersen Krokfjord Terje Abusdal Illustratører Anders Emil Sommerfeldt Frode Skaren Ida Ekroll Ingunn Dybendal Kristine Agøy Sand Mats Omland

Daglig LedeR Bjarne Vasset Jr. bvasset@studenttorget.no Markedsansvarlig Steinar Egset Nupen steinar@studenttorget.no Salgssjef Ole Kristian Nilsen olis@studenttorget.no Utgiver Studenttorget Ans www.studenttorget.no Youngstorget 4 0181 Oslo Tlf: 24 20 04 12 / 41 16 36 42

Opplag 30 000 Trykk Printall As Campus følger Vær Varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk.

INNHOLD

Dokumentar – 14 I 2010 må både jenter og gutter møte på sesjon, men flere blir likevel ikke innkalt til førstegangstjeneste.

Portrett – 24 Samtiden-redaktør Cathrine Sandes er en halv studert røver. Men som student likte hun lesesalen bedre enn pausene.

Jobbsøkerskolen – 48 Bak en god jobbsøknad ligger bevisstgjøring av egen kompetanse. Gjennom hele arbeidsintervjuet skal du være stolt av deg selv.

Dårlige byer Studentnorge rundt Studielandet: Spania Hvor går Forsvaret? Økologi for alle Gadgets Portrett: Cathrine Sandes Insekter og sånt En vanlig dag Oslostil Gjørmebad med stil Syt og klag Behagelige Tokyo Reiselektyre og reisetips Studentkjærliget Fyllepreik Ideer verdt å spre Jobbsøkerskolen Hjelp, jeg fikk ikke jobben Drømmejobben Akademisk karriere Tibet - verdens tak Kulturprofilen: Lykke Li Mat på australsk Sommer og forfriskninger Anbefalinger Student-snaps

8 9 10 14 20 22 24 29 30 32 35 36 38 40 42 44 46 48 52 54 58 66 70 72 74 76 82

STUDENTKOMMENTAREN

penger er ikke lykke: Nordmenn er kanskje rike, men når magasinet Monocle kårer levlige byer er vi ikke engang på listen.

Dårlige byer Kan norske byers dårlige rykte skyldes den norske folkesjelens forakt for det kultiverte liv?

Flere blader kårer årlig hvilke byer i verden som er best å bo i. Alene skal man ikke ta en kåring for alvorlig, men etter hvert kan man ikke unngå oppdage en trend. Norske byer når aldri opp blant de beste byene. Da City Mayors i oktober 2007 kåret verdens mest levelige byer kom Oslo, som beste norske by, på 26. plass. Stockholm, København og alle de vesttyske storbyene, med unntak av Köln, slo Oslo. I juni kåret magasinet Monocle verdens tjue beste byer å bo i. München vant, København kom på andre plass og ingen norske byer var med på listen. Felles for rankingene er at de tar utgangspunkt i byenes økonomi, kulturliv, mediediversitet, transport, skattetrykk og boligpriser. Altså ganske vide kriterier som reflekterer hvilken sjanse du har for å leve et inspirerende liv med en normal inntekt. Nå kan man hevde at dette ikke er viktig. Nordmenn trives jo i norske byer - de som ikke vet hva de går glipp av savner det ikke. 8

TEKST: NICOLAI STRØM-OLSEN

ILLUSTRASJON: Anders Emil Sommerfeldt

Årsaken til at det er alvorlig er at det viser seg at «gode» byer tiltrekker seg kompetanse og legger et fundament for å bli økonomiske kraftsentra. Slik gjør norske byers manglende image at Norge er dårlig til å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft. Konsekvensen av dette belyser BI-professoren Johan Olaisen i en kronikk i Dagbladet 26. september 2007. Han skriver at «internasjonale bedrifter i liten grad etablerer seg i Norge og at mange norske bedrifter flytter ut noe som skyldes, […], mangel på velkvalifiserte medarbeidere og ikke minst fordi det nesten er umulig å rekruttere og beholde velutdannede utenlandske medarbeidere i Norge». Utdannede utlendinger flokker ikke til det som tilsynelatende er «verdens beste land å bo i» fordi det er viktigere å bo i de gode byene enn i det «beste» landet. Bor du i München merker du lite til at det er kjipt i Neubrandenburg. Så hvorfor er det få som gråter når Bergen, Trondheim og Oslo taper mot København eller Hamburg? Kan årsaken være «den norske folkesjelen» som verdsetter guds frie natur, spotter elitene, og setter sunt bondevett over utdannelse og urban kultur?

STUDENTNORGE RUNDT

– Hva skal du gjøre i sommer? – Reisetips?

Tromsø

Trondheim

Denne sommeren skal jeg bo hjemme og jobbe så mye som mulig på Lilleborg fabrikker. Planen er å spare opp så mye penger som mulig til jeg skal på utveksling til Berkeley til høsten. Ellers blir det nok noen småturer til Oslo og Trondheim.

I sommer skal jeg på fjellet og sjøen sammen med kjæresten min. Jobbe litt, slappe av, og kose meg med grilling med venner og familie. Mulig det blir en hoppe på tur til syden.

Anette Lill Karlsvik (23) Sosialantropologi,UiTø

Reisetips: Roskilde! Var der i fjor, og det er virkelig å anbefale, tross været som var. Men da kan det jo bare bli bedre i år!

ELLA ROKSUND (22) Samler poeng for å komme inn på medisin

Reisetips: For sol og varme, Gilli Trawangan i Indonesia, mens den norske fjellheimen er et flott sted å kose seg med for eksempel familien.

Kristiansand

Bergen

Jan Erik Storeboe (25) Sammenlignende politikk, UiB Har ikke helt bestemt meg enda. Jeg og en kamerat snakker om å ta en en backpacker tur i sør- og sentraleuropa. Hvis ikke blir det nok en chartertur til en av de greske øyer med kamerater. Reisetips: Barcelona, fordi byen har alt! Varmt, strand, shopping og uteliv.

Knut Lindland (24) Master økonomi, UiA

I år har jeg en svært behagelig plan for sommeren, siden dette er min siste sommer i frihet, før jeg må ut i arbeidslivet. Jeg skal kun jobbe ut juni og så ha fri resten. Det blir nok å tilbringe mye tid på sjøen, vi må jo bare satse alt på at denne sommeren blir mye bedre enn i fjor! Reisetips: En tur med hurtigruta! Jeg tok den fra Trondheim til Tromsø, og det var en tur jeg vil anbefale alle å oppleve. TEKST: CATHRINE MOSBERG

reportasje

Studier med lidenskap Spania er et av verdens mest populære studieland. Ikke uten grunn.

Flamencoen, tyrefektingen og sangriaens hjemland. Milevis med strender, sjarmerende landsbyer, endeløse olivenlunder, storbyer som aldri sover. Landet som etter Frankrike, er Vest-Europas nest største, rommer en befolkning på over 40 millioner og er fylt av variasjon og spennende motsetninger både når det gjelder kultur og natur. Her kan man stå på ski i Sierra Nevada på formiddagen før man slapper av under solas varme stråler på stranda til solen går ned. God råd og masse opplevelser

Spania som bruker euro, har lavere prisnivå enn Norge, og utenfor turiststrømmen får man enda mer for pengene. Linda Eriksen studerer psykologi på Universitetet i Granada, og anbefaler på det varmeste Spania som studiested. – For en gangs skyld har jeg en grei økonomi. Hjemme er jeg alltid blakk, mens her varer pengene mye lengre. Jeg får samme støtte fra Lånekassen som hjemme, men har bare 1600 kroner i husleie, og prisnivået på alt det daglige er så mye lavere. Granada ligger sør i Spania, i bunnen av fjellkjeden Sierra Nevada, og er nok mest kjent for sitt enorme palass Alhambra. Linda bor sammen med to spanske jenter og har virkelig funnet seg til rette. Under et studieopphold på Cuba ble hun helt frelst på latin-amerikansk og spansk kultur, og spesielt dans. I Granada går hun på salsakurs og danser på salsaklubber flere ganger i uka. – Det beste med å studere her er faktisk hverdagen generelt. Man har så mange muligheter! Man møter masse nye mennesker, det er et herlig klima og du finner alt her, forteller hun ivrig. Til andre som skal dra anbefaler hun å ha papirarbeidet i orden og ha oversikt over fag og det praktiske på forhånd. 10

TEKST: CATHRINE MOSBERG

– Det kan fort bli masse styr, særlig hvis universitetene som har utvekslingsavtalen ikke har nok kontakt med hverandre. Men det ordner seg. Bolig kan man vente med å finne til man kommer hit. Det er bare å ta inn på et billig hotell, så henger det lapper overalt på skolen om ledige rom. Hvor skal man dra?

Lånekassen gir støtte til alle skoler som er godkjent av spanske utdanningsmyndigheter. Og med 70 offentlige universiteter og privatskoler, i tillegg til spesialiserte høgskoler, burde det være nok å velge mellom. Spania er inndelt i 17 regioner, hvor man finner variasjoner både når det gjelder kultur, språk, natur og klima. Mest kjent her i nord er kanskje kyst regionene Andalucia, Valencia og Catalonia som er naturlige valg for sol og strand søkere. Innlandet med sine regioner, er preget av sin eldgamle historie og har flere byer som står på UNESCO`s natur- og kulturarvliste. Storbylivet i Barcelona

Er man ute etter storbylivet, er Barcelona og Madrid midt i blinken. Her finner man shopoholikernes drømmebutikker Zara og Top Shop, og motebutikker på hvert gatehjørne. Fancy restauranter og lugubre buler ligger side om side, det samme gjør middelalderkirker og kjøpesentre. Spanske storbyer har nemlig en spennende blanding av gammelt og nytt og dermed noe for enhver smak. No hablo espanol?

I følge ANSA var det i 2007, 237 nordmenn i gang med en hel utdanning i landet, og 300 på utveksling. Engelskspråklige land troner fortsatt listen over mest populære studieland, men Spania når høyt opp når det kommer til andre språk. -Det er ikke slik at alle som velger Spania, er svært gode i spansk. Lånekassa gir støtte til et semester med språkkurs, så mange prøver seg på et semester først og ser hvordan det går, forteller Elin Kollerud som er avdelingsleder for infosenteret i ANSA. Man kan også friske opp kunnskapen med å dra noen uker før skolestart og ta et forberedende kurs. Hun forteller også om gunstige finansieringsmuligheter; -Lånekassa gir vanlig stipend og lån, samt ekstra reisestipend. Og drar man på utveksling får man i tillegg stipend fra Erasmus (EU`s samarbeidsprogram for utdanning). Flere selskap flyr mellom Spania og Norge for en svært billig penge, så her er det også mulighet for å ta turen hjem når man trenger det.

KILDER: ANSA.no, reiseliv.no, lanekassen.no

«Hjemme er jeg alltid blakk, men her varer pengene mye lengre»

TEKST: KRISTINE HELGEMO

FOTO: EIRIK ACKERMANN

reportasje

Ekstra studiepoeng: I Spania er det mulig å ta flamencotimer på skolen.

Praktisk info:

FAKTA Hovedstad: Madrid Språk: Spansk, samt katalansk, valenciansk, galisisk og baskisk. Innbyggertall: ca 44 mill. ST YREFORM: Parlamentarisk demokrati Viktigste religion: Romersk-katolsk. Grenser til: Portugal i vest, Atlanterhavet i nordvest, Andorra og Frankrike i nord og Middelhavet i sør. Byene Ceuta og Melilla i NordAfrika som grenser til Marokko, tilhører også Spania. Klima: Variasjoner etter hvor i landet. På Costa del Sol på østkysten finner man noe av Europas og Spanias beste klima; med en gjennomsnittstemperatur på 22 grader, mer enn 300 soldager per år og sjelden under 10-15 grader om vinteren. MAT: Spansk mat deles inn etter områder, og kan betegnes som; andalusisk, riojansk, baskisk, valenciansk, katalansk og kastiljansk mat. Paella, tapas, spekeskinke og katalanske pølser er velkjente retter fra Spania. VIN: Spania er i dag tredje største vinprodusent, og i 13 av 17 regioner blir det produsert vin. Noen av de mest kjente er; Rioja, Navarra, Galicia, Somontano, Priorato, Penedes, La Mancha og Andalucia. BRANDY: Spania har en stor brandy tradisjon og spansk brandy er i dag verdens største brandy type. 90% av all spansk brandy, 80 mill flasker per år, kommer fra Jerez sør i Spania.

Reisemuligheter: Det er massevis av flyruter mellom norske og spanske byer. Ryanair, Sterling og Norwegian flyr til byer som Barcelona, Madrid, Malaga og Alicante for under 500 lappen en vei. Norske studenter i 2007: 237 under hel utdanning og 300 på utveksling. Studiemuligheter: Lånekassen gir støtte til over 70 offentlige høyskoler og universiteter over hele landet, i tillegg til spesialiserte høyskoler. Norske organisasjoner som Gateway College og Kulturakademiet tilbyr også studieopphold for å ta ex.phil, ex.fac eller spansk. Bo og levekostnader: Prisnivået i Spania er ca 34% lavere enn i Norge, men boligprisene har økt siste årene. I følge spanialink.no ligger et rom i kollektiv på rundt 2400 kr og egen hybel på 4000 kr og oppover. Dette avhenger imidlertid av lokale forhold.

«Det kan være lurt å starte planleggingen ett år i forveien» Studier i Spania:

Skoleåret begynner i slutten av september/ begynnelsen av oktober, og slutter i juni. Gjennom utveksling kan man søke både høst og vår semester. Bacheloren er mer generell enn i Norge, mens spesialiseringen kommer på masternivå. Det kan være lurt å starte planleggingen ett år i forveien, ettersom søknadsprosessen kan være lang, ofte opp til seks måneder. Ved utveksling er det egne frister. Man kan få godkjent 60 studiepoeng (som også er det man normalt tar på 1 år i Spania) fra Norge som en del av graden, men må som regel følge samme fagretning. Skal man på utveksling, kan man i tillegg til lånekassen søke Erasmus- stipend, som utgjør rundt 1500 kr i måneden. EØS og EU borgere trenger ikke lenger å bestå opptaksprøven Selectividad, og nordmenn søker nå på bakgrunn av norsk vitnemål. kilder: ansa.no, spaniasidene.com

reportasje

Hvor går Forsvaret? I 2010 må både jenter og gutter møte på sesjon, men flere blir likevel ikke innkalt til førstegangstjeneste.

«Ta-ta-ta», «Kakk, kakk, kakk, kakk». Ute på Huseby Leir er alt i skjønneste orden en tidlig onsdags morgen. Bak noen trær står en gjeng gardemusikanter og spiller non-stop i solsteken. På paradeplassen marsjerer drilltroppen kontinuerlig mens de snurrer geværer og bajonetter. Like ved oss øver en stor gruppe nye rekrutter på å henge opp et flagg. – Vi kan velge og vrake blant de beste. Mange ønsker seg til Garden og siden færre blir kalt inn til førstegangstjeneste er utvalget også bedre, sier kaptein Geir Løvhaug mens han betrakter flaggheisingen. Bestemmelsen fra 1897 om allmenn verneplikt kaller fremdeles på alle menn, selv om de fleste ikke kommer lenger enn til legekontoret i å tjene folk og nasjon. Av 27 112 tjenestedyktige fullførte bare 7883 gutter førstegangstjenesten i 2006. – Hvordan er formen til dem som kommer inn? Merker dere noe til TV-spillingen? – Både og. Ettersom rekruttene velges ut på grunnlag av sesjon siler vi bort de mest umotiverte, men mange sliter med knær og rygg. sier Løvhaug. - Slitasjeskader i nittenårsalderen? – Det kan man si. Ikke spør meg hvordan de får det til. 14

TEKST: sian constance o’hara

FOTO: terje abusdal

reportasje

«Folk tror ofte at alt vi kan er å drepe»

– At færre blir kalt inn til førstegangstjenesten er en konsekvens av at For-

svaret har blitt krympet. Før hadde man en kjempestor mobiliseringshær, som også medførte lav kvalitet, dårlig utstyr og lite trening for de aller fleste. Altså kvantitet foran kvalitet. Forsvarsreformen snudde det opp-ned og man har oppnådd veldig god kvalitet på det som er igjen. Det var dyrt å drive det på gamlemåten, i tillegg til at trusselbildet er endret fra og med den kalde krigens slutt. Fra å være veldig enkelt med en fiende i øst og allierte i vest, er det blitt mye mer komplisert. Slik som Forsvaret er bygget opp nå, kan man bruke det til mye forskjellig, ikke bare invasjonsforsvar, sier Kjell Inge Bjerga, forsker ved Institutt for forsvarsstudier. – Poenget bak verneplikten er først og fremst å rekruttere fra mange lag i befolkningen slik at Forsvaret gjenspeiler samfunnet. Fordi man trenger mindre enn halvparten av hvert mannlig årskull, er det mye bra å velge mellom. De fleste rekruttene har bestått videregående, mange har også høyere utdannelse eller planlegger å studere etterpå. Det gir en annen kompetanse og modenhet i Forsvaret som er nettopp det man trenger, ettersom Forsvaret i dag skal løse mange oppgaver som ikke handler om kriging. Stabilisering og tillitsskaping er vel så viktig i mange sammenhenger. – Forsvaret ønsker seg ikke krigsmaskiner og rambofaktor? – Nei, og her ser vi en viktig forskjell mellom den norske hæren og vervede hærer, som for eksempel i Storbritannia og USA. Disse tiltrekker seg ofte folk som ikke ville lykkes andre steder, og hvor arbeidsløshet eller kriminalitet gjerne er alternativet. Nettopp derfor er det ofte en kulturforskjell mellom profesjonelle hærer og verneplikthærer. – Ville Norge klart seg bedre enn i 1945 ved en invasjon? – Det er ikke bare invasjoner man forbereder styrkene på. Like aktuelt er for eksempel trusler mot norske plattformer eller andre norske interesser. Vi vet ikke hvilke trusler som kan oppstå, og det tar lang tid å bygge en hær. Norges viktigste kort er likevel NATO. Norge setter sin lit til at desto større landets bidrag er til NATO, desto bedre blir utsiktene til selv åfå hjelp fra alliansen dersom en alvorlig hjemvendte soldater: Befalet sjekker takt

trussel sulle materialisere seg her hjemme. – Er NATO fornøyde med Norges bidrag til internasjonale operasjoner? – Jeg tror NATO synes Norge er en all right bidragsyter. Norge har bidratt og bidrar mye i forhold til befolkningstallet, men hæren er blitt så liten og har så få folk at det uansett ikke er aktuelt å trappe opp bidragene mye mer i tiden som kommer.

Dagen lang: Gardemusikanten spiller trommer. Hele dagen.

