Israel - Vestbredden
26. oktober – 5. november 2016
Innhold VIKTIGE TELEFONER OG ADRESSER 3 Ruth Daniel Residence Hotell 3 Daniel Dead Sea Hotel – Dødehavet – Ein Bokek 3 Kibbutz Haon – Ved Galileasjøen 3 Jerusalem Gate Hotel 3 Reiseledere Borg 3 Økonomi – lunsj og tips 3 Sikkerhet og rutiner 3 Kart Jerusalem 4 Værvarsel Jaffa og Ein Bokek 4 Onsdag 26. oktober 5 Torsdag 27. oktober 5 Fredag 28. oktober 6 Lørdag 29. oktober 6 Søndag 30. oktober 6 Værvarsel for Galilea – Kibbutz HaOn 7 Værvarsel for Jerusalem kan ligne dette 7 Mandag 31. oktober 8 Tirsdag 1. november 9 Onsdag 2. november 11 Sudoku 11 Torsdag 3. november 12 Fredag 4. november 13 Lørdag 5. november 13 Langtidsvarsel Hatleholen 13 OPPGAVETEKSTER 14 Israel – fødselen av en stat 14 Homofili i Israel 16 SHIMON PERES 17 Kvinner i Israel 19 Israel med sine hav og innsjøer 21 Israel 23 Turisme i Israel og Palestina 24 Beduiner 26 Vestmuren – hellig møtested mellom Gud og menneske 27 Israel – steder vi besøker 30 Jerusalem 32 Israel – et kort, politisk overblikk 34 SANGER 35 Aktiviteter Jerusalem 50 ROMLISTE hotel Ruth Daniel Jaffa 51 ROMLISTE Hotel Daniel Dead Sea 52 ROMLISTE Kibbutz Haon 53 ROMLISTE Jerusalem Gate Hotel 54 Sudoku - For viderekomne 55 Busslister 56
2
VIKTIGE TELEFONER OG ADRESSER Retningsnr til Israel er +972. Ringer man lokalt skal retningsnr erstattes med 0.
Ruth Daniel Residence Hotell 47 Jerusalem Boulevard, Jaffa - Tel Aviv, 62260, Israel. Tlf: +972 3-526-4500
Daniel Dead Sea Hotel – Dødehavet – Ein Bokek + 972-8-6689999
Kibbutz Haon – Ved Galileasjøen Vi har ikke telefonnr til kibbutzen – bruk lærertelefoner,
Jerusalem Gate Hotel +927-2-500 8500
Reiseledere Borg Koordineringskontakt mot eksterne reiseledere: Lars Johan Buss 1 – Ansvarlig: Lars Johan – norsk mob: +47 4804 4358 Buss 2 – Ansvarlig: Sven - norsk mob: +47 9282 7117 / israelsk mob: +927-5-49 252189 Buss 3 – Ansvarlig: Ottar – norsk mob: +47 9887 6761 De norske mobilnr er kostbare å besvare i Israel. Bruk dem bare i nødsfall. Sven sitt israelnr må dere bare ringe til. SMS fungerer også fint!
Økonomi – lunsj og tips Frokost og middag er inne i turpakken. Vi har kjøpt til noen lunsjer de dagene vi har det travelt. De øvrige lunsjene må dere ordne selv. Det kan gjøres veldig rimelig. Tips er en forutsatt del av lønnssystemet i Israel. Tips til guider, hotell og sjåfører er inkludert i turpakka. Vær obs på tips når du kjøper måltid på restauranter o.l. Dollarkursen ligger nå på kr 8,20 mot ca kr 6.30 da turen ble prissatt. Tillegget er pr 16 10 beregnet til kr 2400. Vi arbeider med å gjøre turen så rimelig som mulig samtidig som vi skal oppleve mye når vi er der.
Sikkerhet og rutiner Mest sannsynlig vil vi ikke komme bort i noe, men disse punktene skal vi likevel følge – slik at vi selv gjør det vi kan for å ikke sette oss i vanskelige situasjoner: - Gå aldri alene og spør alltid personalet (bussleder eller tilsyn) før dere går noe sted ut av gruppen. En i personalet skal alltid ha beskjed om hvor dere er når dere ikke er sammen med hovedgruppen. - Vi kjører egne busser og leier egen minibuss/drosje ved behov. Offentlig transport må bare brukes etter avtale. Dykkegruppen i Eilat vil bruke offentlige busser og det kan bli aktuelt at vi bruker trikken i Jerusalem – etter avtale. - Alt som gjør at vi ser turist ut, gjør oss tryggere i forhold til de som angriper jøder. Alle parter i konflikten liker turister og er glade for at vi kommer. - Dersom vi ser/hører uroligheter/demonstrasjoner skal vi holde oss unna og trekke bort fra området, IKKE gå nærmere for å se hva som skjer. I Jerusalem sin gamleby er det anbefalt å trekke inn i butikker dersom det er urolig i de trange gatene ved Damaskusporten f.eks. - Dersom vi er utsatt for ulykke / hendelse skal vi ikke gjøre dette kjent på sosiale medier eller på annen måte, før skolen har informert de som trenger det først og rektor gir beskjed om at nå kan informasjon deles med andre. - Alle overnattingsstedene er i trygge områder, men første punkt skal likevel følges. - Ha alltid tilgjengelig ladet mobil, nr til reiseledere og adressen til hotellet. - Bruk og oppbevaring av alkohol og andre rusmidler er ikke tillatt på skolens turer. - Søk kunnskap, ikke diskusjoner! - Noen steder (kirker og arabiske byer) er det lurt å bruke klær som dekker skuldre og knær. 3
Kart Jerusalem
Værvarsel Jaffa og Ein Bokek
Jaffa – Tel Aviv.
Ein Bokek ved Dødehavet (ørkenen fredag kveld blir litt kaldere..)
4
Onsdag 26. oktober Tilsyn: Lars Johan og Sven Kl. 07.30 Kl. 08.00 Kl. 08.15 Kl. 08.30 Kl. 11.50 Kl. 18.30 Kl. ca 20.00 Kl. 23.00
Frokost med niste på Borg Avreise buss 2 til Vigra Avreise buss 1 til Vigra Avreise buss 3 til Vigra Flyavgang til Israel Ankomst Tel Aviv. Sjekk at bagasjen er uskadet. Buss til Tel Aviv - Jaffa (ca 23 min fra flyplass) Middag etter innsjekk på hotellet Ruth Daniel Residence Vi går til ro
Torsdag 27. oktober Tilsyn: Ottar og Kristina Ofd: Gunnhild Kl. 08.00 Frokost – senest. Kl. 08.45 Møte med Sami (Sven) Tid til bading i middelhavet (ca 1 km å gå fra hotellet) og mulighet for ulike byturer. Sami kan ta med seg noen og fortelle mer om Jaffa. Du kan også rusle selv i gamle Jaffa og loppemarkedet. Sven drar til Emmanuelkirken (norsk fra 1955) og til et Militærmuseum. Du kan leie sykkel ved hotellet og reise over hele Tel Aviv (husk å være sammen noen) Fritt valg!
Kl. 10.00-12.00: Segwaytur med guide i Tel Aviv – for de som har bestilt. Lunsj på egenhånd Kl. 17.55 Solnedgang i Middelhavet. Kl. 18.00 Lærermøte. Kl. 18.30 Middag Kl. 20.00 Kveldssamling . OFD, Innslag ved Lisa Yael Hercz(Lars Johan og Matthias). Kl. 21.30 Siste spasertur i Jaffa? Kl. 23.00 Ro for kvelden
5
Fredag 28. oktober Tilsyn: Hallvard og Gunnhild OFD: Ingrid Kl. 07.00 Frokost Kl. 08.00 Avreise Jaffa Kl. 09.30 Yad Vashem Omvisning og vandring i utstilling. Avreise ca 12.30 Ca 13.30 Lunsj på restaurant ved Masada Film, Gondolbane til Masada, omvisning, vandre rampen ned til buss. Framme ved Kfar Hanokdim – beduinoase. Møte med beduin i telt. Ca 19.00 Middag Kveldssamling med OFD (Kristina og Hallvard)
Lørdag 29. oktober Tilsyn: Knut Ståle og Ato OFD: Sven Frokost – etter soloppgang i ørkenen kl 06.52 Kl 08.00 Kamelridning Avreise fra Beduinene Lunsj på egen hånd ved Dødehavet Bading i Dødehavet Middag Kl 21.00 Kveldssamling (Randi og Knut Ståle)
Søndag 30. oktober Tilsyn: Randi og Ingrid OFD: Ottar Kl. 07.00 Frokost Kl. 08.00 Avreise/pakk i bussene. Husk badetøy. Jeriko! Sakkeus, kort vandring i byen. Lunsjstopp i Jeriko (inkludert). Foredrag om fredsprosessen. Stopp ved døpeplassen i Jordanelven m/Ord for dagen Badestopp i nasjonalparken Sakne Middag ved Kibbutz HaOn – Dganya Bet – ved Genesaretsjøen Samling (Sven og Gunnhild) kl. 24.00 Ro
Dette er området ved Sakne (rød markør). Legg merke til jordbruket til venstre i palestinsk selvstyreområde, i midten Israel og til høyre Jordan. Når vi kommer dit vil vi også se store kunstige dammer der de «dyrker» fisk. 6
Reiseruta vår fram til Haon ved Galileasjøen – like over kartkanten.
Værvarsel for Galilea – Kibbutz HaOn Værvarsel for Jerusalem kan ligne dette
7
Mandag 31. oktober Tilsyn: Kl. 07.00 Kl. 08.00
Kl. 23.00
Lars Johan og Matthias OFD: Ottar Frokost Avreise (Badetøy i håndbagasjen) Båttur med Daniel Kapernaum (Jesu by) Luk 7. 1-10 + Mat 11. 20-24 Tabga (Brødunderet) Saliprisings berget (Bergpreken) med OFD. Lunsjtid og bading ved Kapernaum. (Lunsjbokser) Olivenoljefabrikken Tur til Golan – til utsiktspunkt mot Syria – om det passer slik. Middag (sent) Fellessamling (Ottar og Ato – samling i grupper) Alle inne på Kibbutz Haon – ro.
Det er ikke langt fra utsikten vår ved den syriske grensa til Damaskus.
8
Tirsdag 1. november Tilsyn: Hallvard og Tone og Dennis OFD: Randi Nasaret og Bebudelseskirken Luk 1, 26-38 og Luk 4, 16-30 (G) Nazareth Village Kl. 12.30 Felles lunsj - falaffel hos druserne. Karmelfjellet 1. Kong 18. CĂŚsarea ved havet. Innsjekking pĂĽ Jerusalem Gate hotel Middag - Fellessamling i matsal med OFD (Hallvard og Ingrid) Kl 23.00 Ro for kvelden
9
10
Onsdag 2. november Tilsyn: Gunnhild og Ato OFD: Hallvard Kl 07.30: Frokost Kl 08.30: Avreise hotellet Oljeberget, Getsemane i Kedrondalen med OFD, Løveporten Via Dolorosa, Lunsj på egen hånd (Falaffel i Gamlebyen?) Klagemuren – Vestmuren Golgata ved Gravkirken Buss tilbake til hotellet. Middag på hotellet Kveldssamling – Besøk av rabbiner Michael Melchior (Lars Johan og Randi) Kl. 23.00 Alle inne på hotellet
Sudoku
11
Torsdag 3. november Tilsyn: Randi og Knut Ståle OFD: Hallvard Frokost Kl. 08.30 Avreise Kl 09.00 Gordons Golgata. Ord for dagen. Mulighet for å være med på nattverdsamling. Kl 10.15 Hanegalkirken Ettermiddagen til egen disp – Betlehemgruppe drar med Ottar, Ato og KST. Kl. 19.00 Middag Samling i grupper Kl. 23.00 Alle inne på hotellet
12
Fredag 4. november Tilsyn: Matthias og Ingrid og Kristina OFD: Kristina Kl. 07.30 Frokost Kl. 08.00 Avreise valgdag (møt i di gruppe). Kl ……..: - Tunellene Kl ……..: - Vandring på bymurene. Kl ……..: - Jeeptur i ørkenen. Kl ……..: - Busstur til Tel Aviv – strand.
Kl. 15.00 Kl.19.00 Kl. 20.30 Kl. 23.00
Overnattingstur er allerede i Betlehem og møter oss der. Vi møtes i Betlehem Fødselskirken og hyrdemarkene med OFD. Retur Jerusalem Middag Samling siste kveld (Ingrid og Gunnhild og Matthias) Alle inne på hotellet
Lørdag 5. november Tilsyn: Lars Johan og Ottar Frokost og pakking Kl 08.00 Avreise Kl. 12.00 Flyavgang Kl. 16.30 Ank. Ålesund Kl. 18.30 Middag på Borg Kl. 24.00 Ro på Borg ()
Langtidsvarsel Hatleholen
Velkommen hjem!
