PROTOKOOP - En Lifesaver by Tomas Aassved Hjort

PROTOKOOP en lifesaver

Mutualisme: Begge parter har fordeler av samlivet. N책r forholdet ikke er obligatorisk, kalles det en protokooperasjon.

Masteroppgave våren 2014, NTNU Astri Margareta Dalseide Tomas Aassved Hjort

Veileder Ole Møystad

2 PROTOKOOP

TAKK

Vi har vært i kontakt med flere eksperter underveis i prosessen. Vi har spurt dem ut om forskjellige tema, og de har rådført oss. De har vært til god hjelp, men vi vil understreke at de kun har vært med på å diskutere enkelte tema i prosjektet på et tidlig stadium, og at de ikke har noen tilknytning til det endelige resultatet. Stor takk til Torbjørn Tryti, Taktil Arkitekter Knut Robert Fossum, forsker ved CIRiS, Senter for tverrfaglig forskning i rommet, NTNU, Kjell Inge Reitan,forskningsleder ved marin ressursteknologi, SINTEF Fiskeri og Havbruk AS, Arild Gustavsen, styreleder for Zero Emission Building (ZEB) og professor ved Institutt for byggekunst, historie og teknologi, NTNU, Carl Martin Larsen, professor ved institutt for Marin Teknologi, NTNU, Johanne Borthne, partner i Superunion Architects, for at dere tok dere tid til å hjelpe oss videre med oppgaven vår.

Ekstra stor takk til Børre Skodvin, partner i Jensen og Skodvin Arkitekter.

PROTOKOOP 3

4 PROTOKOOP

INTRO

Vi har undersøkt hvilke muligheter som ligger i å bygge på vannet. Vi har prøvd å ta for oss en problemstilling som vi mener er alvorlig og presserende med tanke på fremtiden til mennesket og den utviklingen som foregår i verdenssamfunnet. Med utgangspunkt i dette, har vi valgt å gjøre en mulighetsstudie om det å bygge på vannet. Vi har valgt en optimistisk, muligens til og med naiv, tilnærming, hvor vi har prøvd å få litt innsikt i flere fagfelt som grenser over i vår oppgave. Vi har prøvd å gå i dybden av hva dette prosjektet er. Hovedfokus har vært å tegne en selvstendig byenhet på vannet, et minisamfunn som fungerer i samspill med Oslo. Vi lar det ligge tett opp til Oslo fordi vi tror at byen er løsningen på mye av framtidens problemstillinger, og vi tror på det å bygge videre på det vi har. Etter beste evne har vi tatt vår problemstilling på alvor, og forsøkt å grave frem fakta og spørsmål, prøvd å kvantifisere og beregne tall utifra kildene våre. Vi har lest mye, og snakket med flere professorer, og vi har skjønt at noe av det vi har holdt på med er relativt ny og lite utprøvd teknologi (i storskala). Det er kanskje her naivismen kommer inn, for vi må innrømme at vi har vært utenfor vår komfortsone som arkitekter, og vi har stilt spørsmål ved mye av det vi har brukt tid på. For eksempel, er det en arkitekts domene å beregne blåskjellproduksjon? Men vi tror på at på at man med en slags populærvitenskapelig og litt overfladisk tilnærming til andre fagfelt, kan finne vår rolle som arkitekter: Den som tar seg tid til å se helheten, og setter systemer i sammenheng. Og kanskje er det der viktig med pågangsmot og litt naiv optimisne for å finne løsninger som andre ikke ser eller ikke har hatt tro på. Når vi har tvilt har vi støttet oss på følgende utsagn fra Alfredo Brillemburg: ”One must move to the borders of architecture in order to blur it and ultimately renew it.” Prosjekteringen vår har ført til mye frustrasjon og mange vanskelige momenter hvor det har vært få rettesnorer å følge, men det har også gitt oss mye glede og giv. Det har vært gøy å utforske et felt som har hatt så få konvensjoner. Denne oppgaven ble også svært mangfoldig med flere dykk inn i mange tema. Noen ganger har det vært vanskelig å holde tunga rett i munnen, men for oss var det alt eller ingenting.

Med dette vil vi si at det snarere har vært et mål å reise spørsmål og finne nye problemstillinger, enn å finne et definitivt svar på hva man skal eller bør bygge på slik upløyet mark. Vi håper vi har klart å holde hodet over det halvgrumsete fjordvannet.

PROTOKOOP 5

INNHOLDSFORTEGNELSE

Denne oppgaven består av/ er sammensatt av mange, til tider sprikende tema. Denne boka er derfor like mye et oppslagsverk på de forskjellige temaene vi har utforsket enn en lineær historie som skal leses fra perm til perm. Hvert kapittel har fått en fargekode, som er markert i ytterkant på hver side, og du kan her se oversikten over i hvilket kapittel de ulike temaene befinner seg.

6 PROTOKOOP

ANALYSE Prolog s. 10 Forord s. 16 Grunner til å bygge på vannet s. 22 Grunner til å bygge i Oslo s. 32 Urban kompleksitet - Hva bygger vi på vannet s. 40 Casestudie Grünerløkka s. 44 PROTOKOOP Protokoop - Sammensetning s. 54 Protokoop - Hovedkonsepter s. 58 Protokoop - Plantegninger s. 64 Protokoop - Systemer s. 70 Protokoop - Mat s. 76 Protokoop - Energi, Biogass og avfall s. 98 Protokooplivet og urbane kvaliteter s. 108 Protokoop avtrykk s. 120 Kilder s. 128

PROTOKOOP 7

NOEN SKISSER

333

Birkelunden 1:10000

333 333 333 333

333

En jack-up oljeplattform - 65x65 m MS The World - 200 x 30 m MS Allure of the Seas - 362 x 60 m Prelude FLNG - 488 x 73 m London Eye - 135 x 135 m

333

Indre Oslofjord 1:10000

8 PROTOKOOP

FAR 1.0 30 kvm per pers = 6500 innbyggere = 32.500 innbyggere/kvm

Flytende enhet - r = 62 m

Megastruktur

”I try not to sit in one chair for too long, it’s better for my back.” - Kiyonori Kikutake

PROTOKOOP 9

PROLOG: Idèen om å jobbe med Oslofjorden kom til oss via mange sjøveier. Men den utløsende inspirasjonen kom fra arbeidet med Taktil Arkitekter sitt bidrag til sykkelkonkurransen Get a bike. Bidraget viser en sykkelbro som krysser fjorden og øyene, og binder Oslo bedre sammen.

10 PROTOKOOP

PROTOKOOP 11

En forbindelse via fjorden har vært diskutert lenge. Alt på 1920-tallet ville man legge en 19 meter bred bro over til Hovedøya. I våre dager snakker vi mest om tuneller. Men hvor deilig hadde det ikke vært om den ble best tilrettelagt for gående og syklende slik som i Taktil sitt bidrag? En pendlerrute som dette ville lempe på sentrumstrafikken, spesielt nå når det gjelder å få de agressive tour-de-france-light-syklistene vekk fra fortauene og inn i sykkelfeltet. Gjennom bidraget ble vi kjent med hvor korte avstandene mellom øyer og sentrum er. Det viser seg at det bare er 750 meter i vannavstand mellom Vippetangen og Hovedøya! Konkurransebidraget viste et system av flytende broer og større forbindelser, som samlet skulle utgjøre et nytt transportnettverk for Oslo, inkludert en high-line for kollektivtrafikk.

Get a bike, Taktil Arkitekter

12 PROTOKOOP

1. Vippetangen - Hovedøya 750 m

2,5 km

5. Nesodden - Snarøya 2,7 km

2. Hovedøya - Gressholmen 1,7 km

5,0 km 3. Gressholmen - Langøyene 1,4 km

7,5 km

4. Langøyene - Nesodden 3,8 km

10,0 km

Sykkelbane

Mulighetstudie for kunstig øy ved Storeflua gjort av Link Landskap, Snøhetta og JSA

Svevebane Mulige fremtidige traséer

PROTOKOOP 13

Forslaget viste også en mulig utbygging av boliger på øyene. Dette vurderte vi en stund å bygge vårt prosjekt etter, men valgte istedet å respektere Oslos behov for godt bevarte, naturlige grøntområder, spesielt med befolkningsvekst i bakhodet. Det er alikevel en spennende tanke for utvikling av Oslos havneområde.

14 PROTOKOOP

PROTOKOOP 15

FORORD: Det er håpløst, og vi gir oss ikke. Klimakrisen, som vi kaller det, eller det faktum at klimaet er i endring, er noe som kommer til å få konsekvenser for måten vi lever på, uansett om det er selvforskyldt eller ikke: Vi er bare en bitteliten del av denne klodens historie, og vi må innrette oss etter det faktum at vi er 100 % avhengige av naturen rundt oss. Hvis verden er i endring, burde vi FORBEREDE OSS.

16 PROTOKOOP

Første liv oppstår 3,8 milliarder år siden

Jordens opprinnelse

4,6 Milliarder år

Flercellet liv oppstår 2,1 milliarder år siden

Mennesket oppstår 0,2 millioner år siden

Eukaryoter oppstår 2,1 milliarder år siden

Kilde: http://www.bbc.co.uk/nature/history_of_the_earth

PROTOKOOP 17

Vi er så små i universell sammenheng, at vi faktisk ikke gjør noe ut av oss i Melkeveien! Det gjør at det kan være vanskelig å se at hvordan du styrer hus og heim har noe å si for noenting, egentlig. Men summen av oss har noe å si for kloden! Vi må sikre oss at våre barnebarns barn ikke møter en verden som har latt krisen skylle (bokstavelig talt) over seg!

18 PROTOKOOP

Hvem bryr seg om oss?... ...De som står oss nær bryr seg om oss

Mat

Klær

Dingser

CO2

Men vår livsstil har globale konsekvenser.

PROTOKOOP 19

I en verden som spås stadig dystrere framtidsutsikter og som stadig føles mer globalisert, kompleks og uoversiktlig kan det være vanskelig å holde motet oppe og vite hvilken innsats en skal gjøre som et enkeltindivid. Hva skal man da gjøre?

20 PROTOKOOP

Vi tror at mye handler om å trekke i mange tråder samtidig. På noen områder må vi kanskje trekke i bremsen og reflektere over hvorfor vi har havnet i den situasjonen vi er i. Snu den vanvittige forbrukerspiralen og ressurjakten store deler av samfunnet vårt lever for i dag. Samtidig bør man se etter nye veier og være pionerer for nye måter å leve livet på som tar vare på jorda på en bedre måte enn det vi gjør i dag. Vi trenger både Glen Murcutt og Rem Koolhaas. Albert Einstein sa en gang: ”We cannot solve our problems with the same thinking we used when we created them”. Kanskje er man moden for andre måter å leve på. Kanskje skal man begynne å utforske disse måtene mens man ennå er i komfortsonen, for å være i forkant av eventuelle fremtidige utfordringer. Norge, som innehar ressurser, et stabilt storsamfunn og teknologisk kompetanse, kan være en innovatør for resten av verden og stake ut kursen for fremtidens hverdagsliv. Think global, act local har lenge vært et slagord for miljøforkjempere. Da tenker man gjerne på kortreist mat, å gjøre en innsats i lokalsamfunnet hvor naturkonsekvensene er mer oversiktlige og lettere å påvirke, og benytte seg av lokale ressurser som ikke trenger å legge ut på lange oljeinnsmurte reiser før de havner i dine hender. Hva om det går an å ta denne tenkemåten noen hakk lenger og leve på en måte hvor alle de små konsekvensene av hverdagshandlingene du foretar deg, holder seg innenfor et lite og oversiktlig system?

å lage et samfunn hvor ting går i sirkel. De enkle, basale behovene som for eksempel vann og mat er ikke bare superkortreiste, men også supergjenbruksbare. Dette atpåtil i en struktur som kan takle noen av de store globale endringene som verden kanskje snart står ovenfor? Snart handler kanskje mye mer av livet om kampen for å overleve. Hva skal man da gjøre?

Man kan likesågodt overleve.

Vårt prosjekt, eller, vår Protokoop som vi har valgt å kalle den, vil se på hvorvidt det er mulig å leve livet på en slik måte. La oss se hvor denne veien går!

Det er et av målene for vårt prosjekt

PROTOKOOP 21

GRUNNER: Til å bygge på vannet At havnivået stiger er en av de mest alvorlige konsekvensene av klimaendringene. Ettersom de aller fleste av verden mest befolkede byer ligger ved en vannkant, vil dette få store ringvirkninger. Verdensbefolkningen fortsetter å øke. Den mest attraktive jorden å bygge hus på, er som regel den mest attraktive jorden å dyrke mat på. Man må finne plass til alle nye jordboere på nye marker!

22 PROTOKOOP

Chinampas, Xochimilco

Teatro del Mondo, Aldo Rossi

Kiyonori Kikutake & Co

Ocean Expo 75, Kikutake Troll A,

PROTOKOOP 23

Hva skjer med vannet?

Havnivået stiger:

konsekvensen av et økt havnivå vil også variere lokalt. Et uttalt mål fra mange land har vært å begrense menneskeskapte klimautslipp slik at vi holder målet om å ikke øke gjennomsnittstemperaturen i verden med mer enn 2 grader C fram mot 2100. Sannsynligheten for at vi klarer å nå dette målet blir mindre og mindre, med dagens utslippsratio er verden 2 grader varmere om 25 år.

En av de mest omtalte konsekvensene av at vi lever i en tid med en planet som varmes opp i rekordfart, er at mye av den permanente isen i polare strøk kommer til å smelte og føre til et økt havnivå. Det debatteres imidlertidig hvor mye det kommer til å stige, IPCC mener det er 66 % sannsynlighet for at havnivået vil stigge mellom 0,26 og 0,98 meter innen år 2100. Nivået vil ha lokale variasjoner, og

RCP2.6

Norge er et av landene som trolig vil merke lite til en økning av havnivået. Dette er fordi landjorda her til lands er fortsatt i ferd med å stige etter den

siste istid og fordi vi har en topologi her til lands hvor få områder langs kysten ligger på samme nivå som havet. I indre Oslofjord forventes havnivået til å stige med rundt 0,2 meter. En frykt er at tundraen i Sibir skal begynne å smelte og dermed frigjøre store mengder drivhusgass som den nå holder i sjakk ned i jorda i frossen tilstand. Skjer dette vil vi (sammen med mange andre klimafaktorer) kunne oppleve en kjedereaksjon med eksponentiell økning av drivhusgasser i atmosfæren som vi

Global økning av havnivå (m) 1.0 0.8 0.6 0.4 0.2 0.0

2000

2020

2040

2060

2080

Sum Termisk utvidelse av havet Isbresmelting Iskappen på Grønland Iskappen på Antarktis Økt bevegelse i iskappen på Grønland Økt bevegelse i iskappen på Antarktis Bidrag fra vannreservoarer på land.

2100

RCP8.5

18% av Bangladesh under vann ved 1m havstigning

1. 0 0. 8 0. 6 0. 4

20% av Miami under vann ved 0,6 m havstigning

0. 2 0. 0 2000

2020

2040

2060 Year

24 PROTOKOOP

2080

2100

26% av Nederland ligger allerede under vann og beskyttes av et intrikat system av diker. De trues samtidig av oversvømmelse fra innlandet hvis de store elvene får økt vanntilførsel, ytterligere 29 % av landet er utsatt for flom fra elver.

ikke har mulighet til å kontrollere. Et synkende areal av snø og is på jorden gjør at mindre solenergi vil reflekteres fra jordoverflaten og bidra ytterligere til oppheting. Et ekstremt scenario er da at isen på Grøndland, Arktis og Antarktis vil smelte for godt og da kan vi forvente et økt globalt havnivå på opp mot 60 meter! Disse prosessene vil heldigvis ta enormt lang tid. I IPCC sin femte klimarapport så vil den mest ekstreme prognosen gi en økning av havnivå på mellom 1,51m - 6,63m i år 2500. En total smelting av polarisen forventes å foregå over flere århundrer, kanskje årtusener.

Andel av Oslo som vil ligge under vann dersom polarisen smelter.

