Israeltur hefte 2017 Endelig utgave by Sven Wågen Sæther

Innhold VIKTIGE TELEFONER OG ADRESSER Eilat Daniel Dead Sea Hotel – Dødehavet – Ein Bokek Ohalo rezort – Ved Galileasjøen Jerusalem Gate Hotel Reiseledere Borg Økonomi – lunsj og tips Sikkerhet og rutiner Værvarsel Eilat og Ein Bokek Kart Jerusalem Lørdag 28. oktober Søndag 29. oktober SUDOKU Kart Sør-Israel Kart Dødehavet – Jerusalem – Gallilea - Golan Mandag 30. oktober Tirsdag 31. oktober Onsdag 1. november Værvarsel for Galilea – Ohalo Rezort Værvarsel for Jerusalem kan ligne dette: Torsdag 2. november Fredag 3. november Lørdag 4. november Sudoku Søndag 5. november Mandag 6. november Tirsdag 7. november Langtidsvarsel Hatleholen OPPGAVETEKSTER Eilat i Israel Den globale Midtøsten-konflikten Israels/Palestinas arkitekturhistorie Likestilling i Israel Dødehavet – hvorfor er sjøen så salt? Og litt fakta. Livet på Vestbredden – kontrollpunktene Staten Israel- Historie og FNs Rolle JERUSALEM Israel og Dødehavet – Geografi Den Hellige Ilden i Israel SANGER ROMLISTE Eilat - Nova Hotel ROMLISTE Hotel Daniel Dead Sea ROMLISTE Ohalo Resort ROMLISTE Manger Square Hotel Betlehem ROMLISTE Jerusalem Gate Hotel Sudoku - For viderekomne Busslister

3 3 3 3 3 3 3 3 4 4 5 5 5 6 7 8 8 9 9 9 10 11 12 12 13 13 13 13 14 15 17 18 19 22 23 24 26 27 28 30 46 47 48 49 50 51 52

VIKTIGE TELEFONER OG ADRESSER Retningsnr til Israel er +972. Ringer man lokalt skal retningsnr erstattes med 0.

Eilat Dykkerne bor på Isrotel Yam Suf +972-8-6382222 Resten bor på Nova hotel +972-8-6382444

Daniel Dead Sea Hotel – Dødehavet – Ein Bokek + 972-8-6689999

Ohalo rezort – Ved Galileasjøen Med forbehold: +972-46675525/22. Hvis dette ikke lar seg bruke, ring lærertelefoner,

Manger Square Hotel Betlehem + 970 2 277 8888

Jerusalem Gate Hotel +927-2-500 8500

Reiseledere Borg Koordineringskontakt mot eksterne reiseledere: Lars Johan Buss 1 – Ansvarlig: Lars Johan – norsk mob: +47 4804 4358/ israelsk mob: +927-5-49 252189 (kan bli byttet under turen) Buss 2 – Ansvarlig: Randi – norsk mobil +47 911 19 768 De norske mobilnr er kostbare å besvare i Israel. Bruk dem bare i nødsfall. Lars Johan sitt israelnr må dere bare ringe til. SMS fungerer også fint!

Økonomi – lunsj og tips Frokost og middag er inne i turpakken. Vi har kjøpt til noen lunsjer de dagene vi har det travelt. Tre lunsjer må dere ordne selv. Det kan gjøres veldig rimelig. Tips er en forutsatt del av lønnssystemet i Israel. Tips til guider, hotell og sjåfører er inkludert i turpakka. Vær obs på tips når du kjøper måltid på restauranter o.l. Dollarkursen ligger nå på kr 8,20. Vi arbeider med å gjøre turen så rimelig som mulig samtidig som vi skal oppleve mye når vi er der.

Sikkerhet og rutiner Mest sannsynlig vil vi ikke komme bort i noe, men disse punktene skal vi likevel følge – slik at vi selv gjør det vi kan for å ikke sette oss i vanskelige situasjoner: - Gå aldri alene og spør alltid personalet (bussleder eller tilsyn) før dere går noe sted ut av gruppen. En i personalet skal alltid ha beskjed om hvor dere er når dere ikke er sammen med hovedgruppen. - Vi kjører egne busser og leier egen minibuss/drosje ved behov. Offentlig transport må bare brukes etter avtale. Dykkegruppen i Eilat vil bruke offentlige busser og det kan bli aktuelt at vi bruker trikken i Jerusalem – etter avtale og bare vestover fra gamlebyen. - Alt som gjør at vi ser turist ut, gjør oss tryggere i forhold til de som angriper jøder. Alle parter i konflikten liker turister og er glade for at vi kommer. - Dersom vi ser/hører uroligheter/demonstrasjoner skal vi holde oss unna og trekke bort fra området, IKKE gå nærmere for å se hva som skjer. I Jerusalem sin gamleby er det anbefalt å trekke inn i butikker dersom det er urolig i de trange gatene ved Damaskusporten f.eks. - Dersom vi er utsatt for ulykke / hendelse skal vi ikke gjøre dette kjent på sosiale medier eller på annen måte, før skolen har informert de som trenger det først og rektor gir beskjed om at nå kan informasjon deles med andre. - Alle overnattingsstedene er i trygge områder, men første punkt skal likevel følges. - Ha alltid tilgjengelig ladet mobil, nr til reiseledere og adressen til hotellet. - Bruk og oppbevaring av alkohol og andre rusmidler er ikke tillatt på skolens turer. - Søk kunnskap, ikke diskusjoner! - Noen steder (kirker og arabiske byer) er det krav til at vi bruker klær som dekker skuldre og knær.

VĂŚrvarsel Eilat og Ein Bokek

Eilat.

Ein Bokek ved DĂ¸dehavet.

Kart Jerusalem

Lørdag 28. oktober Tilsyn: Lars Johan og Randi Kl. 12.00 Middag på folkehøgskolen Kl. 12.45 Avreise buss 1 og 2 til Vigra Kl. 13.45 Innsjekk og sikkerhetssjekk Kl. 16.45 Flyavgang til Israel Kl. 23.45 Ankomst Eilat. Sjekk at bagasjen er uskadet. Buss til hotellene (dykkerne på Isrotel, resten på Nova) Kl. 00.30 ish: Litt mat før natta Kl. 01.00 Vi går til ro

Søndag 29. oktober Tilsyn: Matthias og Maria Ofd: Randi Kl. 08.30 Frokost. Kl. 09.30 Morgensamling (Lars Johan og Per) Tid til snorkling /dykking i Rødehavet. Lunsj på egen hånd. Kl. 18.30 Middag Kl. 20.30 Kveldssamling (Hallvard og Ingrid) Kl. 23.00 Ro for kvelden

SUDOKU

Kart SÃ¸r-Israel

Kart Dødehavet – Jerusalem – Gallilea - Golan

Mandag 30. oktober Tilsyn: Ato og Ingrid OFD: Lars Johan Kl. 06.30 Frokost Kl. 07.30 Pakk i bussene Kl. 09.00 Timna park, Tabernaklet, Salomos miner Ca 13.00 Lunsj på restaurant ved Masada Film, Gondolbane til Masada, omvisning. Bad i Dødehavet Spa avdelingen åpent til kl 19.00. Kl 18.30 Middag Kl 20.00 Kveldssamling (Randi og Matthias) Kl 23.00 Alle inne på hotellet

Tirsdag 31. oktober Tilsyn: Aida og Per OFD: Hallvard Kl 7.30: Frokost Bading i Dødehavet Kl 09.00: Avreise Kl 09.50: Døpeplassen med Ord for dagen Kl 11.00: Jeriko. Lunsj – møte med Seeds of hope. Morbærtreet – sentrum. Til Kfar Hanokdim Møte med beduin, middag, leirbål – Kveldssamling (Ato, Aida, Jon Harald). Kl 23.00: Ro

Onsdag 1. november Tilsyn: Hallvard, Kristina og Jon Harald OFD: Aida Kl 07.00: Frokost – etter soloppgang i ørkenen kl 06.52 Kl 08.00: Kamelridning Avreise fra beduinene Kl 11.30-14.00: Badestopp i nasjonalparken Sakne – lunsjpakke inkludert Kl 15.00: Nazareth Village og Bebudelseskirken Kl 19.00: Middag ved Ohalo Rezort – Dganya Ale – ved Genesaretsjøen Kl 20.00: Kveldssamling (Maria og Kristina) Kl 23.00: Ro

Dette er området ved Sakne (rød markør). Legg merke til jordbruket til venstre i palestinsk selvstyreområde, i midten Israel og til høyre Jordan. Når vi kommer dit vil vi også se store kunstige dammer der de «dyrker» fisk.

Værvarsel for Galilea – Ohalo Rezort

Værvarsel for Jerusalem kan ligne dette:

Torsdag 2. november Tilsyn: Lars Johan og Randi OFD: Per Kl. 07.00 Frokost Kl. 08.00 Avreise Olivenoljefabrikken Tur til Golan – til utsiktspunkt mot Syria – Bentalfjellet. Lunsj (ikke inkludert) Møte med fotballaget Maccabi Haifa. Kl 19.00: Middag Kl 20.00: Kveldssamling (Ingrid og Per) Kl. 23.00 Alle inne – Ohalo Rezort

Det er ikke langt fra fjellet Bental ved den syriske grensa til Damaskus.

Fredag 3. november Tilsyn: Ingrid og Matthias OFD: Ingrid Kl 06.30: Frokost Kl 07.30: Avreise Kapernaum (Jesu by) Luk 7. 1-10 + Mat 11. 20-24 Tabga (Brødunderet) Saligprisningsberget (Bergpreken) med OFD. Båttur på Genesaretsjøen Lunsj med grillet kjøtt og salater. (Inkludert) Kjøring mot Betlehem Kl 18.30: Middag - Manger Square Hotel Betlehem Kl 20.00: Kveldssamling (Ato og Aida) Kl 23.00: Ro – alle inne.

Lørdag 4. november Tilsyn: Maria og Aida OFD: Maria Kl 09.00: Frokost Kl 10.00: Fødselskirken og Hyrdemarkene. Kl 11.00: Avreise Tel Aviv for de som har meldt seg på – Kr 100 inkl lunsj. Kl 11.00: Lunsj i The Tent restaurant for de som er igjen i Betlehem. Mulighet for opplegg med Matthias – tur til butikk med oliventreskjærekunst Eller med Ato – møte med soldatorganisasjon som arbeider for fred. Kl 19.00: Middag Kl 20.00: Samling på hotellet – Betlehem (Matthias og Hallvard). Kl 23.00: Ro – alle inne.

