1
Pedagogisk materiell: Byggmester Solness Trøndelag Teater, høsten 2018 Forarbeid, for 10. klasse og vgs. Velkommen i teatret! Byggmester Solness ble skrevet i 1892, og innleder siste fase av Henrik Ibsens forfatterskap. Stykket leses ofte som en del av dikterens kunstneriske skriftemål. Det er et drama om kunsten og livet, om alderdommens møte med ungdommen og drømmen om det uoppnåelige. Det er de fundamentale mellommenneskelige relasjoner som løftes opp og frem, når Ibsen skildrer en mann som ofrer sin egen og andres lykke for sitt arbeid. Lykken blir til sist ikke annet enn et luftslott. [Fra teatrets nettside: https://www.trondelag-teater.no/forestillinger/byggmestersolness-2] Byggmester Solness er et komplekst og intrikat teaterstykke som tar for seg en tematikk som man kan kjenne seg igjen i – mer enn hundre år etter at det ble skrevet. For å gjøre stykket litt mer tilgjengelig for elever anbefales det dog å forberede seg på forhånd, og teatret har derfor laget dette pedagogiske materialet. Dette materialet er ikke fagspesifikt, men tar utgangspunktet i forestillingen som settes opp på Trøndelag teater. Ettersom oppgavene i hovedsak tar utgangspunkt i stykkets tematikk er dette materialet likevel særlig relevant for følgende fag: Norsk, KRLE og Samfunnskunnskap. Materialet er først og fremst en Prezi (en digital versjon av power point), og er tilgjengelig hvor som helst og for hvem som helst – så lenge man har tilgang til internett. Man kan navigere i prezien ved å bruke piltaster, eller ved å klikke direkte på det området man vil besøke med piltasten. Prezien finner du her: https://prezi.com/p/msu6towla8ye/ I dette dokumentet finner du all teksten prezien inneholder. Det er bygd opp på følgende måte:
Teater ...................................................................................................................................................... 3 Ja men, hvorfor teater ......................................................................................................................... 3 Live ...................................................................................................................................................... 3 Publikum og ansvar ......................................................................................................................... 3 Byggmester Solness i 2018 .............................................................................................................. 3 Handling .................................................................................................................................................. 4 Hvem: .................................................................................................................................................. 4 Handlingsreferat ...................................................................................................................................... 5 KAHOOT ............................................................................................................................................... 8 Tema ........................................................................................................................................................ 8
2 1)
Familiekonflikten: ........................................................................................................................ 8 Oppgave 1a) .................................................................................................................................... 8 Oppgave 1 b: Plikt............................................................................................................................ 9 Oppgave 1 c: Samvittighet............................................................................................................... 9
2)
Generasjonsskifte: ..................................................................................................................... 10 Oppgave 2 a).................................................................................................................................. 10 Oppgave 2 b) ................................................................................................................................. 10
3)
Meningen med livet .................................................................................................................. 10 Oppgave 3...................................................................................................................................... 11 3 a: Hva er din livsoppgave? .......................................................................................................... 11 3b: hvem bestemmer? .................................................................................................................. 11 3 c: Endringer................................................................................................................................. 11 Oppgave 3 c ................................................................................................................................... 11
Del en: Teater Er en kort introduksjon til teater som form. Her er det fint å ha en åpen dialog med elevene om deres forventninger – og om hvilke forventninger som stilles til elevene under teaterbesøket. Del to: Handling Inneholder en oversikt over rollene, samt et grundig handlingsreferat i stykket. Det er brukt flere utdrag fra manuset i handlingsreferatet, og det anbefales å lese opp disse i plenum, eventuelt i par, for å variere denne delen av materialet. Her er det anledning for læreren å legge til informasjon som h*n finner aktuell i henhold til sitt fagfelt. Materialet inneholder for eksempel ikke informasjon om Ibsen og hans forfatterskap. Dette kan føyes til av læreren her, eller allerede under del 1 dersom det er ønskelig. Del tre: Tema Inneholder en inngang til stykkets tematikk. Her er det valgt å dele det komplekse løpet inn i tre deler: Familiekonflikt, generasjonsskifte og meningen med livet. Det oppfordres til god bruk av tid til diskusjon og refleksjon rundt denne deles av materialet. Det er også her oppgavene er skrevet inn. Oppgavene er i hovedsak laget for å relatere tematikken til elevene selv, samt få dem til å reflektere over stykkets generelle tematikk. Dialogen til oppgave 1 ligger også nederst i dette dokumentet som «Vedlegg 1». Det anbefales å skrive ut denne til elevene. Ta gjerne kontakt dersom dere har spørsmål eller tilbakemeldinger. Vi ønsker dere hjertelig velkommen i teatret! Med vennlig hilsen Emily F. Luthentun Dramapedagog emily.luthentun@gmail.com
3
Teater Hvorfor teater? Hvorfor skal dere egentlig se teater? Det er mange grunner. Det kan være gøy. Et avbrekk fra hverdagen. Det kan være lærerikt, kanskje det til og med er nyttig for undervisningen i enkelte fag.
