– Her er det er ingen som tør å slutte

I 1979 startet Ingard Langsholdt rørleggerforretningen med samme navn og tok like etter det underfundige slagordet «Rørlegger for glede». I dag har han medarbeidere som har vært trofaste i til sammen 174 år.

Slagordet pryder i dag alle biler og alle andre steder der firmanavnet Ingard Langsholdt AS figurerer. Resultatet av det er at mange nå kaller Ingard for «Gleden», og verre tilnavn er det jo mulig å få.

– Hos oss er vi et team, enten du er lærling eller mangeårig ansatt. Her kan alle si det de mener, og heldigvis er de fleste frittalende nok til å gjøre det. Det har gjort at vi har en gjeng kreative ansatte som kommer med gode ideer og støtter hverandre uansett. En effekt av det er at andre rørleggerbedrifter har forsøkt å fiske fagfolk fra oss, men vi har beholdt våre svært erfarne folk i årevis.

174 Rs Erfaring

Det er først og fremst Ketil Karlsøen med 39 års erfaring, Per Andersen med 36 år, Heine Kristiansen med 32 år og daglig leder Claus Sandtangen med 24 år som representerer rutinen, sammen med Ingard selv, som har 43 års erfaring. Totalt er det 13 ansatte i firmaet på Tunejordet, inkludert et par lærlinger og kontoransatte. Ordrebøkene er stadig velfylt både når det gjelder prosjektjobber og serviceoppdrag, som hver representerer 50 prosent av driften.

– Det er ingen som tør å slutte, sier gutta når vi spør om hvorfor de har blitt så lenge og synliggjør på den måten takhøyden. Fleipen sitter løst, og ingen legger egentlig merke til at arbeidsgiveren sitter midt i gjengen. Han er også en av gutta, selv om fleipen like ofte går ut over han selv.

Folk Stole P

– En mer seriøs årsak til at vi har blitt så lenge er at vi trives og har gode kolleger, inklusive Ingard, sier Ketil Karlsøen som snart runder 60 år. Han har ingen planer om å skifte beite i årene fram mot pensjonsalderen heller.

– Alle ser jo at dette er folk du kan stole på og som har lang erfaring. Det finnes ikke en problemstilling i rørfaget som de ikke har vært borti. 174 års rutine og kompetanse er ikke småtteri, sier Ingard.

GLEMMER ALDRI FAGET

Ingard Langsholdt AS har vært en økonomisk sunn virksomhet helt siden starten i 1979. Det har aldri vært røde tall i regnskapet, ikke heller i fjor da det måtte bokføres enkelte tap i prosjekter.

– 2021 var ikke noe hyggelig år i så måte. Vi røk på et større tap i forbindelse med konkursen i Probygg og et enda større tap på Glassverket i Moss. Men vi har tjent penger andre steder og unngikk underskudd også i fjor, sier Ingard.

Han legger til at det ofte blir lange arbeidsdager. Han drar seg heller ikke for å praktisere rørleggeryrket som han først lærte seg på 70-tallet.

– Jeg må innrømme at jeg er en rørleg- ger-nerd og satt som leder i opplæringsnemnda i mange år. Ofte har det blitt arbeidsuker på 110 timer. Senest for noen dager siden var jeg ute selv og fikset en vannlekkasje i Sarpsborg. Selv om jeg har holdt på i 43 år har jeg lært meg en ting; det er viktig å ikke glemme sitt eget fag. Det gjør jeg aldri, sier Ingard Langsholdt.

Nytt Showrom

Ingard Langsholdt AS flyttet nylig over i nye lokaler i sitt eget næringsbygg på Tunejordet. Samtidig etablerte de et avansert showrom med tre gigantskjermer som gir kunden en helt ny opplevelse. De er faktisk første rørleggerforretning i landet til å ta i bruk skjermer i denne størrelses- orden for å vise kunden deres nye baderom i 1:1-format blant annet. Totalt investerte Langsholdt 750 000 kroner til denne løsningen.

– Nå kan vi siste kundene produktnyheter og alle mulige løsninger i storformat. Det gir en helt ny opplevelse og lar kunden oppleve det nye badet før det er bygd. Tidligere hadde vi hele 22 ulike utstillinger i lokalene, noe som kostet en halv million kroner i året bare å holde oppdaterte. Verden blir enklere med skjermer og IT-løsninger, som gjør at vi kan vise samme løsninger uten å ha dem utstilt til enhver tid. Dette er fremtidens showrom, sier Langsholdt. ▪

Like sør for Eidsvoll ligger Leto-hallen og det tilknyttede Leto Arena Hotell. Til nå har bygningene hatt en blanding av utdaterte og moderne tekniske anlegg. Årsaken til det er at hotelldelen er utbygget i nyere tid, mens idrettshallen er av eldre dato.

