Sesongprogram Trøndelag Teater høsten 2009

TEATER AVISA HØSTEN 2009

DEN STUNDESLØSE ANTIGONE TYSKERTØS JUL I PRØYSENLAND

ANNONSEBILAG

SKUE SPILL HØSTEN ERE 2009 Foto: Lasse Berre

Hallbjørn Rønning

Hans Petter Nilsen

Harald Brenna

Helga Wendelborg

Helle Ottesen

Hermann Sabado

Hilde Olausson

Hildegunn Eggen

Ingrid Bergstrøm

John Yngvar Fearnley

Kine Bendixen

Kristofer Hivju

Mads Bones

Jakob Margido Esp

Jan Erik Berntsen

Jan Frostad

Janne Kokkin

Marianne Meløy

Mona Jacobsen

Ola G. Furuseth

Olve Løseth

Pål Christian Eggen

Ragnhild Sølvberg

Silje Lundblad

Tore B. Granås

Trond-Ove Skrødal

Trond Peter Stamsø Munch

Wenche Strømdahl

Øyvind Brandtzæg

Arne O. Reitan

Cici Henriksen

Gunnhild Sundli

2

ANNONSEBILAG

INFORMASJON Reservasjon og kjøp av billetter Billettluka telefon 73 80 50 00 Gruppebestilling (fra 15 personer) telefon 73 80 50 50 Billettservice telefon 815 33 133 Internett: trondelagteater.no og billettservice.no Billettprisen er den samme uansett hvilken av disse tjenestene du velger.

NOE Å TROOG SATSE PÅ Det kan fort bli floskler når teatersjefer skal begrunne sitt repertoar. Høsten på Trøndelag Teater skulle gjerne ha sett et par produksjoner til. De var planlagt, (Pseudonymet av Jo Strømgren og Frosset av Bryony Lavery) to spennende prosjekter som må flyttes inn i 2010 på grunn av harde krav til inntjening og stadig mer problematisk struktur i organisasjon, bemanning og budsjettering. (Dette gjelder ikke bare Trøndelag Teater). Men det vi skal vise skal være meningsfylt og viktig. Fire egenproduksjoner og fem samarbeids/ gjestespill, gir mange vidt forskjellige tilbud til vårt kjære publikum. For tilskueren bryr seg ikke om navnet og telefonnummeret til produsenten som står bak, hvis en forestilling er engasjerende. Derfor er det godt å tenke på at alle ni tilbudene vil by på viktig stoff for alle de publikumsgrupper som vårt teater har som oppdrag å ha et tilbud til.

Den Stundesløse er en av tidenes komediesuksesser.

Allerede på 1700-tallet grep Ludvig Holberg fatt i en ny menneskelig last, nemlig ”stress”, som følge av mangel på kontroll i privat- og arbeidsliv. Etter forgjengeren Molieres komedier om hypokondere, gjerrige og grådige, tok Holberg for seg Vielgeschrey og hans problemer med å stokke tankene i hodet sitt.

Skildringen av menneskelige laster og svakheter har vært gjort til gjenstand for latter og tragikomiske forviklinger opp igjennom hele teaterkunstens komediehistorie. Derfor er Otto Jespersens ”Tårnfrid”skikkelse og nyheten om ”stress” som den tredje største sykdomsfaktor i dagens Europa, ikke ubeleilig for vår nyoppsetning på Hovedscenen. Også fordi vi har Bentein Baardson i registolen med hans ekspertise og erfaring for den slags teaterglade komedieutskeielser.

For oss foregår dette sprudlende stoffet i kjøpmanns-Trondheim på slutten av 1600-tallet, og vi følger profilen vår videre med en forestilling med regional miljøtilknytning, og samtidig et universelt menneskelig stoff.

Neste premiere på Hovedscenen i høst foregår også i Trondheim. Årsaken til det valget er flere.

Først er det meg en sann fryd å kunne presentere ”kioskforfatteren” Willy Ustad, vel vitende om at noen akademikere kan bli provosert. I 1992 fortalte han en historie som nådde ut til mange flere enn hvis det hadde vært en historisk avhandling. Det gjelder Tyskertøs.

Basert på Ustads bok har Nora Evensen dramatisert og har regien på en historie som går rett inn i kjernen av trøndere og andre nordmenns handlinger under og rett etter krigen. Og her snakker vi ikke om nazistene kontra ”gutta på skauen”. Svart/hvite heltehistorier har kommet i bølger helt siden 1945. Det har gitt seg litt hver gang noen har sagt at ”Nå får vi bli ferdige med denne krigen”, men så har det braket løs igjen, i år bl.a med ”Max Manus”-filmen og biografien om Milorgs leder Jens Christian Hauge. Denne gangen snakker vi om alle de andre: Tuskhandlerne som under dekke av ”å holde samfunnet i gang”, tjente godt på de 400 tusen tyskerne som var her i landet. Eller jentene, enten de var fattige og sultne med næringsvett i prostitusjonens tjeneste (det ble stort sett ikke mer enn kaffe, silkestrømper og sjokolade av det). Eller de var naive og så uheldige og unge at de forelsket seg i en tysk soldat,

Foto: Vegard Eggen

også han mange ganger et hjernevasket og forskremt ungt menneske, utplassert i et norsk lokalsamfunn langt hjemmefra. Fremdeles sitter det noen gamle kvinner i denne byen som har fått sine liv ødelagt for den behandlingen de fikk - og som de naturlig nok har forsøkt å skjule for sine etterkommere. De fikk aldri noen oppreisning eller erstatning, og det er heller ikke vårt poeng å avsløre dem, men dette er en av baksidene på gullmedaljene til alle de som kjempet for Norge og friheten.

I 1945 var det selvfølgelig seierherrenes justis som gjaldt , slik det er etter alle kriger. Og da er vi rett over i Antigone, en annen hovedsatsing til høsten. Om den unge kvinnen som gjør revolt når tyrannen og diktatoren Kreon nekter å la henne begrave sin døde bror som ifølge Kreon har begått landssvik.

Vi har allerede testet stoffet på en del ungdommer som fikk svært mye ut av denne problematikken rundt rettferdighet, om sensur kan rettferdiggjøres, og om sivil ulydighet kan tolereres etter en krig der seierherren bestemmer lovene. Les artikkelen om ”Seierherrenes justis” og intervjuet med regissøren Victoria H. Meirik i denne avisen. De unge voksne går gjerne (og alle andre får vi håpe) inn i denne problematikken.

Det skal barna og deres foreldre få slippe når det nærmer seg jul. I fjor ble den kritikerroste Jul i Prøysenland tatt av for fulle hus da julen ringte inn, og vi tilfredstiller et sterkt krav når vi tar opp igjen denne sjarmerende forestillingen fra slutten av november i en kort periode. Følg med når forsalget starter.

De fem gjestespillene våre har alle korte spilleperioder.

Produsert av frigruppen De Utvalgte samarbeider vi med Teaterhuset Avant Garden med Jon Fosses Skuggar. Forestillingen er geniforklart ”En annerledes Fosse som har vakt stor oppsikt”. Fra Nord-Trøndelag Teater kommer transvestitt-showet: Trønderbrura- The Håvard Kalseth Show. I november kommer Hal toppseil - en hyllest til Erik Bye, delvis laget av våre egne folk.

I tillegg til forestillinger for Den kulturelle skolesekken har vi også åpne kveldsforestillinger med Jo Strømgrens gjennombrudds-ballett A Dance Tribute To The Art Of Football. Og på toppen av det hele: En julekonsert med selveste Eir Inderhaug, Erik Wenberg Jacobsen, Tore Johansen og fem musikere på Gamle Scene i desember.

Vår cafégeneral Ivar Gafseth har i tillegg programmert en spennende og variert serie med lørdagsmatinéer i Theatercaféen utover høsten.

I sannhet mange grunner til å oppsøke Trøndelag Teater i høst.

Velkommen!

Otto Homlung Teatersjef

Åpningstider i billettluka Mandag - fredag 11.00 - 20.00, lørdag 11.00 - 18.30.

Hentefrist syv dager etter reservasjon og tre dager etter reservasjon på nett.

TicketFast Til Trøndelag Teaters saler kan billetter kjøpes på internett og skrives ut på egen skriver. Kjøp billetter på vanlig måte på internett og velg betalingsmåte TicketFast. Du mottar først en bekreftelse på e-post. Etter kort tid får du tilsendt billettene på den e-postadressen som du har oppgitt.

Posten, Narvesen og 7-Eleven Nå er det mulig å kjøpe og hente ut reserverte teaterbilletter hos Posten, Narvesen og 7-Eleven.

Spilleplan På baksiden finner du spilleplan frem til og med desember 2009.

Rabatter • Grupperabatt fra 15 ­personer • Honnørrabatt • Grupperabatt honnør • Rabatt for skoleelever/studenter/vernepliktige Funksjonshemmede Vi har teleslynge for hørselshemmede på Hovedscenen, Gamle Scene og Studioscenen. Rullestolbrukere kan få egne plasser. Gi beskjed ved billettbestilling om du er ­hørselshemmet eller rullestolbruker, og henvend deg til en av våre teaterverter ved ankomst, så hjelper de deg til din plass.

Ledsagerbevis Trøndelag Teater aksepterer ledsagerbevis. Innehaveren av beviset betaler vanlig pris (med ­­even­tuelle rabatter).

Teaterkortet 2009/2010 Ditt personlige teaterkort som gir rett til billetter til sterkt reduserte priser på inntil åtte av våre forestillinger.

Du bestemmer selv når du vil se forestillingene. Kortet koster kr 500 (kr 300 for honnør/student). Gjelder for egenproduserte forestillinger til og med juni 2010.

Teaterkortet Bedrift Teaterkort for bedrifter: 20 klipp til kr 4 100. Kortet passer for bedrifter som ønsker å ta med kunder på teater eller som vil ha et teatertilbud for sine ansatte. Kortet kan brukes av flere personer, til en eller flere forestillinger, over flere sesonger.

Dere velger selv hva dere vil se og når dere vil gå.

Gavekort Selges i vår billettluke.

Vil du bli teaterkontakt?

Se vår nettside eller ta kontakt med salgsavdelingen.

Servering i pausen Kan bestilles ved ankomst til teatret.

Ta kontakt med serveringspersonalet.

Trøndelag Teater Besøksadresse: Prinsens gate 18-20, Trondheim.

Postadresse: Postboks 3549, Hospitalsløkkan, 7419 Trondheim Telefon 73 80 51 00, telefaks 73 80 51 01 Mer informasjon om forestillingene på våre nettsider trondelagteater.no Utgiver: Otto Homlung Redaksjon: Otto Homlung, May Selmer, Sissel Grønlie, Ingrid Weme Nilsen, Geir Schønberg, Bente Dyrseth og Heidi Strand

”I sannhet mange grunner til å oppsøke Trøndelag Teater i høst.”

Forsidefoto: GT Nergaard Plakatfoto: GT Nergaard (Den Stundesløse, Antigone og Tyskertøs) Plakatillustrasjon: Stina Langlo Ørdal (Jul i Prøysenland) Design og Layout: UREDD Designkontor AS

VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE:

3

ANNONSEBILAG

4

ANNONSEBILAG

OM HOLBERG, OG LIT T OM HANS SAMTID Tekst: May Selmer

1684 Holberg ble født i Bergen 3. desember. 1690 Det blir vanlig å bruke parykk. 1702 Holberg tar studenteksamen, og besøker for første gang København.

1704 Holberg tar filosofisk og teologisk eksamen ved Københavns universitetet. 1714 Holberg blir professor i filosofi og reiser med stipend til Paris og Roma. 1716 Introduction Til Naturens- Og Folke-Rettens Kundskab.

Kongelig forordning om danske skoler i København.

1717 Holberg blir utnevnt til professor i metafysikk.

1719 Peder Paars, et satirisk heltedikt, kommer ut – i samme år som Defoes Robinson Crusoe. Krinolinen kommer på moten i Paris. 1720 Holberg blir professor i latinsk litteratur. Tordenskjold dør 1721 Den nordiske krig slutter. Russland blir europeisk stormakt. Danmark befolker Grønland. 1722 Det første danske teater ble stiftet, i Lille Grønnegade, med Holberg som teatrets husdikter. Rokokkoen bryter gjennom i Frankrike. 1723 Holbergs komedier kommer ut. 1725 Holberg reiser til Paris. Peter den Store dør. 1726 Den stundesløse – urpremiere 18. november. Teatret i Lille Grønnegade må stenges. København brenner, og 4000 mennesker blir husløse. 1729 Holbergs Dannemark og Norges Beskrivelse kommer ut. 1730 Holberg blir professor i historie og geografi. Kristian den VI kommer på tronen,

GIFTER DU IKKE

og pietismen slår igjennom. 1731 Holbergs samlede komedier kommer ut. 1732 Holberg skriver Danmarks Riges Historie i tre bind og blir rektor ved universitetet i København. 1741 Niels Klims underjordiske Reise kommer ut på latin. 1747 Holberg skriver testamente til fordel for Sorø akademi mot å få tittelen baron.

