Pedagogisk materiale for «Medmenneske» Trøndelag Teater 2018 For 10.klasse og Vgs.
Introduksjon til det pedagogiske materialet. Kjære lærer! Så flott at du skal ta med elevene på forestillingen Medmenneske som spilles på Trøndelag Teater. Forestillingen baserer seg på boken med samme navn, den første boken i triologien om Ragnhild, som Olav Duun skrev i 1929. Duuns litteratur er et godt eksempel på hvordan den norske nyrealismen brakte inn moralske og etiske dilemmaer i realismen. Altså har Medmenneske et realistisk skildret landskap og persongalleri som presenterer leseren for grunnleggende spørsmål om godt og ond. Det pedagogiske materialet er først og fremst en prezi, som kan finnes her: https://prezi.com/p/fqa2zmtko7su/ Dette er en digital versjon av power point, og kan benyttes av hvem som helst, hvor som helst så lenge man har tilgang til internett. Det kan ta litt tid å laste den inn, men så snart den er oppe kan man navigere ved å bruke piltaster, samt ved å klikke seg inn på det punktet man ønsker. Det vil si at man ikke trenger å bruke prezien i den anbefalte rekkefølgen, men kan «plukke og velge» oppgaver og innhold etter det som passer undervisningstimen. Materialet har følgende innhold:
Introduksjon til det pedagogiske materialet. ...................................................................................... 1 1. Hvorfor teater? ................................................................................................................................... 4 Det skjer nå! ........................................................................................................................................ 4 Hva er greia med teater? ................................................................................................................ 4 Teater er live! .................................................................................................................................. 4 Publikum og ansvar ......................................................................................................................... 4 2. Hvorfor Duun? .................................................................................................................................... 4 3. Natur ................................................................................................................................................... 5 Duuns natur ........................................................................................................................................ 5 Oppgave 1 ....................................................................................................................................... 5 Oppgave 2 ....................................................................................................................................... 5
4. Menneske ........................................................................................................................................... 6 FØR: Forhistorien ................................................................................................................................ 6 Ragnhild minnes om tida før hun giftet seg med Håkon ................................................................ 6 Nå: Handlingen ................................................................................................................................... 6 1. Oversikt // Hvem får kjøpe Stranda? ....................................................................................... 6 2. Plan A // Didriks plan A: Bytte Stranda mot Fagernese .......................................................... 7 3. Plan B og C // Didriks plan B og plan C .................................................................................... 7 4. Ragnhild ................................................................................................................................... 8 Tre i tekst ............................................................................................................................................ 8 Ragnhild .......................................................................................................................................... 8 Oppgave 3 a .................................................................................................................................... 9 Håkon og Didrik .................................................................................................................................. 9 Oppgave 3 B: Didrik ........................................................................................................................ 9 Oppgave 3 C: Håkon ........................................................................................................................ 9 5. Tema .............................................................................................................................................. 10 Menneske som symboler .................................................................................................................. 10 Oppgave 4 ......................................................................................................................................... 10 6. Oppsummering .............................................................................................................................. 11 Duun på teater .................................................................................................................................. 11 Noen notater tilknyttet materialet: •
•
•
• •
Punkt 1. «Hvorfor teater?» er en kort introduksjon til hvordan teatret fungerer som medium. Her er det fint å snakke rundt elevenes forventing til teaterturen, og lærernes forventning til elevene på teaterturen. Punkt 2. «Hvorfor Duun?» er et sitat av forfatter, redaktør og forelegger Max Tau som læreren gjerne kan snakke litt rundt. Her kan det passe å trekke inn Duuns plass i litteraturhistorien, eventuelt diskutere litteratur som inngang til forståelse for, og innsikt i menneskesinnet. Oppgave 1. i punkt 3 «Natur», er ment som en oppgave hvor elevene kan utfolde seg kreativt. Det står at man skal «skrive fritt det som faller deg inn» mens du ser på videoen, men man kan like gjerne tegne, tenke, dramatisere, danse osv. Punkt 4. «Menneske», inneholder lengre utdrag fra Duuns bok, og det anbefales at læreren leser opp denne teksten høyt. Oppgavene i punk 5. «Tema» godt brukes både i forkant og etterkant av forestillingen.