I Østerdalen står sinte f lammer ut mellom trærne mens grenaderene i Telemark bataljon durer rundt i stridsvogner og skyter med skarpt. Bataljonen er internasjonalt anerkjent for måten de løser oppgavene sine på og derfor en ettertraktet styrke. – Folk tror ofte at alt vi kan er å drepe. Det er langt mer fokus på hva vi ikke kan gjøre enn hva vi får lov til å gjøre. Vi er mer trente på å dysse ned situasjoner enn å hausse dem opp, sier grenader Omar. Kameraten Stig nikker bekreftende.

reportasje

og tone hos de oppstilte soldatene som venter på medalje etter endt tjeneste i Afghanistan.

Begge to søkte opptak i Telemark bataljon etter fullført førstegangstjeneste, og angrer ikke på det. At man hele tiden er omgitt av motiverte folk fordi alle soldatene er der på frivillig grunnlag, fremhever begge som et stort pluss i forhold til førstegangstjenesten. – Samholdet er helt spesielt og er noe du ikke får i det sivile liv. Lojaliteten og tilliten oss i mellom må være absolutt, og du vet at kameraten din stiller opp for deg uansett i kamp. Det må være slik, fordi en del ting kan man bare gjøre hvis man stoler på at de andre dekker deg, mener de to. – Ville dere dødd for en kamerat? – Ja, kommer det unisont fra begge to. Landstillitsvalgt i Forsvarets, Eivind Nævdal-Bolstad mener at kjønnsnøytral verneplikt er en forutsetning for fortsatt verneplikt i Norge. – Det hadde vært helt utenkelig å innføre en ord-

ning i dag som favoriserer eller legger en samfunnsbyrde på ett kjønn. Jenter har andre egenskaper enn menn, og skal vi løse de komplekse oppgavene som forsvaret står ovenfor er det helt essensielt å kalle inn kvinner på lik linje med menn. Før hyret man inn vernepliktige til å klippe gress eller som kopiassistenter, men nå er det kremen av norsk ungdom som skal inn og den beste jenta er langt mer kvalifisert enn den dårligste gutten, sier Nævdal-Bolstad. Som fylkespolitiker i Hordaland deltok han nylig på Høyres landsmøte, og «hørte ikke ett eneste argument mot kjønnsnøytral verneplikt», på tross av flere forespørsler fra Unge Høyre til den eldre garde i partiet. Jan Petersen er gammel partifelle, samtidig som han også er leder for Forsvarskomiteen på Stortinget. – Diskuterer du eller intervjuer du? Verneplikten fungerer bra i dag, så det er ingen grunn til å forandre. Dette er ikke et teoretisk opplegg, vi må forholde oss til dette på et praktisk plan, sier en småhissig Petersen. – Det var ikke mye til argument? – Jo, det er et argument og et godt argument, og sånn er det bare. Unge Høyre-leder Torbjørn Røe Isaksen mener at stortingspolitikerne tviholder på den gamle ordningen av gammel vane, og tror årsaken er at de er tregere til å tilpasse seg. 17

reportasje

Ikke likestilling: Politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet, Ragnhild Mathiesen er sikker i sin sak.

– Dette handler om to prinsipper. Vil vi ha allmenn verneplikt eller profesjonelt forsvar? Vil vi ha reell likestilling, som i allmenn verneplikt, som i kjønnsnøytral? Den viktigste grunnen til kjønnsnøytral verneplikt er at Forsvaret sier at de ønsker det. Dessuten er ikke førstegangstjenesten bare lenger en byrde, men også en mulighet som flere burde få. Med utenlandsoperasjonene er det også behov for den type kompetanse som kvinner har spesielt. Unge Høyre-lederen får støtte av Sosialistisk Ungdoms leder Kirsti Bergstø, som mener at det allmenne i «allmenn verneplikt» fordufter når det bare gjelder halve befolkningen. – Det er ikke nok å gjøre det til en frivillig sak. Det kan være belastende for kvinner å oppsøke et så mannsdominert miljø, mener Bergstø. Likestilling- og diskrimineringsombudet er enig i at så lenge vernepliktsordningen er obligatorisk, er den diskriminerende når den bare gjelder for ett kjønn. – Når menn skal inn på hjemmebane, er det rart å høre politikernes argumentasjon om verneplikten. Det kan ikke være slik at likestilling skal gjelde på alle områder, men ikke i Forsvaret. Det ligger mye ressurser der, blant annet gratis utdanning som jenter ikke har noe særlig tilgang på i dag, sier Mona Larsen-Asp i Likestilling- og diskrimineringsombudet. I Regjeringen er man opptatte av å øke andelen kvinner i forsvaret, men Ragnhild Mathiesen, politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet sier at det ikke er aktuelt å vurdere kvinnelig verneplikt. Hun kan likevel ikke forklare hvorfor bare

væpnet til tennene: Stig og Omar søkte seg til Telemark bataljonen, og må regne med å tjenestegjøre i Afghanistan.

TEKST: ØRJAN GÅRDSRUD

FOTO: EIRIK ACKERMANN

Tilbake på Huseby er det lite diskusjon om noe som helst. Skotuppene

«Det er mye hat i førstegangstjenesten. Hat mot befalet, hat mot tjenesten»

menn kalles inn, men sier at det er «et interessant spørsmål». – Vi ønsker å rekruttere fra det brede lag av befolkningen, og vi mener at vi har tatt et stort skritt ved å innføre sesjonsplikt for kvinner fra og med 2010. Det er viktig å høste erfaringer fra sesjonsplikt for kvinner og sørge for at flere kvinner kommer i kontakt med Forsvaret, også i forhold til utdanningsmuligheter, sier Mathiesen som tror at vernepliktsordningen hadde omfattet hele befolkningen hvis den hadde blitt innført i dag.

skinner og alle marsjerer mens glade om-pa-pa-toner tyter ut av trærne. Alle gjør det de alltid har gjort de siste ukene eller månedene, enten det er å henge opp flagg, drille eller spille. Det er strengt her; om man går med hendene for mye i lommen må man sy lommene igjen, og hvis man ikke vasker rommet rent nok må man overnatte i telt utenfor kasernen. Menig Ørjan Rasmussen har ikke gjensydde lommer, men har overnattet i telt utenfor rommet sitt. Nå er han snart ferdig med førstegangstjenesten og gleder seg til å dimittere. At laget hans har fått inndratt tv-kabelen i en uke fordi én av dem har sett TV i tjenestetid, i følge en lapp på veggen, legger ikke lokk på gleden. – Det er mye hat i førstegangstjenesten. Hat mot befalet, hat mot tjenesten. Da jeg ble innkalt hadde jeg ikke lyst til å gjøre dette. Rasmussen valgte seg inn i Garden i håp om å slippe fysisk hardtrening og ville valgt Gardetjeneste selv om han måtte reist til Nord-Norge. – Men jeg tok feil fordi det er en del felttrening her også. Ikke så mye som i resten av Hæren, men likevel mer enn jeg trodde. Det er en del kjeft å få, mye terping, i tillegg til at man blir satt til ting man virkelig ikke har lyst til å gjøre. Det er ikke bare befalet man skal prestere overfor, men også de andre soldatene. Når så mange gutter er samlet på ett sted, blir det en litt spesiell kultur og det kan være litt psykisk hardt til tider. Når jeg nå ser tilbake på det har jeg lært mye også, og er glad for at jeg har kommet hit og gjennomført det.

FAKTA Den kvinnelige andelen i Forsvaret utgjør 7 prosent, og målet er å doble antallet kvinner i løpet av 2008. Det er ikke verneplikt for kvinner, bare for menn. Kvinner har like fullt adgang til alle stillinger i Forsvaret. Siden 2006 er det innført frivillig sesjon for kvinner med håp om å lokke flere kvinner inn i Forsvaret. Kvinner som avlegger førstegangstjeneste eller befalsskole må innen tre måneder etter innrykk signere en villighetserklæring. I praksis betyr dette tre måneders tenketid. Forsvaret er den eneste institusjonen i Norge som med tanke på verneplikten ikke praktiserer likestilling mellom kjønn. Det er ingen politisk vilje på Stortinget eller Regjeringen til å vurdere kjønnsnøytral verneplikt. Israel er den eneste i verden som praktiserer kjønnsnøytral verneplikt i dag.

KULTUR

Økologi for alle Økt miljøbesvissthet og helsehysteri har ført til et hav av alternative livsstiler og forbrukstrender.

Mattilsynet har de siste ti årene gjennomført undersøkelser om nordmenns holdninger til og kunskap om mat. I Trygg mat-undersøkelsen har en stabil prosentandel på 40 % vært bekymret for mattryggheten i fremtiden. Faktorer som skaper bekymring er blant annet genmodifiserte produkter, forurenset mat, samt økt bruk av hormoner og andre vekstfremmende midler. Tiltrekningen mot produkter basert på det ekte og naturlige har derfor ført til stor suksess for alternative kostholdskjeder og produkter. Samtidig har mange blitt mer bevisst på den påvirkning vestens enorme forbruk har på resten av verden og miljøet. Tanker om egen helse og miljø og produsenter kan derfor sies å gå hånd i hånd. Økologisk, fairtrade, slow-food, vegetar og vegan er kanskje de mest kjente retningene blant nordmenn, med egne produkter som også har fylt opp butikkhyllene. Økologisk produksjon har også fått skarpe tunger rettet mot seg den siste tiden, blant annet av bunnprissjef Trond Lykke, som spesielt er kritisk til den økte arealbruken som kreves. Maiken Pollestad Sele, som er rådgiver i OIKOS (fellesorganisasjonen for økologiske forbrukere og produsenter) og prosjektleder for et utviklingsprosjekt i Zambia gir klart svar på tiltale: ‑ Økologisk landbruk gir sunnere jord som holder bedre på vann, noe som gir bedre motstand mot flom og tørke. Dette gir også bedre avlinger, og begge deler er spesielt viktig i verdens fattige land som hovedsakelig befinner seg i svært varme strøk. Dette har også blitt støttet av FNs mat og jordbruksorganisasjon FAO, som i 2007 la frem en rapport der de hevdet at økologisk jordbruk kan dekke verdens matbehov. Andre spørsmål som har dukket opp siste tiden er om økt etterspørsel til økologiske varer i Norge er med på å senke kravene til hva som kan stemples som økologisk. Pollestad Sele tilbakeviser også dette på det sterkeste. – Mangel på økologisk korn kan føre til at man må gi tidsbegrensede dispensasjoner til å gi dyrene vanlig fôr, for de må jo ha mat. Men det er viktig at kravene ikke senkes, hvis ikke ville jo hele poenget med økologisk landbruk forsvinne. At fairtrade og økologisk er et skritt i riktig retning skulle vel være hevet over enhver tvil. Samtidig er det viktig at forbrukerne ikke stoler blindt på et kapitalstyrt marked, men er med på å stille spørsmål for å være sikker på at det hele går riktig for seg. Middelet må ikke bli viktigere enn hensikten!

«Økologisk landbruk gir sunnere jord» 20

TEKST: cathrine mosberg

Mat for mons

FAKTA

Det finnes i dag flere forum for bevisste forbrukere, og etiskforbruk.no er ett eksempel. Siden gir deg oversikt over alle de ulike mattypene, og tipsene de gir, kan være en grei pekepinn i mylderet av råd og forslag:

ØKOLOGISK: Produseres uten bruk av kunstgjødsel og sprøytemiddel, og har strengere krav til dyrehold. Naturlig er nøkkelordet. Målinger viser også mindre miljøutslipp ved økologisk landbruk.

Spis lavt: Tenk ut i fra næringskjeden, og hold deg så lavt som mulig. Korn, frukt og grønt er både sunnere, og bedre for miljøet enn mye kjøtt. Tenk fordeling: Kjøper du mat fra et fattig land, er du ofte med på å støtte noen som er helt avhengig av jordbruksinntekter. Spis ferskt, etter sesong: Fersk mat er vanligvis bedre for miljøet og sunnere, enn produkter som må gjennom en foredlingsprosess som både krever mer energi, emballasje og kjemiske tilsetninger. Tenk transport: Mat som reiser langt, forårsaker større miljøbelastninger. Unntaket er grønnsaker som er kunstig fremdyrket frem i drivhus i Norge, som ikke sparer miljøet. Agurker og tomater derfor kjøpes importert. Tenk lokal mat, som «bondens marked», som er rett fra gården. Spis fra naturen: Ved plukking og sanking av naturens bær, frukt og sopp, får du helt naturlige og velsmakende produkter. ILLUSTRASJON: Ingunn Dybendal

KILDE: ETISKFORBRUK.NO

Fairtrade: Merket brukes på varer som følger internasjonale standarder for arbeidsforhold. Disse standardene garanterer at produsentene får rettferdig lønn, har gode arbeidsforhold og ivaretar et bærekraftig miljø. Slow food: Bevegelse som oppstod som reaksjon på fastfood-kulturen. Fokuserer på lokale råvarer og produsenter, og på å sikre det biologiske mangfoldet. Matvarene skal dyrkes naturlig og veksten fremskyndes ikke. Vegetar: Kosthold uten bruk av kjøtt. Fokus på dyrs lidelser under industriellt husdyrhold, samt miljømessige gevinster ved mindre etterspørsel etter kjøtt. 21

Gadgets Om du vil ha en radiostyrt badeand, finnes det faktisk folk som lager det.

Radiostyrt badeand

Astronautiskrem

159,- på gadgets.no Badeanden har fått sin revansj og hvordan er det mulig å oppnå den rette stemningen uten en gul badeand med et plumpt uttrykk som driver av gårde på bølgene? Her er en med fjernkontroll som provoserer mindre ved å drive formålsløst rundt. Alternativt kan du råkjøre med den etter naturlige ender i en park.

15,- på thinkgeek.com Denne iskremen, laget av vaskemaskinprodusenten Whirlpool påstås å være en kulinarisk delikatesse. Om den er full av e-stoffer og du neppe føler deg vektløs av å spise den, kan du i det minste føle deg som en del av fellesskapet på romstasjonen MIR.

Koffein-munnspray

25,- på thinkgeek.com Jakten på koffeintabletter i Svinesund kan nå avblåses, for nå er koffeinsprayen her. 33 milligram koffein rett i blodårene kan være kjekt å ha på lesesalen hvis konsentrasjonen svikter deg. Den garanterer også en fantastisk ånde som også er en hyggelig attributt i tillegg til å bli hyper.

Kjøttetende plante

298,- fra gadgets.no Vi forsvarer ikke kasting av mat fordi det er sløsing av ressurser. Men hvis man er mett, så er man mett, og det er for mye pes å holde hund bare for å skyfle matrestene ned i gapet dens. Med denne nusselige kjøttetende planten går vi ut fra at miljøsamvittigheten kan bli ren når denne kan spise resten av biffen. Merk: Det kreves ekstra grønne fingre for å få den til å gro.

TEKST: redaksjonen

Hevn-CD

150,- på gadgets.co.uk Hensynsløse naboer? Nå slipper du å lære å spille fiolin bare for å ta hevn. CD’en med festlarm, trommespill utført av et barn, fiolinskalaer, babyskrik, klakkende høye hæler, hanegal og ballspill gjør det lett å få naboene til å tenke seg om og med det bedre naboforholdet. Ørepropper følger for øvrig med.

e h y N

MacBook Air verdens tynneste bĂŚrbare datamaskin

StudentTorget Apple Store

13 146.25,(Apple Store pris: 14 290,-)

Du sparer: 1 143.75,-

wwww.StudentTorget.no/applestore

«Jeg skulle egentlig ta hovedfag, men jeg er jo nerd. Jeg er nerdejente inni her»

TEKST: ØRJAN GÅRDSRUD

FOTO: EIRIK ACKERMANN

reportasje

NERDEJENTA Samtiden-redaktør Cathrine Sandes er en halvstudert røver. Men som student likte hun lesesalen bedre enn pausene.

– «Du hørrast ud som den kjibaste damå!» Cahtrine Sandes sitter med snus under overleppa og klukkler av forsøket på å herme etter ektemannen Aslak Sira Myhres stavangerdialekt. Aslak mener nemlig at hun for all del ikke må begynne å snakke om studietiden sin. – Han mener jeg er studiefascist. Men jeg var jo helt sjokkert over hvor lite studentene leste. Hvor mange pauser de tok. De kom sent og gikk tidlig. De brukte studielånet på øl,, og tullet og tøyset! Selv spiste hun femkronersnudler morgen,middag, lunsj og kveld. Og hadde ti tusen kroner igjen etter at semesteret var slutt. Cathrine Sandnes har mellomfag i litteraturvitenskap og mellomfag

i nordisk. Studiene ble tatt i turbofart ved siden av jobbing i aviser som Natt og Dag og Morgenbladet, og fra 1994 Dagsavisen (den gang Arbeiderbladet, red. anm). – Du hadde mye selvdisiplin som student? – Nei! kommer det kontant. Så blir hun litt flau. Senker stemmen. – Det var ikke dét, det var jo kjempegøy å studere! Det var jo mye morsommere å studere enn å ta pause. Og så kommer latteren igjen. En merkelig latter som er der under hele intervjuet. Den består av mange støtvise brøl, etterfulgt av noen hikstende lyder. – Jeg skulle egentlig ta hovedfag, men jeg er jo en nerd. Jeg er jo nerdejente inni her. Hun slår seg på brystet. – Jeg kunne ha endt opp med å skrive om sånne obskure ting. Transitive verbalgrupper for eksempel. Men så tenkte jeg at det er ingen som gidder å lese dette. Selv ikke en potensiell kjæreste kommer til å gidde å lese dette. Istedenfor hovedfag ble det mer avisjobbing. I to perioder var Sandnes kulturredaktør, i 1998-2000 og 2002-2005.