PROTOKOOP 25

Befolkningen øker, matjord bygges ned: Verdens befolkning øker samtidig som utviklingsland urbaniseres i et høyt tempo. Dette skaper et stort press på verdens byer som må ekspandere kraftig. De letteste og billigste områdene å bygge nytt på er, i stor grad, bynær landbruksjord, områder med flat topografi hvor det er lett å grave. En stadig effektivisering av landbruket stiller krav til store, sammenhengende jordområder som er effektive og lette å betjene med maskineri som dekker store arealer på kort tid. Små, usammenhengende åkerlapper som er nær en bystruktur eller som allerede er fanget av en sprikende byvekst blir ofte karakterisert som ”ulønnsomme” og omreguleres til boligfelt. Dette er en bekymringsverdig utvikling. Prognoser for medium befolkningsøkningen i verden viser at vi vil være rundt 11 milliarder mennesker i 2100. Samtidig blir 5,5 Ha dyrkbar jord urbanisert hvert minutt på en global skala. I tillegg kommer problemstillinger angående foreksempel avskoging. Å skaffe nok mat til en økende verdensbefolkning har vært en problemstilling som har eksistert lenge. Problemet har midlertidig vært løst ved en imponerende effektivisering av landbruket, som har gjort et formidabelt kunststykke med å produsere og distribuere mat. Disse metodene har imidlertidig beveget seg mot et gjennomindustrialisert jordbruk, hvor bærekraftige metoder har måttet vike for effektiviserte systemer. Man stiller seg spørsmål om hvor lenge dette kan vare? Å bygge på vannet kan spare bynær matjord og åpne for en kultivering av havets ressurser. Kan havbruk supplere landbruk i større grad?

Hvis du vil lese mer om konsekvenser av jordbruk i framtiden, anbefaler vi denne masteroppgaven fra NTNU 2013

26 PROTOKOOP

Verdens befolkning øker

Matjorda minker

5,5 hektar matjord urbaniseres hvert minutt, det tilsvarer fotavtrykket til Barcode 2,2 ganger.

Dagens samlede forbruk tilsvarer ressursene på 1,5 jordkloder

7 mrd mennesker = Tellus * 1,5 Kilde: http://www.footprintnetwork.org/en/index. php/GFN/page/earth_overshoot_day/

Befolkning i milliarder

dag

30 øy fød se lsr ate som i

1 min

= - 2,2 Barcodes

eh te Lik elsra føds Høy

Medium

Lav

Det tilsvarer 28908 km2 per år. Det vil si at kostbar matjord tilsvarende et areale større enn Hedmark fylke går tapt til byene hvert år.

0 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 2070 2080 2090 2100

Kilde: http://www.fn.no/Tema/Befolkning/Verdens-befolkning

Kilde: http://www.iass-potsdam.de/research-clusters/global-contractsustainability/sustainability-governance/global-soil-forum

PROTOKOOP 27

90% kommer fra landbruk.

7% 50 % av all verdens fiskefangst blir gjort på mindre enn 7 % av havarealene. Intens tråling med opptil 93% bifangst har ført flere fiskebestander til randen av utryddelse.

29%

71 % av jordas overflate består av vann. Havet rommer 99% av verdens leveområder.

71%

90%

10%

10 % av verdens kaloriinntak kommer fra sjømat

29% av jordas overflate er land, hvor 12 % er dyrket mark.

12% Ca. 1,5 mrd hektar av landjorda brukes til jordbruk. Dette arealet blir vanskeligere og vanskeligere å utvide uten at man ødelegger store økosystemer som viktige skogarealer og annen sårbar natur. Mye av den beste landbruksjorda er allerede beslaglagt og forseglet under asfalt og betong i urbane områder.

Kilde: http://oceanservice.noaa.gov/facts/ocean_life.html http://www.noaa.gov/ocean.html http://www.fao.org/docrep/018/i3107e/i3107e01.pdf http://www.imr.no/antarktis/Okosystemet/hva_er_et_okosystem

28 PROTOKOOP

Havet skal i utgangspunktet være stort nok og romme nok biomasse til å kunne fø mange flere mennesker enn vi er i dag, så hvordan har vi nesten fisket det tomt allerede? Mye av forklaringen ligger i at maten vi spiser fra havet hovedsakelig er fra de øverste trofiske nivåene i den marine næringskjeden. Rovfisk som laks og torsk har akkumulert og spist mye biomasse før vi fanger den. I motsetning klarer vi å hente mye mer ut av jordbruket på land fordi vi hovedsaklig spiser planteføde og husdyr som igjen livnærer seg på planteføde. Det betyr at vi her henter maten vår ut av de to laveste trofiske nivåene i næringkjeden og energilekkasjen er mye mindre. En løsning på en økende etterspørsel av mat på jorda kan være å kultivere og benytte seg av sjømat i de lavere trofiske nivåene i havet. Kan tang bli vår tids pasta?

PROTOKOOP 29

Klimatilpasning/Trenger vi nye urbane verktøy? Vi har nevnt økende havnivå, og matmangel. Mange er også bekymret for andre ressursmangler som vann, sand og fosfor. Hvordan man skal dekke energibehovet i verden når ressurser som kull og olje går tomt? Mer ekstremvær er ventet, farlige pandemier er på overtid, til og med ytre farer som en asteroide med en litt slepen bane kan treffe oss, kanskje vi snart tar i mot besøk fra utenomjordiske personligheter med ufine intensjoner? Det kan også hende at vi mennesker må beskytte oss mot oss selv om kampen for tilværelsen tilspisses. Det er med andre ord mange ting å bekymre seg for, og det er ingenting nytt. Mennesket har i alle år hatt en fascinasjon for et endelikt, en katastrofe som setter sluttstrek for alt sammen. Ragnarok. Mest sannsynlig treffer vi ikke plutselig på en dommedag, men vi vil forholde oss til merkbare endringer i forhold til den levestandard vi har nå. Mange av problemene er relativt abstrakte og ikke noe vi har opplevd før. Når situasjoner blir kompliserte pleier vi mennesker å lene oss på empiri, hva vi har erfart og gjort i lignende situasjoner før. Dette er verre når vi ikke har opplevd noen slike situasjoner før. Problemene henger ofte sammen, de fleste kommer til å slå til i en eller annen grad, og det er vanskelig å vite hvilken hest man skal satse på. Det vi imidlertidig tror på er å sørge for at vi er motstandsdyktige for mange ventede og uventede farer. Innenfor urbanismen og arkitekturen tror vi dette betyr elastiske og motstandsdyktige byer, som har mange strenger å spille på. En by med variasjon og mangfold, en by som ikke satser alt på ett kort har vi tro på. Med denne filosofien, så har vi lyst til å tilføre flere verktøy byplanleggingskassa. Derfor ser vi til vannet. Vi tror ikke alle ting kan løses der ute i det blå, og vi tror ikke at alle byer i sin helhet skal emigrere til vannet. Men vi tror på at det er et verdifullt tilskudd til en by, et ekstra middel som jobber mot andre scenarioer enn det byplanlegging har gjort til nå. Vi vil tilføre noe til byen som gir mye, men som ikke er en enklave, en beskyttet høyborg. En struktur som har mye selvstendighet i seg, men som jobber med en synergi med de byene vi allerede har skapt.

30 PROTOKOOP

Pre-Haji: the invisible city, Kenzo Tange, 1974 During the Haji: temporary city, Kenzo Tange, 1974

Unpacking the city, Kenzo Tange, 1974.

PROTOKOOP 31

HVORFOR OSLO

De viktigste fergeforbindelsene og cruisehavnen i Oslo

32 PROTOKOOP

Oslofjorden er det mest trafikkerte kystområdet i hele Norge. Det er mye båttrafikk, både frakt, ferger og småbåter. Dessverre er det gratis å forurense fjorden. Kvaliteten på vannet er ”antatt moderat”. Utslippene i Oslofjorden kommer fra slamdumping og utslipp fra industri og transport/infrastruktur. Men dersom man plasserer ut ”falske sjøbunner”, eller andre konstruksjoner som kan gi grobunn for påvekstorganismer, kan man raskt få en etablering av alger og dyr. Et biologisk mangfold vil kunne bedre vannkvaliteten! Det som også vil kunne bedre vannkvaliteten, er å redusere utslippene fra båttrafikken. Det forskes stadig på nye og renere drivstoffmuligheter, og Maritime Clean Tech West, en grønn næringslivsklynge med bedrifter fra Sunnhordland-, Bergens- og Haugseundsregionen, har jobbet seg fram til et energioptimalt og miljøbennlig fergealternativ, som de gjerne ser for seg å utbygge i foreksempel en pendlerrute til og fra Fornebu. En miljøvennlig transport over vann vil kunne redusere menneskelig utslipp betraktelig!

Urban Water Shuttle©, en miljøferge tenkt ut av Marine Clean Tech West.

Her er det nemlig ingen behov for tilrettelegging av veier, vannet er allerede en ferdigbygget infrastruktur.

http://vann-nett.no/portal/Area?MS_SubUnitCode=5101-10&SearchType=Area&AreaName=Vannomr%C3%A5de%20Oslo

PROTOKOOP 33

I følge Oslo Kommunes planstrategi for Kommuneplanen 2013, har byen behov for 100.000 nye boliger innen 2030. Dette tilsvarer folketallet i bydelene Frogner, Sentrum, Gamlebyen, Grünerløkka og Sagene.

Boligene må enten komme fra fortetting i bykjernen eller så må byen ekspandere mer langs med de tre korridorene som Markagrensa og Oslofjorden lager. Dette vil legge mer press på en allerede presset kollektivtransport og infrastruktur. Stor-Oslo har et forholdsvis stort fotavtrykk sammenlignet med innbyggertallet.

Dersom man binder sammen Oslo på tvers av fjorden, kunne man åpnet for enklere transport og pendling på tvers av byen, og en bedre forbindelse mellom øst og vest. Oslo ville blitt fortettet sentralt.

34 PROTOKOOP

OSLO 2030 HERLIGHETSBYEN

FRA 100.000 BOLIGER TIL 100 NABOLAG

Dark/Adept/Rambøll/AHO 18112011

”Herlighetsbyen” - Dark Arkitekter, Adept, Rambøll Norge og AHO

Oslo gjorde i 2011 et parallelloppdrag med 3 team som kartla 3 spennende og forskjellige strategier for fortetting av byen fram mot 2030. Så det jobbes godt med problemstillingen allerede. Vi ser ikke på vår oppgave som et motsvar på disse strategiene, men mer som et fjerde byverktøy, et supplement til byutviklingen i Oslo.

OSLO LE GRAND Fast and beautiful

Oslo has for a long time been a hidden gem in the world. It has developed into this nice, slightly introvert, high Qualitative, gentriled, very human, maybe even cute city with beautiful small buildings and streets, walk-able, accessible by bike, train and metro. A large village one could say, surrounded by gorgeous landscapes: the fjords, the mountains, the lakes … The question is how to continue with this virtue. How to remain cute, while being modern, innovative and extending? How to remain small scale while enlarging to a regional scale? What future can be imagined for this ‘Bigger Oslo’? Can we use its qualities to inject the future development of the city in the wider sense? Can Oslo be ‘grand’ or ‘stor’ also on its wider regional scale and develop as ‘Oslo Le Grand’ or ‘Stor Oslo’? Can this ‘grandness’ signify more than just being big in quantitative terms but can it also be big in qualitative terms? Can the needed ‘programmatic package’ be used to maximize the relationship with its unique natural qualities and help maintaining and further developing the great urban qualities of the city?

Addresses for the Greater Oslo urban region MVRDV / a-lab / Cowi November 2011

”Oslo Le Grand” - MVRDV, A-lab og COWI

22.11.2011

”Ringbanebyen” - Plan Urban og Alt Arkitektur

PROTOKOOP 35

Fortett i eksisterende byer ”Vi må begrense byspredning og heller fortette i de byene som allerede er etablert. Vi må bo nærmere hverandre slik at det økonomiske grunnlaget for handel og kollektivtransport blir høyt nok. Vi må finne en god balanse mellom bærekraftig areal(for) bruk, tilstrekkelig boligbygging og effektiv transport av personer, varer og tjenester.” - utdrag fra Fagrådet for bærekraftig bypolitikk sin sluttrapport.

Faksimile fra Morgenbladet og D2 angående den pressede boligsituasjonen i Oslo

36 PROTOKOOP

Utdrag fra kommunerapporten: ”Kommuneplan 2013 - Planstrategi og Planprogram”

Figur 2. Fremskrevet samlet folkemengde i Oslo 2011–2030 etter tre alternativer (Kilde: UKE)

950 000 900 000 850 000 800 000 750 000 700 000 650 000 600 000

Lav

Hoved

2030

2025

2020

2015

2011

550 000

Høy

Det forventes en befokningsøkning på 195 000 personer. Med dagens bofrekvens på 1,94 personer per bolig er det behov for å bygge opp mot 100 000 boliger i perioden 2011–2030 for å holde tritt med befolkningsveksten.

Utvikling i nettoinnflytting, fødselsoverskudd og befolkningsvekst i Oslo 1951–2010 (Kilde: SSB) 16 000 11 000 6 000 1 000 -4 000

Nettoinnflytting

2009

1999

1989

1979

1969

1959

1951

-9 000

Fødselsoverskudd

Folketallet i Oslo har vokst mer de siste 10 årene, enn i de foregående 50 årene tilsammen. I de siste årene har den årlige prosentvise veksten i Oslo vært om lag dobbelt så høy som den nasjonale befolkningsveksten. Dette til tross for at også den nasjonale veksten har vært høy. Den store befolkningsveksten i Oslo er unik både i en nasjonal og historisk sammenheng. Veksten skyldes både stor netto innflytting og høyt fødselsoverskudd.

Folketilvekst

Allment tilgjengelige grøntområder innebærer et stort folkehelsepotensial. Derfor må byene vokse innenfor en varig byggegrense mot de viktigste omkringliggende friluftsområder. Å sikre bynære naturområder er en viktig forutsetning for å unngå byspredning som igjen fører til arealkrevende infrastruktur og dermed press på de ubebygde arealene.

PROTOKOOP 37

VÅR STRATEGI Vi undersøker en typologi som er robust nok til å takle fremtiden klimautfordringer, men som ikke er avhengig av at de skal kicke inn for å fungere. Vi kaller den ”Protokoop” fordi vi ser for oss at den skal inngå i et slags postitiv symbiose med byen. Vi mener den kan være et vitalt tilskudd til Oslo allerede idag. TYPE

PROGRAM Bolig på vann Innbyggere: 2-5

1. Vannbolig Boliger på vann med en enkel tilkobling til land Innbyggere: 12-30

2. Mini-nabolag Boliger på vann med enkel tilkobling til land og tar i bruk lett tilgjengelige ressurser fra fjorden som vann-til-vann varmepumpe og mulige energikilder (vindkraft etc.) Innbyggere: 50-100 3. Bosamfunn med enkel produksjon En bydel med en høy andel av urban kompleksitet og mange tilbud som har en høy andel av selvproduksjon som mat, energi, vann og avfall. Innbyggere: 300 4. Protokoop

5. Triton City - Buckminster fuller

5. The world - ROW Management, Ltd

38 PROTOKOOP

Triton City, var et flytende prosjekt utarbeidet av Buckminster Fulller som et svar på fortettingsutfordringene Japan hadde med en eksponentiell befolkningsvekst på 1960-tallet. Byen var motstandsdyktig mot tsunamibølger, skulle rense saltvann til drikkevann og inneholdt skoler, underholdning og butikker. Innbyggere: 5 000 The world er et cruiseskip hvor man kan eie sin egen leilighet og ha adresse til sjøs. Skipet har 165 leiligheter og inneholder, kort sagt, alt man trenger for å leve det gode liv på havet. Skipet har til og med en egen driving-range hvor golfballene er laget av et oppløselig materiale som blir til fiskefôr hvis de havner i vannet. Innbyggere: 165-200

PLUSSMINUS

+ Tar i bruk nytt potensiale for tomter - Fare for å legge privat beslag på fjorden - Tar lite i bruk et større fortettingspotensial.

URBANE TREKK

- No man is an island, Will.

+ Tar i bruk nytt potensiale for tomter + Kan spare verdifull/sårbar jord på land - Fare for å legge privat beslag på fjorden

+ Tar i bruk nytt potensiale for tomter + Kan spare verdifull/sårbar jord på land + En kompakt bydel som tar byen ut på vannet og har en høy grad av selvforsynthet - Mye usikker teknologi og en høy grad av komplekse funksjoner i samspill.

Vi satser på denne!

+ Tar i bruk nytt potensiale for tomter + Kan spare verdifull/sårbar jord på land + En kompakt by som løser mange fremtidige utfordringer. - Gigantisk og kompleks konstruksjon, avhengig av høyt innbyggertall for å fungere. - ”The Xanadu Effect”?