13
OPPGAVETEKSTER Her følger en del oppgavetekster om Israel og Vestbredden. I utvalget er det lagt vekt på å dekke en bredde av tema. Les dem gjerne kritisk og drøft innholdet med hverandre når dere mener noe annet enn skribenten. Stor takk til alle bidragsyterne! Land
Antall innbyggere Brutto(millioner) nasjonalprodukt (milliarder US dollar)
Prosent av BNP brukt på Militære (%)
Eksport av råolje per år (1000 tonn)
Bahrain
0,7
20,6
3,7
0
Egypt
80,4
218,9
2
4 475
Forente arabiske emirater
5
297,6
5,4
107 661
Iran
76,9
331
1,9
113 830
Irak
29,6
82,2
6
88 226
Israel
6,7
217,3
6,5
10 114
Jordan
6,4
27,6
5,2
0
Kuwait
2,8
109,5
4
87 806
Libanon
4,1
39
4,2
0
Oman
3
46,9
9,6
29 645
De palestinske territoriene
3,7
4,8
ukjent
0
Qatar
0,8
98,3
2,3
34 218
Syria
22,1
59,2
3,9
5 917
Saudi-Arabia
29,2
434,7
10,4
353 703
Tyrkia
77,8
734,4
2,4
0
Jemen
23,5
26,4
4,4
9 890
Norge
5
413
1,6
74375
All data er basert på tall fra 2011/2012. Tallene er hentet fra: http://www.globalis.no
Israel – fødselen av en stat Av Erik Ansten Feeney
Palestina er navnet på et område i Midtøsten som ligger mellom Jordan elven og Middelhavet. I 1517 ble Palestina absorbert av det Ottomanske riket og var under tyrkisk styre til første verdenskrig, hvor de ble beseiret av britiske styrker. I fredssamtalene etter krigen ble deler av det ottomanske riket gitt over til franskmennene og britene, hvor britene fikk Palestina. Under Folkeforbundets mandat kontrollerte britene dette området mellom 1920 og 1948. Den arabiske befolkningen som bodde der følte at det var deres hjemland og hevdet at det var lovet bort til dem av de allierte for deres
14
innsats i bekjempelsen av tyrkerne, slik det var skrevet i McMahon avtalen, selv om britene benektet dette. Det samme arealet av land var lovet bort til jødene ifølge Balfour deklarasjonen, hvor Storbritannias utenriksminister hadde skrevet til en prominent jødisk familie om regjeringens støtte av et jødisk hjemland. Etter 1920 emigrerte mange jøder til området og bodde sammen med de langt flere araberne der. På denne tiden var området regjert av britene og både arabere og jøder levde i fred på en måte hvor begge parter tolererte hverandre. Hovedproblemet for Palestina var de motstridende oppfatningene om hvem landet tilhørte. Araberne hadde blitt med i første verdenskrig på alliert side og var overbeviste om at de ville bli gitt hjemlandet sitt når krigen var over. På den andre siden mente jødene at Balfour deklarasjonen hadde lovet dem samme territoriet. I 1929 brøt relasjoner mellom jødene og araberne i Palestina ned. Grunnen til opptøyene mellom folkegruppene var den store innflyttingen av jøder til området, hvor populasjonen hadde økt til det dobbelte på ti år. Befolkningsveksten til jødene ble sett på som en trussel mot den arabiske maktsuvereniteten i området og selve livstilen til arabere i Palestina. I kjernen av konflikten lå Jerusalem, som har en stor religiøs betydning for begge folkegrupper, og spesielt der ble arabisk nasjonalisme pisket opp av religiøse ledere som fryktet en jødisk oversvømmelse. Samtidig som dødstallene steg, så innvandret stadig flere jøder til Palestina. I 1931 emigrerte 4000 jøder til regionen. I 1935 var det 61 000. For araberne var det to fiender – jødene og de britiske autoritetene som prøvde å holde lov og orden og som var der under Folkeforbundets mandat. Jødene følte også at britene og araberne var den eneste hindringen mot en jødisk stat. På denne måten ble britene skjøvet midt i en konflikt som de tilsynelatende hadde lite kontroll over fordi de to andre partene involvert var så drevet av sine egne oppfatninger. I et forsøk på å få slutt på volden satte britene opp en kvote på antallet jøder som kunne komme inn i Palestina hvert år. De håpet på å tilfredsstille araberne i regionen, men også være på jødisk side ved å erkjenne at jøder kunne emigrere til Palestina – bare i mindre antall. Dessverre lyktes ikke dette. Både araberne og jødene fortsatte å angripe britene. Araberne angrep fordi de mente at britene hadde gått tilbake på sitt ord etter 1918 og fordi britene gjorde lite for å stanse ulovlig immigrasjon av jøder. Jødene angrep for å stanse kvoteringen, som de mente var urettferdig. Britene hadde også satt restriksjoner på mengden land jødene kunne kjøpe i Palestina. Mange jøder hadde kjempet for de allierte under andre verdenskrig og hadde utviklet sine militære ferdigheter. Etter krigen sluttet i 1945 ble disse ferdighetene brukt i terrorhandlinger. Den nye arbeiderpartiregjeringen i Storbritannia hadde gitt jødene håp om flere rettigheter i området. Ettervirkningene av Holocaust hadde dessuten gjort mange over hele verden sympatiske til jødenes tilstand på bekostning av araberne i Palestina.
15
Likevel fikk ingen gruppe det de lette etter. Britene kontrollerte fortsatt Palestina og som resultat fortsatte jødene terroristtaktikker for å presse sin egen agenda. Tilsynelatende uten mulighet for å påvirke hendelsene i Palestina, så britene etter en vei ut. I 1947, aksepterte den nye verdensorganisasjonen FN ideen om å dele Palestina inn i en sone for jødene (Israel) og en sone for araberne (Palestina) og med det trakk britene seg tilbake fra området i 1948. Nesten umiddelbart ble Israel angrepet av arabiske nasjoner i en krig som varte i flere måneder. Palestinske arabere nektet å erkjenne Israel som stat og det ble den israelske regjeringens tur til å lide av terrorangrep fra palestinsk arabiske fanatikere og med tiden Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO). For Palestinske arabere vil området jødene kaller Israel alltid være Palestina. For jødene vil det være Israel. På grunn av dette har det vært veldig få år med fred i regionen siden 1948.
Homofili i Israel Av NN
Homofili har vært et omdiskutert tema i utallige år. Det har vært ulovlig over hele verden, og ble faktisk ikke lovlig i Norge før i 1972. I dag er forholdene for homofile en helt annen sak. Homofile, i Norge for eksempel, kan fra og med 2017 gifte seg både på tinghuset og i kirken. Disse liberale reglene er også svært vanlige i mange andre land i Europa. Men, kontrastene er store om vi tar en titt på homofili i for eksempel Midtøsten. I landene i Midtøsten er homofili fortsatt forbudt, og de har drøye straffer for menn eller kvinner som utøver homofile aktiviteter. Likevel er det ett land i Midtøsten som skiller seg ut, og det er Israel. Israel sies å være Midtøsten homohovedstad og er et fristed for alle homofile. Jeg skal nå se nærmere på hvordan det er å være homofil i Israel, hvordan de behandles og hva som kanskje kan være årsaken til at reglene for homofili er så liberale i Israel. Reglene for homofile i Israel har vært liberale i flere år enn de har vært i svært mange andre land. Homofili ble derimot ikke legalisert før i 1988, men de har ikke håndhevet loven mot sodomi siden 1963. Det var også det første landet i hele Asia som godkjente uregistrert samboerskap mellom homofile. Homofile ekteskap blir ikke utført i landet, men blir likevel høyt anerkjent, noe de også var det første landet i Asia til å gjøre. I dag er det forbudt å diskriminere på grunnlag av homofili, og homofile par kan etter loven adoptere barn sammen. Det er altså ingen tvil om at situasjonen for homofile i Israel er svært bra, og det er lett å se hvorfor Israel kalles homofiles fristed i Midtøsten. En som har benyttet seg av dette fristedet er skuespiller og modell Omar Sharif Jr. For ikke mange år siden stod han frem som homofil, og mottok etter dette en bølge av trusler og hat. Han tørr derfor ikke dra tilbake til hjemlandet sitt, Egypt, hvor risikerer å bli arrestert for legningen sin. Homofili er ikke direkte ulovlig i Egypt, men man kan bli arrestert for så kalte «utskeielser» eller for å «støte den offentlige moral». Omar står nå ut i media og forteller om hvordan han opplever Israel som et land der alle legninger er akseptert. Han har et håp om at Egypt en dag skal bli like aksepterende som Israel. 16
Israel er altså et land med liberale regler når det kommer til homofili, men det er én by i dette landet som skiller seg litt ut, nemlig Tel Aviv. Tel Aviv er selve homofilhovedstaden i Israel, og her finner man en rekke barer, restauranter og strender for homofile. Hvert år drar både turister og israelere selv til «byen som aldri sover», for å sjekke ut det homofile miljøet. Ulike undersøkelser viser også at Tel Aviv er blitt kåret til verdens beste by for homoseksuelle. Hvert år holdes det også en homoparade i byen, og homoseksuelle og andre kommer fra hele verden for å bli med på feiringen. I 2015 anslås det at hele 180 000 mennesker deltok i den storstilte paraden. Tel Aviv er altså et paradis for homoseksuelle. Det er altså ingen problem å være homofil i Israel, men saken er en helt annen i de andre landene i Midtøsten. Kontrasten mellom Israel og landene rundt er enorm. Homoseksuelle forhold er i de fleste land tabu, noe som ofte skylles at religion har en sentral plass i hverdagslivet til mange og at mange av landene har strenge kulturelle normer. I Palestina, Israels naboland, må homofile holde forholdene sine hemmelige, og mange flytter til Israel for å leve i trygghet. På Gaza-stripen straffes homofili med 10 års fengsel og på Vestbredden er alle homoseksuelle handlinger forbudt. I de andre landene rundt Israel er det også strenge straffer for homofili. I Jemen for eksempel kan homofili straffes med 100 piskeslag eller 1 års fengsel, og også i Sudan kan man straffes ved pisking eller opptil 5 års fengsel. I Iran, Saudi-Arabia, Sudan, Jemen og Mauritania vil også ekteskap mellom to av samme kjønn føre til dødsstraff. Man ser altså at kontrasten mellom Israel, de homofiles fristed, og landene rundt er enorm. Israel er altså et trygt sted for homofile, og Tel Aviv, byen som aldri sover, er et paradis for homoseksuelle. Israels regler for homofili er liberale, og de står i stor kontrast til reglene i resten av landene i Midtøsten. Man kan dermed undre seg over hvorfor det har blitt slik som det har blitt i Israel. En mulig årsak til at situasjonen er slik den er, er på grunn av innvandringen av jøder. Jødene vet godt hvordan det er å bli undertrykt og mislikt, og de vet hva hat mot enkelte folkegrupper kan føre til. Mange av jødene som lever i Israel flyktet på grunn av holocaust, og har dermed godt kjennskap til både forfølgelse og diskriminering. Det kan dermed tenkes at normen i samfunnet deres blir å ikke diskriminere noen basert på legning, tro, rase eller utseende, og dermed respekterer de også de homofile. Det kan også være andre faktorer som spiller inn, men det kan tenkes at dette er hovedårsaken.
