Bakgrunnsmateriale til Leonce og Lena Et satirisk lystspill av Georg Büchner Trøndelag Teater, Studioscenen Premiere 24. april 2015
Handlingsreferat Kongen av Popo har bestemt at hans sønn, prins Leonce, skal gifte seg med prinsesse Lena. Samtidig vil han overlate tronen og makten til sønnen. For Leonce er dette fatalt. Han ønsker verken å arve sin fars totalitære regime, eller gifte seg med en kvinne han aldri har truffet. Leonce lider av kjedsomhet og er på desperat søken etter å finne noe meningsfullt å fylle tiden med. Med hjelp fra sin nye venn, landstrykeren og levemannen Valerio, rømmer han. I naboriket Pipi befinner en svært ulykkelig prinsesse Lena seg. Hun kan ikke utstå tanken på å skulle gifte seg med en mann hun aldri har møtt. Hun ønsker seg den sanne kjærligheten og flykter sammen med guvernanten sin. Skjebnens veier er uransakelige, og på rømmen møtes de to unge ute i en skog. Uten å vite hvem den andre er, forelsker de seg. Valerio legger en plan for hvordan de kan lure kongen til å gjennomføre et giftemål med en ukjent kvinne. Forkledde kommer de til sitt eget bryllup uten selv å vite at Lena er den opprinnelige bruden. Kongen er mer opptatt av å beholde fasaden og få gjennomført sin vilje, enn at det er det riktige paret som blir viet. Det ender med giftemål mellom Leonce og Lena. Både Leonce og Lena tror at de har gjort opprør mot foreldrene sine, ironisk nok har de gjort akkurat det foreldrene ønsket. Det store spørsmålet er hvordan de vil forvalte makten og rikdommen de har arvet.
Tema Leonce og Lena er tilsynelatende en enkel kjærlighetskomedie, men teksten lodder dypere enn som så, og den politiske satiren er fremtredende. Underteksten er både sivilisasjon- og systemkritisk. Her skildres mennesker med mye makt og rikdom og som har kontroll på sine undersåtter gjennom å skape illusjoner. Et maktgrep vi kjenner fra historien og som over 2000 år tilbake der den romerske keiseren forlystet folket gjennom gladiatorkamp og mat for at de ikke skulle protestere mot den politiske styringen. Selv kjeder overklassen seg og de mangler noe meningsfullt å bruke tiden til. Deres arvinger frykter denne meningsløsheten. I sin desperasjon forsøker de å gjøre opprør mot det bestående. Men hvem gjør man opprør mot om makt og verdier er korrupte og tomme?
Form Büchner var inspirert av Shakespeare i sine arbeider, og Leonce og Lena er i stor grad bygget over samme lest som Shakespeares forvekslingskomedier. En prins og en prinsesse møtes ute i skogen uten å vite hvem den andre er. De har rømt fra et giftemål med hverandre og ender ironisk nok opp med å gifte seg med hverandre. Vel så viktig som komediens formtrekk er stykkets gjennomgående satire. Der lystspillet først og fremst har som mål å underholde, er satirens særtrekk å kommentere eller kritisere et samfunn, politikk, fenomener eller tanker i samtiden. Heri ligger den sterke maktpolitiske kritikken hos Büchner. Her er en dum og åndsfattig konge som er mer opptatt av å få gjennomført sine befalinger og bevare sitt ansikt, enn å ivareta et meningsinnhold. Her er narren i kraft av landstrykeren Valerio, som frittalende peker på hva som er råttent i kongeriket eller guvernanten som i sin omsorg for prinsessen oppfordrer henne til å rømme. Prinsen, Leonce er slett ikke ulik Hamlet i sin melankoli og ønske om å endre på historien.
I Johannes Holmen Dahls regi råder den absurde teaterleken og leken med teaterkonvensjonene. Det er en utforskning av selve teatersituasjonen, nemlig møtet mellom scene og sal, skuespiller og publikum. Teaterrommets sosiale dimensjon
understrekes og vi blir gjort oppmerksom på hverandres tilstedeværelse. Målet er å aldri la publikum føle seg fremmed eller avvist. Det er aldri tvil om at vi ser teater og at teater dreier seg om et møte mellom mennesker.
