SKYTTERFAMILIE: Representanter for Bjerklundfamiliene utenfor Holla skytterlags storstue på «Heia». Foran f.v: Jan Erik Bjerklund (75), Mari Andrea Teigen Bjerklund (10), Stine Cecilie Bjerklund (18). Bak: Sven Ove Bjerklund (71), Alf Torstein Bjerklund (49) og Øyvind Bjerklund (49).
Det beste som har hendt laget De er fedre og bestefedre, barn, barnebarn og søskenbarn, alle med minst to ting felles; etternavnet Bjerklund og lidenskap for skyting. Tekst & foto: Britt Eriksen
For vi snakker om lidenskap når du tilbringer det meste av fritid, kvelder som helger, på å sikte inn en målskive, forbedre resultater og reise langveis for å konkurrere. Eller når du bruker krefter og talløse dugnadstimer for å gi laget optimale treningsforhold.
seg på nasjonalt toppnivå, er det full samstemmighet om at det nye skytterhuset er gull verd.
Den over gjennomsnitts engasjerte Bjerklundfamilien på Ulefoss har gjort alt sammen. Og med felles innsats fra øvrige medlemmer i Holla skytterlag, har det gitt resultater. Resultater i form av medaljer, rekruttering og et lenge etterlengtet skytterhus.
-Dette er uten tvil det beste som har skjedd for laget. Huset gir oss enorme muligheter og betyr at vi kan trene når vi vil, sier Sven Ove Bjerklund. 71-åringen har lagt egen skytterkarriere på hylla, men er engasjert trener og veileder for de yngre generasjonene. -Her har du faktisk muligheten til å bli god, dersom du bare er villig til å trene. Og det hender jeg må ta fram «pisken», smiler han.
Gull i grønne skoger
Kulere med børse
Tre generasjoner Bjerklund har møtt opp ved den nye storstua, et stykke innpå «Heia», hvor skytterlaget har hatt utendørs treningsfelt i mange år. I troppen, hvorav flere har hevdet
24
En av de han følger tett er det talentfulle barnebarnet Stine Cecilie Bjerklund. Hun og de andre skytterne var tidligere henvist til Melum for innendørs skytetrening, noe som gav begrenset tid.
- Det å få eget skytterhus har hatt veldig mye å si. Nå kan jeg trene akkurat når det passer meg og hvor mye jeg vil, bekrefter 18-åringen. I snitt har det betydd to treningskvelder i uka, pluss konkurranser i helgene. Hva som fikk Stine til å velge skyting, og ikke håndball, dans eller pianospill? Svaret er veldig nærliggende. - Det ligger i blodet. Jeg ble tatt med på trening sammen med pappa og farfar helt fra fem-års alderen, og fikk prøve meg tidlig. Så skytinga er absolutt en familieidrett. Men jeg syntes også det var mye kulere med børse enn håndball, understreker ungjenta. Det gjør hun fortsatt. Stine liker å få poeng. -Poeng er viktig. Det at du kan følge med og hele tida prøve å forbedre deg, er noe av det som gjør skytingen
SPAREBANKSTIFTELSEN TELEMARK - HOLLA OG LUNDE