1751 Holbergs moralske fabler kommer ut. 1754 Ludvig Holberg dør 28. januar etter å ha vært plaget av sykdom og tungsinn de siste årene av sitt liv. Han blir gravlagt i Sorø kirke.

i Lohrmands Gaard. Indgangen aabnes som sædvanlig kl. 5, og Stykket begynder kl 6, Det dramatiske Selskabs Direktion.

Baron Ludvig Holberg har skrevet et trettitalls komedier. I løpet av Trøndelag Teaters repertoarhistorie – altså fra 1937 - har vi spilt Mascarade, Den politiske kandestøper, Erasmus Montanus (tre oppsetninger), Henrik og Pernille (to oppsetninger), Den vægelsindende (spilt under tittelen Madame Lunefull), Jeppe på Bjerget (fire oppsetninger). Den stundesløse blir i høst teatrets tredje oppsetning av denne komedien, som er betraktet som en av hans beste.

Den stundesløse hadde Trondheims-premiere 20. november 1811, spilt av Det forenede dramatiske Selskab på byens offentlige teater. Tilstrømningen var stor, og ekstraforestillinger ble annonsert slik: Da Theatrets indskrænkede Lokale, i de 2de forløbne Dage, ikke har kundet modtage en stor Deel af Publikum, som har anmodet om Billetter til Komedien DEN STUNDESLØSE, saa har de spillende Personer, af Det forenede dramatiske Selskab, ladet sig overtale til i Aften atter at spille bemeldte Komedie til Bedste for de fattige, hvortil Billetter i dag fra kl. 1 til 3 bliver at erholde Den flygende bergenser, Grieg Bok.

Tekst: May Selmer Illustrasjon: Ludvig Holberg i tekst og billeder, Grøndahl & søn Forlag AS

DIN DAT TER...

Et ekteskap i Holbergs tid var ikke overlatt til tilfeldighetene. Det var som regel planlagt og avtalt før man inngikk en bindende kontrakt. Det var forlovelsen. I den danske lov sto skrevet: ”Hvo hustru vil have, bede henne af forældre eller rette værge, dog med hendes ja og vilje”. For pikens vedkommende var det likevel en hake ved dette ”ja og vilje”. Tilføyelsen som fulgte gjorde det klart at hvis hun giftet seg uten det forskrevne samtykket, kunne vergen, som oftest faren,

beslaglegge alt hun måtte komme til å eie så lenge hun levde. Slik ulydighet fristet vel ikke mange, heller ikke Vielgeschreys Leonora. Og det hjalp ikke å forsøke seg med hemmelig forlovelser heller, hvis formynderen hadde innvendinger mot forbindelsen.

Skikkene varierte. I København ble forlovelsen feiret med slekt og venner. Paret ga hverandre hånden og byttet ringer i gjestenes nærvær. Selve vielsen skjedde

DEN STUNDESLØSE Oversatt av Nina Valsø

AV LUDVIG HOLBERG

Regi / bearbeidelse Bentein Baardson Scenografi Milja Salovaara Lysdesign Antonio Rodrigues Andersen Dramaturg Bodil Kvamme

Holbergs morsomste – satt iscene av en regissør med lang erfaring som vet å treffe sitt publikum hjemme – Bentein Baardson. Les mer om hans stundesløse bearbeidelse annet sted i avisen.

Tekst: May Selmer

Barokke forviklinger i brokade og pudderparykk - en prøvelse for lattermusklene

Premiere på Hovedscenen 5. september 2009

Den allesteds nærværende hr. Vielgeschrey er så opptatt at han ikke får gjort en døyt av det han har satt seg fore.

Ulykkeligvis har han i all sin travelhet klart å love bort datteren Leonora til bokholder Madsens sønn Peder. Men Leonora elsker Leander. Heldigvis griper den kløktige stuepiken Pernille inn i sakens anledning. Hun kjenner sin Vielgeschrey og hans svakheter, og vet han aldri har stunder til å følge med i alt som foregår i hans nærvær – og fravær. Med kvinnelist og lempe har hun en utstudert og listig plan for å avverge det forestående bryllupet. Og Vielgeschrey går rett i fella som Pernille har lagt ut for ham. Hva i alle dager har hun funnet på av narrestreker? Som til og med ender lykkelig for flere enn det forelskede paret?

De som er med: Vielgeschrey Øyvind Brandtzæg Leonora, hans datter Gunnhild Sundli Magdelone, hans husholderske Ragnhild Sølvberg Pernille, hans stuepike Ingrid Bergstrøm Anna, hans kokkepike Helga Wendelborg Lars Dintfass Kine Bendixen Christoffer Federmesser / en notarius Marianne Meløy Christen Griffel Hilde Olausson Leonard / en skredder Tore B. Granås Erik Madsen, en bokholder John Yngvar Fearnley Peder Eriksen, hans sønn Mads Bones Leander, Leonoras kjæreste Pål Christian Eggen Oldfux, en eventyrer Hans Petter Nilsen En barberer Jan Frostad En bonde Jan Erik Berntsen

Bli med på den vittige avsløringen - med velvoksen ablegøyefaktor i en frodig og løssluppen forvekslingskomedie – en av

i kirken. Her igjen tok aristokratiet seg friheter.

Med kongelig bevilling fikk de foreta ritualet i sine uten tvil velmøblerte stuer. ”Fiffen” brukte ofte formularer når de innbød til bryllupsfest – eksempelvis: ”Og efter sådan kristelig forening med andre gode venner forblive på et ”lidet måltid”. Andre gode venner ville si tolv par foruten den nærmeste familie. Loven satte begrensninger her i alt sitt enevelde. Selv om øvrigheten også la seg opp i middagsmenyen og ytterligere bevertning, tror vi ingen gikk sultne hjem etter et ”lidet måltid”. Loven satte grensen ved åtte retter til middag, men ”ingenlunde nogen pyramider af sukkerbageri iblandt bryllupskosten”. Hvordan myndighetene håndhevet disse bestemmelsene er ikke godt å si. Spesielt vil vi anta at det bød på store vanskeligheter å kontrollere sengeutstyret på bryllupsnatten. Allmuen forlystet seg (mest sannsynlig) i loppekassa med laken, kvalitetsmessige tilsvarende Dales produkter i 100 % bomull.

Mens de som var hevet over denne standen rullet seg rundt i himmelseng med taft, atlask, damask eller annen silke. Frynser var tillatt, forutsatt at de var tilvirket i Danmark. Sølv - og gullsnorer og kniplinger var kun forbeholdt grever og friherrer.

Og Vielgeschrey, hvor høyt på rangstigen hadde han klatret? Holberg har holdt det skjult for oss, men det er grunn til å tro at Magdelone får på mange måter en bedre natts søvn enn Leonora - når teppet går ned.

5

ANNONSEBILAG

KJÆRLIGHET

JEG ER

TIL KOMEDIEN

ALTFOR HISSIG

Tekst: Otto Homlung Foto: GT Nergaard

Bentein Baardson er tilbake som regissør for femte gang på like mange år. Ikke så rart siden hans teaterekspertise og erfaring som skuespillerinstruktør er i toppskiktet. Hans merittliste mangler sidestykke.

Skuespillerne elsker å jobbe med ham – og publikum går aldri skuffet bort.

-Men hvorfor ble det Den stundesløse denne gangen?

Komedien er teatrets grunnvesen. Man blir glad i teater, den magiske teaterleken, av å se god komedie. Og skuespillere som behersker komedie og blir jevnlig trimmet i det, har også lettere for å takle alle andre genre.

-Men blir det ikke fort bare fjas og moro?

Den gode komedien inviterer til ytterliggående karakterutlevering, men gjort med kjærlighet og dyp menneskelig innsikt. Vi gjenkjenner oss selv i andre og andre i oss selv, og åpner oss for å kunne bruke teatret som en sosial møteplass. Vi snur oss mot sidemannen og tenker med latter: ”Akkurat, slik er vi egentlig”. Og skuespillerne på scenen ser oss i salen med sine karakterer.

Publikum blir medskapende gjennom latter og reaksjoner, og det oppstår et fellesskap i det offentlige rom som teatret i dagens samfunn nesten har monopol på.

-Nå kommer det klassiske spørsmålet som ikke er til å unngå: Hva har en 1600-tallskomedie å si oss i dag?

Først og fremst er den stressede hovedpersonen Vielgeschrey et lett gjenkjennelig menneske. Han er alenepappa, er i konstant tidsklemme, klarer ikke å delegere noe til sine ansatte. Han stoler ikke på dem.

Han kan ikke lytte og opererer i enetaler, og blir dermed en hjelpeløs tyrann som man rett og slett får vondt av.

Som filosof og menneskekjenner har Ludvig Holberg evnen til å se sine karakterer med varme og forståelse i en naivistisk teaterform som samtidig gir oss tanker og erfaringer rundt våre egne liv. Som en europeisk intellektuell midt i opplysningstiden, har han samtidig stor glede av– gjennom mange av sine karakterer – å latterliggjøre de lærde. ”Jeg vemmes ved alt som er affektert og satt på stylter”.

-Holberg skrev over 30 komedier?

Ja, og jeg er glad i det Holbergske univers, selv om jeg ser at bare 8-10 av dem bør spilles i dag. Men han er en ironiker med kjærlighet og varme, i gjøglerforkledning .

-Holder du deg til 1600-tallet?

Både ja og nei. Kvasimoderniserte regikonstruksjoner er jeg stort sett lite glad i. Her blir det både pudderparykker og tidsriktige kostymer, som nettopp er ”kostymer” og ikke klær. Moderniteten ligger i spillestilen, men også den inspirert av den italienske ” commedia dell’arte”. Her skal det fyke både med hatter og høy og briller. Holbergs tekst gir muligheter for å lage en gestisk og fysisk forestilling. I tillegg har vi Nina Valsø’s spreke oversettelse til trøndersk. Det foregår jo i Kjøpmannsgata, der Vielgeschrey driver sine forretninger fra et pakkhus hvor han også bor. Forteppet blir et sort/hvitt kart over Trondheim på den tiden, og over veggene ser vi England, det landet vi handlet mest med den gangen. Milja Saalovara’s scenografi er artistisk teatral og lokal på samme tid, sammen med herlige kostymer i gardin- og møbelstoffer.

- Da er det bare å ønske oss velkommen til en herlig teaterlek på Hovedscenen i september og oktober.

Det gjør jeg.

6

- JEG FØLER MEG ALLTID SYK

Tekst: May Selmer Foto: GT Nergaard

Faren, Christen Nielsen Holberg, som var offiser og som antagelig kom fra Skogn, døde da Ludvig var halvannet år gammel. Moren, prestedatteren, satt igjen med 12 barn. Unge Ludvig ble, i likhet med sine søsken, satt bort til slektninger. Slik begynte et omflakkende liv for Ludvig Holberg, som regnes som far til den dansk-norske litteraturen og er et av de største åndsmenneskene som har levd i Norden. Til sammen omfatter hans fagbøker om lag 20.000 store sider. Fremdeles spilles komediene hans jevnlig på nordiske scener. Vi vet mer om Holberg enn om de fleste andre eldre dikterne, for Holberg likte å skrive om seg selv. Han var en lidenskapelig selvgransker.

Mange epistler gir oss interessante innblikk i hans liv og tanker. Her kommer noen smakebiter fra levnetsbrevene som han opprinnelig skrev på latin: ”Jeg er altfor hissig” ”Jeg innser min svakhet - jeg er lei for at jeg er så altfor hissig,” skriver Holberg i sitt første levnetsbrev. Hans hissighet førte til at han ble oppsagt fra sin jobb som huslærer hos sognepresten på Voss. Her var han for hard med ”gullungen” til prestefruen. Han måtte forlate flere huslærerjobber for rike barn fordi han ikke greide å holde disiplin og fordi han banket elevene. Heller ikke som foreleser var Holberg godt likt, studentene mente de lærte for lite av ham. Men Holberg var en språkmektig og meget lærd mann. Han var en god fløytespiller og ga timer i fløytespill. ”Jeg føler meg alltid syk” Hele livet var Holberg sterkt opptatt av sin helbred. Til tross for sin påståtte skrale helse ble han nesten 70 år.

