Haubo 2-2020 32-sider

BO

DET BLOMSTRER HOS SPANNE PLANTESALG side 26–27

magasinet NR. 2

/

FØRSTE MED SOLCELLER PÅ TAKET side 28

2020

tema: å gå

Byens eldste blokker blir "nye" SIDE 4–5

Velkommen til Skåredalen

I samarbeid med HAUBO er det nå for salg 15 nye borettslagsleiligheter på Skåredalens mest sentrale tomt

Prosjektet består av 15 leiligheter fordelt med 5 leiligheter i hver etasje over 3 plan. Stor felles takterrasse på toppen av bygget som alle bebo­ erne kan benytte seg av. Hver leilighet har egen terrasse, egen parkeringsplass i felles garasje­ anlegg med trappefri adkomst til leilighetene, samt egen sportsbod.

BRA/P-rom: Etasje: Antall: Byggeår: Eierform: Adresse: Oppdr.nr.:

opp til ca. 126/122 m2 1­3 sov. 2­3 2020 Andel Skåredalen Vest 2501195218

Prisant.: And.f.gjeld: Totalpris: Omkostn.: Felleskost.: Medl.frist.:

fra kr 825 000 fra kr 1 925 000 fra kr 2 750 000 ca kr 1 000 pr enhet fra kr 6 676 pr. mnd.

Medlemsfrist

Alle leilighetene er borettslagsleiligheter som vil bli forvaltet av HAUBO. Her kan en bo avdragsfritt i 10 år.

Totale bokostnader for leilighet H0105 vil ligge på i underkant av 6 700 kroner i måneden.

VISNING: Ta kontakt med megler for en uforpliktende boligprat Håkon Brandtzæg – Telefon 938 16 627

tema i dette nummeret: å gå nummer 2 mai / juni

2020

haubo.no

Visste du at?

HAUBO har i dag har ca.

5.000 medlemmer.

Leder

svend inge stueland

Innhold

En annerledes vår Vanligvis når sommeren nærmer seg har HAUBO deltatt i de aller fleste av årets generalforsamlinger og årsmøter. Slik ble det ikke i år.

Når dette skrives er samfunnet gradvis i ferd med å åpnes igjen. Hvordan det ser ut når Bomagasinet leses er ikke godt å vite.

Uansett kommer det til å være en utfordrende tid framover.

HAUBO valgte å stenge kontoret for å unngå smittefare. Det ser ut som om dette har fungert godt, ved at vi, som alltid, er tilgjengelig på e-post og telefon. Vi har også lagt til rette for levering av brev, kvitteringer og lignende fra styre­medlemmer. Og vi har lagt til rette for at ting kan hentes utenfor vår kontordør. Vi har også jobbet mye hjemmefra, hvor vi har forsøkt å begrense antallet som er på kontoret til 5 ansatte.

faste spalter

vi med at ting blir bra til slutt og at vi kan gjennomføre møtene på vanlig måte til neste år.

Tema ................................................................ 9

Flere lurer på hvordan prosjektet på Brannstasjonen går. Noen har nok lest artikkel i Haugesund Avis hvor dette var tema. Vi hadde tro på at vi kunne legge leilighetene ut for salg denne våren. Imidlertid har flere uheldige omstendigheter gjort at dette ikke har blitt mulig. Nå forventer vi ikke å kunne starte salget før tidlig i 2021.

Kryssord & Sudoku .............................. 21

Det er mer hyggelig å kunne fortelle at prosjektet Bygaarden går som planlagt, med innflytting tidlig i august. Dette blir et flott prosjekt, som er helt i tråd med vårt ønske om å være med på å vitalisere Haugesund sentrum. De som har kjøp leilighet her vil flytte inn i topp moderne, sentrumsnære leiligheter, med en felles tak­ terrasse med en fantastisk utsikt.

Det har vært gjennomført en rekke generalforsamlinger og årsmøter på kreative måter, på parkeringsplasser og i garasjeanlegg. De fleste har fulgt vår oppfordring om å utsette mer krevende saker til man kan avholde møter med flest mulig til stede. Som regel oppfordrer vi til at så mange som mulig stiller på møtene.

I år har oppfordringen vært motsatt. Så regner

Mattipset .................................................. 18

Jusspalten ................................................ 22

Personlig økonomi ............................... 24 nyheter

Stort løft på byens eldste boligblokker: Skeisvannsblokkene 4 Ny fordel til HAUBO-medlemmer: Spanne Plantesalg ............................... 26 Midttua borettslag: Først med solceller på taket........... 28

Vi på HAUBO ønsker alle en riktig god sommer.

Svend Inge Stueland, Adm. dir. i HAUBO

» Dette blir et flott prosjekt, som er helt i tråd med vårt ønske om å være med på å vitalisere Haugesund sentrum

nr. 2, 2020

ansvarlig redaktør Adm. dir. Svend Inge Stueland, Haugesund Boligbyggelag

haugesund boligbyggelag

redaksjonell produksjon og grafisk utforming

Tlf: 52 73 99 30

TIBE Molde AS Bjarte Amble.

Postadr.: Postboks 473, 6400 Molde

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E-post: annonse@tibe.no

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01

Ålgård Offset, Ålgård

Kirkegata 130, 5527 Haugesund.

E-post: post@haubo.no Hjemmeside: www.haubo.no

medarbeidere i dette nummeret utgitt av

E‑post: bomagasinet@tibe.no

BS Media AS Postboks 452 Sentrum.

0104 Oslo

annonser

trykk M

24

1

Ø M E R KE T ILJ

8 Trykksak 6

4

MEDLEMSBLAD FOR HAUGESUND BOLIGBYGGELAG

En omfattende digitalisering har gjort jobben enklere for HAUBOs regnskapsavdeling – s. 31

Bomagasinet nr. 2, 2020 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

3

STORT LØFT PÅ BYENS ELDSTE BOLIGBLOKKER:

Får innglassede balkonger og nye fasader De fire såkalte Skeisvannsblokkene i Haugesund var begynt å bære preg av en alder på drøyt 60 år. Det måtte borettslaget gjøre noe med. En stor oppgradering er nå i full gang, og skal etter planen være ferdig på nyåret neste år. bjarte amble

Behovet for en omfattende opprustning av blokkene har de siste årene blitt mer og mer tydelig. Flere løsningen har blitt vurdert, før borettslaget til slutt bestemt seg for det alternativet som nå er i ferd med å bli realisert.

– Før min tid som styreleder ble det konstatert at noe måtte gjøres, da både balkongene og de teglkledde fasadene viste tegn på forfall.

Det var helt klart behov for omfattende reparasjoner av bygningene, sier Lars Vikse, som har ledet styret i Søre Skeisvann borettslag fra april i 2019.

Han viser til det før hans tid ble innhentet priser på å reparere eksisterende balkonger og

4

fasader. Kostnaden ville beløpe seg på rundt 11 millioner kroner for arbeider som etter alt å dømme måtte gjentas hvert tiende år.

– Borettslaget begynte da å se etter en løsning som var mer økonomisk på lang sikt, og som også kunne øke verdien på leilig­ hetene. Løsninger ble vurdert og skrinlagt, før bebo­erne til slutt samlet seg om et tilbud fra Balkongentreprenøren, forteller Vikse.

Balkongentreprenøren AS er hovedentre­ prenør, med 123 Tak AS som underentreprenør. balkonger og fasader

Balkongene til de 128 leilighetene får en kraftig

teknisk oppgradering. De blir betydelig større enn før og blir innglasset med skyvevinduer som kan åpnes helt. Hver av de vestvendte balkongene øker til ca. 15 kvadratmeter, dekker hele leilighetens fasadebredde og får belysning med spot´er i taket.

Ytterveggene på sidene mot sør, nord og øst har vært kledd med teglstein. Disse fasadene har det vært endel problemer med. Nå blir det lagt ny isolasjon på utsiden av teglsteinsfasadene, og ytterst monteres det tilnærmet vedlikeholdsfrie fasadeplater, produsert av steinkompositt.

– Etter framdriftsplanen skal arbeidet på blokkene være ferdig på nyåret 2021. Ute­

BALKONGER: Hver av de vestvendte balkongene øker til ca. 15 kvadratmeter, dekker hele leilighetens fasadebredde og får belysning med spot´er i taket.

