Sesongprogram Trøndelag Teater høsten 2008

ANNONSEBILAG TIL ADRESSEAVISEN

Teateravisa REPERTOARET PÅ TRØNDELAG TEATER HØSTEN 2008

Kulde av Lars Norén

Ligge i grønne enger av Anne B. Ragde

Pseudonymet av Jo Strømgren

Gjestespill Lørdagscafé Spilleplan for høsten

Jul i Prøysenland basert på Alf Prøysens julefortellinger og viser - av Hilde Olausson

Alle tiders julebord av Hans Petter Nilsen og Ivar Nergaard

En palestinsk reise

Tone og Jakob

- gleder seg til rollene i Ligge i grønne enger

Foto: Vegard Eggen

av Tale Næss

ANNONSEBILAG

Mangfold og bredde

Reservasjon og kjøp av teaterbilletter Billettprisen er den samme uansett hvilken av disse tjenestene du velger: Reservasjon og kjøp av billetter Billettluka telefon 73 80 50 00 Gruppebestilling (fra 15 personer) telefon 73 80 50 50 Billettservice telefon 815 33 133 Internett: trondelagteater.no og billettservice.no Åpningstider i billettluka Mandag - fredag 11.00 - 20.00, lørdag 11.00 - 18.30.

Hentefrist syv dager etter reservasjon og tre dager etter reservasjon på nett.

TicketFast Til Trøndelag Teaters saler kan billetter kjøpes på internett og skrives ut på egen skriver. Kjøp billetter på vanlig måte på internett og velg betalingsmåte TicketFast. Du mottar først en bekreftelse på e-post. Etter kort tid får du tilsendt billettene på den e-postadressen som du har oppgitt.

Posten, Narvesen og 7-Eleven Nå er det mulig å kjøpe og hente ut reserverte teaterbilletter hos Posten, Narvesen og 7-Eleven.

Spilleplan På baksiden finner du spilleplan frem til og med desember 2008.

Rabatter • Grupperabatt fra 15 personer • Honnørrabatt • Grupperabatt honnør • Rabatt for skoleelever/studenter/vernepliktige Funksjonshemmede Vi har teleslynge for hørselshemmede på Hovedscenen, Gamle Scene og Studioscenen. Rullestolbrukere kan få egne plasser. Gi beskjed ved billettbestilling om du er hørselshemmet eller rullestolbruker, og henvend deg til en av våre teaterverter ved ankomst, så hjelper de deg til din plass.

Ledsagerbevis Trøndelag Teater aksepterer ledsagerbevis. Innehaveren av beviset betaler vanlig pris (med eventuelle rabatter).

Teaterkortet 2008/2009 Ditt personlige teaterkort som gir rett til billetter til sterkt reduserte priser på inntil åtte av våre forestillinger.

Du bestemmer selv når du vil se forestillingene. Kortet koster kr 500 (kr 300 for honnør/student). Gjelder for egenproduserte forestillinger til og med juni 2009.

Teaterkortet Bedrift Teaterkort for bedrifter: 20 klipp til kr 4 100. Kortet passer for bedrifter som ønsker å ta med kunder på teater eller som vil ha et teatertilbud for sine ansatte. Kortet kan brukes av flere personer, til en eller flere forestillinger, over flere sesonger.

Dere velger selv hva dere vil se og når dere vil gå.

Trøndelag Teater er den største kulturinstitusjonen i Midt-Norge både når det gjelder økonomisk ramme, antall ansatte og publikumsoppslutning. Det forplikter og inspirerer.

I teatrets strategiplattform står det at vi skal selge minst 100 000 billetter i året både for barn og ungdom og for alle publikumsgrupper, med bruk av alle teaterkunstens genre og virkemidler. Vi prøver å holde en lav terskel og et høyt servicenivå for vårt publikum, og en fersk undersøkelse viser at folk er fornøyd med oss. Vi har et flott hus med fem scener hvor vi dessverre ikke har penger og bemanning til å åpne flere enn 2-3 dører Driv kunstsamtidig. Vi forsøker neren ut: også å åpne dørene for all lek vil andre teateraktører i regionen, og med større du dermed ressurser skulle vi gjerfordrive, og ne gjort det i høyere mister du grad enn vi gjør nå. Men samtidig må vi aldri fire evnen til lek, da mispå det formidlingsbehoter du livet. Mer nyttig vet og kvalitetskravet som vi selv har. Vi er enn alle de dødsens først og fremst en kunstfornuftige "nytter" institusjon og har et er formen som føler, kunstnerisk ambisjonsnivå for det som vises er bildet som ser, er på våre scener som tonen som lytter... også publikum forventer.

De skal være trygge på utdrag av diktet Kunstneren at det de ser hos oss av André Bjerke har vært kvalitetssikret så langt det er mulig hos en kunstnerisk ledelse. Derfor er vi ikke noe kulturhus, men en kunstinstitusjon. Våre egenproduksjoner er hjørnestenene i vårt tilbud, og foran høstsesongen vet vi at vi har noe å tilby enhver smak. Til sammen seks prosjekter hvorav fire er våre egne og to i samarbeid med andre samt gjestespill fyller opp spilleplanen fra nå til jul. Alt dette vil du kunne lese om i denne avisen. Vi mener at

"

Foto: Vegard Eggen

En innstikksavis i Adresseavisen og Trønder-Avisa 20. august 2008 fra Trøndelag Teater

Teatersjef Otto Homlung

vi oppfyller vårt oppdrag både overfor våre eiere og vårt publikum og er overbevist om at Trøndelag Teaters eksistens gjør regionen til et rikere og mer meningsfylt sted å bo. Personalet på Trøndelag Teater er stolte av arbeidsplassen sin. Vi tror vi ville blitt savnet.

Eller som André Bjerke sier det i diktet Kunstneren: "Driv kunstneren ut: all lek vil du dermed fordrive, og mister du evnen til lek, da mister du livet.

Mer nyttig enn alle de dødsens fornuftige "nytter" er formen som føler, er bildet som ser, er tonen som lytter...."

Kommer du?

Otto Homlung teatersjef

Salkart Hovedscenen

Trøndelag Teater Besøksadresse: Prinsens gate 18-20, Trondheim.

Postadresse: Postboks 3549, Hospitalsløkkan, 7419 Trondheim Telefon 73 80 51 00, telefaks 73 80 51 01 Mer informasjon om forestillingene på våre nettsider trondelagteater.no

Våre samarbeidspartnere:

Utgiver: Otto Homlung Redaksjon: Otto Homlung, May Selmer, Sissel Grønlie, Geir Schønberg, Bente Dyrseth og Heidi Strand Grafisk utforming: Heidi Strand Plakatuttrykk: Dialogue Reklamebyrå (Kulde, Ligge i grønne enger, Jul i Prøysenland), foto Pseudonymet GT Nergård

HOVED

SCENEN

STUDIO

SCENEN

GAMLE

SCENE

THEATER

CAFÉEN

TEATER

KJELLEREN

Salkart Gamle Scene

Kulde av Lars Norén Oversatt av: Regi: Lys og visuell design:

Martine Løkholm Marit Moum Aune Eivind Myren

GAMLE

De som er med: Keith TORGEIR REITEN, Anders OLE MARTIN AUNE NILSEN, Ismael MADS BONES og Kalle HERMANN SABADO

SCENE

Det er siste skoledag - sannsynligvis for evig og alltid for kompisene Keith, Anders og Ismael. De har hærverk i hodet – kamplyst i blodet. De føler seg forhatt, utestengt. Selv avskyr de alt og alle: Statsmakten og velferdssamfunnet som gjør folk passive og feite sånn at de kan styres, skolesystemet som forvaltes av idioter, de liberale partiene som prater om mangfold og raseblanding, stinkende innvandrere som burde pelle seg dit de kom fra.

Misnøyen og harmen øker med ølkonsumet. Bare det kunne bli krig - rasekrig! De vil drepe, ofre liv for sitt folks frihet...

Er disse opprørske, bitre ungdommene omgitt av kulde fra omgivelsene?

Eller er det de selv som skaper den?

Keith er den farligste, intelligent, kunnskapsrik og veltalende, med de smarte formuleringene. Anders og Ismael jatter med. Helt til Kalle, en skolekamerat, kommer forbi. Nå får de "publikum", en tilhører å provosere og trakassere.

Han er ikke bare en klassefiende med dyr mobil og merkeklær: Han er ikke av norsk opprinnelse. Riktignok adoptert fra Korea som 2-åring, men like fullt en jævla uvelkommen innvandrer i deres øyne. Kanskje Kalle skulle ha sagt nei takk til den første ølboksen han ble tilbudt...

"Problemet er ikke de ondes brutalitet, men de godes likegyldighet."

Svenske Lars Norén er en av Europas mest berømte og produktive forfatter. Kulde er et gripende, sterkt, realistisk og skremmende stykke. Men for all del - alle må få det med seg, ikke minst ungdommene! Det er velskrevet, spennende og dessverre svært dagsaktuelt.

Martin Luther King Tekst: May Selmer PREMIERE PÅ GAMLE SCENE 3. SEPTEMBER

ANNONSEBILAG

Regikarriere med store kontraster For trondheimsjenta Marit Moum Aune har det alltid vært teater. Undertegnede som også var sjef en periode på 80tallet husker henne som en svært aktiv teaterkontakt på Katta i gymnastiden. Nåde den medstudenten som ikke ble med Marit i Trøndelag Teater. Etter skolen banket hun på hos oss og tilbød seg å jobbe med hva som helst, bare hun fikk være innenfor dørene. Hun begynte i salgsavdelingen og slo kollegene flate med sin energi og sitt engasjement for å få folk til å gå i teatret. Men det var regi hun ville jobbe med, og så gikk hun gradene "the hard way" frem til hun i dag er en av våre fremste sceneinstruktører med suksess på scener over hele landet. Sist hun var her var med storsuksessen An-Magritt, og nå kommer hun rett fra Kardemomme by.

- Forsonende trekk er det i alle mennesker. Men det er forskjell på å forklare og forsvare. Å forsvare deres handlinger er umulig, å forklare det er et av teatrets oppgaver.

Men det er ikke vårt ansvar å gi et svar på hvorfor det skjer.

Teatret har til alle tider vært opptatt av ondskapen og dets vesen.

Foto: Vegard Eggen

- Vi spør henne hvordan det er å komme rett fra den flerkulturelle toleranseidyllen i Egners verden og rett inn i Lars Noréns rasismehelvete.

- Med Kardemomme by var jeg oppe og trakk frisk luft. Jeg tenkte det var nødvendig før jeg dukket ned i Noréns mørke realisme. På mange måter belyser Kulde og Kardemomme by det samme, vinklingen er bare totalt forskjellig, i tillegg til alderen på publikum. Med Kardemommes multikulturelle ensemble var det en sjelden anledning til å se skuespillere mikset sammen, uten at den mørke var kriminell eller prostituert. Vi prøvde å ta et oppgjør med stereotypene. Norén overrasker oss også. Og han er en klar antirasist.

Trondheimsjenta Marit Moum Aune - en av våre fremste sceneinstruktører med - Keith presenterer en suksess over hele landet. skremmende intelligent og velformulert analyse - Film og TV er full av vold – hvorfor skal teatret - Man kan allikevel være ganske opprådd etter å av snillismen i vårt samfunn, og dermed også invitere ungdom på et stykke som virker så fullha lest denne teksten, og man spør seg enda en en begrunnelse for en ytterliggående rasisme. stendig håpløst og destruktivt? gang: Hvorfor og hvordan skal teatret forholde Hvordan skal vi møte argumentene hans?

- Fordi teatrets vold kan ha en annen form. Volden i seg til dette?

Men rasisme er jo i utgangspunktet Kulde er mest brutal på det følel- Min erfaring er at jo verre en tekst er, jo mer latter og en uintelligent idé.