+ En mobil enhet som kan reise verden rundt. + Man ta et svingslag golf uten å bekymre seg for å forurense havet. - Eksklusive boliger med høy pris og høy årskostnad for å besørge besetning og bemanning. - Diesel er kraftkilden om bord, må til land for å få tak i forsyninger.

- I am Ibiza!

PROTOKOOP 39

URBAN KOMPLEKSITET:

Hva bygger vi på vannet?

Vi spør som David Letterman: Will it float?

40 PROTOKOOP

Bilde fra dataspillet Sim City

PROTOKOOP 41

Mutualisme - Protokoopisme: Vi vil se på en enhet som kan “ordne opp selv” på mange felt, men som fungerer i en felles avhengighet av resten av Oslo. Vi har vært interessert i å se på hvilken måte en enhet på vannet kan fikse mye selv, og samtidig være tilkoblet Oslo. Vi tegner den som en produserende enhet, for å sikre at den også gir tilbake til byen, like mye som den tar. Den skal kunne produsere energi og mat selv, slik at den minimum går i null i sitt eget energibudsjett. Vi tegner den i Oslofjorden for å kunne behandle den som et lite kakestykke basert på Oslo by og det moderne bylivet. Hvorfor velger vi å bo tett i by, og hvilke kvaliteter og tilbud er viktige for oss som byboere? Vi tegner den på vannet fordi den skal kunne utforske sitt eget formspråk uten å tilhøre en eksisterende bydel i Oslo, men derimot skape en ny del av Oslo. Vi tegner den som èn enhet for å se om det går å skape en større fellesfølelse og forståelse av nærmiljøet sitt, og ens egen påvirkning på klima, energi og miljø. Vi tegner den med tærne i vannet for å se om dette gir oss mulighet for skape et gjennomsnittlig “grønnere” nybygg en tradisjonelle byutviklingsformer på land gir. Vi tegner den (delvis) autonom på vannet for å gi en nærhet til vannet, som er et kjært rekreasjonsområde for de fleste. Vi går ut i fra hvis man styrer byutviklingen og fortettingspolitikken av Oslo til sjøs, så vil man sikre at den grønne byen Oslo forblir grønn - man kan verne om marka og de andre grøntområdene i Oslo, samtidig som man får bygget boliger i svært kort avstand til sentrum.

42 PROTOKOOP

Vi synes at mange radikale prosjekt som tenker nytt økologisk og samfunnsmessig, ofte velger å snu ryggen til de eksisterende byer og samfunn. De velger å finne seg et “tabula rasa” i avsidesliggende strøk som avskåret fra resten av samfunnet. Det er forståelig, men synd. Skal man få til en endring som monner så må man også kommunisere med det eksisterende storsamfunnet. Vi synes vannet som tomt gir en mulighet for å starte med blankere ark, men fortsatt i samspill med den eksisterende byveven i Oslo. Urban kompleksitet Vi mener at en selvgående enhet må ha en urban kompleksitet som gjør at den kan gi et utvidet tilbud til byen og bli et sted som allmennheten også har tilgang og eierskap til. Slik at det ikke blir en isolert øy som privatiserer deler av fjordrommet. Denne kompleksiteten kan også skape et nivå av egendrift og selvforsyning til enheten. Hvilke krav må oppfylles for å ha en selvgående enhet med urbane kvaliteter? Hvor mange lag rommer en urban enhet og hvor tydelige er de? Hva sørger den for selv? Hva trenger den fra en større urban kontekst? Vår tilnærming har vært å programmere vår enhet som et slags tverrsnitt av Oslo, et flytende speilbilde på hva Oslo er. Vår enhet tar utgangspunkt det vi ser på som den minste enheten vi mener man trenger for å opprettholde en folkemengde og et tilbud som dekker for enhetens beboere, men som også har mange nok lag til å gi et tilbud til resten av byen: Bykvartalet. Vi ser til et bykvartal som finnes i Oslos byvev. Hvorfor et bykvartal? Hva inneholder et bykvartal? Hva er kravene til en komplimentær byenhet? Hva inneholder den, hva sørger den for selv, hvem tjener hva, hva trenger man utenifra?

PROTOKOOP 43

Casestudie Grünerløkka: Vi har valgt oss to kvartaler i Oslo by, i et område hvor mange trives: Grünerløkka. Dette området ”fungerer” på mange plan. Hva inneholder det?

BIRKELUNDEN

Seilduksgata

Markveien

Thorvald Meyersgate

Helgesens gate

Grüners gate

OLAF RYES PLASS

Grünerløkka 1:4000 44 PROTOKOOP

ØVRE BLOKK

NEDRE BLOKK

PROTOKOOP 45

10 000 m2 grunnflate 263 innb.

11 901 m2 grunnflate 313 innb.

13 236 m2 grunnflate 348 innb.

Tallene fra disse statistikkene er hentet fra disse tre kvartalene på Grünerløkka, Oslo.

46 PROTOKOOP

HUSHOLDNINGER BEBOERNES PRIMÆRE TRANSPORTMIDDEL

ANTALL BILER PER HUSHOLDNING

ANTALL HUSHOLDNINGER

503

0.2 ANDEL PERSONER MED HYTTE

SNITT ANTALL PERSONER PER HUSHOLDNING

1.6

Trikk / bybane

Buss

0.4%

FAMILIESAMMENSETNING OLAF RYES PLASS

Gående

JOBB

BOLIGMASSE ARBEIDSPLASSER

NORGE

jobber jobber ikke

PROSENT

BLOKK/BYGÅRD

88%

ANDRE

PAR U/BARN

PAR M/BARN

FLERFAMILIER

ENSLIG M/BARN

ENSLIG U/BARN

BEFOLKNING BOSATT

BEFOLKNING PÅ DAGTID

800

837

SNITTINNTEKT 316,501 kr

575

BOLIGALDER OLAF RYES PLASS

400K

316,501 kr

300K

18%

BOLIGSTØRRELSE OLAF RYES PLASS

NORGE

100

HELSE/SOSIAL

NORGE

12%

BUTIKKHANDEL PROSENT

200K

100K

50 25

OLAF RYES PLASS

40% OVERNATTING/SERVERING

260,380 kr

248,186 kr

12%

SYSSELSATTE I NABOLAGET

PROSENT

OSLO BY

OSLO KOMMUNE

NORGE

0 - 10 år

10 - 30 år

30 + år

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, www.ssb.no. Brønnøysundsregisteret 2011.

KULTUR/FRITID

25 0

8% INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON

3% 1-100 kvm

100-159 kvm

160 + kvm

FAGLIGE TJENESTER

TRANSPORT/LAGRING

ANDRE

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, www.ssb.no, norsk eiendomsinformasjon

9,4 8,6

8,3 7,3

7,3

7,3 6,5

6,2

7,5 6,6

6,2 5,5

5,1

4,3

Kilde: www.nabolag.no

PROTOKOOP 47

bibliotek gudshus treningssenter barnehage utdanning helse 100 m

300 m

500 m

48 PROTOKOOP

Folk som bor i området rundt Olav Ryes plass/Birkelunden er yngre enn landsgjennomsnittet. Området oppleves som trygt, med gode muligheter for kaféliv, uteliv og aktiviteter. De er middels fornøyde med nærhet til turområder, og middels/ under middels fornøyde med trygge områder for barn og ungdom. De har kort vei til kollektivtransport og er veldig fornøyd med dette tilbudet. Det er 0,2 biler per husholdning. Husholdningene er i gjennomsnitt på 1,6 pers. Det vil si at det er 1 bil per 8 person. Dette kan forklares med at det er godt kollektivtilbud, noe under middels gode parkeringsmuligheter, nærhet til sentrum og det lave antallet av barnefamilier.

FEM PÅ GATA ved Birkelunden

Mann i 60-årene: ”Jeg skal fortsette å bo her livet ut. Det er et flott sted å bo. Det har endret seg mye de siste årene, det er blitt et helvete å kjøre bil. Jeg lar for det meste min stå, og går til jobb.”

Området oppfattes som støyete på dagtid. Langs den trafikkerte veien Thorvald Meyers gate, er nesten samtlige av etasjene på bakkeplan enten en butikk eller kafé. Det er mye aktivitet på kveldstid, noe som også skaper en trygg atmosfære. Arbeidsplassene i nabolaget har stor overvekt innenfor servicebransjen, og noe innen helse. Det er korte avstander til helsetilbud, barnehager, bibliotek og gudshus. Denne kjappe analysen bekrefter det inntrykket vi allerede har av Grünerløkkaområdet. Det er et nabolag med en tydelig ”hip” profil, som tiltrekker seg mennesker som liker et bredt utvalg sosiale aktiviteter, og som kan leve med at det er noe lengre avstander til turmuligheter og trygge lekeområder for barn. Det som fungerer særs godt ved Olaf Ryes plass er det gode kollektivtilbudet, og samlingen av alle lavterskeltilbud som innbyr til sosial omgang. Dette er en sammensetning vi vil ta med oss inn i arbeidet vårt. Men nærhet til turmuligheter, skoler og trygge områder for barn og unge bør oppjusteres i forhold til sammensetningen i dette området.

Mor (30-årene) med et barn på 10 år, har bodd her i tjue år: ”Det er et fantastisk sted å bo, man har alt man trenger. Jeg kommer nok til å flytte etterhvert alikevel. På grunn av barnet mitt.”

Par (30-årene) med ett barn: ”Jeg savner gode matbutikker, hvor man kan kjøpe økologiske matvarer.” ”Nå som vi har barn, ser for oss at vi flytter til en enebolig innen få år.”

Svensk kvinne (28), har bodd flere steder på Grünerløkka: ”Jeg elsker Løkka, alt man trenger finnes her! Det er så mange bra folk som bor her, som man kan treffe på kaféer og barer, og i alle parkene.”

PROTOKOOP 49

Aktivitetene i de to bygårdene vi har sett nærmere på

Seilduksgata

29 28

26 24 23

22 32

Helgesens gate

8 7 6 5 4 3 2

Markveien

12 13 14 15 16

17 18 19 20 1 Grüners gate

50 PROTOKOOP

Thorvald Meyersgate

Grünerløkka-nedre 1 bokhandel 2 klesbutikk-kjede 3 klesbutikk-kjede 4 klebutikk-kjede 5 baker/kafè - kjede 6 spesialbutikk 7 samlerbutikk-frimerker 8 spisested - billig 9 spisested - dyrt 10 galleri 11 møbeltapetserer 12 frisør 13 baker/kafè 14 drink-sted 15 pizza - middels 16 spisested - middels 17 spisested - over middels 18 bar/scene 19 spisested - middels 20 kaffebar Grünerløkka-øvre 21 optiker 22 fast food 23 matbutikk 24 kiosk 25 godteributikk 26 spisested - middels 27 sjakk-klubb 28 ”couture-utsalg” 29 pizzaKebab 30 innvandrerbutikk 31 samler/bokbyttebuttikk 32 klesbutikk 33 spisested-middels

I de to kvartalene bor det rundt 600 mennesker. Det er en rekke lavterskeltilbud på gateplan. Men, med unntak av fasaden som vender mot Olaf Ryes plass, er det kun møblert med to smale benker på èn fasade. Det er mye aktivitet langs fasadene som ligger ut mot Thorvald Meyers gate og Olaf Ryes plass, mindre mot Markveien og Seilduksgata, og svært lite langs Helgesens gate. Bakgårdene oppleves som veldig private. Det er høy fart på de fleste som passerer, og de som ikke går hurtig blir forbigått, ved at forbipasserende tar en sving ut i gaten. Det er rimelig smale fortau. Vi bruker utvalget som et utgangspunkt, men har i bakhodet: _Grünerløkka er til dels en gjennomfartsåre, mens Protokoopen er et endestopp. _Daglige tall for besøkende Grünerløkka er høye. _Nettverk av utesteder på Grünerløkka. Protokoopen vil ikke ha samme tilknytning. _Mindre trafikk og støy på Protokoopen.

OVERSLAG for 300 pers

pizzaplass (under)middels dyr

greit utvalg matbutikk

bakeri/café variert 3 stk

aktivitet klubb

fastfood-ish billig

2 stk spesielt interesserte nisjebutikk

restaurant clæssy

kiosk snacks og sigg

små utstillinger galleri

ting til hjemmet nyttebutikk

PROTOKOOP 51

126

På Protokoopen bor det 300 mennesker fast. Størrelsen på husholdninger på Grünerløkka, i prosent: 1 person: 65,4 2 personer: 21,5 3 personer: 7,5 4 personer: 4 5 personer: 1,1 6 eller flere personer: 0,5

1 person: 126 boliger 2 personer: 42 boliger 3 personer: 14 boliger 4 personer: 8 boliger 5 personer: 2 boliger 6 eller flere personer: 1 bolig

Dersom vi bruker gjennomsnittlig boligareal per person i Oslo, 45 m2, får vi 13500 m2 bolig på Protokoopen I følge tall fra SSB og regjeringen.no hadde nordmenn i snitt 52 m2 boligareal per person i 2004. Dette er at av de høyeste tallene i Europa. I et bærekraftsperspektiv er det viktig å redusere antall m2 person. Dersom vi velger ca. 30 m2 per person, får vi 9000 m2 bolig på Protokoopen. Dette er et gjennomsnitt som ligger tett på våre nordiske naboer i Sverige.

HUSHOLDNINGSGRÜNERLØKKA OSLO NORGE STØRRELSE, PROSENT KOMMUNE 1 person 2 personer 3 personer 4 personer 5 personer 6 eller flere personer

52 PROTOKOOP

65,4 21,5 7,5 4 1,1 0,5

52,9 23,5 10,1 9,1 3,2 1,2

39,6 28,1 12,6 12,7 5,4 1,6

45 m2 30 m2

90 m2 60 m2

135 m2 90 m2

180 m2 120 m2

225m2 150 m2

270 m2 180 m2

Folkemengde per 1. Januar 2013 er 5,051,275 Antallet sysselsatte i 2012 var 2,681,600 Altså jobbet 53% av befolkningen, 79% av de i arbeidsfør alder. (16-66 år)

Skal man følge den gjennomsnittlige yrkesinndelingen i landet, med prosentandelen i arbeidsfør alder fra Grünerløkka, vil det på en protokoop med 300 innbyggere være:

194 personer i arbeid. 13 ledere (6,7 prosent) 51 akademikere (26,5 prosent) 32 høyskoleyrke-ansatte (16,6 prosent) 12 kontorister (6,4 prosent) 40 salg- og service ansatte (20,9 prosent) 4 fiskere/bønder (2,0 prosent) 19 håndverkere (9,6 prosent) 13 operatører/sjåfører (6,6 prosent) 10 stykker ansatt i “andre yrker” (4,9 prosent)

ALDERSFORDELING PROSENT 0-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-24 år 25-34 år

GRÜNERLØKKA OSLO KOMMUNE 7,7 8,4 4,0 7,0 1,3 2,7 2,3 3,8 10,1 7,4 20,7 34,8

35-49 år

23,1

22,6

13 21,6

50-66 år

11,5

17,3

20,6

67-79 år

3,1

6,4

8,7

80- ? år

2,0

3,7

4,5

barn, unge og pensjonister

jobbere

33,1%

53% 13,9%studenter og

NORGE

ikke-arbeidende

jobbere

18,1%

64,7% GRÜNERLØKKA

barn, unge og pensjonister

17,2% studenter og ikke-arbeidende

NORGE 7,5 8,5 3,9 5,2 6,6

PROTOKOOP

54 PROTOKOOP

PROTOKOOP 55

Protokoop: Sammensetning Protokoop består i hovedsak av to elementer:

Ringen, som ordner alle systemer, og Flåter som er koblet fast på denne, og dermed har tilgang til vann, strøm, mat og folkeliv.

56 PROTOKOOP

PROTOKOOP 57

Protokoop: Hovedkonsepter

58 PROTOKOOP

LIFESAVER-RINGEN Ringen er selve kjernen i systemet. Heri ligger alle funksjoner som drifter bymaskineriet. Ringen inneholder alge-filtreringssystem, gråvannrensesystem, biogassannlegg for våtavfall, varmepumpe-tilkobling, avfallsbehanding, klekkeri og yngleri. Gjennom å være koblet til denne har alle boligene tilgang til de systemene som får hverdagen til å gå rundt. Ringen er konstruert for å være den holdbare delen av systemet, hvor mindre permanente konstruksjoner kan festes til. Systemene i ringen er dimensjonert for å sirkle energi og til 300 mennesker, 193 boliger, samt kontorer, forretninger og

landforbindelser. Innholdet i ringen vil måtte komponeres utifra hvor mange mennesker eller bygninger som skal ha sitt hjem ved ringen. Ringen har en vannballast som gjør at taket på ringen ligger like over vannflaten og danner systemets bygulv.