– Du har jobba veldig hardt? – Jeg vet om få som har jobba mer enn det jeg har gjort. Men når man i Norge snakker om det å jobbe, så snakker man som om det skulle være en fengselsstraff. Man snakker om barn, at man ikke ante at det skulle være så mye «jobb». Men jobb er jo gøy! Alt jeg har gjort har jeg gjort fordi det har vært moro. Det har vært lysten som har drevet meg hele tiden. Der kommer det igjen. Intet tema er for fjernt til at det kan pensles inn mot temaet «barn». I 1999 møtte Cathrine Aslak Sira Myhre, som da var leder for Rød Valgallianse. De to giftet seg i 2001. Siden 2005 har de vært småbarnsforeldre med Katja på 2 ½ og Anna på 1 år. Tilfeldighetene vil ha det til at fotografen har en baby på seks uker. Sandnes bykser opp fra stolen når hun hører det. – Nei, er det sant!? Har du bilde, eller? – Jeg tror på en måte at man er lagd litt sånn at man blir gal. Hvis ikke tror jeg ikke mennesket hadde overlevd. Jeg husker tiden rett etterpå som en ni måneders intens lykkerus. Jeg var gal av lykke. Og så var det valg. Jeg sto i stemmelokalet i ørska og tenkte: «Nei, ikke antiabort-lista. Bare stem det du alltid pleier.» Mens Cathrine de siste to årene har vært redaktør for tidsskrif tet Samtiden, er Aslak leder for

TEKST: hilde fossanger

FOTO: henrik lindal

reportasje

«Sånn sett opplever jeg at mulighetene har kommet rekende på ei fjøl»

L itteraturhuset som åpnet i høst. Ekteparet deler likt på alle de huslige pliktene, og gjør femti prosent hver. – Han gjør mer hjemme enn jeg gjør. Han gjør alle pliktene, og så gjør jeg moroa. Latterbrøl. Når jeg senere spør om hun har et spesielt forbilde, svarer hun: – Det mennesket jeg beundrer aller mest er jo mannen min. Som en god hustru, så svarer jeg det. Feministen smiler selvironisk av sitt eget politisk ukorrekte svar. Jeg mumler noe om at leseren jo vet hvem hun er gift med, så da går det bra. Familien bor i et rekkehus ved Frysja nord i Oslo og har barnehageplass ved kirkeruinene i Maridalen. Fleksible jobber gjør at de er frie til å legge opp dagene sånn at de som oftest kan hente og bringe sammen. Og så sykler de sammen til jobb etterpå. – Sykle til og fra er greit, liksom. Da er du normal. Men det var en periode da Aslak leverte ungene ved å gå på ski med pulk. Da følte vi oss litt sånn i overkant rurale, litt sånn «Fremtiden i våre hender». Latteren igjen. «Brøl, brøl. Hikst, hikst». – Da tippa det over. Dagen etter er jeg tilfeldigvis på Litteraturhuset, og der sitter Cathrine med Aslak og de to barna i restauranten og spiser kylling. Idet jeg kommer inn døra, vifter Cathrine med armene for å si hei. Aslak sitter og hjelper de to små med å få i seg maten, og bortsett fra at scenen finner sted på Litteraturhuset, ser det ut som en middag slik den vanligvis fortoner seg for norske småbarnsfamilier. Og kanskje er det middager som dette som får Cahtrine Sandes til en eller gang under intervjuet å bryte ut at: – Hverdag er i grunn veldig undervurdert! – Jeg har vært veldig opptatt av både barnehageplasser, delt fødselspermisjon og menns rettigheter. At fars rettighet overfor barnet skal være en rettighet på samme måte som at kvinners posisjon i arbeidslivet skal være en rettighet. Folk er hysteriske. Det er helt identisk argumentesjon som da kvinner skulle begynne å jobbe utenfor hjemmet. Og helt identiske trusselbilder med samfunnet som faller fra hverandre og går i oppløsning, økonomien som ikke er bærekraftig ...

kulturredaktør som 26-åring. 36 år og redaktør for Samtiden. Jeg drister meg til å spørre oom hva som er oppskriften for å nå så langt som hun har gjort. – Jeg går virkelig aldri rundt og tenker at «nå har jeg sannelig nådd langt». Det er ikke noe jeg føler, er opptatt av eller oppfatter meg selv som. Men når du spør, så er det klart at jeg har nok en veldig sterk selvbevissthet som gjør at jeg hele tiden har prøvd å strekke meg etter det som er mitt eget nivå og ikke la meg styre av andres vurderinger. På godt og vondt. Det er jo ofte sånn at det er når man «planker» at man får klapp på skulderen. Mens det er når du strever etter å prøve og tenke noe du ikke har lest et annet sted, at du får aller mest pepper. – I idretten sier man at man aldri må tenke resultat. Resultatene er et produkt av hva du gjør underveis. Og sånn sett opplever jeg at mulighetene har kommet rekende på ei fjøl. Jeg har ikke bedt om det. Jeg har aldri lagt en målbevisst strategisk plan. Hun smiler. Som 19-åring begynte Cathrine Sandnes med karate. Det resulterte i 13 norgesmesterskap. I 2003 fikk hun Kongepokalen, og la opp etter NM samme år. Hun er også både norgesmester og EM-bronsjevinner i kickboksing. – Det som er veldig spesielt med idrett er den intense konsentrasjonen der alt rundt blir skrudd av. Når du er optimalt god. Når kroppen din gjør ting som ikke hodet ditt vet at kroppen gjør. Når du er bedre enn deg selv, bedre enn bevisstheten din. Samtidig pumper kroppen din adrenalin. Du er så fokusert, så til stede og så intenst konsentrert at du nesten er borte. Det ligger ekstremt hardt arbeid for å komme dit. Jeg kommer aldri til å oppleve det igjen. Som redaktør i Samtiden ser Sandnes sin rolle som en brobygger mellom ulike samfunnsfelt. Hun opplever at det er vanntette skott mellom dem som innehar den kulturelle kapitalen i samfunnet, og dem som styrer næringslivet. – Humanister må skjønne økonomi. De kan ikke overlate hele næringslivsfeltet og diskusjonen om hvordan fremtidens norske industri skal se ut til folk som har gått på Handelshøyskolen. Næringslivet er et lukket felt med folk som har lest de samme bøkene og tatt de samme fagene og endt opp med i veldig stor grad å ha den samme virkelighetsforståelsen. Humanistene blir sittende igjen med den symbolske og kulturelle kapitalen, men ingenting av den reelle makten. Og fordi de mangler selvtilliten eller kunnskapen, bidrar de heller ikke i diskusjonen. Det mener jeg faktisk er et stort demokratisk problem. På den annen side er de som bestemmer over de store pengesummene i olje- og energisektoren i liten grad opptatt av den etiske, prinsipielle diskusjonen. Den blir avfeid som litt virkelighetsfjern. – Samtiden kommer ut fire ganger i året. Savner du det hektiske livet som journalist? – Nei, jeg hadde jobbet som journalist så lenge. Å jobbe i en avis som kommer ut hver dag likner veldig på samlebåndsproduksjon. Men samtidig liker jeg tempoet, at man holder høy intensitet og så er det ferdig. Liksom «start, stopp, start, stopp». Hun gjør en armbevegelse for å illustrere rytmen.

– Jeg blir helt rystet over hvor lang tid folk innenfor andre felt kan bruke på ting. Samtidig ser jeg hvordan formen gjør noe med måten man tenker på. I lange artikler som dem i Samtiden blir man nødt til å bygge opp en argumentasjonsrekke på en helt annen måte. Fotografen knipser. Cathrine Sandes prater i vei. Musikk. Litteratur.

Kultureliten. Amming. Snus. Livet som likestilt småbarnsmor. Den vanvittige lykkefølelsen. Den lilla flagrede gevanten hun har på seg passer fargemessig perfekt inn med veggene i rommet vi sitter i i det ærverdige Aschehoug-huset. Men snusleppa, joggeskoene, sykkelklærne bryter med de tunge møblene og de borgerlige veggene. – Jeg hadde litt kvaler da jeg kjøpte denne. Hun viser til den lilla, flagrende toppen som hun har dratt på seg over sykkelklærne. – Jeg følte veldig at jeg ble sånn keramikk-mamma. Men sånn er det blitt. Jeg tror jeg er i ferd med å skli inn i det der. Det var en dag da tanken kom inn i hodet mitt at det hadde vært greit med en sånn allværsjakke. Hun skoggler. – Hva er det som skjer?! – Det betyr bare at man driter i hvordan man tar seg ut, mener fotografen. – Eller man er bare helt ute? lurer Cathrine. Før hun legger til: – Jeg har vel egentlig alltid vært ute tror jeg.

FAKTA Cathrine Sandnes, 36 år Har mellomfag i nordisk og litteraturvitenskap fra UiO Gift med forhenværende leder for Rød Valgallianse og nåværende leder for Litteraturhuset i Oslo, Aslak Sira Myhre To barn, Katja på 2 ½ år og Anna på 1 år. Tidligere journalist og kulturedaktør i Dagsavisen Redaktør for Samtiden siden 2006 Fotballentusiast Har vunnet 13 norgesmesterskap i karate.

LURER DU PÅ: HVA du skal studere? HVOR du kan studere? HViLKEN skole som passer for deg?

Alt på ett sted - Enkelt å finne fram.

Studiesøk | Skolepresentasjoner Studiestedsguider | Nyttig informasjon www.studievalg.no

KULTUR

Insekter og sånt Hva har humler, fluer, nordmenn og Fleksnes til felles?

«Hvordan ville en humle sett ut hvis du barberte den?» Jeg satt i parken her om dagen og snyltet salat fra vennene til en venn av meg da en humle fredfylt fløy forbi. Jeg var begynt å bli litt småskjeggete selv og hadde muligens det i bakhodet da jeg tenkte høyt og sa til de rundt meg: «Hvordan ville en humle sett ut hvis du barberte den?» Når jeg tenker over saken i ettertid er jo problemstillingen totalt uaktuell. Alle er jo livredd humler og jeg tviler på at noen vil våge å utføre noen slags skjønnhetspleie på en. Denne ubegrunnede frykten for de små skapningene tror jeg er et særnorskt fenomen. Ved et søk etter «bumblebee» på Google er en Wikipedia-artikkel om vår hårete venn noe av det første som dukker opp. I den frie encyklopedi står det at den er sosial, har hår, er myk, drikker nektar og gir pollen til sine barn; utvilsomt positive trekk hvis den hadde vært et menneske. Hvis du googler «humle» finner du at folk er sykelig opptatt av den latterlige slyngplanten, mens når det kommer til objektet for denne artikkelen, må en faktisk bla litt før en finner noen som interesserer. En av de første som gjør det er Stian Tveiten som velger å kalle seg humle-entusiast. Han forteller en liten historie om en halvfeit humle som surret forbi ham en dag før «humla bæsja rett forran øynene» hans. Dette blir fulgt opp av en haug med kjerringråd for hvordan en kan behandle «stikk fra humle». Herregud så trangsynte vi nordmenn er!

Når jeg var barn så hadde jeg lyst til å ha en humle som venn - de så jo så hyggelige ut. Dette ble det naturligvis ingenting av da alle advarte meg mot de livsfarlige små skapningene og sa at de kunne brenne meg. Disse fordommene blir altså bekreftet gjennom Google-søket vårt i tillegg til at vi nå er redde for at de skal komme å drite på oss takket være humle-entusiasten Stian Tveiten. For å holde oss til de engelskspråklige – de klarer åpenbart å holde seg mer nøytrale hva humler gjelder – opplyser de at humlene ikke er aggressive og at de kun vil stikke hvis noen skader dem eller angriper deres rede. I England har de startet The Bumblebee Conservation Trust. På hjemmesiden deres står det «Bumblebees are beautiful little creatures ... They need our help». Snakk om å treffe spikeren på hodet. Emilio Pujol fra Spania har laget et nydelig klassisk gitarstykke som heter El Abejorro (Humla) og russiske Nikolai Rimskij-Korsakov har skrevet den uforglemmelige Humlens flukt. Det kunne aldri ha blitt gjort av en nordmann. Du trodde kanskje vi var alene om å ha usaklige fordommer mot uskyldige insekter, men slik er det dessverre ikke. La oss ta amerikanerne og fluer. Joda, å sammenlikne humler med fluer er som å sammenlikne Marve Fleksnes med Wenche Foss: Den ene er godslig, rund, koselig og kjenner sin besøkelsestid på norske TV-skjermer, mens den andre blir man faen ikke kvitt på tross av fylte 90, er mer standhaftig enn danske tinnsoldater og Jahn Teigen til sammen. Med andre ord: vi irriterer oss alle over fluer - grunnet deres enorme kjærlighet for syltetøyet og brusen vår, deres evne til å stange hodet sitt repeterende i vinduet eller krasje oss i ansiktet når vi minst ønsker det. Deres manglende sympati for sultne afrikanske barn er jo rett og slett motbydelig - men vi er jo ikke redde for dem. Det er amerikanerne. Millioner og sikkert milliarder av dollar har blitt spilt inn på skrekkfilmer om fluer: The Fly (1958), The Return of the Fly, The Curse of the Fly, The Fly (1986 denne filmen vant Oscar!) og The Fly II er de jeg kommer på i farta. Det er en viss forskjell mellom noen som setter seg på brødskiva di og sutter på pålegget og noen som vil spytte syre i ansiktet ditt og spise innvollene dine. Jeg har hørt rykter om at svensker er redde for jordbiller, at kinesere frykter tusenbein og at kenyanere blir stive av skrekk hvis de ser en sommerfugl. I Bolivia derimot har de et godt forhold til alle insekter, men alle går kostant bevæpnet i tilfelle de møter på et ekorn eller en pungrotte. Er det rart det er krig i verden? TEKST: joakim møllersen

illustrasjon: kristine agøy sand

EN VANLIG DAG Jeg hadde laget en plan og alt.

For å sikre en best mulig progresjon frem mot eksamen, har jeg skolert meg i studieteknikk. I tillegg til å ha laget og laminert en plan, har jeg skaffet fargerike permer, ny kaffekopp, vannflaske, notatbøker, markertusj og skilleark. Det er viktig å begynne på en mandag for å definere en start. Like viktig er det å bruke fire–fem dager i forveien på å bygge meg opp mentalt på livet der pensum går på skinner. I frykt for å forsove meg til første lesedag, sovner jeg ikke før halv fem og purker bevisstløst gjennom vekkerklokkas mange slumreintervaller. Frokosten, som dagen i forveien ble preparert i fristende farger, ser ut som den har visnet. Den frister så lite at jeg heller skuffer inn noen spiseskjeer med Nugatti. Litt TV-Shop til frokosten kan heller ikke skade, nå som jeg likevel har forsovet meg. Jeg kompenserer for utskeielsen ved å smøre en niste som brøler av sunnhet. Med fullkornsbrød, sunne oljer og grønne innslag føler jeg meg som en vinner. Men så ser jeg at matskrinet mangler. Plastpose gjør brødet vassent. Neste stopp Bunnpris for å skaffe matskrin. Etter å ha jogget noen kilometer ombestemmer jeg meg, og lar heller nista trekke ned i en fruktpose fra noen tvilsomme epler. Straks jeg låser døra for å gå til trikken, føler jeg et desperat behov for å ta på meg lykkebuksene. Ingen vits i å risikere noe så tett opp til eksamen. Vel inne igjen leter jeg etter buksa i skapet, bak skapet, på toppen av skapet og under senga. Men lykkebuksa er som sunket i jorden. Klokken er halv elleve. Roter gjennom skoesker, kjøleskap og bokhyller. Buksa finner jeg først etter å ha gravd meg gjennom skitne sokker og morkne håndklær i skittentøyskurven. Jeg gir opp midt i forsøket på å få bort noen rødvinsflekker, og slentrer mot trikken. Fire timer etter skjema. På yndlingslesesalen min holder litteraturviterne eksamen i tusentall. Jeg er totalt innstilt på å sitte på akkurat denne, og dagen føles ruinert. I skuffelsen og sorgen stapper jeg en femmer på kaffemaskinen i underetasjen, men oppdager prisstigningen på to kroner og gestikulerer fram noen vekslekroner fra en vietnamesisk utvekslingsstudent. Etter en lunken kopp halvtrukket Nescafé gull spaserer jeg mot den klamme lesesalen på SV-fakultetet. Jeg finner en ledig plass mellom en dame i førtiårene med et åpenbart selvrealiseringsprosjekt, som drikker kaffe fra termos og fører inn notater med pensjo-

STUDENTLIV

«Jeg har bare én gul markertusj, og sidemannen hele tre som hun varierer mellom»

mest strategisk å ta en pause fra lesingen, for at lærestoffet skal få anledning til å trekke ordentlig inn.

nert løkkeskrift, og en godt møblert student med permer og fargeblyanter, binderser og oppslagsverk med skillelapper.

Omtrent to og en halv time og en hel masse informasjon om graviditeter og samlivsbrudd senere, sitter jeg ved pulten, klar for å strukturere lærdommen med nytt tusjsystem i enda flere farger enn sidemannen. Etter en halv side med omhyggelig fargekoding, blir jeg sulten og drar fram nista. Posen knaser og braker. Olme, bebrillede blikk sender nista og meg ut på gangen. Nista som både så fargerik og fersk ut på kjøkkenbenken, ser nå så motbydelig ut der den flyter blant oljer og krydder i fruktposen, at tankene ledes mot kantina på andre siden av universitetsområdet. For ikke å stoppe studieprogresjonen i lunsjen, henter jeg en bok, men blir i tvil om jeg kanskje bør ta med perm og notatbok også. For sikkerhets skyld tar jeg med meg alt.

Midt i første avsnitt om byråkratiets rangorden ser jeg at sidemannen har et mye lurere tusjsystem enn meg. Jeg har bare én gul markertusj, og sidemannen hele tre som hun varierer mellom overskrifter, viktige ord og hele setninger. Det blir helt umulig å lese videre uten flere farger, så det bærer ned på bokhandelen for å kjøpe tusj. I trengselen av eksamensgrønne studenter som også vil ha tusj, møter jeg en venninne, Stine-Katrine fra skoletiden, og takker ja til en mimrende kopp kaffe. Det er nok

I kantina er det middagstider, og det vrimler av studenter og ansatte som spisser albuer i kampen om de tre måltidene som ingen likevel smaker forskjell på. Jeg kjøper en yoghurt og to kopper kaffe. Youghurten gjør meg enda mer sulten, men jeg klarer å lese et par sider til før jeg må på toalettet. På nytt pakker jeg sammen alt for å gå ned en etasje og bort den milelange gangen til dass. Etterpå er jeg så tung i hodet at jeg setter meg på en benk og inhalerer frisk luft. Motivasjonen er absolutt fraværende, og jeg finner ut at det er best å dra hjem for å vente på inspirasjon. Foran en spansk såpeopera legger jeg planer for å gjøre morgendagens plan enda lurere enn dagens. Men først bestemmer jeg meg for å lese enda bedre i boka om studieteknikk. For det må være noe galt med min tolkning.

TEKST: ida marie haugen

FOTO: janne rugland

studentliv

Kle deg som folk!

Catharina (18)

Daniel (25)

Solbrillene er fra vintage fra Topshop, buksene er ogsĂĽ fra Topshop, vesken fra Monki og jakken er Madonna for H&M.

Jeg har pĂĽ meg Jordan 5 sko, Dickies bukser og en cardigan fra Devolution. Jeg kjĂ¸pte t-skjorta i New York og capsen er fra Detroit.

FOTO: kirsti riggens, oslostil.com

TRUDE (24):

«Solbrillene er fra Mango, jakken fra Zara, t-skjorten fra Tiger, vesken fra Marc Jacobs, tights fra H&M og sko fra Primemark» TEKST: KRISTINE HELGEMO

FOTO: EIRIK ACKERMANN

KULTUR

Synne (20)

Martin (19)

Solbrillene er fra Urban Outfitters London, skjerf fra markedet på Youngstorget, veske og skjorte fra H&M. Buksene er fra Wrangler og jakken fikk jeg fra en venn.

Hettegenseren er Adidas, skoene er NIKE, buksene fra Topshop og RayBan-brillene er kjæresten sine.