STORT PROSJEKT: Styreleder Lars Vikse har mye å holde styr på for tiden, når de fire Skeisvannsblokkene i Haugesund skal få innglassede balkonger og ny fasadekledning

«Takket være assistanse fra HAUBO, fikk vi gode lånebetingelser i Haugesund Sparebank»

området skal etter planen være tilbakestilt med opprydding og tilordning av plener m.m. på forsommeren, sier Vikse. økonomisk gunstig

Hele prosjektet er kostnadsregnet til ca. 60 millioner kroner, men styreleder Vikse er ikke i tvil om at er mye mer økonomisk gunstig å foreta denne omfattende oppgraderingen – i stedet for å betale mange millioner hvert tiende år for å holde tritt med skader og slitasje som oppstår.

– Takket være assistanse fra HAUBO, fikk vi gode lånebetingelser i Haugesund Sparebank. Vi

fikk også tatt et gammelt lån på 13,5 mill. i den samme banken inn i det nye lånet, som da gir et samlet lånebeløp på vel 73 mill. kroner. Med gode rentebetingelser i tillegg, viser det seg at den delen av leilighetenes felles­kostnader som går til betaling av lån bare øker med i underkant av 800 kroner i måneden for en treromsleilighet (to soverom). Litt mindre for en med ett soverom og noe mer for leilighetene med tre soverom, forklarer Vikse.

Han viser til at de totale felleskostnadene for en treroms leilighet, som det finnes flest av i borettslaget, vil ligge på omkring 4.500 kroner i måneden. Da er kommunale avgifter,

vaktmestertjenester, kabel-tv og andre felleskostnader regnet med. håper på verdistigning

– Etter fullført renovering vil Skeisvanns­ blokkene framstå som nye. Når de i tillegg har en svært attraktiv beliggenheten, nær skoler, idrettsanlegg og flotte friområder, håper vi det kan resultere i en viss verdistigning på leilighetene. Men dette er det jo alltid markedet som avgjør, sier Lars Vikse.

Søre Skeisvann borettslag består av til sammen 128 leiligheter og har adresser i Stordgata, Haugesund. De ble bygget i 1959

Bomagasinet nr. 2, 2020 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

  5

 FASADER: Nå blir det lagt ny isolasjon på utsiden av teglsteinsfasadene, og ytterst monteres det tilnærmet vedlikeholdsfrie fasadeplater, produsert av steinkompositt.

  og innledet «blokk-perioden» i Haugesund Boligbyggelags historie. Salgsprisen på leiligheter i borettslaget har de siste årene lagt på

«håper det kan resultere i en viss verdi­stigning på leilighetene» rundt 1,5 millioner kroner for en treroms, mens leiligheter med spesielt god standard har vært omsatt for nærmere 1,7 millioner. viktig og givende

Lars Vikse (25) er fra Storasund på Torvastad.

Han har fagbrev innen salg og service, og i tillegg ett års utdannelse innen ledelse og økonomi. Etter flere år som nestkommanderende i Rema 1000 butikkene på Avaldsnes og i Oasen Storsenter fikk han i august i fjor spørsmål om å overta som butikksjef i en Rema 1000 butikk i Bergen sentrum.

– Det sa jeg ja til. Det skapte noen utfordringer med vervet som styreleder, men god dialog og god ansvarsfordeling innad i styret gjør at jeg føler vi løser jobben vår godt. Mye av jobben som styreleder utføres også via mail og telefon, sier Vikse.

Han kjøpte leiligheten i Stordgata i 2017 og ble valgt inn i styret våren 2018. I april 2019 påtok han seg vervet som styreleder.

– Hvordan trives du med tillitsvervet?

– Jeg er en type som liker å få ting gjort og få delta i prosesser. Samtidig er det gøy å få være med på avgjørelser som virker inn på folks liv og hverdag. Det føler jeg er både viktig og givende, sier styreleder Lars Vikse. ••

6

 SLIK BLIR DET: De 128 andelseierne ser fram til en ny tid, med flotte innglassede balkonger.

Illustrasjon: Balkongentreprenøren AS

•Byggfornyelse •Innredninger •Oppgradering •Vedlikehold

NESTE UTGAVE: SEPTEMBER 2020 KONTAKT OSS PÅ Tlf: 71 20 12 00 annonse@tibe.no

ANNONSÉR I BOMAGASINET

OG TREFF MEDLEMMENE I DITT BOLIGBYGGELAG

www.byggmesterkompaniet.no

NESTE UTGAVE AV BOMAGASINET KOMMER I SEPTEMBER!

Spisestuestol Skandia Junior Design: Hans Brattrud

www.fjordfiesta.com

Bomagasinet nr. 2, 2020 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

7

DU HAR FREMDELES TID TIL Å REDDE LIV! SEND SMS «FLUKT» TIL 2434 OG GI 200 KRONER! Vi står overfor den største humanitære katastrofen i Europa siden krigen. Barna på flukt lider. Mange er sultne, redde og syke.Vi møter fortvilte foreldre som er redd for at barna deres ikke skal klare seg en dag til. Redd Barna er tilstede og redder liv, men vi trenger din hjelp til å redde flere.

tema: å gå

Hvordan går det?

Du holder det gående? Eller kanskje det rusler og går?

Rent språklig bruker vi «hvordan går det» om «hvordan har du det», og det kan vi holde fast ved. For hvordan – eller mer spesifikt – hvor mye vi går, påvirker hvordan vi har det både fysisk, mentalt og emosjonelt. ingrid kvande

9

Hverdagsturer gjør godt for kropp og hjerne. 30 minutter rask gange tre ganger i uken gir blant annet bedre hukommelse.

Så hvordan går du? Kort? Langt? Ofte?

Sjeldent? Bratt? Flatt? Sakte? Raskt? De fleste går mesteparten av livet. Fra man tar sine første skritt til man vandrer – til de evige jaktmarker eller bare – videre.

Myndighetene anbefaler at «Alle mennesker bør, helst hver dag, være fysisk aktive i til sammen minst 30 minutter. Intensiteten bør være minst middels, for eksempel en rask spasertur. (Aktivitetshåndboken, Helsedirektoratet).

Ifølge en NIH-rapport oppfyller om lag 20 % av befolkningen gjeldende anbefalinger for fysisk aktivitet, og denne andelen er noe høyere blant kvinner. aktivt valg

Dagens samfunn er tilrettelagt slik at det er enkelt for oss å velge vekk gåing. Å kjøre er blitt standarden.

Som art er vi programmert til å ta det rolig når vi kan, spise til det er tomt for mat etc.

Det var slik man klarte seg når maten måtte fanges eller plukkes, og ikke kunne kjøpes på supermarkedet. Da gjaldt det å spise når man hadde mat, og det var nødvendig å rasjonere med kreftene, for det kunne bli lenge til neste

10

servering.

Derfor, når alt er tilrettelagt for at man ikke trenger å bevege seg, må vi selv ta aktive valg om bevege oss – å ikke sitte stille.

Det er mange helsemessige fordeler ved å gå. Fysisk aktivitet kan både forebygge sykdommer og være en behandling av sykdom ved at det (i samråd med lege) kan erstatte legemidler og redusere behovet for medisiner. verdens beste mosjon

Johan Kaggestad, kjent trener og ekspertkommentator, har skrevet boka «GÅ». Han kaller gåturer verdens beste mosjon, og sier at rask gange gir større helsegevinster enn løping. At det er så enkelt og lett tilgjengelig bidrar til at gåing kommer på toppen av pallen.

De aller fleste kan å gå, det krever svært lite utstyr, og man kan regulere intensiteten ved å gå fortere eller saktere, og ved å gå i variert terreng. Sammenlignet med løping, som også krever lite utstyr, er gåing også skånsomt for muskler og ledd. flere år

Den populære hypokonderlegen og foredragsholderen Ingvard Williamsen har sagt om

trening at man sannsynligvis forlenger livet ved å jogge, men ikke mer enn tiden man har brukt til å jogge. Så man må i alle fall like å jogge, mener han (Torp, NRK, 2016). Sannsynligvis liker joggerne å jogge, for fysisk aktivitet øker

«Å gå tur er menneskets beste medisin» hippokrates (460 - 377 f. kr.)

nemlig nivået av hormoner som gir godt humør (endorfiner) i kroppen. (Mer om det senere).

