Stiftelsen // Et magasin fra Sparebankstiftelsen Nome

Heia korps!

Siste nytt om Lykill

• Norsjø golfs nye spennende planer

• SpareBank1 fusjonerer

• MineralNova – et kompetansesenter med internasjonal nytteverdi

- Vi er stolte over det vi har oppnådd

Sparebankstiftelsen Nome ble opprettet som et resultat av fusjonen mellom Holla og Lunde Sparebank og Sparebank 1 Telemark for å forvalte økonomiske midler og eierskapet i den fusjonerte banken. Stiftelsens formål var å gi gaver til allmennyttige samfunnstiltak, fortrinnsvis i Nome. Stiftelsen har hovedsakelig bidratt med gaver til prosjekter rettet mot: kultur, idrett, utdanning og kompetanse, og andre gode prosjekter som kan bidra til en positiv utvikling i kommunen vår.

Nærmere 130 millioner kroner har Nomesamfunnet mottatt i gaver siden opprettelsen i november 2012, gavene har vært med på å realisere mange gode tilbud som har skapt glede for befolkningen i Nome.

Vi må ta en kikk i bakspeilet, faktisk er det nøyaktig 12 år siden Forstanderskapet i Holla og Lunde Sparebank sa ja til «ekteskapet» med Sparebank 1 Telemark. Sparebankstiftelsene Telemark Holla og Lunde og Telemark Grenland så dagens lys og ble to store likeverdige eiere av banken.

Jeg hadde gleden av å sitte i styret til Holla og Lunde Sparebank, og var delaktig i fusjonen. Målet var å sikre at utbytte fra banken skulle komme lokalsamfunnet til gode. Jeg må innrømme at jeg i 2012 ikke så for meg hvor stort og viktig verktøy for utvikling av Nome samfunnet Stiftelsen kunne bli. Jeg ble styreleder i Stiftelsen i 2017, en oppgave jeg gikk til med store forventinger om å bidra positivt til Nomesamfunnet. Sammen med et engasjert styre har vi løpende diskutert hvordan Stiftelsen kan bidra best mulig til utviklingen av kommunen vår. Bidraget med gaver til frivilligheten har vært viktig, og vil være det fremover, samtidig stilte vi oss spørsmålet om det var til andre områder vi kunne bidra? Etter en analyse konkluderte styret med at Nomes største fremtidige utfordring, er negativ befolkningsutvikling. Etter dialog med blant annet Telemarsforsking, Distriktssenteret og andre aktører som arbeider med forskning på kommuner/regioner med synkende

innbyggertall, var anbefalingen klar. Skal vi bidra til positiv befolkningsutvikling må vi høyne vår attraktivitet innen områdene: Bosted, Bedrift (Næring) og Besøk.

Styret besluttet derfor å etablere et program med formål om å høyne attraktiviteten til de tre B’ene. Programmet Lykill så dagens lys, hvorfor Lykill? Jo, Lykill er gammelnorsk og betyr nøkkel, vi ønsker å avdekke hvilke «nøkler» vi kan «bruke» for å høyne attraktiviteten til de tre B’ene i Nome. Organisasjonen ble styrket med en Programleder, Jon Iver Myren. En programleder som hele tiden skal ha på seg «Lykillhatten». Arbeidet krever samarbeid på tvers av etablerte strukturer, innovative tanker, ildsjeler, osv. Her må vi alle spille på lag for at vi når vårt felles mål om å bidra til å snu den negative befolkningsutviklingen. Lykill er en integrert del av Sparebankstiftelsen og arbeider langsiktig for å nå målene.

Fra etableringen av Sparebankstiftelsen Nome for 12 år siden, har vi vært vitne til hvordan Stiftelsen har skapt varige verdier for lokalsamfunnet og sammen med alle gavemottagere gjort en forskjell på mange områder – fra kultur og idrett til utdanning og Lykill prosjekter.

Gjennom vårt eierskap i SpareBank 1 Sør-Norge ASA, står vi nå sterkere enn noen gang, med et bredt fellesskap som deler våre mål om å bygge en bedre framtid for lokalsamfunnet. Vi er stolte av det vi har oppnådd, men vi kan og skal fortsatt bidra til ytterligere vekst og muligheter. Fremtiden til Sparebankstiftelsen Nome er lys, vi skal fortsette å bruke våre ressurser til å gjøre en positiv forskjell.

Egil Stokken, Styreleder

MineralNova - Et kompetansesenter med internasjonal nytteverdi

Over en kaffekopp på kjøkkenet til den tidligere ordføreren i Nome kom ideen, et nasjonalt kompetansesenter for bærekraftig utvikling av kritiske mineraler, med adresse i Nome.

De var nylig blitt arbeidsledige. Tor Espen Simonsen hadde sluttet som mangeårig redaktør i Kanalen, og tidligere ordfører Bjørg Tveito Lundefaret var offisielt pensjonist. Fra kjøkkenbordet høsten 2023 begynte en visjon og utforme seg; Nome skal ikke bare være en leverandør av sjeldne jordartsmetaller til storsamfunnet uten å få noe tilbake. MineralNova blir født, et initiativ for å sikre at verdiene som hentes ut vil komme Nomesamfunnet til gode.

Arbeidsgruppen

Stiftelsenmagasinet treffer arbeidsgruppen for MineralNova på Søve videregående en solrik høstdag. Gruppen består av Pål Kleffelgård, daglig leder i Midt-Telemark og Nome utvikling og prosjekteier av MineralNova, Arne Nicander, ansatt i Powered by Telemark og prosjektleder for MineralNova, Arne Grave, rektor ved Nome Videregående og Bjørg Tveito Lundefaret, initiativtaker, lokalt alibi og tidligere ordfører i Nome. Bjørg: «Jeg er usikker på om jeg fortsatt kan titulere meg som tidligere ordfører.» Hun smiler, og det blir latter rundt bordet. Arne Grave: «Presidenter kan jo bruke det bestandig, så det synes jeg, smiler han.» Sistnevnte, er helt fersk i denne

Tekst og foto: Kine Tveito Lundefaret

sammenhengen, og har blitt invitert inn for å erstatte Tor Espen Simonsen. Latteren senker seg, og han sier: «Jeg må se litt på hvor mye tid dette vil kreve, jeg har jo egentlig full jobb, men jeg har et håp om at vi skal finne en god modell for hvordan jeg kan være involvert, jeg kan virkelig se nytteverdien for Nome videregående skole her.»

Ser frem til samarbeid

Tor Espen Simonsen har forlatt skuta, og er nå ansatt som kommunikasjonsrådgiver for Rare Earths Norway, en av selskapene som jobber med å utvinne på Fen. På telefon til Tor Espen, spør vi hva han ønsket at prosjektet skulle resultere i ved oppstart, og hvorfor han velger å hoppe av prosjektet nå. Tor Espen: «Det har vært veldig gøy å jobbe med ideen rundt Mineralnova. Prosjektet er spennende og viktig, og kan bli av stor verdi for lokalsamfunnet. Når Mineralnova etter hvert har gått fra idestadiet til å bli mer modent, var det naturlig at jeg trakk meg ut. I min rolle som ansatt i Rare Earths Norway (REN) ser jeg fram til å samarbeide med Mineralnova om å skape positive ringvirkninger i Nome-samfunnet i årene framover.»

Nome riktig lokasjon

Bjørg: «I den spede begynnelse tenkte vi, hvordan skal vi jobbe med å skaffe viktig kompetanse på sjeldne mineraler her lokalt, og hvordan skal vi klare og beholde en del av verdiskapningen? Regjeringen la frem sin nye mineralstrategi i juni 2023, der det blir lagt vekt på at det vil bli et enormt behov for kompetanse innen dette feltet. Vi har en ambisjon om at MineralNova skal bidra til å levere på det som blir etterspurt av kompetanse i denne strategien.» Arne Grave: «Jeg synes dere formulerte det godt helt fra start. Dette senteret kan i utgangspunktet bli liggende hvor som helst, derfor er det viktig at det blir liggende her.» De andre rundt bordet nikker. Bjørg: «Ja, vi har vært litt redde for at fagmiljøer andre steder skal ta ideen fra oss. Nå har vi jobbet såpass lenge med å forankre dette, og med at plasseringen skal være her, så vi opplever nå at vi har en stor heiagjeng i ryggen for at Nome er riktig lokasjon.

Bred forankring

Daglig leder for Midt-Telemark og Nome utvikling, Pål Kleffelgård er enig: «Det vi har tenkt mye på er, hvem må vi ha med oss for at senteret skal være

gjeldende for hele landet. Så vi har hatt mange samtaler. Med folk her i Nome, politikere, virkemiddelapparat, fagmiljøer og utdanningsinstitusjoner for å nevne noen. Mange forteller oss at mye av det det handler om er hvordan man skaper samfunnsaksept.»

Prosjektleder Arne Nicander har 22 års erfaring fra arbeid i mineralnæringen til sjøs og på land, og understreker viktigheten av å være grundig: «For meg er det helt selvfølgelig at dette senteret må realiseres fordi det er så utrolig viktig at dette blir gjort på en ordentlig måte. Vi gjør nå et grundig arbeid med å kartlegge situasjonen, får alle faktaene på bordet, og leter etter disse mellomrommene der det kreves innsats og kunnskap. Med MineralNova vil vi hjelpe regjeringen med å nå målene som står i mineralstrategien med handlingsplaner og virkemidler.»

Inntil videre heter prosjektet MineralNova, men det endelig navnet er fortsatt ikke spikret. Forstudien som er stadiet de er på nå skal være klart en gang på nyåret, og ambisjonen er at resultatet av denne skal inneholde et konkret forslag til hva senteret skal inneholde, hvordan det skal organiseres, hvem som skal eie og hvordan det skal finansieres. Dette skal presenteres i en rapport og en anbefaling. Pål Kleffelgård gir mye av æren til Stiftelsen for at prosjektet kan realiseres: «At vi har en Stiftelse, som gjennom Lykill, tør å tenke stort og bidra til at denne typen prosjekter kan bli realisert, der er vi i Nome utrolig heldige.» Bjørg er enig, og mimrer tilbake: «Når vi kom til Powered by Telemark og snakket med lederen der, Bård Strandheim for første gang, hadde det mye å si at vi hadde mulighet til å søke på lokal finansiering. Så vi må gi en stor

honnør til Sparebankstiftelsen, hvis dette blir realisert, vil de ha hatt mye å si for at senteret blir lokalisert her.»

Blir møtt med positivitet

Denne fredags formiddagen kommer de nettopp fra et møte med USN, som fra nå både skal ha fast plass i arbeidsgruppen og i styringsgruppen, og alle er svært entusiastiske over hvor positivt de blir møtt. Pål: «Vi skal gjøre ting som aldri før har vært gjort, det er klart vi må ha med de beste miljøene. Og det er utrolig gøy hvor mye positivitet vi blir møtt med overalt.»

