NB_magasinet_05.2011

NB 05.2011_Layout 1 11.05.11 22.26 Side 1

nb

magasinet.no

Eiendomsmarkedet: - Ca 6-8 prosent av næringseiendomomsetning skjer i Bergensregionen

14. Årgang Nr. 05-2011.

Næringsmagasinet for Hordaland. Opplag 15.523

Scan meg med mobilen

Trening og helse

utvider med 7000 kvm

TIL LEIE - MØLLENDALSVEIEN 1

NÆRINGSLOKALER/TOMT SØKES I BERGEN

Kyte Næringsmegling AS ble etablert i 1996 og er i dag Bergens ledende næringsmegler.

Vi bistår med transaksjoner, rådgivning, verdivurderinger, utleie og leiesøk. I 2010 omsatte vi næringseiendom for ca 1,1 milliard og formidlet ca 20.000 kvm utleieareal. Kyte Næringsmegling AS er representert i Bergen og i Oslo.

På vegne av solid og seriøs klient søkes ny lokasjon i Stor-Bergen Aktuell lokasjon vil være innenfor en avstand av ca. 10 km fra Bergen sentrum med god infrastruktur og tilkomst.

Arealbehov tomt utgjør i størrelsen 4-5 mål for utelagring og med påstående bygningsmasse bestående av ca. 150 m² kontor og ca. 400 m² lager/verksted. Takhøyde lager/verksted bør være ca. 6 m. Brakkeløsning for kontor og rubbhall for lager/verksted kan være aktuelt. Både kjøp og leie vil bli vurdert.

Potensielle prosjekter bes tilsendt pr mail til geir@kyte.no

Kyte Næringsmegling AS – tlf: 55 55 33 50 Geir Norstad - mobil 94 79 38 70

www.kyte.no

SALG RÅDGIVNING UTLEIE

Foto: Hans Petter Alm

FMC Technologies

NB 05.2011_Layout 1 11.05.11 22.26 Side 2

Sterk vekst i boligbygging Foreløpige tall tyder på at boligbyggingen var markant høyere i januarmars 2011 sammenlignet med samme periode året før. Antall igangsatte boliger gikk opp med 39 prosent, mens bruksareal til andre bygg enn boligbygg gikk opp med 14 prosent.

Det ble gitt igangsettelsestillatelse for 7558 nye boliger i januar-mars i år, noe som er en oppgang på i overkant av 2000 boliger sammenlignet med samme periode i fjor, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). I alt ble det satt i gang nesten 2,6 millioner kvadratmeter bruksareal, en oppgang på 24 prosent.

Boligmangel Til tross for at vi nå ser en økt boligbygging, så er det langt igjen. Innvandringsprognosene fra SSB viser seg å ha vært altfor lave. Norge må bygge langt flere boliger, veier og mer infrastruktur enn planlagt på grunn av en uventet befolkningseksplosjon, noe som er godt nytt for entreprenørbransjen.

Små endringer for næringsbygg I januar-mars ble det registrert igangsatt 1,2

Det bygges alt for få boliger i Norge i forhold til befolkningsveksten. For næringsbygg viser tall fra Statistisk Sentralbyrå en økning på mer enn 13 prosent sammenliknet med fjoråret. (ill.foto: Dag Folkestad)

millioner kvadratmeter bruksareal til næringsbygninger. Dette er 13 prosent mer enn i samme periode i fjor, mens fritidseiendommer, garasjer med mer gikk tilsvarende opp 16 prosent. Igangsatt bruksareal til annet enn bolig gikk i alt opp 14 prosent.

Antallet husholdninger økte med 31.000 i løpet av 2010, og det er i gjennomsnitt blitt én person mindre per bolig i løpet av de siste 50

år, siden folk ønsker større boliger og mer plass. SSBs nylig publiserte befolkningsstatistikk viser store utfordringer for boligprodusentene i årene fremover.

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

HUSgruppen as Vi hjelper deg fra start til mål, enten det er komplette ombyggingsoppdrag eller bare systeminnredning.

Kunde

Leietaker

«SAMSPILLMODELL»

Kunde

Prosjektledelse Prosjekteringsledelse

Anleggsledelse HMS-Ledelse Miljøledelse

VVS

EL-Data Tele

System Vegger

Himlinger

www.naeringshus.no

BERGEN: Tlf. 55 57 15 00

Etablert på Vestlandet og Østlandet

Mobile Vegger

Data gulv

www.innomhus.no

DRAMMEN: Tlf. 95 77 45 02

Utgiver: Tabloidsats AS ı Tel: 56 15 12 20 ı Fax: 56 15 12 29 ı Storebotn Næringspark, 5300 Kleppestø ı www.tabloidsats.no Abonnementpriser: 1 stk årsabonnement kr. 299,- 3 stk årsabonnement kr. 399,- 5 stk årsabonnement kr. 499,Abonnement bestilling: Telefon: 56 15 12 20 - Fax: 56 14 46 20

Tabloidsats

Øvrige Ark-fag

Anleggsledelse HMS Miljøkrav

Vi møblerer kysten

Trond Hauge

Karl Willy Jakobsen

Kontakt oss på telefon 55 55 16 90 eller se www.assterling.no

AS Sterling, Vågsgaten 12, 5161 Laksevåg, Tlf: 55 55 16 90, Fax: 55 55 16 91, salg@assterling.no www.assterling.no NB-Magasinet - 05-2011 3

Senter for maritim og drift og vedlikehold Bergen regnes i dag for å være Norges ledende driftsby med et solid industrielt miljø for drift, vedlikehold og modifikasjon innen olje og gass, maritim næring og offshore vind. Det regionen mangler, er et tilbud på relevant teknisk masterutdanning og et miljø som leverer eksperttjenester innen de områdene hvor regionen har sin styrke.

Dette tas det nå initiativ til å etablere.

Både Christian Michelsen Research (CMR), Høgskolen i Bergen, Innovasjon Norge og en rekke bedrifter innen olje, gass og maritime næring er engasjert i å etablere «Senter for maritim og offshore drift og vedlikehold». Målet er at senteret skal ta initiativ til samhandlingsprosjekter og levere FoUog eksperttjenester innen avansert, automatisert tilstandsovervåkning for maritim, olje og gass og tilstøtende sektorer. Business Region Bergen (BRB) har sammen med partnerskapet NCE Subsea, Maritimt Forum og HOG Energi, tatt initiativet til etableringen, og forprosjektet er støttet av Innovasjon Norge og Hordaland fylkeskommune.

- Bakgrunnen er at Bergensregionen har stor kunnskap innen drift og vedlikehold, med mange store bedrifter som har mange av oppdragene innen maritim- og offshoreindustrien. Blant annet driftes 60 prosent av Statoil sine installasjoner i Nordsjøen herfra, noe som gjør at vi har et næringsliv som allerede besitter stor kompetanse. I tillegg forskes det mye på hvordan man kan bytte ut og forbedre deler og utstyr, sier adm.dir. i BRB, Asbjørn Algrøy.

- Tanken er at senteret skal imøtekomme det behovet som særlig næringslivet i Bergensregionen har gitt uttrykk for, nemlig å sørge for et bedre utdanningsløp med mål om å styrke tilbudet innen teknisk

masterutdanning. Senteret skal være en fellesarena for å samarbeide om forsknings- og utviklingsoppdrag knyttet til drift og vedlikehold, med særlig fokus på automatisk overvåkning og tilstandsbasert vedlikehold.

Grundig forarbeid Behovet for å etablere Senter for maritim og offshore drift og vedlikehold er kartlagt blant sentrale aktører. Rapporten «Kompetansesenter for drift og vedlikehold i Bergensregionen», som er utarbeidet av Menon på oppdrag fra BRB og partnerskapet, tar utgangspunkt i bedriftenes og utdannings- og forskningsinstitusjonenes interesse for et senter, hvilke områder et senter skal engasjere seg i og omfanget.

- I forbindelse med Menon-rapporten er det gjort mange intervjuer med ulike miljøer og leverandørindustrien for å se hvilke behov industrien har, og ikke minst interessen rundt et slikt senter. Fremover vil det også komme en satsing på vindkraft i vår region, og dermed vil behovet bare øke, sier Algrøy.

Med utgangspunkt i Menon-rapporten har Idévekst, på oppdrag fra NCE Subsea, utarbeidet et forslag til strategi- og handlingsplan i perioden 2011-2013 for et slikt senter.

Senteret skal være basert på industrielle behov, derfor har det i forarbeidet vært pekt på hvilke bedrifter som kan være aktuelle som stiftere og eiere. Skal et slikt senter komme i gang og fungere optimalt, er det helt nødvendig å ha disse med i etableringen.

- Det er viktig å understreke at dette ikke bare er noe BRB prøver å få i gang, men at det er mange aktører som er pådrivere. Dette prosjektet er et godt eksempel på den rollen BRB kan ta, vi kjenner mange miljøer og vet hvem vi kan engasjere i et slikt prosjekt.

Vår rolle er å være navet som får alle til å trekke sammen.

www.storebotn.no

4

NB-Magasinet - 05-2011

Finansiering Målet er å etablere senteret i løpet av høsten 2011, slik at det blir operasjonelt i januar 2012. Senteret kan være et aksjeselskap med ideelt formål, med minimum 2 millioner kroner i aksjekapital, fordelt med 200 000 kroner per eier. I dette ligger også en forpliktelse til å bestille tjenester fra senteret for et visst beløp.

I den foreløpige strategi- og handlingsplanen som er utviklet, er det lagt opp til at senteret på sikt skal søke om mer permanent finansiering gjennom virkemiddelapparatet.

- Senteret skal i startfasen ta initiativ til samhandlingsprosjekter og levere FoU- og eksperttjenester innen avansert, automatisert tilstandsovervåkning for olje, gass og maritim næringen. Hovedaktiviteten vil være å styrke regionen og bedriftene innen FoU og kommersialisering, innovasjon og entreprenørskap, utdanning og kandidattilgang samt etterutdanning. Kundemassen er først og fremst tenkt å være bedrifter som er foranket i Norge.

- Hvordan har tilbakemeldingene vært?

- CMR er meget positiv til initiativ og støtter det fullt ut, og er klar for å bringe det ett skritt videre. CMR understreker også at dette er et meget godt eksempel på hvordan en region kan samhandle om prosjekter for et felles mål om å utvikle regionen.