Kanskje er det noen som ikke har tålmodighet eller interesse av å bevege seg for å forlenge livet i antall år – for som Williamsen også sier, så skal man være klar over at det er i siste delen

Synes du folk er blide på tur? Det er ikke tilfeldig: Fysisk aktivitet øker verdien av "lykkehormoner" i kroppen.

av livet at det eventuelt blir forlenget.

Kan hende gjelder det også gåing. Uansett kan det være hyggelig å være klar over at gåing likevel kan gi lengde, nærmere bestemt gjøre noe med den opplevde varigheten av livet.

registrere mange flere detaljer og nyanser, kroppen er i direkte kontakt med underlaget og man er en del av omgivelsene. Mens en biltur er transport, er gåturen en opplevelse. hjernetrim

mer lengde til årene

I hvert fall om vi skal tro Erling Kagge. Han har blant annet gått til Sydpolen, Nordpolen og Mount Everest så han vet et og annet om å gå. I boka «Å GÅ – ett skritt av gangen» skriver han: «Livet varer lenger når du går. Å gå forlenger øyeblikkene». I motsetning til om man kjører bil der all naturen bare suser forbi, mener han at det å bevege seg i et roligere tempo gir en annen tilstedeværelse, og altså lengre øyeblikk. Selv de som ikke har gått så langt som Kagge kan være med på den tanken. I sakte fart får sanseapparatet mulighet til å

For å gå trenger vi utholdenhet, styrke, bevegelighet og balanse. Men for å kunne bevege oss, er hjernen aller viktigst. Hjernen er nemlig ikke bare kjekk å ha når vi skal løse kryssord, pugge salmevers og huske hvor vi la bilnøklene. Den viktigste funksjonen til hjernen er å koordinere kroppens bevegelser. I boka «Hjernesterk» skriver den svenske legen og psykiateren Anders Hansen at det viktigste du kan gjøre for hjernen din er å røre på deg. Han mener det er logisk at hjernen, som er nødvendig for at kroppen skal bevege seg, også blir påvirket av at kroppen beveger seg. For det blir den.

«Livet varer lenger når du går.

Gåing forlenger øyeblikkene»

«Gåing er verdens beste mosjon»

Fysisk aktivitet handler om å gi hjernen forutsetninger for å fungere så godt som mulig.

Erling Kagge i boka «Gå – ett skritt av gangen»

skriver tidligere topptrener Johan Kaggestad i sin bok «GÅ»

Det mener psykiateren Anders Hansen i boka «Hjernesterk»

11

Visste du at

Når man er ute i naturen er effekten av fysisk aktivitet enda bedre.

Fysisk sett har vi omtrent samme kropp og hjerne nå som for 10.000 år siden, men vi beveger oss mye mindre – i snitt 5-6000 skritt om dagen. Men fremdeles er det noen som beveger seg på «gamlemåten»: Amishfolket går 18000 steg om dagen, og Hadzafolket i Tanzania tar 15-17.000 steg om dagen.

Kilde: Anders Hansen, Hjernesterk

Hansen mener at fysisk aktivitet handler om å gi hjernen forutsetninger for å fungere så bra som mulig.

uttelling etter 5-6 uker. Men selv en times gåtur i uka beskytter mot depresjon. stresshåndtering

konsentrasjon og hukommelse

Og det er ikke så mye bevegelse som skal til for at hjernen skal fungere enda bedre.

Forskning har bevist at 45 minutter med rask gang tre ganger i uka bedrer evnen til konsentrasjon. Et annet forskningsresultat viste at 30 minutter rask gange tre ganger i uka i ett år gjorde at Hippocampus (område i hjernen forbundet med hukommelse) vokste med 2 %.

Hippocampus krymper naturlig med 1 % i året etter en topp midt i tyveårene. Undersøkelser har vist at man kan lære opptil 20 % flere gloser dersom man er fysisk aktiv før eller under innlæringen, sammenlignet med å hvile. Så om du har planer om å lære deg spansk i sommer – ta deg en gåtur!

Fysisk aktivitet gjør også at man tåler stress bedre. Når vi opplever fare begynner hjertet å slå fortere og pumper blod ut i musklene, binyrene skiller ut kortisol, og kroppen er klar til kamp eller å rømme unna den farefulle situasjonen. Etter at faren er over går kortisolnivået ned igjen, og kroppen roer seg. Dette er en naturlig stressmekanisme som var viktig for å overleve på savannen for titusener av år siden. I dag utsettes mange for annen type, mer langvarig stressbelastning, der det stadig skilles ut ekstra kortisol over lang tid. Dette tærer på kroppen.

Ved fysisk aktivitet stiger også kortisolnivået i kroppen, men når aktiviteten er over synker kortisolnivået og blir lavere enn det var før treningen startet. Dette gjør at man blir bedre på å håndtere stress når man er fysisk aktiv.

velbefinnende

De fleste har sikkert opplevd at de føler seg bedre etter å ha vært fysisk aktive. Grunnen til det er at fysisk aktivitet gir økte verdier av «lykke»-hormoner (dopamin, seratonin og noradrenalin). Best effekt er det hvis man løper 45 minutter tre ganger i uka. Da har man full

12

naturen

Når folk er i naturen, er effekten av fysisk aktivitet enda bedre enn om man går i urbant miljø. Den amerikanske forskeren Gregory N. Bratman har vist at gåtur i natur har en målbar positiv effekt på negative tanker. Etter en tur i

grønn natur i 90 minutter ble blodgjennomstrømmingene i de delene av hjernen som gir størst aktivitet ved bekymringer og tanker (subgenual prefrontal cortex) lavere. Dette ble bevist ved hjernescanning. Deltagerne ga også selv uttrykk for at de hadde færre bekymringer og negative tanker etter gåturen i naturen. folk liker friluftsliv

I Norge har vi god tilgang på natur, og folk ønsker også å være mer ute. I Natur- og miljøbarometeret fra TNS Gallup i 2014 kom det fram at to av tre nordmenn ønsker å være mer ute, og at de først og fremst ønsker å gå på tur og være i frisk luft. For å senke terskelen for at folk kan gå i naturen, er det et ønske fra myndighetene at ingen skal ha mer enn 500 meter fra der de bor til et sammenhengende nettverk av turstier. hverdagsturene

Da snakker vi ikke om de store signatur-turene, men om hverdagsturene som gjør at folk får de nødvendige minuttene med gåing som betyr så mye for helse og velvære. Som f. eks 30 minutter rask gange tre ganger i uka, som – etter det vi har lest her – gjør hjernen to år yngre på ett år. ••

IKKE GÅ GLIPP AV BONUS! Nå må du registrere dine betalingskort. av frank gudbrand mo, bbl pivotal

Nyhet: Bonus kun med bruk av betalingskort, debet- og kredittkort For at du fortsatt skal få bonus hos alle våre gode samarbeidspartnere må du registrere dine betalingskort på «Min side». Boligbyggelagenes medlemsfordeler har nå endret rutinen for å få registrert bonus på varer og tjenester. Det er ikke lenger mulig for deg som medlem å registrere bonus med bruk av medlemskortet.

Bonus vil kun oppnås når medlemmene betaler med et registrert betalingskort. Debetkort og kredittkort som medlemmet har registrert på ‘’Min side’’ sparer opp bonus ved betaling. Dette innebærer også at oppsparing av bonus ved kontant betaling bortfaller.

Hvordan få rabatt og bonus:

1. For eventuell rabatt må du identifisere deg med medlems

kortet i medlemsappen eller et gyldig fysisk medlemskort.

2. For å få bonus må du betale med registrert betalingskort ORT

MEDLEMSK

Jan Johansen 50 24 Medlemsnr: 18 /20 Gyldig til: 03

0 37 0 Kortnr: 50 5 60

(bankkort/ kredittkort) i betalingsterminalen. På den måten utføres betaling og bonus registreres i en og samme transaksjon.

3. På ‘’Min side’’ på web eller i din medlemsapp kan du legge til

betalingskort. Dette kan gjøres frem til midnatt samme handelsdag, for oppsparing av bonus.