Keiths skuffelser sesmessige plan. Vi skal ikke lage Min erfaring i livet trenger knagger, og han finner varme i prøvesalen. Dette er et paradoks. Men det sier splatterteater. Det er veien frem til er at jo verre også noe om teatrets evne til å tilføre menneskelighet, det i rasistiske forklaringer. Men volden som er mest skremmende. uansett hvor svart det ser ut. Dette stykket har også en jeg tror han også kunne endt opp i en tekst er, jo direkte og hudløs form som kanskje vil treffe noen som andre fundamentalistiske retninger.

- Er det det samme for deg mer latter og tror at teaterkos ikke er noe for dem.

I forarbeidet til dette stoffet har hva slags moral og budskap

"

varme i prøvejeg støtt på noen utrolige kombinaet stykke har, bare det er god sjoner: muslimske nynazister som dramatikk og hva er i tilfelle salen. Dette er det?

Ismail eller islamske fundamentaliset paradoks.

- Det er alltid viktig for meg at ter med gamle nazitatoveringer.

Men det sier også noe det er en tanke bak, en intensjon.

Men noen ganger kan tanken være - Det ondes problem har alltid om teatrets evne til å rimelig uklar når jeg begynner. Jeg vært et mysterium i mennesketilføre menneskelighet, kjenner bare en uendelig trang til sinnet. Hva er arv, miljø? uansett hvor svart det å jobbe med et materiale. Men jeg Hva er det ved vårt samfunn som er nok i overkant altetende. I år gjør at de kjeder seg? Stiller vi ikke ser ut. jobber jeg med Otto Jespersen, nok krav? - "He`s not mad, he`s Torbjørn Egner, Lars Norén og bad" har psykiatrien innrømmet de Henrik Ibsen. Forvirrende smak, siste årene. Noen er kanskje mer men jeg føler meg beslektet med alle fire. disponert for ondskap enn andre, akkurat som noen har lettere for å bli rusmisbruker eller ty til utroskap.

- Er det noen forsonende trekk ved de tre ungMen jeg har en tro på at noe må utløse disse kreftene. guttene Keith, Anders og Ismael og hvordan vil Kjærlighet og omsorg hjelper. Det er jeg iallfall sikker på.

Den som har hatt et fang å sitte på som liten, er rustet du nærme deg denne råskapen sammen med til å takle egen destruktivitet bedre enn andre. skuespillerne?

- Men å spille dette på ærverdige Gamle Scene?

- Og det sier du! Det var jo du som foreslo det, i motsetning til det mest opplagte: å spille Kulde i en lagerhall eller i en blackbox. Og nettopp det ble jeg jo glad for.

Det er et helt spesielt rom, intimt, godt å sitte i, godt å spille i. Og nettopp rommets og scenens karakter akkurat slik som det er, skaper en spennende kontrast til stykket. Det er som om guttene har brutt seg inn hos en gullsmed.

- Vi stopper der. Jeg føler meg trygg på å at Trondheims teaterpublikum i alle aldersklasser vil få en opplevelse som tilfører dem både innsikt og følelsesmessig innlevelse.

- Det er jo det teatret skal gi. Får vi til det, er jeg fornøyd.

Tekst: Otto Homlung

energibunt@frisurf.no Fra Marit Moum Aune så Reisen til julestjernen som 5-åring i 1969 var hun helt sikker på at hun ville jobbe med teater når hun ble stor. Og stor ble hun – en av Norges mest profilerte og allsidigste iscenesettere og leder for Formidlingsutvalget i Norsk Kulturråd. Alt som 20-åring fikk hun jobben som daglig leder for Teaterhuset Avant Garden, og de første regioppgavene fant sted i Studentersamfundets Interne Teater.

Den profesjonelle debuten kom med Historien om en soldat her hos oss i 1989. Om det ble noen steile oppoverbakker til å begynne med, flatet veien seg ut etter hvert. I dag kan hun velge og vrake mellom regitilbudene.

Hun har høstet stor anerkjennelse innen de forskjelligste genre – fra ballett og opera til show og revyer.

Merittlisten teller mange musikkteaterproduksjoner - i det store og i det lille format. Her er et utvalg: Kristin Lavransdatter (fire sesonger i Nidarosdomen med Ingrid Lorentzen), Det e hardt å være mann (med Iren Reppen), Jeg er stygg, Bør Børson jr., Spelemann på taket, Antons villfaring, An-Magritt, Steinhuggeren (tre sesonger i steinbruddet på Hvaler) Skyfri himmel (med Bjørn Eidsvåg) Elden (to år på rad i slagghaugan på Røros). Vi lar følgende stykker representere Marits taleteateroppsetninger: Farvel mamma, Genanse og verdighet, Snart kjem tida, Det gode menneske fra Sezuan, Glassmenasjeriet,

Gjengangere, Få meg på, for faen og Nåde, hvor hun også sto for dramatiseringen av Linn Ullmanns bok. I tillegg har hun hatt en rekke oppdrag for radio, film og fjernsyn og som produsent i NRK P3.

Marit har mottat priser og utmerkelser, blant annet Skandinavisk Nationaltheaterpris og en Hedda for idé, konsept og dramatisering av Solstads roman Genanse og verdighet i 2001. Det var Nationaltheatrets oppsetning, og ble også vist på NRK. Av plasshensyn må vi avslutte – og det med å sitere siste setning på CV én hennes: "Og sist, men ikke minst: Jeg har arbeidet som hjemmehjelp og på sykehjem, i butikk og over en lang periode med renhold av tog på NSB". Kunstens vei kan være tornefull...

ANNONSEBILAG

"Jeg har brukt dramatikken til å skrive ting ut av meg" For snart et halvt århundre siden gikk en 16årig ungdom av på Stockholms sentralstasjon.

I to år hadde han jobbet i skogen i Skåne for å få råd til togbilletten til hovedstaden for å bli FORFATTER. Han visste ikke hvor han skulle – han kjente ikke en levende sjel i byen. På en kafé så han en annonse, og fikk seg et rom.

Han var fattig og ensom. Om dagene skrev han poesi.

lede nynazister i rollene som seg selv. Like etter siste forestilling begikk de to "skuespillerne" et bankran, skjøt ned og drepte to politimenn. De skulle ha permisjon uansett, og tragedien som fant sted hadde ingen ting med teaterforestillingen å gjøre. Stykket viste teatrets samfunnsmessige betydning, og at teatret fremdeles kan skape debatt, ifølge ham selv.

I april i år var det han personlig som skapte debatten, ved utgivelsen av En dramatikers dagbok, 1680 sider tykk, med beskrivelser av hans daglige dont fra august 2000 til juli 2005. Det går frem at livet hans i dette tidsrommet var preget av den kraftige kritikken mot Syv tre. Med kritiske og nedverdigende omtale av svenske kulturpersonligheter, også av dem som regnes som hans bekjentskapskrets, har han fått så det svir i svenske medier. "Jeg har ansvar for det jeg sier, men ikke hvordan andre oppfatter det", uttaler han i sakens anledning. Nå frykter han injuriesøksmål...

Han sluttet å skrive på vers. Diktene tørket ut av seg selv. Han valgte dramatikken, og hans debut var på Dramaten i 1973. Stykket var et bestillingsverk, med tittelen Furteslickaren, og i kjølvannet ble det et stort rabalder. Skandalen kom helt uventet. Han var ikke vant til oppmerksomhet, og nå sto journalister utenfor døra hans. Han ble forvirret og rasende. Men han fikk senere flere bestillinger blant annet fra radio og TV-teatret.

I 1982 kom det store gjennombruddet med Natten är dagens mor og Kaos är granne med Gud, begge med selvbiografisk innhold (Kaos er Guds nabo - spilt på Trøndelag Teater i 1984). Forfatteren er utrolig produktiv, og Kulde fra 2002 er hans 66. skuespill. Han arbeider med flere stykker samtidig, og problemet hans er at hvert stykke gir ham idéer til nye. Mange ligger klare til å bli publisert, når det passe seg slik. Et helaftens skuespill kan ta ti, tolv år. Han begynner på nytt og skriver om og om igjen. Helt til alt plutselig stem-

Foto: Urban Jörén

Tre år senere, i 1963, kom den unge forfatterens første diktsamling, Syriner, sne. Flere skulle komme etter hvert. I denne perioden skrev han også bøker med psykotiske visjoner og tvangsforestillinger som virkemiddel. Han ble innlagt på en psykiatrisk avdeling og i nærmere 15 år gikk han i psykoanalyse fem dager i uka. Samtidig som han jobbet: "Jeg skriver som besatt, jeg skriver 16 timer i døgnet i to, tre måneder. Er lykkelig, lar skjegget gro, går barføtt, vasker meg sjelden.

Når jeg så blir klar igjen, blir jeg redd, tør ikke gå ut, blir syk. Fjorten dager senere får jeg det godt igjen."

Forestillingen Kulde er Lars Norén sitt 66. skuespill, i september har stykket premiere på Trøndelag Teater.

mer - det kan bare bero på ett ord, og alt faller på plass som dominobrikker. Hver dag skriver han - på en IBM-maskin med kulehode fra 80-tallet. Han har åtte stykker av dem for sikkerhets skyld. Å bruke PC går for fort. Han må ha motstanden som ligger i en gammel skrivemaskin... Motstand av en annen art fikk han også med Syv tre - 90-tallets mest omdiskuterte og kritiserte teaterstykke. Det ble oppført med to fengs-

Denne begavete, noe kontroversielle mannen, er en av verdens fremste dramatikere, Lars Göran Ingemar Norén. Og den engsteligste i hele Sverige, er det blitt sagt. I mai i år ble han 64 år. Han vokste opp på et hotell i Genarp utenfor Lund. – under noe vanskelige forhold. Moren døde tidlig av kreft, og den alkoholiserte faren var utrolig snill – når han ikke drakk! Men hans "hotelltilværelse" inspirerte også fantasien. Og dette sammensatte og fargerike miljøet har betydd mye for hans senere dramatikk. Stykkene hans har fått gehør i hele Europa. Han er en skattet regissør, men går selv sjelden i teater. Han har to voksne døtre, ser på kjernefamilien som et fengsel, har sommarstuga på Gotland, og elsker hagearbeid. Han innehar et hav av priser. Norén var kunstnerisk leder for RiksDrama til sommeren 2007. I skrivende stund får vi melding om at Lars Norén blir teatersjef ved Folkteatern i Gøteborg.

Han deler det kunstneriske ansvaret med sin mangeårige samarbeidspartner, Ulrika Josephsson, og de tiltrer i stillingen i juli 2009.

Tekst: May Selmer

Iskalde gutter Født: 14. august 1977 Utdanning: Statens Teaterhøgskole (2002-2005) Torgeir er nesten utdannet sykepleier, men sykepleien ble droppet til fordel for Teaterhøgskolen. Han har vært aktiv som musiker i forskjellige band fra 13-årsalderen, først og fremst som sanger. Hans første rolle som profesjonell skuespiller var som Ulv Haldorssøn i Trøndelag Teaters oppsetning av Kristin Lavransdatter i 2005. Siden har han sunget og spilt rollen som Marius i Les Misérables, inspisienten i kabareten Taube og medvirket i både Ingen nordmenn savnet, Et juleeventyr og Den siste viking.

Mads Bones - Ismael

Født: 25. mars 1981 Utdannelse: Det Statlige Russiske Akademi for Teaterkunst (GITIS) i Danmark (2003-2006), Bårdar akademiet (2002-2003).

Debuterte på Trøndelag Teater allerede som skoleelev i Jesus Christ Superstar som Johannes i 2000.

Har også erfaring fra Hedmark Teater (Mark & Mabel) og Centralteatret/Driksteatret (Knivskarpe polaroider).

Mads kom tilbake til Trøndelag Teater høsten 2007 som hest i Equus, rød juleånd i Et juleeventyr. Har også spilt skårungen Lars Myran i Den siste viking og pianospillende polsk tivoliarbeider i Kasimir og Karoline.