Prosjektet er også møtt av gode tilbakemeldinger fra næringslivet innen både offshore og maritim sektor, forteller Algrøy, som skal presentere ideene sammen med Rolf Middelthon-Moe, spesialrådgiver i Innovasjon Norge og Trond Olsen, daglig leder NCE Subsea, i et frokostmøte i Bergen Næringsråd 19. mai.

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

Mer enn 100 bedrifter 15 minutter fra Bergen

offshore INDUSTRIBYGG I BERGEN NORD TIL LEIE

Nybygg ca. 950 m2

Å få «Senter for maritim og offshore drift og vedlikehold» opp å gå er et tiltak i Strategisk næringsplan for Bergensregionen. - Prosjektet er et godt eksempel på hvordan Business Region Bergen kan være et nav som sammen med sentrale aktører i regionen, tar initiativ til å utvikle gode prosjekter i regionen, sier adm.dir. i BRB, Asbjørn Algrøy. (Arkivfoto: Dag Folkestad)

Systeminnredning

tlf: 55 70 67 77 www.bergenbyggsystem.no

Bygget ligger på tomt med stor parkeringsplass og med mulighet for utvidelse.

Eiendommen har en meget god beliggenhet ved inngangen til Hylkje Næringspark, hvor flere store aktører allerede har etablert seg med sine virksomheter. Bl.a. Rema Distribusjon Norge AS, Pilkington Norge AS, Nor Tekstil AS, JS. Cook Bergen Caravan, KIS Vest AS, Botun AS, Djønne AS og Rolls Royce Marine.

Adresse: Hylkjeflaten 14. Bruttoareal: Ca. 950 m2 Kun 2 minutter nord for hvor Coop bygger nytt senter og Bergen Travpark.

Avstand Åsane: Ca. 5 km.

Avstand til Bergen: Ca. 15 km.

Avstand til Mongstad: Ca. 24 km

For mer informasjon, kontakt: Pål Edvardsen, telefon 40 30 22 00 paal@lagersystemer.no

Tømrerarbeid, glassvegger, systemvegger, himlinger og datagulv.

NB-Magasinet - 05-2011 5

Økonomispalten

Euro-området i total ubalanse For et år siden kom landene rundt Middelhavet sammen med Irland for alvor frem i det offentlige søkelys.

Utviklingen i statsgjeld hadde resultert i betalingsproblemer og usikkerhet rundt om disse landene var i stand til å gjøre opp for seg i årene fremover.

Siden da har dette fokus holdt seg. De ulike regjeringer har kommet med til dels dramatiske sparepakker og der er betydelig politisk uro i de forskjellige landene.

Ikke minst er situasjonen i Hellas dramatisk, med store protester og demonstrasjoner.

I skyggen av de rene statsfinansielle utfordringer er der også store utfordringer knyttet til det såkalte interbankmarkedet. Dersom en irsk småsparer har 1000 euro på sin lokale konto, men er usikker på om banken overlever, så vil han heller plassere disse midlene for eksempel i en tryggere tysk bank. Han eller hun ønsker derfor å overføre sine sparepenger til en tysk bank. Imidlertid vil ikke den tyske banken akseptere risikoen ved transaksjonen og den ber den tyske sentralbanken tre inn som motpart. Da går transaksjonen gjennom den irske sentralbank og via den tyske sentralbank. Summen av disse endeløse pengestrømmer resulterer da i at den tyske sentralbank har en fordring (et tilgodehavende ), mens den irske sentralbanken får en gjeldspost mot den tyske.

I en «vanlig» verden, hvor det såkalte interbankmarkedet fungerer, vil ikke dette være noe problem. Men i en verden med mistillit mellom bankene så er dette et stort problem. Og dette problemet har eksplodert når de gjeldsutsatte landene har problemer med å finansiere seg i det internasjonale kapitalmarkedet. Siden 2007 har Bundesbanks (den tyske sentralbank) utlån til resten av eurosystemet økt fra 5 mrd euro til 500 mrd euro. Og dette er ikke finansiering av statsgjeld.

Dette er fordringsposter som det ikke har vært fokus på og som ligger der i tillegg til finansieringen av statsgjeld.

Produsent og leverandør av KOLLEGA glassvegger og systeminnredninger

Økonomispaltist. Egil Herman Sjursen, administrerende direktør i Holberg Fondene. (Foto: Dag Folkestad)

Bildet i midten av mai er at fordringer på øvrige sentralbanker er som følger (alt i mrd euro): Tyskland 504,5 Holland 65,7 Finland 17,0 Belgia 6,0 Motsatt vei er der følgene gjeld til øvrige sentralbanker Irland -155,5 Frankrike -96,5 Hellas -93,9 Portugal -39,9 Spania -30,8

For kriselandene er dette på mange måter en billig form for finansiering. For eksempel betaler Irland bare 1,25 % rente på denne gjelden, mens de må betale 5,8 % rente på den krisepakken de har fått gjennom eurosamarbeidet.

I en verden uten euro og der hvert land hadde sin valuta, så ville dette over tid vært en umulighet. Svaret hadde vært at Irland måtte devaluert seg ut av problemene og på den måten sendt regningen til resten av verden. Innenfor eurosamarbeidet er dette en umulighet og kravet til disiplin innenfor det enkelt land høyere. Det er dette de enkelte land ikke har maktet. Irland og Hellas (som de verste) har levd på andres regning og eurosamarbeidet tvinger de sterke eurolandene til å ta regningen.

Derfor er det mye sant i at det er tyskerne som nå betaler for det greske overforbruk. Den eneste riktige løsningen er at Hellas får orden på egen økonomi, noe som virker stadig mindre sannsynlig. Om de ikke skulle klare det så ender det med tysk finansiering. Og da enten i form av overtidsarbeid for seddelpressen eller ekstraregning til tyske skattebetalere.

Egil Herman Sjursen, administrerende direktør i Holberg Fondene

Godt håndtverk og gode løsninger Ta oss med i planleggingen på ditt neste prosjekt

M I N D E

SNEKKERI AS KVALITET OG GODE LØSNINGER Tlf: 55 24 68 00 Fax: 55 24 68 02

6

NB-Magasinet - 05-2011

w w w. b e r g e n b y g g i n n r e d n i n g . n o

FJØSANGERVEIEN 109, 5073 BERGEN Tlf.: 55 20 54 54, Faks 55 20 54 55. firmapost@minde-snekkeri.no www.minde-snekkeri.no

Spennende koder bedrer kommunikasjonen Tilleggskanal QR-koder er også et nyttig kommunikasjonsverktøy for annonsører som ikke får plass til all informasjon på en print-annonse, og ønsker en tilleggskanal for å fremme et bredere budskap. For eksempel kan kundeaviser sette i gang kjøpsprosesser hvor kunden vil søke mer produktinformasjon gjennom digitale kanaler.

– Det er fort gjort å «miste» kunden til konkurrenter når de begynner å søke slik informasjon på egenhånd. QR-koder kan hjelpe dem i søkeprosessen, samtidig som de holder fokus på ditt produkt, forklarer Grylling.

Har du smarttelefon? Last ned programmet QR-reader og scan denne koden med din mobil.

Ved hjelp av QR-koder får papiret en nye og spennende dimensjon som kommunikasjonskanal. Og det beste; det er gratis å lage sine egne koder.

En QR-kode er en todimensjonal strekkode som kan trykkes nærmest overalt. Ved å skanne koden med et mobilkamera henvises man til digitalisert informasjon på mobilen i form av for eksempel nettadresser, bilder, dokumenter og kundeaviser. Ja, det er bare fantasien som setter grenser for bruksområdene.

– QR-koder fungerer som en bro mellom fysiske reklamekanaler og digitale informasjonskanaler. Det gir spennende muligheter for en kreativ papirannonsør, sier Jan Erik Grylling i Bring Mail, som har begynt å benytte seg av QR-koder.

Fra Japan QR-kode har sitt opphav i Japan på begynnelsen av 1990-tallet, og ble utviklet av det japanske selskapet Denso-Wave i 1994. QR-kode er sammen med Datamatrix de mest populære todimensjonelle strekkodene. Posten og bankene har tatt i bruk Datamatrix.

Bruksområdene for QR-kode er ulike for kommersiell og personlig bruk. Siden QR-kode kan lagre et svært stort antall alfanumeriske tegn, og at QRkodebildet leses svært hurtig inn, er det svært godt egnet til optisk lesing av data. Et eksempel på slik data er adresse, der mottakerens navn, adresse samt andre data leses inn i løpet av en brøkdel av et sekund.

Som kommunikasjonskanal Dersom et dokument skal sendes til en mottager, der mottageren mest sannsynlig vil komme til å digitalisere dokumentet gjennom skanning, vil QR-kode være en kommunikasjonskanal, i følge Wikipedia.

Kommunikasjon består av en sender og en eller flere mottagere. I dette tilfellet kan et dokument sendes digitalt eller skrives ut på papir, der dokumentet gir

informasjon til mottageren som skal være til hjelp for arkivering. På denne måten kan mottager, avsender, referanse og eventuelt andre data finnes lesbare for datamaskinen via QR-kode.

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

FAKTA: ¬QRkoder (Quick Response) Firkantede kode r bestående av sorte tegn på hv it bakgrunn, og leses av med et mobilkamera ¬Kan tr ykkes på blant annet plakater, brevark, ku ndemagasiner og visittkor Linker bruker en videre til di gital informasjon so m tekst, bilder , lyd, nettsider og lig nende Bidrar til å dele informasjon ra skt og effektivt En QR-kode ka n få mobilen til å ringe et numm er, sende SMS/MMS/V Card/mail elle r åpne en lenke til inte rnett Koder kan lage s gratis bl.a på http://qrcode.k aywa.com/

Attraktive næringsareal for salg/ leie Nore Fusa industriområde ligger sentralt i Hordaland, ved Holmefjord i Fusa kommune. På området er flere bransjer representert, med en blanding av tradisjonsrike og nyetablerte bedrifter.

50 mål ledig næringsareal for salg eller til leie.

Tilrettelagt med vei, vann, kloakk og fiber.

Dypvannskai på området.

Nore Fusa industriområde ligger ved Rv 48 • 10 min til Eikelandsosen • 50 min til Åsane Ny tunnel ved Tysse vil fra 2014 redusere reisetiden til Bergen vesentlig. Kyststamvei Stavanger – Bergen vil etter planene passere like ved industriområdet.

For mer informasjon: • www.norefusa.no • E-post til post@fusautvikling.no • Kontakt Fusa Utviklingsselskap AS på telefon 56 58 18 90

www.norefusa.no

NORE FUSA INDUSTRIOMRÅDE NB-Magasinet - 05-2011 7

Kontrakt for Norge Statsbygg har undertegnet kontrakt med OBAS Vest AS for oppføring av nybygg for Norges Handelshøyskole i Bergen.

