– Bruk av mekanisk ventilasjon er å gå motstrøms

Inneklima og ventilasjon krever god styring. KE Automasjon har spesialisert seg på avanserte styringssystemer som ivaretar slike forhold.

– Det er ikke vår oppgave å vurdere den faglige integriteten til ventilasjonsentreprenører. De er spesialister og har bred kompetanse på sitt fagfelt, men vi kan få deres system til å samspille med øvrige systemer i bygget. Våre sensorer ser på luftmengdestyring, tilstedeværelsesmålinger, luftkvalitet og temperaturforhold, sier administrerende direktør Thomas Liland-Vik i KE Automasjon til VVS aktuelt. – Dagens sensorteknologi er så utprøvd at bruken av mekanisk ventilasjon er å gå motstrøms. Dessverre er det mange som velger bort moderne teknologi til fordel for mekanisk ventilasjon, sier Liland-Vik.

OVERORDNET OVERSIKT

– Hva er årsaken til at enkelte fortsatt sverger til mekanisk ventilasjon?

– Sammenlikner du et elektronisk styrt spjeld med overvåking og måling med et mekanisk innreguleringsspjeld, er innkjøpskostnadene litt høyere. Med elektronisk styrte spjeld og målinger i hele bygget, unngår du mekanisk innregulering. Elektronisk innregulering gir riktig luftmengde og oversikt over anlegget til enhver tid. Etter vår oppfatning kan man spare mye på å velge elektronisk styrte spjeld. Mekanisk innregulering krever en innreguleringsprosess og krever mye arbeid dersom du skal endre luftmengder, samtidig som du ikke har oversikt om at luftmengdene er riktig. Elektronisk styring gir derimot dokumentasjon ned i minste detalj slik at rommene til enhver tid får riktig luftmengde, sier Liland-Vik.

BEHOVSSTYRING

På spørsmål om når investeringen i elektroniske ventilasjonssystemer er tilbakebetalt, svarer Liland Vik:

– Sammenlikner du mekanisk og elektronisk innregulering vil du spare mye på å slippe å innregulere anlegget manuelt – samtidig som at du ved hjelp av optimizer styring av aggregatet sparer mye på de daglige driftskostnadene. Jeg mener dette er en svært lønnsom investering. Også elektroniske ventilasjonssystemer vil kreve jevnlig vedlikehold av sensorikken og styringen. Når det er sagt, er behovsstyring nøkkelen til energisparing. Det blir vanskelig å spare energi dersom inneklima- og ventilasjonsanlegget skrus av og på manuelt og inneklimaet slik at arbeidsmiljøet for de ansatte kan bli dårligere dersom ikke tekniske systemer snakker sammen, sier Liland-Vik.

– Styres anlegget riktig får du kontroll på temperatur, tilstedeværelse, luftkvalitet m.m. Slik jeg ser det er dette nøkkelen til å oppnå energisparing i bygget.

DIGITAL DATAHJERNE

– KE Automasjon har i over 35 år levert vår digitale datahjerne, «Datavaktmesteren», til bygg over hele landet. Datahjernen får de tekniske systemene til å spille på lag, men vi er avhengig av åpne standarder i bunn for å samkjøre de tekniske systemene i bygget optimalt. Vår oppgave å forenkle systembruken slik at styring av inneklima og ventilasjon går sømløst samtidig som brukergrensesnittet er innovativt og enkelt, sier Liland-Vik.

Han kan fortelle at selskapet har 23 ansatte med 220 års samlet tverrfaglig kompetanse og systemforståelse innen bygg.

– Hele Norge er vårt nedslagsfelt og vi har bl.a. flere oppdrag på Svalbard. Over hele Norge samarbeider vi med lokale entreprenører – elektrikere, ventilasjonsentreprenører og rørleggere. Vi liker å kalle oss en komplimenterende leverandør, understreker han.

ENERGIEFFEKTIVISERING I RYGGRADEN

Datavaktmesteren er hjernen i KE Automasjons virksomhet.

