Borgnytt 2017

BORGNYTT 1 – 201 7

Ottar «Silent Bear» Myrseth

En pilegrim vandrer videre Nytt på Borg

Kreative fag på Borg

Å tenkje med Fire nye tilsette: hendene, å skape og Hallvard, Maria, Gunnhild og Bjørnar å skapast

Borg-Catering

Flott levert av Borg-kjøkkenet

Borgnytt 1 – 201 7 Ord for dagen I sofakroken med Kristina og Eva 3 på internatet Linjeopplegg høsten 201 7 Byttekveld på Borg Ottar Myrseth - en pilegrim vandrer videre Menneskesyn i folkehøgskole Ny på Borg - Hallvard Roar Nordstrand Ny på Borg - Maria Helen Ramstad Ny på Borg - Gunnhild Aksnes Kristiansen Ny på Borg - BjørnarAalmo-Hartvedt Kreative fag på Borg Internasjonalt på Borg - Dennis Mwanzia Mbevi Elevkveld med RBF og kjøkkenet Borg-Catering Reisemålsturene 201 6 i bilder Aktuelle datoer i 201 7

3 4 6 8 9 10 13 14 15 16 17 18 20 22 24 26 27

Borgnytt kjem med eitt nummer pr år. Bladet er gratis - vi voner det går i balanse gjennom gåver til skulen.

Meldingsblad for skolevener til Borgund folkehøgskole.

I redaksjonen 201 7 utgåva: Ottar Myrseth, Hallvard Nordstrand, Ingrid Rødseth, Robert Botn, Maria Helen Ramstad, Tone K. Langnes, Gunnhild A. Kristiansen og Sven Wågen Sæther Grafisk formgjevar: Matthias Furrer Bladet vert sendt ut i ulike fellesutsendingar gjennom skuleåret.

Dersom du vil ha bladet tilsendt kvart år, gi beskjed til skulen.

Gåvekonto: 8220 02 20788 (Merk gåva Borgnytt)

Ord for dagen

Ord for dagen

ved Hallvard Nordstrand Nytt fokus Eg blir aldri ferdig med julebodskapen som har så mange ting å fortelle oss. I juleevangeliet i Lukas 2 møter vi nokre gjeterar uvitande om Jesu fødsel . Dei var på arbeid og hadde sikkert sine ting å tenke på. Akkurat slik menneska i dag har det.

Dei hadde andre problem, men tenkte som oss i dag at sine problem var det viktigaste.

Dei ante ingenting om Maria og Josef og at det var fødd eit lite barn like i nærleiken. Og hadde dei visst det, hadde det ikkje betydd så mykje. Men heldigvis fekk gjetarane hjelp. Plutseleg stod det ein engel framfor dei og det vart lyst.

blir småting. For evangeliet viser at mitt eigentlege problem er så annleis enn det eg umiddelbart tenkjer. Eg treng ikkje ein som kan hjelpe og støtte meg i det eg trur er viktigast. Eg treng ein frelsar som følgjer meg i liv og død og som verkeleg kan frelse meg. Å finne han gir nytt fokus i alle ting etterpå. Og med det nye fokuset følgjer liv og ny robust glede.

kan gjere meg forvirra. Men det er det Herren kunngjer som gir det sanne fokuset. Difor treng eg gjetarane som forbilder. Dei let alt anna ligge fordi Herrens kunngjering var viktigare.

I eit nytt år blir fokuset mitt viktig.

Veldig mange ting påverkar meg og

Hallvard Nordstrand

Det går an å vite om den glade bodskapen, men ikkje forstå at han endrar alt. Då trengs det vekking og fornying ut av egoisme inn i livet med Gud.

Engelen sa: «Frykt ikkje! Sjå, eg forkynner dykk ei stor glede, ei glede for heile folket: «I dag er det fødd dykk ein frelsar.»

Ein frelsar--- ein som passar på meg. Viss det er nokon som vil ta meg, vil frelseren redde meg.

Frelsaren utfrir menneske frå vonde og livstruande makter. Men var ein frelsar løysinga på deira problem?

Nærveret av Guds sendebod, englane, hjelpte gjetarane til å bryte opp og dei fekk eit nytt mål: Å gå og undersøke det Herren hadde kunngjort dei.

Juleevangeliet når oss på ein annan måte enn for gjetarane. Den sterke opplevinga av ein stor himmelhær som lovpriste Gud, får vi ikkje oppleve. Men bodskapen er like ekte og sterk for oss som for dei.

Straks gjetarane sa til kvarandre: Lat oss gå og sjå, fekk dei eit nytt fokus.

Evangeliet er ein bodskap som framtvinger eit fokusskifte. Det eg tenkjer er mine største problem,

Ordfor dagen kallar vi morgonsamlingane våre. I innhaldog mål er desse samlingane dei mest slitesterke av alle fag som har vore vedfolkehøgskulen vår. Vi heldfram på same viset som i 1914, medordom livet, ordom Gud, om håp og frelse, ofte medbøn og allsong til. Gjennom året blir det kring 160 Ordfor dagen for Borgelevane. Nokre kan ligne dette.

BORGNYTT 1 – 201

3

Portrettintervju

I sofakroken med Kristina og Eva

Da tenkte jeg: Dette blir et bra år Kristiansandsjenta Kristina Bakke bærer det som ser ut som en gammel klassiker av en bok under armen. Hun er bedt om å ta med noe som betyr mye for henne, og det viser seg altså at det er gammeldags lektyre, innbundet i blått og gull. Samtidig sitter ei sunnmørsjente på ordførerkontoret sitt og legger sakspapirer vekk for ei stund. Hun mimrer rundt egne forventninger fra Nordfjord folkehøgskole i 1 974-75.

Gav vekstvilkår -Jeg husker at mange av de voksne rundt meg kalte et folkehøgskoleår for et modningsår. Det har du ikke noe forhold til som tenåring, men i ettertid ser jeg at det er akkurat det et år på folkehøgskole er. Når jeg i dag ser tilbake på et lengre

livsløp, ser jeg at nettopp dette året var viktig i forhold til min egen utvikling.

Eva Mariann Vinje Aurdal er lærer av yrke, men ble valgt til

ordfører i Ålesund bykommune i 201 5. Hun mener at skoleåret for 42 år siden var en viktig brikke for

«Så langt har året svart til forventningene mine.»

- Kristina Bakke

fremtiden. - Det å forholde seg til andre og forskjellige mennesker, så tett inn på livet, på godt og vondt, gir unike erfaringer som påvirker deg som menneske. Denne miksen mellom individorientering og fellesskap gir de aller beste vekstvilkår for å skape selvstendige og trygge mennesker og medmennesker.

Positivt pusterom Dette legger Kristina fra årets Borg-kull også vekt på. –Hvis vi tør å være åpne, kan vi lære mye av hverandre. Også om hvordan vi kan takle hverandre på tvers av ulike personligheter og bakgrunner.

Halvvegs i skoleåret føler hun at hun allerede har vokst mye i møte Kristina Bakkes 3 kjappe om folkehøgskolen: 1 . Hva spiser du?

