Sesongprogram Trøndelag Teater høsten 2007

ANNONSEBILAG TIL ADRESSEAVISEN

Teateravisa REPERTOARET PÅ TRØNDELAG TEATER HØSTEN 2007

Equus av Peter Shaffer

Vildanden av Henrik Ibsen

Et juleeventyr av Charles Dickens

Gjestespill Orkesteret av Jo Strømgren Kompani TreMødre - Ex Auditorio av Carte Blanche Looking for a Missing Employee av Rabih Mroué

Ingen nordmenn savnet

Foto: GT Nergård

av Trygve Brøske, Marianne Meløy og Stian Hovland Pedersen

ANNONSEBILAG

Blikket rett fram!

En innstikksavis i Adresseavisen og Trønder-Avisa 22. august 2007 fra Trøndelag Teater

Bestilling og kjøp av teaterbilletter Billettprisen er den samme uansett hvilken av disse tjenestene du velger: Bestilling av billetter Billettluka telefon 73 80 50 00 Gruppebestilling (fra 15 personer) telefon 73 80 50 50 Billettservice telefon 815 33 133 Kjøp av billetter www.trondelag-teater.no og www.billettservice.no TicketFast Til Trøndelag Teaters saler kan billetter kjøpes på internett og skrives ut på egen skriver, enten hjemme eller på jobb. Kjøp billetter på vanlig måte på internett og velg betalingsmåte TicketFast. Du mottar først en bekreftelse på e-post. Etter kort tid får du tilsendt billettene på den e-postadressen som du har oppgitt. Transaksjonen koster kr 25,- uansett antall billetter.

Posten Du kan kjøpe og hente teaterbilletter på de postkontor som tilbyr denne tjenesten. Posten tar ikke imot reservasjoner.

Narvesen og 7-Eleven Nå er det mulig å kjøpe og hente ut reserverte teaterbilletter hos Narvesen og 7-Eleven. Dette betyr nærmere 900 nye fysiske dirtrubusjonspunkter. Narvesen og 7-Eleven blir et supplement til nåværende distribusjonsmuligheter.

"Ein gjer ikkje noko meir nyttig enn å gå i teater”

Foto: Lasse Berre

Vi teaterfolk tør aldri se oss tilbake. Selv om vi vet at vi forbruker dobbelt så mange kalorier ved å gå baklengs framover, vet vi at faren for å snuble eller dette utfor en fortauskant er altfor stor. Det betyr at vi har ekstrem korttidshukommelse og anekdotene blir aldri skikkelig gode før de kan sprites opp fra et destillat av noe som skjedde for mange år siden. Gårsdagen er uinteressant. Det som skjedde for 10 år siden derimot kan få et forsonende skjær når de fleste heldigvis har fortrengt de små ubehagelige detaljene. Den store danske teatermannen Sam Besekows selvbiografi het da også Skrift i vann.

Teatersjef Otto Homlung

Lars Moen, tidligere kirke- og undervisningsminister

Hva hjelper det oss nå at fjoråret var ”all time high” (børsspråk!) på Trøndelag Teater. Et teater er aldri bedre enn de forestillingene som spilles til enhver tid. Vi kan glede oss over en suksess, men veldig kort, så må vi videre. Få steder er prestasjonskulturen så gjennomsyret som på et teater. Vi må alltid videre. Vi vil alltid bli bedre.

Overvær høstsamlingen på et teater. Det blir som første dag på skolen uansett hvor gamle vi er. Det er en kyssing og klemming uten like – og en spent forventning. Hvordan skal det gå oss i år? Vi har en lang rekke eksamener foran oss og veien fra Capitol til den tarpeiske klippe er nervepirrende kort. Hvordan vil publikum og presse ta oss imot?

-der vi står og byr oss fram med kroppene,

tankene og følelsene våre mot betaling. Vi vil gjerne spille på lag med regionen vår, og gjøre terskelen inn i teatret så lav som mulig. Hvis du tar vare på denne avisen og leser den grundig får du vite det du trenger for å kunne velge dine teaterbesøk. Det vil si: for vår del behøver du ikke velge. Du kan se alt sammen. "Ein gjer ikkje noko meir nyttig enn å gå i teater" sa kirke- og undervisningsminister Lars Moen fra Stortingets talerstol for lenge siden. Det var en klok mann. På vegne av alle som jobber her ønsker jeg dere alle velkommen i Trøndelag Teater de nærmeste månedene!

Otto Homlung Teatersjef

Åpningstider i billettluka mandag - fredag 11.00 - 20.00, lørdag 11.00 - 18.30.

Hentefrist syv dager etter reservasjon.

Spilleplan På baksidene finner du spilleplan frem til og med desember 2007.

Salkart Hovedscenen

Mer informasjon om forestillingene på våre nettsider www.trondelag-teater.no Rabatter • Grupperabatt fra 15 personer • Honnørrabatt • Grupperabatt honnør • Rabatt for skoleelever/studenter/vernepliktige Funksjonshemmede Vi har teleslynge for hørselshemmede på Hovedscenen, Gamle Scene og Studioscenen. Rullestolbrukere kan få egne plasser. Gi beskjed ved billettbestilling om du er hørselshemmet eller rullestolbruker, og henvend deg til en av våre teaterverter ved ankomst, så hjelper de deg til din plass.

Ledsagerbevis Trøndelag Teater aksepterer ledsagerbevis. Innehaveren av beviset betaler vanlig pris (med eventuelle rabatter).

Trøndelag Teater Besøksadresse: Prinsens gate 18-20, Trondheim.

Postadresse: Postboks 3549, Hospitalsløkkan, 7419 Trondheim Telefon 73 80 51 00, telefaks 73 80 51 01

Salkart Gamle Scene

Våre samarbeidspartnere:

Utgiver: Otto Homlung Bidragsytere: Otto Homlung, May Selmer, Sissel Grønlie, Geir Schønberg, Per Ananiassen, Bente Dyrseth Grafisk utforming: Heidi Strand Plakatuttrykk: Dialogue Reklamebyrå (Equus, Ingen Nordmenn savnet og Vildanden) Per Kristian Solbakken (Et juleeventyr)

HOVED

SCENEN

STUDIO

SCENEN

GAMLE

SCENE

THEATER

CAFÉEN

TEATER

KJELLEREN

STUDIO

SCENEN

Alan Strang er en tilsynelatende normal, veloppdragen 17-åring. Han bor hos foreldrene som vil det beste for gutten. Han jobber i en elektrisk forretning, og i helgene hjelper han til i en stall. Alans eneste interesse er hestene – en intens fascinasjon som grenser til tilbedelse. En natt går han til angrep på seks hester og blinder dem. Hvorfor?

Det er en gåte, og en overarbeidet psykiater forsøker å finne ut av mysteriet Alan Strang. I løpet av arbeidet kommer han til å tvile sterkt på selve psykiatriens samfunnsnyttige funksjon. Det er et drivende spennende skuespill om to personer, en ung og en voksen, som begge gjennomlever en voldsom livskrise.

Hva blir utgangen for dem begge? Equus ble en sensasjon da det hadde premiere

i London i 1973. Temaet i stykket er tidløst, og har siden erobret hele verden, fått en rekke priser og er blitt filmet (en versjon forfatteren likte dårlig).

I skrivende stund går skuespillet i London for fulle hus, etter fenomenale kritikker, hvor Daniel Radcliff (Harry Potter) spiller Alan. På Trøndelag Teater debuterer en orkdaling, Hermann Sabado, i denne rollen. Terje Strømdahl, en kjent skaptrønder, spiller psykiateren Martin Dysart som prøver å nå inn til den lite samarbeidsvillige guttungen.

Tekst: May Selmer

PREMIERE PÅ STUDIOSCENEN 12. SEPTEMBER 2007

Av: Peter Shaffer Regi/bearbeidelse: Oversettelse: Scenografi: Koreografi: Lysdesign: Lydkulisser:

Ola B. Johannessen Helge Hagerup Carle Lange Elin Høyholm Eivind Myren Ivar Gafseth

De som er med: Martin Dysart : TERJE STRØMDAHL, Alan Strang : HERMANN SABADO, Frank Strang : HARALD BRENNA, Dora Strang : HILDEGUNN EGGEN, Heddy Salomon : MONA JACOBSEN, Jill Mason : CICI HENRIKSEN, Henry Dalton : JAN FROSTAD, Gullfaks/ung rytter : OLE MARTIN AUNE NILSEN, Sykesøster : RAGNHILD SØLVBERG, hester: TOR IVAR HAGEN, JONAS NERLAND, STÅLE TØRRING, LAVRANS HAGA OG MADS BONES

"Jeg er her fremdeles.

Jeg er ikke ferdig ennå" I 1951, nylig uteksaminert fra Cambridge, forlot en arbeidsledig historiker England.

Han slo seg ned i New York for å søke lykken der. Under 2. verdenskrig hadde han arbeidet i en kullgruve (da slapp han verneplikten) og var derfor ikke særlig fordringsfull. Han tok de forefallende jobbene han fant, og de var varierte. Han havnet til slutt på et bibliotek på Manhattan. Og holdt på å kjede livet av seg. Han tvang seg til å undertrykke den store interessen for teater og dramatikk.

For arbeidet måtte være respektabelt, og det var viktig for en ung idealist. Et par detektivromaner hadde han riktignok "begått" i studietiden, men det var ren og skjær fritidssyssel. Å skrive på heltid var i hans øyne ikke "anstendig" nok.

Dette synet skulle forandre seg. I dag er Peter Levin Shaffer (født i 1926) en av de mest populære og respekterte dramatikere England har fostret i det 20. århundre. I USA er han like renommert og skattet. Hans gjennombrudd kom med Five Finger Exercise i 1958. Mottagelsen ga gjenklang over Atlanterhavet, og han ble berømmet med sin første av en lang rekke priser. Siden har han gått fra suksess til suksess, bortsett fra ett slakt - for Battle of Shrivings.

Forfatterskapet teller oppimot et dusin titler - dypsindige drama og satiriske komedier. Black Comedy, en vanvittig morsom farse, satte fart i lattermusklene da det ble spilt på Trøndelag Teater i 1967, under tittelen Bort i svarte natta. To skuespill, som skulle overgå alt Shaffer tidligere hadde skrevet, er Equus (1973) og Amadeus (1979). Det ble medaljedryss uten like for begge. Fulltrefferen Equus gikk det frasagn om. Amerikanerne var helt i ekstase. En enda større suksess ble Amadeus, i London som i New York. Kritikerne var samstemte, og konkluderte med at triumfen "var en fest for øye og øre. Det var det også da stykket ble spilt på Hovedscenen i 2001, med Terje Strømdahl som Antonio Salieri.

Strømdahl skal igjen tolke en shaffersk tekst – i rollen som psykiateren Martin Dysart i Equus.

Vi har ansett ovennevnte skuespill som de mest interessante for våre lesere – tatt i betraktning av at det er trangt om plassen i avisa. Men, for å vise bredden i hans litterære engasjement, tar vi med at han har en stor beundring for detektivgenren, en form som han selv gjerne benytter, eksempelvis i Equus. Flere av stykkene hans er blitt filmet: Five Finger Exercise, The Royal Hunt of the Sun, Equus, og Amadeus, som stakk av med åtte Oscar-statuetter – inkludert beste film av året (1984). Han skrev også filmmanuset til William Goldings The Lord of the Flies, som Peter Brook hadde regien på. Han har vært musikk- og litteraturkritiker, og skrevet en rekke hørespill for radio. I 1987 ble han utnevnt til Commander of the British Empire. Og fra 2001 har han kunnet smykke seg med tittelen Sir Peter Levin Shaffer.

The Gift of the Gorgon er foreløpig Peter Shaffers siste teaterstykke. Det fikk en meget blandet mottagelse. Men, som han uttalte i et intervju i forbindlese med Equus-premieren i London i februar 2007, "Jeg er her fremdeles. Jeg er ikke ferdig ennå".

Tekst: May Selmer

Å våge å spille Skuespillerne er mennesker med klare roller og et mandat. Først og fremst kreves det mot og teknikk for å bruke seg selv på en scene. To av våre skuespillere står i så henseende overfor store oppgaver til høsten i Equus.

Historien har vist at det kan være vanskelig for en skuespiller å ta en plass ved siden av forfatterne i publikums bevissthet. Det grusomme i teatret er jo at det ikke finnes kunst som er så kortlivet som teaterforestillingen. Originalen kan aldri mer hentes fram når teppet går ned, slik er det hver kveld. For hver forestilling er unik for det publikum som er tilstede. En av de største norske teaterpersonligheter gjennom tidene, skuespilleren Johanne Dybwad, var sannsynligvis like viktig som Ibsen og Bjørnson for teatret.

Men hun nevnes aldri utenfor teaterkret- Debutanten Hermann Sabado og Terje Strømdahl - en ringrev i faget ser. Nå står Trøndelag Teaters unge, nye, Hermann Sabado, på terskelen til en karriere og møter den Sabado: Ja. Vi har lært "metoden", Irina-metoden (etter erfarne Terje Strømdahl på scenen i Equus.

Irina Malochevskaja, lærer ved Teaterskolen), men det viktigste er å finne sin personlige måte å jobbe på, jeg leter Hvordan ser dere muligheten til å sette spor etter etter min måte. dere som teaterskuespillere, dere som jobber med øyeblikkets kunst?

Har dere noen forbilder som skuespillere?

Hermann Sabado: Jeg har ikke tenkt så mye på det.

