TUNTREET
LANDBRUKSHØGSKOLENS LANDBRUKSHISTORIE Tord Kristian F. Andersen Journalist
Rett før jul var Tuntreet så heldig å få tilsendt en splitter ny utgave av “Gårdsbruket ved Norges landbrukshøgskole” fra forfatteren selv, Erling A. Tveit. Som den historieglad personen jeg er har jeg tatt en kikk gjennom denne, og trukket ut noen relevante og interessante deler av den gangen universitetet vårt var landbrukshøgskole.
Fra industriell revolusjon til landbruksskole Boka starter i det små, og trekker tråder fra den industrielle revolusjon, og landbruksskoler som dannes i verden og Norge. Hvordan videre utdannelse av bønder skulle skje, via seminar sentralt eller i distriktene, ble diskutert mye frem og tilbake. Det ble til slutt bestemt at det skulle dannes en ny høgskole. Dette ble blant annet begrunnet med at en tilknytning til universitetet ikke kunne tillate praksis. Valget falt til slutt på Ås prestegård på grunn av sin posisjon, areal, klima og jord. Noe dramatikk var likevel tilknyttet kjøpet av nabogården Vollebekk.
På et tidspunkt var det planlagt å ha veterinærutdannelse i tillegg til jordbruk. Dette kan oppleves som noe ironisk i ettertid, men vi har nå over 150 år med etterpåklokskap de ikke hadde. Til slutt endte de med, blant annet, fag som landbrukslære, med skog- og hagebruk, jordbruk, geologi, kjemi, landmåling og flere lignende fag. Dette danner på mange måter fortsatt kjernen i dagens NMBU. “Den høiere landbrugsskole paa Aas” ble opprettet i 1859. I 1897 fikk den status som vitenskapelig høgskole, med de fem avdelingene som reflekteres gjennom pentagrammet i kandidatringen og navnet Pentagon til studentbyen. Disse avdelingene var jordbruk, hagebruk, skogbruk, meieribruk og jordskifte. En øvelse i endring Det er interessant å se hvordan jordbruket endret seg ettersom forutsetningene gjorde det. Hvordan skifteplanen ble forskjellig, hvordan gjødsling og fôring ble bedre, sykdommer bekjempet, og så mye mer. Dette var ikke noe som skjedde passivt heller, men gjennom aktiv eksperimentering. Dette viser meg at skolen har jobbet med videreutvikling fra dag en, og det var ikke nok å bare lære om teknikkene som funket, men å forbedre de. Krigen hadde også noe å si, blant annet ved at hester ble rekvirert av tyske okkupasjonsmakter. Ellers er endring av bygninger, rivninger, branner, gjenoppbygging og ekspansjon noe som preger de over 150 årene siden starten. En billedbok for voksne Misforstå meg rett, dette er helt klart en bok med mye tekst, men det som virkelig får meg tilbake i tid er alle de gamle bildene, tegningene og portrettene. Spesielt kapittelet om redskaper og maskiner er sånn sett interessant, med masse rare innretninger jeg aldri har sett før, med historie og en inngående forklaring av hvordan de ble brukt.
38 Utgåve 01 Årgang 76