13

Dugnad

Dugnad er frivillig, ubetalt arbeid som blir gjort i fellesskap.

Store norske leksikon

Dugnadsinnsats skaper turglede Løypegruppa i Skien Turlag legger ned oppunder 4 000 dugnadstimer hvert år for å merke og holde i orden turstiene i skogsområdene rundt byen.

Og de er ikke alene om å jobbe for turgåere. Tilsvarende arbeid gjøres av DNT-medlemmer over hele landet. ole bjørn ulsnæs

Løypegruppa består av et 40-talls medlemmer.

De fleste er pensjonister og har det til felles at de trives med å jobbe sammen ute i skogen, hygge seg i pausene og skryte og juge litt. Mange har vært med i turistforeningen lenge, men noen melder seg til innsats når de blir pensjonister og ønsker å ha noe å drive med. merking og vedlikehold

Skien Turlag er et lokallag i Den norske Turistforening, og Løypegruppa er en av gruppene i foreningen. – Turstiene gror ikke fram av seg selv. De må opparbeides og vedlikeholdes, sier leder av turlaget Odin Langslet.

– Vi merker og vedlikeholder et løypenett på omtrent 400 kilometer. De fleste løypene er lett tilgjengelige i skogs- og fjellterreng relativt nær byens sentrum. Vi forsøker også å etablere nye stier der det er mulig. Å jobbe dugnad er både sosialt og trivelig. Trim og frisk luft får du i tillegg.

Skien Turlag tilbyr – når aktiviteten ikke er

14

ole bjørn ulsnæs og finn evensen

hindret av faren for koronasmitte - organiserte turer for foreldre med barnevogn, aktiviteter for unger, turopplegg for turvante og lavterskeltilbud for dem som bare ønsker seg en kortere tur i lett terreng. gode tilbakemeldinger

– Vi får ofte melding fra brukerne av løypene om at noe bør gjøres. Det kan være at det har rast ut noen steiner, eller at det har falt et tre over en sti. Da rykker vi ut og ordner opp, forteller Langslet.

I tillegg til gode tilbakemeldinger fra brukerne er det stiansvarlige som holder oppsyn med at stiene er ryddet og klare. De passer også på at bruene er i orden. Arbeidet pågår om våren og om høsten, og det er fast dugnad hver tirsdag. Noen ganger tas også helgene i bruk for å få gjort unna arbeidet.

– Vi er ca. 15 deltakere på dugnadene, sier Åsmund Myhre, som leder Løypegruppa. Han er klar på at det ikke er nødvendig å være spesielt nevenyttig for å delta i arbeidet.

– Det viktigste er å ha glede av å være ute i naturen. Vi sier selvfølgelig ikke nei til folk med fagkunnskap, men vi har bruk for alle.

– Hva har dere igjen for å drive dugnadsarbeid?

– Det viktigste er at vi er glade i naturen og liker å se folk ute på tur. Vi vet at mange må ha en viss tilrettelegging for å komme seg ut.

Derfor er det viktig å merke og rydde løyper.

Noen steder er det behov for en bru over en bekk. Det gir oss veldig mye å kunne gjøre denne jobben, sier Myhre.

– Det er en slags formidlingsglede i arbeidet, fyller Langslett inn. får skryt

– Ofte, når vi er ute og jobber, kommer det mennesker som takker oss for jobben og skryter av innsatsen vi gjør. De positive til­bakemeldingene jeg og dugnadsgjengen får fra turgåere, er spesielt hyggelig. Ofte sier folk at uten denne innsatsen hadde de ikke kom­met seg ut på tur, forteller Myhre, som

BRU: Odin Langslet, Torbjørn Gurholt, Asbjørn Heimdal og Jostein Groven har bygget ny bru over en av de mange bekkene i området.

Pausene er alltid trivelige, mener dugnadsarbeiderne.

DUGNAD: Leder av Skien turlag Odin Langslet (til venstre) og leder for Løypegruppa Åsmund Myhre er fornøyde med de mange hyggelige tilbakemeldingen de får fra turgåerne.

Erfaring gjør jobben enklere.

også har fått Skien kommunes kulturpris for sitt dugnadsarbeid gjennom mange år.

De to pensjonistene er enige om at fellesskapet og de sosiale møtene er det viktigste.

– Vi blir en sammensveiset vennegjeng som jobber mot et felles mål. Vi kombinerer turliv med arbeid, og pausene er alltid trivelige.

Noen er spesielt flinke til å juge, og de underholder oss andre. krevende arbeid noen ganger

Det hender at Løypegruppa gyver løs på krevende oppgaver. Det kan være å rydde opp etter at stormen har blåst ned trær over stiene, eller når det skal bygges ei bru langt fra nærmeste vei.

– Noen steder er det mye gangtid for å komme dit vi skal jobbe. Og det hender vi sliter med å få inn materialer. I fjor måtte

vi bruke pram for å fløte inn materialer til ei bru. Tidligere felte vi gjerne trær på stedet og bygde på den måten. Nå bruker vi impregnerte materialer eller kebony i vernede områder.

– Vi forsøker alltid å gjøre arbeidet så enkelt som mulig, ikke minst fordi vi er opptatt av at inngrepene i naturen skal være minimale, understreker Langslet. – Men det vi bygger, skal være holdbart og sikkert.

Alt arbeid gjøres på dugnad, og materialer blir betalt av foreningen eller finansiert gjennom søknader til Sparebankstiftelser og andre fond. I gjennomsnitt bruker Løypegruppa omtrent 50.000 kroner årlig på å vedlikeholde løypenettet på 400 kilometer. Det er utvilsomt billig om en regner folkehelsegevinst per investert krone. ••

15

Blanca bordlampe Markskløjd Messing

Nyheter og trender

Belysning 2020 Vi blir mer modige i fargevalgene hjemme, både når det kommer til interiøret og fargene på veggene. Lampehuset mener at lamper er rommets smykke og er like viktige som innredningen, og det kan vi vel langt på vei være enig i. frank gudbrand mo

noen utvalgte trender

Lamper i varme metallfarger som messing, treverk og natur er en trend som er kommet for å bli. Gjerne i en litt røffere stil.

Gode eksempler på dette er Blanca bordlampe, Branch taklampe, Kling vegglampe og Polly taklampe gull, Aruba taklampe, Java taklampe, Pose bordlampe Markslöjd.

Lamper som gir rommet en wowfaktor og henger langt ned fra taket er en stor trend. Her trekker Lampehuset frem Andrew taklampe Markslöjd, Soleil taklampe Markslöjd, Vernon taklampe og Castor taklampe som gode eksempler.

Lamper hvor pæren er i fokus har kommet mer og mer. Da velger man en LED dekorpære med enten røykfarget,

bbl pivotal (lampehuset)

opal eller klart glass. Gode eksempler her er Pelle gulvlampe, Varys taklampe og Kling gulvlampe.

Geilo taklampe er en ny, lettere og mer moderne variant av de mer tradisjonelle taklampene i glass og metall.

lightson plug & play

utebelysning

philips hue outdoor

– Her er det viktig å tenke på hvilken stemning og lyseffekt man ønsker. Det er viktig å tenke på belysning for ditt behov, men også ta hensyn til dine naboer.

Hva er vel ikke mer irriterende enn en sterk utelampe som lyser rett inn i stuen?

Tenk derfor antall lamper og spredning av lys, i stedet for hvor sterk lyskilde du kan ha i hver lampe.

– smartbelysning til din uteplass!

– Med det lettvinte og flotte belysningssystemet fra LightsOn kan du enkelt og raskt installere og få en vakker opplyst hage på bare en time eller to. Her finner lamper til utemiljøet tilpasset nordisk klima, sommer som vinter.

Philips Hue er et system for trådløs belysning, som du kan bruke til å raskt kontrollere lyset og skape rett stemning utendørs. Få liv ute med verdens beste nettverksbelysning. Du kan enkelt styre utebelysningen via app på din smartenhet eller ved å bruke trådløse Hue brytere. Her er det utallige muligheter med lysstyrke og fargekombinasjoner. ••

Lampehuset er Norges største og ledende faghandel innen belysning. Lampehuset hjelper deg med å finne riktig belysning og unike lamper til ditt hjem eller hage. Ved handel på lampehuset.no må du oppgi ditt medlemskortnummer (9 siffer) ved betaling for å få bonus.