-Mye brødmat. Elsker søndagsmiddager også.

2. Hva forventer du av deg selv og andre?

-At jeg ikke skal gi meg før jeg har prøvd. Og av andre at de gir av seg selv og prøver å slippe seg løs.

3. Hva føler du?

-Trygghet, mye glede og latter. Og noen utfordringer av og til.

4

BORGNYTT 1 – 201

Portrettintervju

med medelevene. –Jeg synes det er spennende stadig å lære både meg selv og andre å kjenne. På forhånd forventet jeg at dette skulle bli et morsomt år, som et

engasjert og utdyper at hun liker at hjernen blir satt i sving med dypere tanker.

Et ønsket mangfold Ordføreren er takknemlig for folkehøgskolen hun har i byen sin, og hilser flere mennesker og folkehøgskoler velkommen til regionen.- Drømmen er at flere av

pusterom av positive opplevelser før videre studier. Så langt har året svart til forventningene mine, smiler hun.

våre egne også benytter seg av folkehøgskoletilbudet, og at mange utenfra vil komme og gå på skole her, avslutter hun.

Gunnhild A. Kristiansen

«Miksen mellom individorientering og fellesskap gir de aller beste vekstvilkår for å skape selvstendige og trygge mennesker og medmennesker»

- Eva Vinje Aurdal

Skatter Kristina blir bedt om å forklare hvorfor den medbrakte boken er så viktig, og hun åpenbarer sin lille hemmelighet.

Ikke engang romvenninnen vet hva som befinner seg inni, men hun lar oss ta del i hennes private, lille skatteskrin. Kristina har selv skjært ut hulrommet, limt sammen sidene, og lagt oppi noen minner hjemmefra og fra første tiden på Borg. Israel-billetten, en miniparaply fra arbeidsplassen i Kristiansand, og noen fine, blanke mynter. –Denne sendte mamma meg nylig, sier hun og viser frem en skinnende sølvmynt. Hun vet å verdsette både ytre skatter og det gode som kommer innenfra. –Jeg ble så glad da jeg skjønte at lærerne gir oss «ord for dagen» hver morgen. Da tenkte jeg: -Dette blir et bra år! Kristina smiler Eva Vinje Aurdals topp 3 fra folkehøgskolen: 1 . Måltidet «Texas». Uvisst hva retten besto av, men jeg husker i alle fall grønnerter.

2. Oppslukt av Charles Dickens. Jeg ble en leser dette året, det var godt å ha tid til å lese.

3. Skolekoret. Godt å stå midt i flokken og synge høyt og sterkt. Jeg kan blant annet istemme sopranstemma på Når fjordene blåner på grunn av dette.

BORGNYTT 1 – 201

5

Portrettintervju

Folkehøgskolen som springbrett Tre på internatet

Britt (v), Magnus (m) og Julia (h) har satt av tre verdifulle kvarter i sin hektiske førjulstid på Borg, for å gi oss et lite innblikk i folkehøgskolelivet. Hva er de viktigste levereglene for overlevelse på internatet? Og hva tar man egentlig med seg etter et år på folkehøgskole, som man kan bygge videre på?

Jeg finner Magnus, Britt og Julia inne på bordtennisrommet i kjelleren. Det er folksomt, så vi flytter oss inn på naborommet, ramler ned i nærmest behagelige sofa.

Kun alene i dusjen - Det er litt rart å bo så tett, sier Britt, som er elev på USA Scene og Vokal. - Jeg husker at jeg ble litt sliten i starten, av alt bråket. Men jeg har vendt meg til det nå.

Det er jo fint at det mye liv, det er alltid noe å finne på.

- Ja, man er aldri alene, legger Magnus til. Han er elev på Australia Backpack, og faglinjen Forfatterstudium. Selv når man er alene på rommet, hører man lyder på gangen og samtaler og latter fra naborommene.

- Og så bor man jo med noen også, skyter Julia inn.

- Ja, det eneste stedet man for alvor er alene, er vel egentlig i dusjen, ler Britt.

Mer avslappet etterhvert - Hvis man vil ha litt liv, er det bare å ramle ut på gangen, så er det folk der, flirer Magnus.

- Hjemme må man jo faktisk sette seg i bilen og kjøre, når man vil treffe venner. Det er forresten sykt rart å reise hjem nå, sier Magnus.

6

- Ja, for hva er egentlig hjemme? spør Julia. - Her eller hjemme hos mamma og pappa?

- I begynnelsen husker jeg at folk alltid var tidlig ute til frokost, sier Julia. - Omtrent alle var klare ti over sju om morgenen, men etter hvert er en blitt litt mer avslappet. Nå er vel stort sett de fleste litt sent ute.

- Jeg er i alle fall alltid trøtt om morgenen. Jeg pleier å slumre fra sju til nesten åtte. Først fem på åtte er det ned til frokost, sier Magnus. - I starten spiste jeg fire, kanskje fem skiver til frokost. Nå blir det stort sett en halv til en hel skive. Jeg er litt mer laidback nå enn i starten. Jeg tror man trengte mer energi da, når alt var nytt og det var veldig mye å ta inn.

Man får åpnet sinnet sitt litt. Jeg har i alle fall fått mange venner utenfor det som er min normale vennekrets.

- Julia Wold Lært mye som seg selv - Før jeg kom hit, trudde jeg at jeg kunne være sosial hele tida. Men jeg blir faktisk sliten. Og så har jeg funnet ut at jeg liker å ha det reint. Det er selvfølgelig ikke sånn at jeg ikke likte det før, men her blir det veldig tydelig. Det var en ting jeg ikke visste var en så stor del av meg.

- Innimellom kan det være litt slitsomt å bo på internat. Det er ikke alltid like lett å være alene. Noen dager har man for eksempel en dårlig dag, og vil kanskje ha litt alenetid.

BORGNYTT 1 – 201

Portrettintervju

- Ja, for vi kjenner hverandre godt, men ikke så godt.

Det er for eksempel fortsatt vanskelig å vite når romkameraten har en dårlig dag.

- Jeg har bodd i bofellesskap, så jeg har i det minste lært det grunnleggende; skaffe meg næring hver dag og sånne ting.

Det man tar med seg videre Jeg lurer på hva man tar med seg inn i dag til dag-livet etter folkehøgskoleåret, og hva blir eventuelt med inn i en fremtidig jobb?

vært en helt annen.

Dette er egenskaper de også tenker det er nyttig å ha med seg inn i arbeidslivet.

- Det at man på sett og vis blir tvungen til å få et forhold til alle rundt seg, er helt klart nyttig når man en gang skal inn i en jobbsammenheng, sier Magnus.

- Ja, man har kanskje enklere for å få innpass i nye miljøer, sier Julia.

Vet hva de ikke vil

- Etter et folkehøgskoleår sitter man igjen med det man vil sitte igjen med. Det handler om å velge riktig, og så å legge nok innsats inn i det man velger, sier Magnus.

Britt er fortsatt i tankeboksen når det kommer til hva hun skal gjøre etter året på Borg. Hun håper å finne ut av det i løpet av neste halvår. Ingen av de tre har fullt og helt klart for seg hvor veien går videre, men er det en ting de vet er det hvor veien ikke går.