Nylig har det også blitt bevilget støtte til et nytt Lykillinitiativ knyttet til Fensfeltet. Karen Marie Fostad, lærer ved Nome videregående er prosjektleder. Arne Grave beskriver prosjektet slik: «De skal se på hva som vil bli kompetansebehovet for Fensfeltet fremover, også må vi utfordre hele oppvekst- og utdanningssektoren i kommunen til hvordan vi og de kan bidra. USN er også tilknyttet styringsgruppen til MineralNova som består av arbeidsgruppen, i tillegg til Bård Strandheim, leder av Powered by Telemark, Sverre Gotaas leder av Herøya industripark, Telemark fylkeskommune og USN. Bjørg: «Når vi akkurat nå jobber for å dokumentere at det er et behov for oss, og vi får den bekreftelsen fra fagmiljøer og andre vi presenterer prosjektet til i stor grad, da blir vi jo litt stolte.»

Prosjektleder Arne, er enig: «Ja, jeg må si at jeg er veldig stolt av å kunne si at jeg jobber med Fensfeltet, fordi det er så viktig for så mange. Og den stoltheten mener jeg vi skal prøve å få flere til å ta til

seg. At når du kommer fra Nome, da har du all grunn til å være stolt, fordi det er faktisk helt unikt det dere har her.»

Toget går nå

Arne Grave mener timingen nå er helt essensiell: «Det er nå dette toget står på perrongen, det blir litt sent å tenke om fem år at, søren, dette burde vi gjort for lenge siden. Dette er et stort behov for hele den vestlige verden akkurat nå, og det er jo ganske rått at dette kan bli et senter som hele den vestlige verden trenger, som kan utvikle løsninger som bare Kina sitter på i dag. Dette kan jo faktisk ha stor internasjonal verdi.»

Hvor tror dere at MineralNova er om 10 år?

Pål: «Jeg håper og tror at om 10 år skal MineralNova være stedet der du får objektiv og riktig informasjon om mineralnæringen. Et sted med informasjon om hvordan lokalsamfunn på best mulig måte kan forholde seg til samfunnsinvolvering, hva som er de beste og mest bærekraftige løsningene, hvilken teknologi som muliggjør en bærekraftig gruvedrift og hvordan man kan oppnå samfunnsaksept på en god måte.»

Starstruck av mulighetene

Norges geologiske undersøkelse har nylig anslått at det finnes ressurser i jorda på Fen som er verdt over tusen milliarder kroner. Prosjektleder Arne Nicander: «Jeg kjente knapt nok til Fensfeltet for et år siden, og for meg som kom utenifra og få vite hva som faktisk ligger her, man kan nesten bli litt starstruck av mulighetene. Men jeg snakker også mer og mer om utfordringene, de skal også belyses. Det er ikke noe plankekjøring dette her. Det er stor økonomisk risiko, strålingsproblematikk og deponiutfordringer. Selv om det skal gjøres med ny og fantastisk teknologi som har kommet langt er det mye vi skal passe på. Med MineralNova ønsker vi å skape et institutt som blir spesialister på moderne gruvedrift. Vi vil være enheten som sjekker at ting blir gjort på en ordentlig måte, og som tar vare på helheten i samfunnet. Ambisjonen er at vi skal se tilbake på oppstarten og kunne si at vi har vært en aktiv bidragsyter til at utvinning av sjeldne jordartsmetaller på Fen ble så vellykket som det ble.»

Norsjø Golfklubb satser videre

En ny æra på Norsjø Golfklubb

Sometimes you wanna go where everybody knows your name, and they're always glad you came.

Husker du sangen? Og serien? Tittellåten til 80-talls serien Cheers med Ted Danson, Kirstie Alley og Woody Harrelson på rollelista kjenner mange godt.

Om en gjeng venner fra Boston i USA som elsket å henge i baren på stamstedet «Cheers». Men om man tilbringer en formiddag på Norsjø Golfklubb kunne tittellåten til «Cheers» også passet som klubbsang her.

Hils på Otto

Det er en uvanlig sommerlig septembermorgen. Tåken ligger tett over Norsjø, og vannet som man vet ligger der skal være som en godt bevart hemmelighet et par timer til. De aller ivrigste er allerede på klubbhuset for en kaffekopp og en hyggelig prat, før de skal i gang med en 18-hulls golfrunde denne torsdags morgenen. To av dem heter Anne Rennemo og Geir Arne Nordfjord, som også har med seg en hund ved navn Otto. Otto, som er en 8 år gammel Golden Retriever, liker bedre å jakte golfballer enn fugl, skal vi høre. Og på banen spaserer han rolig og bedagelig ved siden av golftrallen til sine foreldre. Selv om paret kommer langveisfra er det tydelig at de er kjente for Ragnar Kisfoss, daglig leder i Norsjø golfklubb, som skravler i vei med Anne og Geir Arne, som om de har kjent hverandre hele livet. Otto blir klødd bak øret. Svein Arntsen, styreleder i Norsjø golfklubb skryter av måten de ansatte, med Ragnar i spissen, møter medlemmene på: «Her er det alltid «players first», og alle som kommer sier det samme: vi er klubben med det store

hjerte, så Ragnar og Mattias (Head pro, mangeårig golflærer på Norsjø) fortjener all mulig kred for hvordan de møter folk på. Du går inn her med en god følelse, og går ut igjen med en enda bedre.»

Når de ikke står opp tidlig for å golfe på Norsjø driver ekteparet Anne og Geir Arne «Vesle Skaugum», Luftforsvarets feriested på Golsfjellet. «Et idyllisk rekreasjon- og feriested for ansatte, veteraner og familier i Forsvaret.» Når feriestedet ikke har gjester, setter de seg i bobilen og kommer til Norsjø. «Vi føler oss alltid veldig velkomne, jeg tror vi har 20 års jubileum neste år?», Geir Arne Nordfjord kikker bort på kona, Anne. Hun bekrefter: «Ja, det stemmer det. Det er 20 år siden vi begynte å komme hit, vi kunne jo golfet et sted nærmere hjemme, men den over 4 timer lange kjøreturen hit er verdt det hver gang. Det er Norges fineste bane uten tvil.»

Store planer

Nå planlegger Norsjø Golfklubb for at gjester som kommer langveisfra også skal ha et alternativ om du ikke disponerer bobil eller kjenner noen du kan overnatte hos i området. Tegningene av nytt klubbhus er signert Sør-Arkitekter, og ifølge Ragnar skal man kunne nyte utsikten til Norsjø og se «hele 70% av banen» fra den nye verandaen utenfor. I tillegg til flott utsikt inkluderer tegningene

nytt klubbhus med anretningskjøkken, toaletter, garderober, lagerplasser, og et stort oppholdsrom med mulighet for å leie ut til arrangementer for opptil 80 personer, og ikke minst fire golfsimulatorer så golf «endelig kan bli helårsidrett». Over tunet er det planlagt et vandrerhjem for golfere, med overnattingskapasitet til 12-16 gjester. Styreleder Svein Arntsen og Daglig leder Ragnar Kisfoss viser tegninger og forteller engasjerte om deres nye planer. Svein: «oppgaven vi ga til arkitektene var blant annet at vi ønsket å bevare det flotte tunet her, og at du skal kunne se at det har vært en låve. Det har de levert på.»

Takker Stiftelsen

På årsmøte i 2023 stemte medlemmene over om de synes det var en god ide å kjøpe gården med hus, skog og jorder for å videreutvikle klubben på et større areal. «Du kan vel si at stemningen på årsmøte sto i taket når alle stemte ja», smiler en fornøyd styreleder. Som sagt, så gjort. Kjøpet ble gjennomført, og senere er skogteiger fradelt og solgt i tråd med konsesjonsvilkårene, og en mulighetsstudie viser at nå er kanskje nytt klubbhus i støpeskjeen. Daglig leder, Ragnar forteller om midlene de har fått fra stiftelsen som et viktig grep i å muliggjøre den nye satsningen: «Vi søkte om støtte fra Sparebankstiftelsen, og krysset fingrene, heldigvis har vi en offensiv

Tekst og foto: Kine Tveito Lundefaret

Du kan vel si at stemningen på årsmøte sto i taket når alle stemte ja.

SVEIN ARNTSEN

Stiftelse som ga oss en rekordstor sum på 5,5 millioner. Det hadde ikke vært aktuelt for oss å tenke tanken en gang uten Sparebankstiftelsen. Så vi både bukker og takker, og er veldig takknemlige for mulighetene de gir oss.»

Kostbart prosjekt

Hva prislappen for prosjektet blir til slutt vet styrelederen fortsatt ikke. Svein: «Vi jobber med å kalkulere priser, og har etablert en byggekomite. Der sitter det lokale folk, som er medlemmer, og som har regnet på anbud før. De gjør dette på dugnad. Vi må bruke kompetansen vi har i klubben, bruke det folk kan. Så vi er veldig takknemlige for at vi har medlemmer som har lyst til å bruke tiden sin på det. Det er veldig mange som legger igjen mange timer her.

Jobber for uendret kontingent

«Må dere øke medlemskontingenten for at dette prosjektet skal kunne landes?» Ragnar: «Nei, det går ikke. Vi kan ikke igangsette et prosjekt i en slik størrelsesorden, og så sende regninga til medlemmene. Vi må prøve å holde medlemskontingenten nede. Det skal vi jobbe hardt for. Det er selvsagt medlemmene som skal bestemme dette, og styret jobber derfor nå med å få på plass tall med tanke på et fremtidig årsmøtevedtak. Vi må søke etter midler der vi kan; momskompensasjon, spillemidler, fra stiftelser og eventuelle andre samarbeidspartnere som måtte være aktuelle. Det er kanskje derfor ikke siste gang Sparebankstiftelsen hører fra oss», smiler den daglige lederen.

Aktivitetssenter for golf

«Hva håper dere at det nye stedet skal bli når det står ferdig?» Svein: «Jeg har mest lyst til å kalle det et aktivitetssenter for golf. Det skal være et sted der medlemmene kan møtes for å ha det hyggelig med golf som aktivitet i sentrum. Det blir ikke et sted med skåling i høye glass på terrassen, det har aldri vært tanken. Men vi trenger større plass, vi har vokst ut av klubbhuset vi har i dag.» Ragnar er enig: «ja, når vi har turneringer er det lange køer her, vi har ingen steder å lagre ting, også er det viktig for oss å ha muligheten til å utvide sesongen med golfsimulatorer. GolfNorge er i utvikling, og Norsjø golf

▲ Anne Rennemo og Geir Arne Nordfjord kjører mer enn gjerne over 4 timer for å golfe på Norsjø.

kan, og bør bli et sted med aktivitet hele året. Med nesten 20000 spilte runder hvorav 6000 er gjestespillere, ser vi at potensialet her på Romnes fremdeles er stort, og vi ønsker å bidra på vår måte til en positiv utvikling i Nome kommune.»

Helårssport

For med ny digital innovasjon har golf blitt en helårssport. «Trackman» er eksempelvis et dansk dataprogram, der man kan spille de samme banene i en golfsimulator som du spiller ute på sommeren. Ragnar snakker entusiastisk om mulighetene som ligger her: «Dette

digitale golfprogrammet har en helt utrolig gjengivelse av detaljer, og gir fantastiske muligheter for golfen. For eksempel kan du spille en digital 18-hulls på Norsjø også på vinteren, og vi kan ha vinterturneringer med bruk av golfsimulatorer. De unge spillerne som kommer til Norsjø nå, har helt andre forventninger. De vil holde følge med fremgangen sin digitalt, også vil de helst ha bil. Golfbil altså. Disse forventningene må vi kunne møte.»

