– Digitalisering skal være produsentenes DNA

– Som 63 åring har jeg opparbeidet meg masse kompetanse og erfaring, men samtidig føler jeg meg privilegert som kan begynne hos en ny arbeidsgiver i min alder. Da jeg fikk muligheten til å gå inn i ledelsen i VA og VVS Produsentene, VVP, måtte jeg gripe den. Av

Odd BOrgestrAnd

Det sier Terje Røising, som gjennom det meste av sin karriere har jobbet med logistikk, IT, digitalisering, produktsystematikk og effektivitet i informasjonshåndtering.

– Man merker jo ikke at man blir eldre. Riktignok ser vi at emballasjen er noe endret, men innholdet er like god som da pakken var ny, sier han i starten på dette møtet.

De fleste kjenner ham som drivkraften bak utvikling og drift av NRF Databasen og forretningsdriften i Norske Rørgrossisters Forening. Her har han tjenestegjort i perioden 2013 til 2021 for de fire store VVS grossistene i Norge - Brødrene Dahl, Ahlsell, Heidenreich og Onninen, i seg selv en krevende oppgave for sterke aktører som alle har sin egen agenda i denne «familien».

P Andre Siden Av Bordet

Nå skifter Røising over til den andre siden av bordet, der han skal ivareta 55 produsenters interesser, hvor grossistene i de fleste tilfellene er «motparter». Røising har bare mottatt hyggelige hilsener fra sine forrige arbeidsgivere i grossistleddet. De vet at VVP har «skutt gullfuglen», og at de dermed får en verdig motstander, men også medspiller til beste for hele verdikjeden. Røising på sin side er stolt over den jobben han har gjort i NRF. Han mener NRF Databasen er ledende innen masterdata og dokumentasjon for VA/VVS varer i Norge og er bransjens sentral for all dokumentasjon og produktinformasjon. Han er ikke mer beskjeden enn at han mener NRF Databasen er blant de ledende i Europa innen VA og VVS bransjen.

STARTET BAK RATTET

Terje Røising kom inn i VVS-bransjen allerede i 1980 fordi han i ung alder fikk en familie å forsørge. Han ble pappa allerede før han ble kalt inn til militærtjeneste, og under tjenesten ble barn nummer to unnfanget. Dermed måtte han legge drømmen om å studere jus til side og fikk i stedet jobb som sjåfør og lagermedarbeider hos Setsaas VVS AS. Senere rykket han opp til markedsansvarlig, og fikk være med å etablere Bademiljø-kjeden. Hos Setsaas tjenestegjorde han i til sammen 11 år inntil bedriften valgte å satse sterkt på egne markedsvarer. Røising opplevde da seg selv som selger av baderom mer enn markedskonsulent, noe han ikke følte seg spesielt komfortabel med.

En Lang Reise

Veien fram til VVP har vært lang. Fra Setsaas gikk turen til Mercur, som var første VVS faghandel i Norge til å etablere seg i et kjøpesenter. Her kunne unge Røising med tittelen Shop manager boltre seg i Lørenskogs største kjøpesenter, Triaden, som stilte fellesarealer til disposisjon for aktiviteter, utstilling av drømmebad og nye produkter i show-format på egen scene. På en god dag omsatte butikken for nærmere en halv million kroner. Røising er forundret over at ikke flere rørleggere har satset på butikker i de store kjøpesentrene. Her ligger et potensial som svært få i bransjen har våget å satse på.

– Rørleggere må i større grad selge opplevelser, velvære og livsstil og ikke bare produkter og tjenester, mener Røising. Det ble bare halvannet år i Mercur, og årsaken var at hele kjøpesenteret gikk konkurs og butikkene ble spredd for alle vinder.

Logistikk Og It

Neste etappe i VVS-bransjen ble over 20 år, – først med logistikk og senere IT-sjef i Syberg VVS i perioden 1992 til 2013.

