Vi trenger også mer dialog og informasjonsdeling

I slutten av januar møttes omkring 50 fagfolk fra entreprenører, kommuner og leverandører til en nystartet VA Fagdag i Bergen. I tillegg til å møte gamle kjente vanket det oppdatering på nye produkter, systemer og metoder.

– Vi må gjøre ting mer effektivt i VA-bransjen. Verktøykassa er stor, og vi trenger alt som er i den. Vi trenger også mer dialog og informasjonsdeling. Her er NoDig-bransjen et godt eksempel til etterfølgelse, som deler informasjon på tvers av aktører. Vi blir stadig oftere utfordret på hvor lenge vi skal holde på å stenge gater for graving på vann og avløp.

Felles Fagdag

Det sa møteleder Jan Stenersen i åpningen av VA Fagdag i Bergen. Her møttes et drøyt 50-tall fagfolk fra kommuner, entreprenører og leverandører til felles fagdag med «nettverking», nyheter og faglige oppdateringer. Stenersen var driftsleder på avløp i Tromsø kommune gjennom ni år, og jobber nå som rådgiver i eget selskap. VA Fagdag arrangeres i fellesskap av en rekke aktører på VA-området: Arstec,

Stående f.v. Eirik Ansnes i MIWAS, Jan Stenersen i TroVA, Vidar Aase i Gategodsgutta, Geir Nilsen og Ingvill Ydse i Grundfos, Atle Ådland i Hordaland Rørteknikk, Kim Karlsen i Aktiv Rørteknikk, Christian Engvoldsen i KZ Handels, Bengt Rebnord Olsen i Alt i VA, Are Strand og Børge Arnesen i Arstec og Rune Bakke i Wavin.

Gategodsgutta, MIWAS, Hordaland Rørteknikk, SG Safety, Wavin, Grundfos og den nystartede Arstec-eide entreprenøren Alt i VA.

Først ut i det faglige programmet var Rune Bakke fra Wavin, som blant annet orienterte om Wavin Tegra plastkummer i PE.

Vannkummer i PE kommer mer og mer nå. Vi har nylig fått godkjenning på dem etter VA Miljøblad 112. Vi ser at det er en økende etterspørsel etter helt tette vannkummer, sa Bakke.

VELKJENT TRETRINNS STRATEGI

I innlegget viste han blant annet at kummene har fleksible muffer som tillater relativt store vinklinger på rørene som kommer ut av kummen. Bakke orienterte også om den nye standarden NS-EN 17152 som regulerer kassettsystemer til fordrøyningsmagasiner for overvann.

– Det har ikke tidligere blitt stilt krav til langtidsbelastning på slike systemer, sa Bakke.

– Mange snakker om den velkjente tretrinns strategien i overvannshåndtering. Spesielt den delen om at overvann skal fordrøyes på eiers eiendom. Men man snakker lite om at de to første trinnene er regulert av byggesak. ”Ingen” i byggesaksbransjen vet at de har det ansvaret, sa Jan Stenersen etter Bakkes innlegg.

DIGITALE DOSERINGSPUMPER

Geir Nilsen i Grundfos ga tilhørerne en oppdatering om doseringspumper. Det vil si pumper som brukes til innblanding av kjemikalier, og som ofte brukes i vannbehandlings- eller avløpsrenseanlegg. Nå har digitale doseringspumper begynt å få godt fotfeste. Det gir nye muligheter i presis styring av dosering.

– De fleste bruker tradisjonelle pumper der man justerer hastighet og slaglengde. Digitale pumper har en elektronisk styrt motor der hastigheten kan justeres fra fullt og helt ned til 1/1000 del av arbeidskapasitet. Man sparer mye penger på å slippe overdosering, og logging fra digitale pumper kan brukes mot driftsanlegg, sa Nilsen.

FREMMEDVANN I AVLØP

Deretter var tema fremmedvann i avløp. Nærmere bestemt måling av vann i delvis fylte avløpsrør, for å identifisere mengden fremmedvann i avløpet. Her er vi inne på et tema som for få er opptatt av nå, sett i forhold til hva det vil ha å bety for norske kommuner og avløpsselskaper.

