Bakgrunnsmateriale The Sound of Music by Trøndelag Teater

B A K GR U N N SM A T ER I A LE

Premiere pĂĽ Hovedscenen 21. mars 2015

Handlingsresymé Maria Rainer er postulant i et nonnekloster. Hun har en litt annen framferd enn de andre postulantene og nonnene, og føler seg annerledes. Likevel ønsker hun å være der, men etter råd fra Abbedissen går hun med på å reise derfra for å arbeide som guvernante. Hun ankommer familien von Trapp, og treffer faren Georg – tidligere ubåtkaptein – og hans syv barn. Stemningen i hjemmet deres oppleves for Maria som dystert, kaldt og uten livsglede. Hun blir bekymret for barna og tar dette opp med Georg, i første omgang uten hell. Georg von Trapp får besøk av sine venner Maximilian Detweiler og Elsa Schräder. Elsa har Georg planer om å gifte seg med. Når Maria oppdager at hun har følelser for Georg forlater hun familien uten forvarsel. Tilbake i klostret får Maria klar beskjed fra Abbedissen om å følge sin vei. Når Maria igjen ankommer familien von Trapp, forenes hun med Georg og de betror hverandre sine følelser. Samtidig truer nazismen og Anschluss, og familien må flykte. Tema En musikal med en slik banal og nærmest simpel tittel – hva handler den egentlig om? Viktige grunntanker som har blitt trukket frem gjennom tidene er nestekjærlighet, kreativitet, humanisme, pasifisme og politikk. Den franske forfatteren Victor Hugo har sagt at musikk utrykker det man verken kan si eller fortie. The Sound of Music handler ikke bare om lyden av musikk i seg selv, men hva musikken kan gjøre med oss mennesker. Musikk er en kraftfull kilde til glede og melankoli, overskudd og ettertanke. Den taler direkte til følelsene våre. For en familie, i et land og i en tid som trues av ekstrem politisk styring, kan musikken være til stor hjelp. Familiens far sitter igjen med mange minner etter forrige krig, og nå er en ny krig på trappene. Etter at hans hustru døde har han og barna sluttet å synge. Kanskje har de til og med mistet kontakten med sine egne og hverandres følelser. Den unge søkende Maria Rainer fører musikken tilbake inn i dette hjemmet. Den gir livsglede og håp. Den hjelper dem til å sette ord på det de ikke klarer å uttrykke på andre måter. Musikken er på mange måter den mest abstrakte av kunstformene, og dermed kanskje det sterkeste uttrykket for menneskets kreativitet og fantasi. Under politisk

ekstreme og ensrettende regimer vil det aldri være plass til at denne skapertrangen kan utfoldes i sin fulle bredde og frihet. Familien Von Trapp finner musikken og flykter med den ut i friheten. Dette kan være et bilde på at kunsten bygger bro mellom skaperkraften og humanismen. Og The Sound of Music er dessuten basert på en sann historie. Historien bak Den virkelige historien bak skildres grundig av Maria von Trapp i hennes biografiske bok The Story of the Trapp family singers (1967). Hun fikk jobb som guvernante for Georg von Trapp som virkelig var ubåtkaptein under første verdenskrig. Første verdenskrig kom som et opprør mot det store Østerrike-Ungarn. Skuddet i Sarajevo satte i gang en prosess som fortsatte i mellomkrigstiden og som Hitler forsøkte å fullføre gjennom andre verdenskrig, med sin idé om et tredje rike (der det tyskromerske var det første og keiserriket Tyskland – før første verdenskrig – var det andre). Et tredje rike skulle innbefatte alle tysktalende områder, selvfølgelig inklusive Østerrike. Under sterkt press, og etter invasjon av tyske tropper, sluttet Østerrike seg til Hitlers Tyskland 13. mars 1938 – Anschluss. Georg von Trapp, som ble oppfordret til å bidra militært under andre verdenskrig, var av dem som ikke ønsket at Østerrike skulle bli en del av Hitlers rike. Det har vært uklart om Trapps egne årsaker var motstand mot nazismen eller en sterke tilknytning til områdene lenger sør (Dalmatia/tidligere Illyria, Serbia og Italia). Sistnevnte var en vanlig årsak til at mange østerrikere ikke ønsket Anschluss velkommen. I musikalen benyttes motstand mot nazismen som en klar motivasjon til å flykte og som en sterk konflikt som driver historien fremover. Richard Rodgers og Oscar Hammerstein II samarbeidet om flere musikaler, blant andre Oklahoma!, men The Sound of Music er den mest kjente. Den verdenskjente filmatiseringen, med Julie Andrews i hovedrollen, hadde premiere våren for 50 år siden. Særlig er det filmen som har gitt musikalen dens enorme popularitet. Partituret inneholder melodier som hører hjemme i de sør-tyske områdene. En av dem inneholder for eksempel jodling, som har sin opprinnelse i Alpene. Vals og ländler (som valsen er bygget på) er danseformer med østerriksk opprinnelse. Disse benyttes i musikalen, og valsetakten finnes i sanger som «My favourite things» og «Edelweiss». 3