Med digitale verktøy som hovedinteresse ble han som nevnt hentet til NRF 2013, og i tillegg også engasjert i B-Link AS i to år. Dette er et selskap som utvikler og drifter en portal for egenskapsbaserte søk etter produkter, produktinformasjon og dokumentasjon av byggevarer - på tvers av de tre store varedatabasene EFO, NOBB og NRF som dekker fagområdene elektro, bygg og VVS varer.

Så fulgte perioden han er mest kjent for i VVS-bransjen, nemlig toppleder i Norske Rørgrossisters Forening og ansvarlig for drift av NRF-databasen. Røising ble også avdelingsleder i Norsk Byggtjeneste. Der hadde han hovedansvaret for driften av NRF-databasen i Byggtjeneste NOBB-VAVVS.

Kronprins I Vvp

I desember 2021 takket han ja til «kronprins-rollen» i VVP. Trolig vil han være nestkommanderende fram til VVPs neste generalforsamling i juni 2023. Da trer Bjarne Haugland trolig et skritt til siden og blir assistent for daglig leder Terje Røising. Det er en arbeidsfordeling de to har avtalt siden

Skal ivareta 55 produsenters interesser, hvor grossistene i de fleste tilfellene er «motparter». Røising har bare mottatt hyggelige hilsener fra sine forrige arbeidsgivere i grossistleddet.

Røising forlot grossistene for å bli produsentenes fremste talsmann. Samtidig som han skiftet side ble han også styremedlem i PDT Norge og såkalt sektorkoordinator i ETIM International. ETIM er et format for å dele og utveksle produktdata basert på taksonomisk identifikasjon. Denne klassifiseringsstandarden for tekniske produkter ble utviklet for å strukturere informasjonsflyten, og det er nettopp dette som er blitt Røising sitt spesialfelt.

En av hovedgrunnene til at Røising ble hentet til VVP var for å ta VA- og VVS Produsentene gjennom det digitale skiftet. – Bjarne Haugland har utført et imponerende stykke arbeid i sine 20 år som leder av VVP, men digitalisering har ikke vært hans spesialfelt. Likevel hadde han nok innsikt til å si at bransjen hadde «kniven på strupen» for å få på plass bedre løsninger for varedata, sier Røising.

«Dette etterspørres fra toppen av verdikjeden og ned. Her må alle levere. Dagens situasjon er ikke holdbar. Vi trenger et åpent og enkelt system for å presentere produktene våre og gi nødvendig informasjon til markedet. Det er også noe av grunnen til at Terje kommer til oss», skrev Haugland i den egenproduserte pressemeldingen i forbindelse med nyansettelsen av Røising.

Dette Er Digitalisering

Da er det på tide å klargjøre hva digita - lisering i VA- og VVS-bransjen egentlig handler om. Regjeringen sin definisjon er kortfattet: «Digitalisering handler om å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbedre. Det handler om å tilby nye og bedre tjenester, som er enkle å bruke, effektive, og pålitelige. »Røising tar begrepet ett skritt videre når han mener digitalisering i stor grad ikke bare skal være en viktig effektiviserings- og støttefunksjon, men selve produsentenes og produktenes DNA «fra vugge til grav».

– Det aller viktigste er å standardisere varedataene og gjøre de tilgjengelig for hele verdikjeden. Det er dette PDT Norge har som sin viktigste oppgave. For å få til det må hele bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen være enige om noen grunnleggende elementer som er fritt tilgjengelig for alle. Først da blir varedataene maskinlesbare på tvers av fag i de ulike bransjene, mener Røising.