SHIMON PERES Av Eva Hilde Fevang
Shimon Peres har gjort seg kjent over hele verden gjennom Israels historie som en aktiv politiker gjennom hele sitt liv. Gjennom sin karriere har han blant annet vært utenriksminister (1986-88), statsminister (1984-86) og president (2007-14) i Israel. I 1993 ble Osloavtalen ferdigstilt. Avtalen skulle sikre at jødene endelig skulle få sitt eget land der de kunne slå seg til ro og slippe vekk fra antisemittismens feste ellers i Europa. Peres mottok sammen med Yasser Arafat og Yitzhak Rabin fredsprisen i 1994 på grunn 17
av sitt arbeid med Osloavtalen. Resten av historien kjenner vi til, og med dagens situasjon i Israel er synet på Peres bidrag til konflikten splittet. Nå etter hans død i september florerer debattene rundt hva han har etterlatt seg. Shimon Peres ble født i Polen, men flyttet som elleveåring til Palestina med sin familie. Han vokste opp og utdannet seg i Tel Aviv. I sin tidlige karriere var han var aktiv i Hagana-geriljaen, før han ble sjef for Israels marine, og senere direktør i Forsvarsdepartementet i fra 1953 til 1959. I Forsvarsdepartementet var Peres med på å skape den spesielle relasjonen som Frankrike og Israel har i dag. Han hadde også en aktiv rolle i etableringen av Israels kjernefysiske program. Peres aktive bidrag til opprettelsen av det kjernefysiske programmet ble av mange sett på som nødvendig forsvar, og nå etter hans død er dette noe mange vil huske han for. Likevel har det blitt satt spørsmålstegn ved dette arbeidet av andre som viser til FN’s mål om å legge til rette for en atomfri verden. Israel har underskrevet, men ikke ratifisert Ikkespredningsavtalen til FN. Avtalen er med andre ord ikke gyldig, og opprettelsen av programmet er omdiskutert. I en periode etter dette tredde Peres inn i flere ministerposter. Det neste Peres hadde en sentral rolle i, var fredsforhandlingene med PLO (Palestinas Frigjøringsorganisasjon). Peres var en av drivkreftene i denne prosessen og mottok i 1994 Nobels fredspris for sin innsats. Men som kjent viste Osloavtalen seg dessverre ikke å være starten på en ny og fredfull periode i Israel, og siden forhandlingene har ikke situasjonen blitt mindre preget at konflikt. Peres intensjoner forvitret langsomt de neste årene, i et kappløp der håp, skuffelser og nederlag avløste hverandre i skiftende rekkefølge. Osloavtalen har gitt en bitter ettersmak for mange, og Peres og hans forsøk på fred ble av mange sett på som mislykket, selv om intensjonene var gode. Men til tross for dette er majoriteten av det som blir skrevet om Peres etter hans død rettet mot hans positive bidrag til politikken. At han var beundret av mange kom tydelig fram i de mange talene under begravelsen hans, der blant annet president Obama omtalte han som en nær venn. Han minnet også om at det faktum at den palestinske lederen Mahmoud Abbas var tilstede under begravelsen var en påminnelse om «the unfinished business of peace». Abbas var bare en av mange utenlandske embetsmenn som deltok i begravelsen til Peres. Den palestinske, paramilitære, islamistiske og politiske organisasjonen Hamaz fordømte Abbas valg om å delta i begravelsen. Abba på sin side var med i fredsforhandlingene i Oslo, og var en av de som undertegnet fredskontrakten sammen med Peres. I Obamas tale ble også Peres sammenliknet med andre kjente fredsforkjempere, som Nelson Mandela og dronning Elizabeth. Tidligere president Bill Clinten, som også deltok i fredsprosessen i Oslo, omtalte Peres som Israels største drømmer: «He imagined all the things the rest of us could do. He started life as Israel's brightest student, became its best teacher and ended up its biggest dreamer.» Videre sa Clinton at Peres trodde på likhet for Palestinerne: "Even in the face of terrorist attacks, even after repeated disappointments at the negotiation table, he insisted that as human beings Palestinians
18
must be seen as equal in dignity to Jews and must therefore be equal in self determination.» Peres var med andre ord villig til å se situasjonen fra palestinernes side, og anerkjenne deres likeverdige rett til et land å bo i. Andre vil derimot påstå at Shimon Peres har vært for naiv i sin politikk gjennom årene, og at situasjonen ikke kan bli løst med hans visjon om likeverdighet mellom begge parter. Peres beskrev derimot seg selv som en optimist: «Jeg er alltid optimistisk, fordi jeg vet hva som er alternativet. Gud tillater deg å være pessimistisk, men også til å handle på en annen måte.» Peres har med andre ord vært framtredende i mange historiske øyeblikk i midtøsten. Elli Wohlgelernter beskrev nettopp dette på denne måten: «The history of the State of Israel is the history of Shimon Peres". De ulike meningene om hva han har etterlatt seg, bunner i hans lange, politiske karriere. Mange kjente politikere hyller Peres som en fredsmann, mens en stor del palestinere og motstandere av staten Israel vil hevde at hans valg har ført med seg fatale konsekvenser. Men på trass av motstand og mislykkede forsøk er hovedbildet vi får av Peres gjennom media at han var en mann med gode intensjoner, der fred og hensyn var sentrale nøkkelord til hans visjon om en løsning på konflikten. Kvinner i Israel Av Telise Gudevold Heksem
Israel har ingen grunnlov, men de har Den Israelske Uavhengighetserklæringen. I denne uavhengighetserklæringen står det at «Staten Israel (...) vil sikre fullstendig likestilling av sosiale og politiske rettigheter til alle sine innbyggere, uavhengig av religion, rase eller kjønn.» Israelske lover forbyr diskriminering basert på kjønn når det gjelder ansettelser og lønn. Likevel er det klager på at det er store lønnsforskjeller mellom men og kvinner. I 2001 var yrkesdeltakelsen blant israelke kvinner på 54%, og 83% av alle israelske kvinner hadde høyere utdanning. Allerede før staten Israel ble opprettet i 1948, var det kvinner som kjempet for kvinners rettigheter i landområdene som seinere skulle bli staten Israel. Israel var det tredje landet i verden om fikk en kvinnelig statsminister, og antall kvinnelige medlemmer av det israelske parlamentet i 2016 var på hele 27%, hvilket er fire ganger så høyt som de gjennomsnittlige arabiske landene. Likevel er de langt bak de skandinaviske landene, som har et gjennomsnitt på 40% kvinnelige medlemmer i parlamentet. Det Israelske parlamentet, Knesset, har etablert «The committee on the Status of Women», som ble etablert for å sørge for Israelske kvinners rettigheter. Oppgaven deres er å forhindre diskriminering, vold mot kvinner, og å fremheve kvinners rettigheter innen politikk, livsritualer og utdanning. Lov om skilsmisse Kvinners rettigheter er på mange områder svært likestilt, men når det kommer til skilsmisse er det store forskjeller. Skilsmisse for jøder kan kun skje via rabbinske domstoler. En jødisk kvinne kan ønske seg en skilsmisse, men domstolen kan ikke 19
innvilge uten mannens samtykke. En mann derimot kan ønske seg skilsmisse, og få den innvilget uten kvinnens samtykke. Og hvis mannen forsvinner, eller ikke samtykker, vil kvinnen regnes for å være en «lenket kvinne», hvilket vil si at hun ikke kan gifte seg på nytt eller føde barn som er legitime i forhold til halakhá (lovstoffet i Torahen). Kvinner i militæret Israel er et av de få landene i verden hvor kvinner har obligatorisk verneplikt (i 2 år). Mange hevder denne obligatoriske vernelikten er en viktig del av dannelsesbyggingen og styrkingen av nasjonalfølelsen. Kvinner har tatt del i det Israelske militæret før, og helt siden staten ble dannet i 1948. I dag er 33% av det israelske militæret kvinner, og hele 51% av offiserene er Israelske kvinner. I 2000 trådte «likestillingsendringen til vernepliktsloven» i kraft, og den sa blant annet at kvinners rett til å tjenestegjøre i hvilken sm helst rolle i det Israelske militæret er likestilt med menns rett. Segregering, diskriminering og offentlig trakassering I 2013 rådet Israels justisminister, Yehuda Weinstein, regjeringen til å ende kjønnssegregering i det offentlige rom. Hvis dette ble implementert ville retningslinjene endre mange aspekter av dagliglivet i Israel, da det er tillatt med kjønnssegregering på busser, i begravelser, i helsevesenet og på radio. Innen ortodoks jødedom er det visse situasjoner hvor kjønnssegregering blir gjort av religiøse og sosiale grunner, med strenge regler for mingling mellom menn og kvinner. Inntil 2011, da de ble forbudt, var det egne busser på enkelte ruter hvor det var seter forrest i bussene reservert for mannlige passasjerer. Disse bussene, og diskrimineringen som foregikk rundt dette har blitt sammenliknet med «the Montgomery Bus Boicott» som foregikk i USA i 1955, ledet av Rosa Parks. Den siste tiden har flere store aviser, blant annet The New York Times, tatt opp denne problematikken. Noen mediekanaler mener denne kjønnssegregeringen er en tradisjon, som faktisk er på vei oppover, med blant annet kjønnssegregerte heiser på enkelte plasser. I deler av Jerusalem hvor ultra-ortodokse jøder bor, er det ikke avbildet kvinner på plakater og reklame, noen butikker har egne åpningstider for kvinner og menn, og det samme gjelder noen klinikker og legekontor. Women of the Wall I 27 år har aktivistgruppen «Women of the Wall» som forlanger å få be på lik linje med menn, kjempet for et felles bønnested for menn og kvinner ved klagemuren. Opp til nå har det vært et bønneområde kun for menn og et mindre område for kvinner. Kvinner som leser fra Toraruller offentlig, strider mot religiøs lov, Halakha, og kan virke støtende for andre besøkende, og har vært begrunnelsen for disse inndelingene ved muren. Medlemmene av gruppen har lenge blitt anholdt av israelsk politi når de har bedt ved muren, og dette skyldes deres bruk av bønnesjal og tefillin, som er små, sorte lærbokser som inneholder Tora-vers skrevet på dyreskinn. Gruppen fikk etterhvert tildeltt et lite område et annet sted langs muren, hvor de ikke var synlige for andre besøkende, men var ikke tilfreds med det. Men i januar i år skkjedde det et gjennombrudd for kvinners rettigheter og for jødisk mangfold, mener en 20
talskvinne for gruppen. Den Israelske regjeringen vedtok at det skal opprettes et felles bønneområde for menn og kvinner ved muren (ved andre enden av muren av de andre bønneområdene). Til slutt skal det sies at brorparten av segregeringen, diskrimineringen og den offentlige trakasseringen av kvinner i Israel forekommer i eller av de jødisk ortodokse miljøene. Mange vil allikevel peke på Israel som et land med relativt god likestilling, især sammenliknet med andre arabiske land.
Israel med sine hav og innsjøer Av Sofie Forsstrøm
Det lille konfliktfylte paradiset i Midtøsten har både tilgang til Rødehavet og Middelhavet. Dødehavet er også svært viktig for Israel selv om det kun er en innsjø og ikke et hav, og det samme med Genesaretsjøen og mange flere små innsjøer og vannhull. Israel er som de fleste andre land i verden helt avhengig av kystlinjen sin og alle de ulike havene og innsjøene har sine egne fordeler og ressurser å tilby det israelske folket. Jeg har valgt å se litt nærmere på hva Rødehavet og Dødehavet har å tilby landets beboere og besøkende. Rødehavet strekker seg 2 250 km langt og er 335 km på sitt bredeste. Rødehavet er på sitt dypeste 2 130m og har en gjennomsnittsdybde på rundt 550m. Rødehavet grenser til Djibouti, Eritrea, Sudan og Egypt i vest og Jemen, Saudi Arabia, Jordan og Israel i øst. Rødehavet skiller dermed Afrika fra den arabiske halvøy. Dette har ført til at havet alltid har vært en naturlig handelsrute for landene på den vestlige afrikakysten og de arabiske landene. Handelen har alltid vært viktig over Rødehavet, men etter Suezkanalen åpnet i 1869 har handelen økt betraktelig. Suezkanalen kobler Rødehavet sammen med Middelhavet og gjør dermed ferdsel over havområdene langt kortere enn de gjorde før. Suezkanalen er regnet som en av verdens viktigste og mest brukte kanaler. Denne utgjør også selvsagt en forskjell ved import og eksport av israelske varer som skal selges ut til verden. Rødehavet er det havet Israel har minst tilgang på. Det er kun en liten bit helt i sør som har kystlinje under den israelske staten. Byen Eilat er lokalisert på denne lille kystlinjen. Hele vannkanten er fylt med alt fra små hus til store hoteller, det at hele kystlinjen er fullt bebodd og et meget populært reisemål er ikke så overraskende når vi ser på hva Rødehavet har å tilby. På grunn av det varme klimaet rundt havet er det stor oppdamping som fører til høyt saltnivå i havet. Dette fører igjen til mye næring og mineraler til dyreliv og andre levende vesener i havet. Rødehavet er godt kjent for sitt enorme biologiske mangfold og det er fra de store og spektakulære korallrevene, som ofte har rødaktige koraller og anemoner, som havet har fått sitt navn etter. Rundt, under og over disse korallrevene lever det over 1200 ulike typer arter med fisk. Det at Rødehavet er så fantastisk under overflaten har ført til at Eilat har blitt til et meget interessant dykkeparadis for mange interesserte. Den lille byen har mye å tilby og dykkermiljøet er stort og fylt av 21
kunnskapsrike fritidsdykkere og instruktører. De store hotellene i Eilat ligger kun et steinkast fra vannkanten og de tilbyr sine tilreisende en rekke muligheter for minnerike dykk i det krystallklare vannet. Nord for Rødehavet ligger en innsjø som Israel har mye lettere tilgang til. Dødehavet er svært kjent for mange. Det er en stor innsjø som ligger like mye på grensen til Israel, Vestbredden og Jordan. Sjøen er 65km på sitt lengste og 18km på sitt bredeste. Dødehavets strand er faktisk Asias laveste punkt på 395 m under havet. Det som gjør Dødehavet så kjent er det enormt høye saltnivået i vannet. Saltinnholdet i vannet er rundt 30%, mot 3,5% i alminnelige havvann. Det er også herifra innsjøen får sitt navn. På grunn av det svært høye saltnivået er det nesten ingenting som klarer å leve i vannet. Det at havet er så salt har ført til mye interesse. For Israel og de andre landene rundt har saltet fra havet alltid vært brukt til alt fra handel til matlaging. Det har også oppstått en stor interesse for havets saltinnhold ettersom det er svært gunstig for kropp og sjel. Det inneholder enorme mengder mineraler og salter som er svært gunstige for hår, hud osv. Derfor har det oppstått en stor interesse for spa i Dødehavet. Den inneholder også store mengder av gjørme som i likhet med vannet inneholder mye næring. Derfor er Dødehavet blitt et svært populært stoppested for de som ferdes i Israel. Det at man flyter svært godt er også et stort pluss for mange. De fleste har kommet over mange ulike bilder der enn ser mennesker som mer eller mindre sitter og leser avisa i Dødehavet.
Dødehavets strand, 395m under havoverflaten
Dødehavet var inntil 1970 en stor innsjø. På grunn av uttørking og fordamping synker havnivået i Dødehavet 1 1/2 meter i året. Den er nå derfor delt i en sørlig og nordlig del. Dessverre er den sørlige delen på vei til å tørke ut og er mange steder ikke dypere enn fire meter. Dette er svært lite gunstig for Israel og de andre landene som ligget rundt. Dødehavet er viktig kilde til ressurser og ikke minst en inntekt med tanke på turismen. Det er også en svært betydningsrik og viktig historisk plass, noe som gjør det svært 22
trist om den skulle tørke helt ut. Den synker så mye hvert ar år det må fort til med tiltak for å redde den fra total utførelse. Et av de mest omdiskuterte forslagene for å redde Dødehavet er å sette opp et enormt rør som går fra Rødehavet og til Dødehavet. Den skal pumpe vann fra Rødehavet inn i Dødehavet og dermed forsøke å øke og stabilisere vannmengden slik at den ikke tørker ut i løpet av de neste 100 årene. Dette er et kostbart prosjekt, men er bedre enn at Dødehavet skal trøke helt ut. Israel og Jordan har søkt internasjonal støtte til prosjektet. Det er derfor bare å krysse fingrene for verden blir enige om en løsning. Israel har mange hav og innsjøer i sitt område. Dødehavet og Rødehavet er bare to av de mange fantastiske vannparadisene det lille landet har å tilby. Havene har alltid vært ekstremt viktig for menneskene og det er ikke noe unntak i Israel. Dødehavet er det som har den mest uforutsigbare skjebnen framover. Det er bare å håpe at konflikten og urolighetene i landet ikke går på bekostningen av redningsaksjonen av Dødehavet.