Ulrik (21)

Nora (18)

Jeg kjøpte hatten og beltet i London, jakken og buksene fra Carlings, skjerfet er fra Scorpius, skjorta mi er fra Los Lobos, skoene er Converse og solbrillene er RayBan.

Solbrillene mine er fra Gina Tricot, genseren er fra Soul, jakken og vesken fra H&M, buksa fra BikBok og t-skjorta er second hand. Skoene mine er gamle Converse.

TEKST: ØRJAN GÅRDSRUD

FOTO: EIRIK ACKERMANN

STUDENTLIV

GJØRMEBAD MED STIL Sommerens festivaler nærmer seg med stormskritt, og det er igjen duket for musikk og gjørmebad. Hvordan innta festivalene med stil?

Med fjorårets våte sommer friskt i minne, er det ikke til å stikke under en stol at vi venter i spenning på hva denne sommeren har å by på av tordenskrall og flytende festivalgrunn. Men på tross av våte all-starssko og gjørmete hårfrisyrer, har vi absolutt ingen planer om å la været stå i veien for ren og skjær festivalglede. Ikke bare skal vi atter igjen stå og synge under åpen himmel med halvlitern full av regn – vi skal i tilegg se både trendy og freshe ut.

til å bære pilsen. Den bør være stor nok til å kunne romme sminkesaker for en lite touch-up når mascaraen ligger på kinnet og leppene er knusktørre. Det kommer jo an på hvilken festival du er på, men det kan være lurt å ha med seg et ekstra par sko slik at man er klar for et eventuelt nachspiel.

- Ja, det er faktisk mulig, sier Ingrid Bruvik, skjønnhet- og helseansvarlig for motemagasinet Elle.

Så det finnes definitivt festivalkoder? Å ja, det gjør det absolutt! Øyafestivalen i Oslo er en typisk storbyfestival, så du trenger ikke akkurat ut-på-tur utstyret ditt. Her har de fleste muligheten til å ta en taxi hjem for å skifte, før de eventuelt drar videre på etterfest. Sånn sett er dette den funky festival med høy trendfaktor. Hovefestivalen derimot har en mer Roskilde-feeling, alle festivalers mor, og hvor camping er en sterk faktor. Med andre ord – alt er lov. Uansett så er vel det viktigste at man har det gøy!

Den erfarne og musikkglade stylisten gir oss gjerne noen praktiske tips på hvordan vi kan blande trend med gjørmebad, på en enkel og økonomisk måte. Hva er mest vesentlig ved et festivalantrekk? At det er praktisk, komfortabelt og viktigst av alt – at det representerer en individuell stil. Lag på lag, slik at man kan justere seg etter temperaturen. Hvordan kler man seg for å oppnå dette? Gummistøvler er fortsatt både praktisk og stilig, helst de som kan brettes ned. Strømpebukser under en comfy denimshorts eller skjørt dekker både varmt og kaldt vær. Overdelene kan være alt fra singlet til t-skjorte med for eksempel kule print, og ikke glem en cardigan eller tynn jakke. Solbriller, sjal og kule smykker hever antrekket og ikke minst trendfaktoren. Regnfrakk-ponchoen pleier man å få utdelt på festivalene. Hva velger man, sekk eller veske? En middelstor veske med tvers-over reim, slik at man får begge hendene frie

«Øyafestivalen er en typisk storbyfestival, så du trenger ikke ut-på-tur-utstyret ditt» TEKST: sara gabriella rønneberg

studentliv

SYT OG KLAG Når bør vi klage?

Selv om selgeren har satt salgsbetingelser, kan ikke disse være dårligere enn hva som fremkommer av forbrukerkjøpsloven fra 2002.

prisen og varens alder. Det er også en mangel dersom selgeren i denne sammenheng har holdt tilbake betydningsfulle opplysninger.

Når gjelder forbrukerkjøpsloven?

De rettighetene kjøper har ved konstatert mangel, er at man kan få omlevering, rettet feilen, få prisavslag, få hevet kjøpet og/eller få erstatning. Kjøper kan selv velge om han vil ha en ny vare eller at selger retter mangelen, så lenge det ikke vil være for vanskelig eller for dyrt for selger å anskaffe en ny vare. Biler og motorsykler kan derfor sjelden kreves omlevert. Selger kan i disse tilfellene kreve at det blir reparasjon av varen. Du har da som hovedregel krav på lånegjenstand, så lenge det tar mer enn en uke å få rettet mangelen. Kjøper har uansett krav på å få dekket alle omkostninger han har hatt for å få mangelen utbedret, uavhengig av om selger reparerer eller skaffer en ny vare.

Loven gjelder hovedsakelig når privatpersoner kjøper noe fra en næringsdrivende, typisk ved kjøp av ting i butikk. Loven gjelder også når en privatperson skal selge noe, og bruker en mellommann, slik som ved kjøp av bruktbil. Hvis det derimot er snakk om et kjøp mellom to privatpersoner, er det kjøpsloven som gjelder. Kjøpsloven vil også gjelde dersom det er snakk om et kjøp mellom privatperson og næringsdrivende foretatt før juli i 2002. Krav til varen

Varen må være i samsvar med det selgeren har forspeilet, lovet eller reklamert for. Har du sagt til selger at varen skal brukes til noe spesielt, kan du kreve at varen egner seg til dette. Dersom det ikke er avtalt noe spesielt, har du etter forbrukerkjøpsloven krav på at varen har de samme egenskaper og holdbarhet som tilsvarende ting. Varen skal også ha de samme egenskaper som en prøve eller modell du har sett på, eller som selger har opplyst direkte om eller gjennom markedsføring. Varen må også oppfylle offentlige sikkerhetskrav. Dersom disse kravene ikke er til stede, kan det foreligge en mangel ved varen. Da har du ulike rettigheter. Om feilen oppstår i løpet av de seks første månedene etter kjøpet, regnes dette som en fabrikkfeil, så lenge ikke selger beviser noe annet. Ved fabrikkfeil har du også forbrukerkjøpsrettighetene på din side. Etter seks måneder, er det kjøperen som må bevise at det forelå en mangel ved kjøpet. Finner ikke selgeren da årsaken eller skyldes årsaken at varen har hatt for dårlig kvalitet, er det en mangel. Husk på at enhver feil ved en vare ikke alltid er en mangel. Feilen kan også komme av vanlig slitasje, eller ved uforsvarlig eller overdrevent bruk. Ved kjøp av brukte ting, må kjøper være ekstra påpasselig med å sjekke varen for eventuelle feil før kjøpet gjennomføres. Det vil likevel foreligge en mangel dersom varen er i dårligere stand enn det du hadde grunn til å regne med i forhold til det som er opplyst, 36

TEKST: ØYSTEIN HAGEN

Rettigheter ved mangel

«Varen må være i samsvar med det selger har forspeilet, lovet eller reklamert for» Selger har to sjanser til å rette samme feilen. Mislykkes dette, kan kjøper kreve prisavslag eller heving av kjøpet. Prisavslaget skal tilsvare reduksjonen i varens verdi. Er varen bare verdt halvparten så mye med mangelen, kan du altså kreve et prisavslag på 50 %. Dersom mangelen ikke er uvesentlig, kan du i stedet for prisavslag kreve å heve kjøpet. Om du har lidd et økonomisk tap, kan du i tillegg i en del tilfeller kreve erstatning fra selgeren. Her plikter du imidlertid å begrense tapet, og du får ikke erstattet tap i næringsvirksomhet. Ved forsinkelse, altså at selger ikke leverer varen til avtalt tidspunkt, har kjøper også rettigheter. Her kan kjøper holde kjøpesummen tilbake, kreve oppfyllelse, heve kjøpet og/eller kreve erstatning. Reklamasjonsfrister

Ved mangel, må du melde fra til selger innen rimelig tid etter at du oppdaget eller burde ha oppdaget feilen. Dersom du har oppdaget mangelen, gjelder en såkalt relativ reklamasjonsfrist på to måneder. Fristen kan, ifølge forarbeidene, utvides ytterligere i spesielle tilfeller. Kjøper må også overholde absolutte klagefrister, som gjelder for det om mangelen ikke er oppdaget. Hovedregelen er her at klagen må skje senest to år etter at du overtok tingen. Dersom tingen er ment å vare vesentlig lenger enn to år, er fristen fem år. Dette gjelder for blant annet møbler, biler og tv-apparater. Dersom man reklamerer etter disse fristene, har kjøper intet krav. Selger kan her ha gitt deg lengre frister enn hva som fremkommer av forbrukerkjøpsloven. Det anbefales at man reklamerer skriftlig, av bevismessige årsaker.

KIDER: forbrukerportalen.no, lovdata.no

93'8:+ 9:;*+4:+8 96'8+8 6+4-+8 Vi har samlet sammen studentrabattene i én oversikt slik at du enkelt kan finne de beste tilbudene, og dermed spare penger gjennom hele skoleåret. Det er smart det! Alt du trenger er gyldig studentbevis. Da kan du velge og vrake mellom hundrevis av studentvennlige bedrifter, og spare 10 – 50 % hver gang du skal kjøpe noe. Det blir fort penger av slikt.

Om du trenger frisør, tannlege, bussreise, klær, sko, belter, opplevelser, overnatting, skole-bøker, viskelær, øl, hudpleie, pizza, shampoo, jakke, ferie, leiebil, briller, advokat, ny sykkel, ordbok, fiskestang, akebrett, sushi, tv, avslapping, undulat, baguett, innbinding, svømme-føtter, iPod, boxershorts eller nesten hva som helst ellers – så finner du nærmere 1000 studentvennlige bedrifter som tilbyr akkurat dette. Så om du vil være smart kan du sjekke alle tilbudene som ligger tilgjengelige på www.StudentKatalogen.no

Størst på papir og nett!

reportasje

«Takket være japaneres ordenssans er Tokyo en av verdens tryggeste storbyer»

TEKST: markus ackermann

FOTO: kristine agøy sand

reportasje

BEHAGELIGE TOKYO Er du lei av frekke storbymennesker i stim? Dra til verdens største by for ro og orden.

Det beste med Tokyo er likevel de automatiske rumpespylerne som er installert i do. First Price-dopapir bli aldri mer det samme. Det blir heller ikke norsk kollektivtransport. I Tokyo er det en sosial forbrytelse å snakke høyt i mobiltelefon i offentligheten, og det er dessuten regler for enhver bevegelse. Tokyo scorer høyt på levekostnader, men i norsk turistmålestokk virker prisene tvert i mot innbydende, og derfor også mulig å gjennomføre på studentbudsjett når man først har kommet seg dit. Overnatting, taxi, mat og en del elektronikk er billig, samtidig som tips til kelner og taxisjåfører er en fornærmelse, så lommeboka di lider heller ingen nød. Porsjonene er små, men til gjengjeld koster en utmerket femretters snaut 150 kroner. For shopping anbefales Harajuku-området som er mye bedre enn alle de andre gatene til sammen, mens Shibuya er for dem som er på jakt etter noe de ikke visste at de trengte. En toetasjers hattebutikk for den fjonge og verdens største lyskryss med tusenvis av mennesker, er noen av smakebitene for en norsk bondetamp. I Akhibara finner man drøssevis med elektronikkbutikker som selger duppeditter med internasjonale garantier. Husk å sjekke de norske prisene på internett før du drar kortet – ikke alt er spottpriser! Det er også lurt å ta med seg passet når du kjøper elektronikk da du kan slippe unna skatten. Takket være japaneres ordenssans er Tokyo en av verdens tryggeste storbyer, og du føler deg mindre utsatt for drap, voldtekter og andre ulumskheter i Tokyo nattestid enn på vei hjem fra byen i Oslo. Velvet og Kensington Queen i bydelen Rappongu er kjente for å være holdbare utesteder, og på en del utesteder kan eget karaokerom leies for en helkveld hvor du og vennene dine kan gnåle løs. Belager du deg på å spørre deg frem når du navigerer deg i Tokyo, er det verdt bryet å dobbeltsjekke veiforklaringene. Japanere er så positive at de vil gjerne forklare deg veien selv om de ikke vet hvor stedet er selv en gang.

«Tokyo scorer høyt på levekostnader, men i norsk turistmålestokk virker prisene tvert i mot innbydende» Filosofi- og sosiologistudenten

Massefenomener er utpreget i enkelte storbyer i Asia, og Tokyo er ikke noe unntak. Det er fritt frem for feltstudier og testing av hypoteser: på t-banene, i gatene, overalt ser du massemennesker skvist sammen i kollektiv adferd og uttrykksform. For designstudenter

21_21 Design Sight et galleri som er verdt å besøke. Mange kjente designere har hatt utstillinger der, blandt andre Issey Miyake og Taku Satoh. Se 2121designsight.jp Tokyo Type Directors Club (TDC) har lokaler i Ginzaområdet i Tokyo. De har fokus på bruk og utvikling av typografiske uttrykk, og arrangerer en årlig internasjonal konkurranse hvor man kan vinne medlemsskap i TDC og få utstilt arbeidet i deres lokaler. Se tdctokyo.org. Ginza-området i Tokyo er fullt av glitter og glamour. Arkitekturen er moderne og det er mange spennende fasader å bli inspirert av. I Harajuku-området finnes det mer ungdommelige butikker med interessant interiør. TEKST: MARKUS ACKERMANN

FOTO: KRISTINE AGØY SAND

Reiselektyre Hva skal man lese på reisen? Eller – hvordan reise uten å reise?

Ernesto «Che» Guevara: Motorsykkeldagbøkene Mens Mykles motorsyklist kun tenker på seg selv, utøver unge, revolusjonære Che legegjerninger langs den chilenske landeveien. ¡Viva la revolución! Med vinden i håret.

Audrey Niffenegger: The Time Traveller’s Wife Romreiser er gøy – hva så med tidsreiser? Her får man dessuten Livet, Døden og Kjærligheten på kjøpet. Tidsreising er imidlertid usunt for parforholdet…

Mark Twain: Huckleberry Finn Missisippi er landevei god som noen – særlig hvis man er på flukt. Mens man flykter kan man dog drive dank i naturskjønne omgivelser – og er det ikke ofte det man ønsker seg i en ferie?

Jules Verne: Jorden rundt på 80 dager Man opplever neppe revolverdueller, menneskeofringer, og bøffel-intermessoer på jordomreise anno 2008. Den som jakter på slikt, henvises herved til denne klassiske eventyrromanen.

Agnar Mykle: Rubicon Død over parforholdet! Ung, desperat mann hiver seg på motorsykkelen og flykter fra ansvar, kone og barn i Norge. Reisen går gjennom Hitler-Tyskland, målet er Paris og en ubestemt Drømmekvinne. Lykke til.

Douglas Adams: The Complete Hitchhiker’s Guide to the Galaxy Det er noe vrient å følge i protagonisten Arthur Dents fotspor – de går nemlig gjennom verdensrommet. Men inspirert til den ultimate reiseopplevelsen – det blir man!

Sigrid Undset: Jenny Den unge kunstneren Jenny driver ikke dank. Hun arbeider hardt, elsker heftig, og lider kjærlighetssorgens og fattigdommens kvaler. Drama… Roma… hjerte… smerte.

Gilgamesj Bli med gudekongen Gilgamesj og hans venn Enkidu på en fengslende ferd gjennom et magisk Mesopotamia. Verdens første reiseskildring, dette!

Kristin Valla: Muskat Lidenskapen er sterk også i denne romanen. Boken har et kryddernavn – ikke uten grunn! En mer duftende, fristende skildring av Venezuela skal man lete lenge etter. Og sist – men ikke minst: Din egen, selvskrevne reisedagbok

Reisetips Noman Mubashir, programleder, journalist og forfatter

Lahore Et pakistansk ordtak lyder: Har du ikke sett Lahore, har du ikke sett verden. Byen er Pakistans nest største, og et virkelig kultursentrum. Moskéer, palasser, hager og andre kulturskatter. Mye arkitektur stammer fra mogultiden, men kolonitiden er også synlig. Lahore har både en eldgammel og en topp moderne bydel – du får glitrende kjøpesentre og små basarer på ett brett. Byen er en fascinerende smeltedigel, kjent for sin gjestfrihet og sin energi. Og et mekka for matglade! 40

TEKST: heidi sævareid

Krabi Thailand i et nøtteskall! Hit reiste jeg i fjor – og falt pladask. Krabi var location for The Man with the Golden Gun og The Beach, ikke uten grunn. De spisse, grønne øyene som stikker opp av vannet er særegne. Krabi har dessuten berømte strender, grotter og laguner, og veldig rent vann. Én øy mangler veier, butikker og hotell, mens naboøya er superkommersiell. Her er noe for enhver smak, men særlig for par. Krabi er så romantisk! Jeg opplevde blant annet å snuble over et par som lå i en lagune og klinte…

Barcelona «Alle» skal til Barcelona for tiden, men byen må med på listen. Kombinasjonen strand, party, mat, kultur og shopping finnes ikke i noen annen storby i Europa. Nylig ble hele strandpromenaden pusset opp. Men Barcelona byr på mer en bading og avslapning – her finner du storslått arkitektur, brede boulevarder, fasjonable moteforretninger, og kunst i verdensklasse. Picasso-museet ligger her. Og fotballentusiastene kan ”få sitt”!

TEKST: ØRJAN GÅRDSRUD

FOTO: EIRIK ACKERMANN

STUDENTLIV

EN OVERDOSE SVIGERS? – Hva med noen uker på hytta, kjære? – Åja, så romantisk - bare du og… – Ja, så får du truffet hele slekta!

Å feriere med svigerfamilien er ikke problemfritt. Men er det nødvendigvis problemf ylt? Famileterapeut Hilde Ingebrigtsen ved Aker Familievernkontor mener man kommer langt med sunn fornuft, vanlig høflighet, godvilje og nysgjerrighet. Dette er dog dyder som trives best hvis man stiller forberedt. - Slik er det med alle nye situasjoner. Snakk sammen på forhånd. Man ønsker ofte ulike ting av en ferie, så kartlegg begges forventninger før dere drar. Når man ber partneren med på familieferie, bør man formidle hvorfor man foreslår dette. Si for eksempel: «Jeg er så glad i deg at jeg vil at familien skal bli kjent med deg.» Bør man ikke bli kjent før man drar på ferie? - Definitivt. Søndagsmiddag før to ukers bilferie! Å bli invitert på familieferie er en tillitserklæring, men dette bør ikke være første møte. Er man vant til nære familieforhold, er det gjerne ingen «big deal» å ha med kjæresten på hytta, men for kjæresten kan det virke jevngodt med å gifte seg. Hvor lenge man har vært sammen er altså avgjørende, og det er stor forskjell på ferske kjærestepar og samboere. Men la oss ta utgangspunkt i første feriesituasjon. Hvilke utfordringer venter? - Tenk over hvem som er på hjemmebane. Det å se partneren i familiesituasjonen, kan være uvant for den som kommer utenfra. Plutselig ser man kjæresten i sønn- eller datter-rollen! Hvis den hjemmevante da glemmer å introdusere «nykommeren» for nettverket, kan leie situasjoner oppstå. Når kjæresten er med, kan man ikke oppføre seg som man har gjort i alle år, og overlate til partneren å finne seg til rette selv. Dessuten må familien huske på at sønnen eller datteren faktisk er voksen, og har sitt eget liv.