Golf er bra for folkehelsa

Praten går lett inne på klubbhuset til Nome største medlemsklubb, for med 1075 medlemmer er Norsjø golfklubb den desidert største i kommunen. Nye fjes dukker opp og får seg en kaffekopp fra automaten. «Selv om golf har hatt et rykte på seg for å være litt jålete er det viktigste med golf at man har det moro. Også er det helt supert for folkehelsa. Med en 18-hulls golfrunde her på Norsjø får du 16 500 skritt», sier en smilende styreleder, og fortsetter: «Vi er veldig glade for at det stadig er flere i Nome som oppdager golf.»

«Se! Mens vi har sittet her så har Norsjø dukket opp», sier Svein Arntsen. Og ganske riktig, «hemmeligheten» er avslørt, tåken har reist, og Norsjø glitrer i høstsola.

Uteområde

Illustrasjoner: Sør Arkitekter

Tunrom med muligheter for større samlinger

Vi har fått til masse aktivitet, og startet flere prosjekter

JON IVER MYREN

Status Lykill

Med det som må være Norges koseligste dialekt og en ydmyk fremtoning («det er ikke meg, det er programmet som skal skinne her!») er et førstemøte med Lykills pisker og pådriver (hans ord) en hyggelig affære.

Tekst: Henrik Møane / Foto: Even Tveito Lundefarett

Han beklager seg stadig for at han «babler i vei», men det er helt tydelig at hans brennende engasjement for Lykill og for sitt ganske nye bosted Nome, er helt reelt.

En million badevann

«Hvordan ville du beskrevet Nome for dem som ikke har vært her før?» Jon Iver: «Det er jo for dumt å si at det er fint her, når noen ber meg om å beskrive Nome, men det er det det er. Skikkelig fint. Jeg kan ta på meg skia i hagen og gå meg en skitur uten å gå i kø som i Oslo, her er det skog og fjell og cirka en million badevann.» Jon Iver Myren, gudbrandsdøl, innbygger i Nome og programleder for Sparebankstiftelsens vekst-program «Lykill», smiler sitt lune smil og fortsetter: «Menneskene her er spesielt bra, jeg tror jeg ble kjent med halvparten av lokalbefolkningen både på Ulefoss og i Lunde i løpet av den første uka mi på jobb. Vi har blitt tatt helt suverent imot, for å være ærlig. En annen oppside med Nome for meg er at det er så sentralt. Nome har en unikt sentral beliggenhet med Grenland, Kristiansand og Oslo i pendleravstand. Akkurat det kan være lett å glemme når man er herfra eller har bodd her lenge.»

Stor utfordring

Engasjementet og trivselen i Nome er det altså lite å si på. Det kan være godt å ha med seg, for utfordringen er ikke liten. «Bidra til

positiv bærekraftig befolkningsutvikling i et langsiktig perspektiv» er Lykill sitt mål. Statistisk sett, vil de fleste kommuner i Norge, som ikke er en stor by, eller ligger i nærheten av en stor by, få nedgang i folketall i årene fremover. Dette skyldes at befolkningen blir eldre, innvandringen ikke er like høy og at familier får færre barn. At befolkningstallet synker er altså ikke unikt for Nome, men en generell trend over hele bygde-Norge. Det som er unikt for Nome er at vi har en Sparebankstiftelse, som kan hjelpe til med finansiering av vekst-programmer som Lykill. Og som programlederen påpeker: «Vi er så heldige her, det er virkelig helt unikt at en så liten kommune har en så stor stiftelse som har vilje, som har mot og som kan bidra.»

Må ha tålmodighet

Et og et halvt år har gått siden vi i Stiftelsenmagasinet intervjuet Jon Iver sist. Hva har skjedd siden den gang, hva har Lykill oppnådd? «Er det noen mål, eller delmål som er i havn?» Jon Iver: «Vi vil ikke være i stand til å si at, yes nå er målene nådd og befolkningsveksten er sikret, og vi kan puste lettet ut.» Han smiler, og fortsetter: «I hvert fall ikke på en god stund ennå. Vi må være tålmodige og huske at prosjekter tar tid å utvikle og gjennomføre, og at effektene av tiltakene ikke alltid er synlige umiddelbart ved prosjektslutt. Det kan ta tid før vi ser de reelle resultatene av det arbeidet vi har

lagt ned. Det vi derimot kan si er at vi har fått til masse aktivitet, og startet flere prosjekter. Og målet er at aktivitetene vi skaper vil gjøre Nome mer attraktivt for de som allerede bor her, og for de som ser seg om etter et nytt sted og slå seg ned. Så sånn sett er vi godt i rute», sier Myren.

Nettverket

Lykills styringsorgan er et bredt sammensatt nettverk forankret i hele Nomesamfunnet, med representanter fra kommune, privat næringsliv, reiseliv, lokal handel, utdanning og frivillig sektor. Nettverkets oppgave er å sikre at Lykill beveger seg i riktig retning og ta beslutninger om hvilke initiativer, altå hvilke prosjekter, som skal prioriteres. Programlederen beskriver nettverket slik: «Når nettverket er såpass bredt sammensatt, gir det oss raskt innsikt i om ideene som utvikles kan appellere til hele Nome og om de kan realiseres, eller om de bør legges til side. Nettverket i seg selv er også et prosjekt vi kontinuerlig jobber med å forbedre. Gjennom relasjonsbygging, styrking av intern prosjektkultur og et særlig fokus på å skape et miljø der alle fritt kan bidra med sine innspill og perspektiver, tenker jeg at vi får utnyttet kompetansen til alle medlemmene. Det gjør at vi har et mangfoldig og helhetlig nettverk. Min rolle er å lede, koordinere og videreutvikle arbeidet som skjer rundt nettverket og prosjektene. Ellers har hvert prosjekt en prosjektleder tilknyttet

seg, som driver disse utviklings- og innovasjonsprosjektene fremover. Men beslutningene angående prosjektene tas i fellesskap av nettverket.»

Vi vil jo at folk skal bli her

Ett av prosjektene i Lykill er «Inkubatorprosjektet». Kort forklart er inkubatorprogrammer en metode for å hjelpe gründere og små bedrifter til å kommersialisere forretningsidéer og støtte dem i deres vekst og utvikling. Det kan for eksempel være ved hjelp av tilgang til produktutvikling, rådgivning, forretningsutvikling og/eller kontorplass og tilgang til et etablert miljø med kompetanse og ressurser. Fasilitatorbedrift i inkubatorprosjektet er Soly Group på Ulefoss, men programleder Myren sier det er mulig å koble på flere samarbeidspartnere eller fasilitatorbedrifter etter hvert som prosjektet utvikler seg, og han er full av tro på prosjektet: «Nå jobber vi med å etablere og utvikle innholdet i inkubatorprogrammene, i samarbeid med kompetanse- og ressurspersoner fra «Innovasjon og entreprenørskap» ved USN, samt fasilitatorbedriften og gründeransvarlig ved MTNU. Dette er et viktig steg for å sikre et solid grunnlag for fremtidig markedstesting. Etter hvert som prosjektet skrider frem, vil vi kunne se hva som fungerer best, slik at vi kan videreutvikle prosjektet på mest effektive måte. Jeg tror dette prosjektet kan gi mennesker med gode ideer en ekstra grunn til å bli værende i Nome for å utvikle prosjektene sine her, i stedet for å dra til steder med sterkere konkurranse for å få tilgang til miljøet eller kompetansen de trenger. I tillegg har jeg stor tro på at prosjektet også kan tiltrekke nye nomeheringer hit, nettopp fordi vi kan tilby både miljøet og kompetansen for å utvikle idèer videre.

Sterkt kompetansemiljø

Myren fortsetter: «Når det er sagt har vi også inngått en samarbeidsavtale med USN, der vi skal arbeide for å fremme positiv samfunnsutvikling gjennom prosjektbasert og tverrfaglig samarbeid. Noe som vil si at vi har et sterkt kompetansemiljø i ryggen fremover. Jeg håper at dette samarbeidet vil bidra til å skape nye synergier ved å koble gründere og studenter sammen, samt med lokalt næringsliv. Ved å bygge nettverk, dele erfaringer og styrke tverrfaglig samhandling, tror jeg vi vil fremme samarbeid og verdiskaping på

sikt, og forbedre overlevelsesevnen til gründerbedrifter i vårt område».

«Vi må tørre å sende opp noen testballonger, selv om de kan sprekke»

«Men Lykill har vel ikke gått bare bra fra dag én, ingen skjær i sjøen?» Programlederen smiler: «Nei, det ville vært veldig rart om det hadde vært ren plankekjøring. Vi ser at vi kan være tydeligere på hva Lykill faktisk er og kommunisere dette ut, slik at det være lettere å forstå hva vi holder på med. Vi som nettverk må bli kjent med hverandre også, og bygge videre på de relasjonene vi har, og slike prosesser tar tid og krever innsats. I Lykill skal vi tørre å sende opp noen testballonger, selv om det kan være risiko for at de kan sprekke. For å lykkes med dette må vi kjenne hverandre og stole på de felles avgjørelsene vi tar. Vi trenger en slik kultur i Lykill, at vi tør å prøve. Det er en del av prosessen at prosjekter kanskje ikke alltid går som du håpet, eller at de endrer retning eller mål underveis i livssyklusen. Det må vi være forberedt på.» Jon Iver legger til: «Det er viktig å huske på at med vekst-programmer som Lykill, arbeider vi alle etter de samme felles målene, men kompleksiteten av et slikt program gjør at disse målene fungerer mer som en

pekepinn på hvilken retning vi vil gå i, og ikke som en konkret handlingsplan mot et mål. Vi må være dynamiske, og endre oss etter mål, status, behov, mennesker og ny innsikt som kommer til.»

Ting tar tid

«Hva er det viktigste du tenker folk bør vite om Lykill?» Jon Iver Myren tenker seg om: «Det må være at dette er et vekst-verktøy som skal videreutvikles, og vi vil bare bli bedre og bedre til å bruke det med tiden. Jeg mener også det er viktig å huske på at ting tar tid, og at det ikke vil ikke være 100% suksessrate på alle prosjekter vi initierer. Men det vil nesten alltid komme noe bra ut av prosjektene, i form av økt aktivitet, erfaring og eller andre positive ringvirkninger. Ta for eksempel Fyresdal og Hamaren-aktivitetspark. Det tok vel 9-10 år, før det meste sto ferdig. Men nå ser man at dette har hatt mange positive ringvirkninger for Fyresdal kommune, at det har satt dem på kartet, og at bieffekten av dette er positivt for veldig mange. Det er fantastisk å se resultatet av at flere aktører har jobbet sammen, og så får man effekt!»

«Hender det at du møter skepsis?» Jon Iver: «Ja, absolutt, det hender. Men de pleier jeg å spørre: tør vi virkelig å ikke prøve?»