Sudoku

Søndag 5. november Tilsyn: Hallvard og Matthias OFD: Kristina Kl 07.00: Frokost Kl 08.00: Avreise Kl 09.00: Yad Vashem Kl 10.30: Møte med tidsvitne Lunsj – ikke inkludert. Oljeberget, Getsemane i Kedrondalen med OFD, Løveporten Via Dolorosa, Golgata ved Gravkirken Klagemuren – Vestmuren Kl 18.00: Middag på hotellet Kl 19.00: Kveldssamling – Besøk av rabbiner Michael Melchior (Lars Johan og Randi) Kl. 23.00 Alle inne på hotellet

Mandag 6. november Tilsyn: Jon Harald, Kristina og Per OFD: Hallvard Kl 07.00 : Frokost Kl 08.00: Avreise Kl 09.00: Gordons Golgata. Ord for dagen. Mulighet for å være med på nattverdsamling. Kl 11.00: Hanegalkirken Kl 19.00: Kl 20.30: Kl 23.00:

Middag Samling siste kveld (Maria, Kristina og Ingrid) Alle inne på hotellet

Tirsdag 7. november Tilsyn: Lars Johan og Randi Kl ? – Frokost? Kl 5.00: Avreise fra hotellet Kl 8.00: Flyavgang via Bergen Kl 14.45: Ank. Ålesund Kl 16.00: Middag på Ålesund folkehøgskole

☺

Langtidsvarsel Hatleholen

Velkommen hjem! 13

OPPGAVETEKSTER Her følger en del oppgavetekster om Israel og Vestbredden. I utvalget er det lagt vekt på å dekke en bredde av tema og det er flere gode tekster som ikke ble med i heftet av plasshensyn. Stor takk til alle bidragsyterne! Land

Antall innbyggere (millioner)

Bruttonasjonalprodukt (milliarder US dollar)

Prosent av Eksport av BNP brukt på råolje per år Militære (%) (1000 tonn)

Bahrain

0,7

20,6

3,7

Egypt

80,4

218,9

4 475

Forente arabiske emirater

297,6

5,4

107 661

Iran

76,9

331

1,9

113 830

Irak

29,6

82,2

88 226

Israel

6,7

217,3

6,5

10 114

Jordan

6,4

27,6

5,2

Kuwait

2,8

109,5

87 806

Libanon

4,1

4,2

Oman

46,9

9,6

29 645

De palestinske territoriene

3,7

4,8

ukjent

Qatar

0,8

98,3

2,3

34 218

Syria

22,1

59,2

3,9

5 917

Saudi-Arabia

29,2

434,7

10,4

353 703

Tyrkia

77,8

734,4

2,4

Jemen

23,5

26,4

4,4

9 890

Norge

413

1,6

74375

All data er basert på tall fra 2011/2012. Tallene er hentet fra: http://www.globalis.no

Israel i dag Av Miriam Christensen Israel er ett lite land i Asia som ligger midt mellom Middelhavet, Jordan, Palestina, Egypt og Syria. Staten Israel ble opprettet i 1948 i ett område som før tilhørte Palestina, etter anbefaling av FN. Ingen av de arabiske landene var så fornøyde med dette, så våren 1948 gikk seks arabiske land i krig mot den nye staten Israel. Krigen endte med at Israel vant og erobret større landområder enn FN hadde tenkt. Siden den gang har urolighetene mellom palestinere og jøder/israelere vært anspent og det har vært flere kriger opp gjennom årene. I Israel bor det 8 millioner mennesker, hvor tre fjerdedeler er jødisk og resten er arabere (muslimer, kristne og drusere). Israel er en ung stat med ung befolkning og levestandarden er rangert på 18. plass i verden i følge FNs Human Development index i 2015. vil si at de er rangert høyere en mange vestlige land som blant annet Belgia, Frankrike og Østerrike. Israel er en veldigurban nasjon og 92% av befolkingen bor i byene. Det er 78 byer i Israel fortiden og 14 av de harv en befolkning på over 100000 innbyggere. I de fleste byene er boligområdene skillt fra de industrielle og komersielle sonene, det 14

finnes også mange fine parker og lekeplasser innenfor bygrensen. De fleste israelere bor i leiligheter og 67,3% av befolkningen eier leiligheten eller huset de bor i. I følge en OECD undersøkelse i 2014 er Israel verdens fjerde mest utdannede land, med bare Russland, Japan og Canada over seg. Israels skoler er delt inn i offentlige, statslige skoler, statsfinansierte yeshivas, arabiske skoler og tospråklige skoler for både jødiske og arabiske barn. Videregående opplæring forbereder studentene til matrikulasjonseksamen, kjent som Bagrut. Hvis en student består, mottar han eller hun et matrikelsertifikat. Israel har ni offentlige universiteter og alle disse samt noen høyskoler er substidert og elevene betaler bare en liten del av opplæringen. Vanligvis blir en innkalt til Israels forsvarsstyrker, grensepolitikk eller fengsels service etter man er uteksaminert. De fleste arabere er unntatt dette. En student kan imidlertid be om å bli innkalt på et senere tidspunkt for å studere ved et høyskole eller universitet, eller en skole kjent som Mechina, som forbereder dem til militær eller nasjonal tjeneste. De som studerer på et universitet på denne måten gjør det under en kontrakt hvor hæren vil betale for bachelorgrad, men vil utvide tjenesten med 2-3 år. Vest i landet mot middelhavet finner vi den ungommelige og moderne byen Tel Aviv. Det er en storby med en mangfoldig befolkning, og ble etablert i 1909. Klubber, barer, et blomstrende kunstmiljø, homomiljø og strender trekker kunstnere, musikere og unge yrkesutøvere til Tel Aviv. Den UNESCOutpekte Bauhaus-arkitekturen har gitt byen økenavnet ”Den hvite byen”. Byen er også kjent som «byen som aldri sover», er Tel Aviv den femte mest besøkte byen i Midtøsten med 3,8 millioner utenlandske gjester årlig. Den er kjent for sin 24-timers kultur, kosmopolitisk livsstil, strender, barer, restauranter, kafeer, parker, butikker og kjøpesentre, og landemerker i nabolaget som gamle Jaffa og Neve Tzedek Tel Aviv er også et økonomisk knutepunkt hvor blant annet børsen ligger, kontorer for de store selskapene og forsknings- og utviklingssentre. Byen er også Israels finansielle hovedstad og et betydelig forretningssted og for levende kunst som Teater og musikk. Universitetet i Tel Aviv er det største unsiversitetet i Israel. Det har et godt omdømme internasjonalt, og er mest kjent for fysikk, kjemi og dataforskning. Tel Aviv har den nest største økonomien i Midtøsten etter Dubai og rangert etter de mest kostbare byene i verden er Tel Aviv på 31.-plass. Tel Aviv er den eneste byen i Midtøsten der homofili er akseptert og vises åpenlyst. Faktisk er byen blitt kåret til «den beste homobyen» i en rekke kåringer. Her kan homofile velge å tilbringe dagen i solen på sin egen del av stranden om man foretrekker det, men mange er også synlige over hele denne langstrakte stranden. Banana beach erdet typisk «se-og-blisett»-sted på stranden. I Israel kan de vanligste vestlige kreditt- og bankkort kan benyttes i restauranter, butikker i hele Israel og også for uttak fra minibank. I de største palestinske byene på Vestbredden er det mulig å bruke kredittkort, men ellers anbefales det å medbringe kontanter. Drosjer i Israel i hovedsak ikke aksepterer kredittkort som betalingsmiddel.Under sabbaten fra fredag ettermiddag til lørdag ettermiddag er mange restauranter og forretninger i Israel stengt, og det offentlige transporttilbudet er begrenset. Fredag er muslimenes helligdag, og de fleste palestinske butikker stenger tidlig eller holdes stengt hele dagen. Datoen for de nasjonale helligdager varierer på israelsk og palestinsk side. Standard tidssone for Israel er GMT +2. I sommerhalvåret innføres Daylight saving time og tidssonen er da GMT +3. Israel ligger derfor en time foran Norge. Så alt i alt er Israel ikke bare ett land med mange konflikter og krig men ett moderne land med byer som er like byene vi har i den vestlige delen av verden. Eilat i Israel Av Lillian Erdal

Eilat er Israels sørligste by og har omtrent 50 000 innbyggere. Byen er et populært turistmål både innenlands og utenlands, til tross for dette er det relativ få nordmenn som reiser til Israel generelt. En årsak til dette kan være at mange tenker det er lite, med lite interessant å finne på i en ferie. Selv om Israel ikke er så stort har det nok å by på, det er severdigheter, spesielt av kulturhistorisk interesse, men også mye flott landskap og natur. Her trekker Eilat seg frem, dette er plassen for ferie med sol og bading. 15

Det varme klimaet i Eilat har gjort det mulig å bade i Rødehavet året rundt, for beliggenheten i ørkenen, gjør nærheten til Rødehavet at Eilat har et steppeklima. Om sommeren er temperaturen her ofte over 40 grader og om vinteren over 22 grader, og vanntemperaturen ligg på 26 grader om sommeren, og 20 grader om vinteren. Luften er imidlertid tørr, så det blir sjelden altfor ubehagelig. En annen fordel med Eilat for turistene er at det nesten aldri regner, i gjennomsnitt regner det bare ca 10 dager i året. Om soling og bading ikke er nok er det fremdeles mye å finne på i Eilat. I Eilat langs kysten ligger det flotte korallrev og i den forbindelse er det bygd opp en «Underwater Observatory Marin Park». Den inneholder flere akvarium, mange ulike, og fargerike fikser. I tillegg er det lagd et observasjonsrom under vann slik at man kan studere både korallrev og fisker i Rødehavet på nært hold. Om det å se hav livet gjennom et glassvindu ikke er godt nok for deg har Eilat gode muligheter for snorkling og dykking. Rett ved siden av marineparken ligger Coral Beach Nature Reserve. Totalt skal det her finnes over 100 forskjellige typer koraller og 650 slag fisk. I tillegg til å se livet under havet kan en få testa de fleste typer vannsport, som vannski, vannscooter og paraseiling. Andre ting å finne på i Eilat er å besøke fornøyelsesparken Kings City, den er basert på tema fra bibelhistorien, og særlig barn vil ha glede av et besøk her. Sentrum av Eilat har i tillegg en IMAX kino med forskjellige 3D-filmer. Utenom alt som er nevnt tidligere er det fremdeles mye å finne på i Eilat. For i byen er det også godt mulig å ta seg en shopping runde. Eilat by er ganske stor, og det fins ulike kjøpesenter i byen som selger produkter fra hele verden. I tillegg er Eilat by en skattefri sone, som gjør det til et populært sted å handle. Det fins også mange fine steder å utforske i Eilat. Ørkenen er noe en burde få med seg når en er her. Her er det både nydelig ørken og fjellandskap. En kan utforske Negevørkenen, eller en kan som sakt dra til en fjellkjede rett utanfor Eilat. Den fjellkjeden skiller Israel fra Egypt Her finnes det flere merkede løyper slik at det er flotte muligheter for turgåing, man må bare passe på å ha nok vann.

bilete 1: Red Canyon

bilete 3: Har Zefahot

bilete 2: Negevørkenen

Et fjell en kan gå på er Har Zefahot, derfra har en utsikt til alle det fire landene i regionen. I tillegg har en Red Canyon som ligger enda litt lengre oppe i fjellene. Selve Red Canyon har ganske trang passasje, rundt 1meter på det smaleste, hvor fjellet har en tydelig rødfarge. En kan her gå en fin rundtur ved å først gå gjennom Red Canyon og deretter klatre opp fjellsiden og returnere på oversiden med utsikt ned kløften. I tillegg til då å være vakkert naturmessig er området interessant fordi man så tydelig kan se spor av forskjellige geologiske epoker. 16

Utenom alt dette en kan oppleve er det også generelt mye historie i Eilat. Historisk sett het Eilat før «Umm Rashrash» da området ble satt av som del av den jødiske staten i FNs delingsplan fra 1947. Den 10.Mars 1949, under den første arabisk-israelske krigen, inntok israelske styrker stedet uten kamp. Styrkene hadde glemt å ta med seg et israelsk flagg, og en av soldatane improviserte derfor et flagg, kjent som «the ink flag», ved å helle blekk på eit tøystykke. Eilat vokste så fort etter at områdets ressurser blei undersøkt. Kopperminene i Timnadalen bli åpna og Eilats havn ble oppført. Dessverre hadde alle arabisk nasjoner en fiendtlig holdning til Israel etter Den arabisk-israelske krigen i bilete 4: Her er statuen av "The 1948, og blokkerte derfor alle landruter. Islands tilgang og handel med resten ink flag": av verden skjedde utelukkende via fly og sjøfart. I tillegg til dette nekta Egypt passasje gjennom Suezkanalen for israelskregistrerte skip og til et kvart skip som brakte last til eller fra israelsk havn. Dette gjorde dermed Eilat og dens havn livsviktig for israelsk kommunikasjon og handel med Afrika og Asia, og for oljeimport. Eliat Ashkelon Pipeline Company åpna i 1968, et råoljerør gjennom landet, og denne og havna ble uunnværlig for landets utvikling. Dette var bare litt av historien i Eilat, og bare en del av alt en kan finne på. Eilat er en veldig fin by som flere Nordmenn burde dra å besøke og oppleve. Kilder: -