Men først og fremst er teater en mulighet til å oppleve andre mennesker. Gjennom å se, høre og kjenne deg igjen i de som står på scenen kan dere kanskje bli litt bedre kjent med andre i samfunnet. Og kanskje til og med med dere selv.
Ja men, hvorfor teater Har dere vært på teater før? Det har sikkert en del av dere. Flere har nok vært på kino eller konsert. En teaterforestilling minner mer om en konsert enn en kinoopplevelse. Hvorfor det? I motsetning til en film er det som skjer på scenen live, noe som skjer akkurat nå, for første gang sammen med det publikummet som ser på.
Live Teater er live. Som på en konsert. Det skjer kun sammen med publikum, og fordi publikumsammensetningen ikke er lik, som ingen dag er lik, er aldri to teaterforestillinger helt like heller. Skuespillerne tar nemlig inn responsen fra publikum: de merker om tilskuerne lytter, blir provosert eller rørt. Og ettersom responsen varierer fra dag til dag, får skuespillerne forskjellig energi å jobbe med. Den forestillingen dere ser, er en dere sånn sett er med på å skape.
Publikum og ansvar At dere som publikum er med på å skape forestillingen, at dere på en måte er medspillere, betyr at dere både har et visst ansvar for forestillingen helhetlig; for skuespillere, lydteknikere, lysoperatører, sufflører, og sceneteknikere. Og, ikke minst, betyr det at dere har et visst ansvar for de andre som er publikum sammen med dere. Dette er et ansvar dere selvfølgelig deler med de ansatte på teatret, men ikke undervurder hvor mye du som publikummer påvirker forestillingen: både for deg selv og for andre involverte.
Byggmester Solness i 2018 Byggmester Solness ble skrevet av Henrik Ibsen i 1892.
4 Trøndelag Teater setter opp teaterstykket fordi tematikken fremdeles er aktuell i 2018. Det vil si at selv om forestillingen ble skrevet for over hundre år siden, så kan man kjenne seg igjen i de følelsene og tankene rollefigurene har. I denne oppsetningen har kostymene et ekko av den gamle tiden, men scenografien er sparsom, ny og åpen. Ettersom tematikken er åpen, er ikke stedet satt: det er opp til dere å selv bestemme hva eller hvor dere tror scenografien symboliserer. Scenografien er også sparsommelig for å kunne rette fokus mot møte mellom menneskene: mellom rollefigurene på scenen og mellom skuespillerne og dere som publikum. La oss videre ta en titt på hvem dere vil møte og se hva som vil skje på scenen med utgangspunktet i manuset.
Handling Byggmester Solness Skuespill i tre akter (1892)
Hvem: Byggmester Halvard Solness Er byggmester - selvutnevnt arkitekt. Kommer fra en from familie i en liten landsby. Har gått i lære hos Knut Brovik, og har siden da fått etablert seg som ledende i sitt fagfelt. Er gift med Aline.
Fru Aline Solness, hans hustru Gift med Halvard Solness. Vokste opp ikke langt fra der hun og mannen bor i dag i et gammelt hus med en stor hage.