Israel Av Silje Holtan Enghaug
Jeg tenkte jeg skulle skrive litt generelt om staten Israel, fordi jeg trenger å få meg ett overblikk før jeg dykker dypere inn i ett tema. Jeg er ett realfagsmenneske, og er ikke så flink i verken samfunnsfag, religion eller historie, så på denne måten blir kanskje ting litt mindre forvirrende når vi kommer til Israel. Staten Israel ble født i 1948, som en følge av en høy jødisk innvandring til området på 1800-tallet, og også i forbindelse med 2. verdenskrig og Holocaust. Jøder trengte ett sted de kunne bo, hvor de hadde rettigheter på lik linje med alle andre, siden ingen land ville ha de hos seg. Området var ikke en egen stat før, men FN hadde vedtatt at området skulle deles mellom arabiske palestinere og jøder før denne selvstendighetserklæringen kom, så dermed var den nyopprettede staten dømt til en fremtid med krig og uroligheter mot alle de arabiske nabolandene. Med støtte fra bl.a. Sovjetunionen og USA, gikk Israel imidlertid seirende ut av det hele, og tok dermed over mesteparten av landområdene som var tiltenkt palestinerne. På tross av dette, tok urolighetene aldri helt slutt, og Israels landegrenser er fremdeles ganske omstridte. Den verste og mest pågående konflikten er nok helt klart Palestina-konflikten. Den stikker dypt inn i hjertene til både palestinerne og jødene, fordi begge sider føler de har mer tilhørighet i området. Jødene er opprinnelig fra det som før ble kalt det historiske Palestina (som nå er Israel), men ble drevet på flukt og spredt over hele Midtøsten og Europa rundt år 70 etter Kristus, og Palestinerne har jo tross alt vært der hele tiden. Palestinernes problem var ikke egentlig at staten skulle opprettes, men at den skulle ekskludere alle som ikke var jøder. Det vil si at de da ble drevet på flukt. Samtidig ville jødene ha en stat hvor de var trygge etter så mange år på flukt, noe som er forståelig. Derfor er akkurat denne konflikten veldig vanskelig å ta noe standpunkt til, fordi begge parter er såpass dypt berørt.
23
Alle disse urolighetene og all denne usikkerheten har ført til at landet bruker enormt mye penger på militære. Faktisk blir så mye som 40% av Israels statsbudsjett brukt på forsvaret. Det Norske forsvaret får kun 3,9% av sitt statsbudsjett, just saying… I tillegg har alle, både menn og kvinner allmenn verneplikt, noe Norge ikke startet med før 97kullet. De avtjener også verneplikten sin lenger enn vi gjør, med 3 år for menn, og 2 år for kvinner, mot 1 år for alle i Norge. Siden Israels befolkningsideologi bygger på religion, og ikke etnisitet, fører det til at befolkningen er veldig internasjonal. Først utvandret jødene nordfra og inn i Israel, og på 60-tallet, kom også folk fra land i Midtøsten, som Marokko, Irak, Egypt, Tunisia og Jemen. På 70-tallet gav datidens Sovjetunionen jødene tillatelse til å utvandre til Israel, og i 80- og 90-årene ble det gjennomført to operasjoner for å hente ca. 20 000 etiopiske jøder til Israel. Dette sier litt om hvor multikulturelt Israel er, og det har også satt sitt preg på matkulturen. Utvalget av mat er utrolig mangfoldig, og «Man kan nyte gefilte fisk eller kibbeh, tajin eller cholent, empanadas eller medias, dal eller moussaka, og mange andre retter med eksotiske navn. Velg mellom pikante, krydrede forretter, fargerike boblende supper, fylte grønnsaker, rike sideretter, kokt, grillet eller stekt kjøtt eller fisk, og søte eller salte desserter.» «Man må bare velge om maten skal tilhøre det indiske, rumenske, marokkanske, polske, jemenittiske, ungarske eller en rekke andre etniske kjøkken.» (www.goisrael.no, u.d.). Selv om staten ble grunnlagt for jødene, er det ikke bare jøder som bor der nå til dags. Statistikk fra januar i år viser at Israel per i år består av 75% jøder, 17,5% muslimer, 2% kristne, 1,6% drusere og 3,9% andre. Dette gjør at det er diskusjon om hvilken rolle jødedommen skal ha i statlige organer og i samfunnet, ikke ulikt Norges diskusjon om Kristendommen. Alt i alt har jeg funnet ut at Israel er et utrolig mangfoldig la på alle mulige måter, som jeg gleder meg til å utforske nærmere. Det er virkelig ikke så «herjet» som jeg trodde det var, men bærer på utrolig mye historie og kultur som blir interessant å lære mer om. Turisme i Israel og Palestina Av Hilde Alfheim Elverum
Turisme er viktig for Israel og Palestina. Økonomisk, selvfølgelig, men også fordi reise og opplevelser er med på å forme våre inntrykk og meninger om et land og dets politikk. For å forstå hvorfor turisme til Israel og Palestina er et viktig tema må man vite at man reiser til land som okkuperer eller blir okkupert av et annet land. Okkupasjonen av Palestina påvirker palestinernes mulighet til å utvikle bærekraftig og potensielt inntektsbringende turistindustri. I tillegg er kampen om definisjonene viktige. At de palestinske byene Øst-Jerusalem, Betlehem eller Jeriko blir annonsert som Israel er en måte å legitimere den ulovlige okkupasjonen på og gi et inntrykk av Israelsk eierskap til områder som er Palestinske. Turistene Israel er et yndet reisemål med strender og familie Resorts. Allikevel er landet først og fremst kjent for sine historiske, arkeologiske og religiøse turistmål. 24
Situasjonene i Palestina er en annen. Tradisjonelt har landet tatt imot pilgrimer og reisende med religiøse motiver. Okkupasjonen og konflikten som pågår har ført til en reduksjon av pilegrimsreisene til Palestina med begrenset tilgang til religiøse reisemål gjennom blant annet byggingen av muren, setningen av flyplassen i Gaza, og bildet som etableres av Palestina som et utrygt reisemål å dra til. 3,5 millioner besøkte Israel i 2013 Statistikk fra 2013 viser at Israel tok imot 3,5millinoner turister, noe som er en vekst fra tidligere år. Storparten av de som reiser er fra USA, Russland, Øst-Europa, Frankrike, Storbritannia og Asia. Turisme bidro med 11,42 milliarder dollar til Israels økonomi i samme år. Palestinsk Turisme gir få inntekter I 2011 var det 1,4millioner turister i Palestina, Øst-Jerusalem ikke medregnet. Tallet er likevel missvidende da de aller fleste kun besøker vestbredden i et par timer (Betlehem eller Jeriko) som del av en rundtur, mens mesteparten av pengene og tiden de bruker legges igjen i Israel. Israel jobber aktivt for at turistene skal besøke og legge igjen penger i Israel istedenfor Palestina, med blant annet å bygge ut nye hoteller i bosettinger i nærheten av Betlehem – et eksempel er et hotell i bosettingen Givat Hamatos bare noe kilometer unna Betlehem som har over 1100 rom når det står ferdig. Ulike forskninger av den Palestinske og den israelske turistsektoren viser at over halvparten av alle turister som reiser, reiser til Israel også reiser til Palestina, men på grunn av de korte oppholdene konkluderer forskningen at mellom 92% og 94% av hver turistdollar i Palestina ender opp i Israel. Dette blir påpekt om en av hovedgrunnene til at turistsektoren er underutviklet, i tillegg til Israels monopol og kontroll over de viktigste turistattraksjonene , som klippemoskeen og Vestmuren i Jerusalem. En reise til Israel og Palestina krever visse forberedelser og en bevissthet rundt den politiske situasjonen i området. Et fint sted å starte kan være ”A Code of Conduct for tourism in the Holy Land” Som er skrevet av et palestinsk Initiativ for ansvarlig turisme. Reis hit! Øst-Jerusalem må oppleves med Gamlebyens mange attraksjoner og severdigheter. Det er også mulig å bruke en hel dag på å titte på den pussige og fargerike sammensetningen av tilreisende i denne spennende byen. Et besøk til Tempelhøyden og Al Aqsa-moskeen med gullkuppelen må planlegges da plassen ikke er åpen for turister til en hver tid. Opplev Jesu fødeby, Betlehem – og dens markeder og stemning. Ta gjerne en tur bort til muren som brutalt omringer og deler byen og se ekte Banksy malerier og annen imponerende graffiti. Opplev kontraster i byen med nattklubber og moskeer om hverandre, Ramallah. Gjør et besøk i den historiske byen Nablus – besøk såpefabrikkene, Jacobs brønn, og spis den overveldende retten ’Knafeh’ – bestående av hovedsakelig sirup, ost og sukker. Besøk mikrobryggeriet i en av de få kristne landsbyene på Vestbredden Taybeh – ølet skal smake for øvrig utmerket. Historiske Jeriko – den eldste byen med kontinuerlig bosetting ligger nederst i Jordandalen ved Dødehavet og anbefales å besøke. Det er 25
også mulig å badet i Dødehavet, men vær oppmerksom på at stedene som tilbyr bad er israelske - også på den palestinske delen av Dødehavet. Ta turen til Hebron, byen som er intens og avslappet på samme tid. Her kan du oppleve hvordan israelske bosettere okkuperer deler av byen og deler av hus noe som gjør stemningen til tider amper. Her ligger også Abraham-Moskeen, markedet og glassblåseri som er vert et besøk. Beduiner Av Frida Thomassen
Beduin kommer fra det arabiske ordet badawi som betyr nomadiske beboere i ørkenen. Beduiner er altså et nomadisk folk som befinner seg i store deler av Midtøstens ørkenområder. Der har de vandret og oppholdt seg i over 4000 år. I Israel holder de aller fleste beduinene til i Negev-ørkenen, helt sør i landet. I dette området bor det 6-700 000 mennesker, og ca. 200 000 av disse er arabiske beduiner. Deres rikdom måles mest i hvor mange dyr de har, da spesielt kameler. Dyrene beiter på den sparsomme vegetasjonen i området. Beduinene har i flere århundrer bodd i telt og vandret etter sesongene. Beduinenes historie begynte ca. 2000 år f.Kr. ved at villkamelene ble temmet. De er avhengig av kamelen i alle livets aspekter og en manns velstand avhenger av hvor stor kamelflokken hans er. Beduinene nøt store rikdommer med deres kamelkaravaner som etablerte handelsveien fra Midtøsten til østlige deler av Asia, fram til sjøveien til Østen ble oppdaget. Det var dyrenes behov for beite og vann, sammen med tradisjonelle beiterettigheter, som bestemte den årlige vandringen gjennom ørkenen i regntiden, og oppholdet ved brønner eller kilder nær dyrket mark i de tørre sommermånedene. Under vandringen var stammene splittet opp i patriarkalske leirgrupper. Samfunnsordningen bygget tradisjonelt på slektskap i mannslinjen, og den nomadiske enheten var stammer og klaner der familiefedrene hadde felles oldefar eller tippoldefar, ledet av en sjeik (”senior”). Størst rikdom og prestisje hadde kamelnomadene, som særlig i Arabia og Syria utgjorde store stammer med vidstrakte territorier. De var inndelt i samfunnsklasser av ulik rang, og ledet av mektige sjeiker. Saue- og geitenomadene hadde lavere rang. Lavest på samfunnsstigen sto en kaste av smeder, og slavehold var vanlig helt inn i moderne tid. Selv om beduinene er i stand til å overleve i det ugjestmilde klimaet i ørkenen, bor de for det meste på de mindre barske kystslettene. De har lært seg å holde ut med de ekstreme temperatursvingningene, fra under frysepunktet om natten til over 45 varmegrader om dagen. Beduinene flytter enten kontinuerlig eller i sesonger. De bor i telt, mens de tjener til livets opphold ved hjelp av husdyr, som karavanledere eller som handelsmenn. Som et resultat av å overleve under harde forhold i ørkenen, har beduinenes livsstil blitt symbolet på mange arabiske verdier, som selvdisiplin, 26