https://no.wikipedia.org/wiki/Eilat http://www.reisemagazinet.no/eilat-israel/

Den globale Midtøsten-konflikten Av Julian Münster

I flere hundre år har Midtøsten-konflikten mellom Israel og Palestina vært en konflikt som har hatt stor innflytelse på mange mennesker i området, i denne oppgaven skal jeg se på hvorfor konflikten, siden 1800-tallet også har betydd mye for mennesker langt utenfor Israel og Palestinas landegrenser. I 1896 utga den østerrikske jøden Theodor Herzl ut boken «Der Judenstaat» som skulle motivere verdens jøder til å jobbe målrettet mot en jødisk stat. World Zionist Organization ble et år senere opprettet og arbeidet var i gang. Sionismen var en politisk bevegelse som ble startet med utgangspunktet at jødene i flere hundre år hadde levd «diaspora», altså på flukt og borte fra det lovede land, Jerusalem og Israel. I 1917 fikk sionistenes sak et stort oppsving da Storbritannias statsminister Arthur Balfour offentlig gikk ut og støttet sionistenes sak og deres ønske om en jødisk stat i det palestinske området. Fem år senere koloniserte Storbritannia Palestina. Og dette ble, under jødeforfølgelsene på 1930-tallet og Holocaust under 2. verdenskrig, fundamentet for den jødiske staten Israel. Innvandringen av jøder til området, vokste og vokste i denne perioden. I 1948 var saken klar, jødene hadde offisielt fått krav på sin egen stat i Palestina. Staten Israel var nå et faktum. Saken var endelig løst, eller var den egentlig det? Grunnleggelsen av staten Israel, la et grunnlag for Midtøsten-konflikten som siden 1948 har utviklet seg til å bli en av de mest kompliserte og langvarige konfliktene i verden. En konflikt som har stor innflytelse på mennesker langt utenfor Israel og Palestina sine landegrenser. En FN-skapt og kontrollert konflikt. Konflikten i området har dratt inn mange av nabolandene rundt, og de jødiske «innvandrerne» har måttet kjempe en langvarig konflikt mot flere av de arabiske landene rundt seg. Libanon, Jordan og Egypt har alle vært involvert i kampene, sammen med flere andre land og, det har siden 1948 vært fire kriger i området, som jødene har måttet kjempe for sin plass der og selv med en klar tallmessig underlegenhet har de kommet seirende ut av alle disse. Innflytelse fra FN-styrker har delvis vært med å prege dette også. Siden 1948 har FN med USA, Storbritannia og de vestlige stormaktene i fronten prøvd å kontrollere det som har vært et område med mye uenighet, konflikt og oppstyr. Måten vestmaktene har gått inn her, 17

sammen med andre viktige faktorer, var med å bidra til det som senere utviklet seg til å bli en kald krig mellom øst og vest. Midtøsten har de siste 70 årene vært et senter for mye uenighet og usikkherhet. Et område preget av mye rikdom hos et fåtall mennesker, og fattigdom blant det store flertallet. Et område fylt med potensiale i form av energiproduksjon, som man sliter med å distribuere på en god måte. Et område fylt med uoppfylt potensiale. Omtrent 75% av verdens olje finnes i dette området, og selv om en skulle tro at dette var en god ting, har dette som så mye annet bidratt til mer uenighet i området, større forskjeller mellom rik og fattig. Uenighet mellom land om hvem som eier oljen, og nok et grunnlag for supermaktene til å ville kontrollere området for å kunne styre distribusjonen av oljen. Religion er også viktig for menneskene i dette området, og for mange så viktig at Midtøsten blir sett på som et påstått kjerneområde for ekstremisme og terror. Terrorgruppen IS blant andre, stammer fra og kontrollerer store områder i Midtøsten og har de siste årene vært med på å skape frykt og gjort skade langt utenfor sine landegrenser. Det er flere faktorer som har bidratt til utviklingen av Midtøstenkonflikten, samt utviklingen av den globale dimensjonen av konflikten. FN og stormaktenes rolle i det hele kan diskuteres om har positiv, eller vært med på å bidra til mer usikkerhet og konflikt i området Israels/Palestinas arkitekturhistorie Av Miriam Nerheim

I mange tusen år har folk bodd i området hvor landet Israel ligger i dag. Av den grunn har byggestil- og teknikk endret seg mye, noe vi ser resultatet av i dag. Ulike folkeslag meg gamle tradisjoner, et mangfold av religioner og utskiftende styresmakter er blant det som har påvirket arkitekturen i landet. Dette har ført til at det i dag har mye variert arkitektur, som storslåtte arkitektoniske byggverk som kirker og minnesmonumenter, side om side med enkle, små hus der folk bor eller har bodd. De siste tiårene har arkitektur og byplanlegging også vært en viktig del av krigføringen i konflikten mellom Israel og Palestina. Alt dette vil jeg se litt nærmere på i denne teksten. Det er funnet rester etter byggverk som antas å være mer enn 9000 år gamle, så med en kombinasjon av arkeologiske funn og tekster som er krevet, i tillegg til å se på nyere bygg og tenke seg til hva som kan ha vært inspirert av gammel arkitektur, har forskere kommet frem til noe tilnærmet lik det som ble bygd for å lang tid siden. Hovedsakelig består dette i palasser, bymurer og gravkamre. Det var også vanlig å bo i huler, men hvor gamle slike huler kan være er vanskelig å si noe om. Enkle bolighus fra nesten like langt tilbake finnes det også ruiner etter. De var enten kvadratiske, rektangulære, sekskantede eller runde, bestående av ett stort rom uten vinduer, bygd i solide, tørkede leirblokker. Slike hus sto tett, og ofte delte flere hus bakvegger og sidevegger. I noen områder, deriblant i byen Jeriko, var det vanlig at rommet var senket et par trappetrinn ned i forhold til bakkenivå utenfor huset. Rundt 5000 år f.Kr. ble det ikke lenger bygd hovedsakelig runde eller sekskantede hus, men kvadratiske og rektangulære hus, som kunne være delt opp i flere rom. Denne tradisjonelle måten å bygge hus på som jeg har omtalt til nå, kommer vi til å se endel av på vår reise rundt i Israel. Den var utgangspunktet for boligbyggeteknikkene- og arkitekturen som ble benyttet helt frem til slutten av 1800-tallet. Dette var enkle bygg av stein og eller leirblokker med to eller tre etasjer, hvor hver av etasjene inneholdt bare ett eller noen få store rom, og hvor hver av etasjene hadde ulike bruksområder. I første etasje ble det oppbevart redskap og annet som trenge å lagres, i tillegg til at det var der eventuelle dyr holdt til. Etasjen over var der familiene oppholdt seg, tok imot gjester, spiste og sov, dersom de ikke også hadde en tredje etasje som ble benyttet som soverom. Lage mat gjorde de ute. Det var vanlig at den nederste etasjen hadde små vinduer og dører, og var uten noen form for dekor eller utsmykning, mens de øvre etasjene kunne ha store vinduer, balkonger og utsmykning av ulik grad, ettersom hvor rike eierne var og om huset sto i byen eller på landsbygda.

De første kirkene som ble bygd til de nye, kristne menighetene er datert tilbake til 200- eller 300-tallet. Fødselskirken i Betlehem og Den hellige gravs kirke i Jerusalem er kanskje de to mest kjente fra denne tiden. Etter hvert som århundrene passerte ble det bygget mange kirker i områdene der Jesus hadde levd og i byer rundt, der kristne samlet seg. Jerusalem er en av byene hvor kirketettheten etter hvert ble svært høy. Fra 600-tallet har det i tillegg til kirker blitt bygd et stort antall moskeer i samme område. Utover 1900-tallet ble det vanlig med mer en moderne byggeteknikk enn den som er beskrevet over. Det ble begynt å ta i bruk jernstenger i konstruksjonene og takstein på skrå tak. Da britene tok over makten i Palestina i 1917-18, fikk nybygg et mer urbant preg, med flate tak, kvadratisk utforming og malte takstein. I 1948 ble Staten Israel opprettet, og arkitekturen ble etter dette preget av behovet for nye boliger, da innflytningen til området var enorm. Boligene som ble oppført ble hovedsakelig bygd i brutalistisk stil, som er en modernistisk arkitekturstilretning som i perioden frem mot 1970 fikk stor oppslutning mange steder i verden. Stilen kjennetegnes ved bruken av ubehandlet betong, synlige konstruksjoner og geometriske former. Stilen egnet seg å bruke da den ikke krevde mye kostbart materiale, men til en viss grad kunne bruke lokale råvarer, var enkel i konstruksjon og ikke skilte seg for mye fra områdets tidligere byggetradisjoner. I dag kan vi se at flere av de største byene i Israel har utviklet seg til å bli forholdsvis moderne byer, med høye, modernistiske bygg uten noen likhetstrekk med tradisjonelle, nasjonale hus. Storbyen Tel Aviv er kanskje det fremste eksempelet på dette, med sine mange skyskrapere og sitt vestlige preg. Også mindre byer og områdene rundt disse har de siste tiårene utviklet seg forholdsvis parallelt med resten av Europa, til å på mange områder likne andre vestlige byer. Samtidig raser krigen på Gazastripen, og store områder er lagt i ruiner. På Vestbredden, området i midten av Israel som frem til 1949 tilhørte Palestinerne, foregår krigen på en litt annen måte. I mange tiår har israelere, jøder eller andre som har følt tilknytning og rett til området flyttet dit, og sakte, men sikkert tatt kontroll over og presset palestinerne mer og mer ut av området, takket være Israels bosettelsespolitikk. Byplanlegging har blitt gjort med hensikt å gjøre byene til militærstrategiske landskap, både over og under bakken. Mange nye, israelske bosetninger ligger på høyder, organisert i spiraler med offentlige bygg med viktige funksjoner i sentrum. Slike landsbyer er ofte bundet sammen av broer på vers av dalene. Palestinske bosetninger, jordbruk og handelsruter ligger i dalsider og i bunn av daler, og blir dermed geografisk underordnet de israelske bosetningene. Slik funger de små byene som vaktposter som hele tiden kan følge med på hva palestinere foretar seg i områdene rundt. Under vårt besøk i Israel vil vi oppleve et rikt mangfold av arkitektur og byggestiler, og kanskje også erfare hvilken rolle arkitekturen har hatt og betydd for stedene vi skal, i løpet av de mange tusen årene det har bodd mennesker der. Kilder https://www.information.dk/kultur/2014/08/besat-arkitektur https://en.wikipedia.org/wiki/Architecture_of_Palestine https://en.wikipedia.org/wiki/Architecture_of_Israel https://no.wikipedia.org/wiki/Brutalisme https://snl.no/Den_hellige_gravs_kirke https://snl.no/Palestinas_historie https://snl.no/Betlehem

Likestilling i Israel Av Mathilde Haukanes Likestilling vil si at alle personer skal ha like rettigheter og muligheter i samfunnet, uavhengig av blant annet alder, funksjonsevne, seksuell orientering, alder og religion. Ordet likestilling har tradisjonelt vært brukt i betydningen likestilling mellom kvinner og menn, og det er dette denne teksten skal handle om. Denne teksten skal se hvordan likestillingen er i Israel, spesielt sammenliknet med nabolandene.