Om Georg Büchner Da Büchner skrev Leonce og Lena i 1836 var det blant annet med et ønske om å kritisere overklassen. Dette var mennesker med mye makt og penger, men som i følge Büchner hadde for lite meningsfylt å ta seg til og dermed var overflødige. Leonce og Lena er Büchners andre skuespill og det er naturlig å se hans tre dramatiske arbeider i sammenheng. Året før hadde han skrevet Dantons død som omhandlet den franske revolusjonen. Før han skriver Dantons død sier han i et brev til sin forlovede at han etter å ha lest om den franske revolusjon føler seg nedstemt og motløst på grunn av historiens fatalisme. Han er nedtrykt på grunn av det han ser som menneskets uforandelighet og at de menneskelige omstendighetene er like uforandelige. Selv om Büchner var glad i den åpne og liberalistiske holdningen i nabolandet Frankrike var han likevel kritisk til den franske konstitusjonen. Han mente at forandringene var små, at ideen om sosial likhet slett ikke fungerte, og at det kun var de velstående som satt på makten. I et brev til familien skriver han «Det hele er kun en komedie. Kongen og hans statsansatte styrer. Folket applauderer og betaler”. (Brev til familien, Strasbourg, Desember 1832) Dette dannet sannsynligvis også grunnlaget for noe av den fatalistiske holdningen som målbæres i Leonce og Lena. De unge forsøker å gjøre opprør mot overmakten, men ender opp med å gjøre det samme. Leonce har ideer om å styre kongeriket annerledes enn faren, men ender likevel opp med å gjøre det likt han. Historien gjentar seg og den gjentagende historien er ikke ønskelig. Som sine unge rebelske hovedkarakterer Leonce og Lena, var Büchner selv en ung opprører. Han var politisk aktiv i et Tyskland der de feudale aristokratene hadde gjenerobret sin stilling etter Napoleonskrigen. Som vi har vært inne på, lå den franske revolusjonens budskap fortsatt i luften, og Büchner skrev blant annet pamfletten, Der Hessische Landbote, der de
lavere samfunnsklasser ble oppfordret til å gjøre opprør mot makthaverne. På grunn av sin politiske virksomhet ble han ettersøkt av politiet og måtte flykte fra landet. I 1937, året etter at han skrev Leonce og Lena skrev han sitt mest kjente og uferdige stykke Woyzeck. Woyzeck er på mange måter en videreføring av tematikken i hans tidligere to skuespill, Dantons død og Leonce og Lena. Her er temaet undertrykkelse og moralsk forfall. Denne unike kunstneren døde bare 23 år gammel, men etterlot seg arbeider som for ettertiden har blitt stående som sentrale innen den europeiske dramatikken. Mange hevder at om Büchner hadde levd lenger ville han blitt på størrelse med kjente dramatikere som Goethe og Schiller.
Kunstnerisk ansvarlige Regi Når Johannes Holmen Dahl nå uteksamineres fra Teaterhøgskolen i Oslo har han allerede laget to forestillinger. I 2011 gjestet han Nationaltheatret med forestillingen Herakles 2 oder die Hydra av Heiner Müller. I 2013 hadde han regi på Jeg svarte på en drøm, forestillingen om Marte Goksøyrs kamp for at mennesker som henne skal ha samme rettigheter som funksjonsfriske mennesker. Denne ble også vist ved Nationaltheatret i tillegg til at den gjestet flere scener i Norge. Til høsten skal han sette opp Barnet av Jon Fosse ved Dramaten i Stockholm. Scenografi og kostymer Katja Ebbel Frederiksen er utdannet scenograf og kostymedesigner fra Kunsthøyskolen i Oslo og Dramatiska Institutet i Stockholm. Hun har jobbet med en rekke produksjoner i Norge og Sverige. Frederiksen hadde bl.a scenografi og kostymedesign til Peer Gynt ved Rogaland Teater, som også gjestet Festspillene i Bergen (2012), Blackbird ved Riksteatret (2012), Dissekering av ett snöfall ved Dramaten i Stockholm (2012), kostymedesign for Lulu en monstertragedie ved Nationaltheatret (2013) og scenografi og kostymer til Hamlet ved Rogaland Teater (2014).
Lysdesign Eivind Myren er fast lysdesigner på Trøndelag Teater. Av produksjoner han har jobbet på kan nevnes Les Misérables, Equus, Spring Awakening, En folkefiende, Rock’n Roll Wolf, Et dukkehjem, Gjengangere, Fedra, Nøtteknekkeren og Lille Eyolf. Han har også designet lys for flere spel som Karolinerspelet i Tydal, Elden på Røros, Spelet om Heilag Olav på Stiklestad og Den siste viking i Statsbygd. For arbeidet med Fedra ble han nominert til Heddapris for beste lysdesign i 2013. I fjor hadde han lysdesign på Heddapris-vinneren Hundre hemmeligheter og i høst kunne Trøndelag Teaters publikum nyte hans lysdesign på Når vi døde våkner.