Dagens bygningsmasse er på om lag 18.000 kvadratmeter, og i 2013 kommer 13.000 nye kvadratmeter til. Tilbyggene blir ikke så dominerende, for ikke å ta bort signalbygg-effekten på dagens NHH-blokk. (illustrasjon: LinkArkitektur)

Etter en prekvalifiseringsrunde høsten 2010, fikk seks entreprenører muligheten til å gi tilbud. Tre entreprenører leverte, og det økonomisk mest fordelaktige tilbudet kom fra OBAS Vest AS. Avtalen på 287millioner kroner ble signert 2. mai.

Norges Handelshøyskole (NHH) har i dag sin virksomhet delt mellom egne og leide lokaler i Bergen.

NHH står foran en økning i studentmassen og ønsker å samle all sin virksomhet innefor egen tomt.

Dagens bygningsmasse her er på om lag 18.500 kvadratmeter og utvidelsen er på 13.000 kvadratmeter.

Sammen med eksisterende bygningsmasse vil dette gi plass for 3000 studenter.

Kontrastbygg Hovedanlegget ved NHH er satt sammen av relativt lave bygningsformer på to og tre etasjer, gruppert

8

NB-Magasinet - 05-2011

Her signerer adm.dir. Øivind Christoffersen i Statsbygg og adm.dir. Terje Ottesen i OBAS AS kontrakten som det synlige bevis på at det er OBAS Vest AS som skal oppføre nybygg for Norges Handelshøyskole. Avtalen er på 287millioner kroner. (Foto: Statsbygg)

es Handelshøyskole omkring et uterom der bygninger og terreng definerer anleggets campus. I kontrast til dette står høyblokken på ni etasjer sentralt plassert i anlegget. Høyblokken markerer NHH som et landemerke i bydelen.

Kulturminnedokumentasjon anbefaler blant annet at nybygget legges slik at viktige landskapsdrag bevares og at helheten i anlegget opprettholdes. Bygget er nå lagt mot sør og er tilpasset terrenget slik at det ikke ødelegger dagens landskapsdrag.

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

LinkArkitektur

Grunnarbeid i juni Gjennom skisse- og forprosjektfasen har prosjekteringsgruppen utviklet et bygg med enkle og rene former.

Arkitekten for nybygget er LinkArkitektur og rådgivingsgruppen er Sweco. Grunnarbeidene starter i juni og nybygget er klar til innflytting 1. april 2013.

- Det er et stort byggeprosjekt. I dag er bygningsmassen på om lag 18.000 kvadratmeter, og vi skal bygge på 13.000. Men tilbyggene blir ikke så dominerende, siden høyblokken er et signalbygg i dag. Så vi har valgt å dempe ned den nye bygningsmassen, forklarer Per Jørgen Østensen, prosjektleder i Statsbygg.

RsV Gruppen Vi utfører: RsV - Renhold AS

RsV - Maling & Gulv AS

• Daglig renhold av kontorer, skoler, sykehus og industri • Vask av vinduer • Hovedrengjøring, nedvask • Oppskuring og boning av gulv • Rens av tepper • Byggrengjøring “Ren Bygg”

• • • •

Innvendig og utvendig maling Tapetsering Gulvbelegg Nybygg - rehabilitering

RsV -Bygg AS • Byggledelse • Tømrer- og snekkerarbeid • Rehabilitering • Ombygging

RsV -Holding AS • Administrasjonsselskap

Litleåsveien 49C. Postboks 46 – Ulset. 5872 Bergen. Tlf.: 55 95 07 30 • Fax: 55 95 07 31 www.rsvgruppen.no - post@rsvgruppen.no

Produsent av spesialinnredning til næringsbygg

Størst på Vestlandet - Vi leverer ferdig montert www.faginnredning.no post@faginnredning.no tlf. 56 58 90 66

NB-Magasinet - 05-2011 9

Radon skaper forvirring I sommer blir det påbudt med radontiltak i alle nybygg. Til tross for en kraftig økning i salget av radonsperrer, er det fortsatt mye forvirring rundt behandlingen av radon i byggebransjen. Rundt 300 nordmenn dør hvert år av lungekreft som følge av at de har radon i huset.

- Med kun noen få uker igjen til den varige ordningen trer i kraft, er det svært viktig at byggebransjen virkelig setter seg inn i forskriften. Radon er en meget helseskadelig gass og kan i ytterste konsekvens føre til lungekreft. Vi ser at det er stor interesse for tematikken der ute, men fortsatt er det mange som ikke helt vet hva det nye regelverket innebærer, sier Gustav Pillgram Larsen, Stabsdirektør i Statens bygningstekniske etat.

Fra og med 1.juli er det påbudt å bygge med radonmembraner, med mindre utbygger kan bevise at det ikke forekommer radon i området. Regjeringen vedtok også 1. november en endring i strålevernsforskriften, som nå sier at man må iverksette radonreduserende tiltak hvis måleverdiene overstiger 100 bq/m3.

Membran Radon er en radioaktiv gass som finnes naturlig i berggrunnen, og kan sive inn gjennom utettheter i boliger. Årlig dør omkring 300 nordmenn av lungekreft som en følge av gassen. Imidlertid er det i prinsippet enkelt å unngå faren dersom man sikrer nybygg under oppføring, ved å legge en radonmembran under byggegrunnen. På den måten hindrer man gassen i å sive inn i boligen så lenge arbeidet blir utført med tilstrekkelig kompetanse.

Radon krever kompetanse Gjennom 2010 og inn i 2011 har Icopal arrangert sertifiseringskurs for fagfolk over hele landet.

Etterspørselen etter kurs og opplæring har veldig stor. I tillegg er salget av radonsperrer mer enn doblet i årets første kvartal.

- Det er viktig at radonbeskyttende tiltak gjennomføres helt feilfritt. En liten glipp kan gjøre at skadelig gass lekker inn i huset. Derfor er vi veldig glade for at så mange i bransjen aktivt søker kunnskap om feltet. Utbyggere må sette seg inn i radonbekjempelsen for å sikre radonfrie hus og hjem i hele landet, påpeker Direktør i Icopal, Geir Haugersveen.

Problem i Norden Norge er sammen med Sverige og Finland de landene i verden med mest radon i bolighusene, på grunn av bergarter og det kjølige klimaet. Statens Strålevern gjorde i 2007 en undersøkelse av 750 nybygg som er oppført etter 1999. Undersøkelsen viser at rundt 10 prosent har en radonkonsentrasjon som overstiger den gamle grenseverdien på 200 bq/m3 .

Kilde: NTB Dag Folkestad/NBmagasinet.no ag@tabloidsats.no

- Radon er en meget helseskadelig gass, men det er fortsatt mange som ikke helt vet hva det nye regelverket innebærer, sier Stabsdirektør i Statens bygningstekniske etat, Gustav Pillgram Larsen. Med mindre man kan påvise at det ikke er forekomster av radon er det snart påbudt å bygge med radonmembraner. (Foto: Eivind Røhne)

10

NB-Magasinet - 05-2011

Bygg- og anleggsbransjen

Endringer i ID-kortforskriften Fra 1. juli må alle bemanningsforetak som leier ut arbeidskraft til bygg- og anleggsbransjen være registrert i Arbeidstilsynets register over bemanningsforetak for å kunne få id-kort til sine ansatte.

- Den nye endringen vil gi et bidrag til mer effektiv regulering av bemanningsforetakene, sier statssekretær Jan-Erik Støstad. Arbeidsdepartementet fastsatte i begynnelsen av mai endringer i forskriften av 30. mars 2007 om identitetskort (id-kort) på bygg- og anleggsplasser.

Endringene gjennomføres i hovedsak for å sikre at id-kortordningen er i overensstemmelse med personvernlovgivningen. Enkelte andre endringer gjennomføres på grunnlag av Arbeidstilsynets erfaringer med ordningen.

Etter forslag fra Finansdepartementet er det innført en adgang for skattemyndighetene til å kreve at arbeidstakerne fremviser id-kort. Formålet er å bidra til å effektivisere skattemyndighetenes kontroller med at skatteyterne oppfyller sine forpliktelser etter skatte- og avgiftslovgivningen.

Endringene trer i kraft 1. juni 2011, med unntak av kravet om oppfylt registreringsplikt for bemanningsforetak som gjelder fra 1. juli 2011.

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

Også regelendring 1. juni For øvrig er det fastsatt enkelte endringer av regelteknisk karakter.

de Det er et øken iyld ug at lem ob pr i er t ge id-kor g in dr en En p. omlø rifav ID-kortforsk ag dr bi et ten vil gi iv kt fe ef er m til av regulering tabemanningsfore egg by o: ot (F . ne ke kort.no)

Sirkulerer ugyldige ID-kort Arbeidstilsynets tilsynserfaringer viser blant annet at det er et økende problem at ugyldige id-kort er i omløp. Det er derfor fastsatt en hjemmel for tilsynsmyndighetene til å inndra id-kort som er utløpt på dato eller kort som ikke er innlevert etter opphør av arbeidsforholdet.

Skaper et moderne og stilrent kontorlandskap

Tlf. 56 30 35 90 | Fax 56 30 35 91 www.hodneland.as | post@hodneland.as

• SLAMTØMMING • SANDFANG • SPYLING/STAKING • RØRINSPEKSJON • TRASESØK Nyhet • Utleie MOBILE TOALETTER morten@herdlagard.no • www.herdlagard.no • Tlf. 56 14 67 18 NB-Magasinet - 05-2011 11

Kjør over Hardangerbrua

Om du ikke klarer å vente til Hardangerbrua står ferdig, så kan du nå ta en virtuell tur i bil og helikopter på din egen datamaskin. Karen Zeiner og Torbjørn Aase i Statens vegvesen Region vest har sydd sammen filmen for prosjektet. (skjermdropp: Statens vegvesen)

Arbeidet med Hardangerbrua er kommet godt over halvveis, men det er fortsatt en stund til du kan ta bilen din og krysse fjorden. Likevel, klarer du ikke å vente, så er det nå klart for en virtuell tur over broen.

Arbeidet med Hardangerbrua startet 26. februar 2009, med sprenging av første salve på gang- og sykkelveitunnelen i Vallavik. Tilførselsveiene med tunneler på begge sider av fjorden er ferdige – nå er det elektroarbeidet som blir neste etappe.