I 1948 ble den jødiske staten Israel opprettet på det som palestinerne betraktet som sitt land. Område der dagens Israel har vært bebodd av mennesker i mange tusen år. Israel er et land som har vært mye i nyhetene på grunn av krig og konflikter. Derfor er det lett å assosiere Israel med noe negativt, og det er derfor lett å tenke at det er stor forskjell mellom kvinner og menn i dette landet. Det er altså ikke alltid tilfellet. Israel er i en egen divisjon når det kommer til likestilling i Midtøsten. The Global Gender Gap Report fra World Economic Forum plasserer Israel langt foran naboene i kvinners rettigheter og muligheter. World Economic Forum har siden 2006 laget en årlig rapport om likestilling og mangel på likestilling i verdens land. I 2014 kom Israel på 65 plass av 142 land som er med i rangeringen. Det er få eller ingen andre land som skiller seg så entydig ut fra sine naboer som Israel. I Midtøsten og Nord-Afrika plasserer andre land seg på 113-142. Israel liger derimot bak de vesteuropeiske land i likestilling. Israel skårer dårligere for økonomiske deltakelse og mulighet. Det Israel skårer dårligst på er lønn for likt arbeid. Her viser det seg at kvinner tjener kun 66% av det menn gjør, for likt arbeid. Denne statesikken har ikke endret seg noe særlig de siste årene. Kvinner får dårligere lønn, men i 1013 viser en undersøkelse at 48.3% av kvinnene i Israel går 13 år eller mer på skolen, mens kun 45.5% av mennene. Allikevel er kun en av fem professorer i Israel kvinner. Kvinner er generelt veldig underrepresentert i høyt rangerte jobber. Når det kommer til rettigheter knyttet til graviditet er de ganske bra i Israel. Det er for eksempel ulovlig å si opp en som er gravid, eller få en gravid til å gjøre tungt, fysisk arbeid. I Israel tilbyd de også betalt foreldrepermisjon i opp til 14 uker, og dette er tilbudt til både moren og faren. Når det kommer til abort er det strengere i Israel enn det vi er vant med i Vest-Europa. Det er lovlig å ta abort, men du må søke om det, og må derfor ha en gyldig grunn. En heteroseksuell, gift kvinne kan hovedsakelig ikke ta abort lovlig, men du kan søke om å få et unntak. Dersom en kvinne vil ta abort bare siden hun ikke vil ha barnet må hun først bli diagnosert som psykisk syk. Disse strengere reglene gjør at abort er mindre vanlig i Israel. Når det kommer til likestilling mellom kjønnene i militæret ligger Israel høyt oppe. Israel er et av de få landene i verden hvor det er obligatorisk å tjene i militæret for både kvinne rog menn. Kvinner har deltatt i Israels militære før og siden states grunnleggelse i 1948, kvinner står for 33% av alle IDFsoldatene og 51% av dets offiserer. Kvinnene oppfyller ulike roller på bakken, i hæren og i luftforsvaret. 2000-likestillingsendringen om lovene i militæret sier at ”kvinners rett til å tjene i hvilken som helst rolle i IDF er lik mannens rett”. 88% av alle roller i IDF er åpne for kvinnelige kandidater. Når det kommer til hvordan kvinner blir behandlet er det fremdeles ting som må bli bedre. Ifølge nettsiden A Jewish Feminist blir en av syv kvinner mishandlet, og 600 000 barn er vitne til mishandling i hjemmet. Dette er altfor høye tall til å godta, og staten prøver å gjøre fikse dette. Straffen for å voldta en kvinne er 16 år i fengsel, og politiet tar anmeldelser om mishandling på alvor. Israel er altså et land som ligger langt fremme når det kommer til likestilling. Vi ser at de skiller seg veldig ut forhold til nabolandene, når det kommet til muligheter og hvordan kvinner blir behandlet. Dette kan ha med at de tidlig hadde en kvinnelig leder, Golda Meir. Dessverre har går denne utvikling i feil retning. I 2004 lå Israel på 35 plass på World Economic Forum sin raport, mens de i 2014 kom på 65 plass. Det blir derfor spennende å se utviklingen fremover, påvirker Israel nabolandene, eller blir det påvirket i negativ retning. Kilde: http://www.miff.no/kvinner-i-midtoesten/2014/11/04IsraelienegenMidtosten-divisjonilikestilling.htm http://www.jewfem.com/easyblog1/entry/68-facts-about-gender-and-equality-in-israel https://en.wikipedia.org/wiki/Women_in_Israel#Marriage_and_divorce_laws

Druserne Av Ida F. Solberg Se for deg at du kunne tatt de beste aspektene fra hvilket som helst trossamfunn og satt det sammen til din egne skreddersydde religion. Hvordan ville din religion sett ut? Jeg sier ikke at det var akkurat slik det skjedde, men for ca. 1100 år siden var det en gruppe mennesker som gjorde dette. Jeg snakker om Druserne, en arabisktalende folkegruppe og religion som holder til i deler av Libanon, Syria og Israel. Drusismen kjennetegnes av sitt eklektiske system, hvor de har tatt i bruk elementer fra flere religioner. Druserne regner troen sin som en tolkning av de tre monoteistiske religionene Jødedom, Kristendom og Islam. Til tross for at Drusismen er en blanding av de tre religionene, tror ikke Druserne på ritualer og seremonier som er ment å frelse de troende for deres synder. Druserne ønsker derimot å vise sin tro gjennom alt de gjør i det daglige livet, og mener at de som tror at Gud vil tilgi dem om de utfører noen ritualer, faster eller ber, kommer til å gjenta sine synder fordi de forventer tilgivelse. Derfor har druserne kuttet ut alle former for faste, helligdager, ritualer og pilegrimsvandring. Drusere er svært hemmelighetsfulle mennesker og praktiserer dissimulering, som betyr å skjule sin identitet for å unngå forfølgelse, og har derfor gjennom tidene opptrådt som ortodokse muslimer og som kristne. Drusismen er en veldig lukket religion og slipper ikke inn nye medlemmer. Dette er fordi de tror på reinkarnasjon, og mener at alle som lever nå er en reinkarnasjon av de originale medlemmene av religionen deres, og det er derfor ikke noe poeng i å slippe inn medlemmer fra andre religioner. Det finnes to hovedgrupper i deres religiøse hierarki, som består av “de som vet” (ukkal), det vil si at de har tilgang til religionens lære, og “de uvitende”(juhhal), som ikke har tilgang til læren. “De som vet” lever et mye strengere moralsk liv enn “de uvitende”. De må blandt annet bære en bestemt klesdrakt. Flertallet av druserne er “uvitende”. Siden druserne tror på reinkarnasjon kan “de uvitende” håpe på å bli født igjen som av av “de som vet”. Kvinners rettigheter hos druserne er så godt som like bra som menns rettigheter i denne religionen. Faktisk så er kvinner foretrukket overfor menn for å bli en av “de som vet” fordi de blir sett på som mer “spirituelt forberedt” enn menn. Dermed finnes det flere ukkal-kvinner enn ukkal-menn. Ekteskap hos druserne skal helst foregå innenfor gruppen deres, men det er også mulig å gifte seg på tvers av gruppene, og både ukkal og juhhal menn har ikke lov til å ha flere enn en kone. En ukkal mann kan ikke være alene med en kvinne som ikke er tett familie uten at det er en tredje person til stede, og de kan ikke engang svare på en hilsen til en kvinne om de er alene. Druserne holder til på fjelltopper nord i Israel, dette er fordi det historisk sett har vært et forsvar mot angrep. I druserlandsbyene finnes det for det meste bare Drusere, men i det siste århundret har en minoritet av kristne og muslimer blitt innbyggere i druserlandsbyene. Druserne har hatt en urolig historie, og fra toppen av fjellene i Syria og Libanon, har de kriget mot både kristne og med tyrkerne. Det Drusiske religionssamfunnet er organisert på samme måte i hele midtøsten. I Syria, Libanon og Israel følger druserne sine egne lover og har egne domstoler til privatrettslige spørsmål som for eksempel ekteskap, skilsmisse og arv. Det religiøse lederskapet er i hvert land underlagt en sheikh (leder). Drusere er først og fremst lojale til landet de bor i, så selv om deres religion finnes i flere land, velger de å støtte 21

sitt eget land først. De er likevel motvillige mot å gå i krig mot andre drusere. Druserne har også sitt eget forsvar, for å forsvare seg mot andre sekter som går til angrep mot deres landsbyer. Selv om det er mest Drusere i Syria, Libanon og Israel, finnes det også Drusere i andre deler av verden. De oppholder seg også i Jordan, i NordAmerika, Vest-Afrika og i Australia. Selv om Druserne bor i forskjellige deler av verden, så har de et flagg som styrker fellesskapet deres. Det består av fem farger som representerer fem filosofer som er viktig for troen deres. Det består av en grønn trekant på siden mot flaggstangen, og fire horisontale striper med fargene rød, gul, blå og hvit, fra toppen. Druserne har altså utformet sin egen religion, slik som de syntes var best. Kilder: http://www.jewishvirtuallibrary.org/history-and-overview-of-the-israeli-druze#towns http://www.everyculture.com/multi/Bu-Dr/Druze.html https://snl.no/drusere https://no.wikipedia.org/wiki/Drusere

Dødehavet – hvorfor er sjøen så salt? Og litt fakta. Av Cecilie Orm, SAX Dødehavet er en innsjø ved Jordanelvens utløp. Det ligger med om lag like store deler i Jordan, Vestbredden og Israel. Dødehavet er kjent for sitt saltholdige vann, ca. 30%, og som det laveste punkt på kloden. Den høye saltinnholdet gjør at det nesten ikke finnes liv i Dødehavet. Vannet inneholder mer salt og mineraler enn noen annen vannmasse i verden. Overflaten ligger i dag på 415 muh., mens den historiske normalen er 395 muh. Dødehavet har et areal på 644 km², og har på det meste en dybde på 330 m. Geologer mener Jordandalen med Jordanelva, Genesaretsjøen (Galileasjøen/Tiberiasjøen) og Dødehavet ble dannet for 8 millioner år siden som følge av forskyvninger i litosfæren mellom den afrikanske plate og den indoaustralske plate. Forkastningen som er 6 000 km lang strekker seg fra Syria i nord, gjennom Rødehavet, Eritrea, Djibouti, Etiopia, Uganda, Kenya, Rwanda, Burundi, Tanzania, Malawi og til Mosambik i sør. Noe som er svært spesielt med Dødehavet er at det har sitt eget unike klima, 15% ekstra oksygen i lufta ved Dødehavet tilfører hjernen tørr luft, uten fuktighet, så du kan puste som du ikke kan noe annet sted. Dødehavet har også flest soldager i året. Saltet i Dødehavet kommer med elven Jordan som renner ut i sjøen. Selv om elvevannet er ferskt, inneholder det likevel en liten mengde oppløst salt. Men fordi Dødehavet ikke har noe utløp og bare mister vann etter hvert som det fordamper, hoper saltet seg ubønnhørlig opp. Vannet som fordamper, er stort sett kjemisk rent og avgir alt av salt i Dødehavet. At vannet i Jordan i det hele tatt inneholder salt, skyldes forvitring. Forvitringen er en kjemisk prosess som bryter ned stein og produserer oppløste stoffer i form av ioner som Na+ (natrium) og Cl- (klor) som til sammen blir vanlig koksalt. Prosessen som gjør at Dødehavet er salt, er identisk med den som gjennom de 4,5 milliarder årene Jorden har eksistert, har gjort verdens hav salte. Havet har jo heller ikke noe avløp, men fordi Dødehavet er så lite, og klimaet så varmt og tørt, går prosessen mye raskere. Saltkonsentrasjonen i Dødehavet er 33,7 prosent, mens den i verdens hav gjennomsnittlig bare er 3,9 prosent. Uten utløp kunne man tro at Dødehavet etter hvert ville renne over. Men det gjør det ikke, for klimaet i Jordandalen er så varmt og tørt at det normalt fordamper like mye vann som elven tilfører. Prosessen som fører til at stadig mer salt hoper seg opp, kalles inndamping. Når saltkonsentrasjonen blir tilstrekkelig høy, når vannet et punkt der det ikke klarer å ta opp mer salt – vi sier at vannet er mettet. Hvis fordampingen fortsetter, blir metningspunktet passert, og saltet begynner å felles ut i fast form. 22

