ANNONSEBILAG TIL ADRESSEAVISEN
Teateravisa TRØNDELAG TEATER VÅREN 2007
Kong Lear Nu går det over egg og stokk
Trondheim Open Markus og Julie Gjestespill
Foto: Lasse Berre
Taube
ANNONSEBILAG
Ikke kast denne
avisa
Dersom du har kvaliteten i ditt eget liv kjært, så kaster du ikke denne avisa før du får en ny om noen måneder. Her kan du lese om alt som kan gjøre hverdagen for deg og dine kjære rikere. Det handler om å gå på teatret.
Bestilling og kjøp av teaterbilletter Billettprisen er den samme uansett hvilken av disse tjenestene du velger: Bestilling av billetter Billettluka telefon 73 80 50 00 Gruppebestilling (fra 15 personer) telefon 73 80 50 50 Billettservice telefon 815 33 133 Kjøp av billetter www.trondelag-teater.no og www.billettservice.no TicketFast Til Trøndelag Teaters nummererte saler kan billetter kjøpes på internett og skrives ut på egen skriver, enten hjemme eller på jobb. Kjøp billetter på vanlig måte på internett og velg betalingsmåte TicketFast. Du mottar først en bekreftelse på e-post. Etter kort tid får du tilsendt billettene på den e-postadressen som du har oppgitt. Transaksjonen koster kr 25,- uansett antall billetter. Posten Du kan kjøpe og hente teaterbilletter på de postkontor som tilbyr denne tjenesten. Posten tar ikke imot reservasjoner. Åpningstider i billettluka mandag - fredag 11.00 - 20.00, lørdag 11.00 - 18.30. Hentefrist syv dager etter reservasjon.
Før het det "gå i teatret", men det er så fisefint at det har vi sluttet med å si. Enklere er det også blitt. Her kan du lese spilleplan og alt annet praktisk du trenger å vite. Bruker du internett kan du bestille billetten hjemme bare med noen tastetrykk. I fjor var det i perioder vanskelig å komme fram på telefon. Dette kom av stor pågang til Les Misérables og Berlinerpoplene. Vi venter oss like stor pågang i 2007 med et skred av spennende forestillinger for alle aldre og interesser som denne avisa vil fortelle om. Vi selger ikke bare enkelte forestillinger, men alt henger sammen og gjør Trøndelag Teater til en skikkelig merkevare som den største og viktigste kulturinstitusjonen i Trøndelag. Vi vil være den viktigste møteplassen mellom levende mennesker i en opplevelse som skjer der og da. Når du går ut av teatret etter en forestilling skal du være litt forandret som menneske, og livet ditt skal ha blitt rikere. Muligens er dette en pompøs målsetning. Men vi som arbeider her og har gjort dette til ikke bare en jobb, men til en måte å leve på – verken kan, vil eller bør tenke annerledes. Vi vil at Trøndelag Teater også i 2007 skal fortsette som et ledende teater i Norge. Fulle hus med et variert repertoar vil være målestokken for om vi fortsatt vil lykkes med dette.
Foto: Lasse Berre
En innstikksavis i Adresseavisen og Trønder-Avisa 5. januar 2007 fra Trøndelag Teater
Teatersjef Otto Homlung Derfor venter vi i spenning på om vi ser nettopp deg i det fine, hyggelige huset vårt vinteren og våren 2007. Velkommen! Otto Homlung teatersjef
Spilleplan På midtsidene finner du spilleplan frem til og med juni 2007. Mer informasjon om forestillingene på våre nettsider www.trondelag-teater.no
Salkart Hovedscenen
Rabatter • Grupperabatt fra 15 personer • Honnørrabatt • Grupperabatt honnør • Rabatt for skoleelever/studenter/vernepliktige Funksjonshemmede Vi har teleslynge for hørselshemmede på Hovedscenen, Gamle Scene og Studioscenen. Rullestolbrukere kan få egne plasser. Gi beskjed ved billettbestilling om du er hørselshemmet eller rullestolbruker, og henvend deg til en av våre teaterverter ved ankomst, så hjelper de deg til din plass. Ledsagerbevis Trøndelag Teater aksepterer ledsagerbevis. Innehaveren av beviset betaler vanlig pris (med eventuelle rabatter). Trøndelag Teater Besøksadresse: Prinsens gate 18-20, Trondheim. Postadresse: Postboks 3549, Hospitalsløkkan, 7419 Trondheim Telefon 73 80 51 00, telefaks 73 80 51 01
Salkart Gamle Scene
Våre samarbeidspartnere:
Utgiver: Otto Homlung Bidragsytere: Otto Homlung, May Selmer, Sissel Grønlie, Geir Schønberg, Per Ananiassen, Bente Dyrseth Grafisk utforming: Heidi Strand
HOVED
SCENEN
STUDIO
SCENEN
GAMLE
SCENE
THEATER
CAFÉEN
TEATER
KJELLEREN
ANNONSEBILAG
Kong Lear Av William Shakespeare Regi: Kjetil Bang-Hansen Scenografi: Helge Hoff Monsen Lysdesign: Eivind Myren Oversettelse: Arthur O. Sandved
Shakespeares Kong Lear er historien om hvordan det går med en regent som vil fraskrive seg ansvar, men samtidig beholde både makt og myndighet. Han er en av de mest egosentriske, selvopptatte og herskesyke skikkelser forfatteren har skapt. Det er ikke bare shakespeareske notabiliteter som oppfører seg sånn. Disse potensielle egenskapene ved mennesket har eksistert til alle tider, og ikke minst i vår egen grådighetskultur. Lear bestemmer seg for å trekke seg tilbake og dele alt han eier mellom døtrene sine, Goneril, Regan og Cordelia. Men ikke likt. Den som elsker ham høyest skal få mest. Griske Goneril og Regan vil vinne farens gunst med innsmigrende falskhet. Cordelia, den yngste, tar spørsmålet på alvor. Hun svarer at hun elsker ham som en datter skal elske sin far. Dette var en strek i regningen for Lear. Rasende slår han hånden av sin yndlingsdatter. Hele arven tilfaller de to eldste, og deres ektemenn, som intrigerende motarbeider den plagsomme faren. Lears autoritet er knekket. Konsekvensene blir skjebnesvangre. Et materialistisk og dekadent samfunn går i oppløsning. Forfallet er totalt, gjenspeilet i Lears forhold til egne verdier og egne barn. Premiere på Hovedscenen 20. januar 2007
Plakat: TIBE T Reklamebyrå Foto: Lasse Berre
De som er med i Kong Lear: Svein Tindberg : Kong Lear Født i 1953. Ferdig utdannet ved Statens Teaterhøgskole i 1976. Svein har ikledd seg mange store roller som Romeo, Hamlet. Gregers Verle, Osvald, Figaro, Tartuffe og Cyrano de Bergerac. Spesielt er det mange som husker ham for hans enmannsforestillinger Evangeliet etter Markus og Apostlenes gjerninger. Han er fast ansatt ved Det Norske Teatret. Tore B. Granås : Kongen av Frankrike Født i 1975. Utdanning: Autodidakt. Tore har jobbet et år ved Det Norske Teatret hvor han bl.a medvirket i Romeo og Julie og Ronja Røverdatter. Best kjent er han nok for sine mange roller på Nord-Trøndelag Teater. Kongen av Frankrike er hans første rolle på Trøndelag Teater. Ole Martin Aune Nilsen : Hertugen av Burgund Født i 1978. Utdannet ved London Academy of Music & Dramatic Art. Stjørdalingen Ole Martin fikk rosende omtale for sin rolletolking som Johan Fager i forestillingen Ei ny tid på Steinkjer i 2005. Han er sist sett på Trøndelag Teater i suksessmusikalen Les Misérables. Trond Peter Stamsø Munch : Cornwall Født i 1960. Trond Peter er utdannet ved Statens Teaterhøgskole (1986-1989) og har vært ansatt ved Trøndelag Teater siden 1989 minus gjestevisitter på Hålogaland Teater. På Trøndelag Teater har han medvirket i en rekke roller og er også et kjent fjes fra flere TV- og filmproduksjoner – Landstrykere, Håkon Håkonsen og Offshore. Jan Frostad : Albany Født i 1950. Utdannet ved Statens Teaterhøgskole. Kom fra Den Nationale Scene til Trøndelag Teater i 1990. Han har siden den gang vært med i over 40 teaterproduksjoner, som dekker et bredt spekter når det gjelder rolletolkninger. Han "debuterte" på trønderscenen med Shakespeare, og har siden vært innom Ibsen, Holberg, Tsjekhov og flere av klassikerne.
Trond-Ove Skrødal : Kent Født i 1966. Trond-Ove er utdannet ved Statens Teaterhøgskole (1986-1989) og har etter endt utdannelse jobbet ved Teater Ibsen og Hålogaland Teater før han ble ansatt på Trøndelag Teater i 1996. Trond-Ove har hatt en rekke roller ved teatret og mange husker ham nok godt som Kurt i Erlend Loes Kurt koker hodet. Han hadde også en krevende oppgave i Lola - det mye omtalte stykket om Henry Oliver Rinnans liv. Harald Brenna : Gloucester Født i 1946. Utdannet ved Statens Teaterhøgskole (1969-1973). Harald hadde sitt praksisår ved Trøndelag Teater, og ble fast ansatt ved teatret etter endt studietid. Her ble han til 1985, bare med ett års avbrekk ved Teatret Vårt i Molde. Som freelancer har han gjestet de fleste av landets teatre. Han har medvirket i en rekke TV-produksjoner og serier, bl.a annet i Brigaden og Fox Grønland. Av spillefilmer kan nevnes Landstrykere, Håkon Håkonsen og Gåten Knut Hamsun. Kristofer Hivju : Edgar Født i 1978. Utdannet ved Det Russiske Akademiet for teaterhåndverk, GITIS Skandinavia (2001-2004). Kristofer har erfaring innen teater, TV, radio, som produsent og regiarbeid. Hans siste arbeidsoppgaver har vært som skuespiller ved Grusomhetens Teater. Rollen som Erlend i Kristin Lavransdatter var hans første på Trøndelag Teater. Pål Christian Eggen : Edmund Født i 1976. Pål Christian er utdannet ved Statens Teaterhøgskole (2002-2005) og kom etter endt skolegang til Trøndelag Teater. Han har jobbet for Norsk Filminstitutt, medvirket i flere kortfilmer og vært med i teatergruppa Pontenegrinerne. Hans første rolle på Trøndelag Teater var som Simon Darre i Kristin Lavransdatter.
Jan Erik Berntsen : Oswald Født i 1944. Sang- og plateartist med skuespillerutdannelse ved Trøndelag Teaters elevskole. Fra debuten i 1964 har Jan Erik medvirket i over 120 oppsetninger. Han har spilt i det meste som er satt opp av operetter og musikkspill, vært innom det absurde teater, klassikere, samtidsdramatikk og komedier. Marianne Meløy : Narren Født i 1970. Marianne er utdannet ved NTNU med grunnfag historie, mellomfag drama/teater og har også bakgrunn som journalist i NRK, medforfatter og skuespiller i Sjøkua. Har siden 1993 vært tilknyttet Trøndelag Teater og med-virket i flere forestillinger – både som skuespiller og medforfatter. Ble fast ansatt i 2005. Janne Kokkin : Goneril Født i 1961. Janne er utdannet ved Statens Teaterhøgskole (1981-1984). Hun har i sin tid her på Trøndelag Teater spilt mange sterke kvinneskikkelser. Janne har også jobbet en del med film, og ble bl.a nominert til Amanda-pris for sin rolle i Mørketid. I 2005 ble hun tildelt Teatrets Venners kunstneriske pris for rollen Stevie i Edward Albees Geita - eller hvem er Sylvia?. Marte Stolp : Regan Født i 1976. Utdannet ved Webber Douglas Academy of Dramatic Art (1995-1998). Marte debuterte på Trøndelag Teater som Borghild Stordal i Kranes konditori våren 2004. Før dette har hun jobbet for Hålogaland Teater, Riksteatret og spilt i Nicolai Frobenius’ Mikromani på Nationaltheatret. Hun har også flere oppdrag for Radioteatret og TV bak seg. Cici Henriksen : Cordelia Født i 1980. Cici er utdannet ved Statens Teaterhøgskole (2002-2005). Hun er født og oppvokst i Sarpsborg. Begynte å studere drama/teater og filmproduksjon i Trondheim i 1999. Var med i Studentersamfundets Interne Teater til 2002. Kom til Trøndelag Teater rett fra Teaterskolen. Debuterte som Ramborg i Kristin Lavransdatter.
ANNONSEBILAG
Er det noen der ute som trenger en poetisk scenograf til Mozarts Tryllefløyten? Helge Hoff Monsen har aldri funnet tid, grunn til, eller ønske om å nedtegne sin Curriculum Vitae – CV. Alle hans meritter ligger på hardisken hans – nemlig i hodet. Here we go:
- Shakespeare, Kjetil og Helge... Det tetteste og lengste forholdet har jeg til regissør Kjetil Bang-Hansen. Vi har vært så heldige å ha fått lov til å arbeide sammen fra vi begynte å lete etter en form, og fant et felles teaterspråk. Siden 1968 har vi stort sett vært et team. Jeg er sannsynligvis den scenografen i Norge som har gjort flest Shakespeare-oppsetninger. På listen over hans komedier og tragedier er det lettere å krysse av de jeg ikke har befattet meg med. En rekke av disse oppsetningene er i Kjetils regi. Hvis jeg skal trekke frem noen av dem, kan jeg nevne Leken i skogen, Helligtrekongersaften og Coriolanus – alle storartede forstillinger. Vi kjenner hverandre godt. Etter så lang tid er det utviklet et vennskap som jeg setter høyt. Vi enes alltid om en konsepsjon. Det er blitt en slags automatikk etter så mange år og oppsetninger. Det vi har felles, er i humoren og lengsel etter poesi. Og nå skal vi presentere resultatet av vår felles Kong Lear. Ingen av oss har gjort dette mektige dramaet før, så vi startet begge med blanke ark da vi gikk løs på analysen av Shakespeares hovedverk.
Som 15 åring kom Helge inn på Kunsthåndverksskolen i Bergen. Han var egentlig for ung, men hadde gått på kveldskurs der, og etter opptaksprøve fikk han "spesialtillatelse" til å begynne. Han skulle bli motetegner, men da det ikke fantes noen linje for denne disiplinen, ble det stofftrykk. I tillegg fikk han et godt grunnlag som maler, og "enslags" utdannelse i søm og snitt. Og innføring i det franske språk. Etter tre års studier i fødebyen, avtjente han sin verneplikt før han fikk jobb som kostymeassistent i det nyopprettede Fjernsynet. Han hadde fått et polsk statsstipend, og studerte russisk for å gjøre seg sånn passelig forstått – og selv forstå – når han nå skulle begynne på kunstakademiet i Krakow. Polen var, og er, ett av de ledende landene når det gjelder scenografiutdannelse.
Helge hadde da nettopp forlatt Trondheim og Trøndelag Teater hvor han hadde dekorasjon og kostymer på oppsetningene Tartuffe og En sommernattsdrøm med Eva Skiöld, og Hamlet i Stein Winges regi. I den senere tid har han gjestet oss i forbindelse med Dronningene, iscenesatt av Ola. B. Johannessen og Bevis med Kjetil Bang-Hansen. Helge har mottatt en rekke priser, Kritikerprisen og Oslo bys Kulturpris, blant andre. Så til den egentlig agendaen: - Scenografi En teaterforestilling er en beretning, en historie eller en tilstand satt under lupe. Scenen blir et univers som kan sammenlignes med en stor sudoku. Har man først fastlagt en bevegelse, må alt videre være kongruent med denne, i harmoni eller i kontrast. Scenografien – scenegrafikken – scenebildet – alt er viktige deler av et puslespill. Bildet, synsinntrykket er et rom med mennesker i bevegelse med skiftende gevanter. Altså er kostyme en integrert del av den visuelle helheten. Altså scenografien. For meg er krediteringen "scenografi og kostymer", i bl.a programblad, en skammelig språkblomst. Jeg protesterer stadig mot dette uten at jeg finner nevneverdig gjenklang. En scenograf er altså den som billedforteller forestillingen. Arbeidet begynner med å skaffe seg et forhold til teksten – i samarbeid med regissøren – og finne ut hvilke aspekter det skal legges vekt på. Det er jo utallige lesemåter, og vi må bli enige. Scenografen følger lojalt iscenesetterens valg. Gjør han ikke det, blir alt bare tøv. Av og til møter du såre øyeblikk, snev av forfengelighet, da du føler at din analyse ville gitt et bedre resultat... Kostymeskisser til Kong Lear tegnet av Helge Hoff Monsen
Foto: Roar Øhlander
I 1966 vendte Helge tilbake til Norge, etter å ha avslått et tilbud fra et tysk, renommert teater. Det ble i stedet en snarvisitt på et år ved Det Norske Teatret med den legendariske regissøren Thomazewski. I tiden som fulgte, frem til 1986 da han ble fast ansatt på Det Norske Teatret, har han hatt flerfoldige oppsetninger på de fleste scener i Norge. Han har i to lengre perioder vært på Rogaland Teater og på Den Nationale Scene, de siste av disse under Kjetil Bang-Hansens sjefstid - i henholdsvis Stavanger og Bergen. På Nationaltheatret var han i to år. Han var med i kretsen som etablerte Teatret Vårt i Molde i 1972 sammen med Kjetil Bang-Hansen, Ola B. Johannessen og en utvalgt gruppe skuespillere.
