Bokanmeldelse: Gårdsbruket ved Norges Landbrukshøgskole

TUNTREET

LANDBRUKSHØGSKOLENS LANDBRUKSHISTORIE

Tord Kristian F. Andersen Journalist

Rett før jul var Tuntreet så heldig å få tilsendt en splitter ny utgave av “Gårdsbruket ved Norges landbrukshøgskole” fra forfatteren selv, Erling A. Tveit. Som den historieglad personen jeg er har jeg tatt en kikk gjennom denne, og trukket ut noen relevante og interessante deler av den gangen universitetet vårt var landbrukshøgskole. Fra industriell revolusjon til landbruksskole

Boka starter i det små, og trekker tråder fra den industrielle revolusjon, og landbruksskoler som dannes i verden og Norge. Hvordan videre utdannelse av bønder skulle skje, via seminar sentralt eller i distriktene, ble diskutert mye frem og tilbake. Det ble til slutt bestemt at det skulle dannes en ny høgskole. Dette ble blant annet begrunnet med at en tilknytning til universitetet ikke kunne tillate praksis. Valget falt til slutt på Ås prestegård på grunn av sin posisjon, areal, klima og jord. Noe dramatikk var likevel tilknyttet kjøpet av nabogården Vollebekk. På et tidspunkt var det planlagt å ha veterinærutdannelse i tillegg til jordbruk. Dette kan oppleves som noe ironisk i ettertid, men vi har nå over 150 år med etterpåklokskap de ikke hadde. Til slutt endte de med, blant annet, fag som landbrukslære, med skog- og hagebruk, jordbruk, geologi, kjemi, landmåling og flere lignende fag. Dette danner på mange måter fortsatt kjernen i dagens NMBU. “Den høiere landbrugsskole paa Aas” ble opprettet i 1859.

I 1897 fikk den status som vitenskapelig høgskole, med de fem avdelingene som reflekteres gjennom pentagrammet i kandidatringen og navnet Pentagon til studentbyen. Disse avdelingene var jordbruk, hagebruk, skogbruk, meieribruk og jordskifte.

En øvelse i endring

Det er interessant å se hvordan jordbruket endret seg ettersom forutsetningene gjorde det. Hvordan skifteplanen ble forskjellig, hvordan gjødsling og fôring ble bedre, sykdommer bekjempet, og så mye mer. Dette var ikke noe som skjedde passivt heller, men gjennom aktiv eksperimentering. Dette viser meg at skolen har jobbet med videreutvikling fra dag en, og det var ikke nok å bare lære om teknikkene som funket, men å forbedre de. Krigen hadde også noe å si, blant annet ved at hester ble rekvirert av tyske okkupasjonsmakter.

Ellers er endring av bygninger, rivninger, branner, gjenoppbygging og ekspansjon noe som preger de over 150 årene siden starten.

En billedbok for voksne

Misforstå meg rett, dette er helt klart en bok med mye tekst, men det som virkelig får meg tilbake i tid er alle de gamle bildene, tegningene og portrettene. Spesielt kapittelet om redskaper og maskiner er sånn sett interessant, med masse rare innretninger jeg aldri har sett før, med historie og en inngående forklaring av hvordan de ble brukt.

Planter og landbruk

En ting å være klar over, er at selv om den dekker mye av historien til Høgskolen, senere Universitetet, så er det (som tittelen hinter til) en bok om landbruk, og landbrukspolitikk. Og jeg har lært mye. Om brakking, om at sæd er et helt innafor ord å bruke om korn, drenering, mannegjødsel og at storfe stort sett har ganske heftige egennavn. At Tsjernobyl var noe å ta stilling til hadde jeg ikke hadde vurdert en gang. Dette skapte nemlig problemer for melken som ble ystet fra NLH sine geiter. Det har tydeligvis også vært en stor kamp mot ugresset som finnes i området. Det er ikke rart kjemi er et fag her, med tanke på alle midlene som blir omtalt.

NLH som organisasjon

Når vi hører om skolens fortid er det ofte i sammenheng med utdanning, og hvordan vi har endt opp i dag. Dette blir snudd veldig på hodet, og jeg blir veldig oppmerksom på at penger alltid har vært en stor faktor. Det er snakk om hvor man skulle bygge, hvor mye eksperimenter man kan ha, hva man kan ha av ansatte, hva slags oppgaver, og hvilken lønn de skal ha.

Noe som til stadighet tar meg tilbake i tid er at alle kjøp som ble gjort i begynnelsen står oppført i spesidaler. NMBU føles plutselig 1000 år eldre. Dette endret seg selvfølgelig når den skandinaviske myntunion skiftet over til kroner og øre.

Selvfølgelig så går boka til de grader i detalj over alt som er skrevet over. Det jeg har skrevet er bare 2 sider, og den har 382. Likevel er dette noe av den mest konsise litteraturen jeg har lest om utviklingen som leder an mot dagens NMBU. Alt i alt er dette en veldig spennende bok som underskrevede anbefaler for alle interesserte, og som vil få en permanent plass i Tuntreets bokhylle som oppslagsverk.

Bilde fra boka; Villmoe kunstgjødselspreder. Denne forenklet utkjøringa og ga jevnere spredning. Foto: NMBU