– Store løfter og lite handling

– Regjeringens satsing på energieffektivisering er mildt sagt skuffende. Det er beklagelig at myndighetene med budsjettpartner SV ikke har klart å komme med gode tiltak for å redusere energiforbruket i norske bygg, sier daglig leder Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening (NOVAP).

Av Trond Schieldrop

– Så langt har debatten vært preget av fin retorikk, store løfter og lite handling, sier Mytting Hagemoen til VVS aktuelt.

Forventet En Virkemiddelpakke

– Regjeringen har i lang tid snakket om å satse mer på energieffektivisering i boliger og næringsvirksomheter på grunn av skyhøye strømpriser. I 2026 går vi mot et kraftunderskudd i Sør-Norge og regjeringen erkjenner at det ikke vil komme noe betydelig ny kraftproduksjon innen den tid. Vi hadde forventet at de kom med en virkemiddelpakke for energieffektivisering da Statsbudsjettet ble lagt frem. Storsatsningen uteble, og regjeringen velger i stedet å kutte bevilgningene til energitiltak gjennom Enova, sier Mytting Hagemoen oppgitt.

– STEMMER IKKE MED VIRKELIGHETEN

– Klima- og miljødepartementet argumenterer for at økt støtte til energitiltak vil gå utover klimakutt. Det viser at regjeringen kommer med mange fine ord om enøk, men lite handling. Både Sverige og resten av Europa følger EUs energieffektiviseringsmål på å redusere energiforbruket dramatisk, mens Norge mangler både konkrete mål og planer, mener Mytting Hagemoen.

– Innen 2030 skulle Norge kutte energiforbruket med 10TWh sammenliknet med 2015. Regjeringen mener den har kvittert ut og fulgt dette opp. Det stemmer overhodet ikke med virkeligheten. Målet som ble vedtatt på Stortinget først i 2016 etterfulgt av en presisering i 2017 innebar at energiforbruket skulle reduseres fra 79 TWh til 69 TWh. I 2021 var forbruket på 83 TWh. Slik sett ligger vi 14 TWh bak målet.

Skrikende Energibehov

– Det er viktig at Enova bidrar til å utvikle ny teknologi og støtte tiltak i industri og transportsektoren som kutter utslipp, men nok en gang legges energieffektiviseringstiltak nederst i skuffen. Dette er et svik siden regjeringen lenge har lovet en storsatsing på dette området. Det er laget en rekke barrierestudier som viser at gode støtteordninger er nødvendig for å få utløst det store energieffektiviseringspotensialet, understreker han.

– Både i Norge og på kontinentet er det et skrikende behov for mer energi. Mange analyser viser at satsning på energieffektivisering og solenergi kan bidra betydelig til å kutte strømforbruket de nærmeste årene, noe som ny kraftproduksjon ikke er i nærheten av. På kort sikt er det vanskelig å realisere ny produksjon fra vannkraft, vindkraft og offshore vind. Motstanden mot land- og offshorebasert vindkraft er også stor, sier Mytting Hagemoen videre.

AKTIV SVENSK VIRKEMIDDELPOLITIKK

Han mener vårt naboland Sverige har en mye mer aktiv virkemiddelpolitikk innen energieffektivisering.

– Gjennom ROT-ordningen i Sverige kan husholdninger avskrive 30 prosent av investeringene. I Norge er potten til energieffektivisering tvert imot blitt redusert. I dagens situasjon er det riktig å ha en strømkompensasjonsordning for både bedrifter og privathusholdninger, men flere av midlene burde settes av til energieffektiviseringstiltak. Det ville redusere strømprisene og gjøre flere bygg energismarte, mener NOVAP-lederen.

Han peker på en Sintef-analyse, som konkluderer med at Norge ikke er i rute med å redusere energibruken. Studien slår fast at videreføring av dagens politikk faktisk vil øke energibruken i bygningsmassen i 2030 sammenliknet med 2015.

– HVOR HENTES TALLGRUNNLAGET FRA?