Du får 5 % bonus når du betaler med et registrert betalingskort. Mer informasjon kan dere finne her: www.lampehuset.no/inspirasjonute

16

Vernon taklampe

Andrew taklampe Markslöjd

Soleil taklampe Markslöjd

«Lamper som gir rommet en wowfaktor og henger langt ned fra taket er en stor trend»

Polly taklampe

Maison golvlampe

Pose bordlampe Markslöjd

LightsOn Plug&Play

17

odd

n

ken

v

in

le

k

ok

slåtted

a

Litt forberedelse gjør turmaten enkel – Når du skal på tur og ønsker å trå til med litt mat, så gjelder det å gjøre noen enkle forberedelser. Da blir det lett og kjapt å få seg et godt måltid ute i skogen, sier Oddvin Slåttedalen. ole bjørn ulsnæs

Oddvin trives ute i naturen og kombinerer gjerne skogsturen med et godt måltid ved bålet eller primusen.

Pensjonisten har jobbet med matfag hele sitt yrkesliv, først som kokk og kjøkkensjef og seinere med opplæring av nye generasjoner med kokker. kjøtt og grønnsakspakker

Kokken er klar på at matlagingen starter på kjøkkenet hjemme.

– Først skjærer jeg litt kjøtt i strimler. I dag har jeg brukt kalkunkjøtt, men det er ikke så viktig. Bruk det kjøttet du har tilgjengelig. Svin og storfe er like bra, sier Slåttedalen.

Kjøttet marineres med litt olje før

18

det saltes og pepres. Litt urter setter en ekstra spiss på smaken.

– Grønnsakspakkene kan også varieres. Her har jeg kuttet poteter i tynne skiver og delt opp gulerøtter, løk, sommerkål og litt hvitløk selvfølgelig. Til slutt salter jeg grønnsakene og har litt olje og litt vann i aluminiumsformen.

Kjøttet og grønnsakene legges i hver sin aluminiumsform med lokk eller pakkes inn i aluminiumsfolie.

Det er praktisk både for transporten i sekken og for matlagingen. på bål i sesongen

– Tidlig på året, når det er lov å ten-

ne bål, tilbereder jeg maten rett på bålet. Når kjøttet er strimlet opp og grønnsakene kuttet i passe små biter, går det raskt å få maten ferdig. I den perioden jeg ikke kan tenne bål, steker jeg kjøttet på primusen. Jeg har en liten, kjekk bålpanne jeg pleier å ha med meg.

Grønnsakene kan også stekes i panna, og skal en gjøre det virkelig lekkert, er det bare å ta med en skvett hvitvin og ha over. Når vinen er kokt ut, er maten ferdig.

– Poenget er at litt forberedelser gjør matlagingen lettvinn når vi er ute i skauen. Forberedelser er alltid viktig når en skal lage mat. ••

mattipset mattipset

 PRIMUS: Her er det strimler med kalkun som blir dagens turmat.

GRØNNSAKER: Kutt grønnsaker i små biter før du drar hjemmefra.

«Poenget er at litt forberedelser gjør matlagingen lettvinn når vi er ute i skauen.»

SERVERING: Om du velger å ha med egen tallerken eller ei.

Turmaten kan bli et herremåltid!

FISKETIPSET Oddvin Slåttedalen er glad i å fiske. Når han tar med seg fiskestanga på tur, har han også med noen urter i sekken.

– Nyfisket ørret er alltid godt, og fisken smaker enda bedre om en bruker litt friske urter når den stekes. – Det er det lille som skal til for å sette en ekstra spiss på fisken. Estragon og sitrontimian passer glimrende til fersk ørret.

Men det er bare å bruke de urtene en har for hånden. Gressløk, persille, salvie og vårløk passer også godt. Urtene drysses over fisken mens den stekes i panna.

– I tillegg til urtene krydrer jeg fisken med salt og pepper. Men det er viktig å ikke ødelegge fisken med for mye salt, påpeker kokken.

19

småstoff

Gangbarhet – fire faktorer spiller inn Gangbarhet er et mål på hvor vennlig et område er å gå.

Den amerikanske byplanleggeren Jeff Speck har skrevet boka «The Walkable City», og har en teori om «walkability» eller gangbarhet. Den går ut på at fire faktorer må være tilstede for at et område, en vei eller en gate skal ha god gangbarhet: 1

2

Nyttig. Gåturen skal være nyttig, dvs mer nyttig enn å bruke andre transportmiddel.

Trygt. Det må være trygt å gå, både reelt og opplevd

3 Komfortabelt. Det må være komfortabelt å gå.

4 Interessant. Den fjerde fakturen som spiller inn på

gangbarhet er at turen skal være interessant, i betydningen

lite kjedelig.

Gåing som transportform Statens vegvesen har utarbeidet en nasjonal strategi for fremme gåing som transportform og hverdagsaktivitet. Denne er en del av Nasjonal Transportplan. Formålet er å tilrettelegge for gående, og gjøre det mer attraktivt å gå.

Visste du at Gåing utgjør en stor andel av befolkningens reiser, men hver reise til fots er ganske kort. På reiser over en kilometer er det flere som bruker bil enn som går.

Det er på korte turer vi går mest. På reiser under 500 meter er 80% gangturer. Nesten halvparten av alle turer til fots er under 1 kilometer og 81% er under 3 kilometer.

Folk i byene går mest, kvinner går mer enn menn og de med lavest inntekt går mer enn høyinntektsgrupper.

Kilde: Nasjonal gåstrategi, Statens vegvesen

20

VISSTE DU AT Av de nordiske landene er det Sverige som har høyest gangandel med 24 prosent.

Danmark har lav andel reiser til fots, men til gjengjeld høy andel syklende. Samlet sett går og sykler vi i Norge mindre enn befolkningen i Sverige og Danmark.

Kilde: Nasjonal gåstrategi, Statens vegvesen

kryssord og sudoku

Kryssord & Sudoku Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku.

Merk konvolutten med Kryssord 2-2020 eller Sudoku 2-2020. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde.

Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.

Innsendingsfrist 30. juli 2020.

LØSNING KRYSSORD NR. 1, 2020

Vinnere kryssord 1/2020: Anfred Endresen, Haugesund Astrid Flem, Kristiansund Anton M. Bøifot, Trondheim Vinnere sudoku 1/2020: Torunn Børresen, Skien Borghild S. Hostad, Molde Bjørn Harald Hamre, Arendal

Lett

Middels

Jeg har løst det!

Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av.

Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord

sudoku

21

jusspalten

SKIKK OG BRUK FOR FELLESAREALER Som beboer i et borettslag eller sameie har man tilgang på en rekke fellesfunksjoner.

Men hvilke grenser gjelder for bruk av fellesarealer, og hvordan sikrer vi at bruken fungerer optimalt mellom beboerne?

I borettslagenes ungdom ble det bygget mange boligselskaper med fellesvaskeri, felles forsamlingsrom, redskapsboder og liknende. Å dele på bruken av fellesarealet var nødvendig i en tid med boligmangel og trange økonomiske kår.

Etter hvert som velstanden økte ble vi mindre interessert i å dele tjenester med naboen, og mange av fellestjenestene ble faset ut, arealene ble omgjort til andre formål eller boliger.