Som student vandret han gjennom hele Vest-Europa. En av turene gikk til Roma over alpene til Paris. Pengelens som han ofte var, måtte han leve enkelt. Han levde fattig på en måte som ikke forringet hans verdighet -”fattigfin”. ”Jeg går til fots for min helbreds skyld”, sier han, og skriver mye om sine plager – blant annet om hovedpinene og feberanfallene som i lange perioder hindret ham i å arbeide. Han skildrer hvordan smertene flytter seg rundt i kroppen, men han fant aldri ut hva han egentlig led av. Komediene skrev han i en noenlunde sykdomsfri periode, som han kalte sin poetiske raptus.

Hele 25 komedier ble til på tre år. ”Jeg skriver bøker fordi jeg ikke kan lage barn” Holberg giftet seg aldri, men han skrev mye om hvorfor han valgte å være ungkar. ”Jeg lever som ungkar fordi jeg har på fornemmelsen at jeg ikke ville holde ekteskapets ubehageligheter ut. Den som får seg en kone, har de besværligheter alle andre har, pluss dem som plager hans kone og øvrige familie,” skriver han i sitt siste levnetsbrev. Om sin ensomhet sier han i samme brev. ”Jeg er aldri mindre ensom enn når jeg er alene.” Holberg ivret i sine skrifter for likestilling mellom kvinner og menn, men kommer også med det som med vår tids mål ville bli kalt grove kvinnediskriminerende utsagn. Ham forteller at han oppsøker dameselskap når han ønsker å hvile hjernen. ”I fruentimmerselskap får jeg te, kaffe og pølsesnakk,” skriver han. På den måten får hans hjerne og sinn nødvendige pauser. Sammen med menn må han derimot anstrenge seg!

”Jeg ble syk av alkohol” I studietiden nippet han bare til øl - og vinglassene for ikke å skille seg ut fra medstudentene. I hele sitt voksne liv var han avholdsmann. Han røkte ikke, han avskydde søtsaker og nøyde seg med små mengder mat. Kaffe, derimot, drakk han store mengder av. Selv om han innrømmer at det kan virke latterlig, har han erfart at kaffe lindrer tannpine. ”Min tannpine kommer nemlig av hete og skarpe dunster som stiger opp av maven og graverer så vel tenner som hodet. Kaffe hindrer dunstene å komme opp,” skriver han i epistel 91. ”Min kropp har gavn av det som skader andres. Jeg har det aldri bedre enn når jeg lider av forstoppelse eller plages av søvnløshet og tilbringer netter uten å sove.”

Kilde: Fra Lars Roar Langslets Den store ensomme – en biografi om Ludvig Holberg

ANNONSEBILAG

TR.TORG

Hermann spiller førsteelsker for 9 minutter siden

*

H K Reklamebyrå Foto: GT

Antigone liker dette

oppdatert. selvfølgelig 7

ANNONSEBILAG

8

ANNONSEBILAG

NiangSuan Huai Suante, Ingveig Brustad, Rahwa Youhannes og Lena Hårberg

FR A TEBEN TIL TRONDHEIM

-Men det går jo dårlig med Antigone også?

Ingveig: På en måte ja, men på en annen måte nei.

Rahwa: Antigone dør i alle fall for noe hun tror på. Det gjør det litt bedre.

Ingveig: Hun angrer jo aldri på det hun har gjort, hun gjør det med viten og vilje, selv om hun vet at hun kan bli drept. Jeg tror hun synes det er verdt det.

- MOT OG STOLTHET PÅ GAMLE SCENE Tekst og foto: Ingrid Weme Nilsen

Det er over 2400 år siden Sofokles skrev teaterstykket om Antigone, den unge jenta som trosser kongen for å gi broren sin en verdig begravelse. Betydningen av ethvert kunstverk forandrer seg i forhold til hvilket samfunn det vises i. For å finne ut hva Antigone betyr i dag har jeg tatt en prat med fire unge damer på Antigones alder; Lena, NiangSuan og Ingveig på 17, og Rahwa på 18 år. De har alle lest manuset vi skal bruke i høstens forestilling.

-Hva handler Antigone om?

Rahwa: Den konkrete handlingen er at kong Kreon bestemmer at den ene broren til Antigone skal begraves, mens den andre må råtne så alle kan se det.

Men Antigone trosser Kreon og begraver broren sin, selv om hun vet at hun kan bli drept til straff.

Det synes jeg er modig gjort av henne.

-Kanskje man kan si at stykket handler om mot?

Lena: Man kan også si at det handler om stolthet, i både positiv og negativ forstand. Kreon er for stolt til å høre på dem som er uenige med ham. Det er en negativ form for stolthet. Men Antigone er stolt av broren sin, selv om han kjempet på feil side i krigen. Det er positivt at hun klarer å se forbi det han har gjort og være stolt av ham likevel.

Ingveig: Kreon går under fordi han er for stolt til å innrømme at Antigone kan ha rett. Hvis han hadde greid å svelge stoltheten så kunne tragedien ha vært unngått.

-Hun høres ut som et uvanlig menneske. Er det mulig for dere å identifisere seg med en sånn person?

Lena: Jeg er veldig familiekjær, og jeg forstår Antigone godt. Jeg hadde blitt rasende hvis noen hadde gjort noe stygt mot noen i familien min.

Ingveig: Antigone er kjempetøff. Hun skjønner at den som har makt ikke nødvendigvis behøver å ha rett, og hun tør å si det. Jeg vet ikke helt om jeg identifiserer meg med henne, men jeg beundrer henne veldig.

Jeg skulle ønske jeg hadde turt å snakke like fritt.

NiangSuan: Jeg beundrer henne mer enn jeg identifiserer meg med henne. Hun er tøff.

Rahwa: Hun er selvstendig. Jeg tror jeg har det til felles med henne. Hun finner seg ikke i urettferdighet. De som ikke finner seg i urettferdighet får det tøft i livet. De som har det lettest er de som ikke bryr seg.

-Antigone har en søster som heter Ismene. Ismene vil ikke hjelpe Antigone med å begrave broren deres. Hva tror dere skjer med Ismene senere i livet?

Rahwa: Grunnen til at Ismene ikke hjalp Antigone var at hun ikke turte. Etterpå angrer hun, men da er det for sent. Jeg tror hun får det veldig vondt etterpå.

Ingveig: På en måte er det lettere å kjenne seg igjen i Ismene enn i Antigone. Ofte så tør jeg ikke å si i mot når jeg er uenig, i alle fall ikke før noen andre har gjort det først. Jeg skjønner godt hvordan Ismene har det.

ANTIGONE Til norsk av Hans Kristiansen

AV SOFOKLES

Regi Victoria H. Meirik Scenografi Dagny Drage Kleiva Lysdesign Eivind Myren Antigone og Ismene er søstre. De har to brødre, Eteokles og Polyneikes, som har overtatt tronen etter faren, kong Ødipus. Sønnene klarer ikke å regjere sammen, og blir uvenner.

Polyneikes blir derfor forvist av sin bror. I kampen om Teben angriper Polyneikes byen med en fremmed hær. Brødrene dreper hverandre. Den nye kongen, Kreon, nekter å begrave Polyneikes fordi han kriget mot sine egne. Antigone trosser kongens forbud, og som en symbolsk gravferd strør hun støv over liket til sin bror. Hun blir fengslet, og dømt til døden av Kreon.

Straff som fortjent? Som statens overhode har Kreon plikt til å straffe en landsforræder. Han er sikker på at han handlet rett. Antigone er sikker på at hun handlet rett. Hun har også en plikt – en moralsk plikt som menneske: Å innfri gudenes og slektens påbud om å begrave sine døde. Ingen av dem vil gi etter for den andres overbevisning. Her kolliderer Antigones følelsesmessige engasjement med Kreons fornuft. Han holder seg til lovens bokstav – hans lov. Da han innser at gudenes lov står over menneskene, skifter han mening. Antigone skal få leve, men da er det for sent. Tragedien er fullbyrdet.

Antigone kom til verden i den vestlige kulturs vugge, ca 441 år

f. Kr. Konflikten mellom henne og kongen er en konflikt som har like stor gyldighet i dag. Siden den gang har vi opplevd tusenvis av Kreoner. Og like mange Antigoner, som har opponert mot autoritetene. I våre dager ville hun blitt anklaget for sivil ulydighet, og til og med blitt karakterisert som terrorist ...

Tekst: May Selmer

Premiere på Gamle Scene 9. september 2009 De som er med: Antigone Silje Lundblad Ismene, hennes søster Cici Henriksen Kong Kreon Harald Brenna Eurydike, hans dronning Wenche Strømdahl Haimon, deres sønn Hermann Sabado Budbæreren Trond Peter Stamsø Munch Teiresias, spåmann Arne O. Reitan Korføreren Trond-Ove Skrødal Vaktmannen Ola G. Furuseth Kvinner i koret Hildegunn Eggen og Mona Jacobsen Bakgrunnsmateriale til Antigone: På våre nettsider finner du bakgrunnsmateriale til bruk i undervisning eller generell utdyping av temaet i stykket.

”Jeg ville heller vært Antigone som dør for det hun tror på.”

Rahwa (18) -Hvis Ismene hadde hjulpet Antigone kunne hun også ha blitt drept. Valgte Ismene feil?

Rahwa: Jeg vet ikke... det er et vanskelig spørsmål.

Ismene redder livet, men jeg tror hun får et grusomt liv.

Jeg ville heller vært Antigone som dør for det hun tror på.

-I teaterstykket viser det seg at det er mange blant folket som er uenige med kong Kreon, men det er bare Antigone som tør å si ifra. Er dette en aktuell problemstilling for oss i Norge i dag?

Rahwa: I Norge er det jo demokrati, så her er det ikke farlig å si imot. Men det er mange land i verden der folk kan bli drept hvis de er uenige med makthaverne.

Så det er et veldig aktuelt stykke.

Ingveig: Det er mange steder i verden der kongen eller presidenten bruker makten sin bare for å fremme sine egne interesser, uten å tenke over hvordan det påvirker andre.

Rahwa: Og i mange land er det sånn at de som har makten er livredde for å miste den, derfor vil de drepe alle som sier dem imot. Det er det samme med kong Kreon. Kanskje han bare er redd.

-Kan man finne noen som ligner på kong Kreon i Norge, selv om vi er et demokrati?

Ingveig: Jeg tror man kan finne små og store ”kong Kreon’er” over alt. Tenk bare på gjengledere for eksempel. Og i familier også. Kanskje har alle familier sin egen kong Kreon i miniformat?

-Kong Kreon dømmer Antigone uten at det har vært avholdt noen rettssak. Kan vi være sikre på at folk blir rettferdig dømt i Norge?

Rahwa: Vi kan være tryggere enn i mange andre land, men jeg tror det skjer flere justismord enn vi er klar over i Norge.

Lena: I Norge kommer det veldig an på hvor mye penger man har. Hvis man har masse penger har man råd til en kjempegod advokat, og da vinner man lettere.

Folk som er fattige har ikke den samme muligheten til å forsvare seg.

NiangSuan: Jeg tror det er sånn nesten overalt. Den som har masse penger blir lett frikjent, uansett om han er skyldig eller uskyldig.

-Hva tror dere norske ungdommer vil få ut av Antigone på Trøndelag Teater?

Lena: Da jeg leste manuset synes jeg det var kjempespennende, men jeg har sett en filmatisert versjon en gang som jeg ikke likte så godt.

Men den var ganske gammel.

Ingveig: Jeg har også sett filmen. Jeg tror det blir bedre på teater. Da jeg begynte å lese manuset ble jeg litt hekta og jeg leste ut hele med en gang. Jeg tror det kan bli veldig fint.

Rahwa: Ja det tror jeg også. Jeg likte det veldig godt.

NiangSuan: Jeg synes det var litt vanskelig å lese teksten, for jeg er ikke så god i norsk. Men jeg gleder meg til å se forestillingen.

Lena: Jeg har sett for meg Trond-Ove Skrødal som Kreon, han er skikkelig god skuespiller.

-Harald Brenna skal spille kong Kreon.

Lena: Ja, selvfølgelig! Han passer perfekt.