Tårnene snart klare I disse dager pågår siste innspurt på bygging av brot-

12

NB-Magasinet - 05-2011

årnene på Bu og i Vallavik, der de 15 meter høye tårnhusene vil bli avdekket, med den spesielle spisse tårntoppen opp mot 202,5 meters høyde over fjorden.

Utover sommeren blir det bygget en arbeidsplattform i fjordspennet mellom tårnene, også kalt catwalk. Deretter blir det kabelspinning utover høsten 2011.

Bil og helikopter Det er stor interesse for broarbeidet både lokalt, nasjonalt og utenlands. Statens vegvesen har siden i høst arbeidet med å få til en enda bedre visualisering av den ferdige broen. Nå ligger det klart en kortfilm med kjøretur over broen fra Bu til Vallavik og inn til rundkjøringa i Vallaviktunnelen. Deretter går turen

tilbake over broen i helikopter-perspektiv!

Visualiseringen er laget av ressursavdelingen til Statens vegvesen Region vest.

Se filmen på Statens vegvesen sine nettsider: www.vegvesen.no/Vegprosjekter/Hardangerbrua

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

SKARHOLMEN KAI 4 MIN. FRA ASKØYBROEN

14 MIN. FRA BERGEN SENTRUM

VI TILBYR • LASTING / LOSSING • LAGERHOTELL • TRANSPORT • FASTE ANLØP • EUROPA • NORSKEKYSTEN For mer informasjon, kontakt: SLP Bergen: Telefon 489 94 099 Scan Shipping: Telefon 55 55 84 60

Lars Morten Kyte, Kyte Næringsmegling

Stor omsetning av næringseiendom i Bergensregionen I løpet av få år skal det ferdigstilles to meget omfattende kontorprosjekter i Bergensk målestokk. Statoil skal bygge ca 40.000 kvm på Sandsli, mens GC Rieber Eiendom AS skal bygge omlag 44.000 kvm i Solheimsviken.

Statoils utbygging på Sandsli skal være ferdig i 2014, mens GC Rieber Eiendom AS skal stå klar med nye bygg i 2013. 35.000 kvm er det DnB som skal benytte i Solheimsviken. I tillegg skal Statsbygg bygge 51.000 kvm til Høyskolen som skal være ferdig i 2015.

I tillegg er Statens Vegvesen i prosess med å leie 1215.000 kvm kontorer, og Kyte tror det kun er to alternativer i sluttprosessen; ROM Eiendom ved østre del av Jernbanen, og Odfjell Eiendom ved Høyskolen.

- Disse prosjektene vil samlet ha en tilførsel av kontorarealer på ca 100.000 kvm, som vil øke den totale kontorbygningsmassen i Bergen med ca 5,5 prosent.

Nybyggene vil også medføre en teoretisk ledighetsøkning basert på dagens tall fra ca 6,5 til ca 9,5 prosent, og da legges 60.000 kvm fraflytting til grunn.

Det er klart at dette vil få konsekvenser for leiemarkedet i de berørte områder avhengig av hvilke grep eierne gjør med eiendommene. Samtidig kan det være at disse lokalene vil være attraktive for andre bedrifter pga store muligheter til tilpasning, samtidig som beliggenheten er svært god. I så fall vil ledigheten og utfordringene bli pulverisert til en større del av markedet.

Fra næring til bolig For 10 år siden la Kyte næringsmegling frem en presentasjon av 30 næringsprosjekter som, om de ble utviklet, ville være på til sammen 500.000 kvm.

- I dag er ca 200.000 kvm av disse utviklet, eller i byggeprosess, enten i opprinnelig form eller omprosjek-

14

NB-Magasinet - 05-2011

Eiendomsmarkedet tert, og 12 av 30 prosjekter er realisert eller under ferdigstillelse. Men i tillegg kommer jo også rundt 75.000 kvm som ikke var kjent eller planlagt i 2001.

- Hva tror du om å konvertere gamle lokaler som snart står fraflyttet?

- Konverteringsfaktoren i markedet vil nok ha liten effekt. Det tar lang tid å konvertere eiendom, både saksbehandlingsmessig og byggemessig, og boligmarkedet har kanskje endret seg når en endelig kan henvende seg til markedet. Ombygging er en risiko med mange potensielle, uforutsette kostnader.

Men det er muligheter enkelte steder i Bergen, som Sandviken, Nordnes, Damsgård eller i Sentrum.

Salgsmarkedet I forbindelse med Finanskrisen gikk lyset av i oktober 2008. Men markedet er tilbake for fullt, og det var en markert endring i omsetning av næringseiendom i 2010.

- Omsetningen av næringseiendom doblet seg fra 2009 til 2010, fra ca 14 milliarder til ca 38 milliarder kroner. Om lag 1⁄4 av omsetningen i fjor skjedde i tillegg i desember. Fond/syndikering er tilbake, likevel omsettes det fondsandeler i markedet med noe over 30 prosent i rabatt.

- Hva med transaksjonsvolumet?

- Transaksjonsvolumet i Bergen er, som i resten av landet, doblet fra 2009 til 2010. Vi vil anslå at ca 6-8 prosent av omsetningen av næringseiendom i Norge skjer i Bergensregionen, og det ble i fjor omsatt næringseiendom i «vårt» område for ca 2,5 milliarder kroner.

Spådom for 2011 Så langt ser det ut som om den positive trenden vil fortsette, men Kyte forventer en mindre reduksjon i transaksjonsnivået i 2011.

- Den er kanskje ikke på mer enn 10 prosent, og marginene er nå presset både hos banker og hos aktørene. På meget gode investeringsobjekter tror vi at yielden kan holdes på samme nivå en stund.

- Er det riktig at Bergensmarkedet er et lukket sært marked som det er vanskelig for andre aktører å delta i?

- Vi ønske å bidra til å avlive, eller i hvert fall skadeskyte, denne myte. Vi har hatt noen salg i det siste som av størrelse, verdi, beliggenhet skulle være attraktive for de fleste investorer. Disse har også blitt annonsert og informert overfor Oslo-markedet. Årsaken til at eiendommen havner på lokale hender er at eiendommene ofte er forvaltningskrevende og ikke finansielle, og at investorer utenfra ikke har apparat i Bergen til å håndtere dette. Unntakene er Aberdeen og OBOS Forretningsbygg AS. Men når det gjelder handelseiendommer for utvikling så er vel trenden stikk motsatt, sier Kyte.

- Ringvei Vest har fått en positiv effekt på markedet på Kokstad, og her har ledigheten blitt redusert betraktelig. Det er tilnærmet ingen ledighet i gode kontorbygg på Kokstad, forteller Kyte, og begrunner det med økt oppdragsmengde fra Statoil.

Kyte regner med en fortsatt økning av leiepriser i sentrumsnære strøk, og da spesielt i arealer med god kvalitet. På grunn av høye priser på lokaler av høy kvalitet i Sentrum og nyere bygg i Randsone Sør, vil en naturlig effekt på sikt være økte priser i lokaler med litt lavere standard i de samme områdene.

- Vi tror økningen vil være i sentrumsnære strøk av god kvalitet, men vi vil nok også se en økning i leieprisene på Kokstad og Sandsli ved reforhandlinger. Øvrige områder vil holde seg stabilt, eller om mulig se en liten nedgang.

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

Leiemarkedet Leiemarkedet har vært forholdsvis stabilt de to siste årene, og man har ikke sett store endringer i leienivåene.

Det er få bygg som er under oppføring hvor det er mulig å få arealer over 600 kvm på kort sikt.

Marineholmen og Krohnstad er områder med muligheter, men det er ikke mange arealer i sentrum eller randsone av sentrum av høy/god kvalitet som er ledige.

LAKSEVÅG

DANMARKSPLASS

LAGERLOKALER TIL LEIE

KONTORLOKALER TIL LEIE

· Ca 370 kvm lagerlokaler til leie i Plan U · God tilkomst · Kjøreport · Høyde på 3,6 m · Kan tilpasses og innredes etter leietaker sine ønsker og behov · Gode tekniske løsninger · Energiklasse B · God parkering · Ledig for leietaker

• • • •

Ta kontakt med ALIN Invest AS v/Leif-Ove Olaiasen Telefon: 911 49 589 E-post: loo@tmpartner.no

Ta kontakt med FJØSANGERVEIEN 57 AS v/Leif-Ove Olaiasen Telefon: 911 49 589 E-post: loo@tmpartner.no

Ca 110 kvm kontorlokaler til leie i Plan 3 Attraktiv og sentral beliggenhet Veldrevet eiendom Lokalene innredes og tilpasses etter leietaker sine ønsker og behov • Kort vei til offentlige kommunikasjoner

NB-Magasinet - 05-2011 15

Er du på jakt etter nye lokaler?

Se mer info på våre nettsider www.odfjell-eiendom.no

Ledige næringslokaler i Strandgaten 223.

Fra 20 kvm til 200 kvm.

Nygårdsgaten 114, 5008 Bergen, tlf.: 55 21 50 00

Kommer:

E TIL ALL TER BEDRIF D ALAN I HORD

TEMA

Kontoret

Ta kontakt med oss, for nærmere opplysninger

Tlf.: 55 55 78 30 - Fax: 55 55 78 33 www.vestrheim-eiendom.no - brattaule@vestrheim-eiendom.no

LAKSEVÅG

23. juni vil NB-Magasinet ha ekstra fokus på ”KONTORET”.

Kontorer trenger innredning, utsmykking, stoler, arbeidpulter, friskluftsanlegg, PC, telefon, kopimaskiner, og kulepenner for å nevne noe.

nb

magasinet.no

Fremtidens bygg: Planlegging og utforming

KONTORLOKALER TIL LEIE

13. Årgang Nr. 9-2010. Næringsmagasinet for Hordaland og Sogn og Fjordane. Opplag 17.000

Storebotn Næringspark mer enn dobler arealet

Pia K. Marken

Ny regiondirektør Forbrukerrådet i Bergen

NCC og BOB samarbeider

TIL LEIE - MØLLENDALSVEIEN 1 BUTIKKLOKALER I FYLLINGSDALEN

TIL LEIE

Gode butikklokaler i Spelhaugen Torg I Spelhaugen 6 kan vi tilby utleie av ca. 500 – 1.000 m² gode, profilerte butikklokaler i etablert næringsområde – Spelhaugen Torg.

Lokalene har egen inngang fra gateplan og meget god kundeparkering. I bygget – som utgjør deler av Spelhaugen Torg – finnes virksomheter som Posten (november 2011), Bergen Kjøkken Atelier, Europris, Kid og Unik.