- Da tillater vi oss å spørre: Kong Lear med humor og poesi??? Poesien ligger i handlingen, i smerten. Humoren er tilstede i alt, og over alt - uansett hvor grusom verden er. Humor er i og for seg grenseløs – grenseløs primitiv – og kjenner ingen grenser.
Hatten er av blå filt, hunden er en stolt afgahnsk mynde, den elegante, unge mannen heter Helge – og stedet er Trondheim
Som ung var både mine og tidens idealer meget ekspresjonistiske – senere oppsto et ønske om en filmatisk realisme. I dag er scenebildet blitt en slags vindusdekorasjon - som man kaller design. Nå ser du knapt en design som er en integrert del av teksten. Ofte kan man egentlig spille hva som helst i en slik dekorasjon. En forestilling kan betraktes som et univers. For å visualisere dette universet, fylle det med "drømmebilder", må man ha skaffet seg en håndverksmessig kunnskap som gjør at man kan samarbeide med de som skal virkeliggjøre "drømmene". At teatrene i vår moderne tid har så mange dyktige håndverkere, er en utrolig lykke. Teatret bidrar nesten mer enn noen institusjon til å beholde en "nisje" av håndverk for ettertiden. Slik holdes gamle teknikker i hevd – man skal være oppmerksom på hvilken kunnskapsbank dette representerte og representerer for samfunnet som helhet. - Computer – eller blyant, hovedlinjal, pensel og aquarellskrin? Bruk av datateknikk i scenografier er en veldig interessant og spennende utvikling – man føler seg gammel bare ved tanken. Personlig er jeg ikke interessert i data som verktøy. Og det er vanskelig å se hva resultatene av utviklingen vil bli. Hva vil det si for formfølelsen i det lange løp? Om 100 år er det sikkert en ganske annerledes oppfatning av form – generelt. Om 200 år vil jeg gjerne komme tilbake som et nysgjerrig spøkelse og si "Ka sa eg!" eller "Tenk at eg tok så feil!"
- I over 40 år har du vært i denne profesjonen. Det har vel ikke vært bare klassikere på repertoaret ditt? Nei, langt ifra. Jeg har arbeidet med forskjellige teaterformer, og fått med meg det meste av teatrale uttrykk. Det skulle bare mangle – i min alder! Men jeg setter poetiske komedier høyest på ønskelisten. Jeg ville nødig brukt tiden min på dokumentarteater. Trøstesløst. Jeg har ikke noe der å gjøre. Det er å rekonstruere en episode av en virkelig hendelse – eller spekulere i den. Det blir tørt og falskt. Tross alt har jo alle sin forestilling om Quisling, for eksempel. I det øyeblikk det blir satt iscene sitter alle med sin tolkning av mannen og føler de blir løyet for. Denne type forestillinger skal overkomme så mye at det helt bryter teatrets regler om sted, tid og handlingens enhet. Jeg butter virkelig på denne form for teatral virksomhet som ikke er teatral i det hele tatt. - Er det noe du ønsker å gjøre på scenen som du ikke har fått gjort? Da Kjetil var teatersjef i Bergen satte vi opp Lessings Natan den vise. Etter dette skulle jeg gjerne ha ønsket å lage scenografi til Emilie Galiotti, også av Lessing. Men det ble det aldri noe av, dessverre. Og da jeg var ung, ble jeg bedt om å gjøre Mozarts Tryllefløyten. Det er et vidunderlig verk. Jeg fikk kalde føtter og trakk meg. Jeg turte ikke å være med på et så flott scenisk verk. Så helhetlig: Musikken, handlingen, alt det eventyrlige. En "grei" avslutning med pauker og fanfarer! Jeg skulle gjerne fått et tilbud om det nå, i ettertid. Er det noen der ute... Helge Hoff Monsen er veldig glad for å være tilbake i Trondheim. "I det hele tatt er det deilig å holde kontakten med teatre man har vært tilknyttet", sier denne begavete, kreative estetikeren fra Bergen, som er vennligheten selv. Og det er en udelt glede for oss å ha ham her igjen. Tekst: May Selmer
ANNONSEBILAG
"Alle mennesker blir Kong Lear" Regissør Kjetil Bang-Hansen og skuespiller Svein Tindberg forteller i dette intervjuet om Kong Lear, menneskets ansvar og den senere tidens naturkatastrofer. Vi har avtalt møte på en restaurant nær teatret like etter prøveslutt. Det er regn, siste dag i november 2006, året da våren kommer etter sommeren og det blir sendt ut pollenvarsel til advent. Vi kan bare frykte hvilke stormer vi har i vente. På Trøndelag Teaters Hovedscene er det William Shakespeares Kong Lear som fra 20. januar må kjempe seg gjennom stormen. Det er to usedvanlig erfarne teaterfolk som har satt seg fore å lose trønderpublikummet inn i en av de sterkeste historier teaterverdenen kjenner. Når jeg ankommer restauranten, sitter de og forsøker å løse et rytmisk problem i Kong Lear. - Her er det ingen tid å miste før premieren, utbryter skuespilleren Svein Tindberg (Kong Lear) når han aner min beundring over arbeidsmoralen. Verken Bang-Hansen eller Tindberg er nye på Trøndelag Teater. Jeg overrekker dem derfor en oversikt over hva de tidligere har gjort her. Tindberg var her fra 1987 til 1989 da han blant annet bergtok publikum som Osvald i Ibsens Gengangere. Han er siden blitt en meget folkekjær skuespiller, ikke minst gjennom sin egenartete stemme og måte å fortelle på. Mange romaner er formidlet av ham i både opplesninger på radio og i lydbøker. På scenen er han kjent for svært mange gjennom forestillingene Markusevangeliet og Apostlenes Gjerninger, som han for øvrig samarbeidet med Kjetil Bang-Hansen om. Bang-Hansen, debuterte som regissør på Trøndelag Teater for nøyaktig 40 år siden i 1967 med Broadwaysuksessen To på vippen. Teatersjef den gang var den beryktete Erik Pierstorff. Han skal ha sagt til den unge regissørspiren: "Klarer du dette, skal du få en oppgave til. Hvis du driter deg ut, skal du helt sikkert få en oppgave til." - Ja, han kan nok ha sagt noe sånt, Pierstorff var jo slik, sier Bang-Hansen, ennå opptatt av listen med egne produksjoner på Trøndelag Teater. Han kaster et nytt blikk på listen. - An-Magritt, har du spilt i An-Magritt også da, Svein? - Ja, det var den gangen Bjørg Vindsetmo skrev om meg i Dagbladet "der han kom inn nok en gang og gaulet på sitt Heidnische Göttin". Kjetil Bang-Hansen må sies å være en av de regissørene i Norge som har hatt mest innflytelse på norsk regikunst slik den vokste fram på 70- og 80-tallet. Han innførte en kontinental registil, som var fullt på høyde med strømningene i Europa. Du har alltid vært en skuespillerfavoritt, skuespillere sier de kunne komme hjem til deg og gråte og få noen trøstens ord? - Sånn er det ennå, skyter Tindberg inn. - Det har alltid vært min måte å drive teater på. Jeg hadde alltid åpent hus. For meg har det alltid vært viktigere å være sammen og føle tilhørighet med skuespillerne enn å være leder. Fellesskapet er hele poenget med teater, det er viktigere å tilhøre enn å lede. Ennå holder jeg kjempestore premierefester.
Du blir ikke sliten av det, da, etter 40 år? - Nei, du får jo vitalitet av det òg. De stadig nye folkene kan mye som vi ikke kan. Det holder oss unge, tror jeg. Det at det stadig kommer nye skuespillere til er det som gir meg krefter og motivasjon. Tindberg var en av de unge. Bang-Hansen ble rektor på Teaterhøgskolen det året han begynte der. - Det er klart at mitt teatersyn er preget av Kjetil som autoritet. Hva går det teatersynet ut på? - Grunnleggende var gleden Svein Tindberg og Kjetil Bang-Hansen ved det å arbeide. Det første jeg lærte av ham, var at man Det betyr at man ikke har lov å gi fra seg ansvaret. Å være etter en rangel aldri skal si til seg selv: Nå har jeg vært født er å bære et ansvar, det kan man ikke bare legge fra så slapp, at nå skal jeg virkelig jobbe. Arbeidet er alltid en seg. For da oppstår anarki. Av anarki oppstår brutalitet. premie, aldri en straff. Men som helhet går teatersynet ut Shakespeare bringer oss slik sett inn i Becketts verden på et menneskesyn, en kjærlighet til mennsker. Det handler om troen på teater som det siste sted, sammen med kirken hvor ingenting har mening. - Når man leser Kong Lear får man lett assosiasjoner til menneskeskapte naturkatastrofer og konsertsalen, hvor levende mennesker har sanne møter som Tsunamien og New Orleans, legger Tindberg til. med levende mennesker. Alt annet er på boks. Vi kan aldri - Ja, for naturen sier ifra: "Nå har dere føkket opp jorden konkurrere med TV eller film i realisme, men teatret har et lenge nok, nå tar jeg igjen". Se bare utenfor her nå, det hjerte hvis vesen er møtene mellom sanne, virkelige er som Danmark om vinteren. Slik kommer det til å bli i mennesker, doserer Tindberg. - I forlengelse av det Svein sier, vil jeg si at troen på at opp- framtiden. Det kommer til å regne, og vi kommer til å spise røde pølser. Virkeligheten tar igjen, spår Bang-Hansen. levelse forandrer verden er sterk i meg. Det er ikke kunnskap som gjør det, vi vet nok om grusomhetene. Det vi Vi vurderer ofte menneskeverd i forhold til hva vi trenger er å ta dem inn over oss. Kunsten og teatret minhar oppnådd, hva vi er. Kong Lear abdiserer, og hans ner oss om hva det vil si å være menneske, hva nærvær og tragedie er at han samtidig mister kongeautoritetilstedeværelse i andres liv er. Dypest sett tror jeg kunsten ten og døtrene sine. Når han står der strippet for skal gjenskape mennesket. alt, hva gjør ham da til menneske? - Man må spørre seg om hvorfor Lear gjør dette? Vi har Shakespeare på et norsk teater, det er ikke en valgt en ung Lear og gjør ansvarsfraskrivelsen hans tydelisikker vinner publikumsmessig. Hvorfor skal vi nå, gere på den måten. Den psykologiske forklaringen på hans knapt en måned etter jul og solsnu, komme og se fall blir noe som angår mange på hans alder i dag. Han et av de mørkeste stykkene som i det hele tatt er mister seg sjøl, fotfestet. Han vet ikke hvem han er lenger. skrevet? Men det er også et stykke om alderdom. Goethe har sagt: - Overskriften kan være: "Er du redd for Shakepeare?" "Alle mennesker blir Kong Lear." Det er en frustrasjon i Mange tror at han er vanskelig tilgjengelig på grunn av Lear - og alle gamle - over å sitte inne med kunnskap og versene, men det er han ikke. Det er en hel generasjon nå erfaring ingen vil ha. Men det er ingen tragedie på den som skriver tekster eller lytter til hip-hop som er musikk måten at det er håpløst. For den som blir konge etter Lear med tekster i streng, bunden form. Det er minst like strentar ansvar. Han har vært lengst nede, offeret. Det er ikke ge regler for tekstene deres som hos Shakespeare. Dette representerer en stor mulighet for teatret, svarer Tindberg. som i Shakespeares kongedramaer, for her finnes det håp. I alle kongedramaene handler det om et menneske som - Jeg kan begynne helt banalt med å si at Kong Lear er et blir en konge, men i Lear handler det om en konge som av hovedverkene i verdenslitteraturen, tar Bang-Hansen blir menneske, avslutter Bang-Hansen. over. For dette stykket griper essensen av et menneskeliv. Kong Lear orker en dag ikke mer å være konge og far. Tekst: Per Ananiassen Han abdiserer før han burde, og kaos og storm bryter løs.
Kursing av lærere Vi på Trøndelag Teater har lang tradisjon for å arrangere praktiske kurs i anledning stykker vi har på repertoaret. Denne vinteren legger vi opp til et kurs i forbindelse med Shakespeares Kong Lear – spesielt rettet mot lærere i videregående skoler. Solveig Hirsch, dramapedagog og historieforteller, er vår kursholder denne gang. Hun reiser rundt i hele landet med egne fortellerforestillinger i tillegg til å undervise i dramaturgi og drama. - Hva vil lærerne lære på denne dagen? - De vil få idéer og teknikker om hvordan man kan nærme seg en teatertekst på en ny måte. Målet er å gi elevene lyst til å gå inn i teatertekster generelt og Kong Lear-teksten spesielt. Vi vil jobbe praktisk med metoder som lærerne kan ta med seg tilbake på skolen.
- Vår erfaring med disse kursene er at elevene som gjennomfører opplegget blir mer motivert for teaterbesøk og får større utbytte av forestillingen de ser. Gleder du deg? - Ja, dette blir kjempegøy. Kurset er veldig konkret – og lærerne ser vanligvis stor nytte av å ha gjennomført dette. De gleder seg til å overføre opplegget til klasserommet. - Så lærerne er altså ikke de verste elevene? - De kan jo være vanskelig å lede da. De skal få lov å prate litt selv også. Erfaringsutveksling setter de pris på! Instruktør Kjetil Bang-Hansen vil stikke innom på kurset for å snakke om sitt arbeid. Kanskje det er noen ledige plasser på kurset når du leser dette? Ikke nøl med å ta kontakt med teatret.