– Løsningen utvikles kontinuerlig med egenutviklet softwarekteknologi og vi benytter anerkjente leverandører på hardware- og sensorteknologi. Vi har ikke låst oss til en internasjonal leverandør som ser på Norge som en liten og ubetydelig aktør i verdensmålestokk. Norge er vårt hovedmarked og våre dyktige medarbeidere bidrar til en jevnlig selskapsvekst og sørger for at vi er ledende i dette markedet, sier Liland-Vik

– Det første anlegget vi leverte var til

Helikopterservice på Sola i 1988 som bygde ny hangar og kontorer. Løsningen vi leverte her ble starten på utviklingen av Datavaktmesteren. Allerede den gang ble det dokumentert at etter et års drift brukte denne bygningsmassen 40 prosent mindre energi enn tilsvarende bygninger.

REDUSERT ENERGIFORBRUK – HØYERE BRUKERTILFREDSHET

– Vi har også levert tilsvarende anlegg til mange kommuner rundt om i Norge som også har redusert energibruken betraktelig. Det første passivhuset vi leverte var til Tu Skole hvor beregnet energibehov var 69KWh pr. kvadrat. Det første året kjørte vi bygget på 51,4KWh pr. kvadrat. Til sammenligning var snittet for innrapporterte passivhus i denne perioden 136KWh pr. kvadrat. Sammen med en samarbeidspartner i Oslo, IPS, klarte vi å redusere energiforbruket til Storebrand Eiendom med nesten 50 prosent på en 120 000 kvm stor bygningsmasse. Forbruket gikk ned fra 31GWh til 16GWh samtidig som brukertilfredsheten økte betraktelig, sier han.

Effektiv Energiutnyttelse

På Energismarte Bygg konferansen på Lillestrøm nylig var hovedtemaet energieffektivisering.

– Mye av det vi holder på med er nettopp dette fagområdet. I praksis dreier det seg om effektiv energiutnyttelse og å skape et godt innemiljø med høy luftkvalitet, sier Liland-Vik.

Hotell Jæren på Bryne ble kåret til «Årets energismarte bygg 2022» på Energismarte Bygg konferansen i Lillestrøm. Hotelldirektør Mette Vigre (t.h.) ble overrakt prisen av Jill Klausen, styremedlem i IEE. Foto: EFo – ElEktroForEningEn

«ÅRETS ENERGISMARTE BYGG 2022»

Hotell Jæren på Bryne ble kåret til «Årets energismarte bygg 2022» på Energismarte Bygg konferansen på Lillestrøm nylig. Begrunnelsen var at kunden hadde gjort omfattende energieffektiviseringstiltak på eksisterende bygningsmasse. De seks første månedene ble energibruken redusert med 50,4 prosent takket være blant annet Datavaktmesteren til KE Automasjon og et godt samspill mellom entreprenørene.

Energieffektive løsninger som varmepumper, energiriktig belysning og styring av booking parametere, har gitt store besparelser. De gamle ventilasjonsanleggene ble skiftet ut med større luftmengder og kjøling og smart styring slik at inneklima og ventilasjon er bedre regulert. Nå styres konferansesalene og hotellrommene fra elektroniske spjeld slik at rommene får tilført riktig luftmengde og temperatur basert på klimasensorer, tilstedeværelse og booking. Reduksjon i energibruken har vært en vinn-vinn-situasjon for Jæren Hotell. Brukertilfredsheten har økt betraktelig samtidig som energibruken har gått kraftig ned. Med effektstyring – såkalt peak shaving – kan nå hotellet overvåke og få kontroll med alle energityvene.

Han legger til at det er ikke vanskelig å styre temperaturen i en radiator. – Er det kaldt eller varmt i rommet skrus temperaturen manuelt opp eller ned. Med smart teknologi drar vi inn flere parametere som kan styre inneklimaet etter f.eks. kommende behov ved hjelp av prediksjon, er energiprisene høye kan du varme opp bygget om natten og magasinere energien når strømprisen er lavest. Med tilstedeværelsessensorer og klimasensorer i kontorlokalet kan du redusere bruken av lys, varme, kjøling og ventilasjon. Isolert sett er det enkelt å styre en varmeovn manuelt, men drar du inn flere andre styringsfaktorer gjør det bygget smartere og energikostnadene stuper.