Sabado: Dersom man prøver å gjøre som andre, folk man Målet for meg som skuespiller er ikke å sette spor etter beundrer, er man på villspor. Jeg går ikke rundt og tenker seg, det er å gjøre det godt. Det er det jeg skal jobbe for, på noen jeg ønsker å bli som, men det å få jobbe med Terje og ikke for å bli husket som skuespiller. er jo en drøm som er gått i oppfyllelse. Jeg så ham i Geita Terje Strømdahl: Jeg er helt på linje der. Jeg er opptatt - eller hvem er Sylvia? og ble imponert. av gjøre det jeg skal, reint konkret. Men hvis vi kan være for Strømdahl: Det blir jeg glad for å høre og sier dypt takk. publikum slik Peer Gynt hele tiden – mens han har vært Jeg beundret Espen Skjønberg i 10 år før jeg forsto at det borte – har vært noe for Solveig: i hennes tro, i hennes håp ikke var teknikken, men det store motet hans som var og i hennes kjærlighet, da er jeg fornøyd. hemmeligheten ved ham som skuespiller.

Foto: Heidi Strand

Peter Shaffer:

ANNONSEBILAG

Som kunstnere innenfor teater, der regissøren og dramatikeren betyr mye for hvordan skuespilleren skal spille, bør man ha en grunnholdning til kunsten sin for å kunne matche de to sterke instansene?

Strømdahl: Det jeg forholder meg til er meg selv som menneske. Hvis vi glemmer kunsten, kan vi komme fram til noe. I mitt liv har jeg oppdaget ting for seint; mysteriet det er å være menneske. Equus berører det å være menneske i møtet mellom den unge mannen og hans eldre lege.

Kunsten er å kunne trekke fram det som er viktig for meg i livet. Så i utgangspunktet forholder jeg meg overhodet ikke til instruktøren, men er det en klok instruktør, som i dette tilfellet, kan denne veilede meg. Grunnholdningen til meg selv som menneske er det vesentligste.

Sabado: Det er det som er skummelt med å være ny: Finnes det en riktig måte å gjøre ting på? Forventes det at man gjør ting på en spesiell måte? Fordommer fra Teaterskolen er at du blir kommandert hit og dit av instruktøren og at det skal sitte fra dag én. Har man en grunnholdning til seg selv, som Terje sier, gjør det en tryggere og mer produktiv.

Strømdahl: Jeg jobber ikke med instruktører som kommanderer meg hit og dit. Det har jeg sluttet med. Nå kan jeg velge jeg hvem jeg vil jobbe med, for eksempel Carl Jørgen Kiønig og Ola B. Johannessen. De skjønner hva skuespiller- yrket dreier seg om. Det er et interessant spørsmål det med grunnholdning. For jeg har brukt 20 år på å være en redd skuespiller, for å ikke møte andres forventninger.

Det er døden. Vi er oppdratt til å tekkes autoriteter, men det gjelder å riste av seg åket, våge å være dyktigere enn andre forventer av deg.

Har dere en egen metode i arbeidet med en rolle?

Strømdahl: Nei, men man må våge å legge fra seg manus og se sin motspiller inn i øynene. Det er det vanskeligste.

Tid er en metode i så henseende. Men det er klart, i analysearbeidet jobber jeg metodisk. Uansett er det vesentlige at det er et talent i bunn. Det oppstår ting på en scene mellom mennesker som man ikke kan analysere seg fram til på forhånd. Det må man bare evne å gripe.

Apropos mot: På slutten av 80-tallet hadde Torshovteatret stor suksess med Utlendingen med Terje i hovedrollen. Det var en forestilling med publikum og skuespillere i skjønn forening på scenen.

Strømdahl: Det var da det begynte å løsne for meg som skuespiller. Kiønig lot oss være i fred, og det var mye improvisasjon. Jeg kunne gå inn på scenen og bruke fire minutter på noe som ikke var planlagt. Da kom det noe fram i meg som jeg ikke kjente igjen som meg og det fungerete i forhold til publikum. Det kom selvfølgelig fra barnet i meg. For at ting skal oppstå så spontant, må man ha frihet som skuespiller. Publikum er viktig for meg. Gjennom deres respons opplever jeg sannere versjon av det å ville behage enn å prøve å behage medspillere, regissører og anmeldere.

Det er jo andre krav og forventninger som rettes til dere som kan medføre problemer. Ikke bare skal dere være kunstnerisk fornyende. Men må dere ikke også bryte tabugrenser?

Strømdahl: Jo, hele tiden. Det inkluderer også konvensjonene, de uskrevne reglene for hva som kan gjøres på en scene. Dersom du tenker på nakenhet på scenen, som vil forekomme i Equus, er det det minste man kan by på.

Det er det emosjonelle, det private man ikke kan by på.

Sabado: Tenker ikke så mye på at det å være naken i Equus er et tabu. Jeg skal bare se det an til den første prøvedagen da det skal skje. Jeg håper det gir noe, kanskje en lettere tilgang til det emosjonelle. I stedet for å stresse med det, tar jeg det som det kommer.

Hva kan unge skuespillere si verden?

Sabado: Minne de eldre om at de har vært unge.

Strømdahl: Og de kan minne oss på andre måter å se virkeligheten på. Det blikket et barn har, har unge mennesker. Minne oss om mulighetene vi fremdeles har.

Tekst: Per Ananiassen

Regien var ved...og litt til Ola Bjørnssønn Johannessen er Ila-gutten som tilbrakte sine første skoleår i Trondheim, ble plassert på Christiania Opfostringshus Waisenhuset - og som skulle erobre hele Norges scenerike, og sin prinsesse, med. Hun var hans elev på teaterskolen, heter Marit Østbye og er en flott og begavet skuespillerinne. De har to gutter sammen, Bendik og Jørgen, og Ola gleder seg nå over den nye rollen han har fått - som bestefar.

Siden debuten på Det Norske Teatret i 1961, kan han se tilbake på et langt og begivenhetsfylt liv i Thalias tjeneste.

Han har spilt store roller på landets fleste scener - på fjernsyn og på film. Ola B. har utmerket seg som pantomimekunstner, som en dyktig instruktør og pedagog. Han er også og en skattet lyrikk-og versetolker. I etableringen av Teatret Vårt i Molde var han en bærende kraft. Han har sittet i sjefsstolen på Rogaland Teater, og to perioder på Trøndelag Teater. Den siste "økta" var fra åpningen av det nye teaterkomplekset i 1997 - 2000.

Foto: Bjørn Olufsen

Sabado har jeg også fulgt med der. Det er artig å konstatere at Trøndelag Teater stadig har nese for nye skuespillertalenter. Jeg vil også gi en honnør til Otto Homlung for at han ville ha oss tilbake, både Catrine Telle og meg. Jeg føler meg riktig velkommen, og gleder meg til å jobbe med Equus – et utrolig spennende stykke dramatikk.

Ola og et fredsommerlig eksemplar av arten Equus, som er latin og betyr hest by. Jeg tror også at senere teatersjefer har dratt nytte av den bevisste satsingen på denne genren.

Du har vel mange minner fra denne Trondheimsperioden. Noen du vil dele med oss?

Det må være dronningbesøkene. Stor stas for teatret, og for meg. Dronning Sonja var med på åpningsseremonien og strødde scenestøv utover den nye Hovedscenen. Det hadde vi samlet fra Teaterloftet før det ble revet, og støvet skulle bringe atmosfæren og "ånden" fra det gamle Huset inn i det nye. Om kvelden var dronningen på premieren av

"

Tilbake i Oslo jobbet han som frilanser, og dro til Göteborg med Stephen Brandt-Hansen (Jesus) og Erik Jacobsen (Judas) med ”regi-reprise” på Jesus Christ Superstar. Det ble en av de største suksessene operaen hadde hatt. En annen viktig iscenesettelse var Påsk av Strindberg på Lille Scene i Bergen, bl.a. med Ingrid Bergstrøm. Og i rollen som Marie var Ellen Horn ved hans side da de dro landet rundt med Kolloens stykke Jeg kunne gråte blod – og Ola hadde en ønskerolle å få for en skuespiller – nemlig som Knut Hamsun. Det har blitt kabareter og lyrikkprogram, og han har gitt stemme til deler av Det Nye Testamentet på lydbok. Den siste regioppgaven var en musikal Storm frå nordvest, som er bygget på Jakob Sandes diktning, og som etter urpremieren i mars også har fått en ”stormende” mottagelse.

ANNONSEBILAG

Alan, som stykket handler om, er en ung gutt som elsker hester. Til døde, bokstavelig talt, for hans stikker ut øynene til seks hester i stallen han jobber i. Skuespillet skriker etter svar på mange spørsmål.

Får vi det?

Nei, Shaffer gir ingen svar. Det finnes ikke noen entydig fasit i fornuftsmessig forstand for det 17-åringen Alan har gjort. I avdekningen av den psykologiske gåten som førte til den grusomme handlingen får vi imidlertid noen antydninger underveis. Dr. Martin Dysart, psykiateren som får den vanskelige jobben med å finne en årsak til udåden, tar for seg guttens oppvekstforhold – for å undersøke om det var noe å hente der. Faren er håndverker, ateist og vil bryte ned klasseskiller. Moren, kristen og konservativt oppdratt, har giftet seg under sin stand. De har fått en ikkeintellektuell sønn, som verken kan regne eller skrive og ikke klarer å tilegne seg basiskunnskaper. Verden blir uforståelig for Alan fordi hans intellektuelle kapasitet er lik null.

Han er et følelsesmenneske, og det blir moren, som stadig forer barnesinnet med bibelsitater, som påvirker sønnen sterkest. Den forvirrede, ulykkelige guttungen er i senpuberteten, og har oppdaget sin seksualitet og mannskraft gjennom kontakt med hestene. Men det som skulle bli hans seksuelle debut, ender i katastrofe.

Den menneskelige fornuft er en strålende ting. Men den gir intet svar på livets gåte.

Når du ser tilbake på tiden i Trondheim fra 1997, er det noe du spesielt vil trekke frem?

Veldig mye. Men det mest fantastiske var å få være med på å åpne det nye, flotte teaterkomplekset. Det var utrolig spennende. Viktig for meg var at musikkteatret skulle stå i sentrum på den store scenen. For er det noe Hovedscenen inviterer til, er det musikaler. Det virket som arkitektene bevisst hadde utformet den for denne teaterformen. Og de første årene viste at det var et riktig valg. Det passet Huset, trønderne og Trondheim, som er en musikalhungrig

West Side Story, som var åpningsforestillingen. Kjempestas.

Så kom hun tilbake, på eget initiativ, for å se den dristige musikalsatsingen på Rent, som var helt ukjent i Norge. Det var en utradisjonell musikal, ingen sviske, og jeg satset mye på ungdommen. Hver fredag gjennom hele prøvetiden var det åpent hus på prøvene for skoleelever og studenter, og det viste seg at de kom tilbake for å se ferdig forestilling. Det var sunt for alle involverte, og de hadde hatt mye moro i denne prøvetiden. Jeg også.

Hvordan er det å komme tilbake hit – nå som regissør?

Veldig hyggelig. Både teatret og jeg er blitt voksnere. Det var et strålende møte med alle "gamle" jentene, Mona Jacobsen, Hildegunn Eggen og Ragnhild Sølvberg. Og Terje Strømdahl, som jeg i sin tid ansatte som nyutdannet skuespiller, og som nylig hadde stor suksess i min oppsetning av Jeg er min egen kone i Oslo. Harald Brenna og Jan Frostad har jeg hatt som elever på teaterskolen, og Hermann

Er det da foreldrene, og deres motstridende påvirkninger som er skyld i sønnens forbrytelse?

Nei, ingen av dem har direkte skyld i guttens utvikling. Både arv og miljø blir delvis frikjent i dr. Dysarts analyse av Alans personlighet. Moderne psykiatri hevder at de inntrykkene som er slått inn i våre første leveuker former barnet. I samtale med legen uttaler moren at EN er ansvarlig, og det er gutten selv. Den han er.

Dette er ikke bare Alans historie?

Tilfellet Alan fører til at psykiateren må ta sitt eget liv opp til revisjon. Alan har det ekstatiske i seg, og Dysart innser at han er sjalu på gutten som lever med så sterke følelser.

Vår fornuftige verden sett i forhold til det store livsmysteriet blir satt under legens lupe. Stykket er et effektivt bilde på vår menneskelige eksistens. Vi vet ingen ting. Kjernen ligger dypt gjemt i noen spebarnsuker. Den menneskelige fornuft er en strålende ting. Men den gir intet svar på livets gåte.

Tekst: May Selmer

Naken Harry Potter ble til avkledde menneskeskjebner Teaterbesøk eller musikal var en selvfølgelig del av programmet da 3Eng ved Adolf Øiens skole planla ekskursjon til London på etterjulsvinteren.

Det stod mye på spilleplanene i storbyen, og det var vanskelig å bestemme seg. Mange ønsket seg en musikal, men hvilken? Og faglærer argumenterte både med Shakespeare og Glassmenasjeriet uten at jubelen stod umiddelbart i taket. Det var ikke lett å finne en balanse mellom det som underholdningsmessig lokket og det vi fint kunne bruke i timene – og plassere på leselista. Løsningen kom gjennom et klipp fra en engelsk avis med tittelen "Naked Harry Potter on stage".

og sette seg inn i Alans historie. – Hva er det som får folk til å gjøre slike ting?, sa Andreas opptil flere ganger. Og det ble ikke lettere av at vi oppdaget at Alan har en sterk kjærlighet til nettopp de hestene han maltrakterer. Her dreier det seg altså om en ung mann omtrent på alder med elevene selv som har utført groteske og voldelige handlinger mot uskyldige og hjelpeløse vesen. Hva var det vi hadde begitt oss ut på? I den forbindelse kom heldigvis et sitat fra forfatteren Peter Shaffer oss til hjelp. I "A Note on the Play", sier han dette om Equus: "I had to create a mental world in which the deed could be made comprehensible".

Så det ble våre forventninger; naken Harry Potter og en verden som kunne forklare Alans grusomheter.

Overskrifta vakte både nysgjerrighet og interesse - og den nakne Harry Potter viste seg etter videre lesning å være den nå så velkjente Daniel Radcliffes debut på Londons teaterscene i rollen som Alan i Peter Shaffers Equus. Tvilen brøt imidlertid raskt ut i gruppa etter å ha lest den samme artikkelens korte resymé av stykket. – Det høres jo fryktelig trist og deprimerende ut, kommenterte Ida etter å ha lest om Alan som går i terapi etter å ha stukket ut øynene på seks hester. Men på tross av stykkets tilsynelatende dystre innhold, ble billettene bestilt.