Gjesten har vel også et ansvar? - Ja, gjesten må sørge for å forhøre seg på forhånd. «Hva er vanlig i din familie? Er det faste plasser ved bordet? Pleier dere å gjøre alt i fellesskap når dere reiser til et nytt sted? Hvordan er arbeidsfordelingen?» Si fra om spesielle behov. Er man vegetarianer, bør man varsle før svigerfar disker opp med lammestek. Ulik samtalekultur kan by på problemer. Hvis man er vant til en åpen og frittalende kultur hjemmefra, er det uvant å feriere med en familie som er mer tilknappet. Hvordan håndterer man dette? - I noen familier er politikk ok, men ikke følelser. Hos andre er det motsatt. En nykommer kan umulig unngå alle minefelt, men hvis paret snakker om dette på forhånd, kan man styre unna de fleste. Mange konflikter oppstår fordi partene har ulike oppfatninger om hvor mye tid man skal bruke på fellessamvær. Er man fra en familie der mye og tett samvær er vanlig, kan man lett føle seg usikker hvis partnerens familie er mer tilbaketrukket. Det omvendte er også en utfordring. Nå for tiden lever de fleste svært individuelle liv, og en feriesammenheng kan lett bli tett og klam. Så kjærestepar gjør lurt i å huske at de ferierer som par. Paret bør ha sin egen plan for ferien, og sørge for en god del alene-tid. Uansett bør alle involverte investere tid på å integrere nykommeren i familien. Hvis det er tale om et langvarig forhold, vil man jo i fremtiden måtte forholde seg til hverandres respektive familier? - Å oppdage forskjeller er en del av det å bli kjent med hverandre. Og forskjeller trenger ikke nødvendigvis å skape utrygghet. Hvorfor ikke leke litt antropolog hos hverandres familie? Det er mer konstruktivt enn å gå på nåler fordi man frykter å være «på prøve» hos svigerfamilien. Utfordringene er der - men de kan mestres, med raushet og god kommunikasjon. Dessuten skader det jo ikke å legge smørsida til. Konklusjonen får bli som følger: Det er mulig å overleve både ferjekø og fisketur med svigers. Hvertfall nesten.

«Det er mulig å overleve både ferjekø og fisketur med svigers. Hvertfall nesten» TEKST: heidi sævareid

ILLUSTRASJON: ida ekroll

FYLLEPREIK Vi spør: Hvordan redde verden?

Ruth (21) og Sylwia (22) Historie og statsvitenskap, UiO

Magnus Johansen (20) Data og språk, UiO

Guillermo Cracel (26) Arkitektstud

Se på fortiden og lære av våre feil. Forskning på fattigdom og undertrykkelse. Selv om fakta kan skremme oss, er det viktig at vi prøver å gjøre noe med det.

Øke kollektivtilbudet i alle verdens hjørner, eller slakte en tredjedel av verdens befolkning.

Godt spørsmål! Være mer åpne og generøse. Tenke på andre før oss selv. Generøsitet er nøkkelordet!

Eva (24) og Michael (24) Media og komm. og Nordisk litteratur, UiO

Tuva (22) og Marius (23) Sosionom og Jus 4. avd, UIS

Venner! Det grunnleggende er viktig, som familie og venner.

Marthe (20) og Anders Heli (23) Sosiologi, UiO Marthe Å tenke Bøepå(20) andre enn seg selv, er i hvertfall Sosiologi, en begynnelse. UIO -Å tenke I det på lange andre løpenn kanseg man selv, ikke er iforhindre hvertfall det, en begynnelse. siden sola eksploderer om noen milliarder år. 44

TEKST: CATHRINE MOSBERG

Start med deg selv, og så resten Ved å huske at vi bor på den.

FOTO: Camilla van Paaschen

Nå må vi tenke på klima og passe på jorda vår. Være glade i hverandre og vise omsorg. Kjøre mindre bil. Holde eget forbruk nede, og samtidig ikke legge ansvaret på den tredje verden.

Kjente fjes: Foredragsholderne på TED.com er ofte ledende i sitt felt.

Torgeir P. Krokfjord

byens beste sjoklademuffins

Ideer verdt å spre

-en historie om perspektiv Jeg engasjeres av mye, men den aller siste gangen jeg virkelig lot meg rive med var da jeg spiste en perfekt tilberedt sjokolademuffins på en kafé sentralt plassert i landets hovedstad. En muffins er unektelig en liten ting, javel, og åpenbart totalt uten samfunnsnytte. Med fast overføring til Plan og Amnesty tillater jeg meg likevel å begeistres av et stykke kake – selv om jeg nok likevel aldri vil fortelle lille Sanata Sanake i Mali at jeg med fullt overlegg skusler bort tre ganger det faste månedsbeløpet på melisdekorerte søtsaker. Lille Sanata, som oppdras til måtehold og fornuftig fordeling – dette i følge de sirlig håndskrevne brevene som ankommer postkassene med ujevne, men like fullt samvittighetstyngende mellomrom – ville nok ikke blitt spesielt imponert over at hennes snille onkel i isbjørn-land arrogant ignorerer halvparten av nevnte kafés muffins-utvalg; mitt engasjement fremkalles nemlig kun av varianten med sjokolade. Akkurat passe varm, med myk, nærmest kremaktig mørk sjokolade i bunnen og en herlig crispy topp stappfull av smak er dette endelig en søtsak som med et smaksmessig smell som til fulle rettferdiggjør den atomsopp-aktige fasongen. Sanata ville nok ikke satt spesielt pris på krigsmetaforene , men med hele hennes ve og vel påpasselig ivaretatt med fast, månedlig overføring bør jeg kunne tillate meg å briske meg litt. Det er jo faktisk ikke snakk om å kjøpe seg god samvittighet heller; Sanata-pengene sendes jo hver måned, de (via e-Mali?), og det er jo f aktisk den dårlige samvittigheten jeg må pine meg g jennom vinterkulde, høstregn og sommerhete for å kjøpe. 46

Nettstedet ted.com utfordrer verdens fremste forskere og intellektuelle.

I tråd med sin egen filosofi har TED (Technology, Entertainment, Design) utviklet seg siden det hele startet som en konferanse i 1984. For ett år siden ble nettstedet ted.com lansert under parolen «ideas worth spreading» med et uttalt ønske om å spre ideer som forandrer holdninger, liv og i siste instans, verden. Nettstedet gir gratis tilgang til videopresentasjoner av konferansens beste foredrag om en rekke forskjellige temaer. Anerkjente vitenskapsmenn, politikere, kunstnere og filosofer fra hele verden inviteres til den årlige konferansen i Monterey i California, og får nøyaktig 18 minutter på seg til å forsvare invitasjonen for både publikum i salen og en verdensbefolkning med internett. Sammen med Bill Clinton og James D. Watson er Oxford-professoren Richard Dawkins blant de mest kjente foredragsholderne på ted.com. Foredraget til Dawkins fra 2002 er et av de mest kontroversielle i TEDs historie og var en avgjørende begivenhet for ny-ateismen. Men hvis du verken vil høre om Dawkins militante ateisme eller Watsons vittige historie om hvordan han og Francis Crick oppdaget DNA-strukturen, tilbyr TED flerfoldige foredrag av progressive tenkere som, foreløpig, er mindre berømte. Deriblant den nederlandske kunstneren Theo Jansen som trollbinder salen med sine firbeinte kinetiske skulpturer som overlever på egen hånd kun ved hjelp av vindkraft. Og psykologen Barry Schwartz viser hvordan vestens overflodssamfunn ikke leder til lykke, men snarere det motsatte, fordi uendelige valgmuligheter gjør oss paralyserte. Hør også grunnleggeren av Wikipedia, Jimmy Wales, fortelle hvorfor han i 2001 startet det idealistiske opplysningsprosjektet som aldri blir ferdig. På lik linje med Wikipedia viderefører også TED opplysningsarven i vår digitale og globale tidsalder. Foredragene preges av en generell fremtidsoptimisme og fremskrittstro, men også humor. Salen eksploderer i høylytt latter da Dawkins forteller at han ikke er spesielt stolt over å være britisk, «men noen ganger idet projektoren viser en britisk 10 pundseddel med bildet av Darwin på, og en amerikansk dollarseddel med påskriften «In God We Trust». TEKST: AUDUN MORTENSEN

KARRIERE

Bak en god jobbsøknad ligger bevisstgjøring av egen kompetanse. Gjennom hele arbeidsintervjuet skal du være stolt av deg selv.

TEKST: ØRJAN GÅRDSRUD

FOTO: EIRIK ACKERMANN

karriere

KARRIERE

- Masseproduserte søknader er tull, sier Gisle Hellsten, og er rimelig klar på akkurat det. - Utfordringen med å skrive en god søknad ligger i at en må være veldig tydelig på å kunne kommunisere hva man kan og hvordan man vil bidra i jobben på en slik måte at arbeidsgiver forstår det. Ved å være tydelig på dette vil man skille seg ut i bunken, opplyser han. For å gjøre nettopp det, mener Hellsten at man må gå fra det abstrakte til det konkrete. - Dersom du for eksempel skriver at du jobber bra under tidspress, er det viktig å fremheve hva som nettopp gjør dette. Har du tidligere hatt en jobb eller vært i en studiesituasjon som gjorde at du ble vant til å jobbe under tidspress? spør Hellsten Han fremhever dessuten viktigheten av å skille mellom å skrive søknad og CV. - En søknad skal være fremtidsrettet, og ikke tilbakeskuende, slik en CV skal være. Når du tar med elementer fra CV-en i søknaden, bør du vise hvordan denne erfaringen er relevant for arbeidsoppgavene som ligger i stillingen, sier Hellsten. Vanlige blemmer

I magasinet Basic Jobbsøking, som utgis av K arrieresenteret, er det ramset opp tolv feil en bør unngå i søknaden. Disse er: - Søknaden er for lang: Ikke skriv over én side. 50

TEKST: ØYSTEIN HAGEN

- Det er uklart hvorfor du er den rette: Få klart frem hvordan du kan bruke din utdanning og erfaring i stillingen du søker. - Motivasjonen er uklar: Unngå å skrive at jobben du søker høres «spennende ut». Vær konkret med hvilke rolle du ønsker deg i bedriften. - Søknaden virker masseprodusert: Enhver jobbsøknad må skreddersys. - Stil og ordvalg gir feil signaler: Det kan være forskjell på å søke jobb i et departement og i et reklamebyrå. - Teksten er tunglest: Dropp vekttall, kurskoder og datoer. - Teksten er uryddig: Gjør deg ferdig med ett tema om gangen. - Teksten inneholder ukjent terminologi: Pass på når du bruker fagtermer. - Teksten bærer preg av oppramsing: Ikke besvar stillingsannonsen punkt for punkt. - Feil fokus: Fokuser på hva du kan, og ikke på hva du ikke kan. - Klisjeer: Dersom du skal fremheve personlige egenskaper, sørg for at disse er relevante for stillingen. - Avslutter med en floskel: Finn alternativer til formuleringer som «Kommer gjerne på intervju og håper på positivt svar». Dette er selvsagt. Intervjuet

Formålet med jobbsøknaden er å selge deg selv slik at du kommer på intervju. Dersom du blir innkalt til intervju, betyr det at du oppfyller kravene til stillingen, og at arbeidsgiveren ser det som en mulighet at du kan bli ansatt. - På selve dagen for intervjuet bør du være på plass kanskje allerede en halvtime før avtalt tid, for å forsikre deg om at du vet hvor du skal være. Ta en tur over på andre siden av gaten og slapp av med en kopp kaffe før du henvender deg i resepsjonen ca. fem minutter før du har avtale. Det er en kardinalsynd å komme for sent. I det du går inn døra til arbeidsgiveren, oppfør deg hele tiden og være høflig mot alle du møter, råder Hellsten.

ILLUSTRASJON: FRODE SKAREN OG MATS OMLAND

Knut Jørgen Røed Ødegaard Astrofysiker

Stjernestudenten Når en komet er i sikte, solformørkelsen er i anmarsj, eller meteorstormen gnistrer – hvem dukker da opp i alskens medier? Knut Jørgen Røed Ødegaard, så klart – inkarnasjonen av entusiasme! Mannen som bobler av forskningsglede i radioen din, eller drar i gang astro-happeninger i Frognerparken, forsker til daglig ved Astrofysisk Institutt ved UiO. Han leder også Norsk A stronomisk Selskap – og ligger kort sagt sjelden på latsiden. Har han alltid vært slik? Hva slags student var du? Jeg var en superivrig student, og ekstremt interessert i fagområdet som nå er mitt forskningsfelt. Allerede på videregående begynte jeg å studere det på egenhånd, og hadde opparbeidet svært mye nysgjerrighet og innsatsvilje da jeg – etter et år i det militære – endelig kunne starte på Blindern. Jeg pløyde instituttbiblioteket flere ganger, og det gikk tidvis litt utover selve pensumstoffet. Stort sett ble resultatene gode, men ikke alltid helt på topp.

- Under selve intervjuet må du være forberedt på å gi en presentasjon av deg selv. Tren på dette i forkant. Når du skal fortelle om deg selv, kan det du allerede har skrevet i CV-en og i søknaden, være et godt utgangspunkt for den videre samtale. Hellsten mener at det er et godt tips å ha innhentet forhåndsopplysninger om bedriften og bransjen, medarbeidere, hvem som sitter i konsernledelsen og så videre. Det er også viktig å vise at du er motivert. - Vis at du har lyst på jobben, uten å være for desperat. Vis refleksjon rundt spørsmålene, og still spørsmål tilbake dersom noe er tvetydig. Og husk: jobbintervjuet går begge veier, slik at det er like mye den potensielle arbeidstakeren som skal vurdere om han eller hun har lyst å jobbe i firmaet, sier Hellsten. - Et annet tips er å være flink til å eksemplifisere under intervjuet. Med det menes at du må vise hvorfor og hvordan du har gjort som du har gjort, uten å bli for abstrakt. Og her må du ikke vær for streng med deg selv. Dersom du for eksempel ikke har salgserfaring, kan du trekke frem at du har gjort mye annet som har betydning for stillingen. Se deg selv i en større kontekst. - Avslutningsvis kan jeg bare si: Gjør din del av jobben. Mer kan du ikke gjøre. Det er sjelden vi hører om ”skrekkens intervju”. Arbeidsgiverne er nemlig opptatt av at alle kandidatene skal få et godt inntrykk av bedriften, sier Hellsten.

«En søknad skal være fremtidsrettet, og ikke tilbakeskuende, slik en CV skal være»

Studerte du flittig i ferien, jobbet du for salt på grøten, eller lot du humla suse? Jeg vekslet mellom å jobbe med studiene, og å hjelpe foreldrene mine med et større byggeprosjekt. Og selvsagt passet jeg på å få tid til litt «humlesusing»! Beste sommerminne fra studietiden? Jeg har flere gode sommerminner, så jeg kan vanskelig plukke ut ett bestemt minne. Men jeg hadde mange flotte turer i Nordmarka, og reiser i inn- og utland. Det verste sommerminnet, da? Det må utvilsomt være sommeren jeg måtte bli ferdig med en stadig mer omfattende hovedoppgave. Dette var samtidig en av tidenes heteste somre og jeg måtte sitte uten airconditioning på instituttets varmeste rom – blant sterkt varmende datamaskiner. Jeg jobbet panisk dag og natt, og i løpet av juli 1994 var temperaturen i dette rommet aldri under 30 grader. Heller ikke om natten! Til slutt – sommerens astronomibegivenhet? Den store solformørkelsen 1. august – første totale solformørkelse på norsk område siden 1954. Da skal vi skal ha et stort arrangement i Frognerparken igjen! Av Heidi Sævareid 51

KARRIERE

HJELP, JEG FIKK IKKE JOBBEN Vi har rådene til hvordan du kommer deg over kneika.

At du ikke fikk deltidsjobb på Kiwi holder deg kanskje ikke våken om natta, men hva om drømmejobben glipper ut av hendene på deg gang på gang? Da er det på tide å ta grep og suge til deg et par forberedingstips slik at du unngår enda en ydmykelse. – Ikke ta det personlig

Karriereveileder ved Deakin University, Sabrina Chakman, mener at man lettere kommer over et jobbavslag med en positiv innstilling og en dose selvinnsikt. – Hodejegerne blir stadig mer sofistikerte i sine spørsmål, og mange bommer ved å ikke møte forberedt til disse. Ta avslaget mer som en lærdom enn noe annet. Det nytter ikke grave seg ned og ta det dypt personlig. Chakman er også opptatt av at studenter forstår hvor tøft jobbmarkedet kan være for ferskinger, og at selve søknadsprosessen er en fulltidsjobb. – Vær klar over på forhånd at dette kommer til å kreve mye energi, da er det lettere å unngå en smell om du ikke skulle få jobben. Våg å gå til de som avviste deg og spør hva du eventuelt gjorde galt underveis. Hodejeger ved CareerOne, Sarah Milne, tror at alle må stålsette seg på et par jobbavvisninger i løpet av livet. – Den eneste garantien du har for at det ikke skal gjenta seg er å gå litt inn i deg selv og finne ut om du egentlig er kvalifisert til jobben du søker på. Det kan høres slemt ut, men prøv å finn ut hva du virkelig duger til og har kapasitet til å lære. 52

TEKST: INGRID STAKKESTAD

Forbered deg på situasjonsintervjuer

Ofte vil arbeidsgiveren gi deg et reelt arbeidsscenario som du må løse på x antall minutter. De kan også stille deg direkte spørsmål om hvordan du tidligere har reagert på jobbsituasjoner du har vært oppi. F.eks; beskriv hvordan du har motivert andre på arbeidsplassen eller fortell om en gang du har måtte jobbe helt selvstendig. Her har du en knippe med spørsmål du kan finne dine egne svar på til neste gang; Hva vet du om denne stillingen jeg intervjuer deg for nå? Hva motiverte deg til å velge denne karriereveien? Hvorfor har du lyst på denne jobben? Hvorfor skal vi ansette akkurat deg? Hvorfor vil du jobbe for oss, og hva vet du om denne bedriften? Hva er dine styrker og svakheter? Hvilken tidligere erfaring har du i denne type jobb? Hvilke bragder har du utført i livet – hvilke er du mest stolt over? Hva er dine korte og langsiktige karrieremål? Hva er dine store lidenskaper i livet? Hvordan har utdanningen din forberedt deg på denne jobben? Hva tror du karakteriserer en vellykket ansatt i denne bedriften? Hva gjør deg til en god ansatt? Hvilken type mennesker liker du å jobbe med? Hvilke diskusjoner rører seg innad i den bransjen du søker på nå? Har du noe annet å fortelle om deg selv som vi bør vite om?