– Regjeringen påstår at utviklingen går i riktig retning, men vi skjønner ikke hvor de henter tallgrunnlaget fra. Sintefs analyser er basert på innrapporterte tall om energibruken fra Statistisk Sentralbyrå. De siste årene har energibruken i bygg økt. Nå er det økt interesse for energieffektivisering, og det er uforståelig at regjeringen så langt nedprioriterer dette satsningsområdet. De siste månedene har strømforbruket riktignok gått litt ned. Det skyldes at husholdninger har endret forbrukeradferden og redusert temperaturen i boligene. Dette er langt fra en robust fremtidsløsning. Boligene må bli bedre isolert, det må monteres nye 3-lags vinduer, varmepumper og solenergianlegg på tak. Slike investeringer vil koste flere hundre tusen kroner. Mange har ikke råd, mens for andre utgjør slike store investeringer en barriere. Det er derfor uforståelig at regjeringen ikke ønsker å motivere boligeiere, borettslag, sameier og kommuner til å investere i slike tiltak gjennom Enova-støtte, sier Mytting Hagemoen.

Viktig Motivasjonsfaktor

– Høy inflasjon, økte boligrente og høye strømpriser svekker den økonomiske situasjon for mange forbrukere, og kan gjøre det vanskelig å gjennomføre energieffektiviseringstiltak. Noen husstander kan få utvidet finansiering gjennom sin bank, men det økonomiske handlingsrommet er de siste månedene blitt svekket. Folk har generelt mindre å rutte med. Høyere renter og manglende strømstøtteordninger til bedrifter, gjør at en del varsler at de kan gå konkurs mens andre må permittere arbeidsstokken. Selv om mange energieffektiviseringstiltak er lønnsomme både samfunns- og privatøkonomisk, blir det en barriere for mange å ta opp et lån med en nedbetalingstid på 15-20 år. Gode statlige støtteordninger vil derfor være en viktig motivasjonsfaktor. Vi må få til et spleiselag der både staten, husholdninger og næringsliv bidrar, understreker han.

N Dvendig Med God Kraftbalanse

– Se bare på elbilsatsingen i Norge. Her var det politiske målet å fase ut fossile biler. Kostnadene med å ha en diesel- eller bensinbil har i flere år vært langt høyere enn en elbil fordi strømprisen normalt sett har vært lavere enn fossilt drivstoff og elmotoren langt mer effektiv. Siden elbiler har vært dyrere har et tilnærmet samlet Storting støttet en rekke virkemidler for å gjøre innkjøp av elbil mer attraktivt. Derfor har det til nå ikke vært moms på elbiler (som nå er innført for de over 500 000 kroner) og gratis å kjøre gjennom bomstasjoner. Vi synes det er merkelig at myndighetene ikke fører en aktiv politikk som frigjør mer elektrisitet og bidrar til et spleiselag slik at flere blir motivert til å gjennomføre enøk tiltak. Det er helt nødvendig å ha en god kraftbalanse for å fase ut fossil energi og for å tilrettelegge for ny grønn industri, samtidig som energieffektivisering vil redusere behov for ny kraftproduksjon og færre inngrep i naturen. Det er ikke mye uberørt natur igjen i Norge og det kommer til å bli flere konflikter knyttet til ny kraftproduksjon.

– ØNSKER STØRRE ENGASJEMENT

– Med dette bakteppet er det merkelig at regjeringen og Enova er så livredde for å gi for mye støtte. Det hevdes at energieffektivisering i seg selv er så lønnsomt at husholdningene ikke har behov for støtte. Analysene til Sintef og NVE viser at potensialet er stort, men at volumet som realiseres årlig er altfor lavt i forhold til det som må gjøres.

Støtteordninger er en av flere virkemidler, men pr. i dag ser vi ingen tydelige virkemiddelpakker. Det er selvsagt positivt at det settes av midler til informasjonsarbeid og at NVE skal få en større koordinerende rolle, men storsatsing på energieffektivisering uteblir. Vi ønsker et større engasjement fra regjeringen der energieffektivisering blir like høyt prioritert som ny kraftproduksjon, sier han.