Og som London innfridde! Etter en lang dag på farten, var faglærer med rette bekymra for at slitne og inntrykksmette elever ikke fikk satt nok pris på stykket. Men det viste seg å være ubegrunna frykt. Etter få minutt satt både elever og lærere fjetra til et stykke som både skremte, rørte og underholdte oss. Gjennom psykologen Dysarts behandling blir Alans fortid rullet opp på en måte som trakk oss videre gjennom stykket etter hvert som brikkene falt, mer eller mindre, på plass.

I tida fram mot London-turen jobba vi mer med stoff om stykket og vi var alle enige om at det var vanskelig å forstå

Da vi kom hjem, diskuterte vi det vi hadde sett. Jo, stykket ga noen svar, det var lettere å forstå Alan nå. – Men Alan

var jo bare ett problem, sa Nikolaj, Dysarts liv ble jo like viktig. Og akkurat det var så stilig, for gjennom psykologens refleksjoner åpnet det seg plutselig et tema som føltes mye nærmere oss. For gjennom Alans lidenskap blir Dysart påmint sitt eget fornuftige, forutsigbare liv. "There is now, in my mouth, this sharp chain. And it never comes out", sier Dysart på slutten av stykket om når han snakker til publikum om sine erfaringer med Alan. Og forholdet mellom fornuft og følelse var noe også vi kunne diskutere på mange plan.

- Ja, hva blir konklusjonen? Timen var snart slutt og vi prøvde å oppsummere det vi hadde sett og diskutert.

Jo, alle var enige om at dette var noe de ikke kom til å glemme så fort. – Jeg kommer til å drømme om de hestehodene lenge, sa Martin. – Det var så stilig med den enkle scenografien som allikevel kunne være så mye, sa Magnus.

– Jeg grudde meg hele tida til scenen med hestene, sa Linn Hege. – Jeg ble så trolig irritert på Alans far, sa Marte.

– Skuespillerne var kjempegode, sa Christina. Men ingen nevnte Harry Potter.

Tekst: Cecilie Bach, Adolf Øiens skole

HOVED

SCENEN

NORGE 2027: Norge har nok en gang trukket vinnerloddet i en fuktig verden med mye vær.

I vinnerrus spilles det høyt og lavt. "Flaks" og "tilpasningskompetanse" er tidens glade ord. Gjennom et lottobasert skattesystem styrer "Norsk Griseflaks" på Hamar nasjonen. "Alle får" er trekninga som samler folket og der er alle ekte nordmenn garantert gevinst. Helt sant. Ja, alle får. Flaks!

Men det rumler i nasjonens indre. Ikke alle er heldiggriser i det markedstilpassede Norge. En arbeidsledig bibliotekar, to folkeskye brødre, en kulturarbeider og en tidligere programleder i "Norge Rundt" samler seg på tuftene av det nedlagte samfunnshuset "Solgløtt". Sammen danner de "Røyrsla" som har til mål å gjenreise den baktalte velferdsstaten og velte den enorme lottomaskina på Hamar.

Samt å få Nord-Norge tilbake. Dessuten å få åpnet bibliotekene igjen. Og selvfølgelig teatrene. Ja, og å ta et nasjonalt ansvar.

Ingen nordmenn savnet er en framtidsmusikal som forteller historien om en motstandsbevegelses kamp mot Hamar og Hamars kamp mot avdanka lefseterrorister. Taperne tar, med andre ord, opp kampen mot vinnerne for å gi oss alle en felles framtid. Henger du med?

Teamet bak den elleville unions - revyen Norge, Midt-Norge slår til igjen.

Framtida kommer snart. Og den er kommet for å bli!

URPREMIERE PÅ HOVEDSCENEN 25. SEPTEMBER 2007

Av: Trygve Brøske, Marianne Meløy og Stian Hovland Pedersen Regi: Catrine Telle Scenografi: Åse Hegrenes Musikk/musikalsk ansvarlig: Trygve Brøske Koreografi: Hege Tvedt Lysdesign: Eivind Myren

De som er med: Kine Bendixen, Brit Elisabeth Haagensli, Janne Kokkin, Silje Lundblad, Marianne Meløy, Geir Morstad, Hans Petter Nilsen, Helle Ottesen, Stian Hovland Pedersen, Arne O. Reitan, Torgeir Reiten, Hallbjørn Rønning, Trond-Ove Skrødal, Marte Stolp, barn og et patriotisk orkester på seks.

ANNONSEBILAG

catelle@hotmail.com

I løpet av årene hun satt i sjefsstolen tok hun på seg i alt åtte regioppgaver, hvorav Peer Gynt var den mest spektakulære og ukonvensjonelle versjon vi har sett av stykket. Hun uttalte selv ved ansettelsen at hun hadde til hensikt å filleriste klassikerne, og her fikk nasjonaleposet seg en skikkelig smekk – med Telles kreative, og ikke minst humoristiske metode. Den mest vågale sjansen hun tok, var å gjøre alle teatrets krinker og kroker, ganger og verksteder til levende scener, hvor publikum ble guidet rundt i grupper. Lapskaus i pausen og avslutning med musikalen Gro på Hovedscenen i megaseansen 24 mislykte nordmenn. Nå er hun konsulent på Riksteatret og jobber ellers som regissør rundt omkring

og morskap omkring spill – å spille er blitt et livsinnhold. Vinnerne er selvfølgelig de som handler på Hamar.

Taperne er de som ikke orker å fylle ut kupongen.

De som er for lodd og de som er mot braker sammen – det blir et ordentlig drama!

Hvordan ser du for deg tilværelsen 20 år fram i tid?

Det er ingen teaterfolk som vil pensjonere seg, og jeg vil også jobbe. Og jeg vil gå på ski, hvis det er noe snø å gå på, da. Jeg håper det finnes et statsstøttet teater, og at bibliotekene består. Bøkene bor finest der. Jeg er en varm tilhenger av velferdssamfunnet, og håper det blir opprettholdt. Sannsynligvis får vi små glupe duppedingser som kan alt. Jeg gruer meg til dingsen, men jeg må jo lære å bruke den.

Catrine Telle - da hun takket av ved Trøndelag Teater etter fire og et halvt år i sjefsstolen: Er det noe jeg er stolt av etter disse årene, så er det at vi har fått til ting som få trodde var mulig. Det er bare tullprat at noe er umulig i et teater. Hvorfor skal all moroa foregå i sildefabrikker?

Overvåkningen skremmer meg. De sier at har du rent Hele gjengen i fremtidsmusikalen mel i posen, så er det ikke er så farlig. Det er imidlertid illevarslende perspektiver Apenes & Co advarer oss mot.

Men hører vi etter? Sånt må tas alvorlig. Et tenkt system som kan misbruke alle opplysninger kan komme før vi vet ordet av det, selv om det ikke virker slik i dag. Vi prøver Dette er fortid. Nå strener hun rakt inn i framå vise det i stykket, men hvor morsomme kan vi være når tiden med regien på Ingen nordmenn savnet - en det gjelder så framtidsmusikal. skremmende Dette startet som Er det noe jeg er stolt av etter disse framtidsutsikter? en samtidsrevy, og årene, så er det at vi har fått til ting som Også kjønnsmarendte opp med en få trodde var mulig. Det er bare tullprat kedet blir sikkert musikal vi valgte å legge til 2027. at noe er umulig i et teater. Hvorfor skal all moroa satt i et slags system – muliDypest sett er det foregå i sildefabrikker? gens med arranom virkeligheten vi gerte ekteskap lever i – handlingen - praktisk og greit. Idéen om våre frie valg er litt oppskrytt. er satt på spissen – og vi boltrer oss med gærne, karikerte Vi har nok heller ikke tid til forelskelser og sånt tøys. Tiden figurer. Vi opplever at vi i dag står ved et veivalg for framskal vi bruke til å jobbe og å realisere oss selv. tiden.

"

Vi velger det verste scenariet – vi har tatt de jævligste, de gøyeste, de villeste valgene og ekstreme løsninger. Det er så mye rart og pussig og morsomt som jeg ser rundt meg hele tiden, og det er gøy å lage teater av det. I Norge anno 2027 er det folket som regjerer. Vi har kvinnelig president, totale og private entrepriser har overtatt det meste. For å forsørge oss har vi tatt bort alt av skatter og avgifter og trygder. Vi har gått over til et lottosystem. Det er spenning

Foto: Christian Nilsen

Catrine Telle har vært en allestedsnærværende fargeklatt i norsk teater gjennom en årrekke. I sin ungdom startet hun Norges første frie teatergruppe, Perleporten, og noen år senere kvinnegruppen Livets mangfold. Etter studier ved Institutt for Dramaturgi i Århus og instruktørlinjen på Statens Teaterskole i København, har hun jobbet som skuespiller og instruktør i Danmark, vært fast ansatt instruktør både ved Den Nationale Scene og Nationaltheatret. I tillegg har hun jobbet som frilanser ved en rekke teatre – deriblant på Trøndelag Teater, hvor hun var en hyppig gjest på 90-tallet med forestillingene En utstoppet hund, Strawberry Fields Forever, Ibsens barn og Tiden og rommet. Da hun ble teatersjef i 2000 tok Catrine med seg sitt "hjertebarn", ny norsk dramatikk, og satset friskt på dramatikere i regionen.

Purpur og gull slo på det tidspunkt alle publikumsrekorder ned i støvlene. Regi: Catrine Telle.

Ingen nordmenn savnet Jeg vil i hvert fall bli boende der jeg bor, men har anskaffet en polsk robot som er elektriker og rørlegger, og andre sånne håndverkere som vi trenger. Min tar husarbeidet også, og et tak i hagen når det trengs. Det florerer av religioner. Det er faktisk like mange religioner som det er folk på kloden. Alle gjør som de vil. Finner en egen etiske nisje som passer dem.

Sist, men ikke minst: Jeg er opptatt av klimaspørsmålet – en angstfylt problematikk. Jeg håper vi med teknologi og fornuft kan stanse utviklingen. Det går ikke utover meg, men det er en grusom tanke for fremtiden, og de som skal arve den. Vi lar humla suse, og etter oss kommer syndfloden...

Teks: May Selmer

På 60-tallet var det en utenkelig tanke at det skulle komme noe som alle kunne anskaffe seg – en PC. Derfor kan det også i framtiden komme en eller annen oppfinnelse eller maskin som vi ikke kan tenke oss i dag. En drakt med surstoff og alle mulige kunstige greier? Utstyrt sånn at vi kan gå rundt i atmosfæren allikevel, til tross for klimaendringene? Hvem vet?

Radikal forandring om 20 år?

Vi har spurt noen som er knyttet til framtidsmusikalen Ingen nordmenn savnet om hva de tror blir den mest radikale forandring i livet om 20 år: "Om 20 år skal jeg nyte pensjonistlivets glade dager, henholdsvis som hagekolonist om sommeren og solpensjonist om vinteren på Costa del – et eller annet. Jeg kommer til å se ut som en 40-åring og har helse som en 20-åring, takket være nytt hjerte og ny nyre fra en smågris. Framtida here I come."

Geir Morstad

"Jeg sitter på Rai Rai Entertainment-hjem og mimrer."

Arne O. Reitan "Jeg jobber trippelt fortsatt!"

Trond-Ove Skrødal

"At jeg er død" Hallbjørn Rønning

"Trøndelag Teater er blitt diskotek, i hvert fall i helgene.

Norge har vunnet EM i fotball, den verste fotballen verden har sett."

Hans Petter Nilsen

"Det må være lettere for meg å finne meg en mann for han behøver jo ikke å være ekte!"

Marte Stolp

"I 2027 blir jeg gjenopptint fra de døde, og søker stilling som teatersjef ved Trøndelag Teater igjen."

Otto Homlung

"Spinningssyklene lader opp den elektriske bilen din, slik at du kan kjøre til treningssentret."

Espen Høyem "Kjøpefesten avlyst. Kjøpesentrene er blitt til eldresentre - ressurssentre for yngre folk som må ha assistanse til det meste – for eksempel å skifte lyspærer, pumpe opp en sykkel og annet som de aldri har lært seg. Primus motor her er Gunvor (96), og hennes høyre hånd heter Erling og er 102 år."

Kine Bendixen "Jeg er blitt gammel og er flyttet opp i skogen. Det går ikke an å bo på Øysand lenger. " Randi Andersen Gafseth

ANNONSEBILAG

Brit Elisabeth Haagensli gjester Trøndelag Teater for første gang Du fikk en Amanda for beste kvinnelige skuespiller – i rollen som Siri-Lill i filmen Blåmandag. Hvordan arter en skikkelig blåmandag seg for deg?

Den dagen alle regningene kommer samtidig, glemmer mobilen, og når bilen dovner stille hen i rundkjøringa på Skøyen. Når du endelig synker ned i stolen, ringer mora mi og sier at bikkja hennes er stukket av og at jeg må hjelpe henne å lete. Huff!

Hva ergrer du deg grønn over for tiden?

Liker å bli klokere hvis jeg kan, og det å se på TV som var så kos! Den kan jeg ikke sette på lenger, for der er det Slankekriger og annet tull. Reality har jeg nok av i virkeligheten. Tyr til NRK P2 og blir ved min lest.

Hvis du var eneveldig, hvilke tre saker ville du gått løs på først? Å bedre forhold for de ressurssvake.

At sykehus og skoler skulle være gode tilbud til alle.

All kollektivtrafikk skulle være vesentlig veldig billigere. Da ville alle bruke disse mye mer, og de ville bygget ut den kollektive transporten mye raskere.

Fordeler og ulemper ved å være kjendis?

Ulempen er at du ikke kan slippe ut magen når du vil.

Jeg ser ingen tydelige fordeler.