Nå kan det se ut til at trendene igjen er i ferd med å snu, og å dele tjenester i boligselskaper blir igjen vurdert som et gode. Det bygges forsamlingslokaler, gjesteleiligheter, trimrom, felles sykkelverksted og liknende i både nye og

22

gamle prosjekter. Delingsøkonomien skaper etterspørsel etter nye tjenester som kan deles, til det beste for naturen, bomiljøet og den enkeltes økonomi. Derfor er det viktig å sikre at bruken av disse også forløper seg mest mulig problemfritt. når en ulempe er unødvendig

Bruken av fellesarealer skal ikke skape unødvendig eller urimelig ulempe eller skade for de andre beboerne, men når er egentlig en ulempe unødvendig? Jeg skal prøve å gi et eksempel. Nyere bygg har ofte atkomst via svalganger som gjerne markedsføres som

en ekstra balkong. Utformingen er imidlertid ulik, og plassering av stoler og bord her kan være til hinder for ferdsel, for eksempel for rullestolbrukere eller for ambulansepersonell som skal hente en pasient. Som utgangspunkt er dette et fellesareal, som du som eier ikke har eksklusiv råderett over på samme måte som boligen. Mange vil allikevel tenke at det skaper et godt bomiljø dersom folk sitter ute her og gjerne prater sammen. Estetisk kan det også være fint med blomster og litt møbler i et ellers tomt areal. I disse tilfeller anbefales det at boligselskapet gjør en felles vurdering og gir retningslinjer for hvordan svalgangen kan

Hvordan man skal oppføre seg er regulert i borettslagslovens § 5-1 og § 5-11: «Kvar andel gir einerett til å bruke ein bustad i laget og rett til å nytte fellesareal til det dei er tenkte eller vanleg brukte til, og til anna som er i samsvar med tida og tilhøva.»

møbleres, og gir veiledning om plassering av møbler, slik at det sikres den nødvendige passasje for funksjonshemmede og syketransport. De færreste ønsker å sperre for helt nødvendig passasje, men trenger kanskje veiledning i hvor grensen skal gå.

Som du ser av reglene i loven er vurderingstemaene skjønnsmessige, hvor blant annet tidens gang er et element i vurderingen. Det betyr at oppførsel som tidligere ble vurdert som uvanlig kanskje ikke lenger er det, fordi både samfunnet og teknologien har forandret seg.

Regler om at vasking og rulling av tøy skal skje på dagtid fremstår som utdatert i en tid der de fleste jobber på dagtid og har egen vaskemaskin i leiligheten. konkrete bestemmelser om felles arealene

I tillegg kan boligselskapet vedta ordensregler som gir nærmere bestemmelser om oppførsel på fellesarealene. Noen lager også egne regler for spesielle områder i boligselskapet, som parkeringsregler, regler for bruk av utleieleilighet eller fellesrom. Dette kan være hensiktsmessig ved spesialrom som verksted og forsamlingslokaler. Det vil gjøre det lettere for beboerne å sikre god bruk som hindrer konflikter og unødvendige slitasje på rommene.

I borettslag ligger fullmakten til å vedta ordensregler til styret, mens den i eierseksjonssameier er lagt til årsmøtet.

Ordensregler skal ikke hindre god trivsel,

men legge til rette for at trivselsfaktoren blir så høy som mulig. De må derfor heller ikke være for inngripende i den enkelte eiers liv. Det gjelder å finne en god balanse, mellom hensynet til den enkelte og hensynet til fellesskapet. Det er derfor lovhjemmelen til å vedta ordensregler er begrenset til å vedta «vanlige» ordensregler.

Reglene bør holde seg innenfor det folk flest oppfatter som fornuftig og regler som man finner i ordensregler i andre boligselskap. følge gjeldende regler

Uansett hvilken eierform du bor i må du følge de reglene som gjelder hos deg. Både de generelle regler som er nedfelt i lov, og de mer spesifikke for ditt boligselskap nedfelt i ordensreglene. Dersom du ikke følger dette vil det være et mislighold av dine plikter som boligeier, som kan få konsekvenser for deg.

Reglene både i loven og i ordensreglene er laget for at samspillet mellom beboerne skal fungere best mulig. Hvis du holder deg innenfor disse, vil du bidra til bedre bomiljø og mer effektiv og hensiktsmessig bruk av fellesarealene der du bor. Tenk på det neste gang du bruker den felles takterrassen eller tar deg en tur i den felles sykkelboden der du bor. ••

«Andelseigaren skal fare fint med bustaden og fellesareala. Bruken av bustaden og fellesareala må ikkje på urimeleg eller unødvendig vis vere til skade eller ulempe for andre andelseigarar.»

Tilsvarende finner vi i eierseksjonslovens § 25: «Seksjonseieren har enerett til å bruke sin bruksenhet.

Seksjonseieren har også rett til å bruke fellesarealene til det de er beregnet til eller vanligvis brukes til, og til annet som er i samsvar med tiden og forholdene.»

«Bruksenheten og fellesarealene må ikke brukes slik at andre seksjonseiere påføres skade eller ulempe på en urimelig eller unødvendig måte.»

av line bjerkek advokat, nbbl

23

personlig økonomi

Hvem skal staten redde i Koronaens tid?

Statlige redningspakker må legge grunnlaget for en ny, inkluderende vekst Koronakrisen har gitt en økonomisk bråstopp vi ikke har sett maken til i nyere tid.

Ekstraordinære kriser krever ekstraordinære løsninger. Derfor har det vært riktig å sette statskassen på vidt gap. Alternativet hadde blitt enda dyrere, og de sosiale og økonomiske konsekvensene enda større.

Men det betyr ikke at alle kostnader bør dekkes i felleskap. Redningspakkene bør følge et sett med prinsipper for hvorfor, hvem, hvordan og en planlagt exit-strategi.

Et overordnet prinsipp bør være at staten redder arbeidsplasser og selskap, ikke nødvendigvis aksjonærene. Flyselskapet Norwegian er et godt eksempel. Kravstore aksjonærer krevde bidrag både fra kreditorer og staten.

«Prøvde» de seg? Eller forstod de rett og sett ikke hvordan en markedsbasert økonomi skal og må fungere?

I selskap med høyrisikabel kapitalstruktur, slik som Norwegian, måtte aksjonærene vannes ut og obligasjonseierne ta over selskapet før det offentlige kunne bidra. Flyene vil fortsatt gå gitt at etterspørselen kommer tilbake. Alternativet er konkurs eller statlig overtagelse dersom

24

det handler om et samfunnskritisk selskap.

Håndteringen av bankkrisen tidlig på 90-tallet er et eksempel til etterfølgelse. Da måtte staten ta over og drifte Norges tre største forretningsbanker, aksjonærene tapte alt.

Nå vil kanskje noen innvende at økonomiske kriser skapt av pandemier er annerledes fordi de rammer uskyldige. Det er dessverre en sannhet med modifikasjoner. Båtprodusenten som gikk konkurs i 2008 følte seg neppe ansvarlig for amerikanske subprimelån eller en global finanskrise. Økonomisk nedturer rammer alltid vilkårlig og uskyldige. Det betyr imidlertid ikke at alle skal skånes. Eier du oppsiden, så eier du også nedsiden. Store selskap bør ha en kapitalstruktur til å håndtere gode og dårlige tider. Hvis ikke så må vi faktisk tillate konkurs.

Det er dette som er kapitalisme.

Kapitalismen seiersgang skyldes i stor grad at dyktighet belønnes. De som lykkes får beholde fortjenesten. De som mislykkes tar tap. Det gir gode incentiver, muligheter til å etablere seg for nye generasjoner, og skaper grunnlaget for økt produktivitet – kapitalismens grunnleggende mantra.

Men vi beveger oss inn i farlig farvann dersom vi har kapitalisme på vei opp og høylytte krav fra om sosialisme på vei ned.

Amerikanerne kaller det crony capitalism.

Det er ingen dugnad, men en konserverende økonomisk politikk som undergraver vekstpotensialet på lang sikt.

I boligbyggelagene og samvirkeforetak så vet vi derimot at en ekte dugnad kommer «de mange» til gode. I krisetider skal staten selvfølgelig stille opp både for husholdninger og privat næringsliv. Vi er avhengige av at frisøren og rørleggeren på hjørnet klarer seg gjennom krisen. Det vil sikre økonomiens vekstkraft og sørge for at vi kommer oss raskere gjennom krisen. Nå som den største brannslukkingen er unnagjort bør derfor det overordnede målet være hvordan myndighetene kan legge grunnlaget for en sterk og inkluderende vekst. Det betyr at vi redder arbeidsplasser og selskap, men ikke nødvendigvis aksjonærer. ••

christian f. bjerknes sjeføkonom, nbbl

Tada.no gettyimages.com

H AU G E S U N D S PA R E B A N K + H AU B O = S A N T

Gjennom et årelangt samarbeid har vi vært med å finansiere de fleste prosjektene som HAUBO har igangsatt både for nybygg og rehabilitering.