Fagtilknytning? Dette pedagogiske materialet tar utgangspunkt i teaterforestillingen Medmenneske, og er ikke direkte knyttet opp til læreplanen, men er likevel relevant for flere fagområder. Vi har laget et pedagogisk materiale som først og fremst introduserer elevene for stykkets handling, roller og tematikk. Det særegne språket som Duun bruker i bøkene sine for å fremme fortellingens realistiske trekk (nynorsk med sterke innslag av namdalsdialekt) er ikke belyst i dette materialet, til tross for at det er brukt utdrag fra boken og manuset til Medmenneske. Ettersom mye av materialet tar for seg samme etiske dilemmaer og problematikk som teaterstykket, kan det passe godt i følgende fag: norsk, samfunnsfag, samfunnskunnskap, KRLE, historie og filosofi, psykologi og drama og samfunn. Det anbefales på det sterkeste å arbeide tverrfaglig med materialet for å få fullt utbytte av det. Videre kan dere leste hva prezien inneholder (det er det samme materialet som ligger ute på nett, som dere kan lese videre i dette dokumentet) Ikke nøl ned å ta kontakt dersom dere har spørsmål eller tilbakemeldinger! Håper dere får en nydelig teateropplevelse! Med vennlig hilsen Emily F. Luthentun Dramapedagog 31.08.2018
1. Hvorfor teater? Olav Duun skrev Medmenneske i 1929. Det er den første boken i trilogien om Ragnhild. Hvorfor skal vi sette det opp på teatret i 2018 og hvorfor skal du være med? Og hvorfor skal du se en forestilling, ikke bare lese boka? Hvorfor skal dere egentlig se teater? Det er mange grunner. Det kan være gøy. Et avbrekk fra hverdagen. Det kan være lærerikt, kanskje det til og med er nyttig for undervisningen i enkelte fag. Men først og fremst er teater en mulighet til å oppleve andre mennesker. Gjennom å se, høre og kjenne deg igjen i de som står på scenen kan dere kanskje bli litt bedre kjent med andre i samfunnet. Og kanskje til og med med dere selv.
Det skjer nå! Hva er greia med teater? Har dere vært på teater før? Det har sikkert en del av dere. Flere har nok vært på kino eller konsert. En teaterforestilling minner mer om en konsert enn en kinoopplevelse. Hvorfor det? I motsetning til en film er det som skjer på scenen live, noe som skjer akkurat nå, for første gang sammen med det publikummet som ser på.
Teater er live! Som på en konsert. Det skjer kun sammen med publikum, og fordi publikumsammensetningen ikke er lik, som ingen dag er lik, er aldri to teaterforestillinger helt like heller. Skuespillerne tar nemlig inn responsen fra publikum: de merker om tilskuerne lytter, blir provosert eller rørt. Og ettersom responsen varierer fra dag til dag, får skuespillerne forskjellig energi å jobbe med. Den forestillingen dere ser, er en dere er med på å skape.
Publikum og ansvar At dere som publikum er med på å skape forestillingen, at dere på en måte er medspillere, betyr at dere både har et visst ansvar for forestillingen helhetlig; for skuespillere, lydteknikere, lysoperatører, sufflører, og sceneteknikere. Og, ikke minst, betyr det at dere har et visst ansvar for de andre som er publikum sammen med dere. Dette er et ansvar dere selvfølgelig deler med de ansatte på teatret, men ikke undervurder hvor mye du som publikummer påvirker forestillingen: både for deg selv og for andre involverte.