Du har gjort suksess og fått en rekke utmerkelser. Har dette forandret livet ditt på noen måte?

Det er veldig hyggelig å føle at man blir satt pris på, og jeg er blitt mye tryggere på mange områder.

Hvis du måtte velge et helt nytt yrke, hva ville du da ha valgt?

Kunsthistoriker.

Noe du aldri vil glemme?

Tror du jeg sier det, du!

Noe du helst vil glemme?

Ungdomsskolen.

Hva er det som gjør deg ordentlig glad og i spesielt godt humør sånn til daglig?

Små positive ting i dagliglivet. Uventa humor.

Den perfekte ferien?

Det må bli en sommer uten jobb. Det gleder jeg meg til en gang.

Gode vaner og dårlige vaner?

De gode er vel at jeg er litt ryddig. De dårlige...nei de får du ikke plass til i denne artikkelen!

Langsiktige og kortsiktige planer for fremtiden?

Langsiktig er det å holde meg i form. Kortsiktig er å overleve Catrine Telle. Gjøre så godt jeg kan i Ingen nordmenn savnet.

Tekst: May Selmer

Seks elever på 4. trinn ved Kalvskinnet skole fikk spørsmålet – "Hva gjør du om 20 år?" Ola Jørgen, Reno, May Linn, Nils Andreas, Sander Mathias og Toya tok sporty i mot utfordringen og her kan du lese hva de har svart: Foto: Sissel Grønlie

Brit Elisabeth Haagensli er en av våre best kjente skuespillere fra både teater- og revyscener, film og fjernsyn - en entertainer med høy stjernestatus. På TV har hun underholdt i en rekke sammenhenger, med rollen som Kari i serien Fredrikssons Fabrikk som den mest kjente. Som filmskuespiller er hun for mange kjent fra filmene om Pelle og Proffen, basert på Ingvar Ambjørnsens populære bøker. Hun er en dreven revyskuespiller, og har bl.a også spilt i store oppsetninger som Les Misérables og Grease. I 1998 ble Brit Elisabeth belønnet med Leif Juster-prisen for revyen Kom som du er.

Meg selv om 20 år

Ola Jørgen Aalmo Jeg jobber som sjef på Aalmo as elektriker og bor i Trondheim. Bilen min er en stor van som er svart. Kjæresten min heter Anita og vi har et barn som heter Ola. Vi bor i et stort hvitt hus i byen, og vi heier Fra venstre: Reno Ramnika Bains (10 år), Toya Causse (9 år), May Linn Garcia på Rosenborg fotballag. Jeg legger meg Vingsand (10 år), Nils Andreas Bråten (10 år), Sander Mathias Hoff (9 år) og klokka 11 hver kveld. Barnet mitt går på Ola Jørgen Aalmo (9 år) Kalvsinnet skole, i andre klasse. Han har Nils Andreas Bråten bursdag 2. mars. Jeg spiller teater i BUL, det gjør barnet mitt Jeg vil bo i Spania i Barcelona og være en berømt fotballogså. Vi spiller forestillinger på Munkolmen. Jeg går i parken spiller og jeg vil være rik. Jeg vil tegne og male bilder. Jeg vil hver dag og ser på blomster og busker og fine hus. Så har vi ha limousin uten tak og tv i bilen, og den skal være svart og schäferhund som går i parken med meg. Hver fredag kveld rød. Jeg vil flytte til Trondheim når jeg er ferdig med å spille løser jeg sudoku og drikker kaffe i stua. Kona mi jobber på fotball når jeg er 30 år. Så skal jeg bli en berømt kunstner. barnehage og liker å strikke. Kona mi liker også spanske Jeg vil lage mange bilder. Jeg vil også lage tegneserier. Jeg vil klær. Vi pleier å besøke Sander i Ila. Barnet mitt liker fotball være berømt for å tegne og male bilder. Jeg vil ha et fint og spiller fotball med meg i to timer og er med i Kvik. Vi hus, og jeg vil ha to chihuahuaer. Jeg vil ha to barn. Jeg vil liker også å dra til Festningen og se på utsikten. ha et fint hus i Trondheim, og huset ligger på Øya. Jeg vil Reno Bains Om 20 år er jeg 30 år. Jeg har tenkt å bli fysioterapeut.

De får mye lønn og de er veldig flinke. Hvis jeg ikke skal bli fysioterapeut vet jeg ikke hva jeg skal bli. Jeg skal kjøpe klær fra Mira, det er der May Linn jobber. Jeg tror at hun er flink. Jeg skal kjøpe et kjempefint hus med kjempefine møbler. Om 20 år skal jeg IKKE ha tannregulering. Jeg vet ikke hvor jeg skal bo. Jeg skal bli en flink fysioterapeut. Jeg skal kjøpe et hvitt hus. Hvis huset er stygt skal jeg male og pusse det opp fint. Jeg tror ikke at jeg skal drikke kaffe fordi jeg hater kaffe, og fordi man får dårlige tenner. Jeg skal ha en kjempefin bil. Jeg vil ikke reise til et land hvor det er krig.

Sommerferie er det beste jeg vet om fordi da har man fri lenge og det er varmt. Jeg er gift, hvis jeg skal ha barn skal jeg ha maks to, en gutt og en jente. Vi skal kjøpe en diger trampoline til barna. Rommet til barna skal være fint.

May Linn Garcia Vingsand Da skal jeg starte en kjempekul klesbutikk, som skal hete Mira. Jeg skal designe barne- og voksenklær, og de skal ikke være for dyre for ordinære folk. Jeg skal ikke ordne stygge klær som bare er kule på catwalken. Jeg skal bli en kjempeflink klesdesigner. Og da skal jeg ha supergod kontakt med de "gamle" vennene mine fra skolen. Jeg skal bo i Los Angeles, og jeg skal ha et kult hvitt hus der, og et fint lite hus i den fine lille byen Trondheim. Jeg tror ikke at jeg skal drikke kaffe fordi det er super fælt, og fordi man får stygge tenner. Når jeg skal vise fram klærne så vil jeg ikke reise til et land hvor det er krig. Jeg tror at jeg er gift da. Og hvis jeg har barn så skal jeg ha maks to barn, det blir sikkert en jente og en gutt.

også dra til andre land å male og tegne bilder. Og jeg vil bli berømt og få mange penger. Jeg vil også ha hytte.

Sander Mathias Hoff Jeg vil bli fotballtrener når jeg blir 29 år gammel. Jeg vil bo i Trondheim og trene Rosenborg fotballag. Jeg skal ha ett barn som skal hete Per. Kanskje jeg har to schäferhunder.

Kanskje jeg tar en løpetur hver dag med hundene mine.

Hver fredag sitter jeg med en kaffekopp og løser sudoku.

Jeg håper jeg har en fin bil uten tak. Kona mi skal hete Vibeke og jobber på sykehuset og er snill. Hobbyen til kona mi er å spille piano. Jeg skal spille mye fotball og trene barnet mitt. Vi skal bo i Ila og kose oss skikkelig.

Toya Causse Om 20 år er jeg 29 år. Jeg tror jeg har ett barn og bor i en fin leilighet på 200 kvadratmeter i Trondheim. Jeg tror jeg kjører rundt i en fin bil. Ikke vet jeg hva jeg jobber med, men jeg vil ikke jobbe foran en datamaskin. Jeg vil ha en jobb hvor jeg kan reise mye. Jeg vil at barnet mitt skal kunne fransk. Jeg vil ha kontakt med mine gamle venner fra barneskolen. Jeg vil ha en spennende og lærerik jobb hvor man ikke trenger å jobbe hele dagen, ellers får jeg ikke se familien min. Jeg vil ha en flink mann som jobber passe mye.

Jeg vil at mannen min skal jobbe på restaurant og lage kjempegod mat Jeg skal hjelpe han å få en veldig populær restaurant. Jeg skal være like flink til å lage mat som han. Jeg skal ha maks to barn. Jeg skal gifte meg med min mann. Jeg vil ha nok penger til å kunne dra på lang ferie hver sommer, jeg vil dra til mange fine land langt sør. Jeg vil bli kjent med nye personer. Jeg vil ikke utsettes for krig og vil reise til land der det er fred.

Tekstbearbeidelse: Sissel Grønlie

Multitalenter Marianne Meløy Født 1970. Vokste opp på Øksnes, Vesterålen. Har studert drama og teater. Jobbet som journalist i NRK. Fast kåsør i Norgesglasset i NRK P1.

Et av tre kjernemedlemmer i teatersyndikatet Sjøkua hvor hun er forfatter og skuespiller. Fast på Trøndelag Teater som skuespiller. Spilte Gro Harlem Brundtland i musikalen Gro.

Stian Hovland Pedersen Født 1970. Fra Sandefjord. Har jobbet som tekstforfatter i Hulaas & Kvarberg. Startet Dusj Tekstbyrå.

Frilansskuespiller. Et av tre kjernemedlemmer i teatersyndikatet Sjøkua hvor han er forfatter og skuespiller.

Spilte Kåre Willoch i musikalen Gro.

Trygve Brøske Født 1973. Fra Surnadal.

Konsertpianist. Førsteamanuensis i klaverfag ved NTNU. Utdannelse som pianist og komponist fra Trøndelag Musikkonservatorium.

Diplomstudium ved Conservatoire de Musique de Geneve.

Tildelt Premièr Prix de virtuosité.

Kunstnerisk leder for Stangvikfestivalen. Et av tre kjernemedlemmer i teatersyndikatet Sjøkua hvor han er komponist og musiker.

Foto: Heidi Strand

Entertainer med høy stjernestatus

Sammen har disse tre skrevet musikalen Gro, revyen Norge, Midt-Norge og musikalen Ingen nordmenn savnet for Trøndelag Teater

GAMLE

SCENE

Gregers Werle kommer etter 17 års fravær tilbake til hjembyen. Barndomsvennen Hjalmar Ekdal har giftet seg med Gina Hansen. Farens øyensten, datteren Hedvig, elsker sin far og gjør hva hun makter for å tekkes Hjalmar. Fjortenåringen skaper glede og harmoni for mor og far i et ellers spartansk hjem.

Under et oppgjør med sin far, grosserer Werle, får Gregers vite at det var faren som satte Hjalmar i stand til å gifte seg. Hvilke motiver hadde grossereren for å være så rundhåndet? Hvorfor gir han gamle Ekdal skriveoppdrag til en betaling langt over det som rimelig er? Og hvorfor beslutter han seg til å sikre Hedvig økonomisk resten av hennes liv?

Gregers søker sannheten i den gåtefulle fortiden. Og når han finner den, ser han det som sin misjon å åpne øynene til de mennesker som foretrekker å holde dem lukket. Men det kan være livsfarlig å gripe inn i andres liv uten å kjenne dem til bunns. Stykkets dr. Relling ser det, men klarer ikke å avverge den katastrofen som følge av Gregers "akutte rettskaffenhetsfeber".

I en spenningsfylt atmosfære og med et rikt persongalleri har Ibsen skapt et drama med en problemstilling som er like aktuell i dag som den gang det ble ført i penn i 1884: Hvilken verdi har sannheten for oss? Er det riktig å ta livsløgnen fra et menneske som ikke kan leve uten selvbedrag? Hvis Gregers Werle hadde holdt munn og vært mindre sannhetskjærlig, ville Hjalmar og Nina Ekdal holdt sammen, og datteren Hedvig hadde vært i live. Hvem vet?

Tekst: May Selmer

PREMIERE PÅ GAMLE SCENE 27. OKTOBER 2007

Av: Henrik Ibsen Regi: Anne-Karen Hytten Scenografi: Milja Salovaara Musikk: Åsmund Fedje Lysdesign: Tommy Geving

De som er med: Grosserer Werle : HALLBJØRN RØNNING, Gregers Werle : PÅL CHRISTIAN EGGEN, Gamle Ekdal : HARALD BRENNA, Hjalmar Ekdal : OLA G. FURUSETH, Gina Ekdal : GRETHE NORDBERG, Hedvig : GUNNHILD SUNDLI, Fru Sørby : HILDE OLAUSSON, Relling : TROND PETER STAMSØ MUNCH, Kandidat Molvig : JAN ERIK BERNTSEN

ANNONSEBILAG

Ungdom og Ibsen En ikke altfor seriøs undersøkelse blant elever i videregående skole i Østfold om deres forhold til Ibsen kan tolkes både positivt og negativt.

Den viste at 37 prosent av jentene og 25 prosent av guttene svarte at de er interessert i han. Det er ikke så verst hvis dette gjelder også for Trøndelag. Men alt var avhengig av hvordan han ble formidlet gjennom skolen. Gammeldags klasseromsundervisning ble sett på som kjedelig, siden ungdom i dag er vant til actionspekket underholdning og ofte har vanskelig for å oppdage de underliggende temaene i Ibsens dramaer.

Dette engasjerer, men det trengs hjelp for å oppdage dem. Et foreldet språk er også en barriere. Derfor er det viktig at dagens teaterfolk moderniserer språket i kommunikasjonen med et yngre publikum,. Det kommer vi til å gjøre i høstens oppsetning av Vildanden , og det er derfor all grunn til å gjøre oppmerksom på Thoralf Bergs teaterkurs for lærerne (se intervju med ham her i avisen). Der brukes moderne dramapedagogiske metoder for å kunne møte ungdommens tilnærming til Ibsen.

Foto: Lasse Berre

Thoralf Berg, teaterforsker og førsteamanuensis ved HIST

Henry Gleditsch og Vildanden Våren 1937 arbeidet skuespilleren Henry Gleditsch med å etablere et fast teater i Trondheim. Byen hadde en egnet scene, og mottok en rekke gjestespill og turnéer; men var uten fast teater. Gjennom et energisk arbeid lyktes det Gleditsch å forene alle gode krefter, og et teater ble etablert samme høst, med ham som dets første sjef. Teatret hadde sin åpningsforestilling 14. oktober 1937. Gjennom et spennende repertoar og et godt skuespillerensemble befestet han sin intensjon.