Hvis alt vannet skulle forsvinne, kan man ”høste” saltkrystallene. Dreier det seg om rent natriumklorid – vanlig koksalt – kan det komme til anvendelse både i nærings-middelindustrien og i kjemiindustrien. Dødehavet er utsatt for en relativt viktig miljøtrussel. Eneste tilløpselv med vannføring hele året er Jordanelven. Som følge av høyt forbruk av vann fra Jordanelven er fordampningen fra Dødehavet nå større enn vanntilførselen og vannspeilet er derfor synkende. Etter at vannstanden de siste årene har sunket sterkt består Dødehavet nå av to helt separate deler. Tidligere var det en halvøy ved al-Lisan. Nå er det tørt land hele veien. Bare et lite bekkeløp er igjen og sørger for et lite tilsig til den sørlige delen. I den nordlige delen er dybden opptil 400 meter, mens det i den sørlige bare er 4 meter. Dette problemet kan føre til total uttørking. Israel og Jordan søker internasjonal støtte til et prosjekt for å redde området fra total uttørking ved å føre inn havvann ved hjelp av en rørledning fra Rødehavet (Akababukten). Rørledningen vil bli 200 km lang og er kostnadsberegnet til 800 millioner USD. Dødehavsområde er et ettertraktet område for turister. Dets egenartede karakter gjør det til et mål både for turister, men også for helsereiser. Det salte vannet kombinert med høy luftfuktighet, lufttemperatur og solstrålingens spesielle påvirkning 400 meter under havoverflaten gir spesielle forutsetninger for behandling av blant annet psoriasis og andre hudlidelser, selv om dokumentasjonen for effekten av en slik behandling er dårlig. Også norske pasienter sendes på kuropphold til Dødehavet. Dødehavsprodukter har vært en kilde til helbredelse og terapi for de som lider av forskjellige hudproblemer. Mange kommer hvert år for å bade i Dødehavet, som består av en svært høy konsentrasjon av salt og mineraler. Ingrediensene i vannet i Dødehavet er et virkelig naturmirakel og anses av mange hudeksperter for å være en av de beste naturlige terapeutiske ressursene. Livet på Vestbredden – kontrollpunktene Av Benedikte Frid Langeland Tema: Israel/Palestina – konflikten Problemstilling: Hvilke konsekvenser fører Israel/Palestina-konflikten til i det daglige livet til mennesker i det rammede området? I denne teksten skal jeg diskutere israelske kontrollpunkter på Vestbredden. Jeg skal ta for meg bakgrunnen for, og argumenter for og imot kontrollpunktene. Jeg skal også ta for meg konsekvenser som kommer som følge av kontrollpunkter i det daglige livet – både for palestinere og israelere. Jeg har valgt dette tema fordi det kan gi et innblikk i hvor komplisert Israel/Palestina-konflikten faktisk er – en konflikt der begge parter føler seg som offer for den motsatte part. Til å begynne med må vi se på: Hva er et kontrollpunkt? For 50 år siden i år startet Israelsk okkupasjon av palestinske områder på Vestbredden og Gazastripen. En stor andel av alle palestinere har aldri opplevd en tid uten israelsk okkupasjon. Hensikten med okkupasjonen fra Israels side var tilsynelatende først og fremst å stoppe palestinske selvmordsbombere og annen terror, dette ved hjelp av kontrollpunkter. Kontrollpunktene har ett system som kontrollerer palestinere, og har en annen gjennomgang for israelere. Vestbredden er hovedsakelig bosatt av arabiske palestinere, og siden seksdagerskrigen og frem til 1993 var palestinere på Vestbredden under israelsk militært styre. Etter 1993 har Israel kun hatt delvis militær kontroll, men Israel har flere ganger gjeninnført full militær styring i kritiske perioder. Etter seksdagerskrigen i 1967, hvor Israel ble angrepet av flere arabiske stater, seiret Israel og ble en okkupasjonsmakt. Denne krigen har hatt stor innvirkning for politisk utvikling i Midtøsten i etterkant, og resultatene fra seksdagerskrigen førte i 1973 til nok en ny krig; Oktoberkrigen, hvor Egypt og Syria forsøkte å ta tilbake sine tapte landområder fra Israel, men uten å lykkes – nok en gang gikk Israel seirende ut. (snl.no) Mange israelere legger ikke lenger noe særlig merke til den militære okkupasjonen av Vestbredden. De som merker mest til den av israelerne, er unge israelske soldater som sendes for å arbeide ved kontrollpunktene. Alle unge israelere, både kvinner og menn, har verneplikt. På denne måten blir likevel mange israelske familier berørt av okkupasjonen. 23

Lederen for forsoningsorganisasjonen Musalaha, Salim Munayer, har vært med å arrangere et prosjekt kalt ”Bridgebuilders” i ørkenen i Jordan – et arrangement som er utviklet for å skape forsonende relasjoner og bånd mellom mennesker som ellers gjerne ser hverandre som en trussel og fiende (Israelsmisjonen.no). I dette prosjektet møtte 10 israelske, 10 palestinske og 10 norske ungdommer hverandre på leir. Munther Isaac var en av de palestinske deltakerne på leiren, og for han var det ikke bare enkelt å møte jøder som har vært i militæret tidligere, og som for alt han visste kunne ha sittet i kontrollpunkt der han daglig må vente i timesvis før han får passere. Salim Munayer sier at en farlig, og samtidig vanlig, tendens er at de ulike partene blir avmenneskeliggjort for hverandre. Samtidig anser begge parter seg selv som offer. ”Hvis vi er ofre, kan vi ikke samtidig være gjerningsmenn. Offermentaliteten gjør oss blinde for andres smerte og behov. Og når du er et offer, tar du ikke ansvar for å gjøre situasjonen bedre”, sier Munayer. Det er klart at i det daglige livet er det palestinske mennesker som lider mest under okkupasjonen, spesielt dem som er økonomisk avhengig av å jobbe utenfor Vestbredden. “Noe av det vanskeligste for meg har vært å se hvordan okkupasjonen fratar helt vanlige mennesker verdigheten, forutsigbarheten og muligheten til å bestemme over sine egne liv,” skriver nordmannen Stian Fossum Larsen i en artikkel etter å ha bodd tre måneder i Yatta på Vestbredden. (Ha-bloggen) For en israelsk borger på Vestbredden er ikke kontrollpunktene en særlig stor utfordring i hverdagen i og med at det er en egen passasje for disse. Når man leser om palestineres hverdag med kontrollpunkter er det lett å sympatisere med disse menneskene. Men derfor blir det også nødvendig å se på årsaken til at kontrollpunktene ble satt opp til å begynne med. Hva kan være grunner for å ha slike kontroller av vanlige palestinske borgere til daglig? Kontrollpunktene gir muligheten til å kontrollere ferdsel inn i Israel. Sannsynligheten for at en israeler går til angrep på sin egen stat er forholdsvis liten, derfor er det ikke nødvendig å kontrollere enhver israeler som ferdes over grensen. Ved å ikke kontrollere israelere spares det tid ved kontrollpunktene, men det kan samtidig også skape et skille mellom folkegruppene som blir tydelig her, og som kan oppleves urettferdig. Kontrollpunktene er også en forholdsvis fredelig måte å forhindre terrorangrep på, og antall terrorangrep, i form av selvmordsbomber særlig, har gått ned i samsvar med skjerpet kontroll, og etter å ha satt opp forsvarsmurer. En ulempe med disse kontrollpunktene, tror jeg, er at de kan skape en større ”vi og dem”–følelse hos begge parter som er svært lite forsonende. Den daglige frustrasjonen som ligger og pirrer i underbevisstheten gjør det vanskeligere å se situasjonen fra et annet perspektiv enn sitt eget – det bidrar til å styrke ens egen offer-følelse. Staten Israel- Historie og FNs Rolle AV: Hilde Kolstad En av historiens lengstvarende og mest betente konflikter befinner seg i Midtøsten, nærmere bestemt i Palestina og staten Israel. Konflikten som oppstod mellom to folkeslag har pågått siden slutten av 1800tallet og har gjennom tiden vært både en nasjonal og global bekymringssak. Flere forsøk på våpenhvile og enighet mellom partene har blitt gjennomført, men ikke alle har vært like suksessfulle. Hvordan er situasjonen i dag, og hvilken rolle har organisasjonen FN i denne konflikten? For å forklare FN sin rolle er det viktig å en viss oversikt over konflikten, både hva som utløste den og hvordan den har utviklet seg. Uenighetene oppstod mellom to folkegrupper som begge mener de har krav på det samme landområdet, altså det historiske Palestina. Konflikten mellom partene har pågått i lang tid, men de nåværende urolighetene har bakgrunn i den voldsomme innvandringen av europeiske jøder på slutten av 1800-tallet midten av 1900-tallet. Historien viser oss at jødene har opplevd mye urettferdig gjennom årene og at folkegruppen utallige ganger har vært offer for forfølgelse og andre brudd på menneskerettighetene. Romerne hadde stor makt i Midtøsten i tiden før og etter Jesu fødsel, jødene ble sett ned på og i stor grad brukt som slaver for å bygge opp det romerske imperiet. 24

Det palestinske folket, som i hovedsak er sunni-muslimer har også sine røtter i det geografiske Palestina og levde så å si selvstendig i landet etter at jødene hadde flyktet. En av de største faktorene til jødenes utvandring var undertrykkelsen de opplevde der. Det jødiske folket spredde seg til andre kontinenter for å finne blant annet religionsfrihet og trygget. Mange valgte å bosette seg i Øst-Europa. Hverdagen i Europa skulle snart vise seg å ikke være like idyllisk som jødene hadde forventet, kristendommen som stod sterkt i Romerriket og i resten av Europa var mindre villig til å godta en annen retning innenfor religion. Den katolske kirken som hadde hatt en stor fremvekst fra rundt 300 e.Kr. mente at jødene stod i veien for spredningen og folkegruppen ble derfor sett på som en trussel. For å svekke jødenes rykte og mulighet til å lykkes ble regler innført, blant annet måtte minoriteten bruke klær som viste hvilken folkegruppe de tilhørte. Reglene og lovene som kirken innførte var selvfølgelig svært krenkende, men som tidligere hadde jødene ingenting de skulle ha sagt. I de påfølgende årene fortsatte diskrimineringen og den fullstendige friheten som jødene søkte ved å flykte fra hjemlandet forble en drøm. Jødene ble syndebukken i alt fra smitte av sykdom og uærlig handelsvirksomhet til naturkatastrofer, mange av disse beskyldingene kom av sjalusi og misunnelse. Jødehatet og derav diskrimineringen forbedret seg ikke selv om verden stadig var i endring og utvikling, folkegruppen de ble fortsatt sett som mindreverdige i nyere tid og et nytt utrykk ble skapt, nemlig antisemittisme. Mest kjent for utrykket er den Østerrikske politikeren Adolf Hitler, som hadde som mål å utrydde alle jøder for så å skape et verdenssamfunn der den ariske rasen skulle være den mektige majoritet. Under andre verdenskrig brukte Hitler og nazistene Holocaust for å systematisk utrydde folkegruppen. På denne tiden var det mange europeiske jøder som søkte tilbake til Palestina, ettersom det var der de opprinnelig hadde sitt opphav. Etter andre verdenskrig var slutt og Tyskland hadde fått sin straff ble behandlingen va jødene satt i fokus og det er her FN kommer inn i bildet. FN er en organisasjon som ble opprettet i kjølvannet av andre verdenskrig med hovedoppgave å sørge for at ingenting lignende skulle skje igjen. Jødene, som var statsløse hadde i flere år ønsket et eget land. For dem virket det mest naturlig at dette området skulle ligge i Palestina, det var tross alt der de stammet fra. Sionismen er ideologien som mente at alle folkegrupper har krav på et eget land, ideologien ble til lenge før andre verdenskrig men det var først etter krigens slutt at det ble en realitet. Europas sympati og skyldfølelse gjorde til at de støttet en opprettelse av staten Israel, de britiske myndighetene som hadde styrt i Palestina siden første verdenskrig valgte å trekke seg og gi saken videre til FN. FN sitt første delingsplan gikk ut på at Palestina skulle deles i to der jødene skulle få 55% av landet. Dette ble ikke godt tatt imot av det palestinske folket om utgjorde over 70% av befolkningen. Forslaget utløste en krig som blir kalt «katastrofen» av det palestinske folket fordi det var hendelsen som sendte flere 100 tusen palestinere på flukt. 14.mai 1948 ble staten Israel offisielt opprettet og da krigen var slutt i 1949 satt den ny opprettede staten med hele 77% av landområdet. Jødene som tidligere hadde vært undertrykte var nå blitt en mektig militærmakt som for en gangs skyld opplevde seier, selvfølgelig på bekostning av Palestinerne. PLO og Osloavtalen var forsøk på å bedre situasjonen, men disse mislykkes av forskjellige årsaker. I dag kontrollerer det palestinske folket Vestbredden og Gazastripen, likevel kan man si at Israel kontrollerer disse områdene på lik linje som sitt eget. Murer har blitt satt opp med inaktiv fra Israel sin side, slik har de kontroll på både import og eksport. Murene rundt Gaza og Vestbredden er ikke godkjent av FN, men står likevel stødig. I dag finnes det fortsatt FN-styrker stasjonert i både staten Israel og i områdene styrt av det palestinske folket. Konflikten kan fortsatt betegnes som betent og det kommer stadig raketter over murene, dette gjelder ofte området rundt Gazastripen. Rakettene går i begge retninger, men det er tydelig at Israel er den største militære makten og derfor har rakettene med størst ødeleggende effekt. USA har støttet Israel med enorme summer opp gjennom tiden og har med dem sørget for en styrket stat, det blir spennende å følge utviklingen av forholdet nå som USA har fått en ny, sterk leder.