2. Hvorfor Duun? "Olav Duun skjenker oss hele livets rikdom. Han viser oss livets skiftende ansikt. Han anerkjenner de onde kreftene som vi må bekjempe i oss selv. Og han forteller oss at ingen får lov å dømme, før man
selv har bestått livets prøve. Alle hans skikkelser får vi oppleve i denne prøvelses time. På denne måten har han gitt den episke diktning et etisk fundament. Som bondedikter har han vist mer av åndens kraft enn mange intellektuelle." - Max TAU
3. Natur Duuns natur Forfatteren bak boken Medmenneske, Olav Duun, vokste opp på en går på Jøa, nord i Trøndelag. Her var han omgitt av hav og fjell, og det er kanskje ikke rart at han siden ble kjent for sine realistiske og gode naturskildringer. Men naturskildringene var ikke bare beskrivelser av hvordan omgivelsene så ut. Været og naturen i Duuns bøker reflekter ofte menneskene han skriver om, og de situasjonene de befinner seg i.
Oppgave 1 Finn fram penn og papir og se på videoen. Skriv fritt det som faller deg inn. Det kan være alt fra beskrivelse av naturen, hva du føler når du ser ulike klipp, hvem du tror bor i nærheten av de filmede områdene, en hendelse det minner deg om.... https://www.youtube.com/watch?v=AKXQCn8Q-qk
Oppgave 2 Oppgave 2 a) Se på det du har skrevet ut i fra videoen med naturklipp i oppgave 1. Hva slags følelser og tanker kan du knytte til teksten din? Oppgave 2 b) Diskuter: Finnes det sammenheng mellom mennesket og naturen? Hva slags sammenheng? Er det forskjell mellom mennesker som bor nært naturen og folk som er fjernet fra natur? Oppgave 2 c) Diskuter: Hva er menneskelig natur? Hva er naturlig menneskelig?
4. Menneske Menneskene i Medmenneske Olav Duun er kjent for å være god til å beskrive mennesker. Han skriver realistiske karakterer og beskriver ikke bare hvordan de ser ut, men også deres tanker og konflikter. Her får dere treffe noen av karakterene dere vil møte i forestillingen og lese litt om hva som skjer med dem.
FØR: Forhistorien Ragnhild minnes om tida før hun giftet seg med Håkon (Anbefaling: fint om lærer leser denne teksten høyt) «Slik var det ho møtte Håkon. Merkelig: Han hadde set henne heile tida, men ho ikkje han. Til ho møtte auga hans. Han hadde dansa med henne. Da såg ho at der var dei auga ho hadde venta på. [...]. Det var Håkon ho skulde gå til. Ho venta rolig til han bad henne komma. Da først mintes ho korles tilstande var i heimen hans. Foreldra kunde ikkje forlikast, somme la skylda på den eine og somme på den andre. Didrik låg i krangel og prosess med både den og den, og Tale var ein kaldfisk som ikkje hadde snakk med anna folk, dei visste ikkje sist dei såg henne ved kirka, mannen skulde til med vera henne utru, og det hånflirte ho til; arbeidsfolk trivdes der ikkje, og eldste sonen, han Johannes, fór lukt til Amerika, så forhatig var han på faren. Det verste var at no vilde Håkon samevegen, utan amerikafeber. Det første ho gjorde, det var rart å tenke på det enno: ho fór dit og snakka med Didrik. Ho sa han at utan Håkon fekk garen flytta ikkje ho dit. Garen brydde ho seg elles ikkje så hardt om, ein gar er ingen helligdom, men for Håkon skulde det vera heimen og litt meir. Og det rare gjekk for seg, mest som ei høgare makt umaka seg og hjelpte til, at Didrik var berre solskine og godlåta. Han gret enda, lite grand: Han var så lei for det Johannes reiste, og tilstod at skylda var hans eiga. – Eg er så rangt ihopsett, sa han, eg skal ha rett og rett. Så skjønnar du kva eg får. Kan du få liv og lykke i 'n Håkon du, da tilgir eg deg at du tek han frå meg, gu' gjer eg så. Deg trur eg det gode følger med. Deg trur eg jamvel Tale blir litt glad i. Garen skal de få; eg er utsliten no, og unner dykk meir enn den. Og du unner meg kåre, det ser eg. Blir eg for uvis mot deg, og det blir eg vel, når hørte du anna om 'n Didrik Dale? – så lyt du enten slå eller òg sjå på meg, helst det siste. Og før ho fór, sa han: – Eg har set deg lenge eg. Der er høgd over deg. Ja slik sa han.