De følgende sesongene bekreftet at Trøndelag Teater var et ektefødt og levedyktig barn av Thalia.

Tekst: May Selmer

-Hvorfor tror du elevene kan ha interesse av å se Vildanden?

-Hvis lærerne legger det opp som pensum må de se det.

-Det er da et skrekkelig dårlig utgangspunkt for å gå på teater?

-Ja, men en realitet, og derfor er det viktig å gjøre noe godt ut av det så utgangspunktet blir bedre.

-Og hvordan gjør man det?

-Iallfall ikke på den gamle måten, som mange har vært utsatt for og fått teater i vrangstrupen av.

-Hva var så galt med den?

-Læreren stilte seg mellom eleven og teatret ved at elevene overtok lærerens forståelse eller oppfatning, og den var ofte ikke i samsvar med teatret. De ble forberedt på noe de ikke fikk.

-Men hvordan kan du være sikker på at du ikke går i den samme fella med dine kurs når du ikke har sett forestillingen?

-Men jeg har teatrets tekst.

-Teatrets tekst? Er det ikke Ibsens tekst vi snakker om?

-Ikke nødvendigvis.

-Mener du at Ibsen ikke er bra nok?

-Selvfølgelig. Han er en av verdens fremste dramatikere gjennom alle tider, men teatret gjør alltid endringer både i og med teksten.

Annen verdenskrig brøt ut like etter sesongåpningen i 1939. Gleditsch var uredd og viste sitt åpne ansikt overfor tyskerne, men teatret ble ikke stengt til tross for mye "farlig stoff". Henry Gleditsch la ned et stort arbeid for Hjemmefronten. Da Nasjonal Samling holdt stevne i Trondheim i desember 1940, ble alle institusjoner anmodet om å flagge. Trøndelag Teater flagget ikke. Han tok også initiativet til en rekke tiltak som førte til at byens nazikretser korrekt nok oppfattet Trøndelag Teater som et "jøssingrede". Høsten 1942 gikk Gleditsch inn i sin 5. sesong, og var i gang med prøvene på Vildanden. Han hadde regien, og spilte selv dr. Relling (en tolkning det gikk frasagn om i teaterkretser).

Gleditsch ble avbildet på et norsk frimerke i 2002. Det er et maleri og en byste av ham i Trøndelag Teaters publikumsfoyer. Når vi nå har premiere på Vildanden i oktober, går våre tanker uvilkårlig tilbake til Henry Gleditsch som falt for okkupasjonsmaktens vilkårlige skudd – en oktoberdag for 65 år siden.

Thoralf Berg er landets mest erfarne teaterpedagog når det gjelder formidling av teater til skolene. Heldigvis bor han i Trondheim.

Han er en kunnskapsrik Ibsen-forsker ikke minst om Ibsen som teatermann. Nå skal han lage dramakurs om Vildanden for lærere i ungdomsskolen og videregående.

Tekst: Otto Homlung

Teaterbesøk godt forberedt før besøket, ble sett på som en avgjørende bidragsyter for å øke interessen. Ibsens dramaer er krydret med dagsaktuelle temaer som kvinnesak, forholdet foreldre/tenåringer, korrupsjon, incest, aktiv dødshjelp, kirkemakt og moralske dilemmaer av alle slag.

Generalprøven den 5. oktober gikk glimrende, og alt var klart til premieren neste dag. Den skulle aldri finne sted. På formiddagen den 6. oktober ble Gleditsch hentet på teatret og ført til Falstad som gissel.

Sammen med ni andre ble han henrettet sammen kveld.

Skolen på nett med teatret

-Hvorfor må de det?

-Fordi det er teaterkunstnere som lever i dag som setter ham opp. De vil lage sine versjoner med utgangspunkt i ham, og derfor blir det så viktig at elevene får arbeide med teatrets tekst – og på sin måte.

-Hvordan hjelper du gjennom kurset ditt lærerne til å formidle Ibsen på en annen måte?

-Først og fremst gjør jeg lærerne til mine "elever" Så jobber de med teksten slik de kan gjøre når de kommer i klasserommet og skal forberede elevene til å se forestillingen.

-Og hvordan jobber de?

-Første spørsmål er alltid hva stykket handler om. Det er viktig å skape nysgjerrighet på hvordan det går – og på alle muligheter som finns i teksten og hvordan det kan gjøres på teatret. Vi lager spørsmål som går på rammefortellingen og setter elevene i en situasjon hvor de skal intervjue en lærer.

11. februar 2002 utgav Posten fem nye frimerker prydet med skuespillere. Trøndelag Teaters tidligere skuespiller og teatersjef Henry Gleditsch var en av dem. Med stor innsatsvilje og entusiasme klarte han å skape en ny ære i trøndersk kulturliv.

Tegneren Arne Roar Lund står bak portretttegningene.

-Men da kan jo også læreren tre meningene sine ned over elevene.

-Det hadde vært farlig hvis man hadde stoppet der.

-Men hva skjer så?

-Da tar vi for oss sekvenser fra teaterteksten som elevene tolker selv i grupper med utgangspunkt i seg selv og egne premisser – og som de viser for hverandre etterpå, enten i form av "frysebilder" eller hvordan det kan spilles.

-Hva mener du med "frysebilder"?

-Man bruker kroppsspråket for å fortelle noe om en stemning, et makteller følelsesmessig forhold mellom personene. Elevene jobber med de samme scenene gruppevis. Vi får flere versjoner, og den tredje versjonen kommer i teatret når de ser forestillingen. Og det med en klar beskjed om at ingen av versjonene er fasiten, selv ikke teatrets. De får et eierskapsforhold til stoffet. Diskusjonen er i gang , og engasjementet er skapt.

Det er det viktigste.

Tekst: Otto Homlung

ANNONSEBILAG

Vildender på Trøndelag Teater Den 11. november 1884 lå Vildanden på bokhandlerdiskene i Christiania.

Allerede 9. januar 1885 foregikk urpremieren på Bergens Nationale Scene, og to dager seinere ble stykket oppført for første gang på Christiania Theater. Det gikk 20 år før teaterpublikummet i Trondheim fikk se den første oppførelsen av Vildanden. Det skjedde da den omreisende teatergruppen Det norske Skuespillerselskab viste Vildanden i byens teaterbygning den 18. november 1904.

Den gikk i tradisjonell "nationaltheaterstil" og manglet rett og slett fornyelse. Samme syn gav Sverre J. Herstad uttrykk for i Aftenposten: "Her er ingen forsøk på modernisering, hverken i den ene eller annen retning. Såvel sproglig som i scenebilder og kostymer er oppsetningen gitt den rette tidskoloritt".

"

Gina og Hjalmar Ekdal i Vildanden leier ut til to noe forsofne personer, den kyniske og skeptiske dr. Relling og den fordrukne, "demoniske" kandidat Molvik i Ibsens rolleliste presentert som "forhenværende" teolog. I følge Gina er de "et par vidløftige mannspersoner. De er så titt utsvevendes om aftningene; og så kommer de sent hjem om nettene, og da er de ikke alltid så..." De har vært sent ute den samme natten og kommet ranglende hjem. Hjalmar har merket seg det og sier til Gina angående formiddagsmaten: "Hør du, Gina; litt sildesalat ville være svært bra; for Relling om Molvik har nok vært ute på rangel i natt."

Tekst og bilde fra boken Tilbords med Ibsen av Henry Notaker. Gjengitt med tillatelse fra Aschehoug forlag.

Foto: Guri Dahl

Mørkeloftet under scenen Neste oppsetning av Vildanden hadde premiere 5. mars 1981 i Otto Homlungs regi. De fleste anmelderne var opptatt av at Homlung hadde plassert mørkeloftet under scenen. Dette grepet fant Martin Nordvik i Adresseavisen "uhyre virkningsVildanden anno 1995 regissert av Terje Mærli. Marit Jaastad som Hedvig og Gamle Ekdal Vildanden uten applaus fullt". Det bidrog nemlig til "å vende ble spillt av Svein Wickstrøm Etter at Trøndelag Teater var etablert i 1937, gikk det stykkets ransakende tekst mot oss. ikke mange sesonger før teatersjef Henry Gleditsch satte Når noen på scenen skal se inn på Vildanden på repertoaret. Det skjedde høsten 1942 med mørkeloftet, ser de mot oss - inn hun løfter hånden for å tildele sin mann en fysisk kilevink. han selv som instruktør, og dessuten i rollen som doktor i våre mørkeloft." Dagbladets anmelder Erik Pierstorff var I siste øyeblikk innså hun at det vil være uberettiget å Relling. meget begeistret. Han nølte ikke med å konstatere at "som helhet er det en forestilling så gjennomlyst og beåndet som straffe Hjalmar slik.

Premieren var fastsatt til 6. oktober. Men det ble ingen jeg overhode kan huske å ha sett av dette stykket". Og Fremstillingen av en selvsikker Gina i besittelse av et høyt premiere denne dagen. Det ble nemlig erklært unntakstilPierstorff hadde nødvendig sammenligningsgrunnlag. Dette utviklet selvbilde, er i full overensstemmelse med den Gina stand i Trøndelag. Som et av flere gisler ble Gleditsch var den tredje oppsetningen av han hadde sett høsten Ibsen beskrev i sine sceneanvisninger. I 1880-åras teaterarrestert og skutt. Meldingen om henrettelsen lammet 1981! konvensjon illustrerte Ibsen Ginas reaksjoner i oppgjørsvirksomheten den første tiden. Skulle den ferdiginstruerte scenen ved at hun "retter seg i været; øynene lyner", og oppsetning fremføres, og hvem skulle Gina i fornyet skikkelse på ham med kald tross". I dette konsentrerte fysiske overta rollen som doktor Relling?

Vildanden I premiereomtalene av Terje Mærlis opp- "ser uttrykket samlet Ibsen et dypt indre sinnsopprør til en Teatrets styre valgte å oppføre stykket setning av Vildanden med premiere 28.

1880-årenes kvinne som opplevde seg miskjent, forurettet, er et av med Kristian Hefte som Relling. februar 1995 påpekte kritikerne flere tråkket på og dypt nedverdiget av mannssamfunnet. nyskapende og spennende aspekter ved de oftest Premieren foregikk 20. oktober 1942. oppsetningen. Dette gjaldt bl.a. den effekoppførte IbsenDette ble en annerledes premiere. Etter tive scenografien, den filmatiske åpningsse- Ved gi en ny forståelse av Gina og fremheve Ginas posisjon i det ekdalske hjem, ble Ibsens mye spilte og Vildanden teppefall reiste publikum seg, ble stående de poengterte kostymene, selve stykker på norske kvensen, tilført nye og spennende dimensjoner. helt stille og stirre rett frem. Da rampespillet og det spesielle kraftfeltet mellom lyset ble dempet, beveget publikummet scener. Så også på rollene.

Ofte oppført seg i stillhet til garderoben, og forlot Trøndelag Teater.

Vildanden er et av de oftest oppførte Ibsen-stykker på teatret i taushet. På denne måten tok Gina fremstilles tradisjonelt som en norske scener. Så også på Trøndelag Teater. Dessuten har premierepublikummet og publikummet på grå, nærmest usynlig på stadig oppVildanden stått på repertoaret til Trøndelag Teater med seinere forestillinger et siste farvel med vartende vandring til og fra kjøkkenet. stadig kortere tidsintervaller. Etter teatrets første byens inderlig avholdte teatersjef Henry Fremstillinger av Gina preges av at hun Gleditsch. Denne oppsetningen av Vildanden inntok ikke blir sett med mennens øyne. Ikke slik i Terje Mærlis oppset- Vildanden-oppsetningen i 1942, gikk det 21 år før neste kom, så varte det 18 år før Vildanden ble satt opp igjen, bare en spesiell plass i sin samtid. For alltid vil den bli ning. I den fremstod Hildegunn Eggen med en fornyet Gina. deretter gikk det 14 år, og nå er det 12 år siden stykket stående som den mest minnerike oppsetningen i Trøndelag Fra første øyeblikk markerte hun sin Gina som minst like sist gikk over scenen i Trondheim Teaters historie. fargerik som de mennene hun omgås, og med likeverdig posisjon.

Vildanden er ikke blitt mindre interessant med årene.

I "Nationaltheaterstil" Dagspostens anmelder fikk utvilsomt rett da han etter den Det gikk naturlig nok mange sesonger før Vildanden igjen Dette ble en ny og moderne måte å fremføre Gina på. første oppførelsen av Vildanden i Trondheim for over 100 år stod på repertoaret på Trøndelag Teater. Først i 1963 fant Tydeligst viste dette seg i den sentrale oppgjørsscenen siden antok at stykket "vil ha den samme Livsens Gyldighet, teatersjef Victor Huseby tiden moden til en ny oppsetning. hvor Hjalmar betviler farskapet til Hedvig. Stående, saalænge Mennesker lever og kjæmper for sig selv og for Premieren foregikk 22. oktober. rakrygget, utilnærmelige og med korslagte armer forsvarte andre". Utsagnet er fortsatt gyldig.

Hildegunn Eggen Ginas indre innsikt og visshet mot For Kjell E. Amdahl i Adresseavisen smakte oppsetning av Hjalmars forutinntatte oppfatning. Så indignert og inderlig Tekst: Thoralf Berg "støv". Årsaken var Olafr Havrevolds iscenesettelse. opprørt ble hun over at han problematiserte farskapet at

H

*K REKLAMEBYRÅ

���������

Foto: GT

HOVED

SCENEN

Å, jul med din glede og barnlige lyst...

Midt i den mørkeste tiden på året tjuvstarter vi julefeiringen på Hovedscenen med dramatiseringen av verdens mest kjente julefortelling, Et juleeventyr. Det handler om gjerrigknarken Knug. Om han er det lite pent å si. Han er grisk og glupsk og gretten og slem. Selv om han har masse penger, vil han ikke dele med noen, uansett hvor fattige de er. For han liker ingen. Og han liker slett ikke jula.

