Tuntreet tiår for tiår: 40-tallet

Tord Kristian F. Andersen Journalist

I mange år hadde Studentsamfunnet i Ås en drøm om ha en egen trykt avis for sine medlemmer. I 1946 ble denne drømmen realisert som Tuntréet (feilstavet som Tuntrèet i førsteutgaven). Siden den gang har den vært en viktig kilde til diskusjon, underholdning og historikk gjennom sine nå 75 år. Vent, har den blitt så gammel?? Det virker virkelig som det er et jubileum å feire hvert eneste år i studentmiljøet, og i år er det sannelig igjen Tuntreet sin tur. ¾ århundrer har du blitt, og jeg vil derfor gjennom året ta et dypdykk i det som opptok studentene, tiår for tiår. Med introduksjoner ute av veien vil jeg gjerne introdusere dere til Tuntreet på 40-tallet!

Tuntreets forgjengere

Ok, jeg løy litt. Først vil jeg nevne noe om opphavet, for avisa oppsto jo ikke i et vakuum! Tuntreet var et produkt av et langvarig forsøk på å få en egen avis for Studentsamfunnet. Allerede på 1870-tallet kom Cometen ut. På 1880-tallet ble Tutarhornet utgitt. Videre ble det på

tiår for tiår

40-tallet

1890-tallet utgitt avisen Bonden. Fra 1900 kom Samfundsavisen. Sistnevnte ble utgitt i omtrent 30 år, og utgavene er fortsatt å finne i Samfunnets arkiv. Hele tiden var det spenning tilknyttet om det i det hele tatt var realistisk å ha en egen avis, både med tanke på redaksjon og økonomi, da studentmassen på denne tiden fortsatt var liten. Ikke minst til sammenlikning med dagens studentmasse. Det skulle ta enda 15 år og en verdenskrig før førsteutgaven av Tuntreet kom ut. I dag tenker vi gjerne på studentavisa som en selvfølgelighet, men det er viktig å poengtere at dette ikke var tilfellet i det hele tatt den første halvparten av århundret.

Etterkrigsvibber

Under et år etter at atombomben ble sluppet over Japan (som man for øvrig kan lese om i utgave 4 ‘46) ble første Tuntreet utgitt. Hva var formålet? Den gang som nå: “Tuntreet må og skal være en studentavis!” Navnet gis aldri noen forklaring, men for utenforstående refererer den til det store lindetreet på det eponyme tunet på campus. I førsteutgaven ble studenttilværelsen satt i perspektiv med ettermælet til andre verdenskrig. Minneord til viktige studentpersonligheter, blant annet en av Samfunnets formenn (heter leder i dag) som ble skutt ned av Gestapo i 1944. En del diskusjon var blant annet tilknyttet til hvordan man skal bevege seg videre i denne nye verden fremheves, blant annet nyoppfinnelsen De forente nasjoner.

Forskjeller og likheter: Hva skrev de om?

Alt var likevel ikke trist, og det er merkbart at studentånden besto, da som nå. Eksklusive stiftelser som Hankattforeningen, P.B. og Skogbrukerforeningen vil for mange ringe en bjelle. Like gøy er det å lese om foreninger som ikke lenger eksisterer. Kunne du for eksempel tenke deg å bli med i Snuslaget N.L.H. Snus? Avisene tok opp det meste. Idrett var tydelig populært da det ble skrevet om idrettsanlegg, kamper, resultater og annet NLHI (dagens NMBUI) var opptatt av. Som et organ av Studentsamfunnet er det også naturlig at Tuntreet dekker samfunnsmøter og festkvelder. UKA er et stort tema da det gjenopptas høsten ‘46. Jordbruk er et stadig innslag (hvem skulle tru??). Konflikten mellom nynorsk og bokmål dukker opp fra tid til annen. Avisa skyr heller ikke unna politikk.

Når jeg leser teksten 75 år etter legger jeg merke til spesielt to interessante ting. Innslagene om utlandet er det første. Vil du høre om noen Tjekkiske uttrykk? Lære om hvordan de lever i Russland og Øst-Europa? Kanskje til og med det fjerne Afrika? Ja da skal du få lese. Det andre er egentlig bare en liten detalj, gjerne kun et lite hjørne i utgavene. Ekteskap og forlovelser. Ja, det var faktisk såpass mange som både giftet seg og ble trolovet at dette var et fast innslag.

Redaksjonen anno nittenførtiognoe

Til førsteutgaven kan man bli rent imponert når man ser størrelsen på redaksjonen: Tre. I tillegg til dette var det et forretningsutvalg på to. Redaksjonen vokste videre og stabiliserte seg på rundt seks stykker. Allerede den gangen var doble redaktører et normalt syn. Utover disse, samt ovennevnte utvalg som senere banet vei for en annonsesjef, sto ikke stillingene oppført. Det var mye viktigere med studiene deres: Skogbr.stud, landbr. kand, meieristud. osv. Tegnere ble likevel tidvis spesielt kreditert.

Fortid som nåtid

Det å lese om fortiden i nåtid gjør meg på mange måter oppmerksom på at fortiden ikke var i svart-hvitt. Det er et preg av ærefryktighet som skyller inn når man får lov til å lese slike primærkilder, spesielt til det man kan relatere så sterkt med. Folk var folk, da som nå, og med unntak av noen småting vil jeg si at studentånden var den samme. Jeg har også pratet med folk som husker denne perioden av Ås-historien, disse har på mange måter bekreftet denne følelsen for meg. Den dype kontinuiteten er høyst interessant, så følg med videre når jeg tar for meg Tuntreet på 50-tallet!