Gullkantet Gevinst

Det var derfor et langt lerret å bleke når GK begynte å se på hvordan bygningsmassen kunne energioptimaliseres, men i andre enden venter en gullkantet gevinst:

– Ferdig installert og igangkjørt anslås det at bygningene vil få et redusert strømforbruk på så mye som 64 prosent, forteller Silje Høivangli, prosjektleder i GK.

Hun leder utviklingen av varmesen - tralen tilknyttet Leto-hallen og hotellet. Prosjektet innebærer en konvertering fra elektrisk til vannbåren løsning.

– Prosjektet kom i gang som følge av et langt og godt samarbeid med Leto Eiendom på andre prosjekter i regionen. Ledelsen i eiendomsselskapet har et proaktivt forhold til det grønne skiftet og god teknisk innsikt, sier Høivangli.

FULL GJENNOMGANG

Oppstarten på prosjektet handlet om å innhente data og analysere de tekniske anleggene i de ulike bygningene. GK fikk også innsyn i energiforbruk og strømregningene til de ulike leietakerne. Slik fikk Høivangli og hennes team et solid underlag for å presentere hvordan anlegget best kunne konverteres, med reduksjon av strømforbruk og bruk av grønn energi som hovedbestanddeler.

– Kort fortalt så spilte vi inn en løsning som går ut på å bytte ut den direkte elektriske oppvarmingen og miksen av gamle og nye varmesystemer med energibrønner og tilknyttet vannbåren infrastruktur, forklarer Høivangli.

Med et rikt dataunderlag i bunnen, kunne GK legge frem en grundig energiberegning som presenterte den forventede strømreduksjonen på 64 prosent ved ombygging. Analysen viste også nedbetalingstiden for investeringen, som ble anslått til rundt ti til tolv år.

– Disse analysene ga oss et godt beslutningsgrunnlag for investeringen, og det var ikke vanskelig å se at dette var en viktig og grønn investering for Leto Eiendom, forklarer selskapets eiendomssjef, Trond Ola Rynning.

KORTREIST VARME oppvarming. For den eldre delen av hotellet vil det legges opp nye kanaler fra varmesentralen og inn til hvert enkelt hotellrom, som skal erstatte panelovner som oppvarmingskilde, sier Høivangli.

Å bore 34 energibrønner 340 meter ned i bakken er et omfattende, men lønnsomt og fremtidsrettet grep. Arbeidene gikk i gang sommeren 2022, og etter hvert startet jobben med å sammenkoble disse til teknisk rom. Installasjonen pågår utover høsten 2022, og GK ser for seg at anlegget er klart for å kjøres i gang januar 2023. Ved hjelp av moderne varmepumper og akkumulatortanker vil løsningen betjene både oppvarming av tappevann, rom og ventilasjonsluft for hele bygningsmassen. I tillegg vil det i sommerhalvåret kunne hentes kald luft fra brønnene til kjøling av ventilasjonen.

– ET GREP I GRØNN RETNING

Den nye delen av hotellet har allerede denne løsningen, men den vannbårne infrastrukturen her betjenes per i dag av en elektrokjel. Det planlegges for at hele hotellet kobles over til den nye varmesentralen og energibrønnene, og at denne elektrokjelen heller benyttes som spisslast og tilleggseffekt på de kaldeste dagene i året. I tillegg har GK påtatt seg å erstatte flere eldre ventilasjonsaggregat med nye og langt mer energieffektive installasjoner, for å få ned energiforbruket i hallen og på hotellet ytterligere.

– Å gå fra elektrisk til vannbåren infrastruktur med energibrønner er definitivt et grep i grønn retning. Dette understrekes av at prosjektet har fått Enova-støtte til både konverteringen og varmepumper, som igjen bidrar til den korte nedbetalingstiden på investeringen, opplyser Høivangli.

Et Kinderegg For Byggeier

Med utført ombygging og etter hvert igangkjørt anlegg, får Leto eiendom et topp moderne bygningskompleks når det kommer til strømforbruk og grønn energi, og et svært lavt klimaavtrykk for næringsbygg å være. Forbruket kommer til å bli nøye overvåket ved hjelp av installerte energimålere og et energioppfølgingssystem. Uansett om man snakker om energioptimalisering i større prosjekter som Leto-hallen og Leto Arena Hotell, eller et prosjekt der man setter i gang mindre og enklere tiltak, mener Høivangli at oppsiden er stor.

– Det handler om å utnytte den tilgjengelige energien best mulig, enten man investerer i en ny varmesentral eller nøyer seg med å for eksempel senke innetemperaturen på natten og erstatte glødepærer med LED-belysning. Både små og store tiltak vil ha positiv effekt på strømregningen, klimaavtrykket og eiendomsverdien. I tillegg til å gjennomføre effektive energitiltak på de tekniske anleggene, hjelper vi til med å finne ut hvor potensialet i dine bygg er størst, avslutter Høivangli. ▪

– I idrettshallen skal varmen transporteres over til varmluftsvifter som sørger for Fra teknisk rom i Leto-hallen.