SEKSJONERING Langs den ytre kanten av ringen er det uttak for strøm og vann. Disse er fordelt på 30 kaiplasser på 10 meter bredde. Disse plassene løper radialt ut fra PROTOKOOPEN, og det vil i vannrommet utenfor byggegrensen være mulighet for fritidssysler som tang- og skjelldyrking og vannaktivitet.

PROTOKOOP 59

FLÅTENE Bygninger kan settes oppå hule betongkasser som danner flytelementene i systemet. Disse kassene har dimensjoner fra 8 m x 20 m x 5 m og oppover. Slike betongkasser må skiftes ut med 100 år mellomrom. Disse er de fleksible elementene i systemet, som kan har varierende størrelser og bruksområder. TILKOBLING Hvilke kvaliteter de enkelte flåtene vil få, vil være opp til utbygger, men det er krav til energihøsting og miljøvennlig utbygging, samt overholding av byggegrense slik at flåtene alltid har 20 meters klaring mellom hverandre. 60 PROTOKOOP

Bygningsflåtene kobles til ringen. Her er det viktig med et fribord på noen meter, med en bevegelig leddet kobling, fordi strøm- og vindbelastning kan flytte litt på flåtene.

SJØBUNNEN

MELLOMROMMET Mellom bygningsflåtene ligger det et lett flytebryggesystem, som gir gode inngangssoner, liv mellom husene, og økt sikkerhet. Denne konstruksjonen rommer også brygger og båtplasser.

På bygnigsflåtene er det festet skjørt som skal gi økt marint liv ved Protokoopen. Disse skjørtene består av en konstruksjon som går 2-3 meter ned i vannflaten. Dette gir en ”bunn” som gjør at marin aktivitet kan skje i det øvre vannsjiktet, hvor det finnes mest næring. Den er utformet med en heterogen overflate slik at den har gode vekstvilkår for tang og alger. En slik konstruksjon vil gi bedre vannkvalitet og et spennende miljø rundt systemet.

PROTOKOOP 61

BADERINGEN I MIDTEN

62 PROTOKOOP

PROTOKOOP 63

Bakkeplan

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17

Bygate Rampe til underetasjen Trapp til underetasjen Bro til fastland Urban park Grønn park Blå park Badeplass Stupetårn Kajakkanlegg Biogasskuppel Algerenseanlegg Lysinnslipp IMAX Privat algedyrking Sjøbunnskjørt Ubåt-hub Algegatelykt

19 14

19 19 19

Programforslag 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22

Hotell - Sleep With the Fishes Pizzeria - luksus-tangkebab og algepizza Kaffebar - importert sjøveien fra Brasil Spisested - Lønsjonauten Klesbutikk - fiskerbukser og båtstriper Aquaponics Kiosk - landkrabbemat og SUKKER Godteributikk - tangsnæcks og maggots Bar/Scene - alkoholen flyter over Kajakk In’n Out Life Aquatic - Ubåtklubben Aquaponica - utsalg av yngel og sporer Restaurant - fisk og sjømat Gartneri - havbruk Sjappe - robåt, sykkel og kajakk Butikk - dykkermasker og scuba-couture Sjøskole - avdeling robåt Barnehage Bolig Matbutikk - med ferskvarefisk Admiral P - japansk innvandrerbutikk Helsehus - Skjærgårdsdoktoren, tannlege for mennesker, brannmann på sjøvann og mcGyver.

64 PROTOKOOP

2,0,1 | PROTOKOOP - DEMOGRAFI - PROGRAM - URBANISME

2 1

20 2

5 6

5 3 8 12

13 9

4 7

6 10

8 19

10 11

11 3

6 18 17

Plan 1. etasje

1:1000

PROTOKOOP 65

Underetasjen

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15

Nyttegang - velodrom Rampe til overetasjen Trapp til overetasjen Algerenseanlegg Biogassanlegg Mikroalge-/yngelproduksjon Koblingspunkter SĂ¸ppelanlegg Gym DIY-hall Flerbruksrom Vaktmester Lager IMAX ForskerhjĂ¸rnet

66 PROTOKOOP

2,0,1 | PROTOKOOP - DEMOGRAFI - PROGRAM - URBANISME

10 12

7 9

3 15

14 2

4 3 1

6 4

5 3

Plan underetasje -6,5 m.o.h

1:1000

PROTOKOOP 67

VÅRT PROGRAMFORSLAG

Kravspesifikasjoner PROTOKOOP: Funksjoner:

Antall:

Arbeidsplasser

Brukere:

Behov:

300

FLÅTENE: Boliger:

Størrelse m2:

Totalt m2:

Vann

Kommentar:

30-180

9600

Over

1,6 per husstad fra Grünerløkka

4-6 m2 per barn

225+732 ute

957

Over

m2 pp. 193

Offentlig: - Drift - Barnehage

4 1

- Restaurant og kafé

496

100-200 m2

520

Over

- Mat og kiosk

496

80 m2

360

Over

- Butikker

300

60 til 120 m2

580

Over

- Hotell

12 per 4 rom

480

over

- Helse

300

- Kontorer

Max. 194

Service:

240 25 m2 per ansatt

1800

Over

82 m2 under

142

Begge

RINGEN: Matproduksjon

300

- Drift

2356 kcal

- Klekkeri/Yngleri

239

Under

2500 m2

7500

Over

530 m2 ring

272

Begge

690 m2 per 2 plan

1380

Begge

122

Begge

160

Begge

137

Under

160

Over

Under

413

Under

Har samme fotavtrykk som en basketballbane.

- Bade/trim-anlegg

Begge

Bader i ringens episenter, trimmer under bakken.

- DIY plass

123

Under

- Vrimleplass

288

Under

- Aquaponics land

Sjekker at ringen er i orden og har fin flyt.

300

- Energiprosessering

193++

- Vannprosessering

193++

230l/døgn/pers

- Avfallshåndtering

193++

480 kg/år/pers

- Ubåtklubben

500

- Forskningssenter - Sjøskolen - Kino

Kultur:

- Forsamlingslokale

300

- Kajakkplass

300 +

Infrastruktur

Totalt:

68 PROTOKOOP

350 m2 ute

300 -

194

stk

3m2

900

Klubben over vann, ubåten under

Over Havet 25655

9600 m2 bolig 6000 m2 ringen 1800 m2 arbeidsplasser 480 m2 hotell 7500 m2 aquaponics

PROTOKOOP 69

2,0,2 | PROTOKOOP - SYSTEMER

Ut evelibea cum ratium ab ist apisite ndebis ese essum expeles simpore dende explaccabo. Atia velignam ulluptatur aut ma suntini scitium serchil illaccum aut experit eniminctem quibus quidend ucipit imet res molorrum dolorep ersperuntem recum, conectatum conseditatem eum qui as accuptur, enectem qui ut verovidi apero et et aut et fuga. Nament. Ibus simodi occuptia ipsus sitiosa poriae occus perferume eribusa nderorro berum vent. Moluptae quiae incid eria qui ommodia dolor andisquam quat aborese quatent arumquiae od que nonecaboriti qui dolor acea doluptibust ute dolupta doluptat. Et et la doluptatius ressus esto odi de con es rerit odit venem doluptios molore si ut odi officabo. Int. Gent eaquibus rent repti tempell autatis eaquo dio occuptatium earum id quia quo militis di sum ditatius suntion eost venim remquam, volorestiae moluptum ex esequo tem vit pratibeat. Xerias nobit quidit exerferspis Systemer eiciunt, ipsustist, conecum as milis int, quam senis mostium harcit, sincia sint ut estiandella ent quaepro exerepelicte eumquia volest, corpor resciis dipsum venis alit, consequo modicipissi cus ium liquisc iaSlik fungerer en Protokoop tur, nis alia natur aut omnia is nihitatem ad eos mi, tem repro ipiet rempost quam quatempore eatiumque ipsaeca tatur? Et eaquis quatquu ntemolestion porerum doluptaspel ius que porro ipicabo. Idionsequas magnimp orporepudam alicati culpa nim eicabo. Nequamus etur as doluptat. Aribus eiciusam quam dis dipide ommoluptias sunt quam con porio. Otate voloris earum et autemporro ditis aut enis volupitates dolessim eos audicima di que voluptae porature, sit aut pero que si si unt, consequat. Fugiasit, volorem. Ut officilit everspe rupici culparciant harum veliqui ulpa si as esequiaes delignate net expe porro berumquam rerum, ulpa volla qui qui sequia sit quatusanis dolum dolupta temque plit, qui vellam, sinte magnam doluptat hilloria volut alit mod excero te nonse velit harupti scilia poreres preiur sundi offictorat. Um inctat. Ciis rem reicab ium dit re res num eumquae id quis doluptur sam doluptatem quianducium volorendit rehenis as sunt esequi officia tumenis andicit qui od ex est id quidend andant vollescitate pro magnisquas sin reius ex eos sumquat et vid eaquas miniend untemquatem estis ipsum doluptat. Udae liquam aut quae re exereriorum elestrum qui audit offic totatur, eumet vellissus dus essimus plitae mo dolupiet,

PROTOKOOP:

70 PROTOKOOP

Ut evelibea cum ratium ab ist apisite ndebis ese essum expeles simpore dende explaccabo. Atia velignam ulluptatur aut ma suntini scitium serchil illaccum aut experit eniminctem quibus quidend ucipit imet res molorrum dolorep ersperuntem recum, conectatum conseditatem eum qui as accuptur, enectem qui ut verovidi apero et et aut et fuga. Nament. Ibus simodi occuptia ipsus sitiosa poriae occus perferume eribusa nderorro berum vent. Moluptae quiae incid eria qui ommodia dolor andisquam quat aborese quatent arumquiae od que nonecaboriti qui dolor acea doluptibust ute dolupta doluptat. Et et la doluptatius ressus esto odi de con es rerit odit venem doluptios molore si ut odi officabo. Int. Gent eaquibus rent repti tempell autatis eaquo dio occuptatium earum id quia quo militis di sum ditatius suntion eost venim remquam, volorestiae moluptum ex esequo tem vit pratibeat. Xerias nobit quidit exerferspis eiciunt, ipsustist, conecum as milis int, quam senis mostium harcit, sincia sint ut estiandella ent quaepro exerepelicte eumquia volest, corpor resciis dipsum venis alit, consequo modicipissi cus ium liquisc iatur, nis alia natur aut omnia is nihitatem ad eos mi, tem repro ipiet rempost quam quatempore eatiumque ipsaeca tatur? Et eaquis quatquu ntemolestion porerum doluptaspel ius que porro ipicabo. Idionsequas magnimp orporepudam alicati culpa nim eicabo. Nequamus etur as doluptat. Aribus eiciusam quam dis dipide ommoluptias sunt quam con porio. Otate voloris earum et autemporro ditis aut enis volupitates dolessim eos audicima di que voluptae porature, sit aut pero que si si unt, consequat. Fugiasit, volorem. Ut officilit everspe rupici culparciant harum veliqui ulpa si as esequiaes delignate net expe porro berumquam rerum, ulpa volla qui qui sequia sit quatusanis dolum dolupta temque plit, qui vellam, sinte magnam doluptat hilloria volut alit mod excero te nonse velit harupti scilia poreres preiur sundi offictorat. Um inctat. Ciis rem reicab ium dit re res num eumquae id quis doluptur sam doluptatem quianducium volorendit rehenis as sunt esequi officia tumenis andicit qui od ex est id quidend andant vollescitate pro magnisquas sin reius ex eos sumquat et vid eaquas miniend untemquatem estis ipsum doluptat. Udae liquam aut quae re exereriorum elestrum qui audit offic totatur, eumet vellissus dus essimus plitae mo dolupiet,

Aquaponics: hydroponic system

Vindenergi: aquaponic system

Solenergi: CO2

CO2

HEAT

20 m 15 m 10 m 5m 0m -5 m -10 m -15 m -20 m

Varmepumpe: gr책vann gulvann sortvann

v책torganisk avfall

Avfall:

Havbruk:

PROTOKOOP 71

ARBEIDSPLASSER PROTOKOOP Ringen Matproduksjon Anleggsarbeid

Tilleggsjobber

Serivcenæringen

Kontor Høyskole

Ekstra Frakt

Matprosessering

OSLO Protokoopen tilbyr 194 jobber i systemet, i tillegg til at matproduksjonen på plattformen vil gi flere tilleggsjobber. Disse 194 jobbene er ikke forebeholdt beboere på Protokoopen.

72 PROTOKOOP

2 3

4 5

7 8 9

10 11 6 18 17

15 14

Programforslag 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22

Hotell Pizzeria Kaffebar Spisested Klesbutikk Aquaflåte Kiosk Godteributikk Bar/Scene Kajakkafé Life Aquatic Aquaponica Restaurant Gartneri Sjappe Butikk Sjøskole Barnehage Aquaflåte Matbutikk Admiral P Helsehus

2 7

3 3 5

9 7 9 8

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Gym DIY-hall Flerbruksrom Vaktmester IMAX Forskerhjørnet Mikroalge-/yngelproduksjon Biogassanlegg Algerenseanlegg Søppelanlegg 15