Hvis man vil ha litt liv, er det bare å ramle ut på gangen, så er det folk der.

- Magnus Thomassen

- Jeg har alltid jobbet mot å bli lege. Men det vil jeg ikke lenger. Ikke i det hele tatt. Nå har jeg heldigvis et halvår igjen til å tenke gjennom hva jeg vil gjøre etterpå, sier Julia.

- Ja, for det blir ikke bra hvis man ikke legger nok i det, legger Britt til.

Magnus vet at han vil gå videre med forfatter- og skribentfaget, og tenker å søke seg inn på en utdanning i samme bane som linjen han i dag er en del av.

- En annen ting man sitter igjen med, er den sosiale biten, sier Magnus. - Jeg kjenner i alle fall at jeg har tilegnet meg noen nye sosiale skills. Jeg tror jeg er bedre rusta til å takle ulike personligheter nå enn tidligere.

- Man får åpnet sinnet sitt litt. Jeg har i alle fall fått mange venner utenfor det som er min normale vennekrets, sier Julia.

- Ja, man blir åpen for alle typer mennesker etter et år på folkehøgskole, legger Britt til.

- Det er nesten så jeg skulle ønske at jeg tok dette året før studieåret mitt i Tromsø. Da er jeg sikker på at jeg hadde fått flere venner, innstillingen til folk hadde

- Så får vi se hva som skjer, sier han. - Er det en ting jeg vet, er det at jeg ikke skal hjem og jobbe på Shell, konkluderer han.

- Jeg kunne aldri flyttet hjem igjen nå. Det ville føles som et steg tilbake.

Enn så lenge er det helt greit for alle tre at veien videre ikke er helt spikret. Året på Borg er knapt halvferdig, og det gjenstår fortsatt mye tid til å bestemme seg, og til å utvikle seg.

Robert Botn

To leveregler for vellykket internatliv: 1. Vis respekt for romkameraten. God kommunikasjon er nøkkelen her.

2. Pass på å finne et fristed. Et sted der du finner roen du trenger, og kan hente deg inn i en hektisk skolehverdag.

Magnus Thomassen, Britt Mortensen, Julia Wold

BORGNYTT 1 – 201

7

Nytt neste år

8

BORGNYTT 1 – 201

Aksjonsforskning og bærekraft

Byttekveld på Borg

Bærekraft og folkehøgskole Åtte av ti nordmenn mener de har for mye klær og sko som de ikke bruker.

Vi i aksjonsforskning- og bærekraftkomiteen ønsker å bidra til å gjøre noe med dette, og derfor arrangerte vi en byttekveld på huset en ettermiddag i november.

En byttekveld går ut på at alle tar med seg noen plagg i god stand som man av forskjellige grunner ikke bruker lenger, og bytter med andres klær som likevel bare ligger bakerst i skapet.

både jenter og gutter, og klærne som ikke ble med noen hjem leverte vi til Fretex.

Det er viktig å skape oppmerksomhet rundt hvor mye klærne våre koster miljøet. Både produksjon og transport av klær er forurensende og krever mye ressurser. Ikke bare vil en byttekveld bidra til å begrense miljøskadelige

utslipp direkte, men det skaper også en annerledes tankegang der gjenbruk og det å ta vare på kloden vår er viktigere enn lave priser.

IngridOlsson

På denne måten er byttekvelder bedre enn bare å gi bort klær til Fretex, fordi du ofte erstatter de klærne med noe nytt fra billigkjedene. Klesforbruket til nordmenn har eksplodert de siste årene, og en stor årsak til dette er at klesprisene har stupt. Store kjeder utnytter land med lavere lønninger, og på den måten er billige klær mulig.

Men på en byttekveld har du muligheten til å skaffe deg ”nye” klær, uten å bidra til det ekstreme overforbruket som foregår i dag.

En byttekveld kan være alt fra en hyggelig kveld med venner til et stort offentlig arrangement, og kvelden vi arrangerte på Borg var et sted midt i mellom. Vi startet arrangementet med litt opplysning om dagens klesindustri, før det var fritt frem for å finne seg noen nye plagg. Det ble en hyggelig sosial kveld med boller og kaffe og bra oppmøte. Vi fikk inn ca. 70 plagg fra

BORGNYTT 1 – 201

9

Ottar slutter på Borg

Ottar Myrseth

EN PILEGRIM VANDRER VIDERE

Ottar Myrseth (65)har vært ansatt ved Borgund Folkehøgskole siden før den ble kalt Reiseskolen. 1 6 år er gått siden han fikk en kasse med reisebøker i hendene, og stupte inn i folkehøgskolelivet, som tok ham med hud og hår. Nå er tiden kommet for å vandre videre – endelig blir det mer tid til å være prest og bestefar.

Ambisiøs italiensklærer Ottar husker godt det første året som lærer på den nyoppstarta linja Reiseliv Italia. Bortimot helt blank på italiensk kultur, språk og historie, gjaldt å ligge så langt foran elevene som mulig.

- Jeg var vel ambisiøs som tok på meg å lære elevene italiensk, ler Ottar. - Jeg lå kun en leksjon foran hele veien, og kanskje lærte jeg mer enn dem.

Tidlig på nittitallet var det mer enn

10

eksotisk nok å reise til Italia, men etter fem år ble linja lagt ned.

- Vi innså at Europa var innen rekkevidde for elevene, sier Ottar.

Nå var tiden kommet for å reise lenger ut i verden – nærmere bestemt til USA.

Dream team Fra 2006 til 201 5 var Ottar linjeansvarlig for USA-linja på Borg, i samarbeid med Matthias Furrer.

BORGNYTT 1 – 201

- Vi var et Dream-team, vi utfylte hverandre og kjemien var fra første stund veldig god. Men første turen til USA, var vi kanskje noe overmodige. Vi reiste fra nord til sør på østkysten og nord til sør på vestkysten.

Ottar var ingen fremmed for livet i USA. Som utvekslingsstudent i Kentucky, midt i den radikale oppblomstringen, fikk han se USAs bakside, noe han karakteriserer som en skjellsettende opplevelse.

- Området der jeg bodde var

Ottar slutter på Borg

dannet av kullgruver. Selskapene kjøpte opp jordareal, og de ansatte var fullt og helt avhengig av selskapet. Lønna fikk de utbetalt i billetter, som kun var gyldige på fabrikkens busser og butikker. Jeg fikk se den grelle siden av kapitalismen, og det var da jeg ble sosialist. Vi var flere prester i Norge på den tiden, som gikk under banneret `Teologisk konservativ, politisk radikal.´

Stille Bjørn - USA er et land uten voldsom klangbunn. Under et besøk på Smithsonian Institution, fikk vi se fyllepenner på utstilling; penner tidligere presidenter har signert ulike dokumenter med opp igjennom årene. Dessuten er alt som var før den hvite mann kom, i det store og det hele blitt gjemt vekk. Vi har derfor lagt vekt på møte med indianerkulturen på våre turer.

Ottar og Matthias ble godt kjent med en av de åndelige lederne blant Lakota-indianere, og det var han som gav dem begge indianernavn.