Pdt Norge Er Viktig

– Det store gjennombruddet var faktisk etableringen av PDT Norge. Dette skjedde på forsommeren 2021, etter initiativ fra Byggevareindustrien og VVP. PDT er en forkortelse for Product Data Template, som på norsk kan oversettes til en produkt-datamal. En PDT er en elektronisk, ikke utfylt datastruktur eller «selvangivelse» over relevante egenskaper for en byggevare. Nøkkelen ligger i et felles digitalt språk, basert på internasjonale standarder for digitalisert maskinlesbart språk. Det gjør at produktinformasjon kan gå inn i en effektiv dataflyt der informasjon leses automatisert og standardisert mellom systemer. Digitale modeller har blitt en selvfølge i prosjektering av VA og VVS. PDT representerer leverandørene og har nå 20 «tunge» medlemmer, blant disse Boligprodusentene, Direktoratet for byggkvalitet, EBA, EFO, Virke, Nelfo, Sintef, Statsbygg og VKE i tillegg til VVP.

Digital Kompetanse

– At hele bransjen er samlet om en felles måte å gjøre informasjon digitalt tilgjengelig gjør det mulig å komme vesentlig lengre på veien mot en korrekt og effektiv informasjonsflyt til lavest mulig kostnad for hele verdikjeden. Det gjør at vi kommer raskere til et mål om å gi et bedre og mer effektivt produkt til kundene, mener Røising.

Han trekker fram Pipelife Norge, Wavin og Armaturjonsson som tre av de store lokomotivene blant VVPs medlemsbedrifter. Han mener både viljen og evnen til å heve kompetansen absolutt er tilstede blant foreningens medlemmer. Nå er det Røising sin jobb å tilrettelegge for forståelsen av viktigheten av dette arbeidet. Det mest spennende er at produktdataene kan brukes til å digitalisere egen bedrift.

Det betyr forenkling og effektivisering av alle interne prosesser, som igjen legger grunnlaget for økt fortjeneste.

Noen er skeptiske til det digitale skiftet fordi konkurrenter kan se hverandre i kortene ved at dataene blir fritt tilgjengelig. Røising mener selskaper har tilgang på det meste av produktinformasjon også i dag gjennom eksisterende produktdatablader, brosjyrer og informasjonsvideoer og ved enkle analyser i et laboratorium.

Viktig Rolle For Produsentene

Digitalisering av informasjonsflyten vil ha store konsekvenser i alle ledd, og produsentene vil få en viktigere rolle i verdikjeden, mener Røising. De vil komme tettere på de som bestiller og kan etablere forretningsmodeller der pris ikke er eneste fokus. De kan også fokusere på kvalitet i informasjonen i stedet for spesialinnpakninger av informasjonsinnhold.

Konsulentene vil få et nytt verktøy gjennom å beskrive funksjonskrav gjennom datamaler. Her kan de forholde seg til tydelige, maskinlesbare spesifikasjoner. Når de geometriske målene er grunnleggende gode for bygging av BIM-modellering betyr det en vesentlig forenkling og kostnadsbesparelse i et prosjekt. Grossistene vil få enklere informasjonslogistikk med PDT i alle ledd og fagområder. Dette vil også redusere transportkostnadene og antallet feilleveranser i betydelig grad.

Først GTIN – deretter PDT Full implementering av PDT som ”språk” i datautveksling fra produsenter på globalt nivå til installasjoner i norske bygg og grøfter er et langt lerret å bleke.

På kortere sikt er aktørene i bransjen nå enige om å bruke GTIN som standard digital merking og identifisering av produkter. GTIN er allment kjent som strekkoder, og er i stor grad allerede brukt både i Norge og internasjonalt.

GTIN står for Global Trade Item Number. Nummer som gir alle produkter en unik identitet. Vanligvis forbundet med strekkode i kjøp, salg og lagerstyring. Det er dermed enkelt å ta i bruk gjennom hele kjeden, som et første trinn. Dette nummeret sikrer sporbarhet tilbake til kilden og erstatter dagens ulike bransjenumre i de nordiske landene. Det betyr store besparelser i registrering av de ulike produktene og i lisenskostnader hvert år. I tillegg er dette viktig også med tanke på gjenbruk.

Forenkling Og Latskap

Med jobb som sjåfør og lagermedarbeider i VVS-bransjen på tidlig 80-tall er Terje Røising 40 år senere blitt frontfiguren for digitale løsninger i store deler av byggebransjen, og spesielt i VA- og VVS bransjen, og det uten at han har noen form for formell IT-utdannelse.