For øvrig finner man i Spelhaugen Torg virksomheter som bl.a Auto 23, NAF, Wearhouse m.fl.

Lokalene har god tilgjengelighet og adkomst både kollektivt og med bil og vil være ledig fra 01.11.2010.

Henvendelse: Kyte Næringsmegling AS – tlf: 55 55 33 50 SALG Trond L. Syversen - mobil 48 17 13 15 RÅDGIVNING

www.kyte.no

For mer informasjon og booking av annonser, kontakt oss på telefon 468 469 55 • 56 15 12 20

UTLEIE

www.nbmagasinet.no -Også som e-magasin på nettet!

16

· Ca 765 kvm kontorlokaler til leie i Plan 1 · Nyinnredet og tidsmessig · Gode tekniske løsninger - Energiklasse B · God parkering · Ledig for leietaker

NB-Magasinet - 05-2011

Ta kontakt med ALIN Invest AS v/Leif-Ove Olaiasen Telefon: 911 49 589 E-post: loo@tmpartner.no

Eiendomsmarkedet

Lokaler til leie - Tlf. 815 44100 Myrdalsvegen 22 - Åsane

Rosenkrantzgt. 3 - Bergen sentrum

Moderne bygg med fleksible kontorløsninger.

Flotte lokaler i Bergen Sentrum.

Felleskantine i 1. etg.

1. etasje Ca. 700 kvm Butikk/kontorer 6. etasje Ca. 500 kvm

3. etasje Ca. 815 kvm

Kontakt Hilde.Loland@vital.no Tlf: 913 02 720

Fortunen 1 - Bergen sentrum

Kontakt Bente.Sorensen@vital.no Tlf: 934 07 182

Markeveien 1 B og C - Bergen sentrum

Meget sentrale lokaler med en fantastisk utsikt over Vågen.

4. etasje Ca 440 kvm

Kontakt Bente.Sorensen@vital.no Tlf: 934 07 182

Meget sentrale lokaler.

1. etasje ca. 400 kvm butikk/kontorlokaler 2. etasje ca. 400 kvm kontor 4. etasje ca. 1100 kvm moderne kontorlokaler Kontakt Bente.Sorensen@vital.no Tlf: 934 07 182

Vital Eiendom AS forvalter ca. 1,3 mill. kvm. eiendom og er med dette en av Norges største eiendomsforvaltere. Vital Eiendom AS er et selskap i DnB NOR konsernet. Hovedtyngden av våre eiendommer ligger i Oslo, Bergen, Trondheim og i Sverige.

For ytterligere informasjon, kontakt oss på e-post: utleie@vital.no, tlf. 815 44 100, www.vital.no/eiendom eller finn.no

Næringseiendom til leie i Fusa

1 etg.: Ca. 1000 kvm. Produksjonshall med kjølelager og frys. Garderober. Garasjeport. 2. etg.: Ca. 1000 kvm.

Resepsjon, kontorer, møterom og lager. 3 etg: Ca. 800 kvm. Kontorfelleskap og klasserom. Eiendommen ligger særs pent til på Lammaneset, ca. 12. min. fra Fergeleiet Venjaneset, like ved sentrum av Eikelandsosen.

Lokalene leies ut delt eller i sin helhet. Eiendommen har dypvannskai, gode parkeringsforhold og er tilknyttet fiber. Produksjonslokalene i 1. etg. kan benyttes av industri som ikke har utslipp til nærmiljø.

For mer informasjon og bilder, se vår hjemmeside www.bolaks.no Ta kontakt ved å sende e-post til bjorg@bolaks.no eller ring Bjørg Mette Holmefjord Antonsen på telefon 56 58 06 00 eller 91 84 68 59.

www.bolaks.no NB-Magasinet - 05-2011 17

Tetti annonse 245x330_Layout 1 12.05.11 12.56 Side 1

Et vanntett system for våtrommet!

Tetti Våtromssystem er en komplett løsning for vanntetting av bad og våtrom. Systemet er testet og godkjent av SINTEF Byggforsk.

• • • • • • • • • • •

Enkel montering - Komplett system.

Vanntett, sopp- og råtesikker - En forsikring mot råte.

Trykkfast og bøyestiv - Perfekt underlag for flis.

Gode isolerende egenskaper - Mange bruksområder.

Diffusjonsåpen – Stor valgfrihet og få begrensninger.

God vedheft - Trygg montering.

Enkel bearbeiding – Tilpasses med tapetkniv.

Lav vekt gir enkel transport - Unngå tunge løft.

Miljøvennlig - Bygg for fremtiden.

Tidsbesparende - Kostnadseffektiv.

Testet og godkjent – Kontrollert kvalitet.

NYBYGG

www.tabloidsats.no

REHABILITERING

M E T S Y S S VÅTROM Spør din forhandler etter Tetti når du skal ha et vanntett system for våtrommet!

Tetti Våtromssystem importeres, distribueres og markedsføres av: Telefon: 55 94 74 94 ı Telefax: 55 94 74 95 ı www.askmur.no

Attraktive næringseiendommer fortjener gunstig finansiering.

Enig?

Sjekk våre betingelser. Ring 55 33 27 00 eller send epost til bedrift@eiendomskreditt.no

Næringseiendom Storebotn Næringspark, Askøy • Uteareal/lagerplass 1800 m2, rimelig til leie • Kort eller langtidsleie • Kan oppdeles • Fleksible utviklingsmuligheter kan tilbys • Vann og avløp lagt inn på tomten • Flott beliggenhet. Kun 15 min kjøring fra Bergen Sentrum Storebotn 330 AS • TELEFON 909 96 900

450 KVM. NÆRINGSLOKALER TIL LEIE I STOREBOTN NÆRINGSPARK Bygget ligger i populære Storebotn Næringspark på Askøy. Her er det nå opp mot 100 bedrifter etablert.

Sentral beliggenhet. Kun 5 min. fra Askøybroen og ca. 15. min. fra Bergen sentrum.

• 14 kontorer • Resepsjon • Møterom • Stort spiserom • Arkiv • Treningsrom • Fiber

Lokalene er til leie delt eller samlet.

• Gode parkeringsmuligheter.

• Vakthold • Ledig etter avtale.

For ytterlige opplysninger kontakt: Frode Ødegård • Tlf.: 99 23 68 55 • frod-o@online.no Odd Magne Erichsen • Tlf.: 92 64 82 50 • oddmagne@omeas.no Storebotn Eiendom, Co/ Ome Regnskap AS, Storebotn Næringspark, 5300 Kleppestø

NB-Magasinet - 05-2011 19

FMC Technologies Utvid

FMC Technologies har åpnet sitt nyoppussede bygg på 7000 kvm utenfor porten til CCB på Ågotnes. I tillegg er det kommet opp to rubhaller, og det er muligheter for å utvide bygningsmassen om behovet dukker opp på den 37 mål store tomten. (Alle foto: Dag Folkestad)

Etter flere gode år må FMC Technologies utvide virksomheten på Ågotnes. I høst overtok de et nærmere 7000 kvadratmeter stort bygg rett utenfor CCB, og bedriften har nå en bygningsmasse på 17.000 kvm på Ågotnes.

Vi takker

Om man spoler 15 år tilbake så var FMC Technologies etablert i noen brakker på Ågotnes. I dag har de et stort bygg rett utenfor portene til CCB, i tillegg til et enda større bygg inne på selve basen.

- Vi har vokst jevnt og trutt, og har stadig behov for større og bedre lokaler. Vi overtok de gamle lokalene til GE Energy i august i fjor, etter en lang prosess, og har brukt mye tid på å få på plass en god infrastruktur. Vi har hatt en gradvis innflytning i det nye bygget, og hadde åpning med ordføreren 14. april.

Det er mer enn 1000 for oppdraget med å UTFØRE TØMRERARBEID arbeidere som rapporterer til FMC på Ågotnes, på FMC Technologies Subseasenter mens rundt 400 har sitt daglige virke enten i TH dette bygget eller inne på basen, sier kommunikaBHAS BYGG sjonssjef Andreas Helgesen.

www.th-bygg.no • 56 38 28 00 20

NB-Magasinet - 05-2011

Tomten bedriften nå har anskaffet er på 37 mål, og i tillegg til en omfattende ombygging på hovedbygget, så er det kommet opp to rubhaller og 200 nye parkeringsplasser.

- Størrelsen på tomten gir oss samtidig muligheten til å utvide med både kontor- og verkstedbygg i fremtiden. Jeg tror ikke vi har sett det siste bygget vårt her ennå.

Celledelt verksted Alle kontorer er pusset opp, det er nye vinduer i bygget, og ikke minst har det gedigne verkstedet gjennomgått store forbedringer.

- Alle gulvene har fått ny overflate, og det er blant annet laget til kjørebaner i en annen farge for å tydeliggjøre soner for truck. Vi har benyttet oss av et system som blant annet bilfabrikker bruker, hvor verkstedene er delt inn i celler. På den måten får vi effektivisert arbeidet med spesifikke pit-stop, og dette har gjort det mulig å jobbe langt raskere enn tidligere.

der med 7000 kvm Det er noe alle tjener på, at utstyr vi har til reparasjon og service blir raskt behandlet og levert ut igjen til kunden. Hver celle har også sine verktøy som hører til, dermed brukes det ikke tid på å lete etter riktig nøkkel, men alt er effektivt, forklarer Senior Supervisor, Raymond Nordvik.

Han er veldig fornøyd med det nye verkstedet på 6000 kvm, og at ledelsen har vært rause med utstyret.

- Vi har fikset vegger og gulv, og det er kjøpt inn mange nye kraner. Kranene er en stor investering, men det sparer oss for mye arbeidstid, som igjen skaper penger og verdier. Kundene krever sitt, og nå kan vi få utstyret raskt gjennom systemet. At det er laget til kontorer til arbeidslederne på de ulike delene av verkstedet har også gjort sitt til at det er kort vei mellom de på gulvet og sjefene.

Stor rekruttering De siste sju årene har FMC hatt en gjennomsnittlig økning i omsetning på 20 prosent hvert år, og i følge Helgesen forventer bedriften en enda større utvikling de kommende årene.

- Bare i år vil vi rekruttere 100 nye arbeidstakere, og jeg ser for meg den samme utviklingen de kommende årene. Det er mye utstyr på norsk sokkel som har stått en del år, som trenger overhaling de neste årene, så oppdragmengden vil garantert øke.