Hermann Sabado – Kalle

Født: 16. januar 1982 Utdannelse: Statens Teaterhøgskole 20042007, mellomfag Drama/ Teater NTNU Orkdalingen Hermann debuterte på Trøndelag Teater med storm i rollen som Alan Strang i Peter Shaffers Equus. Etter ilddåpen har han vært juleånd i Dickens Et juleeventyr, gjort mange hurtigskift og roller i Den siste viking og også spilt den mannlige hovedrollen i Kasimir og Karoline.

Foto: Vegard Eggen

Torgeir Reiten - Keith

Hermann, Torgeir, Ole Martin og Mads

Ole Martin Aune Nilsen - Anders

Født: 23. juni 1978 Utdannelse: London Academy of Music & Dramatic Art (LAMDA) (2003 - 2005), mellomfag Drama/Teater ved NTNU. Ole Martin debuterte på Trøndelag Teater i Les Misérables våren 2006. Spilte så hertugen av Burgund i Kong Lear, Den tredje mannen i Johan Harstads

Washingtin/Trondheim Open. I Equus var han både rytter og hest og i Et juleeventyr skiftet han kostymer og roller i et høyt tempo. Fiskeren Henrik Rabben i Den siste viking og rollen som Max i Cabaret er nå også påført hans CV. Tekst: Sissel Grønlie

�����������������

H

*K REKLAMEBYRÅ Foto: GT

Ligge i grønne enger av Anne B. Ragde Dramatisering: Regi: Scenografi: Musikk: Lysdesign:

Otto Homlung Otto Homlung Milja Salovaara Ivar Gafseth Antonio Rodrigues Andersen

HOVED

De som er med: Torunn Breiseth TONE MOSTRAUM, Cissi Breiseth WENCHE STRØMDAHL, Margido Neshov TROND-OVE SKRØDAL, Erlend Neshov ØYVIND BRANDTZÆG, Krumme JAN ERIK BERNTSEN, Tormod JAKOB MARGIDO ESP, Fru Gabrielsen RAGNHILD SØLVBERG, Jytte INGRID BERGSTRØM, Lizzi SILJE LUNDBLAD, Kim Neufeldt JAN FROSTAD, Kai-Roger PÅL CHRISTIAN EGGEN, Jordmora HELGA WENDELBORG og Therese ANE SOFIE TØNNE NESSE / HANNA SETH JOHNSEN

SCENEN

Storslagen og gripende sceneversjon av et hovedverk i norsk litteratur Kort resymé: Berlinerpoplene Det henger en mørk sky fra fortida over slekta på Neshov. En familiehemmelighet blir avslørt. Tallaks sønn Tormod er gift med Anna. Men han er ikke faren til de tre sønnene hennes. Det er avdøde svigerfar Tallak. Tormod er halvbroren til Margido, Tor og Erlend. Gården blir skrevet over på Tor etter Annas død. Og hans datter Torunn får etter hvert en anselig betydning for den videre neshovske historie etter farens selvmord i grisefjøset.

Det handler om Torunn: Ligge i grønne enger Hun er odelsjente nå - med skyld, skyld skyld! At hun ikke i det minste hadde sagt at hun ville bli på Neshov! Da hadde faren vært i live. Da hadde hun sluppet disse samvittighetskvalene. Og krav og mas.

Fra selvopptatte Erlend & Co, som mest er opptatt av siloen som skal bli sommerhus, Kai-Rogers påtrengende omsorg, gnålet fra den fraskilte, sutrete mora, den ordentlige, men tiltaksløse "skyggen" Margido. Bare Tormod har hun en dypere kontakt med, han som bare sitter der i all sin skrøpelighet. Hvordan skal hun klare alt det hun MÅ uten å falle fra hverandre: "Jeg vil ingen steder, vil ikke se noen. Jeg vil legge meg tidlig.

Jeg vil ikke gå på en strand, dra inn til byen eller til Heimdal og spise pizza eller drikke øl på en utekafé. Jeg vil bare gjøre unna pliktene mine, handle på Samvirkelaget og ellers vil jeg forsøke å sove. Hva slags liv er dette for en ung kvinne? Hva skal hun gjøre? Alle presser henne av egennyttige motiver til å bli på gården. Gjør hun det? Det er jo så vakkert på Neshov på denne tiden. Hun drømmer om å la grisungene få komme ut i det grønne gresset...

Ligge i grønne enger er et lavmælt kammerspill i stort format. Det er poetisk, men samtidig realistisk, og spenner mellom det tragiske og triste og det komiske og det lattervekkende. Velkommen til Byneset og Neshov, og til et par avstikkere til Kongens København.

Tekst: May Selmer URPREMIERE PÅ HOVEDSCENEN 9. SEPTEMBER 2008

ANNONSEBILAG

ANNONSEBILAG

Ragde i farta Når dette skrives er det mai. Vi har akkurat avsluttet første leseprøve-dag på Ligge i grønne enger med Anne pluss en stor hund som følger henne i tykt og tynt. Egentlig vil hun helst bare snakke om hunder og griser. Da jeg holdt på med Berlinerpoplene lurte jeg på om jeg måtte ta et avløserkurs i griserøkt for å følge henne – siden jeg ikke skjønte hvorfor grisene skrek så stygt ved slutten av Eremittkrepsene. (Jeg har heldigvis truffet andre som heller ikke skjønte det.)

Pressen har vært hos oss i dag, og Anne er fornøyd med manuset vårt – sier hun iallfall - mens hun gir hunden vafler. Og nå vil jeg være helt sikker på om det blir en fjerde bok eller ikke. Hun svarer heldigvis nei. Det sa hun riktignok også etter den andre boka, men at forfattere lyver er kanskje ikke så rart. Det er jo det de lever av.

- Det blir bomsikkert ikke noe mer. Å følge Torunn og alle i København nå ville vært grovt spekulativt. Et av utgangspunktene for hele trilogien er jo den norske bonde, den ensomme og gammeldagse sliteren. Gårder nedlegges i ett kjør i Norge, og nå blir også Neshov stående tom. Den sorgen vil jeg at publikum skal ta med seg videre og gi ettertanke. Hvilken landsbygd vil vi ha?

Hvor vil vi hente maten vår fra? Grisefarmer med tusen purker i USA eller fra Byneset?

- Men du kunne ha stoppet etter Eremittkrepsene?

- Det var din skyld! Din og Tone Mostraums! På en prøve før premieren så jeg Torunns fortvilelse og rivning mellom ulike relasjoner, og skjønte at jeg måtte følge henne videre. Dette er derfor Torunns historie. Det er hun som gjennomgår størst endring.

- Du har hatt en høy litterær produksjon gjennom over 20 år, men har aldri vært i nærheten av den populariteten du har hatt med de tre Neshov-bøkene. Noen litterater prøver nå å lage oppskriften på bestselgere med bakgrunn i dine bøker. Har du selv noen oppskrift?

- Hehe... Oppskriften er iallfall ikke å skrive om tre brødre fra en grisegård utenfor Trondheim. Det fins en del oppskrifter. Hold deg til krimsjangeren f. eks, gjerne kvinnelig med mediatekke og spissformuleringer. Men jeg er historieforteller, og det liker jo folk. Og jeg skriver episk, dvs. fra A til Å, ikke mange krumspring i tid og scener.

- Det hele blir ganske lineært og lite tekstlig nyskapende.

-Det er sant, men må jeg angripes for det.

Ja vel da, jeg serverer historien på et sølvfat.

Det er jeg som skal streve med boka når jeg skriver den, ikke leseren som skal lese.

Utilgjengelig tekst skulle jeg vel alltids klare. Da hadde du kanskje sett meg også i Morgenbladet.

"

- Hvor henter du stoffet ditt fra? Driver du mye "research" på forhånd?

- Ekstremt mye. Det er rene detektivarbeidet og uhyre spennende. Jeg elsker å lære om helt nye ting, fra bunnen av.

Nå skal jeg lære meg å kjøre båt, med kraftig motor og alt mulig utstyr.

Jeg vet ikke forskjell på styrbord og babord. Jeg gleder meg selv om jeg har vannskrekk og ikke kan svømme. Slik er det med "research" også.

Hvordan skal jeg kunne skrive troverdig om hva som rører seg i hodet på en prest på Jylland i 1905?

Det måtte jeg da jeg skrev Arsenikktårnet som kom i 2001. I begynnelsen er jeg vettskremt. Jeg må hive meg ut på dypt vann. Det er bare å begynne å nøste i en ende, lese, søke på nettet, reise dit, snakke med folk, tenke seg inn i det. BLI denne presten, denne grisebonden eller begravelsesagenten.

- Hva med Universitetet?

- Dit er jeg aldri blitt invitert. Jeg har selv hovedfag fra NTNU og vet nøyaktig hvor selvbekreftende og konformt systemet fungerer. For ikke å si selvforherligende.

Så det er nok noen professorer som ikke har vært ute i dagslys på en stund.

- Men fra tunge kritikere i store seriøse engelske aviser har du fått god kritikk?

- Nettopp. Men gjengen fra Blindern liker ikke det det brede lag av folket har glede av å lese. De burde ta for seg Bibelen, så kan de høvle ned den også, siden den har så bred appell.

Anne B. Ragde

- Lager du en plan for handlingsgangen, med andre ord vet du hvor det skal ende?

- Ja, fordi det er selve credoet for boka. Men hvordan jeg kommer dit? Det kan bli mange krumspring underveis. Det blir masse strykninger, men jeg havner alltid der jeg skulle.

- Kom suksessen totalt overraskende på deg, eller ante du at du hadde skrevet en god historie med Berlinerpoplene?

- Totalt overraskende. Jeg var knallblakk da og jeg irriterte meg over at jeg ikke hadde en krim på beddingen. Jeg sa til vennene mine at jeg hadde skrevet en smal bok, siden det var så få kvinnelige karakterer i den, og de fleste leserne er kvinner. Men så bare eksploderte det!

Jeg skjønte ingenting, selv om jeg visste jeg hadde skrevet en god historie. Men det har jeg gjort før og.

Og bare tenk på hvordan trønderne har tatt imot min suksess.

Bare glede og klapp på skuldra. Jeg har ikke merket et fnugg av Jantelov. Alle unner meg dette. Hvilken annen bys borgere ville ha oppført seg sånn. Jeg bare spør!

Anne B. Ragde

Foto: Vegard Eggen

- fanget for et øyeblikk av teatersjef Otto Homlung

- Disse tre bøkene er en familiekrønike fra landsens miljø – med en mildt sagt spesiell familie.

Hvorfor tror du mange store verk i norsk litteratur har en landsens miljøbakgrunn? Er vi egentlig bønder alle sammen?

- Absolutt! Vi er en bondenasjon og ingen kulturnasjon.

Ordet finkultur finnes verken på tysk eller fransk. Ingen kulturnasjon krangler om en opera i landets hovedstad i årevis. Eller inviterer DDE til åpningen fordi man har dårlig samvittighet for at man har bygget den. Men hva er galt med å være en bondenasjon hvis man ser de gode sidene? Nærhet til jorda, til generasjoner bak oss, slitet. Verden står foran en matkatastrofe mens norske gårder legges ned og mat importeres.

- Skal du fortsette å skrive om bønder? Kommer du til å brette ut et så bredt lerret en gang til?

- Neste bok blir ingen førstebok i en serie. Men det brede lerretet er fantastisk. Og livsfarlig. Det er lett å gå seg vill.

- Innrøm at du bryr deg om kritikk!

- Hehe, å få supre anmeldelser i The Guardian og The Independent var ganske deilig, ja! Av norske anmeldere vet man jo hvem man skal bry seg om. Bjørn Gabrielsen i DN setter jeg stor pris på, mens andre leser jeg mens jeg rører om i kasserollen. Jeg blir gladere for god kritikk enn jeg blir lei meg for dårlig. Og jeg husker godt 6-eren i VG for Eremittkrepsene. Det var søndag og sol og finale i Offshore-VM her i Trondheim. Jeg hadde kuppet det beste langbordet på Piren med super utsikt til båtene. De solgte Moet Chandon der, en nydelig champagne! Det ble en del flasker i sola, og mye veiving med VG. Da sjeiken av Dubai suste inn på førsteplass var det bare filler igjen av avisen. Det er en dag jeg husker med utsøkt glede!!!