Doktor Herdal, huslege Huslege hos familien Solness. Med huslege menes en lege som er godt kjent med familien, og som kan komme hjem til pasientene ved behov.
Knut Brovik Tidligere arkitekt og læremester for Halvard Solness. Han jobber nå som assistent hos byggmester Solness.
5 Er far til Ragnar Brovik og onkel til Kaja Fosli.
Ragnar Brovik Sønn av Knut Brovik. Jobber for Byggmester Solness som tegner, noe som vil si at han lager detaljerte plantegninger av hus. Han er spesielt flink til beregninger av bæreevne og kubikkinnhold. Ønsker selv å bli arkitekt. Er forlovet med Kaja Fosli.
Kaja Fosli, Kaja Fosli er bokholderske hos Byggmester Solness. Hun er forlovet med Ragnar Brovik, men er forelsket i Solness.
Frøken Hilde Wangel Er 23 år. Hun er datter av distriktslegen oppe i Lysanger.
Handlingsreferat DOKTOR HERDAL Skulle det bare være en innbilning? Tenk det, å være byggmester Solness! Halvard Solness! Fattig gutt fra landsbygda, kjempet deg oppover. Nå står du her alene på toppen. Du har hatt lykken med deg. SOLNESS Men det er jo nettopp det som gjør meg så redd. DOKTOR HERDAL At du har lykken med deg? SOLNESS For en dag må vel forandringen komme. Halvard Solness har jobbet seg oppover. Etter å ha gått i lære hos arkitekt Knut Brovik, har han selv etablert seg som en av de mest ettertraktede byggmestrene i området. Tidligere har han bygget kirker, siden først og fremst vanlige hus, men i det siste har han nesten stoppet å bygge noe som helst. Stykket foregår hjemme hos byggmester Solness. Byggmesterens tidligere læremester og nå assistent Knut Brovik har tenkt å be om at hans sønn, Ragnar Brovik, får ta over et av byggmesterens
6 prosjekter. Får Ragnar, som til nå har jobbet som en tegner for Solness, ansvaret for byggmesterens prosjekt kan han kalle seg arkitekt. Byggmester Solness, som ser hvor dyktig Ragnar er, har lite lyst til å la ham ta over et av sine prosjekt. Ikke bare vil det bety at han mister en god arbeider, men han vil da også få en ny, ung og fremadstormende bransjerival. For å beholde Ragnar som sin tegner, manipulerer Halvard Solness Ragnars forlovede Kaja Fosli. Hun er forelsket i byggmesteren, og vil gjøre nesten hva det skal være for å kunne være i nærheten av ham og gjøre han lykkelig. Aline Solness, byggmesterens hustru, tror at Kaja og Halvard har et forhold. Selv om hun misliker dette er hun først og fremst bekymret for sin manns helse, og ber derfor doktor Herdal komme på besøk hjem til dem. Etter en samtale mellom Solness og doktor Herdal dukker Hilde Wangel opp. Solness og Hilde snakker sammen alene, og Hilde forteller byggmester Solness om hva hun mener skjedde sist gang de to møttes.