- Med disse fasilitetene, og den nye celledelingen på verkstedet, så kan vi håndtere langt mer utstyr enn tidligere. Vi har stort fokus på HMS, noe som er viktig for hele konsernet. Det skal være ryddig, alt utstyret har sin faste plass, og de ansatte kurses jevnlig for å heve kompetansen. Høy trivsel, med blant annet kantine og nye parkeringsplasser, gjør at

alle yter litt ekstra. I tillegg gis man muligheter for egenutvikling, sier Nordvik, og peker på et stativ med heisestropper.

- Dette er det en av ingeniørene som har tenkt ut, designet og laget. Det er viktig at alle i bedriften blir sett og hørt.

Og når FMC vokser, så vokser det lokale næringslivet rundt.

- Vi ønsker i all hovedsak å benytte oss av lokale bedrifter som underleverandører. I stedet for å bestille fra Oslo så er det mye bedre å være med å legge til rette for, og bygge opp, lokal kompetanse, påpeker Helgesen.

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

GOD PLASS. FMC har fått 6000 nye kvadratmeter med verksted, og de tyngste jobbene er flyttet fra verkstedet på CCB til det nye bygget.

SJEFENE. Det er bygget kontorer til sjefene inne i de ulike verkstedsonene for å gjøre avstandene så korte som mulig.

TUNGE LØFT. Ledelsen i FMC har vært raus med nye kraner, som sikrer effektivitet.

SELVLAGET. Det er viktig med egenutvikling, og ingeniørene på verkstedet får komme med innspill og ideer, som dette stativet med lastestropper.

NB-Magasinet - 05-2011 21

Obos Forretningsbygg AS har tildelt Veidekke Entreprenør AS en kontrakt på 366 millioner kroner når det nye «Ørenen-hotellet» skal bygges ved Bystasjonen i Bergen. (Illustrasjon: Niels Torp arkitekter)

Bygger storhotell til 366 millioner Veidekke Entreprenør AS har fått kontrakten med å oppføring av et nytt storhotell i Bergen sentrum.

Kontrakten har en verdi på 366 millioner kroner eksklusive mva.

Hotellet er ment å bli Bergens nye sentrale storhotell og skal oppføres ved siden av Bystasjonen, på den såkalte Ørnen-tomten. Arkitekter for hotellet er Niels Torp Arkitekter AS, og totalt blir hotellet på

22

NB-Magasinet - 05-2011

rundt 19.000 kvadratmeter. Det gir en kvadratmeterpris på 19.263 kroner.

Det er Obos Forretningsbygg AS som har tildelt Veidekke Entreprenør AS kontrakten på hotellet som blir 13 etasjer på sitt høyeste og får 368 rom. I tillegg kommer det kurs- og konferansefasiliteter som kan ta imot om lag 700 personer.

Beliggenheten, rett ved Bystasjonen er også gunstig med tanke på tilreisende som kommer med kollektivtransport, eller parkering for bilende.

Står ferdig i 2014 Hele prosjektet har en kostnadsramme på 600 millioner kroner, og de nødvendige tillatelsene er kommet på plass. Riving av eksisterende bygninger på tomten forventes startet opp i juni, og det er Rica Hotels som skal drive hotellet når det står ferdig på nyåret 2014.

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

Ønsker å flytte alt til Storebotn Karsten Moholt AS er Norges største elektromekaniske verksted med omlag 170 ansatte innen mange fagfelt. I dag er de etablert på tre steder, men går ting som bedriften ønsker flyttes hele bedriften til Storebotn i løpet av neste år.

Karsten Moholt AS jobber mot industri, skip og offshore, og utfører overhaling, reparasjoner og omvikling av elektromotorer, transformatorer og generatorer både innenfor lavspent og høyspent.

- Vi er en stor bedrift, og det vil være mer hensiktsmessig å samle alt på ett sted sier adm.dir Linn Cecilie Moholt. Ønsker å starte bygging i år I 2006 ble deler av virksomheten flyttet til Storebotn, hvor de i dag har om lag 1600 kvadratmeter tilgjengelig.

- I Storebotn har vi nå vår avdeling for tilstandskontroll, som driver med fjernovervåking av roterende maskineri over hele verden. I tillegg er vårt verksted for store maskiner også lokalisert her.

- Hvor mye større område trenger dere for å samle hele bedriften på Askøy?

- Vi håper på sikt å få ca 20 mål til rådighet i Storebotn næringspark, og planen er å starte byggearbeidet i løpet av 2011.

- Blir det en utviding av dagens bygg, eller bygges det et helt nytt bygg?

- Vi planlegger å utvide dagens bygg.

Innen tilstandskontroll tilbyr bedriften et bredt konsept som dekker alle områder fra avansert vibrasjonsanalyse og partikkeltelling til termografering.

De har også egne avdelinger som utfører sakkyndig kontroll og service av Ex-trucker, og service av pumper, elektronikk og kompressorer.

- Oppdragene skjer i Norge og rundt i hele verden for blant andre Statoil, Transocean, Odfjell Drilling, Mantena, BKK og Vang Energi for å nevne noen – både offshore og landbasert industri.

blir rundt seks ganger større enn det verkstedet vi har der i dag, så det er snakk om et stort bygg.

Dermed får vi plass nok til å samle alt på ett sted, og alle de rundt 170 som arbeider i Karsten Moholt AS i dag.

- Hvorfor Storebotn?

- Vi trives veldig godt i næringsparken allerede, og føler at vi har en god dialog med Askøy kommune, sier Moholt.

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

God dialog Arbeidet med å samlokalisere bedriften har pågått siden 2009, og den planlagte utvidelsen av dagens bygg kan forhåpentligvis bli en realitet ganske raskt.

- For å kunne samle hele bedriften på Askøy er vi avhengig av å få kjøpt nabotomten. Dette er noe vi arbeider med. Vi ønsker å utvide verkstedet for store maskiner slik at det

LARS JØNSSON AS Leirvikflaten 11, 5179 Godvik Tlf. 55 50 69 00, Faks: 55 50 69 10 firmapost@larsjonsson.no www.larsjonsson.no

Lars Jønsson AS har levert Paroc brannsikre elementer på bygget til Sund Auto i Sund

Telefon: 55 18 81 80 / Fax 55 18 81 81 frode.aksnes@paroc.com

NB-Magasinet - 05-2011 23

Tema: Trening & helse

Næringslivet i Hordaland dårlig på fysisk aktivitet

Kun 18 prosent av arbeidstakerne i Hordaland får støtte til trening i arbeidstiden, noe som plasserer fylket på bunn. Oslo har høyest andel med 32 prosent, noe som ligger fem prosent over landsgjennomsnittet.

Kun 1 av 4 norske arbeidstakere får støtte til idrett eller fysisk trening i arbeidstiden. I Sverige får derimot halvparten av de ansatte tilsvarende tilbud, viser tallene i en undersøkelse gjennomført av InFact for bemanningsselskapet Xtra personell.

Temaer som helse, trening og overvekt blir stadig mer aktuelle i norsk arbeidsliv. I takt med økende sykefravær blir dette et spørsmål arbeidsgivere må ta stilling til for å holde utgiftene ved sykefravær nede.

24

NB-Magasinet - 05-2011

Xtra personells årlige undersøkelse om sosiale goder i arbeidslivet viser imidlertid at kun hver fjerde arbeidstaker i Norge får støtte av arbeidsgiver til å trene i arbeidstiden. I Sverige derimot får nesten hver andre arbeidstaker tilsvarende tilbud.

– Når vi vet hvor viktig trening er for helse og velvære er det bekymringsfullt at Norge henger etter våre svenske naboer på dette området. Tilbudet av sosiale goder i arbeidslivet har tradisjonelt vært mindre i svensk arbeidsliv i forhold til i Norge. I tillegg vet vi at svenske bedrifter har blitt relativt hardere rammet av finanskrisen. Når svenskene likevel satser stort på fysisk helse for sine ansatte, bør dette også være mulig å få til i Norge, sier administrerende direktør Kristian Fæste i Xtra personell.

Skattefordel Lars-Einar Petterson er PR- og kommunikasjonssjef for SATS Norden. Han mener forklaringen på de store forskjellene ligger i ulikheter mellom norsk og svensk regelverk.

– I Sverige får arbeidsgivere skattefradrag hvis de sponser treningen for sine ansatte. Norske arbeidsgivere får ikke et slikt fradrag hvis de vil sponse trening for sine ansatte, i tillegg skattelegges arbeidstakere som mottar en slik fordel gjennom jobben sin.

Hos oss i SATS ser vi at dette gir store utslag i forskjeller på antall bedriftsmedlemskap mellom norske og svenske medlemmer, sier Petterson.

Viktig forebygging I Norge er det flere voksne som trener på trenings-

«Tilbudet av sosiale goder i arbeidslivet har tradisjonelt vært mindre i svensk arbeidsliv i forhold til i Norge. Når svenskene likevel satser stort på fysisk helse for sine ansatte, bør dette også være mulig å få til i Norge» senter, enn voksne som trener organisert i idrettslag.

– Myndighetene må nå begynne å ta på alvor at det er treningssentrene som virkelig bidrar til folkehelsen. På lang sikt vil bedre folkehelse spare samfunnet for store helseutgifter. 40 prosent av befolkningen lider av muskel- og skjelettplager, og dette utgjør en av de største fraværspostene i Norge.

Trening er viktig for å forebygge denne typen lidelser, og det er bekymringsverdig at myndighetene ikke legger bedre til rette for trening, mener Petterson.

Arbeidsgivere er nøkkelen Xtra personell gjennomførte tilsvarende undersøkelse i 2010, og resultatene viser at andelen som får tilbud om fysisk trening i arbeidstiden i Norge er på samme nivå som i fjor.

– Tallene og regelverket fra Sverige viser at det er på høy tid å myke opp det norske regelverket. Nå må myndighetene spørre seg hva de kan gjøre for å stimulere norske arbeidsgivere til å gjøre et løft for fysisk helse for sine ansatte. Treningstiltak vil gi både mindre sykefravær, færre livsstilsykdommer og trolig også bedre resultater for norsk arbeidsliv, mener Fæste.

Dårligst i Hordaland Hordaland kommer desidert dårligst ut årets undersøkelse, og har noen tunge treningsøkter foran seg for å komme på nivå med Oslo på toppen av listen.

– Andelen arbeidstakere som mottar tilbud om fysisk trening i arbeidstiden holder seg meget stabilt i hovedstadsregionen. For arbeidstakere i Hordaland har andelen imidlertid sunket dramatisk fra i fjor (35,5 prosent, red.anm.). Dette er bekymringsfullt, sier Fæste.