JERUSALEM Av Amalie Haugene Andersen

Jerusalem er en by i Israel som de fleste av oss knytter opp til Jesus og kristendommen, og blir gjerne sett på som et «hellig sted» av religiøse. For kristne er Jerusalem byen der Jesus ble kors-festet og stod opp fra de døde, og der Gud sendte sin hellige ånd over apostlene. Men byen har også stor historisk og religiøs betydning for muslimer og jøder. Fra 1949-1967 var byen delt, og Vest-Jerusalem var en del av Israel, mens Øst-Jerusalem ble styrt av Jordan. Etter seksdagerskrigen i 1967 kom hele byen under israelsk kontroll, og byen har i dag ca. 801 000 innbyggere der rundt 37% er en del av den ikke-jødiske befolkningen. Som nevnt er Jerusalem en viktig by i både kristendommen, jødedommen og islam. For de kristne er altså Jerusalem sentral i historien om Jesus, selv om han ikke ble født i byen. Det er flere sentrale hendelser i Jesu liv som gjør at dette er en viktig by for kristne, som blant annet korsfestelsen og Jesu død og oppstandelse, som jeg nevnte innledningsvis. Fordi Jerusalem er en hellig by, har all verdens kirkesamfunn kirker og klostre i byen, og det er også mange som drar på pilegrimsfer-der til byen, særlig i påsken. Det sies at det i Jerusalem var der de første kristne samlet seg og mottok Den hellige ånd og organiserte den første kristne menigheten. I følge Bibelen, rettere sagt Det nye testamente, er Jerusalem en viktig by i historien om Jesus. Det var som nevnt her han ble korsfestet, døde og sto opp igjen fra de døde den tredje dag. Vi hø-rer om Jesu liv i forhold til Jerusalem både i Trosbekjennelsen, selv om selve byen ikke er nevnt, men også i flere julesanger. Jerusalem er også en viktig by for muslimer, og er den tredje helligste byen. De to mest hellige er Mekka og Medina der Muhammad grunnla islam, men ifølge Koranen var han også i Jerusalem. Det sies at Gud førte Muhammad gjennom lufta fra den hellige moskeen i Mekka til Jerusalem, før Gud førte han til himmelen. I den aller første tida vendte muslimene seg faktisk mot Jerusalem, og ikke Mekka, når de bad. Dette endret seg i 624 etter slaget ved Badr, og muslimer har siden den gang vendt bønnene sine mot Mekka. Det arabiske navnet på Jerusalem er Al-Quds som betyr «den hellige (byen)». Muslimene har også bygd Al Aqsa-moskeen på tempelhøyden, der det sies at Muhammad fór opp til himmelen. For jødene er Jerusalem helt sentralt både i religiøs tradisjon og i jødisk historie. Det var nettopp i Jerusalem at Abraham ble pålagt av Gud å ofre sin sønn Isak for å vise sin lydighet overfor Gud, men ble stoppet av Guds engel. Israel er det eneste landet i verden der jødedommen er størst, og jødene er Vestens eldste folk med den eldste troen. Jødene regner «Klagemuren» som sitt viktigste hellige sted. Klagemuren, også kalt Vestmuren, er en del av den gamle støttemuren rundt Tempelhøyden i Je-rusalem. Hele den vestlige muren er rundt 500 meter lang, men store deler av den ligger skjult bak husene i gamlebyens muslimske del. Muren antas å være bygget i forbindelse med Herodes den stores restaurering av det andre tempelet. Selve navnet ble vanlig på 1900-tallet, men muslimene hadde lenge kalt stedet «Gråtestedet», fordi det var hit jødene kom for å sørge over tapet av tempelet. I dag er det vanlig å komme til Klagemuren for å skrive små lapper som man stikker inn i sprekker i muren. Disse lappene er ment som en slags kommunikasjon med Gud. Området foran muren er delt inn i en større del for menn, og en mindre del for kvinner, og den delen som ligger helt inntil muren blir brukt utelukkende til bønn. I følge jødiske tradisjoner sies det at bønner som bes her har en spesiell virkning, siden det skal være det stedet på jorden der man er nærmest guddommen. I dag bæres det fortsatt preg av at byen er «hellig» og religiøs arv, og Israels kultur er litt annerle-des enn det kanskje vi er vant med. Mye av mangfoldet i Israels kultur synes å komme fra mang-foldet av jøder, og immigranter tar med seg flere kulturelle elementer fra deres eget land, og bidrar til en stadig utvikling av israelsk kultur. Kulturen er i store deler basert på historien til jødene. Israel består i hovedsak altså av tre verdensreligioner; kristendommen, jødedommen og islam. Jerusalem er en hellig by for alle religionene på forskjellige grunnlag, men de har alle ting til felles. Israels kultur er også preget av en religiøs arv, hovedsakelig fra jødene, som bidrar til at kulturen er i stadig utvikling. 26

Israel og Dødehavet – Geografi Av Åshild Keshavarzy

Geografisk er Israel et veldig spennende og interessant land med stor variasjon til tross for hvor lite det er i areal. Landet er faktisk kun på størrelse med staten New Jersey i USA og det er bare 1/10 av arealet til Storbritannia. Det er faktisk så lite at man kan kjøre helt fra nord til sør av landet som er 424 km, på under 10 timer. I tillegg til at man kan gå over det korteste området som bare er 15 km på omtrent 2 timer. Israel består hovedsakelig av tre geografiske begrensninger eller avdelinger. Nemlig høylandet og høydepartiene mot vestbredden, Jordan senkingen og slettene langs kysten av landet, i tillegg er det noen ørkenområder. De store slettene strekker seg fra grensen i nord og ned til Gaza, dette er et veldig fuktig og fruktbart område i landet hvor det blant annet dyrkes korn, grønnsaker og frukt. Takket være de to elvene Yarkonelven og Kishonelven er ikke vannmangel et problem her og det er lett å drive jordbruk. Både høydepartiene mot vestbredden og Høylandet i nord er hovedsakelig bestående av kalkstein med basalt mellom noen av lagene med kalk, dette er fra tidligere vulkanutbrudd ettersom området var vulkansk for veldig lenge siden. Den gjennomsnittlige høyden på høylandet er 610 moh, og den høyeste toppen som ligger på Meron fjellet er på 1208 moh. Jordan dalen er en del av den veldig kjente rift dalen som går fra Syra i Asia til Mosambik i Afrika, og strekker seg hele 6500 km. I Jordan dalen ligger flere av de kjente geografiske stedene i Israel. Blant annet Jordan elven som er landets lengste på hele 322km. Elven renner ut i Genesaretsjøen som er landets hoved vannreservoar. Den er også kjent som Galileasjøen, og dens posisjon gjør at det ofte forekommer stormer. Her kan mange kjenne seg igjen fordi de husker det fra bibelen da Jesus stilnet stormen over Genesaretsjøen. Fra sjøen fortsetter Jordan elven videre til den når dødehavet. Dødehavet er med sine 400 muh fra vannspeilet, det aller laveste punktet på hele jorda. Siden Jordan er den eneste elven som renner inn i dødehavet er vannmengden her avhendig av hvor mye vann som renner inn fra elven. Ettersom det tas ut mer vann fra elven til bruk nå enn tidligere, er det lavere tilførsel av vann enn mengden som fordamper fra innsjøen. Dette får konsekvenser og fører til at vannoverflaten synker. Innsjøen delt i to på midten av 1900 tallet og den sørlige delen av innsjøen, altså sør for halvøya al-Lisan, holder på å tørke ut. Den får derfor kunstig tilførsel av vann gjennom kanaler som henter vann fra den nordlige halvdelen av innsjøen og fører det til den sørlige delen. Langs innsjøen og Jordan dalen er det fjell på opptil 800 moh, disse har noen få plantevekster men er hovedsakelig øde og tørre. Dødehavet er klart og blått, men det kanskje mest kjent for sin mangel av både dyre og plante liv. For tirister er innsjøen et veldig attraktivt mål, ettersom det sies at saltene skal være bra for hud og kropp. Saltet i sjøen er en mettet løsning av magnesiun, kalsium, kalium og natriumklorid, gjennomsnittlig er det en mengde på 30%, men det er større konsentrasjon av salt i de nedre vannlagene av sjøen enn de øvre. Dette er en kontrast til vanlig havvann som omtrent har 3.5% salt i seg. Årsaken til at saltet samles her er at innsjøen ikke har noen avløp, det er jo det laveste punktet på jorda så vann vill bare renne inn i innsjøen. Selv om dette er de geografiske hovedområdene i landet er det også verdt å nevne at ørkenen Negev ligger i Israel. Den er begrenset av Jordan senkingen, Akababukta, grensen mot Egypt og høydene mot vestbredden. Fra den største byen i ørkenen Beerseba varierer ørkenlandskapet sørover, i starten er det bølgende før det flater ut til store sandpartier som er avgrenset av knudrete fjell. Disse består som regel av sandstein og kalkstein som gjør at disse er veldig porøse. Variasjonene kommer av mengden nedbør i året, øverst i ørkenen er det gjennomsnittlig 300 mm i året i forhold til de sørlige delene mot Akababukta hvor det kun kommer omtrent 30 mm regn i året. I Israel er det altså mye spennende landskap å utforske, og siden landet er så lite vil det være lett å komme seg rundt på kort tid. Dette gjør det mulig å oppleve utrolig varierende natur på kort tid. Man kan bade i Dødehavet, Rødehavet, Genesaretsjøen og Middelhavet, det er mulighet for å oppleve en tørr og øde ørken og turer på kamelryggen til frodige oaser, eller frodige marker.

Den Hellige Ilden i Israel Av Mari Lauritzen Staten Israel ble opprettet i 1948, og det er den eneste jødiske staten i verden. Til tross for dette er det også et land bestående av flere ulike religioner og kulturer som hver har satt sine preg på landet. For eksempel så har blant annet muslimene her klippedomen på Tempelhøyden i Jerusalem, som er en minnebygning reist på det stedet der profeten Muhammed ifølge tradisjonen påbegynte sin himmelfart. Vestmuren, også kjent ved navnet Klagemuren, er en del av den gamle støttemuren rundt tempelhøyden, og denne regner Jødedommen som sitt helligste sted i landet. Betegnelsen «klagemuren» kommer av at det var hit jødene kom for å sørge over tapet av tempelet til muslimene. I motsetning til Islam og Jødedommen anser Kristendommen Gravkirken i byen som den aller helligste. Dette er et sted med mye kultur og konflikter blant forskjellige kristne retninger, og jeg skal nå se nærmere på denne kirken og hvordan den hellige ilden som årlig oppstår her påvirker Israel og andre land. Ifølge tradisjonen er Gravkirken bygget på Golgata, stedet der Jesus ble korsfestet, og mange mener også at kirken er bygget rundt Jesus grav. Dette har gjort kirken til et viktig pilegrimsmål for kristne, og hvert år reiser pilegrimer fra alle verdens land hit. Kirken er felles for flere katolske og ortodokse grupperinger som hver føler et visst eierskap over forskjellige kapeller inne i kirken. Prester og vakter fra de ulike samfunnene vokter usynlige grenselinjer, og de er nøye med å si ifra dersom en grense blir tråkket over. Det har flere ganger kommet til fysiske sammenstøt mellom prester fra de ulike trosretningene inne i kirken, hvor politiet i landet har måtte gripe inn. Til tross for fordelingen av kirken mellom de ulike kristne trosretningene, utføres flere ulike tradisjoner blant de kristne samfunnene. For eksempel skapes det hvert år kaos i kirken når ortodokse kristne skal feire påske. Helt siden 800-tallet har de påstått at en hellig ild oppstår kvelden før påskedagen i graven, og ifølge troen er det Gud som tenner ilden som sies å ha et blålig lys. Flere timer før selve seremonien samles store folkemengder seg utenfor kirken hvor de synger og danser mens de venter på det årlige mirakelet. Det er den gresk-ortodokse patriarken som går inn i graven, kneler ned og ber en rekke bønner ved stenen hvor Jesus ble lagt etter hans død, for så å senere komme ut igjen med ilden. Ortodokse pilgrimmer kommer fra verden over for å vitne dette, og begeistringen på de frammøtte når patriarken kommer ut er enorm. Med masse jubel, skubbing og pressing strekker flere seg fram i håp om å kanskje også få tent sine egne fakler. Det er ikke bare pilegrimene og de kristne innbyggerne i Israel som får ta del i den årlige påskefeiringen med den hellige ilden. Flere av faklene som blir tent med denne flammen blir rett og slett sendt med spesialfly til blant annet Hellas og andre ortodokse land rundt om i verden. Her blir de som regel tatt imot av stats- og kirkeledere. 28

Til tross for at mange ortodokse kristne har sterk tro på at dette ild-underet skjer årlig, er det også de som mener at alt bare er bedrageri. Opp gjennom årene har dette blitt påpekt flere ganger, og i 2005 foregikk til og med en direktesendt demonstrasjon på gresk TV hvor det ble dyppet 3 lys i hvitt fosfor. På grunn av selvantennelsesegenskapene til hvitt fosfor når det kommer i kontakt med luft ble lysene antent etter ca. 20 minutter. Det ble her også poengtert at kunnskap om kjemiske reaksjoner av denne typen også var kjent i oldtiden. Selv om det her er bevist at det kan finnes en forklaring på ild-underet, lar ikke de troende kristne disse anklagelsene stoppe dem fra å feire sin påske på samme måte hvert år. For dem er troen fremdeles like sterk. Det er tydelig at dette ild-underet har en stor påvirkning på ortodokse kristne verden over da de velger å reise fra hjemlandene sine til Israel for å få det minste glimt av denne flammen. For dem er det en bekreftelse og påminnelse om Kristi oppstandelse fra de døde. Med tanke på at troen går ut på at det er Gud selv som tenner ilden før den gresk-ortodokse patriarken bringer den ut til folket, er det mange som kjenner på en ekstra sterk tilknytning til Gud og religionen selv når de får se denne flammen i person. Menneske søker ofte etter en mening i livet, og ofte strekker vi oss etter det som er større enn oss selv. Vi strekker oss etter ting som er vanskelig å forklare og sette ord på, og for mange er denne flammen akkurat det. Et ild-under som gir dem en form for direkte kontakt med Gud.