PROTOKOOP 73

AQUAPONICS I SKIFTET MELLOM DAG OG KVELD

74 PROTOKOOP

PROTOKOOP 75

2,0,2 | PROTOKOOP - SYSTEMER

Ut evelibea cum ratium ab ist apisite ndebis ese essum Ut evelibea cum ratium ab ist apisite ndebis ese essum expeles simpore dende explaccabo. Atia velignam ulluptaexpeles simpore dende explaccabo. Atia velignam ulluptatur aut ma suntini scitium serchil illaccum aut experit enitur aut ma suntini scitium serchil illaccum aut experit eniminctem quibus quidend ucipit imet res molorrum dolorep minctem quibus quidend ucipit imet res molorrum dolorep ersperuntem recum, conectatum conseditatem eum qui as ersperuntem recum, conectatum conseditatem eum qui as accuptur, enectem qui ut verovidi apero et et aut et fuga. accuptur, enectem qui ut verovidi apero et et aut et fuga. Nament. Nament. Ibus simodi occuptia ipsus sitiosa poriae occus perferume Ibus simodi occuptia ipsus sitiosa poriae occus perferume eribusa nderorro berum vent. eribusa nderorro berum vent. Moluptae quiae incid eria qui ommodia dolor andisquam Moluptae quiae incid eria qui ommodia dolor andisquam quat aborese quatent arumquiae od que nonecaboriti qui quat aborese quatent arumquiae od que nonecaboriti qui dolor acea doluptibust ute dolupta doluptat. dolor acea doluptibust ute dolupta doluptat. Et et la doluptatius ressus esto odi de con es rerit odit veEt et la doluptatius ressus esto odi de con es rerit odit venem doluptios molore si ut odi officabo. Int. nem doluptios molore si ut odi officabo. Int. Gent eaquibus rent repti tempell autatis eaquo dio occuptaGent eaquibus rent repti tempell autatis eaquo dio occuptatium earum id quia quo militis di sum ditatius suntion eost tium earum id quia quo militis di sum ditatius suntion eost venim remquam, volorestiae moluptum ex esequo tem vit venim remquam, volorestiae moluptum ex esequo tem vit pratibeat. pratibeat. Xerias nobit quidit exerferspis Mat eiciunt, ipsustist, conecum as Xerias nobit quidit exerferspis eiciunt, ipsustist, conecum as milis int, quam senis mostium harcit, sincia sint ut estiandelmilis int, quam senis mostium harcit, sincia sint ut estiandella ent quaepro exerepelicte eumquia volest, corpor resciis la ent quaepro exerepelicte eumquia volest, corpor resciis dipsum venis alit, consequo modicipissi cus ium liquisc iadipsum venis alit, consequo modicipissi cus ium liquisc iatil å mette Kanalia detnatur være aut så omnia is nihitatem ad eos mi, tem tur, nis alia natur aut omnia isMat nihitatem ad 300 eosmennesker mi, tem i alle aldre. tur, nis mye? Ja, eatiumque viste det seg. Vi spiser MYErepro mat. ipiet rempost quam quatempore eatiumque ipsaeca repro ipiet rempost quam quatempore ipsaeca tatur? tatur? Vi har gått fordoluptaspel tre kombinerte matproduksjon. Et eaquis quatquu ntemolestion porerum ius systemer Et for eaquis quatquu ntemolestion porerum doluptaspel ius que porro ipicabo. Idionsequas magnimp orporepudam alique porro ipicabo. Idionsequas magnimp orporepudam ali- Forbedre habitatet for bioorganismer indrenim Oslofjord, cati culpa nim eicabo. Nequamus etur as doluptat. cati iculpa eicabo. Nequamus etur as doluptat. somommoluptias kan gi en større biomasse i vannrommet. Dettequam vil dis dipide ommoluptias sunt quam Aribus eiciusam quam dis dipide sunt quam Aribus eiciusam vannkvalitet, gjøre det hyggeligere å badevoloris og earum et autemporro ditis aut enis con porio. Otate voloris earumgietbedre autemporro ditis autogenis con porio. Otate morsommere å sportsfiske. volupitates dolessim eos audicima di que voluptae poratuvolupitates dolessim eos audicima di que voluptae porature, sit aut pero que si si unt, consequat. re, sit aut pero que si si unt, consequat. Kultivering og culparciant oppdrett. Det er ofte arealkrevende Fugiasit, volorem. Ut officilit - everspe rupici Fugiasit, volorem. og Ut officilit everspe rupici culparciant har delignate en høyteknologisk terskel. Men litt småskala harum veliqui ulpa si as esequiaes net expe porro harum veliquioppdrett ulpa si as esequiaes delignate net expe porro og blåskjell kan bidra positivt med vannrensing, berumquam rerum, ulpa volla av qui tare qui sequia sit quatusanis berumquam rerum, ulpa volla qui qui sequia sit quatusanis bedret sinte vannkvalitet tilskudd til plit, qui vellam, sinte magnam dodolum dolupta temque plit, quigivellam, magnamogdo-være et mangfoldig dolum dolupta temque matfatet. luptat hilloria volut alit mod excero te nonse velit harupti luptat hilloria volut alit mod excero te nonse velit harupti scilia poreres preiur sundi offictorat. scilia poreres preiur sundi offictorat. Aquaponics. er en relativt liteUm utforsket i Um inctat. Ciis rem reicab ium- dit re res numDet eumquae id inctat. teknologi Ciis rem reicab ium dit re res num eumquae id men girvolorendit stødig mattilførsel i kontrollerte forhold. quis doluptur sam doluptatemNorge, quianducium requis doluptur sam doluptatem quianducium volorendit rehenis as sunt esequi officia tumenis andicit qui od ex est henis as sunt esequi officia tumenis andicit qui od ex est id quidend andant vollescitate pro magnisquas sin reius ex id quidend andant vollescitate pro magnisquas sin reius ex eos sumquat et vid eaquas miniend untemquatem estis ipeos sumquat et vid eaquas miniend untemquatem estis ipsum doluptat. sum doluptat. Udae liquam aut quae re exereriorum elestrum qui audit ofUdae liquam aut quae re exereriorum elestrum qui audit offic totatur, eumet vellissus dus essimus plitae mo dolupiet, fic totatur, eumet vellissus dus essimus plitae mo dolupiet,

PROTOKOOP:

76 PROTOKOOP

KALORIER

Derimot har vi regnet slik: Ta én kalori, gi én kalori. For hver berlinerbolle en beboer putter i seg, må fire salathoder ut av systemet. En liten del av varene selges i lokalbutikken på Protokoopen, resten skippes ut til resten av Oslo.

Vi har satt oss et mål om at Protokoopen skal kunne produsere like mange kalorier som menneskene som bor der trenger hver dag. Det vil ikke si at de kun skal spise mat som kommer fra Protokoopen. Fisk og salat er heller ingen fullverdig diett i seg selv.

Daglig KALORIINNTAK for Én gjennomsnittsperson: 2356 kcal Alle på Protokoop: 706791 kcal Årlig KALORIINNTAK for Protokoop: 257978612 kcal Kilde: Utregningstabell i vedlegg 1 Tall fra helsedirektoratet.no

257978612 kcal tilsvarer følgende antall tonn i Norvegia, tomat eller tørket spirulina

73,5 TONN

2000 TONN

TONN

PROTOKOOP 77

AQUAPONICS

For å sikre en stabil matproduksjon på Protokoopen har vi brukt et system som kalles aquaponics. Det er en kombinasjon av dyrking av planter i vann, kalt hydroponics (se s. 101), sammen med oppdrett av fisk i et lukket system, enten utendørs eller i drivhus. Denne metoden er lite utprøvd i Norge, men har hatt gjennomslagskraft i verdensområder hvor ressurser som ferskvann til jordbruk, er knappe. På CIRiS ved NTNU forskes dette på som en metode for å kunne dyrke planter og mat i verdensrommet. På UVI (University of Virgin Islands) og Crop Diversification Centre South i Alberta, Canada, har man over flere år optimalisert systemet og laget statistikk på hvor store avlinger og hvor høyt fiskeuttak man får. Aquaponics sin fordel er at det krever mindre areal og mindre vannforbruk enn tradisjonelt jordbruk. Når det dyrkes i lukkede system slipper det heller ikke ut giftige stoffer gjennom spillvann til næromgivelsene. Vi har tatt i bruk dette systemet for å sikre Protokoopen en stabil produksjon av mat, kontra uttak fra sjøen som er avhengig av de lokale sjøforholdene i fohold til produksjonkvanta. Aquaponics-systemet vi har basert oss på bruker ferskvann og trenger dermed å få tilført dette i systemet før det kan starte drift. Når vannet først er tilført resirkulerer det seg selv og trenger ikke mye ekstra tilførsel. Vi har diskutert om det er fornuftig å trekke hele dette systemet ut på sjøen når det egentlig ikke forholder seg til så mye utenfor sin egen boble. Men plantene trenger god tilgang på dagslys for å vokse og det er lett å få til på den flate og romslige sjøen. Å koble dem på Protokoopen gjør den ekstra fleksibel i fohold til plassering, den kan transporteres dit man vil ha den og ha med sitt eget matfat. Vi håper også på at menneskene på Protokoopen vil ha en interesse av det som dyrkes og at det å ha matproduksjonen i umiddelbar nærhet i en slik overkommelig skala, hvor det bare produserer mat for 300 mennesker, gjør det til et transparent og oversiktlig system som det vil være enkelt å forholde seg til. En forksningsområde som er i en sped begynnelse er saltvanns-aquaponics, et system som fungerer etter de samme prinsipper men hvor man bytter ut de vanlige grønnsaksplantene med alger, skjell, krepsdyr og sjøplanter.

78 PROTOKOOP

Hydroponicsbedd

Inngående vann Filtertanker

Tilbakevendende vann

Oppdrettstanker

Kilde: https://srac.tamu.edu/index.cfm/CategoryDetails/whichcategory/24/

Kilde: https://srac.tamu.edu/index.cfm/CategoryDetails/whichcategory/24/ Grafikk: Per-Leif Bersvendsen, Jone Nordland og Asbjørn Hammervik Flø.

1: AQUAPONICS er et system som kombinerer hydroponics og akvakultur, i et symbiotisk miljø. Det er et resirkuleringssystem som er designet for å oppdrette store mengder fisk og planter i et relativt lite volum vann. Dette oppnås ved å behandle vannet for å fjerne giftige avfallsstoffer og så gjenbruke vannet.Resirkuleringssystemet trenger derfor veldig lite daglig tilførsel av friskt vann. Under 2% må tilføres systemet, for å veie opp for avdamping.

2: Fisken utspiller nitrogen i form av ammoniak, ut i vannet gjennom gjellene sine. Forurenset vann fra bunnen av fisketankene blir trukket ut, og fast avfall slik som fiskefôrrester blir renset gjennom filtreringsbassenget. I biofilteret blir ammoniaken oksidert ved hjelp av en naturlig bakteriell prosess, først til nitritt og så til nitrat, før vannet føres inn i hydroponikskassene igjen.

3: Plantene gror raskt ved tilførsel av næringsstoffer fra den mikrobiotiske nedbrytningen av fiskeavfallet. Samtidig renser plantene vannet, som siver ned til en sump; det laveste punktet i aquaponics-systemet. Sumpen inneholder en pumpe som flytter det behandlede vannet til fisketankene, etter vannet pH-verdiene i vannet er sjekket og tilpasset.

4: Man kan spare store grunnarealer på å stable plantekassene. Dermed kan man bygge større hydroponiske og aquaponiske systemer, og øke produksjonseffektiviteten.

FRE

5:For å øke produktiviteten ytterligere kan man plassere fisken og hydroponicsen i et felles miljø. Fisken produserer karbondioksid. En dobling av CO2 i atmosfæren gir en avlingsøkning på gjennomsnittlig 30%. Et lukket aquaponiks-system er ideelt fordi CO2 kontinuerlig slippes ut fra kultiveringsvannet.

PA CE

5: CO2

Dersom man utstyrer plantekassene med LED-lamper kan man utvide grotiden per døgn til 18 timer med optimale lysforhold, hvilket gir enda større avlinger.

PROTOKOOP 79

Plantespirer og fiskeyngel dyrkes fram i klekkeriet i ringen før det bringes ut til Aquaponicsflåtene.

I et Aquaponics-system er fôr til Tilapia-fisken det eneste man trenger å tilføre. Vannalgen andemat er et ypperlig fôr for fisken. Andemat kan avgi en biomasse på 80 tonn/ha/år under gode vekstforhold, Protokoop sin Tilapia-produksjon trenger 43,6 tonn fôr per år. Dette tilsvarer 5450 m2 med areal for andemat. Det kan dyrkes på flåter i periferien av Protokoopen og gjødsles med kompost som kommer fra biogassanlegget i ringen. Disse flåtene vil også fungere som buffere for eventuell påkjørsel av ferger og skip hvis de skulle havarere og drive ut av kurs.

80 PROTOKOOP

Nononono!

Snitt Aquaflåte 1:1500

Hydroponicsbeddene er stablet i pyramideformer for å spare areal samtidig som man beholder gode lysforhold.

Bakkeplan Aquaflåte 1:1500

Tilapia høstes etter 24 ukers vekst, så for å kunne høste fisk hver uke trenger man 24 tanker. Vi har tre Aquaflåter med 8 tanker på 49,2 m3 hver, som gir 24 tanker totalt på Protokoop.

Ukentlig Tilapia-produksjon: 2,95 tonn

2990 m2 med hydroponicsbed per flåte gir et totalt hydroponicsareal på 8970 m2..

Ukentlig grønnsaksproduksjon: 79,0 tonn

Hyroponicsbed brettet ut 1:1500

Vannbehov per system: Hydroponicsbed: 600 m3 Oppdrettstanker: 197 m3 Til sammen: 797 m3 Takplan Aquaflåte 1:1500

PROTOKOOP 81

Grønnsaksproduksjon fra Hydroponics; statistikk fra Crop Diversification Center South, Alberta, Canada Årlig produksjon: Type

tonn/250m2 hydroponics areal

kcal/100g (nutritionvalue.org)

kcal/tonn

Årlig kcalproduksjon:

Tomat

8,1

160000

1296000

Agurk

16,7

150000

2505000

Aubergine

3,1

240000

744000

Basilikum

8,2

230000

1886000

Koriander

5,1

230000

1173000

Parsley

6,3

360000

2268000

Gjennomsnitt

7,9

22,8

228333,3

1645333

Økt mengde med co2 resirk

10,3

2138933

Økt mengde med 18 t dagslys

15,4

3208400

Dimensjonering av fiskeproduksjon og hydroponicsareal basert på UVI-systemet fra Southern Regional Aquaculture Center Estimert behov for fisk per uke:

lb:

kg:

tonn:

6500

2948

2,9

153314

153,3

Estimert behov for fisk per år:

Tilapia høstes etter 24 ukers vekst, hvert UVI system har 4 tanker, for å kunne høste én tank ukentlig trenger man 24 tanker = 6 UVI system Tetthet fisk per liter vann

pound/gallon:

tankstørrelse gallons:

tankstørrelse liter:

0,5

13000

49210,4

gram

tonn:

I løpet av 52 uker vil det være 8,7 innhøstinger per UVI-system (52/6=8,7) kg Årling innhøsting i kg per system:

25651

Fiskefor til fisk ratio er 1,7: Årlig kg fiskefor:

43606

Daglig fiskefor:

119,5

43,6 119469

Optimal ratio mellom fiskefôr og m2 hydroponics er 60-100g/m2/dag, vi tar middelverdien som er 80g/m2/dag m2 Hydroponics:

1493

total m2 hydroponics:

8960

kcal grønnsaker m2/år:

128334

Antall kalorier grønnsaker totalt år:

114991084

Tilapia 96 kcal/100g gir antall kalorier fisk:

147181652

Antall kalorier produsert:

262172737

Vårt behov kcal 300 pers:

257978612

Dekningsgrad %:

102

tonn grønnsaker per km2 tonn grønnsaker

82 PROTOKOOP

0,062 år

uke

553,3

79,0

De grønnsaksplantene vi har fra statistikken er relativt kalorifattige planter og vi vil ikke si at det er en fullverdig hverdagsdiett å bare spise agurk og persille hver dag. Men grunntanken med Protokoopen er at den produserer like mye mat (her målt i kalorier) som personene som bor på Protokoop trenger. Vi tenker at de kan eksportere deler av grønnsakene sine til byen og importere det de mangler. I fremtiden kan eksperimentering med Aquaponics føre til at de kan gro mere energirike og et større mangfold av grønnsaker som kanskje til slutt kan gi et komplett måltid på bordet hver dag!

I vårt system har vi brukt fisken Tilapia som er en ferskvannsfisk opprinnelig fra Afrika. Den er lite kjent i Norge men internasjonalt er den fremadstormende som oppdrettsfisk. Dette er fordi den er en velsmakende, mager hvitfisk som vokser utrolig raskt og krever lite fôr. NMBU på Ås har den i sine oppdrettstanker på fiskelaboratoriet. Det er også mulig å bruke andre fiskearter i Aquaponics, for eksempel ørret. Ørret trives i lavere vanntemperatur enn Tilapia og vokser også raskt, men den er mer kresen når det kommer til fôr. Den trenger en mer proteinrik diett. En mulighet vi ser for oss på Protokoopen er å eksperimentere med forskjellige sammensetninger av fisk og planter på de forskjellige Aquaponicsflåtene sånn at man kan finne fram til den optimale produksjonen for nordiske forhold.

En gjennomsnittsperson på Protokoop trenger 2356 kcal/dag!

Totalt produserer aquaponics årlig: GRØNNSAKER

553 TONN

FISK

DEKNINGSGRAD:

153

102%

TONN

PROTOKOOP 83

DET BLÅ MATFATET

Havet er fremtidens matfat. Norge er i dag en stor oppdrettsnasjon av laks. En ulempe med fiskeoppdrett er at fiskearter som laks befinner seg høyt oppe i den trofiske næringskjeden og må ha stor tilførseø av marint fôr som samtidig er iblandet både mais og palmeolje. Ingredienser som kommer fra jordbruk og den sårbare regnskogen. Men havet er stort og havet er mangfoldig. Vi har så vidt begynt å pirke i overflaten når det gjelder å utnytte ressursene som befinner seg i det blå dypet. Særlig når det gjelder organismer lenger ned i næringskjedene. Det finnes omtrent 500 forskjellige arter av tang og tare bare i Norge. I Norge høstes det 130 000 - 180 000 tonn stortare og 10 000 - 20 000 tonn sukkertare. Alt er viltvoksende og bruksområdet er utvinning av det vannbindende stoffet alginat og maling til tangmel som brukes som gjødsel og dyrefor. I Asia derimot, har man lange tradisjoner med dyrking av tang. Der høstes det 15 millioner tonn tang årlig og 90 % av det blir mat til mennesker. Det kan virke som en hard omstilling for oss, her i brunostens rike, å skulle gjøre havsalat til et like dagligdags måltid som kjøttkaker i brun saus. Men et oppløftende eksempel er sushi som har gjort et mektig inntog i den norske dietten. Vi spiser både nori og wakame når sushi står på menyen. Dyrking av tare har også miljømessige fordeler, det legger ikke beslag på allerede hardt presset landjord, og man trenger ikke å tilføre gjødsel. Kunstgjødsel inneholder mineralet fosfor, et stoff som bindes opp i næringskjedene og er ikke fornybart. Fosfor finnes i begrenset tilgang på jorda og mange forskere frykter fosformangel mer enn oljemangel i fremtida. Til sist er tare heller ikke avhengig av ferskvann. Tare binder også store mengder CO2, faktisk like effektivt som regnskogen. Andre bruksområder med stort potensiale er foredling til etanol for biodrivstoff, og rensing av avfall fra oppdrettsanlegg. Tare har en stor evne til å ta opp næringssalter fra oppdrettsanlegg, og andre forurensinger som tungmetaller i vannet. I tillegg til å rense vann er den et viktig innhold i opprettelse av økosystemet, fisk og andre organismer er glad i gjemme seg i en tareskog. Dermed strømmer mange organismer til et habitat med tare, og større biomasse fører til enda bedre vannkvalitet.