- Får du ikke prestasjonsangst etter denne suksessen?

- Nei. Fordi når jeg går inni en skriveprosess tenker jeg bare på det. Hver bok er på en måte den vanskeligste å skrive. Jeg utfordrer meg selv, og skremmer meg selv på flatmark, mye mer enn hva publikum greier å gjøre.

- Torunns skyldfølelse, ansvarsfølelse og til slutt frihetstrang er viktige temaer. Tror du Tor kunne hatt en sønn med samme utviklingslinje?

- Tor ville ha knyttet seg nærmere til en sønn. Til og med Anna ville ha innsett at en sønn var viktigere for gården enn Torunn ble. Anna ville til og med kunne foreslått at Tor reiste nordover og hentet Cissi tilbake hvis det hadde blitt en sønn. Da ville historien blitt en helt annen, og ikke så veldig mye å skrive om egentlig.

- Noen synes du har laget klisjeer av homsene – at de er altfor opptatt av materielle goder, sex og sjalusi. At Erlend bare blir en fjollete overfladisk drama-queen? Skjønner du noe av denne kritikken?

ANNONSEBILAG - Overhodet ikke. Det gjør ikke homsene heller. De vet godt at Erlend fins, i sterkere eller svakere grad.

Klisjekritikken har kommet fra mennesker jeg mistenker omgås homser i svært liten grad, og det blir derfor sine egne fordommer de speiler.

- En viktig grunn til at det går an å lage teater av dette er at det er så mye humor og at det kontrasterer den tragiske dimensjonen. Tenker du kontraster og dramaturgi når du skriver?

- Hele tiden. Jeg tenker alltid i bilder, i broer over til neste scene, i ekkoer jeg prøver å plassere i teksten, slik at leseren får noe å pusle med i underbevisstheten.

Når romanen er ferdigskrevet jobber jeg som en filmklipper, vurderer hver scene, og stryker slik at sømmen der de syes sammen blir riktig.

- Du skrev ned den siste boken på tre måneder.

Bare skriver du ivei natt og dag helt til du får magesår, eller har du en struktur på arbeidet ditt?

- Strukturen er jo nettopp å skrive natt og dag! Jeg skriver "på trøkk" og slipper ikke romanen ut av hodet mitt ett sekund. Hvis jeg gjør det må jeg bli kjent med den helt på nytt når jeg slipper den inn igjen. Jeg presser meg selv til det maksimale. Et magesår kan jo fikses. Det kan ikke en dårlig bok når den først har gått i trykken.

- Hvor lenge skal du surre rundt før du setter deg ned og skriver en ny bok? Du skjønner vel at noen kan bli provosert av slikt, eller gi du faen?

- Ærlig talt! Det er ikke en forfatters jobb å tilfredstille et publikums forventninger. Og jeg har jo DEN kjempeproduksjonen bak meg, og nesten alt er ute i pocket!

Hvis noen får abstinens så er det jo bare å lese i vei, eller lese bøkene om igjen! Jeg skriver når gleden ved det kommer tilbake. Nå skal jeg promotere bøkene mine i 16 land. Er ikke det fantastisk?

- Til tross for dette frekke spørsmålet vil jeg du skal si noe pent om Trøndelag Teater.

- Det er ikke vanskelig. Jeg elsker teatret! De sylproffe skuespillerne, hele staben av perfeksjonister i alle ledd, røykerommet, spenningen rett før teppet går opp, hvor

man nesten kan lukte adrenalinet. Og repertoaret dere har fått til er bare strålende, med en enorm bredde.

Og folk strømmer jo til oppsetningene! De har heldigvis skjønt at det bare er å komme inn rett fra gata og få en stor teateropplevelse. Samtidig er det stas for mange å gjøre det til en helaften, med middag før eller etter, kanskje tilreisende som kombinerer med en hotellhelg. Da blir Trøndelag Teater selve storstua i Trondheim.

- Men hva med teatret som kunstform? Har den noen betydning for deg?

- Absolutt. Fordi regien og utvalget av scener må være stramt i forhold til en roman. Det lærer jeg mye av.

Og det å se skuespillerne jobbe, mot hverandre, tolke karakteren kveld etter kveld, i en sammenheng, slik at det hele får et driv over seg. Teater er strammere og naknere enn film og TV, og dramaturgien derfor annerledes. Også dette med symboler i scenerommet er fascinerende og lærerikt.

- Siden du er svært god til å skrive dialog, kunne du tenke deg å skrive ren dramatikk noen gang?

Gulp! Som Jon Fosse mener du? Kanskje begynne med radiohørespill da... Gå gradene. Jeg har voldsom respekt for dramatikere. Men kanskje en dag. Nettopp fordi tanken skremmer vettet av meg. Jeg skrev 24 episoder av Sesam Stasjon i sin tid, men det teller vel ikke.

- Har du noen gang vært inne på tanken å flytte fra Trondheim?

- For 10 år siden, fordi mor og søster bor i Oslo. Men nå kan jeg våkne om natta og grøsse over at jeg i det hele tatt vurderte det. Når jeg har vært ute og reist og lander på Værnes, hiver meg i bilen og nærmer meg den første tunnelen så er det to små holmer ute i fjorden. Når jeg ser dem får jeg tårer i øynene. Hver gang. Fordi jeg er så lykkelig over snart å være tilbake i Trondheim. Og bare tenk på hvordan trønderne har tatt imot min suksess. Bare glede og klapp på skuldra.

Jeg har ikke merket et fnugg av Jantelov. Alle unner meg dette. Hvilken annen bys borgere ville ha oppført seg sånn. Jeg bare spør!

- Bergen kanskje... (Dette overhører Anne) - Det er synd på deg Otto som ikke er trønder.

- Jeg er jo skaptrønder da...

- Det er ikke det samme!

- Er det noe spesielt ved trøndersk og dansk lynne? (Anne er halvt dansk) Eller er det bare mytedannelse å tro noe slikt?

- Det er utrolig likt! Når mine danske slektninger kommer på besøk så sier de det samme. Vi snakker København og Nord-Sjælland her da. Folk fra Jylland trives best i Sogn. Vi er impulsive og blidspente...

- Nå har jeg hørt det og!

- Joda, akkurat som danskene. Det er deilig å være dansk i Trondheim!

- Er det noen forfattere du er spesielt inspirert av ?

- Her hjemme er det Sigrid Undset så klart. Hamsun har aldri vært min favoritt. Jeg elsker Carl Frode Tiller sine bøker. Og Unni Lindell sine, hun er så god på dramaturgi. Og John Steinbeck – for en historieforteller!

Jeg kunne nevnt mange andre. Men jeg ble potte sur da Doris Lessing fikk Nobels Litteraturpris nå sist. Og det ble visst hun også, hun virket iallfall ikke noe glad.

- Ville du blitt glad?

- Hahaha – jeg ville blitt rasende og sendt den i retur.

Jeg ville bare sløst bort pengene.

- På champagne og røyk?

- Noe sånt.

Tekst: Otto Homlung

Foto: Vegard Eggen

Gjengen i Ligge i grønne enger

Sommerstemning på Marinen: Tone Mostraum, Milja Salovaara, Antonio Rodrigues Andersen, Pål Christian Eggen, Ivar Gafseth, Jakob Margido Esp, Øyvind Brandtzæg, Jan Erik Berntsen, Silje Lundblad, Helga Wendelborg, Hilde Olausson, Jan Frostad, Ingrid Bergstrøm, Trond-Ove Skrødal og Wenche Strømdahl

Pseudonymet av Jo Strømgren Regi og scenografi: Lysdesign:

Jo Strømgren Tommy Geving

STUDIO

De som er med: Cici CICI HENRIKSEN, Hildegunn HILDEGUNN EGGEN, Janne JANNE KOKKIN, Ola OLA G. FURUSETH

SCENEN

PSEUDONYMET AV JO STRØMGREN

Pseudonymet Falk Thomsen, alias Ola, skal boklanseres. I forlaget hans møter vi tre kvinner i forskjellige stadier av livet: Cici, en attraktiv frøken i 20-årsalderen, tilsynelatende sorgløs, Janne, en noe intens medsøster som snart bikker utover middagshøyden og Hildegunn, et selvsikkert, vellagret kvinnebein som har fått nok Og kvinne er kvinne verst, i hvert fall på dette kontoret...

Jo Strømgren beskriver latterligheten blant moderne mennesker med luksusproblemer anno 2008. Forlagsvirksomhet er trendy, antrekkene er tidsriktige og eksklusive, mens damene utgir seg for å være det de slett ikke er. Handlingen er latterlig, spennende surrealistisk og mystisk som en krimhistorie – og selvfølgelig med Strømgrens snurrige signatur – med et formspråk lik hans stykke En gorilla søker hjem.

Over kaffekoppen skravles det ikke så mye om litteratur, men mest om ingenting. Ola, den nyslåtte forfatterspiren, blir gjenstand for damenes seksuelle appetitt. Den skjerpes ytterligere da det går frem at boken hans handler om de utenkelige knullene, erotiske sløydsaler og kåte bøttekott. En gresk tragedie skrevet på en dovegg, som kobler tenårene med overgangsalderen. Hvilken sulten kvinne blir ikke brunstig av sånt? Og hvem blir den heldige?

Tekst: May Selmer URPREMIERE PÅ STUDIOSCENEN 16. SEPTEMBER 2008

ANNONSEBILAG

Fem på gata Ved Sissel Grønlie Tusenkunstneren Jo Strømgren er tilbake i Trondheim og på Trøndelag Teater. I forbindelse med hans forestilling Pseudonymet tok vi en tur ut for å sjekke forbipasserendes kunnskap om trønderen Jo Strømgren. Er han verdenskjent?

Og vet folk hva et pseudonym er?

Vi stilte følgende spørsmål: 1. Hva er et pseudonym?

2. Hvem er Jo Strømgren?

Jeronimus Strulesokk - forfatter fra Kvinnherad kommune 1. - Ana ikkje, eg har allergi.

2. - Eg las noko i Kvinnheringen om ho, trur eg.

Mange år sio no. Framifrå tekstilkunstnar. Nei sjå, der kjem solo fram attom skyane, no må eg nysa.

Jean Estragón - scenograf fra Toulouse 1. - Je ne regRRRette RRRRién.

2. - RRRRrrRRrrrRRrrrrién!!!

Joe Stromyzia – regissør fra Katowiçe 1. - No comment. Sick in head.

2. - Is that a name? Poor man. In my language means "big anus of cow". And not positive.

Jonny Strømmen - scenetekniker fra Tempe 1. - Nææi... Kainn det vær tredjeplata te Deff Leppard? Få me at dæm bør spæll på torget snart.

2. - Når æ høre navnet så tænke æ på fisk.

Politiker? Kystpartiet? Æ melde pass.

Jo Strømgren 1. – Er ikke det et alias, et navneskjul?

2. – Det er min navnebror...

En gjest på Trøndelag Teater Verden en stor, ekstremt stor. Norsk teater har dessverre en lei tendens til å glemme dette.

Eller for å si det mer presist, det norske institusjonssystemet gir ikke rom for utenlands satsninger og mulighetene blir lagt brakk før noen engang øyner dem. Derfor er det en ensom øvelse å være kulturell trønderglobetrotter. Jeg har aldri hatt for vane å speile meg i egne meritter, men jeg har etterhvert kommet til enighet med meg selv om at jeg har hatt en usedvanlig internasjonal karriere. Produksjoner i over 50 land er og blir ekstremt. Det er lett å bli forvirret, identitetsløs og en smule blasert av slike forhold. Og som trønder i min generasjon er man i tillegg opplært til å synes at alt sør for Trondheim er bedre og finere. Dialekten er det ihvertfall ikke lett å holde på. I dette kaoset har derimot Trøndelag Teater vært et viktig holdepunkt. Som årlig gjest, enten med produksjon eller gjestespill, har dette ikke bare hjulpet meg personlig, men det har muligens også vært til gavn for teatret - et uakademisk pust fra en omflakkende filur, kanskje også et blaff av noe fjernt bortenfra.