Lyddesign Anders Schille er utdannet ved Norsk Lydskole, NISS i Oslo og har vært ansatt på Trøndelag Teater siden 1991. Han har vært involvert i omkring 70 forestillinger og har hatt lyddesign på 35 av disse. Som eksempler kan nevnes Gro, Kasimir og Karoline, Antigone, En folkefiende, Et dukkehjem, Hair, Runddans, Moby Dick, Dager under og Påfuglen.
Forslag til spørsmål som kan danne utgangspunkt for diskusjon:
I Johannes Holmen Dahls versjon av forestillingen er det lagt inn ulike sangnummer der kongen synger mer eller mindre kjente sanger fra vår tid der sangtekstene berører tematikken i stykket. Diskuter hva disse sangnumrene gjør med forståelsen av forestillingen. Hvorfor har regissøren valg å legge inn disse numrene?
I teksten nedenfor omtaler Valerio landet som en løk. Hva betyr det?
Diskuter teksten nedenfor i relasjon til grepet med sangnumrene?
Hva mener du Büchner vil si med denne teksten? Diskuter dens relevans i dag?
Utdrag fra manus, 2. akt
VALERIO Vi har allerede gått gjennom et dusin fyrstedømmer, et halvt dusin storhertugdømmer og et par kongeriker, og det i det mest overilede hastverk i løpet av en halv dag – og hvorfor? Fordi De skal bli konge og gifte Dem med en vakker prinsesse!
LEONCE Men Valerio, idealene! Jeg har idealet av en kvinne i meg, og jeg må søke det. Hun er uendelig vakker og uendelig åndsforlatt. Skjønnheten er så hjelpeløs hos henne, så rørende som et nyfødt barn.
VALERIO Død og djevler. Her er vi allerede på grensen igjen.
FØRSTE KONSTABEL Holdt! Mine herrer, Jeg ettersøker en – et individ, et subjekt, en inkvisitt, en kar. Hvor er signalementet, etterlysningen, identifikasjonen? Jeg leser: ett menneske - Passer ikke, det er to. Går på to ben, har to armer, videre en munn, en nese, to øyne, to ører. Særlige kjennetegn: et meget farlig individ. Det passer på begge.
La meg se, blir ingen av dere røde? Ingen blir røde. Så må jeg prøve på en annen måte. (forsøker å gjøre dem røde)
Skal jeg arrestere dem begge to? To, det er farlig. Jeg er bare en. Men jeg skal lage en rapport. Dette er et tilfelle av meget kriminell forvikling eller meget forviklet kriminalitet. For hvis jeg drikker meg drivende full og legger meg i sengen, så er det min egen sak og angår ingen. Men hvis jeg kaster sengen min på havet, så er det hvem sin sak?
Ja, jeg vet ikke.
FØRSTE KONSTABEL Ikke jeg heller, men det er det som er poenget. (De går)
VALERIO Dette landet er som en løk: bare skall på skall, eller som kinesiske esker: i den største er det ikke annet enn esker, og i den minste er det slett ingen ting. (Han kaster bylten sin på bakken) Skal da denne bylten bli min gravsten? Ser De, prins – jeg blir filosofisk – et bilde på menneskets liv: Jeg sleper denne bylten med såre føtter gjennom frost og brennende sol, fordi jeg vil kunne ta på meg en ren skjorte om kvelden, og når så endelig kvelden kommer, da er min panne furet, mine kinn er hule, mitt blikk er mørkt, og jeg rekker akkurat så vidt å ta på meg skjorten, som likskjorte. Hadde det ikke vært klokere om jeg hadde løftet bylten av stokken og solgt den i den første og beste kneipen, drukket meg full for pengene og lagt meg til å sove i skyggen, til det ble kveld. Jeg ville ikke ha svettet og heller ikke ha gått på meg liktorner. Og, prins, nå kommer teoriens anvendelse og praksis: med skamløshet bekler vi nå også det indre mennesket og tar på oss frakk og bukser innvendig. Valgets kvaler, mat og vin? eller lidelse? (Begge går mot vertshuset)
Ai, ai, min kjære bylt, for en kostelig duft, for en stekelukt og hvilken duft av vin! Ai, ai, mine kjære bukser, hvor dere har slått rot i bakken og grønnes og blomstrer; de lange, tunge drueklasene henger meg i munnen, og mosten gjærer under pressen. (De går) Prinsesse Lena og guvernanten kommer