SANGER

Deilig er jorden Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, SkjĂ¸nn er sjelenes pilgrimsgang! Gjennom de fagre riker pĂĽ jorden gĂĽr vi til paradis med sang.

Det lyser i stille grender Det lyser i stille grender av tindrande ljos i kveld, og tusende barnehender mot himmelen ljosa held.

Der lĂĽg han med hĂ¸y til pute, og gret pĂĽ si ringe seng, men englane song der ute pĂĽ Betlehems aude eng.

Og glade med song dei helsar sin broder i himmelhall, som kom og vart heimsens frelsar som barn i ein vesal stall.

Der song dei for fysste gongen, ved natt over Davids by, den evige himmelsongen som alltid er ung og ny.

Den Songen som atter tonar med jubel kvar julenatt, om barnet, Guds son, vĂĽr sonar som dĂ¸den for evig batt.

Gloria Gloria, gloria, in excelsis Deo! / Gloria, gloria. Halleluja, halleluja! Lova Gud, lova Gud, / lova Gud i det høgste! Lova Gud, lova Gud. Halleluja, halleluja! Deg være ære 1. Deg være ære Herre over dødens makt Evig skal døden være Kristus underlagt. Lyset fyller haven Se, en engel kom Åpnet den stengte graven, Jesu grav er tom! Refr: Deg være ære…

Fragile If blood will flow when flesh and steel are one Drying in the colour of the evening sun Tomorrow's rain will wash the stains away But something in our minds will always stay Perhaps this final act was meant To clinch a lifetime's argument That nothing comes from violence and nothing ever could

For all those born beneath an angry star Lest we forget how fragile we are

On and on the rain will fall Like tears from a star, like tears from a star On and on the rain will say How fragile we are, how fragile we are

Kjære Gud jeg har det godt Kjære Gud jeg har det godt. Takk for alt som jeg har fått! Du er god, du holder av meg. Kjære Gud, gå aldri fra meg! Pass på liten og på stor. Gud bevare far og mor og alle barn på jord!

Hallelujah Intro: C Am C Am C Am I heard there was a secret chord C Am That David played and it pleased the lord F G C But you don't really care for music, do you? C F G Well it goes like this the fourth, the fifth Am F The minor fall and the major lift G E7 Am The baffled king composing hallelujah

F Am F C G C Hallelujah, hallelujah, hallelujah, hallelu-u-u-u-jah .... Well your faith was strong but you needed proof You saw her bathing on the roof Her beauty and the moonlight overthrew you She tied you to her kitchen chair She broke your throne and she cut your hair And from your lips she drew the hallelujah Hallelujah, hallelujah, hallelujah, hallelu-u-u-u-jah .... Baby I've been here before I've seen this room and I've walked this floor I used to live alone before I knew you I've seen your flag on the marble arch But love is not a victory march It's a cold and it's a broken hallelujah Hallelujah, hallelujah, hallelujah, hallelu-u-u-u-jah .... Well there was a time when you let me know What's really going on below But now you never show that to me do you But remember when I moved in you And the holy dove was moving too And every breath we drew was hallelujah Well, maybe there's a god above But all I've ever learned from love Was how to shoot somebody who outdrew you It's not a cry that you hear at night It's not somebody who's seen the light It's a cold and it's a broken hallelujah Hallelujah, hallelujah, hallelujah, hallelu-u-u-u-jah ....

Langt å gå (Klovner i kamp)

(Ah, ah, ah. løp løp løp)

Ååå det er langt å gå, og hvem vet om vi kommer i mål? Det trengs mer enn en kubbe for å lage et bål så kom og gå sammen med meg. Ååå det er langt å gå, og hvem vet om vi kommer i mål? Det trengs mer enn en kubbe for å lage et bål så kom og gå sammen med meg. Si meg, hvordan spiser man en hval? En bit av gangen Hvordan spiser man en elefant? En bit av gangen Hvordan gå på beina til Nepal? Et skritt av gangen. Det kanke gå galt, bare man har trua på at det går bra Men så hender det at for selv de beste menneskenene at det som før var lett og spennendene har plutselig blitt et skrekk og skremmendene Det er da man trenger sine beste vennenene Ååå det er langt å gå, og hvem vet om vi kommer i mål? Det trengs mer enn en kubbe for å lage et bål så kom og gå sammen med meg. Ååå det er langt å gå, og hvem vet om vi kommer i mål? Det trengs mer enn en kubbe for å lage et bål så kom og gå sammen med meg.

Og du må vise hva du har har har om du har hva det tar ar ar om du ikke flykter, og ikke svikter men tenner lykten og trosser frykten Ååå det er langt å gå, og hvem vet om vi kommer i mål? Det trengs mer enn en kubbe for å lage et bål så kom og gå sammen med meg. Ååå det er langt å gå, og hvem vet om vi kommer i mål? Det trengs mer enn en kubbe for å lage et bål så kom og gå sammen med meg. Syng sammen med meg på min sang hvis din vei blir for lang. Yeah, for mine beste menn er mine bestevenner det er dem man trenger, når dassen brenner Så klapp i henda, klapp i henda og syng denne sangen med meg (Fyr) Ååå det er langt å gå, og hvem vet om vi kommer i mål? Det trengs mer enn en kubbe for å lage et bål så kom og gå sammen med meg. Ååå det er langt å gå, og hvem vet om vi kommer i mål? Det trengs mer enn en kubbe for å lage et bål så kom og gå sammen med meg. Ååå det er langt å gå, og hvem vet om vi kommer i mål? Det trengs mer enn en kubbe for å lage et bål så kom og gå sammen med meg. Det trengs mer enn en kubbe for å lage et bål så kom og gå sammen med meg. HEY!

Du tror det ikke kan skje (Ja, ja, ja) At livet blir snudd opp ned (Ah, ah, ah) men når du minst venter det (yeah, yeah, yeah) skjer det, som ikke skal skje

ROMLISTE Eilat - Nova Hotel Eilat: 28.10.17-30.10.17 Group: - Ålesund fhs

Surname Name Surname Name Dokken-Hartberg Synne Bore Sofie 1 2 Langeland Benedikte Frid Lauritzen Mari Tangen Næss Andrea 3 Fevang Ingrid Kolstad Hilde 4 Skinstad Marlene Sinnes Julie 5 Hamland Sandra Morvik Elise Bondehagen 6 Christensen Miriam Aae 7 Johansen Ingrid Westman Lien Marte Øren Haukanes Mathilde 8 Foss Henriette Andersen Amalie H. 9 Ullaland Inger Lise Elshaug Borgny 10 Bøe Julie Sigbjørnsen Ingvild Egeland Gjertrud 11 Fjeldheim Nerheim Miriam Eilén Solberg Ida Færestrand 12 Keshavarzy Åshild 13 Seland Astrid 14 Tonheim Kristina Fjetland Eva Sarah Sandvær Ervik Emma Kristine 15 Sufi Amal Marthinsen Harald M. 16 Andersen Simen Daum Oscar Holm Andreas 17 Thomassen Elton Peder Stokke Eirik 18 Hess Jørgen Stai 19 Løyland Jonas Berg Ryland Robert 20 Jacobsen Sebastian Løvfall Runar 21 Swan Elias Otterlei Mari 22 Kverndokk Jenny Skåre Nergård Henrik 23 Isaksen Daniel 24 Fosser Kaare-Anders Dyrvik Sander 25 Zamojdzin Dominik Reberg Nora-Therese 26 Sørensen Maria 27 28 29 30 31

Strømme Jon Harald Nordstrand Hallvard R. Strøm Per Rødset Ingrid Øvstebø Randi Stige

Klokk Lars Johan Furrer Matthias Ato Owusu-Addo Fagerhol Kristina

Karina Nyttinnes (New) Kjernsval Celine Mulelid Christina Fiskerstrand Martine P. Knatten Silje Husøy Frida Grøv Amalie Johansen Nikolaisen Una Pham Linh Cecilia Hammari Guro Dahl Oliversen Lea Orm Cecilie Engebretsen Kristin Wold Julia Bergh Odd Harald N. Gilje Trygve Steinbakke Frorud Eivind Mjellem Seljebotn Andreas Sellevoll Tarald

Reksten Markus Bakke Kristina

Ramstad Maria

22 Triple rooms

8 Twin rooms

1 Single room

Total number of pax

Surname Name Døvik Julie

pax pax pax pax

ROMLISTE Hotel Daniel Dead Sea

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38

Surname Name Dokken-Hartberg Synne Langeland Benedikte Frid Fevang Ingrid Skinstad Marlene Hamland Sandra Christensen Miriam Aae Johansen Ingrid Westman Foss Henriette Ullaland Inger Lise Bøe Julie Sigbjørnsen Ingvild Nerheim Miriam Eilén Seland Astrid Tonheim Kristina Fjetland Sufi Amal Andersen Simen Daum Oscar Elton Peder Løyland Jonas Berg Jacobsen Sebastian Erdal Lillian Jørstad Sunniva H. Fosaas Vebjørn Løvfall Runar Tysseland Martin Kverndokk Jenny Skåre Isaksen Daniel Fosser Kaare-Anders Zamojdzin Dominik Røraas Simen Sørensen Maria Strømme Jon Harald Klokk Lars Johan Furrer Matthias Rødset Ingrid Ramstad Maria Leif Roar Kjerstad Aida Kjerstad

ROMLISTE Hotel Daniel, Dead Sea 30.-31.10.17 Group: - Ålesund FHS Surname Name Bore Sofie Lauritzen Mari Tangen Næss Andrea Kolstad Hilde Sinnes Julie Morvik Elise Bondehagen Lien Marte Øren Haukanes Mathilde Andersen Amalie H. Elshaug Borgny Egeland Gjertrud F. Solberg Ida Færestrand Keshavarzy Åshild Eva Sarah Sandvær Ervik Emma Kristine Marthinsen Harald M. Holm Andreas Thomassen Stokke Eirik Hess Jørgen Stai Ryland Robert Halvorsen Anna Takle Kjendahl Celine-Victoria Mjelde Niklas Bråthen Tommy Berås Willumsen Håkon Lynum Otterlei Mari Nergård Henrik Dyrvik Sander Bjånes Kristian Wold Julia Nordstrand Hallvard R. Strøm Per Ato Owusu-Addo Reberg Nora-Therese Fagerhol Kristina

Surname Name Døvik Julie Kjernsval Celine Mulelid Christina Fiskerstrand Martine P. Knatten Silje Husøy Frida Grøv Amalie Johansen Nikolaisen Una Pham Linh Cecilia Hammari Guro Dahl Oliversen Lea Orm Cecilie Engebretsen Kristin Aarø Solveig Gluppe Bergh Odd Harald N. Gilje Trygve Steinbakke Frorud Eivind Mjellem Seljebotn Andreas Sellevoll Tarald Hauge Kristin Nyttingnes Karina Münster Julian Folkestad Arne Mork Swan Elias