I Sparebankstiftelsen Nome har vi et brennende engasjement for kommunen vår. Vi ønsker å bidra til vekst i Nome-samfunnet og har derfor tatt initiativ til et program som skal bidra positivt til befolkningsutviklingen. Programmet har vi valgt å kalle Lykill, som fra norrønt betyr nøkkel. Gjennom Lykill vil vi spisse og intensivere dette arbeidet, ved å på ulike måter løfte fram prosjekter som kan styrke Nomes attraktivitet. I Lykill jobber vi spesielt med prosjekter som fokuserer på det vi har kalt «De tre B’ene»; Bostedsattraktivitet, Bedriftsattraktivitet og Besøksattraktivitet.

Lykillprosjektene blir til gjennom lokale initiativ og har som mål å bidra til positiv befolkningsvekst, skape flere arbeidsplasser og tiltrekke flere besøkende til kommunen vår. For å lykkes med dette, tror vi at man må ha en helhetlig tilnærming til hvordan stedsattraktivitet kan skapes, i tillegg til å jobbe systematisk og over tid med «de tre B’ene». Vi er fast bestemt på at Lykill skal være en nøkkelfaktor, derav navnet, for at Nomesamfunnet skal skille seg ut som en attraktiv plass å bo, utforske og drive virksomhet.

Sammen med deg og andre gode krefter i Nome, finner vi nøklene for å få til dette sammen.

"Her har vi ingen Heia

ingen reservebenk" korps!

Heia korps!

Det er her det skjer. Fra det gule forsamlingslokale som har huset liv og røre siden 1921, høres blåseinstrumenter lang vei på en ellers grå høstlørdag.

Denne helgen har unge musikere og drilltroppen fra Lunde og Ulefoss Skolekorps møtt opp med instrumenter, drillstaver, trommestikker, dyne og pute. Det er duket for øvingshelg med overnatting på Lundevang.

Fra Jungelboken til Game of Thrones

Lyden av korps er ikke lenger gammel jegermarsj, selv om de fortsatt spiller den på 17. mai kan en engasjert korpsleder, John Trygve Bakke, fortelle. Mer om det senere. Nå høres toner fra filmmusikk, fra Jungelboken til Game of Thrones. Øvingen foregår gruppevis, i alle ledige kriker og kroker av Lundevang, og på Lunde videregående skole. Styreleder i Lunde og Ulefoss Skolekorps og engasjert korpsmamma, Hanne Kjersti Hogga, følger Stifelsenmagasinet rundt. Første stopp er drilltroppen som øver i kantina. En drilltropp på nærmere ti

stykker er i full gang med øvingen og det kastes drillstaver både høyt og lavt. «Vi har ikke hatt en egen drilltropp i korpset på 13 år, så dette er utrolig stort!» sier Hanne Kjersti og introduserer

oss til Henriette Lid Gundersen. Hun er profesjonell drillutøver, og driller til vanlig med Hortendrillen, men er innleid som trener for drillen denne øvingshelga.

Fikk midler fra

Sparebankstiftelsen

«Det er en myte at det er så mye dugnad for korpsforeldre», sier Hanne Kjersti, mens vi ser på drilltroppen øve og passer oss for drillstavene som kommer flyvende gjennom luften. Hun fortsetter: «Vi er flinke til å søke midler og få inn inntekter fra spilleoppdrag, det er noe vi i styret har vært veldig opptatt av. Ellers så taper hele korpsmiljøet på det. Vi har vært utrolig heldige og fått midler fra Sparebankstiftelsen i to omganger.»

Våren 2024 fikk Lunde og Ulefoss Skolekorps tildeling på 230 000 kroner

Tekst: Kine Tveito Lundefaret / Foto: Even Tveito Lundefaret

fra Sparebankstiftelsen til nye uniformer. I 2018 fikk de tilslag på søknaden om 35 nye instrumenter til en samlet verdi av 1 075 000,-. John Trygve kommenterer tildelingen slik: «Nå er vi enda flere musikanter og instrumentbehovet er heldigvis økende! De dyreste instrumentene koster nesten 100.000,per så uten støtte har vi ikke sjans til å investere i ungdommene.» Hanne Kjersti bekrefter viktigheten av å ha godt utstyr: «Det å ha et eget instrument og sin egen uniform er så viktig. Det betyr mye for motivasjon, og de er utrolig stolte når den uniformen kommer på. Dette er velsydde plagg i gode stoffer, så de koster masse. Hadde vi ikke fått tildeling fra Sparebankstiftelsen på dette, hadde vi kunnet glemme det. Og det hadde gått utover rekrutteringen til korpset helt garantert», sier styrelederen mens hun ser på drilltroppen i aksjon og smiler.

«Gå-løpe-hysj!»

Neste stopp er rommet for juniorkorps. Der foregår det rytmelek med de yngste musikantene, og reglene er enkle, «Gå-løpe-hysj!». Elevene følger engasjert med på instruksjonene. Her kan de delta fra de går i 3. klasse, og her har korpsmiljøet i Nome knekt rekrutteringskoden. Hanne Kjersti skryter av dirigent og opphavsmann for «klassekorps» John Trygve Bakke, som innførte dette i Nome: «Vi hadde over

lengre tid sett at vi slet med å rekruttere jevnt og trutt, derfor kom «klassekorps» opp, som er et samarbeid mellom skolene, kommunen og kulturskolen, og som gjør at alle i 3. klasse får lære å spile et instrument. Mange velger å fortsette etter dette. John Trygve har virkelig vært helt uvurderlig i dette arbeidet, og vi kan takke han for at vi har et så stort korpsmiljø i Nome i dag på nesten 60 medlemmer. Dette er helt i tråd med læreplanverket og bidrar til styrking av musikkundervisninga i skolen. Nå drar John Trygve rundt til andre kommuner og forteller om klassekorps og hvordan vi har gjort det her i Nome.» I juniorkorpset går alle i

ett år for å øve for å delta i det ekte korpset, men å delta på 17. mai, det gjør de alle. Hanne Kjersti: «Ja, det er klart. Å delta på 17. mai, det er jo en stor dag, og spesielt når du spiller i korps, så da må alle få delta. Det synes alle er veldig moro.»

Ingen reservebenk

Mens vi går videre, over parkeringsplassen til Nome Videregående skole, avdeling Lunde mot Lundevang spør vi Hanne Kjersti, hva som er så bra med korps: «Korps er en helt ideell læringsarena for barn, fordi det er

veldig inkluderende. Her har vi ingen reservebenk, absolutt alle er velkomne og at man deltar i en aktivitet på tvers av alder skaper en spesielt god dynamikk. Det å ha noen å se opp til og strekke seg etter er kjempeviktig.»

Våkner til lyden av kornett

Inne på Lundevang øver de med messinginstrumenter, fløyter, klarinetter og trommer. Scenen er full av overnattingsutstyr, bagger, madrasser, puter og soveposer. Rundt de øvende barna og ungdommene kryr det av voksne som enten lager vafler, forbereder pauselek eller ser på barna sine øve. En av dem er Susanne Skogheim, som har kommet for å se på datteren spille kornett. Susanne: «Jeg synes det er veldig spennende å se hva de gjør og gøy og høre dem øve. Datteren min, Celine, er veldig ivrig og øver mye, så nå våkner vi stort sett til lyden av kornett hver morgen. Det er utrolig godt miljø her, og de blir veldig sammensveiset veldig fort. Hun har virkelig funnet hobbyen sin.»

Trommesett og triangel

På gulvet i «kinosalen» står trommer av alle slag, fra pauker, klokkespill, trommesett og triangel. Slagverkgjengen er hele åtte stykker. Jenter og gutter i alle aldre. Ansvarlig for «bakrekka» eller trommene om du vil, er Kasper Hilsen. Han er 18 år og snart for stor

for skolekorps, men er en engasjert slagverk-instruktør via kulturskolen, og har blitt headhuntet til jobben som trommelærer. Kasper har også mye fint å si om korpsmiljøet: «Det er en veldig fin hobby og en morsom aktivitet med utrolig godt samhold. Jeg har spilt i korps i 11 år, så ble jeg kontaktet av John Trygve, som lurte på om jeg kunne hjelpe han litt med trommegruppa, fordi de har blitt så mange.»

Dirigent John Trygve Bakke har også bakgrunn fra slagverk, og kan snart feire 10 års jubileum som leder for Lunde og Ulefoss skolekorps. Og det, det trives han godt med: «Korps gir en unik sosial kompetanse, og en inngang til musikk som er veldig lavterskel og inkluderende. Her kan du være med uavhengig av prestasjon og alder. Det synes vi er flott.»

Filmmusikk populært

Nå er målet for øvingen en konsert med filmmusikk, som blir realisert før vinterferien. Før påske blir det ensemble og solist-konsert i samarbeid med Lunde Blæsekompani. Konserten skal inkludere gammel og ny filmmusikk, og musikantene har mulighet til å delta både foran og bak scenen. John Trygve: «Det er en kunst å finne et repertoar som er utviklende og gøy for alle å spille, men filmmusikk er stort sett veldig populært. I dette prosjektet, og stort sett ellers, legger vi vekt på at musikantene skal få delta og bruke seg på flere områder. På

konserten vi skal ha til vinteren er barna med på flere arenaer. Lys, lyd, rekvisitter for å nevne noe.»

«Men på 17. mai er det fortsatt de kjente og kjære marsjene som gjelder?» Dirigenten smiler, og sier: «Ja, absolutt, da må vi spille tradisjonsmusikken som folk er vant til å høre, det blir litt som til jul. Men jeg tror ikke vi hadde fått de unge til å gå på øving året rundt om vi kun spilte marsjer, så det er viktig å variere litt og finne det som fenger.»

«Pappa har alltid spilt trommer»

Det nærmer seg pausetid med vafler og lek. Maren Vik, Amira Omar Mohammed, Ella Tobro Skyer og Nora Kirstine Hogga i trommegruppa har lagt ned trommestikkene for en liten stund.

«Hvorfor valgte dere trommer som instrument?» Nora Kirstine, som i tillegg til å være trommis, også er tillitsvalgt i korpset: «pappa har alltid spilt trommer, så det var det jeg også ville spille.»

Amira: «jeg valgte trommer på grunn av broren min, og på grunn av dem.» Hun ser bort på venninnene og smiler, før de går samlet bort for å delta i pauseleken, det er duket for stafett på Lundevang.

Om noen sov denne natta sier historien ingenting om.

▲ Fra venstre: Kasper Hilsen, John Trygve Bakke, Hanne Kjersti Hogga.

Nå våkner vi til lyden av kornett hver morgen

SUSANNE SKOGHEIM

Vi skaper verdier

Slik jobber Stiftelsen

«Det styret, blant mye vurderer når de behandler, og enten innvilger eller avslår søknader, er allmenn-nytten for befolkningen i Nome. Det står tydelig skrevet i vedtektene, det må vi levere på.», det sier daglig leder for Sparebankstiftelsen i Nome, Guri Ramtoft.

Vi har tatt en prat med den erfarne lederen om hvordan Stiftelsen jobber, hvordan søknadsprosessene foregår, hva som har endret seg etter ytterligere en bankfusjon og hvordan hun trives i det store, fargerike bygget midt i Ulefoss sentrum.