9

ANNONSEBILAG

VICTORIA - SHOOTING STAR Tekst: Otto Homlung Foto: GT Nergaard

Victoria H. Meirik er en ung ”shooting star” i den norske instruktørstand, engasjert allerede for to år siden til oss, da vi skjønte hvilken vei det bar med henne.

Senere ble hun også engasjert til Stavanger og Bergen, og denne våren har hun riktig mesket seg med de store klassikerne. Ibsens Hedda Gabler på Den Nationale Scene og Tsjekhov: Onkel Vanja på Rogaland Teater, og nå Sofokles: Antigone hos oss. Fra 2010 er hun fast ansatt som instruktør på Nationaltheatret.

Victoria er født i Norge, men har vært bosatt i Kuwait, Portugal, Frankrike og Nederland. Hun har studert drama ved Skrivekunstakademiet i Hordaland, teatervitenskap ved UiO og er utdannet instruktør fra regilinjen ved Amsterdam Kunsthøgskole.

-Hva handler Antigone om - og hvorfor er det viktig å spille dette i dag?

Sikkert av angst for at dette skal forenkles og banaliseres gir hun meg et ark med enkle korte setninger og mange spørsmål. For henne er det dette Antigone handler om, og man skjønner fort at her er kjernen i hva det vil si å være et ansvarlig og bevisst menneske i vår verden i dag også, som er villig til å ta konsekvensen av sine handlinger for å kunne leve og dø med verdighet.

En mann og en kvinne. Onkel og niese. Svigerfar og svigerdatter: Antigone og Kreon står mot hverandre, på hver sin side i gjenoppbyggelsen av et samfunn etter en krig. En bror er falt i krigen. Ifølge maktmennesket Kreon har han sveket og lagt en by i ruiner. Hans straff er å råtne i solen. Ingen skal få røre ham. Antigone, hans søster, trosser dette og risikerer døden for denne

DET VESTLIGE TEATERS SPEDE BARNDOM Tekst: May Selmer Foto: GT Nergaard

Teatrets forhistorie Vi vet lite om hvordan scenekunsten artet seg i den ”teatrale urtiden”. Vitenskapen har kommet frem til at pantomime var den spede begynnelsen. Det var en stum form for fremføring, hvor parodien og etteraping sto i sentrum. Denne ”mimen” ble et sosialt kampmiddel for de undertrykte i ulike land. Grekerne utviklet etter hvert en egen versjon, den mimiske komedien.

Det var et satyrspill som avsluttet de senere store tragedieoppsetningene. Gresk kultur ble opphavet til den vestlige arkitektur, dikter– og billedkunst. Sammensmeltingen av disse, med de klassiske tragedier og komedier, ble kalt ”Det greske under”.

Antikkens teater Feiringen til ære for Dionysos, vin– og fruktbarhetsgud, utviklet seg til de klassiske greske teaterformene. Festene ble først avholdt på landsbygdene, men spredte seg til Aten og omgjort til en offisiell fest. Vi skriver ca år 500 f. Kr. Denne folkelige, årvisse feiringen artet seg som en orgie i sanselighet og ekstase, med fallostegnet som symbol. Deltagernes normer for anstendighet ble satt ut av drift - moralske anfektelser druknet i festrus.

10

handlingen. Onkelen Kreon risikerer sin makt hvis han ikke straffer sin egen familie. Den ene er drevet av plikt til seg selv som individ, den andre drevet av sin plikt som statsoverhode. Den ene er rebellen, den andre er diktatoren. Antigone synliggjør gjennom sin handling individets moralske plikt som kommer i strid med samfunnets overordnede mål.

Victoria H. Meirik

Spørsmålet blir hva du gjør når politiske beslutninger strider mot personlige overbevisninger, og det til og med innenfor en familie? Blir man da en fare for samholdet, og hvor langt må man gå i kompromisser for å tjene og adlyde et samfunns lover? Dette handler om sivil ulydighet og de farer et samfunn utsetter seg selv for når det må forsvare seg mot andre overbevisninger.

Hvordan dette skjer blir det som betegner et samfunns styrke. To mennesker kjemper om sin overbevisning, og viser hvordan ord og samtale kan være begynnelsen på en forståelse eller en katastrofe. Vi møter to mennesker som knuser hverandre i sin urokkelighet, som krysser hverandres grenser og mister seg selv.

Moralsk overbevisning og maktmenneskets dilemma og prestisje blir spilt opp mot hverandre på liv og død.

Det blir en oppsetning som henspiller på fortellingen, som utspilles på en arena, som underholdning, som teater, som sport, som en jury. Vi skal ikke illudere det greske i kostymer og konstruksjon, men vise teatret som arena for evig aktuell debatt. Forestillingen peker mot vår egen tid, uten å illudere dette gjennom naturalisme , men trekke karakterene inn i et nåtidig univers.

Så langt Victoria, og spørsmålene vil komme ikke minst for et ungt publikum ved å se denne forestillingen.

Hva ville du ha gjort i Antigones sted? Er det noe du er villig til å dø for? Hva kan et totalitært styre tolerere av sivil ulydighet? Når kan sensur rettferdiggjøres? Har du rett til å stille deg selv høyere enn staten? Er Antigone en terrorist? Kan dødsstraff i visse situasjoner være nødvendig? Og fins det grenser for ytringsfriheten?

Vi lover en intens og tankevekkende forestilling på Gamle Scene.

Selv om dette kan høres lystig ut, ville vi foretrukket å avstå fra festlighetene: En særdeles frigjort kvinne rev i stykker sønnen sin i ørska – ifølge en tragedie om Dionysos av Evripides, en kollega av Sofokles som vi skal komme tilbake til.

Tragedie Tragedien har en handling som begynner godt og ender i katastrofe – ”fra lykke til ulykke”. Hovedpersonen, helten, er en mektig mann, som kompromissløs lever og handler helt på sine egne premisser. Han kjemper en håpløs kamp mot skjebnen og dess høyere posisjon han innehar, desto større blir fallet når han feiler.

Menneskene er begrensede vesener, og tross heltens iherdige kamp for rettferdighet, vil gudenes vilje alltid seire. Målet med tragedien var å få publikum til å identifisere seg med hovedpersonens lidelse og oppnå en form for indre renselse og få større kunnskap om seg selv.

Forfatterne Det er urettferdig å ikke nevne den noe ukjente tragedieforfatter Frynikos, for han var tidligst ute med å skrive skuespill. Han innførte samtidshistoriske tema og han innførte kvinneskikkelser på scenen – spilt av menn. - Men storhetstiden for gresk teater var på 400-tallet f. Kr., med de tre store tragedieforfatterne Aiskhylos, Evripides og Sofokles. Skuespillerne – hypokrites – hadde høy status. De var fritatt for militærtjeneste og kunne ikke fengsles. De var lønnet av staten og det var også forfatterne, som konkurrerte innbyrdes om beste tragedie. Heldigvis har vi fullstendig bevarte verker fra disse kanonene. Dette er teatertekster som fremdeles blir fremført.

Sofokles Sofokles levde et langt liv, og hadde en strålende karriere med tragediene sine. Som dramatiker var han en fornyer. Han reduserte korets rolle og utvidet skuespillerstaben til tre. Han innførte også dekorasjon på scenen. Alt dette var dramatiske forbedringer, og Aiskhylos og Evripides måtte bite i gresset og gjøre som sin yrkesbror. På mange måter var Sofokles den vanskeligst tilgjengelig av de tre. Han presenterte ikke et entydig svar eller løsning på konflikter i tragediene, men stilte dem åpen for debatt. Det tragiske ved hans helteskikkelse er kontrasten mellom heltens storhet og hans svakhet som menneske. Han har skrevet minst 123 skuespill om dette tema. Bare syv stykker er fullstendig bevart for ettertiden: Aias, Antigone, Kvinnene fra Thrakhis, Kong Ødipus, Elektra, Filoktetes og Ødipus i Kolonos. Han døde i en velvoksen alder av 90 år.

Komedie Av plasshensyn utelater vi å omtale komedie forfatterne. Men vi nevner likevel den største, Aristofanes. Det som er bevart av hans verker er slagferdige, samfunnskritiske, humoristiske og ofte poetisk vakre. De mest kjente stykkene er Lysistrata, Froskene, Skyene og Fuglene.

l i t n n i t t Te t r e t a e T g a d mid

ns e g Da

rs e t t 3 -re r

,0 5 2 .-

k vin 82030.n ku med in 10 .-

-18 ny 460.-.- med vvin 1190 6 1 ed 20 kl me 5 m ters meny 60 0.t e 3-R tters eny e m R s r 4 ette R 5

Bordbes tillin g: T

lf: 73 92 9 6 41 www.em il ie e.spisest s.no e d @e m il ie s .no Erling Sk akkesgt .

45 7012 Tro nd heim

11

close to UREDD | foto:Marius Rua

ANNONSEBILAG

ANNONSEBILAG

12

ANNONSEBILAG

SEND DEM TIL

Norge e

AUSTR ALIA!

Tekst: May Selmer Foto: ”Frigjøringen i bilder, Gyldendal Norsk Forlag”

Norske jenter som var sammen med tyskere brøt ingen lover. Når så mange av dem innledet et forhold til fienden kan forklaringen være at en stor del av de 400.000 tyske soldater og offiserer i det okkuperte Norge ble på samme sted i årevis – noen av dem hele krigen. Det var lett å bli kjent, på fest, arbeidsplasser og i lokalsamfunn. Tyskerjentene opplevde klare rettsovergrep i det første fredsåret.

Noen få av dem slapp unna straff, blant annet Lea i skuespillet Tyskertøs, basert på Willy Ustads roman.

Ich liebe Dich Er det bare en flørt? Eller mener han alvor?

En sympatiske, høflig, pen ung mann i uniform. Ville ikke en hvilken som helst ung pike forelske seg i ham?

De fleste visste at et forhold med en tysk soldat ikke var akseptert. Og jenter som hadde fast følge med kjærestene sine, eller fraterniserte med fienden, måtte finne seg i å bli omtalt som ”tyskertøser”. Å bli betraktet som ludder føltes sikkert urettferdig ut i deres øyne den gang. Men det var som bagateller å regne i forhold til hvordan de ble behandlet etter at landet vårt hadde våknet av frigjøringsrusen i mai 1945.

TYSKERTØS

BASERT PÅ Dramatisert av Nora Evensen

WILLY USTADS

Regi Nora Evensen Scenografi Milja Salovaara Lysdesign Eivind Myren Musikk Ivar Gafseth ”Lea. Jeg heter det. Lea”. Den 16-årige jentungen har møtt Hermann, en soldat og sønn av en fisker fra Peenemünde i Tyskland. En høflig gutt, et par år eldre enn henne selv?

Endelig får hun noen å snakke med. Hun er ikke lenger usynlig.

Hjemme på Karlsbru, før hun ble sendt for å jobbe på Frosta, var det ingen som hadde brydd seg om henne. Nå har hun i hvert fall en venn, en kjæreste kanskje? Gleden over tilhørigheten til Hermann slutter brått. En sommerdag dukker faren til Lea opp - idet Hermann kommer til syne. På grusveien på Frosta gjør Trygve Karlsbru det klart at datteren ikke får komme hjem – skulle hun ende opp som tyskertøs ...

Lea, som mange med henne, havner som hushjelp i Trondheim.

Andre jenter har valgt bedre betalte ”tjenester”. Sigaretter og hermetikk er bedre enn gangbar mynt, for penger kommer man ikke langt med når det nesten ikke finnes mat i butikkene.

Mens ”gode” nordmenn skor seg grovt på krigen, arbeider byens motstandsbevegelse med liv og lemmer som frivillig innsats. Bror og søster til Lea står på hver sin side av disse grupperingene. Og Lea selv? Er hun opptatt av hva som skjer i byen? Eller er det bare Hermann som fyller tankene hennes? Han har kommet seg til Trondheim for å besøke henne. Allikevel føles det tungt å være glad i noen som ikke står på den rette siden i krigen. Det ryktes at en kapitulasjon kanskje er forestående. Når det skjer, vil alt ordne seg for henne og Hermann. Det er hun sikker på, for når krigen er slutt, er han en fri mann. Lea håper det skjer så fort, så fort som mulig. Hun venter Hermanns barn ...

ROMAN

Med et stort persongalleri i en genuin atmosfære av Trondheim i krig, er dette en forestilling som ikke minst vil kunne gi et yngre publikum en menneskelig og historisk innsikt i en side av vår krigshistorie som aldri bør glemmes!