Nå: Handlingen Det er mer under overflaten…. Medmenneske handler om en far og en sønn som sloss om retten til å kjøpe landområdet Stranda for å bygge en moderne mjølkvern der. I møte med motstand blir faren ond i sine metoder for å få tak i Stranda, og da sønnen ikke klarer å hamle opp med faren, må hans kone Ragnhild møte ondskapen.
1. Oversikt // Hvem får kjøpe Stranda? Vi befinner oss i en grend i Trøndelag.
Vi møter familien som holder til på gården Stavsund: Kårfolket Didrik og Tale, bonden Håkon, hans kone Ragnhild og deres baby Hallvor. Håkon og Ragnhild driver gården sammen, og Håkon har begynt å planlegge å kjøpe land av handelsmannen Karl Albert for å kunne utvide gårdsdriften. Om Håkon får kjøpt Stranda av Karl Albert kan han nemlig legge vann i rør og slik bruke vannkraft for å effektivisere kvennbruket hvor han maler korn til mel. Det er i midlertid Didrik, Håkons far, som når Karl Albert først. Didrik har nemlig hatt samme idé som Håkon, og ser det nå som sin livsoppgave å bygge et moderne kvennbruk. Didrik har bare et problem: Han har ikke råd til å kjøpe Stranda. Det har derimot Håkon. Begge står hardt på sitt, og nekter å gi fra seg muligheten for å selv få tak i landområdet. Far og sønn føler begge at den andre ødelegger for deres egen fremtid og lykke, og forholdet mellom de to blir stadig verre.
2. Plan A // Didriks plan A: Bytte Stranda mot Fagernese Didrik skyr ingen midler for å få tak i Stranda. Man kan tenke seg at hans plan A så slik ut: Plan A: Bytte Fagernese mot Stranda. For å få til dette må jeg gjøre følgende: 1) Overtale Karl Albert til å gå med på tilbudet. Middel: Minne Karl Albert på jeg hjalp han å unngå å bli utpekt som barnefar til Beates barn ved at jeg narra Paul til å gå inn til Beate en fyllekveld. 2) Få kjøpt Fagernese på tvangssalg. Riktignok betyr det at min datter Lea, hennes mann Morten og deres fire barn blir hjemløse, men om gården deres kommer på tvangssalg får jeg kjøpt den. 3) Men jeg trenger penger til å kjøpe Fagernese, selv om den selges på tvangssalg. Jeg får Håkon til å kjøpe meg helt ut av gården. Jeg trenger ikke være kårkall om jeg får tak i Stranda.
3. Plan B og C // Didriks plan B og plan C Didriks plan A går ikke som planlagt. Han får ikke penger fra Håkon for å kjøpe Fagernese på tvangssalg. Tvert imot: Håkon låner Lea penger, slik at gården deres slipper å tvangsselges. Altså har ikke Didrik penger, og det kan virke som at Håkon får kjøpe Stranda. Didrik lager seg en plan B. Han går til sin moster (mors tante) "Kvitugla" med by-godteri i et forsøk på å smiske til seg et forskudd på - eller en garanti for arv. Da "Kvitugla" viser seg umulig å overtale vender han seg mot sin elskerinne, og mosterens pleier, Indiana. Didrik lover at dersom Indiana får overtalt "Kvitugla" til å gi Didrik penger til å kjøpe Stranda, så kan de to flytte sammen dit. Didrik har aldri hatt noe godt forhold til Tale, og forlater gjerne sin nåværende kone for Indiana. Men da "Kvitugla" dør og Didrik ikke arver penger, går han over til plan C.