Små sektorforskjeller Det foreligger små forskjeller i treningstilbudet i henholdsvis offentlig og privat sektor. I offentlig sektor er treningstilbudet best innenfor offentlig forvaltning. Her får 39 prosent av de ansatte tilbud om å trene i arbeidstiden. Helse og sosialsektoren kommer dårligst ut hvor tilsvarende andel er kun 21 prosent.

– Dette kan tyde på at fysisk trening nedprioriteres i norsk helsevesen. Dette er et paradoks når man vet at denne bransjen er fysisk svært krevende med mange tunge løft og stort sykefravær, sier Fæste.

I privat sektor er treningstilbudet best innenfor bank- og finansbransjen.

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

Myndighetene må spørre seg hva de kan gjøre for å stimulere norske arbeidsgivere til å gjøre et løft for fysisk helse for sine ansatte. - Treningstiltak vil gi både mindre sykefravær, færre livsstilsykdommer og trolig også bedre resultater for norsk arbeidsliv, sier adm.dir. Kristian Fæste i Xtra personell.

NB-Magasinet - 05-2011 25

Tema: Trening & helse

- En enkel måte å Det trengs ikke mer enn to stropper for å trene en hel kropp gjennom et utall ulike øvelser og kombinasjoner.

Dermed er det fort gjort å ta en treningsøkt på kontoret eller på kjøkkenet. Samtidig er du sikret at du trener den viktige kjernemuskulaturen.

Alt for mange arbeidstakere har en stillesittende jobb, og selv om det er mange som er flinke til å sykle til jobb, så er det store flertall henvist til rett opp og ned i en bil. Det blir mange timer på rumpa.

- Folk bruker kroppen alt for lite, og mange som trener glemmer at det viktigste å trene er kjernemuskulaturen (også kalt «core»). Det er alltids fint med en skikkelig vaskebrettmage, men om ikke kjernemuskulaturen under er sterk, så blir heller ikke kroppen sterk, forklarer daglig leder i Jungle Sports, Jan Schultz Larsen. Han er dansk, men bosatt på Askøy hvor han har etablert bedriften. Han var en aktiv person og spilte fotball på høyt plan i Danmark da han ble utsatt for en trafikkulykke.

- Jeg fikk ikke hjelp i Danmark, det var ikke noe å gjøre fikk jeg beskjed om, men hjelpen fant jeg hos Tonus trening og rehabilitering på Midttun. De er eksperter på muskler og skjelettplager, og gjennom aktiv behandling og aktiv trening ble jeg frisk.

På Tonus jobber velkvalifiserte fysioterapeuter, og det legges vekt på trening av kondisjon, stabiliseringsevne og muskulær kontroll, blant annet ved bruk av slynge-trening.

- Grunnen til at Bergensområdet ble valgt som hovedbase var muligheten for å ha daglig kontakt med Tonus, som jeg mener har markedets beste terapeuter og trenere i forhold til slyngetrening. Vi samarbeider tett med fysioterapeuter, fitnes-sentre og bedriftshelsetjenester, og har undersøkt hvilke problemstillinger de møter. Det har vært viktig å ta med seg under utviklingen av bedriften. Vi satt oss som mål å bli markedsledende globalt, og vi ser at snøballen virkelig har begynt å rulle. Slyngetrening er det mest komplette treningsopplegg – og det er så enkelt at alle kan bruke det.

5-minutt treningspause Store bedrifter er ofte flinke til å legge tilrette for trening for de ansatte, men i følge Larsen er det SMBbedriftene som virkelig kan tjene på å ha aktive ansatte.

- Små og mellomstore bedrifter er langt mer sårbare for sykefravær, fordi det ikke er så mange backupmuligheter internt i bedriften. Og det å anskaffe seg en slynge koster langt mindre enn én dag borte for en ansatt, sier Larsen og smiler.

To ganger 20 minutter trening i uka gjør underverker for en kropp som sitter mye stille, og det sentrale er at man trener de viktigste muskelgruppene og stabiliserer kroppen.

26

NB-Magasinet - 05-2011

- Vi har også utviklet noe vi kaller «5-minutt-ikkesvett»-program, som er perfekt å ha på jobben. Vi fikk en utfordring fra noen frisører som ønsket å ta korte treningspauser uten å måtte dusje etterpå, og resultatet har blitt veldig godt tatt i mot. Enkle øvelser som alle kan gjennomføre, uansett fysisk form, lover Larsen, og tar opp en liten pose med noen stropper. Han slenger den over døra, lukker den, og dermed har han hele «treningsapparatet» klart til bruk.

Alle stiller likt En av fordelene med slyngetrening er at hele bedriften, eller familien for den saks skyld, kan trene sammen, gjøre de samme øvelsene og få like god effekt.

- En som er godt trent får like mye utbytte av treningen som en som er utrent, siden man selv velger hvilken belastning man skal ha ved å flytte beina.

Dermed får du mer eller mindre kroppsvekt å trene med, forteller fysioterapeut Lennart Krohn-Hansen, som er av syv ansatte i Jungle Sports. Han har skrevet en bok om slyngetrening, ved hjelp av andre fysioterapeuter som har benyttet treningsformen i sin praksis helt opp på toppidrettsnivå.

- Vi leverte nettopp utstyr til Toppidrettssenteret i Oslo, og vi ser hvor fort dette brer rundt seg.

Marinejegere på Haakonsvern benytter også dette utstyret.

Ta det med på hytta Et slyngesett kan fort bli en av favorittene under bedrifts-juletreet, siden man enkelt kan bytte mellom ulike treningsformer, men fortsette med å bruke det samme utstyret – som kommer i en liten pose.

- Styrke, koordinasjon, balanse og utholdenhet er enkelt å trene gjennom et bredt utvalg av øvelser, sier Larsen og viser vei på YouTube.

- Her ligger det mange gratis øvelsesvideoer, og kunder kan logge seg på våre nettsider og velge fritt fra et enormt videokartotek. «e-Trainer» er vårt siste tilskudd, og her kan man sette sammen sitt eget treningsprogram, få oversikt over hvilke muskelgrupper man trener, og man blir ikke like låst til ett program som man for eksempel blir gjennom en DVD. - Og så er det enkelt å ta med seg på reise eller på hytta. Bare sleng tauene over en gren, så er du i gang, skyter Krohn-Hansen inn.

Bergensk design Alt utstyret Jungle Sports leverer er designet og utviklet i Bergen av den norske designeren Petter Knudsen og Jungle Sports, og går det som Larsen håper, så kan Knudsen bli en fast del av Jungle Sports-teamet.

- Vi ønsker å lede an i utviklingen av nytt utstyr, og Petter (Knudsen) er en vanvittig dyktig designer som hever kvaliteten på våre produkter. Det er viktig for oss å ta førersetet og videreutvikle oss, sier Larsen.

- Hvem er kundegruppen deres?

- Det er alt og alle, enten det er privatpersoner, treningssentre, bedrifter og helsesentre. Og husk, det er bedre å forebygge enn å reparere. Og det er mye billigere for bedriften å gjøre det i den rekkefølgen.

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

trene p책 jobb

NB-Magasinet - 05-2011 27

Går det som planlagt kan Herdla få et unikt museumsbygg liggende oppe på Fortet. På grunn av krigshistorien i området er bygget planlagt som en tunnel/bunker hvor bare lyssjakter vil stikke opp av jorden. Det hele ender i et gedigent panoramavindu med utsikt ut over Valen. - Ideen til arkitektene er at det er Herdla som er attraksjonen, og de fleste utstillingene ligger i naturen, sier Gunnar Furre på Herdla museum. (Illustrasjon: Trygve Solløs og Dan Paul Stavaru)

Kombinerer museum, fort og fugletitting

Store planer på Herdla

For om lag ett år siden overleverte arkitektene Trygve Solløs og Dan Paul Stavaru skisseprosjektet «Under Lyset», som kan bli til nye Herdla Museum.

Gunnar Furre, avdelingsleder på Herdla museum, har fått arbeidet videre med prosjektet, vist det til politikere og andre interessenter for å lufte de vidslåtte ideene, uten at så mange har visst om planene.

- Det har vært veldig fint å kunne jobbe i ro og mak med å lage en presentasjon av både bygg og konsept, og planen er å ha presentasjonen klar i løpet av våren. Det er allerede satt av areal i planen, og tomten det er snakk om ligger på Direktoratet for naturforvaltning sin grunn. Det som er veldig spesielt er jo at de har stilt seg veldig positiv til planene, at vi kan benytte tomten til et nytt museum. Men så er det jo også i tråd med friluftsinteressene. Det har vært viktig å kunne vise det store bildet, som jo er at vi ønsker folk opp på Fortet og i større grad bort fra Valen. På Fortet er det mer robust og ingen følsomme fuglearter som forstyrres i samme grad som ute på Valen, forteller Furre.

Herdla har allerede mye å by på, enten det er fuglereservat, krigshistorie, golf eller det snart klare torpedobatteriet. Tanken er at museet skal være en portal inn til Herdla.

- Publikum er jo allerede på Herdla, men vi sliter med å få de til å komme tilbake til museet. Har de vært der, så kommer de ikke tilbake. Men i et nytt museum ser jeg for meg et mye større og utvidet begrep og uttrykk, med blant annet kunstutstillinger, slik at folk kan komme tilbake flere ganger. Og så blir det jo kafé og andre bekvemmeligheter, som er svært viktig for folk som vil ta seg en tur. Det er et flott gjestehus på Herdla, men det mangler helårskafé. Det er likevel viktig å understreke at det ikke er

snakk om et museum fylt opp med utstillinger. De fleste utstillingene ligger i naturen, dette blir på en måte inngangen for å få informasjon om hva man kan finne her ute, forklarer Furre.

Han forteller om skissene til arkitektene, som har besøkt Herdla mange ganger i forbindelse med arbeidet.

- Ideen til arkitektene er at det er Herdla som er attraksjonen, og at det derfor ikke skal lages et bygg som konkurrerer med naturformasjonene. Det hele skal være diskret, men samtidig tydelig i formspråket. Det er grunnen til at bygget stort sett blir liggende under bakken, og bare lyssjakter stikker opp.

- Ikke et stort signalbygg med andre ord?

- Det blir et signalbygg, men med andre signaler.

Den ene arkitekten jobber på arkitektskolen i Bergen, den andre var student mens de jobbet med skissene, og Bergen Arkitektskole er veldig naturbevisst. Som det går frem av skissene så er det mye betong, og museet blir en slags tunnel som ender i et fantastisk panoramavindu med eventyrlig utsikt ut over Valen. Dette vil bli storslått uansett vær, føre eller årstid, lover Furre.