Tekst: May Selmer

Urpremiere på Hovedscenen 6. november 2009 De som er med: Lea Karlsbru Gunnhild Sundli Berit, hennes søster Ingrid Bergstrøm Arnodd, deres bror Øyvind Brandtzæg Trygve, deres far Harald Brenna Dora Cici Henriksen Hermann Mads Bones Waldensjø Trond-Ove Skrødal Steinnes / Berits sjef Ola G. Furuseth Stroessner Pål Christian Eggen Doras mor Helga Wendelborg Kåre Hans Petter Nilsen Oertz Jan Frostad Selma Moen Ragnhild Sølvberg Vera Moen Kine Bendixen

Bakgrunnsmateriale til Tyskertøs: På våre nettsider finner du bakgrunnsmateriale til bruk i undervisning eller generell utdyping av temaet i stykket.

r frit t! M

en ik ke

være alle fik k

med på

feiringe

n...

Ja, vi elsker dette landet Den tyske kapitulasjonen var knapt et faktum før represaliene mot disse kvinnene - ”en skam for landet” ble satt ut i livet. For noen var det å ha smilt til en soldat nok til å bli stemplet som tyskertøs. Organiserte gjenger, mange av dem unge menn fra hjemmestyrkene, rev klærne av jentene på åpen gate. Noen ble slått i svime. For det å skamklippe håret av dem, både på hodet og nedentil, var en alt for mild straff. Etter utført patriotisk arbeid ble dette ofte feiret ved å avsynge Norges nasjonalsang. Vi antar at Bjørnstjerne Bjørnson og Rikard Nordraak ville snudd seg i graven hvis de visste hvordan ”gode nordmenn” utnyttet verket deres.

Grunnloven var ikke for dem Norske myndigheters knallharde straff mot tyskerjentene var den strengeste i forhold til de andre okkuperte landenes reaksjoner etter krigen. Ingen, verken stornazister, medlemmer av Nasjonal Samling eller andre norske krigsforbrytere ble straffet på denne måten. Det er en av den norske rettstats største svik noen gang. De ble dømt for å ha brutt krigens mest rigide moralnormer – å ha hatt et forhold til fienden.

Tusenvis av ”forræderkvinnene” ble arrestert og internert uten dom, og ansatte i offentlig stilling ble sparket, langt inn i 1946. Det var over 30 interneringsleirer i Norge. Mange av de innsatte ble pålagt å jobbe, selv om det ikke fantes noen hjemmel for slik praksis. Og ende verre: En lege rapporterte om at ”uforbederlige” kvinner ble sterilisert.

I gode og onde dager Gjensidig kjærlighet ender i ekteskap.

Mange tysk/norske par hadde barn og ønsket å gifte seg. Noen hundrede lyktes innen krigen ble slutt.

Ethvert ekteskap skulle i prinsippet godkjennes av Hitler. For de som måtte vente på freden, ble det i maidagene 1945 arrangert store massebryllup. Men naziregimets kvern malte langsomt. Det ble stilt strenge krav til kvinnene, som måtte dokumentere sin ariske rasetilhørighet. Søknadsprosessen kunne ta lang tid. De fleste gifte kvinnene ble fratatt sitt statsborgerskap, utvist av landet og sendt til et Tyskland i ruin.

Krigsbarn utenfor ekteskap Straffen for kvinnene rammet også mange barn med tyske fedre. I en utredning til Sosialdepartementet hevdet en av Norges mest anerkjente psykiatere at en stor del av mødrene trolig var mentalt tilbakestående.

Ut fra slike tanker anslo han at ca. 4.000 av barna kunne ha ”sjelelige defekter”. Slike uttalelser preget folks oppfatninger av disse ungene gjennom store deler av etterkrigstiden. Og hva skulle myndighetene gjøre med dem? Noen ble sendt på barnehjem eller adoptert bort.

Et utvalg ville sende dem til Tyskland, men det ble det ikke noe av. Da fikk en høytstående embetsmann i departementet en god ide: Send dem til Australia!

En delegasjon derfra kom til Norge for å fremme immigrasjonen til landet. Så langt vi har erfart ble det ikke gjennomført ...

13

ANNONSEBILAG

WILLY USTAD - HARD KOST BAK MYKE PERMER Tekst: Ingrid Weme Nilsen

Willy Ustad er født i Trondheim og oppvokst på landsbygda i Nord-Trøndelag. 17 år gammel begynte han på militærskole og han skulle bli i hæren i hele 13 år før han skiftet beite og gikk inn i industrien. Først da helsa krevde pause fra kroppsarbeidet begynte han sin forfatterkarriere. Men selv om han begynte å skrive relativt sent i livet kan han likevel vise til en enorm litterær produksjon! Fra debuten i 1989 og til i dag har han skrevet godt over 70 bøker, og romanserien Fire søsken der Tyskertøs utgjør åpningen, består av hele 42 bøker. Willy Ustad bor i dag i Inderøy. Jeg har tatt en prat med ham.

-Tyskertøs er den første boka i en imponerende lang serie om fire søsken fra Trøndelag, Lea, Berit, Arnodd og Brynjar. Hva var det som motiverte deg til å begynne å skrive dette omfattende verket?

Det var Finn Arnesen, sjef for Bladkompaniet, som ba meg om å skrive en serie fra norsk etterkrigstid. Målet var å belyse etterkrigstida med skarpere lys enn det som var vanlig. Dramatikken som dirret under overflata i Norge i etterkrigstida kom dårlig fram i litteraturen.

Realiteten var at Norges befolkning var veldig splitta etter krigen, særlig tallmessig. Heltehistoriene som skriver seg fra denne tida er ikke alltid like ekte, og beskriver dårlig hvordan Norge kom i gang igjen eller hvilken tilstand landet egentlig var i da tyskerne dro.

Men da jeg startet hadde jeg ingen anelse om at serien skulle bli så lang. Jeg husker vi diskuterte hvilket årstall vi burde ”ende opp i”, men det var først lenge etterpå.

-Tyskertøs kom ut i 1992. Hva slags mottakelse fikk boken?

Det ble mye mer oppstandelse enn jeg hadde venta. Jeg fikk to drapstrusler, og en av dem var nok seriøs. Men sånt kan man ikke bry seg om. Spranget fra å komme med trusler til å faktisk gjøre alvor av dem er langt. Men jeg tror nok boka kom ut i rett tid. Mange seriøse forfattere hadde skrevet om temaet før, blant andre Jens Bjørneboe og Herbjørg Wassmoe. Sigurd Senje hadde skrevet en del sakprosa om emnet, men eksplosjonen kom først med Tyskertøs. I tida etter utgivelsen ble jeg vekket om natta av at det ringte gamle damer som ville fortelle meg historier de hadde båret på helt siden krigen, og som ingen, ikke en gang gubben som lå og sov i naborommet, visste om. Historien om tyskertøsene angår veldig mange flere enn vi tror. Jeg antar at om lag hver tidende familie i Trondheim på en eller annen måte er berørt, enten ved at noen i familien faktisk har opplevd dette traumet selv, eller ved at de kjenner noen som har det. Det var mange som havna på vrangsida. Det var en lang og tung okkupasjon, og folk manglet alt bortsett fra penger. Det er de aktive motstanderne vi liker å minnes, men disse utgjorde ikke akkurat flertallet.

-Hva er grunnen til at tyskertøstematikken fortsatt vekker så sterke følelser hos folk?

Nordmenn liker ikke å bli minnet om denne saken. Det som skjedde er jo helt utrolig når du ser tilbake på det: folket startet en forfølgelse uten hjemmel i loven som myndighetene valgte å følge opp isteden for å stanse.

Allerede i 1943 lovte regjeringen i London hevnaksjoner mot tyskertøsene, enda disse jentene aldri hadde brutt noen lov. Det norske folket hadde en intens trang til å hevne seg på noen, og tyskertøsene var lette ofre. Det gikk bare en måned før den første interneringsleiren var opprettet. Den var i Selbu, og den ble opprettet før loven som legitimerte dens eksistens kom. Da loven kom var den for øvrig bare en omskriving av en paragraf fra nazitida som gjaldt isolering av mennesker som var smittet av kjønnssykdommer. Dette var egentlig bare

14

et påskudd for å legalisere internering av tyskertøsene, det var relativt få av dem som hadde kjønnssykdommer.

Den andre loven som ble brukt mot tyskertøsene var en forordning vedtatt i 1943 fra Londonregjeringen. Den sa at man kunne internere folk som stod i fare for å bli utsatt for hevnaksjoner. Men denne forordningen ble egentlig laget med tanke på en eventuell frigjøringskrig, noe vi jo aldri fikk i Norge. Men forordningen ble håndhevet likevel, selv om forutsetningene ikke var der. I virkeligheten var jo selve interneringen en del av hevnaksjonen. Man betraktet norske kvinner som samfunnets eiendom. Det er klart at dette fortsatt smaker flaut for mange nordmenn.

-Hvordan tror du responsen vil være på teaterversjonen av Tyskertøs?

Det er umulig å forutsi. I tillegg til at tematikken fortsatt er dristig kan jeg godt tenke meg at noen øverst i kultureliten vil se litt skeivt på at teatret drar frem en pocketbok og plasserer den på hovedscenen. Det finnes mange gode skuespill som hadde fortjent den plassen. Men på den annen side så er boka veldig tett knyttet til Trondheim og Trøndelag, så når den først skal settes opp så måtte det bli på Trøndelag Teater. Mange av scenene jeg har beskrevet fra frigjøringsdagen er autentiske episoder som faktisk skjedde denne dagen i Trondheim sentrum. Dette gjelder for eksempel scenen der fangene på Vollan okkuperer en lastebil. De gav seg ikke før eieren av bilen kjøpte seg fri ved å spandere Willy Ustad

brennevin på dem. En annen autentisk hendelse fra Trondheim, som ikke er med i sceneversjonen, er at tre unge jenter som hadde frekventert litt for nært med tyskerne ble avkledd nedentil og måtte løpe gjennom byen med nakent underliv. Yngre mennesker betrakter dette som fjern historie. De tror at tyskerne kom hit og var her noen år, og da de dro igjen så gikk alt tilbake til det normale. Men det er feil. Alt var annerledes. Norge var et helt annet land etter krigen.

-Du har gitt regissør Nora Evensen frie tøyler i forbindelse med dramatiseringen. Hva forventer du deg av resultatet?

Foreløpig har jeg bare lest et utkast, men jeg ser allerede at dette er et fag Nora behersker. Jeg er en storyteller på papiret, mens Nora kjenner mulighetene og begrensningene teatret har. Jeg er av den oppfatning at resultatet blir best når profesjonelle får lov til å gjøre jobben sin, så jeg har ikke tenkt å forstå meg på dramatiseringen. Men jeg kommer til å være med på prøvene innimellom, og enkelte detaljer kan jeg sikkert bidra med underveis.

-Hvordan tror du det blir å se Lea, Hermann og de andre skikkelsene fra boken tre frem i kjøtt og blod på scenen?

Det blir snålt. Jeg husker da NRK radioteater dramatiserte boka, da ble jeg en gang i en tilstelning sittende rett ved siden av skuespillerinnen som spilte Lea. Det var en underlig opplevelse. Jeg tror Gunnhild Sundli kan gjøre en god jobb, selv om fallhøyden fra Ibsen til Ustad kanskje er stor! Jeg har for øvrig mer tro på Ibsen enn Bjørnson. Brand hadde blitt en glimrende pocketserie.

Og det hadde Peer Gynt også.

Foto: GT Nergaard

ANNONSEBILAG

SEIERHERRENES JUSTIS - ANTIGONE OG TYSKERTØS PÅ TRØNDEL AG TEATER Tekst: Ingrid Weme Nilsen

”Den som Gud har gitt en kølle vil Han også gi forstand!”

Fra ”Respekt for loven” av Jens Bjørneboe Det har blitt sagt at god kunst er politisk kunst, og denne høsten kan Trøndelag Teater skilte med to teaterforestillinger i denne kategorien. Først ut er Sofokles’ Antigone fra 442 f. Kr. på Gamle Scene, med premiere 9. september, dernest er det klart for Nora Evensens dramatisering basert på Willy Ustads roman Tyskertøs fra 1992 med premiere på Hovedscenen 6. november.

Selv om de kan virke forskjellige finnes det en tematisk link mellom disse to teaterstykkene: begge handler om fordeling av skyld og straff etter en krig. I Antigone møter vi en ung kvinne som nekter å akseptere makt haverens brutale fremtreden ovenfor den tapende part etter krigen om Teben. Kreon, som nettopp har tiltrådt som konge, har bestemt at av de to falne brødrene Eteokles og Polyneikes, skal bare Eteokles begraves.