Solveig Hirsch dramapedagog og historieforteller Tid: Onsdag 10. eller torsdag 11. januar Sted: Theatercaféen Kursopplegget blir også gjort tilgjengelig for alle interesserte på våre nettsider. Kurset er gratis. Tekst: Geir Schønberg
ANNONSEBILAG
Musikalen
Markus og Julie Av Klaus Hagerup, Ingrid Bjørnov og Benedicte Adrian Regi: Klaus Hagerup Scenografi: Per Kristian Solbakken Koreografi: Tomas Glans Dramaturg: Sigmund Sæverud Musikalsk ledelse: Trond Hustad Alle har vi vært, er eller skal bli forelsket. Derfor er Ingrid Bjørnov, Benedicte Adrian og Klaus Hagerups uroppførelse av Markus og Julie en varm og morsom musikal for hele familien. Forestillingen er bygget rundt Hagerups populære Markusbøker. Markus er 13 år og alle i den aldersgruppen vil kjenne seg igjen - samtidig som alle eldre vil få et nostalgisk og sjarmerende tilbakeblikk på sitt eget liv. Markus er konstant forelsket i mange – gjerne samtidig – og faller for en pen øreflipp, en skjev fortann, et par vakre øyne. Men saken er at ingen av de utkårede vet at han er hemmelig forelsket i dem. Han er så sjenert at han ikke en gang tør å snakke med en pike. Han betror seg til Sigmund, klassekameraten, som snusfornuftig forer Markus med råd fra sin "enorme" erfaring på kjærlighetens tornebelagte sti. For så å erobre både den ene og den andre som Markus var betatt av. Men sånn kan det gå når hormonene er i fri flyt, og nye, ukjente følelser herjer i guttegærne jenter og jentegærne gutter i overgangen fra barn til voksen. Klassen skal sette opp et skuespill, og hva er vel mer passende for ungdommene enn verdens mest kjente kjærlighetshistorie - Romeo og Julie. Engelsklærer Waage overvåker det hele. Prøvetiden begynner, og det gjør også forviklingene. For det første dukker en ny pike opp i klassen, Alexandra (fra Paris, tenk!). Hun skal selvfølgelig spille Julie. Og Sigmund får rollen som Romeo. Hvorfor i alle dage er Alexandras mor, Sara, med på prøvene? Hva skjer da "Julia" blir syk? Og Markus, hvor befinner han seg for tiden? Er han kommet over at Sigmund stjal Ellen Christine fra ham? Kanskje har han fått større selvtillit etter at han slo opp med Mona? Det blir en forvirrende og noe rotete prøvetid, men endelig går teppet opp for premieren på Shakespeares skuespill - med fullsatt sal. Første akt er ferdig. Det er da rektor opprørt over "callingen" avlyser andre akt. Hva i all verden er det som er galt, og hvordan takler "skuespillertruppen" denne beskjeden? Skuespillerne og syv dansende sangere med tonefølge av et orkester på seks vil gjøre forestillingen til vårens nye musikalsuksess. Urpremiere på Hovedscenen 29. mars 2007 Plakat: TIBE T Reklamebyrå Foto: Lasse Berre
De som er med i musikalen Markus og Julie: Trond Ove Skrødal : Markus Født i 1966. Trond-Ove er utdannet ved Statens Teaterhøgskole (1986-1989) og har etter endt utdannelse jobbet ved Teater Ibsen og Hålogaland Teater før han ble ansatt på Trøndelag Teater i 1996. Trond-Ove har hatt en rekke roller ved teatret og mange husker ham nok godt som Kurt i Erlend Loes Kurt koker hodet. Han hadde også en krevende oppgave i Lola - det mye omtale stykket om Henry Oliver Rinnans liv. Jakob Margido Esp : Mons, faren Født i 1943. Jakob er utdannet skuespiller ved elevskolen på Trøndelag Teater og ble som nyutdannet ansatt ved Rogaland Teater. Kom tilbake til Trondheim i 1972. Han har vært ved teatret siden og har medvirket i et utall skuespill i forskjellige rollefag. Jakob forbindes gjerne med kabareter og forestillinger litt "løse i snippen". Og mange kjenner han også som mannen bak Flettfrid Andrésen og Sivert Kvaksvik. Sigve Bøe : Sigmund Født i 1948. Sigve er utdannet ved Statens Teaterhøgskole (1969-1972) og er fast ansatt ved Det Norske Teatret. Han har jobbet på de fleste teatre i Norge og er også et kjent fjes for mange fra TV-ruta. Rollen som Markus sin venn Sigmund er hans første på Trøndelag Teater. Marianne Meløy : Mona Født i 1970. Marianne er utdannet ved NTNU med grunnfag historie, mellomfag drama/teater og har også bakgrunn som journalist i NRK, medforfatter og skuespiller i Sjøkua. Har siden 1993 vært tilknyttet Trøndelag Teater og medvirket i flere forestillinger – både som skuespiller/komedienne og medforfatter. Ble fast ansatt i 2005.
Marte Stolp : Ellen Christine Født i 1976. Utdannet ved Webber Douglas Academy of Dramatic Art (1995-1998). Marte debuterte på Trøndelag Teater som Borghild Stordal i Kranes Konditori våren 2004. Før dette har hun jobbet for Hålogaland Teater, Riksteatret og Nationaltheatret. Hun har også flere oppdrag for Radioteatret og TV bak seg. Line Verndal : Alexandra Født i 1972. Line er utdannet ved Statens Teaterhøgskole (1992-1995). Hun har vært engasjert ved de fleste teater i Norge. Har bred film- og TVerfaring og er kanskje spesielt godt kjent som Andrea fra NRKs TV-serie Brigaden. Rollen som Alexandra er hennes første ved Trøndelag Teater. Ivar Gafseth : Reidar Født i 1950. Potetbonde og musikksjef. Komponist og komiker. Ivar var den musikalske hjernen bak gruppa Difference på 60- og 70-tallet. Etter dette har han fått sitt alias i Olaf Sand i TV-serien The Julekalender og er en av tre herrer i Travellin’ Strawberries. Han har vært ansatt som musikalsk leder på Trøndelag Teater siden 1980 og er også blitt flittig benyttet som skuespiller. Tore Johansen : Per Espen Født i 1948. Utdannelse: Autodidakt. Tore er frilans sanger/skuespiller/entertainer. Slo igjennom som vokalist i Difference på 70-tallet. Gikk etter hvert over til sangoppgaver i musikaler og opera. Han har vært engasjert på Trøndelag Teater, bl.a i AnMagritt, Spelemann på taket, Forever Plaid, Comedian Harmonists og ikke minst Strawberry Fields Forever. Sistnevnte stykke ledet til gruppen Travellin’ Strawberries - som har blitt "verdensberømt" i Norge etter sin suksess med The Julekalender.
Arne O. Reitan : Lærer Bjartmar Waage Født i 1945. Arne er selvlært skuespiller, med sangundervisning fra Musikkonservatoriet i Oslo, befalsutdanning, salgslederutdanning, russe- og studentrevy. Etter å ha jobbet som freelanceskuespiller i Oslo, bl.a for fjernsynet, ble Arne O. Reitan ansatt ved Trøndelag Teater i 1970. Og her har han vært siden, med unntak av gjesteopptredener ved Riksteatret, Teatret Vårt og Nord-Trøndelag Teater. Arne er en flittig benyttet skuespiller – en allrounder. Helle Ottesen : Sara Monsen/Ellen Bye Født i 1946. Helle Ottesen var med da Oslostudentenes revy gjestet Studentersamfundet. Dette er den indirekte foranledning til at hun kom til Trøndelag Teaters elevskole under Erik Pierstorff. Oversikten over teatrets forestillinger viser at hun har hatt omtrent bare ledende roller etter at hun begynte i 1966. Hun har medvirket i en rekke produksjoner: I flertallige musikaler og kabareter, i komedier, klassikere og samtidsdramatikk. Hun har vært teatersjef, satt i scene, og vært medforfatter i bl.a Fordi jeg fortjener det og Bare må ha det.
ANNONSEBILAG
Huffavoss og en sang om ører Vi burde sikkert skjønt det på forhånd, Benedicte Adrian og jeg. At Klaus Hagerup ville være en bra mann å samarbeide med. Første møte fant sted i 2001, da Klaus og Nils Nordberg ba oss tonsette en krimmusikal om Den Syngende Frøken Detektiv. Vi var ikke spesielt vanskelige å be, vi hadde faktisk drømt om å skrive krim-musikk helt siden Gullguttene gikk som detektime på NRK på søttitallet.
Klaus ble ordentlig sint én gang sist vi jobbet sammen. Han kom på en gjennomgang og fikk se sitt trehodete spøkelse synge "DET ER EN MØRK OG STORMFULL NATT" - i fullt dagslys. Da eksploderte dramatikeren så brillene skvatt. Dette var nemlig KRIM og hvis det ikke ble MØRKT, ble det ikke SKUMMELT, og da kom vi ikke til å selge ÉN ENESTE billett. Natten før premièren klatret derfor to slitne teatersjefer rundt i teltet med gardintrapp og stiftet svart molton (tykk filt som ikke slipper inn en millimeter lys eller norsk sommer) i taket av teltet vi spilte i. Innen premièren ble det mørkt, skummelt, og kanskje også en smule varmt, skal vi tro skuespillerne. Benedicte og jeg takket ja nærmest på innpust da det ble spørsmål om Markus som musikal. Det har vært luksuriøst men litt voldsomt å ha en hel bokserie som underlagsmateriale. Den musikalske isbryteren i Markus og Julie ble scenen der Markus presenterer et kjærlighetsdikt til Ellen Christines ører. Mye har gjennom historien vært skrevet om skjønne kvinner, men en kjærlighetssang til ørene hennes hadde hvert fall ikke vi hørt før. Scenen der pappa Mons øver på sin rolle som amme skrev også nærmest seg selv. Og dermed var vi i gang.
Det skal sies at Klaus skriver veldig systematiske sangtekster. Det blir fort sånn når teksten kommer før musikken. Ikke noe slinger i valsen med verseføttene, liksom. Og siden Benedicte og jeg nærmest dyrker slinger i valsen som musikkform, begynte vi varsomt med litt kjærlig radbrekking av tekstene. Vi la til litt her, nappet bort litt der, byttet om noen linjer og sendte nervøst over forslag til nye versjoner. Det kunne gått riktig galt. En kunstner av en mer lettfornærmet type enn Klaus kunne tatt det ille opp og strøket på dør. Isteden ble han mindre og mindre skeptisk, mens vi tok oss mer og mer til rette. Han hadde riktignok siste ordet. Det har han fortsatt.
Foto: Yina Chan
Å skrive musikk til en helaftens musikal er en overveldende oppgave. Såpass skummel at vi sjelden eller aldri starter forfra, hvilket fort gir en følelse av bakkestart. I steden stuper vi inn rundt midten, finner en enkel, gjerne lystig scene som gjør at vi kan gripe oppgaven uten ærefrykt og hyperventilering. Isbryteren i Frøken Detektiv ble et mørkredd spøkelse med tre hoder som sa "huffavoss" i stedenfor "huffavmeg". De var tross alt tre og måtte forholde seg til flertallsformen. Da vi leste det, skjønte Benedicte og jeg at vi hadde truffet en dramatiker etter vårt hjerte, og melodiene begynte å trille ut.
Markus og Julie er egentlig to musikaler. En om Markus og en om Romeo og Julie. Balansen mellom de to historiene og hvordan vi skulle turnere overgangene, har forårsaket en del hodebry. Andre akt har vært skrevet om så mange ganger at vi en stund vurderte å lage en egen resteforestilling av alt vi ikke fikk brukt fra Romeo og Julie.
Klaus Hagerup, Ingrid Bjørnov og Benedicte Adrian
Saken er at Klaus skriver uforskammet musikalsk. Det mer eller mindre tyter musikk ut av bøkene hans, også de som ikke er tiltenkt å bli musikaler. Dessuten er han en ringrev når det gjelder å forutse hva som fungerer på en scene. Vi krangler jevnlig om hvor sangene skal ligge og hvorvidt en sang er et helt nummer eller bare en transportetappe. Jeg er selv av den oppfatning at det bør synges i tide og utide i en musikal. Venter man for lenge mellom hvert nummer blir det fort corny når skuespillerne bryter ut i sang.
Vi diskuterte alvorlig hvorvidt det var lurt at Klaus hadde regi og jeg var musikalsk ansvarlig. Vi har jo ikke akkurat noen nøktern avstand til stoffet. Men tanken på "hjemmealenefest" ble for fristende, da kunne vi jo gjøre hva vi ville. Det har vi også gjort. For drøyt 30 år siden lovet Klaus i sin mest kjente sangtekst, Ellinors vise, at det skulle bli "like fint å jobbe som å danse". Det har det i grunnen vært. Tekst: Ingrid Bjørnov
Foto: Per Kristian Solbakken
Per Kristian Solbakken er ansvarlig for scenografien. Her er foto av hans modell til Romeo og Julie-scenen. Målestokk 1:25
ANNONSEBILAG
Erindringer og betraktninger, hulter til bulter, med svevende tilknytning til scenografi
Foto: Turid Bjørnsen
Scenograf Per Kristian Solbakken Vi har forelagt ham listen over alt han har gjort. Den teller nærmere 70 oppsetninger. Han har selv fått velge hvilke, og hvordan, han vil beskrive arbeidet med dem. Vi fryder oss over hans fargerike, "billedlige" uttrykksmåte: Kong Lear i 1991. Regi: Wolfgang Pintzka. Jeg ble invitert på hotellrommet til Wolfgang. Der sto det et bord. Med tysk presisjon var det dekket med to kopper kaffe, to snaps og en kjeks til hver. Og servietter. Så satte han i gang med å tegne piler på et ark hvordan skuespillerne skulle gå i hver eneste scene. Og det var uten overhodet å ha hatt kontakt med meg. Jeg skjønte ingen ting. Etter en stund sa han: Hva synes du om stykket?
Mishima x 2 i 2002 Regi: Haukur Gunnarsson. Vi skulle på studietur til Japan, Haukur og jeg. Reisen for meg starta på biblioteket på arkitektavdelingen på NTNU. Fikk tak i masse bøker og tidsskrifter. Manuset var klart. Jeg har fremdeles skisseblokken med tegninger av scenografien som jeg laget allerede på flyturen. En stor opplevelse å fly mot øst – en uendelig soloppgang som var med på å inspirere åpningen på Mishima x 2. I Tokyo opplevde jeg en perfeksjonisme og tilstedeværelse med folk – som egentlig ikke var tilstede. Fantastisk å gå på fortauet og se seg om – ingen eldre med rullator, så aldri gravide, så aldri barn. Bare effektive folk som gikk med mobiltelefoner. Og så rent det var over alt! Hvordan Modell av scenografien til Berlinerpoplene kan dette gå an? Damer med munnbind og utstyr og uniforEn umulig gutt. Regi: Trond Birkedal. mer gikk ut og inn av bygninger hver halvtime – som et Stykket var det første som ble satt opp på Studioscenen militært rengjøringspoliti! Heftig! Minte meg om filmen da vi hadde flyttet inn i nybygget med Ola B. Johannessen. The Wall. Vi var enige om at vi måtte ha et legekontor – undersøkelsesbenk og instrumentskap og sånt. Men det endte opp i Det største inntrykket, utenom teaterforestillingene, var et klinisk, skremmende rom med bare tak og et gulv midt da jeg skulle hjem (til et hotellrom med badekar og ditto i spillerommet. Det så ut som det var revet ut av RIT – en tilbehør laget for en mann som var halvparten så stor som betongflate hvor armeringsjernet stakk ut. Fra himlingen meg). Det var en bod på gata som solgte jordbær pakket hang det en haug med ledninger. Alt var hvitt og betong. i cellofan. Side om side - og hver jordbær var akkurat likeOg masse, masse, masse blod. Gutten tok jo livet av samtlidan. Som om de var stanset ut av marsipan. Men de var ge fordi ingen hørte på han. I stedet for å lage titteskap ble ekte! Er de genmanipulerte eller sitter noen og plukker dekorasjonen liggende som ei ensom øy midt i rommet. Jeg ut de som er akkurat like? Og hva med resten av bæra? ble nominert til Hedda-prisen, og dro til Oslo. Tine Schwab Blir de til syltetøy? Hvis de har det her, da? Tenkte jeg. På var også nominert. Den tredje husker jeg ikke hva het. Men undergrunnen sto vi tettere enn tett. Vi ble stuva inn i voghun vant. Da ble Tine og jeg grusomt sure og fornærmet. nene av noen menn. På ei lystavle (Haukur kan japansk) ble Vi gikk på byen. Og det var ikke i nærheten av Farris det vi damer som ble voldtatt, der og da, oppfordret til å skrike tømte i oss løpet av den kvelden... ut og gå til anmeldelse. En kontrast til jordbæra... Foto: Per Kristian Solbakken
Per Kristin Solbakken er en kreativ scenograf med livlig fantasi og forestillingsevne – også utenom arbeidstid – til stor forlystelse for alle som kjenner ham. Debuten som scenograf var Stoppestedet av Julian Garner i 1981. Ola B. Johannessen satt i sjefsstolen. Han hadde nok merket at teatrets ivrige og idérike rekvisitør, på Huset kalt PK, hadde lyst på noe nytt og mer utfordrende. Sånn gikk det til at hans løpebane ble forvandlet – til det beste for ham selv og til berikelse for teatret. Mange av hans yrkesfeller har særegne uttrykksformer, og de engasjeres til oppsetninger der deres scenespråk kommer til rette. Som fast ansatt scenograf har Per Kristian tallrike og svært varierte arbeidsoppgaver. Det trives han godt med. Mangfoldet stimulerer og utfordrer. Heldigvis går det ikke an å sette dette ukonvensjonelle, herlig mennesket i bås. PK ville øyeblikkelig fått scenografisk klaustrofobi!