Forsvaret har satt sine tydelige spor på Herdla, og det setter sitt preg på planene. Som Furre sier vil det bli som en tunnel eller bunker, noe som vil passe godt inn i historien til Fortet.

Område er offentlig eid og allmennheten skal få et best mulig tilbud. Arbeidet med å lage parkeringsplasser ved Fortet er godt i gang, det samme gjelder byggingen av sykkelvei.

- Infrastrukturen er snart på plass, og da blir Fortet den naturlige innfalsporten til Herdla uansett. Jeg

ser for meg en offisiell åpning neste vår av dette området, som blir åpnet for publikum allerede denne sommeren, men på eget ansvar. Neste år kommer søppelspann og benker og ting blir satt mer i system. Det er faktisk flere som har meldt sin interesse for bruk av Fortet og området allerede nå til sommeren med blant annet en vikingfestival og «Camp Herdla». I tillegg håper jeg at det blir en prøveordning for det nye torpedobatteriet.

Herdla Museum har på mange måter allerede begynt på flytteprosessen fra dagens lokasjon og opp til Fortet. I dag er det en flyutstilling her oppe, og om ikke lenge vil Torpedobatteriet trekke besøkende.

- Det er lite hensiktsmessig å drive aktivitet på to steder, og det vil være mye bedre å få alt samlet. Jeg har et 10-årsperspektiv på prosjektet, det er mye planlegging og foreløpig lite penger. Men så har vi heller ikke hastverk. Det er mye bedre å bruke god tid og sørge for at det blir et fantastisk prosjekt enn å bare hive seg rundt å gjøre noe halvveis.

- Apropos penger, hvilke signaler har du fått på prosjektet?

- Både fra kultur- og næringshold har jeg blitt bedt om å jobbe videre med dette. Askøy kommune har ikke midlene som skal til for å realisere «Under Lyset», men vi jobber med å få næringslivet på banen gjennom investorer. Vi ser på ulike løsninger og vet det hele vil ta tid. Jeg skal holde prosjektet varmt, og alle vi snakker med tenner på ideen. Dette skal vi få til, sier en offensiv Furre.

Dag Folkestad/NBmagasinet.no dag@tabloidsats.no

Aktuell jus

LITT OM ALLMANNSRETTER ETTER FRILUFTSLOVEN Sommeren nærmer seg, og med den blusser også de årvisse konflikter mellom grunneiere og allmennheten opp. Det er særlig for eiendommer som ligger til sjø, hvor det er muligheter for bading og rekreasjon, at konflikter oppstår. Grunneier vil gjerne reservere hele eiendommen for seg selv, og nekte allmennheten å ferdes, bade og sole seg på hans eiendom. Vi skal i denne artikkelen kort redegjøre for den rettslige regulering av disse spørsmål.

Det følger av friluftslovens § 2 at ”i utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.” Bruken av ordet ”enhver” er ikke tilfeldig valgt av lovgiver, og bestemmelsen gir uttrykk for det som gjerne betegnes som allmennhetens ferdselsrett. Grunneier kan ikke med henvisning til sin eiendomsrett nekte allmennheten å ferdes over hans eiendom, så lenge ferdselen finner sted i det som defineres som utmark, og ferdselen skjer hensynsfullt og varsomt.

Allmennheten har etter friluftsloven § 8 rett til å bade i sjøen eller i vassdrag fra strand i utmark eller fra båt, når dette skjer i rimelig avstand fra bebodd hus eller hytte, og uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre. Retten til rasting og soling følger av friluftslovens § 9. Også for disse rettighetene er utgangspunktet at grunneier ikke med henvisning til sin eiendomsrett kan nekte allmennheten å bade og sole seg, dersom det området slik bruk utøves på går inn under det som kan defineres som av utmark.

Av lovens § 13 følger det at grunneier ikke ved stengsel eller på annen måte må vanskeliggjøre ferdsel som etter loven er tillatt, med mindre det tjener hans berettigete interesser og ikke er til utilbørlig fortrengsel for allmennhetens ferdsel. Bestemmelsen innebærer at grunneier ikke kan sette opp gjerde eller port for å stenge allmennheten ute fra område som defineres som utmark Den er også til hinder for at grunneier ”privatiserer” den del av strandsonen som er utmark ved å sette opp hagemøbler og lignende i strandkanten, for å gi inntrykk av at området kun er til privat bruk. Det følger videre av bestemmelsen at det ikke kan settes opp skilt om at det er forbudt å ferdes eller oppholde seg i et område som allmennheten etter loven har rett til å ferdes eller oppholde seg i.

Som en generell regel kan en si at grunneier ikke kan

30

NB-Magasinet - 05-2011

motsette seg at allmennheten ferdes til fots, bader og soler seg på hans eiendom, så lenge nevnte bruk finner sted i utmark. Den som vil utøve slik bruk, må på sin side ta tilbørlig hensyn til grunneier sine interesser. Det å trekke grensen mellom innmark og utmark, er derfor helt sentralt når en skal vurdere om grunneier kan motsettes seg at allmennheten bruker hans eiendom til slike formål.

Begrepet innmark er definert slik i friluftslovens § 1a: ”Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått, kulturbeite og skogsplantefelt samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkete, mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet inn sammen med slikt område, reknes også like med innmark. Det samme gjelder område for industrielt eller annet særlig øyemed hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier, bruker eller andre.”

Begrepet utmark er i samme bestemmelse definert slik: ”Med utmark mener denne lov udyrket mark som etter foregående ledd ikke reknes like med innmark.”

Kort fortalt innebærer dette at alt som ikke regnes som innmark etter bestemmelsens første ledd, blir å regne som utmark som allmennheten kan ferdes til fots i.

Av advokat Bjørn Tore Steffensen, Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA

ca 65 meter, og grunneier gjorde blant annet gjeldende at hele eiendommen måtte regnes som hustomt. Høyesterett så det her slik at det vil stride mot friluftslovens grunntanke å anse hele eiendommen på om lag 13 mål som hustomt, og at uttrykket hustomt derfor måtte begrenses til den mer private sonen rundt bolighuset. Grunneier ble pålagt å fjerne gjerder som han hadde satt opp i strandsonen, ettersom disse var til utilbørlig fortrengsel for allmennhetens ferdselsrett og dermed i strid med bestemmelsen i lovens § 13.

I en dom inntatt i Rt 2008 s. 803, kom Høyesterett til at et område mellom to hytter som begge hørte til eiendommen, og som lå i en avstand på 35 meter fra hverandre, var å regne som innmark. Grunneier hadde derfor rett til å nekte allmennheten å ferdes på den sti som gikk over eiendommen, mellom hyttene. Retten la her vekt på at allmennheten hadde mulighet til å benytte andre stier for å komme til sjøen, og at eiendommens arrondering var slik at det var naturlig å regne området for innmark.

Som en skjønner vil vurderingen av om et område er innmark eller utmark bli helt konkret, og det kan være vanskelig å trekke opp nøyaktige grenser. Det er derfor viktig at både grunneier og allmennheten viser gjensidig respekt for hverandres rettigheter, og opptrer på en måte som i minst mulig grad danner grunnlag for konflikt.

Høyesterett har de senere år avsagt flere dommer, hvor grensen mellom innmark og utmark er trukket opp. Høyesterett har i disse sakene gått svært konkret til verks.

I en sak inntatt i Rt 1998 s. 1165, var det spørsmål om hvorvidt et område i strandsonen på en større eiendom var innmark eller utmark. Avstanden mellom bolighuset og strandsonens begynnelse var

Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA, www.steenstrup.no tlf. 55 30 10 00

NB 05.2011_Layout 1 11.05.11 22.26 Side 3

BUSINESS TO BUSINESS Nå næringslivet i Hordaland med ditt

annonsebudskap, gjennom månedlige utgaver av NBmagasinet Næringsbygg.

15.200 bedrifter/ kontorer mottar magasinet, som i løpet av sine 14 år er blitt regionens viktigste næringsmagasin. Magasinet kan også leses i sin helhet på www.nbmagasinet.no UTGIVELSESPLAN 2011: 24. februar - Annonsefrist: 15. februar 24. mars - Annonsefrist: 15. mars 28. april - Annonsefrist: 13. april 19. mai- Annonsefrist: 10. mai 23. juni- Annonsefrist: 15. juni 07. juli- Materiellfrist: 28. juni 25. august- Annonsefrist: 16. august 29. september- Annonsefrist: 20. september 27. oktober- Annonsefrist 18. oktober 17. november- Annonsefrist: 08. november 08. desember- Annonsefristt: 29. november

TEMA: TELE/IT TEMA: BEMANNING TEMA: BIL TEMA: AKTIV FRITID TEMA: KONTORET TEMA: MARKETING TEMA: ARBEIDSUTSTYR TEMA: KURS/HOTELL TEMA: BIL TEMA: ØKONOMI TEMA: DRIFT/SIKKERHET

Ta kontakt med vår reklameavdeling som også er behjelpelig med gratis produksjon av annonser.

Oppnå 40% rabatt på annonsepriser ved å inngå årsavtale.

Ring 56 15 12 20 eller ta kontakt direkte med våre konsulenter: Atle: 468 469 55 - atle@tabloidsats.no Torstein: 90 56 75 75 - torstein@tabloidsats.no

NB 05.2011_Layout 1 11.05.11 22.26 Side 4

Miljøriktige lokaler

EIENDOMSPRISEN 2007

Godt arbeidsmiljø skaper trivsel og glede. FAV Eiendom er blant de ledende innen eiendomsmiljø og enerigibesparelse.

Kontakt oss i dag på telefon 05588 Hotel Havnekontoret

FAV-bygget – Minde. Enerigmerking

Slottsgaten 1

Kanalveien 62

Kontor Undervisning

Kontor - Undervisning - Næring

Kanalveien 54

Tollbodallmenningen 1B

Gamlehaugvegen 20 (Hovedkontor)

Kontor - Undervisning - Butikk - Lager

4 Luksusleiligheter ved Nordåsvannet

Kanalveien 88

Til salgs ved Herland Eiendom AS

Vi står på for våre kunder!

For nærmere opplysninger:

«You name it»

Ta kontakt med Odd Fondevik Mobil: 917 19 443 Telefon: 05588 - 55 11 77 10 favgruppen@fav.no I www.fav.no

Vi tilpasser: •Salg •Utstilling •Kontor Vi tilbyr: •Eksklusive kontorer •God parkering