Polyneikes, som kjempet på feil side i krigen, skal derimot ligge ubegravet og råtne i alles påsyn.

I Tyskertøs får vi se hvordan norske jenter som hadde kommet litt for nær fienden under annen verdenskrig ble offer for en annen type ydmykende og voldelig maktutøvelse; de ble skamklippet og terrorisert av mobben på åpen gate i de glade maidagene i etterkant av tyskernes kapitulasjon i 1945. Dette er en lite flatterende bit av norsk historie, som av forståelige grunner sjelden blir nevnt når nordmenn minnes annen verdenskrig. Både Antigone og de såkalte tyskertøsene er ofre for det man kan kalle seierherrenes justis – vinnernes hevn over taperne. Samme tema. 2436 år i mellom.

De greske tragediene tilhører den eldste litteraturen vi har, og de handler nesten uten unntak om krig. Også mye av dagens kunst og skjønnlitteratur handler om krig, og vi slutter aldri å forferdes over menneskers grusomhet i krigssituasjon. Hva er det med denne tematikken som gjør at den ikke mister sin aktualitet? Det at historien til stadighet gjentar seg gjør det legitimt å spørre om det er et typisk menneskelig trekk at vi i visse situasjoner blir grepet av en uimotståelig trang til å tråkke andre mennesker ned. At dette kunne skje i den greske antikken for over to tusen år siden er kanskje ikke så sjokkerende for oss. Men at hevntørsten skulle stå så sterkt og bli så akseptert i vårt eget land for bare litt over seksti år siden, er vanskeligere å svelge. Selv i Norge, som hadde vært en rettsstat lenge før krigen brøt løs, ble folk overmannet av følelser og hevngjerrighet i tida etter kapitulasjonen, og unge norske jenter ble straffet på gater og torg etter samme tilfeldighetsprinsipp som vi inntil nylig hadde beskyldt nazistene for. De samme driftene motiverte amerikanske soldater til ydmyke, torturere og fotografere politiske fanger i Guantanamobasen i etterkant av 11. september. Disse handlingene var verken fornuftige eller rettferdige og de førte ikke på noen som helst måte til at verden ble et bedre sted etterpå. Like fullt er det mulig å forstå det, ut fra et følelsesmessig perspektiv og ikke minst ut fra den foreldede rettstanken om ”øye for øye, tann for tann”.

Men det er ikke slik vi vil ha det, og det er derfor vi prøver så godt vi kan å lage objektive domstoler og lover som skal hindre oss i å la oss rive med av vår egen iboende trang til å hevne oss mot den eller de som vi føler har begått urett mot oss. Hvorvidt domstolene sikrer likhet for loven er et helt annet spørsmål, og mange vil mene (ikke helt uten grunn) at krigsforbryterdomstoler kun tar sikte på å legalisere seierherrenes justis og skjule deres dobbeltmoral.

Kan du nevne en krig som ikke har blitt begrunnet med

gode hensikter? Sannheten er at det ikke finnes én sannhet. Sannheten er flertydig. Jo mer entydig en historie fremstilles, jo mindre sann er den. Kanskje er det derfor teatret egner seg så godt til denne type tematikk. I teatret er det aldri bare én stemme.

Teater forutsetter konflikt.

I de greske tragediene utfører heltene de verste ugjerninger, men de utfører dem alltid på grunn av mangel på innsikt og ikke på grunn av ondskap. Like fullt må de straffes for sine ugjerninger, men ikke før de har innsett hva de har gjort feil. Når straffen er sonet kommer forsoningen og tilgivelsen. Tilgivelse forutsetter forsoning! Dette er selve fundamentet de greske tragediene er tuftet på. Hvordan lar dette seg adaptere til virkelighetens rettsdramatikk slik vi kjenner den fra vår egen nære historie? Har vi forsonet oss med våre gamle fiender fra annen verdenskrig? Har vi tilgitt dem av våre egne som havnet på feil side? Og har de tilgitt oss for den urettferdige behandlingen vi gav dem?

Vi på Trøndelag Teater er ikke så naive at vi tror høstens forestillinger skal forandre verden. Men vi håper og tror at vi med Antigone og Tyskertøs vil lykkes i å utfordre noen vedtatte ”sannheter” og sette noen aktuelle konflikter på dagsordenen. Og forhåpentligvis kan vi også bidra til at noen kanskje vil se verden i et mer nyansert perspektiv når de kommer ut fra teatret etter endt forestilling i høst. Og da har vi jammen utgjort en forandring likevel. Og vi skammer oss ikke for å mene at dersom politikerne hadde gått litt mer på teater så hadde det kanskje vært litt mindre krig i verden.

Snauklippet og trakassert -brennmerket som landsforræder og hore.... Bilde: Robert Capa © 2001 By Cornell Capa / Magnum Photos / All Over Press

”Min datter i Tyskland vil antagelig komme til å sulte i hjel i løpet av få måneder om hun ikke straks får nok nærende mat, og henveder mig til Dem i dypeste fortvilelse for å høre om der fra Røde Kors´ side kan gjøre noget”.

Dette skrev en fortvilet far sommeren 1946. Norske myndigheter nektet å hjelpe de flere hundre norske kvinnene og barna deres som de visste sultet i det sønderknuste Tyskland. Derimot fortsetter Norge å tvangssende hundrevis av tyskerjenter og deres små barn til områder med hungersnød. Etter hvert er tusenvis av norskfødte kvinner og hundrevis av norsk-tyske barn rammet av matmangel. I Berlin går ryktene om kannibalisme.

Norske myndigheter er langt mer restriktive enn danske på hvilke av tyskerjentene som får tillatelse til å returnere til Norge. De fleste må bli i Tyskland. Norges Røde Kors trygler Gerhardsenregjeringen om hjelp, men de nekter.

Sosialminister Sven Oftedal begrunner med at ”folk fremdeles var temmelig harde på dette punkt”. Først vinteren 1946 gir norske myndigheter Norges Røde Kors tillatelse til å starte hjelpearbeid. De norsk-tyske barna, som er tyske statsborgere, nektes hjelp.

Sitat fra Adresseavisen/Bergens Tidende

15

ANNONSEBILAG

16

ANNONSEBILAG

STRÅLENDE KRITIKKER FOR JUL I PRØYSENL AND:

“Vi vil bruke terning. Og den skal vise seks!”

Nora (8) og Frida (11)

Les hva pressen skrev etter urpremieren: - For en festforestilling!

- en forestilling som engasjerer publikum i alle aldrer med livlige scener, artige replikker og fine sanger.

- Mine konsulenter på lørdagens premiere, Frida (11) og Nora (8), var ikke i tvil om sin vurdering av forestillingen: “Vi vil bruke terning. Og den skal vise seks!”

- Nøkternt. Nydelig.

- Stykket skaper stemninger underveis. Stemninger som river i oss, som godt teater skal gjøre.

- Jo, det her fungerer utmerket som familieforestilling.

Lars Erik Skjærseth, NRK P1 10/11-08

Martin Nordvik, Adresseavisen 10/11-08 Alle foto: Vegard Eggen

JUL I PRØYSENLAND BASERT PÅ

av Hilde Olausson

ALF PRØYSENS

Regi Erlend Samnøen Scenografi Dagny Drage Kleiva Lysdesign Eivind Myren Musikalsk ansvarlig/arrangør Ivar Gafseth Gleder du deg til jul? Det gjør i hvert fall barna i det nye stykket vi vil vise deg i den mørkeste tiden på året – da det er mørkt og surt ute – og veldig hyggelig å gå i teatret.

Og vi håper at så mange som mulig vil besøke oss.

Det er lille julaften hjemme hos familien du blir kjent med. De største barna går på skolen. De heter Alf og Ester og Hans.

Lillebroren Jo er hjemme hos mor, som har det fryktelig travelt med å bli ferdig til julen ”ringes inn”, som de voksne sier. Jo vil gjerne hjelpe til, men det er ikke mye en så liten gutt kan gjøre i huset. Men å gå ærende til butikken, det er han flink til. Han går ut i tussmørket, selv om han er redd for både hekser og troll. Han har nemlig fått penger av mor til å kjøpe karameller fordi han er så snill …

Han kommer ikke tilbake. Hva har hendt? Har han truffet noen? Ingen har sett ham. Alle legger ut på leting etter Jo. Han må ha gått seg bort!

JULEFORTELLINGER OG VISER

SEND BREV TIL JULENISSEN

Hvordan dette går, vil vi ikke fortelle deg her. Men vi kan si så mye at det er masse musikk og sang du kan glede deg til.

Stykket er veldig spennende, og litt nifst, men du må ikke bli redd, for det går bra til slutt.

De som er voksne, vet hvem Alf Prøysen er. Jul i Prøysenland bygger på kjente og ukjente tekster fra hans julefortellinger og hans mange visebøker for barn. Vi ønsker velkommen til store og små i den ”utvidete” adventstiden!

Tekst: May Selmer

Nypremiere på Hovedscenen 27. november 2009 De som er med: Mor Klara Hilde Olausson Far Anders Kristofer Hivju Alf Olve Løseth Ester Silje Lundblad Hans Hermann Sabado Jo Mads Bones Minda Helle Ottesen Musa Gunnhild Sundli Julenissen Arne O. Reitan

På teatret står det en rød og fin postkasse som venter på brev fra deg. Hvis du ønsker å skrive til nissen, kan du legge brevene der og vi skal sørge for at de kommer fram.

Husk å merke konvolutten med “Til Julenissen”.

17

ANNONSEBILAG

GJESTESPILL SKUGGAR

TRØNDERBRUR A

Tekst: Ingrid Weme Nilsen

– THE HÅVARD

Av Jon Fosse Regi Kari Holtan Masker Carle Lange Skuespillere Leo Holtan Bøckman, Iben Ossavy Kolbenstvedt, Fabian Sæthre, Synne Flikke, Ronja Maria Rodrigues og Lois Mathias Williams.

Aktører på scenen: Eva Bøe Moen, Hans Wedvik, Kari Vik Knutsen og Stein Davidsen Det norske teaterkompaniet De Utvalgte gjestet sist Trondheim i 2008 med den omdiskuterte ungdomsforestillingen Martefaen. Året før der var det dokumentarforestillingen Jimmy Young som gav trønderne bakoversveis. Begge forestillingene fikk flotte anmeldelser i Adresseavisen, og har siden blitt spilt på mange scener rundt om i Norge og utlandet.

Denne gangen har De Utvalgte tatt for seg Skuggar av Jon Fosse, og de har laget en annerledes og tankevekkende forestilling med et vakkert, fremmedgjørende perspektiv.

De Utvalgte lar seks jevnaldrende barn fremføre alle replikkene. Barna er ikke fysisk til stede på scenen, men de er der likevel, via levende og talende bilder som er projisert på hodeformede ballonger.

Voksne skuespillere er også til stede, men deres roller er minimale. Boya Bøckmans videokoreografi er som vanlig ubeskrivelig vakker. Jørgen Langhelle har instruert barna, og deres fremføringer er naturlige og enkle, helt uten ytre staffasje og ”spill”. Gjentakelsene, som er så typisk for Jon Fosses dramatikk, gir et poetisk og ofte humoristisk uttrykk i barnas upretensiøse opptreden. Dette er en perle av en forestilling! Skuggar presenteres i Trondheim som et samarbeidsprosjekt mellom Trøndelag Teater og Teaterhuset Avant Garden.

Dette skriver pressen: ”Resultatet er scenisk poesi, eksistensiell undring og en nærmest meditativ kontemplasjon – blandet med en litt henrykket forbløffelse over hvor fint barns tekstfremføring kan fungere. Det blir et tankevekkende, annerledes teater, som fra et annet sted, gitt oss her og nå.”

Andreas Wiese, Dagbladet 4/2-09 ”Når barna – projiserte englehoder, nær sagt – blir bærere av Fosses tekst, blir kommunikasjonen flerdoblet. Deres ukunstlede, naturlige språk og uforbeholdne blikk skaper i seg selv påtagelig nærvær og lys.”

Inger- Margrethe Lunde, Aftenposten 6/2-09 ”Barna forholder seg til teksten med en umiddelbarhet som nesten kan oppleves som skremmende, i hvert fall på teatrets vegne. De leser uten baktanker, og med en naturlig tillit til ordene.”