Den byr ham rett og slett imot, og burde vært avskaffet! Men det er altså julaften, enten han vil det eller ikke. Utpå kvelden får han sitt livs største sjokk. Gjenferdet av hans døde venn Barflint, som heller ikke var så snill mens han var i live, viser seg for ham med en advarsel: Hvis han ikke tar seg sammen og forandrer seg til det bedre, vil det gå ham riktig ille...

Er du spent på hvordan det går? Det vil vi ikke røpe her. Men vi kan fortelle at dette skal bli den ”juleste” av alle juleforestillinger – som å gå inn i et gammel-

dags glansbilde. Barn som leker og danser. Juleånder som svever i luften, og dukker opp fra kriker og kroker. Dombjeller og klokkeklang, julesanger og masse musikk - alt du forbinder med den søte juletid. Og snø! For hva er vel en julaften uten snø?

Dickens Et juleeventyr er en fantastisk og spennende historie som rommer både dramatikk, rikelig med grøss og gru og et budskap som når frem til barn – i alle aldre. Scenen blir befolket av et stort skuespillerensemble – som må til for å fortelle dere denne historien.

Tekst: May Selmer

PREMIERE PÅ HOVEDSCENEN 21. NOVEMBER 2007

Barneforestillingen Et juleeventyr er basert på A Christmas Carol av Charles Dickens Dramatisert av: Kjersti Haugen og Irina Malochevskaja Regi: Kjersti Haugen Scenografi: Per Kristian Solbakken Koreografi: Erlend Samnøen Lysdesign: Eivind Myren

De som er med: Hermann Sabado, Marianne Meløy, Mads Bones, Stian Hovland Pedersen, Silje Lundblad, Torgeir Reiten, Hans Petter Nilsen, Arne O. Reitan, Trond-Ove Skrødal, Tore B. Granås, Kristofer Hivju, Ole Martin Aune Nilsen, Tor Wibe, Jakob Margido Esp, Helga Wendelborg, Cici Henriksen og barn.

ANNONSEBILAG

Foto: Mikaela Berg, Adresseavisen

Like snill som julenissen

Kjersti Haugen

Kjersti Haugen er regissør på Et juleeventyr av Charles Dickens. Vi møtte henne et halvt år før jul, midt i hennes juleeventyrplanlegging Hva gjør du som regissør på et teater?

Jeg er den som leder arbeidet med å lage teaterforestillingen. Men før jeg møter alle de jeg skal samarbeide med, planlegger jeg hvordan ting skal bli på scenen.

Hvordan gjør du det?

Først jobber jeg med manus, altså teksten for å forstå den og få idéer. Det jeg må finne ut av er hva rollefigurene vil, hva de tenker og hva de gjør.

Så møter jeg scenografen som tegner kulissene, som vi kaller scenografien. Scenografien er jo rammen for forestillingen, og da betyr det mye hvordan ser ut. Scenografen på Et juleeventyr heter Per Kristian Solbakken. Han og jeg snakker mye om stykket og gir hverandre ideer om rommet. Han har laget en liten modell av scenen som er et slags dukkehus. Per Kristian er også kostymedesigner, den som tegner kostymene som systua syr.

Og når du er ferdig med å planlegge?

Da møter jeg skuespillerne og begynner det som vi kaller prøvetiden. Den varer i rundt åtte uker. I de første ukene får de improvisere. Det betyr at de foreslår for meg og hverandre hvordan deres rolle beveger seg på scenen og hvordan den sier ting. Når de foreslår noe bra, tar vi vare på det og prøver å gjøre det enda bedre. De jobber på scenen, og jeg sitter i salen og ser på. Men noen ganger løper jeg opp på scenen og veiver med armene og ber de om å gjøre sånn og sånn. Det er for å veilede dem i forhold til det som er planen med stykket. Og når det nærmer seg premiere må vi terpe på det vi har funnet ut, gjøre det igjen og igjen.

Hvordan blir man regissør?

Det er flere måter å bli regissør på. Jeg har gått på en teaterskole i fire år. Andre har kanskje vært skuespillere tidligere.

Og mange har jobbet med andre oppgaver i teatret før de ble regissører - for å bli kjent med alt som må til for å sette opp ett skuespill. Men først og fremst må du være veldig interessert i teater.

Til høsten skal du sette opp A Christmas Carol, eller Et juleeventyr som vi har kalt det.

Er ikke det egentlig en skummel historie med spøkelser, fattige mennesker og onde mennesker. Er dette noe for barn?

- Historien er vel egentlig skrevet for voksne, men den er kanskje den mest kjente julehistorien av alle bortsett fra Juleevangeliet i Bibelen. Walt Disney var inspirert av hovedpersonen Knug, eller Scrooge som han opprinnelig heter, da han laget sin Onkel Skrue-figur. Alle kjenner jo ham fra Donald Duck, det er jo for barn. Men Et juleeventyr er en spøkelseshistorie.

Hva handler det om?

- Det handler om gamle, gjerrige herr Knug og om julen.

I begynnelsen av historien er det ikke noen hyggelig jul.

Knug har ikke skjønt hva julen handler om. Han er bare opp- Charles Dickens tatt av penger og kjøper ikke gaver til noen. Ikke får han noen gaver heller, er bare irritert over at sekretæren vil ha litt fri i julen for å feire med familien sin.

Natt til første juledag kommer det et gjenferd til ham. Det er hans (avdøde) tidligere kollega, Barflint, som døde for sju år siden. Han forteller Knug om tre ånder som skal besøke ham. Knug er skeptisk fordi han tror åndene ikke vil ham noe godt. Men de vil bare få ham til å forstå at julen er en tid da en skal være glad og gavmild og bry seg om andre enn seg selv. Og å være slik hele året.

Handler det ikke om at den som er slem og selvopptatt, ikke får venner og kommer til å være ensom hele livet til han dør?

- Jo, Knug har ingen venner og vil ikke ha noen, heller. Men han vet ikke hvor mye bedre livet hans kunne vært hvis han ikke hadde vært så sint. I stedet for å være aleine på julaften, kunne han ha feiret med nevøen sin som har invitert ham på julemiddag. Åndene og alle de andre i stykket prøver å fortelle Knug dette. Det er Knug mot røkla. Det handler om en mann som er gammel, som har levd mesteparten av livet. Nå får han en siste sjanse til få noe godt ut av livet. Det er ille at han er blitt så gammel og så lite klok.

Er Knug ond og ikke klarer å bry seg om andre?

- Vi får noen forklaringer på hva som har skjedd med ham i livet. Han hadde det ikke så greit da han var liten. Innerst inne er han like snill som julenissen. Derfor er Et juleeventyr en historie som gir håp. Kong Harald sa i nyttårstalen sin at vi må prøve å være snille med hverandre. Så enkelt kan det sies.

Scrooge - eller Knug i Disneys versjon

Tekst: Per Ananiassen

Charles Dickens (1812-1870) ”Det finnes bøker hvor ryggen og omslaget opplagt er de beste delene” Dette sitatet er ført i penn av Charles Dickens. Han kunne saktens koste på seg å være kjepphøy uten å møte seg sjøl i døra. For i Victoriatidens England ble han ansett som den fremste skribenten æraen hadde fostret. Selv om flere av hans bøker var velformede, humoristiske skildringer fra hans tid, var det de mørkere sidene av industrialismen som ble hans litterære fanesak. Dickens, og mange med ham, lyttet til Karl Marx nyfødte teorier, som ble omsatt i fiksjons form. Det er disse verkene forfatteren er mest kjent for. Han går til angrep på sosial elendighet, urettferdighet, hykleri - og fattigdommen som fulgte i storindustriens mekaniserte kjølvann. Han hadde selv fått føle det på kroppen, med førstehånds erfaringer fra oppveksten.

Pappa John Dickens, med kone og åtte små barn å brødfø, hadde ingen greie på finanser. Han havnet i trøbbel og gjeldsfengsel. Den kunnskapstørste Charles måtte avbryte skolegangen og begynne å arbeide på en fabrikk, 12 år gammel. Gamle farmor døde i grevens tid, og etterlot nok kontanter til at sønnen kunne slette gjelden. Charles måtte friste skjebnen nok en stund blant støvler og skokrem. Moren bestemte at det var nødvendig, og Charles tilga henne aldri for dette.

Helt bortkastet kan denne erfaringen ikke ha vært, når man ser på hva den avstedkom i ettertid. Han opplevde ved selvsyn hvilke nedverdigende kår arbeiderklassen levde under, og det satte en støkk i guttungen. Krenkelsen og harmen på deres vegne fortok seg aldri, og det ble hovedtema i de fleste av verkene hans.

Han fikk noen år på skole før han ble lærling på et advokatkontor. Å bli jurist slo han fort fra seg. Han fikk jobb som rettsreferent og parlamentsstenograf, 17 år gammel. Da møtte hans sin første kjærlighet, Maria Beadnell. Foreldrene mislikte sterkt datterens romanse med en stenograf. Det forelskede paret holdt det gående i fire år. Maria ble så sendt til Paris – en virkningsfull kur for å få slutt på affæren. Senere i livet, da forholdet mellom ham og kona Catherine skrantet som verst, og etter diverse mislykte mellomspill, oppsøkte han Maria, som selv var gift. Etter 22 år hadde imidlertid glansen fortatt seg i Charles mer erfarne øyne.

For den dyktige og nå anerkjente journalisten og skribenten Dickens hadde et åpent blikk for det svake kjønn, han hadde dametekke og tydeligvis stor appetitt på livet. Den første og eneste han giftet seg med var Catherine Hogarth. Når man ser på de kommende årenes begivenheter, vet vi at han gjorde stor suksess med romanene sine. Vi vet at han dro til Amerika og at han bosatte seg i Italia og Sveits i en periode, og at han var svært produktiv på mange litterære områder.

Vi vet ikke sikkert hva som foregikk på hjemmefronten. Men Catherine hadde en søster som ble med på de nygiftes flyttelass til Bloomsbury. Vi har en berettiget mistanke om at det var Mary, ikke kona, som sto hans hjerte nærmest. Mary døde i hans armer, ringen hennes bar han livet ut og hans siste vilje var at han skulle begraves ved siden av henne. Dessverre hadde Catherine nok en søster. Vi vet at han også var forelsket i henne. Og vi har nok en berettiget mistanke om at han var notorisk utro hele livet. For her kommer nok en delikat affære, som også pågikk mens han fremdeles delte seng og bord med Catherine: Charles Dickens var på jakt etter profesjonelle skuespillerinner til en teateroppsetning. Han ble nært knyttet til en av dem, Ellen Ternan, resten av sitt liv. Det vet vi. Både Dickens og Ternan brente hverandres brev. Før han døde, sørget han for at skuespillerinnen fikk en årlig pengesum, som gjorde henne økonomisk uavhengig. Forholdet mellom dem var uklart, og gjenstand for spekulasjoner. Dickens flyttet fra sin hustru Catherine i 1858. Skilsmisse var utelukket og utenkelig, i hvert fall for en celebritet av hans kaliber. Hva slags forhold hadde det vært mellom dem? Øyensynlig ikke noe fornuftsekteskap, for de to fikk 10 – ti – barn i løpet av 12 år - samtidig som han pleiet sine mange utenomekteskapelig forbindelser. Og skrev over 40 større kjente og klassiske verk. I tillegg kommer novellene. For en kapasitet han hadde - både på det ene og andre området.

Hans popularitet er "udødelig" – i den forstand at de fleste av hans bøker stadig blir trykket opp igjen. Opprinnelig ble romanene gitt ut som føljetonger i månedsmagasiner, noe som gjorde det mulig for mindre bemidlede til å skaffe seg skjønnlitteratur. De mest kjente romanene er The Pickwick Papers, Oliver Twist, Nicholas Nickelby, David Copperfield, Bleak House, Little Dorrit, A tale of Two Cities og A Christmas Carol – Et juleeventyr. Dickens fortellinger har vært populært stoff både for film og fjernsyn.

PS Dickens har etter sigende fått oppkalt et krater etter seg på planeten Merkur. Noen bedre?

Tekst: May Selmer

ANNONSEBILAG

Sko som blir lagt merke til

Gabor Høgl Peter Kaiser Via Vai Hispanitas Daniel Hechter Unisa Rieker Timberland Ecco Rohde Geox Lloyd Merrell Pikolinos

www.falkanger.no

Den Grønne Brygge • Trondheim Torg • KBS • Byhaven • City Syd • Melhus-Torget • Solsiden • Byåsen Butikksenter

Nyt forestillingen

- den starter og slutter på bussen

Over 2.400 avganger daglig til og fra sentrum Rutetidene finner du på www.team-trafikk.no eller send SMS til 1939. Begynn alltid med Team.

SMS-tjenesten koster kun kr 1.

ANNONSEBILAG

To juleeventyr Det finnes en Scrooge i oss alle, om vi tør ta av oss skallet.

Det var en kveld like før julaften. Jeg sto bak disken i Vivo-butikken til mormor og morfar i Åsen i NordTrøndelag. Utenfor drønnet tungtrafikken i en jevn strøm oppover og nedover E6, virvlet opp snø som danset rundt de oransje gatelysene og lagde et stadig skiftende lysshow inne i den mørklagte landhandelen.

Bak disken og kassaapparatet, rett foran reolene med smågodt i bokser og spann, sto jeg, og stirret: På Rekrutt sjokoladekarameller, melkepletter, bringebærdrops, polkagriser og Kongen av Danmark. Men spesielt på Rekrutt sjokoladekarameller.

Over meg hørte jeg latter og snakk. Familien min; tanter, onkel, søskenbarn. Morfar og mormor bodde over butikken. Det var vanlig før. Ned en trapp og inn en dør, så var man på kontoret. Inn en dør til, og man var i himmelen. Eller kanskje kom man til helvete.

Lang tid

Når begynner en sjel å forvitre? Hva er det første man gjør – eller ikke gjør – på veien til et liv som ikke inkluderer noenting av det vi mennesker oppfatter som absolutt nødvendig for å klare oss (i tillegg til mat og drikke); kjærlighet, vennskap, godt humør?