uavhengighet, aggressivitet og motvilje mot kompromiss. Arabiske beduiner er gavmilde og gjestfrie, men de kan være aggressive mot fremmede eller hvis deres ære blir truet. I år 622 begynte profeten Muhammed å omvende de beduinske stammene. En hær på 10 000 hjalp han å innta Mekka, og bidro mye til at islams militære fremgang i Egypt og Nord-Afrika, hvor mange giftet seg og slo seg til ro. I årene mellom 1948 og 1951 ble omlag 85 000 beduiner tvunget på flukt fra sine hjem og beiteområder i Negev-ørkenen sør i Israel. I de påfølgende årene spredde beduinene seg til nærliggende områder. Noen utvandret til Jordan, mens en stor andel endte opp på Vestbredden som flyktninger. Flere tusen beduiner risikerer å bli fjernet fra sine hjem i Område C på Vestbredden og plassert i tre avgrensede landsbyer. Med Oslo-avtalen som argument hevdet israelske myndigheter at Område C er forbeholdt bosetninger og militær aktivitet. Område C utgjør 62% av Vestbredden og er under Israelsk militær og sivil kontroll. Beduinene krever å få returnere til sine landområder i Negev-ørkenen eller å få bli værende der de er. I august 2014 publiserte Israel planen som har som mål å relokalisere så mange som 7000 beduiner fra 46 ulike samfunn og landsbyer som i dag befinner seg i C-områdene på Vestbredden. Relokaliseringen av de palestinske beduinene og rivning av samfunnene skal gi plass til nærmere 3500 nye israelske hjem i ulovlige bosettinger på Vestbredden. Beduinene skal tvangsflyttes til Jordandalen eller andre palestinske områder. Planen har fått mye oppmerksomhet, mye på grunn av de drastiske virkemidlene: tvangsutkastelse og tvungen relokalisering, som strider mot internasjonal humanitær lov. Beduinene streifer fortsatt rundt i ørkenen, men deres livsstil holder på å dø ut raskt på grunn av urbanisering. Som en følge av opprettelsen av moderne stater, blir også den beduinske livsstilen truet. Dette fordi regjeringer ikke kan tillate selvstyrte nomader å krysse internasjonale grenser og unngå skatter på sine handelsturer. Gulfstatene oppmuntrer dem til å bosette seg ved å tilby skoler, helsetjenester og jobber. Økonomisk sett blir det vanskeligere og vanskeligere fordi bølinger med avlsdyr har liten verdi i dag når industrien og teknologien gjør store framsteg, og lastebiler tar kamelenes plass som framkomstmiddel. I dag brukes flere av beduinenes kameler som turistattraksjoner enn transportmidler, og flere steder tilbys det rideturer på kameler for turistene. Vestmuren – hellig møtested mellom Gud og menneske Av Tora Amble Wengshoel
Vestmuren, også kjent som klagemuren, er restene av den gamle støttemuren rundt Tempelhøyden i Jerusalem, hvor det første og andre jødiske tempelet stod. Tempelet ble i år 70 evt. ødelagt av romerne og har etter dette vært regnet som jødedommens helligste sted. I denne oppgaven skal jeg ta for meg murens plass både i datidens og nåtidens samfunn, dens religiøse betydning, tradisjoner tilknyttet muren, samt kvinners rettigheter i forhold til det hellige monumentet. 27
Totalt har den hellige muren en høyde på 18 meter og strekker seg ca. 500 meter fra nord til sør. Likevel er det kun en liten del av muren, nærmere bestemt 60 meter, som er synlig ettersom de resterende meterne ligger skjult bak hus og bebyggelse i gamlebyens muslimske del. Den synlige delen av muren var fram til seksdagerskrigen av 1967 kun 28 meter lang og ble i tillegg skilt fra bebyggelsen av et smalt strede. Støttemuren rundt tempelhøyden er antatt å ha vært påbegynt rundt år 20 fvt. i forbindelse med Herodes den store sin restaurering av det andre tempelet. Muren består av mange lag og flere av disse lagene ligger fremdeles under bakken og strekker seg helt ned til fjellet. De syv nederste lagene på den synlige delen av muren stammer fra den tiden det andre tempelet ble bygget av Herodes. Lagene er bestående av gigantiske steinblokker som er opp til en meter høye og tolv meter lange. Videre ble det bygget på nye lag av romere og bysantinere, og senere bygget også muslimene på det som i dag er de øverste lagene som strekker seg over selve tempelplassen. Disse ble bygget i år 638 evt. da muslimene erobret Jerusalem. Mot slutten av 600-tallet kalte muslimer selve Tempelhøyden for ”Haram el-Sharif”, noe som betyr hellig for islam. Videre bygget muslimene den praktfulle Klippemoskeen på samme sted hvor det jødiske tempelet var antatt å ha stått, og al- Aqsa-moskeen ble reist litt lenger sør for denne. Selve muren ble overtatt av muslimene på 1100-tallet og bygging av hus og bebyggelse langs muren startet for fullt. Som nevnt tidligere er vestmuren også kjent som klagemuren. Dette er en betegnelse som ikke ble vanlig i Vesten før på 1900-tallet, men muslimer brukte lenge før dette betegnelsen El Makba, som betyr gråtested. Betegnelsen ble tatt i bruk ettersom det var dit jøder kom til for å sørge over og be for det tapte tempelet som en gang stod på tempelhøyden. Tidlig på begynnelsen av vår tidsregning vokste det fram en tro om at Klagemuren var den plassen hvor Gud alltid var tilstede og tilgjengelig for folket. Videre, da området var innlemmet av det Osmanske riket, ble muren et svært viktig møtested for jøder og ansett som (slik det også er i dag) deres viktigste bønnested. På 1800- og 1900-tallet blomstret det fram en raskt voksende nasjonalisme blant både jøder og palestinere, noe som igjen førte til en rekke sammenstøt langs den hellige muren. Da Øst-Jerusalem var under jordansk styre i årene 1948 til 1967 mistet jødene muligheten til å bruke muren som bønne- og møtested. Men etter Jerusalems frigjøring ble deler av muren igjen gjort tilgjengelig for folket, og det store åpne området som i dag er foran muren ble laget for publikum. I dag styres både muren og det åpne området foran av Israel sin ortodokse ”hovedrabbinat”. Plassen har en egen rabbiner som ikke bare passer på at den religiøse jødiske loven overholdes, men har også som ansvar for å komme i kontakt med murens besøkende. Området som er nærmest selve veggen blir kun benyttet til bønn. Dette området anses som å være det stedet hvor man er nærmest selve guddommen og ifølge jødiske tradisjoner skal bønnene som sies her ha en spesiell betydning. 28
Ved muren er det vanlig å utføre tradisjonelle og rituelle bønner. Et eksempel på dette er å lese fra Torarullene samtidig som man står iført tallit og tefillin. Førstnevnte er et helt spesielt bønnesjal brukt av jødiske menn ved bestemte bønner, og tefillin er to små lærbokser som ved hjelp av lærremmer festes til pannen og venstre arm under morgenbønnen. Disse små boksene inneholder fire bibeltekster skrevet på pergament, og skal minne deres bærer om at Gud er den eneste gud, den høyeste makt og at man har godtatt Torarullene. Men ifølge ortodoks jødisk praksis er ritualer ved muren som dette kun for menn. Kvinner kan be personlige bønner langs muren, men får ikke delta i offentlige seremonier og ritualer. I tillegg er området nærmest selve muren delt opp slik at kvinner og menn er adskilt, og kvinnenes del er betydelig mye mindre. Resten av det åpne området foran muren brukes til diverse feiringer og seremonier som for eksempel gutters bar mitzva, jødiske helligdager og sabbatfeiringer. Mange jødiske kvinner er lite fornøyde med deres begrensede tilgang til muren og deltakelse, og som et resultat av denne misnøyen ble det allerede i 1988 opprettet en motstandsgruppe kalt ”Women of the Wall”. Denne gruppen av ikke-ortodokse kvinner kjemper for å få be bønner og delta på lik linje med mennene, men møter stadig stor motstand. Gjentatte ganger har de prøvd å holde gudstjenester på den åpne plassen foran muren, men har blitt jaget vekk hver gang av konservative ortodokse menn. Gruppen har også forsøkt å få gjennom sin sak i det israelske rettssystemet, men har også her møtt mye motstand og tapte senest i 2005. Motstanden stammer særlig fra ultraortodokse menn og en rekke religiøse partier som begrunner sitt syn med at kvinner som deltar i disse ritualene offentlig strider mot den gamle jødiske loven. Fortsatt den dag i dag kjemper kvinnegruppa for sin sak, for likestilling innen det religiøse og de møtes stadig ved Vestmuren for å utfordre det ortodoks jødiske systemet. Vestmuren har lenge vært et viktig reisemål for jøder og oppsøkes av troende fra rundt om i hele verden. Dette både av religiøse, nasjonale og slekts-relaterte årsaker. Et stort flertall bruker også anledningen til å oppsøke guddommen på det som anses for å være en form for direkte kommunikasjon. Kontakten skjer ved å skrive personlige lapper til Gud, også kjent som ”Letters to God”. De små lappene som inneholder bønner, ønsker, håp, og takksigelser til Gud brettes sammen og stikkes inn i murens mange sprekker. I det lange løp må flere av disse lappene etter hvert fjernes for å gi plass til nye, og på enkelte dager fører mye vind til at lapper blåser ut fra muren. I disse tilfellen er det områdets rabbiner som spiller en viktig rolle. Rabbineren har som oppgave å sørge for at alle disse lappene behandles på en respektfull måte og tas hånd om.
29
Israel – steder vi besøker Av Karoline Eiksund
Etter høstferien skal hele skolen dra til Israel, vi skal oppleve kulturen, og lære om konflikten mellom Israel og Palestina. Vi har et tett program, og nå skal jeg skrive litt om det jeg syntes er spennende av det vi skal gjøre. Når vi har landet i Israel kjører vi til Tel Aviv (Jaffa). Byen ligger ved Israelskystlinje mot Middelhavet. Der blir det guidede turer rundt om i byen, og bading i Middelhavet. Litt informasjon om Israel: Det lokale navnet til Israel er; Medinat Israel, hovedstaden er Jerusalem. Landet har et areal på 28.000 km2, hovedspråket er Hebraisk og Arabisk og de største religionene er Jødedommen og Islam. Israel har et innbygger tall på 6.030.000 inklusive Gaza og Vestbredden (2000). Israels styreform er Republikansk. Yad Vashem er et ”historisk museum” som ble etablert i 1953, det er Israels offisielle minnesmerke for jøder som ble drept under holocaust. Det historiske museet inneholder en minneutstilling, kunstgalleri, arkiver, utendørs minnesteder, en synagoge og et utdannelsessenter. det de Vestmuren er en rest etter støttemuren rundt det jødiske tempelet i Jerusalem. Etter romernes ødeleggelse av tempelet i år 70 evt. har dette vært regnet som jødedommens helligste sted. Støttemuren som ble lagd rundt tempelplassen samles det jøder fra nært og fjernt for å be. Vestmuren blir også kalt klagemuren, siden jøder dro dit for å sørge over tapet av tempelet. I dag er tempelplassen en turistattraksjon. Plassen blir styrt av Israels ortodokse hovedrabbinat . Muren er delt inn i to deler en større del for menn og en mindre for kvinner. Delen som ligger helt inntil muren blir brukt til bønn. I jødisk tradisjon sies det at bønner som fremsies her har en spesiell virkning, siden dette er det stedet på jorden der man er nærmest guddommen. Humus, falafel, gulasch eller couscous er noen eksempler på etniske retter som kan spises i Israel. Overfloden av restauranter og mattyper i Israel vil du garantert finne en ny favorittrett. Det gastronomiske 30
mangfoldet i Israel har en sammenheng med de ulike etniske gruppene som har bosatt seg i landet. De har hver for seg bidratt til å berike den nasjonale matpaletten. De mange forskjellige stilene som finnes i landet er det for enhver smak, søt, krydret, sur, sterk, orientalsk og europeisk. Du kan velge om maten skal tilhøre det indiske, rumenske, marokkanske, polske, jemenittiske, ungarske eller en rekke andre etniske kjøkken. Israel er også kjent for sine snacks og desserter, Jaffa kjeks er kjeks som er fylt med appelsinsmak, den har en kjeksbunn og er dekt i sjokolade på toppen. Når man hører navnet tror man vel at de ble oppfunnet i Israel, men kjeksen ble introdusert i United Kingdom i 1927. De fikk navnet fra Jaffa-appelsinene i Israel. Challah er et israelsk brød som blir brukt på spesielle anledninger som på Sabbat og jødiske helligdager. The Carmel Market i Tel Aviv er det største frukt og grønnsaks marked i Israel. Et lyspunkt er ”borekas” som er tyrkiske salte bakverk, som Israel har adoptert for lengesiden. Markedet er verd å besøke for sin atmosfære, mat, og restauranter. Restaurantene får sin forsyning fra markedets ferske råvarer.