Da jeg kom hjem hadde jeg metallsmak i munnen ei hel uke. Det var som å sette tennene i aluminiumsfolie. Amalgamfyllingene skreik... Det gikk over. Nå kan jeg virkelig tenke meg å reise tilbake til Japan. Fått oppholdet på avstand og er forberedt på det meste.
Foto: Lasse Berre
Foto: Per Kristian Solbakken
Kong Lear er for meg som å komme på hytta – tidlig om våren – lav sol. Inni et dobbeltvindu var det ei spyflue som holdt på å våkne til liv. Feit, lillablå flue. Jeg slo den ihjel. Gørr og dævelskap over det hele. Det er Kong Lear for meg. En offerplass. Ja!, sa Wolfgang. Sprø opplevelse... Scenebildet ble en blokk med åtte tonn sement. Administrasjonen under Teaterloftet var livredde for å få den i hodet! Hele sommerferien gikk med til støpinga – jeg la inn fossiler - blader, tauverk, røtter, avstøpning av hender og ansiktet mitt. Ild og vann, luft og jord. Som en offerplass.
Modell av Pippis Villa Villekulla
En scene fra Mishima x 2
Vanligvis går det greit å samarbeide med regien. Men en gang jobbet jeg med en instruktør som visste eksakt hvordan hun (nevner ikke navn) skulle ha det, og konseptet var helt sementert. Da følte jeg meg som en sprellemann på veggen. Det var bare å trekke i trådene, så skulle jeg sprelle. Hun skulle egentlig ikke ha noen scenograf. Men hun klarte ikke å formidle idéen sin til verkstedene. Så det ble ropt på Per Kristian om hjelp. Jeg måtte lage modell og prøve den ut i 1:1 på malersalen. Så ble den flyttet, bit for bit, ned i Teaterkjelleren. Det er den verste tiden jeg har opplevd. Det skulle lages sånn og sånn, slik hun hadde sett det for seg – i hodet. Det er akkurat som at jeg skulle be deg gå hjem og skrive Brødrene Løvehjerte om igjen – men likedan. Forstår du? Jeg kom med motspill – et annet uttrykk – men det ville hun ikke ha. Det hadde blitt skitfint. Jeg fikk utslett av samarbeidet, eller mangel på det. Man kan jo ikke drepe et menneske. Man må bite tenna sammen og utføre jobben man er pålagt. Jeg varslet teatersjefen om at dette ikke måtte gjenta seg. Og det har det ikke gjort... Markus og Julie er det jeg holder på med akkurat nå. Jeg har nylig hatt to andre produksjoner samtidig. Berlinerpoplene var utfordrende. Som et filmmanus, hvor man kan "klippe" fra fjøs til badekar. Selv om den andre forestillingen Takoradi var enkel, trengte den sin tid. Markus og Julie skal handle bare, eller nesten bare, om kjærlighet. Om testosteron som går over topplokket. Jeg har tenkt å lage vilt kaos. På gulvet ligger det en virvelvind. (I oppveksten min var det bare kveiser og store sorte og hvite hull.) Det er mange spillesteder i musikalen, med en samlingsplass i sentrum. Det er et grått, vanlig oppholdssted. Men scenografien i gymsalen, der Romeo og Julie skal spilles, står i fin kontrast. Her blir det fargerikt. Og det blir mange overraskelser! En av dem er at jeg skal ha en ordentlig bil som kjører på scenen, helst en Mini Morris. Vi får se hva det blir... Tekst: May Selmer
ANNONSEBILAG
Nu går det over egg og stokk Av og med Jakob Margido Esp og tekster av Tor Gunnar Heggem Bearbeidelse og regi: Helle Ottesen Musikkarrangement: Per-Olaf Green Musikere: Per-Olaf Green og Ove Bjørken Lys: Jo Christian Thobro Lyd: Jan-Emil Indergaard Espresso, som Jakob & Co serverte i Theatercaféen for noen år siden, falt så godt i publikums smak at han har anrettet en ny kabaret - etter samme oppskrift. Tittelen har han bemektiget seg fra fru Flettfrid, som i tide og utide karakteriserer utviklingens gang på denne måte når den ikke er synkron med hennes oppfatning og smag. Hun har nu pådratt seg en lei sceneskrekk og vil heller ikke legemliggjøres på TV. Derimot har hun etablert eget lydforlag hvor hun usensurert vil gi sitt besyv i saker som går over egg og stokk i caféen. Eggleverandør Sivert Kvaksvik stiller seg imidlertid til disposisjon. Han har mye på hjertet og har bebudet bidrag fra en disharmonisk virkelighet - helt uten sminke. Ragnvald Klakken er et nytt bekjentskap i denne forestillingen. En Trondheimsgutt som er helt enig med Esp i at det vi ikke snakker om, ofte er det viktigste. Siden Jakob var barn har han vært opptatt av Alf Prøysen og det univers han formidler. Til denne forestillingen har han gjort et dypdykk ned i steinrøysa og funnet nye skatter, og hentet opp populære svisker som er blitt allemannseie. Prøysen var et menneske med mange sinn. Derfor kunne han vise oss både den komiske og den tragiske maske. Vi blir aldri ferdige med verdensborgeren fra husmannsplassen. Jakob gjør seg også til talsmann mot tabuer og fordommer: "Nå er jeg grundig lei av homo- og heterodebatter. Nå må vi heller løfte blikket og begynne å snakke om at vi alle har et følelsesregister langt mer fleksibelt og mangfoldig enn det vi er lært opp til å tro", sier Jakob. Og fortsetter: "Verden går tross alt fremover. Den har jo ikke noe annet sted å gå...". Jakob Margido Esp og musikere gir til beste en "drøy" time med skjemt og adspredelse, ispedd en liten pekefinger - uten å bli for alvorstung - når det går over egg og stokk. Urpremiere i Theatercaféen 30. desember 2006
Foto: Marianne Soknes Øiamo
Jakob Margido Esp: Født i 1943. Jakob er utdannet skuespiller ved elevskolen på Trøndelag Teater og ble som nyutdannet ansatt ved Rogaland Teater. Kom tilbake til Trondheim i 1972. Han har vært ved teatret siden, og har medvirket i et utall skuespill i forskjellige rollefag. Jakob forbindes gjerne med kabareter og forestillinger litt "løse i snippen". Og mange kjenner han også som mannen bak Flettfrid Andrésen og Sivert Kvaksvik.
Hils på forestillingens gjester!
Tre om teateravisa Etter tilbakemeldingene vi hittil har fått, er de fleste svært fornøyde med Teateravisa. Og vi beflitter oss på å bli enda bedre. I den anledning har vi tatt kontakt med meningsberettigede frontfigurer – fra forskjellige sosiale lag i Trondhjem og omegn. Her er deres kommentarer til forrige utgave av avisa:
Flettfrid Andrésens herkomst er en smule dulgt. Selv hevder hun å være datter av en svensk adelsmann, Carl von Rosenkrantz, som forvillet seg over grensen og havnet i et usedvanlig fuktig og festlig lag på Rørosmartnan. Onde tunger påstår hun ble født i Rissa og tidlig ble satt bort til et mer bemidlet ektepar på Nedre Singsaker. Noe fru Andrésen hardt benekter. Etter et brevkurs i finere gastronomi, traff hun i godt mørnet alder Flodtjof Andrésen på Erichsens Conditori på Nordre, og det ble kjærlighet ved første punsjkake. Dog ikke på livstid. Han tok seg den frihet å fratre deres mellomværende på 80-tallet, og da ble fruen så krenket at hun sendte Flodtjof til Notodden og konfiskerte deres storslagne hjem Crystal Palace - hvor hun ble sittende i et usedvanlig uskiftet bo. Der sitter hun fremdeles.
Vi fruerne opp på Øvre Singsaker mottok med sval glede Theateravisen som bilag til den allerede bilagsfyldige Adresseavisen nu i høst. Men det gav mersmag. Vi fruerne er jo ydderliggående kulturbevisste og ser alle forestillinger ved Trøndelag Teater som holder et visst nivau. Rigtignok måtte vi sette våre abonnementer i midlertidig bero på 80-tallet, da skuespilderen Frode Rasmussen hadde en tangdens til å ville kle av sei nedentil i alle clasiske oppsetninger han på den tiden kastet glans over.
Sivert Kvaksvik kom til værden ved en skjællsættendes sætefødsel på Bynesbussen. Det e itj så greit for unga som bli født med hauet sitt sist, sjø. Så hain vart itj no'n læsehæst, akkurat, men når det gjaldt alt praktisk, klart'n sæ godt, gutkvalpen. Med traktorn hadd'n i konfirmasjonsalder'n bare sju veilt på samvittigheta. Nitten år vart'n tatt opp i 4H – avdeling Melhus – som hospitant. Hain har no et småbruk på Byneset, e medlæm av Bondelaget og driv med jordbær og høn – uten fuggelvirus. Sykkel har hain skaffa sæ for å fær rundt og sælg – svart. Prior vil'n itj ha no med, og å stå på torvet å frys e heller itj nå for'n Sivert. Han e stærkt imot golfbanen på Spongdal. Hain like itj fullvaksne kara som ødelægg dyrkamarka for å få en liten kvit ball nedi et oppstappa hesjestaurs-høl!
Med vennligsindet hilsen Fru Flettfrid Andrésen
Men i dag er der fest og glede over vårt theater. Vi fryder oss over de gode tider, men har et lite ønske: Kunne Theateravisen komme i en någet mere glanset versjon – slig at det var mere naturlig å la den ligge fremme på mitt ostindiske avlastningsbord i Den Blå Salong?
Æ e itj så opptatt tå teater, men Teateravisa va god å ha da ho kom i høst for æ mangla paper på dass. No e æ – som ækte bynæsing fortørna over at alt utpå Byneset ska dramatiseres på teatret og te og me kom på Fjernsynet! No må vi få fred snart så bøndern kannj bynnj å arbe igjæn. Ellers får di no ha godt nytt år. Sivert Kvaksvik
Mitt navn er Ragnvald Klakken. Jeg er inngrodd Trondhjæmmer. Etter endt skolegang fikk jeg jobb i elektrobransjen. Ikke for å skryt, men kameratan på 3T (vi pumper jern tre ganger i uka mot lyskestrekk) synes jeg er en grepa kar. Jeg bor bra, har en brukbar Mazda og økonomien er tilfredsstillende. Det som plager meg, er at mine primære, elementære behov ikke blir tilfredsstilt. Alle mine vitale funksjoner er intakte. Er det en kvinne der ute som har bruk for meg og mine ferdigheter? Det haster. Villige, kjønnsmodne kvinner kan ta kontakt direkte med meg: klakken.e.klar@dottmail.com Tekst: May Selmer
Hærlig læsestoff! Men æ savne pirrende småplukk fra unge, barmfagre skuespillerinners private liv foran sminkespeilan og i garderoban før og ætter prøva og forestillinga. Kunnj gjærne ha tenkt mæ å maila med ei flott skuespillerinne av en rimelig gunstig årgang. Min mailadresse e: klakken.e.klar@dottmail.com Ragnvald Klakken
ANNONSEBILAG
Taube
En kabaret basert på Evert Taubes musikk og diktning Av Bentein Baardson og Bodil Kvamme Regi: Bentein Baardson Musikalsk ledelse/arrangement: Håkon Berge Scenografi: Ingeborg Kvamme Dramaturg: Bodil Kvamme Kapellmester/repetitør: Åsmund Flaten Koreografi: Anderz Døving Lysdesign: Torkel Skjærven I orkestret: Åsmund Flaten, Rasmus Rohde, Lars Hilde, Kjell Are Strøm, Jovan Pavlovic og Erlend Smalås. Vagabond med argentinsk statsborgerskap "Ved min ankomst til jammerdalen onsdag den 12. mars 1890 kl. 5 ble jeg ansett som dødfødt, og lagt bort. Men da doktor Petter Silfverskiold skulle attestere dødsfallet, nøyde han seg ikke med det. Han fikk liv i meg". Legen reddet livet til et guttebarn som skulle bli en av Sveriges mest folkekjære og avholdte trubadurer. Han var først og fremst komponist og lyriker. Han hadde store skjønnlitterære aspirasjoner, og fikk utgitt flere bøker. Men neppe verdt å nevne... Han var en pussig fyr - en original med ytterst fasetterte, noe utagerende, karaktertrekk. Foreldrene (med 13 barn!) så seg ikke råd til å hjelpe Evert videre på den "tornefulle", ambisiøse veien han hadde ønsket seg. Heldigvis, hadde vi nær sagt, for hadde han ikke blitt sendt til sjøs, ville ettertiden blitt snytt for en eventyrlig viseskatt fra eventyrlige opplevelser i fjerne farvann. På fremmede kontinenter lærte han seg å spille banjo og gitar, uten å kunne noter. Om vi skal tro veloppdragne biografer, tilegnet han seg spansk og italiensk. Livets skole fikk han på kjøpet. Marken var pløyet for en karriere i hjemlandet, hvor han krydret sine visebøker og opptredener bl.a med skjærgårds- idyll og svenske sommerbilder. Og introduserte varme tangorytmer for et kjøligere klima. Nå lar vi kabareten Taube fortsette historien om Everts liv, hans viser og virksomhet. For full musikk fra et seksmanns orkester overlater vi scenen til de mest kjente av trubadurens nærmeste "pårørende": Fritiof Andersson, Karl-Alfred, Rönnerdahl, Calle Schewen, Carmencita, Pepita, Rosa og Ellinor. Gjennom et tyvetalls musikalske numre skal vi hylle artisten og mennesket Evert Taube – 30 år etter hans død. Men arven etter ham lever i beste velgående - bl.a gjennom hans sønn Sven-Bertil. Urpremiere på Gamle Scene 16. januar 2007 Plakat: TIBE T Reklamebyrå
De som er med i Taube: Øyvind Brandtzæg : Fritiof Andersson Født i 1971. Øyvind er utdannet ved Postgraduate classical acting course ved London Academy of Music and Dramatic Arts, Cand. mag. - NTNU bl.a med musikk mellomfag. Har siden 1996 mer eller mindre vært tilknyttet Trøndelag Teater som skuespiller, musiker, sanger og Lørdagscafé-ansvarlig. Øyvind fikk Teatrets Venners kunstneriske pris i 2004 for sin innsats i rollen som den CP-rammede gutten Petter i suksessforestillingen Purpur og gull. Arne O. Reitan : Karl-Alfred Født i 1945. Arne er selvlært skuespiller, med sangundervisning fra Musikkonservatoriet i Oslo, befalsutdanning, salgslederutdanning, russe- og studentrevy. Etter å ha jobbet som freelanceskuespiller i Oslo, bl.a for fjernsynet, ble Arne O. Reitan ansatt ved Trøndelag Teater i 1970. Og her har han vært siden, med unntak av gjesteopptredener ved Riksteatret, Teatret Vårt og Nord-Trøndelag Teater. Arne er en flittig benyttet skuespiller – en allrounder. John Yngvar Fearnley : Rönnerdahl Født i 1940. Startet sin karriere i Den Norske Operas kor. Etter to år der, ble han ansatt på Det Norske Teatret – som "scenekunstnar" – og debuterte i Spelemann på taket. I 1970 kom han som skuespiller til Trøndelag Teater. Han har medvirket i et hundretalls forestillinger, og har fått med seg det som er å erfare på de skrå bredder. John Yngvar har gjort mange store roller spesielt innen operetter, musikaler og kabareter.
Hallbjørn Rønning : Calle Schewen Født i 1950. Hallbjørn er utdannet ved elevskolen ved Rogaland Teater. Kom til Trøndelag Teater i 1975, og siden den gang har han vært svært flittig brukt som skuespiller. Han har et utpreget musikalsk talent, sans for det absurde og dekker også tyngre rollefag. Hallbjørn har gjestet Hålogaland Teater, Nordland Teater og har lest inn utallige lydbøker. Tone Søyset Døving : Carmencita Født i 1975. Tone har fire års sangutdanning fra Griegakademiet i Bergen (1996-2000). Hun har medvirket i en rekke kabareter og musikaler rundt omkring i Norge, men best kjent er hun nok for det nordtrønderske publikum. Tone er sanger i musikkgruppa Famntak. De ga nylig ut sin CD nr. 2 - Leirfivelandet som ble meget godt mottatt av musikkanmelderne. Carmencita er Tones første rolle på Trøndelag Teater Gunnhild Sundli : Pepita Født i 1985. Nøkkelkompetanse: Ekstreme kvaliteter innen sang, folkesang og med et sterkt og særpreget scenisk uttrykk. Gunnhild har gått på drama- og musikklinjen ved Heimdal vgs og tatt sangtimer siden hun var ni år. De fleste har hørt om Gåte-Gunnhild og etter at gruppa Gåte tok pause i 2005 har hun også befestet sin plass som allsidig skuespiller. Pepita er Gunnhilds første rolle på Trøndelag Teater. Kathrine Strugstad : Rosa Født i 1975. Kathrine er blant Norges mest benyttede musikalartister og er utdannet cand. mag med klassisk sang og musikkteater fra Musikkonservatoriet i Trondheim og har også flere år bak seg som danser. Hun har gjort store musikalroller på bl.a Nationaltheatret, Chateau Neuf og Trøndelag Teater, deltatt i norsk Melodi Grand Prix og vært gjest i NRKs Beat for Beat og TV3s Popstars.