Reksten Markus Thomassen Magnus Bakke Kristina

Øvstebø Randi Stige

27 Triple rooms

pax

9 Twin rooms

pax

2 Single room

pax

101

pax

Total number of pax

ROMLISTE Ohalo Resort Surname Name

Surname Name

1 2 3 4 5 6

Dokken-Hartberg Synne Langeland Benedikte Frid Fevang Ingrid Skinstad Marlene Hamland Sandra Christensen Miriam Aae

Bore Sofie Lauritzen Mari Tangen Næss Andrea Kolstad Hilde Sinnes Julie Morvik Elise Bondehagen

Døvik Julie

7 8 9 10 11 12

Johansen Ingrid Westman Foss Henriette Ullaland Inger Lise Bøe Julie Sigbjørnsen Ingvild Nerheim Miriam Eilén

Lien Marte Øren Haukanes Mathilde Andersen Amalie H. Elshaug Borgny Egeland Gjertrud F. Solberg Ida Færestrand

Husøy Frida Grøv Amalie Johansen Nikolaisen Una Pham Linh Cecilia Hammari Guro Dahl Oliversen Lea

13 14 15 16 17 18

Seland Astrid Tonheim Kristina Fjetland Sufi Amal Andersen Simen Daum Oscar Elton Peder

Keshavarzy Åshild Eva Sarah Sandvær Ervik Emma Kristine Marthinsen Harald M. Holm Andreas Thomassen Stokke Eirik

Orm Cecilie Engebretsen Kristin Aarø Solveig Gluppe Bergh Odd Harald Gilje Trygve Steinbakke Frorud Eivind Mjellem

19 20 21 22 23 24

Løyland Jonas Berg Jacobsen Sebastian Erdal Lillian Jørstad Sunniva H. Fosaas Vebjørn Løvfall Runar

Hess Jørgen Stai Ryland Robert Halvorsen Anna Takle Kjendahl Celine-Victoria Mjelde Niklas Bråthen Tommy Berås

Seljebotn Andreas Sellevoll Tarald Hauge Kristin Nyttingnes Karina Münster Julian Folkestad Arne Mork

25 26 27 28 29 30

Tysseland Martin Kverndokk Jenny Skåre Isaksen Daniel Fosser Kaare-Anders Zamojdzin Dominik Røraas Simen

Willumsen Håkon Lynum Otterlei Mari Nergård Henrik

Swan Elias

Dyrvik Sander Bjånes Kristian

Reksten Markus Thomassen Magnus

31 32 33 34 35 36

Sørensen Maria Strømme Jon Harald Nordstrand Hallvard R. Strøm Per Ramstad Maria Øvstebø Randi Stige

Reberg Nora-Therese Ato Owusu-Addo Klokk Lars Johan Furrer Matthias Wold Julia Aida Kjerstad

Bakke Kristina

Rødset Ingrid

Fagerhol Kristina

27 9 1

Triple rooms Twin rooms Single room

81 18 1

pax pax pax

Total number of pax

100

pax

Kjernsval Celine Mulelid Christina Fiskerstrand Martine P. Knatten Silje

ROMLISTE Manger Square Hotel Betlehem Surname Name

Surname Name

Dokken-Hartberg Synne

Bore Sofie

Døvik Julie

Langeland Benedikte Frid

Lauritzen Mari Tangen

Fevang Ingrid

Næss Andrea

Kjernsval Celine

Skinstad Marlene

Kolstad Hilde

Mulelid Christina

Hamland Sandra

Sinnes Julie

Fiskerstrand Martine P.

Christensen Miriam Aae

Morvik Elise Bondehagen

Knatten Silje

Johansen Ingrid Westman

Lien Marte Øren

Husøy Frida

Foss Henriette

Haukanes Mathilde

Grøv Amalie Johansen

Ullaland Inger Lise

Andersen Amalie H.

Nikolaisen Una

Bøe Julie

Elshaug Borgny

Pham Linh Cecilia

Sigbjørnsen Ingvild

Egeland Gjertrud Fjeldheim

Hammari Guro Dahl

Nerheim Miriam Eilén

Solberg Ida Færestrand

Oliversen Lea

Seland Astrid

Keshavarzy Åshild

Orm Cecilie

Tonheim Kristina Fjetland

Eva Sarah Sandvær

Engebretsen Kristin

Sufi Amal

Ervik Emma Kristine

Aarø Solveig Gluppe

Andersen Simen

Marthinsen Harald

Bergh Odd Harald N.

Daum Oscar

Holm Andreas Thomassen

Gilje Trygve Steinbakke

Elton Peder

Stokke Eirik

Frorud Eivind Mjellem

Løyland Jonas Berg

Hess Jørgen Stai

Seljebotn Andreas

Jacobsen Sebastian

Ryland Robert

Sellevoll Tarald

Erdal Lillian

Halvorsen Anna Takle

Hauge Kristin

Jørstad Sunniva H.

Kjendahl Celine-Victoria

Nyttingnes Karina

Fosaas Vebjørn

Mjelde Niklas

Münster Julian

Løvfall Runar

Bråthen Tommy Berås

Folkestad Arne Mork

Tysseland Martin

Willumsen Håkon Lynum

Swan Elias

Kverndokk Jenny Skåre

Otterlei Mari

Isaksen Daniel

Nergård Henrik

Fosser Kaare-Anders

Zamojdzin Dominik

Dyrvik Sander

Reksten Markus

Røraas Simen

Bjånes Kristian

Thomassen Magnus

Sørensen Maria

Wold Julia

Reberg Nora-Therese

Strømme Jon Harald

Klokk Lars Johan

Nordstrand Hallvard R.

Furrer Matthias

Strøm Per

Ato Owusu-Addo

Rødset Ingrid

Ramstad Maria

Bakke Kristina

Fagerhol Kristina

Øvstebø Randi Stige

Aida Kjerstad

Triple rooms

pax

Twin rooms

pax

Single room

pax

Total number of pax

100

pax

ROMLISTE Jerusalem Gate Hotel Surname Name

Surname Name

Dokken-Hartberg Synne

Bore Sofie

Døvik Julie

Langeland Benedikte Frid

Lauritzen Mari Tangen

Fevang Ingrid

Næss Andrea

Kjernsval Celine

Skinstad Marlene

Kolstad Hilde

Mulelid Christina

Hamland Sandra

Sinnes Julie

Fiskerstrand Martine Prestnes.

Christensen Miriam Aae

Morvik Elise Bondehagen

Knatten Silje

Johansen Ingrid Westman

Lien Marte Øren

Husøy Frida

Foss Henriette

Haukanes Mathilde

Grøv Amalie Johansen

Ullaland Inger Lise

Andersen Amalie H.

Nikolaisen Una

Bøe Julie

Elshaug Borgny

Pham Linh Cecilia

Sigbjørnsen Ingvild

Egeland Gjertrud Fjeldheim

Hammari Guro Dahl

Nerheim Miriam Eilén

Solberg Ida Færestrand

Oliversen Lea

Seland Astrid

Keshavarzy Åshild

Orm Cecilie

Tonheim Kristina Fjetland

Eva Sarah Sandvær

Engebretsen Kristin

Sufi Amal

Ervik Emma Kristine

Aarø Solveig Gluppe

Andersen Simen

Marthinsen Harald

Bergh Odd Harald

Daum Oscar

Holm Andreas Thomassen

Gilje Trygve Steinbakke

Elton Peder

Stokke Eirik

Frorud Eivind Mjellem

Løyland Jonas Berg

Hess Jørgen Stai

Seljebotn Andreas

Jacobsen Sebastian

Ryland Robert

Sellevoll Tarald

Erdal Lillian

Halvorsen Anna Takle

Hauge Kristin

Jørstad Sunniva H.

Kjendahl Celine-Victoria

Nyttingnes Karina

Fosaas Vebjørn

Mjelde Niklas

Münster Julian

Løvfall Runar

Bråthen Tommy Berås

Folkestad Arne Mork

Tysseland Martin

Willumsen Håkon Lynum

Swan Elias

Kverndokk Jenny Skåre

Otterlei Mari

Isaksen Daniel

Nergård Henrik

Fosser Kaare-Anders

Zamojdzin Dominik

Dyrvik Sander

Reksten Markus

Røraas Simen

Bjånes Kristian

Thomassen Magnus

Reberg Nora-Therese

Wold Julia

Bakke Kristina

Strømme Jon Harald

Klokk Lars Johan

Nordstrand Hallvard R.

Strøm Per

Furrer Matthias

Ato Owusu-Addo

Rødset Ingrid

Sørensen Maria

Ramstad Maria

Fagerhol Kristina

Øvstebø Randi Stige

Aida Kjerstad

Triple rooms

pax

Twin rooms

pax

Single room

pax

Total number of pax

100

pax

Sudoku - For viderekomne

Busslister BUSS 1 Guide Bjørn

Fagerhol Kristina

37 Orm Cecilie 38 Nergård Henrik

Klokk Lars Johan 2 Aarø Solveig Gluppe 3 Bore Sofie Daum Oscar

5 Engebretsen Kristin 6 Erdal Lillian 7

Bakke Kristina

39 Nikolaisen Una 40 Nyttingnes Karina 41 Næss Andrea 42

Reberg Nora-Therese

43 Tonheim Kristina Fjetland 44 Langeland Benedikte Frid 45 Løvfall Runar

8 Eva Sarah Sandvær 9 Dyrvik Sander

Strømme Jon Harald

ATO

19 Holm Andreas Thomassen 20 Grøv Amalie Johansen 21 Knatten Silje 22 Skinstad Marlene 23

Rødset Ingrid

24 Frorud Eivind Mjellem 25 Fosaas Vebjørn 26 Foss Henriette 27 Kjernsval Celine 28 Kverndokk Jenny Skåre 29 Sigbjørnsen Ingvild

10 Folkestad Arne Mork

47 Mjelde Niklas

11 Münster Julian

48 Morvik Elise Bondehagen

31 Lauritzen Mari Tangen

49 Swan Elias Helgheim

32 Lien Marte Øren

50 Willumsen Håkon Lynum

33 Nerheim Miriam Eilén

Ramstad Maria

13 Gilje Trygve Steinbakke 14 Zamojdzin Dominik

BUSS 2

15 Halvorsen Anna Takle 16 Hamland Sandra 17 Christensen Miriam Aae 18

Thomassen Magnus

Madeleine 1

Øvstebø Randi Stige 2 Andersen Amalie Haugene 3 Andersen Simen

19 Keshavarzy Åshild

4 Bergh Odd Harald Nygaard

20 Hammari Guro Dahl

5 Døvik Julie

21 Husøy Frida

6 Jacobsen Sebastian

22 Isaksen Daniel 7 Wold Julia 23

Furrer Matthias

24 Haukanes Mathilde

8 Dokken-Hartberg Synne 9 Egeland Gjertrud Fjeldheim

25 Elshaug Borgny

10 Fevang Ingrid

26 Hauge Kristin

11 Solberg Ida Færestrand

27 Hess Jørgen Stai 28 Sellevoll Tarald 29 Stokke Eirik 30

Røraas Simen

Nordstrand Hallvard Roald 13 Elton Peder

Sørensen Maria

34 Oliversen Lea 35 Otterlei Mari 36 Pham Linh Cecilia 37

Strøm Per Harald David Torvnes 38 Kjendahl Celine-Victoria 39 Løyland Jonas Berg 40 Mulelid Christina 41 Ryland Robert 42 Seland Astrid

Urkedal Aida Kjerstad

44 Reksten Markus 45 Sufi Amal 46 Ullaland Inger Lise

14 Bråthen Tommy Berås

31 Seljebotn Andreas

15 Ervik Emma Kristine

32 Johansen Ingrid Westman

16 Fiskerstrand Martine Prestnes 17 Fosser Kaare-Anders Sand

33 Jørstad Sunniva Heggelund

34 Kolstad Hilde 35 Marthinsen Harald Mekonnen Pederstad 52

Bjånes Kristian

48 Bøe Julie 49 Sinnes Julie 50 Tysseland Martin