Therese Bjørneboe, Klassekampen 6/2-09 ”De Utvalgtes originale og poetiske tolkning av Skuggar utvider Jon Fosses sceniske univers”.

IdaLou Larsen, 17/2-09 Gjestespill fra De Utvalgte på Studioscenen 8. og 9. oktober

18

K ALSETH SHOW Tekst: May Selmer

Av Håvard Kalseth og Anderz Døving Regi Morten Rudå Lysdesign Sune Schjelderup De som er med Håvard Kalseth og Jonas Nerland Dette showet handler om å være annerledes. Håvard Kalseth fra Inderøya var ikke helt som andre gutter.

Kameratene drømte om å spille Kongen i Spelet på Stiklestad, men han ville ha rollen som Husfrua når han ble stor. For han elsket å gå i kjoler. Han var ikke gamle karen da han begynte å sy sine egne dameklær, ”stæschet” opp med glitter og stas. De ble snart til flotte kreasjoner, og han fikk showoppdrag rundt om i hele Nord-Trøndelag. Håvard bestemte seg for å gjøre noe med interessen og kreativiteten sin – kombinere det med et seriøst yrke. Statens Balletthøgskole var løsningen. Han ble etter hvert oppdaget av flere TV kanaler, og fikk vise sine show både i underholdningsprogrammer og talentkonkurranser.

Han ble også portrettert i dokumentaren ”Bondesønn i kjole” som ble vist på NRK 1.

I Trønderbrura – The Håvard Kalseth Show, har han med seg skuespilleren Jonas Nerland, og regissøren Morten Rudå, en av grunnleggerne av Great Garlic Girls. Vi tipper det blir en særsynt ”publikumshøydare” - så ta godt imot ”damene” i det første dragshowet i Trøndelag Teaters historie!

Gjestespill fra Nord-Trøndelag Teater på Studioscenen 28., 29. og 30. oktober

ANNONSEBILAG

HAL TOPPSEIL

A DANCE

EIR M ØTER TO

- EN HYLLEST TIL

TRIBUTE TO

TENORER

ERIK BYE

THE ART OF

- EN JULETE

FOOTBALL

KONSERT

For to år siden inntok skuespiller Hallbjørn Rønning & Co en Lørdagscafé med en nostalgisk time om Erik Bye. Publikumstilstrømningen var stor, og mange måtte gå hjem med uforrettet ærend. Hal toppseil - en hyllest til Erik Bye er altså en ønskereprise, og nå ”utvidet” til en hel kabaretforestilling i to akter. ”Høvdingen”, som han kalles, hadde et mangslungent liv – han var sjømann, gikk på bommen og red med indianere på den nordamerikanske prærien. Det er ikke rart at åndskjempen har satt markante spor etter seg.

Gjennom drøye femti år som journalist, sanger og dikter har hans radiostemme funnet gehør i de mange norske hjem. Og da fjernsynet kom ble også det hans arena.

Hallbjørn Rønning har fått med seg Øivind Farmen på trekkspill og sammen har de laget denne kabareten, som er basert på Byes sanger og prosatekster. De har også fått hjelp av musikeren Ivar Gafseth, som både banker rusket ut av sitt gamle munnspill og fremstår som spøkelse. Da er det bare å ønske velkommen til forestillingen, hvor skjemt og alvor går hånd i hanske.

Spilles i Theatercaféen fra 5. november

Foto: Christian Elgvin

Koreografi Jo Strømgren Dansere Jan Nikolai Wesnes, Sverre Magnus Heidenberg, Mikkel Are Olsen, Stian Danielsen, Kai-Anders Ryan Musikk Jørgen Knudsen, Flugshädel Lyddesign Lars Årdal Lysdesign Stephen Rolfe Kostymer Ingvild Hovind, Catrine Gudmestad Scenografi Stephan Østensen og Jo Strømgren Finnes det en mellomting mellom dans og fotball? Ja, er svaret. Etter hundrevis av forestillinger for fulle tribuner rundt om i verden er A Dance Tribute To The Art Of Football klar for nye kamper. Jo Strømgren Kompani er i kulturens eliteserie og et solid lag med nye dansere har lagt fra seg strømpebuksa og fått på seg leggbeskytterne. Forestillingen boltrer seg i sportens sorger og gleder, og utfordrer mytene ved å presentere fisefin fotball og arbeiderklassisk ballett. Full forvirring garanteres og brøl fra publikum tillates. Første omgang viser fotballen fra sin verste side, andre omgang viser den beste siden. En sak har alltid to sider, i fotballen som ellers i livet. Forestillingen mottok Kritikerprisen i 2000.

For første gang slår Eir Inderhaug, Erik Wenberg Jacobsen og Tore Johansen sine stemmebånd sammen for å synge julen inn, skape litt julestemning, kos og hygge og sånn…

Trioen holder foreløpig kortene tett inntil brystet men sier at dette blir et måltid bestående av tradisjonelle julesanger, svisker og ”noko attåt” – en førjulskonfekt som vil få julefreden til å senke seg, om enn noe på forskudd.

De stiller verken med ribbe, pinnekjøtt eller edle dråper på scenen – men derimot har de med seg Trond Hustad på piano samt en sammensatt strykekvartett.

Sist Eir, Erik og Tore sto på samme scene var under suksessforestillingen Les Misérables her på Trøndelag Teaters hovedscene i 2006.

Ingen vet når neste sjanse til å oppleve dem sammen dukker opp…

Hjertelig velkommen skal du være!

Gjestespill på Gamle Scene fra 3. desember

Gjestespill på Hovedscenen fra Jo Strømgren Kompani 11., 12. og 13. november

19

ANNONSEBILAG

LØRDAGSCAFÉ Ivar Gafseth

12. september En reise fra ulyd til vellyd Sesongen åpner med noe så spektakulært som sekkepipekonsert. Vanligvis forbinder vi det med mannfolk i rutete kilt og en ånde av skotsk whisky med røyksmak. Glem det. Her møter vi alminnelige norske menn i alminnelige klær som med ord og toner innvier oss i instrumentets bruksområder i alle mulige situasjoner i livet. Møt Øyvind Luckow, Ghislain Gourvennec - og Carl Haakon Waadeland som trakterer perkusjonsinstrumenter.

19. september Litteraten møter scenekunsten Det er langt fra å skrive en hovedoppgave om sagbrukskulturen i Namsos til å bli en av Norges mest ansette forfatterstemmer. Vi snakker om trønderen Carl Frode Tiller. Han har fått en rekke priser, både for prosatekster og dramatikk. I fjor mottok han den høythengende Kritikerprisen. Tiller skal på denne lørdagen møte en spennende scenekunstnerinstruktør og dramaturg Kjersti Haugen. Det blir en samtale om Tillers forfatterskap og publikum kan spørre om hva som helst de lurer på.

Nye premierer hver dag – også søNdag!

26.september Sweet Potato And The Mashed Spuds Bak denne tittelen skjuler det seg en amerikansk stilretning innen countrymusikken – Bluegrass.

Den oppsto på 1940-tallet, og denne opprinnelige ”oldtime-musikken” ble tilpasset tidens populærmusikk. Bluegrass spilles utelukkende med strenginstumenter, og de utøverne musikerne er Anne-Grethe Nyhaug (vokal), Erlend Olav Bjørkøy (mandolin), Gøran Bogstrand (guitar), Fritz Eidsvaag (kontrabass) og Rune Melvær (banjo). Og denne kvintetten skal spille, og fortelle om Bluegrassens historie.

3. oktober Fanfaronene og den dumme, dumme kjærligheten Dette er en frekk, nostalgisk og morsom forestilling med høy foxtrot-faktor, hvor norske og tyske kabaretsanger blir presentert i sjarmerende og spreke arrangementer. De har mange forbilder, men av de store er Marlene Dietrich, Ute Lemper, The Monn-Keys og Arne Bendiksen – en herlig blanding. Fanfaroene vil yte sitt aller beste på et utall instrumenter som bl.a kazoo, klokkespill, steppesko, vaskebrett med akkompagnement av sang – og piano. Ta imot Charlotte Lund Sager, Ingvild Storhaug og Marita Vårdal Igelkjøn!

den totale

opplevelsen på teatret

V I

T I L B Y R :

drikke og et utvalg kaker og snacks (tips: Forhåndsbestill til pausen for å unngå kø)

måltider for store og små grupper (ta kontakt for meny) Søndagsåpne butikker: Bunnpris Angelltrøa • Bunnpris Bakklandet Bunnpris Brekstad • Bunnpris Evja, Stjørdal sentrum Bunnpris Flatåsen • Bunnpris Hundhamaren • Bunnpris Ila Bunnpris Klæbu • Bunnpris Leüthen • Bunnpris Nidarvoll • Bunnpris Oppdal Bunnpris Orkanger • Bunnpris Sandmoen • Bunnpris Stadsbygd Bunnpris Stjørdal, sentrum • Bunnpris Tonstad • Bunnpris Tyholt • Bunnpris Ugla

telefon: 988 70 006 kafe@trondelag-teater.no 20

ANNONSEBILAG

10. oktober Finanskrisens konsertversjon Tor Einar kan smykke seg med graden cand.filol., men pianisten dukker oftest opp som Dr. Bekken.

Han gjestet oss i mars i år, og nå står han igjen på scenen i Theatercaféen. Denne gangen har han med seg kollega Eilert Ottem, aktiv musiker i ulike sammenhenger. Den rødglødende tråden denne lørdagen er – FINANSKRISEN. Dette blir en mange- fasettert seanse hvor de to veksler mellom å være foredragsholdere og entertainere. I rollen som musikere har de plukket ut blues, jazz og countrylåter fra årene amerikansk finansverden gikk ad undas.

Dr. Bekken sitter ved klaveret og Eilert Ottem trakterer sin gitar.

24. oktober kristian.seltun@teatersjefinspe.no Vår tiltroppende nye sjef inntar caféen for å presentere seg selv og sine planer for Trøndelag Teater. Vi sier ikke mer. For han er uhyre veltalende og talefør som de fleste bergensere. Ønsk ham hjertelig velkommen til Stiftsstaden!

31. oktober Tyskertøs Et annet sted i avisen kan du lese om stykket og annen informasjon i forbindelse med Tyskertøs, som har urpremiere 6. november. Møt forfatter Willy Ustad, dramaturg og instruktør Nora Evensen, scenograf Milja Salovaara og komponist Ivar Gafseth. Skuespillerne stiller opp og gir til beste en ”førpremiere”- smakebit fra forestillingen.

21. november Høydepunkter fra operaens verden Denne lørdagen er viet en kammerversjon av Guiseppe Verdis opera La Traviata. Den er bygget på Alexandre Dumas` roman Kameliadamen.

Sopranen Minda Fiskum er primus motor for dette evenementet, som har vært vist ved flere festivaler i Norge. Sangutdannelsen startet i Tromsø, og etter endt studier i Ishavsbyen, tok hun følge med trekkfuglene sørover til kontinentet. Det ble operastudier i bl.a i Wien, og CV-en hennes forteller om en karriere av klasse fra europeiske festivaler og konserthus.

I november er Minda Fiskum gjest i sin barndoms hjemby, Trondheim. Hun bringer med seg en pianist – og to sangere: Tenoren John Kristian Karlsen og baryton Ådne Sæverud.

La ikke den gode følelsen stoppe etter teateret – unn deg og din kjære noe ekstra!

5. desember Storbandjul Nå er tiden inne til å pusse de blanke instrumenter og ta frem julenotene! I cafeén er det storfavorittene Skaun Storband som skal fremføre de vakre tonene fra himmelen - og i tillegg kommer det en overraskelse som ikke vi engang vet hva dreier seg om!

12. desember Trondheim 2009 Dette blir en herlig åpenmunnet årskavalkade – i form av en nyskrevet kabaret eller revy. I vår skrivende stund vet vi ikke mer enn publikum – men forfatterne Øyvind Brandtzæg og Hans Petter Nilsen & Co er i startgropa med å få ideéne ned på papiret. Men frykt ikke – de har kompetente støttespillere og ”leverer” nok i tide!

Tekst: May Selmer

Kjøp Teaterpakken hos Britannia Hotel og få stimulert alle sansene.

Teaterbillett og overnatting i dobbeltrom med stor frokostbuffet i Palmehaven fra kr 905,- pr. pers.

(Enkeltrom fra kr 1205,-) Besøk også våre restauranter for gode opplevelser.

Før eller etter teaterbesøket kan du nyte et 3-retters gourmetmåltid i Palmehaven til kr 555,- eller kjellerbiff og karamellpudding i Jonathan Mat & Vinkjeller for 395,-

...en opplevelse i seg selv.