– UTDATERTE TEKNISKE ANLEGG

Ifølge NVE kan energieffektivisering i bygninger redusere energibruken med 10 prosent av Norges samlede strømforbruk. – Det er lett å la økonomer sette husholdninger og yrkesbygg opp mot hverandre, der de mest kostnadseffektive tiltakene fremheves. Vi må satse på begge deler. Sparepotensialet i husholdninger er betydelig med mange millioner kvadratmeter bygningsmasse spredd over hele landet. Flere yrkesbygg er dårlig driftet med gammelt og utdatert utstyr. Å oppgradere ventilasjon, oppvarming og kuldeanlegg med nytt varmepumpe- og ventilasjonsanlegg er lønnsomt. Allikevel skjer det altfor lite, for sakte. NVE-direktør Kjetil Lund snakker varmt om energieffektivisering og mener dagens tiltak er for dårlige. Derfor må regjeringen komme med en offensiv virkemiddelpakke på dette området.

Flere Bygg Med Varmepumper Og N Rvarmesentraler

Mytting Hagemoen mener det å satse aktivt på energieffektivisering vil også øke rekrutteringen til mange bransjer og bidra til nye grønne arbeidsplasser.

– Bedrifter trenger forutsigbarhet for å kunne ansette de flere tusen nye rådgivere og ulike spesialister Norge vil trenge i de kommende årene. Det varsles om en bråstans i byggeaktiviteten fremover. Både BNL og toneangivende entreprenører er bekymret for 2023. Markedet for energieffektivisering kan derfor bli et viktig bærekraftig satsingsområde for byggebransjen. Flere fremhever behov for å rive færre og ruste opp eksisterende bygninger. Vi vil få flere bygg med varmepumper og nærvarmesentraler. Elektroentreprenører vil få mye å gjøre knyttet til montering av styringssystemer, automatikk og teknisk oppgradering av bygg. Dette er grønne jobber som markedet etterspør nå og i fremtiden, sier Hagemoen.

– Vi trodde vi hadde nådd frem med våre argumenter til regjeringen. NOVAP har hatt møter med bl.a. klima- og miljøminister Espen Barth-Eide og Olje- og energidepartementet. Da AP og SP dannet regjering kom det nye og engasjerte statsråder inn i regjeringsapparatet, men det gikk ikke mange ukene før ansatte i departementene forklarte dem om hvordan verden så ut. Flere byråkrater i OED, Klima- og Miljødepartementet og Finansdepartementet har lenge motarbeidet en aktiv og proaktiv politikk knyttet til energieffektivisering, hevder Mytting Hagemoen.

– I stedet for å støtte moden teknologi, som kan utløse store besparelser, fremhever regjeringen satsingen på fremtidig, ny teknologi. I Europa er energisikkerhet og klimatiltak to sider av samme sak. Vi forventer at regjeringen snart erkjenner at Norge ikke når sine energi- og klimamål uten en kraftfull satsning på energieffektivisering, sier Hagemoen.

BRUK FORNYBAR OG GJENVUNNET VARME

Daglig leder i Norsk Fjernvarme, Trygve Mellvang Tomren-Berg, mener Norge mangler en helhetlig plan for å utnytte andre energibærere enn strøm til oppvarming av bygg.

– Årlig brukes det 50TWh strøm (som tilsvarer 50 milliarder KWh) på å holde bygninger varme i Norge. Det er et enormt potensial for frigjøring av kapasitet i kraftnettet, ved å erstatte strøm med overskuddsvarme. Å bruke fornybar og gjenvunnet varme til oppvarming kan bidra stort til å nå klimamålene, slik at strømmen som i dag brukes til oppvarming heller kan brukes til å elektrifisere andre sektorer. Dette er energieffektivisering på systemnivå, som vil kutte kostnader i kraftnettet og ta ned behov for naturinngrep, legger han til.

Tomren-Berg synes det er frustrerende at energidebatten stort sett handler om ny kraftproduksjon.

– Å satse på havvind er bra og nødvendig, men det er mange år til denne produksjonen står klar. Det tar også tid å bygge kraftnett. Å ta ned strømbehovet i oppvarmingsmarkedet kan løses raskere, sier han til VVS aktuelt.