HILDE Er du svært glemsom? SOLNESS Ikke så vidt jeg vet. HILDE Vil du ikke snakke med meg om det som hendte der oppe? SOLNESS Oppe i Lysanger? Det er vel ikke stort å snakke om, er det? HILDE Hvorfor sier du det! SOLNESS Så fortell meg om det da. HILDE Da kirken var ferdig var det stor fest i byen. Det var musikk på kirkegården. Og mange hundre mennesker. Vi skolepiker var hvitkledde. Og så hadde vi flagg alle sammen. Så steg du rakt oppover stillaset. Opp til det aller øverste. Og en stor krans hadde du med deg. Og den kransen hengte du helt oppe på vindfløyen. SOLNESS Det er en gammel skikk, det. HILDE
7 Det var så forferdelig spennende å stå der nede og se opp til deg. Tenk om han falt! Han, byggmesteren selv. Videre forteller Hilde at da Solness kom ned igjen fra bestigelsen, så lovte han henne at han ville komme tilbake ti år etter for å bortføre henne, gjøre henne til prinsesse og bygge et kongerike for henne. Og etter lovnaden kysset han henne. Om Solness mener at dette stemmer eller ei, er ikke godt å si. Nå er i alle fall Hilde kommet til byggmesterens hus ti år senere, og forventer å få sitt kongerike. Solness finner en fortrolighet i Hilde, som han ikke har med Aline. Til Hilde kan han snakke om den forferdelige brannen som brente ned Alines barndomshjem og hvilke følger det fikk for hans familie og hans karriere: SOLNESS Det brant ned. Vi hadde nettopp fått de to små guttene den gangen … De kom så sunne til verden. De vokste fra dag til dag. Det var det vakreste syn en kunne se når Aline lå der med dem begge to. Men så kom brannatten … […] Og at han kunne la noe sånt skje! Fra den dagen vi mistet dem bygde jeg ikke kirker lenger. Bare hjem for mennesker. Etter brannen delte jeg opp hele haven i villatomter. Og der fikk jeg bygge, som jeg selv ville. Og så gikk det bra for meg. Ene og alene ved den brannen ble jeg satt i stand til å bygge hjem for mennesker. Brannen gjorde meg til byggmester. HILDE Men er det ikke en stor lykke for deg at du kan bygge slike hjem da? SOLNESS Prisen, Hilde. For å kunne bygge hjem for andre var å måtte gi avkall på å få et hjem selv […] At jeg må gå her og veie det opp. Betale. Ikke med penger. Men med menneskelykke. Etter hvert får Hilde overbevist byggmesteren om å skrive under og slik godkjenne Ragnars tegninger. Han får det nye prosjektet, og Solness forteller at han hverken vil trenge Ragnar eller Kaja hos seg noe mer. Solness har fått et nytt prosjekt: han skal ikke bygge hus; han skal bygge luftslott sammen med Hilde. Solness går for å henge kransen på toppen av tårnet på det nye huset – til tross for at hans kone Aline prøver å få han fra det. Hun vet at han ikke tåler høyder, og blir svimmel bare han står på verandaen i andre etasje. Tre generasjoner: en som er passert, en som er i ferd med å bli passert og en oppad stormende.
I siste scene får vi se Hilde, Ragnar, Aline og doktor Herdal som opplever at byggmester Solness klatrer til topps i tårnet – og faller ned igjen.
HILDE
8 Jeg hører sang. En vakker sang! Nå er det fullbrakt! Hurra for byggmester Solness! DOKTOR HERDAL La være! For guds skyld! FRU SOLNESS Han faller! DOKTOR HERDAL Han falt i steinbruddet. Hele hodet er knust. RAGNAR Han maktet det altså ikke. HILDE Men helt til toppen kom han. Og jeg hørte harper i luften. Min, min byggmester.
KAHOOT Oppsummering fra handlingsreferatet https://play.kahoot.it/#/k/c4b7b206-ff07-4f4d-bf83-259cb89c044a
Tema Tematisk kan en si at stykket har tre røde tråder som veves inn og rundt hverandre: 1) Familiekonflikten: Hvordan leve sammen etter en ulykke / Hvordan håndtere skyld?
Oppgave 1a) I par: les igjennom dialogen hvor byggmesteren og hans kone kommer inn på ulykken som hendte dem: huset som brant, hvordan Fru Solness syk og gjennom å amme sine barn overførte sykdommen til dem. Velg en som leser «Fru Solness» og en som leser «Solness»
FRU SOLNESS Om det som var fars og mors. Og som brente opp … alt sammen. SOLNESS La oss ikke snakke mer om dette her. FRU SOLNESS Vi pleier jo ellers aldri å snakke om det heller. For du skyver det bare ifra deg … SOLNESS Skyver det ifra meg?