Muligens starter det hele med en bitte liten bagatell, kan hende skjer noe betydningsfullt som forandrer alt – men kan det være mulig å ende opp som en gammel, grå, kjempeslem og grisk grinebiter bare av å la være å ta trappevasken eller en sjelden gang glemme morsdagen? Jeg tror ikke det. Jeg håper i hvert fall ikke det. For virkelig å forderves emosjonelt, må man nok jobbe grundig med saken over lang, lang tid. Slik som Ebenezer Scrooge.

Stakkaren Scrooge

Uansett hvilken versjon av Charles Dickens Et juleeventyr jeg har sett på tv, så har hovedpersonens forskrekkelige fremtoning fascinert meg.

Gamle Scrooge er så innsauset i seg selv og sine forretninger at alt er gått i stå. Han evner ikke lenger å omgås andre mennesker, han er ute av stand til å vise medfølelse, eller selv å motta omsorg.

Gavmildhet er neppe et av Scrooge sine favorittord; sine mange penger er det eneste som gir ham en slags form for sparsommelig glede – så lenge de blir flere.

Kontrasten til hans fattige kontorists utømmelige godhet for sin familie og alle rundt seg er grell, ikke minst fordi Scrooge behandler ham som en hundebæsj under sine loslitte sko. Jeg synes synd på Scrooge, eller Knug, som han skal hete i Trøndelag Teaters versjon nå til jul. Han har det så vondt, han er så ensom, og så vet han det ikke selv. Men hvordan ble han sånn? Når begynte hans sjel å forvitre?

Gørr og gruff

Jeg tror at et menneske i utgangspunktet blir født både godt og ondt, at vi har både lys og mørke i oss fra starten av. Så er det opp til oss selv, i samarbeid med alle de rundt oss, å jobbe for å redusere mørket til en liten prikk, slik som denne . – og forsøksvis la lyset fylle resten av livet. Men det er vanskelig.

Selv det godeste av alle gode mennesker vil innrømme at jo, lysets og latterens bulevard er brolagt med glasskår, tegnestifter, gørr, gruff, mistro, misunnelse, fristelser, smålighet og snusk og snask.

Noen ganger føler et helt normalt og harmonisk menneske seg for eksempel plutselig sint og surt og slemt og fælt, med et svart og skummelt og fullstendig urimelig dårlig humør: Grrr. Eller man overfalles av akutt tyveritrang, helerihunger og slike uhumske lyster. Eller man går til det skritt å begjære sin nestes sjokolade... ja, et eller annet very, very bad, ok?

Klaus Sonstad - velkjent skribent, programleder og "sauebonde"

Da er det lyset som bare er en liten prikk, slik som denne – nei, du kan faktisk ikke se den en gang for den er så liten, og skyggesiden rår. Grøss.

Da må vi ta oss sammen: • Løfte hodet (ev. lufte hodet) etter at vi har knurret og be om unnskyldning og godt vær og prøve å gjøre det godt igjen på alle vis.

• Love hodet (og resten av kroppen) etter at vi har tenkt på å entre den mørke siden og begå en av de syv (tusen?) dødssynder at dette skal vi aldri – aldri – tenke på å gjøre igjen... eller aldri GJØRE igjen.

Og heldigvis: De fleste av oss gjør nettopp det. Lover.

Prøver. Feiler; og opp igjen. Strever med å forbedre svake sider, åpne sinnet og være gode mennesker på jorden. Sommer som høst, påske som jul.

Mot eller for

Men ikke Ebenezer Scrooge. Og det er til å forstå.

En mann som oppfatter seg selv som måteholdets merkestein og sparsommelighetens signatur, vil savne en grunn til å gå i seg selv og "storskjæmmes".

Helt til disse åndene dukker opp og serverer sannheten svart på hvitt, eller skal vi si mørkt på lys: Det man gjør mot, eller lar være å gjøre for andre i livet, det får konsekvenser. I Et Juleeventyr reiser vi tilbake til steder og hendelser som har vært med på å forme (u)mennesket Scrooge. Gjerrigknarken dyttes inn på sin livsvei allerede som liten gutt – av sin egen ufølsomme far, resten av reisen fikser han selv.

Scrooge konfronteres med sine mange skjebnesvangre handlinger. Han skjønner etter hvert at han har drevet seg selv inn i ensomheten, og blitt så forhutlet underveis at han ikke selv var klar over hva som faktisk foregikk. Og det magiske skjer, gjennom åpenbaringene, at hans is-årer smelter og blir til blod, hans kalde hjerte varmes opp og hans gamle dager blir ikke bitre, men søte.

De vokser

Like søte som Rekrutt sjokoladekaramellene bak disken hos mormor og morfar. De man spiser med ren samvittighet. De man stjeler, derimot, de smaker annerledes. De man uten lov skjelvende plukker fra boksen en kveld like før julaften, mens tungtrafikken drønner forbi og det oransje lyset danser med snøen, mens lyden av latter og liv kommer fra etasjen over, mens Jesusbarnet venter på å bli født og svoren venter på å bli sprø; de sjokoladekaramellene vokser og vokser i munnen. De eser ut, klistrer seg til ganen, er umulig å tygge og altfor søte.

Kvalme, er de, rett og slett.

De smaker anger og angst, skam og skjensel.

Sjokoladekaramellene man stjeler smaker angst.

Er det blitt meg fortalt.

Av noen jeg kjenner.

Som sto bak disken.

Og stjal dem.

Den gangen.

Som i et juleeventyr.

Tekst: Klaus Sonstad

D E N T O TA L E

OPPLEVELSEN P Å T E AT R E T

TA E N K O P P K A F F E E L L E R E T G L A S S F Ø R F O R E S T I L L I N G

H VA M E D E T M Å LT I D P Å T E AT R E T FOR SMÅ OG STORE SELSKAPER

Alltid på en søndag!

SØNDAGSÅPNE BUTIKKER:

Bakklandet • Flatåsen Tyholt • Ila • Leüthen • Nidarvoll • Tonstad • Ugla • Angelltrøa Klæbu • Hundhamaren • Sandmoen • Stjørdal

T R Ø N D E L A G

T E L E F O N

9 8 8

7 0

0 0 6

T E A T E R

k a f e @t r ondelag-teater.no

ANNONSEBILAG

Sammen vil vi prestere...

Samarbeidsavtale mellom Trøndelag Teater og Vital: I februar i år undertegnet Vital og Trøndelag Teater en samarbeidsavtale som strekker seg frem til 1. februar 2010, og innebærer en årlig støtte på 300 000 kroner.

Foto: Jens Petter Søraa, Adresseavisen

- Formålet med avtalen er å skape et godt samarbeid som bidrar til å fremme hverandres prestasjonskultur samt bidra til godt omdømme, sier sponsorsjef Helle Christoffersen i Vital.

- Vi fant hverandre fordi vi har sammenfallende interesserer på verdier, prestasjonskultur samt muligheten til å utveksle relevant kompetanse, sier Christoffersen.

Henter inspirasjon Sponsorsjef Helle Christoffersen i Vital og styreleder Marvin Wiseth ved Trøndelag Teater undertegnet en 3-årig samarbeidsavtale Vital sponser idrett og kultur for å støtte en positiv utvikling for våre samarbeids-partnere. Samtidig skal samarbeidet gjøre Vitals navn og logo kjent stedene selskapet har mest aktivitet. I Bergen samarbeider Vital med Nattjazz og bygge et positivt omdømme for selskapet. Sponsoratene skal bidra til å øke og har tilleggsavtaler med andre jazzarrangører. Sammen med DnB NOR har kunnskapen om Vital.

Vital fra før en avtale i Trondheim med Nidarosdomens Guttekor.

Vital benytter idrettsutøvere og kulturpersonligheter for å markedsføre selskapet og hente inspirasjon til utvikling av en sterk intern prestasjonskultur.

Nidarosdomens Guttekor Innen kultur ønsker Vital å ha samarbeidspartnere knyttet til de geografiske

La ikke den gode følelsen stoppe etter teateret – unn deg og din kjære noe ekstra!

Vital er Norges største pensjonsselskap med en forvaltningskapital på over 220 milliarder kroner, 950 ansatte og over én million forsikrede kunder.

Selskapet har hovedkontorfunksjoner i Trondheim, Bergen og Oslo.

Kjøp Teaterpakken hos Britannia Hotel og få stimulert alle sansene.

Teaterbillett og overnatting i dobbeltrom med stor frokostbuffet i Palmehaven fra kr 805,- pr. pers. (Enkeltrom 1105,-) Besøk også våre restauranter for gode opplevelser.

Før eller etter teaterbesøket kan du nyte et 3-retters gourmetmåltid i Palmehaven til kr 475,- eller kjellerbiff og karamellpudding i Jonathan Mat & Vinkjeller for 335,-

...en opplevelse i seg selv.

Bestilling av Teaterpakken: Britannia Hotel Postboks 191, 7401 Trondheim Telefon: 73 800 810 Telefax: 73 800 801 E-post: britannia@britannia.no Internett: www.britannia.no

ANNONSEBILAG

Gjestespill på Trøndelag Teater Orkesteret

TreMødre-Ex Auditorio

Looking for a Missing Employee

Av og med Jo

Carte Blanche til Trondheim med prisbelønt danseforestilling for de aller minste!

Trøndelag Teater og Teaterhuset Avant Garden presenterer for første gang den libanesiske teaterkunstneren Rabih Mroué. Han har gjort seg internasjonalt bemerket med sitt unike scenekunstuttrykk. Som dramatiker, regissør og skuespiller bruker han virkeligheten som utgangspunkt for å skape forestillinger som fascinerer og overrasker.

Foto: Knut Bry

Restene av et danseband sliter med alvorlig bakrus et sted langt inne i de finske skogene.

Vokalisten har forlatt dem til fordel for en solokarriere i de store byene. Uendelige tog passerer med stadig hulere lyd. Håpet er borte, pengene har tatt slutt, flaskene er tomme og musikken er død.

Men en dag stopper plutselig et tog.

Ofte må man havne i gjørma før man finner essensielle verdier. Det er dette forestillingen handler om – det triste livet og noen gode grunner for å leve det. Blåmandagen er Finlands nasjonaldag og den geografiske og kulturelle rammen er valgt med omhu.

Foruten kompaniets kjente hybrid av dans, teater og levende musikk, inneholder forestillingen store doser av pseudo-autentisk finsk tale. Utforskingen av kaudervelsk som scenespråk er kompaniets varemerke og invitasjonen til å assosiere fritt er like åpen som alltid. Tervetuloa!!!

Samtidsdans for småbarn!? Jo da, og til og med et prisbelønt verk, for første gang i Trondheim! Den enestående forestillingen av koreografduoen Dansdesign ble belønnet med Heddaprisen i 2003 for beste barneog ungdomsforestilling og har siden turnert Europa rundt med deres kompani. Verket er tidligere aldri vist for Trondheims publikum, men i november er det bare å trille barnevognene rett inn på Trøndelag Teaters Studio Scene.

Foto: Yaniv Cohen

Strømgren Kompani

Med Carte Blanche-danserne Lena Meland og Hege Holte Østbye. Sopranen Liv Gunhild Tandberg synger musikk av Ole-Henrik Moe. Dansdesigns TreMødre - Ex auditorio er koreografert av Anne Grete Eriksen og Leif Hernes i nært samarbeid med barn i målgruppen.

Regi, koreografi, scenografi: Jo Strømgren Aktører: Ulla Broch, Gunhild Aubert Opdal, Ingri Enger Damon, Hanne Gjerstad Henrichsen.

Looking for a Missing Employee handler om bortføringen av en statlig embetsmann i Libanon. Mroué framstiller en person som forsøker å spore opp den savnede. Han har en bunke avisutklipp til å hjelpe seg. Men informasjonen han sitter på spriker i alle retninger.

I lys av situasjonen i Libanon og Midtøsten er denne forestillingen relevant også for et vestlig publikum. Libaneserne er i en skvis mellom syrere, israelere og palestinere.

Korrupsjonen florerer og forsvinninger skjer stadig vekk.

I Norge kjenner vi lite til dette, men vi kan alle forestille oss og kjenne på det forferdelige i å leve i konstant fare for at du selv eller noen av dine nærmeste blir bortført.

På scenen ser vi kun videobilder, av Mroué, avisutklippene og ulike illustrasjoner som skal hjelpe oss i jakten på den savnede. Men forestillingen ER live – her og nå. Mroué sitter nemlig i salen blant publikum og forteller.

Medvirkende: Rabih Mroué og Hatem Imam

Treffes før

HENRIK IBSEN

TEATRET?

148,-

Kom innom før forestillingen og ta en kopp kaffe eller prøv vår smakfulle meny Jordbærpikene Trondheim Torg Tlf. 73 92 91 80 www.jordbarpikene.no

148,-

Åpningstider: Hverdager: 09 - 20 Lørdager: 09 - 18

148,BØKENE FÅR DU HOS ARK BRUNS BYENS BOKHUS

Ark Brunhjørnet tlf. 73 87 93 00 bruns@ark.no WWW.ARK.NO

ANNONSEBILAG Billigere teater:

Ekstraforestillinger

Nu går det over egg og stokk

TEATERKORTET 2007/2008 Ditt personlige teaterkort

Fra 5. september blir det en ny runde med Jakob Margido Esp og hans forestilling ”Nu går det over egg og stokk” i Theatercaféen. Stykket hadde urpremiere 30. desember 2006 og gikk for fulle hus. På oppfordring fra publikum blir det derfor ekstraforestillinger i caféen med Sivert Kvaksvik, Flettfrid Andresen, Ragnvald Kleppen, Esp og hans musikere.

Rabattordningen som gir store fordeler for alle som går ofte på teater.