Hildegunn Eggen : Ellinor Født i 1953. Ansatt ved Nationaltheatret etter Statens Teaterskole. Kom til Trøndelag Teater i 1985. Hun startet "beskjedent", som Ingrid, den grønnkledde og Anitra i Peer Gynt. Siden har hovedroller stått i kø. Hildegunn er også en komedienne av klasse: Lilli i Russels Lilli Valentin er, blant andre, et lattervekkende bevis på dette. Hildegunn har i en årrekke medvirket i spelet på Stiklestad, hun har laget egne programmer og er en ettertraktet oppleser. Torgeir Reiten : Inspisient, Evert Andersson Født i 1977. Torgeir er nesten utdannet sykepleier, men sykepleien ble droppet til fordel for Statens Teaterhøgskole (2002-2005). Han har vært aktiv som musiker i forskjellige band fra 13-årsalderen, først og fremst som sanger. Hans første rolle som profesjonell skuespiller var som Ulv Haldorssøn i Trøndelag Teaters oppsetning av Kristin Lavransdatter. Ragnhild Sølvberg : Vaktmesteren Født i 1946. Ragnhild er utdannet ved Rogaland Teaters fireårige elevskole. Hun forlot Stavanger i 1972, og ble fast ansatt ved Trøndelag Teater. Her har hun spilt i en rekke komedier, musikaler, monologer og kabareter – i tillegg til seriøse, klassiske stykker. 1996 mottok hun Teatrets Venners kunstneriske pris for tolkningen av rollen som Karen Blixen i Lucifers Barn – en monolog hun selv hadde oversatt og som ble spilt i Theatercaféen.
ANNONSEBILAG
En skandinavisk verdenstrubadur Vi sitter benket i kantina på teatret med Team Baardson ved prøvestart på Taube - en kabaret basert på Evert Taubes musikk og diktning. Alle har ristet ørkensanden ut av klærne sine etter Peer Gynt foran pyramidene, og Bentein er iferd med å avslutte sitt engasjement som direktør for Ibsen-året. - Hvorfor en Taube–kabaret på Trøndelag Teater? BENTEIN: Fordi han representerer en viseskatt. Han er en klassiker og en "story-teller" med komprimerte historier av Guds nåde, og han er en stor poet. BODIL KVAMME (dramaturg): Taube skrev tilsammen 57 bøker som han slet med gjennom hele livet, men som han selv sa: "Så kunne jeg skrive en vise ned på en serviett og ble plutselig landskjent". Men noter kunne han ikke, verken skrive eller lese, og så var han arrogant nok til ikke å ville lære det heller. BENTEIN: Han vokste opp i et religiøst miljø hvor det ble sunget mye. Dengang måtte man underholde seg selv. Det var verken radio eller TV. BODIL: Og denne blandingen av Bellman, religiøs sangtradisjon og skillingsviser var ballasten hans. Og da han så dro til sjøs ble veien fra skillingsviser til sjømannsvals og til Latin-amerikansk tango ikke lang. Som en stor beundrer av Dante ble han også sterkt farget av den provencalske og italienske visen. Alt dette blandet han sammen til sin egne poetiske personlige stemme hvor også den nordiske sommernatten var med. - Er det en ren Taube-konsert dette her? BENTEIN: Nei. Vi har laget et manus hvor ni av Taubes mest kjente skikkelser setter hverandre stevne etter hans død. Fritiof Andersson er den evige skandinaviske sjømannen som gjennomlever forlis, møter prostituerte og alle livets skyggesider, men en uforbederlig romantiker og optimist. Mens Rønnerdahl for eksempel danser i olivenlunden
med vinløv i håret, en flaske i hånden og lettkledde damer i armene. - Har disse karakterene virkelig levd? BENTEIN: Selvfølgelig var han en notorisk ljughals som stjal fra andre og gjorde det til sitt eget. Noen av karakterene har han truffet og noen har han diktet. Men alle er de talerør for sider i hans eget sinn. Vi stifter bekjentskap med disse skikkelsene etter at han er død hvor de krangler om hvem som har betydd mest i hans liv og hva som var viktig for ham. INGEBORG KVAMME (scenograf): Dette har gitt Scenograf Ingeborg Kvamme, regissør Beintein Baardson, musikalsk leder Håkon Berge og oss mulighet til stort spenn i dramaturg Bodil Kvamme gleder seg til salen er fyllt med publikummere. tid når det gjelder kostymer, siden karakterene ble skapt i - Da kommer vel alle sviskene på rekke og rad. hele hans kreative periode - Mange av dem ja. Men det er balansert med viser som fra 1915 til 1970. kanskje ikke er like kjent, men som hjelper handlingen fram, satt opp mot publikums forventninger om kjente, kjære I scenografien har vi søkt etter en letthet med fragmenter melodier. som gjør at fantasien kan leve. Vi kan jo ikke dra inn en hel pampas på scenen. Dette er en teaterlek, en magisk natt på - Hva er limet i handlingen? scenen hvor vi danser og synger oss gjennom et gravøl og BENTEIN: Det er karakterenes forhold til hverandre, til rekviem over Taubes liv. Taube og det faktum at han er død står stykket utspilles. Skaperen, Allfader, Gud er død, og hvordan skal de gå - Hvordan blir musikken formidlet? videre med sine liv uten han som har skapt dem? Men HÅKON BERGE (musikalsk leder): Med et profesjonelt skaperens poetisk-musikalske univers lever videre – og det seksmanns orkester skal vi finne et klangbilde som folk forer den vi skal oppleve på Gamle Scene fra 16. januar. binder med Taube. Hvert instrument forteller noe om de enkelte karakterene. Trekkspillet er sjømannen og fiolinen Tekst: Otto Homlung forbindes med romantikken, balladen og det sødmefylte.
Seks om Taube De fleste av oss i Skandinavia har kjennskap til Evert Taube. Noen av oss elsker hans viser, andre husker ham vagt fra musikkundervisningen på skolen, eller fordi koret hadde ham på repertoaret. Spesielt den yngre garde sier at de ikke vet hvem han er, men de synger allikevel med når hans sanger spilles på radioen. Evert Taube var Skandinavias første superkjendis og da han døde i 1976 etterlot han seg 280 viser, fortellinger og flere romaner. I forbindelse med urpremieren på Taube har vi spurt "seks på gata" om deres forhold til trubaduren: Knut Fagerbakke, varaordfører - Når eg ser bort frå diverse sanger av Taube som me song i folkeskulen, blei eg betre kjent med Evert Taube på seine kveldar der ungdom samla seg til allsang. Det som imidlertid gjorde at eg blei skikkeleg glad i Evert Taube sine viser, var musikalen Så lenge skuta kan gå, som gjekk på Det Norske Teatret på 70-80 talet. Lasse Kolstad, Rolf Just Nilsen, Sølvi Wang og Brit Langli sine tolkningar av Taube sine viser i Hartvig Kiran sin vakre omsetting til nynorsk gjorde sterkt inntrykk. Den finaste visa er likevel Brevet från Lillan, som eg har syngje mange gongar for mine fire barn.
Tove Ramlo, kordirigent Jeg kan ikke huske første gang jeg møtte Evert Taubes musikk, for den har alltid vært der. Brevet från Lillan var jo et sikkerstikk for en ung, sangglad jente. Essensen er Evert Taubes lett tilgjengelige tekster i kombinasjon med gode og festlige melodier. Hans musikk er høyt skattet i korsammenheng. I nynorsk oversettelse ble det kabaret med Songlaget i BUL på tidlig 80-tall, og for Cantus har vi fått arrangert Tango i Nizza og Pierina i heftig duett med en feiende flott baryton! Å synge Evert Taubes musikk betyr mye for et stort publikum, men et av mine sterkeste minner er uten publikum! Cantus sto i fjæra et sted på Sørlandet og så utover et vakkert bilde av sol og sjø, og sang Så skimrande var aldrig havet.... Ikke noe publikum, men en sterk opplevelse jeg aldri glemmer!
Terje Roll Danielsen, investor - Med Taubes viser kommer drømmene. De du er deg bevisst, og iblant nye. Vare og vakre stemninger, men også friske saker. Barnets savn, ungdommelige forlystelser og den modne tenkers tanker. For glede og for vemod. - Alt fra guttedagene har jeg hørt mye Taube, på plateinnspillinger som knitret, og i familieselskap hjemme hvor min morfar gjerne sang. Og så synger jeg visene for meg selv - det gjør vel forresten alle. Gunnar Flikke, tidligere sjefredaktør i Adressevisen - Mitt første møte med Evert Taube var i en studenthytte på Hardangervidda. Vi var gjeng med studenter fra Universitetet i Bergen som hadde leid oss en hytte for å gå på ski. Og om kveldene ble det peiskos med visesang. Jeg falt spesielt for ei vakker sunnmørsjente med gitar. En så vakker stemme hadde jeg aldri hørt - og da hun fremførte Taubes Fritof i Arkadien og avsluttet med Oh, darling, happy days are here again, smeltet jeg helt. Dette var ved påsketider i 1970. Året etter giftet vi oss og har holdt sammen siden den gang. Taube er det blitt mer av. Når venner samles hjemme hos oss blir det gjerne visesang og favoritten er gamle Evert. Hver sommer har vi fest på vårt landsted. 20-30 mennesker er samlet i en langhelg hvor alle bidrag med sang og musikk. Det blir mest allsang og ingen visedikter har flere av sine sanger i våre teksthefter. To ganger har vi også dratt til Taubespelen på Ängön i Bohuslän. 5-6000 Taubetilhengere samles her hvert år for å lytte til kjente artister som synger Taube. Allsang blir det selvsagt også mye
av. Forrige gang var vi en gjeng på 14 trønder som reiste ned. For de som er glad i Evert Taubes viseskatt anbefales denne festivalen. Du finner mer om den på Taubespelen.com Merete Søbstad, teaterkontakt for Manpower og Cantus - Taube er det ultimate ferieminnet! De fleste sommerferier i barndommen ble tilbrakt i Roslagen (Grisslehamn) hos tante og min svenske onkel. Jeg er vel mer eller mindre oppflasket med alle hans vakre viser og gleder meg veldig til å se forestillingen på Trøndelag Teater. I Cantus sang vi et sviske-arrangement av Så skimrande og ingen av Cantuspikebarna glemmer vel samarbeidet med Per (Pelle) Vollestad og en fellesversjon av Pierina. Ulf Risnes, musikant - Jeg er vel ikke noen Taubekjenner, men jeg har stor respekt for mannen som låtskriver. Jeg har en cd med Taube der han synger selv, og det er kanskje ikke veldig imponerende :) men sønnen Sven-Bertil har fått til et par bra versjoner, og av dem må jeg si at Änglamarken er min favoritt, den har jeg likt siden første gang jeg hørte den. Fantastisk tekst vi alle burde legge oss på minnet. Og er det Evert som har skrevet Så skimrande var aldrig havet også, så ligger jeg og slikker støvet foran hans grav!