Nahalat Binyamin Arts and Crafts Market er et gatemarked er en hyllest for kreativitet i alle former. Markedet har flere ulike kombinasjoner av håndlagde produkter, og gateshow. Malerier, treverk, og alt annet kunst og håndverk produkt du kan tenke deg. I blant all bodene er det sirkusartister og musikere på hver sin kant. Dette er en veldig eksotisk opplevelse, som bare kan bli opplevd i Israel. Nå er jeg spent og, jeg gleder meg veldig til å komme til Israel. Å få oppleve kulturen, smake på nye og spennende retter, å få se og utforske historien, og å få se og kjenne på de tusenårs gamle ruinene ved Vestmuren. 31
Jerusalem Av Vetle Gjerver
Dagens Jerusalem Jerusalem er en by med mye religiøs-, krigs-, og konflikts historie. Byen ligger mellom Dødehavet og Middelhavet, cirka midt i det moderne Israel. Byen ligger på en høyde mellom 550 og 850moh. Fra 1948 var byen delt opp i Vest-Jerusalem, som tilhørt Israel, og Øst-Jerusalem, som var kontrollert av Jordan. I 1967 ble den østlige delen av Jerusalem, Moderne Jerusalem som da var under Jordans styre, okkupert av Israel under «Seksdagerskrigen». I 1980 ble byen gjenforenet som én by av Israelsk lov, men denne loven er ikke anerkjent av det internasjonale samfunnet. Byen er Israels selvproklamerte hovedstad, selv om byen også er ønsket som hovedstad i palestinsk stat. Selv om Israel har selvproklamert Jerusalem som hovedstad, så er heller ikke dette anerkjent av det internasjonale samfunnet. De fleste utenlandske ambassader velger å heller holde til i Tel Aviv. Jerusalem er en av verdens eldste byer med kontinuerlig bebyggelse. Jerusalem kan føre sin historie til rundt 3000år fvt. Jerusalem har i dag en befolkning på ca. 801 000 (2012). Befolkningen i Jerusalem er av variert opprinnelse, religion og kultur. Av dagens befolkning tilhører cirka 37% den ikke-jødiske befolkningen. Av denne ikke-jødiske befolkningen bor de fleste i den østlige delen av byen, som tidligere tilhørte Jordan, hvor det for det meste bor muslimske og kristne-Palestinere. Religiøse Jerusalem Jerusalem preges kraftig av at det er en svært religiøs by. Jerusalem er «hovedstaden» for 3 av de største religionene i verden. Både Jødedommen, Islam og Kristendommen har et sterkt forhold til Jerusalem. At Jerusalem er en religiøs by preger byen. Jerusalem er fylt med religiøse bygninger, minnesmerkinger og historiske lokasjoner. Det er blant annet tallrike synagoger, moskeer og kirker. Samt minnesmerker fra Jesu liv, Jerusalems lange historie og Det gamle Israels tid. Det historiske Jerusalem Arkeologer har funnet spor etter bosetning i området fra sen steinalder og tidlig bronsealder. Dette er allerede 3500år fvt. Jerusalem nevnes i egyptiske tekster fra amenemhats 3. tid (1844 – 1772 fvt.), hvor stedet Illustrasjon av kong David fordømmes for å kunne true faraos forvaltning. Arkeologer mener at byen kan ha hatt rundt 1500 innbyggere rundt år 1700 fvt. Utgravinger har vist at byens vannforsyning, Gihon-kilden, var befestet på denne tiden. Bibeltekstene kan gi oss mye historie om byen tidlige alder, som hovedstad i «Det Gamle Israel», men vi må se til arkeologene for å få bekreftet fortellingene. Ifølge Den hebraiske bibel så ble Jerusalem erobret av Kong David og angitt som hovedstad i hans store kongedømme rundt 1000år fvt. Det er 32
funnet spor etter Kong Davids syd for tempelhøyden i Jerusalem, selv om arkeologene ikke er helt enige om dette kan stemme. Ifølge bibeltekstene (1. Kongebok, 2. Krønikebok) så skal Jerusalem ha blitt til en praktfull by, med blant annet nye murer og templer, under Davids sønn og etterfølger, Salomo sin tid. På denne tiden skal byen ha hatt en samlet befolkning på rundt 2000 innbyggere. Mange moderne forskere stiller spørsmål til hvorvidt Kong Salomo kan ha innehatt en såpass stor rolle som bibeltekstene gir inntrykk av. Jerusalem ble senere hovedstaden i Juda En plan for Salomos tempel, som rekonstruert riket, da mange arkeologer mener at fra indikasjoner i Bibelen Jerusalem virkelig har hatt stor vekst under regjering av de senere kongene (800- tallet fvt. og utover). Befolkningen i Jerusalem skal ha grodd til det firdobbelte rundt ved år 700fvt. Under denne tiden var byen styrt av kong Hiskia, som skal ha bygget den såkalte «annen mur» som resultat av den stadige veksten av befolkning og bosettelse. Det ble også boret en tunnel gjennom sørøsthøyden i denne perioden, som førte vann fra Gihon-kilden til et basseng innenfor murene som kaltes for Shiloah. I år 332 fvt. ble Jerusalem og hele området rundt erobret av Alexander Den Store. Og ble da en del av hans store kongedømme. Jerusalem ble ikke ødelagt av denne erobringen. Jerusalem ble igjen hovedstad i et selvstendig jødisk rike under makkabeerne, da befolkningen igjen økte kraftig. Det nye jødiske kongeriket besto helt til den romerske generalen Pompeius i år 63 fvt. inntok byen. De senere jødiske kongene var romerske lydkonger.
Alexander Den Store’s kongedømme 323år fvt.
Nærmere år 0 i vår tidsregning, hadde Jerusalem blitt en praktfull by, med delvis greske preg. Herodes den store bygde sitt spektakulære palass, med 3 massive tårn, ved den første murens nordvesthjørne. Tempelet skal ha vært av marmor og gull. Befolkningen i byen fortsatte stadig å øke, samtidig som den ble stadig mer blandet. Befolkingen kan ha vært helt oppe i 20 000 innbyggere på et visst punkt i denne perioden. Byens utvidelse gjorde det nødvendig å utbygge den tredje mur. Som resultat av den første jødiske krigen mot romerne, ble tempelet og store deler av byen lagt i ruiner rundt 70år evt. Rundt 135år evt. gjorde keiser Hadrian Jerusalem til en ren romersk by, som fikk navnet Aelia Capitolina. Jøder hadde nå ikke tilgang til byen, og innbygger-tallene sank. Konflikter har preget Jerusalem helt frem til den dagen i dag. Jerusalem er en by med mange verdier, som tallrike forskjellige samfunn krever sin rett på. Jerusalem er i evig forandring. 33
Israel – et kort, politisk overblikk Av Anne Høgli Israel er en multikulturell nasjon og fungerer som et hjem til folk med ulik etnisk og nasjonal bakgrunn, som jøder, muslimer, arabere, kristne og drusere. Landet preges av å være en ung stat, som ble etablert så sent som i 1948, med en befolkning som har immigrert fra mange – og til dels svært forskjellige – land fra hele verden. Samfunnet i Israel er derfor også preget av dype, interne skillelinjer. Konflikten med palestinerne og nabolandene rundt i regionen har også resultert i flere blodige kriger og sammenstøt. Israel er et splittet samfunn, der den jødiske befolkningen består av to hovedgrupper: De ashkenasiske jødene og de sefardiske jødene. De ashkenasiske jødene er jøder av europeisk opprinnelse som har innvandret til Israel. De europeiske jødene dominerte i den sionistiske bevegelsen som hadde en stor rolle i opprettelsen av staten Israel. De har senere forblitt en kulturell og politisk elite i landet. De sefardiske jødene er av asiatisk og afrikansk opprinnelse. Landets største minoritet er arabiske israelere; palestinere som ble boende i Israel etter at staten ble opprettet. Menneskerettighetsgrupper over hele verden anklager den israelske staten for å behandle arabiske israelere dårligere enn den jødiske befolkningen. Da staten Israel ble opprettet i deler av det tidligere Palestina førte dette til en vedvarende konflikt som fortsatt varer i dag mellom den nye staten Israel og den fordrevne arabiske (palestinske) befolkningen og de arabiske nabolandene. Israel-Palestina – konflikten er først og fremst en territorial konflikt som handler om hvem som har mest rett til å kontrollere og bo i området. Siden 1967 har palestinerne levd under Israelsk okkupasjon, som har ført til flere blodige og voldelige sammenstøt mellom de to partene. Den palestinske motstandskampen utføres i dag hovedsakelig med ikke-voldelige midler. Israelerne på sin side hevder at palestinsk vold motiveres først og fremst av et hat mot jøder. Dette er med på å bidra til at Israel opprettholder okkupasjonspolitikken, som de ser på som en nødvendighet for å bevare sikkerheten til jødene i Israel. Benjamin Netanyahu er Israels nåværende statsminister og er leder for det konservative partiet Likud. Netanyahu tok over som statsminister etter hans forgjenger, Yitzhak Rabin, ble myrdet av en jødisk ekstremist kort tid etter Oslo-avtalen i 1995. Netanyahu var mindre kompromissvillig enn Yitzhak Rabin, og etter hans overtakelse som statsminister ble frontene gradvis hadere. På samme tid startet palestinske grupperinger selvmordsangrep mot sivile mål i Israel. Forhandlingsviljen hos begge parter ble sterkt svekket. Politikken i Israel har vært preget av kampen for å bygge opp, etablere og trygge staten. Flere kriger og konflikter, i tillegg til den omfattende internasjonale fordømmelsen landet har blitt utsatt for, har gjort at folket i Israel har måttet stole på seg selv og sin egen makt. Ved hjelp fra sin viktige støttespiller USA har det vært mulig å opprettholde et robust og moderne forsvar, der det er innført allmenn verneplikt for både kvinner og menn, henholdsvis tre og to år. Tidvis har så mye som omtrent 40 prosent av statsbudsjettet gått til det israelske forsvaret. Innenrikspolitikken har i tillegg vært preget av motsetninger som et resultat av landets konflikt med de palestinske innbyggerne i de israelsk-okkuperte områdene og konflikten med de fleste av nabolandene i Midtøsten. Striden har særlig handlet om den omstridte etableringen og sikringen av jødiske bosettinger på de okkuperte palestinske landområdene, som har bestått i hyppige stenginger av grensen mellom de okkuperte områdene og Israel og byggingen av en mur langs grensen. Byggingen av muren startet i 2002, og den strekker seg langt inn på Vestbredden og gjør deler av landet utilgjengelig for palestinerne som bor der. FN har fordømt byggingen av muren, og Den internasjonale domstolen i Haag har vedtatt at muren er i strid med folkeretten. Det bor over 760.000 bosettere på Vestbredden i dag. Bosettingene er ulovlige i henhold til folkeretten på grunn av at de er bygget på palestinsk land. Flertallet av de israelske bosetterne har valgt å flytte til de okkuperte områdene fordi den israelske staten tilbyr økonomiske goder som billige boliger i disse områdene og skattelette. 34
SANGER
35
Deilig er jorden 1
Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang! Gjennom de fagre riker pü jorden gür vi til paradis med sang.
36
Det lyser i stille grender Det lyser i stille grender av tindrande ljos i kveld, og tusende barnehender mot himmelen ljosa held. Og glade med song dei helsar sin broder i himmelhall, som kom og vart heimsens frelsar som barn i ein vesal stall.
Der lüg han med høy til pute, og gret pü si ringe seng, men englane song der ute pü Betlehems aude eng.
Den Songen som atter tonar med jubel kvar julenatt, om barnet, Guds son, Der song dei for fysste gongen, vür sonar ved natt over Davids by, som døden for evig den evige himmelsongen batt. som alltid er ung og ny.
37
Gloria Gloria, gloria, in excelsis Deo! / Gloria, gloria. Halleluja, halleluja! Lova Gud, lova Gud, / lova Gud i det høgste! Lova Gud, lova Gud. Halleluja, halleluja! 38
Deg være ære 1. Deg være ære Herre over dødens makt Evig skal døden være Kristus underlagt. Lyset fyller haven Se, en engel kom Åpnet den stengte graven, Jesu grav er tom! Refr: Deg være ære…
39
Fragile If blood will flow when flesh and steel are one Drying in the colour of the evening sun Tomorrow's rain will wash the stains away But something in our minds will always stay Perhaps this final act was meant To clinch a lifetime's argument
40
That nothing comes from violence and nothing ever could For all those born beneath an angry star Lest we forget how fragile we are
On and on the rain will fall Like tears from a star, like tears from a star On and on the rain will say How fragile we are, how fragile we are
41
42
43
44
45
46
Hallelujah Intro: C Am C Am C Am I heard there was a secret chord C Am That David played and it pleased the lord F G C But you don't really care for music, do you? C F G Well it goes like this the fourth, the fifth Am F The minor fall and the major lift G E7 Am The baffled king composing hallelujah
G
F Am F C G C Hallelujah, hallelujah, hallelujah, hallelu-u-u-u-jah .... Well your faith was strong but you needed proof You saw her bathing on the roof Her beauty and the moonlight overthrew you She tied you to her kitchen chair She broke your throne and she cut your hair And from your lips she drew the hallelujah Hallelujah, hallelujah, hallelujah, hallelu-u-u-u-jah .... Baby I've been here before I've seen this room and I've walked this floor I used to live alone before I knew you I've seen your flag on the marble arch But love is not a victory march It's a cold and it's a broken hallelujah Hallelujah, hallelujah, hallelujah, hallelu-u-u-u-jah .... Well there was a time when you let me know What's really going on below But now you never show that to me do you But remember when I moved in you And the holy dove was moving too And every breath we drew was hallelujah Well, maybe there's a god above But all I've ever learned from love Was how to shoot somebody who outdrew you It's not a cry that you hear at night It's not somebody who's seen the light It's a cold and it's a broken hallelujah Hallelujah, hallelujah, hallelujah, hallelu-u-u-u-jah ....