«Vi ser raskt om søknaden er slengt inn på fem minutter»

Hun jobber altså fra kontoret i Lunde eller på Ulefoss. På Ulefoss leier Stiftelsen kontor hos Soly Park, det gamle biblioteket på Ulefoss, som nå huser mellom 20 og 30 arbeidstakere innen ulike bransjer. Her deler hun kontor med to søte, små pomeraniener. På nabokontoret sitter hennes eneste Nomebaserte kollega, Jon Iver Myhren, som er programleder for vekst-programmet Lykill. Men på huset er hun langt fra alene, her er det minglesoner, felles møterom, massasjestoler, gamingrom for å nevne noe. Og «et veldig hyggelig fellesskap», både sosialt og faglig, kan Guri fortelle. Nå, tilbake til søknadsbehandlingen. Hun fortsetter: «Videre ser vi om det er vilje til å gjennomføre dugnadsinnsats knyttet til prosjektet, og om søknadsorganisasjonen har gjort en god jobb med kartlegging i forkant. Man må ha et tydelig mål for det man skal kjøpe inn, pusse opp eller aktiviteten man skal gjennomføre. Hvem skal jobbe med dette, hvordan skal det gjennomføres, hvor mye koster det og

hvordan har de tenkt å evaluere. Det er noen av kriteriene vi ser etter. Så det kan lønne seg å gjøre et godt forarbeid. Vi har jo blitt ganske trent i dette etter hvert, så vi ser raskt om søknaden er slengt inn på fem minutter. «Hvor lang tid tar det før søkerne før svar?»

Guri: «Vi lover aldri noe tidsestimat, viktigere er det at søknaden er gjennomarbeidet før den presenteres for styret. Det kan skje at behandlingen av en søknad må utsettes til neste styremøte, men vi behandler alle søknader som kommer inn i portalen så raskt vi kan og fortløpende gjennom hele året.»

Frivilligheten helt essensiell

Guri snakker varmt og engasjert om arbeidet i stiftelsen, og det er tydelig at hun brenner for organisasjonen hun har vært en del av i åtte år, for Nome og for dugnadsånden som bor her. Selv om det er den eldre garde som står for den største innsatsen, det er ofte de samme folka som bidrar. "Dugnadsånden i Nome er fortsatt god, men vi må ikke bli bortskjemte av at Stiftelsen har mye penger, det er helt essensielt at den ikke avtar" smiler den daglige lederen.

«Søkes det midler om det samme nå, som i stiftelsen sin oppstart?»

Guri tenker seg om, før hun svarer: «Vi ser en dreining de siste årene på hva organisasjoner søker midler til. Før ble

det i stor grad søkt til nye gressklippere, badebrygger, nye møbler til klubbhus og annet utstyr til frivilligheten.. Nå er søknadene oftere knyttet til aktiviteter i forbindelse med inkludering, at en organisasjon for eksempel ønsker å sette i gang aktiviteter for å hindre frafall.» Hun fortsetter: «Så ser vi også at ting har blitt dyrere for organisasjonene som ellers i samfunnet, og at det er strengere krav til myndighetsrapportering og at arbeidet blir gjort etter boka. Før hadde man kanskje en i organisasjonen som gjorde elektrikerarbeid på si, sånn er det ikke lenger. Jobben må være utført av fagfolk og det må dokumenteres i etterkant. Det har kommet flere restriksjoner fra myndighetene som også de frivillige organisasjonene i kommunen vår kjenner på og må ta stilling til.»

Stiftelsesstyret

Styret i Sparebankstiftelsen har en stor jobb med å behandle søknadene som kommer inn i portalen, og ikke minst bevare kapitalen på en trygg og sikker måte. Styret i Stiftelsen består av fem medlemmer, ledet av styreleder Egil Stokken. De øvrige medlemmene er Karianne Skoe Lindalen, Line Bosnes Hegna, Vidar Høgli og Marianne Dahlseng. Styret velges av en generalforsamling bestående av 12 personer, som igjen er valgt på et innskytermøte som holdes hver vår. For å være medlem i generalforsamlingen er reglene enkle,

Tekst: Henrik Møane / Foto: Even Tveito Lundefaret

man må være bosatt i Nome og ha konto i Sparebank1. Valgkomiteen består av Pål Vik (leder), og medlemmene Merete Ski Bjerva og Helle Bastiansen, som gjør et grundig arbeid for å finne kvalifiserte kandidater til styret.

Passert én milliard

Selv om Stiftelsen nå har verdier for over én milliard kroner, sover den daglige leder godt om natten, hun smiler og sier: «Det gjør jeg heldigvis. Styret har lagt stor vekt på å utvikle en solid strategi for finansforvaltningen, og den strategien følger vi, både i gode og utfordrende tider. Dette er en av styrets viktigste oppgaver, og for å sikre at vi gjør de aller beste beslutningene, benytter vi oss av rådgivningsfirmaet Formue, lokalisert i Oslo. De følger med og gir oss råd om investeringer og markedsutviklingen, så jeg slipper heldigvis å følge med på markedet hver dag."

Godt samarbeid

De siste årene har Sparebank1 hatt flere fusjoner, den siste med SR banken i Stavanger. Guri kommenterer fusjonene slik: «At banken har vokst, har styrket samarbeidet mellom stiftelsene.. Både stiftelsen her i Nome, og jeg i min stilling har stor verdi av dette. Nå sitter vi ikke alene med utfordringene. Vi er jo ikke så mange som jobber i sparebankstiftelser, så vi møtes for å dele erfaringer, slik at ingen blir sittende på hver sin tue."

Fusjonen innebærer at banken blir en aksjesparebank med navnet SpareBank 1 Sør-Norge ASA. Det betyr i praksis en større bank, som kan gi bedre vilkår for kundene, samtidig som lokalkontorene skal bestå, og har flere eierstiftelser samlet under samme paraply.

Guri skryter av det gode samarbeidet som er utviklet mellom stiftelsene: «Stiftelsen i Nome er én av syv som er eiere til banken, noe som gir store fordeler. Samarbeidet med de andre stiftelsene er verdifullt. vi lærer mye av hverandre og måter vi har løst ting på lokalt», sier hun.

Mange spennende prosjekter

Det siste året har Sparebankstiftelsen støttet en rekke prosjekter i ulik

størrelsesorden, fra søknader om reparasjoner på klubbhus til større tiltak som ny trapp opp fra togstasjonen i Lunde. Den nye trappen, med rekkverk i smijern, er en kostbar investering, men vil ha levetid i over hundre år. Holla historielag har mottatt støtte til et arkiv som skal romme Ulefoss Jernverks historie under Cappelens eiertid. Arrangementer som HalloVenn i Lunde og videreutvikling av utstillingen på Øvre Verket på Ulefoss har også fått midler, Stiftelsen tar imot både små og store søknader, og noen prosjekter er knyttet til vekst-programmet Lykill, en integrert del av Sparebankstiftelsen.

Julegiver

Et forholdsvis nytt konsept er "Julegiver," hvor lag og organisasjoner kan søke om mindre summer for å skape arrangementer som samler folk rundt juletider. "Det er en enklere og mindre byråkratisk søknadsform," forklarer Guri, og legger til at pengene blir utbetalt umiddelbart etter søknad, og søknadsfristen er 31. oktober. «Konseptet har vært en suksess de siste to årene, og kan sammenlignes med breddegavekonseptet som åpner

og stenger på våren. Det handler om å gjøre julen litt lysere for de som trenger det," sier hun.

«Hva er det beste med å være daglig leder for Sparebankstiftelsen i Nome?»

"Det beste er å kunne gi midler til prosjekter som ellers ikke ville blitt realisert, også er det motiverende å se det engasjementet som finnes i lokalsamfunnet, og viljen folk har til å få ting til å skje." Hun fortsetter: «Jeg føler ofte på en takknemlighet overfor de som tar på seg store prosjekter og sender inn søknader. Uten dem, og uten jobben de er villige til å legge ned, hadde det ikke vært behov for oss. "Det gir motivasjon og glede å se organisasjoner skape noe for lokalsamfunnet.»

Guri avslutter med en oppfordring: "Har du en god idé eller et prosjekt du går og grubler på? Ikke nøl med å søke, og ta gjerne kontakt — vi er her for å hjelpe." Hun understreker også viktigheten av å støtte opp om den lokale banken.

"Det er bankens overskudd som danner grunnlaget for stiftelsen, og det betyr alt for oss. Sammen kan vi bygge videre på dette overskuddet og skape enda mer for fellesskapet," avslutter hun med et smil.

Julegiver er et initiativ fra bankens største eiere, der lag, foreninger og organisasjoner kan søke om penger til å gjøre noe for andre i lokalsamfunnet.

Tusen takk for at du er en som gir juleglede til andre, skaper juleglade fellesskap, inviterer og gjør julen bedre for andre.

Årets mottakere

Kjeldal Kvinneforening

Flåbygd Grendelag

Askeladden Barnefilmklubb

Holla Historielag

Ulefoss Rotary Klubb

Nome Jeger- og Fiskerforening

Lunde Blæsekompani

Nome Rideklubb

Vakre Ulefoss

Holla Bygdekvinnelag

Nome Kinos Venner

Nome Handikaplag v/ Ruth Ellinor Hammer Vetne

Holla Pensjonistlag

Helgen Vel

Nome Kommune

Berget Velforening

Koriander

Ulefoss Sportsforening

Fen Vel

Nome Frivilligsentral

17. Mai Komiteen Ulefoss

Lunde Helselag

Nome Røde Kors

Helgen Montessoriskolelag

Skiglede lokalsamfunnet

for hele lokalsamfunnet

Nye løypemaskiner løfter skimiljøene

I vinter får skimiljøene i Lunde og Ulefoss en etterlengtet forbedring, takket være gave fra Sparebankstiftelsen, den går til nye løypemaskiner for Skade IL i Lunde og Ulefoss Sportsforening (USF).

Gaven sikrer ikke bare optimale skiløyper for små og store, men gir også bedret arbeidsmiljø for ildsjelene som sørger for preparerte løyper for gjester og innbyggere. For lokalsamfunnene betyr dette mye, og takknemligheten er stor.

Sikrer

gode skiløyper

Endre Birkeland fra Skade IL er tydelig på betydningen av den nye maskinen: «Den gjør at vi kan fortsette utviklingen av skimiljøet her i Lunde og Ulefoss. Vår

Tekst og foto: Henrik Møane

gamle maskin begynner å bli slitt, det er krevende å preparere kunstsnø, som er mye hardere enn natursnø. Med den nye maskinen kan vi stole på at utstyret fungerer i lang tid fremover, det gir trygghet for oss og brukerne av løypene.»

Med gaven fra Sparebankstiftelsen ser Endre mulighet for å opprettholde den populære Telenorkarusellen, som samler mange barnefamilier hver vinter.

«Vi håper de nye løypemaskinene vil gjøre

det enda lettere for folk å komme seg ut på ski. Jo finere løypene er, jo mer setter folk pris på å ta seg en tur. Vi gjør alt på dugnad, så det er veldig givende å se at folk setter pris på godt preparerte løyper.»

Birkeland forklarer at løypenettet i Lunde strekker seg fra lysløypa på tre kilometer til lengre traséer på 35-40 km inn i Drangedalheia, noe som gjør det viktig å ha godt utstyr.