Tekst: Sissel Grønlie
ANNONSEBILAG
Spilleplan våren 2007 Med forbehold om endringer
HOVEDSCENEN JANUAR tirsdag 02.01 onsdag 03.01 torsdag 04.01 fredag 05.01 lørdag 06.01 mandag 08.01 tirsdag 09.01 onsdag 10.01 torsdag 11.01 fredag 12.01 lørdag 13.01 mandag 15.01 tirsdag 16.01 onsdag 17.01 torsdag 18.01 fredag 19.01 lørdag 20.01 mandag 22.01 tirsdag 23.01 onsdag 24.01 torsdag 25.01 fredag 26.01 Lørdag 27.01 mandag 29.01 tirsdag 30.01 onsdag 31.01
FEBRUAR torsdag 01.02 fredag 02.02 lørdag 03.02 mandag 05.02 tirsdag 06.02 onsdag 07.02 torsdag 08.02 fredag 09.02 lørdag 10.02 mandag 12.02 tirsdag 13.02 onsdag 14.02 torsdag 15.02 fredag 16.02 lørdag 17.02 mandag 19.02 tirsdag 20.02 onsdag 21.02 torsdag 22.02 fredag 23.02 lørdag 24.02 mandag 26.02 tirsdag 27.02 onsdag 28.02
MARS torsdag fredag lørdag mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag
01.03 02.03 03.03 05.03 06.03 07.03 08.03 09.03 10.03 12.03 13.03 14.03 15.03 16.03 17.03 19.03 20.03 21.03 22.03 23.03 24.03 26.03 27.03 28.03 29.03 30.03 31.03
19.30 19.30
Kong Lear
19.30 19.30 19.30 19.30 18.00 19.30 19.30 19.30
Berlinerpoplene Berlinerpoplene Kong Lear Kong Lear Kong Lear Berlinerpoplene Berlinerpoplene Kong Lear
19.30 19.30 18.00 19.30 19.30 19.30 19.30 19.30 18.00 19.30 19.30 19.30 19.30 19.30 19.30
Kong Lear Kong Lear Kong Lear Berlinerpoplene Berlinerpoplene Kong Lear Kong Lear Kong Lear Kong Lear Berlinerpoplene Berlinerpoplene Kong Lear Kong Lear Kong Lear Kong Lear
19.30
Kong Lear
18.00
Kong Lear
19.30
Kong Lear
19.30 19.30
18.30 18.30
STUDIOSCENEN
THEATERCAFÉEN
Berlinerpoplene Berlinerpoplene
18.00
19.30 19.30 18.00
GAMLE SCENE
Kong Lear Kong Lear Kong Lear
Carte Blanche Carte Blanche
Markus og Julie Markus og Julie
19.00 19.00 14.00
Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk
19.00 19.00 19.00 19.00 14.00
Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk
19.00 19.00 19.00 19.00 14.00
Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk
19.00 19.00 14.00
Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk
20.00 20.00 20.00 20.00 18.30 13.00
Taube Taube Taube Taube Taube Taube
20.00 20.00 18.30
Taube Taube Taube
20.00
Taube
19.00
Nu går det over egg og stokk
20.00 20.00 18.30
Taube Taube Taube
19.00 19.00 14.00
Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk
20.00 20.00 20.00 18.30
Taube Taube Taube Taube
19.00 19.00 19.00 14.00
Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk
20.00 20.00 20.00 18.30 20.00 20.00 20.00 20.00 20.00 18.30 20.00 20.00 20.00
Taube Taube Taube Taube Taube Taube Taube Taube Taube Taube Taube Taube Taube
19.00 19.00 19.00 14.00
Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk
19.00 19.00 19.00 19.00 14.00
Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk
19.00 19.00
Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk
20.00 20.00 18.30 20.00 20.00 20.00 20.00 20.00 18.30 20.00 20.00 20.00 20.00 20.00 18.30 20.00 20.00 20.00 20.00
Taube Taube Taube Taube Taube Taube Taube Taube Taube Taube Taube Taube Taube Taube Taube Taube Taube Taube Taube
19.00 19.00 14.00
Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk
19.00 19.00 19.00 19.00 14.00
Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk
19.00 19.00 19.00 19.00
Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk Nu går det over egg og stokk
18.30 18.30 18.30
Den stygge andungen Den stygge andungen Den stygge andungen
19.30
Trondheim Open 1
19.30
Trondheim Open 1
19.30
Trondheim Open 1
19.30
Trondheim Open 1
19.30 19.30 19.30 19.30 19.30 18.00 19.30 19.30 19.30 19.30 19.30 18.00 19.30 19.30 19.30 19.30
Trondheim Open 1 Trondheim Open 1 Trondheim Open 1 Trondheim Open 1 Trondheim Open 1 Trondheim Open 1 Trondheim Open 1 Trondheim Open 1 Trondheim Open 1 Trondheim Open 1 Trondheim Open 1 Trondheim Open 1 Trondheim Open 1 Trondheim Open 1 Trondheim Open 1 Trondheim Open 1
ANNONSEBILAG
HOVEDSCENEN APRIL tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag mandag
10.04 11.04 12.04 13.04 14.04 16.04 17.04 18.04 19.04 20.04 21.04 23.04 24.04 25.04 26.04 27.04 28.04 30.04
MAI tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag mandag tirsdag onsdag torsdag
01.05 02.05 03.05 04.05 05.05 07.05 08.05 09.05 10.05 11.05 12.05 14.05 15.05 16.05 17.05 18.05 19.05 21.05 22.05 23.05 24.05 25.05 26.05 28.05 29.05 30.05 31.05
JUNI fredag lørdag mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag
01.06 02.06 04.06 05.06 06.06 07.06 08.06 09.06 11.06 12.06 13.06 14.06 15.06 16.06 18.06 19.06 20.06 21.06 22.06 23.06
18.30 18.30 18.30 18.30 17.30
Markus og Julie Markus og Julie Markus og Julie Markus og Julie Markus og Julie
18.30
Markus og Julie
18.30
Markus og Julie
17.30 18.30 18.30 18.30 18.30 18.30 17.30 18.30
Markus og Julie Markus og Julie Markus og Julie Markus og Julie Markus og Julie Markus og Julie Markus og Julie Markus og Julie
18.30 18.30 18.30 17.30 18.30 18.30 18.30 18.30 18.30
Markus og Julie Markus og Julie Markus og Julie Markus og Julie Markus og Julie Markus og Julie Markus og Julie Markus og Julie Markus og Julie
18.30 17.30 18.30 18.30 18.30 18.30 18.30
Markus og Julie Markus og Julie Markus og Julie Markus og Julie Markus og Julie Markus og Julie Markus og Julie
18.30 18.30 18.30
Markus og Julie Markus og Julie Markus og Julie
18.30 17.30 18.30 18.30 18.30
Markus og Julie Markus og Julie Markus og Juliie Markus og Julie Markus og Julie
19.30 19.30 19.30 19.30 18.00 19.30 19.30 19.30 19.30 19.30 19.30
Berlinerpoplene Berlinerpoplene Berlinerpoplene Berlinerpoplene Berlinerpoplene Berlinerpoplene Berlinerpoplene Berlinerpoplene Berlinerpoplene Berlinerpoplene Berlinerpoplene
GAMLE SCENE
20.00 14.00
20.00 12.00 / 20.00 20.00
Intimkonsert med Ingrid Bjørnov Intimkonsert med Ingrid Bjørnov
STUDIOSCENEN
THEATERCAFÉEN
18.30 19.30 19.30 19.30 19.30 19.30 18.30 19.30 19.30 19.30 19.30 19.30 18.30 19.30
Trondheim Open 2 Trondheim Open 2 Trondheim Open 2 Trondheim Open 2 Trondheim Open 2 Trondheim Open 2 Trondheim Open 2 Trondheim Open 2 Trondheim Open 2 Trondheim Open 2 Trondheim Open 2 Trondheim Open 2 Trondheim Open 2 Trondheim Open 2
14.00
Lørdagscafé
14.00
Lørdagscafé
14.00
Lørdagscafé
19.30 19.30 19.30 18.30 19.30 19.30 19.30 19.30 19.30
Trondheim Open 2 Trondheim Open 2 Trondheim Open 2 Trondheim Open 2 Trondheim Open 2 Trondheim Open 2 Trondheim Open 2 Trondheim Open 2 Trondheim Open 2
14.00
Lørdagscafé
14.00
Lørdagscafé
14.00
Lørdagscafé
Min forestilling om mor Min forestilling om mor Min forestilling om mor
ANNONSEBILAG
Trondheim Open Dette arrangementet har ingen ting med tennis å gjøre. Bare så det er sagt. Vi har åpnet dørene til en tom Studioscene. Vi har invitert fire unge forfattere til å fylle den med blodfersk dramatikk. Alle har en eller annen tilknytning til Trondheim, og alle har for lengst lagt debuten bak seg og skaffet seg et "navn" som skriveføre. Stykkene, fire i tallet, vil bli vist i to avdelinger. De første énakterne har urpremiere den 21. februar, og de to siste den 28. mars. Vi har engasjert erfarne regissører til å iscenesette "nyskapningene". En anerkjent scenograf, Bård Lie Thorbjørnsen, er satt til å kreere de forskjellige miljøene handlingene utspiller seg i. Vi nevner dette for å understreke at Trondheim Open er et profesjonelt foretak, og ingen amatørfestival. Tretten av teatrets skuespillere skal medvirke i forskjellige roller. Trondheim Open 1 I de to stykkene som først skal i ilden beveger begge seg handlingsmessig i en sfære av nåtid og fortid. Eplehagen av Frode Sander Øien, regi Nora Evensen Folkehelsa av Carl Frode Tiller, regi Kjersti Haugen Scenografi: Bård Lie Thorbjørnsen Musikk: Hans Magnus Ryan Spilles i perioden: 21. februar til 22. mars Trondheim Open 2 I neste omgang befinner vi oss i landskap som vanskeligere lar seg definere: Det tredje stadiet av Tale Næss, regi Kjersti Haugen og Washingtin av Johan Harstad, regi Nora Evensen Scenografi: Bård Lie Thorbjørnsen Musikk: Hans Magnus Ryan Spilles i perioden: 14. april til 11. mai
Plakat: TIBE T Reklamebyrå
De som er med i Trondheim Open: Harald Brenna : Becker (Eplehagen) Født i 1946. Utdannet ved Statens Teaterhøgskole (1969-1973). Harald hadde sitt praksisår ved Trøndelag Teater, og ble fast ansatt ved teatret etter endt studietid. Her ble han til 1985, bare med ett års avbrekk ved Teatret Vårt i Molde. Som freelancer har han gjestet de fleste av landets teatre. Han har medvirket i en rekke TV-produksjoner og serier, blant annet i Brigaden og Fox Grønland. Av spillefilmer kan nevnes Landstrykere, Håkon Håkonsen og Gåten Knut Hamsun. Pål Christian Eggen : Daniel (Eplehagen), Steffen (Det tredje stadiet) Født i 1976. Pål Christian er utdannet ved Statens Teaterhøgskole (2002-2005) og kom etter endt skolegang til Trøndelag Teater. Han har jobbet for Norsk Filminstitutt, medvirket i flere kortfilmer og vært med i teatergruppa Pontenegrinerne. Hans første rolle på Trøndelag Teater var som Simon Darre i Kristin Lavransdatter. Cici Henriksen : Journalisten/Sofie (Eplehagen), Linn (Det tredje stadiet) Født i 1980. Cici er utdannet ved Statens Teaterhøgskole (2002-2005). Hun er født og oppvokst i Sarpsborg. Begynte å studere drama/teater og filmproduksjon i Trondheim i 1999. Var med i Studentersamfundets Interne Teater til 2002. Kom til Trøndelag Teater rett fra Teaterskolen. Debuterte som Ramborg i Kristin Lavransdatter. Evy Kasseth Røsten : Philippa (Eplehagen) Født i 1978. Utdannet: Autodidakt Evy har medvirket i en rekke produksjoner på Nord-Trøndelag Teater, Trøndelag Teater og for Verdal Teaterlag. Kanskje best kjent er hun for sine TV- og filmroller som Svarte penger hvite løgner, Sejer – Djevelen holder lyset og Hawaii. Oslo. Denne våren skal hun også medvirke i TV2-serien Seks som oss. Trond Peter Stamsø Munch : Egil (Folkehelsa), Mannen (Washingtin) Født i 1960. Trond Peter er utdannet ved Statens Teaterhøgskole (1986-1989) og har vært ansatt ved Trøndelag Teater siden 1989 minus gjestevisitter på Hålogaland Teater. Han medvirket i en rekke roller og er også et kjent fjes fra flere TV- og filmproduksjoner – Landstrykere, Håkon Håkonsen og Offshore.
Janne Kokkin : Silje (Folkehelsa) Født i 1961. Janne er utdannet ved Statens Teaterhøgskole (1981-1984). Hun har i sin tid her på Trøndelag Teater spilt mange sterke kvinneskikkelser. Janne har også jobbet en del med film, og ble bl.a nominert til Amanda-pris for sin rolle i Mørketid. I 2005 ble hun tildelt Teatrets Venners kunstneriske pris for rollen som den forsmådde fruen Stevie i Edward Albees Geita - eller hvem er Sylvia?.
Kristofer Hivju : Trond, Egils bror (Folkehelsa) og Erki (Det tredje stadiet) Født i 1978. Utdannet ved Det Russiske Akademiet for teaterhåndverk, GITIS Skandinavia (2001-2004). Kristofer har erfaring innen teater, TV, radio, som produsent og regiarbeid. Hans siste arbeidsoppgaver har vært som skuespiller ved Grusomhetens Teater. Rollen som Erlend i Kristin Lavransdatter var hans første på Trøndelag Teater.
Wenche Strømdahl : Pleieren (Eplehagen) og Linns mor (Det tredje stadiet) Født i 1954. Wenche tok eksamen i litteraturvitenskap før Statens Teaterhøgskole (1977-80). Hun var tilknyttet Teater Ibsen og Hålogaland Teater før hun ble fast ansatt ved Trøndelag Teater. Og her har hun gjort mange store roller i en rekke musikaler, klassikere og lyrikk-kabareter. I 1997 fikk hun Teatrets Venners kunstneriske pris for tolkningen av tittelrollen i Brian Friels Molly Sweeney.
Jan Frostad : Den andre mannen (Washingtin) og Den andre sykepleieren (Det tredje stadiet) Født i 1950. Utdannet ved Statens Teaterhøgskole. Kom fra Den Nationale Scene til Trøndelag Teater i 1990. Han har siden den gang vært med i over 40 teaterproduksjoner, som dekker et bredt spekter når det gjelder rolletolkninger. Han “debuterte” på trønderscenen med Shakespeare, og har siden vært innom Ibsen, Holberg, Tsjekhov og flere av klassikerne.
Helga Wendelborg : Oddrun, Siljes mor (Folkehelsa) og en sykepleier (Det tredje stadiet) Født i 1941. Helga er utdannet ved Trøndelag Teater (1961-1964). Hun er en av våre mest erfarne skuespillere, og har gjort en mengde roller her på teatret. Hun har også jobbet ved Riksteatret. Helga har erfaring fra de fleste typer skuespill: Operetter, musikaler, drama, farser, lystspill, barneteater, kabareter. I tillegg er hun ansvarlig for teatrets Eventyrstund for barn. Mona Jacobsen : Else, Egils mor (Folkehelsa) og Legen (Det tredje stadiet) Født i 1942. Mona har sin skuespillerutdannelse fra Trøndelag Teaters elevskole. Debuterte i Synges Helten på den grønne øya i 1968. Hun har hatt mange og krevende roller, og har fremstilt utallige av teaterlitteraturens store kvinneskikkelser. Hun har også medvirket i komedier og musikaler – sist sett som Vera i suksessforestillingen Bare må ha det. Mona har også vært engasjert ved Fjernsynsteatret.
Ole Martin Aune Nilsen : Den tredje mannen (Washingtin) Født i 1978. Utdannet ved London Academy of Music & Dramatic Art. Stjørdalingen Ole Martin fikk rosende omtale for sin rolletolking som Johan Fager i forestillingen Ei ny tid på Steinkjer i 2005. Han er sist sett på Trøndelag Teater i suksessmusikalen Les Misérables. Ragnhild Sølvberg : Den andre legen (Det tredje stadiet) Født i 1946. Etter eksamen artium ved musikklinjen på Hartvig Nissen skole og pianostudier ved Musikkonservatoriet i Oslo begynte hun på Rogaland Teaters fireårige elevskole. Hun forlot Stavanger i 1972, og ble fast ansatt ved Trøndelag Teater. Her har hun spilt i en rekke komedier, musikaler, monologer og kabareter – i tillegg til seriøse, klassiske stykker. I 1996 mottok hun Teatrets Venners kunstneriske pris for tolkningen av rollen som Karen Blixen i Lucifers Barn – en monolog hun selv hadde oversatt og som ble spilt i Theatercaféen.
ANNONSEBILAG
EPLEHAGEN
FOLKEHELSA
WASHINGTIN
DET TREDJE STADIET
Becker er en tilårskommen forfatter. Han dyrker epler, og seg selv. Det er lite forsonende med denne mannen – fetert, nedlatende og selvopptatt. En nihilistisk misantrop, hadde vi nær sagt. Hans nærmeste – en venn? – er Daniel, en ung mann kunstneren tydeligvis kjenner godt. I dialogen mellom dem slår det oss hvor samstemte de er. Becker hyller friheten og menneskets evne og plikt til utvikling – men selv har han sluttet å skrive. Den frie tanken og utfoldelsen setter han høyere enn plikt og ansvar. Er det mulig for ham å leve opp til det han forfekter, og samtidig leve et virkelig liv? Hvis så ikke er tilfelle, blir han jo bare en utopist som har skriblet hule fraser ned på et papir...
Silje og Egil er et ektepar som jobber seg nesten i hjel. De vasser i penger, har svart belte i shopping, men har ikke tid til å bruke noe av det de anskaffer seg. De har heller ikke tid til å ta seg ferie – fri – noe de sårt kunne trenge begge to. Egentlig har de ikke tid til å ha foreldre heller - mødrene deres - som er enker og stuet bort i eldresentra. Med underholdning hver onsdag, for en generasjon som ikke er til nytte lenger. Barn har de også, men de er ikkenærværende (av dramatikeren trolig sendt til ett eller annet sted hvor de kan hentes.)
Dette skuespillet er basert på virkelige hendelser som fant sted i Washington D. C. den 13. januar 1982. Et fly, Boeing 737 fra Air Florida, styret i elven Potomac like etter take off. Mannskapet på fem og alle passasjerene omkom.
Dette stykket er en visjon om en ikke så fjern fremtid. En fremtid der det er livsfarlig å leve. Det finnes utallige alternativer til å gjøre kloden vår ubeboelig. Og det finnes inngripende muligheter til å redde den. Hvis vi bare vil.
Den da niårige sønnen til piloten som satt med spakene på ulykkesflyet, er blitt en voksen mann. Han står på flyttefot fra Washington til New York, der hans kone og to barn venter på at han skal komme etter. Depositum for leiligheten har han fått tilbake, alt er pakket og klart. Det eneste som gjenstår er noen båndspillere.
"Hvor er de lange joggeturene langs elva? Hvor er søndagsmiddagene, vintrene da det bare snødde og snødde? Termos med kakao, frostbitt på tærne, røde anorakker og bakglatte ski, båtturer, pilskasser, klassefester? ...hvor er vinduet du kunne se ut av? Asfalten du pleide å spytte på? Den metalliske smaken av rust og regn når du stakk hånda ut og brakk av en istapp og sugde på den grådig og lenge? Hvor er det alt sammen?"
Det skal avdukes en steinstatue av forfatteren på fødebyens torv. I den anledning skal en journalist lage et portrettintervju med Becker. Sofie får etter mye om og men "audiens". Hun har tydeligvis gjort inngående research angående intervjuobjektet. Til den minste detalj. For Becker blir det en ubehagelig konfrontasjon som treffer der det svir som verst. Hans liv blir dissekert, målt og veid, men funnet for lett. Kommer han, og hans gjenstående dager, til å forandre seg etter dette besynderlig møtet med seg selv?
Og Silje og Egil har heller ikke tid til å være mennesker. Et snev av samvittighet sitter et sted, og gnager dem nok til å ta den frem hver søndag. Da samles alle sammen, minus barn, men pluss Trond, Egils bror, rundt spisebordet. Her er det dårlige vibrasjoner ute og svever. Måltidene utvikler seg raskt til å ligne en polsk riksdag. Et skjevt ord tolkes som en fornærmelse. Alle krever rett til å ha meninger og rett til å avfeie andres synspunkter. Atmosfæren blir uutholdelig etter hvert. Da legger de ned våpnene, kniven og gaffelen, og som utsultede dyr grafser de i seg som om de ikke hadde sett mat før. Neste søndag møtes de til ny dyst, ny matorgie og nye konfrontasjoner. Motsetninger mellom generasjonene, ekteskapelig krangel om bagateller, divergerende livssyn og livsførsel. Trond er dikter, og ifølge broren en snylter på samfunnet som lever et patetisk bohemliv. Velstand kan ikke kjøpes for penger. Men får han gehør for sine synspunkter? Nei, for i dette stykket er det ingen som når inn til hverandre, med unntak av et lite håp like før teppefall.