- Han observerte meg som klasseleder, og mente jeg beskyttet flokken som en bjørn – uten å rope og gaule. Derav fikk jeg navnet Stille Bjørn. Det mest verdifulle på USA-turene, er nettopp disse møtene med indianere, og våre årlige møter med vertsfamilier.

Valgfrihetens svøpe Ottar mener at ungdommer i dag har færre faste holdepunkter, at de i dag må foreta valg på det mest basale, det som før var gitt. For å kunne formidle til dem, har han lagt vekt på å danne tillitsfulle relasjoner, som voksen mann.

jeg sier at jeg er lærer om dagen og prest på nattestid.

Folkehøgskolelivet tar en med hud og hår, kan han fortelle. Og det mener han at det skal gjøre, for at folkehøgskolen skal fungere optimalt.

Hvis ikke vi greier å gjøre skolen til en arena for danning, da blir vi kun reisebyrå, da har vi gitt opp.

- For hundre år siden kunne en odelsgutt gå inn i ferdiglagte gjerninger. I Norge i dag er det ingenting slikt å spore.

Dagens Borg-elever er barn av en urolig tid, sier han. Det beste som kan skje dem er derfor trygge voksne mennesker.

- Det å formidle tro og liv til elevene er blitt både vanskeligere og enklere. Det som kanskje er det vanskeligste i dag, er den totale mangelen på kunnskap om den kristne troa. Samtidig har kullene blitt stadig mer åpne for trosspørsmål.

Lærer om dagen, prest om natta - Som folkehøgskolelærer lever man konstant et dobbeltliv. Jeg har vært heldig i forhold til familie og jobb, men har måttet organisere litt ekstra for at prestelivet skulle gå opp. Det er ikke bare spøk når

BORGNYTT 1 – 201

- Det gamle designet på et folkehøgskoleliv med boplikt, hvor lærere og stab bodde på tunet, er modellen folkehøgskolen fungerer best etter. Når vi vil ta avstand, ha privattid, da oppstår det raskt press.

Ment å skape endring Folkehøgskolesjela er utfordret av trendene i tida, mener Ottar. Han sier at det kan være fort gjort å selge sjela til tidsånden, og minner om at folkehøgskolens oppgave er å bruke ungdommenes livserfaringer til å skape transformasjon.

- Borg er utfordret av reiseskolekonseptet.

Vi gir ungdom det de vil ha – den eksotiske opplevelsen. Og det er ikke noe galt i det. Men hvis ikke vi greier å gjøre skolen til en arena for danning, da blir vi kun reisebyrå, da har vi gitt opp.

Folkehøgskolen må komme inn i

11

Ottar slutter på Borg

ungdommens liv og skape forandring. Folkehøgskolen er nødt til å holde sin sti ren, slik at målet fortsatt er at elevene skal bli gangs mennesker.

Are you looking for Jesus?

Siden 1 991 har Ottar årlig gått pilgrimsvandring over Dovre, minst

looking for´, og min respons på dette og min utfordring til den som er med meg over Dovre, er `Are you looking for Jesus?´

ha fortsatt, hadde jeg trengt en forandring. Jeg er ikke fornøyd med å ikke ha utfordringer å bryne meg på.

Mer tid som prest og bestefar

En pilgrim på gjennomreise, takker nå for seg. Men legger igjen spor av det ekte, det sanne og det gode i hjertene til seksten årskull, og ikke minst hos takknemlige kolleger.

- Jeg har lenge hatt lyst til å både lese og skrive mer enn jeg har hatt tid til de siste årene. Jeg har mange

Dagens Borg-elever er barn av en urolig tid, sier han. Det beste som kan skje dem er derfor trygge voksne mennesker.

en gang per år.

En pilgrim er på vei mot et mål, og etter Ottars oppfatning er et folkehøgskoleår svært godt egnet til å nettopp sette seg mål, ikke bare for yrkesliv, men også i forhold til hvilke verdier som skal fylle elevenes liv.

- I det åndelige tomrommet i vår tid, er pilegrimsbildet svært treffende. Det er vel U2 som synger `I still don´t know what I´m

12

tanker som jeg vil få ned på papiret. Dessuten er det jo flere hobbyer jeg har forsømt.

Treskjæring, blant annet. Det ser jeg frem til å ta opp igjen.

Ottar er nå motivert for å gå videre. Han har innstilt seg på det.

Når blir det blant annet mer tid til å være prest og bestefar.

- Jeg tror jeg har gitt det jeg har å gi inn i folkehøgskolen. Skulle jeg

BORGNYTT 1 – 201

Robert Botn

Menneskesyn i folkehøgskolen

Om menneskesyn i folkehøgskolen

“Et år kan forandre mye” Hvert år velter unge lovende inn gjennom skoledørene klare for et år som er noe helt annet.

Noen med tanker om å oppleve, noen om å utfordre, for å nyte, lære eller bare være. Men uavhengig av hva de kommer med så er det ofte noe som gjentar seg i slutten av hvert år, at de fikk noe mer, noe de ikke forventet, at året ble “det beste året i mitt liv”. Hva er dette lille ekstra, det som gjør at “Et år kan forandre mye”.

Da Grundtvig startet folkehøgskolen i 1 844 sa han lite om hva den konkret skulle inneholde. Det han derimot la stor vekt på var at den skulle ta utgangspunktet i det allmenne liv “det som tjener livet og er viktig i ens egen tid.” Dette har fulgt skolene frem til den dag i dag, og det har gitt skolene et stort spillerom for å gjøre tilbudet attraktivt og aktuelt. Sammen med denne tanken hadde Grundtvig også fokus på, at dannelse og vekst var for alle, og at det også var viktig å verdsatte praktiske ferdigheter. Men det aller viktigste, det var for alle, uavhengig av samfunnsklasse, økonomi og andre forskjeller. Det var for alle.

Denne tanken har blitt bevart i folkehøgskolen, og det har blitt noe av det vakre og unike med dette utdanningstilbudet. Jeg tror at fordi folkehøgskolen har fokus på å anerkjenne alle typer kunnskap har man også bevart et inkluderende og integrerende menneskesyn, der vi kan skape

vekst for alle. Og dette er noe helt unikt. Når Folkehøgskolen blir beskyldt for å drive med strikkeklubber og lite utdannelse er det fordi de ikke ser dette som Grundtvig var så opptatt av. At vi trenger utdannelse i “det som tjener livet”. Og da hinter jeg ikke til at dette ene og alene er strikking. Men hva tjener ikke livet mer enn et år der hvert menneske kan få anerkjennelse for hvert enkelt steg med mestring uten å måtte bli målt i karakterer opp mot andre? Og hvis det er strikking, så er jo det fantastisk! Jeg fikk faktisk en melding fra en tidligere elev for noen dager siden, hvor hun skrev at hun var så fornøyd med at hun hadde lært å strikke mønster på Borg. Nå var hun i gang med både det ene og det andre prosjektet, og hun var så stolt! Å skape mestring enten det er strikking, ski, kunnskap om kulturer eller matlaging så gjør det noe med oss.