RIKTIG STYRING

Temaet for konferansen var å gjøre norske bygg smartere. På spørsmål om hva som må til for å få bukt med den høye energibruken norske bygninger står for (40-50 prosent energibruk), svarer Liland Vik: – Riktig styring av inneklima og venti- lasjon og samhandling mellom de tekniske systemene i næringsbygg og industri, vil redusere energibruken betraktelig. Paneldebatten på konferansen viste at halvparten av debattantene mente det var mulig å redusere energibruken med 20TWh i slike virksomheter. Vi må gjøre byggene smartere og utnytte energien på en mer effektiv måte. Det må også installeres flere solceller på tak og vegger og monteres energieffektive LED-belysningsløsninger, mener han.

– Energismarte bygg benytter alt fra varmepumper til smarte inneklima- og ventilasjonsløsninger sammen med skikkelig styring. Målet må være å utvikle energismarte bygg som er sensordrevet, har behovsstyrt belysning, varme, kjøling og ventilasjon. Med maskinlæring på toppen kan oppvarmingen og kjøling av bygget skje med hjelp av eksterne værprognoser, energipriser og lært behov. Energismarte bygg er pr. definisjon bygg som har energieffektiv produksjon av varme og kjøling, energieffektiv belysning, lokal energiproduksjon, lagring/magasin og tverrfaglig styring som gir et behovstyrt anlegg med optimal energiutnyttelse, påpeker Liland-Vik.

VINGLETE

Energipolitikk

– Hva synes du om regjeringens energipolitikk?

– Den er vinglete og de har vært mest opptatt av offshore havvind og landbasert vindkraftverk, mens energieffektivisering i bygg har vært nedprioritert. Behovet for mer energi frem til 2030 sammenlignet med dagens behov er på 57TWh, der et resultat av energieffektivisering er estimert til å kunne redusere energibehovet med 20TWh. På konferansen var både debattanter og politikere er enige om at energieffektivisering virker raskest og er konfliktfri. Det vil gjøre næringslivet bærekraftig og redusere driftsutgiftene. Vi må ha en miks av fornybar energi med solkraft samt havvind og oppgradering av vannkraft. Det er ikke enten eller men som Ole Brumm sier ja takk begge deler, sier Liland-Vik

Utveksling Av Energi

Solbransjen mener de kan dekke energibehovet i næringsbygg, private boliger og andre godt egnede områder med 40-50TWh.

– Skal vi få det til må det bli lov å utveksle energi uten at nettmonopolistene innkassere nettofortjenesten. Mitt inntrykk er at det er politisk vilje til å gjøre noe med dette. Vi må ha lokal produksjon med høy grad av fleksibilitet og med driftssikker energiproduksjon. Vi må f.eks. gi Powerhouse i Trondheim muligheten til å selge overskuddsstrøm fra solceller på tak og vegger til nabobygg. Vi har også mange skoler som er stengt om sommeren når solproduksjonen er høyest. De må få lov til å selge overskuddsenergi til lokale næringsvirksomheter, mener Liland-Vik.

SAMSPILL

En viktig del av Smarte Bygg konferansen var samspillet mellom alle fagdisipliner.

– Det krever at vi snakker samme språk og utvikler kundetilpassede løsninger, sier Liland-Vik.

– Før prosjekteringsfasen må vi sette oss sammen å finne ut hva de enkelte fagdisiplinene har tenkt å levere og hvordan disse kan spille på lag. Det vil være naturlig at vi som automasjonspartnere syr sammen løsningene. På slike møter må vi ta føringen i slike møter uten at det går utover den faglige integriteten til hver enkelt disiplin. Sammen kan vi dra nytte av hverandres kompetanse slik at vi blir bedre. For oss som skal sy sammen systemene er det viktig at vi snakker samme språk slik at vi slipper unødvendige misforståelser. Det er også viktig å samarbeide på tvers av fagområder slik at vi får det beste sluttresultatet. Her vil deling av informasjon være viktig for å oppnå det beste resultatet. Vi kan ikke hele tiden se på hverandre som konkurrenter, men aktører som utfyller hverandres kompetanse. Det vil gjøre det enklere å utvikle til den beste kundetilpassede løsningen, sier Liland-Vik. ▪