Mens han venter på flyttefolka, hører han på båndet med opptak fra flystyrten. Han rekonstruerer hva som skjedde den dagen – hvordan han og moren hadde reagert. Han vet jo alt om ulykken, alt som hendte den dagen – en av de dagene nesten ingen andre husker. I hans liv var det en overflødig dag. To menn kommer for å hente flyttelasset. De er gamle kjente som gjør ham denne vennetjensten. Det viser seg at de to vet absolutt alt om hva som skjedde med flyet – i detalj – og kan referere til andre ulykker som har krevd menneskeliv. I stedet for å fjerne møbler og esker, insisterer de på at alt skal bli stående. Mannen reagerer med irritasjon og frustrasjon, og tror ikke sine egen øyne da de begynner å pakke sammen vinduer og dører. De beordrer ham til å forlate området - hans epoke på dette stedet er slutt. Go to gate...
Har det påståtte viruset løpt løpsk? Legene er i villrede. Komplikasjoner er oppstått. Pasientene får villedende og vage svar. Bevisst? For å berolige? Flere og flere blir besmittet. Hele sykehuset er et isolat. Ingen informasjon tilflyter dem utenfra. Ingen nyheter. Legene prøver å vinne tid. Holde pasientene underholdt med sensurerte TV-sendinger fra et arkiv. Det fungerer. De blir roligere. Men utenfor er alt forpestet. Grenseovergangene er stengt. Skogene er brent ned. Folk dør. Kjøleanlegget på sykehuset går på høygir. Pasienter som har vært innlagt lengst, glir over i apatien, idet de prøver å huske smaken av rust og regn. Et påstått virus er løpt løpsk. Har du vondt i øyet? Føler du deg kvalm og uvel? Hva er det du har på halsen??? Legen har deg nøye under observasjon. Du er i de beste hender...
Frode Sander Øien
Carl Frode Tiller
Johan Harstad
Tale Næss
37 år, født i Steinkjer Popsanger, låtskriver, tekstforfatter, romanforfatter og dramatiker
37 år, født i Namsos Rockemusiker, historiker, romanforfatter og dramatiker
27 år, født i Stavanger, bosatt i Trondheim fra slutten av 90-tallet til 2005 Grafisk designer (designer sine egne bokomslag), roman- og novelleforfatter og dramatiker.
37 år, født i Bærum, oppvokst i Trondheim Filmviter, lyriker, romanforfatter, tekstforfatter for Dadafon og Siri Gjære, politiker og dramatiker.
Før 2000 Kjent som vokalist i Sanderfinger (Sola, Bent og Snah var med) som han også skrev de fleste låtene til. To serier for NRKs Heia Norge, manusforfatter. Skrev for BULs hundreårsjubileumsforestilling.
Etter 2000 Romanforfatter, debutromanen Fantastiske Pepsi Love ble utgitt i 2001 til gode kritikker. Ellers kjent som vokalisten Tarjei Tysland i Hærmætti Tysland Band som han også skriver låtene til. Dramatiker. Gjorde suksess på Trøndelag Teater med sin egen dramatisering av Fantastiske Pepsi Love februar 2006. Aktuell med Eplehagen i Trondheim Open på Trøndelag Teater februar 2007. Etter 3000 Gjenfødt som en bil. Sitat: Kan godt være jeg skriver et par teaterstykker, kjenner jeg. Det er ganske coolt. Det trengs noen nye stykker! Vi må begynne å produsere noe en ungdomsgruppe synes er interessant. (Adresseavisen)
Før 2000 Historie hovedfag, opp-gaven handlet om sagbruksarbeidere i Namsos: "Sagbrukskulturen. Med hovedvekt på Van Severen etter 1945". Kong Ler med Carl Frode på gitar gir ut CD’en Smil! i 1997. Etter 2000 Debuterer som romanforfatter med Skråninga som vinner P2-lytternes pris som årets roman, og den vinner Kritikerprisen. Bare gode kritikker. Følger opp med enda en kritikerfavoritt, romanen Bipersonar, i 2003. Dramatiserer Skråninga for Det Norske Teatret i oktober 2004. Suksess hos publikum og hos kritikerne. Sommeren 2006 kåres Skråninga av Dagbladet til 18. beste norske roman de siste 25 årene (foran blant andre Per Petterson, Ragnar Hovland og Erlend Loe). I 2007 skriver Carl Frode Folkehelsa for Trøndelag Teaters Trondheim Open. Etter 3000 Har kommet seg opp skråninga. "Det er ikke noe poeng å skrive om det som er idyllisk. Jeg skriver om det som oppleves problematisk".
Før 2000 Debuterte ti år gammel som romanforfatter med en uutgitt 18-siders roman om Vietnam-krigen. Flytter til Trondheim for å studere litteraturvitenskap på NTNU på slutten av 90-tallet. Etter 2000 Debuterer som ordentlig forfatter med kortprosasamlingen Herfra blir du bare eldre i 2001. Året etter kommer den glimrende novellesamlingen Ambulanse. Kritikerne, alle, likte den. I 2005 romandebuterer han med mursteinen Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?, nok en kritikerrost bok. Skal gis ut i en rekke land. 2007 blir Harstad ekte dramatiker. Grader av hvitt settes opp av Stavanger 2008, Stavanger Symfoniorkester og Rogaland Teater i januar. I mars får Washingtin premiere på Trøndelag Teater.
Før 2000 Debuterer som forfatter i 1992 med romanen Månen har ikke hender. Debuterer som lyriker i 1994 med Natten er et langt skudd. Følger opp debutromanen med Ka i 1996. Blir filmviter i 1997 med hovedfagsoppgaven Det rene språket: : film som uttrykk for filosofisk og etisk refleksjon. Ny diktsamling i 1998: Hummermørke. Debuterer som dramatiker på Teater Ibsen i 1999 med Du skal ikke begjære din nestes hus.
"Det er sjelden man ser min generasjon vise motstand".
Etter 2000 Fortsetter som dramatiker med Den hvite byen på Trøndelag Teater i 2000. Dumme konger og grimme troll på Den Nationale Scene i 2002. Manusforfatter for kortfilmen En Engel, regi Marit Moum Aune, i 2003. Samme år skriver hun Haven for Radioteatret. Innvalgt som representant for Rød Valgallianse i Trondheim bystyre for perioden 2003-2007 etter heftig kumulering. I 2005 ny debut: libretto til operaen Madonna Furiosa som ble spilt i Nidarosdomen. I 2006 har hennes Strømmer premiere i Tromsø med Ferske Scener, kritikerrost forestilling. I 2007 skriver Tale Det tredje stadiet for Trøndelag Teater.
Foto: gjengitt med tillatelse fra Gyldendal
Etter 3000 Har store ting på gang.
Etter 3000 Har forsvunnet i mylderet.
Foto: gjengitt med tillatelse fra Aschehoug
"Jeg er opptatt av hva som skjer når alt går i stykker omkring deg. Kanskje man kommer nærmere seg selv i en slik situasjon. Kanskje man lettere kan forholde seg til hva livet dreier seg om". Foto: privat
ANNONSEBILAG
En mann med mange ansikter - uten spisse albuer
Han er født i Trondheim i 1966. Foreldrene var ikke akkurat det man kan kalle de ivrigste kulturkonsumenter, og å bli skuespiller var fjernt fra hans miljø. Han gikk et år på elektrolinje, og "rota litt rundt", hva han nå legger i det? Men etter Folkehøgskole-opphold i Fana, var gnisten skikkelig tent. Skuespilleryrket ble ikke bare en mulighet, men en forsiktig besettelse. Mens han søkte på å komme inn ved Statens Teaterhøgskole, spilte han i BUL og sprang dørene ned hos oss for å få en statistrolle. Han fikk det. I Wedekinds Lulu. Han debuterte på Teater Ibsen, og forflyttet seg nordover til Hålogaland Teater. Seks år, en kone og to små barn senere ble han ansatt ved Trøndelag Teater, i 1996.
- Og med gru? Revisoren, blant annet. Stupid humor, handlet ikke om noe. Skuespillet er bra, men her ble det forsøkt gjort til en farse. Noe som ikke lyktes. Vi betale itj var heller ikke noe å skryte av. Men det er forskjellige grunner til at noen oppsetninger ikke klaffer. Det kan være konstellasjonen av skuespillere, regien eller rett og slett selve manuset. Likevel må det være tillatt å gå på trynet av og til. Teater må tøye grenser. En ting er å gi folk det de vil ha. Men det er også kjempeviktig å utfordre publikum, og som skuespillere må vi utfordre oss selv. Vi hadde ikke utviklet oss i særlig stor grad hvis vi Trond-Ove Skrødal spiller Margido i Berlinerpoplene, her sammen med Mona Jacobsen som måtte spille folkekomedier på Hovedscenen hver kveld. Man Selma Vanvik skal ha kontroll på økonomien. tilbake. Han vil bygge opp landet igjen, og holder seg nær Jeg vil ikke ha tilbake de årene Lear for å passe på ham og få skuta på rett kjøl. Resten av da budsjetter ble sprengt. Men nå for tiden er det omtrent kretsen rundt kongen er bare ute etter maktposisjoner. bare snakk om viktigheten av inntjening, antall besøkende, Som type er Kent usedvanlig lojal og pliktoppfyllende. Og billettpriser... Gud hjelpe oss hvis Siv Jensen blir statshan har integritet. Han er en fin fyr, Kent! minister i 2009! Foto: GT Nergård
Trond-Ove Skrødal har i løpet av de ti årene han har vært ansatt ved Trøndelag Teater medvirket i hele 32 oppsetninger! Det er lett å regne ut hvor travle disse årene må ha fortonet seg for en skuespiller og pliktoppfyllende familiemann. Spesielt når merittlisten for det meste består av store roller, som han har mestret til fulle.
- Vil du anbefale andre å gå til scenen? Tja, det er jo et krevende yrke? Hvis sønnen min vil bli skuespiller, kan jeg ikke nekte. Men jeg skal fortelle ham hva det koster og medfører i forhold til arbeidstid og å skulle yte noe hele tiden. Man må like å jobbe under press, og virkelig ha lyst til å bli skuespiller.
Foto: Lasse Berre
- Blir det ikke mye stress av stadig press? Jo da, i perioder. Det er klart. Men det går i bølger med høyt turtall. Med erfaring så kjenner du igjen disse svingningene. Du har "overlevd" endel premierer, kjenner igjen prosessen – og starter ikke på scratch hver gang. Det ytre stresset takler jeg. Verre er det indre presset – forventningene du har til deg selv. Men med årene er jeg blitt sterkere og sterkere, samtidig som det er vanskeligere å være i stadig utvikling – å utfordre meg selv for å komme videre.
Trond-Ove Skrødal
- En bardus fascinasjon ved skuespilleryrket som ikke har fortatt seg? Ja, jeg fikk virkelig "tenning" da jeg begynte å spille teater. Å finne en måte å uttrykke seg på, og kommunisere med publikum. Egentlig er det å få lov til å spille ut ulike sider ved seg selv. Alle har vel det i seg. Jeg har vært veldig heldig. Jeg har fått fine oppgaver her, og det er grunnen til at jeg har blitt her i ti år. - Forestillinger du ser tilbake på med glede? Nesten de fleste. Skjønnhetsdronninga, Brødrene Løvehjerte, Mutter Courage, Lola, Kurt koker hodet, Lilleskogen, Terrorisme, Hedda Gabler og Berlinerpoplene. Og egentlig mange andre. Peer Gynt med Catrine Telle, f.eks...
- Premierenerver? Jeg er ikke forferdelig nervøs. Som sportsfolk prøver jeg å finne "gode" nerver – finne tenningspunktet hvor man yter best. Men hjemme preges familielivet av premierer. Jeg blir i perioder helt fjern, jeg er fylt av så mye og stresset bygger seg opp jo nærmere dagen kommer. For å bøte på at jobben tar så mye av det som heter fritid, prioriterer jeg familien. Søndagen er deres. Da tar jeg aldri andre jobber. Vi går på ski eller i Pirbadet eller gjør noe annet sammen. Jeg har heldigvis en tålmodig kone som har holdt ut med meg. - Kunne du ha tenkt deg å gjøre noe annet? Det måtte i så fall være noe med kommunikasjon. Å arbeide med mennesker. I hvert fall ikke noen "ni til fire-jobb". Jeg liker kreativiteten og energien i jobben min. Likevel må vi forholde oss til rammer, men innenfor disse har vi en frihet til å påvirke det vi gjør.
Foto: Lasse Berre
- Har du en ønskerolle? Ikke egentlig. Det er ingen vits i å ønske seg noe hvis det ikke blir innfridd. Jeg liker å spille i klassikere, de tyngre tingene, Ibsen og Strindberg. Og kammerspill. Da kommer man tett innpå folk.
Trond-Ove var en suveren Kurt i Erlend Loes Kurt koker hodet
- Og nå er det Shakespeare Kong Lear, i rollen som Kent... Jeg har hatt mange roller som "bad guy" som har vært litt på kanten - "agressive" sceneskikkelser som i Lola, An-Magritt og Reality. For å nevne noen. I Lear er det morsomt å få spille en "good boy" for en gang skyld. Kent er snill. Han er kongens nærmeste fortrolige – en slags politisk rådgiver. Han opponerer mot valget Lear gjør da han forstøter datteren Cordelia og gjør henne arveløs. Kent blir landsforvist, men kommer forkledt
Type-cast som Kent? Og det er Trond-Ove også. Vi har snakket med kolleger av ham og her er det bare godord ute og går: "Kjernekar, kan ikke bli bedre" "Positiv pragmatiker som ser etter det som er til det beste for andre". "En kjempefyr, koselig som kollega og menneske med en sjelden ydmykhet". "Beste garderobekamerat noen kan ønske seg". "En utmerket person med utmerkede egenskaper". Skissetegning av kostymet til Kent i "Begge beina på jorda, Kong Lear rolig, sindig, reflektert og stabil". Har fokus på det han skal gjøre. Aldri noe tull. Troverdig. Han er proff!" Vi konfererer astrologien etter å ha sjekket hans fødselsdato. Her er hans horoskop: "Du er fornuftig og samvittighetsfull, du er JOMFRU" Du er også et praktisk menneske og ikke så lite realistisk. De fleste jomfruene stortrives når de kan gjøre andre en tjeneste. Samtidig er du en pedant og ikke så lite en kverulant når det gjelder detaljer. Kommer du ut for en krise, møter du denne med handlekraft. Plikt oppfattes som livseleksir. Kritikk er livets salt, spesielt når du skal vurdere andres ytelser. Pass deg, ikke vær alt for kresen når de gjelder andres feil. Folk i dette tegnet har som regel forsikringer for de mest uforutsette hendelser. Jobben oppfattes ofte som tidsfordriv. Du foretrekker vitenskapelig faglitteratur om konkrete emner fremfor psykologisk tullprat og avhandlinger. For deg er virkeligheten livet, å mestre det er Jomfruen første bud. Vi er glade for å ha ham på Huset, og ønsker ham lykke til videre – her nord for Sinsenkrysset! Tekst: May Selmer
*K REKLAMEBYRÅ
H
Foto: GT
�����������������
h
e Si
s en
at iP
H
m
SIEMENS TELEFONSENTRALER
LEDENDE LEVERANDØR I EUROPA
Å N L A R T N E
S H N T O A F P I E L H E S T N E B Y T T 2 5 % PÅ S I E M VI GIR
2
KONTAKT OSS PÅ TELEFON 73 82 47 30 -- 90 08 00 02 ELLER KOM INNOM VÅRE LOKALER I SLUPPENVEIEN 11
La ikke den gode følelsen stoppe etter teateret – unn deg og din kjære noe ekstra!