47
Langt å gå (Klovner i kamp)
Ååå det er langt å gå, og hvem vet om vi kommer i mål? Det trengs mer enn en kubbe for å lage et bål så kom og gå sammen med meg. Ååå det er langt å gå, og hvem vet om vi kommer i mål? Det trengs mer enn en kubbe for å lage et bål så kom og gå sammen med meg. Si meg, hvordan spiser man en hval? En bit av gangen Hvordan spiser man en elefant? En bit av gangen Hvordan gå på beina til Nepal? Et skritt av gangen. Det kanke gå galt, bare man har trua på at det går bra Men så hender det at for selv de beste menneskenene at det som før var lett og spennendene har plutselig blitt et skrekk og skremmendene Det er da man trenger sine beste vennenene Ååå det er langt å gå, og hvem vet om vi kommer i mål? Det trengs mer enn en kubbe for å lage et bål så kom og gå sammen med meg. Ååå det er langt å gå, og hvem vet om vi kommer i mål? Det trengs mer enn en kubbe for å lage et bål så kom og gå sammen med meg. Du tror det ikke kan skje (Ja, ja, ja) At livet blir snudd opp ned (Ah, ah, ah)
48
men når du minst venter det (yeah, yeah, yeah) skjer det, som ikke skal skje (Ah, ah, ah. løp løp løp) Og du må vise hva du har har har om du har hva det tar ar ar om du ikke flykter, og ikke svikter men tenner lykten og trosser frykten Ååå det er langt å gå, og hvem vet om vi kommer i mål? Det trengs mer enn en kubbe for å lage et bål så kom og gå sammen med meg. Ååå det er langt å gå, og hvem vet om vi kommer i mål? Det trengs mer enn en kubbe for å lage et bål så kom og gå sammen med meg. Syng sammen med meg på min sang hvis din vei blir for lang. Yeah, for mine beste menn er mine bestevenner det er dem man trenger, når dassen brenner Så klapp i henda, klapp i henda og syng denne sangen med meg (Fyr) Ååå det er langt å gå, og hvem vet om vi kommer i mål? Det trengs mer enn en kubbe for å lage et bål så kom og gå sammen med meg. Ååå det er langt å gå, og hvem vet om vi kommer i mål? Det trengs mer enn en kubbe for å lage et bål så kom og gå sammen med meg. Ååå det er langt å gå, og hvem vet om vi kommer i mål? Det trengs mer enn en kubbe for å lage et bål så kom og gå sammen med meg. Det trengs mer enn en kubbe for å lage et bål så kom og gå sammen med meg. HEY!
Den finaste eg veit D A D Dæ æ jaddi me rart koss det kan gå te. G A D A Tenk at du går i lag med meg. D A Bm Og om det blæs kaldt æ eg varm og heit, Em A D for du æ den finast eg veit.
(Mellomspill) Em D Nei, at eg skulde ha slik tur, de t æ 'kji te å tru! Em A Asus4 Når alt va slutt, og eg skull gå, ved døra der stod du!
D A D I granskande skin frå ei gatelykt, G A D A æ'kji alt like trygt. D A D A D D Og spør du meg no, bli eg heilt i beit, Dæ æ jaddi me rart koss det kan gå te. Em A D G A D A Koffår den finast eg veit? Tenk at du går i lag med meg. D A G D Bm Og når dyna varmar kring oss båe to Og om det blæs kaldt æ eg varm og A D heit, i mørke natta, Em A D G D for du æ den finast eg veit. ska eg kviske i øyra ditt og svara på Em A D G D koffår du æ den finast eg veit. Og når dyna varmar kring oss båe to D A D A D Kor eg henta alt motet frå i mørke natta, Em A D A G D Kan'kji eg forstå. ska eg kviske i øyra ditt og svar D A D a på Men ein ting veit eg klart og greit, Em A D Em A D koffår du æ den finast eg veit. At du æ den finast eg veit. G D G D Og når dyna varmar kring oss båe Og når dyna varmar kring oss båe to to A D A D i mørke natta, i mørke natta, G D G D ska eg kviske i øyra ditt og svara på ska eg kviske i øyra ditt og svar Em A D a på koffår du æ den finast eg veit. Em A D koffår du æ den finast eg veit.
Kjære Gud jeg har det godt
Kjære Gud jeg har det godt. Takk for alt som jeg har fått! Du er god, du holder av meg. Kjære Gud, gå aldri fra meg! Pass på liten og på stor. Gud bevare far og mor og alle barn på jord!
49
Aktiviteter Jerusalem
Betlehem (500)
Tel Aviv (290)
Jeep (475)
1
Berg Kristin Kumle
1
Bjånes Kristian
1
Bergsvåg Christer
2 3
Bjerke Lena Fredriksson Djupvik Ingrid Gaustad
2 3
Eide Haakon Dahl Forsstrøm Sofie
2 3
Bjørkavåg Hanna Skrinde Buer Silje
4
Eiksund Karoline Lovise
4
Hansebakken Thora
4
Feeney Erik Ansten
5 6
Elverum Hilde Alfheim Enghaug Silje Holtan
5 6
Heimstøl Anniken Holtan Anna Celine
5 6
Gjerde John Birger Wennevold Gjesdal Markus Hellander
7
Fevang Eva
7
Hongset Tore Nikolai Våheim 7
Granlund Herman
8 9
Fosse Emma Alver Gjerver Vetle *
8 9
Lokøy Renate Lund Ina Marie Korsmo
Haugaasdal Anne-Helene Anker Heggland Julia Åslid
8 9
10 Grane Dorthea Keilegavlen
10 Røraas Simen
10 Heksem Telise Gudevold
11 Gundersen Vilde Sofie 12 Hovhaugholen Annbjørg
11 Skåle Annbjørg 12 Tangen Martin Roman Tveit
11 Hooper Joshua Gentry 12 Imingen Nora Charlotte
13 Kvammen Aleksander *
13 Thomassen Magnus
13 Isachsen Halvor
14 Liestøl Simen Svendsen * 15 Lindkjenn Ingvild
14 Tischbein Sofie Lie 15 Vik Vårin
14 Jensen Lars Jacob 15 Jørgensen Kim Andre
16 Løland Tuva Hjetland
16 Fagerhol Kristina Nergård
16 Kalve Johannes
17 Martin Nikoline 18 Midtun Signe Kristine
17 Rødset Ingrid 18 Ottestad Petter Hokland
17 Kjellstadli Are 18 Larsen Marcos Kruse
19 Mikkelsen Iven Kristina
19 Lunde Tina Oterholt
Dødehavet (150)
20 Moen Linn Mari 21 Mortensen Britt
1
Arntsen Vilde Fredheim
20 Midbrød Tomas 21 Perander Eli
22 Ness Lilly Merete
2
Bakke Kristina Torvaldsen
22 Raastad Marlin
23 Noreng Jørgen * 24 Ramdal Sture *
3 4
Bakkerud Magnhild Flått 23 Risvik Joanna Benden Thomas Benjamin Aune24 Seljebø Mats Milton
25 Reberg Nora-Therese
5
Bredesen Ida Haugen
25 Skeide Victoria Sundnes
26 Sørensen Maria Skarstad 27 Tangvik Hanna
6 7
Hoff Marcus Hustad Tina-Irene
26 Solbu Emma Eikli 27 Sundnes Markus Nikolai
28 Thomassen Frida
8
Høgli Anne
28 Sørum Gøran
29 Undem Hanne 30 Vittersø Lotta Amalie
9 Jerstad Håkon 10 Lande Miriam
29 Teppdalen Simen 30 Thorbjørnsen Ane
31 Wengshoel Tora Amble
11 Mittet Linda
31 Tormodsgard Lars Erling Olsen
32 Wold Julia Sperrevik 33 Åmot Emma
12 Nysted Siri Stueland 13 Nørstegård Elianna Brøste
32 Unsgård Hilde Borgen 33 Wisth Joachim Møllebro
34 Ato Owusu-Addo
14 Olsson Ingrid Kristina Skjervold34 Øien Eirin
35 Thomassen Knut Ståle Løvoll 36 Myrseth Ottar Svein
15 Palm Hans Olav Hovtun 16 Reitehaug Karine
35 Årsandøy Emilie Holm 36 Langnes Tone Kvammen
17 Skansen Ådne
37 Furrer Matthias
Hesekia Tunellane (175) 18 Sørdal Drage Håvard 1
Amdal-Larsen Kaja
19 Thorheim Nicklas M.
2
Hanasand Ole Jørgen
20 Nordstrand Hallvard Roald
3 4
Jarane Peter Folkestad Svensrud Håvard Mikkelsen
21 Klokk Lars Johan
5
Vik Amalie
6 7
Kristiansen Gunnhild Aksnes Øvstebø Randi Stige
50
ROMLISTE hotel Ruth Daniel Jaffa SI-REISER AS Pb. 7844, Spjelkavik 6022 Ålesund/ Norway Surname Name 1 Feeney Erik Ansten 2 Wold Julia 3 Undem Hanne 4 Midtun Signe Kristine 5 Vik Vårin 6 Grane Dorthea Keilegavlen 7 Kalve Johannes 8 Mikkelsen Iven Kristina 9 Hovhaugholen Annbjørg 10 Hanasand Ole Jørgen 11 Arntsen Vilde Fredheim 12 Solbu Emma Eikli 13 Tischbein Sofie Lie 14 Lunde Tina Oterholt 15 Liestøl Simen Svendsen 16 Hongset Tore Nikolai 17 Larsen Marcos Kruse 18 Eiksund Karoline 19 Løland Tuva Hjetland 20 Noreng Jørgen 21 Nørstegård Elianna Brøste 22 Mittet Linda 23 Berg Kristin Kumle 24 Bjånes Kristian 25 Mortensen Britt 26 Sørum Gøran 27 Sundnes Markus Nikolai 28 Heimstøl Anniken 29 Haugaasdal Anne-Helene 30 Eide Haakon Dahl 31 Teppdalen Simen 32 Lande Miriam 33 Åmot Emma 34 Benden Benjamin 35 Nordstrand Hallvard 36 FurrerMatthias 37 Thomassen Knut Ståle 38 Mbevi Dennis Mwanzia 39 Rødset Ingrid 40 Kristiansen Gunnhild Øvstebø Randi Stige
ROMLIST RUTH DANIEL JAFFA 26.-28.10.116 Group: - Borgund FHS Surname Name Ramdal Sture Risvik Joanna Sørensen Maria Bakke Kristina Bredesen Ida Haugen Bakkerud Magnhild Flått Hooper Joshua Unsgård Hilde Borgen Amdal-Larsen Kaja Thomassen Magnus Høgli Anne Djupvik Ingrid Gaustad Hustad Tina-Irene Vik Amalie Bergsvåg Christer Kjellstadli Are Kvammen Aleksander Enghaug Silje Moen Linn Mari Gjerver Vetle Fevang Eva Vittersø Lotta Amalie Thomassen Frida Svensrud Håvard M. Skeide Victoria Gjerde John Birger Palm Hans Olav Hovtun Øien Eirin Bjørkavåg Hanna Skrinde Granlund Herman Fosse Emma Alver Lindkjenn Ingvild Jerstad Håkon Klokk Lars Johan Myreth Ottar Sæther Sven Ato Owusu Addo Langnes Tone Fagerhol Kristina
51
Surname Name Tormodsgard Lars Erling Raastad Marlin Lund Ina Marie Korsmo Perander Eli Heggland Julia Reberg Nora-Therese Gjesdal Markus Hellander Larssen Eline Annie Haukebø Isachsen Halvor Reitehaug Karine Buer Silje Imingen Nora Charlotte Elverum Hilde Alfheim Jarane Peter Folkestad Jørgensen Kim Andre Martin Nikoline Nysted Siri Stueland Midbrød Tomas Gundersen Vilde Sofie Wengshoel Tora Amble Heksem Telise Seljebø Mats Milton Årsandøy Emilie Holm Drage Håvard Sørdal Hoff Marcus Thorbjørnsen Ane Ness Lilly Merete Wisth Joachim Møllebro
Skansen Ådne
ROMLISTE Hotel Daniel Dead Sea SI-REISER AS Pb. 7844, Spjelkavik 6022 Ålesund/ Norway Surname Name 1 Feeney Erik Ansten 2 Wold Julia 3 Undem Hanne 4 Midtun Signe Kristine 5 Vik Vårin 6 Grane Dorthea Keilegavlen 7 Kalve Johannes 8 Mikkelsen Iven Kristina 9 Hovhaugholen Annbjørg 10 Hanasand Ole Jørgen 11 Arntsen Vilde Fredheim 12 Solbu Emma Eikli 13 Tischbein Sofie Lie 14 Lunde Tina Oterholt 15 Liestøl Simen Svendsen 16 Hongset Tore Nikolai 17 Larsen Marcos Kruse 18 Eiksund Karoline 19 Løland Tuva Hjetland 20 Noreng Jørgen 21 Nørstegård Elianna Brøste 22 Mittet Linda 23 Berg Kristin Kumle 24 Bjånes Kristian 25 Mortensen Britt 26 Sørum Gøran 27 Sundnes Markus Nikolai 28 Heimstøl Anniken 29 Haugaasdal Anne-Helene 30 Eide Haakon Dahl 31 Tangen Martin Roman Tveit 32 Røraas Simen 33 Tangvik Hanna 34 Hansebakken Thora 35 Forsstrøm Sofie 36 Lande Miriam 37 Åmot Emma 38 Benden Benjamin 39 Nordstrand Hallvard 40 Thomassen Knut Ståle 41 Klokk Lars Johan 42 Furrer Matthias 43 Rødset Ingrid 44 Kristiansen Gunnhild 45 Øvstebø Randi Stige