«Hodejegerne blir stadig mer sofistikerte i sine spørsmål»

Prima programmerer er på plass

Vår common sense controller har full kontroll

Munter montør muntrer nå opp i Valle!

VI HAR FORTSATT MANGE LEDIGE PAR! på plass, men vi har fortsatt mange par sko å fylle. Vi søker alt fra energiske montører med stolpesko og truger til strukturerte strateger i spisse skinnsko med eller uten høye hæler. Hos oss får du trivelige kolleger, godt arbeidsmiljø og muligheter til å bli god på vann, vind, varme, drift, energisalg, bredbånd og energitilknyttede tjenester. Erfaring eller ikke, kontakt oss gjerne på aejobb.no.

Dale+Bang Foto: Arild Danielsen

Agder Energi er landets tredje største energikonsern, og vi har høye mål for årene som kommer. Nye medarbeidere er allerede

OPPSKRIFTEN: Man m책 like det man driver med, skaffe seg kunnskaper, og 책 ta en varm dusj om morraen.

karriere

– Fordi det er fett Selvtillit er nøkkelordet for å lykkes i medie bransjen, mener Martin Jahr i P3morgen.

Mediebransjen – denne obskure, udefinerbare sfære, som renner over av champagne, spisse sko, terningkast (og – sies det – kokain). Hadde alle journalistikk- og medievitenskapsstudenter fått jobbene de ville ha hadde landet hatt 89 riksaviser og 583 TV-stasjoner, og NRK Radios P-rekke strukket seg mange numre lenger enn p3; ergo gjør mange unge mennesker mange unge feil – et eller annet sted langs veien. Et jævla mess er det det er. Ironisk nok er vel nettopp Mess-TV av de mer oppnåelige stedene å dra i land en stilling, men det finnes også de som karrer til seg plasser høyere opp på rangstigen. Martin Jahr er en av dem. Studieengasjement

Det hele startet tidlig, forteller Jahr. Som Blindernstudent med sosialantropologi og (skulle du sett!) medievitenskap i fagkretsen engasjerte han seg i studentradioen Radio Nova. Intet dumt valg; andre som har vært innom kanalen er Anders Heger og Hans Olav Brenner. Ifølge Jahr er det ikke bare nyttig, men moro også. – Vi holdt på med det rett og slett fordi det var fett, sier han. – Jeg fikk utrolig gode kompiser mens jeg jobbet der, og miljøet på jobben var vanvittig bra. Hvis det å lykkes er alt du tenker på faller du fort igjennom. Man må digge det man driver med, understreker Jahr. Gått gradene

Akademikeren Jahr understreker at han har vært mer enn morgenfrisk snakkemann. Det var som vitenskapsjournalist den profesjonelle karrieren startet, som frilans for og senere ansatt hos «Verdt å vite» i P2. Jahr er klar på hva som trengs for å avansere i systemet. – Selvtillit er «alt». Man må jobbe, få erfaring; og ved hjelp av kompetansen man tilegner seg skaffe seg selvtillit til å kunne selge seg selv.

– Hvordan får man egentlig den berømte «foten innenfor»? – Det handler ikke så mye om å få en fot innenfor, men snarere om å sette foten der selv. Stortrives

Jahr forteller om en til tider hektisk arbeidsdag, hvor arbeidsoppgavene strekker seg langt utover det å snakke i en mikrofon. Lange timer med research, redaksjons- og evalueringsmøter må til (men lunchpausen er likevel hellig, fikk undertegnede erfare da jeg forsøkte å booke dette ganske intervjuet). Dette går likevel ikke ut over trivselen, og Jahr skryter av NRK som arbeidsplass. – Vi har mer frihet her enn det som er vanlig i kommersielle kanaler. NRK har stor definisjonsmakt, og stoler på medarbeiderne sine. Jeg skal aldri bli Mr. Radio 1, som bare spiller musikk, kjører konkurranser og fungerer nærmest som en maskin, sier Jahr – ikke uten en viss brodd. Må ha humør

Ikke unaturlig, og betryggende for oss vanlige, dødelige og morgentrøtte, ligger en av de største utfordringene i det å ha godfølelsen som skal til for å stråle ut livsglede og optimisme fra 07.00 hver morgen. – Føler jeg meg teit er det vrient å gå på jobb; vi øser jo veldig av oss selv. – Hva ser du selv etter i en god morgen? – En god dusj har alt å si. Jeg lener hodet mot dusjdøra og står der lenge, lenge. Varm dusj, naken kropp og kald dusj-dør er greia mi.

«Det handler ikke så mye om å få en fot innenfor, men snarere om å sette foten der selv» TEKST: TORGEIR P. KROKFJORD

FOTO: HENRIK LINDAL

Hele Norges Studentportal!

AKADEMISK KARRIERE Planlegger du en forskerkarriere gjør du lurt i å legge ned mye flid og smile pent.

Alle norske universiteter tilbyr forskerutdannelse, og jo større insititusjonen er jo flere er mulighetene. Men store studenttall betyr også større konkurranse om de eksklusive stipendiene som utlyses. For å kunne søke på doktorgradprogrammene må du ha utdanning tilsvarende mastergrad, og hvert fall ikke lavere enn karakteren B på masteroppgaven. I tillegg må du finne en veileder som ønsker å samarbeide med deg om prosjektet ditt. I prinsippet kan også de som oppfyller minstekravene til opptaket på doktorgradsnivå også skaffe seg en ekstra grad på papiret. Det er finansieringen som er utfordringen og det er lurt å skaffe seg oversikt over hvordan man går frem i forbindelse med – Det er alltid lurt å velge sine veiledere med omhu på mastergraden, sier tidligere UiO-ansatt, Helene Uri som også skrev boken De beste blant oss som handler om kultur og ukultur i akademia. Hvis en veileder forbarmer seg over deg, får du hjelp til å skrive den beryktede prosjektbeskrivelsen. Denne er minst like viktig som noe annet og er grunnlaget for komiteene når ditt doktorgradsprosjekt skal vurderes i forhold til instituttets egne interesser. Hvis et sosialantropolgisk institutt er fullstendig okkupert av betingelsesløs fascinasjon for afrikanske stammeriter, er det ikke sikkert at et strategisk valg er å bare komme her og komme her og rope at eskimoer er best. 58

TEKST: redaksjonen

FOTO: ANETTE KARLSEN

Når du er inni varmen, er all din arbeidstid viet til noe som ligner en kraftig utvidet masteroppgave på et høyere nivå. Men selv med unnagjort doktorgrad er ikke karriereveien videre fastlagt. – Generelt er det viktig å skaffe seg et nyttig nettverk og smile pent til de riktige folkene. Og ikke minst å unngå og legge seg ut med viktige folk. Samtidig hjelper jo ikke alt dette hvis man ikke har noe faglig å fare med. Man kan smile til krampa tar en uten at det hjelper, sier Uri. Publisering er et stikkord herfra. Publisering i de riktige kanaler, vel og merke. Internasjonale anerkjente fagblad er en begynnelse, og jo flere jo bedre. Til professorstillingene er et visst antall publiseringer et minstekrav, og til øvrige stillinger i høyere utdanning gir dette medfart. Å briljere med vitenskap i media, i som i folkeopplysning, gjenkjennes derimot ikke som publisering av informasjon. – Nei, det kan være til skade for karrieren din. Det er hvert fall ikke en fordel, mener Uri.

karriere KULTUR

Vibeke Schürch er Daglig leder i EMMALI Studieog karrierevalg.

STUDIEVALG Det er ikke så lett å velge studie som det var i gamle dager. Yrkene blir mer og mer spesialiserte, og stadig nye yrkesveier og studier dukker opp. Også de eksisterende yrkene forandrer seg. Vi skal ikke bare vite hva vi egner oss til, men også hva vi liker å gjøre. Og hvordan kan vi kombinere dette med utdanningene og jobbene som finnes? Norge har en kort tradisjon på karriereveiledning. Det ideelle er et samfunn hvor alle befinner seg på riktig hylle. Det realistiske målet er at så mange som mulig skal havne rett. Å ha folk på rett plass tjener både enkeltmenneskene og samfunnet som helhet. Både med tanke på kvalitet, effektivitet og personlig trivsel. La oss ikke snakke om hvor mange sykedager som ville forsvinne. Det er en kjent sak at når man gjør noe man liker og egner seg til, gjør man også en bedre jobb. Hvordan går man egentlig frem for å finne ut hva som passer? Ved å stille spørsmål til deg selv kan du danne deg et bilde av hva og hvor du passer: Er du praktikeren eller teoretikeren? Liker du rutine i arbeidet du gjør? Er du kreativ, eller en som liker å sette to streker under svaret? Liker du et hektisk miljø med hyppige tidsfrister og mange baller i luften? Eller foretrekker du å jobbe uforstyrret innen en forutsigbar ramme? I tillegg må du vurdere om du har helse til å fungere i drømmejobben. Er det muligheter for videre- og etterutdanning innen det området du velger? Det kan ha stor betydning på lengre sikt.

«Det er alltid lurt å velge sine veiledere med omhu på mastergraden»

Svar på disse spørsmålene krever god selvinnsikt. Velg med utgangspunkt i hvem du er, ikke hva andre forventer. Når du har funnet ut hva du liker og egner deg til, har du kommet et stykke videre, og du kan undersøke hvilke typer yrker som utfordrer dine beste egenskaper. Mange retninger fører til målet, derfor er det lurt å tenke hvorfor du velger det du gjør. Det er du som skal leve med konsekvensene – og valget har stor betydning for din fremtidige livskvalitet! 59

Bedrifter med jobbmuligheter for studenter og nyutdannede

ABB er ledende innen kraft og automasjon. Vi satser tungt på forskning og har lang tradisjon for utvikling av pålitelige og energieffektive teknologier. Vi har 2000 ansatte i Norge, men plass til flere!

Vil du ha studierelevant ekstrajobb? Er du nyutdannet og på jakt etter din drømmejobb? Har du noen års arbeidserfaring etter studiene og er klar for nye utfordringer?

Accenture is looking for high performers to our Management Consulting and Systems Integration & Technology teams. Sound like you? Read more and apply now by visiting accenture.no/jobb

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

I Agresso R&D A/S har vi noen av de mest spennende jobbene i norsk IT-industri med et vidt spekter av muligheter.

AIESEC provides more than 4,000 work abroad opportunities each year. Our partner organizations look at AIESEC as a way to have access to high-potential young talent from around the world.

Er du nyutdannet innen økonomi/ revisjon og har ambisjoner om en karriere innen revisjon og revisjonsnære tjenester, kan det være deg vi leter etter!

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Bekk Consulting AS ansetter hvert år et antall nyutdannede. Vi tilbyr gode betingelser, utfordrende prosjekter, lokaler sentralt i Oslo havn og et svært godt fag- og arbeidsmiljø.

Computas har ledige stillinger som bl.a. systemutvikler for nyutdannede med Master eller tilsvarende innen it. Computas tilbyr også sommerjobber og veiledning ved master-/diplomoppgaver.

Copenhagen Consulting Company har åpnet kontor i Oslo. Vil du være med å realisere veksten? Vi søker ambisiøse nyutdannede kandidater som ønsker en karriere som strategikonsulent. Se cococo.no

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Studentenes startsted for jobb og karriere!

Bedrifter med jobbmuligheter for studenter og nyutdannede

COWI er et av Norges ledende flerfaglige rådgivende ingeniørfirmaer. Er du nyutdannet, tent og drømmer om å påvirke samfunnsutviklingen, kom til oss. Vi tilbyr deg spennende og utviklende prosjektjobbing nasjonalt og internasjonalt.

DNV tilbyr sommerjobb til studenter med relevant fagbakgrunn og har også flere ulike traineeprogrammer, både for technical trainees og traineer innen corporate finance & controllership,

DnB NOR har et anerkjent traineeprogram som har vært drevet siden 1994. Traineene får 18 måneders opplæring i ulike fagmiljøer med løpende oppfølging og støtte fra egen fadder og traineekoordinator.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

f ilial av Danske Bank

Som Norges største salgsorganisasjon søker vi selgere til våre merkevarer. I tillegg finnes det store muligheter innen både innenfor ledelse, markedsavdelingene, drift, it, produksjon og salgsanalyse.

FMC Technologies er verdens største leverandør av systemer og utstyr til olje- og gassproduksjon på havbunnen. Vi trenger nå de beste hodene til å bringe vår banebrytende teknologi videre.

Fokus Bank ansetter studenter fra høyskoler/universitet med utdanning innen Økonomi og Finans. Vanlige stillinger er finansielle rådgivere/saksbehandlere innenfor Person- og Bedriftsmarkedet.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Har du: meglerutdanning/bransjeerfaring, entusiasme, stå på vilje og kundefokus? Da kan vi i Krogsveen tilby deg et unikt arbeidsmiljø, gode betingelser og et velutviklet salgs og opplæringsprogram.

Gjensidige har et attraktivt traineeprogram som går over 15 måneder. Vi ser etter dyktige kandidater med en variert utdanningsbakgrunn som kan tilføre Gjensidige nye tanker og pågangsmot.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Hafslund er et av de ledende selskapene i Norge innenfor både strøm og sikkerhetstjenester og søker kandidater med økonomi-/ teknisk eller annen bakgrunn fra høyskoler og universiteter.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Studentenes startsted for jobb og karriere!

Bedrifter med jobbmuligheter for studenter og nyutdannede

HP har stillinger innen salg, konsulentvirksomhet, service (teknikere), markedsføring, finans og administrasjon. HP rekrutterer fra skoler som NTNU, BI, UiO, samt utenlandske univ. og høyskoler.

Hydro har behov for medarbeidere med kompetanse innen ingeniørfag, andre naturvitenskaplige fag, økonomi og administrasjon. Vårt årlige traineeprogram tiltrekker seg nyutdannede fra hele verden.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

KPMG tilbyr tjenester innen revisjon, skatt og avgift, samt rådgivning. Vi ansetter hovedsakelig kandidater med utdanning innen økonomi, finans, revisjon, administrasjon og jus.

Er du på jakt etter en spennende og utfordrende jobb med muligheter for å utvikle deg videre? Da er Look North Trainee noe for deg. Look North Trainee søker nå for første gang etter traineer.

Vi ansetter mange nyutdannede i løpet av et år. Disse starter i ”entry level position” og bygger videre karriere internt i selskapet. Typiske utdanningsbakgrunner er IT, økonomi og markedsføring.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Ønsker du en karriere i en global næring? Være trainee i shipping, megling, jus eller finans? Maritim Trainee starter nytt kull i august 2009, søknadsfrist 23. oktober.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Vi søker hvert år nyutdannede sivilingeniører og siviløkonomer / masterstudenter til vårt traineeprogram. Som trainee i Mesta får du unike muligheter og et springbrett inn i egen karriere.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Job Academy AS jobber med høyskole- og universitetsstudenter.Vårt mål er å gi muligheten for relevant erfaring ved siden av studiene.

NCC tilbyr et seriøst og langsiktig program for studenter gjennom vårt Kompetanse-og Rekrutteringsprogram.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Studentenes startsted for jobb og karriere!

Bedrifter med jobbmuligheter for studenter og nyutdannede

Norconsult er landets største rådgivende ingeniørselskap og ansetter nyutdannede kandidater hvert år. Norconsult søker de faglig beste kandidatene med evne til å samarbeide og skape gode relasjoner.

Nordea er Nordens største finanskonsern og ansetter en rekke nyutdannede fra økonomiske høyskoler i Norge og utlandet. Nordea tilbyr også et spennende traineeprogram.

Young professionals er Orklas tilbud til unge akademikere og rekrutteres inn til viktige posisjoner i hele verdikjeden i våre virksomheter. Orkla er kontinuerlig på jakt etter dyktige akademikere.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

PGS is a technology-focused oilfield service company providing geophysical services worldwide. For full information of career opportunities and all current vacancies, please see our website.

Vil du jobbe med verdens største merkevarer? Ønsker du en bratt læringskurve, tett oppfølging, gunstige betingelser og en internasjonal karriere? Se www.pgcareers. com for ledige stillinger.

It’s about as far from and ordinary career as you can get! We are seeking candidates with MSc or BSc in engineering or petrotechnical for positions both offshore and onshore, wellsite and office.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Går det an å bore enda dypere for å finne olje? Er det mulig å gjøre tbanen mer driftsikker? Hvordan løser vi underskuddet på kraft? Kan operasjoner gjøres uten kirugiske inngrep? Simens løser dette!

SpareBank 1 Gruppen rekrutterer årlig nyutdannete studenter med mastergrad til et to-årig traineeprogram. Vi ønsker oss variert faglig bakgrunn, og personer som er selvstendige og fulle av tiltakslyst.

Statnett har et av Norges sterkeste fagmiljø i kraftbransjen og tilbyr varierte og utfordrende arbeidsoppgaver. Vi søker engasjerte og utviklingsorienterte medarbeidere innen flere fagområder.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Studentenes startsted for jobb og karriere!

Bedrifter med jobbmuligheter for studenter og nyutdannede

StatoilHydro søker medarbeidere som har energi til å føre oss videre gjennom nytenkning, som setter ambisiøse mål og leverer det som avtales. Vi tilbyr utfordrende jobber og spennende karrieremuligheter.

Vi er spesielt på jakt etter kandidater med bakgrunn fra teknologiske, økonomiske eller it-fag. Nyutdannede ansettes gjerne innenfor systemutvikling, programmering, infrastruktur og rådgivning.

Telenor er Norges største telekommunikasjonsselskap og en av de raskest voksende leverandører av mobile teletjenester i verden. Telenor har behov for kompetanse innen flere ulike studieretninger.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Du og din kompetanse gjør deg unik og ettertraktet. Vi søker nye hoder til nye utfordringer og oppfordrer nyutdannede til å registrere seg hos oss!

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Vikinglaugets traineeordning søker 10 kandidater med høgere utdanning til et stort mangfold av spennende bedrifter i Innlandet: Nye er Raufoss Industripark, Helse Sør/Øst, Norvar/Hias. vl-trainee.no LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Vil du være med å utvikle et av Nordens største forsikringskonsern, så start din karriere som Nordisk Management Trainee i TrygVesta! Vi søker deg som kan ta ansvar, og tør å tenke nytt og annerledes.

Veidekke tilbyr sommerjobb og veiledning knyttet til prosjekt- og master-/diplomoppgavers, samt et toårig traineeprogram rettet mot nyutdannede sivilingeniører, høyskoleingeniører, siviløkonomer m.fl.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Xtra personell har noen av de største og mest spennende bedriftene på kundelisten. Derfor kan det være lurt å ta kontakt med oss når du som nyutdannet skal ut i arbeidslivet. Ta kontakt på 02360.