Men hva vil jeg med denne introduksjonen? Jeg gir egentlig blaffen i å dele personlige tanker på avispapir, og spesielt det å sette seg selv i et positivt lys. Men dersom det er et godt poeng, et aldri så lite allmengyldig poeng, så er det verdt å skrive noen ord i offentlighet. Mitt poeng er at det tar tid å bli kjent med et landskap og finne sin plass i dette. Uansett yrke eller livsstadium. For meg kom det en aldri så liten plateforskyvning en dag i teatrets kantine.

Jeg satt der, høflig nikkende til de fast ansatte, alle de rotekte trønderne som har 20 års forsprang i å lese Adressa og mene noe om Rosenborg. Jeg satt der som en gjest. Men så, med utsikt over billedskjønne Leütenhaven, så brøyt jordplatene under meg. Et lite krakk og det ble så underlig klart: JEG ER INGEN GJEST HER! Og at jeg heller aldri har vært det. Er det noen som bør være her så er det meg. Og det fullt beviselig predestinert fra fødselen av.

Fra røykerommet kunne jeg se rett inn i vinduet til min fars kontor hvor han jobbet i 40 år på Vitenskapsmuseet. Like synlig var huset i Erling Skakkes gate hvor farmor og farfar og familien bodde. Bak neste hus bodde jeg senere med min far. Vegg i vegg til Rimi-butikken bodde min farmor i 20 år før hun flyttet over i samme gate som teatret. Hun bor der fremdeles i en alder av 102 år. Over hustakene kunne jeg ane Steinberget hvor mormor og morfar bodde.

Far og mor møttes på Ila-skolen. Og de hadde sikkert en fast klineplass bak teatret. Farfar var gartner på Waisenhuset, farmor vasket i de fleste husene omkring Leütenhaven, morfar var rektor på Gerhard Schönning.

Jeg gikk dessverre på Adolf Øien som er enda nærmere. Fysisk og kulturell fostring fikk jeg i Turnforeningen og på danseskolen i Arbeiderforeningen. Jeg merket det mikroskopiske skjelvet fordi jeg faktisk satt mitt i skjelvets episentrum. Hele min bakgrunn og identitet er plottet inn i steinkast fra Trøndelag Teater. Til alle kanter. Hadde jeg vært en laks så ville teatret ha vært gyteplassen min. Om ikke dette skulle være nok, så var jeg på teatret i arbeidsuka i 8. klasse - min aller første yrkeserfaring. Og her har jeg nå sittet som ydmyk Gjest i mange år og hilst høflig på andre som alle var mer "rotekte" enn meg!

Nå betyr ikke denne høyst personlige erkjennelsen at det profesjonelle forholdet mellom meg og teatret bør forandres. Overhodet ikke. Men jeg føler meg i hvert fall hjemme på Trøndelag Teater. Uansett hvem som blir teatersjef og uansett hvem som måtte finne på å tråkke på mine tær, så kan jeg le overbærende tilbake og vite at Trøndelag Teater er like mye mitt som hvem som helst andres. Og her ligger poenget. Alle i byen har et eller annet forhold til teatret, uansett hvor lite og fjernt det er, som gir oss eierskap til huset. Hvis jeg, som involvert teaterarbeider, har brukt år på å oppdage mitt eierskap, så må det sannsynligvis være horder der ute som ennå ikke har forstått verdien av sine personlige aksjer i Trøndelag Teater AS. Om så noen har hatt det som fast tisseplass på lørdagskveldene på vei hjem fra byen, så er dette eierskapet mer langvarig og mer hjertelig enn en teatersjefs fireårige jernkontroll. Det er opplevelsen av et offentlig bygg i rette forstand som kan gjøre oss til venns med både hus og innhold.

Følelsen av å gå inn i sin egen stue er det man skal ha.

Da kan man hate og elske det man ser og si sin hjertens mening. Klappe når man vil og skape sine egne regler såfremt det ikke skader andre. Et ydmykt publikum er det tristeste et teater kan ha. Selvsikre mennesker med et naturlig forhold til sitt eierskap i huset er sannsynligvis det beste barometer en teatersjef kan ønske seg. Først da kan han/hun bli en mann/ kvinne av folket. Så derfor - innvader teatret, klapp hardt eller gjesp høyt, alt ettersom, klag på billettprisene, rydd et pappbeger på fortauet, hva som helst - men gjør det til deres eget hus!

Tekst: Jo Strømgren

Jul i Prøysenland basert på Alf Prøysens julefortellinger og viser - av Hilde Olausson Regi: Erlend Samnøen Scenografi: Dagny Drage Kleiva Lysdesign: Eivind Myren

De som er med: Mor Klara HILDE OLAUSSON, Far Anders KRISTOFER HIVJU, Alf MADS BONES, Ester SILJE LUNDBLAD, Hans TORGEIR REITEN, Jo HERMANN SABADO, Minda HELLE OTTESEN, Musa GUNNHILD SUNDLI, Julenissen ARNE O. REITAN

"Det var da og itte nå" Juleskikkene var annerledes da Prøysen var liten. Familien var fattig, og de måtte spare utover høsten for å ha det litt romsligere med penger til julaften. For feires, det skulle det. Barna var ikke vant til å få alt det de ønsket seg. Men forventningen var stor da gavene ble pakket opp. De gledet seg over lite, og var lykkelige og takknemlige for det de hadde fått. De ble ikke akkurat bortskjemte, disse ungene på husmannsplassen. Og det er dit vi skal for å feire jul her på teatret...

"Jul i Prøysenland" Ektefolket Klara og Anders har fire barn. Alf, Ester og Hans går på skolen. Og lille Jo er bare fire år, men ter seg som litt av en kar. Han er ikke redd for noe, bare hekser og troll. Og når han blir stor, skal han flytte til Amerika!

Julaften står for døra, og det er travle dager på husmannsplassen. Far må jobbe i skogen, så det er mor som må ta seg av hele julestria. Her skal det vaskes i krinker og kroker, og det skal bakes. Fugleneket skal på plass. Og grøten til nissen skal settes på låven. Det er ikke mye hjelp å få av de eldste ungene, de har sitt å gjøre før julen ringes

HOVED

SCENEN

inn. Jo går gjerne ærend til butikken for mor - for to karameller. Men han kommer ikke tilbake. Har han truffet noen? Ingen har sett ham. De legger ut på leting etter gutten.

Han må ha gått seg bort – på selveste julekvelden...

Hvordan dette går, vil vi ikke røpe før familieforestillingen Jul i Prøysenland har hatt premiere – den 8. november. Men det vi kan røpe, er at det blir masse sang og musikk – både kjente og ukjente tekster fra Prøysens historier og visebøker for barn.

Hilde Olausson har skrevet teksten på bakgrunn av Prøysens mange julefortellinger.

Og da skulle alt være i de beste hender. Hun setter Prøysen høyt, og har stor respekt for det han skriver om. Hennes historie er forfattet fullt og helt i dikterhøvdingens ånd.

Tekst: May Selmer URPREMIERE PÅ HOVEDSCENEN 8. NOVEMBER 2008

ANNONSEBILAG

Velkommen til teatrets Prøysenland Dagny Drage Kleiva er scenograf og her er noen av hennes første skisser til scenebilder fra Jul i Prøysenland.

Kjære julenisse Vet du at du kan skrive brev til julenissen? Og at du kan få svar? Hvert år kommer det 25 000 brev fra hele verden til Julenissens postkontor. Vi har lest brevene, og har plukket ut noen som kommer fra norske barn: Jeg VIL ha en data og en Nintendo 64 med tolv spill og lego Hilsen Torgeir Jeg vil ikke hete Smørdal lenger. Kan du hjelpe meg, men jeg vil IKKE hete Jacobsen. Det er mitt juleønske.

Kari Du må ikke gå ned i pipa, for vi skal fyre. Og så har vi rør i pipa slik at du kan sette deg fast! Du må ringe på.

Hilsen Sander Jeg synes det var lite julegaver i fjor. Hvis du ikke anstrenger deg mer i år, kommer jeg til å tenne opp i peisen.

Robert

Må man ta utdannelse for å bli julenisse, eller er det arvelig?

Hilsen Kenneth Har du en dukke som kan synge "beit i tåa så det gjorde vondt" på lager?

Masse hilsener fra Linn Tror du på Gud? Går du i kirken? Kommer du virkelig ned pipen?

Julehilsen fra Ida. PS Jeg er ikke dum!

Jeg sender deg hele "Store lektøybok" på114 sider.

Jeg ønsker meg ALT unntatt leker for jenter.

Fridtjof Heisann. Jeg ønsker meg et par øredobber for sånne som meg, og jeg har hull i ørene. Tusen takk Julenissen. Jeg kan ikke skrive russisk. Hvis du er fra Russland, får du bruke tolk!

Hilsen Hanne Fra ”Kjære Julenisse – kan du hilse til Jesus” forfattet av Birger Sivertsen. Utgitt av forlaget Andresen & Butenschøn.

Send brev til NISSEN Fra november har vi en famileforestilling på Hovedscenen som heter Jul i Prøysenland.

Når dette stykket spilles har vi en postkasse i teatret. Hvis du vil skrive til julenissen, kan du legge brevene der, eller sende dem til oss. Merk konvolutten med "Nissen". Så sørger vi for å videresende brevene. Og håper alle får svar!

Adresse: Trøndelag Teater, PB 3549 Hospitalsløkkan, 7419 Trondheim

ANNONSEBILAG

Alf Prøysen "Hæin har skrivi om oss æille, akkurat som vi er..."

Treffende beskrivelse, fra mora til Alf Prøysen.

For dette er en av grunnene til at han er blitt allemannseie - som en av Norges fremste kulturarbeider, visesanger, forfatter og poet. Og en lun og folkekjær mann. At folket også holdt av ham kom til uttrykk da hver kommune i landet samlet inn en stein som ble til minnesmerket "Steinrøysa nedi bakken". Røysa, som ble bygd i 1971 etter hans bortgang, ligger nedenfor NRK-huset på Marienlyst.

Det var her i kringkastingen han ble "kjendis".

1950-tallets store massemedium var radioen.

Gjennom sitt arbeid med Barnetimen for de minste, og bokutgivelser, bidro Prøysen til å løfte barnekulturen. Den største suksessen i så måte fikk han med fortellingene om Teskjekjerringa, som ble kjent langt utenfor landets grenser, oversatt til over 20 språk. Hans regelmessige bidrag til den populære Søndagsposten var også med på å gjøre ham til en av tidens mest kjente stemme på eteren. Visene sang han selv, til eget akkompagnement på gitaren. Mye av det han skrev, både på vers og prosa, var på Hedemarksdialekt. Den gang gikk imidlertid Rikskringkastingens programmer på riksmål. Prøysen brøt med denne "rutinen", og åpnet for andre som også foretrakk å bruke sin dialekt.

Foruten blant annet bøker og viser for barn, noveller og dikt for voksne, skrev han én roman, Trost i taklampa. Den er dramatisert for teater, blitt filmet og har fått sin musikalversjon, som også er spilt på Trøndelag Teater.

Alf Prøysen døde av kreft 23. november 1970, bare 56 år gammel. Han ligger begravet på æreskirkegården på Vår Frelsers gravlund. Samme år fikk Prøysen Norsk kulturråds ærespris, og Kultur-og kirkedepartementets hederspris for sin innsats innen barne-og ungsomslitteratur.

Ingen kunne ha drømt om at husmannssønnen fra Ringsaker skulle bli så populær og "høyt på strå". Var man født som fattig, var det bare en vei å gå: Å få seg arbeid etter konfirmasjonen.

Et skolestipend reddet ham fra fjøset for en tid, riktignok, før han ble grisekokk, med avansement til fjøsrøkter! Men han ville vel mer - opp og frem - med trolig sterke kunstneriske ambisjoner.