ROMLISTE Hotel Daniel, Dead Sea 29.10-30.10.16 Group: - Borgund FHS Surname Name Ramdal Sture Risvik Joanna Sørensen Maria Bakke Kristina Bredesen Ida Haugen Bakkerud Magnhild Flått Hooper Joshua Unsgård Hilde Borgen Amdal-Larsen Kaja Thomassen Magnus Høgli Anne Djupvik Ingrid Gaustad Imingen Nora Charlotte Vik Amalie Bergsvåg Christer Kjellstadli Are Kvammen Aleksander Enghaug Silje Moen Linn Mari Gjerver Vetle Fevang Eva Vittersø Lotta Amalie Thomassen Frida Svensrud Håvard M. Skeide Victoria Gjerde John Birger Palm Hans Olav Hovtun Øien Eirin Bjørkavåg Hanna Skrinde Granlund Herman Ottestad Petter Hokland Teppdalen Simen Holtan Anna Celine Olsson Ingrid Lund Ina Marie Korsmo Lindkjenn Ingvild Fosse Emma Alver Jerstad Håkon Sæther Sven Myreth Ottar Mbevi Dennis Mwanzia Ato Owusu Addo Fagerhol Kristina Langnes Tone
52
Surname Name Tormodsgard Lars Erling Raastad Marlin Perander Eli Heggland Julia Reberg Nora-Therese Gjesdal Markus Hellander Larssen Eline Annie Haukebø Hustad Tina-Irene Isachsen Halvor Reitehaug Karine Buer Silje Skåle Annbjørg Elverum Hilde Alfheim Jarane Peter Folkestad Jørgensen Kim Andre Jensen Lars Jacob Martin Nikoline Nysted Siri Stueland Midbrød Tomas Gundersen Vilde Sofie Wengshoel Tora Amble Heksem Telise Seljebø Mats Milton Årsandøy Emilie Holm Drage Håvard Sørdal Hoff Marcus Thorbjørnsen Ane Ness Lilly Merete Wisth Joachim Møllebro Thorheim Nicklas M. Bjerke Lena Fredriksson Lokøy Renate Limstrand Martine
Skansen Ådne
ROMLISTE Kibbutz Haon SI-REISER AS Pb. 7844, Spjelkavik 6022 Ålesund/ Norway Surname Name 1 Feeney Erik Ansten 2 Wold Julia 3 Undem Hanne 4 Midtun Signe Kristine 5 Vik Vårin 6 Grane Dorthea Keilegavlen 7 Kalve Johannes 8 Mikkelsen Iven Kristina 9 Hovhaugholen Annbjørg 10 Hanasand Ole Jørgen 11 Arntsen Vilde Fredheim 12 Solbu Emma Eikli 13 Lunde Tina Oterholt 14 Liestøl Simen Svendsen 15 Hongset Tore Nikolai 16 Larsen Marcos Kruse 17 Eiksund Karoline 18 Løland Tuva Hjetland 19 Noreng Jørgen 20 Nørstegård Elianna Brøste 21 Mittet Linda 22 Berg Kristin Kumle 23 Bjånes Kristian 24 Mortensen Britt 25 Sørum Gøran 26 Sundnes Markus Nikolai 27 Heimstøl Anniken 28 Haugaasdal Anne-Helene 29 Eide Haakon Dahl 30 Hustad Tina-Irene 31 Tangen Martin Roman Tveit 32 Røraas Simen 33 Tangvik Hanna 34 Hansebakken Thora 35 Forsstrøm Sofie 36 Åmot Emma 37 Benden Benjamin 38 Nordstrand Hallvard 39 Klokk Lars Johan 40 Myrseth Ottar 41 Rødset Ingrid 42 Øvstebø Randi Stige
ROMLISTE Kibbutz Haon Tiberius 30.-01.11.15 Group: - Borgund FHS Surname Name Ramdal Sture Risvik Joanna Sørensen Maria Bakke Kristina Bredesen Ida Haugen Bakkerud Magnhild Flått Hooper Joshua Unsgård Hilde Borgen Amdal-Larsen Kaja Thomassen Magnus Høgli Anne Djupvik Ingrid Gaustad Vik Amalie Bergsvåg Christer Kjellstadli Are Kvammen Aleksander Enghaug Silje Moen Linn Mari Gjerver Vetle Fevang Eva Vittersø Lotta Amalie Thomassen Frida Svensrud Håvard M. Skeide Victoria Gjerde John Birger Palm Hans Olav Hovtun Øien Eirin Bjørkavåg Hanna Skrinde Teppdalen Simen Skåle Annbjørg Ottestad Petter Hokland Wisth Joachim Møllebro Holtan Anna Celine Olsson Ingrid Lund Ina Marie Korsmo Lindkjenn Ingvild Jerstad Håkon Thomassen Knut Ståle Ato Owusu Addo Mbevi Dennis Mwanzia Fagerhol Kristina Langnes Tone
53
Surname Name Tormodsgard Lars Erling Raastad Marlin Lande Miriam Perander Eli Heggland Julia Reberg Nora-Therese Gjesdal Markus Hellander Larssen Eline Annie Haukebø Tischbein Sofie Lie Isachsen Halvor Reitehaug Karine Buer Silje Elverum Hilde Alfheim Jarane Peter Folkestad Jørgensen Kim Andre Jensen Lars Jacob Martin Nikoline Nysted Siri Stueland Midbrød Tomas Gundersen Vilde Sofie Wengshoel Tora Amble Heksem Telise Seljebø Mats Milton Årsandøy Emilie Holm Drage Håvard Sørdal Hoff Marcus Thorbjørnsen Ane Ness Lilly Merete Imingen Nora Charlotte Thorheim Nicklas M. Granlund Herman Bjerke Lena Fredriksson Lokøy Renate Limstrand Martine Fosse Emma Alver Skansen Ådne Furrer Matthias Sæther Sven Kristiansen Gunnhild
ROMLISTE Jerusalem Gate Hotel SI-REISER AS Pb. 7844, Spjelkavik 6022 Ålesund/ Norway Surname Name 1 Feeney Erik Ansten 2 Wold Julia 3 Undem Hanne 4 Midtun Signe Kristine 5 Vik Vårin 6 Grane Dorthea Keilegavlen 7 Kalve Johannes 8 Mikkelsen Iven Kristina 9 Hovhaugholen Annbjørg 10 Hanasand Ole Jørgen 11 Arntsen Vilde Fredheim 12 Solbu Emma Eikli 13 Tischbein Sofie Lie 14 Lunde Tina Oterholt 15 Granlund Herman 16 Liestøl Simen Svendsen 17 Hongset Tore Nikolai 18 Larsen Marcos Kruse 19 Eiksund Karoline 20 Løland Tuva Hjetland 21 Noreng Jørgen 22 Nørstegård Elianna Brøste 23 Mittet Linda 24 Berg Kristin Kumle 25 Bjånes Kristian 26 Mortensen Britt 27 Sørum Gøran 28 Sundnes Markus Nikolai 29 Heimstøl Anniken 30 Haugaasdal Anne-Helene 31 Eide Haakon Dahl 32 Tangen Martin Roman Tveit 33 Teppdalen Simen 34 Tangvik Hanna 35 Hansebakken Thora 36 Forsstrøm Sofie 37 Åmot Emma 38 Lindkjenn Ingvild 39 Benden Benjamin 40 Nordstrand Hallvard 41 Klokk Lars Johan 42 Furrer Matthias 43 Rødset Ingrid 44 Kristiansen Gunnhild 45 Øvstebø Randi Stige
ROMLISTE Jerusalem Gate Hotel 01.-05.11.16 Group: - Borgund FHS Surname Name Ramdal Sture Risvik Joanna Sørensen Maria Bakke Kristina Bredesen Ida Haugen Bakkerud Magnhild Flått Hooper Joshua Unsgård Hilde Borgen Hustad Tina-Irene Thomassen Magnus Høgli Anne Djupvik Ingrid Gaustad Imingen Nora Charlotte Vik Amalie Bergsvåg Christer Jarane Peter Folkestad Kjellstadli Are Kvammen Aleksander Enghaug Silje Moen Linn Mari Gjerver Vetle Fevang Eva Vittersø Lotta Amalie Thomassen Frida Svensrud Håvard M. Skeide Victoria Gjerde John Birger Palm Hans Olav Hovtun Øien Eirin Bjørkavåg Hanna Skrinde Røraas Simen Ottestad Petter Hokland Mbevi Dennis Mwanzia Holtan Anna Celine Olsson Ingrid Lund Ina Marie Korsmo Lande Miriam Fosse Emma Alver Jerstad Håkon Thomassen Knut Ståle Myreth Ottar Ato Owusu Addo Fagerhol Kristina Langnes Tone
54
Surname Name Tormodsgard Lars Erling Raastad Marlin Perander Eli Heggland Julia Reberg Nora-Therese Gjesdal Markus Hellander Larssen Eline Annie Haukebø Skåle Annbjørg Isachsen Halvor Reitehaug Karine Buer Silje Amdal-Larsen Kaja Elverum Hilde Alfheim
Jørgensen Kim Andre Jensen Lars Jacob Martin Nikoline Nysted Siri Stueland Midbrød Tomas Gundersen Vilde Sofie Wengshoel Tora Amble Heksem Telise Seljebø Mats Milton Årsandøy Emilie Holm Drage Håvard Sørdal Hoff Marcus Thorbjørnsen Ane Ness Lilly Merete Wisth Joachim Møllebro Thorheim Nicklas M. Bjerke Lena Fredriksson Lokøy Renate Limstrand Martine
Skansen Ådne
Sudoku - For viderekomne
55
Busslister
Buss 1 Bjørn
Buss 2 Eva
1
Klokk Lars Johan
1
Sæther Sven Wågen
2
Olsson Ingrid Kristina Skjervold DYK 3
2
Øvstebø Randi Stige
3
Kjellstadli Are
4
Buss 3 Madeleine 1
Myrseth Ottar Svein
Elverum Hilde Alfheim
2
Bakke Kristina Torvaldsen
4
Ness Lilly Merete
3
Larsen Marcos Kruse
Palm Hans Olav Hovtun
5
Enghaug Silje Holtan
4
Bakkerud Magnhild Flått
5
Ottestad Petter Hokland DYK
6
Lande Miriam
5
Bredesen Ida Haugen
6
Fevang Eva
7
Buer Silje
6
Eiksund Karoline Lovise
7
Liestøl Simen Svendsen
8
Arntsen Vilde Fredheim
7
Feeney Erik Ansten
8
Tischbein Sofie Lie
9
Bjånes Kristian DYK
8
Gundersen Vilde Sofie
9
Gjerver Vetle
10
Djupvik Ingrid Gaustad
9
Hansebakken Thora DYK
10 Furrer Matthias
11
Kristiansen Gunnhild Aksnes
10
Rødset Ingrid
11 Vik Vårin
12
Risvik Joanna
11
Amdal-Larsen Kaja
12 Vittersø Lotta Amalie
13
Sørum Gøran
12
Jensen Lars Jacob DYK
13 Wengshoel Tora Amble
14
Lokøy Renate DYK
13
Gjesdal Markus Hellander
14 Jørgensen Kim Andre
15
Lund Ina Marie Korsmo
14
Eide Haakon Dahl
15 Martin Nikoline
16
Sundnes Markus Nikolai
15
Sørensen Maria Skarstad
16 Midbrød Tomas
17
Solbu Emma Eikli
16
Grane Dorthea Keilegavlen
17 Thorbjørnsen Ane
18
Skåle Annbjørg DYK
17
Haugaasdal Anne-Helene Anker
18 Thorheim Nicklas M. DYK
19
Svensrud Håvard Mikkelsen
18
Heggland Julia Åslid
19 Nordstrand Hallvard Roald
20
Ato Owusu-Addo
19
Thomassen Knut Ståle Løvoll
20 Noreng Jørgen
21
Forsstrøm Sofie DYK
20
Bergsvåg Christer
21 Nysted Siri Stueland
22
Sørdal Håvard Drage
21
Bjerke Lena Fredriksson DYK
22 Nørstegård Elianna Brøste
23
Jarane Peter Folkestad
22
Gjerde John Birger Wennevold
23 Øien Eirin
24
Heimstøl Anniken
23
Seljebø Mats Milton
24 Hongset Tore Nikolai Våheim
25
Larsen Annie Haukebø
24
Heksem Telise Gudevold
25 Hovhaugholen Annbjørg
26
Hooper Joshua Gentry
25
Hoff Marcus
26 Hustad Tina-Irene
27
Hanasand Ole Jørgen
26
Holtan Anna Celine DYK
27 Mbevi Dennis Mwanzia
28
Langnes Tone Kvammen
27
Fagerhol Kristina Nergård
28 Mittet Linda
29
Lunde Tina Oterholt
28
Høgli Anne
29 Moen Linn Mari
30
Løland Tuva Hjetland
29
Isachsen Halvor
30 Mortensen Britt
31
Midtun Signe Kristine
30
Bjørkavåg Hanna Skrinde
31 Granlund Herman
32
Kalve Johannes
31
Kvammen Aleksander
32 Åmot Emma
33
Benden Thomas Benjamin Aune
32
Fosse Emma Alver DYK
33 Tangen Martin Roman Tveit DYK
34
Perander Eli
33
Teppdalen Simen
34 Tangvik Hanna DYK
35
Ramdal Sture
34
Unsgård Hilde Borgen
35 Imingen Nora Charlotte
36
Reberg Nora-Therese
35
Vik Amalie
36 Thomassen Frida
37
Reitehaug Karine
36
Berg Kristin Kumle
37 Skansen Ådne
38
Jerstad Håkon
37
Lindkjenn Ingvild
38 Skeide Victoria Sundnes
39
Mikkelsen Iven Kristina
38
Tormodsgard Lars Erling Olsen
39 Wisth Joachim Møllebro
40
Røraas Simen DYK
39
Undem Hanne
40 Wold Julia Sperrevik
41
Raastad Marlin
40
Thomassen Magnus
41 Årsandøy Emilie Holm
42
56