Vi får en følelse av å mestre noe i livet. Og alle som har kjent på dette vet at dette er noe godt. Vi trenger dette som menneske og vi

BORGNYTT 1 – 201

trenger det i møte med verden. Og det vakre er at når man skaper rom for individuell mestring åpnes det også opp for et rikt fellesskap, hvor det man er og kan blir verdsatt.

Så hvorfor blir det “det beste året i mitt liv” eller “et år som kan forandre mye”. I flere av mine ord for dagen det siste halvåret har jeg sitert Karie Oksnes (elevrådsleder Borg 1 5/1 6) med noen av de vakreste ordene jeg har hørt, “jeg har blitt kjent med så mange som ikke finnes i min vennekrets”.

Ungdommer kommer inn med så mange tanker om hva de skal ha igjen for året, men mange oppdager noe mer. Vi møter andre.

Og i det møte utvikler vi også vårt menneskesyn. Ved å møte så mange forskjellige mennesker som ikke finnes i egen vennekrets, så forandrer det mye. Og kanskje, hvis de er veldig heldige så får de også tak på det Grundtvig sa at vekst er “for alle”. Og et slikt menneskesyn tjener livet!

IngridRødset

13

Nye tilsette

Ein Kina-reisar

Hallvard Roar Nordstrand Hallvard Roald Nordstrand, 58 og fødd i 1 958, gjorde ei Kinareise i 1 987. Ho varte i 3,5 år. Om reisa frå sokneprest i Ålesund til folkehøgskulelærar på Borgund vert ei ny Kinareise, står att å sjå.

Hallvard er teolog-utdanna frå Fjellhaug og Menighetsfakultetet, studert engelsk, nordisk, kantonesisk og pedagogikk, har undervist på barne- og ungdomsskular. Mange år har han lagt ned i arbeid for Misjonssambandet og enno fleire som prest på Sunnmøre.

- Det var stort å kome ut og stort å kome heim, seier han om si Kina-erfaring. - Hong Kong er eit urbant mylder der det er vanskeleg å slå gjennom, og det tek lenge å bli flytande på kinesisk. Heile familien var utruleg glade for å kunne snakke morsmål med alle etter heimkomsten og vere trygg på å bli forstått.

I Hong Kong arbeidde han som prest for 'Hong Kong og Macao lutherske kyrkje'. Også i heimlandet har han årelange predikant- og preste-erfaringar.

Stor overgong frå kyrkjelydsarbeid til folkehøgskule?

- Begge stadar erfarer vi kor viktige møta mellom menneske kan vere. Men medan det i kyrkje-arbeidet kan vere tungt å få oppslutning om tiltak, betalar elevane for å kome.

- Eg innrømer også at det kan verke litt skremande å skulle formidle til ein generasjon der alt er i endring og få faste punkt finst. Eg reknar med ei bratt læringskurve om generasjons-forskjelar. Må venje meg til tankegangen at ikkje noko er sikkert. Er det muleg for dei å gripe at der er éin veg, éi sanning og éin person, Jesus?

Kva gled du deg mest til som Borg-lærar?

- Berre i haust har eg fått oppleve friluftsliv, turar, kano-padling og anna som eg har sett pris på heile livet.

Dessutan har vi eit veldig godt kollegialt samarbeid og ein fellesskap med tydeleg kristen profil her. Det er verdifullt.

- Folkehøgskule er ei veldig bra arbeidsform, både å stå for noko og samstundes vere romsleg og inkluderande.

Eg streva sjølv lenge med å vere ein trygg truande og ser på det som ei stor oppgåve å formidle det til ein ny generasjon. Men erfaringa mi er at elevar er veldig tillitsfulle. Og når du vinn deira tillit, opnar det opp for gode samtalar.

Blir du på Borg?

- Viss eg får, så blir eg. Det trengs ein fleksibel familiesituasjon for å takle folkehøgskule-kvardagen, og det har eg. Eg kjenner meg allereie verdsett her og trur eg kan bruke mine livserfaringar.

Ottar Myrseth

14

BORGNYTT 1 – 201

Nye tilsette

Den lange reisa heim

Maria Helen Ramstad Maria Helen Ramstad, 36, naturleg nok innfødd ramstaddaling. Ho har reist verda rundt på jakt etter utdanning og opplevingar, men som villaksen vende ho heim (etter 1 7 år) til dei kjende kulpane, fossestryka og røtene.

Maria si reise starta på Nordhordland folkehøgskule og enda på Borgund.

- Det har vore ei viktig danningsreise for meg, seier Maria. Frå musikklinja på folkehøgskule til studentbufellesskap og studentkor. Som student på jus og samanliknande politikk var eg engasjert i Change Makers (Kirkens Nødhjelps ungdom) i Bergen. Eg tok PPU (pedagogikk for lærarar), kunst- og handverksfag og arbeidde som lærar i skular (barneskular og vidaregåande) i Bergen og Oslo. Sommarturar til Bolivia, Peru og Equador, til Kirgisistan og Kina og til Honduras har også forma meg.

Konturane stig fram av ei musikalsk og samfunnsorientert jente, idealistisk meir enn gjennomsnittet, driven av engasjement for dei svake og for menneskerettar. Til ho til slutt fann seg sjølv i kunsten og vende heim att til Sunnmøre. Så lenge har ho budd i bokmålsland at det har trengt inn i henne.

Men ynskjet er både å tale og skrive nynorsk, og ho arbeider med saka.

På reisa fann ho seg ein Einar frå Sandnes, og det var han som fyrst vart Ålesunds-frelst, på jobb for Kunnskapsdepartementet. Då familien var blitt fire og lengten attende til røtene vart for sterk, vart det Ålesund.

- Eg var lett å lokke, seier Maria. Fantastisk å vende heim til fjella og fjorden. Her er så kort veg til natur på alle kantar.

Forståleg nok slo familien seg ned på trygg avstand frå urbane Ålesund. I nyefeltet i Skråvika er både fjøra og fjellet næraste nabo. Og gode minne frå folkehøgskulen låg og gjæra.

- Dette er draumejobben for meg. Å kunne tenkje prosess, både fagleg og personleg og ha elevkontakt utanom klasseromet. Så meiningsfullt å kunne fylgje og rettleie elevar i meir enn det faglege. Elevane treng å oppleve meistring sjølv med det som ikkje er perfekt.

Maria har drege samfunns-engasjementet sitt med inn i kunsten.

- Kunsten kommuniserer med det som foregår rundt oss og i oss. Elevane får reflektere over kven dei er og sin plass i samfunnet. Kunsten er ein reaksjon på samtida og på våre personlege erfaringar og utfordrar til motreaksjon.

Blir du å finne på Borgund 1 0 år fram i tid?

- Dette er definitivt kjekkaste jobben eg har hatt, så eg blir nok ei stund. Men eg merkar krysspresset med småborn og ei arbeidstid som til dels er ugunstig for familieliv.

Ottar Myrseth

BORGNYTT 1 – 201

15

Nye tilsette

Radiodame

Gunnhild Aksnes Kristiansen Då Gunnild Aksnes Kristiansen flytta heimanfrå, var fyrste stopp Danvik folkehøgskole. Då ho vende heim att i år, var fyrste stopp Borgund folkehøgskole. Og no har ho mann og gutar med på lasset. Ein sirkel er slutta.