Sammen med HAUBO gir vi HAUBO-medlemmer meget gunstige rentebetingelser med sikkerhet i leiligheten. Skal du kjøpe eller pusse opp HAUBO-leilighet? Ta kontakt med oss - det kan lønne seg!

TELEFON 52705000 HAUGESUND-SPAREBANK.NO

 BLOMSTRENDE VÅR: Over halvparten av sommerplantene produserer vi selv. Ellers har vi over 1000 forskjellige stauder, samt busker og trær, sier innehaver og daglig leder Nils Sandvik.

GIR NÅ FORDEL TIL HAUBO-MEDLEMMER:

Det blomstrer hos Spanne Plantesalg Er du på jakt etter planter av alle slag, busker eller trær, så kan det være verdt å avlegge Spanne Plantesalg et besøk. Mens andre bransjer sliter, kan daglig leder og eier Nils Sandvik kan se tilbake på en fantastisk start på sommersesongen. bjarte amble

Nils Sandvik er selv utdannet sivilagronom­ fra Norges landbrukshøgskole på Ås, og i tillegg er flere av hans 12 ansatte utdannet gartner.

Sammen står de klar til å gi råd og veiled­ningen til HAUBO-medlemmer og boligselskaper som er på jakt etter planter, enten det er til private balkongkasser og krukker eller til bolig­ selskapets fellesområder.

– Det tok seg kraftig opp i mars og april, trolig som en kombinasjon av koronakrise og perioder med fint vær. Faktisk hadde vi da en omsetningsøkning på hele 50 prosent i forhold til i fjor, sier Sandvik da Bomagasinet møtte ham i slutten av april.

26

har ikke angret

Fra begynnelsen av 2000-tallet fra Spanne Plantesalg med i den daværende BoGrøntkjeden. I 2014 ble kjeden slått sammen med kjeden Hageland, og Nils Sandvik fortsatte som medlem i Hageland til 2016.

– Av forskjellige årsaker bestemte jeg meg da for å gå ut av kjedesamarbeid for å kunne drive helt selvstendig. Det har jeg aldri angret på, konstaterer Sandvik.

Spanne Plantesalg hadde nemlig ett år tidligere utvidet med et stort nytt lokale på 1200 kvadratmeter, og gikk over til å være åpent hele året. Tidligere måtte kundene betjenes fra et

plasthus ved inngangen til området.

– Som selvstendig bedrift kunne vi da slutte med å selge hagemøbler og spesialisere oss på uteplanter, noe tilbehør og godt utvalg i utekrukker. Nå kan vi dyrke vår egenart, sier han fornøyd. stor egenproduksjon

Spanne Plantesalg ligger på eiendommen til et gårdsbruk, som har vært i familien Sandviks eie i hele 100 år. Her startet blant annet Nils Sandviks morfar det første tomat­ gartneriet i Rogaland, på 1950-tallet. Senere år har både far og brødre drevet med d ­ rivhus

 STORT OMRÅDE: Spanne Plantesalg har et uteområde på hele 10 mål, samt en forholdsvis ny bygning på 1200 kvadratmeter.

«Bak et gjerde kan du også få et glimt av esler, lama, kaniner og kalkuner»  TRAVELT: Astrid Sund Larsen og de øvrige elleve ansatte kan se tilbake på en uvanlig travel vårsesong.

og salg av sommerplanter, før han selv overtok ansvaret for driften gård og plantesalg før han var ferdig med studiene på landbrukshøgskolen.

Nå er omkring 10 mål av uteområdet fylt med planter og busker av mangfoldige sorter.

– Over halvparten av sommerplantene produserer vi selv. Ellers har vi over 1000 for­ skjellige stauder. Frukttrærne våre kommer fra Hardanger og mange av buskene henter vi hos Sunnhordland Planteskule i Valevåg. Ellers importerer vi fra Nederland og Danmark, forteller Sandvik, mens vi går rundt på det

­imponerende uteområdet.

Bak et gjerde kan du også få et glimt av esler, lama, kaniner og kalkuner. haubo - fordel

– Som medlem i HAUBO gir Spanne Plantesalg 5 prosent bonus på alt kjøp, også på tilbudspriser. Det er viktig å merke seg at bonus regi­ streres kun når du betaler med betalingskort som du allerede har registrert på "Min side", enten i HAUBO-appen eller på våre nettsider.

Fremvisning av medlemskort utløser ikke bonus, opplyser forvaltningsrådgiver i HAUBO, Tove Bruksås.

Hun forklarer at bonusen går rett inn på din fordelskonto i HAUBO, der du selv kan overføre pengene til din egen bankkonto når du ønsker.

– Vi er veldig glad for at Spanne Plantesalg har valgt å samarbeide med HAUBO, som et lokalt boligbyggelag, sier Bruksås.

Nils Sandvik er også fornøyd med den nye avtalen, som han håper vil gi enda flere fornøyde kunder.

– Vi har allerede merket respons fra HAUBOmedlemmer, og har en god stund hatt flere leve­ ranser til borettslag og andre bolig­selskaper, sier Nils Sandvik. ••

Bomagasinet nr. 2, 2020 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

27

SOLCELLER: Styreleder Rainer Schistad er spent på hvordan det vil fungere i praksis når alle de 14 rekkehusene på Midttua får solcellepanel på taket.

Pionerprosjekt på Midttua borettslag:

FØRSTE MED SOLCELLER PÅ TAKET Rekkehusene i Midttua borettslag på Kvala har passert 40 år. Lekkasje på ett av takene medførte at borettslaget valgte å bytte takpanner på samtlige 14 boliger. Men ikke nok med det: De skal nå få litt av strømmen sin fra solcellepaneler på taket. bjarte amble

– Da vi mottok melding om lekkasje i en av boligene, fikk vi sjekket taket der og fant lekkasjen. Siden rekkehusene i borettslaget er fra 1977, og dermed er over 40 år gamle, dekker neppe forsikringen taklekkasjer om det skulle oppstå på flere av boligene, sier styreleder Rainer Schistad til Bomagasinet.

Etter diskusjon med teknisk avdeling på HAUBO, kom borettslaget fram til at det trolig var mest lønnsomt å skifte takpanner på alle boligene samtidig.

– Ved en tilfeldighet fikk Haugaland Kraft vite at vi planla å bytte takpanner. Der foreslo

28

de at vi burde tenke på å inkludere solcellekraft i planene våre. Kraftlaget formidler salg og montering av solceller, og kom opp med et tilbud som gjaldt min egen bolig, sier Schistad. enstemmig ja

Tilbudet Schistad fikk var så interessant at han ba om et tilbud som omfattet solcellepaneler på samtlige 14 boliger. Dette ble lagt fram for beboere, som gikk enstemmig inn for planene.

Etter å ha sjekket pris hos flere byggefirmaer, fikk Signatur Bygg & Eiendom AS jobben med å fjerne gamle takpanner, bytte takpapp og lekter

og legge på ny svart takstein.

– Inkludert montering av solcellepanelene, kommer hele prosjektet på i underkant av tre millioner kroner, sier Schistad. Solcellene skal plasseres på takhalvdelen som vender mot sør. Derfra kobles cellene ned til hver enkelt andelseier sitt sikringsskap. lav felleskostnad

Da borettslaget var nytt, satt andelseierne med en fellesutgift på 2.800 kroner i måneden, men da all gjeld var nedbetalt for noen år siden, sank fellesutgiftene til 1.300 kroner.

– Selv om vi nå låner hele beløpet til prosjektet, vil den månedlige felleskostnaden per andel ikke bli høyere enn 2.500 kroner, og noe mindre for de minste boligene. Det må vi være fornøyd med, sier styrelederen. spent på strømmen

Rainer Schistad og de 13 andre andelseierne på Midttua er spent på hvor mye solenergien vil redusere strømregningen. Ifølge Haugaland Kraft skal cellene kunne produsere rundt 4.500 kWh i året, og redusere strømforbruket med rundt en femtedel.

– Ja, vi er alle veldig spente på hvordan dette kommer til å fungere. Det vi er litt skuffet over er at vi ikke får tilskudd fra ENOVA til dette energibesparende tiltaket. Normalt gir ENOVA et engangstilskudd på ca. 15.000 kroner til private boliger som monterer solcellepaneler, men som borettslag har vi fått avslag, sier Schistad. spennende prosjekt

Som hovedentreprenør er Signatur Bygg & Eiendom AS i full gang med takprosjektet, som skal være ferdig i løpet av sommeren, litt avhengig av været.