– Jeg har alltid likt digitale løsninger, rett og slett fordi disse løsningene forenkler alle prosesser, og fordi jeg er lat, kommer det noe overraskende fra Røising.

– Jeg vil ha enkle løsninger, legger han til, for å moderere utsagnet om egen lathet.

– Det sparer deg for mye tid og energi. Når man er interessert er det jo bare gøy, når man har lært seg markedsføring og IT den praktiske veien. Jeg er opptatt av å forenkle hverdagen til folk, fortsetter han og minner om at han var IT-ansvarlig i Syberg VVS i 15 år.

B R Doble Medlemstallet

Sammen med Bjarne Haugland har han nå fordelt de ulike arbeidsoppgavene i VVP. Foreningens strategidokument består av 44 sider tettpakket med alle VVPs oppgaver.

– Jeg trodde jeg hadde god oversikt over VVPs arbeidsområder, men ble noe overrasket over det totale omfanget. Noen vil kanskje hevde at foreningen har et for bredt fokus, men på den annen side skal vi betjene og fremme våre 55 medlemsbedrifters interesser på en best mulig måte.

Røising mener VVPs medlemsmasse bør fordobles og gjerne firedobles i løpet av få år. Her er det mange bedrifter som ikke har sett hvilke fordeler de kan oppnå gjennom et medlemskap, til en rimelig penge.

Det er en lang vei å gå for mange aktører i VA- og VVS bransjen, når det gjelder digitalisering,

– Hele verdikjeden er gjennomorganisert, med ett unntak. Rørgrossistene gjennom Virke, rørleggerne gjennom Rørentreprenørene Norge eller gjennom kjedesamarbeid, mens leverandører og produsenter ikke har samme grad av organisering. Derfor må vi opplyse om fordelene ved organisering blant våre potensielle medlemmer. Dette er stangfiske, og vi får napp med jevne mellomrom, understreker Røising.

Et Mer Slagferdig Vvp

– Dersom VVP skal bli enda mer slagferdig blir det nødvendig å utvide antallet medarbeidere. Bjarne Haugland har jobbet for minst tre personer i mange år, og slik kan det ikke fortsette. Derfor mener jeg at vi må finne en finansieringsløsning nettopp for tre personer. Det er mer enn nok av arbeidsoppgaver å ta fatt på, mener Røising, som også har vært vant til å tenke jobb 24/7 i mange år.

Bonusordninger En Uting

Selv om VVP har etiske regler har foreningen strevd med ett spesielt område, nemlig de ulike bonusordningene.

– De ulike bonusordningene er inngrodd i hele verdikjeden vår, og er en forferdelig uting rett og slett fordi ingen vet hva et produkt egentlig koster, sier Røising.

De siste månedene har det vært flere oppslag i fagpressen om en prispolitikk ute av kontroll.

Daglig leder FLOW Trøndelag VVS, Greif Sæter satte ord på det i et intervju med

– Noe er galt med prispolitikken i bransjen når det er lønnsomt for store rørlegger-bedrifter å kjøpe VVS-varer i flisbutikker. Markedsansvarlig Jarle Ørnebo hos BLS Norge AS tok et oppgjør med grossistene i samme forum da han hevdet at det var et feilspor å hente pengene hos produsentene som trenger de midlene for å være konkurransedyktig gjennom forskning og utvikling. I tillegg må man være langt mer transparent enn i dag. Enten så må man plusse på kostnadene på marginen sine og være tydelig på at de skal ha fem eller 10 prosent påslag og begrunne det – og ikke drive med kickback. Det samme som skjedde med IT-bransjen rundt 2000, kan fort skje også innen VVS, mener Ørnebo.

En Fallitterkl Ring

Røising henviser til rørleggerbedrifter som leverer en bunnlinje på fem til 10 prosent, men trolig har minst det tredobbelte fordi de også er kjedemedlemmer og har betydelige bonusinntekter.

