Hei dere! Vedlagt følger et forslag til et skoleopplegg som introduserer, problematiserer og aktualiserer tematikken i «Spelemann på taket». I tillegg er det noen korte punkter man kan reflektere rundt etter forestillingen. I dette dokumentet finner dere oversikten til opplegget. I tillegg er det laget en Prezi (ala PowerPoint) som dere kan finne her: https://prezi.com/view/iGyOv6Iyk9MLnjzfpF2M/ Opplegget kan brukes med eller uten denne Prezien, selv om det anbefales at dere benytter dere av den. Videre vil vi anbefale at dere bruker Firefox eller Google Chrome som nettleser når dere benytter dere av Prezi-linken. Det kan være lurt å gå igjennom alle lysbildene og dobbeltsjekke at de to videoene lar seg spille av (det kan være lurt å laste inn denne før timen starter, da det kan ta noen minutter). Det er også nødvendig med nettilgang for gratis bruk av denne programvaren. Det gjøres oppmerksom på at enkelte videoer i prezien kun er tilgjengelig i dette formatet og i en begrenset periode (ut mars 2018), som en del av det pedagogiske tilbudet til «Spelemann på taket». For mer informasjon om forestillingen, samt flere bilder og videoer kan dere ta en titt på Trøndelag teaters nettsider: https://trondelag-teater.no/forestillinger/spelemann-pa-taket/ Ta gjerne kontakt dersom dere har spørsmål eller tilbakemelding. Vi gleder oss til å få besøk!
Alt godt, Emily F. Luthentun Dramapedagog.
Pedagogisk materiale til «Spelemann på taket», for Trøndelag teater 2018: 1) 2018: Dagens samfunn. a. Spør elevene om hva de forbinder med deres hverdag i dag. Hva kjennetegner dagens samfunn og deres daglige liv? Dette er kun en kort introduksjon, så det kan holde å bare ha en åpen klasseromsdiskusjon, evt. lage et tankekart på tavla (lag gjerne plass til at man kan ha to tankekart på tavla – et for 2018 og et for 1918). Men dere kjenner klassen deres best. Om dere tenker at det er bedre at de diskuterer to og to eller i mindre grupper kan det også organiseres slik.
2) 1918: Musikalen «Spelemann på taket» er satt til 1905, selv om den ble skrevet i 1964. Musikalen er basert på boka «Melkemannen Tevye» som ble skrevet av Sholom Aleichem i 1894. I Ronny Danielssons versjon som dere vil få se er ikke tiden spesifisert, men er løst satt til tidlig 1900-tall, opp til 1950. a. Fortell elevene at dere nå skal se på samfunnet slik det var for hundre år siden. Be dem arrangere pultene slik at de står på i rekker, uten mellomrom. Be dem gå ut av klasserommet. Før de får gå inn må de stille seg i to rekker: En gutterekke og en jenterekke. Guttene får gå inn i klasserommet først, og må sette seg på de fremste pultene. Jentene må gå til sist og må sette seg bakerst. (Man kan eventuelt fjerne noen stoler, slik at det ikke blir nok sitteplasser: i så fall må jentene stå. Jenter og gutter kan ikke sette seg på samme pultrekke. b. Fortell følgende: Da er det på tide med dagens leksehøring! Hvem kan fortelle meg de tre første budene i bibelens «ti bud»? 1) Du skal ikke ha andre guder enn meg. 2) Du skal ikke misbruke Guds navn. 3) Du skal holde hviledagen hellig. Hver elev som prøver å svare må reise seg og stå før de svarer. Evt, om ingen kan det kan du true med avstraffelse, eller si noe som «Ja, jeg forstår at dere har mye arbeid dere må gjøre, og at jentene ikke kan dem er jo ikke overraskende, men jeg må si jeg er skuffet over dere gutter, dette trodde jeg dere kunne. Jaja, dere har vel kanskje måtte arbeide litt vel hardt på gården eller i skogen nå i vinter.» De tre bud er valgt fordi det var grunnleggende kunnskap i Norge for hundre år siden (og i mye nyere tid –kanskje enda), men til tross for dette er det mange av dagens ungdommer som ikke