• Billetter til åtte av våre forestillinger til sterkt reduserte priser • Program • Gratis omvisning

Av og med Jakob Margido Esp og tekster av Tor Gunnar Heggem Regi og bearbeidelse: Helle Ottesen Musikkarrangement: Per-Olaf Green Musikere: Per-Olaf Green og Ove Bjørken

Du bestemmer selv når du vil se forestillingene.

Kortet koster kr 400 (kr 200 for honnør/student).

Gjelder forestillingene til og med juni 2007.

Den Kulturelle Spaserstokken

Den Kulturelle skolesekken

Den Kulturelle Spaserstokken er et samarbeid mellom Kulturenheten og Helse og velferd i Trondheim kommune, for å garantere at alle innbyggere i Trondheim har mulighet til å delta i sosiale aktiviteter og fritidstilbud. Den Kulturelle Spaserstokken har over 250 arrangementer i året, spredt på mer enn 100 arenaer i byen. Trøndelag Teater er en av disse arenaer.

Den Kulturelle Skolesekken skal sikre elevene et regelmessig, variert, nyskapende og profesjonelt kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet. Elevene skal få møte kunstnere i sitt eget miljø på skolen, men også bli kjent med kunst- og kulturinstitusjonene i regionene. Trøndelag Teater er en av produsentene til Den Kulturelle Skolesekken. For skoleåret 06/07 har teatret tilbudt barneforestillingen Pingvinhjelpen på Gamle Scene med ti formiddagsforestillinger og besøk av 3000 barn. I tillegg har 1500 elever fra 4. – 10. klassetrinn fått sett musikalen Markus og Julie på Hovedscenen.

For våren 2007 har Trøndelag Teater tilbudt forestillingen Taube og Min forestilling om mor. Begge på Gamle Scene og spilt på formiddagstid.

Før høsten 2007 vil Trøndelag Teater tilby Vildanden som spilles på Gamle Scene fra oktober.

For skoleåret 07/08 tilbyr Trøndelag Teater Vildanden på Gamle Scene til 1500 elever i ungdomstrinnet. I forkant vil det være tilbud til lærerne om teaterkurs.

Tekst: Bente Dyrseth

Lørdagscafé

Difference 40 år

Trondheims flotteste cafélokale - Theatercaféen – er på lørdag formiddag et populært møtested hvor det serveres god underholdning, mat og drikke. Theatercafégeneral Ivar Gafseth vil i løpet av høstens ti lørdagscaféer by på et innholdsrikt og variert program.

40 års jubileum 1967 – 2007

Her er noen smakebiter: Musikerne Henning Sommerro og John Pål Inderberg i fri dressur. Brøllopp av og med Finn Fosmo fra Skaun Artikalleri.

Hyllest til Erik Bye av og med skuespiller Hallbjørn Rønning, Ivar Gafseth og Øyvind Farmen på trekkspill. Det ryktes også om at både opera og svingbare schlägere skal serveres.

Trøndelag Teater kan tilby jubileumskonsert med Difference på Gamle Scene lørdag 29. september kl 20.00.

Nå er det enkelt for bedrifter å kjøpe billetter:

TEATERKORTET BEDRIFT Trøndelag Teater tilbyr Teaterkort for bedrifter: 20 klipp til kr 3 800.

Kortet passer for bedrifter som ønsker å ta med kunder på teater eller som vil ha et teatertilbud for sine ansatte. Kortet kan brukes av flere personer, til en eller flere forestillinger, over flere sesonger. Dere velger selv hva dere vil se og når dere vil gå.

Ta kontakt med vår salgsavdeling på telefon 73 80 50 50 eller epost: salg@trondelag-teater.no Som innehaver av Teaterkort Bedrift kan konferanserom eller Theatercaféen benyttes til bespisning og møtevirksomhet før eller etter forestilling. Omvisning på teatret kan også avtales.

Billettsalget er i gang!

Billettpris kr 300 Les mer om Difference på www.difference.as

Følg med på teatrets hjemmeside for oppdatert cafémeny.

Theatercaféen er åpen for servering fra kl. 12.30, mens underholdningen starter kl. 14.00. Billetter kr. 100 Tekst: Sissel Grønlie Salgsavdelingen ved Trøndelag Teater søker

PRINSEN SKOSERVICE Kongensgt. 30

som kan informere sine kolleger om teatrets forestillinger på sin arbeidsplass og gjerne arrangere teaterkvelder for sine medarbeidere og kunder.

Teatret tilbyr Teaterkontakten to billetter på prøveforestillinger samt informasjon på e-post om vårt repertoar. Teatret arrangerer også informasjonsmøter i forbindelse med forestillingene.

Bedrifter som har aktive teaterkontakter får tilbud om gruppepris uansett antall billetter første spilledag i uken.

(inng. Holstveita)

Telefon: 991 68 919

TEATERKONTAKTER

Åpningstider: man-fre 09.30-17.00

For mer informasjon eller innmelding som teaterkontakt send e-post til: salg@trondelag-teater.no eller ring 73 80 50 50.

Oppgi firmanavn, adresse, kontaktperson, e-post og telefonmummer.

Bli en av over 1000 teatervenner som får: � 20 % rabatt på Teaterkortet � Vennetreff hvor du møter teatersjef, skuespillere og instruktører �� Reserverte forestillinger med gode plasser og rabatt �� Teaterbladet “På første rad” 4 ganger i året �� Teaternyheter tilsendt på e-post

Alt dette får du for 200 kroner pr. år! (par kr. 300) Du kan også bli teatrets “Bestevenn” (kr 500 pr år) Som “Bestevenn” får du eksklusiv tilgang til å kjøpe 2 stk billetter til dagen etter premieren på alle Trøndelag Teaters oppsetninger for kun kr. 100 pr. stk!

Mer informasjon får du i billettluka eller på www.teatervenn.no

www.teatervenn.no

Klipp ut og send idag!

Teatrets Venner

Skriv tydelig – bruk helst BLOKKBOKSTAVER. Navn (par oppgir begge): .................................................................................................................................... ......................................................................................................................................................................................

Ja, jeg vil bli en Teatervenn!

Medlemskap i Teatrets Venner koster kr. 200,- pr. år for enkeltmedlemmer og 300,- for parmedlemmer (felles medlemskort).

“Bestevenn” kr. 500,- pr. år.

Adresse:

...................................................................................................................................................................

Postnr./sted: ............................................................................................................................................................

Teatrets Venner

Telefon: .....................................................................................................................................................................

Svarsending 9104 0098 OSLO

Evt. e-postadr. for teaternyheter: ..................................................................................................................... Ønsker (kryss av):

Enkeltmedlemskap

Parmedlemskap

“Bestevenn”

Skuespillere høsten 2007

ANNONSEBILAG

Kine Bendixen Ingrid Bergstrøm Jan Erik Berntsen Mads Bones Øyvind Brandtzæg

Harald Brenna Hildegunn Eggen Pål Christian Eggen Jakob Margido Esp John Yngvar Fearnley

Jan Frostad Ola G. Furuseth Tore B. Granås Lavrans Haga Tor Ivar Hagen

Cici Henriksen Kristofer Hivju Brit Elisabeth Haagensli Mona Jacobsen Janne Kokkin

Silje Lundblad Marianne Meløy Tone Mostraum Trond Peter Stamsø Munch Geir Morstad

Jonas Nerland Hans Petter Nilsen Ole Martin Aune Nilsen Grethe Nordberg Hilde Olausson

Helle Ottesen Stian Hovland Pedersen Arne O. Reitan Torgeir Reiten Hallbjørn Rønning

Hermann Sabado Trond-Ove Skrødal Marte Stolp Terje Strømdahl Wenche Strømdahl

Gunnhild Sundli Ragnhild Sølvberg Ståle Tørring Helga Wendelborg Tor Wibe

Spilleplan høsten 2007 Billettbestilling: 73 80 50 00, www.trondelag-teater.no (Med forbehold om endringer)

DESEMBER

NOVEMBER

OKTOBER

SEPTEMBER

AUGUST

HOVEDSCENEN onsdag torsdag fredag lørdag mandag tirsdag onsdag torsdag fredag

22.08 23.08 24.08 25.08 27.08 28.08 29.08 30.08 31.08

19.30 19.30 19.30 18.00 19.30 19.30 19.30 19.30 19.30

Berlinerpoplene Berlinerpoplene Berlinerpoplene Berlinerpoplene Berlinerpoplene Berlinerpoplene Berlinerpoplene Berlinerpoplene Berlinerpoplene

lørdag mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag

01.09 03.09 04.09 05.09 06.09 07.09 08.09 10.09 11.09 12.09 13.09 14.09 15.09 17.09 18.09 19.09 20.09 21.09 22.09 24.09 25.09 26.09 27.09 28.09 29.09

18.00

Berlinerpoplene

mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag mandag tirsdag onsdag

19.30 19.30 19.30 19.30 18.00

Ingen nordmenn savnet Ingen nordmenn savnet Ingen nordmenn savnet Ingen nordmenn savnet Ingen nordmenn savnet

01.10 02.10 03.10 04.10 05.10 06.10 08.10 09.10 10.10 11.10 12.10 13.10 15.10 16.10 17.10 18.10 19.10 20.10 22.10 23.10 24.10 25.10 26.10 27.10 29.10 30.10 31.10

19.30 19.30 19.30 19.30 19.30 18.00 19.30 19.30 19.30 19.30 19.30 18.00 19.30 19.30 19.30 19.30 19.30 19.30 19.30 19.30 19.30 19.30 19.30

Ingen nordmenn savnet Ingen nordmenn savnet Ingen nordmenn savnet Ingen nordmenn savnet Ingen nordmenn savnet Ingen nordmenn savnet Ingen nordmenn savnet Ingen nordmenn savnet Ingen nordmenn savnet Ingen nordmenn savnet Ingen nordmenn savnet Ingen nordmenn savnet Ingen nordmenn savnet Ingen nordmenn savnet Ingen nordmenn savnet Ingen nordmenn savnet Ingen nordmenn savnet Ingen nordmenn savnet Ingen nordmenn savnet Ingen nordmenn savnet Ingen nordmenn savnet Ingen nordmenn savnet Ingen nordmenn savnet

19.30 19.30 19.30

Ingen nordmenn savnet Ingen nordmenn savnet Ingen nordmenn savnet

torsdag fredag lørdag mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag mandag tirsdag onsdag torsdag fredag

01.11 02.11 03.11 05.11 06.11 07.11 08.11 09.11 10.11 12.11 13.11 14.11 15.11 16.11 17.11 19.11 20.11 21.11 22.11 23.11 24.11 26.11 27.11 28.11 29.11 30.11

19.30 19.30 18.00

Ingen nordmenn savnet Ingen nordmenn savnet Ingen nordmenn savnet

18.30 18.30 18.30 18.00 18.30 18.30 18.30 18.30 18.30

Et juleeventyr Et juleeventyr Et juleeventyr Et juleeventyr Et juleeventyr Et juleeventyr Et juleeventyr Et juleeventyr Et juleeventyr

lørdag mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag

01.12 03.12 04.12 05.12 06.12 07.12 08.12 10.12 11.12 12.12 13.12 14.12 15.12 17.12 18.12 19.12 27.12 28.12 29.12

18.00 18.30 18.30 18.30 18.30 18.30 18.00 18.30 18.30 18.30 18.30 18.30 18.00 18.30 18.30 18.30 12.00/18.30 12.00/18.30 18.00

Et juleeventyr Et juleeventyr Et juleeventyr Et juleeventyr Et juleeventyr Et juleeventyr Et juleeventyr Et juleeventyr Et juleeventyr Et juleeventyr Et juleeventyr Et juleeventyr Et juleeventyr Et juleeventyr Et juleeventyr Et juleeventyr Et juleeventyr Et juleeventyr Et juleeventyr

GAMLE SCENE

20.00

Difference

19.00

Vildanden

19.30 19.30 19.30 19.30 19.30 19.00

Vildanden Vildanden Vildanden Vildanden Vildanden Vildanden

19.30 19.30 19.30 18.30 19.00 19.00 19.00 19.00 19.00 18.30 19.00 19.00 19.00 19.00 19.00

Vildanden Vildanden Vildanden Vildanden Vildanden Vildanden Vildanden Vildanden Vildanden Vildanden Vildanden Vildanden Vildanden Vildanden Vildanden

18.30 19.00 19.00 19.00 19.00 19.00 18.30 19.00 19.00 19.00 19.00 19.00 18.30 19.00 19.00 19.00

Vildanden Vildanden Vildanden Vildanden Vildanden Vildanden Vildanden Vildanden Vildanden Vildanden Vildanden Vildanden Vildanden Vildanden Vildanden Vildanden

STUDIOSCENEN

19.00 19.00 19.00 14.00

Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk

19.00 19.00 19.00 14.00

Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk

19.00 19.00 19.00 14.00

Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk

14.00

Lørdagscafé

14.30

Lørdagscafé

14.00

Lørdagscafé

14.00

Lørdagscafé

14.00

Lørdagscafé

14.00

Lørdagscafé

Orkesteret Orkesteret Orkesteret

14.00

Lørdagscafé

TreMødre TreMødre TreMødre TreMødre TreMødre

14.00

Lørdagscafé

14.00

Lørdagscafé

14.00

Lørdagscafé

19.00 19.00 19.00 17.30 19.00 19.00 19.00 19.00 19.00 17.30 19.00 19.00 19.00 19.00 19.00 17.30

Equus Equus Equus Equus Equus Equus Equus Equus Equus Equus Equus Equus Equus Equus Equus Equus

19.00 19.00 19.00 19.00 19.00 17.30 19.00 19.00 19.00 19.00 19.00 17.30 19.00 19.00 19.00 19.00 19.00 17.30 19.00 19.00

Equus Equus Equus Equus Equus Equus Equus Equus Equus Equus Equus Equus Equus Equus Equus Equus Equus Equus Equus Equus

19.00 19.00 19.00 11.00/12.00 11.00/12.00 11.00/12.00 11.00/12.00 11.00/12.00

20.00 20.00

}

THEATERCAFÉEN

Looking for a Missing Employee