Termiske Fjernvarmesystemer

– Derfor mener jeg at det haster å løfte dette opp på et høyere politisk nivå. I statsbudsjettet skrives det om et bedre samspill mellom kraftnettet, fjernvarmesystemer og forbrukerfleksibilitet, men det mangler konkrete handlingsplaner til hvordan det skal gjennomføres, påpeker han.

Norsk Fjernvarme mener et viktig grep vil være å få en egen politikk på plass for oppvarmingsmarkedet.

– Spørsmålet må være: Hva kan vi gjøre for å utnytte andre energikilder til å frigjøre strøm og kapasitet i nettet? I mange byer kan flere store næringsbygg forsynes med energi fra termiske fjernvarmesystem. Bare i Oslo står store bygninger med et oppvarmingsbehov på nesten 1 TWh plassert oppå fjernvarmerørene, uten å kunne koble seg på. Hva skal til for å konvertere bygninger fra helelektrisk oppvarming til vannbåren varme, slik at vi kan utnytte fornybare energikilder langt bedre, spør TomrenBerg retorisk.

– Å bruke fornybar og gjenvunnet varme til oppvarming kan bidra stort til å nå klimamålene, sier daglig leder i Norsk Fjernvarme, Trygve Mellvang Tomren-Berg.

Vil Avlaste Effekttoppene

Han mener en åpenbar utfordring er at bygningseierne i dag ikke har gode nok økonomiske insentiver til å investere i et bytte til vannbåren varme i eksisterende bygg.

– Å gå fra elektrisk oppvarming til vannbåren varme med varmepumpe, bioenergi eller fjernvarme, vil avlaste effekttoppene. Det vil spare samfunnet for store beløp, men kan være vanskelig å regne hjem for bygningseieren. Her må Enova mer på banen med en egen støtteordning for konvertering til vannbåren varme, sier Tomren-Berg.

Han understreker at all energieffektivisering er viktig, men at den som også adresserer effekttoppene i kraftnettet vinterstid er aller viktigst. Det kan være passive energitiltak som å etterisolere, styre energi og ta ned oppvarmingseffekt - eller også bytte til en annen energibærer enn elektrisitet.

– Bygg som kun bruker strøm til oppvarming, opptar en stor plass i kraftnettet. Ved å få mer vannbåren varme, setter byggene i stand til å utnytte annen energi som kan vi løfte bort effektbehovet vinterstid, sier han.

Helhetlig Energisystem

– Grunnen til at vannbåren varme kalles energifleksibel oppvarming er nettopp muligheten til å utnytte andre energikilder enn strøm. Dette kan være sesonglagring av varme i berggrunn, overskuddsenergi fra industrielle prosesser, avfallsforbrenning, kloakk, datasentre eller batterifabrikker, gjerne ved hjelp av varmepumper. Det kan være biogass fra avfallsdeponier og landbruk eller annen bioenergi fra skogen. Enten hver for seg, eller satt sammen i et fjernvarmesystem, vil dette avlaste strømbehovet på de kaldeste dagene av året. Klarer vi å utnytte energikildene effektivt, er det mulig å få til et mer helhetlig energisystem som gjør utviklingen av strømnett billigere og tar ned behovet for ny produksjon, sier Tomren-Berg.

– DET GRØNNE SKIFTET KREVER MANGE TILTAK

– Det grønne skiftet krever rett og slett mange tiltak som må satses på parallelt. Fornybar energi dekker per i dag litt mer enn halvparten av energibruken i Norge. Vi trenger åpenbart påfyll av ny kraftproduksjon til nødvendig elektrifisering, og må selvsagt planlegge for fremtidige tiltak, men vi må allerede nå avlaste nettet der strømbruken er størst – som er oppvarming. Vi må ha en politikk som gjør noe her og nå og iverksetter tiltak som reduserer strømbruken i store næringsbygg og som avlaster kraftnettet, sier Mellvang Tomren-Berg til slutt. ▪