– Hørt om det nye avløpsdirektivet? Det betyr faktisk ganske mye, og gjør at vi må jobbe på nye måter. Vi har ikke folk nok, og må prioritere. Forslaget som er ute nå innebærer at kystnorge nord for Lindesnes får samme rensekrav som Paris by, med full nitrogenrensing. Det koster mye å rense vann som allerede er rent, men som befinner seg i anlegget. Vi trenger mer fokus på fremmedvann, men få kommuner gjør noe med det, sa Stenersen.

HVA ER FREMMEDVANN?

For ordens skyld: Fremmedvann vil si avløpsvann som kommer fra andre steder enn forbrukere på vannforsyningen. Det vil for alle praktiske formål si overvann og utlekket drikkevann. Begge deler er vann man skulle ønske ikke befant seg i avløpet, og som vil gi en unødig belastning på avløpsrensesystemer. Hvordan gjør man effektive målinger av fremmedvann i avløp? Det kom Erik Ansnes fra MIWAS inn for å snakke om.

– Mengdemåling i delfylte rør er faktisk ganske komplisert. Restkapasitet i ledninger kan ikke beregnes. Det må måles. Vi har vært med på å identifisere drikkevannslekkasjer kommuner har lett etter i årevis. Ofte ser vi mer enn 60 prosent fremmedvann i avløp, sa Ansnes.

KUMMER OG NODIG

Gategodsgutta AS har de siste årene opparbeidet solid kompetanse på rehabilitering av kummer, samt tetting og utbedring av høydebasseng og olje-/fettutskillere. Lekkasjetetting og coating med sprøytebetong står sentralt i selskapets metoder. – Vi lukker gammel betong, stopper karbonatiseringsprosessen og forlenger levetiden på kummene. Behovet er stort der ute. Vi ser mange tilfeller av kummer og basseng med 110 rør ut der det er knapt 4 cm åpning igjen, sa Aase.

Hordaland Rørteknikk orienterte om utblokking og NoDig-metoder. Selskapet er rørleggerbedrift som også gjør mye VA-prosjekter.

KUMRING SOM AVLASTER KUMTOPPEN

Børge Arnesen fra Arstec orienterte om selskapets velkjente oppfinnelse Floatring, som innebærer at kumringen er forankret i bærelaget på veien i stedet for kumtoppen. Det betyr at trafikkbelastningen går ut i veien i stedet for ned i toppringen på kummen.

– 1500 Floatring har blitt installert siden vi lanserte i 2016. Ikke én reklamasjon. Her trengs ingen flettelise, komposittring eller utskifting av toppring i sluttfasen av veibyggingen. Valsen kjører over kummen og komprimerer like godt rundt kumringen som i resten av veien, sa Arnesen.

– Jeg hadde jobbet i mange år før jeg skjønte at det er trafikkbelastningen som knekker kumtopper. Her følger kumringen bærelaget i veien, med luft mellom ringen og kumtoppen. Det gir mindre risiko også for kumringer i overhøyde som skaper problemer for driftsentreprenør i etterkant, sa Jan Stenersen.

KZ Handels orienterte om sitt konsept med vannkiosker for kontrollert tapping av vann til større formål. Systemet er danske, og har blitt levert i Norge siden 2017. I fjor ble det levert ut 100 000 kubikkmeter vann gjennom hittil installerte vannkiosker.

SUKSESS MED HMS

Normalt er det en relativt utakknemlig oppgave å holde det siste innlegget på en konferanse en fredag ettermiddag. Det blir ikke enklere med HMS som tema. Kenneth Almås fra SG Safety greide likevel kunststykket å beholde oppmerksomhet og engasjement hos publikum om akkurat HMS.

– VA Fagdag er et kjempegodt initiativ! Det er med på å bygge opp kompetansen i bransjen, og er en fin arena der vi som leverandører, kunder og konkurrenter kan spille hverandre gode med nye ideer, produkter og tjenester. Dette var moro, og jeg håper det blir gjentatt videre, sier konferansedeltaker Espen Eikemo. Han er til daglig salgs- og storkundeansvarlig i Norva 24 Birkeland, en av regionens største aktører innen blant annet slamsuging og kommunale tjenester.

– Ingen tvil: Dette var vellykket. Vi planlegger å gjøre VA Fagdag til et fast og årvisst arrangement i Bergen, sier Arstec-eier Are Strand. ▪