Han truer Ragnhild, og sier at dersom hun ikke tvinger Håkon til å gi Didrik pengene, så vil han kontakte lensmannen for å grave opp "Kvituglas" lik. Didrik mener nemlig at han kan få lovens lange arm til å tro at Ragnhild og Håkon drepte den gamle damen for pengene. Hvis ikke Ragnhild hjelper sin svigerfar, så vil både hun og Håkon havne på tukthuset, truer Didrik.
4. Ragnhild Didrik smisker, lyver og truer - alt for å få tak i Stranda. Forholdet hans til sønnen Håkon og de andre i bygda blir stadig verre. Didrik selv omtaler seg som ond og av djevelen. Da han møter motstand i Håkon, går han som nevnt til slutt til Ragnhild. Han har hele tiden følt seg trukket mot Ragnhild, og bedt henne så pent om å snakke på hans vegne; han vil at hun overtaler Håkon til å gi opp drømmen om å kjøpe Stranda. Ragnhild ser hvor vondt Håkon får det av å aldri få plass til å gjøre det han selv føler er rett. Han klarer aldri riktig å stå opp imot Didrik. Ragnhild ser også hvordan Tale, Didriks nåværende hustru, er overbevist om at han er ond, men om at den vonde stemningen og situasjonen som er på gården bare er slik det er. Ragnhild prøver stadig å fikse forholdet mellom far og sønn. Hun mener at de kan snakke ut om situasjonen og finne en løsning som kommer alle til gode - med det er aldri tvil om at det er Håkon hun støtter. Da hun til slutt blir stilt til veggs av Didriks ondskap slår hun Didrik i hjel med en øks. Hun forteller Håkon om hva som har skjedd, i den tro at han vil tilgi og forstå henne - om at de skal kunne bære dette sammen. Men Håkon klarer ikke å forsone seg med det Ragnhild har gjort, og deres forhold blir aldri det samme igjen.
Tre i tekst Tre i tekst: Ragnhild, Didrik og Håkon Duun introduserer karakterene sine både ved å beskrive dem fysisk, ved å vise oss hva slags forhold de har til naturen, og hva slags relasjoner de har til hverandre. Les utdragene fra romanen og manuset Medmenneske og finn ut hvem Ragnhild, Didrik og Håkon er.
Ragnhild Ragnhild giftet seg med Håkon for et par år siden og flyttet da inn med Håkon og hans foreldre Didrik og Tale. Man kan lære mye om Ragnhild ved å analysere hvordan hun betrakter naturen allerede på første side i romanen Medmenneske: Fra Medmenneske: "Ragnhild, ungkona på Stavsund, gjekk og såg etter mannen sin. [...] Ho hadde ingen hast, men enda bar det fort i veg, mest som ho var for frisk og lett til å gå ansles. Elles var ho inga fjør, ho var vel så medels høg og rundbygd og førlagd, det var føtene som var så fjøralle under henne; eller ein kunde tru det var hjarte i henne som var så lett. [...] Det var blågråe kveldinga, utpå seinhausten. Det vart gjerne regne att, men kvelden kan vera like vakker for det, reint ufortent. Vakker var eit ord ikkje ho brukte, enda ho tykte all ting var det, same
kor auga gjekk: slik og slik såg det ut, og just derfor hørte det henne til. I kveld var det særlig sunde som minte seg. Hadde nokon verkelig set kor blankt og djupt det var?"
Oppgave 3 a Ragnhild introduseres både som person, og ved at det forklares hvordan hun observeres naturen rundt henne. Hva tenker du om Ragnhild etter at du har lest utdraget? Hva slags person tenker du at hun er?