The Sound of Music i 2015 På Trøndelags viktigste kulturinstitusjon har det vært en lang tradisjon for musikalske teaterforestillinger. Fra operetter på begynnelsen av 1900-tallet og til store musikaler opp til i dag, har musikkteater på Leüthenhaven vært et sikkert vårtegn i Trondheim by. Operetter og cabareter var vanligere på begynnelsen og midten av forrige århundre, men derimot har de musikalene som forteller én sammenhengende historie dominert Trøndelag Teater de siste 50 årene. Av de største suksessene kan nevnes Bør Børson Jr., Jesus Christ Superstar, Les Misérables og Rock’n’Roll Wolf. Det kunstneriske teamet, som iscenesetter musikalen hos oss denne våren, består av regissør Ronny Danielsson, koreograf Roger Lybeck, scenograf Rikke Juellund, kostymedesigner Annsofi Nyberg og lysdesigner Torsten Dahn. De har alle samarbeidet før, og de har lang fartstid i svensk musikkteater. De har ønsket å gå bort fra de velkjente formene musikalen tidligere har inntatt, både på film og scene. Likevel bevares musikalen som helhet slik den er, men basert på originalmanuset og ikke på filmens dramaturgi. I samarbeid med scenograf Rikke Juellund, og koreograf Roger Lybeck, har regissør Ronny Danielsson søkt å skape et teatralt og abstrakt rom. Dette rommet er bygd opp av rammer og podier, og er på mange måter i konstant bevegelse. Fortellingen forholder seg til Østerrike anno 1938, men Ronny Danielsson søker likevel å ta oss med ut av konkret tid og rom for å se musikalen med nye øyne. Han fokuserer på tre grunnhistorier: Maria Rainers identitetssøken, familien von Trapps forstenede tilværelse etter morens død, og de ekstreme politiske holdningene som truer dem. Kontrasten mellom nazismens harde disiplinære system på den ene siden, og Maria Rainers myke humanistiske livsglede på den andre, er vektlagt. Historien handler om mennesker som ønsker å skape seg et godt liv, men som opplever at det politiske klimaet gir dem begrensninger. Vi kan relatere historien til da Norge ble okkupert og skulle bli del av det tredje riket. Mange nordmenn gikk over på «feil side» den gang. Evnen til å leve seg inn i dette kan falme fra generasjon til generasjon. Vi trenger historier som denne, for å minne oss på hvordan unntakstilstanden var og hva den gjorde med våre forfedre.