«Nå er vi sikret en maskin som kan håndtere selv de tøffeste forholdene.

Vi gjør alt på dugnad, så det er veldig givende

å se at folk setter pris på godt preparerte løyper.

ENDRE BIRKELAND

Dette vil gi en bedre opplevelse for alle – fra de minste barna til de mer erfarne skiløperne.»

Takknemlighet

og fellesskap i Ulefoss

Hos Ulefoss Sportsforening (USF) er leder Per Erik Solli og sekretær Jarle Aaheim tydelige på hvor mye gaven betyr for de og brukerne av godt preparerte løyper.

«Dette er en gave til ski- og løypelaget, men også til hele bygda og nabobygdene. Når du får telefoner fra folk som spør om løypene er preparert, møter noen på butikken eller ute på ski som gir tommel opp for fine forhold, er det lønnen vår.» sier Solli.

Per Erik Solli understreker også hvor viktig støtten fra grunneierne har vært og er for gode løypetraseer: «Grunneierne har

vært helt enestående. De stiller velvillig opp med landområder til rådighet for løypene, noe som betyr at mange kan spenne på seg skiene rett utenfor døren – det er rett og slett luksus.»

Solli legger også vekt på hvordan den nye løypemaskinen vil bidra til at skimiljøet i Ulefoss kan fortsette å blomstre. «Den gamle maskinen begynte å bli utdatert, og spesielt når vi skulle frese opp hard snø, var det krevende. Den nye maskinen har kraftigere fres, noe som gjør jobben vår lettere og resultatet bedre.»

Jarle Aaheim, som har lang erfaring med løypekjøring, beskriver hvordan maskinens moderne funksjoner gir en bedre arbeidsplass for de som frivillig bruker mange timer på å vedlikeholde løypene. «Ergonomi er viktig når du sitter 10 timer i maskinen. Den nye maskinen har bedre sete, lavere støynivå, og alt er mer brukervennlig. Det gjør at vi kan gjøre jobben vår på en tryggere og mer effektiv måte.»

Aaheim peker også på hvordan løypene deres har fått oppmerksomhet langt utenfor Ulefoss: «Vi har skiløpere fra kommunene rundt oss som ønsker å benytte gode løyper og traseer her hos 'lille USF'. Vi har til og med bekjente som tar turen fra Oslo, og de skryter uhemmet av løypene våre. Det betyr mye å vite at arbeidet vi legger ned blir verdsatt.»

Skiglede for hele lokalsamfunnet

Både Lunde og Ulefoss sportsforeninger arbeider aktivt for etablering av lavterskeltilbud for hele familien, godt

vedlikeholdte skiløyper er et av disse «Vi har Torsdagsrennene, som er et lavterskeltilbud for barn hvor vi serverer gratis vaffel og saft. Hver torsdag deltar mellom 70 og 110 barn, det viser hvor viktig gode skiløyper er for lokalsamfunnet.» sier Solli.

«Løypenett er variert – med utfordringer for de som ønsker det, men også tilpassede traseer for barn og eldre. Vi har sørget for at alle, uansett alder og ferdigheter, kan få en god skiopplevelse. Det er fantastisk å se alt fra småbarn i pulk til eldre på 80 år i løypene våre.» legger Aaheim til.

For Birkeland i Skade IL, er det nettopp dette som er motivasjonen bak arbeidet: «Jo finere løyper vi klarer å lage, jo mer setter folk pris på dem. Vi håper det vi gjør bidrar til at flere får lyst til å ta seg en tur i godt vedlikeholdte løyper – både små og store.»

En investering i folkehelsen

Begge sportsforeningene trekker frem hvor viktig gaven er, ikke bare for skimiljøene, men også for folkehelsen i kommunen.

«Dette er en gave til fysisk og psykisk helse,» sier Per Erik Solli. «Effekten av at folk er ute og beveger seg på ski, enten for trening eller rekreasjon, er veldig stor – mye mer enn mange kanskje tenker over.»

Både Skade IL og USF ser frem til en ny sesong med forbedrede skiløyper, begge foreningene står klare til å ønske store og små skiløpere velkommen til en vinter med snø og gode forhold.

▲ Denne løypemaskinen løfter skimiljøene i Lunde og Ulefoss.

Nomes digitale oppslagsverk

Er du lei av å navigere deg rundt på Facebook etter lokale arrangement?

Sjekk ut utforsknome.no

Utforsk Nome!

«Jeg har jo ønsket meg dette siden jeg satt i tilknytningsforumet til Nome i 2017!», det sier produkteier for Nomes nye digitale utstillingsvindu «Utforsk Nome», Eli Landsdal.

Tekst og foto: Henrik Møane

Nettstedet skal være Nomes digitale destinasjon og oppslagsverk for deg som bor her, for deg som besøker kommunen eller for deg som lurer på om Nome kan bli ditt nye hjemsted.

Vil

lage

noe skikkelig bra for Nome

For tiden dedikerer hun all sin tid på jobb til Utforsk Nome, og prosjektleder et stort team med utviklere, både i GetOnNets lokaler på Ulefoss, og hos deres avdeling i Bangladesh. Og når hun snakker om kollegaene sine, da gløder hun: «De er bare helt sjukt flinke folk! Vi vil lage noe skikkelig bra for Nome, som andre kommuner ser til. Tanken er at du skal kunne finne all informasjon om kommunen og det som skjer her samlet på ett sted. Vi vil at siden skal være brukervennlig, og enkel å navigere seg rundt på. Det finnes nok av lukka Facebook grupper, som du nærmest må være spåkone for å finne frem til. Da må du først vite hva Facebook gruppen heter, og det vet man jo ofte ikke. Da blir det bare flaks om folk finner frem, og det er ofte de samme folka som dukker opp på ting. Det blir fort litt internt, og mange går rundt og tror at det ikke skjer noe særlig her. Det vil vi gjøre noe med. Nå kan jeg trygt påstå at jeg er den med best koll på hva som skjer i Nome, og jeg kan love at det er mye.»

Mange prosjekter

Etter jobb er Eli Landsdal, i tillegg til å være mamma til tre aktive barn i skolealder, engasjert i lokalsamfunnet, nybakt gårdbruker på Fen og agronomstudent. «Har du flere timer i døgnet enn de fleste av oss?» Eli Landsdal ler: «Nei, men jeg er veldig opptatt av at Nome skal være et skikkelig bra sted å bo, og med gården, ja,

der har jeg lyst at vi skal få til noe på sikt. Og da vil jeg lære med det ordentlig, men den agronomutdannelsen, den tar jeg i helgene, altså.»

Folk er engasjert

Med Elis glødende engasjement for Nome er det ingen tvil om at Utforsk Nome er i gode hender. Nå står flere oppføringer for tur: «Vi har 115 oppføringer der i dag på ting som er mulige å gjøre i Nome, og jeg har minst 300 til på lista. Folk er veldig engasjerte, og sier sånn: «Hei, hva med oss, kan ikke vi få en oppføring på siden?» Da blir jeg veldig glad, det vitner om at folk vil få til ting. Jeg tenker at ingenting er for lite til å få en plass på Utforsk Nome, fordi kanskje sitter det noen der ute og trenger akkurat dette tilbudet. Da kan det være veldig viktig for noen, selv om det er lite.»

Skal selge løsningen videre

Utforsk Nome var en av de første prosjektene ut av Lykills støpeskje, GetOnNet vant anbudet om å utvikle siden, og fikk prosjektmidler for to år. Etter dette er tanken at Utforsk Nome skal finansiere seg selv. Eli: «Finansieringsmodellen er tenkt slik at vi skal selge løsningen også til andre kommuner og til visitselskaper, både i Norge og i Sverige. Overskuddet skal drifte Utforsk Nome. Det er et viktig suksesskriteria for siden at noen må jobbe med den kontinuerlig og være redaktør, siden må være dynamisk og være oppdatert til enhver tid, ellers vil det ikke funke. Det er stadig noe som skal skiftes ut og oppdateres en daglig leder i et selskap som slutter, en ny restaurant, et loppemarked eller noen åpningstider som endrer seg.»

Store planer

Planene for Utforsk Nome fremover er mange, blant annet at den skal inneholde artikler og innsidetips til ting man kan gjøre her, være integrert mot finn.no slik at du skal kunne finne ledige stillinger og ledige tomter, en samlet presentasjon av alle Nomes bedrifter, og den skal oversettes til flere språk. Eli snakker om mulighetene for Utforsk Nome slik: «vi ønsker å bidra til at flere kommer på arrangementene som arrangeres, at vi kan være til hjelp for bedrifter som for eksempel søker nye folk og at vi kan være en god partner for kommunen når det kommer til å innpasse nye innbyggere i kommunen på en god måte. Ja, det er en utømmelig kilde og så mange muligheter at det nesten er latterlig.»

En potensiell rakett

Eli Landsdal trekker frem Fensfeltet som en av grunnene til at timingen for lansering av nettsiden er god: «på grunn av Fensfeltet er det flere som ser til Nome nå enn det bare var for et knapt år siden, og jeg håper jo at dette skal være med å bidra til befolkningsvekst for Nome. Det kan jo bli en potensiell rakett, at mange nye kommer på kort tid. Og når det forhåpentligvis gjør det, da kan vi si til dem: «bare sjekk ut Utforsk Nome, der står alt.»

Hva får du når du blander et og

330 blide

historisk tun blide fjes?

Kom ut, kom heim!

Hva får du når du blander et historisk tun, en visjon om at vi skal sees mer, 15-20 dugnadsarbeidere, et internasjonalt designbyrå, lokalprodusert mat og drikke, filmscener fra et fly, live musikk, lokalhistorie, folkedans og 330 blide fjes? Jo, en festival i Lunde naturligvis.

Ja hele veien

Film med skuespillere fra Oslo, flyscener, en logo laget av Superultraplus, som blant annet har Nasjonalbiblioteket, Cappelen Damm, Kongsberg Jazzfestival og flere store nasjonale og internasjonale merkevarer på kundelista. «Det høres ut som dere må ha hatt en ganske gjennomtenkt og dyr PR-strategi?» Karin Kjeldal ler: «Nei absolutt ikke. Vi begynte å snakke om denne festivalen i mars/april i år, og grunnen til at vi har fått til så mye på så kort tid er at vi har fått ja hele veien. Vi kjenner jo noen folk, alle vi som har startet festivalen, så vi har fått utrolig mye hjelp.» Karin Kjeldal, Nikolas Røraas, Helge Strand, Erling Susaas, Marius Lia og Torjus Hellestad er gjengen som står bak Lundes nye festival «Kom ut, kom heim.» De fire første møter oss på Fellandtunet, der «Kom ut, kom heim» fant sted den 3. august i år. Lunde har vært lokasjon for mange festivaler opp gjennom årene. Wings and wheels, Skifestivalen, Viser ved Kanalen, Oktoberfest, blant andre. Karin: «Tidligere var det en tradisjon at alle kom hjem til de fine festivalene som var i Nome, men så mista vi en etter en. Vi er mange som har savna de begivenhetene som gjorde at folk kom hjem igjen.»