84 PROTOKOOP

Når vi snakker om andre organismer, så må man passe på at man ikke ser havet for bare tang. Det er mye annet spennende som står på den marine menyen. Kråkeboller, krepsdyr, sjøpølse, skjell og sjøpung ligger også der nede og venter på oss. Et lite krepsdyr som hoppekreps er en viktig matkilde for fiskeslag i den første tiden etter klekkingen. Det forskes intenst på å klare å produsere hoppekreps i kontrollerte former på land, for klarer man det kan man gi oppdrettsfisk den beste babymaten og senke dødeligheten for fiskeyngel. Dette kan bli viktig for aquaponics-systemet på Protokoop (se s. 78) Sjøpung er rik på cellulose og omega 3, og dersom den kan brukes til bioenergi eller som ingrediens i dyrefôr kan den gå fra å være et irritasjonsmoment der den sitter fast i tau og brygger langs sjøen, til å bli en viktig ressurs. Med tare i tankene tror vi dette blir bra, det er bare å finne fram gaffelen og gjøre ganen klar for ”nordens pasta”!

BlĂŚretang

Grisetang

Gjelvtang

Sagtang

Sukkertare

PROTOKOOP 85

AKVAKULTUR

En enkel oversikt:

Type:

Tare

Skjell

Fisk

Mikroalger

Krepsdyr

Typer (Norske farvann):

- Stortare - Grisetang - Fingertare - Sukkertare - Tarmgrønske - Havsalat - Blåskjell - Andeskjell - Hjerteskjell - Stillehavsøsters - Kamskjell - Flatøsters - Knivskjell

Produksjon:

Man sår sporer som fester seg på rep i tanker på land, repet kuttes deretter i mindre biter og tvinnes inn i større reip som settes ut i havet.

Noen skjell ma dyrkes frem i tanker før man fester de på reip, blåskjell vil automatisk feste seg til reip hvis man henger dem direkte ut i sjøen.

- Røye - Laks - Regnbueørret - Torsk - Kveite

- Mange

- Reker - Hummer - Sjøkreps - Krabber - Kråkeboller - Sjøpung

Fisk- og krepseyngel blir først klekket og deretter flyttet til andre tanker hvor de lever sin første fase i livet, før de blir satt ut i oppdrettsmerder, teiner eller basseng.

Akvakultur er dyrking av marine arter. Norge har en lang tradisjon med høsting, og oppdrett i nyere tid, av mat og ressurser fra havet. Lakseoppdrett er mest utbredt og kjent når det kommer til akvakultur i Norge, men det finnes også anlegg som driver oppdrett på torsk, kveite, steinbit og sjøørret. 86 PROTOKOOP

Fasilteter:

Hummer er sterkt kannibalistisk og i en oppdrettsituasjon må hver enkelt være adskilt og ha sitt eget lille ”rom” den kan vokse i, adskilt fra hverandre.

Når det kommer til skjell og krepsdyr er dette ofte oppdrett i mindre skala, men det forekommer mange steder i Norge. Blåskjell er for eksempel en enkel dyrkeprosess som det går an å drive med på hobbybasis. Oppdrett forbindes ofte med store anlegg med intensiv produksjon som legger beslag på store arealer. En

Bruksområder:

Gjødsel: Tare er rikt på næringstoffer og egner seg godt til gjødsel og dyrefôr.

Alginat: Alginat er et vannbindende stoff. Nesten all taren som høstes i Norge blir brukt til å utvinne alginat. Det er dette stoffet som gjør softisen, syltetøyet og tannkremen din til medgjørlige tyktflytende substanser. Det er også alginat i den seige massen som gir særs presise tannavstøpninger hos tannlegen.

alginat

Mat: Matpotensialet i sjøen er enormt! Makiruller er pakket inn i papir laget av den japanske tangsorten nori. Og Fredrik Hauge har blitt observert nyte et glass med fremtidens supermat. Mikroalger!

mat

bio

Biodrivstoff: Mikroalger og tare har en kjemisk sammensetning som gjør at de er godt egnet til effektiv utvinning av både biodrivstoff og biogass. Man kan få ca 3500 l etanol per hectar tare, kontra ca. 2500 l per hectar hvete på landjorda.

Elektrisitet: På Stanford University har man funnet en måte å hente ut elektrisitet fra mikroalger. Nøyaktig hvordan de får det til har ikke vi lekfolk helt forstått, men potensialet er spennende. Vannrensing: Tare, mikroalger og skjell nyttigjør seg av næringssalter og mineraler i havet og kan forhindre uønsket algeoppblomstring i mineralrike vann som for eksempel Indre Oslofjord. Dermed forbedrer de vannkvaliteten. Innenfor oppdrett forsker man på IMTA (Integrert Multitrofisk Akvakultur) hvor man dyrker tare, skjell og bunnfauna ved siden av oppdrettsanlegg. Organismene tar i bruk næringsaltene som skilles ut fra oppdrettsfisken, renser vannet og vokser raskere med tilgang på så mye næring.

slik produksjon er det nok ikke plass til i og egner seg kanskje ikke i indre Oslofjord. Enklere dyrking i liten skala av arter lenger nede i næringskjedene kan dog være et fint tilskudd til matproduksjonen fra Aquaponics(se s. 78). Hvis forholdene ligger til rette for det kan man kanskje prøve på en liten oppdrettsmerd eller satse på at kultivering av tang vil øke mengden

av den ville fiskebestanden i fjorden. Legger man til rette for en produksjon som skaper attraktive habitater for livet i sjøen så kan man skape marine miljøer som har god innvirkning på livet og vannkvaliteten i sjøen og kan skape et større biologisk mangfold.

tilholdsteder for fisk og etablere både skvalpesone i det øvre laget av sjøen, kunstige rev, tang som fisk kan gjemme seg i og en bunnkultur som kan nyttiggjøre seg næringsrikt avfall fra dyrene i de øvre lagene av sjøen.

Nøkkelord da er å skape attraktive

PROTOKOOP 87

BIOLOGISK MANGFOLD UNDER VANN

I indre Oslofjord hvor vannkvaliteten er god, men ikke like bra som i ytre Oslofjord, kan det være en god strategi å legge til rette for et godt vekstmiljø under vann. Å få marine organismer til å trives og slå rot vil bety at de begynner å ”rense” vannet ved å nyttiggjøre seg av mikroorganismene i vannet. NIVA har skrevet en rapport om en mulig strategi for å tilrettelegge for biologisk mangfold i forbindelse med prosjekteringen av Filipstad Vannpark gjort av Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS og Arne Henriksen Arkitekter AS (2006). Ved å følge noen av kriteriene de har listet opp har vi tegnet en mulig strategi for å at Protokoopen kan føre til bedret vannkvalitet og en større andel biomasse i vannmassene den flyter på. Kanskje kan et slikt habitat kombineres med enkel dyrking av for eksempel skjell og tang.

88 PROTOKOOP

Et rikt planteliv tiltrekker småfisk og småfisk tiltrekker større fisk. Da kan Protokoopen bidra til å bedre mulighetene for småfiske og sportsfiske. Man kan få fjorden til å bli en lokal matressurs. For at sjøplanter skal finne grobunn bør man etablere en fjæresone med steiner og passende substrat under vann. En slik fjæresone bør gå skrått ut fra flåtene som et skjørt og det optimale er å etterstrebe en form som etterligner svaberg. Fra skjørtet kan det henge tang og blåskjellkulturer som danner gjemmesteder for småfisk. Et tredimensjonalt miljø under plattformene vil også bidra til skjermede plasser for fisk. På bunnen kan man etablere kunstige rev som vil tiltrekke et egnet organismesamfunn som kan omsette det organiske materialet som vil drysse ned fra skjørtene. En rik bunnfauna kan igjen bli en matkilde som gir grunnlag for en rikere fiskebestand.

Ut evelibea cum ratium ab ist apisite ndebis ese essum expeles simpore dende explaccabo. Atia velignam ulluptatur aut ma suntini scitium serchil illaccum aut experit eniminctem quibus quidend ucipit imet res molorrum dolorep ersperuntem recum, conectatum conseditatem qui as acGrisetang og eum blæretang cuptur, enectem qui ut verovidi apero Sagtang og gjelvtang et et aut et fuga. Nament. Ibus simodi occuptia ipsus sitiosa poriae occus perferume eribusa nderorro berum vent. Moluptae quiae incid eria qui ommodia dolor andisquam quat aborese quatent arumquiae od que nonecaSukkertare boriti qui dolor acea doluptibust ute Tredimensjonalt fiskemiljø. dolupta doluptat. Et et la doluptatius ressus esto odi de con es rerit odit venem doluptios molore si ut odi officabo. Int. Gent eaquibus rent repti tempell autatis eaquo dio occuptatium earum id quia quo militis di sum ditatius suntiKunstige rev for å skape on eost venim remquam, volorestiae en rik bunnfauna. Kanskje moluptum ex esequo vit pratibekan kunstigetem rev brukes som teiner for krabbe og at. Xerias nobitkrepsdyr? quidit exerferspis eiciunt, ipsustist, conecum as milis int, quam senis mostium harcit, sincia sint ut estiandella ent quaepro exerepelicte eumquia volest, corpor resciis dipsum venis alit, consequo modicipissi cus ium liquisc iatur, nis alia natur aut omnia is nihitatem ad eos mi, tem repro ipiet rempost quam quatempore eatiumque ipsaeca tatur? Et eaquis quatquu ntemolestion porerum doluptaspel ius que porro ipicabo. Idionsequas magnimp orporepudam alicati culpa nim eicabo. Nequamus etur as doluptat. Aribus eiciusam quam dis dipide ommoluptias sunt quam con porio. Otate voloris earum et autemporro ditis aut enis volupitates dolessim eos audici-

PROTOKOOP 89

DYRKING AV MARINE ARTER

Dyrking av blåskell: Yngel vil automatisk gi påslag dersom man henger ut tau.

Hvis Protokooperne skal livnære seg med en viss prosentandel mat fra sjøen må de, etter en fritt sammensatt sjømeny-eksempel, produsere i tonn per år:

BLÅSKJELL KAMSKJELL

100 % 50 % 25 %

TONN

21,5

TONN

90 PROTOKOOP

TONN

KRABBE

TONN

LAKS

TONN

FJÆREHINNE SUKKERTARE

TONN

REKER

TONN

16,5 TONN

TONN

18,5

6,5

23,5 11,5 TONN

TONN

TORSK

TONN

Tare: For tare er det vanlig med utsåing av sporer i tanker på land hvor sporene vil slå seg ned på reip i tankene. Disse reipene settes så ut i sjøen.

10 m

15 m

20 m

25 m

30 m

Vi har sett nærmere på dyrking av tare og blåskjell. Dette er to forholdsvis enkle arter å kultivere som ikke krever avansert maskineri, tilføring av næring eller store ressurser. Det er to arter som er utbredt langs hele norskekysten, også i Indre Oslofjord. Blåskjelloppdrett foregår i kommersiell skala på to anlegg i Norge i dag, det ene er Snadder og Snaskum utenfor Rissa og det andre er Norgeskjell i Åfjord. Det finnes imidlertidig et utall konsesjoner for blåskjelloppdrett i liten skala med mange som driver med det på ”hobbybasis”. Vi tenker at en sånn type oppdrett kan være en fin Protokoop-aktivitet.

Dyrking av tare er bare gjort på forsøksstadiet i Norge foreløpig, men dyrking av tare har lange tradisjoner i østen. Når man snakker om taredyrking i Norge så snakker man om dyrking i stor industriell skala på store områder gjerne utenfor skjærgården og man er mest interessert i tare for å utvinne bioetanol. Et areal med taredyrking tilsvarende Vestfold Kommune vil kunne dekke 50 % av EU`s etanoletterspørsel. Vi er mer imidlertidig mer interessert i en mindre skala med taredyrking som den nye kjøkkenhagen. I Kina og Japan dyrker man og høster man sukkertare i fra robåt. Vi går for robåt!

PROTOKOOP 91

Blåskjell: Blåskjell kan dyrkes som bunnkultur eller som hengekultur på rep. Bunnkultur er en utbredt dyrkemetode i for eksempel Spania men i Norge er hengekultur mest vanlig. Man henger rep som man kaller yngelsamlere hvor man etterhvert vil få påslag av blåskjell, under gode forhold kan man regne med 5-10 kg blåskjell per meter rep med yngelsamler.

100-250 kg per meter bæreline 1m

1-2,5 tonn per 10 meter 10m

50-100 kg per yngelsamler

- 10m

12 m

x 5-2 enheter = 21,5

TONN Blåskjell

Kilde: http://www5.nho.no/havbruksnett/skjell/-NFF%20folder%20 bl%C3%A5skjell.pdf

92 PROTOKOOP

5 - 12,5 tonn per 5 x 10 m bæreliner

2,0,2 | PROTOKOOP - SYSTEMER

PROTOKOOP 93

Sukkertare: Sukkertare kan dyrkes på langliner hvor man har festet tau som har blitt påført gametofytter (tangyngel). Dette er den mest vanlige måten å dyrke på i Kina og Japan. Det er en forholdsvis enkel dyrkemetode hvor påsetting og innhøsting kan gjøres i med små båter, men det er en arbeidsintensiv dyrkemåte. Det forskes på nye måter å dyrke tang og tare, blant annet i svære gridstrukturer og i kontrollerte basseng og kar på land. En metode som har vist seg å være svært plasseffektiv og levedyktig under forskjellige sjøforhold er å gro 80 m - 100 m løpeline med tang i en ringkonstruksjon.

50 - 100 m

Én ring kan ha 80 m - 100 m løpemeter med tangline og gro mellom 300 og 1000 kg

Kilde: http://bio4bio.ku.dk/documents/nyheder/wegeberg-alage-biomass.pdf

x 12-40 stk = 12

TONN Sukkertare

94 PROTOKOOP

Tangyngel dyrkes fram i klekkeriet i ringen og settes deretter ut i tareringene i sjĂ¸en.