kan de. Forhåpentligvis er det noen som tørr å prøve å svare – kanskje flere kan de også, men det bør belyse noen forskjeller i hva slags kunnskap som ble sett på som grunnleggende. c. Spør: Men, dere husker vel historien om Laban, Jacob, Lea og Rakel? 1. Dersom ingen kan historien (mest sannsynlig) kan du fortelle kortversjonen: «Dere kan vel den hellige skrift bedre enn som så? Jacob var forelsket i Labans yngste datter: Rakel. Han var så glad i henne at han sa seg villig til å jobbe for Laban i sju år uten lønn, om det medførte at han fikk gifte seg med henne. Men etter syv år ble Jacob lurt: Laban ga ham i stedet sin eldste datter Lea, ikke den yngste! Likevel; Jacob var så glad i Rakel at han arbeidet i syv nye år for å få henne. 2. Her er en link til historien det diskuteres: https://www.bible.com/no/bible/102/GEN.29.nb 3. Denne historien er valgt som eksempel, ettersom den brukes i forestillingen. d. 2018: Omstrukturer; be to gutter og to jenter gå sammen i grupper på fire. 1. Reflekter med elevene: Hva syns de om dette? Hvorfor tror de at guttene fikk gå først inn i klasserommet og hvorfor må de sitte nærmest læreren? Hva syns jentene om måten lærerne snakket om dem på? Diskuter hva slags oppgaver guttene og jentene hadde for 100 år siden. 2. Oppsummer i fellesskap. Lag gjerne et tankekart til på tavla slik at man ser de to tankekartene mot hverandre. Påpek eller diskuter likheter og forskjeller.
3) Introduksjon til to-delingen som ligger til grunn for stykkets historiske kontekst: a. Dere skal snart se forestillinga «Spelemann på taket». Dette er en musikal (det vil si en live forestilling som bruker musikk og dans for å formidle en fortelling). Ta en titt på den korte snutten som er lagt ut på Trøndelag teaters Youtube side: 1. https://www.youtube.com/watch?time_continue=38&v=9VPiwT4oF rA 2. En av de mest kjente sangene i «Spelemann på taket» heter «Om eg var ein rik mann». Hovedpersonen i stykket heter Tevye, og er en
fattig melkebonde. Kan dere tenke dere hvordan samfunnet kan deles inn i dikotomier (i to) på andre måter enn kjønn? a. Start gjerne med fattig og rik, men se om dere kan komme frem til flere forslag. 3. Spelemann på taket foregår i en fiktiv by som heter Anatevka i Russland. Som dere sikkert er klar over har jødene blitt forfulgt i løpet av 1900-tallet. Dette startet allerede tidlig på 1900-tallet (før den russiske revolusjon) i Russland, med pogromer (DEFINISJON), deportering (DEFINISJON), segregering (DEFINISJON) og vold. I Anatevka finnes det altså en deling i samfunnet: Russere og Jøder. a. Det kan være en fin oppgave å gå inn på store norske leksikons sider og se hvilke artikler som kommer opp når dere skriver inn de tre ordene som står i kursiv. Det gir en rask oversikt over tematikken til stykket.
4) Dere har nå fått en smakebit av den historiske konteksten i stykket. Her er nå en kort introduksjon til det andre store temaet «Spelemann på taket» tar for seg. a. Video av Trond Ove (som spiller Tevye) og den røde tråden i stykket. b. Oversikt over familien c. Tekst fra manuset. Her finner dere prologen til stykket. Tematikken settes altså svært tidlig av hovedpersonen, Tevye. Bruk gjerne litt tid på å se igjennom og analysere teksten i fellesskap. d. Velkommen! / Hva er teater? 1. Her kan det være fint å snakke litt om generell oppførsel i teateret (ikke bruk av mobiltelefon. Ikke vær redd for å bli dratt med av handlingen; le og gråte er lov. Men vær også klar over at det dere sier og gjør i salen ses og høres av de som er på jobb på og bak scenen) 2. Forklar gjerne din motivasjon som lærer til å ta med elevene på teatret. Snakk om deres forventninger til hva de kommer til å se og til opplevelsen i sin helhet.
5) Forslag til refleksjonsspørsmål etter forestillingen. NB: dette er ikke lagt inn i prezien. Men det kan være fint å reflektere rundt dette likevel. . a. Hvordan hver av de tre parene på sin måte sto opp mot tradisjonen b. Hva synes dere? Hvilke tradisjoner bør vi holde på? Er det noen som bør legges til side? Hva tenker dere generelt om tradisjon? c. Dagsaktuelle temaer. Hvilke grupper i samfunnet opplever segregering og forfølgelse i dag? Hva tenker elevene om dette?