Håkon og Didrik Etter at Indiana, som pleier Kvitugla og som Didrik har et forhold til, blir flyttet fra gården, blir Didrik fryktelig sint. Han krangler med Tale, sier at han vil skille seg, at alle i huset er hans fiender og at og at han skal "skal spenne deg [Tale] i hel visst du ikkje pellar deg opp!" Ragnhild får Tale unna Didrik. Etter krangelen går Ragnhild til Håkon, som har holdt seg utenfor. "[Håkon] stod der åleine, og skjemdest over foreldra sine, skjemdest for henne" Les dialogen mellom Ragnhild og Håkon. Svar deretter på spørsmålene. Fra Medmenneske: RAGNHILD: Det er overstått no. HÅKON: Ikkje fullt det. Om einkvan uvettingen gjorde som han vart huga til, og slo han flat, så var ikkje det noko manndrap; for han er ikkje menneske no. Men at eg narra deg hit, det- RAGNHILD: Det er det likaste eg har gjort, ska du seie. Men du får ikkje lov til å vera så sint på han; du får ikkje snakke så stygt oftare; du skræmer meg meir enn du trur. HÅKON: Kan hende eg skræmer meg sjøl òg. Eg skal ikkje seie eit ord meir, det er inga moro i det. Men Gud hjelpe tullingane sine for kva dei tenker somtid.
Oppgave 3 B: Didrik Tenk over hvordan Ragnhild og Håkon snakker om Didrik. Hva slags inntrykk får du? Ut i fra det som har skjedd før dialogen, kan du forstå hvorfor Didrik blir så sint? Hva syns du selv om måten Didrik oppfører seg?
Oppgave 3 C: Håkon Hva tenker du om Håkon som person etter å ha lest dialogen? Hva slags forhold han Håkon til Ragnhild? Hva mener han med "Men at eg narra deg hit, det-"? Hva slags forhold har Håkon til Didrik? Hvorfor blir Håkon skremt av seg selv?
5. Tema Menneske som symboler I Medmenneske møter vi riktig nok realistiske menneskeskikkelser som utsettes for samfunnsendringer. Men vi får også oppleve filosofiske spørsmål utprøvd gjennom menneskeskjebner. Altså, Ragnhild - det gode og uskyldige mennesket settes på prøve. Hun møter og testes av Didrik - den onde som stadig blir ondere. Medmenneske blir en fortelling om hvordan det gode skal møte det onde.
Oppgave 4 Oppgave 4 a) Tenk selv: Hva er ondskap? Hvor kommer ondskap fra? Hvordan skal man møte ondskap? Skal man gjengjelde ondskap med godhet? Snakk sammen - er dere enige? Oppgave 4 b) Nei, man skal ikke gjengjelde ondskap med godhet. Man skal gjengjelde godhet med godhet. Og ondskap med rettferdighet – i hvert fall når ondskapen blir et samfunnsproblem. Vurder: Er du enig? Oppgave 4 c) Snakk sammen: Hva tenker dere om følgende utsagn "Det vonde drep du ikkje med øks"
6. Oppsummering Duun på teater Forestillingen dere skal se ønsker å løfte frem Duuns forfatterskap. Medmenneske er fylt av komplekse karakterer som man kan kjenne seg igjen i, og som også er symboler for en større tematikk. Det er ikke nødvendigvis den historiske epoken, bøndene på Jøa hvor Duun vokste opp som står i sentrum av teateropplevelsen. Forestillingen Medmenneske iscenesetter spørsmål som Duun tok opp da han skrev boken i 1929. «Hva er ondskap?» «Hvor kommer det fra?» «Hvordan skal man møte det?» Svaret er ikke nødvendigvis at det er noe utenifra, men kan like gjerne være noe i en selv. Still deg selv spørsmålet «Under hvilke omstendigheter ville du tatt et liv»? Teatret er øyeblikkets kunst: fortellingen skapes i møte med og sammen med publikum. Lev dere inn i øyeblikket, og kjenn på hva du ville gjort i en slik situasjon. Hvordan vil du møte ondskap i din hverdag?