Han tegnet, og skrev dikt som ble antatt både i Kooperatøren og Nils Johan Ruds Magasinet for alle på slutten av 30-tallet. Bokdebuten kom i 1945, med Hedemarks-fortellingene Dørstokken heme. Dette er også tema i boken Det var da det og itte nå, som ble utgitt etter hans død. Han skildrer sin barndoms oppvekstmiljø blant husmenn og storbønder - med kvesset penn. Janteloven gjaldt ikke bare mellom rik og fattig, men også mellom de nederste på rangstigen. Mer enn uglesett ble de som prøvde å bryte ut for å forbedre sine livsvilkår. Akkurat det gjorde Alf Prøysen seg skyldig i. Han slo seg ned i Nittedal – for godt.

Husmannsånd ble til skjønnånd. Fremtidshåp for alle dikter han inn i visa Du skal få en dag i mårå - antagelig den mest kjente av alt han har skrevet.

Teks: May Selmer

Erlend Samnøen og Hilde Olausson

Jul, lek og barnlig lyst på Hovedscenen

Hei alle som er like glade i Prøysen som meg!

Jeg heter Erlend Samnøen. Jeg er utdannet ved Statens Balletthøgskole i Oslo, og jobber som både danser og koreograf. For andre år på rad har jeg æren av å få være med på å lage juleforestilling på Trøndelag Teater. I 2007 var jeg koreograf i Kjersti Haugens oppsetning av Et juleeventyr. Nå, derimot, skal jeg prøve meg som regissør.

Jeg er Hilde Olausson og egentlig er jeg skuespiller, men av og til skriver jeg altså et skuepill. Jeg har vært på Det Norske Teatret i Oslo i over 25 år, men nå er jeg så heldig at jeg er her på Trøndelag Teater. Det er et flott teater å være på. Og Trondheim må være Norges vakreste by! Ha det fint i Prøysenland!

Jeg har alltid vært opptatt av teater, og mange av mine teateropplevelser er fra juleforestillinger. Som fireåring ble jeg vettskremt av Helge Hammerlow-Berg i rollen som Den Onde Greven i en oppsetning av Reisen til Julestjernen. Men dette førte heldigvis ikke til noen evigvarende skrekk for teatret. For som åtteåring ble jeg med i en barneteatergruppe. Der satte vi opp stykker hver jul, og jeg spilte som regel fjøsnisse. Jeg hadde ofte ideér og forslag til regi, men disse passet kanskje ikke alltid like godt inn i kategorien ”Julespill”. En av disse idéene som aldri ble brukt, var at alle på scenen skulle ligge inni hvert sitt blomstrete dynetrekk og våkne langsomt til live akkompagnert av Griegs Morgenstemning. Som epilog kunne denne scenen kanskje fungert som en abstraksjon over vissheten om at etter jula kommer våren?

Det er mulig idéen ikke var så god, eller så var ikke tiden helt moden for den. Men hvem vet, kanskje dukker den opp i Jul i Prøysenland?

Målet er i alle fall å la fantasien få spillerom.

En julaften jeg aldri glemmer Jeg husker at jeg krøket meg sammen, livredd bak ryggen på mor. Jeg ventet på noe veldig skummelt!

Jeg holdt hendene hardt for ansiktet og torde ikke å se opp. Alle de andre tanter og onkler, broren min og faren min, fettere og kusiner, mormor og morfar snakket og hygget seg. De var visst ikke noe redde. Jeg kan vel ha vært tre år kanskje og jeg var hos mormor og morfar i Nord-Odal, som er nabofylket til Hedemark hvor Alf Prøysen ble født.. Det var Julaften og alle ventet på nissen. Ute var det gnistrende kaldt og stjerneklart. Huset bestemoren og bestefaren min bodde i var gammelt og trekkfullt. Det var gammeldags vedovn på kjøkkenet, hvor en måtte fyre opp med ved for å koke mat, men så god den maten ble! På kjøkkenet var det vannkran, men bare med kaldt vann. Kjøkkengulvet var skeivt.

Bad og toalett var det ikke, men utedo på låven med tre hull etter hverandre. Så kunne flere gå på do samtidig. Moren min hatet utedoen, og var redd for pinnsvinfamilien som tuslet utenfor dodøra. Jeg kalte dem for "pimsimser"!

Jeg gruet meg en hel evighet bak ryggen til moren min og ventet på nissen. Etter minst fire evigheter kom han. Jeg hørte at han trampet av seg snøen på trappa, banket på døra og ropte "Er det noen snille barn her"? Og da var det ikke bare jeg som var redd. Broren min, som var tre år eldre og veldig tøff og modig, hoppet opp på divanen og gjemte seg bak ryggen til mor han, også. Men nissen var selvfølgelig snill. Han var en ekte fjøsnisse, liten og krumbøyd, med grått hår og skjegg.

Han sa han bodde på låven og at pinnsvinene var hans venner. Det var da jeg forsto at han var en ekte nisse. Jeg listet meg frem på gulvet, neiet pent og fikk en pakke av selveste julenisssen.

Gjett om jeg ble glad! Det var akkurat det jeg hadde ønsket meg! En papirdukke med papirklær.

Tusen takk, julenisse. Jeg la papirdukken ved siden av meg i senga den natten, og drømte søtt om han som bodde på låven...

HOLD DEG I FORM UTOVER HØSTEN – ta vare på overskuddet fra sommeren!

MANGE FORDELER! • Åpent 363 dager i året • Stor barnepass som er åpen hver formiddag og ettermiddag, 7 dager i uken • Gratis frokost på hverdager • Det siste innenfor kondisjons- og styrketrening • Et bredt utvalg av gruppetimer • Tilbud om egne kurs i tillegg til timeplanen • Tilbud om Personlig Trening og Kostholdsveiledning • Delikate garderobe- og dusjanlegg • Egen SPA-avdeling • ELIXIA hjelper deg videre med treningen og tilbyr deg nå egne Motivatorer • Påmelding via Internett til gruppetimer – online booking

ELIXIA Lade Panorama Haakon VII gt. 12, tlf: 73 84 22 00 ELIXIA Teglgården Hornebergveien 7 B, tlf: 73 96 27 00 www.ELIXIA.no

D E N T O TA L E

Saab 9-3 1.8i Nordic Edition.

Kampanjepris 299.900,-

OPPLEVELSEN P Å T E AT R E T

TA E N K O P P K A F F E E L L E R E T G L A S S F Ø R F O R E S T I L L I N G

H VA M E D E T M Å LT I D P Å T E AT R E T FOR SMÅ OG STORE SELSKAPER

T R Ø N D E L A G

T E A T E R

Utstyrspakke inkludert i kampanjeprisen. Verdi 25.000 kroner.

• 17” lettmetallfelger • Lakkerte kanalprofiler og støtfanger • Saab kjørecomputer • Sportsseter i delskinn • Automatisk klimaanlegg • Konstantfartsholder • El. regulering av førersetet • Skinnratt • Regulerbar midtarmlene foran • Radio/CD-spiller • El. vinduer foran/bak • Fjernstyrt sentrallås • Kjørecomputer •Tekstilmatter Prisen gjelder sedanutgaven. Avbildet bil er SportCombi og koster fra 319.900 kroner.

Frakt Oslo og leveringsomkostninger på 7.500 kroner tilkommer. Avbildet bil har tilleggsutstyr. Drivstofforbruk Saab 9-3 1.8i (122hk) - liter/100km: 7,7. CO 2-utslipp gr/km: 184. Blandet kjøring iflg. EC direktivet 1999/100. Forbehold om trykkfeil.

T E LE F ON

98 8

70

006

kafe@tr ondelag-teater.no John Nyheim mob 916 18 818

Vidar Tannebekk mob 926 44 700

w w w. d i n b i l . n o

Bratsbergveien 11 Tlf 73 82 42 00 Trondheim ÅPENT: mand – onsd 9 – 17 torsd 9 – 19 fred 9 – 16 lørd 10 –14

SJEKK V Å R E N Y E N E TT S I D E R !

trondelagteater.no På nettsidene våre får du oppdatert teaterinformasjon 24 timer i døgnet: • • • • •

informasjon og bilder fra forestillingene teaternyheter informasjon om skuespillerne oppdaterte spilleplaner telefonnumre og e-postadresser

Alt bare noen tastetrykk unna!

Kjøp billetter på nettet (til samme pris som i billettluka) • TicketFast Kjøp billettene på nettsidene og få dem tilsendt til din e-postadresse. Skriv ut billettene på egen skriver.

• Kjøp billettene på nettsidene og få dem tilsendt i posten • Reserver billettene på nettsidene - og hent dem i teatrets billettluke, på Posten, Narvesen eller 7-Eleven Billettsalg på nettet skjer i samarbeid med Billettservice

NYHET!

Treffes før

NYE FORESTILLINGER HVER DAG - OGSÅ SØNDAG!

TEATRET? Kom innom før forestillingen og ta en kopp kaffe eller prøv vår smakfulle meny Jordbærpikene Trondheim Torg Tlf. 73 92 91 80 www.jordbarpikene.no

Åpningstider: Hverdager: 09 - 20 Lørdager: 09 - 18

Søndagsåpne butikker: ������������������������������������������������������������ ����������������������������������������������������������������������������������������� ������������������������������������������������������������������������� ������������������������������������������������������������������������������

Bli en av over 1000 teatervenner som får: • • • • •

20 % rabatt på Teaterkortet Vennetreff hvor du møter teatersjef, skuespillere og instruktører Reserverte forestillinger med gode plasser og rabatt Teaterbladet “På første rad” 4 ganger i året Teaternyheter tilsendt på e-post

Alt dette får du for 200 kroner pr. år! (par kr. 300) Du kan også bli teatrets “Bestevenn” (kr 500 pr år) Som “Bestevenn” får du eksklusiv tilgang til å kjøpe 2 stk billetter til dagen etter premieren på alle Trøndelag Teaters oppsetninger for kun kr. 100 pr. stk!

Mer informasjon får du i billettluka eller på www.teatervenn.no

www.teatervenn.no

ANNONSEBILAG En palestinsk reise av Tale Næss - en samarbeidsproduksjon mellom NOOR Produksjoner, Trøndelag Teater og Hålogaland Teater Regi: Scenografi: Musikk: Koreografi: Dramaturg: Lysdesign:

Maryon Eilertsen Hatem el Imam Jovan Pavlovic Ella Fiskum Nora Evensen Tommy Geving

De som er med: Buzhan Baban, Kine Bendixen, Idd Aziz, Anne Fossen, Jovan Pavlovic og Trond Peter Stamsø Munch

STUDIO

SCENEN

En palestinsk reise Denne forestillingen ble til etter flere lengre reiser i Midt-Østen. Vi traff over et 40-talls mennesker. Noen av dem vil vi la dere bli kjent med.

En palestinsk reise er også inspirert av bøker vi har lest, sanger vi har hørt, av romanene til Elias Kouhry og diktene til den palestinske nasjonalpoeten Mahmoud Darwish.

Da staten Israel ble opprettet i 1948, ble 700 000 palestinere drevet på flukt.

Denne forestillingen er en hyllest til alle hjemløse. Til alle vi som lengter hjem og til de hjemmene vi lengter etter. En palestinsk reise er også en forestilling om oss selv. Den gir oss historiene til Anne fra Fossen, Jovan fra Beograd og Buzhan fra Tønsberg. Historier som beveger seg fra eventyr til bekjennelser, fra betroelser til utbrudd, fra vitnemål til sammenstøt. Sammen reiser vi til Jerusalem, til Kurdistan, til Serbia og hjem til oss i Norge. Slik ønsker vi å presentere historiske hendelser, milde sanger, måltider, ballader og bryllupsmusikk i det vi håper er en inspirerende, livsbejaende og tankevekkende forestilling.

Komponist Jovan Pavlovic gir oss musikk fra den jødiske, arabiske og europeiske tradisjonen. Vi går inn i flyktningeleirenes smale smug, ut i ørkennatta og inn i Beiruts hektiske underverden av klubber og natteliv. Vi er "blasted in Beirut" og vi sovner til lyden av en afrikansk vuggesang. Kanskje er dette noe både for hjertet og hjernen?