9
FRU SOLNESS Du vil jo så gjerne skåne meg, og unnskylde meg også. SOLNESS Bare ikke tenke på det, Aline! FRU SOLNESS Jo, det må jeg. Og få snakke om det også. For jeg holder det ikke ut lenger. Jeg skulle ha gjort meg hard. Jeg lot angsten få slik makt over meg. Jeg hadde plikter både til deg og barna. SOLNESS Aline, du må love meg å aldri mere tenke sånn. FRU SOLNESS Å Gud, love! En kan jo love hva det så skal være … Det der blir ikke noe hjem, Halvard. Du kan bygge og bygge SOLNESS Kanskje du har rett, at det aldri blir noe hjem. Men hvorfor i all verden har vi så bygget det da? Kan du si meg det? […] SOLNESS Jeg har aldri gjort deg noe vondt. Ikke med vitende og vilje iallfall. Og allikevel … så går jeg rundt med en skyldfølelse. FRU SOLNESS En skyld imot meg? SOLNESS Mest imot deg. FRU SOLNESS Så er du … syk allikevel, Halvard.
Oppgave 1 b: Plikt Plikt, hva er det? Kan du komme på en plikt du har? Har du noen plikter du finner glede i å gjennomføre?
Oppgave 1 c: Samvittighet Hva er dårlig samvittighet? Er det noen hensikt å ha det? Hva tenker du er lurt å gjøre for ikke å ha dårlig samvittighet?
10 2) Generasjonsskifte: Ungdommen som bryter med etablerte sannheter i det gamle samfunnet Byggmester Solness – den som nå sitter med makt etter selv å ha brøytet seg frem – jobber hardt for å undertrykke det nye som Ragnar symboliserer. Solness får både Ragnars far og Ragnar selv til å tvile på egne evner. Ragnar tror ikke lenger at han er dyktig etter å ha jobbet med Solness. Likevel spør han om å få godkjent bygningsplane sine, slik at hans syke far kan får en trøst før han dør.
Oppgave 2 a) Tenk selv: Hvorfor er det viktig at Ragnar ber om å få godkjent planene – er det først og fremst fordi faren hans trenger å se at han kan noe, eller for at Ragnar selv trenger å vite at han er flink? Hva hadde du selv gjort om noen fortalte deg at du ikke var flink til noe du vet du er god til?
Oppgave 2 b) Hilde er den ungdommen som virkelig klarer å nå inn til byggmester Solness. Hun er veldig tydelig om hva hun ønsker og hva hun har blitt lovet. Hun forlater hjemmet sitt for å få til det hun vil. Det er også noe veldig frigjørende over Hilde. Hun nekter å være et fugl i bur, men vil heller være en rovfugl som jakter på egne drømmer. Likevel begynner hun å tvile når hun blir kjent med Fru Solness. Det blir vanskelig å jage egne drømmer når det plutselig skal gå utover noen hun kjenner. Tenk selv: Hva er din drøm eller ambisjon? Hva hadde du gjort for å få gjennomført din drøm? Hva hadde du aldri gjort? Snakk sammen: Hva mener du er greit og ikke greit å gjøre når man prøver å få oppfylt drømmen sin? Hvor langt er det greit å gå for at du skal være lykkelig?
3) Meningen med livet – Kunstnerskap, ambisjoner og Gud La oss se på en oversikt over Solness’ forhold til Gud og hans egen byggningshistorikk/kunstnerliv: o o
o
Solness vokser opp som fattig landsbygutt og får opplæring til å kunne bli byggmester. Han opplever at det flotteste han kan bygge er kirker til ære for Gud. Senere ønsker Solness seg muligheten til å bli byggmester. For at det skal kunne gå må huset til hans hustru familie brenne ned – det skjer, men som følge av dette mister han sine barn, og sin kones drøm om å bli mor, om å kunne bygge barnesjeler opp til fullverdige mennesker, dør med tvillingene. Et par år senere, når han har begynt å få et godt omdømme som byggmester, får Solness en åpenbaring: Gud har latt huset brenne og hans barn dø for at han kun skal vie sitt liv til å bygge hus som hedrer Gud, intet annet (ikke være familiefar, ikke ha en lykke utenom arbeidet som streber for å prise Gud). Solness klatrer opp i kirketårnet i Lysanger for å svare Gud, og sier at han nekter å kun gi sitt liv til Gud – heretter vil han kun bygge hus for
11
o
mennesker: bygninger som skal romme den menneskelige lykken som Gud tok i fra Solness og hans kone. Etter mange år bygger Solness nå et hjem til seg og sin kone, i et umulig forsøk på å bygge lykke tilbake i forholdet deres. Men etter at Hilde kom tilbake inn i Solness’ liv får han et nytt livsmål: de menneskehjemmene han har bygget har aldri vært utgangspunktet for lykke slik han har tenkt (lykken må være i menneskenes liv før de får bygget det huset de ønsker), så nå ønsker han å bygge det eneste som kan romme menneskelig lykke: luftslott.