PROTOKOOP 95

TARESJEKK PÅ MORGENKVISTEN

96 PROTOKOOP

PROTOKOOP 97

2,0,2 | PROTOKOOP - SYSTEMER

Ut evelibea cum ratium ab ist apisite ndebis ese essum Ut evelibea cum ratium ab ist apisite ndebis ese essum expeles simpore dende explaccabo. Atia velignam ulluptaexpeles simpore dende explaccabo. Atia velignam ulluptatur aut ma suntini scitium serchil illaccum aut experit enitur aut ma suntini scitium serchil illaccum aut experit eniminctem quibus quidend ucipit imet res molorrum dolorep minctem quibus quidend ucipit imet res molorrum dolorep ersperuntem recum, conectatum conseditatem eum qui as ersperuntem recum, conectatum conseditatem eum qui as accuptur, enectem qui ut verovidi apero et et aut et fuga. accuptur, enectem qui ut verovidi apero et et aut et fuga. Nament. Nament. Ibus simodi occuptia ipsus sitiosa poriae occus perferume Ibus simodi occuptia ipsus sitiosa poriae occus perferume eribusa nderorro berum vent. eribusa nderorro berum vent. Moluptae quiae incid eria qui ommodia dolor andisquam Moluptae quiae incid eria qui ommodia dolor andisquam quat aborese quatent arumquiae od que nonecaboriti qui quat aborese quatent arumquiae od que nonecaboriti qui dolor acea doluptibust ute dolupta doluptat. dolor acea doluptibust ute dolupta doluptat. Et et la doluptatius ressus esto odi de con es rerit odit veEt et la doluptatius ressus esto odi de con es rerit odit venem doluptios molore si ut odi officabo. Int. nem doluptios molore si ut odi officabo. Int. Gent eaquibus rent repti tempell autatis eaquo dio occuptaGent eaquibus rent repti tempell autatis eaquo dio occuptatium earum id quia quo militis di sum ditatius suntion eost tium earum id quia quo militis di sum ditatius suntion eost venim remquam, volorestiae moluptum ex esequo tem vit venim remquam, volorestiae moluptum ex esequo tem vit pratibeat. pratibeat. Xerias nobit quidit exerferspis Energi, eiciunt, ipsustist, conecum as Xerias nobit quidit exerferspis eiciunt, ipsustist, conecum as vannrensing og avfall. milis int, quam senis mostium harcit, sincia sint ut estiandelmilis int, quam senis mostium harcit, sincia sint ut estiandella ent quaepro exerepelicte eumquia volest, corpor resciis la ent quaepro exerepelicte eumquia volest, corpor resciis dipsum venis alit, consequo modicipissi cus ium liquisc iadipsum venis alit, consequo modicipissi cus ium liquisc iaProtokoop eget vanntur, og nis behandler sittaut eget tur, nis alia natur aut omnia is nihitatem ad renser eos mi,sitttem alia natur omnia is nihitatem ad eos mi, tem organiske avfall, ipsaeca i et biogassanlegg somipiet gir tilbake repro ipiet rempost quam quatempore eatiumque repro rempostenergi quam quatempore eatiumque ipsaeca og gjødsel til andematproduksjon. tatur? tatur?Avfall sorteres og komprimeres til gjenvinning, detEt som gjenbrukes Et eaquis quatquu ntemolestion porerum doluptaspel ius eaquiskan quatquu ntemolestion porerum doluptaspel ius direkte orporepudam på Protokoopen Resten bliripicabo. fraktet Idionsequas inn til que porro ipicabo. Idionsequas magnimp ali-blir igjen. que porro magnimp orporepudam aliland as av doluptat. små transportfartøy og behandlet cati culpa nim eicabo. Nequamus etur cati culpader. nim eicabo. Nequamus etur as doluptat. Aribus eiciusam quam dis dipide ommoluptias sunt quam Aribus eiciusam quam dis dipide ommoluptias sunt quam con porio. Otate voloris earum et autemporro ditis aut enis con porio. Otate voloris earum et autemporro ditis aut enis volupitates dolessim eos audicima di que voluptae poratuvolupitates dolessim eos audicima di que voluptae porature, sit aut pero que si si unt, consequat. re, sit aut pero que si si unt, consequat. Fugiasit, volorem. Ut officilit everspe rupici culparciant Fugiasit, volorem. Ut officilit everspe rupici culparciant harum veliqui ulpa si as esequiaes delignate net expe porro harum veliqui ulpa si as esequiaes delignate net expe porro berumquam rerum, ulpa volla qui qui sequia sit quatusanis berumquam rerum, ulpa volla qui qui sequia sit quatusanis dolum dolupta temque plit, qui vellam, sinte magnam dodolum dolupta temque plit, qui vellam, sinte magnam doluptat hilloria volut alit mod excero te nonse velit harupti luptat hilloria volut alit mod excero te nonse velit harupti scilia poreres preiur sundi offictorat. scilia poreres preiur sundi offictorat. Um inctat. Ciis rem reicab ium dit re res num eumquae id Um inctat. Ciis rem reicab ium dit re res num eumquae id quis doluptur sam doluptatem quianducium volorendit requis doluptur sam doluptatem quianducium volorendit rehenis as sunt esequi officia tumenis andicit qui od ex est henis as sunt esequi officia tumenis andicit qui od ex est id quidend andant vollescitate pro magnisquas sin reius ex id quidend andant vollescitate pro magnisquas sin reius ex eos sumquat et vid eaquas miniend untemquatem estis ipeos sumquat et vid eaquas miniend untemquatem estis ipsum doluptat. sum doluptat. Udae liquam aut quae re exereriorum elestrum qui audit ofUdae liquam aut quae re exereriorum elestrum qui audit offic totatur, eumet vellissus dus essimus plitae mo dolupiet, fic totatur, eumet vellissus dus essimus plitae mo dolupiet,

PROTOKOOP:

98 PROTOKOOP

PROTOKOOP 99

HYDROPONICS - SYSTEM FOR VANNRENSING

dagslyshøstere

hydroponics anoksisk tank aerobisk tank algerens - sandfilter

Renseanlegget må ha en størrelse på 640 m2 hydroponics, og 336 m3 fordelt på de forskjellige rensetankene i etasjen under.

Vannforbruk I Norge l/dag Vannforbruk per innbygger Vannforbruk næringsliv per innbygger: Totalt:

100 PROTOKOOP

130 100

Protokoop: l/dag 300 personer 39000 30000 69000

Vi benytter et algerensesystem for å rense svart- og gråvann i PROTOKOOP. Systemet er en kombinasjon av hydroponics og algerensing. Det skitne vannet går flere runder fra hydroponicsbedd og ned til anoksiske og aerobiske rensetanker. I disse tankene er det plantet karplanter, det vil si blomster og buskvekster. Vannet filtreres gjennom sand- og jordlag. Hvis man fulgte en forurenset vanndråpe gjennom renseprosessen vil det ta 13 dager til den er blitt ren igjen.

HYDROPONICS - HVORDAN FUNGERER DET

Kilde: https://srac.tamu.edu/index.cfm/CategoryDetails/whichcategory/24/ Grafikk: Per-Leif Bersvendsen, Jone Nordland og Asbjørn Hammervik Flø.

gir gjennomsnittlig 7,9 tonn grønnsaker i året

1: Hydroponics er å kultivere planter i vann fremfor jord. Planterøttene absorberer mineraler gjennom vannet de står i. Mange vanlige planter trives like godt eller bedre i vann enn i jord.

2: Hydroponics kan gro i plantekasser hvor røttene står i små porøse kuler av granulert leire, (slike som man finner i Leca-blokker). Man kan også benytte sand eller grus, men ettersom systemet da får en hvis tyngde, krever en slik løsning en sterk støttekonstruksjon. Leirekulene er en lettere løsning i forhold til vekt, de er pH- og næringsnøytrale.

250 m2

Leirekulene holder plantene oppreist, og lar vannet drive fritt, hvilket gjør systemet optimalt for vannrensing.

3: Man kan alternativt plassere plantene på flytende skiver, av foreksemper vanlig isopor. Et slikt system er idealt for å gro store kvanta bladgrønt og andre typer grønnsaker. Fleksibiliteten og den lette vekten av skivene gjør høsting svert lettvint.

Dette er det enkleste metoden for hydroponics matproduksjon, som også kan kombineres med aquaponics.

PROTOKOOP 101

BIOGASSANLEGG

kraftvarmeverk kompost og gjødsel råtnetank

slamtank

hovedreaktor inputtank

Et biogass-anlegg kan bryte ned praktisk talt alt biologisk nedbrytbart materiale, og utvinne energirik metan-gass fra det. Denne prosessen kalles anaerobisk nedbryting, og ligner det som skjer inne i magene til en ku. Case: Biogassanlegg, Hagavik, Sverige Organisk masse fortank/m3: tonn/år Hagavik: PROTOKOOP:

800 31,8

Faktor:

25,1

102 PROTOKOOP

450 17,9

Energi-prod kWh/år: 2000000 79551,9

Man får tilbake termisk energi, elektrisitet, kompost og gjødsel. Gjødselen skal vi bruke til å gjødsle andemat, en fiskefôralge som brukes i aquaponics-prosessen. Dette er 9,35% av det totale positive delen av energiregnskapet for PROTOKOOP

BIOGASSANLEGG - HVORDAN FUNGERER DET

Grafikk: Per-Leif Bersvendsen, Jone Nordland og Asbjørn Hammervik Flø.

KRAFTVARMEVERK

elektrisitet

fast organisk avfall

prosessvarme

REAKTOR ETTER

HOVEDREAKTOR

prosessvarme

termisk energi

KOMPOST

GJØDSEL

slam-tank

ORGANISK AVFALL

Hakket og silt organisk avfall - i vårt tilfelle avfall fra mennesker og fisk, uspiselige deler av fisk og grønnsaker, samt annet søppel - leveres via en skrutransportør til en råtnetank. Inne i råtnetanken reagerer substratene, og avfallet konverter til biogass. Avfallsvannet pumpes gjennom en skruprosesserer som separerer væske og fast stoff. Den næringsrike væsken kan brukes som gjødsel, og det faste stoffet kan bli kompostert til god jord. Den første fermenteringen skjer i en varmeisolert, rund stålreaktor

KLOAKK

som inkluderer en horisontal ”visp”, sand, mulighet for lagvis uttak av og en gasskuppel. Væske og faste subtrater blir tilsatt via separate innslipp. Subratene fermenterer ved en konstant temperatur mellom 30oC og 55oC. Denne fasen utvinner vanligvis mellom 60 og 70% av den totale gassutvinningen. Etter de har vært i hovedreaktoren, blir subratene videre oppløst i en termisk nedbrytingsprosess ved en temperatur på minst 158oC. Tilslutt blir subtratene videreført til en siste råtnetank for videre fermentering. Gass som blir dannet i denne

reaktoren blir lagret og tatt ut etter behov. Gassen som produseres fra dette anlegget brukes til å drifte en turbin som gir elektrisitet til matproduksjonen på Protokoopen. Varmen som genereres av prosessen blir resirkulert inne i systemet, og brukt til å varme opp aquaponicssystemene.

PROTOKOOP 103

SOLENERGI

Markering av dekningsgrad av integrerte solcellepaneler.

Som det kommer tydelig fram i tabellen under, er solceller en svært innbringende måte å høste fornybar energi på, i småskala.

uten, med andre ord er det ikke lenger en stor utgift. Dette er nå en godt utprøvd måte å fange energi på, med stort utvalg av produkter på markedet.

Solceller kan fåes som film, eller som paneler. Det har beste innvirkning på klimaregnskapet til et bygg dersom det erstatter en bygningsdel, fremfor å monteres utenpå. Eksempelvis kan det monteres som en som integrert tak-konstruksjon, eller på sørvendte fasader. Det vil koste omlag 6-10% mer å bygge et tak med solcellepanel enn et

Takvinkelen er optimal ved 35%, men vi har regnet med et eksempel på 10% grader mot sør og 15% nord. Dette har vi valgt å gjøre for at designpremissene som skal til for at energibudsjettet går opp, ikke skal bli for ekstreme med svært bratte takvinkler som kaster skygge.

Utdrag fra strømforbruk Protokoop ENERGI kWh/år ENERGI kWh/år UT Varmepumpe: Effekten er avhengig av de lokale forholdene. Det bør hentes vann på rundt 20 meters dyp. Sjøvannskollektoren for privatboliger er i all hovedsak et 40 mm PE rør (sort plastrør) som ligger som en sløyfe ut i sjøen, og tilkobles vann/vann varmepumpens fordamper. (varmeveksler)

104 PROTOKOOP

Boliger Kontorer Butikker Drift/Varmepumpe Biogass Akvaponiks Vindturbiner TOTALT:

INN -244800 -51084 -133250 -143984 -784910 -1358028

TOTALT: 947428 78720 79552 215988 36792 1358480

Varmepumpa gir 604 730kWh med varmeenergi per år, nok til å dekke oppvarmingsbehovet for Protokoopen

Høsting av solenergi ved bruk av integrerte solcellepaneler.

453

VIND

Micro-vindturbin STEALTHGEN D400 Wind Turbine, produseres av Eclectic Energy

De fleste småskala vindturbiner kan operere ved en gjennomsnittlig vindstyrke ned til 4-5 m/s. I Oslo er denne målt til 2,6 m/s. Men en gjennomsnittlig vindmåling gir ikke nødvendigvis et godt bilde av vindforholdene akkurat ved vannkanten av Oslo. Det må målinger til på stedet for å fastslå slikt nøyaktig. I et byområdet vil sammensettningen av bygninger/høyder/bredder kunne påvirke vindstrømmen. Dette påvirker allikevel i liten grad sammenlignet med

Diameter er 1,1 m.

naturlige formasjoner, som daler, høydetopper osv.

Famøst plassert et par dager på taket til David Cameron. Har vært på markedet siden 2005.

Ved utviklingen av Powerhouse One, et nærings-plusshus plassert på Brattørkaia i Trondheim, ble det vurdert som en dårlig løsning å installere vindturbiner på taket. Ikke fordi det ikke ville generere strøm, men fordi det ville gi et negativt utslag på klimaregnskapet, ettersom bygget måtte forsterkes for å tåle belastningen av turbinene.

Produsentene mener at en fornuftig ventet høsting er 657 kWh/år i tettbygde London. Kapasitet 400W. Veier 17 kilo.

Det er diskutabelt om vindmøller laget for bymiljø noen gang ”tjener seg inn” igjen i en så liten skala. Det koster å kjøpe, og det koster c02 å lage. Vi har allikevel valgt å inkorporere disse, for å tjene inn en liten del av energibudsjettet, og for en tydelig visuell energiprofil. Vi går for en liten vindturbin, hvor vi kan hente ut 657 kWH/ år. En mer nøyaktig beregning er umulig å gjøre uten å foreta nøye stedsspesifike målinger.

Dersom vi plasserer ut vindmøller med fem meters mellomrom på broene, kan vi få 28 turbiner per bro.

56 x 657 kWh/år = 36792 kWh/år. Dette er mindre enn 2,7% av den positive delen av energibalansen i Protokoop-regnskapet.

PROTOKOOP 105

AVFALL

Dersom vi regner med at alle innbyggere på Protokoopen kaster like mye ”søppel” som resten av Norge, har vi et regnskap som ser slik ut:

746,5 kubikk avfall per år

396 kubikk komprimert avfall per år

TONN AVFALL

Disse tonnene med avfall sorteres slik: 15,8 tonn papp

88,5 kubikk komprimert avfall per år

6,9 tonn plast

1,5 kubikk komprimert avfall per uke

16 tonn metall

123 kubikk komprimert avfall per år 2,5 kubikk komprimert avfall per uke

106 PROTOKOOP

81 kubikk komprimert avfall per år

3,2 tonn glass

1,5 kubikk komprimert avfall per uke

21 tonn restavfall

60 kubikk komprimert avfall per år 1 kubikk komprimert avfall per uke

8 kubikk komprimert avfall per år < 0,5 kubikk komprimert avfall per uke

18,3 tonn farlig avfall

36 kubikk komprimert avfall per år 0,5 kubikk komprimert avfall per uke

Disse kubikkmeterene transporteres ut av Protokoopen ukentlig eller kvartalmessig

82 tonn = 396 kubikk komprimert avfall per 책r

1 levering i uken < 7,5 kubikk

1 levering i kvartalet < 97,5 kubikk

Vi regner ikke med matavfall og slam, som g책r rett i biogassanlegget!

PROTOKOOP 107

Protokooplivet Hvordan er det 책 bo i et Protokoop-samfunn? Hvilke kvaliteter gir et rundt bygulv?

108 PROTOKOOP

PROTOKOOP 109

Plan kajakkafĂŠen

1:400

Plan 2 etg. 1:400 Bolig for 4-5 pers, 155 m2

Plan 5 etg (toppetasjen) 1:400 Bolig for 2-3 pers, 90 m2

110 PROTOKOOP

Vi har tegnet et forslag til et leilighetskompleks som ligger over kajakkaféen. Det er er en leilighet for fem personer i 2. etasje og mindre enheter oppover i etasjene. Antall m2 per person er noe mindre enn gjennomsnittet i Oslo, men vi har gitt mye tilbake i form av arealer til romslige fellesfunksjoner i ringen. Man bor tett på Protokoopen, omtrent like tett som i Borneo Sporenburg i Amsterdam. Men hver flåte har fire åpne fasadevegger, og ringformen gjør at hver flåte skrår litt ut fra hverandre og åpner rommet mellom husene mot sjøen. Glemte vi å nevne at alle har vakker havutsikt? I motsetning til et vanlig bykvartale hvor det offentlige livet foregår på gatene som omgir kvartalet og hvor det mer intime rommet er i midten, har vi vrengt typologien. Det yrende bygulvet er i midten av Protokoopen, havet blir utsikten og rommet man vender seg mot, når man trekker seg tilbake i leilighetenes private sfære. Vi synes at havet har noe mytisk, beroligende og kontemplativt over seg, og den kvaliteten vil man finne i stor grad på Protokoop.