Og kanskje kan vi på denne måten bringe verden litt nærmere og oss litt tettere sammen. Kanskje er det å lengte "hjem" noe som vi alle kan kjenne på, og det å bli drevet på flukt ikke bare er noe som skjer med de andre, der ute, og andre steder.

I dag regner FN’s flyktningeorganisasjon UNCHR med at det lever 32,9 millioner mennesker på flukt i verden. Mennesker som ikke lenger har noe de kan kalle "hjemme". Etter at staten Israel ble opprettet, har også den palestinske flyktningebefolkningen økt. I dag vet man ikke sikkert hvor mange det kan innbefatte, men man regner med at det kan dreie seg om en 4-5 millioner mennesker og tallet er stadig stigende. Mange av de jødene som slo seg ned i Israel før og etter at staten Israel var opprettet, var også på flukt. De var på flukt fra Hitlers Tyskland, fra pogromer i Øst-Europa, fra marginaliserte liv i Iran og Irak, i Magreb og i Europa.

De lengtet hjem. De lengtet til noe de kunne kalle sitt eget. Etter tryggheten.

Tekst: Tale Næss URPREMIERE PÅ STUDIOSCENEN 22. OKTOBER 2008

ANNONSEBILAG

Invitasjon til "Alle tiders julebord" av og med Hans Petter Nilsen og Ivar Nergaard Heisan sveisan!!!

Akkurat, du sitt å slår i hjæl tia med teateravisa i fange?

I stede for å gjør et hederli dagsværk???

Kjæmpemæssi.

Du va kansje te stede på deinn store julekonsærten vårres for to år sia å, med hu ufatteli deilie fylkeskunstnern av åre, hu Siri Gjære? Ja hu va flink hu, sjøl om a ble litt brisen uti andre akta. Det ble nå forsåvitt æ å`n Fjøstoft å , vi gutan i Lager&Angeros vettu, ja for det ble jo en litn fæst, ikke sant, hihiheheeehihiii... åh hærregud, einn æ da, som skoill te å drokn mæ i derre porselensfontena... off, de va pinli...

Men ei go historie vart de jo.

Å i år så innvetere vi dåkker te konsært og go jul på nytt. For vi har fått sånn utruli kontakt me hainn Hommelong på sjæfskontore bortpå teatere. Hainn e jo så fållkeli å arti, så vi vart eni om å lag en ny julekonsært me hu Gjære, å ei ainna ei som hete Benedicte Swendgaard. Fin hu å... Flink mene æ, hehe, sårry. Åkei, de e bare å ring billættluka te teatere så sjees vi åver et glass i novvæmber. Aahhh, kjenne ribbeduft aillerede.

Vælkåmmen ja. Fjøstoft hilse, fårræstn!

Spilles i Theatercaféen fra 12. november

Lager&Angeros v/ Svein Berg

������������������ ����������������

Hele Norges Fair Lady til teatret Herborg Kråkevik kommer ut med nytt album i slutten av september hvor hun byr på nye, vakre og melodiøse låter. På Gamle Scene vil hun også fremføre små humoresker om hverdagens velsignelser og forbannelser.

Etter ni fulle hus på Gamle Scene i juni gjester Stephen teatret på nytt. Han har med seg tre musikere og noen syngende overraskelser.

Det var i rollene som Eliza Doolittle i My Fair Lady og som Julie i Romeo og Julie - begge på DNS i Bergen. Året før høstet hun stor anerkjennelse for sin selvkomponerte forestilling Haugtussa basert på Garborgs diktsyklus.

Kråkeviks første album Herborgs Verden solgte til platina og ble Spellemann-prisnominert, en stor bragd for en debutant. På film er hun kjent for hovedrollen i Det største i verden etter Bjørnsons roman Fiskerjenten.

Gjestespill av og med Stephen BrandtHansen på Gamle Scene 11. - 15. november.

Gjestespill på Gamle Scene 8. november klokken 14 og 19

Ekstraforestillinger The Sound of Musicals

Kom ikkje med heile sanningi sett saman av Ola E. Bø Riksteatret feirar Olav H. Hauge sitt 100-årsjubileum med ny framsyning Det er den draumen me ber på, at noko vedunderleg skal skje, skreiv Olav H. Hauge og blei ein av våre mest elska diktarar. Olav H. Hauge sin livsvisdom, gleda hans over dei kvardagsleige tinga, humoren og underfundigheita går rett i hjartet på så vel oss nordmenn som folk ute i verda.

Hauge-dikt blir lesne høgt i så vel konfirmasjonar som bryllaup. Atter andre vel å lese dikta hans lågt i godstolen heime. Om du er den som har slitet ut diktsamlingar, eller om du ikkje har hang til slikt – no har du i alle fall sjansen til å bli betre kjend med Olav H. Hauge.

Riksteatret feirar 100-årsjubileet med ei personleg reise i livet og diktinga hans, basert på hans eigne tekster. Det heile formidla gjennom song, musikk og dialog.

Den smålåtne og tilbakehaldne gartnaren frå Ulvik var ein kosmopolitt som sjeldan drog bort frå heimbygda.

Han gifta seg i langt framskriden alder då han var nesten 70 år, med Bodil Cappelen. Han blei omsett til 25 språk i si levetid, og bøkene hans sel fleire tusen eksemplar år etter år.

Regi: Ola B. Johannessen, scenografikonsulent: Helge Hoff Monsen, Komponist: Ragnar Bjerkreim Med: Stein Grønli, Eir Inderhaug (vokal) og Ket Iren Lødemel (musiker)

Gjestespill på Gamle Scene 18., 19. og 20. november

- et humoristisk skråblikk på de vakreste perler i musikalrepertoaret

To tenorer - og en té synger julen inn For tredje år på rad inntar sangens tre musketerer Frimurerlogen i Trondheim for å synge julen inn – sånn litt på forskudd...

Førjulskonsertene med To tenorer - og en té har blitt en tradisjon, men hva er det egentlig som gjør at dere, midt oppi konserter i Estland og Sverige samt prøver på Les Misérables i Oslo, allikevel velger å sette av tid til nok en runde med førjulskonserter? "Vi er glade i jula og julestemningen, rett og slett".

Og tenorene lover ny konsert og høytidsstemning i år også.

Stephen Brandt-Hansen, Erik Wenberg Jacobsen og Tore Johansen Musikk: Trond Hustad Ensemble, Lyd: Jan Magne Høynes, Lys: Eivind Myren

TO TENORER – OG EN TÉ

Billetter: billettluka teatret, telefon 73 80 50 00, trondelagteater.no eller Billettservice 815 33 133, billettservice.no Spilles i Frimurerlogen 21., 22., 28., 29. november, 5. og 6. desember

Foto: GT Nergård

Eir Inderhaug, Stein Grønli og Olav H. Hauge

Foto: Vegard Eggen

ANNONSEBILAG

Lørdagscaféen har i mange år vært, er, og skal fortsatt være den scenen ved Trøndelag Teater som gir publikum "det lille ekstra" og det uventede.

Forestillinger, konserter og show som fremføres kun en gang, nemlig lørdager klokken 14.00 - altså et meget eksklusivt tilbud!

Program for høsten 2008 6/9

Anne B. Ragde Forteller om sitt forfatterskap - med vekt på Neshov-triologien, og da spesielt del tre, - Ligge i grønne enger

13/9

Ønskereprisen: Maren i myra og Ane i senga!

Kåre Jessen & Andreas Lunnan er tilbake igjen etter kjempesuksessen i vår

20/9

Hjortefot & Kristiansen En spennende og morsom barne/familiemusikal av og med skuespiller Roar Kjølv Jenssen

27/9

Supergitarist Andreas Aase Spiller på utallige strenger og forteller snodige historier fra sitt liv som musikant

4/10

RIVEMEG av Olav Duun Tilrettelagt og framført av skuespiller Tor Wibe

11/10

Anne-Lise Berntsen & Trygve Brøske Supermann - 2. del i deres musikk-triologi

18/10

DialektCafé Møt eksperten Tor Erik Jenstad, kjent fra Dialektmagasinet i NRK

25/10

Den ekte kvinnen Mezzo-sopranen Mai-Britt Wagnild og trekkspilleren Øivind Farmen gir en forestilling med nordiske tekster og sanger som i sin helhet former det de ser på som "Den ekte kvinnen".

Med blant andre klassiske skikkelser som Solveig Peer Gynt, Josefine i Bør Børson og Gabriella fra Så som i himmelen

1/11

Kirsten Flagstad - En århundrestemme Foredrag av og med Sissel Høyem Aune

Opplysninger om de enkelte forestillingene finner du på teatrets nettside trondelagteater.no eller ved teatrets billettluke.

Velkommen til Lørdagscafé i Theatercaféen

Ligge i grønne enger er siste del av familiekrøniken om Neshovslekten på Byneset. Odelsgutten Tor er død. Hans datter Torunn er på gården og tar seg av "bestefar" Tormod.

Disse to har svært sentrale roller i dette stykket. Hver på sin måte prøver de å takle hverdagen så godt de kan.

Jakob Margido Esp: Tormod Neshov – en av de fineste og samtidig en av de mest utfordrende oppgaver jeg har hatt på Trøndelag Teater de siste årene. Selv om Tormod ikke sier mye – så observerer han, og engasjerer seg, sterkt på ulike måter gjennom hele forestillingen. Et slags taust vitne i den sorgmuntre krøniken fra Byneset.

Tone Mostraum: Far forventer at datter skal ta over livsverket Neshov Gård. Datter vil ikke. Far går i fjøset og begår selvmord.

Og så er han en dypt ulykkelig mann som har sittet på Neshov i et arrangert ekteskap med Anna i 60 år. For å dekke over forhold på gården som ikke tåler dagslyset. Samtidig bærer han på indre lengsler som ingen rundt ham er kapable til å forstå. Bortsett fra Torunn.

Jeg syns det er spennende å følge denne karakteren i hennes kamp med omgivelsenes forventninger. Vi får håpe hun tar det rette valget. Det er ikke alltid lett, men man må våge å gjøre ting man ikke tørr. Det er eneste mulighet for personlig utvikling.

Værsågod. Her begynner stykket: ”Har jeg noe valg”, spør Torunn seg. ”Nei, det har jeg faen ikke”, fortsetter hun. Å få drevet gården videre blir Torunns botsøvelse.

Mange vil gjenkjenne noe i Tormod.

Selv om han er tragisk – ja, en tragikomisk person – har de fleste av oss en flik av ham. Vi hadde ikke vært mennesker ellers.

Den Kulturelle Spaserstokken Den Kulturelle Spaserstokken er et samarbeid mellom Kulturenheten og Helse og velferd i Trondheim kommune, for å garantere at alle innbyggere i Trondheim har mulighet til å delta i kultur- og fritidsaktiviteter. Den Kulturelle Spaserstokken har over 250 arrangementer i året, spredt på mer enn 100 arenaer i byen. Trøndelag Teater er en av disse arenaene.

For høsten 2008 inviterer Trøndelag Teater og Trondheim kommune til forestillingen: Ligge i grønne enger av Anne B. Ragde fredag 12. september kl 12.00 på Hovedscenen. Dramatisert av Otto Homlung Billetter til Ligge i grønne enger Du trenger ikke ringe og reservere billetter, det er reservert 150 gode plasser til Den kulturelle spaserstokken (DKSS). Billettene hentes og betales i Trøndelag Teaters billettluke innen mandag 1. september 2008, henvis til DKSS. Billettpris kr 175,Reservasjon av bord for servering i pausen, ta kontakt med serveringspersonalet ved ankomst til teatret. Forhåndsbestilling på telefon 988 70 006.

Nyt forestillingen - den starter og slutter på bussen Over 2.500 avganger daglig til og fra sentrum Rutetidene finner du på www.team-trafikk.no eller send SMS til 1939. Begynn alltid med Team.

SMS-tjenesten koster kun kr 1.