Medvirkende REGI Ronny Danielsson har en bred utdannelse innen pedagogikk, sosiologi, drama, teater, film, samt lærerutdanning i Malmö og regiutdanning ved Dramatiska Institutet i Stockholm. Han var tidlig i karrieren med på å bygge opp Studioteatern i Malmö, en scene med produksjoner på tvers av amatørteater og profesjonelle aktører. Siden har han bidratt kunstnerisk og organisatorisk til flere scener og teaterhus i Sverige. Han har dessuten undervist ved både universiteter og teaterhøgskoler. Etter endt utdanning har han regissert ved blant annet Malmö Stadsteater, Helsingborgs Stadsteater, Stockholms Stadsteater, Kungliga Dramatiska Teatern, Göteborgsoperan, samt Göteborgs Stadsteater hvor han avgikk som teatersjef høsten 1997. Danielsson har regissert så vel taleteater som musikkteater; Cabaret, Spelemann på Taket, Greven av Monte Cristo, En Midtsommernattsdrøm, Hair, Romeo og Julie, Ronja Røverdatter, Carmen og Trollmannen fra Oz, for å nevne noen få. Han har han gjestet Det Norske Teatret i Oslo og Den Nationale Scene i Bergen, men dette er hans første oppdrag på Trøndelag Teater. KOREOGRAFI Roger Lybeck har samarbeidet med Ronny Danielsson i en årrekke. Han er utdannet på Ballettakademins yrkesdansarlinje, 1984-86. Deretter har han arbeidet som danser i mange år, og etter hvert også som koreograf, blant annet i dansekompaniene Bizazz og Modern Jazzdans Ensemble. Sistnevnte var han med på å stifte. Lybeck har arbeidet som koreograf på blant annet Dramaten, GöteborgsOperan, Malmö Opera, Riksteatern, og flere scener i Norge. På merittlisten har han for eksempel A Chorus Line, Hair, Evita, Miss Saigon, Jesus Christ Superstar, og West Side Story. Han har dessuten regissert musikalene Rent og Avenue Q. MUSIKALSK LEDELSE Åsmund Flaten er utdannet ved NTNU. Han har arbeidet frilans som musiker og arrangør. Her på Trøndelag Teater har han vært musikalsk ansvarlig for de fleste musikalprosjektene de siste femten årene, blant annet Jesus Christ Superstar, Purpur og Gull, Les Misérables, Chicago, Spring Awakening, Rock’n’Roll Wolf, Tolvskillingsoperaen, Hair og Besøk av gammel dame. Flaten ble belønnet med Teatrets Venners kunstneriske 5

pris for sitt arbeid med Les Misérables. Han har også komponert deler av musikken til Besøk av gammel dame, Når vi døde vågner og Lille Eyolf. SCENOGRAFI Rikke Juellund ble ferdig utdannet på Statens Scenekunstskole i København i 1995. Siden har hun arbeidet med flerfoldige former for scenekunst: taleteater, opera, musikkteater, musikaler, balletter, moderne dans, barneteater, performance og mere til - i land som Danmark, Sverige, Tyskland og USA. Juellund behersker et bredt spekter av scenografiske uttrykk, alt fra naturalisme til minimalisme. Hun har arbeidet ved for eksempel Mungo Park i København, Hamburg Ballet, Göteborgs Stadsteater og Jyske Opera i Århus. The Sound of Music på Trøndelag Teater er Rikke Juellunds første oppdrag i Norge. KOSTYMEDESIGN Annsofi Nyberg begynte å arbeide som ved Norrlandsoperan i Umeå, i 1978. Derfra arbeidet hun seg opp, tok oppdrag, og er i dag en anerkjent kostymedesigner i Sverige. I over 120 produksjoner, på mer enn 30 år, har hun hovedsakelig vært kostymedesigner, men hun har også hatt ansvar for scenografien på mange av disse. Hun har arbeidet med produksjoner av ulik art på svært mange scener i Sverige, mest av alt på Norrlandsoperan, Malmö Opera, GöteborgsOperan og Stockholms Stadsteater. Hun har også arbeidet i Norge, Finland, Vietnam og Sør-Afrika. LYSDESIGN Thorsten Dahn har arbeidet med mer enn 250 produksjoner i land som Sverige, Danmark, Finland, Estland och Sør-Korea. Han har arbeidet ved Kungliga Operan, GöteborgsOperan, Stockholms Stadsteater, Göteborgs Stadsteater, Riksteatern, Värmlandsoperan, Norrlandsoperan, Malmö Stadsteater, Helsingborgs Stadsteater, og mange fler. Han har blant annet lyssatt store sceneproduksjoner som Jesus Christ Superstar, West Side Story, Aida, Alice i Eventyrland og Cabaret. Han var lysdesigner på Blanche och Marie ved Norrlandsoperan i fjor, som har blitt nominert til International Opera Award for beste urpremiere 2014.