På KarriereStart.no kan du lese om 80 traineeprogrammer og om jobbmuligheter hos mer enn 500 av Norges ledende arbeidsgivere. Søk i mer enn 1000 ledige stillinger og finn din fremtidige jobb.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Studentenes startsted for jobb og karriere!

Er du klar?

KarriereStart.no er studentenes startsted for jobb og karriere.

Internships

Her finner du mer enn 500 av Norges ledende arbeidsgivere, 80 traineeprogrammer og mer enn 1.000 ledige stillinger. BesĂ¸k KarriereStart.no i dag og finn din drĂ¸mmejobb!

Traineestillinger

Heltidsstillinger

Studentenes startsted for jobb og karriere Internships | Traineestillinger | Heltidsstillinger | Bedriftspresentasjoner

reportasje

Med sin ugjestmilde natur er Tibet for dem som vil se noe nytt og f책 et annerledes overblikk.

reportasje

Verdt å vite Turismen i Tibet er veldig ung. Den første turismen begynte på slutten av 80tallet. Det har heller aldri vært noe masseturisme hit. Du bør med andre ord forbrede deg på en noe lavere standard på fasilitetene enn ellers i Asia.

Når bør du dra? I følge Lonely Planet er den beste tiden å dra på månedene mai, juni og oktober. Vi dro i februar. Veldig kaldt, men gikk fint. Men vi hadde uansett valgt en varmere måned om vi skulle tilbake igjen

Tibet er vilt, vakkert og kaldt. Vi begynte reisen i Kathmandu, hovedstaden

i Nepal. Med kinesisk visum i passet og en tykk dunjakke, kjøpt på anbefaling fra en utvandret tibetaner, snirklet vi oss av gårde på de svingete veiene gjennom Himalaya i jeep. Det var februar måned og midtvinters. Da vi kom oppover i fjellene begynte det å snø. Det snødde fremdeles tett da vi nærmet oss landsbyen hvor vi skulle overnatte. Guiden vår stilte oss et ultimatum. Enten kom vi til å snø inne i opptil flere dager eller så måtte vi fortsette videre oppover i høyden over skyene og snøen. Uten å egentlig ha noe særlig valg fortsatte vi oppover fjellsidene i mørket. Vi passerte et pass på over 5000 meter før vi kom fram til et lite gjestehus. Vi kom fram sent. Himmelen var skyfri og stjernene strålte om kapp. Det var bitende kaldt ute, men inne rundt vedovnen var det godt å varmt. Vi fikk servert suppe, te og tibetansk surdeigsbrød, som minner litt om polarbrød, bare mye bedre. Høyden tok på, og hjemlengselen ble stor utover natten. Men alt forandret seg da vi neste morgen svimlet ut av rommene våre og ble møtt av synet av Mount Everest. Snøføyken stod rundt det mektige fjellet og det var ingen tvil om at dette måtte være verdens høyeste fjell. Rundt var det mange andre høye fjell, og de som ikke var dekket av snø, hadde en gyllen farge. Himmelen var knallblå.

TEKST: Kristin østerhus

FOTO: terje abusdal

«Vi passerte et pass på over 5000 meter før vi kom fram til et lite gjestehus»

Etter frokost fortsatte vi videre på The Friendship Highway mot Lhasa. Denne veien, med det litt kuriøse navnet, ble bygget av kineserne, etter deres såkalte «kulturelle revolusjon» på 50-tallet. Veien ble bygget for å styrke båndet mellom Kina og Nepal, og går fra Lhasa til Kathmandu. Gjennom Kulturrevolusjonen tok kineserne makta i Tibet. De ville implementere sin egen ideologi og gjorde

reportasje

Hvordan komme seg til Tibet? Det går ingen direktefly til Tibet. Men man kan fly til Lhasa fra mange kinesiske byer. Det går også fly fra Kathmandu. I Kathmandu er det mange reisebyråer som arrangerer jeepturer til Tibet.

Visum For å få komme inn i Tibet fra Nepal er eneste mulighet å melde seg på en gruppetur og få et gruppevisum. Reisebyråene ordner som regel visum. Om du kommer inn til Tibet fra kinesisk side gjelder ikke dette, men du må ha egen tillatelse fra kinesiske myndigheter.

store tiltak for å utslette den tibetanske kultur. Ikke mindre enn 6000 klostre ble ødelagt i perioden fremover etter dette. Munker og nonner ble tvunget til fornekte Dalai Lama. Dette ser man eksempler på i dag, hvordan kineserne generelt styrer økonomien og næringslivet i Tibet. Men tibetansk kultur blir i dag i større grad ivaretatt og verdsatt enn før av kineserne.

tydning. På vei mot Lhasa besøkte vi blant annet Tibets nest største by Shigatse. Vi besøkte klosteret her, som er kjent for «gulhatt-munkeordenen». De bærer burgunderrøde kapper og gule hatter formet som halvmåner. Før vi gikk inn, gikk vi med klokken rundt tempelområdet. Dette er en skikk som er en del av tempelbesøket for tibetanerne. På veien rundt snurrer man på bønnehjul for å sende bønner ut i verden.

På veien møtte vi ytterst få biler. Vi møtte derimot mange til fots, på hesterygg og i traktor. Langs veien passerte vi mange små landsbyer, der husene var bygd av stein og pyntet med fargerike bønneflagg. Utenfor landsbyen gjette de flokker av geiter og yak. Yak-oksen er en av tibetanernes viktigste kilde til mat. Fra den får de kjøtt, melk og smør. Tibetanerne er sterkt religiøse. Og det kan

virke som at nesten alt de gjør har en religiøs be-

Inne i templene står munkene, blant gylne statuer av Buddha, og passer på fatene med yak-smør, som de tilreisende ofrer. I fatene putter de veiker og de brenner som lys. Lukten av harskt smør er sterk. Etter fem dager på landeveien i Tibet kom vi fram til hovedstaden Lhasa. Til vår store overraskelse var denne byen veldig ulik de andre byene vi hadde besøkt på veien. Lhasa kunne ved første øyekast vært hvilken som helst kinesisk storby. Her finnes både shoppingsentre og fast food restauranter. Men når man kommer nærmere inn mot sentrum av byen og ser Potala Palass, hvor Dalai Lama tidligere holdt til, skjønner man at man fremdeles er i Tibet. Vi tilbrakte tre dager i Lhasa før vi tok verdens høyest liggende jernbane til Beijing. Om bord på toget var vognene utstyrt med oksygentanker, men dette er en helt annen historie.

KULTUR

Kjært barn har rare navn Indiepopartisten Lykke Li (21) har skjønt at suksess ikke er noe som kommer dalende fra oven med løfte om glitter og evig stas.

– Jeg vet ikke om jeg har slått gjennom enda. Jeg har så mye å gjøre og det blir liten tid til å reflektere over hvor jeg er. Jeg har gått fra å drømme om å spille låtene mine, til å faktisk få spille dem inn og gjøre konserter. Lykke Li har et stramt skjema. Etter svært gode kritikker er vi én av mange som vil ha en bit av artisten, som blir beskrevet som voksende ikon på stjernehimmelen. I Sverige ble albumet Little bit mottatt med jubel og applaus, og i vår ble hun lansert i Norge på plateselskapet EMI.

«Jeg tenker ikke først og fremst på meg selv som musiker» Rotløs sjel

Hun har blitt sammenlignet med alt fra Robyn til Sally Shapiro. Selv vil hun ikke karakterisere seg selv og musikken. Det lar hun bli opp til andre. – Du sa en gang at du ble inspirert av «Jane Birkin uten BH». – Jeg samler stadig inspirasjon, og så en konsert med Birkin hvor hun hadde en løs trøye på, men ingen BH under. Jeg syntes det var kult. Fritt, overhodet ikke uptight. Hun er et bra sexsymbol. 70

TEKST: Ida Marie Haugen

FOTO: Kirsti Irgens

Lykke Li gir inntrykk av å være nettopp fri. Hun er oppvokst i Stockholm, men med mor som fotograf og far som musiker var hun stadig på reisefot verden rundt. Og det er på reise hun føler seg hjemme. – Jeg er veldig rastløs, og har aldri hatt hjemlengsel. Snarere har jeg ofte utlengsel, forklarer hun og tar en slurk av koppen med varmt vann med ingefær og sitron, som skal bidra til at hun blir kvitt forkjølelsen hun brygger på. – På hvilken måte har bakgrunnen bidratt til å forme deg som menneske? – Jeg tror det kan ha bidratt til at jeg ikke er redd for noe. I motsetning til mange lever jeg med troen på at alt er mulig, forteller hun stødig i blikket, til tross for sene konsertkvelder i forveien. Framtid som fortid

Som sin fortid håper Lykke Li at hun kan fortsetter å turnere hele året, å stadig inspireres til å skrive og lage musikk. – Jeg tenker ikke først og fremst på meg selv som musiker. Jeg lever mitt liv og følger mine drømmer. Kanskje om ti år driver jeg et surfesenter i Australia, spår hun. Helst vil hun likevel drive med musikk, men inspirasjonen må være tilstede. For én ting er viktig for henne: – Man må ha noe å si! Uten at det må være politisk. Hun vil nemlig ikke at tekstene skal si noe om hvordan andre bør være eller tenke. I og med at hun bygger opp under et image av å være «av en annen verden», vil hun ikke si noe om hvordan folk skal leve sine liv. – Kan det oppfattes som en oppfordring til å melde seg litt ut? – Jeg tar selv stilling til politikk i hverdagen, men tekstene mine omfavner det rent menneskelige. Et budskap jeg likevel vil ha frem er at det er viktigere å gjøre enn å prate, sier hun. Lykke Li råder alle som drømmer om å få musikkdrømmen oppfylt til å huske på at det ikke er et elegant sprang fra drøm til virkelighet. – Det er som å begynne å klatre, man må lære det for å få det til. Ta alt steg for steg. Skriv, lag musikk, spill, ikke fokusere på målet, men på hvert enkelt steg på veien. Man må trene på alt for å få det til, avslutter hun.

FAKTA Lykke Li Timotej Zachrisson, født 1986 i Stockholm. Debutalbumet «Youth Novels» ble lansert i Norden i februar, gjennom plateselskapet LL Recordings og EMI. I mai og juni lanseres albumet i resten av Europa og i USA. I sommer kan hun oppleves live på Quart, Hove, og Øya-festivalen. Musikken blir beskrevet som en blanding av elektronika, soul og «sukkerpop». 71

KULTUR

Mat på australsk Vi utfordrer grillpølsa og ber deg snuse på burgermekking allá Australia.

«På andre siden av jorda har de én lidenskap du ikke kødder med: grilling» I vår matkulturelle spalte tar vi denne gang turen til BBQens hjemland – Australia. På andre siden av jorda har de nemlig én lidenskap som du ikke kødder med: grilling. Australske Adrian Elderhurst (28) gir deg like gjerne en av gullgrilloppskriftene her og nå (skulle gjerne gitt dere oppskriften på marinert kenguru, men vi har mistanke om at hovedingrediensen er noe vanskelig å oppdrive i Norge, journ.anm.). Ingredienser til seks burgere

500 gram kjøttdeig 12 sneier med bacon 1 egg (eller flere hvis du vil ha som tilbehør) 2 løk 5 fedd hvitløk Issalat, tomat – det dere liker å ha på Rødbeter på glass Loff til å lage sprø brødsmuler 1 stk. pose med store hamburgerbrød 6 sneier cheddarost Vent på grillværet, riv ut denne siden og plukk opp handlekurven. Vi lover, disse burgerne er bedre enn Maccer’n – selv på en søndag.

slipp karbonadene: Burger fra «down under» er trivelig.

snei til slutt. Varm hamburgerbrød og fres løkringer på grillen i et par minutter før du gauler høyt og entusiastisk på ekte Steve Irwin-vis: Dinner’s ready guys, dig in! Avokado og pestosalat

Inviterer du til stor grillfest er det alltid smart å by på salat. Unngå den triste campingvarianten, og handle inn så mye du trenger av følgende istedenfor; issalat, avokado, tomat, rødløk, paprika, fetaost, hvitløk, gressløk og pesto på glass. Riv opp issalaten i en stor bolle, kutt moden avokado og fetaost i terninger og finhakk hvitløken. Sleng oppi paprika, tomat og ringer av rødløk før du gir det hele en dæsj og fem med pesto. Rør og rist det hele sammen, og gi mesterverket en siste finish med et dryss av oppkuttet gressløk. Mmmm!

Fremgangsmåte

Hvitløkspoteter i folie

Finhakk løk og hvitløk, og bland det sammen med kjøttdeigen. Tilsett en håndfull med crispy brødsmuler og kakk oppi ett egg. Dryss passelig med salt og pepper, før du elter det hele sammen til en rødrosa masse. Form passelig store karbonader som du sprer ut over en oljet grillflate. Engangsgrill er ikke så hendig her, da kjøttdeigen kleber lett. Sleng på bacon til dem som ønsker det, og sprøstek. Stek burgerne fine og brune på hver side før du legger på en oste-

Handle inn aluminiumsfolie, poteter, steikesmør, havsalt, pepper, hvitløk, hvitløksmør, vanlig løk, fersk sopp og ha olivenolje parat. Vask potetene godt og skjær dem opp i medium store båter. Gi dem et raskt oppkok uten lokk, mens du lager små pakker av aluminiumsfolie til potetene. Smør folien og dryss salt over. Hakk opp løk, sopp og hvitløk i store biter og legg i midten. Sil ut vannet fra gryta med de kokte potene og hell over passelig mengde med olivenolje. Gå berserk med krydderet – vi anbefaler BBQ- og Provence-krydder. Bland det hele sammen oppi kjelen før du legger potetbitene over soppen og løkpakkene i passelige porsjoner. Lukk foliepakken godt igjen og ta den med ut til grillen for godgjøring i ca. 20 minutter. Hvitløkssmør er perfekt tilbehør.

TEKST OG FOTO: Ingrid Stakkestad

INSTANT

mountain

FFE A K T N A T S N FRIELE I på å ha med

eell -kaffe er id r Friele Instant hyttetur, elle , på båt- og en k k se i lesesalen, er hurtig apet. Kaffen sk en k k jø k hjemme i er kokt, man trenger lt a e; g la og enkel å alansert, fyldig og b er en ff a K . varmt vann affe fåes iele Instant-k Fr . k a m rs te med lang et 0 grams ss, samt 20 la g s m ra g 00 . i 100 og 2 lukkefunksjon k åpne- og tis k ra p ed pose m

For mer informasjon se:

www.friele.no

KULTUR

Sommer og forfriskninger Bland deg frem til sofistikerte drinker.

- Du er på uterestaurant - på date. Da skal du velge, nei vent, snakker vi ut fra en manns perspektiv? Bartender Steinar Jensen vet hva han skal velge, hvis man ser situasjonen fra mannens ståsted. Siden det gjerne er mannen som bestiller første drink er det vårt naturlige utgangspunkt. - Altså en klassisk setting. Da ville jeg valgt en Frozen Strawberry Daiquiri med friske jordbær. Det er en behagelig start: - rom - jordbær - friskt - fruktig. Alltid en inntertier. Jeg kan se jentegjengen for meg i det de kommer inn i baren. De skal ha Frozen Strawberry Daiquiri tenker jeg! Den første jenta kommer opp og bestiller en, da kan du like gjerne lage den til alle. Det er det de skal ha. - Nå innebærer vel en klassisk setting at man går ut med én jente, ikke en jentegjeng, per kveld? - Det er sant, jeg blir bare inspirert. Men denne drinken gjør henne komfortabel og er en fin ice breaker. Så kan man gå videre til drink nummer to som bør være en cocktail. Da skal hun ha en Cosmopolitan. Den er glimrende, litt sterk, men behagelig. Så er det jo en skikkelig sex og singleliv drink, det er det Carrie og jentene velger når de skal kose seg. - Hva drikker så du til dette? - Personlig vil jeg velge noe litt macho. Jeg ville starte med en jordbær caipiriniha med Bacardi limon. Så, for at hun ikke skal sitte alene med en cocktail, ville jeg hatt en klassisk daiquiri med rom, limesaft og sukkerlake. I hageselskap

- I hagen skal man drikke Mojito. De færreste vet at i norske hager vokser mye mynte, så man har allerede en frisk ingrediens. Du lar den stå en stund og når gjestene kommer slenger du oppi is. Mojito er en perfekt drink - ikke for søt, men frisk og passer for begge kjønn. - Så en mojito åpner smaksløkene? - Ah nei, du tenker på en aperitif. Da bør du ha en champagnecocktail, eller hva med en Martini Rosso med en appelsinskive? Fantastisk godt. Martini har et ufortjent dårlig rykte i Norge på grunn av ungdomsfylla. Dette er en klassiker i Italia! Etter maten ville Jensen bydd sine gjester Tiki-tiki. En polynesisk drink basert på rom og blandet med ferske frukter og juice. For øyeblikket er det den hotteste trenden i New York og London. - Men hvis du virkelig vil imponere ville jeg nok laget det jeg kaller Mr Jensens Cocktail Tapas Da har jeg en romslig tallerken og i midten lager jeg en stor 74

TEKST: nicolai strøm olsen

FOTO: HENRIK LINDAL

RIST-RIST: Bartender Steinar Jensen anbefaler

cocktail, gjerne en klassisk Daiquiri. Rundt har jeg mange små skåler med frukt som gjestene kan dyppe i daiquirien. Rom og frukt er bestevenner og slik skapes en ny drink for hver frukt du dypper oppi. Det er en knall opplevelse. Spesiell basis for spesielle drinker

Jensen mener rom er en populær basis for drinker siden den går godt til frukt og har karakter. - Vodka tilfører nesten ikke noe smak til drinken, bare alkohol. Whisky og Cognac tilfører mye smak, men det er mange som ikke liker smaken. - Om du skulle anbefale en Whisky eller Cognac basert drink, hva velger du? - Med Whisky ville jeg valgt en Lynchburg Lemonade. Den inneholder Jim Beam, Cointreau, sitron-

delikate drinker som gjør sommernettene fuktigere.

«En matros i en britiske marine hadde en dagsrasjon på en liter gin frem til 1900» saft, sukkerlake og så toppes den med Sprite. Jeg gir den alltid til folk som ikke liker whisky - så får de seg en positiv overraskelse. Med Cognac ville jeg valgt en Sidecar, som er Cognac, contrieau, sitron og sukkerlake i et cocktailglass. Den klassiske drinken

- Du vet, den klassiske drinken er Gin & Tonic. Dette er en drink som ble oppfunnet av britene i Asia. På 1800 tallet fikk britene kinin for å unngå malaria. En smarting som het Dr Schweppe så snart et marked for mineralvann med kinin.