La ikke den gode følelsen stoppe etter teateret – unn deg og din kjære noe ekstra!

Kjøp Teaterpakken hos Britannia Hotel og få stimulert alle sansene.

Teaterbillett og overnatting i dobbeltrom med stor frokostbuffet i Palmehaven fra kr 905,- pr. pers.

(Enkeltrom fra kr 1205,-) Besøk også våre restauranter for gode opplevelser.

Før eller etter teaterbesøket kan du nyte et 3-retters gourmetmåltid i Palmehaven til kr 495,- eller kjellerbiff og karamellpudding i Jonathan Mat & Vinkjeller for 355,-

...en opplevelse i seg selv.

Bestilling av Teaterpakken: Britannia Hotel Postboks 191, 7401 Trondheim Telefon: 73 800 810, telefax: 73 800 801 E-post: britannia@britannia.no Internett: www.britannia.no

www.trondelag-teater.no

ANNONSEBILAG

Skuespillere høsten 2008 Kine Bendixen Ingrid Bergstrøm Jan Erik Berntsen Mads Bones Øyvind Brandtzæg

Harald Brenna Hildegunn Eggen Pål Christian Eggen Jakob Margido Esp John Yngvar Fearnley

Jan Frostad Ola G. Furuseth Cici Henriksen Kristofer Hivju Mona Jacobsen

Janne Kokkin Silje Lundblad Marianne Meløy Tone Mostraum Trond Peter Stamsø Munch

Ole Martin Aune Nilsen Grethe Nordberg Hilde Olausson Helle Ottesen Arne O. Reitan

Torgeir Reiten Hallbjørn Rønning Hermann Sabado Trond-Ove Skrødal Wenche Strømdahl

Gunnhild Sundli Ragnhild Sølvberg Helga Wendelborg

OKTOBER NOVEMBER DESEMBER

Billettbestilling: 73 80 50 00, www.trondelag-teater.no (Med forbehold om endringer)

Spilleplan høsten 2008

SEPTEMBER

HOVEDSCENEN onsdag

GAMLE SCENE

STUDIOSCENEN

THEATERCAFÉEN

03.09

18.30

Kulde

torsdag

04.09

18.30

Kulde

fredag

05.09

lørdag

06.09

17.00

Kulde

14.00

Lørdagscafé

mandag

08.09

17.00

Kulde

14.00

Lørdagscafé

14.00

Lørdagscafé

14.00

Lørdagscafé

14.00

Lørdagscafé

14.00

Lørdagscafé

14.00

Lørdagscafé

14.00

Lørdagscafé

14.00

Lørdagscafé

tirsdag

09.09

19.30

Ligge i grønne enger

onsdag

10.09

19.30

Ligge i grønne enger

torsdag

11.09

19.30

Ligge i grønne enger

fredag

12.09

NB! 12.00

Ligge i grønne enger

lørdag

13.09

18.00

Ligge i grønne enger

mandag

15.09

19.30

Ligge i grønne enger

tirsdag

16.09

19.30

Ligge i grønne enger

18.30

Kulde

19.00

Pseudonymet

onsdag

17.09

19.30

Ligge i grønne enger

18.30

Kulde

19.00

Pseudonymet

torsdag

18.09

19.30

Ligge i grønne enger

18.30

Kulde

19.00

Pseudonymet

fredag

19.09

19.30

Ligge i grønne enger

18.30

Kulde

19.00

Pseudonymet

lørdag

20.09

18.00

Ligge i grønne enger

17.00

Kulde

17.30

Pseudonymet

mandag

22.09

19.30

Ligge i grønne enger

19.00

Pseudonymet

tirsdag

23.09

19.30

Ligge i grønne enger

18.30

Kulde

19.00

Pseudonymet

onsdag

24.09

19.30

Ligge i grønne enger

18.30

Kulde

19.00

Pseudonymet Pseudonymet

torsdag

25.09

19.30

Ligge i grønne enger

18.30

Kulde

19.00

fredag

26.09

19.30

Ligge i grønne enger

18.30

Kulde

19.00

Pseudonymet

lørdag

27.09

18.00

Ligge i grønne enger

17.00

Kulde

17.30

Pseudonymet

mandag

29.09

19.30

Ligge i grønne enger

19.00

Pseudonymet

tirsdag

30.09

19.30

Ligge i grønne enger

Kulde

19.00

Pseudonymet

18.30

onsdag

01.10

19.30

Ligge i grønne enger

18.30

Kulde

19.00

Pseudonymet

torsdag

02.10

19.30

Ligge i grønne enger

18.30

Kulde

19.00

Pseudonymet

fredag

03.10

19.30

Ligge i grønne enger

18.30

Kulde

19.00

Pseudonymet

lørdag

04.10

18.00

Ligge i grønne enger

17.00

Kulde

17.30

Pseudonymet

mandag

06.10

19.30

Ligge i grønne enger

19.00

Pseudonymet

tirsdag

07.10

19.30

Ligge i grønne enger

18.30

Kulde

19.00

Pseudonymet

onsdag

08.10

19.30

Ligge i grønne enger

18.30

Kulde

19.00

Pseudonymet

torsdag

09.10

19.30

Ligge i grønne enger

18.30

Kulde

19.00

Pseudonymet

fredag

10.10

19.30

Ligge i grønne enger

18.30

Kulde

lørdag

11.10

18.00

Ligge i grønne enger

17.00

Kulde

mandag

13.10

19.30

Ligge i grønne enger

tirsdag

14.10

19.30

Ligge i grønne enger

18.30

Kulde

onsdag

15.10

19.30

Ligge i grønne enger

18.30

Kulde

torsdag

16.10

19.30

Ligge i grønne enger

18.30

Kulde

fredag

17.10

19.30

Ligge i grønne enger

18.30

Kulde

lørdag

18.10

18.00

Ligge i grønne enger

17.00

Kulde

mandag

20.10

19.30

Ligge i grønne enger

tirsdag

21.10

19.30

Ligge i grønne enger

18.30

Kulde

onsdag

22.10

19.30

Ligge i grønne enger

18.30

Kulde

19.00

En palestinsk reise

torsdag

23.10

19.30

Ligge i grønne enger

18.30

Kulde

19.00

En palestinsk reise

fredag

24.10

19.30

Ligge i grønne enger

18.30

Kulde

19.00

En palestinsk reise

lørdag

25.10

18.00

Ligge i grønne enger

17.00

Kulde

17.30

En palestinsk reise

mandag

27.10

19.00

En palestinsk reise

tirsdag

28.10

18.30

Kulde

19.00

En palestinsk reise

onsdag

29.10

18.30

Kulde

19.00

En palestinsk reise

torsdag

30.10

18.30

Kulde

19.00

En palestinsk reise

fredag

31.10

18.30

Kulde

19.00

En palestinsk reise

lørdag

01.11

17.30

En palestinsk reise

mandag

03.11

19.00

En palestinsk reise

tirsdag

04.11

19.00

En palestinsk reise

onsdag

05.11

19.00

En palestinsk reise

torsdag

06.11

19.00

En palestinsk reise

fredag

07.11

19.00

En palestinsk reise

lørdag

08.11

19.00

Pseudonymet

18.00

Jul i Prøysenland

14.00/19.00

Diktar meg eit liv, Herborg Kråkevik

mandag

10.11

19.30

Ligge i grønne enger

tirsdag

11.11

19.30

Ligge i grønne enger

20.00

The sound of musicals

onsdag

12.11

16.30

Jul i Prøysenland / 19.30

Ligge i grønne enger

20.00

The sound of musicals

torsdag

13.11

16.30

Jul i Prøysenland / 19.30

Ligge i grønne enger

20.00

The sound of musicals

fredag

14.11

16.30

Jul i Prøysenland / 19.30

Ligge i grønne enger

19.00

The sound of musicals

19.00

Pseudonymet

20.00

Alle tiders julebord

lørdag

15.11

18.00

Ligge i grønne enger

18.30

The sound of musicals

17.30

Pseudonymet

18.30

Alle tiders julebord

20.00

Alle tiders julebord

20.00

Alle tiders julebord

mandag

17.11

16.30

Jul i Prøysenland / 19.30

Ligge i grønne enger

tirsdag

18.11

16.30

Jul i Prøysenland / 19.30

Ligge i grønne enger

20.00

Kom ikkje med heile sanningi

19.00

Pseudonymet

onsdag

19.11

16.30

Jul i Prøysenland / 19.30

Ligge i grønne enger

20.00

Kom ikkje med heile sanningi

19.00

Pseudonymet

20.00

Alle tiders julebord

torsdag

20.11

16.30

Jul i Prøysenland / 19.30

Ligge i grønne enger

20.00

Kom ikkje med heile sanningi

19.00

Pseudonymet

20.00

Alle tiders julebord

fredag

21.11

16.30

Jul i Prøysenland / 19.30

Ligge i grønne enger

19.00

Pseudonymet

20.00

Alle tiders julebord

lørdag

22.11

18.00

Ligge i grønne enger

17.30

Pseudonymet

18.30

Alle tiders julebord

mandag

24.11

16.30

Jul i Prøysenland / 19.30

Ligge i grønne enger

tirsdag

25.11

16.30

Jul i Prøysenland / 19.30

Ligge i grønne enger

19.00

Pseudonymet

onsdag

26.11

16.30

Jul i Prøysenland / 19.30

Ligge i grønne enger

19.00

Pseudonymet

20.00

Alle tiders julebord

torsdag

27.11

16.30

Jul i Prøysenland / 19.30

Ligge i grønne enger

19.00

Pseudonymet

20.00

Alle tiders julebord

fredag

28.11

16.30

Jul i Prøysenland / 19.30

Ligge i grønne enger

20.00

Alle tiders julebord

lørdag

29.11

16.30

Jul i Prøysenland / 19.00

Jul i Prøysenland

18.30

Alle tiders julebord

Ligge i grønne enger Alle tiders julebord

mandag

01.12

16.30

Jul i Prøysenland / 19.30

tirsdag

02.12

16.30

Jul i Prøysenland / 19.30

Ligge i grønne enger

onsdag

03.12

16.30

Jul i Prøysenland / 19.30

Ligge i grønne enger

20.00

torsdag

04.12

16.30

Jul i Prøysenland / 19.30

Ligge i grønne enger

20.00

Alle tiders julebord

fredag

05.12

16.30

Jul i Prøysenland / 19.30

Ligge i grønne enger

20.00

Alle tiders julebord

18.30

Alle tiders julebord

lørdag

06.12

16.30

Jul i Prøysenland / 19.00

Jul i Prøysenland

mandag

08.12

16.30

Jul i Prøysenland / 19.30

Ligge i grønne enger

tirsdag

09.12

16.30

Jul i Prøysenland / 19.30

Ligge i grønne enger

onsdag

10.12

16.30

Jul i Prøysenland / 19.30

Ligge i grønne enger

20.00

Alle tiders julebord

torsdag

11.12

16.30

Jul i Prøysenland / 19.30

Ligge i grønne enger

20.00

Alle tiders julebord

fredag

12.12

16.30

Jul i Prøysenland / 19.30

Ligge i grønne enger

20.00

Alle tiders julebord

lørdag

13.12

16.30

Jul i Prøysenland / 19.00

Jul i Prøysenland

18.30

Alle tiders julebord

mandag

15.12

16.30

Jul i Prøysenland / 19.30

Ligge i grønne enger

tirsdag

16.12

16.30

Jul i Prøysenland / 19.30

Ligge i grønne enger

onsdag

17.12

16.30

Jul i Prøysenland / 19.30

Ligge i grønne enger

torsdag

18.12

16.30

Jul i Prøysenland / 19.30

Ligge i grønne enger

fredag

19.12

16.30

Jul i Prøysenland / 19.30

Ligge i grønne enger

lørdag

20.12

16.30

Jul i Prøysenland

mandag

29.12

16.30

Jul i Prøysenland / 19.30

Ligge i grønne enger

tirsdag

30.12

16.30

Jul i Prøysenland / 19.30

Ligge i grønne enger

JULEFERIE