– De nye betongpannene som vi monterer kalles edelsort, og har et belegg som skal hindre groing og falming, sier driftsleder Håkon Høie i Signatur Bygg & Eiendom AS. Bomagasinet var på stedet da betongpannene skulle legges på de første fire boligene.

Montering av solcellepanelene ble påbegynt andre uken i mai, da Solcellespesialisten også kom til stedet, med paneler og egne montører.

– For Signatur Bygg er også dette et veldig spennende prosjekt, sier Håkon Høie. ••

SIGNATUR BYGG:

 SPENNENDE: Et veldig spennende prosjekt, sier Håkon Høie i Signatur Bygg & Eiendom AS. – Solcellepanelene skal monteres av egne folk fra Solcellespesialisten.

Firmamotto: Når detaljene er viktig, og kvaliteten en selvfølge Signatur Bygg & Eiendom A/S er et lokalt Byggmesterfirma, som eies og drives av Bjørn Tollef Hovda og Håkon Høie som begge er Byggmestre.

Firmaet ble dannet i 2011 og har i dag ni ansatte – seks med fagbrev og tre voksenlærlinger som er under opplæring for å få fagbrev.

Signatur Bygg & Eiendom har rammeavtale med HAUBO, og utfører det meste innen bygningsarbeid, som for eksempel bytte av dører/vinduer/etterisolering/kledning.

Kontorinnredninger og oppføring av eneboliger, gjerne med totalentreprise, er også litt av hverdagen for Signatur Bygg & Eiendom A/S

Bomagasinet nr. 2, 2020 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

29

5 % BONUS PÅ HELE KJØPET

Som medlem i HAUBO får du medlemsbonus hos Montér.

Bonus er kroner rett inn på din bonuskonto.

Montér har alt du trenger til ditt bygge- og oppussingsprosjekt.

TRENGER DU HJELP FOR Å KOMME I GANG – KOM TIL OSS I MONTÉR. VI FINNER LØSNINGER FOR DEG Aktiver medlemskortet - og registrer dine betalingskort! 5 % bonus på alle varer også tilbudsvarer.

For ytterligere informasjon om medlemsfordelene gå inn på fordelerformedlemmer.no, eller finn ditt nærmeste Montér varehus med bonusavtale: monter.no/kundeservice-side/boligbyggelagene.

Du får mer hos Montér

HAUBOS REGNSKAPSAVDELING FÅR ROS:

I forkant med digitalisering Regnskapsavdelingen til HAUBO imponerte stort da de sist høst ble gjenstand for en ekstern kontroll av kvalitet og rutiner – en kontroll som er pålagt av Finanstilsynet. Den erfarne kontrolløren ga uttrykk for at hun aldri tidligere hadde sett et så bra system for kvalitetskontroll. bjarte amble

«Vi trenger ikke lenger å gå i kjellerarkivet for å lete etter gamle bilag»

 DIGITAL HVERDAG: Autorisert regnskapsfører Annette Einarsen har jobbet med regnskap i HAUBO i 10 år nå. En omfattende digitalisering av arbeidsoppgavene har gjort jobben hennes enklere – og gjort HAUBO enda mer konkurransedyktig.

– Vi tok til oss den rosende omtalen, og delte den med vår dataleverandør BBL Pivotal, som for øvrig er eid av en rekke boligbyggelag i fellesskap, blant annet HAUBO. BBL Pivotal videreformidlet den positive omtalen av oss til de øvrige boligbyggelagene, slik at vi ble lagt godt merke til, sier autorisert regnskapsfører Annette Einarsen i HAUBO, svært fornøyd.

Annette Einarsen har jobbet med regnskap i HAUBO i 10 år nå, og har vært vitne til en enorm utvikling på dette området.

– Da jeg begynte i HAUBO var det inntaks­ stopp av nye kunder fordi vi ikke hadde kapa­ sitet til å betjene flere enn de daværende 85 boligselskapene. Vi var den gang fire regnskapsførere, samt en ekstrahjelp i travle peri­ oder. I dag er vi også fire i avdelingen, men takket være en rekke digitale løsninger har vi ingen problemer med å betjene dobbelt så mange kunder. Ja, vi tar mer enn gjerne imot flere enn de 169 boligselskapene som vi i dag betjener, sier Einarsen. alt i ringperm

– For ti år siden var ringpermene vår beste venn, og alt som kunne lagres på papir ble lagret på papir. Det var ingen skanning av doku­ menter. Innkommende fakturaer ble sendt per

brev til styrelederne for signering, og kom i sin tur tilbake i brev eller ved oppmøte på kontoret, forteller hun.

Hun tenker tilbake på tiden da alle fakturaer måtte punches manuelt inn i regnskapssystemet. Regnskapsrapporter, budsjettforslag og lignende gikk per post, og det samme med skjema for styrehonorar og annet. Alle innsendinger til Brønnøysundregistrene, både når det gjaldt endringer i styrer og årsregnskap ble kun sendt i posten.

første gang kunne signeres elektronisk via portalen, forteller hun.

Dataløsningen som HAUBO benytter kalles Hårfagre. Systemet er utviklet for å ivareta opplysninger om boligskapene, medlemmene og eierne av leilighetene som boligbygge­laget forvalter. Det er med andre ord både et forvaltningssystem og et regnskapssystem, spesialtilpasset for at boligbyggelagene skal kunne utføre best mulig tjenester for sin kunder – borettslag, sameier, stiftelser og boligaksjeselskaper.

digitale løsninger

konkurransedyktig

De siste ti årene har HAUBO tatt i bruk stadig nye og bedre digitale løsninger for en rekke av arbeidsoppgaver knyttet til regnskaps­ avdelingen. Det er helt slutt på ringpermer.

Via HAUBOs nettside kan styreledere, medlemmer og eiere logge seg inn på såkalte portaler.

Fakturaer som HAUBO mottar punches automatisk av en robot, og dukker opp i portalen slik at styreleder kan se og behandle fakturaen videre. Det sendes automatisk e-post når det ligger fakturaer til godkjenning, og alle fakturaer ligger for alltid vedlagt i regnskapssystemet.

– Vi trenger ikke lenger å gå i kjellerarkivet for å lete etter gamle bilag, sier Einarsen med et smil.

– Nytt av året er det at årsregnskapene for

For regnskapsførerne i HAUBO har den omfattende digitaliseringen gitt dem mer tid og kapasitet til mer interessante oppgaver enn de rene rutinejobbene.

Digitaliseringen har gjort HAUBO enda mer konkurransedyktig på hva vi kan levere i forhold til tradisjonelle regnskapsbyråer.

– Du er ikke redd for at roboter skal overta hele jobben for dere?

– Egentlig ikke. De kan bare overta rutine­ oppgaver som ikke krever tankevirksomhet.

Men at jobben som regnskapsfører vil fortsette å endre seg, det er hel opplagt. For min del takker jeg for hver eneste liten digitali­ sering som har skjedd i mitt yrke, konkluderer Annette Einarsen. ••

Bomagasinet nr. 2, 2020 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

31

Den foretrukne vaktmesteren Hendersons Vaktmestertjenester AS inngikk nylig en avtale med HAUBO som innebærer at vi nå kan tilby våre tjenester for alle HAUBO borettslag og - sameier. Vi kan blant annet tilby:

HMS - Oppfølging av brannrapporter mot brannvesenet - Brannforebygging / brannøvelser og annet HMS-arbeid

Tilrettelegging - Innhenting av anbud - Oppfølging av jobber

24/7

Teknisk

VAKTTELEFO

N

- Betjene adgangskontroll / styringssystemer - Feilsøking på tekniske anlegg og installasjoner

Vedlikehold - Utarbeiding og oppfølging av vedlikeholdsplaner - Mur-, flis- og snekkerarbeid - Utvendig renhold og hagearbeid - Ettersyn og vedlikehold av eiendom og tekniske installasjoner

Jostein Åsheim Daglig leder

Tlf. 918 19 337 jostein@hendersonsvaktmestertjenester.no

www.hhvaktmester.no