38 år er gått sidan Gunnhild så dagsens ljos ved vegen mellom Borg og Kiwi, ei strekning Borg-elevar går i fast rute nesten dagleg. Gunnhild sin veg har stort sett gått til media-utdanning og media-arbeid med stoppestad i Drammen, Kristiansand og Trondheim. Ved Mediahøgskolen Gimlekollen har ho lært TVjournalistikk og i NRK, Norea mediemisjon og Kanal 24 (no Radio Norge) har ho praktisert.

Siste stopp før Ålesund var Flekkerøya der ho har vore etablert i 1 0 år med mann og etter kvart tre gutar (4, 6, 8). På Sørlandet er det definisjonen på 'kjerring' at du har tre gutar på rad. No har dei busett seg sentralt, like nær Borg som då ho vaks opp.

- Vi kom eigentleg oppover for å vere meir med mormor og morfar, men hadde eit sideblikk til folkehøgskulen om noko kunne opne seg her. Så på eit hotellrom i New York kom telefonen om eg kunne tenkje meg arbeid på USA-linja på Borg. Snakk om treff.

Gunnhild karakteriserer seg sjølv som både reiseglad og språkglad. Men det har vore lite tid til å dyrke eigne interesser siste åra med tre aktive krabatar som krev sitt. På Borg har ho alt profilert radio-arbeid som valfag, men det er på USA-linja ho har 'home base'.

Er USA ditt drøymeland?

- Eg har vore der fem gongar og synest det er eit spennande land. Men eg må nok lese meg litt opp for å kunne dekkje behovet på linja. Satsar også på at eg har erfarne kolleger å dra vekslar på. Borg-maskineriet verkar i alle fall velsmurt, så eg satsar på å finne flyten.

Kva engasjerer deg?

- Eg er engasjert av menneske rundt meg. Folkehøgskulen må vere ein fantastisk stad å kunne bety noko som vaksenperson overfor elevar. Mange gode møte med elevar denne hausten har eg opplevd som glimt av noko viktig.

Kva kan du bruke din erfaringsbakgrunn til?

- På det personlege planet har eg ofte opplevd kor skummelt det kan vere å kaste seg ut i nye oppgåver. Men når rammene er nokolunde trygge, er det veldig lærerikt. Eg trur vi menneske kan lære å elske utfordringar. Den som vågar å prøve, vert sterkare av det.

- Media som valfag i folkehøgskulen trur eg kan bli både spennande og viktig. Vi lever idag i ei enorm mediaverd.

Nokon kvar kan trenge hjelp til å orientere seg i den informasjons-straumen vi er utsette for og nyttiggjere seg både den digitale og den trykte.

Ottar Myrseth

16

BORGNYTT 1 – 201

Nye tilsette

Kokk med sax

Bjørnar Aalmo-Hartvedt Bjørnar Aalmo-Hartvedt. Sunndaling med ei slektsrot frå Odda. 21 år gamal og nesten like lang erfaring som kokk og spelemann. Bjørnar var ikkje gamle karen då han starta servere foreldra pannekaker på senga, og han handterer det meste som gjeld musikk.

Bjørnar kom til Borgund frå kjøkkenet til luftforsvaret på Ørlandet og frå byssa på ein brønnbåt.

Arbeidsmarknaden for kokkar er krevande for tida. Alle vil ha berre dei med minst 5 års erfaring. Men 50% stilling er ein god start, og ekstravaktene kjem vel med.

På brønnbåten var Bjørnar også 60 % sjefsmatros.

Matros-arbeidet lærte han av sin eigen lærling, og sjølv måtte han lære opp to nye styrmenn. Det han lærte ei veke, lærte han vidare den neste. Godt han er glad i både utfordringar og fysisk arbeid.

Oppveksten foregjekk på Sunndalsøra, og kokkeutdanninga i Kristiansund. Han har alltid likt seg godt på kjøkkenet og er arveleg påverka med ein oldefar som bakar og ei tante som institusjonskokk. På Sunndalsøra jobba han i fritida til ut vidaregåande både i bakeriet og samtidig som kokk på hotellet.

Spelemann har han vore frå 4-årsalderen. Frå fiolin til piano til saxofon til trommer og gitar. Det er saxofonen han trivst best med. Så var han konkurransesymjar til han var 1 3, samt dreiv dirt-and-jump-sykling på fritida.

Mykje ansvar vart det også heime for han, med fire småsyskjen og foreldre i skiftarbeid.

Bjørnar ser for seg eit heilt liv som kokk. Stillinga på Borg er pr i dag for liten til å leve av, men arbeidsmiljøet er fantastisk og kontakta med elvane veldig spennande.

Det blir nokre turar til og frå Harøya også. Der har Bjørnar to born.

Kva kunne du tenkje deg å fornye her på bruket?

No er eg nesten jamgamal med elevane, så kanskje eg kan bidra med middagsrettar dei kan like. Trur erfaringane frå forsvaret med mykje aktiv ungdom kan kome godt med. Der fall ostegratinerte grønsaker godt i smak. Eg er glad i å lage restemat.

Ottar Myrseth

BORGNYTT 1 – 201

17

Reiseskolen – en reise for livet

Å tenkje med hendene

Kreative fag på Borg

Kreativiteten på Borg blomstrar, både i valfag som keramikk, bildeverkstad, strikking og foto, men også i fleire andre sider ved livet her på skulen. Mange set stor pris på kreativ stilletime, har lagt ned mykje engasjement i sminke og kostyme til musikalen, eller har blitt heilt hekta av strikkebasillen.

Nyleg vart det også skapt imponerande pepperkakekonstruksjonar. Å tenkje med hendene

reflekterer saman.

Men kva er det som gjer at mange er så glade i å uttrykke seg kreativt? Kva betyr det for den enkelte?

- Å sitje i stilla og bruke hendene til å skape noko, er ei hjelp til å kople både av og på. Det kan også vere ein måte å få utløp for tankar, -ei hjelp til å reflektere, rett og slett.

På veg ut frå årets siste kreative stilletime finn vi Eva Fevang, Lotta Amalie Vittersø og Kristina Bakke. Like før har dei vore i ei verd av fargar og tråd, lys og skugge. Kvilepulsen er på veg oppover og ut døra mot neste time, når eg stoppar dei med spørsmålet: -Kva betyr det for deg å uttrykkje deg kreativt? Spørsmålet ligg nokre sekund og dveler mot vindauget.

- Å vere kreativ hjelper meg til å kople ut, til å sette tida litt på pause, seier Eva ettertenksomt.

- Ja, det er ei hjelp til å tenkje i nye baner, til å tenkje annleis og kreativt, fortset Kristina og Lotta. Dei tre jentene funderer litt, fyller inn ord der den førre stoppar og fell i tankar,

18

Dei funderer litt fram og tilbake, deler tankar og oppsummerer filosofisk: - Det er som å ha eit eige abstrakt språk å tenkje på, avsluttar dei og smiler.