Bestilling av Teaterpakken: Britannia Hotel Postboks 191, 7401 Trondheim Telefon: 73 800 810, telefax: 73 800 801 E-post: britannia@britannia.no Internett: www.britannia.no

www.trondelagteater.no

21

ANNONSEBILAG

22

ANNONSEBILAG

-Og når begynner den?

Ofte bortimot et halvt år før premiere. En foreløpig modell av scenografien blir lagt fram på skissemøte, hvor egentlig alle tekniske avdelinger kan komme med innspill. Hva er teknisk- og økonomisk mulig?

Dette handler om dialog og prosess, før et endelig modellmøte gjør at alt blir satt i produksjon på alle avdelinger i riktig rekkefølge.

LYSDESIGNEREN Tekst: Otto Homlung Foto: GT Nergaard

Eivind Myren sliter deg ikke ut med mange og store ord, men har i løpet av få år opparbeidet seg en faglig tillit blant scenografer og instruktører, som gjør at han nå mottas med åpne armer innenfor alle kunstneriske team og med alle typer dramatisk stoff. Etter endt elektroutdannelse var han først innom oss et par år i begynnelsen av 90-tallet, før han kom tilbake i lysavdelingen i 2000, og ble etter kort tid avdelingsleder. I 2006 opprettet vi en stilling for ham som lysdesigner, og han er nå ansvarlig for 4-5 oppsetninger i året.

-Så kommer leseprøven?

Sammen med skuespillerne og alle andre involverte noterer jeg meg hva instruktøren har å si, og så er vi i gang fram mot premiere ca. 2 måneder senere. De siste 3 ukene sitter jeg i salen og ”setter lyset” med skuespillerne i prøvesituasjon.

Slik får jeg forestillingen under huden.

-Har det ikke vært en stor teknisk utvikling innenfor ditt fag?

Huset vårt var topp moderne i 1997, så etter det har det ikke skjedd noen stor revolusjon. Utstyret vårt er blitt bedre, med samme type lamper, men med flere muligheter. Nå framover vil det bli lagt større vekt på miljø- og energibesparing når utstyr skal skiftes ut.

-Hva er en lysdesigner og hvorfor det fine ordet?

Ordet har jeg ikke tenkt så mye over, men det handler jo om å ”designe” det visuelle uttrykket lysmessig i tett samarbeid med scenografen (som lager dekorasjon og kostymer). I tillegg til samarbeid i utførelsen med medarbeiderne i lysavdelingen, er det jo regissør og scenograf som er de nærmeste, og som gir meg den informasjon som skal til for å medvirke til å realisere deres kunstnerisk konsept. Forestillingens formspråk må peiles inn på et tidlig stadium, og så må det lages en tegning av den lysriggen (alt det som er av lysutstyr i taket og andre steder) som skal til for å kunne gjennomføre deres ønsker og behov. Hvis det skal kombineres med flere forestillinger samtidig uten for mye tidskrevende omstillinger, kan dette være et omstendelig arbeid. Alt må planlegges nøye for å spare tid under prosessen.

Teaterkortannonse2009

12-06-09

13:58

-Og alt blir digitalt styrt?

Den personlige operatør vil aldri gå ut på dato.

Skuespillerne er ikke programmerte roboter. De går ikke alltid helt samme ruta som kvelden før, og her må hvert lysmoment stemme på millimeteren og framheve situasjonens karakter.

-Er regissørene forskjellige?

Det kan man trygt si. Ikke alle er så opptatt av lys, men reagerer først når noe ikke stemmer, mens andre engasjerer seg mer, og det er stort sett positivt.

-Hvis dere ikke er enige?

Vi blir enige. Det er vi nødt til.

-Hva er dine største utfordringer?

Musikalen som genre er mest krevende, mange skiftprosedyrer som skal være underholdende for publikum og skje på sekundet.

-Du lærer vel mye av musikaler i London?

Det kan skje, men noen ganger blir jeg litt irritert over folk som med overraskelse konstaterer at vi er bedre enn i London. Jantelov og Husmannsånd er ikke helt borte, selv ikke etter Rybak og det forrykende sceneshowet (også lysmessig, i Moskva.)

-Så Gro Harlem Brundtland hadde rett?

I hva da?

-”Det er typisk norsk å være god?”

Når det gjelder musikaler på Trøndelag Teater kan det utsagnet muligens ha noe for seg, ja!

(Eivind Myren er egentlig en beskjeden mann, så det siste utsagnet hadde han protestert på hvis han hadde fått anledning til å lese det før det gikk i trykken.)

Eivind Myren

Side 1

HOVED

Enkelt for bedrifter!

GAMLE

TEATERK A KOR RTET TEATERKORTET

SCENEN

Teaterkortet for bedrifter passer for de som ønsker å ta med seg kunder på teater eller gi et teatertilbud til sine ansatte.

SCENE

Honnør

SCENEN TEATER

Normalpris

STUDIO

SESONGEN 2009/2010

THEATER

CAFÉEN

Student

KJELLEREN

20 klipp

8

kr. 4 100,-

Billigere teater!

Student

kr. 300,-

kr. 300,-

Kortprisen er allerede spart inn etter tre besøk!

Kjøpes i vår billettluke

20

kr. 500,-

Honnør

19

Kortet er personlig.

Du bestemmer selv når du vil se forestillingene!

Kortet varer hele sesongen - fram til juni 2010

18

• Billetter til åtte av våre forestillinger til sterkt reduserte priser (gjelder ikke gjestespill) • Spesialtilbud på e-post • Program • Tilsendt informasjon om forestillingene

Kortet kan brukes av flere personer, til en eller flere forestillinger, over flere sesonger.

17

7

16

6

15

5

14

4

13

3

12

2

11

1

TEATERKORTET BEDRIFT

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

Kjøpes i vår billettluke eller ved å ta kontakt med salgsavdelingen på telefon 73 80 50 50

23

SPILLEPL AN HØSTEN 2009

HOVEDSCENEN

GAMLE SCENE

STUDIOSCENEN

THE ATERCAFÉEN

SEPT EMBER

ons tor fre lør man tir ons tor fre lør man tir ons tor fre lør man tir ons tor fre lør man tir ons

02.09 03.09 04.09 05.09 18.00 Den stundesløse 07.09 19.30 Den stundesløse 08.09 NB! 12.00 Den stundesløse 09.09 19.30 Den stundesløse 19.00 Antigone 10.09 19.30 Den stundesløse 19.00 Antigone 11.09 19.30 Den stundesløse 19.00 Antigone 12.09 18.00 Den stundesløse 17.30 Antigone

14.00 Lørdagscafé 14.09 19.30 Den stundesløse 15.09 19.30 Den stundesløse 19.00 Antigone 16.09 19.30 Den stundesløse 19.00 Antigone 17.09 19.30 Den stundesløse 19.00 Antigone 18.09 19.30 Den stundesløse 19.00 Antigone 19.09 18.00 Den stundesløse 17.30 Antigone 14.00 Lørdagscafé 21.09 19.30 Den stundesløse 22.09 19.30 Den stundesløse 19.00 Antigone 23.09 19.30 Den stundesløse 19.00 Antigone 24.09 19.30 Den stundesløse 19.00 Antigone 25.09 19.30 Den stundesløse 19.00 Antigone 26.09 18.00 Den stundesløse 17.30 Antigone 14.00 Lørdagscafé 28.09 19.30 Den stundesløse 29.09 19.30 Den stundesløse 19.00 Antigone 30.09 19.30 Den stundesløse 19.00 Antigone

OKT OBER

tor fre lør man tir ons tor fre lør man tir ons tor fre lør man tir ons tor fre lør man tir ons tor fre lør

01.10 19.30 Den stundesløse 19.00 Antigone 02.10 19.30 Den stundesløse 19.00 Antigone 03.10 18.00 Den stundesløse 17.30 Antigone 14.00 Lørdagscafé 05.10 19.30 Den stundesløse 06.10 19.30 Den stundesløse 19.00 Antigone 07.10 19.30 Den stundesløse 19.00 Antigone 08.10 19.30 Den stundesløse 19.00 Antigone 20.00 Skuggar 09.10 19.30 Den stundesløse 19.00 Antigone 20.00 Skuggar 10.10 18.00 Den stundesløse 17.30 Antigone 14.00 Lørdagscafé 12.10 19.30 Den stundesløse 13.10 19.30 Den stundesløse 19.00 Antigone 14.10 19.30 Den stundesløse 19.00 Antigone 15.10 19.30 Den stundesløse 19.00 Antigone 16.10 19.30 Den stundesløse 19.00 Antigone 17.10 18.00 Den stundesløse 17.30 Antigone 19.10 19.30 Den stundesløse 20.10 19.30 Den stundesløse 19.00 Antigone 21.10 19.00 Antigone 22.10 19.00 Antigone 23.10 19.00 Antigone 24.10 17.30 Antigone 14.00 Lørdagscafé 26.10 27.10 28.10 19.30 Trønderbrura 29.10 19.30 Trønderbrura 30.10 19.30 Trønderbrura 31.10 14.00 Lørdagscafé

man tir ons tor

02.11 03.11 04.11 05.11

fre lør man tir ons tor fre lør man tir ons tor fre lør man tir ons tor fre lør man

06.11 19.30 07.11 18.00 09.11 19.30 10.11 NB! 12.00 11.11 19.30 12.11 19.30 13.11 19.30 14.11 18.00 16.11 19.30 17.11 19.30 18.11 19.30 19.11 19.30 20.11 19.30 21.11 18.00 23.11 19.30 24.11 19.30 25.11 26.11 27.11 18.00 28.11 18.00 30.11 16.30

tir ons tor fre lør man tir ons tor fre lør man tir ons tor fre lør

01.12 16.30 Jul i Prøysenland / 19.30 Tyskertøs

02.12 16.30 Jul i Prøysenland / 19.30 Tyskertøs 03.12 16.30 Jul i Prøysenland / 19.30 Tyskertøs 20.00 Eir møter to tenorer

04.12 16.30 Jul i Prøysenland / 19.30 Tyskertøs 20.00 Eir møter to tenorer 05.12 18.00 Tyskertøs

16.30/19.00 Eir møter to tenorer 14.00 Lørdagscafé 07.12 16.30 Jul i Prøysenland / 19.30 Tyskertøs 08.12 16.30 Jul i Prøysenland / 19.30 Tyskertøs 09.12 16.30 Jul i Prøysenland / 19.30 Tyskertøs 10.12 16.30 Jul i Prøysenland / 19.30 Tyskertøs 11.12 16.30 Jul i Prøysenland / 19.30 Tyskertøs 12.12 16.30/19.00 Jul i Prøysenland 16.30/19.00 Eir møter to tenorer 14.00 L ørdagscafé 14.12 16.30 Jul i Prøysenland / 19.30 Tyskertøs 15.12 16.30 Jul i Prøysenland / 19.30 Tyskertøs 16.12 16.30 Jul i Prøysenland / 19.30 Tyskertøs 17.12 16.30 Jul i Prøysenland / 19.30 Tyskertøs 18.12 16.30 Jul i Prøysenland / 19.30 Tyskertøs 19.12 16.30/19.00 Jul i Prøysenland

man tir ons

28.12 29.12 30.12

Billettbestilling: 73 80 50 00, www.trondelagteater.no (Med forbehold om endringer)

NOV EMBER

DES EMBER

JU L EFER IE

19.00 Hal toppseil - en hyllest til Erik Bye

Tyskertøs 19.00 Hal toppseil - en hyllest til Erik Bye Tyskertøs 19.00 Hal toppseil - en hyllest til Erik Bye Tyskertøs Tyskertøs A Dance Tribute To The Art Of Football A Dance Tribute To The Art Of Football 19.00 H al toppseil - en hyllest til Erik Bye A Dance Tribute To The Art Of Football 19.00 Hal toppseil - en hyllest til Erik Bye Tyskertøs 19.00 Hal toppseil - en hyllest til Erik Bye Tyskertøs Tyskertøs Tyskertøs Tyskertøs Tyskertøs Tyskertøs 14.00 Lørdagscafé Tyskertøs Tyskertøs

Jul i Prøysenland Jul i Prøysenland Jul i Prøysenland / 19.30 Tyskertøs

16.30 Jul i Prøysenland / 19.30 Tyskertøs 16.30 Jul i Prøysenland / 19.30 Tyskertøs 16.30 Jul i Prøysenland / 19.30 Tyskertøs