Oppgave 3 Byggmester Solness ser på det som sitt kall i livet å bygge. På samme måte sier han at hans kone Aline også hadde et slikt kall. Hun skulle bygge menneskesjeler på samme måte som han skulle bygge hus.
3 a: Hva er din livsoppgave? Tenk selv: Opplever du at det er én oppgave i livet som du har selv? (Eks. om du skal studere videre, om du skal bli forelder, om du bli lege osv.) Tenk over hvilke forventninger du har for deg selv og ditt liv i tiden fremover.
3b: hvem bestemmer? Tenk over: Hvem stiller krav til deg om hva som er meningen med ditt liv? Er det noen som har forventninger eller stiller krav til deg og det du skal gjøre med ditt liv? Vurder: hvem stiller krav til hva Solness skal gjøre med sitt liv ifølge ham?
3 c: Endringer Solness har to ganger hatt store vendepunkt i sitt liv som også har hatt sto betydning for hans karriere. Det første vendepunktet var brannen. Da skjøt hans karriere fart, og han skiftet fokus fra å bygge kirker til ære for Gud, til å bygge hus for å dyrke en menneskelig lykke han ikke selv kunne få. Det andre vendepunktet skjer når Hilde kommer inn i hans liv igjen. Ti år etter at han sluttet å bygge kirker ser han nå at det å bygge hus heller ikke har vært av betydning. Lykken han har forsøkt å skape for andre var uavhengig av hans arkitektoniske mesterverk. Han opplever at hans karriere har vært uten betydning. For å skape en mening i sitt liv nå er det eneste han kan gjøre å bygge noe som virkelig rommer lykke, nemlig luftslott.
Oppgave 3 c Tenk selv: Har du opplevd at noe har viet mye tid til har plutselig blitt uten betydning? Hva skjedde og hvorfor?
Snakk sammen:
12 Hva tror du menes med "luftslott"? Er det noe som kan bygges? Hva tror dere skal til for at man kan oppnĂĽ lykke?
13
Vedlegg 1 FRU SOLNESS Om det som var fars og mors. Og som brente opp … alt sammen. SOLNESS La oss ikke snakke mer om dette her. FRU SOLNESS Vi pleier jo ellers aldri å snakke om det heller. For du skyver det bare ifra deg … SOLNESS Skyver det ifra meg? FRU SOLNESS Du vil jo så gjerne skåne meg, og unnskylde meg også. SOLNESS Bare ikke tenke på det, Aline! FRU SOLNESS Jo, det må jeg. Og få snakke om det også. For jeg holder det ikke ut lenger. Jeg skulle ha gjort meg hard. Jeg lot angsten få slik makt over meg. Jeg hadde plikter både til deg og barna. SOLNESS Aline, du må love meg å aldri mere tenke sånn. FRU SOLNESS Å gud, love! En kan jo love hva det så skal være … Det der blir ikke noe hjem, Halvard. Du kan bygge og bygge SOLNESS Kanskje du har rett, at det aldri blir noe hjem. Men hvorfor i all verden har vi så bygget det da? Kan du si meg det?
14
[…] SOLNESS Jeg har aldri gjort deg noe vondt. Ikke med vitende og vilje iallfall. Og allikevel … så går jeg rundt med en skyldfølelse. FRU SOLNESS En skyld imot meg? SOLNESS Mest imot deg. FRU SOLNESS Så er du … syk allikevel, Halvard.