Utdrag AKT 2: SCENE 5 – Dagligstuen hos von Trapp (Rolf er igjen fra dansen.) LIESL Rolf! Rolf, jeg vil du skal møte min mor – min nye mor. MARIA Så hyggelig å møte deg omsider, Rolf. ROLF (kaldt) Jeg har et telegram til kaptein von Trapp. (Han holder det fram.) MARIA Bli her med Liesl, du. Jeg kan gi det til ham. ROLF Jeg har ordre om å forsikre meg om at kapteinen får det. MARIA Jeg tror du kan stole på at jeg vil gi ham det. ROLF Jeg har mine ordrer. LIESL Ikke vær dum, de er gift. (Rolf får øye på Franz, som kommer inn.)

ROLF Å, Franz! Dette telegrammet skal leveres personlig til kaptein von Trapp. FRANZ (hilser) Heil! ROLF Heil! (Rolf gir telegrammet til Franz) LIESL (sjokkert) Rolf! MARIA Til og med Franz. ROLF Ja, til og med Franz. Alle i Nonnberg unntatt den store kaptein von Trapp. Hvis han vet sitt eget beste, kommer han over på den rette sida. LIESL Ikke snakk sånn, Rolf. ROLF Og hvis han ikke gjør det, bør han komme seg ut av landet – det skjer ting for tida med typer som ham. Han burde komme seg vekk jævla fort. (Liesl reaksjon) Gråt så mye du vil, men husk hva jeg har sagt før det er for seint. (til Maria) Husk det du også. (Han går ut)

MARIA Liesl… ikke gråt. LIESL Hvordan kan han si sånt? MARIA Kanskje han bare ville advare oss. (Kapteinen inn med telegrammet) Hva er det, Georg? KAPTEINEN Jeg trodde ikke at jeg måtte bestemme meg så fort. Berlin tilbyr meg en stilling i marinen deres. MARIA Og så, Georg? KAPTEINEN Jeg kan ikke avfeie dette. Jeg innrømmer at det hadde vært spennende å ha kommandoen over et skip igjen. Nei, det jeg mener å si er… at det ville være en lettelse og trøst å vite at du og barna er trygge. Men… det betyr også… Vær så snill, Maria, hjelp meg. MARIA Georg, hvilken avgjørelse du enn tar, så er det min avgjørelse også. KAPTEINEN Takk. Nå vet jeg at jeg ikke kan gjøre det. MARIA Nei, det er klart, du kan ikke det.

KAPTEINEN Vi må komme oss ut av Østerrike straks. MARIA Du må reise – i kveld – nå. KAPTEINEN Ikke uten familien min. Og vi kan ikke bare pakke og dra. De holder øye med oss nå. Vi må planlegge – vi trenger tid. (Franz kommer inn.) FRANZ Kaptein, admiral Zeller fra Det Tredje Rikes marine er her for å treffe Dem. KAPTEINEN Takk, Franz. (Franz går ut) De ga oss ingen tid. MARIA Da må vi skaffe den selv. KAPTEINEN Jeg tar imot ham. Vi må være forsiktige.