Slik ble tonic water skapt. Tonic er et gammelt engelsk ord for forfriskning, så tonic water betyr i realiteten forfriskningsvann. - Nå var det slik at der britene ankom hadde de med seg mye gin. En matros i en britiske marine hadde en dagsrasjon på en liter gin frem til 1900. Så man mikset litt gin i tonicen og så satte man til sitrus mot skjørbuk. Da hadde man gin and tonic. Den drinken vil aldri gå av moten! - Men hvordan serverer du denne klassikeren best. - Det skal jeg fortelle. Du strimler en agurk med ostehøvel. Agurk strimmelen ruller du på innsiden av glasset. Så tilfører du is, gin og tonic. Tilsutt fukter du kanten av glasset med lime før du squeeser limen opp i drinken. Server uten sugerør. I London kalles dette The perfekt serve.

TEKST: KRISTINE HELGEMO

FOTO: EIRIK ACKERMANN

BØKER

Sommerlesning Hans Olav Brenner startet programlederkarrieren i Radio Nova, og gikk så over til NRK. Han har jobbet i både radio (P2) og TV, blant annet i Store Studio, og var sist sett som programleder i Bokprogrammet.

Vilhelm Moberg: Utvandrarserien Utvandrarna, Innvandrarna, Nybyggarna og Sista brevet til Sverige, som omhandler de første svenske Amerika-emigrantene, rommer svensk litteraturs vakreste kjærlighetsforhold. Vi følger Karl Oskar og Kristina på reisen fra Småland til Amerika, og lever med i kampen for tilværelsen, frem til Karl Oskar vandrer rundt på farmen – enkemann, fremmedgjort og gammel.

Philip Roth: Patrimony Denne selvbiografiske skildringen av forholdet til en aldrende far er blant mine største leseropplevelser. Boken er ikke oversatt, men kan lett leses på engelsk. Språket er slipt ned til et minimum, forfatteren tar aldri munnen for full, men er tro og sannhetssøkende i skildringen av en vital, men døende farsskikkelse. Et must for alle som har foreldre.

Serieherren Martin Ernstsen (25) er en produktiv kar Han debuterte i fjor med tegneserien Nissefugl på Jippi forlag og har etter debuten gitt ut Ugler, og oppfølgeren Ugler 2 på samme forlag. Martin står også bak et knippe selvpubliserte tegneseriefanziner laget i samarbeid med Linnette Barkley og jobber for tiden med to nye tegneserieprosjekter og en ny fanzine:

TEKST: HEIDI SÆVAREID

ILLUSTRASJON: MARTIN ERNSTsEN

Marit Eikemo: Samtidsruinar Denne kloke boken fremviser ruiner fra vår nære fortid, ruiner som oppstår her og nå fordi vi mister interessen. Eikemo skriver mildt nostalgisk om ønsket om store og små ting som glipper fra oss uten at vi forstår det, og om ønsket om å holde fast. Hun viser dessuten hvor fort glemselens patina legger seg over, eller for den saks skyld nyss ulovliggjorte spilleautomater.

Se: martinernstsen.com - Det ene nye prosjektet jeg holder på med er en samling dagbokstriper, der historiene varierer fra det vemodige til det humoristiske. Det andre prosjektet er en thriller om to menn som jobber på en av landets mest isolerte fyrtårn. De går hverandre mer og mer på nervene, og parallelt med mystiske hendelser på øya begynner han ene å oppføre seg veldig, veldig merkelig…

FILMER

Skyld på sommernatten Campus har talt med redaktør i Film & Kino Geir Kamsvåg om hvilke filmer vi bør se i løpet av sommeren. Et fellestrekk for filmene er at sommeren er en unnskyldning for et annet liv.

Brent av solen (russisk - fransk) Regi: Nikita Mikhalkov, 1994. - Nikita Mikhalkov har skrevet manus og regisserer seg selv i hovedrollen i dette smertefullt vakre drama som bygger på hans egen families historie. Handlingen er lagt rundt de begynnende Stalin-utrenskningene. Filmen er satt i et overklassemiljø i det kommunistiske Sovjetunionen i 1936. General Kotovi har for sommeren trukket seg tilbake til landet med sin familie. Her er alt er vakkert og skjønt, på overflaten. Så dukker det opp problemstillinger som knytter seg til Stalins terror. Denne terroren prøver man å fortrenge på landsbygden ved å ikke tale om den. - Resultatet er at det settes opp et vakkert tablå der det vakre står mot det brutale. Som i alle sine filmer lager Nikita Mikhalkov veldig vakre bilder som settes opp mot en brutal virkelighet.

Sommeren med Monika (svensk) Regi: Ingmar Bergman, 1953. - Dette er en klassisk Bergman og en fin film å begynne med for den som vil bli bedre kjente med Sveriges største filmskaper. Monika (17) og Harry (19) opplever en lidenskapelig sommer etter å ha valgt skjærgården fremfor storbyens bekymringer. Befridd fra omgivelsenes krav oppdager de erotikkens berusende kraft. Men Monika blir med barn, og snart må de vende tilbake til virkeligheten. De gifter seg før barnet blir født, og Harry går inn for ekteskapet med liv og lyst, mens Monika kjeder seg som hjemmeværende. - Dette er en film som virkelig får en til å tenke tilbake på vakre sommernetter. Handlingen foregår i Sverige rundt midtsommernatt og Bergman spiller landskapet opp som en pardong på handlingen. Det gjøres på en stilistisk vakker måte. På sett og vis er dette historien om den svunne kjærlighet.

Thomas planlegger gullegget Thomas Fossgård (26) har nettopp kommet inn regilinjen ved den nasjonale filmskolen i Lodz i Polen. - Det var tilfeldigheter som førte til at jeg havnet her. Jeg møtte ei polsk jente i Oslo som så akkurat ut som meg... Bare enda penere! Det førte til at jeg besøkte henne i Polen, og det var da jeg oppdaget film78

TEKST: Nicolai strøm-olsen

skolen. De ba meg komme på intervju og to uker senere startet jeg på et studie som kan vare opptil 6 år. Allerede i år debuterer han med kortfilmen Ovum på kortfilfestivalen i Grimstad. - Filmen handler om en trist mann hvis liv blir snudd på hodet når han en dag oppdager et gigantisk egg i sin egen stue.

Do the right thing (amerikansk) Regi: Spike Lee, 1989. - Ja, vi må vel ha noe amerikansk og da tror jeg at jeg vil nevne Spikes Lees Do the Right Thing. Denne filmen foregår på en glodhet sommerdag i New York. Kort sagt begynner det å koke over for menneskene som bor i gaten Bed-Stuy i Brooklyn denne dagen og det skal fint lite irritasjon til før det koker over i de underliggende konfliktene i området. - Kort sagt handler det om unge Mookie som motvillig jobber som pizzabud for Sal’s Famous Pizzeria. Denne er eid av italieneren Sal, den eneste hvite i området. og blir sentrum for en rasekonflikt mellom hvite italienske innvandrere og bydelens svarte ungdom. Dette sterke portrettet av urban rasespenning førte til kontrovers overalt hvor filmen ble vist, samtidig som den ble rost av både publikum og kritikere.

PLATER

Nostalgiske toner Atilla Apati — rapper, produsent og låtskriver for Herreløse — anbefaler skiver.

Tom Waits – Used Songs Jokke med Tourettes – Billig Lykke Da var det den norske kongen. Da jeg hørte Jokke for første gang oppdaget jeg at det var noen som hadde samme mentalitet som oss, sang om akkurat om de samme tingene og hadde vokst opp på den samme siden av byen. Musikken hadde noe ekte og brutalt ærlig ved seg jeg aldri hadde hørt noe annet sted. Billig Lykke var Jokke på sitt beste. Ingen har skylda er låta du rett og slett må høre på når du har nådd bunn. Mr. Ødelagt og tittelsporet er en klassiker i boka mi, mens Verdiløse Menn burde være alle lasaroners felles nasjonalsang. Jokke var på en måte talsmann for den litt utafor og litt «trøtte» mannen i gata. Musikken hans får meg fortsatt til å føle meg hjemme. Fortsatt til å føle meg herreløs. Hadde Jokke vokst opp i vår generasjon hadde han sikkert laget rap-musikk. Da hadde vi måttet finne oss noe annet å gjøre. Vi hyller kongen.

Jimi Hendrix – Bold As Love Dette er psykedelisk rock som mater sjela og river i hjernebarken. Både tekstene og musikken er helt ute av denne verden - akkurat som Jimi selv. Jeg husker hvordan håra reiste seg i nakken første gang jeg hørte Little Wing. Classic! Dette intro-riffet brukte vi for så vidt som grunnlag for Herreløse-låta Levende Døde for fire år siden. Videre følger If 6 was 9 og Castles Made of Sand som begge er låtskriving på et nivå du sjelden ser i vår etablerte, plastiske musikkverden lenger. Plata avsluttes med den sinnsyke tittellåta Bold As Love. Denne fyren var et geni, uten tvil.

Used Songs er en oppsummering av Tom Waits kreativitet i årene 73-80, og starter med den tunge, skitne Heartattack & Vine fra albumet med samme navn. Linjer som: «Dont you know there aint no Devil, thats just God when he’s drunk», er erketypisk Tom Waits. Her går det mye i portretter av triste skjebner, tapte drømmer og knuste hjerter, men det virker aldri påtatt. Sangen Whistlin’ past the Graveyard er bisarr livsglede, og Step Right Up er låta hvor han forsøker å selge deg noe jævlig fett uten å fortelle deg hva det er. Overlegent.

«When the power of love overcomes the love of power, the world will be a better place», sa Jimi. Dessverre ser det ut som vi har gått feil et sted på veien her, og konklusjonen er den samme hver gang jeg hører denne skiva: Vi har vokst opp i feil generasjon.

Tom Waits er etter min mening en poet uten sidestykke i moderne tid. Samtidig har han kanskje den mest originale stemmen du har hørt og er en innovatør av alt han rører ved. Mannen er rett og slett inspirasjon på to bein.

Musikkintervjuet

Se: www.remain.no

Etter at rockebandet Remain har spilt sammen i tre år, vært på større konsertscener en stund, vunnet den norske finalen og kapret tredjeplassen i Europas største bandkonkurranse, Emergenza, utgis endelig den etterlengtede debutplata. Til høsten legger de ut på sin første Norges-turné. Bandet består av Petter Delmark (vokal og gitar), Anders Johansen (gitar), Martin Torp, (bass) og Jørgen Haarstad (trommer).

– Alle i bandet har ulik musikalsk bakgrunn og preferanser, slik at vi faller utenfor de «vanlige» kategoriene. Du kan finne referanser til artister som A-ha, Muse, Foo Fighters og Lynard Skynard i vår musikk.

– Vi har selv spart opp for å realisere platedrømmen. Vi har gjort hele biten selv, og

– Ambisjonene er enkle: At flest mulig skal høre og like musikken vår!

Det er rett og slett umulig å plukke en favoritt fra denne karen. Han stopper aldri å utvikle seg, derfor kan de færreste av skivene sammenlignes, og heller ikke rangeres.

vært kresne på hvem vi jobber med og brukt mye tid på å finne det rette studioet. Vi spiller inn plata i Athletic Sound med produsent Kai Andersen. Han vet vi leverer varene.

TEKST: TORGEIR ØRJAN GÅRDSRUD P. KROKFJORD FOTO: OG IDA EIRIK MARIE ACKERMANN HAUGEN

Torgeir P. Krokfjord

. JULI

MANDAG 14.

TORSDAG 17

JULI

YWh]jY gZ^Unn Wc`` w }~ GNDFF >GMDIF? } w z V|´ \YghfU Y hchU`Y cfWFDIF ? W]fWi`Ug]cb GDFF >H

ifE aUf]`mb aUn ac`jfE b]`g dYhhYf gYZE X\UZYf mcigYh Y]j]bX UUfg w }~ GNDFF >GMDIF?

_ ~ z w _

fYhg ach]jP W\f]gh]bY ]ghUX

V|´ z w }

_ ~ z w _~

Z } w~v

DFF fw} w }~ GJ

if [fcid aUf]`mb aUn DFF >GKDIF ?

Z vsy }~

m XUj]X aiffU h eiUfhYh >HFDFF ? V` UW_ gU]b }~ HFDIF U~w s v s}|w~~w

]XUf Vig_ fYX \ch < j w s }~ HJDFF >HIDIF ? ~~w |w s} v U~w s bX Y fU[h]aY VU ? IF OD gd]Wm UXj]W >G FF FD ~ H dw { s { \s

CHARLES LLOYD QUARTET

Z } w~v

hYh `YaUb ei]b cfbYh hY Wc w }~ GNDFF >GMDIF? V|´ z w } aV`Y g ^Ugg CYbgY mhfY gi`¯Yb_gcb hf]VihY MDIF? aU\U`]U ^UW }w }~ GNDFF >G

Ui hf]c Vf UX aY\`X w }~ HGDFF >HFDIF ? _ ~ z w _

dw { s { \s

Uf[UfYhgE _YbhEh\Y a Y `` VY FF ? VYUXm }~ GKDFF >GJD f vs~

^Unn]bhfc GKDFF >GJDIF ? vsy }~ ? Z }~ HGDFF >HFDIF Z } w~v

w }~ HFDIF >H

dw { s { \s

_ ~ z w _

gib_]ggYX

IDIF ? tt }~ HJDFF >H

FDFF ?

~~ }~ H

ONSDAG 16. dUhh] g

JULI

ib a]h\EUbY Vf

>GKDFF ? ww }~ GMDFF f vs~

aV`Y g ^Ugg CYbgY mhfY gi`¯Yb_gcb hf]VihY ODIF ? aU\U`]U ^UW }w }~ HFDFF >G a ~vw X }{ Y gcb[ if ih Z if ? aUf]`mb aUn ~ HGDFF >HFDIF

_ ~ z w _~

cfW\Yghf U hckb\cigY DFF >GKDIF ? GL Z vsy }~ f\ig gh]Ub kYghY HIDFF >HHDIF ? Z } w~v U~w s v s}

fmUb g\Uk

U~w s v s}|w~~w

dw { s { \s

_ ~ z w _~

ZcfXE VcVVm Vf UXghUXE ZfcXY [^Yf\ _Yf Z`UhYbE ]b[YVf][h Yb C`cjY dU U` b]`gg IDIF ? DFF >G fw} w }~ GJ

c ]`Ykg_] hf] aUfW]b kUgGLDFF >GKDIF ? }~ Z vsy gY g cdYb `cc ? aUf_ \Y`]U HDIF }~ HIDFF >H

Y FDFF ? ^Unn_ Ua]_ Un w }~ HFDIF >H U~w s v s}|w~~w aUf Ua `\ cbUg _i` JDFF >HIDIF ? ^id]hYf < ^ ~ H

KENT

w s }

bX Y fU[h]aY VU gd]Wm UXj]W ~~ }~ HGDTFF LGFDT !IF ? SO >H dw { s { \s

FF >HIDIF ? w s }~ HJD

bX Y fU[h]aY VU gd]Wm UXj]W ~~ }~ HGDFF >HFDIF ?

d gYgg]cbg gc]` < d]a tt }~ HJDFF >HIDIF ?

U~w s v s}|w~~w

aU eiUfhYh h]bY_Y dcgh }~ HFDIF >HFDFF ? |w~~w w

w } _ ~ z w _

Z } w~v

U``iaf¯X W\f]gh]Ub k YbgYaV`Y }~ HHDFF >HGDIF ? }w a ~vw X }{ cX YbbYgn < Zc FDIF ? Z b ]U gh W\f] }~ HGDFF >H

]XUf Vig_ fYX \ch < j w s }~ HJDFF >HIDIF ? ~~w |w s} U~w s v bX Y fU[h]aY VU gd]Wm UXj]W FDFF >GODIF ?

PATTI SMITH

~~ }

FREDAG 18. JU

Y`Yd\UbhO tt }~ HJDFF >HIDIF ? ~ z w _~

U~w s v s}|w~~w

w s

bX Y fU[h]aY VUIF ? gd]Wm UXj]W ~ HFDFF >GOD

a ~vw X }{

aUbi

cmX eiUfhYh W\Uf`Yg `` }~ HFDIF >HFDFF ? w ~~w |w s} U~w s v UaaUf cbUg _i``\ FF >HIDIF ? ^ < f ^id]hY JD ~ H } U~w s v s}|w~~w

JULI

id _ UhW\ [fc

cf] ]bg < ]_iY a nYYbU dUf_ fW\UfX c d\Ubhca HIDFF >HHDIF ?

~~ }

TIRSDAG 15.

IDIF ? tt }~ HJDFF >H

fhcbE bE_Yj]b bc gUV]f aUhYY gE`ci]g ac\c`c Yb b]W_ ghYd\ >GIDIF ?

_cVYfh < ^Unncf_YghYf hfcbX\Y]a w }~ HGDFF >HFDIF ? _ ~ z w _ \b hf]c c[ ghYjY _i _ Uf]b _fc[ HIDFF >HHDIF ?

BEADY BELLE

w }~ H

W_ Um ghYd\Ub]Y a

LØRDAG 19. JU

bg` UjYX g\]b]b[ < Y w }~ HGDFF >HFDIF ? _ w V|´ z if < [^YghYf aUf]`mb aUn }~ HIDFF >HHDIF ? }w a ~vw X }{ Yh h Vcf[ _jUfh >GMDIF? b fi V fY hc FF ND ~ G } w _ ~ z w _ `iW]U fYW]c < h\ f] Z ZfYX DFF >GKDIF ? GL }~ sy Z v ga]h\E gYbEhcaam Uf]`X UbXYf W]U dUc`c j]bUW IF >HFDFF ? U~w s v s}|w~~w

w }~ HFD

fmUb g\Uk

FF >HIDIF ? w s }~ HJD

U~w s v s}|w~~w

bX Y fU[h]aY VU gd]Wm UXj]W ~~ }~ HFDFF >GODIF ? dw { s { \s

www.moldejazz.no Info og billetter:

Billettservice.no tlf. 815 33 133, Posten og Narvesen

studentliv

STUDENT-SNAPS Send inn dine foto til campus@studenttorget.no, hvis du har noe som egner seg på trykk.

Selvportrett med «morsom» vri: Andreas Harvik har sin utdannelse fra Falmouth College of Arts i England, og skal ha sin første soloutstilling hos Arena Vestefossen i sommer.

FOTO: ANDREAS HARVIK

Campus sĂ¸ker: Skribenter Fotografer Er du student og engasjert? Send sĂ¸knad med arbeidsprĂ¸ver til: campus@studenttorget.no

Skill deg ut fra mengden studer språk i utlandet!

Send GRATIS SMS “AY” til 2223 Få tilsendt gratis brosjyre!

Tilbring et semester eller et studieår i for eksempel

Costa Rica, Hawaii, Paris, Roma, Sydney eller New York! Studer språk i kombinasjon med akademiske fag, få internasjonal erfaring, venner fra hele verden og en opplevelse for livet!

Et Studieår i Utlandet

Tfl: 22 94 12 30 www.ef.com/year