– Det er nettopp bonusene som gir disse firmaene overskudd. Det er først når bonusoverskuddet kommer inn i på konto at eierne får oversikt over egen drift. Dette åpner opp for alternative kanaler fordi rørleggerne kalkulerer produktene helt feil sammenlignet med rene handelsbedrifter som Megaflis, Ikea, Bauhaus eller nettbutikker. Feilen ligger hos de aktørene som krever bonuser, og som dermed undergraver egen bransje. Grossistenes mantra er at pengestrømmen skal følge varestrømmen, men den enkle løsningen er at alt av bonuser blir fjernet og heller sørge for riktig pris på fakturaen, der også arbeidet blir verdsatt til markedspris. Norske rørleggere er etter min mening på billigsalg sammenlignet med mange andre yrkesgrupper. Bonusordningene er etter min mening en fallitterklæring for hele verdikjeden.

Røising tror likevel ikke at VVP klarer å rydde opp i denne problematikken. Her må hele verdikjeden komme fram til en felles løsning.

P Virker I Verdikjeden

Likevel mener han VVP er med å påvirke verdikjeden i riktig retning på en rekke andre områder. VVP sitter i en rekke råd og utvalg og samarbeider med en rekke store organisasjoner som bidrar til å danne rammebetingelsene for VA og VVS-bransjen.

–Vi driver myndighetsbearbeiding gjennom samarbeidet med disse organisasjonene. Øverst på min agenda er leverandørenes og produsentenes arbeidsbetingelser, for å gjøre den litt mer rettferdig. Det er begrenset hvor mye saft man kan få ut av en sitron. Myndighetenes nærings- og skattepolitikk er også krevende å forholde seg til.

Bransjens egne bonusordninger er også en del av dette bildet, for til slutt er det produsentene som sitter med den regningen resten av verdikjeden nyter godt av, inkludert grossistene, sier Røising med stort engasjement.

Messene Er Viktig

VVP har i stor grad lyktes med å være synlig, og her spiller VA Messene en viktig rolle. Årets messer arrangeres fra 7. til 16. mars, med start i Kristiansand før messen reiser videre til Bergen, Gardermoen og Trondheim. Her er Røising det han betegner som «silent partner». Det vil si at han bidrar aktivt inn i messeprogrammet, men i skyggen av sin sjef Bjarne Haugland. Det er ingen tvil om at messene ligger i Hauglands ryggmarg, og for Røising blir årets messe en læringsprosess.

Han kan ikke love at VA-messene om noen år også blir utvidet til å omfatte VVS-bransjen.

VVS-bransjen er mer sammensatt med tekniske produkter med spennende teknologi og synlige produkter, inklusiv design. VVS har dessuten et annet nedslagsfelt enn offentlig VA. Det er i seg selv en utfordring Røising gjerne vil «smake på» for å løfte VVS-bransjen enda tydeligere fram enn tilfellet er i dag. ▪ www.varmebaronen.no | Tel +47 90711707

DELTA GEOCOIL er spesielt designet for maksimalt effektiv varmtvannsproduksjon med alle typer varmepumper inntil 18kW. DGC-serien finnes i 3 forskjellige størrelser og passer perfekt for de med stort varmtvannsbehov. (DGC 200, DGC 250, DGC 300)

DELTA TWINCOIL er ekstremt fleksibel og kan utnytte en eller flere energikilder for maksimalt effektiv varmtvannsproduksjon.

DELTA TWINCOIL passer de fleste kombinasjoner av fornybare energikilder i kombinasjon med høytemperatur varmekilde. www.osohotwater.no

NOVAP mener det er uforståelig at regjeringen ikke ønsker å motivere boligeiere, borettslag, sameier og kommuner til å investere i nye 3-lags vinduer, varmepumper og solenergianlegg, gjennom ENOVA-støtteordninger.

Foto:NoVAP / VArmePumPeiNFo.No