Kjøp Teaterpakken hos Britannia Hotel og få stimulert alle sansene. Teaterbillett og overnatting i dobbeltrom med stor frokostbuffet i Palmehaven fra kr 805,- pr. pers. (Enkeltrom 1105,-) Besøk også våre restauranter for gode opplevelser. Før eller etter teaterbesøket kan du nyte et 3-retters gourmetmåltid i Palmehaven til kr 475,- eller kjellerbiff og karamellpudding i Jonathan Mat & Vinkjeller for 335,-
...en opplevelse i seg selv. Bestilling av Teaterpakken: Britannia Hotel Postboks 191, 7401 Trondheim Telefon: 73 800 810 Telefax: 73 800 801 E-post: britannia@britannia.no Internett: www.britannia.no
ANNONSEBILAG
Gjestespill på Trøndelag Teater Min forestilling om mor
Carte Blanche
En monolog fremført av Bente Børsum. Dramatisert av Anne-Karen Hytten.
Nytt helaftens verk av nestoren i norsk samtidsdans; Ina Christel Johannessen.
Etter å ha sittet i konsentrasjonsleir, skrev Lise Børsum bøkene Fange i Ravensbrück og Speilbilder. Forestillingen er basert på disse bøkene samt avisartikler og intervjuer med Lise Børsums egne erindringer.
Som i Carte Blanches prisbelønte suksessforestilling fra 2004, I lie, I speak, samarbeider Ina Christel Johannessen med scenograf og kostymetegner Kathrine Tolo, og sammen har de utarbeidet en forestilling hvor publikum får møte en tilsynelatende velorganisert overflate, men hvor mye ligger gjemt i skuffer og skap...
"Jeg heter Bente Børsum. Jeg er skuespiller. Og jeg har en historie å fortelle. En historie som ligger meg på hjertet. som har bodd i meg så lenge jeg kan huske. Jeg har hørt den, og lest den. Igjen og igjen. Jeg har gjettet den. Drømt den. Forestilt meg den. Min historie er en forestilling. En forestilling om mor. Min mor. Lise Børsum." Lise Børsum var en hjemmeværende, godt gift legefrue på Oslos beste vestkant da andre verdenskrig brøt ut. Ved nærmest en tilfeldighet snublet hun inn i motstandsarbeidet. I 1943 ble hun arrestert, og sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Da hun kom tilbake til Norge etter krigen, forlot hun sitt tidligere borgerlige liv. Og Bente.
Stykket handler om hva som er synlig og hva som er usynlig; hvordan vi forsøker å strukturere vår virkelighet gjennom kart og systemer, men der selve livet likevel dukker opp i sprekkene og i mellomrommene. Livets mer komplekse sider ligger i det vi ikke kan se. "Denne virkeligheten er tynn som papir og alle dens rifter røper hvor kunstig den er" fra novellen Krokodillegaten av Bruno Schulz. Gjestespill på Hovedscenen 7. og 8. mars 2007
Stykket hadde urpremiere på Cafeteatret i Oslo i november 2006, og fikk gode kritikker. Gjestespill på Studioscenen 23. - 25. mai 2007
Hjemmealenefest med Ingrid Bjørnov Etter et år med tenkehette er Ingrid tilbake på scenen med smaksprøver fra sitt kommende soloshow. Hun forteller om kampen mot naturen, frykten for dårlig franskuttale, samt problemene med usikret bløtkaketransport. Ingrid lover en tettpakket intimkonsert med nye musikalske krumspring. Ingrid Bjørnov har 20 års grunnutdannelse fra popduoen Dollie, der hun i samarbeid med Benedicte Adrian har levert 11 CD’er og tre musikaler. Etter milevis med kapellmesterskap i TV og teater debuterte hun i 2001 som soloartist med showet Eskorteservice for hverdagsmennesker. Oppfølgeren Klassisk Hærverk så dagens lys i 2003 og ga Ingrid to komipriser. I 2004 skrev hun pianobok for etternølere og unnasluntrere, og i 2005 fikk hun eget lørdagsshow på TV2 (Piano Piano) Ingrid har vært radiomedarbeider i NRK siden 1999 og er fast medlem i programmet Herreavdelingen.
Foto: Pål Gladsø
Foto: Ann-Irén Ødeby
Gjestespill på Gamle Scene 20. og 21. april 2007
Den stygge andungen En reise til H.C. Andersens indre avslører et menneske i ensomhet og angst, men også en dikterskikkelse fra den andre siden av virkeligheten, "der lyset ikke er skilt fra mørket". På Grusomhetens Teater opptrer Den stygge andungen som en allegori over dikterens eget liv. Skomakersønnen H.C. Andersen måtte gjennom utallige prøvelser for å bryte ut av fattigdommen, før han som verdensberømt dikter fikk være gjest på kongelige slott og herregårder. Opplevelsen av å ha forlatt én verden for aldri å bli fullt akseptert i en annen, var en vedvarende kilde til ydmykelse, men ga også liv til mange av hans fortellinger.
Foto: www.novelty.no
Eventyret skildrer et ubarmhjertig samfunn som støter ut eller tilintetgjør alt som er stygt og annerledes. Ensemblet fokuserer på den angst et enkeltmenneske opplever ved å være den ene som er utvalgt til å bli påført smerte. Scener fra eventyret flettes sammen med episoder fra Andersens eget liv: hans drømmer, reiser, inspiratorer og lidelser. Dikteren er andungen som brenner seg igjennom omverdenens fordommer, og med sitt lys gjør dem til skamme. Grusomhetens Teater søker å skape et organisk uttrykk forankret i kroppens egen musikalitet. Gjennom et billedrikt, kontrastfylt scenisk språk blir en ikke-realistisk, poetisk og metafysisk verden til. Regissør Lars Øyno har valgt et uttrykk hvor eventyrets og barnets språk regjerer. Med overdimensjonerte masker og drakter, skyggespill og leker manes en eventyrlig verden frem, blendende, komisk og brutal. Manus og regi: Lars Øyno Kritikerrost gjestespill på Studioscenen 25. – 27. januar 2007
Medvirkende: Robert Skjærstad, Hanne Dieserud, Cecilie L. Steen, Lars Brunborg, Martin Slaatto, Odille Heftye Blehr, Camilla Vislie, Jimmie Jonasson, Rita Lindanger, Tuva Moen, Vilde O. Rommetveit.
ANNONSEBILAG
Ekstraforestillinger på Berlinerpoplene
Teatrets Venners Kunstneriske pris Siden 1980 har utdeling av Kunstnerisk pris vært en årlig tradisjon for Teatrets Venner. Foreningens medlemmer nominerer kandidater med utgangspunkt i de to foregående sesongenes repertoar, og skal i følge statuttene "...gis for en rolletolkning eller kunstnerisk innsats av særlig stort format ved Trøndelag Teater." Prisen består av statuetten "Pas de deux i manesjen" av Tone Thiis Schjetne, støpt i bronse.
Foto: Arne Kristian Gansmo, Teatrets Venner
Prisen for 2005-2006 gikk til musikerne/arrangørene Trond Hustad og Åsmund Flaten, for sitt fremragende arbeid med oppsetningene av Les Misérables. De var begge glade og overrasket over tildelingen, og Flaten vurderer visstnok å skaffe seg en peishylle slik at prisen skal komme til sin rett.
Trond Hustad, leder i Teatrets Venner Astrid Nielsen Skauge og Åsmund Flaten
Teaterhuset Avant Garden våren 2007
Det er fortsatt mulighet for å se Berlinerpoplene i 2007, siden det er satt opp ekstraforestillinger i juni og august. Berlinerpoplene kommer til å bli spillt 75 ganger og ca 39 000 publikummere har da sett forestillingen.
Deltakende grupper og produksjoner i Trøndelag: - BUL i Nidaros: Illyria av Bryony Lavery - Ringve videregående skole: Samfunnsånd av Mark Ravenhill - Trondheim kommunale musikk- og kulturskole: Verkeleg av Gyrid Axe Øvsteng - Rissa ungdomslag/kulturskole: Verkeleg av Gyrid Axe Øvsteng - Bagabu ungdomslag: Samfunnsånd av Mark Ravenhill - Inderøy videregående skole: Samfunnsånd av Mark Ravenhill Se våre internettsider for spilleskjema med tid og sted: www.trondelag-teater.no, www.denungescenen.no DUS er landsomfattende og 41 ungdomsteatergrupper deltar. Nasjonal DUS-festival blir arranger 10. - 12. mai på Det Norske Teatret i Oslo.
Teaterhuset Avant Garden arrangerer også performancefestivalen BASTARD hver vår. Tittelen på festivalen henspeiler på at performance-tradisjonen er en bastard: den bryter ned skillet mellom ulike sjangre og tilfører dermed kunsten friskt blod.
Våren 2007 blir det tilbud om to formiddagsforestillinger gjennom den Kulturelle spaserstokken på Trøndelag Teater. Taube - en kabaret basert på Evert Taubes musikk og diktning på Gamle Scene og Min forestilling om mor. Som er en gjesteforestilling med Bente Børsum.
Kate Pendry gjester oss igjen med An Evening With Johnny Johnson. Da hun besøkte oss i høst ble billettene revet bort og Adresseavisen lot seg begeistre: "Det aller beste er at hun lager en sterk forestilling basert på et brennende engasjement. Det er sjelden i våre dager".
Litt om Den Kulturelle Spaserstokken I Trondheim ble prosjektet startet i 2002, og målet er at alle seniorer i byen skal ha mulighet til å delta i sosiale aktiviteter og fritidstilbud. Den Kulturelle Spaserstokken har rundt 250 arrangementer årlig på ulike arenaer rundt i byen.
Den Kulturelle Spaserstokken
Den Kulturelle Spaserstokken tilrettelegger for seniorer på sentrale kulturinstitusjoner i Trondheim, som Trøndelag Teater, Trondheim kino, Olavshallen og muséer. Bredde i tilbudet er viktig - vi forsøker å gi et tilbud innen alle kunstformer, som musikk, teater, film, litteratur, kunst, trim og friluftsliv.
Silje Engeness kunstnerisk og daglig leder
Foto: Tanya Hanzalova Wibye
For nærmere informasjon om Den Kulturelle Spaserstokken ta kontakt på tlf 72 54 57 00 eller gå til: www.trondheim.kommune.no/kulturenheten
Kate Pendry er en av Norges mest kontroversielle og hardtslående scenekunstnere
Ditt personlige teaterkort
Rabattordningen som gir store fordeler for alle som går ofte på teater. • Billetter til åtte av våre forestillinger til sterkt reduserte priser • Program • Gratis omvisning Du bestemmer selv når du vil se forestillingene. Kortet koster kr 400,- (kr 200,- for honnør/student). Gjelder forestillingene til og med juni 2007.
Fredag 16. og lørdag 17. februar arrangerer Trøndelag Teater regional ungdomsteaterfestival i Arbeiderforeningen.
Trøndelag Teater og Den Kulturelle Spaserstokken jobber målrettet med å introdusere levende teater for seniorer.
Velkommen til Avant Garden!
TEATERKORTET 2006/2007
DUS - Ungdomsteaterfestival
Sulten på mer scenekunst? Ta en tur på Teaterhuset Avant Garden denne våren! Vi presenterer norske kunstnere og kompanier fra det frie feltet (altså de som produserer utenfor institusjonsteatrene), og vi viser internasjonale gjestespill. Programmet vårt spenner over ulike sjangre. Denne våren er vi spesielt stolte av en sterk satsning på dans. Vi får blant annet besøk av den belgiske koreografen Alain Platel. Han har vært med på å forandre den internasjonale dansescenen siden midten av 80-tallet. Platel bruker elementer fra både dans, teater og populærkultur i forestillingene sine. Forestillingen 9 Fingers blir en begivenhet du ikke må gå glipp av.
Teaterhuset Avant Garden ønsker å gi deg forestillingene som engasjerer, provoserer og vekker ettertanke. Vi håper du tar utfordringen.
Billigere teater:
ISFiT
Internasjonal studentfestival i Trondheim Fredag 16. februar kl. 19.30 presenterer Trøndelag Teater i samarbeid med ISFiT Kong Lear av William Shakespeare på Hovedscenen. ISFiT-studenter kan kjøpe billetter til kr. 100,- ved å henvende seg til billettluken på Trøndelag Teater.
Nå er det enkelt for bedrifter å kjøpe billetter:
TEATERKORTET BEDRIFT Trøndelag Teater tilbyr Teaterkort for bedrifter: 20 klipp til kr 3 800,-. Kortet passer for bedrifter som ønsker å ta med kunder på teater eller som vil ha et teatertilbud for sine ansatte. Kortet kan brukes av flere personer, til en eller flere forestillinger, over flere sesonger. Dere velger selv hva dere vil se og når dere vil gå. Ta kontakt med vår salgsavdeling på telefon 73 80 50 50 eller epost: salg@trondelag-teater.no Som innehaver av Teaterkort Bedrift kan konferanserom eller Theatercaféen benyttes til bespisning og møtevirksomhet før eller etter forestilling. Omvisning på teatret kan også avtales.
FLOTTE TEATERTURER FRA NAMDALEN Bestill hos Namdalens beste buss-selskap
www.sturla.kolvereid.no Telefon 970 73 359 - 74 39 43 59
D E N T O TA L E
OPPLEVELSEN P Å T E AT R E T
TA E N K O P P K A F F E E L L E R E T G L A S S F Ø R F O R E S T I L L I N G
H VA M E D E T M Å LT I D P Å T E AT R E T FOR SMÅ OG STORE SELSKAPER
Vi gjennomfører alle typer arrangement på en prisgunstig og profesjonell måte. Vi er opptatt av til enhver tid å yte vårt ytterste for at våre gjester skal bli fornøyd. Vi holder den røde tråden i ditt arrangement og tar oss av alt fra de store linjer til de små detaljer. Enkelt sagt, kvalitetssikring i alle ledd. TRONDHEIM ARRANGEMENT, EN TOTALLEVERANDØR.
T R Ø N D E L A G
T E A T E R
www.trondheimarrangement.no Telefon 72 88 44 55 | Faks 72 88 44 56 epost info@trondheimarrangement.no T EL E F ON
9 8 8
7 0
0 0 6
k a f e @ t rondelag-teater.no
Sko som blir lagt merke til Gabor Høgl Peter Kaiser Via Vai Hispanitas Daniel Hechter Unisa Rieker Timberland Ecco Rohde Geox Lloyd Merrell
www.falkanger.no
Den Grønne Brygge • Trondheim Torg • KBS • Byhaven • City Syd • Melhus-Torget • Solsiden • Byåsen Butikksenter
Nyt forestillingen
- den starter og slutter på bussen
Over 2.400 avganger daglig til og fra sentrum Rutetidene finner du på www.team-trafikk.no eller send SMS til 1939. Begynn alltid med Team. SMS-tjenesten koster kun kr 1.
Bli en av over 1000 teatervenner som får: • 20 % rabatt på Teaterkortet • Vennetreff hvor du møter teatersjef, skuespillere og instruktører • Reserverte forestillinger med gode plasser og rabatt • Teaterbladet “På første rad” 4 ganger i året • Teaternyheter tilsendt på epostno
Alt dette får du for 200 kroner pr. år! (par kr. 300) Du kan også bli teatrets “Bestevenn” (kr 500 pr år) Som “Bestevenn” får du eksklusiv tilgang til å kjøpe 2 stk billetter til dagen etter premieren på alle Trøndelag Teaters oppsetninger for kun kr. 100 pr. stk! Mer informasjon får du i billettluka eller på www.teatervenn.no
Teatrets Venner
www.teatervenn.no
Klipp ut og send idag!
Skriv tydelig – bruk helst BLOKKBOKSTAVER. Navn (par oppgir begge): .................................................................................................................................... ......................................................................................................................................................................................
Ja, jeg vil bli en Teatervenn! Medlemskap i Teatrets Venner koster kr. 200,- pr. år for enkeltmedlemmer og 300,- for parmedlemmer (felles medlemskort). “Bestevenn” kr. 500,- pr. år.
Adresse:
...................................................................................................................................................................
Postnr./sted: ............................................................................................................................................................ Telefon: ..................................................................................................................................................................... Evt. e-postadr. for teaternyheter: ..................................................................................................................... Ønsker (kryss av):
Enkeltmedlemskap
Parmedlemskap
“Bestevenn”
Teatrets Venner Svarsending 9104 0098 OSLO