PROTOKOOP 111

ANKOMMER KAJAKKAFÉEN

Hvis man trenger et skjul til å behandle tang, en flytende liten verkstedbod, eller vil ha et arbeidsrom som er i kontakt med havet, kan man bygge på lettere strukturer langs flytebryggen. Slik som ubåtklubben har gjort med sin halvkuleformede, tetrahedoniske ”ubåtgarasje”.

112 PROTOKOOP

PROTOKOOP 113

TYPOLOGI/KOMPOSISJON:

Type:

114 PROTOKOOP

Størrelse:

Energi:

Urban komposisjon:

STOR

OFF-GRID

TETT

Ringen rommer alt

All energi produseres og lagres i ringen

STOR

OFF/ON-GRID

Ringen rommer alt unntatt boliger

Energi produseres i ringen og på hustak eksport/import sommer/vinter

MEDIUM

OFF/ON-GRID

Ringen rommer alt unntatt boliger og akvaponiks

Energi produseres i ringen og på hustak eksport/import sommer/vinter

MEDIUM

OFF/ON-GRID

Ringen rommer strøm og vann/avfall

Energi produseres i ringen og på hustak eksport/import sommer/vinter

LITEN

ON-GRID

Ringen rommer lite, kun en samleplass

Energi produseres i hver enkelt enhet/ hentes fra griddet

ÅPEN

HØYT OG LAVT

HØYT/LAVT OG NOKO ATTÅT

HELT BANANAS

Miljø komposisjon: Én enhet Ingen koblinger Ikke mye lys/luft til gode boliger OG akvaponiks sammen. Lite byrom i midten Mye av programmet er under vann

Kommentar: Konseptuelt sterk

Fleksibilitet: INTERNT FLEKS.

Off-grid Kontakt med energi Selvforsynt Ingen bykontakt Må tilby alle kvaliteter innad i Ringen Optimal for formen

BO-FLEKS.

Off/On-grid Kontakt med energi Flåtene forsyner energi Lite spennende bymiljø Mye naturlig lys Samlet byrom Klar funksjonsinndeling

MIDIFLEKS.

Off/On-grid Høy kontakt med energi Flåtene forsyner energi Variert bymiljø Kontak mellom bolig og dyrkning Samlet byrom

FULL FLEKS.

Off/On-grid Høy kontakt med energi Flåtene forsyner energi Variert bymiljø Visuell kontakt med all energi Samlet byrom

HYPERFLEKS.

On-grid Soloansvar for energi Ingen samling Inget fellesskap Store avstander uten tilknytning Ringen samler ikke

Futuristisk look: Check Fri i bevegelse Låst i form

Stor plass for offentligheten Lys og luft til boliger Mer privat bosituasjon Stort byrom i midten Mye av programmet er under vann

Demokratisk

Variasjon i omgivelsene Stort byrom Mye lys til aquaponics gir mindre bruk av strøm Lite av programmet er under vann Tar større plass over vann, og kan stjele utsikt fra land

Innsikt i energi

Variasjon i omgivelsene Stort byrom Mye lys til aquaponics gir mindre bruk av strøm Svært lite av programmet er under vann Tar mye plass over vann, og kan stjele utsikt fra land Stor radius

Innsikt i energi Innsikt i havenergi

Variasjon i omgivelsene Svært lite av programmet er under vann Lite byrom Ingen naturlig samhandlig mellom elementene. Stor radius Lite areal- og energieffektivt

Konseptuelt svak

Luftig Litt goldt?

Grønt Variasjon

Spredt Avhengig av transport

Protokoopisme:

PROTOKOOP 115

Rekreasjon

Vi har prosjektert med 300 mennesker, som er et gjennomsnittsantall fra et kvartal på Grünerløkka. Disse 300 menneskene har ferdselsårene sine langs ytterkanten av strukturen, et semiprivat rom innenfor strukturen, og rekreasjonareale et lite stykke unna. På Protokoop ligger ferdselsårene i en ring inne i strukturen, og på alle kanter rundt hele Protokoop. Det semiprivate rommet er trukket ut mellom husene, til utsiden av strukturen. Rekreasjonsarealene er tilgjengelige rett utenfor husveggen.

Halvprivat Rekreasjonsområde Ferdsel

fysisk miljø av høy kvaltiet

fysisk miljø av lav kvaltiet

nødvendige aktiviteter

valgfrie aktiviteter

Jan Gehl sin graf over sammenhengen mellom uteromskvalitet og uteaktiviteter.

116 PROTOKOOP

sosiale aktiviteter

Jan Gehl kaller avstander mellom 0-100 meter for ”det sosiale synsfelt”. Det er innenfor disse avstandene vi kan oppfatte andre som menneskelige vesener. Innenfor denne avstanden er det mulig å gjenkjenne mennesker man kjenner godt, på gangen, klesmåten eller det lange håret. Ringen av Protokoop har en diameter på 95 meter, for å legge opp til god kontakt mellom brukere av bygulvet. Størrelsen gjør det også tydelig at dette er et felles byrom for Oslo.

Protokoop sammen med andre torg

Trondheim Torg, Trondheim

Piazza del Campo, Siena

Dundas Square, Toronto

Protokoop, ?

Piazza San Marco, Venezia

Stortorget, Stockholm

Youngstorget, Oslo

Kongens gate allmenning, Trondheim

Times Square, New York City

Torg-almenningen, Bergen

Amager torv, KĂ¸benhavn

PROTOKOOP 117

TRANSPORT

Fordi protokoopen er tilrettelagt for gående, båtende og syklende så foreslår vi å legge den innefor en 500 meters-radius fra den fjordtrikken som kommer.

118 PROTOKOOP

GATESNITT

Flåtesone

Flåtesone Flåtesone

Snitt gjennom bro 1:200

Snitt mellom flåte og ring 1:200

Flåtesone

Gangsone Leddet forbindelse

Sykkelsone

Buffer/ nyttesone

Plassen Sittekant

Innkast til avfallsrøret

Rent vann Skittent vann Elektrisitet

Algestolpe Gatelykt Avfallssjakt

PROTOKOOP 119

PROTOKOOP sammenlignet med Grünerløkkakvartal

120 PROTOKOOP

Protokoop sammenlignet med villastrøk på Ullern

PROTOKOOP 121

AREAL

I total arealbruk, plasserer Protokoop seg midt mellom en bygård og et villastrøk.

122 PROTOKOOP

AREAL

Men når det gjelder matproduksjon, ser man store forskjeller i plassbruk.

Areal brukt til matproduksjon for en gjennomsnittsperson på Protokoop

Vannvolum brukt til matproduksjon for en gjennomsnittsperson på Protokoop

25 m2 25 m2 789 m2

Areal brukt til matproduksjon for en gjennomsnittsperson i Norge

789 m2

Vannvolum brukt til matproduksjon for en gjennomsnittsperson på Norge Vannet brukt til matproduksjon på Protokoop, blir resirkulert i sitt eget system. Vann fra tradisjonelt jordbruk renner ut i naturen, uten noen form for rensing.

PROTOKOOP 123

AVTRYKK total Protokoop

124 PROTOKOOP

AVTRYKK total Grünerløkka

PROTOKOOP 125

Protokoop ligger utenfor Filipstad

126 PROTOKOOP

PROTOKOOP 127

KILDER

Regneark og flere linker til relevante tema vi har lest om til oppgaven ligger på: protokoop.tumblr.com

PROLOG / GRUNNER TIL Å BYGGE PÅ VANNET http://www.climatechange2013.org/images/report/WG1AR5_Chapter13_FINAL.pdf http://www.miljostatus.no/Tema/Klima/Klima-globalt/Konsekvenser-av-klimaendringer/Konsekvenser-av-havnivastigning/ http://www.wri.org/sites/default/files/sealevelrise_miami_florida_factsheet_final.pdf IPCCs fjerde hovedrapport http://www.kommuneplan.oslo.kommune.no/getfile.php/Kommuneplan%20for%20Oslo%20(KPO)/Internett%20(KPO)/Dokumenter/K_2013__Planstrategi_og_planprogram_nettversjon.pdf

CASESTUDIE GRÜNERLØKKA http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/dok/regpubl/stmeld/20032004/stmeld-nr-23-2003-2004-/2.html?id=197932 http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/norske-anbefalinger-for-ernering-og-fysisk-aktivitet/Publikasjoner/norske-anbefalinger-for-ernering-og-fysisk-aktivitet.pdf www.nabolag.no Statistisk Sentralbyrå, www.ssb.no Statistisk Sentralbyrå, www.ssb.no, norsk eiendomsinformasjon Brønnøysundsregisteret 2011.

PROTOKOOP MAT Havets matfat:: http://bio4bio.ku.dk/documents/nyheder/wegeberg-alage-biomass.pdf http://www.tekmar.no/tema/utstyr/Skjelldyrking-NF_1-SINTEF.pdf http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark5.pdf http://www.imr.no/temasider/skjell/blaskjell/126430/nb-no http://www.indre-oslofjord.no/dokumenter/Prm-11.pdf

128 PROTOKOOP

KILDER

http://news.stanford.edu/news/2010/april/electric-current-plants-041310.html

http://www.sintef.no/upload/Fiskeri_og_havbruk/Marin%20ressursteknologi/PDF%20rapporter/MacroBiomass%20SLUTTRAPPORT%20Jan2013.pdf http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=6df21b3f-6af0-4d28-8a93-e81f89e757fb&groupId=51882 Aquaponics og hydroponics: Skillicorn, Spira & Journey, THE WORLD BANK EMENA TECHNICAL DEPARTMENT AGRICULTURE DIVISION: http://infohouse.p2ric.org/ref/09/08875.htm Rakocy, James et al:SRAC 454: Resirculating Aquaculture Tank Production Systems: Aquaponics - Integrating Fish and Plant Culture. Zhang, Dong Qing; Tan, Soon Keat; Gersberg, Richard M: Municipal Solid Waste management in China: Status, problems and Challenges http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0301479710000848 nov. 2, 2012 Khalid, Azeem; Arshad, Muhammad; Anjum, Muzammil; Mahmood, Tariq; Dawson, Lorna: The anaerobic digestion of solid organic waste Waste Management, Volume 31, Issue 8, August 2011, Pages 1737–1744. U.S. Department of Commerce, International Trade Administration Washington, D.C.: Water Supply and Wastewater Treatment Market in China *http://www.chinability.com/Population.htm, nov. 1st, 2012 Prof. Wang, Chengwen: Development of the Discharge of Excess Sludge in Wastewater Treatment Plants in China. Zhang, Dong Qing; Tan, Soon Keat; Gersberg, Richard M: Municipal Solid Waste management in China: Status, problems and Challenges http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0301479710000848, nov 2., 2012 A small scale hydroponics wastewater treatment system under Swedish conditions - A. Norström et al, in Water Science and Technology Vol 48 No 11–12 pp 161–1672003

Systemer mat:: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Havet-er-fremtidens-matfat-7316433.html#.U2VemPl_uxl http://www.regjeringen.no/upload/FKD/Vedlegg/Diverse/2011/seminar_tare/Sintef2.pdf http://www.sintef.no/upload/Fiskeri_og_havbruk/AQUANOR/2011/Taredyrking%20-%20ny%20n%C3%A6ring,%20mange%20 anvendelser.pdf http://ntnu.diva-portal.org/smash/get/diva2:397862/FULLTEXT02 http://bellona.no/assets/Arbeidsnotat-makroalger.pdf http://www.forskning.no/artikler/2008/desember/202763

PROTOKOOP ENERGI, VANNRENSING OG AVFALL http://www.biogasportalen.se/BiogasISverigeOchVarlden/GodaExempel/Lantbruk/Hagavik http://www.jti.se/uploads/jti/RKA-31MEd.pdf

PROTOKOOP 129

KILDER

http://www.eisenmann.com/en/products-and-services/environmental-technology/biogas-plants/agriculture.html ZEB project Raport 9, “A zero emission concept analysis of a single-family house”, Aoife Houlihan Wiberg, Laurent Georges, Tor Helge Dokka, Matthias Haase, Berit Time, Anne G. Lien, Sofie Mellegård, Mette Maltha. ZEB Project Raport 8, “A zero emission concept analysis of an office building”. Tor Helge Dokka, Torhildur Kristjansdottir, Berit Time, Sofie Mellegård, Matthias Haase, Jens Tønnesen Energy and Buildings, vol. 39, Elsevier, 2007. Side 154-165 - ”Urban energy generation: Influence of micro-wind turbine output on electricity consumption in buildings”, A.S. Bahaj, L. Myers, P.A.B. James. Energy and Building, vol 43, Elsevier, 2011. Side 1852-1862 - ”Building mounted wind turbines and their suitability for the urban scale - A review of methods of estimating urban wind resource”, Sara Louise Walker Renewable Energy, vol. 50, Elsevier, 2013. Side 1106-1118 - ”Effect of roof shape, wind direction, building height and urban configuration on the energy yield and positioning of roof mounted wind turbines”, Islam Abohela, Neveen Hamza, Steven Dudek. rossroca.de http://ssb.no/avfkomm http://ssb.no/avfregno

MATERIALER Energy Procedia, vol. 20., Elsevier, 2012. Side 68–77 - “State-of-the-art Building Integrated Photovoltaics”,Bjørn Petter Jelle, Christer Breivik. Applied Energy, vol. 116, Elsevier, 2014. Side 355-375 - “Vacuum insulation panel products: A state-of-the-art review and future research pathways”, Simen Edsjø Kalnæs, Bjørn Petter Jelle. Solar Energy Materials and Solar Cells, vol. 96, Elsevier, 2012. Side 1-28 - “Fenestration of today and tomorrow: A state-ofthe-art review and future research opportunities”, Bjørn Petter Jelle, Andrew Hynd, Arild Gustavsen, Dariush Arasteh, Howdy Goudey, Robert Hart Solar Energy Materials and Solar Cells, vol. 94, Elsevier, 2010. Side 87–105 - “Properties, requirements and possibilities of smart windows for dynamic daylight and solar energy control in buildings: A state-of-the-art review”, Ruben Baetens, Bjørn Petter Jelle, Arild Gustavsen. Energy and Buildings, vol. 43, Elsevier, 2011. Side 761–769 - “Aerogel insulation for building applications: A state-of-the-art review”, Ruben Baetens, Bjørn Petter Jelle, Arild Gustavsen.

130 PROTOKOOP

KILDER VEDLEGG 1

ENERGIINNTAK ALDER KCAL:

BEHOV MJ/dag

ANTALL tot. 300

KCAL /DAG

Voksne: Menn:

Energy and Buildings, vol. 42, Elsevier, 2010. Side 1361–1368 - “Phase change materials for building applications: A state-of-the-art review”, Ruben Baetens, Bjørn Petter Jelle, Arild Gustavsen.

Kvinner:

ZEB Project report no 2, 2011. “Erfaring med bygningsintegrerte solfangere i Norge”, Ingeborg Simonsen, Berit Time og Inger Andresen.

16 år

12,3

18-30 år

12,3

31-60 år

11,8

61-66 år

10,6

Snitt:

11,8

16 år

9,6

18-30 år

9,4

31-60 år

9,2

61-66 år

8,5

Snitt:

9,2

123

345415

123

269718

7,5

18104,3

7,5

14967

23087

18993

16507

Pensjonister:

What color is your building, David H. Clark, RIBA Publishing, 2013.

Menn:

66-74 år

10,6

75 < år

9,6

Snitt:

10,1

www.sotra.net Kvinner:

PROTOKOOPLIVET Areal: http://www.fao.org/nr/water/aquastat/globalmaps/ AquastatWorldDataEng_20121214_Withdrawal. pdf

66-74 år

8,5

75 < år

8,2

Snitt:

8,4

6-11 mnd

3,2

12-23 mnd

4,1

2-5 år

5,3

Snitt:

4,2

6-9 år

7,7

Barn: Barn 0-5 år

http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/NOUer/2012/nou-2012-9/14/1.html?id=675589 https://www.youtube.com/watch?v=5JRDHKAJqtA Gutter:

Jenter:

10-13 år

9,8

14-15 år

12,3

Snitt:

9,3

6-9 år

7,7

10-13 år

8,6

14-15 år

9,6

Snitt:

8,6

Snitt per person:

2356,0

TOTALT:

706791

TOTALT ÅR:

257978612

PROTOKOOP 131