Og læraren kjenner seg heldig, som har slike inspirerande elevar.

Å skape og å skapast Tidlegare på dagen har ei ny gruppe starta på keramikken, og elevane kosar seg med å lage forskjellig julepynt og lykter no rett før jul. Det er prøving og feiling, og nye muligheiter som dukkar opp undervegs. Ofte er resultatet eit godt stykke unna det som var planlagt, men med spor av særpreg, av hender,

BORGNYTT 1 – 201

av eit hjarte som skal ut i verda og finne seg sjølv, og lære å akseptere litt riper i lakken. Å skape noko av eigne hender og av eige hovud kan vere ein sårbar prosess.

Ein perfeksjonskultur i både media og på butikken legg ofte lista høgt i kampen om «likes» og oppleving av meistring. Då er det godt å kvile litt i at denne gongen er det ingen karakterar som ventar. Å kunne leite litt etter

Reiseskolen – en reise for livet barnet i seg sjølv, og gå oppdagingsferd med hendene.

på

den ein er skapt til å vere. Skapt i Guds bilete, og elska akkurat som ein er.

Kanskje opnar det seg eit vindu midt i denne prosessen med å skape. Eit vindu inn mot sjølve skapelsen, med ei forståing av at det er rom for å vere

Maria Ramstad

BORGNYTT 1 – 201

19

Reiseskolen – en reise for livet

Internasjonalt på Borg

Arbeid hardt og slutt å klaga!

Dennis Mwanzia Mbevi. Du må øve nokre gongar før du greier uttala det. Ein allsidig og triveleg kar frå Kenya har arbeidd og undervist på Borgund dette skuleåret. På oppmoding gir han denne utfordringa til ungdomar i Noreg: «Set pris på alt det foreldra dine gjer for at du skal ha eit godt liv.»

Eit godt liv er ikkje sjølvsagt der Dennis kjem ifrå. Sjølv har han 7 syskjen og ei mor som han regelmessig sender pengar til for at dei skal greia seg. Alle ser dei opp til han og reknar han som Josef for familien sin. De hugsar vel forteljinga om han som drog til Egypt og vart redninga for patriarken Jakob og heile familien då det vart uår i Israel?

Dennis er frå Kamba-stamma, den tredje største i Kenya og utgjer 1 1 % av folketalet på nesten 50 millionar. Dei fleste er katolikkar.

Men også heksedyrking og woodoo finst. Kamba-folket er kjende som jordbrukarar med birøkt som spesialitet. Ein gong hadde dei visepresidenten i landet. I Kambaland er jorda karrig, og folket lite kravstore. Dei er vant med å gå lange vegar for å hente vatn.

Stamme-namnet tyder typisk nok «på vegen». I byen er dei populære å leige, for dei arbeider hardt og krev lite.

skopussar, så busskonduktør. Vi budde alle på to rom, og det var mange dagar utan mat, ikkje frukost, ikkje lunsj, ikkje middag. Så vart eg arrestert og mistenkt for å drive ulovleg billettsal. Det var usant, men eg innrømte det for å sleppa med kortare straff. Eg sat 1 4 dagar i fengsel, den verste tida i livet mitt. I fengsel i Kenya er du heldig om du overlever. Lite mat, og fangevaktarane tek gjerne pengane familien kjem med til deg.

Men ingen besøkte meg og eg svalt nesten ihel.

- Sidan eg ikkje fullførte vidaregåande, kunne eg bli korkje doktor eller pilot. Syskjena mine hadde det også vanskeleg, dei fullførte heller ikkje skulen og ser stadig opp til meg for hjelp. Eg må berre vie meg til å hjelpe dei å få eit betre liv og kunne lykkast.

Ein lærar frå Uganda hjelpte Dennis inn på bibelskule, og ei australsk kvinne gav han pengar til meir

Foreldra til Dennis flytta til Nairobi, der han voks opp. Far og mor var syskjenborn, noko som ikkje vart godteke på landet. Ikkje i byen heller, men der er det lettare å gøyme seg bort.

Det er lett å finne arbeid i Nairobi for ein Kamba, men ein tener for lite til både å senda heim og å leva.

Så dei fleste endar opp altfor mange i eitt hus eller i blikkskur i slummen.

Dennis, kva drøymer du om?

- Eg har fire: Å bli doktor, pilot, predikant eller proff fotballspelar.

Men mor mi vart skild og miste jobben medan eg gjekk på vidaregåande. Eg fekk ikkje fullføra skulen, måtte jobba. Fyrst som

20

BORGNYTT 1 – 201

skulegong. Han kunne ikkje lesa fulltid, for han måtte samstundes tena pengar til syskjena sine. Ein sliten Dennis fekk for dårlege karakterar og måtte ta opp att fleire fag for å stå sterkare. No vil han gjerne koma inn på universitet, om han berre kunne finansiert det.

Lær å setja pris på det de har!

I Community Church hjelpte ein pastor han igong med gründaropplæring og trening med m.a.

HIV-rådgjeving på ein medisinsk klinikk i slummen. Etter vel eit år fekk Dennis sertifisering som farmasøyt og jordmorassistent!

Så tok fotball-kjærleiken over. Siste åra har Dennis arbeidd som friviljug for CHRISC mot å få mat og hus.

Ansvarskjensla for lokalsamfunnet dreiv han. Han såg kor mange ungdomar som ikkje kom igong

Reiseskolen – en reise for livet

med livet sitt og vart hengande etter i kriminialitet og lediggong.

CHRISC har hjelpt mange slike.

Men sjølv fekk han ikkje lagt seg opp pengar på den måten, og når han vender heim til våren, må han sjå seg om etter nytt arbeid. Han måtte gløyma seg sjølv.

- Eg håper på arbeid på møbelsnekkeri og med husbygging.

Dennis, har du ein predikant i hjartet ditt?

- Ja vi må vera levande føredøme, både tru og leva etter det vi trur på. Den som har fått mykje, ventar Gud mykje av. Men eg må få meg ei utdanning før eg kan driva som predikant. Eg kan ikkje vera til bør for kyrkja, men må ha mitt eige teltmakeri på sida.

Borg-året har alt oppfylt ein draum: Å koma til Israel. Den har alle kristne i Kenya. Men tanken på lokalmiljøet heime i Nairobi surrar i hovudet konstant.

-Styresmaktene legg ikkje til rette så unge kan få utdanning. Det burde vore max 50 i skuleklassa, men idag er det over 1 00.

Politikarar er korrupte og altfor få foreldre ofrar noko for borna sine.

Eg gret når eg tenkjer på småsystrene mine som ikkje får fullføra grunnskulen og difor ikkje greier å halda på ein jobb. Eg må via meg til å hjelpa dei. Dei reknar med meg.

Kva har du å seie til norske ungdomar?

- Tre ting. Fyrst: Lær å setja pris på det gode de har. De får gå på skule

utan å måtte kjempa for det, de har ein stad å kalla heim og de har mat kvar dag, medisinsk hjelp og foreldre som bryr seg.