Nikolas

er Nikolas

Det var etter et møte i ressursgruppa til Sparebankstiftelsen/Lykill, på Soly Park Ulefoss. Det var vår, det gikk mot lysere tider, og Karin, Erling og Helge som alle

er med i ressursgruppa, ble stående og prate på parkeringsplassen. Helge: «Vi ville få tilbake festivallivet i Lunde. Så kontaktet vi Nikolas, fordi at Nikolas er Nikolas. Han er en mann som får ting til å skje. Jeg tror nesten ikke han kan ordet nei.» Alle ler, spesielt Nikolas. Deretter ble Skifestivalen med Øyvind Storhaug og Frode Pedersen i spissen kontaktet, de sa seg villige til at Skifestivalen kunne stå som arrangør i og med at den allerede var registrert i Brønnøysundregisteret.

Helge: «Det har vært utrolig fasinerende å se hvor mye kompetanse som dukker opp i en liten bygd når man begynner å sjekke litt.» Erling: «ja, det er noe av det villeste jeg har sett, at folk bare strømmet til og ville bidra. Nå har jeg bodd i Lunde endel år, så jeg vet jo at dugnadsånden står sterkt her, men det var nesten rørende å se. Alt bare ordnet seg, om det var behov for en traktor eller motorsag eller hva det skulle være. Det fikser jeg! sa folk.»

Mye god hjelp

Komut, Komheim-gjengen snakker varmt om alle som har hjulpet til på veien. Mari Lundefaret Steinsrud var skuespiller i rollen som «Lundhering i Oslo som lengter hjem», flyklubben sørget for spektakulære bilder til filmen som ble delt i sosiale medier for å markedsføre festivalen. Nikolas: «Ja, ære være flyklubben, vi tenkte egentlig bare at vi skulle låne et fly for å gå ut av, det skulle virke som hun hadde kommet med fly.

Flyklubben ville mer, de var på vingene 3-4 ganger.» Anders Bergesen, som er designer i designbyrået Superultraplus, og har kontor på kompetansehuset i Lunde designet logoen. Torjus Hellestad var fotograf, og «lydmannen» Bjørn Lona ringte å spurte om han kunne få være med. Helge: «Ja, Bjørn var helt essensiell. Jeg tror han jobbet fra 8 om morgenen til 3 på natta. Og når han skulle dra, takka han oss.» Erling kaster seg på: «Hvor skjer det, at lydmannen selv ringer og spør om han kan få være med, også takker han oss etterpå? Ja, det tror jeg er ganske unikt.» Festivalen fikk 150 000 i gave fra Sparebankstiftelsen i regi av Lykill, alle er enige om at den var en viktig forutsetning for gjennomføringen av festivalen. Helge kommenterer gaven: «vi er utrolig heldige i en så liten kommune, og ha en så stor Stiftelse. Det er som å vinne i lotto, vi hadde ikke hatt nubbsjans uten.»

De som står bak

Den ihuga gjengen som står bak arrangementet er aktive i lokalmiljøet, og er nok kjent for mange av Nomes innbyggere. Nikolas Røraas har jobbet på Bandak siden 2016, og har stilling som avdelingsleder for sveis. I tillegg er han aktiv i bilklubben, og stort sett overalt der dugnadsarbeid trengs. «Jeg hadde en veldig fin oppvekst med gode læremestere i dugnadsarbeid, det har jeg lyst til å gi videre til de som er unge nå. Jeg tror det er viktig når man bor på et lite sted, å ta i et tak, ellers skjer det jo

Tekst og foto: Kine Tveito Lundefaret

fint lite», sier Røraas om hvorfor han er så aktiv i Lunde.

Helge Strand er heller ikke en som kvir seg for å ta i et tak når noe skal arrangeres, han har sitt eget kulturhus (Horg) i vedskjulet og er Kjeldal kvinneforenings eneste mannlige medlem. Helge jobber til daglig på Nome Asylmottak, og flyttet for endel år siden hjem til Lunde, etter å ha bodd flere år på Vestlandet. «Jeg vil presisere at jeg jo egentlig er fra Flåbygd», smiler han og fortsetter: «Jeg er utrolig interessert i musikk, jeg har huset fullt av plater og har alltid likt at det skjer mye rundt meg. Når jeg er med på å arrangere, er det en belønning i seg selv å se smilene synes jeg.».

Karin Kjeldal driver Victoria og Henrik, klesbutikken midt i Lunde sentrum, men skal ha seg frabedt å bli kalt daglig leder: «nei, det synes jeg blir litt jålete», sier hun. Hun fortsetter: «jeg fikk meg en gang visittkort, der det sto at jeg var daglig leder, jeg klarte ikke bruke dem, så du kan skrive at jeg driver butikk.» Karin sier hun brenner for tilflytning, og har et stort ønske om at flere skal komme hjem: «jeg savner det, sånn det var før, at flere kom

hjem når det skjedde noe, på festivaler eller i jula. Lunde er et fantastisk sted å bo, så jeg synes flere skal flytte hit», smiler hun.

Alle tre skryter av sitt nye bekjentskap gjennom festivalarbeidet, Erling Susaas. Karin: «selv om du er pensjonist, og har jobbet dugnad i flere år enn oss var det null energiforskjell å spore, i tillegg har du dobbeltsjekket oss hele veien, det har gitt en veldig fin trygghet i arbeidet.», hun gløtter bort på festivalkollegaen. Erling Susaas er opprinnelig fra Ulefoss, og har tatt over familiegården i Lunde. Det ser ut som han trives blant de litt yngre enn han, og skryter tilbake: «vi har bare sittet og

Grunnen til at vi har fått til så mye på så kort tid er at vi har fått ja hele veien.

KARIN KJELDAL

diskutert oss frem til en felles løsning, så har vi gått for det, alle har hjulpet til. Det har vært utrolig moro.»

Alt lokalt

Bortsett fra Amund Maarud som sto på scenen har alt vært lokalt. Mat fra Toms Matprat, sider fra Sideriet, vakter fra Nome Røde Kors, felespilling ved Torgeir Straand, folkedans ved Kristian og Borghild Hanto, musikk av Vetle Rønningen. Karin mimrer tilbake: «ja, når Vetle kom på scenen da sto stemningen helt i taket. Da var det allsang, swing på tunet og på bordene.» Hele gjengen ler. Helge: «Ja, vi hadde heldigvis solide bord.»

Generasjonsfest

I tillegg til allsang og swing kunne festivalen også bidra med en samtale om Lundes historie mellom to historieglade lundheringer, en utflyttet; Bjarne Lia, og Kristian Hanto. De fortalte engasjert om Lunde fra gamledager, og viste bilder av datidens sentrum i sort-hvitt. Deretter var det kunstneriske innslag med folkedansog musikk på tunet.

Nikolas: «Vi ville lage en generasjonsfest, det skulle være noe for alle. Vi ble veldig glade når vi kom ut fra låven etter historietimen. På benkene utenfor, var det en god miks av like mange på 18år, som på 60 og 70år.» Karin nikker, og følger opp: «Jeg tror endel var skeptiske på forhånd, og skjønte ikke helt hva festivalen skulle være. En festival med foredrag, liksom? Noen syntes det hørtes litt tørt ut, men folk kom bort til meg utover kvelden, da jeg jobbet i baren, og sa at dette var «den koseligste festivalen de noen gang hadde vært på». Det var utrolig gøy at vi traff så bra, selv med foredrag.»

Om Fellandtunet

I velkomsttalen den 3. august sto festivalledelsen på trappa til hovedhuset, og proklamerte historien til Fellandtunet,

Festivalskilt

eller Moen gård som noen fra Lunde vil huske plassen som. Aanund Felland var en svært kulturinteressert tannlege fra Mo i Tokke, og eide Fellandtunet fra 1974. Etter sin død i 1997 ønsket han at plassen skulle være til glede for bygdas befolkning. I «Meir fra bygda» bind 12, som ble utgitt av Lunde sogelag i 2023 står det referert fra Aanund Felland sitt testamente at han testamenterte gården til Nome kommune, med en forutsetning om at det skulle bli en møteplass med kultur i sentrum. Karin: «Vi følte at det vi gjorde på festivalen, var veldig i tråd med det han ønsket at plassen skulle bli brukt til. Og det fikk vi også bekreftet av hans etterkommere når vi var i kontakt med dem.» Helge: «De sa at det var akkurat dette de ønsket at vi skulle bruke stedet til. «Ja, så hyggelig, bare bruk det!» sa de.»

Nikolas: «For oss som bor her, vil jeg nesten påstå at Fellandtunet er et slags symbol for Lunde. Er det ikke det da?» De andre nikker seg enige. Erling: «Jeg synes nesten det virker som at hele Lunde har bodd her, eller kjenner noen som har bodd her, på et tidspunkt. Jeg fikk mange kommentarer om det den kvelden, at mange i Lunde har slektninger som har bodd her på Fellandtunet en gang.» Helge: «Det var veldig enten eller. Enten så hadde de bodd her, ellers så hadde de aldri vært her.»

Et annet stunt de gjorde for å skape oppmerksomhet rundt arrangementet var å lage en konkurranse der folk kunne tippe antall tenner i et glass. Glasset fant de på det gamle tannlegekontoret til Felland. Karin fikk jobben med å telle tennene for å få svaret på konkurransen: «Jeg satt med

Grunnen til at vi har fått til så mye på så kort tid er at vi har fått ja hele veien.

KARIN KJELDAL

munnbind og gummihansker og telte 443 tenner, det gikk helt fint det!»

En ny type elsykkelparkering

«Det var første året dere arrangerte dette, gikk virkelig alt helt etter planen?» Alle tenker seg om. Erling: «Ja, det tror jeg. Vi hadde planlagt godt, og bestemt oss for at det skulle være max to minutters kø i baren. Jeg tror ikke noen ventet så mye lenger enn det.» Nikolas begynner å le og legger til: «tja, det eneste vi hadde glemt var strøm til toalettene, så der ble det mørkt utover kvelden.» Helge: «En ting som faktisk ble veldig kult, som egentlig bare var flaks var at fjøset ble forvandla til el-sykkelparkering. Det bare skjønte folk. Det gikk akkurat tre sykler per bås.»

I juni neste år

Skal dere gjenta suksessen neste år?

De er enige om at det skal de utvilsomt. «Vi kan røpe at festivalen blir i juni, den samme lørdagen som det er gatefrokost. Det er helga som Viser ved Kanalen var før, da er folk vant til at det skjer noe her. I år konkurrerte vi både med Notodden Bluesfestival og Treungenfestivalen, så neste år blir det muligheter også for de som pleier å dra dit», sier Karin. Helge: «Ja, neste år håper vi at enda flere tar turen, og folk fra hele kommunen er hjertelig velkomne, alle fra Flåbygd til Fen.»

klare for å bli hengt opp ▼

▲ Fra Fellandtunet der festivalen ble arrangert

Ledelse og lojalitet:

Roar Snippens reise gjennom fusjoner

I jobben som konstituert finansdirektør for SpareBank1 Sør-Norge har Roar Snippen lange arbeidsdager med mye reising. Vi møter han i Storgata i Porsgrunn der SpareBank1 har kundefilial og kontorer over fire etasjer.