Så: Set pris på det foreldra dine gjer for at du skal kunne ha eit godt liv. Eg skulle ynskja vi hadde fleire slike i Kenya. Om styresmaktene brukte ressursane våre rettferdig, ville det vera rikeleg til alle. Men våre politikarar er grådige.

Til slutt: Arbeid hardt og slutt å klaga. Det er så mange som klagar over uviktige ting.

Ottar Myrseth

Farmasøyt, jordmorassistent, predikant, snekkar og fotballspelar.

BORGNYTT 1 – 201

21

Reiseskolen – en reise for livet

Elevkveld med RBF og kjøkkenet

SHIP O HOY

Lørdag 22. oktober var det duket for Sjørøverfest, med Reise, bo og fritid og kjøkkenet som arrangementskomité for elevkvelden.

Kjøkkenet vartet opp med en meny som var en sjørøver verdig, og mannskapene om bord spiste seg gode og mette før de gjorde seg klar for å dra ut på sjørøvertokt og skattejakt!

I festsalen var det rungende musikk (Pirates of the Caribbean) og alle måtte trekke hver sin fargede lapp for å finne ut hvilket mannskap de tilhørte.

Så var det klart for tokt!

checkpoint for å teipe sammen beina til to fra mannskapet for deretter å kunne motta ønsket kartbit! Her kunne alt skje!

Til slutt var det et heldig mannskap som fant den store skatten godt gjemt… og resten måtte nøye seg med smårestene som lå igjen.

Kvelden ble avslutta med rungende sjørøverviser i peisstua og «den sorte Elisabeths Panacotta med syrlig saus av rips frå egen hage» En vellykka kveld!

Hvert mannskap måtte gjennom 6 forskjellige aktivitetsposter som måtte løses for å få en bit av en skattekart. På kartet over postene var det også en rebus som skulle lede dem til skatten. Postene var det elevene selv som stod for i samarbeid med med stipper og lærer. Det blei både hodebry og svetteperler. Underveis skulle de også lage seg en sjørøvervise (på kaptein sabeltann melodi) som senere skulle fremføres. Men ikke alle lagene klarte alle postene og da var løsninga å gå strafferunde. Opp til

22

BORGNYTT 1 – 201

IngridRødseth

Reiseskolen – en reise for livet

23

BORGNYTT 1 – 201

Borg Catering

BORG CATERING “BorgCatering leverer varme og kalde retter til ulike typer arrangement. Vi kan også tilby et utvalg kaker på bestilling.” fortel den korte skildringa på facebook.

Når det blir stille i gangane og elevane e ute å utforska verden, eller rett og slett he ferie, treng øss på kjøkkenet andre utfordringa! Det e kanskje den viktigaste grunnen til at BorgCatering he utvikla sej frå å vere et forsiktig prosjekt med ei levering i måneden, til å vere opp til fleire leveringa i vikå!

Siste året he øss jobba målretta med markedsføring og menyutvikling. Det trygge, men fortsatt veldig populære koldtbordet, he no fått selskap og sterk konkurranse av tapasmenyen vår!

Til jul he øss utfordra den velrenommerte juletallerkenen vår med en egen julevariant av tapasmenyen. Den byr på nye, sprekare varianta av dei gode, tradisjonsrike smakane og luktene som øss knytte til jula. I god harmoni med dei elementa følk kjenne frå før!

24

Det e ikkje nøke som e so utfordrande og krevande, men likevel givande, meiningsfylt og kjekt som å sku tilfredsstille dei vel 1 00 elevane øss jobba med til daglig. Samtidig e det veldig kjekt å kunne bryte opp i det daglige mønsteret med cateringoppdrag eller selskap på huset! Det gir en anna type fart og energi.

kommunisere med følk der dei naturlig e. Sjøl om den aller viktigaste reklama øss kan få e førnøgde følk som prata med andre, he facebook he vørte en viktig måte å nå ut med dei små innblikka. På BorgCatering kan følk følge øss og sjå ka øss jobba med om dagen og stille spørsmål dersom det e nøke dei lure på.

Borg bestend av ei rekke praktiske lokale. I fleire av dei kan øss tilby selskap med enkel oppdekking og servering. Mat e en viktig del av alle livets fasa. Som påvirka øss meir enn nøke i kvardagen og til fest. I selskapslokalet vårt arrangera øss alt frå barnedåp, konfirmasjon og bryllaup til minnesamvær. Øss he også husa fleire åremålsdaga. Det gir gode minne når den 90 år gamle jubilanten røyse sej frå rullestolen og kjem svengande over gølvet før det han e so glad og fornøgd av oppvartninga!

Fleksibilitet e et nøkkelord. Sjøl om øss he menya og førslag, e det berre veiledande før det endelige resultatet.

Sia øss jobba med eleva som he ulike dietta i kvardagen he øss god trening på å tilpasse maten til kunden sitt behov. Øss e heller ikkje redd før å ta ei ny utfordring dersom kunden ønska nøke som ikkje stend på menyen.

Det e veldig viktig før øss som skal lage maten å ha en god dialog med kundane. Øss jobba med å

BORGNYTT 1 – 201

Det siste året he bydd på monge artige utfordringa, og gjengen på kjøkkenet gleda sej stort til å sjå ka tida framover kan by på! Følg øss gjerne på BorgCatering på facebook før å ta del i reisa!

Tone K. Langnes

Borg Catering

BORGNYTT 1 – 201

25

Borg på tur – våren 201 6

26

BORGNYTT 1 – 201

Informasjon

Aktuelle datoer i 2017!

Borgbasaren

Laurdag 4. februar er det tid for ny Borgbasar. Koret Elkana blir med på avslutningsmøtet kl 1 8.00.

Familiemøte kl 1 5.00. Åpen kafe og loddsal frå kl 1 4.00.

Avslutningsfest skuleåret 201 6-1 7

Laurdag 1 3. mai er det avslutningsfest, mest truleg kl 1 6.30. Familiane til elevar vil nok fylle dei fleste stolane, men vi har alltid plass i amfiet til vener som vil vere med på dette.

Elevstemnet

I år blir elevstemnet på Kristi himmelfartsdag, 25. mai. Vi inviterar 5 års jubilantane til forspel onsdag 24. mai kl 20.00. Sjølve elevstemnet for 1 0 års og eldre jubilantar startar laurdag kl 1 2.00 og varer ut dagen. Det er høve til å overnatte til fredagen.

Årsmøte Sunnmøre indremisjon

Skoleeigaren vår har årsmøtet sitt ved Borg helga 9.-1 1 . juni. Då blir det fleire samlingar og konsertar åpne for alle og vel verd å få med seg.

Skulestart 201 7-1 8

Laurdag 1 9. august er det åpningsfest for nytt skuleår. Omkring 22. november blir det åpne framsyningar av Borgmusikalen 201 7.

Følg med oss på facebook.com/borgfhs for oppdateringar.

BORGNYTT 1 – 201

27

www.borgund.fhs.no www.facebook.com/borgfhs

Borgund folkehøgskole Hatleholen / 601 2 Ålesund Tlf: 70 1 7 76 00 Faks: 70 1 7 76 01 E-post: admin@borgund.fhs.no

En reise for livet.