Roar treffer Stiftelsemagasinet utenfor banken, der han vinker oss inn til en ledig parkeringsplass, og viser oss veien inn i varmen. Vel oppe i et møterom starter han å fortelle. Om reisen Sparebankstiftelsen i Nome har hatt til å bli en av Norges mest kapitalsterke stiftelse per innbygger, om de dyktige medarbeiderne og det store ansvaret som ligger i jobben som finansdirektør for Norges største sparebank, og om innbyggerne i Nome som med sitt unike engasjement har bidratt til at Stiftelsen har blitt det den er i dag.

Setter av tid til å tenke

«Det er en jobb jeg går til med stolthet og stor ydmykhet», sier den nyansatte finansdirektøren. 1. oktober i år ble Roar Snippen fra Bø, og tidligere banksjef i Holla og Lunde Sparebank, konstituert til jobben som inkluderer totalansvaret for finansiering av konsernet, utarbeidelse av regnskap, juridisk, bærekraft og offentlig rapportering i Norges største sparebank, SpareBank1 Sør-Norge. Halve uken pendler han fra Porsgrunn til hovedkontoret i Stavanger. I tillegg er det en del reising til spesielt Oslo, Europa og USA for å møte investorer.

«Har du tid til å gjøre andre ting?» Roar tenker seg om, og svarer: «Enkelte ganger nei. I høst måtte jeg for eksempel prioritere bort flere helger på elgjakten. Og jeg så må jeg prøve å skaffe meg «lommer» i hverdagen, for en viktig del av jobben min er faktisk å sitte og analysere, så kalenderen min bør ikke alltid være proppfull, det prøver jeg å unngå. Men det er vanskelig i praksis Selv om det er mye reising i ukene, har jeg som mål å ta minst en hel dag fri i helgene. Men tross stort ansvar, sover han godt om natta. «Det gjør jeg», smiler Roar, og fortsetter: «det er fordi jeg er veldig trygg på mine kolleger, som er svært kompetente. Uten dem hadde ting blitt vanskelig. Jeg er veldig glad i mennesker, det å snakke med folkene mine, lytte til dem, gi råd og se dem er en viktig del av jobben min som leder.»

De ansatte klappet

I 2006 fikk Roar Snippen jobb som banksjef i Holla og Lunde Sparebank, der jobbet han til banken fusjonerte med Sparebank 1 Telemark i 2012. Roar sier dette om den første sammenslåingen: «Når vi fusjonerte med Telemark i 2012 klappet de ansatte på allmøte, da har jeg

gjort jobben min», smiler finansdirektøren, og fortsetter: «de ansatte trengte bedre verktøy og vilkår for at vi skulle kunne være mer konkurransedyktige, slik at vi skulle beholde kundene våre. Det fikk de da, og det var en veldig god følelse når de ble så fornøyde. Men når vi fusjonerte var det veldig viktig for oss å bevare kapitalen i Nome, det ble starten for Sparebankstiftelsen i Nome, og det ble en veldig god og viktig beslutning for hele Nomesamfunnet. Mange sier at Nome har vunnet i lotto, men det er feil. Det har blitt tatt gode beslutninger hele veien, og styret og ledelsen i Sparebankstiftelsen i Nome, både da, nå og opp gjennom årene etter etablering har gjort en formidabel jobb ved å synliggjøre sin rolle i Nome, ta gode valg og plassere kapitalen riktig.»

Matematikken er enkel

Sparebankstiftelsen i Nome har hatt større avkastning enn oljefondet de siste årene, og siden Stiftelsen ble børsnotert i 2018 har verdiene steget med over 300%. Roar forklarer veksten slik: «Matematikken er enkel: Hvis du har en krone, som forrentes 10 prosent hvert år, har du 2 kroner etter syv år. Det er rentes rente effekt. Og fordi eierskapet

Tekst og foto: Kine Tveito Lundefaret

i banken har gitt god avkastning har vi fått en veldig stor stiftelse.. På hver generalforsamling for Stiftelsen i Nome jeg har deltatt på siden 2012, forteller jeg om hvor viktig stiftelsen er for lokalsamfunnet og banken. Stiftelsen er utrolig dyktige, det er høy kvalitet på arbeidet de gjør, de er modige og tør og utvikle seg, og de er synlige. For eksempel, som med dette magasinet og satsingen med Lykill, det er det ingen andre stiftelser som gjør. Så innbyggerne i Nome må være veldig stolte av at de har en så offensiv, markant og modig stiftelse, det er virkelig helt unikt.»

«Ingenting kommer av seg selv»

Finansdirektøren er tydelig, at med mye penger øker også ansvar, kompetanse- og informasjonsbehov. «Nå er ikke tiden for å kutte kostnader i sparebankstiftelsene i Norge, men heller bygge opp kompetanse i tråd med myndighetsforventningene. Stiftelsene er mer enn bare gaveutdeling nå, det er et stort forvaltningsansvar for «den store pengebingen», og det bør investeres i drift, innkjøpskompetanse og kommunikasjon. Dette vil også reflekteres i de valg som Nome stiftelsen står overfor»

Roar Snippen deltar på den årlige generalforsamlingen til Sparebankstiftelsen i Nome, og en ting overrasket han positivt, da han deltok denne våren: «jeg ble overrasket over å se at det ikke er særlig mye «inflasjon» i gavesøknadene, at størrelsene på søknadene og mengden ikke har økt noe vesentlig fra tidligere år, selv om Stiftelsen har mye mer penger nå. Det er noen høye summer på enkelte tildelinger, som er både riktig og viktig, men generelt sett har de har klart å holde tildelingene på et veldig forsvarlig nivå. Og det er tydelig at innbyggerne i Nome forstår at Stiftelsen ikke bare er en rik onkel, og at nå er det bare å slappe av. Selv med en kapitalsterk stiftelse er det viktig for Nome å beholde dugnadsånden. Ingenting kommer av seg selv.»

SpareBank 1 vokser

Sparebank1 har de siste årene gjennomført flere fusjoner, vokst seg betydelig større og blitt en ledende aktør i norsk banksektor, og dermed Norges største sparebank. I 2021 fusjonerte Sparebank1 Telemark med Sparebank

Mange sier at Nome har vunnet i lotto, men det er feil. Det har blitt tatt gode beslutninger hele veien.

ROAR SNIPPEN

1 BV (Buskerud/Vestfold) og dannet Sparebank1 Sørøst-Norge. I 2022 ble også Sparebank1 Modum med i fusjonen. Tidligere i år ble Sparebank1 SR-Bank og Sparebank1 Sørøst-Norge fusjonert, og Sparebank1 Sør-Norge ble dannet. Nå er Sparebank1 Sør-Norge Norges største sparebank med 2 300 ansatte, og hovedkontor i Stavanger.

Størrelse er viktig for å løse utfordringene

Roar Snippen har med sitt ansvar for økonomi og finansområdet en betydelig rolle når SpareBank1 Sørøst-Norge nå har blitt SpareBank1 Sør-Norge.

«Hvorfor er fusjon med flere banker en god løsning, og kommer det noe godt ut av det for kundene?» Roar er sikker i sin sak: «Fusjonene vi har gjort vil komme kundene våre og lokalsamfunnet til gode, fordi de ansatte i SpareBank1 har bedre vilkår å tilby og bedre verktøy å konkurrere med. Vi har sett over tid at vi trenger å bli større. Det blir større utfordringer i bankene, med flere rapporteringskrav fra myndighetene, omfattende regler for hvitvasking, personvern og bærekraftig finans. Når vi er større, har vi kraftigere verktøy til å løse disse utfordringene med, det er hele poenget. Og vi vil beholde lokasjonene, og kundene vil fortsatt ha kontakt med de samme dyktige rådgiverne lokalt. Gjennom SR Bank vil vi også øke kompetansen i banken på landbruk.»

Vann renner nedover

Som finansdirektør i Norges største sparebank, SpareBank 1 Sør-Norge, er han opptatt av ledelse som en nøkkel til å drive banken fremover. Etter fusjonen som etablerte SpareBank 1 Sør-Norge som landets ledende sparebank, har behovet for sterk og tydelig ledelse blitt

enda viktigere. Han mener at gode ledere er avgjørende for å skape en felles kultur, særlig når ansatte fra ulike organisasjoner skal samles under én paraply. «Vår evne til å utvikle lederskapet i organisasjonen vil avgjøre hvor godt vi klarer å utnytte det potensialet vi har skapt gjennom fusjonen. Vann renner nedover, og jeg er opptatt av å være et godt forbilde. Mine ansatte skal kunne ha tillit til meg, og selv om banken har blitt stor er det dypest sett likt, det er bare flere nuller.» forklarer han.

En sektor med rik historie

Roar forteller med stor innlevelse og viser frem presentasjoner han har holdt for ledersamlinger, ansatte og for styret i Sparebankstiftelsen i Nome. Han er tydelig opptatt av historien, helt tilbake fra den gangen da banken fortsatt hadde fysiske penger, og det var lov å røyke inne og det sto askebegre på disken i banken.

Mye har altså skjedd i banknæringen siden Roar Snippen startet som banksjef for Holla og Lunde Sparebank i 2006. Gjennom årene har han vært vitne til store endringer og vært en sentral del av prosessen som har formet dagens bankstruktur i vår region. Sparebankstiftelsen, som ble etablert gjennom fusjonen, har blitt en viktig bidragsyter for lokalsamfunnet i Nome. Når Snippen blir spurt om hva han vil si til innbyggerne i Nome, er han tydelig på én ting: «Folk her skal være stolte av det de har oppnådd sammen. Engasjementet og stoltheten som finnes i lokalsamfunnet er helt unikt,» sier han. Han understreker at stiftelsens midler skal brukes til samfunnsnyttige formål og lokal verdiskapning. «Pengene skal være her, og de skal bidra til å bygge opp samfunnet vårt på en måte som gir verdi for alle som bor her,» avslutter han.

Fusjoner i SpareBank 1

Sør-Norge

SpareBank 1-alliansen ble etablert. Sparebanken Telemark (senere SpareBank 1 Telemark) ble med i alliansen, sammen med andre regionale sparebanker.

Holla og Lunde Sparebank fusjonerte med SpareBank 1 Telemark. Denne fusjonen bidro til å styrke SpareBank 1 Telemarks tilstedeværelse i regionen, spesielt i Nome

SpareBank 1 Telemark fusjonerte med SpareBank 1 BV. Den nye banken fikk navnet SpareBank 1 Sørøst-Norge. Denne fusjonen markerte et viktig steg mot å samle flere sterke sparebanker i regionen under én enhet.

En ny fusjon fant sted mellom SpareBank 1 Sørøst-Norge (tidligere SpareBank 1 Telemark) og SpareBank 1 Modum. Denne sammenslåingen førte til ytterligere vekst og en utvidet kundebase.

SpareBank 1 Sørøst-Norge fusjonerte med SpareBank 1 SR-Bank, og dannet den nye storbanken SpareBank 1 Sør-Norge. Denne fusjonen skapte Norges største sparebank, med hovedkontor i Stavanger.

Ønsker du å søke midler til ditt lag eller forening?

Gå inn på

Vi ser frem til å høre fra deg!